1

V va v. (vade, vasse) ώέόό [pr(i)patɔ msa apɔ nrɔ] # (vasse over, gå

over, krysse) ί [ðiavnɔ] # ά[tsalavutaɔ] / som det er mulig

å vasse over (som lar seg krysse til fots) ό [vatɔs]

vable m. (blemme, gnagsår) ύ[i fliktna] # (træl, blemme) ύ [i

karula] # ά [i fuskala]

vade, se va

vadefugl m. όό [tɔ kalɔvatikɔ ptinɔ]

vadested n. έύ [tɔ prama (pɔtamu)] # έ [tɔ prama] #

ό [ɔ pɔrɔs] # άύ [tɔ ðiava tu pɔtamu] # ά

ύ [i ðiavasi pɔtamu] / det er et vadested litt lenger nede i elva ά

έέάίά[iparçi na prazma stɔ pɔtami liǥɔ pjɔ katɔ]

vadestøvler m.pl. (vadere) έόόύ [psilz bɔts apɔ kautsuk]

vadsekk m. άόά [ɔ (ifazmatinɔs) taksiðjɔtikɔs sakɔs] #

[tɔ sakvuajaz] # (pakksekk, ryggsekk, reiseveske) ό [ɔ,״ ά״

jiljɔs]

vaffel f.n. (kake) έ [i gɔfrta] # ίέ [i tiǥanita (s

psistjra)]

vaffeljern n. έί [i psistjra ja tiǥanits]

vaffelsøm m. (håndarbeid) ά [i sfikɔfɔlja]

vag adj. (ubestemt, ubestemmelig, svevende, flytende, utflytende) ό [aɔristɔs] #

ό [aðiɔratɔs] # ό [aprɔzðiɔristɔs] # ή [asafis] #

(tvetydig) ό [amfilǥɔmnɔs] # (uklar, utydelig, udefinert)

ό [akaɔristɔs] # (vag, dunkel, uklar, matt) ό [amiðrɔs] #

ό [ambɔs] # ό [ɔlɔs] # (ullen, tvetydig) ό

[aɔristɔlɔjikɔs] # (utydelig, blek, svak, kraftløs) ό [aΧnɔs] # (blek, gråblek,

svak) ό [ɔΧrɔs] # (uklar, tåkete) ώ [ɔmiΧlɔðis] / en vag erindring

ήήή ά [mja amiðri/ambi /ɔΧri anamnisi] / en vag

fornemmelse av redsel (en skrekkblandet fornemmelse) έ ό

ίό [na aprɔzðjɔristɔ sima trɔmu] / en vag idé όή

ή έ [akaɔristi/amiðri/ambi iða] # ήέ [mja ɔΧri iða] / et

vagt begrep όέ [aɔristi skpsi] / et vagt smil όό

[aɔristɔ Χamɔjlɔ] # όόό [aðiɔratɔ/amiðrɔ Χamɔjlɔ] /

vage forstillingerώέ[ɔmiΧlɔðis iðs] / vage løfter ό

έ [aɔrsts ipɔsçsis] / vage minner/erindringer έή [ɔls

anamnisis] / vage planer όέ [akaɔrista sçðia] / være vag (om

noe) ώ [aɔristɔlɔǥɔ]

vagabond m. ό [ɔ baǥapɔndis]

vagge v. (ha en vaggende gange) ώύ [prpatɔ m kunima] / de fleste

sjømenn har en vaggende gange όίάύ [i

prisɔtri naftiki prpatan m kunima] / den tjukke dama vagget ut av butikken

ήήάόί [i Χɔndri vjik kunamni apɔ tɔ maǥazi]

2

vaghet f.m. (svakhet, dunkelhet, uklarhet, matthet) ό [i amiðrɔtita] # (uklarhet,

utydelighet, tvetydighet) ί [i aɔristia] # ί[i aɔristɔlɔjia] #

ά [i asafia]

vagina f.m. (ίό [ɔ (jinkiɔs) kɔlpɔs] # όί [ɔ

kɔlpɔs (tiz jinkas)] # ίό [ɔ (jinkiɔs) kɔlɔs]

vaginal adj. (anat.) ό [kɔlpikɔs]

vaginitt m. (med.)(også: trøske) ί [i kɔlpitiða]

vagl n. (vagle, sittepinne for høns) ύ [i kurnja]

vagle seg v. (om fugl: slå seg ned, sitte (og sove)) ά[kurnjazɔ]

vagt adv. (uklart, utydelig, bare så vidt) ά[ɔla]

vaie v. (bølge, blafre, flagre) ί [kimatizɔ] / flagg som vaier i vinden ί

ίέ[sims pu kimatizun stɔn ara]

vaier m. (wire, ståltau) άί [tɔ sirmatinɔ skini] # ό

[tɔ sirmatɔsçinɔ] # (bardun, tau, kabel) ώ [tɔ kalɔðiɔ]

vake f.m. (det å holde seg våken, våking) ύ [tɔ ksniΧti]

vake v. se våke

vaken adj. se våken

vakker adj. (pen) ί [ɔrɔs] # ό [ɔmɔrfɔs] # (pen, tiltrekkende) ό

[nɔstimɔs] # (veldig pen, helt skjønn) ή [prikalis] # (vakkert utført,

estetisk) ί[pritΧnɔs] # (estetisk, smakfull) ί [kalsitɔs] #

(naturskjønn) ό [ǥrafikɔs] / bli/gjøre vakker ί [ɔmɔrfnɔ] / den

er vakker ίύ ί[in pɔli ɔrɔs] / ei vakker kvinne όί

[nɔstimi jinka] : ei vidunderlig/vakker kvinne (ei kvinne “med eterisk skjønnhet”)

ίέ ά[mja jinka rias ɔmɔrfjas] # (ei uvanlig vakker

kvinne) ίέά [jinka ktaktis ɔmɔrfjas] / en slående vakker

person (en kjempesmart person) όά [katapliktikɔs anrɔpɔs] /

en vakker dag (før eller siden) ίί [mja ɔra prɔia] / en vakker kjole

όό [ɔmɔrfɔ fɔrma] / en vakker kveld όά [ɔmɔrfi vraðja]

/ et vakkert landskap (vakker natur, naturskjønne omgivelser) έό

ί [na ǥrafikɔtatɔ tɔpiɔ] / enestående vakker (utsøkt, uforlignelig) ύ

[asiŋgritɔs] # άά [afastis ɔmɔrfjas] έ [panmɔrfɔs] :

enestående vakker natur ίύί [tɔpia asiŋgritis ɔmɔrfias] /

et vakkert tempel ήό [ɔ prikaliz naɔs] / hun kommer til å bli

vakker når hun blir stor ύόώ [a ɔmɔrfini ɔtan mǥalɔsi] /

hun var veldig vakker ήόύά [itan ɔmɔrfi san da kria nra]

/ jeg har hørt at det er en vakker by (det sies at det skal være en vakker by) έ

ά όίίό [Χɔ akusta ɔti in ɔra pɔli] / landsbygda er vakker

om våren ή ίέά [i ksɔçi in panmɔrfi tin aniksi] /

så vakker hage dere har! (så vakker hagen deres er!) ίίή

[ti ɔrɔ pu in ɔ kipɔs sas] / ubeskrivelig vakker ίί

[apriǥrapta ɔrɔ] / vakker dekor ίό [pritΧni ðiakɔzmisi] /

vakker natur όί [ɔmɔrfa tɔpia] / vakker utsikt ίέ [ɔra a]

/ vakkert vær όό [ɔmɔrfɔs krɔs] / være på sitt vakreste ί

3

ό [im stiz ðɔksz mu] : hagen er på sitt vakreste i mai ή ί

όά [ɔ kipɔs in stiz ðɔksz tu tɔ mai]

vakkert adv. (pent, skjønt)ό [ɔmɔrfa] # ί [ɔra] # ά [avmasia]

/ han spiller vakkert på piano ίίά [pzi ɔra pjanɔ] / så vakkert!

ό [ti ɔmɔrfa]

vakle v. (sjangle)ί [triklizɔ] # ί [trklizɔ] # (nøle, svinge, vingle, tvile)

ώ* [amfirpɔ] # ύ[(amfi)talandvɔm] #

ί [pamfɔtrizɔ] # (vingle, nøle, snakke seg bort fra noe, overf. ro)

ί [klɔɔjirizɔ] # (gå tilbake, trekke seg tilbake, vike tilbake) ώ

[palinðrɔmɔ] # ώ [palinɔðɔ] # (smuldre, gå i oppløsning) έ

[katarɔ] # (vingle, rystes, skake, knake i sine sammenføyninger) ί

[klɔnizɔm] # (stå ustøtt, svaie) έ[kunjm] # (snuble, miste fotfestet, trå

feil, vakle) ώ [parapatɔ] / dette bordet vakler όέέ

[aftɔ tɔ trapzi kunjt] / han vaklet ut av rommet ήόά

ώ [vjik apɔ tɔ ðɔmatiɔ parapatɔndas] / kongehuset/regjeringen vakler

όέί [ɔ rɔnɔs/i kivrnisi klɔnizt] / slaget fikk han

til å vakle ίόύ [klɔnistik apɔ tɔ Χtipima] / vakle mellom

to syn/framgangsmåter ώ*/ύάί

άώ/όέ [amfirpɔ/amfitalandvɔmðistazɔ/

klɔnizɔmanamsa s ðjɔ ǥnɔms/ðjɔ trɔpus nrjias]

vaklende adj. (tvilende, tvilrådig, nølende) ί [amfiǥnɔmɔs] # ί

[amfirɔpɔs] # (tvilrådig, ubesluttsom) ό [ðistaktikɔs] # ό

[ðistaΧtikɔs] # ί[palimvulɔs] # (sjanglende, ravende) ί

[trklinɔndas] # (svaiende, sjanglende) ό[talandvɔmnɔs] #

(ustabil, usikker) ά[astatɔs] # ή [astatis] # (dagl.)(tvilrådig,

vaklende, vankelmodig) ί[ðivulɔs] # ί [ðiǥnɔmɔs] / et vaklende

imperium (et imperium som holder på å gå i oppløsning) ί

έ [mja aftɔkratɔria pu katari] / gå vaklende bort (fjerne seg med vaklende

skritt) ύίώ [apɔmakrinɔm trklizɔndas/

parapatɔndas] / med vaklende skritt άή [m astati vimata]

vaklevoren adj. (lealaus, skjelven, utslitt) ύ [aðinatɔs] # (lealaus, falleferdig)

ό [timɔrɔpɔs] # (ustabil, usikker) ά[astatɔs] # ή

[astatis] # ή [pisfalis] # (ustø, utrygg) ί [pikinðinɔs] / en

vaklevoren stige ή ά[pisfalis skala] / en vaklevoren stol

ό έ [mja timɔrɔpi/saravaljazmni karkla] :

ikke sitt på den stolen, den er litt vaklevoren ά'ήέ

ίάί[miŋ gas safti tiŋ garkla in liǥaki pikinðini]

vakling f. (tvilrådighet, manglende vilje, manglende viljestyrke) ί [i avulia] #

(nøling, vingling) ά [i amfitalandfsi] # ό [ɔ

pamfɔtrizmɔs] # (nøling, vingling, betenkeligheter) ό [ɔ ðistaǥmɔs] #

ό[i ðistaktikɔtita] # ό[i ðistaΧtikɔtita] #

ί [i palinɔðia] # (vingling, ubesluttssomhet) ήή* [iksis-afiksis]

# ύ [i kimansi] # ά [i talandfsi] # (ubesluttsomhet, svikt,

4

rystelse, risting) ό [ɔ klɔnizmɔs]

vaksinasjon m. (vaksinering) ό [ɔ mvɔliazmɔs] # ό [ɔ

ðamalizmɔs] # ό [tɔ mvɔliɔ] # ό [tɔ bɔljazma]

vaksine m. ό [tɔ mvɔliɔ] # ό [tɔ bɔli] # ί [i vatsina] #

(koppevaksine, vaksine oppr. mot kukopper) ί [i ðamaliða]

vaksinere v. ώ [vatsinɔnɔ] # ά [mvɔljazɔ] # ί[ðamalizɔ]

# (dagl.) ά [bɔljazɔ] / bli vaksinert άό [kanɔ mvɔliɔ] / er

De/dere vaksinert mot...? έίά [çt mvɔliasti kata] / ikke

vaksinert ό[ambɔliastɔs] / jeg er ikke vaksinert mot… έ

ί ά... [ðn Χɔ mvɔliasti kata] / jeg er vaksinert mot... έά

ό[Χɔ kani mvɔliɔ ja] / vaksinerer noen mot kolera ά

άάέέ [mvɔljazɔ/bɔljazɔ kapjɔn ja Χɔlra/tis

Χɔlras]

vakt f.m. (vaktmann, vokter) ό [ɔ frurɔs] # ά [ɔ varðjanɔs] #

ά [ɔ varðjatɔras] # (vakttjeneste) ύ [i frura] # ί

[i ipirsia] # (mil. vaktpost, skiltvakt) ύ [tɔ karauli] # (vaktsted)

ά [tɔ filakjɔ] # (vaktmann, vakthavende, til sjøs: vakttørn, rortørn, turnus)

ά [i varðia] # (oppasser, eksamensvakt, inspektør) ή [ɔ pitiritis]

# f. ή [i pitiritria] # (en som holder utkikk) ό [ɔ

tsiljaðɔrɔs] / holde vakt (holde utkikk) άάέ [krataɔ/filaɔ tsiljs] /

holde vakt (over) έά [stkɔm frura] # ήύ [stinɔ karauli]

/ komme på vakt άί [analamvanɔ ipirsia] / sette ut vakter

ved porten/ved trappa ώ ύύά [tɔpɔtɔ frurus

stim bili/sti skala] / stå vakt i porten (være portvakt) έά

ύ[Χɔ varðia stim bili] / være (på) vakt (stå vakt, være vakthavende) ί

ά [im varðia] # (holde vakt, være skiltvakt) άάύ

[krataɔ/filaɔ karauli] # (være forsiktig, se seg for, se opp) έ [Χɔ tɔ nu

mu] # (være i tjeneste) έί [Χɔ ipirsia] : være på vakt mot (se etter,

holde øye med, ha tilsyn med) έ [Χɔ tɔ nu mu s] : vær på vakt mot

lommetyver! (se opp for lommetyver!) 'ά[çt

tɔ nu sas stus pɔrtɔfɔlaðs]

vaktarrest m. (mil.) όό [ɔ aftirɔs priɔrizmɔs] # ή

ά[i afstiri kratisi]

vaktel m. ύ[tɔ ɔrtiki] / vaktler grillet på trekull ύά

[ɔrtikia sta karvuna]

vakthavende adj. (i helsevesenet) (tjenestegjørende) ά* [rapɔn] / vakthavende

lege άό [ɔ rapɔn iatrɔs] # όύ [jatrɔs pu

fimrvi] # όί [ɔ jatrɔs ipirsias] / vakthavende offiser

όί [ɔ aksiɔmatikɔs ipirsias]

vakthold n. (bevoktning) ύ[i filaksi] # (vakthold, tilsyn under skriftlig eksamen)

ή [i pitirisi] / vaktholdet/tilsynet under eksamen var svært slapt

ήάήύ ή [i pitirisi stis kstasis itam bɔli Χalari]

5

vakthund m. ύύ [ɔ skilɔs filakas] # ίό [tɔ skili frurɔs]

# (vaktbikkje, gjeterhund) ό [tɔ mandrɔskilɔ]

vaktlag n. (mil.)(lag, avdeling, feltvakt, skiltvakt) ό [tɔ apɔspazma]

vaktliste f.m. (turnusliste) άί [i katastasi ipirsias]

vaktmann m. ό [ɔ frurɔs] # ύ [ɔ filakas] # (vokter, beskytter,verge)

ύ [ɔ matɔfilakas] / en observant vaktmann (”vaktmann som

ikke sover”) ί ό [ɔ akimitɔs frurɔs]

vaktmester m. ά [ɔ pistatis] # f. ά [i pistatria] # ή

[ɔ pimlitis] # f. ή [i pimlitria] # (en som holder orden)

ί [ɔ ftaksias]

vaktpost m. ό [ɔ frurɔs] # ό [ɔ skɔpɔs] # (skiltvakt, utkikkspost,

observasjonspost, vakttårn) ί [i viǥla] # ύ [tɔ karauli]

vaktrunde, se gå vaktrunde

vaktskifte n. (mil.) ήά [i alaji fruras]

vaktsom adj. (våkende, på vakt) ά [aǥripnɔs] # ό [frurɔs]

vaktsomhet m. (årvåkenhet, påpasselighet) ύ [i paǥripnisi] # ή

[i ǥriǥɔrsi]

vakttjeneste m. (vakt) ύ [i frura]

vakttårn m. (skiltvakt, vaktpost, utkikkspost, observasjonspost) ί [i viǥla] #

(utkikkspost) ή [tɔ paratiritiriɔ]

vakuum n. ό [tɔ knɔ]

vakuumpakning m. (les: vakuumpakket) ίό [siskvasia stɔ knɔ]

vakuumpumpe f.m. (sugepumpe) ίύ [i andlia knu]

vakuumrør n. (elektronrør) ίύ [i liΧnia knu]

valaker m. (mann fra Valakia; naiv fyr) ά [ɔ vlaΧɔs]

valen adj. (nummen, følelsesløs) έ [apɔnkrɔmnɔs] # έ

[muðjazmnɔs] / valne (numne av kulde) έέόύ [(çria)

apɔnkrɔmna apɔ tɔ kriɔ] : være/bli valen (av kulde) ά [kspajazɔ] : jeg

er valen på hendene άέ [kspajasan ta çria mu] : vi var

valne på fingrene (fingrene våre var numne av kulde) ύύάά

[tɔ kriɔ muðjaz ta ðaΧtila mas]

valens m. (kjem.) έ [tɔ snɔs]

valfart m. (rel. pilegrimsferd) ύ [tɔ prɔskinima]

valg n. (antakelse, avgjøresle) ή [i pilɔji] # (stemmegiving, mulighet, alternativ,

utvelgelse, pol. valg) ή [i klɔji] # (valg til styre) ί [i arçrsia]

(preferanse) ό [i prɔkrisi] / av fritt valg (etter eget valg) όή

ή [apɔ prɔsɔpiki pilɔji] / et tilfeldig valg ίή [mja afrti

pilɔji] / gjøre et klokt valg άόή[kanɔ frɔnimi klɔji] : gjør et

klokt valg! άό [ðjalks frɔnima] : gjøre/treffe et dårlig valg (få lite

ut av noe) ίόέ [psɔnizɔ apɔ zvrkɔ] : gjøre/treffe sitt valg (gå for

noe, velge noe) άή [kanɔ tin klɔji mu] / holde valg (ha valg (på

nytt styre/ny formann etc.)) άί [kanɔ arçrsia] # (avholde valg, skrive

ut (ny)valg) άώέ [kanɔ/nrǥɔ klɔjs] / hvordan gikk valgene?

6

(hvordan ble valgresultatet?) ώήέ [pɔs piǥan i klɔjs] / ikke ha

noe valg (ikke ha noe alternativ) έάή [ðn Χɔ ali klɔji] : i denne

saken har jeg ikke noe valg 'όήέή [saftɔ tɔ zitima ðn Χɔ

klɔji] : jeg har ikke noe valg (det er ingen annen råd) ίώ [ð jint

aljɔs] : jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte gå (jeg var nødt til å gå) ί

άήάύ [ðn iΧa ali pilɔji para na fiǥɔ] / (om verv el. embete)

som besettes ved valg ό [rtɔs] / stille til valg άό

[vazɔ ipɔpsifiɔtita (ja)] / ta/gjøre et valg άή[kanɔ mja pilɔji] /

treffe sitt valg (bestemme seg (for noe)) έ[ðialǥɔ] / valg av (ny) metode

ή ό[pilɔji mɔdu] / valg av yrke er en alvorlig sak ή

άίήό [i klɔji paŋglmatɔs in sɔvari ipɔsi] /

valget er ditt (velg selv!) άά [ðialks kpar] # (det står opp til

deg/dere å avgjøre) ή ίάή [i pilɔji in sti ðiakrisi sas] /

vinne/tape valget ίάέ [krðizɔ/Χanɔ tis klɔjs] / være

forsiktig/nøye i sitt valg έή[prɔsΧɔ stin klɔji mu]

valg- (avstemmings-, voterings-) ό [klɔjikɔs] # (førvalgs-, som går forut for

valget) ό [prɔklɔjikɔs]

valgavlukke n. (stemmeavlukke) όά [ɔ klɔjikɔs alamɔs] # ά

άί[ɔ alamɔs paravan/psifɔfɔrias]

valgbar adj. ό [klɔjimɔs] # έ [klksimɔs] / være valgbar (til)

(være berettiget til å stille til valg (som)) έίάό

[Χɔ ðikɔma na vazɔ ipɔpsifiɔtita (ja)]

valgbarhet f.m. ό [klksimɔtita]

valgbrosjyre f. όά [tɔ klɔjikɔ vivliariɔ]

valgdag m. έί [i imra psifɔfɔrias]

valgdeltakelse m. ήί [i simtɔçi stin psifɔfɔria] / stor

valgdeltakelse ά ήί [mǥali simtɔçi stin psifɔfɔria]

valgdistrikt n. (valgkrets, s.d.) ήέ [i klɔjiki prifria]

valgfag n. άύή [tɔ maima lfris pilɔjis] # pl.

