TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier-suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi

Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer,TINE Rådgiving/ToppTeamFôring

Kva kjennetegner de mest inntektseffektive bruka? (Bjørn Gunnar Hansen, TRM)

Følgjande faktorar skil effektive bruk frå dei andre:

• låg alder på kviger ved første kalving

• låge seminkostnader pr. årsku

• høg avdrått pr. årsku

• høg kjøtproduksjon pr.årsku

• høg oppnådd kvalitetsbetaling

• låg andel kraftfòr i fôrrasjonen

• økologisk drift

To tidlegare studentar på Norges Handelshøgskole, Kathrine Moland og Monica Ilstad Lenning, har fått

hjelp av Tine til å skrive masteroppgåve bygd på ein analyse av 212 bruk i Mjølkonomi. Vi følgde dei

same bruka i rekneskapsåra 2012 og 2013. Bruka hadde i middel 31 årskyr, og var såleis litt større enn

gjennomsnittet i Kukontrollen.

Dette er jo akkurat det vi fôringsrådgivere jobber med hver eneste dag……

Innkalvingsalder

Kostbart, arealkrevende, mer fôr, mer arbeid, kaldt…….!HVORFOR????

NorFor-workshop Hallandsås 2015

Innkalvingsalder

«Norsk standard», er liggeplatting godt nok?!?

Innkalvingsalder

Paper II, Kristin Sivertsen Storli (Kvigeprosjektet NMBU)

• Tilvekstanbefalingene våre baseres på Danske studier fra 80-90-tallet

• Mye har skjedd genetisk med NRF-kua på 25 år!

• 30 større norske besetninger, 536 kviger målt, 350 med nok informasjon for å se på tilvekst-melkeytelse

Resultater

• Det ble funnet moderat tilvekst (770 g/dag)

• Ytelsen i første laktasjon økte med økt tilvekst, spesielt mellom 10 og 15 måneder

• Kviger som kalva ved 26 måneder, produserte 900 kg mer melk i første laktasjon enn de som kalva ved 24 måneder

Konklusjon

• På grunn av for lav tilvekst, viser NRF-kyr en toppytelse i første laktasjon på 26 måneders alder

• På grunn av for lav tilvekst, viste hovedtyngden av kvigene kjønnsmoden alder først ved 17 måneder

• Norsk fôringspraksis dekker IKKE behovene for den moderne norske NRF-kviga!!

Innkalvingsalder

Paper III, Kristin Sivertsen Storli (Kvigeprosjektet NMBU)

Fôringsforsøk 80 kviger, to hovedgrupper med ulik forstyrke

• 1 kg kraftfôr, fôrstyrke justert med surfôrkvalitet og halm

• HE, tilvekst 800-950 g pr dag

• LE, tilvekst 600-750 g pr dag

• I drektigheten var tilveksten ca. 550 g/dag

• Registrert melkeytelse fra 5 til 175 DIM (66 kviger)

• Opptrapping med kraftfôr:

• 0,5 kg tre uker før, 1 kg siste uke før kalving

• 0,3 kg pr dag opp til maks 7/9 avhengig av grovfôrkvalitet

• Reduksjon i kraftfôrmengden etter 120 DIM

• Gradvis reduksjon på 33 g pr dag, lineært

• Mineraler (Vita Mineral Mg-rik) etter appetitt

• Alle kvigene ble inseminert på 2. brunst etter kalving

Innkalvingsalder

Paper III, Kristin Sivertsen Storli (Kvigeprosjektet NMBU)

Resultater

• Økt energitilførsel resulterte i kviger som kalva ved 22 måneder

• De unge kvigene med høyest tilvekst (940 g/d fra 3 mnd til inseminering) hadde;

• Flatere laktasjonskurve

• Riktig hold ved kalving og mindre holdtap etter kalving

• Høyere grovfôropptak etter kalving

• Holdt oppe melkeproduksjonen bedre når kraftfôrmengden ble redusert (-33g/dag fra120DIM)

• Bedre grovfôrkyr!

Konklusjoner

• Det er mulig og få til gode kviger på 22 måneder, dersom de fôres hardere fra 3 måneder fram til inseminering

• Ytelsen i første laktasjon er bestemt av størrelsen ved kalving og IKKE alderen

• Det kan se ut som om kviger som fôres hardere før inseminering utvikler økt kapasitet til å ete grovfôr

EGEN BETRAKTNING: Kanskje ikke noe mål at vi skal nå 22 måneder, men at 24 måneder er greit og at risikoen for feite kviger øker med økende innkalvingsalder…..!

Kraftigere fôring før inseminering kan ikke fortsette gjennom hele oppdrettet fram til kalving!

