maritanytt nr 2 2013
Post on 24-Jul-2016
224 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 2 – 2 0 1 3 – 2 1 . å r g a n g
SIDE 4
SIDE 10
SIDE 14FOTO
: Bjø
rn O
lav
Thun
e
Marianne på MaritakafeenStIll goIng StrongrevisorgruppenlIvEt Er MEr Enn jobbgemmaFra ManIla tIl MarIta
MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som
et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens
grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.
visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg,
og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og
meningsfullt liv uten rus.
Forebyggende arbeid: Team med tidligere narko-
mane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende
foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre
over hele landet og i syv andre land i Europa.
Hans-Inge Fagervik, som har laget Maritasangen,
har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.
oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontakt-
kafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte,
arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og
fengselsarbeid.
Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-
følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i
bruktbutikken.
botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstil-
bud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikoso-
nen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.
Mercy House: et lavterskeltilbud i Skedsmo kom-
mune for mennesker som trenger støtte og felles-
skap i utfordrende livssituasjoner.
rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftel-
sen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplas-
ser på fem forskjellige steder i Norge.
arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig
strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenopp-
byggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og
oppfølging legges til rette individuelt.
Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i
Kambodsja, Russland, Hviterussland, Serbia, Slove-
nia, Makedonia, Danmark og Island.
teen Challenge: Maritastiftelsen er representant
for den verdensomspennende organisasjonen Teen
Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane
siden 1957 og har virksomhet i 94 land.
www.teenchallenge.com
Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen
finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er
vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.
MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo
Telefon: (+47) 22 04 54 00
Telefax: (+47) 22 04 54 10
E-post: marita@marita.no
Webside: www.marita.no
Fnr: NO 971275898
Bankgiro: 3000 17 15050
Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad
Trykk: 07 Gruppen AS
Layout: Zoran Zivancevic
Leiv O. HolstadMaritastiftelsens grunnlegger
HEMMELIGHETPinsens
Vi har nettopp lagt nok en pinse bak oss.
Flertallet av Norges befolkning kjenner
ikke til innholdet i pinsen, noe som er sterkt
beklagelig, da pinsen skjuler en stor hem-
melighet. Denne hemmeligheten forklarer
hvordan mennesker som er oppgitt både
av seg selv og andre, plutselig får livet
snudd opp ned, eller rettere sagt, ned
opp. Pinsedag var nemlig dagen da Gud
gjorde Sin Ånd og Sin kraft tilgjengelig for
vanlige mennesker. I det andre kapittelet
av Apostlenes gjerninger beskrives dagen
slik: Da pinsedagen kom, var alle samlet
på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen
som når en kraftig vind blåser, og lyden
fylte hele huset hvor de satt. Tunger som
av ild viste seg for dem, delte seg og satte
seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle
fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å
tale på andre språk etter som Ånden ga
dem å forkynne.
En enkel tro på guds kraftMaritastiftelsen er en del av Teen Challen-
ge, en verdensomspennende bevegelse
som startet i 1958 da pinsepredikanten Da-
vid Wilkerson kjente seg ledet av Den Hel-
lige Ånd til å oppsøke de hardeste gjeng-
miljøene i New York for å fortelle dem om
Jesus. Mange av de han møtte, var heroin-
avhengige. Hadde Wilkerson vært faglig
informert, ville han ha visst at det ikke var
noe håp for slike mennesker, men denne
enfoldige unge predikanten hadde ingen
helsefaglig utdannelse, han hadde bare en
enkel tro på at Gud elsket alle mennesker
og at Guds kraft var i stand til å forvandle
selv den mest håpløse kriminelle narko-
man. Resten er historie. I dag finnes det
mer enn 1000 Teen Challenge senter i 94
land, og hundretusener av rusavhengige
har fått livet sitt rettet opp gjennom Teen
Challenge.
HemmelighetenI boken The Cross and the Switchblade
(1962) røper Wilkerson hemmeligheten til
denne enorme suksessen. I bokens nest
siste kapittel spør han Nicky Cruz, som
hadde vært gjengleder for Mau Mau-gjen-
gen, om når det var han merket at han had-
de fått seier over det gamle livet? – Det er
lett å svare på, sa Nicky. Det var da jeg ble
døpt i Den Hellige Ånd. Nicky utdypet sva-
ret med å forklare at noe vidunderlig hadde
hendt den første kvelden da han ble frelst,
men det var ikke før senere han opplevde
å bli virkelig fri – nemlig da han ble døpt
(eller fylt) med Den Hellige Ånd. Wilkerson
stilte flere av de andre guttene og jentene
samme spørsmål, og fikk samme svar.
Artikkelen om Gemma på side 14, er et
eksempel på det samme. Den største in-
spirasjonen i arbeidet i Maritastiftelsen er å
stå ”ringside” som tilskuer til slike positive
personlighetsendringer. De siste ukene har
jeg sett flere slike under skje rett foran øy-
nene mine. Fortsatt god pinse!
Den 11. april 2013 ble Hans-Inge Fagervik tildelt prisen Ӂrets
medmenneske”, sammen med Tove Skyttemyr. Bernt Henrik
Lund, som er et av de siste tidsvitnene fra de tyske konsen-
trasjonsleirene og har innehatt en rekke ledende posisjoner i
Norge, delte ut den mer enn fortjente prisen til prisvinnerne.
Prisen ble delt ut på Havnepuben i Arendal. Bernt H. Lund
holdt også et kort, men intenst og verdifullt foredrag, der han
fortalte om det å være medmenneske i tysk krigsfangenskap.
Maritastiftelsen gratulerer sin gode kollega, Rock mot rus-
artist, forebygger og ANT-konsulent med prisen
GULLRUTEN 2013
”Årets medmenneske”-
PRIS TILHANS-INGE
FAGERVIK
Programmene om Maritastiftelsen ”En ny start på livet” som ble vist på TV2 i desember og januar, var nominert til Gullruten 2013 i kategorien ”Beste dokusåpe”. Under Gullruten i Bergen 11. mai ble vinneren kåret.
Inger Marie Nilsen var ei dame med et sterkt sosialt engasjement. De siste årene kjempet hun for sykehuset i Arendal gjennom store fakkeltog som samlet flere tusen mennesker. Da hun døde av kreft videreførte hennes ektemann og hennes
datter dette engasjementet, Inger Maries Nilsens fakkelfond. Dette har også blitt til en
pris, Årets medmenneske, som hvert år deles ut til mennesker som uten tanke på egen vinning
og ære gir til andre mennesker.
