1

en ub.art. έίέ [nas/mia (mja)/na] # (ubest. pron. en eller annen, man)

(m.) έ [kannas] / ί [kanis] - (f.) ά [kamja] / ί [kamia] -

(n.) έ[kanna] / ά [kana] / pron. den ene (ettallet, eneren) έ [ɔ

nas] : den ene… den andre (førstnevnte…. sistnevnte) [ɔ mn… ɔ ð] :

på den ene siden… på den andre όόά [apɔ ti mja… apɔ tin ali]

/ den enes brød, den andres død ίόάά [tɔ psɔmi

tu nɔs ɔ anatɔs tu alu] # άή [ɔ anatɔs su i zɔï mu] / den

ene etter den andre (i rask rekkefølge) 'ά'ά [ta na panɔ stalɔ] / ei av

disse bøkene έ'άί [na ap afta ta vivlia] / en annen έ

[trɔs] # ά [alɔs] # ά [ðiafɔrɔs] : vi kan gjøre det en annen gang

ύάάάά [bɔrum na tɔ kanum kapja ali fɔra] #

(ikke) en blant tusen ύέί [(ut) nas stus çilius] / en av dem

(en av gjengen) έόά [nas apɔ ti sindrɔfja tus] / en av oss :

han er ikke en av oss (han hører ikke hjemme i vår krets, han står under oss i sosial

status/rang) ίά ά [ðn in tis siraz mas] / en

eller annen ά [kapjɔs] : en (eller annen) lege ba meg om å…/sa at jeg

skulle… άόί…[kapjɔz jatrɔ mu ip na] / en gang (når...først)

ά* [apaks] : en gang for alle άό* [apaks ðja pandɔs] / en god

del [kaŋ g kan] / en/man må alltid være forsiktig έί

έά [prpi kaniz na prɔsçi panda] / en ny (nr. 2) έύ [naz

ðftrɔs] : han er en ny Hitler ίέύί[in naz ðftrɔs çitlr] /

en og annen gang άή [kata ðiastimata] / en og en (en om gangen)

έέ [nas-nas] : de gikk inn en og en ήέέέ [bikan msa

nas-nas] : jeg vil gjerne spørre dem ut/forhøre dem hver for seg, en og en

άίέέ [a tus kstasis iðitra nan-nan] / en og en og to

og to (enkeltvis og to av gangen) έέ [nas-nas ðjɔ-ðjɔ] / en slags

(en antydning til, en snev av) έά [nas kapjɔs] # (annenklasses, mindre god,

dårlig utført) άώ [tis kakias ɔras] : det var en slags rivalisering

mellom dem ήάίύ [ipirç mja kapja andizilia

mtaksi tus] : en slags kaffe έάώ [kafs tis kakias ɔras] / en

til (enda en) άέ (m.) [alɔ nas] # άί (f.) [ali mia] # άέ (n.)

[alɔ na] # όέίέ [akɔma nas/mia/na] : vil du ha en drink til?

έόέό[lis akɔma na pɔtɔ] / en viss έά[nas kapiɔs]

: det er en viss forskjell άάά [iparçi kapja ðiafɔra] : en viss

Herr Smith έά [nas kapjɔs kiriɔs smi] / ta deg et eple! ά

άή [par kana milɔ]

en/ei/ett tallord (m.) έ [na] # (f.) ί [mia/mja] # (n.) έ [na] / bare en

(eneste) gutt όέί [mɔnɔ na pði] / en/den ene av de to έέ

'ύ [nas/ɔ nas ap tuz ðiɔ] / en av oss to (den ene (eller den andre) av

oss to) έ ό ύ[nas apɔ tuz ðiɔ mas] / en av ti (hver tiende) έ

έ[nas stuz ðka] / en eller to έ [naðjɔ] / én etter én (den ene

etter den andre) έά ά[ɔ naz mta tɔn alɔn] # έό

2

ά[ɔ nas katɔpin tu alu] : de fem barna deres døde det ene etter det andre i

løpet av et år έάέέάάέ'έ

ό [ta pnd pðja tus panan tɔ na mta tɔ alɔ msa sna Χrɔnɔ] / en og samme

person έό ό [na k tɔ aftɔ prɔsɔpɔ] : Dr. Jekyll og Mr. Hyde

var en og samme person έάήέόό

[ɔ dzkil k ɔ Χaid itan na k tɔ aftɔ prɔsɔpɔ] # (og) det ene med det andre ά

'ά'ά [kati mtɔna (k) kati mtalɔ] : med barn og husarbeid

og det ene med det andre så gikk tida άάάέ

ύέώ [kati m ta pðja kati m tiz ðuljs tu spitju pras i ɔra] / på

den ene side…, på den andre 'ό'έ [af nɔs … af tru] / med ett

ί[m mias]

enakter m. ό [tɔ mɔnɔpraktɔ]

enarmet adj. ό [mɔnɔçirɔs] # (som har mistet/fått avkappet en arm eller ei hånd)

ό [kulɔs] / enarmet banditt (spilleautomat) έ [ɔ kulɔçris] #

όή[ɔ mɔnɔçiraz listis] / enarmet person ό [ɔ/i

mɔnɔçiras] # ό [ɔ kulɔs]

encellet adj. ύ [mɔnɔkitarɔs]

encyklopedi m. (konversasjonsleksikon) ί [i ŋgiklɔpðia]

encyklopedisk adj. (omfattende) ό [ŋgiklɔpðikɔs] / en omfattende

utdannelse ή ό [ŋgiklɔpðiki mɔrfɔsi]

encyklopedist m. (hist.) ή [ɔ ŋgiklɔpðistis]

enda adv. (ennå) ό [akɔmi] # ό [akɔma] # (til og med, endatil) ά

[tulaçistɔ] # ό [akɔma k] / (selv om, skjønt) ί [kti] # ό

[mɔlɔnɔti] # [an k] # ί [se pizma] # 'ό [par ɔlɔ] /

(til tross for) όέ [anafanðɔn ipr] # ί [kti] # (til tross for det,

like fullt) έέ [tsɔ ki tsi] / enda bedre όύ [akɔma kalitra]

# όύ [akɔmi kalitrɔs] / enda ei uke ίάό[mia

vðɔmaða akɔmi]/ enda en gang όά [ja akɔma mja fɔra] #

άά [ja ali mja fɔra] / enda en grunn til... (desto større grunn til)

έόό nas akɔma lɔǥɔz ja] / enda han prøvde… ό

ό… [mɔlɔnɔti prɔspais] / enda/selv om han er rik, er han ikke lykkelig

ίίύίέ[kti in plusiɔz ðn in ftiçizmnɔs] /

enda lenger όά [akɔmi pjɔ makria] / enda mer (desto mer) ό

ό [akɔmi prisɔtrɔ] / enda jeg hører deg, kan jeg ikke forstå deg

όύώ ά[mɔlɔnɔti s akuɔ ðm bɔrɔ na s

katalavɔ] / og enda (og likevel, dog) ύ [k mɔlatafta] # ό [k

ɔmɔs]

endags- (dags-) ή [mɔnɔimrɔs] # ί [mɔnɔmritikɔs]

ende m. έ [tɔ tlɔs] # (om tid/sted: slutt, utgang, utkant) έ[tɔ vǥa] #

(kant, tupp, tipp, ytterlighet) ά [tɔ akrɔ] # (lite stykke, liten bit) ά [i akri]

# (bak, sess, stump) ό [ɔ apaftɔs] # ό [ɔ pɔpɔs] # (dyp, bunn,

ende, bakside, bakgrunn) ά [tɔ vaɔs] # (slutt, utfall, enden på visa) έ

[i kvasi] # (avslutning, resultat, utfall, utgang) ά [i kataliksi] # έ

3

[tɔ pras] # (ytterpunkt, ytterste grense) ά [i sΧatja] # (slutt, mål,

endestasjon,) έ [tɔ trma] / alt har en ende (alt tar slutt en gang) όέ

έέ [ɔla Χun na tlɔs] / enden av en vei (veiende) άάέ

ό [i akri/tɔ vaɔs nɔz ðrɔmu] : han gikk til enden av gata/veien (han gikk

innerst i gata/veien)ήώάό [pij ɔs tɔ vaɔs tu ðrɔmu] /

enden på historien (resultatet, følgen, etterspillet) έ[tɔ apɔtlzma] /

enden på visa ble at jeg fikk sparken άή'ώ [i kataliksi itan

napɔliɔ] / fra ende til annen (hele veien, over det hele) 'άά [ap

akru is akrɔn] # 'ά'ά[ap akri sakri] # (fra begynnelse til slutt)

όάώέ [apɔ tɔ alfa ɔs tɔ ɔmǥa] / (så vidt) få endene til å møtes

έύίά [prnɔ/vazvɔ m çilia vasana] # ύ

άί[ta vɔlvɔ m mǥali ðiskɔlia] # (få det til å gå rundt økonomisk,

klare seg) έό [ta frnɔ vɔlta] # ώά

[ksikɔnɔmɔ tis pristasis] # άέί [ta vǥazɔ pra m ðiskɔlia]

: det er (bare) så vidt de får endene til å møtes ίύ[m ðiskɔlia

apɔzun] : der er så vidt vi får endene til å møtes (det er så vidt vi klarer oss, det er så

vidt vi får det til å gå rundt/bære seg) ίάέό [m çilia

vasana ta frnum vɔlta] # ύάί [ta vɔlvɔm m

mǥali ðiskɔlia] / i/ved enden (bakerst, nederst) ά (+gen.) [stɔ vaɔs] / i

enden av hagen/toget άίί[stin akri tu kipu/tu trnu] /

mine plager vil ingen ende ta ήέέ [ta paimata mu

ðn Χun dlɔs] / når enden er god, er allting godt έόόά [tlɔs

kalɔ ɔla kala] / og enden på visa ble at jeg fikk sparken! έή'

ώ! [ki i kvasi itan napɔliɔ] / når enden er god, er allting godt έ

όόά [tlɔs kalɔ ɔla kala] / til jordens/verdens ende(r) ώέ

[ɔs tis sΧatjs tiz jis] # ώάό [ɔs tin akri tu kɔzmu] #

έό [sta prata tu kɔzmu] / uten ende (endeløs) έ

[atliɔtɔs] # ί [atliɔtɔs] / ved enden av landsbyen έ

ύ [stɔ vǥa tu Χɔriu]

ende v. ώ [tljɔnɔ] # (føre til, resultere i, ende i, avslutte) ή[kataliǥɔ] #

(ende opp, bli, komme ut, avslutte) ώ [tljɔnɔ] # ί [vjnɔ] / ende

godt/med forferdelse (få en god/dårlig utgang) έήήέ [Χɔ kali/kaki

kvasi] : jeg tror det hele kommer til å ende godt/dårlig ύό

άέήήέ [pistvɔ ɔti i katastasi a çi kali/kaki kvasi] /

ende i en blindvei/blindgate ήέ [kataliǥɔ s aðiksɔdɔ] / ende

med fiasko/krig ήίό [kataliǥɔ s apɔtiçia/s pɔlmɔ] /

ende med forferdelse (gå galt, få en ulykksalig slutt) έόάέ [Χɔ

kakɔ/asçimɔ tlɔs] / ende opp i (drive/komme i land i/på) έ [kspftɔ s] :

han endte opp i ei asiatisk havn έ'έάί [ksps sna limani

tis asias] / ende opp med/i ί[mu apɔfasizɔ] # ά

[katastalazɔ (s)] : alle hans forsøk endte opp i intet/falt i fisk ό

άέό [ɔls tu i prɔspais psan stɔ knɔ] : komitéen vår

4

endte opp med at... (kom til (den konklusjon) at...) ήάό [i

pitrɔpi mas apɔfasis ɔti] / ende opp som (bli redusert til) ά [katandaɔ] :

han endte opp som tigger άό [katandis zitianɔs] : han endte opp

uten tak over hodet έά [katliks astǥɔs] : hvis du fortsetter på

denne måten, vil du ende opp i fengsel ίέώ

ή [an sinçisis tsi a tliɔsis sti filaki] : hvordan har du endt opp slik/i denne

elendigheten? ώάέ [pɔs katandiss tsi] / ende på (gramm.) ή

[liǥɔ s] # ή [kataliǥɔ s] # ώ [tliɔnɔ s] : alle ord som

ender på -s όέή[ɔls i lksis pu liǥun s siǥma] / ende

på førsteplass/sisteplass (bli først/sist) ίώί [vjnɔ prɔtɔs/

tlftɔs] / ende sine dager (dø) ώέ [tljɔnɔ tiz mrz mu] /

ende som (ende opp, avslutte som, bli til) ή [kataliǥɔ] : han endte som

fattiglem (han endte opp som en fattig mann) έά [katliks zitjanɔs] /

hvordan ender historien? ώί [pɔs tliɔni i istɔria] / møtet

endte i kaos/full forvirring ίέί [i sinðriasi

katliks s ɔΧlaǥɔjia] / veien/vårt vennskap ender her όί

ώώ [ɔ ðrɔmɔs/i filia mas tljɔni ðɔ]

endefram adj. (åpenhjertig, troskyldig, oppriktig) ά[aðɔlɔs] # ά

[aprɔfasistɔs] # (frittalende, frimodig, åpenhjertig) ό [aniΧtɔlɔǥɔs] #

ό [lfrɔstɔmɔs] # (liketil, enkel) έ[apritɔs] # (tydelig,

eksplisitt, uttrykkelig) ί [aprifrastɔs]

endeledd n. (endelekk i kjede/lenke) ίί [ɔ akrɔs krikɔs]

endelig adj. (avsluttende) ό [tlikɔs] # ύ [istatɔs] # (definitiv, avgjørende)

ό[ɔristikɔs] # ό [tliɔtikɔs] # (jur.)(inappellabel, som ikke kan

ankes)έ [anklitɔs] # ί [tlsiðikɔs] / det er min endelige

beslutning ή'ή ό [afti n i ɔristiki mu apɔfasi] /

endelig karakter (jur. det at en sak ikke kan ankes) ί [i tlsiðikia] / er

avgjørelsen din endelig? ίήόή [in tliɔtiki i apɔfasi su] /

et endelig svar ήήά [mja ɔristiki/tliɔtiki apandisi] :

det endelige svaret ήά [i teliki apandisi]

endelig adv. (til slutt, til avslutning, omsider) ά[tlika] # ίέ [pi tlus] /

endelig! (omsider!) έ[pitlus] / endelig er jeg kvitt henne! έ

ίό ή [pitluz ǥlistra apɔ ðafti] / endelig gikk det opp for han at...

άήό [tlika andilifik ɔti]

endelse m. (gramm. ending, avslutning, resultat) ά [i kataliksi] / endelser i

adverb (adverbendelser) ήά [kataliksis pirimatɔn] / (gramm.)

med to endelser ά[ðikataliktɔs] # ί [ðiptɔtɔs]

endeløs adj. (uendelig) έ [atliɔtɔs] # ί [atliɔtɔs] # ί

astirftɔs] # ύ* [atlftitɔs] # ά [atrmatistɔs] #

έ* [atrmɔn] # (uten ende, ubegrenset) ά[asɔ(s)tɔs] # ά

[apirɔs] # (som ikke lar en få fred, uutholdelig) ή[anirinftɔs] #

(umåtelig stor, uhyre omfattende, enorm, grenseløs) έ [aprandɔs] # (evig,

evigvarende) έ [anaɔs] # (ustanselig, uopphørlig, evinnelig) ώ[ɔniɔs]

5

# ά [akatapafstɔs] # ά [apaftɔs] # ή [ðiarkis] #

(vedvarende, lang, uoverstigelig) έ [aprastɔs] # έ [apr(n)aǥɔs]

/ det endeløse havet έά [i aprasti alasa] / en endeløs kamp

ήώ[anirinftɔs aǥɔnas] / en endeløs natt έύ

[aprasti niΧta] / en endeløs skravling έί[mja aprandi fliaria]

/ endeløse diskusjoner/forhandlinger ύήύ

[atlftits sizitisis/ðiapraǥmatfsis] / livet deres var en endeløs krangel ή

ήήά[i zɔï tus itan ðiarkis faǥɔmara]

endemi m. (med.) ί [i nðimia]

endemisk adj. (stedegen, naturlig hjemmehørende, som forekommer innenfor et begrenset

område) ό[nðimikɔs] / endemiske planter άά [nðimika fita]

/ være endemisk ((om sykdom:) være begrenset til et bestemt område) ώ[nðimɔ]

endepunkt n. (ytterpunkt) ίί [tɔ akrɔ simiɔ]

endestasjon m. (slutt, mål) έ [tɔ trma] / endestasjon på en bussrute έ

ήή [tɔ trma lɔfɔriakiz ǥramis]

endetarm m. (rektum) ά [tɔ kɔlandrɔ]

endetarmsåpning m. (anat.)(anus) ό [ɔ prɔktɔs] # (vulg. rævhull, rævhol)

ό [i kɔlɔtripa]

endevende v. έάά [frnɔ ta panɔ katɔ] # (gjennomsøke, lete gjennom)

ώ [anastatɔnɔ] # ά [psaΧnɔ] # (plyndre, tømme, renske)

ί[ðiaǥumizɔ] / endevende et rom (lage rot i/på et rom, sette et rom på

hodet) άέάάά [kanɔ na ðɔmatiɔ anɔ katɔ] : de hadde hadde

endevendt rommet på jakt etter brevet ίώά

ά[iΧan anastatɔsi tɔ ðɔmatiɔ ja tɔ ǥrama] / hvem har endevendt kofferten min?

έί [pjɔs psaks ti valitsa mu] / tyvene endevendte alle

rommene έύόά [i klftz ðiaǥunisan ɔla ta ðɔmatia]

endimensjonal adj. ά[mɔnɔðiastatɔs]

ending f.m. (gramm.: endelse) ά [i kataliksi] / (gramm.) med to endinger

ά[ðikataliktɔs] # ί [ðiptɔtɔs]

endiv m. (salatlignende plante i korgplantefamilien) ί [tɔ andiði] # ί [i

pikris] # έ [i sris] # (endiv: Cichorium endivia, og julesalat: C. intybus)

ί [tɔ raðiki]

endog adv. (til og med) ό[akɔma k]

endogen adj. (biol.: av indre årsaker, som dannes innenfra) ή [nðɔjnis]

endokarditt m. (hjertehinnebetennelse) ί [i nðɔkarðitiða]

endokrin adj. (indresekretorisk) ή [nðɔkrinis] / endokrin kjertel ή

έ [nðɔkrinis aðnas]

endokrinolog m. ό [ɔ nðɔkrinɔlɔǥɔs]

endokrinologi m. ί [i nðɔkrinɔlɔjia]

endoplasma m. (legevit.: indre del av cytoplasmaen som ligger rundt en cellekjerne)

ό [tɔ nðɔplazma] # ό [tɔ mɔrfɔplazma]

endoskop n. ό [tɔ nðɔskɔpiɔ]

endoskopi m. (undersøkelse av indre organer) ό [i nðɔskɔpisi]

6

endoskopisk adj. ό [nðɔskɔpikɔs]

endossere v. (påtegne en veksel e.l. på baksida, kontrasignere) ώ [ɔpisɔǥrafɔ]

# ά [prɔsipɔǥrafɔ] / en endossert veksel (en påtegnet veksel)

έά [ɔpisɔǥrafimnɔ ǥramatiɔ] / endossere en sjekk

ώ ή [ɔpisɔǥrafɔ mja pitaji]

endossering m. (endossement, påskrift, påtegning) ά [i ɔpisɔǥrafisi] #

ή [i prɔsipɔǥrafi]

endre v. (legge om, veksle, forandre) ά [alazɔ] # έ [mtatrpɔ] #

ά[mtavalɔ] # (om tekst: forandre, korrumpere) ώ[aliɔnɔ] #

(medføre endring, endre (seg)) έή [ɔifrɔ mtavɔli] # (om klær: sy

om, rette, om kontrakt, plan etc.: endre) ώ[trɔpɔpiɔ] # (forfalske) ώ

[parapiɔ] # (pervertere, forderve, forvrenge) έ [ðiastrfɔ] # (forbedre,

f.eks. lover) ώ [trɔpɔpiɔ] # (reformere, forbedre) ί

[mtarimizɔ] / det endrer ikke det faktum at... όάόό

[aftɔ ðn alazi tɔ jǥɔnɔs ɔti] / endre en avgjørelse ώό [anakalɔ

mja apɔfasi] / endre en kontrakt ώέό [trɔpɔpiɔ na simvɔlɔ]

/ endre en lov ώώό [trɔpɔlɔǥɔ /trɔpɔpiɔ nɔmɔ] / endre en

plan ίέώέέ [mtarimizɔ/mtatrpɔ/

trɔpɔpiɔ na sçðiɔ] : hvis de endrer planene sine έέά

[an mtatrpsun ta sçðia tus] / endre kurs (legge om kursen) άά

ί [alazɔ/mtavalɔ pɔria] : skipet endret kurs ίάέ

ί[tɔ pliɔ alaks/mtval(tim) pɔria (tu)] / endre praksis (endre tingenes

tilstand) άά[alazɔ ta praǥmata] : nå kommer de til å endre på

saker og ting ώ' άά [tɔra alaksun ta praǥmata] / endre

på et forslag άό [alazɔ mja prɔtasi] / endre sammensetningen

ώύ[aliɔnɔ ti sinsi] / endre seg (være omskiftelig)

ά [mtavalɔm] # (snu seg) ί [jirizɔ] : prisene endrer seg hver

dag έάάέ [i timz mtavalɔnd ka mra] / tilstanden/

situasjonen hans endret seg til det bedre/verre (= tok en positiv/negativ vending)

άήύύό[i katastasi tu jiris prɔs tɔ

kalitrɔ/çirɔtrɔ] / endre seg fullstendig (bli totalt endret/omsnudd) έ

[andistrfɔ] : vilkårene er blitt fullstendig endret όέί [i ɔri

Χun andistrafi] / jeg kan ikke endre mine planer nå ώά

έάώ[ðn bɔrɔ na mtavalɔ ta sçðja mu tɔra] / som kan endres (som er

moden for endring, om lover etc.) ή [trɔpɔpiisimɔs]

endring f.m. ή [i alaji] # ή[i mtatrɔpi] # ύ

[i mtarimisi] # ί [i trɔpɔlɔjia] se lovendring # (forfalsking,

forvrengning) ί [i aliɔsi] # (omkalfatring) ί [i

ðiafɔrɔpiisi] # (om klær: retting, omsying) ί [i mtapiisi] #

ί [i trɔpɔpiisi] # (fornyelse, innovasjon, nyskapning) ί [i

knɔtɔmia] / en liten (ubetydelig) endring ά ή [lafra mtatrɔpi] /

en sekundær endring (lovendring etc.) ώί [puðjɔðis trɔpɔpiisi]

7

/ endring i/av en plan ίέ [ðiafɔrɔpiisi s sçðiɔ] / gjøre/

innføre endringer i/på (omgjøre) άέ [kanɔ alajs s] # (modifisere,

forandre) έή [pifrɔ trɔpɔpiisis s] # έί

ά [frnɔ knɔtɔmis s kati] : gjøre endringer i en kontrakt/plan άέ

'έόέ [kanɔ alajs sna simvɔlɔ/sçðiɔ] # (modifisere en plan)

έή'έέ [pifrɔ trɔpɔpiisis sna sçðiɔ] : foreta/gjøre

endringer i et program έέ'έό [pifrɔ mtavɔls sna

prɔǥrama]

ene adv. (bare, kun, utelukkende) ό [mɔnɔ] / ene og alene όό[mɔnɔ k

mɔnɔ] : det gjorde han ene og alene for å ergre meg 'όό

όά [tɔ kan aftɔ mɔnɔ k mɔnɔ ja tɔ jinati mu] # '

