fiber utgave 5, 2008

2222

redaktørRemi Evjenth Lø[email protected] 02 665

redaksjonssjefIngvild Mæ[email protected] 06 820

info/PRKari Dahn [email protected] 75 861

grafisk designerØystein Wigum Arbo [email protected] 02 549

fotoansvarligHeidi Pettersen [email protected] 77 218

økonomiansvarligIngrid [email protected] 59 148

illustrasjonsansvarligØystein K. [email protected] 87 854

webansvarligAnders [email protected] 83 035

distribusjonsansvarligAnne Lise Berge [email protected]

TekstMartin Andersson

Magnus Felde

Jørn Brekke

Raymond Lorentzen

Randi Stangeland

FotoSamuel Andersen

IllustrasjonMagnus Jahren

Forsideillustrasjon: Øystein K. Berge

Trykket ved: Nr1 Trykk Gjøvik

øvrige medarbeidere

Kontakt Fiber

Studentavisen Fiber, Høgskolen i Gjøvik,

Postboks 191, 2802 Gjøvik.

E-post: [email protected]

Oppfordring!Vil DU være med å påvirke skolehverdagen

din? Bli skribent for Fiber! Vi trenger hjelp til

desking, intervjuer, artikler, konsert- og pla-

teanmeldelser, og ellers annet du skulle ha

på hjertet. Kontakt oss på [email protected].

FIBER TRENGER DEG!

Ønsker du å annonsere i Fiber?

Ønsker du å treffe 2500 studenter med

din markedsføring? Dette er akkurat den

gruppa Fiber når ut til. Opplaget er på 2000

eksem plarer, og avisa deles ut gratis. Avisa

er på 32 sider, og alle annonser er i firefar-

gers trykk. Høres dette interessant ut for

deg og ditt firma? Ta kontakt med oss for

nærmere avtale.

Hva er egentlig Fiber?

Fiber er et uavhenig organ som taler stu-

dentenes sak. Avisas hovedmålgruppe er

studentene ved Høgskolen i Gjøvik, Fag-

skolen i Gjøvik og BI Gjøvik. Fiber har fem

faste ut givelser i året og distribueres gratis

til alle studentene i Gjøvik. Fiber drives på

frivillig basis og tips og bidrag ønskes. Ko-

piering av tekst eller fotografier må avtales

på forhånd og bruk vil i de fleste tilfeller

bli fakturert av skribent eller fotograf.

snøen har lagt segDa har snøen senket seg over Gjøvik og studentene er ingen plass å se. Vi sitter inne i god-

stolen å leser intenst til eksamen alle man. Om noen dager vil Gjøvik være så og si tomt

for studenter og befolkningen i Gjøvik får fri fra oss masete studenter for noen uker. Det

har hvert et fantastisk år her på Gjøvik, vi har opplevd mye sammen. Fiber journalistene

har gjort sitt beste for å dekke de viktigste hendelsene her på HiG. Vi håper alle studente-

ne har nytte av oss enten det er for opplysningensskyld eller bare for å ha noe å kikke i når

dere sitter i kantina å spiser middag. Neste år starter alle med blanke ark og vi håper å le-

vere med samme eller bedre kvalitet en vi har gjort tidligere. Da gjenstår det bare å se om

det kommer noen nye fjes under fordelingsmøtene vi vil holde i januar. Vi i Fiber vil ønske

alle en fantastisk jul og et god nyttår.

Remi

3

I DENNE UTGAVE:

6

Tror dere jeg som høgskolerektor ofte må ta meg

av studenter som er sendt til mitt kontor fordi

de har oppført seg rampete? Antagelig tror dere

ikke det, men antagelig vet dere likevel lite om

hva rektorjobben ved HiG innebærer. Her skal

dere få et lite innblikk i en uke av rektors liv.

FORRIGE UKE STARTET med at jeg var innkalt til

møte med statsråd Tora Aasland i Kunnskaps-

departementet. Hun hadde invitert en knippe

personer fra universitets- og høgskolesektoren

til dialogmøte. Jeg var en av 6 høgskolerektorer

som var plukket ut, og måtte naturligvis sva-

re ja til invitasjonen. Møtet dreide seg om sam-

arbeid og arbeidsdeling, og statsråden ønsket

gjennom dette møtet å få innspill til arbeidet

med en stortingsmelding om forskning. Jeg slo

selvsagt et slag for innlandsuniversitetstanken.

Statsråden slo for øvrig fast at ”Stjernø ikke

var død”, i den forstand at mange av Stjernøut-

valgets utfordringer vil bli fulgt opp i en stor-

tingsmelding om forskning som kommer våren

2009.

SAMTIDIG SOM møtet i Oslo ble avholdt hadde

de 3 høgskolestyrene ved HiG, HH og HiL sty-

reseminar om Innlandsuniversitetet på Honne.

Her burde jeg selvsagt også deltatt, men det-

te ble tatt hånd om på en glimrende måte av

vår prorektor. Jeg rakk imidlertid så vidt innom

Honnesamlingen før det var slutt.

NESTE DAG VAR det møte i HiGs høgskolesty-

re, der jeg er styreleder. Høgskolestyret er sam-

mensatt av både studenter og ansatte, i tillegg

til 4 eksterne representanter. På denne

måten er det stor bredde i kompetansen,

noe som gjør at det alltid er spennende å dis-

kutere og lytte til innleggene. Som høgskolens

øverste organ er det mange viktige saker på

dagsorden. Denne gangen bestemte vi blant an-

net studieporteføljen for studieåret 2009/2010, i

tillegg til at vi diskuterte HiGs nye strategiplan

for 2009-2012.

KNAPT FERDIG på styremøtet gikk ferden tilba-

ke til Oslo. Her arrangerte Det nasjonale fakul-

tetsmøte i realfag konferansen ”I pose og sekk

– kvalitet i både forskning og utdanning. Er det

mulig?” Som medlem i fakultetsmøtet, hadde

jeg naturligvis interesse av denne konferansen.

Neste dag var turen kommet til Universitetet i

Oslo (UiO), der Det Matematisk-naturvitenska-

pelig fakultet hadde invitert til møte om et for-

malisert samarbeid med blandt annet høgsko-

ler og næringsliv på Østlandet. Dette arbeidet

er helt i startgropa, men er noe vi på HiG bør

delta i. Det kan være døråpner for spennende

samarbeid med UiO, og med nye aktører innen

næringslivet.

UKEN BLE AVRUNDET med at høgskoleledelsene

ved HiG, HH og HiL hadde møte for å bli enige

om mandat for utredningsarbeidet om organi-

sering av Innlandsuniversitet. Et vanskelig ar-

beid står foran oss, og det er viktig å ha et godt

mandat for utredningen.

Innimellom alt dette er jeg svært glad for min

nye mobiltelefon. Den gjør at e-post kan leses

overalt. En sann velsignelse som gjør at mail-

boksen ikke renner helt over de gangene jeg er

innom kontoret.

AT FORRIGE UKE også har dreiet seg om bud-

sjettsituasjonen for HiG, dekanansettelse på

IMT, internasjonale besøk, planlegging av den

store nasjonale konferansen HSS09 på HiG nes-

te år, henvendelse fra media, etc., gjør dette til

en typisk uke.

JEG SYNES DET både er morro og meningsfullt

å være rektor. Og i morgen drar jeg til Kristian-

sand, der alle rektorer og direktører ved univer-

siteter og høgskoler i Norge møtes til sitt halv-

årlige møte. Alltid motiverende og lærerikt å

diskutere med kolleger fra andre høgskoler.

EN UKE I REKTORS LIV

JULEGAVETIPSKOKEBOKA22

8

18

JULESNOPTEST

LEGOLEAGUE

4

FIRST LEGO LEaGuE er en teknologiturnering

for barn og unge i alderen 10-16 år, der delta-

kerne har bygd egne roboter som de konkur-

rerer med i den praktiske delen. Det ble holdt

mange konkurranser gjennom hele dagen, hvor

hver konkurranse var på 2 ½ minutt med 1 mi-

nutts pause mellom slagene.

EkSamEnSOppGavEn i «Medieproduksjon for

events» bestod av å lage en flerkamera-produk-

sjon av turneringen den 8. november som varte

fra 09.00 – 16.00 i Eureka. Dette ble vist på stor-

skjerm gjennom hele dagen. I faget hadde også

studentene på forhånd laget små reportasjer på

bortimot ett minutt som ble vist under pause-

ne. Dette var blant annet presentasjon av dom-

merne, arrangørene, skolene, elevene og hvor-

dan turneringen fungerer. I tillegg ble noen av

lagene intervjuet rett etter kamp på et såkalt

«green room», alt for å få den rette stemningen.

I tillegg til å vises på storskjerm ble hele sen-

dingen streamet ut på web slik at den kunne

ses fra sofaen hjemme.

STudEnTEnE TILbRakTE i tillegg hele fredagen

på skolen for å rigge opp utstyr. Det var mye å

tenke på, og timene gikk fort. Under selve pro-

duksjonen var studentene delt på ulike roller

som f.eks. kameramann, lydmann, bildepro-

dusent, reporter backstage, webansvarlig og

grafikkansvarlig. Teamet bestod også av tre

faste prosjektledere og en IT-sjef.

dOmmERnE I kOnkuRRanSEn kom fra flere av-

delinger på HiG. Det var Tekna som stod som

arrangør i år, og Morten Strøyer Andersen tak-

ket fornøyd studentene med samarbeidet. Han

syns det var både positive og negative aspek-

ter ved produksjonen, og at noe var bedre i fjor,

men at mye også var bedre i år. Studentene fikk

mye å bryne seg på den helga, noe også fag-

lærer Odd Christian presiserte etter endt pro-

duksjon. Han satt i publikum og vurderte stu-

dentene og gjennomføringen av produksjonen

gjennom hele lørdagen.