Produsentforeningen og de fire TV-kanalene TV Norge, TV2,
NRK og TV3 samarbeider om prisen, som har vært delt ut år-
lig siden 1998. Gullruten for ”Beste dokusåpe” gikk ikke til TV
Inter, men til ”Sirkus Northug”. Trøsten får være at vi er ikke de
eneste som har blitt slått av Northug på målstreken.
TV Inter som produserte “En ny start på livet” er naturligvis
glade for nominasjonen:
”En ny start på livet” som vi produserte for TV2 høsten 2012
er nominert til Gullruten 2013 i kategorien ”Beste dokusåpe”.
En stor takk til Maritastiftelsen som turte å åpne dørene for oss.”
“Fantastisk! Gratulerer til hele TV Inter-teamet! Vi ble nomi-
nert til Gullruten innen kategori ”Beste dokusåpe”, sammen
med virkelig gode produksjoner:
EN NY START PÅ LIVET, PRODUSERT AV TV INTER FOR TV2Forbindelser, produsert av Strix for FEMSirkus Northug, produsert av Globus Media for TV2Åtte årstider, produsert av NRK for NRK
Herlig team som viser at det går an å lage tv om DE VIR-
KELIG store spørsmålene i livet på norsk riksdekkende kom-
mersiell tv!”
Responsen fra deltakerne er jo at vi allerede ”har vunnet”
bare ved å bli nominert. Nå kan du bestille DVD av hele se-
rien. Se egen annonse.
Tommy Byggstøyl fra Maritakafeen og hans søster June i en scene fra serien En ny start på livet
Fakkelprisen fra Inger Marie Nilsens fakkelfond
ble overrakt til prisvinnerne Hans-Inge Fagervik og
Tove Skyttemyr av Bernt Henrik Lund.
MARITANYTT | Nr. 2/2013 3FOTO: Eyvind Øyraas FOTO: TV Inter
Av Bjørn Olav Thune
Marianne Michelsen har et våkent blikk når hun går oppsøkende i Oslos gater. Mange blir med henne inn på Maritakafeen for litt mat, varme og mer prat. Slik har hun fått mange gode samtaler.
Still going strong–MarIannE på
MarITakafEEn
Marianne Michelsen er en av de som har jobbet lengst som frivillig på Maritakafeen. Hun flyttet fra Stavanger til Oslo i 2002 og har vært et kjent ansikt på tirsdagskvelder helt siden 2003. Som utdannet vernepleier arbeider hun nå som miljøterapeut i Oslo kommune med psykisk utviklingshemmede og i rusomsorgen på P22, men ”still going strong” som frivillig.
MARITANYTT | Nr. 2/20134
Still going strong- Marianne på Maritakafeen
og klare for en avrusning og videre be-
handling. Å jobbe begge steder syns
Marianne bare er en fordel. Hun vet hva
hun kan anbefale til gjestene, og er en
sikker kilde for dem når hun forteller om
stedet siden hun jobber der.
Mariannes troshistorieMaritastiftelsen har et kristent verdi-syn basert på Bibelen. Hvordan pas-ser det inn for deg?– Jeg har vært kristen siden 16-årsalde-
ren. Vokste opp med en barnetro, men
den forsvant gradvis i 12-årsalderen. Et-
ter konfirmasjonen tenkte jeg mer på kris-
tendom og ville finne ut mer om Gud og
Jesus. Jeg begynte å gå på ungdoms-
møter i kirka og opplevde etter hvert et
møte med Gud der. Marianne er glad
for at det gjorde henne til en kristen. I
den alderen ville hun enten bli ateist el-
ler kristen. – Jeg opplevde et nærvær av
en kraft jeg ikke klarer å bortforklare, sier
hun for å forklare sin overbevisning.
Er troen din noe du bruker i jobb i P22 og på Maritakafeen?– Ja, på begge steder. På P22 har jeg
andakter og jeg ber for folk fordi jeg tror
det er makt i bønn. Bønn kan forandre et
liv, så det er ganske viktig for meg. Jeg
har selv opplevd bønnesvar og har en
sterk tro på at det er kraft i navnet Jesus.
Gud ser på alle som like verdifulle og
setter ikke prislapper på mennesker et-
ter hvor vellykket de er. Mennesker setter
prislapper på hverandre, og status, jobb
og familie blir ofte et hierarki der folk ser
ned på de som faller utenfor, hevder Ma-
rianne. En av grunnene til at hun liker å
være på kafeen og ”plukke folk opp av
søla” som hun sier, er at hun kan få bi-
dra med å gi dem selvtillit og troen på
seg selv tilbake. Da kan de virkelig få et
bedre liv og blomstre.
Hvilke oppgaver består en kveld på kafeen av for deg?– Jeg har samtaler for å motivere eller
hverdagslige samtaler med gjestene.
Marianne, hvordan kom du på å be-gynne på Maritakafeen?– Det var ei venninne av meg, Randi Søy-
seth, som hadde praksis der. Hun fortalte
at det var veldig gøy å jobbe der og invi-
terte meg til å være med en kveld. Det var
i desember i 2003. Jeg likte meg så godt
at nå har det vart i 9,5 år, så jeg har snart
10-årsjubileum, sier Marianne og smiler.
UtfordringerMarianne hadde ikke kjennskap til rus-
miljøet fra før, så da hun kom til Oslo i
2002 ble hun sjokkert over å se det åpen-
lyse salg og kjøp av narkotika som florer-
te på Plata ved Østbanehallen. Det var
skummelt å se rusa folk, men likevel ville
hun gjerne hjelpe de ut av det og gjøre
noe for dem. Hun følte en sterk nød for
dem, sier hun, og visste nesten med en
gang at det var dette hun ville jobbe med.
I dag kan hun sette ord på både utfor-
dringer og gleder: – Folk må selv ville ta
imot hjelp og ta skrittet å bli rusfri, men
vi kan gå ved siden av dem og støtte,
oppmuntre og motivere. Det er klart at
enkelte av folka har jeg møtt i snart ti år
på kafeen. Men jeg gir aldri opp folk. Har
opplevd at folk har blitt rusfri etter ufatte-
lig mange år på kjøret.
