adhd - avmektige foreldre s. 6...

NR. 2 NR. 2 NR. 2 NR. 2 NR. 27 Juli 2007 Juli 2007 Juli 2007 Juli 2007 Juli 2007 ÅR7 ÅR7 ÅR7 ÅR7 ÅRGGGGGANG 20ANG 20ANG 20ANG 20ANG 20 KR 30,- KR 30,- KR 30,- KR 30,- KR 30,-

ISSN 0802-0701

- e- e- e- e- et kritisk blikk på psykiatrient kritisk blikk på psykiatrient kritisk blikk på psykiatrient kritisk blikk på psykiatrient kritisk blikk på psykiatrien

ADHD - Avmektige foreldreAdam Erckhl og Doktor Kalkylia Klukk

Amaliedagsprogrammet

s. 6s. 10s. 16

REDAKSJONELT

UTUTUTUTUTGIVERGIVERGIVERGIVERGIVERLANDSFORENINGEN WSO

WE SHALL OVERCOME

ADRESSEADRESSEADRESSEADRESSEADRESSESØKELYSET, POSTBOKS 8817YOUNGSTORGET, 0028 OSLO

BESØKSADRESSEBESØKSADRESSEBESØKSADRESSEBESØKSADRESSEBESØKSADRESSEHASLEVEIEN 38, INNGANG 6, 0571

OSLO

ANSANSANSANSANSVVVVVARLIG REDARLIG REDARLIG REDARLIG REDARLIG REDAKTØRAKTØRAKTØRAKTØRAKTØRHJØRDIS RIKSTAD LUNDSBAKKEN

I REDI REDI REDI REDI REDAKSJONENAKSJONENAKSJONENAKSJONENAKSJONENBJØRN INGAR PEDERSEN

JO LUNDSBAKKEN

LALALALALAYYYYYOUTOUTOUTOUTOUTKNUT ARNE JENSSEN

REDREDREDREDREDAKTØR WAKTØR WAKTØR WAKTØR WAKTØR WSO-POSSO-POSSO-POSSO-POSSO-POSTENTENTENTENTENMETTE ELLINGSDALEN

FFFFFORSIDEILLORSIDEILLORSIDEILLORSIDEILLORSIDEILLUSUSUSUSUSTRASJONTRASJONTRASJONTRASJONTRASJONMARIA LI

FFFFFORSIDELORSIDELORSIDELORSIDELORSIDELOGOOGOOGOOGOOGOBENTE FØNNEBØ

ABONNEMENTABONNEMENTABONNEMENTABONNEMENTABONNEMENTKr 100,- FOR 4 NUMMER

INSTITUSJONER: Kr 100,- FOR ET ÅR

LØSSALLØSSALLØSSALLØSSALLØSSALGGGGGKr 30,-

SØKELYSET TAKKER GAMLE OG NYEMEDARBEIDERE. ETTERTRYKK ER

TILLATT OG ØNSKELIG VEDKILDEOPPLYSNING

TILLATELSE MÅ INNHENTES VEDBRUK AV ARTIKLER SKREVET AV

ANDRE ENNSØKELYSETS MEDARBEIDERE.

TRYKKET HOS TØYEN TRYKK AS

2 Søkelyset 27-2007

MEDIENES SMEDIENES SMEDIENES SMEDIENES SMEDIENES STIGMATIGMATIGMATIGMATIGMATISERING ATISERING ATISERING ATISERING ATISERING AVVVVVPSPSPSPSPSYKIAYKIAYKIAYKIAYKIATRISKE PTRISKE PTRISKE PTRISKE PTRISKE PASIENTERASIENTERASIENTERASIENTERASIENTER

“““““VVVVVellykkellykkellykkellykkellykkeeeeet, friskt, friskt, friskt, friskt, frisk, rik og, rik og, rik og, rik og, rik ogoppegående noroppegående noroppegående noroppegående noroppegående nordmanndmanndmanndmanndmann

drepdrepdrepdrepdrepttttte”e”e”e”e”

kcv

Hvis en psykiatrisk “pasient” dreper et menneske, sørgermediene for å slå dette stort opp. På førstesiden i så godtsom alle landets tabloidaviser kan en da lese med fet oguthevet skrift: “Psykiatrisk pasient drepte…” Dette hargjentatte ganger ført til en ringvirkning med flere draphvor psykiatriske “pasienter” har vært involvert.Sommeren 2005 så vi kanskje noen ringvirkningergjennom medienes oppslag, da minst tre mennesker ble

drept av ulike psykiatriske “pasienter”. De som leser det pressen skriverom dette eller får vite det på andre måter via mediene, tenker vel sjeldenpå at bivirkninger av såkalte medikamenter kan ha virket inn påhendelsen på noen som helst måte. Men det er ikke bare om en psykiatrisk“pasient” gjør noe slikt det blir slåttstort opp i media, men også om en avu t e n l a n d s k opprinnelse gjør detsamme. Og på meg virker det som ompressen syns det er ekstra “stas” omdet er en psykiatrisk “pasient” som ogsåer utlending som gjør noe så alvorlig.

Media må nok etter mitt syn ta på seg mye skyld når det blir slikeringvirkninger av drap.

Etter mitt syn ville man sluppet disse ringvirkningene om media ikkefokuserte på psyke eller statsborgerskap før dommen kom om media daabsolutt må skrive om det, etter min oppfatning har det ingen hensikt atmedia skriver dette i det hele tatt.

Undertegnede har enda til gode å lese en førsteside på en avis som serslik ut:

“Vellykket, frisk, rik og oppegående nordmann/-kvinne drepte…”Venter i spenning på når jeg skal få se den. Men håper selvsagt ikke det

blir flere drap av noe slag.Om noen har sett en slik overskrift noen gang, ber jeg om å få den

oversendtsnarest...!I tillegg har vi hatt et år med økende antall kombinerte drap/selvmord.

Det vil si: noen dreper sine kjære familiemedlemmer for så å ta livet avseg selv. Jeg trodde ikke media hadde lov å skrive om selvmord på grunnav faren for ringvirkninger og det skulle vel ikke utgjøre noen forskjell, iforhold til varsomhet i omtale om selvmord, om et menneske dreper noenfør det dreper seg selv. Syns det er blitt en betydelig økning i dissetilfellene i året som har gått.

Så mitt store spørsmål: Kan disse handlingene skyldes “medisinering”?I så tilfelle mener jeg at fagfolk innen psykiatrien, og andre som skriver utdisse “medikamentene” burde straffes mye strengere enn den som utføreren slik tragisk handling.

Håper alle leserne av Søkelyset setter pris på innholdet og vil videreønske dere alle et fortsatt godt antipsykiatrisk år. Kos dere med dettebladet og gled dere til neste.

Hjørdis Rikstad Lundsbakken

AMALIE NORSK FAMALIE NORSK FAMALIE NORSK FAMALIE NORSK FAMALIE NORSK FORLAORLAORLAORLAORLAG TILBG TILBG TILBG TILBG TILBYRYRYRYRYR

Tidligere nr av Søkelyset à kr 30,-:

Nr 13, mai 1995: Diagnoser ogmenneskerettigheter. Geelmuydens “Kjempersødeland”.Nr 14, mai 1997: Alternativer, avvenning framedisinerNr 15, april 1999: Lov om psykisk helsevern.Sykehjem/aldershjem.Nr 16, desember 1999: Rosenhahn-rapporten.Brukerstyrt hotell. Lykkepiller og farlighet.Nr 17, mai 2000: Europeisk nettverk, sykehjem,lykkepiller.Nr 18, desember 2000: Kastanjebakken.Rasehygiene. Litauen.Nr 19, august 2001: Weglaufhaus. Finnøys “Dødeligterapi”. WSO utfordrer partiene.Nr 22, juni 2003: Ytringsfrihetspris. WSO oghelseministeren. Rune Amundsen.Nr 23, desember 2003: Amanda Hauge og Co.Brubo. Domkirken. Vally Vegge.Nr 25, april 2005: Horatio Howard. Å være gal førog nå. Galleri 31 B.Nr. 26, mai 2006: Overgrepsutsattes møte medpsykiatrien. Nettverksmøtet. Galebevegelsen &Kalkylia Klukk.

Pakke med 3 tidligere Søkelyset kr 90,- inkl. porto.Søkelyset nr. 9, 12, 20,21 og 24 kan skaffes kopierav til spesielt interesserte. Pris: kr 100,- pr stk.

Bøker som kan skaffes:

Cecilia Høst: Der hjertet hvisker. Pris kr 30,-Åge Seljelid: Hjernesnekkerne i norsk psykiatri, del2 og 3. Pris kr 60,- for begge samlet.Liv Riktor Lykkenborg: Bur til en skadet fugl. Pris kr98,- (kun få eks.)Mads Berge: Innenfor og utenfor. Pris kr 300,- (kunfå eks.)Edel Sæther: Gjør som jeg sier, ellers! Pris kr 50,-Edel Sæther: Oppstandelsen. Pris kr 50,-Sigrun Granås: Gi meg en dag til. Diktsamling. Priskr 250,-Vally Vegge: Psykiatriens Houseparty (2. utgave2004), Pris kr. 65,-

(Alle titler med forbehold om utsolgt)

3Søkelyset 27-2007

REDAKSJONELT

1

2

44, 9, 12, 21

6-7

8-99

10-1112

12-1314-1516-18

1920-21

2223

24-25

25-2626

27

28

Innhold søkInnhold søkInnhold søkInnhold søkInnhold søkelyseelyseelyseelyseelyset nrt nrt nrt nrt nr. 2. 2. 2. 2. 277777Side

ANNONSE

Illustrasjon av Maria Li og logo av BenteFønnebøRedaktøren har ordet: MedienesstigmatiseringHersketeknikkerAforismerPsykiaterne og legeetikkADHD og Ritalin – avmakt ogalternativer –Avmektige foreldreGikk ut mot elektrosjokk, fikkytringsfrihetsprisen 2006Johnny Cash – norsk gjendiktingGaustad 150 år – bokanmeldelse“Et vakkert sinn” – et falsumAdam Erckhl og Doktor Kalkylia KlukkWSO-postenAmaliedagsprogrammetMinneord om Tom AndersenFramtidshåpet lever videreMinneord om Kariann SolbakkenMinneord om Helge MeidellPsykiatrisering av skolebarnPåvirkning av stigmatiserendediagnoserKrise i psykiatrienAdresseliste og nyttigetelefonnummerFortvilelse + Om å være prektig +(jeg er gal og jeg er gæren) -dikt


HERSKETEKNIKKER

HerHerHerHerHerskskskskskeeeeettttteknikkeknikkeknikkeknikkeknikkererererer

I forbindelse med utgivelsen av Hilde Sandvik og JonRisdals bok Hersketeknikk i vår uttalte hersketeknikk-begrepets opphavskvinne, Berit Ås, at det er viktig åikke overse over- og underordning knyttet til ulike typerstatus når det fokuseres på hersketeknikker. Ja, det ernok ikke bare kjønnsmakt som hersker.

For en del år siden var jeg bruker av et senter forkvinner med volds- og overgrepserfaringer. Senterethadde ansatte med ulike typer profesjonsbakgrunn,samtlige kvinner, og hadde en uttalt feministisk profil.Alle ble inkludert i et stort VI, og det ble aldri snakketom at det kunne finnes motsetninger eller ulikeinteresser hos ansatte og brukere.

Men så ga ansatte ved senteret ut en fagbok. Omoss. De fleste kvinnene som brukte senteret fikklyst til å lese denne boka. Da vi etterlyste innkjøpav et par utlånseksemplarer, ble vi møtt medtaushet (de ansatte hadde egne eksemplarer). Såjeg argumenterte med at brukerne var forfatternesviktigste kunnskapskilde - og ja, uten oss haddedet vel neppe blitt noen bok. Da jeg kalte denavvisende holdningen klassebasert undertrykking,utbrøt daglig leder: “Du har tatt helt av!” Sidenjeg gikk til samtaler hos senterets psykolog, haddehun vel dekning for påstanden.

Like etter skulle hele senteret på en weekendtur. Jeg blesvært glad over at brukerne ble oppfordret til å bidramed “program” på turen. Grunnet tidspress ogøkonomi ble det dessverre ikke anledning til åplanlegge noe realt bøllekurs, men jeg kom til åtenke på Berit Ås’ klassiske video omhersketeknikker. Jeg informerte ledelsen om mittbidrag og leide videoen på biblioteket. Det komingen innvendinger, og jeg fikk høre jeg var “flink”som tok et initiativ.

Jeg tilbød meg også å lage mat, selv om vi hadde meden “frivillig” dame som kokk. På lørdag kveld skulle detgrilles, og jeg hadde foreslått å lage en potetsalat. Denvar alltid popular i familien og når mannen min og jeghadde gjester. Men profesjonelle hjelpere kan ha entendens til å bli vel omsorgsfulle overforklienter. Derfor hadde senterets ansatte - forsikkerhets skyld - kjøpt inn dobbelt så mange kilopoteter som jeg trengte. I tilfelle jeg ikke skulleklare oppgaven... Jeg ble målløs da jeg så allepotetene som var med på turen - og så hjem igjen.Men potetbæring er jo godt for armmuskulaturen.

Verre var det at de ansatte hadde glemt å sette visningav Berit Ås-videoen, med påfølgende diskusjon, opp påprogrammet. Mange av brukerne hadde gledet seg til åse videoen, særlig de yngste som ikke hadde hørt omden før. Den siste dagen satte jeg den derfor bare imaskinen, fordi det ikke var noe annet program påformiddagen. Da ble det plutselig en uvanlig hektiskaktivitet blant de ansatte; vi ble stadig avbrutt, og selv

om vi fikk sett en del av Berit Ås, hørte ingen hva hunsa.

Likevel uttrykte flere at de hadde lært en hel delom hersketeknikker i løpet av helga.

Sigrun Tømmerås

PsykiatPsykiatPsykiatPsykiatPsykiaterne og legeeerne og legeeerne og legeeerne og legeeerne og legeetikktikktikktikktikk

Psykiaternes forhold til legeetikk fikkundertegnede oppleve ved Ullevål sykehus februar2006.

Undertegnede var da til stede i et møte sammenmed venner, avdelingsoverlegen ved avd. for akuttpsykiatri Ullevål universitetssykehus ogseniorrådgiver ved Fylkesmannen.

Saken dreide seg om mine venners sønn som varinnlagt ved avdelingen og overlegen hadde nåplanlagt å tvinge i han medisiner som både foreldreneog sønnen hadde dårlig erfaring med og dem vissteogså at den aktuelle medisinen ikke ville helbrede,men påføre sønnen store smerter og skader. Detteinformerte foreldrene om på møtet og protesterteselvfølgelig mot en slik behandling.

Undertegnede observerte at de tilstedeværendeekspertene ikke var interessert i å høre omforeldrenes forklaring angående sønnens sykdom,reaksjoner eller behov. Altså: ekspertene oversåfullstendig foreldrenes informasjon om sønnenssykdom og snakket heller om sine egnekvalifikasjoner og gode kompetanse og mentefortsatt bestemt at medisiner som mine venner haddedårlig erfaring med og pasienten ikke ønsket å ta, vardet beste for pasienten.

