analyse av evalueringene etter fripro-tildelingen i …20171307122726/fripro...1 rådgiver marita...
TRANSCRIPT
1
Analyse av evalueringene etter FRIPRO-tildelingen i 2013 Evalueringer ved Helsefak (ref. 2013/383)
Det helsevitenskapelige fakultet Seksjon for forskningstjenester
Rådgiver Marita Pedersen
2
Bakgrunn AFU har gjort en opptelling av innsendte søknader for 2013-tildelingen og opplyser at UiT sendte inn
ca. 78 søknader til FRIPRO. Kun tre av disse ble innvilget, som gir en suksessrate på 3,8 %. Helsefak
hadde ingen innvilgede prosjekter i FRIPRO-tildelingen i 2013.
Helsefak søker i hovedsak til FRIMEDBIO, ett av tre underprogrammer i FRIPRO. I praksis har det kun
vært prosjekter med karakterene 6 eller 7 som i 2013 fikk finansiering via FRIMEDBIO (7 er best, 1 er
dårligst). Totalt fikk 24 % av søknadene til FRIMEDBIO karakter 6 eller 7, og om lag 1/3 mottok
finansiering. Ingen prosjekter innsendt fra Helsefak fikk karakter 7, og kun 4 søknader oppnådde
karakter 6, av disse var ett prosjekt til FRINATEK og ett sannsynligvis i karantene pga tidligere
innsendt søknad som oppnådde finansiering i 2012, men dette er ubekreftet.
Med bakgrunn i dette er det viktig for fakultetet å analysere evalueringene av 2013 søknadene for å
kunne si noe om hvilke tiltak som kan løfte våre søknader opp til karakter 6 og 7.
Metode Del 1 er en kvantitativ analyse av karakterene med deskriptiv statistikk. Delkarakterene er
sammenlignet med den overordnede karakteren for å se på tendenser i sammenheng. Del 2 er en
kvalitativ analyse av positive og negative tilbakemeldingene fra panelene på Helsefak sine søknader
med karakter 5 og 6. For karakterene 2-4 er det gjort en sammenslått kvalitativ analyse av de
underordnede karakterene i forhold til hva de blir trukket for.
Datagrunnlag
Totalt er det identifisert 25 innsendte prosjekter til FRIPRO fra Helsefak i 2013-tildelingen. To av disse
er personlige postdoc-stipend. Det er ingen missing på overordnet karakter, men 3 missing på øvrige
evalueringskriterier pga manglende innsendte evalueringer fra instituttene. 96 % av søknadene til
FRIPRO gikk til FRIMEDBIO, 4 % (n=1) til FRINATEK.
Data inneholder karakter for overordnet nivå, for vitenskapelig kvalitet,
prosjektleder/prosjektgruppe, gjennomførbarhet og formidling. Tilleggskriterier får ikke karakter,
men kan tillegges vekt i tilfelle alt annet står likt i en søknad. Disse er planlagt utenlandsopphold,
internasjonalt og nasjonalt samarbeid, internasjonalisering, rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse i
prosjektet, kjønnsperspektiver i forskningen, miljømessige konsekvenser og etiske perspektiver. Det
er gjort kvantitative analyser av tilleggskriterier som faller inn under samarbeid og
internasjonalisering, dette utvalget er basert på innledende analyser.
Resultater
Kvantitative analyser Overordnet karakter
Seks av åtte institutter sendte søknader til FRIPRO 2013-tildelingen. Institutt for medisinsk biologi var
det instituttet som sendte flest søknader (36 %), etterfulgt av Institutt for klinisk medisin (20 %) og
Institutt for farmasi (16 %). RKBU og IKO sendte ikke søknader til FRIPRO. Se tabell 1.
3
Gjennomsnittlig overordnet karakter ved Helsefak i 2013 er 4,5 (min/maks=2-6). Oppnådd
overordnet karakter fordeler seg med 48 % på karakter 5, 36 % på karakterene 2-4 og 16 % på
karakteren 6. Alle instituttene har minst én søknad innenfor karakteren 5 eller 6, kun ISM har ingen
søknader med karakter 2-4, se tabell 1.
