hero årsrapport 2010

Årsrapport 2010

3 DETTE ER HERO

5 DIREKTØREN HAR ORDET

6 ORGANISASJON OG LEDELSE

I HERO NORGE

6 Organisasjonen

8 Samfunnsansvar

9 HMS-arbeid

10 ForskerteamstuderteHeroNorge 12 KOMPETANSEUTVIKLING

OG OPPLÆRING

12 Grunnopplæringformottaksansatte

14 Fagligfokusogkvalitetssikring

14 HeroNorgebidrotilnytt studietilbud15 Internasjonaltsamarbeid

16 HERO MOTTAK

18 Faktaogtallomasylsøkere

19 Avviklingavventemottaks-

ordningenogopprettelse

avressurssenter

20 Regionalorganisering

22 Herskaldagenefåmening24 Åpnetregionalbarnehage påRognan

25 Takkformeg 26 HERO TOLK

27 MøtMagdalenaJacewicz28 Herotolkskundesenter

30 HERO KOMPETANSE

32 Portaltilarbeidslivet33 Kursleveranseri2010

34 HERO HELSE

36 REGNSKAP 2010

38 STYRETS BERETNING 2010

Innhold

Ansvarlig redaktør: Ahmed Bozgil. Redaktør: Tekstia. Design: Fasett. Illustrasjon omslag: Lasse Skarbøvik

Foto: Dreamstime, Fame og Hero Norge. Trykkeri: Grafo. Papir: Highland Offset 250/135g. Opplag: 1000.

3HERO ÅRSRAPPORT 2010Intro

hero norge as er en privat virksomhet som tilbyr tjenester rettet mot målgruppene flyktninger, innvandrere og asylsøkere. om lag 40 prosent av de ansatte i hero norge har selv flyktning- eller innvandrerbakgrunn. Vi er en av de største organisasjonene i norge innenfor vårt fagfelt.

VåRE KJERNEVERDIER ER:

VåR VISJON ER:

> Åpenhet> lIkeVerd> profesjonalItet

> ledende I mangfold

dette er hero

mIlepælerFRA 1987 TIL I DAG:

FRA HERO EIENDOM TIL HERO NORGE:

4 HERO ÅRSRAPPORT 2010 Intro

dIrektøren har ordet:

2010harværtetårmedomstilling. Året som vi har lagt bak oss har vært preget av mange endringer og mye uforutsigbarhet. Etter en betydelig vekst i 2008 og 2009 har vi nå hatt et utfordrende år preget av avvikling og nedbemanning. Vi har dessverre måtte si opp mange svært dyktige medarbeidere som vi så gjerne skulle ha beholdt, og avsluttet mange gode samarbeidsrelasjoner rundt omkring i landet. Det har vært viktig for Hero Norge å avslutte både kontrakter og arbeidsforhold på en ryddig og verdig måte.

i2010hardetogsåværtsærligeutfordringer når det gjelder en turbulent avvikling av ventemottakssystemet, og krisehåndtering i etterkant av dette. Vi har bidratt på mange plan for å finne konstruktive overgangsordninger og mer bærekraftige løsninger. Jeg takker alle som har vært fleksible og løsningsorienterte, og som har gjort oss i stand til å håndtere de utfordringer vi har møtt gjennom året.

Vi har videre opplevd at mottaksfeltet har fått betydelig oppmerksomhet fra mange offentlige tilsynsinstanser i 2010. Ut fra sitt faglige ståsted er det nå mange som mener mye om mottak, botilbudet, aktivitetstilbudet til beboerne, og arbeidsmiljøet. Dette fokuset er selvsagt positivt og vil på sikt bidra til en videreutvikling av mottakssystemet.

i2010hardetblittgjennomført mange prosjekter hvor vi har vært involvert på ulike plan. Herunder kan det nevnes at NTNU har gjort en studie av Hero Norge som mangfoldsbedrift, vi har bidratt til utviklingen av et nytt studium ved Universitetet i Bergen, vi har bygget en ny barnehage i tilknytning til Rognan mottakssenter i Saltdal kommune, vi har vært med på implementeringen av foreldreveiledning i mottak og vi har deltatt i et europeisk prosjekt som har som mål å finne felles metodikk og arbeidsmåter for ansatte i asylmottak.

OmSTiLLiNGSÅRET

1987 Arna mottakssenter åpnet som avlastningsmottak for

Bergen kommune

1992 Hero Eiendom inngikk sin første kontrakt med

Utlendingsdirektoratet

1993 Dale mottakssenter åpnet og satte sitt preg på utviklingen

av organisasjonen

1996 Hero mottak og kompetanse ble etablert som eget selskap

1997 Hero ble en landsdekkende organisasjon med avdelinger

i alle deler av landet

1998 Dale mottakssenter åpnet selskapets første avdeling

for enslige mindreårige asylsøkere

5HERO ÅRSRAPPORT 2010Intro

Til tross for alle utfordringene vi har hatt i 2010 – å jobbe med mennesker gir mening. Dette har vi sett gjennom det fantastisk flotte engasjementet ansatte har vist både i mottaksarbeid, i kurssammenheng og ved levering av tolketjenester. Denne mobiliseringen har gjort Hero Norge til en viktig samfunnsaktør.

selvom2010harværtpregetavomstilling har vi også planlagt satsingsområder fremover, og en ny strategi for perioden 2010-2012 ble vedtatt. Strategiplanen legger opp til at vi fortsatt skal satse på vår kjernevirksomhet som er mottaksdrift, samtidig som vi skal utvikle nye forretningsområder. i tråd med dette etablerte vi høsten 2010 Hero helse. Vi skal også satse høyt når det gjelder Hero tolk og Hero kompetanse. Hero Norge har ambisjoner om å fortsatt opprettholde sin posisjon som en ledende aktør innenfor migrasjonsarbeid og mangfold.

Stavanger, mars 2011

Ahmed BozgilAdministrerende direktørHero Norge

2000 iSS ble en av hoved-aksjonærene og bidro til

å styrke selskapet

2002 Hero overtok driften av Tanum transittmottak

2004 Hero startet arbeidet med å posisjonere seg på nye

områder innenfor fagfeltet

2005 Hero tolk og Hero kompetanse ble etablert som egne

forretningsområder

2006 Hero hadde presidentskapet i Enaro, et europeisk

nettverk for mottaksoperatører

2008 Hero mottak og kompetanse endret navn til Hero Norge

2009 i september dette året passerte Hero Norge 1200 ansatte

2010 Hero helse ble etablert som eget virksomhetsområde

6 HERO ÅRSRAPPORT 2010 organIsasjon og ledelse

ORGANiSASJONOG LEDELSE

organIsasjonen

hero norge er organisert i de fire virksomhetsområdene hero mottak, hero tolk, hero kompetanse og hero helse, med drift av asylmottak som selskapets kjernevirksomhet.

målt i antall ansatte og antall mottak hadde Hero Norge en vekst på 300 prosent i løpet av en periode på 18 måneder i 2008 og 2009. På grunn av en kraftig nedgang i antall asylsøkere som ankom Norge i 2010 ble derimot fjoråret preget av nedleggelser av mottak og nedbemanning.

hero tolk hero kompetanse

ahmed BozgilAdm dir

regnskapsavdeling

fagavdelinggunn s. fadnes

Administrasjonssjefkjartan dirdal

Utviklingsdirektør

teknisk avdeling

øyvind johannesenØkonomidirektør

lønnsavdeling

ronald tuftTeknisk sjef

tor BrekkePersonal- og org.direktør

hero helse hero mottak

7HERO ÅRSRAPPORT 2010organIsasjon og ledelse

HERO NORGE AVVIKLET 15 avdelinger i 2010. i tillegg ble det våren 2010 gjennomført nedbemanning ved 23 mottak som følge av oppsigelse av en rekke tilleggsavtaler. i tråd med dette har det vært nødvendig å tilpasse organisasjonsstrukturen.

Til sammen har ca 400 personer mistet sitt arbeid i Hero Norge dette året. Trygge arbeidsplasser er viktig for de fleste mennesker, og mange ansatte har nok fått merke at arbeids-plasser i mottaksbransjen er mer utrygge enn de forventet.

DEN 1. JANUAR TILTRåDTE Kjartan Dirdal den ny opprettede stillingen som utviklingsdirektør. Den 1. august overtok Gierth mejdell stillingen som leder for Hero tolk etter

ENDRiNGER i ORGANiSASJONEN

ledelsen

styret

Jarle Auset. Andreas Capjon ble ansatt i en nyopprettet stilling som nasjonal leder for Hero kompetanse samme dato. Administrasjonssjef Kirsten Åmot gikk av med pensjon den 1. september 2010. Gunn Stangeland Fadnes overtok hennes stilling. Den 6. september tiltrådte Tonje Vågårøy den nyopprettede stillingen som leder for Hero helse. I TILLEGG TIL HEROS ØVERSTE ledergruppe ble det etablert et nytt operativt lederforum der linjeledere på nivå to sitter sammen med administrerende direktør Ahmed Bozgil og Øyvind Johannesen som faste medlemmer.

