feltrapport - nevlunghavn oversikt og …oversikt og regional geologi 7 kart 3.2-1 oslofeltet,...

OVERSIKT OG REGIONAL GEOLOGI

1

FELTRAPPORT - Nevlunghavn Bergrunnskart – rombeporfyr, migmatitt, larvikitt og basalt Lars-Christian Røsberg og Tom Erik Maast GEL2150 - Felt- og metodekurs i geologi og geofysikk

Universitetet i Oslo Institutt for Geofag

VÅREN 2006


2

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E

Kapittel 1 - SAMMENDRAG ....................................................................................................3 Kapittel 2 - INNLEDNING ........................................................................................................4 Kapittel 3 - OVERSIKT OG REGIONAL GEOLOGI...............................................................6

3.1. - Områdebeskrivelse og kart ............................................................................................. 6 3.2. - Geologisk utvikling og alder .......................................................................................... 7 3.3. - Tidligere feltarbeider ...................................................................................................... 8

Kapittel 4 - BERGARTSENHETER I OMRÅDE 2: NEVLUNGHAVN - ODDANE .............9 Stratigrafisk oversikt over bergartsenhetene............................................................................ 9 4.1. - Systematisk beskrivelse over bergartsenhetene.............................................................. 9 4.2. - Basalt ............................................................................................................................ 10 4.3. - Rombeporfyr................................................................................................................. 11 4.4. - Larvikitt ........................................................................................................................ 11 4.5. - Migmatitt ...................................................................................................................... 13

4.5.1 - Migmatisering......................................................................................................... 13 4.6. - Kontaktrelasjoner – Plutoner ........................................................................................ 14 4.7. - Nøkkellokaliteter .......................................................................................................... 15

4.7.1 - Migmatittblotninger ved Gurvikskjæret ................................................................. 15 4.7.2 - Migmatittblotninger ved Smiberget........................................................................ 15 4.7.3 - Forkastningssone ved ”Den røde odden” ............................................................... 17

4.8. - Andre interessante lokaliteter ....................................................................................... 18 4.8.1 - Pegmatitt intrusjon ved Lakseberget - Nevlunghavn ............................................. 18

Kapittel 5 - STRUKTURER .....................................................................................................20 5.1. - Kvartære landformer..................................................................................................... 20 5.2. - Sprekker og forkastninger ............................................................................................ 20

Kapittel 6 - GEOLOGI – ØKONOMISK BETRAKTNING....................................................22 6.1. - Steinindustri i Vestfold – en stor betydning for Norge ................................................ 22

Kapittel 7 - KONKLUSJON.....................................................................................................24 Kapittel 8 - REFERANSER......................................................................................................25 Kapittel 9 - VEDLEGG – DATAGRUNNLAG/BLOTTNINGSKART..................................26


3

SAMMENDRAG

Hensikten med denne feltrapporten er å kunne gi et mer detaljert bilde av bergrunnen i form av

bergrunnskart. Målestokken på de sentrale kartene er derfor i skalaen 1 : 5 000. Videre er det

ønskelig å se nærmere på de bergartsenhetene som finnes, og mulige forkastninger og

tilsvarende lineamenter.

Feltrapporten starter med å gi en oversikt over det regionale området i form av kart, for så å

mer i detalj vise til det området denne feltrapporten omhandler.

For å gi en bakgrunn å ”feste” feltrapporten på, følger en oversikt som tar for seg den

geologiske utviklingen og alderen særlig med en kort betraktning og historie ut i fra Oslofeltets

historie, og da den sørligste delen av Oslofeltet.

Videre kommer en inn på bergartsenhetene for det spesifikke feltområdet, hvorpå det først gis

en stratigrafisk og systematisk oversikt og beskrivelse over disse. Rapporten tar så spesielt for

seg basalt, rombeporfyr, larvikitt og migmatitt.

De utvalgte nøkkellokalitetene viser seg svært interessante med tanke på den konklusjonen en

kan trekke ut i fra disse. Særlig Smiberget og Den røde odden peker seg spesielt ut, men også

Gurvikskjæret er interessant sett ut i fra migmatitten og nærmere studie av denne.

Ut i fra dette ser en at Nevlunghavnområdet er et meget spennende geologisk område, som har

vært gjenstand for flere store geologiske prosesser fra millioner av år tilbake frem til dagens

landskap til sist preget av kvartær og helt frem til de siste titusen år.

Ved å sammenfatte de innsamlede dataene kan en se antydninger til et forkastningssystem, og

videre danne seg et godt bilde av stratigrafien og hendelsesforløpet.