όόό'ί [tɔ kan aftɔ mɔnɔ k mɔnɔ ja na mknvrizɔ]

# 'όόώ [tɔ kan mɔnɔ k mɔnɔ ja na m

pizmɔsi] : ene og alene fordi (bare fordi) όόή [mɔnɔ k mɔnɔ

piði] / ene og alene på grunn av deg όόί [mɔnɔ k mɔnɔ

kstias su] / snart det ene og snart det andre (noen ganger... andre ganger; i det ene

øyeblikket... i det neste) όύό'ά [pɔt tutɔ k pɔt talɔ]

eneagent m. (eneforhandler) όά [ɔ apɔklistikɔs praktɔras]

eneagentur n. (enerepresentasjon) ή ί [i apɔklistiki

andiprɔsɔpia]

eneansvarlig adj. άύ [apɔklistika ipfinɔs] / være eneansvarlig

for ί άύ [im apɔklistika ipfinɔz ja]

enebarn n. ί [tɔ mɔnaΧɔpði] # (bortskjemt unge/gutt, gullunge)

ά [ɔ kanakaris]

eneboer m. (rel. anakoret, eremitt) ή [ɔ anaΧɔritis] # (kvinnelig)

ή [i anaΧɔritria] # ί [ɔ rimitis] # (kvinnelig)

ί [i rimitisa] / han er eneboer ίί [in rimitis] / leve

som/være eneboer (leve et asketisk liv) ύ [askitvɔ] # άήί

[kanɔ zɔï rimiti]

eneboer- (rel. eremitt-) ό [anaΧɔritikɔs] # ώ [tɔn anaΧɔritɔn]

eneboerhytte f. (eremittbolig) ή [tɔ anaΧɔritiriɔ] # ή [i skiti]

eneboerliv n. (eneboertilværelse) ό o [ɔ anaΧɔritizmɔs]

enebolig m. ί [i mɔnɔkatikia] # (villa) ί [i vila] # (frittliggende

hus, enkelthus) έί [mmɔnɔmnɔ spiti] # ίό

ύ [spiti pandaΧɔn lfrɔ] / det er en enbolig (det/den ligger for seg selv)

ίύόύ [in lfrɔ apɔ pandu] / jeg bor i en enbolig έ

ί[mnɔ s mɔnɔkatikia]

enecelle f. ό [i apɔmɔnɔsi] # (isolat) ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ] /

sitte i enecelle ίέό [im/kratjm s apɔmɔnɔsi]

eneeier m. (eneste eier) όύ[ɔ apɔlitɔs kiriɔs] / være eneeier (være eneste

eier) ίόύ[im apɔlitɔs kiriɔs]

eneforhandler m. (byrå) ήί [i apɔklistiki andiprɔsɔpia] #

(person) όό [ɔ apɔklistikɔs andiprɔsɔpɔs] # (eneagent)

8

όά [ɔ apɔklistikɔs praktɔras]

enemerker n.pl. (eget område, dagl.: aller helligste, hule) ά [tɔ aðitɔ] / og dette er

farens enemerker όίάέ [ki aftɔ in tɔ aðitɔ tu patra]

trenge seg inn på annen manns enemerker (tråkke i andres bed) ώ'

ώά [patɔ tamblɔΧɔrafa kapju]

ener m. (ess) ά [ɔ asɔs]

enerepresentant m. (byrå) ήί [i apɔklistiki andiprɔsɔpia]

# (person) όό [ɔ apɔklistikɔs andiprɔsɔpɔs]

enerett m. ώ [tɔ mɔnɔpɔliɔ] # (eksklusiv rettighet) ό ί

[apɔklistikɔ ðikɔma] # ό [i apɔklistikɔtita] # (eksklusive

rettigheter, monopol) ά ώ [apɔklistika ðikɔmata] / få/ha

enerett til (monopolisere, få/ha monopol på, kontrollere, dominere) ώ

[mɔnɔpɔlɔ] : ha/skaffe seg eneretten til et produkt ώ έϊό

[mɔnɔpɔlɔ na prɔïɔn]

energi m. έ [i nrjia] # (virkelyst, tæl, handlekraft) ό [i

nrjitikɔtita] # (kraft, pågangsmot, karakterstyrke) ώ [i rɔmi] # (virkelyst,

virksomhet, effektivitet) ό[i ðrastiriɔtita] # (kraft, styrke, futt)

ύ [i ðinami] # ά[i zɔndania] / den energien han la for

dagen,... όέ [i ðrastiriɔtita pu ðiks] / full av energi

άό [jmatɔz ðrastiriɔtita] / ha store reserver av energi/styrke

έάέόύ [Χɔ mǥala apɔmata

ðrastiriɔtitas/ ðinamis] / han brukte all sin energi/ alle sine krefter på

fredskampanjen έόόίή

[afjrɔs ɔli tu ti ðrastiriɔtita stin kstratia irinis] / med utrettelig energi

άόό[anksandliti ðrastirɔtita/nrjitikɔtita] /

være full av energi (være energisk, være i toppform, føle seg ovenpå) ώί

άό [njɔɔ /im jmatɔz ðrastiriɔtita]

energi- (kraft-, makt-) ό[nrjiakɔs]

energibunt m. ή [ɔ ðrastiriɔs] # έ [ɔ rktis] # (ildsjel, bokst. gnist)

ί[i spia] # (person med futt i, en som er full av pepp, «snurrebass») ύ

[i svura] # (en handlekraftig, energisk person) έάήά

[nas fɔvra ðrastiriɔs anrɔpɔs] # ύόά [pɔli nrjitikɔs

anrɔpɔs] / han/hun er en energibunt (ildsjel) ίί [in spia]

energikilde f.m. ήέ [i piji nrjias] / energikilder έέ

[nrjiaks pijs] # έέ [ns pijs nrjias] : nye energikilder

έέέ [ns pijs nrjias]

energisk adj. ό [nrjitikɔs] # (aktiv) ή [ðrastiriɔs] # (sprek, kvikk,

rask, aktiv) έ[zvltɔs] # (dynamisk) ό [ðinamikɔs] # ό

[zɔtikɔs] # (frisk, robust, i full vigør) ί [akmɔs] # (kraftig, livfull, sprek,

ildfull, lidenskapelig) ό [zɔirɔs] # (kraftig, sterk, frisk, robust, frodig, hardfør)

ά [alikmɔs] # ύ [vrɔtɔs] # (arbeidssom, flittig, iherdig) ό

[rǥatikɔs] # (driftig, foretaksom, handlekraftig) έ [prɔkɔmnɔs] / en

energisk/hardarbeidende ansatt ήά [ðrastiriɔs ipalilɔs] / en

9

energisk ung mann όέ [ðinamikɔz nɔs] / meget energisk

άό [m mǥali nrjitikɔtita] / spille en mer energisk rolle

ίόό[pzɔ ðinamikɔtrɔ rɔlɔ]

energisk adv. (kraftig, hardt) ά [jra] / arbeide/kjempe energisk ύά

ά [ðulvɔ/pɔlmaɔ jra]

enerom n. όά [tɔ mɔnaçikɔ ðɔmatiɔ]

enerverende adj. (ergerlig, veldig irriterende) ό [knvristikɔs] # (trøttende,

søvndyssende, slitsom, sløvende) ό [apɔΧavnɔtikɔs]

enes v. (bli enige, komme over ens) ύ [simfɔnum] / hvis vi ikke kan enes

om det, kommer jeg til å trekke meg ut av prosjektet ή'ό

ώ'ώόά [an ðn simfɔnisɔm saftɔ ǥɔ apɔstraviΧtɔ apɔ

ti ðulja]

eneste adj. (den eneste i sitt slag) ό [mɔnaðikɔs] # ό [mɔnɔs] # ά

[mɔnakrivɔs] # (eksklusiv, ene-) ό [apɔklistikɔs] # ό [apɔlitɔs]

/ den eneste rosa i hagen όάή [tɔ mɔnɔ triandafilɔ stɔŋ

gipɔ] / den eneste årsaken ήί [i mɔnaðiki tia] / den er den eneste

i sitt slag ίόί [in mɔnaðikɔ stɔ iðɔs tu] / det eneste han

tenker på, er mat όέίά [tɔ mɔnɔ pu skftt in i masa]

/ det eneste jeg vet/ønsker/kan si... όέέόtɔ

mɔnɔ pu ksrɔ/lɔ/bɔrɔ na pɔ] : det eneste jeg vet όάέ [tɔ

mɔnɔ praǥma pu ksrɔ] / det eneste rette όό [tɔ mɔnɔ sɔstɔ] / det var

eneste gangen (at)… ήόά [itan i mɔni fɔra pu] / dette er den

eneste grunnen όίόό [aftɔs in ɔ mɔnɔz lɔǥɔs] / du er den

eneste som kan hjelpe meg (bare du kan hjelpe meg) όύ ί

ή[mɔnɔ si bɔriz na m vɔiisis] / du er ikke den eneste! (om det kan være

noen trøst) (velkommen etter!) ίό [ðn is ɔ mɔnɔs] / du er ikke det

eneste menneske på jorden! (fritt oversatt fra: ”det finnes også andre appelsintrær som

gir appelsiner”) ί' ύέάά [in ki al

pɔrtɔkaljs pu kanun pɔrtɔkalia] / eneste datter έ [i akrivɔiǥatra]

# ό [i mɔnaΧɔkɔri] : min eneste datter άέ

[i mɔnakrivi iǥatra mu] / eneste sønn ό [ɔ akrivɔjɔs] # ό

[ɔ mɔnaΧɔjɔs] / eneste mål (for øye) ήί [i mɔnaðiki piðiɔksi]

/ eneste overlevende όέ [ɔ mɔnɔs pu pzis] / ett eneste έ

ά [na mɔnakrivɔs] : det fantes ett eneste tre i hagen ήέ

άέή [ipirç na mɔnakrinɔ ðndrɔ stɔŋ gipɔ] : ett eneste ord

er nok όέί [mja mɔni lksi arki] / han solgte det eneste jordstykket

han hadde ύάά [pulis tɔ mɔnakrivɔ Χɔrafi tu] / hans

eneste tanke (= det eneste som står i hodet på han) var hvordan han skal tjene penger

όέίώάά [i mɔni tu skpsi in pɔz na vǥali lfta] /

hver eneste dag άέ [ka mra] / ikke et eneste eksempel/tre ύέ

άάέ [ut na mɔnaðikɔ paraðiǥma/ðndrɔ] / jeg leste den

eneste boka som fantes på venteværelset άόίή

ίή [ðjavasa tu mɔnɔ vivliɔ pu ipirç stin usa anamɔnis] / min eneste

10

sønn ό [ɔ mɔnaðikɔz jɔz mu] # ό [ɔ mɔnaΧɔjɔz

mu] være eneste eier (være eneeier) ίόύ[im apɔlitɔs kiriɔs]

enestående adj. ά [anpanaliptɔs] # (unik, gyllen) ό[mɔnaðikɔs]

# (uforlignelig, uovertruffen) ί [amimitɔs] # έ [aniprvlitɔs] #

ά [aparavlitɔs] # ά [aparamilɔs] # ό

[aparɔmiastɔs] # ύ [asiŋgritɔs] # ά[afastɔs] # (uten

presendens, hittil ukjent/usett, makeløs) ό[apɔɔtikɔs] # ή

[prɔtɔfanis] # (fremragende, ypperlig, respektert, lærd) ό [lɔjimɔs] / en

enestående anledning/sjanse ήί [mja mɔnaðiki fkria] / en

enestående prestasjon έόάί [naz mɔnaðikɔs

pistimɔnikɔs alɔs/pitiçia] # άί[mja anpanalipti

pitiçia] / en enestående vakker natur ίέά [tɔpia

aniprvlitis ɔmɔrfjas] / enestående (dyktig) (eminent, fremragende) έ

[ðiakkrimnɔs] / enestående heltemot έό[aniprvlitɔs

irɔïzmɔs] / enestående vakker άά [afastis ɔmɔrfjas] / et

enestående tappert/ærlig og oppriktig menneske άή

όό [anrɔpɔs ksrtikiz jnɔtitas/ndimɔtitas] / et

enestående vitenskapelig resultat έόόά [naz

mɔnaðikɔs pistimɔnikɔs alɔs] / han fikk en enestående mottakelse (han ble mottatt

som en helt)έή ή [tu jin apɔɔtiki ipɔðɔçi] / hans

enestående humør ίύ[tɔ amimitɔ çiumɔr tu] / helt enestående

(makeløs) ό[mɔnaðikɔs] # ύ [asiŋgritɔs] : han er helt

enestående/en mester til å fortelle løgner/holde tale ίόέ

έάό [in mɔnaðikɔs stɔ na li psmata/na vǥazi lɔǥɔ]

enetasjes adj. ό [mɔnɔpatɔs] # ώ [mɔnɔrɔfɔs]

enevelde n. (diktatur, despoti, autarki, autokrati) ί[i ðiktatɔria] #

ί [i apɔlitarçia] # ό [ɔ apɔlitarçizmɔs] #

ό[ɔ ðspɔtizmɔs] # ό [ɔ ksarizmɔs] # ί [i

mɔnarçia] # ί [i mɔnɔkratɔria] # (uinnskrenket monarki, eneveldig

monarki) ήί [apɔliti mɔnarçia]

eneveldig adj. ό [apɔlitɔs] # (egenrådig, tyrannisk, undertrykkende) ό

[aftarçikɔs] # (autoritær, diktatorisk) ό[apɔlitarçikɔs] # (enevolds-,

ukontrollerbar) έ [ankslŋgtɔs] / eneveldig monark (enevoldskonge)

έά [ankslŋgtɔz mɔnarçis] / eneveldig monarki (uinnskrenket

monarki, enevelde) ήί [apɔliti mɔnarçia] / et eneveldig regime

(enevelde) έόώ [na apɔlitarçikɔ kastɔs] / han er

eneveldig ίί έ[in tliɔs ankslŋgtɔs]

eneveldig adv. (på en eneveldig, udemokratisk, måte, autokratisk) άόό

[kata trɔpɔ aftatçikɔ] # ά [aftarçika] # (despotisk) ά [ðspɔtika]

# ά [satrapika] / oppføre seg på en eneveldig måte έ

ά [simbrifrɔm ðspɔtika]

enevoldshersker m. (diktator) ό [ɔ apɔlitarçikɔs] # ά [ɔ

11

mɔnɔkratɔras] # ά [ɔ ðiktatɔras] # όή [ɔ apɔlitɔs

ksusiastis] / de gamle fyrstene var enevoldsherskere ίό

ήί [i palï iǥmɔns itan apɔlitarçiki]

enevoldskonge m. (eneveldig monark) έά [ankslŋtɔz mɔnarçis]

enfoldig adj. ϊό [aplɔïkɔs] # (naiv, sløv, treg) ό [kutɔs] # (tøysete, tåpelig)

ά [amialɔs] # (troskyldig, uten svik, naiv, oppriktig) ή [apɔnirftɔs]

enfoldighet f.m. (enkelhet, naivitet, uskydighet) ϊό [i aplɔïkɔtita]

eng f.m. (beitemark) ά [tɔ livaði]

engang adv. [kan] / ikke engang (ikke/uten så mye som) ύ [ðn/ut kan] :

han sa ikke takk engang ύί [ut kan fΧaristis] : jeg er ikke

engang sikker på at jeg så han ίέόί [ðn im kan vvɔs

ɔti tɔn iða]

engangs- ά [mjas fɔras] / til engangsbruk ή [mjas Χrisis]

engangsforestilling f.m. ήά [i mɔnaðiki parastasi]

engangssprøyte f.m. ύή [i siriŋga mjas Χrisis]

engasjement n. έ [i ipɔΧrɔsi] # έ [i ðzmfsi] # (ansettelse)

ό [i prɔzlipsi] # (opphisselse, iver, sinnsbevegelse) έ [i ksapsi]

# (involvering, innblanding, deltakelse) έ [tɔ blksimɔ] # (opptatthet,

hengivenhet) ή [i prɔsilɔsi] / hans store engasjement for fredssaken

ήήώή [i prɔsilɔsi tu stɔn aǥɔna ja tin irini] /

hans engasjement i politikken έόή [tɔ blksimɔ tu m tim

bɔlitiki] / snakke med stort engasjement/med stor glød άάέ

[milaɔ m mǥali ksapsi]

engasjere v. ά [sinarpazɔ] # (ansette) ά [prɔzlamvanɔ] #

ά [ŋgazarɔ] # (sysselsette, beskjeftige, ha i arbeid) ώ [apasΧɔlɔ] #

(leie inn, tilkalle, invitere) ώ [mtakalɔ] / engasjere en kunstner

άέ [prɔzlamvanɔ kalitΧni] : de engasjerte utenlandske

kunstnere til å underholde på festivalen άέέ

ώάά [mtakalsan ksnus kalitΧnz na ðɔsun parastasis

stɔ fstival] / engasjere seg (bli engasjert) ά [nusiazɔm] #

ί [panɔm] # (bli vervet, bli rekruttert ) ύ [stratvɔm] #

(virkelig gå inn for) ά [analamvanɔ] # (gå åpent ut med noe, gi sitt

standpunkt til kjenne, ta åpent stilling (for/imot) ίέά [prnɔ si

aniΧta] : han blir veldig engasjert når han begynner å snakke om det ί

όίά'ό [pant ɔtan arçizi na milai jaftɔ] : han engasjerte

seg for/imot borgerlig vielse ήάέέίύά

[pir aniΧta si ipr/nandiɔn du pɔlitiku ǥamu] : han har engasjert seg for å hjelpe

oss έάή [çi analavi na maz vɔiisi] / engasjere noen

som guide άάό [ŋgazarɔ kapjɔn san ɔðiǥɔ]

engasjerende adj. (attraktiv, forlokkende)ό [lkistikɔs]

engel m. (rel., også om uvanlig godt menneske) ά [ɔ aŋglɔs] / en reddende engel

(deus ex machina) όήό [apɔ miΧanis ɔs] / engler (kjeruber,

12

basunengler, englebarn) έ [ta ksaptriǥa] / takk, du er en engel!

ώίά [fΧaristɔ is aŋglɔs]

engelsk m. (språket) ά [ta aŋglika] # ήώ [i aŋgliki ǥlɔsa] #

έ [tɔ ŋglzika] / det er ønskelig med noe kjennskap til engelsk i denne

jobben ίόέίίάήά[in kalɔ na ksri

kanis liǥa aŋglika jafti ti ðulja] / engelsk er vanskelig 'άίύ

[taŋglika in ðiskɔla] / engelsken hans er tålig bra 'άίά

ά[taŋglika tu in arkta kala] / gunnleggende kunnskaper i engelsk (forenklet

engelsk) (eng. Basic English) ώώήώ [i stiçɔðiz

ǥnɔsi tis aŋglikis/aŋglikiz ǥlɔsas)] / hun er flink i engelsk (hun har et høyt nivå i

engelsk, hun er stiv i engelsk) ίέ'ά [in prɔΧɔrimni

staŋglika] / kunne engelsk ώά [ksrɔ aŋglika] / på perfekt engelsk

άά [s aptsta aŋglika] / si det på engelsk 'ά [ps

tɔ staŋglika] / snakke engelsk άώά [milaɔ/milɔ aŋglika] / øve

seg i å snakke engelsk (gjøre muntligøvinger i engelsk) άάά

ά [kanɔ askisi stɔ na milaɔ aŋglika]

engelsk adj. ό [aŋglikɔs] # έ [ŋglzikɔs] / ei engelsk kvinne

ί [i aŋgliða] # 'A [i aŋglɔs] # έ [i ŋglza]

engelsk-amerikansk adj. (angloamerikansk) ό [aŋglɔamrikanikɔs]

engelskfiendtlig adj. (anglofob) ό [aŋglɔfɔvɔs]

engslekfiendtlighet f.m. (anglofobi) ί [i aŋglɔfɔvia]

engelskkurs n. (timer i engelsk) ήή [maimata aŋglikis]

engelskmann m. 'A [ɔ aŋglɔs] # έ [ɔ ŋglzɔs] # f. ί [i

aŋgliða] # έ [i ŋglza] # (brite) ό[ɔ vrtanɔs] / (pl.koll.)

engelskmennene (engelske menn og kvinner, britene) 'A [i aŋgli] #

ί [i vrtani]

engelsktalende adj. ό [(ɔ) aŋglɔfɔnas] # (engelskkyndig) ή

[aŋglɔmais]

engelskundervisning f.m. ίώ [i ðiðaskalia tɔn aŋglikɔn]

engelskvennlig adj. (anglofil) ό [aŋglɔfilɔs]

engelskvennlighet m. (anglofili) ί [i aŋglɔfilia]

England geogr. navn ί [i aŋglia]

engleaktig adj. (kjerubaktig)ό [aŋglikɔs] # (som ser ut som en engel, med en

engels utseende) ό [aŋglɔmɔrfɔs] # (med engleansikt) ό

[aŋglɔprɔsɔpɔs] / engleaktig smil όό[tɔ aŋglikɔ Χamɔjlɔ]

engleansikt n. (kjerubansikt) όό [tɔ aŋglikɔ prɔsɔpɔ]

engletilbedelse m. ί [i aŋglɔlatria]

en gros adv. (i stort) ώ [Χɔnðrikɔs] # 'ή [kat apɔkɔpi] / kjøpe en

gros άώ'ή [aǥɔrazɔ Χɔnðrikɔs/kat apɔkɔpi] / selge en

gros ώώ'ή [pɔlɔ Χɔnðrikɔs/ kat apɔkɔpi]

engroshandel m. όό [tɔ Χɔndrikɔ mbɔriɔ] # ό [tɔ

Χɔndrmbɔri] # ό [tɔ Χɔnðrmbɔri]

13

engroslager n. ήήή [i apɔiki Χɔnðrikis pɔlisɔs]

engrospris m. ήή [i Χɔndriki timi]

engrossalg n. ήώ [i Χɔndriki pɔlisi]

engste v. (volde bekymring) ώ [stnɔΧɔrɔ]

engste seg v. ώ [aŋΧɔnɔm] / engste seg for (uroe seg over, bekymre seg

for/over) ώ [anisiΧɔ s/ja]

engstelig adj. ά [fɔvitsjaris] # ώ [naǥɔniɔs] # (forsagt,

holdningsløs, motløs) ά [apsiΧɔs] # ύ [apsiΧɔtɔs] # ό

[liǥɔpsiΧɔs] # (forsagt, feig, ubesluttsom) ό [(ɔ)liǥɔkarðɔs] # (sky, var,

lettskremt)ά[aar(f)tɔs] # ά [atɔlmɔs] # (skvetten, ustabil,

usikker, urolig) ά[astatɔs] # ή[astatis] # ό

[spazmɔðikɔs] # (bekymret, tynget av sorg) ί* [prifrɔndis] / bli/være

engstelig (få hjertebank) ώ [karðiɔΧtipɔ] : jeg blir alltid engstelig når du

er sein άώόί [panda karðiɔΧtipɔ ɔtan arjis] / en

engstelig person ό [ɔ stnɔΧɔrɔs] / en engstelig mine (et engstelig

ansiktsuttrykk) όύ [spazmɔðikɔ ifɔs]

engstelighet f.m. (blyghet, sjenerthet, forsagthet) ί [i atɔlmia] # ί [i ðilia]

engstelse m. (uro) ά [tɔ aŋΧɔs] # ί [i anisiçia] # ή [i

taraçi] # ά [tɔ taraǥma] # ό [ɔ fɔvɔs] # ύ [i

ɔrivisi] # (fryktsomhet, forsagthet, mangel på selvtillit) ί [i atɔlmia] #

(usikkerhet, tvil, uro) ί [i amfivɔlia] # (bekymring, uro, bry, bryderi,

hodebry) έ [i ǥnia] # (uro, frykt, skrekk, forferdelse) ό [i

kataptɔisi] / føle engstelse (være engstelig) άί [ðɔkimazɔ aǥɔnia] #

(engste seg) ώ [anisiΧɔ] / gi grunn til engstelse ώ ίώ

[apɔtlɔ tiɔ anisiçɔn] # έί [ambnɔ anisiçis] / ingen grunn til

engstelse! άόί [ðn iparçi lɔǥɔs anisiçias]

enhet m. (avdeling) ά [i mɔnaða] # (helhet, vesen) ό [i ɔndɔtita]

# (helhet) ίύ [tɔ njɔ sinɔlɔ] # (enighet, samhold) ό [i

nɔtita] # (mil. avdeling, lag, tropp) ί [i nɔmɔtia] # ά [tɔ

klimakiɔ] / de tre enheter (de dramatiske enheter: enhet i sted, tid og handling)

έόόόόά [i ðramatiks nɔtits:

nɔtita tɔpu Χrɔnu k ðrasis] / en adminstrativ/militær enhet ήή

ά [ðiiktiki/stratiɔtiki mɔnaða] / en atskilt/separat enhet ή

ό [mja ksΧɔristi ɔndɔtita] / lengde-/vektenhet άήά

[mɔnaða mikus/varus] / (mil.) mobile enheter/tropper ίά

[taçikinitz mɔnaðs]

enhetlig adj. (enhets-) ί[njɔs] # (homogen) ή [ɔmiɔjnis] # (konform,

av samme form) ό [ɔmiɔmɔrfɔs]

enhjørning m. (gr. adj. en-hornet) έ [mɔnɔkratɔs] # ό* [mɔnɔkrɔs]

enhver/ethvert (som) pron. ά [ka] # έ [kanas] # (m.) [pas] # (f.)

