barnas framtid - regjeringen.no · tilstand er resultat av komplekse samspill mellom arv, miljø og...

Barnas framtid Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse 2007-2016

Strategi

Strategi

Barnas framtidNasjonal strategi for barn og unges miljø og helse 2007-2016

2

Barn og unge er framtiden, men de er også nåtiden. Grunnlaget for god helse i oppveksten og senere i livet legges i barne- og ungdomsårene. Alle barn og unge skal ha de samme rettigheter og muligheter til utvikling uavhengig av foreldres økonomi, kultur, språklig eller religiøs tilknytning, utdanning og geografisk tilhørighet.

Regjeringen legger fram en nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse. Strategien er utarbeidet med aktivmedvirkning fra barn og unge fra en rekke organisasjoner. Dette må prege det videre arbeidet.

Strategien har også en internasjonal dimensjon. WHOs fjerde ministerkonferanse om miljø og helse i Europa bleavholdt i juni 2004 med «Våre barns framtid» som hovedtema. Fra Norges side ble det arbeidet aktivt for å sikre at Ministererklæringen fra Budapest juni 2004 skulle forplikte landene i Europa til å sette et skarpere søkelys påbarns helse- og miljøspørsmål. Medlemslandene i Verdens Helseorganisasjon WHO-Europa samlet seg om en fel-les erklæring og en europeisk handlingsplan for barn og unges miljø og helse – «Children´s Environment andHealth Action Plan for Europe» (CEHAPE).

Formålet med strategien er å løfte frem og synliggjøre de miljø- og helseutfordringer som betyr mest for barn ogunge i Norge. Strategien skal bidra til å realisere vedtatt politikk og samtidig legge premisser for det videre arbei-det på feltet, gjennom utikling av et barnebarometer. Det er likevel nødvendig å understreke at denne strategienbare representerer et utsnitt av regjeringens totale satsing på barn og unges oppvekstmiljø. Tiltakene i strategiener direkte knyttet til regjeringens arbeid med å synliggjøre utfordringer knyttet barn og unges helse og miljø somet arbeidsområde og sikre at dette får økt prioritet. I tillegg til tradisjonelle miljøfaktorer som er vektlagt i deneuropeiske handlingsplanen, setter den nasjonale strategien søkelyset på sosiale miljøfaktorers innvirkning påbarns helse og oppvekst.

Den enkelte fagmyndighet har ansvaret for tjenestetilbudet til alle grupper av befolkningen. Fagmyndighetene harpå sine områder det samme ansvar for bl.a. barn og unge med innvandrerbakgrunn og barn og unge med nedsattfunksjonsevne som for den øvrige befolkningen. Dette prinsippet er fulgt i strategien.

Forord

Sylvia Brustad Helen Bjørnøy Bjarne Håkon Hanssen Karita Bekkemellem

Liv Signe Navarsete Øystein Djupedal Åslaug Haga Kristin Halvorsen

3

En nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse 4Miljø og helse som nasjonal utfordring 4

Hovedmål 4

Målgruppe og varighet 5

Oppfølging – Et nasjonalt barnebarometer 5

Organiseringen av arbeidet 5

Gjeldene politikk for barn og unge og politikk under utvikling 6Politiske føringer for barn og unge 6

Politikk under utvikling 6

Fem tematiske satsningsområder

1. Bedre overvåking av miljøfaktorer som påvirker barn og unges helse 9Planlagte og igangsatte tiltak 9

Tiltak som skal vurderes 11

2. Forbedring av barns bo- og nærmiljø 13Planlagte og igangsatte tiltak 13


3. Forbedring av miljøet i skoler og barnehager 17Planlagte og igangsatte tiltak 18


4. Beskytte barn og unge mot helse- og miljøfarlige stoffer og produkter 21Planlagte og igangsatte tiltak 21


5. Større deltagelse og gjennomslag for barn og unge i offentlige beslutningsprosesser 25Planlagte og igangsatte tiltak 25


Vedlegg :

Helsetilstand og risikofaktorer for barn og unge 28

Utfordringer slik barn og unge opplever det

Kartlegging – spørreundersøkelse. Undersøkelser blant barn og unge 32

Relevante stortingsmeldinger 34

Statlige planer og strategier som berører barn og unges miljø og helse 36

Innhold

Miljø og helse som nasjonal utfordring

Norske barn er blant de friskeste i verden, målt ut fradødelighet og sykelighet, og de vokser opp i et av ver-dens beste velferdssamfunn. Videre vet vi at barn avforeldre med høy sosioøkonomisk status er de friskes-te. Men også i vårt land blir barn og unge utsatt for mil-jøpåvirkninger som medfører helseplager. Barns helse-tilstand er resultat av komplekse samspill mellom arv,miljø og livsstil. En viktig forutsetning for god helse eret sunt og helsefremmende miljø. Negative miljøfor-hold som luftforurensing, støy og miljøgifter, represen-terer en trussel for barn og unges helse både på kortog lang sikt. Samtidig ser vi en sosial skjevfordeling avslike miljøpåvirkninger i befolkningen.

Det er nedfelt i Soria Moria-erklæringen at regjeringenvil styrke arbeidet med forebygging i vid forstand og atregjeringens politikk for forebygging også vil ha bedremiljø som mål. Dette viderefører det grunnlag som erlagt både i WHO og EU om miljøfaktorers betydningfor helse. I tillegg til tradisjonelle miljøfaktorer som ervektlagt i den europeiske handlingsplanen, vil søkely-set settes på sosiale miljøfaktorers1 innvirkning påbarns helse og oppvekst. Dette innebærer at en nasjo-nal strategi for barn og unges miljø og helse også vilomhandle sosiale miljøfaktorer.

Barndommen er en sårbar periode i livet. De sosialeforholdene vi lever under utgjør grunnmuren forhelsen. Barns levekår og omgivelser legger grunnlagetfor helse i oppveksten og voksen alder. Grunnlaget forsosiale helseforskjeller legges også tidlig. Faktorersom økonomi og oppvekstvilkår, via risikofaktorer somarbeids- og bomiljø, til mer umiddelbare påvirknings-faktorer som helseatferd og bruk av helsetjenester, erårsaker til helseforskjeller.

I småbarnsårene kan eksponeringsgraden for skadeli-ge miljøstoffer få alvorligere konsekvenser enn forvoksne på grunn av fysiologiske forskjeller. Små barnhar større energibehov, høyere inntak av mat, vann ogluft per kilo kroppsvekt enn voksne, og får derfor rela-tivt større kroppsdoser av skadelige miljøstoffer somfinnes i mat, drikke og luft. Barn og unge kan somoftest ikke velge hvilke miljøer de oppholder seg i, ver-ken innendørs eller utendørs.

I likhet med voksne, er barn og unge mindre fysisk akti-ve i dagliglivet enn tidligere. De har endrede kostvaner,og en økende andel er overvektige. Barns psykiskehelse viser sammenheng med sosiale miljøfaktorer,

men slike faktorer påvirker også den fysiske helsen.Sosiale risikofaktorer for barn kan være knyttet til for-hold innen familien, men også til samfunnsforholdene.

Barn og unge må prioriteres høyt i forebyggendearbeid. Derfor må også forskning på sosiale helsefor-skjeller og sosiale forskjeller i fordeling av faktorer sompåvirker helsen blant barn og unge prioriteres.

Hovedmål

Formålet med strategien er å løfte fram og synliggjørede miljø- og helseutfordringer som betyr mest for barnog unge i Norge. Strategien skal bidra til å realiserevedtatt politikk og samtidig legge premisser for detvidere arbeidet på feltet.

Strategien er en oppfølging av WHOs 4. ministerkonfe-ranse om miljø og helse i Budapest 2004 der medlems-landene i Verdens helseorganisasjon WHO-Europavedtok en felles erklæring og en europeisk handlings-plan for barns miljø og helse (CEHAPE). Siktemåletmed ministerkonferansen var å sette søkelyset påbarns framtid og på utviklingen av bærekraftige sam-funn i Europa. Med de to erklæringene fra Budapest-konferansen har Norge gitt sin støtte til at barns helse-og miljøspørsmål må få sterkere fokus i Europa ognasjonalt.

Den nasjonale strategien favner de fire prioriterte mål-områdene for forbedring av barns og unges miljø sombidrag til redusert sykdomsbelastning slik de er fram-hevet i den europeiske handlingsplanen. I lys av dehelse- og miljøutfordringer som betyr mest for barn ogunge i Norge, er det i tillegg supplert med et femte mål-område:

• Sikre trygg vannforsyning og gode sanitære for-hold for alle barn og unge.

• Forebygge skader og ulykker og fremme fysiskaktivitet bl.a. gjennom transportsystemer somfremmer sikkerhet og fremkommelighet.

• Sikre at barn og unge har ren luft inne og ute.

• Beskytte barn, unge og gravide mot helse- og mil-jøfarlige stoffer, støy og andre miljøfarer.

• Redusere risiko for sykdom på grunn av sosialemiljøfaktorer

Disse bakgrunnsmålene er sammenfattet i følgendehovedmål og satsingsområder for denne strategien:

En nasjonal strategi for barn og ungesmiljø og helse

4

Målgruppe og varighet

Utfordringene innen feltet barn og unges miljø og helsemå møtes med en tverrdepartemental nasjonal strategi.Det kreves tiltak fra flere departementer som haransvar for politikkområder med direkte påvirkning avbarn og unges miljø og helse.

Strategien skal være et redskap for beslutningstakereog forvaltningen på alle nivåer i alle sektorer.Målgruppene er barn og unge opp til 20 år og vordendeforeldre. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samar-beid med øvrige departementer og underliggende eta-ter, ha ansvar for koordinering av oppfølging av strategi-en. Strategien løper over en tiårsperiode fra 2007-2016.

Oppfølging – Et nasjonalt barnebarometer

Helse- og omsorgsdepartementet skal i samarbeid medflere departementer samt Statistisk sentralbyrå, Sosial-og helsedirektoratet og Nasjonalt Folkehelseinstituttetablere et prosjekt som skal danne grunnlag for et bar-nebarometer. Et siktemål med barnebarometeret vilvære å presentere samordnet statistikk på områdetbarn og unges miljø og helse hvert 2. eller 3. år. Detskal videre utvikles indikatorer på feltet barns miljø oghelse som gjør det mulig å følge utviklingen på dettefeltet over tid.

Formålet med barnebarometeret er todelt. Det skal fordet første synliggjøre og overvåke barn og unges miljøog helseforhold. Det skal for det andre fungere som etpolitisk instrument som avdekker mangler og viser forbe-dringspotensial innen feltet barn og unges miljø og helse.

Barnebarometeret skal inneholde en rapporteringsdelnår det gjelder strategiens hovedmål og satsninger.

Organiseringen av arbeidet med strategien

Strategien er utarbeidet av en styringsgruppe medrepresentanter på embetsnivå fra de mest berørtedepartementer under ledelse av Helse- og omsorgsde-partementet. I tillegg har følgende departementer del-tatt i styringsgruppen: Miljøverndepartementet, Barne-og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderings-departementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet og Kunnskapsdeparte-mentet.

Sosial- og helsedirektoratet har hatt sekretariatsfunk-sjonen for arbeidet med utviklingen av strategien. Enarbeidsgruppe fra departementer og underliggendeetater har bidratt i utviklingsarbeidet.

Direkte dialog med grupper av barn og unge (6-20 år)er også gjennomført. Dette er både gjort som spørre-skjema på Barne- og ungdomskonferansen 2005, ogsom målrettede undersøkelser med barn og unge iulike deler av landet – www.miljojakt.no. I tillegg er detgjennomført dialogkonferanse med barne- og ung-domsorganisasjoner, og andre aktuelle organisasjoner.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har som en sentral del avarbeidet med strategien utarbeidet en kunnskapsopp-summering om barn og unges miljø og helse – Rapport2006:3 Kunnskapsoppsummering om barns helse ogmiljø.

55

Hovedmål• synliggjøre utfordringene på miljø og helseområdet

• møte miljø- og helseutfordringene gjennom en tverrsektoriell innsats

• bidra til best mulig miljø og helse for barn og unge i alderen 0-20 år

SatsingsområderMMåålleett sskkaall nnååss ggjjeennnnoomm fføøllggeennddee ssaattssiinnggeerr::

11 BBeeddrree oovveerrvvååkkiinngg aavv mmiilljjøøffaakkttoorreerr ssoomm ppååvviirrkkeerr bbaarrnn oogg uunnggeess hheellssee

22 FFoorrbbeeddrriinngg aavv bbaarrnn oogg uunnggeess bboo-- oogg nnæærrmmiilljjøø

33 FFoorrbbeeddrriinngg aavv mmiilljjøøeett ii sskkoolleerr oogg bbaarrnneehhaaggeerr

44 BBeesskkyyttttee bbaarrnn oogg uunnggee mmoott hheellssee-- oogg mmiilljjøøffaarrlliiggee ssttooffffeerr oogg pprroodduukktteerr

55 SSttøørrrree ddeellttaaggeellssee oogg ggjjeennnnoommssllaagg ffoorr bbaarrnn oogg uunnggee ii ooffffeennttlliiggee bbeesslluuttnniinnggsspprroosseesssseerr

1 Med sosiale miljøfaktorer menes barnets sosiale omgivelser, dvs. både mennesker som står dem nærmest (foreldre og familie), samt deresutvidede sosiale omgivelser (venner, lærere, naboer). Sosiale miljøfaktorer inkluderer både barnets opplevelser av kvaliteten av relasjonene(trygg, nær, varm, forutsigbar, tilhørighet, felleskap), samt deres sosiale erfaringer med personer i deres omgivelser (for eksempel opplevdhjelp og støtte, fysisk mishandling, trusler, venners påvirkning til asosial atferd, foreldres kulturelle kapital, venners utestengning og mobbing,venners inkludering av barnet i et trygt sosialt felleskap osv).

Politiske føringer for barn og unge

Det overordnede målet er at barn og unge skal sikresgode og trygge oppvekst- og levekår. Dette innebærerat alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Et over-ordnet prinsipp for barne- og ungdomspolitikken er åstimulere til medansvar og sikre at barn og ungesbehov og interesser settes i sentrum ved utforming avtilbud og tjenester. Ansvaret for å sikre trygge og godeoppvekstvilkår deles av mange. Dette stiller store kravtil samarbeid og samordning, både på det enkelte for-valtningsnivå og mellom forvaltningsnivåene.

BBaarrnneekkoonnvveennssjjoonneenn eerr ggrruunnnnlleeggggeennddee ffoorr aalltt aarrbbeeiidd

mmeedd bbaarrnn oogg uunnggeess mmiilljjøø oogg hheellssee.. RReeggjjeerriinnggeenn vviill

ppååssee aatt aannbbeeffaalliinnggeennee ffrraa FFNNss eekkssppeerrttkkoommiittéé ffoorr

bbaarrnn ssoomm eetttteerrsseerr FFNNss bbaarrnneekkoonnvveennssjjoonn,, fføøllggeess oopppp..

Regjeringen legger stor vekt på å skape gode og tryggeoppvekst- og opplæringsvilkår for barn. Regjeringenønsker et særlig barnepolitisk fokus på fattigdomsbe-kjempelse i Norge - alle barn og unge skal ha de sammerettigheter og muligheter til utvikling uavhengig av for-eldres økonomi, utdanning, kultur, religion og geogra-fisk tilhørighet. Dette innebærer særlig at barn medfunksjonshemmede, psykisk syke eller rusmiddelmis-brukende foreldre må få oppfølging og hjelp.

Regjeringen arbeider for at barn ikke skal utsettes forhelseskadelige miljøbelastninger i sitt oppvekstmiljø,og vil styrke allemannsretten og barns mulighet til ådrive med lek og friluftsliv. Det er grunn til bekymringnår kroppsvekten og andelen overvektige blant barn ogunge øker, samtidig som leke- og friluftsområdenereduseres. Regjeringen vil også styrke barn og ungesmulighet for medvirkning og innflytelse. Barn og ungeskal i økende grad blir hørt i saker som angår dem.

Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om sosi-ale helseforskjeller St. meld. nr. 20 (2006-2007)Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller.Med sosiale helseforskjeller menes systematiske for-skjeller i helsetilstand som følger sosiale og økonomis-ke kategorier – spesielt utdanning, yrke og inntekt. INorge, som i de fleste andre land, er slike forskjellerbetydelige og veldokumenterte, også for barn.Grunnlaget for sosiale helseforskjeller legges tidlig ilivet, og barndommen er derfor en sårbar periode ilivet. Reduksjon av sosiale helseforskjeller i helse forbarn og unge er derfor viktig.

Skolen er et felles møtested for alle barn, og innholdeti skolene er styrt av opplæringsloven og læreplanver-ket, der hensynet til barn og unges miljø og helse er

ivaretatt. En vesentlig styrket kommuneøkonomi desiste årene, har gjort kommunene som skoleeier bedrei stand til å ivareta barns oppvekstmiljø på en bedremåte. Barnehagen skal sikre barn under opplærings-pliktig alder et oppvekstmiljø som både gir utfordring-er som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå ogtrygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.Regjeringen mener at barnehagen er den viktigste fore-byggende arenaen utenfor hjemmet for barn i førskole-alder.

