VÅRT MÅL: Et fritt levende selvvirksomt samfunn

VÅR METODE: Selvkontroll og hensynsløs, men objektiv kritikk

VÅRT MIDDEL: Ny livsorientering bygget på Kristusimpulsen

MOTTO: Riv ned alle gjerder som skiller menneskene og hindrer dem fra å opp-leve og erkjenne våre dype fellesinteresser innenfor vårt felles samfunn.Frem med helhetsfølelsen og totalitetsbevisstheten. Ned med partipolitikken ogklassekampen. Frem med det frie levende selvvirksomme samfunn.

25. april 2007

72. årgang

Kr. 25,-

Nr. 4ORGAN FOR MENTAL, SOSIAL OG ØKONOMISK NYORIENTERING

B-blad

Sommertreffi Bergen

Nyorienteringsbevegelsen etter samfunnsforskeren BertramDybwad Brochmann arrangerer treff på Kafé Magdalena,Kong Oscarsgt 5, 25/7–29/7. Motto: Bare en ny biologisk tenkemåte kan redde oss fra klimakatastrofen. Til det trengervi en ny økonomisk samlivsform som rommer plass til likeverd,autensitet, ansvar og integritet

Borgerlønn – en liberal reform av velferdssamfunnetAv May Britt Vihovde,stortingsrepresentantfor Venstre

Vi lever i et av verdens beste vel-ferdssamfunn. Likevel er det mangemennesker som faller utenfor. Dekjenner ikke rettighetene sine, og nårikke fram i hjelpeapparatet. Når vel-ferdssamfunnet er blitt så komplisertog detaljert, for å kunne knipe de fåsom vil utnytte det, ofres mange an-dre – de som trenger hjelpen mest.Men det behøver ikke være slik. Deter mulig å tenke nytt og radikalt. Detheter borgerlønn.

Borgerlønn innebærer en garanertminsteinntekt på ca 100.000 i året fordem som av ulike årsaker er utenforarbeidsmarkedet. Det kan være ar-beidssøkere, trygdede sosialhjelps-mottakere eller studenter. Ordningenvil medføre en stor forenkling av by-råkratiet og en frigjøring av store res-surser som kan brukes til å hjelpe desvakeste i samfunnet. Borgerlønnskal organiseres slik at det hele tidenlønner seg å arbeide, og kostnadeneskal holdes innenfor de eksisterenderammene for overføring til innbyg-gerne.

Venstre er hittil det eneste partietsom har programfestet en slik garan-tert minsteinntekt. De siste tiårenehar idéen imidlertid fått økende opp-merksomhet i flere europeiske land,og i 1986 ble organisasjonen BasicIncome European Network dannet.Flere framtredende økonomer, sosi-alfilosofer og sosialpolitiske for-skere er tilhengere av borgerlønn ogbekrefter at dette er en enkel, effektivog ikke spesielt dyr måte å forenkletrygdeordningene på. Sem-erklær-ingen slår fast at borgerlønn skal ut-redes, og dette gjennomføres nå avregjeringen.

Sosial verdighetBorgerlønn handler først og fremstom forenkling og om å gi menneskerverdigheten tilbake. Dagens kompli-serte regelverk gjør at ressurssterkesom kjenner systemet og kan slå ibordet overfor hjelpeapparatet, let-test får hjelp. De svakeste i samfun-net har i liten grad disse mulighe-tene. Det er derfor et stort underfor-bruk av velferdstjenester blant desvakeste, nettopp de som har størstbehov for hjelp. Det sterke kravet omdetaljstyring av ytelsene har medførtet stort, omfattende og komplisert of-fentlig system som likevel ikke gir etgodt tilbud til de som trenger detmest.

Dagens klasseskille går i stor gradmellom de som forstår og har over-sikt over systemet og de som ikkemakter møtet med et overveldendebyråkrati og dets finurligheter. Bor-gerlønn vil derfor bety et effektivtslag mot nyfattigdommen i Norge.Borgerlønn vil på en enkel og ubyrå-kratisk måte kunne nå de mange somi dag faller helt utenfor samfunnetsordninger. Samtidig vil vi kunne hin-dre den belastningen og skammenmange opplever det er å motta sosial-hjelp, og det å bli sendt fra kontor tilkontor i det offentlige hjelpeappara-tet. Det er eksempler på menneskersom pynter seg når de skal på sosial-kontoret i håp om å motta litt merpenger. Borgerlønn vil bidra til å hin-dre at folk føler seg som klienter,motvirke passivitet samt gjøre detenklere for den enkelte å vite hvaman har krav på av ytelser fra det of-fentlige.

Frihet og forenklingBorgerlønn vil også bidra vesentligtil en nødvendig og omfattende mo-dernisering av offentlig sektor. Da-

gens overveldende apparat rundttrygdeutbetalinger, sosialhjelp, stu-dentfinansiering, pensjoner m.v. il-lustrerer et stort behov for forenklingog samkjøring. Ressurser flyttes fraforvaltning av kompliserte ordning-er til hjelpetiltak for dem som treng-er det mest. Dagens system gjør atmange viktige yrkesgrupper blantannet helsepersonell bruker altformye av tiden sin som dørvakter tiltrygdesystemet. Tid de kunne brukttil å hjelpe borgerne går med til å av-gjøre hvem som kvalifiserer eller ik-ke til å motta ulike støtteordninger.

Dagens velferdssystem gir i segselv store forskjeller. Det bygger istor grad på rettigheter opptjentgjennom arbeid. De som har vært iarbeidslivet gis romsligere ytelser,mens de som har liten eller ingenfartstid i arbeidslivet får til dels langtlavere støtte. Borgerlønn gir engrunntrygghet til alle selv om manikke har klart å spare seg opp så storerettigheter gjennom arbeidslivet.

Også i dag har vi i praksis varian-ter av garantert minsteinntektgjennom bl.a. sosialhjelp og univer-selle trygdeordninger. Systemet erimidlertid svært fragmentert, medkompliserte kontrollmekanismer oger sammensatt av en rekke ulikeytelser. Borgerlønn handler derforikke om noe helt nytt, men om enkraftig forenkling og samordning avdagens mange ordninger.

SosialdemokratiskfeilsporBorgerlønn er først og fremst en for-enklings- og verdighetsreform. DaAps såkalte rettferdighetsutvalg lafram sin innstilling om garantertminsteinntekt, var det mange somomtalte dette forslaget som borger-lønn. Det som ved første blikk så utsom forenkling fra Ap, var tvert i mot

introduksjon av en rekke nye kriteri-er for å skille de verdige fra de uver-dige.

Arbeiderpartiet foreslår enmengde krav som skal legges tilgrunn før folk kan få en slik min-steinntekt, blant annet opereres detmed «velferdskontrakter» og «kvali-fiseringsretter». For de som følgerArbeiderpartiets krav, foreslår Ap ennoe høyere sosial økonomisk ytelseenn tidligere. De som ikke kan følgeopp kvalifiseringskravene skal få la-vere økonomiske ytelser. Med dettelegges det opp til en todeling av defattigste. En slik ordning vil ikkefjerne byråkratiet rundt velferdssta-ten, snarere tvert i mot. Enda verre erdet kanskje at enda flere vil falleutenfor, da de ikke vil være i stand tilå oppfylle disse kriteriene.

Liberale løsningerVenstre har tro på det enkelte men-neske og dets drivkraft til å gjøre noesom er positivt for seg selv og andre.Vi tror på frihet til å bryte ut av flok-ken og ta egne valg, gjerne uvanligevalg. Arbeid i frivillige organisasjo-ner, kunstnerisk aktivitet og om-sorgsarbeid kan være like viktig ognyttig for samfunnet som tradisjoneltlønnsarbeid. Derfor bør borgerlønnetter hvert gis til alle som ikke har el-ler ønsker ordinært lønnsarbeid,uten dagens store kontrollerende by-råkrati. Det vil uansett alltid lønneseg økonomisk å være i ordinært ar-

beid, og samfunnet vil snarere tjeneenn tape på at noen innimellom vel-ger å leve på en minsteinntekt for ågjøre andre ting.

Innføring av borgerlønn vil ikkeminst gi et mer fleksibelt arbeidsliv,da det vil bli langt lettere å gå inn ogut av arbeidslivet, ta deltidsarbeid,videreutdanning etc. De som går utkan gå over på borgerlønn. Det mo-derne samfunnet forutsetter en heltannen fleksiblitet i arbeidslivet og iskifte mellom utdanning og arbeidenn tidligere.

Samordning førstAllerede for ni år siden gikk Venstreinn for en samordning av sosial-,trygde- og arbeidskontorene, samt åsamkjøre regelverk og tiltak. Dette ernå også Regjeringens politikk. Sam-ordning og forenkling der borgernebare trenger å forholde seg til ett kon-tor, vil gi en langt enklere og meroversiktlig ordning for brukerne ogen langt mindre byråkratisk og kost-bar ordning for samfunnet. Samord-ning kan sees på som det første vikti-ge skrittet mot borgerlønn.

Venstres grunnsyn bygger på engrunnleggende tillit til det enkeltemennesket og at det som gagner denenkelte også vil gagne samfunnet.Borgerlønn representerer en ny måteå tenke velferdspolitikk på, der flek-sibilitet og tilpasning til enkeltmen-nesket står i sentrum.

2

Sosialpsykologisk avis

Organ for folkebevegelsenfor ny livsorientering

(Tidligere Samfundspartiet)

Bertram Dybwad Brochmanngrunnlegger

Dag Ove Johansen8200 Fauske

tlf. 756 42 754E-post: dagoj@online.no

redaktør

Grunnlagt1931

Anders Rystedisponent og hjelperedaktør

6150 Ørsta

Med i redaksjonen

Astrid StrømmeIndre Sædal 16, 50 44 Nattland

Aase BrenneUtløbakken 43

5260 Indre Arna

Ved innbetalinger benyttesNB! Postgironr.: 0532.08.40645

Internett: www.samfunnsliv.no

Redaktører 2007

JANUAR: Dag Ove JohansenFEBRUAR: Astrid StrømmeMARS: Dag Ove JohansenAPRIL: Astrid Strømme

MAI: Dag Ove JohansenJUNI: Astrid StrømmeAUGUST: Dag Ove JohansenSEPTEMBER: Astrid StrømmeOKTOBER: Dag Ove JohansenNOVEMBER: Astrid StrømmeDESEMBER: Dag Ove Johansen

Skansen pensjonat ligger så og silike ved Kafé Magdalena (2 – 4min. unna). Pensjonatet er et sjar-merende, gammelt hus som lig-ger i rolige og vakre omgivelsermed en fin utsikt over byen.

Pensjonatet har 7 rom og 4 lei-ligheter med tilsammen 20 seng-er. Pensjonatet har lagt mer vektpå en hyggelig atmosfære enn påluksus.

Frokost blir servert i frokost-rommet når du måtte ønske, helstetter kl. 07.00 og før kl. 10.00.Skal du avgårde tidlig, kan vi lagematpakka til deg. Etter en traveldag kan du slappe av i daglig-stuen med aviser, bøker, musikkeller fjernsyn.

Middag serveres som ifjor påKafé Magdalena.

Påmelding så snart som mulig.Helst skriftlig til:Astrid Strømme

Indre Sædal 165098 BergenTlf. 55 59 09 82(best morgen/kveld)

Sommertreff 2007på Kafé Magdalena25/7 – 29/7

Priser for 2007Enkeltrom kr 375 eller 425 (inkl. frokost)Dobbeltrom kr 600 (2 pers. inkl. frokost)«Balkongrommet» kr 700 (2 pers. ink. frokost)«Liten leilighet» kr 750 (2 pers. inkl. frokost)«Stor leilighet» kr 750 (2 pers. uten frokost)Ekstraseng kr 50 – 150 (barn under 5 år gratis)

NB! Dere må vennligst melde fra snarest om overnattingsbehovet

Kvinnen er det psykiskebindeleddet i samfunnet«Jeg bøyer meg på forhånd i dyp ærbødighet for alle de menn og kvinner som jeg vet, - før eller siden – vil kom-me til å forklare livet og bidra til en ny positiv og virkelig kulturfornyelse…»

(BDB, Eksakt vurdering og verdilære)

Eller et annet sted i BDB’s bøker står det at kvinnene er det psykiske bindeleddet i samfunnet. Hvordan skalvi forstå det? Hva mente BDB med å si det?

Vår historie er lang, og spørsmålet er hvor skal vi begynne? La oss oppsummere litt med den danske peda-gog og forfatter Jesper Juul som sier:

– I mange hundre år lærte vi å ha respekt for makt, autoritet og vold men ikke for mennesker.– Familiens samliv var avhengig av kvinnenes evne og vilje til å underkaste seg mannen.– Psykoterapi kan idag bidra med oppklaring som sier at begreper som egenverdi, verdighet, være seg be-

visst, å være den man er, å uttrykke seg, si fra og sette grenser, alltid har vært sentrale elementer i helbredel-sesprosessen.

– Nyere forskning viser at barn kommer til verden som kompetente personer. Deres reaksjoner er alltid me-ningsfulle.

Dette betyr selvsagt at det vi kvinner står for må respekteres på samme måte som vi respekterer mannen. Menkvinner er annerledes. I sin alminnelighet er det vanskelig å gå ut i fra:

– at kvinner står nærmere naturen og barna– at kvinnene står sterkere i mestring av det sosiale samspillet mellom mennesker

Men BDB sier at den moderne verden er i oppløsning. Vi holder på både i materiell og åndelig henseende åfalle fra alt og hverandre. BDB sin løsning er et helt nytt livssyn hvor en ny måte å forstå økonomi på realiseres.Dette medfører en ny sosial måte å håndtere mennesker på.

Spørsmålet: vil kvinner stå for noe spesielt sosialt og psykisk i den livsstil vi må utvikle for å takle klimaen-dringene? Det kan virke slik, om vi støtter oss til Henrik Ibsen som sier at det er kvinnene soms kal redde ver-den. Matti Bergstrøm sier noe lignende. Han sier at det kanskje er kvinnene som skal omforme samfunnet…

Interessant er det at Bergstrøm også sier at den kvinnelige hjernens corpus callosum synes å inneholde flerenervefibre enn mannen. Det forstår han dit hen at kvinnen har en bedre evne til å vurdere orden med…

Hva betyr det? Hva ligger i det «å vurdere orden med?» Som sikkert noen kjenner til mener Bergstrøm athjernen vår har en fakta- og konkret måte å arbeide på. Kunnskapsdelen av hjernen ordner våre liv på «en mili-tærmåte». Hjernens vurderingsevne stiller spørsmålstegn, og spør omtrent slik: Hva skal vi med militære? Hvaer krig godt for? Uten hjernens evne til å vurdere kunnskapen med, bærer det galt av sted. Vi har vel aldri hattså mye kunnskap før. Men før våre vurderingsevner trer i funksjon, og spør hva vi skal med all denne kunnska-pen, bærer det galt av sted. Kunnskap uten vurdering og styring går ikke… Det stemmer med Bibelen som sierat den som spiser av kunnskapens tre skal visselig dø.

Så var det spørsmålet vi kvinner stå for noe spesielt sosialt og psykisk i den livsstil vi må utvikle for å reddeverden fra å falle materielt og åndelig fra hverandre?

Jeg tror svaret er ja. Jeg tror at de endringene som nødvendigvis må utvikles er knyttet til at kvinner tradisjo-nelt har stått nærmere naturen og barna. Naturen og barna i sentrum.

Det er interessant at Ervin Laszlo i sin bok «Revolusjon i vitenskapen», påviser en 5. dimensjon rundt jor-den, og over alt som skaper og opprettholder det organiske liv. Laszlo omtaler det både som et psi-felt og bio-felt. Spørsmålet er; står kvinnen i noen særstilling i forhold til biofeltet? Og hva vil det eventuelt bety i praksis?

La oss anta at kvinnen har spesielle fortrinn i så måte, og la oss si det slik at Bergstrøm på en vitenskapeligmåte antyder at det er slik.