Tabell 1: Fordeling av søknader pr. institutt, fordeling av karakter pr. institutt og total fordeling av karakter
Antall Tot Tot (%) Kar 6 (%) Kar 5 (%) Kar 2-4 (%)
IFA 4 16 % 25 % (n=1) 0 % 33,3 % (n=3)
IHO 2 8 % 25 % (n=1) 0 % 11,1 % (n=1)
IKM 5 20 % 50 % (n=2) 8,3 % (n=1) 22,2 % (n=2)
IMB 9 36 % 0 % 58,3 % (n=7) 22,2 % (n=2)
IPS 2 8 % 0 % 8,3 % (n=1) 11,1 % (n=1)
ISM 3 12 % 0 % 25 % (n=3) 0 %
RKBU 0 0 % 0 % 0 % 0 %
IKO 0 0 % 0 % 0 % 0 %
Av tot antall søknader
25 100 % 16 % (n=4)
48 % (n=12)
36 % (n=9)
Vitenskapelige karakter
Gjennomsnittlig vitenskapelig karakter ved Helsefak i 2013 er 4,6 (min/maks=2-6). Vitenskapelig
karakter fordeler seg med 36 % på karakter 5, 20 % på karakter 6, 16 % på karakter 4 og 8 % på hver
av karakterene 3 og 2. 12 % mangler informasjon om vitenskapelig karakter. I all hovedsak speiles
den vitenskapelige karakteren den overordnede karakteren, se tabell 2.
Tabell 2: Vitenskapelig karakter sortert etter overordnet karakter
Vitenskapelig karakter Total
2 3 4 5 6
Overordnet
karakter
2 2 0 0 0 0 2
3 0 2 2 0 0 4
4 0 0 2 0 0 2
5 0 0 0 9 1 10
6 0 0 0 0 4 4
Total 2 2 4 9 5 21
Karakter for prosjektleder/prosjektgruppe
Gjennomsnittlig karakter for prosjektleder/prosjektgruppe ved Helsefak i 2013 er 4,7 (min/maks=2-
7). Karakter for prosjektleder/prosjektgruppe fordeler seg med 40 % på karakter 5, 16 % på karakter
6, 12 % på karakter 4 og 8 % på hver av karakterene 3 og 2. 12 % er missing. Det er en viss
sammenheng mellom overordnet karakter og karakter på prosjektleder og forskningsgruppe. Se
tabell 3.
4
Tabell 3: Karakter for prosjektleder/gruppe sortert etter overordnet karakter
Karakter prosjektleder/gruppe Total
2 3 4 5 6 7
Overordnet
karakter
2 2 0 0 0 0 0 2
3 0 2 2 0 0 0 4
4 0 0 1 1 0 0 2
5 0 0 0 8 2 0 10
6 0 0 0 1 2 1 4
Total 2 2 3 10 4 1 21
Karakter på gjennomførbarhet
Gjennomførbarhet vurderes med karakterene A, B og C. Der A er høyst gjennomførbar, B er
gjennomførbar og C er ikke gjennomførbar. Helsefaks søknader fordeler seg med 48 % på karakteren
B, 32 % på karakteren A og 8 % på karakteren C. 12 % er missing.
To prosjekter har fått karakteren C - ikke gjennomførbart, disse har overordnet karakter 2 og 3.
Øvrige prosjekter har fått karakteren B - gjennomførbar (n=12) og A - høyst gjennomførbar (n=8).
Skåren på denne karakteren ser ikke ut til å henge så tett sammen med overordnet karakter, selv om
det er en tendens til sammenheng også her, se tabell 4.
Tabell 4: Karakter på gjennomførbarhet sortert etter overordnet karakter
De som har fått A på gjennomførbarhet har også fått gode karakterer på
prosjektleder/prosjektgruppe (5-7). Ingen med karakter 2-4 på prosjektgruppen har fått karakter A
og ingen med karakter 4-7 på prosjektgruppe har fått C på gjennomførbarhet. Størst andel er det
likevel som har fått karakter B på gjennomførbarhet, og i denne gruppen er det 5 med karakter 2-4
og 7 med karakter 5 og 6 på prosjektgruppe. Se tabell 5.
Tabell 5: Karakter på gjennomførbarhet sortert etter karakter på prosjektleder/gruppe
Karakter på gjennomførbarhet Total
A B C
Karakter på
prosjektleder
2 0 1 1 2
3 0 1 1 2
Karakter på gjennomførbarhet Total
Missing A B C
Overordnet
karakter
2 0 0 1 1 2
3 0 0 3 1 4
4 1 1 1 0 3
5 2 4 6 0 12
6 0 3 1 0 4
Total 3 8 12 2 24
5
/ gruppe 4 0 3 0 3
5 5 5 0 10
6 2 2 0 4
7 1 0 0 1
Total 8 12 2 22
Karakter på plan for formidling
Plan for formidling vurderes med karakteren A, B og C, Der A er Meget god, B er god og C er svak.