“Neur“Neur“Neur“Neur“Neuroleptikoleptikoleptikoleptikoleptikaadministrasjonaadministrasjonaadministrasjonaadministrasjonaadministrasjonkkkkkongruerer med psykongruerer med psykongruerer med psykongruerer med psykongruerer med psykose-ose-ose-ose-ose-

eeeeetiologien som ftiologien som ftiologien som ftiologien som ftiologien som finkinkinkinkinkeljokeljokeljokeljokeljokuminntak meduminntak meduminntak meduminntak meduminntak medttttterapeutiskerapeutiskerapeutiskerapeutiskerapeutisk

ekvilibrisme”ekvilibrisme”ekvilibrisme”ekvilibrisme”ekvilibrisme”

Wilh. Werner Winther

5Søkelyset 27-2007

PSYKIATERNE OG LEGEETIKK

Altså: ekspertene holdt hardnakket fast for ågjennomføre sin torturbehandling. Undertegnedespurte da ekspertene om dem hadde hørt omlegeetikk? Selv om jeg gjentok mitt spørsmål flereganger fikk jeg ikke noe svar. Dermed henviste jeg til§ 1 – i forskrift om bruk av tvangsmidler for åavverge skade i institusjoner fordøgnopphold innenfor detpsykiske helsevesenet, – ( NB!forannevnte lovparagraf skalivareta pasientensmenneskerettigheter underbehandlingen).

Da plutselig reagerteseniorrådgiveren “som lyn fra klar himmel” ogpakket sammen sine papirer og sprang ut fra møtetmed overlegen i helene, uten å si et eneste ord.

Mine venners sønn var ikke tilstede på avdelingen,så vi ba betjeningen som fortsatt var tilstede, om å fåutlevert klær og diverse annet som tilhørte pasienten,for vi hadde nå fått nok av leger uten legeetikk.

Jeg vet at både mine venner og mange andre harklaget til styrende myndigheter / politikere angåendeden menneskeødeleggende tvangsmedisineringensom foregår i psykiatrien. Men makter ogmyndigheter viker unna, gjemmer seg på sinekontorer som ekspertene på Ullevål.

Ellers så hører vi titt og ofte de samme styrendemyndigheter informere gjennom media at dem stadigbevilger penger til psykiatrien, men dem opplyseraldri om sannheten angående behandlingsmetodereller om helbredelsesresultat. En kan undre seghvorfor våre myndigheter stadig bevilger penger tilen slik menneskeødeleggende industri.

Svaret er dokumentert gjennom Juklerødsaka.Arnold Juklerød ble innlagt på Gaustad politiske

fengsel på grunn av at han avslørte en massiv ulovligskolenedleggelse i Norge. Den politiske fangenkjempet i 25 år mot makter og myndigheter før hanfikk godkjent sin dokumentasjon på at han hadde retti sine avsløringer om maktapparatets ulovligheter.

Gjennom Juklerødsaka dokumenteres det ogsåhvorfor psykiatrien med sine menneskeødeleggendebehandlingsmetoder er så viktig for politikerne ogstyrende myndigheter. For Juklerødsaka ble også tattopp i Stortinget for avstemming angåendegranskning av saka. Da var det 6 – seks –stortingsrepresentanter som stemte for granskningmens resten stemte imot, eller ikke var tilstede.

Her vises det klart at nesten alle vårestortingsrepresentanter (obs! det var 6 – seks –ærlige) kjemper imot sannheten for ikke å avslørepolitikernes diktatur.

Den 22. januar 2007 leste undertegnede i media(Klassekampen) under denne overskriften, jeg

siterer: “Lisens til å drepe”. Derble det informert både ompsykiaternes virkeligebehandlingsmetoder ogbehandlingsresultat. Våremakter og myndigheter har lærtå velge taushet uansett dersomdet tjener dem best.

Det er også forståelig at det er enklere for vårepolitikere / myndigheter å kommenteremenneskeødeleggende behandlingsmetoder når detforegår i land som vi ikke liker å sammenligne ossmed, men heve oss over, og som det da også er heltnaturlig å kritisere, både angående politiske fangerog for grove brudd på menneskerettighetene.

NyNyNyNyNye hjemmesidere hjemmesidere hjemmesidere hjemmesidere hjemmesider

I løpet av høsten kommer WSOmed nye, oppdatertehjemmesider.

Her finner du aktuelle saker somWSO er opptatt av.

Videre vil du finne viktigetelefonnummer og informasjonbåde om foreningen ogSøkelyset.

Kommer snart!

ANNONSE

Velaug Lie

“eksper“eksper“eksper“eksper“ekspertttttene holdt harene holdt harene holdt harene holdt harene holdt hardnakkdnakkdnakkdnakkdnakkeeeeet fast fast fast fast fastttttfffffor å gjennomføre sinor å gjennomføre sinor å gjennomføre sinor å gjennomføre sinor å gjennomføre sin

tttttorororororturbehandling”turbehandling”turbehandling”turbehandling”turbehandling”


ADHD OG RITALIN-AVMAKT

ADHD og Ritalin - aADHD og Ritalin - aADHD og Ritalin - aADHD og Ritalin - aADHD og Ritalin - avmakt og altvmakt og altvmakt og altvmakt og altvmakt og alternativernativernativernativernativerererererAAAAAvmektige fvmektige fvmektige fvmektige fvmektige foreldreoreldreoreldreoreldreoreldre

Mange foreldre med barn i grunnskolen utsettes foret diagnosepress. Det kreves mot til å si ifra, særligder det dreier seg om deltakelse på tverrfaglig møte.Enkelte foreldre som jeg har vært i samtale med etterslike møter har uoppfordret beklaget seg over sinavmakt overfor “fagfolka”. Som en far uttalte “Deter vanskelig å stå imot med ens sunne skepsis når alten hører fra ulike eksperter og deresmedsammensvorne psykiatere, psykologer,pedagogiske rådgivere, spesialpedagoger og lærereer at medikament-behandlingen med Ritalin er envelprøvd og fullstendig sikker måte å behandlebarnas godt diagnostiserte læringsvansker på”.

Foreldre blir fort sett på som “uansvarlige” om deikke tar imot rådet om medisinering på barnet sitt.Deres standpunkt er jo basert på fordommer og tro,ikke “vitenskap”, må vite. Kritikk mot diagnosepressog medisinering med Ritalin kan synes som å måtteføre krig mot en overveldende fiende.

Men fakta er at det diagnostiske grunnlaget forADHD er svært uklart. På skjemaet fordiagnostisering av ADHD spørres det blant annet ombarnet har følgende uvaner: Er det ikkeoppmerksomt nok på detaljer eller gjør slurvefeil iskolearbeidet? Fikler det med hender og føtter, ellersitter urolig på stolen? Har det vanskelig for å holdeoppmerksomheten i oppgaver eller lek? Går det oftefra plassen i klasserommet eller reiser seg andresteder, når han/hun skulle sitte stille?

Hvis svaret er ja på disse spørsmålene, er kriterieneså å si oppfylt for diagnosen! Grensen mellom “sykt”og normalt er mildt sagt flytende.

“Faresignal”-atferd, som lærere skal se etter hosADHD-barn, inkluderer: “ser ustelt ut: glidelåsenåpen, skjorteflaket utenfor”, “har venner som entener mye eldre eller mye yngre”, “disiplinering hjelperikke”, “havner i slåsskamper”, “glemmer og misterting, husker ikke lekser”, “unnlater å se gjennomskolearbeidet sitt”, “farer gjennom ting, gjør slurvetearbeide”, “gjetter når de svarer”, “synes å væresøvnige, døsige eller rastløse i læresituasjoner.”

Registreringen foretas hjemme av foreldre og påskolen av lærere. Lærerens betraktning synes ofte åvære avgjørende, og PP-tjenesten som sakkyndiginstans følger som regel opp skolens betraktning avhvem som er et “normalt” barn. Det faller få inn åspørre om det ikke like gjerne er skolensundervisning og rammer som skaper vansker forelevene, heller enn eleven selv.

Diagnosesettingen er selvdefinerende. En far uttalerfølgende:” Hvis min sønn gjør noe som ikke er såbra, gjør han det fordi han har ADHD. Han vil ikkebli tatt alvorlig, og da blir du destruktiv og ikkeproduktiv.” Pappaen forteller videre:” Med littsmidighet kan ADHD passe alle barn som er litt meraktive en gjennomsnittet. Barn får diagnosen ADHDbasert på en subjektiv vurdering, observasjon ogspørreskjema. Du kan ikke ta en blodprøve for åfinne det ut”.

Pappaen legger til at mange barn kan være båderastløse, vimsete og ha lett for å gråte uten at de erhyperaktive av den grunn.

Alternative forklaringer og løsningerMyndighetene har tviholdt på ideologien om at alleskal integreres i “enhetsskolen”, selv omdet innebærer at barn må medisineres for å få ro. Iden grad det lykkes, fjernes oppmerksomheten framer grunnleggende problemer. Kanskje hadde alter-native skoletilbud vært en bedre hjelp for noen?Noen Ritalin-tilhengerne trekker paralleller mellomRitalin og insulinkrevende diabetes.Naturmedisineren Mary Ann Block, som leder etsenter i Dallas for alternativ behandling, har i sinebøker pekt på det feilaktige i et slikt resonnement.For en med ungdomsdiabetes er insulinlivsnødvendig, mens ADHD er en diagnose somstilles ut fra helt subjektive vurderinger. En kan ikketa blodprøve og si at “ditt barn lider av ADHD”.Verken CT-bilder, blodprøver eller fysiologisk testerkan bevise noen form for sykdom i de tilfellene derbarn får diagnosen ADHD. Fordi tilstanden ikke erlivstruende, er heller ikke Ritalin livsnødvendig.

Konsentrasjons- og lærevansker kan ha mange

7Søkelyset 27-2007

årsaker. For eksempel kan manglende samsyn, dvs. atøynene ikke tolker omverdenen samtidig, føre til atbarn får konsentrasjonsvansker og såkalt hyperaktivatferd.

Den amerikanske forskeren John Ott har vist atbelysningen i klasserommet kan bidra tilhyperaktivitet. Dette har han vist ved å filmeskoleklasser før og etter utskiftning av vanlige lysrørmed fullspektrum lysrør. Vanlig kunstig lys gjengirikke hele fargespekteret slik som naturlig sollys.Forskning har vist at mennesker påvirkes av lys, ogOtt ville se hvilken betydning kunstig/naturlig lyskunne ha for urolig atferd. Endringen viste seg åvære slående - etter utskiftningen av lysrørene bleskolebarna langt roligere.

Allergier, inkludert overfølsomhet mot sukker ogmelk, kan i noen tilfeller gi symptomer som likner påADHD. Dietter eller astmabehandling kan derformotvirke hyperaktivitet. En av de mest kjente alter-native behandlingene fra 1970- og 80-årene skriverseg fra den amerikanske barnelegen Ben Feingold,som fant at noen barn ble urolige av vissetilsetningsstoffer i maten. Den kjente kriminologendr. Alexander Schauss har dokumentert at opptil 40prosent av hyperaktive barn kan bli slik fordi deinntar kunstige tilsetningsstoffer i maten.

Bak ADHD-diagnosen kan det også værehjerneskader som skyldes feilernæring, fødselsskaderpga. høyt alkoholinntak under graviditet, mangel påfettsyrer og en rekke andre ernæringsfeil.

Noen barn med diagnosen ADHD har vokst opp i enkaotisk og utrygg familiesituasjon. Tankene ogfølelsene til disse barn kan være opptatt av hva somforegår i familien eller av opprivende opplevelser.Oppmuntring, ros og anerkjennelse er viktig.En rådgiver ved en ungdomsskole har understreketklasseatmosfærens betydning for elever medproblematferd, og sier blant annet: “Ekspertene erfor opptatt av om det er ADHD eller ikke. Mye kangjøres ved å legge forholdne til rette for en bedreatmosfære i klasserommet. Slik som utviklingen harvært i det siste, skjer det stikk motsatte. Det spares,og kvaliteten på undervisning og miljø reduseres. Istedet får vi eksperter inn i skolen som ser feil ielevenes hjerner”.

Joar Tranøy

ADHD OG RITALIN-AVMAKT

Milly EngerMilly EngerMilly EngerMilly EngerMilly Engers Fs Fs Fs Fs Fondondondondond

Milly Engers Fond til støtte for ubemidledeskamp for rett og rettferdighet og mot urettbegått av offentlige etater og vesener”.- opprinnelige vedtekter fra 4. april 1995 -- sist endret ved styremøte 8. november2004 -(og godkjent av fylkesmannen).

§ 2a er den mest sentrale §’en, den lyder:Fondets formål er å yte økonomisk hjelp tilubemidlete, der det er grunn til å anta atdet foreligger en feil / urett avgjørelse fradet offentliges side, og hvor de økonomiskeforhold setter en stopper for at den berørteparten kan føre saken videre uten hjelp.Fondets styre skal avgjøre om det ernødvendig med hjelp på grunnlag avselvangivelse m.m. Det er en selvfølge atvedkommende søker fritt rettsråd først.

Er det noen som har lyst til å forsterkedette Fondet, er de selvsagt hjerteligvelkomne til det.

Penger kan settes inn på konto. nr.1620.15.74858.

Kontaktinformasjon: styreleder i MillyEngerfondet: Thore Lie, Melkeveien 28A,0779 Oslo.

ANNONSE

Se Joar Tranøys egen internettsidewww.geocites.com/jordotradini og NorskAntipsykiatris Joar Tranøyside www.geocities.com/greenliberal/joar.html for mer informasjon omJoar Tranøy. Se ellers bl.a. Tranøys kronikk iDagbladet 10.12.99 http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/12/10/185680.html (trykt iSøkelyset 17/2000 s.23-25) og DagbladetMagasinet 02.03.02 http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/03/01/316400.html og http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/03/06/317362.html.

NoNoNoNoNotis til Joar Ttis til Joar Ttis til Joar Ttis til Joar Ttis til Joar Tranøyranøyranøyranøyranøyararararartikktikktikktikktikkelen:elen:elen:elen:elen:


YTRINGSFRIHETSPRIS

Søkelyset gratulerer Mette Ellingsdalen med Prisen til fremme for ytringsfriheten i psykiskhelsevern for 2006 og trykker her juryens begrunnelse. Hun fikk utdelt prisen i Oslo 8.desember i fjor på konferansen HvHvHvHvHvor ble deor ble deor ble deor ble deor ble det at at at at av refv refv refv refv reformen i psykisk helseformen i psykisk helseformen i psykisk helseformen i psykisk helseformen i psykisk helsefelteltelteltelteeeeet?t?t?t?t?, arrangert avTidsskrift for psykisk helsearbeid i samarbeid med Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykiskhelsevern. Se intervju med prisvinner Mette Ellingsdalen i Psykisk Helse 1/2007: http://www.bladet.psykiskhelse.no/index.asp?id=26434 og http://www.bladet.psykiskhelse.no/index.asp?id=26468&open=26468. Prisen ble første gangen delt ut i 2002, da var detSøkelysets grunnlegger og WSOs tidligere leder Tormod Bakke som fikk prisen, se Søkelyset22/2003 s.6-7. Se informasjon om ytringsfrihetsprisen: http://www.genius-loci.no/ytringsfrihetspris.html.

SøkSøkSøkSøkSøkelyseelyseelyseelyseelyset gratulerer medt gratulerer medt gratulerer medt gratulerer medt gratulerer medytringsfriheytringsfriheytringsfriheytringsfriheytringsfrihetsprisen i psykisk helsetsprisen i psykisk helsetsprisen i psykisk helsetsprisen i psykisk helsetsprisen i psykisk helsevvvvvern – 2006.ern – 2006.ern – 2006.ern – 2006.ern – 2006.

