fagskolene på Østlandet - helse og oppvekstfag

Helse- og oppvekstfag

Vi utdanner mennesker Norge trengerYrkesrettet høyere helseutdanning

Bedre jobb muligheter med fagskoleutdanning

Fagskolene er unikeFagskolene er et yrkesrettet alternativ til høg-skole hvor studentenes læring og kompetanse utvikles i samhandling med hverandre. Praksis-prosjekt er en viktig arbeidsform i utdanningen. Praksisprosjektet er tverrfaglig og studiet av sluttes med fordypningsprosjekt i samarbeid med næringsliv og/eller kommune.

Tar du fagskoleutdanning, får du en kompe-tanse som er sterkt etterspurt og du vil legge grunnlaget for en spennende karriere.

Samarbeider om det fagligePå Østlandet er det fagskoler på følgende steder: Oslo, Gjøvik, Horten, Porsgrunn, Kongsberg og Fredrikstad.

Skolene på Østlandet samarbeider om det faglige tilbudet for å sørge for at studentene får en best mulig framtidsrettet utdanning.

Tett kontakt med næringslivetAlle skolene har tett samarbeid med nærings-livet og kommunene i sin region. Helsefag- utdanningene samarbeider med kommunene slik at de får dekket sine kompetansebehov.

Faglig utvikling av studieplaner og bruk av gjesteforelesere innenfor de enkelte fordyp-ninger involverer studenter, næringsliv og kommuner. Dette er vesentlig for å kunne gi alle parter ønsket kvalitet.

DeltidUtdanningene er ettårig, men de strekker seg over to år som deltidsstudium, normalt med en til to studiedager pr. uke på skolen. Det er også ti ukers praksis/praksisprosjekt innlagt i studiet.

Ta kontakt med den enkelte skole for å få informasjon om deres opplegg.

2

OpptakskravDet generelle grunnlaget for opptak til helsefag er:a) Fullført og bestått videregående opplæring

med fagbrev/autorisasjon fra relevant yrkes -ut danning fra videregående skole.

b) Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

c) Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetanse vurdering.

SøknadsfristSøknadsfristen er 15. april for alle skolene.

Slik søker duNår du søker på fagskoleutdanning gjennom det nasjonale opptaket, søker du elektro nisk på www.vigo.no. Dette krever likevel at du sender nødvendig dokumentasjon direkte til skolen du har ført opp som ditt første ønske for hver for dypning.

På www.fagskoleopptak.no finner du informasjon om elektronisk søking og hvilke dokumentasjonskrav som gjelder.

Husk at selv om du søker elektronisk, må du sende all dokumentasjon inn til skolen.

For spørsmål om utdanningen og annen informasjon om tilbudet, må du kontakte en av skolene som har tilbudet. For spørsmål om søking og om Vigo.no kontakter du:

Nasjonalt opptakskontor for [email protected] Telefon 51 51 68 85 www.fagskoleopptak.no

Studielån og stipendUtdanningene er godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), og studenter er dermed berettiget lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

3

Østfold fagskole i Fredrikstad er samlokalisert med høgskolen og benytter felles tjenester innen bibliotek, kantine og laboratorier.

Fra kantina ved Fagskolen Innlandet, som ligger sentralt plassert rett utenfor sentrum av Gjøvik.

Fagskolene på ØstlandetFREDRIKSTAD | GJØVIK | HORTEN | KONGSBERG | PORSGRUNN | OSLO

FredrikstadØstfold fagskole er en del av et større kompetanseområde med høgskole og andre kunnskapsbedrifter. Skolen er samlokalisert med høgskolen og benytter felles tjenester innen bibliotek, kantine og laboratorier. Fag-skolen er plassert sentralt i Fredrikstad, med kort vei til blant annet offentlig transport.

KongsbergFagskolen Tinius Olsen kan fra sommeren 2015 tilby nye lokaler i Krona; Kongsbergs nye kultur- og kunnskapssenter, som ligger i Hasbergtjerndalen på Vestsida. Lokalene er planlagt sambrukt med Høyskolen i Buskerud og Vestfold. Lab’er og undervisningsrom er utstyrt og designet med nyeste teknologi.

Teknologibyen Kongsberg er den interna-sjonale småbyen med sterkt fokus på utvikling og kompetanse. Her finnes noen av verdens fremste teknologibedrifter.