ά ή [ta prɔrtika maimata]

valgfeber m. όό [ɔ prɔklɔjikɔs pirtɔs]

valgflesk n. έέ [i prɔklɔjiks ipɔsçsis]

valgfri adj. ύή [lfris pilɔjis]

valgfrihet m. (rett til å velge) ίή [i lfria klɔjis]

valgfusk n. ί [kalpɔnɔia] # ό [i kalpɔnɔfsi] #

ή ί [i klɔjiki nɔia] # (fiksing av valgresultatene) ό

ώά [nɔfsi tɔn klɔjikɔn apɔtlzmatɔn] / drive (med)

valgfusk (fikse et valg/en avstemning) ύ[kalpɔnɔvɔ] # (forfalske

valgresultatet) ώόέ [parapiɔ tɔ klɔjikɔ apɔtlzma]

valgkamp m. όώ [ɔ prɔklɔjikɔs aǥɔnas] # (stemmesanking)

ί [i psifɔiria] / drive valgkamp άήά

[kanɔ mja prɔklɔjiki kambanja] # (sanke stemmer) ώ [psifɔirɔ]

7

valgkampanje m. ήί [i klɔjiki priɔðia] # ή ί

ά [i prɔklɔjiki kstratia/kambanja] / drive/starte (en) valgkampanje

άήά [kanɔ mja prɔklɔjiki kambanja]

valgkatastrofe f.m. (stort valgnederlag) ήά [i klɔjiki katarfsi]

/ De liberales valgkatastrofe ήάέ [i klɔjiki

katarfsi tɔn fillfrɔn]

valgkomité m. (uttakingskomité) ή ή [i pitrɔpi pilɔjis]

valgkontrollør m. έί [ɔ ðialɔjas (s psifɔfɔria)] #

ήή[ɔ katamtritis (psifɔn)] # έ [ɔ psifɔlktis]

valgkrets m. (valgdistrikt) ήέ [i klɔjiki prifria] # (velgerne i et

område/i en valgkrets) ίέ [i klɔjz mjas prifrias] / han

besøker valgkretsen sin regelmessig έάή

έ [piskptt taΧtika tin klɔjiki tu prifria]

valgliste f.m.pl. (manntall over stemmeberettigede) όά [ɔ klɔjikɔs

katalɔǥɔs] # pl. (manntallslister) ίά [i klɔjiki katalɔji] / et

partis valgliste (partiliste, stemmeseddel) έόό [tɔ psifɔðltiɔ

nɔs kɔmatɔs] : sette opp noen på partiets valgliste έά

έό [siŋgatalǥɔ kapjɔn stɔ psifɔðltiɔ tu kɔmatɔs]

valglokale n. όήί [tɔ klɔjikɔ tmima (psifɔfɔrias]

valgmann m. (velger, medlem av uttakingskomité) έ [ɔ klktɔras]

valgmannsforsamling f.m. ώό [tɔ sɔma klktɔrɔn]

valgmanntall n. ώό [tɔ mitrɔɔ psifɔfɔrɔn]

valgnederlag n. ήή [i klɔjiki ita]

valgperiode f.m. (i off. tjeneste: tjenestetid, embetsperiode) ί [i itia]

valgprogram n. όό [tɔ prɔklɔjikɔ prɔǥrama] / valgprogrammet

til det republikanske partiet όόά [tɔ

prɔklɔjikɔ prɔǥrama tɔn rpublikanɔn]

valgresultat n. άέ [ta klɔjika apɔtlzmata] / valgresultatet

(utfallet av valgene) έώ [i kvasi tɔn klɔǥɔn] : det som

avgjorde/ble avgjørende for valgeresultatet ίέέ

ώ [kinɔ pu krin tin kvasi tɔn klɔǥɔn] : hvordan ble valgresultatet?

ώήέ [pɔs piǥan i klɔjs]

valgseier m. ήί [i klɔjiki niki] # όί [ɔ klɔjikɔs

riamvɔs]

valgskred n. (stor valgseier) ήήήήί [i

sarɔtiki/riamvftiki/sindriptiki klɔjiki niki] # όί [ɔ klɔjikɔs

riamvɔs] / forvente et valgskred (forvente en brakseier ved valget) ώ

ήήί [prɔksɔflɔ sarɔtiki klɔjiki niki]

valgspråk n. (motto, sentens, ordspråk) ό[tɔ apɔfǥma] # ό [tɔ

ǥnɔmikɔ] # (valgspråk på våpenskjold) όό [ritɔ stɔ ikɔsimɔ]

valgstemme f.m. (stemmerett) ή [ɔ/i psifɔs]

valgstyre n. ήή [i fɔrftiki pitrɔpi]

valgstyrer m. (en som skal påse at alt går riktig for seg ved valg, valgkontrollør) ό

8

ό[ɔ ðikastikɔs andiprɔsɔpɔs] # (formann i valgstyret) ό

ήή [ɔ prɔðrɔs tis fɔrftikis pitrɔpis]

valgsystem n. όύ [tɔ klɔjikɔ sistima]

valgt adj. (også: valgbar) ό [rtɔs] # (utvalgt) έ[klǥmnɔs] #

(vedtatt, valgt ved avstemning) έ [psifizmnɔs] / valgt med omhu

(håndplukket) έά[ðialǥmnɔs prɔsΧtika]

valgtale m.pl. (politisk tale) ό [tɔ ðkarikɔ] / holde en valgtale άέ

ό[vǥazɔ nan ðkarikɔ] / lange (kjedelige) taler άό [ðkariki

lɔji]

valgurne f.m. (stemmeurne) ό [ɔ psifɔðɔΧɔs] # ά [i kalpi]

validitet m. (ekthet, gyldighet, pålitelighet) ό [i vasimɔtita] # ό

[i ŋgirɔtita] # (jur.: rettsgyldighet, lovgyldighet) ύ [tɔ kirɔs]

valkyrje f.m. ί [i valkiria]

valmue f.m. ύ [i paparuna] / en klynge med valmuer ύ

ύ[mja tufa paparuns] / valmuer spredt i hveteåkeren ύ

έάά [paparuns skɔrpizmns anamsa stɔ stari] /

åkrer bevokst med valmuer άέύ [Χɔrafja strɔmna

(m) paparuns]

valnøtt f.n. ύ [tɔ kariði]

valnøtt- (laget av valnøtttre) έ [kariðnjɔs] # ά [karinɔs]

valnøttbord n. έέ [tɔ kariðnjɔ trapzi]

valnøttkake f.m. ό [i kariðɔpita] # (sprø kake med valnøtter og

sirup/sukkersirup i) ΐ[tɔkataifi] # (baklava) ά [ɔ baklavas]

valnøttolje m. ό [tɔ kariðɔlaðɔ]

valnøttskall n. ύ [tɔ kariðɔtsuflɔ] # ό [i kariðɔfluða]

valnøttre n. ά [i kariðja]

valp m. (liten hund, mops) ά [tɔ skilaki] # (også neds. om menneske: dumrian)

ά [tɔ kutavi] # (valp, bastard) ύ [tɔ kuluki]

vals m. [tɔ vals] / danse vals ύ [Χɔrvɔ vals]

valse m. (sylinder) ύ [ɔ kilinðrɔs]

valse v. (danse) ύ [Χɔrvɔ] # (med dampveivals etc.) ί [kilinðrizɔ] #

(valse, rulle) ώ[kilinðrɔnɔ] # ί [kiliɔ] / valse en hage/en vei

ώ έήό [kilinðrɔnɔ nan kipɔ/nan ðrɔmɔ] / valse ned (jevne

med jorda) ώ [isɔpðɔnɔ]

valsing f.m. (metall.) (utvalsing) έ [i lasi] # (med dampveivals etc., rulling)

ί [tɔ kilinðrizma] # ί [i kilinðrɔsi]

valuta m. (betalingsmiddel, betalingsvaluta) ά [tɔ sinalaǥma] # (myntsort)

όό[tɔ (nikɔ) nɔmizma] / en sterk valuta όό

[isçirɔ nɔmizma] / fremmed valuta (fremmed mynt) έό [tɔ ksnɔ

nɔmizma] # έά [tɔ ksnɔ sinalaǥma] # pl. έί

[ksna nɔmizmata] / få/gi valuta for pengene (være verdt pengene) ίά

[aksizi ta lfta] : denne boka gir deg god valuta for pengene ά

άόάόί [ta lfta su pjanun tɔpɔ aǥɔrazɔndas aftɔ tɔ

9

vivliɔ] : det er et dyrt hotell, men du får valuta for pengene ίό

ίάί [in akrivɔ ksnɔdɔçiɔ ala tɔ aksizi] / god valuta for (mye

for) ό [kalɔ ja] : mye for €5 ό€ [kalɔ ja pnd vrɔ] / gresk

valuta όό [tɔ linikɔ nɔmizma] / hard valuta όό

[sklirɔ nɔmizma] # όά [tɔ sklirɔ sinalaǥma] / la en valuta

flyte (tillate flyt i en valuta) έύόί [pitrpɔ ti

ðiakimansi nɔs nɔmizmatɔs] / utenlandsk valuta se fremmed valuta

valutabegrensninger m.pl. ίί [i sinalagmatiki priɔrizmi]

valutafond n. όί [tɔ nɔmizmatikɔ tamiɔ] / Det internasjonale

valutafond (IMF) έόί [tɔ ðinz nɔmizmatikɔ tamiɔ]

valutahandel m. (økon.) ό [ɔ andipraǥmatizmɔs] # (børsspekulering)

ήί [i Χrimatistiriaki krðɔskɔpia] # (dagl.)

έ [i spkula] # (spekulering på transaksjoner med utenlandske valutaer,

arbitrasje (= gevinsten ved å kjøpe et gode billig i ett marked og så selge det til en høyere

pris i et annet marked) ίώέί [krðɔskɔpia

ðja sinalaǥɔn s ksna nɔmizmata] # (dagl.) ά[tɔ arbitraz]

valutakontroll m. έά [ɔ lŋΧɔs sinalaǥmatɔs]

valutakurs m. (vekslingskurs) ίήά [i isɔtimia/timi

sinalaǥmatɔs] / flytende valutakurs όήά [i

kimnɔmni timi sinalaǥmatɔs]

valutareserver m.pl. έύά [ta apɔmata ksnu

sinalaǥmatɔs] # άέ [ta sinalaǥmatika apɔmata]

/ tæring på valutareservene ήά [ðiarɔi sinalaǥmatɔs]

valutarestriksjon m. ήό [i sinalaǥmatiki apaǥɔrfsi]

valør m. (anstrøk, skjær, nyanse, fargetone) ό [i apɔΧrɔsi]

vamp m. (fortryllende, forførende kvinne) ό [i ǥɔisa]

vampyr m. (zool.)(flaggermus) ά [ɔ vambirɔs] # (blodsuger) ό [ɔ

vrikɔlakas]

vandal m. (etnol.) ά [ɔ vanðalɔs] # (barbar) ά [ɔ vanðalɔs]

vandalisme m. (hærverk) ό [ɔ vanðalizmɔs]

vandalsk adj. ό [vanðalikɔs] # ό [vanðalistikɔs]

vandel m. (liv, levnet) ή [i zɔï] #(atferd, oppførsel)ά[i simbrifɔra]

/ plettfri vandel (et uklanderlig levnet) ίή[i anpilipti zɔï]

vandelsattest m. (attest for god oppførsel) όήά [tɔ

pistɔpiitikɔ kalis simbrifɔras] # (avskrift av strafferegisteret, politiattest) ί

ύώ [tɔ anðiǥrafɔ piniku mitrɔu]

vandre v. (gå, traske, streife) ί[vaðizɔ] # (om tankene: vandre, streife) ό

[vɔskɔ] / hvor vandrer tankene dine nå? (hvor har du tankene dine?) ό

[pu vɔski ɔ nus su] / vandre heden (krepere, dø, sl. pigge av) ά

έ[tinazɔ ta ptala] # ά [ta tinazɔ] / vandre i mørke/i blinde

(være uvitende) ίά [vaðizɔ stɔ aǥnɔstɔ] / vandre omkring/rundt

(streife om) ί[jirizɔ] # έ [priplanjm] # έ

10

[prifrɔm] : vandre rundt i landet/i skogen/i gamlebyen ίή

άάό[trijirizɔ stin ksɔçi/stɔ ðasɔs /stim balja pɔli] : blikket

hennes vandret rundt i rommet άήά [tɔ matja

tis priplaniikan stɔ ðɔmatiɔ] : han vandret rundt i skogen i timevis ή

άί ώ [planiik stɔ ðasɔs pi ɔrs] : vandre omkring i gatene (reise

omkring) ίό [jirizɔ tuz ðrɔmus] # ίό

[trijirizå stuz ðrɔmus] : vandre omkring uten mål og mening/på måfå έ

ό[prifrɔm askɔpɔs] : vi vandret omring i ruiene i Mystras hele morgenen

όΐίίά [ɔlɔ tɔ prɔï jirizam sta ripia tu mistra]

: vi vandret omkring i tåka i timevis ήώί

[priplaniikam ɔrs stin ɔmiΧli]

vandre- (omvandrende, omstreifende, nomadisk) ό [apɔðimitikɔs]

vandrelyst f.m. (reiselyst) ίά [i mania ja priplanisis]

vandrende adj. (omstreifende, omflakkende) ή [alitikɔs] # (vandre-, vandrings-)

ό [pzɔpɔrikɔs] # (planet-, nomadisk) ό [planitikɔs]

vandrer m. (fotturist, veifarende) ό [ɔ pzɔpɔrɔs]

vandring f.m. (fottur, spasertur, marsj) ί [i ɔðipɔria] # (omvandring)

ά [i priplanisi] / etter ti dagers vandring ύόί

έώ[istra apɔ ɔðipɔria ðka imrɔn]

vane m. (sedvane, skikk, praksis) ή [i siniia] # ή [tɔ siniiɔ] #

ό [ɔ izmɔs] # έ[i ksi] # (særegenhet, egenhet, menneskelig

svakhet, uvane) ί [tɔ iðiɔma] / av gammel vane ό ήέ[apɔ

siniia/ksi] : gjøre noe av gammel vane άάόέ [kanɔ kati apɔ ksi] /

det å legge seg til en vane όόή [i apɔktisi/tɔ

kɔpsimɔ mjas siniias] / dyre vaner άή [pɔliðapans siniis]

# (også: kostbar smak) άύ[akriva ǥusta] (se råflotte vaner) / en

dårlig vane (en uvane) ήή [mja kaki siniia] # έόί

[na kakɔ iðiɔma] : dårlige vaner έέ[kaks ksis] / få/legge seg til

dårlige vanerί [kakɔmanɔ] / gammel vane er vond å vende (gamle

vaner er det vanskelig å rykke opp med rot) έήώ

ύ [i paljs siniisz ðn ksrizɔnɔndfkɔla] # (gamle vaner dør ikke lett/er

seiglivet) έήύί [i paljs siniisz ðiskɔla pnun]

/ gjøre det til en vane å ί'ύ [tɔ prnɔ/tɔΧɔ sistima na] :

gjøre noe til en vane ίάίϊά [tɔ prnɔ kati skini-ǥaitani] :

gjøre det til en regel/vane å ikke røyke på senga 'όί

ά[tɔΧɔ ðɔǥma na min kapnizɔ stɔ krvati] : ikke gjør det til en vane å komme

for seint άή'ί [min dɔ paris siniia narjis] : jeg skal

gjøre det til en vane å stå tidlig opp άάώί [a

tɔ kanɔ praksi na sikɔnɔm nɔris] : ikke gjør det til en vane (se til at det ikke blir en

vane hos deg) ίίή [kita mi su jini siniia] / ha enkle,

nøkterne vaner έίή [Χɔ ŋgratis siniis] / ha for vane

(ha lagt seg til en vane) ίέ [in ksi mu] # ίήέ [in

stis siniiz mu] # έίή [Χɔ tɔ iðiɔma/ ti siniia na] #

11

'ύ [tɔΧɔ sistima na] : ha for vane å stå tidlig opp 'ό

ώί[tɔΧɔ kanɔna na sikɔnɔm nɔris] # έή

ώί [Χɔ ti siniia na sikɔnɔmnɔris] : han har for vane å jukse til

eksamen ίέ 'άά [in ksi tu na andiǥrafi stis

kstasis] : han har for en vane å komme for seint 'ύί [tɔçi

sistima na arji] : han har for vane å røyke på senga έίί

ά [çi tɔ iðiɔma na kapnizi stɔ kravati] : han har sine små vaner/egenheter

έέήί [çi tiz mikrs tu siniis/manis] : jeg har

ikke for vane å fortelle løgner ίήέέέ [ðn in

stis siniiz mu na lɔ psmata] / han er en mann med faste vaner vaner ί

όήέ [in taktikɔs stis siniis tu] / kostbare vaner

άή [pɔliðapans siniis] / kvitte seg med en vane ί

ή [ŋgatalipɔ mja siniia] # άή [mu prnai mja

siniia] : kvitte seg med/kutte ut en dårlig vane όώ ήέ

[kɔvɔ/iprnikɔ mja kaki ksi] / legge av seg en dårlig vane/en uvane ήό

ή ή [afinɔ/kɔvɔ mja kaki siniia] # ίήή

[ksɔstrakizɔ kaki siniia] # (her: avhengighet av f. eks. narkotika) ά

ήέ [apɔvalɔ mja kaki ksi] : legge av seg dårlige vaner έώ

όέή[aparnjmapɔktɔ/kɔvɔ kaks siniis] : legge av seg/bryte

gamle vaner όόέή [kskɔvɔ apɔ paljs siniis] / legge seg

til dårlige vaner/uvaner (få dårlige vaner) ώάάέή

[apɔktɔ (siǥa-siǥa) kaks siniis] / legge seg til gode vaner (danne/få gode vaner)

ώέή [ðimiurǥɔ kals siniis] / luksuriøse vaner έ

ή [trifils siniis] / råflotte vaner (veldig dyre vaner) άή

[spatals siniis] / sin vane tro άήά [kata ti sinija (mu)] #

(etter gammel skikk/av gammel vane) όά ή [pistɔs stim

balja mu siniia] : som han/hun har for vane όίή

[ɔpɔs in tɔ siniiɔ tu/tis] / usunne vaner έή [ɔlris siniis] /

vokse av seg en vane (legge av seg en vane når en blir større) ύά

ήώ [a mu fiji mja siniia mǥalɔnɔndas] : han/hun vil

vokse av seg denne vanen ύή ήώ [a

tu/tis fiji afti i siniia mǥalɔnɔndas]

vanedannende adj. ό [istikɔs] # ό [ksartisiɔǥɔnɔs]

vanemessig adj. έ [siniizmnɔs]

vanedranker m. (alkoholiker) ό [ɔ alkɔɔlikɔs] / han er vanedranker (han

ligger under for alkohol) ί'έέ[in ka ksi misɔs]

vaneforbryter m. (recidivist, tilbakefallsforbryter, gjenganger) ί'ή

[ɔ/i ŋglimatias ka ipɔtrɔpi]

vanesak m. ήή [tɔ zitima siniias]

vanfør adj. (funksjonshemmet, ufør) ά[ anapirɔs] # έ [simiɔmnɔs] /

en vanfør person (invalid, funksjonshemmet) ά [ɔ/i anapirɔs] #

ό [ɔ kutsɔpɔðis] # f. ό [i kutsɔpɔða] # ό

ά [ɔ misɔs anrɔpɔs]

12

vanførhet f.m. (invaliditet, arbeidsudyktighet) ί [i anapiria] # ό

[i anikanɔtita]

vanhellig adj. (profan, ugudelig) ί[anirɔs] # ό [anɔsiɔs] # (profan,

uinnviet) έ[vvilɔs]

vanhellige v. (krenke, begå helligbrøde) ώ [anɔsiurǥɔ] # (skjende, krenke)

ώ [vvilɔnɔ] # ί [mjnɔ] / vanhellige ei kirke/et ikon/ei grav

ώόόά [vvilɔnɔ naɔ/ikɔna/tafɔ] / vanhellige et hellig sted

ώί έό ώέόέ [vvilɔnɔ/mjnɔ nan irɔ Χɔrɔ/na

irɔ mrɔs]

vanhelligelse m. (helligbrøde, avskyelig forbrytelse) ύ [tɔ anɔsiurjima] #

(helligbrøde; plyndring) ί [i irɔsilia] # ύ [i silisi] # (skjending,

krenkelse, blasfemi) ή [i vvilɔsi] # ά [tɔ maǥarizma]

vanilje m.ί[i vanilia]

vaniljeis m. όίtɔ paǥɔtɔ vanilia] / to vaniljeis άί

[ðjɔ paǥɔta vanilia]

vaniljekremkake f.m. (bakverk fylt med vanilkjekrem eller eggekrem) ύ

[tɔ ǥalaktɔmburikɔ] # ύ [tɔ ǥalaktɔmburkɔ] #

ύ [tɔ ǥalatɔmburikɔ] # (vaniljekrem med sjokolademousse over

servert i plastbeger) ό [tɔ prɔfitrɔl]

vaniljepudding m. έί[i krma vanilia]

vaniljesmak m. άί [i arɔma vaniljas]

vanke sammen med v. (blande seg med, pleie omgang med, omgås med) έ

[sinanastrfɔm] # ύ[simfirɔm] # ί[siŋΧrɔtizɔm] #

άέ [kanɔ para m] # (stå i med, ha et forhold til) ί [jirizɔ m] /

hun vanker sammen med en gift mann ί'έέ [jirizi mna

pandrmnɔ] / han vanker sammen med kriminelle ίί

[siŋΧrɔtizt m ŋglimatis]

vankelmodig adj. (vaklende, ubesluttsom, tvilrådig) ί [amfirɔpɔs] #

ό [ðistaktikɔs] # ί[palimvulɔs] # (ubesluttsom, lunefull,

omskiftelig, ustabil) ά[astatɔs] # ή [astatis] # (omskiftelig, labil)

ί [apsikɔrɔs] # (dagl.)(tvilrådig, vaklende, usikker) ί[ðivulɔs] #

ί [ðiǥnɔmɔs]

vankelmodighet f.m. (ustabilitet, uberegnelighet, ustadighet) άή [i

astaia Χaraktira]

vanlig adj. ή [siniis] # (alminnelig; vant til) έ [siniizmnɔs] #

ό[kinɔs] # (normal, standard) ό [kanɔnikɔs] # (ordinær, enkel)

ό [aplɔs] # (alminnelig, ordinær, billig) ά [tis araðas] # (utbredt,

hyppig) έ [ðiaððɔmnɔs] # (rådende, gjengs,dominerende)

έ[pikratstrɔs] # (grunnleggende, elementær) ώ

[stiçiɔðis] / den mest vanlige uttalen έή ά[i

pikratstri mɔrfi prɔfɔras] / det er en vanlig feil ίήά [in siniɔ

laɔs] / det er helt vanlig! (noe som hører med i det daglige) έ

ά [siniizmna praǥmata] / det er vanlig å betale forskudd/på forhånd

13

ίώίά[siniiztna plirɔni kanis

prɔkatavɔlika] / (bestilling av drinker) det vanlige ίόάή [ta

iðia ɔpɔs panda/siniɔs] # (hovedregelen) ό [ɔ kanɔnas] : vått vær er

det vanlige her i juli έίόώύ[i vrɔçs in kanɔnas ðɔ

tɔn juliɔ] / en vanlig mann όά [aplɔs anrɔpɔs] / et vanlig

inntrykk (en utbredt oppfatning)ύέύ [mja pɔli

ðia(ððɔmni ndipɔsi] / et vanlig syn όέ [kinɔ ama] : det er et vanlig

syn i våre byer ίόέό [in kinɔ ama stis pɔliz mas] /

et vanlig uttrykk έέ [siniizmni kfrasi] / femdagersuke er

blitt det vanlige i Europa άέώύώ

[i vðɔmaða tɔm pnd imrɔn jnikfik stin vrɔpi] / han er en vanlig arbeidskar

ίόή [in aplɔs rǥatis] / han satt på sin vanlige plass ά

ήά [kais stɔ siniɔ tu kaizma] / hans talent for fremmede

språk er noe utenom det vanlige ίέώίά

ή [i klisi tu tis ksnz ǥlɔss in kati tɔ asiniistɔ] / noe utenom det vanlige

άόή [kati apɔ ta siniJa] : dette hotellet er noe utenom det vanlige/er

ikke som andre hotell όίίόή [aftɔ tɔ

ksnɔðɔçiɔ ðn in apɔ ta sinia] / på den vanlige måten (på vanlig måte)

