Forsiden2010.indd 1 01/11/11 21:12

DAGLIGET BEGI# INNHOLDDaglig leder har ordet

Et begivenhetsrikt år

Organisasjonens bakgrunn -en kilde til inspirasjon!

Høydepunkter fra 2010

Fokus: elever

Prosjektene året som gikk

Fokus: Samarbeidspartnere

Arbeidsgruppene

Erfaringer i 2010

Regnskap 2010

Styret og medarbeidere

Det finnes ikke noe bedre i verden enn et barn som sover godt. Dette overhørte jeg en kvinnelig passasjer si på t-banen en mandag morgen. Jeg kan ikke si meg mer enig. Vi opplever alle fra tid til annen å komme på skolen eller på jobben med lite søvn i veska, og ikke engang bøttevis med kruttsterk kaffe hjelper. Noen har kanskje sittet opp for lenge og sett en film, noen har kanskje eksamen eller en rapport som må leveres inn, og noen har hatt en søvnløs natt på sofaen etter krangel med kjæresten. Men noen har kanskje alvorligere grunner til søvnløshet (...)

Det er fem år siden vi startet Utdanningshjelpen (UH), og vi er stolte over at mange drøm-mer har gått i oppfyllelse med vår støtte. Over 15 elever og studenter har blitt uteksaminert etter minst fire års utdannelse på videregående skole og noen av disse etter tre års høyere utdanning. Én lærer er allerede i relevant jobb, én bilmekaniker har åpnet sitt eget verksted med stor suk-sess. ”UH-ånden” skaper optimisme og engasjement i de forskjellige samfunnene vi arbeider i. (...) Tenk videre på at din største drøm er å bli dataingeniør, men at du ikke har gode nok karakterer til å komme inn på skolen fordi du ikke har fått utlevert bøker og skolemateriell til å studere hjemme. Tenk deg at du må bruke dagen din på å lage feiekoster av hardt strå i stedet for å forbedre karakterene dine, og du ser ikke noen annen mulighet enn å godta denne situasjonen. Tenk deg at du samtidig er en ung gutt med et fysisk handikap som er utstøtt av familien og samfunnet du lever i. Da vil nok du være den første som sier at du ikke har sovet godt i natt.

Året 2010 har UH tatt søvnmangelen på alvor. På tross av innføring av rekrutteringsstopp i 2008, ble det enste-mmig vedtatt i styret å rekruttere en ung gutt i Kenya til vårt program. Han er en av over en milliard mennes-ker, eller 15 prosent av verdens befolkning, som lever med en funksjonsnedsettelse. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken presenterte en rapport i 2011 om situasjonen for mennesker med funksjonsnedsettel-ser, der det i tillegg kommer frem at to til fire prosent av disse opplever store utfordringer i hverdagen.

Vår gutt i Kenya sov ikke godt om natten. Hver natt var han redd for dødstruslene han fikk fra ste-brødrene sine, fordi hans funksjonsnedsettelse blir ansett som en skam og en forbannelse over fami-lien. Etter å ha blitt tatt opp i vårt program, har han flyttet på internatskole og byttet feiekoster med bøker. Han er et stort skritt nærmere å bli dataingeniør! Utdanningshjelpen jobber kontinuerlig for at barn og unge skal få utdanningen de har rett til, noe som er nedfelt i FNs menneskeretterklæring artikkel 26.UH ønsker at enda flere barn i verden skal få våkne uthvilte og klare for morgendagen!

Gjør en forskjell ved å utjevne forskjeller! Bli med og utløs ditt engasjement sammen med oss! God lesing!

Felix Osok

Grunnlegger og daglig lederOslo, 31 Oktober 2011

1

2

3

7

11

17

20

21

22

25

26

1

#1 DAGLIG LEDER HAR ORDET

UHraport2010.indd 2 01/11/11 23:54

DAGLIGET BEGI# INNHOLDDaglig leder har ordet

Et begivenhetsrikt år

Organisasjonens bakgrunn -en kilde til inspirasjon!

Høydepunkter fra 2010

Fokus: elever

Prosjektene året som gikk

Fokus: Samarbeidspartnere

Arbeidsgruppene

Erfaringer i 2010

Regnskap 2010

Styret og medarbeidere

Det finnes ikke noe bedre i verden enn et barn som sover godt. Dette overhørte jeg en kvinnelig passasjer si på t-banen en mandag morgen. Jeg kan ikke si meg mer enig. Vi opplever alle fra tid til annen å komme på skolen eller på jobben med lite søvn i veska, og ikke engang bøttevis med kruttsterk kaffe hjelper. Noen har kanskje sittet opp for lenge og sett en film, noen har kanskje eksamen eller en rapport som må leveres inn, og noen har hatt en søvnløs natt på sofaen etter krangel med kjæresten. Men noen har kanskje alvorligere grunner til søvnløshet (...)

Det er fem år siden vi startet Utdanningshjelpen (UH), og vi er stolte over at mange drøm-mer har gått i oppfyllelse med vår støtte. Over 15 elever og studenter har blitt uteksaminert etter minst fire års utdannelse på videregående skole og noen av disse etter tre års høyere utdanning. Én lærer er allerede i relevant jobb, én bilmekaniker har åpnet sitt eget verksted med stor suk-sess. ”UH-ånden” skaper optimisme og engasjement i de forskjellige samfunnene vi arbeider i. (...) Tenk videre på at din største drøm er å bli dataingeniør, men at du ikke har gode nok karakterer til å komme inn på skolen fordi du ikke har fått utlevert bøker og skolemateriell til å studere hjemme. Tenk deg at du må bruke dagen din på å lage feiekoster av hardt strå i stedet for å forbedre karakterene dine, og du ser ikke noen annen mulighet enn å godta denne situasjonen. Tenk deg at du samtidig er en ung gutt med et fysisk handikap som er utstøtt av familien og samfunnet du lever i. Da vil nok du være den første som sier at du ikke har sovet godt i natt.

Året 2010 har UH tatt søvnmangelen på alvor. På tross av innføring av rekrutteringsstopp i 2008, ble det enste-mmig vedtatt i styret å rekruttere en ung gutt i Kenya til vårt program. Han er en av over en milliard mennes-ker, eller 15 prosent av verdens befolkning, som lever med en funksjonsnedsettelse. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken presenterte en rapport i 2011 om situasjonen for mennesker med funksjonsnedsettel-ser, der det i tillegg kommer frem at to til fire prosent av disse opplever store utfordringer i hverdagen.

Vår gutt i Kenya sov ikke godt om natten. Hver natt var han redd for dødstruslene han fikk fra ste-brødrene sine, fordi hans funksjonsnedsettelse blir ansett som en skam og en forbannelse over fami-lien. Etter å ha blitt tatt opp i vårt program, har han flyttet på internatskole og byttet feiekoster med bøker. Han er et stort skritt nærmere å bli dataingeniør! Utdanningshjelpen jobber kontinuerlig for at barn og unge skal få utdanningen de har rett til, noe som er nedfelt i FNs menneskeretterklæring artikkel 26.UH ønsker at enda flere barn i verden skal få våkne uthvilte og klare for morgendagen!

Gjør en forskjell ved å utjevne forskjeller! Bli med og utløs ditt engasjement sammen med oss! God lesing!

Felix Osok

Grunnlegger og daglig lederOslo, 31 Oktober 2011

1

2

3

7

11

17

20

21

22

25

26

1

#1 DAGLIG LEDER HAR ORDET

UHraport2010.indd 2 01/11/11 23:54

ET BEGI#2 ET BEGIVENHETSRIKT ÅR #3 ORGANISASJONENSBAKGRUNN

Utdanningshjelpen (UH) kan se tilbake på et spennen-de 2010 fra begynnelse til slutt. Daglig leder og grunnlegger av organisasjonen, Felix Osok, mottok sammen med UH, jusstudentenes menneskerettighets-pris. De første programstudentene våre ble ferdig med skolen. Hele 13 elever avsluttet videregåen-de skole og 3 studenter ble ferdig med sin høye-re utdannelse i Kenya. To av studentene er alle-rede i relevant arbeid. Felix ble så kåret til en av Norges top 10 internasjonale ledere og året ble avrundet med en ungdomskonferanse i Nairobi, Kenya: “Empowering the youth and giving back to the socie-ty” i samarbeid med Diaspora Network (DN)*1. Dette er bare noen av de store hendelsene dette åreT.

UH er avhengig av frivillig arbeid og engasjemen-tet har vært stort også dette året. Dugnadsarbeidet har som vanlig stått på dagsordenen i vår og som-merhalvåret. Blant annet, har UHs frivillige enda et år stilt i stort antall under Oslo Middelalder-festival og Oslo Maraton. Sammenlignet med regnskap for 2009*2 er det en økning i inntekter på 60.638 NOK. Det har vært en nedgang i inntekter på dug-nader men en oppgang i inntekter fra faste givere og faste støttepartnere. Det er også en nedgang i administrasjonsutgifter. Dette stemmer overens med målet for 2010 med et ønske om økte faste inntekter og mindre utgifter til administrasjonskostnader.

Arbeidet med omstrukturering av organisasjonen in-nad har også vist seg å bære frukter. Organise-ring av våre fem arbeidsgrupper har gitt oss bedre muligheter til å analysere og fordele arbeidso-ppgavene på en mer konstruktiv og effektiv måte. Ved å kunne tilby mer oversiktlige og tydeligere arbeidsområder har det vært enklere å rekrutte-re nye medarbeidere til de forskjellige gruppene.

Frivillighet er grunnlaget for stiftelsen av or-ganisasjonen. Vi fortsetter å appellere til det-te, samtidig som vi har en økonomisk utfordring.

Selv om inntektene har økt noe holder organisasjo-nen fast ved avgjørelsen i 2008 om at det bare skal rekrutteres nye elever i særlige unntakstil-feller. “Rekrutteringsstoppen” ble innført fordi UH ønsker å oppfylle studiegarantien vi gir våre involverte elever og studenter. Alle stipendmotta-gere skal få støtte til utdannelse til og med vi-deregående skole. Noen studenter har fått en ny studiegaranti ved påbegynt utdannelse på høye-re nivå. Organisasjonen har økonomiske utfordrin-ger da nesten 50% av intektene kommer via dugnader.

Frivillighet vil alltid være en viktig ingrediens, samtidig som dette må balanseres med sikrere innte-ktskilder. Et ønske om en økonomisk buffer som kan sikre at alle involverte programelever og studenter er fortsatt med i UHs planer. Inntill en buffer er på plass og før organisasjonen går med overskudd, vil alle nye henvendelser om støtte vurderes kritisk. Det er her viktig å nevne at UH er en paraplyorga-nisasjon. Våre nyinnlemmede prosjekter i Mosambik og Etiopia hadde allerede 12 elever til sammen i sine støtteordninger. Til Mosambik er det allerede sendt stipender til 2 elever i 2010 . Det ble gitt en enkeltdonasjoner mens resten har prosjektleder betalt fra egen lomme (12.000 NOK til sammen),mens

UH er en frivillig bistandsorganisasjon som formi-dler utdanningsstipender til barn og unge i Kenya, Ghana, Mosambik og Etiopia. Dette er barn og unge voksne som av forskjellig grunner ikke har mulig-het til å finansiere sin egen skolegang. Organi-sasjonen ble etablert 21. oktober 2006 og sendte sine første stipender til Kenya og Palestina i 2007.

UHs visjon er at det er en menneskerett å få rea-lisere sitt iboende potensial. UHs mandat består i å løfte frem utdanning som en av de viktigs-te veiene for menneskelig personlig utvikling.

Utdanningshjelpens initiativtaker Felix Osok er født og oppvokst i Kenya. Han mottok selv støtte til utdan-ning av frivillige privatpersoner i sin tid, og dette inspirerte ham til å gjøre det samme mens hans studerte ved Universitetet i Oslo. Et pilotprosjekt i samar-beid med en kvinnegruppe hans hjemby Maseno ble født, og med bakgrunn i gode erfaringer med dette arbeidet, ble prosjektet i Kenya raskt utvidet til fem områ-der i landet og med flere lokale samarbeidspartnere.

Organisasjonen deler synet på FNs mennes-kerettskonvensjon artikkel 26, om at enhver har rett på gratis undervisning i det minste på ele-mentære grunnleggende trinn*4. UH er opptatt av FNs tusenårsmål punkt 2 og 3 om at alle barn, både gutter og jenter, skal fullføre en grunnskoleutdan-ning, samt oppnå full likestilling i grunn-skoleutdanningen og alle nivåer av utdan-ning på lengre sikt*5.

UH stiller krav til alle prosjekter med hensyn til likesti-lling. Alle prosjektland skal etterstrebe rekrut-tering av likt antall gutter og jenter. Situasjonen på dette punktet i dag som følger: i Ghana støt-tes 12 jenter og 8 gutter, i Kenya 39 gutter og 34 jenter, Mosambik 3 gutter (prosjektleder job-ber med å rekruttere jenter, avhengig av midler). I Etiopia skal det støttes 5 jenter og 5 er gutter.

Ved siden av dugnadsinntekter, støtte fra faste gi-vere og samarbeidspartnere i Norge er UH grasrot-mottaker hos www.grasrotandelen.no Midlene går til det prosjektet som til enhver tid trenger det mest.

Prosjektlederne kan også øremerke støtte fra samar-beidspartnere og private enkeltdonasjoner til egne sideprosjekter. Prosjektlederne for Etiopia har i samarbeid med Sagene barne- og ungdomsskole, samt venner og familie, samlet inn penger til et van-nprosjekt på barne- og ungdomskolen i Harrojji der prosjektets fremtidige stipendmottagere får un-dervisning. Dette har medført at alle 1300 ele-ver som går på skolen i dag har tilgang på vann.

de første 10 stipendene vil bli sendt Etiopia i 2011 i samarbeid med Sagene barne- og ungdomsskole i Oslo.

Vi ønsker å løfte frem ett unntakstilfelle i 2010. Det ble rekruttert en ung gutt i Kenya med fysiske handikapp. Han er nå en av de som får støtte via ordinære midler. Mennesker med funksjonshemming er ofte omtalt som “verdens største minoritet”. Eleven som ble rekruttert er foreldreløs og delvis uts-tøtt i sitt eget samfunn på grunn av sin tilstand. UH er opptatt av å støtte mennesker på tvers av etnisitet og religion, og ønsker samtidig å rette fokus på de mest sårbare i samfunnet. Avgjørelsen om opptak ble tatt av styret på bakgrunn av dette.

Utdanningshjelpen har en feltrepresen-tant fra Norge i Ghana. Hun flyttet dit i 2010 og rapporterer jevnlig hjem til Norge.

I Ghana har tidligere organisasjonssekretær, Guro Sørensen bosatt seg i Accra. Hun har ved siden av jobb som sykepeleier jevnlig fulgt opp UH prosjektet møtt flere av elevene ved forskjellige anledninger. For UH har dette også vært en gylden anledning til å få bedre innsikt i hvordan våre prosjektledere jobber i feltet.Organisasjonen fyller fem år i 2010! Hele 141 sti-pendmottagere har vært involvert i våre prosjekter siden de første 26 stipendene ble sendt ut i 2007.

I 2008 ble det sendt ut 130 stipender med en li-ten økning til 133 i 2009. Det er altså 16 ele-ver og studenter som er uteksaminerte, siden er det 21 elever som har fått overlappende støtte gjen-nom nasjonale organ i prosjektlandet. Alt i alt har 9 stipendmottagere av forskjellige grunner falt av programmene siden oppstarten*3. Ved utgangen av 2010 er det endelig 95 programelever hvorav 73 be-finner seg i Kenya, 20 i Ghana og 2 i Mosambik.

*1 http://diasporanetwork.org*2 Regnskapet finnes i årsrapporten for 2009 på våre nettsider: http://ny.utdanningshjelpen.no/?page_id=1483*3 Ghana to elever (2008) Kenya tre elever (2009) Palestina fire Studenter, prosjekt lagt på is grun-net strukturelle utfordringer.

Samarbeid med norske partnere som deler vår visjon er i tråd med UHs arbeid i feltet. Utdan-ningshjelpen er en grasrotbevegelse som er inte-raktive med grasrotbevegelser i prosjektlandene.

Prosjektet i Kenya får årlig fast støtte fra Stavern folkehøyskole Fredtun og foreningen Øvre Eiker for Kenya. Disse midlene går direkte til skolestipender.Folkehøyskolen har vært UHs venner og støttepartnere siden 2007. Skolen har spilt en sentral rolle siden oppstartsfasen til UH og vårt arbeid i Kenya. Over 30 elever derfra var med på lanseringsmøtet og inn-samlingsaksjonen til UH på Karen Community School i Nairobi 24.januar 2007. Fredtun har en egen bistands-linje (Voluntørlinje) som årlig reiser på studie-tur til Kenya og Ecuador. Skolen har en årlig inn-samlingsaksjon i form av et bistandstivoli, hvor 50 % av innsamlede midler går til UHs prosjekter i Kenya.

Støtteforeningen Øvre Eiker for Kenya ble etablert etter at 22 personer fra Kongsberg og Øvre Eiker besøkte Kenya i 2007. Foreningen er en liten og ide-

ell organisasjon som støtter foreldreløse barn med skolegang i Kenya. Noen av ini-tiativtakerne har som barn bodd sammen med sine misjonærforeldre i Thessalia i Kenya. De ønsket å gi noe tilbake til samfun-net de så lenge hadde oppholdt seg hos. Fo-reningen har greid å engasjere flere av in-nbyggerne i Øvre Eiker i arbeidet sitt, og sammen har de reist på prosjektturer til landet*6. Samarbei-det mellom foreningen og UH ble etablert i 2008, da Daglig leder i UH gjen-nom Rektor ved Sta-

vern Folkehøyskole ble invitert til foreningens åpne dag og lansering av foreningen. Øvre Eiker for Kenya støtter UH med fast beløp hvert år.

Prosjektleder for Ghana har et samarbeid med kvin-ner i Ghana. Som lager forskjelig typer tekstil-basert håndverk. Prosjektet heter Maridadi og er opprettet av prosjektleder*7. Ti prosent av disse midlene går til å finansiere elevene involvert i UH.

Reiser til våre prosjektland gjort av blant an-net støttepartnere, medlemmer og studenter gir en ekstra kvalitetssikting av arbeidet vi gjør.

*4 http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklae-ring-om-menneskerettigheter*5 http://www.fn.no/Temaer/OEkonomisk-og-sosial-utvikling/FNs-tusenaarsmaal/Hva-er-Tusenaarsmaalene*6 http://dt.no/nyheter/hjelper-barn-i-ken-ya-1.5685059*7 http://www.maridadi.no

32

UHraport2010.indd 3 01/11/11 23:54

ET BEGI#2 ET BEGIVENHETSRIKT ÅR #3 ORGANISASJONENSBAKGRUNN

Utdanningshjelpen (UH) kan se tilbake på et spennen-de 2010 fra begynnelse til slutt. Daglig leder og grunnlegger av organisasjonen, Felix Osok, mottok sammen med UH, jusstudentenes menneskerettighets-pris. De første programstudentene våre ble ferdig med skolen. Hele 13 elever avsluttet videregåen-de skole og 3 studenter ble ferdig med sin høye-re utdannelse i Kenya. To av studentene er alle-rede i relevant arbeid. Felix ble så kåret til en av Norges top 10 internasjonale ledere og året ble avrundet med en ungdomskonferanse i Nairobi, Kenya: “Empowering the youth and giving back to the socie-ty” i samarbeid med Diaspora Network (DN)*1. Dette er bare noen av de store hendelsene dette åreT.

UH er avhengig av frivillig arbeid og engasjemen-tet har vært stort også dette året. Dugnadsarbeidet har som vanlig stått på dagsordenen i vår og som-merhalvåret. Blant annet, har UHs frivillige enda et år stilt i stort antall under Oslo Middelalder-festival og Oslo Maraton. Sammenlignet med regnskap for 2009*2 er det en økning i inntekter på 60.638 NOK. Det har vært en nedgang i inntekter på dug-nader men en oppgang i inntekter fra faste givere og faste støttepartnere. Det er også en nedgang i administrasjonsutgifter. Dette stemmer overens med målet for 2010 med et ønske om økte faste inntekter og mindre utgifter til administrasjonskostnader.

Arbeidet med omstrukturering av organisasjonen in-nad har også vist seg å bære frukter. Organise-ring av våre fem arbeidsgrupper har gitt oss bedre muligheter til å analysere og fordele arbeidso-ppgavene på en mer konstruktiv og effektiv måte. Ved å kunne tilby mer oversiktlige og tydeligere arbeidsområder har det vært enklere å rekrutte-re nye medarbeidere til de forskjellige gruppene.

Frivillighet er grunnlaget for stiftelsen av or-ganisasjonen. Vi fortsetter å appellere til det-te, samtidig som vi har en økonomisk utfordring.

Selv om inntektene har økt noe holder organisasjo-nen fast ved avgjørelsen i 2008 om at det bare skal rekrutteres nye elever i særlige unntakstil-feller. “Rekrutteringsstoppen” ble innført fordi UH ønsker å oppfylle studiegarantien vi gir våre involverte elever og studenter. Alle stipendmotta-gere skal få støtte til utdannelse til og med vi-deregående skole. Noen studenter har fått en ny studiegaranti ved påbegynt utdannelse på høye-re nivå. Organisasjonen har økonomiske utfordrin-ger da nesten 50% av intektene kommer via dugnader.

Frivillighet vil alltid være en viktig ingrediens, samtidig som dette må balanseres med sikrere innte-ktskilder. Et ønske om en økonomisk buffer som kan sikre at alle involverte programelever og studenter er fortsatt med i UHs planer. Inntill en buffer er på plass og før organisasjonen går med overskudd, vil alle nye henvendelser om støtte vurderes kritisk. Det er her viktig å nevne at UH er en paraplyorga-nisasjon. Våre nyinnlemmede prosjekter i Mosambik og Etiopia hadde allerede 12 elever til sammen i sine støtteordninger. Til Mosambik er det allerede sendt stipender til 2 elever i 2010 . Det ble gitt en enkeltdonasjoner mens resten har prosjektleder betalt fra egen lomme (12.000 NOK til sammen),mens

UH er en frivillig bistandsorganisasjon som formi-dler utdanningsstipender til barn og unge i Kenya, Ghana, Mosambik og Etiopia. Dette er barn og unge voksne som av forskjellig grunner ikke har mulig-het til å finansiere sin egen skolegang. Organi-sasjonen ble etablert 21. oktober 2006 og sendte sine første stipender til Kenya og Palestina i 2007.

UHs visjon er at det er en menneskerett å få rea-lisere sitt iboende potensial. UHs mandat består i å løfte frem utdanning som en av de viktigs-te veiene for menneskelig personlig utvikling.

Utdanningshjelpens initiativtaker Felix Osok er født og oppvokst i Kenya. Han mottok selv støtte til utdan-ning av frivillige privatpersoner i sin tid, og dette inspirerte ham til å gjøre det samme mens hans studerte ved Universitetet i Oslo. Et pilotprosjekt i samar-beid med en kvinnegruppe hans hjemby Maseno ble født, og med bakgrunn i gode erfaringer med dette arbeidet, ble prosjektet i Kenya raskt utvidet til fem områ-der i landet og med flere lokale samarbeidspartnere.

Organisasjonen deler synet på FNs mennes-kerettskonvensjon artikkel 26, om at enhver har rett på gratis undervisning i det minste på ele-mentære grunnleggende trinn*4. UH er opptatt av FNs tusenårsmål punkt 2 og 3 om at alle barn, både gutter og jenter, skal fullføre en grunnskoleutdan-ning, samt oppnå full likestilling i grunn-skoleutdanningen og alle nivåer av utdan-ning på lengre sikt*5.

UH stiller krav til alle prosjekter med hensyn til likesti-lling. Alle prosjektland skal etterstrebe rekrut-tering av likt antall gutter og jenter. Situasjonen på dette punktet i dag som følger: i Ghana støt-tes 12 jenter og 8 gutter, i Kenya 39 gutter og 34 jenter, Mosambik 3 gutter (prosjektleder job-ber med å rekruttere jenter, avhengig av midler). I Etiopia skal det støttes 5 jenter og 5 er gutter.

Ved siden av dugnadsinntekter, støtte fra faste gi-vere og samarbeidspartnere i Norge er UH grasrot-mottaker hos www.grasrotandelen.no Midlene går til det prosjektet som til enhver tid trenger det mest.

Prosjektlederne kan også øremerke støtte fra samar-beidspartnere og private enkeltdonasjoner til egne sideprosjekter. Prosjektlederne for Etiopia har i samarbeid med Sagene barne- og ungdomsskole, samt venner og familie, samlet inn penger til et van-nprosjekt på barne- og ungdomskolen i Harrojji der prosjektets fremtidige stipendmottagere får un-dervisning. Dette har medført at alle 1300 ele-ver som går på skolen i dag har tilgang på vann.

de første 10 stipendene vil bli sendt Etiopia i 2011 i samarbeid med Sagene barne- og ungdomsskole i Oslo.