Kongsberg kultur- og kunnskapssenter Krona ligger i Hasbergtjerndalen. Nybygget skal blant annet romme Høg skolen i Buskerud og Fagskolen Tinius Olsen.

4

GjøvikFagskolen Innlandet ligger sentralt plassert rett utenfor sentrum av Gjøvik. Det finnes 4000 studenter i dette området. Gjøvik-området er ledende innen industri og handel på innlandet. Næringsklyngen på Raufoss er internasjonalt kjent og en god samarbeidspartner for fag-skolen.

PorsgrunnFagskolen holder til på Kjølnes. Nærmeste nabo er Høgskolen i Telemark, som bidrar til et bredt kompetansemiljø. I Grenland er det et rikt industriliv med stort behov for arbeidskraft.

HortenFagskolen i Vestfold ligger i Horten sentrum og er samlokalisert med Horten videregående skole. Skolens maritime avdeling er samlokali-sert og samordnet med Høgskolen i Vestfold. Horten er med sine drøyt 4000 studenter en attraktiv by og et viktig knutepunkt på Øst-landet.

Oslo og AkershusFagskolen Oslo Akershus ligger i den nybygde Kuben yrkesarena og har et hyggelig student-miljø med ca. 750 studenter. Arbeidsmarkedet i Oslo er svært godt for fagskoleutdannede. Fagskolen Oslo Akershus har avdelinger på Bjørkelangen, Strømmen og Rud.

Østfold fagskole i Fredrikstad er samlokalisert med høgskolen og benytter felles tjenester innen bibliotek, kantine og laboratorier.

Den nybygde Kuben yrkesarena på Økern i Oslo har et hyggelig studentmiljø med ca. 750 studenter.

Fagskolen i Vestfold ligger i Horten sentrum og er samlokalisert med Horten videregående skole.

Fagskolen i Porsgrunn holder til på Kjølnes. Nærmeste nabo er Høgskolen i Telemark.

Yrkesrettethøyere

utdanning!

5

HELSEADMINISTRASJON

6

– Verdifullkompetanse

SIW MERETE PAULSEN (42) Helsesekretær

Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, Oslo Universitetssykehus, Aker

Utdannet i helseadministrasjon

Siw Merete Paulsen jobber i en hektisk helse-hverdag. Ved Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring er hovedoppgavene forskning og utvikling innen pasient- og pårørendeopplæring.

Før hun begynte på fagskolen, hadde hun jobbet åtte år på Aker.

– Arbeidsgiver var veldig positiv til fagskole-utdanningen. De ser verdien av kompetansen studiet gir. Jeg fikk permisjon med lønn for å studere, og det var utslagsgivende.

For Paulsen har studiet lettet jobbmulighetene. Hun har fordypet seg i diagnosekoding og ser klart betydningen av større kunnskap om lovverk og administrasjon. Saksbehandling, kundebehandling, økonomi og kvalitetssikring er stikkord for kurset, og Paulsen er glad for den praksisnære tilnærmingen.

HELSEADMINISTRASJON KURSKODE FHH03D/NEtter endt utdanning vil studenten ha god kompetanse innen adminis-trative oppgaver og i utvidet bruk av informasjons- og kommunikasjons-teknologi (IKT).

Studiet legger vekt på økt kunn-skap i personaladministrasjon, økonomistyring og regnskapsrutiner. Studenten skal også kjenne til gjeldende lover og forskrifter i helse-, sosial- og oppvekstsektoren.

Studenten vil ha økt sine ferdighe-ter i konfliktløsing, i kommunikasjon generelt og i veiledning av pasienter og pårørende.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i ut danningen.

– Jeg opplevde at studiet var veldig godt rettet inn mot vår faggruppe. Det var et skreddersydd opplegg med gode forelesere.SIW MERETE PAULSEN

7

– Jeg liker å hjelpe, og vil gjerne yte best mulig. Undervisningsopplegget med utstrakt bruk av samtalegrupper fungerer veldig bra. KAHINDO KAHAMBU

8

PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID

9

– Krevendereformer

KAHINDO KAHAMBU (41)WENCHE LIE (32)

CHRISTINA GRANLØF (30)Studenter på psykisk helsearbeid og rusarbeid

Med bakgrunn fra hjemmesykepleie, miljø-arbeid og psykiatri, har Wenche Lie, Christina Granløf og Kahindo Kahambu alle bestemt seg for å skaffe seg mer utdannelse innen psykisk helsearbeid og rusarbeid. I arbeidshverdagen møter de på hver sin kant pleie trengende eldre, mennesker med rus problemer og utsatt ungdom. Wenche Lie, som jobber i hjemme-sykepleien, mener det er viktig å skaffe seg økt innsikt ettersom samhandlingsreformen gjør at flere med psykiske problemer skal kunne bo hjemme.

PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEIDKURSKODE FHH14/DEtter endt utdanning vil studenten ha økt sin kompetanse innen fore-bygging, behandling og rehabili-tering av mennesker med psykiske problemer og ruslidelser. Dette vil skje ved bevisstgjøring om gjeldende lovverk, betydningen av tverrfaglig samarbeid og utvikling av samhand-lingskompetanse.

Studenten har utviklet økt trygg-het i å ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak sammen med brukere, pårørende, andre etater og institusjoner m.m.

Etter endt utdanning kan studen-ten jobbe innen psykisk helsevern eller rusbehandling, kommunale, statlige eller private institusjoner.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksis/praksis-prosjekt-periode på ca. 10 uker er integrert i ut danningen.

– Med alle omstillingene som er i helsevesenet, er det viktig med økt kompetanse hos de ansatte.

LIV SIRI G. IVERSEN

10

– Tid til etisk refleksjon

TORHILD BERG (54), RAGNHILD JOHANSEN (50), TORUN MOEN (52) OG LIV SIRI G. IVERSEN (51)

Studenter på veiledning

Veiledningsfaget skal gi kompetanse i å veilede brukere, pårørende, lærlinger og kollegaer. De fire studentene Liv Siri G. Iversen, Torhild Berg, Torun Moen og Ragnhild Johansen har alle lang erfaring fra helsevesenet, men er samstemte om at de lærer mye på studiet.

– Vi vokser både faglig og som mennesker, forteller Torun Moen.

Faget stimulerer til etisk refleksjon, gruppe-prosesser og samarbeid. Faget er meget aktuelt i forbindelse med samhandlingsreformen og gir studentene unik innsikt i kommunikasjon og samarbeid rundt vanskelige prosesser.

VEILEDNINGKURSKODE FHH06D/NStudenten vil gjennom utdanningen tilegne seg teoretisk og praktisk kompetanse med dypere forståelse av de viktigste prinsippene og meto-dene i veiledning. Kommunikasjons-ferdigheter står i fokus. Det inne-bærer innsikt i og ferdigheter til å gjennomføre veiledningsoppgaver i praksis overfor brukere/pasienter, pårørende, elever/studenter, samt kvalifisere til kollegaveiledning. Bevisstgjøring av egen funksjon og rolle står sentralt i utdanningen, og studenten blir oppøvd til analytisk, kritisk og etisk reflektert holdning til egen og andres yrkesutøvelse.

Etter endt utdanning vil studenten ha tilegnet seg en bedre forståelse av hvordan roller, gruppeprosesser og andre faktorer påvirker sam-handlingen, og benytte dette som veileder.


VEILEDNING

11

– Engasjerte medstudenter og flinke forelesere er noe av det beste med studiene her. ØYVIND LARSEN

12


13

– Nødvendigomskolering

ØYVIND LARSEN (54) Student på psykisk helsearbeid og rusarbeid

Etter 22 år i arbeidslivet, ønsket Øyvind Larsen å gjøre noe annet. Omskoleringen til helse- og oppvekstarbeider var førstevalget etter at han selv opplevde å bli syk. Kunnskapen og erfaringen fra egen situasjon kommer godt med i studiene, og målet er å hjelpe andre som kommer i samme situasjon.

I studiene på fagskolen er etikk, kommunika-sjon, samhandling og konfliktløsing sentrale temaer, i tillegg til at studentene lærer mye om arbeidsprosessene i psykisk helsearbeid og rusarbeid.

PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEIDKURSKODE FHH14/DEtter endt utdanning vil studenten ha økt sin kompetanse innen fore-bygging, behandling og rehabili-tering av mennesker med psykiske problemer og ruslidelser. Dette vil skje ved bevisstgjøring om gjeldende lovverk, betydningen av tverrfaglig samarbeid og utvikling av sam-handlingskompetanse.