Selskapets øverste ledergruppe besto ved utgangen av 2010 av:

AHMED BOzGILAdministrerende direktør

TOR BREKKEPersonal- og org. direktør

RONALD TUFTTeknisk sjef

ØYVIND JOHANNESENØkonomidirektør

GUNN STANGELAND FADNESAdministrajonssjef

KJARTAN DIRDAL Utviklingsdirektør

Følgende personer satt i styret i 2010:

REPRESENTANTER FOR EIERNE: Per Helge Nilsen (styreformann), Lisbeth Fransplass, Ronald Tuft, Per Harald EideREPRESENTANTER FOR DE ANSATTE: Ole Johan Rygg, Bala Venkatasamy, Bente Dalåker

De ansattes representanter er valgt for 2010 og 2011 etter at det ble avholdt valg høsten 2009.


HERO NORGES VERDIGRUNNLAG og etiske retningslinjer er et veiledende dokument for bedriften når det gjelder hva som er forventet av den enkelte ansatt og organisasjonen som helhet.

i 2009 ble det besluttet at en del av overskuddet i bedriften skal øremerkes et sosialt fond, og at 100 000 kroner årlig skal gis til humanitære prosjekter og individuelle stipend. i 2010 ble mer enn dette, totalt 195 000 kroner, fordelt på fire organisasjoner:

SAmFUNNSANSVAR

> 105 000 kroner gikk til Redd Barna. Beløpet var øremerket deres arbeid på Haiti.

> 10 000 kroner gikk til stiftelsen Prosjekt Haiti som drives av blant andre, Luc Edwin Seide, tidligere ansatt ved Tromsø mottakssenter.

> 25 000 kroner gikk til TV-aksjonen til inntekt for Flyktninghjelpen. i tillegg var beboere og ansatte involvert i en rekke tiltak lokalt for å samle inn penger.

> 25 000 kroner ble gitt til Flyktninghjelpen og var øremerket flomofre i Pakistan.

> 30 000 kroner gikk til organisasjonen Ayin som driver med utdanning av jordmødre i Afghanistan.

For Hero Norge er det viktig å forvalte sitt samfunns ansvar på en god måte. Dette omfatter ansvar overfor de lokalsamfunn selskapet har virksomhet i, overfor ansatte, målgruppene for tjenestene, kunder og samfunnet forøvrig.

Hero Norge ga 115 000 kroner til prosjekter for jordskjelvrammede på Haiti.


DE FIRE RISIKOELEMENTENE fra overordnet risikoanalyse for 2010 har vært høyt prioritert i alt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette har særlig omfattet: > Å forebygge farlige situasjoner knyttet til utagerende

beboere

> Å unngå brann

> Å sikre tilstrekkelig kompetanse hos ledere og ansatte > Å sikre aksept og forståelse for mottak i

vertskommuner De to siste elementene var spesielt aktuelle på bakgrunn av den kraftige oppbyggingen av mottakskapasiteten i 2008 og 2009. Risikoanalysen og årsplan for HmS og iA-arbeid som ble utarbeidet for 2010 har ligget til grunn for selskapets systematiske HmS-arbeid gjennom hele 2010.

ETTER AT ASYLMOTTAK ble omfattet av bransjeforskriften med krav om bedriftshelsetjeneste fra 1. januar 2010 ble det forhandlet frem en landsdekkende avtale med Hjelp 24 om leveranse av bedriftshelsetjenester. Alle Hero Norges mottak er nå tilknyttet bedriftshelsetjeneste og det er utarbeidet planer for samarbeid både lokalt, regionalt og nasjonalt.

I 2010 BLE DET GJENNOMFØRT to samlinger for verneombud og Hero Norges hovedarbeidsmiljøutvalg har gjennomført sine tre planlagte heldagsmøter. Uønskede hendelser knyttet til utagering hos beboere og brann registreres systematisk og resultatene brukes aktivt i forebyggende arbeid.

URO RUNDT NEDBYGGING er trolig en viktig årsak til at syke-fraværet har vært stigende siden våren 2010 og endte med et samlet gjennomsnitt på 9.37 prosent. Det er 2.37 prosent høyere enn det mål som var satt for året. Reduksjon av sykefraværet ble derfor særlig prioritert utover i andre halvår av 2010, og det arbeides systematisk med å snu den negative trenden.

ARBEIDSTILSYNET HAR FORTSATT sitt sterke fokus på mottaks bransjen. i forbindelse med den nasjonale satsingen ”Arbeid for helse” er det gjennomført tilsyn ved elleve av Hero Norges mottak i 2010. Samarbeidet med Arbeidstilsynet har vært veldig konstruktivt. Flere mottak fikk ingen avvik og mye ros, og oppfølgingen har bidratt til å rydde på plass enkelte mangler etter den store oppbyggingen i 2008 og 2009. Ved utgangen av 2010 var alle mangler som ble påpekt av Arbeidstilsynet utbedret. Samtidig er det kommet på plass flere nye rutine beskrivelser som ivaretar de krav som stilles. Hero Norge fortsetter et nært samarbeid med Arbeidstilsynet både lokalt og sentralt, og ønsker å lede an i en generell HmS-satsing innen mottaksbransjen.

HmS-ARBEiD


FORSKERTEAm STUDERTE HERO NORGE Hero Norge har i mange år vært en av landets ledende organisasjoner på mangfoldsarbeid. i dag har over 40 prosent av bedriftens ansatte minoritetsbakgrunn. i 2010 gjennomførte et forskerteam fra NTNU Samfunns forskning, bestående av marko Valenta og Kristin Thorshaug i samarbeid med Kirsti indrebø, en studie av Hero Norge som flerkulturell arbeidsplass.


> Hero Norge har en imponerende høy andel ansatte med innvandrerbakgrunn, noe som delvis kan forklares med bedriftens fokus på en inkluderende rekrutterings-praksis, men også med selvrekrutterings tendenser og mangel på andre tilbud på arbeidsmarkedet.

> Det finnes en klar holdning i mottakene om at ansatte med innvandrerbakgrunn bidrar til mottaksdriften på en positiv måte. Det store flertallet ansatte mener at det er mange fordeler ved å ha ansatte med innvandrerbakgrunn.

> Det fremheves at minoritetsansattes asylsøker- og migrasjonserfaringer og deres betydning som rollemodeller er viktige å ha, ikke bare i miljø-arbeiderstillinger, men også i fagstillinger og i ledelsen.

> mange mener likevel at organisasjonen ikke bør øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn. Dette kan forklares med at mange mottak allerede har en høy andel ansatte i denne kategorien. i forbindelse med ulempene nevnes blant annet utfordringer knyttet til minoritets ansattes manglende språkkunnskaper, profesjonalitet og nøytralitet. Rapporten viser imidlertid at etnisk norske ansatte og ansatte med innvandrerbakgrunn har ulike perspektiver på dette området.

> Det er viktig å inkludere det mestringsorienterte fokuset i mangfoldsarbeidet som gjøres i mottakene. Dette kan bidra til å overbevise ansatte om at de utfordringene som minoritetsansatte møter i hverdagen kan mestres.

> Det er relativt få ansatte med innvandrerbakgrunn som innehar mottakslederstillinger. i et mangfoldsperspektiv bør Hero Norge arbeide for å oppnå en mer balansert spredning på tvers av stillinger i mottakene.

> mangfoldsarbeidet bør i større grad forankres i ledelsen og på lokalt nivå, samt formaliseres og nedfelles i organisasjonens styringsdokumenter og utviklingsplaner.

> Selv om ansatte med minoritetsbakgrunn er klart underrepresenterte i sentrale stillinger i mottaket, er det et fåtall ansatte som mener at det bør være flere ansatte med innvandrerbakgrunn i mottakslederstillinger. Forskerne anbefaler at Hero Norge jobber aktivt med å motvirke denne holdningen som ikke bare finnes hos etnisk norske ansatte, men også blant en betydelig andel ansatte som selv har innvandrerbakgrunn.

> For at Hero Norge skal kunne videreutvikle sitt mangfoldsarbeid nevnes det også at det er behov for en høyere verdsetting av minoritetsansattes realkompetanse, og et enda større fokus på deres profesjonalisering og kompetanseheving.

Undersøkelsen er finansiert av Hero Norge og NTNU Samfunnsforskning AS, Avdeling for mangfold og inkludering. Den inngår i avdelingens satsing på forskning på mangfold i arbeidslivet. Rapporten er også et ledd i Hero Norges eget mangfoldsarbeid.

Kilde: marko Valenta og Kristin Thorshaug i samarbeid med Kirsti indrebø (2010): Ansattemedflyktning-oginnvandrerbakgrunniasylmottak.ErfaringerfrastatligemottakforasylsøkeresomdrivesavHeroNorge. NTNU Samfunnsforskning.

