Eleven som samfunnsborger

Førsteamanuensis Astrid Strandbu Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord)

Tilhørighet og fellesskap

”Hjernen vår er laga slik at det som gjev oss mest glede, er fellesskap og omgang med andre. Ulukka er einsemd. Truleg er det ikkje noko me treng meir enn nettopp kvarandre. Me er flokkdyr.” (Lomheim 2011: 61)

Samfunnsborgerskap: kvalifisering til fellesskap

• individets opplevelse av seg selv • sosial posisjon og status• mobilitet• å være engasjert

(Kjørholt 2010)

De alternative skolene

Overordnet målsetting? Inkludering og deltakelse i fellesskapet – her og nå og i fremtida.

 Suksesskriterier?

Endringer i barns posisjon og status

Forandringer i begrepsbruk i lovverket:

• Barneloven av 1915: Foreldrenes rettigheter overfor sine barn• Barneloven av 1956: Foreldremyndighet og barnas interesse i sentrum

(Barnets beste)• Barneloven av 1981: Foreldreansvar

FNs konvensjon om barns rettigheter (1989)

Tre ”typer” rettigheter

Protection• Barn som sårbare med behov for beskyttelse (objekt)

Provision• Barn som uferdig og ute av stand til å sørge for seg selv (objekt)

Participation• Barn meningsbærende og meningsberettiget (subjekt)

(Cantwell 1993)

Artikkel 12

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunktene i alle forhold som vedrører barnet, og gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modning.

2. For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og på en måte som samsvarer med vedkommende lands saksbehandlingsregler.

”Hvordan vi ser på barn og hvordan vi er mot barn, former barns erfaringer av det å være barn. Barns erfaringer av å være barn virker igjen inn på

deres respons på og forventninger til den voksne verden.”

(James og James 2004)

En fundamental tvetydighet ved det å være et menneske

”…den andre er der både som objekt for meg, og som eit anna subjekt saman med meg.” (Skjervheim 1959: 56).

11

”Jeg håper det er ok at jeg sier at du imponerer meg?”

(A-magasinet 14. mars 2014)

Hvem sin subjektstatus skal veie tyngst i et møte mellom to subjekter?

«Du må levere nåkka. Alle må vi det.Du kan stemple hos Vårherre eller mye lenger ned.D`e det samme ka du hete og det samme kem du e.Men du må levere nåkka. Alle må vi det.»

(Kari Bremnes 2009)

Veltilpasset

• tette bånd til foreldrene • generasjonskløften er blitt mindre• nære venner• mye tid foran PC-skjermen• klart flertall trener jevnlig• omfanget av typiske ungdomsproblemer knyttet til rus og kriminalitet er

redusert

(NOVA 2013)

Skole: Elevene er lojale og interesserte

• færre konflikter mellom lærere og elever • mindre skulk• mer tid på lekser • trives på skolen • utdanning er en sentral verdi i mange ungdomsmiljø• Gjennomsnittlig standpunktkarakterene steget fra 3,91 i 2002 til 4,04 i

2011 (Bakken & Elstad 2012)

(NOVA 2013)

Endring i problemforståelse

• 1990-tallet: Bekymret for atferdsproblemer. Gjenger og ungdomskultur.

Manglende innordning i samfunnet

• 2000-tallet: Bekymret for skolefrafall. Manglende integrering i samfunnet

• 2010-tallet: Bekymret for psykisk helse? Individuelle problemer.

Individuelle løsninger?

(Hegna, Ødegård og Strandbu 2013)

Gapet mellom de som lykkes og de som ikke lykkes er blitt større

Fører en veltilpasset ungdomsgenerasjon til en brattere motbakke for de som får problemer med å mestre utdanningssamfunnet?

– Frafall i videregående skole

– Stadig mindre bruk for ufaglærte

– Teknisk utvikling - økt krav om kompetanse

Fokus mot framtidsutsikter og karrieremuligheter – også hos de som står i fare for å falle utenfor et ”ordinært utdanningsløp”

”Når man ikke forstår det aktøren gjør (eller sier), skal man ikke rette blikket mot aktøren, men mot hva aktøren retter blikket mot.”

(Meløe 1979)