Positivt– Når folk kommer inn på kafeen, nedbrutt,
trist og lei og jeg får mulighet til å ha en fin
samtale som bygger opp og peker på håp
og muligheter, si at de er verdifulle, da er
det veldig positivt. Å se en forandring, et
håp i et menneskes ansikt, og at de går
ut av kafeen med mer tro på seg selv, er
veldig stort å se. Målet mitt er å fylle de
med positivitet og oppmuntre dem. Dette
er en kafé de kan komme til uten å pynte
seg opp, her blir de akseptert som den
de er. I løpet av en samtale kan livsgnis-
ten komme tilbake og noen ser at det er
lys i enden av tunellen. Selv tenker hun at
det å få peke på sterke sider de selv har
glemt de har, gi masse komplimenter og
vekke opp drømmene deres, er en gøy
måte å kommunisere på. – Jeg er ganske
sikker på at selv om vi ikke får en samtale
med alle i løpet av en kveld, er bare det
å gi et vennlig smil og si hei noe som kan
redde dagen for noen. De kan ha hatt en
dårlig dag med mange stygge blikk og
opplevelser og det skal så lite til for å gi
noe positivt. Vi som jobber på kafeen er
kanskje de eneste rusfrie vennene de mø-
ter i sin hverdag. Ved at folk bryr seg om
dem, ser de at de betyr noe og kan føle
seg inkludert. Det kan bety så ufattelig
mye for dem.
Så du er ikke helt på felgen og utslitt etter en kveld blant rusmisbrukere? – Nei, det gir meg ganske mye. Det gir
meg energi å se at folka trives og har det
bra på kafeen. Selvfølgelig kan jeg bli
vanlig sliten etter en lang dag og kveld,
men det gir meg så mye at jeg mange
ganger ikke gleder meg til å gå hjem.
Så helt motsatt enn å være på felgen, ja.
Du jobber med det samme på P22?– Det syns jeg er veldig bra, for hvis jeg
får gode motivasjonssamtaler på kafeen
kan jeg tipse om P22, noe jeg selvfølge-
lig gjør. Der kan de komme inn raskt og
få god oppfølging. Å ha en slik jobb ser
jeg på som en styrke. Vi kan følge de opp
videre til motivasjon og behandling, hvis
de ønsker det. Det kommer ofte inn folk
som virkelig vil ut av rusen, er motiverte
P22 hjelper med avrusning samt motiva-
sjon og forberedelse til rehabilitering og
en rusfri hverdag. De arbeider ut fra et
klart kristent verdisyn og er deltaker i Stif-
telsen KRAFT. P22 har i dag to avdelinger
som kan hjelpe folk ut av sitt rusmisbruk.
Det er veldig kort ventetid og folk kan
komme inn i løpet av et par dager. Avru-
singsavdelingen er et tilbud for brukere av
illegale stoffer. De tar imot rusmiddelav-
hengige kvinner og menn over 18 år. Moti-
vasjonsavdelingen er skreddersydd for å
hjelpe mannlige rusmiddelavhengige over
18 år. P22 ligger i Osterhausgate 11 og
kan kontaktes på telefon 23 29 05 00
MARITANYTT | Nr. 2/2013 5FOTO: Bjørn Olav Thune
Jeg går også oppsøkende på gata for
å treffe folka der og inviterer de inn på
kafeen. Vi selger mat og deler ut klær til
de av gjestene som trenger det. Takk-
nemligheten de viser, at de setter pris på
arbeidet vi gjør, samt at de trives og har
det bra, og føler at dette er ”deres kafé”,
gir meg veldig mye tilbake.
Hva gjør du for å koble av i hverdagen?– Jeg holder på med foto og tar ofte kon-
sertbilder. Har planer om å utvikle meg
innen foto. Jeg liker veldig godt musikk
og går ofte på konserter, helst punk rock.
Ellers spiller hun litt trommer og slapper
gjerne av sammen med venner. Er også
av og til innom på noen møter i Storsalen
menighet, som er en aktiv bymenighet
sentralt i Oslo tilsluttet Normisjon. De har
et eget team som har ansvar for Marita-
kafeen annenhver fredagskveld.
om ventelister og oppfølgingEtter å ha tilbrakt mye tid på å snakke
med gjestene på kafeen har Marianne
noen synspunkter på den offentlige rus-
politikken: – Det er alt for lange ventelis-
ter på behandlingssteder og det er ille.
Hun mener også at ettervernet og opp-
følgingen er for dårlig, særlig i forhold til
å etablere et nytt sosialt nettverk. – Det å
få rusfrie venner, sunt arbeidsmiljø, sunne
interesser og oppfølging av psykolog er
svært viktig for å mestre en hverdag som
rusfri. Det som ofte skjer når de kommer
ut av behandling, og ikke har familie som
stiller opp, eller rusfrie venner, er at det er
lett å oppsøke gamle venner og dermed
kort vei til rusen. Er viktig at de får hjelp
til å få ting i orden i løpet av behandlings-
oppholdet så de ikke må begynne helt fra
”scratch”. Det kan være arbeidstrening, få
tak i bosted, begynne med sunne interes-
ser der de blir kjent med rusfrie folk. Det
er flere behandlingssentre som er flinke
til dette og det er også mange som får
et veldig bra ettervern etter dem er fer-
dig med behandling. Det er supert. Men
det skulle ha blitt satt av flere ressurser
slik at alle blir fanget opp. Et nytt liv uten
rus kan ta flere år å stabilisere. Mange
Still going strong- Marianne på Maritakafeen
kan slite med angst og andre psykiske
problemer og kan føle seg stigmatisert.
Dette kan føre til isolasjon og ensomhet.
Tett oppfølging fra psykolog og tilbud om
støttekontakt/kontaktperson og å bli akti-
visert tror jeg kan være en veldig bra res-
surs her for å hjelpe folk videre i livet som
rusfri. Det er også veldig individuelt hva
som kan bidra til å holde folk rusfri. Men
det viktigste av alt er at personen selv er
motivert til det nye livet som rusfri og er
forberedt på hard jobbing med seg selv.
Du må finne noe i livet ditt som utkonkur-
rerer rusen. Ta i bruk dine sterke sider og
lag realistiske mål du klarer å nå slik at du
føler mestring.
Til slutt er det en ting Marianne kom-
mer på som er viktig å ha med: – Det kun-
ne vært meg som havnet i et dårlig miljø.
Det kan skje med alle, og med hvem som
helst som møter motgang i livet, får en
dårlig start eller er på feil sted til feil tid.
Dette intervjuet ble tatt opp på Egon
på Oslo S. Etterpå gikk vi ut og fotogra-
ferte på Jernbanetorget, i Karl Johan og
ved Maritakafeen, der Marianne tilbringer
mange kvelder som frivillig. Er du en av
de heldige kan det være du som får en
guidet omvisning og noen gode råd og
tips av Marianne Michelsen når du be-
gynner som frivillig på Maritakafeen
For Oslo: Maritabutikken, Markveien 67,Tlf. 22 38 19 20 E-post: maritabutikken@marita.noÅpningstider: Mandag – fredag kl. 11.00 – 17.00, lørdag kl. 11.00 – 17.00
For Mjøndalen: Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A, rett etter brannstasjonen/legesenteret Telefon: 32 87 67 67, E-post: mjondalen@marita.noÅpningstider: Tirsdag kl. 17.00 – 20.00, lørdag kl. 11.00 – 14.00
Bor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden.