4

INNLEDNING

Den 16 - 23. juni 2006 ble det gjennomført feltkurs i GEL2150 - Felt og Metodekurs ved

Universitetet i Oslo. Feltkurset hadde som formål å kartlegge berggrunnen i et område ved

Mølen-Nevlunghavn. For å få utrettet dette formål ble kursets deltagere delt inn i fire grupper

og fordelt på fire områder. Undertegnede, gruppe 2, fikk i oppdrag å kartlegge område 2,

Nevlunghavn-Oddane. Se kart 3-2 for oversikt over området og inndelingen av de 4 feltene

som skulle kartlegges av de respektive gruppene

Som en introduksjon til videre arbeid med område 2, Nevlunghavn-Oddane, vil vi først gi en

geografisk oversikt over området. Området fra Nevlunghavn-Omrestrand og nordover er preget

av jordbruksmark. Lengst nord i området finner vi en av de kvartære endemorenene, raet. Disse

områdene var av denne grunn fattige på blotninger. Derimot var det mange gode blotninger

langs kysten fra Nevlunghavn til Oddanesand. Også kollene innover, som Smiberget,

Serberget, Svarar berget, Ørnekollen, osv. hadde mange gode blotninger. Dette kolle-området

fra Smiberget i nordvest til Ørnekollen i sørøst hadde riktignok en god del utfordringer å by på

i form av et til tider særs kupert terreng. Kollene var mange steder separert av dype og bratte

sprekker (forkastninger?) fylt med tett vegetasjon og vanskelig tilgjengelig.

Ellers fremgår det av kartet, at veinettet gjør det resterende området godt tilgjengelig. Det kan

også nevnes at det er mange hytter, for ikke å nevne boligområdene i Nevlunghavn, som

selvfølgelig krever at man tar hensyn, ikke minst når bergartsprøver skal tas! Det samme

gjelder i enda større grad for odden sør for Oddane camping. Dette er militært område og

dessverre foreløpig noe utilgjengelig!

Hva gjelder geologien til område 2, Nevlunghavn-Oddane, preges den i nordøst av den

permiske intrusiv bergarten larvikitt, som plotter som en alkali-monzonitt på streckeisen. (Se

figur 4.4-2). Lenger mot vest finner vi de noe eldre permiske effusivene basalt og rombeporfyr.

Det kan tyde på at intrusjonen av larvikitt har ført til en delvis oppsmelting av de

omkringliggende effusivene. Dette har ført til dannelsen av en migmatitt, som stort sett er en

blanding av rombeporfyr og larvikitt.


5

Problemstillingen til gruppe 2, blir derfor i første rekke å kartlegge grensene mellom, og

utbredelsen til disse bergartsenhetene. Samt se i detalj på migmatitten i området.

Vi vil benytte anledningen til å rette en spesiell takk til Odd Nilsen og Fernando Corfu, som

har ledet feltkurset, og bidratt med inspirasjon og meget god kompetanse. Geologisk institutt

ved universitet i Oslo, har stilt utstyr til disposisjon og delvis finansiert begivenheten, og skal

naturligvis ha takk for dette. Ellers takker vi også personalet på Gurvika camping, for meget

god service.

God lesning.

Tom Erik & Lars-Christian


6

Kart 3-1 Regionalt kartutsnitt

Kart 3-2 Kartutsnitt, feltområde

K a p i t t e l 1 - O V E R S I K T O G R E G I O N A L G E O L O G I

1.1. - Områdebeskrivelse og kart

Kart 3-1 viser den sørligste delen av Oslofeltet som er utgangspunktet for feltundersøkelsen og

bergrunnskartleggingen. Feltundersøkelsene ble gjort i området rundt Nevlunghavn, helt

sørvest i kartutsnittet. Kart 3-2 viser de gruppevise områdene hvorpå denne feltrapporten tar

for seg område 2.


7

Kart 3.2-1 Oslofeltet, sørlige del

1.2. - Geologisk utvikling og alder

Nevlunghavn området hvor feltkurset ble avholdt, befinner seg lengst sørvest i Oslo feltet.

Oslo-feltet er en permisk paleorift. Riftingen førte med seg betydelig tektonisk aktivitet, med

store forkastninger og innsynkning slik at en graben ble dannet. Intrusjoner fant sted og store

spalteerupsjoner av basalt og rombeporfyr la seg over sedimentene i rift-sonen. Grunnet dette

beskyttende lag av lava har disse sedimentene fra kambrium, ordovicium og silur mange steder

blitt bevart. Disse prosessene finner man spor etter fremdeles. I oslofeltet finner man i dag

dypbergarter som syenitt, granitt og monzonitt. Dagbergarter som basalt og rombeporfyr, samt

de sedimentære kambrosilur bergartene.

Øst for Langesund domineres geologien av prekambriske gneiser, den såkalte Bamble

sektoren. Bamble sektoren tilhører en av mange orogene belter innen den sydskandinaviske

delen av det prekambriske grunnfjellsområdet, det baltiske skjold. Bamble sektoren domineres

av orthogneiser, amfibolitter og forskjellige metasedimentære gneiser (kvartsitt,

metavulkanitter, marmor, leptittgneis)

(GEOLOGISKE HOVEDTREKK I

GRENLAND – BRUNLANES-OMRÅDET,

Guide for GEL2150 – Felt og metodekurs:

Feltkurs, Nevlunghavn 2005).