όό [m tɔŋ kanɔnikɔ trɔpɔ] / som vanlig ή [ɔs siniɔs] /

til vanlig tid άήώ[kata ti sinii tu/tis ɔra] / vanlig

arbeidstid όά [kanɔnikɔ ɔrariɔ] / vanlig brev (ikke rekommandert)

όά [aplɔ ǥrama] / vanlig høflighet tilsier at (man)... ώ

έί [i stiçiɔðis vjnia apti na] / vanlig lærer όά

[aplɔz ðaskalɔs] / vanlig post (ikke e-post) όί [aplɔ taçiðrɔmiɔ] /

vanlige folk (vanlige dødelige) ίί [i kini niti] # (mannen i gata)

έά [ɔ msɔs anrɔpɔs] : dette hotellet er ikke for vanlige folk

ίόίύ [tɔ ksnɔðɔçiɔ aftɔ ðn in ja tus nitus]

/ vanlige medlemmer ά έ [ta apla mli] : de vanlige medlemmene i et

parti άέόό [ta apla mli nɔs kɔmatɔs] / vanlige størrelser

ύά[numra tis araðas] / å reise med fly er (blitt) så vanlig i våre

dager ά ίίόάή [ta arɔpɔrika taksiðja in tɔsɔ

kina simra]

vanligvis adv. ή [siniɔs] / Thomas, vanligvis kalt Tom ά

ήέ [ɔ ɔmas pu siniɔs tɔn lm tɔm] / hun kommer vanligvis

tidlig ήέί [siniɔs rçt nɔris]

vann n. (kjem.) ό [tɔ nrɔ] # ύ [tɔ iðɔr] / det kommer ikke noe varmt

vann έόό[ðn çi zstɔ nrɔ] / destillert vann έό

[apstaǥmnɔ nrɔ] / få tak i vann (pumpe opp vann , bli forsynt med vann)

ύ [iðrvɔm] / grumsete/skittent vann (avløpsvann, kloakkvann)

ό [vrɔmɔnrɔ] / hardt vann όό [sklirɔ nrɔ] / hvor varmt er

vannet?ίέό[ti rmɔkrasia çi tɔ nrɔ] / (om båt) ta inn

vann άά [bazɔ nra] / ha nytt vann i en vase (skifte vannet i en vase)

ώό'έά [ananɔnɔ tɔ nrɔ sna vazɔ] / la vannet renne av

14

άίό [as na straŋgiksi tɔ nrɔ] : la vannet renne av

grønnsakene før du serverer dem άό όόί

[straŋgiks tɔ nrɔ apɔ ta Χɔrta prin da srviris] / late vannet (urinere, pisse) ά

ό [kanɔ tɔ nrɔ mu] / rennende vann (innlagt vann) ύό

[trΧumnɔ nrɔ] / slå kaldt vann i blodet på (ta motet fra, dempe begeistringen,

skremme, kue) ύ [apɔarinɔ] # ίίά [ðinɔ

psiΧrɔlusia s kapjɔn] / stille vann har dypest grunn (no. ordtak, om noe som ikke er

så uskyldig eller ufarlig som det set ut til, gr. bokst. betydning: «du bør frykte den stille

elva») όάά [tɔ siǥanɔ pɔtami na fɔvas] / ta inn vann (om

båt) άάά [bazɔ/kanɔ nra] : båten tar inn vann άάά

[i varka kani nra] : skipet begynte å ta inn vann ίάάά

[tɔ pliɔ arçis na bazi nra] : skipet tar inn mye vann ίάύό

άάtɔ pliɔ vazi pɔli nrɔ/pɔla nra] / ta seg vann over hodet (ta på seg noen

en ikke greier, gape over mer enn en kan svelge) ώάίάό

ά[piçirɔ kati pu in panɔ apɔ tiz ðinamiz mu] / under vann άό

ό [katɔ apɔ tɔ nrɔ] : jeg kan være under vann i to minutter ώί

άό όά [bɔrɔ na minɔ katɔ apɔ tɔ nrɔ ðjɔ lpta] / vann fra

springen όύ [nrɔ tiz vrisis] / vann og avløp (offentlig vannforsyning)

ίΎέύ [i tria iðrfsis k apɔçtfsis

prɔtvusas] : fork. [iðap] / vannet flommet utover golvet ό

έά [tɔ nrɔ trç stɔ patɔma] / vannet i et svømmebasseng

όί [tɔ nrɔ mjas pisinas] / varmt og kaldt vann όύ

ό [zstɔ k kriɔ nrɔ] / varmt vann (termosflaske) ό [ɔ rmɔs] / ved

hjelp av vann (på grunn av vann) άύ [m ti ðrasi tu nru]

vann- (som angår vann) έ [niðrɔs] # ά [iðatinɔs] # (som angår/hører

hjemme i det våte element) ύί [tu iǥru stiçiu] # (zool.) (som lever i

eller nær vann) ό [iðrɔviɔs] # (bot.)(som vokser i eller nær vann) ή

[iðrɔΧaris]

vannaktig adj. (vassen) ό [nrulɔs] # ώ[iðatɔðs] # (om mat: tynn,

vassen) ό [zumrɔs]

vannavgift f.m. έύ [ɔ tlɔs iðrfsis] # (faktura for vannforsyning)

όύύ [tɔ timɔlɔjiɔ iðrfsis/iðatɔs]

vannavkjølt adj. ό [iðrɔpsiktɔs] / vannavkjølt motor ό

ή[ɔ iðrɔpsiktɔs kinitiras]

vannbløtemiddel n. (avherdingsmiddel, avherder) όύ [tɔ

apɔsklirindikɔ (iðatɔs)]

vannbrett n. (etter motorbåt: vannski) ά [tɔ alasiɔ ski] / drive med (gå

inn for) vannbrettsport ίά [piðiðɔm s alasiɔ ski]

vannbrettkjører m. άέ [ɔ/i alasiɔs skjr]

vannbrettsport m. (vannskisport) ά [tɔ alasiɔ ski]

vannbrokk m. (med.) ό [i iðrɔkili]

vanndam f.m. (dam, demning, damanlegg) ά [ɔ iðatɔfraktis]

15

vanndamp m. ό [ɔ iðratmɔs] # (vanngass) έ [tɔ iðrariɔ] #

όύ [ɔ aΧnɔz nru] # όύ [ɔ atmɔz nru]

vanndrevet adj. ί[iðrɔkinitɔs]

vanndrikking f.m. ί [i iðrɔpɔsia]

vanndråpe m. όύ [i staǥɔna nru]

vanne v. (gi vann, irrigere, overrisle) ί [pɔtizɔ] # (overrisle, gjennombløte) ύ

[arðvɔ] # έ [katavrΧɔ] / ikke vannet ό [apɔtistɔs] / vanne

blomstene (egent. passe på/stelle blomstene) ίύ [frɔndizɔ ta

luluðia] / vanne en hest/hagen ίέάή [pɔtizɔ na alɔǥɔ/tɔŋ gipɔ]

: jeg fikk/hadde ikke tid til å vanne (i) hagen άίή [ðn

ksaðiasa na pɔtisɔ tɔŋ gipɔ] / vanne en støvete vei έέέ

ό [katavrΧɔ na skɔnizmnɔ ðrɔmɔ] / vanne plenen έί

[katavrΧɔ tɔ ǥrasiði] / vanne ut (utvanne) ώ[nrɔnɔ] # (utvanne, få saltet ut

av (f eks. torsk)) ί [ksalmirizɔ] # ί [ksarmirizɔ] : vanne ut melk

(spe ut melk med vann) ώά [nrɔnɔ ǥala] / vanne ut vinen (blande ut vinen

med vann) ίί [vaftizɔ tɔ krasi]# ώί [nrɔnɔ tɔ

krasi mu]

vannfarge m. (hvittekalk, kalkmaling) ό [tɔ iðrɔΧrɔma] # (akvarellfarge)

έ [i akuarla] # (dagl.) ά[i nrɔbɔja] # ύ [tɔ

nrɔzumi] # (vannfarger) έ [i nrɔbɔjs] # (maling med vannfarger,

akvarell) ί[i iðatɔǥrafia] # έ [i akuarla] / male med

vannfarger ίέ [zɔǥrafɔ m nrɔbɔjs]

vannfinner m. (vannsøker med ønskekvist) ό [ɔ ravðɔskɔpɔs] #

ό [ɔ iðrɔskɔpɔs]

vannflaske f.m. (lommelerke) ί [tɔ iðrɔðɔçiɔ] # ύ [tɔ paǥuri]

vannforsyning f.m. ή [i iðrɔnɔmi] # ύ [i iðrfsi] # ό

ύ [tɔ iðrftikɔ sistima] # (offentlig vannforsyning: vann og avløp)

ίΎέύ [i tria iðrfsis k apɔçtfsis

prɔtvusas] : fork. [iðap]

vannforurensning f.m. ύά [i ripansi tɔn iðatɔn]

vannfri adj. (kjemi) ά [aniðrɔs]

vannfugl m. (sjøfugl) ύ [tɔ nrɔpuli] # pl. όάά [ta

iðrɔvia ptina/pulja]

vannførende adj. ό [iðrɔfɔrɔs] # (geol.)(aquafer) vannførende lag ό

ί [ɔ iðrɔfɔrɔs ɔrizɔndas]

vannglass n. (drikkeglass) ό [tɔ nrɔpɔtirɔ] # (drikkeglass, vannstandsglass)

ύ [i iðrialɔs]

vannhjul n. (møllehjul) ό [ɔ iðrɔtrɔΧɔs] # όό [ɔ

iðravlikɔs trɔΧɔs] # (skovlehjul) ή [i ftrɔti]

vannhode n. (med. hydrocefali) ί [i iðrɔkfalia]

vannholdig adj. (vasstrukken, vassen) ή [iðaris]

vannhull n. (vanningssted) ύ [i ǥurna] # ί [i pɔtistra]

vanning f.m. (irrigasjon) ά [i arðfsi] # ό [tɔ pɔtizma] # (fukting,

16

væting, sprinkling) έ [tɔ vrksimɔ] # ά [tɔ katavrǥma] /

blomstene trenger vanning ύέό [ta luludja lun pɔtizma]

/ jeg er ferdig med vanninga (i hagen) : έόή

[ksǥniazma m tɔ pɔtizma (tu kipu)] / overflatisk vanning (overrisling) ή

ά [pifaniaki arðfsi] / permanent vanning όά [mɔnimi

arðfsi] / vanning med vannspreder/sprinkleranlegg (kunstig vanning) ά

ήή [arðfsi m tΧniti vrɔçi]

vannings- ό [arðftikɔs]

vanningsanlegg n. (overrislingsanlegg) όύ [tɔ arðftikɔ sistima]

vanningsgrøft f. (vanningskanal) ήά [i arðftiki tafrɔs] # ό

ά [tɔ arðftikɔ avlaki] # (pl.) ίά [tɔ arðftiki tafri]

vanningsrør n.pl. ίή [i arðftiki sɔlins]

vanningssted n. (vannhull) ύ [i ǥurna] # ί [i pɔtistra]

vanninntak n. (vannledning) ίύ [i isɔðɔz nru]

vannis m. (fruktis, sorbet) ί [i ǥranita]

vannivå n. ά [i iðrɔstami]

vannkanne f.m. (hagekanne, hagesprøyte) ή [tɔ pɔtistiri] # (vannmugge)

ά [i nrɔkanata] # [i iðrɔΧɔï]

vannkanon m. ήύ [ɔ ktɔksftiraz nru] # (v. brukt til å oppløse

demonstrasjoner) ίάώ[i andlia ja ðialisi ðiaðilɔtɔn]

vannkant m. (strandkant) άί [tɔ kraspðɔ (limnis)]

vannkappe f.m. (mek.)(kjølekappe) ώ [tɔ iðrɔçitɔniɔ]

vannkaster m. (vannspyer, utløp for vannrenne, formet som fabeldyr, under gesimsene i

romanske og gotiske kirker) ό [i iðrɔrɔi]

vannkilde f.m. (ile, olle, oppkomme) ύ [i vrisi] / ei vannkilde i skogen ύ

ά [vrisi stɔ ðasɔs]

vannkjøler m. ύ [ɔ iðrɔpsiktis]

vannklar adj. (klar, krystallklar, gjennomsiktig) ό [aɔlɔtɔs] # ά

[ǥarǥarɔs]

vannklosett n. (WC, wc, toalett) ή [tɔ apɔΧɔritiriɔ] # έ [i

tualta]

vannkoker m. ή [ɔ vrastiras] # ή [ɔ rmandiras]

vannkopper m.pl. (med.) ά [i anmɔvlɔja]

vannkraft f.m. έ [i iðrnrjia] # ύ [i iðrɔðinami] #

ήάήέ [i iðravliki/iðatini/iðrɔilktriki nrjia]

# ύύ [i ðinami tu nru] # ό [ɔ iðrɔilktrizmɔs]

vannkraftverk n. όό [ɔ iðrɔilktrikɔs stamɔs]

vannkran f.m. ύ [i vrisi] # ά [i kanula] # (tappekran (med krannebb))

ήά[i (ramfɔiðis) kanula] # (dagl.) ύ [tɔ ruksuni] /

du gikk fra vannkrana åpen og kjøkkenet ble oversvømmet άύ

άίύά [afis ti vrisi aniΧti ki i kuzina plimiris nra] /

åpne vannkrana (skru på vannet) ίή [aniǥɔ ti vrisi]

vannkrukke f.m. (vannflaske) ί [tɔ iðrɔðɔçiɔ]

17

vannkultur m. (hagebruk) έ [i iðrɔkalirjia]

vannkur m. (hydroterapi) ί [i iðrɔrapia]

vannlating f.m. ύ [tɔ katurima] / og du har ingen vansker med vann-

latingen? (er” vannverket” ditt i orden?) ίάά [in ta

iðravlika su ndaksi] / unormalt hyppig vannlating ί [i siΧnuria]

vannlatingsbesvær n. (med.: dysuri) ί [i ðisuria]

vannledning m. (vannrør) ή [ɔ iðrɔsɔlinas] # pl. ήύ [i

sɔlinz nru] # (akvedukt) όύ [ɔ aǥɔǥɔz nru] # ά [ɔ

iðataǥɔǥɔs] # (akvedukt, hovedvannledning, vannreservoar, vanntårn) ί

[tɔ iðraǥɔjiɔ]

vannlilje f.m. ύ [tɔ nufarɔ]

vannlinje f.m. (linje som vannflaten danner langs skipssiden) ίί [tɔ isalɔs

ǥrami] # ί [i parisalɔs] # άί [ta nra tu pliu] #

(vannstandslinje/-merke) ό [tɔ iðatɔsima] / (naut.) letteste vannlinje

(tomskipslinje) άί [afɔrtɔs isalɔs] (jf. lastelinje)

vannlunge f.m. (trykkluftsapparat for dykkere) ήόά [i

siskvi (ɔksiǥɔnu) aftɔkataðisis] # άό ά[i fjali

(ɔksiǥɔnu) aftɔkataðisis]

vannløselig adj. ό [iðrɔðialitɔs] # όό [ðialitɔs s nrɔ]

vannlås m. (rørlegging) όύ [tɔ sifɔni nrɔçiti] # (maskintekn.

vannsamler, kondenspotte) έ [ɔ iðrɔsilktis]

vannmangel m. (tørke) ί [i lipsiðria] # έέύ, [i lipsi/

strisi nru]

Vannmannen m. (astrol.)(Aquarius) ό [ɔ iðrɔΧɔɔs]

vannmelon m. ύ [tɔ karpusi] # (planten) ά [i karpuzja]

vannmerke n. (f.eks. på pengeseddel) άί [ta nra

(Χartɔnɔmizmatɔs)] # άή [ta iðatina sçimata]

vannmettet adj. (vasstrukken) έ [plimirizmnɔs]

vannmugge f.m. ή [tɔ lajini] # ά [tɔ nrɔlajinɔ] #

ά [i (nrɔ)kanata]

vannmølle f.m. ό [ɔ nrɔmilɔs] # ό [ɔ iðrɔmilɔs]

vannmåler m. ή [ɔ iðrɔmtritis] # ήύ [ɔ mtritiz nru] #

όύ[tɔ rɔlɔi tu nru] # (apparat som viser vannforbruket) ό

έάύ [ɔrǥanɔ nðiksis katanalɔsiz nru]

vannivå n. ά [i iðrɔstami]

vannpipe f.m. έ [ɔ narjils]

vannplaning f.m. (om kjøretøyer) ίώή[i iðrɔlisisi

trɔΧɔn (aftɔkinitu)] / få vannplaning έί [pftɔ s iðrɔlisisi]

vannplante f.m. έό [tɔ iðrɔΧars fitɔ] # ίήόό

[tɔ amfiviɔ i iðrɔviɔ fitɔ] # ό [tɔ iðrɔfitɔ] / vannplanter έ

όά [niðra/iðrɔvja fita]

vannpolo m. ί [i iðatɔsfrisi] # ό[iɔatɔsfra] #

όό [tɔ ǥuɔtr pɔlɔ]

18

vannpumpe f.m. ί [i iðrandlia]

vannpytt m. ό [ɔ nrɔlakɔs] # (søledam) ύ [i lutsa] / jeg

tråkket i en vannpytt έύ [psa s mja lutsa]

vannreserevoar n. ή [i ðksmni] # (akvedukt, hovedvannledning, vanntårn,

vannreservoar) ί [tɔ iðraǥɔjiɔ] / Maratonsjøen er i realiteten et

vannreservoar ίώίόή

[i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ðksmni]

vannrett adj. (horisontal) ό[ɔrizɔndiɔs]

vannrett adv. (horisontalt) ό [ɔrizɔndia] / (i kryssord) vannrett og loddrett

όά [ɔrizɔndia k kata]

vannrotte f.m. ό [ɔ iðrɔmis] # ό [ɔ nrɔpɔndikas]

vannrutsjebane f.m. (badesklie) ήέ [i tsulira luɔmnɔn]

vannrør n. ή [ɔ iðrɔsɔlinas] # (vannledning) όύ [ɔ aǥɔǥɔz

nru]

vannsamler m. (maskintekn.)(vannlås) έ [ɔ iðrɔsilktis]

vannselger m. ά [ɔ nrulas]

vannseng f.m. ώύέό [tɔ strɔma (krvatju) jmizmnɔ

m nrɔ]

vannshow n. (am. sport) ήύί [i ɔrti tu iǥru stiçiu]

vannski f.m. (vannskisport) ά [tɔ alasiɔ ski]

vannskibane f.m. (vannskisenter, akvadrom) έά [tɔ kndrɔ alasiu

ski]

vannskille n. ί [ɔ iðrɔkritis] # (åskam, åsrygg) ή [i

kɔrifɔǥrami]

vannskisport m. (vannbrettsport) ά [tɔ alasiɔ ski]

vannskorpion m. (insekt) έ [i npa]

vannskrekk m. ί [i iðrɔfɔvia]

vannskrue m. (mek.)(arkimedisk vannskrue) ίή [ɔ kɔΧlias tu arçimiði]

ί ή [i spira tu arçimiði]

vannslange m. (vanningsslange, hageslange) ήί [i sɔlinas pɔtizmatɔs]

# ά [i manika]

vannspeil n. (speilblankt hav) άέ [i alasa karftis]

vannsport m. ά [tɔ alasia spɔr]

vannspreder m. (plenvanner) ήό [tɔ pɔtistiri gazɔn] / en roterende

plenvanner/vannspreder όήό [tɔ pristrɔfikɔ pɔtistiri

gazɔn]

vannstand m. (vannnivå) άύ [i stami tu nru] # άύ [i

stami iðatɔs] # ά [i iðatɔstami] / vannstanden i innsjøen

άί [i stami tiz limnis]

vannstandsmerke n. (høyvannsmerke, flomål) ό [tɔ iðatɔsimɔ]

vannstandsmåler m. ά [ɔ stamɔǥrafɔs] # ί [ɔ

stamɔðiΧtis] # ί [ɔ iðrɔðiΧtis]

vannstoff n. (hydrogen) ό [tɔ iðrɔǥɔnɔ]

19

vannsugende adj. (absorberende, hydrofil) ό[iðrɔfilɔs]

vannsyk adj. (om jord)(vass-sjuk) άέ [iprvɔlika muskmnɔs] #

άέ [iprvɔlika muliazmnɔs]

vannsøker m. (en som leter etter vann med ønskekvist) ό [ɔ ravðɔskɔpɔs]

vanntank m. ό [tɔ dpɔzitɔ] # (sisterne) ή [i iðatapɔiki] #

(reservoar, bensintank) ά [tɔ rzrvuar]

vanntett adj. ά [aðiavrɔΧɔs] # (også: lufttett) ό [stǥanɔs] #

(ugjennomtrengelig for vann) ή [iðatɔstjis] # έέ

όό [aðiaprastɔs/aprastɔs apɔ nrɔ] # (lufttett, vanntett, hermetisk lukket)

