Svolvær, 23-4-2009Per A. Føyn

mailto:p-foeyn@online.no

Gruppeterapi 1

GruppeterapiTerapeuten(e) er både leder og et medlem i

gruppaMen terapeuten er den eneste som har

ansvar for helheten, og den enkelte pasient, mens medlemmene i utgangspunktet bare har ansvar for seg selv

Grupper med ruspasienter må drives mer aktivt / interaktivt enn grupper med andre typer pasienter – følelsesmessig signifikante emosjonelle møter som gjentas

Gruppeterapi 2

Hvorfor gruppe ?”Before the individual, there was a group”

- all isolasjon er skadeligVi lever i relasjoner, og grupper jobber

med og i dem – tidligere relasjoner og mønstre for tilknytning blir gjentatt i gruppen og kan studeres her-og-nå, forstås og endres

For å forstå hvordan grupper jobber: deltakerne bruker hverandre for å lære mentalisering

Gruppeterapi 3

Mentalisering: Evne til å lese andres mentale prosesser (mind), leve seg inn i og forstå hva andre tenker og føler, og deres hensikter

Trygg tilknytning er en forutsetning for god forståelse av andre og seg selv, min egenverdi og relatert autonomi

Å dele med andre, identifikasjon med en gruppe med andre som har samme problem, men uten rusatferd

Gruppeterapi 4

Universalitet: det jeg trodde jeg var alene om deler jeg med mange andre. Toleranse for alle symptomer, forbundet med angst og skam

”Flisen i din brors øye” - gjenkjenne hos andre er lettere enn å se det hos seg selv, f eks tendens til flykte, benekte eller bagatellisere

Kombinert behandling er OKDet finnes ingen grupper som passer for alle,

men alle kan finne en gruppe som passer

Gruppeterapi 5

Terapeut: Kjenn deg selvStor vekt må legges på terapeutens

subjektive opplevelse, uten å miste terapeutrollen

Sammen kommer Terapeuten og gruppen til en felles forståelse av virkeligheten, gjennom mange små feil og misforståelser

Prosessen styres av det som kommer opp i gruppa/ ditt bidrag som terapeut er stort

Gruppeterapi 6

Ruspasienters fellestrekk som må håndteres i gruppePasientenes tendens til å unngå følelser:

BenektningEksternaliseringIntellektualisering

Pasientenes dårlige evne til å regulere affekter

Pasientenes dårlige selvfølelsePasientenes dårlige evne til å ta vare på

seg selvGruppeterapi 7

Klinisk vignettKristian (40): Oppsøker meg i et forsøk på å komme

tilbake til arbeidslivet. Utviklet alkoholisme etter kreft med operasjoner og kjemoterapi. Bruker også kokain når sammen med kamerater i helgene. Bekymret for flere slagsmål i ruset tilstand. Deprimert (MADRS 25)

Kommer fram at han drev firma som gikk konkurs etter at han ble syk, kom fram etter konkursen som etterlot ham med gjeld at søster og svoger som drev firmaet da han var syk tappet firmaet for penger.

Personlighetsmessig: autonom, opptatt av mestring, ”følelser er noe tull”

Gruppeterapi 8

Lære om risikosituasjoner og å beskytte segForutsetning for psykologisk vekst er rusfrihet,

nok tid må brukes på hvordan oppnå detHusk at hukommelse for vanskelige følelser og

rusatferd er lagret, koblet og klare til brukStress utløser tilknytningsatferd, enten til

rusmidler eller til relasjon – omsorgspersonerTilknytning aktiverer følelserRuspasienter har ofte en falsk følelse av å ikke

trenge noen og ha kontroll – vi skal gi trygghet

Gruppeterapi 9

Det viktigste for terapeuten:Generaliserer til felles gruppefokus – her og nåAktiv, danne hypoteser ut fra subjektiv

opplevelse og prøve utPedagogisk, så alle skjønner hva du mener Støtte og rose - for pasientens selvfølelse er lavMotsetningsfylte utsagn må klargjøresArgumenter ikkeKonfronter ikkeEmpati

Gruppeterapi 10

Fasetenkning – forskjellige grupper i de forskjellige fasene

Flytt fokus fra innhold til prosess (fra eksternt til internt): ”Hva føler du her-og-nå – for x”

