Del 2: Barnehagens læringsmiljø

Emosjonell støtte (relasjoner)

Organisering og fysisk miljø

Kap 3 Barnehagens formål og innhold

Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg

Barnehagen skal ivareta barns behov for lek

Barnehagen skal fremme danning

Barnehagen skal fremme læring

Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap

Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk

Samiske barnehager

Andre barnehager med samiske barn

Læringsmiljøet i barnehagen

Læringsmiljøet i barnehagen består av de kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i barnehagen som har betydning for barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. (Evertsen, Tveitereid, Plischewski, Hancock, & Størksen, 2015, s.6)

KulturelleRelasjonelleFysiske

Betydningen av læringsmiljøet i barnehage og skole

• Positiv læring og utvikling både faglig og sosialt

• En barnehage- og skolehverdag for barns som fremmer helse og trivsel

• =Livsmestring

Et godt læringsmiljø

bidrar til

Hva vet vi om læringsmiljøet i barnehage?

• Erstattet med felleskapet i ny rammeplan?

• Gode og trygge barnehagemiljøBegrepet læringsmiljø er svært

lite brukt før 2015

• GOBAN /Blikk for barn

• Relasjonskvaliteten er spesielt utfordrende

Store kvalitetsforskjeller i barnehager (Hansen et al., 2016, Lekhal, Vartun et al.,

2013, Nordahl 2014)

• Ulike evalueringssystemer av klasseromskvalitet; CLASS (Pianta m.fl.)

Internasjonalt heller ingen entydig definisjon på

læringsmiljøet i barnehagen

Opplevelse av læringsmiljøet

Ulike barn vil erfare og oppleve læringsmiljøet forskjellig

Det er barns subjektive opplevelser av læringsmiljøet som er avgjørende

Gode læringsmiljø har plass til ulikhet og er inkluderende

Sentrale områder i arbeidet med barnehagens læringsmiljø:

Ledelse og organisasjon

Barnehage-kulturen

BarnesynGruppeledelse

Relasjoner voksne –barn

Barn-barn

Sosial kompetanseBarns medvirkningForutsigbarhet,

rutinger og regler

Fysisk miljø; gode og inkluderende

lekemiljø

Gode relasjoner til de voksne i barnehagen er viktige for barns

sosiale og følelsesmessige utvikling, og senere tilpasning i

skolen (Kvello, 2010)

Det er en positiv sammenheng mellom trygge og positive

relasjoner til barnehagelærer og god lek i samspill med

jevnaldrende (Howes, Hamilton og Matheson (1994)

Voksne som kombinerer kontroll med en varm og støttende

relasjon, vil kunne oppnå en positiv innflytelse på barn, også de som har strever med atferd

(Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit, 2005).

Hva sier forskningen om relasjonen barn-voksen?

Et læringsmiljø for livsmestring

Emosjonell og atferdsmessig

støtte

Barnehagens organisering og

fysisk miljø

Læringsstøtte/

utviklingsstøtte

12

Emosjonell støtte:Om å skape et læringsmiljø for livsmestring

Følelsespaletten/ Emosjonene Anna Kåver

Glede

Tristhet og sorg

Interesse og nysgjerrighet

Redsel

Sinne

Skam- skyld

Stolthet og kompetanseglede

Kjærlighet

Emosjonell støtte (Pianta et al. 2012)

• Fysisk nærhet til barna

• Positive dialoger

• Vennlighet

• Entusiasme

• Positive kommentarer og respektfull atferd

Positivt klima

• Se «bak» atferden

• Gi støtte/respons alltid

• Tilpasse tempoet/rytmen i hverdagen

• Hjelpe barn som ikke har det bra

• Være bevisst på barns trivsel

Sensitivitet i kommunikasjonen

•Vise fleksibilitet

•Følge opp barns ideer

•Bruke barns livsverden/interesser

•Skape samhold mellom barna

Perspektivtaking

Emosjonell støtte – sensitive barnehageansatte

• Blikk

• Verbalt og non-verbalt kroppsspråk, positur

Oppmerksomt tilstedeværelse

• Observasjon, systematisk og deltakendeVære tett på i

dagliglivet

• Blikk for lekenDeltakelse i

barns lek

Autoritativ voksenrolle (Baumrind, 1991)

Relasjons-varme

(varme, støtte, omsorg)

Krav/kontroll

(krav om positiv atferd og lære

positive tilnærminger)