Studenten har utviklet økt trygg-het i å ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak sammen med brukere, pårørende, andre etater og institusjoner m.m.

Etter endt utdanning kan studen-ten jobbe innen psykisk helsevern eller rusbehandling, kommunale, statlige eller private institusjoner.


HELSE, OG ALDRING OG OMSORG

– Blir aldriutlært

14

ELIN SYNNØVE OLSEN (40) Student på helse, aldring og aktiv omsorg

Elin Synnøve Olsen fra Fredrikstad tok helse- og oppvekstfag i Askim og startet sin karriere ved et eldresenter i Stockholm. Der jobbet hun i to år før hun flyttet hjem igjen, stiftet familie og begynte å jobbe i industrien.

Da hun bestemte seg for å vende tilbake til helsevesenet, fant hun ut at hun manglet kompetanse å bygge videre på. Hun tok derfor først helsefagarbeiderstudier i Fredrikstad før hun begynte på helse, aldring og aktiv omsorg ved fagskolen.

– Her på Orkerød sykehjem har jeg min siste ut plasserings plass, og jeg er helt sikker på at jeg vil fortsette å jobbe innen eldreomsorgen, forteller hun.

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORGKURSKODE FHH12D/NEtter endt utdanning vil studenten ha tilegnet seg kompe tanse til å forstå hva det innebærer å være gammel og hvordan man skal kartlegge og forebygge sykdommer og skader i alderdommen.

Studenten skal kjenne til hvordan helsetjenesten til eldre er organisert og hvilke lover og forskrifter som gjelder.

En viktig del av studiet er å få ferdig heter i å veilede eldre til mestring og aktiv egenomsorg. Etter studiet skal studenten være i stand til å veilede og lede medarbeidere og også kunne bidra til godt samarbeid på tvers av etater og yrkesgrupper.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksis/praksis prosjekt-periode på ca. 10 uker er integrert i ut danningen.

– Når det jeg har lært de siste årene får satt seg litt, blir det nok enda mer utdanning på meg. I dette yrket blir jeg nok aldri helt utlært.

15

ELIN SYNNØVE OLSEN

– Det var sykehuset som oppfordret meg til å ta videreutdanning. Jeg valgte barsel fordi det var nytt og virket spennende. TERESE BJØNNES

16

TERESE BJØNNES

BARSEL OG BARNEPLEIE

– Vil jobbemed barn

17

LISA MARIA ANTONSEN (32) OG TERESE BJØNNES (30)

Studenter på barsel og barnepleie

Terese Bjønnes fra Fredrikstad var utdannet hjelpepleier i 2000 og jobbet på lungemedisinsk avdeling ved Fredrikstad sykehus fram til hun begynte på fagskolen. Lisa Marie Antonsen fra Sarpsborg jobbet i hjemmesykepleien i Fredrikstad i 11 år. De to ble utplassert ved Ullevål sykehus under andre året på barsel og barnepleiestudiet.

Begge to ønsker å jobbe videre med barn, og er glade for at de valgte en videreutdanning som åpner nye karrieremuligheter.

– Jeg har lyst til å jobbe med barn, gjerne små barn og på et sykehus. Det kunne jeg ikke uten videreutdanning, og da jeg så at fagskolen hadde dette, måtte jeg bare prøve. Det har vært et lærerikt og bra studie opplegg som har passet meg veldig fint, forteller Lisa Maria Antonsen.

BARSEL OG BARNEPLEIEKURSKODE FHH07D/NEtter endt utdanning har studenten tilegnet seg kompetanse til å utføre målrettet pleie og omsorg til barsel-kvinner, fødende, friske nyfødte, syke barn og deres pårørende.

Studenten har opparbeidet seg forståelse og empati for menneskets fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov og ressurser gjennom å være bevisst egne kunnskaper og ferdig-heter. Studenten skal kunne erkjenne viktigheten av faglige og personlige grenser og se viktigheten av tverr-faglig samarbeid, aktuelle lovverk, pasientrettigheter og arbeidsmiljø.

Aktuelle arbeidssteder kan være føde- og barselavdeling, nyfødt-intensiv og barneavdeling i tillegg til kommunale og private institusjoner som ivaretar barn med spesielle behov.


