14 Tirsdag 20. mars 2012

I fjor høst fikk Agrinos det første benet innenfor det brasilianske landbruksmarkedet da det ble un-dertegnet en intensjonsavtale med Embrapa, som er landets ledende institusjon for landbruksforskning. Nå har Agrinos ett og et halvt ben innenfor etter at helgen ble brukt til å undertegne en teknisk avtale.

– Brasil er et viktig landbruks-marked og Embrapas suksess med å utvikle landets landbruk er godt kjent internasjonalt. Vi er derfor stolte av at Agrinos har fått mu-ligheten til å samarbeide med en av verdens ledende institusjoner innenfor landbruksforskning, sier Agrinos-sjef Tom Einar Rysst-Jen-sen i en kommentar.

Agrinos skal i første omgang bidra til å bedre avlingen på beite-mark som er forringet av dyrehold. Det anslås at Brasil i dag har rundt 60 millioner hektar med beitemark som sliter med dårlig gressvekst.

– Embrapa er veldig opptatt av å finne løsninger som gjør at dette arealet kan utnyttes på en bedre måte, og vi tror at våre produkter kan spille en viktig rolle i det arbei-det, sier Rysst-Jensen.

Salg om ett årAgrinos ble etablert mot slutten av 2009, men er et resultat av 15 års forskning i Mexico og USA. Med mikroorga-nismer og re-keskall som hovedinn-satsfaktorene, har selskapet klart å frem-stille HYT-produkter (High Yield Technology) som øker effektiviteten av gjødsel.

Selskapet har gjennom en rekke tester vist at HYT-produktene øker produksjonen i landbruket, og i fjor høst ble en gjennombruddskontrakt signert i Mexico. Avtalen sikrer Agrinos salg av gjødseltilskudd for mellom 800 millioner kroner og 1,6 milliarder årlig i ti år fremover.

Går alt som planlagt håper Rysst-Jensen at de første kommersielle sal-gene i Brasil finne sted mot slutten av 2012, eller tidlig i 2013.

– I første omgang skal vi sørge for bedre gressvekst, så vil neste skritt være å komme seg inn på markedet for kommersielle avlinger som soyabønner, mais og sukkerrør. Det er her verdipotensialet er størst

for oss, sier han.– Hvor stort er potensialet?– Med tanke på at det brasilian-

ske landbruket er rundt fire ganger så stort som det meksikanske, så sier det seg selv at markedspoten-sialet i Brasil er veldig stort. Vårt arbeid har imidlertid kommet ve-sentlig lenger i Mexico enn i Brasil, sier Rysst-Jensen.

Godt kapitalisertAgrinos er notert på OTC-listen og gründerne Karl Rainer Fick Rochin, Aaron Powers og tidligere Kapital-journalist Kjetil Bøhn dominerer på eiersiden med tilsammen rundt 43 prosent av aksjene. I tillegg har sty-remedlem Morten Bergersen nesten

11 prosent av aksjene.

Tidligere Yara-sjef Thorleif En-ger er styre-for ma n n i selskapet, og gjennom sel-skapet Tho-

eng sitter han på 5 prosent av aksjene. Foruten sentrale personer i styret

og ledelsen i Agrinos, befinner også Trond Mohn og Skagen Vekst seg på listen over de største aksjonærene. Fra tidligere er det også kjent at Ge-orge Soros, en av verdens mest kjen-te investorer, har investert penger i Agrinos gjennom Quantum-fondene.

Da det stormet som verst rundt gjeldsproblemene til Hellas i fjor høst, klarte Agrinos å hente inn 212 mil-lioner kroner i frisk egenkapital. Kursen i emisjonen ble satt til 40 kroner, bare én kroner under den tidligere topp-noteringen i aksjen. Senere er aksjen

omsatt for 43,25 kroner, mens siste handel ble gjort til 41 kroner.

– Har dere nok kapital til å finan-siere Brasil-satsingen?

– Foreløpig har vi tilstrekkelig med kapital i for-hold til våre planer, inkluderer det vi skal gjøre i Brasil. Slik bildet ser ut nå, er vi godt kapi-talisert, sier Rysst-Jensen.

Ved siden av av-talene i Mexico og

Brasil, har Agrinos også fått sitt hovedprodukt HYT A godkjent for salg i hele Kina.

NY BRASIL-AVTALE FOR AGRINOS UNDERTEGNET TEKNISK AVTALE

Agrinos nærmer seg BrasilINDUSTRI: Agrinos er et steg nær-mere det brasilianske landbruksmar-kedet. – Markedspotensialet er veldig stort, sier Agrinos-sjefen. SIGURD SVEENSIGURD.SVEEN@FINANSAVISEN.NO

KONSERNSJEF: Tom Einar Rysst-Jensen i Agrinos. FOTO: AGRINOS

� Etablert i 2009, men gjødseltilskuddet er utviklet gjennom 15 års forskning i Mexico og USA. Selskapet er notert på OTC-listen og priset til drøye 1,5 milliarder kroner.

� Har cirka 200 ansatte og hovedkontor på Lysaker i Bærum. Selskapet har fabrikk i Mexico, salgskontor i Kina, USA, Malaysia, Colombia, Indonesia og Brasil.

� Med mikroorganismer og rekeskall som hovedinnsatsfaktorene, har Agri-nos klart å fremstille et produkt som øker effektiviteten av gjødsel og andre innsatsfaktorer i landbruket.

Agrinos

�Skal bedre beitemarken i Brasil

Med tanke på at det bra-silianske landbruket er

rundt fire ganger så stort som det meksikanske, så sier det seg selv at markedspotensialet i Brasil er veldig stortTOm EINAR RySST-JENSEN, AGRINOS

Embrapas suksess med

å utvikle landets landbruk er godt kjent internasjonalt. TOm EINAR RySST-JENSEN, AGRINOS