Kvartærgeologiske avsetninger finnes også i

stor grad. Raet, en vannavsatt endemorene

etter siste istid, strekker seg langs kysten.

Landskapets karakter er forøvrig i høy grad

dannet av isens erosjon i denne tiden.

Det spesielle med området Nevlunghavn,

hvor feltkurset ble avholdt, er at alle disse

bergartene er representer på et lite område på

ca 6 km2. Her finner man svært forskjellige

bergarter og spor etter geologiske prosesser

fra prekambrisk til kvartær alder.


8

1.3. - Tidligere feltarbeider

Området ligger i det kjente Oslofeltet og det finnes derfor mye regionale bergartsbeskrivelser

for området. Dette er blant annet kartutgivelser fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Det finnes imidlertid mindre opplysninger om området i forhold til kart i små målestokker.

(kart med små målestokker gir mindre detaljer enn kart med større målestokker).

Det finnes videre meget lite publiserte artikler og arbeider fra Nevlunghavn området (ref.

Geologisk bibliotek (UMN/GEOL))

Det er imidlertid blitt gjennomført flere studieekskursjoner til området. Og en del materiale kan

finnes selv om det ikke nødvendigvis er publisert.


9

BERGARTSENHETER I OMRÅDE 2: NEVLUNGHAVN - ODDANE

1.4. - Stratigrafisk oversikt over bergartsenhetene

Berggrunnskartet (vedlegg 2) viser utbredelsen av de forskjellige bergartsenhetene i område 2,

Nevlunghavn-Oddane. Kartleggingen kan tyde på at basalten, migmatiten og rombeporfyren i

området har et strøk på omtrent 320°. Kort oppsummert hadde vi basalt lengst i sør, deretter et

belte med migmatitt og nord for dette igjen rombeporfyr. Nord for rombeporfyren fant vi store

områder med larvikitt. Ellers refererer vi til berggrunnskartet for mer nøyaktig utbredelse av

bergartsenhetene. Ettersom rombeporfyren og grensen mellom bassalt og rombeporfyr stort sett

var påvirket av migmatitten fant vi det vanskelig å finne strøk og fall målinger for rombeporfyr

og migmatitt. I basalten fant vi derimot noen tufflag ved Oddane som hadde strøk og fall:

320°/40°. Stratigrafien i området består dermed av rombeporfyr over basalt, med larvikitt som

har intrudert disse bergartene. I forbindelse med riftingen har disse bergartene blitt skråstilt.

1.5. - Systematisk beskrivelse over bergartsenhetene

Man ser tydelig av migmatitten at larvikitt er den yngste av bergartsenhetene i området.

Migmatitten består av larvikitt som har trengt seg inn og smeltet og deformert rombeporfyr og

basalt. Rombeporfyr enheten er dessuten gjennomsatt av en rekke larvikittganger. Hva gjelder

den relative alderen til rombeporfyr vs. basalt ble det ikke observert andre indikasjoner enn at

rombeporfyr ligger over basalt i stratigrafien. I det tilgrensende Mølen området (område 1),

hvor basalten finnes i større utstrekning, ble det derimot observert minst en rombeporfyrgang

som skar gjennom basalten. Dermed kan det konkluderes med at basalten er den eldste av

bergartsenhetene i Nevlunghavn-Oddane området, deretter følger rombeporfyr og larvikitt.

Migmatitten er altså en blandingsbergart mellom larvikitt og efussivene basalt og rombeporfyr,

og ble dannet i forbindelse med intrusjonen av larvikitt.

I det påfølgende vil hver enkelt av bergartsenhetene i området Nevlunghavn-Oddane bli

beskrevet nærmere, da med spesiell tanke på lithologi og mineralogi.


10

Bilde 4.2-1 Afyrisk basalt med avlange

vesikler.

Bilde 4.2-2 Rombeporfyr, blyant som

målestokk

1.6. - Basalt

Det var ikke mange blotninger med basalt i området. Riktignok består hele det avsperrede

militære området sør for Oddane camping antageligvis av basalt. I ren nysgjerrighet og i

vitenskapens tjeneste ble gjerdet forsert hvorpå det kan bekreftes at alle de observerte

blotningene nærmest Oddane camping på den vestlige delen bestod av basalter. For nærmere

studium av basalten vil område 1, Mølen, være bedre egnet! Observasjoner er avmerket i

blotningskartet (se vedlegg 1).