ά [pasa] # (n.) [pan] # ό[ɔpjɔs] # (m.) ή[ɔpjɔzðipɔt]

# (f.) ή [ɔpjaðipɔt] # (n.) ή [ɔpjɔðipɔt] / enhver likhet

14

med ήό [ɔpjaðipɔt ɔm(j)iɔtita prɔs] / enhver tvil ά

ί[ka amfivɔlia] : hevet over enhver tvil έό άί

[pra apɔ ka amfivɔlia] / ethvert barn kan fortelle deg (vet) det όά

ύόό [ɔla ta pðja bɔrun na su tɔ pun aftɔ] / ethvert

dokument adressert til... ήέό [ɔpjɔðipɔt ŋgrafɔ

apfinɔmnɔ s] / ethvert håp άί[ka lpiða] : oppgi ethvert håp

ίάί [ŋgatalipɔ ka lpiða] / i ethvert tilfelle (i alle fall)

άώ [n pasi priptɔsi]

enig adj. ύ [simfɔnɔs] / bli enige (komme til enighet) ύ

[sinnɔum] : de er blitt enige seg imellom ήύ

[sinnɔiikan mtaksi tus] : partiene var blitt enige om et forslag ό

ίήό [i kɔmata iΧan simfɔnisi s mja prɔtasi] : vi er

ikke blitt enige om prisen ennå ήήό [ð

simfɔnizam ja tin ðimi akɔma] / være enig (jeg er enig) ώ [simfɔnɔ] :

det betydde at han var enig ήόύ [simn ɔti simfɔnus] : enig!

ύ [simfɔni] # έ[jin] : nei, jeg er ikke enig όώ [ɔçi

ð simfɔnɔ] : vi er stort sett/i alt vesentlig enige άίύ

[usiastika imast simfɔni] / være enig i (gå god for, støtte, tiltre, dele, erklære seg

innforstått med, omfavne) ά[aspazɔm] # (støtte, bifalle) ά

[piðɔkimazɔ] : jeg er enig i forslaget deres (2.p.pl.) ίύ

όή [im simfɔnɔz m tin prɔtasi sas] : jeg er ikke enig i at barn skal få

røyke ώί [ðn simfɔnɔ na kapnizun ta pðja] :

jeg er ikke enig i deres (2.p.pl.) synspunkter (jeg deler ikke deres syn) ά

ή [ðn aspazɔm tis andilipsis sas] : jeg kan ikke være enig med

deg i det ώήί'ό [ðn bɔrɔ na simfɔnisɔ mazi su

saftɔ] / være (helt) enig med noen ίύίά [im simfɔnɔz

m kapjɔn] # ώύά [simfɔnɔ apɔlitɔz m kapjɔn] : er du

enig med meg? ίί [simfɔniz mazi mu] : jeg er helt enig med deg

i denne saken/vi er alle enige i denne saken ίύίίό

ύ'όέ [im simfɔnɔz mazi su/imast ɔli simfɔni saftɔ tɔ ma] :

jeg er ikke enig med deg på dette punktet ώί'όί

[ð simfɔnɔ mazi su saftɔ tɔ simiɔ] / være enige om ώ [sim fɔnɔ s] : vel,

vi er alle enige om at... όίόύό [lipɔn imast ɔli simfɔni ɔti]

enighet f.m. ί [i simfɔnia] # (sammenfall i synspunkter) ύό

[si(m)bdɔsi apɔpsɔn] # (enhet, samhold) ό [i nɔtita] # (fred og

fordragelighet, harmoni) ό [i ɔmɔnia] # (samtykke) ί [i sinnsi]

/ det er/var vanlig enighet om at... άήώ [kata jniki anaǥnɔrisi]

# ήί [m kini sinnsi] : det var vanlig enighet om at han var

den beste taleren άήώήίήύ

ή[kata jniki anaǥnɔrisi/m kini sinnsi itan ɔ kalitrɔs ɔmilitis] / enighet gjør

sterk (ordtak) όίύ [nɔtita in ðinami] / jeg mener det ble full

enighet om at.../alminnelig akseptert at... ίέόό [nɔmizɔ pɔs

jin ðktɔ ɔti] / komme til enighet ήί [kataliǥɔ ssimfɔnia]

15

ύ[sinnɔum] : endelig kom de til enighet άέ

ί [tlika katliksan s simfɔnia] : komme til enighet med noen (inngå et

kompromiss med noen) έόά [rΧɔm s simvivazmɔ m

kapjɔn] # ήόά[kataliǥɔ s sinnɔisi m kapjɔn]

/ jeg håper vi kommer til enighet til slutt ίόά ύ

[lpizɔ ɔti tɔlika a sinnɔium] / vi har kommet il enighet om det (vi er blitt enige

om det) έί'ό [Χum sinnɔii jaftɔ]

enkaustikk m.n. (maleri med innbrente voksfarger, også om metoden med innbrenning av

voksfarger på leire/fliser) ή [i ŋgafstiki]

enke f.m. ή [i çira] / en fattig, nødlidende enke ήάή

[mia ftiçi anipraspisti çira] / enkens skjerv (det vesle en har) έ [tɔ

istrima]

enkel adj. ό [aplɔs] # (naturlig, ukunstlet, liketil) ί [anpitiðftɔs] #

ά [aðɔlɔs] # έ [apritɔs] # (naturlig, naiv, uskyldig) ϊό

[aplɔïkɔs] # (uttrykkelig, klar, liketil, tydelig, eksplisitt) ί [aprifrastɔs] #

(om byggverk o.l.: enkelt utsmykket) έ[apritɔs] # ״ό״ [ðɔrikɔs] #

(nøktern, spartansk) ή [ŋgratis] # ό [litɔs] # ό [ikɔnɔmikɔs]

# (lett, ukomplisert) ό[mikrɔs] # (uutviklet, enkel, rudimentær) ώ

[ipɔtipɔðis] / ei enkel, uskyldig jente ϊό ί [aplɔikɔ kɔritsi] / en enkel

kjole όό [aplɔ fɔrma] / en enkel maskin ήή [apli miΧani] /

en enkel regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] /

en enkel sak ήό [mikri ipɔsi] : det var ingen enkel sak å overtale

han til å komme ήήόίέ [ðn itan mikri

ipɔsi na tɔm bisɔ na ri] / en enkel setning ή ό [apli prɔtasi] / enkel

arkitektur έό [apritɔ arçitktɔnikɔ stil] / enkel billett

eller tur-retur? ό ή 'oή[aplɔ i mt pistrɔfis] / enkel linjeavstand

όά [mɔnɔ ðiastima] : skrive noe med enkel linjeavstand

άάόά[ðaktilɔǥrafɔ kati m mɔnɔ ðiastima] /

enkel smak άύ [apla ǥusta] / enkle landsens mennesker άί

[aðɔli Χɔriki] / enkle mennesker ίά [apli anrɔpi] / enkle former

for liv έέή [aplz mɔrfz zɔis] / et enkelt liv (primitiv livsførsel)

ήή [apli zɔï] / et enkelt måltid όόύ [aplɔ/ ikɔnɔmikɔ

jvma] (et enkelt, sammenrasket måltid) έώύ [na ipɔtɔpɔðz jvma]

: et enkelt måltid med/bestående av brød og ost έόύίί

[na litɔ jvma m psɔmi k tiri] / på enkel gresk (lettfattelig, med klare ord) ά

ά [s apla linika]

enkelhet m. ό [i aplɔtita] # (beskjedenhet, nøysomhet) ύ [i

mtriɔfrɔsini] # ό [i tapinɔtita] # ά [i ɔliǥarkia] #

(naivitet, uskyldighet, enfoldighet) ϊό [i aplɔïkɔtita] # (simpelhet,

stygghet) ή [i asçimia] / hans naturlige enkelhet ή

ό [i anpitiðfti aplɔtita tu] / naturlig (naturgitt, medfødt) enkelhet

ήό [i fisiki aplɔtita] : den naturlige enkelheten i dialekten deres

ήόέ [i fisiki aplɔtita tiz ðialktu tɔn]

16

enkelt adj. ό[mɔnɔs] # ό [aplɔs]

enkelt adv. (naturlig, nøysomt, fordringsløst) ά [lita] # έ [apripa]

enkeltbillett m. ήά[tɔ isitiriɔ mtavasɔs] # (enveisbillett på tog/

buss) ήήή [tɔ isitiriɔ apliz ðiaðrɔmis] # όό

ή [tɔ aplɔ/mɔnɔ isitiriɔ] # (på fly) ήή [i apli ptisi] /

enkeltbillett eller tur-retur? όή'ή[aplɔ i mt pistrɔfis] /

enkeltbillett på 2. klasse/1.klasse til… έόήύώέ

[na aplɔ isitiriɔ ðftras /prɔtis sis ja]

enkeltbind n.pl. έό [ɔ mmɔnɔmnɔs tɔmɔs] / enkeltbind av et

leksikon έόί [mmɔnɔmni tɔmi mjas

ŋgiklɔpðias]

enkeltknappet adj. (enkeltspent) ό [mɔnɔptɔ] / ei enkeltknappet jakke

ό ά [mɔnɔptɔ sakaki]

enkeltløpet adj. ό [mɔnɔkanɔs] / enkeltløpet hagle όό

[mɔnɔkanɔ ɔplɔ] / enkeltløpet rifle όέ [mɔnɔkanɔ tufki]

enkeltrom n. ό (ά[tɔ mɔnɔklinɔ (ðɔmatiɔ)] # όά [tɔ

mɔnɔ ðɔmatiɔ]

enkeltseng f. όά [tɔ mɔnɔ krvati] / to enkeltsenger ved siden av hverandre

άάάά [ðjɔ mɔna krvatja plai-plai]

enkeltspent adj. (enkeltknappet) ό [mɔnɔptɔ] / ei enkeltspent jakke ό

ά [mɔnɔptɔ sakaki]

enkelttilfelle n. ήί [i atɔmiki priptɔsi] / generalisere ut fra et enkelt-

tilfelle ύόήί [jnikvɔ apɔ mja atɔmiki priptɔsi]

enkeltvis adv. (hver for seg) ά[ksΧɔrista]

enkemann m. ή [ɔ çirɔs]

enkepensjon m. (etterlattepensjon) ύί [i sindaksi çirias]

enkestand m. ί [i çiria]

enklave m. (isolert el. innelukket område) ύ [ɔ ilakas]

enklitisk adj. (gramm: etterhengt/etterstilt og trykksvak) ό [ŋglitikɔs] /

enklitiske ord έέ [ŋglitikz lksis]

enmanns- (for én person)ή [mɔnɔmlis]

enmannsforestilling f.m. (enmannsshow) ό [tɔ mɔnɔðrama]

enmannskretser m.pl. (valgordning med enmannskretser) όόύ

[mɔnɔðrikɔ klɔjikɔ sistima]

enmannslugar m. όί [i mɔnɔklini kabina]

enn adv. ό [ɔti k]

enn konjό [apɔ] # (bortsett fra) ά [para] / bedre sent enn aldri άά

άέ [kaljɔ arǥa para pɔt] / han er bedre enn meg ίύόέ

[in kalitrɔs apɔ mna] / jeg kan gjøre (utføre) det bedre enn deg ώ

άύό έ [bɔrɔ na tɔ kanɔ kalitra apɔ sna] / jeg kan ikke annet

enn å gratulere deg ώάώ [ðm bɔrɔ para na s siŋΧarɔ] /

jeg vil heller dø enn å gifte meg med han ύάά

ώ [kalitra na panɔ para na tɔm bandrftɔ]

17

ennå adv. (enda, fremdeles) ό[akɔma] # ό [akɔmi] / er han der ennå? ί

όί [in akɔmi ki] / han er hjemme ennå ίόί [in

akɔmi stɔ spiti] / han er ikke (kommet) tilbake ennå ύό [ðn jiris

akɔmi] / ikke ennå (ikke på en stund ennå) όό [ɔçi akɔma]

enorm adj. (gigantisk, kjempestor) ί [jiǥandɔs] # ό [ɔratɔs] #

ή [aΧanis] # ά [trastiɔs] # ί[kɔlɔsiɔs] # έ

[iprɔŋgɔs] # (uoverskuelig)ά[alɔǥariastɔs] # ό

[alɔji(a)stɔs] # (umåtelig, grenseløs, uendelig, utallig) έ [amtritɔs] #

έ [aprandɔs] # (eventyrlig, fabelaktig, uhyre, ustyrtelig) ύ

[amiitɔs] # (formidabel, fantastisk) ό [avmastɔs] # (utstrakt, vidstrakt,

langtrekkende, omfangsrik) έ [kttamnɔs] # overdimensjonert, uvanlig

stor) έ [iprmjis] / det er en enorm forskjell ά

ίά[iparçi mja kɔlɔsia ðiafɔra] / ei enorm flate (et enormt område)

έέ [aprandi

ktasi] / en enorm forskjell άά [trastia ðiafɔra] / en enorm

mengde έέό [na iprɔŋgɔ pɔsɔn] / en enorm pengesum έ

ίό[na kɔlɔsiɔ pɔsɔ] / enorme fjell/trær όάέ

[ɔrata vuna/ðnðra] / enorm kraft (formidabel styrke) ή ύ

[avmasti ðinami] / enorme menneskemasser έή [amtrita plii] /

enorme rikdommer άύύ [alɔǥariasta/amiita pluti] /

enorme ørkenområder έέή [aprands priɔçs rimu] / et

enormt område έή [mja kttamni priɔçi] / et enormt tap

(stor skade) άά [alɔǥariasti zimja] / gjøre enorm skade ά

έό [kanɔ amtritɔ kakɔ]

ens adj. (lik) ί [iðiɔs]

ensartet adj. ό [ɔmjɔmɔrfɔs] # (av samme opprinnelse) ή[ɔmɔjnis]

ensemble n. ί [ɔ iasɔs]

ensfarget adj. ό [mɔnɔΧrɔmɔs] / et ensfarget stoff όύ

[mɔnɔΧrɔmɔ ifazma]

ensformig adj. ό [mɔnɔtɔnɔs] # (monoton, trist, grå, kjedelig, tam) ό

[aniarɔs] # (uten variasjon) ά [amtavlitɔs] # ίί [Χɔris

pikilia] # (hendelsesfattig, begivenhetsløs) ή[isiΧɔs] # ίόή

έ [Χɔriz jǥɔnɔta i priptis] # (uten eventyr) ίέ [Χɔris

priptis] / en ensformig diett άί [amtavliti ðita] / et

ensformig liv ήήόή [aniari/isiçi/mɔnɔtɔni zɔï] / ensformig

arbeid (ensformige arbeidsoppgaver) έέ [aniarz ðuljs] : et ensformig

arbeid/liv (et arbeid/liv uten variasjon) άήίί [ðulja/zɔï Χɔris

pikilia]

ensformighet f.m. (monotoni, langtekkelighet) ί [i mɔnɔtɔnia] / brudd på

ensformigheten άί [spasimɔ tiz mɔnɔtɔnias]

ensemble n. (drakt) ά [tɔ ansambl]

enseter m. (enseters bil/fly) έ [tɔ mɔnɔsiɔ]

ensidig adj. ό [mɔnɔplvrɔs] # ή [mɔnɔmris] # ή

18

[trɔvaris] # (neds. om person, stiv, stivsinnet) ό [mɔnɔkɔmatɔs] /

(jur.) en ensidig avtale/kontrakt ήύ [trɔvaris simvasi] / en

ensidig oppfatning (et ensidig syn) ήά [mɔnɔmris apɔpsi] / ensidig

nedrustning ήό [mɔnɔmris afɔplizmɔs]

ensidig adv. (unilateralt) ώ[mɔnɔmrɔs]

ensidighet f.m. (partiskhet, forkjærlighet) έ [i mɔnɔmria]

enslig adj. ό [mɔnɔs] # έ [enas] # ά [mɔnaΧɔs] # ό

[mɔnaΧɔs] # ό [mɔnaçikɔs] # (ugift) ά [aǥamɔs] # (alene,

avsondret) ό [rimikɔs] # (enkeltstående, isolert) έ

[mmɔnɔmnɔs] / en enslig reisende έόόώ [nas

rimikɔs/mɔnaçikɔs taksiðjɔtis] / et enslig tre έόέ [na rimikɔ

ðndrɔ] : det stod et enslig tre i hagen ήέόέή

[ipirç na mɔnaðikɔ ðndrɔ stɔŋ gipɔ] : noen enslige trær έέ

[mmɔnɔmna ðndra]

ensom adj. ά [mɔnaΧɔs] # (isolert) έ[apɔmɔnɔmnɔs] #

ό[mɔnaçikɔs] # (om person: tilbaketrukket, isolert) ά

[kataklistɔs] / en ensom landsby έέό[na apɔmɔnɔmnɔ Χɔriɔ]

/ føle seg ensom ώά [njɔɔ mɔnaksia] / være veldig ensom (være helt

alene i verden) ίέόί [im na ksrɔ kɔrmi]

ensomhet f.m. ά [i mɔnaksja] # (isolasjon, innelukking) ό [i

apɔmɔnɔsi] # (isolasjon, villmark, ødemark) ά [i rimja] / en følelse av

ensomhet έίά [na sima rimjas] / for meg er ensomheten

paradis έάίά [ja mna i mɔnaksja in paraðisɔs] /

jeg liker ensomheten 'έά [marsi i mɔnaksja] / leve i ensomhet

(føre en tilbaketrukket tilværelse) ά [zɔ sti mɔnaksja] / når ensomheten

tynger meg όήά [ɔtan m pniji i mɔnaksja] / ussel ensomhet

ά [i maŋgufja] : leve i ussel ensomhet ύ

ύ [zɔ sa maŋgufis/sa maŋgufa]

enspaltes adj. ό [mɔnɔstilɔs] / en enspaltes artikkel (en enspalter) έ

όά [na mɔnɔstilɔ arrɔ]

ensporet adj. (overf. ensidig, sneversynt) ό[mɔnɔðrɔmɔs] (< ό =

enveiskjørt gate) # ό [mɔnɔkɔmatɔs] / han har en ensporet

tankegang (han er ensporet) όίό [tɔ mjalɔ tu in

mɔnɔðrɔmɔs] # ίάόό[in anrɔpɔz m

mɔnɔkɔmatɔ mjalɔ]

enstavelses- (enstavings-) ύ [mɔnɔsilavɔs]

enstavelsesord n. ύέ [i mɔnɔsilavi lksi] # pl. ύέ

[mɔnɔsilavz lksis]

enstemmig adj. (samstemmig, samstemt) ό[ɔmɔfɔnɔs] # ό [ɔmɔimɔs] /

en enstemmig avgjørelse/kjennelse όόί[ɔmɔfɔni

apɔfasi/timiǥɔria]

enstemmig adv. (samstemmig, unisont) ό [ɔmɔfɔna] # ί [pampsifi] #

19

(etter/med alles samtykke) άήήί [kata kini paraðɔçi/

simfɔnia] / bli enstemmig valgt έό [klǥɔm ɔmɔfɔna] /

forslaget (hans) ble enstemmig vedtatt όήέόή [i prɔtasi

tu jin ɔmɔfɔna ðkti] # όίό [i prɔtasi psifistik

ɔmɔfɔna]

enstemmighet f.m. ί [ɔmɔfɔnia] # ί [i ɔmɔimia] # ί

[i pampsifia] / det er enstemmighet i dette spørsmålet άίέ

ό [iparçi ɔmɔimia stɔ ma aftɔ] # έίέό [Χɔm

ɔmɔfɔnia stɔ ma aftɔ]

entall n. (gramm.) όό [ɔ nikɔs (arimɔs)] / skriv setningene i entall!

