birøkteren...nr 2 - 2017 133 årgang issn 0800-2002 dyrskuevegen 20, 2040 kløfta tlf: 63 94 20 80...

Birøkteren

Husk å betale medlemskontingenten. Giroen plastpakket med dette nummeret.

TIDSSKRIFT FOR NORGES BIRØKTERLAG – ÅRGANG 133 – NR 2 2017

SeniorrådgiverTrond Gjessing

Henvendelser ang: Driftsøkonomi,

driftsteknikk, sykdommer og forebyggende helsearbeid,

generelt om bier og birø[email protected]

Tlf: : 947 85 774

KontorsekretærÅse Wethal HolenHenvendelser ang:

innmeldinger, utmeldinger, kontingent, påmelding møter,

kurs, bestilling av kursmateriell, brosjyrer og informasjonsmateriell.

[email protected]: 63 94 20 80 (9-13.30 man-tor)

Seniorrådgiver Eli Åsen

Henvendelser ang.:Kurs, rekruttering,

informasjon.Hjemmesiden,

medlemsprogrammet.Økologisk.

Generelt om bier og birø[email protected]

Tlf: 948 50 824

SeniorrådgiverBjørn Dahle

Henvendelser ang.:Avlsarbeidet, dronningavl, testing, reinavlsområder

og parestasjoner.Sykdommer og forebyggende

helsearbeid.Generelt om bier og birøkt.

[email protected]: 947 83 374

GeneralsekretærHeidi Kirkeby

Henvendelser ang:Organisasjonsspørsmål,

næringspolitikk og informasjon.

[email protected]: 948 46 703

S T Y R E L E D E R H A R O R D E T

Nr 2 - 2017 133 årgangISSN 0800-2002

Dyrskuevegen 20, 2040 KløftaTlf: 63 94 20 80 telefontid: 9-15 (lunsjpause 11.30-12.00)E-post: [email protected]: www.norbi.noBankkonto: 2650.25.26285Bankkonto: Fakturaer og kontingent: 2610.22.51503

Redaktør: Heidi KirkebyRedaksjonssekretær: Trond GjessingBidragsyter: Roar Ree [email protected]: 908 27 397 (kveld)

Layout: Kreative Typer, HortenTrykk: Nr1 Trykk Grefslie A/SOpplag: 4 200

Stoff/annonser:Redaksjonen forbeholder seg rett til å bearbeide innkommet stoff. Tidsfrister for stoff, annonsebestillinger og materiell er den 8. måneden før det skal på trykk. An-nonsepriser fås ved henvendelse til Norges Birøkterlag. Private småannonser kr. 120,- + mva (=150,-).

Styret i Norges Birøkterlag:Karl John Amdahl (leder)......... Tlf: 922 90 [email protected] Neven (nestleder) .....Tlf: 901 08 [email protected] Goodgame ............. Tlf: 468 23 [email protected] Tallakstad Lie ................... Tlf: 909 58 [email protected] Sollie ................................... Tlf: 926 96 [email protected]

Leder for underutvalg i Norges Birøkterlag:Avlsrådet: Ingar Tallakstad Lie Tlf: 909 58 907

Dronningenes årlige merkefarge:

Forsidebilde:Tenk at inni her forberedes neste sommer.Foto: Roar Ree Kirkevold.

2014 2015 2017 2018 20192013 2016

Det nærmer seg vårVi skriver februar og solen begynner å klatre opp på himmelen. Biene kan nok også bli lurt hvis solen varmer opp og ynglingen star-ter opp. Kontroller fôrsituasjonen hvis du er usikker på om biene har nok frem til de kan fly ut selv og hente pollen og nektar. Ved å løfte forsiktig på kuben kjenner du om de har nok fôr.

Det avvikles fylkesårsmøter rundt om nå i disse dager, det er her på disse årsmøtene handlingsplan for det kommende året blir ved-tatt. Og hvor nye styremedlemmer velges inn.

Det er mange nybegynnere som må følges opp gjennom seson-gen. Og det er gjennom oppfølging og inkludering av de nye vi får gode nye birøktere, og kanskje det er mulig å rekruttere nye til å ta på seg verv. Enten det er i lokallaget eller fylkeslaget. Nye til-litsvalgte er det bestandig behov for. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, det er ikke farlig å si ja til et verv i organisasjonen. Du vil bidra i fellesskapet samtidig som du får lære mer om både birøkt og organisasjonsarbeid.

Som kjent fra før så har vi sentralt startet en revisjon av ved-tektene. Sett gjerne av litt tid enten før eller etter årsmøtet til å diskutere vedtektene. Det blir viktig med innspill fra dere fremover i prosessen med vedtektene.

Vedlagt denne utgaven av Birøkteren ligger det en giro for beta-ling av ditt medlemskap. Gjennom medlemskapet får du tilgang til ikke minst, dette bladet. Du får tilgang til det nyeste av fagkunnskap, blir oppdatert på det som skjer både nasjonalt og internasjonalt. Og du får delta i et miljø i utvikling. Og du er også med på å legitimere norsk birøkt ovenfor våre myndigheter. Prosjektmidler, tilskudd og andre ordninger fra det offentlige som norsk birøkt har fordeler av er avhengig av en aktiv og sterk organisasjon med mange medlem-mer.

Karl John Amdahl

Birøkteren

Utgitt avNORGES BIRØKTERLAG

S I D E N S I S T

B I R Ø K T E R E N 2 - 2 0 1 7 3 5

AV HEIDI KIRKEBY, GENERALSEKRETÆR

«Norske birøktere produserer i dag et fantastisk produkt, konvensjonell honning. Nå etterspør norske forbrukere også et annet fantastisk produkt, nemlig økologisk honning. Norges Birøkterlag mener at den muligheten bør norske birøktere som har trekk-grunnlaget til dette benytte seg av. Alternativet er at forbrukerne må ta til takke med importert økologisk honning.»

Satsing Norges Birøkterlag har tatt initiativet til en revitalisering av økologisk birøkt i Norge. I årene 2009 og 2011 var for-rige satsing som bidro til en viss vekst. Spesielt marked og etterspørsel har endret seg siden den tid, og Norges Birøkterlag vil, sammen med interesserte birøktere, møte denne utfordringen positivt.

Vi organiserer arbeidet som et prosjekt hvor målsetningen er en fordobling av antall økologiske birøktere, bifolk og mengden økologisk honning i løpet av en 2 års periode. I tillegg ønsker vi å teste markedet for produksjon og salg av norsk økologisk pollen og propolis. Vi vil i prosjektet jobbe tett med «Landbrukets ØKOLØFT» som er et bredt samarbeid med sentrale organisasjoner i landbruket (faglagene, Norsk Landbruksrådgi-ving, samvirkeorganisasjoner, Oikos osv) med mål om å øke den totale økologiske produksjonen i norsk landbruk.

Faglig skoleringProsjektet har en rekke tiltak på gang i forhold til å rekruttere, skolere og motivere til omlegging eller økning i eksisterende økologisk produksjon. Det blir kurs, veiledning m.m.

Økonomi – samarbeid HCEn stor del av vurderingene den enkelte birøkter

må gjøre ved omlegging til økologisk, er knyttet til økonomi og tilgang på innsatsfaktorer. Derfor har vi utfordret Honningcentralen SA som er en viktig aktør både i det økologiske honningmarkedet, og i forhold til den økologiske innsatsfaktoren voks. De svarer med å tilby et generelt pristillegg, til-legg i karensåret og ikke minst avtaler knyttet til tilgang på voks (se mer om detaljene på side 56).

Noe av konklusjonen etter satsingen i 2009-2011 var at manglende lønnsomhet holdt mange

tilbake fra å legge om til økolo-gisk. Disse prissignalene fra HC er derfor svært viktige, og vi håper at dere som er interessert tar kontakt med HC for infor-masjon og mulige avtaler.

EtterspørselHonningcentralen SA lanserte i 2015 på ny en norsk økologisk honning for dagligvaremarke-det. Det bekreftes videre fra

direktesalgmarkeder som «Bondens marked» o.l. at etterspørselen er større enn tilbudet.

Norges Birøkterlag driver også et forprosjekt med produksjon av pollen og propolis. De pro-dukter som selges i Norge i dag er i hovedsak importerte, og nesten utelukkende konvensjo-nelle. Også her kan det være et potensiale for økologisk produksjon.

Den nye generasjonen birøktere er i større grad interessert i nye driftsformer, herunder økologisk birøkt. Norge er et land rikt på ville vekster, og med et svært godt potensiale for økologisk hon-ningproduksjon i deler av landet. Dette sett i sammenheng med at norske forbrukere også etterspør økologisk produsert honning kan åpne for nye muligheter for enkelte birøktere.

Er du interessert så meld deg på økologisk birøkt-konferanse 11.-12. mars. Påmelding via Min side på www.norbi.no.

Økologisk birøkt

AV SVEIN OLAF HEGGEDAL

Vi er inne i en stille periode for birøkter og forhåpentligvis også bier. En liten kontroll av om Nyttårsstor-men Urd hadde blåst av noen tak

eller gjort annen skade kunne utføres på avstand.

VarroastatusBiene ble behandlet mot varroamidd i desember og nedfallet var relativt lavt. Det kan skyldes en ugunstig sesong for middens muligheter til å for-mere seg gjennom sesongen. Biene ble behandlet med oksalsyre i 2015 med et moderat nedfall, 82 midd hos det bifolket med mest nedfall.

I 2016 var det jevnt trekk under for- og høy-sommer, mens ettersommeren forløp uten nevneverdig trekk. Jeg reiste ikke på lyngtrekk. Det ble heller ikke fôret for å stimulere til fortsatt yngelsetting, noe som i etterpåklokskapens navn burde vært gjort. Bifolkene virket ikke til å ha samme bimengde denne høsten.

Med redusert yngelsetting får midden færre larver å flytte inn hos innen arbeiderne legger lokk på yngelcella. Det kan bety et større middtrykk på de få cellene som det kom yngel i, eller også kan det bety at midden fikk redusert mulighet for å formere seg i mine bifolk. Vi har fått erfare at middtrykket varierer fra år til år. Med 90 døde midd hos det bifolket som hadde mest nedfall er jeg spent på statistikken fra Norges Birøkterlag, om det er samme trend i resten av landet.

VintersysselVoks: De fleste tavlene som skal ut av produksjon er skåret reine og voksen er, eller skal smeltes. Jeg smelter den i flere omganger. Etter den første smelting i vannbad siles vann og voks gjennom en nettingsil før den avkjøles. Neste dag flyter det en hard voksplate oppe på vannet. Jeg skraper bort ureinheter på undersiden av plata og legger til side. Da det blir et antall av disse platene gjør jeg en ny smelting av disse i vannbad og heller kjelen forsiktig slik at den smelta voksen som ligger øverst får renne ned i en beholder med litt vann. Så lenge det ikke følger med noe av grum-set som flyter rett under den smelta voksen blir resultatet lys og pen voks. Da jeg ikke ønsker å få med noe av grumset i voksen, så lar jeg noe være igjen i smeltekaret. Den stivner og kan rengjøres for å bli med i neste smelting. Vokssmelting er for øvrig et arbeid som setter meg langt ned på popularitetskalaen i hjemmet. Det blir både lukt og noe søl.

Nye tavler: Nye tavler er under produksjon. Disse er kjøpt som byggesett og spikret sammen innen de fikk tråd. Seks rader vertikal treing. Tråden festes med to stifter fra stiftepistol i hver ende.

Jeg prøver å hindre at trådendene stikker ut. Skarpe ender som stikker ut og punkterer huden så jeg begynner å blø er ikke noe lurt, hverken da vi steller bifolket eller da honningen skal slynges ut. Til innsmelting av voks har jeg tatt et stykke av ei møbelplate og skåret den til slik at den passer

inne i ramma. Den sikret at rammene er i vinkel og ikke skjeve da jeg smelter inn voksplaten, og den hjelper meg å smelte inn voksen uten at den skjæres i stykker av varme ståltråder. Voksplatene legges på møbelplata og ramma med ståltrå-dene legges oppå voksen. Her er det

Min birøkt i februar

Lurt å sjekke om nyttårsstormen har blåst av noen tak eller gjort annen skade.