Bergstrøm sier også et sted at kvinnen synes å ha bedre evne til å tenke helhet, for å ta utg.pkt. i det psykiske,eller kanskje bedre sagt, ta utg.pkt. i det «åndelige» – i menneskets indre miljø, i dets jeg…

En slik forståelse er allerede å spore i litteraturen, i den pedagogiske litteraturen. Et nytt menneskesyn er iferd med å vokse fram, et menneskesyn som regner med det indre liv (det psykiske).

Mannen slipper selvsagt ikke unna, enten han liker det eller ikke, må han utvikle seg mot sin Eva. Menn harikke i historien alltid vist vilje til det. De har hatt nok med teknologien, det materielle og det ytre.

Alt mellom mennesker er psykologi, heter det hos BDB et sted. Greit nok.Oppsummert havner vi dit at det er vårt indre liv, vår åndelige identitet, som nå vitenskapen åpner opp for.

Dette synes å få spesielle konsekvenser for kvinnen. Hun har alltid vært opptatt av naturen, barna og samspil-let mellom mennesker. Hun har status i litteraturen som en bedre mester av det sosiale…

Kvinnen kan løse sine livsoppgaver, menneskespørsmålet ved å ta fatt på de utallige spørsmål som knytterseg til sosialisering og sosiabilitet i vid forstand… Vi står foran en sosial revolusjon. I den vil kvinnene spille endominerende rolle – som det psykiske bindeleddet.

Anbefalt litteratur:Lars Smith: Tilknytning og barns utviklingPer Are Løkke: Farsrevolusjonen. Fedre og maskulinitet i en ny tidAud Fossen: Snakk med barn om følelserJesper Juul: Livet i familienMatti Bergstrøm: Neuropedagogikk – en skole for hele hjernenMarianne Brodin og Ingrid Hylander: Å bli seg selv

■■ AS

L E D E R –

Kynismens dragesedKynismen – den diabolske mental-gift,forsterkes mest ved selvisk drift.Kynismens demon overtarsom dragesed av driftens far.

Forvolder gremmelser og smerte,for egenlystig å besverte,og fornærmer, sårer, krenker,idet man kynisk antikristelig tenker.

I skadefryd vil man utskjemme andre,istedenfor seg selv å skamme,for kynisk diabolske lyster,og seg omsider å forandre.

Svein Otto Hauffen

3

Sommertreff 2007på Kafe Magdalena, Kong Oscarsgt. 5«Det nye vil bli båret fram av mennesker med den samme fel-lesinteressen»(Totalitetsøkonomien, G.E.B. 1966)

Onsdag den 25. juli:Kl. 15.00: Åpning v/A. StrømmeKl. 15.15: Foredrag av gårdbruker Oddmund Gullteig:

«Livsriktig samfunnsøkonomi og samfunnspsykologi må snarestbli en realitet i samfunnenes konstitusjoner før menneskeheten ogjordkloden kollapser fullstendig!

Kl. 16.30: Tidligere SV-leder Bjørn Venstad: «Alternativer til krigen motterror»

Torsdag den 26. juli:Kl. 10.00: Foredrag av veileder Lilly Hausberg:

«Alt dreier seg om bevissthet. Bare et bevisstløst menneske kanfinne på å såre og skade et annet menneske»

Kl. 12.30: SightseeingKl. 15.00: Foredrag av skogarbeider og dikter Armand Nyhus:

«Menneskeverdi og et desentralisert samfunn»

Kl. 16.30: Foredrag av Julija P. Lande:«Mobbing, dysleksi, AD/HD, ADD, flerspråklighet og andre rela-sjonsvansker i skole og arbeid. Holistisk undervisning.

Fredag den 27. juli. Kulturdag:Kl. 10.00: Guidet byfjordtur.Kl. 12.30: Omvisning på Bryggen. (?)Kl. 18.30: ForedragKl. 20.00. Alt er psykologi. Foredragsholderne oppfordres til å lese egne

dikt.

Lørdag den 28. juli:Kl. 10.00: ForedragKl. 13.00: Foredrag av redaktør og lektor Astrid Strømme:

«Klimatrusselen – hva er de egentlige årsakene?Svaret er en ny biologisk tankegang, en økonomisk samlivsform,samt i likeverd, integritet, autensitet og ansvarlighet i psykiske ogsosiale relasjoner. Borgerlønn.

Med forbehold om endringerGratis adgang

Arr. Nyorienteringsbevegelsen, info: 55 59 09 89

Den moderne verden er i oppløsningÅ dyrke tall, metaller, tenkte verdier,innkassere henholdsvis lønsstigning-er, prisstigninger og verdistigninger– slik vi gjør det i dag – det kunne joogså tenkes å bero på livsfjerne sver-merier, villfarelser og anlegg, somhadde nøye sammenheng med vårpsykologi og religion?

Den moderne verden er i oppløsning. Både imaterielt og åndelig henseende synes alt å fal-le fra hverandre. Det er ingen sak å øve kritikkog se det meningsløse, og av pløyemenn sompløyer den gamle aker ned har vi i lang tid hattmange. Forfatteren av dette skrift har også hørtog hører ennå delvis til disse. Og den negativevirksomhet, å pløye det gamle ned, må ikkeundervurderes, ti så lenge den gamle aker stårder full av ugress og gammel utlevete gressrot,kan ingen så noe nytt. – Det er intet levende be-hov for en ny tenkning, eller å se nye veier hosdem, der ennå formår å klynge seg lidenskape-lig itl gamle utlevede dogmer og sosiale ogøkonomiske teorier, og som er åndelig mettedeog selvtilfredse, – Den første og viktigste be-tingelse for en ny livsoppfatning og en ny livs-erkjennelse er jo denne, at man ser og erkjen-ner den materielle og åndelige bankerott, somvår kulturverden led i fra 1914 og utover.

Men dessuagtet er det dette skrifts oppgaveå være positiv, å søke å vise en helt ny livser-kjennelse og etter hvert nærmere å fremstilledet nye livsbilde, hvorav der utspringer en heltny livskunst og samfundskunst. Det er dette ogde foregående skrifters ikke lite fordringsfulleoppgave faktisk å løse de økonomiske og sosi-ale problemer. Ikke således at jeg konstruerernoe nytt «system» eller noen ny «isme», sekteller parti. Men således, at jeg ved å bygge påhva vår tid faktisk vet, og ved å sammenstillegammel overlevering og ny eksakt erkjennelsepå en måte, som jeg tror ikke før er gjort, kom-mer til ganske andre resultater enn de, hvorpåvår tids urolige og selvoppløsende verden hvi-ler.

Forfatteren er i høy grad en «autodidakt». –Dette vil hos noen gi meg like stor tillit og likeså mange fortrinn som jeg i andres bedøm-melse vil møte mistillit og like så megen uvil-je, som alle andre autodidakter i historien harmøtt. – Men glem ikke, at det ikke er autodi-

daktenes skyld, at dette arbeide blir utført avden selvlærte mann. Selv ville jeg intet heller,enn at andre langt mere kompetente spesialis-ter skulle tatt denne sak opp – denne måte åforklare «problemene på». – Og det er mitt al-vorligste håp, at dette mitt arbeide vil gi støtettil at andre – virkelige eksperter innen de for-skjellige livsområder, som jeg kommer inn på,vil utføre dette arbeide på en langt bedre måteenn jeg formår å gjøre.

Her er stoff til videre utvikling for folk av al-le fag. Her er stoff for økonomer og filosofer,for matematikere og sosiologer, biologer ogbotanikere, for dramatikere og diktere, forprester og skriftkyndige. – Og jeg bøyer megpå forhånd i dyp ærbødighet for alle de mennog kvinner som jeg vet, – før eller siden – vilkomme til å forklare livet og bidra til en ny po-sitiv og virkelig kulturfornyelse, og for alle dekunstnere som inspirert av det nye lys aner li-vet på hver sin måte, kommer til å synge liveten langt rikere og skjønnere lovsang, enn densom muligens vil kunne skimtes gjennom mineprosaiske og mest mulig nøkterne fremstilling-er.

Det er en kjent sak, at vår tids behandling avlivet i det store og hele tatt må betegnes somden analytiske – den behandling som har opp-løst livet i sine enkelte smådeler, – og selvomman forstår nødvendigheten herav, og nyttenav disseksjonen, spesialiseringen og arbeids-delingen, så forstår man også de mange skepti-kere, som tviler på menneskenes evne til ågjenopprette syntesen – altså til å sette livetsammen igjen. – Man har med en viss rettsammenlignet vår tids analytiske vitenskaps-menn med barn som plukker et leketøy sådanopp i smådeler, for å se «hva det er inn i det», atde ikke siden formår å sette det sammen igjen.

Nærværende forfatters etterfølgende arbei-de bes nå oppfattet som et forsøk på å «settesammen igjen». Og selvom mitt arbeide medrette kan sies å handle om «Økonomi og Reli-gion», så vil man dog se, at det også handlerom ganske mange andre sider av livet og hen-ter sine fundamenter fra nokså mange forskjel-lige livsområder.

Tidens brennpunkt – eller det livsområde,på hvilket vår tid først og fremst har kjørt segfast er i sannhet det økonomiske problem. Utfra dette eller i nøye sammenheng med dettehar vi de sosiale og nasjonale konflikter, somennå synes uløselige. – Det er derfor ingen til-

feldighet at mitt arbeide særlig berører og be-lyser disse spørsmål. Det ligger i sakens natur,dvs. i tidens eget krav. Det er heller ikke tilsik-tet fra min side for å være «aktuell».

Enhver vet også hvilken rolle Naturhistori-en og vår oppfatning av naturen spiller i vårlivsanskuelse og samlivskunst og organisa-sjonskunst. Derfor kommer også naturhisto-riske, samt kjemiske og fysiske kjennsgjer-ninger å spille en stor rolle i bokens fremstil-ling. Men mest av alt har jeg hentet dennødvendige forklaring som skal til for å løsede aktuelle problemer fra psykologien.

Som enhver leser vil se, mener jeg, at der iog med vår tids eksakte forskning, særlig i vårtids lys over sammenhengen mellom alt stoff,finnes nøkler til å forstå oss selv, vår egenpsykologi, våre historiske villfarelser og ikkeminst, men kanskje aller mest, våre uhyre mis-forståelser av begreper som «Økonomi», «Re-ligion», «Kultur», osv.

Det finnes i naturen – i den tilværelsen somvi kaller livet, og hvortil vi er knyttet med ster-ke bånd, og som her skal forklares, visse øko-nomiske, ubøyelige lover, som vi synder imotpå grunn av manglende fortrolighet og eksaktforståelse. – Og økonomi er en av de former,hvori naturkreftenes harmoni og likevekt girseg til kjenne. Å forstå og å følge disse lover vilbety det samme som materiell frigjørelse. Og

den materielle frigjørelse (eller økonomiskefrihet) er ett av de utviklingstrinn som vi må nå,og som vi ifølge livshensikten og livsviljen skalnå, for at vi kan utvikle vår høyere, indre evnerog betingeleser.

Livsforhøyelse er hensikten. Men livsfor-høyelse i menneskesamfunnet er ikke det sam-me som i fjøset eller i gartneriet, om enn derkan trekkes mange sammenlikninger. Hvablomsterrikdom og edel frukt og fruktrikdombetyr i gartneriet, det betyr etisk og intellektu-ell utvikling, utvikling av følelse og forstand imenneskesamfunnet. – Hva tenner og klør be-tyr for visse dyr i deres livskamp, det betyrhjerne- og hjertefunksjoner i menneskesam-funnet. Hva sterke, dype røtter betyr for trærnei stormen, det betyr virkelighetsnærhet og livs-erkjennelse for menneskene, og hva luktesan-sen er for visse insekter i deres livskamp, det ergodt utviklet instinkt hos menneskene. Hva etskarpt blikk betyr for rovfuglene, det betyrsunn og våken kritikk for menneskene.

Men på veien henimot den ånds-evnenes ogkarakterens utvikling vil til slutt den materiel-le frigjørelse være en av merkepelene, på sam-me tid som den oppgave materielt å frigjøreslekten blir et produkt av eksakt erkjennelse(altså av fortrolighet med livet) og et harmo-nisk utviklet instinkt og følelsesliv.

4

Kan vi klare å åpne opp, ta inn og in-tegrere i vår væren, noe som ikkekan defineres med ord? Noe som ik-ke kan stykkes opp i sine enkeltefaktorer, puttes inn i en graf, ellerfargelegges og vises som sant i enPowerPoint presentasjon? Er be-vissthet bare en «ren» oppvakning.Ren i den forstand at den ikke kaneksistere i annen form, enn i hver en-kelt menneskes væren? I så fall, gårdet an å lære seg kunsten å være be-visst? Bevisst til stede i øyeblikket?Og i neste øyeblikk, være enda merbevisst. For deretter å forsette å væ-re mer og mer bevisst. For så til sluttom det finnes noe så enkelt som enslutt, være i bevisstheten? Befinne

seg i sin egen væren uten noen gangå måtte dra tilbake til sinn-tankene.

Aldri mer måtte utkjempe sinnetståpelige dualitetskamper. Rives ogslites mellom rett og galt, godt ogondt, meninger og synsinger. Tenkom det ikke finnes noen vei tilbake?Tenk om der er vår egen bevissthetsom skal sette oss fri fra vårt egettankeslaveri?

Foredrag 26/7 kl 10.00Alt dreier seg om bevissthet. Bare

et bevisstløst menneske kan inne påå såre og skade et annet menneske.V/Lilly Hausberg, foreleser på egneLivsseminar

Alt dreier seg om bevissthet:

Hva er bevissthet, og kan den måles?

Hjemmeundervisning● Trenger du hjelp med leksene dine?● Eller kanskje du vil bli bedre i matten?● Eller kanskje du skal lære deg norsk? Eller engelsk?

Jeg er lektor med cirka 15 års undervisningspraksis og godspes.ped.erfaring. Jeg møter deg der du er. Rimelig.Alle aldersgrupper. Tlf. 55 59 09 82.

Astrid Strømme

Arbeidsledigheten bare i vårt land,går nå opp i hundretusener. Bankenei landet har måttet avskrive et 50millardsbeløp bare i de par siste åra.Sorg og fortvilelse, sykdom og selv-mord kommer over de familienesom skaffet seg sitt eget hjem ellerstartet sin egen lille virksomhet. Tro-en på de frie markeder ender i enkamp på liv og død om stadig å kun-ne skaffe seg nye markeder. Lag-rene fylles uten at der er mer salg åfå. Så kommer spekulasjonen i til-lærte motsetninger mellom nasjo-ner, grupper av mennesker, raser ogfolk. Våpenproduksjonen til fortje-nestens pris avløser sivilproduksjo-nen som ikke lenger kan skaffe likvi-ditet i de sprengte markedene. Bara-bas slippes løs, dvs. alle tenkeligemoderne våpen tas i bruk slik somdet nå legges opp til i Golfen. Krigenmot selve den menneskelige sivili-sasjonen tar til.

Det vi nu opplever er en gigantiskkrise i menneskenes måte å tenke på,politisk som økonomisk. Kall det enmentalitetskrise. Fungerende øko-nomiske system blir ikke tilpassetden, skal vi si, realøkonomiske ver-denssituasjon. Siden presten Malt-hus dager, da det ble hevdet at folke-tilveksten i verden økte som 1 til 2 til4 til 8, så økte produksjonen baresom 1 til 2 til 3 til 4, er forholdet blittdet rake motsatte! Fra 80-årene og tilnu, hundre år etter, er problemet blitthvordeles kunne få omsatt produk-sjonen. Kjøtt, flesk, smør, korn og

allskens varer bare i Europa, hoperseg opp i kjempestore lagre. Barehos oss i Norge ligger store lagre avfisk som ikke har funnet markederog forringes opp mot større og størrelagerkostnader for eierne. Det gårnemlig ikke an å finne plass til en li-ter vann på et halv-liters målings-glass.