άάό [ǥrapst tis prɔtasis stɔn nikɔ]

enten - eller konj. ίί [it – it] # ίή [it - i] # [ja - ja] #

[kan - kan] / enten det er slik eller slik/sånn eller sånn (på den ene eller

den andre måten) ίέίώ [it tsi it aljɔs] / enten du vil eller ei

ίέίό [it tɔ lis it ɔçi] # (enten du/han/hun/de vil eller ei)

ό [m tɔ zɔri] : han må gå enten han vil eller ei άό [a pai m tɔ

zɔri] / enten er du gal eller så vet du ikke hva du prater om ίό

έ [ja is trlɔz ja ðŋ ksris ti ls] / enten i Heraklion eller i Chania

ίάήά [it stɔ irakliɔ i sta Χanja] / (enten) i går eller i

forgårs ringte han meg opp og… έώ [kan

Χts kan prɔΧtz mu tilfɔnis k] / han er enten gal eller full ίίό

ίέ [in it trlɔs it mizmnɔs]

enteralgi m. (tarmkolikk) ί [i ndraljia]

enteritt m. (tarmkatarr, betennelse i tynntarmen) ί [i ndritiða]

entertainer m. (underholdningsartist, moromann, hykler) ί [ɔ atrinɔs] #

(kvinnelig) ί [i atrina]

entré m. (inngang, inngangspenger) ί [i isɔðɔs] # (gang, hall) [tɔ Χɔl] #

(inngangspenger) ίό [tɔ ðikɔma isɔðu] # (kort opptreden,

tilstedeværelse) ά [i mfanisi] # (inntog, ankomst) ά [tɔ

basimɔ] : gjøre sin entré (ankomme (et offentlig sted), uformelt: dukke opp, stikke

innom) άάή[kanɔ tin mfanisi mu] / kongens entré ble hilst

med… άάί[tɔ basimɔ tu vasilja çrtistik m] /

sett kassa/esken i entréen! ήί [afist tɔ kuti stɔ Χɔl]

entrédør f.m. ώ [i ksɔpɔrta]

entrehake m. (gripekrok) ά [i arpaji]

entreprenør m. ά [ɔ rǥɔlavɔs] # ά [ɔ anaðɔΧɔs] # ή

[ɔ rǥɔliptis] / entreprenør for gravearbeider (masse-entreprenør) ά

ώ[rǥɔlavɔs kskafɔn]

entresol m. (mellometasje, mesaninetasje) ώ [ɔ imiɔrɔfɔs]

entring f.m. (klatring) ί [i anariçisi]

entråds adj. ό [mɔnɔklɔnɔs] / entråds garn όή [mɔnɔklɔnɔ

nima]

entusiasme m. (begeistring) ό [ɔ nusiazmɔs] # (iver) ή [ɔ zilɔs]

20

# έ [i zsi] # (iver, lyst, humør) έ [tɔ kfi] # (humør, iver, glød,

henrykkelse) ή [i ɔrmi] / drepe/kvele entusiasmen hos noen ή

όά[zvinɔ tɔn nusiazmɔ kajpu] / full av entusiasme ά

ό [jmatɔs nusiazmɔ] : de unge er fulle av entusiasme ί

ίώ[i nɔla in nusiɔðis] / med fornyet entusiasme

έό [m ananɔmnɔ nusiazmɔ] / med stor entusiasme

(med utilslørt entusiasme) όό [m anipɔkritɔ nusiazmɔ] :

han begynte å lære engelsk med stor entusiasmeάίά

ύέ[arçis na mani aŋglika m pɔli kfi] / sann entusiasme ί

ό[aprɔspiitɔs nusiazmɔs] / vekke folks entusiasme ώ

όό [kinitɔpiɔ tɔn nusiazmɔ tu kɔzmu] / vise stor entusiasme

ίάό [ðiΧnɔ mǥalɔ nusiazmɔ] / være full av entusiasme

έό ό [katΧɔm apɔ nusiazmɔ]

entusiast m. (fan) ά [ɔ/i latris] # (varm tilhenger) έώ

[ɔ (nrmɔz) iasɔtis] # (ivrig tilhenger, dyrker, skjønner, connaisseur) ή [ɔ

mraklis]

entusiastisk adj. (inspirert, ildfull, ivrig, iherdig, lidenskapelig) έ [nrmɔs] #

ώ [nusiɔðis]

entusiastisk adv. (ildfullt, lidenskapelig) έ [nrmɔs] # (ivrig) ώ

[nusiɔðɔs] # 'όή [mɔli mu tim psiçi] / han gikk entusiastisk i

gang med arbeidet ώά'όή [strɔik sti ðulja

mɔli tu tim psiçi]

entydig adj. ή [mɔnɔsimandɔs] # (utvetydig) ί[anamfivɔlɔs]

# (klar, tydelig, utvetydig, regelrett) ί [aprifrastɔs] # ά

[kskaarɔs] # (uimotsigelig, ubestridelig) ί [anandiritɔs] / et entydig

svar άά[mja kskaari apandisi]

enveisbillett m. (en vei) ήή[i apli ðiaðrɔmi] # ήή

ή[tɔ isitiriɔ apliz ðiaðrɔmis] # όή [tɔ aplɔ isitiriɔ] #

(på fly) ήή [i apli ptisi] / enveisbillett eller tur-retur? ήήή

' ή [apli ðiaðrɔmi i mt pistrɔfis]

enveiskjøring f.m. όήύ [ɔ ðrɔmɔz mɔnis (katfinsis)] #

(skilt) Ό[mɔnɔðrɔmɔs]

enveiskjørt adj. (også overf.: ensporet) ό[mɔnɔðrɔmɔs] / enveiskjørt gate

ό[ɔ mɔnɔðrɔmɔs]

enzym n. (ferment, gjærstoff) έ [tɔ nzimɔ]

enøyd adj. (blind på ett øye) ό [mɔnɔfalmɔs] / et enøyd troll έ

όί [naz mɔnɔfalmɔz jiǥandas]

eolisk adj. ό [ɔlikɔs] # eolisk toneart όό [ɔlikɔs trɔpɔs]

eolsharpe f.m. ήά [i ɔliki arpa]

Eos gr. myt. (lat. Aurora, morgenrødens gudinne) ώ [i iɔs]

epark m. (underprefekt) έ [ɔ parΧɔs]

Epeiros geo. ' [i ipirɔs]

epidemi m. ί [i piðimia] # (pest) ό [ɔ limɔs] / dødbringende epidemi

21

(pest, mord) ό [tɔ anatikɔ] / epidemien spredte seg fort/grep raskt om

seg ίήήά [i piimia pir ǥriǥɔra ðiastasis] / hindre

spredning av/begrense en epidemi ίίί[andɔpizɔ/

priɔrizɔ mja piðimia] / utbrudd av en epidemi ήί [i

kðilɔsi mjas piðimias] / utrydde en epidemi ίί[ksalifɔ

mja piðimia]

epidemiavdeling f.m. (på sykehus) ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

epidemilasarett n. (lasarett, karantene) ή [tɔ limɔkaartiriɔ]

epidemiologi m. (læren om epidemiske sykdommer) ί [i piðimiɔlɔjia]

epidemisk adj. ό [piðimikɔs] / være epidemisk ώ [piðimɔ]

epifyse m. (knokkelende, utvekst, hjernevedheng) ί [i pifisi]

epifytt m. (bot.) (plante som lever på en annen plante uten å snylte på den) ό [tɔ

arɔfitɔ] # ί [tɔ pifitɔ]

epiglottis m. (strupelokket) ί [i piǥlɔtiða]

epigrafiker m. (innskriftforsker) ό [ɔ piǥrafɔlɔǥɔs]

epigrafikk m. (læren om innskrifter) ή [i piǥrafiki]

epigram n. (innskrift) ί [tɔ piǥrama]

Epikur gr. filosof 342-270 f. Kr. ί [ɔ pikurɔs]

epikureisk adj. (vellystig, nytelsessyk) ύ [pikuriɔs]

epikureisme m. (nytelsesfilosofi, nytelseslyst) ό [ɔ pikurizmɔs]

epilepsi m. ί [i pilipsia] # ό [ɔ slinjazmɔs] # ήό [i

jri nɔsɔs] / ha epilepsi ά [slinjazɔm]

epileptiker m. ό [ɔ/i piliptikɔs]

epileptisk adj. ό[piliptikɔs] / få/ha et epileptisk anfall ίί

ί [panɔ krisi pilipsias] # ά [sliniazɔm]

epilog m. ί [ɔ pilɔǥɔs]

episenter n. (geol.) ί [tɔ pikndrɔ] # (fokus, sentrum, senter) ί [i stia]

/ episenteret for jordskjelvet var... ίίύή[tɔ

pikndrɔ/i stia tu sizmu itan]

episk adj. (fortellende, berettende) ό [pikɔs] # ό [afijimatikɔs] /

epsik diktning ήί [piki piisi] / en episk dikter/lyriker ό [ɔ

pɔpiɔs] / et langt episk dikt άόί [mǥalɔ afijimatikɔ

piima]

episkopal adj. (biskoppelig, autokratisk, autoritær, despotisk) ό [ðspɔtikɔs] #

(hierarkisk) ό[irarçikɔs]

episode f.m. (hendelse, begivenhet, opptrinn) ό [tɔ pisɔðiɔ] # (begivenhet,

hendelse, faktum) ό [tɔ jǥɔnɔs] # (krangel, scene) ά[ɔ kavǥas] #

(kapittel i føljetong) έ [i sinçia] / det er den morsomste episoden i boka

ίόόί [in tɔ pjɔ kɔmikɔ pisɔðiɔ tu vivliu] / en

beklagelig episode ήό [aksiɔrinitɔ pisɔðiɔ] / en uheldig

episode (et uhell, et ulykkestilfelle) ί [tɔ apfktɔ] / en voldsom episode

(krangel el. scene) όά [ɔ jnikɔs kavǥas] / episoder ved grensen

άό [mɔriaka pisɔðia] / så du siste episoden? ί

22

ίό [iðs tɔ tlftiɔ pisɔðiɔ]

episodisk adj. (kortvarig, tilfeldig) ό [pisɔðiakɔs]

epistel m. (kirk.) ή [i pistɔli]

epistemologi m. (erkjennelsesteori, læren om grunnlaget for all viten) ί [i

ǥnɔsiɔlɔjia] # ί [i ǥnɔsiɔɔria]

eple n. ή [tɔ milɔ] / bakte epler άή [psita mila] / en slags rød eplesort

(”konditoreple”) ήή [tɔ milɔ zaΧarɔplasikis] / eplet faller

ikke langt fra stammen (som herren, så tjeneren) ήάόά

έ [tɔ milɔ katɔ apɔ ti milja a psi] # (som far, så sønn) άάάύ

[kata mana kata kiri] # άύ [kata jɔ k nikɔkiri] / epler posjert

(kokt like under kokepunktet) i sirup ήό [mila kɔmbɔsta] / et eple om

dagen holder legen borte έήέόάέ [na milɔ tin

imra tɔ jatrɔ krataï pra] / (et) stridens eple ήέ [tɔ milɔ tis riðɔs] #

(stridens årsak/kjerne, det man er uenig om) ίίά [tia/

andikimnɔ ðiamaçis] / grønt eple (grønn eplesort) ό [tɔ ksinɔmilɔ] / ta

deg et eple! άάή [par kana milɔ]

epleavling f.m. άώ [i sɔðja tɔn milɔn]

eplebrennevin n. όί [tɔ apɔstaǥma militi]

eplegrønn adj. (gulgrønn) ά [kitrinɔprasinɔs]

eplehage m. ώ [ɔ miljɔnas]

eplehøst m. άώ [i sɔðia tɔn milɔn]

eplekake f.m. (eplepai) ό [i milɔpita]

eplekjerne m. όή [tɔ spɔri milu]

eplekjerre f.m. (lita kjerre for utendøssalg av epler) άίήή

[tɔ karɔtsaki ipriɔn pɔliti milɔn] # (gateselgerens trehjulskjerre) ί

άή[tɔ tritrɔΧɔ karɔtsaki mikrɔpɔliti]

eplekompott m. όήή [i kɔmbɔsta milu/milɔ]

eplemos m. όή [i kɔmbɔsta milu] # έή [ɔ purz milu] #

ά [tɔ tsamburɔ]

eplepai m. ό [i milɔpita]

eplesaft f. (eplejuice) όή[ɔ çimɔz milu]

epletre n. (apal) ά [i milja] / epletrærne bugnet av frukt έέό

ά[i miljs jrnan apɔ tɔŋ garpɔ] / et epletre bugnende av/som bugner av

epler άάή [milja jmati mila] / jeg har tenkt å plante epletrær

ίέέ [prɔtim na fitpsɔ miljs]

eplevin m. (sider) ό[tɔ milɔkrasɔ] # ί [ɔ militis]

epoke f.m. ή [i pɔçi] # ά [i jna] # ώ [ɔ ɔnas] / den

minoiske epoke ήή [i minɔiki pɔçi] / fra epoke til epoke ά

έ [ana tis pɔçs] / i en mye tidligere epoke ύάή [s pɔli

palja pɔçi] # ύάό [s pɔli palja Χrɔnia] / i hvilken epoke ble

det/den bygget? άήίό[s pja pɔçi Χtistik aftɔ]

epokegjørende adj. (historisk, skjellsettende) ϊό [kɔzmɔïstɔrikɔs] #

23

(nyskapende, utenom det vanlige) έ [ksalɔs] # (storslått, monumental,

minneverdig) ώ [mnimiɔðis] / en epokegjørende oppdagelse

ώά [mja mnimiɔðis anakalipsi] # ά

ίή [mja anakalipsi pu simiɔs pɔçi] / være epokegjørende (skape

historie) ήώή [afinɔ /simiɔnɔ pɔçi] : den produksjonen av

”Hamlet” var epokegjørende όέ”'A”άή [aftɔ tɔ

anvazma tu amlt afis pɔçi]

epos n. έ [tɔ pɔs] # (litt. epopé, heltedikt) ΐ [i pɔpiia]

e-post m. (e-mail) όί [tɔ ilktrɔnikɔ taçiðrɔmiɔ] #

όά [tɔ ilktrɔnikɔ ǥrama] / mange takk for deres e-post

ώύ όί [fΧaristɔ pɔli ja tɔ ilktrɔnikɔ

taçiðrɔmiɔ sas]

e-postadresse f.m. ήύ [i ilktrɔniki ðjfinsi]

epålett m. (skulderplate på uniform) ί [i pɔmiða]

ereksjon m. (fysiol.)(reisning) ύ [i stisi] / få ereksjon (vulg. få stå, få ståpikk)

ώ [mu sikɔnt] / (med.) langvarig og smertefull ereksjon av penis

(priapisme) ό [ɔ prapizmɔs]

eremitasje m. (arkit.)(jaktslott) ή [tɔ anaΧɔritirɔ] # (eneboerhytte, fristed,

tilfluktssted) ή [tɔ rimitiriɔ] # ή [tɔ isiΧastiriɔ]

eremitt m. (mannlig) ί [ɔ rimitis] # (kvinnelig eremitt) ί [i

rimitisa] # (rel. eneboer, anakoret) ή [ɔ anaΧɔritis] # (kvinnelig)

ή [i anaΧɔritria] # (asket) ή [ɔ askitis] # (kvinnelig)

ή [i askitria] # (kvietist) ή [ɔ isiΧastis] # (klosterbror, munk)

ό [ɔ kɔlɔjrɔs] / leve som/være eremitt (leve et asketisk liv) ύ

[askitvɔ] # άήί [kanɔ zɔï rimiti] # ά [isiΧazɔ] : han er

eremitt ίί [in rimitis] # ά [isiΧazi]

eremitt- (rel. eneboer-) ό [anaΧɔritikɔs] # ώ [tɔn

anaΧɔritɔn]

eremittbolig m. (eneboerhytte) ή [tɔ anaΧɔritiriɔ] # (oppholdssted for

munker og asketer, med navn etter ørken i Nedre Egypt, Skētis, kjent for sine eremitter)

ή [i skiti] # (eneboerhytte, fristed, tilfluktssted) ή [tɔ rimitiriɔ]

eremittkreps m. ά [ɔ paǥurɔs]

erfare v. (lære av erfaring) ίόί [manɔ apɔ pira] # (få høre, få opplyst)

ύ [plirɔfɔrum]

erfaren adj. έ [ppiramnɔs] # ό [maɔs] # (dyktig) ή

[iðimɔnas] # ή[ndrivis] # ώ [ǥnɔstis] # έ [mbirɔs] #

(velinformert, kunnskapsrik, flink, dyktig) ό [ðɔkimɔs (s] # (dreven,

rutinert) έ [ksaskimnɔs] # (øvet, rutinert, dyktig) έ [piðksiɔs]

/ en erfaren lege/lærer/sjåfør/skytter όόάό

ή [mbirɔz jatrɔs/ðaskalɔs/mbirɔs ɔðiǥɔs/skɔtftis] / en gammel og erfaren

journalist (en veteran innen journalistikken) άί [vtranɔs

tiz ðimɔsiɔǥrafias] / han er dyktig i hagestell ίήή [in

iðimɔnas sti kipuriki] / veldig erfaren (garvet) ύ [pɔlipirɔs]

24

erfaring f.m. ί [i pira] # ί [i mbiria] # ί [tɔ viɔma] #

ή [i trivi] / av erfaring (ut fra erfaring) ί [k piras] : av bitter

erfaring όήί [apɔ pikri pira] : av egen erfaring όή

ί [apɔ prɔsɔpiki mu pira] / bringe i erfaring (komme en for øre) ί

'ί [prnɔ tafti mu] # έί [mu pfti stin andilipsi] :

jeg har brakt i erfaring at έόάό [ftas stɔ aftja mu ɔti] / det

er en vanlig erfaring blant lærere at… ίήίύά

όin kini pira mtaksi tɔn ðaskalɔn ɔti] / erfaring, og ikke teori, er det som

virkelig betyr noe ίόίέί[i mbiria ki ɔçi i ɔria çi

simasia] / få erfaring (skaffe seg erfaring) ώί [apɔΧtɔ pira] / gode og

dårlige erfaringer (hyggelige og mindre hyggelige erfaringer/opplevelser) ά

άώ [fΧarista k ðisarsta vjɔmata] / ha erfaring i/med noe

έίά [Χɔ pira s kati] / ha personlig/direkte erfaring έά

ί[Χɔ amsi mbiria] / ha stor/tidligere erfaring έάέ

ί [Χɔ mǥali/prɔiǥumni pira] / har han noe erfaring? έόί

[çi kaɔlu pira] / høste erfaring ίί[krðizɔ pira] / lære av erfaring

(lære noe ved prøving og feiling) ίάά [manɔ kati mbirika] /

mangel på erfaring (uerfarenhet) ί [i apiria] : han mangler erfaring

ίά [istri stim braksi] / personlig erfaring άί [i

amsi mbiria] / praktisk erfaring ήί [praktiki pira] / ut fra min

erfaring (hvis jeg skal si hva jeg mener) ίόί [an krinɔ apɔ tim

pira mu] / vite noe av erfaring έάόί [ksrɔ kati apɔ pira] / være en

dyrekjøpt erfaring/dyr lærdom (lære noe av sine feil/ved å gjøre feil) ίά

ώά [manɔ kati plirɔnɔndas akriva] # ώά

ώ [plirɔnɔ kati ja na maɔ]

erfaringsmessig adj. (a posteriori, som bygger på erfaring) ώ [paǥɔjikɔs] #

άό [kata simbrazmɔ]

erg m. (fys. målenhet for arbeid og energi) έ [tɔ rjɔ]

ergerlig adj. (irriterende, forargelig) ό [nɔΧlitikɔs] # ό [ɔΧlirɔs] #

ό [knvristikɔs] # ό [vartɔs] # (forarget, sint, opphisset)

έ [nvriazmnɔs] / en ergerlig forsinkelse ήέ

[ɔΧliri kaistrisi] / ergerlige avbrytelser έέ [nɔΧlitiks

ðiakɔps] / (noe) så ergerlig! ά [ti blas]

ergo adv. (altså, derfor, av den grunn) έ [pɔmnɔs] # ά [ara] # ώ

[sinpɔs] # άέ [kata sinpia] # όό [ja tɔ lɔǥɔ aftɔ]

ergonomi m. ί [i rǥɔnɔmia]

ergonomisk adj. ό [rǥɔnɔmikɔs]

ergoterapi m. (arbeidsterapi) ί [i rǥasiɔrapia]

ergotisme m. (meldrøyeforgiftning) ό [ɔ rǥɔtizmɔs]

ergre v. (irritere, opphisse) ί [ksɔrjizɔ] # ώ [ksaǥriɔnɔ] # ί

[knvrizɔ] # (irritere, opprøre, provosere) ί [risɔ] # ί[siŋçizɔ]

# (plage, forarge) ώ [nɔΧlɔ] # (erte, plage, irriterre, gjøre narr av) ά

25

[pirazɔ] # (plage, sjikanere) ώ[pizmatɔnɔ] # ώ [pizmɔnɔ] #

(irritere) ά[skaɔ] # ί [tsandizɔ] # ώ[aǥanaΧtɔ] # (ydmyke,

irritere) ώ [tsalakɔnɔ] / denne mannen ergrer meg όά

ά[aftɔs ɔ anðraz m pirazi] / det ergrer meg at ingen vil tro på meg

ίύί [tsandizɔm pu ðn m pistvi kanis] / det

ergrer meg å se unge mennesker som... άέέ [mpirazi

na vlpɔ nus pu] / det gjorde han ene og alene for å ergre meg 'όό

όά [tɔ kan aftɔ mɔnɔ k mɔnɔ ja tɔ jinati mu] # '

όόό'ί [tɔ kan aftɔ mɔnɔ k mɔnɔ ja mknvrizɔ] #

'όόώ[tɔ kan mɔnɔ k mɔnɔ ja na m pizmɔsi] /

ergre noen med en bemerkning ώάέ [tsalakɔnɔ

kapjɔn m mja kuvnda] / ergre seg ύ [nɔΧlum] # ώ

[ðisanasçtɔ] # ί [knvrizɔm] # ί [tsandizɔm] #

ώ [ðisfɔrɔ] # ί[(ks)ɔrjizɔm] # (bli irritert) ί

[siŋçizɔm] / ergre seg over (bli forarget over/for, være harm på/på grunn av)

ύ[nɔΧlum ja/m] # ώ [varigɔmɔ pu/ja] #

ώό [aǥanaΧtɔ m/apɔ] # ί[knvrizɔm m] # (føle

seg krenket over, ta (noe) ille/fornærmelig opp, falle en tungt for brystet) ώ

[variŋgɔmɔ] # (ergre seg over noe, være opprørt over noe, være i dårlig humør på grunn

av noe) ώώά [Χalɔ tɔ sikɔti mu ja kati] : hvorfor ergrer du

deg over at jeg er her? (hvorfor faller det deg tungt for brystet at jeg er her?) ί

άίώ [jati varigɔmas pu im ðɔ] : jeg ergret meg over (var

harm på) oppførselen hans άό έό [aǥanaΧtisa m /apɔ tɔ

frsimɔ tu] / han ergret meg noe grenseløst (til bristepunktet) όί

ό [m ksɔrjis s simiɔ anipɔfɔrɔ] / hans avslag ergret meg άή

ό [i arnisi tu m nɔΧlis] / hennes fravær ergret meg ί'

ό [i apusia tiz mnɔΧlis] / kritikken hans ergret meg ί

ί [m piraksan i pikrisis tu]

ergrelse m. ό [i nɔΧlisi] # ό [i ɔΧlisi] # ί [i tsandila]

# ί[i skasila] # ό [ɔ skazmɔs] # (bitterhet, harme,

indignasjon) ά [i varigɔmja] # έ [i ðisanasçtisi] #

(misnøye, irritasjon) έ [i ðisarskia] # ώ[stnɔΧɔria] #

ά[i tsandila] #ά[tɔ tsandizma]# (irritasjon, opprørthet,

forbitrelse) ό [ɔ knvrizmɔs] # ύ [tɔ nvriazma] #

ί [i pika] # ά [tɔ pikarizma] # (misnøye) ί [i

ðisfɔria] # (gremmelse, hjertesorg, overf. kreftbyll) ά [tɔ saraki] / gi

uttrykk for sin ergrelse ώέή [kðilɔnɔ ti ðisanasçtisi

mu] / ha ergrelser med (ha trøbbel med) έί [Χɔ istɔriz m] / hans

ergrelse over forsinkelsen var åpenbar/helt tydelig ί

έήά [i ðisfɔria tu ja tiŋ gaistrisi itan ɔlɔfanri] /

små ergrelser ή [mikrɔnɔΧlisis] # έ[mikrɔanapɔðjs]

/ til min store ergrelse så jeg at… άέώί

26

ό [m mǥali mu ðisarskia/stnɔΧɔria iða ɔti] # άό

ίό [prɔz mǥali mu nɔΧlisi iða ɔti]

erindre v. (minnes, huske) ώ [anapɔlɔ] # ώ [anakalɔ] # ά

[imam] # έ [ananɔjma] # ύ [ananɔjum] / så vidt

jeg kan erindre (så vidt husker) 'όά [ap ɔti imam]

erindring f.m. (minne) ή [i mnimi] # ό [i anapɔlisi] # (suvernir)

ά [i anamnisi] # ύ[i anaimisi] # ύ [i

nimisi] / bringe i erindring (tenke på, minnes) έ [frnɔ stɔ nu] /

en vag erindring όά [mia aɔristi anamnisi] / erindringer

(memoarer) ύ [apɔmnimɔnvmata] / erindringer fra min tid i

hæren ήόήό [anamnisis apɔ ti zɔï mu stɔ stratɔ] /

erindringen om fortiden όό [i anapɔlisi tu parlɔndɔs]