«Læringskurven har vært veldig bratt for dere

på disse to dagene», sa Hagen. «Dere møtte på

en del problemer underveis, men det så ut til at

dere fikk løst dem alle, og det er bra».

En uke senere gikk studentene gjennom en

grundig evaluering for å se hva som gikk bra og

hva som kan gjøres bedre til neste gang. Karak-

teren på denne eksamensproduksjonen vil telle

40% av endelig karakter for studentene.

EKSAMENSPRODUKSJON: FIRST LEGO LEAGUE8. november ble turneringen First Lego League av-holdt for barn, i Eureka på HiG. Studentene i faget «Medieproduksjon for events» stod for flerkamera-produksjonen av turneringen, og det resulterte i en intens og lærerik helg.

bILdER OG TEkST: InGvILd mæLum

VELLYKKET JULEVERKSTED

«HERLIG MED LITT JULE-STEMNING FØR EKSAMEN!» – ØYSTEIN K. BERGE, KLADDEN LEDER

DET BLE LAGET MANGE FLOTTE JULE-KORT. KANSKJE NOEN SOM FÅR JULEKORT FRA FIBER & KLADDENS JULEVERKSTED I POSTKASSEN I ÅR?

IVRIGE STUDENTER STRØM-MER TIL NÅR ALT UTSTYRET BLIR LAGT FREM. HER VAR DET MANGE FINE FARGER Å VELGE MELLOM.

VELLYKKET JULEVERKSTED

11. november arrangerte Kladden og Fiber juleverksted på skolen, og alle

studentene var invitert. Det var populært og det ble så vidt plass til alle i

klasserom A226, det ble servert gløgg og pepperkaker, i tillegg til masse

utstyr for de kreative studentene.

Det ble laget julelenker, tegninger og malerier, men det gikk for det meste

i julekort. Kladden og Fiber stod for tegnesaker, papir, glitter og annet av

dekorasjon for å gi de oppmøtte mange kreative muligheter. I tillegg ble

gløgg og pepperkaker godt mottatt, og stemningen var god de to timene

vi holdt på. Et vellykket juleverksted som kanskje kan bli en årlig tradi-

sjon blant studentene på høgskolen.

DA VIL VI ØNSKE ALLE STUDENTER OG ANSATTE VED HIG EN FANTASTISK JUL OG ET GOD NYTTÅR HILSEN KLADDEN OG FIBER!

HER ER ALLE DE FLINKE STUDENTENE I FULL GANG MED Å LAGE DEKORASJONER. – SE EÅ KONSENTRERTE DE ER!

KLIPPING OG LIMING SKAL TIL FOR Å LAGE MANGE FINE JULEDE-KORASJONER!

DET VAR ALLIKEVEL IKKE BARE JULE-KORT SOM BLE MALT

2

PEPPERKAKER:

DISSE BLE TESTET: Bjørknes, Sætre, Bisca og Luxus.

DETTE MENTE TESTPANELET:Sætre (ca pris 38,-) : - Denne var god og tjukk! kommer

det fra Ann Kristin. Men juryen har smakt bedre.

Bisca (ca pris 16,-): - Denne smakte litt mer hjemmelaga,

sier Victoria. - Jeg syns den var god.

- Æsj, den lukta våt hund! utbryter Tina. - Nei,

den hadde rar smak, denne likte jeg ikke.

Luxus (ca pris: 10,-): - Nei, denne likte vi ikke,

sier juryen. - Den var for nøytral!

VINNER: Bjørknes pepperkaker (ca pris: 25,-):

- Disse var gode! mener en enstemmig jury. - Og

de lukta godt. Absolutt de beste, sier

testpanelet.

JULEBRUS:

DISSE BLE TESTET:

Unil vanlig, light og Hamar &

Lillehammer julebrus.

DETTE MENTE TESTPANELET:

Unil (ca pris: 6,90 + pant): - Æsj, dette var saft med kull-

syre, og overhodet ikke godt, sier Tina og juryen nikker enig.

Unil light (ca pris 6,90 + pant): - Hoff, denne var enda verre enn den forri-

ge, mener juryen. - Og veldig kunstig, sier jentene, som sliter med å drikke opp

alt i glasset. VINNER:

Hamar & Lillehammer (ca pris 16,90 + pant): Denne brusen har testpanelet tørstet lenge etter. En-

delig litt ordentlig julebrus! Det kommer vel ikke som noe sjokk at vi har smakt denne før og at den er fa-

voritten uansett. - Best, nydelig, helt fantastisk, sier Tina. - Sånn det skal være! Victoria har bare en ting å

si: - Nam!

TEST: JULEGODTERJeg � kk æren av å teste dette årets julegodteri, og tok med meg � re erfarne godterispisere som testpanel og jury. Sammen trålet vi butikkene for å � nne de forskjellige slagene butikkhyllene har å by på, og smak-te i kor de forskjellige slagene av julebrus, julesjokolade, julemarsipan og pepperkaker.

8

JULESJOKOLADE:

DISSE BLE TESTET: Nidar, Dals, Magic Christmas

DETTE MENTE TESTPANELET:Juleskum Dals (ca pris: 12,99): - Dette smakte neglelakk! Helt forderdelig, utrbryter Tina. - Dette var greit nok dette, sier Ran-di, og kjenner godt etter når hun tygger. - Men hva er greia med den geletingen? Det er den som smaker rart.- Nei, for en ettersmak, sier Ann Kristin. Ikke bra.

Magic Christmas (ca pris 19,99): - Ja, denne smakte billig, sier Ann Kristin.- Den var jo god, syns Randi. - Men man kan ikke spise for mye av den, da blir man fort kvalm. Victoria tar gjerne en til, for før-ste gang i hele testen. - Den var god! Smaker litt annerledes enn all annen sjokolade.

VINNER: Julemarsipan/sjokoladepose Nidar (ca pris: 33,90): - Sjokoladen i denne posen var god, og best! mener hele juryen og har ikke så mye å utsette på det.

JULEMARSIPAN:

DISSE BLE TESTET: Freia, Nidar, Scluckerwerder, Hval sjokola-

defabrikk

DETTE MENTE TESTPANELET:Marsipanpølser Scluckerwerder (ca pris: 14,99): - Hm,

disse var litt rare. Minner meg om alkohol, sier Victo-

ria. Juryen har smakt bedre.

Julemarsipan Hval sjokoladefabrikk (ca pris: 49,99): -

Denne var ikke god, mener Victoria. - Den smaker litt

plastikk, den smaker rett og slett av esken den ligger i!

Dyr er den også.

- Denne hadde en nasty konsistens, konkluderer Randi.

Tina og Ann Kristin orker ikke engang å spise opp sin.

VINNER(E):Fordi juryen denne gangen delte seg 3 mot 2 syns vi det

var rettferdig og sette begge disse marsipanene som

vinnere. Det kommer nemlig litt an på om du foretrek-

ker lys eller mørk sjokolade:

LYS SJOKOLADE: Marsipanpølser Nidar (ca pris:

21,90): - Denne var 10 ganger bedre enn marsipan-

pølser Scluckerwerder, mener juryen. - Helt an-

nen konsistens! NAM.

MØRK SJOKOLADE: Julemarsipan Freia

(ca pris: 20,90): - Den var god, sier Ann

Kristin. - Elsker den!

Vi trodde kanskje ikke at det var så stor forskjell på smaken blant

julegodteri og pepperkaker, men der tok vi feil. Utvalget er stort og

alle har sine favoritter. Vi ble muligens litt kresne av slik testing?

God juleferie!

9

JULEGAVETIPS FOR DE DU ER GLAD I

EN BOK – Norske forfattere byr på bestselger etter bestselger og

noen av de mest kjente blant oss unge for tiden er kanskje Lars

Saabye Christensen og Stieg Larsson. Dette er ikke en dum jule-

gave! Gi en bok du gjerne har lest selv, en som har gjort inntrykk

på deg og som du unner din venn eller familiemedlem å lese.

Men her skal du kjenne ditt publikum! En som aldri har lest en

bok annet enn som hjemmelekse, og sverger trofast til Donald

eller Pondus, vil kanskje ikke være like happy for denne typen

”harde” pakker.

STRIKK – er mer «in» enn noen gang før, både hos gutter og jenter,

og er du flink med strikkepinnene og ikke altfor treg av deg, er

dette en flott julegave å få med den kalde vinteren i møte. Skap

ditt eget design av sokker, lue eller votter. Er du derimot veldig

flink kan du strikke jakke eller genser, ullskjørt eller ullkjole!

Men også her skal du kjenne personene du gir det til. Det er ikke

alle som vil sette pris på ullsokker like mye, mens det gjerne blir

tatt veldig godt i mot hos andre. Særlig med tanke på all omtan-

ken du har lagt i det! Og billigere kan det knapt bli.

FOTO: SCRAPBOOKING – har blitt mer og mer kjent innenfor nor-

ges grenser den siste tiden og er noe av det flotteste du kan gjø-

re med bilder. Men det tar tid, og kan også koste en del, om du

skal legge mye i det. Allikevel er det en flott måte å ta vare på

minnene, og virkelig vise dine kjære at du setter pris på dem,

når du legger ned et slikt arbeid i julegaven. Om du ikke vil bru-

ke så mye penger på scrapbook-dekorasjoner kan du bruke det

du (eller kanskje foreldrene dine) har bortgjemt i skuffer og skap.

Filtrester, papir i alle farger, knapper, silkebånd og andre pynte-

ting gjør siden like fin.

Scrapbooking er en flott måte å lage album på, men du kan også

lage kun én side og ramme den inn. Gjør det stort! Husk i tillegg å

lage sidene på 100% syrefritt papir, da holder papiret, og dermed

bildene seg, mye lenger. Dette er det du får de fleste steder, og en

fotoforretning vet hva du snakker om hvis du spør.

