systemutvikling i forvaltningen: rammer, prinsipper og ......politiske rammer for norsk...

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

1

Systemutvikling i forvaltningen:

Rammer, prinsipper og retningslinjer

Forelesning FINF4001, 14. september 2010

Disposisjon

• Bakgrunn og de overordnede rammene

• Hvorfor er dette viktig?

• IKT-arkitektur prinsippene

• Organisering og styring

• Pensumstoff:– IKT-Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor

– Rapporten Bedre samordning og styring av store og/eller

strategisk viktige IKT-prosjekter i staten

– IT-politikken mer generelt

2

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

2

3

Politiske rammer for norsk eForvaltning

.

..

.

Nærings-

politikk

Kommunikasjons

politikk

Distrikts-

politikk

Miljø- og

klimapolitikk

Konkrete tiltak og faktiske

endringer

.

Generelle mål og

rammer for IKT-

politikken

. Prinsipper og

retningslinjer,

organisering &

virkemåte

Universell

utforming

Forvaltningspolitikken

: Sektorstyring

Linjeansvar, kommunalt sjølstyre

Nasjonal IKT -politikk Internasjonale

trender: EU,..

3

Målbildet - samfunnsmål

• Økt rettsikkerhet og trygghet for likebehandling

• Økt effektivitet i offentlig oppgaveutførelse

• Økt forutsigbarhet i kontakt med offentlig sektor

• Økt utnyttelse av rettigheter

• Fra st. mld. 17 (2006-2007) ”Eit

informasjonssamfunn for alle”, hovedprinsipper:– Brukerne skal møte ein brukarorientert og effektiv offentleg sektor

gjennom elektroniske sjølbeteningsløysingar

– Døgnopen elektronisk forvaltning

– Utvikling av felles IKT-komponentar for offentlig sektor

4

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

3

Målbildet – effektmål

• Effektmålene er mer relevante enn resultatmålene

som mål for IKT-bruken

• Bedre kvalitet på saksbehandlingen i offentlig sektor

• Bedre kvalitet på tjenestene

• Økt tilgjengelighet til offentlig sektor

• Økt fleksibilitet

• Økt automatisering av tjenesteytingen

• Økt tilgjengelighet

• Reduserte livssykluskostnader (TCO, ”total cost of

ownership”)5

Noen av problemene med dagens

IKT-bruk

• Stor portefølje av gamle IKT-løsninger i det offentlige

• Mange ”silo-løsninger” (vertikalt integrerte

sektorsystemer)

• Ønske om samvirke, integrasjon og fleksible

løsninger

• Strukturendringer på IKT-området, men hvilke?

• Behov for bedre styring, men hvordan?

• Digitalisering giv bedre tjenester, men ikke

nødvendigvis den forventede effektivisering

6

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

4

Problembeskrivelse, Riksrevisjonens

kartlegging (bl.a. Dok nr. 3:13 (2007-2008) )

• I hvilken grad utnyttes mulighetene for

elektroniskinformasjonsutveksling i forvaltningen?

• Hva hindrer en effektiv elektronisk

informasjonsutveksling og samordning i

forvaltningen?

• Er det satt i verk nødvendige tiltak for å sikre

elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen

7

Riksrevisjonens kartlegging, noen

funn

• Lav utnyttelse av eksisterende datagrunnlag

• Manglende tilgang på datadefinisoner/metadata – Manglende samordning av metata

• For dårlig datakvalitet

• Manglende/utilstrekkelige sikkerhetsløsninger

• Svake/utilstrekkelige virkemidler i

samordningsarbeidet – Manglende standarder

8

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

5

Parallellitet og avhengigheter

• Perspektiv i arbeidet med ”Bedre samordning og

styring av store/viktige IKT-prosjekter”

