fiber utgave 1, 2009

32
STUDENTAVISEN I GJØVIK NUMMER 1 2009 JOBBLØSE INGENIØRER SKI NM 2009 BILDER FRA UKA

Upload: fiber

Post on 31-Mar-2016

233 views

Category:

Documents


0 download

DESCRIPTION

Fiber utgave 1, 2009

TRANSCRIPT

Page 1: Fiber utgave 1, 2009

STUDENTAVISEN I GJØVIK • NUMMER 1 • 2009

JOBBLØSE INGENIØRER

SKI NM 2009

BILDER FRA UKA

Page 2: Fiber utgave 1, 2009

2222

redaktørIngvild Mæ[email protected] 06 820

redaksjonssjefMartin [email protected] 63 118

grafisk designerKari Dahn [email protected] 75 861

grafisk designerØystein Wigum Arbo [email protected] 02 549

fotoansvarligHeidi Pettersen [email protected] 77 218

økonomiansvarligKristian [email protected] 23 758

illustrasjonsansvarligMagnus [email protected] 18 498

webansvarligAnders [email protected] 83 035

distribusjonsansvarligAnne Lise Berge [email protected]

TekstJørn Brekke

Randi Stangeland

Cecilie Hoe

Bjørn Godager

Marlene Holand

Øystein K. Berge

Gisle Hauge Levang

Anders Orsten Flaglien

FotoSamuel Andersen

Roy Olsen

Raymond Lorentzen

Anders Orsten Flaglien

IllustrasjonMagnus Jahren

Forsideillustrasjon: Magnus Jahren

Trykket ved: Nr1 Trykk Gjøvik

ØVRIGE MEDARBEIDERE

ENGASJEMENT

Engasjement er et ord noen studenter finner viktigere enn andre. Dette ordet har blitt

nevnt flere ganger i denne utgaven av Fiber. Den nye Gstud-lederen savner engasjement

hos studentene. Revyen ble avlyst fordi det var for få som engasjerte seg. Grupper og lag

blir nedlagt, eller svinner hen, når tidligere engasjerte studenter slutter. Hva skjer med en-

gasjementet?

Fiber skriver ikke bare om engasjement som noe fraværende i denne utgaven. Andreas

Petersen og Martin Andersson viser oss hva det ordet innebærer, og at det nytter, når de

sammen med flere av studentene kjemper en kamp om Studenthuset. Det er engasjement

som lønner seg, og som politikerne tar på alvor, og det viser at vi studenter kan forandre

vår hverdag.

Fiber har siden sist hatt litt bytte i redaksjonen. Noen har forlatt oss og noen har kommet

til. Dette er min første utgave som redaktør, og det er jo litt spennende. Tidligere redaktør

Remi har tatt rollen som annonseansvarlig, men vi jobber fortsatt tett sammen, og med

resten av styret, om å gjøre Fiber enda bedre, og å få enda flere til å engasjere seg hos oss.

Allikevel vil jeg takke Remi for en kjempeinnsats den tiden han har styrt avisa.

Og kanskje nettopp du er engasjert nok til å bli Fibers fremtidige redaktør?

Kos deg med utgaven, og nyt den herlige vårstemningen ute!

Ingvild annonseansvarligRemi Evjenth Lø[email protected] 02 665

Oppfordring!Vil DU være med å påvirke skolehver-

dagen din? Bli skribent for Fiber! Vi

trenger hjelp til desking, intervjuer, ar-

tikler, konsert- og plateanmeldelser,

og ellers annet du skulle ha på hjertet.

Kontakt oss på [email protected].

FIBER TRENGER DEG!

Hva er egentlig Fiber?Fiber er et uavhenig organ som taler

studentenes sak. Avisas hovedmål-

gruppe er studentene ved Høgskolen i

Gjøvik, Fagskolen i Gjøvik og BI Gjøvik.

Fiber har fem faste ut givelser i året og

distribueres gratis til alle studentene

i Gjøvik. Fiber drives på frivillig basis

og tips og bidrag ønskes. Kopiering av

tekst eller fotografier må avtales på

forhånd og bruk vil i de fleste tilfeller

bli fakturert av skribent eller fotograf.Ønsker du å annonsere i Fiber?Ønsker du å treffe 2500 studenter med

din markedsføring? Dette er akkurat

den gruppa Fiber når ut til. Opplaget

er på 1500 - 2000 eksem plarer, og avisa

deles ut gratis. Avisa er på 32 sider, og

alle annonser er i firefargers trykk. Hø-

res dette interessant ut for deg og ditt

firma? Ta kontakt med oss for nærme-

re avtale.

Kontakt FiberStudentavisen Fiber, Høgskolen i Gjøvik, Postboks 191, 2802 Gjøvik.E-post: [email protected]

Page 3: Fiber utgave 1, 2009

3

I DENNE UTGAVE:

4

Jeg må innrømme at jeg både har lest boken

og sett � lmen ”Slumdog – Millionaire”. Filmen

� kk forsterket oppmerksomhet da den nett-

opp vant hele 8 Oscarpriser. Oscartildelingen

falt sammen med at jeg var på studiereise i In-

dia sammen med andre norske universitets- og

høgskolerektorer. At jeg for første gang selv var

i India gjorde selvsagt at jeg ble ekstra nysgjer-

rig på � lmen og boken.

En reise i India gir mange inntrykk. En ser på

kort tid, og med liten avstand, grenseløs rik-

dom, � ott kunst , vitenskap, arkitektur – og

bunnløs fattigdom, slum og sykdom. Filmen

og boken handler om hvordan en gutt i slum-

men daglig må kjempe for tilværelsen, og ba-

sert på kunnskap tilegnet gjennom livet klarer

han å nå til topps i den indiske utgaven av TV-

konkurransen ”Vil du bli millionær”. For meg

preges � lmen – og boken – av en enorm ener-

gi. Energi og vilje til å komme seg opp og fram,

uten å gå på akkord med forholdet til sine nær-

meste.

