p pacemaker ό ɔ padde ɔ ά Χɔ padder Χɔ padde- Χɔ padle ɔ ... · : pakk deg godt inn før...
TRANSCRIPT
1
P p (16. bokstav i det greske alfabet) [pi)] / '‚ =
pacemaker m. (med.)(hjertestimulator) ό [ɔ vimatɔðɔtis]
padde f.m. ύ [ɔ frinɔs] # ά [i braska] # άέ
[ɔ vatraΧɔs tis strias] # (dyrearten) padder (frosker) έ [vatraΧɔiðs]
padde- (paddelignende) ή [vatraΧɔiðis]
padle v. ώ[kɔpilatɔ]
padleåre f.m. ί ό[tɔ kupi ja kanɔ]
paff adj. (helt paff, lamslått, forbløffet) ά [anavðɔs] # ά [katapliktɔs]
/ bli helt paff (bokst. få slag) έά [mu rçt tablas] : jeg ble helt
paff (jeg trodde jeg skulle få slag) 'όί [mur kɔlpɔs/kramiða]
/ jeg ble helt paff da jeg så han rett foran meg ώόί
ά [apɔzvɔlɔika ɔtan dɔn iða brɔsta mu] / frekkheten hennes gjorde meg
helt paff (jeg ble helt målløs av frekkheten hennes) άά [m
katapliks tɔ rasɔs tis] / (dagl.) jeg er helt paff! έί [Χɔ mini]
paginere v. (forsyne med sidetall, nummerere) ώ [arimɔ]
paginering f.m. ίί [i arimisi sliðɔn]
pagode m. ό [i paǥɔða]
pai m. (kake, terte) ί [tɔ pita]
Pakistan geo. ά [tɔ pakistan]
pakistaner m. ό [ɔ pakistanɔs] # f. ή [i pakistani]
pakistansk m. (språk) ά [ta pakistanika]
pakistansk adj. ό [pakistanikɔs]
pakk n. (pøbel, ramp) ό [tɔ alitariɔ] # ό [tɔ jiftarɔ] # έ
[i plba] # ά [i plbaja] / herregud for et pakk! όέ
[ti jiftariɔ mu]
pakkasse f.m. (tomkasse) ώί [tɔ kivɔtiɔ siskvasias]
pakkdyr n. (lastedyr, kløvdyr) ύ [tɔ ipɔzijiɔ]
pakke f.m. (stor pakke) έ [tɔ ðma] # (lita pakke) έ[tɔ paktɔ] / lita
pakke ά [tɔ ðmataki] : ei lita pakke med narkotika o.l. ά
ά [ðmataki mnarkɔtika k ta lipa] : svært lita pakke ό
[tɔ mikrɔðma] / ei pakke fyrstikker έέί[na paktɔ spirta] / ei
pakke rulletobakk έέόά [na paktɔ kapnɔz ja tsiǥara] /
ei pakke sigaretter έέά [na paktɔ tsiǥara] / han var nedtynget
under vekta av pakker έάόάά [jrn katɔ apɔ tɔ varɔs
ðmatɔn] / hun var nedlesset med pakker ήέέ[itan
fɔrtɔmni m ðmata] / slå hyssing rundt ei pakke (pakke inn ei pakke) έέ
έ [ðnɔ na ðma]
pakke v. (pakke ned, pakke inn) ά [siskvazɔ] # ά[paktarɔ] #
(emballere, pakke inn, bunte sammen) ά[ambalarɔ] # (proppe, stappe, stue,
presse inn) ά[stivazɔ] / de er pakket dusinvis (når de kommer) έ
έί [rΧɔnd paktarizmna s duzins] / disse bøkene er
2
lette å pakke άίάάύ [afta ta vivlia
paktarɔnd/siskvazɔnd fkɔla] / han pakket alle klærne sine ned i en stor koffert
ίόύ'έύ[stivaks ɔla tu ta ruΧa sna baulɔ] / jeg
må begynne å pakke til jeg skal flytte/med tanke på flytting έ'ί
άό [prpi narçisɔ na paktarɔ ja ti mtakɔmisi] / pakke inn
(binde rundt, slå hyssing rundt) έ[ðnɔ] # ί [tiliǥɔ] # ί
[pritiliǥɔ] # (emballere) ά[siskvazɔ] # (slå et papir rundt noe)
ώάί [ðilɔnɔ kati stɔ Χarti] : pakke inn en vase i halm
άάέάά [paktarɔ/siskvazɔ na vazɔ maçirɔ] :
pakke inn fisken i et papir ώάί [ðiplɔnɔ ta psaria stɔ Χarti]
: skal jeg pakke den/det inn (for Dem)? άέ [na sas tɔ kanɔ
paktɔ] # (i butikken:) ά[na sas tɔ paktarɔ] / pakke
koffertene άάί[ftjaΧnɔ tiz valitsz mu]: jeg må
begynne å pakke (koffertene) έ'ίάί [prpi
narçisɔ na ftjaΧnɔ tiz valitsz mu] / pakke (noe) i sekken ά [sakjazɔ] #
ώήάά [tɔpɔtɔ i siskvazɔ s sakus] / pakke sammen
(slutte med noe, oppgi noe) άά [ta vrɔndaɔ katɔ] / pakke sammen
sakene sine άύάά [paktarɔ/mazvɔ ta praǥmata mu] /
pakke seg godt inn (tulle seg godt inn, kle godt på seg) ώί
ά [kukulɔnɔm/tiliǥɔm kala] : pakk deg godt inn, for det er kaldt ute
ώάί άύέ [kukulɔsu/tiliǥɔm kala jati kani kriɔ ksɔ]
: pakk deg godt inn før du går ut ίάέ [tiliksɔ kala prin vjis
ksɔ] / pakke ut/opp ά [kspaktarɔ]
pakkeavdeling f.m. (avdeling emballerer og lager pakker) ήί [tɔ
tmima siskvasias] / hun arbeider i pakkeavdelingen ύή
ί[tɔ tmima siskvasias]
pakkeløsning m. (helhetsløsning) ίέ [tɔ simfɔnia-paktɔ]
pakkepost m. ίά [tɔ taçiðrɔmiɔ ðmatɔn]
pakker m. ή [å siskvastis]
pakketur m. (pakkereise, ferdig planlagt turopplegg der alle utflukter er inkludert i prisen)
έήήόέέ [ɔrǥanɔmni
kðrɔmi/priijisi m ɔla ta ksɔða plirɔmna] # έώ [tɔ paktɔ
ðiakɔpɔn] # (charterreise) έί [tɔ ɔrǥanɔmnɔ taksiði]
pakking f.m. (innpakning) ά [tɔ paktarizma] # ί [i
siskvasia]
pakkis m. (drivis, isflak) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs]
pakksal m. (kløvsal) ά [tɔ samari]
pakksekk m. (skipssekk, vadsekk) ό [ɔ jiljɔs]
pakning m. (stor pakke, bunt, balle) έ [tɔ ðma] # (mek.: til kran o.l.) ά
[i flandza] # (stoppskive, tetningsskive) έ [i rɔðla] # ά [ɔ
parakiklɔs] # ύ [i tsimuΧa] / varer i store pakninger/bunter/baller
ύά [mbɔrvmata s ðmata]
pakt f.m. (traktat)ύ[tɔ simfɔnɔ] # ό [tɔ simvɔlɔ] # (traktat,
3
charter) ύ [tɔ nialɔsimfɔnɔ] # (ikkeangrepspakt) ύ
έ[tɔ simfɔnɔ mi pisis] / Guds pakt med sitt utvalgte folk
όύέό [tɔ simvɔlɔ tu u m tɔn klktɔ laɔ tu]
paktarken (rel.) όή [(i) kivɔtɔs tiz ðiaikis]
palass n. (slott) ά [tɔ palati] # (slott, palé, herskapshus) ά [tɔ
anaktɔrɔ]
palass- (slotts-, hoff-) ό [anaktɔrikɔs]
palatal m. (språkvit.) όό ό [ɔ uranikɔs/uraniskɔfɔnɔs
fɔŋgɔs]
palatal adj. (om språklyd) ό [uranikɔs] # ό [uraniskɔfɔnɔs] #
ώϊ [iprɔïɔs]
palé n. (slott, herskapshus) ά [tɔ anaktɔrɔ] # ό [tɔ arΧɔndikɔ]
paleografi m. ί [i palɔǥrafia]
paleolittisk adj. (ang. den eldre steinalder) ό [palɔliikɔs]
paleontolog m. ό [ɔ palɔndɔlɔǥɔs]
paleontologi m. (ang. planter og dyr i fortiden) ί [i palɔndɔlɔjia]
paleontologisk adj. ό [palɔndɔlɔjikɔs]
paleozoisk adj. (ang. jordens oldtid) ϊό [palɔzɔïkɔs]
Palestina geo. ί [i palstini]
palestiner m. ί [ɔ palstiniɔs]
palettknivm. (spatel)άά [i spatula zɔǥrafu]
palindrom n. όίί [ɔ karkinikɔs/palinðrɔmɔs stiΧɔs]
palisade m. (stolpegjerde) ά [ɔ pasalɔfraΧtis] # (pæleverk)
ύ [tɔ palukɔma] # ά [tɔ pasalɔma] # ί
ύύ[tɔ prifraǥma m palukia/kɔrmus] / omgi med palisade (sette
opp pæleverk rundt) ώ [palukɔnɔ] # ώ [pasalɔnɔ] # (avdele
eller gjerde inn med pæler) ίήάά [Χɔrizɔ i frazɔ m pasalus]
paljett m. ύ [i pulia] / besette med paljetter ίύ
[katastɔlizɔ (m pulis)] : besatt med paljetter έύ [stɔlizmnɔz
m pulis]
palme f.m. (bot.) ά [i vaja] # (daddelpalme) ί [ɔ finikas] # ά
[i finikja] # ά [i kurmaðja] # ά[i Χurmaðja]
palmegreiner f.m.pl. (laurbærgreiner/-blad) άϊ [ta vaia]
palmelilje f.m. (bot.)(yuccaplante) ύ [i juka]
palmesøndag m. ήΐ [i kiriaki tɔn vaïɔn]
Pan gr. myt. * [ɔ pan], (gen. ό, akk. ά)
Panama geo. ά [ɔ panamas]
panamahatt m. ά [ɔ panamas]
Panamakanalen geo. ώά [i ðiɔriǥa tu panama]
panamansk adj. ϊ [panamaïkɔs]
panamerikansisme m. ό [ɔ panamrikanizmɔs]
panamerikansk adj. ό [panamrikanikɔs]
panarabisme m. ό [ɔ panaravizmɔs]
4
panarabisk adj. ό [panaravikɔs]
panda m. (pandabjørn, villkatt) ά[i panða] # ί[ɔ lurɔs]
”lys(ende) katt”) ίό [ɔ lurɔz lambrɔs]
pandemi m. ί [i panðimia]
pandemisk adj. ό [panðimikɔs]
Pandora myt. ώ [i panðɔra]
panegyrikk m. (svulmende lovtale, lovprisning) ώ [tɔ ŋgɔmiɔ]
panegyrisk adj. (munter, festlig, høystemt) ώ[panjiriɔtikɔs]
panel n. (bordkledning, fasadebekledning, forblending) έ [i pndisi] # (trepanel,
bordkledning) έ [i ksilpndisi] # (veggpanel, veggkledning, brystpanel)
ά [tɔ fatnɔma] # έί [i ksilpndisi tiΧu] # (dekke,
paneling, belegg, fôring) ά [i pikalipsi] # (gruppe av utvalgte mennesker,
debattanter, jurymedlemmer etc.) ά [ɔ katalɔǥɔs]
paneldebatt m. (rundebordskonferanse) ήήέ [i sizitisi
strɔŋgilis trapzis]
panele v. (kle med veggplater) ώ [fatnɔnɔ] # (kle (med plate), dekke, belegge, om
klær: sy innerfôr i) ύ [pnðiɔ] # ύ [pikaliptɔ]
paneling f.m. έ [i ksilpnðisi] # ό [i ksilɔstrɔsi] #
ά [i fatnɔsi]
panelovn m. ήόί [i ilktriki sɔmba tiΧu]
panelt adj. (panel-, kledd med panel) ό [fatnɔtɔs]
panere v. (griljere) ά έ [kanɔ pan]
panert adj. έ [pan]
pang lydord [bam] / bare si pang! (være en knallsuksess)ά [kanɔ bam]
pangermanisme m. ό [ɔ paŋgrmanizmɔs]
panhellenistisk adj. (panhellensk) ή [panlinjɔs]
panikk m. ό [ɔ panikɔs] # ά [tɔ alafiazma] / få panikk
ά [panikɔvalɔm] # ά[alafjazɔm] : de fikk panikk
da de begynte å skyte/på grunn av skytinga ήό
ύ [panikɔvliikan apɔ tus pirɔvɔlizmus] : ikke få panikk!
ά [mimbanikɔvalt] : ikke få panikk når eksaminator spør deg...
ίόήή [mim banikɔvliis ɔtan ɔ kstastis s
rɔtisi] / folkemengden fikk panikk da de første skuddene falt ήά
άόέώί [tɔ pliɔs alafias/alafjastik ɔtan
psan i prɔti pirɔvɔlizmi] / grepet av panikk όάύ [ipɔ tɔ kratɔ
paniku] # ό [panikɔvlitɔs] : jeg ble grepet av panikk 'έ
ό [mpjas panikɔs] / ha panikk (være helt forstyrret) ίέ
[im alafiazmnɔs] / ikke få panikk! ά[mi panikɔvals] #
ά [min alafjazs] / ingen grunn til panikk! (el. bekymring)!
άόί [ðn iparçi lɔǥɔs anisiçias] # (ta det rolig! hiss deg ned!)
ί [min dzandizs] / nyhetene spredte panikk ή
έό [i iðisis spiran dɔm banikɔ] / skape panikk ώό
[prɔkalɔ panikɔ] : eksplosjonen skapte panikk (det oppstod panikk etter eksplosjonen)
5
όέήό [apɔ tin kriksi prɔkliik panikɔs] / skape
panikk blant (skremme) ά [panikɔvalɔ]
panikkspreder m. (skremselspropagandist) ό [ɔ kinðinɔlɔǥɔs]
panisk adj. (skrekkslagen) ό [panikɔvlitɔs] # (lamslått) ό
[ɔmvrɔnditɔs]
panislamisme m. ό [ɔ panizlamizmɔs]
panne f.m. (leg.del) ύ [tɔ kutlɔ] # (panne, isse) έ [tɔ vrǥma] #
(front, fasade, anat. panne) έ [tɔ mtɔpɔ] # (steikepanne) ά [tɔ
tiǥani] # (ei panne med mat, ei panne full) ά [tɔ tiǥanja] # (kokekar,
kjele, gryte, kasserolle) ή [ɔ vrastiras] / høy panne er et tegn på
intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ðiΧni ffiia] #
άέώΐ [tɔ mǥalɔ mtɔpɔ fanrɔni ffiia] / høy, hvelvet
panne ό έ [ɔlɔtɔ mtɔpɔ] / øverst i panna (på pannebrasken)
ύώ [stɔ ipsɔs tu mtɔpu]
pannebånd n. (hodebånd, hårbånd) ό [ɔ kfalɔðzmɔs] # (hårbånd,
pannebånd) έά [i kɔrðla (ja tɔ kfali)]
pannekake f.m. έ [i krpa] # (stor pannekake, muffin, smultring) ί [i
tiǥanita] # (muffin) ί [i lalaŋgiða] # ί [i lalaŋgita]
pannelokk m. (pannekrøll) έ [i aflia] # (mannsfrisyre: dårelokk) ά
[tɔ kɔkɔraki] se hårlokk
pannelugg m. (pannehår)ά [i frandza] # (pannelokk, pannekrøll) έ
[aflis] # ά [tɔ kɔkɔraki]
panorama n. (vid/god utsikt, rundskue) ό [tɔ panɔrama] # (fugleperspektiv)
ή ά [i panɔramiki apɔpsi]
panoramalerret n. (widescreenlerret) ήό [i panɔramiki ɔɔni]
panoramautsikt f.m. (fugleperspektiv) ήέ [i panɔramiki a]
panser n. (beskyttende stålplater på skip o.a.) ώ [ɔ ɔrakas] # (overf.: beskyttelse,
vern) ά [i ɔrakisi] # (på bil) ό [tɔ kapɔ]
panserbil m. (mil.)(pansret kjøretøy) έόί [tɔ
tɔrakizmnɔ ɔçima/aftɔkinitɔ]
panserbrigade n. (mil. se stridsvognavdeling) έί [i tɔrakizmnɔ
taksiarçia]
panserdivisjon m. (mil.)(panserverndivisjon) έί [tɔrakizmni
mrarçia]
pansergranat m. (mil.) όή [tɔ ðiatritikɔ vlima] # ή
ί [i andiarmatiki ɔplɔvɔmvida]
panserkledd adj. (mil.)(pansret, oppr. om kriger med brystharnisk) έ
[ɔrakizmnɔs] # ό [ɔrakɔfɔrɔs]
panserskip n. έί [tɔ ɔrakizmnɔ pliɔ]
panserskvadron m. (mil.)(panservernskvadron) όέ [ɔ ulamɔs
tɔrakizmnɔn] pansertropper m.pl. (mil.)(fellesbetegnelse for avdelinger tilhørende kavaleriet, og kan for
eksempel være en panserbrigade) έά [i tɔrakizmnz
6
ðinamis]
panservern- (antitank-) ό [andiarmatikɔs]
panservernkanon m. ό ό [tɔ andiarmatikɔ pirɔvɔlɔ] #
panservernrakett m. ή έ [i andiarmatiki rukta]
panservernrakettkaster m. (bærbart antitankvåpen, fork. PVRK el. pvrk) ό
ή [ɔ andiarmatikɔs ktɔksftis]
panservernvåpen n. (antitankvåpen) όό [tɔ andiarmatikɔ ɔplɔ]
panservogn f.m. (stridsvogn) έό [tɔ ɔrakizmnɔ ɔçima]
panservognavdeling f. (se: stridsvognavdeling) έά[i tɔrskizmni
mɔnaða]
pensjon m. ύ [i sindaksi]
pensjonist m. ύ [ɔ/i sindaksiuΧɔs]
panslavisme m. ό [ɔ panslavizmɔs]
pansre v. (kle med stålplate, stålsette (seg)) ώ [atsalɔnɔ] # (kle med plate/metall)
ώ [pimtalɔnɔ] # (hist.)(utstyre med rustning el. brystpanser) ί
[ɔrakizɔ] / pansre en hest (utstyre en hest med barde el. panser) άί
[katafrasɔ ipɔn] # ί ί [ɔrakizɔ ipɔn] / pansre et skip ίέ
ί [ɔrakizɔ na pliɔ]
pansret adj. έ [(t)ɔrakizmnɔs] # (om person: med rustnung/kyrass)
ό[ɔrakɔfɔrɔs] / en pansret enhet (en stridsvognavdeling)
έά [tɔrakizmni mɔnaða] / pansret politibil (brukt av
opprørspolitiet) ύ [i avra] / pansret kjøretøy (panserbil) έ
ό [tɔ tɔrakizmnɔ ɔçima] / pansrede kjøretøyer
pansring f.m. (forståling, stålsetting) ά [tɔ atsalɔma] # (metallisering,
kledning med metall, fortinning) ά [pimtalɔsi] # (armering, bevæpning,
elektr.: skjerming) ά [i ɔrakisi]
pant n. (sikkerhet) ά [ɔ amanati] # (pantsatt gjenstand) έ [tɔ nçirɔ]
/ det er ikke pant på denne flaska (dette er ingen pantflaske/returflaske) ά
έ [tɔ bukali ðn pistrft] / gi noe i pant (sette noe i pant, gi noe som
sikkerhet) ίάά [ðinɔ kati ɔs asfalia] # άάέ
[vǥazɔ kati nçirɔ] / ha noe i pant (beholde noe som pant/sikkerhet) ώά
ά [kratɔ kati ɔs asfalia] / gi/ta noe som pant ήίά
έ [afinɔ/prnɔ kati san nçirɔ] / innløsing av pant άύ
[analipsi nçiru] / låne ut/låne mot pant ίίέ [ðanizɔ/
ðanizɔm m nçirɔ]
pante v. se pantsette
panteattest m. (utskrift av grunnboka, løsøreregisteret eller andre realregistre)
όή[pistɔpiitikɔ mtaǥrafi]
pantebevis n. (lagerbevis) ό [tɔ nçirɔǥrafɔ]
panteflaske f.m. (returflaske) όά [tɔ pistrfɔmnɔ bukali]
pantegjeld f.m. όέ [ɔ nipɔikɔ Χrɔs]
panteisme m. ϊό [ɔ panïzmɔs]
panteist m. (tilhenger av panteismen) ή [ɔ panïstis]
7
pantekreditor m. (prioritetshaver) όή [ɔ nipɔikɔz ðanistis]
pantelån n. όά [tɔ nipɔikɔ ðaniɔ] # άή[tɔ
ðaniɔ m ipɔikɔ]
pantelåner m. ή [tɔ nçirɔðanistis]
pantelånerforretning f. m. ή [tɔ nçirɔðanistiriɔ]
panteobligasjon m. ή [i ipɔiki] / innfri en panteobligasjon (løse inn en
prioritet) ίίή [rɔ/ksalifɔ ipɔiki]
panteon n. (gudetempel, minnehall) ά [tɔ panɔ]
panter m. (zool.) ά [ɔ paniras]
panterett m. (jur.)( tilbakeholdelsesrett, urettmessig tilbakeholdelse av en annens eiendom)
ά [i katakratisi]
panteseddel m. (låneseddel) όύ [i apɔðiksi nçiru].