/ fortelle om (sine eringdringer fra) krigen ύήόό

[ðiiǥum anamnisis apɔ tɔm bɔlmɔ] / gjenkalle noe i erindringen έ

ώ άή[panafr(n) ɔ/anakalɔ kati sti mnimi mu] #

έά [ananɔjm kati] # ύ ά[ananɔjum kati] #

άά [anaplaɔ kati] / jeg har en vag erindring om ham (jeg kan så vidt

huske han) άά [tɔn imam amiðra]

erindrings- (minne-, jubileums-) ό [anamnistikɔs]

eringdringsbilde n. όή [i ikɔna mnimis] # (noe en ser for seg) ή

ό [i ɔptiki ikɔna]

erindringsgave f.m. (suvenir, minne) ύ [i nimisi] # (suvenir, påminnelse)

ύ[tɔ nimiɔ] / ta dette armbåndet som et minne άό

όύ [par aftɔ tɔ braçɔli ja nimiɔ]

erke- (framstående, i første rekke) [arçi] # (overbevist, vaskekte) ώ

[ndlɔs] (neds. kjempe-, forbannet) έ [sktɔs]

erkebiskop m. (erkebisp, primas) ί [ɔ arçipiskɔpɔs] # (også: biskop,

despot) ό [ɔ ðspɔtis] # (i den greskortodokse kirke: metropolitt)

ί [ɔ mitrɔpɔlitis]

erkebiskopembete n. ίό [tɔ aksiɔma tu arçipiskɔpu]

erkebispedømme n. ή [i arçipiskɔpi]

erkebispegård m. (boligen til erkebiskopen) ή [arçipiskɔpi] # ί

ί [i katikia tu arçipiskɔpu]

erkebispesete n. (erkebiskopens residens og/eller kontor, administrasjonssted) ή

[i arçipiskɔpi]

erkediakon m. (stilling i den anglikanske kirke, nest etter biskopen) ά [ɔ

arçiðiakɔnɔs]

erkediakon- (som angår en erkediakon) ό [arçiðiakɔnikɔs]

erkediakonembete n. (erkediakoni) ί [i arçiðiakɔnia]

erkediakoni n. (erkediakonembete) ί [i arçiðiakɔnia]

erkeengel m. (rel.) ά [ɔ arΧaŋglɔs] # ή [ɔ taksiarçis]

erkefiende m. ύό [ɔ mǥalitrɔs Χrɔs] # ώό [ɔ

prɔtistɔs Χrɔs] # (djevelen) ί [ɔ arçiðmɔnas] # ά [ɔ

27

satanas]

erkefjols n. (erkedust, dåsemikkel) άί [ɔ vlakaz m prikfala] #

έά [sktɔz vlakas]

erkehertug m. ύ [ɔ arçiðukas]

erkehertug- (som gjelder en erkehertug) ό [arçiðukikɔs]

erkehertugdømme n. ά [tɔ arçiðukatɔ]

erkehertuginne f.m. ύ [i arçiðukisa]

erkekjeltring m. (hensynsløs forbryter) έό [ɔ pɔrɔmnɔs kakɔpjɔs] /

han er en erkekjeltring (han er en usling tvers igjennom) ίώέ

ά[in ndlɔs/sktɔs paljanrɔpɔs]

erkekonservativ adj. ά [aðialaktɔs] # (sann, ekte, med blått blod)ή

[akrfnis] / de erkekonservative i et parti (den mest konservative fløyen i et parti)

άόό [i aðjalakti nɔs kɔmatɔs] / en erkekonservativ

royalist/patriot ή όώ [ɔ akrfniz vasilɔfrɔnas /

patriɔtis]

erkjenne v. (jur.)(innrømme, vedgå) ί [anaǥnɔrizɔ] # έ

[paraðΧɔm] # ώ[ɔmɔlɔǥɔ] # (bekrefte, tilkjennegi, bekjentgjøre)

ώ [ǥnɔstɔpiɔ] # (godta, svelge, tåle) έ [ðΧɔm] / erkjenne et

nederlag (ta et nederlag med fatning, svelge et nederlag) έί

έ [ðΧɔm mja apɔtiçia m ŋgartrisi] / han måtte bare erkjenne/han

erkjente min overlegenhet ώόά [anaǥnɔris tin

anɔtrɔtita mu] / vi må erkjenne de faktiske forhold (vi må se de faktiske forhold i

øynene, vi må ta tingene som de er) έ'ίάό

ί [prpi nanaǥɔrisum ta praǥmata ɔpɔs in]

erkjennelse m. (gjenkjennelse) ώ [i anaǥnɔrisi] # (tilståelse, kunngjøring)

ή [i ðiakiriksi] # ά [i ðiatranɔsi] # ί

[i ǥnɔstɔpiisi] # (skriftemål, bekjennelse, erklæring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

erkjennelses- (gnostisk, kunnskaps-) ό [ǥnɔstikɔs]

erkjennelsesteori m. (epistemologi, læren om grunnlaget for all viten) ί [i

ǥnɔsiɔlɔjia] # ί [i ǥnɔsiɔɔria]

erkjentlighet f.m. (takknemlighet, verdsettelse) ύ [i vǥnɔmɔsini] #

(anerkjennelse, påskjønnelse) ώ [i anaǥnɔrisi] / vise sin

erkjentlighet ί ύ [ðiΧnɔ tin vǥnɔmɔsini mu]

erklære v. (hevde, forkynne) ύ [ðiakirisɔ] # (bekjentgjøre, kunngjøre, slå fast,

deklarere) ώ[ðilɔnɔ] # ύ [kirisɔ] # (tilkjennegi, bekjentgjøre)

ώ[ðiatranɔnɔ] # (love) ώ[ɔmɔlɔǥɔ] # (attestere, bekrefte)

ώ[vvɔnɔ] # (nominere, proklamere, utnevne) ύ [anakirisɔ] #

(anse for, bedømme) ύ [ǥnɔmatvɔ] / da krigen ble erklært (da det ble

erklært krig) όύό [ɔtan kitiΧtik ɔ pɔlmɔs] / erklære

diskusjonen for avsluttet (avrunde diskusjonen) ύήή

[kirisɔ ti liksi tis sizitisis] / erklære krig mot et land/mot forurensning ύ

όίώίό [kirisɔ pɔlmɔ nandiɔn mjas

Χɔras/nandiɔn tiz mɔlinsis] / erklære møtet for hevet (heve møtet) ύ

28

ήί [kirisɔ ti liksi tis sinðriasis] / erklære noe/at noe er ulovlig

ύάά [kirisɔ kati paranɔmɔ] / erklære noen død ύ

άά[kirisɔ kapjɔn s afania] / erklære noen fredløs ύ

άά [kirisɔ kapjɔn paranɔmɔ] / erklære seg for/imot ί

έί[apɔfnɔm ipr/nandiɔn] : (gå ut offentlig for/imot) ύ

ίέ έί[kirisɔm/im kiriǥmnɔs ipr/nandiɔn] : erklære

seg for/imot et prosjekt/en plan ύέίόί[ǥnɔmatvɔ

ipr/nandiɔn nɔs sçðiu] : faren erklærte seg imot giftemålet hennes έ

άίά [ɔ patras apɔfanik nandiɔn tu ǥamu tis] /

erklære seg ikke skyldig/skyldig ήόίώέ [ðiakiriksɔti in

aɔɔs/nɔΧɔs] # ύ ώέ [apɔlɔǥum aɔɔs/nɔΧɔs] # (erklære

seg ikke skyldig, forsvare seg) ύ [apɔlɔjum] # έ [apɔlɔjm]

/ erklære seg mot noen/noe (uttale sin motvilje mot noen/ noe) ώ

ίάά [ðiatranɔnɔ tin andisi mu s kapjɔn/kati] / erklære

sin kjærlighet ύέά [ksɔmɔlɔǥum tɔn rɔta mu] /

erklære ugyldig ύά [kirisɔ akirɔs] : ekteskapet deres ble erklært

ugyldig άύά [ɔ ǥamɔs tus kiriΧtik akirɔs] / han ble

erklært som geni (genierklært) ύΐ [anakiriΧtik iðiɔfiia] / han

erklærte at han ville stemme mot oss ήόήί[ðilɔs ɔti

a psifiz nandiɔn mas] / han erklærte seg som medlem av partiet (han tilkjennega

at han var medlem av partiet) ήόίέό [ðiakiriks ɔti

in mlɔs tu kɔmatɔs] / legen erklærte at pasienten var utenfor fare ό

άόάίόύ [ɔ jatrɔs apɔfanik ɔti ɔ arɔstɔs in

ktɔs kinðinɔ] : legene erklærte at han var utenfor fare ίά

όίόύ [i jatri ǥnɔmatfsan ɔti vriskɔtan ktɔs kinðinu] / legen

vil/kommer til å erklære henne sinnssyk όώόίέ[ɔ

jatrɔs a vvɔsi ɔti in trli]

erklæring f.m. ή [i ðilɔsi] # (uttalelse, kunngjøring) ή [i anakiriksi]

# ή [i ðiakiriksi] # ή [i kiriksi] # ή [i kðilɔsi] #

(beretning, redegjørelse, utredning, uttalelse) ί [i anakinɔsi] #

(tollerklæring, tolldeklarasjon) ά [i ðiasafisi] # (vitnesbyrd) ά

[i katasi] / en beediget erklæring (skriftlig vitneutsagn) έίή

[i nɔrki vvɔsi/ðilɔsi] / en falsk erklæring όή [ðɔlia ðilɔsi] / en

høytidelig erklæring ύή [pfini ðilɔsi]

erklært adj. (angivelig, selverklært, som innrømmer å være) έ [ððilɔmnɔs] /

en erklært ateist/agnostiker/sosialist έάή

ή [ððilɔmnɔs aɔs/aǥnɔstikistis/sɔsialistis]

erme n. ί[tɔ maniki] / brette opp ermene ώί

[anaskubɔnɔ ta manikia mu] / et langt, vidt erme ί [i manika] / (om

person:) med oppbrettede ermer (med bare armer) ί [ksmanikɔtɔs] /

med vide ermer (vidermet) ά [farðɔmanikɔs] / skjorte med korte/lange

ermer άάάί [pukamisɔ me kɔnda/makria manikia] /

29

uten ermer (ermeløs) ίί [Χɔriz manikia]

ermehull n. (på klesplagg: hull for feste av erme) ήόίάέ [i ɔpi

apɔ tin ɔpia prna tɔ çri] # (også: armhule) ά [i maskali] # ά

[i masΧali] # άά [tɔ aniǥma masΧalis]

ermeløs adj. ά [amanikɔs] # ί [ksmanikɔtɔs]

ernære v. έ [rfɔ] # έ [trfɔ] # (nære, fostre, brødfø, underholde)

έ[ðiatrfɔ] / ernære seg av (leve av) έ [trfɔm m]

ernæring f.m. (kost, mat) ή [i ðiatrɔfi] # έ [i rpsi] # (kosthold)

ί [i trɔfɔðɔsia] # ό [i trɔfɔðɔtisi] # ό [ɔ

pisitizmɔs] / god ernæring er viktig for helsa/grunnlaget for god helse ή

ήίάί [i kali ðiatrɔfi in i vasi tis ijias]

ernæringsfysiolog m. (kostholdsekspert, dietetiker) ό [ɔ ðitɔlɔǥɔs]

ernæringslære f.m. (kostholdslære) ή [i ðititiki]

erobre v. (ta i besittelse) ά [katalamvanɔ] # (gripe, bemektige seg, kapre,

angripe, ramme) ύ[kirivɔ] # (storme, innta, beslaglegge, vinne) ώ

[kpɔrɔ] # (kapre, ta hjem, ta med seg, stikke av med) ώ [kataktɔ] #

(invadere, trampe ned, trå under fot) ώ [patɔ] / erobre en kvinne/en by/et land

ώύίόώ [kataktɔ/kirivɔ mja jinka/mja

pɔli/mja Χɔra] / hun erobret gullmedaljen έόά [katktis

Χrisɔ mtaliɔ] / han kom og erobret sitteplassen før jeg rakk fram (han kom før meg

til stolen) όάάό έ[prɔlav na katalavi tɔ

kaizma prin apɔ mna] / vi må erobre (den) høyden for enhver pris έ

έόάί [prpi na kirjpsum tɔ lɔfɔ m ka isia]

erobrer m. ή [ɔ kpɔritis] # ή [ɔ pɔritis] # ή [ɔ

kataktitis] / med erobrerens/seierherrens rett ίή [m

tɔ ðikɔma tu kataktiti]

erobring f.m. ά [i kataktisi] # ά [i kataΧtisi] # ά [i

alɔsi] # (overtakelse, okkupasjon) ά [i katalipsi] # (storming, kapring,

plyndring) ό [i kpɔrisi] # ό [i pɔrisi] # (bemektigelse,

kapring) ί [i kirifsi] / Alexander den stores erobring av Asia

άίόέ [i katalipsi tis asias apɔ tɔn mǥalɔ

alksanðrɔ] / erobringen av et fiendtlig skip/et fort άόύ

ίί[i katalipsi nɔs Χriku pliu/nɔs fruriu] / erobringen av Mount

Everest/av månen ά'ή[i kataktisi tu vrst/tis

slinis] / Hitlers erobring av Europa άώό ί [i

kataktisi tis vrɔpis apɔ tɔn çitlr]

erobringskrig m. όό [ɔ kataktitikɔs pɔlmɔs]

erodere v. ίά [panɔ ðjavrɔsi]

erogen adj. ό [rɔtɔǥɔnɔs]

erosjon m. ά [i ðiavrɔsi]

erotikk m. (erotisme, erotisk legning) ό [ɔ rɔtizmɔs] # (kjærlighet, elskov)

έ [ɔ rɔtas]

30

erotisk adj. (elskovs-, kjærlighets-) ό [rɔtikɔs] # ά [rɔtjarikɔs] #

έ [tu rɔta] # ά [tis aǥapis] / erotisk anlagt (elskovs-)

ά [rɔtjaris] # ό [rɔtɔliptɔs] / erotiske drømmer ά

ό[rɔtika ɔnira] / erotiske eventyr (kjærlighetshistorier) έέ

[rɔtiks priptis]

erotomani m. ί [i rɔtɔmania]

erstatning m. (utskifting) ί [i apɔzimiɔsi] # ά [i

apɔkatastasi] # ά [i ipɔkatastasi] # (avløsning, fortrengning,

forbigåelse) έ [ i ipɔsklisi] # (surrogat) ά [tɔ

ipɔkatastatɔ] # (bytte, utskiftning) ά [i andikatastasi] #

(substitusjon, veksling, alternering) ή [i ipalaji] # (vederlag) ή

[i anaplirɔsi] # ό [i panɔrɔsi] # ή [i andamivi] #

ό [i andapɔðɔsi] # (motvekt, kompensasjon, oppreisning) ή

[tɔ andisikɔma] # (tilbakebetaling, tilbakeføring, refusjon) ή [i pistrɔfi]

/ erstatning for tort og svie ίήύ[apɔzimiɔsi ja psiçiki

ɔðini] / få erstatning ίί [prnɔ apɔzimiɔsi] : jeg fikk €100 i

erstatning ή€ί [pira katɔn vrɔ (ɔs) apɔzimiɔsi] / ha krav

på erstatning (være berettiget til erstatning) έίί [Χɔ aksiɔsi ja

apɔzimiɔsi] / idømme/ tilkjenne (noen) erstatning άί

[piðikazɔ apɔzimiɔsi] / jeg krever tilbakebetaling av pengene mine (jeg krever å få

pengene mine tilbake) ώήά [aptɔ pistrɔfi tɔn

Χrimatɔn mu] / retten tilkjente (han) lovlig erstatning ήί

όί [tɔ ðikastiriɔ pðikasnɔmimi apɔzimiɔsi] / saksøke noen for

for å få erstatning (for skade/ skadeverk) άάί [naǥɔ

kapjɔn ja apɔzimiɔsi]

erstatnings- (kompensatorisk) ό [andistamistikɔs]

erstatningsansvar n. (erstatningsforpliktelse) έί [i ipɔΧrɔsi ja

apɔzimiɔsi]

erstatningsforlik n. (jur.) ήί [i simvivastiki apɔzimiɔsi]

erstatningskrav n. ίί [i aksiɔsi apɔzimiɔsis] / frafallelse av/

avkall på ethvert (skades)erstatningskrav ίόάί

ί[partisi apɔ ka aksiɔsi apɔzimiɔsis]

erstatningssak f.m. (erstatningssøksmål) ήί [aǥɔji ja apɔzimiɔsi] /

anlegge/reise erstatningssak mot noen άάήί

[kanɔ s kapjɔn aǥɔji ja apɔzimiɔsi]

erstatningssum m. ί [i apɔzimiɔsi]

erstatningssøksmål f.m. (erstatningssak) ήί [aǥɔji ja apɔzimiɔsi] /

anlegge/gå til/reise erstatningssøksmål mot noen άάή

ί[kanɔ s kapjɔn aǥɔji ja apɔzimiɔsi]

erstatte v. (avløse, overta etter, vikariere for) ώ [andikaistɔ] #

ί[andikatastnɔ] # ώ [anaplirɔnɔ] # (avløse, komme i

stedet for) ί [ktɔpizɔ] # (gjøre opp for, gjøre bot for, godtgjøre) ώ

[apɔzimjɔnɔ] # (gjengjelde, gi vederlag for) ί [amivɔ] # (kompensere,

31

gjengjelde) ί [andamivɔ] # ί[andapɔðiðɔ] # (bytte ut)

ώ [ipɔkaistɔ] # (fortrenge, forkaste, danke ut) ί [ipɔsklizɔ] #

(utligne, utjevne, kompensere, oppveie) ί [andistamizɔ] / bilen har

erstattet diligencen ίάά [tɔ aftɔkinitɔ

andikatastis tin amaksa] / erstatte et tap (godtgjøre/dekke et tap, holde en person

skadesløs) ώάάέ [apɔzimjɔnɔ kapjɔn ja kati pu

Χas] / erstatte hverandre (bytte med hverandre, dekke hverandre) ά

[nalasɔm] : ekte synonymer kan erstatte hverandre/dekker hverandre helt

άώά [aliina sinɔnima nalasɔnd] / erstatte smøret

med margarin ίώύί

[andikatastnɔ tɔ vutirɔ m marǥarini] / hvem skal erstatte deg? (hvem stepper inn for

deg?) ώ [pjɔs a s anaplirɔsi] / ingen kan erstatte mor

ά ίί'ώέ [kamja jinka ðm bɔrɔ

nanaplirɔsi ti mitra] / olje har nesten helt erstattet kull έέό

ίά [tɔ ptrlɔ çi sçðɔn ktɔpisi tɔ karvunɔ] / yte noen

erstatning for skade/personskade ίίάέ

ό [ðinɔ apɔzimiɔsi s kapiɔn ja nan travmatizmɔ]

erstattelig adj. (utskiftbar) ά [andikatastatɔs]

erstatter m. (vikar, assistent) ή [tɔ anaplirɔtis] # ή [ɔ

andikatastis] / du må selv finne deg en erstatter έί

ώ [prpi na vris ɔ iðjɔs tɔn anaplirɔti su]

ert f.m. (bot.)ά [ɔ arakas] # έ [tɔ bizli] # (pl.) έ

[bizlia] # (kikert, bukkert) ά [tɔ straǥali] / grønne erter έ

έ [frska bizlia] / store gule erter ύ[rviia] / tørkede erter

άέ [ksra bizlia] # έά [kavurdizmna straǥalia]

erte v. (friste, egge, ergre, plage) ά [pirazɔ] # ί [vasanizɔ] # ί

[trivlizɔ] # (holde for narr) ά [kɔjɔnarɔ] # (småerte, tulle, tøyse)

ΐ* [astïzɔm] # ύ[astjvɔm] # ύ [ðulvɔ] #

(hisse opp, trekke opp) ά [pirazɔ] # ί [kurðizɔ] # ί

[kurdizɔ] / erte noen άύά [kanɔ kazura s kapjɔn] / de

ertet han for den store nesen hans ύάύ [tɔŋ

gurdizan ja ti mǥali miti tu] / de ertet han for/med navnet hans ύ

'όά [tɔn ðulvan ja tɔnɔma tu] # έύ'όά[tu

kan kazura ja tɔnɔma tu] / du elsker å erte meg ίά

[frns na m pirazis] / erte hverandre (småerte) άά

[andalasɔ piraǥmata] / han elsker å erte meg έά

[fΧaristjt na m pirazi] # (han finner stor glede i å erte meg) ίή

ά [vriskɔ iðɔni stɔ na m pirazi] / han erter alle (han lar ikke et

menneske slippe unna «uertet») ήάί [ðn afini anrɔpɔ

apiraΧtɔs] / hun ertet han for/med det lange håret (hans) ίά

ά [tɔm biraz ja ta makria tu ta malja] / jeg liker/elsker å erte deg ώ

'έύά [aǥapɔ /marsi pɔli na s pirazɔ] : jeg liker/finner

32

glede i å erte han 'έί [marsi na tɔŋ gndrizɔ] # ί

όά [vriskɔ apɔlafsi na tɔm birazɔ]

ertegrønn adj. (farge) ά [vraman]

ertekrok m. ή [tɔ piraΧtiri] # ό [ɔ pirazmɔs] # (rampete

person) ά [ɔ zizaniɔ] / han er en ordentlig ertekrok ίάό

[in mǥalɔs pɔndɔs]

ertelyst f.m. (skjelmskhet, koketteri, flørting) ά [i tsaΧpinja] / med en

provoserende (irriterende) ertelyst ή ά [m prɔklitiki

tsaΧpinja]

ertende adj. (fleipende, hånlig) ό [pripΧtikɔs] / med et ertende blikk/smil

ήάόό [m pripΧtiki matja/pripΧtikɔ

Χamɔjlɔ]

ertende adv. (skjelmsk) έ [pikarizmna] # έ [Χɔlɔmna] #

ά [ðiktika] # (gnagende, plagsom) ό [ristikɔs] / svare ertende

ώέ [apandɔ pikarizmna]

erteplante f.m. ά [i bizlja]

ertepose m. (i lek) ״ά״, [i alatja]

erteris n. ά [i bizlja] / de henger sammen som erteris (de er bestevenner)

ίά [in fara i ðjɔ tus] # sl. (de er som skjorta og ræva)

ίώά[in kɔlɔs k vraki]

erte(r)suppe f.m. ύ [i bizlisupa] # (kikertsuppe) ύί [i supa

rviia]

ertestuing m. (av gule erter) ά [i fava]

erting f.m. ά [tɔ piraǥma] # ύ [i kazura] # έ [tɔ

kndima] # (gnaging, irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] / spøkefull,

vennskapelig erting ά [ta piraǥmata] # ώ [ta skɔmata] #

όί [filikɔ piraǥma] # (utveksling av vittigheter om hverandre)