άό [rmitika klistɔs] / en vanntett beholder (vanntett grop) ό

ό [stǥanɔz vɔrɔs] / vanntett emballasje άί[i

aðiavrɔçi siskvasia] / vanntett materiale άύ [tɔ aðiavrɔΧɔ

ifazma] / (naut. og overf.) vanntette skott άί [stǥana

ðiamrizmata] / være vanntett (holde vann) ώό [kratɔ nrɔ] : dette karet

er ikke vanntett/holder ikke vann ό ίάό [aftɔ tɔ ðɔçiɔ ðn

kratai nrɔ]

vannturbin m. ό [ɔ iðrɔstrɔvilɔs]

vanntønne f.m. ά [tɔ nrɔvarlɔ]

vanntårn n. ύή [ɔ pirǥɔs iðrɔðksamnis] # ό [ɔ

iðatɔpirǥɔs]

vannur n. ύ [i klpsiðra]

vannvarmer m. (varmtvannsbereder, varmekolbe) ί [ɔ rmɔsifɔnas]

vannveier m.pl. (kanaler) άί [i iðatini ɔði]

vannverk n. έά [i iðrftiks ŋgatastasis]

vannvogn f.m. ό [i iðrɔfɔra] # όό [tɔ iðrɔfɔrɔ ɔçima] #

ά [tɔ nrulaðikɔ] # (vogn til å vanne gate/vei med) ή

[tɔ katavrΧtiri]

vannvæske f.m. (tårevæske i øyet) ώόύ[iðatɔðs iǥrɔ ɔfalmu]

vannymfe f.m. (Medusa, kvinneuhyre i gr. mytologi, gorgon) ό [i ǥɔrǥɔna]

vanry n. (dårlig rykte/omdømme) ί [i kakɔðɔksia] # ήή [i kaki

fimi] # (miskreditt) ί [i anipɔlipsia] # ί [i atimɔsi] #

(fornedrelse, ydmykelse, vanære, reduksjon) ό [ɔ ksftlizmɔs] /

bringe noen i vanry (vanære noen, skjemme noen ut) έίά [frnɔ

atimisi s kapjɔn] : du har brakt deg selv i vanry med det du har gjort

ί'όέ [ksftlistikz maftɔ pu kans] / komme i

vanry (komme i miskreditt, miste anseelse) έί [pftɔ s anipɔlipsia]

# άόό [vǥazɔ kakɔ ɔnɔma]

vanrøkte v. (vanskjøtte, forsømme) έ [amlɔ]

vansire v. (skjemme) ί [asçimnɔ] / de rød flekkene vansirer ansiktet hennes

έίίό [afts i kɔkinils tis asçimisun tɔ

prɔsɔpɔ]

vansiret adj. (vanskapt, misdannet) ά [anapirɔs]

20

vanskapt adj. ύ [ðisfɔrmɔs] # (vansiret, misdannet) ά [anapirɔs] #

(abnorm, misdannet, uhyrlig) ό [ktrɔmatikɔs] # ό

[ksamvlɔmatikɔs] # (dårlig laget, misdannet, deformert) ά [kakɔkamɔtɔs]

# έ[kakɔkamɔmnɔs] # έ[kakɔftiaǥmnɔs]

vanskapthet f.m. (misdannelse, lyte, deformitet) ί [i ðismɔrfia]

vanskapning m. (misfoster, monstrum, monster) έ [tɔ ktrɔma] # ά

[tɔ ksamvlɔma] # έ [tɔ tras] # (et av naturens luner, en vanskapning)

έύ [tras tis fisɔs]

vanske m. (vanskelighet, problem, hindring) έ [i ðisçria] # ί [i

ðiskɔlia] # ό [tɔ ðiskɔlma] # ά [ɔ blas] / alle slags

vansker dukket opp ίάήί [mfanistikan ka lɔjiz

ðiskɔlis] / få store vansker (støte på alvorlige problemer) ώί

έί [sinandɔ/andimtɔpizɔ sɔvarz ðiskɔlis] / ha vansker med (ha

vanskelig for) ύ[ðiskɔlvɔm] # έί [Χɔ ðiskɔlis

s/m] : ha vansker med å skrive/lese άάί [ǥrafɔ/ðiavazɔ

m ðiskɔlia] : jeg hadde visse vansker med å finne huset ditt ύ

ί [ðiskɔlftika na vrɔ tɔ spiti su] : jeg har ikke store vansker med

engelsken έέί'ά [ðn Χɔ pɔlz ðiskɔlis

staŋglika mu] / lage vansker (skape problemer) έί [frnɔ ðiskɔlis] :

lage vansker/bryderi for seg selv (skaffe seg problemer) άάά

[vazɔ blaðs stɔ kfali mu] : hvorfor lage vansker for seg selv? hvorfor bry seg?

ίάάά[jati na valz blaðs stɔ kfali su] / med

store vansker ίά [m çilja stanja] / uovervinnelige/uoverkommelige

vansker έί [aniprvlitz ðiskɔlis]

vanskelig adj. (kinkig, vrien) ύ [ðiskɔlɔs] # ά [anapɔðɔs] # ή

[ðisçris] # (vrien, hard, stiv) ό [zɔrikɔs] # έ [kratniɔs] #

(krevende, anstrengende) ί [pipɔnɔs] # (farlig, formidabel, overveldende,

foruroligende) ί[pifɔvɔs] # (plagsom) ό[talanistikɔs] #

ό [vasanistikɔs] # (vanskelig å tilfredsstille, kresen, nøye) ό

[aptitikɔs] # (vanskelig å forstå, dunkel, uklar, obskur) ό [ðiznɔïtɔs] #

(ugunstig) ά [nandiɔs] / den økonomiske situasjonen er vanskelig

ήάίή [i ikɔnɔmiki katastasi in ðisçris] / denne

kunden er vanskelig (å tilfredsstille) όάίύό [aftɔs ɔ

platis in pɔli aptitikɔs] / denne oversettelsen var fryktelig vanskelig/ei hard nøtt å

knekke ήάήύ [afti i mtafrasi itan paluki] / det er litt

vanskelig, men… ίάύά [in kɔmati ðiskɔlɔ ala] / en

vanskelig operasjon (= kirurgisk inngrep) ύί [mia ðiskɔli ŋçirisi]

/ en vanskelig/besværlig oppgave ύέ [vari rǥɔ] # ήά

[kurastiki ðulja] : ha en vanskelig oppgave foran seg (stå foran et vanskelig arbeid, få

noe å bryne seg på) έήά ά [Χɔ mja ðiskɔli ðulja

brɔsta mu] : vi har en vanskelig oppgave/tøff jobb foran oss έέέ

ά [Χɔm ðisçrs rǥɔ brɔsta mas] / en vanskelig person (en vrien fyr)

21

ό [ɔ zɔrikɔs] # (en hard negl) ό ύ[sklirɔ kariði] : han var

alltid (en) vanskelig (person) έήύ [ankan itan ðiskɔlɔs] /

en vanskelig situasjon ύά [mja ðiskɔli katastasi] : han satte

meg i en veldig vanskelig situasjon έύύέ [m fr s pɔli

ðiskɔli si] / et vanskelig barn (en trassig unge/et krevende barn) ύ

ό ί [ðistrɔpɔ/kurastikɔ pði] / et vanskelig gemytt (et vanskelig lynne,

en omskiftelig karakter) άή [vmtavɔlɔs Χaraktiras] / et

vanskelig problem έύό [na ðiskɔlɔ prɔvlima] / gjøre det

vanskelig for en : de gjør det vanskelig for meg ύ ά

[mu ðiskɔlvun dɔ praǥmata] / ha vanskelig for (ha vanskeligheter med)

ύ [ðiskɔlvɔm] : jeg har vanskelig for å tro (på) han ύ

έ[ðiskɔlvɔm na tɔm bistpsɔ] # (jeg finner det vanskelig å tro på han)

ίύέ[tɔ vriskɔ ðiksɔlɔ na tɔm bistpsɔ] / han er/kan

være veldig vanskelig mange ganger ίύάέέ [in pɔli

anapɔðɔz mriks fɔrs] / han syntes det ble veldig vanskelig/problematisk og ga det

opp ίύά[zɔristik pɔli k ta paratis] / hvis du synes

det er vanskelig/tungt/en stor belastning ί [an zɔristis] / ikke gjør det

vanskeligere for meg άί [min pafksanis tiz ðiskɔliz

mu] : jeg skal gjøre det vanskelig for han (jeg skal gjøre livet surt for han)

έή [a tu ðiskɔlpsɔ ti zɔï] : snøen gjorde det vanskelig å ta seg

fram/gjorde turen vanskelig for oss όόό [tɔ çɔni maz

ðiskɔlps tɔ ðrɔmɔ] / litt (for) vanskelig (i vanskeligste laget) άύ

[malɔn ðiskɔlɔ] / det er litt for vanskelig for meg ίάύέ

[in malɔn ðiskɔlɔ ja mna] / pokker så vanskelig ύ[aŋguri] :

historieoppgavene var pokker så vanskelige έίήύ

[ta mata stin istɔria itan aŋguri] / vanskelig uttale ύά [ðiskɔli

prɔfɔra] / vanskelig å beskrive (ubeskrivelig) ί [ðispriǥraptɔs] /

vanskelig å flytte (på) (vanskelig å bevege/rikke) ί [ðiskinitɔs] : pianoet

var vanskelig å flytte på, men… άήίά [tɔ pjanɔ itan ðiskinitɔ

ala] / vanskelig å forstå (vanskelig tilgjengelig, dunkel) ό [vaiɔnɔitɔs] #

ό [vainɔitɔs] # (om hensikt, mysterium etc.: vanskelig å forstå/fatte/komme

til bunns i) ί [ðisksiΧniastɔs] # vanskelig å få til (vanskelig å oppnå/

gjennomføre) ό [ðiskatɔrɔtɔs] / vanskelig å kurere ά

[ðisrapftɔs] # ί [ðisiatɔs] / vanskelig å løse (om uoverensstemmelse/

problem: kinkig) ί [ðispilitɔs] / vanskelig å oppnå ό

[ðiskatɔrɔtɔs] # (vanskelig å oppnå, vanskelig å få tak i/skaffe) ό

[ðisapɔkitɔs] / vanskelig å selge/omsette ύ [ðiskɔlɔpulitɔs] /

vanskelig å skaffe/komme over/få tak i (utilgjengelig, sjelden) ύ [ðisvrtɔs]

/ (om tekst:) vanskelig å tolke ή[ðisrminftɔs] / vanskelig å utale

ό [ðiskɔlɔprɔfrtɔs] / vanskelige forhold (vanskelige omstendig-

heter) άά [nandis pristasis] / vanskelige tider ύ

ί[ðiskɔli kri] / være vanskelig for en å si/peke på ύ

[ðiskɔlvɔm na pɔ]

22

vanskelig adv. (tungt, alvorlig) ά [varia] # ύ [ðiskɔla] / jeg kan vanskelig

avse/bruke tid og penger til å… ύώέόή

[ðiskɔla bɔrɔ na ðiasɔ tɔ Χrɔnɔ k tɔ Χrima ja na]

vanskeliggjøre v. (komplisere, hindre, forhindre) ύ [ðiskɔlvɔ] / avslaget hans

vanskeliggjorde situasjonen άέά [i arnisi tu

mblks tiŋ katastasi] / det gjør situasjonen vanskelig (det kompliserer saken) ό

ύά [aftɔ ðiskɔlvi tiŋ gatastasi]

vanskelighet f.m . (problem) έ [i ðisçria] # ί [i ðiskɔlia] #

(dagl.) (plage, uleilighet) ά[ɔ blas] # (trøbbel, krøll) ά [tɔ

traviǥma] # ύ [i skɔtura] / alle vanskelighetene ble overvunnet

όίή [ɔls i ðiskɔlis iprnikiikan] / en mengde/en

bråte med vanskeligheter [na sɔrɔ skɔturs] / få

vanskeligheter (få det vanskelig) ίύ [ta vriskɔ bastunja] / gjøre

noen rustet til å møte/takle livets vanskligheter ίά'ί

ίή [ɔplizɔ kapjɔn nandimtɔpisi tiz ðiskɔlis tiz zɔis] / ha

vanskeligheter (ha noe å stri med/kjempe mot) ίίώ

[aǥɔnizɔm nandiɔn ðiskaljɔn] # (oppleve vanskeligheter, gjennomgå en vanskelig

periode) ώί [prnɔ ðiskɔlis] # ώύί [prnɔ ðiskɔli

priɔðɔ] / holdningen hans kan føre til/skape alle mulige slags vanskeligheter

άίέόίί [i stasi tu bɔri na pifri

pandɔs iðuz ðiskɔlis] / hvis du kommer i/får vanskeligheter ή

ί [an sinandisiz ðiskɔlis] / jeg kom opp i vanskeligheter '

ί [mu laΧan ðiskɔlis] / jeg sparte ham for vanskeligheten/bryet med å...

ίό ά [tɔŋ glitɔsa apɔ tɔ bla na] / lage vanskeligheter

(være motvillig/uvillig til, nekte) ώ [ðistrɔpɔ] / lage vanskeligheter for noen

(trenge noen opp i et hjørne, sette noen i ei lei knipe) άάά [vazɔ

kapjɔn s blaðs] # ώάά [ðimiurǥɔ blaðs s kapjɔn] :

han kan (muligens) komme til å lage vanskeligheter for oss ύ

ήά[a bɔrus na maz ðimiurjisi blaðs] / råke på uventede

vanskeligheter (få uforutsette problemer) ώ όί [apandɔ

aprɔzðɔkitz ðiskɔlis] : når han råkte på vanskeligheter όήό [ɔtan

vrik ta zɔria] : støte på vanskeligheter ίίό [vriskɔ

ðiskɔlis/ta zɔria] # ίί [andimtɔpizɔ ðiskɔlis] # (komme

opp i vanskeligheter) έί [pftɔ sðiskɔlis] : støtte du på mange

vanskeligheter? ώέί [andimtɔpiss pɔlz ðiskɔlis] #

άέί[sinandiss pɔlz ðiskɔlis] / uforutsette

vanskeligheter όί[aprɔvlptz ðiskɔlis] / uoverstigelige

vanskeligheter έέ [aniprvlitz ðisçris] / vanskeligheten

består i følgende (problemet er som følger) ίέή[i ðiskɔlia

ŋgit stɔ ksis] / vanskeligheter (trøbbel) ή[ta traviǥmata] : være

i vanskeligheter (ha visse problemer, ha trøbbel) έάά [Χɔ kati blaðs]

vanskjebne m. (utur, uflaks) ά [i anapɔðja] # ί [i kakɔðmɔnia]

# ί [i kakɔtiçia] # (ulykke) ύ [tɔ ðistiçima] # (motgang,

23

ulykker) ί [atiçiz]

vanskjøtsel m. (vanstyre, vanstell, dårlig forvaltning) ί [i kakɔðiaçirisi]

(vanstell, forsømmelse likegladhet) έ[i paramlisi] / vanskjøtsel av

hagen έή[i paramlisi tu kipu]

vanskjøtte v. ί [kakɔðiaçirizɔm] # (vanrøkte, forsømme) έ [amlɔ]

# (forvalte noe dårlig, forkludre noe) ίάά [ðiaçirizɔm kati

asçima]

vanskjøttet adj. (upleid, forsømt, tilsidesatt) ί [apripiitɔs] # ό

[afrɔndistɔs] / hagen var vanskjøttet ήήό [ɔ kipɔs itan

afrɔndistɔs]

vansmekte v. (forgå/tæres av lengsel) ώ[valandɔnɔ] # ώ [marazɔnɔ]

/ vansmekte av tørst (være tørr i munnen av tørst) άόί [ǥanjazɔ apɔ

tɔ ðipsa]

vanstell n. (forsømmelse likegladhet, tilsidesettelse) έ[i paramlisi]

vanstyre n. (vanstell, dårlig forvaltning) ί [i kakɔðiikisi] #

ί [i kakɔðiaçirisi]

vanstyre v. (regjere/administrere dårlig) ώ [kakɔðiikɔ]

vanstyrt adj. (dårlig styrt)ί [aðiikitɔs] # (dårlig styrt, vanskelig å holde orden

på) ό [kakɔðiikitɔs]

vant n. (kant på biljardbord) όά [i spɔnða biljarðu]

vant til adj. (henfallen til) έ [izmnɔs s] # έ [sinizmnɔs

s] # έ [maimnɔs s] / ikke vant til (uvant med) ά

[amaitɔs s] # ή [asiniistɔs s] : han er ikke vant til arbeidet

ennå ίόάά [in akɔma amaitɔs sti ðulja] : han er

ikke vant til denslags behandling ίέέί

[ðn in sinizmnɔs s ttia mtaçirisi] : jeg er ikke vant til å bli tilsnakket på den

måten ίέάέ [ðn im siniizmnɔz na mu

milan tsi] / jeg er ikke vant til å stå tidlig opp ίέ

ώί [ðn im siniizmnɔz na sikɔnɔm nɔris] / jeg er ikke vant til å

våkne så tidlig ίάήϊό ύ [im amaistɔs/

asiniistɔs stɔ prɔinɔ ksipnima] / vant til hardt arbeid έή

ά [izmnɔs sti skliri ðulja]

vante n. (vott, hanske) ά [tɔ ǥandi]

vantrives v. ά [kakɔprnaɔ]

vantro m. (hedning, ateist, agnostiker) ά [ɔ apistɔs] # (foreld. tyrk. betegnelse for

en kristen/ikke-muslim, en «vantro hund») ύ [ɔ giauris] # (skepsis, tvil)

ί [i ðispistia] / de vantro (de ikke-troende) ά [i apisti] / et

blikk fylt av vantro/skepsis (et mistroisk blikk) άάί [mja

matja jmati ðispistia]

vantro adj. (ureligiøs, ikke troende, uten religion) ά [ariskɔs] # (mistroisk,

tvilende) ά [apistɔs] # ύ [ðispistɔs] / et vantro smil/blikk

ύόέ[ðispistɔ Χamɔjlɔ/vlma]

vanvare : av vanvare (av uaktsomhet, uforvarende, uten å vite det) ά [ala] #

24

ί[asinsita] # ή* [asinsitɔs] # ίί

[Χɔris piǥnɔsi]

vanvidd n. (anfall av galskap, raserianfall) ύ [i alɔfrɔsini] # έ [i

trla] # ί [i mania] # ύ [i parafrɔsini] / det glade

vanvidd (toppen av galskap) ύέ [tɔ apɔkɔrifɔma tris trlas]

/ drive noen til vanvidd έάάύ [frnɔ

kapjɔn s katastasi alɔfrɔsinis] # (drive en til vanvidd, gjøre en gal) ί

[apɔmɔrnɔ] # ίίά [zurlnɔ/lɔlnɔ kapjɔn] : barna drev

meg nesten til vanvidd med bråket sitt 'ώάέ

[mapɔmɔranan ta pðja m tis fɔns tus] : disse barna driver meg til vanvidd!

άάά [a m lɔlalun afta ta pðja] / umiskjennelige tegn på

vanvidd ήάέ [anamfizvitita simaðia trlas]

vanvittig adj. (avsindig, rasende, forstyrret, forvirret) ό [alɔfrɔn] # ό*

[alɔfrɔn] # (gal, vanvittig) ό [maniakɔs] # ά [parafrɔn] # ό

[trlɔs] # (ellevill; urimelig) ό [ksɔfrnikɔs] # (arkaisk: månesyk;

dødsmerket) ΐ [alafrɔïskiɔtɔs] / si /gjøre vanvittige ting έά

ύ [lɔ/kanɔ ksɔfrnizmus]

vanvittighet f.m. (absurditet, urimelighet) ό [ɔ ksɔfrnizmɔs]

vanære f.m. (skam) ί [i atimia] # ί [i atimɔsi] # (skam, nedrighet,

gemenhet) ό [i aΧriɔtita] # ό [ɔ ɔniðɔs] # (fornedrelse,

skamfølelse, ydmykelse, vanry) ό [ɔ ksftlizmɔs] # ό [tɔ

drɔpjazma] # ή [i drɔpi] / bringe vanære/skam over seg selv ά

ή [skpazɔm m drɔpi] : han brakte vanære over seg selv (han skjemte seg

ut) άή [skpastik m drɔpi]

vanære v. (skitne til, sverte, tilsmusse, plette, besudle) ά [atimazɔ] # ώ

[amavrɔnɔ] # ώ [lrɔnɔ] # ώ [kataspilɔnɔ] # ώ

[kiliðɔnɔ] # ά [drɔpjazɔ] # ί[ksftlizɔ] # (skjemme ut,

gjøre skam på, være en skam for) ά [atimazɔ] # (vanhellige, skjende)

ώ [vvilɔnɔ] / vanære navnet til... ώόύ

[kataspilɔnɔ tɔ ɔnɔma tu] : du har vanæret familiens navn έ'ό

έά [ksftliss tɔnɔma tis ikɔjnjaz mas] : navnet hans ble vanæret

όάά[tɔ ɔnɔma tu atimastik] / vanære noen (bringe noen i

vanry, bringe skam over noen) έίά [frnɔ atimisi s kapjɔn] /

vanære noens minne ώήά[vvilɔnɔ ti mnimi kapju]

vanærende adj. (uverdig, foraktelig, ussel, skammelig) ό [aksiɔkatafrɔnitɔs]

# (æreløs, skammelig) ά[atimɔs] # ό [atimɔstikɔs] # ί

[psçindɔs] / en vanærende fred (en æreløs fred) ίή [psçindi

irini]

vaporisere v. (fordampe, forstøve, omdannes til gass/damp) ώ [ksarɔnɔ]

var adj. (sky) έ [sinstalmnɔs] # (sky, redd) ά [aar(f)tɔs]

(følsom, nærtagende, sensibel) ύ [fiktɔs] / være føre var ί

ό[ðiΧnɔ prɔnɔïtikɔtita] : bedre føre var enn etter snar (gr. ordtak:

25

«det er bedre å binde eselet enn å lete etter det»)άϊόά

ϊύ [kaliɔ ǥaiðurɔðn para ǥaiðurɔjirv] : være føre var ved å

ta forholdsregler ίόήέ[ðiΧnɔ prɔnɔïtikɔtita

mti lipsi mtrɔn]

varamann m. (representant, talsmann) ό [ɔ kprɔsɔpɔs]

vare f.m. (vare, vareslag) ί [tɔ iðɔs] # (handelsvare) ό [tɔ

mbɔrvma] # (produkt) ϊό[tɔ prɔïɔn] # (varer, handelsvarer)

ά [i pramatia] / alle varene i denne katalogen όί'ό

ά [ɔla ta iði saftɔn dɔŋ gatalɔǥɔ] / annenklasses varer (varer av dårlig

kvalitet) ύύ [ðftra mbɔrvmata] / bedervede varer (ødelagte

varer) έύ [Χalazmna mbɔrvmata] / beslaglagte varer

(frilagervarer, varer i tollopplagέύ[ðzmvmna

mbɔrvmata] / er disse varene kommet (fraktet) med fly eller båt?