Gruppefenomener/gruppespesifikke faktorer:DramatiseringPolariseringSpeiling

Gruppeterapi 11

DramatiseringPasientenes indre verden og deres tilknytning

og relasjoner spiller seg ut i gruppa i dramatisk form

Pasienter tillegger hverandre egenskaper som er overføringer fra relasjoner utenfor gruppa, dette blir virkelig (fordi det er ubevisst) i her–og-nå, med følelser som engasjerer sterkt

Blir ofte korrektive emosjonelle opplevelser hvor følelser i her-og-nå får sin forklaring, og mønstre avdekkes

Gruppeterapi 12

PolariseringIndivider i gruppa tar ekstreme posisjoner,

som gir mulighet for å forstå mer – ”satt på spissen”

Subgrupper polariseres ogsåHenger sammen med primitivt forsvar, som

splitting og projeksjonHele gruppa kan ofte arbeide med slike

fenomener, for det blir så tydelig at alle som ikke er ”oppe i det” selv, ser det

Gruppeterapi 13

SpeilingDeltakerne ser aspekter av seg selv i andreOftest ubevisste, fortrengte deler av en selv

som vi projiserer inn i andreOfte fordømmer vi det vi ser i andre, og

angriper uten skyld og skam som vi ville hatt hvis det var i oss selv

Gruppen ser det og korrigerer

Gruppeterapi 14

Viktige fokus Oppdage, erkjenne og håndtere følelserRusmidlet som selvobjekt for å redusere

angst”Russug”Mestringsstrategier for å unngå sug – hva

utløserHusk at belønningssystemet for rusmidler er

aktivt i mange år (drømmer), og fungerer irrasjonelt og ubevisst

Unngå avbrudd i behandlingen med (re)lapseGruppeterapi 15

Arbeidsmåte – håndtere russugStoppe prosessen og reflektereEngasjere gruppa – alle skal være med, gå

rundeHva utløser suget?Hvordan mestre sugetFokus på følelser i og utenfor gruppaHøyrisikosituasjoner skal analyseres i detalj:

Sterke, vanskelige følelser ?Mellommenneskelige konflikterSosialt press

Gruppeterapi 16

Ego training in actionErkjenne at de påvirker andre og blir påvirketHvis du er misfornøyd med din funksjon må

du trene i gruppen på å kunne forandre degFørst må jeg forandre meg i gruppe, og

deretter kan disse forandringene generaliseres til livet utenfor gruppen

Overføring i gruppe:Vertikal på terapeut (autoritet)Horisontal på andre deltakere

(søskenrivalisering med mer)Gruppen som helhet (oppvekstfamilie)

Gruppeterapi 17

Gruppeterapi 18

kri

PaPasientsient

pasient

effektivitet

kritiskvenn

idealisering

vitne

tvilling

speil

Terapeutiske intervensjonerDefinisjon: Alt vi gjør for å få

gruppemedlemmene til å forholde seg følelsesmessig til hverandre, og minimalisere antiterapeutiske faktorer

Brobygging mellom deltakernePåpekninger / observasjonerKlargjøringOppmuntring (om mer materiale)Empatisk validering”Psykoedukasjon”

Gruppeterapi 19

KhantzianTerapiform som inviterer til lek – det skal

også være morsomt

Gruppeterapi 20

ReferanserBehr, H, Hearst, L: Group-Analytic Psychotherapy, Whurr

Publishers, London 2005DiClemente, CC: Addiction and Change, Guilford Press, New

York 2003Flores, Philip J.: Group Psychotherapy with Addicted

Populations, Haworth Press, NY 1997Flores, PJ: The Treatment of Addiction in Group

Psychotherapy, Internat Journal of Group Psychotherapy, 43(2) 1993, p. 143

Khantzian, EJ: Reflections on Group Treatment as Corrective Experiences for Addictive Vulnerability, Internat Journal of Group Psychotherapy, 51(1) 2001

Muscovitch, FA & Dalan, K: Interaktiv gruppeterapi ved rusmisbruk Video og manual Nordlandsklinikken, ISBN: 0-9684821-0-4

Reading, B & Weegmann, M: Group Psychotherapy and Addiction, Whurr Publishers, London, 2004

Gruppeterapi 21