Jeg ber for folk fordi jeg tror det er makt i bønn. Bønn kan forandre et liv, så det er ganske viktig for meg. Jeg har selv opplevd bønnesvar og har en sterk tro på at det er kraft i navnet Jesus.
MARITANYTT | Nr. 2/20136
Maritastiftelsen har støttet film- og foredragsholdere i både Russland
og Hviterussland. I 1999 ble Leiv invitert av myndighetene til
Svetlogorsk i Hviterussland for å trene opp et forebyggende team av
tidligere rusmisbrukere. Siden den gang har programmet spredt seg til
stadig nye byer, også over grensen til Russland. Fra 2013 har de selv
tatt ansvaret for å drive videre.
taKK!Til Leiv og alle i staben på Maritastiftelsen:
Over flere år har det vært en glede
å samarbeide med dere og motta støtte
både fra Maritastiftelsen og personlig.
Disse årene har vi kommet nærme hver-
andre og fått en god relasjon. Treffpunk-
tene, møtene og seminarene med deg/
dere har vært etterlengtet og matnyttige
– med god undervisning, utdannende og
forståelige.
For mange mennesker i nasjonen
vår har det forebyggende arbeidet vært
pleie og næring i åndelig vekst, og man-
ge har fått oppleve Gud gjennom dette.
Vi tror at foredragene og undervisningen
som har blitt holdt på skolene har berørt
Takk fraHviterussland
mange unge. Dette har ikke vært forgje-
ves. Ofte møter vi ungdommer som fort-
satt husker foredragene på skolene og
de som holdt dem.
Ditt/deres bidrag i å bygge opp og
utvikle det forebyggende arbeidet i Hvi-
terussland kan ikke roses høyt nok. Fak-
kelen som ble tent har blitt tatt videre til
andre byer utover landet vårt. Nå er det
ikke tid til tørre statistikker, men vi vil rette
en stor takk fra dypet av våre hjerter og
si TUSEN TAKK!
Takk for alle årene dere har støttet oss
og alle ressurser som har blitt lagt ned
for vårt prosjekt, og for at dere husker
oss i deres bønner. Vi kommer sikkert til
å møtes igjen.
Mange har bestemt seg for aldri å be-
gynne med stoff etter å ha vært på fore-
drag og filmopplegg. Andre som har be-
gynt på en ruskarriere fikk hjelp til å slutte
gjennom Teen Challenge Hviterussland.
Nikolay Balakirev er en av de som har
vist Maritafilmen i Hviterussland. Fra tid
til annen får vi takkebrev fra våre samar-
beidspartnere. Fra Nikolay og staben på
Return, som er et Teen Challenge rehab
senter i byen Baranovich i Hviterussland,
har vi mottatt dette:
En av guttene på rehabsenteret Return på snekkerverkstedet i Baranovich. Det er Teen Challenge som driver dette senteret og det er bare ett av tusen i 94 land!
Denne veggpryden er laget av guttene på rehabsenteret Return og ble gitt som gave sammen med takkebrevet. Det er hentet fra 1. Korinterbrev 15:58. På norsk betyr det: ”Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.” Det sier noe om at jobben vi gjør ikke er forgjeves
Nikolay Balakirev bruker sin egen erfaring med rusmisbruk i møte med skoleklasser og foreldre. Det er ikke få rusmisbrukere han har blitt medvandrer og rådgiver for også siden han jobber både med forebygging og rehabilitering.
MARITANYTT | Nr. 2/2013 7
Av Bjørn Olav Thune
Teen Challenge (TC) er et verdensomspennende arbeid blant narkomane og Maritastiftelsen er deres representant i Norge. De har arbeid i 94 land og planlegger arbeid i ytterligere 30 land. (www.globaltc.org)
barMHjErtIgHEtTrygghet og
8 MARITANYTT | Nr. 2/2013
Vi har nylig mottatt rapporter fra mor/
barn-senteret Leiv O. Holstad var med
på å starte opp i Kambodsja i 2010, gjen-
nom Teen Challenge Women Centre. Her
er et lite innblikk i hverdagen der:
Historie 1 - trygghetSokha ble født på gata. Dette er ikke
hennes virkelige navn, men kalles det av
sikkerhetshensyn. Hun bor nå på mor/
barn-senteret utenfor Phnom Penh, mens
hennes foreldre og brødre fortsatt er ute
på gatene i storbyen. Begge foreldrene
er avhengig av methamfetamin og alko-
hol. Familien overlever ved stjeling og
narkotikasalg.
Overlatt til seg selv på gata ble hun
seksuelt misbrukt allerede som 11-åring
og foreldrene visste ikke hva som skjed-
de med henne.
En dag ble hun funnet, i elendig forfat-
ning, av det oppsøkende temaet fra mor/
barn-senteret og brakt i sikkerhet. Hun
følger nå TC-programmet og gjør frem-
skritt for hver dag som går. Hun har fått
et nytt håp i livet gjennom troen på Kris-
tus, og lærer seg skredderfaget som TC
tilbyr jentene som bor der.
”Jeg ønsker å fortsette min vandring i
min kristne tro og bli i stand til å livnære
meg selv den dagen jeg blir ferdig ut-
lært som skredder,” sier Sokha. ”Jeg er
så takknemlig for at Teen Challenge ga
meg et trygt sted å leve.”
Historie 2 - barmhjertighetForan meg sitter en litt stille og beskje-
den kvinne. Hun fascinerer meg på
grunn av styrken og integriteten som
hun viser, selv om kroppen hennes virker
både skrøpelig og skjør. Jeg spør henne
om hun kan tenke seg å fortelle sin his-
torie. Hun svarer ja til det, mens øynene
hennes fylles av tårer. Dette framkaller
forferdelige og smertefulle minner. Med
mot og verdighet begynner hun å fortelle
sin historie:
”Jeg levde nær grensen til Thailand
sammen med min mann og våre tre barn.
Min mann jobbet med å felle trær i sko-
gene ved grensen. En dag ble han skutt
og drept av en thai-soldat. Da var jeg
gravid i fjerde måned, så eneste utvei
for meg og barna var å reise hjem til min
mor i Phnom Penh og bo hos henne. Jeg
var ikke i stand til å arbeide og hun had-
de ikke nok penger til å kunne forsørge
oss. Jeg hadde heller ikke mulighet til
å sende barna til skolen. Jeg tydde til
alkohol for å flykte fra mine problemer.
Vi var alle sammen magre og sultne. En
dag fikk vi besøk av Yoeun, en i staben
på TC. Han forbarmet seg over oss og
tok opp situasjonen vår med lederen for
TC. Vi fikk beskjed om at jeg og barna
var velkommen til å bo på jentesenteret.