OPPVEKSTFAG

– En god faglig plattform

18

MAY HELEN KNUTSEN (51) jobber som barne- og ungdomsarbeider på Brånås skole/

SFO i Skedsmo kommune

May Helen Knutsen hadde jobbet som teknisk tegner i 25 år etter endt utdannelse.

I 2009 startet hun med voksenopplæring på IMENTE. I 2014 tok hun fagbrev som barn- og ungdomsarbeider på fagskolen.

– Min arbeidsgiver var veldig positiv til fag-skoleutdanningen. De ser verdien av kompetan-sen studiet gir. Jeg mener selv at utbyttet av å få mer fagkompetanse vil gi meg bedre plattform å stå på i arbeidet i skole og SFO. Dette er min motivasjon til å være i 80 % stilling i 2 år.

– Fagskolen gir meg grunnleggende forståelse og kunnskap om barns utvikling, pedagogikk, kommunikasjon, sosiologi, sosial kompetanse, lekeutvikling, voksenrollen, lover og forskrifter. Gjennom studiene har jeg blitt mer bevisst hvordan vi jobber i SFO og hvordan SFO er organisert. Det er viktig for meg at det ansettes fagarbeidere i skole/SFO, for å møte barn i dagens samfunn. Studiet har gjort meg tryggere, mer kunnskapsrik og gitt en økt bevissthet i min yrkesutøvelse.

OPPVEKSTFAGKURSKODE FHO50DEtter endt utdanning vil studenten ha økt sin grunn leggende forståelse for lover og forskrifter som regulerer helse- og oppvekstsektoren og for utviklingsteori i arbeid med aldersgruppen 0 –18 år. Studenten vil også ha fått kompetanse i å planlegge, organisere, iverksette og evaluere tiltak som utvikler et godt oppvekstmiljø og fremmer barn og unges fysiske og psykiske helse. Det er også et mål at studenten skal kunne se nødvendig-heten av tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats for å sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår.

Etter endt utdanning kan studenten jobbe i kommunale helse- og opp-veksttjenester som f.eks. barnehage, skolefritidsordning, som assistenter i skole, boliger og institusjoner for barn og unge.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i utdanningen.

– Jeg får svar på mange spørsmål og ser helheten i det jeg driver med. MAY HELEN KNUTSEN

19

Studier: Helse- og oppvekstfag

20

BARSEL OG BARNEPLEIEKURSKODE FHH07D

Etter endt utdanning har studenten tilegnet seg kompe-tanse til å utføre målrettet pleie og omsorg til barsel kvinner, fødende, friske nyfødte, syke barn og deres pårørende.

Studenten har opparbeidet seg forståelse og empati for menneskets fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov og ressurser gjennom å være bevisst egne kunnskaper og ferdigheter. Studenten skal kunne erkjenne viktigheten av faglige og personlige grenser og se viktigheten av tverrfaglig samarbeid, aktuelle lovverk, pasientrettigheter og arbeids-miljø.

Aktuelle arbeidssteder kan være føde- og barselavdeling, nyfødtintensiv og barneav de-ling i tillegg til kommu nale og private institusjoner som ivare-tar barn med spesielle behov.


OPPVEKSTFAGKURSKODE FHO50D

Etter endt utdanning vil studenten ha økt sin grunn-leggende forståelse for lover og forskrifter som regulerer helse- og oppvekstsektoren og for utviklingsteori i arbeid med aldersgruppen 0 –18 år. Studenten vil også ha fått kompetanse i å planlegge, organisere, iverksette og evaluere tiltak som utvikler et godt oppvekstmiljø og frem-mer barn og unges fysiske og psykiske helse. Det er også et mål at studenten skal kunne se nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats for å sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår.

Etter endt utdanning kan studenten jobbe i kommunale helse- og oppveksttjenester som f.eks. barnehage, skolefri-tidsordning, som assistenter i skole, boliger og institusjoner for barn og unge.


MILJØARBEID RETTET MOT MENNESKER MED

FUNKSJONSNEDSETTELSEKURSKODE FHH11D/NEtter endt utdanning vil studenten har tilegnet seg kompetanse i tverrfaglig sam arbeid som en forutsetning for å kunne bistå brukerne til å få en verdig hverdag til tross for sin funksjonsned settelse.