I regjeringens årlige samlede oversikt over satsing påbarn og ungdom i statsbudsjettet er de enkelte arena-ene for politikken beskrevet:

• Kunnskap, rettigheter og innflytelse

• Familie og omsorg

• Barnehage og opplæring

• Kultur, idrett og aktivitet

• Nærmiljø og inkludering

• Helse og sosiale forhold

• Etablering, bolig og arbeid

• Internasjonalt samarbeid, kontakt og bistand

I tillegg til å utarbeide forslag til lover og forskrifter,utformer og beskriver regjeringen sin politikk gjennomarbeidet med stortingsmeldinger. De mest sentralestortingsmeldingene er vist i vedlegg. Stortings-meldinger følges ofte opp av handlingsplaner. En listeover noen aktuelle handlingsplaner finnes som ved-legg.

Politikk under utvikling

Ny planlov

Regjeringen ønsker fortsatt å medvirke til gode opp-vekstmiljø gjennom bestemmelser i den nye plan- ogbygningsloven. I planlovutvalgets NOU 2003:14 medutkast til ny plandel i plan- og bygningsloven gikk utval-get inn for at loven skal legge til rette for gode opp-vekstmiljø og levekår. Dette nevnes uttrykkelig i lovensformål i lovutkastet. Regjeringen er positiv til dette ogtil utvalgets tilrådning om at alle som fremmer planfors-lag skal legge til rette for medvirkning, og at kommu-nen skal påse at dette er oppfylt i alle planprosesser.Regjeringen støtter også forslaget om at kommunenefår et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fragrupper som krever spesiell tilrettelegging, herunderbarn og unge.

Gjeldende politikk for barn og unge

6

Arbeid med ny diskriminerings- og tilgjenglighetslov

Syseutvalgets lovforslag i NOU 2005: 8 Likeverd og til-gjengelighet følges nå opp med et lovforslag som omfat-ter forbud mot diskriminering på grunn av nedsattfunksjonsevne.

Stortingsmelding om nasjonal transportplan

Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmel-ding om Nasjonal transportplan (NTP) 2010 – 2019 vedårsskiftet 2008/2009. Planen er en videreføring av NTP2006 – 2015 og inneholder satsing mot trafikkulykker,satsing på gang- og sykkelveger, universell utforming,tiltak mot støy og luftforurensning fra samferdsel mv.Mer informasjon finnes på www.ntp.dep.no.

Hovedstadsmeldingen – Strategi for en åpen, trygg ogskapende hovedstadsregion

Regjeringen er opptatt av at det utvikles en bevisstområdepolitikk, og har forpliktet seg til et langsiktigsamarbeid med Oslo kommune i Groruddalen.Sentrale oppgaver blir å forbedre miljø- og trafikkfor-hold, forbedre levekår i bydelen, og gi stedsutvikling,grønnstruktur, bomiljø og lokalt kulturliv et løft.Groruddalen er en viktig arena for inkludering og inte-grering av mennesker med innvandrerbakgrunn.

7

© P

er-

Åg

e E

rik

sen

,Ak

ille

s

8

© P

er-

Åg

e E

rik

sen

,Ak

ille

s

På en rekke områder har vi for liten kunnskap om barnog unges miljø og helse. Vi trenger blant annet merkunnskap om hvordan barn og unge blir påvirket avmiljøfaktorer og hvilke sykdommer barn er mest utsattfor, herunder hvilke helseskader og sykdommer barner spesielt følsomme for og hvilken rolle arvelige for-hold spiller inn for sykdomsutvikling. Vi trenger ogsåmer kunnskap om samspillet mellom fysisk-kjemiskeog sosiale miljø faktorer når det gjelder barns helse ogtrivsel.

Planlagte og igangsatte tiltak

Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomfører årlige leve-kårsundersøkelser. Her samles det inn mye informa-sjon om helse og miljøfaktorer. SSB-prosjektet«Boligadresse» gir bedre stedfesting av informasjonensom samles inn i andre SSB-prosjekter. I tillegg samlerSSB inn relevante data gjennom KOSTRA (data om hel-sestasjons- og skolehelsetjenesten og om tannhelse),fra spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern for barnog unge) og fra IPLOS (data om barns bruk av pleie- ogomsorgstjenester).

På vegne av Arbeids og inkluderingsdepartementetpubliserer SSB årlig rapporten Økonomi og levekår forulike grupper. Rapporten er tilgjengelig på www.ssb.no.SSB gjennomfører for tiden også en levekårsundersø-kelse blant innvandrerbefolkningen. Kunnskap om situ-asjonen til etterkommere i alderen 16-24 år vil bli kart-lagt som en tilleggsundersøkelse til denne. De førsteresultatene vil foreligge i 2008.

Barne- og likestillingsdepartementet har tatt initiativ tilå få utarbeidet statistikk knyttet til levekår på barne- ogungdomsområdet: Aktuell statistikk – barn og unge.Statistikken er utarbeidet av SSB for å kunne tilbykunnskapsgrunnlag for tiltaks- og planutforming forbarn og unge, særlig på kommune- og fylkesnivå.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har gitt ut en kunnskaps-oppsummering om barn og unges miljø og helse.Statistikkbanken, Norgeshelsa og Medisinsk fødselsre-gister er viktige kilder til data om barn og unges miljøog helse. Kreftregisteret samler inn og sammenstillerdata om krefttilfeller, krefttyper og årsaker. Detteomfatter også data om barn og unge.

Dødsårsaksregisteret har lenge registrert dødsårsakerfor barn og unge. Nasjonalt personskaderegister skaletableres i tilknytning til Norsk pasientregister, jf. Ot.prp. nr. 49 (2006-2007). Dette vil gi utvidet overvåkingav vold, skader og ulykker blant barn og unge på nasjo-nalt og lokalt nivå.

Transportøkonomisk institutt har i 2006 for første gangundersøkt barns reisevaner. Her er både lekemulighe-ter, trafikkforhold langs skolevegen, skolereiser, tra-fikkopplæring, lek, organiserte aktiviteter og besøkhos venner undersøkt. Rapporten har synliggjort enrekke utfordringer i forhold til arealplanlegging, tra-fikksikkerhet og fysisk aktivitet.

På vegne av Miljøverndepartementet utvikler SSBsåkalte byindikatorer. Byindikatorene er en sammen-stilling av data som sier noe om hvorvidt byene har enmiljøvennlige byutvikling. Indikatorene er basert påforhold som byene selv kan påvirke gjennom sin poli-tikk. Noen av indikatorene kan også si noe om hvordanbyene er å vokse opp i, så som tilgang til lekeareal ogturterreng, skolevegene (om de er trygge og dereslengde), forekomst av gang- og sykkelveger i kommu-nen. I 2007 skal SSB også innhente data om støyforholdog luftkvalitet.

Maten gir oss næringsstoffer, men også positive ikke-næringsstoffer med helsemessig betydning,tilsetnings-stoffer og stoffer med negative helseeffekter, f.eks. mil-jøgifter. Det er behov for en sentral enhet som haransvar for å utføre overvåkning av matinntaket og somkan utføre forskning som knytter dette til helsetilstan-

Nasjonale målDDeett eerr eenn nnaassjjoonnaall mmåållsseettttiinngg åå ffåå øøkktt kkuunnnnsskkaapp oomm,, oogg kkjjeennnnsskkaapp ttiill uulliikkee mmiilljjøøffaakkttoorreerrss bbeettyyddnniinngg ffoorr bbaarrnn oogg uunnggeess hheellssee..

DDeett eerr ggeenneerreelltt lliitteenn kkuunnnnsskkaapp oomm ssoossiiaallee hheellsseeffoorrsskkjjeelllleerr bbllaanntt bbaarrnn oogg uunnggee.. DDeett eerr kknnyytttteett ssæærrsskkiillttee uuttffoorrddrriinnggeerr ttiill tteemmaaeett.. KKjjeerrnneeiinnddiikkaattoorreennee ffoorr ssoossiiaall ssttaattuuss eerr iikkkkee ttiillggjjeennggeelliiggee ffoorrddeennnnee ggrruuppppeenn ssiiddeenn bbaarrnn ssttoorrtt sseetttt iikkkkee hhaarr uuttddaannnniinngg,, yyrrkkee,, eelllleerr iinnnntteekktt.. DDee mmeesstt uuttbbrreeddttee hheellsseemmåålleennee ddøøddeelliigghheett oogg sseellvvoopppplleevvdd hheellssee eerr iikkkkee ssæærrlliigg ggooddtt eeggnneett ssoomm iinnddiikkaattoorreerr.. II oogg mmeedd aatt ddeettttee eerr eenn aallddeerrssggrruuppppee ssoomm pprriioorriitteerreess hhøøyytt ii ffoorreebbyyggggeennddee aarrbbeeiidd,, bbøørr ooggssåå ffoorrsskknniinnggppåå ssoossiiaallee hheellsseeffoorrsskkjjeelllleerr oogg ssoossiiaallee ffoorrsskkjjeelllleerr ii ffoorrddeelliinnggeenn aavv hheellsseeddeetteerrmmiinnaanntteerr bbllaanntt bbaarrnn oogg uunnggee pprriioorriitteerreess,, jjff.. SStt.. mmeelldd.. nnrr.. 2200 ((22000066--22000077)) NNaassjjoonnaall ssttrraatteeggii ffoorr åå uuttjjeevvnnee ssoossiiaallee hheellssee--ffoorrsskkjjeelllleerr..

1. Bedre overvåking av miljøfaktorer sompåvirker barn og unges helse

9

10

den i befolkningen. De store norske helseundersø-kelsene, som fylkesundersøkelsene, Mor og barnundersøkelsen og helseundersøkelsene i Hordaland(HUSK), Nord-Trøndelag (HUNT), Tromsø, Oslo(HUBRO) og innvandrere i Oslo (InnvandrerHUBRO)gir viktige helsedata. De er imidlertid mangelfulle medhensyn til å kunne avdekke inntaket av tilsetningsstof-fer og forurensninger.

Som oppfølging av Nordisk handlingsplan for bedrehelse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk akti-vitet skal det jevnlig samles inn data som på en repre-sentativ måte dekker kjønn, definerte aldersgrupper(blant annet barn og unge) og sosiale lag. Det fellesnordiske nordiske overvåkingssystemet vil ikke erstat-te behovet for en mer omfattende datainnsamlimg omkostvaner, fysisk aktivitet og helse nasjonalt.

Det tas videre sikte på å utarbeide et system for regel-messige datainnsamlinger med målinger av vekt og

høyde blant barn, unge og voksne. Det skal arbeidesfor å etablere et opplegg for nasjonal ammestatistikk.

Norges forskningsråd koordinerer forskning rettet motbarn og unges miljø og helse. Gjennom Folkehelse-programmet finansieres forskning for å øke kunnskaps-grunnlaget for utvikling og implementering av helse-fremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Paralleltmed dette finansieres gjennom programmet Miljø, generog helse forskning for å fremskaffe god kunnskap omsammenhengen mellom miljø, arvelige faktorer og helsefor å bidra til bedre folkehelse og forebygging av helse-skader. Også Velferdsforskningsprogrammet fokuserer påbarn og unge, deres familier og rettigheter og på tjenes-tene rettet mot barn og unge. I løpet av 2007 starterForskningsrådet på oppdrag fra Miljøverndeparte-mentet et nytt miljøforskningsprogram kalt «Miljø2015». Programmet er bredt anlagt og skal bygge viderepå fem tidligere miljøforskningsprogrammer.

© M

imsy

Mø

lle

r /

Sa

mfo

to

BarnebarometeretHelse- og omsorgsdepartementet skal i samarbeid medflere departementer, Statistisk sentralbyrå, Sosial- oghelsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt ned-sette et prosjekt som skal danne grunnlag for et «bar-nebarometer». Formålet med Barnebarometeret er åstyrke kunnskapsgrunnlaget om barns helse og miljø,og gjøre kunnskap om dette lett tilgjengelig for myndig-heter, forskere og befolkningen generelt. Med de sys-temer som finnes for statistikk og formidling av statis-tikk har vi et klart forbedringspotensial når det gjelderbarns helse og miljø. Det tas sikte på at Barnebaro-meteret skal publiseres hvert 2. eller 3. år med oppstarti 2010.

Tiltak som skal vurderes

Strategi for bærekraftig utviklingBarn og unges miljø og helse forankres som et viktigperspektiv i Regjeringens strategi for bærekraftig utvik-ling. Indikatorene som utvikles til Barnebarometeretskal også diskuteres som en del av indikatorene sombenyttes i oppfølgingen av strategien for bærekraftigutvikling.

KommunehelseprofilerNettstedet Kommunehelseprofiler er utviklet av Sosial-og helsedirektoratet i samarbeid med SSB, og gir enpresentasjon av data og artikler om helsetilstand,påvirkningsfaktorer, demografiske og sosioøkonomis-ke data samt data om tjenester i norske kommuner.

Kommunehelseprofiler skal videreutvikles med fokuspå barn og unges miljø og helse.

11

© M

ag

nu

s R

en

efl

ot

/ N

N /

Sa

mfo

to

12

© P

er-

Åg

e E

rik

sen

,Ak

ille

s

De siste årene har vi hatt en jevn økning av barn somlever i husholdninger som mottar økonomisk sosial-hjelp. Fra 2004 til 2005 økte antallet med 9200 barn.Dette er en bekymringsfull utvikling, særlig med tankepå at barn av sosialhjelpsmottakere rapporterer å kjen-ne familiens økonomiske knapphet på kroppen, til trossfor at foreldrene gjør sitt beste for å skjerme dem.

Undersøkelser har vist at familier som bor i kommuna-le boliger oftere har dårligere bokvalitet enn befolk-ningen for øvrig2. Det rapporteres om boliger som erfor små, fuktproblematikk, dårlig fysisk standard,nabostøy og trafikkstøy.

Tilgjengelighet til grøntområder og lekearealer reduse-res, særlig i byene. Det blir stadig mer biltrafikk, noesom blant annet påvirker mulighetene til å gå og sykletil/fra skole og forøvrig ferdes trygt i nærmiljøet. Selvom det har vært en positiv utvikling med nedgang i ska-dehyppighet og dødelighet siden 1970-årene, er ulyk-ker av alle kategorier fortsatt den viktigste årsaken tilbarns død i Norge.

Eldre barn angir som voksne, å være plaget av vegtra-fikkstøy og nabostøy. Kronisk støyeksponering påvirkerbarn negativt i undervisningssituasjoner ved å føre tillavere motivasjon og konsentrasjon til å løse oppgaver,dårligere hukommelse og reduserte leseferdigheter.

Drikkevannskvaliteten ved mindre vannverk er i noentilfelle dårligere enn fra større vannverk. Disse vann-verkene finner en oftere på landsbygda enn i byene.Mattilsynets tilsynsfokus må være rettet mot vannverkder en kan forvente at drikkevannskvaliteten er for dår-lig. Når det gjelder kosthold er det viktig å sikre tilgang

på sunn mat der barn og unge ferdes. Utvikling av verk-tøy og metoder, tett dialog med matvarebransjen ogorganisasjoner er tiltak i handlingsplan for bedre kost-hold i befolkningen som vil bidra til dette.


Regjeringens handlingsplan «Sammen om psykiskhelse» inneholder en rekke tiltak rettet mot å forbedrebarn og unges miljø og helse. Helsestasjons- og skole-helsetjenesten skal drive omfattende helseopplysningog foreldreveiledning, både når det gjelder fysisk ogpsykisk helse.

Våren 2007 ble «veileder i psykisk helsearbeid for barnog unge i kommunene» presentert. Dette er førstefremstilling av fagfeltetet psykisk helsearbeid for barnog unge i kommunene. Veilederen vektlegger femgrunnleggende perspektiver:

• Mestringsperspektivet

• Brukerperspektivet

• Helhetsperspektivet

• Helsefremmende og forebyggende perspektiv

• Kunnskaps og kompetanseperspektivet

I forbindelse med Handlingsplan mot fattigdom harStortinget bevilget 15 mill. kroner til en satsning rettetmot å utvikle og implementere tiltak for barn medrusmiddelavhengige og/eller psykisk syke foreldre.Satsingen skal omfatte tiltak som kommer barna direk-

2. Forbedring av barns bo- og nærmiljø

Nasjonale målRReeggjjeerriinnggeenn ffoorrsstteerrkkeerr iinnnnssaattsseenn ii nnaassjjoonnaall ssttrraatteeggii ffoorr åå ffoorreebbyyggggee oogg bbeekkjjeemmppee bboosstteeddsslløøsshheettPPåå vveeii ttiill eeggeenn bboolliigg ((22000055--22000077)) oogg hhaarr ssoomm mmååll åå aavvsskkaaffffee bboosstteeddsslløøsshheett..

