1

MØTEINNKALLING

Høgskulestyret Dato: 24.09.2015 kl. 8:30 Sted: Walaker Hotel, Solvorn Arkivsak: 15/01012 Arkivkode: 011 Det vert med dette kalla inn til styreseminar og styremøte i Høgskulestyret onsdag 23. og torsdag 24. september. Møtet er lagt til Walaker Hotell i Solvorn med møtestart torsdag 24.september kl. 08:30. Viser til tidlegare e-post korrespondanse om styreseminaret, der 1.vara og er kalla inn. Styreseminaret startar onsdag 23.september kl. 10:00. Til dette møte har vi motteke forfall frå Anneli Nesteng. Hennar vara, Kristin Maurstad vert med dette kalla inn. Ingrid Stensaker har og meldt forfall til møtet. Vi ber om at andre forfall snarast vert meldt til sekretariatet ved Britt Totland e-post: britt.totland@hisf.no eller mobil 48 11 59 37.

SAKSKART Side

Vedtakssaker

52/15 15/01178-1 Godkjenning av innkalling og sakliste 3

53/15 15/01178-2 Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret 17.06.2015 4

54/15 14/00828-43

Oppfølging av struktursaka etter dialogmøtet med Kunnskapsdepartementet

5

55/15 15/00690-7 Finansiering av handlingsplan for fou. framlegging av høyringsinnspel - drøftingssak

15

56/15 15/00677-4 Byggingeniør. Drøftingssak 22

57/15 14/00702-5 Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Samansetjing for perioden 2015-2019

26

2

58/15 14/01700-11

Honorar til styret 28

59/15 14/00855-3 Møteplan for styret studieåret 2015/2016 30

60/15 Ymse 31

Orienteringssaker

18/15 14/00674-6 Etatsstyring 2015 - Tilbakemelding til Høgskolen i Sogn og Fjordane

32

19/15 15/00942-1 Nasjonal deleksamen - Informasjon om forskriftsendring og videre oppfølging

32

20/15 15/01114-1 Tilsyn med utdanningane barnevernspedagog, sosionom og vernepleier

32

21/15 15/01117-1 Invitasjon til å søke om nye studieplassar i praktisk-praktisk utdanning frå våren 2016

32

22/15 14/00708-37

Referat frå møte i Arbeidsmijøutvalet 21.05.2015 utan vedlegg (o-sak styret)

32

23/15 14/00747-12

Protokoll Utdanningsutvalet 21.05.2015 32

24/15 15/00981-2 Referat møte i fou-utvalget 26.08.15 32

Sogndal, 17.09.2015 Trond Ueland Rasmus Stokke Styreleiar Rektor Kopi m/saksdokument (elektronisk): 1.vararepresentantar for studentar og interne styremedlemer /eksterne vararpresentantar /fagforeiningar ved HSF / bibliotek HSF / Studentparlamentet / dekanar

3

52/15 Godkjenning av innkalling og sakliste Arkivsak-dok. 15/01178-1 Arkivkode. 011 Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret 24.09.2015 52/15

Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent slik den ligg føre

4

53/15 Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret 17.06.2015 Arkivsak-dok. 15/01178-2 Arkivkode. 011 Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret 24.09.2015 53/15

Framlegg til vedtak: Møtebok frå møte i Høgskulestyret 17.06.2015 vert godkjent.

Saksvedlegg: Møtebok for Høgskulestyret 17.06.2015

Vedlegg til sak

1

Møtebok for Høgskulestyret

Møtestad: Bestebakken, Hafslo

Dato: 17.06.2015

Tidspunkt: 10:00 – 16:30

Følgjande medlemar møtte:

Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Liv Horvei Medlem Olav Refsdal Medlem Frode Olav Haara Medlem Geir-Kåre Resaland Medlem Knut Rydgren Medlem Ingunn Skjelbreidalen Medlem Liv Synnøve Bøyum Medlem Ingrid Moe Albrigtsen Medlem Guro Trøseid Gjerstadberget Medlem Forfall frå Olav Grov og hans vara, Torfinn Moen

Frå administrasjonen møtte:

Namn Rektor Åse Løkeland Personaldirektør Wenche Fjørtoft, referent

SAKSKART Side

Vedtakssaker

2

39/15 14/00708-30 Godkjenning av innkalling og sakliste til møte i høgskulestyret 17.06.2015

40/15 14/00708-31 Godkjenning av møtebok frå 19.mai 2015

41/15 15/00550-15 Strategi og handlingsplan for utdanning - vedtakssak

42/15 15/00514-4 Master in Climate Change Management- søknad om akkreditering

43/15 15/00584-2 Studietilbod og opptakskapasitet 2016-17. Vedtakssak

44/15 15/00059-8 Internasjonal samhandling i fou

45/15 14/00830-14 Delårsrapportering 1. tertial 2015

46/15 15/00660-1 Utdanningsutvalet - endring av mandat og samansetjing

47/15 15/00689-1 Oppdatert mandat og samansetjing av fou-utvalet ved HiSF

48/15 15/00678-1 Oppnemning av institusjonsansvarleg og leiar for skikkanemnda ved Høgskulen i Sogn og Fjordane

49/15 15/00642-1 Oppnemning av medlemmer i råd og utval i HiSF for perioden 2015-2019

50/15 15/00185-6 Opprykk til dosent i spesialpedagogikk - Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 25 første led

51/15 Ymse

Orienteringssaker

18/15 15/00374-7 Vitnemål frå allmennlærarutdanninga for studentar som ikkje blir ferdige i 2015

19/15 14/01061-5 Rundskriv F-02-15 Endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning

20/15 15/00658-1 Informasjon om klageorgan etter offentlighetsloven - Felles klagenemnd.pdf

21/15 15/00061-4 Orientering - Samarbeid med eksterne aktørar om å tilby høgare utdanning

22/15 14/00830-13 Revisjon av rekneskapen og budsjettdisponeringen for 2014 - Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 5

23/15 14/00702-4 Råd for samarbeid med arbeidslivet. Oppsummering frå møte 4. juni 2015

24/15 15/00690-1 Finansiering av handlingsplan for fou. Høyring på rapport frå

3

arbeidsgruppa

VS 39/15 Godkjenning av innkalling og sakliste til møte 17.06.2015

Følgjande saker vart meldt til sak 51/15 Ymse:

1. Ingrid Moe Albrigtsen: Samansetting av Tilsettingsutvalet 2. Frode Olav Haara: Rapport frå arbeidsgruppa for finansiering av handlingsplanen for

fou 3. Heidi-Kathrin Osland: Lønsnivå i leiarstillingane

Vedtak Høgskulestyret – 17.06.2015: Innkalling og sakliste vert godkjent slik den ligg føre.

VS 40/15 Godkjenning av møtebok frå 19.05.2015

Ingrid Moe Albrigtsen bad om følgjande protokolltilførsel i høve møteboka 19.05.15:

Ingrid Moe Albrigtsen var ikkje samd i at handsaming av habilitetsreglane skulle utsetjast til nytt styre, i sak 38/15 Ymse.

Heidi-Kathrin Osland påpeika at det i første orienteringssak frå henne 19.05.15 skulle stå at Turid Nel deltok på NHO-konferansen.

Samrøystes vedtak

Vedtak Høgskulestyret – 17.06.2015: Møtebok frå møte i Høgskulestyret 19.05.2015 vert godkjent med endringane som kom fram i møtet.

VS 41/15 Strategi og handlingsplan for utdanning - vedtakssak

Framlegg til vedtak:

1. Styret vedtek Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015-2020, og ber rektor

følgje opp planen i organisasjonen og gjennom prioritering i årsbudsjettet.

2. Det vert lagt opp til årleg revisjon av planen.

Heidi-Kathrin Osland gjorde framlegg til nytt pkt 3:

4

3. Styret ber om at utdanningsutvalet tek med seg innspela i revisjonen av planen.

Rektor gjorde framlegg til endringar i pkt 1 og om nytt pkt 4: 1. Styret vedtek Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015-2020 med dei justeringar

som kom fram i møtet, og ber rektor følgje opp planen i organisasjonen og gjennom

prioritering i årsbudsjettet.

4. Styret legg til grunn at tiltaka som er føreslått må vurderast i høve den økonomiske ramma.

Rektor sitt framlegg til vedtak med endringsframlegga frå styreleiar og rektor vart samrøystes vedteke.

Vedtak Høgskulestyret – 17.06.2015: 1. Styret vedtek Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015-2020 med dei justeringar

som kom fram i møtet, og ber rektor følgje opp planen i organisasjonen og gjennom

prioritering i årsbudsjettet.

2. Det vert lagt opp til årleg revisjon av planen.

3. Styret ber om at utdanningsutvalet tek med seg innspela i revisjonen av planen.

4. Styret legg til grunn at tiltaka som er føreslått må vurderast i høve den økonomiske

ramma.

VS 42/15 Master in Climate Change Management- søknad om akkreditering

Samrøystes vedtak

Vedtak Høgskulestyret – 17.06.2015:

Styret ber rektor søkje NOKUT om akkreditering av Master in Climate Change Management – Klimautfordringar; forvaltning og planlegging 120 studiepoeng i samsvar med framlagt studieplan og søknad til NOKUT.

Dersom studiet vert akkreditert, ber styret rektor søkje Kunnskapsdepartementet om etablering av studiet.

Styret vil gjere ei vurdering av finansiering av studiet i samband med budsjett for 2016.

VS 43/15 Studietilbod og opptakskapasitet 2016-17. Vedtakssak

Samrøystes vedtak

5

Vedtak Høgskulestyret – 17.06.2015:

1. Styret vedtek studietilbod og opptakskapasitet 2016-17 slik det går fram av vedlegg 1

i denne saka. 2. Innan utgangen av november vil styret ta standpunkt til etablering og oppstart av

eventuelle nye studieprogram som er omtalt i denne saka. Innan den tid må dei aktuelle avdelingane vurdera i kva grad nye tilbod heilt eller delvis kan realiserast innafor avdelingane sine budsjettrammer.

3. Ressursramme for tilbod om vidareutdanningar blir fastsett i samband med vedtak av årsbudsjettet 2016.

4. Rektor får fullmakt til å avlyse oppstart av studium dersom rekrutteringa vert vurdert som for svak. Avlysing skal vurderast dersom det ikkje er realistiske utsikter til å oppnå dei fastsette måltala. Måltal er å forstå som det studenttalet høgskulen skal ha i andre semester av utdanningsløpet. Eventuelle avlysingar må skje innan 1. juni for studium som har oppstart i haustsemesteret og innan 1. desember for studium med oppstart i januar. Vedlegg 1:

6

Studietilbod og opptakskapasitet 2016-17

Studietilbod Studie- Måltal Endring Måltal Andel Måltal Kandidat-

poeng nye studentar 15 til 16 nye studentar heiltid heiltidsekv. måltal

2015-16 2016-17 2016-17 2016

Grunnskulelærar 1-7 240 30 -10 20 1 20

Grunnskulelærar 1-7, samling 240 0 20 20 0,8 16

Grunnskulelærar 5-10 240 40 40 1 40

Sum GLU/ALM 70 80 76 60

Barnehagelærarutdanning 180 35 35 1 35

Barnehagelærarutdanning, samling 180 33 -33 0 0,75 0

Barnehagelærarutdanning, arbeidsplassbasert 180 25 -25 0 0,75 0

Sum barnehagelærar 93 35 35 35

Idrett, fysisk aktivitet og helse 180 30 30 1 30 25

Idrett og kroppsøving 180 20 20 1 20 20

Friluftsliv 180 20 20 1 20 20

Idrett årsstudium 60 30 30 1 30

Sum idrett/friluftsliv 100 100 100 65

Landskapsplanl med landskapsarkitektur 180 25 25 1 25 20

Geologi og geofare 180 25 25 1 25 20

Fornybar energi 180 25 25 1 25 20

Naturfag årsstudium 60 10 10 1 10

Sum naturfag 85 85 85 60

Elektroingeniør, automasjon 180 25 25 1 25 20

Elektroingeniør, elkraft 180 20 20 1 20 20

Sum ingeniør 45 45 45 40

Økonomi og administrasjon 180 45 10 55 1 55 40

Økonomi og jus 180 25 25 1 25 15

Jus årsstudium 60 25 25 1 25

Eigedomsmekling 180 35 35 1 35 25

Bedriftsøkonomi årsstudium 60 10 -10 0 1 0

Reiselivsleiing 180 25 25 1 25 20

Reiseliv årsstudium 60 10 10 1 10

Sum øk/adm utdanningar 175 175 175 100

Studietilbod Studie- Måltal Endring Måltal Andel Måltal Kandidat-

poeng nye studentar 15-16 nye studentar heiltid heiltidsekv måltal

2015-16 2016-17 2016-17 2016

Sjukepleie august 180 81 81 1 81

Sjukepleie august, samling 180 24 -24 0 0,75 0

Sjukepleie januar 180 50 50 1 50

Sum sjukepleie 155 131 131 110

Vernepleie 180 30 30 1 30 30

Vernepleie, samling 180 33 -33 0 0,75 0

Sosialt arbeid 180 45 45 1 45 40

Barnevern 180 40 40 1 40 40

Sum sosialarbeidarutd 148 115 115 110

Ungdomssosiologi 180 15 15 1 15 10

Ungdomssosiologi årsstudium 60 20 20 1 20

Historie 180 15 15 1 15 10

Samfunnsfag årsstudium 60 20 20 1 20

Sum samfunnsfaglege utd. 70 70 70 20

Engelsk årsstudium 60 25 25 1 25

Sum opptak grunnutdanningar 966 -105 861 857 600

Praktisk-pedagogisk utdanning 60 40 40 1 40 30

Praktisk-pedagogisk utdanning, samling 60 0 60 60 0,5 30 0

Master organisasjon og leiing 120 30 30 0,5 15 20

Master læring og undervisning 120 15 5 20 1 20 15

Master spesialpedagogikk 120 0 30 30 0,67 20 0

Master idrett 120 15 5 20 1 20 15

Master i brukarsentr samh innan helse- og sos. 120 0 30 30 0,67 20 15

Anestesi-, operasjon- og intensivsjukepleie 90 22 -22 0 0,75 0

From Mountain to Fjord (engelskspråkleg) 30 20 20 0,5 10

Global Knowledge 30 25 25 0,5 13

About Norway in Norway 30 15 15 0,5 8

Outdoor Education and Nordic Friluftsliv 30 10 5 15 0,5 8

Innpassing idrett 2. og 3. år 60 15 15 1 15

Eittårig forkurs for ingeniørutdanning 0 30 30 1 30

Sum lokale opptak 237 113 350 248 95

Sum HISF 1203 8 1211 1105 695

7

VS 44/15 Internasjonal samhandling i fou Samrøystes vedtak

Vedtak Høgskulestyret – 17.06.2015: Styret sluttar seg til ein samla Strategi- og handlingsplan for fou 2015-2020 som inkluderar kapittelet Internasjonal samhandling i fou.

VS 45/15 Delårsrapportering 1. Tertial 2015

Samrøystes vedtak

Vedtak Høgskulestyret – 17.06.2015: Rekneskapsrapport for 1.tertial 2015 vert teke til vitande.

VS 46/15 Utdanningsutvalet - endring av mandat og samansetjing

Framlegg til vedtak: Styret vedtar samansetjing og mandat for Utdanningsutvalet frå 01.08.15 i samsvar med saksutgreiinga.

Rektor endra sitt framlegg til vedtak til å lyde: Styret vedtar samansetjing og mandat for Utdanningsutvalet frå 01.08.15 i samsvar med saksutgreiinga og dei justeringar som kom fram i møtet.

Rektor sitt endringsframlegg vart samrøystes vedteke.

Vedtak Høgskulestyret – 17.06.2015: Styret vedtar samansetjing og mandat for Utdanningsutvalet frå 01.08.15 i samsvar med saksutgreiinga og dei justeringar som kom fram i møtet.

VS 47/15 Oppdatert mandat og samansetjing av fou-utvalet ved HiSF

Framlegg til vedtak: Styret sluttar seg til framlegget til oppdatert mandat og samansetjing av fou-utvalet ved HiSF.

Rektor endra sitt framlegg til vedtak til å lyde:

8

Styret sluttar seg til framlegget til oppdatert mandat og samansetjing av fou-utvalet ved HiSF med dei justeringar som kom fram i møtet. Rektor sitt endringsframlegg vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak

Vedtak Høgskulestyret – 17.06.2015: Styret sluttar seg til framlegget til oppdatert mandat og samansetjing av fou-utvalet ved HiSF med dei justeringar som kom fram i møtet.

VS 48/15 Oppnemning av institusjonsansvarleg og leiar for skikkanemnda ved Høgskulen i Sogn og Fjordane

Samrøystes vedtak

Vedtak Høgskulestyret – 17.06.2015: Dekan Anne-Grethe Naustdal vert oppnemnd som leiar av skikkanemnda ved Høgskulen i Sogn og Fjordane frå 1.august 2015 – 30. juli 2019. Instituttleiar Osvald Lykkebø vert oppnemnd som medlem av skikkanemnda for same periode. Høgskulelærar Mariann Iren Vigdal vert oppnemnd som institusjonsansvarleg for skikkasaker ved Høgskulen i Sogn og Fjordane frå 01.august 2015.

VS 49/15 Oppnemning av medlemmer i råd og utval i HiSF for perioden 2015-2019

Samrøystes vedtak

Vedtak Høgskulestyret – 17.06.2015: Styret nemner opp følgjande medlemmer i råd og utval ved HiSF for perioden 01.08.15-31.07.19: Arbeidsmiljøutvalet (AMU) Medlemmer: Personaldirektør Wenche Fjørtoft Dekan Wiggo Hustad Rådgjevar Inger Margrethe Hove Aas

Varamedlemmer: 1.vara: Instituttleiar Tarald Seldal

9

2. vara: Instituttleiar Kari Aaberge 3.vara: Rektor Rasmus Stokke

Tre arbeidstakarrepresentantar oppnemnde av tenestemannsorganisasjonane Læringsmiljøutval (LMU) Medlemmer: Viserektor for utdanning Terje Bjelle Økonomidirektør Karianne Bergheim I

Instituttleiar Hege Fimreite Tre studentrepresentantar oppnemnd av Studentparlamentet Varamedlemmer: 1.vara: personaldirektør Wenche Fjørtoft 2.vara: Rektor Rasmus Stokke Tilsetjingsutval (undervisings- og forskarstillingar) Medlemmer: Personaldirektør Wenche Fjørtoft Viserektor for forsking Erik Kyrkjebø

Dekan frå aktuell avdeling Varamedlemmer for viserektor for fou og personaldirektør: 1.vara: Rektor Rasmus Stokke 2.vara: Viserektor for utdanning Terje Bjelle Varamedlem for dekan: Stadfortredar på avdelinga To medlemmer føreslått av tenestemannsorganisasjonane: Førsteamanuensis Ane Solbraa – vara: førsteamanuensis Roger Hestholm

Førsteamanuensis Eirik Sørnes Jenssen – vara: stipendiat Hilde Hofslundsengen Tilsetjingsråd (administrative/tekniske stillingar) Medlemmer:

Personaldirektør Wenche Fjørtoft Viserektor for utdanning Terje Bjelle Dekan Anne- Grethe Naustdal

Varamedlemmer:

10

1.vara: avdelingsleiar Kari Thorsen 2.vara: rektor Rasmus Stokke 3. vara: viserektor for fou Erik Kyrkjebø

To medlemmer føreslått av tenestemannsorganisasjonane: Rådgjevar Ellen England, vara: rådgjevar Tove Takvam Uglum Seniorkonsulent Nina Leivdal Tandle, vara: seniorkonsulent Britt Totland

Klagenemnda Medlemmer og varamedlemmer:

Leiar: Assisterande fylkesmann Gunnar Hæreid Vara for leiar: cand. Jur. Knut Henning Grepstad Medlem: Førstelektor Merete Dale Medlem: Høgskulelektor Joar Sande 1. vara: Høgskulelektor Marita Brekke Skjelvan 2. vara: Førstelektor Frode Fretland

Opptakskomiteen Medlemmer

Dekan Randi Skår Instituttleiar Osvald Lykkebø Dekan/instituttleiar frå den avdelinga som har studiet er medlem.

VS 50/15 Opprykk til dosent i spesialpedagogikk

Samrøystes vedtak

Vedtak Høgskulestyret – 17.06.2015: Høgskulestyret ved HiSF gjer vedtak om å gi Kirsten Flaten opprykk til dosent i spesialpedagogikk frå tidspunkt søknad vart innlevert.

VS 51/15 Ymse

1. Samansetting av Tilsettingsutvalet Styret ber om ny sak om samansetting av TU til neste møte.

11

2. Rapport frå arbeidsgruppa for finansiering av handlingsplanen for fou Styret ber om få ei sak om korleis dette vert følgt opp på det første styremøtet i haust (23. og 24. September 2014).

3. Lønsnivå i leiarstillingane På grunnlag av epost frå hovedtillitsvalde Frode Fretland og Tone Skjerdal til rektor, bad styreleiar om orientering om lønsplassering av ny leiargruppe.

Orienteringssaker

18/15 15/00374-7 Vitnemål frå allmennlærarutdanninga for studentar som ikkje blir ferdige i 2015

19/15 14/01061-5 Rundskriv F-02-15 Endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning

20/15 15/00658-1 Informasjon om klageorgan etter offentlighetsloven - Felles klagenemnd.pdf

21/15 15/00061-4 Orientering - Samarbeid med eksterne aktørar om å tilby høgare utdanning

22/15 14/00830-13 Revisjon av rekneskapen og budsjettdisponeringen for 2014 - Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 5

23/15 14/00702-4 Råd for samarbeid med arbeidslivet. Oppsummering frå møte 4. juni 2015

24/15 15/00690-1 Finansiering av handlingsplan for fou. Høyring på rapport frå arbeidsgruppa

Delt ut i møtet: Notat frå styreleiar dekan Rasmus Stokke: Framlegg til samansetting av råd for samarbeid med arbeidslivet ved HiSF 2015-2019. Munnleg orientering frå rektor:

12

Orientering om kva studentane ved fornybar energi driv med etter studiet

Rektor orienterte frå styremøte i UHR 9.juni der styret møtte Utdanningskomiteen i Stortinget

Stortinget og utdanningskomiteen si behandling av struktursaka. Stortinget har gitt regjeringa fullmakt til å føreta organisatoriske endringar i sektoren. Departementet skal gå gjennom basisløyvinga i finansieringsmodellen på nytt.

Meiningsmåling i Sogn og Fjordane om haldninga til sjølvstendelinja til HiSF

16.06.15: Styremøte i UH-nett Vest. Fusjonsprosessar mellom UiS og Høgskolen Stord/Haugesund. Sterkare samarbeid mellom HiB og UiB

Om små fragmenterte fagmiljø. 300 studieprogram hadde under 10 studentar 3. semester og var derfor for små til å bli med i Studiebarometeret. 60 av disse var ved UiO, 2 studium var ved HiSF.

Styreleiar og rektor var på omvising på Hellenes i Førde og ble orientert om eit evt samarbeid mellom næringsliv og akademia.

Styreleiar, rektor og påtroppande rektor møtte rådmann og ordførar i Førde 19.05 for å ivareta samarbeidsrelasjonane mellom Førde og Sogndal.

29.05.15: Møte med Stortingsbenken

12.05.15: Markering av 30 årsjubileum av øk.adm. utdanninga ved HiSF. Sparebanken Sogn og Fjordane har gitt i overkant av 1 mill kr til finansiering av stipendiatstilling til fagmiljøet.

Orientering om forventa økonomisk ramme for investeringar i Gymnasbygget.

5

54/15 Oppfølging av struktursaka etter dialogmøtet med Kunnskapsdepartementet Arkivsak-dok. 14/00828-43 Arkivkode. 002 Saksbehandler Georg Arnestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret 24.09.2015 54/15

Framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan forslag til vedtak

Saksvedlegg: Innspel frå HiSF til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet, 31.10.14 Styresak 31/15 Oppfølging av strukturmeldinga, styremøtet 19.5.2015

Saksframstilling

Innleiing «Struktursaka» har vore ein viktig del av arbeidet ved HiSF i godt over eit år. Ho har vore på dagsorden i dei fleste styremøta ved høgskulen sidan 9. september 2014. Det spesielle denne gongen er at saka no skal behandlast av eit heilt nytt styre ved høgskulen, og at ho også vert lagt fram for styret av ein heilt ny rektor. Bakgrunnen for denne saka er møtet i Bergen 7-8 september, der Kunnskapsdepartementet hadde kalla inn toppleiinga ved Høgskulen Stord-Haugesund (HSH), Universitetet i Bergen (UiB), Høgskulen i Bergen (HiB), Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskulen i Volda. Formålet med dette møtet var å drøfte utfordringane for UH-institusjonane på Vestlandet etter at stortingsmeldinga ”Konsentrasjon for kvalitet” (Meld. St. 18 (2014-2015)) vart behandla i Stortinget i byrjinga av juni, og etter at fusjonsforhandlingane mellom Universitetet i Stavanger (UiS) og HSH braut saman før ferien. På dette møtet vart høgskulane bedne om, saman med departementet, å nytte tida fram til nyttår 2015/16 til å gjere ei grundig vurdering av korleis institusjonane skal oppfylle dei kvalitetskriteria som går fram av den nemnde storingstingsmeldinga og behandlinga av denne i Stortinget. Oppfylling av desse kriteria er avgjerande for framtida for høgskulane. Departementet ønskjer at HiSF skal gjere utgreiinga i lag med andre høgskular på Vestlandet – HiB, HSH, og kanskje, HiVolda. Styret vert no invitert til å ta stilling til om HiSF skal gjere denne kvalitetsvurderinga aleine, eller om vi (også) skal lage ei utgreiing om dette i lag med dei to, eventuelt tre, andre høgskulane som er nemnde ovanfor. Dette må styret vurdere ut frå korleis dei betraktar dagens situasjon. Samtidig må ein sjå dette i samanheng med vedtak som er gjort av det førre styret ved høgskulen i studieåret 2014/2015.

6

Rektor vil i denne saka presentere ei vurdering av korleis HiSF står i dag når det gjeld kvalitetskriteria, og kort drøfte korleis vi skal gjere denne vurderinga, aleine og/eller i eit samarbeid med HiB, HSH og (kanskje) HiVolda. Det vert òg trekt fram at vi står overfor særlege utfordringar når det gjeld omlegging av grunnskulelærarutdanninga til ei femårig masterutdanning frå hausten 2017, og innføring av karakteren 4 eller meir i matematikk ved opptak til lærarutdanning alt frå hausten 2016. Rektor legg opp til at desse spørsmåla skal drøftast vidare i styreseminaret 24. september, og kjem ikkje i denne omgang med noko forslag til vedtak.

Struktursaka i HiSF Sidan dette er første møtet i det nye styret for høgskulen, vil rektor også gi eit kortfatta oversyn over utviklinga av struktursaka i HiSF siste studieåret, med vekt på styrebehandlingane av saka. Bakgrunnen for struktursaka er Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmeldinga «Konsentrasjon for kvalitet», som vart lagt fram i mars 2015. Alle UH-institusjonane vart i mai 2014 bedne om å kome med eit innspel til denne meldinga. Det skulle skje ved at institusjonane skisserte ein ønskt strategisk profil i 2020, innanfor eit UH-landskap med færre institusjonar, ei krevjande demografisk utvikling og med tydelegare forventningar til akademisk standard, dvs. læringsutbyte og forskingskvalitet. I bestillingsbrevet frå statsråden av 26.5.14 var det trekt fram «en del bekymringsfulle kvalitetsproblemer ved en del institusjoner og ved en del utdanninger.» Statsråden nemnde her indikatorar som lite forsking og publisering, låge eksterne inntekter, få campusstudentar og vanskar med å tiltrekkje seg studentar og fagfolk. Han stilte så spørsmålet: «Leverer disse institusjonene den kvaliteten på høyere utdanning og forskning som vi trenger for å nå ambisjonene våre?» For å vurdere dette var det òg nødvendig å sjå på om dagens organisering er «hensiktsmessig, eller får vi mer ut av ressursene vi investerer, dersom vi organiserer sektoren annerledes?» Institusjonane skulle ut frå dette vurdere ønskt strategisk profil i 2020, og gi ei kritisk vurdering av denne. Ei rekkje relevante spørsmål skulle også svarast på. Det var lagt opp ei førebels tilbakemelding (éi side) til Kunnskapsdepartementet i byrjinga av september og ei fullstendig utgreiing og endeleg tilbakemelding innan utgangen av oktober. I mellomtida møtte statsråden alle institusjonane i fem møte kring om i landet. Det førebels tilbakemeldinga vart behandla på styremøte i HiSF 9.9.14. Styret gjorde då dette vedtaket:

Styret sluttar seg til hovudinnhaldet i framlegget til notat og held fast ved at HiSF skal halde fram som ein sjølvstendig institusjon.

Dette vart meldt inn til departementet. Eit forslag til endeleg tilbakemelding til departementet var behandla på styremøte 29.10.14. Styret gjorde følgjande vedtak:

1. Høgskulen i Sogn og Fjordane held fram som sjølvstendig institusjon i tett samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar.

7

2. Styret sluttar seg til utkast til svar på oppdragsbrevet frå Kunnskapsdepartementet med dei endringane som kom fram på møtet. Rektor og styreleiar får fullmakt til å ferdigstille svaret.

Rektor sitt framlegg til vedtak inneheldt eit punkt som styret ikkje ville ha med:

Dersom ikkje Høgskulen i Sogn og Fjordane kan halde fram som sjølvstendig institusjon, bør vi setje i gang nærare utgreiing av eitt eller fleire av fusjonsalternativa i saksutgreiinga.

I tilbakemeldingsbrevet til departementet (datert 31.10.14) formulerte høgskulen seg slik innleiingsvis:

I dette notatet gir Høgskulen i Sogn og Fjordane sitt svar på det oppdraget Kunnskapsdepartementet gav UH-institusjonane i brev av 26.5 med presisering i brev av 8.10. Notatet er godkjent på styremøte i Høgskulen 29.10.

Notatet byggjer på ein omfattande prosess internt i HiSF og på samtalar og drøftingar med samfunns- og arbeidslivet i fylket og med leiinga ved andre høgskular og universitet, særleg på Vestlandet.

Vårt standpunkt er at Høgskulen i Sogn og Fjordane skal halde fram som sjølvstendig høgskule. Fram mot 2020 skal HiSF utviklast til å verte ein sterk, fagleg god og sjølvstendig høgskule, som i nært fagleg og administrativt samarbeid med andre høgskular og universitet, og i samverke med samfunns- og arbeidslivet i regionen vår, skal gi framifrå undervisning og utføre relevant forsking av høg kvalitet. Dette er i samsvar med strategiplanen til HiSF som styret vedtok i juni i år. Vidareføring av lokal autonomi er etter vårt syn ein føresetnad for å realisere ønska strategisk profil. Vi har vanskeleg for å sjå at satsinga på høgare utdanning og forsking i vår region vil ha meir kraft og større relevans og effekt, dersom studiestadane Sogndal og Førde skal vidareutviklast, styrast og leiast frå Oslo eller Bergen. Dette er ei viktig grunngjeving for vårt primære standpunkt om framhald som sjølvstendig institusjon i nært samarbeid med andre UH-institusjonar.

Heile dette brevet (Innspel frå Høgskulen i Sogn og Fjordane til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet, 31.10.14) er lagt ved saka. Det er dette innspelet som best gir uttrykk for korleis det førre styret ved HiSF tenkte, og kva det la til grunn når det samrøystes og fleire gonger, gjekk inn for at HiSF skulle halde fram som sjølvstendig institusjon. Styret stod her imot eit sterkt press frå departementet. I november vitja statssekretær Haugstad i KD høgskulen. Han stilte seg tvilande til valet HiSF hadde gjort om å halde fram som ein sjølvstendig høgskule, og peikte på at høgskulen hadde store utfordringar både når det galdt førstekompetanse, forskingsproduksjon og internasjonalisering. Rett før jul vart HiSF, saman med fire andre høgskular på Vestlandet, innkalla til møte i KD. I forkant av dette møtet vedtok styret følgjande på møte 16.12:

Styret viser til vedtaket i struktursaka 29. oktober 2014. Styret har tillit til at styreleiar og rektor ivaretek høgskulen sine interesser i møtet med statsråden 18.desember 2014.

Styret ville ikkje diskutere noko B-alternativ, slik rektor hadde invitert til i saksutgreiinga. I tilbakemeldinga frå departementet etter møtet 18.12 heitte det at utgangspunktet for departementet var at ”det blir krevende for høyskolene i Molde, Ålesund, Volda og Sogn og Fjordane å fortsette alene”. For HiVolda og HiSF vart det særleg vist til ”usikkerhet om evnen til å bære en femårig lærerutdanning.” Utover vinteren var det hyppig møteaktivitet om saka på fleire nivå, både internt og eksternt. 27. januar vitja statsråd Røe Isaksen Sogndal. Han

8

møtte leiarane ved høgskulen og deltok på eit ope debattmøte om struktursaka. Statsråden heldt fast ved at HiSF ikkje tilfredsstilte krava for å halde fram som eigen institusjon. Styret ved HiSF vedtok så følgjande i møte 5.2.2015:

1) Styret står fast ved at HiSF best vil ivareta samfunnsoppdraget sitt ved å halde fram som sjølvstendig høgskule (jf. innspel til KD 31.10.14) med eit forpliktande samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar.

2) Subsidiært går styret inn for ein tettare integrasjon mellom UiB, HiSF, HiB, og HiVolda med sikte på å etablera eit framtidig fleircampusuniversitet på Vestlandet. HiSF legg til grunn at dette alternativet kun er aktuelt dersom UiB er med frå starten.

I framlegget frå rektor var det ikkje det teke med noka avgrensing om at siste alternativ berre var aktuelt om «UiB er med frå starten.» Sist i mars vart så strukturmeldinga ”Konsentrasjon for kvalitet” lagt fram. I meldinga vart det presentert ni kvalitetskriterium for strukturelle endringar. Meldinga slo også fast UH-sektoren har ei rekkje utfordringar, særleg knytt til små, sårbare forskingsmiljø og mange små, spreidde utdanningtilbod med sviktande rekruttering, og det derfor er nødvendig å endre strukturen i UH-sektoren og ”samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner.” Det vart vidare sagt at departementet vil halde fram dialogen med dei institusjonane som departementet ”mener ikkje bør fortsette som selvstendige institusjoner. Dialogen vil ta utgangspunkt i strukturrelevante kriterier.” Ingen institusjonar er namngjevne, men vi veit frå tidlegare tilbakemeldingar at HiSF er mellom desse institusjonane. Til styremøtet 19.5 la rektor fram ei sak der stortingsmeldinga vart presentert, og der ho også vurderte i kva grad og på kva måte HiSF oppfyller dei ni kvalitetskriteria ”for strukturelle endringer”, som vart lagde fram i meldinga. Denne styresaka (31/15) følgjer som vedlegg. Styret slutta seg til innhaldet i dette saksførelegget. Etter 19.5 har styret ved HiSF ikkje behandla struktursaka. Det står fast at eit samla og samrøystes styre fleire gonger har vedteke at HiSF best vil ivareta samfunnsoppdraget sitt ved å halde fram som sjølvstendig institusjon, slik det går fram av innspelet til KD 31.10.14, med eit forpliktande samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar. Ein tettare vestlandintegrasjon med sikte på etablere eit framtidig fleircampusuniversitet på Vestlandet, er for HiSF berre aktuelt dersom UiB er med frå starten. I leiargruppa ved HiSF har det vore ulike syn og meiningar om struktursaka. Det gjeld både innhald og prosess. I dei fleste fagmiljøa i Sogndal har sjølvstendestandpunktet stått sterkt. I Førde har det både ved sjukepleie- og ingeniørutdanningane vore stemning for nærmare samarbeid og mogleg fusjon med Høgskolen i Bergen.

UH-landskapet elles UH-landskapet i Noreg har siste året vore prega av fleire fusjonar og samanslåingar, særleg i nord- og midt-Noreg. I nord har alt Høgskolen i Alta fusjonert med Universitetet i Tromsø. Høgskolane i Harstad og i Narvik vil også fusjonere med UiTø. Høgskolen i Nesna må fusjonere med Universitetet i Nordland, det same søkjer Høgskolen i Nord-Trøndelag om. Høgskulane i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag har alle vedteke å fusjonere med NTNU.

9

På Austlandet vil den relativt nyetablerte Høgskolen i Buskerud/Vestfold fusjonere med Høgskolen i Telemark . Målet er å verte universitet. Tidlegare har Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus fusjonert. Ein tek her sikte på snarleg universitetsetablering. Tre høgskular på Austlandet har ikkje fusjonert. Det gjeld Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Østfold. Den førstnemnde får halde fram som sjølvstendig institusjon. Situasjonen for dei to andre er uavklart. På Vestlandet har det skjedd lite. HiB var tidleg ute og inviterte dei andre vestlandshøgskulane til å vere med på ein fusjon for å utvikle eit profesjonsuniversitet på Vestlandet. Men både HSH, HiSF og HiVolda vende tommelen ned for denne invitasjonen. HSH ville i staden fusjonere med UiS. Forhandlingane her stranda før sommarferien. HiMolde, HiVolda og HiSF har alle, i noko ulik grad, ønskt å halde fram som sjølvstendige institusjonar. Dei to førstnemnde har søkt eit samarbeid med Høgskolen i Lillehammer. Høgskolen i Bergen og UiB har siste tida styrkt samarbeidet på fleire felt, og er no på dekannivå i ferd med å utgreie nærmare samarbeid om utdanning og forsking innafor profesjonsutdanningane. Det er ingen fusjonsplanar mellom dei to. Ein mogleg fusjon mellom UiB og Kunsthøgskolen i Bergen vert truleg avgjort i løpet av hausten. UiS (og UiAgder) held truleg fram som eigne institusjonar. Samarbeidet mellom UiS, HSH, HiB, UiB, HiSF og HiVolda innanfor UH-nett Vest held fram. Men dette er eit nettverk med eit beskjedent driftsbudsjett, ca. fire mill. kroner i 2015. Det har vore vurdert å invitere NHH med i dette nettverket.

HiSF og dei ni strukturkriteria Stortingsmeldinga «Konsentrasjon for kvalitet» presenterte desse ni strukturkriteria:

1. Årsverk i førstestillingar 2. Søkning til studia 3. Studentgjennomføring 4. Studentane sin tidsbruk 5. Publisering 6. Eksterne forskingsinntekter 7. Storleik på doktorgradsutdanningane 8. Internasjonal orientering 9. Samspel med samfunnet

Tre nye kriterium går fram av stortingsbehandlinga av meldinga:

10. Fagleg oppfølging av studentane 11. Studenttilfredsheit 12. Studentinvolvering i forsking

I styresaka frå mai 2015, som følgjer som vedlegg, er HiSF-status for dei ni første kvalitetskriteria vurdert. Rektor viser til dette. Oppsummert er stoda slik for HiSF: Årsverk for førstestillingar

10

Prosentdel førstestillingar 2014: HiSF: 38,6 pst. Gjennomsnitt høgskulesektoren: 48,5. Vi ligg dårleg an her, og har gjort det lenge. Avstanden mellom HiSF og landssnittet har auka sidan 2009. Den vedtekne handlingsplanen for FoU har som mål at vi skal ha 50 pst. førstestillingar i 2018. Lærautdanninga er her spesielt utsett. Søkning til studia Søknadsstala til HiSF har utvikla seg svært positivt sidan 2008, med ein auke via Samordna Opptak på 125 pst. I 2015 hadde vi 1,7 søkjarar per studieplass. Snittet for statlege høgskular i 2014 var 2,15. I 2015 var det ein betydeleg auke i talet på søkjarar til lærarutdanninga (i alt 115). Vi må tilbake til slutten av 1990-talet for å finne liknande tal. Studentar frå andre fylke enn Sogn og Fjordane utgjer no 65 pst. av dei nye studentane. Dei fleste studia ved høgskulen er no lukka. Studentgjennomføring I 2014 var gjennomstrøyminga ved treårige bachelorutdanningar ved HiSF 61,1 pst. Snittet ved statlege høgskular var 52,6 pst, for heile UH-sektoren 37,6 pst. Vi toppa lista dette året. Sett vekk frå nokre spesialiserte utdanningsinstitusjonar ligg vi heilt i landstoppen i bachelorgjennomstrøyming når ein ser på snittet for dei siste åra. Vi har òg god gjennomføring på masterstudia våre, med godt over landssnittet. Men dette kjem ikkje til syne i landsstatistikkane, då det for fleire masterstudium er andre institusjonar som tildeler vitnemål/graden. Studentane sin tidsbruk Når vi vurderer dette ut frå NOKUT sitt Studiebarometer, merkjer ikkje HiSF-studentane seg spesielt ut i korkje negativ eller positiv retning når det gjeld tidsbruken til studentane. Publisering Låg publisering har vore eit viktig ankepunkt om oss frå departementet. I 2013 hadde vi 40,1 publikasjonspoeng eller 0,19 poeng per fagstilling. I 2014 auka dette til 71,3 poeng i alt, og 0,34 poeng per fagleg stilling. Vi ligg likevel framleis under snittet for statlege høgskular som i 2014 var 0,42. Men med den auken vi hadde frå 2013 til 2014, har vi passert fleire av dei store høgskulane (t.d. dei store byhøgskulane HiST og HiB) når det gjeld publiseringspoeng per tilsett. Den vedtekne handlingsplanen for FoU inneheld tiltak som skal føre oss opp til 0,5 publikasjonspoeng per stilling i 2020. Eksterne forskingssinntekter Dei siste åra har HiSF fått innvilga relativt mange søknader til Forskingsrådet, og vi har frå 2014 også kome med i eit (lite) Horizon 2020-prosjekt i EU. Siste tre åra 2012-14 har løyvingar frå Forskingsrådet til forskingsprosjekt ved HiSF utgjort kr 25, kr 50 og kr 37 per fagleg stilling ved høgskulen. Gjennomsnittstala for alle dei statlege høgskulane var same åra kr 26, kr 31 og kr 40 per stilling. Innvilgingsprosenten på NFR-søknader i 2014 var 23 pst (3 av 13 søknader vart innvilga). Snittet for dei statlege høgskulane var 24 pst. Storleik på doktorgradsutdanningane HiSF har ikkje noka doktorgradsutdanning. Gjeldande strategiplan seier at spørsmålet skal utgreiast i inneverande planperiode, 2014-2018, med oppstart 2020, ifølgje handlingsplanen for FoU. Prosessen vart starta opp med eit informasjons- og diskusjonsmøte (17.9) om kva

11

profil ei slik satsing kan ha. Ei doktorgradsutdanning ved HiSF vil byggje på sterke og solide fagmiljø med ei viss breidde også når det gjeld rekruttering Internasjonal orientering Vi skårar lågt når det gjeld internasjonal utveksling av studentar og tilsette. I 2014 utgjorde inn- og utreisande utvekslingsstudentar 2,3 pst. av det totale talet på registrerte studentar ved HiSF. Åra før var den 2,0 og 2,3. Landssnittet for sektoren i 2014 var 5,4 pst. Men fleire høgskular, bl.a. HiST og HiNT, kjem dårlegare ut enn oss. Dei låge tala har samanheng både med manglande tilrettelegging for utveksling og svak internasjonal orientering i utdanning og forsking. Prosentdelen av vitskaplege artiklar med internasjonalt samforfattarskap var i 2014 40 pst. I 2013 var den 28 pst., og åra før 32 og 37 pst. Vi ligg rimeleg godt an her samanlikna med andre høgskular. Samspel med samfunnet Inntekter frå bidrags- og oppdragsfinansiert verksemd (BOA) og talet på kommersialiseringar er indikatorar for dette. HiSF har hatt auka oppdragsmengde frå denne type verksemd siste åra. I 2014 var inntektene frå bidrags- og oppdragsfinansierte aktivitetar 25,3 mill. kroner, noko som var 118 kroner per fagstilling og 6,3 pst. av høgskulens driftsinntekter. Snittet for statlege høgskular (2013) var 70 kroner og 5,6 pst. Men berre 27 pst. av våre BOA-inntekter kjem frå oppdrag. Vi bør auke denne delen monaleg. Når det gjeld kommersialiseringar, føregår det ein del spennande utviklingsprosjekt saman med Helse Førde og kommunane, og i samarbeidsprosjekt på Fosshaugane Campus. I 2014 vart det ved HiSF registrert fem «mottatte forretningsideer». Det er første året slike idear er registrert ved høgskulen. Elles er HiSF kjenneteikna av eit omfattande og konstruktivt samarbeid med styremakter, organisasjonar og næringsliv lokalt og regionalt.