I dag helbreder Gud hjertet mitt og
jeg har håp om å kunne leve et nytt liv.
Hver gang jeg bekymrer meg over min
framtid, ber jeg til Gud og gir mine pro-
blemer til ham. Hjertet mitt fylles med
glede. Jeg er så glad for de forskjellige
ferdighetene jeg kan lære meg på jente-
senteret, men jeg er spesielt glad over å
se at mine barn får gå på skole hver dag.
Jeg ber om at de må få en bedre framtid.”
gladmeldinger:Den aller første babyen på mor/barn-
senteret har kommet til verden. Han har
fått navnet Jonathan.
Gausdal leirsted har hver sommer et
misjonsprosjekt. Årets misjonsprosjekt
skal gå til Teen Challenge’s mor/barn-
senter i Kambodsja, formidlet gjennom
Maritastiftelsen og Leiv O. Holstad.
Herved utfordres flere til å følge opp
og støtte mor/barn-senteret i Kambodsja.
Det er mulig enten man er russ eller jubi-
lerer på andre måter.
Trygghet og barmhjertighet
Bibel og bønn er en viktig ingrediens i kvinnenes nye liv.
I løpet av 2012 har 18 unge jenter/kvinner og 19 barn fått hjelp på jentesenteret. – Noe av det som
imponerer meg med arbeidet i Kambodsja, er at de hele tiden tenker på hvordan de kan starte
virksomhet som gir beboerne noe å leve av etter at de har gjennomført opplegget på senteret, sier Leiv.
– Aktivitetene er systue, frisøropplæring, makeup shop, kurs i å drive skjønnhets-
salong og organisk hagebruk (grønn-saksdyrking). Mange av dem har knapt
nok sett en symaskin før de kom til senteret, men de er snare til å lære.
MARITANYTT | Nr. 2/2013 9FOTO: Koy Chhim
På Rosenholm Campus, i det store IBM-hovedkvarteret ute på Trollåsen ved Kolbotn, har mange bedrifter tilhold. En av dem er Revisorgruppen Mæland & Østbye AS (www.rg.no/Akershus-MO/akershus) som også har all revisjon for Maritastiftelsen. I tillegg støtter de Maritastiftelsen gjennom det de kaller for CSR-bedrifters samfunnsansvar. Maritanytt tok en prat med statsautorisert revisor Knut Østbye for å bli bedre kjent med de som hvert år går oss nærmere etter i sømmene.
Livet er mer enn jobbAv Bjørn Olav Thune
Fra venstre: Waqar Zia, Knut Østbye
og Mari Finstad fra Revisorgruppen Mæland
& Østbye AS
MARITANYTT | Nr. 2/201310 FOTO: Bjørn Olav Thune
Undertegnede lever ikke selv så mye i
tallenes verden, men mer med tekster,
så det blir jo spennende å få et innblikk
i revisorenes verden. På Maritakontoret
spøker jeg ofte med mine kollegaer og
spør om de driver med bokstaver eller
tall. Selv om vi jobber med mennesker
må vi nok forholde oss til både boksta-
ver og tall, siden regnskap, budsjetter
og rapporter også er en del av jobben.
Under en liten omvisning hos Revisor-
Gruppen får jeg vite at firmaet Mæland &
Østbye revisjon ble startet for 20 år siden
av Lars Håkon Mæland og Knut Østbye.
Etter hvert ble de en del av den nasjonale
RevisorGruppen.
Etter å ha satt oss ned på Knut Øst-
byes kontor, vil jeg gjerne gripe tak i noe
han skrev til oss før vi avtalte et intervju:
– Livet er mer enn jobb, hva tenker du om
det? – Ja, det er det jo. For tre år siden,
da jeg var daglig leder, var vi tre partnere
som ønsket en grundig gjennomgang in-
ternt om hva er det vi vil, og hvilke verdier
er det som skal styre oss videre?
noe større å leve forDet er lett å drukne i fag og jobb, og sær-
lig fordi vi har ganske lange dager i års-
oppgjøret med korte frister, der alt kom-
mer på én gang. Da blir det nødvendigvis
mye fokus på jobb og faget. Jeg tenker at
vi må ha noe større å leve for. Jeg har jo
en frikirkelig bakgrunn og et ståsted der,
og det har jeg prøvd å synliggjøre i mine
verdier. Jobb er ikke alt for meg, derfor øn-
sker jeg å ha noe utenfor jobben som kan
være med å gi mer identitet. Samtidig er
vi veldig tydelige på at vi tar faget vårt på
alvor, så vi er veldig engasjerte i det fagli-
ge, blant annet i revisorforeningen i Norge
hvor vår yngste partner, Jan Willem van
Woensel Kooy, har sittet i styret og vært
med å utvikle det revisjonsverktøyet vi
bruker. En av våre trofaste medarbeidere
er leder for fagutvalget for RevisorGrup-
pen i Norge, der vi noen dager hver høst
samler opptil 150 revisorer og har kurs. Så
det faglige er høyt oppe, vi kan ikke bare
ha fokus på myke verdier, men vi må gjøre
jobben vår ordentlig. For tre år siden fant
jeg ut at det var tid for å overlate roret til
yngre krefter og ikke lenger være dag-
lig leder. Jeg er fortsatt i styret og såkalt
ansvarlig partner og har min klientporte-
følje, så lederrollen er like tydelig. Det var
viktig for meg da jeg skulle gi stafettpin-
nen videre at vi hadde en grunnleggende
diskusjon om hvilke verdier vi skulle stå
for. Det har tatt vinter og vår og så har vi
landet på tre verdier: troverdighet, omsorg
og sosial samvittighet. Vi sier ikke at vi er
der, men dette er verdier vi skal strekke
oss mot innad, slik at de utenfor kanskje
kan merke det.
troverdighet Knut vil gjerne definere hver verdi og
sier at i ordet troverdighet ligger det at
de som bedrift og ansatte holder ord
og leverer varene i forhold til skatte- og
regnskapsregler. Det fins ikke slingrings-
monn. De skal bidra til at kundene holder
seg innenfor loven. Om tidsfrister til kun-
der ikke overholdes noen ganger, skal
det kommuniseres hvorfor, og at det nød-
vendigvis ikke er dem det står på, osv.