3 6

med på å sette agenda for innholdet på lokallage-nes samlinger. Vi gamle sitter på masse erfaring men evner kanskje ikke å fornye oss i tråd med hvordan birøkt endres med nytt materiell og nye metoder. Her har unge kunnskapshungrige birøktere med ubegrenset tilgang til Internett med Youtube-filmer fra fjern og nær eller Face-booksida «Ferske birøktere» et fortrinn, som kan tilføre oss gamle ny viten og erfaringer som alle kan ha glede av. Ta vel imot disse nye og vær åpne for andre måter å drive birøkt på. I birøkt er ikke noe «riktig eller galt». Alt vi gjør med eller i kuben påvirker bisamfunnet og deres utvikling gjennom sesongen, og i siste rekke hvor stort honningut-bytte sesongen kan gi.

viktig å legge voksplata helt ned mot bunnlista. Hvis det blir glippe der vil ikke biene bygge helt ned. Men er det derimot glippe mot topplista bygges dette rommet tett av biene. Med en elektrode i hver hand følger jeg med på hvordan voksen varmes og smelter langs ståltrådene. Et lett trykk på ramma sikrer at trådene fester seg i voksplata over hele arealet.

Målet er fortsatt å ha 200 tavler med ny voks klar til denne sesongen.

En erfaringI mellomtiden mellom rivingen av det gamle uthu-set og før nytt hus for slynging og materiellager var ferdig, ble isoporkassene med tavler stablet på paller. Jeg la tett lokk over og under kassene for at stabelen skulle være bie-, møll og musetette. Her opplevde jeg at musa ikke trengte en åpning for å komme inn. I løpet av vinteren hadde musa gnagd seg gjennom isoporkassen. Her hadde den kost seg med innholdet i hele kassestabelens høyde. Det forårsaket to kasser med hull og 70 tavler som ble kassert etter musas etegilde. Det fristet ikke å bruke tavlene om igjen etter besøk av mus. De fem isoporkassene som ikke var ødelagt ble vasket og desinfisert før de kom i bruk igjen.

Planer for året 2017Vinteren er en tid da det er anledning til å for-dype seg i litteratur og legge planer for neste års produksjon. Skjønt planer må lages med flere åpne muligheter fordi årets utvikling hos biene vil avhenge av når vinteren slutter, samfunnets over-vintring og utvikling de første ukene på våren.

De fleste lokallag har laget planer for ulike akti-viteter gjennom sesongen 2017. Ofte er det «vi gamle» som setter agenda for aktiviteter i laget gjennom sesongen. Mange ganger med en gjen-takelse av forrige års aktiviteter.

Her vil jeg oppfordre alle nye birøktere til å bli med på lokallagenes aktiviteter og ikke minst bli

A K T U E L T I F E B R U A R

1: Ei møbelplate skåret til slik at den passer inne i ramma. Den sikrer at rammene er i vinkel og hjelper til å smelte inn voksen uten at den skjæres i styk-ker av varme ståltråder. 2: Voksplatene legges på møbelplata og ramma med ståltrådene legges oppå voksen. Her er det viktig å legge voksplata helt ned mot bunnlista.3: Tråden festes med to stifter fra stif-tepistol i hver ende.

1

3

2

B I R Ø K T E R E N 2 - 2 0 1 7 3 7

3 8

AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST

Noen birøktere får «alltid» mye honning, mens andre skylder på været og alt som gikk galt. Det er jo riktig at du ikke kan påvirke været, men innen birøkt er det så mange andre faktorer som samlet sett langt overgår effekten av regn i enkelte trekk.

Vi har spurt birøkter og regnskapsfører Kjell Thorsen i Andebu i Vestfold. Hva vil du si er de fem aller viktigste faktorene for å få mye honning gjennom flere år?

På plass nummer fem, vil jeg sette opp at biene må ha riktig plass. Du må kunne når du skal innskrenke og når du skal utvide. For stor plass utover våren, gjør at biene må sitte inne og holde varmen i stedet for å hente inn pollen og nektar. Et trekk bidrar til økt egglegging, som gir flere bier og …., ja, du vet.

På plass fire, kommer at du burde stelle biene dine minst mulig, men til riktig tid. Har du rotet igjennom et bifolk, tar det lang tid før de har ryddet opp etter deg og kommet i orden.

På tredjeplass kommer plasseringen av bigår-den. Den må være tørr og passe varm. Dumper og leirhellinger er ikke bra. Steiksol blir plagsomt og kan gi økt svermtrang. Sørg for halvskygge midt på dagen og/eller positiv trekk. Husk på å ha plasser med morgensol, sier Kjell Thorsen. Da kommer biene seg tidligere ut og på jobb.

Det nest viktigste er trekkgrunnlaget rundt der du har biene dine. Det må være gode for-

hold både geologisk, meteorologisk og botanisk. Vanskelige ord? Det betyr at det må være planter som biene finner nektar og pollen på og de må ha forhold som gjør at de trives og gir noe. Noen tørre pistrete bringebærstengler gir lite. Kraftige og fuktige områder med dyp leirjord, gir mye brin-gebærnektar.

På ubeseiret førsteplass kommer dronningene. De er hjertet i driften. Jeg bytter dem ut hvert andre år og bruker Norges Birøkterlags avlsma-teriale. De har aldri vært bedre enn de er nå, sier han. Praktisk talt ikke sverming hvis du som birøk-ter ikke gjør konkrete feil. Det å ha rutiner for dronningbytte er avgjørende. Du kan produsere dem selv, eller kjøpe dem fra dronningavlere, eller du kan gjøre deler av jobben i egen bigård. Har du fem til ti bifolk, kan du kjøpe celler som du setter inn i parekassetter og får paret i nærmiljøet. Alle forbedringer av dronningene gir seg automatisk utslag i både trivsel og honningutbytte.

Nå som honningprisen er så høy, lønner det seg å tenke igjennom om det er mulig å øke omfan-get av birøkten noe. Ganske mange birøktere har både utstyr, kunnskap og arbeidskapasitet til å øke temmelig mye uten at det går ut over annen syssel eller må føre til store investeringer.

Det er nå du kan legge en slagplan for den kommende sesongen. Hva om du inviterte med deg noen birøktere som du kjenner godt til et par kvelder hvor dere sammen planlegger hvordan dere kan dra nytte av hverandre.

Fem grunner til å få mye honning

B I R Ø K T E R E N 2 - 2 0 1 7 3 9


Nå er det snart tid for å sluttføre regnskapet for birøkten din i 2016, sier regnskapsfører og birøk-ter Kjell Thorsen. Vi hadde en lengre sak om ham i Birøkteren nummer to for 2016 (side 52–53). Har du fortsatt bladet, kan du lese at det er flere gode grunner for å registrere driften din. Husk at alle som tjener penger har plikt på seg til å snakke med Skatteetaten om hvordan driften skal ordnes rent regnskaps- og skattemessig.

Birøkterne har mye igjen for å bruke tiden sin på hvordan man får mer honning, fremfor hvordan man kan finne små hull å gjemme noen hundrelapper i, sier Thorsen.

JordbruksfradragSærlig slår jordbruksfradraget veldig positivt ut for de fleste. Birøkt er regnet som en fullverdig landbruksnæring. Mye takket være Kjell Thor-sens våkne blikk. Beregnes på følgende måte: Jordbruksoverskudd kr. 0 til kr. 63.500 - inntekts-fradrag er lik jordbruksoverskudd.

Jordbruksoverskudd kr. 63.500 til kr. 334.290 - inntektsfradrag kr. 63.500 pluss 38 % av jord-bruksoverskuddet over kr. 63.500.

Jordbruksoverskudd over kr, 334.290 eller høyere - inntektsfradrag kr. 166.400.

Jordbruksfradraget slår kun inn på nettoinntekt. Trygdeavgiftsgrunnlaget og trinnskattgrunnlag (tidligere toppskattgrunnlag) blir ikke redusert med jordbruksfradraget.

VarelagerFormuesatsen for bifolk er på kr 350,-. Det er uforandret fra 2015. Dette danner også grunnla-get for varelagerverdien.

Innkjøpt varelager som byggevoks og sukker skal føres opp med innkjøpsprisen. Denne ligger til grunn for verdsettelsen av varelageret og beregningen av formueskatt.

HonninglagerHar du honning på lager som du skal selge senere, skal du føre opp 40 prosent av omsetningsver-dien.

Selger du til Honningcentralen eller andre, er det oppkjøperens 2016-pris som gjelder (40 pro-sent av denne). Skal du tappe den på glass, er det prisen som du får, som skal være grunnlaget for 40 prosent-beregningen.

Eget brukHar du spist honning selv, eller gitt den bort i gave (uttak av varer privat), skal du føre opp omset-ningsverdien i regnskapet.

Leverer du honningen til oppkjøper, skal du likevel føre opp verdien av «ferdig vare», det vil si salgsprisen som om du selv hadde kjøpt den, men uten 15 prosent mva. Du kan altså ikke bruke for eksempel Honningcentralens produsentpris. Logisk, sier Thorsen. Dette er en uferdig (usilet) råvare.

Tar du ikke ut egen honning, skal du heller ikke føre opp noe her.

Tid for regnskap

Registrere driften?Det er en vurdering om når birøkten din blir så omfattende at den skal registreres, sier Kjell Thorsen. Rådet som han gir deg, er å snakke med Skatteetaten der du bor og driver. Ikke ring, men send dem en epost og spør om hvordan du skal forholde deg når du driver på ditt nivå. Viktig å ha skriftlig dokumentasjon. Du plikter å varsle om egen drift, så dette er ikke noe du kan velge

å gjøre. «Hva gjør jeg når …», er et godt spørsmål. Svaret du får kan variere noe, men er omset-

ningen over 50.000 kroner i løpet av de siste 12 månedene (ikke et kalenderår), er du også momspliktig. Det kan hende at Skatteetaten ikke vil ha deg registrert dersom det kun var et unntak at du gikk over grensen, men det er altså opp til dem.

4 0

Mjød er trendyAV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST

Mjød var vikingenes drikk. Prinsippet er enkelt. Honning og vann gjærer. Men også her finnes det tusenvis av detaljer som må passes på om du skal få et godt produkt. – Og ikke minst, hvis du skal klare å få den samme smaken på flere brygginger. All villgjæring må vekk. Mjødprodusenten tilset-ter ønsket gjær og gjærernæring.

Vi treffer eier og driver av Norges første hånd-verksbryggeri, Evan Lewis i produksjonslokalene i Flåm.

Ægir bryggeri solgte 700.000 liter øl fordelt på 25 sorter i 2016. I tillegg har de et brenneri og

mjødproduksjon. De 3.000 flaskene ble solgt på Vinmonopolets bestillingsutvalg, og skal du sikre deg norsk mjød, må du passe på. Store deler av året er de utsolgt.

For oss er mjød et morsomt produkt som utfyl-ler porteføljen vår, sier Lewis. I 2016 kjøpte han 850 kilo honning direkte fra birøkterne og fra Honningcentralen. De fleste birøktere vil bare selge førsteklasses honning, men vi kan godt kjøpe honning som viser tegn til gjæring, sier han. Det vi er ute etter er smaken, for vi varmer den opp til 70 grader. I tråd med profilen vår, bruker vi kun norsk honning i mjøden. Vi sliter med å få kjøpt nok, for markedet vil ha mer mjød.

I vikingtiden hadde vi trolig ikke bier i Norge. Honningen (og sikkert mjød også) ble importert når de var ute på sine «handelsreiser». I Valhall hvor brave vikinger endte når de døde, var det fest hver eneste kveld. På taket sto geita Heid-run. Hun var en fantastisk dyr, for det rant mjød av spenene hennes hele tiden. Den havnet nede i Valhall og var rikelig nok til å gjøre alle salige vikinger salige.

Siden vi har et gjennomgående vikingtema, så passer mjøden veldig godt i vårt sortiment, sier han.

Mange brygger fortsatt øl etter renhetsloven av 1516 som sier at øl kun skal inneholde malt, humle, gjær og vann. Mjøden derimot kan godt lages ved å gjære inn både frukt, bær og andre smaker.

Da vi testet hva vi skulle produsere, lagde vi mange 20-liters varianter, som folkene våre fikk smake. Det vi syntes fungerte, gikk vi videre med. Det kan godt hende at det kommer flere typer mjød fra oss fremover, smiler han. Men det tar tid. Mjøden bruker lang tid på å gjære ut og den må lagres i fat i et halvt år før den tappes på flaske. Er du av det mer forsiktige slaget, kan du også glede deg over at mjød holder seg et år på flasken også.

Vi har fått mest lynghonning, sier Evan Lewis. Den preger mjøden direkte og tydelig. Derfor ønsker vi også å kjøpe mer sommerhonning. Jeg har en kamerat som er birøkter, og har vært med ham og sett i kubene hans. Jeg beundrer biene, hevder han. De er ekstremt viktige.

Evan Lewis.

B I R Ø K T E R E N 2 - 2 0 1 7 4 1

V Å R U T V I K L I N G O G V Å R A R B E I D I B I G Å R D E N 1 A V 3

AV PER OVE RØKHOLT

Dette er den første av tre artikler om vårutvik-ling og vårarbeid i bigården. Hensikten er å sette fokus på et stadig viktigere tema, presentere noen viktige fagligteoretisk forutsetninger for bisamfunnets vekst og utvikling, og motivere for mer systematisk arbeid med bifolkenes utvikling i vekstfasen om våren.