Studiet gir kunnskap om miljø arbeid i et helhetsper-spektiv, som gis til brukere med sammensatte behov.

Studenten skal etter endt utdanning ha ferdigheter til å identifisere brukernes ressurser og til å benytte disse i sin samhandling med bruke-ren for å fremme livskvaliteten hos den enkelte.


LIVSSTILS- OG KRONISKE SYKDOMMER

KURSKODE FHH13DI samhandlingsreformen rettes fokus mot pasient-grupper innen rus- og psyki atriske lidelser, eldre omsorgstrengende og pasien-ter med livsstils- og kroniske sykdommer som KOLS, hjerte- og kar lidelser, diabetes og sykelig overvekt. Denne ut danningen er rettet mot livs-stils- og kroniske sykdommer.

Helsestudiene vil tilbys på deltid over to år.


REHABILITERINGKURSKODE FHH04D/N

Etter endt utdanning har studenten tilegnet seg kompe-tanse innen rehabilitering både på individnivå og systemnivå og utviklet fokus på bruker-medvirkning, slik at brukeren kan få større innflytelse på sin egen rehabiliteringsprosess.

Studenten skal kjenne til gjeldende lover og forskrifter og bli bevisst forskjellene innen og mellom forvaltningsnivåene. En viktig del av studiet er å bli bevisst egne kunnskaper og ferdigheter og å være i stand til å ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med pasienten, pårørende og organisasjoner m.m.

Studenten skal etter endt utdanning være i stand til å være personlig koordinator i individuelle planprosesser.



21

Flere kurs på neste side


KREFTOMSORG OG LINDRENDE PLEIE

KURSKODE FHH05D/NEtter endt utdanning skal studenten ha god faglig kompetanse og forstå hvordan en kreftdiagnose kan virke på pasient og familie, fysisk, psykisk, sosialt og åndelig/eksistensielt.

Gjennom studiet får studenten kunnskap om og ferdigheter til å benytte ulike faginstanser, hjelpe apparat og andre yrkesgrupper innen kreftomsorg og lindrende pleie. Sosiale rettigheter og trygdelovgivning som be rører den kreftsyke, familien og arbeidsplassen er også viktige temaer i utdanningen.

Studiet legger vekt på å ut vikle gode evner og ferdig-heter i kommunikasjon med pasient og pårørende. Samtidig må studenten kunne ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak med aktuelle samarbeids-partnere.


DEMENS OG ALDERSPSYKIATRI

KURSKODE FHH50DEtter endt utdanning vil studenten ha tilegnet seg kompetanse til å ha en grunn-leggende omsorgsevne for å kunne møte den enkelte bruker der han eller hun er, på bak-grunn av innsikt i den enkeltes livsfortelling og sykdomshisto-rie. Mennesker med demens og alderspsykiatri er ingen ensartet gruppe, og som alle andre har de forskjellige behov og ulike interesser det er viktig å ta utgangspunkt i. Arbeid med personer med demens og alderspsykiatri må utføres på en måte som ivaretar deres helhetlige situasjon. Studenten skal kjenne til hvordan helse-tjenesten er organisert og hvilke lover og forskrifter som gjelder. Kunnskap om gode kommunikasjonsteknikker, relasjonskompetanse, sam-handling og forebyggende arbeid er også vektlagt i studiet.


HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG

KURSKODE FHH12D/NEtter endt utdanning vil studenten ha tilegnet seg kompetanse til å forstå hva det innebærer å være gammel og hvordan man skal kartlegge og forebygge sykdommer og skader i alderdommen.

Studenten skal kjenne til hvordan helsetjenesten til eldre er organisert og hvilke lover og forskrifter som gjelder.

En viktig del av studiet er å få ferdigheter i å veilede eldre til mestring og aktiv egenomsorg.

Etter studiet skal studenten være i stand til å veilede og lede medarbeidere, og også kunne bidra til godt samarbeid på tvers av etater og yrkes-grupper.


22

TVERRFAGLIG MILJØ-ARBEID INNEN RUS OG

PSYKISK HELSEKURSKODE FHH09D/NUtdanningen er spesielt til-passet miljøarbeid med alvorlig psykisk syke med rusproblem innenfor spesialisttjenesten og kommunehelsetjenesten.