omsorgDen andre verdien er omsorg. – Vi ønsker
å ta vare på hverandre innad når det er
nødvendig. Alle har vi mørke dager og
da er det bra å ha noen kollegaer rundt
seg som kan vise omsorg. Det syns jeg
mine kolleger er flinke til, berømmer Knut,
mens han forteller et godt eksempel som
gjør inntrykk på meg, men som forblir
mellom oss… Han har mer på hjertet:
– Omsorgen overfor kundene og deres
historier er like viktig. Vi kommer ofte tett
innpå folk, for noe av det mest person-
lige folk utleverer er jo selvangivelsen sin,
ikke sant? Vi kommer utenfra, en nøytral
tredjeperson, så da blir det ofte til at vi er
noen de kan snakke med. Det kan være
regnskapsmedarbeidere som har litt tøffe
dager. Dette har resultert i at klienter i
nød har ringt hjem til meg, en revisor, på
en lørdagskveld, nettopp fordi de vet om
mitt frikirkelige ståsted. Det er ikke det
normale at du ringer din revisor, men vi
hadde pratet mye om livet. Jeg ønsker
å være et medmenneske og jeg blir lei
meg hvis jeg hører at kunder syns det er
skremmende og truende å få revisor på
besøk. Selv om vi skal ivareta myndig-
hetenes regelverk er vi også på kundens
parti og kommer ikke for å ”arrestere”
dem, men ønsker å hjelpe kundene til å
ivareta deres store ansvar som leder og
styremedlemmer. Det er den holdningen
vi ønsker å ha, selv om det ikke alltid er
like lett å kommunisere.
Sosial samvittighet Den tredje og siste verdien Knut trekker
fram er sosial samvittighet. – Jeg satt i
mange år i styret i Kirkens Nødhjelp og
var med på å gjøre vedtak om etablering
av Initiativ for etisk handel (IEH). Jeg har
også lest og studert en del det som går
på et kjernebegrep og en betegnelse i
businessverden: CSR – Corporate Soci-
al Responsibility. Bedrifters samfunnsan-
svar heter det på godt norsk. Dette satte
seg i ryggraden. Jeg har også en datter
som har jobbet på prosjekt for Kirkens
Nødhjelp i Mellom-Amerika. Selv tok hun
en bachelor i utviklingsstudier, så jeg fø-
ler at jeg får den sosiale samvittigheten
trykket på meg fra den yngre generasjo-
nen også. Det tenker jeg er bra. Hun hol-
der meg våken. Knut blir engasjert når
han prater om dette: – Bedrifters sam-
funnsansvar berører f eks det å ikke ut-
nytte barnearbeidere i Sørøst-Asia, men
Livet er mer enn jobb
“Ikke bare det å sende noen penger, men også engasjere oss der det er naturlig er bra. Vi ”heier” på våre ansatte som deltar i frivillig arbeid på fritiden og vi tenker at ”frivillige mennesker er JA- mennesker!” Det trenger vi.”
MARITANYTT | Nr. 2/2013 11
Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.
Fordelene ved Avtalegiro er: ■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. ■ Du kan stoppe tjenesten når du vil
Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost marita@marita.no for å få tilsendt skjema somdu må underskrive og sende tilbake til oss.
AVTA
LEGI
ROjeg tenker også at vi kan godt engasjere
oss i vårt eget nærområde! Derfor duk-
ket Maritastiftelsen opp, fordi det er et
arbeid jeg har kjent til i mange år og har
veldig tillit til. Våre medarbeidere, Mari
Finstad og Waqar Zia, har jo kommet be-
geistret tilbake på kontoret etter arbeids-
dager på Maritakontoret og sagt: ”Det er
flotte mennesker. Der gjøres det mye flott
arbeid!” Derfor har vi bestemt oss for å
heie på dere i fellesskap, så det er den
konkrete bakgrunnen.
FrivillighetKnut er opptatt av at de ikke bare skal
bidra med støtte i form av kroner, slik de
har gjort til Maritastiftelsen: – I det store
budsjettet er ikke vårt bidrag så mye, og
så store er vi ikke, men tenk om vi kun-
ne fått til at våre medarbeidere kunne se
arbeidet på nært hold, gjøre et arbeids-
slag og treffe mennesker. Min erfaring er
at det vil gjøre noe med oss som men-
nesker. Det ønsker vi å få inn i vår egen
organisasjon, så vi ikke blir for selvgode
og for opptatte. Konkurransesituasjonen
er en kjensgjerning, revisorene i Norge er
ganske godt betalte og vi lever i verdens
rikeste land i det århundre hvor folk aldri
har hatt det bedre rent økonomisk. Nett-
opp ved det å ha kontakt med den virke-
lige verden, vil vi oppleve noe godt. Det
kan åpne våre øyne for at ikke alle har
det like godt som oss, noe som kan være
lett å glemme. Som revisor kan vi ikke in-
volvere oss slik at det kommer i konflikt
med uavhengigheten som revisor, men vi
er alltid åpne for å lære mer om virksom-
heten og forstå den bedre, og da kan en
praktisk ”dugnad” være en god måte å
bli bedre kjent med noen av menneskene
i Maritastiftelsen.
Ikke bare det å sende noen penger,
men også engasjere oss der det er na-
turlig er bra. Vi ”heier” på våre ansatte
som deltar i frivillig arbeid på fritiden og
vi tenker at ”frivillige mennesker er JA-
mennesker!”. Det trenger vi. I tillegg støt-
ter vi ”Pengekabalen”, et gratiskurs i pri-
vatøkonomi for folk flest – for at de ikke
skal havne i luksusfellen. Dette er me-
nighetsbasert og vi som firma har støt-
tet litt økonomisk. Jeg har personlig vært
med på å utvikle kurset og er også med
på undervisningen. Vi tenker at dette er
også måter å vise CSR – bedrifters sam-
funnsansvar, konkretiserer Knut.
Vi i Maritastiftelsen utfordrer gjerne
andre bedrifter til også å vise samfunns-
ansvar ved å støtte med en gave slik
RevisorGruppen og andre gjør.
bønn og omsorgFor deg som frikirkemedlem er det sikkert normalt å be til Gud? Knut slår ut med hendene og peker mot
kontorpulten mens han sier: – Kontoret
is my sanctuary (fristed). Jeg må mange
ganger søke råd og hjelp hos Gud, også
på det faglige. Når du har et sjefsansvar
må du også noen ganger stå til ansvar
når vi konfronteres med avgjørelser vi har
tatt. Det er jo det som er ulempen, sier
Knut, og ler litt for seg selv.
– Da må jeg søke råd og veiledning,
konstaterer han.
Det har blitt en god vane for meg å
være med på morgenbønn i det som he-
ter Bønn for Oslo. Der møtes vi, en del
mennesker fra ulike menigheter i Oslo
klokka sju om morgenen hver tirsdag.