• Utnytte store prosjekter til å gjennomføre nytt og

bedre prosjektstyringsregime– SERES

– Altinn II

– MinSide

– MinId eID

– Fornyet Folkeregister

– Standardiseringsrådets arbeid

• Til dels avhengige av hverandre for å lykkes

9

FAOS - arbeidet : Mandat

• Arbeidsgruppe nedsatt av FAD juli 2007

• Utarbeide forslag til regjeringens satsning på

IKT-arkitektur i offentlig sektor

• Fire hovedelementer:– Arkitekturmålbilder og prinsipper: Suksessfaktorer, samspill,

nasjonale prinsipper

– Arbeidsprosesser i offentlig sektor: Identifisere sentrale

tversgående prosesser, beskrive referanseprosesser

– Felleskomponenter og gjenbruk av offentlige IKT-løsninger:

Identifisere felleskomponenter, modeller for realisering

– Styring og forvaltning: Foreslå forvaltningsregime for IKT-arkitektur

og felleskomponenter

10

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

6

Overordnet målbilde

11

(”Slankere versjon”,

figur fra St. mld. 17, s. 121)

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

7

Resultatet

• Oppstart september, levering 4. januar 2008

• Fem delprosjekter:– Arkitekturprinsipper

– Virksomhetsprosesser

– Felleskomponenter

– Styring og forvaltning

– Samfunnsøkonomisk analyse

• Deltakere fra NAV, SKD, KITT, KITH, Helse, Brreg,

norge.no, SSB, kommunal sektor

13

Arkitekturprinsippene

• Tilgjengelighet

• Interoperabilitet

• Sikkerhet

• Åpenhet

• Fleksibilitet

• Skalerbarhet

• Enhetlig

14

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

8

Prinsipp 1: Interoperabilitet

• Tjenester skal designes for interoperabilitet– Gjenbruk, samspill etc.

– Samhandlingsevne og samhandlingspotensiale

• Interoperabilitet deles videre i tre:

1. Organisatorisk interoperabilitet er samordning av

arbeidsprosesser og organisatoriske forhold– Forutsetninger for å kunne gjenbruke felles grunndata

– Også: Forretningsmodeller, betaling, verdi (EFN kap. 11!)

– Avkastning på ressursinnsatt, eks. GIS-problematikken

– Lønnsomme distribusjonsavtaler, eks. folkeregisteret

– Dilemmaer rundt økt spredning vs. personvern etc.

15

Prinsipp 1: Interoperabilitet, forts.

2. Semantisk interoperabilitet omhandler hvordan

begreper defineres– Metadata etc. MORGENDAGENS SEMINAR!

– Metadata og styring: Metadataene må også ha felles format og

struktur for å kunne samspille. Hvem bestemmer dette, og hvordan

bestemmes det?

– Oppgaveregisteret (del av Brreg), hvorfor er det så vanskelig å

bruke hjemmelen til å samordne to ”like” rapporteringsplikter?

3. Teknisk interoperabilitet er forutsetning for å få til

samspillet rent teknisk– plattformer, protokoller, formater etc.

– Vedtatte offentlige standarder i en referansemodell

16

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

9

Prinsipp 2: Sikkerhet

• Enhver tjeneste som etableres skal ha et definert

sikkerhetsnivå basert på en risikoanalyse, og være

konstruert på en slik måte at nivået kan endres uten

betydelig kostnad.

• Det skal være mulig å heve sikkerheten dersom nye

analyser finner det nødvendig

• Sikkerhetsaspekter: Balansering av konfidensialitet,

integritet og tilgjengelighet

17

Prinsipp 2: Sikkerhet

• For å gjøre informasjonssikkerheten ”interoperabel”,

graderes den i fire ulike autentiseringsnivåer– Prinsippet om interoperabilitet henger nøye sammen med dette:

Knyttes til ”valg av riktig sikkerhetsnivå”

– De fire nivåene er i bruk i felles autentisering, Altinn og MinSide

• Noe uklar/suspekt sammenheng mellom kravene til

risikovurderinger og fastlagte autentiseringsnivåer– Vidt forskjellig hva som er ”uønsket konsekvens” av sikkerhetsbrudd

i to forskjellige etater

– Vekten på autentisering fører til at andre sikkerhetstiltak (f.eks.