Dragvoll allé 38 B7491 TrondheimNorge

Tel: 73 59 63 00Fax: 73 59 66 24

ISBN 978-82-7570-226-3

Ansatte med �yktning- og innvandrerbakgrunn i asylmottak

Marko Valenta og Kristin Thorshaugi samarbeid med Kirsti Indrebø

Erfaringer fra statlige mottak for asylsøkere som drives av Hero Norge

Rapport 2010Avdelingen Mangfold og inkludering

Rapport 2010

Ansatte med �yktning- og innvandrerbakgrunn i asylm

ottak

Valenta, Thorshaug og IndrebøIllu

strasjon

sfoto

: colo

urb

ox.n

o

Studien fokuserer på ansatte med flyktning- og innvandrerbakgrunn i mottak, hvordan de rekrutteres, deres posisjon og rolle i mottaket, og deres bidrag til den daglige håndteringen av oppgaver. informasjonen ble samlet inn ved å intervjue ansatte og beboere, samt ved å gjennomføre en spørreundersøkelse blant ansatte.Arbeidet resulterte i rapporten ”Ansatte med flyktning- og innvandrerbakgrunn i asylmottak”. Rapporten kommer med en rekke konklusjoner og anbefalinger, og er et verdifullt verktøy for Hero Norges mangfoldsarbeid i årene fremover. Noen av hovedkonklusjonene er at:

12 HERO ÅRSRAPPORT 2010 kompetanse, utVIklIng og opplærIng

Ved inngangen til 2010 hadde Hero Norge omlag 1200 medarbeidere. Over halvparten av disse ble ansatt i løpet av siste halvannet år i oppbyggingsfasen. med så mange nye medarbeidere ble det svært viktig å sikre at alle fikk tilstrekkelig opplæring og kjennskap til organisasjonen. Det ble derfor gjennomført en rekke interne seminar, kurs, diskusjonsforum og samlinger for å sikre faglig utvikling og kvalitet i alle ledd.

KOmPETANSE, UTViKLiNG OG OPPLæRiNG

lederopplæring > To samlinger for nye ledere

Innføringskurs > Ti kurs for nyansatte i mottak

teknisk samling > Tre regionale samlinger for vaktmestere og mottaksledere

kurs i pedagogikk og metodikk i informasjonsarbeid

> Tre regionale kurs for informasjonskonsulenter i mottak

fagkonferansen ”helse i mottak”

> En nasjonal samling for sosialkonsulenter og helsesøstre

fagsamling barnehagearbeid

> En samling for barnehagestyrere

seminar om returarbeid i mottak

> 24 seminar for personalgrupper i mottak

i 2010 gjennomførte Hero Norge følgende opplæringsaktiviteter for egne ansatte:

Veiledning for ansatte ved avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere

> En rekke fagseminar i avdelingene

mottaksforum og forum for avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere

> Seks samlinger for faglige diskusjoner og utviklingsarbeid

kurs i tolking for språkassistenter

> Tre regionale samlinger for språkassistenter, både ansatte og beboere

økonomisamling om innføring av bankkort

> Fire regionsamlinger for økonomikonsulenter

kurs i turnusplan > En samling for turnusansvarlige i transitt

heroledermøter > To nasjonale samlinger for alle ledere

13HERO ÅRSRAPPORT 2010kompetanse, utVIklIng og opplærIng

FOR å SIKRE IVARETAKELSE av mange nyansatte utviklet Hero Norge i 2010 en ny grunnopplæring for nyansatte i mottak. Opplæringen er modulbasert og gir hver enkelt nyansatt samme gode opplæring fra dag en, uavhengig av hvilket mottak en arbeider i. Opplæringen inneholder informasjon til ansatte på første arbeidsdag, fordypning i styringsdokumenter, praktisk opplæring og et innføringskurs.

MåLET MED GRUNNOPPLÆRINGSPAKKEN er å gi mottaks-lederne et godt verktøy for opplæring og samtidig sørge for at alle nyansatte opplever at de blir tatt godt i mot og får den opplæringen de har behov for. Planen for grunnopplæringen ble utviklet gjennom fagsamlingene i mottaksforum hvor både fagavdeling og representanter fra mottakene kom med viktige innspill.

GRUNNOPPLæRiNG FOR mOTTAKSANSATTE

Konferansen "Helse i mottak" hadde ca 100 deltakere.

14 HERO ÅRSRAPPORT 2010 kompetanse, utVIklIng og opplærIng

hero norge tok våren 2010 initiativ overfor universitetet i Bergen og utlendingsdirektoratet til å etablere et eget studium for mottaksansatte over hele landet. allerede høsten 2010 var studiet "det nye norge: asyl- og mottaks-systemet" en realitet, og søknadene strømmet inn. hero norge innvilget studiestøtte til syv av sine ansatte. Etter at første kull var uteksaminert var tilbakemeldingene fra studentene så gode at det ble besluttet å videreføre studiet. Studieansvarlig, universitetslektor Hans Christian Farsethås ved Universitetet i Bergen, er fornøyd med resultatene til studentene som ble uteksaminert i 2010. – Erfaringene fra høstens pilotkull er gode, og tilbake-meldingene fra studentene har vært svært positive.

HERO NORGE BiDRO TiL NyTT STUDiETiLBUD

FAGLiG FOKUS OG KVALiTETSSiKRiNGSTERK KONKURRANSE og tøffe krav til leveringsdyktighet har utfordret Hero Norge til å lete etter nye muligheter og befeste posisjonen som en ledende samfunnsaktør innenfor feltet flyktninger og integrering. Bergeutvalget og sentrale stortingspolitikere fikk i 2010 presentert Hero-rapporten ”Et bærekraftig mottakssystem”, hvor Hero Norge ga et tydelig innspill på behovet for endringer i dagens mottaksapparat. Videre ble flere viktige problem-stillinger fra mottakene ble drøftet i interne faglige fora, noe som resulterte i nye kvalitetshevende rutiner og verktøy. Et eksempel på fagsamlinger som ble gjennom-ført var konferansen ”Helse i mottak” hvor 100 ansatte i helse- og sosialfaglige stillinger i Hero mottak møttes på Gardermoen for faglig påfyll og nyttig erfaringsutveksling.

JUSTISMINISTER KNUT STORBERGET gjennomførte i 2010 flere besøk på Hero Norges mottak for blant annet å få innsyn i ulike aspekter av mottaksdrift. Han besøkte Nordre Land mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkere på Dokka den 27. januar, og foretok da også den offisielle åpningen av mottaket. Den 11. februar besøkte han Dale mottakssenter i Sandes kommune. Under besøket benyttet ansatte og beboere anledningen til å løfte frem flere problemstillinger for justisministeren.

Norges største mottak, Haslemoen transittmottak i Våler i Hedmark, tok i mot ministeren den 18. februar. Under besøket fremhevet Storberget at Haslemoen transittmottak er en utrolig viktig kompetansearbeidsplass i kommunen og distriktet. Da justisministeren besøkte Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asyl-søkere i Asker den 7. desember var det menneskehandel som sto i fokus.

INNENFOR HERO MOTTAK ble det i 2009 innført et nytt kvalitetssikringssystem med månedlig rapportering fra alle driftsenheter. Dette er blitt videreført i 2010. Rapporteringen har gitt ledelsen ved regionsjefer en god oversikt over status på det enkelte mottak. Det har gjort det mulig å iverksette målrettede tiltak på forbedrings-områder og sikre god oppfølging til den enkelte leder. Verktøyet har allerede gitt gode resultater i forhold til få avvik i tilsynsrapporter fra Utlendingsdirektoratet (UDi).

15HERO ÅRSRAPPORT 2010kompetanse, utVIklIng og opplærIng

iNTERNASJONALT SAmARBEiD hero norge har deltatt i enaro (the european network for asylum reception organisations) siden 2005. gjennom dette nettverket får ansatte anledning til å hospitere på asylmottak i et europeisk land. I tillegg gjennomføres det ulike samarbeidsprosjekt som skal føre til kunnskapsdeling mellom deltakerlandene.

TOR EINAR HØYSTAD var Hero Norges representant i Enaro i 2010. Som medlem av Enaros styringsgruppe deltok Høystad på styringsgruppemøter på malta og i Tsjekkia. medlemmer i 2010 var 17 mottaksorganisasjoner fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, England, irland, Belgia, Nederland, Frankrike, Sveits, Tsjekkia, Slovakia,

Ungarn, Spania, italia, Kypros og malta. Bare en organi-sasjon fra hvert land er representert i nettverket. De fleste av organisasjonene er representert på direktoratnivå tilsvarende UDi. Det er kun Røde Kors i Danmark og Hero Norge som ikke er statlige aktører i nettverket.

HERO NORGE ER PARTNER i det treårige Enaroprosjektet RET (Reception Expert Team) som har som mål å finne felles metodikk og arbeidsmåter for ansatte i asylmottak. Prosjektet er delt inn i de fem fokusområdene sårbare grupper, samarbeidspartnere, boligtilbud for asylsøkere, og ansatte. i løpet av 2010 ble det gjennomført erfarings-utvekslinger innenfor hvert tema, der eksperter fra flere asylmottaksorganisasjoner i Europa deltok.

I 2010 VAR FIRE ANSATTE i Hero Norge på hospitering. Rådgiver i Hero Norges fagavdeling, Gabriella Grossmann, besøkte mottaksorganisasjonen Fedasil i Belgia, nest leder marit Breen ved forsterket avdeling ved Dale mottakssenter var i Tsjekkia, leder ved avdeling for enslige mindreårige asylsøkere ved Heimly mottaks-senter, Heidi H. Hansen hospiterte på malta, og Eva Cathrine Neraas, som jobber med barn og unge ved Hanskollen transittmottak, var i Ungarn. Dale mottaks-senter tok i mot Cesare Vespignani fra Sveits på hospitering og Rognan mottakssenter tok i mot Veerle Berx fra Belgia og Sarah Dolan fra Storbritannia.

Eva Cathrine Neraas fra Hanskollen transittmottak på hospitering i Ungarn sammen med Francesco Cecotti fra italia.