panting f.m. se pantsetting
pantomime m. (pantomimeforestilling) ί [i pandɔmima]
pantsatt adj. (om fast eiendom: gjeldsbelagt, belånt) ό [nipɔikɔs] / ikke
pantsatt (ikke belånt) έ [aΧrɔtɔs]
pantsette v. (stampe, pante) άάά [vazɔ kati amanati] # ά
[nçiriazɔ] # (ta opp et pantelån) ύ [ipɔikvɔ] # (beslaglegge,
utpante) ά [katasΧɔ] # (om fast eiendom: belåne) ώ [Χrɔnɔ] /
pantsette en ring (sette en ring i pant) άέίά [vazɔ na ðaΧtiliði
amanati] / pantsette klokka si άόϊ[nçiriazɔ tɔ rɔlɔi mu] :
klokka mi er pantsatt όϊίάέ [tɔ rɔlɔï mu inamanati/
nçirɔ]
pantsetter m. (pentedebitør) όέ [ɔ nipɔikɔs ɔfiltis]
pantsetting f.m. ή [i ipɔikfsi] # (panting, stamping) ί
[i nçiriasi]
papaya m. (en pæreformet frukt) ά [i papaja]
papegøye f.m. ά [ɔ papaǥalɔs] # ό [ɔ psitakɔs] / snakker
papegøyen? ά ά[milaï ɔ papaǥalɔs] : papegøyer kan snakke
άά [i papaǥali milan]
papegøyeaktig adj. (etterapende, plaprende) ί [papaǥalistikɔs]
papgøyesyke m. (med. psittakose) ί [i psitakiasi] # ί [i
psitakiɔsi]
papir n. ί [tɔ Χarti] / et lite stykke papir (papirbit, papirlapp) ά
ί [tɔ kɔmataki Χarti] # (papirbit, papirlapp, verdiløst dokument)
ό [tɔ kurlɔΧartɔ] / feste noen tanker på papiret (rable ned noen
tanker) ίέέί [riΧnɔ mriks skpsis stɔ Χarti] /
gullkantede papirer ίί [asfalis aksis] / tynt papir ύόί
[pɔli lptɔ Χarti]
papirark n. (ark) όί [i kɔla (Χarti)]
papirbunke m. άάά [tɔ matsɔ/pakɔ Χartia]
papirhandel m. (butikk) ί [tɔ Χartɔpɔliɔ]
papirhandler m. ώ [ɔ Χartɔpɔlis] # έώ [ɔ mbɔrɔs
8
Χartikɔn]
papirkniv m. ό[ɔ Χartɔkɔptis] : han sprettet konvolutten med en
papirkniv άάόά'έό[aniks tɔ faklɔ
kɔvɔndas tɔn mna Χartɔkɔpti]
papirkorg f.m. άώ [tɔ kalai manitariɔn] # άή
[tɔ kalai aΧristɔn]
papirlapp m. (papirbit) άάί [tɔ kɔmati/kɔmataki Χarti] #
(papirbit, papirlapp, verdiløst dokument) ό [tɔ kurlɔΧartɔ]
papirlommetørkle n. ά [tɔ Χartɔmandilɔ]
papirmasse m. ό [ɔ Χartɔpɔltɔs]
papirpose m. ύ [i Χartɔsakula]
papirserviett m. έ [i Χartɔptsta]
papirstrimmel m. ίί [i luriða Χarti] # ίύ [i tnia Χartiu] #
pl. ίί [luriðs Χarti]
papirvare f.m. (papir) ά [ta Χartika] # (skrivemateriell) ήύ [i
ǥrafiki ili] # (brevpapir) ό [tɔ pistɔlɔΧartɔ]
papisme n. (neds.) (pavemakt/-velde/-verdighet) ό [ɔ papizmɔs]
papist m. (neds.) ή [ɔ papistis]
papistisk adj. (neds.) ό [papikɔs]
papp m. (kartong) ό [tɔ Χartɔni] / stiv pappg όό [sklirɔ Χartɔni]
pappa m. ά [ɔ babas]
pappeske m. ύ [i kuta]
pappmasjé m. έά [ɔ ppjzmnɔs Χartis]
pappskalle m. (tosk) έ [ɔ kɔlɔkiɔkfalɔs] # ά [ɔ mapas]
paprika m. (plante, paprikaskudd) ά[i pipria]#(pl.έ[pipris]
# ά [i paprika] / fylte paprika έέ[mists pipris] /
grønne paprika άέ [prasins pipris] / paprika fylte med ris
έέί[pipriz jmistz m rizi] / sterk paprika ή
ά [i kaftri pipria]
papyrolog m. ό [ɔ papirɔlɔǥɔs]
papyrologi m. ί [i papirɔlɔjia]
papyrus m. ύ [ɔ vivlɔs] # ά [ɔ papirɔs] / blader av papyrusplanten
ύ [ vivli] # (derav ordet for bok:) ί [tɔ vivliɔ]
papyrusrull m. όύ [tɔ rɔlɔ papiru]
par n. ά [tɔ zvǥari] # (ektepar, mann og kone) ό [tɔ anðrɔjinɔ] #
(to-tre) ό [kanaðjɔ] / bare et par måneder όύή[mɔnɔ
kanaðiɔ mins] / de er et lykkelig par ίέόά [in
ftiçizmnɔ anðrɔjinɔ/zvǥari] / et gift par (mann og kone) ό [tɔ
anðrɔjinɔ] # έό[tɔ andrɔjinɔ] / et livlig, festlig par έ
ά[ǥlndzðikɔ zvǥari] / et par (to-tre, noen få)[ðjɔ] # ό
[kanadjɔ] # έό[na-ðjɔ] : (i/for) et par dager όέ [ja
kanaðjɔ mrs] : han skrev noen få linjer i full fart (han rablet ned et par linjer)
9
έάά [ǥraps viastika ðjɔ araðs] : jeg må skrive et par
brev før jeg går έάόά [prpi na ǥrapsɔ
kanadjɔ ǥramata prin vǥɔ] / et nygift par ύό [zvǥɔz nɔnimfɔn] /
et par hansker/sko/tøfler έάάύό[na zvǥari
ǥandia/paputsia/pandɔfls] / et underlig par (et par som ikke passer sammen)
ίά[atriastɔ zvǥari] / fem par sokker/strømper έά
ά [pnde zvǥaria kaltss] / jeg vil gjerne klargjøre et par småting '
ίέόά [a la na kskaarisɔ na-ðjɔ matakia] / (i
kortspill:) par i dame/knekt ήάέ [zvji tiz damas/tu val]
parabel m. (mat., litt.: lignelse) ή [i paravɔli]
parabolantenne f.m. ήί [i ðɔrifɔriki kra]
parade m. (defilering) έ [i parlasi] # ά [i parata] # (show,
oppvisning) ί [i piðiksi]
paradeplass m. (oppstillingsplass, appellplass, ekserserplass) ήέ [tɔ jipðɔ
asksɔn]
paradere v. (gå i tog, marsjere) ύ [parlavnɔ] / de paraderte gjennom Atens/
byens gater έόήό [parlasan stuz ðrɔmus
tis ainas/tis pɔlis]
paradigme n. (gramm.) (bøyningsmønster, illustrerende setning) ά [tɔ
paraðiǥma]
paradis n. ά [ɔ paraðisɔs] # (barnelek) ό [tɔ kutsɔ] / denne
bukta er et paradis for fisker(n)e όόίά
ά [aftɔs ɔ kɔlpɔs in paraðisɔz ja tus psaraðs] / et jordisk paradis (et paradis
på jord, Edens hage) ίά [pijiɔs paraðisɔs]
paradisfugl m. ίί [tɔ paraðisiɔ puli]
paradisisk adj. (himmelsk) έ [paraðisnjɔs] # ί [paraðisiɔs]
paradoks n. ά [tɔ paraðɔksɔ] # (konflikt) ί [i andinɔmia] #
(absurditet) ό [tɔ paraðɔksɔlɔjima] # ί [tɔ
paraðɔksɔlɔjia]
paradoksal adj. (underlig, eiendommelig, ekstravagant) ά [paraðɔksɔs]
paradoksalt adv. (merkelig nok) ό[paraðɔksɔs]
parafin m. ί [i parafini] / flytende parafin ήί [i iǥri parafini]
parafinlampe f.m. (petroleumslampe) άί [i lamba ptrlu]
parafinolje m. έ [tɔ parafinlɔ] # ί [i krɔzini]
parafinovn m. (oljefyr) άί [i rmastra ptrlu]
parafinvoks m. ήί [i stri parafini]
paragraf m. (klausul) ή [i ritra] # (jus) ά [tɔ ðafiɔ] # (jus, typogr.:
avsnitt)ά[i paraǥrafɔs] / i henhold til artikkel 1, paragraf 3...
ύάά [simfɔna m tɔ arrɔ na, paraǥrafɔs tris] /
sette inn/tilføye en ny paragraf άέά [parmvalɔ mja
na paraǥrafɔ]
paragrafrytter m. (byråkrat) ί [ɔ mikrɔmanðarinɔs]
paragrafrytteri n. (formalisme) ό [ɔ nɔmikizmɔs]
10
paragraftegn n. (§) ίά [[tɔ simiɔn paraǥrafu]
Paraguay geo. ά [i paraǥuai]
parallell m. (mat., geogr.) ά [i paralilɔs] # (analogi, motstykke) ί
[i analɔjia] # (sammenligning) ό [ɔ paralilizmɔs] / trekke en
parallell (foreta en sammenligning) άή [kanɔ mja paravɔli] /
trekke en parallell mellom (sammeligne) άίόύ
[kanɔ analɔjia/paralilizmɔ mtaksi]
parallell adj. (tilsvarende, sammenlignbar) ή [parmfris] # ό
[parɔmiɔs] # (som løper ved siden av/parallelt med) ά [paralilɔs] / veien
går parallelt med/ved siden av jernbanelinjen όίά
ήή [ɔ ðrɔmɔs in paralilɔs prɔs ti siðirɔðrɔmiki ǥrami]
parallellogram n. ό [tɔ paralilɔǥramɔ]
paramilitær adj. (halvmilitær) ό [parastratiɔtikɔs]
paranoia m. (forfølgelsesvanvidd) ά [i parania]
paranoid adj. ϊό [paranɔikɔs]
paraply m. (parasoll) έ [i ɔmbrla] # (spøkefullt) ά [i ɔmbrlara]
/ han går alltid med/har alltid med seg paraply(en) άάέ
[panda vastai mja ɔmbrla] # άάέί[panda
kuvalaɔ tin ɔmbrla mazi tu] / herr A. med sin (uunnværlige) paraply
ώέ [ɔ kiriɔs a m tin aΧɔristi ɔmbrla] / slå ned/opp en
paraply ίίέ [klinɔ/aniǥɔ mja ɔmbrla] / ta med paraply
for sikkerhets skyld άέίάό [par tin
ɔmbrla mazi su ja ka nðΧɔmnɔ]
paraplyfutteral n. ήέ [i iki ɔmbrlas]
paraplymaker m. (paraplyselger) έ [ɔ ɔmbrlas]
paraplystativ n. άέ [i krmstra ja ɔmbrls] # ή
[i ɔmbrlɔiki]
parapsykologi m. ί [i parapsiΧɔlɔjia]
parasitt m. (skadedyr, skadeinsekt, om menneske: snylter, snik) ά [tɔ parasitɔ]
parasittisk adj. ό [parasitikɔs]
parasittisme m. ό [ɔ parasitizmɔs]
parasoll m. έή [i ɔmbrla tu iliu] # ό [tɔ parasɔli] #
(badeparasoll, strandparasoll) έά [i ɔmbrla (tu) banju] #
(solskjerm, solhatt, skyggelue) ά [tɔ skiaði]
parat adj. (klar, på rede hånd) έ [timɔs] # (helt klar, folk.: på tå hev, på alerten, mil.:
i beredskap, på sin post) έ [pantimɔs] / holde seg parat (holde seg klar)
ώή [tlɔ n anamɔni] / stå parat med noe (ha noe klart) έά
έ [Χɔ kati timɔ]
paratakse m. (gramm.) (sideordning av ord el. setninger) ά [i parataksi]
paratyfus m. ά [ɔ paratifɔs]
pare v. (kopulere, om dyr: bedekke, bestige) ύ [vatvɔ] # (ordne parvis, tilpasse)
ά [trjazɔ] / pare seg (ha samleie, også: være sammen med noen)
11
ί[sinvriskɔm] / sokkene dine er blandet sammen - skal jeg pare
dem for deg? άίέά [i kaltss su
in anakatɔmns - na tis trjazɔ]
parentes m. (overf. mellomspill) έ [i parnsi] # (hakeparentes) ύ [i
aŋgili] / ordene i parentes έέύέέ [i
lksiz msa s aŋgils/msa stim barnsi]
parentetisk adj. (side-, innskutt) ό [parntikɔs]
parere v. (avverge) ύ [apɔkruɔ] # (unnvike) ύ [apɔfvǥɔ] / parere/
unnvike et slag ύύέύ [apɔkruɔ/apɔfvǥɔ na Χtipima]
parering f.m. (forhindring, avverging) ό [i apɔsɔvisi] # ή [i
apɔtrɔpi]
parfyme m. ά[tɔ arɔma] # ό [tɔ mirɔðikɔ] # (vellukt, godlukt, duft)
ί[i vɔzmia] / ei flaske parfyme έάά [na bukalaki
m arɔma] / hun bruker for mye parfyme ίάά
[Χrisimɔpii pɔla mirɔðika]
parfymeflaske f. άά[tɔ bukalaki arɔma] / parfymeflakong
ί [tɔ mirɔðɔçiɔ]
parfymehandler m. ώ [ɔ arɔmatɔpɔlis] # ώ [ɔ mirɔpɔlis]
parfymere v. ί [arɔmatizɔ] # ώ[mirɔnɔ] / hun parfymerte seg og
gikk ut ίή [arɔmatistik k vjik] / parfymere et
lommetørkle ίέή [arɔmatizɔ na mandili]
parfymeri n. (parfymefabrikk) ΐ [i arɔmatɔpiia] # ί [tɔ
mirɔpiiɔ] # (parfymeforretning) άώtɔ katastima
kalindikɔn] # ί[tɔ arɔmatɔpɔliɔ] # άώ
ώώ[tɔ katastima kalindikɔn k ikiakɔn iðɔn] # ί
[tɔ mirɔpɔliɔ]
parfymering f.m. ύ [tɔ mirɔma]
parfymert adj. (aromatisk, duftende) ό [arɔmatikɔs] # (velluktende)
ύ [ǥlikɔmiristɔs] # ά [mirɔðatɔs] / parfymert såpe
όύ [arɔmatikɔ sapuni]
pari subst. (pari kurs) ά [tɔ artiɔ] / over/under pari άάόά
[panɔ/katɔ apɔ tɔ artiɔ] : aksjer/statsobligasjoner under pari έί
[ipɔtimimns aksis] / selge til pari kurs ώά [pulɔ stɔ artiɔ] / selge
under pari (selge til lav kurs) ώέ [pulɔ m kptɔsi]
paria m. (kasteløs, utskudd) όί [ɔ apɔklirɔs tis kinɔnias] #
ί[ɔ parias]
paring f.m. (ordning parvis, gruppering to og to) ά [tɔ zvǥarɔma] #
(bedekning) ά [tɔ vatma] # (kopulasjon, samleie) ύ
[i sinvrsi] # (bedekking, paring, paringstid) ά [tɔ markalizma]
paringstid f.m. (løpetid, brunst) ήώάώ [i pɔçi pu
zvǥarɔnun/jnan ta zɔa] # ήώ[i pɔçi tu zvǥarɔmatɔs] #
ά [tɔ markalizma]
12
paritet m. (pariverdi) ό [i artjɔtita] # ί [i isɔtimia]
park m. ά [tɔ parkɔ] # (skog, skoglandskap) ό [ɔ ðrimɔs] # (mil.
kjøretøyer, vognpark) όή [ɔ ɔrkɔs aftɔkinitɔn] / gå en tur i
parken άόά [paɔ vɔlta stɔ parkɔ] : vi gikk en tur i parken
ήόά [piǥam vɔlta stɔ parkɔ] / parkene er lungene til en by
άίύό [ta parka in i pnvmɔnz mjas pɔlis] /
parken ligger bare et par minutters gange herfra άέάά
ό [tɔ parkɔ apçi liǥa lpta m ta pɔðia] / parken omfatter hele området
ned til elva άίόέώά [tɔ parkɔ prilavni
ɔli tin ktasi ɔs tɔ pɔtami] / parken strekker helt ned/bort til elva ά
ώώά [tɔ parkɔ aplɔnt ɔs tɔ pɔtami]
parkallé m. έά [i ala parku]
parkere v. (stoppe) ύ [stamvɔ] # ά [parkarɔ] # (sette fra seg)
ώ [akumbɔ] # ώ [apiɔnɔ] : hvor kan jeg parkere kofferten min?