ύά έώή ά [ta mbɔrvmata

afta mtafrɔnde arɔpɔrikɔs i ðja alasis] / gjenglemte/kasserte varer (varer som

ingen gjør krav på eller spør etter) ήύ [azitita mbɔrvmata] /

lett bedervelige varer άά [ta farta aǥaa] / levere varene (overf.:

gjøre det som å gjøres, gjøre sin del, holde ord) ίύ [paraðinɔ ta

mbɔrvma] / stille ut/legge utover varene sine på fortauet ώ

ύάό [aplɔnɔ ta mbɔrvmata mu stɔ ðrɔmɔ] / varer i baller/

store pakninger/bunter ύά [mbɔrvmata s ðmata] / varer

i konsignasjon (= oversendt til kommisjonær for salg)/i tollopplag ύ

ήί [mbɔrvmata s parakataiki/stɔ tlɔniɔ] / varer med

lang holdbarhet ήά [ðiarki aǥaa] / varer og tjenester ά

ί [aǥaa k ipirsis]

vare v. (være varig, vedvare, holde seg) ώ [ðiarkɔ] # (holde ut, tåle, motstå) έ

[andΧɔ] # (vare ved, holde seg, være slitesterk) ώ[vastɔ] # ά

[vastazɔ] # έά [andΧɔ kala] # (rekke (til), holde) ώ [kratɔ]

(trekke ut, fortsette, pågå) ί [paratinɔ] # ώ [travɔ] # (bli videreført,

bli opprettholdt, gå videre) ί [sinçizɔm] / denne situasjonen har vart

lenge nok ύάήά [pɔli traviksɔ afti i katastasi] / (om

slitesterke klær:) dette stoffet vil vare livet ut όύ'έό

ή[aftɔ tɔ ifazma andksi ɔlɔkliri zɔï] / epidemien varte i månedsvis ί

ίίή [i piðimia sinçistik pi mins] / forholdet deres varte i

flere år έάό [i sçsi tus kratis Χrɔnja] / godt lær varer i

årevis όέάό [tɔ kalɔ ðrma vastai Χrɔnia] / hans

berømmelse vil ikke vare ήέ [i fimi tu ðn a ðiarksi] /

hvor lenge varer dette ennå? (hvor lenge er det igjen?) όέό

[pɔsɔ a ðiarksi akɔma] / matforrådet vårt vil vare mye lenger όά

ήύό [ta trɔfima maz ð a kratisun pɔli akɔma] / møtet

varte til over midnatt ίάώάά [i

sinðriasi parataik ɔz mta ta msaniΧta] / romansen deres varte i seks måneder

άάή[tɔ rɔmandza tus kratis ksi mins] / sinnet hans

26

varer ikke lenge (han er ikke langsint) όάύ [ɔ imɔs tu ðn

vastai pɔli] / så lenge krigen varte (under hele krigen) 'όά

έ [sɔli ti ðiarkia tu pɔlmu] / vare for lenge (trekke i langdrag, trekke ut)

ώ [parakratɔ] / vare lenge (være seiglivet) έό [andΧɔ stɔ

Χrɔnɔ]

varebeholdning m. (varelager, opplag) ό [tɔ apɔma] # έ

ά [ta apɔmata mbɔrvmatɔn]

varebetegnelse m. (varenavn, varemerke, merkenavn) ήί [i mbɔriki

pɔnimia]

varebil m. (varevogn) ά [tɔ fɔrtiǥaki] # όόάό

[tɔ mikrɔ fɔrtiǥɔ (amaksi/ɔçima)] / bankranerne flyktet i en varebil έ

άέ'έά [i lists tis trapzaz ðifiǥan mna fɔrtiǥaki]

varebok f. (lagerprotokoll) ίή [tɔ vivliɔ apɔikis]

varebytte n. ήώ [i andalaji aǥaɔn]

varedistribusjon m. ήά [i ðianɔmi mbɔrvmatɔn]

varehandel m. (varebytte) έέ [mbɔriks andalajs]

varehus n. (stormagasin) ά [tɔ pɔlikatastima] # (handelshus,

varemagasin) όί[ɔ mbɔrikɔs ikɔs]

varekatalog m. (lagerliste) άά [ɔ katalɔǥɔs mbɔrvmatɔn]

varelager n. (lagerbeholdning, varebeholdning) έά [ta

apɔmata mbɔrvmatɔn] / varelager som reduserer effekten av prisvariasjoner

(aksjer oppkjøpt under en lavkonjunktur og senere solgt for å stabilisere markedet)

έώά [apɔmata ja ɔra anaŋgis]

varelevering f.m. άά [i paraðɔsi mbɔrvmatɔn]

varemagasin n. (varehus, stormagasin, kjøpesenter) ά [tɔ pɔlikatastima]

# άό ά [mǥalɔ mbɔrikɔ katastima]

varemerke n. (varenavn, varebetegnelse, merkenavn) ήί [i mbɔriki

pɔnimia] # ήέ [tɔ sima katatn] # (logo, firmamerke)

όή [tɔ mbɔrikɔ sima] # ό [tɔ lɔǥɔtipɔ] # (særpreg,

karakteregenskap) ώ [tɔ ǥnɔrizma] / det er hans varemerke å være sein

(det er akkurat likt han å komme for seint) ίώάί [in ǥnɔrizma tu

na arji] / registrere et varemerke έέόή [katatɔ na

mbɔrikɔ sima] / registrering av et varemerke άύή [i

katasi mbɔriku simatɔs] / ærlighet er hans varemerke ίί

ώά [i ilikrinia in tɔ ǥnɔrizma tu]

varemesse f.m. έ [i ksi] # ή [i mbɔrɔpanijiri]

varemottaker m. ήά [ɔ/i liptis mbɔrvmatɔn] # (kommisjonær,

konsignatar) έ [ɔ/i apɔðktis] # ήά [ɔ

paraliptis mbɔrvmatɔn] # ήά [i paraliptria

mbɔrvmatɔn]

varenota m. (faktura) ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

vareopptelling f.m. ύή [i sindaksi apɔǥrafis] # ή

27

άώ [i kataǥrafi mbɔrvmatɔn/iðɔn] # (lageropptelling)

ήά [i apɔǥrafi tɔn apɔmatɔn] / ha vareopptelling

άή[kanɔ apɔǥrafi] # ά [apɔǥrafɔ] # άά

όά'έί [kanɔ katalɔǥɔ ɔlɔn dɔn mbɔrvmatɔn sna

maǥazi] / årlig vareopptelling (vare-/lageropptelling ved nyttår) ήή

[tisia apɔǥrafi]

vareparti n. (porsjon, bunke) ί [i partiða]

vareprøve f.m. (smaksprøve, prøveeksemplar) ί [tɔ ðiǥma] / dele ut gratis

vareprøver άίά [mirazɔ ðiǥmata ðɔran]

varetekt f.m. (forvaring, trygg oppbevaring) ήύ [i asfaliz ðiafilaksi] #

(arrestasjon, fengsling, internering) ά[i kratisi] # (beslag(leggelse),

varetekt, varetektsarrest) ά [i prɔsɔpɔkratisi] # (i påvente av

rettssak) ά [i prɔfilakisi] / alle de mistenkte ble holdt i varetekt

ήόύ[kratiikan ɔli i ipɔpti] / han sitter i varetekt

ίί [tli n prɔfilakisi] / sette (noen) i varetekt (anholde,

arrestere) ώ[prɔsɔpɔkratɔ] # ί[prɔfilakizɔ]

varetransport m. (transport av varer) ήώ [i ðiakinisi aǥɔn] # (som

yrke/virksomhet, transitthandel) όό [tɔ ðiamtakɔmistikɔ

mbɔriɔ] # (varebil, transportmiddel, transportør) ή [ɔ kfɔrtɔtiras] /

varetransporten gjennom Jugoslavia ήώέί

[i ðiakinisi aǥaɔn msɔ jugɔslavias]

vareutvalg n. (sortiment, assortiment) ί [i pikilia] # ήώ [i silɔji

iðɔn] / dere vil finne et stort vareutvalg ίά ήώ [a vrit

mǥali silɔji iðɔn]

varevogn m. (varebil) ά [tɔ fɔrtiǥaki] # (lukket varevogn) ό

ό [tɔ klistɔ imifɔrtiǥɔ]

varhet f.m. (følsomhet, overfølsomhet, hårsårhet) ί [i fiksia]

variabel adj. (omskiftelig, ustabil, usikker) ά[astatɔs] # ή [astatis] #

ό [mtavlitɔs] # ό [kimnɔmnɔs] / variabel vind

(skiftende bris) άέ [astatɔs aras] / variable kostnader (driftsavhengige

kostnader) έά [mtaviltz ðapans]

variant m. ή [i paralaji]

variasjon m. (fluktuering, oppgang og nedgang, svinging, gynging) έ [tɔ

anvɔkatvazma] # ί [i afksɔmiɔsi] # ύ [i ðiakimansi]

(variant, varietet) ή [i paralaji] # (mangfold, mangfoldighet) ί

[i pikilia] / et arbeid/liv uten variasjon (et ensformig arbeid/liv) άήί

ί [ðulja/zɔï Χɔris pikilia] / man bør ha variasjon i kosten (man bør ha et

variert kosthold) έ'ίίό [prpi naçi pikilia stɔ

fajitɔ tu] / symfoniske variasjoner έέ [simfɔniks paralajs]

/ tema med variasjoner έέ [ma m paralajs]

variere v. (veksle, svinge) ί [pikilɔ] # ά [paralazɔ] # (gå opp og ned,

fluktuere, svinge, variere) ί[anvɔkatvnɔ] # ώ

[afksɔmiɔnɔ] # ί [ðiakimnɔm] # ί[kimnɔm] #

28

ί [pzɔ] # (være ulik, være forskjellig) έ [ðiafrɔ] # (differensiere)

ώ [ðiafɔrɔpiɔ] / de varierer i størrelse og pris ίέ

ή [pikilun s mjɔs k timi] / hotellprisene varierer med årstiden έ

ίάή [i tims tɔn ksnɔðɔçiɔn paralazun m tin

pɔçi] / prisene varierer kraftig έίώ ά[i

tims pikilun/afksɔmiɔnun simandika] / prisene varierer fra 50-150 euro per par

έίίό ώά [i tims kimnɔnd/

pikilun apɔ pninda ɔs tɔ katɔpninda vrɔ tɔ zvǥari] / pundet/oljeprisen varierer/

svinger ίήίί [i lira/i timi tu ptrlu pzi] /

synspunktene varierer i dette spørsmålet ώέ'όέ [i

ǥnɔmz ðiafrun saftɔ tɔ ma] / variere en meny/ kosten ίέύ

ή [pikilɔ na mnu/tin drɔfi] / variere med striper ίώ

[pikilɔ m ravðɔsis]

varierende adj. (forskjellig) ά [ðiafɔrɔs] # (svingende, skiftende, ikke fastsatt)

ά[akatastatɔs] # (ustabil, usikker) ά[astatɔs] # ή

[astatis] # (omskiftelig, ubestandig, ustabil) ά [vmtavlitɔs] #

ά [vmtavɔlɔs] / varierende priser άέ [akatastats

tims] / hus av varierende størrelse ίόώ[spitia ðiafɔrɔn

mjɔn]

variert adj. (avvekslende) ό [pilikɔtrɔpɔs]

varieté m. (revyteater) έ [tɔ varit]

varietéforestilling f.m. (revyforestilling) έέ [tɔ ama varit]

varietet m. (undergruppe, avart) ή [i paralaji] # (sort) ί [i pikilia]

/ artenes varieteter έώ [i paralajs tɔn iðɔn]

varig adj. (permanent, utholdende) ή [ðiarkis] # (stabil, permanent, konstant)

ό[mɔnimɔs] # ό [pandɔtinɔs] # ό [starɔs] #

ή [ðiarkis] # (hard, hardfør, fast, varig, motstandsdyktig) ό

[anktikɔs] # (uutslettelig) ί [anksitilɔs] # (uoppløselig, uforgjengelig,

evig) ά [akatalitɔs] / et varig forhold όέ [mja mɔnimi

sçsi] / varig fred ήόή [ðiarkis/mɔnimi irini] / varige

forbruksgoder (som f.eks. radio, bil) ήά [ðiarki aǥaa] / varige

moralske verdier άέί [akatalits iiks aksis]

varighet f.m. (lengde, tidsrom, spann) ά [i ðiarkia] # (bestandighet) ό

[i isɔviɔtita] # ί [i mɔnimɔpiisi] # ό [i mɔnimɔtita]

/ turens varighet άύ [i ðiarkia tu taksiðju]

varm adj. ό [zstɔs] # (om temperatur og følelser: hengiven, hjertlig)ό[rmɔs]

(lidenskapelig) έ [paiazmnɔs] # (gemyttlig, hjertelig, godmodig,

vennlig)ά [ŋgarðiɔs] # (om sola: varmende, behagelig varm) ό

[alprɔs] / bli varm i trøya ί [zstnɔm] / den varmeste måneden i

året όήό [ɔ rmɔtrɔz minas tu Χrɔnu] / det er

stekende varmt i dag! ίή [zmatizi simra] # (det er glovarmt i dag)

άάή [kani lavra simra] : det er stekende varmt her inne

[psini ðɔ msa] / det er (veldig/for) varmt άύέ

29

[kani (pɔli) zsti] / det er ganske/temmelig varmt i dag άήέ

ή [kani arkti zsti simra] / det begynte å bli varmere i været ό

άί[ɔ krɔs arçis na zstni] / det er varmt, men ikke for varmt

άέάόάή [kani zsti ala ɔçi para pɔli] / det kommer til å bli

stekende varmt i dag 'ύή [aΧum kafsima simra] / det

var grusomt/kvelende varmt έέέ [kan ðiavɔlmni zsti] /

det var ulidelig/uutholdelig varmt έόήέ [kan afɔriti/

fɔvri zsti] / en brennende varm/glohet dag ύέέ [pɔli zsti imra] #

ί [tɔ kamini] : det er brennende varmt i dag! ίίή

[kamini in simra] / en varm omfavnelse έά [paiazmnɔ

aŋgaljazma] / en varm velkomst έήή [zsti/rmi ipɔðɔçi] / er

det ikke varmt i dag? έάέή [ðŋ gani zsti simra] / et varmt

smil άό [ŋgarðiɔ Χamɔjlɔ] / gå varm (om motor o.l.: bli

overopphetet) ί[iprrmnt] # ίύ [zstnɔm pɔli]

: bremsene har gått varme έ έίύ [ta frna Χun zstai

pɔli] / jeg er veldig varm, åpne et vindu, er du snill! ίύά

έάώ [zstnɔm pɔli aniks na parairɔ] / motoren har gått

varm ήέίύ [i miΧani çi zstai pɔli] / ikke lag/gjør den

for varm άύ [min dɔ zstanis pɔli] / (om kaffe, mat:) rykende

varm ό [aΧnistɔs] / jeg vil ha teen min rykende varm/glovarm άϊ

έό [tɔ tsai mu tɔ lɔ kaftɔ] / teen er for varm å drikke/til å drikkes

άίύ όώώ [tɔ tsai in pɔli zstɔ k ðm bɔrɔ na

tɔ pjɔ] / teen er ikke varm άίό [tɔ tsai ðn in zstɔ] / vannet

var brennende varmt/glovarmt όήό [tɔ nrɔ itan zmatistɔ] /

varm mat (varmretter) άά [kaftra fajita] / varm og god ό

ά [zstɔs k antɔs] : ei god og varm lita seng έόά

[na zstɔ krvataki] / varme klær άύ [zsta ruΧa] / være varm (føle

seg varm) ί [zstnɔm]

varmblodig adj. (varmblods-, lidenskapelig, hissig) ό [rmɔmɔs] /

varmblodig dyr ό [tɔ rmɔmɔ] # pl. όώ [rmɔma zɔa]

varmdrikk m. όό [tɔ (zstɔ) rɔfima] # ό [tɔ zstɔ]

varme m. ό [i rmɔtita] # (behagelig temperatur, behagelig varme)

ή [i alpɔri] # ά[i zstasia] # (hete) έ[i zsti] #

ύ [i pira] # (hjertevarme, inderlighet, vennlighet) ό[i

ŋgarðjɔtita] # ά [i zstasia] # έ [i rmi] / begynne å bli

varm i trøya (begynne å få taket på noe) άάά [katapjanɔm

zsta m kati] / bli (helt) utslått av varmen ώέ [m ksunɔni

i zsti] : jeg var helt utslått av varmen ίώέ [m iç

ksunɔsi i zsti] / gi varme (skaffe varme, sørge for varme) έό

[parΧɔ rmɔtita] / (folk.) holde på å forgå i varmen ώ [kapsɔnɔ] / jeg

tåler ikke/utstår ikke varme έέ [ðn andΧɔ ti zsti] / kvelende/

trykkende/drepende varme/hete ήά/ή έ [asfiΧtiki/

30

varia/ksunɔtiki zsti] / la kjøttet og løken koke på lav varme i én time ά

έύήάώ [vras tɔ kras k ta krmiðia s

Χamili fɔtja mja ɔra] / lide/forgå/smelte i varmen ώόέ [liɔnɔ apɔ tɔ

zsti] / magasinere varme (lagre varme) ύό [apɔikvɔ

rmɔtita] / nyte den behagelige varmen (sole seg) άή

[apɔlamvanɔ ti alpɔri] / spesifikk varme ήό [iðiki rmɔtita] /

sterk varme (hete) ά [i lavra] / varmen fra bålet/stekeovnen ύ

άύ[i pira tis fɔtias/tu furnu] / varmen fra sola (solvarmen

άή[i zstasia tu iliu] # όέό

ή [i rmɔtita pu kpmbt apɔ tɔn iliɔ] / varmen gjør meg (helt) matt (jeg blir

slapp/sløv i varmen) έέά [i zsti mu frni varmara]

varme- (termo-) [rmɔ]

varme v. (varme opp) ί [zstnɔ] # (gløde, brenne) ώ [pirɔnɔ] # (drive et

varmeanlegg, fyre) άά [anavɔ fɔtja] # ί [kɔ] # ί [rmnɔ]

# (varme opp litt, kuldslå, gjøre så vidt lunken) όίάόά

[kɔvɔ/prnɔ tiŋ kriaða apɔ kati] / han blåste på fingene sine for å varme dem

ύάάά [fisus ta ðaΧtila tu na ta zstani] / varme

hendene ved ilden/bålet ίέά[zstnɔ ta çria mu sti

fɔtja] : han varmet hendene ved ilden/bålet ύέά

[pirɔn ta çria tu sti fɔtja] / varme opp (forberede seg til en idrettsøvelse)

ί άή ό) [zstnɔm

(prɔtimazɔm ja alitiki ðrastiriɔtita] # άέ [kanɔ prɔrmansi] #

(spenne og slappe av musklene) ώ[ksndɔnɔ tuz miz mu] :

utøverne holder på å varme opp nå ήάήώ

ύ[i alits kanun askisis tɔra ja na zstaun] / varme opp ei seng/et rom

ίέάά [rmnɔ na krvati/ðɔmatiɔ] / varme opp igjen

ί [ksanazstnɔ] / varme (opp) maten/melka ίό

ά [zstnɔ tɔ fajitɔ/tɔ ǥala] : vi skal varme opp (igjen) det kalde kjøttet til

kveldsmat άύέό [a zstanam tɔ kriɔ kraz ja

vraðinɔ] / varme opp lufta ίό[zstnɔ tin atmɔsfra] /

varme opp senga ίά[zstnɔ tɔ krvati] / varme seg

ί[zstnɔm] # (bli stekt) ή [psinɔm] # (hisse seg opp)

ί [rmnɔm] : etter at jeg hadde varmet meg i sola ύ

άή [afu zstaika stɔn iliɔ] : varme seg foran en ild/et bål

ήάά [psinɔm brɔsta s mja fɔtja] : kom bort til

ovnen/peisen og varm deg! έάάί [la kɔnda sti fɔtja

na zestais] / varme tallerknene ίά [zstnɔ ta pjata]

varmeabsorberingsevne m. όόό [i ikanɔtita apɔrɔfisis

rmɔtitas]

varmeapparat n. (radiator) έ [tɔ kalɔrifr] # ήά [i

siskvi rmansɔs] / alle moderne biler har varmeapparat όύ

ίέέ [ɔla ta siŋΧrɔna aftɔkinita Χun kalɔrifr]

31

varmebalanse m. (fys.) όύ [tɔ rmikɔ isɔzijiɔ]

varmebehandling f.m. (behandlingsmetode ved reumatiske lidelser o.a.) ί [i

ðiarmia] # (termoterapi) ί [i rmɔrapia]

varmebekken n. (fotvarmer/sengevarmer) όόά [i

rmafɔra (ja ta pɔðia/ja tɔ krvati)]

varmebestandig adj. (varmefast, ildfast) ί [anksirmɔs] # έ

ό [pu andçi sti rmɔtita] # όό [anktikɔs sti

rmɔtita] : varmebestandig glass ί έό [jali pu andçi

sti rmɔtita]

varmebølge f.m. ύύ [tɔ kima kafsɔna]

varmedis m. (ølrøyk) άό όέ [i kataΧnja/ɔmiΧli apɔ zsti]

varmeenhet m. (kalori) ήά [i rmandiki mɔnaða]

varmeevne f.m. (termisk virkningsgrad) ήό [i rmandiki apɔðɔsi]

varmeflaske f.m. ό [i rmɔfɔra] / varmeflaske i senga ό

ά [i rmɔfɔra ja tɔ krvati]

varmegrader m.pl. (temperatur over null - ( om vinteren)) ίά

όώ [i rmɔkrasia anɔ tu miðnɔs (tɔ çimɔna)]

varmeisolasjon m. (varmeisolering) ό [i rmɔmɔnɔsi]

varmeisolerende adj. ό [rmɔmɔnɔtikɔs]

varmekapasitet m. (kaloriinnhold) ήήί [i rmandiki/rmiki aksia]

varmekilde f.m. (varm kilde, termalkilde, terme) ή [i rmɔpiji] # ή

ό [i piji rmɔtitas] # pl. έ ό [i pijs rmɔtitas] #

έέ [i rmiks pijs]

varmekolbe m. (varmtvannsbereder, vannvarmer) όί [ɔ ilktrikɔs

rmɔsifɔnas]

varmeldende adj. ό [rmaǥɔǥɔs]

varmeledning m. (varmespredning, varmeoverføring) ήό [i aǥɔji

rmɔtitas]

varmemåler m. (kalorimeter) ό [tɔ rmiðɔmtrɔ]

varmende adj. (om ord: oppmuntrende, ansporende) ό[alprɔs]

varmeovn m. ά [i rmastra] # ό [i sɔba]

varmeperiode m. ίέ [i priɔðɔz zstis] / vi går inn i en varmeperiode

έ ίέ [a Χum mja priɔðɔz zstis]

varme(ut)stråling f.m. (utslipp/utsending av varme) έήό [i

klisi/kpɔmbi rmɔtitas]

varmetap n. άό [i spatali rmɔtitas] # ώό

[i apɔlia rmɔtitas]

varmeteppe n. (elektrisk teppe/varmepledd) ήέ [i ilktriki kuvrta]

varmeutvidelse m. ήή [i rmiki ðiastɔli]

varmeveksler m. άό [ɔ nalaktis rmɔtitas]

varmfront m. όέ [tɔ rmɔ mtɔpɔ]

varmluftsanlegg n. (oppvarming med varmluft) έόέ [mansi m zstɔ

ara]