EEtttt sseennttrraalltt mmååll ii bboolliiggppoolliittiikkkkeenn eerr åå øøkkee aannttaalllleett bboolliiggeerr mmeedd uunniivveerrsseellll uuttffoorrmmiinngg.. EEnn aallllmmeennnnbboolliiggbbyyggggiinngg bbaasseerrtt ppåå ggooddee ttiillggjjeennggeelliigghheettsspprriinnssiippppeerr vviill ddeemmppee bbeehhoovveett ffoorr oommbbyyggggiinnggeerr oogg ttiillppaassnniinnggeerr ii eetttteerrttiidd ddeerrssoomm eett mmeeddlleemm ii hhuusshhoollddnniinnggeenn sskkuullllee ffåå rreedduusseerrtt ffuunnkkssjjoonnsseevvnnee..

RReeggjjeerriinnggeenn hhaarr ssoomm mmååll aatt ddeett vveedd bboolliiggeerr,, bbaarrnneehhaaggeerr oogg sskkoolleerr sskkaall vvæærree ggoodd ttiillggaanngg ttiill ttrryyggggee oogg iinnkklluuddeerreennddee mmøøtteeppllaasssseerr,, eett ggooddtt oogg ttiillggjjeennggeelliigg kkuullttuurr-- oogg ffrriittiiddssttiillbbuudd,, ttrryygggg ffeerrddsseell,, lleekk oogg aannnneenn aakkttiivviitteett ii eenn vvaarriieerrtt oogg ssaammmmeennhheennggeennddee ggrrøønnnnssttrruukkttuurr mmeedd ggooddee ffoorrbbiinnddeellsseerr ttiill oommkkrriinngglliiggggeennddee nnaattuurroommrrååddeerr..

PPllaann-- oogg bbyyggnniinnggsslloovveenn ppåålleeggggeerr kkoommmmuunneennee åå ooppppnneevvnnee eenn aannssaatttt ssoomm bbaarrnn oogg uunnggeess rreepprree--sseennttaanntt ssoomm sskkaall ppååssee aatt kkoommmmuunneenn iivvaarreettaarr bbaarrnn oogg uunnggeess iinntteerreesssseerr ii ppllaannlleeggggiinnggeenn..

AAllddeerrssggrruuppppeenn 1155--2244 åårr eerr sstteerrkktt oovveerrrreepprreesseenntteerrtt bbllaanntt ddrreeppttee oogg hhaarrddtt sskkaaddddee ii ttrraaffiikkkkeenn.. DDeetteerr eett mmååll ii NNaassjjoonnaall hhaannddlliinnggssppllaann ffoorr ttrraaffiikkkkssiikkkkeerrhheett ppåå vveegg ((22000066--22000099)) aatt ««aannttaallll ddrreeppttee oogghhaarrddtt sskkaaddddee ii aallddeerrssggrruuppppeenn 1155--2244 åårr rreedduusseerreess mmeedd 2255 pprroosseenntt iinnnneenn 22001100 oogg 5500 pprroosseennttiinnnneenn 22001166 ii ffoorrhhoolldd ttiill ggjjeennnnoommssnniitttteett ii ppeerriiooddeenn 22000000--22000044..»»

13

2 Barnefamilier i kommunale boliger. Stefansen, K & Skevik. A (2006) Nordisk Sosialt Arbeid, 26 (3): 241-252

14

te til gode. Forslaget må sees i sammenheng med en til-svarende satsning på Barne- og likestillingsdeparte-mentets budsjettområde på 14 mill. kroner fra 2006 ogsom videreføres i 2007. De to departementene tar siktepå en flerårig felles satsing.

I løpet av 2007 vil det komme en veileder om barn avrusmiddelavhengige og/eller psykisk syke foreldre.Veilederen er utviklet i samarbeid mellom Sosial- oghelsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet ogBarne- og likestillingsdepartementet. Veilederen erberegnet på tjenesteapparatet som et tiltak for å bedretilbudet til gruppen og styrke samhandling mellom tje-nester som yter hjelp til gruppen.

Husbanken har en rekke ordninger for at bostedsløseog vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder barnefa-milier og unge i etableringsfasen, skal kunne etablereseg i, og beholde, en egnet bolig. Startlån og boligtil-skuddet til etablering og utleieboliger skal eksempelvisbidra til å gjøre det lettere for vanskeligstilte å etablereseg i egen bolig, mens bostøtten skal sikre at vanskelig-stilte både skal kunne få en bolig og beholde denne.Kompetansetilskuddet går til utviklingsprosjekter.Bostedsløse, deriblant bostedsløse barnefamilier ogunge som skal skrives ut fra institusjon til egen bolig,har høyeste prioritet innenfor Husbankens ordninger.

SSoomm eenn ddeell aavv ssttrraatteeggiieenn mmoott bboosstteeddsslløøsshheett,, PPåå vveeii

ttiill eeggeenn bboolliigg,, hhaarr bbllaanntt aannnneett BBllåå KKoorrss ii ssaammaarrbbeeiidd

mmeedd SSttaavvaannggeerr kkoommmmuunnee eettaabblleerrtt eett pprroossjjeekktt ffoorr åå

lleettttee oovveerrggaannggeenn ffrraa bbaarrnneevveerrnnssiinnssttiittuussjjoonn ttiill bboolliigg..

II ddeettttee bboolliiggpprroossjjeekktteett jjoobbbbeess ddeett mmeedd eenn nnyy mmååll--

ggrruuppppee,, uunnggee ((1188--2255 åårr)) ssoomm eerr uuttsskkrreevveett ffrraa bbaarrnnee--

vveerrnnss-- oogg rruussiinnssttiittuussjjoonn mmeedd ffaarree ffoorr åå uuttvviikkllee eett rruuss--

pprroobblleemm.. DDeett ffookkuusseerreess ppåå hheellhheetteenn rruunnddtt ddeenn eennkkeell--

ttee:: BBoolliigg,, jjoobbbb,, øøkkoonnoommii oogg ssoossiiaalltt nneettttvveerrkk ffoorr åå

ggjjøørree ddeenn eennkkeellttee bbeesstt mmuulliigg ii ssttaanndd ttiill åå kkllaarree sseegg

sseellvv.. PPrroossjjeekktteett oommffaatttteerr ttiillbbuudd ttiill bboolliiggeerr mmeedd

aammbbuulleerreennddee ooppppfføøllggiinnggssttjjeenneesstteerr.. DDee uunnggee kkaann

eetttteerr hhvveerrtt sseellvv kkjjøøppee bboolliiggeennee eevveennttuueelltt vveedd hhjjeellpp

aavv ssttaarrttllåånn oogg bboolliiggttiillsskkuudddd ((FFoorr mmeerr iinnffoorrmmaassjjoonn oomm

pprroossjjeekktteett ssee wwwwww..hhuussbbaannkkeenn..nnoo uunnddeerr PPåå vveeii

ttiill bboolliigg –– SSttaavvaannggeerr))..

Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet forpersoner med nedsatt funksjonsevne skal revideres.Regjeringen tar sikte på å legge fram en ny handlings-plan for økt tilgjengelighet høsten 2008.

Ett av tiltakene i eksisterende strategiplan for familiermed barn med nedsatt funksjonsevne er å evaluere inn-rettingen og tilskuddsutmålingen i boligtilskuddet tiltilpasning som Husbanken forvalter og foreslå eventu-elle endringer for å bedre ivareta familier med barnsom får eller har nedsatt funksjonsevne.

Det pågår også revisjonsarbeid i Kommunal- og regio-naldepartementet av bygnings- og gjennomføringsde-lene av plan- og bygningsloven. Forslaget til revidertlov skal legges fram for Stortinget i løpet av høsten2007. Forslaget baseres på Bygningslovsutvalgets

utredning NOU 2005:12. Utvalget foreslo en innstram-ming i reglene om tilgjengelighet i bygninger ut fraderes funksjon.

Nasjonal strategi for forebygging og behandling avAstma, allergi og inneklimarelaterte plager (2007-2011)bl.a. med tiltak som skal styrke råd og veiledning avdokumentert kunnskap vedrørende inneklimarelaterteplager i boliger, barnehager og skoler, legges fram i2007.

Flere departementer støtter opp om lokalt arbeid for åsikre gode kultur- og fritidstilbud og møteplasser forbarn og unge. Her kan bl.a. støtteordningen Frifond, til-skudd til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn,tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner,støtte til idrettsformål, midler til kulturaktiviteter, støttetil lokalt rusforebyggende arbeid og tilskudd til kultur-bygg og regionale møteplasser og formidlingsarenaerfor kultur nevnes. En samlet oversikt over den statligestøtten fins i publikasjonen Satsing på barn og ungdomRegjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet,som årlig utarbeides av BLD.

Departementenes Handlingsplan for fysisk aktivitet2005 – 2009 inneholder en rekke tiltak for økt fysiskaktivitet på fritiden, i hverdagen, i nærmiljøet og forsærskilte grupper. Det legges vekt på at våre fysiskeomgivelser planlegges og utformes på en måte som iva-retar behovet for lek og fysisk utfoldelse. Målet er å økeandelen barn og unge som er fysisk aktive i tråd medde faglige anbefalinger om minst 1 time daglig fysiskaktivitet. Det er etablert en tilskuddsordning for å sti-mulere til lokalbaserte lavterskelaktiviteter der barn ogunge er en prioritert målgruppe.

RReeggjjeerriinnggeenn hhaarr ssttaarrtteett aarrbbeeiiddeett mmeedd lloovv oomm OOsslloo--

mmaarrkkaa.. DDee bbeerrøørrttee ddeeppaarrtteemmeenntteerr ssaammaarrbbeeiiddeerr oomm åå

llaaggee eenn sskkiissssee ttiill uuttkkaasstt ttiill lloovv oogg hhaarr ii ddeettttee aarrbbeeiiddeett

ggoodd kkoonnttaakktt mmeedd ddee ffoorrsskkjjeelllliiggee iinntteerreesssseeggrruuppppeennee..

EEtt lloovvuuttkkaasstt kkaann ttiiddlliiggsstt sseennddeess ppåå hhøørriinngg ssoommmmeerreenn

22000077..

SSoomm lleedddd ii ooppppfføøllggiinnggeenn aavv ffrriilluuffttsslliivvssmmeellddiinnggeenn

hhaarr MMiilljjøøvveerrnnddeeppaarrtteemmeenntteett vveedd DDiirreekkttoorraatteett ffoorr

nnaattuurrffoorrvvaallttnniinngg eetttteerr iinniittiiaattiivv ffrraa kkoommmmuunneennee

SSttaavvaannggeerr,, OOsslloo oogg TTrroonnddhheeiimm iivveerrkkssaatttt fflleerråårriiggee

ssaammaarrbbeeiiddsspprroossjjeekktteerr ffoorr ssiikkrriinngg oogg ttiillrreetttteelleeggggiinngg

aavv bbyyeenneess oovveerroorrddnneeddee ttiillggjjeennggeelliiggee ggrrøønnnnssttrruukkttuurr..

FFlleerråårriiggee ssaammaarrbbeeiiddssttiillttaakk ppååggåårr ooggssåå ffoorr ssiikkrriinngg

aavv ffrriilluuffttssoommrrååddeerr ii oogg nnæærr BBeerrggeenn oogg KKrriissttiiaannssaanndd..

II ddeettttee aarrbbeeiiddeett bbiiddrraarr SSttaatteenn mmeedd eenn bbeettyyddeelliigg

aannddeell aavv ffiinnaannssiieerriinnggeenn..

Miljøverndepartementet arrangerer årlige kompetan-seoppbyggende samlinger for barnerepresentanter ogderes veiledere i fylkeskommunene og hos fylkesmen-nene der tema er hvordan kommunene gjennom plan-legging kan skape gode bomiljø, og hvordan barn ogunges interesser blir ivaretatt i planleggingen. Våren

2007 ferdigstilles en opplæringspakke for å øke barne-representantenes kompetanse når det gjelder barn ogunges interesser i planlegging og barnerepresentan-tens rolle.

NNaassjjoonnaall ttrraannssppoorrttppllaann 22000066--22001155 eerr ddeett oovveerroorrddnnee--

ddee ppllaannddookkuummeenntteett ii ttrraannssppoorrttsseekkttoorreenn ddee nneessttee 1100

åårreennee.. DDeett eerr uuttaarrbbeeiiddeett eenn NNaassjjoonnaall ssyykkkkeellssttrraatteeggii

ssoomm eerr eenn ddeell aavv ddeennnnee ttrraannssppoorrttppllaanneenn.. HHoovveeddmmååll--

sseettnniinnggeenn ii ssttrraatteeggiieenn eerr aatt ddeett sskkaall bbllii ttrryyggggeerree oogg

mmeerr aattttrraakkttiivvtt åå ssyykkllee.. RReeggjjeerriinnggeenn vviill øøkkee ssaattssiinnggeenn

ppåå ssyykkkkeellttiillttaakk ((ssyykkkkeellvveeggeerr,, ssyykkkkeellffeelltt mm..mm..)).. DDeett eerr

bbll..aa.. eett mmååll aatt iinnnneenn 22000099 sskkaall hhaallvvppaarrtteenn aavv aallllee

bbyyeerr oogg tteettttsstteeddeerr mmeedd mmeerr eennnn 55000000 iinnnnbbyyggggeerree hhaa

vveeddttaattttee ppllaanneerr ffoorr hhoovveeddnneetttt ffoorr ssyykkkkeellttrraaffiikkkk.. DDeett

eerr eett mmååll åå ffåå bbyyggdd uutt ggaanngg-- oogg ssyykkkkeellvveeggeerr ii eenn

rraaddiiuuss ppåå ttoo kkmm vveedd aallllee sskkoolleerr..

Forebygging av skader og ulykker - en strategiplan forsektorovergripende samarbeid (2005-2007) – har somett av fire fokusområder arbeidet med Trygge lokal-samfunn. Trygge lokalsamfunn er en arbeidsform derkommunene baserer det skade- og ulykkesforebyg-gende arbeidet på seks kriterier: Forankring, helhetligtilnærming, fokus på høyrisikogrupper, dokumenta-sjon, evaluering og nettverk. Regjeringen vil utarbeideen ny nasjonal strategi for forebygging av skader ogulykker. Innsats mot barn og unge vil bli prioritert.

Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg(2006-2009) er utarbeidet av Vegdirektoratet, Politi-direktoratet, Sosial- og helsedirektoratet og TryggTrafikk på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.Trygg Trafikk har hovedansvaret for tiltak som bidrartil å styrke trafikkopplæringen av barn og unge.Strategien er å være pådriver og veileder overfor barne-hage- og skoleeiere samt pedagoger og foreldre, skapeallianser og nettverk mellom samferdsel og utdanning,utvikle materiell, holde kurs, drive trafikklubber ogmotivere alle som arbeider med barn til å forholde segbevisst til trafikksikkerhet som en del av oppdragelsenog opplæringen.

OOmm bbaarrnnss rreeiisseerr ttiill sskkoolleenn ((TTØØII rraappppoorrtt 886699//22000066))

•• 44 aavv 1100 bbaarrnn bblliirr kkjjøørrtt ii bbiill eelllleerr bbuussss ttiill sskkoolleenn

•• 66 aavv 1100 eelleevveerr ii 11.. kkllaassssee bblliirr kkjjøørrtt ii bbiill eelllleerr bbuussss ttiill

sskkoolleenn

•• 2255%% aavv bbaarrnnaa ssoomm bboorr mmeelllloomm 550000 mm oogg 11 kkmm ffrraa

sskkoolleenn bblliirr kkjjøørrtt

•• FFoorreellddrree ooppppggiirr ddåårrlliigg ttiidd ssoomm vviikkttiiggssttee åårrssaakk ttiill

aatt ddee kkjjøørreerr bbaarrnnaa ttiill sskkoolleenn

•• FFlleerree aavv bbaarrnnaa ssoomm bblliirr kkjjøørrtt øønnsskkeerr åå ggåå eelllleerr

ssyykkllee ttiill sskkoolleenn

Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet(2006-2010) inneholder flere tiltak overfor barn ogunge. Sentrale målsettinger innebærer bl.a. å halvereandelen av kvinner som røyker under svangerskapetinnen 2010, og at ingen foreldre skal eksponere barn ogunge for passiv røyking i hjem, bil eller andre steder.

Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for å kon-kretisere innsatsen mot støy. Denne skal presenteres iSt.meld.nr 26 (2006-2007) om Regjeringens miljøvern-politikk og rikets miljøtilstand. Handlingsplanen foku-serer på de viktigste støykildene, spesielt støy fra veg-trafikk.


Det tas sikte på å beregne oppdaterte tall for andelenboliger, barnehager og skoler som har trygg tilgang påleke- og rekreasjonsarealeri forbindelse med Levekårs-undersøkelsene og Barnebarometeret. Kommuneneoppfordres til å kartlegge og verdivurdere grøntstruk-turen i alle kommuner med tettsteder som vokser, ogalle kommuner med tettstedsnære markaområder opp-fordres til å etablere en markagrense og en plan for for-valtning av marka. Metoder for overvåking av utvikling-en av tilfang, avgang og bruk av grøntarealer er utvik-let.