Autoritativ voksenrolle – Pål Roland

http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/omsorg-lek-og-laring/filmer-boker-og-verktoy/filmer/den-autoritative-voksenstilen-article117311-21327.html

Et læringsmiljø for livsmestring

Emosjonell og atferdsmessig

støtte

Barnehagens organisering og

fysisk miljø

Læringsstøtte/

utviklingsstøtte

19

Fysisk læringsmiljø – organisering av rom og materiell

Pedagogikk: hvordan oppdragelse og undervisning får betydning for lek, læring og utvikling

• Hva personalet sier og gjør i samspill med barna

• Læring og utvikling skjer også uten de voksnes nærvær

• Barn leker og lærer i samspill med andre barn

• Barn leker og lærer i samspill med de materielle omgivelsene

Organisering av rom, tid og personalet

Barnehagelæreren som administrator

Lek & læring – barnesyn, verdier

Rutinesituasjonene

Hvor skal de ulike aktivitetene og leken foregå?

Hvor skal de voksne være?

Tid til å være nær?

Veilede

Tidsorganisering

Strukturkvalitet

Det pedagogiske miljøets betydningHvilken kunnskap har

vi om materiale i barnehagen, om

organisering av tid og rom og den

innvirkningen det har på barns lek,

aktiviteter og læring?

Hva forteller våre barnehagepraksiser

om hvordan vi oppfatter barn?

Hvor kommer tankene og ordene fra?

Den diagnostiske kulturen

(Pianta, 1999, s. 64.)

“Children are only as competent as their context

affords them to be”.

Kap 3 Barnehagens formål og innhold

Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg

Barnehagen skal ivareta barns behov for lek

Barnehagen skal fremme danning

Barnehagen skal fremme læring

Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap

Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk

Samiske barnehager

Andre barnehager med samiske barn

Barnehagen skal ivareta barns behov for lek

Barnehagens fysiske miljø skal være trygt og utfordrende og gi barna allsidige bevegelseserfaringer. Personalet skal utforme det fysiskemiljøet slik at alle barn får muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter,og slik at leker og materiell er tilgjengelig for barna.

Personalet skal –- organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek- bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer- fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek- observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser- veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre- være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek

- ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken.

Barnehagens organisering?

Hvordan barnehagen gjennom mer eller mindre bevisste valg, med utgangspunkt i den konkrete barne- og foreldregruppen, disponerer sine

• Personal

• Miljø

• Utstyrs

• Tidsmessige forutsetninger

Skaper gjennom dette vesentlige betingelser for sin pedagogiske virksomhet som strukturer barns liv, lek og læring

Om lek – vet vi dette? (Melaas 2014, Ruud 2010)

11-22 % kan stå på utsiden et lekende

fellesskap

54 % av foreldrene har fortalt om negative

samværsformer barna deres har erfart i samspill med andre barn (Østrem,

Tholin et al. 2009)

To og treåringers rollelek hindres eller

avbrytes ofte

Lek er viktig for glede og identitetsskaping

Lek er viktig i forhold til skoleprestasjoner

Ansatte deltar ikke i barns lek…

Pedagogisk ledelse ser ut til å ha lite lek og

identitetsfokus

Alle rom/miljøer ”snakker” til oss

Fysisk læringsmiljø inviterer til ulike

typer handlinger og fører til ulik erfaring

Rommet er et pedagogisk fagområde

Rommets miljø har betydning for pedagogikken

32

Spesialrom ? Rom og fagområder ?

Spesialiserte rom, verksteder/atelier

Fagområdene?

Matematikkrom, dramarom,

konstruksjonsrom, bibliotek osv

Gir mer føringer om hva som skal/kan skje i rommet

• Tydelige krav og forventninger til barn og voksne

• Styrer aktiviteten i en bestemt retning (mål og intensjoner)

Institusjoners ulike rom vil virke inn på det sosial

samspillet og de handlingene som skjer der (Gulløv og Højlund, 2005)

Utformingen av rom gir signaler om hvilke

forståelser av barn ligger til grunn

Kunnskap om hvilke

signaler rommene gir Overgangs-

situasjoner

Hvilken aktivitet stimulerer

rommene til?

Faglig ansvar hos

barnehage-læreren:

• Nyere forskning

• Ny faglitteratur

• Hvilke barn skaper vår barnehage?

Kunnskap om fysisk læringsmiljø/strukturkvalitet

Tid !!

Ulik dagsrytme

«Tiden strekker til for den som vil bruke den….»