32

varmluftsballong m. όέύέ [tɔ arɔstatɔ rmu ara]

varmretter m.pl. (varm mat) άά [kaftra fajita]

varmt adv. (behagelig) ά [zsta] # (hjertelig) ήέ [m (pɔli) rmi]

varmtvann n. όό [tɔ zstɔ nrɔ]

varmtvannsbeholder m. (varmtvannsbereder, vannvarmer, varmekolbe) ό

ί [ɔ ilktrikɔs rmɔsifɔnas]

varp n. (i vev: renning) ί [tɔ ðiasiði]

varsel n. (meddelelse) ί [i iðɔpiisi] # ί [i ǥnɔstɔpiisi] #

ή [tɔ prɔminima] # ί [i anaŋglia] # (omen, tegn som

bygger på fuglenes aktivitet) ό [ɔ iɔnɔs] # (forvarsel) ί

[i prɔiðɔpiisi] # ί [i prɔanglia] # (melding, advarsel) ή

[i ðiaminisi] # (forutsigelse, spådom) ό [i prɔvlpsi] / dårlig varsel

(også om person som fører ulykke med seg) όό [ɔ kakɔs iɔnɔs] # ό

ή [tɔ kakɔ prɔminima] / inntil nærmere varsel (blir gitt) έ

ώή[mΧri nɔtrɔs iðɔpiisɔs] / ta varsel av ίύ

ό [prnɔ iɔnus apɔ]

varsellys n.pl. άώ [tɔ prɔiðɔpiitika fɔta]

varselskudd n. ήή [i prɔiðɔpiitiki vɔli] / fyre av et varselskudd

ύί ήή [ktɔksvɔ/riΧnɔ mja prɔiðɔpiitiki vɔli]

varseltrekant m. (trafikk)ίύtɔ triǥɔnɔ kinðinu]

varsku n. (forvarsel) ί [i prɔïðɔpiisi]

varsle v. (spå om) ά [prɔðiaǥrafɔ] # ί [prɔiɔnizɔm] #

(indikere, bebude, være varsel om, innvarsle) ώέ [apɔtlɔ ndiksi] #

έ [prɔaŋglɔ] # (forutsi, bebude, være varsel om) ύ[prɔminiɔ] #

ύ [prɔmandvɔ] # έ [prɔanaŋglɔ] # ά

[prɔminaɔ] # ύ [prɔminiɔ] # (sende en advarsel eller et budskap, melde fra)

ύ [ðiaminiɔ] # ώ[prɔïðɔpiɔ] # έ [prɔanaŋglɔ]

/ de rød skyene der varsler storm άόύέ

άύ[afta ta sinfa prɔaŋglun ila] / svaler som varsler om at

våren er i anmarsj όέόά

[çliðɔnja pu prɔanaŋglun tɔn rΧɔmɔ tis aniksis] / varsle noen i tide (gi noen beskjed i

god tid) ώάάά [prɔïðɔpiɔ kapjɔn kaara k

ksastra] / varsle ulykke ί ή [prɔiɔnizɔm katastrɔfi] :

varsle/være varsel om ulykker ύέ [prɔmandvɔ simfɔrs] /

varslet (forutsagt) ί [prɔmnisis]

varslende adj. ό [mandikɔs]

varsom adj. (forsiktig) ό [prɔsktikɔs] # (tilbakeholden, avventende, på vakt)

ό [pifilaktikɔs] # (skeptisk, tilbkeholden, resevert) ό [fktikɔs]

# (myk, mild) ό [apalɔs] / vær varsom! (vær forsiktig! bruk vettet!)

[tɔ nu su]

varsomhet f.m. ό [i prɔsktikɔtita] # ή [i prɔsɔçi] #

ύ [i prɔfilaksi] # (forsiktighet, mildhet, sarthet, bløthet) ό

[i apalɔtita] # (forsiktighet, klokskap) ύ [i sinsi] / gjøre noe med stor

33

varsomhet άάέά [kanɔ kati m pɔls prɔfilaksis] / vi

må gå fram med stor varsomhet έήάύ [prpi na

nrjisum m mǥali sinsi]

varte opp v. ύ[pripium] / varte opp noen (ved bordet) ώ

άέ [ipirtɔ kapjɔn stɔ trapzi]

vartepenger m.pl. (ventelønn, avgangsvederlag) ίόύ [i

apɔzimiɔsi lɔǥɔ apɔlisɔs]

varulv m. ά [ɔ likanrɔpɔs]

vasall m. ή [ɔ/i ipɔtlis]

vasallstat m. όά [tɔ ipɔðulɔ kratɔs] / vasallstater όά

[ipɔðula krati]

vase m. ά [tɔ vazɔ] # (urne, krukke, hulrom) ύ [tɔ kitɔs] # (potte, krukke,

kar, beholder) ί[tɔ ðɔçiɔ] # (kokekar, mugge) ά [i tsukali] #

(blomstervase) άώ[tɔ vazɔ (luluðjɔn)] # (krukke til syltetøy etc.)

άύ [tɔ vazɔ (ǥliku)] # (ugreie, floke, virvar, forvirring, røre)

ύ [i anakatɔsura] / lage en vase av (vase sammen, lage kaos/ugreie i)

ύ [brðvɔ] / en elegant vase άά [dlikatɔ vazɔ]

vase v. (filtre sammen, lage ugreie i) ύ [brðvɔ] / kattungen vaset sammen

garnnøstet mitt άέά [i ǥata brðps tɔ kuvari mu]

vaselin m. ί[i vazlini]

vask m. (vasking, det å vaske) ύ [tɔ plisimɔ] # ί [tɔ nipsimɔ] #

(oppvaskkum) ύ [ɔ nrɔçitis] # (klesvask, klær som er vasket/skal vaskes,

vasking) ά [i buǥaða#ύ [i plisi] # (klesvask, vasking av tøy,

vaskeprosess) ά [tɔ buǥaðjazma] #ύ [i plisi] # (srl.

hårvask) ύ [tɔ lusimɔ] / den/det krymper ikke i vask ί

ύ [ð bni stɔ plisimɔ] : dette stoffet tåler vask όύέ

ά [aftɔ tɔ ifazma plnt kala] / hunden trenger en vask ύέύ

[ɔ skilɔs li plisimɔ] / la bilen få en vask (vaske bilen) άέύ'

ί [kanɔ na plisimɔ staftɔkinitɔ] / vask og legg ύ

ά [lusimɔ k ɔndularizma] # ά[ sambuan k

ɔndularizma] : jeg ønsker vask og stuss έύόί

ά [lɔ lusimɔ ka na m kɔpst liǥɔ ta malja] / være til vask ί

ύ [im ja plisimɔ] # ά ά [paɔ ja buǥaðjazma] : alle

sokkene mine er til vask όάήά [ɔlz mu

kaltss piǥan ja buǥaðiazma] : skjortene mine er til vask άάί

ύ[ta pukamisa mu in ja plisimɔ]

vaske v. έ [plnɔ] # ύ [plinɔ] # ύ [luzɔ] # ύ* [luɔ] # (vaske

ansikt eller hender) ί[nivɔ] # (vaske (seg i) håret) ύ [luksɔm] #

(vaske seg) έ[plnɔm] # (reingjøre) ί [kaarizɔ] # (vaske,

rense med vann) ίό [kaarizɔ m nrɔ] # ί [niptɔ] # (skylle,

skylle ned/ut, vaske av/vekk, utskille) ύ [apɔplinɔ] # (dusje, dynke, sprøyte)

ί [randizɔ] # (moppe, svable, vaske med svamp eller klut/mopp) ί

[sfɔŋgarizɔ/sfuŋgarizɔ] / hvor kan jeg vaske klær her? ώύ

34

ύώ[pu bɔrɔ na plinɔ ruΧa ðɔ] / jeg vasket hendene i vaskevannsfatet

έέή [plina ta çria mu stɔ niptira] / regnet vasket

bort støvet ή έό [i vrɔçi plin ti skɔni] / vaske/spyle bilen

έ'ί [plnɔ taftɔkinitɔ] / vaske bort (skure bort (med vaskemiddel))

ίύ[ksalifɔ (m plisimɔ)] # ύ[apɔplinɔ] # έ

[ksplnɔ] : vaske bort flekker έέ [plnɔ lkðs] : de vasket bort

blodflekkene/skitten på veggen έίίώ

ί[ksplinan tis kiliðs tɔ ma/ti vrɔma tu tiΧu] / vaske/reingjøre et rom

ίέά [kaarizɔ na ðɔmatiɔ] / vaske golvet (skure, tørke opp fra

golvet) ίά [sfuŋgarizɔ tɔ patɔma] / vaske håret ύ

ά [luzɔ ta malja] : gi gutten/ungen en hårvask! (vask håret på gutten!)

ύί [lus tɔ pði] : gå og vask håret! ίύ [pijn lusu] :

vaske seg i håret (og ansiktet) ύ [luzɔm] : jeg skal vaske (meg i) håret

ύά [a lusɔ ta malja mu] : jeg vasker meg i håret/

ansiktet hver dag ύέάέ [luzɔm mra para mra] / vaske klær

άά [kanɔ buǥaða] # ά [buǥaðjazɔ] : (være (kvinnelig)

vaskeriarbeider) έ[ksnɔplnɔ] / vaske med børste/svamp έ

ύά [plnɔ m vurtsa/sfuŋgari] / vaske noe med vaskemiddel/i

varmt vann έάόέό [plnɔ kati m apɔripandikɔ/

m zsti nrɔ] / vaske og stryke (tøy) έώ [plnɔ k siðrɔnɔ] /

vaske opp (ta oppvasken) έά [plnɔ ta pjata] : jeg skal ta oppvasken for

deg ύώάέ [a plinɔ ǥɔ ta pjata ja sna] / vaske seg

έ [plnɔm] / vaske seg på hendene ώί* [niptɔ tas çiraz

mu] / vaske seg på hendene/i ansiktet έίίέ

όό [nivɔ/kaarizɔ ta çria mu/tɔ prɔsɔpɔ mu] : gå og vask deg! ί

ίίί [pijn nipsu/na niftis/na plisis] / vaske såret έ

ύ [plnɔ tɔ travma] / vaske/vanne en vei for å holde støvet nede ίέ

όόάό [randizɔ na ðrɔmɔ ja na katsi i skɔni] / vaske

ut gull av elvesanden (skjerpe etter gull) ίάά [straŋgizɔ amɔ

ja Χrisafi] / vaske veggene/murene med masse vann ίί

ύό [sfuŋgarizɔ tus tiΧuz m pɔli nrɔ] / vasket du/har du vasket buksene jeg

hadde på meg i går? έό ύ[plins tɔ sɔvrakɔ pu

fɔrusa Χts]

vaskeautomat m. όή [tɔ aftɔmatɔ plindiriɔ]

vaskebalje f.m. άά [i skafi buǥaðas] # ά [i kɔpana] #

(vaskevannsfat) άή [tɔ lkani plisimatɔs] # (trau) ύ

[i ǥurna]

vaskebrett n. (til klesvask) ύ [i plistra] # ίά [i saniða tiz

buǥaðas]

vaskedag m. (for tøyvask) έάύ [i imra buǥaðas/plisis]

vask(e)ekte adj. (lysekte, solekte, uforanderlig) ί [anksitilɔs] # ί

[analiɔtɔs] # (som ikke krymper i vask) ίύ [pu ðm bni

stɔ plisimɔ] # (uforfalsket, gjennomført, rendyrket, hardkokt) έ [vamnɔs] #

35

(overf.) [ǥnisiɔs] # (ekte, fullblods, rendyrket) ώ[ǥniziɔtatɔs]

/ han er en vaskekte royalist (han er royalist på sin hals) ίέ

ό [in vamnɔz vasilɔfrɔnas] / vaskeekte farger (lysekte farger

ίώ [anksitila Χrɔmata] # ώή [Χrɔmata andɔçis]

vaskefat n. (vaskevannsfat, rundt fat, bolle) άί [i lkani (nipsimatɔs)]

# (vaskeservant) ή [ɔ niptiras]

vaskeklut m. ί [tɔ pani] # (ansiktsklut) ίό [pani ja tɔ prɔsɔpɔ]

vaskekone f.m. ύ [i plistra] # ί[i kaaristria] #

ί [i sfuŋgaristra]

vaskekte adj. se vask(e)ekte

vaskemaskin m. ό ή [tɔ (ilktrikɔ) plindiriɔ] / automatisk

vaskemaskin όή[tɔ aftɔmatɔ plindiriɔ] / er det vaskemaskin

her/der? άή[iparçi plindiriɔ]

vaskemiddel n. (rensemiddel, desinfiserende middel) ό [tɔ apɔlimandikɔ] #

ό [tɔ apɔripandikɔ] # ό [tɔ kaaristikɔ]

vaskepulver n. (vaskemiddel, rensemiddel)ό [tɔ apɔripandikɔ] # ό

ή [i skɔni plisimatɔs] # (såpepulver) ύό [i sapuni-skɔni]

vaskeri n. ή [tɔ plindiriɔ] # (renseri) ή [tɔ kaaristiriɔ] /

hvor er nærmeste vaskeri? ύίέή[pu in tɔ plisistrɔ

plindiriɔ] / vaskeri med vaskeautomater (selvbetjeningsvaskeri) ή

όή [tɔ plindiriɔ m aftɔmata plindiria]

vaskeriarbeider m. ύ [ɔ plindis] # f. ύ [i plindria]

vaskeriutgifter f.m.pl. (vaskeutgifterά [ta plistika]

vaskerom n. ό [tɔ plistariɔ]

vaskeservant m. (vaskevannsfat, håndvask) ά [tɔ lavɔmanɔ] # ή [ɔ

niptiras]

vaskevannsfat n(vaskebalje)ή [ɔ niptiras] # άί [i lkani

(plisimatɔs)] / jeg vasket hendene i vaskevannsfatet έέ

ή [plina ta çria mu stɔ niptira]

vasking f.m. (vask) ύ [tɔ plisimɔ]

vasse v. (plaske, velte seg, skvette) ά [tsalavutaɔ] # ώ [tsalavutɔ]

/ vasse i penger (svømme i penger, leve i overflod) άή [kɔlimbaɔ stɔ

Χrima] # (bli styrtrik, bli steinrik) ί [isavrizɔ] # έή

[kiljmstɔ krima] : han vasser i penger! έή [kiljtstɔ krima] #

(han har tjent seg styrtrik) έί [çi isavrisi] / vasse i sjøen/søla

ώ άά [tsalavutɔ sti alasa/laspi] / vasse omkring i

djupsnøen έέύό [paraðrnɔ msa stɔ vari çɔni] / vasse

over elva (krysse elva) ίά [ðiavnɔ tɔ pɔtami] # (krysse elva til fots)

ώάό[prnɔ tɔ pɔtami m ta pɔðja] : de vasset over elva

έ άό[prasan tɔ pɔtami m ta pɔðja] : vi vasset over elva

άάώ [prasam tɔ pɔtami tsalavutɔndas]

vassen adj. (vannholdig, vasstrukken) ή [iðaris] # έ [nruljazmnɔs]

# (tynn, utspedd, oppspedd) ό[arɔs] # (emmen, tynn, med lite smak)

36

ά [ǥlikanalatɔs] # (om mat: tynn, vassen) ό [zumrɔs] #

(utvannet, uten smak, egent. kokt i vann) ό [nrɔvrastɔs] / bil vassen

ά [nruljazɔ] : druene er blitt vasne/for bløte ύά

[ta stafilja nruljasan] / vassen mat άόΐ [ɔlikanalatɔ/zumrɔ

faï] / vassen suppe (tynn suppe) ήήύ [ari /zumri supa]

vassild f.m. (zool.)(vass-sild, berglaks, fiskeart i familien Argentinidae, særlig arten Argentina

silus) ώά [arjirɔðs pikalima]

vass-sjuk adj. (om jord)(vannsyk) άέ [iprvɔlika muskmnɔs] #

άέ [iprvɔlika muliazmnɔs]

vasstrukken adj. (vannholdig, vassen) ή [iðaris] # (gjørmete, sølete) ό

[lasprɔs] / vasstrukken mark όέ[tɔ lasprɔ ðafɔs]

vaterpass n. (tekn.)(libelle) ή [i arɔstami] # ά [tɔ alfaði] #

ά [i stami]

vatersott f.m. ώ [ɔ ðrɔpikas] # ί [i iðrɔpikia] / ha/lide av

vatersott ά [ðrɔpikiazɔ] # [iðrɔpikiazɔ]

vatre v. (bringe el. stille i vater) ί [stamizɔ] # ά [ǥɔnjazɔ] #

(nivellere, planere) ά[alfaðjazɔ]

vatring f. (nivellering, planering) ά [tɔ alfaðjazma] # (vinkling, vatring,

nivellering) ώ [tɔ ǥɔnjazma] # ((det å lage) bølgeformede figurer/striper

på tøy) άά [ta nra ifazmatɔs]

vatt m. (bomull til med. bruk) ά [tɔ vamvaki] # (platevatt brukt i tepper, dyner

o.l.) ά[i vata] # (vatt el. polstring til emballasje) ίί [i

dziva siskvasias]

vatteppe n. ά [tɔ paplɔma]

vattere v. (fôre med vatt) ά[kapitɔnarɔ] / en vattert morgenkjole/

morgenkåpe/slåbrok έό [kapitɔnarizmni rɔba]

vattpinne m. (veremerke: Q-tip) ό [tɔ tambɔn]

ve interj. (akk og ve!, stakkars!) ί [alimɔnɔ] # ί [alimɔnɔ] # ί [ali]

# ά [alja] / ve de beseirede! (lat. vae victis!) ί/ί

έ [ali /alimɔnɔ stuz nikimnus] # ίέ [u tis itimnis]

ve og vel n. (velferd) ό [tɔ kalɔ] / vokte noens ve og vel (tenke på noens ve og vel,

dra omsorg for noen) ώ όά [paǥripnɔ ja tɔ kalɔ kapju]

ved m. (tre) ύ [tɔ ksilɔ] # (ved som brensel, ovnsved) ό [ta

kafsɔksila] # ήί [i kafsimi ksilia] / hogge ved όύ [kɔvɔ

ksila] / i denne ovnen fyres det med ved όήίό [i sɔba

afti ki kafsɔksila] / lagre ved for vinteren (legge opp forråd av/stable opp ved for

vinteren) ύύό [napɔikvɔ ksila ja tɔ çimɔna] / legg

ved på bålet/peisen! άύά [val ksila sti fɔtja] / rå ved ά

ύ [apsitɔ ksilɔ]

ved prep. (ved siden av) [s] # ά [kɔnda (s)] # ά [plai] # (pref.)

[para] # (henimot, mot, nær, tett ved, like ved) ά [kata] # ά [sima

s] # (partikkel) [ma] / like ved Universitetet άή [kata tɔ

panpistimiɔ] / ved ankomst(en) άάή [kata tin afiksi mu] / ved

37

Guds navn! ό [ma tɔ ɔ] / ved siden av (side om side) ά

[paraplvra] # ύ [paraplvrɔs] : de bor ved siden av oss έ

ύ [mnun paraplvrɔs s mas] / ved siden av hverandre (på rad)

έ [sinçia] : rommene våre er ved siden av hverandre ά

έ [ta ðɔmatja mas in sinçia] / ved solnedgang/soloppgang (mot

vest/øst) άύή [kata ti ðisi/anatɔli] : han kom ved solnedgang

ήάύ [ir kata ti ðisi] / ved brygga/bryggekanten ά

ύ ή [kɔnda stim plvra prɔvlitas] / ved bålet (ved siden av ilden)

άά [plai stin fɔtja] / ved en feil ή [k paraðrɔmis] /

ved en forglemmelse (ved en feiltakelse) ί [ks avlpsias] # όί

[apɔ avlpsias] / ved en tilfeldighet άύ [kata tiçi] / ved foten gevær! (mil.)

άό [para pɔðas arm] / ved Gud! ά [ðjatan] # ά

[ðjavɔl] / ved hjelp av ά[m ti ðrasi tu] / ved kaikanten ά

ύή [kɔnda stim plvra prɔvlitas] / ved midnatt ά

[ta msaniΧta] / ved siden av (like ved, nær) ί[ðipla] # ά [plai] #

ύ(adj.) [paraplvrɔs] # (nabo-, tilstøtende) ό [ðiplanɔs] #

(pref.) [para] : bilen var parkert ved siden av inngangen ί

ήέύό [tɔ aftɔkinitɔ itan stamvmnɔ

paraplvrɔs tis isɔðu] : de bor ved siden av (oss) έί[mnun ðipla

(mas)] : han er i rommet ved siden av ίό ά [instɔ ðiplanɔ

ðɔmatiɔ] : : rett ved siden av (like ved, nær inntil) ά [sima s] : sitte ved

siden av sjåføren άίό [kaɔm ðipla stɔn ɔðiǥɔ] : ved siden

av hverandre ίί [ðipla-ðipla] # ά [kɔndina] # έ [ta

ðɔmatja mas in kɔndina/sinçia] : husene våre ligger like ved siden av hverandre

ίίίί [ta spitia mas in ðiplaðipla] : rommene våre er

ved siden av hverandre άάίάέ [ta ðɔmatja mas in

kɔndina/sinçia] : ved siden av meg (ved min side) ί [ðipla mu] / ved

sjøen ά [paraalasiɔs] # άίά [kɔnda/ðipla sti

alasa] : de har (et) hus ved sjøen έέίάά[Χun na

spiti plai sti alasa] : huset ligger ved sjøen ίίίά [tɔ

spiti in ðipla sti alasa] / ved (siden av) vinduet ίά [ðipla stɔ

parairɔ] / ved å si det igjen og igjen (ved å gjenta det gang på gang) έέ

[m tɔ lj lj] :han overtalte henne (ved å si det igjen og igjen) til å selge huset

έέέήί [tin val m tɔ lj ljna pulisi tɔ

spiti]

vedbør f.m. (som bæres på ryggen) ί [tɔ zaliki] / løfte/slenge ei (ved)bør på

ryggen ώ [zalikɔnɔ] # ώ[zalɔnɔ]

vedde v. (inngå et veddemål, sette, plassere el. satse en sum) άί [vazɔ stiçima]

# ί [stiçimatizɔ] # ά [pɔndarɔ] # ώί

[tɔpɔtɔ stiçima] / vedde imot (godta el. gå med på et veddemål) έ

έί[(apɔ)ðΧɔm (na) stiçima] / vedde på (satse på, spille på, sette

penger på) ί [stiçimatizɔ stɔ] : (veddemål:) det skal jeg vedde på!