Helsefak har 56 % søknader med karakteren B, 20 % søknader med karakteren A og 12 % med
karakteren C. 12 % er missing.
Hovedvekten av søknadene får karakter B - god på plan for formidling. Kun prosjekter med karakter 5
og 6 oppnår karakter A - meget god plan for formidling, og kun prosjekter med karakter 2-4 oppnår
karakter C - svak plan for formidling. 9 av de14 som får B har karakter 5 eller 6, det vil si ca 2/3 deler,
se tabell 5. Det kan tyde på at formidlingsplaner også henger sammen med uttelling på overordnet
karakter.
Tabell 6: Karakter for formidlingsplaner sortert etter overordnet karakter
Karakter for formidlingsplaner Total
missing A B C
Overordnet
karakter
2 0 0 1 1 2
3 0 0 3 1 4
4 1 0 1 1 3
5 2 4 6 0 12
6 0 1 3 0 4
Total 3 5 14 3 24
Vurdering av tilleggskriterier for samarbeid og internasjonalisering
36 % av prosjektforslagene har et betydelig internasjonaliseringspotensial, 36 % har noe og 16 % har
ubetydelig internasjonaliseringspotensial (se tabell 7). Under internasjonalt samarbeid er det 48 %
som får meget godt, 32 % får godt og 8 % svakt. 44 % får meget godt på nasjonalt samarbeid, 36 %
godt og 8 % svakt, 12 % er også her missing (se tabell 8).
Tabell 7: Plan for internasjonalisering sortert etter overordnet karakter
Internasjonalisering Total
missing betydelig noe ubetydelig
Overordnet
karakter
2 0 0 0 2 2
3 0 1 2 1 4
4 1 2 0 0 3
5 2 4 6 0 12
6
6 0 2 1 1 4
Total 3 9 8 4 24
Tabell 8: Plan for internasjonalt og nasjonalt samarbeid sortert etter overordnet karakter
Internasjonalt samarbeid Nasjonalt samarbeid Total
missing svakt godt meget svakt godt meget
Overordnet
karakter
2 0 1 1 0 1 0 1 2
3 0 0 1 3 0 2 2 4
4 1 0 0 2 0 1 1 3
5 2 1 4 5 1 4 5 12
6 0 0 2 2 0 2 2 4
Total 3 2 8 11 2 9 11 24
Kvalitativ analyse av evalueringene
Karakter 6
Fire prosjekter fra Helsefak fikk karakteren 6. En søknad var fra IHO, en fra IFA og to fra IKM. En
søknad gikk til FRINATEK, og de tre andre til FRIMEDBIO. En av de fire søknadene er ikke med på
oversikten vi har fått tilsendt fra FRIMEDBIO, fordi prosjektleder fikk finansiering av et prosjekt i
2012-tildelingen og dermed kan antas å være i karantene.
Overordnet vurdering
Viktig og relevant forskning. Søknaden er velskrevet, bakgrunnslitteratur er godt dekt og det er en
meget god forskningsplan. Metoden er nyskapende. Forventninger om publikasjoner i høyt rangerte
tidsskrift. Høy gjennomførbarhet, blant annet basert på vurdering av forskningsgruppen som erfarne.
Det trekkes for manglende beskrivelse av hvordan studien skal være mer suksessfull enn tidligere
lignende studier, dersom det mangler en styringsplan i komplekse studier, eller gjennomføring og
analysestrategi er for dårlig beskrevet. Det trekkes for manglende samarbeidspartnere dersom det
ville ha forbedret studien om den ble replikert i en annen populasjon.
Vitenskapelig kvalitet - Gjennomsnittlig karakter: 6 (min/maks 6)
Prosjektet er originalt, relevant og nyskapende. Det har potensiale for å si noe om kausalitet og/eller
forebyggende tiltak. Data er ofte allerede samlet, og dersom det skal samles ny data er det gjort
poweranalyser. Søknaden er velskrevet på alle områder – litteratur, forskningsspørsmål, hypoteser
og metode er godt beskrevet og har en naturlig sammenheng. Studien baseres ofte på preliminære
data.
Momenter som trekker ned vurderingen av den vitenskapelige kvaliteten i disse prosjektene er:
Studien har for vidt fokus, mangler fokus på innovasjon og utvikling, confounders behandles ikke,
7
manglende internasjonale samarbeidspartnere der studien kunne vunnet på å bli replikert i andre
populasjoner.