Om scrapbooking blir for ambisiøst for deg i den hektiske jule-

stria kan du også ramme inn et bilde av deg og vedkommende,

eller av hele vennegjengen eller familien. Finn en flott ramme,

eller mal en selv!

HJEMMEMEKKA FILM – Om du tilfeldigvis skulle sitte på film-

snutter av din venn eller familie så klipp det sammen til en liten

video! Spør noen som har peiling om hjelp hvis du ikke klarer

det selv. En gave kan ikke bli mer personlig enn dette og den kan

ikke måles i penger. Garantert godt mottatt! (Men de verste fylle-

klippene bør kanskje sensureres).

GODTERI – Om du virkelig er i slaget kan du lage julegodteri som

du legger i et glass eller i en koselig kakeboks. Du kan lage alt fra

kaker, kjeks, sjokolade eller karameller og det er en kjempe ko-

selig gave for alle som setter pris på noe godt eller å ha noe de

kan servere.

tekst: ingvild mælumillustrasjon: magnus jahren

«BOK OM GRAVIDITET»MARTIN

«FACELIFT»ANN KRISTIN

«LÆRTANGA»JOHAN

«TANNBØRSTE»CARINE

hva vi ikke vil ha i julegave:

11

12

DET VAR EN GANG en stille kveld i Gjøvik by.

Alle de snille studentene hadde reist hjem til

mor og far for julen, og ikke engang et musepip

var å høre. På akkurat dette stedet vi befinner

oss i denne julefortellingen, skulle det skje noe

under lig akkurat denne natten. På en vanlig dag

ville dette stedet kry av sultne studenter, men

nå lå det øde og forlatt. Det var kaldt og mørkt

her nå, ganske trist i og forseg. Hvem ville vel

tilbringe julen på et sånt sted? Inni kjøle skapet

på nordbyen stud enthjem.

INNI HJØRNET STOD en gammel smørklump,

som hadde harsknet på sine eldre dager. Den

ble hardere og hardere der den lå, og med et

var det som et gnist av liv fyrte gjennom smør

klumpen, og den brølte ut: «Om jeg blir eldre nå,

så stivner jeg!» I døra stod en kartong med sur

melk: «Klapp igjen den gamle kjeften din!» I en

krok stod noen råtne egg som stemte i: «Vi har

stått her i flere år. Noen må ha glemt oss. Hva

skal vi gjøre?». Den sure melka svarte: «Ja, om

jeg står her lenger nå, så kommer jeg til å gro

armer og bein.» «Det har vi gjort for lenge si

den!» svarte eggene. «Så se å få åpnet den døra,

så vi kommer oss vekk fra dette forlatte stedet»

sa den gamle smørklumpen: «Jeg har ikke tenkt

å tilbringe resten av mine dager her, spesielt

ikke i jula.» Døra gled opp, sakte men sikkert

slapp lyset frem, og mugget som hadde gjemt

seg i hjørnet av kjøleskapet fikk sjokk. Den lille,

grønne klumpen skrek og jamret seg i det den

innså hva den var, mugg.

DØRA STOD NÅ på vidt gap. Smøret, melka og

eggene hadde samlet seg på den nederste hyl

len, og skuet ned det endeløse stupet til golvet

som ventet langt der nede. «Det er ingen vei

ut!» ropte det ene egget, før det tok rennefart og

kastet seg utfor kanten. Det ble et blodbad uten

like. Eggehvite og skall lå strødd utover hele

gulvet, plommen sprakk som en ballong og for

delte seg utover. «Ikke vær redd, vi skal hjelpe

deg!» skrek resten av de råtne eggene i kor. Den

sure melka måtte dra på det gjengrodde smile

båndet sitt. «Og hvordan har dere tenkt å gjø

re det? Slik jeg ser det er kameraten deres lam

met fra skall til plomme. Det er ingenting vi kan

gjøre og vi kommer oss aldri herifra. Vi kan like

greitt bare hoppe utfor kanten alle som en.» De

råtne eggene så ut til å like ideen til melka, og

gjorde seg klare til fraspark.

DET GAMLE SMØRET tok heldigvis til ordet og

forlangte en stopp på galskapen, og at melka

skulle holde dommedagstalen sin for seg selv.

Selvsagt fantes det en vei ut, de måtte bare fin

ne den. «Om vi ikke kommer oss ut kommer

mugget til å spise oss opp alle sammen. Og

hvem tror du vil ha oss da?» Eggene, melken og

smøret tenkte så det knaket. Med et lyste det

opp i den harske smørklumpen. «Hva er det du

gliser for?» kom det mutt fra melka. «Døra, se

på den!» Kjøleskapdøra, som nå stod på vidt gap,

strak seg helt over til kjøkken bordet. «Vi kan

tekst: øystein k. bergeillustrasjon: magnus jahren

hoppe fra døra og over til bordet, hvem er med

meg?» Etter å ha tittet en siste gang på kam e

raten deres, som lå død på gulvet, sang eggene

i kor: «Hva venter vi på?» Den sure melka kom

med et halvhjertet grynt.

MED SINE GAMLE og stive hender, prøvde smø

ret å klatre opp på den neste hyllen i kjøleska

pet. Dette ville vanligvis være en lett jobb, men

var nå blitt veldig farlig siden døren stod åpen.

Det eneste som stod mellom smøret og det end

eløse stupet, var en tetningslist på et par centi

metre. Eggene stirret på smøret. «Stopp, du

kommer til å falle! Du er for gammel og feit!»

Melka innså det var nå eller aldri for dem alle

sammen, og fant sin rolle i det desperate flukt

forsøket. Den stilte seg utpå kanten av stupet.

«Du kan klatre på meg så du kommer deg opp.

Dere kan alle klatre på meg!» Den sure melka

lyste opp som den ikke hadde gjort siden den

stod i butikkvinduet. Det var likefør den tilbø

seg å hjelpe mugget også. Melka, som fortsatt

var vitaminrik og full av kalsium, klatret frei

dig opp, med entusiastiske og raske bevegelser,

så melken nesten skvulpet over i kartongen.

DE UTGÅTTE MATVARENE hoppet en etter en

nedi døren og vandret den lange veien mot

kjøkkenbordet. De var alle spente, og gan

ske usikre på hva som ventet dem. Det siste

de husket var å bli båret fra butikken til i det

nye hjemmet, kjøleskapet på nordbyen. Som de

fleste av dere vet så er ikke nordbyen kjent for

å ha en god standard når det kommer til mat

laging. Det går et myte om at man kan finne ut

hvor gammelt kjøleskapet på nordbyen er, ved

å telle lagene med mugg. Nå skulle de endelig

komme seg fri, og se nye horisonter.

EN ANNERLEDESJULEFORTELLING

13

SPENTE SOM DE var hoppet de over på bordet.

«Ser dere noe?» Spurte smøret, som hadde fått

sjokk av det varme rommet og var i ferd med å

smelte vekk. På bordet stod en pose urent mel,

og en skitten visp. «Jeg stikker hull på deg!» Vis

pen veivet med armene mot melet. «Ikke rør

meg med de skitne fingrene dine. Om havreme

let var her ville vi tatt rotta på deg!» Den sure

melka smilte bredt, og så ut til å like hele sean

sen. Den gamle smørklumpen, som var i ferd

med å smelte bort på grunn av varmesjokket,

brøt inn: «Om vi ikke samarbeider kommer det

aldri til å bli noe av oss.» «Hva skal vi liksom bli

da?» spurte det ene egget. «Hele livet har vi blitt

holdt i fangeskap, nå er vi endelig fri til å gjø

re hva vi vil» svarte smørklumpen. «Hva skal vi

liksom gjøre a?» spurte det andre egget. Smør

klumpen dro et siste pust: «Vi må finne vår rolle

her i livet. Jeg er helt sikker på at vi er nærmere

målet enn vi tror, bare vi samarbeider.»

«JEG TROR JEG VET hva du snakker om, det står

nemlig skrevet et sted» sa vispen sløvt. «Hva i

svarte! Har du blitt religiøs og nå eller?» lo det

urene melet og så forbauset på den skitne vis

pen. Vispen lette febrilsk gjennom alle de gam

le avisene og reklamebrosjyrene som lå på

bordet. «Her skal dere se!» ropte vispen triumf

erende. Så dro den frem en stor bok, og åpnet

den slik at alle fikk se hva som stod skrevet:

Pannekakerøre:

3 dl hvetemel

5 dl melk

2 egg

2 ss smør

Visp sammen, og la røren hvile i en halvtime.

MED STOR overbevisning ble alle matvare

ne, forskjellige som de var, enige om å blande

seg sammen. Røren ble vispet sammen av den

skitne, og nyreligiøse, vispen som lovet å vaske

seg seg for alle sine synder med en gang røren

var klar. Da studentene kom hjem fra juleferien

stod en stor bolle pannekakerøre i kjøleskapet,

og det var selvsagt så mye at alle fikk smake.

Og så levde de lykkelige resten av sine dager på

nordbyen studenthjem.