Vi ønsker å løfte frem ett unntakstilfelle i 2010. Det ble rekruttert en ung gutt i Kenya med fysiske handikapp. Han er nå en av de som får støtte via ordinære midler. Mennesker med funksjonshemming er ofte omtalt som “verdens største minoritet”. Eleven som ble rekruttert er foreldreløs og delvis uts-tøtt i sitt eget samfunn på grunn av sin tilstand. UH er opptatt av å støtte mennesker på tvers av etnisitet og religion, og ønsker samtidig å rette fokus på de mest sårbare i samfunnet. Avgjørelsen om opptak ble tatt av styret på bakgrunn av dette.

Utdanningshjelpen har en feltrepresen-tant fra Norge i Ghana. Hun flyttet dit i 2010 og rapporterer jevnlig hjem til Norge.

I Ghana har tidligere organisasjonssekretær, Guro Sørensen bosatt seg i Accra. Hun har ved siden av jobb som sykepeleier jevnlig fulgt opp UH prosjektet møtt flere av elevene ved forskjellige anledninger. For UH har dette også vært en gylden anledning til å få bedre innsikt i hvordan våre prosjektledere jobber i feltet.Organisasjonen fyller fem år i 2010! Hele 141 sti-pendmottagere har vært involvert i våre prosjekter siden de første 26 stipendene ble sendt ut i 2007.

I 2008 ble det sendt ut 130 stipender med en li-ten økning til 133 i 2009. Det er altså 16 ele-ver og studenter som er uteksaminerte, siden er det 21 elever som har fått overlappende støtte gjen-nom nasjonale organ i prosjektlandet. Alt i alt har 9 stipendmottagere av forskjellige grunner falt av programmene siden oppstarten*3. Ved utgangen av 2010 er det endelig 95 programelever hvorav 73 be-finner seg i Kenya, 20 i Ghana og 2 i Mosambik.

*1 http://diasporanetwork.org*2 Regnskapet finnes i årsrapporten for 2009 på våre nettsider: http://ny.utdanningshjelpen.no/?page_id=1483*3 Ghana to elever (2008) Kenya tre elever (2009) Palestina fire Studenter, prosjekt lagt på is grun-net strukturelle utfordringer.

Samarbeid med norske partnere som deler vår visjon er i tråd med UHs arbeid i feltet. Utdan-ningshjelpen er en grasrotbevegelse som er inte-raktive med grasrotbevegelser i prosjektlandene.

Prosjektet i Kenya får årlig fast støtte fra Stavern folkehøyskole Fredtun og foreningen Øvre Eiker for Kenya. Disse midlene går direkte til skolestipender.Folkehøyskolen har vært UHs venner og støttepartnere siden 2007. Skolen har spilt en sentral rolle siden oppstartsfasen til UH og vårt arbeid i Kenya. Over 30 elever derfra var med på lanseringsmøtet og inn-samlingsaksjonen til UH på Karen Community School i Nairobi 24.januar 2007. Fredtun har en egen bistands-linje (Voluntørlinje) som årlig reiser på studie-tur til Kenya og Ecuador. Skolen har en årlig inn-samlingsaksjon i form av et bistandstivoli, hvor 50 % av innsamlede midler går til UHs prosjekter i Kenya.

Støtteforeningen Øvre Eiker for Kenya ble etablert etter at 22 personer fra Kongsberg og Øvre Eiker besøkte Kenya i 2007. Foreningen er en liten og ide-

ell organisasjon som støtter foreldreløse barn med skolegang i Kenya. Noen av ini-tiativtakerne har som barn bodd sammen med sine misjonærforeldre i Thessalia i Kenya. De ønsket å gi noe tilbake til samfun-net de så lenge hadde oppholdt seg hos. Fo-reningen har greid å engasjere flere av in-nbyggerne i Øvre Eiker i arbeidet sitt, og sammen har de reist på prosjektturer til landet*6. Samarbei-det mellom foreningen og UH ble etablert i 2008, da Daglig leder i UH gjen-nom Rektor ved Sta-

vern Folkehøyskole ble invitert til foreningens åpne dag og lansering av foreningen. Øvre Eiker for Kenya støtter UH med fast beløp hvert år.

Prosjektleder for Ghana har et samarbeid med kvin-ner i Ghana. Som lager forskjelig typer tekstil-basert håndverk. Prosjektet heter Maridadi og er opprettet av prosjektleder*7. Ti prosent av disse midlene går til å finansiere elevene involvert i UH.

Reiser til våre prosjektland gjort av blant an-net støttepartnere, medlemmer og studenter gir en ekstra kvalitetssikting av arbeidet vi gjør.

*4 http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklae-ring-om-menneskerettigheter*5 http://www.fn.no/Temaer/OEkonomisk-og-sosial-utvikling/FNs-tusenaarsmaal/Hva-er-Tusenaarsmaalene*6 http://dt.no/nyheter/hjelper-barn-i-ken-ya-1.5685059*7 http://www.maridadi.no

32

UHraport2010.indd 3 01/11/11 23:54

gynne på videregående skole. Disse grunnene til sammen fører ofte til at mange elever slutter etter ungdoms-skolen eller dropper ut av videregående etter kort tid.

Når elevene fullfører videregående skole er beggesi-der ved kontrakten oppfylt. UH har oppfyllt studie-garantien og eleven har fullført sin utdannelse. For elever som ikke har valgt en yrkesrettet utdannelse, er ofte drømmen om videre utdannelse et absolutt dilemma. Nå er absolutt eleven gammel nok til å ar-beide og samtidig koster det mer å studere på høyere nivå. Det finnes lokale/statlige stipend som gis ele-ver med et visst karkatersnitt, men konkurransen om disse stipendene er stor da det er mange om beinet.

UH har derfor støttet studenter med høyere utdannel-se, selv om dette ikke er det mest vanlige for orga-nisasjonen. Videre støtte av elevene på høyere nivå avhenger av hvor mye ressurser organisasjonen har til rådighet, sammen med en evaluering av students øko-nomiske situasjon. De som får støtte har enten ikke fått tilkjent stipend og/eller de har begrensede mi-dler til å finansiere sin skolegang. Felles for alle er at de har et sterkt ønske om videre utdanning . Når det avgjøres at en student skal få slik støtte, tegnes en ny kontrakt mellom studenten og UH, og en ny studie-garanti og ny lovnad fra studentens side iverksettes.

I årsrapport for 2008 kan det leses om Joseph Seketei Loringelech fra Pokot i Kenya som brukte 13 år på å fullføre videregående skole. Han måtte jobbe ved siden av og ta seg av familie. Slik fikk han aldri betalt avgiften for å avlegge de siste eksamene sine. Da UH fikk høre om Joseph, som dessuten var kåret til en av Vest Pokot fylkes beste beste elever påvideregående nivå, var valget om støtte ikke van-skelig å ta for styret. Joseph ble ferdig ut-dannet grunnskolelærer i 2010 og jobber alle-rede på en grunnskole i sitt lokalsamfunn.

Elever utvelges:

Utvelgelse av elever gjøres av våre lokale partnere og i samarbeid med skolene elevene går på, eller har gått på (dersom det f.eks. er overgang fra ett nivå til et annet). I Kenya er våre hovedsamar-beidspartnere organiserte kvinnegrupper ved siden av den sivilsamfunnsbaserte organisasjonen OSBECARF.

I Ghana velges elevene ut av en lokal prosjektleder. I Mosambik samarbeides det med et lokalt ressurs-senter for unge gutter og jenter i Maputo samt og i Etiopia en lokal styringsgruppe. Partnerne sender anbefaling til opptak av en elev til UH sentralt i Norge og endelig godkjennelse gjøres av styret. Styret betviler sjelden en partners avgjørel-se, med mindre noe strider mot våre ret-ningslinjer som for eksempel vårt mål om 50/50 kjønnsfordeling i alle våre prosjekter.Når det gjelder kvalitetssikring av selve utdannelsen

Flere av medlemmene har også besøkt prosjekte-ne i de forskjellige landene. Alle reiser til prosjektlandene har vært finansiert av medlem-menes og prosjektledernes egne private midler.

Følgende reiser som har vært fullfinansiert av pros-jektledere og medlemmer har funnet sted i Palestina (prosjektleder reiste med 3 medlemmer til området i 2007), Kenya (prosjektleder reiser til Kenya minst to ganger i året). I 2008 reiste han sammen med 13 medlemmer og interesserte*8. Thea Marie Gravlien var student på program for utviklingsstudier både ved Universitetet i Bergen og Oslo. Hun tok kon-takt med UH med et ønske om å skrive en oppgave med utgangspunktet våre samarbeidspartnere i Ken-ya. Hun reiste til i Maseno og møtte vår lokale samarbeidspartner og kvinnegruppe Fweny Woman Group, og til Osiri Beach, Homa Bay til vår prosjektleder Adrian Onyando og hans sivilisamfinnsorganisasjon: Osiri Beach Education and Career Forum (OSBECARF)*9. Til Ghana har det vært til sammen fire prosjekt-turer i 2008, 2009 og 2010 og ny tur planlegges 2011. I Etiopia dro prosjektets andre prosjektleder i 2010 to ganger alene for å starte opp vannpros-jektet, og én gang sammen med 7 deltakere, blant annet medlemmer fra Sagene barne og Ungdomssko-le. Det er planlagt to reiser med skolen i 2011.

UH består av et UH sentralstyre med fem arbeidsgru-pper og et studentlag på Universitetet i Oslo (UIO), UH Blindern. De fleste som jobber frivillig i UH sentralt var selv studenter da organisasjonen ble opprettet. De feste studerte ved UIO. Samarbeidet går i dag på tvers av gruppene, og har i tilegg til egne møter også fellesmøter og samlinger. Studenter ved UIO er også engasjert i arbeidsgruppene sentralt.UH sentralt består av et styre og medarbeidere med variert utdannelse, kunnskap og erfaring*10. I ti-llegg har organisasjonen et eksternt rådgivningsor-gan bestående av personer med lang erfaring innen relevant forskning, fungerende bistand etc. Dis-se rådfører styret og organisasjonen i sin helhet.

UH ønsker å signalisere at engasjementet og eierskap til prosjektene vi driver starter nedenfra. Mobili-sering på grasrotnivå bidrar positivt til lokal kapa-sitetsbygging og samfunnsstyrking. Dette er bygges-teinen for UH og en absolutt nødvendighet for å kunne

elevene får i prosjektlandene, er dette ikke enkelt. UH rådfører seg med lokale partnere på dette området, og det har for eksempel vært tilfeller der det ble avgjort og flytte elever til en bedre skole med bedre undervisning. Dette ble gjort i Ghana, da samtale med lokale partnere ført til at noen elever ble flyttet fra offentlig skole av dårlig kvalitet til privatskoler der undervisningen var mer tilpasset elevenes behov.

Overføring og utbetaling av midler:

Alle midler sendes lokale partnere som så over-fører de økonomiske midlene til skolene. Kvittering mottas og sendes UH sentralt gjennom en ekstern lokal kontrollør. Midlene som sendes er eksakte, og på denne måten kan vi, sammen med kvitteringene se at alle pengene har gått til skolen i den respekti-ve elevens navn. Denne utbetalingsordningen ska-per eierskap og engasjement til prosjektene lokalt i samfunnet der eleven og studentene er involvert.

I Ghana og Mosambik sendes pengene via lokal prosjektleder og videre til skolene. I Etio-pia sendes pengene til en styringsgruppe som formidler støtten videre til skolene.

I Kenya sendes pengene til representanten for kvin-negruppene, som igjen videreformidler støtten til skolene. I noen tilfeller grunnet logististiske utfordringer, som for eksempel lang avstand fra pros-jektleder eller mangel på banktjenester i nærheten av de skolene, har studenter mottatt pengene direkte gjen-nom et lokalt betalingssystem via mobiltelefon kalt Mpesa. Pengene sendes direkte gjennom Western Union.

Krav til lokale prosjektledere og involvering av ekstern kontrollør:

Lokale prosjektledere er forpliktet til å dokumentere utbetalinger av stipender ved kvitteringer utstedt av skolene. Prosjektleder lager regnskap og dette sammen med billagene sendes i post til en ekstern kontrollør som kontroller at regnskapet tilsvarer bi-llagene. Kontrolløren rapporterer til UH og sender regnskap og billag til Norge der de arkiveres. Kon-trolløren er pålagt å følge opp prosjektet på to plan:

a) Gjennomføre stikkprøver for kvalitets-sikring av økonomiske midler. Det tas direk-te kontakt med skolen for å sjekke at penge-ne faktisk er betalt for å kunne bekrefte at regnskapet gjenspeiler deres virksomhet på feltet. b) Ekstern kontrollør gjennomfører også stikkprøver på at elevene som mottar støtte faktisk møter opp.

Dersom sistnevnte ikke skjer, kontakter kontro-lløren sitt nærmeste ledd, som for eksempel kvin-negruppene i Kenya, eller prosjektlederne i de andre landene. Disse kontakter eleven og hans/hen-nes foreldre/formyndere og inviterer til samtale.

I Kenya utgjør kvinnegruppene en ekstra kvali-tetssikring. Er pengene ikke videreformidlet til de forskjellige skolene medfører dette at stu-denten sendes hjem. Dette oppdages av både kvin-negruppene som rapporterer dette til UH som ig-jen kontakter både eksternkontrollør og skolene.

lykkes med organisasjonens arbeid. Samtidig har UH tro på at dette legger til rette for bærekraftigutvikling. Organisasjonen har lokal forankring i alle prosjektland og jobber tett med loka-le partnere. Kontakt med personer som har lokalkunnskap er avgjørende nettopp for etbærekraftig arbeid. En partner vil kjenne til samfunnets utfordringer, har tillit hos og kon-takt med lokalsamfunnet. Samtidig blir partne-ren en del av UHs kvalitetssikring for prosjektet.

UH opererer med noe vi kaller studiegaranti. Det vil si at vi forplikter oss til å støtte eleven til og med endt videregående skole. Vi ønsker samtidig å forhindre avhengighet hos de som mottar støtte. Det stilles krav til alle elever og studenter som er med i programmene. Eleven signerer, sammen medverge dersom de er mindreårige, under en støttekon-trakt med UH. I denne er det et krav om studiepro-gresjon. For eksempel kan ikke en elev slutte på skolen og siden komme tilbake for mer støtte, uten at det gjøres en grundig evaluering av bakgrunnen for frafallet. Evalueringen gjøres da av de lokale partnerne etter at de har hatt en motivasjonsamta-le med eleven. Dette rapporteres til UH sammen med en anbefaling/uttalelse om det eleven skal tas inn i prosjektet igjen, eller ikke. Endelig avgjørel-se tas av sentralstyret. Per dags dato har styret etterfulgt anbefalingene til samarbeidspartnerne.

Barne- og ungdomsskole er i all hovedsak gratis og obligatorisk i våre prosjektland. Allikevel så må elevene selv kjøpe skoleuniformer, bøker, skrivema-teriale, kopiavgifter m. m. I praksis er dette penger elevene på disse nivåene ikke har, og derfor sendes støtte også til elever på dette nivået som ellers ikke ville hatt sjanse til å delta i undervisningen.

De fleste stipendmottakere befinner seg allikevel på videregående skole. Ofte er dette elever som har måttet slutte påbegynt utdannelse på dette nivået, eller de har aldri hatt sjansen til å begynne. Grun-nen til at de fleste som mottar støtte befinner seg på videregående skole er sammensatt. Det mest kri-tiske punktet for mange er når de skal begynne på videregående skole. Da må det betales skolepenger og mange er nødt til å reise langt og eventuelt be-tale for å bo på internatskoler. Samtidig ser ofte familien på de unge i denne alderen som gamle noktil å bidra med arbeidsinntekt til familien. Særlig kritisk er det for jentene som ofte anses som snart gifteklare. Familien ser det derfor ofte på som en økonomisk ulønnsomhet å la jentene fullføre eller be

*8 Rapport fra turen finnes på våre nettsider http://ny.utdanningshjelpen.no*9 Adrian Onyando sin blogg for mer informasjon om OSBECARF: http://osiribeachwaves.blogspot.com*10 Se våre nettsider for mer informasjon om UH medarbeideres bakgrunn

54

Engasjement kan aldri starte for tidlig- UH består av unge, men kunnskapsrike medarbeidere:

Studiegaranti og studiepro-gresjon- gjensidig lovnad:

Utvelgelse av elever og kva-litetssikring av midler:

Uten lokalt samarbeid i våre prosjektland hadde ikke UH vært den samme:

#3a

#3c

#3d

#3b

UHraport2010.indd 4 01/11/11 23:54

gynne på videregående skole. Disse grunnene til sammen fører ofte til at mange elever slutter etter ungdoms-skolen eller dropper ut av videregående etter kort tid.

Når elevene fullfører videregående skole er beggesi-der ved kontrakten oppfylt. UH har oppfyllt studie-garantien og eleven har fullført sin utdannelse. For elever som ikke har valgt en yrkesrettet utdannelse, er ofte drømmen om videre utdannelse et absolutt dilemma. Nå er absolutt eleven gammel nok til å ar-beide og samtidig koster det mer å studere på høyere nivå. Det finnes lokale/statlige stipend som gis ele-ver med et visst karkatersnitt, men konkurransen om disse stipendene er stor da det er mange om beinet.

UH har derfor støttet studenter med høyere utdannel-se, selv om dette ikke er det mest vanlige for orga-nisasjonen. Videre støtte av elevene på høyere nivå avhenger av hvor mye ressurser organisasjonen har til rådighet, sammen med en evaluering av students øko-nomiske situasjon. De som får støtte har enten ikke fått tilkjent stipend og/eller de har begrensede mi-dler til å finansiere sin skolegang. Felles for alle er at de har et sterkt ønske om videre utdanning . Når det avgjøres at en student skal få slik støtte, tegnes en ny kontrakt mellom studenten og UH, og en ny studie-garanti og ny lovnad fra studentens side iverksettes.

I årsrapport for 2008 kan det leses om Joseph Seketei Loringelech fra Pokot i Kenya som brukte 13 år på å fullføre videregående skole. Han måtte jobbe ved siden av og ta seg av familie. Slik fikk han aldri betalt avgiften for å avlegge de siste eksamene sine. Da UH fikk høre om Joseph, som dessuten var kåret til en av Vest Pokot fylkes beste beste elever påvideregående nivå, var valget om støtte ikke van-skelig å ta for styret. Joseph ble ferdig ut-dannet grunnskolelærer i 2010 og jobber alle-rede på en grunnskole i sitt lokalsamfunn.

Elever utvelges:

Utvelgelse av elever gjøres av våre lokale partnere og i samarbeid med skolene elevene går på, eller har gått på (dersom det f.eks. er overgang fra ett nivå til et annet). I Kenya er våre hovedsamar-beidspartnere organiserte kvinnegrupper ved siden av den sivilsamfunnsbaserte organisasjonen OSBECARF.

I Ghana velges elevene ut av en lokal prosjektleder. I Mosambik samarbeides det med et lokalt ressurs-senter for unge gutter og jenter i Maputo samt og i Etiopia en lokal styringsgruppe. Partnerne sender anbefaling til opptak av en elev til UH sentralt i Norge og endelig godkjennelse gjøres av styret. Styret betviler sjelden en partners avgjørel-se, med mindre noe strider mot våre ret-ningslinjer som for eksempel vårt mål om 50/50 kjønnsfordeling i alle våre prosjekter.Når det gjelder kvalitetssikring av selve utdannelsen

Flere av medlemmene har også besøkt prosjekte-ne i de forskjellige landene. Alle reiser til prosjektlandene har vært finansiert av medlem-menes og prosjektledernes egne private midler.

Følgende reiser som har vært fullfinansiert av pros-jektledere og medlemmer har funnet sted i Palestina (prosjektleder reiste med 3 medlemmer til området i 2007), Kenya (prosjektleder reiser til Kenya minst to ganger i året). I 2008 reiste han sammen med 13 medlemmer og interesserte*8. Thea Marie Gravlien var student på program for utviklingsstudier både ved Universitetet i Bergen og Oslo. Hun tok kon-takt med UH med et ønske om å skrive en oppgave med utgangspunktet våre samarbeidspartnere i Ken-ya. Hun reiste til i Maseno og møtte vår lokale samarbeidspartner og kvinnegruppe Fweny Woman Group, og til Osiri Beach, Homa Bay til vår prosjektleder Adrian Onyando og hans sivilisamfinnsorganisasjon: Osiri Beach Education and Career Forum (OSBECARF)*9. Til Ghana har det vært til sammen fire prosjekt-turer i 2008, 2009 og 2010 og ny tur planlegges 2011. I Etiopia dro prosjektets andre prosjektleder i 2010 to ganger alene for å starte opp vannpros-jektet, og én gang sammen med 7 deltakere, blant annet medlemmer fra Sagene barne og Ungdomssko-le. Det er planlagt to reiser med skolen i 2011.

UH består av et UH sentralstyre med fem arbeidsgru-pper og et studentlag på Universitetet i Oslo (UIO), UH Blindern. De fleste som jobber frivillig i UH sentralt var selv studenter da organisasjonen ble opprettet. De feste studerte ved UIO. Samarbeidet går i dag på tvers av gruppene, og har i tilegg til egne møter også fellesmøter og samlinger. Studenter ved UIO er også engasjert i arbeidsgruppene sentralt.UH sentralt består av et styre og medarbeidere med variert utdannelse, kunnskap og erfaring*10. I ti-llegg har organisasjonen et eksternt rådgivningsor-gan bestående av personer med lang erfaring innen relevant forskning, fungerende bistand etc. Dis-se rådfører styret og organisasjonen i sin helhet.

UH ønsker å signalisere at engasjementet og eierskap til prosjektene vi driver starter nedenfra. Mobili-sering på grasrotnivå bidrar positivt til lokal kapa-sitetsbygging og samfunnsstyrking. Dette er bygges-teinen for UH og en absolutt nødvendighet for å kunne

elevene får i prosjektlandene, er dette ikke enkelt. UH rådfører seg med lokale partnere på dette området, og det har for eksempel vært tilfeller der det ble avgjort og flytte elever til en bedre skole med bedre undervisning. Dette ble gjort i Ghana, da samtale med lokale partnere ført til at noen elever ble flyttet fra offentlig skole av dårlig kvalitet til privatskoler der undervisningen var mer tilpasset elevenes behov.

Overføring og utbetaling av midler:

Alle midler sendes lokale partnere som så over-fører de økonomiske midlene til skolene. Kvittering mottas og sendes UH sentralt gjennom en ekstern lokal kontrollør. Midlene som sendes er eksakte, og på denne måten kan vi, sammen med kvitteringene se at alle pengene har gått til skolen i den respekti-ve elevens navn. Denne utbetalingsordningen ska-per eierskap og engasjement til prosjektene lokalt i samfunnet der eleven og studentene er involvert.

I Ghana og Mosambik sendes pengene via lokal prosjektleder og videre til skolene. I Etio-pia sendes pengene til en styringsgruppe som formidler støtten videre til skolene.

I Kenya sendes pengene til representanten for kvin-negruppene, som igjen videreformidler støtten til skolene. I noen tilfeller grunnet logististiske utfordringer, som for eksempel lang avstand fra pros-jektleder eller mangel på banktjenester i nærheten av de skolene, har studenter mottatt pengene direkte gjen-nom et lokalt betalingssystem via mobiltelefon kalt Mpesa. Pengene sendes direkte gjennom Western Union.

Krav til lokale prosjektledere og involvering av ekstern kontrollør:

Lokale prosjektledere er forpliktet til å dokumentere utbetalinger av stipender ved kvitteringer utstedt av skolene. Prosjektleder lager regnskap og dette sammen med billagene sendes i post til en ekstern kontrollør som kontroller at regnskapet tilsvarer bi-llagene. Kontrolløren rapporterer til UH og sender regnskap og billag til Norge der de arkiveres. Kon-trolløren er pålagt å følge opp prosjektet på to plan:

a) Gjennomføre stikkprøver for kvalitets-sikring av økonomiske midler. Det tas direk-te kontakt med skolen for å sjekke at penge-ne faktisk er betalt for å kunne bekrefte at regnskapet gjenspeiler deres virksomhet på feltet. b) Ekstern kontrollør gjennomfører også stikkprøver på at elevene som mottar støtte faktisk møter opp.

Dersom sistnevnte ikke skjer, kontakter kontro-lløren sitt nærmeste ledd, som for eksempel kvin-negruppene i Kenya, eller prosjektlederne i de andre landene. Disse kontakter eleven og hans/hen-nes foreldre/formyndere og inviterer til samtale.