Prosjektgruppen - Gjennomsnittlig karakter: 6 (min/maks 5-7)
Forskergruppen er kvalifiserte og har høy ekspertise innenfor forskningsområdet. Prosjektleder har
enten demonstrert erfaring innenfor området eller viser god utvikling. Det ligger en god organisering
i bunn. Prosjektgruppen har etablerte nasjonale og/eller internasjonale kontakter.
Dersom prosjektleder har lav publiseringsrate, ikke har publisert i høyt rangerte tidsskrift og/eller har
lav siteringsfrekvens trekker dette ned vurderingen av prosjektgruppen.
Gjennomføringsevne - Median karakter: A (min/maks B-A)
Studien baseres på preliminære data. Budsjettet, delmål og tidsplan er realistisk.
Dersom metode ikke er tydelig nok eller virker urealistisk og/eller studien ikke vil bli fullfinansiert
etter tildeling, trekker dette ned vurderingen av gjennomføringsevne.
Formidling - Median karakter: B (min/maks B-A)
Alle planlegger ordinær vitenskapelige publisering i artikler og på konferanser. I tillegg er det planer
om nyhetsbrev til deltakere og/eller interessegrupper, offentlige møter og avisartikler.
Dersom det ikke er konkrete planer for hvordan interessegruppene skal nås, trekkes inntrykket ned.
Det savnes også ekstraordinære ideer for formidling og samarbeid med industrien/næringslivet for
innovasjon.
Tilleggsvurderinger
Panelene i FRIMEBIO har generelt sett få ekstra kommentarer på disse utover skårer på skalaen.
Søknaden til FRINATEK har fått noen flere tilbakemeldinger på dette punktet.
Karakter 5
Det ble sendt 10 prosjekter fra Helsefak som oppnådde karakter 5. Alle ble sendt til FRIMEDBIO, og
fordelte seg med to fra ISM, seks fra IMB, en fra IKM og en fra IPS.
Overordnet vurdering
Forslaget presenterer viktig forskning og samfunnsrelevante og klinisk viktige forskningsspørsmål av
både nasjonal og internasjonal interesse. Det er klare potensialer for nyskapning og ny kunnskap.
Søknadene har gode bakgrunns- og teorikapitler, det er klare hypoteser også i delstudier.
Forskergruppene er av høy kvalitet og har gode samarbeidspartnere.
Trekk på overordnet karakter begrunnes med begrensninger i design og datagrunnlag og andre
metodesvakheter. Mangler i klarhet på mål, originalitet og potensiale for nyskapning trekker ned.
Manglende eller tilfeldige internasjonale samarbeidspartnere trekker ned. Budsjett med for lav
oppløselighet og for høyt budsjett trekker ned den overordnede karakteren.
8
Vitenskapelig kvalitet - Gjennomsnittlig karakter: 5 (min/maks 5)
Prosjektene er preget av viktige underliggende forskningsspørsmål og det finnes potensiale for
nyskapning. Prosjektene har gode bakgrunnsbeskrivelser og teoretiske tilnærminger, og baseres ofte
på preliminære data. Det er noen gode metodetilnærminger, deriblant longitudinelle studier. Det er
positivt med eksiterende datasett.
Svakheter med disse prosjektene er: Prosjektforslagene kan bli for lite presis og mangle en god
metodebeskrivelse. Delstudiene kan mangle sammenheng og egne hypoteser. Det kan være uklart
hvor originalt prosjektet er, og noen er for ambisiøse. Skisserte problemer i eksisterende datasett
følges ikke opp, det mangler behandling av confounders, og noen datasett ser ikke ut til å kunne
svare på det forskergruppen ønsker å undersøke. Der data skal samles inn mangler det
poweranalyser og noen datasett virker for omfattende i forhold til tidsbruk og muligheter til å
gjennomføre analyser.
Prosjektgruppen - Gjennomsnittlig karakter: 5,2 (min/maks 5-6)
Prosjektgruppene har erfarne prosjektledere og består av gode forskere blant de øvrige
medlemmene. De har kontakter med fremragende forskermiljøer nasjonalt og/eller internasjonalt.
De har gode veiledererfaringer.
Inntrykket av prosjektgruppen trekkes ned dersom prosjektgruppen mangler erfaring på det
konkrete forskningsområdet eller om det er uklart at de har relevant erfaring. Manglende eller
tilsynelatende tilfeldig/bekvemmelig valg av nasjonalt/internasjonalt samarbeid trekker også ned
inntrykk.
Gjennomføringsevne - Median karakter: B (min/maks B-A)
Det er positivt at prosjektene baserer seg på eksisterende datasett. Metodevalgene er relevante.