Årlig dør omkring 40-50 barn under 15 år av ulykkes-skader. Skade- og dødsrisiko er ikke jevnt fordelt ibefolkningen. Internasjonalt er det kjent at sosial ulik-het også slår ut når det gjelder risiko for død og alvor-lig skade på grunn av ulykker. Sammenhengen mellomsosial ulikhet og risiko for skader og ulykker i Norgeskal kartlegges.

Det er aktuelt å framskynde dekningsmålene for syk-kelstrategiene slik at de kan nås innen 20 år i stedet forinnen 50 år. Dette vurderes som en del av Nasjonaltransportplan.

Regjeringen ønsker å forbedre bostøtteordningen forbarnefamilier. Kommunal- og regionaldepartementetforetar en helhetlig gjennomgang av bostøtten medsikte på forenkling og bedre treffsikkerhet overforgrupper med lav inntekt og høye boutgifter. Det tassikte på å legge fram et dokument for Stortinget høsten2007. Det arbeides også med at kommunene skal ta ibruk startlånsordningen mer aktivt enn i dag.

Samferdselsdepartementet ga ut rapporten Trafikk-opplæring – vegen til trafikkforståelse høsten 2003.Rapporten gir en oversikt over status, vurderinger oganbefalinger for styrking av trafikkopplæring i barneha-ge, skole og lærerutdanning. Det anbefales at det settesav midler til forsknings- og utviklingsarbeid innenfordisse virksomhetene.

15

16

© P

er-

Åg

e E

rik

sen

,Ak

ille

s

3. Forbedring av miljøet i skoler og barnehager

Regelverket som skal sikre barn og unges miljø oghelse i barnehager og skoler er på plass i form av lovom barnehager, opplæringslovens bestemmelser omskole- og læringsmiljøet samt forskriftene om miljøret-tet helsevern i barnehager og skoler mv. og kommu-nenes helsefremmende og forebyggende arbeid i hel-sestasjons- og skolehelsetjenesten. Både barnehageneog skolene, kommunale og statlige tilsynsmyndigheterhar oppgaver på feltet.3

Riksrevisjonen foretok i 2004 en undersøkelse av kom-munale bygg inkludert skoler4 for å belyse hvordankommunene ivaretar sitt forvaltningsansvar for skole-bygninger, og hvordan staten følger opp sitt ansvar. Irapporten sier Riksrevisjonen at 58 prosent av skolenei undersøkelsen viste seg å ha en bygningsmessig til-stand som ikke er tilfredsstillende. Ved en rekke avdisse skolene er det brudd på lover og forskrifter somgjelder det fysiske skolemiljøet. I dag er det ingen sam-let nasjonal oversikt over det fysiske miljøet i og nær-området til barnehager og skoler.

En ny rapport bestilt av Kommunaldepartementet i20065 viser at kommunene bruker midler over investe-ringsbudsjettet til å ta igjen forsømt vedlikehold. Detfysiske miljøet er forbedret, uten at man kan fastslå atalle skoler tilfredsstiller lovpålagte krav.

DDeett ssttoorree fflleerrttaalllleett aavv eelleevveerr ttrriivveess ggooddtt ppåå sskkoolleenn oogg

eerr ffoorrnnøøyydd mmeedd sskkoolleenn ssiinn.. SSaammttiiddiigg vviisseerr aannaallyysseennee

aavv EElleevvuunnddeerrssøøkkeellsseenn aatt vvii kkaann sskkiillllee mmeelllloomm ttoo

ddiimmeennssjjoonneerr aavv ttrriivvsseell –– eenn ffaagglliigg oogg eenn ssoossiiaall ddiimmeenn--

ssjjoonn.. SSoossiiaall ttrriivvsseell eerr nnæærrtt kknnyytttteett ttiill ssoossiiaall iinnkklluuddee--

rriinngg -- fføølleellssee aavv åå vvæærree mmeeddrreeggnneett oogg aavv åå hhaa vveennnneerr

ppåå sskkoolleenn.. FFaagglliigg ttrriivvsseell ffrreemmmmeess fføørrsstt oogg ffrreemmsstt aavv

aatt uunnddeerrvviissnniinnggeenn eerr ttiillppaasssseett eelleevveennss ffoorruuttsseettnniinngg--

eerr oogg eerr ppoossiittiivvtt rreellaatteerrtt ttiill eelleevveenneess iinnnnssaattss oogg pprree--

ssttaassjjoonnssnniivvtt..

For å ivareta brukermedvirkningen i praktiseringen avkapittel 9a i opplæringsloven bedre, vedtok Stortinget i2005 to nye paragrafer i opplæringsloven: § 11-1aSkolemiljøutval i grunnskolar og § 11-5a Skolemiljøutvalved vidaregåande skolar. Paragrafene sier at alle skolerskal ha skolemiljøutvalg der brukerrepresentantene eri flertall. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiled-nings- og opplæringsmateriell som tilbys i en «verktøy-kasse» på Skolenettet til bruk for foreldreorganisa-sjoner, elevorganisasjoner, kommuner og skoler(www.skolenettet.no)

17

Nasjonale målBBaarrnneehhaaggeerr oogg sskkoolleerr sskkaall vvæærree ggooddkkjjeenntt iihhtt.. ffoorrsskkrriifftt oomm mmiilljjøørreetttteett hheellsseevveerrnn ii bbaarrnneehhaaggeerr oogg sskkoolleerr mmvv.. DDeettttee iinnnneebbæærreerr aatt bbaarrnneehhaaggeerr oogg sskkoolleerr eerr ttiillggjjeennggeelliiggee ffoorr aallllee oogg aatt mmiilljjøøeett iisskkoolleenn oogg bbaarrnneehhaaggeenn ffrreemmmmeerr hheellssee,, ttrriivvsseell,, ggooddee ssoossiiaallee oogg mmiilljjøømmeessssiiggee ffoorrhhoolldd ssaammtt ffoorree--bbyyggggeerr ssyykkddoomm oogg sskkaaddee..

RReeggjjeerriinnggeenn vviill vviiddeerreeuuttvviikkllee oogg ssttyyrrkkee hheellsseessttaassjjoonn oogg sskkoolleehheellsseettjjeenneesstteenn,, jjff.. SStt..mmeelldd..nnrr.. 2200((22000066--22000077)) NNaassjjoonnaall ssttrraatteeggii ffoorr åå uuttjjeevvnnee ssoossiiaallee hheellsseeffoorrsskkjjeelllleerr..

BBaarrnneehhaaggeerr hhaarr mmuulliigghheett ttiill åå kkoonnttaakkttee hheellsseessttaassjjoonneerr vveedd ssppøørrssmmååll,, oogg hheellsseessttaassjjoonneenn kkaann oomm nnøøddvveennddiigg ssøørrggee ffoorr hheennvviissnniinngg ttiill ssppeessiiaallhheellsseettjjeenneesstteenn vveedd bbeehhoovv.. SSkkoolleehheellsseettjjeenneesstteennsskkoonnttaakkttffllaattee mmoott aallllee bbaarrnn eerr ssppeessiieelltt vveerrddiiffuulllltt ii aarrbbeeiiddeett ffoorr åå rreedduusseerree ssoossiiaallee hheellsseeffoorrsskkjjeelllleerr..II ttiilllleegggg ttiill åå ggii eelleevveennee eett hheellsseettjjeenneesstteettiillbbuudd ppåå sskkoolleenn,, kkaann ttjjeenneesstteenn oomm nnøøddvveennddiigg ssøørrggee ffoorrhheennvviissnniinngg ttiill ssppeessiiaalliisstthheellsseettjjeenneessttee eelllleerr ttaa kkoonnttaakktt ffoorr ffoorrsstteerrkkeett ssttøøttttee aannddrree sstteeddeerr ii kkoomm--mmuunneenn.. DDeettttee bbeettyyrr aatt eenn vveellffuunnggeerreennddee sskkoolleehheellsseettjjeenneessttee ooggssåå eerr vviikkttiigg ffoorr aatt ddeett øøvvrriiggee kkoommmmuunnaallee hhjjeellppeeaappppaarraatteett sskkaall ffuunnggeerree ttiillffrreeddssssttiilllleennddee..

EEtt lliikkeevveerrddiigg oogg ssuunntt mmaattttiillbbuudd ii bbaarrnneehhaaggee oogg sskkoollee eerr ssæærrlliigg vviikkttiigg ffoorr bbaarrnn ssoomm kkoommmmeerr ffrraahhjjeemm hhvvoorr bbeevviisssstthheett rruunnddtt kkoosstthhoolldd oogg lleevveevvaanneerr eerr llaavv.. TTiillttaakk ppåå ddiissssee oommrrååddeennee vviill hhaa eennuuttjjeevvnneennddee eeffffeekktt ppåå ssoossiiaallee hheellsseeffoorrsskkjjeelllleerr,, jjff rreeggjjeerriinnggeennss ttvveerrrrddeeppaarrtteemmeennttaallee hhaannddlliinnggss--ppllaann ffoorr bbeeddrree kkoosstthhoolldd ii bbeeffoollkknniinnggeenn ((22000077--22001111))..

TTiillppaasssseett ooppppllæærriinngg eerr eett vviirrkkeemmiiddddeell ssoomm eerr nneeddffeelltt ssoomm eett pprriinnssiipppp ii ggrruunnnnooppppllæærriinnggeenn oogg eenn vviikkttiigg mmåållsseettnniinngg ii KKuunnnnsskkaappsslløøfftteett.. RReeggjjeerriinnggeenn vviill aatt aallllee sskkaall hhaa lliikkee mmuulliigghheetteerr ttiill åå uuttvviikkllee sseegg sseellvv oogg ssiinnee eevvnneerr jjff.. SStt.. mmeelldd.. nnrr.. 1166 ((22000066--22000077)) ……OOgg iinnggeenn ssttoo iiggjjeenn -- TTiiddlliigg iinnnnssaattss

mmoott lliivvssllaanngg llæærriinngg..

Skolehelsetjenesten kan bidra med verdifull kompetan-se for å styrke elevenes fysiske og sosiale skolemiljø.Hittil har ikke opptrappingsplanen for psykisk helsegitt den ønskede styrking av helsestasjons- og skolehel-setjenesten med 800 årsverk. Derimot er det samledepsykiske helsearbeidet for barn og unge i kommunenestyrket vesentlig med 841 årsverk(utgangen av 2005)gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Det erlikevel en gledelig økning i antall helsestasjoner forungdom de siste 5 år (ca. 100). Skolehelsetjenesten erfor dårlig utbygd, spesielt gjelder det i ungdomsskoleog videregående opplæring.

MMaannggee bbaarrnn ssppiisseerr fflleerree aavv ddaaggeennss mmåållttiiddeerr mmeennss ddee

eerr ii bbaarrnneehhaaggeenn eelllleerr ppåå sskkoolleenn,, oogg mmåållttiiddeennee hheerr

uuttggjjøørr eenn vveesseennttlliigg ddeell aavv ddeett ttoottaallee kkoosstthhoollddeett.. EEtt

ssuunntt mmaattttiillbbuudd,, oogg ggooddee rraammmmeerr ffoorr mmåållttiiddeett ii bbaarrnnee--

hhaaggee oogg sskkoollee eerr ddeerrffoorr aavv ssæærrlliigg bbeettyyddnniinngg..


Utdanningsdirektoratet har utarbeidet Strategi forlæringsmiljøet i grunnopplæringen (2005-2008). Strate-gien skal gi hjelp til skoleeier og den enkelte skole nårde skal sette seg mål, lage planer og sette i verk tiltakfor å utvikle gode læringsmiljø. Strategien legger vektpå at tiltakene som iverksettes skal være kunnskapsba-serte og at det kan dokumenteres at de har effekt.

Utdanningsdirektoratet har etablert en nasjonal rådgiv-ningstjeneste for skoleanlegg. Bakgrunnen er Stor-tingets opprettelse av en statlig finansieringsordningder kommuner og fylkeskommuner skal få kompensertrenteutgifter knyttet til nybygg og utbedring av skole-anlegg. I ordningen ble det i 2002 stilt til rådighet 15 mrd kr som skulle innfases i 8 år. I 2007 ble de siste2 mrd kr faset inn 2 år før tiden. Finansieringsord-ningen, som forvaltes av Husbanken, gjorde det muligfor kommunene/fylkeskommunene å ta opp rentefrielån med 5 års avdragsfrihet og en samlet løpetid på 20 år.

Ny nasjonal strategi for forebygging og behandling avastma, allergi og inneklimasykdommer 2007-2011 leg-ger vekt på forebyggende tiltak for barn og unges inne-miljø. Det legges opp til flere tiltak som skal bidra tilbedre kontroll og dokumentasjon på at innemiljøet er ioverensstemmelse med gjeldende regelverk. I samar-beid med Sosial- og helsedirektoratet og Norsk Forumfor Bedre Innemiljø for Barn har Kunnskapsdeparte-mentet utviklet et veiledningshefte om helse, miljø ogtrivsel i barnehagen. Dette heftet gir en generell rede-gjørelse for ansvarsavklaring, miljøkrav til barnehagerog om barnehagens psykososiale og fysiske miljø.

På oppdrag fra Miljøverndepartementet lager Hus-banken en eksempelsamling for å vise hvordan prinsip-pene om universell utforming er brukt i planleggingenog i den konkrete utformingen av nærmiljø og uteom-råder i tilknytning til barnehager og skoler.

PPrroossjjeekktt ffyyssiisskk aakkttiivviitteett oogg mmåållttiiddeerr ii sskkoolleenn

EEtt 33--åårriigg pprroossjjeekktt ii eett ssaammaarrbbeeiidd mmeelllloomm KKuunnnnsskkaappss--

ddeeppaarrtteemmeenntteett oogg HHeellssee-- oogg oommssoorrggssddeeppaarrtteemmeenntteett..

HHeennssiikktteenn mmeedd pprroossjjeekktteett eerr åå uuttvviikkllee mmeettooddeerr oogg

mmooddeelllleerr ffoorr hhvvoorrddaann sskkoolleenn kkaann ttiillrreetttteelleeggggee ffoorr eenn

ttiimmeess ddaagglliigg ffyyssiisskk aakkttiivviitteett oogg ggooddee rraammmmeerr rruunnddtt

sskkoolleemmåållttiiddeett.. NNæærrmmeerree 440000 sskkoolleerr ffrraa hheellee llaannddeett

hhaarr ddeellttaatttt ii pprroossjjeekktteett.. FFoorreelløøppiiggee rreessuullttaatteerr ffrraa eevvaa--

lluueerriinnggeenn vviisseerr ggoodd vviilljjee ii sskkoollee--NNoorrggee ttiill åå sskkaappee eenn

hheellsseeffrreemmmmeennddee sskkoollee.. SSuukksseessssffaakkttoorreerr eerr bbll..aa.. aatt

ttiillbbuuddeett nnåårr aallllee eelleevveennee,, aatt ddeett eerr ffoorraannkkrreett ii sskkoolleennss

lleeddeellssee oogg eerr eenn iinntteeggrreerrtt ddeell aavv sskkoolleennss vviirrkkssoommhheett..

DDeett eerr mmooddeellllsskkoolleerr ii aallllee ffyyllkkeerr,, oogg mmeedd ggrruunnnnllaagg ii

eevvaalluueerriinngg oogg eerrffaarriinnggeerr ffrraa pprroossjjeekkttsskkoolleennee eerr ddeett

uuttvviikklleett eenn vveeiilleeddeerr ttiill bbrruukk ffoorr sskkoolleerr oogg mmyynnddiigg--

hheetteerr ii ddeett vviiddeerree sspprreeddnniinnggssaarrbbeeiidd oogg iimmpplleemmeenn--

tteerriinngg ii ssttøørrrree sskkaallaa..

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver oglæreplanene innenfor Kunnskapsløftet ivaretar mangeforhold som har innvirkning på barn og unges helse ogmiljø. I tilknytning til rammeplan for barnehagens inn-hold og oppgaver er det utarbeidet en serie med tema-hefter som skal støtte barnehagenes arbeid med imple-mentering av planen. Det er blant annet utarbeidet hef-ter om barns medvirkning og om natur og miljø.Kunnskapsdepartementet utarbeider en strategi forkompetanseheving i barnehagesektoren, med vekt påutviklingsprosjekter i barnehager, kompetansetiltak forde ansatte, etter- og videreutdanning, og praksisrettetforsknings- og utviklingsarbeid. Et prioritert område iplanen er barns medvirkning.

Som et tiltak innenfor Kunnskapsløftet er det utarbei-det en strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæ-ringen 2005-2008. Et prioritert område er fysisk akti-vitet. Fysisk aktivitet er en av forutsetningene for godlæring. Dette har også betydning som et generelt hel-sefremmende tiltak. Det vil derfor være viktig å følgeopp Kunnskapsløftet på dette området.

Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009 innehol-der en rekke tiltak for økt fysisk aktivitet på fritiden, ihverdagen – herunder barnehage og skole, i nærmiljø-et og for særskilte grupper. Ett av tiltakene er et 3-årigprosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen finansiertav Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskaps-departementet.