'ώί [pu napiɔsɔ ti valitsa mu] / hva koster det å
parkere her? όίάώ[pɔsɔ kɔstizi i stamfsi ðɔ] / kan
jeg parkere her? ώύώ [bɔrɔ na stamfsɔ ðɔ] / parkere seg
(sette seg godt til rette) ά [arazɔ] : de parkerte seg i lenestolene og forventet at
jeg skulle gjøre alt άόέόόέ
[araksan stis pɔlirɔns k primnan ɔla apɔ mna]
parkering f.m. ά [tɔ parkarizma] # (stans) ά [i stamfsi]
/ hva koster parkeringa pr. time? όίάώ[pɔsɔ
kɔstizi tɔ parkarizma tin ɔra] / parkering forbudt ύά
[apaǥɔrvt tɔ parkarizma] / ulovlig parkering άά [paranɔmi
stamfsi]
parkeringsbot f.m. όή/άά [tɔ prɔstimɔ ja
andikanɔniki /paranɔmi stamfsi] / få bot for ulovlig parkering (av trafikkpolitiet)
ίήόί άά [prnɔ klisi (apɔ tin
drɔça) ja paranɔmi stamfsi]
parkeringshus n. ά [tɔ parkiŋ] # (med flere etasjer) όό
ή [ɔ pɔljɔrɔfɔs stamɔs aftɔkinitɔn] # όά [tɔ
pɔliɔrɔfɔ garaz]
parkeringsluke f.m. (liten/trang plass) ύ [i sula] / hun klarte å manøvrere
bilen sin inn i ei lita parkeringsluke (med (litt) lirking/manøvrering klarte hun å parkere
i ei parkeringsluke) ύάάίό
ύ[m liǥmus katafr na parkari tɔ aftɔkinitɔ tis s mja sula]
parkeringslys n. (parklys) ώάtɔ fɔs stamfsis] # ίώ
[ta msa fɔta]
parkeringsmulighet m. όά[i ðinatɔtita stamfsis] / er det
noen parkeringsmulighet her i nærheten? άώάό
ά[iparçi ðɔ kɔnda ðinatɔtita stamfsis]
parkeringsplass m. ώάύ [ɔ Χɔrɔs stamfsis/stamfsɔs]
13
# ώά[ɔ Χɔrɔz ja parkarizma] # (avgrenset område for
parkering eller område med parkometer) έώάή ώ
ό[ɔriɔtizmnɔs Χɔrɔs stamfsis i Χɔrɔs parkɔmtru] # ά
[tɔ parkiŋ] # (også: møteplass for biler, parkeringsfelt på motorvei) ά[tɔ
parkin] # έά [i si ja parkarizma] / er parkeringsplassen
overvåket? άά[filajttɔ parkiŋ]
parkeringsvakt m. όύ [ɔ trɔΧɔnɔmɔz ja tis stamfsis]
parkett m. (parkettgolv) έ [tɔ park] # έ [tɔ parktɔ] # (teater:
parterre) ί [i platia] / bone parketten ά[parktarɔ] #
άέ [kanɔ park] # (polere parketten med bivoks) άέ
ί[lutrarɔ tɔ park m kri]
parkinsonisme m. (Parkinsons sykdom) ά [i parkinsɔn] # ό
ά [i nɔsɔs tu parkinsɔn]
parklys n. (parkeringslys) ώάtɔ fɔs stamfsis]
parkometer n. ό [tɔ parkɔmtrɔ]
parlament n. ύ [tɔ kinɔvuliɔ] # (også: parlamentsbygning) ή
[i vuli] # ή[tɔ vulftiriɔ] / da parlamentet trådte sammen
όήή [ɔtan sinil i vuli] / Det greske parlamentet ό
ύ [tɔ linikɔ kinɔvuliɔ] / i parlamentet ύ[stɔ kinɔvuliɔ]
# ή [sti vuli] / komme i parlamentet ίή [bnɔ sti vuli]
parlamentariker m. όή [ɔ kinɔvulftikɔz ritɔras]
parlamentarisk adj. (parlaments-) ό [vulftikɔs] # ό
[kinɔvulftikɔs] / parlamentarisk demokrati (parlamentarisk styreform)
ήί [kinɔvulftiki ðimɔkratia] / parlamentarisk
immunitet (jur.: fritaking fra strafferettslig forfølging) ήί [vulftiki
asilia] / parlamentariske forhandlinger έή
[kinɔvulftiks sizitisis]
parlamentarisme m. (parlamentarisk system) ό [ɔ kinɔvulftizmɔs]
parlaments- (parlamentarisk) ό [vulftikɔs]
parlamentsbygning m. ή [i vuli]
parlamentsmedlem n. έί [tɔ mlɔs tu kinɔvuliu] # (mannlig)
ή [ɔ vulftis] # (kvinnelig:) ί [i vulftina] / bli innvalgt
som parlamentsmedlem έήί[panklǥɔm
vulftis/vulftina] / bli valgt inn i parlamentet έήί
[klǥɔm vulftis/vulftina] / førti parlamentsmedlemmer kom sammen og besluttet
å... έήά [saranda vulfts sinilan k
apɔfasisan na...] / lønna til et parlamentsmedlem έόή [i
apɔlavs nɔz vulfti] / menig parlamentsmedlem (eng. backbencher) ή
ί [vulftis tis simbɔlitfsis] / stille til valg som parlamentsmedlem
ίήή [im ipɔpsifiɔz vulftis] # άό
ή [vazɔ ipɔpsifjɔtita ja vulftis] # (bekjentgjøre sitt kandidatur som
parlamentsmedlem) έόήί[tɔ ipɔpsifjɔtita
ja vulftis/vulftina]
14
parlamentsperiode f.m. (no. stortingsperiode) ί [tɔ vulftiliki]
parlamentsvalg n. (no. stortingsvalg) έέ [vulftiks klɔjs]
parlamentsvedtak n. (lovvedtak) ήά [ i kinɔvulftiki praksi]
parlør m. (bok med ord og uttrykk) ά [tɔ ǥlɔsari] # όώ
ά [tɔ lksikɔ iðiɔmatikɔn frasɔn] # (bok med nyttige uttrykk) ό
ήά [tɔ lksikɔ iðiɔmatikɔn frasɔn] # όό
[ɔ ǥlɔsikɔs ɔðiǥɔs]
parmesanost m. ά [i parmzana]
parodi m. (vrengebilde, imitasjon, etterligning, etteraping) ί [i apɔmimisi] #
ί [i mimisi] # ί [i parɔðia] # (vrengebilde, latterliggjøring,
karikatur) ώ [i ðiakɔmɔðisi] # ό [ɔ mbǥmɔs] #
(komedie, farse) ά [i farsa] # (hån, spott, bondefangeri) ϊί [i
kɔrɔiðia] # (sketsj) [tɔ skts] / en parodi på en rettssak ί
ί [parɔðia ðikis] / en parodi på/latterliggjøring av det akademiske liv
ίϊήή [mja parɔðia tis akaðimaikiz zɔis] / en ren parodi
på rettsvesenet ώύ [ðiakɔmɔðisi tiz ðikɔsinis] #
ίύ [parɔðia ðikɔsinis] : rettssaken hans/mot han var en ren
parodi på rettsvesenet/en hån mot all rettferdighet ίήό
άέύ [i ðiki tu itan mbǥmɔs ka niaz ðikɔsinis] /
etterforskningen var en ren parodi άήή ϊί [i anakrisi itan
kaari kɔrɔiðia] / hennes parodi på/parodiering av faderen var veldig morsom
ίή έήύ ί [i apɔmimisi tis tu patra itan pɔli astia]
: parodien din på rektor var god ίάέήή
[i mimisi tu jimnasiarçi pu kans itan kali] / rettssaken var en parodi ίή
ά [i ðiki itan farsa]
parodiere v. (imitere) ύ [mimum] # ά [kɔpjarɔ] # ώ
[kssikɔnɔ] # ί[ipɔkrinɔm] # ύ [ipɔðiɔm] # (imitere,
etterligne, etterape, kopiere) ύ[apɔmimum] # (lage et vrengebilde av)
ώ [parɔðɔ] / han er veldig flink til å parodiere lærerne sine έ
ίάί [katafrni na apɔmimit tuz ðaskalus tu ɔra]
# ίέά [parastni tlia tuz ðaskalus tis] / han
er en mester i å parodiere folk ίέίά [in
aniprvlitɔs stɔ na mimit tus alus] / hun parodierer meg perfekt (hun er veldig flink
til å imitere meg) άώέ [m kɔpari/kssikɔni tlia] /
parodiere noens væremåte eller måte å uttrykke seg på/noens diktning ώ
ύίά [ðiakɔmɔðɔ tɔ ifɔs/tim piisi kapju]
parodiering f.m. (etteraping, herming) ό [i mimitikɔtita] # ό
[ɔ mimitizmɔs] # (kopiering, avskriving, reproduksjon) ά [tɔ kɔpjarisma]
parodiker m. (mimiker, imitator) ί [ɔ mimɔs]
parole m. (slagord) ήέά[i sinimatiki lksi/frasi]
part m. (del av en helhet) έό [tɔ mrɔs sinɔlu] # (andel) ί [tɔ
mriðiɔ] # (jur.) έ [tɔ mrɔs] # (i rettsak: prosederende part) ί
[ɔ andiðikɔs] # ά [ɔ/i ðiaðikɔs] / de berørte parter ώ
15
έ [ta nðiafrɔmna mri] / partene i en overenskomst/en rettssak έ
ίί [ta mri mjas simfɔnias/mjaz ðikis]
partall n. όό [ɔ ziǥɔs arimɔs] # (pl.) ίί [ziji arimi]
Parthenon n. ώ [ɔ parnɔnas]
Parthenonfrisen (hist.) (nå i Britisk Museum i England: kalt the Elgin marbles) ί
ά [ta ljinia marmara]
parti n. ό [tɔ kɔma] # (bunke, porsjon, vareparti, spill) ί [i partiða]
(ektefelle) ά [ɔ ǥamɔs] # (potensiell ektefelle, ekteskapskandidat, gifte)
ό [ɔ ǥambrɔs#ό [tɔ prɔksnjɔ] # ή [ɔ ipɔpsifiɔs]
# (spill, sett) ί [tɔ pΧniði] / alle partiene på venstresida ό'
άό [ɔla taristra kɔmata] / bli medlem av et parti (melde seg inn i et
parti) ίέόό[jinɔm mlɔs nɔs kɔmatɔs] # ώ
'έό [ɔrǥanɔnɔm sna kɔma] / det første partiet biler som er klart for
utsending ώίήή [i prɔti partiða aftɔkinitɔn
prɔs apɔstɔli] / det partiet som sitter med makten (regjeringspartiet) ό
ίή [tɔ kɔma pu vriskt stin arçi] / et godt parti (et godt gifte
(dame)) άύ [pɔlitalandi nifi] # (to som passer godt sammen)
όό [kalɔ prɔksnjɔ] : gjøre et godt parti (bli godt gift) άό ά
[kanɔ kalɔ ǥamɔ] : han er et godt parti for enhver pike ίόή
άέ [in kalɔs ipɔpsifiɔz ja ka kɔpla] / et politisk parti όό
[pɔlitikɔ kɔma] : bannlyse/forby et politisk parti ύέόό
[apaǥɔrvɔ na pɔlitikɔ kɔma] : Arbeiderpartiet/De konservative/Sosialistpartiet
όόόό [tɔ rǥatikɔ/sindiritikɔ/sɔsialistikɔ
kɔma] / et parti sjakk (et sjakkparti) έίίά [na pΧniði/
partiða skaki] / la allmenne hensyn/hensynet til allmennheten gå foran partiet
άόέάόό[vazɔ tɔ jnikɔ simfrɔn panɔ apɔ tɔ
kɔma] / ta parti for noen (stille seg på noens side) άάί
έά [paɔ m/lamvanɔ/prnɔ tɔ mrɔs kapju] # ίίά
[prnɔ ta ðikia kapju] : ta parti (for eller imot) (gå inn for/gå imot) ά
ίί [tasɔm (m(/mazi)/nandiɔn)] : han tok parti for fiendene våre
(han gikk over til fienden) άύ [taΧik m tus Χruz mas] /
være medlem av et parti ίέόό[im mlɔs nɔs kɔmatɔs]
partiapparat n. (partimaskin(eri), partiorganisasjon) ήή [i kɔmatiki
miΧani] # όό [ɔ kɔmatikɔz miΧanizmɔs]
partiell adj. (delvis) ό [mrikɔs] / partiell solformørkelse ήέ
ή [mriki klipsi tu iliu]
partikkel m. (del, fnugg, molekyl) ό[tɔ mɔriɔ] # (spor, fnugg, grann) ί [tɔ
iΧnɔs] # ί [tɔ sɔmatiðjɔ]
partikkelverb n. όή [tɔ prifrastikɔ rima] / jeg må lære/pugge
partikkelverb! έάάή [prpi na maɔ ta
prifrastika rimata]
partikongress m. έό [tɔ sinðriɔ tu kɔmatɔs] / den 10.
partikongressen έό [tɔ ðkatɔ sinðriɔ tu kɔmatɔs]
16
partiledelse m. ήόό [i kaɔðijisi nɔs kɔmatɔs] # (sentralstyret
i et parti) ύήόό [i ðiikusa pitrɔpi nɔs kɔmatɔs]
partileder m. (partisjef) ά [ɔ kɔmatarçis] # όόό
[ɔ arçiǥɔs (nɔs) kɔmatɔs] # ό ό [tɔ afndikɔ kɔmatɔs] / den
lokale partilederen ό ά [ɔ tɔpikɔs kɔmatarçis] / partilederen
og hans ja-menn/medløpere όόήόά
[ɔ arçiǥɔs tu kɔmatɔs k ta piinja ɔrǥana tu]
partilinje f.m. (den politikken et parti står for) ήό [i ǥrami tu kɔmatɔs]
følge partilinja (stå under partipisken) ώήό [ piarΧɔ
sti ǥrami tu kɔmatɔs]
partiløs adj. (ikke tilknyttet noe parti, (upartisk, objektiv) ά [akɔmatistɔs] /
partiløs person (uavhengig tilhenger, slenger)
partimaskin m. (partimaskin(eri), partiapparat, partiorganisasjon) ήή [i
kɔmatiki miΧani]
partimedlem n. έόό [tɔ mlɔs nɔs kɔmatɔs] / de menige
medlemmene/tilhengerne av et partiet ίίόό [i apli ɔpaði
nɔs kɔmatɔs]
partipamper m.pl. (den indre kjerne i et (politisk) parti) άέ [ta kɔmatika
stlçi]
partipisk m. (innpisker) όήά [ɔ arçiǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaðas] # ((streng) partidisiplin) ήήί
[afstiri kɔmatiki piarçia] / partipisken skal brukes/skal ikke brukes (medlemmene
må/trenger ikke stemme etter partilinjene) ίίέήί
[in/ðn in ma kɔmatikis piarçias]
partiprogram n. όόόό [tɔ prɔklɔjikɔ prɔǥrama nɔs
kɔmatɔs] όόό [ɔ sinðiazmɔs nɔs kɔmatɔs]
partisan m. (geriljasoldat)(mannlig) ά [ɔ andartis] # (kvinnelig) ά
[i andartisa] # ά [ɔ partizanɔs] / bli partisan (slutte seg til partisanene)
ίάά [vǥnɔ/paɔ andartis] / partisanene kjempet mot tyskerne
under okkupasjonen άέύή [i
andarts pɔlmisan tuz jrmanus stiŋ gatɔçi]
partisipp n. (gramm.) ή [i mtɔçi] / perfektum partisipp ήί
[i mtɔçi parakimnɔ] / presens partisipp ήώ [i mtɔçi nstɔta]
partisk adj. (diskriminerende, fordomsfull) ό [mrɔliptikɔs] # (ensidig,
unilateral) ή [mɔnɔmris] / dommeren må aldri være partisk ή
έέίό [ɔ ðikastiz ðn prpi pɔt na in mrɔliptikɔs] /
være partisk overfor en student ώέόή[mrɔliptɔ ipr nɔs
spuðasti]
partiskhet f.m. (diskriminering) ί [i mrɔlipsia]
partisymbol n. ήό [tɔ sima kɔmatɔs]
partitiv adj. (gramm.) ό [mristikɔs]
partitopp m. (toppleder i et politisk parti) ήό[ɔ pitlis kɔmatɔs]
partitro adj. ό [kɔmatikɔs] / være partitro (handle i partiets ånd)
17
ί [kɔmatizɔm]
partitroskap m. (partiånd) ό [ɔ kɔmatizmɔs]
partitur n. (mus.) ύ [i partitura]
partiånd m. (partitroskap) ό [ɔ kɔmatizmɔs]
partner m. (kompanjong, venn, kamerat) ί [ɔ trɔs] # ί [ɔ
sintrɔs] # ά [ɔ sinrǥatis] # f. ά [i sinrǥatiða] #
ί [ɔ/i partnr] # (kavaler, dansepartner) έ [ɔ kavaljrɔs]
(kamerat, medhjelper, livsledsager) ύ [ɔ sindrɔfɔs] # ό
[i sindrɔfisa] / partner i et foretagende άί [ɔ/i sinrǥatis
piçirisis]
partnerbedrift f.m. όί [i sinrǥazɔmni tria]
partnerskap n. (kompaniskap, firma) ήί [i prɔsɔpiki tria]
party n. (selskap) ά[tɔ parti] # ά[tɔ parti] : partyet var en fiasko
άό [tɔ parti apɔtiç]
parvis adv. (to og to) ά [ðiaðs] # άύ [ana ðiɔ] # άύ [ana zvji] /
gå parvis (gå to og to) ίά [vaðizɔ ðiaðs]
parykk m. ύ [i pruka]
pasient m. (innlagt pasient, beboer, innsatt, okkupant) έ [ɔ/i nikɔs] # ό
[ɔ/i trɔfimɔs] # (syk person) ή[ɔ/i asnis] # (den syke)ά
[ɔ arɔstɔs] # (pasient hos lege) άύ [ɔ platiz jatru] / en poliklinisk
pasient (en ambulerende pasient) όή [ɔ ksɔtrikɔs asnis] /
hver lege overvåker/følger 30 pasienter άόίί
[ka jiatrɔ parakɔlui trianda asnis] / pasienten ble verre om/i løpet av natta
άάύ [ɔ anrɔpɔs varin ti niΧta] / pasienten er på
bedringens vei/begynner å komme seg igjen άάίά
[ɔ arɔstɔs arçis na prni panɔ tu] / pasienten hadde ei urolig natt ά
έήάύ [ɔ arɔstɔs pras anisiçi/asçimi niΧta] : pasienten
har blitt verre όά [apɔjin ɔ arɔstɔs] / pasienten klarer seg bra
(det står bra til med pasienten) άάά [ɔ arɔstɔs kratai kala]
pasifisme m.ό[ɔ irinizmɔs]#ί[i irinɔfilia] # ό
[ɔ pasifizmɔs]
pasifist m. ή [ɔ irinistis] # ή [ɔ pasifistis]
pasifistisk adj. (fredselskende, fredelig) ό [irinɔfilɔs]
pasjonert adj. (lidenskapelig) ώ [manjɔðis]
pasning g.m. (idrett) ά [i pasa] / målgivende (poenggivende, avsluttende) pasning
όόάίά [pɔndɔs apɔ pasa s pkti pu skɔrari] #
ήά [tliki pasa] / (i fotball, ishockey, etc.: sende/slå en pasning, sentre)
ίά [ðinɔ pasa]
pass m. (i kortspill) ά [tɔ pasɔ] / pass! (i kortspill) ά [pasɔ]
pass n. (legitimasjon) ή [tɔ ðiavatiriɔ] / forevise/vise pass ά
ήό [parusiazɔ tɔ ðiavatiriɔ mu] / fornye et pass ί
ώ έή [pankðiðɔ/ananɔnɔ na ðiavatiriɔ] / han utstyrte seg
18
med/skaffet seg et falskt pass ά'έύή [fɔðjastik
mna psftikɔ ðiavatiriɔ] / her er passet mitt ίήό[ɔrist tɔ
ðiavatiriɔ mu] / jeg har mistet passet mitt έήό[Χasa tɔ
mu/tɔ ðiavatiriɔ mu] : jeg må stemple/få stemplet passet mitt έή
ήή [prpi na ɔrisɔ tɔ ðiavatiriɔ mu] / kontrollere passet til noen
έήά[lŋΧɔ tɔ ðiavatiriɔ kapju] / utenlandsk pass
όή [alɔðapɔ ðiavatiriɔ] / utstede et pass ίέ
ή [kðiðɔ na ðiavatiriɔ]
pass n. (skar, fjellkløft, senkning i høydedrag, fjellovergang) έ [ɔ afksnas] #
(et trangt skar/fjellpass)ό [tɔ stnɔ] # ίύώ[i ðiɔðɔz