GIKK UT MOGIKK UT MOGIKK UT MOGIKK UT MOGIKK UT MOT ELEKTRT ELEKTRT ELEKTRT ELEKTRT ELEKTROSJOKK, FIKK YOSJOKK, FIKK YOSJOKK, FIKK YOSJOKK, FIKK YOSJOKK, FIKK YTRINGSFRIHESTRINGSFRIHESTRINGSFRIHESTRINGSFRIHESTRINGSFRIHESTPRISEN 2006TPRISEN 2006TPRISEN 2006TPRISEN 2006TPRISEN 2006

JURJURJURJURJURYENS BEGRYENS BEGRYENS BEGRYENS BEGRYENS BEGRUNNELSE:UNNELSE:UNNELSE:UNNELSE:UNNELSE:Bakgrunn:Historien viser at noen mennesker innen psykiskhelsevern har blitt utsatt for krenkende og uverdigbehandling, hvor retten til den frie ytring oggrunnleggende menneskerettigheter har blitt satt til side.“Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykiskhelsevern” har til hensikt å rette oppmerksomheten mot,og sikre vilkårene for, den frie ytring på et bredtgrunnlag innen psykisk helsevern.Prisvinneren bør ha pekt på forslag tilendringer som kan ivareta engrunnleggende respekt formennesket, dets integritet og rett tilytring, medbestemmelse ogdeltakelse i behandlingssamarbeidet. Prisen deles ut tilen person, institusjon eller organisasjon som harutmerket seg i den forbindelse. Prisen, på kr. 10 000,ble innstiftet i 2001, og deles ut for femte gang i år.

Om årets prisvinner:Årets prisvinner har de siste årene blitt kjent gjennommedia hvor vedkommende har fortalt om sine erfaringeri møte med behandlingsapparatet. Erfaringene harsærlig bidratt til å rette oppmerksomhet mot en sværtomdiskutert behandling innen psykisk helsevern forvoksne. Det er blitt pekt på hvordan dennebehandlingen kan føre til langt flere komplikasjoner ogskadevirkninger enn det fagfolk flest informerer om.Årets prisvinner har brukt sine erfaringer til å kjempefor psykisk lidende menneskers rett til å bli møtt med

anerkjennelse og tiltro fra fagpersoner. En rettighet somskal være selvfølgelig selv om brukerne formidlernegative sider ved en behandling de får. Kravet om å blitatt på alvor og respektert av fagfolk har vært etvesentlig poeng i presseoppslagene. En slik holdning ogpraksis burde være umiddelbar når kravet ombrukermedvirkning løftes frem av politikere ogoffentlige myndigheter.

Årets prisvinner har fortalt omhvordan elektrosjokkbehandlingen(ECT) for sin depresjon gav hennevarig hukommelsestap og andreplager. Hennes åpenhet og mot til å

stå frem har ført til en større åpenhet i fagmiljøene.Både Norsk Psykiatrisk forening, Den NorskePsykologforening samt Sosial- og helsedirektoratet vilse nærmere på elektrosjokk som behandlingsform ogkonsekvenser av denne. Kandidatens erfaringer har førttil innrømmelser om tilbakeholdelse av informasjon omkjente bivirkninger, samt erkjennelser om manglendeforskning omkring negative langtidsvirkninger vedbruken av en slik behandling.

Kandidaten er et forbilde for andre som delertilsvarende erfaringer. Hennes innsats kan bidra til atpsykisk helsevern i større grad blir etsamarbeidsprosjekt mellom fagpersoner og brukere.

Årets pris tildeles:MeMeMeMeMetttttttttte Ellingsdalene Ellingsdalene Ellingsdalene Ellingsdalene Ellingsdalen

“K“K“K“K“Kandidatandidatandidatandidatandidaten er een er een er een er een er et ft ft ft ft forbilde forbilde forbilde forbilde forbilde forororororandre som deler tilsvandre som deler tilsvandre som deler tilsvandre som deler tilsvandre som deler tilsvarendearendearendearendearende

erererererfaringer”faringer”faringer”faringer”faringer”

9Søkelyset 27-2007

YTRINGSFRIHETSPRIS

Foto: Sveinung Uddu Ystad

FAKTAMette Ellingsdalen, 32 år.Leder for Landsforeningen WSO.Ettertraktet foredragsholder rundtforskjellige temaer innen psykiatri, medbrukerperspektivet som utgangspunket.Vinner av ytringsfrihetsprisen 2006.

BoBoBoBoBotsen Bluestsen Bluestsen Bluestsen Bluestsen Blues

Fritt etter Johnny Cash’“Folsom Prison Blues”

Jeg hører toget skrangle,det ruller ned mot by’nJeg ligger her å depper,

og er et jævla synFor jeg sitter her på Botsen,

og tida går så tråttNår jeg hører fløyta synge,

blir alt så trist og grått

Da jeg var bitte-liten,sa mora mi til meg

Følg Karde-momme-loven,vær ikke slem og lei

Men jeg slo-ne’ ei gammal kjerring,kun for å se’a li’

Når jeg hører fløyta synge,farer minn-er forbi

Ser for meg folk som eter,i ei lekker spisevogn

Dem drekker sikkert kaffeog spiser lodderogn

Sånn kun-ne jeg ha hatt det,men veit det gå’kke an

Når jeg hører fløyta synge,tenker jeg: ”de’ var som fa’n”

Hvis jeg kom ut av fengsel,om jeg var sjef i NSBJeg ville reist avgårde,til et annet, bedre sted

Langt fra Botsens fengsel,så langt som det går an’

Og latt fløytas triste toner,ta meg trygt i land

Johnny Cash / Knut Arne Jenssen

“Psykiat“Psykiat“Psykiat“Psykiat“Psykiatere heere heere heere heere hevder ofvder ofvder ofvder ofvder ofttttte at sprøyte at sprøyte at sprøyte at sprøyte at sprøyten er enen er enen er enen er enen er ennødvnødvnødvnødvnødven-en-en-en-en-

dig løsning – min kdig løsning – min kdig løsning – min kdig løsning – min kdig løsning – min kommentar; deommentar; deommentar; deommentar; deommentar; det påstårt påstårt påstårt påstårt påstårgjernegjernegjernegjernegjerne

pppppyryryryryromaner òg...når de i reomaner òg...når de i reomaner òg...når de i reomaner òg...når de i reomaner òg...når de i retttttttttten fen fen fen fen forororororklarer atklarer atklarer atklarer atklarer atde måde måde måde måde må

bebebebebetjene en brannsprøyttjene en brannsprøyttjene en brannsprøyttjene en brannsprøyttjene en brannsprøyte fe fe fe fe for åor åor åor åor åfremfremfremfremfremprprprprprooooovvvvvosereosereosereosereosere

seksuell utløsning”seksuell utløsning”seksuell utløsning”seksuell utløsning”seksuell utløsning”

(NB: Metadiatropisk har psykiateren ogpyromanen

samme ultimalmål – viz; den første ønskerå slukke

livsgnisten, mens den andre vil ildfullhetentil livs!)



BOKANMELDELSE

Av Joar Tranøy, psykolog og forfatter“Asylet. Gaustad sykehus 150 år.”

Thorvald Steen(red.)H.Aschehoug & Co.20005.

Gaustad, Norges eldste og ledende psykiatriske sykehushar fylt 150 år. I forbindelse med dette jubileet er det gitt uten jubileumsbok, ”Asylet”. Gaustad sykehus 150år”, redigertav forfatteren Thorvald Steen som også har værtmangeårig ansatt ved sammme sykehus.

Boka “Asylet” er et nytt og spennende prosjekt.Sykehusets tre foregående jubileumsbøker var fylt avnavlebeskuende beretninger om vitenskapelige meritter derpasienter var redusert til utvendige gjenstander. Budskapet idisse bøkene og de fleste bøker om norske psykiatriskesykehus er ekskluderende i forhold til almenheten.

Den nye jubileumsboka om Gaustad sykehus bryterradikalt med ensidig medisinsk ekskluderende tradisjon.Boka er ikke skrevet alene av klinikere, men personer fraulike personlige og faglige vinklinger med bakgrunn ifilosofi, historie, kriminologi, journalistikk,pasientererfaringer, pleieerfaringer, skjønnlitteratur,psykologi og psykiatri. Boka utgjør med det en samling avflerdimensjonal historie basert i stor gradpå humanistiske ogsamfunnsvitenskapelige disipliner. Dealler tyngste bidragene synes forfatterenemed ståsted fra sykehusets indre liv å ståfor. Bruddet med den gamle monologkommer godt fram i bidragene tilThorvald Steen og Are Saastad. Begge retter skarp kritikk mot utviklingen av den medisinske psykiatri i etterkrigstida der Gaustad sykehus spilte en ledende rolle.

Gaustad sykehus stod i spissen for sinnssykehusenes brukav radikale somatiske behandlingsmetoder, særlig lobotomi,som styrket et vitenskapelig paradigme i psykiatrien, basertpå ensidig nevrologiske og biologiske årsaksforklaringer.Sykehusets sjef, overlege Ørnulv Ødegård, omtalte somatiskebehandlingsmetoder, spesielt sjokkbehandling, som middel til å sette nervesystemet ut av spill med å oppløse - “innarbeidede sykelige funksjonsformer ved å “stryke utgamle mønster som når svampen går over en tavle”.”

Psykiatere på Gaustad utgjorde makteliten i norskpsykiatri. Flere leger fra sykehuset fikk overordende stillingeri Helsedirektoratet hvorav en ble sjef, for det nyopprettedekontoret for psykiatri i direktoratet.

Professor og overlege Ødegård ble blant annet oppnevntsom formann i “sinnssykelovkomiteen,”- en komite somskulle lage forslag til ny sinnssykelovgiving (seinere Lov omPsykisk Helsevern 1961). Psykiaterne hadde som profesjonoppnådd en eksklusivitet som innebar at yrkesgruppen selvavgjorde hva som skulle defineres som offentliginnsynsmateriale fra egen yrkesutøvelse. Jeg vil nevne kort eteksempel basert på kildemateriale fra Riksarkivet. Det gjelder en innsynssak fra 1950-årene. Saken dreide seg omtilregnelighet i straffesak. Spørsmål om åndssvakhet ble rettetav lagmann Jon Lyng (seinere politiker og statsminister ) til

overlege Ødegård. Jon Lyng ønsket på vegne av lagretteninnsyn i arbeidsnotatene til sykehusets psykolog som haddeforetatt IQ-testing. Innsyn ble avslått av Ødegård medbegrunnelsen om at det dreide seg om opplysninger som villevære “uten noen forstandig mening” for retten. LagmannLyng trakk tilbake lagmannsrettens kjennelse om innsyn.

Psykiatriens underliggende ideologi er at den tar for gittpasientens taushet (fornuftens monolog over den gale). Pågrunn av pasientens sykdom blir motstridende interessermellom pasient og behandler tolket som en opplevelse avkonflikt hos pasienten, ikke som reelle interessemotsetninger.Pasienten er underordnet sin sykehistorie slik den er framstiltav sykehuset.

Flere av bidragsyterne i boka “Asylet” bryter radikalt medundertrykkingen av pasientens stemme. I den forbindelse bør framheves bidragene fra Thorvald Steen, Are Saastad ogIngunn Øye. På ulikt vis får de godt fram at psykiatri erprodukt av en bestemt historisk måte å forholde seg moralskog ikke minst politisk på. Den psykiatriske positivisme somforutsetter bestemte grensedragninger mellom det syke ognormale utsettes for en grunnleggende kritikk og leseren fårinntrykk av at psykiatrien som vitenskap er mytisk.

Saastad viser ut fra sitt ståsted som pleier/hjelpepleier atufordrende atferd kunne oppstå som følge avavdelingsrutiner, samhandlinger(eller mangel på sådanne) ogkontrolltiltak. Behandlerne opprettholdt et kontrollerende

regime som ikke alle pasienter villeunderordne seg. Sanksjoner stoppet ikkeutfordrende atferd. Enkelte gjenstridigepasienter fortsatte å utfordrebehandlingsregimet, og sykehuset tok dai bruk enda mer drastiske disiplinæretiltak. Saastad erkjenner åpent egne

feilgrep/overgrep mot pasienter. Saastads åpenhjertigeerkjennelse styrker tilliten til pleierpersonalet. Det sammekan ikke sies om det øvre sjikt i behandlingssystemet som tildags dato utelukker innsyn og informasjon til almenheten.

Steen, Saastad og Øye gir en annen versjon av pasientersprotest enn psykiaterens diagnostiske beskrivelser avpasientene. Protesten kan ikke enkelt avfeies som utslag avsykdom. Den får en annen mening fortolket i lys av kontekst,intensjon eller symbolikk.

Deres systembeskrivelser gir grunnlag for radikalerefortolkninger av pasientens atferd og tilbakevisning av dentradisjonelle psykiatriske sykdomsmodellens tilnærming.

Steen og Saastad er sterkt kritisk til psykiatriens forsøk påå vinne naturvitenskapelige status. Det gjelder særskiltdiagnosesystem og såkalte somatiske behandlingsmetodersom elektrosjokk, lobotomi og medikamenter.

Budskapet til Steen og Saastad kan tolkes som at psykaitriførst og fremst bør være omsorg og ikke behandling.Overgrep beskrives konkret og detaljert som systemsvikt uten bortforklaring til beleggssituasjon og underbemanning.Kritikken rettes mot sykehushierakiet og systemets isolerendemedisinske blikk på pasienten som overser og overhører bådepasienten og dennes kontekst.

Saastad gir et eksempel på en pasient som var døendehvor den formelt kompetente tilstedeværende lege forholdtseg passivt til den døende pasienten. Istedenfor å forsøke ogredde pasientens liv, viste legen seg som“ekspertkommentator.” Legen observerte symptomene på den

Monologen brMonologen brMonologen brMonologen brMonologen brytytytytyteseseseses

“““““AsyleAsyleAsyleAsyleAsylet kt kt kt kt kan bli en håndbok fan bli en håndbok fan bli en håndbok fan bli en håndbok fan bli en håndbok forororororglasnosglasnosglasnosglasnosglasnost i nort i nort i nort i nort i norsk psykiatri”sk psykiatri”sk psykiatri”sk psykiatri”sk psykiatri”

11Søkelyset 27-2007

BOKANMELDELSEdøende og forklarte overfor pleierne som forgjeves prøvde åredde pasientens liv de ulike fysiolgiske prosesser som visteat pasientens var nær døden.

“Asylet” viser gode eksempler på at det er enkelte pleieresom forstår og som i enkelte tilfeller viser sympati og empatiog endog støtter pasienten. Outsideren Arnold Juklerød somikke på noen måte oppfattet seg selv som pasient fikk en delstøtte i sykehus hierarkiets lavere sjikt. Sykehusets ledelsegjorde hva de kunne for å utelukke Juklerød fra medieomtaleog støtte i samfunnet.

Saastad argumenterer for asylet som det gode tilfluktssted.Han ser et slikt behov i forbindelse med situasjonen til mangeutskrevne pasienters liv i ensomhet, sosial isolasjon ogutrygghet .Lokalsamfunnene og lokalmiljøene er ikkeinkluderende overfor avvikende mennesker. Helsetjenesteneer preget av effektiv administrering med lite tid til kontakt ogomsorg. Parallellen til eldreomsorgen er slående. Saastadmener (hvis jeg forstår han rett) at gamle institusjoner kaninneholde inkluderende delkulturer som kan iavareta fleresosiale behov for “brukerene.” Et slik liv kan oppfattes sommer menneskeverdig enn den totale ensomhet itrygdeleiligheten.

Ingunn Øye formidler egne erfaringer som tidligereinnlagt i psykiatriens lukkede avdeling. Hun blottstiller etmenneskeødelleggende system. Øye beskriver også hvordan etnegativt menenskesyn gjør seg gjeldende i møte med ulikeoffentlige etater. Hennes møte med ulike “tjenester” somarbeidssøkende, boligsøkende og pasient gir et nedslåendebilde. Den helsepoltiske retorikk med “brukeren i sentrum”avsløres som en bløff. I stedenfor inkludering og integreringblir resultatet stempling og ekskludering. Øyes bevitnelser eren alvorlig utfordring til de som virkelig kjemper for reellbrukermedvirkning.