Vårsjekk og vårstell er tradisjonelt en viktig del av norsk birøkt. Formålet er å korrigere svakheter, slik at bifolkene kommer i god stand til sommer-trekket. Selv bifolkene som var rimelig like ved innvintring vil ofte være ulike ved utvintring både når det gjelder styrke, kondisjon, fôrsituasjon osv. Noen bifolk kommer ut av vinteren i god tilstand. Andre bifolk er døde eller dronningløse. Mange bifolk kan av en eller annen grunn være svake, med betydelig redusert biemengde i begynnelsen av april.

Forklaringene er mange: Dårlig trekk og egg-legging om høsten, og dermed svake bifolk og liten andel «overvintringsbier», dårlig dronning, for lite fôr, dårlig fôr (lyng, lus), vanskelig værfor-hold vinter/vår, varroa/virusskader, forstyrrelser av bifolket om vinteren, for stor overvintrings-plass osv, osv. Noen vil hevde at det alltid har vært slik, at det er naturlig og noe vi må leve med.

Utviklingen de siste årene, med økende vin-tertap og økende utfordringer med svake bifolk gjør at bifolkenes vårutvikling bør få langt større oppmerksomhet.

Vintertap og svake bifolk er en økende utfordringProblemet med vintertap (døde bifolk, bifolk uten funksjonsdyktig dronning, og bifolk som er så svake at det vurderes som «umulig» å bygge dem opp til trekket) er økende.

Vintertapene varierer mye både mellom land, år, og birøktere, men er opptil 30-40 % (USA, Østerrike). Enkelte birøktere (også hos oss) opple-ver vintertap på 70-100 %. Selv om de registrerte vintertapene i Norge er relativt låge (10-15 %) er det trolig betydelige mørketall pga skjevheter i rapporteringene.

Mye tyder på at problemet med svake bisam-funn er økende, og svake bifolk er trolig i ferd med å bli en like stor utfordring som direkte vin-tertap. Mange opplever at bifolk, til dels uten en klar årsak, svekkes betydelig i løpet av vinteren og er for svake om våren til å kunne utnytte som-mertrekket optimalt. En del bifolk er så svake at de, uten spesielle tiltak, dør ut i løpet av april.

Svake bifolk har store negative konsekvenser både for honningtilførsel, driftsopplegg og øko-nomisk resultat. 2016-sesongen var preget av dette. Mange birøktere rapporterte om uvanlig stor andel svake bifolk, og vanskeligheter med å få dem opp til bringebærtrekket i juni. Honning-centralen hevder at svake bifolk våren 2016 var en viktig årsak til avlingssvikt og dermed små leveranser av sommerhonning, selv etter en nor-malt god trekksesong (i alle fall på store deler av Østlandet).

For birøkteren representer et innvintra bifolk en kostnad (arbeid og direkte utgifter) på 3-4 tusen kroner. Hele denne «investeringen» skal tjenes inn og forrentes i løpet av trekksesongen. Både direkte vintertap og bifolk som er for svake til å utnytte trekksesongen representerer derfor et betydelig økonomisk tap.

Det vil være ulike meninger om hvor alvor-lig utfordringen med svake bifolk er, hva som er årsakene, og hva som bør og kan gjøres med problemet. Det hevdes at birøkterne «under-spiller» problemet med vintertap og svake bifolk fordi temaet er litt tabubelagt. Vintertap og svake bifolk blir knyttet til spørsmålet om en er «god» eller «dårlig» birøkter. I så fall sliter næringa med en ukultur. Uten å erkjenne et problem er det vanskelig å gjøre noe med det.

Men det er uansett et faktum at de aller fleste birøktere i større eller mindre grad har utfordrin-ger med svake bifolk/vintertap. Hver vår er det mange tusen bifolk som, uten tiltak fra birøkteren, vil dø ut om våren, eller bli for svake til å kunne utnytte sommertrekket optimalt.

Betydningen av vårarbeidet er sterkt undervurdert«Vårarbeid» er en gjenganger på årsprogrammet til mange birøkterlag, og en standard del av alle

Utfordringer, strategier og tiltak

4 2

nybegynnerkurs. Men temaet avgrenses ofte til rensking av bunnbrett, overflatisk vurdering av bifolkets styrke, og eventuelt plassregulering.

Betydningen av vårarbeidet er trolig kraftig undervurdert. Alt for mange birøktere registrerer at kuber er svake om våren, men foretar seg lite ut over det. De fleste birøkterne har trolig fått med seg at de bør ha gode kuber til innvintring, og at en bør renske bunnbrett og innskrenke plassen om våren. Men alt for få synes å være klar over hvor avgjørende viktig bisamfunnets utvikling om våren er for resultatet av kommende trekkse-song. Dette kan skyldes at manglende forståelse og bevissthet om bifolket som biologisk system, og samspillet mellom bifolk og naturmiljøet hin-drer en i å se utfordringene og mulighetene. Noen mener løpet allerede er lagt ved innvintring, og at det er lite en kan gjøre om våren.

Bifolkenes tilstand ved innvintring er uten tvil svært viktig. Men det betyr ikke at bisamfunnets utviklingsforløp dermed er endelig fastlagt.

I april - mai er det store muligheter for å påvirke og korrigere både sterke og svake bifolks vekst- og utviklingsforløp frem mot sommertrekket. Hvis en gjør de riktige grepene i april er det mulig å få ganske svake bifolk i rimelig god trekktilstand til hovedtrekk i juni.

Vårutviklingen i bigården – analyse, strategier og tiltakBirøktere kan ha flere motiver eller hensikter med virksomheten sin. Men i næringsretta hon-ningproduksjon er det rimelig å anta at «STØRST MULIG SAMLET HONNINGUTBYTT I BIGÅR-DEN er en viktig målsetting. For å realisere dette målet står to enkle og gjensidig avhengige strate-gier sentralt:

• Maksimere bigårdens samlede trekkpoten-siale i hovedtrekkperioden(e)

• Maksimal utnytting av dronningenes eggleg-gingskapasitet om våren

Strategiene er enkle og faglig logiske, men er i praksis utfordrende og krevende.

Strategiene innebærer bl.a. at en må: 1. Velge hvilke hovedtrekk (trekkperiode) en tar

sikte på å utnytte. Det krever kunnskap og forstå-else av trekkforholdene i bigårdens trekkområde.

2. Vurdere de enkelte bifolkenes tilstand. Det krever både grunnleggende forståelse av bisamfunnet som dynamisk biologisk system og praktisk erfaring når det gjelder vurdering av bifolkets faktiske styrke og potensiale.

3. Vurdere og velge tiltak og metoder, og 4. Gjennomføre tiltakene på riktig tidspunkt i

forhold den konkrete situasjonen en står over-for: Bifolkenes faktiske tilstand, værforholdene denne bestemte våren, og trekkforholdene i området (utviklingstrekk og tidspunktet for hovedtrekk (ene).

Birøkt er ei kunnskapsnæringEn bevisst og faglig underbygd utviklingsplan for vårarbeidet er avgjørende viktig, men samtidig krevende. Det er spesielt to forhold som gjøre arbeidet spesielt utfordrende:

• Både strategivalg og tiltakene er situasjons-avhengige. Generelle «oppskrifter» fungerer derfor dårlig. Tiltak og gjennomføringstidspunkt avhenger i sterk grad av bifolket situasjon (styrke, kondisjon), valg av hovedtrekk, trekkforholdene (f.eks. utviklingstrekket i april / mai). Både vær-forhold og planteliv varierer betydelig innen år, mellom år og mellom geografiske områder.

• Bisamfunnet er et komplekst, dynamisk og følsomt biologisk system. Det krever omfattende faglig kunnskap og tett oppfølging av det enkelte bifolk.

Vellykket analyse og valg av tiltak og metoder krever gode kunnskaper om bifolkets naturlige miljøbetingelser (planteliv, vær og klima). Det krever kunnskap og grunnleggende forståelse av de forholdene som påvirker bisamfunnets atferd, vekst og utvikling (spesielt i vekstfasen om våren). Det er også nødvendig å ha gode kunnskaper, erfaringer og ferdigheter når det gjelder konkrete behandlingsmetoder og –teknikker.

Birøkt har vært betraktet som ei erfarings- og tradisjonsbasert (kunnskapssvak) næring. Moderne birøkt er i høy grad ei kunnskapsbasert næring !!

I marsnummeretNeste artikkel tar for seg det faglig grunnlaget for en strategisk utviklingsplan for bigården, metoder og tiltak: Trekkanalyse og valg av hovedtrekkpe-riode, bisamfunnets årlige livs- og utviklingscykel, med spesiell fokus på vekstfasen om våren, til-standsvurdering av bifolket, og forholdene som påvirker bisamfunnets vekst og utvikling.

Med dette som fagligteoretisk bakteppe vil den siste artikkelen (april) ta for seg konkrete prak-tiske tiltak og metoder.

B I R Ø K T E R E N 2 - 2 0 1 7 4 3


I flere generasjoner har norske og utenlandske birøktere irritert seg på bienes bruk av propolis. Dette harpiksbaserte stoffet kleber kubedelene sammen og gjør birøkten en god porsjon mer klis-sen.

Jo, de fleste har fått med seg propolisens nesten mystiske virkning på mennesker. Den er sterkt antibakteriell g blir benyttet i utallige sam-menhenger i mer folkelig medisin.

Hvis du tenker rent hygienisk på et bifolk. Her inne i mørket er det opptil 34 grader varmt, titu-sener av bier går tett på hverandre hele døgnet og i sesongen kommer biene inn med karbohydrater i form av nektar og protein som pollen.

Hva skjer om du legger nektar i en skål på kjøk-kenet? Jo, den gjærer. All nektar og honning med for høyt vanninnhold vil gjære. Dette fordi luften konstant er full av ulike gjærceller.

Hva skjer med pollenet hvis du ikke høster pol-lenfellen jevnlig, helst daglig? Den mugner.

Så hva er det biene gjør som hindrer ukontrol-lerbar smittespredning inne i det fuktige og varme klimaet sitt? En viktig del av svaret kan være pro-polis. «Pro» betyr foran og «polis» betyr byen. «Foran byen». Som en desinfiserende hinne kan de male propolis på vegger og på utsatte steder.

Kanskje tiden er inne for å gi propolis en høyere aktelse også inne i bikubene våre. Husk at alt biene foretar seg, koster dem dyrebare ressurser. Når de velger å investere i propolis, så bør vi men-nesker forstå at det ikke er for moro skyld.

Norges Birøkterlag arbeider med teknikker for å samle inn og behandle propolis. Det viser seg at det krever mye kunnskap og teknikk for å få dette til slik de gjør mange steder i verden. I de østre delene av Europa, for eksempel. Der er propolis en stor handelsvare.

Propolis viktigere enn vi tror?

4 4

AV ELI ÅSEN, SENIORRÅDGIVER

I mange år har vi hørt at honningbiene dør ut i verden. Dramatiske tilstander med massedød har skapt store overskrifter. Dette har ført til stor oppmerksomhet rundt bienes tilstand. Debat-ten har blitt bredere, og det har blitt mer fokus på vanskelige levekår for ville insekter. Miljøene som jobber med villbier og humler har i det siste kommet med påstander om at den norske hon-ningbia ikke er truet. Dette er feil. Honningbiene ER truet i Norge. Og staten Norge har en forplik-telse til å ta vare på dem!

Nordisk Brunbie (Apis mellifera mellifera)Det finnes flere arter av bier, men kun en som vi holder som husdyr for honningproduksjon i Europa. Denne kaller vi for honningbia. Hon-ningbiene holdes som husdyr over nesten hele verden, også i Norge. I Norge har vi ulike under-arter (raser) av honningbier: krainer, buckfast (kombinasjonsbie) og den brune bia, også kalt den nordiske brunbia.

Brunbia regnes som en økotype (underart) av den gamle europeiske bia. Det er uvisst hvor den oppsto, men den utviklet seg adskilt fra de øvrige honningbiene for mellom en halv million og en million år siden. Brunbia hadde utbredelse fra Ural i øst, til Irland i vest, fra Sveits/Frankrike i sør til Norge i nord.

Brunbias historieDa man begynte med birøkt ble uthulte trær brukt som bikuber. Utbredelsen av landbruket førte til at skogene ble hogd for å åpne landskapet for å gi plass til beitende dyr og dyrking av korn. Dermed vokste også store lyngheier fram. Dette førte til at bienes naturlige bikuber ble færre, og de første menneskelagde bikubene ble tatt i bruk. Mye av gammel birøkt besto i å fange svermer og få dem etablert i kuber. En bisverm som produserte mye honning var svært verdifull, ettersom sukker var svært kostbart fram til 1800-tallet.