Dei tre nye kriteria Fagleg oppfølging av studentane Studiebarometeret 2014 viste at studentane våre stort sett var meir nøgde med den faglege oppfølginga enn det gjennomsnittsstudenten var. Dette galdt både studie- og læringsmiljø. Studentane våre var særleg nøgde med biblioteket og med det sosiale miljøet. Studentane våre var også meir nøgde enn gjennomsnittet med undervisning og rettleiing, og spesielt godt nøgde med den individuelle oppfølginga og tilbakemelding på eige arbeid. Studenttilfredsheit HiSF har svært nøgde studentar. På indeksen til Studiebarometeret 2014 om kor nøgde studentane alt i alt var med eige studieprogram, kom HiSF ut med ein score på 4,4. Landssnittet for UH-sektoren var 4,0. Fleire av studia våre plasserte seg i landstoppen når galdt studenttilfredsheit. Aller høgst låg vår deltids barnehagelærarutdanning i Hardanger, med ein score på 4,9 (av 5). I toppsjiktet låg også bachelorutdanninga i geologi, som scora 4,7. Det er utruleg «tøft» at vi scorar så høgt innanfor eit klassisk universitetsfag, i konkurranse med mykje større institusjonar. Heilt i tet låg også bachelorstudiet i idrett, fysisk aktivitet og helse, også med 4,7. Bachelorstudiet i friluftsliv følgjer tett etter, med ein score på 4,6. Same score hadde sjukepleieutdanninga. To masterutdanningar ved HiSF fekk toppresultatet 4,7; det gjeld master i samhandling (eit relativt nytt studium) og master i

12

organisasjon og leiing. På indeksen om kor nøgde studentane var med undervisning og rettleiing, var scoren 3,7 ved HiSF og UH-snittet 3,3. Når det gjeld eige læringsutbyte, er studentane våre om lag på landsmedelen. Studentinvolvering i forsking For dette kriteriet har vi oversyn over tal publikasjonar frå studentoppgåver dei tre siste åra. Talet har vore mellom 5 og 8. I 2014 var 11 studentar medforfattarar, året før berre éin. Tilsette ved HiSF gav i 2014 ut ti lærebøker og fagbøker, året før var talet sju. Fagmiljøet i idrett har truleg vore flinkast hos oss til studentinvolvering i forsking. Kort oppsummering I styresaka frå mai vart det streka under at HiSF er spesielt sårbare på det første kriteriet; (1) årsverk førstestillingar. Sjølv om prosentdelen slike stillingar også aukar hos oss, aukar den sterkare i høgskulesektoren totalt. Særskilte tiltak på dette feltet på kort sikt må klart prioriterast på høgskulen. Særleg gjeld det ved lærarutdanninga. Med realisering av mastergrad i lærarutdanning innan 2017, hastar det, og det er her vi først og fremst må prioritere tiltak. Betraktningane om oss sjølve ovanfor er gjennomsnittsbetraktningar. På avdelings- og instituttnivå kan det vere store avvik frå snittet. Det er all grunn for oss til å merkje seg det som kjem fram om HiSF i figurar og tabellar i strukturmeldinga kap. 3.5 Utfordringer for profesjonsfagene. Det går her fram (2013-tal) at HiSF er lågast av alle høgskulane når det gjeld førstestillingar ved lærarutdanningane, og fjerde lågast ved helse- og sosialutdanningane. Her har høgskulen klare utfordringar. HiSF står framleis overfor utfordringar når det gjeld vitskapleg publisering. Denne auka mykje i 2014. Klarar vi å auke også dei neste åra? Vi har heller ikkje skikkeleg fått taket på det internasjonale arbeidet. Derimot står vi oss til dels svært godt når det gjeld studentgjennomføring og studenttilfredsheit.

Lærarutdanninga Det neste året vil det frå departementet vere stort fokus på grunnskulelærarutdanninga og omlegginga av denne frå (no) ei fireårig yrkesutdanning til ei femårig masterutdanning. Dette vil skje frå og med hausten 2017. Det vil då verte stilt høgare krav til institusjonane som skal tilby utdanningane. I dag vert det tilbydd lærarutdanning ved i alt 19 universitet og høgskular. For den nye lærarutdanninga vert det krav om at minimun 50 pst. av fagpersonalet må ha førstestillingskompetanse. Samtidig er det varsla ei skjerping av kravet for å etablere masterutdanningar. Stortingsmeldinga annonserer at nye master- (og doktorgradsutdanningar) må ha større breidde og forankrast i vesentleg sterkare fagmiljø enn det om har vore godkjent etter dagens reglar. HiSF må kunne tilby utdanning på masternivå i minimum to av basisfaga i den nye lærarutdanninga. Det gjeld norsk, matematikk og engelsk. Og alt frå 2016 vert det kravd karakteren 4 eller betre i matematikk frå vidaregåande skule for å bli teken opp på lærarutdanninga.

13

I strukturmeldinga vert det vist til at følgjegruppa for grunnskulelærarutdanninga har framheva at sterkare fagleg konsentrasjon på dei enkelte institusjonane og meir fagleg arbeidsdeling mellom institusjonar, er nødvendig for å sikre robuste fagmiljø og for at studentmiljøa får tilstrekkeleg breidde. Lærarutdanninga ved HiSF fekk i 2015 ein betydeleg auke i søknadstalet til lærarutdanningane, det galdt søkjarar både til 1-7 klasse og 5-10 klasse. Vi hadde 115 søkjarar til 70 studieplassar, som gjev 1,6 søkjar per studieplass. I studieåret 2014/15 var det 30 pst. av søkjarane som ikkje fylte matematikkravet. Høgskulen har siste tida rekruttert fleire med førstekompetanse (eller meir) til fagstillingar ved lærarutdanninga, og fleire internt tilsette har fått opprykk til førstestilling. Statssekretær Haugstad har elles gitt oss informasjon om at dei store og samanslåtte institusjonane vil bli mest tilgodesett ved tildeling av nye stipendiatstillingar og nye studieplassar. Både stipendiatstillingar og studieplassar kan vere viktige tiltak for den nye lærarutdanninga, og for vekst og utvikling i institusjonen.

Organisering av kvalitetsarbeidet Rektor ser føre seg denne gangen i det vidare arbeidet:

1. Styret tek på møtet 24.9 stilling til organisering av haustens arbeid om korleis vi best kan oppfylle dei 12 kvalitetskriteria som departementet har sett. Hovudspørsmålet er om vi skal gjere denne utgreiinga aleine, eller om vi skal gjere ei felles utgreiing saman med HiB og HSH (eventuelt òg HiVolda). Arbeidet skal utførast i løpet av hausten.

2. Rektor vil rapportere om utviklinga av dette arbeidet til styremøta i haust 3. På styremøtet i desember 2015 eller januar 2016 må styret ta stilling til om vi våren

2016 skal føre dette arbeidet vidare i lag med andre høgskular. Då vil alternativet truleg vere ein prosess som skal utgreie ein mogleg fusjon til ein felles vestnorsk profesjonshøgskule eller eit profesjonsuniversitet.

Rektor legg til grunn at ei felles utgreiing om oppfylling av kvalitetskriteria, ikkje er å betrakte som starten på ein fusjonsprosess. Denne saka har vore drøfta i leiargruppa. Leiargruppa meiner at høgskulen bør utgreie spørsmåla i fellesskap med dei andre høgskulane (HiB, HSH, eventuelt også HiVolda) under leiing av ein ekstern koordinator. I tillegg til dette bør høgskulen parallelt lage si eiga utgreiing, gjennom ei styringsgruppe med eigen prosjektleiar. Den interne arbeidsgruppa vil m.a. få i oppdrag å rekne på kva dei ulike alternativa vil medføre av kostnader for HiSF. Vidare er det semje om at utfordringane for lærarutdanninga er av ein slik karakter at det må lagast ei eiga utgreiing om denne. Dei to utgreiingane vil supplere kvarandre. Leiargruppa ser det såleis som ønskjeleg at det i tillegg til den eksterne utgreiinga vert gjort ei eiga intern utgreiing av dei strukturelle utfordringane som kvalitetskriteria stiller oss overfor.

14

Rektor vil her peike på at i styrevedtaka i struktursaka har det vorte streka under at HiSF skal vere ein sjølvstendig institusjon «i tett samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar.» Eit samarbeid med HiB og HSH om utviklinga av kvalitetskriteria ved høgskulane inneber ikkje at vi forpliktar oss til ein fusjon eller at vi går inn i ein fusjonsprosess. Men det er ønskjeleg at vi går saman med dei andre høgskulane for å kunne vurdere korleis vi i fellesskap kan få til tilfredsstillande løysingar gjennom ulike former for forpliktande fagleg og administrativt samarbeid. Vi kan eventuelt velje å gjennomføre dette vurderingsarbeidet aleine. Mykje av kunnskapsgrunnlaget er alt til stades. I tillegg har HiSF nyss utarbeidd eigne handlings- og strategiplanar for både FoU og utdanning. Om vi berre vel eit aleinealternativ, vil vi, slik stoda no er, ikkje kunne rekne med noko bistand i dette arbeidet frå UH-institusjonane sør for oss. Rektor vil elles opplyse om at vi har fått invitasjon til å delta på eit samarbeidsmøte mellom HiVolda, HiMolde og HiLillehammer. Rektor legg ikkje no fram eit konkret forslag til vedtak i denne saka. Eit slikt forslag vil verte utarbeidd etter styreseminaret torsdag 24. september.

Vedlegg til sak

1 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

Innspel frå Høgskulen i Sogn og Fjordane til strukturmeldinga til

Kunnskapsdepartementet, 31.10.14

1. Innleiing I dette notatet gir Høgskulen i Sogn og Fjordane sitt svar på det oppdraget

Kunnskapsdepartementet gav UH-institusjonane i brev av 26.5 med presisering i brev av 8.10.

Notatet er godkjent på styremøte i Høgskulen 29.10.

Notatet byggjer på ein omfattande prosess internt i HiSF og på samtalar og drøftingar med

samfunns- og arbeidslivet i fylket og med leiinga ved andre høgskular og universitet, særleg

på Vestlandet.

Vårt standpunkt er at Høgskulen i Sogn og Fjordane skal halde fram som sjølvstendig

høgskule. Fram mot 2020 skal HiSF utviklast til å verte ein sterk, fagleg god og sjølvstendig

høgskule, som i nært fagleg og administrativt samarbeid med andre høgskular og universitet,

og i samverke med samfunns- og arbeidslivet i regionen vår, skal gi framifrå undervisning og

utføre relevant forsking av høg kvalitet. Dette er i samsvar med strategiplanen til HiSF som

styret vedtok i juni i år. Vidareføring av lokal autonomi er etter vårt syn ein føresetnad for å

realisere ønska strategisk profil. Vi har vanskeleg for å sjå at satsinga på høgare utdanning og

forsking i vår region vil ha meir kraft og større relevans og effekt, dersom studiestadane

Sogndal og Førde skal vidareutviklast, styrast og leiast frå Oslo eller Bergen. Dette er ei viktig

grunngjeving for vårt primære standpunkt om framhald som sjølvstendig institusjon i nært

samarbeid med andre UH-institusjonar.

Struktursaka har stått på dagsorden ved høgskulen sidan mai i år. Internt har saka vore tema

på tre styremøte og eitt styreseminar, ei rekkje leiarmøte og -samlingar og personalmøte. Ei

arbeidsgruppe med rektor, dei to viserektorane og ein sakshandsamar har hatt ansvaret for

framdrifta i saka. Saka har vore behandla i Rådet for samarbeid med arbeidslivet, og drøfta

med sentrale politikarar i fylket, dei relevante kommunane og med «Stortingsbenken» for

Sogn og Fjordane. Dekanane har i tillegg hatt dialog med sine samarbeidspartar og gitt

innspel til rektor. Det har òg vore separate møte om struktursaka mellom leiinga av HiSF og

leiinga ved Høgskulen i Volda, Høgskolen i Bergen (HiB) og Universitetet i Stavanger (UiS).

I tillegg har det vore tett dialog med leiinga ved Høgskolen Stord Haugesund (HSH) og

Universitetet i Bergen (UiB). Saka har dessutan vore hovudsak på tre styremøte i UH-nett

Vest. Rektor har også delteke på eit møte som rektor ved NTNU inviterte til, for å drøfte

teknologiutdanningane i Noreg og i eit møte med Kunnskapsdepartementet om struktursaka

som medlem av styret for Universitet og høgskolerådet (UHR).

I innspelet vårt til dialogmøtet 25.9 gjorde vi det klart at vårt standpunkt var at Høgskulen i

Sogn og Fjordane skal halde fram som sjølvstendig høgskule. Prosessen og diskusjonane etter

dette møtet har ikkje rokka ved det standpunktet. Vi held fast ved at HiSF fram mot 2020 skal

utvikle seg til å verte ein sterk, fagleg god og sjølvstendig høgskule, som i nært fagleg og

administrativt samarbeid med andre høgskular og universitet, og i samverke med samfunns-

og arbeidslivet i regionen vår, skal gi framifrå undervisning og utføre relevant forsking av høg

kvalitet.

2 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

2. Ønska strategisk profil for HiSF i 2020 I 2020 skal vi ha høgre utdanning og forsking i Sogndal og Førde i nært samarbeid med andre

UH-institusjonar både nasjonalt og internasjonalt. Profilen vår skal vere høg fagleg kvalitet og

attraktive studiestader lokalisert i småskala samfunn, der vi skal vidareutvikle kompetansen

vår og nytte ut dei gode vilkåra vi har for å skape engasjerande og stimulerande forskings- og

læringsmiljø med tett oppfølging av den einskilde. Vi skal utvikle forskingsbasert kunnskap

og nyskaping innanfor dei yrkesfelta høgskulen utdannar til, og innanfor dei områda der HiSF

har særskilte fortrinn med basis i geografisk plassering, kompetanse og regionalt samfunns-

og arbeidsliv.

Studiestadane våre skal vere farga av nynorsk språk og kultur og sterkt internasjonalt

engasjement og samarbeid. På grunn av lokaliseringa i det sterkaste nynorske kjerneområdet

har språket eit sterkt institusjonelt fotfeste både administrativt og som fagspråk. Dette gjer

HiSF til ein nasjonalt viktig institusjon. Samstundes skal vi spele på dei særeigne

føresetnadane som lokaliseringa vår gir. Dette vil vere ein tydeleg profil i eit UH-landskap

med færre og større institusjonar.

Innanfor desse fagfelta skal vår institusjon primært ha utdanningstilbod med læringsutbyte i

første syklus i kvalifikasjonsrammeverket. Det er her hovudtyngda av studentane våre skal

vere, fordi det er på dette kvalifikasjonsnivået etterspurnaden etter arbeidskraft ser ut til å bli

størst både i offentleg og privat sektor dei næraste åra. Men både fordi arbeidsmarknaden også

etterspør kvalifikasjonar på høgare nivå, fordi det er nødvendig for å tilby sterk

forskingsbasert undervisning og for å ha attraktive arbeidsplassar for høgt kompetent

personale, ser vi for oss at høgskulen også har utdanningstilbod med læringsutbyte i andre

syklus på dei store utdanningsfelta våre.

For det første skal den faglege profilen vår vere kjenneteikna av eit breitt tilbod av yrkesretta

utdanningar som vi opererer i nært samarbeid med lokalt nærings- og arbeidsliv og i samsvar

med behova i regionen. Denne delen av verksemda vår skal ha som primært formål å bidra til

vidareutvikling av regionen ved at vi tilfører relevant og praksisnær kompetanse og kunnskap

gjennom utdanning og forsking. Denne typen utdanningar vil vere ei vidareutvikling av

dagens tilbod og i hovudsak vere innan dei same fagområda som i dag; lærarutdanning, helse-

og sosialfaglege utdanningar, økonomisk-administrative og samfunnsfaglege utdanningar og

ingeniørutdanning.

Høgskulen skal for det andre arbeide aktivt for at Sogn og Fjordane blir eit viktig

laboratorium for forsking og kunnskapsinnsamling på nasjonale og internasjonale

problemstillingar, og særskilt innan forskingsområda idrett, folkehelse, energi, ressursar og

miljø. På desse spissa fagområda skal vi gjere nytte av sterke tradisjonar og kultur for helse og

friluftsliv, og vi skal bruke dei spesielle naturgitte føresetnadane for å vidareutvikle framifrå

arenaer for kunnskapsproduksjon og læring. På desse fagfelta tilbyr høgskulen i 2020

utdanningar med læringsutbyte både i første, andre og tredje syklus i

kvalifikasjonsrammeverket.

HiSF skal utvikle ny forskingsbasert kunnskap i robuste fagmiljø med høg kompetanse, og i

tett samspel med regionalt samfunns- og arbeidsliv. HiSF skal særskilt bygge vidare opp

strategiske forskingsprogram innan idrettsforsking; læringsforsking; natur- og miljøvitskap;

3 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

samhandling, innovasjon og styring av offentleg sektor; og kunnskapsleiing i

førstelinetenesta. HiSF skal og styrke samarbeidet med Helse Førde gjennom det strategiske

forskingssenteret Senter for helseforsking.

HiSF skal i 2020 ha høg vitskapleg publisering med mål om 0,5 publikasjonspoeng per fagleg

stilling. HiSF skal ha sterke FoU-miljø og forskingsgrupper med høgt tilslag på ekstern

finansiering, stor portefølje i NFR, særskilt gjennom programma FINNUT, ENERGIX,

HELSEOMSORG, men også prosjekt gjennom BIA, og i tillegg vesentleg aktivitet mot EU

gjennom Horizon 2020.

HiSF skal legge spesielt vekt på å halde fram auken i volumet på eksternt finansiert verksemd,

på målretta kompetanseheving til førstestillingar og professor/dosent-stillingar, og å auke talet

på stipendiatstillingar i høgskulen. HiSF har i 2020 sterke fagmiljø med høg kompetanse, god

vitskapleg publisering, eksterne forskingsmidlar og god rekruttering (større fagleg fellesskap)

innan fornybar energi, geologi og geofare, landskapsøkologi, idrettsforsking og fysisk

aktivitet, læringsforsking, innovasjon og samhandling i offentleg sektor, og forsking på

livskvalitet og fedme. Høgskulen har òg sett i gang eit strategisk forskingsprogram for å

utvikle eit sterkt forskingsmiljø innan kunnskapsleiing i førstelinetenesta, som skal vidare

styrke samarbeidet med praksisfeltet.

Den faglege profilen i 2020 byggjer på at dei faglege føresetnadane som HiSF har i dag, skal

vidareutviklast. Det kan gjerast med utgangspunkt i HiSF som sjølvstendig høgskule, men då

med arbeidsdeling og i nært samarbeid med andre høgre utdanningsinstitusjonar, slik HiSF alt

gjer på fleire felt i dag. På alle fagområde er samarbeid nødvendig, men på nokre er det heilt avgjerande for at

verksemda vår skal ha ei framtid. Det siste gjeld område som lærarutdanning og

ingeniørutdanning. Den faglege profilen kan vidareutviklast med fagleg integrasjon og

forpliktande avtalar med andre institusjonar.

Studiestadene våre er lokaliserte utanfor dei store byområda. Vi ynskjer å nytte dette til å

utvikle ein tydelegare distriktsprofil, særleg for profesjonsutdanningane mot skule, barnehage,

helse og sosial. I desse grunnutdanningane inneber det at vi ved sida av tradisjonelle

campustilbod har ambisjonar om å ta ein leiande posisjon på tilrettelegging av

utdanningstilbod for vaksne søkjargrupper busett i distrikta. Vi har ambisjonar om å gjere det

same på vidareutdanningssida, og dermed vidareutvikle posisjonen vår som nasjonalt leiande

når det gjeld samarbeid med arbeidslivet og metodar og system for gode

vidareutdanningstilbod for breie utdanningsgrupper i kommunesektoren.

Vi skal halde fram med å utvikle attraktive studiestader med mange studentar på campus. Med

frå 1,5 til 1,8 primærsøkjarar per studieplass siste åra, er HiSF blant institusjonane utanfor dei

største byane med best rekruttering. Særleg rekrutterer vi godt blant dei yngste søkjarane, og

kvart år kjem det kring 600 ungdomar oppvaksne utanfor Sogn og Fjordane til Sogndal og

Førde for å vere heiltidsstudentar. Meir enn 60% av studentane ved grunnutdanningane kjem

utanfrå Sogn og Fjordane og for ein del utdanningar, særleg innafor dei fagområda der vi har

dei høgaste faglege ambisjonane, har høgskulen nasjonal rekruttering. Vi er overtydde om at

4 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

lokal styring og leiing, med strategisk rom for å satse lokalt, har vore avgjerande for at vi i

dag har levande og attraktive campus på små studiestader som Sogndal og Førde.

Vi skal vidareutvikle arbeidet med sikte på god gjennomføring i utdanningane. Dei relativt

små studiestadane med mange heiltidsstudentar som flytter hit gir gode vilkår for tett

oppfølging og strukturerte studieopplegg. I Kunnskapsdepartementet sin tilstandsrapport går

det fram at 62% av dei som byrja på ei treårig utdanning ved HiSF i 2010, hadde fått vitnemål

innan normert tid (våren 2013). Snittet for alle institusjonane var 42%. Denne posisjonen skal

vere endå sterkare i 2020.

Vi skal halde fram med å utdanna relevante kandidatar i og for regionen. To større

granskingar gjennomførte ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser kor viktig det er med

lokale utdanningstilbod for at kandidatane skal ta arbeid og busetje seg i regionen. Av dei som

har vakse opp i Sogn og Fjordane siste 20 åra og teke utdanning ved HiSF, er ein svært stor

del busette i fylket eller på Vestlandet. Særleg gjeld dette velferdsutdanningane, der kring tre

av fire er busette i Sogn og Fjordane. Men også for dei som har vakse opp utanfor fylket og

har teke utdanninga si ved HiSF, er det ein stor del som tek arbeid og blir buande her.

Samstundes er det slik at berre 20% av dei som har vakse opp i fylket og teke utdanninga

andre stader, kjem attende til fylket og buset seg. Lokalisering av utdanningane betyr svært

mykje for kvar folk tek arbeid og buset seg, og dette skal prega verksemda til HiSF i 2020. Vi

ser det som ei særleg å bidra til at det er kvalifisert arbeidskraft i Sogn og Fjordane, og dette

skal vere ein viktig del av profilen vår i 2020.

I 2020 skal vi vere langt framme når det gjeld bruk av digitale verktøy. Det må vi vere for å

nå målsetjingane om å tilby fleksible studietilbod, og vi treng det for å møte unge menneske

sine forventningar og for å kunne tilby dei det fremste. Den digitale utviklinga gjer det i

aukande grad mogeleg å ta inn det fremste av førelesingar og fagkunnskap uavhengig av

geografisk plassering. For vår del, som har vist evne til å utvikle attraktive studiestader med

stimulerande læringsmiljø, gir dette nye og store mulegheiter. Vi kan vidareutvikle det vi er

best på – den gode tilrettelegginga, den tette oppfølginga og dialogen med studentane. Og det

vi eventuelt ikkje greier å skaffe fram av verdsleiande førelesingar sjølve, kan vi hente digitalt

gjennom samarbeid med dei fremste fagmiljøa i verda.

Vi skal ha ein tydeleg internasjonal profil og nytte ut mulegheitene vi har for å vere attraktive

i ein internasjonal marknad både for studentar og høgt kvalifisert personale. Dette er eit

prioritert utviklingsområde der høgskulen så langt ikkje har greidd å nytte ut potensialet som

ligg her i form av gode fagmiljø og naturgjevne føresetnader. I 2020 skal vi ha eit

internasjonalt fag- og studentmiljø basert på det beste av norsk natur og kultur.

Vi skal markere oss med tett kopling mellom forsking og utdanning. Det skal vi gjere ved

fagleg kompetansebygging, ved å stille høge krav til undervisningskompetanse og med

systematisk arbeid med utvikling av gode undervisnings- og læringsformer. Dei relativt små

miljøa våre gir godt høve til å innvie og engasjere studentane i dei tilsette sine FoU-arbeid.

Høgskulen skal gje alle studentar god forskingsbasert undervisning gjennom aktiv deltaking i

forskingsprosjekt, feltarbeid, datainnsamling, praksisarbeid og i studentaktiv undervisning.

Fagtilsette skal formidle fagleg oppdatert pensum og formidle eiga forsking til studentane.

5 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

Høgskulen skal auke tal publikasjonar som har studentmedforfattarar, og stimulere til aktiv

deltaking av studentar i forskingsprosjekta ved høgskulen.

Studentar vel i stor grad kvar dei vil studere ut frå kva dei oppfattar som attraktive

studiestader og gode studentmiljø. I dag har vi studentar som er svært nøgde både med det

faglege og sosiale. I to nasjonale studentundersøkingar siste året, er HiSF plassert i den

absolutte landstoppen når det gjeld studentane sine tilbakemeldingar. I studiebarometeret.no

blir fleire av høgskulen sine utdanningar rangert på topp i landet i studentane si samla

vurdering av studieprogrammet dei går på. I SHoT-undersøkinga (om studentane si helse og

trivsel) får studentmiljøet vårt toppskåre i landet saman med Trondheim og Ås. Og absolutt

ingen studentar er så godt nøgde med mottakinga dei fekk på studieprogrammet som HiSF-

studentane. Dette er verdiar vi skal byggje vidare på fram mot 2020 med sikte på å framleis ha

levande campus der studentane er nøgde med det faglege tilbodet, dei trivst og dei føler seg

godt mottekne i eit stimulerande og trygt læringsmiljø.

Nokre nøkkeltal HiSF 2013 Snitt UH-

sektoren 2013

Gjennomføring normert tid bachelor 62% 42%

Studiepoeng per eigenfinansiert heiltidsekvivalent 53,3 47,6

Løyving frå KD per ferdig kandidat (berre statlege inst.) 495 000 664 000

HiSF

2008

HiSF

2013

Endring

HiSF

2008-13

Endring

UH-

Sektor 08-13

Tal primærsøkjarar i Samordna Opptak 689 1576 +129% +30%

Eigenfinansierte studentar (haust) 2472 3313 +25% +19%

Studiepoengproduksjon, eigenfinansiert 1881 2494 +33% +20%

Kandidatproduksjon 444 637 +43% +18%

3. Kritisk vurdering av føresetnader/eigenanalyse HiSF har per i dag 3.887 studentar. Talet på tilsette er ca. 330. Ca. 210 av desse er i

undervisnings- og forskarstillingar og rekrutteringsstillingar. 38 pst. av personalet i

undervisnings- og forskarstillingane har førstekompetanse. Høgskulen har fire dosentar og 8,3

professorar. Målet i strategiplanen er at prosentdelen med førstekompetanse skal auke til over

50 innan 2018.

Vi er delt på to studiestader, Sogndal og Førde, begge med sine levande og konsentrerte

campus. Verksemda er delt inn i fire avdelingar og 10 institutt. Vi gir nedanfor ein kort

omtale av status for og ambisjonar ved dei fire avdelingane, med vekt på korleis dei

strategiske utfordringane kan løysast.

Avdeling for helsefag (AHF)

6 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

Sjukepleieutdanninga er HiSF si største bachelorutdanning. Den har skåra svært høgt i

nasjonale studentevalueringar. Utdanninga rekrutterer godt. Avdelinga har fleire relevante

vidareutdanningar og eit masterstudium i samhandling saman med sosialfagmiljøet ved

Avdeling for samfunnsfag og idrettsmiljøet ved Avdeling for lærarutdanning. Denne

utdanninga skal gje svar på dei tre store reformene i helse- og sosialsektoren;

samhandlingsreforma, NAV-reforma og barnevernsreforma. Avdelinga har saman med Helse

Førde skipa Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane. Dette nære samarbeidet fører til

større produksjon og robustheit i fagmiljøet. Det vert arbeidd med å integrere kommunane

tettare i FoU og innovasjon for helse- og omsorgssektoren. Forsking på fedme og livskvalitet

er eit hovudsatsingsområde, med regionale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartar.

Samla sett er dette eit relativt stort fagmiljø. Den vitskapelege produksjonen er veksande.

Andelen førstestillingar er vel 20 pst. Avdelinga har ein professor og åtte professor II-

stillingar.

I 2020 vil Avdeling for helsefag vere endå meir samankopla med andre utdanningar og

forskingsmiljø i regionen innanfor helse- og sosialfag. Kommunane i fylket er kopla tett mot

Senter for helseforsking. Forskingsområdet «Fedme og livskvalitet», der helsefag og

idrettsfag samarbeider, skal i 2020 vere heilt i forskingsfronten internasjonalt på dette

området.

Avdelinga må styrkjast betydeleg når det gjeld tilsette med førstekompetanse og dosent-

/professorkompetanse. Det må verte betre forskingsstøtte til drift og søknadsskriving, særleg

retta mot EU-prosjekt. Det er viktig med regionalt samarbeid og kanskje integrasjon for å få

fram berekraftige utdannings- og forskingsmiljø. Det er også ønskjeleg med større

rekrutteringsgrunnlag for studentar, og med fleire internasjonale kontaktar og samarbeid innan

både forsking og utdanning. For Avdeling for helsefag er det viktig at samarbeidet, eventuelt

fusjoneringa på Vestlandet, skjer innanfor Helse Vest-regionen. Praksisorganiseringa av

studia vil krevje felles system med organisering av helsetenestene på Vestlandet

Avdeling for lærarutdanning og idrett (ALI)

Dette er den største avdelinga ved HiSF. Avdelinga har lærarutdanning (1-7, 5-10, PPU),

masterutdanning i læring og undervisning, barnehagelærarutdanning, tre bachelorutdanningar

i idrett og friluftsliv, og master i idrettsvitskap i samarbeid med Norges idrettshøgskole.

Avdelinga har eit omfattande tilbod av vidareutdanningar for lærarar og er langt framme når

det gjeld tilrettelegging av fleksible, samlingsbaserte tilbod, både grunn- og

vidareutdanningar. Nasjonalt har ALI eit svært godt omdømme på dette området, og spesielt

gjennom gode samhandlingsmåtar med sektoren, organiseringsmodellar og tilrettelegging av

undervisningsmetodar.

Dei siste åra har vi relativt god rekruttering til grunnskulelærarutdanning 5-10 og til

barnehagelærarutdanninga. Det har vore dårlegare søknad til grunnskulelærarutdanning 1-7.

Vel halvparten av lærarstudentane er frå Sogn og Fjordane, og dei fleste vert verande i arbeid

i fylket. Til liks med mange andre institusjonar, vil HiSF merka skjerpa opptakskrav. Ein kan

risikere at det blir utdanna for få lærarar i fylket. Dette kan vi balansere ved å tilby

skreddarsydde tilbod til «fastbuande» studentar, som bur spreidd i heile landet. Vi kan òg nå

lærarar over heile landet med nasjonale vidareutdanningstilbod. Barnehagelærarutdanninga

har betre rekruttering og er ikkje påverka av høgare inntakskrav.

7 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

Det er eit mål å auke FoU-produksjonen og andelen med førstekompetanse ved

lærarutdanningane. Talet på større (og forskingsrådsfinansierte) forskingsprosjekt og

publikasjonar er aukande, og talet på førstestillingar veks meir enn avgangen.

I 2020 ser vi føre oss at lærarutdanningane våre har ein nasjonal posisjon for studietilbod retta

inn mot studentar som er busette i distrikta, og som tek barnehage- og

grunnskulelærarutdanning og PPU, pluss vidareutdanning. HiSF vil i 2020 tilby master i

lærarutdanning i faga norsk, matematikk, samfunnsfag og kroppsøving. Det vil og vere tilbod

om master for barnehagelærarstudentar. Forskingssatsingane er profesjonsretta og tett

integrerte med utdanningane.

For å oppnå den ønskte posisjonen, og for å sikre at alle studietilboda og FoU-satsingane er

forankra i store og tunge fagmiljø som tilfredsstiller nasjonale krav, arbeider lærarutdanninga

for å få til eit tettare og meir forpliktande samarbeid med fagmiljø ved andre

lærarutdanningsinstitusjonar på Vestlandet med verknad frå 2017. Planen er å tilby felles

utdanningar. Dette vil skje innanfor sjølvstendige institusjonar, uavhengig av korleis

institusjonslandskapet vert rundt HiSF. Ein av institusjonane (ikkje HiSF) får status som

myndigheitsinstitusjon for spørsmål og avgjerder som har med kvalitet i utdanninga å gjere.

Fagmiljøa ved institusjonane er integrerte og står fram som store, robuste og samla einingar.

Dette gjeld lærarutdanningane, men vi sonderer også om det er råd å få til tilsvarande prosess

for barnehagelærarutdanninga på sikt. I 2020 har vi også profilert studiestaden Sogndal som

basis for ei lærarutdanning med ein ”nasjonal distriktsprofil”, der utdanninga m.a. skal siktast

inn mot studentar som er busette i distrikta. Lærarutdanninga vår skal både innfri

kvalitetsmåla og ha eit klart distriktsutviklingsmål.

Når det gjeld idrettsstudia ved Avdeling for lærarutdanning og idrett, er utgangspunktet og

strategien fram mot 2020 vesentleg annleis. Idrett rekrutterer svært godt, og primært studentar

utanfrå fylket. Dei utdannar dessutan til den nasjonale arbeidsmarknaden i større grad enn den

regionale. Idrettsstudia våre er også nasjonalt leiande på ulike kvalitetsparameter, slik m.a.

Studiebarometeret viser. Det er naturleg at idrettsstudia våre klårt dyrkar ein nasjonal og i

aukande grad internasjonal profil.

Institutt for idrett har eit svært tett og godt samarbeid med Norges idrettshøgskole både når

det gjeld utdanning og forsking. Vi har relativt store eksternt finansierte forskingsoppdrag og

aukande publikasjonsaktivitet. Talet på førstestillingar aukar raskt. I tillegg har

idrettfagsmiljøet ved høgskulen eit stort strategisk høgskuleprosjekt, ASK-prosjektet (Active

Smarter Kids), som vil bidra til både publikasjonar og kompetanseheving. Eit omfattande

internasjonalt fagleg nettverk er knytt til prosjektet, som har eit samla budsjett på ca. 30 mill.

kroner. Instituttet har ikkje toppstillingar enno, men 4-5 tilsette er komne langt i

kvalifiseringa.

Innan 2020 har vi fått på plass fleire toppstillingar i idrett, meir enn 50 pst. førstekompetanse,

og vi har fått mastergrad på eigen kjøl. Vi har òg utvikla eit phd-studium saman med andre

UH-institusjonar. Vi legg til rette for denne utviklinga gjennom å halde fram det nære faglege

samarbeidet med NIH, II-ar stillingar, felles forskingsprosjekt, kompetanse-oppbygging og

post-dok løp. Samanslåing med andre institusjonar vil ikkje vere nokon garanti for styrking av

8 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

høgskulen sin satsing på idrett. Her er vi alt knytt nært opp mot det fremste fagmiljøet i Norge

og dette er eit fruktbart samarbeid som vi ønskjer å vidareføre.

Under eit utvida vestlandssamarbeid, vil det vere naturleg at vi spelar ei leiande rolle innanfor

idrettsfeltet.

Avdeling for samfunnsfag(ASF)

Denne avdelinga er organisert i tre institutt. Avdelinga har til saman åtte bachelorprogram

innan økonomi, sosialfag og samfunnsfag/historie og ein mastergrad i organisasjon og leiing.

I tillegg samarbeider avdelinga med Avdeling for helsefag og Avdeling for lærarutdanning og

idrett om masterutdanninga i samhandling. Avdelinga har nært samarbeid med

Vestlandsforsking, spesielt innan reiseliv.

Fleirtalet av utdanningane har tilfredsstillande rekruttering. Kandidatane frå dei ulike

utdanningane har vore, og er, svært viktig arbeidskraft for kommunar og bedrifter i fylket.

Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er hovudnerven i økonomifaga, som også

omfattar eigedomsmekling, reiseliv og jus. Øk.adm-studiet vart etablert i 1983 og er no ei vel

fungerande bachelorutdanning med god rekruttering og studentgjennomstrøyming. Ein stor

del av næringsverksemdene i Sogn og Fjordane har tilsette i leiing og økonomiposisjonar som

har bakgrunn frå øk.adm. studia på høgskulen. Det er og mange av studentane våre som går

vidare til siviløkonomutdanning ved NHH. Forskinga ved instituttet har for det meste hatt

regional forankring, knytt til lokale problemstillingar. Det er vedteke at det skal utviklast eit

masterprogram innan økonomi og administrasjon.

I 2020 ser vi for oss at masterprogrammet i økonomi og administrasjon er på plass. For å få

dette til vil vi satse målretta med sikte på å styrkje kompetansen ved instituttet, særleg med

toppstillingar, og å auke talet på publikasjonar og større forskingsprosjekt.

Dei tre sosialfaglege bachelorprogramma (barnevernspedagog, sosialt arbeid og vernepleie)

rekrutterer jamt godt, og er svært viktige for å sikre kvalifisert arbeidskraft til kommunane i

fylket. Det er få førstestillingar og ingen toppstillingar ved instituttet. Forskinga har regional

forankring. På nokre felt, m.a. barnevern og rus er det etablert regionale nettverk. Det er godt

samarbeid med praksisfeltet i kommunane. Masterutdanninga i samhandling er viktig i det

kompetansebyggjande arbeidet. Med dei doktorgradsarbeida som er i gang ser vi at

kompetansen vil auke i åra framover.

Innan 2020 har vi fått til ei betydeleg styrking av kompetansen innanfor sosialfaga, 1-2

toppstillingar, og utvikla større eksternfinansierte forskingsprosjekt innanfor det prioriterte

FoU-området ”Velferdsstatens tenester”. Det er utvikla nært samarbeid med gode

sosialfaglege FoU-miljø ved samarbeidande institusjonar, særleg Høgskulen i Volda, UiB og

Høgskolen i Harstad.

Ved ASF har vi òg bachelorutdanningar i historie og sosiologi og masterprogram i

organisasjon og leiing. Faga er vel etablerte på HiSF, og rekrutteringa er tilfredsstillande. I

fagmiljøa har vi god kompetanse med åtte førstestillingar og tre toppstillingar, og mange

aktive forskarar, fleire med større eksternfinansierte forskingsprosjekt. Særleg gjeld dette i

9 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

historie og organisasjon og leiing. Det er tre toppstillingar knytte til utdanningane. Dei faglege

nettverka er gode, både regionalt og internasjonalt. Også kontakten med kommunane i

regionen og offentleg sektor generelt er god.

Innan 2020 har vi fått 1-3 nye toppstillingar ved instituttet, og andelen tilsette med doktorgrad

har auka. Gjennom det strategiske forskingsprogrammet «Samhandling, Innovasjon og

Styring i Offentleg Sektor», som instituttet leier, og avdelinga sitt forskingsprogram

”Regional nærings- og samfunnsutvikling” skal vi utvikle endå sterkare fagleg samarbeid med

relevante fagmiljø ved UiB og høgskular i regionen. I den strategiske fagutviklinga framover

er eit samarbeid med UiB sentralt, både for masterutdanninga og programma innan sosiologi

og historie. For historiemiljøet er Universitetet i Tromsø og Høgskulen i Volda sentrale

samarbeidspartar. Instituttet skal også bistå med samfunnsfagundervisning og forsking inn

mot den nye lærarutdanninga og sosialarbeidarutdanningane.

Gjennom dei to nemnde forskingsprogramma ”Velferdsstatens tenester” og ”Regional

nærings- og samfunnsutvikling” som går på tvers av dei tre institutta, og det strategiske

forskingsprogrammet ”Samhandling, innovasjon og styring i offentleg sektor”, vil

kompetansenivået ved Avdeling for samfunnsfag auke betydeleg fram mot 2020.

Avdeling for ingeniør- og naturfag (AIN)

Dette er den minste, men sterkast veksande avdelinga i HiSF. Den har til saman fem

bachelorutdanningar, to i ingeniørfag i Førde (automasjon og elkraft) og tre

naturfagutdanningar i Sogndal (landskapsplanlegging med landskapsarkitektur, i geologi og

geofare og i fornybar energi).

For tida blir det arbeidd med å etablere eit masterprogram med fokus på klimaendringar, som

skal vere tilbod for kandidatar frå alle dei tre naturfaglege bachelorprogramma våre. Det er

god rekruttering til alle studia i Sogndal. Ingeniørstudia har hatt auka søkjartal siste åra, og

har no studenttal nær måltalet.

Fagmiljøa ved dei naturfaglege studia har fire toppstillingar, og meir enn 70 pst. av dei tilsette

har førstekompetanse. Fagmiljøa er elles kjenneteikna ved god tilgang på eksternfinansierte

FoU-prosjekt, inklusive Forskingsrådsprosjekt, gode faglege nettverk nasjonalt og

internasjonalt, god regional samhandling og forholdsvis mange vitskapelege publikasjonar.

Ingeniørstudia har to førstestillingar, men ingen toppstilling,

Fram mot 2020 ønskjer vi å styrke ingeniørutdanninga med eit utvida samarbeid innanfor

nettverket TeknoVest, med særleg vekt på Høgskolen i Bergen. Det er alt utvikla eit nært

samarbeid knytt opp mot HiB si ingeniørutdanninga i undervassteknologi i Florø. For

utvikling av studietilboda er også eit nærmare samarbeid med UiB ønskjeleg.

Dei naturfaglege miljøa ønskjer særleg å styrkje det faglege samarbeidet med UiB, for å kome

inn i større og sterkare fagmiljø og få lettare tilgang til laboratorium og andre

forskingsfasilitetar. Eit samarbeid med HiB er også aktuelt. Her er det ingen konkurrerande

studium, men heller ingen faglege møtepunkt. For fornybar energi og landskapsplanlegging

vil vi også føre vidare det gode samarbeidet med NTNU, NMBU og UiO. Det er nært fagleg

samarbeid mellom fagmiljøa i fornybar energi, geologi og landskapsøkologi. Samarbeidet har

mellom anna materialisert seg gjennom det nye strategiske høgskuleprosjektet vi fekk

10 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

tidlegare i år, der målet er å utforske berekrafta til prosjekt innan fornybar energi, og

verknadene på lokalmiljøa av slike utbyggingar. Prosjektet, som også inkluderer

økonomiforskarar ved høgskulen, har eit samla budsjett på 25 mill. kroner. Det inkluderer

også støtte frå bankar og energiselskap i fylket.

Demografiske utfordringar

SSB sine framskrivingar viser at folketalet vil auke i alle fylke fram til år 2040. Veksten vil

bli størst kring Oslo og på Sør- og Vestlandet og lågast i Sogn og Fjordane. Det er i dei største

byane, og særleg i omlandskommunane til storbyane, at folketalet vil auke sterkast, i følgje

SSB.

I Sogn og Fjordane har kommunane Førde og Sogndal i perioden 2007-14 ein folketalsvekst

over landsgjennomsnittet, medan andre kommunar hadde lægre vekst eller tilbakegang desse

åra.

Ser ein på prognosane for tal 19-åringar, altså dei som er på veg inn i høgare utdanning, viser

alle prognosar årskull på 60.000 eller meir. Jamført med årskulla som kom inn i høgre

utdanning for nokre få år tilbake er dette høgt. Halde saman med forventningar om at andelen

av eit årskull som søkjer seg inn i høgare utdanning framleis vil auke noko, tilseier det at

presset på høgare utdanning nasjonalt vil halde seg oppe i åra som kjem, dersom kapasiteten

ikkje blir auka.

For Sogn og Fjordane viser prognosane for tal 19-åringar ein nedgang på kring 4% frå 2015

til 2020. Dette kan ha verknad for dei av utdanningane våre som baserer seg på stor grad av

lokal rekruttering, men ikkje dramatisk. 4% nedgang utgjer kring 60 personar og når ein tek

omsyn til at berre halvparten av desse søkjer høgre utdanning, og berre ein av fire av dei

gjenverande søkjer vår høgskule, blir det teoretiske utslaget svært beskjedent. For ein

høgskule som vår, som rekrutterer meir enn 60% av grunnutdanningsstudentane utanfor Sogn

og Fjordane, er det viktigare at storleiken på årskulla på landsbasis held seg på eit historisk

høgt nivå i åra som kjem.

Men ein skal ikkje undervurdere utslaga av dei generelle sentraliseringstendensane i

samfunnet, som saman med mogelege endringar i UH-landskapet og premissane for å drive

ein høgskule, kan kome til å representere vesentlege utfordringar for HiSF.

Det er liten tvil om at høgskulen i seg sjølv har ein effekt når det gjeld å motverka

sentralisering. Kompetansemiljø og ungdom som flyttar til fylket for å studera, gjer det meir

attraktivt å busette seg i regionen.

4. Hovudgrep vi ynskjer å gjennomføre for å realisere strategisk profil Vurderinga vår er at HiSF i dag er ein vel fungerande høgskule med god kvalitet som står

fram som eit regionalt kraftsentrum, og som i stor grad har utvikla seg i samsvar med det som

i si tid var målsetjingane med desentralisering av høgre utdanning i Noreg. Etter nokre

utfordrande år tidleg på 2000-talet, har HiSF hatt ei svært positiv utvikling siste åra, og særleg

greidd å utvikle attraktive studiestader der studentar finn seg godt til rette og lukkast i

11 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

utdanningane. Vi meiner at lokal autonomi har vore ein avgjerande føresetnad for å byggje

attraktive miljø for utdanning og forsking i Sogn og Fjordane.

Vidareføring av lokal autonomi er etter vårt syn ein føresetnad for å realisere ønska strategisk

profil. Vi har svært vanskeleg for å sjå at det ville skjedd ei liknande satsing på å byggje

attraktive studiestader og vel fungerande fagmiljø dersom studiestadane Sogndal og Førde

skulle byggjast opp, styrast og leiast frå Oslo eller Bergen. Dette er ei viktig grunngjeving for

vårt primære standpunkt om framhald som sjølvstendig institusjon i nært samarbeid med

andre UH-institusjonar.