Basalt er som kjent en mørk finkornet lavabergart

med høyt innhold av pyroksen. Det ble observert

både afyriske basalter og alkaline basalter. De

alkaline basaltene inneholder vesikler, som er et

resultat av gassblærer som ”fanges” i lavaen når

den størkner. I disse hulrommene vil det som

regel skilles ut mineraler som feltspat og calsitt.

Vesiklene visste seg å forekomme i varierende

form og konsentrasjon. Avlange vesikler ble

observert(bilde 4.2-1), andre steder hadde

vesiklene en mer uregelmessig, varierende form

(bilde 4.2-2). Av andre observasjoner kan nevnes

en tuff. Denne laminerte, opprinnelige aske

avsetningen markerer toppen av en lavastrøm.

Denne tuffen ga oss en av våre få sikre strøk og

fall målinger(320°/40°).

Grunnet tidspress og at mange av blotningene var

vanskelig tilgjengelig, samt at basalten særlig

skulle beskrives i område 1, Mølen, ble ikke

basalten i område 2 studert i detalj.


11

Bilde 4.3-1 Rombeporfyr, RP1.

1.7. - Rombeporfyr

I oslofeltet er det identifisert 26 forskjellige rombeporfyr typer, RP 1 til RP 26. Hver av de

forskjellige rombeporfyr typene har feltspatkorn av forskjellig størrelse, form, tetthet osv i en

finkornet mørk grunnmasse. Dette tyder på at de stammer fra forskjellige magmakammer dypt

under overflaten. Feltspat krystallene har trolig vokst mens magmaet fremdeles var nede i et

magmakammer, grunnmassen bråstørknet i det magmaet rant ut på overflaten som en

lavastrøm. Rombeporfyren er lattitisk til trachyttisk i sammensetning (GEOLOGISKE

HOVEDTREKK I GRENLAND – BRUNLANES-OMRÅDET, Guide for GEL2150 – Felt og

metodekurs: Feltkurs, Nevlunghavn 2005).

Området som ble kartlagt bestod av rombeporfyr, type RP1. RP1 består av rombeformede

strøkorn av en ternær feltspat i en mørk, finkornet grunnmasse. Ved forvitring blir feltspaten

gjerne lys grå og godt synlig. I ferske brud derimot er den ikke god å få øye på.

Utbredelsen av rombeporfyr ble grundig studert. Det visste seg mange steder å være

problematisk å slå fast om man befant seg i et

migmatitt eller rombeporfyr område, grunnet at

migmatitten for en stor del bestod av ”blokker” av

delvis oppsmeltet og delvis deformert

rombeporfyr. Disse blokkene var enkelte steder i

utkanten av migmatitten over ti meter brede.

Dette kunne gjøre det vanskelig å fastslå nøyaktig

hvor grensen mellom rombeporfyr og migmatitt

skulle trekkes når blotningene var dekket av lav

og vegetasjon.

1.8. - Larvikitt

En finner larvikitten som et langstrakt belte fra Nevlunghavn sentrum og nordvestover opp mot

Nevlungen ø. Bredden på beltet er vanskelig å anslå, men dette strekker seg minst ned til

sjøkanten fra de høyereliggende rombeporfyrpartiene i sør (Havneberget). Larvikittbeltet

bukter seg noe inn mellom topper og åser av rombeporfyr. Avgrensningen mot rombeporfyren

synes og være relativt brå (sammenlignet med grensen migmatitt-rombeporfyr). Selv om en

ikke direkte kan sette fingeren på grensen så kan en ”føler den” over et par meter. Mye

vegetasjon og lavvekst hindrer en altså noe å finne en mer nøyaktig grensen mellom larvikitt


12

Figur 4.4–1 Pluton kompleks. Skissen viser at de eldste (fra 1)

plutoner intruderte i øst og at de gradvis blir yngre mot vest (til

10), før en ender opp med de to yngste lardalittene (9 og10). Etter

Dahlgren (1998).

og rombeporfyr. Imidlertid er

der gode lokaliteter (beste

observerte) for

grenseovergangen i hagene bak

husene i Blombakken 5 og 7.

Larvikitten har en alkali-

monzonittisk sammensetning

(se figur 4.4-2) med krystaller

opp mot 2,5 cm. I

Nevlunghavn området har den

en karakteristisk rødfarge

grunnet treverdig jern (rust).

Lengre mot Larvik er den

mørkere på farge og i spekteret blågrå til mørkgrønn. De store mineralene som ses er en ternær

feltspat, de mørkere mineralene er gjerne pyroksen og amfibol. Kvarts og nefelin utgjør i

Nevlunghavnområdet en liten andel av bergarten (ned mot ca 2 %) (Norsk Steinhåndbok).

Tetthet er 2.73 g/cm3 for lys Larvikitt og 2.71 g/cm3 for mørk Larvikitt.

(http://no.wikipedia.org)

Larvikitten er en dypbergart hvorpå

rombeporfyren svarerer til dens

dagbergart.