(mtaksi vunɔn)] / Termopylene-passet άώ [ta stna tɔn
rmɔpilɔn]
passabel adj. (akseptabel, brukbar, utholdelig) ό [anktɔs]
passasje m. ά [i ðiavasi] # ί [i ðiɔðɔs] # (p. mellom stolrekker/reoler
etc., korridor, hall, gang) ά [ɔ ðiaðrɔmɔs] # (gjennomgangsvei) έ
[tɔ prazma] # (vadested, gang, løp, kryssing, passering) ά [tɔ ðiava] #
έ [tɔ prama] # ό [ɔ pɔrɔs] # (søylegang) ά [i stɔa] #
(buegang) όά[ɔ ɔlɔtɔz ðiaðrɔmɔs] / de hogde seg en passasje
gjennom jungelen άίέόύ [aniksan ðiɔðɔ msa apɔ ti
zuŋgla] / en trang passasje έόέ [na stnɔ prazma] : en trang
passasje (mellom to bygninger) ύύί [i suða (mtaksi ktiriɔn)]
# ό[ɔ stnɔsɔkakɔ] / passasjene mellom hyllene i et supermarked
άάάόά[i ðiaðrɔmi anamsa sta rafia
nɔs suprmarkt]
passasjer m. ά [ɔ pivatis] # f. ά [i pivatiða] / passasjer på
motorsykkel άέ [ɔ sinpivatis s mɔtɔsiklta] /
stående passasjer (passasjer med ståplass) όά [ɔ ɔriɔs pivatis]
passasjerfly n. όά [tɔ pivatikɔ arɔskafɔs] # (passasjerfly som
går i rutetrafikk, rutefly) έόά[tɔ ðrɔmɔlɔjimnɔ
pivatikɔ arɔplanɔ]
passasjerliste f.m. ίά [i lista pivatɔn]
passasjerskip n. (oversjøisk) ά [tɔ iprɔkaniɔ]
passasjertog n. (persontog) όί [tɔ pivatikɔ trnɔ] # ή
ί [i pivatiki amaksɔstiçia]
passasjertrafikk m. ίώ [i kinisi pivatɔn]
passasjertransport m. (persontransport) άώ [i mtafɔra pivatɔn]
passbåt m. (racerbåt, speedbåt) ά [tɔ kriskraft]
passe v. (passe på, se etter, følge med på, ta seg av) ί [frɔndizɔ] # έ
[prɔsΧɔ] # ά [njazɔm] # (ha oppsyn med, ha/få ansvaret for) ώ
[pitirɔ] # ώ [pistatɔ] # ύ[pɔptvɔ] # ώ [vastɔ] #
(pleie, stelle) ά [prialpɔ] # (skjøtte, stelle, betjene) ύ
[pripjum] # ώ [vastɔ] # ά[kitazɔ] # (se etter, holde øye med, ha
19
tilsyn med, være på vakt mot) έ [Χɔ tɔ nu mu s] # (sømme seg)
ό [armɔzɔ] # ά [sinaðɔ] # έ [mbrpɔ] # (duge, være god
nok) ί[aksizɔ] # ύ [Χrisimvɔ] # (være rett størrelse) ά
[kanɔ (ja)] # (egne seg, stå til, passe sammen med)ί [(mu) pijni] #
(kle) ά [kanɔ] # (stemme over ens med, være rett størrelse etc., om klær: kle, sitte
pent på) ό [farmɔzɔ] # (være beleilig, være passende) ίό [in
vɔltɔ] # ίά [in katalilɔs] # (i kortspill: melde pass) ά
[dukarɔ] # ώύ[prnɔ duku] # άά [paɔ pasɔ] # (i fotball/
ishockey: sende/slå en pasning, sentre) ίά[ðinɔ pasa] / bare hvis det passer
(bare hvis det er beleilig) όίό [mɔnɔ an in vɔltɔ] / den passer
ikke til meg(den kler meg ikke)ά[ðn mu kani] / (upers. verb:) det
passer (det er på sin plass, det er mulig) ί [vɔli] : det passer meg bra/utmerket
'ά [murçt mja Χara] : det passer meg veldig bra ό
ύύ [aftɔ mvɔlvi pɔli] / disse skoene passer ikke (i størrelse)ά
ύά[afta ta paputsia ðn mu kanun] / hvem er det som
passer butikken mens du er borte? άίόί [piɔz
vastai tɔ maǥazi ɔtan lipis] / hvem passer babyen? άέ
ό [pjɔz njazt/prɔsçi tɔ mɔrɔ] / nøkkelen passer ikke i låsen ί
όάά [tɔ kliði ðn farmɔzi/den pai stiŋ gliðarja] / når det
passer (når det måtte passe, når en finner det for godt) άή [m tin ansi
mu] : når det passer/måtte passe for dere ήή [ɔpɔtðipɔt
fkrist] : når det passer meg (når jeg får tid/anledning) όέί [ɔtan
Χɔ fkria] / når passer det best for deg? ώύ [ti ɔra s vɔlvi] /
pass deg! (se opp, kom deg unna!) ά [varða] # (vær forsiktig! pass på! se deg
for!) έ [ç tɔ nu su] / pass deg! der kommer det en bil! ό
έί [prɔsç rçt aftɔkinitɔ] / pass dine egne saker! ί
ά [kita ti ðulja su] # (hold deg i ro! ikke bry deg! ikke bland deg inn!)
ά'ά [kais stavǥa su] / pass munnen din! (holde deg på matta!
ikke glem deg bort! ikke rot deg bort i noe!) έ [min ktrps] # (hold
munn!) άώ [vasta ti ǥlɔsa su] / pass på/se til at han ikke snyter
deg! ίά [kita mi s jlasi] / pass på vekta di! όά
[prɔsç tɔ varɔs su] / pass ungen mens jeg er borte! έ
ίόί[ç tɔ nu su stɔ pði ɔsɔ lipɔ] / passe akkurat (passe som hånd i
hanske, sitte som støpt) 'ί [murçt kuti] / passe barna ώ
ά [pitirɔ ta pðja] : jeg ble bedt om (spurt om) å passe barna
ήήά [mu zitiik na pitirisɔ ta pðja] / passe en
fint/bra ύ [m vɔlvi] : dette lille rommet passer meg utmerket ό
άύύ [aftɔ tɔ ðɔmatjaki m vɔlvi pɔli] : titoget passer meg
helt fint ίέύά [tɔ trnɔ tɔn ðka m vɔlvi mja Χara]
/ passe for ό [armɔzɔ s] # ύ [vɔlvɔ] bøker som ikke passer
for barnίάά [vivlia akatalila ja pðja] : bøker som
passer for nybegynnere ίάί [vivlia katalila ja arΧarius]
20
: det passer ikke for meg å komme kl. 10 (det er ikke mulig for meg å komme kl. 10)
ί' [ð m vɔli narɔ stiz ðka] : hvis tidspunktet passer for
deg ώίάέ [an i ɔra in katalilɔz ja sna] : passe for
anledningen όί[armɔzɔ stim briptɔsi] : passer det for deg i
morgen? ύύ [s vɔlvi avriɔ] / passe godt til/sammen med (matche)
ά[sinðjazɔ] : de nye skoene dine passer godt til den grønne frakken din
έύάάάό [ta na su
paputsia sinðjazɔnd kala m tɔ prasinɔ paltɔ su] / passe i ά [trjazɔ s] :
nøkkelen passer ikke i låsen ίάά [tɔ kliði ðn
drjazi stin kliðarja] / passe munnen sin (være forsiktig med hva en sier) έ
έ [prɔsΧɔ ti lɔ] : pass munnen din! (vokt dine ord!) όό
[prɔsç ta lɔja su] /passe på (legge merke til, være forsiktig, ha oppsyn med)
έ[prɔsΧɔ] # (ivareta, se etter) ί [frɔndizɔ] # (ta seg av, ta vare
på, ha ansvaret for) ύ [pimlum] # έί [Χɔ tin pimlia]
# ώ [kratɔ] # (se på, se til at) ά[kitazɔ] # ά [tira(z)ɔ] #
(ha/føre oppsyn/tilsyn med, overvåke) ώ [pistatɔ] # ώ [pitirɔ] :
pass på! ίά [kitaks kala] : pass på så det ikke dukker opp noe politi!
ήίάά [tira mi fani batsɔs] : pass på at/vær forsiktig så du
ikke blottstiller/røper deg! όί [prɔsks min ktis] : pass på
så du ikke knuser/klemmer sund fiknene όώύ[prɔsks
na mi liɔsis ta sika] : pass på kofferten min mens jeg er borte! άέ
ίόί [kratis mu ti valitsa ɔsɔ lipɔ] : pass på å ikke bli sett/hørt! (se til
at de ikke legger merke til deg!) άάί[kita mi s parun iðisi] :
pass på så du ikke knuser den/ikke kommer for seint! ίά
ή[kita na min dɔ spasis/na min arjisis] : passe på bagasjen til noen
έέά [prɔsΧɔ tis apɔskvs kapju] : passe på hva en
sier/gjør (holde tunga rett i munnen)ίύό'όέά [im
pɔli prɔsΧtikɔs sɔti lɔ/kanɔ] : passe på posisjonen sin (se til at en ikke blir
forbigått/utkonkurrert) ίόά [frɔndizɔ zilɔtipa tiz ðafnz
mu] / passe sammen (stå i samsvar) ά[triazɔ] # ά
[simvivazɔm] : de ser ut til å passe godt sammen ίόά
ύ [fnɔnd ɔti trjazun mtaksi tus] : disse to fargene passer ikke sammen
ά ώίί [afta ta ðjɔ Χrɔmata in atriasta] : passe
sammen med ά [trjazɔ m] : disse fargene passer ikke sammen med
ramma ά ώάί [afta ta Χrɔmata ðn trjazun
m tɔ plsiɔ] : gardinene passer ikke sammen med/matcher ikke golvteppene
ίίίά [i kurtins in atriastz m ta Χalja] :
som passer godt sammen ό [trjastɔs] : vi passer ikke sammen
ά [ðn trjazum] / passe seg (ta seg i akt) ά [filaǥɔm] :
passe seg for (vokte seg for) άό [filaǥɔ apɔ] : jeg ba han passe seg for
hunden ίί όί [tu ipa na filaΧti apɔ tɔ skili] / passe seg
(være passende) ή [prɔsiki] # έ [mbrpi] # (høre hjemme i, passe
21
inn i, sømme seg) ό [armɔzɔ] # ά [trjazɔ] # ά [prɔsiðjazɔ]
# ό [armɔzɔ] : det passer seg ikke (for deg) å... ό[ðn
(su) armɔzi na] : det passer seg ikke for deg å snakke slik έέ
άέ [ð stkis sna na milas tsi] : det passer seg ikke/det er upassende for
en på Deres alder å gå med miniskjørt όίάί
[ðn armɔzi stin ilikia su na fɔraz mini] # ίά
ί [ðn trjazi stin ilikia su na fɔraz mini] : med en oppriktighet/åpenhjertighet
som passer seg i hans/hennes embete/stilling ίή
ίά [m ilikrinia pu prɔsiki stɔ aksiɔma tu] : på en måte som passer seg i
hans stilling ά όήίά [kata trɔpɔ pu prɔsiki stɔ
aksiɔma tu] : slik språkbruk passer seg ikke for en mann som deg έώ
όάέ[ttia ǥlɔsa ðn armɔzi sanrɔpɔ san k sna]
/ slik språkbruk passer seg ikke for en med Deres utdannelse έώ
άάήό [ttja ǥlɔsa ðn trjazi s anrɔpɔ m ti
ðiki saz mɔrfɔsi] : like fornøyelser passer seg ikke i min alder έ
άάί [ttiz ðiaskðasiz ðn drjazun stin
ilikia mu] / passe sine egne saker (bli ved sin lest) άά [kitazɔ
ti ðulja mu] : de burde passe sine egne saker όά
ά [tu lɔǥu tuz na kitazun ti ðulja tus] / passe som (egne seg som, være den
rette til) ίά [im katalilɔz ja] : han passer ikke som sjømann
ίάό[ðn in katalilɔz ja naftikɔs] : passe som hånd i
hanske έά [rΧɔm sa ǥandi] : den passer som hånd i hanske (den
passer perfekt) έά [rΧt (sa) ǥandi] / passe tida (passe på at en ikke
kommer for seint) έή [prɔsΧɔ na min arjisɔ] / passe til (stå
til, passe sammen med) ά [trjazɔ] : gult passer ikke til hudfargen din
ίάώώ [tɔ kitrinɔ ðn trjazi m tɔ
Χrɔma tu prɔsɔpu tu] / passe til formålet (tjene hensikten, tjene formålet, være
hensiktsmessig) ίό [andapɔkrinɔm stɔ skɔpɔ] / passe veldig
fint (sitte veldig fint) ίύ ά [pijni pɔli kala] : den sitter veldig fint på
meg - jeg tar den ό ίύάά[aftɔ mu pjni pɔli
kala a tɔ parɔ] # όέάά[aftɔ mu rçt kala a tɔ
parɔ] : passer skjørtet deg? όάύ[su farmɔzi kala i
fusta] / skoene passer meg perfekt ύ'έ [ta paputsia
murΧɔnd tlia] / (om klær) som passer eller sitter dårlig (sjuskete)
έ[kakɔftiaǥmnɔs]
passe adv. (passelig, noenlunde, (bare) sånn passe) έ [mtria]#άά
[tsatra-patra] / han snakker engelsk bare sånn passe (han snakker ikke engelsk veldig
bra) άά [milai anglika tsatra-patra] / hvordan føler du
deg i dag? - sånn passe! ώώή έ [pɔz njɔis simra -
mtria]
passende adj. (anstendig) έ [frɔndizmnɔs] # ό [kɔzmiɔs] # (høvelig,
egnet, velvalgt) ή[prɔsfiis] # ό [prɔsfɔrɔs] # ά
[katalilɔs] # ό [triastɔs] # (noenlunde bra, sånn passe bra) ύ
22
[kalutsikɔs] # (beleilig, høvelig) ό [vɔltɔ] # (opportun, betimelig, i rett tid,
beleilig) έ[ŋgrɔs] # ύ [ftɔs] # (skarp, treffende) ύ
[fstɔΧɔs] # (treffende, slående, høvelig) ή* [pitiçis] # (høvelig (for), som
passer seg (for)) ό [pu armɔzi s] # ή [pu prɔsiki (s)]
# έ [pu mbrpi] # (dagl.) ύ [prpumnɔs] / en passende
(treffende) bemerkningήή [fstɔçi paratirisi] / et passende navn
άό [katalilɔ ɔnɔma] # όό [tɔ triastɔ ɔnɔma] / et
passende svar : jeg gav han et passende svar έά
ό [tu ðɔsa tin apandisi pu armɔzi] / klær som passer (er passende) for
anledningen/i varmt klima/i et bryllup ύάί
έίά [ruΧa katalila ja tim bristasi/ja rma klimata/ja ǥamɔ] /
passende for barn άά [katalilɔ ja pðja] / passende klær
όύ [kɔzmia ruΧa]
passende adv. (på en passende måte, som seg hør og bør, som en skal) ό
[prɔsikɔndɔs] # άέ [kata pu prpi] # ό [prpɔndɔs]
passer m. (matematikk, tegning) ή [ɔ ðiavitis]
passere v. (gå forbi/over/gjennom) ί [ðiavnɔ] # έ [ðirΧɔm] #
ύ [parlavnɔ] # (passere gjennom, gå forbi, være på gjennomreise) ώ
[prnɔ] # (legge bak seg, forlate) ή [afinɔ] # (klare, komme over) έ
[katafrnɔ] / de få bilene som passerte άίύ [ta
spania aftɔkinita pu prnusan] / han nikket til meg idet han passerte έ
άώύ [mu ǥnps m tu kfali kaɔs prnus] / greie (å
passere) et hinder έ'έήέό [katafrnɔ
(nanvɔ/na piðiksɔ) na mbɔðiɔ] / (om alder) ha passert (de) 40/50/60 osv. έ
έ [Χɔ prazmna ta saranda/pninda/ksinda k lipa] / jeg
passert han nettopp på gata όέό [mɔlis tɔn prasa stɔ ðrɔmɔ]
/ la noe passere (se gjennom fingrene med noe) ώά [sinΧɔrɔ kati] : jeg
skal la det passere denne gangen, men... ήάέά [afti
ti fɔra a stɔ sinΧɔrsɔ ala] / når du har passert stasjonen, tar du til venstre ύ
άόίά [afu prasis tɔ stamɔ strips aristra] /
passere hurtig/i stor fart (suse forbi, fly forbi/gjennom) ί[ǥɔrǥɔðiavnɔ]
# ώ [ǥɔrǥɔprnɔ] / passere revy (gå gjennom hodet på en) ύ
ό [parlavnɔ apɔ tɔ nu mu] : siste ukes hendelser passerte revy/gikk
gjennom hodet på han άέάέ
ό[ta pristatika tis prɔiǥumniz vðɔmaðas parlasan apɔ tɔ nu tu] / toget
passerte med dunder og brak (toget dundret forbi)ίέήή [tɔ
trnɔ pras m fɔvri vɔï] / vi passerte landsbyen på vår høyre side ή
ό ά[afisam tɔ Χɔriɔ sta ðksia mas]
passering f.m. (gang, løp, kryssing, vadested, passasje) ά[tɔ ðiava] / fiendens
passering άύ [tɔ ðiava tu Χru]
passerseddel m. (adganskort, fribillett) ήέ [tɔ isitiriɔ lfras] #
ί [tɔ ðltiɔ]
23
passform m. (om klær: fall, måten noe henger/sitter på) ή [i farmɔji] / den
(kjolen, dressen etc.) har dårlig passform (den sitter slett ikke pent) έό
ή [ðn çi kaɔlu farmɔji]
passgang m. (om hester) ό [ɔ plajɔpɔðizmɔs]
passgjenger m. (hest) ή [ɔ plajɔpɔðistis]
passiv m. (gramm.) ήή [i paitiki fɔni]
passiv adj. (inaktiv, lat) ά [apraktɔs] # ό[paitikɔs] / forholde seg
passiv (sitte med hendene i fanget, ligge på latsida) έά [mnɔ apraktɔs]
(ha/innta en passiv holdning) ώήά [tirɔ paitiki stasi] / passiv
motstand ήί [paitiki andistasi] / være passiv ί
ό[im paitikɔs]
passiva n.pl. (økon.) ό[tɔ paitikɔ] / aktiva og passiva ό
ό[nrjitikɔ k paitikɔ]
passivitet m. (inaktivitet, uvirksomhet) ό [i paitikɔtita] # (latskap,
arbeidledighet, stagnasjon, nedgangstid) ί [i apraksia]
passkontroll m. έί [ɔ lŋΧɔz ðiavatiriɔn]
passord n. (data) ό [ɔ kɔðikɔs] # (feltrop) ύ [tɔ parasinima]
# (slagord, stikkord) ύ [tɔ sinima] / avkreve/oppgi passord ώ
ίύ [zitɔ/ðinɔ tɔ sinima] / du kan ikke passere uten å oppgi passord
άώύ [ð a prasis an ðn ðɔsis tɔ sinima]
pasta m. (makaroni o.l., mjølmat) ά [ta zimarika] # (pasta, masse, makaroni
o.l., fint bakverk, søte kaker, stoff, to, sort, type) ά [i pasta]
pastarett m. ά [i makarɔnaða]
pastell m. (pastellfarge, pastellmaleri) έtɔ pastl]
pasteurisere v. ώ [apɔstirɔnɔ] # ώ [pastriɔnɔ]
pasteurisering f. (sterilisering) ί [i apɔstirɔsi] # ί [i
pastriɔsi]
pastill m. (drops, tablett) ί [i pastilja] # ί [ɔ trɔçiskɔs]
pastisj m. (etterligning) ί [i apɔmimisi]
pastor m. (prest) ά [ɔ pastɔras]
pastoral adj. (teol.) ό [pimandikɔs] # ό [pimandɔrikɔs] /