Fra 1700-tallet og framover kjenner vi til ned-tegninger om birøkt i Norge. Tidligere historie er ikke like godt dokumentert. Det er funnet fragmenter av bier fra arkeologiske utgravinger, deriblant de såkalte «vikingebiene» fra 1100-tallet i Oslo. Det er fastslått at dette var brunbier.

I dagDen nordiske brune bia har hatt en stor tilbake-gang. I store deler av Europa er den byttet ut med andre raser. Den blir utsatt for hybridisering, det vil si at den ikke lenger er renraset.

Den brune bia holdes i dag i reinavlsbestand i Norge, Sverige og Danmark. I tillegg finnes mindre populasjoner i Sveits, Irland, England, Belgia, Frankrike og Polen. Det er svært få områder som holder brunia i rein populasjon. Den største populasjonen finnes i Norge. Her fikk den seg en solid knekk etter utbruddet av åpen yngelråte fra

Honningbiene ER truet i Norge

Bruk er det viktigste virkemiddelet for bevaring.

Foto: Arkiv

B I R Ø K T E R E N 2 - 2 0 1 7 4 5

2010 og framover. Alle bifolk som testet positivt for åpen yngelråte ble avlivet. Vi anslår at rundt 3000 brune bifolk ble avlivet pga åpen yngelråte.

TruetNorge har forpliktet seg til å ta vare på biologisk mangfold gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) fra 1993. Norsk genressurssenter har sammen med Genressursutvalget utarbeidet kriterier for at en rase skal regnes som bevarings-verdig. Den brune bia kategoriseres som kritisk truet. Altså kategorien før utryddet.

Den norske brunbia deler sin status som kritisk truet med andre norske husdyr som telemarksfe, nordlandshest, norske jærhøns, kystgeit, lunde-hund osv. Dette er alle raser som Norge har en forpliktelse til å ta vare på.

Verdien av den brune biaAlle arter har en egenverdi. Denne er uavhengige av de økologiske, genetiske, samfunnsmessige, økonomiske, kulturelle, estetiske og andre verdi-ene vi som mennesker tilegner en art.

Prosjektet SMARTBEES har fokus på lokalt tilpassede underarter av honningbia. Forsøk har vist at lokaltilpassede bier overlever lengre enn innførte underarter. Kanskje er det i lokale vari-anter av honningbiene at vi finner løsninger for varroa, nosema eller andre sykdommer? Kanskje er den brune bia bedre rustet mot klimaendrin-gene som kommer?

BevaringsarbeidetI Norge gjøres det flere tiltak for å bevare den brune bia.

Det er utpekt et eget reinavlsområde for den brune bia. Det er ikke tillatt å føre bier inn i dette området. Området omfatter kommunene Flekke-fjord, Lund, Sokndal og Sirdal.

Norges Birøkterlag har et eget avlsprogram for brune bier. Sammen med Nordgen gjennomføres det ringtester av de brune biene i nordiske land for å finne ut hvilke egenskaper de ulike brun-biepopulasjonene har. Nordgen har jobbet med kartlegging av statusen for brune bier i Norden.

Norges Birøkterlag har tatt initiativ til å starte opp Norsk Brunbielag, en forening for bevaring og foredling av den nordiske brunbia. Brunbielaget har fått midler fra tidligere Norsk Genressurssen-ter for å kartlegge den norske brunbia og etablere nye parestasjoner.

Din birøkt er viktig for de brune bieneDen beste formen for bevaring av de norske hus-dyrrasene er at de brukes. Norge trenger derfor birøktere til å holde brune bier.

Alle birøktere trenger ikke ha brune bier. Alle birøktere er derimot viktige for å opprettholde et godt og sterkt fagmiljø, noe som kommer den brune bia til gode.

Vi trenger å utvikle birøktere som blir morgen-dagens testverter, morgendagens dronningavlere, morgendagens kursholdere. Alt dette kommer den brune bia til gode.

Selv du med en kube i hagen er en viktig brikke i systemet som gjør at vi i Norge kan ta vare på den brune bia. Sammen bidrar vi til å ta vare på den brune bia – en kritisk truet husdyrrase i Norge.

Se disse lenkene for mer informasjon om den brune bia: www.norskbrunbielag.comwww.nordgen.orghttp://www.skogoglandskap.no/genressurserhttp://wiki.nordgen.org/brownbeewww.norbi.no → Avl og biologi

Den brune biaDen brune bia er en bevaringsverdig husdyr-rase med status Kritisk truet.

Den brune bia har en forholdsvis treg yng-ling, og utvikler seg noe langsommere om våren og utnytter seine trekk slik som lyng-trekk bedre enn andre underarter. Den kan fly ved lavere temperaturer og tåler kalde vintre bedre enn andre underarter.

Den er godt tilpasset lyngområder og områder med lite trekkplanter. I områder med kortvarig intens blomstring utnytter den ofte ikke trekket maksimalt.

Brunbiene beskrives som å ha et mindre stabilt gemytt enn krainerbiene. De er noe mer svermelystne og mer urolige på tavlene. De har relativt liten stikkelyst.

Brunbias gemytt gjør at den ikke egner seg i tettbebygde strøk.

Den nordiske brunbia har et større gene-tisk mangfold enn man tidligere trodde. Dette kan vise seg å ha stor verdi for fram-tidig avl, bevaring og tilpasning til et miljø i endring.

4 6


Vi har to biraser i Norge. Det er krainer og brune bier. Buckfast er ingen rase, men en bevisst kom-binasjon mellom ulike raser og linjer.

Når tilstrømningen av birøktere er så stor som den er nå, blir etterspørselen etter bifolk større

enn tilbudet, altså selgers marked. I tillegg er kjøp av bier en krevende prosess som helst burde gjøres av folk med erfaring.

De aller fleste birøktere er velmenende og seriøse, men enkelte faller for fristelsen til å selge bifolk eller dronninger med ukjent opphav til nybegynnere og andre som smiler pent og betaler uten for mange plagsomme spørsmål.

Jeg tror vi birøktere må være klar over dette, sier birøkter Arild Hansen i Akershus. Han mis-tenker at mange dronninger som blir solgt som buckfast, egentlig er tilfeldige krysninger som vil gi deg som fersk birøkter mer hodebry enn glede og honning.

Selvsagt gjelder dette krainer og brune bier også, men siden buckfast i utgangspunktet er en hybrid, vil det være lettere å lure en uerfaren birøkt med nettopp buckfast.

Slike salg er useriøse, sier leder av avlsrådet og styremedlem i Norges Birøkterlag, Ingar Tallakstad Lie. Alle bier som selges med renrase-betegnelse skal ha en historikk på morsiden og være renparet enten på en parestasjon eller i et renavlsområde. Alt annet er krysninger.

Krysninger kan være greit det, men det gjelder førstegenerasjons krysninger. Uansett skal selger oppgi korrekt opphav til kjøper.

Dronningavler Jens Martin Nybøle sier at alle som ber om det, skal få dronningens stamtavle på morsiden. Han mener at det ikke er nødven-dig å pare produksjonsdronninger (dronninger som skal gå i produksjonskuber og som ikke skal delta i videre avl) på parestasjon eller i definerte renavlsområder. Har selger stamtavle på mors-siden, vil avkommet etter en lokal paring bli en flott bruksdronning i 95 prosent av tilfellene. Det gjelder å ha stabilitet på genene på morssiden. En selger kan godt ha rett i at den dronningen han selger, har gitt gode resultater, men hvis han ikke vet noe om henne, kan neste generasjon bli helt uhåndterlig.

Oppsummert: Bytt dronninger etter en plan og kjøp det du behøver av seriøse selgere.

Buckfast eller vill blanding?

Ikke alt du kjøper har vært gjennom et klekkeskap, for å si det slik.

B I R Ø K T E R E N 2 - 2 0 1 7 4 7


Helen Brunestål Martinsson er født og oppvokst i Gøteborg. Mannen, Henriks besteforeldre drev en 500 dekar stor bondegård utenfor Hamburg-sund noen mil nord for Uddevalla i Bohuslän.

Helen og mannen tok over gården. Begge hadde sine yrker. Hun innen grafisk design. Han som selvstendig håndverker med både fastbo-ende og turister som kunder. Henrik er full av ideer og han får til det han ønsker å gjøre, fortel-ler Helen. Vi måtte bruke de 140 dekarene med jorder til noe. Spørsmålet var, til hva? Vi søkte på nettet. Det fantes mange muligheter, selv om de fleste krevde store investeringer. Gården ligger

vakkert til litt inn i landet. Landskapet et en venn-lig blanding av furuskog og innmark.

Ganske tilfeldig kommer Helen borti nettsider om biodling. Birøkt har hun aldri hatt noe forhold til. Ikke Henrik heller. Sønnen Joakim var tre år og datteren Erika var på vei. Kunne de drive med bier? Det virket vanskelig. Da måtte de lære seg faget fra bunnen av. I Sverige er det en utdan-nelse for næringsbirøkt. Den foregikk én uke i måneden omtrent 500 kilometer unna.

Det ble til at Helen gikk to andre helgekurs i birøkt. Problemet var at hun måtte amme lille Erika.

Ikke noe problem, sa læreren. Men, ta med deg noen, hvis ungen skulle få kolikk eller noe, kan de overta. Helen tenkte på moren sin og på sviger-

Hele familien er involvert i driften. Når alt foregår hjemme, går det lettere enn på markeder.

Et smakfullt livstidsvalg

4 8

mor, men det passet greit at ektemannen Henrik ble med.

Birøktkurset ble en suksess. Henrik lærte fag-terminologien og hovedtrekkene i birøkten. Hun lærte detaljene og driften. Nå, noen år etter, driver hun 100 bifolk og han er med på høsting og innvintring.

Sammen har de investert mellom en og halvan-nen million kroner i utstyr og ikke minst en flott driftsbygning med 35 kvadratmeter stor butikk, slyngerom, kjølerom, snekkerverksted og et lagerrom med pallereoler. Sverige er medlem i EU. Her finnes ulike støtteordninger. Hun har fått omtrent 200.000,- kroner fra svenske myndighe-ter og EU har dekket 30% av investeringen.

SymbioseJeg har praktisk talt sluttet å jobbe utenfor bruket nå, forteller Helen. Driften av butikken, birøkten og honningtappingen har blitt et fulltidsyrke. Målet er 150 bifolk. Selger du honningen din til oppkjøpere, er 300 bifolk regnet som et årsverk i Sverige. Helen får i snitt 35 kilo per bifolk. De høster både sommerhonning, høsthonning og lynghonning i området. Kubene flyttes ikke fra de 8–9 plassene som de står på. Lokal honning

er viktig. Resten av honningen som jeg behøver, kjøper jeg av andre birøktere i nærheten. Jeg tilbyr litt høyere pris enn de store oppkjøperne. Tidlig i sesongen gjør hun avtale med 3-4 birøktere som selger det de behøver til sine kunder og så leverer de resten til henne. Vi har mange ideer, sier hun, men det gjelder å balansere driften slik at det blir en flyt i systemet. Hun selger honningproduktene sine i delikatesseforretninger, ostebutikker og lig-nende steder. I tillegg har hun god hylleplass hos den lokale ICA-butikken.

SamarbeidVi er 30 småskalaprodusenter som går sammen om å markedsføre produkter fra Vestkysten. Jeg lærer mye av slikt samarbeid. Det er ikke nødven-dig å gjøre alle feilene selv.

Hun forteller at birøkterne i distriktet tradisjo-nelt er veldig åpne med hverandre. Likevel merker hun at det har hardnet til litt i løpet av de siste årene. Noen holder igjen litt på de gode ideene. Her i Vest-Sverige har vi ganske mange birøktere som driver profesjonelt, forteller hun. Vi trenger egentlig ikke flere, men vi ønsker alle hobbybirøk-terne varmt velkommen. Alt som setter fokus på bier og honning, er bra.

Det er rent, delikat og praktisk hos Helen.

B I R Ø K T E R E N 2 - 2 0 1 7 4 9

Verdivalg Det å drive birøkt i kombinasjon med honningbe-handling og salg er et verdivalg. Både hennes og Henriks foreldre hjelper til. Det er flott og en for-utsetning for at vi skal klare dette, sier hun. Med små barn, er slik birøkt helt fantastisk. Jeg styrer arbeidsdagen slik at vi får være mye sammen. Da går oppgavene lett også. Selv om honning-behandlingen og gårdsbutikken tar mer tid enn birøkten, er det i stellet av biene hun føler at hun utgjør en forskjell. Det er her hun ser sammen-hengene i naturen og ser at biene virkelig hjelper til med pollinering både av nyttevekster og i natu-ren. Bare det å ha noen bikuber, er i og for seg et verdivalg.