I Kenya utgjør kvinnegruppene en ekstra kvali-tetssikring. Er pengene ikke videreformidlet til de forskjellige skolene medfører dette at stu-denten sendes hjem. Dette oppdages av både kvin-negruppene som rapporterer dette til UH som ig-jen kontakter både eksternkontrollør og skolene.

lykkes med organisasjonens arbeid. Samtidig har UH tro på at dette legger til rette for bærekraftigutvikling. Organisasjonen har lokal forankring i alle prosjektland og jobber tett med loka-le partnere. Kontakt med personer som har lokalkunnskap er avgjørende nettopp for etbærekraftig arbeid. En partner vil kjenne til samfunnets utfordringer, har tillit hos og kon-takt med lokalsamfunnet. Samtidig blir partne-ren en del av UHs kvalitetssikring for prosjektet.

UH opererer med noe vi kaller studiegaranti. Det vil si at vi forplikter oss til å støtte eleven til og med endt videregående skole. Vi ønsker samtidig å forhindre avhengighet hos de som mottar støtte. Det stilles krav til alle elever og studenter som er med i programmene. Eleven signerer, sammen medverge dersom de er mindreårige, under en støttekon-trakt med UH. I denne er det et krav om studiepro-gresjon. For eksempel kan ikke en elev slutte på skolen og siden komme tilbake for mer støtte, uten at det gjøres en grundig evaluering av bakgrunnen for frafallet. Evalueringen gjøres da av de lokale partnerne etter at de har hatt en motivasjonsamta-le med eleven. Dette rapporteres til UH sammen med en anbefaling/uttalelse om det eleven skal tas inn i prosjektet igjen, eller ikke. Endelig avgjørel-se tas av sentralstyret. Per dags dato har styret etterfulgt anbefalingene til samarbeidspartnerne.

Barne- og ungdomsskole er i all hovedsak gratis og obligatorisk i våre prosjektland. Allikevel så må elevene selv kjøpe skoleuniformer, bøker, skrivema-teriale, kopiavgifter m. m. I praksis er dette penger elevene på disse nivåene ikke har, og derfor sendes støtte også til elever på dette nivået som ellers ikke ville hatt sjanse til å delta i undervisningen.

De fleste stipendmottakere befinner seg allikevel på videregående skole. Ofte er dette elever som har måttet slutte påbegynt utdannelse på dette nivået, eller de har aldri hatt sjansen til å begynne. Grun-nen til at de fleste som mottar støtte befinner seg på videregående skole er sammensatt. Det mest kri-tiske punktet for mange er når de skal begynne på videregående skole. Da må det betales skolepenger og mange er nødt til å reise langt og eventuelt be-tale for å bo på internatskoler. Samtidig ser ofte familien på de unge i denne alderen som gamle noktil å bidra med arbeidsinntekt til familien. Særlig kritisk er det for jentene som ofte anses som snart gifteklare. Familien ser det derfor ofte på som en økonomisk ulønnsomhet å la jentene fullføre eller be

*8 Rapport fra turen finnes på våre nettsider http://ny.utdanningshjelpen.no*9 Adrian Onyando sin blogg for mer informasjon om OSBECARF: http://osiribeachwaves.blogspot.com*10 Se våre nettsider for mer informasjon om UH medarbeideres bakgrunn

54

Engasjement kan aldri starte for tidlig- UH består av unge, men kunnskapsrike medarbeidere:

Studiegaranti og studiepro-gresjon- gjensidig lovnad:

Utvelgelse av elever og kva-litetssikring av midler:

Uten lokalt samarbeid i våre prosjektland hadde ikke UH vært den samme:

#3a

#3c

#3d

#3b

UHraport2010.indd 4 01/11/11 23:54

#4 HØYDEPUNKTER FOR2010

Modellen nedenfor belyser vår kvalitetssikring av midler og utvelgelse av elever i Kenya:

For å sikre at midlene forvaltes på best mulig måte er det opprettet en lokal styrings-gruppe i Etiopia. Denne kommuniserer med den lokale utdanningsinstitusjonen i Harrojji. Styringsgruppen er ansvarlig for å velge ut de elevene som har behov for økonomisk støtte og følge dem opp. Både skolen og den lokale styringsgruppen rapporterer videre til en ekstern kontrollgruppe i hovedstaden Addis Abeba som igjen rapporterer til Utdanningshjelpen i Norge, som sammenfattet i modellen nedenfor:

UH ønsker å være et bidrag til bevisstgjøring av bistandskritiske spørsmål og utfordrin-ger knyttet til bistandsarbeid. UHs student-lag er en uvurderlig arena for åpen debatt.Flere begivenheter dette året har bidratt til å forme det viktige arbeidet for barn og un-ges rett til utdanning. Her er noen smakebiter på det som har skjedd i Utdanningshjelpen i 2010.

Besøk i Kenya-Stavern Folkehøyskole Fredtun sitt store engasjement i UH:

Denne sommeren var UHs daglig leder og prosjekt-leder for Kenya, Felix Osok med som guide for re-ktor, ansatte og venner av disse til Osiri Beach.Sammen dro de på befaringstur til Osiri Beach. Bak-grunnen for turen var at skolen skulle bli introdu-sert for området med tanke på fremtidige skoleturer dit. Tanken er at elevene skal kunne være her i deler av oppholdet. Et slikt opphold er det nå lagt til rette for, og det første elevkullet reiser i november 2011. Felix skal være med også denne gangen. Sko-len og Felix skal da innkvarteres i landsbyområdet.Ved begynnelsen av året var daglig leder i Kenya, hvor

han besøkte våre prosjekter og fulgte opp de fastsat-te rutinene. I denne perioden hadde større korrupsjon blitt avslørt i noen internasjonale veldedige orga-nisasjoner, og vi måtte sørge for at våre regnskap -og kontrollrutiner var i orden. Det fantes ingen avvik hos de til sammen fem prosjektene i landet.

Tildeling av jusstudentenes menneskerettighetspris i februar 2010:

Året 2010 startet veldig bra for Utdanningshjel-pen! Torsdag 11. februar kom den gledelige nyhe-ten om at organisasjonen og vår daglige leder Felix Omondi Osok var blitt tildelt jusstudentenes Men-neskerettighetspris 2010. Prisen gis ut av Amnes-ty International Juridisk Studentnettverk (AJIS) som er en undergruppe av Amnesty International Nor-ge på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Prisen ble gitt ut for første gang i forbindelse med menneskerettighetsuka og UH ved daglig leder var en av fem nominerte til prisen. I begrunnelsen for til-delingen vektla komiteen særlig organisasjonens inn-sats for å sikre unge menneskers rett til utdanning. De hedret Utdanningshjelpen ved Felix Omondi Osok for

å ha bidratt til å fremme en av de viktigste menneske-rettig hetene for unge mennesker, nemlig retten til ut-danning. UH ønsker å bevisstgjøre elever og studenter i Norge om at utdannelse ikke er en selvfølge for alle.

UH engasjerer flere mennesker i Norge innenfor bis-tand og utviklingsrelaterte spørsmål, samt frivillig engasjement. UH Blindern arrangerer og inviterer til debatt, seminarer og work shops i lys av dette. Fo-redragsholdere med variert kompetanse og kunnskap om bistand, utvikling, sivilt samfunn, og organisasjons-bygging deltar på disse eventene. Målgruppen er ho-vedsaklig studentmiljøet, men alle interesserte kan delta i disse arrangementene. UH reiser også til sko-ler, foreninger og ungdomsklubber for dele informasjon og erfaring om frivillighet og organisasjonsarbeid.

Studenter fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder har reist til Kenya for å besøke prosjektene. Denne aktiviteten skaper positive synergieffekter. Elevene og studentene får se bistand i samfunnene i praksis. Studieoppholdet bidrar i tillegg til en naturlig kvalitetssikring av den jobben UH gjør. Stu-dentene ser prosjektene med andre øyne og kan gi oss

innspill og positive og negative tilbakemeldinger. De kan også stille kritiske spørsmål til de som mottar hjelp siden de er uavhengige av organisasjonen.

To nye prosjektland: Etiopia og Mosambik

2010 har vært et spennende år for utdanningsprosje-ktene våre. I tillegg til å videreføre arbeidet i Kenya og Ghana, har to nye prosjektland formelt blitt en del av organisasjonen. Begge prosjektene deler UHs visjon og styres etter organisasjonens retningslin-jer. Prosjektet i Harrojji, Etiopia har blitt inn-lemmet. Prosjektet ble startet opp på initiativ fra Joote Hika som i dag er prosjektleder sammen med sin far Alem Hika. Sommeren 2010 ble også et prosjekt i Mosambik formelt en del av virksomheten. Prosjektet startet ved initiativ fra Pål Vengsholt som tidli-gere har bodd og jobbet 6 år i hovedstaden Maputo. Hans Kristian Arnstad som også har solid erfaring fra frivillig sektor, er prosjektleder. UH skal her støtte 3 ungdommer på ungdomsskolenivå i landet, nærmere bestemt i hovedstaden Maputo og i Chimoio. Guttene har tidligere vært tilknyttet et rehabilite-ringssenter for jenter og gutter som bor på gaten.

76

 

 

UHraport2010.indd 5 01/11/11 23:54

#4 HØYDEPUNKTER FOR2010

Modellen nedenfor belyser vår kvalitetssikring av midler og utvelgelse av elever i Kenya:

For å sikre at midlene forvaltes på best mulig måte er det opprettet en lokal styrings-gruppe i Etiopia. Denne kommuniserer med den lokale utdanningsinstitusjonen i Harrojji. Styringsgruppen er ansvarlig for å velge ut de elevene som har behov for økonomisk støtte og følge dem opp. Både skolen og den lokale styringsgruppen rapporterer videre til en ekstern kontrollgruppe i hovedstaden Addis Abeba som igjen rapporterer til Utdanningshjelpen i Norge, som sammenfattet i modellen nedenfor:

UH ønsker å være et bidrag til bevisstgjøring av bistandskritiske spørsmål og utfordrin-ger knyttet til bistandsarbeid. UHs student-lag er en uvurderlig arena for åpen debatt.Flere begivenheter dette året har bidratt til å forme det viktige arbeidet for barn og un-ges rett til utdanning. Her er noen smakebiter på det som har skjedd i Utdanningshjelpen i 2010.

Besøk i Kenya-Stavern Folkehøyskole Fredtun sitt store engasjement i UH:

Denne sommeren var UHs daglig leder og prosjekt-leder for Kenya, Felix Osok med som guide for re-ktor, ansatte og venner av disse til Osiri Beach.Sammen dro de på befaringstur til Osiri Beach. Bak-grunnen for turen var at skolen skulle bli introdu-sert for området med tanke på fremtidige skoleturer dit. Tanken er at elevene skal kunne være her i deler av oppholdet. Et slikt opphold er det nå lagt til rette for, og det første elevkullet reiser i november 2011. Felix skal være med også denne gangen. Sko-len og Felix skal da innkvarteres i landsbyområdet.Ved begynnelsen av året var daglig leder i Kenya, hvor

han besøkte våre prosjekter og fulgte opp de fastsat-te rutinene. I denne perioden hadde større korrupsjon blitt avslørt i noen internasjonale veldedige orga-nisasjoner, og vi måtte sørge for at våre regnskap -og kontrollrutiner var i orden. Det fantes ingen avvik hos de til sammen fem prosjektene i landet.

Tildeling av jusstudentenes menneskerettighetspris i februar 2010:

Året 2010 startet veldig bra for Utdanningshjel-pen! Torsdag 11. februar kom den gledelige nyhe-ten om at organisasjonen og vår daglige leder Felix Omondi Osok var blitt tildelt jusstudentenes Men-neskerettighetspris 2010. Prisen gis ut av Amnes-ty International Juridisk Studentnettverk (AJIS) som er en undergruppe av Amnesty International Nor-ge på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Prisen ble gitt ut for første gang i forbindelse med menneskerettighetsuka og UH ved daglig leder var en av fem nominerte til prisen. I begrunnelsen for til-delingen vektla komiteen særlig organisasjonens inn-sats for å sikre unge menneskers rett til utdanning. De hedret Utdanningshjelpen ved Felix Omondi Osok for

å ha bidratt til å fremme en av de viktigste menneske-rettig hetene for unge mennesker, nemlig retten til ut-danning. UH ønsker å bevisstgjøre elever og studenter i Norge om at utdannelse ikke er en selvfølge for alle.

UH engasjerer flere mennesker i Norge innenfor bis-tand og utviklingsrelaterte spørsmål, samt frivillig engasjement. UH Blindern arrangerer og inviterer til debatt, seminarer og work shops i lys av dette. Fo-redragsholdere med variert kompetanse og kunnskap om bistand, utvikling, sivilt samfunn, og organisasjons-bygging deltar på disse eventene. Målgruppen er ho-vedsaklig studentmiljøet, men alle interesserte kan delta i disse arrangementene. UH reiser også til sko-ler, foreninger og ungdomsklubber for dele informasjon og erfaring om frivillighet og organisasjonsarbeid.

Studenter fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder har reist til Kenya for å besøke prosjektene. Denne aktiviteten skaper positive synergieffekter. Elevene og studentene får se bistand i samfunnene i praksis. Studieoppholdet bidrar i tillegg til en naturlig kvalitetssikring av den jobben UH gjør. Stu-dentene ser prosjektene med andre øyne og kan gi oss

innspill og positive og negative tilbakemeldinger. De kan også stille kritiske spørsmål til de som mottar hjelp siden de er uavhengige av organisasjonen.

To nye prosjektland: Etiopia og Mosambik

2010 har vært et spennende år for utdanningsprosje-ktene våre. I tillegg til å videreføre arbeidet i Kenya og Ghana, har to nye prosjektland formelt blitt en del av organisasjonen. Begge prosjektene deler UHs visjon og styres etter organisasjonens retningslin-jer. Prosjektet i Harrojji, Etiopia har blitt inn-lemmet. Prosjektet ble startet opp på initiativ fra Joote Hika som i dag er prosjektleder sammen med sin far Alem Hika. Sommeren 2010 ble også et prosjekt i Mosambik formelt en del av virksomheten. Prosjektet startet ved initiativ fra Pål Vengsholt som tidli-gere har bodd og jobbet 6 år i hovedstaden Maputo. Hans Kristian Arnstad som også har solid erfaring fra frivillig sektor, er prosjektleder. UH skal her støtte 3 ungdommer på ungdomsskolenivå i landet, nærmere bestemt i hovedstaden Maputo og i Chimoio. Guttene har tidligere vært tilknyttet et rehabilite-ringssenter for jenter og gutter som bor på gaten.

76

 

 

UHraport2010.indd 5 01/11/11 23:54

do it now!” Legene kunne fortelle at de senere har vært meget flaue for denne anbefalingen, og at de er stolte av sin kenyanske “sønn” som sto på sitt.Mat var sponset av varer UH hadde fått av: Polar Se-afood som sponset oss med Kamskjell, Reker og Scampi, Rema 1000 Sørumsand som sponset oss med grønnsaker og 8 kg kjøttdeig, Rimi Sørumsand sponset oss med 12 kg kyllinglår, Rimi Auli sponset 3 liter rømme 3 liter olivenolje og oliven, Serrano`s Bodega på Alnabru, leverte en eksklusiv Seranoskinke, samt brød fra Åpent Bakeri på Ullevål. Maten gikk ned på høykant og vi takker alle sponsorer for dette flotte bidraget.

UH er med på banebrytende arbeid: Ungdomskonferanse i Nairobi i desember

Bevisstgjøring av utviklingsmuligheter star-ter på grasrotnivå, og på tvers av etnisi-tet, men skaper ikke helhetlig forandring uten samarbeid med overordnede parter i et land.Utdanningshjelpen arrangerte i samarbeid med Dias-pora Network (DN)*11 en ungdomskonferanse kalt “Empowering the youth through networking and gi-ving back to the society”. Konferansen ble hol-dt 18. Desember i Kenyas hovedstad Nairobi.

Bakgrunnen for konferansen var å bevisstgjøre unge mennesker om viktigheten av deres engasjement i samfunnet både i politikken og på grasrotnivå. Mange i (blant annet) Kenya har en oppfatning av at all hjelp og bistand skal komme, så å si obligatorisk, fra vesten. UHs appell i Nairobi i desember bidrar medinnspill til å bryte med disse antagelsene og be-visstgjøre unge mennesker til å lete etter ressursene i seg selv, i sine samfunn og i sine nettverkfor

Sommer og middelalderfestival: Dette er tredje året på rad at Utdanningshjelpen sti-ller opp for å hjelpe til med dugnadsarbeid på Oslo Middelalderfestival. Fra UH stilte 20 medlemmer opp som funksjonærer og vakter under festivalens to dager.

Stor frivillighetsinnsats ved Oslo Maraton i september:

Når høsten står for dør, er det klart for Oslo Maraton. For andre år på rad stilte UH opp med over 40 personer som hjalp til med diverse dugnadsarbeid på arrangementet.

Bursdagsgave til Utdanningshjelpen: Den 3. september fikk UH en uventet bursdagsgave da tre medlemmer som hadde bursdag omtrent samtidig, bestemte seg for å holde bursdagsfest til innte-kt for organisasjonen. Festen ble holdt på takte-rrassen hos Pilestredet Park Studenthus med ut-sikt over hele Oslo til toner fra DJ Safari. Det møtte opp om lag 60 gjester som alle fikk til-bud om å bli faste givere for organisasjonen. UH fikk til sammen 22 nye faste givere denne kvel-den og flere andre valgte å donere et engangsbeløp.

Årsmøte i oktober:

“Det er mange som gir flere former for nødhjelp. Ut-danning utgjør i mange tilfeller bare en liten del av hele bildet. At noen satser ene og alene på utdanning og lager dette som sitt ekspertfelt er en sjelden vare”. Bo Jensen, tidligere dask ambassadør i Kenya om Utdanningshjelpen.

Årsmøtet er en god arena for Utdanningshjelpen til å formidle hva vi gjør utad og for interesserte til å komme i kontakt med oss. Fredag 29. oktober hadde over 180 deltagere funnet veien til Miljøhuset i Oslo for å lære mer om Utdanningshjelpens arbeid. De fremmøtte nøt godt av hjemmelaget tapas og kunstne-riske innslag ved blant annet den norske Melodi Grand Prix vinneren Stella Mwangi, Estherorkester og Mo-ving Thoughts. Mellom faglige innslag ved blant annet Utdanningshjelpens representanter og støttespillere, underholdt Bertrand Besiguye deltagerne med poesi. Tilhørerne fikk oppleve flotte taler fra venner av UH, blant andre Rektor Johan Sandstad på Fredtun

øvrig. Konferansen var en arena der flere tilrei-sende ungdommer fikk møte embetsmenn, ministre og næringstopper. Det er ikke ofte muligheter for van-lige unge mennesker å inngå i direkte dialog med disse gruppene av politiske aktører i samfunnet. Konferansen bidro samtidig med at unge mennesker på tvers av etnisitet møttes på en fredelig arena.Det har, i kjølevannet av de store opptøyene i Kenya 2007–2008, vokst fram en markant splittelse mellom forskjellige etniske grupper. En underliggende etnisk konflikt kom med all kraft opp på overflaten. Valget ble sterkt preget av den etniske delingen i landet,

med Kibaki som medlem av det tradisjonelt dominante kikuyu-folket og Odinga et medlem av den luo-etniske gruppen. Opptøyene oppsto etter at Mwai Kibaki ble erklært vinner av presidentvalget etter et omstri-dt valgresultat. Opposisjonstilhengere, hovedsakelig støttespillere av Raila Odinga fra Organge Democra-tic Movement (ODM) bidro til at opptøyene bredte seg over hele landet i form av drap, plyndring, brenning av hus, fabrikker og butikker. Kenyas 36 millioner innbyggere er fordelt på over 40 etniske grupper.

Folk i Kenya begynte å snakke om et todelt Ken-ya, et for luofolket og et annet for kikuyufolket, mens andre etniske grupperinger som for eksempel Ki-sii-folket ble skvist mellom de ulike fraksjonene. Opptøyene resulterte i mellom 800 og 1500 drepte, og 180 000–260 000 mennesker ble drevet på flukt.Kofi Annan ankom landet rundt en måned etter val-get, og lyktes i å fremforhandle grunnlaget for

*11 http://diasporanetwork.org

folkehøyskole, den tidligere danske ambassadøren til Kenya, Bo Jensen og Elisabeth Jacobsen som er tidli-gere ambassadør ved den norske ambassaden i Kenya, og Utviklingsminister fra Kenya Mohamed Elmi. Disse fikk, sammen med Walther De Bruijne og Romeijn Kees (som ikke kunne delta), utdelt hvert sitt diplom på UHs æresmedlemsskap. Et solid stykke frivillige ar-beid gjorde festmøtet mulig. I etterkant viste det seg at arrangementet gikk med et større overskudd, penger som er til stor hjelp for de barn og unge som mottar utdanningsstipender i prosjektlandene.Elisabeth Jacobsen kunne fortelle at hun ble be-geistret da Felix Osok møtte opp ved hennes kontor i Kenya for å “orientere” om Utdanningshjelpen. Hun forteller at hun var vant med at kenyanske ministre møtte opp ved ambassaden og ba om økonomisk støt-te, og at det var rart og uvant at det kom en ung gutt til henne bare for å fortelle om hva han drev med, uten noen som helst pengeønsker. Jacobsen har vært et viktig bindeledd mellom UH og vår samar-beidspartner Adrian Onyando i Osiri Beach (Homabay).

“Sorry, but I am going to do it now” Da-glig leders svar på tiltale da han ble oppfor-dret til å vente med Utdanningshjelpen.

Desverre kunne ikke de to nederlandske legene som

i sin tid støttet Felix med utdannelse i Kenya, Walther De Bruijne og Kees Romeijn komme. Kees’ sønn hadde på trangisk måte blitt skutt og dreptpå St. Maarten i Karibien bare noen dager før års-festen. Derfor kunne, naturligvis, ikke legene ben-ytte seg av det allerede bookede hotellrommet i Oslo. De Bruijne ville forståelig nok støtte sin venn og forhenværende kollega i denne tunge stunden.

Legene hadde allikevel skrevet et brev til Felix og UH som ble lest opp av Kristina Svedberg, me-darbeider i UH. Til stor overraskelse for tilhører-ne, skrev legene at dersom begravelsen til Kees’ sønn ikke hadde vært på samme dag som årsfesten ble holdt, hadde de kommet og deltatt på arrangemen-tet. Videre skrev legene om sine samtaler med Fe-lix den gangen han hadde luftet ideene om UH før organisasjonen ble etablert. De hadde begge anbe-falt Felix å vente med å sette igang sine store planer til han selv ble ferdig med sin utdannelse, fikk fast jobb og hadde spart opp noen penger. Felix hadde svar på tiltale: “Sorry, but I am going to

98

PUNKTE FRA 20

UHraport2010.indd 6 01/11/11 23:54

do it now!” Legene kunne fortelle at de senere har vært meget flaue for denne anbefalingen, og at de er stolte av sin kenyanske “sønn” som sto på sitt.Mat var sponset av varer UH hadde fått av: Polar Se-afood som sponset oss med Kamskjell, Reker og Scampi, Rema 1000 Sørumsand som sponset oss med grønnsaker og 8 kg kjøttdeig, Rimi Sørumsand sponset oss med 12 kg kyllinglår, Rimi Auli sponset 3 liter rømme 3 liter olivenolje og oliven, Serrano`s Bodega på Alnabru, leverte en eksklusiv Seranoskinke, samt brød fra Åpent Bakeri på Ullevål. Maten gikk ned på høykant og vi takker alle sponsorer for dette flotte bidraget.

UH er med på banebrytende arbeid: Ungdomskonferanse i Nairobi i desember

Bevisstgjøring av utviklingsmuligheter star-ter på grasrotnivå, og på tvers av etnisi-tet, men skaper ikke helhetlig forandring uten samarbeid med overordnede parter i et land.Utdanningshjelpen arrangerte i samarbeid med Dias-pora Network (DN)*11 en ungdomskonferanse kalt “Empowering the youth through networking and gi-ving back to the society”. Konferansen ble hol-dt 18. Desember i Kenyas hovedstad Nairobi.

Bakgrunnen for konferansen var å bevisstgjøre unge mennesker om viktigheten av deres engasjement i samfunnet både i politikken og på grasrotnivå. Mange i (blant annet) Kenya har en oppfatning av at all hjelp og bistand skal komme, så å si obligatorisk, fra vesten. UHs appell i Nairobi i desember bidrar medinnspill til å bryte med disse antagelsene og be-visstgjøre unge mennesker til å lete etter ressursene i seg selv, i sine samfunn og i sine nettverkfor

Sommer og middelalderfestival: Dette er tredje året på rad at Utdanningshjelpen sti-ller opp for å hjelpe til med dugnadsarbeid på Oslo Middelalderfestival. Fra UH stilte 20 medlemmer opp som funksjonærer og vakter under festivalens to dager.