pastorale plikter (plikter som prest/sjelesørger) άή[ta
pimandɔrika kaikɔnda ]
pastorale n. (mus.) (stykke med landlig motiv) ό [tɔ pimnikɔ] # (litt.)(hyrdedikt)
όί [tɔ pimnikɔ piima]
pastorat n. (prestekall) ί [i jiða] # ί [i pimandɔria]
patent n. ίί [tɔ ðiplɔma vrsitΧnias] # ί [i
vrsitΧnia] # έ [i patnda]
patentavgift f.m. (patentgebyr) άί [tɔ paravɔlɔ vrsitΧnias]
patentbrev n. (fribrev) ίί [tɔ ðiplɔma vrsitΧnias]
patenthaver m. άίί [ɔ katɔΧɔs prɔnɔmiu vrsitΧnias]
patentkontor n. ίί [tɔ ǥrafiɔ vrsitΧnias] # ί
ίί [i ǥrafiɔ prɔnɔmiɔn vrsitΧnias]
24
patentmedisin m. (patentbeskyttet medisin) ύ [tɔ iðiɔskvazma] #
(universalmiddel) ά [i panakia] # (virksom medisin) έ [i
spsialit] / det fins ingen patentmedisin mot samfunnsonder/for å løse sosiale
problemer άάίώά
[ðn iparçi panakia ja ti rapia tɔn kinɔnikɔn prɔvlimatɔn]
patentrettighet m. ίί [tɔ ðikɔmta vrsitΧnias]
paternalisme m. (patriarkalsk styreform) ό [ɔ patrnalizmɔs]
paternalistisk adj. ό [patrnalistikɔs]
paternosterverk n. (transportbånd med skovler) ά [tɔ maŋgani]
patetisk adj(gripende, følelsefull, bedrøvelig)ό[paitikɔs] # έ
[pajazmnɔs] #ό [livrɔs] # (rørende, gripende, ynkverdig)
ή[aksiɔrinitɔs] / et patetisk syn όέ [livrɔ ama]
patina m. (irr, kobberrust) ά [i patina]
patogen adj. (sykdomsframkallende) ό [paɔǥɔnɔs]
patolog m. (allmennpraktiserende lege) ό [ɔ/i paɔlɔǥɔs] / patologen
(patologisk avdeling på sykehus) ί [tɔ nkrɔtɔmiɔ]
patologi m. (sykdomslære) ί [i paɔlɔjia]
patologisk adj. (sykelig)ό [paɔlɔjikɔs]
patriark m. ά [ɔ patriarçis] / være/opptre som patriark ύ
[patriarçvɔ]
patriarkat n. ί [tɔ patriarçiɔ] # ί [i patriarçia]
patriot m. ώ [ɔ patriɔtis] # f.ώ [i patriɔtisa] / en
erkekonservativ patriot ήώ [ɔ akrfnis patriɔtis] / en fanatisk
patriot (karaftpatriot, nasjonalist) ή [ɔ nikistis] # (f.) ί [i
nikistria]
patriotisk adj. ό [patriɔtikɔs]
patriotisme m. ό [ɔ patriɔtizmɔs]
patrisier m. (fornem herre, herre til ut i fingerspissene) ά [ɔ
arΧɔndanrɔpɔs] # ά [ɔ afndanrɔpɔs]
patron m. (skudd) ί [tɔ fisiŋgi] / en skarp patron ίί
[aΧrisimɔpiitɔ fisiŋgi]
patronbelte n. ή [i fisiŋgiɔiki] # (patronbelte, patrontaske) ά
[i balaska]
patronhylse f.m. άί [ɔ kalikas fisingiu] # ύ [tɔ kapsuli]
patrulje f.m. ί [i pripɔlia] # ί [tɔ pripɔlɔ] / gå patrulje (være
på patrulje) ίάί [im/kanɔ pripɔlia] # ώ[pripɔlɔ] :
politimannen var ute på patrulje όέί [ɔ astinɔmikɔs
kan pripɔlia]
patrulje- (patruljerings-) ύ [pripɔlumnɔs]
patruljebil m. (politi)(patruljebåt) όί [tɔ pripɔlikɔ tis
astinɔmias]
patruljebåt m. (kystvaktskip) ό [i aktɔrɔs]
patruljefører (mil.) ά [ɔ pripɔlarçis]
25
patruljeleder m. (politi) ά [ɔ pripɔlarçis]
patruljere v. ώ[pripɔlɔ] # (gå vaktrunde, gå inspeksjonsrunde) άί
[kanɔ pripɔlia] # έάό [frnɔ/kanɔ vɔlta] / en politimann går fram
og tilbake framfor banken έύάόά
ά [nas astifilakas kani vɔltz brɔsta stin drapza] / politimannen patruljerte
(var ute på patrulje) όέί [ɔ astinɔmikɔs kan pripɔlia]
patruljering f.m. ήί [i ðiaðrɔmi pripɔlias]
patruljeringsområde n. ύή [i pripɔlumni priɔçi]
patt m. (i sjakk) [tɔ pat]
patte v. (suge) ώ [rufɔ] / han satt ved vunduet og pattet på pipa si ό
άύί [kaɔtan stɔ parairɔ k rufus tim bipa tu]
pattebarn n. (brystbarn) ά [tɔ vizanjarikɔ] # (diebarn, spedbarn)
ό [ɔ ǥalaktizmɔs] # έ [tɔ rma]
pattedyr n. ό [tɔ ilastikɔ] # ό [tɔ mastafɔrɔ]
pattegris m. άά [tɔ ǥurunaki tu ǥalaktɔs]
pauke f.m. (mus.) άύύ [tɔ mtalinɔ timbanɔ/tumbanɔ]
pause f.m. (mus., idr., opphold, innstilling)ύ [i pafsi] # (avbrudd, opphold)
ή [i ðiakɔpi] # (opphold, stans, pusterom, utsettelse) ό [ɔ
anapamɔs] # ά [i anapavla] # ά [i anasa] # ό
[tɔ ksapɔstama] # (hvil, kort pause, rast, avslapning) ύ [i kskurasi] #
(friminutt, avbrudd, intermesso, pause på teater etc.) ά [tɔ ðjalima/ðialima]
# (vegetering, stagnering, det å gå i stå, stans i utviklingen) ά [i
apɔtlmatɔsi] # (idrett: halvtid) ό [tɔ imiΧrɔniɔ] / (teater) den første
pausen varer i 15 minutt ώάίά [tɔ prɔtɔ ðjalima
ðiarki ðkapnd lpta] / det stod 2-2 ved pause 'ό
[tɔ skɔr stɔ prɔtɔ imiΧrɔniɔ itan ðjɔ-ðjɔ] / en kort pause έόά
[na mikrɔ ðialima] / en pinlig pause ήύ [amiΧani pafsi] / en ti
minutters pause άά[ðkalptɔ ðjalima] / en times pause
ήώ[ðiakɔpi mjas ɔras] / fem minutters pause/hvil έώ
ύ [pnd lptɔn kskurasi] / gjøre en liten pause (stoppe opp litt, vakle,
vingle, steile) έ[kɔndɔstkɔm] : han gjorde en liten pause før han
stilte neste spørsmål άάόώ [kɔndɔstaik
prin kani tin pɔmni rɔtisi] / han har jobbet i 15 timer uten en pause (uten stans)
ύώίό [ðulvi ðkapnd ɔrs Χɔris anapamɔ] / han tok
opp igjen skrivinga etter mange års pause άάύό
ύά[ksanapiastɔ ǥrapsimɔ istra apɔ pɔliΧrɔni apɔtlmatɔsi] /
nå har han holdt på siden i dag tidlig uten en pause ύόΐί
ά [ðulvi apɔ tɔ prɔï Χɔris anasa] / ta en liten pause (puste på litt, ta en pust i
bakken) ύί [anapavɔm liǥɔ] # άήή [kanɔ mja
mikri ðiakɔpi] : la meg få en liten pause (la meg få puste på litt) άά
ά [as m na parɔ mja anasa] : la oss ta en liten pause for å få igjen pusten
άήήάά [as kanum mja mikri ðiakɔpi
26
ja na parum anasa] / ta en pause άά [kanɔ mja anapavla] #
ύ[anapavɔ] # ί [ksapɔstnɔ] # (ta en hvil, hvile på, slappe av)
ά [kskurazɔm] # ώ [stamatɔ] : gå og ta deg en pause/slapp
av/legg deg nedpå en times tid ίίάώ [pijn na
kskurastis kamja ɔra] : han arbeider hele dagen og tar ikke en eneste pause
ύόέάό [ðulvi ɔli tin imra ð stamatai
kaɔlu] : kom/nå må du komme og ta pause i ti minutter έ'ί
έά [la nanapaftiz ðka lpta] : la oss ta en pause nå ύ
ώ [as kskurastum tɔra] : tid for en/på tide å ta en pause ώά
[ɔra ja ðialima] : ta en pause for å hvile/for å få seg mat ώώ
ά [stamatɔ na kskurastɔ/na faɔ] : vi tok en times pause ά
ώ [ksapɔstasam mja ɔra]
pauseresultat n. (sport: stillingen ved pause/halvtid) 'όί
[tɔ skɔr stɔ prɔtɔ imiΧrɔniɔ/imiΧrɔnɔ] / pauseresultatet/stillingen ved halvtid var
1 – 0 ' ίή [tɔ skɔr stɔ prɔtɔ imiΧrɔnɔ itan na miðn]
pave m. ά [ɔ papas]
pave- (pavelig, neds. papistisk) ό [papikɔs]
pavedømme n. (pavemakt/-velde/-verdighet, neds. papisme) ό [ɔ papizmɔs]
pavestol m. (paveembetet, pavesetet) Ά Έ [i ajia ðra]
paviljong m. (i park el. utstillingspaviliong, stand, kiosk med enerett til salg av tobakk)
ί [tɔ priptrɔ]
PC m. (datamaskin) όή [ɔ ilktrɔnikɔs ipɔlɔjistis]
peanøtt f. (jordnøtt) άί [tɔ arapikɔ fistiki]
pedagog m. (læremester) ό [ɔ/i pðaǥɔǥɔs] # (mentor el. beskytter for
mindreårig eller umyndig person, overvåker av (utviklingen til) mindreårig person)
ήύί [ɔ pitiritis (mtakinumnu) aniliku]
pedagogikk m. ή [i pðaǥɔjiki] # ά [ta pðaǥɔjika]
pedagogisk adj. ό [pðaǥɔjikɔs]
pedal m. ά [tɔ pdal] # ά [tɔ pdali] # (trøe, trøbrett på dreieskive,
symaskin etc.) έ [tɔ pðilɔ] # ά [tɔ pdal] / tråkke på pedalen(e)
ώά [patɔ pdal]
pedant m. (filos. skolastiker) ό [ɔ sΧɔlastikɔs] # (iron. lærd) ό
[ɔ lɔjɔtatɔs]
pedanteri n. ό [ɔ makarɔnizmɔs] # ό [i tipikɔtita] #
(kresenhet, forvendthet) ό [i sΧɔlastikɔtita]
pedantisk adj. (pirkete, nøyaktig) ό [sΧɔlastikɔs] # ό[tipikɔs] #
(kresen, pirkete, nøye) ύ [ðiskɔlɔs] # (fordomsfull, trangsynt, innskrenket)
ί [ðaskalistikɔs] # (srl. om språk: stivt, formalistisk) ό
[makarɔnikɔs]
pedell m. ή [ɔ klitiras] # (vaktmester ved universitet) ά
ή [ɔ panpistimjakɔs klitiras]
pederast m. (person som deltar i pederasti, s.d.) ί [ɔ arsnɔkitis] #
ή [ɔ pðrastis]
27
pederasti m. (seksuelt forhold mellom voksne menn og gutter) ί [i pðrastia]
pediater m. (barnelege) ί [ɔ/i pðiatrɔs]
pediatri m. ή [i pðiatriki]
pedikyre(e) m. (fotpleie) ύ [tɔ pdikiur]
pedometer n. (skrittmåler, skritteller) ό [tɔ vimatɔmtrɔ]
Pegasus mytol. ή [ɔ piǥasɔs]
peile v. (lodde, sondere, underrsøke) ώ [ðirvnɔ]
peileantenne f.m. όί [i strfɔmni kra]
peilepinne m. (peilestav) ήά [i viɔmtriki ravðɔs]
peiling f.m. (lodding, sondering) ό [i vɔliðɔskɔpisi] # ό [tɔ
vɔlizma] # (litt/god kjennskap til, fortrolighet med) ί [ksikiɔsi m] /
ha god peiling på biler (ha god greie på biler) έήέύό'ί
[Χɔ pɔli iða jirɔ apɔ taftɔkinita] : jeg har en viss peiling (på det) άά
[kati skambazɔ] : jeg har ikke peiling! (jeg forstår absolutt ingenting!)
ί [ðŋ gatalavnɔ gri] # έέ [ðn Χɔ iða] : jeg har
ikke peiling på kunst ώόέ [ðn niɔɔ apɔ tΧni] : jeg har litt
peiling på fransk musikk έάίήή [Χɔ kapja
ksikiɔsi m ti ǥaliki musiki]
peis m. (ildsted) ά [tɔ dzaki] # (peis, peiskrok, ovn) ά [i ǥɔnja] # (ildsted,
komfyr, brennpunkt) ί [i stia] / han/hun tok ei bok og slo seg ned ved siden
av peisen ήέίύάϊ ά [pire na vivliɔ k vɔlftik
plaï stɔ dzaki] / legg den i peisen 'άά [val tɔ panɔ stɔ dzaki] /
sitte ved/foran peisen (sitte i peiskroken) άά [kaɔm sti ǥɔnja] #
άώ [kaɔm stɔ paraǥɔni]
peisgitter m. (peisrist) άύ[i sΧara dzakju] # άά [i
skara s dzaki]
peishylle f.m. (gesims på peis) ίάύ [tɔ jisɔ dzakju/tɔ rafi dzakju] #
ίύ [i kɔrniza ðzakju]
peiskrok m. (ovnskrok) ώ [tɔ paraǥɔni] # ώ [tɔ parŋgɔni]
peissett n. (kaminsett: ildraker etc.) ύύ [ta sinrǥa tu ðzakju]
peisvarme m. (peisild) ά [i fɔtja] / nyte peisvarmen (slappe av ved peisilden)
ύά [Χusurvɔ sti fɔtja]
pek n. (skøyerstrek) ά [i skandalja] # (skøyerstreker, revestreker, djevelskap)
ά [i ðiavɔlja] # (lumpent knep) άά [i (asçimi) ðulja] #
ά [i laðja] : gjøre noen et pek ώάάά
[skarɔnɔ (asçimi) ðulja s kapjɔn] # (oppføre seg lumpent mot noen) άά
ά [kanɔ laði s kapjɔn] / for et sjofelt pek! (for en sjofel strek!) ά [ti
vrɔmja]
peke v. ί [ðiΧnɔ] / peke nese av noen ϊύάί
ύάά [kɔrɔiðvɔ kapjɔn (m tɔn andiçira sti miti k ta
ðaΧtila aniΧta)] / peke på (nevne, antyde, minne om, berøre, komme inn på, slå fast)
έ[anafrɔ] # (vise, rette pekefingeren mot) ί [ðiΧnɔ] # (understreke,
framheve) ί [ipɔǥramizɔ] # (påpeke, sette fingeren på) ί
28
[pisimnɔ] # ί [ipɔðiΧnɔ] : han liker ikke at noen peker på feilene
hans έίά [ðn du arsi na tu ipɔðiΧnun da
lai] : han pekte på flere feil i rapporten min έάάέή
[ðiks pɔla lai stin ksi mu] : han pekte på meg med staven sin έ
ύ [m ðiks m tɔ bastuni tu] : peke på årsakene til noens fiasko
ί ίίά [pisimnɔ tis tis apɔtiçias kapju] : til
slutt pekte han på grunnene til at... άάό [tlika anafr
tuz lɔǥus pu] / peke ut (utpeke, oppnevne, nominere) ί [ðiɔrizɔ] #
ί [pisimnɔ] / peke ut noen (peke ut noen med fingeren) ί
[ðaΧtilɔðiΧnɔ] # (plukke ut, gjenkjenne, identifisere) ί[anaǥnɔrizɔ] #
(plukke ut, få øye på) ά[stabarɔ] : hun/han pekte han ut for en politimann,
som arresterte han έ'έύίέ [tɔn ðiks
snan astifilaka ɔ ɔpiɔs tɔn pjas] : peke ut en mistenkt ίέύ
[anaǥnɔrizɔ nan ipɔptɔ] : han ble utpekt som en av ranerne ώ
έόέ [tɔn anaǥnɔrisan san nan apɔ tus lists] : peke ut noen i
folkemengden ίάή[pisimnɔ kapjɔn stɔ pliɔs]
pekefinger m. ί [ɔ ðiΧtis] / ikke løft pekefingeren mot meg! ά
έά [mi mu kunas mna tɔ ðaΧtilɔ] / rette en advarende pekefinger
mot (sette noen på plass, irettesette noen) ίάί [kaizɔ kapjɔn
stɔ skamni]
pekepinn m. (indikasjon, tegn, spor) έ [i nðiksi] # (indikasjon, opplysning,
informasjon) ί[i plirɔfɔria] / en nyttig pekepinn ή
ί [Χrisimi plirɔfɔria] : en pekepinn om hvordan framtida kommer til å
bli έώί [nðiksi mlɔndikɔn ksliksɔn]
peker m. (markør, tapp, plugg, nål) ό [i vlɔna]
pekestokk m. (til bruk på kart, tavle o.ol.) άύέ
άί [ravðɔs Χrisimɔpiumni ja nðiksi (s Χarti mavrɔpinaka k ta
lipa)] # (kjepp, stang) ״έ״ [i verǥa] / jeg flyttet pekestokken høyere opp
ίέά [mtakinisa ti vrǥa pjɔ panɔ]
Peking geo. ί [tɔ pkinɔ]
pekingeser m. (zool.) ά [tɔ pkinua]
pelargonium m. (pelargonia, geranium) ό [i armbarɔriza] # ό
[tɔ plarǥɔni]
pelikan m. (ornit.) ά [ɔ plkanɔs]
Peloponnes geo. ό [i plɔpɔnisɔs]
pellet m. (lita kule, tablett) ί [tɔ ðiskiɔ]
pels m. (pelsverk) ύ [i ǥuna] # ό [tɔ ǥunarikɔ] # ί [i triΧa]
pelsbesette v. (pynte klær med pels) ίύ [ǥarnirɔ m ǥuna] / pelsbesette en
hatt (pynte en hatt med pels(kant))ίέέύ [ǥarnirɔ na kaplɔ
m ǥuna]
pelsdyrfarm m. (pels- og skinnvareforretning) ά [tɔ ǥunaðikɔ] #
ά [tɔ ǥunaraðikɔ]
29
pelse v. (flå, skrubbe, skrape, overf. hudflette) έ [ǥðrnɔ]
pelsforretning m. (pels- og skinnvareforretning, pelsdyrfarm) ά [tɔ ǥunaðikɔ] #
ά [tɔ ǥunaraðikɔ]
pelsfrakk m. (pelskåpe) όόύ [tɔ paltɔ apɔ ǥuna] # όό
[tɔ ǥuninɔ paltɔ]
pelshandel m. (pelsberedning, pelsvarer) ή [i ǥunariki]
pelshandler m. (buntmaker, pelsbereder) ά [ɔ ǥunaras]
pelsing f.m. (flåing) ά [tɔ ǥðarsimɔ] # ά [i kðɔra]
pelskåpe f.m. (skinnkåpe, pelsfrakk) όόύ [tɔ paltɔ apɔ ǥuna] # ό
ό [tɔ ǥuninɔ paltɔ]
pelsvarehandel m. (skinnhandel, omsetning av pelsvarer) όώ [tɔ
mbɔriɔ ǥunarikɔn]
pelsvarer f.m.pl. (pelsberedning, pelshandel) ή [i ǥunariki]
pen adj. (vakker) ί [ɔrɔs] # ό [ɔmɔrfɔs] # (ryddig, velstelt)ό
[kaarɔs] # (ryddig, ordentlig) έ [nikɔkirmnɔs] # (nett, nydelig,
velformet, veldreid) ί [kaliǥramɔs] # έ[kalɔkamɔmnɔs]
/ det er ikke pent å fortelle løgner ίίέ [ðn in ɔrɔ na ls
psmata] / det er/var veldig pent her ίήύίώ[in pɔli ɔra ðɔ]
/ det var veldig pent av han (det var veldig snilt/raust av han) ήύ
όέ [itan pɔli jnɔðɔrɔ k mrɔs tu] / ei pen dame/vakker
kvinne όί [ɔmɔrfi jinka] / ei pen jente (ei sveisen jente)
έέ [kalɔkamɔmni kɔpla] # όό [ɔmɔrfɔ kɔritsi] /
gjøre noen penere (få noen til å se vakrere ut) ύ [nɔstimvɔ] # ί
[nɔstimizɔ] : denne kjolen gjør deg (enda) penere όόί
[aftɔ tɔ fɔrma s nɔstimizi] / hun er den peneste i byen ίό
ό [in i pjɔ ɔmɔrfi stim bɔli] / hun er like pen som sin søster ίί
όή [in ksisu ɔmɔrfi m tin aðrfi tis] / hun er penere ennn
deg ίόόέ [in pjɔ ɔmɔrfi apɔ sna] / hun har blitt ei pen jente
ίόέ [jint ɔmɔrfi kɔpla] / huset ser pent ut utvendig, men...
