123552 kyrkjeliv 5-05 - den norske kirke · 2017-06-19 · på denne jorda. noen dør gam - le og...

Mars 2017 Kyrkjeliv nr. 1 Årg. 53

Av innholdet:• ”Tid for ettertanke” ved GunnarHarald Heiene• Vårens konfirmanter• Ingen utmeldte i Nord-Aurdal sålangt i år• 2017 et historisk og begiven-hetsrikt år for kirken• Nord-aurdøler om Jesu død ogoppstode• Kirsten Inga og Jahn Børe forlater Valdres• Kirketjenerne skal vernes motstøy• Et kirkebudsjett til å leve med• Ny salmebok i fire av seksmenigheter• Kirkeklokkene i Aurdal fårlokal inskripsjon

Prost Carl Philip Weisser (t.v.) og kirkeverge Bjørn Haugen erikke i tvil om at 2017 er et historisk og begivenhetsrikt år forDen norske kirke, som fra 1. januar gikk fra å være statskirketil en mer selvstendig folkekirke. I år markeres dessuten 500-års jubileet for Luthers reformasjon. (Foto Terje Eklund)

God påske!

Kyrkjeliv 1 2017.qxp_123552 Kyrkjeliv 5-05 20.03.2017 21.15 Side 1

KYR KYRKJELIV I NORD-AURDAL 2

Den norskekirke - Nord-Aurdal

Kirkekontoret i Rådhuset, Fagernes:Jernbanevegen 22, postboks 143, 2901Kontortid mandag – fredag 9-12. Kirkeverge/daglig leder Bjørn Haugen tlf 61 35 90 90, mobil 906 24 118.E-post: [email protected] Ellers etter avtale. Saksbehandler Vibeke Dieserud Westerheim E-post: [email protected]: 61 35 90 93Sekretær Line Frydenlund, tlf 61 35 90 92. E-post:[email protected]

Prester: Sokneprest Jostein Enger, kontor 61 35 90 91, mobil 975 01 273. E-post: [email protected] Kristine Inderhaug Fossheim, mobil 958 12 505E-post: [email protected] Carl Philip Weisser, mobil 915 55 504, E-post: [email protected] er fridagen til prestene.

Organist:Kantor Monica Korsli Solberg, mobil 904 00 845.E-post: [email protected]

Menighetspedagog:Ellen Oddveig Rudi, mobil 950 89 321E-post: [email protected]

Kirkegårdsarbeider:Arve Bakke mobil. 918 85 635

Menighetsrådsledere:Aurdal: Henning Andersen, Raskebakkin4, 2910 Aurdal. Tlf. [email protected]: Tonny Ingvaldsen, Månovegen33, 2920 Leira. Tlf. [email protected]ål: Rigmor Orderdalen Tveit,Øvrebygdsvegen 216, 2917 Skrautvål.Tlf. 90789638. [email protected]: Anna Rust Holt, Pardisvegen 68, 2923 Tisleidalen. Tlf. 41331848. [email protected]: Bjørn Strand, Tyinvegen 324,2900 Fagernes. Tlf. 41636578. [email protected]: Liv Helene Haugen, Fødnesvegen 590, 2918 Ulnes. Tlf. 99690784. [email protected]

Leder av Kirkelig fellesråd:Rigmor Orderdalen Tveit, Øvrebygdsvegen 216, 2917 Skrautvål.Tlf. 90789638. [email protected]

Herre over dødens makt

Til alle tider har vi mennes-ker vært opptatt av dødens

mysterium. Hver gang noen avvåre kjære dør, blir vi minnetom at vi lever en begrenset tidpå denne jorda. Noen dør gam-le og «mett av dage», andre gårbort så altfor tidlig. I dag ermange opptatt av om livet kanforlenges, ved en sunn livsstil,ved mye fysisk trening, eller påandre måter. En gruppe somkaller seg «transhumanister»har som mål å forlenge men-neskelivet ved hjelp av moder-ne bioteknologi og nanotekno-logi. Også i Norge er det noensom i fullt alvor snakker om åla seg fryse ned når de dør, slikat de eventuelt kan vekkes tillive igjen i en fremtid der tek-nologien gjør det mulig å levemye lenger.

Heldigvis reagerer de flestemed sunn skepsis på slike

ideer. Mange tviler på om dettenoen gang vil være mulig, ogvi bør spørre oss selv om vi vir-kelig ønsker oss et samfunn derteknologien kan holde oss i livelangt ut over den grensen vi harvært vant til. Hvem skal i såfall få tilgang til denne teknolo-gien? Blir det i så fall de rikes-

te, de med flest ressurser? ISalme 90 i Det gamle testa-mente står følgende: «Vårlevetid er sytti år, åtti når det erstyrke til det.» Det er en virke-lighetsnær setning som hjelpeross til å forstå at våre liv harnoen naturlige begrensninger.

Men dette er ikke alt Bibe-len har å si. Påskebud-

skapet åpner opp for at livet ermer enn de 70, 80, kanskje 90årene vi får anledning til å leveher på jorda. I en av de mestkjente påskesalmene synger vi:«Deg være ære. Herre overdødens makt! Evig skal dødenvære Kristus underlagt.» Troenpå at Jesu død og oppstandelsehar gitt oss muligheten for enny framtid, ut over vår jordiskelevetid, er kjernen i det kristnehåpet. Dette håpet handler ikkeom ny teknologi og vitenska-pelige framskritt, men om atden Gud som har skapt oss oghele verden, er i stand til å gioss evig liv sammen med denoppstandne Kristus.

Gunnar Heiene


KYRKJELIV I NORD-AURDAL 3

Ansvarlig redaktør:Terje Eklund, Fødnesvegen 624,

2918 Ulnes, mobil 975 31 366,

e-post adr. [email protected]:

Hans Enger, Oddrun Hegge og EigilSteinsfjord

Bankkonto: 2320.17.83224Opplag 3200

Trykt i Gol Grafiske3550 GolKasserer:

Torlaug Øen Wårum, 2918 Ulnes

Utgiver:Menighetsrådene i Nord-Aurdal

Vårens konfirmanter

Tingnes kirke 14. mai 10:30 Håkon Jørgensen Døvre, Mats EirikHaugland Grønbrekk, Even HandeJankov, Tobias Espeliødegård Lium,Morten Rosendahl Nyhagen, LillianSveen Dalen, Karoline Myrvold,Tuva Rabben, Nikoline StrandeRygh, Hanne Katrine SundvollSvingen.

Tingnes kirke 14. mai, kl. 12:30Tobias Døvre, Erlend Sneve, NilsOve Østgård Stanes, Tuva Trons-plass Aasgaard, Sunniva Eirin Bjør-klund, Ida Cathrin Kroksjø‑StrandVilde Kristine Teinmo.

Aurdal kirke, 21. mai, kl. 10:30Kevin Skoglund Johannessen, Jør-gen Karlsen, Ingebjørg Bjørgo Hjel-de, Marte Skaga Ingrid KirkeengenSkrindsrud, Mette Nysveen Sund-

vold, Victoria Hippe Sørli, EmmaRemme Øverseth.

Aurdal kirke 21. mai, kl. 12:30 Knut Erik Aavok, Simen SaxgårdBiribakken, Adrian Strande KildalAnders Nygård, Dag Delphin Sund-heim, Oda Hjelle, Vilde BetinaMyren, Martine Stensrud, EmilieØdegaard Sæthre, Ida Meline Volden.