Stor frivillighetsinnsats ved Oslo Maraton i september:

Når høsten står for dør, er det klart for Oslo Maraton. For andre år på rad stilte UH opp med over 40 personer som hjalp til med diverse dugnadsarbeid på arrangementet.

Bursdagsgave til Utdanningshjelpen: Den 3. september fikk UH en uventet bursdagsgave da tre medlemmer som hadde bursdag omtrent samtidig, bestemte seg for å holde bursdagsfest til innte-kt for organisasjonen. Festen ble holdt på takte-rrassen hos Pilestredet Park Studenthus med ut-sikt over hele Oslo til toner fra DJ Safari. Det møtte opp om lag 60 gjester som alle fikk til-bud om å bli faste givere for organisasjonen. UH fikk til sammen 22 nye faste givere denne kvel-den og flere andre valgte å donere et engangsbeløp.

Årsmøte i oktober:

“Det er mange som gir flere former for nødhjelp. Ut-danning utgjør i mange tilfeller bare en liten del av hele bildet. At noen satser ene og alene på utdanning og lager dette som sitt ekspertfelt er en sjelden vare”. Bo Jensen, tidligere dask ambassadør i Kenya om Utdanningshjelpen.

Årsmøtet er en god arena for Utdanningshjelpen til å formidle hva vi gjør utad og for interesserte til å komme i kontakt med oss. Fredag 29. oktober hadde over 180 deltagere funnet veien til Miljøhuset i Oslo for å lære mer om Utdanningshjelpens arbeid. De fremmøtte nøt godt av hjemmelaget tapas og kunstne-riske innslag ved blant annet den norske Melodi Grand Prix vinneren Stella Mwangi, Estherorkester og Mo-ving Thoughts. Mellom faglige innslag ved blant annet Utdanningshjelpens representanter og støttespillere, underholdt Bertrand Besiguye deltagerne med poesi. Tilhørerne fikk oppleve flotte taler fra venner av UH, blant andre Rektor Johan Sandstad på Fredtun

øvrig. Konferansen var en arena der flere tilrei-sende ungdommer fikk møte embetsmenn, ministre og næringstopper. Det er ikke ofte muligheter for van-lige unge mennesker å inngå i direkte dialog med disse gruppene av politiske aktører i samfunnet. Konferansen bidro samtidig med at unge mennesker på tvers av etnisitet møttes på en fredelig arena.Det har, i kjølevannet av de store opptøyene i Kenya 2007–2008, vokst fram en markant splittelse mellom forskjellige etniske grupper. En underliggende etnisk konflikt kom med all kraft opp på overflaten. Valget ble sterkt preget av den etniske delingen i landet,

med Kibaki som medlem av det tradisjonelt dominante kikuyu-folket og Odinga et medlem av den luo-etniske gruppen. Opptøyene oppsto etter at Mwai Kibaki ble erklært vinner av presidentvalget etter et omstri-dt valgresultat. Opposisjonstilhengere, hovedsakelig støttespillere av Raila Odinga fra Organge Democra-tic Movement (ODM) bidro til at opptøyene bredte seg over hele landet i form av drap, plyndring, brenning av hus, fabrikker og butikker. Kenyas 36 millioner innbyggere er fordelt på over 40 etniske grupper.

Folk i Kenya begynte å snakke om et todelt Ken-ya, et for luofolket og et annet for kikuyufolket, mens andre etniske grupperinger som for eksempel Ki-sii-folket ble skvist mellom de ulike fraksjonene. Opptøyene resulterte i mellom 800 og 1500 drepte, og 180 000–260 000 mennesker ble drevet på flukt.Kofi Annan ankom landet rundt en måned etter val-get, og lyktes i å fremforhandle grunnlaget for

*11 http://diasporanetwork.org

folkehøyskole, den tidligere danske ambassadøren til Kenya, Bo Jensen og Elisabeth Jacobsen som er tidli-gere ambassadør ved den norske ambassaden i Kenya, og Utviklingsminister fra Kenya Mohamed Elmi. Disse fikk, sammen med Walther De Bruijne og Romeijn Kees (som ikke kunne delta), utdelt hvert sitt diplom på UHs æresmedlemsskap. Et solid stykke frivillige ar-beid gjorde festmøtet mulig. I etterkant viste det seg at arrangementet gikk med et større overskudd, penger som er til stor hjelp for de barn og unge som mottar utdanningsstipender i prosjektlandene.Elisabeth Jacobsen kunne fortelle at hun ble be-geistret da Felix Osok møtte opp ved hennes kontor i Kenya for å “orientere” om Utdanningshjelpen. Hun forteller at hun var vant med at kenyanske ministre møtte opp ved ambassaden og ba om økonomisk støt-te, og at det var rart og uvant at det kom en ung gutt til henne bare for å fortelle om hva han drev med, uten noen som helst pengeønsker. Jacobsen har vært et viktig bindeledd mellom UH og vår samar-beidspartner Adrian Onyando i Osiri Beach (Homabay).

“Sorry, but I am going to do it now” Da-glig leders svar på tiltale da han ble oppfor-dret til å vente med Utdanningshjelpen.

Desverre kunne ikke de to nederlandske legene som

i sin tid støttet Felix med utdannelse i Kenya, Walther De Bruijne og Kees Romeijn komme. Kees’ sønn hadde på trangisk måte blitt skutt og dreptpå St. Maarten i Karibien bare noen dager før års-festen. Derfor kunne, naturligvis, ikke legene ben-ytte seg av det allerede bookede hotellrommet i Oslo. De Bruijne ville forståelig nok støtte sin venn og forhenværende kollega i denne tunge stunden.

Legene hadde allikevel skrevet et brev til Felix og UH som ble lest opp av Kristina Svedberg, me-darbeider i UH. Til stor overraskelse for tilhører-ne, skrev legene at dersom begravelsen til Kees’ sønn ikke hadde vært på samme dag som årsfesten ble holdt, hadde de kommet og deltatt på arrangemen-tet. Videre skrev legene om sine samtaler med Fe-lix den gangen han hadde luftet ideene om UH før organisasjonen ble etablert. De hadde begge anbe-falt Felix å vente med å sette igang sine store planer til han selv ble ferdig med sin utdannelse, fikk fast jobb og hadde spart opp noen penger. Felix hadde svar på tiltale: “Sorry, but I am going to

98

PUNKTE FRA 20

UHraport2010.indd 6 01/11/11 23:54

FOKUSen felles politisk plattform. Den 12. april bleKibaki og Odinga enige om utnevnelsen av en koa-lisjonsregjering, ledet av Odinga som statsminister.

Til konferansen i Nairobi kom det 7 ungdomsgru-pper fra hele landet med forskjellige etnisk bak-grunn. Fra UH reiste Felix Osok, Steffen Mussche samt et medlem av UHs rådgivningsorgan, Vegard Smith Tegenander. Med på turen var også Stella Mwangi, UHs ambassadør siden 2006. Hun holdt en fengen-de konsert for alle fremmøtte. En av våre studen-ter Michael Otieno Ogilo møtte opp til begiven-heten i tillegg til en kenyansk UH venn, Aggrey Amatta, samt vår samarbeidspartner Adrian Onyando.

Konferansen ble sponset av flere norske be-drifter innenfor fornybar energi. Scatec So-lar (Scandinavian Center for Advanced Tech-nology)*12, ASV Solar*13 og Eltec Valere*14.

Vår daglige leder Felix Osok er kåret til en av Norges top 10 internasjonale ledere:

2010 ble innledet med en pris til Utdanningshjelpen og avrundes, indirekte, med enda en pris: Vår daglige leder Felix Osok ble på slutten av året velfortjent kåret til en av Norges topp 10 internasjonale ledere.

Top 10 er en nominasjonsordning initiert av ”Leaders-hip Foundation” og eies av Lisa Cooper. Målet med ord-ningen er å lete frem til og kåre 10 (fem kvinner og fem menn) førstegenerasjonsinnvandrere som har utøvd lederskap og/eller inntatt en ledende rolle i norsk arbeids-, samfunns- og/eller kulturliv. Felix mottok som en av tidenes yngste denne prisen i 2010 blant annet på grunn av sitt arbeid med Utdanningshjelpen (UH). Juryen vektla selvledelse og talent i kåringen.

Vi håper at tildelingen av prisen vil bidra til økt fokus på Utdanningshjelpens prosjekter og utdan-ning som en universell rettighet i tiden som kommer!

*12 http://www.scatec.no/no.aspx*13 http://www.asvsolar.no*14 http://www.eltekvalere.com/wip4

1110

10 #5 FOKUS: ELEVER

forskjellige, de ulike alternativene viser variasjo-nen som kan oppstå mellom offentlig og private skoler. Dette er omtrente tall for kostnader pr. år: Barneskole: mellom 450-1500 NOK.Ungdomsskole: 600-1800 NOK.Videregående: 1500 -3500 NOK (eventuelt med internatskoletillegg på 2700 NOK).Pluss eventuelt internatskoletillegg på ca 2.500-3.000 NOK .Univer-sitet: (fra 4000 NOK, og studentbolig: 1.000-3.500 NOK).All undervisning foregår på engelsk.

• Studielån er kun tilgjengelig ved universitetsut-dannelse, og dekker kun 30 prosent av utgiftene. lånet blir ofte utbetalt i midten eller i slutten av et semester, mens studentene må betale ved skoles-tart for å få lov til å begynne.

Ellen Ambeck, Ghana:

Ellen forteller energisk og overbevisen-de og med et stort smil- “I want to be a nurse”. Det er ikke tvil om at det er dette hun drømmer om, for Ellen ønsker å hjelpe andre mennesker.

Ellen (13 år) er ei av jentene UH har støttet i Ghana siden semesterstart i 2008. Hun går nå andre året på Junior High School (ungdomskole). Hun bor sammen med sin mor, søster og bestemor i Teiman, ca 45 minutters kjøretur fra Accra. Ellen er en av ni elever i Ghana som UH har flyttet fra offentlig skole til privatsko-le. Dette er for å kunne gi henne en bedre læringsare-na. Skolen er liten og har få elever. Selv forteller at Ellen at hun trives godt på skolen og har gode venner i klassen. Når hun er ferdig med ungdomsskolen ønsker hun å starte på Senior High School (videregående).

Utdanningshjelpens (UHs) tidligere organisasjonssekretær, Guro Sørensen, er for tiden bosatt i Ghana. Hun avla et besøk hos tre av elevene UH sender skolestipender til. Både Ellen, James og Kofi går på ungdomsskolen i hovedstaden.

Adrian Onyando besøkte vår nylig rekruterte elev David i Ungenya. Han er en ung mann med en vanskelig og tung bakgrunn som utstøtt både av familie og samfunnet han le-ver i. Han er nå en del avet kvalifiseringsprogram for fremtidige dataingeniørstudenter. Utdanningshjelpens samarbeidpartner i Nairobi er Jared Ochieng. Han har intervjuet fire av UHs sti-pendmottagere. Michael fra Kisumu, Lydia fra Osiri Beach samt Joseph og Erick fra Pokot og beg-ge ferdig utdannet i løpet av året og er allerede i arbeid! Vi gratulerer dem med vel overstått!

• Ghana (tidligere Gullkysten) ligger i Vest Afrika, og grenser til Elfenbenskysten i vest, Burkina Faso i nord, Togo i øst, og har kystlinje i sør. Landet ble selvstendig fra britisk kolonistyre i 1957.

• Ghanas landareal er 238.535 km2 og er delt inn i 10 regioner.

• Folketall ca 24.233.431

• Språk: Engelsk (offisielt). I alt snakkes det omtrent 75 språk, bl.a Twi, Ga, Ewe og Dagbani.

• Ghana blir i afrikansk sammenheng trukket fram som et eksempel på vellykket sameksistens mellom forsk-jellige etniske grupper og religiøs tilhørighet.

• Analfabetisme: 25% av befolkningen over 15 år kan ikke lese og skrive ordentlig.

• 30% av innbyggerne under FNs fattigdomsgrense. Landet har også stor statsgjeld.

• Ghana undertegnet FNs tusenårsmål om “Education for All” innen 2015

• Grunnskolen er obligatorisk og gratis ifølge de statlige retningslinjene. I praksis betales det ikke for selve undervisningen, men det betales for sko-lebøker og skrivemateriell, skoleuniformer inkludert passende skotøy(noen skoler har også en egen obliga-torisk Fredagsuniform) og toalettpapir.Skolene krever også avgift for å avlegge eksamen, og en PTA (parents and teachers association) payment. Ungdomskolen er ikke inkludert i den obligatoriske grunnskolen. Skolesystemet er som følger: tre år førskole, seks årbarneskole og tre ungdomskole. Det er kvalifikasjonskrav for å gå videre på på tre- til fireårs videregående skole gjennomThe Basic Edu-cation Certificate Examination administrert av det vestafrikanske eksamineringskonsulatet. For høyere utdannelse må bestå The West African Senior Secon-dary Examination (WASSCE).

• Det er et markant skille mellom kvaliteten på pri-vate og offentlige skole.Det brukes et poengsystem (kalt BECE) for å sammen¬ligne kvaliteten og pres-tasjonen i skolene. De private skolene scorer alltid høyest på skalaen. Offentlige skoler ligger absolutt lavest på poengskalaen. Kostnader for utdanning er

Ghana:#5a

UHraport2010.indd 7 01/11/11 23:54

FOKUSen felles politisk plattform. Den 12. april bleKibaki og Odinga enige om utnevnelsen av en koa-lisjonsregjering, ledet av Odinga som statsminister.

Til konferansen i Nairobi kom det 7 ungdomsgru-pper fra hele landet med forskjellige etnisk bak-grunn. Fra UH reiste Felix Osok, Steffen Mussche samt et medlem av UHs rådgivningsorgan, Vegard Smith Tegenander. Med på turen var også Stella Mwangi, UHs ambassadør siden 2006. Hun holdt en fengen-de konsert for alle fremmøtte. En av våre studen-ter Michael Otieno Ogilo møtte opp til begiven-heten i tillegg til en kenyansk UH venn, Aggrey Amatta, samt vår samarbeidspartner Adrian Onyando.

Konferansen ble sponset av flere norske be-drifter innenfor fornybar energi. Scatec So-lar (Scandinavian Center for Advanced Tech-nology)*12, ASV Solar*13 og Eltec Valere*14.

Vår daglige leder Felix Osok er kåret til en av Norges top 10 internasjonale ledere:

2010 ble innledet med en pris til Utdanningshjelpen og avrundes, indirekte, med enda en pris: Vår daglige leder Felix Osok ble på slutten av året velfortjent kåret til en av Norges topp 10 internasjonale ledere.

Top 10 er en nominasjonsordning initiert av ”Leaders-hip Foundation” og eies av Lisa Cooper. Målet med ord-ningen er å lete frem til og kåre 10 (fem kvinner og fem menn) førstegenerasjonsinnvandrere som har utøvd lederskap og/eller inntatt en ledende rolle i norsk arbeids-, samfunns- og/eller kulturliv. Felix mottok som en av tidenes yngste denne prisen i 2010 blant annet på grunn av sitt arbeid med Utdanningshjelpen (UH). Juryen vektla selvledelse og talent i kåringen.

Vi håper at tildelingen av prisen vil bidra til økt fokus på Utdanningshjelpens prosjekter og utdan-ning som en universell rettighet i tiden som kommer!

*12 http://www.scatec.no/no.aspx*13 http://www.asvsolar.no*14 http://www.eltekvalere.com/wip4

1110

10 #5 FOKUS: ELEVER

forskjellige, de ulike alternativene viser variasjo-nen som kan oppstå mellom offentlig og private skoler. Dette er omtrente tall for kostnader pr. år: Barneskole: mellom 450-1500 NOK.Ungdomsskole: 600-1800 NOK.Videregående: 1500 -3500 NOK (eventuelt med internatskoletillegg på 2700 NOK).Pluss eventuelt internatskoletillegg på ca 2.500-3.000 NOK .Univer-sitet: (fra 4000 NOK, og studentbolig: 1.000-3.500 NOK).All undervisning foregår på engelsk.

• Studielån er kun tilgjengelig ved universitetsut-dannelse, og dekker kun 30 prosent av utgiftene. lånet blir ofte utbetalt i midten eller i slutten av et semester, mens studentene må betale ved skoles-tart for å få lov til å begynne.

Ellen Ambeck, Ghana:

Ellen forteller energisk og overbevisen-de og med et stort smil- “I want to be a nurse”. Det er ikke tvil om at det er dette hun drømmer om, for Ellen ønsker å hjelpe andre mennesker.

Ellen (13 år) er ei av jentene UH har støttet i Ghana siden semesterstart i 2008. Hun går nå andre året på Junior High School (ungdomskole). Hun bor sammen med sin mor, søster og bestemor i Teiman, ca 45 minutters kjøretur fra Accra. Ellen er en av ni elever i Ghana som UH har flyttet fra offentlig skole til privatsko-le. Dette er for å kunne gi henne en bedre læringsare-na. Skolen er liten og har få elever. Selv forteller at Ellen at hun trives godt på skolen og har gode venner i klassen. Når hun er ferdig med ungdomsskolen ønsker hun å starte på Senior High School (videregående).

Utdanningshjelpens (UHs) tidligere organisasjonssekretær, Guro Sørensen, er for tiden bosatt i Ghana. Hun avla et besøk hos tre av elevene UH sender skolestipender til. Både Ellen, James og Kofi går på ungdomsskolen i hovedstaden.

Adrian Onyando besøkte vår nylig rekruterte elev David i Ungenya. Han er en ung mann med en vanskelig og tung bakgrunn som utstøtt både av familie og samfunnet han le-ver i. Han er nå en del avet kvalifiseringsprogram for fremtidige dataingeniørstudenter. Utdanningshjelpens samarbeidpartner i Nairobi er Jared Ochieng. Han har intervjuet fire av UHs sti-pendmottagere. Michael fra Kisumu, Lydia fra Osiri Beach samt Joseph og Erick fra Pokot og beg-ge ferdig utdannet i løpet av året og er allerede i arbeid! Vi gratulerer dem med vel overstått!

• Ghana (tidligere Gullkysten) ligger i Vest Afrika, og grenser til Elfenbenskysten i vest, Burkina Faso i nord, Togo i øst, og har kystlinje i sør. Landet ble selvstendig fra britisk kolonistyre i 1957.

• Ghanas landareal er 238.535 km2 og er delt inn i 10 regioner.

• Folketall ca 24.233.431

• Språk: Engelsk (offisielt). I alt snakkes det omtrent 75 språk, bl.a Twi, Ga, Ewe og Dagbani.

• Ghana blir i afrikansk sammenheng trukket fram som et eksempel på vellykket sameksistens mellom forsk-jellige etniske grupper og religiøs tilhørighet.

• Analfabetisme: 25% av befolkningen over 15 år kan ikke lese og skrive ordentlig.

• 30% av innbyggerne under FNs fattigdomsgrense. Landet har også stor statsgjeld.

• Ghana undertegnet FNs tusenårsmål om “Education for All” innen 2015

• Grunnskolen er obligatorisk og gratis ifølge de statlige retningslinjene. I praksis betales det ikke for selve undervisningen, men det betales for sko-lebøker og skrivemateriell, skoleuniformer inkludert passende skotøy(noen skoler har også en egen obliga-torisk Fredagsuniform) og toalettpapir.Skolene krever også avgift for å avlegge eksamen, og en PTA (parents and teachers association) payment. Ungdomskolen er ikke inkludert i den obligatoriske grunnskolen. Skolesystemet er som følger: tre år førskole, seks årbarneskole og tre ungdomskole. Det er kvalifikasjonskrav for å gå videre på på tre- til fireårs videregående skole gjennomThe Basic Edu-cation Certificate Examination administrert av det vestafrikanske eksamineringskonsulatet. For høyere utdannelse må bestå The West African Senior Secon-dary Examination (WASSCE).

• Det er et markant skille mellom kvaliteten på pri-vate og offentlige skole.Det brukes et poengsystem (kalt BECE) for å sammen¬ligne kvaliteten og pres-tasjonen i skolene. De private skolene scorer alltid høyest på skalaen. Offentlige skoler ligger absolutt lavest på poengskalaen. Kostnader for utdanning er

Ghana:#5a

UHraport2010.indd 7 01/11/11 23:54

FOKUSKenya:

ELEVERKofi Terenye, Ghana:

Kofi svarer sjenert på spørsmålet om hva han vil bruke utdannelsen sin til: “Only God can choose”. Han forte-ller at han ønsker å fortsette på videregående skole, og derfra håper han å kunne studere på universitetet.

Kofi (13) bor i hjertet av Accra, Ghanas hoveds-tad. Der bor han sammen med far og tre søstre i et lite hus to minutter gange fra Accras hovedmar-ked. Hit kommer tusener av mennesker hver dag for åselge og kjøpe varer, det er stadig tett trafikk, og vi ser hjemløse sitte gatelangs. Huset er heller ikke langt fra Kofi’s skole, Independent Avenue 2’ School, hvor han går første året på undomsskolen.

Kofi var Ghanaprosjektets første elev. Vi vet at man-ge av UH’s elever har behov for støtten de får. Kofi’s to søstre skulle begynt på henholdsvis videregående og første klasse på barneskolen, men familien har ikke hatt råd til å betale skoleavgiften til jentene.Kofi forteller at han trives på skolen og at han er motivert, noe som også bidrar til gode resultater. På fritiden driver Kofi med akrobatikk og han er dyktig!

Det er lett å se at Kofi kommer fra en familie fylt med kjærlighet. Faren som er pensjonert har nær kontakt med alle barna, og de to eldste søstrene tuller og bærer på minstejenta på to år. Det er godt å se kjærlighe-ten og gleden til tross av alle bekymringene de har.

• Republikken Kenya ligger ved ekvator i Øst-Afrika.. En stor del av landet var britisk koloni fram til 1963 under navnet Britisk Østafrika. Lan-det grenser mot Tanzania i sør, Uganda vest, Sør-Sudan i nordvest, Etiopia i nord, Somalia i nordøst og det indiske hav i sørøst.

• Kenyas landareal er 580.367 Km2 delt inn i 8 provinser.

• Folketall ca 41,000,000 (Juli 2011 est).

• Språk: Engelsk (offisielt). Swahili ( offisielt)og mange nasjonale språk.

• Religion: et stort flertall er kristne (Protes-tanter 45 % og Romersk-katolsk 33%) men estimatene for andelen av befolkningen som følger islam eller naturreligioner varierer mye.

• Analfabetisme: 25% av befolkningen over 15 år kan ikke lese og skrive ordentlig.

• Etniske grupper: Kikuyu 22% ,Luhya 14%, Luo 13%, Kalenjin 12%, Kamba 11%, Kisii 6%, Meru 6%, andre afrikanere 15%, ikke-afrikanere (Asiatere, Euro-peere og Arabere) 1%

• Grunnskolen består av et 8:4:4 system. Grunnsko-len ( fra 6-14 år) er gratis men ikke obligatorisk. Videregående skole koster i snitt 3.400 NOK per år. For å få opptak tik videregåendeskole må avslut-tende eksamen må bestås KCPE ( Kenyan Certificate of Secondary Examination). For opptak til høyere utdannelse må man bestå KCSE (Kenyan Certificate of Secondary Education)

• Elever kan få støtte gjennom offentlig finan-siert fond: The Constituencies Development Fund (CDF). Fondet er rettet mot utviklingsprosjekter på grasrotnivå. Dette er ett av flere tiltak regjerin-gen har satt igang for å redusere fattigdommen og å harmonisere spredring av utvikling i hele landet. Fondet tar sikte på å sikre at 2.5% av statsbuds-jettet er øremerket alle og fordelt på de forskje-llige valgkretsene . Det er en parlamentsrepresen-tant som har det overordnede ansvaret for dette.

Joseph Seketei Loringelech, Kenya:

Det skulle ta hele fjorten år for Joseph å fullføre videregående skole. I dag er han utdannet grunns-kolelærer gjennom UHs stipendordning. Han har føl-gende appell til UH: “ Jeg oppfordrer Utdannings-hjelpen til å videreutvikle sitt nettverk slik at organisasjonen kan nå flere unge mennesker både i Kenya og rundt om i verden. Det er viktig å ta utgangspunkt i menneskers naturlige talent og fer-digheter. Ikke alle ønsker eller kan bli akade-mikere. Alle samfunn har behov for mennesker med varierte kvalifikasjoner, være seg akademikere, kunstnere av alle slag og idrettsutøvere o.s.v”

Siden det ikke er noen videregående skole i hennes område, tenker hun å begynne på internatskole. Et-ter dette vil hun ta fatt på sykepleieutdannelsen.

Ellen gleder seg til å starte på internatskole. Hun vil få mer tid til skolearbeid der enn hjemme. Hun kan bekrefte at hun må jobbe hardt på skolen for å få gode karakterer. Det blir lange dager for den unge jenta som ofte sitter på skolen etter skoletid med lekser.