14

ClutchFull Fathom Five: Audio Field Recordings 2007-2008

[Weathermaker Music]

Denne skiva er dessverre ikke et rettferdig album

å gi ut når det gjelder disse gutta fra Germantown,

Maryland. Hvis det er én ting gutta i Clutch virkelig

bør være stolte av, noe som representerer dem som

et av verdens mest spennende band akkurat nå, så

er det konsertene deres. Dette er konserter hvor du

danser på deg brokk og beinbrudd (noe undertegne-

de har gjort... danse altså, ikke det andre), men på

skive så blir det uheldigvis litt for tamt til at dette

blir en verdig Clutch-opplevelse. Men det betyr ikke

at det skorter på godlåter, snarere tvert imot! Låter

som «Mr. Shiny Cadillackness», «Cypress Grove» og

«Texan Book Of The Dead» er allerede blitt klassikere

i Clutch-katalogen, og «The Yeti», «Child Of The City»

og «10001110101» beviser gang på gang at Clutch sit-

ter inne med en av de mest tighte rytmeseksjonene i

dagens hardrock. Dessverre blir Clutch live på en CD

ikke verdig en Clutch-konsert opplevd personlig. Plata

ble akkompagnert av en DVD med fem ekstra sanger

som ikke dukker opp på CD-formatet, men denne er i

skrivende stund ikke kommet til Norge enda.

Jørn Brekke

GojiraThe Way Of All Flesh

[Prostethic]

Var det bare jeg som ikke trodde at franskmenn kun-

ne lage så fantastisk bra metal? Og det med tekster

som omhandler økologiske kriser og oppfordringer

om å ta vare på planeten vår, samtidig som vi blir ned-

rent av en vanvittig mengde fantastisk tekniske riff

og millimeterpresis tromming under Joseph Duplan-

tiers skriking, brøling, synging og roping. Ikke rart

Gojira har � øyet under de � estes radar de siste årene,

til tross for at The Way Of All Flesh er bandets fjerde

utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig

skal løsne for de � re franskmenn, bl.a. etter å ha tur-

nert med Children of Bodom, Behemoth og Lamb of

God (vokalist Randy Blythe synger på Adoration For

None). Men dette er heavy greier. Du kan se for deg

kompleksiteten fra tidligere Mastodon blandet med

Behemoths brutalitet, krydret med litt «la-oss-red-

de-verden-folkens»-møter-«vi-kommer-alle-til-å-dø»-

mentalitet, og det er omtrent sånn denne skiva høres

ut. Dette er musikk som kommer til å tenne på huset

ditt, kidnappe morra di og pisse på bikkja di, gjerne i

9/8-delers takt. Et mesterverk for de med sans for det

absurde og brutale, med andre ord.

Jørn Brekke

La PumaLa Puma

[Nightliner/Universal]

Med en verden som er overfylt av anorektiske pop-

idoler med voldtatte electrobeats og Timberlake-

hoiing i bakgrunnen, er det virkelig et friskt pust å

kunne åpne et cd-cover og � nne en tatovert, høygra-

vid vokalist som pryder innsiden. La Puma er et av de

mange bandene som spiller klassisk rock n’ roll med

solid punk i grunnelementene, men de er et av de få

som faktisk klarer å overføre store doser av live-trøk-

ket til plateformatet. Vokalist Helena Gutarra har en

vanvittig rå stemme som sprekker på de rette stede-

ne og tilfører bandet det lille ekstra som vi hører alt-

for sjeldent til for tiden. Bandet vant musikkonkurr-

ansen Levis Sounds, hvor premien var å få spille inn

et album med selveste Knut «Euroboy» Schreiner som

produsent. På under 40minutter går de gjennom � ere

kjente riff og referansenummer som at åpningsspo-

ret, «Sound Of Players», nærmest er en kopi av The

Undertones’ «Teenage Kicks». Heldigvis gjennomfører

de det på en måte som vekker mer gode minner fra

en svunnen rocketid enn irritasjon. Og selv om den

ikke har låter med særpreget hitpotensiale i ass shak-

ing-sjangeren, er plata spekket med ordentlige godlå-

ter som passer perfekt til å sette prikken over i’en på

en heidundrende fest.

Randi Stangeland

OpethWatershed

[Roadrunner Records]

Der Orchid (1995) hadde en særegen råhet blandet

med eksperimentelle elemeneter (death metal blan-

det med folk, prog, jazz osv), har de siste utgivelsene

beveget seg mer mot god produksjon og � ere absur-

de elementer enn tidligere. Coil, som er førstesporet,

intro duserer kvinnevokal, mens Burden nesten blir

som en ballade i forhold til det vi er vant til å høre

av disse svenskene. Gutta viser derimot at de eier litt

humoristisk sans, da den akustiske avslutningen på

Burden blir herlig atonal og ustemt når en ikke-navn-

gitt person vrir på Mikael Åkerfeldts stemmeskruer,

før hovedpersonen selv bryter ut i latter, som da igjen

blir en intro på førstesingelen, Porcelain Heart. Godbi-

ten på denne skiva er uten tvil tredjesporet, The Lotus

Eater. Nynning åpner dette sporet, før bandet en sjel-

den gang, til tross for å være et «death metal»-band,

tar i bruk blastbeats (ekstremt raske trommer for det

legges trykk på hvor fort skarptromma går). Der man

forventer Åkerfeldts distinktive death metal-grow-

ling, får man i stedet overraskende glade vokalhar-

monier, før man senere i låta blir presentert et «Super

Mario»-parti (sjekk YouTube). Det er slike elementer

som gjør at Opeth blir en av de «kule» progmetal-ban-

dene, med en av årets beste utgivelser.

Jørn Brekke

The Pussycat DollsDoll Domination

[Interscope/Universal]

Tanken på å anmelde fem heite jenter som slenger seg

rundt strippestenger iført hotpants og stilett hæler

appellerte, det skal jeg innrømme. Deres første album,

«PCD» (2005), var en liten sjokkbombe av frekke, for-

førende og provoserende låter som «Don’t Cha» og «I

Don’t Need A Man». De gikk fra å være «bare en danse-

gruppe» til å regjere poplistene, og derfor var det bare

passende at oppfølgeralbumet skulle hete «Doll Domi-

nation». Men selv med låter som «When I Grow Up» og

«Watcha Think About That» har dessverre kattepuse-

ne mistet det meste av skarpe tenner og klør. Til tross

for all verdens kjente produsenter og låtskrivere (bla.

a. Will I Am, Timbaland, NeYo og Missy Elliot) klarer

de ikke matche de fengende popmelodiene med bit-

ende brodd vi hørte på forrige plate. Det � ørtende og

frekke preget virker nærmest bortpolert og er nå ers-

tattet med et evigvarende møl ufarlige poplåter. Det

står plutselig enda klarere at dette dreier seg om fem

dansere, hvor kun én av dem kan synge. Med andre

ord er disse jentene helt fantastiske på MTV, men om

en fjerner det visuelle glidemiddelet blir det hele tørt

og kjedelig rimelig raskt.

Randi Stangeland

SatyriconThe Age Of Nero

[Indie Recordings/Roadrunner Records]

En av de største navnene for black metal er uten tvil

Satyricon. Og det med god grunn, utgivelser som

Nemesis Divina (1996) og Dark Medieval Times (1993)

setter sine spor. I nyere tid har gutta tråklet seg et lite

steg ut av den mørke black metal-skogen og ut i ind-

ustrial med Rebel Extravaganza (1999) og hard balle-

rock med Volcano (2002) og Now, Diabolical (2006).

Den sistnevnte stien blir godt nedtrådd av Satyr og

Frost på deres nyeste skive, The Age Of Nero (2008),

men dessverre er det noe med denne skiva som gjør

at den ikke kan måle seg med bl.a. Volcano og Dark

Medieval Times. Den vil så gjerne, men den blir litt for

monoton og avhengig av repeterende gitarriff, ispedd

doble basspedaler så ofte at det nesten blir litt mor-

somt til slutt. All respekt til et band som gjerne vil ut-

vikle seg og gå videre, men mange av låtene på denne

skiva høres til tider ut som left-overs fra forrige skiva.

Heldigvis gjør låter som «My Skin Is Cold», «Black

Crow On A Tombstone» og «Den Siste» denne plata til

en helt grei skive å ha i samlinga. Er du ny i Satyricon-

land, prøv heller Volcano.

Jørn Brekke


























Gojira har � øyet under de � estes radar de siste årene, Gojira har � øyet under de � estes radar de siste årene,


utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig





















15

EN TID FOR ETTERTANKEDet var da Silje begynte å studere at hun � kk

et noe mer usunt kosthold. Det sunne kosthol-

det hun var oppvokst med hjemmefra var blitt

erstattet med hamburger, pizza, lasagne og an-

nen junkfood. De store forandringene begynte

å skje da hun omsider klarte og slutte å røyke.

Det var røykestoppet som førte til at hun be-

gynte å erstatte Marlboro Light pakken med

deilige sjokolader. Silje hadde bestandig vært-

glad i å spise sjokolade, men røyksuget hadde

holdt sjokoladesuget littegrann i sjakk.

DET VAR FØRST i juleferien at hun skjønte alvo-

ret og oppdaget at hun var begynt å bli litt små-

tjukk. Vekta forklarte det bare så jævlig godt der

pila sto og pekte altfor mye mot høyre. Silje ble

veldig lei seg, men etter at hun inngikk en nytt-

årspakt med seg selv om at hun skulle slanke

seg etter nyttår så følte hun seg litt bedre. Hun

gledet seg også litt til å feire nyttår, men mest

av alt så gledet hun seg til å komme tilbake til

Høgskolen i Gjøvik.

DET VAR I baren på studenthusethuset hun lik-

te seg best. Silje jobbet som frivillig på huset,

og der ble hun ble kjent med Ola. Ola jobbet

som dørvakt, de to ble etterhvert gode venner.

Nesten litt for gode venner. Silje ble dypt forel-

sket i Ola, og hun drømte om at det skulle bli

noe mer mellom dem. Et kjæresteforhold had-

de vært � nt.

DEN KALDE VINTERKVELDEN 09. januar i 2009

klokken 19:07, var Ola på REMA 1000 ved Kalle-

rud, for å kjøpe seg noe mat. Det var når han be-

gynte å nærme seg kasseapperatet at � kk øye

på re� eksarmbåndene. De minnet ham om den

gamle tradisjonen nyttårsforsettet.