Etter endt utdanning vil studenten ha tilegnet seg god kunnskap i felles kunnskaps-grunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse- og oppvekstfagene. Studenten har opparbeidet seg god kunnskap og evne til å legge til rette for ivaretakende og effektiv kommunikasjon ut fra behov i den enkelte pasientens situasjon.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i studiet.


23


KURSKODE FHH14/DEtter endt utdanning vil stu-denten ha økt sin kompetanse innen forebygging, behandling og rehabilitering av mennesker med psykiske problemer og ruslidelser. Dette vil skje ved bevisstgjøring om gjeldende lovverk, betydningen av tverr-faglig samarbeid og utvikling av samhandlingskompetanse.

Studenten har utviklet økt trygghet i å ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak sammen med brukere, på rørende, andre etater og institusjoner m.m.

Etter endt utdanning kan studenten jobbe innen psykisk helsevern eller rusbehandling, kommunale, statlige eller private institusjoner.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksis/praksis-prosjektperiode på ca. 10 uker er integrert i utdanningen.

Flere kurs på neste side


24

HELSEADMINISTRASJON KURSKODE FHH03D/N

Etter endt utdanning vil studenten ha god kompetanse innen administrative oppgaver og i utvidet bruk av informa-sjons- og kommunikasjons-teknologi (IKT).

Studiet legger vekt på økt kunnskap i personaladminis-trasjon, økonomistyring og kjennskap til regnskaps rutiner. Studenten skal også kjenne til gjeldende lover og forskrifter i helse, sosial og oppvekst-sektoren.

Studenten vil ha økt sine ferdigheter i konfliktløsing, i kommunikasjon generelt og i veiledning av pasienter og pårørende.


STERILFORSYNING I HELSETJENESTEN

KURSKODE FHH10DDekontaminering, sterilisering og lagerføring av tilhørende utstyr er kalt sterilforsyning, og er et viktig ledd i infeksjons-forebyggende arbeid og pasientsikkerhet.

Etter endt utdanning vil studenten beherske arbeids-oppgaver innen sterilfor-syning og ha kompetanse i hvordan smitteveier brytes og smitte spredning hindres. Den medisinsk-tekniske utviklin-gen i helsevesenet går stadig fremover, og det benyttes avanserte og dyre instrumenter og utstyr i pasientbehandling og kirurgi.

Studiet er tilpasset profesjonsmessige premisser og skaper samtidig rom for studentenes utvikling og refleksjon over egen prog-resjon.

Studiet vil tilbys på deltid over to år.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksis-periode på 15 uker er integrert i ut danningen.

VEILEDNINGKURSKODE FHH06D/N

Studenten vil gjennom ut danningen tilegne seg teoretisk og praktisk kompe-tanse med dypere for ståelse av de viktigste prinsippene og metodene i veiledning. Kommu nika sjons ferdigheter står i fokus. Det innebærer innsikt i og ferdigheter til å gjennomføre veiledningsopp-gaver i praksis overfor brukere/pasienter, pårørende, elever/studenter, samt kvalifisere til kollegaveiledning. Bevisst-gjøring av egen funksjon og rolle står sentralt i utdannin-gen, og studenten blir oppøvd til analytisk, kritisk og etisk reflektert holdning til egen og andres yrkesutøvelse.

Etter endt utdanning vil studenten ha tilegnet seg en bedre forståelse av hvordan roller, gruppeprosesser og andre faktorer påvirker sam-handlingen, og benytte dette som veileder.


VEILEDNING AV LÆRLINGER FOR

INSTRUKTØRER OG FAGLIGE LEDERE MED ANSVAR FOR OPPLÆRING I BEDRIFTKURSKODE IKKE KLARMed forbehold om godkjen-ning fra NOKUT vil dette være et tilbud til deg med ansvar for opplæring i bedrift uavhengig av bransje. Kunnskapsløftet stiller krav til innhold, doku-mentasjon og vurdering av den bedriftsbaserte fag- og yrkesopplæringen. Det stiller derfor krav til at instruktører og faglige ledere har tilstrekkelig kompetanse og kan se opplæ-ringen i et helhetlig perspektiv. Studieplanen er utarbeidet med bred representasjon fra bransjehold i arbeidsgruppen, der opplæringskontor, lære-bedrift og lærling, har bidratt til at veilederutdanningen for fagarbeidere er utarbeidet av fagarbeidere.