Når vi kjem til at dette er det beste alternativet for HiSF, er det også fordi vi meiner å ha klåre

føremoner jamført med dei store institusjonane på ei rekkje område. Det gjeld evna vår til å

møte lokale ønske og behov, det gjeld evna vår til å agere fleksibelt og kjapt når det er behov

for det, og det gjeld fridomen vi har til å samarbeide med andre fagmiljøa utan omsyn til om

dei høyrer heime i aust eller vest. Vi meiner å ha dokumentert at dette gir gode resultat, og vi

har også god dokumentasjon på at det skjer innafor kostnadsrammer som toler jamføring med

dei fleste.

Men for å vere der vi ønskjer som sjølvstendig høgskule i 2020, må fleire føresetnader vere på

plass.

Målretta arbeid for sterkare FoU

Høgskulen har eit godt og oppdatert planverk og strategiar for forskingsverksemda. Desse

meiner vi vil gje resultat gjennom planmessig oppfølging som inkluderer kompetanseheving,

søknadskompetanse, infrastruktur, skrivetrening og utviklingsmidlar. Det vil krevje ei

styrking av FoU-programma, eit auka tal stipendiatar og FoU-stipend. Og ikkje minst vil det

krevje prioritering.

Det nemnde planverket slår m.a. fast at vi skal legge stor vekt på FoU-kompetanse ved

tilsetting i fagstillingar, tildele målretta FoU-stipend, legge større vekt på resultat ved tildeling

av FoU-ressursar, styrke kompetansen i vitskapleg skriving, søke fleire FoU-prosjekt gjennom

NFR i samarbeid med aktørar frå lokalt samfunns- og arbeidsliv osv. Det vil òg vere naudsynt

med gode og profesjonelle støttetenester og infrastruktur for å nå måla. Dette betyr òg at vi ser

behovet for å samarbeide med andre institusjonar om tenester som søknader til EU-program,

system for prosjektoppfølging, IKT-tenester til forskingsprosjekt, Open Access-publisering,

IPR-retningsliner, statistikkstøtte, kontraktsoppfølging mv.

Høgskulen er i dag lokalisert saman med Vestlandsforsking på Fosshaugane Campus.

Vestlandsforsking har høg kompetanse, god regional forankring og har lukkast spesielt godt

med internasjonale prosjekt og nådd opp i konkurransen om forskingsmidlane i EU. Dette er

det mogeleg for høgskulen å dra nytte av i vidare samarbeid.

Tett samarbeid og arbeidsdeling

Vi har i dag nært samarbeid med mange sterke fagmiljø, og som vi har prøvd å få fram, går

dei faglege relasjonane våre til mange ulike institusjonar. Det må vi også halda fram med som

sjølvstendig høgskule. Noreg er eit lite land, og etter vårt syn bør dei sterkaste fagmiljøa i

12 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

landet ta eit større nasjonalt ansvar for høgre utdanning og forsking på sitt område. Det gjeld

til dømes NTNU på teknologiområdet og NIH for idrettsfaga.

På nokre område vil HiSF åleine vere for veik til å etablere sterke nok fagmiljø og å tilby

fullgode utdanningar. Her vil samarbeid, arbeidsdeling og integrasjon vere nødvendig, og på

desse områda er dei naturlege samarbeidspartane i stor grad å finne på Vestlandet.

Lærarutdanning er eit slikt område, der vi gjennom UH-nett Vest har teke mange initiativ til

samarbeid og arbeidsdeling. Som det går fram av avdelingsomtalen framafor, er det konkrete

drøftingar i gang om korleis til dømes grunnskulelærarutdanninga kan organiserast som ei

felles utdanning på Vestlandet innafor rammene av samarbeid mellom sjølvstendige

institusjonar. Dette vil vi gå vidare med i tida som kjem.

Fleire fellesløysingar

Som autonom institusjon vil vi også vere avhengig av samarbeid på ein del tekniske og

administrative funksjonsområde. Etter vårt syn er potensialet for nasjonale fellesløysingar i

UH-sektoren stort. På nokre få område, som dei studieadministrative, er det utvikla slike

løysingar som fungerer framifrå, men på svært mange område strevar einskildinstitusjonar og

mindre grupperingar med sine løysingar. Her ligg det etter vårt syn store kostnadsmessige

gevinstar som kan gi langt meir både robuste og rasjonelle løysingar, ikkje minst for ein

mindre institusjon som vår. Administrasjon av løn, opptak til masterstudium, utvikling av

digital undervisningsstøtte er døme på område som bør kunne eigne seg for nasjonale

fellesløysingar.

Slike gevinstar kan ein i varierande grad også hente gjennom regionale samarbeidstiltak. På

Vestlandet vil det til dømes vere mogeleg å tenkje seg ein konstellasjon der Universitetet i

Bergen kunne yte gode tenester på forskingsadministrasjon, internasjonalisering, kompetanse

på handsaming av krevjande klagesaker, biblioteksamarbeid med meir.

5. Kan HiSF styrkast gjennom samanslåing med andre institusjonar? Høgskulen i Sogn og Fjordane har sidan starten delteke i nettverket av statlege universitet og

høgskular på Vestlandet, UH-nett Vest, og vi meiner vi har prøvd å spele ei konstruktiv rolle i

utvikling av samarbeidet.

Særleg det siste halvåret har vi hatt ei rekkje samtalar der vi også har utfordra kvarande meir

direkte på ulike former for integrasjon mellom institusjonane. Slike samtalar har vi hatt med

alle dei statlege institusjonane på Vestlandet frå Stavanger i sør til Volda i nord.

Nedanfor omtalar vi tre aktuelle konstellasjonar for nærare integrasjon: Ein stor

vestlandsallianse, nærare integrasjon med Høgskolen i Bergen og nærare integrasjon med

Høgskulen i Volda.

Vestlandsfusjon

I valet mellom ulike vestlandsalternativ, har vi heile tida kome attende til at HiSF i stor grad

har samarbeidspartar som like mykje ligg utanfor som innafor dette geografiske området. I

den grad me har vurdert konkrete fusjonsalternativ på Vestlandet, har vårt utgangspunkt vore

13 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

at vi både driv kortare profesjonsutdanningar og vi driv disiplinbaserte utdanningar. Det er

naturleg sidan Høgskulen i Sogn og Fjordane frå 1994 har vore ei samansmelting av ein

distriktshøgskule som den største einskildparten og tre profesjonshøgskular (lærar, sjukepleie

og ingeniør). Av den grunn har vår haldning vore at dersom det skal bli ein fusjon på

Vestlandet, er det i vår interesse at den både femner om institusjonar med

profesjonsutdanningar og disiplinbaserte utdanningar, altså både høgskular og universitet.

Dette har vore og er vår vurdering, og det har vore grunnlaget for at vi har prøvd å spele ei

konstruktiv pådrivarrolle innafor rammene av UH-nett Vest.

Det andre forholdet som har vore og er viktig i vurderinga av mogelege fusjonspartar, er at

ein ny institusjon også inkluderer andre institusjonar som kan seiast å vere kompatible med

oss. Med det meiner vi institusjonar av liknande storleik og som er lokaliserte utanfor dei

største byområda, i denne samanhengen Bergen. Som vi har prøvd å få fram i fleire

samanhengar, trur vi ikkje det er realistisk å realisere våre strategiske ambisjonar med status

som filial under ein reint bydominert institusjon. Dermed er både Høgskulen i Volda og

Høgskulen Stord-Haugesund viktige å ha med i ein mogeleg fusjonert institusjon på

Vestlandet.

Samarbeidet mellom UH-institusjonane på Vestlandet innanfor UH-nett Vest har fungert godt

sidan det kom i stand i 2009. Arbeidet har vore spesielt omfattande og nyttig når det gjeld

lærarutdanningane. Også samarbeidet om teknologiutdanningar (TeknoVest) har vore

givande. Det er i gang samarbeid også innanfor helse- og sosialfaga. Og eit samarbeid om

ulike administrative oppgåver er under utvikling. Med små overrislingsmidlar har ein òg fått i

gang forskingsarbeid, som seinare har gitt utteljing i søknader til Forskingsrådet og andre

kjelder.

Fagleg sett kan ein stor vestlandsinstitusjon vere interessant for fleirtalet av fagmiljøa ved

HiSF. Dette gjeld profesjonsutdanningane, men også samfunnsfaglege og naturfaglege

fagmiljø vil kunne finne seg til rette i ein stor vestnorsk UH-institusjon. Ein føresetnad er at

institusjonen er organisert slik at dei einskilde partane har betydeleg lokal autonomi. For vår

del vil det vidare vere viktig at våre sterkaste fagmiljø framleis får gode vilkår for å

vidareutvikla samarbeid med fagmiljø ved andre institusjonar, og det er avgjerande at det

framleis skal vere eit breitt tilbod av utdanningar som er viktige for befolkning og næringsliv i

Sogn og Fjordane.

Ein stor vestnorsk UH-institusjon vil kunne bli krevjande, til dømes med tanke på geografiske

avstandar og som ein stor, tung og byråkratisk organisasjon. Vi er derfor ikkje sikre på at vi

vil oppnå ein betre kvalitet samla sett i ein slik storfusjon.

Høgskolen i Bergen

Når ein vurderer HiSF sin posisjon i eit UH-landskap med færre og meir robuste einingar, må

ein ta omsyn til i kva grad ein mogleg fusjonspartnar kan tilføre HiSF kompetanse og regional

relevans. Høgskolen i Bergen har gjennom styrevedtak sendt ein invitasjon til HiSF om å bli

med i skipinga av eit profesjonsuniversitet på Vestlandet saman med HSH og HVO.

14 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

Høgskolen i Bergen har tre avdelingar; ingeniør- og økonomifag, helse- og sosialfag og

lærarutdanning. Strukturen på utdanningstilbodet samsvarar med profesjonsdelen av vårt

utdanningstilbod.

Helsefagutdanninga ved HiSF har allereie samarbeid med HiB, og dei er innanfor same

helseregion Vest og partnarskap med helseføretaka i regionen. Ein fusjon med HiB vil kunne

styrke kompetanseprofil og gje eit meir robust fagmiljø.

Ingeniør- og teknologimiljøet ved HiSF er lite og sårbart og ein integrasjon med HiB kan

vere ein styrke for ingeniørutdanning i Sogn og Fjordane.

Innan lærarutdanninga kan ein integrasjon og forpliktande samarbeid med HiB styrke den

kompetansen som er nødvendig for å kunne tilby lærarutdanning på masternivå i Sogn og

Fjordane i framtida. Dette vil sjølvsagt vere svært viktig at det framleis skal bli utdanna

lærarar på alle trinn i Sogn og Fjordane.

HiSF har eit sterkt idrettsutdanningsmiljø og ein felles masterutdanning med Norges

Idrettshøgskole (NIH). Det er òg ei idrettsutdanning som på mange område overlappar den

ved HiB, der HiB er vertskap for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.

Idrettsmiljøet ved HiSF er kjenneteikna av eit svært godt nasjonalt og internasjonalt nettverk

innanfor fysisk aktivitet og skuleprestasjonar, og høg grad av eksternfinansiering frå NFR til

intervensjonsforsking på dette feltet. Det er svært viktig for HiSF at eit slikt miljø framleis

skal satsast på og utviklast i Sogn og Fjordane. I ein mogeleg fusjon vil vi ha faglege

møtepunkt her, men samstundes vil ein integrasjon vere utfordrande med tanke på

arbeidsdeling.

HiB har sosialarbeidarutdanningar gjennom vernepleie-, barnevern- og sosionomstudium, og

det kan vere mogleg å komplettere kompetanseprofilen og å gjere utdanningane meir robuste

Innan økonomisk-administrativ utdanning er det mindre openbare vinstar gjennom ein

eventuell slik fusjon.

HiSF har naturfagutdanningar innan geologi, landskapsplanlegging og fornybar energi, og

desse er kjenneteikna av høg relevans for regionen, høg kompetanse og høg grad av

eksternfinansiering frå NFR og andre kjelder. Her er det ingen faglege møtepunkt ved

Høgskolen i Bergen. Dei andre disiplinbaserte fagmiljøa som historie og sosiologi har sine

hovudsamarbeidspartnarar ved andre institusjonar.

Ein fusjon som berre omfattar HiB og HiSF vil vere mellom ein relativt stor byinstitusjon som

utelukkande tilbyr profesjonsutdanningar og ein mindre, bygde-/småbybasert høgskule med

vesentleg breiare fagmiljø (både profesjon og disiplinbasert). På nokre fagområde vil det vere

gevinstar, og det same vil kunne vere tilfelle på tekniske og administrative område, sjølv om

dei geografiske avstandane vil vere store. For ein del fagmiljø vil eit slikt fellesskap vere utan

relevante møtepunkt, og på andre svært utfordrande med tanke på arbeidsdeling.

Høgskulen i Volda

15 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

Dei to høgskulane er jamstore og har fleire faglege møtepunkt. Begge har ei blanding av

profesjonsutdanningar og disiplinbaserte utdanningar. Begge er sterkt orienterte mot dei

offentlege velferdssektorane og har parallelle utdanningstilbod og fagmiljø når det gjeld

lærarutdanning, barnehagelærarutdanning og sosialarbeidarutdanningar. Vi har også likearta

fagmiljø og tilbod innan idrett, friluftsliv, samfunnsfag og historie. Nokre nøkkeltal viser

dette:

Sogn og Fjordane Volda

KD sitt budsjettframlegg 2015 362 660 311 544

Årsverk totalt 2013 306 298

Totalt studenttal h14 3887 3706

Kandidatar 2013 Totalt 637 581

Kandidatar 2013 Grunnskulelærarutdanning/ALM 43 45

Kandidatar 2013 PPU 35 77

Kandidatar 2013 Barnehagelærar 79 73

Kandidatar 2013 Sosialt arbeid 41 58

Kandidatar 2013 Barnevern 21 32

Kandidatar idrett og friluftsliv 2013 (bachelor) 72 19

Kandidatar mastergrad 2013 24 61

På nokre område er det faglege møtepunkt som gir grunnlag for sterkare fagmiljø og utvikling

av utdanningstilbod. Dette vil vere særleg viktig når det gjeld lærarutdanning, der begge

partar kvar for seg er sårbare. Sjølv om det truleg vil vere forståing for at det også i framtida

må vere lærarutdanning både i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, vil spørsmål kring

arbeidsdeling vere utfordrande. På dei andre faglege fellesområda er ingen av høgskulane

spesielt sårbare når det gjeld studentrekruttering, men eit fellesskap vil gjere oss meir solide.

Høgskulen i Sogn og Fjordane har fleire tilbod retta mot privat næringsliv enn det Volda har.

Det gjeld innan økonomiområdet (øk-adm, reiseliv, eigedomsmekling) og ingeniør

(automasjon og elkraft). HiSF har også eit sterkt naturfagleg miljø (geologi, fornybar energi

og landskapsplanlegging), som ikkje har faglege slektningar i Volda, og vi har vel etablerte

utdanningstilbod og fagmiljø i vernepleie og sjukepleie. For helsefaga er det liten

kontaktflate. HiSF har fleire vidareutdanningstilbod som ikkje finst i Volda, anna enn på

organisasjon og leiing.

Høgskulen i Volda har fleire masterprogram og dei har også fått godkjent eit PhD-program i

samarbeid med Høgskolen i Molde. Høgskulen har eit sterkt og kjent fagmiljø med gode

utdanningstilbod innan mediefag. Dette vil vere ein styrke og kan saman med HiSF sine

faglege tyngdepunkt innan energi, ressursar og miljø, og eit felles og sterkare fagmiljø med

framifrå naturgjevne føresetnader for idrett, friluftsliv og folkehelse, gjere at ein ny fusjonert

høgskule kan vise att også i eit UH-landskap med færre og større institusjonar.

Begge høgskulane fungerer godt som utdanningsinstitusjonar med fornøyde studentar som

lukkast i utdanningsløpa sine. I 2013 viser KD sin tilstandsrapport at begge hadde

gjennomføring over 60% på bachelornivå. Med det var vi nr 1 og 2 blant dei statlege

høgskulane og langt betre enn universiteta.

16 av 16

Vår dato Vår referanse

31.10.2014 14/00828-27

Dei to høgskulane er begge lokalisert på små stader og med solide røter i nynorsk språk og

kultur. Dette gir dei dei to institusjonane ein form for kompatibilitet, som både gir grunnlag

for å forstå kvarandre betre og som kan vere ein del av ein profil som viser att i det nasjonale

UH-landskapet.

Ein eventuell fusjon mellom Volda og Sogn og Fjordane vil ha mange faglege møtepunkt og

gi grunnlag for samarbeid, arbeidsdeling og meir robuste miljø både fagleg og administrativt.

På den andre sida vil det ikkje bli nokon stor institusjon, og dei geografiske avstandane er

også her betydelege.

6. Tiltak som fremjar samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og

samanslåing Det vil framleis vere eit stort behov for å utvikle fleire nasjonale fellesløysingar for å styrke

administrativt og fagleg hopeheng mellom institusjonar – også i eit nytt UH-landskap med

færre institusjonar. Felles løysingar og standardar for digital kommunikasjon mellom tilsette

og studentar, felles system for nettførelesingar, felles nasjonale retningslinjer for intellektuelle

rettar til digitale opptak av førelesingar, og større grad av felles og samordna IT-tenester for

UH-sektoren vil legge til rette for og styrke moglegheitene for samarbeidsgrader og

arbeidsdeling på tvers av institusjonar og studiestader.

Likeeins vil etablering av nasjonale konsortium for elektronisk litteraturtilgang med til dømes

betaling for kvar nedlasta artikkel sikre lik tilgang til faglitteratur for studentar og tilsette

uavhengig av institusjon, og kunne styrke vilkåra for god forskingsbasert undervisning for alle

studentar. Etablering og styrking av nasjonale eller regionale tilbod innan forskingsrettleiing,

forskingsleiing og forskarskular vil vere eit godt tiltak for å for styrke forskingssamarbeid,

bygge faglege nettverk på tvers av institusjonar, og profesjonalisere forskingsarbeidet i UH-

sektoren.

Vidare vil nasjonale eller regionale tilbod i form av fellestenester i eit mindre nettverk av UH-

institusjonar som kan tilby EU-rådgjeving, forskingsrelaterte IKT-tenester som sikker lagring

etter helseforskingslova og personvernlova, og felles forskingsstøttetenester kunne styrke

forskingsaktiviteten i små og mellomstore institusjonar i sektoren gjennom ei arbeidsdeling og

spesialisering av funksjonar fordelt på fleire institusjonar.

Saksframlegg Dato Referanse

11.05.2015 14/00828-38

Sakshandsamar

Georg Arnestad

Saksgang:

Saksnr. Saksgang Møtedato

31/15 Høgskulestyret 19.05.2015

OPPFØLGING AV STORTINGSMELDING NR. 18 (2014-2015)

«KONSENTRASJON FOR KVALITET. STRUKTURREFORM I

UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN»

Framlegg til vedtak:

Med dei merknader som kom fram i møtet, sluttar styret seg til innhaldet i saksførelegget.

Saksframstilling

Stortingsmeldinga «Konsentrasjon for kvalitet» vart lagt fram av regjeringa fredag 27. mars. To dagar før

presenterte statsråd Røe Isaksen hovudpunkta i meldinga på ein særskilt pressekonferanse.

I denne saka summerer rektor opp hovudtrekka i stortingsmeldinga, og drøftar kva for tiltak høgskulen

bør leggje vekt på for best å følgje opp meldinga.

Kvalitet viktigast

Produktivitetskommisjonen (NOU 2015:1 Produktivitet - grunnlag for vekst og velferd) har eit eige

kapittel om Utdanningssektoren (kap. 17). Her heiter det mellom anna om UH-sektoren: Foreliggende forskning gir likevel ikke grunn til å tro at sammenslåinger i seg selv vil medføre betydelige

gevinster i form av økt kvalitet eller reduserte kostnader. Myndighetenes styring må i større grad rettes mot

kvalitet og øvrige hensyn må få mindre betydning. Det er også viktig å øke kvaliteten i de små

institusjonene» (s. 443-444).

«Kvalitet» er sjølve mantraet i den nye stortingsmeldinga om strukturreforma i UH-sektoren. Men i

motsetning til produktivitetskommisjonen trur regjeringa at ein kan auke kvaliteten på høgare utdanning

og forsking ved å endre strukturen i UH-sektoren, og samle ressursane på færre, men sterkare

institusjonar. Strukturmeldinga vik ikkje éin tomme i dette spørsmålet, jf. tittelen på meldinga;

«Konsentrasjon for kvalitet».

Alt i det innleiande samandraget slår meldinga fast det statsråden sjølv har hevda mange gonger om at

UH-sektoren har en rekke utfordringer, særlig knyttet til små, sårbare forskningsmiljøer og mange spredte, små

utdanningstilbud med sviktende rekruttering. Den samlede internasjonale deltagelsen er også lavere enn

ressursgrunnlaget tilsier.

2

Derfor er det nødvendig å endre strukturen i universitets- og høyskolesektoren og samle ressursene på

færre, men sterkere institusjoner. Strukturreformen skal styrke kvaliteten på utdanningen og forskningen.

Meldinga skildrar dei samanslåingane som alt er planlagde eller i gang. Departementet vil, heiter det (s.

57): - gjennomføre sammenslåinger av institusjoner for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forsknings- og

utviklingsarbeid

- fortsette dialogen med de institusjonene som departementet mener ikke bør fortsette som selvstendige

institusjoner. Dialogen vil ta utgangspunkt i strukturrelevante kvalitetskriterier.

Meldinga seier ikkje eksplisitt at HiSF høyrer med her. Men dette har vi fått melding om tidlegare. Vi er

såleis éin av dei institusjonane departementet vil halde fram dialogen med.

Overordna melding

Strukturmeldinga er ei relativt kort, prinsipiell og overordna melding. Forslag om konkrete tiltak vil kome

i seinare forslag til statsbudsjett. Regjeringa vil også leggje fram ei eiga melding om utdanningskvalitet

våren 2017. Meldinga seier ikkje noko om moglege tvangssamanslåingar. Men meldinga er, som sagt,

heilt klar på at regjeringa vil gjennomføre samanslåingar og halde fram dialogen med dei aktuelle

institusjonane, jf. ovanfor.

Det meste av det meldinga seier om bakgrunnen for strukturreforma og korleis ein gjennom denne oppnår

høgare kvalitet, er godt kjent frå før. Det same gjeld utfordringane for UH-sektoren: «små, sårbare

fagmiljø og mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering» (s. 26). Dette saman med

låg internasjonal deltaking, er den viktigaste grunngjevinga for strukturelle endringar. Utfordringane er,

ifølge meldinga, spesielt tydelege for profesjonsutdanningane. Dette vert godt dokumentert (s. 37-42)

gjennom indikatorar for ulike variablar i profesjonsutdanningane, der HiSF ikkje kjem særskilt godt ut.

Særleg gjeld dette fagleg kompetanse på førstestillingsnivå og høgare.

Kapitla 1-3 i meldinga dreier seg hovudsakleg om stoff vi har fått presentert gjennom foredrag og artiklar

av og ulike dialogmøte med statsråd og statssekretær i Kunnskapsdepartementet: kvifor vi treng ei UH-

reform no, kvifor kvalitet og struktur heng saman, kvifor samanslåing er nødvendig for å sikre robustheit

og kvalitet, og korleis dei viktigaste utfordringane i sektoren ser ut i dette perspektivet. I kap. 3 høyrer vi

historia om små fagmiljø som tilbyr dei same utdanningane, svak rekruttering, små studentkull, for lave

ambisjonar, låg kompetanse i fagpersonalet, svak gjennomføring, låge kandidattal, stor variasjon i

karaktersetjing, små og sårbare forskingsmiljø, låg publisering, låge eksterne forskingsinntekter, låg

internasjonal deltaking, særlege utfordringar for profesjonsutdanningane. HiSF har brukt mykje tid og

ressursar i 2014/15 på få fram at det slett ikkje står så dårleg til med oss på alle desse variablane og at vi

er i god framgang for tida. Vi veit at vi kan bli betre. Det har vi også dokumentert. Vi har hevda heile

tida, og trur framleis, at vi gjennom nært fagleg samvirke med andre UH-institusjonar og godt samarbeid

med regionen skal klare å gjere HiSF til ein framifrå høgskule som kan stå på eigne bein.

Kvalitetskriterium

Kapitla frå kap. 4 og utover er dei viktigaste i meldinga. Her vert det sagt kva for verkemiddel regjeringa

vil bruke for å få til auka kvalitet. Samanslåing til større institusjonar med meir solide fagmiljø er framleis

hovudverkemiddelet.

I kap. 4 vert det lagt fram ni kvalitetskriterium for strukturelle endringar. Dette er for så vidt kriterium

som alt er kjende, men som no vert særskilt omtalte og presenterte under eitt. Dessutan vil departementet

skjerpe krava for etablering av master- og doktorgradsutdanningar. Det skal dessutan verte vanskelegare

for høgskular å bli universitet eller vitskaplege høgskular. Også UH-institusjonane si samfunnsrolle får

stor omtale.

3

Dei ni kvalitetskriteria er som følgjer (med HiSF-status for kvart kriterium):

1. Årsverk i førstestillingar; indikator «på fagmiljøenes størrelse og kompetanse.» Innføring av

mastergrad i lærarutdanningane «medfører at minst halvparten av fagpersonalet her må ha

førstekompetanse.»

Ved HiSF var prosentdelen i førstestillingar eller høgare i 2014 38,5 pst. Det er den høgaste noko

sinne. Prosentdelen har auka kvart år sidan 2009, då den var 33,6 pst. Gjennomsnittet i

høgskulesektoren i 2014 var 48,5 pst. førstestillingar. I 2009 var snittet i sektoren 41 pst. I

prosenteiningar vaks prosentdelen ved HiSF med 4,9. For sektoren samla var auken 7,5

prosenteiningar. HiSF tapar altså terreng.

Dette skuldast fleire forhold: rask vekst i tal nye stillingar (2010: 274 årsverk i stillingar. 2014:

320 årsverk), mange mellombelse stillingar pga. at fagfolk i faste stillingar er i permisjon for

doktorgradsutdanning og andre kompetansehevingar. Vi har siste åra vore mellom høgskulane

med høgast prosentdel tilsette i mellombelse stillingar. I 2014 17,1 prosent. Gjennomsnitt for

høgskular: 13,5 pst. Vi får mange søkjarar med dr.grad til stillingar i naturfag og idrettsfag, medan

det er få reelle slike søkjarar til fagstillingar ved andre studium.

Handlingsplanen for FoU som er vedteken, er eit nødvendig tiltak for å sikre høg nok kompetanse

i heile høgskulen. Men det trengst særlege tiltak utover det for at vi skal kome opp på snittet for

høgskulane, sjå nedanfor.

2. Søkning; denne indikatoren seier noko om «utdanningenes attraktivitet og studiestedenes grunnlag

for robuste utdanningsmiljøer.»

Søkjartala ved HiSF har vist fin oppgang sidan 2007, med ein auke via Samordna Opptak (SO) på

125 pst. Vi fekk ein mindre nedgang i 2014. I 2015 har dette teke seg opp att. I 2014 hadde vi 1,5

søkjar per utlyst studieplass (SO), dette er gått opp til 1,6 i 2015. Snittet for statlege høgskular var

2,15 i 2014. Vi har nokre studium som rekrutterer dårleg. Det er no sett ned ei arbeidsgruppe som

mellom anna vil vurdere dette.

Snittkarakteren ved opptak (utan tilleggspoeng) i 2014 var 3,92. Snittet for statlege høgskular var

4,05. Forskjellen er relativt liten, og dei fleste av studia ved HiSF er no lukka.

3. Gjennomføring; tal her er «nyttige for å se hvorvidt institusjonen lykkes med å få studentene

gjennom studiene.» Men det er «ingen entydig indikator for kvalitet».

HiSF har god gjennomføring på bachelorstudia. I 2014 var gjennomstrøyminga for tre-årige

bachelorutdanningar 61,1 pst. Her toppar vi statistikken. Snittet for statlege høgskular var 52,6 pst.

Vi har hatt god gjennomstrøyming dei siste åra, og ligg her heilt i landstoppen, sett vekk frå nokre

spesialiserte utdanningsinstitusjonar. I 2014 uteksaminerte vi 58 masterstudentar. Også her ligg vi

langt over landssnittet på gjennomføring, men dette kjem ikkje til syne i landsstatistikkane, då det

for fleire mastergrader er andre institusjonar som tildeler vitnemål.

4. Studentenes tidsbruk; denne indikatoren «sier noe om utdanningskvalitet».

Om vi ser på Studiebarometeret til NOKUT, merkjer ikkje HiSF-studentane seg spesielt ut i

negativ eller positiv retning når det gjeld tidsbruk. Den siste undersøkinga viste at

gjennomsnittsstudenten på landsbasis arbeider 35 timar i veka med studiar. I tillegg arbeider

han/ho 6-7 timar med løna arbeid. Det er ikkje råd å få fram tal for gjennomsnittsstudenten ved

HiSF, men tal for dei ulike studieprogramma viser at nokre av studentane våre arbeider meir enn

4

snittet og andre mindre (snittet her er rekna som snittet i den aktuelle utdanninga på landsbasis.)

Dei som arbeider meir, er idrett, ingeniør, sosialfag, sjukepleie. Dei som arbeider mindre, er

naturfagstudentar, GLU 5-10 og sosiologi.

5. Publisering; eit av «de vanligste kriteriene for forskningskvalitet er vitenskapelig publisering».

Låg publisering har vore eit viktig ankepunkt om oss frå departementet. I 2013 hadde vi 40,1

publikasjonspoeng eller 0,19 poeng per fagstilling. I 2014 auka dette til 71,3 poeng i alt, og 0,34

poeng per fagleg stilling. Vi ligg likevel framleis under snittet for statlege høgskular som i 2014

var 0,42. Men med den auken vi hadde frå 2013 til 2014, har vi passert fleire av dei store

høgskulane (t.d. dei store byhøgskulane HiST og HiB) når det gjeld publiseringspoeng per tilsett.

Den vedtekne handlingsplanen for FoU, inneheld tiltak som skal føre oss opp til 0,5

publikasjonspoeng per stilling i 2020.

6. Eksterne forskingsinntekter; løyvingar frå Norges forskingsråd (NFR) og EU viser «i hvilken grad

fagmiljøene når opp i konkurransen om forskningsmidler og er således en indikator på kvalitet.»

Dei siste åra har HiSF fått innvilga relativt mange søknader til Forskingsrådet, og vi har frå 2014

også kome med i eit (lite) Horizon 2020-prosjekt i EU. Siste tre åra 2012-14 har løyvingar frå

Forskingsrådet til forskingsprosjekt ved HiSF utgjort kr 25, kr 50 og kr 37 per fagleg stilling ved

høgskulen. Gjennomsnittstala for alle dei statlege høgskulane var same åra kr 26, kr 31 og kr 40

per stilling. Innvilgingsprosenten på NFR-søknader i 2014 var 23 pst (3 av 13 søknader vart

innvilga). Snittet for dei statlege høgskulane var 24 pst.

7. Størrelse på doktorgradsutdanningene; det heiter i meldinga at desse skal «være av en viss

størrelse og forankret i solide fagmiljøer.»

Denne indikatoren er førebels ikkje aktuell for oss. Men spørsmålet om utarbeiding av ei

doktorgradsutdanning ved HiSF skal no utgreiast. Der må vi ta særleg omsyn til dei nye krava.

8. Internasjonal orientering; institusjonane må «være aktive deltakere i det internasjonale

kunnskapssamfunnet.»

Vi skårar lågt når det gjeld internasjonal utveksling av studentar og tilsette. I 2014 utgjorde inn- og

utreisande utvekslingsstudentar 2,3 pst. av det totale talet på registrerte studentar ved HiSF. Åra

før var den 2,0 og 2,3. Landssnittet for sektoren i 2014 var 5,4 pst. Men fleire høgskular, bl.a.

HiST og HiNT, kjem dårlegare ut enn oss. Dei låge tala har samanheng både med manglande

tilrettelegging for utveksling og svak internasjonal orientering i utdanning og forsking. Auka

merksemd på internasjonalisering vert viktig i den kommande handlingsplanen for utdanning.

Internasjonalisering skal i sterkare grad vere ein integrert del av verksemda vår. Ei ordning med

stipend til tilsette vil bli sett i verk.

Prosentdelen av vitskaplege artiklar med internasjonalt samforfattarskap var i 2014 40 pst. I 2013

var den 28 pst., og åra før 32 og 37 pst. Vi ligg rimeleg godt an her samanlikna med andre

høgskular. Det er ikkje rekna ut noko gjennomsnittstal her.

9. Samspill med samfunnet; samarbeid mellom høgskular og universitet og arbeids- og næringsliv er

ifølge meldinga «avgjørende for å utdanne gode kandidater og oppnå forskningsresultater…»

Inntekter frå bidrags- og oppdragsfinansiert verksemd (BOA) og talet på kommersialiseringar er

indikatorar for dette.

HiSF har hatt auka oppdragsmengde frå denne type verksemd siste åra. I 2014 var inntektene frå

bidrags- og oppdragsfinansierte aktivitetar 25,3 mill. kroner, noko som var 118 kroner per

5

fagstilling og 6,3 pst. av høgskulens driftsinntekter. Snittet for statlege høgskular (2013) var 70

kroner og 5,6 pst. Men berre 27 pst. av våre BOA-inntekter kjem frå oppdrag. Vi bør auke denne

delen monaleg. Når det gjeld kommersialiseringar, føregår det ein del spennande

utviklingsprosjekt saman med Helse Førde og kommunane, og i samarbeidsprosjekt på

Fosshaugane Campus. I 2014 vart det ved HiSF registrert fem «mottatte forretningsideer». Det er

første året slike idear er registrert ved høgskulen.

Andre relevante forhold; her vert det i meldinga nemnt ei rekkje forhold som kan verte tekne med i

vurderingar som departementet vil gjere. Det er «viktig med en skjønnsmessig vurdering for å fange opp

andre sider ved kvalitet»; det vert bl.a. nemnt studentvurderingar av utdanningane, NFR- og NOKUT-

evalueringar, arbeidsgivarane si vurdering av dei ferdige kandidatane osv.

Konklusjon Avslutningsvis i denne delen heiter det at nokre institusjonar skårar «gjennomgående lavt på de utvalgte

kriteriene.» Departementet vurderer at «disse institusjonene er for svake til å fortsette som selvstendige

institusjoner». Dette vert drøfta i kap. 4.5 Strukturelle endringer. Her skriv departementet at ein «ser

særlige utfordringer i høyskolestrukturen på Vestlandet, og vil arbeide for å finne hensiktsmessige

løsninger som kan gi sterkere institusjoner i regionen.»

HiSF og dei ni kriteria

Når det gjeld dei ni kvalitetskriteria som departement ser på som relevant for å vurdere om institusjonane

har solide nok fagmiljø, ligg HiSF ikkje så verst an. Det er likevel eit stykke å gå før vi når målsetjingane

våre, og kan kome på trygg grunn når det gjeld krav og forventningar frå departementet. Vi er spesielt

sårbare på det første kriteriet; (1) årsverk førstestillingar. Sjølv om prosentdelen slike stillingar også

aukar hos oss, aukar den sterkare i høgskulesektoren totalt.

Særskilte tiltak på dette feltet på kort sikt må klart prioriterast på høgskulen. Særleg gjeld det ved

lærarutdanninga. Med realisering av mastergrad i lærarutdanning innan 2017, hastar det og det er her vi

først og fremst må prioritere tiltak.

Internasjonaliseringsarbeidet (8) har vi heller ikkje fått skikkeleg tak på og her blir det no fremma forslag

om tiltak innarbeid i både strategisk plan for FoU og i strategisk plan for utdanning.

Når det gjeld dei andre kriteria, skårar vi svært godt på (3) gjennomstrøyming av studentar og (9) samspel

med samfunnet og (6) eksterne inntekter. Vi er framleis litt under middels på (2) søkning og (5)

vitskapleg publisering. Når det gjeld (4), tidsbruken til studentane, skil vi oss ikkje ut i noka retning. Ei

mogleg utgreiing om (7) doktorgradsutdanningar vil hos oss vere forankra i solide fagmiljø, og ei mogleg

utdanning vil nok vere av «en viss størrelse.»

Betraktningane om oss sjølve ovanfor er gjennomsnittsbetraktningar. På avdelings- og instituttnivå kan

det vere store avvik frå snittet. Det er all grunn for oss til å merkje seg det som kjem fram om oss i figurar

og tabellar i kap. 3.5 Utfordringer for profesjonsfagene. Det går her fram at er vi lågast av alle

høgskulane når det gjeld førstestillingar ved lærarutdanningane, og fjerde lågast ved helse- og

sosialutdanningane. Her har høgskulen klare utfordringar, men vi har òg vedteke tiltaksplanar som vil

kunne endre dette bildet innan 2020.

Finansiering

Når det gjeld finansieringssystemet (kap. 5), vil det verte foreslått nokre endringar i budsjettproposisjonen

for 2016. Men det vert ingen dramatiske endringar, ser det ut som. Basiskomponenten skal ikkje utgreiast

på nytt, noko særleg dei nye universiteta har protestert på. Tilrådinga er at resultatkomponenten skal auke

litt over tid, det er ikkje noka ulempe for HiSF. At kandidatproduksjon skal belønnast, er òg ein fordel for

HiSF som ligg heilt i landstoppen når det gjeld gjennomstrøyming. At bidrags- og oppdragsinntekter skal

telje i finansieringsmodellen, er heller inga ulempe for oss. Og at ein skal få belønning for internasjonal

6

utveksling av studentar og yngre forskarar, vil gje oss eit nødvendig insentiv. Det er knytt stor interesse i

sektoren for å ta del i utforminga av det som vert kalla «utviklings-, kvalitets- og profilavtaler». Dette kan

vere eit bra tiltak, men det kjem an på korleis dette tek form. Finansieringsutvalet foreslo å ta vekk

løyvingar frå Forskingsrådet som indikator ved tildeling av resultatbasert forskingsløyving, og berre

bruke tildeling frå EU som kriterium. Ei mogleg slik ordning, vil vi, og mange andre høgskular, tape på.

Styring og leiing

Styrings- og leiingskapitlet (kap. 6) er heller ikkje revolusjonerande, sjølv om meldinga no foreslår at

normalmodellen med tilsett rektor og ekstern styreleiar vert gjort gjeldande, slik HiSF har hatt det sidan

2007. Det er tilrådd at institusjonane skal kunne avgjere om dei vil ha tilsett eller vald rektor. Det er òg

tilrådd at ein i sektoren kan få utvikla gode fellessystem både innanfor IKF og studieadministrasjon. Dette

vil HiSF vere godt tent med. Det vert dessutan foreslått oppnemnt ei arbeidsgruppe som skal sjå på

organisering av administrasjon og fagleg aktivitet i sektoren.

Instituttsektoren

Når det gjeld forholdet mellom UH- og instituttsektoren (kap. 7), meiner regjeringa at det er eit potensial

for «kvalitetsgevinster» ved tettare samarbeid innanfor og på tvers av sektorane. Dette bør få HiSF og

Vestlandsforsking til sjå nærmare på samarbeidsformer. Vestlandsforsking er no ganske nær

minimumsgrensa på 20 FoU-årsverk som departementet krev for at institutta skal få basisløyving frå

staten. Det er viktig å behalde dette fagmiljøet i fylket. Det går òg fram av meldinga at KUD vurderer å

opprette ei finansieringsordning i Forskingsrådet for å leggje til rette for «sammenslåinger og tettere

samarbeid mellom institusjoner i UH-sektoren og instituttsektoren, og innenfor instituttsektoren.»

Andre tiltak

Kapittel 8 om «Andre kvalitetsfremmede tiltak» inneheld ein del skepsis til dei resultata som blir

presenterte av NOKUT og Studiebarometeret, og det desse måler. Det vert tilrådd å vidareutvikle

Studiebarometeret, sjå på behovet for nasjonale system for fagfellevurdering av studentoppgåver og

studieopplegg, undersøke korleis arbeidsgivarane vurderer utdanningskvalitet, utgreie ein portal med

kvalitetsindikatorar for høgare utdanning osv. Til saman kan dette verte både store og omfattande

oppgåver og system, som det trengst nye utdanningsbyråkratar for å utføre. Det vil alltid knytte seg

usemje om korleis ein skal måle resultat. I meldinga er det reist spørsmål ved fleire av dei indikatorane

som HiSF skårar høgt på, mellom anna når det gjeld studiebarometeret. Det vert varsla at regjeringa vil

leggje fram ei stortingsmelding om kvalitet i høgare utdanning våren 2017, eit tiltak studentane har

kjempa for å få gjennom.

I det siste kapitlet (kap. 9) vert det så slått fast at regjeringa vil gjere vedtak om samanslåing av

universitet og høgskular innan sommaren 2016. Om HiSF, og andre i same båt, heiter det, utan at nokon

er nemnde: Basert på kvalitetskriteriene vil departementet fortsette dialogen med institusjoner som ikke er tilstrekkelig

solide til å forbli selvstendige institusjoner i den fremtidige universitets- og høyskolesektoren.

Kva bør vi gjere?

Dei ni kvalitetskriteria for strukturelle endringar som går fram av kapittel 4 i stortingsmeldinga, vert

viktige for HiSF den nærmaste tida. Det heiter i meldinga (s. 45) at dei resultata institusjonane oppnår på

dei utvalde indikatorane «danner grunnlag for å vurdere institusjonenes kvalitet og styrke, og dermed om

en institusjon kan fortsette som en selvstendig institusjon». Det inneber at institusjonar som skårar lågt, i

departementets augo er for svake til å halde fram som sjølvstendige institusjonar.

HiSF skårar svært dårleg på 2 av dei 9 kvalitetskriteria, og under middels på 2-3 andre kriterium. Særleg

viktig den nærmaste tida vil det vere at vi får til ei styrking av kompetansen, gjennom langt fleire tilsette

på førstestillingsnivå.

7

Tiltak for å betre denne situasjonen må prioriterast sterkt, også på kort sikt. Særleg viktig er at vi snarast

råd innfrir krava ved lærarutdanningane. Ei arbeidsgruppe med personaldirektør, viserektor for FoU og

dekan for Avdeling for lærarutdanning får ansvaret for å koordinere tiltaka. Arbeidsgruppa som er

oppnemnt for å sjå på finansiering av tiltak i handlingsplanen for FoU, vil òg vurdere tiltak her. Men også

for andre utdanningar må særskilte tiltak vurderast når det gjeld kompetanseprofil blant fagpersonalet.

Det gjeld særleg dei store utdanningane innanfor sosial- og helsefag, og i økonomi og administrasjon. Det

er særs viktig for oss at vi også her når målet om 50 pst. førstetilsette.

Det er også viktig å få skikkeleg grep om arbeidet med auka utveksling av både studentar og lærarar. Det

same gjeld fleire forskingsprosjekt frå EU. Særskilte snarlege tiltak blir vurdert her.

Når det gjeld å halde oppe trykket på vitskapleg publisering, fleire søknader til Forskingsrådet og arbeidet

med mogleg doktorgradsutdanning, vil særskilte tiltak her verte vurderte av arbeidsgruppa som ser på

finansiering av tiltak i handlingsplanen for FoU.

Rektor vil streke under at både handlingsplanen for FoU og handlingsplanen for utdanning, som styret

skal drøfte i møtet 19. mai, vil vere sentrale verktøy i arbeidet med å innfri kvalitetskrava til

departementet.

HiSF og andre institusjonar

I det store UH-landskapet er HiSF ein relativt liten institusjon. I arbeidet vårt med å styrkje kvaliteten vår

generelt og spesielt på dei ni framheva kvalitetskriteria, må vi basere oss på nært samarbeid med andre

UH-institusjonar. UH-nett Vest-samarbeidet, som skal bidra til å styrke høgare utdanning og forsking ved

dei seks institusjonane på Vestlandet (UiB, UiS, HiVolda, HiB, HSH og HiSF), skal halde fram. Arbeidet

her dei kommande åra vil verte viktig for HiSF. Vi har signalisert behovet for eit meir forpliktande

samarbeid innan nettverket. Vi vil særleg bidra til å starte med å byggje dette samarbeidet opp kring

lærarutdanning og administrativt samarbeid kring bibliotek og IT. Samarbeid kring EU-prosjekt er eit

anna felt ein vil setje på dagsorden. Naturfag kan sjå ut som eit område som ikkje vert dekka av dei andre

lærarutdanningane på Vestlandet.

2015/2016 vert eit svært viktig år for lærarutdanningane, og eit samarbeid med UiB, HiB og HiVolda kan

bli særleg sentralt her. Styremøtet i UH-nett Vest medio juni vil drøfte opplegg av det vidare arbeidet

med basis i dei utfordringane som strukturmeldinga stiller institusjonane overfor. I tillegg er det ønskjeleg

å ha tett dialog med andre høgskular som ønskjer å halde fram som sjølvstendige institusjonar.

15

55/15 Finansiering av handlingsplan for fou. framlegging av høyringsinnspel - drøftingssak Arkivsak-dok. 15/00690-7 Arkivkode. Saksbehandler Tone Skjerdal Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret 24.09.2015 55/15

Framlegg til vedtak: Styret gjev rektor fullmakt til å arbeida vidare med saka på bakgrunn av innspela frå styret.