Den tekniske utviklingen som detsiste hundreåret har satt menneskenei stand til å overvinne nær sagt alleytre omstendigheter, blir fullstendigoversett av verdens økonomiske ek-sperter. Den er kommet der for å fri-gjøre menneskene fra sult, sykdomog tidlig død, men vurderes kun somet mentetall i regnestykket. Likvi-diteten i penger er altoverskyg-gende. Jord, luft og vann utgjør ba-sisressursene for menneskenes livpå jord, utnyttes i et himmelropendegalt spill om å skaffe seg pengefor-tjeneste. Men hva annet er det dasom skjer enn at menneskehetenofrer liv og blod for verdier den selvhar diktet opp, under dekke av åtjene nasjonen, religionen, politik-ken, rasen, vitenskapen og kulturen?Menneskene fører krig med de mestutspekulerte våpen mot sin egen si-vilisasjon, så barn, kvinner og gamlebrennes levende i gasskamrene.

Så kan en spørre: Er det virkeligså vanskelig å erkjenne at hele ver-dens kulturgrunnlag som hittil skul-le sikre dens videre vekst, er blittsom tynn is under menneskehetensføtter på det store verdenshav? Er

det virkelig så vanskelig å erkjenneat der trengs et gjennomgripendeUmvertung av aller Werte, at peku-nia kun var tall bare og ikke verdier,at begrepet stat og staten kun varsymbol for et større og levende helesom er vokst frem særlig gjennomde forløpne 100 år, et hele som merog differensierer seg og spesialisererseg uavhengig av politikerne, bud-sjettene og pekunia, et hele sommenneskeheten ikke lenger kan for-nekte, men bør være beredt til å taimot som utgangspunkt (kultur-grunnlag) for sin tenkemåte og vur-deringsmåte, en vurderingsmåtesom medfører et helt nytt og annetnasjonalt regneskap! Privatøkono-misk kan det se ut som tallene harverdi, men sett ut fra det riktige ut-gangspunkt, ut fra helheten avslørertallene seg som fiktiver i forhold tilde varer de skal formidle.

Et helt nytt kulturgrunnlag er vedå fødes som bevissthet hos verdens-opinionen. Meningsløshetene ogmeningsterroren fra alle spekulan-tene og dermed sinkene i ny livsori-entering, vokser og vokser, men kantilsist bare virke som gjødsel for detnye som gror frem. Disse sinkenekan tilsist bare gråte og jamre overde tapte stater, bankhus, fyrstehus,hellige institusjoner og oppdiktedemaktforbud.

Anders Ryste

Krigen i dag er krig mot sivilisasjonen. Verdens økonomis-ke tenkemåte skaper selvantennende tilstander

Den nye tids økonomi

Årsaker til klimaendringar:

Stor menneskeleg påverknaddei siste 50 åra● Det er svært sannsynlig at menneska sine utslepp av klima-gassar er årsaka til mesteparten av den globale temperaturaukendei siste åra.● Konsentrasjonane av karbondioksid og metan er no langt hø-gare enn i nokon annan periode i løpet av dei siste 650.000 åra.Auken sidan 1750 skuldast hovudsakeleg utslepp ved bruk avfossilt brensel (kol, olje osv.), jordbruk og endringar i arealbruk.● Det er sannsynleg at drivhusgassane åleine ville ha stått forstørre temperaturauke enn den som er observert fordi utslepp avsmå partiklar, såkalla aereosolar, medverkar til å redusere tem-peraturen (maskering).● Det er sannsynleg at menneskelege årsaker har medverka tilendringar i sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren, med innverk-nad på stormar, vind og temperatur, inkludert ekstreme tempe-raturar.

Over hele verden går svære flokkermedmennesker arbeidsløse. I nær-sagt alle land kaster menneskehe-tens største svøpe sin skygge. Det erjo ikke bare så at alle mennesker somer arbeidsføre har plikt til å arbeide;hvert menneske føler innerst inne athan også har rett til å få arbeide, ogderved skaffe seg sin del av verdensproduksjon til beste for seg og sinepårørende. Men denne dyre mennes-kerettighet må millioner arbeidsvil-lige og arbeidsføre unnvære i verdenidag. Hvor mange millioner vet manikke bestemt, da statistikken erufullstendig. Men de som har mestkjennskap til forholdene anslår tallettil 60 millioner, derav en storpart i«verdens rikeste land», USA. Ogstadig nye millioner kommer tiletterhvert som årene går.

Man regner at om alle jordens ar-beidsløse stod hånd i hånd og danneten kjede sammen med to av de somhver har å forsørge, ville kjeden nåfem ganger rundt jorden ved ekva-tor. Ekvators omkrets er 40.000 km!

Om de arbeidsløse i Norge, an-slått til 150.000, på samme måtedannet kjede med de som de hadde åforsørge, ville kjeden nå fra Bergentil Oslo.

Arbeidsløsheten idag kan natur-ligvis delvis og på sine steder væreden kunstige, at menneskehetensforbruksbehov ikke er helt ut dek-ket, fordi varene hindres omsatt somfølge av pengetekniske vanskelighe-ter som oppstår under det nuvæ-rende pengesystem, f.eks. ved mis-forstått sparing og pengesparing.Men selv om menneskene idag fikksine behov helt ut dekket, ville ar-beidsløsheten i verden idag likevelvære overveldende.

Ti den dypeste årsak til dette forvårt økonomiske og sosiale systemtypiske forhold er det enkle somallerede fremgår av det forrige av-snitt: Maskiner og naturkrefter har istigende utstrekning overtatt men-neskenes manuelle arbeide, samti-dig som produsentene av merkanti-listiske hensyn har opprettholdt enså høy gjennomsnittlig arbeidstid, atder bare med de arbeidere som ennuer beskjeftiget, fremstilles langtmere enn verden idag kan konsu-mere. Der produseres en overflødig-het av varer uten hjelp av de arbeids-løse!

Utviklingens gang, som har førttil arbeidsløsheten i verden idag erden at det kraftforråd som mennes-

kene har tatt i sin tjeneste til produk-tive øyemed er øket på et århundremed attende potens av tiden. Folke-mengde er vokset med annen po-tens. Mens antall arbeidstimer prproduksjonsenhet er sunket medfjerde potens av tiden.

Nu er løsningen på «dette vanske-lige dilemma» naturligvis det enkle,liketile og selvfølgelige:

1) at menneskene anerkjenner al-les rett til arbeide og til å få sin del avverdens goder,

2) at man med takk tar imot denhjelp og lettelse som forsynet har gittmenneskene gjennom maskinene,de kjemiske krefter og de andre na-turkrefter og naturlover, og i erkjen-nelse av at arbeidsledighet og kor-tere arbeidstid jo er en lønn for godtutført arbeide,

3) at man systematisk i alle landinnskrenker den gjennomsnittligearbeidstid så meget, at derved allearbeidsføre får utføre sin del av denhele verdensproduksjon, hermed ar-beidsløsheten liketil og selvfølgeligforsvinner…

G. E. Bonde

Arbeidsløshetens opphør ogforandring til arbeidsferie

Av Astrid Strømme

Cicerone er et gratis tidsskrift. Detkommer ut seks ganger i året. Tids-skriftet inneholder mange gode arti-kler som belyser de pågående klima-endringene. Du får vite hva verdengjør for å stoppe dem, og du får vitehvordan.

Men klimaendringene kan ikkeløses teknisk, og det er heller ikke etspørsmål om stadig større pengebe-

vilgninger. Tenkte verdier, prisstig-ninger, verdistigninger og innkasse-ring av lønnsstigninger låser ikkeproblemene. Klimaendringene er ivirkeligheten et resultat av livsfjerneforestillinger – spesielt om økono-mi.

Likevel; abonner på tidsskriftet.Det er åpent for meningsutveksling-er og synspunkter som angår en-dringene i klimaet. Du bestiller detpå Cicero Senter for klimaforskning,posboks 1129 Blindern, 0318 Oslo.

Cicerone – et gratis tidsskrift

5

Eg ser degutfor glasetEg ser deg utfor glasetsitte på ei grein,og eg lurar påom du vil syngefor meg, vesle ven.

Ja, du undrast nok påkva eg er for einsom leggmat på ditt brettvinteren lang,og til sommarenvil eg høyre din sang.

Da svingar vesle fuglenseg høgt mot sky,og songen dinvil eg høyre på ny.Den fyller mitt sinnog hjartamed glede.

Amund Nyhus

Vegen tilbake, som det ofte vert sagt, kan, ellermå, vera vegen opp eller fram.

Min ven skreddaren sa då eg forska på vatn ogfisk: «Du må gå vidare, til dess du ser om det errett eller feil det du gjer». Det var med kryssing avfiskestammer og flytting, klekking, foring, byg-ging av dammar og reising av vatn.

I 17. mai-talen på Bolstadøyri for 2 år sidan saeg at dei fyrste som busette seg innover i landettok fyrst speidingstokter, kom så tilbake til folketved fjorden og fortalde om det var godt å veralenger inne og oppe. I dag er det motsett, alleskundar seg tilbake til staden ved fjorden, der nobyen ligg. Dette seier dei er framsteg og vegenoppover, og ingen vil snu.

Kona til Lot snudde seg mot byane Sodoma ogGomorra, ho greidde ikkje gå frå denne tida sine

byar, og sjølv om dei var småe, vart ho til ei salt-støtte. I dag søkjer folk til byane for å tena peng,dyrka mammon, og leva i fargesprakande hotellog slott av denne verdi sin rikdom. Endå om alleser at dette fører til ureining med meir og meirbruk av alkohol, røyk, narkotika, medisinar,sprøytevæske og massevis av kunstige stoff, fort-set dei. Dette seier dei er vegen framover, men detvil alltid vera tilbakesteg. Alle såkalla store kultu-rar har gått under på same måte, har hamna i søp-pel, ureining, ulivnad og synd mot dei evigt gyldi-ge livslover.

Den reelle vegen fram og oppover, no som før,til noko betre, vert å vandra med det same, i sam-spel med naturi, elska henne, seg sjølv, det i oss ogelles alt som er i pakt med det guddommelege.Skulle me på våre prøveturar sjå at det går gale,

vert tur tilbake også framsteg med rikdommenserfaring. Går me vidare utan å snu, sjølv om meser farane, er det ikkje Gud som straffar, men mesjølve som vel straffi. Utprøvingstidi er romsleg,også kreftene til å utføra forskingsarbeidet. Å leg-gja seg i feil spor eller veg er direkte farleg, serlegnår me ser det, for då kjem me i skuldkjensle, ogdet brenn og svir i både augor, føter og hender.

Vonar de her vil skjøna mine deltak i snuopera-sjonar, om det er i lag, sekter, med gardsbruk, ar-beid i eigen hage, hus, med natur- og miljøvern,alkohol, røyk, medisin og falske lappemåtar.

Men det var akkurat som om eg laut deltaka iforskning om desse vegane framover og opp, for åsjå om det var leveleg for oss, og det me skullestella med. Det gjekk sport i utprøvingi.

Ivar Løne

Nyorientering – framsteg eller tilbake

Av Ragnhild Håkonsen

Søkelyset 23/12 2003

Medisiner kan ta vekk plag-somme symptomer, mensamtidig kan de være et hin-der for den utviklingsproses-sen som er nødvendig for åbli frisk, skriver RagnhildHåkonsen i dette innlegget.

Det ser ut for meg som om man i de-ler av psykiatrien i Norge ikke for-venter at folk skal bli friske. Det kanse ut som om målet er å holde de sy-ke i live, rett og slett. Hvorfor skulleman ellers i år etter år foreskrive enbehandling som tydeligvis ikke vir-ker? Hvor lenge skal man fortsettemed mer av det samme, når det ikkegjør pasienten frisk? Bør man ikkeetter en viss behandlingsperiodeevaluere, og se på alternativer?

For min del ser jeg på psykisksykdom som utviklingskriser, ogveien til å bli frisk går igjennomgrunnleggende og dyptgripende per-sonlige endringsprosesser. Det ersnakk om årelange prosesser, ogman vil trenge masse god og profe-sjonell hjelp og støtte. Man trenger åkomme i kontakt med sorgen ogsmerten og det syke i sitt indre, kon-fronere det, for å gå gjennom det ogbli hel. Jeg mener at det i den tradi-sjonelle psykiatrien i Norge ofte bru-kes for mye medisiner til at man kanfå den kontakt innover som er heltavgjørende for å bli frisk.

Medisiner kan ta vekk plag-somme symptomer, men samtidigkan de være et hinder for den utvik-ligsprosessen som er nødvendig forå bli frisk. Jeg sier «kan ta bort», for-di dette er ikke alltid tilfelle. På trossav det spekter av medisiner folk tarhver dag er mange så syke at de erselvmordstruet! Mange av de somfår en positiv effekt av medisineropplever at straks de slutter meddem blusser sykdommen opp igjen.Jeg synes også det er ganske «hasar-diøst» av de ansvarlige behandlere ågi pasienter mange ulike typer medi-kamenter samtidig, som ofte blir

gjort. Man kan også få medisiner forå ta bort bivirkninger av andre! Hvavet man egentlig om effekten i krop-pen av dette til sammen? En bestemtmedisin har en bestemt effekt, det ergreit nok. Det vil si, ulike menneskeropplever ulik effekt, så helt greit erdet ikke så langt heller. Men når manhar kanskje tre, fire, fem eller flereulike medisiner som man bruker re-gelmessig samtidig, tror jeg ikke no-en kan vite hva resultatet blir. Jegtror at det blir det motsatte av detman ønsker. Angstnivået øker, densyke blir sykere, mere avhengig,mindre i stand til å ta ansvar for segsjøl.

Så til den profesjonelle hjelpen ogstøtten man trenger for å kunne gåigjennom den nødvendige og smer-tefulle utviklingsprosessen. Herkommer vi til årsaken til at mangefagfolk går i harnisk når noen tillaterseg å påpeke det som jeg her hargjort vedrørende medisiner. Man harikke andre tilbud til de syke!

Psykiatrien i Norge er kommetutrolig kort. Man slår seg for ofte tilro med å holde symptomene unnamed medisiner. Behandlingen går dastort sett ut på å finne fram til kombi-nasjoner som gir minst mulig ube-hag!

De heldige av pasientene får ensamtaletime hos psykolog hver uke itillegg. Det å bli frisk innebærer å gågjennom en prosess der man gradvisfår mer tro på seg selv og sine egnemuligheter og ressurser. Får man detpå våre psykiatriske sykehus? Nei,ofte tvert imot. Man blir mer og merusikker og avhengig. Personaletopptrer som eksperter på vegne avpasienten, tvang tas i bruk som be-handling, råderetten over eget liv tasfra den syke. Medisiner blir fore-skrevet på grunnlag av diagnoser.Medisiner med ubehagelige bivirk-ninger kan bli gitt som sprøyte, motpasientens vilje. Jeg er prinsipieltmotstander av tvang i behandlings-øyemed.

Tvang oppleves som overgrep,det er overgrep. Det sier seg selv attvang gir en dårlig start på det tillits-forhold og den mulighet for allianse-bygging mellom pasient og behand-lere som jeg mener er nødvendig.

I langt større grad burde fagfolkhøre på pasienten, og de burde strek-

ke seg langt for å gi et tilpasset til-bud, utarbeidet i samarbeide medden syke. Behandlerne må møtemenneskene der de er, være med-mennesker i en relasjon, i stedet for åvære opptatt av diagnoser/merke-lapper som i stor grad virker stigma-tiserende. Før sykdommen utviklesdithen at man ikke oppnår kontakt.Folk kan gå i en passiv pasientrolle imåneder og år, og leve et beskyttetog uselvstendig liv i sykehuest, derde blir stadig mer livsudyktige ogavhengige. Deretter kan de oppleveå bli skrevet ut og overlatt til seg sjølmed «takk og farvel». Ettervernet,støtten videre i prosessen er fortsattalt for dårlig. Selv om man lenge harvisst hvor riktig det er. Jeg leser endel psykiatriske tidsskrifter, og vet atdet faktisk tenkes nytt innenfor dentradisjonelle psykiatrien.