(huset er pent å se på, men…) άίίίά[ksɔtrika
fnt ɔrɔ spiti ala] / lite pen (stygg, ikke pen å se på) ά [asçimɔs] : jo
eldre hun blir, jo mindre pen blir hun όώόί[ɔsɔ
mǥalɔni tɔsɔ asçimni] / pene bein (velskapte bein) έά
[kalɔkamɔmnz ǥambs] / pent arbeid (et pent stykke arbeid) έ
ά [nikɔkirmni ðulja] / rommet er veldig pent - jeg tar det ίύ
ίάί[in pɔli ɔrɔ tɔ ðɔmatiɔ - tɔ prnɔ] / pene, slanke
legger/bein ίό [kaliǥrama pɔðia] / pent vær (vakkert vær)
ίό [ɔrɔs krɔs]
pendel m. έ [tɔ krms] / pendelens svingninger/utslag ό
όύ [i palinðrɔmisi nɔs krmus]
pendeltrafikk m. (skytteltrafikk) ήί [i sinçis siŋginɔnia]
pendle v. (komme og gå) έ [pijnɔrΧɔm] # (svinge, svaie, vingle, være
ubesluttsom) ύ[talandvɔm]
30
Penelope mytol. ό [i pinlɔpi]
penetrasjon m. (gjennomtrengning, inntrengen) ί [i izðisi]
pengeautomat m. (bankautomat)άόά[tɔ miΧanima
aftɔmatis analipsis] # άάά[tɔ miΧanima analipsis
Χrimatɔn] # όάtɔ aftɔmatɔ Χrimatɔn]
pengebegjær n. (begjær etter rikdom) όύ [i pɔɔz ja pluti]
pengebidrag n.pl (bidrag i form av penger) έή [isfɔrs s Χrima]
pengebruk m. : stramme inn på pengebruken (begrense pengebruken, knipe på
pengene) ίί [sfiŋgɔ tɔ puŋgi mu]
pengebunke m. (haug med penger) έ όά [na sɔrɔ lfta]
pengegave f.m. (innsamlede midler) όέ [tɔ Χrimatikɔ palɔ] #
(bestikkelse, smøring, hansel = gave som skal bringe lykke, f.eks gitt til en spåkone)
ή [tɔ asimɔma] / gi en pengegave (bestikke, smøre) ώ [asimɔnɔ]
pengegrisk adj. (gjerrig etter penger/profitt, havesyk) άέ [aplitɔz ja krðɔs]
: være pengegrisk (være bestikkelig el. korrupt, ”det klør i håndflatene mine”)
ώά [m trɔï i palami mu]
pengegriskhet f.m. ίή [i vulimia ja tɔ Χrima]
pengeinnsamler m. (en som går med hatten) ύ ״ί״ύώ
[ɔ priɔðvɔn tamias ipɔptɔn sinalaǥɔn]
pengeinnsamling f.m. (kronerulling, kollekt) έ [ɔ ranɔs] / ha pengeinnsamling
άέ [kanɔ ranɔs] # (starte en kampanje for å samle inn penger) ά
ίέή [kanɔ kstratia na mazpsɔ Χrimata] : vi hadde
pengeinnsamling på skolen får å kjøpe gave til… άέί'
άώ [kanam ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja naǥɔrasum ðɔrɔ ja]
pengeinnskudd n. ά [i katasi]
pengekiste f.m. (pengeskrin) ά [ɔ kɔrvanas]
pengeknipe f.m. (pengemangel, det å ha for lite penger) έά [i lipsi
Χrimatɔn] / være i pengeknipe (være opprådd for penger/kontanter) έύ
ά [pjzɔm pɔli ja mtrita] # (ha dårlig med penger, sitte hardt i det) ί
έά [im sfiǥmnɔs ikɔnɔmika]
pengelens adj. (blakk) έ [rstɔs] # ά [ksvrakɔtɔs] # (som ikke har så
mye som en tier/femmer) έ[aðkarɔs] # έ [apndarɔs] / jeg er
helt blakk ίώέ [im ndlɔs apndarɔs]
pengemangel m. ίέά[i apusia/lipsi/stnɔtita
Χrimatɔn] # (pengeknipe, det å være helt blakk) ί [i aðkaria] #
ί [i apndaria]
pengemann m. (pengesterk person, riking) ά [ɔ lftas]
pengemidler n.pl. (kapital, ressurser) άέ [ta Χrimatika msa]
pengeoverføring f.m. έtɔ mvazma] / telegrafisk pengoverføring (telegiro)
έήή tɔ mvazma tilǥrafikis pitajis]
pengeplassering f.m. (kapitalanbringelse) έί [i pnðisi kfalɔn]
pengepolitikk m. ήή [i nɔmizmatiki pɔlitiki]
pengeproblemer n.pl. (økonomiske bekymringer) έέύ [i
31
Χrimatiks ǥnis/skɔturs]
pengepung m. όέ [tɔ pɔrtɔfɔli (ja krmata)] # ά [tɔ
valandiɔ] # ύ [i sakula] # (pung, overf. pengesekk) ί [tɔ puŋgi]
# (liten pengepung for mynter) ά [tɔ pɔrtɔfɔlaki] # ά [tɔ
sakulaki] / løsne på pengepungen (være rundhåndet) ύά [linɔ
tɔ sakulaki mu]
penger m.pl. ά [ta lfta] # ά [ta lpta] # ή [tɔ Χrima] #
(pl.) ή [ta Χrimata] # ά [ɔ paras] # (sl. gryn, stål) ί
[tɔ zumi] # ά [tɔ paraðaki] # (i uttr.) ά [ta aspra] / betale
en haug med penger for noe ίέό άά [ðinɔ na sɔrɔ lfta ja kati]
/ det er gode penger å tjene på den jobben ά έί [i ðulja çi psɔmi] /
det er mye penger i denne geskjeften άήέί [i ðulia afti çi zumi]
/ det kostet meg en hel haug med penger όέόά [mu kɔstis
na sɔrɔ lfta] / få pengene til å strekke til (få det til å gå rundt økonomisk, klare seg)
έό [ta frnɔ vɔlta] : jeg har problemer med å få pengene til å strekke
til nå som... ίέόώ [m ðiskɔlia ta frnɔ vɔlta tɔra
pu] / ha knapt med penger (ikke ha nok kapital, mangle kapital) έά
ά [ðn Χɔ arkta kfala] # (være i pengeknipe, sitte hardt i det) ί
έά [im sfiǥmnɔs ikɔnɔmika] / ha noen penger i reserve έ
ίά ή [Χɔ fðria mrika Χrimata] / han får mer penger enn
meg ίόήόέ [prni prisɔtra Χrimata apɔ mna] /
han gjorde det for pengenes skyld 'ά [tɔkan ja ta lfta] / han
har flust med penger (han vasser i penger) ίέ [in matsɔmnɔs] #
έίά[çi lira m ura] # sl. έόά [çi bɔlikɔ paraðaki ]
# sl. han har ganske mye penger/masse gryn έάά [çi kambɔsa
paraðakia] / han har penger (han er rik) έά [çi lfta] / han håver/soper
inn penger όέ [kɔvi mɔnða] / han ville gjøre hva som helst for penger/
for vinnings skyld! όέύά
ά [a skɔtɔn tɔm batra tu/a pulan ti mana tu ja tus paraðs] / har du
penger med/på deg? άήίά [kratas Χrimata mazi
su/panɔ su] / holde på pengene (han er forsiktig med pengebruken, han er gjerrig)
άά [tɔn pɔnan ta lfta] / hvis De ikke blir fornøyd, får De pengene
tilbake ίέύή[an ðn
mint fΧaristimnɔs a pistrafun ta Χrimata] / hvis fatter’n gir meg/lar meg få
pengene... ώέά [an mu ðɔsi ɔ jrɔs ta lfta] / hvor er
pengene mine? ίά[pu in ta lfta mu] / håve inn penger (tjene
masse penger) άάά [vǥazɔ pɔla lfta] # ίέόά
[krðizɔ na sɔrɔ lfta] # άάάύ[vǥazɔ lfta
m tɔ tsuvali/m ti ssula] / ikke bruke for mye penger (være forsiktig med
pengebruken) ώέά [mtrɔ ta ksɔða mu] / jeg har ikke penger på
meg έήά [ðn Χɔ Χrimata panɔ mu] / kaste bort pengene
sine (sløse bort pengene sine, kaste penger ut av vinduet) ώά [ptɔ ta lfta
32
mu] / lettjente penger άύύέ [mǥalɔ/siǥurɔ k fkɔlɔ
krðɔs] : det er lettjente penger (sl.) άά [in dzaba ja prama] /
mange penger (masse penger) ύή [pɔli Χrima] # άά [lpta m
ura] # ״ά״ ά [Χɔndra lfta] / penger avler penger! (ordtak: der hvor
penger er, kommer penger til) άέά [ɔ paras frni para] #
άάά [ta lfta pan sta lfta] / penger betyr/teller lite/absolutt
ingenting ήάίάό [tɔ Χrima mtrai liǥɔ/ðn mtrai
kaɔlu] / penger er det eneste han tilber (det er bare penger som står i hodet på han,
han tenker bare på penger) όόήά [aftɔz mɔnɔ tɔ Χrima ðɔksazi]
/ penger en god tjener, men en dårlig herre ήίόήά
όέ[tɔ Χrima in kalɔs ipirtis ala kakɔs afndis] / penger er rota til alt
vondt ήή όώ [tɔ Χrima in i piji ɔlɔn dɔn kakɔn] /
penger hjelper ikke/har ingen verdi når du befinner deg i ørkenen ή
ύόίέ [ta Χrimata ðn ɔflun ɔtan vrisks stɔn rimɔ] /
pengene styrer verden (for penger kan en få alt) 'άά'ά
[taspra katvazun tastra] / penger under bordet (bestikkelse) έ [ɔ lufs] #
ά [ɔ bɔnamas] : han forlanger £100 under bordet έί
ά [li katɔ lirz bɔnamɔ] : motta penger under bordet ίέ
[prnɔ luf] / penger åpner alle dører ήίόό [tɔ Χrima
aniji ɔls tis pɔrtas] / presse penger av noenώήόά
[apɔspɔ Χrimata apɔ kapjɔn] / store penger (masse penger) ύή[pɔli Χrima]
# άά [lpta m ura] # ״ά״ά [Χɔndra lfta] # άέ
[mǥala krði] # (storkapitalen) άά [tɔ mǥalɔ kfalɔ] / slå/strø
om seg med penger (til høyre og venstre) (være raus/spandabel) ώά
άέάά [skɔrpɔ/mirazɔ ta lfta mu m ta ðjɔ
çria/ðksia k aristra] / svarte penger άή [paranɔma Χrimata] #
ώή [vrɔmika Χrimata] # όόό
ί[isɔðima apɔkriptɔmnɔ apɔ tin fɔria] / svømme i penger (vasse i penger, leve
i overflod) άήά [kɔlimbaɔ stɔ Χrima/sta lfta] / ta ut
penger (i en bank/banken)άή[analamvanɔ Χrimata] # ύ
ήό ά [apɔsirɔ Χrimata apɔ mja trapza] / tape/ha tapt penger
(være i minus) ίέ [bnɔ msa] : jeg har tapt £100 på denne transaksjonen
ήέί'ή ά [bika msa katɔ lirs ap afti ti ðulja] /
tjene penger άίή [vǥazɔ/krðizɔ Χrimata] : han tjener femten
tusen kroner i måneden ίέάέή[krðizi
ðkapndçiljaðs kɔrɔns tɔ mina] : tjene store penger/en formue (bli styrtrik)
ί ύ[isavrizɔ isavrus] : han tjente store penger under krigen
ύό [isavris stɔm bɔlmɔ] : tjene gode/store penger på noe
(ha stor fortjeneste av/på noe) ίάέό ά [apɔkɔmizɔ mǥala
krði apɔ kati] / vasse i penger (svømme i penger, leve i overflod, ά
ήά [kɔlimbaɔ stɔ Χrima/sta lfta] # (bli styrtrik, bli steinrik) ί
[isavrizɔ] # έή [kiljmstɔ Χrima] : han vasser i penger!