Strand kirke 21. mai, kl. 11:00Johan Brandstad Hyseth, MathiasKleven, Andreas Sponneck Rye, Sti-ne Bolstadbråten, Nora HaugenLøken.

Skrautvål kyrkje 28. mai, kl. 10:30Christian Thon Christensen, AmundHellum Noraker, Martin MyrlandSkrautvol, Kamilla Goflebakkke,Henriette Meisdalshagen.

Mens det meldes om mange utmel-dinger i Den norske kirke rundt i lan-det etter Kirkemøtets flertallsvedtak ijanuar om å utarbeide liturgi for like-kjønnet vigsel, har ingen i Nord-Aur-dal så langt i år meldt seg ut av kir-ken. Sokneprest Jostein Enger sier tilKyrkjeliv at han tror det skyldes atde fleste utmeldinger skjer i og rundtbyer, og at folk flest på landsbygdaikke er så opptatt av teologiske stri-digheter.- Folk i Valdres er mer stedbundneog har en sterkere identitet til kirkensin og ønsker å slutte opp den lokalekirke på en annen måte enn de sombor i mer urbane strøk, sier han.I 2016 var det 28 som meldte seg utav kirken i Nord-Aurdal, noe JosteinEnger tror kan ha en sammenhengmed at det da ble anledning til å mel-de seg ut via kirkens nettsider. Kir-kemøtets aprilmøte i fjor, hvor etflertall gikk inn for å åpne opp forvigsel av likekjønnede, er nok óg enmedvirkende årsak til et såpass høytutmeldingstall i vår kommune i2016. I 2015 var det 15 utmeldingerher i kommunen, i 2014 fem, i 2013seks og i 2012 bare to. De siste femårene har det vært en til to årlige inn-meldinger i kirken i Nord-Aurdal.

Ingen utmeldtei Nord-Aurdalså langt i år

Ulnes kyrkje 28. mai, kl. 11:00Sebastian Hippe, Kim Arild Johan-sen, Jostein Mork Nordsven, OlavBrendengen Rosenlund, Ylva Slet-ten Haughovd, Katrine Pedersen,Hedvig Kjønniksen Ranum, TheaYvonne Rognås.

Tisleidalen kirke 28. mai, kl. 13:00Bjørn Myrheim, Marie Tordhol Hal-den, Signe Heggelund, Line Kjens-rud.

Siste halvdel av mai er det konfirmasjonsgudstjenester i Nord-Aurdal. Vårt bilde viser fjorårets konfirmanter i Tingnes og sokneprest Jostein Enger.


KYR KYRKJELIV I NORD-AURDAL4

TERJE EKLUND

Prost Carl Philip Weisser og kirkeverge i Nord-Aurdal, Bjørn Haugen, mener den nye kirkereformenikke vil få noen innvirkning på driften av den lokale kirke. (Foto Terje Eklund)

2017 er et både historisk og begiven-hetsrikt år for Den norske kirke. 1.januar skjedde den største organisa-toriske endringen i kirken sidenreformasjonen med et tydelig skillemellom stat og kirke. Med dennereformen får kirken større selvsten-dighet, og vi kan i dobbelt forstandsi at vi som kirke nå er ”Herre i egethus”. Tydeligere enn noen gang vilDen norske kirke med sine 3,8 milli-oner medlemmer fremstå som Folke-kirken. Den andre store og historiskebegivenheten dette året, er Luther-jubileet. 31. oktober er det 500 år

siden Martin Luther innførte refor-masjonen og vi gikk fra å værekatolsk til en evangelisk-lutherskkirke.

Kirken styrer seg selvProst Carl Philip Weisser sier i ensamtale med Kyrkjeliv at han ønskerå presisere at Den norske kirke alltid

har vært folkekirke.- Båndene til staten er gradvis blittløsere gjennom de senere år, men fra1. januar har det skjedd et klart skilleved at Den norske kirke nå er et selv-stendig rettsobjekt og ikke lenger eren etat i staten. Statens finansieringav kirken blir ikke lenger gitt somdriftsbevilgning, men som et ramme-tilskudd som Kirkemøtet selv mådisponere. Med andre ord; nå skalkirken styre seg selv.Det betyr at biskoper, proster og

prester ikke lenger er embets- ellerstatstjenestemenn/kvinner. Kirkerå-det og bispdømmerådene er ikkelenger statlige forvaltningsorganer.

2017 er et historisk og begiven-hetsrikt år for Den norske kirke

Fra statskirke til en selvstendig folkekirke.500-års jubileum forLuthers reformasjon



2017 vil bli stående som et historisk år for Den norske kirke, her representert med Skrautvålkyrkje. Fra 1. januar fikk kirken større selvstendighet, og til høsten markeres 500-års jubileetfor reformasjonen. (Foto Jan Arne Sebuødegård)

Kirkemøtet har overtatt mye av denmyndigheten som tidligere lå i stats-forvaltningen, og er det øversteorganet for Den norske kirke.

Ingen lokal innvirkningBåde prost Carl Philip Weisser ogkirkeverge Bjørn Haugen er positivetil den nye reformen, uten at noen av

seg at kirken fortsatt er forankret iGrunnloven, men den evangelisk-lutherske kirken i Norge er ikkelenger ”Statens offentlige Religion”,som det het fra 1814 til 2012. IGrunnloven paragraf 16 heter det nå:”Den norske kirke, en evangeliskluthersk folkekirke, er Norges folke-kirke og understøttes som sådan avstaten”. Et av mange spørsmål som med

jevne mellomrom reises i Den nor-ske kirke, er hva som vil skje med enfremtidig finansiering. Det er røstersom mener at dagens støtteordningikke er bærekraftig. For den kirkeli-

vært snakk om at medlemsavgift kanbli aktuelt, og at den skal erstatteoffentlig finansiering av både Dennorske kirke og andre tros- og livs-synssamfunn. Et annet forslag er enlivssynsavgift som prost Trond Bak-kevig har tatt til orde for.Hverken Carl Philip Weisser eller

Bjørn Haugen tror medlemsavgiftvil være en vei å gå, iallfall ikke påmange år ennå. De har tro på at manvil finne frem til en tilfredsstillendeordning som vil sikre en videre for-svarlig drift av Den norske kirke.

dem har inntrykk av at det har værtnoe ”folkekrav” om forandring ute imenighetene i Valdres. - Vil reformen ha noen innvirkningpå de lokale menigheter?- Nei, menighetene vil ikke merkenoe til den nye reformen. Vi skalfortsette å være kirke for folket,akkurat som før. Folket og kirkenblir ikke skilt. Det er kun på detadministrative plan det vil merkes,svarer prosten.Bjørn Haugen ser heller ikke at dennye kirkeordningen vil få innvirk-ning på den daglige drift. - Den lokale kirke vil fortsatt drif-

tes gjennom kommunale bevilgning-er. Kirkelig fellesråd blir dermedikke berørt av reformen.