Utnytt muligheteneVær åpen, nysgjerrig og oppfinnsom. Birøkt gir så utrolig mange muligheter både som hobby og næring. Jeg merker at birøkterne her er skep-tiske når vi lager nye produkter. Jeg blander flere krydder inn i honningen min. Aldri essenser, bare naturlige krydder og smaker. Jeg selger ti smak-satte honninger. Det begynte med honning tilsatt kakao som ble veldig populært på et julemarked. Nå er sitron, lime, kardemomme og ingefær mest populært. Et firma begynte å produserer Smø-genwhisky i 2014. Nå har vi utviklet en honning som inneholder slik whisky. Den oppskriften er hemmelig, smiler hun, men alle burde prøve seg frem med nye smakstilsetninger i honningen.

Det må skje noeDriver man butikk, må det skje noe nytt hele tiden. Særlig hvis man har kunder som kommer innom mange ganger. Smaksprøver er veldig viktig. Jeg varierer hvilke produkter som jeg lar kundene smake på. Vi selger mange typer pro-dukter her fra andre lokale produsenter. Det er alt fra oljer til marmelade. En annen produsent tilbød pappesker med kjøtt. Vi kjøpte slike, men så slut-tet de. Nå har vi tatt over. Folk bestiller kjøtt og vi distribuerer. Dessuten har vi flere typer med pølser og ost.

Mitt råd er å lage sortshonninger. Mange birøktere sauser sammen all honningen til en og samme blanding. Det er å sløse med ressursene. Honning smaker ulikt.

Stolt av prisenFin design, bruksanbefalinger på etiketten og relativt små forpakninger er nøkkelen for å få opp

kiloprisen. Vi bruker 350 og 500 grams glass til naturell honning. Lynghonningen selger vi i 240 grams glass til kr 64 kroner stykket. Jeg skal innrømme at jeg er litt stolt over den kiloprisen som vi tar ut, smiler hun. Vi jobber mye, men vi kommer til å tjene greit nok når vi er ferdige med de store investeringene.

Flere benSkal du leve av birøkten din, må du ha flere ben å stå på. Vi kjøper kun vestsvensk honning, men hvis det tørker ut her, vet jeg at vi får tak i honning litt inn i landet. Slik er det med butikken også. Vær oppfinnsom. Vi hadde en vegg ledig. Der hang vi opp bilder fra en kunstner i nærheten. Nå hender det at vi selger bildene også. Da skjer det noe nytt for lokalbefolkningen som kommer innom.

Årsbudsjettet på reklame er 20–30.000 kroner. Mest til annonser i lokale gratispublikasjoner. Gården ligger absolutt ikke i tettbebygd område. Alle kundene må kjøre bil hit. Derfor er veiskilt viktige. Flere ganger har veimyndighetene fjernet dem, men vi holder på. Alle tre innfartsårene er skiltet. Smøgen ligger 35 kilometer unna. Mange ser på besøket hos oss som en utflukt. Da må vi tilby opplevelser som står i stil med det. I snitt har vi 3–5 kunder per dag utenfor sesongen, og 20-25 per dag i sesongen. Vi prater mye med dem og tar oss tid. Jeg elsker å lage mat, forteller Helen, men alle konkrete råd har de glemt når de drar herfra. Derfor er tipsene på etikettene så viktige.

Lyng er fantastiskFør brukte jeg kun sommerhonning som ingredi-ens. En gang var det kun lyng på kjøkkenet og jeg gadd ikke å gå ut for å hente sommer, så jeg tok lyngen. Det var en uppenbaring! Lynghonning gir en smakssterk opplevelse. Det er slik vi må for-søke oss frem.

Når jeg står på messer og treffer andre birøk-tere, spør jeg om de vil smake på honningen min. Flere sier nei takk fordi de er biodlare selv. Da blir jeg litt lei meg. Hvis du driver selv uten å være interessert i å smake på andres honning, blir du for trang. Vi må lære mer alle sammen, avslutter hun.

Hele tiden.Et tips til norske birøktere?

Tja. Prøv det du har lyst til. Følg ideene dine og en ting til: Bygg litt større enn du tenker på først. Det kan jo hende at du kommer til å like det du har begynt med.

5 0


I fjor høst har Mattilsynet ført tilsyn med enkelte slyngerom, og funnet noen gjentatte mangler. De sendte derfor et generelt brev til birøkterne i området hvor de veiledet om kravene som stilles til slyngerom.

Slynging av honning kommer inn under nærings-middelhygieneforskriften, forordning 852/2004, vedlegg I, del A. (FOR-2008-12-22-1623) som du kan finne på www.lovdata.no

Krav til slyngerom og rutiner for slynging av honning: Slynging av honning skal foregå i et eget rom. Dette rommet skal bare inneholde utstyr som brukes til slyngingen.

Lagring av kasser, rammer og verktøy skal være på et annet rom.

Det skal være minst mulig trafikk gjennom slyn-gerommet. Planlegg arbeidsflyten.

Gulv og vegger skal ha overflater som tåler vann og kan rengjøres. Rommet skal være tett slik at det ikke kommer inn skadedyr.

Tak skal være av en slik standard at det ikke drysser urenheter eller drypper vann som kan forurense honningen.

Vinduer skal være tette slik at det ikke kommer inn insekter. Det skal være kontroll med insekter i rommet. Insektsfeller kan ikke henge rett over honningslynga pga risiko for at insekter faller ned i honningen.

Lokalene skal ha tilstrekkelig lys.

Innredning skal være godt vedlikeholdt og ha en overflate som kan vaskes.

Utstyr som kommer i kontakt med honningen (bøtter, skraper, etc) skal holdes rent og være i god stand. Det er god regel å starte arbeidsdagen med rent utstyr.

Hvis det brukes håndklær og kluter, må disse vaskes hver dag (maskinvask på 60 grader), fordi urene kluter med honning gir gode forhold for bakterievekst.

Det skal være håndvaskmuligheter med ren-nende vann og papir for tørk av hender.

Vann som benyttes skal ha drikkevannskvalitet. Personell må ha en god hygiene. Det vil si at du

må være frisk, og må bruke rent tøy og rene sko.

Ferdig produkt: Emballasje som skal brukes til honning skal dekkes til under lagring. En god rutine er at stabler med bøtter har lokk på toppen og lokk lagres i plast-sekker som er godkjent til mat.

Lagerrom for ferdig tappet produkt skal være rent og ha god orden.

Honning, som selges på glass direkte til forbru-ker, skal merkes med:

• Varebetegnelse • Nettoinnhold. • Holdbarhet• Navn eller firmanavn, adresse og opprinnelse.• Identifikasjonsmerking som identifiserer

partiet. • Advarselsmerking om at honning ikke skal

spises av barn under 12 mnd.

Dette må du følge når du håndterer honning

Per Otto Veen hadde alt i orden.


For å oppnå best avlingsresultat, både i mengde og kvalitet, har de fleste nyttevekster fordel av krysspollinering. Et eksempel på krysspollinering er at pollen fra f.eks. en morellesort (pollinerings-sort) blir transportert til arret på griffelen til en annen morellesort (hovedsort).

Utfordringen ligger i at de to morellsortene oftest blir plantet i hver sine rader i feltet, mens biene er både artsfaste (besøker bare samme art til de ikke finner mer å hente her) og sted- og radfast. Det siste kan illustreres ved at du går på blåbærtur. Da følger du blåbærplantene fremover uten å se deg så mye til sidene. Du følger altså en

slags korridor. Det gjør biene også. De følger mye heller raden bortover, enn å fly over til raden ved siden av.

Da kan man spørre seg; hvordan får biene like-vel til effektiv krysspollinering?

Svaret ligger i at bier som har vært ute i feltet, møtes inne i kuben. Her overføreres pollen fra de forskjellige morellesorter mellom biene.

Så neste gang en bie som arbeider i raden med hovedsorten kommer tilbake på hennes «arbeids-plass» er sannsynligheten stor for at hun har fått med seg pollen fra pollineringssorten.

Er det ikke spennende med disse biene våre?Husk og at pollen er ferskvare. Allerede etter

kort tid etter biene har sanket pollen fra en blomst reduseres pollenkornet sin spirekraftkraft.

Krysspollinering inne i kuben

5 2


Det skjer ganske mye innen frukt- og bærdyrking i Norge for tiden. Kort fortalt, har antall dyrkere gått sterkt tilbake, mens total avlingsmengde har økt markant. Dyrkerne i dag er en ny generasjon, og de har en profesjonell tilnærming til faget. Det holder ikke lenger å ha noen frukttrær i lia og så se etter om det har kommet noe resultat utpå høsten. Nå må man ha oversikt over så mange av innsatsfaktorene som mulig.

Det å anlegge frukthage i dag, koster fort 80.000 kroner per dekar for eple, plomme og pære og 130.000 for morell, sier næringsbirøkter og pollineringsekspert Marco Neven i Lærdal.

Det er litt slik at enten er du med i bransjen nå, eller du er ferdig og slutter. Vi ser flere eksempler på at sterke fagmiljøer lokalt utvikler seg, mens der det ikke er et slikt miljø, blir det heller ingen utvikling, sier fylkesgartner Jon Anders Stavang i Sogn & Fjordane.

Bier er en innsatsfaktorFør hadde dyrkerne mye mindre sammenheng-ende areal. Nå med mange dekar, holder det ikke å ha ti humler i skogkanten, sier Stavang. Vi har et stort behov for flere bifolk på betalte polline-ringsoppdrag. Det er alltid en usikkerhet rundt flytterestriksjonene, og derfor vil vi helst ha lokal birøkt der frukten og bærene produseres. Her på Vestlandet spiller fruktlagrene en nøkkelrolle.

ToveisEn toveiskommunikasjon mellom birøkterne og dyrkerne er nødvendig. De må forstå hverandres bransje på et overordnet nivå, sier Neven.

Stavang har vært i stillingen som fylkesgartner i to år. Det var et fryktelig krevende år for dyr-kerne i 2015, forteller han. Været ga lite rom for pollinering, og mange klagde på dårlig fruktset-ting. Da jeg jobbet med søknader om erstatning for avlingssvikt, var det et mønster at de med tilgjengelige honningbier hadde mindre svikt enn

Mer proffe dyrkere gir muligheterProfesjonell pollinering er et fag og du må vite en god del om hva dyrkeren driver med.

B I R Ø K T E R E N 2 - 2 0 1 7 5 3

de uten. Vi skal huske på at det er insektspolline-ring som er avgjørende for befruktningen av de fleste frukt- og bærsortene. Med sitt store antall per bifolk, har honningbiene et potensial til langt mer effektiv pollinering i store frukt- og bærha-ger enn ville insekter som det er få av så tidlig på året. Særlig de tidligblomstrende fruktene, vil jeg si at i enkelte år kan være helt avhengige av honningbier for å få en god pollinering og frukt-setting. Jeg kjenner ikke til morellprodusenter som tør å plante nye felt uten å sikre seg tilgang på honningbier. Selv om det finnes lite forskning på dette i Norge, har helt ferske studier i 2015 vist at honningbiene sto for hele 97 prosent av pollineringsjobben i bringebærfelt.

PolliVestDerfor har nøkkelaktørene innen offentlig forvaltning, frukt- og bærdyrkermiljøet (frukt-lagrene) og birøktmiljøet (Norges Birøkterlag og Honning centralen) pluss NorgesGruppen, Norsk Landbruksrådgivning, Gartnerhallen og Ressurs-senteret ved Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland, gått sammen og dannet PolliVest. Et

prosjekt som skal spleise aktørene sammen og få til en betalt og profesjonell pollinering.

Vi ser at birøkterne behøver tilgang til gode lyngområder, sier Stavang. Det er mulig vi kan hjelpe dem som pollinerer for oss, med slike avtaler.

Verdien av bieneDet er et munnhell i birøktbransjen at verdien av pollineringen er ti ganger så høy som verdien av honningen. Likevel har vi lite dokumentasjon på norsk effekt, sier fylkesgartner Stavang. Det er mulig at vi for enkelte produksjoner kan operer med en 30 prosent økning, men trolig er effek-ten varierende. Det er antagelig i dårlige år med kaldt og vått vær at biene kan tilføre dyrkerne de største effektene. Er det flyvær noen få timer på enkeltdager, kan det være stor verdi i å ha fem kuber med 30.000 bier i hver tilgjengelige, sier Stavang.

Enkelte 40–50 år gamle studier konkluderer med at den økonomiske effekten er liten om noen i det hele tatt. Vi skal igjen huske på at da var hagene langt mindre og mer spredt utover, og kulturlandskapet huset flere naturlige polline-rende insekter.