OLA HAR ALDRI hatt noe form for nyttårsfort-

sett tidligere, og han husker godt hva hans far

fortalte han da han var barn. Det var den nytt-

årsaften han � kk sin første pakke med stjerne-

skudd, hans far fortalte om nyttårsfortsett.

HANS FAR SA: ‹‹Et nyttårsforsett er et ønske for

det nye året. Det kan være å begynne med noe

nytt, eller slutte å gjøre noe, kutte uvaner, eller

etablere nye vaner, øke en ønsket aktivitet el-

ler minske en uønsket aktivitet. Det er for å gi

deg seg selv en høyere livskvalitet gutten min,

og nå som du er blitt så stor at du kan eie din

egen pakke med stjerneskudd, så kan du kan-

skje begynne å tenke på å ha ditt eget nyttårs-

fortsett.››

SIDEN DEN GANG har Ola aldri hatt noe form for

nyttårsforsett. Kanskje fordi hans far ikke stop-

pet der. Hans far fortsatte: ‹‹men en ting må du

være klar over gutten min, og det er at dersom

du ikke klarer å holde på et nyttårsfortsett kan

du liksågreit bare la være Du skjønner det gut-

gikk seg til, eller hvordan det startet. Plutse-

lig gikk han nedover Johan Kaspergsgate sam-

mens med en ganske pen kjolekledd kvinne. De

kysset og klemte på hverandre, og den natten

var det ingen tvil om at de skulle hjem til hen-

ne for å utforske hverandres kropper. Det sis-

te han husker fra henne var da hennes hender

ble revet bort i fra hans da en taxi kom susen-

de imot og tok jenta fra han med sine støtfange-

re, og kastet kvinnen over panseret slik at hun

havnet i grøfta med et hyl.

DET BLE INGEN heftig kropskontakt med hud

mot hud den natten, slik han trodde det skul-

le bli. I stede måtte han kikke på en jente som

var i en dyp sjokktilstand, og alvorlig skadet.

Kvinnen hadde han aldri sett tidligere på høy-

skolen, og han kunne derfor ikke gi noe infor-

masjon om hva kvinnen het til ambulansesjå-

førene. Ettersom han ikke kjente dama fra før,

valgte han å vinke farvell til henne rett før hun

ble sendt inn i ambulansebilen.

DAGEN ETTERPÅ drømte Ola at alle stjernene

på himmelen forandret seg til å bli til re� ekser,

samtidig som skrikene fra den påkjørte jenta

ble høyere og høyere. Ola våknet fra den von-

de drømmen, og etter marerittet begynte han

å tenke på drømmen, og på hva som egentlig

skjedde den natten. Ola kom fram til en kon-

klusjonen om at dersom han og kvinnen med

kjolen hadde brukt re� eks, ville ikke jenta blitt

påkjørt, og marerittet gjorde at han forsto at

re� eks var viktig.

DET VAR PÅ selveste nyttårsaften til 2009 Ola

bestemte seg for at han skulle holde sitt første

nyttårsforsett. Han bestemte seg for å begynne

med re� eks. Forfengelig som han var der han

sto og kikket på re� eksene inne på REMA 1000,

så syntes han ingen av re� eksene var kule, og

tenkte det kanskje var bedre å vente litt. Han

kunne kjøpe en re� eks en annen dag, og det var

sikkert bedre utvalg på en sportsbutikk. Ingen

vits å kjøpe re� eks som ikke sto i stil med den

kule skinnjakken hans. Ukene gikk og Ola had-

de fortsatt ikke tatt turen til byen for å se på re-

� ekser, og med tiden ble ikke nyttårsforsettet

lenger så viktig.

SILJES SPESIALKOMPONERTE Grandiosa var

ganske enkel å lage, med litt grillkrydder, hak-

ket bacon, litt løk, også tousand island dressin-

ge helt til slutt. Pizzaen smakte fortreffelig godt

den dagen, og tanken på at yndlingssjokoladen

lå å i kjøleskapet gjorde henne glad. Når hun

tok ut melkesjokoladen fra kjøleskapet tele-

fonen ringte. Først trodde hun det hele bare

var en spøk, men ingen tuller med døden, og

da veninna begynte å gråte mens de snakket i

telefonen så skjønte hun at det var blodig alvor.

Da begynte Silje også å gråte. Hun følte en sorg

hun aldri før hadde opplevd. Hun skulle ønske

at sannhet var en vond drøm. Hun hadde mis-

tet en veldig god venn. En venn som også var

hennes hemmelige forelskelse. Tanken på at

hun aldri kom til å kunne le av Olas vitser igjen

gjorde hennes nyttårsforsett ubetydelig. Selv

om hun visste at hun kanskje aldri kom til å bli

Olas kjæreste, hadde hun alltid hatt et lite håp.

Selv om hun ikke ville innse det, visste hun in-

nerst inne at hun aldri kom til å se Ola igjen le-

vende. Det var den kalde vinterkvelden i 2009

den 17 februar klokken 20:17 Ola ble påkjørt av

en buss, der han døde på stedet. Som hans far

sa: ‹‹et nyttårsforsett er ikke noe å spøke med,

dersom du gir deg selv et nyttårsforsett er det

ingen vei tilbake. Da må du holde på det, og

dersom du ikke klarer det, ja da kommer det til

å gå deg ille her i livet.››

ten min at et nyttårsforsett er ikke noe å spøke

med. Dersom du gir deg selv et nyttårsforsett er

det ingen vei tilbake. Da må du holde på det, og

om du ikke klarer det, ja da kommer det til å gå

deg ille her i livet.››

DET VAR UNDER mediejulebordet den 16 no-

vember Olas første nyttårsforsett begynte å ut-

springe seg. Det var kvelden da Ringness ølla

bare kostet 15 kroner � aska og en � askevin gikk

for 80 kroner. Det gikk som det måtte gå, og

mange unge og vakre studenter gikk på snørr-

fylla i kjole og dress. Ola � kk en liten blackout

den kvelden, han husker ikke helt hvordan det

TEKST: RAYMOND LORENTZEN

16

Jeg har et lite problem med bursdagsønskene

mine denne gangen. Dere skjønner det, mine

nydelige familiemedlemmer, at jeg ikke vil fylle

året i år. Jeg vil rett og slett ikke gi fra meg sta-

tusen som tenåring, i hvert fall ikke enda. Det

er nemlig nå de senere årene at det har gått opp

for meg hvor vanvittig bra den statusen funge-

rer som et slags «frikort» i dette moderne sam-

funnet vårt. Selv om jeg offisielt sett stilte meg

opp i de voksnes rekker da jeg ble 18år, hender

det stadig at jeg blir unnskyldt for pur idioti si-

den jeg «tross alt bare er en tenåring» fremde-

les. Dere skjønner hvorfor dette er altfor bra til

å gi slipp på riktig enda, spesielt siden dere helt

sikkert har sittet med de samme tankene og fø-

lelsene angående emnet selv.

Derfor fraskriver jeg meg all rett til å bli det ene

året eldre. Jeg melder meg heretter ut av sam-

funnets normer, regler og forventninger og vel-

ger min egen vei å gå. En vei som absolutt ikke

innebærer at jeg må gi opp tenårings-statusen

min og bli en av de ansvarlige, bekymringsful-

le, voksne «post-teenager/pre-retired» mennes-

kene som ikke klarer gå en hel dag uten å irrite-

re seg over penger, rushtrafikk og tidsklemmer.

Det jeg heller vil gjøre er nemlig å ta følge med

Peter Pan og Tingeling til AldriAldriLand hvor

min tid hovedsakelig vil gå med til å drikke

med pirater og sjekke opp havfruer samtidig

som jeg er i et åpent forhold med Tigerlilje.

For å feire denne Randi-blir-ikke-voksen-alli-

kevel-saken skal undertegnede dra sammen

med tre venninner til London i starten av

januar for å se frøken Julia Nunes spille live på

en lokal pub i Camden Town. Og det er nettopp

her, mine voksne (men veldig søte) familiemed-

lemmer, dere kommer inn i bildet. Jeg er nem-

lig en relativt fattig student som har litt for få

jobbvakter nå fram mot jul og vil derfor sette

veldig stor pris på litt finansiell støtte til denne

fantasiske turen. Ekspedisjonen vil bli grundig

fotodokumentert slik at dere kan se at penge-

ne deres (om dere bestemmer dere for å støtte

den gode saken) ikke har gått til spille på uvik-

tig tull og vås.

Om dere ikke vil ta del i dette og velger å ikke

støtte meg i mitt valg om å fraskrive meg vok-

senlivets drama og bekymringer, er jeg vil-

lig til å inngå et forlik. Dette består av en liste

med navn på album jeg gjerne vil gå til an-

skaffelse av. (Se vedlegg A.) Grunnen til at det

er så få andre ting på listen min er fordi jeg

ikke ønsker meg særlig mange materialistis-

ke saker og ting om dagen. Bøker har jeg nok

av (spesielt etter å ha blitt overtalt av en hyg-

gelig mann til å bli med i en bokklubb over te-

lefonen) og pensumslitteratur har stjålet all

leseglede fra meg for øyeblikket.

Jeg håper med hele mitt hjerte at dere respek-

terer valget mitt og vil fortsette å referere til

meg som familiens tenåring, selv etter 2. de-

sember.

Deres henrivende, bedårende og fortryllende

yngste søster og datter,

Søknad:– om å fraSkrive Seg jævelSkapet (referert til Som «vokSenlivet»)

til den/de det måtte angå:tekst: randi stangeland

Hjelp!G-stud står for forfall på grunn av mang-lende styremedlemmer. Uten G-stud vil det ikke være noen til å organisere de sosiale gruppene og lagene vi har på HiG. Så vær så snill å bli med og gjør en innsats for dine medstudenter. Nettopp du kan gjøre stor forskjell, og din hjelp vil bli satt veldig stor pris på. Vi trenger:–> Leder–> Organiserings-sekretær–> Webside-ansvarlig

Tid for å pynte opp på studenthybelen eller

kaskje tenke på julehandelen?