Innkalvingsalder

Hva sier NorFor/OptiFôr om vekstkurve og opptakskapasitet

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26

kg T

S p

r d

ag

Fôropptak kvigeoppdrett

Surfôr (kg TS) STOR

Kraftfôr (kg TS)STOR

Surfôr (kg TS) LITEN

Kraftfôr (kg TS)LITEN

NYHET!

!

Innkalvingsalder

Hvorfor har ikke mjølkeprodusentene vekt?

Fruktbare kyr

Holdtap etter kalving reduserer fruktbarheten

P. Gillund, GENO

Fruktbare kyr (Helse)

Effekt av hold ved kalving

Characteristic Optimum BCS (1-5)

Milk production 3.5-4.0

Reproduction 2.5-3.0

Health < 3.0

Biological efficiency 1.5-2.0

Life time production 2.5-3.0

Economic return 2.5-3.0

12

Garnsworthy, 2011

Planlagt avdrått

Fôreffektivitet FCE (Feed conversion efficiency)

Melk (kg EKM) inntekt____

Fôr (kg TS) (kostnad)

• Beskriver effektiviteten i omdannelsen av fôr til melk (alle livsytringer!)

• Viktig mål på hvor godt valgte fôringsstrategi lykkes

• Sammenheng, fôreffektivitet og energibalanse

• Optimum +/- 1,5, STOR variasjon 0,9-1,7

Praktisk mål! (finnes flere andre…..!)

Planlagt avdrått

TINE tar det steget videre………..vi har jo OptiFôr og Kukontrollen!

• ytelseskontroll

• melkekvalitet

• vekt/hold

• slaktedata

Planlagt avdrått

Analyse Fôrkontroll, Fôreffektivitet

Planlagt avdrått

Forhold ved fôringa; Forhold ved kyrne;

• Grovfôrkvalitet

• TS-innholdet

• Stabilitet i fôringa

• Riktig optimering

• Tildelingsmåte grovfôr/kraftfôr

• Grad av appetittfôring

• Blandenøyaktighet/Separering (PMR/TMR)

• Fôrspill

• Velfungerende vommiljø

• Ytelsesnivå

• Laktasjonsstadium

• Hold

• Helsetilstand

• Avl

De 4 rasjoner!

1. Fôrplan – på papiret– Sukker/stivelse– Effektiv/fysisk NDF– Vombelastning

2. Rasjon – som bonden fôrer– Usikre analyser/TS%– Unøyaktig fylling– Snittelengde surfôr

3. Blanderesultat – evt blander– Blandetid/findeling– Fyllingsgrad mikser– Homogen streng hele fôrbrettet– Dagsvariasjon

4. Hva kyrne faktisk eter– Lange partikler som sorteres ut?– For tørr miks?– Hyppig innskubbing av fôret?– Er det nok eteplasser?– Er det restfôr eller blir det ofte tomt?– Trafikkutfordringer?

Fôring er KUNST

Planlagt avdrått

Planlagt avdrått handler ikke om høyest mulig ytelse

• Ytelsesnivået bestemmes av gårdens ressurser

• Ikke like viktig å «pushe oppover»

• Størst effektivitetsgevinst med å ta ut de dårligste

• Planlagt avdrått handler om dyra vi «ikke ser»

Planlagt avdrått

Planlagt avdrått

Gjennomsnittleg slaktevekt og feittklasse fordelt på avdråttsnivå og kraftfôrforbruk i besetningane

7

7,1

7,2

7,3

7,4

7,5

7,6

7,7

7,8

7,9

260

262

264

266

268

270

272

274

276

278

<7000 7000-8000 8000-9000 9000-10000 >10000

Feit

tkla

sse

Slak

teve

kt, k

g

Avdråttsnivå, kg mjølk

Mjølkekyr-NRF

Slaktevekt

Fettklasse

7,25

7,3

7,35

7,4

7,45

7,5

7,55

7,6

7,65

7,7

7,75

7,8

263

264

265

266

267

268

269

270

271

272

273

<26 26-28 28-30 30-32 32-34 34-36 36-38 38-40 >40

Feit

tkla

sse

Slak

teve

kt, k

g

Nivå kraftfôr per 100 kg EKM

Mjølkekyr-NRF

Slaktevekt

Feittklasse

Ingunn Schei, TRM

10,00

15,00

20,00

25,00

30,00

35,00

1 3 5 7 9

11

13

15

17

19

21

23

25

27

29

31

33

35

37

39

41

43

Kg

mjø

lk

Fettkl 1

Fettkl 2

Fettkl 3

Fettkl 4

Fettkl 5

653 kg

8,3%

Berekna 305d avdrått

I. Schei, 2010

Økonomisk effekt: 20-40 øre per kg mjølk

Planlagt avdrått

Holdets betydning for ytelsen

• 4.laktasjonskyr

4.laktasjonskyr

6800

7000

7200

7400

7600

7800

8000

Fettfri Tynt fettlag Normalt fettlag Rikelig fettlag Store fettmengder

7816

7163

Planlagt avdrått

Fettklassifisering og fôreffektivitet

0

5

10

15

20

25

30

35

1- 1 1+ 2- 2 2+ 3- 3 3+ 4- 4 4+ 5 5+

% a

v ku

slak

t

Fettklasse

Besetning 1. Fôreffektivitet = 1,59

Besetning 2. Fôreffektivitet = 1,19

Volden, 2013

Planlagt avdrått

Laktasjonskurver inndelt etter hold ved kalving (BCS)