Vi regulerer barns liv

med

Måltidstider

Overgangssituasjoner

Pauser

Samlinger, grupper etc

Vakter

møter

39

Hvilke rom inne og ute er tilgjengelige?

Blir leken vernet eller kan den lett forstyrres?

Hvilke muligheter har barna til å konsentrere seg lenge i en lek

Hvordan gir ”aktivitetsplanen” i løpet av en dag og uke rom og mulighet til å la barna ta opp tråden i leken?

Organisering i tid og sted

Spørsmål

Tenk på egen dagsrytme;

- hvordan ivaretar den barns tid til lek?

- 2 til 3-åringenes lek; avbrytes den ofte?

Hvilke aktiviteter gir mest status for den voksne å planlegge/gjennomføre?

To fagdager med Ingrid og Marianne (UiS)

• Barnehageloven §1 Formål

• Det helhetlige utdanningsløpet

Den nye rammeplanen

• Emosjonell støtte

• Organisering

Barnehagens læringsmiljø

kjerne-komponenter

Dag 2:

•Begynnende mobbeatferd

•Forebygging og håndtering

Den nye rammeplanen

Mellomarbeid til neste samling:

1) Deltakerne skal analysere og vurdere læringsmiljøet i egen barnehage/avdeling:

- fremhev sterke konstruktive sider ved eget læringsmiljø med vekt på emosjonell og atferdsmessig støtte, organisering og fysisk miljø

3) Utarbeide plan for implementering av forebyggingsarbeidet på egen avdeling

2) Reflekterer over egen forståelse av begrepet mobbing i barnehagen

http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/omsorg-lek-og-laring/filmer-boker-og-verktoy/filmer/de-gode-relasjonene-article117667-21327.html

Referanser Baumrind, D. (1991). Parenting styles and adolescent development. The encyclopedia of adolescence. J. Brooks-Gunn, R. Lerner

and A. C. Peterson. New York, Garland: 746-758.

Evertsen, C., et al. (2015). På leit etter læringsmiljøet i barnehagen - en synteserapport fra Læringsmiljøsenteret. Stavanger, Norsk senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

Howes, C., et al. (1994). "Children's relationships with peers: Differential associations with aspects of the teacher‐child Kvello, Ø. (2010). Barn i risiko: skadelige omsorgssituasjoner. Oslo, Gyldendal akademisk.

La Paro, K., et al. (2012). Classroom Assessment Scoring System. Manual, Toddler Baltimore, Maryland, Paul H. Brookes Publishing, Co.

Lekhal, R., et al. (2013). Den norske mor og barn-undersøkelsen. Variasjon i barnehagekvalitet Oslo, Rapport fra Folkehelseinstituttet.

Melaas, T. (2014). Kampen om leken. Ansvar og muligheter i barnehagen. Oslo, Kommuneforlaget.

Nordahl, T., et al. (2005). "Atferdsproblemer blant barn og unge: Teoretiske og praktiske tilnærminger."

Nordahl, T. (2014). "Thomas Nordahl snakker om barnehageutvikling." from https://www.hihm.no/prosjektsider/sepu/nyheter/se-og-hoer-thomas-nordahl-snakke-om-barnehageutvikling.

Ogden, T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen : kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo, Gyldendal akademisk.

Kåver, Anna (2010) Himmel, helvete, alt I mellom. Oslo: Gyldendal

Pianta, R. C. (1999). Enhancing relationships between children and teachers. Enhancing relationships, American Psychological Association.

Pianta, R., et al. (2013). Classroom Assessment Scoring System. Manual pre-K Baltimore, London. Sydney, Paul H. Brookes Publishing Co.

Ruud, E. B. (2010). Jeg vil også være med! Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen. Oslo, Cappelen akademisk.

Siraj-Blatchford, I. (2009). Quality teaching in the early years. Early Childhood Education. Society & Culture. A. Anning, J. Culleand M. Fleer. London, Sage Publications

Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom: - nye muligheter. Oslo, Pedagogisk forum.

Thorbergsen, E. (2012). Lekemateriell og barns lek. Rom for barnehage - flerfaglige perspektiver for barnehagens fysiske miljø. A. Krogstad, G. K. Hansen, K. Høyland and T. Moser. Bergen, Fagbokforlaget: 231-247.

Bildene er stort sett fra Øya barnehage og Haukåsen friluftsbarnehage i Trondheim og en barnehage i Riga samt noen private