Indere er ikke unisont positive til denne � lmen.

Det forstod jeg på en guide vi hadde. Hun syn-

tes � lmen har et ensidig fokus på slum og fat-

tigdom, og at utlendinger heller bør få øynene

opp for det andre India har å by på.

I løpet av en rask ukes tur var det ikke vanske-

lig å få øye på dette heller. Vi besøkte univer-

siteter som kan måle seg med de bes-

te i verden, med nobelprisvinnere på

ansattlisten. Vi besøkte indiske myn-

digheter som styrer kvalitet i utdan-

ningene (noe tilsvarende NOKUT). Og vi

besøkte en avdeling av Tandberg som var eta-

blert i India fordi det er langt enklere å � nne

topp teknisk ingeniørkompetanse i India enn i

Norge. For Tandberg var det altså ikke et ho-

vedargument å etablere seg i India for å få bil-

ligere tjenester. Begrunnelsen var mangel på

kompetanse i Norge og enklere tilgang på det

samme i India. Vi besøkte også Accenture i

Bangalore, der mer enn 100 personer jobber for

Telenor. Og vi var i den norske ambassaden og

� kk orientering om hvordan norske myndighe-

ter satser på utdannings- og forskningssamar-

beid mellom Norge og India.

Hva sitter en så igjen med etter en uke i India,

og etter å ha sett ”Slumdog – Millionaire”? Først

og fremst et inntrykk av enorm variasjon, in-

tense farger, lukter, energi og pågangsmot. En

følelse av at ingenting er umulig. Og en skjøn-

ner litt mer av hvordan kunnskap er blitt en

global ”vare”.

En kan jo spekulere på hva en skal gjøre med

at India både er større enn oss i antall, og har

kompetansemiljøer som minst er på høyde

med oss. Det er i alle fall ingen løsning å leg-

ge ned norsk utdanning og forskning. Vi tren-

ger tvert i mot høy kompetanse for å vite hva

vi skal se etter hvis vi skal kjøpe tjenester, eller

etablere avdelinger i India.

Hva HiG skal gjøre med dette er jeg ennå ikke

sikker på. Det mest nærliggende er å ta del i ut-

dannings- og forskningssamarbeid innen hel-

sefag – der norske myndigheter satser sterkt .

Det neste er kanskje - sammen med andre nor-

ske universiteter og høgskoler - å innlede sam-

arbeid med noen utvalgte universiteter innen

teknologiområdet.

SLUMDOG – MILLIONAIRE

VÅR NYE LEDER I STUDENTPARLAMENTET

UKA 2009157

10

ALT FRA SKI-NM 09

STUDENTENES KAMP MOT POLITIKERNE

Page 4: Fiber utgave 1, 2009

4

DET NYE OVERHODET

– Det viktigste for å bli motivert og engasjert er

å finne ut hva du vil gjøre.

Det er Øystein K. Berge (24) et prakteksempel

på. Da han startet på Høgskolen i Gjøvik var det

på bachelor i informasjonssikkerhet. Det studi-

et endte han etter to år – to år med null engasje-

ment utover skolearbeidet.

ET VENDEPUNKT

– Etter to år fant jeg ut at det var enten eller.

Fullførte jeg studiet ville jeg finne meg en jobb

innen informasjonssikkerhet. Den ville sikkert

være godt betalt, men jeg hadde kommet til å

kjede meg.

Så han startet på nytt, denne gangen på

bachelor i mediedesign, og det var et vende-

punkt. Siden den gang har Øystein i følge han

selv levd lykkelig. Og vært engasjert. Øystein

ble illustrasjonsansvarlig i Fiber, og sammen

med andre startet han tegnegruppa Kladden.

Nå er han i tillegg leder for Studentparlamentet

– en stilling han ble headhuntet til.

FLERE KAMPSAKER

Det er ikke slik at Øystein har gått rundt og

drømt om å bli Studentparlaments-leder siden

vendepunktet. Men det falt veldig naturlig da

han ble spurt. Motivasjonen han hadde for å

stille til valg er det ingen tvil om:

– Jeg ser masse potensial ved høgskolen.

Hjertebarnet hans er en «chill-out-zone» på

campus.

– Hva legger du i dette?

– Et rom med brukte sofaer, bord og kanskje et

musikkanlegg.

Øystein tenker, før han lattermildt utbryter:

– Gjerne noe mykt!

Å gi studentene et sted hvor de kan slappe av

er ikke den eneste kampsaken til Berge. Han vil

også jobbe for bedring av informasjonen som

gis til nye studenter.

– Nye studenter får ikke nok informasjon om

hva emnebeskrivelsen egentlig er, hvordan

man oppfører seg på biblioteket og hvor lese-

salene er. Dette kan enkelt implementeres

gjennom en forelesning i begynnelsen av se-

mesteret.

LØNNET ENGASJEMENT?

– Hva legger du i ordet engasjement?

Øystein tenker.

– Det at du gjør mer enn leksene dine, og du gjør

det med glede. Dessuten tenker jeg at det gir

fine fordeler når du er ferdigutdannet. Dessver-

re er det altfor få engasjerte studenter på HiG,

og de som er det må dermed gjøre veldig mye.

Øystein er imidlertid usikker på hvilke tiltak

som kan settes i gang for å skape mer engasje-

ment. Han har vært inne på tanken om det bur-

de gis et honnør til de som er engasjert.

– Er det ikke risikabelt i form av at enkelte vil

påta seg verv utelukkende grunnet pengene, og

arbeidet får dårligere kvalitet?

– Det er klart. Dette er et vanskelig spørsmål.