Når hun kommer hjem hjelper hun sin mor med å selge klesstoffer i landsbyområdet. Morens yrke som selger gjør at familiens økonomiske situasjon er ustabil, og de må stå på for å få nok inntekter. Ellen forstår derfor at hun må hjelpe til, men forteller at det gir mindre tid til skolearbeid og at det sliter på kroppen. Hun har hodepine og føler seg slapp etter

å ha gått rundt i sol og varme for å selge stoffer. Når hun kommer hjem er ofte konsentrasjonen svekket når hun skal ta fatt på lekselesing. Da hender det at hun står opp grytidlig om morgenen for å gjøre ferdig leksene før hun skal være på skolen kl 06.30.

Ellen tror at dersom hun ikke hadde fått stipend fra UH ville hun ikke kunne gått på den skolen hun går på i dag. Morens situasjon er så uforutsigbar at hun al-dri kan vite fra dag til dag om hun har råd til å be-tale skoleutgifter for sin datter. Sørensen konklu-derer med at hun oppfatter Ellen som en motivert og energisk elev, med gode sjanser for å oppnå sin drøm som sykepleier med bakgrunn i egen stå-på-vilje.

James Tetteh, Ghana:

På vei til James klasserom plukker han opp en fotball og begynner å trikse med den. Han fanger hele klassens oppmerksomhet fra andre etasje. James er en sjenert type, og er ikke vant til mye opp-merksomhet. Men sånn er det å være stjerne: kommer drømmen hans om å bli profesjonell fotballspiller til å oppfylles må han venne seg til det. Og det er lett å se at han også liker å vekke oppsikt.

James (15) går andre året på offentlige Kan-da Junior High School (ungdomsskole) i Nima, Accra. James har blitt støttet av UH siden 2008.Han har mistet begge sine foreldre, men bor nå sammen med sin søster. Søsteren jobber som farmasøyt, og han forteller at situasjonen har forbedret seg for dem.

Samtidig er han glad for støtten han får fra UH, den er med på å lette hverdagen for den lille familien.Desember har akkurat begynt når Sørensen besøker ham, og fra neste uke starter James med eksamener, totalt seks stykker. Eksamens- og kopieringsgeb-yr på ca. 70 NOK betales inn av prosjektansvarlig. Det er ikke store summen i norske øyne, men for en del elever er dette en stor sum med penger. Dersom gebyrene ikke blir betalt får ikke elevene ta eksamen og vil dermed stryke i faget. Etter at UH denne des-emberdagen har oppfylt sin del av avtalen, står det bare på James’ forberedelser og faglige kompetanse.Når James snakker med Sørensen, innrømmer han athan er litt ukonsentrert når det kommer til sko-learbeidet. Dette er nok noe de fleste av oss selv har opplevd som 15 åringer. Etter skoletid har han fotballtrening, mandag til fredag. Hans drøm er ne-mlig å bli profesjonell fotballspiller. Derfor ønsker han å begynne på fotballskole etter ungdomsskolen.

I Ghana har flere slike skoler sprunget opp. Det-te er vanlige videregående skoler som samtidig fokuserer på å skape fremtidens fotballstjerner.James er som mange andre unggutter, målret-tet, men han vet at han samtidig må jobbe med an-dre fag på skolen for i det hele tatt å komme inn på en fotballskole. Nå når avgiften og gebyrene er betalt er det i hvert fall ingenting i veien for at han skal få tatt alle eksamenene, så nå er han ett skritt nærmere å oppnå sin store drøm.

1312

#5b

UHraport2010.indd 8 01/11/11 23:54

FOKUSKenya:

ELEVERKofi Terenye, Ghana:

Kofi svarer sjenert på spørsmålet om hva han vil bruke utdannelsen sin til: “Only God can choose”. Han forte-ller at han ønsker å fortsette på videregående skole, og derfra håper han å kunne studere på universitetet.

Kofi (13) bor i hjertet av Accra, Ghanas hoveds-tad. Der bor han sammen med far og tre søstre i et lite hus to minutter gange fra Accras hovedmar-ked. Hit kommer tusener av mennesker hver dag for åselge og kjøpe varer, det er stadig tett trafikk, og vi ser hjemløse sitte gatelangs. Huset er heller ikke langt fra Kofi’s skole, Independent Avenue 2’ School, hvor han går første året på undomsskolen.

Kofi var Ghanaprosjektets første elev. Vi vet at man-ge av UH’s elever har behov for støtten de får. Kofi’s to søstre skulle begynt på henholdsvis videregående og første klasse på barneskolen, men familien har ikke hatt råd til å betale skoleavgiften til jentene.Kofi forteller at han trives på skolen og at han er motivert, noe som også bidrar til gode resultater. På fritiden driver Kofi med akrobatikk og han er dyktig!

Det er lett å se at Kofi kommer fra en familie fylt med kjærlighet. Faren som er pensjonert har nær kontakt med alle barna, og de to eldste søstrene tuller og bærer på minstejenta på to år. Det er godt å se kjærlighe-ten og gleden til tross av alle bekymringene de har.

• Republikken Kenya ligger ved ekvator i Øst-Afrika.. En stor del av landet var britisk koloni fram til 1963 under navnet Britisk Østafrika. Lan-det grenser mot Tanzania i sør, Uganda vest, Sør-Sudan i nordvest, Etiopia i nord, Somalia i nordøst og det indiske hav i sørøst.

• Kenyas landareal er 580.367 Km2 delt inn i 8 provinser.

• Folketall ca 41,000,000 (Juli 2011 est).

• Språk: Engelsk (offisielt). Swahili ( offisielt)og mange nasjonale språk.

• Religion: et stort flertall er kristne (Protes-tanter 45 % og Romersk-katolsk 33%) men estimatene for andelen av befolkningen som følger islam eller naturreligioner varierer mye.

• Analfabetisme: 25% av befolkningen over 15 år kan ikke lese og skrive ordentlig.

• Etniske grupper: Kikuyu 22% ,Luhya 14%, Luo 13%, Kalenjin 12%, Kamba 11%, Kisii 6%, Meru 6%, andre afrikanere 15%, ikke-afrikanere (Asiatere, Euro-peere og Arabere) 1%

• Grunnskolen består av et 8:4:4 system. Grunnsko-len ( fra 6-14 år) er gratis men ikke obligatorisk. Videregående skole koster i snitt 3.400 NOK per år. For å få opptak tik videregåendeskole må avslut-tende eksamen må bestås KCPE ( Kenyan Certificate of Secondary Examination). For opptak til høyere utdannelse må man bestå KCSE (Kenyan Certificate of Secondary Education)

• Elever kan få støtte gjennom offentlig finan-siert fond: The Constituencies Development Fund (CDF). Fondet er rettet mot utviklingsprosjekter på grasrotnivå. Dette er ett av flere tiltak regjerin-gen har satt igang for å redusere fattigdommen og å harmonisere spredring av utvikling i hele landet. Fondet tar sikte på å sikre at 2.5% av statsbuds-jettet er øremerket alle og fordelt på de forskje-llige valgkretsene . Det er en parlamentsrepresen-tant som har det overordnede ansvaret for dette.

Joseph Seketei Loringelech, Kenya:

Det skulle ta hele fjorten år for Joseph å fullføre videregående skole. I dag er han utdannet grunns-kolelærer gjennom UHs stipendordning. Han har føl-gende appell til UH: “ Jeg oppfordrer Utdannings-hjelpen til å videreutvikle sitt nettverk slik at organisasjonen kan nå flere unge mennesker både i Kenya og rundt om i verden. Det er viktig å ta utgangspunkt i menneskers naturlige talent og fer-digheter. Ikke alle ønsker eller kan bli akade-mikere. Alle samfunn har behov for mennesker med varierte kvalifikasjoner, være seg akademikere, kunstnere av alle slag og idrettsutøvere o.s.v”

Siden det ikke er noen videregående skole i hennes område, tenker hun å begynne på internatskole. Et-ter dette vil hun ta fatt på sykepleieutdannelsen.

Ellen gleder seg til å starte på internatskole. Hun vil få mer tid til skolearbeid der enn hjemme. Hun kan bekrefte at hun må jobbe hardt på skolen for å få gode karakterer. Det blir lange dager for den unge jenta som ofte sitter på skolen etter skoletid med lekser.

Når hun kommer hjem hjelper hun sin mor med å selge klesstoffer i landsbyområdet. Morens yrke som selger gjør at familiens økonomiske situasjon er ustabil, og de må stå på for å få nok inntekter. Ellen forstår derfor at hun må hjelpe til, men forteller at det gir mindre tid til skolearbeid og at det sliter på kroppen. Hun har hodepine og føler seg slapp etter

å ha gått rundt i sol og varme for å selge stoffer. Når hun kommer hjem er ofte konsentrasjonen svekket når hun skal ta fatt på lekselesing. Da hender det at hun står opp grytidlig om morgenen for å gjøre ferdig leksene før hun skal være på skolen kl 06.30.

Ellen tror at dersom hun ikke hadde fått stipend fra UH ville hun ikke kunne gått på den skolen hun går på i dag. Morens situasjon er så uforutsigbar at hun al-dri kan vite fra dag til dag om hun har råd til å be-tale skoleutgifter for sin datter. Sørensen konklu-derer med at hun oppfatter Ellen som en motivert og energisk elev, med gode sjanser for å oppnå sin drøm som sykepleier med bakgrunn i egen stå-på-vilje.

James Tetteh, Ghana:

På vei til James klasserom plukker han opp en fotball og begynner å trikse med den. Han fanger hele klassens oppmerksomhet fra andre etasje. James er en sjenert type, og er ikke vant til mye opp-merksomhet. Men sånn er det å være stjerne: kommer drømmen hans om å bli profesjonell fotballspiller til å oppfylles må han venne seg til det. Og det er lett å se at han også liker å vekke oppsikt.

James (15) går andre året på offentlige Kan-da Junior High School (ungdomsskole) i Nima, Accra. James har blitt støttet av UH siden 2008.Han har mistet begge sine foreldre, men bor nå sammen med sin søster. Søsteren jobber som farmasøyt, og han forteller at situasjonen har forbedret seg for dem.

Samtidig er han glad for støtten han får fra UH, den er med på å lette hverdagen for den lille familien.Desember har akkurat begynt når Sørensen besøker ham, og fra neste uke starter James med eksamener, totalt seks stykker. Eksamens- og kopieringsgeb-yr på ca. 70 NOK betales inn av prosjektansvarlig. Det er ikke store summen i norske øyne, men for en del elever er dette en stor sum med penger. Dersom gebyrene ikke blir betalt får ikke elevene ta eksamen og vil dermed stryke i faget. Etter at UH denne des-emberdagen har oppfylt sin del av avtalen, står det bare på James’ forberedelser og faglige kompetanse.Når James snakker med Sørensen, innrømmer han athan er litt ukonsentrert når det kommer til sko-learbeidet. Dette er nok noe de fleste av oss selv har opplevd som 15 åringer. Etter skoletid har han fotballtrening, mandag til fredag. Hans drøm er ne-mlig å bli profesjonell fotballspiller. Derfor ønsker han å begynne på fotballskole etter ungdomsskolen.

I Ghana har flere slike skoler sprunget opp. Det-te er vanlige videregående skoler som samtidig fokuserer på å skape fremtidens fotballstjerner.James er som mange andre unggutter, målret-tet, men han vet at han samtidig må jobbe med an-dre fag på skolen for i det hele tatt å komme inn på en fotballskole. Nå når avgiften og gebyrene er betalt er det i hvert fall ingenting i veien for at han skal få tatt alle eksamenene, så nå er han ett skritt nærmere å oppnå sin store drøm.

1312

#5b

UHraport2010.indd 8 01/11/11 23:54

FOKUSELEVERJoseph er 33 år, født og oppvokst i Akiriamet Weiwei, Pokot Central District in West Pokot County. Som femtenåring i 1993 bestod han den nasjonale avslut-tende eksamenen for ungdomsskoleelever. Dette er en eksamen alle elever I Kenya tar (Kenya Certificate of Primary Education: KCPE). Eksamenen tok han ved Ma-rich Pass grunnskole. Han fikk 64 av 84 mulige poeng, som gav han en B i snittkarakter. Han kom deretter inn på Lenana videregående skole i 1994, men måtte slutte på skolen etter det første året (1995), da fa-milien ikke lenger hadde råd til å la ham fortsette.

Ti år senere begynte han på Kapenguria videregående skole for gutter da han fikk støtte fra Constsituency Development Fund (CDF). Støtten var ikke på langt nær tilstrekkelig til å kunne avslutte den videregående utdannelsen. Allikevel lot skoleadministrasjonen han i 2007 å ta avgangseksamen: Kenyan Certificate of Secondary Education( KCSE) . Han fikk C i gjennoms-nittskarakter . Da skyldte han skolen 30 000 Kenyans-ke Shilling (grovt regnet med dagens valuta ca. 16000 NOK) . Kort fortalt måtte Joseph vente 15 år, fra 1993 til 2008 før han kunne begynne på høyrere utdannelse.

Begge Josephs foreldre er i live (moren er nå 68 og faren er 96). Grunnet foreldrenes høye alder kunne ingen av dem bistå han med nok økonomiske midler for skole. I tillegg er hans far lam. Familien er avhengig av landbruk, noe som ikke gir stor avkast-ning da familien bor i et nedbørsfattig område.

“Jeg har et ønske om å hjelpe mitt lokalsamfunn på flere måter. Mitt samfunn er splittet grunnet pågående uenighet over fordelig av beitemarker for storfé.Jeg vil bidra som megler i konflikten og dra nytte av bakgrunnen min som lærer i dette arbeidet”.

I 2008 var UHs daglige leder i Pokot sammen med Sta-vern folkehøyskole Fredtun. Der møtte Felix Joseph og fikk høre hans historie. Joseph ble tatt opp i UHs stipendprogram og begynte så på Nyanza lærer-høyskole for grunnskoleutdanning. Han ble ferdig utdannet lærer i Juli 2010. I dag jobber han som lærer på en grunnskole ikke langt fra sin hjemby.

Michael Otieno Ogilo, Kenya:

Michael kom tilfeldigvis over en artikkel om UH og Felix Osok på nettet. Han gjenkjente Felix som en tidligere medelev på Onjinko videregående skole, og tok direkte kontakt med Felix. “Jeg ble impo-nert over måten Felix behandlet min henvendelse. Han sendte meg direkte til UHs ansvarlige i fel-tet for å behovsprøve meg som eventuell kandidat for UHs program. Jeg opplevde at jeg ble rekrut-tert etter de samme retningslinjene som alle andre, etter at feltrepresentantene hadde vært i kontakt med mine tidligere skoler for referanse. Slik form for gjennomsiktlighet står det stor respekt av!”.

Michael er 33 år gammel, født og oppvokst i Ko-chogo , Nyando District i Kisumu området.Hans mor døde i 1999 da han var 21 år gam-mel, men hans 70 år gamle far lever enda.

Han tok sin KCPE på Nyamwaro grunnskole i Nyan-do distriktet som 19 åring og fikk 522 av 700 mulige poeng. Etter dette begynte han på Onjiko

David Ochieng Oboch, Kenya:

“Jeg forsøkte å få innpass hos slektninger i Ale-go Gombe etter at min mor døde, men de ville ikke ha noe med meg å gjøre fordi jeg ble unnfanget i Ugenya. Jeg forsøkte å oppspore min far men en kvin-nelig slektning av ham ville ikke ha noe med meg å gjøre så jeg ble kastet på dør. Jeg ble til og med truet på livet. Jeg tenkte på å ta selvmord da jeg fikk høre at en av mine stebrødre hadde tenkt å drukne meg i elven. Ikke en dag går uten at jeg er redd for at han skal greie å gjennomføre sin plan. Av alt i verden ønsker jeg å bli dataingeniør og en dag kunne hjelpe mennesker i min situasjon”

David er 23 år gammel, født i Kisumu men bor i Ugenya.Han bor hos en slekting som er enke og syk, den eneste av hans slektninger som tar vare på ham. Han gikk på barne- og ungdomsskole i Ulumba og siden på Joyland spesialskole i Kisumu der han fullførte siste år i 2008, men hadde ikke penger til å betale for diplomet sitt.

UH fikk høre om David gjennom venner og bekjen-te i Kenya. Det ble enstemmig vedtatt av styret å gjøre ett unntak i rekrutteringsstoppen og der-med å ta opp David til stipendprogrammet. Etter dette reiste vår landskoordinator og feltrepre-senant i Osiri Beach Adrian Onyando for å møte han. Adrian hadde med seg en kameramann og det ble laget en liten filmdokumentar av møtet*15.

Den unge 23 åringen har et fysisk handikapp som gjør at han ikke kan gå. Han kommer seg fram ved å dra seg fram med hendene. Det gjør vondt for han å sitte lenge av gangen fordi hele underkroppen er avmagret. Han trenger en komfortabel rullestol, samtidig som det ikke ville hjulpet han stort med å komme seg rundt. Hjemmet hans ligger øde til og det finnes ingen veier eller stier. Det blir lett gjørmete når det regner og umulig å ta seg fram.Hans nå avdøde mor var gift på to steder, først i Alego Gombe og etter en familiærer uenig-het ble hun separert og giftet seg på nytt i Ugenya Masiro. Hun var ikke gift da David

*15 Videoen kan sees på våre nettsider sammen med en oversettende tekst.

hun tatt opp i UHs stipendordning og begynte på St. Teresas videregående skole for jenter i Kisumu i 2008. Hun avla eksamen (KCSE) i 2010 med C i snitt.

“Min største drøm er å få begynne på sykepleierutdan-ning. Jeg har et håp om én dag a kunne hjelpe unge jenter mot å bli giftet bort i ung alder. Jenter er den mest sårbare gruppen i samfunnet. Jeg ble selv uglesett av slektninger fordi jeg ikke giftet meg etter at min far døde. Jeg ble sett på som lite verdt og uansvarlig”.

Lydia forteller at hun ønsker å bli en rollemo-dell på lik linje med Adrian og Felix. Hun øns-ker å kunne gi noe tilbake til samfunnet og øn-sker a gjøre dette gjennom sykepleierutdanningen.

For tiden jobber Lydia igjen sammen med moren. Som ti-dligere nevnt i rapporten har UH begrensede midler, og store utfordringer med å støtte alle programstudenter som ønsker en høyere utdannelse . Dette henger sammen med at UH først og fremst må fokusere på å oppfylle studiegarantien for elevene på videregående skole.

Erick Zadock, Kenya:

“Jeg gir UH honør for at de hjelper så mange unge jenter der jeg bor. Det er ikke uvanlig at jenter giftes bort i 14 års alder fordi foreldrene ikke ser nytten av å sende dem på skolen. Ca 80% av de re-krutterte av UH i Pokot er jenter og dette har gitt et sterkt signal til medlemmer av mitt samfunn”.

Erick er 26 år gammel og født i Siaya District, Siaya County, der hans avdøde far var fra. Han er derfor oppvokst i West Pokot County hvor hans mor er opprinnelig fra. Med hjelp fra søsteren gikk han på skole helt opp til andre året på videregående skole.

Senere jobbet han frivillig som lærer på Marich Edu-cation Centre. Der fikk han høre om UH da Felix var der sammen med Stavern folkehøyskole. Han introdu-serte seg selv for Felix og fortalte om sin vanske-lige situasjon og også drømmen om å fullføre skolen.

UH hadde på den tiden ikke midler til å kunne love ham støtte. UH holdt kontakt med Erick og i 2008 møtte han dem igjen sammen med Sigor kvinnegruppe (UHs lokale samarbeidspartner), og ble da tatt opp i UHs stipendpro-gram. Han begynte å studere maskinteknikk i Eldoret.

Det har ikke vært enkelt for Erick å finne jobb der han bor. Derfor har han startet sitt eget mo-pedverksted i Serek, Pokot, der han bor sammen med sin mor. Mopeder, ofte kalt boda boda i Kenya, er i senere tid blitt et meget populært fremkomstmiddel for unge menn og Erick har fått mange gode til-bakemeldinger fra dem etter at han åpnet sin be-drift. Særlig synes de det er flott at en av de-res egne har invistert i samfunnet han kommer fra.

Han oppfordrer UH til å utvikle muligheter som kan gi ferdig utdannede elever og studenter et sted å jobbe i sitt eget samfunn. Han har et ønske om at nyutdannede elever og studenter kan få jobbmulighe-ter i sine egne landsbyer slik at de kunne være med på å utvikle disse til det bedre. Hans oppfordring til UH er å tenke på hvordan dette kan la seg gjøre.

videregående skole for gutter, men måtte slutte I 2001 da han ikke hadde penger til å betale for avsluttende eksamen. I 2002 begynte han igjen påvideregående skole, denne gangen på Mbita videre-gående skole for gutter. Med hjelp fra rektoren ved skolen greide han å ta eksamen senere samme år. Han gikk ut med B- i snitt på sin KCSE . Han begynte så å jobbe på et lager for et data-firma, men dette var på ingen måte en sikker job.

Ved en tilfeldighet kom han over en artikkel om en ung mann via nettsidene til Nairobi Daystar. Han leste om denne unge mannen som hadde fått støtte fra to nederlandske leger til å fullføre sin utdannelse mot at han hjalp dem som tolk i lokalsamfunnet. Den-ne unge mannen gav nå selv tilbake til sitt samfunn gjennom en organisasjon kalt Utdanningshjelpen. Ove-rraskende leste han at denne unge mannen var Felix Osok, som han selv hadde studert sammen med ved On-jiko videregående skole. Han tok kontakt med Felix, som igjen satte han i kontakt med en av kvinnegruppe-ne som UHs partner Adrian Onyando jobbet med. Året etter ble han tatt opp i UHs program og kunne endelig begynne med sin etterlengtende drøm: utdannelse innen farmasøytisk industri. Han begynte på den politek-niske høyskolen i Nairobi (Kenyan university colle-ge). Han er fortiden førsteårsstudent på programet for anvendt og indistruell biologi. UH har signert en avtale med ham og gitt ham studiegaranti. Selv forteller han at UH har gitt ham en gyllen sjanse til å oppnå sine høyste drømmer. Han ordlegger seg slik:

“UH har gitt meg en olivengren, og ga meg det som måtte til for å gjøre det mulig for meg å være der jeg er i dag”.

Hans drøm er å bli ingeniør og han ønsker med den utdannelsen å utvikle sitt samfunn til det bedre, og bidra til å løfte det opp fra fattigdom. Michales råd til UH er å forsøke å nå flere unge mennes-ker og bistå med hjelp som kan forandre livet de-res. Utdannelse er den eneste nøkkelen til et bedre liv og det rette våpenet for å bekjempe fattigdom.

Lydia Achieng Oyier, Kenya:

“Jeg kjenner flere som har fått støtte av den CDF, men bare for ett år av gangen. Noen ganger fikk de ikke støt-te videre selv om de studerte hardt, og måtte derfor avbryte utdannelsen sin. Jeg fikk UHs studiegaranti og visste at jeg ville få støtte til jeg var ferdig på videregående skole. Dette har vært en uvurderlig gave og et tilbud som jeg ikke kjenner maken til i Kenya”.

Lydia er 23 år gammel, født og oppvokst i Kochia West Homa Bay District, Homa Bay County.Hennes far døde for fire år siden etter lang tids sykeleie. Familien hadde da solgt både land og en stor del av gården for å dekke farens medisinske behandling. Hennes mor jobber derfor på forskjellige gårder rundt omkring i distriktet. Lydia tok KCPE på Kuoyo Korwa ungdomsskole i 2002 og fikk 311 poeng av 500 muli-ge. Siden begynte hun på Ogandi Videregående skole for jenter I 2003, men måtte slutte året etter da faren døde og det ikke fantes mer økonomiske mi-dler i familien. Hun begynte da å arbeide sammen med moren. Etter noen år fikk hun høre om UH gjennom en nabojente og reiste for å snakke med vår loka-le partner Adrian Oyando. På hans anbefaling ble

1514

UHraport2010.indd 9 01/11/11 23:54

FOKUSELEVERJoseph er 33 år, født og oppvokst i Akiriamet Weiwei, Pokot Central District in West Pokot County. Som femtenåring i 1993 bestod han den nasjonale avslut-tende eksamenen for ungdomsskoleelever. Dette er en eksamen alle elever I Kenya tar (Kenya Certificate of Primary Education: KCPE). Eksamenen tok han ved Ma-rich Pass grunnskole. Han fikk 64 av 84 mulige poeng, som gav han en B i snittkarakter. Han kom deretter inn på Lenana videregående skole i 1994, men måtte slutte på skolen etter det første året (1995), da fa-milien ikke lenger hadde råd til å la ham fortsette.