• Kukontrolldata

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

Mjø

lk, k

g

DIM

1.laktasjon

<3.7 >=3.7

I. Schei, 2016Pilotbesetninger med automatisk holdkamera, DeLaval BCS

20

22

24

26

28

30

32

34

36

38

7 21 35 49 63 77 91 105 119 133 147 161 175 189 203 217 231 245 259 273 287 301

Dagsavdrått Holstein

Dagsavdrått NRF

Planlagt avdrått

Laktasjonskurver (Rase-/Strategieffekt?!?)

Planlagt avdrått - fôringsstrategier

Planlagt avdrått

Ytelsen fortsetter å øke men noe mindre……

Kvalitetsbetaling

Fortsatt rekordhøyt fettinnhold i melka, annen basis enn i «smørkrisa»!

Grovfôrutnytting

Kraftfôrforbruket avtar!

Grovfôrutnytting

Kraftfôr kontra grovfôr, kua kan ikke bare ete kraftfôr, hva er egentlig kraftfôr……?

Grovfôrutnytting

Fôringsmessige effekter vs økonomi; Fôropptak grovfôrkvalitet, stabilitet

• Tørking

• Kvalitet+

• Transport+

• Opptak?

• Kutting

• Spill+

• Kvalitet?

• Opptak(+)

• Blandbarhet+

• Tildeling

• Opptak?

• Trafikk?

• Bruk av «andre (?) fôrmidler»

• Kostnader

• Fleksibilitet

• Stabilitet

• Kunnskap?

• Blanderesultat?

Hvor «økonomiske» er investeringer for å tilfredsstille en eller flere av disse fôringsmessige effektene?Hva er fôringsoppgavene på bruket og hva er det man sammenligner med?AMS og kapasitetsutnyttelse spiller inn!Krever ofte mer av både kunnskap og interesse……!

Grovfôrutnytting

Vi snakker 1000 kg kraftfôr pr ku og laktasjon….!

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

7 21 35 49 63 77 91 105 119 133 147 161 175 189 203 217 231 245 259 273 287 301

Fôro

pp

tak

kg T

ørr

sto

ff

Dager i melk

Fôropptak, ulik surfôrkvalitet

Surfôr, middels fordøyelig

Kraftfôr, middels

Surfôr, høy fordøyelighet

Kraftfôr, høy

Eksempelberegninger i TINE Optifôr (NorFor) viser at for ei modellku (NRF, 8000 kg EKM, vekt

600 kg) forskjellen i tørrstoffopptak av surfôr og kraftfôr mellom fri tilgang på godt grovfôr og

begrenset mengde (90%) middels grovfôr.

Regneeksempelet under viser at for ei NRF ku på 600 kilo som melker 8 000 kilo energikorrigert melk, vil forskjellen utgjøre omtrent 1 000 kilo kraftfôr pr ku i løpet av laktasjonen.

Grovfôrutnytting

Optimering-feeding style, max grovfôr (14 øre/kg, 6,5 øre/MJ) og byggpellets (2,80 kr/kg, 44 øre/MJ)

Grovfôrutnytting?

Optimering-feeding style, min grovfôr (14 øre/kg, 6,5 øre/MJ), grovfôrmangel (3,44 kr/kg, 60 øre/MJ)

Grovfôrutnytting

Hvordan beregner vi kostnadene knyttet til fôring?

Kraftfôr

Hva med grovfôrbidrag og innkjøpte proteinråvarer her?

Grovfôrutnytting

Vanlig surfôr til drektige kviger og sinkyr: henholdsvis 25% og 50% overfôring med energi!!!

Hva jeg håper dere sitter igjen med etter dette……..

-suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi (sett med fôringsrådgiverbriller)

• Fôring handler om mer enn optimeringer og kraftfôrlister

• Melk minus fôr handler ikke om å kjøpe billig framfor dyrt

• Stor variasjon i fôreffektivitet både individuelt og mellom besetninger

• Fôrkontroller gir en god situasjonsbeskrivelse og gjør fôringa mer interessant

• Feite kyr er ineffektive og unødig kostbare i drift

• Det «koster» å slanke kyr, ikke så enkelt som å spare kraftfôr

• Eget fôr for drektige kviger/sinkyr er viktigere og ikke så vanskelig som mange tror

• Sørg for å gi kalvene dine den aller beste starten