Vilje til betalingEn annen endring i dyrkermiljøet er at de nye driverne er villige til å betale. Forutsetningen er at birøkterne også er profesjonelle og virkelig satser på disse oppdragene med sterke bifolk og levering til rett tid. Jeg har 70 bifolk på ulike polli-neringsoppdrag, og kundene mine bestiller hvert eneste år, sier Marco Neven.

Noen hevder at det har gått bra før, sier Stavang. De proffe vet hvor viktige innsatsfaktorer som vanning, gjødsling, sprøyting og riktig pollinering er. Derfor vil de gjerne sikre seg kontrakter med birøktere. Selvsagt kan dyrkerne holde bier selv, men arbeidstoppene er samtidig, og dessuten har de mer enn nok med å holde seg oppdatert på sitt fagfelt.

Norges Birøkterlag skal ha fokus på nærings-birøkt fremover. Da blir det viktig å legge til rette for en profesjonalisering også innen pollinerings-birøkt. Vi kommer mye tilbake til dette i den kommende tiden, sier styreleder Karl John Amdal i Norges Birøkterlag.

Mer proffe dyrkere gir muligheter

5 4


I mange år har Norges Birøkterlag kjøpt tilbake de testbifolkene som skal inngå i videre avl for kr 1.500,- + mva per stk. Ordningen fungerer slik at testvertene (birøkterne som utfører testene) får tilsendt 15 dronninger vederlagsfritt som de setter inn i egne avleggere. Disse blir testet i den kommende sesongen. Basert på resultatene fra testingen plukker Norges Birøkterlag ut de beste dronningene som blir brukt i videre avlsarbeid.

Årsmøtet økte prisenDet kom et benkeforslag som ble vedtatt på års-møtet i 2016 om å doble prisen på tilbakekjøp av testbifolk til kr 3.000,-+mva.

SmittefareFor dronningavlerne som skal hente inn testbifolk fra en rekke testverter utgjør dette en smit-terisiko når bifolkene tas inn i dronningavlerne bigård. Dronningene testet over hele landet, og det å sende bifolk rundt omkring, er ikke god smittehygiene. Årsmøtevedtaket var det som skulle til for at vi tok en skikkelig runde på dette sier seniorrådgiver Bjørn Dahle i Norges Birøkter-lag. Det er han som har det faglige ansvaret for avl og sykdom på bier i Norge. I stedet for å hente

inn testbifolk vil vi fra nå av bare hente inn dron-ningene som skal brukes i videre avl. Dette vil så godt som eliminere smittefaren. Testdronningene er Norges Birøkterlags eiendom og vi vil betale dronningavlerne 1000 kr for hver dronning de henter inn og innfører i egne bifolk. På den måten reduserer vi også mye håndtering og logistikk av utstyr som skal leveres tilbake til testvertene. Det er derfor ikke primært for å spare penger at vi nå har besluttet å kun hente dronningene tilbake, sier han.

For ordens skyld: Norges Birøkterlag beta-ler også testvertene kr 350,- per dronning som testes og dronningene som ikke hentes inn forblir i testvertens eie. Arbeidet som testvert gjør deg ikke rik, men du får tilgang på landets beste avls-materiale. Bifolkene som blir dronningløse etter at Norges Birøkterlag har hentet inn dronningene som skal brukes i videre avl kan testvertene bruke til å styrke opp øvrige bifolk.

Noe mer arbeidJeg ser at dette kan gi noe mer arbeid for dronningavlerne som fra i år av må sette inn avlsdronningene i sine egne bifolk, men forde-len ved å minimere smitterisikoen er større enn ulempene, hevder han. Vi ser at færre og færre birøktere vil ha fremmede bifolk inn i driften sin.

Kjøper ikke tilbake testbifolk

B I R Ø K T E R E N 2 - 2 0 1 7 5 5


Tiden med «gratisdronninger» er over. Fra og med i år, har styret i Norges Birøkterlag med anbefa-ling fra avlsrådet bestemt at de dronningene som sendes ut til fylkene fra Norges Birøkterlags avls-arbeid skal koste penger. Vi må være realistiske og innse at bruken av de dronningene vi fordelte, var svært variabel. Enkelte fylker gjorde jobben, mens andre steder inngikk dronningene i noens honningproduksjon og ble lite brukt av fylkets birøktere. Dette er elitedronninger som har en produksjonskostnad på over 900,- per stykk pluss alt avlsarbeidet som ligger bak, sier seniorrådgi-ver Bjørn Dahle i Norges Birøkterlag. Det er han som har det faglige ansvaret på avl på krainer og brune bier i Norges Birøkterlags regi.

DokumentasjonSiden disse dronningene inngår i det sentrale avlsarbeidet, krever vi nå at fylkeslagene som bestiller dronninger, bestiller minimum fem styk-ker og at de oppbevarer dem samlet i én bigård i en full sesong. Her skal dronningenes basise-genskaper noteres (honningutbytte, gemytt og svermetrang) på samme måte som testvertene gjør. Fylkeslagene må betale kr 750,- per stykk, men fylkeslaget får kr 150,- per stykk i rabatt på påfølgende års bestilling når rapporteringen er innsendt og godkjent.

Du skal få dronningerHensikten med Norges Birøkterlags avlsarbeid er at du som birøkter skal få tilgang til den avlsfram-gang vi oppnår i avlsarbeidet. Fylkesdronningene SKAL derfor være tilgjengelige, og oppforme-ringen, og derav bruken av dem, kan skje på tre måter:

1: Dronningene er utgangspunkt for larvedager hvor medlemmer i fylkeslaget kan komme å få egg fra disse dronningene til egen dronningproduk-sjon. Mange steder får mindre erfarne birøktere

hjelp til omlarvingen. Man bør også kunne larve om for å selge dronninger videre, men da må du være åpen om dette.

Det er opp til fylkeslaget hvordan de dekker utgiftene med dronningene, men en «larveavgift» ligger i dagen. Alle har råd til å betale noe for denne gode muligheten.

2: Dronningene havner hos en dronningavler som selger datterdronninger fra dem. Dette er en effektiv måte å spre disse genene ut. Du som birøkter betaler for dronningavlerens arbeid enten du kjøper celler, jomfruer eller ferdig parede dronninger.

3: Det blir produsert døtre av dronningene som fripares i lokalmiljøet. Bifolkene med dat-terdronningene brukes som dronebifolk i lokale parestasjoner. Da dronene ikke har noen biolo-gisk far, er dronene til disse friparede døtrene like reinsrasede som de utsendte fylkesdronningene.

Fortsatt rimeligDet bevilges penger til avlsarbeidet over jord-bruksoppgjøret. Beløpet på kr 1.500.000,- har stått relativt stille i flere år, og den politiske fremtiden er uviss. Derfor er styrets beslutning om å ta betalt, i tråd med å gjøre dette noe mer egenfinansiert, sier Dahle. Du får fortsatt eli-tedronninger rimelig og dessuten er det bare birøkterne som til nå har fått dette gratis. I alle andre landbruksproduksjoner, betaler brukerne for avlsmaterialet.

Effektiv og tydelig fordeling av elitedronninger

5 6


Norges Birøkterlag og Honningcentralen arbeider med å få flere birøktere til å legge om til økologisk drift. Mange steder i Norge skal det lite til for å få godkjent driften som økologisk. Skal vi tro Aina Bartmann som leder Landbrukets Økoløft, er det slik at en del forbrukere heller velger utenlandsk økologisk honning, enn konvensjonell norsk. I til-legg til det idealistiske, er det snakk om økonomi. Økologiske vare, også honning, betales høyere enn annen honning, og dette er altså et spørsmål om å tilby et produkt til en ideologisk drevet kun-degruppe.

Norges Birøkterlag stilte spørsmål til ledelsen i Honningcentralen om de kunne være med å bedre vilkårene. Det gjorde de.

20 prosent økt pristilleggFra før fikk øko-birøkterne 10 kroner ekstra per kilo honning som de leverte til Honningcentra-len. Dette tillegget er nå økt til 12 kroner. For en birøkter som f.eks. leverer to tonn økologisk honning, betyr det 4.000 kroner i ekstra oppgjør (gjelder 2017).

Det dekker den årlige avgiften til Debio med litt margin.

I utgangspunktet mener vi at all norsk hon-ning er like ren og velsmakende, sier daglig leder i Honningcentralen, Kristin Slyngstad. Likevel vil vi gjerne være med på å legge til rette for de birøkterne som vil produsere godkjent økologisk honning. Driftsutgiftene øker blant annet fordi du må kjøpe økologisk sukker til en høyere pris. Den økologiske tanken er mer et system enn en end-ring av produktet honning.

Karens-oppgjørFra du får godkjent driften din, skal det gå en sesong hvor du skal drive birøkten økologisk. I det året må du selge honningen som konvensjo-

nell vare. Altså, du får alle kostnadene, men ikke pristillegget.

Vi forstår at Honningcentralen må bidra her, sier Slyngstad til Birøkteren. Derfor har de ved-tatt å tilby halvt økotillegg, altså 6 kroner mer per kilo, i karensåret, selv om honningen kategorise-res som konvensjonell vare og dette året vil gå inn i vanlig blikkboks.

Rent formelt vil vi gjerne at de først søker om godkjenning gjennom Debio, før de søker om å få denne økningen hos oss, sier hun.

Hvis du leverer to tonn i karensåret, får du altså 12.000 kroner ekstra (6,- ekstra per kilo).

Øko-voksDet tredje forholdet er kjøp av voks til driften. Det er kraftig underdekning av voks i Norge. Det gjelder både økologisk og konvensjonell voks. Vi bidrar med å ta imot økologisk voks og behandle den for seg, sier Slyngstad. De som leverer økolo-gisk voks, de blir i dag prioritert når vi selger slik voks ut igjen.

Men, det er klart, sier hun. Hvis mange legger om på kort tid, kan det være vanskelig å skaffe nok økologisk voks til alle. Da gir vi i Honning-centralen en erklæring om at det ikke finnes økologisk godkjent voks på markedet, og du kan bringe konvensjonell voks inn i driften - dette godtar Debio. Når det igjen blir økologisk voks på markedet, vil kun økologiske birøktere få kjøpt denne (som i dag).

Norges Birøkterlag er stolte av den norske honningen som tilbys forbrukerne i dag, men vi opplever imidlertid at forbrukeren etterspør mer økologisk produsert mat, og derfor bekym-rer det oss at norske birøktere ikke har vært leveringsdyktige på økologisk honning, sier gene-ralsekretær Heidi Kirkeby. Den satsningen som Norges Birøkterlag gjør nå, kombinert med de grep som Honningcentralen bidrar med, burde gjøre økologisk birøkt så interessant for mange nok birøktere til at markedet kan dekkes frem-over.

Høyere produsentpris på øko-honning

B I R Ø K T E R E N 2 - 2 0 1 7 5 7


Birøkter Einar Einstad fra Gausdal vant den uhøy-tidelige honningkonkurransen på Honnemøtet i januar. Tora Snorradottir og Knut Tisthal fra Hon-ningcentralen utgjorde juryen.

Det var mange som fikk lik poengsum, sier Tora, men Einar Einstads honning, kalt «Smaken av Gausdal» hadde en ekstra helhet som ga ham seieren. Den var korrekt merket og helt perfekt både i smak, konsistens og utseende.

Flere lagSmaken var kompleks og i flere lag. Det kan komme av at dette var en sommerhon-ning som ble hentet fra hvitkløver i eng og villbringebær i hogstfelter. Jeg har sluttet med storfe, og derfor har jeg plantet til 20 dekar med hvit-kløver og 10 dekar honningurt, sier Einar Einstad til Birøkteren. I år, 2017, skal jeg øke arealet med hvitkløver til 40 dekar. Jeg får ingen støtte til slik bruk av arealet, men det er greit nok. Jeg planter dette likevel. Det er et flott syn når det lyse blå-fiolett utover arealet.

Denne honningen smaker ikke bare «søtt» slik ren bringebærhonning lett kan gjøre. Du kjenner virkelig at den har et sammensatt smaksbilde i flere lag, sier Tora.

KrystalliseringDette var en perfekt honning med optimal krys-tallisering og en fin matt overflate, sier Tora. Delikat vare på alle måter.

Jeg poder honningen med finkrystallisert hon-ning fra året før, sier Einar. Oppskriften har han funnet på nettet. Så rører jeg den veldig godt sammen før den får stå å hvile i noen timer. Så blir den tappet og satt i et kjølelager på 14 grader C.

HonningurtVi har litt utfordring med honningurten, sier Einar. Vi må så den sent nok til at den begynner å blom-stre fra midten av juli og utover. Hvis vi sår den tidligere, kommer den midt oppe i bringebær- eller hvitkløvertrekket.