Vi har fått inn masse fine fairtrade produkter

til rimelige priser.

Vi har også en del gavebøker som passer

ethvert budsjett.

Gjør julehandelen på Mjøsbok

Velkommen tilfagbokhandelen på Campus Kallerud

Avdeling Nord Betjener HIG og befinner seg i kjelleren i C-bygget.

Avdeling SørBetjener BI og GTF, og befinner seg i et eget bygg ved BI.

Begge avdelingene eies og drives av Studentsam-skipnaden i Oppland.

Vi samarbeider tett med de respektive skolene på Kallerud og er alltid oppdatert på hva du trenger av faglitteratur og skolemateriell. På skolemateriell har vi faste lave priser hele året.

Lykke til med studiene!

17

SatS på kunnSkap!«Finans»- og «klimakrise» har preget nyhets-

bildet en lengre periode, og det hersker liten

tvil om at forandringer er på vei – også til lille

Norge. Begge «krisene» må kunne sies å ha en

sammenheng siden den enorme økonomiske

veksten har gjort stor inngrepen i de globale

naturressursene. FN lanserte nylig en plan som

blir omtalt som en grønn «New Deal.» For å få

fart på økonomien igjen, trengs det altså om-

fattende tiltak som Franklin D Roosevelt satte

i gang etter depresjonen i 30-årene. Tanken er

at finanskrisen skaper en mulighet til å utvikle

en ny verdensøkonomi tuftet på miljø, moral og

samfunnsansvar.

For studenter innenFor teknisk-naturviten-

skapelige fag bør dette være en utvikling til et-

tertanke. Dette er ikke et usannsynlig frem-

tidsbilde, og resultat vil blant være politiske

insentiver som i stor grad vil påvirke fremti-

dens vinnerbedrifter. Slike selskaper må rett

og slett være nyttige for samfunnet for å kun-

ne lykkes. Selvfølgelig er dette sett i et langsik-

tig perspektiv, men ikke mindre må det kunne

karakteriseres som et positivt scenario. Det er

derfor viktige er at vi som skal ut i arbeidslivet,

har et kritisk søkelys på en potensiell arbeids-

giver. For det første gjenspeiler det et etisk an-

svar, men også en strategisk mulighet. Selvføl-

gelig er det sannsynlig at vi i en periode også

vil kunne oppleve et strammere arbeidsmar-

ked, slik at moralske hensyn nødvendigvis må

vike. Man tar rett og slett det man får. Vi må

nok dessverre være så ærlige med oss selv at

veldig få av oss gjør noe uten at vi da også får

noe igjen for det. Men det er da også viktig å

merke seg at bedrifter som i ikke er forbredt

eller villig til å vise et oppriktig engasjement

for miljø eller samfunn, sannsynligvis ikke vil

kunne overleve i den nye økonomien.

som sagt trengs det politiske tiltak, og det

virker som om bevisstheten er til stede. Det

er blant annet interessant å merke seg hvor

handlekraftige styresmaktene viste seg å være

da det finansielle systemet var på randen av

et sammenbrudd. Denne viljen trengs der-

for i konkrete klimatiltak, og ikke minst når

det gjelder utdanning av morgendagens tekno-

loger og naturvitere. Derfor har Tekna (teknisk-

naturvitenskapelig forening) vært aktivt ute og

etterlyst en krisepakke innefor forskning og ut-

danning, siden det ofte er disse områdene som

lider når lavkonjunkturen slår inn. Den nye ver-

densøkonomien ligger som sagt frem i tid, men

det faktum at den globale økonomien som vi er

vant med vil forandres, er det liten tvil om. Det

som også må kunne slås fast som fakta, er at

den framtidige økonomien i stor grad vil være

avhengig av kunnskap. Forskning og kompe-

tanse må til, og dagens studentmedlemmer i

Tekna vil etter all sannsynlighet ha en sentral

rolle. Mange har de siste årene blitt fristet til å

hoppe av etter endt bachelorgrad fordi bedrif-

ter lokket med attraktive lønnstilbud. I dag bør

valget om å ta en mastergrad være et udisku-

tabelt valg.

leserberv av: magnus felde, sk-leder for tekna (v/hig)

tanker fra arbeidSlivetHer kommer det en liten tekst om det å prøve

og feile. I sommer var jeg så heldig og fikk inn-

pass i den store mediebedriften NRK. Du har

sikkert hørt om den om du tenker deg godt om.

En jobb jeg var utrolig stolt over å få, og utrolig

stolt over å ha vært i.

spent står jeg opp, dette er dagen jeg skal

begynne på mitt lille sommereventyr. «Du star-

ter som avtalt mandag 16. juni. Vi har morra-

møte 08:30, men du kan jo gjerne komme litt

før … Velkommen skal du være! Vh. Svein-

Arne.» Var mailen jeg fikk hos NRK noen uker

før jeg begynte. Jeg kunne rett og slett ikke ven-

te. Svein-Arne er redaksjonssjefen, han er øver-

ste leder i redaksjonen. Fordelt under han kom

et knippe vaktsjefer, noen programledere, jour-

nalister og til slutt oss sommervikarer.

morgenmøtet begynte 08:30 som avtalt,

Svein-Arne satt på enden av bordet med en

vaktsjef på hver sin side. En for radio, en for

TV. Morgenmøtet er dagens viktigste møte. Her

strømmer det inn forslag og ideer, som møy-

sommelig plukkes ut til seernes og lytternes

ønsker, samt ris og ros fra gårsdagens sendin-

ger. Denne prosessen gjentar seg selv hele året,

hver ukedag. Jeg husker en av mine første sa-

ker. Jeg var på nett og fikk lov til å være med

ut å dekke badestuntet til morgenvertene i NRK

Nordlands morgensendinger. Det som er artig

med bildene jeg tok den morgenen, var at VG

og Se og Hør var interessert i noen eksempla-

rer. Grunnen til dette er at Melodi Grand prix-

general Jostein Pedersen, er en av de populære

programlederene på sommer sendingene.

Bildene ble sendt, men kom desverre aldri på

trykk. Verken i VG eller Se og hør. Men én stolt

fotograf ble det uansett. Brattere enn en tysk

turistbuss i vardanger, kunne du se lærings-

kurven min stige. Aldri hadde jeg lært så mye

på så kort tid. Head, intro, blokker og syncer. Alt

inn med en gang. Som student ved mediepro-

duksjon hadde vi jo besøkt temaer som artik-

kelskriving, tv og radio. Men plutselig står jeg i

den virkelige verden og finner ut at jeg egentlig

ikke har lært noen ting. Men verden lysner og

sakene mine kommer seg. Kan ikke legge skjul

på at jobben utspant seg mer enn de åtte betal-

te timene. Jeg gikk på leting etter saker hvert

eneste våkne minutt – nesten.

oFte var det slike saker som jeg fant «på

gata» som ga størst hell. For eksempel fikk jeg

høre at Radisson SAS, eller SAS-hotellet vi kal-

ler det, kom til å fjerne SAS-navnet. En stor

sak. SAS-hotellet i Bodø er byens kjennemerke

og mest kjente samlingspunkt. Til tross for at

vedtaket var ett år gammelt, fikk jeg lov til å

skrive en lokal versjon på den, som kun skulle

publiseres på nett. Det viste seg raskt at nyhe-

ten ikke var meldt før. Plutselig popper det opp

en sak på NTB (Norsk Telegrambyrå) at SAS-

hotellet bytter navn. Min lille sak, spredd til VG,

Dagbladet, Aftenposten med flere. Noe jeg stolt

kunne lese i de nevnteavisene dagen etterpå.

men over til skyggesiden. Som nettvakt be-

sto jobben i og være helgevakt noen helger i lø-

pet av sommeren. Noe som basicly gikk greit.

Jeg hadde vært det før, og følte meg konforta-

bel med det. Men siste helga, skulle det skje.

Martin dreit seg ut. Denne helga var travel!

Mye skjedde. Her var det skogbranner, Ecoli-ut-

brudd, folkefest og fotballkamp. Denne helga

lærte jeg virkelig mye. Ikke nok med at det var

mye som skjedde i nyhetsbildet (branner, Eco-

li) det var som sagt fotballkamp. Den skulle jeg

skrive nettsak på ved kampslutt. Jeg må pent

innrømme at jeg er ikke den mest fotballintres-

serte gutten i nabolaget. Det visste de på job-

ben også. Jeg fikk til og med ikke velge Bodø/

Glimt-tskjorte til en radiokonkurranse fordi

jeg ikke var sportsinteressert. Men nettsak, det

skulle jeg skrive. Ecoli-utbruddet og skogbran-

nen skjedde samtidig. Derfor er det lett og gå i

fella med å være rask. Man vil alltid være først

ute med en sak. Og det resulterte i to saker med

relativt mye skrivefeiler. Hvorfor jeg ikke rettet

de opp vet jeg ikke. Men nye saker kommer inn

og distraherer. En av disse var den forestående

fotballkampen mellom Bodø/Glimt og Viking.

i Fotballsaken introduserte jeg noen nye ut-

trykk som ikke var kjent i fotballverden. At fot-

ballaget «knakk sammen» for eksempel, falt

ikke i god jord hos Svein-Arne. Nemlig. Redak-

sjonssjefen.

ett klapp på skulderen og «har du noen mi-

nutter?» Skule bevise dette den kommende

mandagen. Da var det inn på teppet til sjefen

selv. Han var ikke videre imponert over helgens

utførelser. Det skjønner jeg veldig godt. Det var

veldig flaut. Jeg må si jeg skammet meg veldig

da jeg gikk fra kontoret. Jeg mistet litt lysten til

å være på jobb, var ikke akkurat høy i hatten.