Man må være forsiktig så man ikke overdriver.

En middelvei er løsningen.

Øystein K. Berge heter han. Den nye lederen i Studentparlamentet, og pådriveren for egen «chill-out-zone» på campus.

tekst: cecilie hoefoto: samuel andersen

Page 5: Fiber utgave 1, 2009

5

IKKE BØNNEREOM, MEN STILLEROM

Studiedirektør ved Høgskolen, Gunn Rognstad, sier de vil kalle

inn disse studentene til et møte, men hun poengterer at dette

skal være et rom for alle uavhengig av tro og livssyn.

– Det er viktig at dette ikke blir et bønnerom, men et stillerom

som er åpent for alle, sier hun.

– Ved Universitetet i Oslo har de et bønnerom der bare menn har

adgang. Det er ikke det vi skal ha på Høgskolen, sier hun.

ENIGHET

Både studentpalamentet og studentpresten støtter dette forsla-

get. Men også de poengterer at dette ikke skal være et bønne-

rom. Det er viktig at alle studentene kan bruke rommet, enten

det skjer noe i hverdagen eller man bare trenger ro.

– Det er viktig at rommet ikke bare blir brukt til å utøve religion,

men være et sted der man kan roe ned i en travel skolehverdag.

Mange sliter med eksamensnerver, og et slikt rom kan gi posi-

tiv effekt på psykisk studiehelse, sier Terese Simonsen Nestle-

der i Studentparlamentet.

NØYTRALT

En av forutsetningene til Studentparlamentet og studentpres-

ten er at rommet skal være nøytralt. Det skal ikke innredes med

noen religiøse symboler, men være et rom hvem som helst kan

benytte. Skolen kommer til å samle studentene som har ønsket

dette, til en liten samtale om hva de tenker seg.

– Nå kommer vi til å kalle inn til et møte med de aktuelle

studentene, og vi har fått inn mange gode innspill i denne

saken, sier studiedirektør Rognstad.

STILLE-ROMHåvard er nestleder i friluftgruppa, vara i høgskolestyret, teknisk sjef på

studenthuset og til sist leder i Gstud. Han vet ikke helt hvordan han kom inn

på å stille til Gstud, men tror han likevel kan gjøre en god jobb.

– Man må få Gstud til å bli det sosiale samlingspunktet ved HiG, grupper og

lag skal være med å skape et sosialt miljø på skolen, sier han, og håper de

kan gjøre mye mer enn i dag.

– Gstud har mye mer potensiale enn det som utnyttes i dag, og må få en mer

sentral rolle på HiG.

Han varsler dermed et mer synlig Gstud på skolen. Men han er likevel ikke

helt fornøyd.

– SLETT OG STUSSELIG

Hanssen ser at studentene ikke er engasjerte. Han tror ikke dette er et Gjø-

vik-fenomen, men noe alle studentorganisasjoner sliter med.

– Det er slett og stusselig at det bare stiller én eller ingen til valg når man

trenger folk. Men dette er vel en nasjonal trend, folk har det vel rett og slett

for godt.

Dette er noe Håvard vil endre. Han vil engasjere studentene til å delta i stu-

dentaktivitetene som får skolemiljøet til å gå rundt. Han vil til og med at stu-

dentene skal ta makta fra han.

– Jeg vil at mange studenter skal stille mot meg i Gstud til neste

år. Om dette er fordi han kommer til å gjøre en dårlig jobb eller ikke, sier han

ingen ting om.

BRYR DU DEG?Som ny leder av Gstud, vil Håvard Hanssen få stu-denter til å stille mot han ved neste valg. Han syns nemlig studentene på Gjøvik bryr seg for lite.

tekst: martin andersson

tekst: martin andersson

Lei? Sliten? Trist? Nå kan det hende eksa-mensstresset og den tøffe hverdagen kan bli bedre. En gruppe studenter ved høg-skolen har sendt brev til skolen angående et stillerom lokalisert på campus. Studen-tene vil ha et rom der de kan utføre bønn eller bare være i rolige omgivelser.

– ET STED TIL ETTERTANKE

presentereinspirere

komponereeksponerefantasere

mastrubereejakulereforvirre

dille billelille trille

satt på strilleingen snille

alle villevære kåtehelt våtereal råte

sutte tåte

dikt: øystein k. berge

Page 6: Fiber utgave 1, 2009

6

En pressemelding fra Norges Ingeniør- og Tek-

nologorganisasjon (NITO) viser til at arbeids-

givere er skeptiske til å ansette nyutdannede

ingeniører. I regi av NITO har Synovate nylig

gjennomført en undersøkelse som viser at 33

prosent av syvhundre norske ingeniørbedrifter

mener studentene mangler praktisk arbeidser-

faring. De sier også at utdanningen gir for liten

tid til nødvendig opplæring. Bedriftene opply-

ser om at de nyutdannede studentene mangler

erfaringer som er viktig og som bare kommer

gjennom praktiske oppdrag.

Kunnskapsdepartementet har omgått fore-

spørselen NITO Studentene har lagt frem om

økt bruk av praksis i ingeniørutdanninge-

ne. Kunnskapsdepartementet i stedet oppfor-

dret utdanningsinstitusjoner om å tilretteleg-

ge undervisningen og prosjektoppgaver slik at

de bli mer praktiske. NITO Studentene er for-

nøyd med erkjennelen av at praksis er betyde-

lig i ingeniørutdanningen, men mener at kunn-

skapsdepartementets løsning på problemet

ikke holder mål. Studentene trenger praksis fra

NYUTDANNEDE INGENIØRER

FÅR IKKE JOBBArbeidsgivere er skeptiske til å ansette nyutdannede ingeniører. De har ikke den erfaringen som er nødvendig for å utføre jobben sin.