autorisering) kommer i bakleksa

• Naivt å tro at særlig mange norske virksomheter vet hvilke

kombinasjoner av tilganger deres eksterne regnskapsfører har… 18

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

10

Prinsipp 3: Tilgjengelighet

• Enhver tjeneste som etableres skal være tilgjengelig

for alle etter behov– For alle som har bruk for dem

– Til den tid de har bruk for dem

– På en måte som gjør det mulig for dem å ta tjenesten i bruk

• Innebærer blant annet:– Universell utforming

• Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt

funksjonsevne

– Standardisert samhandling (system til system)

– Døgnåpen forvaltning

– Kanaluavhengighet19

Prinsipp 4: Åpenhet

• Enhver tjeneste som etableres skal være basert på

åpne standarder

• Opplegg for å definere godkjente standarder– Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

– Standardiseringsrådet

– Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning

• Transparens– Innsyn, rettssikkerhet

– Tilgang til tjenestenes kildekode eller (dokumentasjon av denne)

slik at det er mulig å ha innsyn i hvordan for eksempel vedtak

gjøres (rettslige systemavgjørelser)

20

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

11

Prinsipp 5: Fleksibilitet

• Enhver tjeneste som etableres skal være utviklet på

en slik måte at gjenbruk av tjenesten i andre

sammenhenger og med andre rammevilkår er mulig

• Tjenestene skal utvikles og etableres på en slik måte

at de i løpet av sin livssyklus skal tåle endringer i– Bruk

– Innhold

– Organisering

– Eierskap

21

Prinsipp 5: Fleksibilitet

• Tjenestene skal tåle å tas inn i nye eller endrede

arbeidsprosesser

• En tjeneste skal også være så fleksibel at den skal

kunne benyttes i andre sammenhenger på en enkel

måte til lav kostnad

• Et godt eksempel er at endrede tekniske plattformer

ikke skal gjøre tjenesten ubrukelig eller føre til store

omlegginger (for eksempel at operativsystemet på

serveren oppgraderes eller lignende)

22

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

12

Prinsipp 6: Skalerbarhet

• Tjenester skal kunne tåle endret bruksmønster i form

av endret – Økt/redusert bruksvolum

– Økt/redusert datamengde

– Endret livslengde/tidsaspekt på bruken

• Tjenesten skal være designet slik at man enkelt kan

øke kapasiteten dersom det er nødvendig

• Tjenestene skal være så robuste at de tåler endrede

organisatoriske forhold, som for eksempel

sammenslåing av kommuner eller etater,

tjenesteutsetting til private aktører osv23

Eksempler på virksomhetsprosesser

• Administrative prosesser– Arkiv/saksbehandling

• Tversgående prosesser– Lønn, skatt, arbeidsgiveravgift

• Sektorspesifikke prosesser– Byggesøknad

• Støtteprosesser – Offentlige anskaffelser

– Identitetshåndtering og tilgangsstyring

• hva kan være ”kandidater” til felleskomponenter?– Strategien: Beskrive disse prosessene på detaljert nivå, for å se

hva som kan egne seg24

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

13

Om felleskomponenter

• IKT-løsninger som ivaretar offentlig sektors behov

innenfor spesifikke områder

• Felleskomponenter som understøtter realiseringen

av det overordnede arkitekturmålbildet og de

tversgående arbeidsprosessene.– Standardisering av et område/funksjon

– Etablering av totalløsning

– Anskaffelse av konkret teknisk komponent som inngår i en

IT-løsning som skal ivareta behovene til offentlig sektor

25

Om styring og forvaltning

• Forvaltningsregime med tilhørende ansvars- og

myndighetsforhold

– Overlate etablering av felleskomponenter til bestemte offentlige

virksomheter i tråd med linjeansvarsprinsippet

– Etablere midlertidige prosjektorganisasjoner med oppgave å

utvikle og etablere slike løsninger på vegne av fellesskapet, med

egne forvaltningsorganisasjoner for hver komponent

– Oppgavene med analysere, bestemme og etablere

felleskomponenter blir lagt til et permanent organ

26

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

14

Nytte og samfunnseffekt

• Grunnleggende i realisering av døgnåpen elektronisk

forvaltning

• Innspill til hvordan regjeringen bør vurdere

samordning av investeringer, produksjon og

samhandling innenfor IKT-området i offentlig sektor

• Bidra til å sette økt fokus på informasjonssikkerhet

og personvern

• Fremme gjenbruk, flerbruk og fellesløsninger

• Skal gjøre det lettere for regjeringen å treffe

beslutninger om korrekte valg for felles IKT-arkitektur

27

Hva tror man er forutsetningene for å

lykkes? (resultater fra en idédugnad)