Figur: 4.4-2 Streckeisen, larvikitt plotter som en alkali-

monzonitt.


13

1.9. - Migmatitt

Migmatitten strekker seg som et parallelt belte til larvikitten, avskilt av høyereliggende partier

med rombeporfyren i midten. Denne har en ennå mer uklar grenseovergang mot

rombeporfyren. Området og blotningene som er forsøkt kartlagt i detalj er meget tildekt av

vegetasjon og ikke minst lavvekst.

Migmatitt blir av noen regnet som en egen bergartsgruppe og går således ikke inn under de

magmatiske, metamorfe og sedimentære bergartsgruppene. (Norsk steinhåndbok). Utrykket

kommer fra det greske ordet μιγμα: migma som betyr mixture/blanding.

(http://no.wikipedia.org)

1.9.1 - Migmatisering

Mineraler som smelter ved lave temperaturer slik som kvarts og feltspat går over til flytende

form, mens mineraler som amfibol og pyroksen og olivin fremdeles er i fast form men relativt

myke). Dette kunne observeres i rombeporfyren hvor feltspatkornene ofte var elongerte nær

migmatitt kontakten. Bevegelse i smelten skaper irregulære foldninger og ved størkning får en

det som kalles en migmatitt.

Migmatitten blir gjerne sett på som et forstadium til dannelsen av store granittkropper. På

denne måten gir den et bilde på høytemperaturgrensen mellom de metamorfe og vulkanske

bergartene.

Mineraler som forholder seg i fast form under temperaturstigning (hvor andre mineraler går

over til flytende form) kalles tungt smeltende mineraler (refractory minerals). Når bare deler av

en bergart smelter opp sier vi at den gjennomgår en delvis oppsmeltning eller anatekse.

En bergart som gjennomgår delvis anatekse vil best av en blanding av flytende og faste

elementer. Forkortning vil føre til en flyt i massen og en får foldestrukturer gjennom

kontrastene til de faste og flytende stoffet.

Det er svært vanskelig (om ikke umulig) å si noe om dannelseforløpet til migmatitten med

bakgrunn i migmatittens strukturer. (Earth Structures, 2nd Ed.).


14

1.10. - Kontaktrelasjoner – Plutoner

Temperaturøkningen innover mot jordsentrum kalles den geotermale gradienten. Nært

overflaten ligger denne gradienten på 20-40°C/Km, ved større dyp blir denne noe mindre. Ved

den kontinentale Moho ved ca 40 kilometers dyp er temperaturen rundt 700 °C (~15 °C/Km)

mens den ved bunnen av litosfæren (ca 250 Km under bakken) ligger på 1280 °C (<10

°C/Km). Den relativt høye temperaturgradienten nær overflaten skyldes en oppsamling av

radioaktive elementer i de mer silisiumrike bergartene.

Magma med granittisk sammensetning begynner å størkne i temperaturområdet 550 °C til 800

°C .Temperaturkontrasten mellom en magma og en sidebergart blir derfor mindre med dypet.

Av dette vil det gå frem at en plutonsk intrusjon som intruderer nær overflaten (dyp mindre enn

5 Km) vil kunne ha en klar og skarp overgang til sidebergarten, noen ganger så klar at en kan

sette fingeren på overgangen! (Earth Structure, 2nd Ed.) Andre kjennetegn her vil kunne være

angulære bruddstykker av sidebergarten i magmaet i kontaktnærhetområdet. Videre vil en i de

kontaktnære sidebergartene kunne finne forandringer forårsaket av fluider som er fordrevet fra

magmaet. En annen kontaktrelasjon en kan finne en ”kokt bergart” - hornfels.

Ved større dyp (og økende med dypet) vil en gradvis få mer delvis oppsmeltning, og dermed

mer uklare overganger.

I kontaktområdet vil en på grunn av skjærkrefter få en foretrukket orientering i bergartene og

noen steder en tilnærmet foliering.


15

Bilde 4.7.1-1. Inntegning av rutenett på

gurvikskjæret

1.11. - Nøkkellokaliteter

1.11.1 - Migmatittblotninger ved Gurvikskjæret

Migmatittblotningene på Gurvikskjæret var

antagelig det stedet hvor migmatitten i område 2

best lot seg studere. Her ute ble det gått grundig

til verks og tegnet opp et rutenett med ruter på

1x1m, som siden ble tegnet inn på

millimeterpapir. Migmattitten bestod av

avrundede blokker av rombeporfyr. Mot kantene

var disse blokkene gjerne delvis oppsmeltet og

feltspatkornene i rombeporfyren ofte elongerte

(anatekse). Disse avrundede, delvis

oppsmeltede/deformerte rombeporfyr blokkene

grenset gjerne til et belte av det som vel best karakteriseres som ”ekte” migmatitt. Her var det

umulig å skjelne mellom rombeporfyr og larvikitt, samtidig som bergarten her var veldig

båndet i strukturen. Hva som er årsak til denne båndingen er vanskelig å spekulere i, men det

synes som at bergarten i disse sonene enten har strømmet eller hvert under høyt press som i

kombinasjon med høye temperaturer har ført til duktil deformasjon. Det var også områder med

ren larvikitt i migmatitten. Larvikitten forekom i alt fra tynne bånd i den svært båndete ”ekte”

migmatitten, til større blokker på opptil flere meter. For detaljert beskrivelse av migmatitten

ved gurvikskjæret se vedlegg 4.