38

άί [s paɔ stiçima] # (det skal jeg vedde (livet mitt) på!) άό

έ [vazɔ ɔ ti lis] # άόά [bazɔ/kɔvɔ tɔ kfali mu] : han

vedder/spiller på den svarte hesten ίύά [stiçimatizi stɔ

mavrɔ alɔǥɔ] : jeg setter hundre kroner på den svarte/svenske hesten

ίόόύό [a stiçimatisɔ katɔ

kɔrɔns stɔ mavrɔ/suiðikɔ alɔǥɔ] : jeg skal vedde på at du ikke kan bevise det

ώί [s prɔkalɔ na tɔ apɔðiksis] / jeg vedder på at... (jeg

skal vedde på at...) ώίό [ǥnɔsi mu in ɔti]

veddeløpsbane f. (travbane, galoppbane) ό [tɔ ipɔðrɔmiɔ] # ί

ώ [ɔ stivɔs ipɔðrɔmjɔn] # (som foreg., også hist. hippodrom)

ό[ɔ ipɔðrɔmɔs] # ίό [i pista ipɔðrɔmu] / hvor er

nærmeste veddeløpsbane? ύίέό[pu in tɔ plisistrɔ

ipɔðrɔmiɔ] / trekke seg tilbake fra veddeløpsbanen (slutte å spille på hest)

έόό [apɔtravjm apɔ tɔn ipɔðrɔmɔ]

veddeløpshest m. άώ [tɔ alɔǥɔ ipɔðrɔmjɔn]

veddeløpskjører m. (hist.) (vognkjører) ά [ɔ armatilatis]

veddeløpskjøring f.m. (hist.) ί [i armatɔðrɔmia]

veddeløpsprogram n. όώ [tɔ prɔǥrama ipɔðrɔmjɔn]

veddemål n. ί [tɔ stiçima] / godta veddemålet (vedde imot) έ

ί [(apɔ)ðΧɔm stiçima] / inngå et veddemål άάί [vazɔ/

paɔ stiçima] # (akseptere et veddemål, vedde imot) έέί

[apɔðΧɔma na stiçima] / vinne/tape et veddemål ίάέί

[krðizɔ/Χanɔ na stiçima] : hvem vant veddemålet? έί

[pjɔs krðis tɔ stiçima]

vedding f.m. (spill med kort eller terning, gambling) όί [tɔ tiçrɔ pçniði] #

ό [ɔ dzɔǥɔs] # (spilling, pengespill, satsing, hasardspill) ά

[tɔ stiçimatizma] # ά [tɔ pɔndarizma] # (oppr. terningspill, senere

også: triksing, lureri) ί[i kivia]

vederheftig adj. (solid, troverdig, til å stole på) ή [asfalis]

vederheftighet f.m. (pålitelighet, sikkerhet) ό [i vasimɔtita]

vederlag n. (belønning, dusør, godtgjøring) ή [i amivi] # (motytelse, godtgjøring)

ή [i amivi] # ί [i andimɔia] # ή [i andiparɔçi]

# ά [i pivravfsi] # ή [i plirɔmi] # (erstatning)

ή[i anaplirɔsi] # ά [tɔ andalaǥma] # ή

[i andamivi] # ί [i apɔzimiɔsi] # ά [i apɔkatastasi]

/ gjøre noe uten vederlag άάίή [kanɔ kati Χɔris amivi] / mot et

lite vederlag έάήή [nandi mikras amivis/plirɔmis] /

som vederlag (som motytelse) ή [is andiparɔçi] / som vederlag for (som

takk for) ά(+gen.) [s/ja andalaǥma tu/tis] / uten håp om

vederlag ίίή [Χɔris lpiða andamivis] / vederlag for skade

ved ulykke (ulykkeserstatning) ίύ [i apɔzimiɔsi ja atiçima]

/ vederlag p.g.a. oppsigelse (vartepenger, ventelønn) ίόύ

[i apɔzimiɔsi lɔǥɔ apɔlisɔs]

39

vederlagsfri adj. (gratis) ά [aðapanɔs] # ίή [Χɔris amivi]

vederlagsfritt adv. (uten vederlag) ίή [Χɔris amivi] / gjøre noe uten vederlag

άάίή [kanɔ kati Χɔris amivi]

vederstyggelig adj. (heslig, avskyelig, grufull) ή [apΧis] # (avskyelig, redselsfull,

forferdelig, motbydelig) ό [vðlirɔs]

vederstyggelighet m. έ [tɔ vðliǥma] # ί [tɔ siΧama] / denne

maten er en vederstyggelighet όόίί[aftɔ tɔ fajitɔ in

siΧama]

vedgå v. (innrømme) ί [anaǥnɔrizɔ] # ώ[ɔmɔlɔǥɔ] # έ

[paraðΧɔm] / han vedgikk å ha fortalt løgner έόίέ

[paraðΧtik ɔti ip psmata] / ikke vedgå (ikke vedkjenne seg, fornekte, tilbakevise,

avsanne, avkrefte) ύ [ðiapsvðɔ]

vedgåelse m. (innrømmelse, skriftemål, bekjennelse, erklæring) ό [i

ksɔmɔlɔjisi]

vedheng n. (tillegg, tilføyelse - f.eks i bøker)ά [tɔ parartima] # (biol.)

ό [i apɔfisi]

vedhogger m. ύ [ɔ ksilɔrafstis] # (vedkløver, også: klodrian)

ί [ɔ ksilɔskistis]

vedhogst m. (tømmerhogst, skogsarbeid) ί [i ðnðrɔtɔmia] # ί

[i ilɔtɔmia]

vedholdende adj. (iherdig, utrettelig, sta) έ[annðɔtɔs] # (urokkelig, som ikke går

på akkord, seig, ukuelig) ώ[anipɔΧɔritɔs]

vedkjenne seg v. (innrømme, erkjenne, gå med på, anerkjenne) ί [anaǥnɔrizɔ] /

nekte å vedkjenne seg (ikke anerkjenne) ί[ðn anaǥnɔrizɔ] #

(forstøte, vise fra seg) έ[aparnjm] # (avvise, fordømme, ikke vedkjenne

seg) ά[apɔðɔkimazɔ] # ύ [arnum] # ύ [arnium]

# έ [arnjm] # (ikke vedkjenne seg, tilbakevise, avsanne, avkrefte) ύ

[ðiapsvðɔ] : nekte å vedkjenne seg et barn ίέί [ðn

anaǥnɔrizɔ na pði] # έέί[aparnjm na pði] : nekte å

vedkjenne seg sin underskrift ύή [arnum tin ipɔǥrafi mu]

/ vedkjenne seg et barn født utenfor ekteskap (et kjærlighetsbarn, neds.: en lausunge)

ίέ ώ [anaǥnɔrizɔ na ksɔǥamɔ] / vedkjenne seg underskriften

sin ίή [anaǥnɔrizɔ tin ipɔǥrafi mu] : ikke vedkjenne

seg underskriften sin έή [aparnjm tin ipɔǥrafi mu]

vedkjennelse m. (bekreftelse, godtakelse, aksept) ώ [i anaǥnɔrisi]

vedkomme v. (vedrøre, angå) ώ [afɔrɔ]

vedkommende adj. ό [armɔðiɔs] / for mitt vedkommende όάέ

[ɔsɔ afɔra mna] #(personlig) ά[prɔsɔpika] / for mitt/ditt

vedkommende (hva meg/deg angår) όέ [apɔ mruz mu/mrus su]

vedkubbe m. (fig. tomskalle) ύ [tɔ kutsurɔ] # (ovnskubbe) ό

[tɔ kafsɔksilɔ] / vedkubbene flammet opp ύά [ta

kutsura lambaðjasan]

vedlagt adj. ώ [sɔklistɔs] # ί [priklistɔs] # έ

40

[sinimnɔs] / alle de vedlagte dokumentene όόέ [ɔla ta

sinaptɔmna ŋgrafa] / en vedlagt sjekk ώή [mja sɔklisti

pitaji] / sjekken som er vedlagt i dette brevet ήί'

όά[i pitaji pu priklint saftɔ tɔ ǥrama] / vedlagt følger en faktura

ίό[sas sɔkliɔ timɔlɔjɔ] / vedlagt finner De også en sjekk (jeg

vedlegger en sjekk til Dem) άή [sas pisinaptɔ k mja

pitaji]

vedlegg n. (bilag) έ [tɔ sinimnɔ] / vedleggene ώ [ta

sɔklista] # έ [ta sinimna]

vedlegge v. (tilføye, legge til) έ [prɔstɔ] # ά [pisinaptɔ] #

ά [sinaptɔ] # έ [pitɔ] # (vedhefte, innlemme) ώ [prɔsartɔ]

/ vedlagt ό [pisinaptɔmnɔs] : vedlagte bruksanvisning

ό ίή [i pisinaptɔmni ɔðijia Χrisis] / vedlegge brevet et

dokument άέά[pisinaptɔ ŋgrafɔ stɔ ǥrama] /

vedlegge kontrakten ei liste (ha ei liste som vedheng til kontrakten) ώ έ

άό [prɔsartɔ naŋ ǥatalɔǥɔ s simvɔlɔ]

vedlikehold n. (pleie, konservering) ή [i sindirisi] # (stell, pleie) ί

[i frɔndiða] # (reparasjon, bevaring, opprettholdelse) ή [i ðiatirisi] /

vedlikehold av huset ήύ [i ðiatirisi tu spitju] / vedlikehold

av biler/motorer/veier ήήώό [i ðiatirisi

aftɔkinitɔn/miΧanɔn/ðrɔmɔn] / vedlikeholdet av dette slottet/denne borgen må koste

dem en formue ήύύίί [i

sindirisi aftu tu pirǥu a tus kɔstisi mja priusia] / vedlikehold av veien pågår!

(veiarbeid!) έήό [rǥa sindirisis tiz ðrɔmu]

vedlikeholde v. ώ [sindirɔ] # ώ [ðiatirɔ] # (bevare, verne, frede, forvare, ta

godt vare på) ά [ðiafilasɔ] / vedlikeholde et stort hus/en borg ώ

άίέύ[sindirɔ mǥalɔ spiti/nam pirǥɔ] / vedlikeholde fabrikker/

maskiner ώ άέ[sindirɔ rǥɔstasia/miΧans] /

vedlikeholde veiene/bilen sin ώήάό

ίό [ðiatirɔ s kali katastasi tus ðrɔmus/tɔ aftɔkinitɔ mu]

vedlikeholdsarbeid n. έή [ta rǥa sindirisis]

vedlikeholdsarbeider m. (verner, beskytter) ή [ɔ sindiritis] se linjearbeider,

veiarbeider

vedlikeholdsutgifter f.m.pl. (vedlikeholdskostnader) άή [i ðapans

sindirisis] # έή [ta ksɔɔa sindirisis]

vedlikeholdsutstyr n. (verktøykasse, egent. kasse med vedlikeholdsutstyr) ώ

ώ [tɔ kivɔtiɔ andalaktikɔn]

vedlikeholdt adj. έ [sindirimnɔs] / dårlig vedlikeholdt ή

[asindiritɔs] # έ [kakɔsindirimnɔs] : en dårlig vedlikeholdt bil

έέ ί [na kakɔsindirimnɔ aftɔkinitɔ] : et dårlig

vedlikeholdt hus ήέ ί [asindiritɔ spiti] / godt

vedlikeholdt (velholdt) έ [kalɔsindirimnɔs] : et godt

vedlikeholdt hus έί [kalɔsindirimnɔ spiti]

41

vedovn m. ίύ [i stia ksilɔn]

vedrøre v. (vedkomme, angå) ώ [afɔrɔ] / alle spørsmål som vedrører landets

forsvar/min framtid όέύήάέ

[ɔla ta mata pu afɔrun tin niki amina/tɔ mlɔn mu]

vedrørende adv. (hva angår) όά [ɔti afɔra]

vedskjul m. (vedbod) ήό [i apɔiki kafsɔksilɔn] # ή

ό [ksilapɔiki (ja kafsɔksila)]

vedta v. έ [apɔððɔm] # (ved avstemning, stemme over) ί [psifizɔ] #

ί [pipsifizɔ] # (beslutte, bestemme seg for, komme til en konklusjon, ende

opp med)ί [mu apɔfasizɔ] # (bestemme, forordne, fastsette, innføre)

ί [spizɔ] / budsjettet vedtas i dag ίή

ϋό [iprpsifizt simra ɔ prɔïpɔlɔjizmɔs] / forslaget/resolusjonen

ble enstemmig vedtatt όέόή [i prɔtasi jin ɔmɔfɔna

apɔðkti] / (om lovforslag:) ikke vedtatt (ikke stemt over) ή [apsifistɔs] /

komitéen vår gjorde vedtak om at... (endte opp med at..., kom til (den konklusjon) at...)

ήάό [i pitrɔpi mas apɔfasis ɔti] / vedta en resolusjon

ίό [prnɔ apɔfasi] : generalforsamlingen i FN vedtok en resolusjon

til fordel for Kypros ήέήόέύ

[i jniki sinlfsi tu ɔ i ɔrganizmu inɔmnɔn nɔn) pir apɔfasi ipr tis kipru] / vedta

et lovforslag (stemme for et lovforslag) ί έέ [pipsifizɔ na

nɔmɔsçðiɔ] / vedta/innføre lover ίό [spizɔ nɔmus]

vedtak n. (resolusjon, dekret) ή [tɔ psifizma] # (ratifisering, votering) ή

[i psifisi] # (beslutning) ό [i apɔfasi] # (forordning, lovbestemmelse)

έ [tɔ spizma] / gjøre et vedtak (vedta en resolusjon) ά ή

[vǥazɔ psifizma] / sette et vedtak ut i livet (iverksette et vedtak) ό

ό [farmɔzɔ mja apɔfasi]

vedtatt adj. (avgjort, alminnelig akseptert, gjengs) ό [ðktɔs] / forslaget hans ble

enstemmig vedtatt όήέόή [i prɔtasi tu jin ɔmɔfɔnɔ

ðkti]

vedtekt f.m. (reglement, bestemmlse) ά[i ðiataksi] # όί [tɔ tɔ

ðikɔ] # (vedtekter, forskrift(er) i lag og foreninger) ό [tɔ trikɔ] #

(statutter, stiftelsesdokument) ό (ί [tɔ katastatikɔ (trias)]

# ό [ɔ kanɔnizmɔs] # όί [tɔ iðritikɔ (trias)]

vedvare v. (vare, fortsette, holde seg) ώ [ðiarkɔ] # ώ [ksakɔluɔ]

ί [sinçizɔ] / regnet/kulda ser ut til å vedvare ό ή

όύ [ɔ krɔs ksakɔluisi vrɔçrɔs/kriɔs] : regnet ser ut til å vedvare

ήάί [i vrɔçi malɔn a sinçisti] / tåka ser ut til å

vedvare (tåka ser ikke ut til å lette) ίάή [i ɔmiΧli

malɔn a ksakɔluisi]

vedvarende adj. (endeløs, uavbrutt, konstant, evinnelig, uavlatelig) ή [ðiarkis] #

(kontinuerlig, sammenhengende, stadig, uopphørlig) ή[sinçis] # (seig,

hardnakket) ί [pimɔnɔs] / vedvarende feber ίό [pimɔnɔs

pirtɔs] / vedvarende regn ίήή [pimɔni/sinçiz vrɔçi]

42

vedvarende adv. (uavbrutt, uavlatelig) 'ύ [kat ksakɔluisi]

veer m.pl. (fødselsveer, fødselsrier) ίύ [i ɔðins (tu tɔktu)] #

όέ [tɔ kilɔpɔnma (jnas)] / ha veer (ha rier) ώ

[kilɔpɔnɔ]

veft m. (islett/islag i vev) ό [i krɔki] # ί [ɔ mitɔs]

vegetarianer m. (vegetar, vegan) ά [ɔ/i Χɔrtɔfaǥɔs] # ά [ɔ

laΧanɔfaǥɔs] / jeg er vegetarianer ίά[im Χɔrtɔfaǥɔs]

vegetarianisme m. (vegetarisme) ί [i Χɔrtɔfajia]

vegetarisk adj. (vegetatkost-) ί [Χɔrtɔfajias]

vegetarkost m. ί [i laΧanɔfajia] # ί [i Χɔrtɔfajia]

vegetasjon m. (planteliv) ά[i vlastisi] / alpin/frodig vegetasjon ή

ήά [alpiki/ɔrjastiki vlastisi] / fattig vegetasjon ή

ά [pniΧri vlastisi] / frodig/kraftig/tett vegetasjon ή

ά [i pikni vlastisi] / i områder med frodig vegetasjon έό

άά [s mri ɔpu ɔrjazi i vlastisi] / ikke spor av vegetasjon ύ

ίά [ut iΧnɔz vlastisis] / spredt vegetasjon (glissen vegetasjon)

άά[spania vlastisi] / tropisk vegetasjon ήά

[trɔpiki vlastisi] / vegetasjonens frodighet i tropene ίά

ύ [i afɔnia vlastisis stus trɔpikus]

vegetere v. (stagnere, råtne, om menneske: leve et uvirksomt liv uten åndelig aktivitet)

ώ[apɔtlzmatɔnɔm] # ά [limnazɔ] # ά

[muΧljazɔ]

vegg m. (murvegg) ί [ɔ tiΧɔs] # ά [tɔ duvari] # (i/på klesskap,

innerside, innside, anat. vegg, som i bukvegg) ί [tɔ tiΧɔma] / jeg kjørte

mot en vegg έά'έά [psa panɔ sna duvari] / kjøre/renne

hodet mot veggen ώάί [Χtipɔ tɔ kfali mu stɔn diΧɔ] #

møte veggen (overf. komme inn på et blindspor) έάίέ [pftɔ

panɔ s tiΧɔ/aðiksɔðɔ] / på vid vegg (vidåpen, på vidt gap)άό

[ðiaplata aniΧtɔs] : døra stod på vid vegg όήάή [i pɔrta

itan ðiaplata aniΧti] : åpne døra på vid vegg ίάό [aniǥɔ

ðiaplata tim bɔrta] / (overf.) sette noen til veggs (sette noen i knipe, tvinge noen i kne)

ώά[strimɔΧnɔ kapjɔn] # ώάί [kɔlɔ kapjɔn

stɔn diΧɔ] : sette en motstander til veggs ώέίί

[kailɔnɔ nan andipalɔ stɔn diΧɔ] / veggen buler ut (veggen har en kul/utbulning)

ίάά [ɔ tiΧɔs kani kilja] / veggene har ører ίέ

ά [i tiçi Χun aftja]

veggavis f.m. ίί [i fimriða tu tiΧu]

veggdyr n. (insekt)(vegglus) ό [i kɔriza] # έ [ɔ kɔrɔs] # ό [ɔ

kɔriɔs]

veggfliser f.m. άί [ta plakakja tiΧu]

veggmaleri n. (muralmaleri (maleri på mur eller vegg), fresko, freskomaleri) ί

[i tiΧɔǥrafia]

43

veggpanel n. (veggkledning, brystpanel) ά [tɔ fatnɔma] # έ

ί [i ksilpndisi tiΧu] #

veggteppe n. ί [tɔ Χali] # όί [tɔ ifandɔ tiΧu]

vegg-til-vegg-teppe n. (mokett) έ [i mɔkta]

veggur n. όί [tɔ rɔlɔi tiΧu]

vegne m.pl : på mine/dine/hans/hennes vegne (når det gjelder meg/...., for min/.... del) ό

έ [apɔ mruz mu/apɔ mrus su/tu/tis] : på noens vegne

έά [k mrus kapju] : på vegne av ό [ks

ɔnɔmatɔs tu/tis/tɔn] : jeg takker deg på vegne av min bror/mine kolleger

'ώέύώ[sfΧaristɔ k mrus

tu aðlfu mu/tɔn sinaðlfɔn mu]

vegre seg v. (vike tilbake for, prøve å slippe unna) ά[ðiljazɔ] # (lure seg unna)

ά [lufarɔ] / vegre seg for en ubehaglig oppgave/plikt άά

'έάή [ðiljazɔ brɔsta sna ðisarstɔ kaikɔn]

vegring f. (avslag) ά [i arnisi] # ί [i apɔpiisi] # (vraking,

forkasting, avvising) ό[i apɔripsi]

vei m. (gate) ό [ɔ ðrɔmɔs] # (vei, rute, kanal) ό [i ɔðɔs] # (rute, linje)

ή [i ǥrami] # (sti, spor) ί [tɔ strati] # (vanlig ferdelsvei, allfarvei,

hovedvei) ά [i ðimɔsia] # (kurs, retning) ύ [i ðifinsi] #

ύ [i katfinsi] # (avkjøring) ή [i strɔfi] # (port,

inngangsport, innfallsport) ύ [i pili] # (folk.) ά [i strata] / bane

seg vei gjennom mengden ίίόέόή [aniǥɔ/ðianiǥɔ

ðrɔmɔ msa apɔ tɔ pliɔs] / blokkere veien for noen ίέ

ά [klinɔ tɔ prazma s kapjɔn] / da han så denne veien (da han rettet blikket

hitover/mot meg) όίύή [ɔtan kitaks prɔs tin

katfinsi mu] / de gikk en annen vei ή'ύ [piǥan ap alu] / de drar

hver sin vei/hver til sitt (de går hver sin vei/hver til sitt) ύύ

όέ [travun ðiafɔrtikuz ðrɔmus ɔ kanas] / den andre veien/i

motsatt retning άέ [prɔs tɔ alɔ mrɔs] : han gikk den andre veien

ή άέ [pij prɔs tɔ alɔ mrɔs] / den brede vei (veien til fortapelse)

ύό [ɔ fkɔlɔz ðrɔmɔs] / den veien (dit, i den retningen)

[prɔs ta ki] : han gikk den veien έ [prɔs ta ki fij] / denne veien

(derfra) 'ή άόήά [ap aftɔ ti mria /apɔ kini ti mria] #

ό [apɔ ki] : denne veien (fra den andre kanten) όάά [apɔ tin ali

mria] : denne veien! (kom denne veien! følg meg!) όώ [apɔ ðɔ

parakalɔ] / det er flere veier til målet (det er mange måter å gjøre ting på) (ordtak.:)

ό άέάά[tɔ kalɔ tɔ palikari ksri ki alɔ mɔnɔpati]

/ det er en times vei/gange ίώό [in mja ɔra m ta pɔðja] /

det er ikke noe i veien med meg ίί [ðe mu simvni tipɔta] /

en humpete/steinete vei ώάό [anɔmalɔz/kakɔtraΧalɔz

ðrɔmɔs] / en smal vei (gangsti, spor, tråkk) ό [ɔ atrapɔs] / en svingete vei

όόέ [ðrɔmɔs ɔlɔ strɔfs] # όό [stravɔz ðrɔmɔs] / en

times vei/gange fra landsbyen ώόόό [mja ɔra ðrɔmɔ apɔ tɔ

44

Χɔriɔ] / en vei (enveisbillett) ή ή[apli ðiaðrɔmi] / er det noe i veien?