Uvisst om fremtidig finansiering89 prosent av innbyggerne i Nord-Aurdal er medlem i Den norske kir-ke, mens gjennomsnitt på landsplaner 73 prosent. Det er verdt å merke

ge ledelse er det viktig å arbeide forå sikre en økonomi som gjør at kir-ken kan opprettholde prestestillingerog fortsatt være en kirke for hele lan-det. Derfor blir det spennende hvil-ken finansieringsmodell regjeringenvil gå inn for når den i løpet av 2017skal legge frem en ny helhetlig tros-og livsynslov. Blant annet har det


KYRKJELIV I NORD-AURDAL6

Kva har påskebodskapen om Jesu død og oppstode å seie for deg?

kjer mine tankar om påske så godt.Først er det: Se vi går opp til Jerusa-lem i hellige fastetider. Så kjem metil påskehelga med Skjærtorsdag ogLangfredag, påskeafta og påskedag.

hadde prøvd å leva som han, ville viikkje hatt fattigdom og elende, hellerikkje konflikt eller krig, etnisk stridog anna som gjer at mange levermeiningslause liv, spesielt i fattigaredelar av verda. At Jesus skal ha ståttopp etter sin daude og teke sete vedsida åt Gud, er det vanskeleg å trupå, men eg brukar likevel ikkje tid tilå gruble over om det kan ha skjedd.Uansett var Jesus eit førebilete vikan og bør lære mykje av. Kanskjeburde vi òg tenkje tanken: Kva omhan hadde levd saman med oss idag? Kva ville han til dømes sagt omvår tids farisearar: kvite, rike vester-landske leiarar som utarmar folk iresten av verda? Farisearane settesom kjent lovens bokstav føre kjær-leik og medmenneskelegheit, mengreidde ikkje å etterleva krava deisette til andre i sin eigen livsførsel.

Jenny Kristine Hole, Aurdal:- Når eg tenkjer påske, er det allevåre flotte songar som også uttryk-

Torodd Lybeck, Fagernes:- Eg tenkjer ikkje på meg sjølv somspesielt religiøs, av og til nesten slikforfattar og presteson Jørgen Nor-heim skriv om ein av romanfiguranesine: “Han likte ikkje å tru på annaenn det han såg.” Men så kjenner egat det likevel må vera noko bakomalle fakta, tørre tal og statistikkar, tildømes når eg høyrer vakker song oganna som gjer at auga blir våte. Eghar då òg sunge i kor i snart 20 år.Jesus er uansett eit førebilete som detikkje finst maken til – spesielt i sittforhold til andre menneske. Viss alle

Påska er den største ogviktigaste av høgtidene ikyrkjeåret, der Jesu dødog oppstode er det sen-trale. Kyrkjeliv har diforstilt følgjande spørsmåltil eit knippe nord-aurdøler: Kva har påske-bodskapen om Jesu dødog oppstode å seie deg?

Jesus lever, graven brast! Han stod opp med guddoms velde.Maria Magdalena var blant de første vitner som med egne øynefikk se at graven var tom og at Jesus hadde stått opp fra dedøde.



Når me har kome så langt, kan mesyngja: Jesus lever og eg skal leva,lova han i tid og æva med eit høgtHalleluja. Songen som betyr mykjefor meg er Johan Halmrast sinpåskesalme: Å sælaste stund utanlike, og då særleg det andre verset.Han lever og helsing han sender tilsine med sælaste ord. Meg, ringastesynder han kjenner, han tek til sintenar på ord. Ja, eg skal hans sende-bod vera og gå med ei underfulltrøyst. Guds englar den bod skullebera med lovsong og jublande røyst.På Jesus si oppstode kviler trua mi,det kan eg leva på. Og så må eg fåleggja til det som EvangelistenJohannes skriv etter at to læresveinarhar sprunge om kapp til grava ogfinn den tom. Den eine trudde. Såskriv Johannes (Joh. 20.10): ”Sågjekk læresveinane heim!” Tenk detetter alt dei fekk oppleva.

Eigil Steinsfjord, Lobygda:- For meg er kristentroen først ogfremst forbundet med lengsel – leng-sel etter frelsen. Dette er en lengsel

gå fortapt fordi de ikke har noe for-hold til kristen tro og kirke? Hvaslags Gud er det som lar disse gårfortapt? Da blir troen ren teori, frelseut fra noe som kalles tro. Og hva ertro? I hvor stor grad har jeg lov til åtvile? Og det som nesten verre er:Om jeg mener at alle blir frelst, dariver jeg grunnen for hele frelsesver-ket unna, det er ikke så viktig formeg at Kristus døde og oppstod tilfrelse for meg, for alle blir jo frelstuansett. Nei, dette er ikke lett. Formeg er det viktigste å komme til kir-ken og motta nattverden til frelse. Også overlater jeg min tvil til den ufat-telige Gud.

Silje Vadla Ulberg, Leira:- Påskebodskapen om Jesu død ogoppstode er jo sjølve kjerna i kristen-dommen; at Jesus ofra livet sitt forvåre synder. Eller- at Gud gav sonensin, Jesus, slik at me har fått mogleg-heit til å få evig liv. For ei gåve!Bibelen beskriv denne gåva meddesse velkjente orda: «For så elskaGud verda at han gav Son sin, deneinborne, så kvar den som trur påhan, ikkje skal gå fortapt, men haevig liv» (Johs.3,16). Vi som erkristne har fått ein lovnad om atJesus skal kome igjen ein gong til,for å «frelse dei som venter på ham»(Hebr.9,28). I 2.Pet.3,13 står det:«Men etter hans løfte venter vi på enny himmel og en ny jord, hvor rett-ferdighet bor». Eg har opplevdmykje i livet, av både sorg og gleder.I møte med andre mennesker og

jeg daglig går med. Jeg merker leng-selen særlig når jeg kommer i kirkenog ser alteret, men ellers også i minedaglige andaktsstunder med bønn ogBibel. På den ene siden tror jeg, påden andre siden har jeg store proble-mer med troen, for hva med demsom ikke tror? Jeg har så mangeikke-troende venner som jeg setterstor pris på, mennesker som gjørmye godt i samfunnet – skal disse da

Gud, har eg fått ei overtyding om atGud ER. Trua på Gud gir meg håp,tryggleik og trøyst. Eg er så utrulegglad i livet, og då er det godt å tenkepå at det venter noko meir etter dettelivet!

Arne Anmarkrud, Aurdal:- Påskebodskapen er eit fundament imitt liv. Det er eit sterkt vitne om atvegen til himmelen er lagt open, ogeg kan uredd gå døden i møte. Underei opprørande veke gjekk Jesus frå åbli hylla som konge til å kjenne detsåraste svik. Det verste måtte vera åkjenne seg bortvist av Gud. Han måt-te faktisk gå så langt at han ropte tilGud «min Gud, min Gud, kvifor hardu forlate meg?» Og der, på krossentok han på seg alle syndene mine.Hans livsverk vart fullbrakt vedkrossen. Han opna vegen til himme-len, for meg. Men han gjekk ogsåvidare og sto opp frå dei døde! Detteer ein sterk bodskap, eit bevis på atJesus er Guds son og vår frelsar.Denne veka, fylt av opprør vart vår«stille veke», ei årleg påminning itakksemd og stille ettertanke.

I SKRAUTVÅL har soknerådet i enårrekke hatt planer og ønske omoppussing av kirkens sakristi. Ogsådet sittende rådet har i sitt innspill tiløkonomiplan til kirkevergen bedtom penger til å få utbedret sakristiet.Dette for å gjøre det mer bekvemt oghensiktsmessig. Det er snakk om åsenke taket for å opprettholde bedretemperatur i et i dag kaldt sakristivinterstid.



