2002

Blir læringen borte i nettet?Blir læringen borte i nettet?

Sten Ludvigsen og Ingvill Rasmussen, InterMedia

Hans Christian Arnseth, Pedagogisk Forskningsinstitutt

2002

Plan for sesjonenPlan for sesjonen•Innledning:

•Aktualitet•Metaforer om læring

•Teoriperspektiver: Læring gjennom deltakelse•Teknologi som støtte for læring og problemløsning•Læring i ulike kontekster

•Design av komplekse læringsomgivelser •Analysestrategier

Introduksjon til eksemplene•Relasjoner mellom teori, metode og analyse.

•Arbeid i grupper•Oppsummering •Løse tråder og store spørsmål: way 2 go, where 2 go, why go @ all.

2002

Kaospiloter, papegøyer eller kunnskapsbyggere Kaospiloter, papegøyer eller kunnskapsbyggere

Metaforer om læring og den lærende-navigasjon-reproduksjon-konstruksjon

Pedagogiske ideologier: Progressiv vs. tradisjonell-aktuell debatt skjer fortsatt langs disse skillelinjene

PISA og TIMMS: læringsforskning og kunnskapsmål.-basert på en metafor om at læring er en egenskap ved individet

Innhold eller form: Må vi velge?-kunnskapsbygging og deltakelse-det er gjennom deltakelse at man viser at man behersker et kunnskapsfelt

2002

Læring i og mellom ulike konteksterLæring i og mellom ulike kontekster

• Læring som deltagelse • Læring i og på tvers av ulike kontekster• Hva kjennetegner disse kontekstene• Hva er forbindelseslinjene mellom dem

• Forløp • Grenser • Objekter som lever mellom ’systemer’

• E-læring, M-læring, ……..

2002

Teoretisk posisjoneringTeoretisk posisjonering Læring gjennom samhandling – vertikal og

horisontal ekspertise Teknologi som støtte for læring (informasjon,

kommunikasjon, begrepsorientering), spesifikke applikasjoner

Aktivitetsbegrepet – Tid og struktur Handling Språklig aktivitet og historie Mediering og artefakter Effekt vs endring

2002

Design av læringsomgivelserDesign av læringsomgivelser

Forskningsbasert Designprinsipper (studentsentrerte læringsmiljøer)

Bygge på forkunnskapDele kunnskap/meningsdanning- den lærende konstruerer mening/kunnskaps bygging

ZPD eller ulike måter å tenke sammensetning av grupperLærerrollen (hva skal læreren veilede etter- begreper- prosess)

Teknologi som støtte (dybdeforståelse)Læringsfellesskap (communities of practice)

Kunnskapsbyggingens sosiale natur. Forhandling og diskusjon- multiple perspektiver

Balansere mellom tilrettelegging, styring og veiledning

2002

Design av læringsomgivelserDesign av læringsomgivelser

Lava læring (prosjektarbeid) Åpent, student sentrert og teknologitett Samarbeid: dele informasjon, snakke sammen,

arbeid i små grupper Multiple kilder- navigering i ulike

representasjonsformer ’Software’ designet for å støtte:

Planlegging Informasjonsdeling Produktive samtaler

2002

Design av læringsomgivelserDesign av læringsomgivelser

Vi trenger merinnhold her

Internett

Læreboka

Skisse fra BG SaltnesAschehoug

Multiple kilder- navigering i ulike representasjonsformer. Åpne læringsressurser, men tilpasset i språkform, alder og tema.

2002

2002

Design av læringsomgivelserDesign av læringsomgivelser

2002

AnalyseAnalyse Analytiske strategier:

Top down (Strukturer, institusjonelle normer og regler)Begreper på mellomnivå (Aktiviteter, praksiser, utviklingsforløp)

Bottom up (situerte handlinger)

2002

Analytiske innspillAnalytiske innspill Analytiske kategorier/strategier. Hva er det vi ser

etter? Språkhandlinger (tekst og tale)

SpørsmålSvarKlargjøringOppsummeringModelleringFokuseringArgumentForklaring, RepetisjonerOmformuleringerInstruksjonerOppfordringer osv.

2002

Analytiske innspill (fortsatt) Analytiske innspill (fortsatt)

Mellom liggende begreper (aktiviteter, interaksjons/deltagelses -strukturer, situasjonstyper).

Initiering, Respons, Feedback/Evaluering.Respons, Revoicing, BekreftelseInstruksjon, problemløsning, evaluering, diskusjon osv.

Strukturbegreper Sosiale/institusjonelle normer, regler, mål, kunnskapssyn, læringssyn osv.

2002

Introduksjon til eksempleneIntroduksjon til eksemplene Balanseproblem: (forståelse av et konkret

naturfenomen)

DoCTA: argumentasjon omkring etiske dilemmaer knyttet til bioteknologi. (kunnskapsbyggingsmetafor, løst organisert kunnskapsfelt forankret i problemer og dilemmaer).