ήά [i andalaji piraǥmatɔn]

erts m. (malm) ά [tɔ mtalvma]

ertsprøve f.m. (malmprøve, steinprøve) ίύ [tɔ ðiǥma mtalvmatɔs]

erverv n. (yrke) ά [tɔ paŋglma] # (stilling) έ [i si]

erverve v. (skaffe seg, ta i besittelse, anta) ώ [apɔktɔ] # ώ [apɔΧtɔ] #

ώ [kataktɔ] # ί [vriskɔ] # (samle sammen, tromme sammen) ύ

[mazvɔ] / erverve seg kunnskap(er) ώ ώ[apɔktɔ ǥnɔsis] : han

ervervet seg kunnskap(er) έώ [apktis ǥnɔsis] / erverve

jordeiendom/landeiendom ώ [apɔΧtɔ ji] / urettmessig ervervet gevinst/

gods (ussel gevinst) ώ [ta ðiavɔlɔmazɔmata]

ervervelse m. (anskaffelse, kjøp, funn) ό [tɔ apɔktima] # ό [tɔ

apɔΧtima] # (tilegnelse, oppnåelse) ό [i apɔktisi] # (tilegnelse,

anskaffelse, besittelse) ή [i ktisi] / ervervelse av en ting/gjenstand ή

όά[i ktisi nɔs praǥmatɔs] / ervervelse av kunnskaper/rikdom

όώύ [i apɔktisi ǥnɔsɔn/plutu]

33

ervervet adj. (tillært, ikke medfødt) ί [piktitɔs] / ervervede egenskaper

ίά [piktita Χaraktiristika]

Esaias (Jesaja) ΐ [ɔ isaïas]

ese v. (heve seg, svulme, stige) ώ [ðiɔŋgɔnɔm] / ese ut (vokse utover, om tid:

trekke ut, utdype noe) ά [platjazɔ]

esel n. ά [tɔ ǥɔmari] # άϊ [ɔ ǥaiðarɔs] # ό [ɔ ɔnɔs] # (neds.

om person) άϊ [ɔ ǥaiðarɔs] # ϊά [ɔ ǥaiðuranrɔpɔs] #

ϊό [tɔ ǥaidurɔmutrɔ] # ά [tɔ ǥɔmari] / en ridetur på et

esel ϊί [ǥaiðurɔkavalaria] / han er sta som et esel (egent. «han

er et (mul)esel i sin trass») ίάί [in mulari stɔ pizma tu] /

så tjukk i hue du er! sa eselet til hanen (tilsv. norsk: så svart du er! sa gryta til

kasserollen) ίάϊό ά [ip ɔ ǥaiðarɔs tɔm btinɔ kfala]

esel- (eselaktig) ϊί [ǥaïðurisiɔs] # ϊό [ǥaïðurinɔs]

eseldriver m. ά [ɔ ǥaiðurɔlatis] # ό [ɔ imiɔniǥɔs] #

ά [ɔ mularas]

eselføll n. (eselfole) ώό [ɔ pɔlɔs ɔnu] # (eselføll, ungt/lite esel) ϊά

[tɔ ǥaiduraki]

esellass n. ά [tɔ ǥɔmari] / tre esellass med ved ίάύ [tria ǥɔmaria

ksila]

eselmelk f.m. ϊόά [tɔ ǥaïðurinɔ ǥala]

eseløre n. (i bok, brettet skjortesnipp) / lage eselører i bok ίί[tsakizɔ

sliðs] : de fleste sidene i bøkene hans har eselører όί

ίίέ [i prisɔtrs sliðs tɔn vivliɔn du in tsakizmns]

eskalere v. (bli trappet opp, øke i intensitet og styrke) ώ [klimakɔnɔm] /

krigen i Libanon eskalerer όάώ [ɔ pɔlemɔs stɔ

livanɔ klimakɔnt]

eskapade m. (påfunn, utskeielse, skøyerstrek) ί [i ataksia] / en av de verste

eskapadene i min skoletid όύίήή

[mia apɔ tiz mǥalitrs ataksis tis sΧɔlikiz mu zɔïs]

eskatologi m. (lære om de siste ting) ί [i sΧatɔlɔjia]

eske f.m. (etui, boks) ώ [tɔ kivɔtiɔ] # (kasse, boks) ί [tɔ kuti] #

(pappeske, pappkartong) ώ [tɔ Χartɔkivɔtiɔ] # (kasse) ό [tɔ

kasɔni] / en eske fyrstikker, takk έίίώ[na kuti spirta

parakalɔ] / esken veier 10 kg ίέέάά [tɔ kuti çi ðka çila

varɔs] / sett kassa/esken i hallen! ήί [afist tɔ kuti stɔ Χɔl]

eskimo m. ώ [ɔ skimɔɔs]

eskorte f.m. ί [i sinɔðia] # (vakt) ί [i kustɔðia] # (følge, stab,

hale, påheng) ί [i akɔluia] / med/under eksorte av ί

[m ti sinɔðia tu] / (om skip:) uten eskorte ό [asinɔðftɔs] / væpnet

eskorte (væpnet følge) έί [i nɔpli sinɔðia]

eskortejager m. (mil. skip) όί [tɔ anditɔrpilikɔ sinɔðias]

eskortere v. (følge, akkompagnere) ύ [sinɔðvɔ] / eskortere en konvoi av

handelsskip ύήώί[sinɔðvɔ mja niɔpɔmbi

34

mbɔrikɔn pliɔn] / troppetransportskipene ble eskortert av destroyere

άίύόά [ta mtaǥɔjika plia sinɔðvɔndan

apɔ kataðrɔmika]

esoterisk adj. (apokryfisk, okkult, hemmelig) ό [apɔkrifɔs]

espadriller m.pl. (lave stoffsko, oppr. med bastsåle) έύ [ta skinnja

paputsia]

espalier n. (gitterverk for klatreplanter) ό/όίώ

[tɔ ðiktiɔtɔ /kafasɔtɔ (ja anariçisi fitɔn)]

esperanto m. ά [tɔ sprandɔ]

ess n. (ener) ά [ɔ asɔs] # ά [ɔ asɔs] / han har et ess i ermet (et trumfkort i

bakhånd) άάί [krataï asɔ stɔ maniki tu] / han sitter med

alle essene άόά [krataï ɔlus tus asus] / kløveresset ά

ύ [ɔ asɔz bastuni] / være i sitt ess (være strålende opplagt, føle seg i storform)

ώά [njɔɔ arista] # (være i godt lune/humør) ίά

[im sta mrakia mu] # (være i sitt rette element, være på hjemmebane) ί

ί[im stɔ stiçiɔ mu]

essay n. (kort avhandling) ί [tɔ ðɔkimiɔ] # (kort essay) έ [tɔ

mltima] # (stil, skriftlig arbeid) ό [tɔ pɔnima]

essayist m. (essayforfatter) ά [ɔ ðɔkimiɔǥrafɔs]

essens m. (uttrekk, destillat) ό [tɔ apɔstaǥma] # (hovedinnhold, kjerne, kraft,

saft) ί [tɔ zumi] / det/dette er essensen i talen hans όίί

ό [aftɔ in i zumi tu lɔǥu tu]

essensiell adj. (helt nødvendig, uunnværlig) ύί [apɔlitɔs anaŋgɔs] #

ί[apartitɔs] # (vesentlig, livsviktig) ώ[usiɔðis] / din

tilstedeværelse er essensiell ίίύί [i parusia

su in apɔlitɔs anaŋgɔs] / en essensiell del/avdeling ώή [usiɔðs tmima]

establishment n. (det bestående, de anerkjente samfunnsinstitusjoner) έ [tɔ

katstimnɔ]

ester m. (mann fra Estland) ό [ɔ stɔnɔs] # (kvinne fra Estland) ή [i

stɔni]

estet m. άήήέ [tɔ atɔmɔ ipsilis sitikis kalirjias]

# (dagl.) έ[ɔ stt]

estetiker m. ό [ɔ/i sitikɔs]

estetikk m. ή [i sitiki] # ίά [i sisi tu kalus] #

ί [i kalɔlɔjia]

estetisk adj. ό [sitikɔs] # ό [filɔkalɔs] # (vakkert utført, av

ypperste merke) ί [pritΧnɔs] # (smakfull, med god smak) ί

[kalsitɔs] / estetisk dekor ίό [pritΧni ðiakɔzmisi] /

estetisk nytelse ήό [i sitiki apɔlafsi] / estetisk realisme

ήή [i sitiki aliia] / estetisk sans (god smak) ί

[i kalsisia]

estetisme m. ήέ [i sitiki kaljrjia] # ό [ɔ

sitizmɔs] # ί [i filɔkalia] # ί [i kalsisia]

35

estimere v. (verdsette, sette pris på, se opp til) ώ [ktimɔ]

estisk adj. (estlandsk) ό [stɔnikɔs]

Estland geo. ί [i stɔnia]

et n. (typogr.: tegnet &) όύ״&״ [tɔ simblktikɔ simvɔlɔ k]

etablere v. ά [ŋgaistɔ] # ύ[ŋgaiðriɔ] # ύ [iðriɔ] #

(sette opp, stille opp) ή [stinɔ] # (grunnlegge, stadfeste) ώ [kairɔnɔ]

# (opprette, danne) ώ [siŋgrɔtɔ] # ά [sinaptɔ] / dette skuespillet

etablerte ham som en førsteklasses dramatiker όέέ

ώήόέ [aftɔ tɔ rǥɔ tɔŋ gairɔs san prɔtiz ǥramis

atrikɔ siŋgrafa] / en etablert skikk έώέ [na kairɔmnɔ

imɔ] / etablere diplomatiske forbindelser άέέ

[sinaptɔ ðiplɔmatiks sçsis] / etablere en industri (grunnlegge en industri)

ύί [iðriɔ mja viɔmiΧania] / etablere et firma/et foretagende

ήί [stinɔ piçirisi] : et nytt selskap skal etableres (man vil opprette et

nytt selskap) ίέί [a siŋgrɔtii mja na tria] /

etablere legepraksis (åpne legepraksis) ίί [aniǥɔ jatriɔ] / etablere et

etterretningsnettverk ήίώ [stinɔ ðiktiɔ plirɔfɔriɔn] /

etablere seg (begynne egne husholdning) ίόί [aniǥɔ ðikɔ mu spiti] #

(installere seg, flytte inn, åpne praksis/forretning) ί [ngaistam] #

(komme i orden, ordne seg, slå seg til ro) ίά [bnɔ s sira] : etablere seg

i nytt hus ί'έέί [ŋgaistam sna nɔ spiti] : han har

ikke etablert seg ennå (han er ikke gift ennå, han har ikke stiftet familie ennå) ί

όύ [inakɔma anikɔkirftɔs] : når barna mine får etablert seg

όάά [ɔtan bun s sira ta pðja mu] / etablere seg som

bokhandler/baker ίίί [aniǥɔ vivliɔpɔliɔ/artɔpɔliɔ] :

han etablerte seg som trelasthandler/tømmerhandler ίάό

ί [arçizɔ na kani mbɔriɔ ksilias]

etablering f.m. (opprettelse) ά [i ŋgatastasi] # ί [i

ŋgaiðrisi] # έ [i kairɔsi] # ό [ɔ sçimatizmɔs]

etablert adj. (tradisjonell, innarbeidet, standard-) έ [kairɔmnɔs]

etappe f.m. ά [i fasi] # (fase) ά [tɔ staðiɔ] # (stadium, tur, kjøretur)

ή [i ðiaðrɔmi] # (runde) ύ [ɔ jirɔs] # (del, avdeling) ή [tɔ

tmima] # έ [tɔ sklɔs] / første etappen på flyturen Aten – Tokyo

ώήήήήό [tɔ prɔti tmima tis

arɔpɔrikiz ðiaðrɔmis aina tɔkiɔ] / første etappen på reisen ώέ

ύ [tɔ prɔtɔ sklɔs tu taksiðju]

etappevis adv. (gradvis, trinnvis, etter hvert, litt etter litt, bit for bit) ό [vamiðɔn]

# ί [vamja]

etasje f.m. ό [ɔ ɔrɔfɔs] # (golv) ά [tɔ patɔma] / annen etasje ώ

άό [tɔ prɔtɔ patɔma/ɔrɔfɔ] / en femetasjes bygning ώ

ί [pndaɔrɔfɔ ktiriɔ] / er det bad i denne etasjen? άά'ό

ό[iparçi baniɔ saftɔ tɔn ɔrɔfɔ] / de bor i etasjen over (ovenpå)

άά [zun stɔ apɔpanɔ patɔma] / første etasje (grunnplan, bakkenviå)

36

ό [tɔ isɔjiɔ] : i første/andre etasje όώά[stɔ

isɔjiɔ/stɔ prɔtɔ patɔma] / jeg bor i fjerde etasje έίό [mnɔ stɔn

dritɔ ɔrɔfɔ] / med fire etasjer (firetasjes) ώ [ttraɔrɔfɔs] / vi bor i

samme etasje έίά [mnum stɔ iðjɔ patɔma]

etasjeseng f.m. έ [i kukta] # όά [tɔ ðiɔrɔfɔ krvati]

etat m. όή [i ðimɔsia arçi]

etc. (et cetera, og lignende) ά) [k lipa] # ά [k ta lipa]

ete v. ώ [trɔɔ] # ώ [trɔǥɔ] # (sluke, tylle i seg) ί [katavrɔΧizɔ] /

ete for lite (spise dårlig, være underernært) ώ [kakɔtrɔ(ǥ)ɔ] / ete grådig

(ete så en holder på å sprekke) ώώ [trɔǥɔ ktinɔðɔs] # (lange i seg) ώ

έ [trɔɔ ja ðka] / ete i seg ordene sine (ta tilbake det en har sagt, også: snakke

utydelig) ώό[trɔ(ǥ)ɔ ta lɔja mu] / ete og drikke med god appetitt

ώίέ [trɔɔ k pinɔ m kfi] : de åt og drakk hele kvelden ώ

ίόά [trɔǥan k pinan ɔlɔ tɔ vraði] / ete seg mett ώ

ίί [ikanɔpjɔ/Χɔrtaɔ tim bina mu] : ete seg sprekkmett/

stappmett άόΐ [skazɔ/skaɔ apɔ tɔ faï] # ώέύ

[trɔɔ mΧri skazmu] / ete som en hest (lange i seg, jf. være skrubbsulten/være sulten

som en ulv) ώύ [trɔɔ sa likɔs]

eter m. έ [ɔ ras] / bedøve med eter ώέ [narkɔnɔ m ra]

eterisk adj. (himmelsk, guddommelig, overjordisk; aromastisk) έ [riɔs] / eterisk

olje (aromatisk olje) έέ [tɔ riɔ lɔ] # ά [tɔ sans] /

eterisk skapning έά [tɔ riu plazma] / eterisk skjønnhet

(himmelsk skjønnhet) έ ά [i ria ɔmɔrfja]

etikett m. (merke, merkelapp, adresselapp) έ [i tikta] # έ [i tabla]

/ etikett med lim påήέ [i kɔliti tikta] / sett på/kleb på disse

etikettene! όέέ[kɔla afts tis tikts]

etikette m. (etikettesak, formalitet, skikk og bruk) ί [i imɔtipia] #

ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] # ό [tɔ tipikɔ] / brudd på etiketten

ίί [paraviasi tis imɔtipias] # (overskridelse av reglene for

god takt og tone) άόήέ [paravasi tɔŋ

ǥanɔnɔn kinɔnikis fprpias] / streng etikette ήί [afstiri imɔtipia]

etikk m. ή [i iiki] # (etiske regler, etikette, filosofisk term: deontologi)

ί [i ðɔndɔlɔjia] / etikkens grunnverdier (etikk-/moralgrunnlaget)

άή [i vasi tis iikis] / kristen etikk ήή [Χristianiki

iiki] / legeetikk (uskrevne etiske lover innen legeyrket) ίύ

έ [i ðɔndɔlɔjia tu iatriku panglmatɔs] / profesjonell etikk går imot

det/forbyr det ήίύ [i paŋglmatiki

ðɔndɔlɔjia tɔ apaǥɔrvi]

eting f.m. (spising, etsing, slitasje) ά [tɔ faǥɔma]

Etiopia geogr. ί [i iɔpia]

etiopier m. ί [ɔ iɔpas]

etiopisk m. (språk) ά [ta iɔpika]

37

etiopisk adj. ό [iɔpikɔs]

etisk adj. (moralsk, dydig) ό [iikɔs] # (normativ) ό [ðɔndɔlɔjikɔs] /

det etiske grunnlaget άή [tɔ varɔ tis iikis] / etiske prinsipper

έά [iiks arçs]

Etna geogr. ί [i tna]

etnark m. (stattholder) ά [ɔ narΧɔs]

etnarki n. ί [i narçia]

etnisk adj. ό [nikɔs] / etnisk rensing όό [ɔ nikɔs kaarmɔs]

etnografi m. ί [i nɔǥrafia]

etnografisk adj. ό [nɔǥrafikɔs]

etnolog m. ό [ɔ nɔlɔǥɔs]

etnologi m. ί [i nɔlɔjia]

etnologisk adj. ό [ɔ nɔlɔjikɔs]

etos m. (sedvane, moral, moralholdning) ή [tɔ iɔs]

etse v. ά [kaftiriazɔ]

etsende adj. (eroderende, tærende, korroderende) ό [ðiavrɔtikɔs] / etsende

stoffer έί [ðiavrɔtiks usis] / etsende syrer άέ

[ðiavrɔtika ɔksa]

etsning f.m. (fotogravyr, dyptrykk, stikk) ύ [i gravura]

ett/en/ei tallord (m.) έ [na] # (f.) ί [mia] # [mja] # (n.) έ [na] /

med ett ί[m mias]

etter prep.adv. (om tid og sted, m/akkusativ) ά [mta] # άέό [mta

apɔ] # ί[ksɔpisɔ] # (om tid) ύό [istra apɔ] # (om sted: bak)

ί[pisɔ] # ό [katɔpi(n)] # ί [apɔpisɔ] # ό [ɔpisn] #

(i tråd med, i henhold til, i kraft av) ύ [simfɔna m] # ό

[s narmɔnisi m] # ά [analɔǥa m] # (ifølge, i tråd med, ut fra) ά

[kata] # ύ [simfɔna m] # ύ [istra apɔ] / dagen etter

έ [tin pɔmni] / de oppkalte gutten etter faren έί

όέ [ðɔsan stɔ pði tɔ ɔnɔma tu patra tu] / den ene etter den

andre έά ά[ɔ naz mta tɔn alɔ] : menn oppstilt på rekke, den

ene etter den andre άέάέά ά[anðrs

tɔpɔtimni sti sira ɔ naz mta tɔn alɔ] / det ene etter det andre 'ί'

ά[tɔ na ksɔpisɔ stalɔ] : tre tordenskrall, det ene etter det andre/i rask rekkefølge

ίέ 'ί'ά [tria astrɔplkia tɔ na ksɔpisɔ stalɔ] /

etter alle solemerker (etter all sannsynlighet) 'όό [ka ɔla ta

fnɔmna] / etter alt jeg har gjort for deg έόόέέ

[pita apɔ tɔsa pu kama ja sna] / etter alt å dømme (tilsynelatende) άέ

[kata pɔz ln] # ή [ðin] # άώό[kata ta lǥɔmna ɔlɔn]

# (etter alle solemerker) 'όάό [kaɔla/kata ta fnɔmna] :

etter alt å dømme/ etter det som sies, er han ikke til å stole på ύό

ίίάύ[simfɔna m ɔsa ðiaðiðɔnd ðn inaksiɔs

mbistɔsinis] : han dro etter alt å dømme for å hente hjelp, men... έή

έήά[fijðin na fri vɔiia ala] / etter anvisning fra legen (etter

38

legens anvisning) όίύ[katɔpin ɔðijias tu jatru] / etter

arbeidstid άάώ [mta tis rǥasims ɔrs] / etter at (først når, så

snart) όύ [(mɔnɔn) afu] : etter at/da seks måneder var gått (etter seks

måneder) ύόέέώ [istra apɔ parlfsi ksi minɔn] : vi

kom dit etter at toget var gått άύίίύ [ftasam afu tɔ trnɔ

iç fiji] / etter behag (etter (eget) ønske, når det passer (meg)) άύ [kata

vulisi] # άέ [kata tɔ kfi mu] / etter beste evne (så godt en kan)

έύ [stɔ mtrɔ tu ðinatu] # (alt en makter/evner, for alt en er

verd) άί [analɔǥa m tin aksia mu] / etter boka (i samsvar

med reglene) ύό [simfɔna m tus kanɔns] / etter bokstaven

(til punkt og prikke) ά ά [kata ǥrama] / etter de vedtatte regler ύ

ύό [simfɔna m tus apɔðktus kanɔns] / etter denne

opplevelsen άόόά [mta apɔ aftɔ tɔ paima] / etter Dem!

ώάώ [(parakalɔ) prast prɔtɔs] # ώά ό

[(parakalɔ) mta apɔ sas] / etter deres (2.p.) anvisninger ύ

ί [simfɔna m tis ɔðijis sas] / etter det (så, deretter, senere) ό

[katɔpi(n)] / etter det han sier όόέ [apɔ ɔ ti lï] : etter det han/hun

fortalte meg άώί [kata pɔz mu ip] / etter det han sa ύ'ό

ί [istra apɔti ip] / etter det han/hun sier άόά [kata ta

lǥɔmna tu/tis] / etter deg jeg har hørt ώά [katapɔs akusa] /

etter eget ønske (etter behag, når det passer (meg), etter eget forgodtbefinnende) ά

ύί [kata vulisi/prɔrsi] # άέ [kata tɔ kfi mu] /

etter eget utsagn (ut fra det en selv sier) ύόά [simfɔna m ta

lǥɔmna mu] / etter en god natts søvn følte han seg mye bedre ά όέ

όόύάύ ύ[mta apɔ na kalɔ niçtrinɔ ipnɔ

sanik pɔli kalitra] / etter en natts hvile ύό άύ

[istra apɔ anapafsi mjaz niΧtas] / etter en stund ά/ύό ί [mta/istra

apɔ liǥɔ] : etter en stund begynte de å trøste hverandre άόίά

ύ [mta apɔ liǥɔ arçisan na alilɔpariǥɔrund] / etter en tid

ύόί [istra apɔ liǥɔ] / etter forgodtbefinnende ύ

ί [simfɔna m tɔ kapritsia] # άέ [kata tɔ kfi mu] / etter

forlydende (etter det som det blir sagt) ή [ks akɔïs] / etter fortjeneste

άί [kata tin aksia tu] # (som fortjent) ί* [aristinðin] /

etter hans framstilling/sånn som han framstilte det ύήή

[simfɔna m ti ðiki tu kðɔçi] / etter hukommelsen όή [apɔ mnimis] /

etter hva han sier (i tråd med det han sier) ύ'όέ [simfɔna mɔsa li] /

etter hva jeg hører/har hørt όόύ [apɔ ɔti akuɔ] / etter hverandre

(suksessiv, følgende tett etter hverandre, påfølgende, på rad, i rekken, i trekk, skiftevis)

ά [alilɔðjaðɔΧɔs] # ό [apanɔtɔs] # (adv.) ά

[ðiaðɔçika] # (på rad, i ett strekk, i trekk, uten stans) έ [sinçia] : han traff

målet/skjøt blink ti ganger etter hverandre έόέέέ

[ptiç tɔ stɔΧɔ ðka fɔrs sinçia] : (jord)skjelv som fulgte tett etter hverandre

39

άέή [alilɔðjaðɔçs sizmikz ðɔnisis] : tre dødsfall

like etter hverandre ίά [tris apanɔti anati] / etter hvert (litt

om senn, litt etter hvert) ίί[liǥɔ-liǥɔ] # άά [siǥa-siǥa] : etter hvert

som kvelden gikk ώύάάά [kaɔs prɔΧɔrus siǥa-siǥa

tɔ vraði] : etter hvert som vinteren gikk ώέάά

ώ [kaɔs fvǥ siǥa-siǥa ɔ çimɔnas] / etter håret όά [apɔ ta

malja] : trekke noen etter håret άάόά [pjanɔ kapjɔn apɔ

ta malja] / etter krigen (i årene etter krigen) ά [mtapɔlmika] / etter

Kristus (e.Kr.) άό [mta Χristɔn] / etter loven (ifølge loven)

ύό [simfɔna m tɔ nɔmɔ] / etter lovens bestemmelser (ifølge/i

kraft av lovens bestemmelser) ύάό [simfɔna m tiz

ðiataksis tu nɔmu] / etter middagen άό [mta tɔ msimrianɔ] /

etter min bror άό [mta tɔn aðlfɔ mu] / etter min mening ά

ώ [kata ti ǥnɔmi mu] # 'έ [kat m] # (etter min oppfatning, etter

mitt syn) ά ίήί [kata tin andilipsi/tiŋ krisi mu] / etter mye

om og men (etter lange overveielser) ύόέέ [istra apɔ

makris siskpsis] / etter måten (på en måte) ά άό [kata kapjɔ trɔpɔ]

/ etter noen drinker begynte han å oppføre seg frekt mot jenta som satt ved siden av

ham ά ό άά άίέό

ί[mta apɔ mrika pɔtirakia arçis na ta riΧni stin kɔpla pu kaɔtan ðipla tu] :

etter noen drinker var han/hun ikke ved sine fulle fem άό ίά

ώ[mta apɔ liǥa pɔta zavlakɔik] / etter noen og tretti år ύό

όά [istra apɔ trianda Χrɔnja k kati] / etter (= bak) presidenten kom

statsministeren όό όόό [katɔpin apɔ tɔn

prɔðrɔ rΧɔtan ɔ prɔipurǥɔs] / etter 6 kommer 7 άύ[mta tɔ

ksi akɔlui tɔ fta] / etter selskapet ύόά[istra apɔ tɔ parti] /

etter skikken/tradisjonen ύέ[simfɔna m tɔ imɔ] / etter/

ordnet etter størrelse/verdi άάύί [kata sira mjus/aksias] /

etter ti timer έό έώ[pita apɔ ðka ɔrs] / etter ønske (etter behag,

når det passer deg) άύ [kata vulisi] / han/hun stod bak meg/etter meg (i

køen) έί[stktan pisɔ mu] / ikke før etter όό[ɔçi prin

apɔ] / lenge etterpå ύό[pɔli arǥɔtra] # ύ ά ό [pɔli mta

apɔ] / like etter έά [amsɔz mta] / lukk døra etter deg!