1.11.2 - Migmatittblotninger ved Smiberget

Smiberget, nordøst i feltområdet, hadde mange gode migmatitt blotninger. Lengst nord på

denne kollen ble det observert nokså store områder med rombeporfyr, mens det lenger mot sør

var innslag av larvikitt i stadig økende grad. Migmatitt, som visst i bilde 4.7.2-2, ble observert

på mange forskjellige steder på Smiberget.


16

Bilde 4.7.2-2 Migmatitt på Smiberget. Bildet

viser et utsnitt av skisse 4.7.2 -1 .Bilde 4.7.2-3 Typisk migmatitt fra

Smiberget. En blokk med delvis oppsmeltet

rombeporfyr i larvikitt. Legg merke til

Skisse 4.7.2 – 1 Skisse fra vertikal ”skjæring”/utspring ved Smiberget. For orientering: se øvre venstre

hjørne. Bilde 4.7.2-2 viser det markerte utsnittet av skjæringen.

Lav og vegetasjon gjorde det litt problematisk å kartlegge denne kollen, som opplagt

representerer migmatitten godt. Nord på Smiberget er man veldig tett innpå larvikitt grensen,

samtidig med at mye tyder på at det her er rombeporfyr som dominerer. Det ble også observert

basalt i området. Smibergområdet representerer dermed godt migmatitt, rombeporfyr og

larvikitt, og senere vil argumentasjon omkring forkastnings systemer i området vise at man

muligens ikke befinner seg langt unna basaltene heller i dette området. Smiberget er derfor et

interessant område som ved en senere anledning trengs å kartlegges i større detalj.


17

1.11.3 - Forkastningssone ved ”Den røde odden”

Ved den Røde odden, sør for Nevlunghavn, ble det observert en høyrelengs forkastning, som

gjennomsatte rombeporfyren i området og en larvikittgang. Av dette fremgår det at

forkastningen er yngre enn disse bergartene. Bevegelsen langs forkastningen kan sees av

strukturen i bilde 4.7.3-3. Beliggenheten fremgår av den blå stiplede pilen i kartfigur 4.7.3-1.

Forkastningssonen hadde en bredde på ca 1,8 meter og lå godt eksponert spesielt på odden

lengst i sør. Forkastningssonen var

fylt med angulære klaster i

forskjellig størrelser, såkalt

forkastningsbreksje, bilde 4.7.3-2.

Bilde 4.7.3–2

Forkastningsbreksje

NE

Bilde 4.7.3-3

”Indianerfjærpryd-strukturen” i midten av

bildet viser at dette i høy sannsynlighet er en

høyrelengs forkastning. I motsatt tilfelle vil

denne strukturen åpnet seg mer/mye, og ikke

ligget tett som bildet viser.

N

Kartfigur 4.7.3–1 Kartutsnitt, Den røde odden. Rød strek

viser påvist forkastning.


18

1.12. - Andre interessante lokaliteter

1.12.1 - Pegmatitt intrusjon ved Lakseberget - Nevlunghavn

I larvikitt området i berggrunnskartet, nærmere bestemt Ved Lakseberget i Nevlunghavn

sentrum (Bilde 4.8.1-1) finner en et meget godt eksempel på larvikitt som er gjennomsatt av en

kraftig pegmatittgang (Bilde 4.8.1-2).

Pegmatitten består her av meget store

krystaller på opp mot 10 centimeter. Dette

er spesielt godt blottlagt på toppen av

Lakseberget hvor de horisontale

blotningen er langs ”fall-planet” til

gangen. (Bilde 4.8.1-3).

Pegmatitten er dannet av restsmelte i

temperaturområdet 600-500°C, ut i fra

SiO2 rike restsmelter, væsker og gasser,

gjerne anriket av forskjellige og ofte mer

sjeldne elementer.

Pegmatitter finner en gjerne som en sprekkfylling,

eller i randen på intrusivkomplekser, hvilket

muligens kan sammenfalle med bergrunnskartet hva

angår denne lokaliteten.

Bilde 4.8.1–1 Lakseberget ved Nevlunghavn sentrum

Bilde 4.8.1–2 Stor pegmatittgang


19

Bilde 4.8.1-3 God blotning av Pegmatittgang


20

Bilde 5.2–1 Tom Erik forserer et av de

mange oppsprukne områdene.