Både schizofreni og psykose kanåpenbart behandles uten bruk av sto-re medisindoser, med større involve-ring fra behandlernes side. Realitets-orientering, samt det å bli med pasi-enten inn i hans/hennes verden ogprøve å tolke og forstå symptomenesammen er stikkord. Det finnes ogsået spekter av ulike mer eller mindresåkalte alternative metoder for be-handling og egenutvikling som manburde bruke mye mer enn i dag. Psy-kiatere og andre typer behandlereburde samarbeide i mye større gradenn det som er tilfelle nå. Jeg har foreksempel tro på gestaltterapi somhar utgangspunkt i et holistisk men-neskesyn, kropp, følelse og tanke erdeler av en og samme helhet. Psyko-motorisk fysioterapi og rosenbe-handling er andre alternativer, ut-gangspunktet her er at kroppen hus-ker det du har glemt.

I det siste har jeg lest litt om hyp-nose, og har også stor tro på at dettekan være til god hjelp for mange.

Disse og mange andre kan gi inn-fallsvinkler som blir gode supple-ment til samtaleterapi. Det finnesdyktige og velutdannede behandlereinnenfor alle disse feltene. Det vir-ker som om nye tankemodeller harveldig vanskelig for å få skikkeliggjennomslag i den tradisjonelle psy-kiatrien. Avmakt hos behandlernefører etter min mening til at de lettgår i forsvar og avviser alternativebehandlingsmetoder, i stedet for å

invitere til samarbeide til pasientensbeste. Jeg er overbevist om at veldigmange flere kunne blitt friske der-som man satset mere her, og mindrepå medisiner. Det ville heller ikkevære mer ressurskrevende, nettoppfordi flere ville bli friske. Vi kjenneralle begrepet svingdørspasienter,som gjennom hele livet går ut og innav de psykiatriske sykehusene. Men«psykiatrien den er et gammelt hus»,der foreldete tankemodeller sittersom spikret fast i veggene.

Innlegget sto trykket Laagendals-posten, 15. september 2003. RagnhildHåkonsen er leder for Mental HelseKongsberg.

Søkelyset 23 – 2003:

Psykiatrien i Norge

6

At den mekanistiske mentalitet haren innebygd selvaksellerasjonskom-ponent, er ganske «naturlig», menteBrochmann. Ethvert samfunn har jodet systemet som medlemmene ten-ker seg er det beste. Og oppstår detmangler i samfunnet, prøver sam-funnsmedlemmene selvfølgelig åutbedre manglene med de beste me-todene de kjenner; altså mer systemav samme slag.

Slik vil skadene som oppstårp.g.a. fiktivøkonomi, organisasjons-vesen og sentralisering stadig frem-kalle behov for nettopp mer av sam-me slag i og med at manglene som

oppstår i samfunnet p.g.a. styrefor-men vil søkes utbedret nettopp vedfiktivøkonomiske tiltak, organisa-sjonsforbedringer og sterkere sen-tralisering. Resultatet blir et mer ogmer ufritt samfunn.

Og nettopp fordi enhver tendens isamfunnslivet er selvekspande-rende, så er menneskenes valg til en-hver tid så uhyre alvorlig: Enten enforlengelse av fjernstyringsprinsip-pene, organisasjonsprinsippene ogekstraksjonsprinsippene, eller – ret-ning et desentralisert økologisk ori-entert samfunn?

Nils Kristian Skarptveit

Systemet skaper behov former system av samme slag

Av Svein Otto Hauffen

«Vi har alle vår indre utviklingsfien-der i oss selv», sier B. DybwadBrochmann. Ved kjepphøyhet, stik-ker vi ubevisst, mentale kjepper i vårindre utviklings hjul.

Hva medfører kynisme?Alle former for kynisme, (av gresk:«Kynos», «hund») medfører at viubevisst går mentalt i hundene. –«Gi ikke hundene det hellige», sierMesteren. Nærmere bestemt, en ky-nisk holdning, innstilling og tenke-måte, medfører en psykisk mentaltanimaliserende forherdelsesprosess.M.a. ord: Alle former for kynisme

medfører følgelig en anti-kristelig,sjelsforherdende avskjærelse av mu-ligheten, til ekte intuisjon og intui-tivt fordypet livsinnsikt i tilvæ-relsens gåter. Kort sagt: Menneske-lig avvikling, istedenfor inderligutvikling.

Kynismens skadefryd nytes påbekostning av medmenneskelighet,sjelskvaliteter og høyere muligheter.

Sjanse – og mulighetIndre utvikling finner sted i inderlig-het. Og i uselviskhet. På selviskhe-tens bekostning. «Ved beskjedenhetog ydmykhet». (BDB). Og «inderligærefrykt» (Goethe) befordrer vi vårindre utvikling og fordyper vår livs-innsikt.

Utvikling –eller avvikling?

Av Christian W. Beck

En domsavgjørelse i Den europeiskemenneskerettsdomstolen i Strassbourgi september 2006 har styrket statensmakt over barns utdanning på bekost-ning av foreldreretten. Konsekvenseneav dommen er uoversiktlige, men kanbli dramatiske.

Brytninger rundt maktbalansen stat –foreldre i barns utdanning er blitt høy-aktuelt politisk sprengstoff i dagens Eu-ropa, aktualisert gjennom en nylig opp-siktsvekkende dom i en tysk hjemme-undervisningssak i Den europeiskeMR-domstol (Den europeiske mennes-kerettsdomstol 2006). Man er engsteligfor utviklingen av parallelle samfunn avopprinnelige etniske grupper og inn-vandrere i europeiske land. For å unngådette har denne domstolen valgt å over-ordne barnet rett til utdanning på be-kostning av foreldreretten. Man kan da ende opp med atstaten for å sikre integrering i samfunnet, krever at allebarn må gå i skoler som alle er statsskoler, uavhengig avom man kaller disse offentlige eller private.

Det er staten som skal sikre barns rett til utdanning,som i følge dommen også skal inkludere barnets rett tilintegrering gjennom deltagelse i skolefellesskapet. Idommen er det også med en premiss om at foreldres reli-giøse påvirkning av egne barn må være på en måte sombarna skjønner konsekvensene av. Et påtrengende spørs-mål er da om det skal gjelde all mulig religiøs/livs-syn-spåvirkning foreldre har på barna sine også når de er heltsmå?

Dommen er en dreining i forhold til tidligere praksisav den europeiske MR-domstol og vil kunne svekkegrunnleggende liberale rettstatsprinsipper og menneske-retter, som ytringsfriheten, åndsfriheten og foreldreret-ten. Slike prinsipper er det europeiske demokratiskesamfunnsfundament, som det nettopp på grunn av nyeutfordringer når det gjelder innvandring og samfunnsut-vikling kan bli nødvendig å framheve som viktigere ennnoen gang.

Man kan forstå bekymringen hjemmeundervisningengir for barns utdanning og sosialisering, men forskningviser at når foreldrene gir en reell hjemmeundervisningunder et myndighetstilsyn, gir dette god læring av basis-kunnskaper og det gir tilfredsstillende sosialisering inn isamfunnet, selv når foreldrene har lite formell utdan-ning. Den moderne hjemmeundervisning utgjør et alter-nativ til skolen, som verken foreldre eller skolemyndig-heter kan overse. Selv om hjemmeundervisningen i Nor-ge i dag er et promille fenomen, tror jeg likevel denfrihetsimpuls som ligger i hjemmeundervisningen vil fåstor betydning i årene som kommer.

Noen kritikere mener hjemmeundervisningen truersamfunnsfellesskapet. Dette mener jeg er en feilslutning.Hjemmeundervisningen øker og samfunnsfellesskapeter under press, men det er ikke årsak og virkning mellomdisse to fenomenene. Det er andre grunner enn hjemme-undervisning til at samfunnsfellesskapet er under pressog hjemmeundervisning må mer avgrenset forståes somen kritikk av skolen og ikke av samfunnsfellesskapet.

Over lang tid har den rådende utdanningsideologi iNorge vært sosialdemokratisk med vekt på fellesskaps-

prinsipper. Skolen bygger på elevgruppen, skolefelles-skapet og samfunnsfellesskapet. I dag, er skolefellesska-pene innordnet og utmagret av pågående byråkratisk ogfremmedgjørende styring av utdanningssystemet. Detteer den historiske linje i utdanningspolitikken, som harført til et økende liberalt underskudd i skolen, en mangelpå individuell frihet til kunnskap, nærmest som et tom-rom. Hjemmeunderviserne har gått inn i dette tomrom-met. Hjemmeundervisningens viktigste oppgave kanvære å gi en ny nødvendig liberal påvirkning av skolenog den samlede kunnskapstilegnelse i samfunnet.

I Canada og USA er hjemmeundervisning i dag posi-tivt vurdert som kontrollgruppe til skolen og som et ek-sperimentelt pedagogisk utviklingsverksted. Dette inn-rømmer utdanningsforskerne Davies og Aurini (2003).De mener hjemmeundervisningen har påvirket utvik-lingen i skolen henimot økt valgfrihet og økt individuelttilpasset opplæring, noe som igjen har påvirket mangfol-det i hjemmeundervisningen.

Forholdet mellom statsmakt og foreldrerett i barns ut-danning blir satt på spissen når 20 muslimske elever i Os-lo høsten 2006 ble tatt ut i hjemmeundervisning. Spørs-målene er de samme som da skolen fikk sin start på 1700-tallet, hvor langt skal den individuelle frihet råde, ihvilken grad skal religion prege barns opplæring og hvorlangt kan staten gå i sin kontroll av skoler og elever for åsikre samfunnsintegreringen?

HR-dommen i Strassbourg kan i sin helhet leses påinternett: http://www.alliancealert.org/2006/20060926.pdf

Et nytt statsdirigertutdannings-Europa

For fulle seilMan bruser frem for fulle seil!Innrømmer aldri egne feil,men skylder på de andre.

Retthaverisk vil man ha rett!Selv om det strider mot sunt vett,og åpenbart er klart urett.

Istedenfor å være steilog alltid andre klandre,bør de seg selv forandre!

Svein Otto Hauffen

Det indre lysDe beste mennesker har alltid latt seg lede av det indrelys.

Til alle tider og under alle himmelstrøk har en vissgruppe mennesker trodd på det. Det har vært søkt avbuddhistene i Orienten, av de gamle hebreere, egyptereog grekere. Middelalderens kristenlitteratur er besjeletav det.

Skjønt de forskjellige trosbekjennelser forsvinner ogkirkens former forvandles, og alt det forgangne er under-kastet tidens innflytelse, lever allikevel læren om det in-dre lys videre. Grunnen er den, at det svarer til et uutslet-telig instinkt i mennesket.

Skjulestedet

«Privatlivets fred»er et velegnet sted,for å unngå en forstyrrende Gud.

Som forventer at vi,skal gjøre oss fri,fra oss selv – og følge hans bud!

Svein Otto Hauffen

7

Bok: Å bli seg selvForfatter: Marianne Brodin og

Ingrid HylanderForlag: Pedagogisk Forum,

1999Sider: 121Anmelder: Astrid Strømme

Det er født til verden et nytt mennes-kesyn. Årsaken er at forskere stadigtar i bruk nye forskningsmodeller.Det slår meg at den nyere forskninghar røtter i BDBs tese om at «det erpsykologi alt».

Marianne Brodin og Ingrid Hy-lander bygger sin bok på DanielSterns teori. Essensen i boken går utpå å få frem forhold ved barns egenmåte å utvikle seg på i lys av sam-

spill med voksne.Kort sagt dreier teorien seg om:● Barns egenutvikling● At barnet er kompetent fra fød-

selen av, og søker aktivt kontakt

Dan Sterns teori bygger på at kon-takt og kommunikasjon med andrehar avgjørende innflytelse på hvor-dan selvet utvikles. Å forstå slikeprosesser, å forstå hvordan det indreliv bygges opp, og er selve nøkkelentil at vi settes i stand til en sunn men-tal utvikling bort ifra økende psykis-ke lidelser. BDB er tilhenger av enindre utvikling, og Rudolf Steinervar der. Sterns teori er bygget opp

rundt relasjonsområder. De er føl-gende:

0 mnd ➛ Begynnende selv.Samvær.

3 mnd. ➛ Kjerneselv. Samspill8 mnd. ➛ Subjektivt selv.

Gjensidig forståelse15 mnd ➛ Verbalt selv. Samtale.3 1/2 år ➛ Fortellende selv.

Sammenheng.

Barnets første relasjonsfase ersamværet med omsorgspersonen. Idenne fasen er bare barnet, det erfa-rer. Det registrerer, interessen vek-kes og interaksjonen med omgi-velsene startes. Samværet kan for-styrres av bl.a. sult, kulde, mageknipog skrik.

Når barnet er ca 2–3 mnd. skjerdet åpenbart noe. Atferd får mening.Det skjer en organisering. Det utvik-les en kjerne som består av å handleselv. En slik begynnende følelse av åkunne styre seg selv utgjør grunnen ikjerneselv.

I 8 månderes alderen kommer deti stand et psykologisk samspill viablikk, mimikk gjennom kroppensbevegelser og stemmen. Utvekslingav blikk og øyekontakt gir barnet ensterk opplevelse av fellesskap, ut-vikler et grunnlag for en gjensidigforståelse.

Etter hvert stiger barnet inn i or-denes verden, og får da språket somredskap til å gjøre seg forstått, og tilå forstå andre. Omkring fireårsalde-ren elsker unger vanligvis å fortellehistorier. Å fortelle om seg selv, eren måte å skape og omskape seg selvog andre på i ettertid. Når barn tar

språket i bruk, kan det f.eks. brukesslik:

«Takk for mat sa pirat, jeg vil ikkevaske fat», sa et barn i en barnehageen hel høst igjennom. Barn har storglede av ordene, og kan le og finnedem morsommere en voksne…

I det forrige århundre vokste viopp med tesen om at barn bare skul-le sees fysisk og ikke høres. De skul-le formes og stilltiende godta denvoksnes verden, være lydige.

Denne boken åpner opp for enhelt ny utvikling. Nå skal vi lære å severden med barns øyne. Samtidiggis vi stadig forutsetninger til å for-

stå det nivå barnet befinner seg på.Boken er utrolig givende, og uunn-værlig for alle som er interessert i envirkeliggjørelse av tesen «verdenkommer ikke i orden, før mennes-kenes forhold til hverandre kommeri orden». Dette står i Totalitetsøko-nomien, og jeg tror at det er helt nød-vendig å utvikle seg ut av den gamlelivsordenen, og inn i en ny. Å forståhvordan vi utvikler oss psykologisk,spesielt før 5-årsalderen, er alle for-skere enig om er avgjørende for denseinere psykologiske utviklingen.Les boken! – Som sagt: Alt er psyko-logi…

TilgivelseMye av vår lidelse kommer av detvi hevder er sant,når det egentlig ikke er merenn en skrøne holdt oppesom en drage i vindenav pusten vår.

Er vår skam så utilgiveligat vi vil vise skjønnhetenringeakt hver morgen nårhun kysser oss våkenmed en ny dag?

Med evig tålmodighethvisker hun:

– Kom og dans med meg,kom utenfor deg selv og lekmed meg, kast av din byrde.Hils denne dagen med ensang, og med et hjerte somer villig til å bli åpnet på nyog på ny.

Frihet lyser og leder veived hagens port.

Fred venter på vår villighettil å tilgi våre menneskeligefeil med den varsommebetingelsesløsekjærlighetens forståelse.

Kjærlighet blir født i detøyeblikk vi tilgir oss selv.

Åpne nå døren til ditt skap.Slipp inn kjærlighetensvarme lys.Sett fri demonene, oguskadeliggjør dem i ditthjertes favn.

Løp ikke fra skammen,for den er det endelige slørsom gjemmer vår uskyld.Stig inn i skjulestedethvor flammen varmer oppvåre mareritt.

Slå på tilgivelsens lys,for å la det skinne kjærligheti mørket hvor skyld og skamgjemmes.

Skam gjør at vi forblir små,men bare hvis vi avstår fratilgivelse.

Vi eier kjærlighetens kilde,som savnes i vår verden.Kjærligheten kommer nårvi ber om den.