ίόί [klis tim bɔrta pisɔ su] / politimannen løp etter ham

ύέί[ɔ astifilakas trks ksɔpisɔ tu] / time etter time

(i timevis) ώ [m tis ɔrs] # έώ [pɔls ɔrs] / vi kler oss etter

været όάό [dinɔmast analɔǥɔ m tɔŋ grɔ]

etteraper m. (medløper, nikkedokke) ό [ɔ avlɔkɔlakas]

etteraping f.m. (herming, imitasjon) ό [ɔ piikizmɔs] # (etterligning, kopi,

imitasjon) ί [i apɔmimisi]#ϊύ [tɔ maimuðizma] #

(læring ved imitasjon) ί [i papaǥalia] # ό [ɔ

papaǥalizmɔs]

40

etterbarberingsvann n. όάύ[i lɔsjɔn ja mta tɔ ksirizma]

etterbehandling f.m. όέ [i parpɔmni mrimna] #

ήή[i mtanɔslftiki aǥɔji]

etterbestilling f.m. (fornyet bestilling) άί [panalipsi mjas

paraŋglias]

etterbetaling f.m. όό [ɔ anaðrɔmikɔz misɔs] # έ

ί [i kaistrimni misi]

etterbilde n. (psykol.) ί [tɔ mtsima]

etterbyrd f.m. (fysiol.) ύ [tɔ istrɔ(n)] # ύ [ɔ plakus] # (dagl.)

ό [tɔ akɔluɔ]

etterdatere v. (postdatere) ώ [mtaΧrɔnɔlɔǥɔ]

etterdønning m. (etterklang, resonnans) ό [ɔ apɔiΧɔs] # (ettervirkning)

ί [ɔ andiktipɔs] # ί [ɔ andiΧtipɔs] / etterdønningene

av/etter skandalen όώά [ɔ apɔiΧɔ (piptɔsis) to

skanðalu]

etterforske v. (forhøre, spørre ut, utspørre) ί [anakrinɔ] # (undersøke, granske,

sondere) ώ [rvnɔ] # ώ [ðirvnɔ] # (løse, spore tilbake, oppspore)

ά[ksiΧnjazɔ] / etterforske en forbrytelse άέέ

[ksiΧnjazɔ na ŋglima] / ikke etterforsket (ikke tuklet med/fingret med)

ά [apsilafitɔs]

etterforsker m. ή [ɔ rvnitis] # (gransker, utspørrer, kontrollør) ή

[ɔ kstastis] # (oppsporer, detektor, spaner) ή [ɔ ksiΧniastis]

etterforskning f.m. (rettslig undersøkelse, forspørsel) έ [i rvna] #

(undersøkelsen, forhør) ά[i anakrisi] # (undersøkelse, utforskning,

gransking) ύ [i ðirvnisi] # ύ [i ksrvnisi] # (sjekking,

utspørring, medisinsk undersøkelse) έ [i kstasi] # (oppsporing, løsning,

oppklaring) ί [i ksiΧniasi] / drive etterforskning ώί

[ðinrǥɔ anakrisis] / etterforskningen førte ikke til noe (etterforskningen var

resultatløs, det kom ikke noe ut av etterforskningen) έέί [i

rvna ðn apðɔs tipɔta] / etterforskningen som nå er i gang/settes i gang

έίέί[i rvna pu vriskt s ksliksi/n

ksliksi] / etterforskningen vår har båret frukter/gitt reultater έά

ό [i rvna mas karpɔfɔris] / få greie på noe gjennom etterforskningen

ίάύόέ [manɔ kati istra apɔ rvna] / han er fortsatt

under etterforskning (han sitter fortsatt i avhør) ίό[anakrint

akɔma] : saken er under etterforskning/blir undersøkt όά [i

ipɔsi ðirvnat] / rettslig etterforskning/undersøkelse ήέ

[ðikastiki rvna] / saka er under etterforskning έίόέ [tɔ

ma in ipɔ rvna] # όά [i ipɔsi rvnat] / sette i gang

etterforskning av noe ίέά [arçizɔ rvna ja kati]

etterforsknings- (utrednings-, undersøkelses-, virebegjærlig) ό [rvnitikɔs]

etterforskningsmyndighet f.m. ήί [i kstastiki ksusia]

etterfylle v. (fylle opp, supplere, komplettere) ά [anfɔðjazɔ] # ί [jmizɔ]

41

etterfylle glasset (fylle glasset helt opp) ίήώά [jmizɔ tɔ pɔtiri

mu ɔs panɔ]

etterfylling f.m. (komplettering, supplering) ό [ɔ anfɔðiazmɔs] /

etterfylling av drivstoff/proviant όύό [ɔ

anfɔðiazmɔs s kafsima/trɔfima]

etterfølelse m. (psykol.) ί [tɔ mtsima]

etterfølge v. (følge etter, komme etter, bli etterfulgt av, bli ledsaget av) έ

[ðiaðΧɔm] / feber etterfulgt (ledsaget) av krampetrekninger ό

όό ύ [pirtɔs sinɔðvɔmnɔs apɔ spazmus] / hvem

etterfulgte han som statsminister? έί [pjɔs

tɔn ðiaðΧtik stin prɔipurjia]

etterfølgende adj. (påfølgende) ό [pakɔluɔs] # ό [pɔmnɔs] #

ό[parpɔmnɔs] # ό [katɔpinɔs] # ό

[mtajnɔstrɔs] # ί [ɔpisiɔs] # ύ [pu akɔluun]

etterfølger m. ά [ɔ ðiaðɔΧɔs] / vi må ansette en etterfølger til rektor (vi må

ansette ny rektor) έίάά [prpi na ðiɔrizum

ðiaðɔΧɔ tu jimnasiarçi]

ettergi v. ώ[ksɔflɔ] # (frita fra) ά [apalasɔ apɔ] / ettergi gjeld

ώέ [ksɔflɔ Χrɔs] # άόέ [apalasɔ apɔ Χrɔs] /

ettergi straff άόή [apalasɔ apɔ pini]

ettergivelse m. (opphevelse) ά [i arsi] # (tilgivelse) ά [i afsi] #

(blidgjøring, formildelse) έ [i ksvmnisi] # ό

[ɔ ksvmnizmɔs] / ettergivelse av gjeld άέ [i afsi Χrus] /

ettergivelse av straff άί [arsi pinis]

ettergivende adj. ώ [ipɔΧɔritikɔs] # (medgjørlig, føyelig, imøtekommende)

ό[siŋgatavatikɔs] # ό [nðɔtikɔs] # (tolerant, lemfeldig,

overbærende) ό [anktikɔs] # ό[lastikɔs] # ή [piikis] #

(myk, svak, snill) ό [malakɔs] # (svak, dumsnill, som ikke makter å holde

disiplin) ό [plaðarɔs] / du er for ettergivende overfor han (du er for snill

med han) ίόί [parais anktikɔz mazi tu] # ίύ

όί[is pɔli lastikɔz mazi tu] / ettergivende foreldre ((altfor) snille,

overbærende foreldre) ίί [piikiz ǥɔnis] / han er for ettergivende, og

det utnytter elevene ίύ όύέ

[in pɔli malakɔs k tɔn kmtalvɔnd i maits tu] / ikke vær for ettergivende, for

det utnytter de andre ίύόίό

ύ [min is pɔli ipɔΧɔritikɔz jati i ɔli a tɔ kmtalftun]

ettergivenhet f.m.(toleranse, lemfeldighet, overbærenhet, tålmodighet) ό [i

anktikɔtita] # (mildhet, lemfeldighet) ί [i piikia] # (føyelighet,

medgjørlighet) ό [nðɔtikɔtita] # ό [i ipɔΧɔritikɔtita]

etterglød m. (fys.) ό [tɔ apɔfɔtɔ] # (i lampe etc.) ύ [i

mtapɔrfirɔsi] # (psykol.: behagelig følelse etterpå) άό

ί[tɔ fΧaristɔ pakɔluɔ sinsima]

etterklang m. (gjenklang, gjenlyd, resonans) ό [ɔ apɔiΧɔs]

42

etterkomme v. ί [nðiðɔ] # ί[andapɔkrinɔm s] # (lytte til,

høre på) ύ[isakuɔ] # (tilpasse seg, rette seg etter, handle i samsvar med)

ώ[simɔrfɔnɔm m] / etterkomme en anmodning fra noen

ύάά[isakuɔ tim baraklisi kapju] / etterkomme et

ønske ίί[ndapɔkrinɔm s mja piimia] /

etterkomme noens ønsker ίίά [nðiðɔ stis piimis kapju]

# ώίά [simɔrfɔnɔm m tis piimis kapju]

etterkommer m. (avkom, (livs)arving) ό [ɔ/i apɔǥɔnɔs] # (avkom, arving,

pode, avlegger) ά [tɔ vlastari] # ί [ɔ piǥɔnɔs] /

etterkommere (avkom) ή [i ǥɔni] # (etterslekt, kommende slekter/generasjoner)

ί [i piǥɔni] # έ [i mtajnstri] : til nytte for våre

etterkommere/kommende generasjoner (for våre etterkommeres skyld) ά

έ [ja Χari tɔn mtajnstrɔn] / han er etterkommer av et

vitenskapelig geni ίόήΐ[in apɔǥɔnɔz

mjas pistɔmɔnikis iðiɔfiias] / han er familiens eneste etterkommer ί

ό άέ[in tɔ mɔnaðikɔ vlastari tis ikɔjnias] / han sier

han er etterkommer av Kolokotronis έόίόώ[li

ɔti in apɔǥɔnɔs tu kɔlɔkɔtrɔni] / være etterkommer av (stamme fra, nedstamme fra,

komme fra) ώό [vastɔ apɔ] / vi er alle etterkommere av Adam ό

άό ά [ɔli vastam apɔ tɔn aðam]

etterkrigs- ό [mtapɔlmikɔs]

etterkrigstid : i etterkrigstiden (i årene etter krigen) ά [mtapɔlmika]

etterlate v. ί [ŋgatalipɔ] # (la bli igjen, legge igjen, sette ifra seg, etterlate seg)

ήί [afinɔ pisɔ (mu)] # ώί[ksΧnɔ pisɔ (mu)] /

etterlate seg (legge igjen) ήί [afinɔ (pisɔ mu)] # (være god for (et

stort beløp)) ίά [aksizɔ pɔla] # (i arv) έ [ðiatɔ] # ώ

[klirɔðɔtɔ] # (testamentere) έή [ðiatɔ (m ðiaiki)] : den

gamle mannen etterlot seg en god slump penger (en stor arv) έάά

[ɔ jrɔs aksiz pɔla] : etterlot han noen beskjed? (la han igjen noen beskjed?) ά

ή [afis minima] : han etterlot seg et godt/dårlig rykte άό

όόί [afis kalɔ /kakɔ ɔnɔma pisɔ tu] / ikke etterlat dere noe

bagasje ήίέ [min afist pisɔ sas apɔskvs]

etterlatte m.pl. (arvinger) ό [i klirɔnɔmi] # (etterkommere) ό [i

apɔǥɔni] / de etterlatte når noen er død (de sørgende, den sørgende familien)

έέ [i Χarɔkamni ikɔjnia] # ύί [i

varipnunds siŋgnis]

etterlengtet adj. (ønsket) ό [piimitɔs] # ό [pɔitɔs] # (kjærkommen,

velkommen) ό[fprɔzðktɔs] / en etterlengtet forandring i været

όήό [mja fprɔzðkti mtavɔli stɔŋ krɔ] / etterlengtet

av folket ό [laɔpɔitɔs]

etterleve v . ώ [tirɔ] / etterleve en regel ώέό [tirɔ nan kanɔna]

etterligne v. (ape etter, imitere) ύ [mimum] # ύ[apɔmimum] /

etterligne stemmen/stilen til noen ύή/ύά

43

[(apɔ)mimum ti fɔni/tɔ ifɔs kapju] : hun etterlignet sin onkels stemme perfekt

ήέήί [mimiik tlia ti fɔni tu iu tis]

etterlignende adj. (imiterende, hermende) ό [mimitikɔs]

etterligning f.m. (imitasjon, forfalskning) ί [i mimisi] # ί [i

apɔmimisi] # ί [tɔ andiǥrafɔ] # (herming, etteraping, parodiering)

ό [i mimitikɔtita] # ό [ɔ mimitizmɔs] / en slavisk

etterligning ήί [ðuliki apɔmimisi] / etterligninga av signaturen

min var perfekt ίήήέ [i mimisi tis ipɔǥrafiz mu

itan dlia] / prøv å etterligne/kopiere han ίί [kita na tɔn

mimiis] / se opp for etterligninger! ύί [apɔfvjt tis

apɔmimisis]

etterlyse v. ώ [anazitɔ] # (politi) ώ [katazitɔ]

ettermiddag m. ό [tɔ apɔjvma] # ό [tɔ apɔjma] # ή

[tɔ apɔmsimrɔ] # (skumring) ί [tɔ ðili] # ό [tɔ ðilinɔ] # (pl.)

ά [ta ðilina] / om ettermiddagen ό[tɔ apɔjvma] #

έώ [tin apɔjvmatins ɔrs] # (i løpet av ettermiddagen) ά

άύ[kata ti ðiarkia tu apɔjvmatɔs] : han kom om

ettermiddagen ήή [ir apɔmsimra] / seint på/om ettermiddagen

άό [arǥa tɔ apɔjvma] / tidlig ettermiddag ή [tɔ

apɔmsimrɔ] / tidlig på ettermiddagen άή [(kata) tɔ

apɔmsimrɔ] # ίό [nɔris tɔ apɔjvma] / to ettermiddager i uka

ύά [ðjɔ apɔjvma tin vðɔmaða]

ettermiddags- (ettermiddagens) ό [apɔj(v)matinɔs] # ό

[apɔjɔmatinɔs] # ό [mtamsimvrinɔs]

ettermiddagsavis f.m. (aftenavis) ήί [i apɔjvmatini fimriða]

ettermiddagsforestilling f.m. ή ά [i apɔjvmatini parastasi]

ettermiddagsmåltid n. ό ΐ[tɔ ðilinɔ faï]

ettermiddagsnytt n. (ettermiddagssending på radio/TV) ή [i apɔj(v)matini]

ettermiddagspost m. όί [tɔ apɔjvmatinɔ taçiðrɔmiɔ]

ettermiddagsté m. ό, [tɔ apɔjvmatinɔ tsai] / ritualet ved

ettermiddagstéen ίύύ [i irɔtlstia tu

apɔjvmatinu tsaju]

ettermiddagstid f.m. έώ [apɔjvmatins ɔrs] / på ettermiddagstid

έώ [tin apɔjvmatins ɔrs]

ettermiddagsundervisning m. άή [ta apɔjvmatina maimata]

ettermæle n. ί [i istrɔfimia]

etternavn n. (familienavn, tilnavn) ί [tɔ pitɔ] # ώ [tɔ pɔnimɔ] #

ί [i pɔnimia] # ύ [tɔ pɔnimiɔ] # ύ [tɔ

parɔnimiɔ] # (familienavn, slektsnavn) όό [tɔ ikɔjniakɔ ɔnɔma]

# ύό [tɔ kiriɔ ɔnɔma] # (farsnavn) όό [tɔ patrikɔ

ɔnɔma]

etternøler m. (somlekopp, somlepave) ίά [tɔ arǥɔkinitɔ karavi] #

ίά [ɔ vraðikinitɔs anrɔpɔs] # (treging, sinke) ό

44

[ɔ nɔrɔs] / alle etternølerne όέ [ɔli i kaistrimni]

etterord n. (epilog, konklusjon) ί [ɔ pilɔǥɔs]

etterprøve v. (eksaminere på nytt, ta opp til fornyet prøving) ώ [anapsilafɔ] /

(overveie igjen/på nytt, undersøke på nytt) ά[pankstazɔ]

etterprøving f.m. (fornyet prøve, undersøkelse på nytt) έ [i pankstasi]

etterpå adv. ά ό [mta apɔ] # ό [stɔ katɔpi] # ό [katɔpj(n)] #

ύ[istra] # (deretter, seinere, på et seinere tidspunkt) έ [mtpita] #

ό [arǥɔtra] # ύ [akɔluɔs] / etterpå møtte jeg han ό

ά [arǥɔtra tɔn sinandisa] / etterpå skal jeg vaske opp ύ

ύά[istra a plinɔ ta pjata] / gå føre du, så kommer jeg etterpå

άάώ'ό[and brɔsta si ki ǥɔ arɔ katɔpin] /

jeg hørte/fikk høre om det etterpå έ'όόό[maa jaftɔ

arǥɔtra/katɔpin] / lenge etterpå (mye senere) ύ ό[pɔli arǥɔtra]

etterpåklokskap m. ώ έ [i ǥnɔsi k tɔn istrɔn]

etterretning m. (melding, orientering) ώ [i ǥnɔsi] / ta noe til etterretning (jur.:

føre en sak til protokolls) άώόά [lamvanɔ ǥnɔsi nɔs

praǥmatɔs]

etterretningsavdeling f.m. (mil.) ύί [tɔ ðftrɔ ǥrafiɔ]

etterretningsoffiser m. όώ [ɔ aksiɔmatikɔs plirɔfɔriɔn]

etterretningstjeneste m. (sikkerhetstjeneste) ίήί [i iprisia

nikis asfalias] # ίώ [i ipirsia plirɔfɔriɔn] # (de

hemmelige tjenester) έί [i mistiks ipirsis]

etterrett m. (dessert) ό[tɔ piðɔrpiɔ]

etterse v. (etterse f.eks. maskiner, besiktige, granske) ί [anakrinɔ]

ettersende v. ά [ðiavivazɔ] / vennligst ettersend brevet mitt til hans nye

adresse! ώάάέύ [parakalɔ

ðiavivast tɔ ǥrama mu sti na tu ðifinsi]

ettersittende adj. (om kjole) ά [msatɔs]

etterskrift n. ό [tɔ istrɔǥrafɔ]

etterskudd : være/komme på etterskudd med έί [mnɔ pisɔ s] : jeg er

på etterskudd med korrespondansen έίί [mina

pisɔ stin alilɔǥrafia mu]

etterskuddsvis adj. (på etterskudd) έ [ððulvmnɔs] / etterskuddsvise

renter έό [i ððulvmni tɔki]

etterslekt m. (etterkommere) ό [i apɔǥɔni] # (kommende slekter/generasjoner)

ί [i piǥɔni] / til beste/gagn for etterslekten άό [ja

Χari tɔn piǥɔnɔn]

ettersom konj. (fordi, siden) ό[ðiɔti] # ή[piði] # ί [jati] # ύ [afu]

# [mja(s) k/pu] # ό [kaɔsɔn] # (folk.) ό [tɔmu

(k)] # (fordi, for så vidt som, all den tid/stund, ut fra den omstendighet at)

όόό [apɔ tɔ jǥɔnɔs ɔti] # (gitt at, forutsatt at, med tanke på at, i

betraktning av at) έό[ððɔmnu ɔti] # έό* [ðɔndɔs ɔti] #

(all den tid, så lenge) ό [nɔsɔ] # ώ [nɔ] / ettersom det var sent, bestemte

45

jeg meg for å gå/forlate stedet ήήάάύ [piði itan arǥa

apɔfasisa na fiǥɔ] / ettersom du ikke elsker han όά [tɔmu k

ðn dɔn aǥapas] / ettersom du ikke er klar, går jeg alene ύίέ

άό [afu ðn is timɔs a paɔ mɔnɔs] / ettersom han er/var ό [ɔndas]

: ettersom han var diplomat, formulerte han det på en hensynsfull måte ό

άύά [ɔndaz ðiplɔmatis tɔ ðiatipɔs ðiakritika] /

ettersom jeg ikke hadde noe å gjør ίίά [mjas k ðn iΧa

tipɔta na kamɔ] / ettersom vi begge er grekere ήί'

[piði imast ki i ðjɔ lins] / vi må se gjennom fingrene med det ettersom de er unge

έέόόόίέ[prpi na tus siΧɔrsum

apɔ tɔ jǥɔnɔs ɔti in ni]

etterspørres v. (være etterspurt) έ [travjm]

etterspurt adj. (ettertraktet) ή [prizititɔs] / være etterspurt έή [Χɔ

zitisi] # έ [travjm] : han er svært etterspurt i selskaper ί

ήά [in prizititɔs sta parti] : olje er veldig etterspurt i dag

έήή [tɔ ptrlɔ in prizititɔ simra]

etterspørsel m. ή [i zitisi] / begrenset etterspørsel έή

[priɔrizmni zitisi] / det ble/oppstod plutselig stor etterspørsel etter dollar/TV-

apparater άάάήίά

[parusiastik ksafnika mǥali zitisi ðɔlariɔn/tilɔrasɔn] / det er ingen etterspørsel etter

disse varene άύύ [afta ta mbɔrvmata ðn

dravjund] / det er ingen etterspørsel etter ullklær om sommeren ά

έήί [ta malina ðn Χun zitisi tɔ kalɔkri] / det er stor

etterspørsel etter olje έέάή [tɔ ptrlɔ çi mǥali zitisi]