Saksvedlegg: 1. Finansiering av handlingsplan for fou 2015-2020. Rapport frå arbeidsgruppa,

inkludert vedlegg med mandat og samansetjing av gruppa

2. Høyringsfråsegner

Avdeling for helsefag (AHF), 1.9.2015

Avdeling for ingeniør og naturfag (AIN), 1.9.2015

Avdeling for lærarutdanning og idrett (ALI), 2.9.2015

Avdeling for samfunnsfag (ASF), 31.8.2015

Fou-utvalet, 31.8.2015

Seksjon for fou, 1.9.2015

Forskarforbundet (FF), 1.9.2015

Norsk tenestemannslag (NTL), 27.8.2015

3. Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF

Saksframstilling Bakgrunn Handlingsplan for fou 2015-2020 vart vedteken i styresak 24/15. Vedtaket inneheldt mandat og føringar for samansetjing av ei arbeidsgruppe som skulle greia ut finansiering av målsettingane innan fou og tiltaka i handlingsplanen. Mandatet var knytt til sju punkt (sjå vedlegget til rapporten). Rektor oppnemnde arbeidsgruppa 16. april. Arbeidsgruppa hadde fire møte frå 5. mai til 1. juni, og leverte rapport 5. juni. Rapporten er bygd opp kring dei sju punkta i mandatet, og eit åttande punkt med «andre tiltak». Den 10. juni vart rapporten send på høyring til avdelingane og organisasjonane i høgskulen, med 1. september som frist for innspel.

16

Høyringsfråsegnene

Det kom inn åtte høyringsfråsegner. Hovudpunkta i innspela er referert under dei åtte punkta frå rapporten. Innhaldet i rapporten er ikkje referert her, heller ikkje høyringsinstansane sine generelle kommentarar og innspel om prosess og samansetjing av arbeidsgruppe.

Punkt 1: Arbeidsplan og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav

Det er semje om at samanhengande tid til forsking er ein føresetnad for å auka

forskingsaktiviteten, og at tidsbruk må tematiserast i medarbeidarsamtalane

Fleire høyringsinstansar etterlyser nærmare definisjon av kva arbeidsoppgåver som

ligg til administrasjon, forsking, utviklingsarbeid og undervisningsaktivitet. Fou-

seksjonen og FF peikar på omtalane av arbeidsoppgåvene i «Arbeidsvilkår for tilsette

i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF» er for generelle og mangelfulle. FF

ynskjer ikkje å gå inn i diskusjon om reduksjon frå 23 til 21 prosent før

arbeidsoppgåvene er tydelegare formulert

Det er nokså brei semje om at det er rimeleg å stilla krav til dokumentasjon av, og

planar for, fagleg oppdatering og fou-arbeid (både i 15-prosenten og fou-tid ut over

dette). Rapportering må ha enkel form. AIN peikar på det nasjonale systemet Cristin

er den einaste rapporteringa som trengs på fou. Leiargruppa på ALI skriv at

manglande rapportering må ha konsekvens, som må vera kjend på førehand

ASF meiner at eit medvite forhold til tidsbruk, organisering og effektiv administrasjon

er viktigare enn detaljstyring, teljing og prosentar, og støttar rapporten i at søkjelyset

i seg sjølv kan føra til auka aktivitet

Det er delte meiningar om reduksjon i administrativ tid frå åtte til seks prosent. Fou-

utvalet og AIN meiner det kan vurderast å redusera 23-prosenten noko. Dersom

administrativ tid skal reduserast, må dei obligatoriske møta reduserast og

effektiviserast (AHF, AIN, Forskarforbundet). Det er ulike meiningar bruken av ein

eventuell reduksjon i administrativ tid: Skal alt overførast til ein søknads- og

resultatbasert tildelingspott for fou (som fou-utvalet og leiargruppa ved ALI ynskjer),

eller skal noko haldast att til dei som får auka administrasjonsbør (ALI, AHF)? ASF

understrekar at deltaking i råd og utval er meritterande

Leiargruppa på ALI er positiv til å redusera administrasjonstida frå åtte til seks

prosent, og ynskjer høyring på kriterium for tildeling av den frigjort tida til fou

Leiargruppa på ALI føreslær «trappemodell» for å imøtekomma ulike behov for tid til

fou og undervisningsførebuing

Fou-utvalet og -seksjonen ynskjer meir søknads- og resultatbasert tildeling av fou-tid

Fou-seksjonen ber spesielt om analyse av korleis ulike fordelingsmodellar for fou-tid

vil slå ut for ulike stillingskategoriar, og har lagt fram tankar om kva modellar som kan

vera utgangspunkt for vidare utgreiingsarbeid. Meir tid til forsking for tilsette med

forskarkompetanse kan løfte forskingsproduksjonen vesentleg (AIN).

Dekanane i samarbeid med viserektor for fou, fou-utvala og andre leiarar bør få auka

ansvar for å følgje opp dei einskilte fagtilsette når det gjeld forsking (AIN)

17

Punkt 2: Studieporteføljen ved HiSF

Høgskulen bør gjennomgå studieporteføljen (AHF). Eventuelle endringar i

studietilbodet krev eiga saksutgreiing (ALI), sjølvstendige og grundige

konsekvensutgreiingar med heilskaplege og langsiktige vurderingar (ASF)

Masterutdanningar utgjer eit viktig steg for å sikre at studentar tek meir aktiv del i

fou-produksjonen, gjera oss meir attraktive som samarbeidspartnarar og

masteroppgåver kan leia til publisering (AIN)

Bør i første omgang sjå studieplanane og studieprogramma i heilskap, til dømes

moglegheiter for samordning av undervisning der ein har både heiltid- og

deltidsstudium (ASF)

Bør sjå på internasjonalt studietilbod og særleg tilbodet til kvotestudentar.

Engelskspråklege program bør vera gode og kunna vera felles for både internasjonale

og norske studentar (ASF)

Punkt 3: Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning

Endeleg handsaming av ressursfordelingsmodellen er ein føresetnad for denne

diskusjonen (FF)

Begrepet «effektiv undervisning» er problematisk. Kva er målepunktet? (ALI)

AIN føreslær å innføra blokkundervisning på heile HiSF (trimestermodell med 14

veker og 20 studiepoeng i kvar eining). Fou-utvalet og FF meiner òg ein skal vurdera

meir bruk av blokkundervisning

Delte meiningar om faktorbruken

o Bør kartleggja og samanstilla undervisningsaktivitetane og korleis dei vert

rekna om til arbeidstimar for tilsette i ulike institutt og avdelingar (FF, AHF,

ALI, fou-utvalet).

o Det kan vera gode grunnar til ulik faktorbruk, og ein må å sjå til praksis ved

andre institusjonar sidan ein konkurrerer om å rekruttera kompetente tilsette

(ASF)

o Bør vurdera eigen faktorbruk til «førstegongsundervisning» og

førstegongsundervisning på engelsk (fou-utvalet)

HiSF har truleg noko å henta på felles system for internfakturering (ASF)

Langsiktige og føreseielege arbeidsplanar er viktigare for å utvikla betre undervisning

enn meir detaljstyring og føringar kring undervisningsaktivitetane (ASF)

Bør vera pedagogiske forum knytt til utdanningane, på tvers av fagmiljø (ASF, ALI,

AHF)

Avdelingane må oppmodast til å vurdera å redusera ressursbruken til undervisning

gjennom meir effektiv undervisning, og eventuelt reduksjon av studietilbod (Fou-

utvalet). Bør sjå på kvart einskilt studieprogram, med kritisk gjennomgang av

eksamensformer og evaluering av undervisninga (ASF)

18

Strengare krav til studentane sin eigeninnsats, ansvarleggjering av studentane, bruk

av studentassistentar (ASF og AHF)

Utvikla og forbetra praksisoppfylginga (AHF)

Punkt 4: Omdisponera midlar til fou på avdelingsnivå

Semje om at det bør vera strategiske fou-midlar både på institusjonsnivå og

avdelingsnivå

Meir kunnskap om fordelingspraksisar på avdelingane er føresetning for eventuell

felles ordningar (FF). Kan vera ein fellesdel i retningslinjene for fou-midlar på

avdelingane, men sidan både kompetanse- og publiseringsnivå er ulikt, må det vera

òg ein avdelingsspesifikk del (ASF, AHF)

ASF og Institutt for naturfag v. AIN har ein modell med ein strategisk og ein

resultatbasert «pott», og ser det som ein god modell òg for andre avdelingar (AIN,

ASF, FF)

NTL meiner at leiargruppa har eit særleg ansvar for samordning av retningslinjer på

tvers av avdelingane

Punkt 5: Endringar i ressursfordelingsmodellen

Høgskulen må ta tak i, og fullføra, arbeidet med ressursfordelingsmodellen (ASF, Fou-

utvalet, FF).

Fou må prioriterast og lønnast meir gjennom ressursfordelingsmodellen, fortrinnsvis

gjennom at tilsette med fyrstekompetanse får meir tid til forsking (AIN). Det bør

setjast av strategiske ressursar til satsinga på fou (Fou-utvalet), både på institusjons-

og avdelingsnivå (ASF)

Punkt 6: Eksterne inntekter

Fagtilsette må kunna prioritera nasjonale og internasjonale nettverk (AIN)

Høgskulen bør samarbeida med andre institusjonar om støttetenester til EU-prosjekt

(ASF, FF).

Bør laga betre system for å nytta gode og erfarne søknadsskrivarar på tvers i

institusjonen, og for utnytting av forskingskompetanse (ASF). Delte meiningar om å

nytta erfarne forskarar som rådgjevarar (ASF).

Bør byggja opp administrativ stab som i samarbeid med fagtilsette kan arbeida for å

få inn eksterne inntekter (ALI, ASF). Bør ha system for fast overvaking av utlysing av

forskingsprogram og oppdrag (ALI)

Punkt 7: Organisering av fou-arbeidet

Vitskapleg tilsette i UH-sektoren arbeider mykjer meir enn normalarbeidsdag, og det

er forskingsarbeidet som vert utført utanom normalarbeidsdagen (AFI-undersøkning

referert av FF). Vitskapleg tilsette saknar samanhengande tid til forsking (FF), og ein

19

bør vurdera kva som er «minste» samanhengande fou-tid som trengs for å auka

produksjonen (fou-utvalet)

Meir søknadsbasert fou-tid føreset gode støttesystem, med mentorordningar,

innarbeidde medarbeidsarsamtalepunkt og styrking av fou-rettleiarfunksjon for dei

med fyrstestilling (ALI)

Det trengs opplæring av administrativt tilsette som skal ha støttefunksjon for fou

(NTL)

AIN ynskjer ikkje nye strukturar, men heller utnytta faggruppestrukturen til

undervisning og fou. Avgrensa grupper utanom dette til prosjektbaserte grupper eller

forskingssenter (AIN)

Støttar framlegget om å stimulere til deltaking i forskingsgrupper både avdelingsvis

og på tvers av avdelingar (FF). Leiargruppa på ALI har drøfta modell for

forskingsgruppe/forum, og gjev innspel til dette

Bør utforska ordninga nærings-phd i samarbeid med næringslivet (ASF)

Punkt 8: Andre tiltak

Trengs gjennomgang av behov for støttetenester og fordeling av arbeidsoppgåver slik

at ressursane vert nytta best mogeleg (NTL)

Bør sjå om administrative ressursar kan overførast til støttetenester for fou (ASF,

ALI). HiSF har færre tilsette i administrative funksjonar enn høgskulane me

samanliknar oss med, og støtte til fou må komma frå friske midlar (NTL)

Bør sjå etter innsparing på administrative kostnader som rekvisita, lisensar og

avisabonnement (AHF)

Styret bør prioritera tiltak som gir raske forbetra resultat på dei indikatorane eigaren

måler oss på: Meir vitskapleg publisering per fagstilling og fleire tilsette med fyrste-

/toppkompetanse (FF)

Motstand mot å oppretta eigne phd-utdanningar ved HiSF (ASF). Forskarforbundet

meiner eiga phd-utdanning er kostnadskrevjande og «høgst diskutabel»

Vurdering Statsbudsjettet vert lagt fram i byrjinga av oktober. Rektor reknar med at det ikkje vert stor auke i løyvinga, og at høgskulen må greia seg rammene ein har i dag til finansiering av Handlingsplan for fou. Handlingsplanen hadde ei estimert total kostnadsramme på i overkant av 22 millionar kroner årleg for tiltaka som skal auke delen førstestillingar, auke publikasjonsraten, styrke internasjonalisering og mobilitet, og auke tilslaget på eksterne forskingsmidlar. Rapporten frå arbeidsgruppa peikar på fleire ulike moglegheiter for organisatoriske endringar og vidare utgreiingar for å finansiere målsettingane i handlingsplanen. På grunn av tida som var til rådvelde har arbeidsgruppa likevel kun føreslege eitt konkret tiltak som kan frigje ressursar med eit forslag om å redusere møte- og administrasjonstida med to prosent for å frigjere ca 3,0 millionar kroner inkludert sosiale kostnader. Dersom høgskulen skal oppretthalde

20

målsettingane innan fou på dei kriteria departementet har særleg merksemd på, som til dømes førstestillingar og publikasjonspoeng, er det difor naudsynt å arbeide vidare med å finansiere handlingsplanen på bakgrunn av arbeidsgruppa sin rapport og høyringsinnspela som er komne inn. Nokre tema peikar seg ut som særleg aktuelle for drøfting i styret i denne omgang:

1. Rapporten og høyringa viser at det trengs revisjon av dokumentet «Arbeidsvilkår for

tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF». Ein revisjon krev ein grundig

prosess. Spørsmålet i denne omgang er om målet skal vera å:

a. avklara og tydeleggjera arbeidsoppgåvene?

b. flytta ressursar frå flat tildeling av 23 prosent av arbeidstida, til ny fordeling ut

frå stillingskategori og andre faste kriterium, og/eller søknads- og

resultatbasert tildeling?

2. Skal høgskulen ta heilskapleg gjennomgang av studieporteføljen med

konsekvensutgreiingar, eller konsentrera seg om betre bruk av ressursane i dagens

studieportefølje?

3. Skal høgskulen flytta ressursar frå undervisning til fou?

Vedlegg til sak

21

Finansiering av handlingsplan for fou 2015-2020. Rapport frå arbeidsgruppa

Med bakgrunn i styresak 24/15 sette rektor i april ned ei arbeidsgruppe for å greia ut korleis målsettingane innan fou og tiltaka i Handlingsplan for fou 2015-2020 skal finansierast. Utfyllande mandat og samansetjing av arbeidsgruppa finst i vedlegg 1. Arbeidsgruppa hadde ein representant frå kvar avdeling, tre hovudtillitsvalde for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar, og ein representant for seksjon for økonomi. Gruppa hadde fire møte frå 5. mai til 1. juni. Frist for arbeidet vart utvida til 5. juni.

Under arbeidet har representantane fått innspel til arbeidet i sine organisasjonar/einingar, men på grunn av kort tidshorisont var det ikkje mogeleg å få til omfattande prosessar.

Med bakgrunn i samansetnaden av gruppa, tida til rådvelde og problemstillingane i mandatet, har arbeidsgruppa prioritert å bruka mest tid på punkt 1 Arbeidsplan og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav. Punkt 2 Studieporteføljen ved HiSF har ikkje vore prioritert, det same gjeld punkt 5 Endringar i ressursfordelingsmodellen. Desse to punkta er berre kort kommentert.

1 Arbeidsplan og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav

1.1 Status Alle tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar på HiSF har rett på 23 prosent til fagleg oppdatering, kompetanseheving, fou og administrasjon, jamfør Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF. Denne tida vert som hovudregel fordelt med åtte prosent til møte og administrasjon og 15 prosent til fagleg oppdatering og fou. Alle avdelingane gjev 25 prosent ekstra til professor og dosent. Ut over dette er det ulik praksis for tildeling av fou-tid. Døme frå avdelingane finst i vedlegg 2. ALI gjev sju prosent ekstra til alle fyrstestillingar1. Resten av fou-tida på avdelingane vert fordelt etter søknad med krav om dokumentasjon av resultat og planar.

Arbeidsgruppa har innhenta informasjon frå nokre andre statlege høgskular2. Fordeling av arbeidstid, og krav til dokumentasjon og planar for arbeidstida, varierer. Nokre trekk er likevel felles mellom dei høgskulane me har henta informasjon frå:

• Fagleg oppdatering og fou-tid er slått saman til ein kategori, og i aukande grad er denne tida søknadsbasert. Alle krev dokumentasjon av resultat3 i løpet av ein treårsperiode, men det varierer kva sanksjonar som møter dei som ikkje kan visa til resultat. Tidsbruken skal avklarast og/eller rapporterast til nærmaste leiar. Tildeling av fou-tid ut over minimum tid

1 ASF har tildelt sju prosent til alle fyrstestillingar til og med studieåret 2014-15. Dette vert endra frå hausten 2015. 2 Høgskolen i Telemark (Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning), Høgskolen i Hedmark (Avdeling for lærerutdanning og naturfag, og Avdeling for folkehelsefag), Høgskulen i Volda, Høgskolen i Nord-Trøndelag, og frå ingeniørutdanningane/realfag på Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 3 Dette kan vera publisering, søknader om eksterne midlar, kompetanseheving

avsett til fagleg oppdatering og fou, vert ved dei fleste høgskulane avgjort av dekan eller fakultetsleiinga, etter innstilling frå instituttleiar eller tilsvarande

• Mindre tid er avsett til møte og administrasjon enn ved HiSF: Av sju høgskular/einingar har fem avsett fem-seks prosent av arbeidstida til møte- og administrasjonstid. HiSF har som hovudregel åtte prosent av arbeidstida avsett til møte og administrasjon

• På fleire høgskular er det diskusjon om mellombels tilsette i undervisningsstillingar skal ha andre vilkår enn fast tilsette. Til dømes har mellombels tilsette på Høgskulen i Volda like vilkår som høgskulelærarane, så lenge ikkje anna er særleg avtala ved tilsetjing

1.2 Innspel frå arbeidsgruppa Det er semje i arbeidsgruppa om at det å stilla krav til bruk av «15-prosenten» og fou-tid ut over dette, kan fremja kompetanseheving og forsking og slik vera eit godt tilskot til å nå måla for fou-planen. Dersom ein skal frigjera mykje friske midlar til satsinga, må «23-prosenten» reduserast. Det er motførestillingar mot dette i arbeidsgruppa sidan følgjene kan bli at størsteparten av dei tilsette då får mindre tid til fagleg oppdatering og fou.

Alternativ 1 Dokumentasjon og planar for fagleg oppdatering og fou-arbeid Erfaringane frå dei andre høgskulane viser at det å setja søkjelys på arbeidstida for fagleg oppdatering og fou i seg sjølv kan føra til auka aktivitet. Arbeidsgruppa har diskutert om det bør vera felles krav for alle avdelingane, eller om ulik fagportefølje og samansetjing av fagmiljø medfører at ein bør velja ulike kriterium.

Rapportering og planar for fagleg oppdatering i 15-prosenten

Kriterium kan vera:

- Formell kompetanseheving - Samarbeidsprosjekt der ein dreg med seg fleire i høgskulen - Søknader om eksterne midlar - Ekstra fagleg oppdatering - Involverer studentane i forsking og utviklingsarbeid Internasjonale fou-prosjekt

Dokumentasjon og planar for tilsette som berre har 15 prosent arbeidstid til fagleg oppdatering og fou, bør handterast av instituttleiar (personalansvarleg).

Søknadsbasert fou-tid

- Vurdera felles retningslinjer for tildeling av fou, jf. punkt 4 Omdisponera midlar til fou på avdelingsnivå og vedlegg 2 med døme frå avdelingane

Vilkår - Krava bør handterast med fleksibilitet - Må ha rettleiarar og fyrstelektorprogram for å hjelpa tilsette til å auka produksjon og

kompetanseheving - Må sikra at tilsette med toppkompetanse har undervisnings-/rettleiingsoppgåver på minimum

25-30 prosent

2

- Ein bør leggja til rette eit elektronisk system for årleg dokumentasjon/rapportering og plan for fagleg oppdatering og fou

Positive konsekvensar - Søkjelys på arbeidstida fagleg oppdatering og fou kan i seg sjølv føra til auka kompetanse og fou-

aktivitet - Ved eventuell omfordeling fordi nokon ikkje ynskjer å nytta all tida til fagleg oppdatering og fou,

får ein frigitt ressursar

Negative konsekvensar - Dersom ein lagar systemet for komplisert, kan mykje ressursar gå vekk til byråkrati - Dersom mange ikkje ynskjer å forska og får omfordelt midlar til undervisning, er dette negativt

for kompetanseutvikling og forskingsaktiviteten samla sett

Alternativ 2 Omfordela møte- og administrasjonstida (8-prosenten) I dag er det stor skilnad for mykje organiserte møteaktivitetar avdelingane har og korleis dei tilsette nyttar møte- og administrasjonstida. Der er òg ulikt i kva grad det vert set av timar på arbeidsplanen til deltaking i ulike grupper. Arbeidsgruppa har diskutert om eit alternativ er å setja av noko møte- og administrasjonstid til individuell fordeling for arbeid i ulike aktivitetar, som arbeidsgrupper/ prosjektgrupper internt og eksternt. Avhengig av kva løysing ein vel, kan det òg frigjera friske midlar til fou-satsinga.

Vilkår - At det vert sett av ressursar for dei som deltek i råd, utval og andre satsingar som krev større

innsats. Fordeling av administrativ timar skje gjennom fastsette retningslinjer på faste oppgåver, og elles gjennom forhandlingar (IDF-møta) på avdelingane. Enkelte av satsane for tildeling av timar bør gjelda heile høgskulen, til dømes leiing av forskingsgrupper. Andre oppgåver vil vera avdelingsspesifikke

- At ein arbeider for å få god møtestruktur og -kultur slik at alle einingar kan halda fram med møteaktiviteten som trengs for å driva ein god høgskule og arbeidsplass

- Forhandlingar om arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar

Alternativ 2 a: Omfordela tid frå møte og administrasjon til fagleg oppdatering og fou - seks prosent av arbeidstida til møte og administrasjon, og 17 prosent til fagleg oppdatering og

fou (i staden for åtte og 15 prosent)

Positive konsekvensar - Meir tid til alle tilsette i til fagleg oppdatering og fou

Negative konsekvensar - Tilsette kan bli mindre viljuge til å delta i felles møte, utval og forum, eller til å utføra

arbeidsoppgåver som ikkje ligg eksplisitt i arbeidsplanen

Alternativ 2 b: Redusera møte- og administrasjonstida frå åtte prosent til seks prosent

Positive konsekvensar - friske midlar/timar til fou-satsinga. Utrekning frå seksjon for økonomi viser at ein reduksjon på to

prosentpoeng frigir fire årsverk eller 6900 timar (ca. 3,0 mill. kroner inkludert sosiale kostnader).

3

Til fråtrekk kjem timane som ein må tildela dei som har administrative oppgåver eller utviklingsoppgåver på vegner av fellesskapen

- meir rettferdig fordeling av timar til dei som brukar tid på fellesoppgåver

Negative konsekvensar - Større arbeidspress for dei fleste tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar. Mindre tid til

fellesmøte og fagleg oppdatering - Tilsette kan bli mindre viljuge til å delta i felles møte, utval og forum, eller til å utføra

arbeidsoppgåver som ikkje ligg eksplisitt i arbeidsplanen

2 Studieporteføljen

2.1 Status Sak 34/15 frå HiSF-styremøtet 19. mai drøftar studietilbod og opptakskapasitet 2016-17. Saka skal leggjast fram for vedtak i styret 17. juni. I saksframlegget finn me denne statusrapporten: «Som det gjekk fram av drøftingssaka i mai, har høgskulen dei siste åra hatt eit studietilbod som fungerer godt både når det gjeld rekruttering og gjennomstrøyming. Både tal søkjarar, studentar og kandidatar har auka vesentleg sidan 2009, og veksten har gjeve rom for utvikling av høgskulen, mellom anna med etablering av masterprogram på fleire av dei største utdanningsområda. Auken i studenttalet og at studentane i stor grad har lukkast i utdanningane sine har medført vekst i høgskulen sine inntekter på frå fem til sju millionar kvart år sidan 2011. Den samla inntektsauken denne perioden som følgje av auka studiepoengproduksjon er nærare 30 millionar kroner. Veksten i studenttalet flatar no ut og under føresetnad av uendra statleg finansieringssystem, vil inntektsauken som følgje av studiepoengproduksjon i 2016 vera litt i overkant av 1 million kroner jamført med 2015. Dette tilseier at høgskulen bør vera varsam med å iverksetja kostnadskrevjande tiltak som ikkje kan finansierast innafor eksisterande budsjettramme eller med eksterne inntekter» (s. 2).

Innspel frå arbeidsgruppa På kort sikt vert studietilbodet 2016-17 vedteke. På lang sikt bør ein setja i gang ein prosess med å gjennomgå heile studietilbodet, og gjera konsekvensutgreiingar for eventuelle endringsforslag.

3 Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning

3.1 Status Undervisning er hovuddelen av aktiviteten i HiSF. Både studiebarometeret og gjennomføringsgrad tilseier at undervisninga hjå oss har god kvalitet, med ”tett på” som overskrift. Arbeidsgruppa har ikkje opplysningar som tilseier at undervisninga er spesielt kostnadskrevjande i forhold til resultata, undervisninga på andre institusjonar, eller i forhold til rammevilkåra.

Dei fire avdelingar i HiSF har ulik faktorberekning av undervisningsaktivitet. Faktor for førelesingstimar varierer frå tre til fem timar pr. førelesingstime. Rettleiing og studiegrupper gjev ein til to timar for kvar time. Nasjonale rammeplanar for dei fleste profesjonsutdanningane stiller krav til

4

rettleiing og at lærar skal vera til stades i praksisstudiar. Dette avgrensar HiSF sin handlefridom i effektivisering og organisering av praksisundervisning.

I arbeidet med å heva kvaliteten på undervisningsaktivitetar har HiSF etablert eit avdelingsovergripande Masterforum, og AHF har etablert Pedagogisk Forum. Eit anna kvalitetstiltak er tilbodet om 15 studiepoeng i høgskulepedagogikk, i studiet Formidling og rettleiing i høgre utdanning med emna Rettleiing på fagtekstar, Formidling i klasserommet og Digitale læringsformer. Utstyr til digitale læringsformer er under oppbygging, men er ulikt fordelt mellom bygga/avdelingane.

Framlegg til Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015-20 vart drøfta i styret 20. mai, og skal etter planen vedtakast 18. juni. Planen vil leggja føringar for vidare utvikling av utdanningane i HiSF.

3.2 Innspel frå arbeidsgruppa Arbeidsgruppa ser det slik at effektivisering i denne samanhengen handlar om å få meir læring att for kvar krone ein set inn i undervisninga. Tiltaka som HiSF har sett i verk medverkar til høgare kvalitet og meir effektiv undervisning. Kvalitetsarbeid er eit langsiktig arbeid som fyrst og fremst må skje i kvart enkelt studium. Digitale løysingar som er nemnt i mandatet, vil særleg i planleggings- og innføringsperioden krevje auka ressursinnsats. Meir studentaktive læringsformer er også meir ressurskrevjande. Arbeidsgruppa understrekar at ein ynskjer å utvikla digitale løysingar der det aukar studentane sin motivasjon og læring, men dette krev at utstyr, kompetanse og teknisk støtte er tilgjengeleg på rett tidspunkt. I tillegg til tiltaka i Strategi- og handlingsplan for utdanning, kan fleire tiltak vera mogeleg for å effektivisera undervisninga. Desse tiltaka må gjennomførast på avdelings-, institutt- og studiumnivå, men det er ein stor fordel om ein brukar forum på tvers av avdelingane i utviklingsarbeidet.

Tiltak som gjeld pedagogisk utvikling av kvart studium • Vurdera om det er rett fordeling mellom dei ulike elementa i undervisinga:

fellesundervisning, gruppeundervisning, individuell rettleiing, arbeidskrav og så vidare • Stilla strengare krav til studentane, til dømes gjennom at dei må visa at dei har førebudd seg

når dei møter opp til undervisninga • Bruka meir studentaktive læringsformer, til dømes ved at studentane gjev tilbakemelding til

kvarandre • Bruka studentassistentar i undervisinga. Dette er særleg aktuelt der høgskulen har

masterstudentar som er relevante for dei aktuelle bachelorstudia/-emna • Vurdera kva digitale løysingar kan gje betre læring og betre utnytting av ressursane • Etablera pedagogiske forum for alle bachelor- og vidareutdanningane

Organisering • God styring av 77 prosent med pedagogisk arbeid. Dette betyr å fylla om arbeidsplanar, og

dersom dette ikkje går, gjera avtale om at ledig tid skal brukast til td. fou • Arbeidsplanlegging i tett samarbeid mellom instituttleiar og den tilsette. Tilrettelegging med

tanke på best mogeleg bruk av året, og planlegging over fleire år slik at den tilsette får tryggleik for at det vert tid til både undervisning og forskings- og utviklingsarbeid

• Avklara kva driftskostnader som er knytt til undervisninga. Er det mogeleg å gjera endringar som reduserer driftskostnadane utan at kvaliteten på tilbodet vert svekka?

5

• Kartleggja praksis med faktorbruk på teoriundervisning, og vurdera å innføra lik faktor

Positive konsekvensar • Ein god gjennomgang av pedagogiske og organisatoriske sider ved studia ved høgskulen, med

diskusjonar på tvers av fagmiljøa, kan gje løft til kjerneaktiviteten • Meir studentaktive læringsformer kan gje auka læring

Negative konsekvensar • Dei fleste pedagogiske tiltaka som inneber effektivisering av ressursbruken vil føra til at kvar

student får mindre individuell oppfølging av undervisaren • Studentane kan bli mindre nøgde sidan dei fleste set pris på individuell merksemd • Ein brei gjennomgang av aktiviteten kan vera arbeidskrevjande

4 Omdisponera midlar til fou på avdelingsnivå

4.1 Status Avsetningar til strategiske midlar varierer frå avdeling til avdeling Det ser ut til å vera stor skilnad på om eller kor mykje avdelingane og institutta har som frie midlar. Det vert ikkje tildelt eigne strategiske midlar i budsjettet til avdelingane, men mindreforbruk i høve budsjettet på avdelingane vert avsett til strategiske midlar. Elles er det eventuelle akkumulerte overskot frå drift og eksterne prosjekt som kan setjast av til strategiske fou-midlar.

Arbeidsgruppa har fått innspel frå avdelingane på korleis dei fordeler sine fou-midlar. Midlane vert fordelt på ulike måtar til ulike føremål:

• Fou-tid til fagtilsette ut frå stillingskategori, resultat og/eller etter søknad • Eigeninnsats i fou-prosjekt • Toarstillingar for å stetta minimumskrav til fyrstestilling på utdanningane • Stipend for tilsette som skal oppnå fyrstekompetanse/toppkompetanse • Utviklingsmidlar for å få nye, yngre tilsette i gang med forsking og publisering • Ekstra fou-tid til tilsette som har opparbeidd mykje meirtid, ut frå langsiktig arbeidsplan • Reiser i samband med forsking og presentasjon av forsking på konferansar

Frå ASF vert det peika på at så langt er det gode erfaringar med tildeling av FoU tid på bakgrunn av resultat. Denne ordninga vart innført i år og det er litt tidleg å konkludere, men det er positive tilbakemeldingar so langt. Det er positivt då det gjer tildelinga føreseieleg og det sparer arbeid med omfattande søknadsprosedyrar.

4.2 Innspel frå arbeidsgruppa Den kortaste vegen til auka publikasjon er sannsynlegvis gjennom konkurranse om søknadsbaserte midlar. Strategisk viktige fagmiljø som treng løft på kompetanse og publisering, må fremjast på annan måte. Her har dei strategiske midlane ei rolle. Arbeidsgruppa meiner dette er viktig:

6

• Det bør vera strategiske fou-midlar både på institusjonsnivå og avdelingsnivå. Det er viktig å bruka begge nivåa sidan det er konkurranse begge stader, der institusjonsnivået ser heilskapen for høgskulen, og avdelinga ser kva som krevst for å stimulera utdanningar, grupper og individ

• Retningslinjene for bruk av fou-midlar på avdelingane bør samordnast slik at det vert tydeleg kva som er felles for avdelingane og kva som er avdelingsspesifikt

• Høgskulen sine overordna prioriteringar bør gjelda: Stetta minstekrav til fyrstestillingar på utdanningane, auka talet fyrstestillingar generelt og auka publiseringa

• Tett kontakt mellom institusjonsnivået og avdelingsnivået om prioriteringane kan sikra best mogeleg utnytting av midlane

5 Endringar i ressursfordelingsmodellen

5.1 Status Ressursfordelingsmodellen fordeler pengane som høgskulen får frå staten. I 2014 vart det gjort eit større arbeid i HiSF med å utvikla ny modell. Det vart utarbeidd to alternative modellar for fordeling mellom studia og dermed avdelingane, ein «grøn» og ein «lilla» modell. Grøn modell vart vedteken brukt for budsjettet for 2015, med avgrensing til to prosent verknad. Denne modellen fordeler ut frå ein grunnressurs per studiepoeng, Kunnskapsdepartementet sine kategoriar for finansiering av studium, og utteljing for studiepoengproduksjon. Styret vedtok vidare i møte 9.9.2014 at det skulle lagast konsekvensutgreiing av endra ressursfordelingsmodell.

Kunnskapsdepartementet arbeider med ny finansieringsmodell for sektoren.

5.2 Innspel frå arbeidsgruppa Arbeidet med ressursfordelingsmodell må førebuast slik at ein kan laga ny modell så snart den nye finansieringsmodellen for sektoren er klar. Konsekvensar for utdanningane må vera kartlagt før ein konkluderer med korleis modellen skal sjå ut. Arbeidsgruppa meiner vidare at:

- Ressursfordelingsmodellen bør halda att strategiske midlar på institusjonsnivå - Dersom avdelingane får mindre pengar fordi ein held att strategiske midlar på institusjonsnivå,

bør studietilbodet reduserast. Arbeidsgruppa er med andre ord skeptisk til å bruka «ostehøvelprinsipp» på undervisninga

6 Eksterne inntekter

6.1 Status Det er store skilnader mellom ulike høgskular på nivået av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. HiSF ligg i midt-sjiktet, med om lag den same fordelinga mellom bidrags- og oppdragsprosjekt som gjennomsnittet for statlege høgskular. HiSF har i dag bra nivå på NFR-midlar, men lite på EU-midlar.

HiSF har omfattande samarbeid med næringsliv og offentleg sektor, både lokalt og regionalt. Spørsmålet er om det er mogeleg å få meir midlar til fou-satsinga gjennom dette samarbeidet.

7

6.2 Innspel frå arbeidsgruppa - HiSF bør samarbeida med andre høgskular og universitet om støttetenester til EU-prosjekt - Det bør arbeidast meir systematisert med å avklara om dagens samarbeidsaktørar og andre

kjelder kan ha midlar til forskings- og utviklingsprosjekt - Utnytta eigen kompetanse betre i høgskulen

o Det finst gode søknadsskrivarar på høgskulane, og det bør leggjast til rette for at denne kompetansen kan brukast på tvers av fagmiljøa

- Det trengs spesialisert administrativ støtte o Halda oversikt over aktuelle finansieringskjelder, søknadstidspunkt og prosedyrar o Hjelpa til med søknader i tett kontakt med avdelingane og fagmiljøa

7 Organisering av fou-arbeidet

7.1 Status Strategisk plan for fou vart vedteken i 2013, og oppdatert i 2014. Handlingsplan for fou 2015-2020 vart vedteken i høgskulestyret 12. mars i år. Publikasjonspoenga har variert frå år til år, men 2014 skil seg ut med å liggja 30 prosent over førre toppår (2012). Dette kan tyda på at det er satsinga som gjev resultat, men det trengs ein gjennomgang på kva som fungerer godt og kva som bør endrast eller justerast.

Når det gjeld administrativt støttesystem, har HiSF vesentleg færre administrativt tilsette, både generelt og knytt opp mot fou, enn høgskular me ynskjer å samanlikna oss med når det gjeld fou. I Handlingsplan for fou for 2015-2020 er det vedteke å tilføra nye administrative ressursar til kompetanseprogram, NFR-søknader, EU-søknader og statistikk/IKT-støtte til forskingsprosjektet.

7.2 Innspel frå arbeidsgruppa • Strategisk plan for fou bør evaluerast i 2016 for å avdekka kva strategiar og tiltak som verkar godt

og kva som bør eventuelt bør endrast eller justerast • Alle i undervisnings- og forskingsstillingar bør vera del av ei forskingsgruppe eller pedagogisk

forum. Både forskingsgrupper og pedagogiske forum må kunna ha deltaking på tvers av avdelingane

• Det bør leggjast vekt på å ha gode rettleiarar for forskingsgruppene, fortrinnsvis med fyrstekompetanse/toppkompetanse

Positive konsekvensar • At alle deltek, kan auka kvaliteten på mange delar av fou-aktiviteten, og føra til at heile

høgskulen vert løfta

Negative konsekvensar • At alle skal delta i grupper og forum, legg beslag på mykje tid • Å påleggja dei mest forskingsaktive institusjonelle oppgåver, kan føra til at dei får mindre tid

til å forska og publisera, noko som på kort sikt kan gje mindre publisering enn det som elles kunne vore mogeleg

8

8 Andre tiltak - Rekruttering og tilsetjing er avgjerande for å heva nivået av fyrstekompetanse i høgskulen.

Tilsetjingskriteriene i HiSF bør samordnast. Ein bør òg sørgja for at andre relevante avdelingar får vita om gode folk som har vist interesse for å arbeida i HiSF

- Gjennomgang av administrasjonen for å kartleggja kompetanse og tenester, og vurdera om ressursar kan omdisponerast til fou

9

Vedlegg 1: Mandat og samansetjing av arbeidsgruppa

Oppnemning av arbeidsgruppe - Finansiering av tiltak i Handlingsplan for fou

Med bakgrunn i styresak 24/15:Handlingsplan for fou 2015-2020, set rektor ned ei arbeidsgruppe som får i oppdrag å greie ut korleis målsettingane innan fou og dei konkrete tiltaka i Handlingsplan for fou 2015-2020 skal finansierast i budsjetta for åra 2016 til 2020.

Arbeidsgruppa skal greie ut korleis ein kan frigjere ressursar i organisasjonen slik at Handlingsplan for fou kan følgjast opp. Følgjande punkt skal greiast ut:

1) Arbeidsplanar og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav Drøfting av innhaldet, forventningane og talet timar som ligg til «23-prosenten» i organisasjonen for å sjå om det kan omdisponerast ressursar som vil gje betre måloppnåing enn dagens system. Dagens 15 prosent til fou, kompetanseheving og fagleg oppdatering vil i hovudsak vere tema for drøftinga, og i kva grad ein skal legge inn resultatkrav på forventa publisering over ein treårs-periode for å utløyse ein slik komponent i fagstillingar. 2) Studieporteføljen ved HiSF Gjennomgang av dagens studieprogram for å sjå på om endringar i dette kan frigjere midlar, eller om det er studium eller valemne som er særskilt dyre å drive som bør reduserast ut i frå ressursomsyn. 3) Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning Organisering av studium og undervisning med sikte på å redusere ressursinnsatsen utan at det går ut over utdanningskvaliteten. Særskilt skal ein sjå på korleis digitale løysingar, blokkundervisning eller meir studentaktive læringsformer kan vere med på å effektivisere undervisninga og redusere ressursbruk til førebuing i fag der dette er eigna.

4) Omdisponere midlar til fou på avdelingsnivå Vurdere korleis fou-midlar på institusjonsnivået og på avdelingsnivået kan utfylle kvarandre enno betre for å stimulere arbeidet med å oppnå dei strategiske målsettingane. 5) Endringar i ressursfordelingsmodellen Vurdere korleis moglege endringar ressursfordelingsmodellen kan frigjere ressursar til tiltaka i handlingsplanen. Arbeidsgruppa skal sjå på korleis satsinga og finansieringa av tiltaka kan knytast opp mot utløysande parametrar i modellen; ei auke i aktivitet og resultat på styrande parameter bør utløyse ei større ramme for midlar til kompetanseheving, fou og internasjonalisering, og vice versa. 6) Eksterne inntekter Vurdere moglegheiter for å finne ekstern delfinansiering av tiltaka for å auke kompetanse, fou-resultat og internasjonaliseringsaktiviteten ved høgskulen. Ein vil særskilt utfordre regionale samarbeidspartnarar i næringslivet til å støtte opp om satsinga. 7) Organisering av fou-arbeidet Vurdere organiseringa av forskingsgrupper, satsingar og støttesystem for å få mest mogleg ut av midlane blir brukt til fou ved HiSF. Det skal vurderast korleis kompetanse og kapasitet i det administrative støttesystemet bør tilpassast auken i fou-aktivitet.

10

Arbeidsgruppa får følgjande samansetning:

Representant for Avdeling for lærarutdanning og idrett: Aud Marie Stundal

Representant for Avdeling for samfunnsfag: Unni Aasen (vara Geir Breidablikk)

Representant for Avdeling for helsefag: Sara Osland (vara Dagrun Kyrkjebø)

Representant for Avdeling for ingeniør- og naturfag: Joar Sande (vara Jacob Yde)

Representant for Forskarforbundet: Frode Fretland

Representant for Utdanningsforbundet: Mari Engesæter

Representant for Sjukepleiarforbundet: Joanna Galek

Representant frå Økonomiseksjonen: Ellen England

Arbeidsgruppa vert leia av: Unni Aasen

Sekretær for arbeidsgruppa er: Tone Skjerdal

11

1 av 2

Vår dato Vår referanse

01.09.2015 15/00690-9 Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse

Randi Skår, tlf.

Postadresse Avdeling Besøksadresse E-post Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for helsefag Svanehaugvegen 1 post@hisf.no 57 67 60 00 57 67 61 00 Postboks 133, 6851 Sogndal SOGNDAL

Seksjon for utdanning Postboks 133 6851 SOGNDAL Tone Skjerdal

AHF - Høyringsinnspel finansiering av handlingsplan for FoU

Viser til brev dagsett 9.juni 2015 der ulike høyringsinstansar ved HiSF er invitert til å kome med innspel til finansiering av handlingsplan for FoU. Ved Avdeling for helsefag har vi drøfta forslaga i rapporten frå arbeidsgruppa i leiarmøte og personalmøte. Tone Skjerdal deltok på personalmøtet den 11.august og gav ei innleiing om arbeidsgruppa sine forslag. Vi såg det som mest hensiktsmessig å konsentrere høyringa om punkt 1 og 3 i rapporten. Personalet fekk difor i oppdrag å sjå særskilt på punkta som omhandla arbeidsplanar og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav, og korleis ein kan planlegge meir effektiv og mindre kostnadskrevjande undervisning. I tillegg skulle dei gi generelle kommentarar. «23-prosenten» Arbeidsgruppa foreslår to alternative løysingar til korleis ein kan frigjere friske midlar til å gjennomføre satsingane i handlingsplanen for FoU gjennom reduksjon av «23-prosenten». Denne arbeidstida er i dag fordelt med 15 % fagleg oppdatering/FoU og 8 % administrativ tid. Når det gjeld 15 % tid til fagleg oppdatering/FoU, så er tilbakemeldinga frå AHF at det først og fremst bør vere ei lik tolking og ein lik praksis når det gjeld definering av kva denne prosenten skal innehalde. Fleire framhevar behovet for å ha ein prosentandel i stillinga som kan definerast som fagleg oppdatering. Undervisninga i profesjonsutdanningar spenner om eit breitt felt og det er lite høve til å spesialisere seg kun innan nokre fagfelt. Mange av dei tilsette må undervise innan fleire tematikkar og på fleire utdanningsnivå (bachelor, vidareutdanning, master), og undervisningsområda kan variere år for år. I tillegg blir halvparten av studiet i bachelor i sjukepleie gjennomført i praksisfeltet og dette krev moglegheiter for fagleg oppdatering. På ei anna side er det ved AHF stor vilje og stor aktivitet og kreativitet knytt til å utvikle undervisnings – og læringsmetodar på ulike læringsarenaer (teoriundervisning, sjukepleiesenter, praksisfelt), og for å drive pedagogisk utviklingsarbeid er 15-prosenten viktig å ha som eit tillegg til eller som erstatning for tildelt FoU-tid. Det er med dette for eit fleirtal av dei tilsette ved AHF viktig å presisere at det er ynskjeleg å behalde tid til fagleg oppdatering i undervisningsstillingar. Dei fleste er også positive til ei form for planlegging av og rapportering på 15-prosenten, og at ein på den måten kan få ei best mogleg utnytting av tidsressursen for den einskilde og for avdelinga samla sett. Planlegging krev også ei form for rapportering på bruken av tidsressursen, og tilbakemeldinga er at både planlegging og rapportering bør ha ei enkel form. Planlegging kan til dømes inngå i årlege medarbeidersamtaler.