Jahn Børe og Kirsten Inga for-later Valdres med tungt hjerte

En førjulsdag i 2012 fikk jeg væremed da Jahn Børe Jahnsen skullepresentere en undersøkelse av bjør-neskinnet i Hedalen stavkirke forhedølingene. Vi veit at de er glade iog stolte av kirka si, og hegner omstavkirka og historiene rundt den.Under tvil hadde menighetsrådet til-latt Jahn Børe å få undersøkt ombjørneskinnet der virkelig er fraSvartedaudens tid, slik sagnet vil hadet til. Det var en svært lettet for-samling som tok i mot resultatet:Bjørneskinnet er datert til tida rundtSvartedauden!

Tung prosessVi er ved kjernen av historikerensbetydning for kirkene i Valdres.Navnet Jahn Børe Jahnsen vil for all-tid være knyttet til stavkirkene, Sli-dredomen, Mo kyrkjeruin og ikkeminst Ulnes kyrkje. Han har skrevetjubileumsbøker om de tre steinkir-kene. Men også om andre kirker.Aktuelt i vår tid er Jahn Børes enga-sjement for pilegrimsvegen gjennomValdres.Nå skal Kirsten Inga Kamrud og

Jahn Børe Jahnsen flytte fra dalen.På fire-årsdagen for møtet i Hedalen,banker jeg på døra deres der de bor ivinter som naboer til Ulneskyrka.Kirsten Inga innrømmer at det å

flytte fra Ulnes og fra forfedrenesgård er vanskelig. For det første erhun veldig glad i bygda og folkether. Hun ville gjerne at gården fort-satt skulle være i slekta. Hva skjermed husa? Hun tenker på tunet, atdet skal være en fin nabo til Ulnesk-yrkja.Det som var hjemmet deres oppe ibakken ovafor kirka i mange år ersolgt. Jorda på slektsgarden er for-delt på naboer, og til sommeren flyt-ter Kirsten Inga og Jahn Børe.

Fortsatt nærhet til ValdresBegge to har vært og er gode ogengasjerte «Valdres-patrioter.»Mange spør seg, hvorfor i all verden

Valdres fengsel. Han har øst av sinkunnskap om severdigheter under-veis, og ikke minst om alle kirkene.- Skal du slutte med dette også, nå?spør jeg. -Nei, svarer Jahn Børe og forsikrerat dette skal han fortsatt være med påbåde forberedelser og gjennomfø-ring. Samtidig, det å være vandrings-lederen skal nå etter hvert delegerestil andre ivrige vandrere i Valdres.Kirsten Inga skyter inn at etter sistevandring, var han veldig sliten dahan kom hjem.

Forhold til kirke og misjonMange er kjent med at Kirsten Ingavokste opp i en «misjonsheim».Joda, forteller hun, slik var det. Detvar «alltid» møter på bedehuset iHippesbygda. Og predikantene, for-teller hun, de bodde hjemme hosdem. Hun har mange gode minnerfra disse predikantene og møtene. Oghun husker at hun leste Bibelen fraende til annen da hun var ni år. Menher var det også mørke skyer. Morfarvar lekpredikant. Hun husker at detvar så mye tungt, det var så myesnakk om «fortapelse» og «helvete».Mor Kari bragte arven fra sin farvidere. Samtidig var faren lys ogledig og ikke preget av dette. KirstenInga opplevde at hun ble «pappajen-te». Og hun kom i opposisjon til detsom moren sto for. - Jeg protesterte mer og mer.Hun forteller at hun er glad i å

synge salmer, og er glad for kristenetikk og moral og verdisyn. Hun bru-ker også uttrykket «jeg elsker» ombibelhistorier. - Men jeg er trygg på at Bibelens

budskap om frelse og fortapelse ernoe jeg ikke tror på, slår hun fast.

Finner en slags ro i kirkenVi vender oss til Jahn Børe over te-koppen på kjøkkenbordet. Han sierhan ikke vokste opp i det som kunnekalles et kristent hjem. Men allesøsknene ble konfirmert, og julaftenskulle de gå i kirken. Han legger til,med litt undring i stemmen: - Jeghusker at mot slutten hadde far en

skal de flytte fra Valdres? Jo, de har idet lengste håpet at en av barna skul-le flytte hjem. Slik blir det ikke.Erlend bor i USA, Kari bor i Berlinog Thomas bor på Lørenskog. Derbor da også barnebarna Sara og Larspå 5 og 2 1/2 år. Hvem vil ikke forstået ønske om å flytte nærmere barne-barna? Nærhet til barnebarna veiertyngst, sier de! Jahn Børe og KirstenInga har kjøpt seg leilighet med nær-het til Østmarka og Oslo. Dermedkommer de også nærmere JahnBøres familie i Oslo og omegn. JahnBøre har hatt tilknytning til Valdressiden 1967 da han under etnologi-studiet fikk praksis på Valdres folke-museum. Det er 50 år siden!Kirsten Inga og Jahn Børe har hytteved Gomostølen. Der har de planerom å ha base sommerstid i åra fram-over. Alltid mens barna var hjemmehar de dyrket friluftslivet. Etter hverter det Jahn Børe aleine, ja, gjernealeine, som går lange turer. KirstenInga har slitt med vond rygg. Med enslags sorg forteller hun også at nåhar hun fått diagnosen ME, heldigvisen lettere utgave.

Vil fortsatt gå pilegrimsvegenEtt favorittsted for Jahn Børe erSynet ikke langt fra hytta. Der harhan så vid utsikt. Ellers er han egent-lig ferdig med trangen etter å gå påtopper. I Vestre Slidre og Vang harhan mange turmål i fjellet som hanoppsøker årvisst. Underveis sitterhan lenge på faste hvileplasser.Museet, lokalhistorie og kultur

knytter naturligvis også de to til Val-dres. De har stort kontaktnett, bygdopp gjennom mange år.Tidligere sokneprest i Vestre Sli-

dre, Tordis Ødegaard, blir sett påsom Pilegrimsvegens «mor» i Val-dres. Men han som har vært med frabegynnelsen i 2004 og fortsatt erlederen i Pilegrimsfellesskapet St.Thomas, det er Jahn Børe. Hversommer siden da har han vandretden 162 km lange pilegrimsvegen ispissen for 15-30 mennesker på fel-lesvandring. Og kortere strekninger,blant annet sammen med innsatte fra

HANS ENGER



Selv om Kirsten Inga Kamrud og Jahn Børe Jahnsen skal flytte fra Ulnes, kommer de fortsatt til åvære mye i Valdres og på hytta ved Gomostølen. (Foto Hans Enger)

Jahn Børe sier han har begynt å gå tilnattverd, en gang i blant, uten at hanblir ekstatisk av den grunn. - Menjeg finner en slags ro som jeg ikkeskjønner, sier han.Før Kyrkjelivs utsendte reiser, tar

vi et bilde av ekteparet og kattenBustenskjold på trappa – medUlneskyrkja bak. Den har stått der i750 år. Valdres har takket Jahn Børe medkulturpris i både Vestre Slidre ogNord-Aurdal, og med Kongens For-tjenstmedalje. Vi takker for jobbenhan har lagt ned for kirkene i Val-dres, eller skal vi si, Kirka i Valdres.Og takk til Kirsten Inga for henneskulturarbeid og mange tankevek-kende kronikker i avisa Valdres. Hunburde hatt en kulturpris hun også!

bibel på nattbordet.Interesse for historie har han fra

mor. Hun hadde studert arkeolog ogkunsthistorie og jobbet på museumfør hun giftet seg. Jahn Børe ble opp-tatt av Maridalen og kirkeruineneder, ikke langt fra der han voksteopp. Kanskje dette var en bakgrunnda han kom til Slidre som ungdoms-skolelærer i 1971. Senere ble det lek-torstilling på gymnaset og konserva-torstilling ved museet. I Slidre komhan raskt i gang med prosjektet for å«redde» Mo kirkeruin. Dermed varhan inne i «kirkelandskapet» i Val-dres.Etterhvert tok han hovedfag i histo-rie. Der skrev han en hovedoppgavesom seinere ble til boka som mange iValdres kjenner, «Bygget av levendestene...» Etter som årene har gått, harhan blitt veldig godt kjent med kir-kene i Valdres.