Kjærligheten vi lengter etterkrever bare at vi er villige tilå tilgi hverandre og oss selv.

8

Kapittel 2

Hvordan Bibelen beviser sin egenriktighet ved at den intet fortier, mentar alt med som angår menneskelivet

Jeg nevnte Quislingene og Jøs-singene og klipper fra en av landetsaviser litt av en artikkel fra en antise-mitt i Ålesund. Jeg antar at enhversom leser Bibelen som denne artik-kels forfatter leser den har behov forå lære å lese Bibelen om igjen i en nybelysning? Eksemplet som her trek-kes fram er uhyre lærerikt fordi detbåde demonstrerer en feilaktig bibel-lesning og fordi man nettopp derforfår se hvordan Bibelen dokumente-rer sin egen ubestikkelige oppriktig-het og troverdighet når det gjelder åberette menneskets skapelse fra ti-denes morgen.

(red.anm.: rettskrivningen fra1946 er beholdt i Kongsvolds brev)

JØDENEAv O. M. Kongsvold.

«Da Norges grunnlov ble gitt påEidsvoll i 1814 ble det i denne inntatten paragraf som nektet jødene ad-gang til Riket. At det forelå ganskevektige grunner herfor er sikkert.Hvem jødene er skal vi nå se litt nær-mere på, idet vi benytter deres egenhistorie. Vi begynner med deres farpatriarken.

Abraham. Hans vogge skal hastått i Kaldea, nærmere bestemt Ur.Han drar til Kanaans land som hangjennomstreifer helt til dets sørligstegrense uten å finne eksistensmulig-heter. Han kom fattig og forkommentil Egypt. Her skaffet han seg rik-dommen, men på en sådan avskyeligmåte at man nesten kunne fristes åvike tilbake for å gjenta tildragelsen.Sin vakre hustru Sara presenterte hanfor Farao som sin søster. Farao somtok Sara til sin hustru ble imidlertidsmittet og resultatet av denne lurvetehistorie ble at Farao sender Abrahamog hans smittefarlige hustru samthans tilsvindlede gods ut av landet.1.Mosebok 12.kap. Som rik mannvendte han så tilbake til Kanaan. Denøkonomiske suksess han hadde hatt iEgypt frister ham til å gjenta eksperi-mentet nok engang. Denne gang ut-valgte han som offer filisterkongenAbimelek i Gerar. Eksperimentetlykkes og Abraham ble ikke alenerik, men hele landet lå åpent for ham.l. Mos. 20. kap.

Etter alminnelige gjengse moral-begreper er det ikke lett å fatte påhvilken måte Abraham har gjort segfortjent til noen velsignelse.

Isak. Han var langt mer av Abra-ham enn hans andre sønner, idet gut-tens mor var Abrahams halvsøster.Isak ble gift i Mesopotamia, men dadet litt etter litt gikk ut med fedrear-ven utvandret han til filisterland. Hergjentar så Isak det samme eksperi-ment som faren i sin tid gjorde. Isakble imidlertid ikke utvist og samletpå kort tid store rikdommer. Det måantas at han benyttet pengetriks, dadet intet menneske er gitt å bli lan-dets rikeste mann på så kort tid ved ådrive hederlig jordbruksarbeid. Fol-ket søkte da også å ta hevn over ut-bytteren. Dette er de første tilløp tilde i historien velkjente jødeforføl-gelser.

Jakob. Han var i likhet med sineforgjengere en samler av rikdom.Ved å drive planmessig avl overens-stemmende med arvelighetslovenetilsvindlet han seg i løpet av 6 år detmeste og beste av Labans kveg hvor-ved han ble overmåte rik. Han måttederfor flykte.

Josef. Det som særpreger denneperson er hans karriere i Egypten.Han gjennomfører noe her som manpå Chicagobørsen kaller for en «cor-ner». Etter 7 års virksomhet haddehan så alle pengene i landet, dernestalt kveget, så all jorden, og til sluttfolkene selv som måtte trelle for Fa-rao ved å avstå femteparten av det ut-bytte jorda ga. Om dette system erplutokratisk eller kommunistisk kanjo leserne selv bedømme. At folketikke likte ordningen viser at den før-te til en ganske sterk antisemitisk rø-relse.

Moses. Han er den egentlige ska-per av den jødiske nasjon. Mangemener han ikke er jøde, men sønn avFaraos datter. Han var en typiskførerskikkelse uten engang å ha etråd som medansvarlig.»

Så langt herr Kongsvold. Vi har si-tert første fjerdepart av hans langeartikkel for å demonstrere et eksem-pel på hvordan det går når man ikkeeier perspektiv og ingen sans og intetsyn har for det evig nærværende ogblivende.

Han legger helt troskyldige «alm-innelige gjengse moralbegreper» iNorge anno 1945 til grunn for be-dømmelsen av personer og hand-linger i Orienten for tusen år tilbake.Begreper som «tid» og «sted» synesikke å eksistere for herr Kongsvold?Da jeg i sakens anledning ble nødt tilå svare en venn som sendte meg ar-tikkelen, vil jeg gjengi mitt svar somjeg tror kan være tilstrekkelig når viher drøfter «kunsten å lese Bibelen»(jeg har andre steder skrevet mye omde antisemittiske villfarelser.)

Kvitheim i mars 1945.Kjære venn!

Har du aldri interessert deg for PerGynt? Jeg spør fordi du sender megen artikkel hvis overfladiskhet oguvitenhet og suffisianse så sterktminner meg om Per Gynt. Så lett erdet altså å få våre landsmenn til å tropå politisk propaganda at de utenselv å undersøke et spørsmål setterseg til å skrive offentlig om det, ogmed en mine som om de hadde greiepå det de skrev om.

1. For det første går det ikke an åbruke vår nordiske og etiske vurde-ring anno 1946 etter Kristus på beret-ninger og personer som ligger atskil-lige tusen år tilbake i tiden før Kris-tus. Husk også at det var i Orientendet foregikk.

Om vi hadde tilsvarende og heltusminkete beretninger f. eks fra vårenorske forfedre eller fra de gamlegermanske høvdinger for bare 1500eller 2000 år tilbake, så skulle detsikkert ikke være vanskelig å finnelike «stygge» historier som demKongsvold trekker frem - som f. eks.om Abraham. På så stor uvitenhet ogtankeløshet som herr Kongsvoldspleier jeg aldri å svare. Jeg leser ikkeslikt en gang. Men siden du - en gam-mel venn – synlig lar deg fange ogdupere av den slags, så skal jeg for

din skyld søke å belyse spørsmåleten smule.

Kongsvold og du glemmer å se detuendelig store perspektiv som men-neskenes utvikling allerede har bakseg.

«Fra så lavt til sådan tinde hva skal vi ei videre vinne.»

Dvs. å tale om «sådan tinde» erkanskje ennå for meget sagt. Jeg sy-nes verden ennå står meget lavt. Menfremover går det. Kongsvold døm-mer altså jødene og ser ikke bjelken isitt eget øye. Han skriver uten forbe-hold som om han mener at jødene idag står på samme trinn som gamleAbraham i sin tid i Egypt.

Kan han da ikke aller først gi ossen skildring av Olav den Helliges livog adferd? Den norske «helgen».Han som halshogde alle annerledestenkende og i fullt alvor mente at detvar sann kristendom. Eller gi oss enbeskrivelse av de første norske pile-grimer som for gjennom verden somde verste røvere og banditter.

Eller gå bare tilbake til GustavAdolf og se på hans «kristendom»?Ser du ingen utvikling? Eller menerdu at N.S. i dag dessverre står ennåaltfor nær den hellige Olavs tanke-gang og moraloppfatning når de sky-ter annerledes tenkende — Eilifsen f.eks.?

Les Troels Lunds verk: «Dagligliv i Norden», så får du litt å tenke på.Og les om de gamle blodtørstige ger-manere og om deres kvinnerov ogbarnemord, så tenker jeg du snartinnser dårskapen i hva Kongsvoldskriver om de gamle patriarker.

2. I Orienten har man den dag idag et ganske annet åpent, ærlig ognaturlig syn på menneskenes for-plantningsliv enn vi har. Bibelen eren østerlandsk bok og var i begyn-nelsen bare beregnet på østerlandskskikk og bruk. Derfor inneholderBibelen en masse beretninger som vi(hyklerne?) i Europa blir litt «brydd»av å lese om. «Hele Bibelen kan daikke vært inspirert av Gud når detstår så mye stygt i den», sier folk. Ognettopp slik tenker også Kongsvold.

Hvis det f. eks. i Norge skulle skri-ves en «sannhetens bok» om ledendenorske menn, så ville boken bli heltupålitelig, nemlig fordi vi har forskikk å bruke «pudderkvast og smin-ke». Vi sløyfer helst alle de mennes-kelige svakheter fordi vi ikke har tilvane å være helt sann og virkelig-hetstro. Hvis dette hadde vært tilfellemed Bibelen, så hadde den ikke taltden hele og fulle sannhet om men-nesket og menneskets skapelse. Dahadde den ikke vært inspirert avGud. Det kunne ikke skrives en bibeli dag i Oslo om du ville betale denmed alt vårt rømte gull.

(Red. anm.: Brochmann sikter hertil den norske gullbeholdningen somble fraktet til England etter tyskernesinvasjon av landet).

For en bibel i Oslo ville være in-spirert av opportune hensyn, politis-ke, «moralske» og «estetiske» hen-syn samt av forlagshensyn og hen-syn til pressen. En slik «bibel» villevære inspirert av djevelen alene ogingen sann bibel blitt. Men jødenesbibel er sann, for den gir plass forbåde Gud og Satan. Den tar alt med

for at vi skal lære å kjenne — og ikkeskjule — sannheten om oss selv, omvår egen natur, om vår primitive be-gynnelse, om våre harde hjerter ogom den store tregheten i oppfatning-en som også Kongsvold så praktfulltdemonstrerer.

Kan du ikke tenke deg prosten Hy-gen og biskop Berggrav skrive en«bibel»? Kjære venn, jeg mener joikke at de behøver å gjøre det, for jegmener at vi alle på forhånd kan regneoss til hvordan den vil komme til å seut. Den ville dessuten bli gammel-dags og avleggs på 20 år. Bibelen harvært den mest leste bok i mer enn2000 år fordi den taler sannhet og be-skriver virkeligheten. Hygen villeikke en gang ha det gamle testamen-te med, og det forstår jeg så godt.Hans jomfruelige uskyld gjør hamnaturligvis like flau og «blyg» somKongsvold er opprørt i sitt innerste,når de skal lese og «tro» at Bibelen erboken om sannheten og virkelighe-ten, innblest av Gud. Bibelen tar altmed. Det er ingen opportunisme.Ingen pudder og sminke, nemlig forat vi skal lære å oppfatte oss selv ogse den risiko og sjanse som fulgtemed å vekkes til bevissthet og spiseav kunnskapens tre. Men ennå ser ik-ke vitenskapen og kirken dette. Ennålyver man på vår opprinnelse. Beret-ningen om Abraham er sikkert sann.For Abraham var ikke et dyr ellerplante. Men han var et til bevissthetvekket vesen med alle dyder og las-ter, muligheter og farer som følgermed dette.

Hva vet din lærer Kongsvold omdette? Intet, forsikrer jeg deg.

Etter vår norske fariseermoral erdet en skam for en kvinne å bli morhvis hun ikke har formalitetene i or-den. I Kina er det omvendt den stør-ste skam og ulykke å dø som kvinneuten først å være blitt mor. Nettoppnoe lignende finner vi i den vakreskildringen i Det gamle testamenteom Jeftas datter. Hennes venninnergråt, ikke fordi hun ble ofret og døde,men fordi hun døde uten å ha fåttbarn.

Herr Kongsvolds tillatelse til åkalle historien «vakker» behøver jegikke. Dette fordi hans forutsetningertil å ha en berettiget mening er forsmå og primitive. Dessuten skriverhan tydeligvis om ting han ikke harnoe kjennskap til. Han føler baresom mange andre Per Gynter - enuimotståelig lyst og trang til å betroandre sin store uvitenhet.

3. Til Kongsvolds unnskyldningtjener at vår åndsforlatte kirke ennåikke har sørget for å åpne sitt hjertefor sannhetens lys. Man lever viderei det store dagdrømmeri hvor man re-sonnerer og innretter seg som ommennesket ved et trylleslag var skapt100 % ferdig med en gang. Man serikke ennå at man alle er «materialeti arbeid» og at vi lever midt i den sto-re skapelsen.

Det er derfor kirkens og skolensfeil at det finnes så uvitende og god-troende mennesker som du ogKongsvold, som er så lette å narre ogsom så altfor lett blir et bytte for pro-pa-gandamonopoler.

Så lenge verden ikke ser det storeperspektivet i vår utviklingshistorie,vil mange ellers bra og velmenende

mennesker begå nettopp samme feilsom du og Kongsvold. Det er ikkeGud som forandrer seg, men det er vimennesker som vokser i etisk erkjen-nelse etter hvert som vi oppdager vå-re fedres og forfedres villfarelser ogmisforståelser. Men ser man ikke ossmennesker som «materialet i arbeid»så ser det faktisk ut som om Gud harforandret seg atskillig fra den ganghan f. eks. hadde behag i blodofferog inntil nå da de fleste mener at Gudikke vil ha mer blod?

Beretningen om Abraham ogIsak, likesom beretningen om deblodtørstige guder her i Norden, måda sees som relasjoner av mennes-kenes eget primitive forestillingslivfor tusener av år tilbake. Merk degdette.

Gud er alltid den samme. Men vi— også jødene — er gjenstand forutvikling og «skapelse».

Vi står også nå i verden overforgjenfødelse og nyskapelse. Alt hvavi opplever er bare «fødselsveer».For veien til livet er nå en gang «entrang port» selv om mange Kongs-volder kanskje også synes at slikt er«stygt».

Både du og Kongsvold har engangpassert «den trange port» selv omdere har glemt det og er for «blyge»og drømmende til å ville ta det med iberegningen. Dere har glemt at dadere var barn så tenkte og handletdere som barn. Hvis dere ikke harglemt det, så vær så vennlige å tillatebåde jødefolket og den norske ogtyske nasjon å passere sin åndelige«lekestue» — og forsøk å se og er-kjenne den infantilisme som ennåsærpreger verden.

Kan du huske din konfirmasjons-tid? Tenk om verden snart ble så«voksen» at den kunne bli konfir-mert? Vi har hatt mange tusen år til åsove, drømme og leke. Er det ikkesnart nok? Jeg har inntrykk av at dinlærer iallfall er meget langsom i ut-vikling og oppfatning.

Den som dømmer andre, dømmerlett seg selv. Tenk på misjonsfolketsom ser det barnslige avguderi hosde svarte når disse leker med sine bil-der og symboler. Men misjonsfolketser ikke sine egne bilder og molok-ker her hjemme, ellers ville de tabjelken ut av sitt eget livssyn før debefattet seg med å ta splinten ut avsin svarte brors øye.

Nettopp slik med alle antisemitterog jødehatere. De aner visst ikke atde dømmer seg selv og hater og ring-eakter og forfølger seg selv, når deforfølger, dømmer, hater og ringeak-ter jødene.

Jeg tilgir både dem og jødene forde er seg ennå ikke bevisst hva degjør. Men tenk mer over dette for dinegen skyld.

Kjære venn. Hvis dette ikke er nokfor deg til at du får lyst til å lære sann-heten å kjenne, så beklager jeg deg.Kan du nøye deg med så stor util-strekkelighet som den jeg har påvisthos Kongsvold, så lider du en tristskjebne. Du fortaper en masse av li-vets innhold og mening fordi du erfor nøysom m. h. t. din åndelige fødeog ernæring.

Antisemittene minner meg omden fortapte sønn som var «glad ved

Bertram d. Brochmann:

Kunsten å lese Bibelen

■ forts. side 12

Forts fra forrige nr.

9

Vi begynner forklaringen med den merkverdi-ge ikke lokale korrelering vi finner i kvantefy-sikken.