Høgskulen i Sogn og Fjordane 2 av 2

Vår dato Vår referanse

01.09.2015 15/00690-9

Slik AHF ser det så ligg den reelle auken i FoU-aktivitet i forslaget om å redusere frå 8 til 6 % administrativ tid. Dette krev samstundes at ein må revidere både antal møter og innhald i møter som den einskilde pliktar å delta på. Samstundes er nokon skeptiske til reduksjon i administrativ tid av same årsak som nemnt ovanfor, nemleg at arbeidet særleg i bachelorutdanninga er av ein slik karakter at det krev mykje logistikk og administrasjon, og at dette kjem i tillegg til møteverksemda. Dei 2 % som blir frigjort ved ein reduksjon av administrativ tid kan nyttast til FoU-tid eller FoU-satsingar som alle kan ha høve til å søke på. I tillegg er det viktig at denne ressursen også blir fordelt til dei som påtek seg ekstra administrativt arbeid, noko som også ligg i arbeidsgruppa sine forslag. Pedagogisk arbeidstid Betre utnytting av den tida som er sett av til undervisning kan gjere til at den einskilde får større mulighet til å bruke den tida som er sett av til FoU-arbeid. Det kan også kanskje gjere det mogleg å sette av bolkar med FoU-tid, og ein kan lettare oppnå resultat for eksempel når det gjeld publikasjonar. Arbeidsgruppa kommenterer at det blir nytta ulike faktorar når det gjeld forelesingar og rettleiing ved avdelingane i høgskulen. Dette er også personale ved AHF si oppfatning, og det blir framheva at høgskulen bør tilstrebe meir likskap i faktorberegningane når det gjeld undervisning på same utdanningsnivå. I tillegg bør det vere lik praksis når det gjeld detaljeringa i arbeidsplanane for den einskilde tilsette. Når ein ved AHF oppfattar at ein opererer med lågare faktor-beregning på undervisningsaktivitetar, så kan det også forklare behovet for å bruke av tida til fagleg oppdatering til å planlegge og gjennomføre undervisning. Det er skepsis mot å innføre tiltak som kan svekke kvaliteten og det gode ryktet, men samstundes er det åpenhet for å tenke meir effektivisering. Av forslag her er å nytte studentassistentar i undervisninga, til dømes i sjukepleiesenteret, vidare at ein kan utnytte potensialet innan digitale læringsformer og læringsstøttesystem betre. Praksisoppfylgjinga blir også nemnt som eit område som kan utviklast og forbetrast. Generelle kommentarar Dei føreslegne tiltaka som angår den einskilde sin arbeidssituasjon vil sannsynlegvis monne for lite i den store satsinga i handlingsplan for FoU. Ei tilbakemelding frå AHF er at det er vanskeleg å ta stilling til forslaga i høyringa så lenge det ikkje føreligg konsekvensberegningar. Vidare kommenterast det at det bør sjåast på studieporteføljen i høgskulen for å kunne gjere ei stor nok inntening til å dekke kostnadane i FoU-satsinga. Eit forslag er også at ein gjere innsparingar på administrative kostnader som rekvisita, lisenser og avisabonnement. Konklusjonen i høyringa frå AHF er at ein ved endringar som gjeld tilsette si undervisnings- og forskningstid må ta omsyn til variasjonen i undervisningsaktivitet i ulike utdanningar samstundes som ein må tilstrebe likhet når det gjeld forventningar til arbeidstid på område som kan samanliknast. Med helsing Randi Skår

1

Høyringsinnspel, finansiering av handlingsplan for FoU

Avdeling for Lærarutdanning og Idrett Wiggo Hustad, dekan 2.9.15

Avdeling for lærarutdanning og idrett (ALI) har handsama framlegget til tiltak for å dekke

finansieringa av auka satsing på FoU ved å samle faggruppeleiarane til felles gjennomgang av

framlegget, samt at faggruppeleiarane har hatt drøftingar i eigne faggrupper. Innspela frå

faggruppene har hatt ei første systematisering av dekan. Den samla leiargruppa ved ALI har deretter

drøfta uttalen i fellesskap.

Bakgrunn ALI har i høyringssvar datert 11.2.15 om handlingsplan for FoU gjeve si støtte til handlingsplanen og

ambisjonane den uttrykker. Her peiker ein likevel på det faktum at organiseringa og innrettinga av

FoU vil kunne gi negative endringar i tildelinga av FoU-midlar til ALI, om denne organiseringa ikkje tek

omsyn til at det er skilnader på FoU i profesjons- og disiplinfaga. ALI peikte alt da på at finansieringa

av satsinga vart utydeleg.

Styret nedsette ei arbeidsgruppe for å greie ut nærmare finansieringsspørsmålet. Det er framlegget

frå denne gruppa vi no er bedne om å vurdere og gje tilbakemelding på.

Generelt Arbeidsgruppa fekk i oppdrag å greie ut sju punkt. Arbeidsgruppa peiker sjølv på at dei har nytta

mest tid på punkt 1 Arbeidsplan og målretting av den tilsette si arbeidstid med resultatkrav. Det er

naturleg at også dei fleste av høyringsinnspela er mest omfattande på dette punktet. På ALI har det

vore ei nokså unison oppfatning av at problemstillingane er viktige og kjenneteikna av komplekse

samanhengar. Vi har registrert ei viss otte for at ein ikkje har teke seg nok tid til å sjå nærmare på

desse. På den andre sida er det ei like stor velvilje til å bidra til at FoU-verksemda får auka omfang

gjennom både bidrag frå den einskilde og gjennom kollektive tiltak. I det følgjande går vi gjennom dei

oppfatningane som er framkomne frå ALI sine faggrupper i den rekkefølgja mandatet til

arbeidsgruppa var gjeve:

1) Arbeidsplanar og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav

Det er brei semje ved ALI om at det er rimeleg at tidsbruken vert rapportert, men at denne

rapporteringa ikkje må bli eit tidssluk i seg sjølv. Slik rapportering gjeld både administrasjonstid (8%),

ordinær tid til FoU (15%) og til FoU-tid utover 15-prosenten.

Fleire peiker på at det er uklåre definisjonar av kva som fell innunder ulike oppgåver, noko som må

rettast opp om ein innfører skarpare mål. Det vert også avdekka noko ulik praksis, både med omsyn

til kva ein legg i FoU og korleis ein disponerer administrasjonstida (8%). Så langt ser det ut til at

denne ulikskapen har tilhengarar, både mellom dei som blir mest belasta med administrative

oppgåver og mellom dei som klarer å unngå å fylle administrasjonstida med administrasjon.

2

Om ein skal justere i fordelinga mellom administrasjonstid og FoU-tid, er oppfatningane noko ulike.

Men det ser ut til å vere ei viss semje om at det er rom for å redusere administrasjonsprosenten

noko. Usemja er korleis ein skal disponere denne frigjevne tida. Nokre peiker på at det er viktig at

ikkje alle desse ressursane vert frigjevne til forsking, men at dei som tek eller blir pålagde auka

administrasjonsbør som følgje av ei slik omlegging, må få tildelt ressurs som dekker den auka

belastninga. Ved ALI er det såleis ikkje full semje om at ein eventuell reduksjon frå 8 til 6 %

administrasjonstid automatisk vil frigje 2 % til auka FoU tid.

Leiargruppa ved ALI har konkludert med at det er tilstrekkeleg semje om å kutte

administrasjonsprosenten frå 8 til 6%. Det er ei forventning frå leiargruppa at kriteriene for bruk av

auka FoU-ressurs (2%) må ut på høyring i avdelingane.

15% til FoU har vore gjeve flatt til alle. Vi har registrert at det faktum at ein har ein slik flat sats vert

oppfatta å ha positiv innverknad på kandidatar som vurderer å søkje stilling her. ALI er samd i at

FoU-tid må rapporterast på ein tilstrekkeleg måte, og at oppfølging av «flat» FoU-tid er like viktig

som oppfølging av ekstra tildelingar. Leiargruppa ved ALI peiker på at manglande rapportering må

ha konsekvens. Slik konsekvens skal vere kjent.

Det er visse som har peika på at det også er råd å drøfte praksisen med flat sats nærmare. Her kan

fleire behov peikast på: Nytilsette med ekstra behov for FoU-tid for å utnytte publikasjonssjansar like

etter disputas, nytilsette med mastergrad som treng mest tid til undervisningsførebuing, tilsette med

lite forskingsambisjon men som vil undervise meir. Leiargruppa ved ALI vil oppmode om at ei tek

nærmare opp til drøfting å etablere ein trappemodell1 for å imøtekomme ulike behov, som vist i

figuren under:

1 Prinsippskisse utan omsyn til prosentar

3

Leiargruppa ved ALI opnar opp for å drøfte flat prosentsats for FoU vidare. Dette må også sjåast i

samanheng med korleis tida til undervisning (77%) vert oppfatta, i dette faktorberekningane.

Auka grad av søknadsbasert FoU-tid ser vi på som ein mogeleg veg å auke forskingstrykket. Ein slik

konkurranse kan ikkje introduserast utan at gode støttesystem er på plass. Leiargruppa ved ALI

meiner at slike støttesystem inneber gode mentorordningar, innarbeidde medarbeidarsamtale-

punkt om dette og styrking av FoU-rettleiarfunksjonen for dei med 1.stilling.

I det vidare arbeidet er det naudsynt å klårlegge kva ein legg i forsking, utvikling og administrasjon.

Slik vi vurderer dette, vil det ikkje vere råd å føre ein felles diskusjon utan at ein etablerer semje om

kva ein legg i orda. Men for å kunne gjere denne diskusjonen fullstendig må ein også trekke inn

undervisning2. I høyringsrunden registrerer vi brei semje om at det vert gjeve framifrå undervisning,

og at 77% ikkje må endrast. Det er noko uklårt om det er prosenttalet, eller kva ein oppfattar å inngå

i omgrepet undervisning, ein har uvilje mot å endre (dette vert drøfta vidare i pkt 3).

2) Studieporteføljen ved HiSF

Faggruppene har i liten grad kommentert dette punktet. Det vil vere nyttig i eit utgreiingsarbeid om

studieporteføljen å bruke tal frå underlagsmaterialet som vart innhenta i samband med

Finansieringsutvalet3

3) Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning

Det er brei semje om at 77-prosenten syner att som god undervisning. Dei fleste ser ut til å meine at

denne bør «fredast». Som vist til i pkt 1 og vedlegget er det truleg også her noko ulike oppfatningar

knytt til forståinga av kva som vert forventa innafor undervisning. Dei som har kommentert på dette

er samde med arbeidsgruppa i at ein må sjå nærmare på innhaldet, og i kva grad det er råd å etablere

lik faktorberekning på tvers av avdelingane, samt finne ut nærmare kor mykje av

undervisningsressursen som vert nytta til administrasjon av emne. Det er grunn til å tru at endringar

av faktor vil bli møtt med motstand. Somme grunnar er rimelege, andre ikkje. Men det er ikkje råd å

finne ressursar til FoU av særleg omfang utan å sjå på dei ressursane som vert lagt inn i

undervisningstida. Det er også peika på at tilsette med ulik fartstid vil ha ulike behov for å førebu

2 Eit utkast til omgrepsforståing er lag ved.

3 http://www.nifu.no/files/2014/12/NIFUrapport2014-52.pdf

4

undervisning. Ein kunne sjå føre seg ein «trappemodell» der ein tilsett etter td tre år får mindre

førebuingstid enn som nytilsett.

Det ser også ut til at den omgrepsgjennomgangen vist til i pkt. 1 gjeld også her. Det som for somme

er naturleg førebuing til undervisning, er for andre dekt av tid til FoU. I kva grad dette er omfattande

veit vi ikkje.

Vi vil med støtte i nokre av kommentarane frå faggruppene peike på at ord som effektiv undervisning

er problematisk. Kvar er målepunktet, er det karakterar på eksamen, eller dugleik i jobben som tel?

Når det gjeld kostnadane er det høgst sannsynleg at samansetjinga av kostnadane vil endrast over

tid, men det er naudsynt med ei nærmare drøfting av kva som vert dyrare og kva som kan bli

billegare.

Leiargruppa ved ALI ser trong for gjennomgang av faktorberekningane, og oppmodar om at dette

vert gjort for heile institusjonen.

4) Omdisponere midlar til fou på avdelingsnivå

Av dei som har kommentert dette er haldninga at det bør vere ei tett oppfølging av dei som mottek

midlar og at tildelingsprosessen må vere transparent. Vi ser innspela frå arbeidsgruppa som gode,

men at ein treng god prosedyre ved konkurranse om tildeling. Det er viktig at grunnutdanningane

ved ALI får reelle rammer til å styrke forskingsdelen av arbeidet. Å etablere prioriteringsmekanismar

på avdelingsnivå for små forskingsressursar, er lite økonomisk.

5) Endringar i ressursfordelingsmodellen

Svært få har kommentert på dette. Ei generell haldning er at utdanningar som høgskuleleiinga

vurderer å vere særskilt viktige også må få ressursgrunnlag til å halde oppe og helst auke kvaliteten.

Innrettinga av midlar på institusjonsnivå må ivareta den gode forskaren si utvikling, men dette må

skje på måtar der forskinga har direkte relevans for grunnutdanningane.

Leiargruppa ved ALI vurderer dette som å vere ei eiga sak som treng eiga saksutgreiing.

6) Eksterne inntekter

Svært få har kommentert på dette. Kampen om eksterne fou-midlar er tøff. For å nå fram må ein

sette av timeressursar til førebuing av søknader. I tillegg må ein sjå på dette som ein eigen sjanger.

Det framstår som uklårt korleis HISF overvakar eller tek i mot førespurnader om forskingsoppdrag, og

om det er etablert mekanismar for å prioritere mellom ulike oppdragstypar. All den tid visse

oppdragsgjevarar er meir poenggivande, må ein sikre seg at det finst kapasitet når desse ønskjer

prosjektsøknader/-tilbod.

Leiargruppa ved ALI rår til at det vert etablert ei rolle som overvakar av forskingsprogram og

oppdragsutlysingar. Denne skal med utgangspunkt i kjennskap til avdelingane og faggruppene

grovsortere førespurnader, før desse vert sendt til vurdering i avdeling/institutt for endeleg

vurdering. Vi oppmodar om at det vert etablert prosedyre for dette.

7) Organisering av fou-arbeidet

Dette spørsmålet er i berre liten grad drøfta i faggruppene. Det er semje om at etablering av

forskingsgrupper og pedagogiske forum er gode ambisjonar.

5

Leiargruppa har drøfta ein mogeleg modell der ein oppmodar alle om å «merke» seg sjølv til ei

forskingsgruppe/forum, med utgangspunkt i eigne faglege mål og institusjonelle prioriteringar. Ved å

gjere seg sjølv heimehøyrande i ei slik gruppe vil ein kunne sikre at alle tek del i sentrale

forskingsoppgåver, og at manglar/utviklingsbehov enten i metode eller disiplinfag vert løyst med

minst mogeleg ressursbruk.

Vi er usikre på kva krav vi skal setje til etablering av slike grupper. Men det bør vere minst 5 personar

i kvar gruppe, og dei må kunne ta ansvar for seminar eller td bidrag til avdelingsvise eller

institusjonelle formidlingsarenaer jamleg. Ein (ekstrem-)variant er å opne opp for at dei beste

gruppene konkurrerer som kandidatar til strategiske programgrupper ved neste programperiode for

strategiske utviklingsmidlar.

På tvers av slike grupper bør ein syte for at alle har ein tilstrekkeleg kunnskap om variasjon i

metodefaglege tilnærmingar, slik at det ikkje vert kunnskapen om ei metodisk tilnærming som avgjer

kva typar problemstillingar som vert fokusert på.

Organisering av FoU-arbeidet har klåre tangeringspunkt inn mot personalansvar og HR-funksjonen.

For å løfte FoU-arbeidet er det viktig at ein i samtalar om medarbeidarutvikling har ei sams

institusjonell forståing av kva den einskilde kan legge i omgrepa forsking og utvikling, og at ein har

gode mekanismar for å følgje opp den einskilde sitt arbeid for å nå avtalte mål.

6

Vedlegg: Kva er forsking og utvikling?

Forsking og utvikling er mellom kjerneoppgåvene til norske utdanningsinstitusjonar, og er slege fast i

U&H-lova §1-1. Det vil føre for langt å gå inn i ei full drøfting her, men vi vil peike på at det er viktig at

denne drøftinga vert gjort, sidan oppfatningane er så ulike av om kva som fell innafor

kjerneoppgåvene. Utgangspunktet for ei slik drøfting er knytt til kunnskapsomgrepet, korleis

kunnskap vert skapt, med kva metodar, og korleis ein deler dette med forskarsamfunnet. Vi4 vil råde

til at ein deler setningen «forsking og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid», slik at det ein skal drive

med vert forstått som:

a) Forsking

b) Faglig utviklingsarbeid

c) Kunstnerisk utviklingsarbeid

Da kan ein spørje om det ein nyttar FoU-tida til fell inn under ein av kategoriane. Ei vidare

operasjonalisering av omgrepa vil syne at forsking er eit systematisk arbeid for å oppnå auka

kunnskap. Det springande punktet er «systematisk», det vil seie metodisk og med fullt høve til innsyn

(og eventuell kunne etterprøvast) og at den nye innsikta bidreg til å auke kunnskapen på eit gitt

område. HISF driv lite grunnforsking, og skal heller ikkje drive mykje med det. Her skal forskinga vere

anvendt. Også anvendt forsking skal vere original, men til skilnad frå grunnforskinga skal den rettast

mot praktiske formål og bruksområde. Kort sagt vil forsking ved HISF kunne oppfattast som utvikling

av ny kunnskap for konkrete bruksområde, på ein vitskapleg måte .

Fagleg (og kunstnarleg) utviklingsarbeid har sin heilt legitime plass i vår type verksemd. Den skil seg

frå forsking ved at den er ei systematisk verksemd som med støtte i forsking og praktisk erfaring er

retta mot framstilling, forbetring eller innføring av nye produkt eller prosessar. Det ligg i dette at også

utviklingsarbeidet skjer på ein systematisk måte og at det presumptivt skal endre til det betre. Det

betyr at den som driv utviklingsarbeid må kjenne til forskingsfronten og ikkje slepp unna å

dokumentere prosess og utfall.

4 Inspirasjon henta frå notatet «Utdanning i endring – nye muligheter for FoU + Utdanning», UHR mars 2015

1

Til HiSF Frå Avdeling for Ingeniør og Naturfag

Høyring på rapport frå arbeidsgruppa sin rapport om finansiering av handlingsplan for FoU1

Generelle innspel Vi har forstått premisset for høyringa til å kome med innspel basert på at det ikkje finst friske midlar til denne satsinga, men at endringar må skje gjennom omprioriteringar og omorganisering av vår forsking, undervisning og administrasjon. AIN meiner at FoU er ein særs viktig del av vårt samfunnsoppdrag og eit svært viktig fundament for at HiSF skal kunne bestå som sjølvstendig institusjon og at dei ulike fagmiljøa skal blomstre. FoU-genererer mindre ressursar enn utdanning som er den viktigaste grunnsteinen i høgskulane sitt virke. FoU er likevel svært viktig som utoverretta aktivitet mot regionale og nasjonale aktørar og sikrar vår legitimitet som institusjon. På sikt er det også det viktigaste fundamentet for å sikre god utdanning, både gjennom innhaldet i undervisninga og for å vera attraktive nok for å rekruttere personell, dvs fagpersonar som ønskjer både å undervise og forske. Delar av miljøet på AIN er mellom dei mest produktive forskingsmiljøa på HISF. Vi meiner at mesteparten kjem gjennom godt kvalifiserte tilsette med høg andel av professorar og doktorgrader, men også gjennom korleis vi har valt å organisere undervisninga på Institutt for Naturfag og har halde administrasjonskostnader for heile AIN på eit minimum. Meir ressursar til forsking kan grunnleggande sett kome gjennom 1) friske midlar intern eller eksternt, 2) meir pengar frå myndigheiter eller 3) gjennom omprioriteringar intern. Friske midlar, der ein sikrar at ein får redusert undervisningslast («77-prosenten»), er altså ikkje aktuelt i denne høyringa. Difor kan punkt 3 bli enno viktigare: Omprioriteringar til fordel for FOU. I tillegg er det viktig å vurdera grep på organisering som sikrar meir samanhengande tid til forsking. Dei fleste som driv med forsking nemnar dette som ein av dei viktigaste faktoren for å lukkast og god forskingsleiing må ha med tiltak på dette feltet. Meir tid kan sikrast gjennom smart organisering av undervisning og minimering av administrasjonskostnader. AIN meiner at arbeidsgruppa ikkje har teke den prinsipielle debatten om korleis å få god FoU-produksjon langt nok og vi utfordrar vi HiSF-styret til å ta denne debatten.

1 Avdeling for Ingeniør og Naturfag (AIN) har nytta FoU-utvalet som rådgjevande organ og deretter gjeve fagtilsette mulegheit til å kome med innspel til eit høyringsutkast. Institutt for Naturfag har mest tradisjon for FoU-produksjon og ein del av innspela er difor basert på erfaring frå dette instituttet. Dekan ved AIN (underteikna) vil difor poengtere at det kan vera noko ulik meining om ein del av innspela våre, men at ein har forsøkt å balansera ulike omsyn.

2

AIN meiner vidare at fagtilsette med doktorgrad, samt anna førstekompetanse, er fundamentet for mykje og god FoU-produksjon ved HiSF, anten gjennom eigenproduksjon eller rettleiing av PhD-stipendiatar. Tilsette med doktorgrad er dei einaste som har ein formell forskarutdanning, men desse er tilgodesett med svært liten ekstra FoU-tid i dagens system samanlikna med dei som ikkje har doktorgrad. Tilsette med formell forskarutdanning er ikkje nemnt med eitt ord i rapporten. AIN er kritisk til at eit så opplagt fundament for å sikre god FoU-produksjon ikkje er vektlagt. Under følgjer innspel til kvart einskild punkt i rapporten som underbygger det som står her i generelle innspel.

Punkt 1 Arbeidsplan Dersom ein ønskjer å finne meir ressursar internt til FoU-satsinga betyr det at ein må bruke ressursar frå 23-prosenten. AIN meiner at det er muleg at forslaget om å gje tilsette færre faste timar til administrasjon (t.d. frå 8 til 5 %) og færre faste timar til FoU-tid (t.d. frå 15 % til 10 %) kan vera ein veg å gå. Kutt i møte- og administrasjonsdelen kan vera eit viktig signal for å synleggjere våre prioriteringar av fagleg aktivitet. Slike kutt må følgjast av ein ytterleg profesjonalisering og effektivisering av møteverksemd og administrative tenester. Men: om det er eit effektivt grep å omfordele delar av denne 23-ressursen er likevel usikkert, og vi saknar eit betre analytisk grunnlag for ei slik avgjersle. Dette kunne vore ein oversikt over tiltak og erfaringar som institusjonar ein har vore i kontakt med har gjennomført (jf fotnote 2 i rapporten) og kva dette har ført til når det gjeld utviklinga av publiseringspoeng samanlikna med HiSF. Når det gjeld omprioriteringar så er det sannsynleg at meir tid til forsking for tilsette med forskarkompetanse i HiSF er det som kan løfte forskingsproduksjonen vår vesentleg. Dette kan også vera ei gulrot for tilsette utan doktorgrad til å følgje ei forskarutdaning. Sjå også punkt 5, Ressursfordelingsmodellen. AIN er svært skeptiske til tiltak som medførar auka rapportering og administrasjonskostnader då dette vil dra ressursar bort frå sjølve FoU-produksjonen som må vera fokuset i ein institusjon med avgrensa ressursgrunnlag som HiSF. Den einaste rapporteringa for FoU som HiSF treng er rapportering til det nasjonale systemet Cristin. Vi meiner likevel at dekanane ved avdelingane, i samarbeid med Viserektor for FoU, FoU-utvala og andre leiarar, bør få eit auka ansvar for å følgje opp dei einskilte fagtilsette når det gjeld forsking, gjerne med ein slags ein slags personleg handlingsplan for FoU. Dette kan vera med å sikre spesielt at dei med svak FoU-produksjon får eit auka fokus. Dette kan gjerast på ein slik måte at ein ikkje får auka administrasjonskostnader og rapportering, t.d. ved eit årleg møte mellom dei dekanane og Viserektor for FoU for å summera FoU-året, lære av kvarandre og diskutere vegen framover.

Punkt 2 Studieporteføljen Masterutdanningar utgjer eit viktig steg for å sikre at studentar tek meir aktiv del i FoU-produksjonen og for at vi kan også kan rekruttera våre studentar inn til stipendiatstillingar på HiSF eller eksternt, noko som vil gjere oss meir attraktive som samarbeidspartnarar. Alle miljø på HiSF med høg forskarkompetanse bør på sikt ideelt sett vera del av eit undervisningsmiljø som har ein

3

masterutdanning fordi masteroppgåver ofte har eit forskingsfokus. Dekan ved AIN har sjølv erfaring med at masteroppgåver kan leia til publisering. Rettleiing av masterstudentar vil vera med å sikre fagleg utfordring og utvikling for HiSF sine fagtilsette. Masterutdanningar er ikkje nemnt i rapporten.

Punkt 3 Effektivisering av undervisning Dette er det viktigaste punktet for å lukkast med FoU-satsinga utan å omprioritera ressursar frå 23-prosenten. Det som er viktig for mange forskarar er å sikre meir samanhengande tid til forsking og undervisningsfrie periodar2. Ein enkel måte å gjere dette på for heile HiSF er å innføre ei anna form for oppdeling av studieåret som sikrar forskingsaktive tilsette periodar heilt utan undervisning. Ein modell som er vanleg i andre land er trimestermodellen, der året blir delt opp i tre faste einingar (såkalla trimester på 20 studiepoeng, dvs 14 veker) der ein underviser to 10 poengs emnar parallelt. Studieretningane kan også dele opp året i kortare periodar, slik det har blitt gjort ved Institutt for Naturfag ved AIN i mange år, i såkalla blokker (10 poengs periodar på 7 veker) med eitt fag om gongen. Kva som passar best vil variera mellom ulike institutt, men trimestermodell og blokkundervisning er kompatible. Ved Institutt for Naturfag har ein gjennom denne form for organisering av undervisning sikra at fagtilsette har periodar heilt utan undervisning og dette er heilt fundamentalt for å sikre god forsking og utvikling for mange. Om tilsette faktisk underviser 77, 70 eller 59 % er sannsynlegvis av mindre betyding enn om dei har samanhengande tid til forsking. AIN meiner at trimestermodellen kan fungere godt for heile HiSF og frigjere samanhengande tid til meir forsking. Det er også viktig at Institutta sikrar effektiv og oversiktleg arbeidsplanlegging slik at tilsette tidleg har oversikt over når dei har undervisningsfrie periodar. Dette er viktig for å kunne planlegge forskingsaktivitet, reiser og samarbeid med andre.

Punkt 4 Omdisponera midlar til FoU på avdelingsnivå Institutt for Naturfag har i mange år hatt ein modell for utdeling av FoU-ressursar som svarar til det som blir skildra i rapporten for ASF (jf vedlegg 2), altså ein del som er prestasjonsbasert og ein del strategisk. Den prestasjonsbaserte delen er ganske enkel og tildeler etter ein gjennomsiktleg modell ekstra ressursar (dvs. frikjøpsressursar) til tilsette som produserer forsking. Systemet er enkelt og med lite administrasjonskostnader, og gjev m.a. utteljing både for fagfellevurderte publikasjonar (også året før ein blei tilsett) og formidlingsbidrag. AIN føreslår at Naturfags-/ASF-modellen bør bli felles for HiSF. Den prestasjonsbaserte komponenten bør vera substansiell fordi det då vil lønne seg å vise til god FoU-produksjon. Det kan så bli opp til kvar avdeling korleis ein vel å innrette den «strategiske komponenten». Til dømes vil nokre fagmiljø føretrekke at ein har eit søknadsbasert opplegg som er med å strukturere dei tilsette sin FoU-aktivitet, medan andre miljø kanskje vil føretrekke å bruke den strategiske komponenten til å bygge opp visse miljø.

Punkt 5 Ressursfordelingsmodellen AIN meiner at FoU må prioriterast og lønnast meir gjennom ressursfordelingsmodellen.

2 Undervisningsfrie periodar= periodar utan vanleg klasseromsundervisning, sjølv om rettleiing av bachelor- og masteroppgåver vil måtte skje.

4

Dette kan gjerast gjennom at A) tilsette med doktorgrad og anna førstekompetanse får meir tid til forsking; eller B) at ein større del av FoU-ressursane til avdelingane blir prestasjonsbasert (jf punkt 4 om avdelingsvise modellar) slik at det lønner seg meir for avdelingane å produsere forsking enn i dag. A vil kunne medføre høgare forskingsproduksjon direkte og som ein motivasjon for fleire tilsette til å følgje eit doktorgradsløp som i seg sjølv er ei av dei viktigaste faktorane for forskingsproduksjon. B vil også stimulera avdelingane til å fokusere meir på FoU enn i dag. Utfordringa med prestasjonsbasert tildeling (B) er at ein må lage ein modell som er tilpassa dei ulike fagtradisjonane. Omfordeling basert på stillingstype (A) vil såleis vera å føretrekke, er fri for administrasjonskostnader og har ein tradisjon i HiSF ved at Professorar per dags dato får meir tid til forsking. Ved ei slik omprioritering må ein ta omsyn til at studiar skal sikrast nok ressursar, men AIN meiner at denne omprioriteringa må til dersom ein på lang sikt skal sikre at vi produserer god forsking og skal vera attraktiv som arbeidsgjevar.

Punkt 6 Eksterne inntekter Eksterne inntekter er heilt sentralt for å sikre god FoU-produksjon. HiSF kan likevel ikkje basere seg på eksterne inntekter som eit strategisk grep for å få betra FoU-produksjonen generelt, då slike inntekter naturlegvis vil variera over tid, og spesielt for dei relative små FoU-miljøa ved HiSF. Konkurransen både nasjonalt og internasjonalt er hard og vi må sikre at vi kan delta i gode søknader. Vi bør vera med i konkurransen regionalt og nasjonalt (Forskingsrådet) og der vi har særskilde miljø og kontaktnettverk kan vi kanskje lukkast internasjonalt også. At HiSF sjølv skal dra lasset i EU-søknader vil krevje store ressursar, men vi må sikre at fagtilsette får mulegheita til å prioritera nasjonale og internasjonale nettverk som gjer oss attraktive og aktuelle som deltakarar i slike søknader. FoU-ressursar må stillast til råde for avdelingane for å sikre slik aktivitet blant dei fagtilsette, m.a. til auka reiseaktivitet og frikjøp frå undervisning ved søknadsskriving.

Punkt 7 Organisering av FoU-arbeidet AIN er positive til at alle tilsette bør få mulegheit til oppfølging og tilhøyre eit fagmiljø som har fokus på forsking. AIN ønskjer ikkje at vi skal lage nye strukturar som krev meir administrasjon og møter, men at vi bør utnytte faggruppestrukturen til både Utdanning og FoU. Faggruppene bør få FoU som eit sjølvstendig oppdrag frå avdelingane og dette kan aktivisera også tilsette som har liten forskingsproduksjon. Grupper utanom dette bør avgrensast til prosjektbaserte grupper (ved større ekstern finansierte prosjekt) eller at ein har Forskingssenter, t.d. mellom faggrupper intern på HiSF eller i samarbeid med eksterne aktørar slik som Vestlandsforsking eller Helse Vest o.l. Sogndal 1. september 2015

Stein Joar Hegland Dekan v/Avdeling for Ingeniør og Naturfag

notat 1 av 4

Vår dato Vår referanse

31.08.2015 15/00690-5 Vår sakshandsamar

Mari Husabø

Postadresse Avdeling Besøksadresse E-post Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for

samfunnsfag Fossvegen 6 post@hisf.no 57 67 60 00 57 67 61 00

Postboks 133, 6851 Sogndal SOGNDAL

Til Tone Skjerdal

Høyringsfråsegn frå ASF til finansiering av handlingsplan for fou

Me vil i denne fråsegna samanfatta dei viktigaste innspela frå Avdeling for samfunnsfag til rapporten frå arbeidsgruppa som skulle greia ut korleis målsetjingane innan fou og tiltaka i Handlingsplan for fou 2015-2020 skal finansierast. ASF meiner arbeidsgruppa har gjort ein god jobb, særleg med tanke på mandatet til gruppa, og tida dei hadde til rådvelde. Den vedtekne handlingsplanen for fou 2015-2020 signaliserer ei storslagen styrking av fou-arbeidet ved høgskulen, og vil krevja store ressursar. Det er viktig å understreka, slik ASF også signaliserte under høyringsrunden for sjølve handlingsplanen, at styrking av fou-arbeidet ved HiSF først og fremst må skje gjennom tilførsel av friske ressursar.

1) Arbeidsplan og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav

Dette punktet heng nært saman med arbeidsplanlegging og medarbeidarsamtalar. Like viktig som meir tid til forsking er ei organisering av arbeidsveka som sikrar samanhangande tid til forsking. Målretting av den tilsette sin tidsbruk bør tematiserast i medarbeidarsamtale med instituttleiar (personalansvarleg), og større krav til dokumentasjon av, og planar for, all fagleg oppdatering og fou-arbeid (inkludert 15-prosenten) kan vera eit verkty i planlegginga. Som rapporten seier, kan det å setja søkjelys på desse aktivitetane i seg sjølv føra til auka aktivitet. Krav om dokumentasjon må likevel ikkje bli så omfattande at ein lagar eit byråkrati med mykje rapportering. Eit meir medvite forhold kring tidsbruk til møteverksemd bør vera eit mål for heile institusjonen, til liks med medvite forhold til organisering og effektiv administrasjon. Å setja søkjelys på dette, og skapa ein kultur for medvit kring tidsbruk er også her viktigare enn søkjelys på prosentar og teljing. Meir detaljstyring og rapportering i seg sjølv er uynskt både når det kjem til bruk av fou-tid og møte-og administrasjonstid. Fleksibilitet er viktig både for dei einskild tilsette og mellom institutt og avdelingar med ulik organisering og ulike utfordringar. Det vert elles viktig å få fram at deltaking i råd og utval er meritterande, og kan nyttast inn i opprykkssøknadar.

2) Studieporteføljen

ASF er samd i vurderinga til arbeidsgruppa. Endringar i studietilbodet krev sjølvstendige, grundige konsekvensutgreiingar, og det er viktig at ein tenkjer både heilskapleg og langsiktig. Studietilbod med lite studentrekruttering i periodar, kan likevel ha sterke fagmiljø som er bidragsytande til andre miljø og utdanningar. Dette er altså eit komplekst spørsmål. Ein gjennomgang av studieporteføljen er også svært ressurskrevjande, og kutt av studietilbod gjev ikkje umiddelbart innsparingar, som kan nyttast til fou. Heller enn å sjå på studieporteføljen, bør ein i første omgang sjå studieplanane og studieprogramma under ein heilskap. Særleg bør ein sjå på moglegheitene for samordning av undervising i studium der ein har både heiltid- og deltidsstudium, sjå punkt 3. På høyringsmøte kom det også klare signal om at høgskulen må sjå på sitt internasjonale studietilbod og særleg då tilbodet til kvotestudentane. Engelskspråklege program bør vera gode og kunne vera felles for både internasjonale og norske studentar. Internasjonaliseringsprogram bør føra til at institusjonen kan utvikla seg fagleg, og ikkje berre vera øyremerkt små miljø. Eventuell

Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 2 av 4

Vår dato Vår referanse 31.08.2015 15/00690-5 utvikling av nye emne bør ha mål om å kunne integrerast eksisterande i studieløp og ha ein breiare inngang.

3) Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning

Når det gjeld faktorberekning av undervisingsaktivitet ved HiSF, er det delte meiningar. Det er viktig at ein ser til praksis i resten av sektoren, til dømes innanfor UH-Nett Vest – dette har også noko å seie for å rekruttering av kompetente tilsette. På same tid er det ofte gode faglege (og andre) grunnar til skilnad i faktorberekning, også internt på høgskulen. Eit felles system for internfakturering mellom avdelingar og institutt er likevel truleg eit område der HiSF har noko å hente. Ulik faktorberekning på høgskulen kan hemme samarbeid på tvers av avdelingar og institutt, og kan også gje opplevingar av svært ulik arbeidsbelastning. Sjølvstende i arbeidet er eit gode ved HiSF, og det er verken ynskjeleg eller teneleg med meir detaljstyring og føringar kring undervisingsaktivitetane. Undervisingsaktivitetane er naturleg ulike på svært ulike utdanningar, men drøfting og erfaringsutveksling av gode, effektive undervisingsformer på tvers av institutt og avdelingar er viktig. Likeeins er langsiktige og føreseielege arbeidsplanar ei føremon for å utvikle gode, effektive undervisingsformer og –aktivitetar. Eit framlegg for mindre kostnadskrevjande undervising er ei kritisk gjennomgang av eksamensformene på kvart einskild studium. Her trur vi det kan vera ein del å hente – svært mange emne har i dag ein kombinasjon av mappe- og skuleeksamenar, noko som kan bli kostbart. Mangfaldet av eksamensformer bør sjåast på i eit heilskapsperspektiv og ikkje på emnenivå (dette gjeld evalueringsformer som skriftleg skuleeksamen, mappeeksamen, munnleg eksamen og liknande). På same måte må evaluering av undervisinga vera hensiktsmessig, og føra til kunnskapsbasert utvikling av studiane. Emneansvarlege må vera medvitne kring bruk (og mengde) av evalueringar av emne. Desse punkta samsvarar også med tilbakemeldingane frå NOKUT, om å sjå dei einskilde studieprogramma under ein heilskap. Betre samordning av undervising, til dømes mellom deltid- og heiltidsstudium og på tvers av masterutdanningar er også eit område der ein må vurdere om det let seg gjera å organisera meir effektivt. Dette vil kunne gje innsparingar som kan nyttast til fou. Strengare krav til studentane sin eigeninnsats og ansvarleggjering av studentane kan gjera både undervising og administrasjon meir effektiv, utan at dette må gå ut over verken studenttilfredsheit eller den gode gjennomstrøyminga.

4) Omdisponera midlar til fou på avdelingsnivå

ASF er samd med arbeidsgruppa sine innspel om at høgskulen sine overordna prioriteringar for fou-arbeidet bør gjelda: stetta minstekrav til fyrstestillingar på utdanningane, auka talet fyrstestillingar generelt og auka publiseringa. Høgskulen har eit institusjonelt ansvar for å løfta svake miljø. Tett kontakt mellom institusjonsnivå og avdelingsnivå er viktig, og strategiske midlar på avdelingsnivå gjev leiarane meir handlingsrom og betre målretting når det gjeld kompetansebygging. Retningslinene for bruk av fou-midlar bør slik arbeidsgruppa føreslår samordnast for å sjå kva som er felles og kva som er avdelingsspesifikke behov. Sjå elles punkt 7. Det er elles viktig å peika på mangfaldet i forskingsarbeidet ved HiSF. Mange, også i små fagmiljø, driv eit omfattande fou-samarbeid med andre institusjonar, nasjonalt og internasjonalt, og sikrar slik sett inntekter til HiSF. Det er viktig at satsing på strategiske forskingsområder ikkje gjer at mangfaldet i forskinga ved høgskulen vert «strypt».

5) Endringar i ressursfordelingsmodellen

ASF meiner det viktigaste no er å ta tak i arbeidet med utarbeiding av ny ressursfordelingsmodell. Vi meiner det må vere strategiske midlar på både institusjonsnivå og avdelingsnivå.

Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 3 av 4

Vår dato Vår referanse 31.08.2015 15/00690-5

6) Eksterne inntekter

EU-prosjekt krev mykje administrativ støtte og vi må å få auka samarbeid med andre høgskular og Universitetet i Bergen om støttetenester. Høgskulen bør søkje å nytte gode og erfarne søknadsskrivarar på tvers i institusjonen, slik at fagmiljøa får hjelp til å komme i posisjon til å få eksterne inntekter. Vi må lage gode system for betre utnytting av forskingskompetanse i høgskulen og då særleg gode søknadsskrivarar. Det er likevel delte meiningar kring å nytte erfarne forskarar som rådgjevarar i søknadsprosessen. Meir spesialisert administrativ støtte kan synast nødvendig og det bør takast ein gjennomgang av dagens administrasjon og sjå om fleire her kan jobbe med administrativ forskingsstøtte. Vi må bygge opp ein administrativ stab som i samarbeid med fagtilsette har som fokus å arbeide for å få inn eksterne inntekter.

7) Organisering av fou-arbeidet

Arbeidsgruppa spør i høyringsbrevet om retningslinene for tildeling av fou-midlar ved avdelingane bør vera samordna eller avdelingsspesifikke. Mellom anna store skilnadar i andelen fyrstekompetanse i ulike fagmiljø talar for avdelingsspesifikke retningsliner, for å kunne arbeide strategisk med kompetanseutvikling. På ASF er fou-midlane no delt i to «pottar», der ein del er strategisk og ein del er resultatbasert. Dei strategiske midlane vert forvalta av instituttleiarane og er tett knytt opp mot medarbeidarsamtalar, medan dei resultatbaserte vert fordelt etter publikasjonspoeng. Denne ordninga tek i vare svake miljø og strategiske satsingar, medan den resultatbaserte tildelinga er føreseieleg og transparent. Denne modellen reduserer tidsbruk til søknadsskriving, og kan vera ein god modell også for andre avdelingar. ASF er elles samde i arbeidsgruppa sine innspel. Me legg til grunn at erfarne forskarar, særleg dei med toppkompetanse, har eit særleg ansvar for å stimulere og rettleie nye forskarar. Forskarsamarbeid med kompetent rettleiar er ei føremon for forskingsaktivitet. Pedagogisk forum etter modell frå AHF er ein god modell for resten av høgskulen. Det er viktig å synleggjere pedagogisk utviklingsarbeid andsynes forskingsaktivitet. Nærings-phd i samarbeid med næringslivet er også ei ordning HiSF kan vera tent med å utforska.

8) Andre tiltak

Tilsetjingskriteriene i HiSF må sjølvsagt vere samordna. Vi ynskjer vidare å støtte opp om ein gjennomgang av administrasjonen for å kartleggje kompetanse og tenester, og vurdere om ressursar kan omdisponerast til fou, jf. punkt 6. Det er framleis motstand på avdelinga mot oppretting av eigne phd-utdanningar ved HiSF. Som vi signaliserte under høyringsrunden for sjølve handlingsplanen er vi særleg skeptiske til at HiSF som ein liten institusjon vil lage phd-løp åleine i eit landskap der fleire og fleire phd-utdanningar er nasjonalt eller internasjonalt nettverksbaserte. Tiltaka i den vedtekne handlingsplanen for 2015-2020 krev store ressursar, og høgskulen bør prioritere fou-ressursane på dei to første måla i planen; meir vitskapleg publisering per fagstilling og fleire tilsette med fyrste-/toppkompetanse. Med helsing Anne-Grethe Naustdal Mari Husabø

notat 1 av 2

Vår dato Vår referanse

31.08.2015 15/00690-8 Vår sakshandsamar

Marianne Nilsen, tlf. +47 57 67 63 68

Postadresse Avdeling Besøksadresse E-post Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Seksjon for forskning

og utvikling post@hisf.no 57 67 60 00 57 67 61 00

Postboks 133, 6851 Sogndal SOGNDAL

Til Tone Skjerdal

Høringsinnspill fra fou-utvalget, finansiering av handlingsplan for fou

Fou-utvalget finner rapporten fra arbeidsgruppen interessant. Den kommer imidlertid med få konkrete forslag til løsning, noe som utvalget oppfattet var bestillingen. Det var forventet mer utredninger og konkrete forslag til løsninger. Fou-utvalget erkjenner at arbeidsgruppa hadde liten tid til rådighet, og med bakgrunn i dette kan det ikke forventes at konsekvensene er ferdig utredet. Det kreves imidlertid en bedre utredning av ulike forslag med konsekvenser for økonomi og fagtilsattes bruk av tid til undervisning og fou. Det kan vurderes å redusere den flatt tildelte 23% noe. For å gjøre dette vil det være nødvendig med en vurdering av hva som er «minste» sammenhengende fou tid som trengs for å øke produksjonen. Ulike fordelingsmodeller av fou tid internt bør utgreies grundigere. Hva er konsekvensene for fag, økonomi og arbeidsforhold. Sammenliknet med hvordan situasjonen er i dag bør en større del av fou tiden til den enkelte være søknads- og resultatbasert. Det bør etableres et system som belønner aktivitet utover publikasjonspoeng alene, eksempelvis bør publikasjoner generelt, publikasjoner i anerkjente tidsskrift og formidlingsaktivitet få større betydning. Det er avgjørende at et nytt system ikke blir for byråkratisk, men at søking og rapportering kan gjøres effektivt og rettferdig. En eventuell reduksjon av administrasjonsdelen i 23%en må medføre at flere ressurser går til en søknads- og resultatbasert tildelingspott for fou. Administrasjonstiden bør kanskje i utgangspunktet være mer ulikt fordelt enn den er i dag. Avdelingene bør oppfordres til å vurdere muligheten for å redusere ressursbruken til undervisning gjennom mer effektiv undervisning, og eventuelt reduksjon av studietilbud. Dette må imidlertid ikke gå utover kvaliteten og oppfølgingen av studentene. Mer bruk av blokkundervisning kan vurderes med hensyn på hvilken effekt dette vil ha på undervisningskvalitet og læring versus forskningsaktivitet. Faktorbruken til undervisning bør gjennomgås og samordnes bedre mellom avdelingene. Det bør vurderes egen faktorbruk til «førstegangsundervisning», og førstegangsundervisning på engelsk. Eventuelt innsparing av timer som følge av dette skal ikke gå til å etablere flere emner/kurs, men bør gå til å frigjøre ressurser til fou dersom det skal bidra til å finansiere handlingsplanen.

Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 2 av 2

Vår dato Vår referanse 31.08.2015 15/00690-8 Ressursfordelingsmodellen må vurderes med tanke på å sette av strategiske ressurser til satsingen på fou, og bør være en viktig del av oppfølgingsarbeidet etter arbeidsgruppens innspill og høringsrunden. Med helsing Marianne Nilsen

FOU: Høyringsinnspel, finansiering av handlingsplan for fou

Seksjon for fou meiner at arbeidsgruppa som har sett på dei ulike forslaga for å finansiere tiltaka som er vedtekne i Handlingsplan for fou 2015-2020 har kome med gode vurderingar og innspel til det vidare arbeidet, men at det er behov for ytterlegare utgreiingar og konkretisering av fleire av punkta som skulle greiast ut.

Seksjon for fou har hatt saksansvaret for dokumentet Handlingsplan for fou 2015-2020 (Handlingsplanen) med dei tiltaka som arbeidsgruppa har vurdert finansiering av, og vil difor vere varsam med å gå konkret inn i finansieringsforslaga – og særleg dei som omhandlar studieporteføljen og organisering av undervisning. Vidare arbeid med finansiering av tiltaka i Handlingsplanen bør difor i stor grad gjerast i samband med utarbeiding av budsjett for 2016, og forankrast hos rektor med støtte av økonomseksjonen. Seksjonen ynskjer likevel å be om at det blir gjort

1) ei analyse av korleis ulike fordelingsmodellar for fou-tid vil slå ut for ulike stillingskategoriar – både innanfor eksisterande rammer for fou, og med auka ressursar til fou

2) eit arbeid for å definere med større detaljnivå kva arbeidsoppgåver som ligg til dei ulike delane av administrasjon, fou og undervisningsaktivitet

I dette høyringsinnspelet blir det difor kun presentert nokre betraktningar om kva som kan vere utgangspunktet for vidare utgreiingsarbeid i samband med nokre av punkta som arbeidsgruppa har omtala i sitt framlegg.

Bakgrunn Rapporten frå arbeidsgruppa (s. 3) viser til ei utrekning frå seksjon for økonomi at ein reduksjon på to prosentpoeng i møte- og administrasjonstida vil frigje om lag 6900 timar (tilsvarande om lag 3,0 millionar kroner inkludert sosiale kostnader). Dette reknestykket set kostnaden per arbeidstime til 434,8 kr/t, og denne timekostnaden vil bli lagt til grunn i dette dokumentet for å enkelt kunne samanlikne med arbeidsgruppa sine berekningar. I andre samanhengar har internkostnaden per arbeidstime i høgskulen blitt lik 500 kr/t, og det er dette talet som er lagt til grunn i utrekninga av timekostnadene i Handlingsplan for fou 2015-2020.

Ressursar til administrasjon og fou tildelt gjennom ressursfordelingsmodellen til avdelingane i budsjettet for 2015 hadde følgjande komponentar:

- Ein prosentdel på 23 % av eit årsverk – ca. 388 arbeidstimar – til administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving og fou der ei rettleiande norm er 8 prosent til administrasjon og 15 prosent til dei andre oppgåvene

- Ein undervisningskomponent på 8,75 % av undervisningsmengda ved avdelinga - Ein stillingskomponent med 3% av eit årsverk for førstestillingar og 25% av eit årsverk for

toppstillingar ved avdelinga

- Ein resultatkomponenten basert på avdelinga sin andel av dei dei nasjonale resultatindikatorane for forsking (RBO) som tel talet avlagte doktorgrader, publikasjonspoeng, NFR-inntekter og EU-inntekter.

- Ein resultatkomponent basert på avdelinga sin andel av eksterne inntekter til høgskulen utanom EU og NFR, og som totalt utgjer eit årsverk i høgskulen

Dersom ein legg 189,6 faglege årsverk (utanom stipendiatstillingar) pr. 1. oktober 2014 (data frå seksjon for personal) til grunn får ein fordelinga på dei ulike komponentane som i tabellen under:

Tabell 1 Timefordeling i 2015

Dette er timar som vert fordelt gjennom ressursfordelingsmodellen til avdelingane, og som avdelingane fordeler på arbeidsplanen til dei tilsette etter ulike modellar.

Fordelinga av grunnressursen i prosent til administrasjon (rettleiande 8 %), fagleg oppdatering, kompetanseheving og fou (rettleiande 15%) på dei ulike stillingskategoriane i dag kan settast opp i tabellform, og der ein også kan inkludere stillingskomponenten til fou frå tabellen over:

Tabell 2 Dagens fordelingsmodell for fou-tid inkludert stillingskomponenten

Merk at dette er dei midlane som blir overført avdelingane – dei ulike avdelingane har ulike modellar for korleis desse ressursane blir fordelt på dei tilsette (særskilt for førstestillingar). Komponenten til fagleg oppdatering, kompetanseheving og fou er i denne tabellen delt opp i to delar, der 10 prosent er satt opp til fagleg oppdatering og kompetanseheving og 5 prosent til fou som ein basisressurs til alle. Tidsbruken for desse aktivitetane kan i dag variere frå tilsett til tilsett.

Avdelingane har i tillegg ressursar frå undervisningskomponenten og dei resultatbaserte komponentane i Tabell 1 som i ressursfordelingsmodellen for 2015 til saman utgjorde 24 589 timar (om lag 10,7 millionar kroner) som skal fordelast til fou.

Timar til administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving og fou 2015 Arbeidstimar totalt KostnadAdministrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving, fou - "23%en" 73 589 31 995 000Undervisningskomponenten 16 473 7 162 174Stillingskomponenten - 3 % per førstestilling, 25 % per toppstilling 6 256 2 720 000Resultatkomponenten frå RBO 6 817 2 963 913Resultatkomponenten frå eksterne inntekter 1 299 564 783

SUM 104 434 45 405 870

Timar KostnadTal tilsette `14 Administr. Fag/komp Basis Stilling Strategisk SUM AFK+fou Fou Underv. Adm/fou

Høgskulelærar 14,7 8 10 5 23 388 0 1299 2 480 625Høgskulelektor* 100,75 8 10 5 23 388 0 1299 17 001 563Førstelektor 19,3 8 10 5 3 26 388 51 1249 3 681 685Førsteamanuensis^ 43,05 8 10 5 3 26 388 51 1249 8 212 255Dosent 4 8 10 5 25 48 388 422 878 1 408 696Professor 7,8 8 10 5 25 48 388 422 878 2 746 957

189,6 Kost kr 35 531 780Timar und. 238 227

* Inkludert 2 årsverk 1010 Amanuensis Timar fou 8 135^ Inkludert 1,1 årsverk 1110 Forsker Timar AFK+fou 73 589

Fou

Ulike fordelingsmodellar for fou-tid I arbeidsgruppa sitt framlegg er det synleggjort korleis ein reduksjon i administrasjonstida på 2 prosent vil kunne frigjere om lag 6900 arbeidstimar (om lag 3,0 millionar kroner). Det er mogleg å drøfte fleire ulike fordelingsmodellar for fou-tid utover dette forslaget frå arbeidsgruppa.

Auka tildeling til førstestillingar Eit av tiltaka i Handlingsplan er å gje førstestillingar moglegheit til same fou-tid som toppstillingar, og det var kostnadsrekna at slike moglegheiter for 40 årsverk (av totalt 62,3 årsverk i førstestilling) ville gje ein årleg kostnad på 7,425 millionar årleg med ein timekostnad på 500 kr/t, og dette tilsvarar 6,46 millionar dersom ein som hjå arbeidsgruppa brukar ein timekostnad på 434,8 kr/t. Ein ny fordelingsmodell for fou-tid kan difor som eit alternativ analysere korleis desse midlane kan styrke fou-tida i særskilt førstestillingar:

Tabell 3 Fou-fordeling med tilførsel av 5,6 millionar kroner

Merk her at kostnaden ved ei slik fordeling av ressursar er på om lag 5,6 millionar kronar, og gjev alle tilsette i førstestillingar moglegheit for tilnærma lik fou-tid som i toppstillingar til ein meirkostnad på linje med det som er føreslege som kostnad i Handlingsplanen. Noko av omfordelinga er henta frå å ta vekk basistildelinga av fou til tilsette utan mastergrad, og noko er henta frå å redusere den rettleiande tida til administrasjon i stillingane.

Nokre kommentarar kan knytast til ein slik fordelingsmodell. Det kan vere eit mindre poeng i å skilje mellom kor mykje som skal rettleiande brukast til dei ulike komponentane administrasjon, fagleg oppdatering og kompetanseheving, og det kan gjeve meir meining i å slå dette saman i ein samla pott på 15 prosent (253 timar) til AFK der vektinga mellom dei ulike komponentane kan vere individuell.

Ressursar til fou er her foreslått delt inn i tre ulike komponentar. Basisressursen til fou er gjeve til alle i desse stillingskategoriane, men kan i særlege tilfelle avslåast dersom ein ikkje ynskjer å drive fou-arbeid. Full utteljing på resultatressursen føreset at ein har oppnådd gode fou-resultat dei siste åra (krava for full utteljing kan fastsetjast avdelingsvis, mindre resultat kan gje lægre resultatbasert fou-utteljing). Den strategiske fou-ressursen kan tildelast til gode prosjekt gjennom søknad eller andre mekanismar, og bør og stimulere til arbeid i forskingsgrupper, samarbeid og rettleiing, og særskilt kompetanseheving. Det kan og her gjevast mindre utteljing for mindre omfattande fou- eller kompetanseplanar. Denne komponenten bør ikkje vere avgrensa til dei stillingskategoriane der den er satt inn i tabellen – dette er meir et uttrykk for at det er i desse stillingskategoriane at ein må forvente at størstedelen av desse midlane vil bli etterspurt.

Timar KostnadTal tilsette `14 Administr. Fag/komp Basis Resultat Strategisk SUM AFK Fou Underv. Adm/fou

Høgskulelærar 14,7 5 10 15 253 0 1434 1 617 799Høgskulelektor* 100,75 5 10 5 20 253 84 1350 14 783 967Førstelektor 19,3 5 10 10 10 10 45 253 506 928 6 372 147Førsteamanuensis^ 43,05 5 10 10 10 10 45 253 506 928 14 213 519Dosent 4 5 10 18 15 48 253 557 878 1 408 696Professor 7,8 5 10 18 15 48 253 557 878 2 746 957

189,6 Kost kr: 41 143 084Timar und.: 225 321

* Inkludert 2 årsverk 1010 Amanuensis Timar fou: 46 637^ Inkludert 1,1 årsverk 1110 Forsker Timar AFK: 47 993AFK Administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving

Kostnad kr 5 611 304

Fou

Merk at vektinga mellom dei resultatbaserte og strategiske komponentane kan avgjerast på avdelingane, og at dette er ei kostnadsramme dersom alle i stillingskategorien får full utteljing på alle komponentane. Det vil difor sannsynlegvis vere mogleg å tildele noko meir fou-tid til dei som er svært fou-aktive innanfor ein stillingskategori eller å omfordele midlar til andre stillingskategoriar dersom tilsette i denne kategorien ikkje ynskjer/får full utteljing på nokre av komponentane.

Meir styrt tildeling av fou-midlar på avdelingane Avdelingane har i tillegg til stillingskomponenten til fou i Tabell 2 tildelt ressursar frå undervisningskomponenten og dei resultatbaserte komponentane som vist i Tabell 1, og dette utgjorde 24 589 timar (om lag 10,7 millionar kroner) i ressursfordelingsmodellen for 2015. Desse frie fou-midlane kan og analyserast i ulike fordelingsmodellar for fou-tid:

Tabell 4 Styrt tildeling av all fou-tid

I tabellen over er det ikkje tilført midlar til fou utover det som allereie blir brukt i dag gjennom dei ulike fou-tildelingane i form av stillingskomponent, undervisningskomponent og dei resultatbaserte komponentane frå Tabell 1. Ein slik fordelingsmodell vil difor ikkje ha nokon meirkostnad utover dagens ressursfordeling, men handlingsrommet til avdelingane for å styre fou-aktiviteten i ynskja retning vil no i stor grad bli avgrensa til kor stor avdelinga ynskjer at den strategiske delen av fou-tildelinga skal vere.

Fordelinga i Tabell 4 gjev i utgangspunktet gode rammevilkår for fou til toppstillingar og førstestillingar, men gjev noko dårlegare moglegheiter for gruppa med høgskulelektorar og høgskulelærarar. Særskilt gruppa med høgskulelektorar er viktig for å auke talet førstestillingar ved HiSF framover. I Tabell 4 er det satt av 7 prosent til strategisk fou-tid primært for kompetanseheving for heile denne gruppa. Dette vil likevel utgjere 14 prosent fou-tid til kompetanseheving dersom berre halvparten av gruppa er i kompetanseløp til ei kvar tid, og slik til saman 34 prosent av årsverket til andre oppgåver enn undervisningsaktivitet for dei som er i kompetanseløp. Det vil og i tillegg vere mogleg å søke institusjonelle fou-stipend for kvalifisering til førstestilling, og denne ordninga kan styrkast ytterlegare sidan behovet for nokre av dei andre fou-stipenda vil gå noko ned med ein slik fordelingsmodell.

Meir styrt tildeling av fou-midlar og auka ressurstilførsel til fou Forslaget til fordelingsmodell i Tabell 3 gav ei auke fou-tildeling til alle i førstestillingar, og Tabell 4 simulerte ei fordeling der fou-tildeling på avdelingane er styrt gjennom ein fordelingsmodell – der vektinga av resultatbasert og strategiske midlar kan avgjerast på avdelinga. Ein kombinasjon av desse

Timar KostnadTal tilsette `14 Administr. Fag/komp Basis Resultat Strategisk SUM AFK Fou Underv. Adm/fou

Høgskulelærar 14,7 5 10 15 253 0 1434 1 617 799Høgskulelektor* 100,75 5 10 5 7 27 253 203 1232 19 958 356Førstelektor 19,3 5 10 10 10 10 45 253 506 928 6 372 147Førsteamanuensis^ 43,05 5 10 10 10 10 45 253 506 928 14 213 519Dosent 4 5 10 18 15 48 253 557 878 1 408 696Professor 7,8 5 10 18 15 48 253 557 878 2 746 957

189,6 Kost kr: 46 317 473Timar und.: 213 420

* Inkludert 2 årsverk 1010 Amanuensis Timar fou: 58 538^ Inkludert 1,1 årsverk 1110 Forsker Timar AFK: 47 993AFK Administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving

Kostnad kr 10 785 693

Fou

to fordelingsmodellane for å finansiere målretta kompetanseheving til førstestillingar kan og simulerast som:

Tabell 5 Styrt tildeling og tilførsel av 6 millionar kroner

Det vil som illustrert i tabellen over vere mogleg å tildele 15 prosent strategiske midlar til alle høgskulelektorar innanfor denne ramma (11,1 millionar) dersom ein styrer tidelinga av fou-tid på avdelingane, og samstundes tilfører om lag 6 millionar kroner). Desse midlane vil då ha kompetanseheving som den primære målsettinga for fou-arbeidet. Det vil og her vere mogleg å tildele meir til dei som ynskjer å forplikte seg til eit kompetansehevingsløp dersom nokon i denne tilsettegruppa ikkje ynskjer denne forpliktinga.

Oppsummering av ulike fordelingsmodellar for fou-tid Dette høyringsinnspelet er ikkje meint å vere eit konkret forslag til endeleg fordeling av tid til administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving og fou i dei ulike stillingskategoriane, men eit innspel om at det bør analyserast og drøftast i større detalj enn det som var føreslege av arbeidsgruppa korleis ulike modellar for tildeling av fou-tid vil ha innverknad på ulike stillingsgrupper i høgskulen. Denne drøftinga bør og henge tett saman med det neste punktet i dette høyringsinnspelet; å definere med større detaljnivå kva arbeidsoppgåver som ligg til dei ulike delane av administrasjon, fou og undervisningsaktivitet.

Definisjon av kva arbeidsoppgåver som ligg til dei ulike delane av administrasjon, fou og undervisningsaktivitet Seksjon for fou foreslår at det blir gjort ein gjennomgang av dei generelle oppgåveskildringane for dei ulike arbeidsoppgåvene administrasjon, undervisning og fou, med mål om at det blir formulert tydelegare kva dei ulike oppgåvene inneber. I «Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF» er det gjeve følgjande skildring av arbeidsoppgåvene: « Fagpersonalet skal normalt bruka arbeidstida si til desse arbeidsoppgåvene:

• Undervisning • forskings- og utviklingsarbeid • fagadministrativt arbeid (inklusive fagleg oppdatering)

I hovudsak omfattar dette:

Timar KostnadTal tilsette `14 Administr. Fag/komp Basis Resultat Strategisk SUM AFK Fou Underv. Adm/fou

Høgskulelærar 14,7 5 10 15 253 0 1434 1 617 799Høgskulelektor* 100,75 5 10 5 15 35 253 338 1097 25 871 943Førstelektor 19,3 5 10 10 10 10 45 253 506 928 6 372 147Førsteamanuensis^ 43,05 5 10 10 10 10 45 253 506 928 14 213 519Dosent 4 5 10 18 15 48 253 557 878 1 408 696Professor 7,8 5 10 18 15 48 253 557 878 2 746 957

189,6 Kost kr: 52 231 060Timar und.: 199 819

* Inkludert 2 årsverk 1010 Amanuensis Timar fou: 72 139^ Inkludert 1,1 årsverk 1110 Forsker Timar AFK: 47 993AFK Administrasjon, fagleg oppdatering, kompetanseheving

Kostnad kr 16 699 280

Fou

Undervisning: • Vil vanlegvis omfatta alle arbeidsoppgåver knytt til undervisninga, slik som å førebu og

gjennomføra undervisning, rettleiing, evaluering, studentkontakt og planlegging og utvikling av undervisningsopplegga.

Forskings – og utviklingsarbeid:

• Omfattar også formidlingsarbeid. Fagadministrativt arbeid inkl. fagleg oppdatering:

• Deltaking i intern drift og planlegging, studieadministrativt arbeid, eksternt samarbeid og nettverksbygging og å halda seg generelt oppdatert. Fagleg oppdatering skal dekka aktivitetar som litteraturstudium, deltaking på faglege seminar og andre aktivitetar som kan karakteriserast som fagleg oppdatering. Fagleg oppdatering kan også dekkast gjennom fou-arbeid».

Vidare står det:

«Ingen tilsette har rett på ein bestemt tidsressurs til ei bestemt arbeidsoppgåve, men det er ei rettleiande norm at alle tilsette skal ha 23% til fagadministrativt arbeid inkl. fagleg oppdatering. Innanfor denne tidsressursen er det vidare ei rettleiande norm at ca.2/3 av tida bør nyttast til fagleg oppdatering som er relevant for den einskilde sine undervisningsoppgåver eller fou-arbeid».

Kva som skal omfattast av forskings- og utviklingsarbeid er særs mangelfullt skildra. Skildringane er elles og veldig generelle. Til dømes vil eit system som skil fou-tid frå fagleg oppdatering og kompetanseheving som i kapittelet Ulike fordelingsmodellar for fou-tid over vil kunne gjere det meir tydeleg kva som blir forventa innanfor dei ulike «pottane», og gjere det lettare å stille resultatkrav til fou-tida.

Fou-utvalet har føreslege ein gjennomgang av faktortildelinga ved undervisning får å sjå om det er mogleg å samordne denne betre mellom institutt/avdelingar, og om dette kan frigjere tid til fou. Utover dei retningslinjene som er gjeve for undervisning i arbeidsvilkåra over verkar det heller ikkje å vere tilstrekkeleg gode felles retningslinjer for kva som skal omfattast av faktortildelinga. Seksjon for fou meiner difor at det kan være et behov for å definere tydelegare og samordne kva som inngår undervisningsfaktoren, til eksempel kva som definerast av undervisningsadministrasjon versus studieadministrativt arbeid, kva som er faglig oppdatering i forhold til å gjennomføre/planlegge undervisninga, og kva som er faglig oppdatering i ei meir generell tyding.

Sogndal, 01.09.2015

Erik Kyrkjebø

Viserektor for fou

1

Innspel frå Forskarforbundet til rapport om finansiering av handlingsplan for FOU Forskarforbundet (FF) vil med dette gje våre merknader til handlingsplanen. Vi handsama utkastet til handlingsplan i styremøte i FF 18.8.2015 og drøfta saka på medlemsmøte 26. august. Prosessen er svært viktig for den største fagforeininga ved HiSF, fordi utfallet av han kan få stor verknad på arbeidsvilkåra til dei enkelte tilsette. Rapporten som føreligg er ryddig og innhaldet godt tilgjengeleg, men etter vårt syn gjev han ikkje eit godt og eintydig svar på korleis HiSF skal omfordele om lag 20 millionar kroner årleg frå andre aktivitetar til fou. Vi vil peike på fleire uheldige omstende som grunnar for dette, og rår primært til at ein del nødvendig kunnskap kjem på bordet, før ein startar opp prosessen att, og då med eit meir konkret mandat. For det første undrar vi oss over at det ikkje vart funne plass til aktive forskarar i arbeidsgruppa. Medan administrasjon og leiing var godt representert, var fagfolka fåe. Dette er ikkje heldig. Vi er vidare svært kritiske til at gruppa berre fekk ein månad – i den travlaste eksamensperioden i året – til å skrive denne rapporten, som kan danne grunnlag for viktige endringar i arbeidsvilkåra til dei tilsette. Den korte tida har gjort det nær umogleg for arbeidsgruppa å dekke den overveldande breidda i mandatet frå styret (sju punkt som dekker alle sider ved drifta av HiSF). Gruppa har derfor i liten grad kunna gje gode og konkrete tilrådingar til endringar for t.d. punkta 2 (studieportefølje) og 6 (eksterne inntekter). Vi vil også peike på det svært uheldige i at den nye ressursfordelingsmodellen ikkje har vore endelig handsama i HiSF-styret. Då styret vedtok denne modellen i september 2014, var det med berre 2 % innslag, og under føresetnad av at ein skulle konsekvensutgreie korleis ulike parameterval i modellen ville slå ut for ulike miljø. Utan denne kunnskapen vert det umogleg å diskutere både punkt 5 (endringar i ressursfordelingsmodellen) og punkt 3 (meir effektiv undervisning), sidan ressursfordelingsmodellen skal tene til å fordele ressursar ut frå undervisnings- og annan aktivitet. Desse tre forholda har etter vårt syn gjort sitt til at dokumentet som føreligg, ikkje på nokon måte gjev eit tilfredstillande svar på det overordna spørsmålet – korleis HiSF skal hente fram opp mot 20 millionar kroner årleg til auka fou-satsing. Punkt 1, Arbeidsplan og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav, har vore enklare å handsame for gruppa. Det speglar seg også i den mykje breiare dekninga dette punktet har fått i rapporten (3 sider mot ½-1 side for kvart av dei andre områda1). Etter vårt syn har rapporten fått ei slagside mot dette punktet. Vi vil i det følgjande kommentere dei ulike punkta i rapporten. 1. Arbeidsplan og målretting av den tilsette si fou-tid med resultatkrav I innspelet vi sendte til Handlingsplan for fou i februar 2015, etterlyste vi ein grundig gjennomgang av kva oppgåver som er forventa løyst innanfor den såkalla 23-prosenten (FOKUS-tida). Vi skreiv då: «I Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF står følgjande:

…det er ei rettleiande norm at alle tilsette skal ha 23% til fagadministrativt arbeid inkl. fagleg oppdatering. Innanfor denne tidsressursen er det vidare ei rettleiande norm at ca.2/3 av tida bør nyttast til fagleg oppdatering som er relevant for den einskilde sine undervisningsoppgåver eller fou- arbeid.

1 Unntak frå dette er handsaming av punkt 3, som femner om to sider.

2

Etter vårt syn er dette ei uklar og tvitydig formulering, som me veit at ulike avdelingar og fagmiljø tolkar forskjellig, ut frå sin eigen tradisjon. Når krava og forventingane er diffuse, risikerer ein at eigentida ikkje vert utnytta på optimalt vis. Me etterlyser klarare forventningar til kva FOKUS-tida skal brukast til frå institusjonen, slik at det ligg føre eit skikkeleg grunnlag for ein eventuell diskusjon av omdisponering av delar av FOKUS-ressursen.» Eit halvt år etter er denne kritikken like gyldig. Forskarforbundet ønskjer ikkje å gå inn i ein diskusjon om avkorting av 23-prosenten til 21%, og vi ser det lite føremålstenleg å innføre eit stort kontrollbyråkrati før arbeidsgjevar formulerer tydeleg kva slags aktivitetar ein ser føre seg at dei fagtilsette skal drive med. Når dette føreligg, er vi gjerne med på ein diskusjon av korleis ein kan stimulere til konstruktiv aktivitet innafor den delen av stillinga som i dag lauseleg skal gå til «fagleg oppdatering». Når det gjeld den fagadministrative delen, undrar vi oss over om møtefrekvensen vil gå ned i tråd med redusert tid til slike aktivitetar? Vi vil rå til at HiSF tek grep for å få fram ei naudsynt profesjonalisering av møteverksemda i HiSF, gjerne i tråd med dei gode innspela til Knut Roald på personalseminar i Balestrand i 2014. 2. Studieporteføljen ved HiSF Her har vi ingen merknader, anna enn at det er vanskeleg å sjå for seg at arbeidsgruppa skulle vere i stand til å gje konkrete innspel om dette breie punktet, innspel som i neste omgang ville føre til konkret identifisering av midlar som kunne omfordelast til fou.

3. Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning Dette punktet har fått ei relativt brei dekning i rapporten, men utan ei endeleg handsaming av ressursfordelingsmodellen manglar ein viktig føresetnad for denne diskusjonen. Vi er samde i at ein i større grad bør harmonisere ressursbruken mellom emne, studium, institutt og avdelingar, slik at det blir mest mogeleg samanliknbare tilhøve for dei tilsette. Derfor rår vi til at HiSF gjer eit arbeid på å kartlegge og samanstille undervisningsaktivitetane og korleis dei vert rekna om til arbeidstimar for tilsette i ulike institutt og avdelingar. Denne kunnskapen vil vere nyttig for å vurdere om ein kan hente ressursar frå undervisning til fou, og kan i tillegg tene til kunnskapsoverføring mellom institutt og avdelingar. 4. Omdisponere midlar til FOU på avdelingsnivå Vi trur at dette er eit felt der ein med fordel kunne utveksla erfaringar. Erfaringar frå AIN støttar dei positive erfaringane frå ASF med tildeling etter produksjon. Samstundes må avdelingane halde tilbake nok ressursar til strategisk tildeling (nytilsette, reisemidlar osv). Også på dette punktet er det slik at meir kunnskap om kva for fordelingspraksisar dei ulike avdelingane i dag følgjer, er ein føresetnad for eventuelt å innføre felles ordningar på tvers av avdelingar. Praksis for oppfylling av undervisningsdelen av fagstillingane (77 prosenten) bør også vere ein del av dette kunnskapsgrunnlaget. Vi ønskjer å presisere at «omdisponering» her ikkje tyder overføring av ressursar frå avdelings- til institusjonsnivået i HiSF. 5. Endringar i ressursfordelingsmodellen Som nemnt innleiingsvis og under punkt 3, meiner vi at arbeidet med ressursfordelingsmodellen må sluttførast før ein kan ta diskusjonen om omfordeling av midlar til fou i HiSF på ein skikkeleg måte. I dag veit vi rimeleg godt kva innhaldet i ny finansieringsordning for UoH-sektoren vil verte (sjølv om ordninga ikkje er endeleg vedteken). Dette arbeidet bør derfor sluttførast så snart som mogleg, for å gje eit godt grunnlag for å finne midlar til å finansiere auka satsing på fou. 6. Eksterne inntekter Vi stør innspela til arbeidsgruppa, og vil særleg framheve dette som eit område der HiSF bør søke samarbeid med andre institusjonar.

3

7. Organisering av fou-arbeidet Kjerna i å lukkast med fou er at den vitskapleg tilsette får gode vilkår til å forske. Ei rekke undersøkingar, sist AFI-undersøkinga i 20122 har synt at vitskapeleg tilsette i UoH-sektoren arbeider mykje meir enn normalarbeidsdag ( i snitt 46,7 t per veke i undersøkinga i 2012), og at det er forskingsarbeidet som vert utført i tida som går ut utover normalarbeidsdagen. Undersøkinga viste også at vitskapleg tilsette gjennomgåande saknar samanhengande tid til forsking. Dette er det mogleg å legge til rette for, t.d. gjennom å organisere undervisninga i blokker. Samstundes er dette ein krevjande modell, for presset blir stort på den enkelte fagpersonen i undervisningsperiodane. God arbeidsplanlegging og gode leiarar med forståing for forsking og blikk for kva den enkelte tilsette treng for å fungere godt, er føresetnader for at blokkorganisering av undervisning skal lukkast. Vi stør arbeidsgruppa sitt framlegg om å stimulere til deltaking i forskingsgrupper både avdelingsvis og på tvers av avdelingar for å auke fou- aktivitet og publisering. Sluttmerknad Handlingsplanen for fou 2015 – 2020 er eit viktig dokument for HiSF som utdannings- og forskingsinstitusjon. Den kjem likevel i ei tid der HiSF er pressa frå ein «eigar» som helst ser institusjonen fusjonert med andre institusjonar på Vestlandet. I ein slik situasjon vil vi rå rektorat og styre til å prioritere tiltak som gir raske forbetra resultat på dei indikatorane eigaren måler oss på, dvs. i første rekkje publikasjonspoeng og førstestillingskompetanse. Handlingsplanen er ambisiøs, og har fleire gode tiltak, men nokre av desse kan ein først sjå resultat av på lengre sikt. Det finst også framlegg til kostnadskrevjande tiltak (t.d. eigne doktorgradsutdanningar), som er høgst diskutable i eit internasjonalt kunnskapssamfunn, og som vi i beste fall vil sjå positive verknader av om lang tid. Ut frå slike omsyn bør ikkje HiSF no bruke alle kreftene på å realisere eigne omfattande og langsiktige planar, men heller nytte verkemiddel som vi alt no rår over for å møte dei meir akutte krava som blir stilte til oss. Vi ønskjer lukke til med det vidare arbeidet med ei auka satsing på fou! For FF ved HiSF Roger Hestholm (sign) Aud Berit Fossøy (sign)

2 Egeland, C. &Bergene, A.C. 2012. Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikter i den norske universitets- og høgskolesektoren. AFI-rapport 1/12. Utført for Kunnskapsdepartementet.

Finansiering av handlingsplan for fou – innspel frå NTL NTL har følgjande innspel og kommentarar til rapporten frå arbeidsgruppa:

Til punkt 3 Meir effektiv og mindre kostnadskrevjande organisering av undervisning

Dei høgskulepedagogiske tiltaka bør vidareutviklast med tanke på å ta nye grep i den forskingsbaserte undervisninga, til dømes med inspirasjon frå Universitets- og høgskolerådet sitt hefte Utdanning i endring. Nye muligheter for FoU + Utdanning

Til punkt 4 Omdisponera midlar til fou på avdelingsnivå

NTL er samd i behovet for samordning av retningslinjer for dei strategiske fou-midlane på avdelingane, og meiner at leiargruppa har eit særleg ansvar for denne typen samordning på tvers av avdelingane. Det er òg viktig at måla for dei strategiske midlane er felles i høgskulen.

Til punkt 7: Organisering av fou-arbeidet

Det er tilsett prosjektrådgjevar i ny stilling for å styrka støttetenestene til fou-prosjekta. Det er viktig at behova vert gjennomgått og arbeidsoppgåvene fordelt slik at dei samla ressursane vert nytta best mogeleg. Grunnlaget for samarbeid på tvers av dei administrative einingane må leggjast gjennom gode rutinar og retningslinjer.

Høgskulen må sørgja for opplæring av administrativt tilsette som skal ha støttefunksjon for fou. Dette er for dårleg ivareteke i dag. NTL etterlyser òg aktivitet i FANE, det forskingsadministrative nettverket som er etablert på tvers av avdelingane.

Til punkt 8: Andre tiltak

NTL stiller spørsmål ved setninga «Tilsetjingskriteriene i HiSF bør samordnast». Desse er samordna i dag, og årsaka til at tilsetjingspraksis er ulik på ulike avdelingar, er at rekrutteringssituasjonen er ulik.

HiSF har færre administrative tilsette per undervisnings- og forskingsstilling enn dei andre statlege høgskulane me vanlegvis samanliknar oss med, så NTL meiner det ikkje er realistisk å ta sikte på å styrka fou-støtta ved å omdisponera frå annan administrasjon. Det trengs med andre ord friske midlar òg til den administrative fou-støtta

Sogndal, 27. august 2015 Tove Takvam Uglum NTL Høgskulen i Sogn og Fjordane

1

Arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og forskingsstillingar ved HiSF

Referansar og vedtaksgrunnlag:

Hovudavtalen i Staten

Tilpasningsavtale til Hovudavtale for HiSF

Lønnspolitisk plan for HiSF

Personalreglement for HiSF

Handsama i drøftingsmøte 25.3.2010 og 22.04.2010.

Rektorvedtak: 01.05.2010

Oppdatert: 11.11.11 LSB

1. Føremål

Rundskrivet fastset hovudprinsippa for arbeidsvilkår for tilsette i undervisnings- og

forskingsstillingar

1.1 Høgskulen sine primæroppgåver

Høgskulen sine primæroppgåver er undervisning, forsking og utviklingsarbeid og

formidling. Dette er hovudarbeidsoppgåver for tilsette i undervisnings- og

forskingsstillingar.

1.2 Avdelingsvise ressursrammer

HiSF-styret har vedtatt ein budsjettmodell for tildeling av faglege ressursar til

avdelingane (ressursfordelingsmodellen). Med utgangspunkt i desse ressursrammene og

dei arbeidsvilkåra som er avtalt i dette rundskrivet, vert det fastsett årsverkramme og

lønsbudsjett for avdelingane.

Årsverkramma og tilhøyrande lønsbudsjett dannar den overordna ramma for

arbeidsvilkåra avdelinga kan fastsetja for den enkelte tilsette.

1.3 Arbeidsår

Arbeidsåret for ein fagtilsett i HiSF er 1687,5 arbeidstimar (at).

Tilsette som fyller 60 år i løpet av ferieåret har 1650 at pr år (inkl. ekstra ferieveke).

Tilsette som fyller 62 år i løpet av kalenderåret har 1590 at pr år. (inkl. 8 dagar

tenestefri med løn / seniorpolitisk tiltak).

2

2. Innhald i arbeidsplanlegging

2.1 Arbeidsoppgåver

Fagpersonalet skal normalt bruka arbeidstida si til desse arbeidsoppgåvene:

Undervisning

forskings- og utviklingsarbeid

fagadministrativt arbeid (inklusive fagleg oppdatering)

I hovudsak omfattar dette:

Undervisning:

Vil vanlegvis omfatta alle arbeidsoppgåver knytt til undervisninga, slik som å førebu

og gjennomføra undervisning, rettleiing, evaluering, studentkontakt og planlegging

og utvikling av undervisningsopplegga.

Forskings – og utviklingsarbeid:

Omfattar også formidlingsarbeid.

Fagadministrativt arbeid inkl. fagleg oppdatering:

Deltaking i intern drift og planlegging, studieadministrativt arbeid, eksternt samarbeid

og nettverksbygging og å halda seg generelt oppdatert. Fagleg oppdatering skal

dekka aktivitetar som litteraturstudium, deltaking på faglege seminar og andre

aktivitetar som kan karakteriserast som fagleg oppdatering. Fagleg oppdatering kan

også dekkast gjennom fou-arbeid.

2.2 Arbeidsplan – følgjer studieåret

For kvar tilsett skal det setjast opp ein arbeidsplan som viser kor mange arbeidstimar

den tilsette har på spesifiserte arbeidsområde.

Hovudretningslinene for arbeidsfordelinga på avdelinga er:

1. Fordeling av oppgåver og kva ressursar som skal nyttast for ulike oppgåver blir

avgjort av dekan på avdeling etter drøftingar med fagforeiningane jf. Hovudavtalen §

12.

2. Individuelle arbeidsplanar blir sett opp etter samtale med dekan eller den han/ho har

gitt fullmakt.

3. Dekan si avgjerd kan klagast inn til rektor som avgjer klager etter drøftingar med

hovudtillitsvalde.

Det er høve til å sjå arbeidsplanane over fleire år i samanheng slik at det kan

innarbeidast ei skeivfordeling mellom undervisning og fou det enkelte studieår.

Arbeidsplanen skal setjast opp etter slik mal:

Undervisningsoppgåver skal spesifiserast i arbeidstimar ut frå dei retningslinjer som

avdelinga har fastsett.

Fou-arbeid skal konkretiserast på ein slik måte at det både er mogleg å vurdera planlagt

aktivitet i høve til avdelinga og HiSF sine faglege målsetjingar og i høve til disponibel

tidsressurs. I ettertid skal det vera mogleg å vurdera kor mykje som er gjort av planlagt

aktivitet. Omtale av fou-arbeidet skal normalt innehalda følgjande punkt:

hovudføremål med prosjektet

samarbeidspartnarar

arbeidsopplegg

tidsplan

publikasjonar/anna formidling av resultat

3

Tidsressurs og innhald i fagadministrative arbeidsoppgåver inkl. fagleg oppdatering kan

nemnast i den grad det er mogleg på det tidspunkt arbeidsplanen vert sett opp.

Deltaking i fagutval/nasjonale utval som er å sjå på som fagadministrativt arbeid.

Fagleg oppdatering skal konkretiserast på arbeidsplanen slik at vedkomande faglærar

viser kva fagområde han/ho ynskjer å oppdatera seg innan og på kva måte dette er

tenkt gjort.

2.3 Undervisningsplan

I den grad det er trong for det vil avdelingane utarbeide undervisningsplan.

Undervisningsplanen er ei organisering av oppgåvene innafor kvart studium og skal

synleggjere fagleg nivå og gjennomføringsplan for studia og syner korleis den tildelte

ressursen til eit emne eller fagområde er planlagt nytta. Undervisningsplanane blir laga

av studieleiarane og/eller emneansvarlege, avhengig av korleis avdelinga har organisert

studia i emne og fagområde.

3.Tidsressurs til arbeidsoppgåver

3.1 Innleiing

Styret fastset samla ressurstildeling til kvar avdeling. Dei individuelle arbeidsplanane skal

summera seg opp til den samla ramma for avdelinga. Ingen tilsette har rett på ein

bestemt tidsressurs til ei bestemt arbeidsoppgåve, men det er ei rettleiande norm at alle

tilsette skal ha 23% til fagadministrativt arbeid inkl. fagleg oppdatering. Innanfor denne

tidsressursen er det vidare ei rettleiande norm at ca.2/3 av tida bør nyttast til fagleg

oppdatering som er relevant for den einskilde sine undervisningsoppgåver eller fou-

arbeid.

Undervisningsmengde og fou-ressurs kan variere. Det normale variasjonen i

undervisningsmengda er frå 45% til 77% .

3.2 Tidsressurs verv

På institusjonsnivå har HiSF sentralt gitt ekstra ressursramme til ulike verv. Nivået blir

fastsett i budsjettet kvart år.

Det vert gitt tidsressurs til følgjande verv:

Styremedlem

Hovudverneombod

Leiar av studieutvalet

Leiar av fou-uvalet

Hovudtillitsvalde

TU-medlem

Nivået vert fastsett i budsjettet kvart år.

3.3 Tidsressurs til ulike arbeidsoppgåver ved redusert arbeidstid

Hovudprinsippet for oppsetjing av arbeidsplanar for tilsette med redusert arbeidstid, er at

vedkommande skal få tidsressurs til ulike arbeidsoppgåver redusert høvesvis etter

reduksjonen i stillingsstorleik. Dekan står likevel fritt til å fråvika dei rettleiande normtala

ved avdelinga etter korleis ein vil prioritera vedkomande sine arbeidsoppgåver.

4

4. Justering av arbeidsplanen

Meirarbeid og overtid

Det kan vere behov for å justere arbeidsplanen i løpet av eit studieår. Er arbeidsplanen

ikkje oppfylt, kan dekan gje pålegg om nye oppgåver.

For å utbetale overtid må følgjande vilkår vere oppfylt:

Overtidsarbeid skal vere pålagt

kontrollerbart og dokumentert i ESS

i hovudsak vere utført i direkte tilknyting til den ordinære arbeidstid.

Overtidsarbeidet kan utbetalast etter utført arbeid, eller ved årets/studieårets slutt.

5. Ekskursjonar og feltarbeid

Arbeidstid på ekskursjonar og feltarbeid er å sjå på som ordinært arbeid.

Kviletid og overnatting er ikkje å sjå på som arbeidstid.

Reisetid vert rekna som tenestereise.

Dersom ekskursjonar og feltarbeid påfører enkelttilsette urimeleg stor belastning,

kan det forhandlast om eit B-tillegg.

6. Arbeidsoppgåver for andre avdelingar

Det er ikkje nokon forskjell på om ein tilsett tar på seg ei oppgåve for "eiga" avdeling

eller for ei anna avdeling ved HiSF. Det er dei generelle reglane som gjeld med omsyn til

godtgjersle eller arbeidsvilkår elles.

Fordeling av arbeidsoppgåver mellom avdelingane skal avtalast mellom

avdelingsleiingane og den tilsette i ein ”trekantavtale”. Arbeidsoppgåvene skal inn i

arbeidsplanen og inngå i dei ordinære arbeidsoppgåvene. Lønsutgiftene blir handtert

rekneskapsmessig. Dersom arbeidet er pålagt overtid, kan utbetalinga skje til den

enkelte tilsette.

Det ligg i arbeidsgjevar sin styringsrett å fordele arbeidsoppgåver på tvers av

avdelingane. Dersom oppgåvene medfører store endringar i stillingsinnhald skal det

handterast etter dei reglar som gjeld for, jf. Hovudavtalen § 12, 13 og 18.

7. Undervisningsoppgåver som er eksternt finansierte

Dei generelle reglane gjeld også for dette.

8. Kompetanseheving

Doktorgrad

Kvalifisering til doktorgrad skjer i hovudsak gjennom tilsetjing i stipendiatstilling.

Arbeidsvilkår for tilsette i stipendiatstillingar skal som hovudregel ha eit tilsettingstilhøve

over 4 år og ha slike arbeidsvilkår:

25 % av arbeidstida skal nyttast til undervisning/andre oppgåver for avdelinga.

75% til doktorgradsarbeid.

5

Førstelektor

Kvalifisering til førstelektor skjer gjennom tildeling av tidsressurs eller økonomiske

midlar. Arbeidsplanen vert justert i samsvar med tildelinga.

9. Bistillingar, ekstraverv og oppdrag for andre arbeidsgjevarar

Statlege arbeidstakarar har rett til å ta på seg oppdrag for andre eller drive privat

næringsverksemd på fritida. Men føresetnaden er at slik verksemd ikkje skapar illojal

konkurranse til HiSF si eiga verksemd, men er med på å bygge faglege nettverk.

I Statens personalhandbok om ”Ekstraerverv m.m” er det sett opp retningsliner for

statlege arbeidstakarar og deira rett til bistillingar/ekstraerverv slik at dei ikkje kjem i

lojalitetskonflikt til arbeidsgjevar.

Generelt om oppdrag for andre oppdragsgjevarar

HiSF ser positivt på at fagpersonalet tar på seg oppdrag for eksterne oppdragsgjevarar

som kan utvikla faglege nettverk. Døme på slike oppdrag er sensoroppdrag,

undervisning/gjesteførelesingar, deltaking i faglege kommisjonar, fou-samarbeid etc. Alle

slike oppdrag skal avtalast/rapporterast til næraste overordna.

Oppdrag i fritida

For arbeidsoppgåver som ein fullt og heilt utfører i fritida si, vil HiSF vanlegvis ikkje ha

merknader eller krav om godkjenning.

Tilsette kan likevel ikkje ta på seg oppdrag på fritida som kan oppfattast som

konkurrerande til høgskulen si ordinære drift eller aktivitet i regi av HiSF Oppdrag.

Oppdrag som heilt eller delvis må utførast i ordinær arbeidstid

Mindre tilleggsarbeid kan tilsette ta på seg utan spesiell godkjenning frå dekan. Dekan

skal likevel orienterast. Større ekstraoppdrag skal godkjennast av dekan på førehand.

Bistillingar

Tilsette ved HiSF kan ha bistillingar på inntil 20 % hjå annan arbeidsgjevar. Slike

bistillingar skal godkjennast av dekan.

Kjøp av tenester hjå firma eigd av tilsette ved HiSF

HiSF skal normalt ikkje kjøpa tenester hjå private firma som tilsette heilt eller delvis er

medeigarar i. Dersom særskilde tilhøve likevel gjer ei slik ordning ynskjeleg, skal denne

godkjennast av rektor.

10. Arbeid utanfor hovudarbeidsplass (t.d. desentralisert verksemd)

Dei generelle reglane om arbeidsvilkår gjeld også for dette.

Ordinært arbeid utført utanom normalarbeidstida, det vil seie ettermiddagar etter kl 17

og laurdagar blir godtgjort etter Hovudtariffavtalen / fellesbestemmelsane § 15.

Dersom ein tilsett over tid får arbeidsoppgåver utanom eigen arbeidsstad som er særleg

belastande kan det forhandlast om eit tillegg på B-tabellen.