De har spesielt satt pris på kombinasjonen av erfarings-utveksling og faglig påfyll. Alle studentene gjennomførte og leverte semesteroppgaver, mange med svært godt resultat, sier Farsethås.

UTGANGSPUNKT I EGEN ARBEIDSPLASS

Farsethås forteller videre at studentene skrev semester-oppgave som tok utgangspunkt i problemstillinger og utfordringer på egen arbeidsplass. På denne måten kunne de hele tiden relatere diskusjoner og pensum til sin egen hverdag. i 2010 gjennomførte flere av Hero Norges ansatte det nye studiet. En av dem var Sam Gobert som arbeider som tiltakskonsulent og returansvarlig ved Ålesund mottaks-senter. Han var veldig fornøyd med studiet, og skrev oppgave om advokatordningen. – Jeg valgte å skrive om advokatordningen, både fordi nesten alle mottaksansatte på et eller annet tidspunkt får spørsmål om dette fra asylsøkere, og fordi jeg som utdannet jurist og returansvarlig på mottaket har en naturlig interesse for temaet. i arbeidshverdagen har

det dukket opp problemstillinger som hvor grensene går for min egen rolle, hvordan jeg best kan bistå beboeren med å kontakte andre involverte aktører, og ikke minst hvilken informasjon jeg trenger for å kunne veilede beboerne, sier Gobert.

HERO GA STUDIESTØTTE

Hero Norge ga sine ansatte studiestøtte og utviklings-direktør Kjartan Dirdal mener dette er en god investering. – Kompetanseutvikling er et viktig satsingsområde for Hero Norge, det er derfor veldig kjekt å høre alle gode tilbakemeldingene fra det nye mottaksstudiet, sier Dirdal.

FLEKSIBELT

Studiet gir deltakerne 15 studiepoeng og er fleksibelt lagt opp. Det kombinerer nettkommunikasjon og selv-studium med fire samlinger over to eller tre dager om gangen. Utdanningen skal gi deltakerne kunnskap om temaer som den norske innvandringspolitikken, eksil og eksilfaser, å bo på asylmottak og asylmottaket i et samfunnsperspektiv.

16 HERO ÅRSRAPPORT 2010 VIrksomhetsomrÅder: hero mottak

17HERO ÅRSRAPPORT 2010VIrksomhetsomrÅder: hero mottak

hero mottak

transittmottak: Asylsøkere bor på et transittmottak i noen uker etter ankomst til landet, før de blir overført til et ordinært mottak.

transittmottakforensligemindreårigeasylsøkere:Dette er et midlertidig botilbud den første tiden i Norge for enslige mindreårige asylsøkere, dvs. personer mellom 15 og 18 år som er uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge.

ordinæremottak: Dette er et frivillig botilbud for asyl-søkere mens de venter på behandling av asylsøknaden sin.

mottakogavdelingerforensligemindreårigeasyl-søkere: Dette er et botilbud for enslige mindreårige asyl-søkere mens de venter på behandling av søknaden om asyl.

forsterketavdeling: Forsterkede avdelinger er tilknyttet ordinære mottak. Beboerne er personer som trenger ekstra oppfølging, tilrettelegging og omsorg.

ventemottak: Ventemottaksordningen ble lagt ned i 2010. Det var et botilbud for tidligere asylsøkere som hadde mistet tilbudet i ordinære asylmottak etter endelig avslag på asylsøknaden.

hero norge er landets største driftsoperatør for asylmottak. I 2010 var det 23 år siden bedriftens første mottak ble etablert i arna i Bergen kommune. etablering og drift av asylmottak skjer på bakgrunn av konkurranseutsetting og udI er oppdragsgiver.

i 2010 var Hero Norge driftsoperatør for følgende typer mottak:


ANTALL ASYLSØKERE som ankommer Norge varierer sterkt fra år til år. Dette reflekteres også i Hero Norges mottaksdrift. Ved inngangen til 2010 driftet Hero Norge 8213 mottaksplasser og 350 beredskapsplasser, mens tallet ved utgangen av året var redusert til 6859 plasser.

I 2010 SØKTE 10 064 personer om beskyttelse i Norge, mot 17 226 året før. Dette var en nedgang på 42 prosent sammenlignet med 2009. Dermed ble 2010 preget av en bratt nedbygging av mottakskapasiteten. Ved utgangen av 2010 bodde det 16 593 asylsøkere i norske mottak.

FAKTA OG TALL Om ASyLSØKERE i 2010

MENS DET I 2009 kom flest asylsøkere fra Afghanistan kom det flest asylsøkere fra Eritrea i 2010, da 1711 personer fra dette landet søkte om beskyttelse i Norge.

NEDGANGEN VAR SÆRLIG STOR når det gjaldt enslige mindreårige asylsøkere. mens det i 2009 kom 2500 enslige mindreårige asylsøkere var ankomstene for 2010 redusert til 892. Det kom flest enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan.

ERITREA

SOMALIA

AFGANISTAN

RUSSLAND

ETIOPIA

0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800

Statistikk over asylsøknader i 2010 fordelt etter statsborgerskap viser følgende:

Antall personer som søkte asyl i Norge i 2010 sank med 42 prosent sammenlignet med 2009. 42%

505

628

979

1397

1711

Kilde: Udi


I 2010 DREV HERO NORGE Fagerli ventemottak. Denne type mottak, for beboere med endelig avslag på sine asylsøknader, fikk svært mye medieoppmerksomhet i 2010. Først ved at det i juli skjedde ramponering og brannstiftelse av beboere på de to ventemottakene Lier og Fagerli. Deretter ved at det i en rapport av forskere ved NTNU ble påpekt flere svakheter ved denne mottakstypen.

RAMPONERINGEN AV ventemottakene på Lier og Fagerli skapte utover høsten betydelige utfordringer både for Hero Norge og UDi som oppdragsgiver. Etter at Lier ventemottak brant helt ned og Fagerli ventemottak ble betydelig skadet, var det behov for å finne alternativ innkvarteringstilbud for beboerne.

HERO NORGE STILTE PLASSER til rådighet ved Haslemoen transittmottak i Våler kommune i Hedmark, i Stange kommune i Hedmark og ved Hanskollen transittmottak i Hurdal kommune i Akershus. Flyttingen medførte imidlertid branntilløp og trusler, særlig ved Haslemoen transittmottak.

Det ble brukt store ressurser for å få kontroll over situasjonen og beredskapen ble trappet vesentlig opp. Ved Haslemoen transittmottak ble det satt i gang et vellykket prosjekt der sikkerhet ble satt i fokus med blant annet tett oppfølgingen av de ansatte ved hjelp av veiledning og bedriftshelsetjeneste, styrking av internt og eksternt samarbeid, og egne tiltak rundt beboere med behov for ekstra oppfølging.

I SEPTEMBER 2010 konkluderte regjeringen med at vente-mottaksordningen ikke hadde fungert tilfredsstillende. De besluttet derfor å opprette retursentre som i større grad enn ventemottakene skal vektlegge returfremmende informasjon og aktivitetstilbud. Beslutningen innebærer en omorganisering av dagens mottakssystem. Alle som får endelig avslag på sin asylsøknad skal flytte fra ordinære mottak til et retursenter. Enslige mindreårige asylsøkere er unntatt ordningen. Denne omorganiseringen skal implementeres i 2011 og vil føre til en kraftig reduksjon av antall plasser i ordinære mottak.

AVViKLiNG AV VENTEmOTTAKS- ORDNiNGEN OG OPPRETTELSE AV RETURSENTRE

1

5

6

7

8

9

10

1112

13

14 1516 17

18

36

35

3839

4241

40

43

19 20

21

222324

2829

25

26

27

43

2

1 7

8

9

10

11

12

13

2

3

4

5

6


regIonal organIserIngi 2008 ble et nytt ledersjikt gradvis innført for virksomhets-området Hero mottak. mottakene ble organisert i seks regioner, med tre regionsjefer som har ansvar for to regioner hver. Regionsjefenes hovedfokus er å kvalitets-sikre at alle mottak drives i tråd med oppdragsgivers krav og retningslinjer.

REGION VEST OG SØR

SOGN OG FJORDANE ROGALAND AUST-AGDER

TELEMARK

HORDALAND

1.739 180MOTTAKSPLASSER I REGION VEST VED UTGANGEN AV 2010

MOTTAKSPLASSER I REGION SØR VED UTGANGEN AV 2010

Bergum mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkereførde kommune

Haugaland mottakssenterhaugesund kommune

Strand mottakssenterstrand kommune

Stavanger mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkerestaVanger kommune

Dale mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkeresandnes kommune

Hå mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkerehÅ kommune

Arendal mottakssenterarendal kommune

Skien mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkereskIen kommune

Arna mottakssenterBergen kommune

Bergen mottakssenterBergen kommune

Salhus mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkereBergen kommune

Sund mottakssentersund kommune

Heiane mottakssenterstord kommune

Ved inngangen til 2010 besto regionleddet av en region-sjef og en mottakskoordinator. i takt med nedbyggingen av mottaksplassene ble imidlertid stillingene som mottakskoordinator avviklet høsten 2010.