Ti år senere begynte han på Kapenguria videregående skole for gutter da han fikk støtte fra Constsituency Development Fund (CDF). Støtten var ikke på langt nær tilstrekkelig til å kunne avslutte den videregående utdannelsen. Allikevel lot skoleadministrasjonen han i 2007 å ta avgangseksamen: Kenyan Certificate of Secondary Education( KCSE) . Han fikk C i gjennoms-nittskarakter . Da skyldte han skolen 30 000 Kenyans-ke Shilling (grovt regnet med dagens valuta ca. 16000 NOK) . Kort fortalt måtte Joseph vente 15 år, fra 1993 til 2008 før han kunne begynne på høyrere utdannelse.

Begge Josephs foreldre er i live (moren er nå 68 og faren er 96). Grunnet foreldrenes høye alder kunne ingen av dem bistå han med nok økonomiske midler for skole. I tillegg er hans far lam. Familien er avhengig av landbruk, noe som ikke gir stor avkast-ning da familien bor i et nedbørsfattig område.

“Jeg har et ønske om å hjelpe mitt lokalsamfunn på flere måter. Mitt samfunn er splittet grunnet pågående uenighet over fordelig av beitemarker for storfé.Jeg vil bidra som megler i konflikten og dra nytte av bakgrunnen min som lærer i dette arbeidet”.

I 2008 var UHs daglige leder i Pokot sammen med Sta-vern folkehøyskole Fredtun. Der møtte Felix Joseph og fikk høre hans historie. Joseph ble tatt opp i UHs stipendprogram og begynte så på Nyanza lærer-høyskole for grunnskoleutdanning. Han ble ferdig utdannet lærer i Juli 2010. I dag jobber han som lærer på en grunnskole ikke langt fra sin hjemby.

Michael Otieno Ogilo, Kenya:

Michael kom tilfeldigvis over en artikkel om UH og Felix Osok på nettet. Han gjenkjente Felix som en tidligere medelev på Onjinko videregående skole, og tok direkte kontakt med Felix. “Jeg ble impo-nert over måten Felix behandlet min henvendelse. Han sendte meg direkte til UHs ansvarlige i fel-tet for å behovsprøve meg som eventuell kandidat for UHs program. Jeg opplevde at jeg ble rekrut-tert etter de samme retningslinjene som alle andre, etter at feltrepresentantene hadde vært i kontakt med mine tidligere skoler for referanse. Slik form for gjennomsiktlighet står det stor respekt av!”.

Michael er 33 år gammel, født og oppvokst i Ko-chogo , Nyando District i Kisumu området.Hans mor døde i 1999 da han var 21 år gam-mel, men hans 70 år gamle far lever enda.

Han tok sin KCPE på Nyamwaro grunnskole i Nyan-do distriktet som 19 åring og fikk 522 av 700 mulige poeng. Etter dette begynte han på Onjiko

David Ochieng Oboch, Kenya:

“Jeg forsøkte å få innpass hos slektninger i Ale-go Gombe etter at min mor døde, men de ville ikke ha noe med meg å gjøre fordi jeg ble unnfanget i Ugenya. Jeg forsøkte å oppspore min far men en kvin-nelig slektning av ham ville ikke ha noe med meg å gjøre så jeg ble kastet på dør. Jeg ble til og med truet på livet. Jeg tenkte på å ta selvmord da jeg fikk høre at en av mine stebrødre hadde tenkt å drukne meg i elven. Ikke en dag går uten at jeg er redd for at han skal greie å gjennomføre sin plan. Av alt i verden ønsker jeg å bli dataingeniør og en dag kunne hjelpe mennesker i min situasjon”

David er 23 år gammel, født i Kisumu men bor i Ugenya.Han bor hos en slekting som er enke og syk, den eneste av hans slektninger som tar vare på ham. Han gikk på barne- og ungdomsskole i Ulumba og siden på Joyland spesialskole i Kisumu der han fullførte siste år i 2008, men hadde ikke penger til å betale for diplomet sitt.

UH fikk høre om David gjennom venner og bekjen-te i Kenya. Det ble enstemmig vedtatt av styret å gjøre ett unntak i rekrutteringsstoppen og der-med å ta opp David til stipendprogrammet. Etter dette reiste vår landskoordinator og feltrepre-senant i Osiri Beach Adrian Onyando for å møte han. Adrian hadde med seg en kameramann og det ble laget en liten filmdokumentar av møtet*15.

Den unge 23 åringen har et fysisk handikapp som gjør at han ikke kan gå. Han kommer seg fram ved å dra seg fram med hendene. Det gjør vondt for han å sitte lenge av gangen fordi hele underkroppen er avmagret. Han trenger en komfortabel rullestol, samtidig som det ikke ville hjulpet han stort med å komme seg rundt. Hjemmet hans ligger øde til og det finnes ingen veier eller stier. Det blir lett gjørmete når det regner og umulig å ta seg fram.Hans nå avdøde mor var gift på to steder, først i Alego Gombe og etter en familiærer uenig-het ble hun separert og giftet seg på nytt i Ugenya Masiro. Hun var ikke gift da David

*15 Videoen kan sees på våre nettsider sammen med en oversettende tekst.

hun tatt opp i UHs stipendordning og begynte på St. Teresas videregående skole for jenter i Kisumu i 2008. Hun avla eksamen (KCSE) i 2010 med C i snitt.

“Min største drøm er å få begynne på sykepleierutdan-ning. Jeg har et håp om én dag a kunne hjelpe unge jenter mot å bli giftet bort i ung alder. Jenter er den mest sårbare gruppen i samfunnet. Jeg ble selv uglesett av slektninger fordi jeg ikke giftet meg etter at min far døde. Jeg ble sett på som lite verdt og uansvarlig”.

Lydia forteller at hun ønsker å bli en rollemo-dell på lik linje med Adrian og Felix. Hun øns-ker å kunne gi noe tilbake til samfunnet og øn-sker a gjøre dette gjennom sykepleierutdanningen.

For tiden jobber Lydia igjen sammen med moren. Som ti-dligere nevnt i rapporten har UH begrensede midler, og store utfordringer med å støtte alle programstudenter som ønsker en høyere utdannelse . Dette henger sammen med at UH først og fremst må fokusere på å oppfylle studiegarantien for elevene på videregående skole.

Erick Zadock, Kenya:

“Jeg gir UH honør for at de hjelper så mange unge jenter der jeg bor. Det er ikke uvanlig at jenter giftes bort i 14 års alder fordi foreldrene ikke ser nytten av å sende dem på skolen. Ca 80% av de re-krutterte av UH i Pokot er jenter og dette har gitt et sterkt signal til medlemmer av mitt samfunn”.

Erick er 26 år gammel og født i Siaya District, Siaya County, der hans avdøde far var fra. Han er derfor oppvokst i West Pokot County hvor hans mor er opprinnelig fra. Med hjelp fra søsteren gikk han på skole helt opp til andre året på videregående skole.

Senere jobbet han frivillig som lærer på Marich Edu-cation Centre. Der fikk han høre om UH da Felix var der sammen med Stavern folkehøyskole. Han introdu-serte seg selv for Felix og fortalte om sin vanske-lige situasjon og også drømmen om å fullføre skolen.

UH hadde på den tiden ikke midler til å kunne love ham støtte. UH holdt kontakt med Erick og i 2008 møtte han dem igjen sammen med Sigor kvinnegruppe (UHs lokale samarbeidspartner), og ble da tatt opp i UHs stipendpro-gram. Han begynte å studere maskinteknikk i Eldoret.

Det har ikke vært enkelt for Erick å finne jobb der han bor. Derfor har han startet sitt eget mo-pedverksted i Serek, Pokot, der han bor sammen med sin mor. Mopeder, ofte kalt boda boda i Kenya, er i senere tid blitt et meget populært fremkomstmiddel for unge menn og Erick har fått mange gode til-bakemeldinger fra dem etter at han åpnet sin be-drift. Særlig synes de det er flott at en av de-res egne har invistert i samfunnet han kommer fra.

Han oppfordrer UH til å utvikle muligheter som kan gi ferdig utdannede elever og studenter et sted å jobbe i sitt eget samfunn. Han har et ønske om at nyutdannede elever og studenter kan få jobbmulighe-ter i sine egne landsbyer slik at de kunne være med på å utvikle disse til det bedre. Hans oppfordring til UH er å tenke på hvordan dette kan la seg gjøre.

videregående skole for gutter, men måtte slutte I 2001 da han ikke hadde penger til å betale for avsluttende eksamen. I 2002 begynte han igjen påvideregående skole, denne gangen på Mbita videre-gående skole for gutter. Med hjelp fra rektoren ved skolen greide han å ta eksamen senere samme år. Han gikk ut med B- i snitt på sin KCSE . Han begynte så å jobbe på et lager for et data-firma, men dette var på ingen måte en sikker job.

Ved en tilfeldighet kom han over en artikkel om en ung mann via nettsidene til Nairobi Daystar. Han leste om denne unge mannen som hadde fått støtte fra to nederlandske leger til å fullføre sin utdannelse mot at han hjalp dem som tolk i lokalsamfunnet. Den-ne unge mannen gav nå selv tilbake til sitt samfunn gjennom en organisasjon kalt Utdanningshjelpen. Ove-rraskende leste han at denne unge mannen var Felix Osok, som han selv hadde studert sammen med ved On-jiko videregående skole. Han tok kontakt med Felix, som igjen satte han i kontakt med en av kvinnegruppe-ne som UHs partner Adrian Onyando jobbet med. Året etter ble han tatt opp i UHs program og kunne endelig begynne med sin etterlengtende drøm: utdannelse innen farmasøytisk industri. Han begynte på den politek-niske høyskolen i Nairobi (Kenyan university colle-ge). Han er fortiden førsteårsstudent på programet for anvendt og indistruell biologi. UH har signert en avtale med ham og gitt ham studiegaranti. Selv forteller han at UH har gitt ham en gyllen sjanse til å oppnå sine høyste drømmer. Han ordlegger seg slik:

“UH har gitt meg en olivengren, og ga meg det som måtte til for å gjøre det mulig for meg å være der jeg er i dag”.

Hans drøm er å bli ingeniør og han ønsker med den utdannelsen å utvikle sitt samfunn til det bedre, og bidra til å løfte det opp fra fattigdom. Michales råd til UH er å forsøke å nå flere unge mennes-ker og bistå med hjelp som kan forandre livet de-res. Utdannelse er den eneste nøkkelen til et bedre liv og det rette våpenet for å bekjempe fattigdom.

Lydia Achieng Oyier, Kenya:

“Jeg kjenner flere som har fått støtte av den CDF, men bare for ett år av gangen. Noen ganger fikk de ikke støt-te videre selv om de studerte hardt, og måtte derfor avbryte utdannelsen sin. Jeg fikk UHs studiegaranti og visste at jeg ville få støtte til jeg var ferdig på videregående skole. Dette har vært en uvurderlig gave og et tilbud som jeg ikke kjenner maken til i Kenya”.

Lydia er 23 år gammel, født og oppvokst i Kochia West Homa Bay District, Homa Bay County.Hennes far døde for fire år siden etter lang tids sykeleie. Familien hadde da solgt både land og en stor del av gården for å dekke farens medisinske behandling. Hennes mor jobber derfor på forskjellige gårder rundt omkring i distriktet. Lydia tok KCPE på Kuoyo Korwa ungdomsskole i 2002 og fikk 311 poeng av 500 muli-ge. Siden begynte hun på Ogandi Videregående skole for jenter I 2003, men måtte slutte året etter da faren døde og det ikke fantes mer økonomiske mi-dler i familien. Hun begynte da å arbeide sammen med moren. Etter noen år fikk hun høre om UH gjennom en nabojente og reiste for å snakke med vår loka-le partner Adrian Oyando. På hans anbefaling ble

1514

UHraport2010.indd 9 01/11/11 23:54

ELEVERI Ghana støtter UH 20 barn og unge med utdanning. Elevene befinner seg i hovedstaden Accra, sør i lan-det og 50 km nordøst for Accra i Aborifjellet i landsbyen Brekuso. På grunn av få skoleplasser på vi-deregående nivå lokalt, går en tidligere Accra-elev på skole i Western Region og en annen i Volta Region.

Alle elevene UH støtter i Ghana blir administrert og fulgt opp av samme kontaktperson i Ghana. Ved skoles-tart høsten 2010 har vi 15 elever på grunnskolenivå, 4 elever på videregående og én student på universi-tetet. Det er 12 jenter og 8 gutter med i prosjektet.

Tidligere organisasjonssekretær i UH, Guro Søren-sen, flyttet til Ghanas hovedstad Accra i septem-ber 2010. Hun har fortsatt sitt arbeid som frivi-llig i Utdanningshjelpen. Guro har hatt tett kontakt med de ansvarlige for prosjektet i Ghana. Hun har besøkt og hatt jevnlig kontakt med mange av bar-na som mottar støtte. Samtidig har hun med friske øyne gitt prosjektearbeiderne i Norge unik innsikt i hverdangsutfordringene til barna som mottar støt-te fra prosjektet. Guro har i høst også samlet ma-terialet til en dokumentar om UHs arbeid i Ghana.

I et reisebrev som kan leses i sin hel-het på Utdanningshjelpen.no skriver Guro det-te om hvor viktig Utdanningshjelpens støtte er:

“Jeg ser og opplever hvilken forskjell UH gjør for disse enkeltsjelene. Det er godt å vite at dis-se elevene er i et system som gir dem et godt og stabilt grunnlag for å en dag kunne forbedre sin tilværelse, fordi disse barna får utdannelse!”

Utdanning får stadig mer status og tyngde, både på den ghanesiske landsbygda og i byene. Uten utdanning er det svært vanskelig å endre sine sosiale og øko-nomiske kår. Utdanningshjelpens arbeid i Ghana er svært viktig for de som mottar utdanningsstipender.

Bytte av Ekstern Kontrollør:

Emmanuel Oduro-Boakye avslutter dette året sitt en-gasjement som ekstern kontrollør i UH. Vi takker for sammarbeidet. Fra 2011 vil vår nye ekstern kontrollør være Francis Jarawura Han har gjennom flere år vært frivillig for UH i Norge imens han tok sin mastergrad ved UiO. Han jobber nå med sin PhD i migrasjonstudier ved University of Ghana i Legon .Vi tror det vil være en styrke for UH at han har så god kjennskap til begge landene og generelt hvordan UH jobber.Vi leg-ger samtidig om rutinene for kontroll av regnskapet.

Accra:

I skoleåret 2010/11 har vi gitt utdanningsstipen-der til 15 elever i Accra. I bydelene Nima, La-badi, Teiman, Teshie, Accra Central og Sowu-tuom. En av disse får støtte til høyere utdannelse

Nkroful, Western region:

UH støtter en av elevene som tidligere gikk på grunn-skolen i Accra, men som flyttet til Nkroful for å gå på en teknisk fagskole på videregående nivå.

Kpandu, Volta Region:

UH støttet en annen eleven som gikk på grunns-kolen i Accra, men som nå har flyttet til Kpan-du for å gå på allmennfaglig videregående.

Brekuso:

I denne lille fjellandsbyen støtter vi tre søs-ken med utdanning. To av jentene har be-gge hareskår og har problemer med tale. De skal motta ekstra støtte til logoped. Dette har på grunn av lang reise vei ikke vært mulig å gjen-nomføre i høst. Vi arbeider med ett alterativ.

• Etiopia er en republikk øst i Afrika. Landet grenser mot Eritrea, Djibouti, Somalia, Kenya og Sudan

• Etiopias landareal er 1.127.127 kvadratkilometer, noe som er ca. tre ganger Norges størrelse

• Folketall ca. 80 mill.

• Folkegrupper: Oromo 40%, Amhara 25%, Somaliere 6%, Tigray 6%, Gurage 6%, Sidama 6%

• 82 forskjellige språk, bl.a. oromisk, amharisk, guaragigna og tigriyna

• Religion: muslimer 40%, ortodoks kristendom 40% , andre 20%

• Landet har store problemer med å tilby grunnut-danning til alle. Skolesystemet består av 8-årig skole fra 7 års alder som i prinsippet er gratis, men ikke obligatorisk, 2-årig ungdomsskole og 2-årig videregående skole.

• 46% av barnekullene går i grunnskolen, og barna starter i svært ulik alder. På barnetrinnet un-dervises det i engelsk, morsmål og det nasjonale språket amharisk.

• 17% av ungdommen går i videregående skole. 1,6% får høyere utdanning.

• Det finnes 6 universiteter samt en rekke private og offentlige høyskoler i landet. Universitetet i Addis Abeba ble grunnlagt i 1961.

• Andelen analfabeter ble i 2000 beregnet til ca. 60% av befolkningen.

ble født, men giftet seg for en kortere periode med den David forteller er sin far. Hun hadde da også allerede to barn som senere døde. Ikke lenge etter ekteskapet med Davids far, reiste hun tilbake til mannen hun var separert fra i Alego Gombe. Mannen som både moren og David selv mener er hans far ne-kter for farskapet på grunn av Davids fysiske han-dikapp. Funksjonshemming blir ofte i Kenya oppfattet som en skam eller som en forbannelse i familien.

David forteller at han han har kjempet hadt for å få gjennomført sin utdannelse på grunnskole og videregående skole. Han måtte gå langt for å kunne komme seg til skolen. På videregående skole fikk han ikke bøker, blyant og diverse skolemateriale som andre fikk. Han fikk en D i gjennomsnittska-rakter på sin KCSE. Han forteller at det fantes noen som ville ham godt, og blandt dem var “trafikkpoli-tiet” i Ugenya. De holdt en innsamlingsaksjon for å samle inn penger for å hjelpe ham. Hjemme ble han mishandlet flere ganger. Ofte ble han etter-latt til å sove rett på gjørmegulvet hjemme, uten noe teppe eller liggeunderlag. Hans slektinger har vært på jakt etter ham for få utryddet ham og bli kvitt “skammen” han påfører sin familie. Livet har overhodet ikke vært lett for denne unge mannen.

For å komme inn på Universitetet på det studiet han ønsker aller mest må man ha en gjennomsnittskarakter på minimum C+ . David har nå fullført et ettårs ser-tifiseringsprogram på Kisumu Politekniske høyskole. Dette er et slags oppbyggingskurs for kvalifisering til en toårig diplomutdannelse for dataingeniører. Etter den toårige utdannelsen kan man eventuelt ta to år med tilleggsutdannelse på univesitetet.

1716

#6 PROSJEKTENE ÅRETSOM GIKK

Ghana:#6a

#6bEtiopia:

UHraport2010.indd 10 01/11/11 23:54

ELEVERI Ghana støtter UH 20 barn og unge med utdanning. Elevene befinner seg i hovedstaden Accra, sør i lan-det og 50 km nordøst for Accra i Aborifjellet i landsbyen Brekuso. På grunn av få skoleplasser på vi-deregående nivå lokalt, går en tidligere Accra-elev på skole i Western Region og en annen i Volta Region.

Alle elevene UH støtter i Ghana blir administrert og fulgt opp av samme kontaktperson i Ghana. Ved skoles-tart høsten 2010 har vi 15 elever på grunnskolenivå, 4 elever på videregående og én student på universi-tetet. Det er 12 jenter og 8 gutter med i prosjektet.

Tidligere organisasjonssekretær i UH, Guro Søren-sen, flyttet til Ghanas hovedstad Accra i septem-ber 2010. Hun har fortsatt sitt arbeid som frivi-llig i Utdanningshjelpen. Guro har hatt tett kontakt med de ansvarlige for prosjektet i Ghana. Hun har besøkt og hatt jevnlig kontakt med mange av bar-na som mottar støtte. Samtidig har hun med friske øyne gitt prosjektearbeiderne i Norge unik innsikt i hverdangsutfordringene til barna som mottar støt-te fra prosjektet. Guro har i høst også samlet ma-terialet til en dokumentar om UHs arbeid i Ghana.

I et reisebrev som kan leses i sin hel-het på Utdanningshjelpen.no skriver Guro det-te om hvor viktig Utdanningshjelpens støtte er:

“Jeg ser og opplever hvilken forskjell UH gjør for disse enkeltsjelene. Det er godt å vite at dis-se elevene er i et system som gir dem et godt og stabilt grunnlag for å en dag kunne forbedre sin tilværelse, fordi disse barna får utdannelse!”

Utdanning får stadig mer status og tyngde, både på den ghanesiske landsbygda og i byene. Uten utdanning er det svært vanskelig å endre sine sosiale og øko-nomiske kår. Utdanningshjelpens arbeid i Ghana er svært viktig for de som mottar utdanningsstipender.

Bytte av Ekstern Kontrollør:

Emmanuel Oduro-Boakye avslutter dette året sitt en-gasjement som ekstern kontrollør i UH. Vi takker for sammarbeidet. Fra 2011 vil vår nye ekstern kontrollør være Francis Jarawura Han har gjennom flere år vært frivillig for UH i Norge imens han tok sin mastergrad ved UiO. Han jobber nå med sin PhD i migrasjonstudier ved University of Ghana i Legon .Vi tror det vil være en styrke for UH at han har så god kjennskap til begge landene og generelt hvordan UH jobber.Vi leg-ger samtidig om rutinene for kontroll av regnskapet.

Accra:

I skoleåret 2010/11 har vi gitt utdanningsstipen-der til 15 elever i Accra. I bydelene Nima, La-badi, Teiman, Teshie, Accra Central og Sowu-tuom. En av disse får støtte til høyere utdannelse

Nkroful, Western region:

UH støtter en av elevene som tidligere gikk på grunn-skolen i Accra, men som flyttet til Nkroful for å gå på en teknisk fagskole på videregående nivå.

Kpandu, Volta Region:

UH støttet en annen eleven som gikk på grunns-kolen i Accra, men som nå har flyttet til Kpan-du for å gå på allmennfaglig videregående.

Brekuso:

I denne lille fjellandsbyen støtter vi tre søs-ken med utdanning. To av jentene har be-gge hareskår og har problemer med tale. De skal motta ekstra støtte til logoped. Dette har på grunn av lang reise vei ikke vært mulig å gjen-nomføre i høst. Vi arbeider med ett alterativ.

• Etiopia er en republikk øst i Afrika. Landet grenser mot Eritrea, Djibouti, Somalia, Kenya og Sudan

• Etiopias landareal er 1.127.127 kvadratkilometer, noe som er ca. tre ganger Norges størrelse

• Folketall ca. 80 mill.

• Folkegrupper: Oromo 40%, Amhara 25%, Somaliere 6%, Tigray 6%, Gurage 6%, Sidama 6%

• 82 forskjellige språk, bl.a. oromisk, amharisk, guaragigna og tigriyna

• Religion: muslimer 40%, ortodoks kristendom 40% , andre 20%

• Landet har store problemer med å tilby grunnut-danning til alle. Skolesystemet består av 8-årig skole fra 7 års alder som i prinsippet er gratis, men ikke obligatorisk, 2-årig ungdomsskole og 2-årig videregående skole.

• 46% av barnekullene går i grunnskolen, og barna starter i svært ulik alder. På barnetrinnet un-dervises det i engelsk, morsmål og det nasjonale språket amharisk.

• 17% av ungdommen går i videregående skole. 1,6% får høyere utdanning.

• Det finnes 6 universiteter samt en rekke private og offentlige høyskoler i landet. Universitetet i Addis Abeba ble grunnlagt i 1961.

• Andelen analfabeter ble i 2000 beregnet til ca. 60% av befolkningen.

ble født, men giftet seg for en kortere periode med den David forteller er sin far. Hun hadde da også allerede to barn som senere døde. Ikke lenge etter ekteskapet med Davids far, reiste hun tilbake til mannen hun var separert fra i Alego Gombe. Mannen som både moren og David selv mener er hans far ne-kter for farskapet på grunn av Davids fysiske han-dikapp. Funksjonshemming blir ofte i Kenya oppfattet som en skam eller som en forbannelse i familien.

David forteller at han han har kjempet hadt for å få gjennomført sin utdannelse på grunnskole og videregående skole. Han måtte gå langt for å kunne komme seg til skolen. På videregående skole fikk han ikke bøker, blyant og diverse skolemateriale som andre fikk. Han fikk en D i gjennomsnittska-rakter på sin KCSE. Han forteller at det fantes noen som ville ham godt, og blandt dem var “trafikkpoli-tiet” i Ugenya. De holdt en innsamlingsaksjon for å samle inn penger for å hjelpe ham. Hjemme ble han mishandlet flere ganger. Ofte ble han etter-latt til å sove rett på gjørmegulvet hjemme, uten noe teppe eller liggeunderlag. Hans slektinger har vært på jakt etter ham for få utryddet ham og bli kvitt “skammen” han påfører sin familie. Livet har overhodet ikke vært lett for denne unge mannen.