- Jeg er ikke av dem som vanligvisgår på gudstjeneste. Jeg tør ikke kal-le meg «personlig kristen». Men jegfinner en slags ro i kirken. Om det såbare er å sitte ned der.

PilegrimsvandrerenSå snakker vi om hva pilegrimsar-beidet har betydd for han i dennesammenheng. Han fant en fin kom-binasjon av vandring og kirker ogandre severdigheter i dette arbeidet.- Har det gjort noe med deg på detåndelige plan? Han svarer: - Pile-grimsvandring er min kirke.Så berømmer han Anne Hilde

Øigarden, pilegrimsprest og tidligereprost. På vandringen er det alltidmorgenbønn og kveldsbønn. Sam-ling er det også når pilegrimenekommer til en av kirkene. - Hun har en så fin, kortfattet måte åvektlegge det kristne innholdet.



Kirketjenerne skal vernesmot støy fra klokketårnet

TERJE EKLUND

Arbeidstilsynet har gitt Nord-Aurdalkirkelige fellesråd pålegg om å redu-sere støypåkjenningen for kirketje-nere ved klokkeringing. Det har værtforetatt støymålinger ved samtligeseks kirker, og selv om kirketjenernebruker hørselvern ved ringing, menerArbeidstilsynet at støyen fra klok-kene er skadelig for hørselen. Kirke-verge Bjørn Haugen sier til Kyrkje-liv at dette nå vil bli løst ved å føretau fra klokkene og ned til enten loft,galleri eller eventuelt ned til kirke-rommet. Dermed blir det slutt på atkirketjenerne står i klokketårnet nårde ringer.

Befaring i kirkeneKirkevergen peker på at dette også erøkonomisk spørsmål, som dreier segom et sted mellom 150 000-200 000kroner. Men han sier Kirkelig felles-råd vil gjøre alt for at påleggene fraArbeidstilsynet vil bli utført i løpetav høsten. I Tingnes er påleggetallerede utbedret ved at det er instal-lert elektrisk ringing. Men i de øvri-ge kirkene ønsker man å oppretthol-de tradisjonen med manuell ringing.I november i fjor var Arbeidstilsy-net på befaring i kirkene sammenmed folk fra Riksantikvaren, Hamarbispekontor, verneombud, kirkever-ge og lokale kirketjenere. Konklusjo-nen fra befaringen er at Nord-Aurdalkirkelige fellesråd skal arbeidevidere med taugjennomføring, og atdette gjøres i samarbeide med derespektive kirketjenere og menig-hetsråd og at Henning Andersen medsin spesialkompetanse benyttes somkonsulent på tiltakene i alle kirkene.

Gjennomgående problemArbeidstilsynet har ikke utført støy-målinger i de andre Valdres kommu-nene, men det vil trolig skje. Støypå-kjenning for kirketjenere er etgjennomgående problem i alle kirkermed manuell ringing fra tårnet.- Stemmer det at Arbeidstilsynet

etter befaringen satte en frist til 1.mars i år for gjennomføring av tilta-kene?- Arbeidstilsynet ba om å gå over-sendt risikovurdering og støymåling-er fra alle kirker på det nye stedetkirketjeneren skal oppholde seg når

han skal betjene kirkeklokkene medtau. Vi vil sammen med brannmes-teren foreta en befaring og en risiko-vurdering. Bedriftshelsetjenesten vilhjelpe oss med støymålingene, sva-rer kirkeverge Bjørn Haugen.

Kirketjener Arnt Erling Ringsaker i Ulnes kan sammen med deandre kirketjenerne i Nord-Aurdal snart legge bort hørselvernetnår ringingen vil skje via taugjennomføring. (Foto Terje Eklund)



Kirkeverge Bjørn Haugen mener 2017-bud-sjettet er til å leve med. (Foto Terje Eklund)

Kirkeverge Bjørn Haugen:

- Budsjettet for 2017er til å leve med-Selv om vi kunne ønsket oss merpenger, er budsjettrammen vi har fåttfra kommunen til å leve med. Det erfortsatt flere uløste oppgaver somburde vært løst i kirkene og på kirke-gårdene, men som på utstå til senere,sier kirkeverge Bjørn Haugen tilKyrkjeliv som en kommentar til Kir-kelig fellesråds budsjett for 2017.

Presserende utfordringerKirkebudsjettet for inneværende årer på 3.195 millioner kroner. I detbeløpet ligger en kompensasjon forlønns- og prisstigning.

har pålagt fellesrådet å gjennomføretiltak for å redusere støypåkjenning-en for kirketjenerne ved klokkering-ing, hadde vi håpet å få penger tildette arbeidet, som vi er nødt til ågjennomføre for å unngå tvangs-mulkt. Eneste løsningen vi nå ser, erå forskuttere og bruke av egne opp-sparte midler fra disposisjonsfond.- En stor utfordring er kirkegården iSkrautvål. Deler av den nye parsel-len som sto ferdig i 1999, viste segetterhvert å være dårlig drenert. Herer det tvingende nødvendig at detblir fylt på nye jord/sandmasser forat det skal bli tilfredsstillende for-hold. Dette er en sak det må jobbesvidere med.

TERJE EKLUND

- Vi ba politikerne ombevilgninger til tre pre-serende utfordringer.Det gjelder dreneringav den nyeste kirke-gårdsparsellen i Skraut-vål, hvor grunnforhol-dene er svært lite til-fredsstillende. Her vildet dreie seg om enkostnad på rundt 750000 kroner. Likeledesba vi om penger til å fågjennomført Arbeidstil-synets krav om taugjen-nomføring ved ringingav kirkeklokkene i femav kirkene. Dette arbei-det er kostnadsberegnettil ca. 150 000 til 200000 kroner. Videre bavi om penger til restau-rering av bårehuset ogreparasjon av beggetrappene ved Tisleida-len kirke. Det vil beløpeseg til rundt 250 000kroner, sier Bjørn Hau-gen.

Forskuttere fra egnemidler

Og han fortsetter: - I ogmed at Arbeidstilsynet

Det var i soloppgangenDet var i soloppgangen forlenge siden nå. Tre kvinner gikk til graven, de gikk og gråt på veien dit hvor den døde lå.Hvem kunne lenger hjelpe ideres angst og nød? Det fantes ingen annen som han i hele verden, den venn som nå vardød.Det var i soloppgangen, tilgraven kom de tre. En engelropte til dem: Han lever!Kristus lever! Skynddere nå av sted!Han selv er soloppgangen,han selv er verdens lys.Han varmer dem som fryser,han følger oss på veien,han lyser i Guds hus!