AVVIKLINGER I REGION VEST OG SØR I 2010:

> Bergen mottakssenter> Skien mottakssenter

med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkere

> Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere ved Stavanger mottakssenter

> Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere ved Hå mottakssenter

REGION- SJEF: Edith KristinNøkling

29

30

31

32

3334

37

14

15

16

29

19

20

21

22

23

24

33

34

35

36

37

38

43

41

39

42

40

25

26

27

17

28

30

31

32

18

29


REGION ØST OG INDRE-ØST

REGION NORD OG MIDT

OPPLAND

FINNMARK

AKERSHUS

NORDLAND NORD-TRØNDELAG

MØRE OG ROMSDAL

SØR-TRØNDELAG

BUSKERUD

OSLO

HEDMARK

ØSTFOLD

TROMS

1.575

1.563

540

1.262

MOTTAKSPLASSER I REGION ØST VED UTGANGEN AV 2010

MOTTAKSPLASSER I REGION NORD VED UTGANGEN AV 2010

MOTTAKSPLASSER I REGION INDRE-ØST VED UTGANGEN AV 2010

MOTTAKSPLASSER I REGION MIDT VED UTGANGEN AV 2010

Vang mottakssenterVang kommune

Etnedal mottakssenteretnedal kommune

Nordre-Land mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkerenordre-land kommune

Alta mottakssenteralta kommune

Hanskollen transittmottakhurdal kommune

Husebyvangen transittmottak for enslige mindreårige asylsøkerehurdal kommune

Fagerli ventemottaknannestad kommune

Bærum mottakssenterBærum kommune

Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asylsøkereasker kommune

Hvalstad mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkereasker kommune

Skistua mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkerenarVIk kommune

Lødingen mottakssenterlødIngen kommune

Vestvågøy mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkereVestVÅgøy kommune

Bodø mottakssenterBodø kommune

Rognan mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkeresaltdal kommune

Grong mottakssentergrong kommune

Namsos mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkerenamsos kommune

Steinkjer mottakssentersteInkjer kommune

Ålesund mottakssenterÅlesund kommune

Jarlen mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkerehemne kommune

Trondheim mottakssentertrondheIm kommune

Fossanåsen transittmottak for enslige mindreårige asylsøkererollag kommune

Kongsberg mottakssenterkongsBerg kommune

Løren transittmottakoslo kommune

Haslemoen transittmottakVÅler kommune

Stange transittmottak for enslige mindreårige asylsøkerestange kommune

Kasper transittmottakVÅler kommune

Solvang mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkererÅde kommune

Tromsø mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkeretroms kommune

Heimly mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkerelenVIk kommune

Skånland mottakssenterskÅnland kommune

AVVIKLINGER I REGION ØST OG INDRE ØST I 2010:

AVVIKLINGER I REGION NORD OG MIDT I 2010:

> Fossanåsen transitt-mottak for enslige mindreårige asylsøkere

> Husebyvangen transitt-mottak for enslige mindreårige asylsøkere

> Løren transittmottak> Stange transittmottak

for enslige mindreårige asylsøkere

> Hvalstad mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkere

> Nordre-Land mottaks-senter for enslige mindreårige asylsøkere

> Fagerli ventemottak

> Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere ved Skistua mottakssenter

> Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere ved Namsos mottaks-senter

> Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere ved Jarlen mottakssenter

REGION- SJEF: VidarTorheim

REGION- SJEF:

BenteDalåker


Faksimile fra Bergensavisen 3. desember 2010, gjengitt med tillatelse fra Bergensavisen.

i 2010 hadde Bergensavisen en serie artikler som fokuserte på asylsøkere, asylsystemet og asylpolitikken. Her er en av dem.


DEN 17. DESEMBER 2010 åpnet Hero Norge den nybygde Trollskogen internasjonale barnehage på Rognan i Saltdal kommune. Barnepsykolog magne Raundalen sto for åpningen, som ble besøkt av en stor forsamling med barn, foreldre, besteforeldre og ansatte. På programmet sto omvisning, servering, underholdning for barna og et faglig foredrag med Raundalen. På åpningsdagen kom begeistringen over den flotte barnehagen tydelig frem hos de besøkende. Det nye og romslige bygget i naturskjønne omgivelser har plass til 72 barn, både barn som er fast bosatt i Saltdal kommune og barn av asylsøkere som bor på Rognan mottakssenter.

TROLLSKOGEN INTERNASJONALE BARNEHAGE har fire avdelinger og er tilknyttet Rognan mottakssenter. Den er et heleid datterselskap av Hero Norge AS. Barnehagen er livssyns-nøytral og har mangfold og inkludering som viktige visjoner for driften. Tanken er at den skal reflektere det flerkulturelle samfunnet vi lever i, og være en sentral arena for samspill mellom mottaket og innbyggerne i Saltdal kommune.

i Trollskogen internasjonale barnehage er et mangfold av nasjonaliteter representert. Dette gir alle barna en unik mulighet til å knytte vennskap med barn fra andre land. Barnehagen legger i sitt daglige arbeid sterk vekt på holdningsskapende arbeid preget av toleranse, inkludering og forståelse for den enkeltes egenart. Hovedspråket i barnehagen er norsk, men personalet har bakgrunn fra forskjellige land.

HERO NORGE OG SALTDAL KOMMUNE har gjennom flere år hatt et godt samarbeid og engasjement for å legge forholdene godt til rette mellom mottaket og lokalsamfunnet. Trollskogen

internasjonale barnehage vil også være en viktig arena for mangfoldsarbeidet i kommunen mer generelt, og være et møtested for foreldre og barn fra ulike land.

Etableringen av denne barnehagen er Hero Norges største satsing hittil når det gjelder å gi et tilbud til barn. For Hero Norge er barnehagen et sentralt og viktig virkemiddel for å gi barn i førskolealder som bor ved Rognan mottakssenter bedre oppvekstvilkår i en vanskelig tid preget av midlertidighet og uforutsigbarhet. Den skal bidra til å gi barnas hverdag struktur og trygghet den tiden de bor ved mottaket. I PLANLEGGINGEN av Trollskogen internasjonale barnehage har det vært lagt vekt på et godt inneklima og gode lekeareal. Hver avdeling har sin egen base med kjøkken, spiserom og aktivitetsrom. Barnehagen har også et stort uteareal med god tilgang til skog og natur i umiddelbar nærhet. Hero Norge investerte 15 millioner kroner i planlegging og ferdigstillelse av barnehagen.

ÅPNET iNTERNASJONAL BARNEHAGE PÅ ROGNAN

Fra venstre: Ahmed Bozgil, styrer i Trollskogen internasjonale barnehage Wenche Pettersen og magne Raundalen


SOM STUDENT ved Høgskolen i Finnmark har jeg nå vært i praksis ved Heimly mottakssenters ordinære avdeling i 15 uker. i og med at jeg studerer til å bli barnevernpedagog har jeg i denne perioden valgt å ha fokus på barn, ungdom og deres foreldre. Dette har gitt meg en mulighet til å bli kjent med menneskers livsverden som jeg tidligere ikke har hatt tilgang til.

BEBOERNE HAR DELT av sine opplevelser og erfaringer når det gjelder gleder, bekymringer, sorger og håp for seg selv og sine barn. Både om forholdene som ledet til flukten fra hjemlandet, erfaringer fra flukten, utfordringer ved å bo i et asylmottak, og tanker om hva deres framtid vil bringe.

DETTE HAR BIDRATT til at min oppfatning av asyl-søkere har endret seg fra i stor grad å se på dem som en gruppe mennesker, til å se dem som de enkelt mennesker de er, med individuelle utford-ringer, ønsker og behov. Jeg oppfordrer andre til å søke kunnskap fra dette feltet. Jeg mener det er nyttig læring og erfaring for alle, ikke bare for studenter og kommende sosialfagarbeidere. Personalet har også delt av sine erfaringer og kunnskap. De har gitt meg innsikt i sin arbeids-hverdag og lagt forholdene til rette slik at jeg har fått kunnskap for å nå mine læringsmål for studiet. De har gitt meg utfordringer og arbeids oppgaver å strekke meg etter, og alltid vært tilgjengelig for råd og veiledning underveis. Jeg har opplevd at de har vært svært imøtekommende og tålmodig med meg i denne prosessen.

SOM STUDENT og utenforstående har jeg også fått anledning til å observere og reflektere med nye øyne på praksisplassen. Noe av det første jeg mente å observere i denne perioden var at personalets kontakt med beboerne bar preg av verdighet.

hero norges mottak tar jevnlig i mot høgskolestudenter fra forskjellige studieretninger som ønsker å tilbringe sin praksisperiode ved et asylmottak, samt arbeidssøkende som har behov for yrkespraksis. I 2010 var det om lag 60 personer som hadde praksisplass på de ulike mottakene. høgskolestudentene kom fra et bredt spekter av fagområder og omfattet blant annet sosionomstudenter, barnevern- pedagogstudenter, sykepleiestudenter, vernepleiestudenter, lærerstudenter, ergoterapistudenter og politistudenter.

anne nordtømme studerer ved høgskolen i finnmark for å bli barnevernpedagog. høsten 2010 gjennom-førte hun en lengre praksisperiode ved heimly mottakssenter på finnsnes. her deler hun noen av sine erfaringer fra praksisoppholdet.

Tanken streifet meg at den verdigheten jeg opplevde i starten av perioden kunne komme av en ”første forelskelse” i forhold til praksis plassen, eller også personalets ønske om å vise frem ”sin beste side”. Disse streifende tankene er gjort til skamme, da jeg nå etter disse 15 ukene fremdeles erfarer at verdighet er det mest dekkende ordet jeg kan bruke for å beskrive deres kontakt med beboerne. Det er bare slik de er her!