EPR-eksperimenter, opprinnelig foreslåttav Einstein, Podolsky og Rosen, viste at parti-kler som én gang har befunnet seg i sammekvantetilstand, blir varit «sammenfiltret» (en-tangled). De kan bli adskilt av en bestemt av-stand og en bestemt tid, likevel er de korrelert.Et tilsvarende tilfelle av sammenfiltring finnervi i dobbeltspalte eksperimentene som førstble utført av Young. Fotonene, elektronene, el-ler atomene som sendes gjennom små spalter ien skjerm og det eksperimentelle apparatopp-settet danner et sammenhengende koordinat-system. Den kosmologiske versjonen av Whe-elers eksperiment med splittede stråler indike-rer at partikler forblir sammenfiltret selv når debeveger seg over astronomiske avstander ogkommer til bestemmelsesstedet med tusenvisav års mellomrom. Nå kan vi gi en forklaring.I alle disse tilfellene etterlater partiklene (ogpartikler-sammen-med-apparatet) sitt holo-grafiske spor i psi-feltet i vakuum, og dettesporet er direkte samstilt med partiklenes spori det aktuelle koordnatsystemet. Følgelig blirhver enkelt partikkel informert av hologram-met for hele systemet – holomønstret er konju-gert (samstemt) med akkurat det systemet.

Den samme forestillingen kan vi anvendepå den sterke koherensen vi finner i biologien.I de levende veseners verden er de spesiellehologrammer for organismenes molekyler,celler og organer samstemt med det mer om-fattende hologrammet for hele organismen.Følgelig blir det en subtil men likevel effektivkorrelering mellom organismens molekyler,celler og organer – og som vi har sett viser det-te seg som en praktisk talt spontan hoherensfor hele organismen. Dette samstemte forhol-det opprettholdes enten molekyler, celler ogorganer er i direkte kontakt med hverandre el-ler ikke. Vi har sett at celler som en gang til-hørte en organisme fortsetter å være forbundetmed den samme organismen, selv om de erkilometervis fra hverandre.

På et mer omfattende nivå vil vi kunne se athologrammer for hele kolonier, grupper ellersamfunn av organismer er samstemt med holo-grammene til den økologien de er en del av.Følgelig forblir de organismene som deltar idenne bestemte økologien, ikke lokalt korre-lert. Dette igjen forklarer ikke bare den prak-tisk talt momentale koherensen vi nå finnermellom alle delene i én og samme organisme,men også det merkverdige i at genomet i en le-vende art er i stand til å mutere i overensstem-

melse med sine skiftende omgivelser. Holo-grammet for det mer omfattende systemet somorganismen tilhører, korrelerer alle organis-mer innenfor det systemet, ned til celler og ge-ner.

Mysteriet med den raske utviklingen av livpå Jordens unge overflate kan forklares på lig-nende måte. Vi har sett at den eldste steinen påJorden daterer seg fire milliarder år tilbake,mens de tidligste og allerede meget komplekselivsformer – blågrønnalger og bakterier – erover 3,5 milliarder år gamle. Ettersom disseformene for liv er overveldende komplekse, erdet ikke lett å se hvordan tilfeldige prosesserkunne frembringe dem i løpet av den relativtkorte perioden på 500 millioner år. Det kreveren koordinert og kompleks serie reaksjoner,hvor bare det minste feilskritt kan lede inn iblindgater. Det er vanskelig å se at «atomsup-per» i vilkårlig blanding rundt omkring i grun-ne primitive dammer og vannmasser kunneklare dette innenfor det aktuelle tidsrommet.Nå kan vi imidlertid se at blandingen av mole-kyler på overflaten av den tidlige Jorden ikkebare var vilkårlig: den ble informert av sporeneetter allerede utviklede livsformer! Dette kun-ne ikke være spor etter liv på Jorden, ettersomvi snakker om begynnelsen på utviklingen avbiologisk liv på denne planeten. Det var sporetter liv på andre planeter.

At informasjon på denne måten blir «så-korn» for den biologiske utvikling på Jordenkan høres ut som science fiction, men det føl-ger logisk av det banebrytende verdensbildet.Nullpunktenergi-feltet i vakuum strekker segut over hele universet og koder sporene etterpartikler og partikkelsystemer på ethvertpunkt i rom og tid. Resulterende skalare inter-ferens-bølger produserer hologrammer. Disseforplanter seg med sin egen hastighet, som iområder med høy massetetthet kan overstigelysets hastighet. Hvor som helst de skalare ho-logrammene i vakuum finner vei, bringer demed seg spor av livsformer fra andre planeter idet området av universet. Ettersom vi må reg-ne med at organisk liv har utviklet seg på andreplaneter i denne galaksen før livet begynte åutvikle seg på Jorden, må holografiske spor fraandre biosfærer ha vært tilstede i vakuum da deførste livsformer oppstod på vår planet. Uan-sett hvor de måtte opptre i universet, må kjenteformer for liv ha noen felles kjennetegn. Spo-rene etter ikkejordisk liv har med andre ordvært tilstrekkelig samstemte med nye spor franytt liv på den unge Jorden, til at de har kunnetha en subtil men avgjørende effekt. Dette kanha vært det lille puffet som akselererte evolu-

sjonens prøving og feiling på denne planeten.Derved kunne sjansen øke for at den turbulen-te blandingsprosessen i molekylsuppen i Jor-dens tidlige grunne vanndammer kunne finnestabile og selvopprettholde kombinasjoner. Li-vet på Jorden ble informert av livet annetstedsi galaksen, akkurat som livet på Jorden nå in-formerer livet på galaksens øvrige livsdyktigeplaneter.

Hologrammene i psi-feltet er ikke begrensettil planetariske biosfærer. Det finnes holo-grammer for stjerner og hele stjernesystemer.Disse strekker seg ut over tidsrommet i helevårt univers og korrelerer galakser og andremakrostrukturer. Spor etter bølgeformer istjerner og stjernesystemer skaper hologram-mer for en galakse, og spor etter metagalaksen(settet av alle galakser) skaper hologrammetfor universet. Hologrammet for milliarder avgalakser er samstemt med hologrammet forhele universet, og dette skaper den ikkelokalekorrelering som vi kan observere: universetshologram informerer tilstanden til deler avuniverset med tilstanden til alle andre deler.Dette forklarer hvordan stjerner og galakserkan være koherente gjennom hele universet,selv over avstander som ikke kunne væretilbakelagt av lyset eller noe annet signal vikjenner til.

Spørsmålet om de uhyre fint samstemtekonstanter – hvorfor universets grunnleg-gende parametre er så forbløffende koordinertmed hverandre – har en tilsvarende forklaring.Vi vet at big bang var usannsynlig presist medhensyn til parametrene. Vi vet også at i et uni-vers som bare var en smule mindre finjustertenn vårt, ville vi ikke vært her for å kunne for-undre oss over denne presisjonen. Med baredet aller minste avvik (som fx en milliarddel avverdien på universelle krefter som elektro-magnetisme eller gravitasjon) ville vårt uni-vers vært ute av stand til å produsere beting-elser for fremvekst og utvikling av organiskliv. I standard naturvitenskap har denne fininn-stillingen ingen rimelig forklaring – at tilfeldi-ge fluktuasjoner i vakuum før big bang skulleha lagt forholdene til rette, er ekstremt litesannsynlig. I vår sammenheng er forklarignenat big bang ble informert av et tidligere univers(eller en tidligere syklus av universet). Da gårdet opp. Universets fundamentale universellereferanse er vakuumets nullpunktfelt. Detteeksisterte før vårt univers ble født og vil utentvil eksistere etter at vårt univers forsvinner.Det er et grunnleggende medium som bærerspor etter alle de partikler, stjerner og galaksersom oppstod i tidligere universer, og det for-

midler denne markante veven av informasjontil påfølgende universer. Det holografiske sporav tidligere universer var tilstrekkelig sam-stemt med det holografiske spor av vårt egetunivers’ fødsel til å kunne produsere en sliksubtil, men utslagsgivende effekt. Ved fødse-len av vårt univers ble de fysiske konstanter in-formert av tidligere universer, på lignende må-te som den genetiske koden i vår egen zygoteble informert av våre foreldres genetiske kodeunder unnfangelsen.

I store trekk får vi samme forklaring for detranspersonlige dimensjoner ved vår bevisst-het. Generasjon etter generasjon av menneskeretterlater sine holografiske spor i psi-feltet, ogdisse utgjør det kollektive hologrammet til engitt stamme, et samfunn eller en kultur. Detteer subtil informasjon som registreres av demennesker som produserte den: hologrammeti hjernen eller organismen er samstemt meddet kollektive hologrammet. På den måten blirvi først og fremst informert av ting og hen-delser i vår egen fortid (dette er den dyperebakgrunn for en langsiktig hukommelse, somkan gå tilbake til fødselen og endog til livmo-ren), såvel som av mennesker rundt oss. Menden transpersonlige informasjonen vi har til-gang til har også dypere og videre dimensjo-ner. Hvis vi ikke undertrykker de koresponde-rende intuisjonene, kan vi la oss informere avmenneskeheten som helhet. Carl Jung oppda-get dette da han studerte arketypene og andretrekk ved hva han kalte «det kollektivt ubevis-ste» hos mennesket. Som vi blir fortalt fra opp-levelser med endrede bevissthetstilstander,kan vi også bli informert av andre arter, og avså små ting som partikler og så store ting somgalakser. I noen grad er hologrammet vårtsamstemt med alle andre tings hologrammer.Det er alt sammen en integrert del av vår bio-sfæres hologram, og bak dét igjen av univer-sets hologram og til syvende og sist av heleMetaversets hologram.

På samme måte som materiepartikler korre-leres med hologrammet til hele gruppen av lig-nende partikler, på samme måte som moleky-ler og celler blir korrelert med hologrammet tilorganismen, og på samme måte som planeter,stjerner, stjernesystemer og galakser blir kor-relert med universets hologram, så blir detteuniverset korrelert med andre universergjennom hologrammet for alle universer, detvil si Metaversets hologram. Og disse korrele-ringene bæres frem og formidles av ett og sam-me kosmiske felt: Kvantevakuumets skalarefelt – psi-feltet.

(fra Revolusjon i vitenskap, 2003)

Sammenheng i kosmos og bevissthet nærmere forklart

Vi har fått signaler fra lesere om at holdningen til - og behandlingen av - eldre og pasienter medpsykiske og fysiske plager for en del er et tabubelagt emne. Det siste året har vi fått fortvilte hen-vendelser fra lesere som føler seg overkjørt av familie, «venner», og helsepersonale. Vi er vant tilå tro at hjelpetrengende stort sett har det bra i velferds-Norge. Med alt er så visst ikke bra. Hel-digvis fins det innen pressen «gravende» og gløgge journalister som tar opp misligheter.

Vi fikk nettopp en melding fra en 92-åring om at huset hans ble solgt av en advokat, hyret avhans eldste datter. Han vart bortreist da dette skjedde. Myndighetene har ikke gjort noe.

En annen, i 70-årene, som trodde han var eier av en eiendom i Spania, opplevde at eiendom-men, som han trodde sto i hans navn, aldri var blitt slik tinglyst der nede som han hadde instruertsønnene. Den hadde stått tinglyst på den ene sønnens namn i alle år. Faren trodde fullt og fast påat de hadde satt eiendommen på hans navn slik han ga beskjed om. Altså: lurt opp i stry av sineegne, ikke av noe eiendomsfirma som vi ellers hører om.

En tredje får av sin pleier beskjed om å skifte medisin, uten at primærlegen, en psykiater, varblitt rådført. Pasienten var tilfreds med truxal, men pleieren mente han burde ha annen medisin.

I ett tilfelle hadde barna til en eldre kvinne tatt seg til rette og delt boet som var uskiftet. Huntorde ikke ta dette opp med noen, for hun skammet seg over barnas uhørte frekkhet!

En eldre mann ringte i fortvilelse over omsorgspersonale som behandlet ham som en spedalsk.De var direkte uhøflige og trakasserte ham.

En eldre dame ble mishandlet i hjemmet av sin sønn, som var rus-avhengig, og banket hennerett som det var. Hun hadde klaget til legen, men han gjorde intet.

Vi har hørt om flere tilfeller av mishandling, både fysisk og psykisk. Politiet hadde i ett tilfellevært innblandet i bildet, men intet var blitt gjort.

En minstepensjonist klaget over at hun ikke fikk hjelp av sosialkontoret til å betale dyr strøm.Et eldre par fortalte at de var blitt rundstjålet og lurt av asylsøkere. Paret torde ikke anmelde

forholdet fordi det ble truet med bank i tilfelle. Gjerningsmennene var tenåringer.De fleste tilfellene vi har hørt, handler om eldre eller pasienter som ikke tør ta sakene opp med

myndighetene, eller som ikke vet hvordan de skal gripe saken an. Jeg frykter at det vi tilfeldigvishar fått vite om nøden og fortvilelsen hos eldre og pasienter bare er toppen av isberget.

Jeg tviler ikke på at de aller fleste har det noenlunde levelig og forholdsvis trygt i «velferds- ogvelstandslandet Norge». Men vi bør alle begynne å bry oss mer om disse ulykkelige menneskene,det er ikke godt nok å overlate omsorg og initiativ til et offentlig vesen alene.

Even Lorch-Falch

Holdningen til eldre, pleietrengende og pasienter

10

Dette spørsmål er av vital betydningfor hver enkelt av oss til daglig ogfor hele det menneskelige sam-funnsliv å bli klar over. Tidligere imenneskenes primitive ungdomgjennomlevet vi de mytologiskeforestillingene som f.eks. Asalærengir et uttrykk for. Menneskene så na-turkreftene som personifiserte gu-der, og vi fikk f.eks. gudene Odin ogTor og i verden hele den store øvrigemytologiske gudekrets. I jødefolketshistorie derimot fikk vi den ene gudJahve – han som er.

Senere etterhvert som «vitenska-pen» utviklet seg, ble det bare detsom kunne sees, sanses og forståesav våre ufullkomne menneskeligefysiske sanser som var «virkelig».Da Gud ikke umiddelbart kunne se-es, høres eller oppfattes, så kom vi-tenskapen frem til det resultat at Gudeksisterte ikke. Vi fikk det materia-listiske, ateistiske syn som har pre-get livsbilledet hos mange i mereenn de siste hundre år.

Dette synet er dog nu veket for detspiritualistiske, det teiske syn. Men-neskene er i dag klar over Guds ek-sistens. Vi er klar over at Gud er uni-versets allvitende og mektige ska-per, hvis skaperverk vi ser ogoverveldes av om vi f.eks. betrakterstjernehimmelen en mørk, klar vin-terkveld. Eller vi iakttar og studerernaturens- og vegetasjonens frem-bringelse i vår umiddelbare nærhet,og vi tvinges til å forstå og bli på detrene med, at Gud den allmektigeskapers eksistens er en realitet, utenhvilken fotfeste for tanken ikke kantenkes å oppnås.

Vi er klar over at Gud er ånd ogenergi som fyller det hele universmed dynamiske krefter, og vi er klar

over at Gud er den universelle be-vissthet: «Mon den som skapte øret,ikke selv skulle høre, mon den somskapte øyet ikke selv skulle se».Men Gud er usynlig. Vi er klar overat Gud er selvvirksomhetens krefterog evner som alt liv og det hele uni-vers er besjelet av og avhengig av.Skaperen har på forhånd nedlagt deselvvirksomhetens tankefrø som se-nere spirer, og som vi etterpå ser forvåre øyner i alt som skjer, og som rø-per denne og dette av allmakten påforhånd lagte formål og hensikt medskapelsen. Gud, slik som vi ser hamfor vårt indre øye, er ingen gammelmann med grått hår og skjegg sliksom vi kanskje tenkte oss ham sombarn, fordi vi så ham infantilt avbil-det slik. Gud er usynlig. Gud er hel-ler ikke noen demonisk og vilkårligguddom som griper vilkårlig inn idet som skjer med det enkelte men-neske eller det som skjer i naturen.Ti alt har den allmektige skaper altsåfra evighet nedlagt som selvvirk-somme krefter og dynamiske evnerog formål i stoffet, som til enhver tidutfolder seg overensstemmendemed autonome, universelle lover.