NITONITO er Norges største organisasjon for in-geniører og teknologer med mer enn 62.000 medlemmer. NITO organiserer ingeniører og teknologer med høgskole-/universitets-utdanning eller tilsvarende kompetanse. NITO � nnes over hele landet med 20 av-delinger og cirka 2 000 bedriftsgrupper og kontaktpersoner.

Emanuel Rygg er leder for NITOs student-medlemmer og representerer til over 6500 ingeniør- og teknologstudenter. Emanuel tiltrådte som leder 1. juli i 08 og har allere-de hvert omtalt i mediene � ere ganger på veiene av NITO studentene.

FAKTA

«Vi må sørge for at dagens ingeniør-utdanning gjør studentene i bedre stand til å gå inn i en praktisk arbeidssituasjon»

– Emanuel Rygg, leder for NITO Studentene.

arbeidslivet – universiteter og høyskoler må få

elevene ut i praksis hos relevante bedrifter.

Emanuel Rygg leder for NITO Studentene, øn-

sker at Kunnskapsdepartementet setter i gang

konkrete forsøksordninger ved et lite knippe

høgskoler og universiteter. NITO Studentene

mener både studenter, utdanningsinstitusjo-

ner og de virksomhetene som tar i mot prak-

sisstudenter vil tjene stort på en god praksis-

ordning. Utdanningsinstitusjonene vil få bedre

kontakt med næringslivet og en kontroll på om

egen kompetanse og at undervisning er oppda-

tert og relevant. Virksomhetene vil få mulig-

het til å revitalisere egen kompetanse og få nye

innspill til forbedringer i egne prosesser, sam-

tidig som de vil få en unik mulighet til å mar-

kedsføre seg i konkurransen om den beste ar-

beidskraften.

Teksten er basert på en pressemelding fra

NITO. http://www.nito.no/Student/Nyhetsar-

kiv---Student/Manglende-praksis-skaper-pro-

blemer-/ (20.03.09)

Page 7: Fiber utgave 1, 2009

7

NM på ski 2009 har pågått i to deler denne vin-

teren som HiG har vært med på. 15. – 18. janu-

ar var det langrenn kortdistanser på Vindplas-

sen på Gjøvik, og 27. – 29. mars foregikk det

hopp/kombinert på Raufoss. Både studenter og

ikke minst de ansatte har brent for samarbei-

det rundt et så stort arrangement som NM og

det har vært ypperlig mulighet til å vise Gjøvik

og resten av landet hva HiG og skolens studen-

ter er gode for.

- Vi har aldri gjort noe i så stort omfang som

dette før, og som har gått over hele tre semes-

tre, forteller Terje Stafseng, intern prosjekt-

leder med ansvaret for koordinering mellom

NM-arrangørene og skolen. - Dette har vært en

mulighet til å vise hele lokalbefolkningen hva

vi driver med, og vi har fått veldig gode tilba-

kemeldinger fra dem som syns det er flott at vi

bidrar.

DELTAGELSE FRA FLERE LINJER

Den mest synlige deltagelsen fra Høgskolen er

nok Cecilie Dyrdals bidrag da hun har designet

logoen og hele den grafiske profilen, etter en

konkurranse blant 20 mediedesignstudenter i

FABELAKTIG INNSATS FRA HIG

fjor vår. I faget «Digitale medieproduksjonssys-

temer» har hele 2. klassen i medieproduksjon

jobbet med NM, i tillegg til noen få fra 3. klasse

medieteknologi, der hovedvekten for studente-

ne var å lage en digital minnebok for de frivilli-

ge som jobbet under arrangementet.

Studentene ved medieteknologi har også job-

bet med NM. Blant annet jobbet grupper med

en streaming-løsning på web, og hvordan en

slik streamingserver kunne virke med flere for-

skjellige videoformater. Dette ble jobbet med

som bacheloroppgaver i fjor. I tillegg står HiG

for hele den offisielle hjemmesiden til Ski-NM

2009.

- Det er studentene i «Webpublisering» vå-

ren 2008 som står bak den tekniske plattfor-

men til NM-sidene, forteller Høgskolelektor

Monica Strand, som også har vært webredak-

tør for nettsiden. Etter at studentene avslut-

tet semesteret jobbet hun og masterstudent i

medieteknikk Anders Hvidsten mye med den

tekniske løsningen, og nettsiden ble flittig

brukt både før, under og etter arrangementet,

der Strand stod ansvarlig for den tekniske og

praktiske supporten.

Men det er ikke bare medielinjene ved skolen

som har vært bidragsytere. Årsstudium i land-

måling har deltatt i stor skala ved arrangemen-

tene både på Gjøvik og Raufoss.

- Studenter og ansatte fra Geomatikkfagmiljø-

et har hatt hovedansvaret for utarbeidelse av

alle typer kart til NM på ski – både på Vind og

på Raufoss, forteller Bjørn Godager, seksjonsle-

der ved geomatikk på Høgskolen.

FORNØYD MED HIG

Så hva syns NM-arrangørene om samarbeidet

med HiG?

- De er strålende fornøyd og syns vi har gjort

en fabelaktig jobb, forteller Stafseng.

- Vi har alltid henvendelser om samarbeid

mellom HiG og næringslivet, men vi er veldig

forsiktig med å gå inn i så store ting som vi har

gjort nå. Dette har jo gått bra, og nå skal vi eva-

luere samarbeidet og prosjektet og ikke minst

vurdere læringseffekten av det hele.

tekst og foto: ingvild mælum

De fleste av oss oppegående studenter ved Høgskolen har fått med oss at Ski-NM har pågått i stor skala på Gjøvik. I tillegg har arrangørene hatt et tett samarbeid med mange av linjene ved sko-len. Det har gitt studentene innblikk i hvordan det er å forholde seg til en stor kunde og hva ar-beidslivet deretter kan ha å by på.