STRUKTURER

1.13. - Kvartære landformer

Området er i første øyekast preget av kvartære landformer. Dette er landformer som er dannet i

forbindelse med siste istid, gjerne spesielt etter fremstøtet for om lag 11.000 år siden som også

gav opphavet til Raet, morenene som en finner rester av helt nordvest i kartbildet, nord for

Geiteryggen området. En finner spesielt mange spylerenner og tilsvarende former meget pent

blottlagt på svaberg i områdene rundt Nevlunghavn og Larvik.

1.14. - Sprekker og forkastninger

Hele kartområdet og særlig de sentrale delene er preget av oppsprekning, dype kløfter, og

muligens forkastninger. Det er meget vanskelig å verifisere de mange lineamentene med tanke

på forkastning eller ikke noe som skyldes at kvartær perioden har skuret bort alle synlige

slickensides og andre beviser på at relativ bevegelse har funnet sted i sprekkene.

I kartleggingsarbeidet ble overgangen fra rombeporfyr

til migmatitt grundig kartlagt langs hele sonen (der

hvor det eksisterte blotninger), og etter hvert kom et

mønster til syne. Dette mønsteret kan indikere at flere

av sprekkene/lineamentene i området faktisk er

forkastninger med en høyrelengs horisontal

komponent. Som illustrasjon til denne teorien se

vedlegg 3. Denne teorien bygger altså i all hovedsak på

grensen mellom migmatitt og rombeporfyr, samt de

store sprekkene i området som gjør det naturlig å sette

spørsmål ved om det har vært forkastningsplan langs

disse.

Den eneste helt sikre forkastningen i området, nemlig

ved den Røde odde, beskrevet i kapittel 4.7.3 har også noenlunde samme retning i tillegg til å

være en høyrelengs forkastning. Et spørsmål som kunne forsterket denne teorien er om basalt


21

grensen finnes så langt nord som ved smiberget (beskrevet i kapittel 4.7.2) Det ble observert

basalt lengst sør på smiberget, men observasjonene i område var for mangelfulle til å kunne

fastslå om man befant seg i basaltene.

GEOLOGI – ØKONOMISK BETRAKTNING

22

K a p i t t e l 2 - G E O L O G I – Ø K O N O M I S K B E T R A K T N I N G

2.1. - Steinindustri i Vestfold – en stor betydning for Norge

Bergindustrien omsatte i Norge for 8,5 milliarder NOK i 2004 og hadde mer enn 5200 ansatte,

hvorpå Vestfold er ett av de fem største fylkene innen bergindustrien. (NGU rapport 2005.41

- Mineralressurser i Norge Bergindustrien 2004).

I bergindustrien skilles det mellom fem viktige

grupper: industrimineraler, naturstein,

bygeråstoffer, metalliske malmer,

energimineraler.

De siste 10 årene har natursteinindustrien økt

moderat i Norge, og generelt har det vært en

økning i bergindustrien, om en ser bort i fra

industrien rundt metalliske malmer.

Fra Norge ble det i 2004 eksportert for i alt 5

milliarder kroner i bergverksindustrien, av dette

stod naturstein (blokkstein og skifere) for 810

millioner NOK.

Bergverksindustrien er en typisk distriktsnæring,

noe som gjør seg gjeldene også i Vestfold. Her kom de første larvikittbruddene i drift allerede i

1906 hvorpå disse i 1993 utgjorde mer enn 80 % av den samlede eksportverdien innen

naturstein i Norge. (GEOLOGISKE HOVEDTREKK I GRENLAND – BRUNLANES-

OMRÅDET, Guide for GEL2150 – Felt og metodekurs: Feltkurs, Nevlunghavn 2005)

Naturstein industrien deles igjen inn i blokkstein og skifer. Larvikitt industrien dominerer den

norske blokksteinproduksjonen, hvorpå produktet er av en meget høy og ettertraktet kvalitet

med dertil gode priser. I polert utgave har larvikitten en karakteristisk shillereeffekt som gjør

den populær som fasadestein, monumentstein og lignende.

Mineraltyper Antall bedrifter Ansatte Sand/grus 477 1333 Pukk 270 1205 Leire 4 78 Kalkstein 19 421 Dolomitt 2 68 Olivin 3 225 Kvarts 7 94 Feltspat 3 45 Nefelinsy. 1 97 Talk 3 35 Grafitt 1 26 Ilmenitt 1 246 Jern 1 160 Nikkelkonc 1 * Kull 1 362 Skifer 15 287 Murstein 8 38 Blokkstein 17 93 Marmor 3 12 Kleberstein 2 32 Larvikitt 7 365 Sum 846 5222

Tabell 6.1–1 Tall og fakta fra 2004. Antall

bedrifter og ansatte i Norge som enhet.