Psykiater Svein Haugsgjerd med over 30 år på Gaustadsykehus er kjent for å være en brobygger. Haugsgjerd letterlitt på sløret når det gjelder sykehusets indre maktkamper fraslutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-tallet.Haugsgjerds framstillinger er interessant lesning. Hanopplyser blant annet om forsøk på å komme i dialog medArnold Juklerød i forbindelse med Juklerøds sivileulydighetsaksjon og okkupasjon av vestibylen i velferdsbyggetpå Gaustad.

Jeg husker at Arnold Juklerød fikk et brev fra sjeflegeHaugsgjerd og direktør Bergenheim med tilbud om egetlokale annet sted på sykehuset, hvor han kunne fortsette sininformasjonsvirksomhet. For Juklerød var det avgjørende å haen strategisk base på Gaustad sykehus. Derfor avviste hantilbudet om å forflytte sin base(“bastion”) med plakater (“plakatkanoner”) fra velferdsbygget.

Juklerød merket seg ordet “informasjonsvirksomhet”(“informasjonsvirksomhet om psykiatriens muligeskadevirkninger”) i brevet fra sjeflege Haugsgjerd ogdirektør Bergenheim. Ordet “informasjonsvirksomhet” gategn om anerkjenenlse av Juklerøds virekelighetsbeskrivelseav psykiatrien og hans rett til å ha meninger ompsykiatri.De fleste Gaustadpsykiatere karakteriserte Juklerødsbeskrivelser av psykiatri for desinformasjon ogantipsykiatrisk propaganda.

Juklerød mente Haugsgjerd langt på veg var enig medhan når det gjaldt synet på ødeleggendemedikamentbehandling (“Kjemisk lobotomi”). Haugsgjerd

hadde sine motstandere på sykehuset. Han omtaler detteforsiktig på denne måten: “Mange mente trolig at vi var forforsonlig stemt overfor Juklerød.”(Side 257).

Haugsgjerd (og blant annet sjefspykolog Per Johan Isdahl)stod for en annen holdning til psykiatrikritikerne. De flestekritikere ble møtt med åpenhet og respekt, ikke fortielse ellerfordømmelse som ikke var uvanlig strategi blant aktører(særlig fra overlegegruppen). Haugsgjerd og Isdahls forsoningslinje overfor “antipsykiatere” ble kortvarig. Et nyttregime ble innsatt i begynnelsen av 1992. Handling, ikkesamtaler og brobygging var strategien. Med fysisk makt ogpolitiassistanse ble Juklerød kastet ut fra Velferdsbygget.Securitasvakthold og oppsetting av nettinggjerde bleoppfølgingen. Intet forsøk på samtale.Juklerød ble fysiskutelukket med byrådets velsignelse fra å fortsette sin sivileulydighetskamp. Det var ikke lenger snakk omopplysningsvirksomhet. Forsoningslinja og dialogen varborte.

Jens M. Johansson skriver godt om Juklerødsaken.Framstillingen hans er konsentrert om familietragedienJuklerød. Blikket til Johansson er skarpt. Spesielt sterkt erforfatterens møte med Juklerøds yngste sønn, der forfatterenveksler i sine beskrivelser mellom ulike perioder iJuklerødfamiliens liv. Johanssons bruk avkomparentopplysninger og intervju med yngstesønn tilArnold Juklerød fjerner et hvert grunnlag for et idyllisertbilde av Arnold Juklerød som familiefar. For innvidde erdette ingen sensasjon. Juklerød var selv åpen for sin del avekteskapskonflikten.

Det er skuffende at Johansson ikke har tatt for segmenneskerettighets-forkjemperen Arnold Juklerød. Kampenfor menneskerettigheter var de t overordnede i kampen. Hankjempet bare ikke for egen sak, men andres sak- det vil sipsykiatriens brudd på menneskerettigheter. I den forbindelseutviklet Juklerød et internasjonalt nettverk av personer fraulike survival-bevegelser og anti-psykiatriske foreninger blantannet fra Danmark, England og USA.

Thorvald Steen er ikke ubetinget optimist med hensyn tilpsykiatriens åpenhet for framtida:”Da Arnold Juklerød boddeutenfor Velferdsbygget på 90-tallet, trodde jeg at denmedisinske ledelsen ville bli mer selvkritisk. Jeg tok feil.Enkelte mener at historiske fenomener først inntreffer somtragedie, deretter som farse. Men det er fortsatt lov å håpe atpsykiatrien skal opptre mer fornuftig, når så mange andremuligheter er utprøvd.” (side 97) Bidragene fra “innsiderne” Steen, Haugsgjerd, Øye ogSaastad gir et spennende perspektiv i beskrivelsen av psykiatrisk virkelighet. “Asylet” kan bli en håndbok for“Glasnost” i norsk psykiatri. Denne anmeldelsen er også trykt i Tidsskrift for psykiskhelsearbeid 1/2006 og på internettsida tilGaustadklubben (lokallag av Fagforbundet:)http://www.gaustadklubben.no/media/joaranmlang.htm.Gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Joar Tranøyanmeldte også boka i morgenbladet 23.12.2005: http://www.gaustadklubben.no/media/joaranm.htm.Gaustadklubben har flere linker til anmeldelser av boka:http://www.gaustadklubben.no/media/asylet.htm.


Inne på akuttavdelingen banket det på døra tilKalkylia Klukk. Hun ble meget forundret da det visteseg å være tidligere overlege Adam Erckhl som kominn.–Herregud, jeg trodde at du satt i fengsel forsexmisbruk av pasienter, sa hun. –Der tok du altsåfeil, sa Adam Erckhl. –Jeg er kommet for å besøkedeg, jeg gledet meg så til å se deg undermorgenklapalakkaen.

-Du skal vite det, Kalkylia, at det er ingen skam å haen psykisk lidelse, sa Adam Erckhl. –Det kan hendehvem som helst av oss. Men heldigvis har vipsykiatrien som kan gi en hjelpende hånd. Og du skalvite det, Kalkylia, at jeg har alltid syntes at du er littav ei dame.

Kalkylia ble veldig sint, og ville kaste ham ut avrommet. En av pleierne kom til og fikk roet nedsituasjonen. –Adam Erckhl er her for å hjelpe deg utav sykehuset, sa han. –Vær nå snill pike, og ta degtid til å spise frokost med de andre pasientene.Etterpå deltar du på morgenklapalakkaen, det vilglede Adam Erckhl og han har fortsatt storinnflytelse her på sykehuset. Du skal se at det er ikkelenge før du blir utskrevet. Eller vil du heller ha ensprøyte cisordinol i baken?

Kalkylia var fortsatt sint, men hun het ikke Kalkyliafor ingenting. Hun hoppet og spratt og dansetsammen med de andre pasientene påmorgenklapalakkaen, og det varte heller ikke lengefor hun stilte opp på private samtaletimer på AdamErckhls kontor.

På sykehuset ble Kalkylia snart kjent med Morten“Skogmus” Minestrone. Han hadde mye å fortelleom tida på gamle Softhausen psykiatriske sykehus. –Hvorfor nektet du arbeidstrening?, spurte Kalkylia. –Det var så idiotisk å grave hull i jorda for deretter åfylle dem igjen, svarte Morten. –Og jeg følte at jegikke lenger orket å være lydig til alt. Men det haddesin pris. En uke i beltesenga nede på G-avdelingen erdet verste jeg noensinne har opplevd. Så da jegendelig slapp løs, tok jeg fatt med spaden jeg også.

AAAAAdam Erdam Erdam Erdam Erdam Erckhl og doktckhl og doktckhl og doktckhl og doktckhl og doktorororororKKKKKalkylia Klukkalkylia Klukkalkylia Klukkalkylia Klukkalkylia KlukkAv Tormod Bakke

ADAM ERCKHL & CO

Da den amerikanske filmen “Et vakkert sinn” (2001)ble vist i Norge, ble den av psykiatrisk helsepersonellomtalt som “nyttig og god informasjon omschizofreni”. Nobelprisvinner i økonomi (1994) JohnNash, hvis liv og sykdomshistorie skal væreportrettert i filmen, tok i et intervju med CBSs “60Minutes” (TV2) avstand fra filmen. Han likte ikkeengang hovedrolleinnehaveren!

Nash fortalte i dette intervjuet at han aldri haddevisuelle hallusinasjoner, at han innså at stemmene hanhørte var hans egne “indre stemmer”, at denpsykiatriske insulinsjokkbehandlingen var tortur, noedet er, og at han ikke hadde brukt psykiatriskemedikamenter (les; “medisin”) de siste 30 år. Filmen,som ble vist på NRK 29.10., legger - til alt overmål -inn den sluttreplikken, og løgnen, at Nash nå “brukerde nye medisinene”. Det føyes også til at disseinnbilte personene, som Nash aldri så, av og til ennåkan dukke opp igjen - som på Nobelprisutdelingen iStockholm i 1994!

Hovedspørsmålet filmen stiller er hva som ervirkelig og ikke. At helsepersonell i Norge mener atfilmen er “god og nyttig informasjon om schizofreni”,får meg til å lure på dette helsepersonelletsvirkelighetsorientering når de tror på filmen “Etvakkert sinn” som er et falsum fra A til Å. Og détifølge John Nash selv!

Hentet fra http://www.nnmp.net/ArtiklerVally27.htmlunder fellesoverskrift for flere innlegg: TORTUR IPSYKIATRIEN Innlegg Aftenposten ikke villetrykke.

“Et v“Et v“Et v“Et v“Et vakkakkakkakkakkererererert sinn” er et sinn” er et sinn” er et sinn” er et sinn” er et ft ft ft ft falsumalsumalsumalsumalsum

av Vally Vegge

“Galsk“Galsk“Galsk“Galsk“Galskap kap kap kap kap korresponderer medorresponderer medorresponderer medorresponderer medorresponderer medeksentrisiteksentrisiteksentrisiteksentrisiteksentrisiteeeeet og sykdomt og sykdomt og sykdomt og sykdomt og sykdom

som genialitsom genialitsom genialitsom genialitsom genialiteeeeet med ot med ot med ot med ot med ovvvvverlegenterlegenterlegenterlegenterlegentintintintintintellekt og normalellekt og normalellekt og normalellekt og normalellekt og normal

kreativitkreativitkreativitkreativitkreativiteeeeet”t”t”t”t”Wilh. Werner Winther


Det var for øvrig ei riktig artig tid. Amanda og Synneog jeg lagde mange høl i gjerdet på Softhausen dengangen. Plutselig en dag var Amanda og Synneborte. Da det ble stor ståhei, og svært så strengt foross som var igjen. Da gjaldt det å være snill gutt.

Terapisamtalene med Adam Erckhl var litt av enprøvelse for Kalkylia. Han hadde seksuelleforklaringer på alt, enten det var hennes sinne motGalebevegelsen, hennes dyktighet med økonomi ellerat hun iblant hadde lyst på sjokolade. Særlig var haninteressert i drømmer, hun forsto snart at han haddestor nytelse av å omgjøre dem til sine egne seksuelledagdrømmer.

Så en dag tok Adam Erckhl opp det uunngåeligetemaet. –Som du vet, Kalkylia, pleier jeg iblant åarrangere nattklappalakka for mine venner hjemmehos meg. Der er det alltid rikelig med drikkevarer ogandre forfriskninger, stemningsfull musikk og enkoselig atmosfære. De fleste pleierne på Softhausenvar hyppige gjester hos meg, og også flere avpasientene. Men jeg hadde aldri gleden av å se degder. Kalkylia var forberedt, hun hadde lenge ventetpå spørsmålet. –Når er neste arrangement?, spurtehun, og fikk vite at det skulle være allerede påfredag. Hun lovte å komme.

Kalkylia kunne aldri tenke seg noe forhold til AdamErckhl, så nå gjaldt det å planlegge godt. Uansetthvor dårlig hun likte Galebevegelsen, det var bare desom kunne redde henne nå. Hun var rask til å takontakt med Amanda Hauge.

Amanda Hauge, Elvira Madrigal og snekkerPettersen sørget for å bli invitert til festen. De passetogså på å varsle Bandania, som Adam Erckhl haddetenkt å holde utenfor dette. Bandania hadde settgjennom fingrene med mange av Adam Erckhlssidesprang, men hun ville ikke ha konkurranse avKalkylia Klukk. Et sted gikk grensen også for henne.Bandania var ikke invitert til festen, men hun haddetenkt å dukke opp i løpet av kvelden uansett.

Da Kalkylia Klukk kom til Adam Erckhl var festenalt godt i gang. Kåre Kraft med dame dominertedansegolvet. Ståle Stærk hadde tatt plass bakbardisken og serverte drinker. I et hjørne nær vinduetsatt Amanda Hauge i ivrig samtale med ElviraMadrigal og snekker Pettersen. Adam Erckhl virket

glad og oppstemt da han kom imot henne og gahenne en hjertelig klem. –Hyggelig å se deg her, jentami, sa han og kysset henne lett på kinnet, før hannærmest dro henne med på et av rommene ovenpå.Amanda Hauge var våken og fulgte etter sammenmed snekker Pettersen, men litt for seint. I AdamErckhls enorme villa var det mange rom og mangegjemmesteder. For Kalkylia var det nå et spørsmålom å vinne tid. Adam Erckhl var hissig på grøten,dette hadde han gledet seg til riktig lenge, og han varallerede godt påseilet.

Det var Bandania som ble redningen for Kalkylia.Hun var godt kjent med Adam Erckhls villa og alledens hemmeligheter. Hun hadde faktisk vært til stedei huset hele tida uten at Adam Erckhl hadde merketdet. I strategisk riktig øyeblikk braste hun inn pårommet og fant Adam Erckhl i kamp med Kalkylia.

Resten av historien er ikke nødvendig å fortelle her.Men etter dette var det slutt på nattklappalakkahjemme hos Adam Erckhl.

(Det presiseres at ingen virkelige personer er modellfor noen av personene i historiene) TB

ADAM ERCKHL & CO

IIllustrasjon: Bente Fønnebø

- POS- POS- POS- POS- POSTENTENTENTENTEN


Av Jo Lundsbakken,avtroppet leder i sentralstyret

Nedenfor følger §1 iWSOs vedtekter fra 1974.På 2000-tallet er det blittforetatt enkelte endringer iselve vedtektene, menformålsparagrafen er blittstående uendret, bortsettfra innledningen om atWSO er en “støtteforeningfor mennesker ipsykiatrien”, alle de 13

underpunktene er så vidt vites uendrede.WSOs vedtekter er veldig framsynte både

sosialpolitisk og rent psykiatrikritisk. Enkelteformuleringer kunne man ha ønsket seg merprinsipielle, men i den store sammenhengen erordlyden i enkeltformuleringer mindre viktig iforhold til å ha en formålsparagraf i bunnen somivaretar både sosialpolitiske og psykiatrikritiske målog visjoner.

Det sterke fokuset mot overgrep i psykiatrien iformålsparagrafen gir WSO et mer rotfestetutgangspunkt for å kjempe for grunnleggendeendringer i psykiatrien enn hvis WSO hadde hatt somutgangspunkt å være en mer kritisk versjon av enannen organisasjon (det være seg Mental HelseNorge eller LPP) og flikke litt på psykiatrieninnimellom kaffedrikkinga. Prøver man å etterlikneandre, blir man en dårlig kopi, og dårlige kopier vilingen ha – da er det bedre med originalen! (Og harman som organisasjon ryggrad til å ha egne meningervil man også kunne samarbeide bedre med andreorganisasjoner enn hvis man bare dilter etter andre.)Kaffe skal vi drikke (bortsett fra meg, for jeg drikkerikke kaffe), og sosialt skal vi ha det, men WSOseneste eksistensberettigelse er å være den mestkritiske spydspissen i kampen for grunnleggendeendringer i psykiatrien. Det vil alltid være noen somarrangerer flere turer og sosiale treff enn WSO (menjammen har WSO bra turer, for ikke å snakke omjulebord). WSO ble stiftet i 1968 og er dermed eldstav bruker- og pårørendeorganisasjonene, og meddelvis unntak av FAMPO har ingen annen

WWWWWSOs fSOs fSOs fSOs fSOs formålsparagraf - §1 iormålsparagraf - §1 iormålsparagraf - §1 iormålsparagraf - §1 iormålsparagraf - §1 ivvvvvedtedtedtedtedtektektektektekteneeneeneeneene

Av Mette Ellingsdalen,leder Landsforeningen WSO

WSO har en lang historiesom psykiatrikritiskorganisasjon. Som ny lederer det en spennendeoppgave å videreføre dettearbeidet og samtidig se nyemuligheter for å få tilendring. Hvilke arenaer deter viktigst for WSO å setteinn kreftene på kan endreseg over tid, men målet er

det samme; å avskaffe den totalitære og innhumanepsykiatrien.