Handlingsplan for bedre kosthold (2007-2011) innehol-der en rekke tiltak for å fremme helse og forebyggesykdom. Ett av tiltakene er å revidere retningslinjer format i barnehagen, og i tillegg utarbeide og tilby peda-gogiske verktøy og informasjonsmateriell knyttet til dereviderte retningslinjene. Blant annet skal barneha-gene få veiledning i hvordan mat og kosthold kan inte-greres i barnehagens planer. Det skal innføres en nyordning med frukt og grønnsaker i grunnskolen ogarbeidet med å implementere helsemyndighetenes ret-

18

ningslinjer for måltider i grunnskole og videregåendeskole skal styrkes.

Regjeringens strategiplan Sammen om psykisk helseinneholder en rekke tiltak rettet for å forbedre barn ogunges miljø og helse, både i forhold til styrking av sko-lehelsetjenesten og styrking av arbeidet med barn ogunges selvfølelse. Oppfølgingen av Manifest mot mob-bing er også viktig.

Regjeringen vil styrke kompetansen i kommunenemed flere psykologer og med høgskoleutdannede somtar tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeidmed barn og unge. Denne videreutdanningen starteropp i 2007 og vil tilbys ved flest mulig høgskoler rundti landet.

Den nasjonale kompetansesatsingen Psykisk helse i sko-len er et tilbud både til pedagogisk personell i ung-domsskoler og videregående skoler og til helsesøstreog annet helse- og sosialpersonell som arbeider innmot skolen som arena. Programmet er tatt i bruk ved140 videregående skoler i landet. Fra 2008 skal alle lan-dets skoler ha et slikt tilbud.

FFaammiilliieesseenntteerr eerr eenn hheennssiikkttssmmeessssiigg mmooddeellll ffoorr kkoomm--

mmuunnaall oorrggaanniisseerriinngg oogg ssaammoorrddnniinngg aavv uulliikkee ttjjeenneess--

tteerr ssoomm rreetttteerr sseegg mmoott bbaarrnn,, uunnggee oogg ddeerreess ffaammiilliieerr..

II ssttaattssbbuuddssjjeetttteett ffoorr 22000077 vveekkttlleeggggeess aatt ffaammiilliieesseenn--

ttrreennee ffrraammoovveerr mmåå oorrggaanniisseerreess sslliikk aatt ddee hhaarr ttiillbbuudd

ssoomm iivvaarreettaarr bbaarrnn oogg uunnggddoomm mmeedd ppssyykkiisskkee pprroobbllee--

mmeerr oogg ssttøørrrree vvaannsskkeerr..

Handlingsplan for integrering og inkludering av inn-vandrerbefolkningen inneholder tiltak som retter segmot barn og unges oppvekstmiljø, blant annet tiltakknyttet til språkopplæring og utdanning, gratis kjerne-tid i barnehager, styrking av barne- og ungdomstiltak istørre bysamfunn og styrking av frivillige organisasjo-ner.

I de 10 største byene og 5 store industriområder iNorge skal det gjennomføres undersøkelser av foru-renset jord i barnehager og på særlig utsatte utendørslekeområder innen utgangen av 2008. Nødvendige til-tak som følge av undersøkelsene skal gjennomføresinnen sommeren 2010. Plan for videre håndtering avlandets øvrige barnehager og utendørs lekeplasser skalutarbeides innen sommeren 2010.

FFRRII eerr eett uunnddeerrvviissnniinnggsspprrooggrraamm ffoorr ffoorreebbyyggggiinngg aavv

ttoobbaakkkkssbbrruukk ffoorr uunnggddoommsssskkoolleenn.. DDeett eerr eenn rreevviiddeerrtt

uuttggaavvee aavv VVÆÆRR rrøøyykkFFRRII,, ssoomm hhaarr eekkssiisstteerrtt ssiiddeenn

11999944.. PPrrooggrraammmmeett bbyyggggeerr ppåå ssoossiiaall llæærriinnggsstteeoorrii oogg

sskkaall ssttyyrrkkee eelleevveenneess eevvnnee ttiill åå mmoottssttåå pprreessss.. DDeett eerr

hhaallvvppaarrtteenn ssåå mmaannggee eelleevveerr ssoomm rrøøyykkeerr ii ddee ggrruupp--

ppeennee ssoomm hhaarr ggjjeennnnoommfføørrtt FFRRII,, ssaammmmeennlliikknneett mmeedd

eelleevveerr ssoomm hhaarr ggjjeennnnoommfføørrtt aannnneenn ttyyppee uunnddeerrvviiss--

nniinngg ffoorr åå ffoorreebbyyggggee ttoobbaakkkkssbbrruukk..

MMiilljjøøffyyrrttåårrnn eerr eenn ffrriivviilllliigg mmiilljjøøsseerrttiiffiisseerriinnggssoorrddnniinngg

ssoomm bbllaanntt aannnneett oommffaatttteerr bbaarrnneehhaaggeerr oogg sskkoolleerr.. FFoorr

åå bbllii MMiilljjøøffyyrrttåårrnn mmåå bbaarrnneehhaaggeennee oogg sskkoolleennee oopppp--

ffyyllllee rreegglleennee ssoomm ggjjeellddeerr ffoorr mmiilljjøø oogg hheellssee.. DDee mmåå

ooggssåå ggjjeennnnoommfføørree eenn rreekkkkee ffoorrbbeeddrriinnggssttiillttaakk.. DDeett eerr

fflleerree hhuunnddrree bbaarrnneehhaaggeerr oogg sskkoolleerr ssoomm ddeellttaarr ii oorrdd--

nniinnggeenn.. PPrroossjjeekktteett GGoodd ssttaarrtt ii bbaarrnneehhaaggeenn eerr eett pprroo--

ssjjeekktt ii rreeggii aavv MMiilljjøømmeerrkkiinngg.. FFoorrmmåålleett mmeedd pprroossjjeekktteett

eerr åå vveellggee mmeerr mmiilljjøørriikkttiiggee pprroodduukktteerr ii bbaarrnneehhaaggeennee..

Statens vegvesen har utarbeidet Veiledende sjekklister forkontroll av sikkerhet på skoleveg (vedlegg nr 7 iHåndbok: Kommunale Trafikksikkerhetsplaner). Det ervedtatt at det for riksveger skal tas utgangspunkt idenne sjekklisten for å vurdere om skolevegen er trygg,men retningslinjene blir også i stor grad lagt til grunnved vurderinger på det øvrige offentlige vegnettet.

DDeett iinnnnfføørreess ggrraattiiss ffrruukktt oogg ggrrøønntt ffoorr aallllee eelleevveerr ppåå

sskkoolleerr mmeedd uunnggddoommssttrriinnnn ffrraa hhøøsstteenn 22000077.. II rreevviiddeerrtt

nnaassjjoonnaallbbuuddssjjeetttt ffoorreessllåårr rreeggjjeerriinnggeenn åå bbeevviillggee

8877 mmiilllliioonneerr kkrroonneerr ffoorr åå ssiikkrree ddeettttee.. II ttiilllleegggg kkoommmmeerr

mmiiddlleerr ttiill ffoorrssøøkk mmeedd sskkoolleemmaatt.. DDeettttee vviill vvæærree eett

vviikkttiigg bbiiddrraagg ffoorr åå ggii eelleevveerr eett bbeeddrree kkoosstthhoolldd oogg

ggjjeennnnoomm ddeett ooggssåå mmeerr llæærriinnggssuuttbbyyttttee..


Det skal vurderes om data om miljøtilstanden i barne-hager og skoler skal rapporteres som en del av KOS-TRA for publisering i Barnebarometeret. Hvilke datasom skal hentes inn skal drøftes med skoleeiere, elev-og andre organisasjoner.

Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barneha-ger og skoler, mv. skal revideres.

19

3 kapittel 9.a i opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse og trivsel. Dette er kaltelevens arbeidsmiljølov.

4 Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes ansvar for skolebygninger, Dokument nr. 3:13 (2004-2005) ble overlevert Stortinget 15. juni2005.

5 Kartlegging av kommunens utgifter til veldikehold av sine bygninger. Utredning for Kommunal og regionaldepartementet av FOBE, mars 2006

20

© M

ika

el

An

de

rsso

n /

Mir

a /

Sa

mfo

to

Forbrukere har lite kunnskap om kjemiske stoffer ogvet for lite om hvordan de kan velge mindre helse- ogmiljøfarlige produkter. Utvalget av produkter erenormt. Kjemiske produkter som inneholder helse-eller miljøfarlige kjemiske stoffer skal angi navn på stof-fene, relevante risiko- og sikkerhetssetninger og fare-symboler. For faste bearbeidede produkter er det ikkeslike krav. Kosmetiske produkter er merket med allestoffer produktet inneholder. Utfordringen for foreldreligger her i å forstå hvilke stoffer som kan være miljø-farlige eller som mistenkes å ha helsefarlige effekter.For mat og drikke er det krav til godkjenning og mer-king av alle tilsetningsstoffer, og det er fastsattmengdebegrensninger for tillatte stoffer på internasjo-nalt nivå ut fra helsehensyn. Det pågår kontinuerligovervåking og kartlegging av forekomsten av uønske-de reststoffer og fremmedstoffer i matvarer.

Det er likevel ikke å forvente at forbrukere har fullkunnskap om innholdet av farlige stoffer, ei heller harforutsetning for å kunne utnytte informasjon om kjemi-kalienavn, handelsnavn, m.m.

Det er derfor viktig å styrke miljømerking og anneninformasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier i pro-dukter for å bidra til at forbrukere skal kunne foretainformerte valg.


Statens forurensingstilsyn (SFT) foreslår forbud mot21 miljøgifter i forbrukerprodukter. Forslaget omfatterulike produkter av plast, byggevarer, tekstil, maling oglakk, men ikke produkter som bare benyttes til indus-triell bruk. Dette vil være et viktig bidrag både for åbegrense skadelige helsepåvirkninger på voksne ogbarn fra produkter.

SFTs brosjyre Barns kjemiske hverdag gir praktiske rådom trygge produkter, hva en bør unngå og produkteren bør bruke med varsomhet. Brosjyrer på bokmål ersendt til alle landets helsestasjoner. Den samme infor-masjonen kan lastes ned fra SFTs nettsider på nynorsk,engelsk, arabisk, somali og urdu. Helsestasjoner og

andre kan velge å skrive ut brosjyrer på de språk somer aktuelle.

Rapex er EUs varslingssystem for farlige produktersom oppdages av andre lands myndigheter.Meldingene til Norge om farlige barneprodukter pgastøy eller kjemiske egenskaper sendes til SFT, meka-niske/fysiske, brann/eksplosjon eller elektriske egen-skaper går til Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap (DSB). Det blir undersøkt om produktenefinnes på markedet i Norge, og meldingen blir lagt utpå nettet. SFT og DSB oppdager også selv en del farli-ge produkter på det norske markedet. Da sendes enRapex-melding til EU. EU har etablert felles overvå-kingsprogrammer og et eget varslingssystem for mat-varer og fôr til matproduserende produksjonskjeden(RASFF), der Norge deltar gjennom Mattilsynet. Detsendes meldinger i dette systemet når det påvises hel-sefarlige matvarer eller fôrvarer

EUs nye kjemikalieforordning (REACH), som skal tre ikraft juni 2007, innebærer at produsenter og importø-rer av kjemikalier må dokumentere stoffenes egenska-per og registrere stoffene i EUs nye kjemikalieregister.REACH omfatter rene stoffer, stoffer i stoffblandingerog enkelte stoffer i faste produkter. De farligste stof-fene må godkjennes før de kan brukes. Dette forventeså redusere faren for skadelig påvirkning på barn ogvoksne fra helsefarlige kjemikalier.

Det forgår stadig en skjerping av kravene til innhold avkjemiske stoffer i produkter til barn. Norge har siden1999 hatt forbud mot stoffgruppen ftalater i leker ogprodukter til barn under tre år. Fra 1. januar 2007 erdet utvidet ved at det ble totalforbud mot de tre skade-ligste ftalatene i alle leker. SFT har stadig kontroller avprodukter til barn. I de siste årene har det særlig værtlagt vekt på kontroll med hensyn til ftalater, men det erogså kontrollert for tungmetaller i leketøy og støy fraleketøy.

Flere byer i Norge har for mange dager med for myesvevestøv. Kommunene har ansvaret for at de vedtattegrensene for luftkvalitet holdes. Selv om en del kom-muner har innført piggdekkavgift, reduserte fartsgren-

21

4. Beskytte barn og unge mot helse-

og miljøfarlige stoffer og produkter

Nasjonale målUUttsslliipppp aavv eennkkeellttee mmiilljjøøggiifftteerr sskkaall ssttaannsseess eelllleerr rreedduusseerreess vveesseennttlliigg iinnnneenn 22000000,, 22000055 oogg 22001100..UUttsslliipppp oogg bbrruukk aavv kkjjeemmiikkaalliieerr ssoomm uuttggjjøørr eenn aallvvoorrlliigg ttrruusssseell mmoott hheellssee oogg mmiilljjøø,, sskkaall kkoonnttiinnuueerrlliiggrreedduusseerreess ii ddeenn hheennssiikktt åå ssttaannssee uuttsslliippppeennee iinnnneenn eenn ggeenneerraassjjoonn ((ddvvss.. iinnnneenn 22002200)).. RRiissiikkoo ffoorr aattuuttsslliipppp oogg bbrruukk aavv kkjjeemmiikkaalliieerr ffoorråårrssaakkeerr sskkaaddee ppåå hheellssee oogg mmiilljjøø sskkaall mmiinniimmeerreess..

ser, regulering av vedfyring og feiing av veibanen, mådet sterkere tiltak til for bedre luftkvaliteten. SFT harflere ganger bedt kommunene om å få på plass målesta-sjoner, kvalitetssikringssystem og rapporteringsrutinerpå plass.

GGoodd ssttaarrtt eerr eett pprroossjjeekktt ii rreeggii aavv MMiilljjøømmeerrkkiinngg..

HHeennssiikktteenn mmeedd pprroossjjeekktteett eerr åå ggii iinnffoorrmmaassjjoonn ttiill

nnyybbaakkttee ffoorreellddrree oomm mmiilljjøørriikkttiiggee vvaallgg aavv ssmmååbbaarrnnss--

pprroodduukktteerr.. OOggssåå GGrrøønnnn hhvveerrddaagg ddrriivveerr aakkttiivv iinnffoorrmmaa--

ssjjoonn oomm mmiilljjøørriikkttiiggee vvaallgg aavv pprroodduukktteerr oogg oomm mmiilljjøø--

vveennnnlliigg ssmmååbbaarrnnsssstteellll..

MMiilljjøøffyyrrttåårrnn eerr eenn ffrriivviilllliigg mmiilljjøøsseerrttiiffiisseerriinnggssoorrddnniinngg

ssoomm iinnnnfføørreess ssttaaddiigg fflleerree sstteeddeerr ddeerr bbaarrnn oogg uunnggee

ffeerrddeess.. EEtt vviikkttiigg mmååll mmeedd MMiilljjøøffyyrrttåårrnn eerr åå rreedduusseerree

rriissiikkooeenn ffoorr hheellssee-- oogg mmiilljjøøsskkaaddee ffrraa pprroodduukktteerr oogg

kkjjeemmiikkaalliieerr..


Regjeringen vil

• gjøre informasjon om helse- og miljøfarlige kjemi-kalier i produkter bedre tilgjengelig og styrkekunnskap hos importører og detaljhandel

• arbeide for at det innføres en felles europeisk plik-tig merkeordning for faste, bearbeidede produktermed innhold av miljøfarlige stoffer

• utrede muligheten for merking av eller annen typeaktiv informasjon om produkter rettet mot barn,eller som inngår i barns leke- og oppholdsmiljø

• arbeide for å styrke de frivillige, offisielle miljø-merkeordningene, blant annet gjennom informa-sjon og tilskudd til utarbeidelse av miljøkriterier

• arbeide for at flere produsenter miljømerker sineprodukter

I dag er det ikke pliktig å merke faste bearbeidede pro-dukter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikali-er. Dette innebærer at forbrukerne vanskelig kan gjøreseg kjent med produktets innhold av slike stoffer. Etnasjonalt krav om merking av produkter som innehol-der helse- og miljøfarlige kjemikalier, vil kun omfatte enliten del av produktene som selges i landet. Siden pro-dukter spres verden rundt gjennom import og eksport,er det nødvendig med en felles ordning som når bru-kere bredt i flere land.

22

© R

eg

in H

jert

ho

lm /

Sa

mfo

to

23

© K

ers

tin

Me

rte

ns

/ S

am

foto

24

© S

va

nte

Ørn

be

rg /

Mir

a /

Sa

mfo

to

FNs barnekonvensjon gir barn og unge rett til medvirk-ning i alle forhold som vedrører dem, og barnetsmeninger skal tillegges vekt. Barnas kommunestyre,etablering av ungdomsråd og ungdommens fylkestingog andre tiltak som involverer barn og unge i lokalpoli-tiske prosesser viser at det satses på medvirkning frabarn og unge i mange kommuner og fylker. I løpet avde siste tiår er det etablert egne organ for innflytelsefor barn og unge i over 300 kommuner. I mange kom-muner blir også elevråd brukt som høringsinstans iplansaker. Det er store forskjeller mellom kommunenenår det gjelder i hvilken grad barn og unge høres i plan-og beslutningsprosesser og om helse og miljø er temade får uttale seg om.