Delmål er realistiske, og budsjettet er godt. Utenlandsopphold er inkludert i budsjettet i søknad om
personlig postdoc.
For høyt eller for dårlig forklart budsjett, for lite eller for mye data, og uklarhet i forhold til
kompetanse/tid/metode til å analysere data og gjennomføre studien trekker ned vurderingen av
gjennomføringsevnen.
Formidling - Median karakter: B (min/maks B-A)
Gjengivelse av den generelle kommunikasjonsplanen for overordnede prosjekter er en fin måte å
redegjøre for formidlingstiltak. Innovative planer for allmenrettet formidling er positivt.
For store ambisjoner om antall publiserte artikler og for lave ambisjoner om å publisere i tidsskrift
med høy impact trekker ned vurderingen. Dårlig utviklede planer for allmennrettet formidling og
manglende planer for patentering og implementering av funn påpekes også.
Karakter 2-4
Åtte prosjekter fra Helsefak oppnådde karakter mellom 2 og 4. IFA hadde tre av disse prosjektene,
med karakterene 3, 4 og 4. IMB og IKM hadde begge hver sitt prosjekt med karakter 2 og 3, IPS
hadde ett prosjekt med karakter 3. Gjennomsnittskarakter er 3.
9
I analysen av prosjektene med disse karakterene behandles kun det som det trekkes for.
Vitenskapelig kvalitet - Gjennomsnittlig karakter: 3,3 (min/maks 2-4)
Prosjekter med disse karakterene får trekk for å være ufokuserte, overfladiske søknader. Oppsettet
er dårlig, metoden ofte uklar og det mangler nyskapning.
Prosjektgruppen - Gjennomsnittlig karakter: 3,4 (min/maks 2-5)
Prosjektleder mangler erfaring eller er for vagt beskrevet. Panelet er usikker på kompetansen til
forskningsgruppen.
Gjennomføringsevne - Gjennomsnittlig karakter: B (min/maks C-A)
Budsjettet er dårlig beskrevet og urealistisk
Formidling - Gjennomsnittlig karakter: B (min/maks C-B)
Formidlingsplanen er overfladisk, plan for å oppnå formidlingsambisjoner mangler.
10
Diskusjon
Vitenskapelig karakter
En gjennomgang av evalueringene på innsendte prosjektforslag til FRIPRO viser at det er størst
sammenheng mellom den vitenskapelige karakteren og den overordnede karakteren på forslaget.
Kun tre søknader har høyere vitenskapelig karakter enn den overordnede karakteren, og ingen har
lavere vitenskapelig karakter enn overordnet karakter. Alle seksersøknader har 6 på vitenskapelig
karakter. I den kvalitative analysen av tilbakemeldingene ser man også dette igjen. De trekk som
gjøres fra hovedkarakteren begrunnes hovedsakelig i vitenskapelig kvalitet på prosjektet. I de tilfeller
der vurdering ikke begrunnes direkte med vitenskapelig kvalitet er det lagt vekt til kvaliteten på
forskningsgruppen, styringsplan, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere og budsjett med
for lav oppløselighet. Med unntak av budsjett begrunnes likevel også disse vurderingenes relevans
med innvirkningen det har på den vitenskapelige kvaliteten, f.eks. med kompetanse til å gjennomføre
planlagt studie i forhold til metode- og analysevalg og kvaliteten på resultatene dersom studien kan
replikeres i andre populasjoner. En bør derfor identifisere de som har kar 5 og 6 på vitenskapelig
kvalitet og ikke bare de som har 5 og 6 på overordnet kvalitet for videre arbeid med søknaden for en
ny runde. Pga. den tette sammenhengen mellom disse karakterene bør prosjekter med god
vitenskapelig karakter ha gode muligheter til å høyne sin overordnede karakter. Disse funnene ble
også bekreftet da Forskningsrådet holdt informasjonsmøte for UiT, det er den vitenskapelige
karakteren som tillegges størst vekt.
Det som i all hovedsak kjennetegner en søknad med en utmerket vitenskapelig karakter (karakter 6)
er at den er velskrevet og har en logisk sammenheng fra bakgrunn til hypotese og metode.
Delstudiene har også en god sammenheng og egne delhypoteser er klart formulert. Det er vesentlig
flere kommentarer i negativ retning på karakter 5 enn på karakter 6. Disse kommentarene går i all
hovedsak ut på tydelighet i prosjektbeskrivelsen, spesielt når det kommer til hypoteser og metode.