22

56/15 Byggingeniør. Drøftingssak Arkivsak-dok. 15/00677-4 Arkivkode. 083 Saksbehandler Terje Bjelle Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret 24.09.2015 56/15

Framlegg til vedtak:

1. Styret tek saka til vitande og ber rektor arbeide vidare med sikte på etablering av byggingeniørutdanning. Det er ein føresetnad at tilbodet blir finansiert med eksterne midlar og/eller nye studieplassar frå Kunnskapsdepartementet.

Saksvedlegg: 1. Intensjonsavtale om utdanningssamarbeid om byggingeniørstudium, 19.05.2015 2. Rapport – nytt ingeniørstudium. Bygg og anleggsfag.

Saksframstilling

Ei arbeidsgruppe samansett av representantar frå Avdeling for ingeniør- og naturfag (AIN), næringsinteresser og politikk har ei tid arbeidd med sikte på å etablera bachelorgrad i byggingeniørfag i Førde. Det har også vore ei prosjektgruppe i arbeid samansett av tilsette ved AIN og Høgskolen i Bergen. Linn Grepstad Nes har vore engasjert som prosjektleiar. I prosessen er det etablert nære relasjonar til ingeniørutdanninga ved Høgskolen i Bergen, det er gjennomført ei spørjegransking om behovet for byggingeniørar i fylket og Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) har drøfta og stilt seg positive til initiativet. Styret for HiSF har ved fleire høve vorte orientert om arbeidet med det nye ingeniørutdanningstilbodet. Det skjedde då styret drøfta studietilbodet for 2016-17 i mai i år (sak 34/15) og då styret gjorde vedtak om studietilbodet i juni 2015 (sak 43/15). Ved begge desse høva var bachelorgrad i byggingeniørutdanning lansert som nytt studietilbod frå Avdeling for ingeniør- og naturfag. Premissane for det nye tilbodet var at det skulle etablerast i nært samarbeid med Høgskolen i Bergen og at det skulle finansierast med ekstern finansiering og/eller nye studieplassar frå Kunnskapsdepartementet. Rektor viste i sine saksutgreiingar til at føresetnadane for å gjera vedtak om etablering ikkje var til stades, og at det heller ikkje var økonomisk rom for å gjera slikt vedtak innafor høgskulen sitt budsjett. Styret slutta seg til rektor si tilråding.

23

I tida som er gått sidan styret sitt vedtak om studietilbodet 2016-17, har det vore arbeidd vidare med prosjektet. Rektoratet har hatt møte med leiinga ved Høgskolen i Bergen og det er avklart at HiB er innstilt på å bidra sterkt til realisering av tilbodet om byggingeniørutdanning. I tillegg er det sterke signal om at det er mogeleg å oppnå ekstern delfinansiering av tilbodet for ein avgrensa periode. Dette er bakgrunnen for at rektor har førebudd ei drøftingssak for styret no.

Vurdering Det er fleire føresetnader som skal vera på plass før etablering av nye gradsgjevande utdanningar ved høgskulen. I det følgjande kommenterer rektor nokre av dei viktigaste: Den eine føresetnaden er dei interne prosessane ved høgskulen kring prioritering av nye utdanningstilbod. Høgskulen har kvar haust høve til å lansera slike framlegg for Kunnskapsdepartementet. Siste gong me gjorde det (november 2014) var det berre nye studieplassar på mastergradsnivå (særskilt naturfag) som var lansert frå høgskulen si side. Rektor vurderer det slik at dersom det nye utdanningstilbodet kan realiserast med eksterne inntekter og/eller med øyremerkte studieplassar frå Kunnskapsdepartementet, vil denne føresetnaden vera på plass. Den andre føresetnaden gjeld kvalitetssikring av tilbodet. For at høgskulen skal kunne etablera bachelorutdanning på eit nytt fagområde, er det ein føresetnad at me har eit aktivt fagmiljø med tilfredsstillande kompetanse og at me har den infrastrukturen som tilbodet krev for at studentane kan gjennomføra utdanninga med tilfredsstillande utbytte. Når det gjeld kompetanse, er det eit krav at minst 50% av årsverka knytt til studiet skal gjennomførast av tilsette som har hovudstillinga si ved høgskulen. Minst 20% av fagmiljøet skal ha førstekompetanse. I den aktuelle saka kan ein del av desse føresetnadane seiast å vera på plass gjennom samarbeidet med HiB. HiB har sagt seg villig til å ta ansvar for kring halvdelen (90 studiepoeng) av emna i studiet og dermed mykje av det som krev særskild byggfagleg kompetanse. HiB har også sagt at noko undervisning som krev spesialisert utstyr kan gjennomførast med ekskursjonar til Bergen. Rektor vurderer samarbeidet med Høgskolen i Bergen som avgjerande for eit eventuelt etableringsvedtak. Likevel må HiSF sjølv ha fast tilsette med byggfagleg kompetanse. Som eit minimum reknar rektor med at HiSF må ha to tilsette med byggfagelg kompetanse i heil stilling ved oppstart av studiet. Ein tredje føresetnad er at det ligg føre godkjend studieplan med tilfredsstillande læringsutbytteomtale av dei ulike emna. Ved HiSF er det Utdanningsutvalet som godkjenner studieplanar og den vidare prosessen må sikra at det vert oppnemnd studieplankomité og utarbeidd studieplan i samsvar med gjeldande retningsliner. Med utgangspunkt i at dette er ei rammeplanstyrt utdanning og at tilbodet skal gjennomførast i nært samarbeid med Høgskolen i Bergen, reknar rektor med at det er mogeleg å innfri desse føresetnadane på ein trygg måte.

24

Det er eit sterkt ønske frå arbeidsgruppa og styringsgruppa at tilbodet om byggingeniørutdanning kan startast opp hausten 2016. Også Høgskolen i Bergen er innstilt på å få til det. For at dette skal vera mogeleg, må styret for HiSF gjera vedtak om etablering slik at studiet kan meldast inn i det nasjonale samordna opptaket. Siste frist for slik innmelding er 1. desember 2015. Dersom styret meiner høgskulen skal gå vidare med saka, er rektor innstilt på å søkja Kunnskapsdepartementet om nye studieplassar til tilbodet straks. For å unngå at ein med dette kjem i konflikt med tidlegare prioriteringar, meiner rektor at ønsket om nye studieplassar til ny mastergrad innan naturfag (Climate Change Management) også bør vera med i denne søknaden. Med tanke på at høgskulen ikkje får tildelt nye studieplassar i tide, må det arbeidast vidare med sikte på ekstern finansiering. Rektor meiner det i så fall må arbeidast med sikte på finansiering av opptak og gjennomføring for to kull byggingeniørar med eit måltal på 25 studentar per kull. Med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementet sine priskategoriar vil samla kostnad med dette vera kring 8,3 mill. kr. per kull. Under føresetnad av at Høgskolen i Bergen tek ansvar for 90 studiepoeng og at HiSF dekkjer kring 40 studiepoeng gjennom samordning med eksisterande emne i elektro- og elkraftutdanningane, vil det vera behov for ekstern finansiering av 3 - 4 mill. kr. per kull. Denne summen skal dekkja kostnader både knytt til undervisning, administrasjon og infrastruktur elles. Mellom anna er det ein føresetnad frå HiB si side at HiSF har topp moderne utstyr for strøyming av undervisning frå Bergen til Førde. Under føresetnad av at det skal gjennomførast minimum to opptak til studiet, betyr det at det må skaffast eksterne midlar tilsvarande 6-8 mill kr. som må stillast til disposisjon over ein fireårsperiode frå 2016. Rektor tilrår at dette er ein føresetnad for at høgskulen vedtek etablering av bachelorgrad i byggingeniørfag. I samtalane med Høgskolen i Bergen har det vore vurdert å organisera studiet som ein fellesgrad. Konklusjonen per dato er at dette vil vera for krevjande å få til med tanke på oppstart hausten 2016. Dersom det skal vera realistisk med så rask oppstart, må utdanninga organiserast som ein samarbeidsgrad der HiSF etablerer og eig studiet og står ansvarleg for studentar, studieplan og gjennomføring. Høgskolen i Bergen vil då vera fagleg samarbeidspart som leverer undervisning og faglege tenester, men elles ikkje har ansvar for studiet. Rektor meiner dette er rett veg å gå vidare og er på det grunnlaget innstilt på å arbeida med sikte på oppstart hausten 2016. Dersom HiSF ikkje får tildelt studieplassar i tide, og studiet blir etablert med mellombels ekstern finansiering for to kull, vil rektor vurdera å tilrå at studiet i første omgang blir definert som eit tidsavgrensa utdanningsprosjekt.

Vedlegg til sak

25

britto

Tekstboks

Vedlegg 1

Høgskulen i Sogn og Fjordane

Nytt ingeniørstudium Bygg- og

Anleggsfag

Forprosjekt

HiSF Campus Førde

2015-06-01 Oppdragsnr.: 5152296

Oppdragsnr.: 5152296

Dokument nr.: R-01

Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag | Forprosjekt Revisjon: J

n:\515\22\5152296\5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf

rev3.docx

2015-06-01 | Side 2 av 11

J03 2015-06-03 For bruk studieplanarbeid LGN

J02 2015-06-03 For bruk LGN ÅL/HKO/

HH/JS

LGN

C01 2015-06-01 For gjennomgang HiSF/arbeidsgruppe LGN PGN LGN

Rev. Dato: Omtale Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Norconsult AS | Pb. 514, NO-6803 Førde | Firdavegen 6, NO-6800 Førde

Oppdragsnr.: 5152296

Dokument nr.: R-01

Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag | Forprosjekt Revisjon: J

n:\515\22\5152296\5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf

rev3.docx

2015-06-01 | Side 3 av 11

Innhald

1 Bakgrunn og motivasjon 5

2 Studieinnhald 6

2.1 innspel frå næringslivet 6

2.2 Innspel frå offentlege verksemder 6

2.3 Samarbeid med Høgskulen i Bergen 6 2.4 Profil 7

2.5 Studiet sin eigenart 8

3 Finansiering 9

3.1 Bransjefinansiering 9 3.2 Studieplassar 9

4 Vidare arbeid 10

4.1 Budsjett 10

4.2 Styresak 11

4.3 Studieplan og avtalar 11 4.4 Rekruttering av lærekrefter 11

4.5 Rekruttering av studentar 11

Oppdragsnr.: 5152296

Dokument nr.: R-01

Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag | Forprosjekt Revisjon: J

n:\515\22\5152296\5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf

rev3.docx

2015-06-01 | Side 4 av 11

Samandrag

Resultat frå ein spørjeundersøking utført av NITO viser at det er stort behov for

bygg- og anleggsingeniørar i åra framover. Høgare kompetansekrav fører til eit

behov kompetanseheving.

Eksisterande ingeniørstudium ved HiSF Campus Førde er kjenneteikna med

tett oppfølging, god gjennomføringsevne samt gode resultat på

trivselsundersøkingar. Eit nytt bygg- og anleggsstudium vil bygge vidare på

desse styrkene og samtidig bidra til å styrke realfagsmiljøet blant dei tilsette. I

arbeidet med studieplan og innhald i utdanninga er det lagt vekt på å dra nytte

av erfaringar frå eksisterande studium samt tilpasse profil og

emnesamansetning etter ønskje frå bransjen.

Det er etablert ei intensjonsavtale om samarbeid med Høgskulen i Bergen. I

denne inngår ei fordeling av ansvar for utdanninga. Målet er ein fellesgrad som

inneber at studentane får bachelorgrad både ved HiB og HiSF. Nytt bygg- og

anleggsingeniørstudium vil vere ein kombinasjon av tilbodet ved

Byggingeniørlinja ved HiB, eksisterande realfag felles for ingeniørutdanningar,

samt einskilde emne spesielt for HiSF.

Studiet vil få ei brei emnesamansetning og det vil vere mogleg med såkalla Y-

veg (fagbrev) overgang samt 2+2 veg frå Fagskulen. Dette vil styrke

rekrutteringsgrunnlaget då HiSF er ein av få Høgskular som tilbyr dette og kan

vise til gode resultat.

For å få studiet «opp å gå», er det venta eit behov for bidrag frå bransjen,

eigeninnsats frå Høgskulen samt å dra nytte av

samhandlingsfordelar/samarbeid med Fagskulen og HiB. På sikt er målet å få

studieplassar som vil sikre kontinuitet og stabilitet for studiet.

Vidare må det lagast ei styresak, studieplan detaljerast, gode avtalar etablerast,

rekruttere lærekrefter samt utarbeide informasjon om studiet til framtidige

studentar.

Oppdragsnr.: 5152296

Dokument nr.: R-01

Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag | Forprosjekt Revisjon: J

n:\515\22\5152296\5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf

rev3.docx

2015-06-01 | Side 5 av 11

1 Bakgrunn og motivasjon

Resultat frå ein spørjeundersøking utført av NITO viser at det er stort behov for bygg- og

anleggsingeniørar i åra framover. Tal frå offentleg sektor syner at gjennomsnittsalderen er relativt

høg, i gjennomsnitt 53,4 år. Storleiken på kommunane varierer og dermed også tal tilsette i

byggrelaterte stillingar, men einskilde kommunar hadde vesentleg høgare gjennomsnittsalder.

Truleg er behovet endå høgare enn det undersøkinga viser om ein tek omsyn til eit venteleg behov

i privat næringsliv.

Motivasjon for ei slik utdanning i Førde er mellom anna at det stadig blir stilt strengare krav til

byggeteknikk og kontrollar og det er såleis behov for å styrke teknisk kunnskap. Høgare

kompetansekrav opplever ein også innan lovverket, både ved saksbehandling og søknadar. På

kort sikt er det stort behov for å auke denne formalkompetansen. Kompetanse innan prosjektleiing

og rolle som byggherre er også etterspurt. Dette er typiske område som krev erfaring, men det er

også særs viktig å ha dei grunnleggande verktya i botn. Eit nytt ingeniørstudium i Førde vil såleis

kunne bidra til ei generell kompetanseheving i bransjen.

Vidare er planane om ingeniørstudium eit resultat av sterkt lokalt engasjement og ei oppfølging av

Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane som fylkeskommunen står bak. Fylkesvaraordførar

Jenny Følling er leiar av arbeidsgruppa som har jobba for å realisere studiet. Denne arbeidsgruppa

vart nedsett av Råd for samarbeid med arbeidslivet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Prosjektet

er organisert som følgjer:

•Jenny Følling

•Olve Grotle - Førde Kommune

•Høgskulen v/ Eli Nummedal, dekan og Joar Sande

•Jan Halvor Storkås - NITO

•Einride Horstad - Statens vegvesen

•Sunnfjord Næringsutvikling - Sekreteriat

•Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA)

•Maskinentreprenørenes forening (MEF)

•Førde Industri- og næringssamskipnad (FINS)

•Fagskulen i Førde

•Kommunenes Sentralforbund (KS)

Arbeidsgruppe

•Eli Nummedal, Helge Hustveit, Joar Sande (HiSF) og Arve Leiknes (HiB)

Prosjektgruppe

•Linn Grepstad Nes Prosjektleiar

Oppdragsnr.: 5152296

Dokument nr.: R-01

Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag | Forprosjekt Revisjon: J

n:\515\22\5152296\5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf

rev3.docx

2015-06-01 | Side 6 av 11

2 Studieinnhald

Ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Campus Førde er det allereie to ingeniørstudium. Desse

studietilboda er kjenneteikna ved tett oppfølging, god gjennomføringsevne samt gode resultat på

trivselsundersøkingar. Eit nytt bygg- og anleggsstudium vil bygge vidare på desse styrkene til HiSF

Campus Førde og samtidig bidra til å styrke realfagsmiljøet blant dei tilsette. I arbeidet med

studieplan og innhald i utdanninga er det lagt vekt på å dra nytte av erfaringar frå eksisterande

studium samt tilpasse profil og emnesamansetning etter ønskje frå bransjen.

2.1 INNSPEL FRÅ NÆRINGSLIVET

Som nemnt er næringslivet i Sogn og Fjordane svært delaktig i planane om bygg- og

anleggstudium i Førde. Lokal bransje er stor og spenner over mange fagområde. Studiet vil såleis

reflektere dette ved at det blir lagt opp til ei variert emnesamansetning. Typiske anleggsfag er

mellom anna etterspurt, og dette er det mål om å ta inn som valfag. Entreprise og byggeplassdrift

er også fag som vil vere tilpassa næringsliv, både på rådgjevarsida og entreprenørsida.

2.2 INNSPEL FRÅ OFFENTLEGE VERKSEMDER

I arbeidet med studieplan har ein også lytta til offentlege verksemder. Mellom anna Statens

Vegvesen har uttrykt behov for Veg- og VA-emne, noko ein vil prøve å gjennomføre i samarbeid

med det offentlege. I tillegg vil det bli lagt opp til undervisning i emne som er like relevant for

offentleg saksbehandling som næringsretta verksemder. Dette gjeld spesielt emne som omhandlar

lover og forskrifter og som legg føringar på HMS, søknadsprosessar, miljøkrav etc.

2.3 SAMARBEID MED HØGSKULEN I BERGEN

Høgskulen i Bergen er positive til samarbeid og det er skrive ei intensjonsavtale om fellesgrad.

Dette inneber at høgskulane deler på ansvaret for utdanninga og studentane får graden sin både

ved HiB og HiSF. I avklaring 7.september 2015 frå rektor og viserektor ved HiSF går det fram at

det mest realistiske er oppstart

Samarbeidet vil også bestå i at ein del fag blir køyrt frå Bergen, hovudsakleg basert på e-læring

(streaming, videokonferansar, Lync, etc), men det er også høgst aktuelt at lærekrefter tar turen til

Sunnfjord for personleg rettleiing. Reint praktisk må e-læringssystemet tilpassast HiB sitt utstyr og

det må avklarast plattform og metode. HiB held til i nybygg med nytt utstyr og grunnlag for e-læring

er allereie til stades.

Når det gjeld rekruttering vil denne ingeniørutdanninga truleg dra nytte av dei store søkjartala til

byggingeniørutdanninga ved HiB. Der har dei langt fleire søkjarar enn studieplassar, i 2015 var det

om lag 260 søkjarar og av desse var det 100 personar som ikkje fekk studieplass, noko Campus

Førde kan dra nytte av.

Oppdragsnr.: 5152296

Dokument nr.: R-01

Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag | Forprosjekt Revisjon: J

n:\515\22\5152296\5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf

rev3.docx

2015-06-01 | Side 7 av 11

2.4 PROFIL

Samanlikna med andre utdanningar vil dette bli eit breiddestudium tilpassa ein lokal marknad.

Studieplanen vil vere ein kombinasjon av tilbodet ved Byggingeniørlinja ved HiB, eksisterande

realfag felles for ingeniørutdanningar, samt einskilde emne spesielt for HiSF. Såleis drar ein nytte

av erfaring og kompetanse frå HiB, samhandlingsfordelar ettersom ein del basisfag er like for

ingeniørutdanningane samt supplerer med andre eksisterande fag ved Høgskulen i Sogn og

Fjordane.

Ein viktig del av profilen er Y-veg og 2+2 veg via Fagskulen. Y-veg er allereie etablert på

automasjon- og elkraftstudia og fungerer godt. Undersøkingar viser at ingeniørutdanningane i

Førde har god gjennomføringsevne og studentane trivst. Det nye byggstudiet vil såleis dra nytte av

erfaringane med Y-veg. Det er også etablert eit samarbeid med Fagskulen for å få til ei 2+2

ordning, der fagskulestudentar kan gå rett inn i 2.årstrinn på byggingeniørutdanninga. Dette krev

skreddarsydde løysingar/overgangar og dette vil bli etablert med Fagskulen i Førde.

Y-veg og 2+2 ordning er viktig mellom anna for å skape eit unikt tilbod ved HiSF, medan det for

studentane betyr at dei kan kome direkte frå fagbrev/fagskule til ingeniørutdanninga. Denne figuren

illustrerer det norske skulesystemet:

Den praktiske overgangen frå fagbrev til ingeniørstudium betyr at studentane må ta eit sommarkurs

i matematikk, samt at dei må ta nokre fag parallelt med undervisninga i 1.årstrinn. Samla vil

studiebelastninga kunne verte ganske stor, men det er lagt opp til at desse elevane kan få fritak

frå/godkjent heile eller delar av emne som er meir praktisk retta.

Oppdragsnr.: 5152296

Dokument nr.: R-01

Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag | Forprosjekt Revisjon: J

n:\515\22\5152296\5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf

rev3.docx

2015-06-01 | Side 8 av 11

2 + 2 overgangen frå Fagskulen vil i korte trekk fungere ved at fagskulestudentane får godkjent fag

der pensum er dekka av eitt eller fleire emner ved Fagskulen. I nokre fag kan det vere aktuelt å

følgje delar av fag, i tillegg til den vanlege studiebelastninga, for å oppfylle overgangskrav.

Utkast til studieplan per 1.juni 2015 er som følgjer:

1.årstrinn 2.årstrinn 3.årstrinn

1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester

Matematikk 1 Mekanikk (inkl. fysikk)

Matematikk 2 Geofare og arealplanlegging

Systememne Bachelor-

oppgåve

Innføringsemne Statistikk og

økonomi BIM og

landmåling Entreprise og

byggeplassdrift Valfag 1 Valfag 3

Materiallære Materialprøving

(inkl.

mekanikk)

Bygningsfysikk

(inkl.

fornyb.energi)

Bygnings-

konstruksjoner

1

Valfag 2

Valfag 1 Infrastruktur 1 (VA, veg, anlegg) Bygnings-

konstruksjoner 2 Valfag frå HiB

Valfag 2 Infrastruktur 2 (VA, veg, anlegg) Byggesak

Valfag frå HiB

Valfag 3 EN2-300

Studentbedrift Matematikk 3

(inkludert fysikk) Styrt praksis Valfag frå HiB

Arbeidet med studieplanen er kome så langt at ein kan starte ei meir detaljert planlegging med

tanke på emneansvar, lærekrefter, innhald og praktisk gjennomføring. Nokre av faga er

eksisterande fag ved HiSF og vil få ein samhandlingsfordel, andre vil bli «køyrt» frå HiB, medan det

vil bli behov for eksternt bidrag frå bransjen i nokre emne.

2.5 STUDIET SIN EIGENART

Det er lagt opp til eit tradisjonelt bygg- og anleggstudium tilpassa lokal marknad. Emnetilbodet er

ein kombinasjon av emne undervist på Høgskolen i Bergen og det blir skreddarsydde løysingar for

direkte innpass for studentar med fagbrev og 2-årig fagskule. Studentane vil få ei brei

emnesamansetting samtidig som det er moglegheiter for fordjuping i einskilde tema. Det vil også

vere mogleg med påbygging til mastergrad. Studiet er direkte retta mot bransje og næringsliv som

gjerne søkjer etter personar med både praktisk og teoretisk kompetanse.

Oppdragsnr.: 5152296

Dokument nr.: R-01

Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag | Forprosjekt Revisjon: J

n:\515\22\5152296\5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf

rev3.docx

2015-06-01 | Side 9 av 11

3 Finansiering

Det er lagt opp til to måtar å finansiere studiet på, enten ved å få studieplassar eller som eit

spleiselag med bidrag frå bransjen.

3.1 BRANSJEFINANSIERING

I første omgang ser ein behov for finansiering frå bransjen for å få studiet «opp å gå». Dette er ei

kortsiktig løysing og kan tenkjast gjennomført med følgjande bidrag:

Bransje (offentleg/privat)

Eigenandel Høgskulen (samordningsfordel eks. ing.fag)

INU-midlar

Sparebankmidlar

Høgskulen i Bergen

Samarbeid med Fagskulen

Bransjen er som nemnt positive til studiet og kan bidra i form av direkte bidrag eller i form av

lærekrefter. Samordningsfordelar for felles ingeniørfag vil redusere totalkosten samtidig som det

kan vere noko å hente ved å samordne emne og lærekrefter med Fagskulen og HiB. INU,

Sparebanken Sogn og Fjordane samt Sparebankstiftinga har tidlegare bidrege med midlar og er

positive til å vere med vidare.

3.2 STUDIEPLASSAR

Den langsiktige og «trygge» løysinga er å sikre studieplassar. Dette vil sikre kontinuitet i

utdanninga og samtidig gje stabilitet som er gunstig for rekruttering av både studentar og

lærekrefter. For å få til dette bør det leggast ned eit politisk arbeid.

Oppdragsnr.: 5152296

Dokument nr.: R-01

Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag | Forprosjekt Revisjon: J

n:\515\22\5152296\5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf

rev3.docx

2015-06-01 | Side 10 av 11

4 Vidare arbeid

4.1 BUDSJETT

Det må utarbeidast eit budsjett for å få oversikt over kostnader og kartlegge behov for ekstern

finansiering. Basert på innspel frå Høgskulen i Bergen bør ein legge opp til følgjande:

Det bør vere ein studiekoordinator for studiet i Førde som tar seg av administrasjonen.

Erfaringsbasert er det behov for 25-30% av full stilling til dette som må vere på plass frå

oppstart.

Éin høgskulelektor i full stilling og som kun har undervisning kan ha ansvar for 30

studiepoeng/3 fag per skuleår. I tillegg kjem fagutvikling og forsking.

Personar med doktorgrad kan undervise maks 20 studiepoeng då det er forventing om

forskingstid.

Gjesteførelesarar frå næringslivet er eit supplement til undervisinga, men tilsette ved HiSF

eller HiB skal ha ansvaret for emna.

Firma kan leigast inn til å ta undervising av heile fag. Erfaringsmessig kostar dette mellom

250’ og 300 000 kr per 10 studiepoengsfag. Det er viktig at innhaldet i emnet er godt

spesifisert frå høgskulehald og å føre kontroll med at undervisinga blir gjennomført i

samsvar med kontrakt.

Grovt sett vil det vere behov for ca 6 stillingar ved HiSF/HiB for å drive ei 180 studiepoengs

utdanning innan Bygg- og anleggsfag.

Samla kostnad per kull for 25 studentar: 8,4 millionar

- HiB som finansierer ca 90 stp 4,2 millionar

- HiSF som finansierer 40 stp 1,3 millionar

= Frå bransjen, minimum 3,0 millionar

Det blir vidare arbeidd med å skaffe ekstern finansiering.

Oppdragsnr.: 5152296

Dokument nr.: R-01

Nytt ingeniørstudium Bygg- og Anleggsfag | Forprosjekt Revisjon: J

n:\515\22\5152296\5 arbeidsdokumenter\55 rapportering\rapport nytt ingeniørstudium bygg og anleggsfag hisf

rev3.docx

2015-06-01 | Side 11 av 11

4.2 STYRESAK

For oppstart 2016 betyr det ei drøftingssak til styret i september 2015 og ei mogleg vedtakssak i

slutten av oktober føresett at restfinansieringa er på plass.

4.3 STUDIEPLAN OG AVTALAR

Som nemnt bør studieplanen detaljerast med tanke på innhald og emnesamansetning. Ein bør

også gå i gang med kartlegging av lærekrefter og lage gode avtalar med Fagskulen og Høgskulen i

Bergen om fordeling av fagansvar/utveksling av lærekrefter.

Studieplankomité må også formelt etablerast.

4.4 REKRUTTERING AV LÆREKREFTER

Dersom styret vedtar oppstart av studium i 2016 er det svært viktig å rekruttere lærekrefter raskt. I

første omgang bør det tilsettast personar som kan planlegge studiet. Stillingsannonse og tilsetting

bør skje så raskt som mogleg då det er mykje som må vere på plass innan utgangen av 2015 og

fram til ev. oppstart haust 2016. Bidrag frå bransjen i form av lærekrefter bør kartleggast.

4.5 REKRUTTERING AV STUDENTAR

For å nå ut til potensielle studentar er det viktig med god informasjon. Dersom oppstart hausten

2016 bør også informasjonsarbeidet startast så tidleg som råd. Informasjon bør nå ut til både

ungdomsskulen (spesielt for dei som vurderer å ta yrkesfagleg studieretning pga Y-veg) og

vidaregåande skular samt Fagskulestudentar. Ettersom utdanninga skjer i samarbeid med HiB er

det naturleg at dette ingeniørstudiet blir marknadsført saman med HiB-tilbod i Bergen.

26

57/15 Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Samansetjing for perioden 2015-2019 Arkivsak-dok. 14/00702-5 Arkivkode. 012 Saksbehandler Tone Skjerdal Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret 24.09.2015 57/15

Framlegg til vedtak: Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) i perioden 2015-2019 vert samansett i tråd med framlegg frå rektor.

Saksvedlegg:

Saksframstilling

Som oppfølging av St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja skal alle høgare utdanningsinstitusjonar åleine eller saman med andre institusjonar ha Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Høgskulen i Sogn og Fjordane oppretta RSA i sak 11/104 (14.12.11), og oppnemnde medlemmer for perioden 2012-2015. Rådet fekk følgjande mandat:

a. RSA skal bidra til at forskings- og utdanningsaktiviteten i HiSF treff

kompetansebehova i arbeidslivet på dei kompetansefelta som er aktuelle.

b. RSA skal gi råd til styret om korleis høgskulen best mogleg kan ivareta ein systematisk

dialog med arbeidslivet og formidle denne erfaringa både internt og eksternt.

RSA har hatt to møte i året frå og med våren 2012. Gjennomgåande tema har vore korleis ein skal styrka samarbeidet mellom høgskulen og arbeidslivet, spesielt samarbeidet med næringslivet. Hausten 2013 hadde RSA eigen temadag om ingeniørutdanningane, med inviterte innleiarar. RSA deltok òg i utarbeiding av Strategi for samarbeid med arbeidslivet, og i styresak 13/60 (17.12.2013), gjorde høgskulestyret slikt vedtak:

Høgskulen i Sogn og Fjordane skal ha systematisk samhandling med privat og offentleg arbeidsliv for å sikra at forskings- og utdanningsaktiviteten treff kompetansebehova i arbeidslivet. Operasjonalisering av strategien: Det einskilde institutt (ev. avdeling) skal ha jamleg kontakt med relevant arbeidsliv for å sikra at utdanningane er relevante og framtidsretta. Rapportering skal skje i Rapport og planar. Det skal utarbeidast indikatorar for samarbeidet.

Den siste tida har RSA òg brukt tid på å diskutera aktuelle politiske saker for høgskulen, spesielt struktursaka.

27

Møta har hatt ein struktur der høgskulen, medlemmer i rådet og andre inviterte gjester har hatt korte innleiingar, før ein har brukt tida på drøfting og meiningsutveksling.

Vurdering Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) har i perioden 2012-2015 hatt 17 medlemmer, og 10 til 15 medlemmer har møtt kvar gong. Samansetjinga av nytt RSA vart drøfta i det siste møtet i perioden, og teken opp i orienteringssak 23/15 høgskulestyret 17. juni. Det var semje om at storleiken bør avgrensast til 16-17 medlemmer, slik at forma med mykje og god meiningsutveksling kan vidareførast. RSA føreslo endringar i representasjon frå kommunane og næringslivet. Kommunane har vore representert ved leiarane av dei fire regionråda. Det har vist seg vanskeleg for desse ordførarane å prioritera RSA, og det vart difor føreslått at leiar og nestleiar i KS skal representera kommunane. Næringslivet var i førre råd representert ved to namngjevne personar. Under orienteringssaka til styret vart det føreslått å endra dette til representantar for Nordfjord Vekst, Sunnfjord Næringsutvikling og Kunnskapsparken Sogn og Fjordane. Kunnskapsparken representerer heile fylket, men har hovudkontor i Sogndal, så denne samansetjinga sikrar forholdsvis brei geografisk representasjon. Med uendra representasjonen frå dei andre kategoriane, vert dette framlegg til samansetjing av Råd for samarbeid med arbeidslivet 2015-2019:

Institusjonsleiinga ved HiSF

Styreleiar Rektor

Fylkesnivået Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesordførar i Sogn og Fjordane Innovasjon Noreg, Sogn og Fjordane

Kommunane

Leiar KS Sogn og Fjordane Nestleiar KS Sogn og Fjordane

Næringslivet

Nordfjord Vekst Sunnfjord Næringsutvikling Kunnskapsparken Sogn og Fjordane

Arbeidslivs- og næringsorganisasjonane

NHO Sogn og Fjordane LO i Sogn og Fjordane

Nøkkelpersonar i HiSF

Viserektor for utdanning Viserektor for fou

Studentrepresentantar

Leiar Studentparlamentet HiSF Studentrepresentant HiSF-styret

I vedtaket ved etablering av RSA i 2011, vart det lagt opp til møte ein gong i året. I 2012-2015 har det vore møte to gonger i året. Tal og form på møta bør drøftast i fyrste møte i det nye RSA.

28

58/15 Honorar til styret Arkivsak-dok. 14/01700-11 Arkivkode. Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret 24.09.2015 58/15

Framlegg til vedtak: 1. Eksterne styremedlemmer og studentar i HiSF-styret får godtgjersle for medgått tid

ut frå Staten sine rettleiande satsar. Førebuingstid vert sett til same timetal som møtetida.

2. Interne styremedlemmer får fritak for ordinære arbeidsoppgåver svarande til 150 arbeidstimar.

3. Styreleiar får eit årleg honorar på kr 155 000.

Saksvedlegg: Utdrag frå Khrono 02.09.15:

Saksframstilling

Bakgrunn I universitet og høgskulelova heiter det i § 9.3, pkt 4: «Styremedlemmer og rektor har krav på en rimelig godtgjøring for vervet, etter regler fastsatt av styret. Departementet kan fastsette retningslinjer for godtgjøring til styremedlemmer og styreleder.»

Kunnskapsdepartementet har ikkje fastsett eigne reglar, men styret handsama godtgjersla for styret 7.10.11 i sak 11/74 og gjorde følgjande vedtak:

1. «Eksterne styremedlemmer og studentar i HiSF-styret får godtgjersle for medgått tid ut frå Staten sine rettleiande satsar. Førebuingstid vert sett til same timetal som møtetida.

2. Interne styremedlemmer får fritak for ordinære arbeidsoppgåver svarande til 150 arbeidstimar.

3. Styreleiar får eit årleg honorar på kr. 150.000.» Litt historikk Høgskulen sin reglar byggjer på regelverk for styrearbeid ved universitet og høgskular frå 1990-talet, og HiSF har halde på denne praksisen sjølv om dei sentrale reglane har falle vekk. For ekstern styreleiar har retningslinene endra seg noko. I 2007 vart ordninga at styreleiar skulle nytte 20% av stillinga si til styrevervet og HiSF refunderte arbeidstimane til arbeidsgjevar som eit oppdrag. Ved skifte av styreleiar i 2010 vart same ordning vidareført, men etter medgått tid. Frå 1.8.11 vart ordninga endra til at styreleiar fekk eit årleg honorar på kr 150 000, justert til 155 000 i juni 2014.

29

Staten sine rettleiande satsar for godtgjersle ligg på kr 534,- for leiar og 405,- kr for øvrige medlemmer. For sjølvstendig næringsdrivande som har utgifter til kontor, behov for vikar el kan det gjevast ein høgare timesats utover den fastsette til medgått tid for arbeid i møte og møteførebuing på 1 114 pr time og til møteførebuing på kr 405,- pr time. Styret ved HiSF har vanlegvis 6-7 styremøtet i året og 1-3 seminardagar. Eit styremedlem vil då få utbetalt 30- 40 000 kr pr år. Interne styremedlemmer får 150 arbeidstimar på arbeidsplanen og har vervet som ein del av arbeidstida. Vi viser til vedlegg 1 når det gjeld praksis elles i sektoren. Vurdering Rektor tilrår at ein held fram med dagens praksis når det gjeld ordinære styremedlemmer. Når det honorar til ekstern styreleiar ligg HiSF høgre i godtgjering enn dei andre høgskulane som har ekstern styreleiar, sjå vedlegg. Dei andre høgskulane på Vestlandet har vald rektor som også er styreleiar. Det er sannsynleg at det vil gå med ein del tid til møte for styreleiar som følgje av struktursaka. Rektor tilrår å oppretthalde ordninga som vart vedteke i styremøtet 7.10.2011.

Vedlegg til sak

Vedlegg 1: Frå Khrono 02.09.15 (Nettavis eigd av Høgskolen i Oslo og Akershus):

Styrehonorarer

NTNU, Trondheim:

Fast honorar styreleder: 113.000 i året

Tillegg: 14.000 per møte

Samlet styreleder: 239.000 kroner per år

Styremedlem fast honorar: 62.000

Tillegg pr. møte 8.000 (eksterne)/5.000 (interne)

Samlet medlem: 134.000 kroner / 107.000 kroner (interne)

Fast honorar 1. vara eksterne 28.000 kroner

Varamedlem pr. møte 5.000 (interne)/8.000 (eksterne)

Universitetet i Oslo:

Alle styremedlemmer: 20 prosent av lønnstrinn 60: 101.800 kroner i året

Universitetet i Bergen:

Alle styremedlemmer: 100.000 kroner i året

Høgskolen i Gjøvik

Styreleder: 71.000 kroner i året

Høgskolen i Lillehammer, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag:

Styreleder: 80.000 kroner i året

Høgskolen i Telemark:

Styreleder: 85.000 kroner i året

Høgskolen i Oslo og Akershus:

Styreleder: 45.000 kroner for halvåret fram til 1/1-16 (forslag)

Andre styremedlemmer: 30.000 for halvåret fram til 1/1-16 (forslag)

30

59/15 Møteplan for styret studieåret 2015/2016 Arkivsak-dok. 14/00855-3 Arkivkode. 011 Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret 24.09.2015 59/15

Framlegg til vedtak: Styret godkjenner møteplan for styret slik:

Haust 2015: 23.-24. september, 29.oktober, ……. og 17.desember

Vår 2016: 10. mars, 19. mai, 16. og 17. juni

Saksframstilling

Det er sett opp følgjande møteplan for styret dette studieåret:

Haust 2015: 23.-24. september, 29.oktober og 17.desember

Vår 2016: 10. mars, 19. mai, 16. og 17. juni

Under samling for styret ved opning av studieåret kom det fram eit ønskje om å vurdere eit ekstra styremøte i november.

Vurdering På møta i oktober og desember vil budsjettsaka vere ei av dei viktige sakene. Statsbudsjettet vert lagt fram 7. oktober. På styremøtet 29. oktober vil budsjettsaka handla om ei orientering om statsbudsjettet og hovudval i Budsjett 2016. Budsjettet blir vedteke på styremøte 17. desember. Dersom styret ønskjer eit ekstra møte i november kan aktuelle datoar vere 19 eller 26. november.

31

60/15 Ymse

32

Orienteringssaker

Saknr Arkivsak Tittel

18/15 14/00674-6 Etatsstyring 2015 - Tilbakemelding til Høgskolen i Sogn og Fjordane

19/15 15/00942-1 Nasjonal deleksamen - Informasjon om forskriftsendring og videre oppfølging

20/15 15/01114-1 Tilsyn med utdanningane barnevernspedagog, sosionom og vernepleier

21/15 15/01117-1 Invitasjon til å søke om nye studieplassar i praktisk-praktisk utdanning frå våren 2016

22/15 14/00708-37 Referat frå møte i Arbeidsmijøutvalet 21.05.2015 utan vedlegg (o-sak styret)

23/15 14/00747-12 Protokoll Utdanningsutvalet 21.05.2015

24/15 15/00981-2 Referat møte i fou-utvalget 26.08.15

Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler

22 24 90 90*

Org no.

postmottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842

Høgskolen i Sogn og Fjordane

Postboks 133

6851 SOGNDAL

Deres ref Vår ref Dato

15/815- 19.06.2015

Etatsstyring 2015 - Tilbakemelding til Høgskolen i Sogn og Fjordane

På bakgrunn av Årsrapport (2014-2015), tilstandsrapporten for universitets- og

høyskolesektoren 2015 og resultatrapporteringen til DBH, har departementet gjort en

vurdering av høyskolen.

Vedlagt følger tilbakemelding til HiSF fra departementet. Departementet forventer at

høyskolen setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen.

Departementet vil informere om hvilke institusjoner det skal være etatsstyringsmøte med i

2016 i tildelingsbrevet for 2016.

Med hilsen

Rolf L. Larsen (e.f.)

avdelingsdirektør

Øystein Holmedal-Hagen

seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

Vedlegg

Side 2

Kopi med vedlegg: Riksrevisjonen

1

Etatsstyring 2015 – Tilbakemeldinger til Høgskolen i Sogn og Fjordane

Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer

Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning

Departementet registrerer at studiepoengsproduksjonen ved HiSF fortsatt er høy og over

gjennomsnittet for sektoren. Både når det gjelder gjennomføring i samsvar med avtalt

utdanningsplan og gjennomstrømming på normert tid, ligger HiSF over gjennomsnittet for

sektoren.

Riksrevisjonen har undersøkt studiegjennomføring i høyere utdanning. Rapporten ble lagt

frem 21. mai 2015. Undersøkelsen viser at gjennomstrømmingen i høyere utdanning er for

lav. Departementet understreker at det er den enkelte utdanningsinstitusjon selv som har

ansvar for å legge til rette for at studentene gjennomfører på normert tid. Departementet

forventer at institusjonen kartlegger eventuelle årsaker til frafall.

Alle institusjoner med helseutdanning og lærerutdanning, herunder lektorprogram og PPU, er

tildelt kandidatmåltall. Høgskolen i Sogn og Fjordane har ikke oppfylt kandidatmåltallene for

ABIOK, barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Departementet forventer

at høyskolen utvikler målrettede tiltak slik at alle kandidatmåltallene oppfylles.

Studiebarometeret viser at studentene ved HiSF i hovedsak er fornøyde med utdanningene.

Departementet forventer at høyskolen bruker studiebarometeret aktivt i det videre arbeidet

med læringsmiljøet og studiekvalitet.

HiSF har en relativt lav aktivitet på internasjonalisering og scorer under gjennomsnittet på

studiebarometeret når det gjelder informasjon og tilrettelegging for utveksling. Departementet

merker seg at høyskolen utarbeider en plan for internasjonalisering med en målsetning om å

øke mobiliteten blant studenter og tilsatte. HiSF oppfordres til å vurdere om det er mulig å

øke andelen som får utvekslingsstøtte fra Erasmus+.

Grunnskolelærerutdanningene omgjøres til femårige masterutdanninger fra 2017. Den nye

rammeplanen for utdanningen vil sammen med NOKUTs akkrediteringskriterier stille en

rekke krav til lærerutdanningsinstitusjonene. Det er et strategisk valg for institusjonen å tilby

lærerutdanning. Departementet forventer derfor at styret følger dette arbeidet tett og gjør de

nødvendige prioriteringer for å sikre kvalitet i lærerutdanningene. Departementet minner også

om at det fra og med opptak i 2016 stilles krav om karakteren 4 i fellesfaget i matematikk ved

opptak til grunnskolelærerutdanningene.

Departementet synes det er positivt at HiSF videreutvikler bruken av campusbasert e-læring

og digitalisering blant annet ved eksamen.

2

Departementet registrerer at den vitenskapelige publiseringen har økt i 2014, og at høyskolen

begrunner dette med organiseringen av forskergrupper. Departementet ser frem til økt

publisering i årene fremover.

Regjeringen har besluttet at Norge skal delta fullt ut i Horisont 2020 og forventer at

institusjonene utvikler strategier for hvordan de best kan utnytte mulighetene som ligger i

rammeprogrammet.

Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling

Høyskolen rapporterer om tett kobling mellom de strategiske forskningsområdene,

forskergruppene og utdanningene, og at de store forskningsprosjektene tar utgangspunkt i

praksisnære problemstillinger.

HiSF fikk meget god uttelling på relevante midler fra Forskningsrådet i 2014. Det gir et godt

utgangspunkt for å forbedre de øvrige forskningsindikatorene.

Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) er en viktig arena i arbeidet med å utvikle

utdanninger som har god relevans i regionen. Departementet synes det er positivt at HiSF har

et godt samarbeid med regionalt og lokalt arbeidsliv.

Sektormål 3 God tilgang til utdanning

Livslang læring er viktig for å legge til rette for fornying, tverrfaglighet og innovasjon i

samfunns- og arbeidsliv. Utdanningstilbudet skal legge til rette for tilgang til nødvendig

arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet.

Det er positivt at høyskolen har fleksible og desentraliserte utdanningstilbud rettet inn mot

regionen, blant annet som etter- og videreutdanninger.

Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne

mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker institusjonenes

ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Dette er en

del av institusjonens arbeid med studiekvalitet. Alle universiteter og høyskoler må sikre at

studenter med nedsatt funksjonsevne får kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt

i studentenes reelle behov. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og

individuell tilrettelegging for studenter som trenger det.

Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og

forskningssystem

I Meld. St. 18 (2014-2015) beskriver regjeringen ambisjoner for utvikling av universitets- og

høyskolesektoren i Norge. For å nå målene, ser regjeringen behov for større og mer solide

fagmiljøer. I stortingsmeldingen beskrives det mulige sammenslåinger slik at universitets- og

høyskolesektoren får færre, men mer solide institusjoner. Slik kan styrene for institusjonene

disponere de samlede ressursene og utvikle utdanning og forskning av høyere kvalitet.

3

I stortingsmeldingen viser regjeringen til at basert på kvalitetskriteriene som beskrives, ser

departementet særlige utfordringer i høyskolestrukturen på Vestlandet. Regjeringen viser i

meldingen til at det vil arbeides for å finne hensiktsmessige løsninger som kan gi sterkere

institusjoner i regionen. Departementet legger stor vekt på at det fortsatt skal være god dialog

med institusjonene om strukturen på Vestlandet. Departementet vil komme tilbake til dette.