Særlig i travle hverdager, når du vet at
arbeidsdagen går mot Kveldsnytt, er det
utrolig flott å ha en slik oase og en mor-
gen i stillhet. Knut mener bønnene er bra
for Oslo by, men at det også gjør godt for
ham selv. Når det har stormet litt i livet,
og det er utfordringer både i jobb og livet
ellers har det vært en god kilde for å fo-
kusere på det livet egentlig handler om.
– For meg handler ikke livet om tall, men
om mennesker. Jeg sier til mine medar-
beidere og andre, at vi har kjedelige ar-
beidsdager vi som alle andre, men det
som gjør yrket spennende er ikke først
og fremst hvor store tallene er, men alle
de fascinerende mennesker man treffer,
i livets ulike situasjoner, som holder på
med sitt, avslutter Knut.
Jeg blir invitert med på lunsj i kantinen
hvor jeg får hilse på flere av kollegene.
Spagetti bolognese ble mitt valg. Etter
et godt måltid og en god samtale tar vi
farvel, og idet jeg går ut av Rosenholm
Campus og ser taxier gå i skytteltrafikk
og dresskledde skyndte seg til og fra
inngangen, tenker jeg: Det handler ikke
om tall, men om mennesker ;) I dag har
jeg møtt mennesker og sannelig tror jeg
ikke Gud var der inne på kontoret (fris-
tedet) også
Livet er mer enn jobb
MARITANYTT | Nr. 2/201312
Hjelp oss å holde fyrlyset i natten tent…
…for de som fortsatt holdes fanget i mørket.
Av Jofrid LandaNår nattens mulm og mørke har inn-
tatt byen vår og de fleste er på vei i
seng, er det noen som starter sin dag
på jobb. På strøket i Oslo finnes det,
tross en sexkjøplov som siden 2009
forbyr kjøp av sex, fortsatt mange uten-
landske kvinner i prostitusjon som frivil-
lig eller under tvang selger sex. Noen
hadde kanskje en helt vanlig jobb i Sør-
Europa, men finanskrisen gjorde dem
arbeidsledige og de endte opp på gata
i Oslo, tvunget til å selge sex for å over-
leve. Mange har barn og familie de skal
forsørge i sitt hjemland og flere er bun-
det til halliker og menneskehandlere,
som gjennom press og trusler krever
gjeld tilbakebetalt.
Siden høsten 2010 har Marita Wo-
men holdt Maritakafeen åpen én natt i
uka, for å gi håp, oppmuntring og hjelp
til utenlandske kvinner i gateprostitu-
sjon; et fyrlys i mørket. Marita Women’s
mål er at mennesker i prostitusjon/hu-
man trafficking skal gis mulighet for en-
dret liv og få hjelp til ordinært arbeid,
i hjemland, lovlig oppholdsland eller
Norge.
Mange av gjestene deler vår kristne
tro og håp på en nådig og barmhjertig
Gud, som kan gi oss en ny fremtid og
håp i livet. Siden åpningen av Nattka-
feen har det vært enorm etterspørsel
etter engelske bibler blant de nigerian-
ske kvinnene, og vi har siden 2011 delt
ut 600-700 bibler gratis, takket være et
godt tilbud på bibler fra Bibelselskapet.
Vi formidler informasjon om andre hjel-
petiltak i nettverket, hjelper praktisk og
deler informasjon om menighetsnett-
verk. Siden åpning har det vært i gjen-
nomsnitt 50 gjester innom hver åpen
natt. Kvinnene selv ønsker at vi er der.
I brukerundersøkelsen høsten 2012,
uttrykte noen av gjestene på Nattka-
feen hva den betyr for dem slik:
■ The coffe house is very special
and homely
■ They keep me company and give
me the word of God, and it ener-
gizes me to come closer to God,
the Marita house gives me word
of encouragement
■ Here is lovely. The people here
are kind, they are respectful,
they give courage to the people
who are discouraged.
■ Yes, I like this place is the only
place I can really serve God very
well and pray in lot of people and
talk to God what I want him to
do for me. I like it here so much
■ I believe that God is using the
workers mightly and we appre-
ciate the coffe and the work God
is doing. Pls keep it on, it saves
so many lifes thank u
■ Well I think that open 2 times in
a week is the best. We love this
place and cheering it.
■ It is nothing much, But it is very
good workers and I believe that
God is using them, to help so
many soul pls keep it up is very
important to so many life.
■ Yes, prayer, the word of God,
christian music. Here is a place
I can serve God with all my mind
and tell him all I need him to do
for me. I like it here so much
Uten din hjelp, klarer vi ikke å hol-
de Nattkafeen åpen for disse kvinnene!
Du kan være med i bønn, som frivil-
lig medarbeider eller ved å gi en pen-
gegave til utgifter for bibler, kaffe/frukt
og andre kostnader for å holde åpent.
Bruk Maritastiftelsens gavekonto: 3000
17 15050, og merk gaven med ”Mari-
ta Women Nattkafé”. Takk for at du vil
hjelpe oss å hjelpe!
Kontakt oss gjerne på:
women@marita.no
eller tlf: 474 66 562.
”…slik er mitt ord, som går ut av min
munn: Det vender ikke tomt tilbake til
meg, men gjør det jeg vil og fullfører
det jeg sender det til” (Jesaja 55:11).
Temaet fra Marita Women har tillit og inngang i en verden du ikke vanker, men du kan gi dem din støtte til å gjøre jobben. De trenger bønner og kroner :)
MARITANYTT | Nr. 2/2013 13FOTO: Stephen Folde
Gemma husker fortsatt telefonoppringningen hun fikk fra Leiv Holstad høsten 2007. For henne var det et bønnesvar da han spurte om hun ville være med på prosjektet Ny karriere, som har som mål å gi kvinner i prostitusjon muligheter til å finne alternativt arbeid. Hun trengte ikke lang betenkningstid for å takke ja, og kort tid etter ble Marita Women en virkelighet.
Fra Manilatil Marita
Av Karen Leon
Gemma er en person som sprer glede og det merkes. Gleden kommer innenfra og ut fra et levd liv.
14 MARITANYTT | Nr. 2/2013 FOTO: Bjørn Olav Thune
Gemma lot seg også teste og prøven
viste at hun var hivsmittet. Etter at hun
hadde vært syk og døden nær, fryktet hun
for barnets fremtid dersom hun skulle gå
bort. Derfor adopterte hun barnet bort
til en amerikansk familie, som hun har
jevnlig kontakt med. I dag sier Gemma
at hun er lykkelig over å vite at hennes
datter er en frisk og sunn jente. Etter et
par år med rehabilitering på Filippinene
begynte Gemma å arbeide på senteret
og hjelpe jenter som hadde vært i sam-
me situasjon som henne. Senere ble hun
spurt om å komme til Norge og det førte til
et engasjement i Maritastiftelsen fra 1999.