Dette indikerer nødvendigvis ikke lavere kvalitet på forskningen, men i alle fall at fremstillingen er
ikke god nok. På informasjonsmøte poengterte også Forskningsrådet at dersom metoden er ny og lite
kjent må det brukes mer plass til å beskrive den enn dersom den er velkjent.
Tiltak for å høyne kvaliteten på framstillingen kan være å gjennomføre kursing i søknadsskriving -
med fokus på tydelig oppsett, klare mål og tydeliggjøring av sammenhengen mellom budsjett og
prosjekt. Et annet tiltak som kan ha effekt er å bruke interne “referee”-panel til gjennomlesning av
søknaden, og kanskje spesielt se på formuleringene under viktige punkter som hoved- og delmål
Analysen viser også at prosjekter som vurderes som gode også er nyskapende og har potensiale for å
svare på kausalitet og forebyggende tiltak. Studier som baseres på preliminære data gjort av
forskningsgruppen selv er positivt. Dersom data ikke allerede er samlet er det foretatt poweranalyser
og confounders diskuteres. Samarbeid nasjonalt og internasjonalt verdsettes som del av målet for å
oppnå best mulige resultater, men for å få full uttelling på dette må det komme tydelig frem hva
samarbeidspartnere skal bidra med, f.eks. hvor mange deltakere til studien som skal rekrutteres i
samarbeidspartners region.
11
Karakter på prosjektleder/prosjektgruppe
Det er større spredning mellom karakterene på prosjektleder/prosjektgruppe og overordnet karakter
enn det er på vitenskapelig karakter og overordnet karakter, men det er likevel relativt stort samsvar
også her. Prosjekt med karakter 5 og bedre har også alle karakterer mellom 5 og 7 på
prosjektleder/prosjektgruppe, mens prosjekter med karakter mellom 2og 4 har karakter fra 2 til 5 på
prosjektleder/prosjektgruppe. Det er verdt å merke seg at ett sekserprosjekt skårer 5 her og ett 7,
altså over og under sin overordnede karakter. Det er også to femmerprosjekt som skårer 6 på
prosjektgruppen.
Det som kjennetegner en god PL/PG-karakter er at prosjektleder og prosjektgruppen har
demonstrert erfaring og ekspertise innenfor forskningsfelt og metode i det innsendte
forskningsforslaget. Prosjektleder bør også ha en god produksjon bak seg med tanke på antall
publikasjoner, impact på tidsskrift som det er publisert i, og antall siteringer. Med mer beskjedne
meritter hos prosjektleder kan også god utvikling de siste 2-5 år i noen tilfeller kompensere for dette.
Det legges også vekt på at forskningsgruppen har et godt forskningsnettverk nasjonalt og
internasjonalt, spesielt dersom de er knyttet til konkrete deler av prosjektforslaget.
Ut fra dette kan en tenke seg at det i større grad gjøres strategiske valg av hvem som skal være
prosjektleder og hvem som for øvrig skal inngå i gruppen. Viktige kompetanseområder gitt av
prosjektforslaget må være dekket av forskere med dokumentert erfaring. Prosjektleder må ha gode
forskningsresultater den siste tiden, eller vise god progresjon de siste 2-5 år på antall publikasjoner,
antall siteringer og nivå på tidsskrift inn. Dannelse av konsortier bør alltid vurderes for å gi store,
gode søknader.
Forskningsrådet kommenterer også i møte ved UiT at det er viktig å prioritere ryddige oppsett i
CV’ene som sendes inn, og at det er viktig å sette på kjønn da det ikke er like lett for utenlandske
evaluatorer å se dette ut i fra navn.
Gjennomførbarhet
Den kvalitative analysen viser at gjennomførbarhet baseres på en samlet vurdering av metode,
prosjektgruppe/leders erfaring og budsjett. Ut fra den kvantitative analysen er det ikke entydig at
prosjekter med lav overordnet karakter eller lav karakter på prosjektgruppe/leder også får lav
gjennomførbarhet. Samtidig får ikke de svakeste prosjektene den beste karakteren på
gjennomførbarhet (A). Det betyr at karakteren på gjennomførbarhet ikke alene kan forklares av
vitenskapelig kvalitet (basert på overordnet karakter) eller erfaring hos prosjektleder/gruppe. Det gis
ikke egen karakter for budsjett, men den uklare sammenhengen på øvrige karakterer tyder på at
oversiktlige og realistiske budsjett har sin egen vekting på denne karakteren.