MER OM NM PÅ NESTE SIDE

Page 8: Fiber utgave 1, 2009

8

I hele vinter har du kunnet se Cecilie sin logo

klistret på bybussene som daglig kjører gjen-

nom Gjøvik sentrum. Du ser unge og eldre som

fortsatt i dag ikler seg skidresser og luer fra Ski-

NM 2009, som prydes av Cecilie sitt design. Un-

der NM gikk hundrevis av frivillige og funksjo-

nærer rundt i dressene, og det ble laget 3300

luer med logoen. Det er ikke så lett å forestil-

le seg følelsen av det om du ikke selv har opp-

levd noe lignende.

– Det er ganske spesielt å se, og ufattelig kult!

forteller en blid Cecilie. – Jeg nyter hvert minutt

av det, så lenge jeg kan.

Mediedesignstudent Cecilie Dyrdal sitt NM-design har prydet Gjøvik i hele vinter:

Da fjorårets 2. klasse i mediedesign konkurrerte om å lage den grafiske profilen for Ski-NM 2009, var det Cecilie Dyrdal sitt resultat som ble best likt hos juryen. På nyåret kunne HiG-studenten glede seg over å se sitt eget design pryde alt av NM-produkter over hele Gjøvik, og litt til.

Overraskelsen var stor da hun skjønte at hen-

nes logo skulle være Ski-NMs ansikt utad.

– Jeg klarte ikke helt å tro det da jeg vant, at

noen ville ha noe jeg hadde laget. Det var helt

fantastisk. Du blir ganske blind og lei av å sitte

med det samme så lenge som jeg gjorde.

INSPIRERENDE SAMARBEID

I likhet med flere studenter er Cecilie veldig po-

sitiv til slike reelle kundeprosjekt i samarbeid

med Høgskolen. Hun forteller at det lå veldig

mye arbeid bak et slikt prosjekt, og at det var

spennende selv om det var slitsomt.

– Du har jo en ordentlig kunde å forholde deg

til, i stedet for å levere for en karakter og håpe

at det er slik lærerne vil ha det. Vi måtte innfri

ønskene NM-arrangørene hadde rundt logoen. I

tillegg må du ut å møte folk, gjøre ordentlig re-

search og ta alt ansvaret selv. Det er mye arbeid.

Tilbakemeldingene på logoen og arbeidet Ce-

cilie har lagt ned har ikke vært annet enn posi-

tive. I tillegg har det vært en inspirerende pro-

sess for mediedesign-studenten videre.

– Dette er noe jeg vil drive med. Jeg hadde nok

ikke sett for meg ting i så stor skala som det NM

har vært, men dette har bare inspirert meg, for-

teller en fornøyd Cecilie. Hun har fått utvidet

porteføljen sin betraktelig etter studieopphol-

det ved HiG.

tekst: ingvild mælumfoto: roy olsen

Studenter og ansatte fra Geomatikkfagmiljøet

har hatt hovedansvaret for utarbeidelse av alle

typer kart til NM på ski – både på Vind og på

Raufoss. Fagmiljøet har mottatt ønsker og be-

stillinger allerede i 2007 og bestillingen økte på

etter hvert som kravene fra Skiforbundet ble

tydeligere. Ei studentgruppe fra Årsstudiet i

landmåling hadde vinteren 2008 prosjektopp-

gave som gikk ut på å måle inn alle løypetra-

seer med nøyaktige GPS-metoder – for deret-

ter å visualisere løypeprofiler og terrengmodell

som visning av løyper og arena. Studentene av-

sluttet sin del i april i fjor, men mange ønsker

og justeringer av løypetraseer kom etter dette.

Ansatte ved Geomatikkseksjonen fulgte opp

den siste delen. Alt i alt ble følgende utarbeidet:

• GPS-innmåling av løypetraseer

• Etablering av digital 3D-modell inkl løyper

• Løypeprofiler for hver av distansene (4 stk

på Vind + kombinert på Raufoss)

• Oversiktskart Vind og Raufoss

• Egne løypekart for hver øvelse (4 stk på

Vind + kombinert på Raufoss)

• Areal og romplaner (Vind)

• Egne Arenakart – både på Vind og Raufoss

HOVEDANSVARET FORLØYPEPROFILENEtekst: bjørn godager, seksjonsleder geomatikk

Kilde grunnkart: Statens kartverk/GeovekstRettighet grunnkart: Norge digitalt

– JEG NYTER HVERT MINUTT AV DET

Page 9: Fiber utgave 1, 2009

9

Studentene fra «Digitale medieproduksjonssystemer»:

Studentene ved linja «Digitale medieproduksjonssystemer» lager minnebok for de frivillige un-der NM på Gjøvik og Raufoss. Det gjør de ved å lage flere reportasjer av innsatsen som er lagt ned, både på Vind og på Raufoss, og lager NM-studio for å knytte det hele sammen.

Studentene startet skoleåret noen dager før re-

sten av IMT for å planlegge filminga av NM på

Vind. Studentene ble delt opp i grupper som

igjen ble ledet av to prosjektledergrupper.

De skulle dekke alle fire dagene fra torsdag til

søndag, og fra morgen til kveld. Før de frivillige

og funksjonærene begynte dagen var studente-

ne på plass hver morgen for å dokumentere tid-

lig start ved blant annet å filme debriefingmø-

ter, blide parkeringsvakter og en glatt stadion

som skulle strøs. Dagene og timene gikk slag

i slag, og gruppene ble sendt ut på alt fra å føl-

ge Vind damelag gjennom en dag, til omvisning

i NRK-bussen. Noen timer var hektiske, mens

andre timer ble venting for noen av gruppene.

Alt ble styrt av prosjektledergruppa fra presse-

garasjen, der pressekorpset befant seg.