WSO er en sterk og tydelig stemme i psykiatri-debatten. Utfordringen fremover er å bli mer synlige.Som en relativt liten organisasjon må vi minnemyndighetene om at vi har et viktig bidrag, nettoppfordi vi er en kritisk røst.

Jeg tror det er mulig å forandre psykiatrien, men deter vanskelig. Psykiatrien er et sementert system somkan synes upåvirkelig for press utenfra. Så storeendringer som vi ønsker å oppnå krever engrunnleggende reformasjon av tankesettet som liggerbak systemet, og det er ingenting som tyder på atopptrappingsplanen en en slik reform.

Hovedkampen for å få til reell forandring gjeldermenneskesyn og likeverd. Ødeleggendebehandlingsformer, som f.eks. elektrosjokk ogmedisiner, vil bare byttes ut med andrebehandlingsformer som kan være like dårlige hvisikke det grunnleggende menneskesynet forandres.Psykiaterne og de som jobber i psykiatrien må sepasientene sine som likeverdige mennesker. De må seog ta inn over seg konsekvensene av overgrepene ogkrenkelsene de begår. De må slutte å se krenkelsene ilys av “grunnlidelser” og diagnoser, eller tanken omspesielt “krenkbare” grupper, men som det det er;overgrep mot likeverdige mennesker.

Lederen har orLederen har orLederen har orLederen har orLederen har ordededededettttt

organisasjon i Norge nådd opp mot WSO i å hamuligheter til å være den mest kritiske spydspissen ikampen for grunnleggende endringer i psykiatrien.WSO er originalen – WSOP (We Shall OvercomePsychiatry)!

§1§1§1§1§1. F. F. F. F. Formålsparagraformålsparagraformålsparagraformålsparagraformålsparagraf

Landsforeningen We Shall Overcome (WSO) er enstøtteforening for mennesker i psykiatrien og deresvenner. Foreningens målsetning er:1. Å hindre uberettiget frihetsberøvelse. Erfrihetsberøvelse et faktum, skal den berørte få kjennskaptil alle sine juridiske rettigheter innen et døgn etterinnleggelsen. Disse skal gis skriftlig og i en form somikke kan misforståes. Klienten selv eller dennesmedhjelper har rett til å se dokumentene.2. Hindre overgrep og mishandling av psykiatriskeklienter både i og utenfor institusjonene.3. Hindre at mennesker blir frihetsberøvet på grunn avavvikende holdning og atferd.4. Krav om at klientenes mening om deres eget tilfelleblir hørt og respektert, og at deres kritikk av mangler vedsykehuset blir tatt til følge.5. Kontinuerlig revurdering av behandlingsmetoder ogbehandlingstilbud innen det psykiske helsevern. Utvidetansvarsbevissthet ved benyttelse av medikamenter ogannen behandling.6. Rett til at et utvalg av foreningen får besøkeinstitusjonene og samtale med klienter uten kontroll avsykehuset.7. Oppmuntre og støtte klienter som får prøvet sin sakfor domstolene: Klientens motpart i rettssaker skal væreden eller de som har forlangt tvangsinnleggelsen, ikkeoffentlig myndighet.8. Klienter og pårørende kan komme med sine klager tilforeningen.9. Sørge for arbeid og bopel til utskrevne klienter.Strengere kontroll med privatpleien. Oppmuntre til nyeformer for for- og ettervern.10. Bidra til å utvide toleransegrenser for enkeltindividerog avviksgrupper i samfunnet. Foreningen støtter alleminoritetsgrupper i deres kamp for menneskerettigheter.11. Krav om at foreningen blir tatt med ved utarbeidelseav ny Lov om psykisk helsevern.12. Foreningen skal oppmuntre til dannelse avaktivitetsgrupper og lokallag over hele landet.13. Foreningen skal, så langt som den finner detformålstjenlig, gjennom pressen og andre skrifter, og vedforedrag og diskusjonsmøter, arbeide for å gi informasjonog skape en opinion som støtter foreningens synsmåter ogvirksomhet.

- POS- POS- POS- POS- POSTENTENTENTENTEN


LandsfLandsfLandsfLandsfLandsforeningen Woreningen Woreningen Woreningen Woreningen WSOSOSOSOSOWWWWWe Shall Ove Shall Ove Shall Ove Shall Ove Shall Overerererercomecomecomecomecome

StøttStøttStøttStøttStøttefefefefeforening forening forening forening forening for menneskor menneskor menneskor menneskor mennesker ier ier ier ier ipsykiatrien og deres vpsykiatrien og deres vpsykiatrien og deres vpsykiatrien og deres vpsykiatrien og deres vennerennerennerennerenner

Stiftet 1968Organisasjonsnummer:Organisasjonsnummer:Organisasjonsnummer:Organisasjonsnummer:Organisasjonsnummer:980 334 597PPPPPostadresse:ostadresse:ostadresse:ostadresse:ostadresse:Boks 8817 Youngstorget,0028 OsloBesøsaksadresse:Besøsaksadresse:Besøsaksadresse:Besøsaksadresse:Besøsaksadresse:Hasleveien 38, inngang 6,0571 OsloKKKKKontontontontontororororortid:tid:tid:tid:tid:Mandag, onsdag og fredag kl 12-15TTTTTelefelefelefelefelefononononon: 22 35 35 55FFFFFaxaxaxaxax: 22 35 25 55E-post: [email protected]: http://www.wso.noMedlemskMedlemskMedlemskMedlemskMedlemskap:ap:ap:ap:ap:kr. 100,- pr. år inkl. Søkelysetlivstidsmedlemskap kr. 500,-bankkonto 6242 05 24639Leder: Mette Ellingsdalenmobil 908 59 [email protected]: Hjørdis Rikstad Lundsbakkenmobil 911 95 [email protected] WSO Oslo og Akershus: Bjørn Ingar Pedersen,mobil 990 52 163binpeder@hotmail.com.tidsskriftidsskriftidsskriftidsskriftidsskrifttttteeeeet Søkt Søkt Søkt Søkt Søkelyseelyseelyseelyseelyset – kritisk blikk påt – kritisk blikk påt – kritisk blikk påt – kritisk blikk påt – kritisk blikk påpsykiatrien:psykiatrien:psykiatrien:psykiatrien:psykiatrien:Samme kontaktinformasjon som WSO.Bankgiro 7874 06 42773Abonnement kr. 100,- for 4 nr.Institusjoner kr. 100,- for 2 nr.Amalie NorAmalie NorAmalie NorAmalie NorAmalie Norsk Fsk Fsk Fsk Fsk Forlag:orlag:orlag:orlag:orlag:Samme kontaktinformasjon som WSO.

WWWWWSOs histSOs histSOs histSOs histSOs historie 1orie 1orie 1orie 1orie 1968-1968-1968-1968-1968-1988988988988988

Sentralstyret har vedtatt å få skrevet nedWSOs historie, i første omgang periodenfram til 1988, der Vera Grønlund var ledermesteparten av tida. Mange av de aktive fraden tida er nå døde, men fortsatt finnes detnoen som har førstehånds kjennskap til detsom skjedde. De bes om å ta kontakt medWSOs styre, eller med Joar Tranøy, som harfått i oppdrag å lede prosjektet.

Tormod Bakke


AMALIEDAGENE

AMALIEDAGENEOslo, 17 – 22. august 2007

Lars Hertervig, malt av Niels Bjørnson Møller i Christiania 1851 – 52.Nasjonalgaleriet, Oslo

Retten til å leve


AMALIEDAGENE

Program for Amaliedagene

Fredag 17. august: Åpning i Grønlandsleiret 31B kl. 17 - 21

17:00 Åpning av utstilling i galleriet i Grønlandsleiret 31 B17:30 Mette Ellingsdalen, leder i We Shall Overcome.

Velkomsthilsen og presentasjon av Amaliedagene17:40 Fabian Stang , Høyrepolitiker med sin egen historie18.00 Kulturelt innslag18.15 presis Per Fugelli, professor, “License to live?” ( = med rett til å leve)19.00 Servering av en enkel middag20.00 Presentasjon av foreningene, Aurora og MHNs hjelpetelefoner

Åpen Mikrofon

Lørdag 18. August: – Omvisning og grilling i Gamlebyen kl. 13 - 17

13.00 Tore H. Vigerust blir vår guide. Oppmøte ved Oslo Hospital Ljabru trikkfra Stortorvet nr.18 kl. 12.50eller trikk 19 via Nasjonalteateret kl. 12.49

15.00 Grilling ved vannspeilet. Sanger og leker

Søndag 19. august: Fra Ris kirke til Frognerseteren. Kl. 11 - 16

11:00 Pilegrimsmesse i samarbeid med Diakonhjemmet ved sogneprest StigUtnem.

12:30 Kirkekaffe13:00 Minnemarkering ved Gaustadgrava. Dikt av Ingunn Øye14:00 Konsert i anledning 100-årsdagen for Edvard Griegs død.

Minda Maria Fiskum, sopran,Tina Margareta Nilssen, piano og Bjarne Fiskum, fiolin

15:00 T-bane til Frognerseteren. Et måltid for dem som har deltatt påmarkeringen i Ris minnelund.

2 dager på Årvoll gård, bydel Bjerke kl. 10 – 15

Mandag 20. august: “Brukernes dag”

10:00 Ola Ødegård, generalsekretær i Rettferd for taperne,Barnehjemsbarnas skjebne i Norge

11.00 Herman van Eggelen, leder i Oslo Akershus “LEVE”,Etter selvmordet

12:00 Lunch13:00 Ulla Sandklef, pårørende fra Göteborg,

Om kosthold og psykisk helse14:00 Maths og Mia Jesperson fra Malmø forteller sine overlevelseshistorier14.45 Erik Olsen, LAP, København.


AMALIEDAGENE

Tirsdag 21. August: “Innspill fra fagfeltet”

10:00 Per Johan Isdahl, psykolog, “Stakkars hjernen vår”11.00 Ellinor Markaskards kurs for psykosetruede stemmehørere.12:00 Lunch13:00 Alain Topor, psykolog fra Stockholm - utgår, Olav Nyttingnes i stedet for.14:00 Siri Blesvik, høgskolelektor, “Uavhengig likemannsombud”

Onsdag 22. August: “Amalie Skrams fødselsdag”

12:00-14:00 Besøke “Villa Grande” på Bygdøy, senter for studier av Holocaust oglivssynsminoriteter..Cafe med lettere servering. Felles spasertur til Huk.

Avslutning på 31 B. Åpent mellom kl. 17 – 21

18:00 presis Holger Kofoed‘s lysbildeforedrag “ Lys og melankoli” om maleren LarsHertervig, ble utskrevet fra Gaustad i 1852 som uhelbredet.

19:00 Servering av et enkelt måltid20:00 Edvard Myskas teatergruppe spiller “Blomsterstøvet”

en poesiforestilling.20.30 Avslutningstaler pluss dikt pluss sanger og informasjon om neste års 10 års

jubileum

Utstillingen på 31 B er ved Malmøgata aktivitetssenter (MAS) uke 33 og 34

GRATIS ADGANG TIL ALLE ARRANGEMENTER

Arrangører: We Shall Overcome (WSO) i samarbeid med

Mental Helse (MHN)Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, (LPP)Rådet for Psykisk HelseGalebevegelsen. (GBN)

VELKOMMENBuss til Årvollveien fra sentrum nr. 31 eller fra Majorstua nr. 25Buss til 31B, fra Oslo S nr. 37 til Politihuset, eller T-bane til GrønlandBuss til Bygdøyne, nr. 30 fra Nydalen via Kirkeriste kl. 11:30T-bane nr. 1 til Ris fra Majorstua kl. 10.30 elle 10:48


MINNEORD

2.mai 1936-15. mai 2007

Tom Andersen var professor i sosialpsykiatri vedUniversitetet i Tromsø og overlege ved Åsgårdsykehus det meste av sitt yrkesliv. Han var eninternasjonal kapasitet innenfor familieterapi ogveiledet terapeuter i flere verdensdeler. Han bidromed utvikling av Reflekterende Team, som bryterned det skarpe skillet mellom behandlere og pasient.Terapeuten skal, foruten sin faglige innsikt, ha etbevisst forhold til å bruke indre referanser i møtemed den som får hjelp. Bevissthet om dennekompleksiteten utviklet han i samspill medgrunnleggeren av psykomotorisk fysioterapi, AadelBülow Hansen, lesing av filosofen Wittgenstein samtaktivt samspill med dem han møtte.Vitenskapelighentet han altså innspill fra kroppsterapi og filosofi.Resultater han har bidratt til, tyder på at dette er envel så vesentlig innfallsvinkel som den mernaturvitenskapelig orienterte behandling innenforpsykiatri.

Som brukerrepresentant møtte jeg Tom Andersenpå et foredrag på SEPREP (Senter for psykososialrehabilitering ved psykoser) og i seminarene om åLykkes uten tvang. Jeg har også hørt ham påAmaliedagene, da han holdt foredrag sammen medutvikleren av Åpne Samtaler, den finske psykologenJaakko Seikkula. Den gangen ble jeg skremt avtanken på å trekke inn familie og nettverk ibehandling. Og jeg tror jeg sa noe om at dette ikkeville fungere i et anonymisert bysamfunn. Tanken pådet skremte meg. Nå syns jeg mye tyder på at godesamtaler med menneskene rundt et sammenbrudd,kan være avgjørende for helbredelse.

Ellers viser Tom Andersen at et godt privatliv ogoppvekst er en ressurs for en behandler. En somhadde faren hans til klasseforstander på Bestumfolkeskole sa: «Han var lun og grei, har ingen dårligeminner om ham». Slik var sønnen også. Denne farenmistet Tom Andersen som elleveåring. Han fikk ogsåoppleve urettferdighet da oppførselskarakteren blenedsatt pga protester mot urettferdig behandling aven medelev. Dette var alvorlig for en rolig, flink ogpliktoppfyllende gutt. Han hadde en kjærlig mor somloset barna gjennom utfordringene.

Allsidig erfaring med friluftsliv og vennskapgjorde ham glad og modig. Det lærte ham også å

mestre utfordringer. Da han fikk med kamerater på åhoppe i den fryktinngytende Ullernbakken, sa han:“Når det suser om øra, skal du lene deg framover”.Så han tenkte strategisk overfor utfordringer. Hanelsket stein og villmarksliv. Ironisk nok var det fallmot stein på en tur med hunden som avsluttet livethans. Vi som hadde sett ham dagen før, hadde fåtthøre at han var trett, likevel er det siste vi så av ham,en møteleder som rolig satte stoler på plass etter etflere timer langt seminar.