Larvikitt produksjon som egen rad.

GEOLOGI – ØKONOMISK BETRAKTNING

23

Bild

e 6.

1-2

Lar

viki

ttbr

udd

Bild

e 6.

1-3

Pole

ring

av

larv

ikitt

– ti

l

fasa

depl

ater

i by

gnin

gsin

dust

rien

o.l.

.

Produksjonsverdien i 2004 var på 713 millioner NOK fordelt på 7 bedrifter med 365 ansatte.

Det meste går til eksport til landene Italia, Frankrike, Spania og de senere år også mye til Kina

og Pakistan. Her blir det brukt til blant annet interiør og bygninger/fasadestein, da holdbarheten

er meget høy. Det er den gunstige beliggenheten nær sjøen som gjør industrien virkelig

lønnsom, da det ellers er knyttet store fraktkostnader til denne industrien. Utshipping foregår i

hovedtrekk i containerkip. Den største produsenten er Lundhs Labrador AS.

Hvorpå det finnes planer for åpning av nye brudd vites ikke sikkert, men en av de største

forekomstene pr i dag er beregnet å vare i minst 100 år frem i tid. Det er også verdt å merke

seg at NGU har gjort større regionale undersøkelser i forbindelse med å kartlegge ressursene

for fremtidige behov.

I samtale med hytteeiere og beboere i området var det stor interesse for vårt arbeid, det var

uansett en aldri så liten undertone til bekymring, med tanke på om det kunne bli larvikittbrudd i

nærområdet. Hvorpå en beroliget de fleste med en svært lav sannsynlighet.

KONKLUSJON

24

K a p i t t e l 3 - K O N K L U S J O N

Berggrunnskartet basert på blotningskartet (hhv vedlegg 2 og 1) oppsummerer et meget godt

og grundig arbeid som ble gjort i område 2, Nevlunghavn-Oddane.

Som en kuriositet og alternativ tolkning av blotningskartet, nevnes forkastningssystem teorien

skissert i vedlegg 3. To av de valgte nøkkellokalitetene, Smiberget og den Røde odde, visste

seg å underbygge denne teorien med tanke på dokumentering av forkastningsretnigen og små

forekomster av basalt på Smiberget. Forkastnigsteorien kan være en forklaring på at vi finner

bassalt så langt nord i området.

Kartene beskriver hvordan en stratigrafi med rombeporfyr, RP1, over basalt har blitt intrudert

av larvikitt. I denne prosessen har migmatitt blitt dannet. Årsaken til at man finner migmatitt

sør for rombeporfyren, mens det nord for rombeporfyren er en nokså skarp grense, en grense

antageligvis over få meter, kan henge sammen med hvilket dyp de respektive grensene befant

seg i intrusjonen. Nærmere overflaten vil grensen mot en intrusjon være skarpere enn på større

dyp. Om dette faktisk er tilfellet er det imidlertid usikkerhet rundt.

KONKLUSJON

25

REFERANSER

Odd Nilsen, 2005: GEOLOGISKE HOVEDTREKK I GRENLAND – BRUNLANES-

OMRÅDET, Guide for GEL2150 – Felt og metodekurs: Feltkurs, Nevlunghavn 2005

Ben A. Van Der Pluijm, Stephen Marshak, 2004: Earth Structure, 2nd Ed.

Walter Schumann, 2000: Norsk Steinhåndbok

Norges geologiske undersøkelser, 2004: NGU rapport 2005.41 - Mineralressurser i

Norge Bergindustrien 2004

Tore Prestvik, 2001: Petrologi og geokjemi

Dalgren, Corfu og Heaman, 1998: Datering av plutoner og pegmatitter i Larvik

plutonkompleks, sydlige Oslo- graben, ved hjelp av U-Pb isotoper i zirkon og

baddelyitt.

Wikipedia, den frie encyklopedi, 2006: http://no.wikipedia.org

VEDLEGG – DATAGRUNNLAG/BLOTTNINGSKART

26

K a p i t t e l 4 - V E D L E G G –

D A T A G R U N N L A G / B L O T T N I N G S K A R T

VEDLEGG 1 - Blotningskart

Kart1 som er vedlagt viser de opprinnelige innsamlede feltdata for området. Sterk

fargeangivninger viser klare blotnigspunkter. Lysere skraveringer viser antatt bergrunn med

stor sikkerhet. Området lengst nord på kartet er ikke skravert, men det antas at dette i høygrad

består av larvikitt.

VEDLEGG 2 – Bergrunnskart

Basert på blotningskart.

VEDLEGG 3 – Tolkning av forkastningssystem

Basert ut i fra nøkkellokaliteter, grenser, sprekker/forkastninger.

feltrapport - nevlunghavn oversikt og …oversikt og regional geologi 7 kart 3.2-1 oslofeltet,...

Documents