ALENE OM Å INTERVJUE KONGEN

En stor utfordring for mange av studentene var

å være frampå og få gode historier og intervjuer

med de frivillige og funksjonærene, men også

med mer celebre personer. Ikke minst fikk Mar-

tin Andersson kjenne på nervene når han fikk

intervjue selveste Kongen under hans opphold

på Gjøvik. Intervjuet ble ordnet etter at ski-

president Sverre Seeberg personlig forespur-

te Kongen om et intervju fra studentene. HiG

ble eneste presse som fikk lov etter at NRK fikk

avslag. Intervjuet skjedde lørdag, og Anders-

son skulle få stille to spørsmål da Kongen for-

lot arenaen etter konkurransene, for å gå til bi-

len. Spørsmålene som ble stilt var hva Kongen

syntes om NM-arrangementet, om de frivilli-

ges innsats og til slutt det som fikk Kongen og

alle rundt han til å le; om han var enig i at de

frivillige på Gjøvik er så ivrige fordi de får inn

den friske Mjøslufta. Det hadde han ingen for-

mening om, svarte Kongen lattermildt.

De frivillige og funksjonærer kan derfor gle-

de seg til å se intervjuet på den digitale min-

neboken, der de får skryt av selveste Kongen.

Men minneboken vil også inneholde intervju-

er og skryt fra ordfører Bjørn Iddberg, Skipre-

sident Sverre Seeberg, Idrettspresidenten Tove

Paule, og Norgesmester Ingvild Flugstad Øst-

berg fra Gjøvik.

STUDIOPRODUKSJON

Etter fire intense dager på Vind stoppet ikke

arbeidet der. Studentene endte opp med 40 ti-

mers råtape som de skulle klippe sammen til

reportasjer og historier. I tillegg har studente-

ne jobbet ca en måned med produksjon av NM-

studio som skal være den røde tråden gjen-

nom reportasjene, og som skal binde hele NM

sammen i en sending. Der blir også Cecilie Dyr-

dal intervjuet om sin grafiske profil. Hun la-

ger også DVD-coveret for minneboka. I tillegg

vil områdevideoene om Gjøvik og Raufoss som

ble laget for NRK være med, og åpningssekven-

sen kanalen brukte hver dag NM ble sendt på tv,

hvor de brukte filmklipp fra studentene på HiG.

LEVERER KVALITET

Etter studioproduksjonen var fullført skul-

le samme dekning av de frivillige pågå under

hopp og kombinert på Raufoss. Der ble også

studentene delt opp i en ledergruppe, reporta-

sjeteam, og en livereporter som skal implemen-

teres med opptakene i studio. Først til våren vil

NM være over for studentene i «Digitale medi-

eproduksjonssystemer», som har jobbet intenst

med dette hele skoleåret. Visepresident Erik

Røste har ingenting vondt å si om samarbeidet:

– Samarbeidet med HiG har vært veldig spen-

nende og gitt NM-arrangørene leveranser med

høy kvalitet på mange samarbeidsområder. En

kvalitet vi ikke ville ha hatt noen mulighet til å

få på annen måte, forteller Røste.

tekst: ingvild mælumfoto: ingvild mælum, raymond lorentzen

DOKUMENTERER INNSATSEN UNDER NM

«HiG har levert med høy kvalitet på mange områder, kvalitet vi ikke hadde fått på noen annen måte»

– Visepresident Erik Røste

Page 10: Fiber utgave 1, 2009

– Dette vil ikke gå bra, om forslaget går i gjen-

nom, er første tanke som står i hodet på Hu-

set-leder Martin Andersson. Han forstår kjapt

at dette kan bety kroken på døra for den popu-

lære møteplassen.

LITE VOLD PÅ HUSET

Grunnen til politikernes forslag er den økende

volden når folk er beruset. Dette er forståelig

for enkelte, men ikke i studentenes situasjon.

Huset er alltid bemannet med mange vakter,

det er minimalt med vold, og studentkroa kan

anses å være en av de tryggeste stedene for stu-

denter – edru eller ikke. Studentene ser derfor

ikke dette som en god nok grunn i deres tilfelle.

- Det er synd å si det, men alkohol er viktig, sier

Andersson. – Det er sånn det har blitt. Det betyr

mye for studentmiljøet, og derfor også for drif-

ten av Huset. De to siste timene på en torsdag er

da vi tjener mest penger hele uka. Vårt største

økonomiske grunnlag kan risikere å forsvinne,

og da er jeg redd vi må vurdere å drifte Huset på

en annen måte, forteller lederen.

Kommunens forslag om to timers tidligere skjenkestopp på torsdager gikk ikke upåaktet hen hos studentene. Med de to siste timene på torsdager som Husets stør-ste inntektskilde, kunne forslaget gi store konsekvenser for driften av studentkroa.tekst: ingvild mælumfoto: samuel andersen

KAMPEN OM HUSET

Det hele begynner onsdag 25. februar. Denne

dagen blir det tilfeldig oppdaget at politiker-

ne i all stillhet har lagt frem et forslag om inn-

skrenket skjenketid på alle utesteder i byen, in-

kludert Studenthuset på Kallerud. For Huset vil

det bety en halvtimes tidligere skjenkestopp

fredag og lørdag, noe som kanskje ikke ville

provosere så mange. Men det virkelige proble-

met ligger i to timers tidligere skjenkestopp på

torsdager – studentenes store utedag på Gjøvik.

Skjenkestopp ved midnatt blir ikke tatt godt

imot av studentene.

Page 11: Fiber utgave 1, 2009

11

MEDIEOPPSLAG

Det er ikke bare studentene på Høgskolen som

reagerer. Under et møte samme onsdag som

forslaget blir kjent, viser også utestedene i byen

at de er provosert. Huset legger raskt frem at

det er torsdagen som betyr mest for dem, og

dette er det stor enighet om under møtet.