Britt G. Hallqvist



Fire av våre seks menigheter hartatt i bruk den nye salmeboken

Første søndag i advent 2013 ble dennye salmeboken, Norsk Salmebok,innført i Den norske kirke. Hittil harfire av de seks menighetene i Nord-Aurdal tatt i bruk den nye salmebo-ken. Først ut var Tingnes og Aurdalog der etter Skrautvål. Nå til jul bledet også den nye utgaven av NorskSalmebok tatt i bruk i Ulnes sokn. IStrand og Tisleidalen kirker brukesfortsatt den gamle salmeboken fra1985.

Mangler pengerDet er i utgangspunktet Kirkelig fel-lesråd som skal dekke innkjøp avsalmebøker, men som så mangeandre steder finnes det ikke pengertil dette på kirkebudsjettet. I Nord-Aurdal ville innkjøp av nye salmebø-ker til alle seks kirkene i kommunenbeløpe seg til rundt 450 000 kroner.Derfor er det de enkelte menighets-råd/sokneråd som har bekostet inn-kjøpene i Aurdal, Tingnes, Skrautvålog Ulnes. Det har blant annet latt seggjøre ved bruk av pengegaver.Menighetsrådsleder Anna Rust Holti Tisleidalen sier til Kyrkjeliv atrådet diskuterte spørsmålet om nyesalmebøker i sitt siste møte, mengrunnet dårlig økonomi ser de fore-løpig ingen mulighet til å anskaffenye bøker. Også menighetsrådslede-ren i Svenes, Bjørn Strand, sier atmangel på penger er årsaken til at detså langt ikke er blitt kjøpt inn nyesalmebøker til Strand kirke. Men hanhåper det vil la seg gjøre om ikke i årså kanskje til neste år.

En berikelseSokneprest Jostein Enger er glad forden nye salmeboken, og han haddegjerne sett at den var på plass i allekirkene. Samtidig har han full forstå-else for at det er et økonomisk spørs-mål.- Synes du det er tungvint å skulleforholde seg til to salmebøker medulike nummer når det skal velges sal-mer til søndagens gudstjenester?

- Jeg vil vel ikke akkurat si det. Detgjelder jo å holde tunga rett i mun-nen, ler han. – Den nye utgaven avNorsk Salmebok inneholder 899 sal-mer, hvorav 240 er nye. I tillegg erdet tatt med nærmere 100 bibelske

Soknerådsleder Liv Haugen forteller at i Ulnes ble den nye utga-ven av Norsk Salmebok skiftet ut med den gamle fra 1985 likefør jul i fjor. (Foto Terje Eklund)

TERJE EKLUND salmer. Norsk Salmebok er en storberikelse i gudstjenesten. Vi fårhåpe at også Strand og Tisleidalenkirker etterhvert kan ta i bruk dennye boken, sier Jostein Enger.



DøpteAurdal22/1 Milla Kristine Gamlemoen19/2 Tord Olav Maanum Opheimsbakken

Skrautvål15/1 Emma Bjordal Thon15/1 Ylva Ranheim

Strand16/10 Aline Tvenge

Ulnes22/1 Orion Lindboe Brandsdal22/1 Mille-Renathe Onstein Stabæk

VielserUlnes25/2 Berit Hilmen og Sindre Svanheld

DødeAurdal14/12 Ingrid A Dahl f. 192821/12 Oddleif Magnus Olsrud f. 19265/1 Else Amalie Nordlien

f. 19466/1 Olav Haraldsen f. 194912/1 Ingjerd Bergene f. 192619/1 Paul Øivind Fjellborg f. 19253/3 Inga Elida Kvannefoss

f. 192910/3 Dag Rolfsen f. 1953 Skrautvål11/1 Olga Jorunn Bakkejordet f. 194424/2 Gunnar Nystuen f. 19313/3 Ingebjørg Josefine Gigstad

f. 1939

Tingnes7/12 Inga Tuv f. 19257/12 Reidun Weeg f. 191915/12 Borghild Aure f. 192322/12 Gerd Aspevik f. 194727/1 Ingrid Skjær Finøen f. 19379/2 Olga Håvelsrud f. 192617/2 Berit Svensson f. 193723/2 Rolv Odd Gjevre f. 19348/3 Alf Tørstad f. 1940

Tisleidalen23/2 Elida Trandheim f. 1924

Ulnes20/1 Borghild Bergheim f. 192627/1 Guri O Rognaas f. 1927

Livets gang

PILEGRIMSFELLESSKAPET St.Thomas vil også i sommer arrangereorganisert fellesvandring langs Pile-grimsvegen i Valdres. Vandringenstarter i Hedalen fredag 23. juni ogavsluttes i St. Thomas kyrkja lørdag1. juli. Turleder er Jahn Børe Jahnsenog pilegrimsprest Anne Hilde Øigar-den. Påmelding innen 1. juni tilTrond Øigarden, mobil 950 77558, e-post: [email protected].

I TINGNES KIRKE blir det påske-konsert torsdag 6. april, kl. 19.30. Davil ensemblet ”Ung pasjon” sammenmed kantor Monica Korsli Solbergfremføre Giovanni Battista Pergole-si´s ”Stabat Mater”, supplert avandre høydepunkter fra pasjonslitte-raturen.

LEIF MARTINSEN, som var en avildsjelene bak realiseringen av Aur-dal fjellkirke er død, 98 år gammel.Martinsen la ned et stort arbeid forfjellkirken gjennom et langt liv. Ihele 40 år fikk han virke som prest iDen norske kirke. De siste 14 åreneførst som sokneprest i Moss og prosti Vestre Borgesyssel, før han avslut-tet sin tjeneste som prost i ØstreAker. Guds fred over minnet!

ÅRETS FASTEAKSJON blir tirs-dag 4. april. Da kommer konfirman-tene og banker på for å samle innpenger til Kirkens Nødhjelp sittarbeid. I år har fasteaksjonen fokuspå vann og menneskets rett til vann.663 millioner mennesker i verden harikke tilgang til rent vann.

ODDRUN HEGGE har sagt ja til åbli fast medlem av redaksjonen iKyrkjeliv, noe vi er svært glade for.Hun er bosatt i Aurdal og er sekretæri Aurdal menighetsråd og er repre-sentant i Kirkelig fellesråd.

4. juni – pinsedag, blir en stor ogminnerik for Aurdal menighet ogNord-Aurdal kommune. Da skal deto nye kirkeklokkene for første gangtas i bruk. Men allerede søndag 21.mai – konfirmasjonssøndagen, skjerdet noe stort i Aurdal kirke. For påden dagen skal kirkeklokkene vigs-les. Menighetsrådsleder HenningAndersen forteller til Kyrkjeliv atklokkene da blir stående nede i kir-ken til allmenn beskuelse. I de derpåfølgende uker vil opphengingenskje.