For å forbedre karakter på gjennomføring må det gjøres tiltak for å forbedre oppløseligheten på
budsjettene og det må komme tydeligere frem sammenhengen mellom prosjekt og budsjett. Her må
instituttadministrasjonene i større grad kunne tilby hjelp til å utarbeide realistiske budsjettforslag
som er forankret i selve søknaden og tydeliggjort i planer for gjennomføring.
12
Formidling
Bare prosjekter med karakter 5 eller 6 oppnår karakter A og 9 av 14 som fikk karakter B på formidling
har karakter 5 eller 6. Det kan tyde på at formidlingsplaner også henger sammen med uttelling på
overordnet karakter. Det er likevel såpass liten sammenheng med den overordnede karakteren at
den nok ikke har den største innvirkningen på den overordnede karakteren. Muligens vil karakteren
på formidling har innvirkning på utvelgelse av ellers like gode søknader.
Samtidig ser man av fordeling at det er mange som er gode/på vei når det gjelder formidling. De
fleste har planer for publisering av vitenskapelige artikler og innlegg på konferanser og her er det
viktig å ha realistiske ambisjoner, spesielt for antall artikler og for publisering i anerkjente tidsskrift.
Både for høye og for lave ambisjoner her vurderes negativt.
Mange har en tanke for allmennrettet formidling, men panelene kommenterer ofte at det mangler
ekstraordinære ideer, samt en plan for å oppnå målene for formidling. Det etterlyses også planer for
patentering og implementering av resultater. For å skåre høyt på denne karakteren bør det derfor
settes opp gode formidlingsplaner, spesielt med tanke på allmennrettet formidling og
ekstraordinære planer. Planene må være konkret og realistisk. Seksjon for formidlingstjenester har
utarbeidet en mal for å utarbeide en kommunikasjonsplan og denne bør brukes i enda større grad av
forskerne. I tillegg tilbyr Seksjon for formidlingstjenester rådgivning i arbeidet med å sette opp
konkrete formidlingstiltak og de tilbyr kurs for ph.d.-studenter og ansatte i allmenrettet formidling.
Disse tiltakene bør kunne sette de fleste i stand til å oppnå gode karakterer på formidling. Samme
seksjon har også en rekke aktiviteter som bidrar til å profilere Helsefak og forskningen vår, som f.eks.
produksjon av nyhetsartikler til forskning.no og andre medier. Slik tiltak kan inngå i en
kommunikasjonsplan. Til sist har Helsefak opprettet en nettbasert kompetansekatalog for forskere
som stiller seg til disposisjon for media. Dette vil også kunne telle positivt i en formidlingsplan.
Tilleggskriterier – Internasjonalisering og samarbeid
Panelene i FRIMEBIO har generelt sett få utfyllende kommentarer på tilleggsvurderingen, men de
skårer alle på dette. Av tilleggsvurderingene er det internasjonalisering og samarbeid som merker seg
ut. I hovedsak har alle prosjekter fått karakteren godt eller meget godt på nasjonalt og internasjonalt
samarbeid. Den kvalitative analysen nyanserer bildet noe, der grad av samarbeid og valg av
internasjonalsamarbeidspartner spiller inn på den vitenskapelige karakteren. Der det er relevant for
studien trekker internasjonalt samarbeid opp den vitenskapelige karakteren.
Ett prosjekt med karakter 6 har skåret med ubetydelig grad av internasjonalisering. Øvrige prosjekter
med karakter 5 og 6 (n=13) har skåret noe/betydelig grad av internasjonalisering. Prosjektene med
karakter 2-4 fordeler seg over hele skalaen. Samtidig ser man at 5 av 9 lavt rangerte prosjekter mot
13 av 16 høyt rangerte prosjekter har noe eller betydelige planer for internasjonalisering.
De beste søknadene må over i kategorien betydelig når det kommer til internasjonalisering. Dette
kan gjøres gjennom konkret internasjonalt samarbeid og planlagte utenlandsopphold, sett i
sammenheng med forskningsspørsmålet. Det bør også være større fokus på samarbeid på tvers for å
utnytte nasjonale og internasjonale nettverk og forskerne bør tilstrebe å reise ut ved FoU-termin for
å utnytte potensiale for å bygge internasjonale nettverk. Forskningsrådet bekrefter også disse
13
funnene, og de poengterer at 7’er prosjekt skal ha et internasjonaliseringsfokus, det skal altså være
forskning av internasjonal interesse eller forskning som vil bli lagt merke til internasjonalt. I årets
tildeling var den en suksessrate på 7 %, og 4 % av søknadene fikk karakter 7. I prinsipp betyr det at
det i all hovedsak er prosjekter med internasjonaliseringspotensial som når opp. Videre kom det fram
på møtet Forskningsrådet hadde ved UiT at tilleggsvurderingene ikke er en del av den overordnede
karakteren, men at det er viktig å si noe om: 1) hvorfor/hvorfor ikke man har/ikke har
nasjonale/internasjonale samarbeidspartnere, 2) andre punkter der det er relevant. Det er også viktig
å føre på kvinneandel i prosjektgruppen, der prosjektene ellers er like vil det gis forrang til kvinnelige
forskere. Dette har imidlertid ikke hatt uttelling på årets søknader. Selv om man ikke får karakter for
det oppfordret også Forskningsrådet til å skrive gode titler på søknaden. En tittel bør ikke være for
lang eller for kort. Tittelen må være informativ og ikke inneholde ekspertord, da ikke alle i panelet vil
være ekspert på alle områdene de skal vurdere. De mente også det var viktig å selge ideen i større
grad, gjerne med bruk av gode illustrasjoner.