Det må skje mer i kommunene for at barn og unge mergenerelt skal oppleve at de blir hørt. Barn og unges del-takelse og innflytelse må bli så godt innarbeidet at detteblir en del av det ordinære arbeidet på alle plan i kom-munene. Det må også utarbeides klare rutiner påtilbakemeldinger til barn og unge, slik at de får infor-masjon om hvilke planer som er på gang og hvordanderes synspunkter og innspill blir fulgt opp.


Barne- og likestillingsdepartementet har gjennom ulikestøtteordninger og arrangementer stimulert kommu-nene til å øke barn og unges medvirkning og innflytelsei samfunnet. Den årlige barne- og ungdomskonferan-sen vier temaet mye oppmerksomhet, og kåringen avårets barne- og ungdomskommune har som hovedkri-terium at kommunen må gi barn og ungdom reell inn-flytelse. Departementet har stimulert til idé og erfa-ringsutveksling både mellom ungdom og mellom ansat-te i kommuner og fylker gjennom konferanser, forsøks-virksomhet og støtte til utvikling av nettverk, databaseog eget nettsted. Det er videre utarbeidet et rundskriv:

Q-27/2006 B Deltakelse og innflytelse fra barn og ung-dom – informasjon og veiledning for arbeidet i kommune-ne. Det er utarbeidet en håndbok for ungdomsråd(2006), og det er utgitt en eksempelsamling om hvor-dan det arbeides med barn og unges medvirkning påulike arenaer i kommunene (2007) «Frå barnehage tilungdomsportal – eksempel på barne- og ungdomsverknadi kommunane (Q-1129 N).

FFoorr åå iinnssppiirreerree bbaarrnn oogg uunnggee oogg mmoobbiilliisseerree mmaannggee ii

eenn ffeelllleess ooppppggaavvee ssoomm eerr kknnyytttteett ttiill tteemmaa bbæærreekkrraaff--

ttiigg uuttvviikklliinngg,, iivveerrkksseetttteess rreeggeellmmeessssiiggee kkaammppaannjjeerr.. EEnn

kkaammppaannjjee kkaalltt ««RReeggnnssjjeekkkkeenn»» hhøøsstteenn 22000066 bbllee kknnyytt--

tteett oopppp mmoott NNRRKKss ««eekkssttrreemmvvæærruukkee»» oogg vvaarr eett ssaammaarr--

bbeeiidd mmeelllloomm MMiilljjøøvveerrnnddeeppaarrtteemmeenntteett,,

KKuunnnnsskkaappssddeeppaarrtteemmeenntteett,, UUttddaannnniinnggssddiirreekkttoorraatteett,,

fflleerree ffoorrsskknniinnggssmmiilljjøøeerr oogg NNRRKK.. DDeettttee ssaammaarrbbeeiiddeett

bblliirr nnåå ffuullggtt mmeedd eenn aakkssjjoonn kkaalltt ««VVåårrssjjeekkkkeenn»».. DDeettttee

eerr eett ttiillttaakk ssoomm vviisseerr aatt bbaarrnn oogg uunnggee kkaann ddeellttaa aakkttiivvtt

ffoorr åå sspprree kkuunnnnsskkaappeerr oomm aakkttuueellllee ssaammffuunnnnssssppøørrss--

mmååll ssoomm aannggåårr aallllee..

Den nasjonale læreplanen er en rammeplan som sko-lene skal konkretisere. Den gir rom for å ta opp helse-og miljø spørsmål i opplæringen. Utfordringen er åmotivere skolene til å legge inn disse temaene i sinlokale læreplan. Her vil både strategi for utdanning forbærekraftig utvikling, kampanjer på gitte temaer ogprogrammet www.miljolare.no være tiltak som hjelperog motiverer skoler til å fokusere på miljø og helse iopplæringen. www.miljolare.no har oppgaver som ergode verktøy for å styrke barn og unges medvirkning ilokal samfunnsplanlegging og til å reise aktuelle miljø-spørsmål i lokalsamfunnet.

25

5. Større deltagelse og gjennomslag for barn

og unge i offentlige beslutningsprosesser

Nasjonale målKKoommmmuunneenn sskkaall oorrggaanniisseerree ppllaannpprroosseesssseenn sslliikk aatt ssyynnssppuunnkktteerr ssoomm ggjjeellddeerr bbaarrnn ssoomm bbeerrøørrtt ppaarrttkkoommmmeerr ffrraamm oogg aatt uulliikkee ggrruuppppeerr aavv bbaarrnn oogg uunnggee sseellvv ggiiss aannlleeddnniinngg ttiill åå ddeellttaa,, jjffrr RRiikkssppoolliittiisskkeerreettnniinnggsslliinnjjeerr ffoorr åå ssttyyrrkkee bbaarrnn oogg uunnggeess iinntteerreesssseerr ii ppllaannlleeggggiinngg ((RRPPRR BBUU))

RReeggjjeerriinnggeenn eerr ppoossiittiivv ttiill ppllaannlloovvuuttvvaallggeettss ttiillrrååddnniinngg oomm aatt aallllee ssoomm ffrreemmmmeerr ppllaannffoorrssllaagg sskkaalllleeggggee ttiill rreettttee ffoorr mmeeddvviirrkknniinngg,, oogg aatt kkoommmmuunneenn sskkaall ppååssee aatt ddeettttee eerr ooppppffyylltt ii aallllee ppllaannpprroosseesssseerrssoomm uuttfføørreess aavv ooffffeennttlliiggee oorrggaanneerr eelllleerr pprriivvaattee.. RReeggjjeerriinnggeenn ssttøøtttteerr ooggssåå PPllaannlloovvuuttvvaallggeettss ffoorrssllaaggoomm aatt kkoommmmuunneennee ffåårr eett ssæærrlliigg aannssvvaarr ffoorr åå ssiikkrree aakkttiivv mmeeddvviirrkknniinngg ffrraa ggrruuppppeerr ssoomm kkrreevveerr ssppee--ssiieellll ttiillrreetttteelleeggggiinngg,, hheerruunnddeerr bbaarrnn oogg uunnggee..

RReeggjjeerriinnggeenn vviill aarrbbeeiiddee ffoorr aatt mmiilljjøø oogg hheellssee eerr iinnnnaarrbbeeiiddeett ii llæærreeppllaanneenn ii rreelleevvaannttee ffaagg,, oogg ii pprriinn--ssiippppeerr ffoorr ooppppllæærriinnggeenn.. DDeettttee eerr ooggssåå eenn iinntteeggrreerrtt ddeell aavv ssttrraatteeggii ffoorr uuttddaannnniinngg ffoorr eenn bbæærreekkrraaff--ttiigg uuttvviikklliinngg..

26

BBaarrnneettrrååkkkk eerr eenn mmeettooddee ffoorr iinnnnssaammlliinngg aavv ddaattaa ffrraa

bbaarrnn oogg uunnggee ssoomm vviisseerr hhvviillkkee aarreeaalleerr ssoomm bbrruukkeess ttiill

lleekk oogg oopppphhoolldd aavv ddee bbaarrnnaa ssoomm eerr mmeedd ppåå rreeggiissttrree--

rriinnggeennee.. DDeettttee eerr eett vveerrkkttøøyy uuttvviikklleett ii VVeessttffoolldd ssoomm

ttaass ii bbrruukk oovveerr hheellee llaannddeett.. II ppllaannlleeggggiinnggssssaammmmeenn--

hheenngg mmåå ddaattaaeennee ssuupppplleerreess mmeedd ffaagglliiggee vvuurrddeerriinnggeerr..

MMeettooddeenn eerr bbeesskkrreevveett ii ddeenn nnyyee HHåånnddbbookk 114400

KKoonnsseekkvveennssaannaallyysseerr ssoomm SSttaatteennss vveeggvveesseenn ggaa uutt jjuunnii

22000066.. DDeenn eerr ooggssåå ggrruunnnnllaagg ffoorr ooppppggaavveerr ppåå ddeett

iinntteerrnneettttbbaasseerrttee,, iinntteerraakkttiivvee vveerrkkttøøyyeett wwwwww..mmiilljjoo--

llaarree..nnoo.. SSttaatteennss kkaarrttvveerrkk aarrbbeeiiddeerr mmeedd åå ddiiggiittaalliisseerree

aarrbbeeiiddssffoorrmmeenn.. MMeettooddeenn eerr ii lløøppeett aavv ddee ssiissttee åårreennee

ttiillppaasssseett bbrruukk ii eett ffeelllleesspprroossjjeekktt ii NNoorrddeenn//BBaallttiikkuumm

mmeedd ddeellttaaggssllee ffrraa 99 llaanndd.. DDeett ddaannsskkee ffrriilluuffttssrrååddeett hhaarr

mmeedd øøkkoonnoommiisskk bbiissttaanndd ffrraa NNoorrddiisskk MMiinniisstteerrrråådd

((NNFFKK--ggrruuppppeenn)) ttiillppaasssseett vveerrkkttøøyyeett ttiill bbrruukk ii 4455 EECCOO--

sscchhoooollss ii ddeennnnee rreeggiioonneenn.. VVeerrkkttøøyyeett hhaarr ffååtttt ddeett

iinntteerrnnaassjjoonnaallee nnaavvnneett ««CCOOPPEE»» ssoomm ssttåårr ffoorr CChhiillddrreenn,,

OOuuttddoooorr,, PPaarrttiicciippaattiioonn,, EEnnvviirroonnmmeenntt.. EEnn rraappppoorrtt oomm

pprroossjjeekktteett vviill ffoorreelliiggggee ii 22000077..

HHeellssee ii ppllaann

EEtt 55--åårriigg ssaammaarrbbeeiiddsspprroossjjeekktt mmeelllloomm hheellssee-- oogg mmiilljjøø--

vveerrnnmmyynnddiigghheetteennee ii ppeerriiooddeenn 22000055--22000099 mmeedd ssiikkttee--

mmååll åå bbrruukkee ppllaann-- oogg bbyyggnniinnggsslloovveenn oogg ppllaannssyysstteemmeett

ssoomm vviirrkkeemmiiddlleerr ffoorr åå ssttyyrrkkee ffoollkkeehheellsseenn.. PPrroossjjeekktteett

hhaarr eenn ttoo--ddeelltt mmåållsseettttiinngg..

11)) FFoorraannkkrriinngg aavv ffoollkkeehheellsseettiillttaakk ii oorrddiinnæærree

ppllaann-- oogg ssttyyrriinnggssddookkuummeenntteerr..

22)) KKoommppeettaannsseeooppppbbyyggggiinngg ppåå ppllaann-- oogg pprroosseessss

iinnnneenn hheellsseesseekkttoorreenn ii ssaammaarrbbeeiidd mmeedd

hhøøggsskkoolleerr oogg uunniivveerrssiitteett.. TToo hhøøggsskkoolleerr hhaarr ffrraa

jjaannuuaarr 22000077 ssttuuddiieettiillbbuudd..

UUttvviikklliinnggssaarrbbeeiiddeett oommffaatttteerr 2288 kkoommmmuunneerr ii 88 ffyyllkkeerr

oogg sskkaall mmuunnnnee uutt ii eenn vveeiilleeddnniinngg ttiill ppllaannmmyynnddiigghheetteerr

ppåå aallllee nniivvååeerr,, bbll..aa.. oomm hhvvoorrddaann ooffffeennttlliigg ppllaannlleeggggiinngg

kkaann ssiikkrree eenn jjeevvnneerree oogg mmeerr rreettttffeerrddiigg ssoossiiaall ffoorrddee--

lliinngg aavv ffaakkttoorreerr ssoomm ppååvviirrkkeerr hheellssee..

© K

ers

tin

Me

rte

ns

/ S

am

foto

27

Alle skoler skal ha oppnevnt et skolemiljøutvalg. For åsikre at disse fungerer er det utviklet et veiledningshef-te. Dette heftet inkluderer både voksne og barns rettig-heter knyttet til opplæringen. Veilederen er utarbeidetsom tiltak i Utdanningsdirektoratets strategiplan forlæringsmiljø. Veilederen har fått utforming som en«verktøykasse» med forskjellige elementer, som kanbenyttes av ulike aktører (rektor, lærere, foreldre, ele-ver), benyttes ved ulike anledninger (informasjon,motivasjon, opplæring, maler for utforming av henstil-ling/klage), overfor ulike mottakergrupper (råd,utvalg, foreldre, skoleeier, rektor, lærere, elever) ogsom har ulik form.

Som oppfølging av Strategiplanen for barn og ungespsykiske helse tiltak nr 6, har Sosial- og helsedirektora-

tet utarbeidet brosjyrematriell om barn og unges pasi-entrettigheter. Det er også laget egne brosjyre som ret-ter seg mot barn av psykisk syke foreldre og psykisksyke foreldre.


Som en del av arbeidet med Helse i plan prosjektet, skaldet utvikles verktøy for å vurdere konsekvenser forbarn og unges miljø og helse av politiske beslutningernasjonalt, regionalt og i kommunene.

Følge opp bestemmelsene i ny plan - og bygningslovom innvolvering av barn og unge i planlegging ogpolitikkutforming som berører deres oppvekstmiljø oghelse.

© J

ørn

Are

kle

tt O

mre

/ N

N /

Sa

mfo

to

Norske barn er blant de friskeste i verden. Vi har lavspedbarnsdødelighet, og små barn er sjelden alvorligsyke. Norsk ungdom er fysisk friske og bruker lite hel-setjenester. Allikevel blir noen barn syke og et liteantall dør. En del ungdom, særlig jenter, oppgir symp-tomer som kan tyde på psykiske plager. En regner medat ca. 8 % av barnebefolkningen har så alvorlige psykis-ke plager at de er behandlingstrengende. En undersø-kelse fra Bergen i 2004 viser at 6,5 % av barna i alderen7 - 9 år har behov for spesialisert psykiatrisk/psykolo-gisk hjelp. En viss andel av sykelighet og dødelighet ibarne- og ungdomsårene kan tilskrives eksponering fraytre faktorer. Sykdom og død skyldes som regel et sam-spill mellom påvirkning av kjemiske, fysiske, sosiale,genetiske og andre biologiske faktorer.

OOmmrrååddee TTiillssttaanndd TTrreenndd

Spedbarnsdødelighet Lav Synkende

Skader og ulykker Lav Synkende

Tap av tilgjengelige

grøntområder Usikker Sterkt økende

Eksponering for helse- og

miljøfarlige stoffer Usikker Usikker

Fysisk aktivitet Lav Synkende

Røyking Høy Synkende

Alkohol Høy Synkende

Andre rusmidler Lav Stabil

Astma og allergi Høy Økende

Luftforurensning Usikker Ikke definert

Psykiske helseplager Usikker Økende

Bostedsløshet Lav Synkende

Frukt og grønnsaksinntak Lav Økende

Sukkerinntak* Høy Synkende i

befolkningen

Overvekt Høy Økende

Figur 1: En oversikt over ulike miljø- og helsefaktorer som er dek-

ket av strategien.

*Blant barn og unge økende fram til 2000. Mangler data på ungdom etter

2000. Har data på sukret brus som er synkende. Store sosiale forskjeller

Spedbarnsdødeligheten i Norge er svært lav i historiskog internasjonal målestokk, likevel er det vist at sped-barnsdødeligheten er høyere blant barn av foreldremed lavere sosioøkonomisk status sammenliknet medbarn av foreldre med høyere sosioøkonomisk status.Det er også vist at forskjellen i dødelighet fra andrelevemåned fram til ettårsalderen økte mellom ulikesosioøkonomiske grupper i perioden 1967-1998. Isamme periode minket forskjellen i dødelighet de før-ste fire uker mellom de ulike sosiale gruppene. Barnhar 2,4 ganger større sjanse for å bli ammet ved seks-månedersalder hvis mor har høyere utdanning enn hvishun har lav utdanning.

Årlig dør omkring 40-50 barn under 15 år av ulykker.Slike dødsfall har hatt en gledelig reduksjon i løpet avde siste 10 år. Årlig medfører 7 500 personskader idenne aldersgruppen sykehusinnleggelse (dette talletinkluderer ulykker, vold samt tilfeller av villet egenska-de). For barn under 10 år skjer det årlig om lag 30 000polikliniske konsultasjoner.

Det er til dels betydelige kunnskapshull når det gjeldergraden av barns spesifikke eksponering for kjemiske,fysiske, biologiske og sosiale miljøfaktorer og hva slikeeksponeringer kan bety med hensyn til utløsing av hel-seskade og sykdom. Små barn har høyere inntak avmat, vann og luft per kilo kroppsvekt enn voksne, og fårdermed relativt sett større kroppsdoser av skadeligestoffer som kan finnes i mat, drikke og luft. Små barnkan også eksponeres for eksempel ved å putte jord imunnen og dermed få i seg forurensninger. Barn kansom oftest ikke velge hvilke miljøer de oppholder seg i,dette gjelder både utendørs og innendørs. For eksem-pel kan barn ikke velge røykfrie miljøer når foreldrerøyker inne i hjemmet.