JEG ØNSKER med dette å takke både beboere og personalet ved Heimly mottakssenter. Takk for meg, og for alt det dere har gitt meg. Det blir med meg hele livet.

hilsen fra anne nordtømme Barnevernpedagogstudent ved Høgskolen i Finnmark

Takk for meg

26 HERO ÅRSRAPPORT 2010 VIrksomhetsomrÅder: hero tolk

27HERO ÅRSRAPPORT 2010VIrksomhetsomrÅder: hero tolk

herotolkhari2010 konsolidert virksomheten, som de siste årene har hatt en svært kraftig vekst. Veksten i oppdragsmengden var på åtte prosent i 2010. Telefon-tolking var den klart mest etterspurte tjenesten og vokste dette året med 18 prosent. Årsaken til den merkbare økningen i bruk av telefontolking skyldes at det gir tilgang til langt flere tolker, sikrer en mer uavhengig tolkesituasjon og har en lavere kostnad enn fremmøtetolking.

enendatetterekundedialog har vært et satsingsområde for Hero tolk i 2010. Dette har gitt mange viktige bidrag både når det gjelder forbedringer av leveransesystemet og identifisering av behov for tjenester hos kundene. Satsingen har blant annet medført at Hero tolk har gjort betydelige tiltak for å effektivisere driften, utviklet nye rutiner og innført tiltak for å styrke kundefokuset i alle deler av virksomheten. Hero tolk har i sin strategi valgt å satse i enda sterkere grad på mellomstore og mindre kunder. Som en konsekvens av dette er det også gjort vesentlige tiltak på salgs- og markedsområdet.

øktinnsatspårekruttering, opplæring og oppfølging av tolkene har hevet både kvalitet og leveringsdyktighet. For å kunne utføre god tolking innenfor for eksempel helsesektoren, er det nødvendig å vite noe om systemet, roller, oppgaver og faglige begrep. Tolkene har derfor fått økt sin kompetanse gjennom flere fagkurs om tolking i NAV, rettsvesenet, og i helsesektoren. Tolkene har slik blitt spesialisert til å ta ulike typer oppdrag hvor slik kunnskap er nødvendig.

i2010harherotolk også kurset mange av kundene. En god tolkesituasjon forutsetter at både tolk og tolke-bruker har den nødvendige kompetanse. Behovet for kursing av tolkebrukere er økende da stadig flere brukere, spesielt i det offentlige, daglig møter utfordringer som krever kunnskap om hvordan bruke tolk.

arbeidetmedåimplementere en ny iT-løsning for Hero tolk ble igangsatt mot slutten av året. Løsningen vil settes i drift våren 2011 og vil bety et vesentlig bidrag for å øke effektiviteten, kvaliteten og kundefokus.

LEDER: Gierth mejdell

hero tolk

hero tolk er en landsdekkende tolke- og oversettelsestjeneste, og har siden oppstarten i 2005 hatt et sterkt fokus på tolkefag og kvalitet. hero tolk har i dag kunder både innenfor privat og offentlig sektor.

28 HERO ÅRSRAPPORT 2010 VIrksomhetsomrÅder: hero tolk

MAGDALENA KOM FRA POLEN til Norge med sin familie i 1987. Hun hadde mange ulike jobber frem til hun for fire år siden begynte å tolke for Hero tolk. i dag bor hun i Stavanger og jobber heltid som tolk til og fra polsk.

mØT mAGDALENA JACEWiCz

navn: magdalena Jacewiczalder: 58 årBakgrunn: Universitetet i Wroclaw. magistergrad i naturvitenskapsivilstatus: Gift, to barnopprinnelig fra: Wroclaw i Polen

KUNDER BESTILLER i økende grad oppdrag elektronisk, men Hero tolk vil fortsette å satse på et kundesenter som er tilgjenglig på telefon. På den måten er det mulig å bistå kunder med faglige råd, noe som de verdsetter høyt.

SPRåK- OG DIALEKTMANGFOLDET i verden er stort. Det er utfordringer i forbindelse med å definere skillet mellom språk og dialekter, men et vanlig anslag er at det finnes om lag 6000 språk på verdensbasis. Tolkebehovet i Norge avgrenser seg til langt færre språk, men det er likevel viktig at man klarer å tildele riktig tolk til hvert eneste enkeltoppdrag slik at for eksempel dialektvariasjoner ikke er til hinder for god kommunikasjon mellom partene. Hero tolks kundesenter har den nødvendige oversikt som skal til for å veilede sine kunder når det gjelder dette.

HERO TOLKS KUNDESENTER

Kundesenteret i Stavanger er kjent for å være imøtekommende, hyggelige, og ikke minst for at de leverer tolker etter kundens ønsker.

29HERO ÅRSRAPPORT 2010VIrksomhetsomrÅder: hero tolk

er imidlertid opptatt av at tolken må sitte hjemme i et eget rom og ikke bli forstyrret under samtalen. i dag har hun mange forskjellige oppdrag, og telefon-tolking av fødsler er blant dem.

MAGDALENA SYNES Hero tolks fokus på kvalitet og opplæring av tolkene er bra. – Jeg ser at Hero tolk har blitt stadig mer profesjonelle. Jeg som tolk får mer informasjon og mulighet til å ta ulike kurs. i høst var jeg to ganger på kurs. Det ene kurset handlet om tolking hos NAV og det andre om tolking i helsesektoren. Du lærer alltid noe viktig på disse kursene, sier hun.

– TOLKING ER IKKE et lett yrke og du kan gjøre feil som får store konsekvenser. Det er derfor viktig at du er ansvars-bevisst, seriøs og stoler på deg selv, sier magdalena. Hun mener at for å bli en god tolk må du være interes-sert i mennesker og hele tiden ønske å lære noe nytt. – Jeg tror verden blir mer åpen når mennesker snakker flere språk, avslutter hun.

HUN STILLER STORE KRAV til seg selv og er alltid godt forberedt når hun tar tolkeoppdrag. – For at en tolke-samtale skal bli god må tolken alltid være nøytral og tolke nøyaktig det som blir sagt og ikke viser følelser. Tolken må forstå at begge parter har egne interesser. Som tolk skal du ikke vise deg frem, partene skal snakke til hverandre og ikke til tolken, sier hun bestemt.

MAGDALENA STILLER ALLTID OPP fem minutter før oppdraget for å sikre at kunden ikke kaster bort tiden og kan starte oppdraget til rett tid. -Jeg har alltid med en skriveblokk, penn og en liten ordbok for å sikre at jeg gjør en god jobb. Jeg er alltid forberedt til oppdrag uansett. Da blir jeg også behandlet veldig bra, påpeker hun.

MAGDALENA FREMHEVER at den økte bruken av telefon-tolking sikrer at mennesker som bor på mindre steder kan få tolking også i akutte tilfeller. – i starten var jeg imot telefontolking og tenkte at det ikke var naturlig at tolken skulle sitte i et annet rom. men da jeg ble vant til det gikk det helt fint, forteller hun. magdalena

30 HERO ÅRSRAPPORT 2010 VIrksomhetsomrÅder: hero kompetanse

31HERO ÅRSRAPPORT 2010VIrksomhetsomrÅder: hero kompetanse

herokompetanse har avdelinger i Bergen, Stavanger og Oslo. i 2010 var det et lederskifte ved avdelingen i Oslo der margaret Telfer overtok som leder etter Carina Tønnesen. mirza HodziĆ ledet avdelingen i Bergen og may irene Furenes Stavangeravdelingen.

i2010videreutviklet Hero kompetanse arbeidet som kvalitetsleverandør av jobbsøker- og yrkeskvalifiserende kurs til NAV. Svært god kjennskap til arbeidsmarkedet og spisskompetanse på målgruppen minoritetsspråklige jobbsøkere gir Hero kompetanse et viktig konkurranse-fortrinn i et utfordrende og krevende marked. Foruten NAV, utgjør Bergen kommune, UDi og offshoreleveran- døren iKm i Stavanger, viktige kunder i 2010.

herokompetansesavdelinger i Bergen, Oslo og Stavanger er godt konsolidert med godt omdømme og gode kunde relasjoner, noe som har gitt utslag både i flere nye kontrakter og videreføringer av eksisterende kontrakter. Denne veksten har medført at avdelingene i Bergen og Stavanger har kunnet flytte inn i nye flotte kurslokaler i løpet av året.

imponerendeinnsats fra mange dyktige kursinstruktører har sørget for at nærmere 1000 kursdeltakere i 2010 har fått styrket sin kunnskap og mulighet for å komme i arbeid. Summen av denne innsatsen og forståelsen for målgruppen gjør at Hero kompetanse leverer sterkt i forhold til Hero Norges visjon; å være ledende i mangfold.

hero kompetanse

hero kompetanse er en kursleverandør rettet mot minoritetsspråklige, og er et supplement til de offentlige tilbudene som allerede finnes for flyktninger, asylsøkere og innvandrere. målsettingen er å bidra aktivt til at minoritetsspråklige skal få det som kreves av utdanning og kvalifikasjoner for å integreres på det norske arbeidsmarkedet.