Vi gratulerer med seieren i denne uhøytidelige konkurransen. Norge trenger birøktere med et bevisst syn på hva de produserer.

Stort bedre enn lite?En liten ting som vi la merke til når vi betraktet honningen, sier kvalitetssjef Tora Snorradottir

i Honningcentralen. Gjennomgående var det flere visuelle feil på de store enn de små glassene.

Det gjaldt både frost (honning har krys-tallisert seg for tett enkelte steder, pga lavt vanninnhold eller at den har stått for lenge kaldt), marmo-rering (at honningen ikke er blandet til helt homogen masse)

og luftbobler (kanskje fordi man i større grad har brukt honningpumpe eller tappemaskin som «slurper» litt luft, enn å la honningen renne fritt ned i glassene).

Dette er jo kun en øyeblikksobservasjon og kan heller ikke tillegges almen gyldighet, men det var litt påfallende, sier hun.

Det som dette kan lære oss birøktere, er at vi må være svært nøyaktige i alle deler av honning-behandlingen vår. Hvis du velger å tappe og selge honning selv, så må du like å gjøre det. Slikt er et eget fag.

Flere som var tilstede på årets Honnemøte, satte stor pris på honningkonkurransen.

Vinneren, Einar Einstad fra «Smaken av Gaus-dal», satte rett og slett vinnerglasset frem til almen smakstest. Bra gjort. Vi smaker for lite på hverandres honning.

Smaken av suksess

Einar Einstad driver «Smaken av Gausdal».

Foto: Privat

I Dagens Næringsliv datert 30.07.09 med tittel "Stikkende honningkritikk".

Gjermundrød tilbakeviser påstand om at Honning-centralen styres av amatører.

Her uttaler Gjermundrød "Vi var i en krise og har gjennomført en snuoperasjon som så langt går etter planen". Styrelederen er enig i at Honningcentralen var lite profesjonelt styrt for noen år siden.

I Bondebladet datert 19.02.10 med tittel "Leder-oppgjør i Honningcentralen".

"Hvis de folka der, med Odd Gjermundrød i spis-sen, får holde på i noen år til, er det definitivt over og ut med norsk næringsbirøkt".

Dette ble uttalt av en som trakk seg fra styrever-vet sitt i Honningcentralen i protest mot den rådende lave prisinga av norsk honning.

Jeg og flere med meg kan se at Gjermundrød har gjort en dårlig jobb for Honningcentralen og for

birøkten. Løftene har vært mange, men de riktige handlingene har manglet.

Nåværende styre og daglig leder har gjort en fabel-aktig jobb for Honningcentralen fra store minus-tall til pluss. For å gjøre en god jobb må en lytte til hva eierne og brukerne sier og gjøre handlinger som er tjenerlige for fellesskapet. Det er faktisk det den nåværende daglig leder og styre klarer å få til.

Anita Reinertsen

Leserbrev

Mildt sagt rimelig oppgittLeste innlegg i Birøkterbladet i desember. Ble mildt sagt rimelig oppgitt. Som svar på konkrete saker fra styre i Honningcentralen velger Gjermundrød å gå til person angrep på daglig leder i Honning centralen og å mene at det hele bunner i nervøsitet for konkur-ranse.

Det å hentyde til at han ikke har gjort en dårlig jobb for Honningcentralen og dermed også birøkten er vel godt overdrevet. Mange som har sett og skjønt hva som har skjedd gjennom mange år er sjeleglade for at Gjermundrød er ute av HC.

I Bondebladet datert 01.04.09 med tittel "Ny tillit til hardt presset styre i Honningcentralen".

Gjermundrød mener at svaret på underskuddet på 8.8 mill i 2008 er en kombinasjon av flere årsaker som: bevisst politikk, dårlig økonomi styringssystem, manglende informasjonstilgang, svak økonomi-regnskapsforståelse. Han betegner det som bemerkelsesverdig at sentralen som dominerende aktør i et tollbeskyttet marked er kommet i denne situasjonen.

«Det er grunn til å stille spørsmål om hvorfor ikke tidligere og nåværende styre har grepet inn» sa han. Et av hovedmomentene i styrelederens redegjørelse ble at det var bevilget for høye oppgjørspriser til sen-tralens leverandører og eiere.

5 8

Leier inn maur til forsvar

P l a n t e n slyngsøtvier (Solanum dul-camara) benytter maur til å forsvare seg mot gnagende smådyr. Nettstedet forskning.no for-teller at forskeren Tobias Lortzing og kollegaene hans fattet mistanke da

sår på bladverket fortsatte å blø unormalt lenge. Det viste seg at det ikke var vanlig nektar, men en nektarlignende, søt væske som planten brukte som betaling for at maur skulle forsvare den. Når snegler og biller biter i bladene, pipler nektaren frem og tiltrekker seg maur. Disse setter også til livs snegler og billelarver. På den måten beskyt-ter de slyngsøtvieren for ytterlige gnageangrep.

Forskeren lurer på om denne mekanismen ligner på den som de aller første plantene benyt-tet for å tiltrekke seg insekter som kunne bidra i pollineringen. Både blomster og bier (som utviklet seg fra kjøttetende veps) startet sitt sam-arbeid for mer enn 100 millioner år siden.

B I R Ø K T E R E N 2 - 2 0 1 7 5 9


Opprinnelig kommer ideen om andels-landbruk fra USA (Community supported agriculture). Folk uten peiling, kjøper seg inn på bondens gård med en eller flere andeler. Andelslandbruk er på vei inn også i Skandnavia. Forbrukerne vil vite hvor maten kommer ifra, men ikke ble mer skitne på fingrene enn nødvendig.

Også birøktRickard Hansson driver Biodlartjänster Skåne og han ønsker å øke fra 30 bifolk som han har i dag til 200-250 slik at han kan leve på dette, forteller han til Skånska Dagbladets nettavis. De mange problemene med birøkt og bier har også fått mange birøktere til å slutte, forteller han.

Som en del av inntekten, skal han tilby kurs, og altså andeler i fire bifolk (foreløpig til han ser om dette er noe han trives med). Til avisen forteller han om yngelråte og midd som gjør birøkten usik-ker og plundrete. Det er mye som spiller inn på hvor mye honning du får, sier han. Nå vil han altså at kundene og birøkteren skal dele på risikoen om resultatet blir dårlig, men også gevinsten hvis det går bra.

Honning uansettHan selger ti andeler per bifolk. Det kan gi fra 20 til 90 kilo honning (altså fra to til ni kilo per andel hvis alt deles ut). Hvis det ikke blir noe honning i det hele tatt, hevder han at han likevel vil tilby andelshaverne noe honning fra andre bifolk. Han er for snill til å la kundene bli helt uten, hevder han.

Du får en pakkeRickard Hansson selger hver andel for kr 399,- per år. For dette får du ifølge Facebooksiden hans:• Bli birøkter uten å gjøre jobben selv• Samme pris uansett antall kilo fra bifolket• Fire nyhetsbrev i året• Mulighet for studiebesøk i lånte bi-klær

• Kan bli med på tapping og kjøpe emballasje eller ta med egen.

• Få bedre samvittighet da det er viktig med flere bier i verden.

Enorm interesseJeg er sikkert oppe i 150 søknader på de 40 andelene, sier han. De kommer fra store deler av Sverige og bor både i Stockholm og på landet. Det var deling på sosiale medier som ga den store responsen i løpet av kort tid.

Han tror dette ligger i tiden fordi folk vil vite hvor maten kommer fra uten mellomledd, men direkte fra dyrkeren/birøkteren. Det at maten går via handelsleddene, gjør at folk ikke er sikre på hvor den egentlig kommer fra.

Flere andre tilbyr også andelsbirøkt på nettste-det blocket.se som er svenskenes svar på finn.no.

En aktør tilbyr aktive andeler for 900,-. Da får du fri tilgang til å besøke bigården (og mulighet til å kjøpe birøktdrakt til «fornuftig pris»), pluss kurs og din del av honningen.

Du kan også kjøpe en passiv andel for kr 500,-.En annen aktør selger ti andeler i hvert bifolk

for kr 495,-. Her får alle tilgang til en lukket Face-bookgruppe. I tillegg til honning, selvsagt.

Kanskje dette er noe for deg også. Disse sven-ske birøkterne holder til et godt stykke utenfor de store byene.

Et lite regnestykkeHvis du får 50 kilo honning fra bifolket ditt, og du selger til oppkjøper for 75,-/kg, tjener du 3.750,- per bifolk uten å se en eneste kunde. Tar du jobben med å selge honningen selv til 200 kroner per kilo, får du 10.000,-. Da må du tåle noen kunder, men de kommer ikke på besøk i bigården din og du får slynge i fred.

Er andelsbirøkt løsningen?

Mottak på 407 tonn i 2016!Det er godt å se at vi sakte, men sikkert får inn mer norsk honning til Honningcentralen. Den norske honningproduksjonen er i ferd med å ta seg opp etter mange tiltak både fra HC og NB sin side. Noe av det viktigste er nok prisøkningen som birøkterne har fått fra HC de siste årene. I 2015 fikk vi inn 329 tonn, i 2016 fikk vi 407 tonn. Med betydelig økte nettopriser siste 3 årene er det mange etablerte birøktere som har økt sitt kubetall, samt mange nye som har startet med birøkt. Honningcentralen har lovet kjedene økt norsk honningleveranse - et løfte det er viktig å innfri. Agder-komiteen skrev i innledningen til Honningcentralen sitt foredrag i November 16: Honningcentralen kan ta mye av æren for at norsk birøkt i dag er en bærekraftig næring i vekst. Teksten gledet de ansatte og styret i Honningcentralen. Da er gøy å stå på for sine eiere. Vi får håpe vi får inn enda mer honning i 2017!

Honnemøte januar 2017Alltid hyggelig å være på Honnemøte, mange kjente fjes samt flere nybegynnere. HC hadde stor bimateriellutstilling og viste bla ny Sjølies honning-løsner som blir produsert. Lørdags kveld delte vi tradisjonen tro ut prisen til den birøkteren som har levert mest til Honningcentralen i 2016. Prisen er et gammel 5 kg honningspann, og gikk til Knut Åge Floor som leverte nesten 17 tonn til HC. Andre-prisen gikk til Stig Rune Sagberg, han leverte over 14 tonn til HC i 2016 fra sine 220 kuber. Det er et meget høyt snittutbytte per kube!

På 3. plass kom Viktor Støen med 8,7 ton. Hed-markingene regjerer! Vi har også fått små og store viktige bidrag fra mange av dere andre, og uten dere - ingen Honningcentral SA. Tusen, tusen takk!

En hyggelig birøkter skrev til meg og foreslo at vi ikke bare premierte honningleveranse, men også voksleveransen. Det var jo en god og riktig ide! For

2017 vil vi derfor ha egen pris for største voks-leveransen til HC.

Høyere produsentpris på øko-honning (+ 12,- + mva) fra 2017HC og NB går sammen om å forsøke å løfte pro-duksjonen av øko-honning i Norge!

Som dere kan lese i artikkelen i denne Birøktern gir HC nå ytterligere + 20% pris for øko-honning i 2017, samt gir deg som ny øko-birøkter hjelp i karensåret med å bytte/gå over til øko-produksjon. I karensåret gir vi deg 50% av pristillegget du vil få som øko-birøkter, dvs du får + 6,- kr per kg + mva i karens-året. Du må ha godkjenning først fra Debio og så søke HC om godkjenning for å få dette tillegget i karensåret.

Ny videreforhandler for Honningcentralen i HordalandHC har fått ny forhandler i Hordaland. Tina Fos-eide Toklum og Anders Kvamme driver Tveiten Gard i Alversund, 30 minutters kjøring nord for Bergen. Ny butikk i driftsbygningen på gården vil stå klar til sesongen starter for fullt i mars. Tina og Anders gleder seg stort til å ta imot både etablerte og ferske birøktere i tiden som kommer. Fokus for de nye forhandlerne vil være hyggelige fasiliteter, god lagerbeholdning, fleksibilitet og god kommu-nikasjon.

Kontaktinfo: Tveiten Gard Bieutstyr, Skars vegen 26, 5911 Alversund. E-post: [email protected]. Facebook: www.face-book.com/bieutstyr. Tina Foseide Toklum mob: 975 95 317. Anders Kvamme mob: 906 86 958.

Møt opp på HC sitt årsmøte lørdag 25. mars på Clarion Hotel og Congress Oslo Airport, Sør- Gardermoen!

2016 ble et fantastisk år for Honningcentralen resultatmessig. Detaljer vil komme i egen årsmel-ding vi sender ut sammen med Birøktern i slutten av februar. Vi håper flest mulig planlegger å være med på årsmøtet!