Vi sier at mennesket er skapt iGuds billede. Vi mener da ikke atGud ligner menneskenes legeme ogkropp; men menneskets sjel, ånd ogåndsliv er det som er skapt i Gudsbillede. Og derfor evner også men-neskene ved hjelp av denne gudeg-nist, den skapende fantasi og fore-bildningsevne, selv å skape somGud, og være hans medassistenterunder skapningen, som stadig pågår.–

Gud er altså all tings allmektigeskaper, som har vært fra evighet ogsom vil være til evighet, og som opp-

rettholder alle ting i kraft av den uni-verselle lovmessighet han har ned-lagt i alt og alle.

Menneskene hadde tidligeref.eks. i det gamle testamentets tid enganske annen oppfatning av Gud –som den strenge blodtørstige oghevngjerrige Jahve. Men Kristusgav menneskene et nytt og sannerebilde av Gud som sannhetens, rett-ferdighetens og kjærlighetens ånd.Gudsbegrepet vokser altså i men-neskenes sinn, alt er relasjoner til vå-re egne bevissthetstrinn.

Kristus lærte menneskene at deskulle elske Gud over alle ting: Viskulle sette Gud som sannhet og vir-kelighet over alle ting, bare tro vir-keligheten og ikke danne oss feil-aktige eller uriktige bilder av skape-ren – ikke danne oss avgudsbilder. Ådanne oss feilaktige bilder av Gud,er skjebnesvangert. Med det synAbraham hadde på Gud, ofret hangjerne sin sønn Isak.

Vi har nu kort sett hvem og hvaGud er. Men hvor er så Gud. ogsåherom forteller Kristus som vårmentale og vitale og genetiskefrelser. Gud og Guds vilje er og skjeri universet, i alt og alle. Vi lærte å be:Skje din vilje på jorden, som denskjer i universet. Vi vet at Gud er omoss og i oss: «Guds rike er innen iEder». Derved forstår vi de to storebud: «Du skal elske din Gud over al-le ting». «Du skal elske din nestesom deg selv». Vil du altdså dyrkeGud, skal du dyrke din neste.

Ditt Gudsbilde er bestemmendefor din skjebne. Tror du på den rasjo-nelle selvvirksomhetens Gud, så blirdu den aktive i hele ditt daglige liv.Hvor du erkjenner at det er i deg ogdin egen handlemåte og omgang

med Guds dynamiske krefter som erstillet til din rådighet, som det kom-mer an på, der blir dine handlingerderetter. Da lar du deg eksempelvisikke bruke til å anvende atombom-ben. Tror du derimot på statskirkensirrasjonelle Gud, som vilkårlig oglunefullt griper inn hvor det passerham, så blir du i ditt daglige liv denpassive som legger hendene i skjø-det og «legger alt i Guds hånd».

Tror du på en allkjærlig, allvi-tende og allmektige Gud som harsatt som sin skapnings mål å lage et

paradis på jord og i universet, ogskape sine gudlignende menneske-skapninger til fullkomne medarbei-dere og skaperassistenter, – da hardu ikke tro på krigen og krigsødeleg-gelsene som Guds verk og som harGuds velsignelse slik som statskir-keprestene forsikrer, og som du der-for må finne deg i. Da ser du på kri-gen som den ukontrollerte satansverk som du med all makt motarbei-der med de rasjonelle midler somditt Gudssyn gir deg.–

G.E.B. (1954)

Hvem og hva og hvor er Gud?

– Big Bang-teorien er bare jødisk propagandaJøder raser mot staten GeorgiaZAKIA AHMED AKKOUH OG TRINESTALSBERG

Søndag 18.02.2007Dagbladet på nett

(Dagbladet.no): En jødisk organisasjon kreverunnskyldning etter at det i et notat, som er blittsendt utdanningskomiteer i flere stater, sies atlæren om evolusjonsteorien bør forbys fordidet «kun bygger på en myte propagandert aven gammel jødisk sekt.» Notatet knytter BigBang-teorien til Kabbalah og jødisk mysti-sisme, melder AP.

Folkevalgte i Georgia har videresendt nota-tet, som oppfordrer politikere til å utfordre«evolusjonsteoriens monopol i skolen,» tilflere stater, deriblant California og Texas.

Notatet hevder å komme med udiskuterbarebevis som lenge har vært ukjent og som «bevi-ser» at Big Bang-teorien er utledet, prinsipp

for prinsipp, fra rabbinske skrifter i den mys-tiske hellige boka om Kabbalah, som er skre-vet for minst to tusen år siden.

Ingen vil ta ansvarKristenfundamentalisten Marshall Hall erpensjonert lærer og leder for Fair EducationFoundation, en organisasjon som blant annetarbeider for å overbevise folk om at evolu-sjonsteorien ikke stemmer og at jorda ikke gårrundt sola. Hall sier at det var den republikan-ske delstatsrepresentanten i Georgia Ben Brid-ges, som godkjente notatet.

Kristenfundamentalisten Bridges, som er enav Big Bang-teoriens argeste motstandere iUSA, nekter på sin side for å ha vært med åskrive notatet. Bridges har lenge kjempet motat elever skal lære Big Bang- og evolusjonste-orien på skolen, og har fremmet et lovforslagom at kun «vitenskapelige fakta» skal læresbort.

- Maner til antisemittisme«The Anti-Defamation League,» organisasjo-nen mot ærekrenkelser, har sendt et brev tilBridges der de krever unnskyldning.

- Ditt notat maner frem motbydelige fore-stillinger om jødedommen brukt i tusener av årfor å tegne jøder som et kult-liknende manipu-lerende folk, sier de i brevet.

Hall på sin side, hevder at hverken notateteller at hans antievolusjons-hjemmeside, somnotatet oppfordrer leserne til å oppsøke, erantisemittisk.

Blander politikk og religion Den amerikanske forskeren Jon D. Miller fraMichigan state University, har funnet ut at bare40 prosent av den amerikanske befolkningenaksepterer evolusjon, noe som er lavere enn inoe europeisk land, skriver Forskning.no.

- De laveste tallene finner vi i Tyrkia, påplassen like over ligger USA, sier professorMiller.

Han har analysert undersøkelser om hold-ninger til evolusjonsteorien flere steder i ver-den. Han mener holdningene i disse landenehar sammenheng med politikkens forankring ireligionen.

- Måten vi karakteriserer religiøse funda-mentalister i både Tyrkia og USA, er at de beg-ge er fra én-bok-religioner. De sier at alt dutrenger å vite finnes i den ene boken - entenBibelen i USA eller Koranen, i Tyrkia, kom-menterer Miller i en pressemelding.

I USA spiller religion en stor rolle i politik-ken, og dermed også i synet på evolusjon.

- Ingen større politiske partier i Europa bru-ker motstand mot evolusjonsteorien som endel av sin politiske plattform. I USA finnes detmennesker som mener at det er en politisk for-del å avvise evolusjon, mener Miller.

11

Lars-Henrik Michelsen,leiar av Unge Venstre

Regjeringa er splitta. Framstegspar-tiet vil ha folkerøysting. LO vil hakontroll. Konflikt, prosess og kon-trolliver har køyrt statskyrkjedebat-ten inn på eit sidespor. Tida er innefor å bringe debatten attende til deigrunnleggjande spørsmåla.

Debatten om statskyrkja si fram-tid grip inn i tilhøvet mellom stat ogborgar på spørsmål som er djupastknytt til den einskilde sitt samvit ogidentitet: tru og livssyn. Om ein defi-nerer tru som ei privatsak, blir statensi vedkjenning til den evangelisk-lutherske tru problematisk. Det erproblematisk for dei som får TrondGiske som eit mellomledd mellomseg og Gud, men ikkje minst er detproblematisk for dei som ikkje ved-kjenner seg til same trua som staten.

Statskyrkjeordninga er ei open-berr samanblanding av religion ogpolitikk. Det er kongen som er kyr-kjestyre, det vil seie at den øverstemakt i Den norske kyrkja ikkje ligghjå kyrkja sjølv, men hjå kongen istatsråd. Den norske kyrkje, i mot-setnad til andre trus- og livssyns-samfunn i Noreg, kan altså oversty-rast i religiøse spørsmål av politika-rar som er vald av, mellom andre,ateistar, katolikkar, muslimar og jø-dar. Å skilje stat og kyrkje handlarframfor alt om å skilje partiprogramog bibel, slik at den norske kyrkjekan få nyte den same fridomen somalle dei andre trussamfunna i landet.

Det store fleirtalet av det norskefolk, rundt 85 prosent, er medlem avDen norske kyrkja. For desse byrikkje staten si vedkjenning til denevangelisk-lutherske tru på nokoproblem i kvardagen. Men for dei 15prosentane som aktivt har vald åikkje vere medlem av statskyrkja,kan denne skilnadshandsaminga avtru og trussamfunn vere eit problem.Om det er eit problem, er det mino-

riteten sjølv, og ingen andre, som måsvare for. Spørsmålet om statskyrkjasi framtid er ikkje berre eit spørsmålom kva fleirtalet av folket vil, menog eit spørsmål om religiøse mino-ritetar sine rettar i det norske sam-funn. Difor bør det heller ikkje verenokon folkeavrøysting om skilje avstat og kyrkje, fordi ingen sivilisertesamfunn legg spørsmål om mindre-talsrettar ut til ei rein fleirtalsav-gjersle.

Noreg i dag er noko annleis enneinevaldstidas homogene og autori-tære samfunn. Når statskyrkjeord-ninga likevel har overlevd, skuldastdet at kyrkja har klart å tilpasse segog endre seg i takt med samfunnsut-viklinga. Fordi dei aller fleste funge-rer statskyrkjeordninga rimeleg bra,og difor har det heller ikkje vore no-ko folkekrav om å skilje stat og kyr-kje. Men rammeverket for statskyr-kjekonstruksjonen – den vedkjen-nande stat, dei tette banda mellomreligion og politikk og særhandsa-minga av eitt livssyn framfor alle an-dre – er det same no som for 470 årsidan. Resultatet er at statskyrkje-ordninga er umogleg å forsvare påeit prinsipielt grunnlag.

Difor er det heller ikkje prinsippi-elle argument som blir brukt somforsvar for statskyrkja. Frå senter-partiet får vi høyre at dette handlarom norske kulturtradisjonar, om eifolkekyrkje for alle. Frå Ap og LOblir vi fortald at det handlar omkvinner og homofile sine mogleg-heiter til å bli prestar og biskopar.Nokon vil med andre ord ta vare påstatskyrkja for tradisjonen si skuld,andre for å sikre den statlege kon-trollen.

For at eit samfunn skal kunnehevde at det har reell religionsfri-dom, er det ein føresetnad at alle bor-garar føler seg likeverdig behandlauavhengig av livssynsval, og at eit-kvart trussamfunn får styre seg sjølvutan innblanding frå politisk hald. Ieit moderne demokrati bør det ikkjevere ei offentleg oppgåve å fortelje

folket kva dei bør tru på, men hellerå leggje til rette for at ulike religionarog livssyn kan få utfalde seg slik atkvar og ein kan gjere sitt val på eitfritt grunnlag. Difor bør stat og kyr-kje skilje lag. Eller som TorbjørnJagland så klokeleg sa det: «Tru ereit personleg anliggande. Det prin-sippet har forrang, og då er det van-skeleg å halde seg med ein statleg re-ligion.» Måtte han bli lytta til av sieiga Ap-dominerte regjering.

Skil stat og kyrkjeÅ skilje stat og kyrkje handlar framfor alt om å skilje partiprogram og bibel

«Vikingekongen blir 70»Av Svein Otto Hauffen

Overskriften er oversatt fra tysk TV2 (ARD)s program med samme over-skrift. Om vikingekongens undersåtter betraktes som jomsvikinger, berser-ker eller kanskje begge deler, var unevnt. Likeså at programmakerne ikkevirker helt oppdatert i forhold til historiske bagateller som at de siste viking-er måtte bite i gresset, for over tusen år siden. Til tross for et tappert gjenopp-livingsforsøk av Johan Bojer, ved romanen «Den siste viking».

HøydepunkterSom den intelligente leser sikkert har skjønt, var det ikke vikingekongen Ha-rald Hårfagre, men snarere Kong Harald hårfattige, man sikter til. Selv omprogramtittelen ikke var treffende.

Fra Tysk ZDFs reportasje om samme, tidligere på dagen, fremheves «Af-tenpostens gullpenn», Per Egil Hegges, og stortingsmann Inge Lønnings yp-perlige kommentarer. Sistnevnte på så glimrende tysk at det var en fornøy-else å høre!

Liljene på markenI Trefoldighetskirken fremførte kronprins Håkon en velvalgt evangelietekst.Mesterens poetiske bilder om liljene på marken. De som minst av alt er opp-tatt av hvordan man kler seg…

Utilsiktet fremkalte nok kronprinsen flere smil hos seerne; som i sammeprogram hadde sett bl.a. slottes lange rekker av computerstyrte kleskap!

Det er med stor overraskelse og rase-ri vi ser at den rød-grønne Stolten-berg-regjeringa plutselig har fjernetstøtten til kulturtiltak i Nord-Norge,ved å stryke den årlige bevilgningentil Nordnorsk kulturråd. I 35 år harStatsbudsjettet inneholdt tilskudd tilNordnorsk Kulturråd, som har kana-lisert midlene til drift av landsdelenskunstnerorganisasjoner og til for-skjellige frie kulturprosjekter. Utenpolitisk behandling i to av fylkene ,og uten dialog med nordnorsk kul-turliv har disse pengene forsvunnet ?2,3 millioner er tatt fra oss.

Vi beklager på det sterkeste atStoltenberg regjeringa og kulturmi-nister, Trond Giske, har strøket mid-lene som staten til nå har bevilget til

nordnorsk kulturliv via NordnorskKulturråd. Dette er en prosess somene og alene er blitt styrt og regissertav de ledende fylkespolitikerne medansvar for kultur i Nordland, Tromsog Finnmark. Prosessen rundt dennesaken har vært hermetisk lukket bå-de for styret i Nordnorsk Kulturrådog for våre medlemsorganisasjoner.Dette til tross for at de nordnorskefylkeskommunene stadig forespeiletNordnorsk Kulturråd å være med ien prosess for å diskutere eventuelleendringer i organiseringen til bestefor kunsten og kulturen i landsdelen.

Midlene er omfordelt til lands-delsmusikerne og Festpillene turneog ikke til de tre fylkeskommuneneslik fylkeskommunene hadde regnet

med i sine saksframstillinger. Dettevil gjøre det særlig vanskelig forkunstnerorganisasjonene som da ik-ke vil kunne oppnå den driftsstøttende har hatt til nå gjennom NordnorskKulturråds bevilgning fra staten. Deter høyst usikkert hvilken prioriteringdriftsstøtte til organisasjonene kanfå i de enkelte fylkeskommunene.

Politisk styring av kunsten Den kompetansen som NordnorskKulturråd har opparbeidet seg ogden fellesarena rådet har skapt forkulturlivet i landsdelen gjennom de42 år det har eksistert blir nå borte,og det legges opp til et system dermidler til kunst og kultur skal bevil-ges direkte fra statlig og fylkekom-

munalt politisk nivå. Vi er redde forat dette vil bety en politisk styring avkulturlivet. Vi ser ikke lyst på dettenår vi har politikere som har vist atde totalt mangler interesse for å lyttetil hva de berørte parter i kulturlivethar å si om organiseringen i landsde-len..

Nedleggelse I denne saken har politikerne med si-ne vedtak elegant sørget for å fjernedrifts- og prosjektstøtten til kunst-nerorganisasjonene i landsdelensamt driftsstøtten til Nordnorsk Kul-turråd. Styret i Nordnorsk Kulturrådhar nå ingen andre muligheter enn åforberede nedleggelse av NordnorskKulturråd.Vi har et ansvar overfor

våre ansatte, bevilgninger til fleråri-ge prosjekt samt våre medlemsorga-nisasjoner. I og med at driftsmidlenefra fylkene og de statlige midlene tilkulturtiltak nå er borte, kan ikke sty-ret lenger videreføre dagens drift.Dette blir tatt opp på et ekstraordi-nært rådsmøte 13-november.