Formål med utdanningen er å kvalitetssikre opplæring i bedrift gjennom å tilby en formalisert instruktøropplæ-ring. Målet er at studenten skal kunne utvikle en reflektert holdning til egen veilednings-praksis som gir best mulig læringsutbytte for lærlinger/lærekandidater innenfor alle fagretninger, styrker kvaliteten på arbeidsplassbasert opplæ-ring og hever status for instruk-tører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift.

Studiet er et halvt år fulltids-studium, men organisert med fire samlinger fordelt på ett år (august til juni) og gir 30 fag-skolepoeng. Undervisningen vil bli supplert med nettbasert støtte. Denne organiseringen og undervisningsformen gjør det mulig å være i jobb sam-tidig som du tar utdanningen.

Inntakskravet er fullført og bestått videregående opp-læring med fag-/svennebrev eller vitnemål fra videregående skole samt to års arbeidsprak-sis i eget fag for å sikre relevant bransjekunnskap og erfaring. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetanse-vurdering.


25

Studieoversikt D=deltid N=nettbasert

FAGSKOLEN OSLO AKERSHUSKabelgaten 10-12, 0580 OsloPostboks 6561 Etterstad, 0606 [email protected]. Rud: www.rud.vgs.noAvd. Strømmen: www.strommen.vgs.noAvd. Bjørkelangen: www.bjorkelangen.vgs.no

HELSE- OG OPPVEKSTFAGFHH14 D Psykisk helsearbeid og rusarbeidFHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorg FHH03 D HelseadministrasjonFHH50 D Demens og alderspsykiatri FHH04 D RehabiliteringFHO50 D OppvekstfagFHH10 D Sterilforsyning for helsetjenesten

VEILEDNINGFHH06 D Veiledning KOMMER Veiledning av lærlinger for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift

FAGSKOLEN I VESTFOLDSkippergt. 6, 3187 HortenPostboks 3653193 [email protected] 07 90 0033 07 90 60 (faks)

HELSE- OG OPPVEKSTFAGFHH14 D Psykisk helsearbeid og rusarbeidFHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorg

FAGSKOLEN TINIUS OLSEN

Tinius Olsensgate 1, 3611 KongsbergPostboks 424 3604 [email protected] 86 76 00 32 86 76 50 (faks)

HELSE- OG OPPVEKSTFAGFHH05 D Kreftomsorg og lindrende pleie

26

D=deltid N=nettbasert

FAGSKOLEN TELEMARKKjølnes ring 263918 [email protected] 91 77 50 35 57 03 80 (faks)

HELSE- OG OPPVEKSTFAGFHH14 D Psykisk helsearbeid og rusarbeidFHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorgFHH12 N Helse, aldring og aktiv omsorgFHH05 D Kreftomsorg og lindrende pleieFHH06 D Veiledning

ØSTFOLD FAGSKOLEKobberslagerstredet 1 1671 KråkerøyPostboks 884, 1670 Kråkerøy [email protected] 38 13 00

HELSE- OG OPPVEKSTFAGFHH14 D Psykisk helsearbeid og rusarbeid FHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorg FHH03 D HelseadministrasjonFHH05 D Kreftomsorg og lindrende pleie FHH07 D Barsel og barnepleieFHH13 D Livsstils- og kroniske sykdommer

FAGSKOLEN INNLANDET, GJØVIKTeknologiveien 122815 Gjøvikfirmapost@fagskolen- innlandet.no61 14 54 00 61 14 54 01 (faks)

HELSE- OG OPPVEKSTFAGFHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorgFHH12 N Helse, aldring og aktiv omsorgFHH03 D HelseadministrasjonFHH05 D Kreftomsorg og lindrende pleieFHH07 D Barsel og barnepleieFHH06 D VeiledningFHH04 D RehabiliteringFHH50 D Demens og alderspsykiatriFHO50 D OppvekstfagFHH09 D Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse

27

Andre tilbud

Fagskolene har flere typer utdanning med kortere studietid. Sjekk nettsidene via fagskolene.no for nærmere informasjon.

www.fagskolene.no

DE

SIGN

, TEK

ST OG

FOTO

: Millim

eterpress as

fagskolene på Østlandet - helse og oppvekstfag

Documents