- Vi er jo ikke ute etter å tjene de store penge-

ne, som de andre utestedene verner om, forkla-

rer Andersson.

Utestedene viser stor forståelse for studente-

nes argumenter, og velger derfor å skyve deres

situsjon litt frem i media. Første medieoppslag

er fredag 27. Februar, der byens utetsteder re-

agerer. Men samme dag skriver også avisen at

politiet støtter politikernes forslag.

STOR STØTTE

Nyheten begynner å spre seg på Høgskolen, og

tilbakemeldingene fra studentene er mange.

En Facebook-gruppe opprettes; «Redd Student-

huset på Gjøvik!». Samtidig lager Andersson et

opprop hvor folk kan signere. Også her er re-

sponsen stor.

- Det er stor oppslutning blant studentene, de

bryr seg! forteller Huset-lederen. – Jeg får til og

med tilbakemelding fra folk jeg ikke vet hvem

er som forteller meg om å stå på! Det er positivt.

FØRSTESIDA

Det har blitt mandag 2. mars, og det blir en tra-

vel dag for blant annet Andersson. Student-

huset er igjen i det lokale mediebildet. Dagen

begynner med sinte fjes på forsiden av OA. Stu-

denter er avbildet under overskriften «Studen-

ter planlegger aksjoner». «Vil advare mot Gjøvik

som ‘studentfiendtlig by’ hvis nye skjenketider

blir vedtatt» står det videre.

Klokken 12 samme dag er det møte med TV-

Innlandet. De skal lage en reportasje om sam-

me sak, og Andersson og Andreas Petersen –

styreleder i Studentsamskipnaden – stiller opp

på Huset for å ytre sin mening. Saken skal sen-

des på TV samme kveld, og det blir selvfølge-

lig visning på Huset. Andersson syns det er bra

med denne oppfølgingen, og benytter samtidig

anledningen til å invitere ordføreren til Huset

en kveld for å se hvor stor glede studentene har

av studentkroa.

DÅRLIG TIMING

Allerede dagen etter deltar byens ordfører

Bjørn Iddberg i et kveldsmøte med Høgskolen,

etter å ha blitt kontaktet av rektor Jørn Wrold-

sen. Høgskolen syns det er positivt at studente-

ne engasjerer seg.

– De vil ikke uttale seg om skjenkepolitikken,

forklarer Andersson, – men ledelsen ønsker jo

selvfølgelig et likt utgangspunkt for Mjøsbye-

ne, altså at vi ikke skal ha et dårligere tilbud

enn det de har i Lillehammer og på Hamar. De

har høye krav om et bra studentmiljø ved Høg-

skolen.

Slik sett er denne saken dårlig timing for sko-

len sin del. Med rekruttering av nye studenter i

fokus, er en slik sak meget uheldig for inntryk-

ket av byen som studentby og studentmiljøet

den har å by på. Gjøvik får ros for sitt gode mil-

jø blant de studerende.

- For vår del er denne timingen god, forteller

Andersson. – Vi kan presse politikerne på dette,

og det har vi jo også «truet med» i media, selv

om det ikke nødvendigvis betyr at vi vil gå ut

med et dårlig rykte. Men studentene er kjempe-

viktig for en liten by som Gjøvik, og det vil fort

sørge for at unge der ute velger andre studie-

steder om forslaget går i gjennom.

Allikevel poengterer Huset-lederen at han

ikke ønsker at denne situasjonen skal gå ut

over Høgskolen.

Ordfører Bjørn Iddberg besøker Huset Det går ikke bare i festing på Huset

- For Høgskolen sin del er jo vår ytring i me-

dia uheldig, og kanskje litt dårlig gjort. Vi øn-

sker jo ikke at de skal få færre søkere, skolen

har jo ingenting med politikernes forslag å gjø-

re. Vi får bare håpe det ikke går i gjennom, smi-

ler han lurt.

ORDFØRER-BESØK

Ønsket om besøk av ordføreren Bjørn Iddberg

oppfylles og torsdag 12. mars tar han turen til

Huset, sammen med Jorid Sønstegaard fra Krf.

Her snakker de med studentene og ser gleden

de har av den sosiale møteplassen. Flere stu-

denter har møtt opp, og viser at de bruker Hu-

set ved å spille spill, gjøre lekser og være so-

siale. Andreas Petersen tar i mot ordføreren

på studentenes vegne, da Andersson ikke kan

være med denne kvelden. Studentene sørger

for en god stemning, og Iddberg blir møtt med

en hyggelig tone. Besøket er vellykket, og gle-

den er stor over at ordføreren ville bruke av sin

tid for å komme.

NYTT FORSLAG LEGGES FREM

Torsdag 26. mars, en måned etter det hele star-

ter, er Facebook-gruppa nesten oppe i 1000

medlemmer og oppropet har 519 underskrif-

ter. Nå blir det også kjent at et nytt forslag er

lagt frem der det foreslås åpningstider frem til

01.30 torsdager, som det er fredager og lørdager.

I april skal saken avgjøres, og Andersson opp-

fordrer studentene til å bli med på et eventuelt

møte for å vise sitt engasjement.

- Om utfallet blir for stenging gir vi oss ikke av

den grunn, forteller Andersson. - Vi skal fort-

sette å stå på!

«Det er synd å si det, men alkohol er viktig. Det er sånn det har blitt»– Martin Andersson

«De to siste timene på en torsdag er da vi tjener mest penger hele uka. Vårt største økonomiske grunnlag kan risikere å forsvinne»– Martin Andersson, leder av Huset

Page 12: Fiber utgave 1, 2009

12

KAFÉH SETKan Huset står i fare for å bli nedlagt? For at Huset skal kunne overleve og fortsette slik det gjør i dag, må studentene bruke det mer. Det nye Huset-styre har gjort en innsats for å utnytte Husets potensial.