Prostene Ørjavik og HausHenning Andersen sier at arbeidetmed klokkene er i rute. I begyn-nelsen av mars var han på besøk idet italienske klokkestøperiet Fon-deria Allanconi i byen Bolzone somligger på Posletta. Blant annet for åkontrollere inskripsjonene på klok-kene. Og inskripsjonene er en egenhistorie i seg selv. For her har Aur-dal menighetsråd klekket ut denstrålende idéen om å bruke teksterav to avdøde Valdres-prester; pro-stene Kristofer Juvkam Ørjavik ogHåkon Haus, som begge også vardiktere. Menighetsrådet har innhen-tet tillatelse for gjengivelse fra de toprestenes familier. De to, foreløpiganonyme giverne, som sørger forfinansiering av klokkene, vil også fåsine navn på klokkene.

AGNUS DEI og CREDODen minste av klokkene får navnetAGNUS DEI (Guds lam), med etminneskrift om Martin Luther i Wit-tenberg, 31. oktober 1517. Her vilogså det kjente symbolet for Luther-rosa blir støpt inn. Og hva passer velbedre i et år hvor vi feirer 500-årsjubileet for reformasjonen! Denfinner vi også på messehakelen iAurdal kirke. I tillegg vil klokka fåen inskripsjon med et lite vers avHåkon Haus, til minne om Aurdalkirkes vigslingsdag. Den andre klokka blir tilegnet Tre-enighetstiden, etter som kirken blevigslet TRINITAS (uttrykk for den

Kirkeklokker medlokale tekster

kristne tro på Faderen, Sønnen ogHelligånden). Klokka får óg detliturgiske navnet CREDO (Jeg tror),foruten en tekst til minne om vigs-lingsdatoen til kirken 22. februar1737. På klokka vil det dessuten blistøpt inn en tekst fra et dikt av Kris-tofer Juvkam Ørjavik.

TERJE EKLUND



Forts. side 8

n



VELKOMEN KYRKJE

26. mars, Maria budskapsdagLuk 1,26-38

Skrautvål kyrkje kl.11.00: Gudsteneste. Kris-tine Inderhaug Fossheim. Nattverd. Takkoffer til Kirkens Nødhjelp.

Tingnes kirke kl.11.00: Gudstjeneste JosteinEnger. Nattverd. Takkoffer til Redd Barna.Kirkekaffe. Menighetens Årsmøte ettergudstjenesten.

2. april, 4. søndag i fastetidenJoh 11,45-53

Aurdal kirke kl.11.00: Gudstjeneste medtema Fasteaksjon. Kristine Inderhaug Foss-heim. Nattverd. Takkoffer til Kirkens Nød-hjelp.

Strand kirke kl.11.00: Gudstjeneste. JosteinEnger. Nattverd. Takkoffer til KirkensSOS Oppland.

9. april, PalmesøndagJoh 12,12-24

Tingnes kirke kl.11.00: Gudstjeneste. Kristine Inderhaug Fossheim. Nattverd.Takkoffer til menighetsarbeidet.

Aurdal fjellkirke kl.11.00: Gudstjeneste.Arne Anmarkrud. Takkoffer til Aurdalfjellkirke.

Tisleidalen kirke kl.13.00: Gudstjeneste.Kristine Inderhaug Fossheim. Nattverd.Takkoffer til Redd Barna.

13. april, SkjærtorsdagMatt 26,17-30

Nythun på Kruk kl.12.00: Friluftsguds-teneste. Jostein Enger.

Aurdal fjellkirke kl.19.00: Gudstjeneste. OleJacob Nyhus. Nattverd. Takkoffer til Aurdal fjellkirke. Valg på nytt styre.

Tingnes kirke kl.19.30: Gudstjeneste. JosteinEnger. Nattverd. Takkoffer til KirkensBymisjon. Velkommen til kveldsmat førgudstjenesten, kl.18.30.

14. april, LangfredagLuk 22,39-23,46

Aurdal fjellkirke kl.11.00: Pasjonsguds-tjeneste. Trygve Tyreid.

Tisleidalen kirke kl.11.00: Gudstjeneste medFrelsesarmeen. Takkoffer til Frelses-armeen.

15. april, PåskenattMark 16,1–8

Tingnes kirke kl.23.00: Påskenattsmesse.Jostein Enger. Nattverd.

16. april, PåskedagLuk 24,1-9

Aurdal kirke kl.11.00: Høytidsgudstjeneste.Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer tilmenighetsarbeidet.

Aurdal fjellkirke kl.11.00: Høytidsgudstje-neste. Ragnar Enger. Takkoffer til Aurdalfjellkirke.

17. april, 2. påskedagLuk 24,13-35

Ulnes kyrkje kl.11.00: Gudsteneste. KristineInderhaug Fossheim. Nattverd. Takkoffertil Pilegrimsfellesskapet St. Thomas

Strand kirke kl.18.00: Kveldsgudstjeneste.Kristine Inderhaug Fossheim. Takkoffer tilmenighetsarbeidet. Menighetsfest ogkveldsmat etter gudstjenesten.

23. april, 2. søndag i påsketidenJoh 21,1-14

Tingnes kirke kl.11.00: Samtalegudstjeneste.Jostein Enger. Nattverd. Konfirmantenedeltar. Takkoffer til Det norske Bibelsel-skap.

30. april, 3. søndag i påsketidenJoh 10,11-18

Skrautvål kyrkje kl.11.00: Gudsteneste. Kris-tine Inderhaug Fossheim. Nattverd. Tak-koffer til kyrkjelydsarbeidet.

1.maiLuk 6,31-36

Aurdal kirke kl.11.00: Samtale- og solidari-tetsgudstjeneste. Kristine Inderhaug Foss-heim. Nattverd. Konfirmantene deltar.Takkoffer til menighetsarbeidet.

7. mai, 4. søndag i påsketidenJoh 16,16-22

Ulnes kyrkje kl.11.00: Samtalegudsteneste.Kristine Inderhaug Fossheim. Nattverd.Konfirmantane tek del. Takkoffer til barne-og ungdomsarbeidet i kyrkjelyden.

14. mai, 5. søndag i påsketidenJoh 15,1-8

Tingnes kirke kl.10.30 og kl.12.30: Konfir-masjonsgudstjeneste. Jostein Enger. Tak-koffer til barne- og ungdomsarbeidet imenigheten.

17. maiLuk 1,50-53

Tingnes kirke kl.9.30: Gudstjeneste. JosteinEnger. Takkoffer til Sjømannskirken.

Skrautvål kyrkje kl.11.00: Gudsteneste. Kris-tine Inderhaug Fossheim. Takkoffer tilvedlikehald av kyrkjebygg og uteareal.

Ulnes kyrkje kl.12.00: Gudsteneste. JosteinEnger. Takkoffer til Stabburshella

Aurdal kirke kl.13.00: Gudstjeneste. KristineInderhaug Fossheim. Takkoffer til menig-hetsarbeidet.

21. mai, 6. søndag i påsketidenLuk 18,1-8

Aurdal kirke kl.10.30 og kl.12.30: Konfirma-sjonsgudstjeneste. Kristine InderhaugFossheim. Takkoffer til menighetsarbeidet

Strand kirke kl.11.00: Konfirmasjonsgudstje-neste. Jostein Enger. Takkoffer til barne-og ungdomsarbeidet i menigheten.