Tom Andersen gav uttrykk for en høflighet somsprang ut av dyp respekt for andre mennesker. Hanavbrøt ikke. Høflighet var ikke en utenpåklistretnorm for ham. Han tviholdt ikke på bestemte former,lot seg ikke provosere av skarpe antipsykiatriskeutsagn. Han gav bare mild tilbakemelding om at for åbli hørt, er det viktig å ikke være bastant, for dastenger de av, de som du vil nå fram til. Han sa ogsåtil oss brukere: “Dere må være utålmodige, vi(fagfolkene) må være tålmodige. Og vi må få fram degode historiene om hva som har hjulpet”. Likevel vardet et savn for ham at hans kolleger sjeldenprioriterte disse seminarene.

Et liten gutt, sa under utgangen fra bisettelsen:”Jeg vil snakke med ham?”. Vi er nok mange somhadde ønsket det.

Men arbeidet må fortsette. De beste ønsker tilfamilien og hans kone, Anne.

Sigrid Marie RefsumMedlem av Mental Helse

Minneord av Sigrid Marie Refsum om TomAndersen stod også trykt i Aftenposten 11. juni.

TTTTTom Anderom Anderom Anderom Anderom Andersen til minnesen til minnesen til minnesen til minnesen til minne

Tom AndersenFotograf: John Soderlund, først publisert i New Therapistwww.newtherapist.com


FRAMTIDSHÅPET LEVER

av Jo Lundsbakken

Til minne om avdøde professor i psykiatri TomAndersen gjengis nedenfor fra Søkelyset 20/2002 enlederartikkel og utdrag fra to artikler skrevet avundertegnede som daværende ansvarlig redaktør iSøkelyset (bare rettskrivingspirk er korrigert). WSO ogAmaliedagene kan være bekjente av at vi i 2001 haddebl.a. “Tom & Jaakko” som foredragsholdere. Ifølgehukommelsen min skal Elin Sverdrup-Thygeson ha ærafor det. Før Amaliedagene hadde minst en av dem værtforedragsholdere på en LPP-konferanse, så også LPPspilte ei pionerrolle i den organiserte bruker– ogpårørendebevegelsen. I omtalen av Amaliedagene 2001kunne litteraturhenvisningene ha trengt enkelteoppdateringer, og jeg vil i ettertid si at jeg kanskje trakken for rask konklusjon når jeg skrev at “Slik Søkelysetforstår det stiller ikke Tom og Jaakko spørsmål vedpsykiatriske diagnoser, ved om psykologer og psykiatereer de yrkesgruppene som er best skikket til å møtepsykiatridiagnostiserte eller ved psykiatriske målinger avsymptom og funksjonsnivå.” Det var vel nettopp spørsmålde stilte! Og to fallgruver som er viktige å unngå iforvaltningen av arven (“the legacy”) etter Tom Andersen:1. Hans navn er uløselig knyttet til Jaakko Seikkula, ogjeg har fått større og større sans for dem begge, men deter også viktig å ikke sluke alt rått om tingenes positivetilstand i Västra Lapland. Kritiske støttespillere er debeste støttespillerne, ukritisk støtte er ingen tjent med. 2.Tom Andersen stod for et helhetlig menneskesyn. Å taløsrevne brokker fra det han stod for og kombinere medtradisjonell psykiatri kan gjøre vondt verre. Involveringav familie og annet sosialt nettverk er positivt dersom detikke skjer på en slik måte at de pårørende blirpsykiatriens allierte mot brukerne. Og det hjelper lite åinvolvere sosialt nettverk dersom de sammebehandlingsmetodene og den samme tvangen fortsetter. Såla oss være vaktbikkjer for at psykiatrien ikke misbrukerhans navn.

Jeg vil anbefale følgende intervju med Tom Andersen:New Therapist 13/1991 (sørafrikansk psykiatritidsskrift)– http://www.newtherapist.com/andersen13.html.Intervjuet med Tom Andersen i samme tidsskrift 2/1989er ikke lagt ut på internett.

Kolleger ved Universitetet i Tromsø har i samråd medavdødes familie opprettet Tom Andersensminnefond):http://uit.no/samfmed/949/.

S.2 lederartikkelen Håp:Enten det er moderate reformatorer som psykiater Tom

Andersen og psykolog Jaakko Seikkula eller merprinispielle psykiatrikritikere som de amerikanskepsykiaterne Peter Breggin og Thomas Szasz representererde et håp om at psykiatrien slik vi kjenner den i dag ermulig å endre eller endog å avskaffe. Bare man går iriktig retning, bør de mer prinsipielle blant oss godta atnoen går sakte, men da må de som går sakte til gjengjeldgodta at det er andre som går raskere.

S. 9 utdrag fra polemikk med Ellen Finnøy (forfatterav Dødelig Terapi. Utsikt til innsikt, Universitetsforlaget2000):

Se omtalen av Amaliedagene for litteraturtips tilkritikk av psykiatrisk/psykologisk samtaleterapi.Psykiater Tom Andersen (1995) sier klart fra om at hanstår for en annen samtaleterapi enn freudiansk ogpsykodynamisk. Ellen skriver ingenting i Dødelig Terapifor å avgrense seg fra freudiansk og psykodynamisksamtaleterapi. Kan Ellen være bekjent av at

den moderate psykiateren Tom Andersen uttrykker segmer antipsykiatrisk enn den antipsykiatriske psykologenEllen? Og hvorfor skulle psykologer være bedre i stand tilå drive samtaleterapi enn andre yrkesgrupper?Samtaleterapi kan sikkert være vel og bra, bare den ikkeer psykiatrisk/psykologisk og ikke går på bekostning avpraktiske tiltak.

S.17-18 (de to første dagene av Amaliedagene 2001mandag - tirsdag 21. – 22. august):

Tom Andersen og Jaakko Seikkula:For informasjon om psykolog Jaakko Seikkula,

Finland, gjest på mandag, og psykiater Tom Andersen,gjest på mandag og tirsdag, og det de driver med, se bl.a.denne litteraturen:

Tom Andersen: Reflekterende processer. Samtaler ogsamtaler om samtalerne, Dansk Psykologisk Forlagwww.dpf.dk 1996 (dansk oversettelse av The ReflectingTeam. Dialogues and Dialogues about the Dialogues,New York: Norton 1991), Ragnhild Andresen (red.):Fellesskap og sammenhenger. Yrkeshjelpere i grupper,nettverk og organisasjoner, Gyldendal Akademisk 2000,lege John Nessa: Kropp og språk - og litt amatørfilosofi,1993, psykolog

Jaakko Seikkula: Åpne samtaler, TANO Aschehoug2000, forord av Tom Andersen (boka kom ut på svensk iStockholm i 1996, den norske utgava har et spesialskrevetkapittel).Tidsskriftartikler:

Psykiater Tom Andersen m.fl.: Paviljongen; etgjestehus. Et alternativ i den psykiatriske helsetjenesten,Utposten (Institutt for samfunsmedisin ved Universitet iBergen), 6/1995 s.278-287 (denne artikkelen fins påinternett på www.uib.no/isf/utposten/utposten.htm).

TTTTTom Anderom Anderom Anderom Anderom Andersen - framtidshåpesen - framtidshåpesen - framtidshåpesen - framtidshåpesen - framtidshåpetttttlelelelelevvvvver videreer videreer videreer videreer videre

(2.mai 1936-15. mai 2007)


FRAMTIDSHÅPET LEVER

(Paviljongen var ei sengeavdeling ved Ofoten psykiatriskesjukehjem i Troms der man 1986-91 redusertenevroleptikabruken og reduserte antallet innlegginger påpsykiatrisk «sjukehus» fra det området sjukehjemmetomfattet.)

Sosionom Annbjørg Haram Åkre: Dialogens kraft -når tankar blir stemmer. Relasjonell kunnskap ipsykiatrien, Fokus 3-4/1997 s.271-279.

Tom er professor i sosialpsykiatri ved Institutt forsamfunnsmedisin ved Universitet i Tromsø, Jaakkoarbeider ved Universitet i Jyväskylä og er i tilleggprofessor II ved Institutt for samfunnsmedisin i Tromsø.Gjennom den måten Jaakko og hans samarbeidspartnerehar arbeidet på i Västra Lapland har de redusertnevroleptikabruken så mye at de i 1994 fikk en finsk prisfordi det ikke lenger rekrutteres kroniske psykiatriskepasienter i Västra Lapland. Det er vektlegging avsamtaler (mellommenneskelig kommunikasjon) og sosialtnettverk, større vekt på frivillighet og størretilbakeholdenhet med å bruke psykiatriske «medisiner»som er nøkkelen til suksessen i Västra Lapland. Densvenske legen Lars Mårtensson

omtaler et liknende forsøk med nevroleptikafribehandling av psykose- og schizofrenidiagnostiserte iFalun i Sverige i Deprived of our Humanity. The Caseagainst Neuroleptics Drugs, Genève 1998, s.49-58. INorge er det et liknende prosjekt i Valdres i Opplandwww.aurdal-psyk.ol.no, kjent som Valdresprosjektet.Psykiatriansatte fra Norden, Baltikum og Russland møteshvert år for å utveksle erfaringer med denne typenreformpsykiatri: An International Network on theTreatment of Psychosis. Vektlegging av samtaler ogsosialt nettverk er vel og bra, men det er også på sin plasså stille noen kritiske spørsmål: I hvor stor grad er detarbeidet Tom og Jaakko har stilt seg i spissen forpersonavhengig? Vil man oppnå like stor suksess iValdres som i Västra Lapland og Falun, eller følger formye av nissen (den vanlige tvangspsykiatrien) med pålasset dersom det ikke fins enkeltpersoner som Tom ogJakkoo til å kvalitetssikre prosjektet? I april 1999 var forøvrig Jaakko hovedforeleser på et seminar på Aurdalpsykiatriske senter, men Jaakko bor ikke i Valdres og kanikke holde Valdrespsykiatrien i øra hele tida. Neste årkommer det en prosjektrapport om Valdresprosjektet. SlikSøkelyset forstår det stiller ikke Tom og Jaakko spørsmålved psykiatriske diagnoser, ved om psykologer ogpsykiatere er de yrkesgruppene som er best skikket til åmøte psykiatridiagnostiserte eller ved psykiatriskemålinger av symptom og funksjonsnivå. Tom og Jaakkoer moderate psykiatritilhengere og reformatorer avpsykiatrien og ikke antipsykiatere, dvs. at det er enprinsipiell forskjell på Tom og Jakkoo på den ene sida ogJoar Tranøy og Ellen Finnøy på den andre sida, uten at

det reduserer verdien av innsatsen til Tom og Jakkoo.Mye av kommunikasjonen i psykiatrien har ingenting medå ta folk på alvor å gjøre: «- Samtaleterapien fortonte segmest som forhør, ikke som fornuftige samtaler.» (intervjumed ei kvinne som hadde vært tvangsinnlagt to ganger iNationen 6. juni s.1, 6-7). Se Wenche Blomberg: For døveører. Vold- og maktofrene, psykiatrien og den store

taushetsplikta, Gyldendal 1990, og Joar Tranøy:Psykodynamiske attribusjonsfeil, Impuls 4/1997 s.67-71,for et kritisk syn på psykiatrisk samtaleterapi. TomAndersen m.fl. (1995 s.286) sier det slik (følgende sitattjener dem som har skrevet det til stor ære og erforhåpentlig representativt for dem som arbeider medprosjekt á la Västra Lapland, Falun og Valdres): «Finnenehar selv uttrykt de mange likhetstrekkene mellom sinvirksomhet og det som skjedde i de fem årene påPaviljongen som vi har beskrevet. Når det herunderstrekes at det var en samtale- og samværsprofilPaviljongen valgte, trengs det å nyanseres hva denneprofilen var. Vanligvis, når en tenker på samtale- ellerpsykoterapi, assosieres dette med

freudiansk tenkning, slik den fremstår ipsykodynamisk orientert psykoterapi. Samtalene, slik deutformet seg på Paviljongen, hadde en annenreferanseramme.

I den freudianske tradisjon tenker en seg at det enperson sier og gjør «stammer fra» en indre psykologisk«kjerne» eller struktur om en vil. En vil der for «lytte» tildet som «ligger bak» ordene. Terapeuten som arbeider idette perspektiv vil lett spørre seg seg selv: «Hva er dethan/hun egentlig mener med det han/hun sier?» PåPaviljongen tenkte en at det ikke var noe bak eller underdet en pasient sa. Det var bare hva de sa. Det gjaldt derfor å lytte nøye til det den andre sa, og holde seg til det isitt forhold til den andre. Det som sies «stammer» ikke franoen «bakenforliggende» struktur, idet det ikke er noe merenn det som sies. Det er språket i seg selv og de samtalenespråket uttrykkes i som blir det sentrale.»

“Mennesk“Mennesk“Mennesk“Mennesk“Menneskesinneesinneesinneesinneesinnet ft ft ft ft forororororholder seg tilholder seg tilholder seg tilholder seg tilholder seg tilpsykpsykpsykpsykpsykosebegrepeosebegrepeosebegrepeosebegrepeosebegrepet somt somt somt somt som

en ven ven ven ven vakkakkakkakkakker rer rer rer rer rosenhage til egosentriskosenhage til egosentriskosenhage til egosentriskosenhage til egosentriskosenhage til egosentriskjarjarjarjarjarooooovisering”visering”visering”visering”visering”



MINNEORD

MinneorMinneorMinneorMinneorMinneord omd omd omd omd omKKKKKariann Solbakkariann Solbakkariann Solbakkariann Solbakkariann Solbakkenenenenen

En vårkveld den 24. april 2004. Det kom enopprivende melding til meg. Vår egen Kariann varmeldt savnet, leteaksjon var satt i gang. Dette blenoen ubeskrivelig grusomme timer. Mor og bror varbortreist denne helgen. Vi klamret oss til håpet.Søndagen kom og de lette fremdeles. Etter 27 timerble hun funnet, men håpet var ute. Denne søndagenvil aldri glemmes. Men i dag tar vi frem de godeminnene og litt av den tragedien som vi sammen medKariann måtte oppleve.

Julen 1966 fikk vi en julegave vi aldri vil glemme.En søster, med lyse krøller og blå øyner som skinte. Ierindringen husker vi de første smilene, og de førstestegene hun gikk. Alltid blid og god.

Ettersom tiden gikk ble hun skolejente. Kariannvar glad i naturen. Hun brukte fritiden til turer i skogog mark til alle årstider. Plukket hvitveis, delte utbuketter til alle naboer.

Hun var god i svømming og badet hele sommeren.Det ble mange blåbærspann i løpet av høsten, ogskiene ble flittig brukt i bakkene rundt gården. Hunvar en utrolig glad jente. Kariann var sterk, men det åvære sterk betydde ikke å løpe raskest, løfte tungt,eller hoppe lengst. Hun gjorde det beste hun kunne iett og alt. Jeg beundret henne.

Omsider ble hun en liten dame, stod konfirmantog gikk inn i de voksnes rekker. Skolegangenfortsatte, husmorskolen først, helse og sosialderetter. Jobben hennes ble i barnehage hvor hunjobbet i syv år. Hun hadde et varmt hjerte for de somstod svakest.

Kariann ble tidlig tante, og de var så inderlig gladi henne. De glemmer aldri alle de fine kjøreturenehun tok dem med på da hun tok sertifikat og fikk segbil. De sitter også i dag igjen med et sårt savn.

Kariann hadde mange gode ressurser. Hun haddeen fantastisk sangstemme, som hun delte ifamiliesammenheng og på ferieturer. Hun lot fingrenemed toraderen sin, delte musikk med mange. Hun varglad i håndarbeid. Hun kunne mye og husket godt.Var det noe vi lurte på, kunne hun gi oss svar.

Tiden gikk og hun fant sin utvalgte som hun skulledele livet med. Omsider skulle hun oppleve det storesom det er å bli mor. Men dette viste seg å blivendepunktet i livet hennes. Kariann hadde et tungtsvangerskap, og måtte gjennom en traumatisk fødsel.