33
έέή [kiljt/pli stɔ Χrima] # έίά [çi lira m ura]
# (han har tjent seg styrtrik) έί [çi isavrisi] / være lettjente penger
ίύύά [in siǥura ki fkɔla lfta] / være opprådd for
penger/kontanter (være i pengeknipe) έύά [pjzɔm pɔli ja
mtrita]
pengeseddel m. ά [tɔ trapzɔǥramatiɔ] # ό [tɔ
Χartɔnɔmizma] # ό [i baŋganɔta] / falske pengesedler ά
ί[plasta Χartɔnɔmizmata] : pengesedlene viste seg å være falske
ίίά[istra apɔ lnΧɔ ta Χartɔnɔmizmata
apɔðiΧtikan plasta] / han ga meg en tidollarseddel έέό [mu
ðɔs na ðkaðɔlarɔ]
pengesekk m. (pengepung) ά [tɔ valandiɔ] / sitte på pengesekken (ha hånd
om/styre økonomien, forvalte husholdningsbudsjettet) ώά [kratɔ tɔ
valandiɔ] : hvem er det som sitter på pengesekken hjemme? ά
όί [pjɔs krataï tɔ pɔrtɔfɔli stɔ spiti] # άί
ί [pjɔs krataï tɔ puŋgi stɔ spiti]
pengesirkulasjon m. ίή [i kiklɔfɔria Χrimatɔs]
pengeskap n. (pengeskrin, safe) ά [tɔ isavrɔfilakiɔ] #
ώ [tɔ Χrimatɔkivɔtiɔ] # ά [i kasa] # (bankhvelv)
άά [tɔ isavrɔfilakiɔ trapzas]
pengeskrin f.m. (pengekiste) ά [ɔ kɔrvanas]
pengeskuff m. ί [tɔ tamiɔ]
pengesluk n. : være et pengesluk (sluke/legge beslag på store summer) ίέό
ά [prnɔ na sɔrɔ lfta]
pengespørsmål n. όέ [tɔ Χrimatikɔ ma] / pengespørsmålet bekymrer
meg ikke i det hele tatt όέίό [tɔ Χrimatikɔ
ma ðn m apasΧɔli kaɔlu]
pengestykke n. (mynt) έ [tɔ krma]
pengestøtte f.m. (økonomisk bistand) όή [tɔ Χrimatikɔ vɔiima]
pengesum m. ό ό, [tɔ pɔsɔ] / en enorm pengesum έίό
[na kɔlɔsiɔ pɔsɔ] # έάόό [na trastiɔ Χrimatikɔ pɔsɔ] /
en stor pengesum (et stort pengebeløp) άόό [mǥalɔ Χrimatikɔ
pɔsɔ] # (en anselig pengesum) έόόό [na sɔvarɔ Χrimatikɔ
pɔsɔ] / en ussel pengesum (et fillbeløp) έό [tipɔtnjɔ pɔsɔ]
pengeutpressing f.m. (utpressing) ό [ɔ kviazmɔs] / han ble funnet skyldig i
pengeutpressing ίέύ [kriik nɔΧɔs kviazmu]
pengeuttak n. ά [i analipsi]
pengeveksler m. (valutahandler) ά [ɔ sarafis] # (vekslekontor, vekslebyrå)
ά [tɔ sarafikɔ]
pengeveksling f.m.ήάi alaji Χrimatɔn] # (som yrke) ή
[i arjiramivi] # (dagl.) ί [tɔ sarafliki]
pengevelde n. (kapitalisme) ί [i kfalɔkratia] # (plutokrati, rikfolk, de
34
bemidlede klasser) ί [i plutɔkratia]
penicillin n. ί [i pnikilini]
penis m. (anat.) έ [tɔ pɔs] # (barnepenis) ύ [i tsuna] # ύ [tɔ
tsuni]
penklær n.pl. (pentøy) άάάύ [ta jɔrtina/skɔliana/
sΧɔliana (ruΧa)] # άύύ [ta kala/kalitra ruΧa] # ή
ά [i kali fɔrsia] # (søndagsklær) άύ [ta kirjakatika
ruΧa] / ha penklærne på (være i sin flotteste stas, være kledd i festantrekk) ώ
όύ [fɔrɔ tɔ kalɔ mu (ruΧa)] : hun hadde på seg penklærne/finstasen
ύά [fɔrus ta jɔrtina tus]
penn m. (overf. skriving) έ [i pna] # έ [i pna] / leve av pennen sin/av å
skrive ό έ [zɔ apɔ tim bna mu]
pennal n. ή)ί [i (sΧɔliki) kastina] # ή [i kɔndilɔiki]
penneskaft n. (fyllepenn) ό [ɔ kɔndilɔfɔrɔs]
pennesplitt m. ήέ [i mtaliki pna] # ά [tɔ pnaki]
pennestrøk n. ά [i kɔndilja] (< ύ = griffel) # ά [i pnja] /
med et pennestrøk (uten omsvøp) ά [m mja mɔnɔkɔndilja]
pennetegning f.m. (tusjtegning) ίά [tɔ skitsɔ m pnaki]
pennevenn m. (brevvenn) ί'ί [ɔ filɔz ði alilɔǥrafias]
pense v. (om tog, manøvrere, dirigere) ά [manuvrarɔ]
pensel m. (malingskost, barberkost) έ [tɔ pinlɔ]
penselstrøk n. ά [i pinlja] / med noen få mesterlige penselstrøk ί
έέ [m lijs aristɔtΧniks pinljs]
pensjon m. (etterlønn) ύ [i sindaksi] # (mat og drikke, forpleining) ή
[i ðiatrɔfi] # ό [i pansjɔn] / de tok fra han pensjonen ί
ύ [tu afrsan ti sindaksi] / en elendig, lusen pensjon άί
ύ [mja alia/mizri sindaksi] # ύ [i psɔrɔsindaksi] #
(«sultepensjon») ύί [i sindaksi pinas] / full pensjon (helpensjon, kost
og losji) ήή [pliriz ðiatrɔfi] # ήό [pliris pansjɔn] / få
utbetalt pensjonen sin (heve pensjon) άύή [istratɔ ti sindaksi mu]
/ gi noen pensjon όύά [kɔvɔ sindaksi s kapjɔn] / gå av med
pensjon (få pensjon, bli pensjonist) ίύή [prnɔ ti sindaksi mu] :
neste år går jeg av med pensjon/faller jeg for aldersgrensen όί
όί [tu Χrɔnu m prni tɔ ɔriɔ ilikias] : når jeg får pensjon, skal leg slå
meg ned på landet όάύώ ή[ɔtan
parɔ ti sindaksi a ŋgatastaɔ stin ksɔçi] / han krevde pensjon på grunnlag av sin
lange tjeneste i det militære ίύί άά
ήί [aksiɔs sindaksi (pi ti) vasi tiz makras tu ipirsias] /
leve på en liten pensjon ώόήύ [apɔzɔ apɔ mja mikri sindaksi]
pensjonat n. (pensjonat) ό [i pansjɔn] # ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] / bo på
pensjonat έό [mnɔ s pansjɔn]
pensjonatskole m. ίό [tɔ sΧɔliɔ pimɔrfɔsis] # (internatskole,
kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ]
35
pensjonere v. (pensjonere noen) άάύ [vǥazɔ kapjɔn sti sindaksi] #
ώ [sindaksiɔðɔtɔ] / pensjonere seg ίύ [bnɔ
stisindaksi] # ίύή [prnɔ ti sindaksi mu] # (bli pensjonert, gå av
med pensjon) ίύ [vjnɔ sti sindaksi] # ύ
[sindaksiɔðɔtum] # (mil. gå av med pensjon) ίί [vjnɔ stin
pɔmaçia]# (trekke seg tilbake (fra arbeidslivet)) ύ [iðiɔtvɔ]
pensjonering f.m. (det å gi noen pensjon) ό [i sindaksiɔðɔtisi] # (fra det
militære) ί [i apɔstratia] # (fratredelse) ώ [i apɔΧɔrisi] #
(fratredelse, tilbaketredelse) ώ [i apɔΧɔrisi] # έή
όί [ksɔðɔs ipalilu apɔ tin ipirsia] / pensjonering ved/på grunn av
nådd aldersgrense ίόίί[apɔstratia lɔǥɔ ɔriu ilikias] #
όόή [i sindaksiɔðɔtisi]
pensjonert adj. (fra det militære) ό [apɔstratɔs] / en pensjonert offiser
όό [apɔstratɔs aksiɔmatikɔs]
pensjonist m. ύ [ɔ/i sindaksiuΧɔs] # (pensjonist, veteran, oldboy)
ό [ɔ apɔmaΧɔs] # (pensjonert – særlig fra hæren) ό [apɔstratɔs]
# (i pensjonistenes rekker, gått av for aldersgrensen) ί [s apɔstratia] /
bli pensjonist (få pensjon, gå av med pensjon) ίύή [prnɔ ti sindaksi
mu] : når jeg blir pensjonist, skal jeg begynne med hagestell/med maling ό
άύή'ώήή [ɔtan parɔ ti
sindaksi mu asΧɔliɔ m tɔŋ gipɔ mu/m ti zɔǥrafiki]
pensjonisttilværelse m. ί [i apɔmaçia]
pensjons- ά [sindaksimɔs]
pensjonsalder m. ίό [i ilikia sindaksiɔðɔtisia] # ά
ί [i sindaksimi ilikia] # (aldersgrense) όί [tɔ ɔriɔ ilikias] /
nå pensjonsalderen έάί [Χɔ sindaksimi ilikia]
pensjonsfond n. ίή [tɔ tamiɔ sindaksiɔðɔtisɔs] # (privat
pensjonsfond) ίό [tɔ tamiɔ prɔnias]
pensjonskasse f.m. ίά [tɔ tamiɔ sindaksɔs] / arbeidstakerne pålegges
å innbetale 2% av lønna (egent.: det er pålagt et trekk på 2% i lønna til våre
arbeidstakere) til pensjonskassa άάό
ήίά [pivalt kratisi ðiɔ tis katɔ stɔ misɔ tɔn
ipalilɔn maz ja tɔ tamiɔ sindaksɔs]
pensjonsordning m. όό [tɔ prɔǥrama sinðaksiɔðɔtisis]
pensjonær m. ό [ɔ ikɔtrɔfɔs] / ta inn pensjonærer (ta inn overnattingsgjester/
losjerende/leieboere) ίό [prnɔ ikɔtrɔfus]
pensle v. (dryppe, smøre) ί [alifɔ] / pensle kjøttet med sin egen kraft ί
έί [alifɔ kraz m tɔ zumi tu]
pensum n. (lærestoff) έύ [i ðiðakta ili] # όύ [tɔ prɔǥrama
ilis]
pensumbok f.m. όί [tɔ ðiðaskɔmnɔ vivliɔ] / pensumbøker (til
eksamen) άίά [ta ipɔΧrɔtika vivlia (s kstasis)]
pensumliste f.m. άίά [tɔ katalɔǥɔz vivliɔn ja ðiavazma] /
36
hvilke bøker står på penumlista til eksamen? ίέί
ά [pja vivlia Χun ɔristi ja tin kstasi]
pent adv. (skjønt, vakkert) ό [ɔmɔrfa] # ί [ɔrea] # ά [avmasia]
# (anstendig) ώ [fprpɔs] # (rett, skikkelig, anstendig) έ
[kaɔsprpi] # ά [kala] / behandle noen pent ίάά
[mtaçirizɔm kapjɔn kala] / håret hennes var pent satt opp/stelt ήέ
ά[itaŋ Χtnizmni kala] / oppføre seg pent (føre seg på en fin måte) έ
ώέ [frɔm fprpɔs/kaɔsprpi] : oppfør deg pent!
έ[ja frɔnimpsu] / sitte pent άό [kaɔm frɔnimɔs] #
(sitte rett, rette seg opp) άέ [kaɔm kaɔsprpi] / spise pent
ώέ [trɔɔ kaɔsprpi]
pentaeder m. (legeme med fem sideflater) ά [tɔ pndaðrɔ]
Pantagon (i Washington) ά [tɔ pndaǥɔnɔ]
pentateuken (rel.: de fem modebøkene) ά [i pndatfΧɔs]
pentøy n. (penklær) άύ [ta jɔrtina (ruΧa)] # ύύ
[ta kalitra ruΧa] # ήά [i kali fɔrsia]
peon m. (pion) ά [ɔ makɔs] # ί [i pɔnia] # ά [i piǥunja]
pepper m. έ [tɔ pipri] / hel/malt pepper άέέ [atriftɔ/
trimnɔ pipri] / hvit/svart/rød pepper άύόέ [tɔ asprɔ/
mavrɔ/kɔkinɔ pipri] / spansk pepper ά [tɔ baΧari]
pepperbelger m.pl. (ofte syltet) έ [pipris]
pepperboks m. (pepperbøsse) έ [i piprjra]
pepperbøsse f.m. έύ [i piprjra (m trips)]
pepperkvern f.m. ύέ [ɔ milɔz ja tɔ pipri]
peppermynte m.f. (bot.)(mynte) ό [ɔ ðjɔzmɔs] # έ [i mnda] #
ί [tɔ piprman]
peppermyntedrops n. έίέ [i karamla/pastilja mndas] # pl.
ίέ [pastiljz mndas]
peppermyntesjokolade m. άέ [i sɔkɔlata mndas]
peppermø f. (gammel jomfru) ό [i jrɔndɔkɔri] / være peppermø (ikke
lenger ha håp om å få seg en mann) έά [mnɔ stɔ rafi]
peppersvenn m. ί [tɔ jrɔndɔpalikarɔ]
peppille m. (stimulerende pille) άί [i Χapia siɔðɔksias]
pepre v. (krydre med pepper) ώ [piprɔnɔ]
pepret adj. (skarp (som pepper), overf. drøy, saftig, pikant, pirrende) ά [pipratɔs]
pepsin n. (kjem.) ί [i ppsini]
per prep. (fork. pr) [ja] # ά[ja ka] # ά [ana] # ά [kata] #
(om måte: med) [m] / få betaling/bli betalt per dag ώέ
[plirɔnɔm m tin imra] / per kilometer άό [ana çiljɔmtrɔ] / per
måned/år άή'έ [kata mina/kattɔs] / per person/hode ά [tɔ
atɔmɔ] # 'ά [ka atɔmɔ] # ά [tɔ kfali] # (hver, hver enkelt)
έ [ɔ kanas] : fem euro per person έόάά'ά
[pnd vrɔ tɔ atɔmɔ/ka atɔmɔ] : hva koster det per person per dag? όά
37
άάέ[pɔsa kani ja ka atɔmɔ tin imra] : måltidet kommer
på kr. 100.- per person ύίόόά [tɔ jvma a
kɔstisi katɔ kɔrɔns tɔ kfali] / per post (med posten) ί[m
taçiðrɔmiɔ] / per stykk έ [ja kastɔ] # άέ [ja tu (ka)
na] # ά ά [kata tmaçiɔ] # έ [tɔ na] # ά [tɔ kɔmati]
# (hver enkelt, hver (og en) av oss, pr stk.) έ (f. ά, n. έ) [kana,
kamja, kana] : de koster £10 per stk. ίίέ [kɔstizun
ðka lirs tɔ kana] / disse bøkene blir solgt for to tusen per stykk άέό
άίίύά[ka na apɔ afta ta vivlia pɔlit prɔz ðiɔ
çiljaðs] / hvor mye (koster de) per stykk? όά [pɔsɔ tɔ kɔmati] :
de koster 100 drakmer per stykk ίά [kɔstizi katɔ ðraΧms
tɔ kɔmati] / per time άώ [ana ɔra] : to per time ύάώ [ðiɔ ana ɔra]
/ vi selger skjerf for €10 pr. stk. άό€έ [pulam kaskɔl ðka
vrɔ tɔ na]
perfeksjon m. (fullkommenhet) ό [i tliɔtita]
perfeksjonere v. (fullkommengjøre, fullende) ώ [tliɔpiɔ] / perfeksjonere
engelsken sin ώά [tliɔpiɔ ta aŋglika mu]
perfeksjonering f.m. (fullkommengjøring) ί [i tliɔpiisi]
perfeksjonist m. όάέ [prɔsɔpɔ pu kinijai tɔ tliɔ] #
ήό[ɔ rastis tis tliɔtitas] / være perfeksjonist (strebe
etter fullkommenhet) ώό [pizitɔ tin dljɔtita]
perfekt adj. (fullkommen) έ [ɔlɔklirɔmnɔs] # ά[afastɔs] #
έ [tliɔs] # (hel, komplett) ά[artiɔs] # (flytende) ά [aptstɔs]
# (om arbeid: feilfritt) ά[apsǥaðiastɔs] # (som sendt fra himmelen)
ό [uranɔpmptɔs] # ό [uranɔstaltɔs] / den perfekte
forbrytelse έέ [tɔ tliɔ ŋglima] / den perfekte kone έ
ύ [i tlia siziǥɔs] / en perfekt anledning όί [mja
uranɔpmpti fkria] / han er den perfekte vert (som vert er han enestående)
όίά [san ikɔðspɔtis in afastɔs] / på perfekt engelsk
άά [s aptsta aŋglika]
perfekt adv. (fullkomment) έ [tlia] # (til fullkommenhet, med største nøyaktighet, på
en prikk) έ [stin ndlia] / gjøre noe (helt) perfekt άάέ
[kanɔ kati tlia] / snakke perfekt engelsk ώάέ [milɔ
aŋglika stin ndlia]
perfektum n. (gramm.) ί [ɔ parakimnɔs]
perforasjon m. (perforering, gjennomhulling, åpning ved operativt inngrep) ά [i
ðiatrisi]
perforere v. ώ [ðiatripɔ] # (gjennomhulle, lage en rekke hull) άά
ύ [kanɔ mja sira trips]
perforert adj. ά [ðjatritɔs] / et perforert ark άό [mia ðiatriti
kɔla]
pergament n. (overf. også: grad, diplom, utmerkelse) ή [i prǥamini] # (folie,
38
fint pergament, velinpapir) ά [i mmvrani]
pergamentrull m. όή [tɔ rɔlɔ prǥaminis]
pergola m. (søylegang med slyngplanter, løvhytte) ά [i klimataria] #
ί [i krvatina] # έ [prǥɔla/prǥula] # ά [i
prǥɔlja/prǥulja]
perifer adj. (avsides) ό [apɔmrɔs]
perigé n. (astron.)(perigeum: det punkt hvor en satellitts bane er nærmest jorden) ί
[tɔ prijiɔ]
perihelium n. (astron.)(det punktet i en planets el.komets bane som er nærmest solen)
ή [tɔ priiliɔ]
perikarditt m. (betennelse i hjerteposen) ί [i prikarðitiða]
Perikles personnavn ή [ɔ priklis]
perikum m. (bot.)(krypperikum = Hypericum calycinum) ό [tɔ
valsamɔΧartɔ]
periode m. (tidsrom, termin, gramm.) ί [i priɔðɔs] # (intervall, tidsrom, fase)
ά [tɔ ðiastima] # ά [i fasi] # (stadium) ά [tɔ staðiɔ] #
(intervall,opphold, pause, parentes, mellomperiode) έ [i parnsi] #
(øyeblikk) ή [i stiǥmi] / den tidligste perioden i menneskets historie
ώώάώί [tɔ prɔtɔ-prɔtɔ staðiɔ tis anrɔpinis
istɔrias] / en fredelig periode mellom to kriger έήά
έ [mja parnisi irinis anamsa s ðjɔ pɔlmus] / en lang periode
ά ί [makria priɔðɔs] / en periode i historien vår ά
ί [mja fasi tis istɔriaz mas] / etter en periode å ti år ύό
άέώ [istr apɔ ðiastima ðka Χrɔnɔn] / for/i en kort periode
έόόά[ja na mikrɔ Χrɔnikɔ ðiastima] / han har/er inne i
en av sine dårlige perioder ίέέ [in stis kaks tu stiǥms] /
i perioder (periodevis, av og til) άή [kata ðiastimata] / jeg hadde en
veldig dårlig periode (jeg gikk gjennom en veldig vond og trist periode) έ
ύ άί[pras mja pɔli asçimi priɔðɔ]
periodedrikking f.m. (periodefyll, dipsomani) ί [i ðipsɔmania]
periodevis adv. (innimellom, i kortere perioder) άί [kata ðialimata] # (i
perioder, periodevis) άή [kata ðiastimata] # ά [priɔðika] /
arbeide periodevis/i rykk og napp ύ ά ή [ðulvɔ kata ðiastimata]
periodisk adj. (periodisk tilbakevendende, som opptrer med mellomrom) ό
[priɔðikɔs] / (mat.) en periodisk funksjon ήά [priɔðiki
sinartisi] / periodiske malariaangrep έέί [priɔðiks
prɔzvɔls lɔnɔsias] / periodisk veksling (regelmessig veksling, periodisk karakter)
ό [i priɔðikɔtita]
periostitt m. (beinhinnebetennelse) ί [i priɔstitida]
periskop n. ό [tɔ priskɔpiɔ]
peristyl m. (søylegård) ύ [tɔ pristiliɔ]
perle f.m. ά [tɔ marǥaritari] # (glassperle) ά [i Χandra] #
(dråpe) ό [i staǥɔna] # ί [tɔ staǥɔniðiɔ] / dykke etter
39
perler ώά [vutɔ ja marǥaritaria] / dyrking av perler
έώ[i kalirja marǥaritariɔn] / Paleochora er en av perlene
langs kysten όίέόάά ήή
[palɔΧɔra in na apɔ ta marǥaritaria kata mikɔs tis aktis] / ta perler av ei snor