Veldig ydmyk. Jeg visste jeg bare hadde en uke

på meg til å rette dette opp. Det var umulig.

men denne mandagen var den mest lærerike

jeg har hatt noen sinne! Jeg har skikket meg nå.

Dobbelsjekker alt jeg har skrevet. Setter meg

inn i saker og øver meg. For ja, jeg føler meg

mye klokere etter den helga. Man skal være

først på nett, men ikke for en hver pris. Jeg har

lært nå, jeg vet hva jeg vil bli.

tekst: martin andersson

18

Home Alone(1990)

Hva ville du gjort hvis du

var åtte år og ble gjenglemt

av fam ilien i julen i en sinn

sykt stor villa i utkanten av

Chicago? Jo du ville mest san

synlig rømt til nærmeste nabo

der du hadde vært fulstendig

trygg, ville du ikke?, men du

er nok sansynlig ikke som lil

le Kevin McAllister. Han vel

ger å leve livet som om det er

hans aller siste dager, spiser

popcorn til frokost og har det

veldig bra helt til de forbanna

skurkene kommer og blander

seg inn.

En ting sagt om disse bandit

tene er at de er fryktelig dum

me, og de går i hvær eneste

felle som Kevin plasserer ut,

uansett hvor dum den virker.

Jeg må være helt ærlig når det

gjelder denne filmen når jeg

sier at den minner meg veldig

om Dennis the menace. Er det

egentlig noen forskjell mellom

disse filmene? Både Kevin og

Dennis fakker skurkene, på en

ytterst underholdende måte,

til slutt. Men tilbake til Home

Alone. Jeg foretrekker virkelig

scenen når Kevin setter opp

de pappfigurene som skal imi

tere virkelige folk som bev

eger seg ved vinduene, for å

skremme bort tjuvene. Og det

er helt sinnsykt når han spil

ler av klipp fra gamle filmer,

med masse dialog som passer

helt perfekt akkurat når skur

kene kommer. Denne filmen

blir virkelig bare mer og mer

«amazing» etterhvert som jeg

skriver om den, føler jeg.

Det er derfor Home Alone er

en så utrolig god julefilm, den

leverer varene om du vil det

eller ikke.

Øystein W. Arbo

Polarekspressen

(2004)

Det er noe spesielt med jule

filmer; de skal nytes ordent

lig. Det merkes på stemnin

gen at alle rundt om i stua er

litt skeptiske til denne relativt

nye animasjonsfilmen. Etter

som den ikke har noen tidlige

re jul knyttet til seg, og dess

uten er av den moderne tiden

hvor 3d er det store, er vi litt

redde for at den ikke vil kunne

måle seg med barndommens

herligheter.

Vi blir brakt inn på et ameri

kansk barnerom natt til julaf

ten, hvor en liten gutt holder

på og miste håpet om at Jule

nissen virkelig finnes. Plutse

lig rister hele huset som om

dommedag er nær og det så

kalte ekspresstoget til Nord

Polen stopper rett utenfor. Idet

guttungen bestemmer seg for

å bli med på turen blir vi dratt

med på en magisk ferd med

mystiske landstrykere, nisser,

dansende servitører, vågale

skiturer på taket av toget og

bergogdalbane liknende tog

spor som får deg til å holde

pusten.

Alt dette og mere til er blitt

nøye pakket inn i ordent

lig julepapir med glitter på av

regi ssøren Robert Zemeckis

som også lagde den halvani

merte filmen «Who Framed

Roger Rabbit». Selv om «Polar

ekspressen» kanskje blir noe

amerikanisert sentimental til

tider er den brilliant til å ska

pe julestemning og viser til

og med potensiale til å bli en

skikkelig juleklassiker. La den

stå i hylla sammen med opp

tak av Disneykavalkaden og

gled deg til jul!

Randi Stangeland

Home Alone 2: Lost in New York (1992)

Home Alone 2 tar oss med rett

inn i storbyens mylder og kaos

i New York. Den vanlige New

Yorker skal handle stort og

smått til sine kjære, julestria

og kjøpefesten er i gang! Midt

i dette førjulskaoset får det

yngste medlemmet i familien

McCallister, en 8år gammel

gutt ved navn Kevin McCallis

ter, satt til livs sin største fan

tasi, å være alene i New York.

Tilfeldigvis har de to kjelt

ringene som Kevin torturerte

i den første filmen, Marv og

Harry, rømt fra fengselet og

er på frifot i New Yorks gater.

Erkerivalene støter etterhvert

på hverandre, og tar et ende

lig oppgjør.

Kevin er selvfølgelig klar med

nye halsbrekkende feller, bok

stavelig talt halsbrekkende.

Dette er nemlig en film hvor

man må legge medfølelsen for

skurkene til side, de får sånn

juling at torturmetodene de

bruker i Irak bare blir barne

mat i forhold. Vi snakker om

mursteiner i hodet, flere tusen

volt gjennom kroppen og fall

som innvolverer flere etasjer.

Jeg husker faktisk ikke at fil

men var så brutal og voldelig

da jeg så den som liten gutte

valp.

Med mye humor og god jule

stemning, blir dette en jule

klassiker som jeg liker like

mye i dag som den gang. Dani

el Stern, som spiller den klep

tomane og forvirrede Marv,

skal ha skryt for godt skue

spill. Til tider ser det faktisk ut

som han har virkelige smerter.

Øystein K. Berge

Fred Claus(2007)

Man har hørt om nissens kone

og om alle alvene som jobber i

Sankt Nicholas verksted. Men

vi har ikke hørt så mye om

Nicholas bror. Fred Claus, det

komplette motstykket til den

mer kjente broren St. Nicholas.

Etter å ha stått i skyggen av

brorens suksess hele livet, har

Fred blitt en grinebiter og har

mistet all tro på julen. Fred

blir så lei av julen og familien

at han bryter all kontakt, men

familie er godt å ha i harde

tid er. Når problemene begyn

ner å tårne seg opp, må han

legge alt bak seg og kontak

te sin bror for hjelp. Nicholas

vil hjelpe, men hjelp kommer

ikke gratis. Fred må jobbe for å

komme på godsiden igjen, noe

han ikke er helt fornøyd med.

Nordpolen er et dyrt sted å

drive, og her kommer filmens

skurk inn i bildet som er spilt

av ingen ringere en Kevin

Spacey. Spacey spiller Clyde

Northcut, han er på nordpolen

som rasjonaliseringsekspert

for å se om utgiftene på nord

polen kan kuttes. Northcut er

ikke redd for å kutte ned på

det meste, og Northcuts mål

er å kutte ut hele jula. Det er

nå opp til Fred og Nocholas å

redde jula for alle.

Vi har ikke serlig høye for

ventninger til julefilmer. Jule

film handler om å komme i

julestemning og få seg en god

latter. Om du trenger en for

andring fra de gamle julefil

mene du har på hylla, eller har

sett de som går på tv for man

ge ganger, så er Fred Claus et

greit alternativ. Historien er

original og skuespillerne er

kjente for de fleste, så du vet

litt om hva du går til.

Alt i alt en grei julefilm, men

jeg vil ikke tro at den blir stå

ende som en klassiker.

Remi E. Løvik

KN

AK

EN

DE

GO

DE

JUL

EF

ILM

ER

:

19

Navn: veronika

Kallenavn:

Født: kvinnedagen

Kommer fra: vågå

Søsken: enebarn

Stjernetegn: fisk

Klasse: 06hbsplh

Medlem av: interesseorganisasjonen for

sjokoholikere og anonyme facebook’ere

Intersser: trening, bæsjeleiken og snoking på facebook

Kjæledyr: Jordrotte

Favorittmat: Grisemør og kålrotstappe

Verste mat: lutefisk

Favorittfilm: chocolat

Verste film: ti kanoer

Beste bok jeg har lest: Charlie og sjokoladefabrikken

Sist sett på kino: James Bond

Hører helst på: musikk

Hører i hvert fall ikke på: sladder

Beste TV-serie: Greys anatomy

Verste TV-serie: Days of our lives

Favorittfag: sjukdomslære

Verste fag: etikk

Beste snop/snack: skumjordbær, sjokolade og lakris

Verste snop/snack: ??`!!??

Favorittting i hele verden: joggesko

Mitt forbilde: mamma

Dette gjør meg sint: lavt blodsukker

Dette gjør meg glad: vin

Beste opplevelse som student i Gjøvik: fadderuka og gode praksisplasser

Verste opplevelse: dårlig organisering

Det første jeg gjør om morgenen er: tenke; nei

Hva jeg kan som ingen andre kan: vibrere med neseborene

Når jeg blir stor skal jeg bli: fornuftig

Hvis jeg kunne ta med én ting/person

på en øde øy, skulle det vært: Ann Kristin

Fiberguide

20

Student kokebokavariaSjon i koStentekst og foto: samuel andersen

Spinatsuppe med tripple cheese natchos

ingredienSer:

1 pose spinatsuppe

200 gram kjøttdeig

nachos (ostesmak)

gulost

parmesan

tomat

krydder

vanskelighetsgrad: Førsteklassing

FremgangSmåte

Følg suppeposens veiledning, som regel 8 dl vann og 2 dl i en

kjele og rør det tørre i det våte. (evt. 10 dl vann om det er dårlige

tider). La dette varmes sakte, ca 20% varme holder. Rør om iblant.

Mens suppen godgjør seg, sett i gang stekning av kjøttdeig i en

panne. Mens du setter på ovnen ca 200°c. Når kjøttdeigen er gyl-

len bør den krydres med ønsket krydder.