Dette gav henne i ettertid angst og uro, for det somskjedde rundt henne, og for barnet hun hadde satt tilverden.

Hjelpeapparatet rundt henne var dårlig. Vi somstod henne nærmest gjorde det vi kunne. Mor var engod og trygg støtte. Angsten og uroen ble en kampfor Kariann. Hun søkte stadig trøst og hjelp. Prestenvar mang en gang den beste trøsten. Midt i denvanskelige situasjonen måtte hun forlate mannen sinog barnet hun hadde satt til verden, og som hun varså inderlig glad i. Etter dette ble hun feilmedisinert,tok skade både fysisk og psykisk, men likevel på.Håpet om å overvinne den grusomme tilværelsen varder. Jeg tenker; det å være sterk er det å se lyset nårdet er mørkest. Hun sloss for noe hun trodde på tilhun ikke hadde flere krefter igjen. Å se at hun blesvakere og svakere var tøft. Hun var i dennesluttperioden på Askviknes for bl.a å få ordenmedisinen hun skulle ha. En evig kamp for å segutten sin lå over henne. Han var det enestelyspunktet hun hadde. Det ble for vanskelig forhenne å takle. Selv var Kariann rettferdig og snill. Vitakker derfor for den tiden vi fikk dele med henne,og lyser fred over Kariann sitt minne.

Bente Karin

SøkSøkSøkSøkSøkelyseelyseelyseelyseelyset 26/2006 – kt 26/2006 – kt 26/2006 – kt 26/2006 – kt 26/2006 – korrigeringerorrigeringerorrigeringerorrigeringerorrigeringer

av Jo Lundsbakken

I artikkelen på s.23 om mangeårig WSO-lederpå 1970- og 1980-tallet Vera Grønlund står detenkelte påstander som ikke er riktige.1. Vera Grønlund er ikke WSOs grunnlegger.2. Formålsparagrafen og resten av vedtekteneer så vidt vites fra 1974, ikke fra stiftelsesåret1968.3. Formålsparagrafen er ikke så detaljert atden inneholder absolutt alt som tillegges den.


MINNEORD

MinneorMinneorMinneorMinneorMinneord om Helge Meidelld om Helge Meidelld om Helge Meidelld om Helge Meidelld om Helge Meidell

Sjøkaptein Helge Meidell, født 6. nov. 1939 døde28. august i 2004. Undertegnede har ikke kjent Helgelenger enn siden februar / mars 1998, – tidspunktet dahan tok kontakt med oss for å komme fri frapsykiatrihelvete.

Helge var 40 år til sjøs, de siste 15 årene somkaptein. Han har fortalt om livet til sjøs og vist oss noenglimrende attester fra rederifirmaer han var ansatt i.Helge var verden over til sjøs, bl.a. flere ganger i China.Helge fortalte at ved en anledning i China ble han tatt imot på høyt regjeringsnivå. Helge ble gjort stas på etterat han hadde komme med tips om endring av enmaritim måte å gjøre en spesiell ting på som siden bletil lovforslag og som faktisk ble vedtatt som lov ikommunist-China. Men det var gjennom psykiatrien vible kjent med Helge. Helge var lugn, behagelig ogsnakket ikke med store bokstaver, selv ikke da han blekonfrontert med hva psykiatrien hadde gjort med ham /mot ham. Men at psykiatrien var djevelsk og avskyeligvar han helt klar på.

Helge innrømmet at overgangen fra sjølivet tillandkrabbe var stor. [Noen i omgangskretsen] fikk haminnlagt på sinnssykehus iflg. Helge selv. Resultat:Neuroleptika og giftsprøyta kom i bruk / neddopingenvar et faktum. Det vil føre for langt å komme inn på altHelge har vært gjennom i psykiatrien. Jeg vil få lov til åsitere noe fra et leserinnlegg Helge selv skreiv 20.januar 2003, sitat begynner:

“Er Annerledes-Landet Norge i ferd med å blisykt? – se og døm selv! –

- - - - - fire politimenn brukte stige for å klatre overaltanen i annen etasje, – for så å ta seg inn i leilighetentil Helge. Klokken var to om natten, og innbruddstyvenevar ute for å hente et offer til psykiatrien. Helge som varderes nye offer satt da stille og rolig i sin stue dainnbryterne la ham i håndjern, – og fraktet ham tilpsykiatrisk klinikk på Haukeland. Her ble haninnesperret og tvangs “medisinert”. Alle såkalteklagemuligheter ble avvist. Helge kom seg ut ved hjelpav venner på utsiden. Jeg har hørt om flere lignendetilfeller - - - - -”, sitat slutt.

Undertegnede legger til for egen regning: En sliksituasjon som dette hendte 2 – to – ganger med Helgeog den siste gangen satte politiet seg fysisk på Helge ogknakk 2 – 3 ribbein på ham.

I et leserinnlegg skrevet av Velaug Lie i 2001 heterdet, sitat begynner: “ - - - - - sprøyten gjorde ham sløv,

ja, han følte seg direkte dårlig og neddopet. Omsiderfikk Helge kontakt med venner og en advokat. Og etterat både Helge og flere av hans medhjelpere har bedthans “behandler”, psykiater Madland flere ganger omen forklaring hvorfor han skulle være på Haukeland, blehan plutselig sluppet løs med ordene, “ - - - - - håperjeg aldri ser deg mer - - - - - “, sitat slutt. (NB! Madlander ingen andre enn Njål Madland som var medløper forNils Adolf Retterstøl i Juklerødsaka).

Psykiater, professor Atle Roness og psykiater Holmeville sette neddopingen av Helge i et permanent system.Helge protesterte! Gikk rettens vei! Tapte i Tingretten,tapte i Lagmannsretten, men anket til Høyesterett. 28.januar 2004 ble saken registrert i Høyesterett og skulleopp i juni 2004 v/Stiegler advokatkontor ved hr.adv. PålHeldal. I mai mnd. ble Helge innkalt til professorRoness om å ta en time med psykiater Holme. Såskjedde! Og Holme sa: “Vi trekker vårt ønske om åmedisinere deg for vi kan ikke stå i Høyesterett ogforsvare det vi har vært med på. Du er fri.”

Helge ble glad. Han fikk tips av oss om at han burdepakke kofferten å dra til utlandet fordi psykiatrien girseg aldri. Dessverre fikk vi rett.

Den 27.aug. kommer Helge inn igjen på Haukeland,og jeg nekter å tro at han har lagt seg inn selv. Nestedag forlater Helge Haukeland, men på hvilken måte vetjeg ikke. Helge drar til Samnanger og der blir hanfunnet død 30. august ved Fossen Bratte – i enturistattraksjon av en foss. Hva som skjedde vet jegikke. Hans sønn blir varslet på tips fra oss og hanmelder sin far savnet fredag 10. september d.å. Mandag13. september d.å. blir den døde mannen fraBrudesløret identifisert som Helge Meidell. Torsdag 23.september d.å. bisettes han i Bergen.

Psykiatrien har ennå et lik i lasten!Helge Meidell skulle hjem til Bergen for å nyte sitt

otium etter 40 år på sjøen. Slik ble det ikke for en velrespektert sjømann som har tjent samfunnet på enfortreffelig måte. Samfunnet og den syke psykiatrienville det annerledes for Helge – dessverre. Derforjobber jeg mot psykiatrien. Psykiatrien kan ikkeforbedres den må ødelegges!

Jeg lyser fred over Helge Meidells minne!

Thore LieOslo


PSYKIATRISERING

Avdelingsdirektør ved Nasjonaltfolkehelseinstitutts avdeling for psykisk helse, ArneHolte, har med støtte fra foreningen Voksne for barngått ut med et forslag om psykiatrisk screening avalle norske skolebarn. Det er bekymringsfullt omflest mulig skal psykiatriseres. Psykiatrisering vilkunne skape, eventuelt forsterke, en negativselvoppfatning, gi en varig stemplet identitet og bliet livsvarig stigma. Dette blir særlig problematisktatt i betraktning planen om opprettelsen av et nyttpersonidentifiserbart pasientregister samt IPLOS-registeret, som registrerer alle diagnoser og “avvik”ved søkere av kommunale omsorgstjenester someksempelvis hjemmehjelp og støttekontakt.

Førsteamanuensis i psykologi Waldemar Rogneshar påpekt at den psykiatriske diagnosen fratarpasienten individualitet og subjektivitet, og at å“tillegge et menneske dårlige egenskaper gjør vondt,og fører vanligvis til sinne, angst eller depresjon”. Ien artikkel i tidsskriftet Impuls spurte han hvordanleserne (hans psykologkolleger) selv ville like å blikalt “tvangspreget”, “ustabil”, “antisosial” eller“narsissistisk”.

Dernest vil mulige bakenforliggende faktorer forpsykisk uhelse ikke kunne fanges opp i etspørreskjema. Sommeren 2005 disputerte lege OleRikard Haavet med en avhandling der 8.000 10.klassinger ble spurt om egen helse og hva sompåvirker den. Vold og seksuelle overgrep erhyppigste årsak til at unge mennesker fårhelseproblemer, konkluderer Haavet. En rekkestudier har fastslått en sammenheng mellom overgrepog andre traumer i barndommen og helseproblemer,deriblant psykiske. Den nye studien AdverseChildhood Experiences (ACE) ledet av professorVincent J. Felitti, med over 17.000informanter, forteller at en tøff barndom kan gi 30 til50 ganger større risiko for sykdom, rusmisbruk ogselvmord i voksen alder.

Dr.med. Anna Luise Kirkengen, som gjennommange år har arbeidet med temaet helseskader etterovergrep i barndommen og ofrenes møte med detnorske helsevesenet, kom høsten 2005 ut medboka ”Hvordan krenkede barn blir syke voksne”.Den inneholder en rekke pasienthistorier som viserhvor liten vekt helsevesenet tilleggerovergrepserfaringer. Det alle mennesker har til felles,

en faglig forsømmelse å ikke aktivt etterspørrekrenkelseserfaringer, sier Kirkengen. Kunnskapkrenker om den ignorerer erfaringen, meningen oghensikten i den enkeltes livsprosjekt. Den søkerløsninger løsrevet fra det levde liv. Hjelpetiltaksom overser grunnen til menneskers fortvilelse, blirikke oppfattet som hjelp, men forsterker fortvilelsen.Medisin- og psykologifagenes teorier kan forårsakeat overgrepsutsatte reviktimiseres, ved en fornyet,men tildekket krenkelse av tidligere krenkede iterapeutiske situasjoner og relasjoner.

Forskning har vist at profesjonelle er mertilbøyelige enn andre til å se en person med behov forhjelp som problemets opprinnelse. Becker & Lamb(1994) tok utgangspunkt i at mange pasienter somhar fått diagnosen borderline har en traumatiskseksuell misbrukshistorie bak seg. For disse ville detvære mer hensiktmessig å få diagnosenposttraumatisk stresslidelse (PTSD). I tillegg til åvære mindre stigmatiserende reflekterer PTSD entraumatisk opprinnelse til symptomene og tilsier enbehandlingsprosess med fokus på traumene.Forsøkspersonene i studien (1/3 psykologer, 1/3sosialarbeidere og 1/3 psykiatere) fikk utdelt enpasientbeskrivelse der symptomene var ioverensstemmelse med både borderline- (BPD) ogPTSD-diagnosekriterier, men uten å tilstrekkeligoppfylle diagnosekriteriet for noen av dem.Beskrivelsen inneholdt også informasjon om at“pasienten” var blitt seksuelt misbrukt.Symptombeskrivelser som ble antatt å giassosiasjoner mer med den ene enn med den andrediagnosen ble utelatt, for å sikre diagnostisktvetydighet. Resultatene viste en gjennomgående“overdiagnostisering” av BPD, og PTSD var kun denfjerde hyppigste vurderingen.

En betydelig andel av norske barn utsettes forvoldelige og seksuelle overgrep. Over 20 år etter atovergrep mot barn for alvor ble “oppdaget”, er detnå sannelig på tide at våre helsemyndigheter setterinn skreddersydde tiltak mot denne“folkesykdommen”. Både utsatte barn - og voksnesom har levd med sine traumer i opptil flere tiår - trenger helsehjelp som retter seg mot de skadeligevirkningene alvorlige krenkelser fra andre menneskeravstedkommer.

Sigrun Tømmerås

Psykiatrisering aPsykiatrisering aPsykiatrisering aPsykiatrisering aPsykiatrisering av norv norv norv norv norskskskskske ske ske ske ske skolebarnolebarnolebarnolebarnolebarn

utover å være dødelige, er at de kan ydmykes. Det er


STIGMATISERENDE DIAGNOSE

Det er en del spørsmål knyttet til det å få en ellerflere stigmatiserende diagnoser på seg som man heltgarantert får i psykiatrien. En generell regel er jonettopp at man får en ny diagnose ved hverinnleggelse man har. Og da snakker vi om de tyngste,mest alvorlige diagnosene som schizofreni,borderline og bipolar lidelse osv. Min erfaring med åfå 4 (!) stigmatiserende diagnoser var at det førte tilat jeg sykeligjorde meg selv, jeg var “annerledes”,ikke som alle andre. Hvis jeg leste i psykiatrienslærebøker om disse forskjellige diagnosene ble jegrett og slett dårlig av det. Var jeg virkelig slik somdiagnosene beskrev? Var hele meg en eneste stor“feil”? Til og med skulle jeg ha en medfødt “feil”(sårbarhet). Jeg er sterkt uenig i psykiatrienssårbarhetsmodell. Grunnen til det er at allemennesker kan under gitte omstendigheter gå inn i enpsykose. Tenk bare på hvis man blir fratatt søvn i ettilstrekkelig antall dager, eller hva med fanger satt påisolat. Eller en større eller mindre livskrise? Jegmener også at tvangsinnleggelser, medisiner, og detat man aldri får høre avpsykiatrien at man kanbli frisk og leve etnormalt liv også utenbruk av medisinerer med på å opprettholde livskrisen. Min erfaring varat jeg mistet troen på meg selv fullstendig. Dessutensover man gjerne mer enn normalt når man blir sattpå medisiner, aldri får uttrykt sine vanlige, normalefølelser og ikke minst behov når man er så neddopaog ikke får levd et friskt, fullverdig liv.I dag ser jeg på meg selv som frisk, jeg vil i alle fallikke gå i den fella igjen at jeg kaller meg selv syk.Men er jeg påståelig og sier at jeg er frisk tilpsykiatrien vil jeg mest sannsynlig bli møtt med at jegmangler selvinnsikt, eller få en ny diagnose.Og i samfunnet generelt der diagnoser som f. eksschizofreni fortsatt blir brukt som et skjellsord bl.a. imedia kan det også føre til at man stigmatiserer segselv. Jeg ble både “rar” og stille og mistet alt som hetselvtillit og et bra selvbilde av å få alle dissediagnosene på meg – jeg kunne da ikke være normalog være blant såkalte friske mennesker så lenge jegvar så gal som de (psykiatrien) skulle ha det til.

HvHvHvHvHvororororordan påvirdan påvirdan påvirdan påvirdan påvirkkkkker deer deer deer deer det menneskt menneskt menneskt menneskt menneskerererererå få en stigmatiserendeå få en stigmatiserendeå få en stigmatiserendeå få en stigmatiserendeå få en stigmatiserende

diagnose?diagnose?diagnose?diagnose?diagnose?