Kvaliteter i det fysiske miljøet påvirker fysisk aktivitet.Kort avstand og god tilgjengelighet til natur og rekrea-sjonsområder betyr mye for folks utøvelse av fysiskaktivitet og friluftsliv. Bolignære grøntområder og leke-plasser er viktig for at barn og unge skal kunne utfoldeseg trygt. For barn og unge er nærmiljøet den viktigstearenaen for fysisk aktivitet. Dersom et grøntområde lig-ger mer enn 500 meter fra boligen, synker bruken med56 %. Hverdagsparken bør derfor ligge maksimalt 300meter unna i gangavstand eller 7-8 minutter i tid.Nærhet til naturområder har også betydning for barne-hagen og skolen som leke- og læringsarena.

Barn som leker ute i naturen får bedre koordinasjon,muskelstyrke og balanse enn barn som leker på tradi-sjonelle og bearbeidede lekeplasser. Naturen gir andreutfordringer både motorisk og sanselig enn det demøter i barnehagen, på lekeplassen eller i skolegården.I nærmiljøet bør det derfor finnes en park eller ubear-

28

Vedlegg

Helsetilstand og risikofaktorer for barn og unge

29

400

300

200

100

0

1960 1980 2000

400

300

200

100

0

1960 1980 2000

gutterjenter

alle kreft infeksiøsevoldsomme

beidede områder med f. eks trær, buskas, hauger ellerbekkedaler.

Målinger har vist at i de største byene og i de mestutsatte industristedene der grunnen jevnt over er foru-renset, finner vi også forhøyde verdier av bly, PAH ogarsen i mange barnehager og på andre lekeplasser.Noen steder finner vi også forhøyde verdier av PCB ogkvikksølv. Kildene er industriforurensning, forurens-ning fra trafikk, generell forurensning fra by forøvrigeller at det er brukt forurensede fyllmasser.

Alle barnehager og lekeplasser med CCA-impregnertelekeinstallasjoner (treverk impregnert med kobber,krom og arsen) har arsenforurensning i jordsmonnetrundt installasjonene. Det er ikke forventet å finne kon-sentrasjoner av stoffer i jorden som medfører akutt hel-sefare for barna, men man ønsker å redusere den tota-le eksponeringen mennesker blir utsatt for gjennom ethelt liv.

Arealer brukt til rekreasjon og lek i byer og tettstederble redusert med 7 prosent fra 1999 – 2002. Det sann-synlig at tendensen har fortsatt også etter 2002. I daghar 85 % av barnehagene tilgang til leke- og rekrea-sjonsarealer mens 88 % av skolene har dette. Når detgjelder nærturterreng har 81 % av barnehagene tilgangmens for skolene er tilgangen 82 %. Tilgangen synkermed økende tettstedsstørrelse. I storbyene er det foreksempel bare 54 % av barnehagene og 55 % av skolenesom har tilgang til nærturterreng. Samtidig reduseres

også andelen åpent areal i tettstedene. I perioden 1999-2004 forsvant 12,4 % av de åpne arealene.

Mye tyder på at barn og unge er mindre fysisk aktiveenn før. Tid som brukes til stillesittende aktiviteter somTV, PC og lekselesing blir ofte brukt som mål på inak-tivitet. Nyere data fra «Helsevaner blant skoleelever -En WHO-studie i flere land» viser at barn og ungdom ialderen 11-16 år sitter stille og ser på TV, PC eller gjørlekser i gjennomsnitt 40 timer per uke utenom skoletid.Målinger blant barn og ungdom i alderen 9 og 15 år iOslo viser en gjennomsnittlig reduksjon i fysisk formpå ca 12 % i perioden 1980-2000. Den største reduksjo-nen ses blant de yngste barna.

En annen indikator på redusert aktivitetsnivå er denvektøkningen som har skjedd de siste tiårene. I Oslohar 9-åringer av begge kjønn og 15-årige gutter hatt envektøkning på 3 kg siden 1975, og 15-årige jenter harblitt ca 2 kg tyngre i samme periode. Hver femte 8- og12-åring i Oslo er overvektige. Vi kan ikke slå fast omdet er endringer i energiinntak eller energiforbruketsom har forårsaket vektøkningen. Trolig er det en kom-binasjon av begge forhold. Aktivitetsnivået blant barne-hagebarn er lite studert. Det finnes ingen regelmessiginnsamling av data om fysisk aktivitet hos små barn ogunge. De minste barna driver først og fremst lek oguorganisert aktivitet. I en undersøkelse fra 2000 svarteom lag 90 % av elevene i 1. – 4. klasse at de var fysiskaktive i det foregående friminuttet. Aktivitetsnivået

Figur 2: Totalt antall dødsfall, dødsfall av kreft og infeksjoner og voldsom død blant gutter og jenter 1951-2003

øker i barneårene og når en topp tidlig i tenårene, forderetter å falle frem mot voksen alder. En reduksjon avdet fysiske aktivitetsnivået med økende alder er meruttalt blant jenter enn gutter.

Andelen som røyker daglig i ungdomsskolen har gåttned fra 10 til 5 % fra år 2000 til 2005. Blant 16-24-åringerrøykte 24 % daglig i 2005. De fleste ungdommer (80-85 % av 15-16-åringer) har smakt alkohol. Det kan se utsom om ungdom i stor utstrekning får tak i alkohol, påtross av en lovbestemt aldersgrense for kjøp. Norskungdom er de i Europa som oftest sammenhengendedrikker 5 eller flere alkoholenheter (en alkoholenhettilsvarer ett glass vin eller én liten flaske øl). Dette er etsvært uheldig drikkemønster, med påfølgende økt risi-ko for ulykker og uønsket atferd som følge av rus.

I perioden 2001-2005 var det en økning i andelen ungesom spiste frukt og grønnsaker daglig. Norske barn ogunge spiser likevel halvparten av anbefalt mengde ogminst i Europa. Langt under halvparten av skoleeleveri 6. klasse oppga at de spiste frukt og grønt minst engang om dagen (ProChildren 2003). Selv om sukke-rinnholdet i kosten har minsket de senere årene er inn-taket av sukker alt for høyt i deler av befolkningen her-under blant barn og unge. Omtrent 9 av 10 barn får mersukker enn anbefalt Brus, saft, sukker og godteri er deviktigste kildene til det høye sukkerinntaket blant barnog unge. Hos en gjennomsnittlig 9-åring kommer 2/3av det tilsatte sukkeret fra disse kildene, mens hos 13-åringene kommer over 70 prosent fra de nevnte matva-regruppene.

Mobbing er et betydelig problem i norske skoler, ogberører svært mange barn, skoler og familier. I enundersøkelse fra 2001 rapporterte 17 prosent av grunn-skoleelevene at de var involvert i regelmessig mobbingsom offer, mobber eller begge deler. Dette er en økningpå 50 % fra 1983 og en forskyving mot grovere mobbing.

Det antas at rundt 3-6 % reagerer allergisk på matvareri småbarnsalderen og at ca. 20 % har/har hatt atopisk(allergisk) eksem. Man regner med at 5-10 % eller merav norske barn har/har hatt astmaplager. I helseunder-søkelsen 1995 (Statistisk sentralbyrå) ble det vist at

forekomsten av astma var 12-15 % i husholdninger medlavest utdanningsnivå mens tilsvarende tall var 4 % og 6 % i husholdninger med høyest utdanningsnivå. Resul-tater fra en nordisk undersøkelse av 2-17 åringer hardessuten vist at det var generelt høyere forekomst avsykdom blant barn i familier som tilhørte de lavestesosiale gruppene sammenlignet med barn i familiersom tilhørte de høyeste sosiale gruppene. Barn i fami-lier der foreldrene hadde lav utdanning og lav inntekt,hadde ca. 1,7 ganger høyere risiko for å ha kronisk syk-dom. Det ble også vist at spesialisthelsetjenester i stør-re grad ble benyttet av barn i høyere sosiale lag.

Astma og allergiske lidelser er den vanligste årsak tilkronisk sykdom i barnealderen. Årsakene til astma ogallergi er mange og dels ukjente, men innemiljøet kanutgjøre en viktig rolle. Dårlig innemiljø gir også merkortvarige plager i form av hodepine, redusert konsen-trasjonsevne og lignende. Boligen er den viktigstearena for innemiljøtiltak. Soverommet er særlig viktigog aller viktigst for barn. Barn er mer følsomme forinneklimaplager enn voksne – de får sterkere reaksjo-ner fordi de puster forholdsvis mer luft gjennom munnog nese. Organer under utvikling og modning er merutsatt for skader og funksjonshemning ved ekspone-ring for negative miljøpåvirkninger enn fult utvikledeorganer. Det har vært mange klager på dårlige vedlike-holds- og bygningsmessige standard i mange skoler ogbarnehager. Selv om dette ikke nødvendigvis forårsa-ker umiddelbare fysiske helseeffekter, kan slik dårligstandard medføre eksponering for risikoforhold somfukt og muggskader. Dette gjør det viktig å fokusere påog forbedre inneklimaforhold der barn oppholder seg.

Trafikkrelaterte luftforurensninger forverrer astma-sykdom og fører til økt innleggelse på sykehus ellerlegebesøk. Eldre barn angir å være plaget av vegtra-fikkstøy og nabostøy. Kronisk støyeksponering påvir-ker barn negativt i undervisningssituasjoner ved å føretil lavere motivasjon til å løse oppgaver, dårligerehukommelse og reduserte leseferdigheter.

Barns psykiske helse viser sammenheng med sosialemiljøfaktorer, men slike faktorer påvirker også den

30

PPaarraammeetteerr 99--åårriinnggeerr gguutttteerr 99--åårriinnggeerr jjeenntteerr 1155--åårriinnggeerr gguutttteerr 1155--åårriinnggeerr jjeenntteerr

Vektøkning i kg, justert for økt høyde, 1975-2000 3,1 3,0 2,9 1,9

Andel med overvekt i 2000 (%) 13 13 10 10

Figur 3. Vektøkning 1975-2000 og andel med overvekt i 2000 hos barn og unge i Oslo. Overvekt for gutter og jenter er gjennomsnitt for

begge kjønn. Overvekt beregnet etter IOTF-referanseverdier (International Obesity Task Force, også kalt Cole-index) for barn og unge. KMI

(kroppsmasseindeks)-grenser for overvekt er ca. 19 og 24 for henholdsvis 9- og 15-åringer

31

kroppslige helsen. Sosiale risikofaktorer for barn kanvære knyttet til forhold innen familien, men også tilsamfunnsforholdene. En nordisk undersøkelse viser atbarnas fysiske helse er dårligst hvis foreldrene har lavsosioøkonomisk status, både når det gjelder akuttesymptomer og kroniske lidelser som astma, allergierog fordøyelsesbesvær. Det er kjent at barn av foreldremed høy sosioøkonomisk status også er de friskeste,og barn som har foreldre med høy utdanning, treneroftere enn barn som har foreldre med lav utdanning.Undersøkelser av aktivitetsnivået til ungdom i Osloviser at ungdom fra familier med god råd i større grader fysisk aktive enn ungdom fra familier med dårlig råd.

Selv om årsakene og dermed virkemidlene for å redu-sere sosiale ulikheter i helse i stor grad ligger utenforhelsesektoren, kan en rettferdig og velfungerende hel-setjeneste gjøre mye for å redusere sosiale ulikheter ihelse. Ulike sosiale grupper har varierende mulighet tilå kommunisere sine helseproblemer. Dette kan ha kon-sekvenser for sykdomsforløpet fordi tidlig intervensjonantas å gi et bedre forløp. Kroniske sykdommer er sosi-alt skjevt fordelt etter lengden på foreldrenes utdan-ning. Bruk av spesialisthelsetjeneste er høyere blantbarn av foreldre med høy utdanning sammenlignetmed barn av foreldre med lavere utdanning.

I Byggforskundersøkelsen i 2005 ble 5500 personerkartlagt som bostedsløse. 29 prosent av alle registrertebostedsløse, om lag 1600 personer, har egne barn

under 18 år og rundt 200 bostedsløse har dagligomsorg for barn. Halvparten av bostedsløse med dagligomsorg for barn bor midlertidig hos slekt, venner ellerkjente. To av fem personer med daglig omsorg for barnoppholder seg i døgnovernatting. Ca. 4 prosent av debostedsløse er under 20 år, det er en høyere andelkvinner og personer med ikke-vestlig fødeland ennblant de øvrige registrerte bostedsløse. Laveste aldersom er registrert i Byggforskkartleggingen er 16 år.

Både friluftsliv og fysisk aktivitet fører til mindre psy-kisk stress, reduksjon av angst og depresjoner og redu-sert forekomst av selvmordstanker. Det samvariererogså positivt med bedre selvrespekt. Forskning tyderogså på at naturomgivelser er tilpasset vårt sanseappa-rat og derfor fyller våre krav til omgivelser som kan ginytt mentalt overskudd. Dette kan si noe om hvor vikti-ge alle former for grøntområder er i vår hverdag.

Gutter/menn har høyere dødelighet enn jenter/kvinner. Samtidig ser det ut til at jenter er mindre sykefør puberteten enn gutter, mens voksne kvinner er mersyke enn voksne menn.

Det finnes forholdsvis lite data om helse blant barn ogunge i ulike etniske grupper. Spesielt gjelder dette forde yngste aldersgruppene. Det later ikke til å værestore helseulikheter mellom samisk og annen norskungdom.

Det er gjennomført en enkel spørreundersøkelse i enfokusgruppe og blant ungdom som deltok på Barne- ogungdomskonferansen i Trondheim høsten 2005. Videreer det gjennomført intervjuer i miljøer med geografiskog aldersmessig spredning gjennom prosjektetMiljøjakt jr.

Kartlegging – spørreundersøkelse

Et spørreskjema om miljø og helse ble delt ut til barnog ungdom som deltok på Barne- og ungdomskonfe-ransen 2005. De 22 svarene peker i retning av at de somhar deltatt i undersøkelsen har størst fokus på det sosi-ale miljøet og ser størst utfordringer knyttet til sosialemiljøfaktorer.

Undersøkelser blant barn og unge

I arbeidet med utformingen av planen, ble det bestemtå legge til rette for en prosess som involverer barn ogunge, for at de skal uttrykke egen oppfatning av fysiskog psykisk helse og gi innspill til hvordan møte utfor-dringene framover. Prosjektet Miljøjakt jr. ble utformetog høringer ble gjennomført på ti ulike steder i landet iperioden januar-april 2006.

Oppdragene gitt til barn og unge i høringene, var medtema innenfor fysisk og psykisk helse. Elevene hargjennomgående vist et betydelig større engasjementfor å arbeide med psykisk helse og trivsel enn å arbei-de med fysiske faktorer som påvirker helse. Elevenesprioritering førte til at arbeidet med psykisk helse harfått størst plass i Miljøjakt jr.

I prosjekt «Miljøjakt jr.» er det brukt kunnskapsinnhen-ting inspirert av den deltakende metodikkenParticipatory Learning and Action, med metoder for åbevisstgjøre deltakerne om egen opplevelse av vikelig-heten, kartlegge deres erfaringer og hente ut deresideer og forslag til tiltak. Metodikken i høringene erutviklet av Forandringsfabrikken i samarbeid medPedagogisk Institutt, NTNU, Trondheim.

Resultatene fra høringene presenteres her. Med stortengasjement og uttrykt takknemlighet, har barn ogunge bidratt med sine erfaringer og kommet medideer, gjennom foto, collager, en spørreundersøkelse«live» og i dialog. En bredere fremstilling av resultatervil også gjøres på eget nettsted: www.miljojakt.no knyt-tet opp til Sosial- og helsedirektoratets nettsted.

Hovedpunkter fra resultatene

Elevene i undersøkelsen hadde generelt sterkemeninger om hva de synes er stygt og fint - og begynteraskt å nevne eksempler. De tok foto av det de bestem-te å vektlegge. Vi ser en tendens til at de stedene de

synes er fine, er steder de liker å være. Det barn ogunge i undersøkelsen synes er stygt på hjemstedet sitter ofte steder der det er søppel, bakgårder og forfalnehus. 90 % av deltakerne i undersøkelsen synes det erfint eller litt fint på hjemstedet sitt. Også når det gjelderskole, valgte elevene i hovedsak å ta bilde av steder deliker å være når de spurt om hva som er fint. Det ele-vene rapporterer som stygt, er der det forfaller, er kje-delig eller ubrukelig.

10 % av elevene som har vært med i undersøkelsen ersvært plaget av forurensning og trafikk. 50 % fra lands-skoler sier de ikke er plaget av trafikkstøy, 34 % av bye-levene sier det samme.