(er det noe (galt) på ferde?) ίέί [simvni/trçi tipɔta] / er dette

veien til...? ίόό[in aftɔs ɔ ðrɔmɔz ja] # (er vi på rett vei

til..?) ίόό[imast stɔ sɔstɔ ðrɔmɔ ja] / et stykke på vei

ίό [liǥɔ ðrɔmɔ] : jeg går med deg/skal følge deg et stykke på vei έ

ίίό[a rɔ mazi su liǥɔ ðrɔmɔ] / finne veien ίό

[vriskɔ tɔ ðrɔmɔ mu] / framføring av vei (bygging av vei, det å bane/hogge seg vei

gjennom) άό [ðianiksi ðrɔmu] / følge en vei ώέό

[akɔluɔ na ðrɔmɔ] : følg denne veien! ίό ό [akɔluist

aftɔ tɔ ðrɔmɔ] : følge/velge minste motstands vei ώ ύύ

[akɔluɔ tin fkɔli lisi] / føre fram ny vei (anlegge eller rydde ny vei) ίέ

ύό [ðianiǥɔ nan knuriɔ ðrɔmɔ] / gå nye veier (gjøre/skape noe nytt,

pløye ny mark) ίέύό [aniǥɔ nuz/knurjuz ðrɔmus] /

gå sine egne veier (handle selvstendig) ώ ά [nrǥɔ anksartita] #

(operere alene) ύύό [pðvɔm/ðulvɔ mɔnɔs] / hele veien

tilbake : jeg måtte stå på hele tilbaketuren med toget έό'ό

ήί [mina ɔriɔs sɔlɔ tin pistrɔfi stɔ trnɔ] / hogge seg vei

gjennom jungelen ίόέύ[ðianiǥɔ ðrɔmɔ msa sti

zuŋgala] / hva er i veien? (hva skjer? hva er det som står på?) ί [ti

simvni] / hva er i veien med deg? (hva er det som feiler deg?) ί [ti

su simvni] / hvilken vei ? (hvorhen?) άύ [kata pu] : (hvor kommer du fra

og) hvilken vei skal du? όό [apɔ pjɔ ðrɔmɔ pas] # όύ

[apɔ pu pas] / hvor går denne veien? (hvor fører denne veien hen?) ύάό

ό [pu pai aftɔs ɔ ðrɔmɔs] / jevne veien for noen (gjøre noe lett for noen, rydde

unna vanskelighetene for en) ύόά [ksɔmalinɔ tɔ ðrɔmɔ kapju]

/ komme/gå i veien for noen (sperre veien for noen) ώόά

[Χɔnɔm sta pɔðja kapju] : ikke kom/gå/stå i veien for meg! ώό

[mi Χɔns sta pɔðja mu] / korteste veien (i luftlinje, i rett linje) 'ί

ή [katfian ǥrami] # (den korteste/raskeste veien) όό [ɔ

pjɔ kɔndinɔz ðrɔmɔs] / lang vei (langt) ύό [pɔliz ðrɔmɔs] / langs veien

(i veikanten) ό [parɔðiɔs] : folk som bor langs veien/med eiendom inntil

veien όή [parɔðii iðiɔkits] / langt på vei (i stor grad, i høy grad)

ώέάό [ɔs na mǥalɔ vamɔ] / midt på veien ά

[katastrata] / minste motstands vei ή ήά [i ǥrami

tis isɔnɔs andistasɔs] # ήάί [ǥrami laçistis andistasis]

: velge minste motstands vei όό [ðialǥɔ tɔn fkɔlɔtrɔ

ðrɔmɔ] / på rett vei (i riktig retning) ήύ[sti sɔsti ðifinsi] /

på vei (gravid) : hvor langt på vei er hun? όώί [pɔsɔn minɔn in] :

hun er seks måneder på vei (hun er gravid i sjette måned) ίώ[in ksi

minɔn] / på vei (til å gjøre noe) ' ό [kat ɔðɔn] / på vei til (et sted) ά

άή [kata ti mtavasi mu s] : han/hun er på vei dit nå ί

ίώ [ki pijni tɔra] / på vei til jobben ίά

[pijnɔndas sti ðulja mu] : på vei til stasjonen ά άή ό

45

[kata ti mtavasi mu stɔ stamɔ] # ίό [pijnɔndas stɔ stamɔ]

/ på veienό [stin ɔðɔ] # ό [stɔ ðrɔmɔ] : jeg befinner meg på

veien mellom Aten og Korint, 25 km fra Korint ίήό ώί

όό ό[imstin ɔðɔ ainɔn - kɔrinu ikɔspnd çiljɔmtra apɔ

tiŋ kɔrinɔ] : vi møttes på veien/på gaten ήό [apandiikam

stɔ ðrɔmɔ] / rette/raskeste/korteste veien til landsbyen όό

όόό [ɔ sɔstɔs/ɔ sindɔmɔtrɔz /ɔ pjɔ kɔndinɔz ðrɔmɔz ja tɔ

Χɔriɔ] / sperre/blokkere veien for noen ίέά [klinɔ tɔ

prazma s kapjɔn] : veien var sperret av politiet όήέ

όί [ɔ ðrɔmɔs itan blɔkarizmnɔs apɔ tin astinɔmia] / steinsatt vei

(eseltråkk steinsatt med kuppelstein) ί [tɔ kaldrimi] / stå i veien for

noen ίόά[im sta pɔðja kapju] : du står alltid i veien (for

meg)! ώόί [ðiarkɔs sta pɔðja mu is] : ikke stå i veien for

meg! (gå ut av veien!) ύόό[fij apɔ ta pɔðja mu] : stå i veien for

seg selv (gjøre det vanskelig for seg selv, motarbeide seg selv) άό

έ [paɔ kɔndra stɔ simfrɔn mu] / sølete veier ίό[laspri

ðrɔmi] / ta første vei til høyre! άώήά [par tim brɔti strɔfi

ðksia] / ta strake veien til (stile rett mot) ύί [katfinɔm isia

prɔs] / vei med mange oppover- og nedoverbakker (berg-og-dalbane) όό

ά[ðrɔmɔs ɔlɔ anvɔkatvazmata] / vei med to kjørebaner og

midtrabatt όήύ [ɔðɔz ðiplis katfinsɔs] / vei nedover

όό[ɔ katifɔrikɔz ðrɔmɔs] # ά [i katifɔria] #

ό [i katifɔra] # ό [tɔ katifɔri] / vei opp (motbakke,

oppstigning, klatretur) ά[i anifɔrja] # ή [ɔ anifɔrɔs] #

ό [i anifɔra] # έ [i anɔfria] # ά[ɔ anɔðɔs] : vi

har fortsatt en lang vei opp (mange motbakker) έόήό[Χum

akɔma pɔli anifɔra] / vei ut (utvei, løsning, utgang) έ [i ðiksɔðɔs] #

(utgang, sorti) έ [i ksɔðɔs] : det er ingen vei ut av krisen ά

έόί[ðn iparçi ðiksɔðɔs apɔ tiŋ krisi] : (mens jeg var) på vei ut

fra stasjonen (idet jeg forlot stasjonen) άέόόό [kata tin

ksɔðɔ mu apɔ tɔ stamɔ] / veien er uten fast dekke όίά [ɔ

ðrɔmɔs in astrɔtɔs] / veien er åpen (kysten er klar, det ingen fare på ferde) ό

ίύ [ɔ ðrɔmɔs in lfrɔs] / veien går langs kanten av et stup

όάάϊ 'έά [ɔ ðrɔmɔs prnai plaï sna vararɔ] / veien

mot toppen άή [i anɔðɔs stiŋ kɔrifi] : Napoleons vei mot

toppen (oppstiging) άέ[i anɔðɔs tu napɔlɔnda] / veien opp

er lettere enn veien ned (oppturen er lettere enn nedturen) άίύ

όά[i anɔðɔ in pjɔ fkɔli apɔ tiŋ kaɔðɔ] / veien til suksess ό

ί[ɔ ðrɔmɔz ja tin pitfçia] / veien til suksess ό

ί [i ɔðɔs/i pili tis pitiçias] : være på vei mot berømmelse/suksess ί

ήί[vaðizɔ prɔs tin fimi/prɔs tin pitiçia] / veien var stengt/

veiforbindelsen var brutt på grunn av ras/flom ίόό

ήύ [i siŋginɔnia ðiakɔpik apɔ katɔlisisis/plimirs] / være/

46

komme i veien for noen (stå/komme i veien for noen) ίώό

ά[im/Χɔnɔm sta pɔðja kapju] : være i veien for (stå i veien for, hindre)

ίά [mbɔðizɔ kapjɔn] : - er jeg i veien for deg? - nei, du er ikke i

veien i det hele tatt ίό'ίό[sas mbɔðizɔ -

ɔçi ðn mmbɔðizt kaɔlu] / være på rett vei (ha riktig kurs, være inne på riktig spor)

ώήί [akɔluɔ sɔsti pɔria] / være på vei/underveis til ί

ό [im stɔ ðrɔmɔ mu ja/prɔs] : være på vei til (ha kurs for)

ύ[katfinɔm prɔs] : skipet var på vei til Egypt ί

όί [tɔ pliɔ katfinɔtan ja tin jiptɔ] : vi var på vei

sørover (vi hadde kurs/satte kursen sørover) ίήό [i pɔria

mas itan prɔs ta nɔtja] / ærens vei όή [ɔ ðrɔmɔs tis timis] / åpne

nye veier for (åpne nye muligheter for) ίέό[aniǥɔ nuz ðrɔmuz

ja]

veiarbeid n. έίύ [ta rǥa pi tis ɔðu] / veiarbeid pågår! έί

ύ [rǥa pi tis ɔðu] # vær forsiktig, veiarbeid pågår ή έό

[prɔsɔçi rǥa stɔ ðrɔmɔ]

veiarbeider m. άό [ɔ rǥatiz ðrɔmɔn] # ήό [ɔ

sindiritiz ðrɔmɔn]

veibane f.m. (kjørebane) ίί [i luriða kiklɔfɔrias] # (veidekke)

ό [tɔ ɔðɔstrɔma] # άό [tɔ katastrɔma ðrɔmu] /

asfaltert veibane (veibane med asfaltdekke) έό[tɔ

asfaltɔstrɔmnɔ ɔðɔstrɔma] # όό [tɔ asfaltikɔ ɔðɔstrɔma] /

indre veibane/kjørefelt/fil (nærmest veikanten/fortauet) ή ί

ί [i sɔtriki luriða kiklɔfɔrias]

veibok f.m. όώ [ɔ ɔðiǥɔs ɔðɔn] # όό [ɔ ɔðikɔs ɔðiǥɔs]

veibom m. (bompenger, brupenger) ό [ta ðiɔðia]

veibygging f.m. ΐ[i ɔðɔpiia] # ί [i ɔðɔpiia]

veidekke n. ό [tɔ ɔðɔstrɔma] # (brosteinsdekke) ό [tɔ

liɔstrɔma]

veie v. ί [zijizɔ] # (overf. prøve, teste) ά[ðɔkimazɔ] # ά [mtraɔ]

# ώ [mtrɔ] # (veistrekning, reisestrekning) ή [i ðiaðrɔmi] / den

veier over ti tonn ίάάόέό [zijizi panɔ/parapanɔ

apɔ ðka tɔnus] / han ble veid og funnet for lett άέ

ό [tɔn ðɔkimasan k vrik lipsɔs] / han veier ca. 80 kilo ίύ

ά [jirizɔ jirɔ sta ɔǥðɔnda kila] / hvor mye veier du? ίά

[pjɔ in tɔ varus su] / jeg veier dobbelt så mye som deg έόάό

έ [Χɔ tɔ ðiplɔ varɔs apɔ sna] / kassa/esken veier 10 kg ίέέ

ά ά [tɔ kuti çi ðka çila varɔs] / veie for og imot (overveie nøye)ί

[vasanizɔ] : jeg veide for og imot i dette spørsmålet (jeg overveide saken nøye)

άή[tɔ vasanisa tɔ zitima]/ veie sine ord (velge sine ord med

omhu) έά ό [ðialǥɔ prɔsΧtika ta lɔja mu] # ά

ίό [mtraɔ/zijizɔ ta lɔja mu] : vei ordene dine! (hold munn!)

έό [mtra ta lɔja su] / veie tungt (ha tyngde, bli tillagt stor vekt)

47

ίώύ [varnɔmtrɔ pɔli] : hans mening veier tungt (hos/blant

noen) ώίάύά [i ǥnɔmi tu varni/mtrai

pɔli (s kapjɔn)] : hans ord veier tungt (han er en som trekker i trådene) ό

ί [kɔvi tɔ spai tu]

veiende m. (slutten/enden av veien) έό [tɔ tlɔs tu ðrɔmu] / ved

veienden (ved veiens slutt) έό [stɔ tlɔs tu ðrɔmu]

veifarende m. (reisende) ό [ɔ/i ɔðipɔrɔs] # ό [ɔ stratɔkɔpɔs]

# ά [ɔ stratɔlatis] # ώ [ɔ taksiðjɔtis] # (trafikant,

forbipasserende) ή[ɔ/i ðiavatis] # (turist) ή [ɔ priijitis] #

f. ή [i priijitria]

veifond n. ίώ [tɔ tamiɔ ɔðɔstrɔmatɔn]

veifundament n. (veilegeme, kult-/pukkunderlag etc.) όύό [tɔ

ipɔstrɔma ɔðu/ðrɔmu]

veigrep n. όώώ [i prɔsfisi tɔn drɔΧɔn/lastiΧɔn] # ά

ώ [tɔ pjasimɔ tɔn drɔΧɔn]

veihjelp f.m. ήί [i ɔðiki prɔstasia]

veihøvel m. (veiskrape) ή [ɔ pipðɔtiras]

veiing f.m. ύ [tɔ ziji] # (oppveiing) ύ [tɔ zijizma] # ύ [i zijisi]

veik adj. (svak) ύ [aðinatɔs]

veikant m. άό [i akri tu ðrɔmu] # άό [tɔ plaï tu ðrɔmu]

# (veiskulder) έό [tɔ rizma ðrɔmu] # (grøftekant, fortauskant)

ά[tɔ kraspðɔ] / i/på veikanten άό [stin akri tu

ðrɔmu] / i veikanten (langs veien) ό [parɔðiɔs] : blomster i veikanten/langs

veien όύ [parɔðia luluðia] : et vertshus i veikanten (motell, veikro)

ίάό [ksnɔðɔçiɔ panɔ stɔ ðrɔmɔ] όέ [parɔðiɔ

mɔtl] / kjør/sving inn til veikanten! άάό [trava stɔ plaï

tu ðrɔmu] : latebilsjåføren svinget inn til veikanten (og stoppet) ή

άάό[ɔ fɔrtiǥadzis traviks stɔ plai tu ðrɔmu]

veikart n. όά[ɔ ɔðikɔs Χartis] / har De et veikart over området her?

έέόάή[çt na ɔðikɔ Χarti tis priɔçis] / veikart

over Hellas όάά[ɔðikɔs Χartis tis laðas]

veike m. (el. veke i stearinlys, oljelampe o.l.) ά [i aftra] # (veike, lunte) ί

[i rialiða] # ί [tɔ fitili] # ί [tɔ fitili] / en utbrent veike

(tanne) ύ [i kaftra] / klippe/pusse veiken όίί [kɔvɔ/

ksakrizɔ tɔ fitili] : snyte/pusse veiken (på et talglys/ei lampe) ί [ksftilizɔ] :

hun klipte veiken έί [kɔps tɔ fitili] / klipping/pussing av veiken

ί [tɔ ksftilizma]

veikro f. (veikafé, motell (i veikanten/langs veien)) έάό [mɔtl

stin akri tu ðrɔmu] # ίάό [ksnɔðɔçiɔ panɔ stɔ ðrɔmɔ] / vi

stoppet på ei veikro og drakk kaffe ή'έέέ [stamatisam

sna mɔtl ja kaf]

veikryss n. ύ [i ðiastavrɔsi] # ήό [i simvɔli ðrɔmɔn]

48

ί [tɔ tristratɔ] # (gatekryss, også overf. skillevei, veiskille) ό

[tɔ stavrɔðrɔmi]

veilede v. ώ[kaɔðiǥɔ] # (rettlede, orientere, underrette) ί

[prɔsanatɔlizɔ] / veilede en student/en forsker ίέή

ή[prɔsanatɔlizɔ nan spuðasti/rvniti]

veiledende adj. (veilednings-) ό [simvulftikɔs] # ό

[ǥnɔmɔðɔtikɔs]

veileder m. (rettleder, instruktør) ή [ɔ kaɔðijitis] # f. ή [i

kaɔðijitria]

veiledning m. (direktiv, instruksjon, anvisning, rettledning) ί[i ɔðijia]#

(undervisning, opplysning, oppklaring, klargjøring, belysning) ώ[i ðiafɔtisi]

# (rettldedning, lederskap) ή [i kaɔðijisi] / håndbok til veiledning

for (sports)fiskeren ίήά [ŋçiriðiɔ ja tiŋ

gaɔðijisi tu psara] / jeg har mye å takke hans veiledning for ίά

ήή [ɔfilɔ pɔla stiŋ gaɔðijisi tu]

veiledningskomité m. (tilrådingsnemnd, innstillingsnemnd) ήή [i

ǥnɔmɔðɔtiki pitrɔpi]

veiledningsråd n. (konsultativ rådsforsamling) όύ [tɔ ǥnɔmɔðɔtikɔ

simvuliɔ]

veiledningstjeneste m. ίύ [ipirsis simvulu]

veilegeme n. (banelegeme) άό[tɔ katastrɔma tu ðrɔmu] #

(veidekke med underlag) άό [tɔ anaΧɔma ðrɔmu] # (veifundament)

όύ [tɔ ipɔstrɔma ɔðu] / veilegemet/banelegemet har begynt å sette

seg άόέίά [tɔ katastrɔma tu ðrɔmu

çi arçisi na vuljazi]

veinett n. όί [tɔ ɔðikɔ ðiktiɔ]

veiovergang m. έά [i iprjia ðiavasi]

veirett m. (bestemmelse som gir en rett til å gå/kjøre over annenmanns eiendom/som tillater

gjennomgangstrafikk) ίό [i ðulia ðjɔðu] # (rett til ferdsel) ί

ί [tɔ ðikɔma pɔrias]

veiskille n. (veidele, veikryss) ί [tɔ ðistratɔ] # (knutepunkt, jernb.: sidebane,

sidelinje, sporveksling) ά [i ðiaklaðɔsi] # (vendepunkt) ή [i

kambi] / stå ved et veiskille (måtte foreta et viktig valg) ίίή

[im/vriskɔm s kambi] / vi kom til et veiskille/veikryss ά

άό [ftasam s mja ðiaklaðɔsi tu ðrɔmu]

veiskilt n. (gateskilt, trafikkskilt, veiviser) ίή [i pinakiða simansis] #

ήό [i piǥrafi ðrɔmu] # ί [ɔ ɔðɔðiΧtis] # έ

[i tabla]

veiskrape m. (veihøvel) ή [ɔ pipðɔtiras]

veiskulder m. (veikant, banelegeme) έό [tɔ rizma ðrɔmu] # ά

ό[tɔ plai aftɔkinitɔðrɔmu]

veisperring f.m. (barrikade, avsperring) ό [tɔ ɔðɔfraǥma] # ό

ό [tɔ blɔkɔ s ðrɔmɔ] / sette opp en veisperring ήόό

49

[stinɔ ɔðɔfraǥma/blɔkɔ] # ίό[mbɔðizɔ m ɔðɔfraǥma] : vi

satte opp veisperringer ήά [stisamɔðɔfraǥmata]

veistandard m. άό [i katastasi tɔn ðrɔmɔn] / hvordan er veiene

(veistandarden) på Peloponnes? ώίάό

ό[pɔs in i katastasi tɔn ðrɔmɔn stim blɔpɔnisɔ]

veistrekning m. ή [i ðiaðrɔmi]

veisving m. ήό [i strɔfi stɔ ðrɔmɔ]

veitrafikk m. ήί [i ɔðiki kinisi] # ήί [i ɔðiki kiklɔfɔria]

veitrafikklov f.m. ώήί [ɔ kɔðikas ɔðikis kiklɔfɔrias]

veitrafikkåre f.m. ήί [i ɔðiki artiria]

veitransport m. (jf. landtransport) έέ [i ɔðikz mtafɔrs]

veiutvidelse m. άό [i ðiaplatinsi ðrɔmu] / veiutvidelse pågår!

έάό [rǥa ðiaplatinsiz ðrɔmu]

veiv f.m. έ [i manivla] # (sveiv, arm på veivaksel) ό [ɔ strɔfalɔs]

veivaksel m. (eksenteraksel) όά [ɔ strɔfalɔfɔrɔs aksɔnas]

veivals(e) m. ή [ɔ ɔðɔstrɔtiras] # ίό [ɔ kilinðrɔz ðrɔmu]

veive v. (vinke) ώ[ǥnfɔ] / veive med armene (gjøre store armbevegelser) ά

άί [kanɔ mǥals çirɔnɔmis]

veiviser m. (person eller trykksak) ό [ɔ ɔðiǥɔs] # (skilt) ί [i pinakiða]

/ ”Veiviser for Kreta” (boktittel:) όή [ɔðiǥɔs tis kritis]

veivlager n. (mek.)(veivstanglager, rådelager) ήή [i kfali ðiɔstira] #

ή έ [i kfali bjlas]