Fem minutter med HC

DAGLIG LEDER KRISTIN SLYNGSTAD

Se mer informasjon på: www.honning.noTelefon sentralbord HC: 63 94 20 60. Epost: [email protected]

6 0

1. plass: Knut Åge Floor, Brumunddal. 2. plass Stig Rune Sagberg, Stange. 3. plass: Viktor Støen, Gran.

1 2 3

Leder av Asker Birøkterlag, Tore Arstad sier til lokalavisen Asker og Bærum Budstikke at det er storproduksjon av honning på vestsiden av hovedstaden for tiden. Siden 2011 har antallet medlemmer økt med 119 personer. De holder nybe-gynnerkurs og driver faddervirksomhet i stor stil. Askerlaget som Arstad leder, har nå 63 medlemmer og naboen Bærum Birøkterlag 106. Til sammen har de to lagene økt med tre-ganger´n i forhold til 2011 hvor de var 60 medlemmer. 119 nye har kommet til.

Så tror du kanskje ikke at medlemmene i to av landets rikeste kommuner gjør annet enn å spille golf og la aupairen stelle et dårlig bifolk nederst i haven? Langt ifra. Ikke bare strømmer det til med

nye birøktere, men de produserer virke-lig honning så det monner også. Arstad forteller til avisen at Askerbirøk-terne produserte 11 tonn og Bærumbirøkterne 15 tonn i fjor. Til sammen 26 tonn, altså.

Det meste av honningen leverer de til Honning-centralen, men nå sysler de med tanken om å lage en ekte Askerhonning.

Vi averterer ikke lenger nybegynnerkursene våre, sier han. Alt går på folkemunne.

Gratulerer med god og stor innsats, sier vi.

B I R Ø K T E R E N 2 - 2 0 1 7 6 1

Dyrskuevegen 20, 2040 Kløfta. Tlf: 63 94 20 60Reddalsveien 50, 4886 Grimstad. Tlf: 37 04 19 28E-post: [email protected]

Ved at du som andelseier handler i Honningcentralen støtter du også opp om egen bedrift, vi bruker overskuddet til å sikre gode produsentpriser for honning.

Ny forhandler i Hordaland:Tveiten Gard BieutstyrSkarsvegen 26, 5911 Alversund e-post: [email protected]: www.facebook.com/bieutstyrTina Foseide Toklum mob: 975 95 317Anders Kvamme mob: 906 86 958

Reduserte priser for rammevaski Grimstad for å få inn mer voks (priser pr ramme uten mva). Smelting og vask av rammer for andelseiere: 3,- for ikke andelseiere 4,-Bare rammevask for andelseiere: 4,- for ikke andelseiere 5,-.I prisen over gis det ikke kompensasjon for voksen.Minstekvantum for levering er 50 rammer. Frakt betales av birøkterne.

Produsentprisenfor vanlig voks er nå

kr 75,-per kg + moms

Viktig at alle snarest leverer inn den voksen de har så HC får preget denne i vinter

26 tonn honning fra Asker og Bærum i fjor

Velkommen til hyggelig vinterhandel hos Honningcentralen, planlegg utvidelsen din for 2017 allerede nå!

Håkon Lie, Telemark har ferie fra 31.1-12.2. Bjerkely, Vestfold har ferie 31.1-15.2Merk ny adr for Østfold biutstyr: Roald Amundsens vei 199b, 1658 Torp

N B - S P A L T E N

Heidi Kirkeby

6 2

Ny som lokallagsleder Om du er helt ny eller ennå føler at du er fersk lokallagsleder eller lokallagstillitsvalgt vil vi for det første ønske deg hjertelig velkommen, og takke for at du stiller opp. For å drifte en så stor organisasjon vi nå har blitt trenger vi også mange frivillige tillitsvalgte. Så håper vi også at du vil ha mye igjen selv også for å ta på deg dette ansvaret.

For at du skal få all informasjon som blir sendt gjennom året fra Norges Birøkterlag på Epost må du først sjekke at du og resten av lokallagsstyret står med riktige opplysninger under «Min side for tillitsvalgte». Gå inn som ordinært på «Min side». Er du ny må forrige leder eller en annen i styret registrere deg som tillitsvalgt. Når det er gjort kan du gjøre endringer på lagsinformasjo-nen under «Min side for tillitsvalgte». Sjekk først at «Kontaktinformasjonen» for laget er korrekt. Vi anbefaler at dere oppgir Epost, mobilnum-mer på hovedkontaktperson (lokallagsleder) og hjemmesideadresse om dere har det for laget. Endringer gjøres ved å klikke på feltet, skrive inn ny tekst og trykk «Lagre» nederst på siden. Det er denne informasjonen som da også er synlig på vår hjemmeside når et interessert medlem går inn på kartet og leter seg fram til ditt lokallag. Det er derfor meget viktig at denne informasjonen er riktig.

På «Min side for tillitsvalgte» kan du også ta ut statistikk, videre gjøre nyinnmeldinger, oppdate-ringer i medlem- og lagsinformasjon. Under fanen «Veiledning for Min Side» finner du mer informa-sjon om hvordan du gjør dette.

Nye medlemmerVil minne om at ordningen som ble kalt «Gratis førsteår», og medlemskategorien kurs/fadder nå er avviklet etter årsmøtevedtak i 2016. Vi ønsker fortsatt at alle dere rekrutterer til å bli med på nybegynnerkursene samtidig oppfordres til å melde seg inn i vår organisasjon – da som ordi-nære medlemmer med alle rettigheter fra første dag.

Dette betyr at medlemmer som går på kurs i 2017 legges inn som ordinære medlemmer eller eventuelt familiemedlem (hvis de deler adresse

med et ordinært medlem) og vil betale vanlig kon-tingent for inneværende år. Giro vil bli sendt pr e-post til de som har det (vær vennlig og registrer e-post på alle nye medlemmer). (Sekretariatet oppdaterte medlemskategoriene 4. januar. De som var gratis fra 1. august og kurs/fadder-medlemmer i 2016 er nå ordinære medlemmer. Enkelte er lagt inn som familiemedlemmer.)

Kursarrangører - pris nybegynnerkursVi minner om den sentrale kursavgiften for alle nybegynnere på kr 400. Styret har vedtatt at nye kursdeltakere betaler kr. 400 som skal gå til dek-king av den sentrale organisasjonens arbeid med utvikling/opptrykk/utsending av kursmateriell, administrasjon og skolering av kursledere, hen-vendelser fra kursdeltagere osv. Denne sentrale kursavgiften må bakes inn i lokallagenes kursav-gift. For å forenkle administrasjonen av denne avgiften i praksis vil denne kursavgiften knyttes til bestilling av Mitt første år som birøkter. Heftet er derfor obligatorisk for alle kursdeltagere (også de som har opplæring av fadder.)

Endelige satser produksjons tilskudd for bierLandbruks- og matdepartementet (LMD) har fastsatt de endelige satsene for utbetaling av produksjonstilskudd 1. februar. Den endelige satsen for produksjonstilskudd for bier er kr 423,- pr kube (mot foreløpig framforhandlet sats på kr. 425,-). Les mer på deres hjemmeside.

Birøkteren på nettNå vil du som medlem få tilgang til å lese Birøkte-ren elektronisk.

Logg deg inn på Min side, der vil utgavene for 2017 bli lagt ut fortløpende til glede for alle med-lemmer.

Husk å betale medlemskontingentenGiroen var plastpakket med utsendelsen av dette bladet.

B I R Ø K T E R E N 2 - 2 0 1 7 6 3

ÅrsmøteneNorges Birøkterlag og Honningcentralen SA ønsker velkommen til årsmøtene i 2017 på Clarion Hotel og Congress Oslo Airport, Sør- Gardermoen. Merk at vi har byttet dag. Årsmøtet i Norges Birøkterlag avholdes fredag 24. mars, og årsmøtet i Honningcentralen SA avholdes lørdag 25. mars.

FylkesledersamlingTorsdag 23. mars avholdes fylkesledersamling for samtlige fylkesledere i Norges Birøkterlag. Her inviterer vi fylkesledere til politiske- og organisa-toriske innledninger og diskusjoner.

FaginnledningerFredag 24. mars fra kl. 10.00 til kl. 11.30 (lunsj 11.30-12.30) vil det være flere faginnledninger i regi av NB og HC. I forbindelse med at det er Stor-tingsvalg 2017 er det invitert Stortingspolitikere til innledning om deres syn på utvikling av norsk birøkt. Videre vil vi i år belyse dette med hvor-dan vi birøktere kan samarbeide når en kollega kommer i en krise. Vi har invitert representanter som har erfaringer fra å selv være i en slik krise, og andre som vil si noe om hva vi kan gjøre som kollegaer.

TimeplanTorsdag 23. mars13.00: Samling for fylkesledere i Norges

Birøkterlag (lunsj 12.00)Kl. 20.00: MiddagFredag 24. mars09.00: Registrering starter for årsmøte i

Norges Birøkterlag10.00: Faginnledning12.00: Årsmøte i Norges Birøkterlag åpnes13.00: Lunsj20.00: MiddagLørdag 25. mars09.00: Årsmøte i Honningcentralen SA åpnes13.00: Lunsj15.00: Avslutning (senest)

Åpent for alleNorges Birøkterlag sitt årsmøte er åpent for alle

interesserte så langt plassen tillater det, men det er bare utsendinger som har tale og stemmerett.

Alle andelseiere kan delta på Honningcentralen sitt årsmøte.

PåmeldingAlle som skal delta må melde seg på innen 19. februar.

Medlemmer av Norges Birøkterlag kan melde seg på begge årsmøtene på Min side på www.norbi.no. Brukernavn og passord finner du på fakturaen som fulgte med dette bladet.

Er du bare medlem av Honningcentralen må du melde deg på pr e-post til post@honning centralen.no eller telefon 63 94 20 60.

PriserDagpakke kr 550,- døgnpris kr 1211,-/1376 i dob-beltrom/enkeltrom. Nærmere prisinformasjon der du melder deg på under Min side.

Bindende påmeldingHusk at du ved å melde deg på også er ansvarlig for bestillingen vi har videreformidlet til hotel-let. Møter du ikke opp, eller avbestiller etter 19. februar, vil du dessverre måtte betale hotellutgif-tene.

MØTERNybegynnerkurs i birøkt Arrangør: Kristiansand og omegn Birøkterlag.3-4 kvelder.Start: torsdag 2. mars 2017.Sted: Rådhuset Kristiansand.

Obligatoriske sertifiseringsforedrag Det obligatoriske fagforedraget i forbindelse med sertifiseringskursetvilbliavholdti:Hordaland: Lørdag 25. februar i Bergen (tid og sted ikke avklart enda). Oslo og Akershus: Tirsdag 28. februar kl. 18-21, Birøktens Hus, Kløfta. Telemark: Onsdag 1. mars kl. 18-21, Søve vgs, Ulefoss. Buskerud: Torsdag 16. mars kl. 18.30-21.30, Hokksund rådhus. Trøndelag: Onsdag 29. mars kl. 18.00-21.00, Ole Vig videregående skole, Stjørdal.

Årsmøtene 2017 i Norges Birøkterlag og Honningcentralen. Påmelding innen 19. februar 2017

Returadresse:Norges BirøkterlagDyrskuevegen 202040 Kløfta B-Economique

• Medlemsbladet Birøkteren 11 ganger pr år• Mulighet for å delta på møter i lokal-

og fylkeslaget• Tilgang til Norges Birøkterlags kurs-

materiell og delta på kurs og motta veiledning og opplæring

• Mulighet til å delta på fagmøtene Honnemøtet og Agdermøtet

• Informasjon om aktuelle varroabekjempelses-metoder og annet sykdoms hindrende arbeid og hjelp ved utbrudd av sykdom

• Mulighet til å benytte deg av Norges Birøkterlags aktive avlsarbeid med fokus på høyt honningutbytte, svermetreghet og godt lynne samt benytte Norges Birøkterlags parestasjoner

• Mulighet til å benytte deg av Norges Birøkterlags honningemballasje og etikett

• Bidra til at Norges Birøkterlag kan tale birøktens sak• Bistand i prinsipielle juridiske spørsmål• Bistand fra Norges Birøkterlags konsulenter ved eventuelle

spørsmål• Et hyggelig sosialt og faglig miljø

Som medlem i Norges Birøkterlag får du

Betal medlemskontingenten

som fulgte med dette

nummeret av

Birøkteren!NORGES

BIRØKTERLAG

birøkteren...nr 2 - 2017 133 årgang issn 0800-2002 dyrskuevegen 20, 2040 kløfta tlf: 63 94 20 80...

Documents