Regelmessige måltider er viktig for barn og unge iundersøkelsen. Ni av ti spiser middag hver dag ellernesten hver dag. Fem prosent sier de aldri eller nestenaldri spiser middag. Generelt ser det ut til at de som erspurt har et godt kosthold med ganske mye frukt oggrønt, et vesentlig innslag av fisk og mye vann. En avtre elever sier de drikker brus og spiser godteri nestendaglig.

En av tre elever i undersøkelsen sier de trener eller dri-ver idrett nesten daglig. Det er liten forskjell på jenterog gutter, og flest er aktive i ungdomsskolen. Flere jen-ter enn gutter er fysisk inaktive. En av fire elever trenersjelden eller aldri. En av tre sier de i gjennomsnitt sittertre timer eller mer foran skjermer daglig eller nestendaglig, det gjelder litt flere gutter enn jenter.

28 % av elevene sier de i perioder har forsøkt å slankeseg. Det gjelder i litt større grad jenter enn gutter, mendet er liten forskjell mellom de yngste og de eldste. Påspørsmål om de noen gang har kastet opp med vilje, sva-rer 8 av 197 at de har gjort det av og til. 13 % svarer at dehar skadet seg selv med vilje ofte eller noen ganger. 70 % svarer at de aldri har forsøkt å skade seg selv medvilje. Det er ingen vesentlig forskjell på jenter og gutter.Omtrent hver fjerde elev sier de har slått andre ofte ellernoen ganger. Det er ingen forskjell mellom jenter oggutter her. Nesten 1 av 3 elever sier de ofte eller noenganger er blitt slått av andre. Det er et tegn på relativthyppig bruk av vold mot eller blant barn og unge.

Tidligere norske undersøkelser tyder på at mange barnblir stresset og deprimerte av å bli revet opp fra nettver-ket sitt. Svarene fra barn og unge i denne undersø-kelsen sier også at mange ikke har lyst til å flytte. Menbarn som har erfaring med å flytte er langt mer positi-ve enn barn som aldri har flyttet.

58 % av alle de spurte svarte at krangling var viktigsteårsak til at barn har det vondt hjemme. 55 % oppgir atforeldre som slår barna er viktig årsak til at de selv ellerandre barn de kjenner har det vondt hjemme. 49 % opp-gir samlivsbrudd som viktig grunn.

32

Vedlegg

Utfordringer slik barn og unge opplever det

33

Unge uttrykker at de er utsatt for press fra mange holdi hverdagen sin og er svært engasjerte i å arbeide meddette tema. De kan bli stresset, få lav selvfølelse og blideprimerte av å kjenne på dette presset. 65 % av deunge som deltok i Miljøjakt jr. oppga røykepress somden type press de sliter aller mest med i hverdagen.Deretter fulgte mote- og slankepress, lekse- og karak-terpress, sexpress, drikkepress, mobbepress, Andretyper press nevnt: press til å prøve narkotika, press til åbruke penger for å være med i gjengen og press bådefra foreldre og venner samtidig.

1 av 5 barn og unge i Miljøjakt jr. har opplevd at forel-drene skiller seg. På spørsmål om hvordan foreldre børforholde seg til barna ved en skilsmisse svarer eleveneat de voksne bør si fra til barna i god tid på forhånd,være ærlige, unngå krangel, lytte til barna og la de sebegge foreldrene like ofte.

Rangering av de mest plagsomme helsefaktorene

Elevene ble spurt om å rangere hvilke fysiske og psy-kiske helsefaktorer de synes det er viktig å bli kvitt. Devalgte mellom ti faktorer, følgende ble de fem mestvalgte:

• Mobbing

• Spiseforstyrrelser

• Røykepress

• Depresjon

• Alkoholpress

Tiltak

En del grunnprinsipper gikk igjen i svarene da barn ogunge i Miljøjakt jr. ble utfordret på å lage tiltak de hartro på:

• Unge må mer med i kampen mot mobbing, drik-king, røyking, depresjon, spiseforstyrrelser ogrøyking. Deres versjon av virkeligheten må kart-legges og deres løsninger må bli tatt på alvor.

• Elevene har liten tro på brosjyrer.

• De som har deltatt i undersøkelsen mener besøkpå skolen av personer de ser opp til eller som for-teller erfaringer kan ha effekt.

• Ta miljø og helse på alvor på skolen. Skolen måsette av mer tid til mellommenneskelige spørsmål.

• Arbeide med å gi elevene god selvfølelse i skole-tida. Det må settes av tid på skolen til å arbeidemed å gi elevene økt selvtillit og god selvfølelse,dette er beste motgift til å gi etter for press.

• Mer humor inn i dette arbeidet.

Generalisering av resultatene i Miljøjakt jr.

Det er mulig å generalisere ut fra dataene på følgendegrunnlag: Det er god geografisk spredning mellom byog land, fiskerisamfunn, industrisamfunn, jordbruks-samfunn, samfunn med samisk og finsk befolkning.Ulike landsdeler er representert. Det er også en godspredning på aldersgruppene. Resultatene samsvarerogså godt med resultatene fra WHO-studien «Helse-vaner blant skoleelever.» publisert i rapporten «Helseog trivsel blant barn og unge». (Thorsheim, med flere,Hemilsenteret Bergen 2004). I denne studien inngår7039 elever fordelt på 5023 elever fra 6., 8. og 10 trinnog 2016 elever fra videregående skole.

Resultatene fra Miljøjakt jr. når det gjelder kosthold,røyking, rus, godteri og brus ligger tett opptil tallenefra WHO undersøkelsen. For eksempel sier 90 % av ele-vene i vår undersøkelse at de spiser middag hver dag. IWHO-undersøkelsen gjelder dette 89 % av elevene iungdomsskolen, 86 % av elevene i videregående skole.Ca. 33 % av elevene i Miljøjakt jr. sier de spiser godterinesten hver dag. I WHO-studien gjelder dette 38 % avelevene. I begge undersøkelsene er det færrest somdaglig spiser godteri i barneskolen. Også når det gjel-der faktorer som slanking, PC-bruk og hodepine finnervi sammenlignbare tall i WHO-undersøkelsen selv omspørsmålene her er noe annerledes formulert.

St. prp. nr. 63 (1997-1998) Om opptrappingsplan forpsykisk helse 1999 – 2006 (Helse- og omsorgsdeparte-mentet)Opptrappingsplanen inneholdt konkrete tiltak for åstyrke psykisk helsevern, herunder det forebyggendearbeidet blant barn og unge gjennom en styrking avhelsestasjons- og skolehelsetjenesten.

St. meld nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv. Ein veg tilhøgare livskvalitet. (Miljøverndepartementet)Meldingen gir en helhetlig gjennomgang av frilufts-livspolitikken. Meldingen legger til grunn at barn ogunge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i fri-luftsliv og at det ved boliger, skoler og barnehagerskal være god adgang til trygg ferdsel, lek og annenaktivitet i en variert og sammenhengende grønn-struktur.

St. meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst og levekår forbarn og ungdom i Norge (Barne- og likestillingsdeparte-mentet)Meldingen gir en bred gjennomgang av barne- ogungdomspolitikken. Målet er å bidra til en barne- ogungdomspolitikk som skaper en trygg, meningsfull ogutviklende hverdag for flere. Et hovedperspektiv erbarn og ungdom som ressurs, og økt fokus på barn ogungdoms muligheter til deltakelse og innflytelse.Andre viktige perspektiver er styrking av foreldrean-svaret, og bedre samordning og koordinering av inn-satsen både på statlig og på lokalt nivå.

St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tett-steder (Miljøverndepartementet)Meldingen trekker frem prinsipper for miljøvennligeuniversell utformede byer og tettsteder, med grønnestrukturer, gode utearealer og byrom, samtidig somman ønsker mer aktive miljøvennlig og helsefrem-mende transportmidler som kollektivtransport og tilret-telegging for sykling og gange. Videre presenteresprinsipper for ivaretakelse av gode bo- og oppvekstmiljømed gode lekearealer og friluftsområder i nærmiljøet.

St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsver-net (Barne- og likestillingsdepartementet)Meldingen gir en helhetlig gjennomgang av barne- ogungdomsvernet i Norge. Det argumenteres for endreining av barne- og ungdomsvernet mot mer fore-byggende familiearbeid. Tidlig og god hjelp til barn ogfamilier er viktig for å forebygge problematferd, mis-handling og omsorgssvikt. Hensynet til barnets besteer grunnleggende. Hjelp fra barnevernet skal i størregrad skje i samarbeid med brukerne av tjenesten og

med andre etater og hjelpeinstanser. Det foreslås at éninstans i kommunene påtar seg en koordinerenderolle overfor de ulike hjelpeinstansene.

St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnereNorge (Folkehelsemeldingen) (Helse- og omsorgs-departementet)Målet for folkehelsepolitikken er flere leveår med godhelse og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag,etniske grupper, kvinner og menn. Det legges vekt påå skape gode forutsetninger for at folk skal ta ansvarfor egen helse, bygge allianser for folkehelse, utnyttepotensialet for å forebygge mer og behandle mindre,og på et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Miljøog helse er en viktig del av folkehelsearbeidet.Formålet er å fremme folkehelse og å forebygge syk-dom og skader gjennom å bidra til gode sosiale ogmiljømessige forhold. Kommunene har viktige oppga-ver i dette arbeidet. Meldingen legger føringer for å tai bruk plan- og bygningsloven som virkemiddel i folke-helsearbeidet.

St. meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle – økonomi, mangfold, og valgfrihet (Kunnskapsdeparte-mentet)I stortingsmeldingen la Regjeringen fram sine mål forbarnehagesektoren og hvordan den kan finansieresog styres. Under stortingsbehandlingen ble det inn-gått et bredt forlik som avvek på enkelte punkter fraRegjeringens forslag.

St.meld. nr. 31 (2002-2003) Storbymeldingen. Omutvikling av storbypolitikk (Kommunal- og regional-departementet)Meldingen legger vekt på storbyenes regionale ognasjonale rolle og betydningen av at byene legger tilrette for en grunnleggende sosial og økonomisk vel-ferd, gode levekår, en trygg hverdag og konkurranse-dyktige økonomiske rammer for bedrifter og nærings-liv. Meldingen legger vekt på at det er behov for bedresamordning av statlig politikk og samarbeid om bære-kraftig byutvikling.

St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjons-hemmende barrierer: Strategier, mål og tiltak i politik-ken for personer med nedsatt funksjonsevne (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)Meldingen presenterer strategier, mål og tiltak forpersoner med nedsatt funksjonsevne for å reduseresamfunnsskapte barrierer. Målet er at alle borgereskal kunne delta på like vilkår i skole, utdanning, hver-dagsliv og samfunnsliv.

34

Vedlegg

Relevante stortingsmeldinger

St meld nr 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan2006-2015 (Samferdselsdepartementet)Dette er en strategisk plan hvor de enkelte transport-former blir sett i sammenheng, og der færre drepte ogalvorlig skadde i vegtrafikken er et hovedmål. Detsamme er mer miljøvennlig bytransport, hvor dennasjonale sykkelstrategien er et viktig virkemiddel. Ettredje hovedmål er tilgjengelighet for alle og et trans-porttilbud som gjør det mulig for alle å leve et aktivliv.

St. meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken(Kommunal- og regionaldepartementet)Meldingen presenterer strategier for å nå visjonen omat alle skal bo godt og trygt. Visjonen skal nåsgjennom å tilrettelegge for et velfungerende boligmar-ked, skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedetog øke antall miljøvennlige og universelt utformedeboliger og boområder. Den nasjonale strategien motbostedsløshet «På vei til egen bolig» ble foreslått idenne meldingen

St. meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring(Kunnskapsdepartementet)Kultur for læring varsler et betydelig kompetanseløftfor grunnutdanningen. For kompetanseutvikling innenbærekraftig utvikling må den enkelte skole legge enplan i samarbeid med skoleeier, og skoleeier har etansvar for å sørge for at temaet blir fokusert i opplæ-ringen.

St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse (Arbeids- og inkluderings-departementet)Et mål i meldingen er at sosiale og økonomiske ulem-per som kan følge med det å innvandre ikke skal gå iarv til barna. For å forebygge fremtidig ulikhet satsesdet på like muligheter i barnehage og utdanning.

St. meld. nr. 26 (2006-2007) om Regjeringens miljø-vernpolitikk og Rikets miljøtilstand (Miljøverndeparte-mentet)Meldingen beskriver hovedutfordringene innen sats-ningsområder som klima, støy, forurensning, biolo-gisk mangfold og bærekraftig arealforvaltning. Byerog tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helsefremmes gjennom god stedsforming, miljøvennligtransport og gode tilgjengelige utearealer. Ved boliger,skoler og barnehager skal det være god adgang tiltrygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert ogsammenhengende grønnstruktur med gode forbin-delser til omkringliggende naturområder.

St. meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inklude-ring (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Hovedmålet med meldingen er å legge fram forslag til strategier og tiltak for å styrke inkluderingen iarbeidslivet av personer i yrkesaktiv alder som harproblemer med å få innpass i arbeidslivet eller er iferd med å falle ut av det. Forslagene utgjør en omfat-tende reform av politikken på arbeids- og velferdsom-rådet. Gjennom de endringer som foreslås, snus til-nærmingen til den enkelte bruker fra hans eller hen-nes begrensninger til muligheter.

St. meld. nr. 14 (2006 – 2007) Sammen for et giftfrittmiljø – forutsetninger for en tryggere fremtid(Miljøverndepartementet)Meldingen gir en oversikt over utfordringene forhelse og miljø knyttet til utslipp og bruk av miljøgifterog andre helse- og miljøfarlige kjemikalier, og foreslårtiltak for å møte disse utfordringene.

St. meld. nr. 16 (2006-2007) ...Og ingen sto igjen -Tidlig innsats mot livslang læring. (Kunnskaps-departementet)Hovedmålet med meldingen er å skape et kunnskaps-samfunn ved å redusere forskjellene i samfunnet. Alleskal ha like muligheter til å utvikle seg selv og sineevner. Å skape likhet og likeverd i samfunnet er enhovedutfordring også i et globalt perspektiv.

St. meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for åutjevne sosiale helseforskjeller (Helse- og omsorgsdepar-tementet)Strategien i stortingsmeldingen er konsentrert rundtfire hovedområder:1) Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helse-

forskjeller2) Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk

av helsetjenester3) Målrettet innsats for sosial inkludering4) Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy

35

HHaannddlliinnggssppllaann AAnnssvvaarrlliigg ddeeppaarrtteemmeenntt

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011)

– Oppskrift for et sunnere kosthold. Helse- og omsorgsdepartementet

Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005 - 2009) – Sammen for fysisk aktivitet Helse- og omsorgsdepartementet

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen

og mål for inkludering – vedlegg til Statsbudsjettet for 2007 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Handlingsplan for trafikksikkerhet (2006 - 2009) Samferdselsdepartementet

Handlingsplan mot fattigdom – vedlegg til Statsbudsjettet for 2007 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2005 – 2008 Kommunal- og regionaldepartementet

Nasjonal strategi for diabetesområdet 2006–2010 Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal strategi for kreftområdet 2006–2009 Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal sykkelstrategi (2006 - 2015) Samferdselsdepartementet

Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt Arbeids- og inkluderingsdepartementet,

funksjonsevne. Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder. Miljøverndepartementet

Regjeringens handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet (2005 - 2008) Justis- og politidepartementet

Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006-2010 Helse- og omsorgsdepartementet

Regjeringens strategi om likeverdig utdanning i praksis (2004 - 2009) Kunnskapsdepartementet

Regjeringens strategi om utdanning for bærekraftig utvikling (2006 - 2010) Kunnskapsdepartementet

Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse

… sammen om psykisk helse… Helse- og omsorgsdepartementet

Strategi for forebygging og behandling av astma, allergi og inneklimasykdommer Helse- og omsorgsdepartementet

Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005 - 2008,

Kompetanse for utvikling. Kunnskapsdepartementet

Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne Helse- og omsorgsdepartementet

Forebygging av skader og ulykker. En strategiplan for sektorovergripende

samarbeid (2005 - 2007). Helse- og omsorgsdepartementet

Utdannings- og forskningsdepartementet og Utdanningsdirektoratets

strategi for dokumentasjon og forskning i grunnopplæringen Kunnskapsdepartementet

Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet Barne- og likestillingsdepartementet

Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009) Barne- og likestillingsdepartementet

Satsing på barn og ungdom. Regjeringens mål og innsatsområder

i Statsbudsjettet 2007. Barne- og likestillingsdepartementet

Handlingsplan mot fattigdom – vedlegg til Statsbudsjettet for 2007 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

36

Vedlegg

Statlige planer og strategier som berører barn og unges miljø og helse

Utgitt av:Helse- og omsorgsdepartementet

Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra:Departementenes servicesenterKopi- og distribusjonsservicewww.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 27 86

Oppgi publikasjonskode: I -1124 BTrykk: Mentor Media A/S 06/2007 - 4000Omslagsfoto: Per-Åge Eriksen, AkillesDesign: www.lucas.no

barnas framtid - regjeringen.no · tilstand er resultat av komplekse samspill mellom arv, miljø og...

Documents