Hjelp og håp til andreTelefonen hun mottok høsten 2007 fra Leiv
Holstad kom også som et svar på bønner
bedt over flere år. Gemmas reise begynte
med et lite håp om å kunne skaffe et godt
liv for familien, men det har vokst til også
å omfatte alle kvinner og jenter som er
fanget i fattigdom og prostitusjon.
Gjennom arbeidet med Marita Women
kan Gemma nå dele sin historie og inspi-
rere kvinner som har mistet alt håp om et
annerledes liv, ved å fortelle at Gud ser
dem og vil endre deres situasjon hvis de
åpner dørene inn til sine hjerter for Ham,
så Han kan virke i deres liv. Gemma de-
ler ofte et spesielt løfte fra profeten Je-
remias bok i Bibelen med kvinnene: ”For
jeg vet hvilke planer jeg har med dere,
sier Herren, fredstanker og ikke ulykkes-
tanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.”
(Jer 29:11).
Hun sier at selv om hun ikke er stolt
over sin fortid, er hun takknemlig for alle
de herlige tingene hun har fått i livet, selv
om de har kommet gjennom å gå en van-
skelig vei.
Gemma fortsetter å være en sterk
talsmann for kvinner i prostitusjon og for
mennesker som er smittet og berørt av
hiv i Norge. Med lidenskap siterer hun
ordet i Romerbrevet 8:28 hver gang hun
deler livshistorien sin: ”Vi vet at alt tjener
til det gode for dem som elsker Gud, dem
han har kalt etter sin frie vilje.”
Gemma er en vakker, morsom, livlig og
lidenskapelig person. Hun ble født på
Filippinene og bor nå i Norge med sin
mann og deres sønn. Det var i hennes
hjemby Manila at Gemma først kjempet
med de vanskelige spørsmålene om
hvordan hun kunne hjelpe familien sin
ut av fattigdommen de levde i. I likhet
med altfor mange kvinner rundt omkring
i verden var mulighetene til en bedre
økonomisk framtid begrenset når du er
født inn i et hjem som sliter med å få
endene til å møtes. Gemma drømte om
å få en god utdanning og gjennom det
kunne åpne opp en dør til en verden
av muligheter for seg selv og familien.
Hun arbeidet hardt og begynte på en ut-
dannelse for å få en høyskolegrad. Det
virket nesten som om hennes drømmer
var i ferd med å gå i oppfyllelse da fa-
milien mistet det lille de eide av penger
og gikk konkurs.
UtnyttetDet var da en venn av familien tilbød seg
å hjelpe familien og støtte utdannelsen
hennes. – Vi trodde han hadde ærlige
hensikter og at han bare ønsket å hjelpe
oss, men etter to år med støtte fra ham,
ble hans sanne motiv tydelig. Han sa at
nå var det min tur til å betale ham tilbake
i form av sex.
Jeg var ung, forvirret og desperat
etter å få et bedre liv, fullføre utdannel-
sen og hjelpe familien min. På den tiden
levde jeg i fattigdom og situasjonen ga
ikke rom for mange valg. Jeg var redd
og følte meg utnyttet av ham, men jeg
trodde ikke at jeg kunne si nei og nek-
te ham den sexen han krevde. Vi hadde
ubeskyttet sex og jeg ble gravid. Da jeg
fortalte ham det, avviste han både meg
og barnet vårt. Han stanset den økono-
miske støtten og jeg satt alene tilbake
uten å kunne fullføre utdannelsen som
jeg var kommet halvveis på.
Virkeligheten på Filippinene er at uten
en ordentlig utdannelse er det nærmest
umulig å finne et arbeid du kan leve av.
Gemma følte seg desperat og alene.
Uten å vite hvordan hun kunne overle-
ve og støtte familien sin, babyen og seg
selv, tydde hun til sexarbeid, slik mange
sårbare kvinner i hennes situasjon gjør.
Mens hun reflekterer over dette, sier hun;
– Mitt håp og min bønn for landet mitt er
at det skal skje en endring slik at fattige
kvinner og jenter vil ha flere muligheter til
utdannelse og arbeid i framtiden.
Knust igjenGemma jobbet på gata i nesten ett år og
fortsatte å drømme om at hun på en eller
annen måte kunne tjene nok penger til å
brødfø seg selv og den lille jentebabyen.
Dessverre ble drømmene hennes knust
nok en gang, da hennes seks måneder
gamle datter brått døde. Hun kunne ikke
forstå årsaken til datterens død den gan-
gen. Senere fikk Gemma vite at både hun
og babyen hadde blitt hivsmittet fra bar-
nets far. I sin smerte, sorg og ensomhet
fortsatte Gemma å selge sex på gatene
i Manila. Det viste seg snart at hun var
gravid igjen, denne gang med en av kun-
dene. Hun forteller videre at en misjonær
fra Norge kom til henne på denne tiden
og sa: – Hvis du slutter med det du gjør
og ber Gud tilgi deg, så vil Han tilgi deg
og gi deg en bedre framtid enn du noen
gang kan forestille deg. Gemma husker
at hun ikke forsto hva han snakket om.
Alt hun brydde seg om var at hun trengte
penger til å kjøpe melk og andre nødven-
dige ting til sitt barn. Det gikk noen må-
neder og Gemma tenkte fortsatt på hva
den norske misjonæren hadde prøvd å
fortelle henne. Hun bestemte seg for å
kontakte ham.
HjulpetDa hun kom til Youth With A Mission-sen-
teret for jenter som misjonæren brakte
henne til, skjønte Gemma at han virkelig
hadde et hjerte for å hjelpe kvinner og
jenter i hennes situasjon. Her kunne hun
kjenne seg akseptert og godt ivaretatt,
ettersom de også ga henne opplæring
og veiledning i hvordan hun kunne utvikle
seg som person.
Fra Manila til Marita
Postabonnement B
RETUR:MaritanyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo
www.marita.noSJEKK NYE WEBSIDER PÅ
Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- pr. år fra din skattbare inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun
for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.
Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene.
Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.
Skattefrie gaver tilGjennom stiftelsen KraFt er Maritastiftelsen godkjent for
å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.
Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost
marita@marita.no for å få tilsendt fullmaktskjema, eller last
det ned på www.marita.no
MARITASTIFTELSEN
Du så kanskje dokumentarserien En ny start på livet på TV2 som handlet om deler av Maritastiftelsens arbeid? Serien ble også nominert til Gullruten i 2013.
Nå kan du kjøpe DVD med alle seks episodene for kr 250,- inkl. frakt og slik støtte Maritastiftelsen.
Send oss gjerne en bestilling på e-post: marita@marita.no eller ring 2204 5400 på dagtid.
top related