LEDER: Andreas Capjon

32 HERO ÅRSRAPPORT 2010 VIrksomhetsomrÅder: hero kompetanse

i Bergen bidrar kvalifiseringstiltaket ”yrkesportal” til at næringslivets behov for arbeidskraft og flyktningers ressurser som arbeidskraft møtes.

Siden høsten 2006 har Hero kompetanse drevet kvalifiserings-tiltaket ”yrkesportal” på oppdrag fra mOKS (mottaks- og kompetansesenter for integrering av flyktninger og innvandrere) i Bergen kommune. i 2010 hadde tiltaket en måloppnåelse på hele 82 prosent, så det kan slås fast at kurset virkelig har blitt en portal til arbeids livet for mange av deltakerne.

målgruppen for tiltaket er bosatte flyktninger med ulik utdannelses- og yrkesbakgrunn, men med det felles utgangspunkt at de er jobbmotiverte og ønsker ulike former for praktisk arbeid. Gjennom differensiert opplæring og varierte arbeidsmåter skal deltakerne

gjøres yrkesfaglig rustet til å kunne gå videre ut i ordinært arbeid.

GODE RESULTATER

i 2010 var det 33 deltakere som gjennomførte dette kvalifiseringstiltaket, og resultatene var svært gode:

> 15 av deltakere kvalifiserte seg til NAV-tiltak eller lignende tilbud.

> 12 av deltakere fikk jobb gjennom praksisplass eller via jobbsøking i løpet av kursperioden.

> Tre deltakere fortsatte sin norskopplæring. > Når det gjelder fire av deltakerne er videre

tiltak ukjent.

– Resultatene ble så bra fordi vi har jobbet kontinuerlig med å videreutvikle og forbedre tilbudet som gis til

PORTAL TiL ARBEiDSLiVET

33HERO ÅRSRAPPORT 2010VIrksomhetsomrÅder: hero kompetanse

> yrkesportal for introduksjonsprogramdeltakere

> Jobbklubb

> Barnehagekurs for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn

> Jobbsøkerkurs med praksis for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn

> Arbeidslivsorientering med norsk og arbeidspraksis

> Tilpasset opplæring av enslige mindreårige asylsøkere

> Barnehage- og SFO-assistentkurs for minoritetsspråklige

> Studiekompetansekurs for minoritetsspråklige

> Helsefag for minoritetsspråklige jobbsøkere rettet mot omsorgsyrker

> Norskkurs med samfunnsfag for utenlandske arbeidstakere

> Datakurs for enslige mindreårige asylsøkere

deltakerne. Vi har også over tid opparbeidet et godt samarbeid med næringslivet i Bergen. Kvalitet i oppfølgingen er kanskje stikkord her. Sist men ikke minst har vi meget gode instruktører som er dyktige til å skape engasjement blant deltakere, forteller leder for Hero kompetanse i Bergen, mirza HodziĆ.

YRKESRETTET KURS

Som navnet tilsier er dette er et yrkesrettet kurs. Det går over 39 uker og består av to moduler. Tre dager i uken er det yrkesrettet norskundervisning, mens det to dager i uken er innføring i norsk arbeidsliv. Deltakerne får opplæring i fagterminologi, uformelle og formelle regler på arbeidsplassen, trivsel på arbeidsplassen, HmS, og norsk arbeidslivskultur. De aktuelle fagområdene er blant annet kantine og renhold, bygg og vedlikehold, samt helse og omsorg.

PRAKTISK OPPLÆRING

Etter seks uker på kurs skal deltakerne ut i praksis to dager hver uke. Perioden i praksis er ment å gi dem opplæring i et yrke som er i samsvar med deres kvalifi kasjoner og

jobbønsker. Gjennom praksisplassen skal deltakerne få et realistisk bilde av norsk arbeidsliv, og innblikk i hva som kreves av en arbeidstaker. Praksistiden i bedrift skal også gi deltakeren muligheten til å vise seg frem som god arbeidskraft, samtidig som arbeidsgiver får muligheten til å vurdere deltakeren som fremtidig arbeidstaker.

i samarbeid med bedriften utarbeider Hero kompetanse en individuell opplæringsplan for hver deltaker. Alle får også en tett, individuell oppfølging der deres erfaringer fra bedriften diskuteres fortløpende.

EN DEL AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET

Kurset er en del av Bergen kommunes introduksjons-program for nyankomne flyktninger. Deltakerne på ”yrkesportal” mottar derfor introduksjonsstønad fra mOKS under hele kursperioden. De får også dekket ekstraordinære utgifter til og fra praksisplassen. introduksjonsprogrammene varer i inntil to år og skal styrke nyankomne innvandreres deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet.

KURSLEVERANSER i 2010

Hero kompetanse har levert følgende kurs i 2010:

Samlet sett gjør denne porteføljen at Hero kompetanse er blant landets ledende leverandører av kurs rettet mot minoritetsspråklige som skal ut i det norske arbeids-markedet. Avdelingenes spesialitet er å bygge bro mellom hjemlandet og Norge, slik at deltakernes eksisterende kompetanse, med litt veiledning og tilleggskunnskap, kan benyttes fullt ut og komme til sin rett i en norsk kontekst.

34 HERO ÅRSRAPPORT 2010 VIrksomhetsomrÅder: hero helse

35HERO ÅRSRAPPORT 2010VIrksomhetsomrÅder: hero helse

itrådmedheronorgesstrategi om å utvikle flere virksomhetsområder ble Hero helse etablert i september 2010. målet er å være en pålitelig, innovativ og løsnings-orientert helsefaglig samarbeidspartner for det offentlige.

herohelseharetsærskiltfokus på fagfeltet migra-sjons helse. Undersøkelser viser at det er store helse-forskjeller mellom ulike innvandrergrupper, og at innvandrere generelt opplever sin helse som dårligere enn landets gjennomsnitt.

herohelsetilbyrbo-ogomsorgstjenester, kurs, undervisning, veiledning og opplæring. Ansatte har lang erfaring fra ledelse og daglig drift av helsetjenester. De har også spisskompetanse fra feltet migrasjonshelse,

med høyskole- og universitetsutdanning innen blant annet medisin, sykepleie, organisasjon og ledelse, sosialantropologi, flerkulturell forståelse, pedagogikk, u-landsfag og jus. Sykepleiere tilknyttet Hero helse har også videreutdanning som jordmor, helsesøster, psykiatrisk sykepleier og gestaltterapeut.

høsten2010blebrukttil å etablere enheten i lokaler i Oslo sentrum, samt på å utvikle rutiner og konsepter for virksomhetsområdet. Kundeporteføljen har også blitt bygget opp, og Hero helse har hatt en rekke veilednings-oppdrag ulike steder i landet og har leid ut sitt helse-personell til kunder innenfor både privat og offentlig sektor. Hero helse har også vært aktivt på banen og kommer med innspill til den offentlige agenda.

hero helse

hero helse er et nytt virksomhetsområde i hero norge som tilbyr undervisning og et bredt spekter av helse- og omsorgstjenester. de ønsker å bidra til at flyktninger, asylsøkere og innvandrere får et likeverdig helsetilbud med befolkningen for øvrig.

LEDER: Tonje Vågårøy

36 HERO ÅRSRAPPORT 2010 Årsregnskap

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2010 2009

Salgsinntekter 1, 4 595 684 598 578 810 290Annen driftsinntekt 9 106 237 8 752 065

Sum driftsinntekter 604 790 835 587 562 355

Varekostnader 17 198 192 34 535 500Lønnskostnader m.m. 5 347 162 497 336 833 537Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler 1, 9 16 753 084 13 188 000Annen driftskostnad 3, 6, 13 182 424 378 156 358 995

Sum driftskostnader 563 538 152 540 916 032

Driftsresultat 41 252 683 46 646 323

Finansinntekter og finanskostnaderAnnen renteinntekt 1 529 339 977 886Annen rentekostnad 416 433 406 933

Resultat finansposter 1 112 906 570 953

Resultat før skattekostnad 42 365 589 47 217 276Skattekostnad på ordinært resultat 1, 8 12 201 079 13 426 461

Ordinært resultat 30 164 511 33 790 815

EKSTRAORDINÆRE INNTEKTER OG KOSTNADER 2010 2009

årsoverskudd (årsunderskudd) 30 164 511 33 790 815

OverføringerAvsatt til utbytte 14 700 000 14 700 000Overført fra annen egenkapital 15 464 511 19 090 815

Sum overføringer 30 164 511 33 790 815

RESULTATREGNSKAP

per helge nilsen ahmed Bozgil per harald eide Bente dalåker Styrets formann Daglig leder Styremedlem Styremedlem

ronald tuft ole johan rygg lisbeth fransplass Balasubramaniam Styremedlem Styremedlem Styremedlem Venkatasamy Styremedlem

37HERO ÅRSRAPPORT 2010Årsregnskap

EIENDELER Note 2010 2009

ANLEGGSmiDLER

Immaterielle eiendelerUtsatt skattefordel 1, 8 3 197 372 1 740 670Goodwill 1, 8 229 000 375 000

Sum immaterielle eiendeler 3 426 372 2 115 670Varige driftsmidlerTomter, bygninger o.a. fast eiendom 1, 9 5 615 512 4 460 701Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr 1, 9 36 254 245 45 414 102