Konklusjon
Prosjekter som ønsker en reel mulighet til å delta i konkurransen om FRIPRO-midler må sikte mot
karakter 6 og 7 på overordnet og vitenskapelig karakter. Disse karakterene kan oppnås dersom
prosjektet tydelig har en internasjonal interesse og har nasjonale og/eller internasjonale
samarbeidspartnere med konkrete oppgaver inn i prosjektet. I den vitenskapelige delen er det viktig
at den har en tydelig målsetning både overordnet og for delstudiene, at studien baserer på
preliminære data, at det er gjort poweranalyser og at confounders diskuteres. Det er av stor
betydning at prosjektet har en prosjektgruppe som både har demonstrert erfaring innenfor tema og
metode, og som har vist evnet til produktivitet tidligere i form av publiseringsrate, impact og
siteringsfrekvens. Videre er det viktig å bruke fakultetets kompetanse når det kommer til å sette opp
budsjett og lage en konkret formidlingsplan med fokus både på vitenskapelig og allmennrettet
publisering. Institutt og fakultet må også bidra med kvalitetsheving på andre områder det vil være
naturlig, som f.eks. å tilby en ordning for referee-grupper på søknader, administrativ hjelp og
kontinuerlige analyser av hva som gir uttelling på søknader til FRIPRO til hjelp for forskerne for å
perfeksjonere sine søknader.
Nytt i utlysningen 2013 (tildeling i 2014) er at unge talenter, dristighet og fornyelse i forskningen skal
vektlegges sterkere. Hovedkriteriene vil fremdeles være vitenskapelig kvalitet, men Forskningsrådet
vil akseptere en høyere risiko. Forskningsrådet konkretiserer hvem som kan søke og hvordan
søknadene vil bli vurdert i denne nyhetsartikkelen. I tillegg vil det bli svært viktig å lese utlysningen
som kommer i uke 15 nøye. Forskningsrådet har også opprettet en egen Facebook-side for
rådgivning av unge forskere som tenker å søke.
14
Appendiks
Tabell A. Oversikt over innsendte FRIPRO-søknader ved Helsefak i 2012
Inst PL Prosjekttittel Kar
Viten
sk-
kar.
PL/
PG
Gj-
før
Form
idling
Utl.-
opph
Intern.-
lisering
Interna
sj.-
samarb
Nasj.-
samarb
ubetydelig
IHO Åshild
Bjørnerem
Cortical Porosity -
Target for Fracture
Prevention: The
Tromsø Study - To
identify why some
women have
fragility fracture
after menopause -
6 6 6 A B
IHO Gunn
Pettersen
Judging recovery
from eating
disorders, a
tripartite…
4
6 6 7 A A
IKM Rolf Jorde Polymorphisms in
the vitamin D
system and health
6 6 6 A B
noe
(pers. postdoc)
3 4 3 B B ja noe
2 2 2 C C
ubetydelig svakt
IMB Johanna S. U.
Ericson
Searching targets
for infection
prevention and
treatment: The
Tromsø Staph and
Skin Study
5 5 5 B B
noe svakt svakt
noe
1 Søknad til FRINATEK
15
noe
noe
ubetydelig
ubetydelig svakt
5
3 3 4 B B
noe meget
godt godt
ISM Bente Morseth
(pers. postdoc)
Long-term physical
activity and risk of
cardiovascular
disease
5 5 5 A B ja noe
ISM Eiliv Lund Overdiagnosis of
breast cancer in
the
mammographic
screening program
- the need
of novel functional
diagnostic tests
5 5 5 B B
noe
ISM Frauke Musial Manual therapies
for chronick neck
pain…
5