ώά[ksprnɔ Χandrs]
perle v. (skumme, fråde, sprudle, mussere) ί [afrizɔ]
perle- (perlemor-, perliehvit) έ [marǥaritarnjɔs]
perlefiskere m.pl. (perledykkere) ίώ [aliiz marǥaritariɔn]
perlehalsbånd n. έέ [tɔ marǥaritarnjɔ priðrɔ]
perlehvit adj. έ[marǥaritarnjɔs] / perlehvite tenner (perlerad)
έό [ta marǥaritarnja ðɔndja]
perlekjede n. άά [i sira Χandrs] / hun har på seg et toradet perlekjede
άέά [fɔrai ðjɔ sirs Χandrs]
perlemor m. ά [ɔ marǥarɔs] # έ [tɔ sndfi] # έ [tɔ
sindfi]
perlemoraktig adj. (perlemorfarget) έ [sndfnjɔs]
perlemusling m. όό [tɔ marǥaritɔfɔrɔ ɔstrakɔ]
perling f.m. (skumming, sprudling, mussering) ό [ɔ afrizmɔs]
perm m. (bokbind) ώ [tɔ ksɔfilɔ] / fra perm til perm (fra første til siste
side) όώώίί [apɔ tim brɔti ɔs tin dlfta sliða] /
stive permer άώ [sklira ksɔfila]
permanens m. (varighet, uforanderlighet, varig tilstand) ό [i mɔnimɔtita]
permanent m. (hårkrølling som holder seg) ά [tɔ prmanand] #
(permanentkrøll(ing)) όά [tɔ mɔnimɔ katsarɔma] #
ά [tɔ ɔndularizma] # ό [i ɔndulasiɔn] / gå til
frisøren og ta permanent ά ήά [paɔ stɔ kɔmɔtiriɔ ja
prmanand] / ta permanent άά [kanɔ ɔndularizma] # (gi
permanent/sette permanent på) ά[ɔndularɔ]
permanent adj. (konstant, varig) ό [mɔnimɔs] # ό [pandɔtinɔs] #
ό[starɔs] # (varig, fast) ό [mɔnimɔs] / en permanent ordning
όύ [mja mɔnimi rimisi] / et permanent arbeid (permanent
stilling/sysselsetting) ή ό[mɔnimi apasΧɔlisi] / gjøre permanent
(gjøre varig, regularisere) ώ [mɔnimɔpiɔ] / sikre seg en permanent
stilling i staten ίόέό [ksasfalizɔ mja mɔnimi
si stɔ ðimɔsi]
permisjon m. άί [i aðia apusias] # (tillatelse) ά [i aðia] / alle
permisjoner ble inndratt όάό [ɔls i aðis kɔpikan] / en
soldat på permisjon ύώ [ɔ aðjuΧɔs stratjɔtis] / ha permisjon
έά [Χɔ aðia] # (være på permisjon) ίά [im m aðia] / han
fikk en tomåneders permisjon ήίά [pir ðimini aðia] / på permisjon
ύ [aðjuΧɔs] : jeg er på permisjon (jeg har permisjonίύ[im
aðjuΧɔs] / permisjon med full lønn άήέ [i aðia m pliris
40
apɔðɔçs] / trekke tilbake en permisjon ώ ά [anakalɔ mja aðia]
permisjonsnektelse m. (permisjonsnekt, permnekt) όώ [ɔ
priɔrizmɔs stɔ stratɔna]
permittere v. (avskjedige, si opp midlertidig) ύά [apɔliɔ (prɔsɔrina)] /
de permitterte 500 arbeidere όάά [apɔlisan prɔsɔrina
pndakɔsia rǥats]
permittering f.m. (midlertidig oppheving av kontraktforpliktelse mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker) ό [i apɔlisi] # ήόέ [i
prɔsɔrini apɔlisi rǥazɔmnu]
permnekt m. (mil. permisjonsnekt) όώ [ɔ priɔrizmɔs (stɔ
stratɔna)] : få åtte dagers permnekt ώά [trɔɔ mja ɔΧtara] / gi en
soldat permnekt ίέώ [priɔrizɔ na stratiɔti] / ti dagers
permnekt έέό [ðka mrs priɔrizmɔ]
permutasjon m. (mat. ombytting av elementer, gjensidig bytte) ά [i
(andi)mtasi] # ή [i nalaji] # (mat. permutasjon, biol. mutasjon,
metall. transmutasjon) ή [i mtalaji]
permutere v. (mat.) έ [mtatɔ]
pernisiøs adj. (ondartet) ή [kakɔiis] # (fordervelig, ondartet, skadelig,
korrumperende) ό [fɔrɔpiɔs] / pernisiøs anemi (ondartet anemi)
ήί [i kakɔiis anmia]
peroksid n. (kjem.) ί [tɔ iprɔksiðiɔ]
perrong m. ά[i apɔvara] / er dette den riktige perrongen for toget til
Tessaloniki? ίήήά ίί
[in afti i sɔsti apɔvara ja tɔ trnɔ ja ti salɔniki] / fra hvilken perrong går toget
til Istanbul? όάύίύ
[apɔ pja apɔvara fvji tɔ trnɔ ja tiŋ gɔnstandinupɔli] / ved hvilken perrong stopper
toget fra Paris? άάίόί[s pja apɔvara
fani tɔ trnɔ apɔ tɔ parisi]
Persefone mytol. ό [i prsfɔni]
persepsjon m. (sansing) ί [i andilipsi] / oversanelig persepsjon
(ekstrasensorisk persepsjon, ESP) άό [tilpaia k ðiɔrasi]
perser n. (iraner) έ [ɔ prsis] # f. ί [i prsiða]
perserkrigene m.pl. ά [ta miðika]
Persevs mytol. έ [ɔ prsas]
Persia geo. (Iran, s.d.) ί [i prsia]
Persiabukta geo. (Den persiske bukt) όό [ɔ prsikɔs kɔlpɔs]
persienne f.m. (sjalusi, skjerm el. gardin av regulerbare riber) ύέί
[pandzuri m kinitz ǥriljs] / vindu med persienner (sjalusivindu) ά
έί[parairɔ m kinitz ǥriljs]
persille f. ϊό[maïdanɔs] # ϊό[maïðanɔs] # έ [tɔ
ptrɔslinɔ] / en dusk persille (en persilledusk) έάάϊύ
[na klaðaki/klɔnaraki maïdanu]
person m. (individ, fyr) ά [tɔ atɔmɔ] # (ansikt, fyr, kar, gramm.) ό[tɔ
41
prɔsɔpɔ] / en lang/høy person ό [ɔ psilɔs] / en ubetydelig person
ύ[i nula] # ά [tɔ lianɔtari] # ήό [asimandɔ
prɔsɔpɔ] / han er en skummel person ίύό [in ipɔptɔ prɔsɔpɔ] /
hvem er den personen? ί'όό [pjɔs in aftɔ tɔ prɔsɔpɔ] /
(gramm.) 3. person flertall av hjelpeverbet ”være” ίόύ
ύή”ί” [tritɔ prɔsɔpɔ pliindiku tu vɔïitiku rimatɔs im] :
i tredje person entall ίόύ [stɔ tritɔ prɔsɔpɔ niku] / juridisk
person (forening, selskap, stiftelse; rettssubjekt) όό [tɔ nɔmikɔ prɔsɔpɔ]
persona non grata m. (uønsket person) ύό [anpiimitɔ prɔsɔpɔ]
personale n. (arbeidsstokk) ό [tɔ prɔsɔpikɔ] / taleren ga uttrykk for
det hele personalet følte ήέήό
ύ [ɔ ɔmilitis kfras ta simata ɔlu tu prɔsɔpiku]
personalsjef m. ά[prɔsɔparçis] # ήύ [ɔ
ðifindis prɔsɔpiku] # (kvinnelig) ύύ [i ðifindria
prɔsɔpiku] / han ble ansatt i stillingen som personalsjef/-direktør ώ
όά [tu ðɔsan tɔ pɔstɔ tu prɔsɔparçi]
personbil m. όίό [tɔ pivatikɔ (aftɔkintɔ/ɔçima)] # (vogn)
ά [tɔ amaksi] # (limousine, kjøretur, (drosje)tur) ύ [i kursa] #
(privatbil, ”til privat bruk”, bileier) ώήή [tɔ jɔta çi]
persondyrking f.m. (persondyrkelse) ί [i prɔsɔpɔlatria]
personell n. (arbeidsstokk, mannskaper, stab, personale) ό [tɔ prɔsɔpikɔ] /
tilhører du selskapets personell? ήόί [anikis stɔ
prɔsɔpikɔ tis trias] / medisinsk hjelpepersonell ϊόό [tɔ
paraïatrikɔ prɔsɔpikɔ]
personifikasjon m. (personifisering, legemliggjøring) ί[i prɔsɔpɔpiisi] #
(inkarnasjon, legemliggjøring) ά[i nsarkɔsi] / hans kone er
personifikasjonen av alle dyder ίίάάή[i
jinka tu in i nsarkɔsi ka artis]
personifisere v. (inkarnere, legemliggjøre) ώ [nsarkɔnɔ] # ώ
[prɔsɔpɔpiɔ] / han personifiserer alle greske dyder ώόέ
ή [nsarkɔni ɔls tis arts tɔn linɔn] / han personifiserer motet
ίί ά [in i prɔsɔpɔpiisi tu arus] / personifsere
naturkreftene ώάύ [prɔsɔpɔpiɔ tiz ðinamis tis fisis]
personlig adj. ό [aftɔprɔsɔpɔs] # (individuell, person -, personal-)
ό [prɔsɔpikɔs] # ή [prɔsɔpɔpajis] # (individuell, privat)
ό[atɔmikɔs] # (privat, egen) ί [iðitrɔs] # (nærgående)
ά [aðjakritɔs] # (førstehånds, direkte) ά[amsɔs] # (antropomorf,
menneskelignende) ό [anrɔpɔmɔrfɔs] # (egenhendig) ό
[iðiɔçirɔs] / bli personlig (kome med personligheter, komme med fornærmende
bemerkninger) : la oss ikke bli personlige! ήά [as afisum
ta prɔsɔpika] / det er hennes personlige underskrift/autograf ίό
έή [in i iðiɔçiri afirɔsi tis] # (egenhendig, på egen hånd) ί
[iðiɔçirɔs] / han er gjerrigheten personlig ίί
42
ί[in i prɔsɔpɔpiisi tis filarjirias] / levere noe egenhendig ίά
ί[paraðiðɔ kati iðiɔçirɔs] / en personlig Gud όό
[anrɔpɔmɔrfɔs ɔs] : tror du på en personlig Gud? ύ'έ
όό[pistvis snan anrɔpɔmɔfɔ ɔ] / ha personlig erfaring
έάί[Χɔ amsi mbiria] / ha personlige grunner til å hate noen
έίό ώά [Χɔ iðitruz lɔǥuz na misɔ kapjɔn] /
han overbrakte det/den personlig (han kom egenhendig med det/den) έ
ώ [tɔ fr aftɔprɔsɔpɔs] : han viste meg personlig rundt i museet (han
selv tok meg med rundt i museet) ύίί [m jiris ɔ iðiɔs stɔ
musiɔ] : han førte oss personlig gjennom muséet ίά
άί [ɔ iðiɔs prɔsɔpika mas ksnajis stɔ musiɔ] / jeg personlig (jeg
for min del) ώά [ǥɔ prɔsɔpika] / møte fram/dukke opp personlig på en
fest άόά'έά [kanɔ aftɔprɔsɔpi mfanisi sna parti]
/ personlig frihet ήί [i atɔmiki lfria] / personlig omsorg
(behandling) ή ί[i prɔsɔpiki frɔntiða] / personlig utstyr (mil.
personlige effekter) άί [atɔmika iði] / personlige anliggender (privatsaker)
ί [ta iðitra] # έέ [prɔsɔpiks ipɔsis] /
personlige bemerkninger [prɔsɔpiks paratirisis] /
personlige eiendeler άό [atɔmika fɔðia] # ά ί
[prɔsɔpika andikimna] / personlige rettigheter ή ώ
[prɔsɔpɔpaji ðikɔmata] / stille nærgående, personlige spørsmål άά
ή [kanɔ aðjakrits rɔtisis] / til personlig bruk ί ήή
[(in) prɔsɔpikis Χrisɔs]
personlig adv. (for mitt vedkommende) ά[prɔsɔpika] # (under fire øyne)
έ [iðitrɔs] # ί [iðitra] # (i egen person, selv) ώ
[aftɔprɔsɔpɔs] / han guidet meg personlig gjennom muséet ά
ώί [m ksnajis aftɔprɔsɔpɔs stɔ musiɔ] / han tok seg
personlig av saken ίέά [ðiaçiristik tɔ ma prɔsɔpika]
/ du må ikke ta det personlig ίά [min dɔ prnis prɔsɔpika]
/ han førte/guidet oss personlig gjennom muséet ίάά
ί [ɔ iðiɔs prɔsɔpika mas ksnajis stɔ musiɔ] / jeg kjenner han ikke
personlig ίί [ðn dɔŋ ǥnɔrizɔ iðitra] / personlig liker jeg
tanken άέέ [prɔsɔpika mu arsi i iða]
personliggjøre v. (personifisere, inkarnere) ώ [prɔsɔpɔpiɔ]
personliggjøring f.m. (personifisering, personifikasjon, legemliggjøring, inkarnasjon, bilde
(på)) ί [i prɔsɔpɔpiisi]
personlighet m. (individualitet) ό [i prɔsɔpikɔtita] # ό [i
atɔmikɔtita] # (karakter, overf. ryggrad) ό [i ɔndɔtita] / en begavet/
komplett personlighet έό[ɔlɔklirɔmni prɔsɔpikɔtita] /
en kvinne med en særegen personlighet ίέό [jinka
m ndɔni prɔsɔpikɔtita] / en mangslungen personlighet (en mangesidig/allsidig
begavelse) ό [ǥɔnimɔz nus] / en spaltet personlighet ή
έό [ðipli/ðiΧazmni prɔsɔpikɔtita] / en sterk personlighet
43
ήή ό [ðinamiki/isçiri prɔsɔpikɔtita] / en stor
personlighet (sl. en av de store gutta, kjendis, berømthet) άό
[mǥali prɔsɔpikɔtita] / han/hun er en helstøpt personlighet ίά
ίά[in anrɔpɔz ðiamandi] / huset har sin egen personlighet/
karakter ίέίό [tɔ spiti çi ðiki tu prɔsɔpikɔtita] /
respektere et barns personlighet έόόύ [svɔm tin
atɔmikɔtita nɔs pðju]
personligspalte f.m. (i avis) έίί [prɔsɔpiks aŋglis (s
fimriða)]
personsøker m. (tele, teknol.) ήέέήή
[vuvitis tspis pu anaŋgli tilfɔniki klisi]
persontog n. (passasjertog) ήί [i pivatiki amaksɔstiçia]
perspektiv n. (utsikt) ή [i prɔɔptiki] # ί [ɔ ɔrizɔndas] / denne
oppfinnelsen åpner opp nye perspektiver ήύίέί
[afti i fvrsi ðianiji nus ɔrizɔnds] / denne tegninga er i/er ikke i riktig perspektiv
(denne tegninga har god/dårlig dybdevirkning) όέέήή
ή [aftɔ tɔ sçðiɔ çi kali/kaki prɔɔptiki] / det historiske perspektiv
ήή [i istɔriki prɔɔptiki] / et dystert perspektiv (dårlige framtids-
utsikter) άή [mja alia prɔɔptiki] / se noe i et langt perspektiv
(planlegge noe på lang sikt) άέάό [kstazɔ/blpɔ kati
makrɔprɔzma] / se (på) noe i det rette perspektiv έάή
[vlpɔ kati stim brɔɔptiki tu]
pert m. (sjøfart: tau under rå eller bom å stå i under arbeid med seilene) ά
[i ðiavara]
pertentlig adj. (stram, ærbar) ά [atsalakɔtɔs] # (nøye, påpasselig, kresen)
ό [iðiɔtrɔpɔs] # ό [lptɔlɔǥɔs] (nett, pen, ryddig,ordentlig)
έ [pripiimnɔs] / en pertentlig eldre herre έ ά
ά [na atsalakɔtɔ/pripiimnɔ jrɔndaki] / han er veldig
pertentlig kledd (han er veldig nøye med klærne sine) ίύό
ύ [in pɔli lptɔlɔǥɔs sta ruΧa tu]
pertentlighet f.m. (pedanteri, kresenhet) ό [i sΧɔlastikɔtita]
Peru geo. ύ [tɔ pru]
peruvianer m. ό [ɔ pruvianɔs]
pervers adj. έ [ðistramnɔs] # έ [ðiastramnɔs] # (sykelig,
morbid) ό[nɔsirɔs] # (utuktig) ή [asljis] # (seksuelt abnorm)
ήώ [sksualiki anɔmalɔs] / en pervers humor ό
ύ[nɔsirɔ çumɔr] / en pervers person (et perverst individ, en seksuelt abnorm
person) άώ [ɔ sksualika anɔmalɔs] # έ [ɔ
ðistramnɔs]
perversitet m. (utuktig omgang, f.eks. seksuell omgang med dyr) άή
ή [i praksi (sksualikiz) ðiastrɔfis]
perversjon m. (forvrengning, forfalskning, feilsitering) έ [i ðiastrvlɔsi] #
(perversjon, perversitet, ondskap) ή [i ðiastrɔfi] / seksuell perversjon
44
(seksuelle avvik) έέ [sksualikz ðiastrɔfs]
pervertere v. (forderve, forvrenge) έ [ðiastrfɔ] # (demoralisere, korrumpere,
ødelegge, forderve) ώ [ksaΧriɔnɔ]
pervertering f.m. (ødeleggelse, korrumpering, demoralisering) ί [i ksaΧriɔsi]
pese v. (puste og pese, puste tungt, gispe etter luft, hive etter pusten) ώ[aŋgɔmaΧɔ]
# ί [asmnɔ] # ά [laΧanjazɔ] / han kom/løp pesende etter
oss έίώ [trks pisɔ mas aŋgɔmaΧɔndas] / hunden
kom pesende bak meg ύόίί [ɔ skilɔs rΧɔtan
pisɔ mu asmnɔndas] # ύήέί [ɔ skilɔs pijn
laΧanizmnɔs pisɔ mu]
pesende adj. (andpusten) ό[asmatikɔs] # (pres. part.: gispende, stønnende)
ά [laΧanjazɔndas] / han gikk prustende og pesende opp trappa
έάά [anvn tis skalz laΧanjazɔndas]
peseta m. (span. valuta) έ [i psta] # pl. έ [i psts]
pesing f.m. (gisping, stønning, prusting, andpustenhet) ά [tɔ laΧanjazma]
peso m. (ubøy.)(en valuta) έ [tɔ pzɔ] # έ [tɔ psɔ]
pessar n. (med.) ό [ɔ psɔs]
pessimisme m. ό [ɔ psimizmɔs] # (dystert alvor, tungsinn, forstemthet)
ί [i apsiɔðɔksia]
pessimist m. ή [ɔ psimistis] # ό [ɔ apsiɔðɔksɔs] #
ό [i apsiɔðɔksi]
pessimistisk adj. ό [psimistikɔs] # (tungsindig) ό [apsiɔðɔksɔs]
/ snakke på en pessimistisk måte/i en pessimistisk tone ώό
ά [milɔ m apsiɔðɔksi ðiaðɔksi] / være pessimistisk ώ
[apsiɔðɔksɔ] / være pessimistisk med tanke på framtida (se mørkt på framtida)
ώόέ [njɔɔ apsiɔðɔksɔs ja tɔ mlɔn]
pest m. ύ [i panukla] # ώ* [ɔ panɔlis] # (pestepidemi)
ίύ[i piðimia panuklas] # (mord, drap, dødbringende epidemi)
ό [tɔ anatikɔ] # (byllepest) ήύ [i vuvɔniki panukla]
(plage, landeplage) ή [i pliji] / en pest og en plage (innpåsliten person,
påheng, snyltegjest) ί [i kɔlitsiða] # (en sann plage, en svøpe)
ά [i mastiǥa] : den gutten er en pest og en plage! ίήό
ί [in pliji afɔ tɔ pði] # άίόί [simfɔra in aftɔ tɔ pði]
: den mannen er en pest og en plage! άίόά
[ti mastiǥa pu in aftɔs ɔ anrɔpɔs]
pesticid n. (middel mot skadedyr/-insekter) ό [tɔ parasitɔktɔnɔ]
Peter m.navn έ [ɔ ptrɔs] / Peter den store έέ [ɔ mǥas ptrɔs]
petimeter n. (selvgod pedant, en mann med strenge prinsipper) άώ
ώ [anrɔpɔs afstirɔn arΧɔn]
petrografi m. (geol.: læren om bergartene, beskrivelse og klassifisering) ί [i
ptrɔǥrafia]
petroleum m. (råolje) έ [tɔ ptrlɔ]
petroleums- ϊό [ptrlaikɔs]
45
petroleumslampe f.m. (parafinlampe) άί [i lamba ptrlu]
petrologi m. (geol.: læren om bergartenes dannelse og utvikling) [i petrålija]
petunia m. (bot.) ύ [i ptunia]