LavaLæring: Samfunnsfag. (bruk og orientering i multiple kilder)

Arbeid med data i grupper

2002

2002

Oppsummering Oppsummering

Tidsplan: Lunsj- 12.30-13.15 13.15-13.35 – fortsatt diskusjon og oppsummering

i gruppene 13.35-13.50 – plenumsdiskusjon 13.50-14.00 – Oppsummering og dialog

2002

OppsummeringOppsummering

Eksempel 1 Sosiokulturell vs. Piaget? Metodikken synes i

samtalen. Vektlegger elevenes forkunnskaper og artefakter, tanker og forestillinger blir bearbeidet i samtalen. Kunnskapen er distribuert mellom elever, lærer og artefakt. ZPD

Flerstemmighet i Bakhtin’s forstand, savner konteksten, ikke datamaskin. Objekter og artefakter? Hva har dette med sosiokulturell læring å gjøre?

Konteksten, hva er sagt før og hvilken kontekt er oppgaven gitt i- problemer for tolkningen.

Hva er relevant for tolkningene (HC)

2002

OppsummeringOppsummering Kontekstanalyse- prøvd ut fra det som ligger i

interaksjonen- hva slags type aktivitet, oppgave, mål. Hvem sier hva til hvem med hvilken hensikt og i hvilket medium. Type tekst? Muntlig, skriftlig, hybrid, interaksjon, sekvensielt. Synkron i et asynkront verktøy. Type tekst bestemmer det teoretiske rammeverket. Argumentasjonsteori: Pragma-dialektisk.

Argumentasjonen. Metodisk- en god del ikke dokumentert (kontekst) ser ikke hva som skjer foran skjermen- hvordan finner de frem til faktakunnskapen? Tidslinjen- hvor raskt kom responsen? Det kognitive arbeidet- type argumenter, innlegg 4-viser kanskje at elevene sammen har kommet frem til et høyere forståelsesnivå (krevende kognitivt). Tilrettelegging av læringsmiljø- kategoriene. Sp.mål: hva fører dette til? Genre. Er det benyttet et godt design?

2002

OppsummeringOppsummering- Balanseksempel:

- Illustrerer hvordan det kognitive og det sosiale er uløselig sammenvevd

- Bruk av diskursive strategier (bestemte spørsmål og formuleringer)

- Revoicing (i kontrast til IRF/E struktur)- Realisering av en mer sosial og elevaktiv undervisning på mikronivå

- DoCTA-eksempel:- Argumentasjonsmåter (ulike genre)

- Hverdagslige, faglige, personlige, upersonlige- Bruk av kategorier (faglige vs hverdagslige)

- Generelle vs spesifikke kategorier.- Sitering av kunnskap, vage referanser

- Retorikk (konstruksjon av argumenter, kritikk av andres argumenter)

- Institusjonell aktivitet (håndtering av spørsmål knyttet til ansvarlighet overfor institusjonelle normer og mål)

2002

OppsummeringOppsummering Elever foran skjerm. Begynte å kritisere lærer-

modererte etter hvert- mye av konteksten ser vi ikke. Hva forteller denne type tekster? Aktiv lærer og en aktiv elev. Lærer forankret i en monologisk undersvisningstradisjon. Læringsmiljø- appropriering- asymmetrisk- elevenes initiativ begrenses. Brukes lite sp.mål fra lærerens side.

2002

Oppsummering Oppsummering Teknologien

Multiple kilder- konsekvenser av valg Hvordan innvirker designet av læringsomgivelsen (åpen)

Posisjonering og samarbeid Skoleoppgave: Når både arbeidsformatet og innholdet blir forhandlingsbart, blir ideen om skolearbeid utfordret– effektivt oppgavearbeid

Oppgaven er ikke transparent Hvordan samarbeide = hvordan forstå oppgaven (Puslespill metode vs. Snakke sammen metode)

Oppgaven og målet skapes gjennom forhandling om anvendelse av det åpne læringsmiljøet

Søker ’felles forankring’ i interaksjonene + vil at læreren skal godkjenne disse

Å oppnå felles forståelse er en av hovedutfordringene i samarbeidet

2002

Oppsummering Oppsummering Enhet for analyse Beskrivelsesnivåer Begrepssystemer i ulike teoretiske posisjoner

(innen dette sosio-kulturelle perspektivet) Historie, situasjoner, handlinger, aktiviteter

Datatyper (fordeler – ulemper) Interaksjonsdata Intervjudata (som selvsagt er interaksjonsdata)

2002

Oppsummering Oppsummering

Lesing av ’samfunnet’ - nedenfra

Handlinger Aktiviteter Strukturer

2002

Oppsummering Oppsummering

Beskrivelse av teknologier som aspekt ved handlinger

Teori, begrep og forskningsmessig posisjon

2002

Designforsøk og generaliseringDesignforsøk og generalisering

Ikke forankret i en prediksjonslogikkFaktor og variabler

Konstruere læringsmodeller Prinsipper: (å gjøre ting på bestemte måter kan

ha mulige effekter, gitt et sett av forutsetninger).

2002

way 2 go, where 2 go, what 2 do, why go @ allway 2 go, where 2 go, what 2 do, why go @ all

Hva slags skole/utdanning vil vi ha… Hvordan skal vi få det til…

Hvorfor skal vi gjøre det… Hvem skal bestemme…