“Jeg er s“Jeg er s“Jeg er s“Jeg er s“Jeg er stttttolt aolt aolt aolt aolt av å værev å værev å værev å værev å væreen oen oen oen oen ovvvvverleerleerleerleerlevvvvver”er”er”er”er”

RRRRRedaksjonelle kedaksjonelle kedaksjonelle kedaksjonelle kedaksjonelle kommentarer til Sigrunnommentarer til Sigrunnommentarer til Sigrunnommentarer til Sigrunnommentarer til SigrunnTømmerås sin arTømmerås sin arTømmerås sin arTømmerås sin arTømmerås sin artikktikktikktikktikkel (JL)el (JL)el (JL)el (JL)el (JL)

Se Dagladets nettutgave, lederartikkel27.09.05 http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/09/27/444561.html, kronikk av ArneHolte, avdelingsdirektør, Avdeling for psykiskhelse, Nasjonalt folkehelseinstitutt 27.09.05http://www.dagbladet.no/kultur/2005/09/27/444569.html og innlegg av barneombudReidar Hjermann 18.10.05 http://www.dagbladet.no/kultur/2005/10/18/446720.html. Arne Holte er kommet medflere kritiske bidrag i debatten om lykkepiller(se flere kronikker i Dagbladets nettutgave ikronikkarkivet under Meninger), men er idenne saken med støtte fra Voksne for Barnog Dagbladet på lederplass kommet med etfarlig forslag som Sigrun Tømmerås påpekerfarer ved. Se for øvrig Klassifikasjonssystemerog diagnostisk praksis avWaldemar Rognes i tidsskriftet Impuls 1/2003 http://www.psykologi.uio.no/impuls.

ANNONSE

ARNOLD JUKLERØDS FARNOLD JUKLERØDS FARNOLD JUKLERØDS FARNOLD JUKLERØDS FARNOLD JUKLERØDS FONDONDONDONDOND

Støtte gis til forskning, historikk,opplysning, rettsaker og kunstneriskeuttrykk som belyser overgrep, misbrukog krenkelser avmenneskerettighetene innen .psykiatrien.Prosjektene vil være tilegnet ArnoldJuklerøds minne. Viktig for søknadener også planlagt tid forgjennomføringen og hva man ønsker åoppnå.

Søknadsfrist 2. mai og 1. oktoberhvert år. Merk søknaden med“Juklerødfondet” og send til adv. KnutRognlien, pb. 6878 St. Olavs plass,0130 Oslo.


LESERINNLEGG OG ANNONSER

Jeg vil mene det så sterkt at det å være psykiatriskpasient og/eller være innlagt i psykiatrien er livsfarlig.Det er vel knapt noen institusjon som undergravermenneskeverdet og alle menneskers iboenderessurser som nettopp psykiatrien. Jeg er stolt av åvære en overlever.

Madelene Gulbrandsen

Krise i psykiatrienKrise i psykiatrienKrise i psykiatrienKrise i psykiatrienKrise i psykiatrienDet er krise i psykiatrien. Flere og flere pasienter i

kø som trenger hjelp. Samtidig får vi høre atmilliarder av kroner bevilges til psykisk helse.Hvordan blir så disse midlene brukt når resultatetsynes å bli så dårlig. Årsakene er sikkert flere. Hernevnes bare noe. Hvordan er behandlingen avpsykiske pasienter, og ikke minst de pårørende. For ågi et svar på det må man se på hva loven sier. I følgeloven skal psykiaterebare behandle pasienten,men ikke de pårørende,pas i en t ens nærmeste. Deblir nærmest avvist når devil ta opp det som angårpasienten, det gjelder bådesykehus og andre behandlingssteder. Denne loven tarogså med taushetsplikten. Pasienten kan her nekte denærmeste å få kontakt med lege og omvendt. I så fallkan legen få problemer for da bryter detaushetsplikten.

Nå må pasienten for sin egen del ha rett til å nektekontakt med sine nærmeste. Så langt, men ikkelenger, bør grensen gå.

En lovendring her er vel det som må til. Vi må fåen helt ny psykiatri med et nytt innhold. Det bør blifamiliebehandling med psykoterapi, individuell terapi,gruppeterapi med mer.

Et godt samhold mellom familie/psykiatrien ermeget viktig. De pårørende, pasientens nærmeste,som tross alt i mange tilfeller har hatt den tyngstebyrden må bli hørt og respektert.

Kari Hanssen

OBS! Søkelyset gjør oppmerksom på at det ikkenødvendigvis er ledige plasser på konferansen når

Søkelyset kommer ut, men vi finner det likevel nyttig åinformere om denne. Nedenfor følger gjenskrift av

annonse for konferansen:

Konferansen “Hvis vi kunne starte pånytt...” var en gedigen suksess og fikk

fantastiske tilbakemeldinger!

Vi gjentar suksessen og inviterer tilden 2. konferanse om psykisk

helsevern i et nytt årtusen

“Hvis vi kunne starte på nytt....”- en fagfestival med vekt på erfaring,

undring og endringScandic Hotel Hamar 11.til 14. september 2007

Program og påmeldingsskjema finnes på:www.startenytt.no

Program kan også mottas pr. post vedhenvendelse til Kurs & kongresservice AS,

7340 Oppdal, tlf +47 72 42 34 48

Medarrangører

Konferansen er støttet av

ANNONSE

Føler du deg ureFøler du deg ureFøler du deg ureFøler du deg ureFøler du deg urettfttfttfttfttferererererdigdigdigdigdigbehandlebehandlebehandlebehandlebehandlet at at at at av barnev barnev barnev barnev barnevvvvverneerneerneerneernet?t?t?t?t?

Gruppen til FGruppen til FGruppen til FGruppen til FGruppen til Familiens Selvstamiliens Selvstamiliens Selvstamiliens Selvstamiliens Selvstendige Rendige Rendige Rendige Rendige ReeeeettttttttttDin anonymitet beskytter ikke deg, men

barnevernet. Organiser deg!Kontingenten er kun kr. 50,-. Den innbetales

til bankkonto nr.3411.24.69623Ikke nøl - ta kontakt!

Du kan ringe til Gruppen til FamiliensSelvstendige Rett ved Mona Lygre Tlf. 53 51 02 11

eller John Bendiksen Tlf. 57 86 94 33.Du kan også se våre nettsider: http://www.barnasrett.nohttp://www.khadkham.com eller http://forum.r-b-v.net/

ANNONSE

“Et godt samhold“Et godt samhold“Et godt samhold“Et godt samhold“Et godt samholdmellom familie/mellom familie/mellom familie/mellom familie/mellom familie/psykiatrien erpsykiatrien erpsykiatrien erpsykiatrien erpsykiatrien ermegemegemegemegemeget viktig”t viktig”t viktig”t viktig”t viktig”

Søkelyset 27-2007 27

ADRESSELISTE

AAAAAdresselistdresselistdresselistdresselistdresseliste:e:e:e:e:

LandsfLandsfLandsfLandsfLandsforeningen Woreningen Woreningen Woreningen Woreningen WSO - WSO - WSO - WSO - WSO - We Shall Ove Shall Ove Shall Ove Shall Ove Shall Overerererercome, Søkcome, Søkcome, Søkcome, Søkcome, Søkelyseelyseelyseelyseelyset t t t t og Amalie Nor Amalie Nor Amalie Nor Amalie Nor Amalie Norsk Fsk Fsk Fsk Fsk ForlagorlagorlagorlagorlagPostboks 8817 Youngstorget, 0028 OSLO, besøksadresse: Hasleveien 38, inngang 6, 0571 Oslo,kontortid man, ons og fre 12-15, tlf: 22 35 35 55, fax: 22 35 25 55, [email protected], www.wso.noWSO: medl.kont. kr 100,- livstidsmedl.kont. kr 500,- kontingentkonto: 6242 05 246239Søkelyset: abonnement kr 100,- for 4 nr, institusjoner kr 200,- for 4 nr, konto 7874 06 42773

AAAAAurururururoraoraoraoraora, Postboks 8815 Youngstorget, 0028 Oslo, besøksadresse: Møllergata 23, 0179 Oslo,tlf: 22 19 22 00

FFFFFAMPO (FAMPO (FAMPO (FAMPO (FAMPO (Folkolkolkolkolke-e-e-e-e-Aksjonen MoAksjonen MoAksjonen MoAksjonen MoAksjonen Mot Psykiatt Psykiatt Psykiatt Psykiatt Psykiaternes Overnes Overnes Overnes Overnes Overgrep)ergrep)ergrep)ergrep)ergrep), 3355 SOLUMSMOEN, tlf: 92 82 59 79

GalebeGalebeGalebeGalebeGalebevvvvvegelsen i Osloegelsen i Osloegelsen i Osloegelsen i Osloegelsen i Oslo v/ Elin Sverdrup-Thygeson, Østgaards gate 23B, 0474 OSLO, tlf: 22 37 51 28

Mental Helse Norge,Mental Helse Norge,Mental Helse Norge,Mental Helse Norge,Mental Helse Norge, Postboks 298 Sentrum, 3701 SKIEN, tlf: 35 58 77 00, faks: 35 58 77 01

LPP - LandsfLPP - LandsfLPP - LandsfLPP - LandsfLPP - Landsforeningen foreningen foreningen foreningen foreningen for Pårørende innen Psykiatri, or Pårørende innen Psykiatri, or Pårørende innen Psykiatri, or Pårørende innen Psykiatri, or Pårørende innen Psykiatri, Møllerveien 4, 0182 OSLO,tlf: 23 29 19 68, faks: 23 29 19 42

StifStifStifStifStiftttttelsen Relsen Relsen Relsen Relsen Reeeeettfttfttfttfttferererererd fd fd fd fd for Tor Tor Tor Tor Taperneaperneaperneaperneaperne, Postboks 84, 2882 DOKKA, tlf: 61 11 89 90

AktivitAktivitAktivitAktivitAktiviteeeeetssenttssenttssenttssenttssentereereereereeret «3t «3t «3t «3t «31B» - «handling - ikk1B» - «handling - ikk1B» - «handling - ikk1B» - «handling - ikk1B» - «handling - ikke behandling»e behandling»e behandling»e behandling»e behandling», Grønlandsleiret 31 B, 0190 OSLO,åpent man 1700-2100, tirs-fre 1000-1500, tlf: 22 17 26 98, faks: 22 17 54 57

GalebeGalebeGalebeGalebeGalebevvvvvegelsen i Danmaregelsen i Danmaregelsen i Danmaregelsen i Danmaregelsen i Danmark / tidsskrifk / tidsskrifk / tidsskrifk / tidsskrifk / tidsskrifttttteeeeet Amaliet Amaliet Amaliet Amaliet Amalie, Thorvaldsens vej 60, DK-1871 FREDRIKSBERG,tlf: 0045 35 35 77 50, faks: 0045 35 36 77 50

LAP - LandsfLAP - LandsfLAP - LandsfLAP - LandsfLAP - Landsforeningen af nuværende og tidligere psykiatribrugere,oreningen af nuværende og tidligere psykiatribrugere,oreningen af nuværende og tidligere psykiatribrugere,oreningen af nuværende og tidligere psykiatribrugere,oreningen af nuværende og tidligere psykiatribrugere,Klingenberg 15, 2. th, DK - 5000 ODENSE C, tlf: 0045 66 19 45 11

RSMH – RiksfRSMH – RiksfRSMH – RiksfRSMH – RiksfRSMH – Riksforbundeorbundeorbundeorbundeorbundet för Sosial och Mental Hälsa (RSMH),t för Sosial och Mental Hälsa (RSMH),t för Sosial och Mental Hälsa (RSMH),t för Sosial och Mental Hälsa (RSMH),t för Sosial och Mental Hälsa (RSMH),Instrumentvägen 10, S -126 53 HÄGERSTEN, tlf: 0046 87 72 33 60, faks: 0046 87 72 33 61

Nyttige tNyttige tNyttige tNyttige tNyttige telefelefelefelefelefoner:oner:oner:oner:oner:

Mental Helses hjelpeMental Helses hjelpeMental Helses hjelpeMental Helses hjelpeMental Helses hjelpetttttelefelefelefelefelefon - åpen hele døgneon - åpen hele døgneon - åpen hele døgneon - åpen hele døgneon - åpen hele døgnettttt 88888111110 30 0300 30 0300 30 0300 30 0300 30 030KirKirKirKirKirkkkkkens SOS hjelpeens SOS hjelpeens SOS hjelpeens SOS hjelpeens SOS hjelpetttttelefelefelefelefelefon - åpen hele døgneon - åpen hele døgneon - åpen hele døgneon - åpen hele døgneon - åpen hele døgnettttt 88888111115 33 3005 33 3005 33 3005 33 3005 33 300

LegeLegeLegeLegeLegevvvvvaktaktaktaktakten (også moen (også moen (også moen (også moen (også mottak fttak fttak fttak fttak for vor vor vor vor voldtoldtoldtoldtoldtektsofre)ektsofre)ektsofre)ektsofre)ektsofre) 22 93 22 9322 93 22 9322 93 22 9322 93 22 9322 93 22 93VVVVVoldtoldtoldtoldtoldtektsmoektsmoektsmoektsmoektsmottakttakttakttakttakeeeeettttt 22 122 122 122 122 11 70 901 70 901 70 901 70 901 70 90Sosial vSosial vSosial vSosial vSosial vakttjenestakttjenestakttjenestakttjenestakttjenesteeeee 22 122 122 122 122 11 70 901 70 901 70 901 70 901 70 90KrisesentKrisesentKrisesentKrisesentKrisesentereereereereeret ft ft ft ft for kvinner i Osloor kvinner i Osloor kvinner i Osloor kvinner i Osloor kvinner i Oslo 22 322 322 322 322 37 47 47 47 47 47 007 007 007 007 00Krise- og rådgivningstKrise- og rådgivningstKrise- og rådgivningstKrise- og rådgivningstKrise- og rådgivningstelefelefelefelefelefonen fonen fonen fonen fonen for mennor mennor mennor mennor menn 22 422 422 422 422 41 90 11 90 11 90 11 90 11 90 166666StøttStøttStøttStøttStøttesentesentesentesentesentereereereereeret mot mot mot mot mot incest i Oslot incest i Oslot incest i Oslot incest i Oslot incest i Oslo 23 323 323 323 323 31 46 501 46 501 46 501 46 501 46 50FFFFFranciskranciskranciskranciskranciskushjelpen - sorgtjenestushjelpen - sorgtjenestushjelpen - sorgtjenestushjelpen - sorgtjenestushjelpen - sorgtjenestenenenenen 22 70 722 70 722 70 722 70 722 70 76 806 806 806 806 80

Jeg er gal og jeg er gærenIkke sant hr presidentDu er snill og jeg er farligSå du må få bort meg gjemtBak et gjerde skal jeg væreFor det har du jo bestemtTakk for hjelpen du min kjæreOg så gode president

Cecilia Høst

FFFFFororororortvilelsetvilelsetvilelsetvilelsetvilelse

Hva er ditt språk?Når ordene ikke lenger dekkerAll kommunikasjon er uttømt

Hvem gråter med deg?Hvis oppførselen blir for GALFor de fornuftiges rubrikker

forstår de taushetens språkKlemt opp i et hjørne –Eller den smadredeleiligheten?

Hvorfor ikke venteSette seg ned som en roligSympatisk innstilt person

Komme med tilbud –Utveier inntil noe slår anTrenger inn i den mørkestekrok

Død hvor er din brodd –Fortvilelse hva er din seier?Gi den et språk og seieren ervunnet!

Elin Sverdrup-ThygesonOktober 2001

Om å være prektigOm å være prektigOm å være prektigOm å være prektigOm å være prektighva har du fått ut av livet ditt -ditt spesielle bidrag tilfellesskapet gikk kanskje påtvers -var en viktig korreksjonsom du unnlot å bidra medfordi du trodde påoppdragelsenpå de ytre forventningene -som plasserte deg i en rollesom ikke var deger det alltid så viktig -å gjøre det som er riktig?Elin Sverdrup-Thygeson

adhd - avmektige foreldre s. 6...

Documents