Sum varige driftsmidler 9 41 869 757 49 874 803Finansielle driftsmidlerinvesteringer i datterselskap 14 604 250 604 250Andre fordringer 1, 5, 7 1 629 917 1 673 297Sum finansielle anleggsmidler 2 234 167 2 277 547Sum anleggsmidler 47 530 296 54 268 019

OmLØPSmiDLER

FordringerKundefordringer 1 36 412 644 67 636 569Andre fordringer 1, 5, 7 20 242 381 15 625 484

Sum fordringer 56 655 025 83 262 053InvesteringerBankinnskudd, kontanter o.l. 102 436 098 98 866 520

Sum omløpsmidler 159 091 123 182 128 572Sum eiendeler 206 621 419 236 396 592

EGENKAPITAL OG GJELD

EGENKAPiTAL

Innskutt egenkapitalAksjekapital 50 000 á 2 2, 12 100 000 100 000

Sum innskutt egenkapital 100 000 100 000Opptjent egenkapitalAnnen egenkapital 62 203 532 47 186 219

Sum opptjent egenkapital 62 203 532 47 186 219Sum egenkapital 15 62 303 532 47 286 219

GJELD

Avsetning for forpliktelserPensjonsforpliktelser 5 2 616 124 1 995 016

Sum avsetning for forpliktelser 2 616 124 1 995 016Annen langsiktig gjeldØvrig langsiktig gjeld 7 6 483 250 4 663 500

Sum annen langsiktig gjeld 6 483 250 4 663 500Kortsiktig gjeldGjeld til kredittinstitusjoner 6 485 316 0Leverandørgjeld 6 477 327 14 226 752Betalbar skatt 1, 8 13 483 871 13 792 256Skattetrekk og andre trekk 18 450 985 24 693 893Utbytte 14 700 000 14 700 000Annen kortsiktig gjeld 2, 7 75 621 015 115 038 956

Sum kortsiktig gjeld 135 218 541 182 451 857Sum gjeld 144 317 888 189 110 373Sum gjeld og egenkapital 206 621 419 236 396 592

BALANSE

38 HERO ÅRSRAPPORT 2010 styrets BeretnIng

STyRETS BERETNiNG

virksomhetensartHero Norge AS driver i dag 34 asylmottak for Utlendings-direktoratet (UDi). i tillegg driver Hero en tolketjeneste, en helsetjeneste og en kompetanseavdelig hvor en tilbyr ulike tjenester innen flyktningfaglige spørsmål. Hero driver også 4 barnehager.

Behovet for mottaksplasser økte kraftig fra 2007 og vi opprettet mange nye mottak i 2008 og 2009. Behovet for plasser ble redusert kraftig i 2010 og 13 mottak og avdelinger ble avviklet. i tillegg fikk vi oppsigelser på ytterligere 3 avdelinger.

Selskapet hadde drift av mottak på følgende steder i 2010:

Alta, Arendal, Arna (i Bergen), Bergen, Bergum (i Førde), Bodø, Bærum, Dale (i Sandnes), Etnedal, Fagerli (i Nannestad), Fossanåsen (i Rollag), Grong mottakssenter, Hanskollen og Husebyvangen (i Hurdal kommune), Haslemoen (i Våler i Hedmark), Haugaland (i Haugesund), Heiane (på Stord), Heimly (i Lenvik), Hvalstad (i Asker), Hå, Jarlen (i Hemne), Kasper (i Våler kommune i Østfold), Kongsberg, Lødingen, Løren (i Oslo), Namsos, Nordre Land, Rognan (i Saltdal), Skien, Skistua (i Narvik), Skånland, Solvang (i Råde i Østfold), Stange, Stavanger, Steinkjer, Strand, Sund, Tromsø, Trondheim, Vang (i Valdres), Vestvågøy og Ålesund.

i noen av disse kommunene har vi drevet både ordinære mottak og mottak for enslige mindreårige (Em) i 2010.

Bergen mottakssenter, Fagerli ventemottak, Fossanåsen Em transittmottak, Husebyvangen Em transittmottak, Løren transittmottak, Nordre Land Em mottak, Skien mottakssenter og Stange Em mottak er mottak som ble sagt opp i 2010. i tillegg ble 6 Em avdelinger som er knyttet opp mot ordinære avdelinger sagt opp.

Hero tolk har hatt en stor økning i omsetning de siste årene. På grunn av nedgang i antall mottak er omsetningen i 2010 omtrent som året før. Denne tjenesten har sitt hovedkontor i Stavanger. Kundene er spredt i hele Norge, men de største kundene er i Rogaland og på Østlandet.

Hero kompetane hadde også omtrent samme omsetning som i 2009 etter flere år med stor vekst. Denne enheten består av tre avdelinger i Berge, Stavanger og Oslo.

Trollskogen Barnehage AS ble opprettet i 2010 og er et heleid datterselskap av Hero Norge AS. Det har vært drevet barnehage på Rognan i flere år, men i 2009 ble det vedtatt å bygge ny barnehage. Denne ble ferdigstilt i 2011 og det er Trollskogen Barnehage AS som vil eie og drive barnehagen.

fortsattdrifti samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift fortsatt er til stede. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for 2011. Selskapet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Årsregnskapet er således utarbeidet under forutsetninger om fortsatt drift.

arbeidsmiljøogpersonalSykefraværet i 2010 utgjorde ca. 9,3% av den totale arbeidstiden i selskapet mot 6,4% året før. Styret anser arbeidsmiljøet som bra og det iverksettes løpende tiltak på dette området. i 2011 vil HmS være ett av satsnings-områdene hvor reduksjon av sykefraværet vil være en prioritert oppgave.

Det har ikke forekommet eller blitt rapportert om alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av 2010.

i 2010 har det vært brann og branntilløp på flere av mottakene våre. Det mest alvorlige skjedde på Fagerli ventemottak hvor mottaket ble ødelagt innvendig av brann i juli 2010. Brannen ble påtent av beboere og har sammenheng med generell misnøye med vente-mottaks ordningen. i kjølvannet av denne situasjonen eskalerte konflikten og spredte seg til andre mottak. Blant annet ble Haslemoen transittmottak utsatt for flere branntilløp. Situasjonen bedret seg på slutten av året og er blitt tilnærmet normal i 2011.

likestillingSelskapet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Selskapet har i sin policy innarbeidet forholdet rundt likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjells-behandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering. Selskapets ansatte er forholdsvis jevnt fordelt på menn og kvinner.

39HERO ÅRSRAPPORT 2010Årsregnskap

per helge nilsen ahmed Bozgil per harald eide Bente dalåker Styrets formann Daglig leder Styremedlem Styremedlem

ronald tuft ole johan rygg lisbeth fransplass Balasubramaniam Styremedlem Styremedlem Styremedlem Venkatasamy Styremedlem

Selskapet hadde ved årsskiftet 870 ansatte hvorav fordelingen av kvinner og men er jevnt fordelt. Andelen kvinner i ledende stillinger er høy og kvinnelige ansatte er dermed godt representert i høytlønte stillinger.

Arbeidstidsordninger i selskapet følger av de ulike stillinger og er uavhengig av kjønn.

Hero er opptatt av mangfold i arbeidslivet og ca. 40% av de ansatte i Hero har flyktning- eller innvandrerbakgrunn. Hero har gjennomført en undersøkelse i 2010 sammen med NTNU om mangfoldsarbeidet til Hero og hvordan Hero kan bli enda bedre til å ivareta mangfoldet i arbeidsmiljøet.

forskningogutviklingSelskapet har ikke drevet med forskning og utvikling i 2010.

miljørapporteringSelskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø og har følgelig ikke iverksatt spesielle tiltak på dette området.

fremtidigutviklingFremtidig utvikling avhenger for en stor del av ankomsten av asylsøkere til Norge. Utsiktene for årene fremover er vanskelig å forutsi, men det forventes at ankomstene

Stavanger 21. mars 2011

vil være forholdsvis stabile i 2011. Vi regner med en nedgang i inntekter på tolketjenester. innen kompe tanse-enhet regner vi med at inntektene vil være omtrent som i 2011.

resultat,investeringer,finansieringoglikviditetOmsetningen i selskapet økte til 604,8 mill i 2010 mot kr. 587,6 mill i 2009. Resultatet før skatt gikk ned til 42,4 mill mot 47,2 mill i 2010. Omsetning og resultat var lavere enn budsjettert og det skyldes mange nedleggelser i 2010.

Selskapets finansielle stilling er godt og egenkapital-andelen pr. 31.12.2010 var 30,2%.

Selskapet er ikke eksponert for endringer i valutakurser. Selskapet er lite eksponert mot endringer i rentenivået da selskapet ikke har rentebærende gjeld.

årsresultatogdisponeringerStyret foreslår følgende disponeringer av årsresultatet i Hero Norge AS:

Avsatt til utbytte kr 14 700 000,-Avsatt til annen egenkapital kr 15 464 511,-

Sum overføring kr 30 164 511,-

Selskapets frie egenkapital pr. 31.12.2010 kr 62 203 532,-

kontakt oss

HOVEDKONTOR

Hero Norge ASPostboks 459, 4002 Stavanger

Besøksadresse:Byterminalen, Jernbaneveien 9 4002 Stavanger

Telefon 51 51 74 70E-post [email protected]

For mer informasjon om HERO besøk vår hjemmeside:www.hero.no

hero årsrapport 2010

Documents