Kontakt: Unni Krogh, leder i Nordnorsk Kul-turrådTelefon: 975 77 664

Heaika Skum, nestleder i NordnorskKulturråd Mobil: 958 21 851

Staten svikter nordnorsk kulturliv

– EU er ei imperialistiskkjernevåpenmakt, seierJan Øberg. Han innleid-de om EU og fred på eitope møte i Oslo Nei tilEU 17. februar.

Av Kjell ArrnestadNei til Eu

– Eu bidrar ikkje til fred eller kon-fliktløysing, men har snarare vormed på å egga til krig, til dømes iBosnia-Hercegovina, seier JanØberg.

Om lag 25 engasjerte frammøttefekk høyre ein av dei fremste freds-forskarane i Skandinavia innleia omEU og fred. Danske Jan Øberg erdirketør og grunnleggar av The

Transnational Foundation for Peaceand Future Research (TFF) som heldtil i Lund i Sverige.

EU-konstitusjonen binder landatil å stadig styrka militærvesenet. detvil seia at nedrusting vil vere forbor-de. Det må kunne seiast å vere eitunikt trekk ved EU-konstitusjonen;eit påbod om opprusting. Berre eingong er nedrusting nemnd i konsti-tusjonen, og då berre av di EU kanvera med på å rusta ned andre partari konfliktsituasjonar.

Øberg gjekk hardt ut mot EUsutanriksminister, Javier Solana.

– Solana er å rekne for ein krigs-forbrytar, seier Øberg, som grunn-gjev det med at Solana var general-sekretær i NATO under krigen mottidlegare Jugoslavia. Øberg peikteòg på at EU eksporterte våpen tilpartane i Balkan-krigane og bidrogsterkt til at desse konfliktane vart solange og blodige.

Berre militære løysingarJan Øber var klar i sin kritikk av EUsfredspolitikk.

– EU er berre fokusert på militæreløysingar på konfliktar, aldri dialog.Der er EU og Vesten sine verdiarsom skal spreiast, og EU har sjølvdefinert sitt operasjonsområde sovidt at det femnar om til dømes Sør-Afrika og deler av USA. EU koplarikkje kampen mot terror og kampenmot fattigdom, årsaka til terror. EUhar ikkje noko bodkskap, berre mili-tære svar. Han opptrer EU på sameviset som USA.

Innleiaren kritiserer dei på ven-stresida, til dømes Vänstern i Sveri-ge, som trur at EU er ei «snillare»stormakt enn USA. EU har mangetidligare kolonomakter, og dei veitframleis å forsvare interessene sine.Samstundes er det NATO, ikkje SN,som er EUs fremste samarbeidspart-nar.

EU framjar krig, ikkje fred

å mettes av den føde som svinenefikk», men vil du deg selv vel, så hørpå en gammel venn som vet mer omdisse ting enn herr Kongsvold.

Vennlig hilsenB. D. B.

Da jeg hadde skrevet og sendt mittsvar på Kongsvolds artikkel kom jegi tanker om at mitt svar kanskje alli-kevel ikke var utførlig nok? Sannhe-ten om kunnskapens tre til både godtog ondt hadde jo vært en tvilsomsannhet om ikke skildringen av de«eldste» mennesker hadde bekreftetat deres demrende «kunnskap» vir-kelig også var både til godt og ondt.For kunnskapen om oss selv og omvår tilværelse er menneskehetensprivilegium. Refleksjonslivet varvekket og menneskene «så» at de varnakne. Det kom noe nytt til som dy-ret ikke kjente fordi det ingen «kunn-skap» eller refleksjon hadde. Kunn-skapen var et tveegget sverd. Derformå også Mosebøkene fortelle om«Onan», l. Mos. 38, 7—10, som«spilte sin sæd på jorden» og derformå de også fortelle en masse andre«usmakelige detaljer» som vitner ty-deligst mulig om deres egne primiti-

ve anskuelser i tidenes morgen. GudHerren var og er selvfølgelig ikkeprimitiv som de første mennesker.Men ånden i dem selv er ennå så pri-mitiv troskyldig, enkel og umiddel-bar som den vi hører tale i mennes-kene i deres forhistoriske tid. Menfordi teologene tenker seg at Gud varnoe annet enn ånd, en eller annentenkt eksklusiv «Herre» utenformennesket, som ga seg til syne iEdens hage som en streng, men el-lers velvillig eldre herre, så får de na-turligvis vanskeligheter når de skalsvare på Kongsvolds anklager og be-retninger. Kunne Gud Herren finnebehag i en mann som handlet med sinkone og som overfor kongen utgahenne for å være sin søster?

Det var jødenes rike intuisjoner,deres intelligente sans for det objek-tivt virkelige som a priori gjorde demtil et utvalgt folk. Av alle orientalskesagn og myter kommer ingen nær-mere det riktige enn Moseloven ogingen samfunnsanskuelse pløyde dy-pere enn jødenes. Derfor ble de Ska-perens «forsøkskanin», som jødeneselv uttrykker seg, og derfor ble de«Guds utvalgte folk» i kraft av lovenom «den sterkestes rett». «Det natur-lige utvalg.»(jfr. min fremstilling omdette i ”Åpent brev til Adolf Hitler”,

1937).Det første folk, stort eller lite, som

først tar konkurransen opp med jø-dene på dette punkt, blir en «Fører-nasjon» og et «Førerfolk», men hittilhar i mange tusen års historie intetfolk sett dypere inn i sannheten omden menneskelige natur og inn imenneskelivets sjanser og risiko ennjødene, med sin «dans om gullkal-ven», «Jotams fabel», «det tapteparadis», «prostitusjonen» som ennaturlig følge av «det primitive re-fleksjonsliv i begynnelsen» osv.

Hvis vi skulle skrive sannhetenom Abraham, så ville vi altså ikkeskrive som Kongsvold, men vi villeheller si det slik: I begynnelsen solg-te og handlet mennesket sin egenhustru, men noen tusen år senere inn-skrenket det såkalte kulturmenneskeseg i regelen til å kjøpe og selge hver-andres døtre. Salgsbetingelsene varforskjellige i de forskjellige land ogkjøpe-kontraktene kunne variere fraganske forbigående fornøyelser tillivsvarige kontrakter som ble mestanerkjent og stemplet av «kirken» el-ler «staten». For å få «statens» stem-pel på kontrakten må de som gifterseg ha såkalte «vitner» (for «staten»tror ikke på folk). De andre som inn-går såkalte «løse forbindelser» vilhelst ingen vitner ha.

Det er tydelig at Frelseren ser fremtil den tilstand da vi ikke lenger skalbedrive hor og da vi ikke lenger skalgi til ekte eller ta til ekte, men levesom «englene i himmelen» (Matt.22, 30. 24, 38), men foreløpig blir vihenvist til ekteskapet og skilsmissel-over og paragrafer fordi våre hjerterennå er for harde, samtidig som vi erfor søvnige og for lite selvkritiske tilat vi kan finne det tapte paradis igjen.Kjensgjerningen er altså den somBibelen beretter at til menneskelivetknytter seg prostitusjon så vel i kjøttsom i ånd, og hvis Bibelen derfor ik-ke hadde tatt dette med, så haddeBibelen ikke vært hva den gir seg utfor å være innblåst av Guds ånd somtaler i oss og til oss og om oss, ensannhetens bok om mennesket, omdets farer og fristelser, sjanser, for-trinn og muligheter til mange sider,altså en bok om den livsorden oglivslovmessighet som vårt liv knytterseg til.

Bibelen beretter f. eks. også omspørsmålet «innavl». Moses harstrenge forbud mot innavl, slik ogsåmange andre folk har. Kanskje haralle naturfolk regler mot innavl foralt hva jeg vet? Men samtidig får vi i

Moseboken eksempler på at «inn-avl» forekom, som f. eks. beretning-en om Lots døtre som begge blefruktsommelige med sin far. (I Mos.19, 31—38.) Individualismen var ibegynnelsen ikke så utviklet som ivåre generasjoner, fordi begrepet«innavl» spilte en relativt mindrerolle enn hos oss.

En så utførlig og lærerik bok om«menneskene i begynnelsen» somBibelen kan sikkert ikke skaffes.Den er uerstattelig for den som er avsannheten og søker sannheten somveien til frelse og befrielse. Men sliktfatter en herr Kongsvold ikke. Han«akter på vind og sår ikke, og ser påskyene, men høster ikke» for å brukeBibelens egne ord om ham. (Pr. 11,4.) Han følger «vinden» (dagens pro-paganda som blåser bort igjen) oggår og funderer på «tanketåken» el-ler «skyene» og høster selvfølgeligingen visdom. Det skal en ydmyk er-kjennelse til for å kunne lese Bibe-len. Man skal «være av sannhet» ogelske sannheten og virkelighetenover alle ting for å få kontakt med li-vets evige åndelige kraftsentraler oglysverker.

Kongsvold synes ikke å ha noenidé om alle de nordmenn i det 20. år-hundre som har «handlet med sin Sa-ra» minst like grotesk som den gam-le Abraham. Han ser splinten i sinbror orientalerens øye for tusener årtilbake, men synes ikke å kjenne pro-stitusjonen i kjøtt og ånd i sitt eget fe-dreland.

Den gamle gode bibel er full avforskrifter om renslighet, hygiene,rasehygiene, humanitet, selvtukt,faste og mye annet som tydelig forall verden dokumenterer hvordan deeldste mennesker tenkte. Og bare denog de som ikke ser livet som uavlate-lig «skapelse og vekst», som det«evigværende og blivende» og slikgjør seg fortrolig med den levendevirkelighet som alltid er i bevegelse,stenger seg selv ute fra å erkjennevisdommen i Bibelen. Ethvert men-neske som forkaster Bibelen og som«hater kjøtt og blod» har et skjevtsyn, hva enn årsaken til dette måttevære.

Man behøver bare, som jeg nevn-te i mitt brev til min venn, å konstru-ere opp i sine tanker hvordan en bibelville se ut hvis den skulle skrives f.eks. av en professor Vegard, en Kris-tine Bonnevie, en prost Hygen og enbiskop Berggrav. En slik «bibel»foreligger allerede for så vidt som de

alle allerede har skrevet og vitnet omhva det bor i dem selv. Men noen an-nen verdi har Oslolitteraturen ikke.Om 100 år vil folk som leser Oslolit-teratur fra våre dager korse seg overden store uvitenhet som gikk for«god fisk» i «Stor-Oslo» i det 20.årh. Det eneste trekk som vi fikk fel-les med Mosebøkene ble altså detteat vi fortalte om hvordan det sto tilinne i oss, men forøvrig var det intetsant livsbilde - og hvorfor? Fordi vihadde utviklet en moral og en «etisk»vurdering som var så upålitelig at vibrukte sminke og pudder, opportu-nisme og forstillelse, fariseisme oglivsløgner i massevis for å skjule vårnakenhet.

Beretningen om de første mennes-kers «fikenblad» og om deres storeoppriktighet og sinnsro og om deresmange rike og guddommelige inspi-rasjoner, overstråler all annen litte-ratur i verden. De gamles umiddel-bare livserkjennelse og deres bangeanelser om kunnskapens risiko ogom deres intime samtaler med djeve-len selv og om deres tapte paradis ogom de to kjeruber som den skapendeånd satte ved inngangen for å holdevakt, ja, alt sammen er så stort og rikt— så ufattelig vidunderlig at vi avhele vårt hjerte med all vår forstandog følelse bare kan bøye oss for Gudog bekjenne vår villfarelse. OverforBibelens evige sannheter om oss allekommer vi ganske enkelt til kort.

Derfor er alt jødehat og all jøde-forfølgelse — jeg gjentar det — bareen ubevisst og ukontrollert forføl-gelse av oss selv — i frykten for å læ-re sannheten om oss selv å kjenne.For jødefolkets historie er et forbildepå all menneskelighetens historie,det er et speil som vi kan lære å se ossselv i. Bare en fordummet og for-mørket verden som ennå ikke haroppfattet det menneskelige privile-gium, som består i kunnskap og vitenom livet, bare en slik verden er detsom mistyder, forkaster og banalise-rer den hellige bibel, som er 100 %sannhet om oss selv, om vårt privile-gium, om vårt driftsliv, åndsliv ogsjeleliv.

Bare de mennesker som ennå erfor mye «dyr» til å kunne erkjennedette, forkaster Bibelen fordi den lig-ger for «høyt» for dem.

12

Redaksjon og ekspedisjon6150 ØRSTA

Abonnement i hele NordenKr. 500,- pr år

kr. 250,- pr halvår

Annonsepris kr. 4,- pr mm1. side kr. 4,50 pr mm

Abonnement kan tegnesved poststedene eller

direkte i ekspedisjonen

Sats og trykk:Møre-Nytt, Ørsta

–Putinarresterer

demonstranter mot hans styre – Lille Stalin

viser muskler ...

Kunsten - - -

Bertram Dybwad Brochmann (1881-1956) var prestesønn og utdan-net gartner. Han reiste land og strand rundt og prekte om en ny sam-funnslære. En lære som talte Staten og Kirken midt i mot.

For Brochmann var statsmakt, pengemakt og religion menneske-hetens nye avguder. Disse molokene som han kaller dem, knebler fri-heten og folket. Brochmann bygger sin nye samfunnslære på en radi-kal forståelse av Kristus og evangeliene.

Brochmann innførte i sin samfunnslære begreper som "to slags fan-tasi" ( den ukontrollerte og den kontrollerte) og "to slags virkelighet"(den objektive skapt av Gud og den relative skapt av mennesker).Gjennom 40 år utga han mer enn 40 bøker om sin nye samfunnslære.Det vakte stor oppsikt da han i sitt åpne brev til Adolf Hitler i 1937 giruttrykk for at Hitlers undergang er viss, hvis han fortsetter å følge detmakt- og voldsprinsipp han hadde slått inn på. Brochmann haddedessuten også hjulpet den jødiske Helene Harand i hennes kamp motHitlers jødeforfølgelser, og han hadde holdt offentlig foredrag om det-te i Wien. Brochmann var derfor uønsket i Berlin.

Så bryter 2.verdenskrig ut, og noen måneder senere står tyskerne et-ter et kappløp med engelskmennene som okkupanter av Norge, mensKonge og Regjering rømmer til England med gullbeholdningen og larfolket i stikken. Om dette sier Brochmann sin hjertens mening i etradioforedrag i juli 1940 - mer enn en måned etter at krigstilstandenmellom Norge og Tyskland var opphørt ved den norske hærs kapitu-lasjon, og okkupasjonstilstand var inntrådt. Han angriper også Eng-lands kyniske holdning overfor Norge. Hensikten med Brochmannsradioforedrag var for det første å motarbeide Quisling, dernest å frem-heve Hitlers riktige økonomi-politikk mot plutokratiet. Dette for åkomme på talefot med okkupantene som han hadde tett inn på livet, ogfor med det å skjerme sine tilhengere i Norge. Han var den første po-litiker som tok Jesu budskap om å "elske sine fiender" og ikke bare gåén mil med dem, men to, alvorlig. For dette ble Brochmann etter kri-gens slutt tiltalt og dømt ved det "rettsoppgjør" som av den tilbake-vendte Regjering ble iscenesatt overfor 99.000 nordmenn. Broch-mann tok som de tusenvis av andre sin fengslesstraff som et utslag avden politiske forfølgelse han var utsatt for. Av ukjente årsaker ble hanbrått sluppet ut av arrest etter knapt 6 måneders soning.

I sin bok "Til mentalundersøkelse" (1947) beskriver han dette åre-lange marerittet som norske myndigheter utsatte ham for. "Rettssakenmot B.D.B." (1947) viser i sin fulle bredde hvor parodisk det hele var.

BERTRAM D.BROCHMANN– den storesosial-reformatoreni Norge