Spre natchos jevnt utover et stekebrett med bakepapir. Kast over

den stekte kjøttdeigen og dryss over med ønsket mengde revet

gulost. Strø ett forsiktig lag med parmesan over det hele og sett

herligheten midt i ovnen.

Skru opp varmen på suppen og rør om periodisk. Når suppen

koker tar man den av platen. Suppen bør hvilke 1-2 min under

lett omrøring. Snitt noen skiver tomat og legg i suppen før ser-

vering.

SeveringtipS

Suppen servers i bolle omringet av nachos. Slik at det er lett å

dyppe chipsen i suppen. Har man lyst kan man ha litt rømme

i eller ved siden av suppen. Vann med isbiter passer ypperlig til

retten.

21

Shrimp n’weenie chop suey

ingredienSer:

nudler

2 wienerpølser

reker

wok grønnsaker*

krydder

chop suey saus

vanskelighetsgrad: Andreklassing

FremgangSmåte

Varm opp pannen eller wokpannen med olje. Vent til oljen og panna er varm.

Kutt pølsene i passende biter og la de surre til de blir gyldne. Ha så i reker og

krydre blandingen lett med salt og pepper. La dette surre litt i den varme pan-

nen. Spe litt chop suey saus over blandingen, rør om og skru ned varmen. Ønsket

mengde nudler etter veiledning på pakke. Tilsett wok-grønnsaker* (bruk enten

grønnsaksblanding fra pose, eller komponer selv med ferske grønnsaker. Brok-

koli, gulrøtter, minimais, løk, paprika osv.) Ha i resten av sausen og tilsett nud-

lene. Rør alt sammen og la det putre og kose seg i panna så smakene trekkes inn

i de forskjellige ingrediensene. Stek alt så lenge at det er godt stekt mens grønn-

sakene fortsatt er litt «crunchy». Tilberedning tar ca. 10-20 min.

SeveringtipS

Obs! Spiser man med pinner må man spise i bolle. Nudler er ypperlig nybegynner

mat for de som vil lære seg å spise med pinner. Serveres med glass vann med is-

biter og en liten sprut med sitron.

avokadopai

ingredienSer:

1 stk. paideig pakke

1 boks champion

1 stk. rød paprika

1 stk. liten løk

1 stor potet

3 egg

krydder

ønsket mengde revet ost

Vanskelighetsgrad: Bachelor of foods

Fyll

Mengden over veiledende ønsket mengde i fyll kan tilpasses etter personlig smak

eller lommebok. Kutt til steking: Champion, løk og paprika. Poteter kuttes i små

tynne strimler og stekes i egen panne. Smakes til med salt og pepper.

FremgangSmåte

Enten kan man lage paideig fra scratch ellers går man til annskaffelse av en

pakke med paideig (slik jeg har gjort). Sett ovnen til 200°c mens man forbreder

resten av paien. Hell det tørre innholdet i en bolle med 1 og ¼ dl lunket vann. Rør

og elt deigen jevn og fin.

Kjevle straks deigen ut til ca. 26 x 28 cm og legg den i en paiform. (formen trenger

ikke å være smurt). Fordel fyllet jevnt utover bunnen i formen. Strø ønsket menge

revet ost over. Tilbredning ca. 15 min tar ca. Stekes i ovn i 35-40 min.

SeveringtipS

La paien hvile 1-2 minutt før den er klar til servering. Fungerer utmerket med en

enkel salat, tortillachips, salsa og rømme. Serveres med et stort glass med cola

og isbiter.

22

LA MEG FORTELLE DEG om et av mitt livs stør-

ste øyeblikk. Jeg var hos en av mine venner

og spilte nintendo for første gang. Det var den

gamle typen, med � rkantet kontroll, styrespak

og to knapper. Det var spillet Super Mario Bros

som stod i nintedoen, og jeg var hektet ved før-

ste stund. Det var fantastisk morsomt å kunne

styre Mario på sin vei mot � yvende skilpadder

og � ammesprutende drager. Drager og skilpad-

der er selvsagt null problem for Mario, for han

er nemlig en jævel til å hoppe. Har du planer

om å banke opp Mario, anbefales det å bruke

hjelm. Hvis ikke tar han sats og hopper rett på

trynet ditt, så tenner og nesebuser � yr. Gir du

han en � uesopp vokser han seg dobbelt så stor,

og sprenger seg gjennom mursteiner. En skikk-

elig glavoldelig kar som putter i seg det han

kommer over.

DA VENNENE MINE ville se på Norge-Rundt, ville

jeg bare spille mer, og hva slags svada, sladder

og gladnyheter Norge hadde å by på var av null

interresse. Etter � ere kvelder med Super Mario

Bros � kk jeg nintendo på hjernen. Jeg drømte

om stabler med nintendo-spill, og til min sto-

re forbløffelse gikk drømmen i oppfyll else. Etter

å ha spurt veldig � nt, � kk jeg lov til å kjøpe en

brukt nintendo og en bunke med spill.

FORELDRENE MINE TRODDE vel jeg ville gå lei

av nintendoen etter en stund, men den tiden

kunne se langt etter. Sjarmen med de gamle

spillene er at du ikke har noen mulighet for å

lagre fremgangen i spillet. Du blir tildelt et sett

med liv, om du bruker opp disse er du ferdig,

og du må starte på nytt. Derfor kunne jeg sit-

te å spille i timesvis, jeg startet alltid på nytt,

til fattern trua med å kaste nintendoen ut vin-

duet. Jeg måtte bare prøve en gang til, og det

brummet fra fattern. Nintendoen ble aldri kas-

tet ut vinduet, men skal si det var farlig nærme

noen ganger. Sikringen ble tatt ut.

TEKST: ØYSTEIN K. BERGEILLUSTRASJON: VOLHA KOUHAR

TV-SPILL ER EN FIN MÅTE å få utløp for agg-

resjoner, og en � n måte å sette dine sinne-

anfall ut i verden. Spillekontrollen som ligger

mellom henda dine fungerer ypperlig som pro-

sjektil, Denne kan kastes på diverse gjenstan-

der du har i siktet. En kompis av meg spikret

likesågreitt spillekontrollen fast til gulvet i fullt

sinne. Ja, du kan bli farlig-sinna av å spille.

Mord instinktet kicker inn, og du får en vann-

vittig trang til å kverke kompisen din, som du

aldri klarer å slå i det forbanna fotballspillet.

Spjære han opp med pizza-skjæreren kanskje.

Noen ganger kan det være greit å ha en pute å

slå i, eller gråte på, alt etter hva du foretrekker.

JEG BLE FØDT MED spillekontroll mellom

henda. Gjennom mesteparten av skoletida var

leksene satt til side for spillingen. Jeg satt enten

på rommet mitt og spilte, eller sammen med

kompisene mine og spilte. Menyen for kvelden

bestod av en halvannen liter cola, og en pose

salte sild. Mens de salte sildene ble skylt ned

med colaen, fortalte vi hverandre hvor elen-

dige de andre i rommet var til å spille. Ell-

ers sto vi på bensinstasjonen og bruk-

te kronene våre på en heftig

arcade spill. Man følte at peng-

ene gikk til et godt formål, og

den gangen hadde vi ikke noe

fornuftig å bruke peng ene våre

på uansett. Man kunne like så greit

veksle de inn i en håndfull tiere, og

putte de på et arcadespill. Her var ikke

formålet å vinne pengene tilbake, men

å spille til øya trillet ut.

I DAG ER SPILLENE så virkelige at du kan

miste totalt begrep om hva som er ekte.

Plutselig springer du rundt i under tøyet

midt på lyse dagen og tror du er kap tein

Skrukk, sendt på oppdrag av gene ral

Skalle. Du er ustoppelig med ditt spe-

sialvåpen, som består av en 20 år gam-

mel hårføner. Med ledni ngen ding lende

etter deg springer du gatelangs og prø-

ver å lokalisere en kjeltring som er på

rømmen. Ser du noe som ligner, skvetter du

til og peker på vedkommende med hårføneren

mens du klikker febrilsk på avtrekk eren. I det

personen spør om alt går bra, forteller du med

skrikende røst at den informasjonen er kon� -

densiell som ikke skal fortelles til mistenke-

lige, og sikkert halvkrimi nelle personer som

han selv. Du innser at du ikke får kverket indi-

videt med våpenet ditt, og det må selvsagt skyl-

des at du er tom for ammunisjon. Du ser banan-

ene som stakkaren har i bæreposen sin, og

strekker deg etter de. Du har nå stjålet en klase

med bananer, som du febrilsk prøver å stappe

inn i hårføneren. Alt resulterer i en eneste stor

suppe med moste bananer, og politiet som arr-

esterer deg og putter deg på lukket avdeling. Ja,

sånn går det om man spiller for mye nintendo.

NINTENDO

nintendonintendo

nintendo

nintendonintendo

22223

HVA ER DEN BESTE JULEGAVEN DU HAR FÅTT?

Raymond: Kjemisettet jeg fikk da jeg var barn.

Det var den gangen kjemisett stod på lik linje

med Commodore64. Jeg husker veldig godt et

eksperiment, hvor det kom bobler og røyk.

Gry Silje:Super Nintendo, med Mario Kart! Såklart.

Cathrine: Da jeg var 4 år gammel fikk jeg key-

board, med masse forskjellige lyder, som jeg

lekte med hele tiden.

Mille: En knall rosa spark som jeg fikk av beste -

faren min, Leidulf. Han hadde laget den selv.

Silje: Den ringen jeg ikke har på meg. Mette: Mummidalen-hus fikk jeg da jeg var

liten. Det lekte jeg mye med.

TEKST OG FOTO: ØYSTEIN K. BERGE6tryner i kantina

fiber utgave 5, 2008

Documents