For å komme inn på Universitetet på det studiet han ønsker aller mest må man ha en gjennomsnittskarakter på minimum C+ . David har nå fullført et ettårs ser-tifiseringsprogram på Kisumu Politekniske høyskole. Dette er et slags oppbyggingskurs for kvalifisering til en toårig diplomutdannelse for dataingeniører. Etter den toårige utdannelsen kan man eventuelt ta to år med tilleggsutdannelse på univesitetet.

1716

#6 PROSJEKTENE ÅRETSOM GIKK

Ghana:#6a

#6bEtiopia:

UHraport2010.indd 10 01/11/11 23:54

Etiopia er et land som har store problemer med å til-by grunnutdanning til alle, og vest i landet finner vi et av Utdanningshjelpens aller nyeste prosjekter. Prosjektet ble formelt innlemmet i organisasjonen sommeren 2010 på initiativ fra Joote Hika som også er prosjektets leder. Ideen til prosjektet ble født da Joote sammen med sin familie reiste på ferie til Vest-Etiopia julen 2009/2010. Under oppholdet besøkte familien Harrojji barne- og ungdomsskole hvor også Jootes far hadde gått for 40 år siden.

Familien fikk møte en skole i dårlig stand, og det var trangt om plassen for de mange elevene som gikk der. Familien bestemte seg for å gjøre noe for sko-len og greide å samle inn hele 117 000 norske kroner som blant annet har gått til å legge inn manglende vannrør til skolen slik at elevene får drikkevann, samt diverse materiell til undervisningen. Sagene barne- og ungdomsskole har også bidratt med betyde-lige midler og har nå blitt vennskapsskole med Harro-jji barne- og ungdomsskole. Prosjektets leder Joote Hika jobber også med å utvikle skolen i form av å skaffe undervisningsmateriell og opprette flere skolebygg. Nå planlegges det å samle midler til å bygge et bibliotek med bøker for skolens 1200 elever.

Videregående utdanning i Etiopia koster penger, og er dermed noe de færreste har råd til. Utdanningshjelpen ønsker derfor å opprette et lokalt fond for støtte til videregående utdanning for ungdommen. Målet er å kunne bidra med økonomiske midler til å sende flere ungdomsskoleelever fra Harrojji barne- og ung-domsskole vest i Etiopia til Harrojji videregående skole. UH skal støtte fem barn med utdanningssti-pender, og de første stipendene skal sendes i 2011.

• Landet er delt inn i 10 provinser med hovedstaden Maputo. Befolkningen er på ca 21.700.000

• Portugal koloniserte Mosambik fra ca 1.500 frem til landet ble uavhengig den 25. juli 1975

• Fra 1977 til 1992 var detborgerkrig mellom to sentrale partier.Landets første frie valg ble avholdt i 1994.

• Som mange andre afrikanske land er HIV- og Aids smitten svært utbredt.

• Ved uavhengigheten i 1975 var over 90% analfabe-ter. Pr i dag gjelder dette ca 50% av innbyggerne

Nairobi:

I Nairobi samarbeider vi med JYSA (Jeriko Youth Sports Association). Noen av jentene i et Håndballag tilknyttet JYSA manglet midler til å gå på skole. UH ble gjort oppmerksom på dette gjennom kenyaneren Paul Mwangi som er bosatt i Norge. UH bestemte seg derfor å støtte seks av disse håndballjentene. Da det i 2009 manglet økonomiske midler i UH sin beholdning ble det inngått en avtale om å gi full støtte til fire av jentene, mens de to andre jentene fikk støtte gjennom lokale håndballklubber på bakgrunn av deres store håndballtalent. En av disse jentene spiller nå på nasjonalt nivå. I 2010 kan vi nå fortelle at alle de seks jentene får støtte fra lokale håndballklubber.

Pokot:

En av våre elever, Joseph Seketei Loringelech, ble ferdig med sin lærerutdannelse sommeren 2010. Han har nå jobbet et halvt år som lærer. For å kun-ne bli offentlig ansatt av utdanningsforbundet må man ha minst to års erfaring. Joseph er der-for i en kvalifiseringsperiode og underviser på sin barneskole hjemme i sin landsby. Han undervi-ser i engelsk, matte, biologi, historie og kjemi.

Kisii:

To av våre er elever ble uteksaminert med toppka-rakterer fra videregående i 2010. De har begge blitt tatt opp på offentlige Universitet , gjennom en ord-ning tilsvarende samordna opptak. Begge får støtte gjennom HELB ( Higher education loan board), tils-varende lånekassen i Norge. Vi skrev i rapporten fra 2009 at det ble inngått en avtale om at UH skulle støtte hver elev med ¾ deler av skolestipendene. Dette var fordi UH manglet økonomiske midler til fulle stipender. Utfordringen er fortsatt den samme.

Maseno:

Dette er UHs første prosjekt og ble startet opp som et pilotprosjekt i 2007. Her samarbeider UH med en allerede etablert kvinnegruppe, Fweny kvinnegruppe. Kvinnene hadde allerede i flere år jobbet frivi-llig med å hjelpe barn i samfunnet både økonomisk og som støttende voksenfigurer. Daglig leder ble selv støttet av denne gruppen som barn. Prosjektet er inne i en avviklingsfase, og det er tre studenter igjen i prosjektet opprinnelig bestående av 15 ele-ver. De resterende 12 elevene er ferdig med sine utdannelser på videregående skole. Fire av elevene ble ferdig utdannet allerede i 2008 og eksaminerte med gode karakterer (B+ eller bedre), noe som kva-lifiserer til støtte fra HELB (High education loan board) for studenter på høyeregradsstudier. I 2009 gikk to av disse på høyskole og to på universitetet.

tatt vare på som de ble/ville ha blitt av sine egne foredre. Det er en del av disse barna UH støt-ter med utdanning. Behovet for skole i nærområdet er stort. Nærmeste barneskole ligger 10-12 km fra landsbyen, og videregåede ligger enda lenger vekk. En del av elevene går derfor på internatskoler.

I Januar var Felix Osok, prosjektleder for Ken-ya, i Osiri Beach.Han deltok i et stormøte og hele landsbyen var samlet. Representanter fra fire vi-deregåendeskoler, der de fleste av våre barn går var møtt opp og Felix fikk også snakket med barn og foreldre om deres daglige utfordringer.UHs lokalansvarlige, Adrian Onyando kunne fortelle om nedgang i antall lever som støttes i kenya av den gode grunn at 75 elever har fullført videregående skole. Ved utgangen av 2010 støtter UH fortsatt 37 barn i Osiri Beach. Mange av disse barna ble desve-rre sendt hjem fra sine skoler i to og en halv måned fordi UH ikke hadde greid å samle inn nok midler.

Øst Wajir:

Her støtter UH 15 barn på videregående skole. Wajir li-gger Nord i Kenya hvor også verdens største flyktnin-gleir Dadaab. Leieren er delt opp i tre, og var alle-rede overfylt i 2009. De ble bygget for å kunne ta imot 90.000 mennesker, men huser nå 450.000 flyktninger.

Den kenyanske regjeringen bygget flere midlerti-dige skoler i nordområdene på grunn av den store strømmen med flyktinger. Våre elever får undervis-ning på flere av disse skolene. Skolene ble, grunnet den store tilflytningen, bygget raskt og er der-for av fysisk dårlig kvalitet. Elevene sliter med tilgang på skolemateriell. Samtidig opplever områ-det den verste tørkeperioden på 60 år. Området har vært rammet av sultkatastrofer siden 2010 og katas-trofen er forspeilet å være langvarig dersom ikke større tiltak settes inn. UHs venn og æresmedlem, utviklingsminister Mohamed Elmi, er parlamentre-presentant for dette området. Da Elmi var i Norge på UHs årsmøte i 2009 hadde han et møte med Uten-riksdepartementet, der han la fram detaljert infor-masjon om situasjonen i området han representerer.

Initiativtaker og prosjektleder Pål Vengsholt er ut-dannet barne-og ungdomsarbeider. Han har bodd og jo-bbet i hovedstaden Maput i 6 år, hvor han blant annet jobbet på Centro Juvenil, et senter for gatebarn. Senteret forsøker å tilbakeføre de unge til sine familier, men ikke alle lykkes i eller vil dette. Pål har gjennom en årrekke privat støttet flere av barna med økonomiske midler, blant annet én av de tre elevene som er tatt med i prosjektet. Han er en ung voksen på 21 år og skal begynne i 10 klasse. UH skal sende det hans første stipend i 2011 klasse.

Eleven i Maputo følges opp av en lokal prosjektleder som gir moralsk støtte og veiledning. Prosjektlederen har selv vært gjennom rehabiliteringsprogrammet på Centro Juvenil. Han har nå ett år igjen av sin førskole-lærerutdannelse, og jobber ved siden av studiene på denskandinaviske skolen i Maputo. Han har vært i Norge, Sve-rige og Danmark. Snakker flytende engelsk, portugisisk og shangan, og kan gjøre seg forstått på norsk og svensk.

De to andre guttene, henholdsvis 19 og 20 år, har begynt i 8. og 10. klasse. De bor begge hos vår kon-taktperson i Chimoio, Mupanga Shimbamba, pastor i en lokal kirke. I 2008 ble ett lokalt senter for gatebarn i Chimoio nedlagt, hvilket resluterte i at han tok til seg de to guttene. Mupanga, som opprinnelig kom-mer fra Zimbabwe, er utdannet innen administrasjon og ledelse. Han flyktet med sin kone og to barn fra hje-mmlandet i 2006. I Chimoio jobber han i en lokal kirke.

Prosjektene følges opp av den eksterne kontrolløren Ed-gar Antonio som har vært direktør på senteret siden 2001.

Osiri Beach:

Landsbyen Osiri Beach ( Homa Bay området), ligger flott til ved Viktoriasjøen. Innbyggerne lever ho-vedsaklig av fiske og reiser over til nærliggende øyer for å bedrive dette. Når fiskesesongen er over kommer innbyggerne tilbake til landsbygda. Det har vært en stor nedgang av fisk ved denne delen av Victoria Sjøen, grunnet forurensing, dette fører na-turligvis bekymringer med seg. Innbyggerne har satt igang en produksjon av vannmeloner, men profitten av dette er fortsatt ikke nok å overleve på. En annen stor og alvorlig problemstilling er forekoms-ten av HIV/AIDS blant befolkningen. Når fiskerene er ute må de reise ofte til naboøyer der prostitusjon finnes i høy skala. Av denne grunn er flere av bar-na i Osiri Beach helt eller delvis foreldreløse. Barna som blir igjen når foreldrene er ute å jobber bor hos bestemødre, slektninger, formyndere, og de foreldreløse blir tatt opp av landsbyens familier. Det viser seg desverre at barna ikke blir like godt

1918

#6cMosambik: Kenya:

#6d

UHraport2010.indd 11 01/11/11 23:54

Etiopia er et land som har store problemer med å til-by grunnutdanning til alle, og vest i landet finner vi et av Utdanningshjelpens aller nyeste prosjekter. Prosjektet ble formelt innlemmet i organisasjonen sommeren 2010 på initiativ fra Joote Hika som også er prosjektets leder. Ideen til prosjektet ble født da Joote sammen med sin familie reiste på ferie til Vest-Etiopia julen 2009/2010. Under oppholdet besøkte familien Harrojji barne- og ungdomsskole hvor også Jootes far hadde gått for 40 år siden.

Familien fikk møte en skole i dårlig stand, og det var trangt om plassen for de mange elevene som gikk der. Familien bestemte seg for å gjøre noe for sko-len og greide å samle inn hele 117 000 norske kroner som blant annet har gått til å legge inn manglende vannrør til skolen slik at elevene får drikkevann, samt diverse materiell til undervisningen. Sagene barne- og ungdomsskole har også bidratt med betyde-lige midler og har nå blitt vennskapsskole med Harro-jji barne- og ungdomsskole. Prosjektets leder Joote Hika jobber også med å utvikle skolen i form av å skaffe undervisningsmateriell og opprette flere skolebygg. Nå planlegges det å samle midler til å bygge et bibliotek med bøker for skolens 1200 elever.

Videregående utdanning i Etiopia koster penger, og er dermed noe de færreste har råd til. Utdanningshjelpen ønsker derfor å opprette et lokalt fond for støtte til videregående utdanning for ungdommen. Målet er å kunne bidra med økonomiske midler til å sende flere ungdomsskoleelever fra Harrojji barne- og ung-domsskole vest i Etiopia til Harrojji videregående skole. UH skal støtte fem barn med utdanningssti-pender, og de første stipendene skal sendes i 2011.

• Landet er delt inn i 10 provinser med hovedstaden Maputo. Befolkningen er på ca 21.700.000

• Portugal koloniserte Mosambik fra ca 1.500 frem til landet ble uavhengig den 25. juli 1975

• Fra 1977 til 1992 var detborgerkrig mellom to sentrale partier.Landets første frie valg ble avholdt i 1994.

• Som mange andre afrikanske land er HIV- og Aids smitten svært utbredt.

• Ved uavhengigheten i 1975 var over 90% analfabe-ter. Pr i dag gjelder dette ca 50% av innbyggerne

Nairobi:

I Nairobi samarbeider vi med JYSA (Jeriko Youth Sports Association). Noen av jentene i et Håndballag tilknyttet JYSA manglet midler til å gå på skole. UH ble gjort oppmerksom på dette gjennom kenyaneren Paul Mwangi som er bosatt i Norge. UH bestemte seg derfor å støtte seks av disse håndballjentene. Da det i 2009 manglet økonomiske midler i UH sin beholdning ble det inngått en avtale om å gi full støtte til fire av jentene, mens de to andre jentene fikk støtte gjennom lokale håndballklubber på bakgrunn av deres store håndballtalent. En av disse jentene spiller nå på nasjonalt nivå. I 2010 kan vi nå fortelle at alle de seks jentene får støtte fra lokale håndballklubber.

Pokot:

En av våre elever, Joseph Seketei Loringelech, ble ferdig med sin lærerutdannelse sommeren 2010. Han har nå jobbet et halvt år som lærer. For å kun-ne bli offentlig ansatt av utdanningsforbundet må man ha minst to års erfaring. Joseph er der-for i en kvalifiseringsperiode og underviser på sin barneskole hjemme i sin landsby. Han undervi-ser i engelsk, matte, biologi, historie og kjemi.

Kisii:

To av våre er elever ble uteksaminert med toppka-rakterer fra videregående i 2010. De har begge blitt tatt opp på offentlige Universitet , gjennom en ord-ning tilsvarende samordna opptak. Begge får støtte gjennom HELB ( Higher education loan board), tils-varende lånekassen i Norge. Vi skrev i rapporten fra 2009 at det ble inngått en avtale om at UH skulle støtte hver elev med ¾ deler av skolestipendene. Dette var fordi UH manglet økonomiske midler til fulle stipender. Utfordringen er fortsatt den samme.

Maseno:

Dette er UHs første prosjekt og ble startet opp som et pilotprosjekt i 2007. Her samarbeider UH med en allerede etablert kvinnegruppe, Fweny kvinnegruppe. Kvinnene hadde allerede i flere år jobbet frivi-llig med å hjelpe barn i samfunnet både økonomisk og som støttende voksenfigurer. Daglig leder ble selv støttet av denne gruppen som barn. Prosjektet er inne i en avviklingsfase, og det er tre studenter igjen i prosjektet opprinnelig bestående av 15 ele-ver. De resterende 12 elevene er ferdig med sine utdannelser på videregående skole. Fire av elevene ble ferdig utdannet allerede i 2008 og eksaminerte med gode karakterer (B+ eller bedre), noe som kva-lifiserer til støtte fra HELB (High education loan board) for studenter på høyeregradsstudier. I 2009 gikk to av disse på høyskole og to på universitetet.

tatt vare på som de ble/ville ha blitt av sine egne foredre. Det er en del av disse barna UH støt-ter med utdanning. Behovet for skole i nærområdet er stort. Nærmeste barneskole ligger 10-12 km fra landsbyen, og videregåede ligger enda lenger vekk. En del av elevene går derfor på internatskoler.

I Januar var Felix Osok, prosjektleder for Ken-ya, i Osiri Beach.Han deltok i et stormøte og hele landsbyen var samlet. Representanter fra fire vi-deregåendeskoler, der de fleste av våre barn går var møtt opp og Felix fikk også snakket med barn og foreldre om deres daglige utfordringer.UHs lokalansvarlige, Adrian Onyando kunne fortelle om nedgang i antall lever som støttes i kenya av den gode grunn at 75 elever har fullført videregående skole. Ved utgangen av 2010 støtter UH fortsatt 37 barn i Osiri Beach. Mange av disse barna ble desve-rre sendt hjem fra sine skoler i to og en halv måned fordi UH ikke hadde greid å samle inn nok midler.

Øst Wajir:

Her støtter UH 15 barn på videregående skole. Wajir li-gger Nord i Kenya hvor også verdens største flyktnin-gleir Dadaab. Leieren er delt opp i tre, og var alle-rede overfylt i 2009. De ble bygget for å kunne ta imot 90.000 mennesker, men huser nå 450.000 flyktninger.

Den kenyanske regjeringen bygget flere midlerti-dige skoler i nordområdene på grunn av den store strømmen med flyktinger. Våre elever får undervis-ning på flere av disse skolene. Skolene ble, grunnet den store tilflytningen, bygget raskt og er der-for av fysisk dårlig kvalitet. Elevene sliter med tilgang på skolemateriell. Samtidig opplever områ-det den verste tørkeperioden på 60 år. Området har vært rammet av sultkatastrofer siden 2010 og katas-trofen er forspeilet å være langvarig dersom ikke større tiltak settes inn. UHs venn og æresmedlem, utviklingsminister Mohamed Elmi, er parlamentre-presentant for dette området. Da Elmi var i Norge på UHs årsmøte i 2009 hadde han et møte med Uten-riksdepartementet, der han la fram detaljert infor-masjon om situasjonen i området han representerer.

Initiativtaker og prosjektleder Pål Vengsholt er ut-dannet barne-og ungdomsarbeider. Han har bodd og jo-bbet i hovedstaden Maput i 6 år, hvor han blant annet jobbet på Centro Juvenil, et senter for gatebarn. Senteret forsøker å tilbakeføre de unge til sine familier, men ikke alle lykkes i eller vil dette. Pål har gjennom en årrekke privat støttet flere av barna med økonomiske midler, blant annet én av de tre elevene som er tatt med i prosjektet. Han er en ung voksen på 21 år og skal begynne i 10 klasse. UH skal sende det hans første stipend i 2011 klasse.

Eleven i Maputo følges opp av en lokal prosjektleder som gir moralsk støtte og veiledning. Prosjektlederen har selv vært gjennom rehabiliteringsprogrammet på Centro Juvenil. Han har nå ett år igjen av sin førskole-lærerutdannelse, og jobber ved siden av studiene på denskandinaviske skolen i Maputo. Han har vært i Norge, Sve-rige og Danmark. Snakker flytende engelsk, portugisisk og shangan, og kan gjøre seg forstått på norsk og svensk.

De to andre guttene, henholdsvis 19 og 20 år, har begynt i 8. og 10. klasse. De bor begge hos vår kon-taktperson i Chimoio, Mupanga Shimbamba, pastor i en lokal kirke. I 2008 ble ett lokalt senter for gatebarn i Chimoio nedlagt, hvilket resluterte i at han tok til seg de to guttene. Mupanga, som opprinnelig kom-mer fra Zimbabwe, er utdannet innen administrasjon og ledelse. Han flyktet med sin kone og to barn fra hje-mmlandet i 2006. I Chimoio jobber han i en lokal kirke.

Prosjektene følges opp av den eksterne kontrolløren Ed-gar Antonio som har vært direktør på senteret siden 2001.

Osiri Beach:

Landsbyen Osiri Beach ( Homa Bay området), ligger flott til ved Viktoriasjøen. Innbyggerne lever ho-vedsaklig av fiske og reiser over til nærliggende øyer for å bedrive dette. Når fiskesesongen er over kommer innbyggerne tilbake til landsbygda. Det har vært en stor nedgang av fisk ved denne delen av Victoria Sjøen, grunnet forurensing, dette fører na-turligvis bekymringer med seg. Innbyggerne har satt igang en produksjon av vannmeloner, men profitten av dette er fortsatt ikke nok å overleve på. En annen stor og alvorlig problemstilling er forekoms-ten av HIV/AIDS blant befolkningen. Når fiskerene er ute må de reise ofte til naboøyer der prostitusjon finnes i høy skala. Av denne grunn er flere av bar-na i Osiri Beach helt eller delvis foreldreløse. Barna som blir igjen når foreldrene er ute å jobber bor hos bestemødre, slektninger, formyndere, og de foreldreløse blir tatt opp av landsbyens familier. Det viser seg desverre at barna ikke blir like godt

1918

#6cMosambik: Kenya:

#6d

UHraport2010.indd 11 01/11/11 23:54

ERFARINFOKUS ARBEIDUtdanningshjelpen har fem arbeidsgrupper som står for den daglige driften sammen med daglig leder. Disse ble formelt opprettet i 2009. UH trenger fortsatt flere medarbeidere, men omstruktureringen har hjulpet oss med å bedre lokalisere hvilke arbeidsområder som fin-nes og det er blitt enklere å rekruttere medarbeidere når vi nå kan tilby dem å jobbe med en bestemt arbeids-gruppe. Gruppene samarbeider på tvers av hverandre, og møtes en gang i måneden sammen med daglig leder.

Medlemsgruppen:

Gruppen skriver nyhetsbrev og annen informasjon til medlemmene og faste givere, avisinnlegg, pre-sentasjoner og lignende. Gruppen er også ansvarlig for fakturering av faste givere og bedrifter gjen-nom medlemsnett. Ved siden av disse oppgavene arbei-der gruppen også med å opprette avtaler med bedrif-ter ved å appellere til bedrifters samfunnsansvar.

Informasjonsgruppen:

Gruppen er ansvarlig for nettsiden, facebooksi-den, produserer pressemeldinger, nyhetsbrev på nett, utarbeider flyers, plakater og lignende.

Dugnadsgruppen:

Gruppen arbeider aktivt med å finne nye opp-dragsgivere, holde kontakt med faste oppdrags-givere som f.eks., Oslo middelalderfestival, Oslo Maraton, legger ut informasjon på dugnads-gruppens facebooksider, sender ut meldinger til frivillige samt rekrutterer nye frivillige.

Arrangementsgruppen:

Gruppen planlegger og gjennomfører ulike typer arrangementer og work shops for UH. Dette innebærer å arrangere UHs faste aktiviteter som Årsmøtet, re-krutteringsmøter og sosiale arrangementer for me-dlemmer, frivillige og interesserte. Gruppen tenker kreativt omkring nye typer arrangementer som kan spre informasjon og engasjement rundt Utdanningshjelpen.

Søknad og rapporteringsgruppen:

Gruppen lager både internet og eksterne rapporter som halvårs og helårsrapporter, skriver søknader for økonomisk støtte og for samarbeid med andre inte-ressegrupper og enkeltpersoner. Gruppen trenger me-darbeidere som liker å skrive større tekster, gjer-ne erfaring med utarbeiding av rapporter og design.

Adrian Onyando, Kenya:

Osiri Beach Education and Career Foundation (OSBE-CARF) er en stiftelse initiert og drevet av Adrian Onyando. OSBECARF er den største mottageren av UHs stipender med totalt 37 barn og unge involvert.

Adrian Onyando er forelser ved universitetet i Egerton. Han er skribent, historieforteller og har kompetanse innenfor drama, folklore og littera-tur. Han har ti års erfaring med prosjektet OSBE-CARF. Han organiserer kvinner i mikrokredittprosje-kter og har tidligere startet et økologisk senter. Nettverket i OSBECARF består av ungdoms-, kvin-ne- og mannsgrupper som også besitter mye kompe-tanse gjennom arbeidet de gjør i disse gruppene.

Da Utdanningshjelpen kom til Osiri Beach for første gang i 2008, var dette et samfunn der mange unge så mørkt på fremtiden. De 7 landsbyene som utgjør Osi-ri Beach ved Victoriasjøen var preget av fattigdom. Landsbyene som livnærte seg av fiske, hadde et svært usikkert levebrød på grunn av ugress som dekker sjøen og som gjorde fiske vanskelig. Etter at Adrian Onyan-do startet OSBECARF og Utdanningshjelpen involverte seg her, har vi sett en oppblomstring av samfunnet og unge ser at det finnes muligheter for dem i samfunnet.

Adrian har gjennom OSBECARF samlet krefter i den store landsbyen ved Victoriasjøen. Han har arbeidet med forskjellige bærekraftige prosjekter til nyt-te for landsbyen og samfunnet rundt den. I tillegg bidrar stiftelsen med opplæring i yrkesrettet ar-beid for unge og eldre og støtter godt etablerte idrettsaktiviteter og lag. Stiftelsen driver også en barnhage for foreldreløse og trengende barn.