/ etterspørselen (etter varer) har økt ήήώ[afksiik i

zitisi plirɔfɔriɔn] / redusert etterspørsel έή [latɔmni zitisi] /

sesongbetinget etterspørsel ήή[pɔçi(a)ki zitisi] / stor etterspørsel

ήή [zɔiri zitisi] / tilbud og etterspørsel άή [prɔsfɔra

k zitisi]

ettersyn n. (kontroll, inspeksjon) έ [ɔ lŋΧɔs] # έ [i kstasi] #

(tilsyn, blikk, kikk, titt) ί [tɔ kitaǥma] # (pleie, omsorg, kontroll)

ί [i pripiisi] / en bil trenger daglig ettersyn έίέ

ή ί [na aftɔkinitɔ li kaimrini pripiisi] / ettersyn/kontroll

annenhver måned ίώ [ðiminja piɔrisi] / ved nærmere

ettersyn ble det oppdaget at den var falsk ύό έέή

ό [istra apɔ kstasi vrik pɔs itan plastɔ] : ved nærmere ettersyn/

undersøkelse viste det seg at pengesedlene var falske ύόέ

ίίά[istra apɔ lnΧɔ ta Χartɔnɔmizmata

apɔðiΧtikan plasta]

ettersøke v. (lete etter) ύ [jirvɔ] # (søke, etterspørre, lete etterώ [zitɔ] #

ώ [katazitɔ] / han er ettersøkt av politiet ύά

ίί[tɔn jirvi/zitai/kataziti i astinɔmia]

ettersøking f.m. (ettersøkning) ί [i aniΧnfsi] # (saumfaring, gjennomsøking)

46

ί [i anaðifisi] # (forfølgelse, jakt) ή [i katazitisi]

ettersøkt adj. ύ [katazitumnɔs] / en ettersøkt raner/banditt

ό [ɔlistɔfiǥɔðikɔs] / ”Ettersøkt for mord!” ”ί

ό” [katazitit ja fɔnɔ]

ettertanke m. έέ [i mtajnstri skpsi] # έ

έ [i mtajnstri nrjia] # (idé, tanke, fundering, refleksjon) ό

[tɔ ðianɔima] / gi grunn til ettertanke/undring (være til ettertanke) ώί

ύ [apɔtlɔ tia prɔvlimatizmu] / stoff til ettertanke (noe å tenke på)

όέ [ilikɔ ja skpsi] / ved nærmere ettertanke ύ'όέ

[istr apɔ skpsi] # (etter moden overveielse) ύ'όόέ [istr apɔ

ɔrimɔtri skpsi] # όίέ [katɔpin ɔrimu skpsɔs]

ettertenksom adj. (dypsindig) ό[vaistɔΧastɔs] # (drømmende)

ό [rmvastikɔs] # ώ [rmvɔdis] # (vis, lærd) ή

[mvriis] # (tankefull, vis, lærd) ό[stɔΧastikɔs] / han er en

ettertenksom person ίόά [in siǥanɔ pɔtami] / med en

ettertenksom mine ύύί [m ifɔz vaitatis

mvriias] # ύό [m ifɔz rmvastikɔ]

ettertenksomt adv. ά[simblirɔmatika] # άόέ [mta apɔ

skpsi] # ά [stɔΧastika] # (drømmende) ά [rmvastika] /

han/hun så ettertenksomt på meg ί ά [m kitaks stɔΧastika] /

si ettertenksomt έά [lǥɔ simblirɔmatika] # έάό

έ [lǥɔ mta apɔ skpsi] : hvis jeg noen gang får se henne igjen, sa han

ettertenksomt ώίά [an din ksanadɔ ip rmvastika]

ettertenning f.m. (mek.) όά [i prɔɔri anaflksi]

ettertid f.m. (etterkommere, kommende generasjoner) έ [i mtajnstri] /

det vil ettertiden vise/dømme om ίί [a krini i istɔria] / i ettertid

(når en ser tilbake) έ [k tɔn istrɔn] : undersøke noe i ettertid (gå

noe etter i sømmene) άά έ [kstaz kati k tɔn istrɔn]

ettertraktet adj. (ønskelig, ønskverdig) ό [piimitɔs] # (veldig ettertraktet/

etterspurt) ή[prizititɔs] # ή [pɔlizititɔs] / disse skjørtene

er veldig ettertraktet έύίή[afts i fusts in prizitits]

/ en ettertraktet jobb/rolle i et skuespill ή άήό

'έέ[prizititi ðulja/prizititɔz rɔlɔs sna rǥɔ] / en ettertraktet stilling

ή έ[prizititi si]

etterutdanne v. (videreutdanne, omskolere) ύ [mtkpðvɔ]

etterutdanning f.m. (videreutdanning, videregående studier) ί [i

mtkpðfsi]

etterutdannings- ό [mtaptiçakɔs]

ettervern n. όέ [i parpɔmni mrimna]

ettervirkning m. (innvirkning, følge) ί [i pipɔsi] # (bivirkning) έ

[i parnrjia] # (konsekvens, fløge) ό [tɔ pakɔluɔ] # ί

[i sinpia] # (etterdønning, ettervekst, følge(r)) ί [ɔ andiktipɔs] #

ί [ɔ andiΧtipɔs] / ettervirkningen av energikrisen ί

47

ήί[ɔ andiktipɔs tis nrjiakis krisis] / ettervirkningene av

krigen όέ [ta pakɔlua tu pɔlmu] # ί

έ [ɔ andiktipɔs tu pɔlmu]

ettparti- ό [mɔnɔkɔmatikɔs]

ettpartistyre n. (ettpartisystem) ύέ [i aftɔðinami kivrnisi]

ettårig adj. ή [tisiɔs] # (årsgammel) ή [mɔnɔtis] / et ettårig

kurs/studium ήί [mɔnɔtis fitisi] / ettårig plante ήό

[tɔ tisiɔ fitɔ]

etui n. (eske, boks) ώ [tɔ kivɔtiɔ] # ί [tɔ kuti] # (futteral, omslag)

ί [tɔ privlima]

etyde m. (mus.) ή [i spuði] / Chopins etyder έέ [i spuðs tu

sɔpn]

etyl n. ύ [tɔ iliɔ]

etylen n. έ [tɔ ilniɔ]

etymologi m. ί [i timɔlɔjia] # (ords opprinnelse, ordavledning) ή

έ [i paraǥɔji lksɔn]

etymologisere v. (finne ordenes opphav, studere etymologi) ώ [timɔlɔǥɔ]

etymologisk adj. ό [timɔlɔjikɔs]

EU n. (Den europeiske union) (ϊή' [i vrɔpaïki nɔsi]

EU-borger m. ίϊήΈ[ɔ pɔlitis tis vrɔpaïkis nɔsis]

EU-domstolen m. ήϊή'όϊό

ή [tɔ ðikastiriɔ tis vrɔpaïkis nɔsis]

EU-forkjemperne m.pl. ώ [i iasiɔts tis ɔk] - (no. EEC) =

ϊήήό

EU-kommisjonen m. ήή[i vrɔpaiki pitrɔpi] # ό [i

kɔmisjɔn]

EU-medlem n. (meldemsstat i EU) άέϊή' [tɔ

kratɔzmlɔs tis vrɔpaikis nɔsis]

EU-parlamentet n. ύ [tɔ vrɔkinɔvuliɔ]

EU-rett (jur.) όί [tɔ kinɔtikɔ ðikɔ]

eudiometer n. (appartat til å måle oksygenmengde) ό [tɔ vðjɔmtrɔ]

eufemisme m. (evfemisme) ό [ɔ fimizmɔs]

eufemistisk adv. (evfemistisk) 'ό [kat fimizmɔ]

eufoni m. (vellyd, velklang) ί [i fɔnia]

eufori m. (følelse av velvære, bruselse) ί [i fɔria] / en følelse av eufori (et indre

velvære, en berusende følelse) ήί [sɔtriki fɔria]

euforisk adj. [fɔrias] / en euforisk stemning/atmosfære ίί

[klima fɔrias]

eukalyptus m. ά [ɔ fkaliptɔs]

Euklid gr. matematiker ί [ɔ fkliðis]

euklidsk adj. ί [fkliðiɔs]

Eurasia geo. ί [i vrasia]

eurasier adj. ά [ɔ vrasiatis]

48

euro m. (mynt) ώtɔ vrɔ] / ca €1000 ίώ€άά [çilja vrɔ

panɔ-katɔ] / det vil koste €10 ί€ [a kɔstisi ðka vrɔ] : jeg vil ha

det tilsvarende beløp i euro έίώ [lɔ tɔ anditimɔ s vrɔ]

eurodollar m. ά [tɔ vrɔðɔlariɔ]

Europa geo. ώ [i vrɔpi]

europamesterskap n. ϊόά [tɔ vrɔpaïkɔ prɔtalima]

europeer m. ί [ɔ vrɔpɔs] # f. ί [i vrɔpa]

europeisere v. (innføre europeisk/vestlig sivilasjajon i) ΐ [ksvrɔpaïzɔ]

europeisk adj. ϊό [avrɔpaikɔs]

eurosjekk m. έtɔ vrɔtsk] # ήi vrɔpitaji]

eurosjekkort n. άέi karta tu vrɔtsk] # ήά

”Eurocheque”, [i trapziki karta vrɔtsk]

eutanasi m. (barmhjertighetsdrap) ί [i fanasia]

evadrakt f.m. (adamsdrakt, splitter naken) ίή [i aðamja privɔli]

evakuere v. (forlate, flytte fra/ut av) ώ [knɔnɔ] # (sende ut, sende bort, fjerne)

ύ[apɔmakrinɔ] # ί[apɔmakrnɔ] # (frakte, transportere)

ί [ðiakɔmizɔ] # (tømme, ha avføring) ύ[afɔðvɔ] # ί

[vjnɔ] / barna ble evakuert fra brannen (det brennende huset)/fra krigshandlingene

άάόάόώή

[apɔmakrinan ta pðja apɔ tim birkaja/apɔ ti zɔni piçirisɔn] / de sårede ble evakuert

til nærmeste sykehus ίίέί [i

travmatiz ðiakɔmistikan stɔ plisistrɔ nɔsɔkɔmiɔ] / evakuere et fort/en by/et område

ώέύόή [knɔnɔ na fruriɔ/mja pɔli/priɔçi]

evakuering f.m. ά [i apɔmakrinsi] # (tømming, rydding (av et lokale))

έ [i knɔsi] / evakuering av barn fra krigssona ά

ώόή ώ [i apɔmakrinsi tɔm bðjɔn apɔ tim bɔlmiki zɔni]

evaluere v. (vurdere, beregne, danne seg et bilde av) ώ [ktimɔ] / evaluere en

students ferdigheter/dyktighet ώόόή [ktimɔ tis

ikanɔtits nɔs spuðasti]

evaluerbar adj. (som kan evalueres, vurderes) ή [aksiɔlɔjisimɔs]

evaluere v. (vurdere) ώ [aksiɔlɔǥɔ] # (om resultat: evaluere, bedømme) ώ

[ðiatimɔ] / evaluere arbeidet til en elev/student ώίή

[aksiɔlɔǥɔ tin rǥasia spuðasti]

evaluering f.m. (vurdering, taksering) ό [i aksiɔlɔjisi] # ί [i

apɔtimisi] # ί [i ktimisi] # ί [i ðiatimisi] / evaluering av

et elevarbeid όίή [i aksiɔlɔjisi rǥasias spuðasti] /

evaluering av studenter όώ [i aksiɔlɔjisi spuðastɔn]

evangelisk adj. ό [vaŋglikɔs]

evangelist m. ή [ɔ vaŋglistis]

evangelium n. έ [tɔ vaŋgliɔ] # έ [tɔ vaŋgliɔ] / evangeliet

etter Johannes (Johannesevangeliet) άάέ [tɔ kata jɔanis

vaŋgliɔ]

evaporator m. (apparat til framstilling av ferskvann, destillasjonsapparat) έ [tɔ

49

vapɔrtɔ] # (inndampingsapparat, fordamper) ή [ɔ ksatmistiras]

eventualitet m. ό [tɔ nðΧɔmnɔ] # (sannsynlighet, mulighet, sjanse)

ό [i pianɔtita] / eventualiteter (utenkelige/usannsynlige muligheter)

ίό [apiana ndΧɔmna] / vi er forberedt på alle eventualiteter

ίέόό [imast timi ja ɔla ta nðΧɔmna] : vi må

ta alle eventualiteter i betraktning έίόό

[prpi na ipɔlɔjisɔm ɔla ta nðΧɔmna]

eventuell adj. ό [nðΧɔmnɔs] # (mulig, tenkelig) ό [ðinatɔs] #

(mulig, sannsynlig) ό [pianɔs] / eventuelle overskudd/fortjenester vil bli

fordelt som følger/på følgende måte όέύή

[ta nðΧɔmna krði ja mirastun ɔs ksis] / jeg har forutsett alle eventuelle/mulige

farer έέόύύ[Χɔ prɔvlpsi ɔlus tuz ðinatus

kinðinus]

eventuelt adv. (tilfeldigvis) ό [tiΧɔn] # έ [nðΧɔmnɔs] # (for alle

tilfellers skyld, for å være på den sikre sida) άό [ja kanðΧɔmnɔ]

# ύύ [kalu-kaku]

eventyr n. (fabel, liten løgn) ύ [tɔ paramii] # (opplevelse) έ [i

priptia] # (romantisk eventyr) ήέ [i rɔmandiki priptia] #

(erotisk eventyr) ήέ [i rɔtiki priptia] / etter mange eventyr/

opplevelser άό όέ[mta apɔ pɔls priptis] / hans

eventyr/eventyrlige opplevelser er interessant lesning/har interesse som lesning

έέέέά [i priptjs tu Χun nðiafrɔn san

anaǥnɔzma] / jeg liker å lese eventyr/bli lest eventyr for 'έά

έύ [marsi na ðiavazɔ/na mu ln paramija] / vi underholdt barna

med eventyr άάύ[ðiaskðasam ta pðja m

paramija]

eventyrer m. άώ [ɔ anrɔpɔs pu priptiɔn] # (lykkeridder)

ώ[ɔ tiΧɔðiɔktis] # (kvinnelig eventyrer) ώ [i

tiΧɔðiɔktria] / en skruppelløs eventyrer ίώ [aðistaΧtɔs

tiΧɔðiɔktis]

evetyrforteller m. (historieforteller, skrønemaker) ά [ɔ paramias]

eventyrland n. (eventyrverden) ώά [i Χɔra tɔn avmatɔn]

eventyrlig adj. (fargerik, rik på opplevelser) ώ [priptiɔðis] # (fabelaktig,

umåtelig, enorm, uhyre, ustyrtelig) ύ [amiitɔs] # (kostelig, uvurderlig)

ί [anktimitɔs] # (fantastisk, fabelaktig, legendarisk) ό [miikɔs]

# (av en annen verden , fantastisk) έ [paraminjɔs] # (homerisk)

ό [ɔmirikɔs] / ei eventyrlig reise (opplevelsesreise) ώί

[priptiɔðs taksiði] / en eventyrlig/kostelig skatt ίό

[anktimitɔs isavrɔs] / et eventyrlig/fargerikt liv ώ ήί

[priptiɔðiz zɔi/viɔs] / eventyrlige rikdommer ύάύ

[amiita/miika pluti]

eventyrlyst f.m. άέ [i laΧtara ja priptis] # ά

έ [i ðiasi ja priptia] # (strebing, statusjag) ό [ɔ arivizmɔs]

50

eventyrlysten adj. ίέέ [stɔn ɔpiɔ arsun i priptis] #

(dumdristig) ά [paratɔlmus]

evfemisme m. (eufemisme) ό [ɔ fimizmɔs]

evfemistisk adv. (eufemistisk) 'ό [kat fimizmɔ]

evig adj. (evigvarende) ώ[prɔɔniɔs] # ώ [ɔniɔs] # έ [anaɔs]

# ά [panarçɔs] # (uopphørlig, uendelig, endeløs) ά

[akatapafstɔs] # ή [anirinftɔs] # έ [atliɔtɔs] #

ί [atliɔtɔs] # (udødelig) ά [aanatɔs] # έ

[apandɔs] # (uoppløselig, fast, varig, uforgjengelig) ά [akatalitɔs] /

den evige hvile (døden) ώά [i ɔnia anapafsi] / en evig kamp

ήώ [anirinftɔs aǥɔnas] / evig liv ώή[i ɔnia zɔï] :

det evige liv ώή [i ɔnia zɔï] / evig snø ώί[ɔniɔ çiɔni] /

evig berømmelse/ære άήό [afarti fimi/ðɔksa] / evig sorg (smerte,

vemod) ήί [i pandɔtini lipsi] / Den evige stad ώό

ό [i ɔnia pɔli/pɔlis] / evig troskap άί [i akataliti pisti] /

evig vår ώά [i ɔnia aniksi] / evig ære άό [i aanati

ðɔksa] # ώό [i ɔnia ðɔksa]

evig adv. (til evig tid, i det uendelige, alltid) ά [anaɔs] # ί [ɔniɔs]

eviggrønn adj. ή [aialis]

evighet f.m. έό [ɔ aprɔzmtritɔs Χrɔnɔs] # ό

i ɔniɔtita] # (tidsalder, alder, århundre)ώ [ɔ ɔnas] # (lang periode)

άί [ɔ makria priɔðɔs] # (dagl: år og dag) όά

[Χrɔnja k zamanja] # (evig tid) έ [tɔ ðiinks] : bare i uttrykket: i all

evighet, til evig tid, for alltid έ [is tɔ ðiinks] / det er en evighet

siden (sist) jeg så deg έόά'[Χɔ Χrɔnja k zmania na s

ðɔ] / i all evighet (for bestandig, for all framtid) ώώ[stus

ɔns tɔn ɔnɔn] # (til evig tid, for alltid, for all framtid) έ [is tɔ ðiinks]

/ vi hadde ikke sett hverandre på evigheter (det var en evighet siden vi hadde sett

hverandre) ίέώύ [iΧam nan ɔna na iðɔum] / jeg

syns det er evigheter siden dengang ίέάώό

ό [mu fnt pɔs Χun prasi ɔns apɔ tɔt] / jeg syntes det tok en evighet før han

kom tilbake άώώί [mu fanik ɔnas ɔspu na

ksanajirisi]

evigvarende adj. (evig) ώ [ɔniɔs] # ό [pandɔtinɔs] # ό

[ɔnɔviɔs] # έ [anaɔs] # έ[atliɔtɔs] # ί [atliɔtɔs]

# (uoppslitelig, uforgjengelig) ά [afartɔs] / en evigvarende bevegelse

έί[anai kinisi] / evigvarende kjærlighet/vår ήά

ά [pandɔtini aǥapi/aniksi]

evinnelig adj. (ustanselig, uopphørlig, endeløs) ώ [ɔniɔs] # ά

[akatapafstɔs] # (kontinuerlig, vedvarende, stadig) ή[sinçis] # έ

[atliɔtɔs] # ί [atliɔtɔs] #ή [ðiarkis] / en evinnelig krangling

ήά [ðiarkis faǥɔmara] / hold nå opp med denne evinnelige

plapringen! άή άί[stamata pja afti tin

51

akatapafsti fliaria] : hold opp med dette evinnelige rennet inn og ut ά

όάέέ [stamata aftɔ tɔ aðiakɔpɔ mba-vǥa] / jeg er luta lei

den evinnelige klagingen hennes όό ήάά [apɔkana

apɔ ta sinçi parapɔna tis] / jeg er lei av den evinnelige skravlingen hennes

έώί [varika tin ɔnia fliaria tis]

evne m. (begavelse, talent; dyktighet) ό [i ikanɔtita] # (dyktighet, dugelighet,

kapasitet) ύ [i aksiɔsini] # ό [i aksiɔtita] # (kraft, åndskraft)

ύ [i ðinami] # (tilbøyelighet, talent) ί [i klisi] # ό [ɔ

prɔsɔn] # (dyktighet) ί [i ðksiɔtΧnia] # ό [i

piðksiɔtita] # ό [i ikanɔtita] # (potensiale, mulighet) ό

[i ðinatɔtita] # (potensiale, utviklingsmulighet) ό [i ðinamikɔtita] #

(dagl.) ά [i mastɔrja] / de har evnen til å se i mørke/til å forutse hva som

kommer til å skje έύέάέ [Χun

ti ðinami na vlpun stɔ skɔtaði/na prɔvlpun] / en mann med u(sed)vanlig gode evner

άέάό [anrɔpɔz m ksrtiks/spanis

ikanɔtits] / etter beste evne άέήά [kata tɔ

mjistɔ tɔn ikanɔtitɔn kapju] / evnene/utviklingsmuligetene hans er begrensa

όάίέ [i ðinamikɔtita tu in priɔrizmni] / ha en

egen evne til å έόό [Χɔ tɔ mistikɔ/tin ikanɔtita na] :

han har en beundringsverdig evne til å imitere (folk) έήό

όή [çi avmasti ikanɔtita stin apɔðɔsi tu Χaraktira] : han

har en egen evne til å få alle/deg til å le έέόάό

άάά [çi tin dΧni/tɔ mistikɔ na kani ɔluz na jlan/na s kani

na jlas] : han har en egen evne til å stikke seg bort akkurat når noen trenger han

έόίώόέ [çi tin ikanɔtita na

kafanizt akrivɔs ɔtan dɔn lis] : han har en enestående evne til å finne

unnskyldninger έή όίί [çi mɔnaðiki

ikanɔtita na vriski ðikɔlɔjis] / han/hun har evnen til å vekke begeistring/

tillit έόέόύ [çi tɔ prɔsɔn na mpni

nusiazmɔ/mbistɔsini] / han ble gitt en jobb som stod i rimelig forhold til hans

evner ώά άόέ [tu ðɔsan mja ðulja

analɔji m tis ikanɔtits tu] / hans evne til å kjenne lykke ό

ί[i ikanɔtita tu ja ftiçia] / hans evne til å lære nye ting όά

ίέά [i ikanɔtita tu na mani na praǥmata] / hans evne til å

undervise er tvilsom όάάίή [i ikanɔtita tu

na ðiðaksi in amfizvitisimi] : hans manglende evne til å hjelpe oss ά

ή [i paralipsi tu na maz vɔiisi] / jeg tviler å hans evne til å gjøre

det άόά [amfivalɔ ja tin ikanɔtita tu na tɔ

kani] / kan du tvile på hans evne/dyktighet? ίή

ύ; [bɔriz na amfizvitisis tin aksiɔsini tu] / medfødt evne έ

ί [i mfiti klisi] / medfødte evner og anlegg (naturlige anlegg) ά

ώό [fisika ðɔra/prɔsɔnda] / skjulte evner άό [krifɔ

ikanɔtits]

52

evneløs adj. (talentløs) ί [anikanɔs]

evnerik adj. (flink, mesterlig, talentfull, virtuos) έ [ðksiɔtΧnis]

evneveik adj. (mentalt tilbakestående) άέ [ɔ ðianɔitika

kaistrimnɔs] # όό [lipsɔs stɔ mjalɔ] / han er evneveik

ίί [tu lipi liǥɔ]

evnukk m. ύ [ɔ vnuΧɔs] # ύ [ɔ munuΧɔs]

evolusjon m. (utvikling, gradvis forandring, framvekst) έ [i ksliksi] # ό

[ɔ liǥmɔs] / evolusjon eller revolusjon? έήά [ksliksi i

panastasi]

evolusjons- (utviklings-) ό [ksliktikɔs]

evolusjonsteori m. ί έ [i ɔria tis ksliksi]

Evrydike gr. mytol. ί [i vriðiki]

ex cathedra adv. (med ufeilbarlig autoritet) όέ [apɔ kaðras] / tale ex

cathedra ώόέ [milɔ apɔ kaðras]

exit (lat.: går ut) έ* [ksrΧɔm] / exit Hamlet έ 'A [ksrçt ɔ

amlt]