Høyskolen rapporterer at Sentralbygget har hatt positiv effekt på søkertall, arealutnyttelse og

arbeidsmiljø blant studenter og tilsatte. Departementet merker seg at høyskolen er i dialog

med Statsbygg i forbindelse med tredje byggetrinn i Sogndal. Nye læringsformer,

arbeidsformer og arbeidsredskaper, ikke minst innenfor IKT, krever og legger til rette for nye

måter å planlegge og sikre arealeffektivitet. I det videre arbeidet oppfordrer departementet

høyskolen til å sørge for funksjons- og behovsanalyser som legger til rette for en

fremtidsrettet og god utnyttelse av campus.

Departementet forventer at alle institusjonene fører en aktiv og offensiv personalpolitikk.

Høyskolen har fortsatt en lav andel førstekompetanse, men det er positivt at høyskolen

tilsetter mange i rekrutteringsstillinger, både i doktorgrads- og førstelektorløp.

Høyskolen har oversendt handlingsplan for midlertidighet i tråd med fjorårets tilbakemelding.

Høyskolen har fremdeles høy midlertidighet og departementet forventer at tiltakene i planen

fører til lavere andel midlertidighet.

Øvrige tilbakemeldinger

Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og regjeringens mål om økning av antall

lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har i den forbindelse uttrykt en forventning om

at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i

forhold til 2014 innen utgangen av 2016. Høgskolen i Sogn og Fjordane hadde flere lærlinger

i forhold til sin størrelse enn gjennomsnittet i sektoren pr. oktober 2014. Departementet

forventer at høyskolen fortsatt skal bidra til at sektoren når målsettingen om økt antall

lærlinger i oktober 2016.

Departementet forutsetter at styringssystem for informasjonssikkerhet innføres, og at det

rapporteres til departementet på innføringen innen 1. januar 2016.

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

høyskoleavdelingen

Saksbehandler

Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* Elisabeth Solberg

47019691 0032 Oslo Org no.

postmottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842

Universiteter og høyskoler

Deres ref Vår ref Dato

14/5272- 11.08.2015

Nasjonal deleksamen - videre oppfølging

Kunnskapsdepartementet fastsatte 13. juli 2015 forskrift om endring i rammeplanforskriften

for henholdsvis grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn,

bachelorgradutdanning i sykepleie og bachelorgradutdanning i regnskap og revisjon.

Departementet har med dette hjemmel til å bestemme at det skal holdes nasjonale

obligatoriske deleksamener for disse utdanningene, og om resultatet skal føres på vitnemålet.

Endringsforskriften trådte i kraft 1. august 2015. Se lenke til kunngjøring i Norsk lovtidend.

Kunnskapsdepartementet har bedt Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) lage

en mulighetsstudie og et pilotprosjekt for gjennomføring av nasjonale deleksamener innenfor

enkelte profesjonsfag i løpet av 2015. Målet med nasjonale deleksamener er å gi fagmiljøene

mulighet til å sammenligne seg med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner. Denne

muligheten kan bidra til å utvikle fagmiljøene. Nasjonale deleksamener vil også gi

institusjonene, myndigheter og andre aktører bedre informasjon om studentenes

kunnskapsnivå. Videre vil nasjonale deleksamener være tillitskapende fordi kunnskapen

måles på en enhetlig måte ved alle institusjonene. Resultatene fra eksamenene vil i tillegg gi

studenter og nye søkere bedre og mer sammenlignbar informasjon om det faglige nivået ved

de ulike studiestedene. Ut fra et kvalitetsperspektiv er det også et mål i seg selv at en gitt

Side 2

karakter skal reflektere samme kunnskapsnivå, uavhengig av hvilken institusjon eksamenen er

avlagt ved.

NOKUT arrangerte i samarbeid med Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning og

13 utdanningsinstitusjoner nasjonal deleksamen i årsregnskap for bachelorgradsstudenter i

revisjon og regnskap 6. mai 2015. Totalt 535 studenter (76 prosent av oppmeldte studenter)

fullførte eksamen og fikk sensur.

NOKUT karakteriserer gjennomføringen av nasjonal deleksamen i årsregnskap som

vellykket. Videre gir NOKUT uttrykk for at alle formålene til en viss grad er nådd. Denne

nasjonale deleksamenen har blant annet gitt bedre informasjon om kunnskapsnivået til

studentene på bachelorgradsstudiet i regnskap og revisjon. Slik NOKUT vurderer det, er det

"heller ingen tvil om at den nasjonale sensuren har bidratt til at en gitt karakter reflekterer

samme kunnskapsnivå, uavhengig av hvilken institusjon kandidaten kommer fra". Se mer om

resultatene fra nasjonal deleksamen i regnskap og revisjon på NOKUTs internettsider.

Pilotprosjektet – videre oppfølging

Kunnskapsdepartementet bestemmer med dette at det skal avholdes nasjonale obligatoriske

deleksamener i sykepleierutdanningen og grunnskolelærerutdanningene i 2015. Karakteren på

nasjonal deleksamen skal enten føres på vitnemålet eller telle med i endelig karakter på

vitnemålet.

Disse nasjonale deleksamenene forutsettes gjennomført i tråd med det NOKUT og de aktuelle

nasjonale rådene har blitt enige om. Dette gjelder blant annet valg av eksamensdatoer,

eksamensemne og eksamensform, gjennomføring av eksamen og sensur og føring på

vitnemål.

Universitets- og høyskolelovens krav til eksamen, klage og sensur gjelder for nasjonale

eksamener. Dette gjelder også reglene om klage på formelle feil. Klage på formelle feil skal

etter universitets- og høyskoleloven § 5-1 behandles av klagenemnda ved den enkelte

institusjon. Med mindre klagen kun knytter an til forhold institusjonen har ansvaret for, bør

institusjonen som mottar klagen innhente en vurdering fra NOKUT og den gruppen som har

utarbeidet eksamensoppgaven og sensorveiledningen. Institusjonen må være i dialog med de

andre institusjonene i forbindelse med forberedelsen av saken for institusjonens klagenemnd.

Videre må institusjonen informere de andre berørte institusjonene om utfallet i klagesaken.

Dette vil bidra til å sikre likebehandling og enhetlig praksis på tvers av institusjonene.

Mulighetsstudien

Kunnskapsdepartementet har som nevnt bedt NOKUT gjennomføre en mulighetsstudie.

Denne er ment å avdekke styrker og svakheter ved ulike former for nasjonale deleksamener.

Det er for tidlig å si noe om hvorvidt eller hvordan departementet vil bruke hjemmelen til å

pålegge institusjonene å gjennomføre nasjonale deleksamener i fremtiden. Videre oppfølging

vil blant annet avhenge av hvilke funn mulighetsstudien gir. Det er imidlertid klart at

forskriftsbestemmelsen bare gir hjemmel til å gi nasjonale eksamener i begrensede deler av

studieprogrammene. Videre er det en forutsetning at de relevante fagmiljøene skal involveres

Side 3

i spørsmål om valg av emner, temaer og eksamensform og utforming av eksamensoppgaver.

Dette vil sikre at studentene prøves i temaer som er sentrale for alle studentene som tar en

bestemt utdanning, og som egner seg for nasjonal prøving, det vil si måling av kunnskap på

en enhetlig måte.

Med hilsen

Anne Grøholt (e.f.)

avdelingsdirektør

Elisabeth Solberg

seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Nettverk for private høyskoler

Universitets- og høgskolerådet

Norsk studentorganisasjon

Universiteter og høyskoler i henhold til vedlagte liste

Drammensveien 288 Postboks 578, 1327 Lysaker Tlf: 21 02 18 00 Faks: 21 02 18 01 postmottak@nokut.no www.nokut.no

Saksbehandler: Åshild Kise Vår ref: 15/520-1

Vår dato:10.09.2015

Dir. tlf: Deres ref: Deres dato:

Tilsyn med utdanningene barnevernspedagog, sosionom og vernepleier

Innledning

I Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd beskrives utfordringene for en rekke helse- og

sosialfaglige utdanninger, herunder for utdanningene barnevernspedagog, sosionom og

vernepleier (BSV-utdanningene). Universitets- og høgskolerådet har på oppdrag fra

Kunnskapsdepartementet gjennomført et oppfølgingsprosjekt i perioden 2013-2015 med formål å

styrke kvaliteten og relevansen i utdanningene.

NOKUT vil i løpet av høsten 2015 videreføre denne prosessen gjennom å starte tilsyn med

BSV-utdanningene. Tilsynet vil omfatte 35 utdanninger ved 16 institusjoner, jf. liste over aktuelle

universiteter og høyskoler. I tillegg til ordinært tilsyn tar NOKUT sikte på å samle de involverte

institusjonene til felles seminarer med representanter fra bl.a. Forskningsrådet, arbeidslivet,

studenter og sakkyndige for å bidra til å utvikle kvalitetsfremmende tiltak for disse utdanningene.

Nærmere om NOKUTs tilsyn

Formålet med tilsynet er å bidra til at samfunnet generelt og studentene spesielt har tillit til at

institusjonene til enhver tid ivaretar utdanningskvaliteten på en tilfredsstillende måte.

Når NOKUT fører tilsyn, er det også for å stimulere til at institusjonene har løpende

oppmerksomhet på utdanningskvaliteten. Dette skal bidra til at forhold som ikke er

tilfredsstillende, raskt og effektivt rettes opp. De første trinnene i tilsynet er derfor innsamling av

informasjon, dialog og utvikling. Dersom det viser seg at dette ikke er tilstrekkelig, kan NOKUTs

styre vedta å iverksette revidering av aktuelle utdanninger.

NOKUT vurderer om studiene tilfredsstiller kravene i FOR 2013-02-28 nr 237: Forskrift om tilsyn

med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften).

NOKUTs nettsider har mer informasjon om tilsyn med eksisterende utdanninger:

http://www.nokut.no/no/Universitet-og-hoyskoler/Kvalitetssikring-og--utvikling/Tilsyn-med-

eksisterende-studietilbud/

Innsamling av informasjon

I tilsynet med BSV-utdanningene vil NOKUT på ordinær måte starte med å innhente mer

informasjon om de 35 utdanningene. Dette vil NOKUT gjøre ved å be institusjonene redegjøre for

utdanningenes studieplaner med særlig vekt på læringsutbytte og arbeidslivsrelevans. Videre vil

institusjonene bli bedt om å redegjøre for fagmiljø og FoU-aktivitet knyttet til utdanningene.

NOKUT vil i dette tilsynet oppnevne sakkyndige komiteer til å vurdere om studieplaner, fagmiljø

og FoU-aktivitet ved BSV-utdanningene fyller kravene i studietilsynsforskriften.

NOKUT tar sikte på å komme tilbake med nærmere informasjon om tilsynet i løpet av

oktober/november 2015.

Øystein Lund

avdelingsdirektør

Hege Brodahl seksjonssjef

Kopi: Kunnskapsdepartementet Forskningsrådet Universitets- og høyskolerådet

Liste over mottakere: Diakonhjemmet høgskole Høgskolen i Bergen Høgskolen i Harstad Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Universitetet i Agder Universitetet i Nordland Universitetet i Stavanger UiT- Norges arktiske universitet

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

høyskoleavdelingen

Saksbehandler

Postboks 8119 Dep Akersg. 44 22 24 90 90* Frode Hauge

22 24 77 65 0032 Oslo Org no.

postmottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842

Universiteter og høyskoler med PPU

Deres ref Vår ref Dato

15/4196- 10.09.2015

Invitasjon til å søke om nye studieplasser i praktisk-praktisk utdanning fra våren 2016

Kunnskapsdepartementet viser til regjeringens varslede satsing på å etablere 350 nye

studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning i det kommende statsbudsjettet for 2016.

Studietilbudene skal prioritertes mot personer som har en teknologisk eller realfaglig

bakgrunn (MNT-fag) og kan gjelde både allmennfag (PPU) og yrkesfag (PPU-Y). Ved

tildeling av studieplasser vil Kunnskapsdepartementet ta hensyn til at omstillinga i offshore-

sektoren medfører endrede kompetansebehov på Vestlandet. Vi vil også ta hensyn til andre

regioner som har særlige utfordringer på arbeidsmarkedet.

Kunnskapsdepartementet ber om at universitetene og høyskolene spiller inn en realistisk

mulighet til å øke opptaket i PPU og PPU-Y fra og med vårsemesteret 2016. Dersom

institusjonen ikke kan øke opptaket i PPU/PPU-Y fra vårsemesteret 2016, kan man presisere

hvor mange studieplasser og på hvilke fagområder man kan øke med fra høsten 2016. Vi ber

om at institusjonene tar utgangspunkt i vedlagt skjema, og gir utfyllende informasjon om

organisering av tilbudet, faglig innretning, forventet søkningsgrunnlag, eventuelt behov i

regionen, samarbeid med skoleeier, osv.

Personer med master i teknologi (sivilingeniører) kan ta PPU og undervise i skolen forutsatt at

de fyller de nødvendige faglige kravene for å kunne undervise i skolen, jf. forskrift til

opplæringsloven. Dersom en sivilingeniør mangler nødvendige faglig fordypning i et fag for å

kunne undervise, bør det legges til rette for at søkerne får mulighet til å ta nødvendig

tilleggsutdanning parallelt med PPU. Vi er kjent med at NTNU har gjort en faglig vurdering

Side 2

av hvilke tilleggsutdanning som er nødvendig for å fylle de faglige kravene. Vi ber derfor om

at det også blir gjort rede for om institusjonen vil tilby PPU for personer med master i

teknologi (sivilingeniører), eventuelt med en faglig tilleggsutdanning for at søkere skal fylle

de fastsatte faglige kravene for å kunne undervise i skolen.

Kunnskapsdepartementet vil finansiere studieplassene på ordinær måte etter gjeldende sats for

kategori D i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. En studieplass er definert

som 60-studiepoengsenheter (SPE) og tilsvarer normert studieprogresjon for en

heltidsekvivalent. Midlene til studieplasser skal gå til opprettelse av nye studieplasser og skal

ikke finansiere allerede opprettede plasser. Departementet tar forbehold om Stortingets

behandling av statsbudsjettet for 2016.

En eventuell tildeling av flere studieplasser skal medføre en reell økning i opptaket i 2016

sammenlignet med samlet opptak i 2015. Det vil også medføre en justering av samlet

kandidatmåltall for 2016 i PPU/PPU-Y.

Av hensyn til videre planlegging ber Kunnskapsdepartementet om en tilbakemelding innen

fredag 9. oktober. Vi ber også om at det oppgis en kontaktperson ved institusjonen i tilfelle

behov for oppfølgende spørsmål.

Med vennlig hilsen

Rolf L. Larsen

avdelingsdirektør Frode Hauge

seniorrådgiver

Kopi: UHR

Vedlegg

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

Side 3

Studieplasser/heltidsekvivalenter oppstart vårsemesteret 2016

P PU

Fulltid

(heltids-

ekvivalenter)

Deltid

( heltids-

ekvivalenter)

Sum nye studieplasser

våren 2016

(heltidsekvivalenter)

Teknologi eller realfag

(MNT-fag)

Språkfag

Annet (spesifiser)

PPU yrkesfag

Teknologiske fag og realfag

(spesifiser)

Annet (spesifiser)

Utfyllende merknader som beskriver behov i regionen, forventet søknadsgrunnlag, organisering, fagområder,

organisering av tilbud for sivilingeniører, osv.:

Side 4

Institusjoner som tilbyr PPU eller PPU-Y

Høgskolen i Bergen

Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Høgskolen i Hedmark

Høgskolen i Nord-Trøndelag

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskulen i Sogn og Fjordane

Høgskolen i Telemark

Høgskolen i Volda

Høgskolen i Østfold

Høgskolen Stord/Haugesund

Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Kunsthøgskolen i Oslo

Norges idrettshøgskole

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Norges musikkhøgskole

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Universitetet i Agder

Universitetet i Bergen

Universitetet i Nordland

Universitetet i Oslo

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Barratt Due Musikkinstitutt

1

MØTEPROTOKOLL

Arbeidsmiljøutvalet Dato: 29.05.2015 kl. 8:30-10:30 Stad: Høgskulebygget, Veten 3085 Arkivsak: 14/00822 Desse møtte: Inger Auestad, Wenche Fjørtoft, Ingebjørg Vikesland, Tone Skjerdal,

Unni Margrethe Uren Aasen Møtande varamedlemmar:

Ingen

Forfall: Eva Marie Halvorsen, Åse Løkeland (1. vara) Andre: Anders Otto Plassen Bedriftshelse1 Sekretær: Liv Synnøve Bøyum

SAKSKART Side

Vedtakssaker

8/15 14/01734-9 Godkjenning av innkalling og sakliste 29.05.15 2

9/15 14/01734-6 Godkjenning av protokoll frå møte 26.03.15 2

10/15 14/01599-9 Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16 2

11/15 14/01734-8 AMU - innhald og arbeidsform 2

12/15 14/01734-7 Orienteringssaker amu møtet 28. mai 2015 4

13/15 14/01599-10 Sjukefråvær i HiSF pr. 1. kvartal 2015 legemeldt og eigenmeldt

4

Stad, 29.05.2015 Inger Auestad møteleiar

2

8/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 29.05.15 Behandla av Møtedato Saknr Arbeidsmiljøutvalet 29.05.2015 8/15

Framlegg til vedtak:

Innkalling og sakliste vert godkjent Møtebehandling Inger Auestad meldte inn sak under ymse om opplæring for nye leiarar som tek til i ny åremålsperiode frå 01.08.15 Vedtak Innkalling og sakliste med innmeld sak under ymse vert godkjent.

9/15 Godkjenning av protokoll frå møte 26.03.15 Behandla av Møtedato Saknr Arbeidsmiljøutvalet 29.05.2015 9/15

Framlegg til vedtak:

Møteprotokoll frå møte 26.03.15 vert godkjent. Vedtak Møteprotokoll frå møte 26.03.15 vert godkjent

10/15 Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16 Behandla av Møtedato Saknr Arbeidsmiljøutvalet 29.05.2015 10/15

Framlegg til vedtak:

AMU godkjenner aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16 Vedtak AMU godkjenner aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16 med dei endringane som kom fram i møtet.

3

11/15 AMU - innhald og arbeidsform Behandlet av Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalet 29.05.2015 11/15

Framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan framlegg til vedtak Møtebehandling Det vart i møte lagt opp til ein diskusjon om korleis AMU kan og bør arbeide. I forkant av møte vart det henta inn erfaringar frå andre verksemder i regionen om deira arbeid i AMU. Vedtak På bakgrunn av diskusjon i møtet og erfaringar AMU medlemmane har etter denne perioden i AMU, ber AMU om at følgjande punkt vert teke omsyn til i neste periode: Opplæring: Sikre at alle nye AMU-medlemmer får nødvendig opplæring, m.a. i lovverket og dei

ulike rollene i HMS arbeidet. AMU-møta: Starte kvart møte med informasjon frå hovudverneombodet (HVO) Halde AMU møta på dei ulike verneområda, gjerne etterfølgt av synfaring ved

verneombod for verneområdet. Halde det eine av dei fire AMU-møta saman med verneomboda, gjerne juni-møtet der

vernerunde er eit av tema. Saker i AMU: Når det gjeld saker som skal handsamast i AMU, kan ein i større grad utfordre

leiargruppa og verneomboda til å komme med innspel til saker. Elles seier Arbeidsmiljølova §7-2 (2) kva saker AMU skal behandle.

Oppfølging av AMU-saker: AMU-referatet vert lagt fram på leiarmøta. Involvere medlemmane i større grad, slik at sekretæren har fleire å samarbeide med

i oppfølgingsarbeidet. Oppnemning av arbeidsgrupper i konkrete saker har vi hatt positiv erfaring med.

Statusrapport på AMU-saker i kvart amu-møte.

4

12/15 Orienteringssaker amu møtet 28. mai 2015 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalet 29.05.2015 12/15 Møtebehandling Informasjon frå hovudverneombodet (HVO) Ingebjørg Vikesland: Hovudverneombodet har faste møte med verneomboda, førre møte var 26.05.15. Vernerunde i HiSF: ASF, AHF, AIN og Fellesadministrasjonen har gjennomført

vernerunde. ALI har ikkje gjennomført vernerunden. Verneombodet har vore mykje vekke og ALI leiinga har derfor ikkje funne fått avsett tid til dette.

Det er nokre saker kjem oppatt og som vert definert som ikkje er råd å gjere noko me. HVO spør om det kan det gjerast noko med desse sakene, dette gjeld spesielt Stadionbygget; lytt mellom kontora, behov for utvendig solskjerming og luftkvaliteten på klasseromma.

HVO ber om at alle verneombod vert kalla inn til dei avdelingsvise ID møta. Verneomboda for AIN, ASF, AHF og Fellesadministrasjonen vert kalla inn til desse møte, medan verneomboda på ALI har ikkje vorte ikkje kalla inn til ID møte på avdelinga.

HVO har fått meldt inn dårleg akustikk i pausearealet i 2. etg. Høgskulebygget. HVO har teke dette opp med drift.

Å få eit system for innmelding av saker, vil lette ansvarsfordelinga til spesielt driftsoppgåver. It jobbar med eit system som truleg er oppe og går til semesterstart.

HVO stiller spørsmål om ressurstildelinga til HVO/verneombodet er tilstrekkeleg. Det bør og vurderast om 40 timar til HMS opplæring skal komme til tillegg til allereie avsett tidsressurs.

Frå leiinga ved Wenche Fjørtoft: Det er tilsett ny reinhaldsleiar som tek til i august 2015. Bedriftshelse1 ved Anders Otto Plassen: Oppgåver som AMU tok opp på førre møte, og som bht skule følgje opp, har ikkje

vorte følgt opp fordi han ikkje har fått kontakt med verken AHF eller reinhaldsleiar. Oppfølging av desse sakene vert utsett til etter sommaren.

Vedtak AMU tek orienteringane til vitande.

5

13/15 Sjukefråvær i HiSF pr. 1. kvartal 2015 legemeldt og eigenmeldt Behandla av Møtedato Saknr Arbeidsmiljøutvalet 29.05.2015 13/15

Framlegg til vedtak:

AMU tek sjukefråværstala pr. 1. kvartal 2015 til vitande Møtebehandling Bedriftshelse1 etterspør om HiSF kan hente ut sjukefråværet fordelt på korttid og langtidsfråvær. Tiltak i oppfølging av sjukefråværet er lettare å definere dersom ein veit omfanget av kortids- og langtidsfråværet. Sekretær for AMU undersøker om tal for kortids- og langtidssjukefråvær kan hentast ut i SAP.

Vedtak AMU tek sjukefråværstala pr. 1. kvartal 2015 til vitande.

14/15 AMU - Ymse Behandla av Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalet 29.05.2015 14/15 Leiaropplæring AMU etterspør oversikt over innhaldet i opplæringa for den nye leiargruppa som tek til 01.08.2015. AMU ber om at arbeidet med leiaropplæring vert prioritert, og lagt fram for gjennomsyn for m.a. dei tillitsvalde. ------------- Møteplan for AMU haust 2015:

Torsdag 17. september kl. 10.00 Torsdag 26. november kl. 10.00

1

MØTEPROTOKOLL

Utdanningsutvalet Dato: 21.05.2015 kl. 10:00 Sted: Sogndal Arkivsak: 14/00747 Tilstede: Terje Bjelle, Unni Margrethe Uren Aasen, Sara Terese Osland,

Bernt-Einar Hogstad, Einar Ylvisåker(Delvis møtt) Møtende varamedlemmer:

Forfall: Matthias Paetzel, Tor-Einar Holvik Skinlo, Johannes Grundt

Jondahl Andre: Protokollfører: Bente Sønsthagen

SAKSKART Side

Vedtakssaker

9/15 14/00761-2 Godkjenning av innkalling og sakliste - møte i utdanningsutvalet 21.05.2015

2

10/15 15/00584-1 Studietilbod og opptakskapasitet 2016-17 - drøftingssak 3

11/15 15/00561-1 Endringar i HiSF sitt kvalitetssystem etter NOKUT-evaluering 2014

3

12/15 15/00514-2 Master in Climate Change Management 120 sp - vurdering av studieplan med sikte på søknad om akkreditering

3

13/15 15/00591-2 Revisjon av studieplanar for vidareutdanningar i anestesi- operasjon- og intensivsjukepleie

4

14/15 15/00550-1 Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015-2020 - drøftingssak

4

2

15/15 Evaluering av arbeidet i utdanningsutvalet 5

Orienteringssaker

4/15 14/00520-3 Nasjonale rettleiande retningsliner for universitets- og høgskulepedagogisk basiskompetanse

6

5/15 15/00583-1 Næringsretta IT-utdanning i Sogn og Fjordane 6

6/15 15/00554-1 Høyring - Forslag til endring av universitets- og høyskoleloven og forslag til endring i egenbetalingsforskriften

6

7/15 14/00828-38

Oppfølging av stortingsmelding nr. 18 (2014-2015) «Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren»

6

8/15 14/00731-2 Søkjartal - utvikling 2010-2015 6

9/15 Godkjenning av innkalling og sakliste - møte i utdanningsutvalet 21.05.2015 Behandlet av Møtedato Saknr

1 Utdanningsutvalet 21.05.2015 9/15

Vedtak Innkalling og sakliste vert godkjent slik den ligg føre.

3

10/15 Studietilbod og opptakskapasitet 2016-17 - drøftingssak Behandlet av Møtedato Saknr

1 Høgskulestyret 19.05.2015 34/15

2 Utdanningsutvalet 21.05.2015 10/15

Møtebehandling Saka vart lagt fram for utdanningsutvalet som ei drøftingssak, og endeleg vedtak vert gjort av høgskulestyret i junimøtet. Vedtak Utdanningsutvalet sluttar seg til dei vurderingane som er gjort i drøftingsutkastet, med dei merknadene som kom fram i møtet.

11/15 Endringar i HiSF sitt kvalitetssystem etter NOKUT-evaluering 2014 Behandlet av Møtedato Saknr

1 Utdanningsutvalet 21.05.2015 11/15

Vedtak Utdanningsutvalet ber Høgskulestyret godkjenne endringane i kvalitetssystemet i tråd med saksutgreiinga og merknadene som kom fram i møtet.

12/15 Master in Climate Change Management 120 sp - vurdering av studieplan med sikte på søknad om akkreditering Behandlet av Møtedato Saknr

1 Utdanningsutvalet 21.05.2015 12/15

Vedtak

Utdanningsutvalet rår til at studieplanen vert sluttført med sikte på søknad om akkreditering av master in Climate Change Management.

4

13/15 Revisjon av studieplanar for vidareutdanningar i anestesi- operasjon- og intensivsjukepleie Behandlet av Møtedato Saknr

1 Utdanningsutvalet 21.05.2015 13/15

Vedtak

Utdanningsutvalet godkjenner reviderte studieplanar for vidareutdanningar i anestesi- operasjon og intensivsjukepleie, kvar på 90 studiepoeng, slik dei ligg føre.

14/15 Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015-2020 - drøftingssak Behandlet av Møtedato Saknr

1 Høgskulestyret 19.05.2015 33/15

2 Utdanningsutvalet 21.05.2015 14/15

Møtebehandling Saka vart lagt fram for utdanningsutvalet som ei drøftingssak, og endeleg vedtak vert gjort av høgskulestyret i junimøtet. Vedtak Utdanningsutvalet rår til at arbeidet med strategi- og handlingsplan vert sluttført, med dei merknadene som kom fram i møtet.

5

15/15 Evaluering av arbeidet i utdanningsutvalet Behandlet av Møtedato Saknr

Møtebehandling Utvalet hadde ei munnleg evaluering av arbeidet i denne perioden i utdanningsutvalet. Oppsummering av hovudpunkta:

- Har vore gode prosessar, men utfordrande å få nok tid til å sette seg godt nok inn i

alle saker.

- Bra dersom utvalet får meir ansvar i samsvar med tilbakemeldingane frå NOKUT og

forslag til reviderte retningslinjer.

- Bra viss utvalet får rolle som initiativtakar i framtida.

- Tar litt tid å komme inn i arbeidet, klokt dersom studentane får sitte to år.

- Utfordrande med berre to møte i semesteret, forslag om å ha tre møte i semesteret.

Må sette av ressursar nok til å kunne bidra på ein ordentleg måte.

- Må jobbe meir med å få ein god ekstern representasjon slik at dette fungerer på ein

god måte.

- Bra å invitere folk til å presentere planar.

6

Saknr Arkivsak Tittel 4/15 14/00520-3 Nasjonale rettleiande retningsliner for universitets-

og høgskulepedagogisk basiskompetanse

5/15 15/00583-1 Næringsretta IT-utdanning i Sogn og Fjordane

6/15 15/00554-1 Høyring - Forslag til endring av universitets- og høyskoleloven og forslag til endring i egenbetalingsforskriften

7/15 14/00828-38 Oppfølging av stortingsmelding nr. 18 (2014-2015) «Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren»

8/15 14/00731-2 Søkjartal - utvikling 2010-2015

møtereferat 1 av 6

Seksjon for forskning og utvikling Vår dato Vår referanse

31.08.2015 15/00981-2 Vår sakshandsamar

Marianne Nilsen, tlf. +47 57 67 63 68

Til stede: Erik Kyrkjebø, Ulrike Spring, Amund Riiser, Astrid Klopstad Wahl (på video), Simon de Villiers, Trine Ludvigsen Rygg, Sverre Enitch, Marianne Nilsen (ref)

Frafall: Tone Merete Norekval, Kari Bergset

Referat møte i fou-utvalget 26.08.15

Sak 1 Forskningsetikk og HMS Viserektor orienterte om status i forskningsetisk sak (15/00703) som tidligere i år ble behandlet av forskningsetisk utvalg (fou-utvalget). Saken er ferdig behandlet ved HiSF. HiSF finner ikke saken som vitenskapelig uredelig/brudd med god vitenskapelig praksis begått forsettlig eller grovt uaktsomt. Saken er anonymisert sendt videre til Granskingsutvalget og den doktorgradsgivende institusjon. I forbindelse med en publikasjon hvor akselerometerdata er brukt har et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift satt krav om at prosjektet skal godkjennes av en etisk instans før artikkel blir publisert. I dette tilfellet er ikke data knyttet til person og prosjektet faller utenfor REK godkjenning og personvern. Det er ikke alltid at et brev fra REK om at prosjektet ikke er fremleggingspliktig er tilstrekkelig for internasjonale tidsskrift som etisk vurdering. Fou-utvalget foreslår at dette kan løses ved en bekreftelse av fou-utvalg/seksjon for fou, der brevet fra REK om at prosjektet ikke er fremleggingspliktig er en del av saksgrunnlaget. Det er for øvrig avgjørende at alle prosjekter vurderes i forhold til personvern før de starter opp. Sak 2 Finansiering av handlingsplan for fou Oppsummering av den generelle diskusjonen «Finansiering av handlingsplan for fou. Rapport fra arbeidsgruppa (sak 15/00690)» er på høring med høringsfrist 1.9.15. Arbeidsgruppa ble nedsatt for å gjøre denne jobben, og det er leders oppfatning at denne ikke lenger eksisterer. Høringssvarene vil sannsynligvis bli behandlet av rektor og økonomidirektør. Seksjon for fou ønsker seg ikke inn i denne prosessen. Budsjettet skal opp i styret i november og vedtas i desember. Det er enighet i fou-utvalget om at rapporten kommer med lite konkrete forslag til løsning, og at det var forventet mer utredninger og forslag til løsninger. Med den begrensede tiden utvalget hadde på jobben er det imidlertid forståelse for at arbeidsgruppa ikke hadde fått gjort mer av dette. Vedrørende dokumentasjon og planer for faglig oppdatering og fou arbeid er fou-utvalget for en viss andel søknads- og resultatbasert fou tid, hvor den resultatbaserte utgjør størst andel. Det ble

Høgskulen i Sogn og Fjordane møtereferat 2 av 6

Vår dato Vår referanse 31.08.2015 15/00981-2 foreslått at søknadsbasert fou tid ikke bare burde gjelde enkeltforskere, men at tildeling også kunne gis forskningsgrupper. Det er viktig at en løsning med søknads- og resultatbasert fou tid ikke blir for byråkratisk. Kanskje kan et godt elektronisk system for rapportering være løsningen. Det ble diskutert hvordan vurdering av resultatbaserte søknader burde gjøres på grunnlag av andre aktiviteter enn de som registreres i Cristin, eksempelvis bør formidlingsaktivitet belønnes i større grad. Systemet bør også brukes til å vurdere publisering på annen måte enn ved publikasjonspoeng alene. Kvaliteten på artikler kan variere for samme mengde poeng, og flere medforfattere gir mindre poenguttelling. Bruken av publikasjonspoeng blir svært generalistisk og fungerer «best» i en ressursfordeling mellom institusjoner. En annen fordeling, hvor publisering i seg selv belønnes mer, bør vurderes internt. Ved fastsetting av minimum fou tid for alle fagtilsatte hadde det vært interessant med en vurdering av den «minste» sammenhengende fou tid som trengs for å utøve fou-aktivitet. Det er viktig at alle har fou tid og motiveres til å forske. For rekruttering av personer med førstekompetanse er det avgjørende at HiSF viser at det er en minimum fou tid for alle, og at det er mulig å få mer. Ved en reduksjon av minimum fou tid bør det være en lite byråkratisk måte å søke om å øke denne på for de som ønsker det. Kanskje kan fou tiden være mer «funksjonsorientert» enn den er i dag. Det må også være en maksgrense for fou tid. Det er avgjørende at personer med førstekompetanse deltar i undervisningen. Toppforskere er også gode undervisere, og det er viktig at studentene møter ulike personer med ulike tilnærminger gjennom utdanningsløpet. Enkeltpersoner kan «frikjøpes» i kortere perioder, men som hovedregel skal alle delta i undervisning. Når det gjelder omfordeling av møte- og administrasjonstida vil alternativ 2a i realiteten ikke gi noen endring. Det er en utfordring at en reell måling av administrasjonstiden ikke gjøres i dag, og det er derfor vanskelig å vite hvor mye den enkelte faktisk bruker. Det er også stor variasjon mellom ulike personer. En reduksjon kan gjøre det vanskelig å motivere ansatte til administrativt arbeid. Det er behov for en vurdering av hvor godt det skilles det mellom undervisningsadministrasjon og annen administrasjon. Fou-utvalget finner det vanskelig å vurdere endringer av undervisningsressurser. Det er mulig undervisningstilbudet kan effektiviseres, men dette må gjøres av avdelingene. Effektiviseringen av undervisningen som er foreslått kan være bra, men det må vurderes om dette ikke bare gjør undervisningen bedre men faktisk også frigjør ressurser. Kanskje vil man se resultat over tid, men at effektivisering er kostnadskrevende i starten. Det er kritisk å unngå at studentene føler at de mister den individuelle oppfølgingen fra faglærer. Det er dette som er unikt, alt annet får studentene tilgang til i pensumlitteratur, på nett eller i andre sammenhenger. Større grad av blokkundervisning vil konsentrere den tiden foreleseren bruker på undervisning og oppfølging, og gi mer sammenhengende tid for fou. Dette bør derfor vurderes i større grad ved HiSF. Utfordringen er det studentene kan «tape» på modnings- og forståelsesprosessen. Legger blokkundervisning opp til mer kortsiktig læring og pugg, eller er det bedre også for studentene å fokusere på et tema om gangen. Kan en løsning være en større tilleggseksamen på slutten av året hvor studenten testes i alle emner, er dette mulig, og hvordan løses det eventuelt med studiepoeng.

Høgskulen i Sogn og Fjordane møtereferat 3 av 6

Vår dato Vår referanse 31.08.2015 15/00981-2 Dagens praksis med faktortildeling for undervisning bør vurderes. Er det mulig med en felles faktormodell for avdelinger/type undervisning, eller bør denne være differensiert. Kan en tenke seg et system der det gis uttelling med høyere faktor ved nye emner/kurs eller ved førstegangsundervisning i et emne/kurs, og at denne reduseres etter at undervisningen er etablert hos avdelingen/foreleseren. En eventuell «frigjøring» av tid ved faktorendring bør tilgodeses fou-aktivitet. Det er generelt ønskelig med en mer grundig utgreiing av ulike alternativer, utover det som er foreslått av arbeidsgruppa og med en reell økonomisk vurdering. Fou-utvalgets innspill til høringen, samlet utvalg stiller seg bak Fou-utvalget finner rapporten fra arbeidsgruppen interessant. Den kommer imidlertid med få konkrete forslag til løsning, noe som utvalget oppfattet var bestillingen. Det var forventet mer utredninger og konkrete forslag til løsninger. Fou-utvalget erkjenner at arbeidsgruppa hadde liten tid til rådighet, og med bakgrunn i dette kan det ikke forventes at konsekvensene er ferdig utredet. Det kreves imidlertid en bedre utredning av ulike forslag med konsekvenser for økonomi og fagtilsattes bruk av tid til undervisning og fou. Det kan vurderes å redusere den flatt tildelte 23% noe. For å gjøre dette vil det være nødvendig med en vurdering av hva som er «minste» sammenhengende fou tid som trengs for å øke produksjonen. Ulike fordelingsmodeller av fou tid internt bør utgreies grundigere. Hva er konsekvensene for fag, økonomi og arbeidsforhold. Sammenliknet med hvordan situasjonen er i dag bør en større del av fou tiden til den enkelte være søknads- og resultatbasert. Det bør etableres et system som belønner aktivitet utover publikasjonspoeng alene, eksempelvis bør publikasjoner generelt, publikasjoner i anerkjente tidsskrift og formidlingsaktivitet få større betydning. Det er avgjørende at et nytt system ikke blir for byråkratisk, men at søking og rapportering kan gjøres effektivt og rettferdig. En eventuell reduksjon av administrasjonsdelen i 23%en må medføre at flere ressurser går til en søknads- og resultatbasert tildelingspott for fou. Administrasjonstiden bør kanskje i utgangspunktet være mer ulikt fordelt enn den er i dag. Avdelingene bør oppfordres til å vurdere muligheten for å redusere ressursbruken til undervisning gjennom mer effektiv undervisning, og eventuelt reduksjon av studietilbud. Dette må imidlertid ikke gå utover kvaliteten og oppfølgingen av studentene. Mer bruk av blokkundervisning kan vurderes med hensyn på hvilken effekt dette vil ha på undervisningskvalitet og læring versus forskningsaktivitet. Faktorbruken til undervisning bør gjennomgås og samordnes bedre mellom avdelingene. Det bør vurderes egen faktorbruk til «førstegangsundervisning», og førstegangsundervisning på engelsk. Eventuelt innsparing av timer som følge av dette skal ikke gå til å etablere flere emner/kurs, men bør gå til å frigjøre ressurser til fou dersom det skal bidra til å finansiere handlingsplanen. Ressursfordelingsmodellen må vurderes med tanke på å sette av strategiske ressurser til satsingen på fou, og bør være en viktig del av oppfølgingsarbeidet etter arbeidsgruppens innspill og høringsrunden.

Høgskulen i Sogn og Fjordane møtereferat 4 av 6

Vår dato Vår referanse 31.08.2015 15/00981-2 Sak 3 Forskningsetiske retningslinjer NESH og NENT En revisjon av de forskningsetiske retningslinjene for Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) er på nasjonal høring med høringsfrist 18. september. Retningslinjene skal være gode verktøy for å fremme god og etisk forsvarlig forskning, og dette krever at de er kjent i fagmiljøene og er i overensstemmelse med praktisert vitenskapsmoral. Det ble kommentert at det på den ene siden er ønske og krav om fri forsking, som også må tillate å tenke fritt og utenfor boksen mens det på den annen side er fare for at forskningen blir for strengt regulert, og at det gjøres selvsensur. Fou-utvalget velger å ikke kommentere gjennom høringsinnspill disse retningslinjene som er å anse som et sett av verdier, normer og institusjonelle ordninger som bidrar til å opprette og regulere vitenskapelig virksomhet. Det er avgjørende at HiSF etablerer gode rutiner for å fremme god forskningsetikk og forebygge og behandle uredelighet i forskning i tråd med disse. Fou-utvalget ønsker imidlertid å se nærmere på foreslåtte endringer av Forskningsetikkloven (se eventuelt), med spesielt fokus på det økte institusjonelle ansvaret det legges opp til. Dette vil behandles grundig i neste møte. Sak 4 Prosess vedrørende egen PhD utdanning I henhold til handlingsplan for fou er det vedtatt at muligheten for en egen PhD utdannelse ved HiSF skal utgreies innen 2018 og etableres innen 2020. HiSF skal etablere 1-2 prioriterte strategiske satsningsområder som skal danne grunnlag for å oppnå disse målsettingene. Seksjon for fou planlegger et informasjons- og diskusjonsmøte om dette 17. september 12-15. Tidspunkt er annonsert på interne nettsider, og egen møteinnkalling kommer. Det er avgjørende at denne prosessen blir en «bottom-up» prosess for ansatte og fagmiljø får uttale seg og selv foreslå tema for satsing. Tema det satses på må ha et etablert miljø ved HiSF. Det vil informeres om de formelle kravene til etablering av en PhD utdanning, og det er ønskelig med en god innleder med erfaring fra tilsvarende prosess. Seksjon for fou jobber videre med planleggingen av møtet. Sak 5 Forskningsrådet i tall 2014 Viserektor for fou ga en generell presentasjon av fou situasjonen ved HiSF, og om hva strukturmeldinga legger opp til for fremtidig finansiering. Fokus fremover er at vi i større grad måles på publikasjoner, eksterne prosjekt og kompetanse. En rapport fra Delotte viser følgende prosentvise ressursbruk ved HiSF: Utdanning 68, fou 24, formidling 1, annet 7 – dette er klart mest ressursbruk til utdanning blant høyskolene i Norge.

Publikasjoner; vi gjør det bedre, men er under snittet.

Når det gjelder publikasjonspoeng hadde vi en økning fra 2013-2014, og antall pp per

fagstilling var ca. 0.33. Vi ligger under gjennomsnittet for landets høgskoler og

universitet. Målet er at hver fagstilling skal ha 0.5 pp i 2020.

Høgskulen i Sogn og Fjordane møtereferat 5 av 6

Vår dato Vår referanse 31.08.2015 15/00981-2

Eksterne prosjekt fra Forskningsrådet; vi gjør det bra, men «historisk» viktig program (SHP)

forsvinner.

Forskningsrådets tall fra 2014 viser at HiSF ligger relativt høyt blant landets høgskoler

når det gjelder NFR finansiering, det er bra. Utfordringen er at vi stort sett retter våre

søknader mot to program, FINNUT og Strategiske høgskuleprosjekter (SHP). Sistnevnte

program skal utfases, og vi trenger bedre uttelling fra de store programmene i

Forskningsrådet. Høgskoler generelt begynner å bli bedre på antall søknader og tilslag i

NFR enn tidligere, men universitetene ligger fremdeles langt foran. Statlige høgskoler

sendte 6 % av søknadene og fikk 3% innvilget. I Sogn og Fjordane er det forsknings- og

utdanningsinstitusjoner som henter flest NFR midler, mens næringslivet henter lite.

Potensialet er til stede for flere søknader i samarbeid med næringslivet. Nesten

halvparten av alle søknadene til NFR som ble innvilget var Forskerprosjekt.

Kompetanse; å nå målet om 50% i førstestillinger for alle fagmiljø er utfordrende.

Andel fagtilsatte i førstestillinger er økende, og det er et mål om at denne blir 50 % i 2018.

Helse- og sosialfag har størst utfordringer med å nå målet og har kortere

forskertradisjoner. For lærerutdanninga er det også krevende med tanke på

mastergradskrav. Naturfag har nådd målet med god margin. Enkeltmiljø som for

eksempel historie kan trekke opp avdelinger.

Sak 6 Møte for stipendiatene ved HiSF Seksjon for fou informerte om planlagt møte med stipendiatene i forbindelse med forskningsdagene, tirsdag 22.9.15. Seksjonen ønsker at forskningsetikk blir tema, og dette er svært aktuelt også i forbindelse med de revisjonsarbeidene som pågår. Seksjon for fou har kontaktet de nasjonale forskningsetiske komiteene med spørsmål om hvorvidt de kunne bidra på samlingen. Henvendelsen ble positivt mottatt, men grunnet revisjonsarbeidet var det ingen som hadde tid til å komme den aktuelle dagen. Seksjon for fou jobber videre med saken. Eventuelt/Annet

I. Rektorer og styreledere ved utdanningsinstitusjoner på Vestlandet er innkalt til møte hos

Kunnskapsdepartementet 7. og 8. september. Tema er eventuelle sammenslåinger og

samarbeid i forbindelse med strukturmeldinga.

II. Det ble stilt spørsmål om hvorvidt det fantes en sentral pott med midler det kunne søkes om

til å arrangere seminar. Det finnes ingen slik pott per i dag, men en kort begrunnelse eller

søknad kan sendes viserektor for fou for vurdering.

III. Alle medlemmene i fou-utvalget er velkommen til møte om arbeidsvilkår ved HiSF, arrangert

av Forskerforbundet. Møtet er i dag kl 13.

Høgskulen i Sogn og Fjordane møtereferat 6 av 6

Vår dato Vår referanse 31.08.2015 15/00981-2 IV. Forskningsetikkloven er sendt på høring, med høringsfrist den 31. oktober. Det er ønskelig at

denne behandles av fou-utvalget. Neste planlagte møte i fou-utvalget (30.10.15) vil derfor

måtte fremskyndes noe. Seksjon for fou foreslår alternativ møtedag i ny innkalling.