• Arkitektur som evner å ta hensyn til kommunal side– Ofte ”stemoderlig” behandlet…

• Prinsipper for enklere beslutningsprosesser vis à vis

små etater og kommuner– Men tærne er ømme hvis det lukter overstyring…

• Så konkrete målsetninger at de er realiserbare

• Kvaliteten må være slik at vi selv går god for den– En tanke om at de som er involvert i arbeidet bruker eget

”legmannsskjønn”?

– Eller er dette et elitistisk ”vi vet best”-perspektiv?

28

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

15

Hva tror man er forutsetningene for å

lykkes? (resultater fra en idédugnad)

• Bred forankring – Skarp prioritering– Humanitær krig mot de levende døde?

• Styringsmodell og troverdig konstruksjon som sporer

til etterlevelse og lojalitet

• Synliggjøre gevinst og nytte av etterlevelse– Gulrot, ikke pisk

• Knytte konklusjoner til lovmessige beskrankninger– Litt pisk likevel

• Se offentlig sektor under ett, med beskrivelse av

grensesnittene til privat sektor

• Høy grad av ”salgbarhet” i virkemidlene vi foreslår29

Arbeidet med styring av store

viktige IKT-prosjekter i staten

• Fad-rapport 15.05.2008

• Bedre samordning og styring av store og/eller

strategisk viktige IKT-prosjekter i staten (Forslag fra

tverrdepartemental arbeidsgruppe)

• Noen hovedpunkter: – Oppsummerer viktige utfordringer knyttet til samordning,

finansiering og styring av store (tverrsektorielle) systemer i

forvaltningen (eks. AltInn, MinSide, Folkeregistret)

– Peker på behovet for et veiledningsopplegg for gjennomføring av

eForvaltningsprosjekter

30

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

16

Arbeidsgruppens vurderinger og

forslag

• Prosjektplanlegging, bruk av anerkjent

planleggingsmetodikk– Øke kunnskapene, erfaringsutveksling (prosjektveiviser)

• Ekstern kvalitetssikring

• Styring ut fra risiko (innenfra-perspektiv) og

vesentlighet (utenfra-perspektiv)– Usikkerhetsanalyser: identifisere og beskrive/beregne usikkerhet

– ”Følsomhetsanalyser”: Forutsi effekter av endrede forutsetninger

• Vurdere samordning– Behov, avhengigheter

– Felles investeringer etc.

31

Prosjektveiviseren.no

• Et nettsted som skal bidra til bedre prosjekt som kan

sikre bedre offentlige ikt-prosjekter gjennom styrket

planlegging, kvalitetssikring og samordning

• Ideen å synliggjøre og dele de mange erfaringer og

metoder, som er i bruk blant forskjellige offentlige

myndigheter

• Kjernen i erfaringsutvekslingen er en nettbasert

veiledning, kalt prosjektveiviseren, som skal være et

verktøy for samordning og kunnskapsutveksling

32

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

17

Prosjektveiviseren skal ”framheve positive

virkemidler i samordningsarbeidet”

• Skape grunnlag for involvering

• At samordning oppleves som en ressurs, ikke en tvangstrøye

• Skape grunnlag for engasjement

• Stimulere koordinering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer – Også mellom statlige etater og kommunene

• Stimulere til å utveksle og bygge på tilgjengelig erfaringer (”beste praksiser”)

• Tilgjengeliggjøre erfaringer fra næringslivet, og fra andre land

33

Målene for prosjektveiviseren

34