25. mai, Kristi HimmelfartsdagMark 16,19-20

Skrautvål kyrkje kl.11.00: Samtalegudstenes-te. Kristine Inderhaug Fossheim. Nattverd.Konfirmantane tek del. Takkoffer til bar-ne- og ungdomsarbeidet i kyrkjelyden

Tingnes kirke kl.11.00: Gudstjeneste. JosteinEnger. Nattverd. Takkoffer til Strømme-stiftelsen

28. mai, Søndag før PinseJoh 15,26-27

Skrautvål kyrkje kl.10.30: Konfirmasjons-gudsteneste. Kristine Inderhaug Fossheim

Ulnes kyrkje kl.11.00: Konfirmasjonsgudste-neste. Jostein Enger

Tisleidalen kirke kl.13.00: Konfirmasjons-gudstjeneste. Kristine Inderhaug Fossheim.

4. juni, PinsedagJoh 20,19-23

Aurdal kirke kl.11.00: Høytidsgudstjeneste.Kristine Inderhaug Fossheim. Nattverd.Takkoffer til menighetsarbeidet.

5. juni, 2. pinsedagJoh 16,5-11

Tingnes kirke kl.11.00: Gudstjeneste. Kristi-ne Inderhaug Fossheim. Nattverd. Takkof-fer til menighetsarbeidet.

11. juni, TreenighetssøndagMatt 28,16-20

Valdres Folkemuseum kl.11.00: Frilufts-gudstjeneste. Jostein Enger. Tingnes bar-nekor deltar. Takkoffer til SOS barnebyer.

18. juni, 2. søndag i treenighetstidenMatt 3,11-12

Aurdal kirke kl.11.00: Gudstjeneste. KristineInderhaug Fossheim. Nattverd. Takkoffertil menighetsarbeidet.

Ulnes kyrkje kl.11.00: Familiegudsteneste«Blomstergudsteneste». Jostein Enger.Nattverd. Takkoffer til Røde Kors. Vitrekk vinnar av «Jakten på kirkeskatten».Kyrkjekaffi.

25. juni, 3. søndag i treenighetstidenLuk 14,15-24

Skrautvål kyrkje kl.11.00: Gudsteneste.Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til dia-koniarbeidet i kyrkjelyden.

Tingnes kirke kl.13.00: Gudstjeneste «Ska-perverkets dag». Jostein Enger. Nattverd.Takkoffer til Naturvernforbundet.

2. juli, 4. søndag i treenighetstidenMark 10,17-27

Aurdal kirke kl.11.00: Gudstjeneste. JosteinEnger. Nattverd. Takkoffer til menighets-arbeidet.

Tisleidalen kirke kl.13.00: Gudstjeneste.Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til IKO.



- Vi knyttet sterke bånd til Valdres i løpet av de ni årene vi bod-de der. Det var en fin tid, ja, utrolig gode år, sier Frede Fjåge-sund, her fotografert av sønnen Nikolai foran Stange kirke.

ha Georg Espolin Johnson tilprost. Det er få kollegaer jeg harfølt meg så på linje med som han,en bror i ånden. Jeg lærte ufatteligmye av Georg og har stor respektog er imponert over hans store teo-logiske kunnskaper og innsikt.- Opplever du noen forskjell på

menighetslivet i Stange kontraValdres?- Nei, jeg vil ikke si det. Som i

Valdres har vi også her en trofastflokk som bærer det levendemenighetsarbeidet. Folk er positi-ve til kirken, men som så mange

Til høsten er det 11 år siden FredeFjågesund og familien flyttet frapresteboligen i Moavegen påFagernes og til Stange prestegårdpå Hedmarken. Da hadde Fredevært prest i Nord-Aurdal i ni år.Han og familien bor fortsatt i dengamle og ærverdige prestegårdenved Mjøsa. Og der har de tenkt åbli boende til soknepresten går avmed pensjon. I mai fyller Frede 62år og han har ikke tenkt å gi seg

dres og mange av menneskene dersom vi fikk leve livet sammenmed. Det var en fin tid, ja, utroliggode år, hvor det å være småbarnsforeldre satte sitt preg på hverda-gen. En strevsom, men nydelig tid,med et godt oppvekstmiljø forungene. Vi hadde gode naboer ogfølte at vi ble tatt vel i mot av fol-ket i Nord-Aurdal, og vi harmange gode minner.

Folk er positive til kirken- En av de store høydepunkter imin prestetjeneste i Valdres, var å

andre steder er det dårlig mednyrekruttering. Man kan undresover kirkens fremtid i så måte. Vimå sette vår lit til at kirkens tros-opplæring kan bidra til ny kirke-vekst. Jeg er optimist.

Må kunne leve sammen- Hva tenker du om Den norskekirkes fremtid?- Kirken lever i motvind, slik allestore kirkesamfunn i hele denvestlige verden gjør. Det ser ut tilat flere og flere mener de kan levegodt uten noen kirketilhørighet.En slik utvikling er likevel ingennaturlov. I et normalt samfunn trorjeg på religionens, og dermed kir-kens, eksistensberettigelse. Nyesituasjoner og ny erfaring kanendre våre relasjoner til kirken ibåde positiv og negativ retning.- Du er blant de prester som ikke

Hvor ble de av? Hva gjør de nå? – Vi ringer Frede Fjågesund

- Jeg har tro på kirkenseksistensberettigelse

TERJE EKLUND

INFO

RMASJON TIL A

LLE HUSSTANDER I N

ORD-AURDAL

med det første.

Knyttet sterkebånd

Han forteller gle-desstrålende atlivet er godt åleve på flatbyg-dene på Hedmar-ken. Frede med-gir at årene sidenfamilien flyttetfra Valdres hargått fort. - Gutta, Nikolai,Georg og Harald,bor ikke lengerhjemme. De erblitt voksne karerog er underutdanning. Så nå

inntrykk på meg at kloke folk somKristin Clemet, Ole Paus, BjørnEidsvåg, Barack Obama, SolveigFiske og Kongen er for tanken omlikekjønnet ekteskap. Jeg klarerlikevel fortsatt ikke å forlate tan-ken om at et ekteskap forutsetterkjønnspolaritet, altså begge kjønn.Når det er sagt, må jeg likevel simeg glad for at Den norske kirkeomsider har klart å komme til enslags klarhet i denne saken. Jegmener vi må kunne leve sammenmed forskjellige syn både i sam-funn og kirke.

kan slutte deg tilKirkemøtets fler-tallsvedtak omvigsel av like-kjønnede...- Mine grunnin-stinkter gjør megkonservativ ogskeptisk til altsom er nytt. Jeger fullstendigklar over at detteikke er barepositivt, og jegstrever med åvære med ogikke grunnleg-gende sett motmin samtid ogmine medmen-nesker. Det gjør

er det bare Gudrun, som jobber påkontoret til kirkevergen, og jeg,foruten svigerfar Arthur på 96 år,som residerer i Stange prestegård.Hunden vår Max, som jeg fikk avGudrun og gutta til min 50-årsdag, døde i november. Det var vel-dig trist. Men vi har fortsatt en fir-bent venn i huset. Katten Ben komvandrende til oss i fjor sommer.Han har tydeligvis åndelige inter-esser, for han er stadig innom kir-ken som ligger like utenfor preste-gårdshagen.- Vi knyttet sterke bånd til Val-


123552 kyrkjeliv 5-05 - den norske kirke · 2017-06-19 · på denne jorda. noen dør gam - le og...

Documents