Download - Forelesning 3: 5.9.2012
Forelesning 3: 5.9.2012
Mer om arbeidstilbudHumankapital
Kvinners arbeidstilbud
Norge USA EU 2164
66
68
70
72
74
76
78
80
82
Kvinner i arbeidsstyrken, 25-64 år (prosent)Kilde: OECD, 2011
Årsaker til vekst i kvinners arbeidstilbud:- Økning i lønn- Færre barn- Mindre tidkrevende hjemmearbeid- Endring i preferanser- Økt omfang av offentlige omsorgstilbud- Økt etterspørsel etter kvinnelig arbeidskraft
Lønnselastisiteter Gjennomsnittlig arbeidstilbudselastisiteter for menn og kvinner i Norge
Menn Kvinner Egen
lønnselastisitet Egen
lønnselastisitet Yrkes- 10 prosent
fattigste 1,89 1,85
deltaking 80 prosent i midten
0,09 0,66
10 prosent rikeste
0,03 0,07
Alle 0,29 0,83 Arbeidstid 10 prosent
fattigste 0,29 1,04
gitt yrkes- 80 prosent i midten
0,07 0,78
deltaking 10 prosent rikeste
0,03 0,12
Alle 0,16 0,99 Kilde: Aaberge, Dagsvik og Strøm (1995)
Eksempel: Kontantstøtten
Kontantstøtten: Månedlig støtte til barn mellom 1-2 år som ikke går i barnehageInnført i 1998 for å gi familier større valgfrihet.
Hva sier økonomisk teori?Kontantstøtten - Øker den relative prisen på ekstern barnepass
(barnehage) relativt til egen omsorg - Øker arbeidsfri inntekt
Redusert arbeidstilbud for den personen som er mest involvert i barneomsorg
Eksempel 1: Mor yrkesaktiv og benytter barnehage
(1) Substitusjonseffekt: fritid blir relativt billigere
(2) Inntektseffekt: inntekten totalt sett øker
mer fritid, mindre arbeid
>
;ϭͿ ;ϮͿ
Eksempel 2: Mor yrkesaktiv og benytter dagmamma
>
Eksempel 3: Mor ikke yrkesaktiv
>
Hva viser empiriske undersøkelser i Norge?
(1) Kontantstøtten har redusert arbeidstilbudet for kvinner med små barn
(2) Effekten på den ekstensive marginen er sterkere enn på den intensive marginen
(3) Ingen effekter for far
Humankapital
Investering i utdanning og kompetanse– Noen fakta om utdanning i Norge– Økonomisk teori om humankapital– Nåverdien av investering i utdanning– Forholdet mellom utdanning og lønn– Beslutningen om utdanningslengde– Forskjell i diskonteringsrate– Forskjell i evner– Utdanning som et signal– Investering i humankapital etter fullført utdanning– Empiriske undersøkelser av avkastningen av utdanning
Utdanning og arbeidsmarked
Grunnskole Videregående Universitet
Alle: Yrkesdeltakelse 46,7 69,4 85,0
Arbeidsledighetsrate 6,3 2,7 1,6
Månedslønn 29 900 36 200 48200
Menn: Yrkesdeltakelse 52,8 75,2 86,6
Arbeidsledighetsrate 7,3 2,9 1,8
Månedslønn 31 100 38900 53400
Kvinner: Yrkesdeltakelse 41,1 62,9 83,9
Arbeidsledighetsrate 6,5 2,5 1,7
Månedslønn 28000 32000 42900
Avkastning av utdanning i Norge og andre land
Note: De europeiske resultatene er nye beregninger foretatt i forbindelse med PuRE-prosjektet. (Se note 1 og note 5). De nord-amerikanske tallene er hentet fra Card (1999) og gjelder både menn og kvinner i 1995.
Lønnspremie per år med utdanning. Gjennomsnitt for menn 1980–1995
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Pro
se
nt h
øye
re tim
elø
nn
pe
r u
tda
nn
ing
så
r
Humankapitalteori
Gary Becker (1964): Utdanning betraktes som en investering
Gevinst: Høyere inntekterKostnad: To typer
- direkte: semesteravgift, bøker, reise osv- indirekte: tapt arbeidsinntekt
! Utdanning ingen egenverdi – kun verdi fordi
det øker fremtidig inntekt
Nåverdi
Neste år:
Om t år:
Nåverdien av investering i utdanning
wHUT
wVGS
-H
Alder
Inntekt
Går på universitetet
Slutter etter videregående
B
AA: Kostnader ved utdanningsprosjektetB: Inntekter ved utdanningsprosjektet
18 67
Nåverdi av kun videregående utdanning:
Nåverdi av høyere utdanning:
Direkte kostnader Inntekter
Ta høyere utdanning hvis
Eksempel:
Individ, lever to perioder:(1) ikke gå på skolen i det hele tatt, tjene 200 000 kr hver periode(2) ta utdanning, direkte kostnader på
15 000 kr i periode 1, tjene 450 000 kr i periode 2
r=0,05 =>
Velg alternativ (2) – ta utdanning
r=0,2 =>
Velg alternativ (1) – ingen utdanning
Diskonteringsfaktoren r: - Markedsrente- Tidspreferanse
Høy r => liten vekt på fremtiden => lite utdanning
Forhold utdanning - lønn
Alternativ formulering av «stopping rule» – optimal utdanningslengde
Lønn assosiert med enhver utdanningslengde for en gitt person
Lønn og utdanningskurven
Lønn
År utdanning12 13 14 18
500,000
400,000300,000
200,000
Viktige egenskaper:(1) Stigende kurve(2) Helningen viser hvor
mye lønna øker ved ett ekstra år med utdanning
(3) Konkav
Optimal utdanningslengde
MRR
r
r’
s’ s* År utdanning
Rente
Tilpasning der MRR = rVelger s* år med utdanning
s’ => r’ > r => ta mer utdanning
To grunner til ulik utdanningslengde:
(1) Forskjell i diskonteringsrater(2) Forskjell i evner
Forskjeller i diskonteringsrate
Rente
Utd.år
rPer
rOla
11 12Utd.år
11 12
Lønn
wfullføre
wdrop-out PPer
POla
Forskjeller i evner
Utd.år11 12
Lønn
11
Rente
Utd.år
r
12
Ola
Per
Per
Ola
wdrop-out
wfullføre
wPer
Z
Empiriske undersøkelser av avkastning av utdanning
Problem: Ulike evner.
Løsning: - Naturlig eksperiment- Instrumentvariabler