De 7 landsbyene som utgjør Osiri Beach var tidligere et fattig fiskersamfunn med et ustabilt levebrød og dårlige fremtidsutsikter for de unge. Her har det imidlertid skjedd en positiv utvikling av samfunnet etter at UH begynte å engasjere seg her i 2008, sammen med Adrian Onyando og OSBECARF. Andre innbyggere og lokale ledere har blitt oppmerksomme på det arbeidet Adrian har startet gjennom OSBECARF. Disse innbygger-ne var ikke på direkte talefot tidligere, men de har nå slått seg sammen om et felles formål; å bidra til utvikling gjennom utdannelse av sine barn og unge. Resultatet av dette er at innbyggerne i landsbyene nå kommuniserer bedre og jobber med konfliktløsning i samfunnet. En gang i måneden møtes de og snakker om hvordan de kan løse de økonomiske problemene og utfordringer knyttet til utdanning for sine barn.

OSBECARF har en antikorrupsjonskomité. De kvalitets-sikrer midlene slik at midlene går til det prosjektet det er myntet på. De kvalitetssikrer også anbudsavtaler. Utdanningshjelpen har representasjon i denne komiteen.

Stavern Folkehøyskole Fredtun:

Folkehøyskolen har vært venner og støttepartnere til UH siden 2007. Skolen har spilt en sentral rolle siden oppstartsfasen til UH og vårt arbeid i Kenya. Over 30 elever fra skolens voluntørlinje var med på lanseringsmøtet og innsamlingsaksjonen til UH på Ka-ren Community School, Nairobi, Kenya, den 24.januar 2007. Skolen har en årlig studietur til Kenya og har gjennom årene engasjert elevene i hjelpearbeid i Nor-ge, Kenya og Ecuador. Hvert år arrangerer elevene et Bistandstivoli hvor en del av inntektene blant annet går til UH sine prosjekter i Kenya. Daglig leder i UH har også ved flere anledninger vært Guide for skolens turer. I 2011 skal han være med skolen på en ny tur, der elevene skal bo i Osiri Beach deler av oppholdet.

Støtteforeningen Øvre Eiker for Kenya:

Støtteforeningen Øvre Eiker for Kenya ble eta-blert etter at 22 personer fra Kongsberg og Øvre Eiker besøkte Kenya i 2007. Forenin-gen er en liten og ideell organisasjon som støt-ter foreldreløse barn med skolegang i Kenya.

2120

#7 FOKUS: SAMARBEIDS- #8 ARBEIDSGRUPPENEPARTNERE

UHraport2010.indd 12 01/11/11 23:54

ERFARINFOKUS ARBEIDUtdanningshjelpen har fem arbeidsgrupper som står for den daglige driften sammen med daglig leder. Disse ble formelt opprettet i 2009. UH trenger fortsatt flere medarbeidere, men omstruktureringen har hjulpet oss med å bedre lokalisere hvilke arbeidsområder som fin-nes og det er blitt enklere å rekruttere medarbeidere når vi nå kan tilby dem å jobbe med en bestemt arbeids-gruppe. Gruppene samarbeider på tvers av hverandre, og møtes en gang i måneden sammen med daglig leder.

Medlemsgruppen:

Gruppen skriver nyhetsbrev og annen informasjon til medlemmene og faste givere, avisinnlegg, pre-sentasjoner og lignende. Gruppen er også ansvarlig for fakturering av faste givere og bedrifter gjen-nom medlemsnett. Ved siden av disse oppgavene arbei-der gruppen også med å opprette avtaler med bedrif-ter ved å appellere til bedrifters samfunnsansvar.

Informasjonsgruppen:

Gruppen er ansvarlig for nettsiden, facebooksi-den, produserer pressemeldinger, nyhetsbrev på nett, utarbeider flyers, plakater og lignende.

Dugnadsgruppen:

Gruppen arbeider aktivt med å finne nye opp-dragsgivere, holde kontakt med faste oppdrags-givere som f.eks., Oslo middelalderfestival, Oslo Maraton, legger ut informasjon på dugnads-gruppens facebooksider, sender ut meldinger til frivillige samt rekrutterer nye frivillige.

Arrangementsgruppen:

Gruppen planlegger og gjennomfører ulike typer arrangementer og work shops for UH. Dette innebærer å arrangere UHs faste aktiviteter som Årsmøtet, re-krutteringsmøter og sosiale arrangementer for me-dlemmer, frivillige og interesserte. Gruppen tenker kreativt omkring nye typer arrangementer som kan spre informasjon og engasjement rundt Utdanningshjelpen.

Søknad og rapporteringsgruppen:

Gruppen lager både internet og eksterne rapporter som halvårs og helårsrapporter, skriver søknader for økonomisk støtte og for samarbeid med andre inte-ressegrupper og enkeltpersoner. Gruppen trenger me-darbeidere som liker å skrive større tekster, gjer-ne erfaring med utarbeiding av rapporter og design.

Adrian Onyando, Kenya:

Osiri Beach Education and Career Foundation (OSBE-CARF) er en stiftelse initiert og drevet av Adrian Onyando. OSBECARF er den største mottageren av UHs stipender med totalt 37 barn og unge involvert.

Adrian Onyando er forelser ved universitetet i Egerton. Han er skribent, historieforteller og har kompetanse innenfor drama, folklore og littera-tur. Han har ti års erfaring med prosjektet OSBE-CARF. Han organiserer kvinner i mikrokredittprosje-kter og har tidligere startet et økologisk senter. Nettverket i OSBECARF består av ungdoms-, kvin-ne- og mannsgrupper som også besitter mye kompe-tanse gjennom arbeidet de gjør i disse gruppene.

Da Utdanningshjelpen kom til Osiri Beach for første gang i 2008, var dette et samfunn der mange unge så mørkt på fremtiden. De 7 landsbyene som utgjør Osi-ri Beach ved Victoriasjøen var preget av fattigdom. Landsbyene som livnærte seg av fiske, hadde et svært usikkert levebrød på grunn av ugress som dekker sjøen og som gjorde fiske vanskelig. Etter at Adrian Onyan-do startet OSBECARF og Utdanningshjelpen involverte seg her, har vi sett en oppblomstring av samfunnet og unge ser at det finnes muligheter for dem i samfunnet.

Adrian har gjennom OSBECARF samlet krefter i den store landsbyen ved Victoriasjøen. Han har arbeidet med forskjellige bærekraftige prosjekter til nyt-te for landsbyen og samfunnet rundt den. I tillegg bidrar stiftelsen med opplæring i yrkesrettet ar-beid for unge og eldre og støtter godt etablerte idrettsaktiviteter og lag. Stiftelsen driver også en barnhage for foreldreløse og trengende barn.

De 7 landsbyene som utgjør Osiri Beach var tidligere et fattig fiskersamfunn med et ustabilt levebrød og dårlige fremtidsutsikter for de unge. Her har det imidlertid skjedd en positiv utvikling av samfunnet etter at UH begynte å engasjere seg her i 2008, sammen med Adrian Onyando og OSBECARF. Andre innbyggere og lokale ledere har blitt oppmerksomme på det arbeidet Adrian har startet gjennom OSBECARF. Disse innbygger-ne var ikke på direkte talefot tidligere, men de har nå slått seg sammen om et felles formål; å bidra til utvikling gjennom utdannelse av sine barn og unge. Resultatet av dette er at innbyggerne i landsbyene nå kommuniserer bedre og jobber med konfliktløsning i samfunnet. En gang i måneden møtes de og snakker om hvordan de kan løse de økonomiske problemene og utfordringer knyttet til utdanning for sine barn.

OSBECARF har en antikorrupsjonskomité. De kvalitets-sikrer midlene slik at midlene går til det prosjektet det er myntet på. De kvalitetssikrer også anbudsavtaler. Utdanningshjelpen har representasjon i denne komiteen.

Stavern Folkehøyskole Fredtun:

Folkehøyskolen har vært venner og støttepartnere til UH siden 2007. Skolen har spilt en sentral rolle siden oppstartsfasen til UH og vårt arbeid i Kenya. Over 30 elever fra skolens voluntørlinje var med på lanseringsmøtet og innsamlingsaksjonen til UH på Ka-ren Community School, Nairobi, Kenya, den 24.januar 2007. Skolen har en årlig studietur til Kenya og har gjennom årene engasjert elevene i hjelpearbeid i Nor-ge, Kenya og Ecuador. Hvert år arrangerer elevene et Bistandstivoli hvor en del av inntektene blant annet går til UH sine prosjekter i Kenya. Daglig leder i UH har også ved flere anledninger vært Guide for skolens turer. I 2011 skal han være med skolen på en ny tur, der elevene skal bo i Osiri Beach deler av oppholdet.

Støtteforeningen Øvre Eiker for Kenya:

Støtteforeningen Øvre Eiker for Kenya ble eta-blert etter at 22 personer fra Kongsberg og Øvre Eiker besøkte Kenya i 2007. Forenin-gen er en liten og ideell organisasjon som støt-ter foreldreløse barn med skolegang i Kenya.

2120

#7 FOKUS: SAMARBEIDS- #8 ARBEIDSGRUPPENEPARTNERE

UHraport2010.indd 12 01/11/11 23:54

 

GER IERFARIN

 

ARBEID

Grafen viser antall stipender sendt siden 2007-2010 fordelt på land. Det er til sammen 142 sti-pender og det er en elev for hvert stipend. I 2007: 26 stipender hvorav 22 til Kenya og 4 til Pa-lestina. I 2008: 130 stipender hvorav 104 stipender til Kenya, 4 til Palestina og 22 til Ghana. I 2009: 133 stipender hvorav 113 stipender til Kenya, o stipender til Palestina og 20 til Gha-na. I 2010: 96 stipender hvorav 73 til Kenya, 0 til Palestina 20 til Ghana 20 og 2 til Mosambik.

Grafen viser lite frafall av elever siden 2007 og fram til 2010. Av til sammen 142 stipendmottagere har 2 falt av programmet i Ghana, 3 i Kenya. Når det gjelder Palestina så ble UH sitt prosjekt lagt på is grunnet strukturelle utfordringer i området, og med dette ble 4 studenter tatt ut av programmet.

Grafen viser at UH har hatt en jevn nedgang i utgifter til administrasjon siden 2008 til 2010. Samtidig viser den betydelig økning i inntekter for hvert år siden 2007-2010

Grafen viser fordeling mellom kjønn i våre prosjekter per 2010: Ghana: 8 gut-ter og 12 jenter, Kenya: 39 Gutter og 34 Jenter, Mosambik: 3 gutter (hvorav 1 begynner på skolen i UHs regi i 2011), Etiopia er det rekruttert for 2011: 5 gutter og 5 jenter.

2322

#9 ERFARINGER I 2010

   

UHraport2010.indd 13 01/11/11 23:54

 

GER IERFARIN

 

ARBEID

Grafen viser antall stipender sendt siden 2007-2010 fordelt på land. Det er til sammen 142 sti-pender og det er en elev for hvert stipend. I 2007: 26 stipender hvorav 22 til Kenya og 4 til Pa-lestina. I 2008: 130 stipender hvorav 104 stipender til Kenya, 4 til Palestina og 22 til Ghana. I 2009: 133 stipender hvorav 113 stipender til Kenya, o stipender til Palestina og 20 til Gha-na. I 2010: 96 stipender hvorav 73 til Kenya, 0 til Palestina 20 til Ghana 20 og 2 til Mosambik.

Grafen viser lite frafall av elever siden 2007 og fram til 2010. Av til sammen 142 stipendmottagere har 2 falt av programmet i Ghana, 3 i Kenya. Når det gjelder Palestina så ble UH sitt prosjekt lagt på is grunnet strukturelle utfordringer i området, og med dette ble 4 studenter tatt ut av programmet.

Grafen viser at UH har hatt en jevn nedgang i utgifter til administrasjon siden 2008 til 2010. Samtidig viser den betydelig økning i inntekter for hvert år siden 2007-2010

Grafen viser fordeling mellom kjønn i våre prosjekter per 2010: Ghana: 8 gut-ter og 12 jenter, Kenya: 39 Gutter og 34 Jenter, Mosambik: 3 gutter (hvorav 1 begynner på skolen i UHs regi i 2011), Etiopia er det rekruttert for 2011: 5 gutter og 5 jenter.

2322

#9 ERFARINGER I 2010

   

UHraport2010.indd 13 01/11/11 23:54

REGNSSTYRETUtfordringer:

Organisasjonen trenger et fast kontor som kan gjøre jobben med koordinering av oppgaver enklere. I dag jobber medarbeiderne hjemme hos seg selv, og møter holdes enten hjemme hos noen av medarbeiderne eller ved diverse kontorlokaler som kan lånes gra-tis for et par timer hos forskjellige restuaranter/kafeer rundt omkring byen. Dette er ikke ideelt. UH ønsker å ha et kontorlokale der nye samarbeids-partnere og potensielle partnere kan inviteres. Samtidig vil et kontor der alle medarbeidere kan samles og jobbe sammen generere et mer interaktivt miljø til det gode for organisasjonens utvikling.

En annen negativ side ved at UH ikke har kontor er at medarbeidere sitter på viktig informasjon og dokumentasjon på forskjellige adresser. Dersom en medarbeider flytter eller av andre grunner fa-ller fra, skaper det en usikkerhet i om dokumen-tene overføres til medarbeidere som fortsatt job-ber i organisasjonen eller om de forsvinner. Det er også et ønske om å oppbevare viktige dokumenter samlet i en brannsikker safe på ett bestemt sted.

Året som kommer ønsker derfor organisasjo-nen å se på muligheter for å få helt eller del-vis støtte til leie av et passende kontorlokale.Dette vil enten fremgå ved en søknad om driftstøt-te eller ved en separat søknad om kontorlokaler.

Hvordan kan DU engasjere deg?

Fast giver:

Du kan bli fast giver. Du velger om du vil gi 50 NOK eller mer i måneden.

Grasrotandel:

Du kan gi din grasrotandel til Utdanningshjel-pen neste gang du tipper eller spiller lotto o.l.

Medarbeider i eller giver til et bestemt prosjekt:

Du kan engasjere deg i et av prosjektene, en-ten ved å arbeide sammen med prosjektleder, eller ved å gi et fast beløp til et bestemt prosjekt.

Er du lærer ved en barne og ungdomsskole, videre-gående skole, eller ved en folkehøyskole?

Engasjere dine elever til å jobbe på dugnad enten det er for et bestemt prosjekt eller alle pros-jekter. Vi kan tilby informasjonsskriv om våre elever og legge til rette for brevutveksling.Vi kan også arrangere turer til prosjektlan-dene enten for lærere eller hele klasser. Medarbeider i arbeidsgruppene:

Du kan melde din interesse hos noen av arbeids-gruppene. Alle arbeidsgrupper ønsker flere me-dlemmer, men gruppen som fortiden trenger det mest er arrangementsgruppa der vi for tidenmangler leder. Personer med noe erfa-ring ønskes til den frivillige ledersti-llingen, og medarbeidere til gruppen søkes.

Er du student eller ønsker å engasjere studenter i bistandskritiske spørsmål?

Det lokale studentlaget ved UIO, UH Blindern ønsker flere medarbeidere. Særlig gjelder dette innenfor markedsføring rettet mot skoler for samarbeid, flere dugnadsmedarbeidere, samt medarbeidere som arrange-rer foredrag og debatter rundt bistandsspørsmål. Er du opptatt av at frivillige organisasjoner som driver bistandsarbeid tar hensyn til visse spørsmål? Du kan selv holde et foredrag eller debatt rundt temaet.

Er du student et annet sted i landet men øn-sker å starte opp eget lokallag? Vi tren-ger deg. Ønsket er at det opprettes lokallag ved alle universiteter og høyskoler i Norge.

Alle henvendelser sendes: post@utdanningshjelpen.no

Hva kan vi gi tilbake?

Et spennende læringsmiljø med personer med va-riert kunnskap og erfaring. UHs sosiale og fa-glige nettverk både i Norge og i utlandet.Arrangere prosjektturer til alle prosjektland.

2524

#10 REGNSKAP 2010ERFARINRegnskap  for  2010        

Inntekter:      Faste  private  givere   68850  Enkel  donasjon   10  500,00  Folkehøyskoler  og  foreninger   101  963  Bedrifter*   22  397,85  Dugnad  (Arrangement)   82  910      Sum  inntekter:   286620,35              

Utgifter:    

   Skolepenger    Prosjekt  Kenya   199,289,50  Prosjekt  Ghana                    40  792  Donasjon  (Mosambik)**   1500      Sum  prosjektutgifter:   241  582      Fellesutgifter  i  Norge    PR   18782,31  Renter  og  omkostninger   1280,28  Arrangement   29232,49  Tlf,  porto,  rekvisita,  kontor   17865,11  Reise   1820  Annet:   530  Sum  utgifter  fellesutgifter  i  Norge   69510,19  Sum  utgifter:   311  092  

* Hvorav  12197,85  fra  Grasrotandelen.no    

UHraport2010.indd 14 01/11/11 23:54

REGNSSTYRETUtfordringer:

Organisasjonen trenger et fast kontor som kan gjøre jobben med koordinering av oppgaver enklere. I dag jobber medarbeiderne hjemme hos seg selv, og møter holdes enten hjemme hos noen av medarbeiderne eller ved diverse kontorlokaler som kan lånes gra-tis for et par timer hos forskjellige restuaranter/kafeer rundt omkring byen. Dette er ikke ideelt. UH ønsker å ha et kontorlokale der nye samarbeids-partnere og potensielle partnere kan inviteres. Samtidig vil et kontor der alle medarbeidere kan samles og jobbe sammen generere et mer interaktivt miljø til det gode for organisasjonens utvikling.

En annen negativ side ved at UH ikke har kontor er at medarbeidere sitter på viktig informasjon og dokumentasjon på forskjellige adresser. Dersom en medarbeider flytter eller av andre grunner fa-ller fra, skaper det en usikkerhet i om dokumen-tene overføres til medarbeidere som fortsatt job-ber i organisasjonen eller om de forsvinner. Det er også et ønske om å oppbevare viktige dokumenter samlet i en brannsikker safe på ett bestemt sted.

Året som kommer ønsker derfor organisasjo-nen å se på muligheter for å få helt eller del-vis støtte til leie av et passende kontorlokale.Dette vil enten fremgå ved en søknad om driftstøt-te eller ved en separat søknad om kontorlokaler.

Hvordan kan DU engasjere deg?

Fast giver:

Du kan bli fast giver. Du velger om du vil gi 50 NOK eller mer i måneden.

Grasrotandel:

Du kan gi din grasrotandel til Utdanningshjel-pen neste gang du tipper eller spiller lotto o.l.

Medarbeider i eller giver til et bestemt prosjekt:

Du kan engasjere deg i et av prosjektene, en-ten ved å arbeide sammen med prosjektleder, eller ved å gi et fast beløp til et bestemt prosjekt.

Er du lærer ved en barne og ungdomsskole, videre-gående skole, eller ved en folkehøyskole?

Engasjere dine elever til å jobbe på dugnad enten det er for et bestemt prosjekt eller alle pros-jekter. Vi kan tilby informasjonsskriv om våre elever og legge til rette for brevutveksling.Vi kan også arrangere turer til prosjektlan-dene enten for lærere eller hele klasser. Medarbeider i arbeidsgruppene:

Du kan melde din interesse hos noen av arbeids-gruppene. Alle arbeidsgrupper ønsker flere me-dlemmer, men gruppen som fortiden trenger det mest er arrangementsgruppa der vi for tidenmangler leder. Personer med noe erfa-ring ønskes til den frivillige ledersti-llingen, og medarbeidere til gruppen søkes.

Er du student eller ønsker å engasjere studenter i bistandskritiske spørsmål?

Det lokale studentlaget ved UIO, UH Blindern ønsker flere medarbeidere. Særlig gjelder dette innenfor markedsføring rettet mot skoler for samarbeid, flere dugnadsmedarbeidere, samt medarbeidere som arrange-rer foredrag og debatter rundt bistandsspørsmål. Er du opptatt av at frivillige organisasjoner som driver bistandsarbeid tar hensyn til visse spørsmål? Du kan selv holde et foredrag eller debatt rundt temaet.

Er du student et annet sted i landet men øn-sker å starte opp eget lokallag? Vi tren-ger deg. Ønsket er at det opprettes lokallag ved alle universiteter og høyskoler i Norge.

Alle henvendelser sendes: post@utdanningshjelpen.no

Hva kan vi gi tilbake?

Et spennende læringsmiljø med personer med va-riert kunnskap og erfaring. UHs sosiale og fa-glige nettverk både i Norge og i utlandet.Arrangere prosjektturer til alle prosjektland.

2524

#10 REGNSKAP 2010ERFARINRegnskap  for  2010        

Inntekter:      Faste  private  givere   68850  Enkel  donasjon   10  500,00  Folkehøyskoler  og  foreninger   101  963  Bedrifter*   22  397,85  Dugnad  (Arrangement)   82  910      Sum  inntekter:   286620,35              

Utgifter:    

   Skolepenger    Prosjekt  Kenya   199,289,50  Prosjekt  Ghana                    40  792  Donasjon  (Mosambik)**   1500      Sum  prosjektutgifter:   241  582      Fellesutgifter  i  Norge    PR   18782,31  Renter  og  omkostninger   1280,28  Arrangement   29232,49  Tlf,  porto,  rekvisita,  kontor   17865,11  Reise   1820  Annet:   530  Sum  utgifter  fellesutgifter  i  Norge   69510,19  Sum  utgifter:   311  092  

* Hvorav  12197,85  fra  Grasrotandelen.no    

UHraport2010.indd 14 01/11/11 23:54

STYRET

26

#11 STYRET OG MED-ARBEIDERE

UH Blindern:

Daniela Vesterås (Styreleder)Hawa Muuse (Nestleder)Saliha El-Amrani (Styremedlem og regnskapsansvar-lig)Per Øveraas (Styremedlem og sekretær)Isak Torgersen (Styremedlem og dugnadsansvarlig)Rafia Zaheer (Styremedlem og informasjon og PR ansvarlig)Ayaan Ahmed (Styremedlem og sosialansvarlig)Naima Elmi (Styremedlem og rekrutteringsansvarlig)

Prosjektledere:

Kenya: Felix OsokGhana: Hilde Synnøve WoxenMosambik: Pål VengSholtEtiopia: Joote Hika, Alem HikaTidligere prosjektleder for Palestina: Øyvind Wen-nesland. UH ønsker interesserte som kan bidra med å opprette et nytt prosjekt i området.

Rådgivningsorganet:

Manuela Ramin OsmundsenBirgit Brock UtneVegard Smith TegnanderFredrik Gulowsen

Organisasjonens støttepartnere:

Stavern Folkehøyskole FredtunStiftelsen Øvre Eiker for KenyaOslo MiddelalderfestivalOslo MaratonSparebank 1 i Drammen

Rådgivningsorganet:

Professor Birgit Brock -UtneManuela Ramin OsmundsenFredrik GulowsenVegard Smith Tegnander

Artister/Ambassadører:

Stella MwangiElvira Nikolaisen

Nettadresse: www.utdanningshjelpen.no

E-postadresse for alle henvendelser: post@utdanningshjelpen.no

Styret og medarbeidere i 2011:

Johan Aron Niklas Halfen (Styreleder)Milla Krasniqi (Nestleder)Felix Omondi Osok (Styremedlem)Maria Philippa Rossi (Styremedlem)Jenny Schaaning (Vararepresentant)Lina C Hansen (Vararepresentant)

Administrasjonsteamet:

Felix Osok (Daglig leder)Cathrine Sveaas Huglen (Organisasjonssekretær)Gina Lang-Ree (Regnskapsansvarlig)Ole Kristian Hustad (Webmaster)

Arrangementsgruppa:

Har fortiden ingen leder, interesserte kan melde sin interesse via vår nettadresse for mer infor-masjon.

Medlemsgruppa:

Johan Aron Niklas Halfen (Gruppeleder)

Informasjonsgruppa:

Ståle Lidsheim (Nettansvarlig)Ole Kristian Hustad (Webmaster)Miguel Molinet (Designer)

Gruppen mangler leder, interesserte kan melde sin interesse via vår nettadresse for mer informasjon.

Dugnadsgruppa:

Steffen Mussche (Gruppeleder)Isak Torgersen (Medarbeider)

Søknad og rapporteringsgruppa:

Lina Cecilie Hansen (Gruppeleder)Ingunn Døvre (Medarbeider)Daniela Vesterås (Medarbeider)Gina Lang- Ree (Medarbeider)Anders Westlie (Oversetter engelsk-norsk, norsk-engelsk)Rim Tusvik (Korrekturleser og oversetter portugi-sisk-norsk)

Gruppen søker oversettere: norsk-portugisisk. In-teresserte kan henvende seg via vår nettadresse for mer informasjon.

UHraport2010.indd 15 01/11/11 23:54

Forsiden2010.indd 2 01/11/11 21:12