– ET REDESIGN AV STUDENTENES HUS

Tenk deg en herlig vårdag, sola har nylig gått

ned og kulden sniker innpå. Du vil gjerne hyg-

ge deg med en kopp kaffe eller spille et brett-

spill med noen venner. Om du stikker innom

huset blir du møtt av levende lys på bordene.

Så er det bare å � nne seg et behagelig hjørne i

en av sofakrokene, lene seg tilbake å slappe av.

– Denne opplevelsen er nå mulig etter at det nye

Huset-styre ommøblerte førsteetasje.

ENGASKJERTE STUDENTER

Huset � kk i februar nytt studentstyre og de har

store planer om å realisere husets potensial.

Det nye Huset-styre har gått inn for å få � ere

til å bruke huset aktivt utenom torsdagskroene.

KOS PÅ HUSET

– Vi vil at Huset skal bli et mer koselig sted

å være på ettermiddager og kveld, sier Gino

Morales, nestleder ved Huset-styre. Huset skal

blir mer som en kafé der studentene kan slappe

av. Vi vil etter hvert tilby både kaker og muf� ns.

Men om ingen studenter bruker Huset vil det

forsvinne, sier Gino. Studentene må utnytte

huset mer, og ikke bare på torsdagskvelder men

også på hverdagene. Vi vil at Huset skal være

noe annet enn en ølbule. Vi håper � ere studen-

ter vil ta i bruk Huset utenom torsdagskroene

og temafestene.

KAFFEBAR

– Huset har � ere � ere bruksområder, sier Mar-

lene Holand, pr/info ansvarlig. Huset har kaf-

fetrakter, men også en avansert kaffemaskin

som for øyeblikket står ute av drift, og det had-

de vært kjekt å få den til å fungere. Kanskje vi

en gang i fremtiden også kan blir mer som en

kaffebar. Huset har et godt utvalg brettspill som

alle kan låne. Det er bare å spørre de som står i

baren så � nner de frem et godt utvalg spill.

STENGE HUSET?

– Et av de andre problemene vi sliter med er man-

gel på engasjerte studenter som kan drive Huset.

Vi trenger folk som kan tenke seg å stå som

vakter i baren, sier vaktansvarlig Ali Nael. Om

vi ikke får dekket vaktene er det mulig vi må

innskrenke åpningstidene til Huset. Vi er heldi-

ge som har et så bra tilbud som Huset er. Det er

ikke alle studiesteder som har et like bra tilbud.

FOR DET MESTE ÅPENT

Huset har åpent mandag til onsdag pluss fredag

fra klokken fem helt til slaget tolv ved midnatt.

Torsdag er det åpent lengre, og lørdagene har

de åpent fra seks til elleve om kvelden. Huset

har et enormt potensial, men i nyere tid har det

ikke vært like mye aktivitet som det kan være.

Grupper og lag kan jo også ta initiativ til å ut-

nytte Huset for å holde samlinger eller infor-

masjonsmøter. Kanskje Fiber holder sitt neste

fordelingsmøte på Huset, hvem vet, mulig-

hetene er store. La Huset leve, engasjer deg!

FOTO OG TEKST : REMI EVJENTH LØVIK

HUSETS

BRETTSPILL:

Geni

Master of television

Trivial Pursuit

Risk

Millionær (Monopol)

Cranium

backgammon

Flere pokersett

Kortstokk

Daglig leder: Camilla Bjørnstad Hagen

Leder: Martin AnderssonNestleder: Gino Morales

Vaktansvarlig: Ali NaelSekretær: Thore Skrefsrud

Booking: Ingrid M. B. Høvik

Baransvarlig: Lisa M. Havro

Eventansvarlig: Therese I. Buland

Teknisk ansvarlig: Håvard Hanssen

PR/Info-ansvarlig: Marlene C. Holand

PR/Info-ansvarlig: Gøran J. Karoliussen

HUSETS NYE LEDERE:

Page 13: Fiber utgave 1, 2009

3

Nestleder: Gino Morales Vaktansvarlig: Ali Nael PR/Info: Marlene Holand

Page 14: Fiber utgave 1, 2009

Besøk www.norwegianmotion.no

Page 15: Fiber utgave 1, 2009

X-russefest med ølfylte gulv, bare mager på 90-tallsfest, headbanging på 2 x rockekonsert, skiglede på Hafjell, masker og finstas på maskerade-ball og en særdeles vulgær standupartist. UKA rocket campus i 15 dager,

– her er bildene.

UKA ’09

Page 16: Fiber utgave 1, 2009

16

At man ikke skal overdøve en artist bur-

de vært noe man fikk inn med morsmelka.

Et snakkesalig publikum gikk greit under

store deler av konserten med Thom Hell alias

Thomas Helland, men da bandet gikk av scenen

og den lavmælte sørlendingen spilte akustisk,

var det flaut å være publikum. Vokalen var nes-

ten ikke mulig å høre.

KRITIKERYNDLING

Ikke var det hvem som helst som stod på sce-

nen heller. Thom Hells skive «God If I Saw

FINT OG FLAUT

Her Now» fikk stjernekritikker blant na-

sjonale musikkritikere i 2008, og i janu-

ar kapret han Spellemannsprisene for beste

mannlige artist og beste populærkomponist.

Stemningen var tidvis veldig bra under kon-

serten, spesielt under låter med litt mer tem-

po, som «One Step» og «A Day & A Half».

Balladen «Alone» ble introdusert ved at Thom

Hell oppmuntret til klining, og mens noen fak-

tisk tok ham på ordet, var andre mer opptatt av

å overdøve sidemannen med fyllesnakk og skå-

ling. «You should not be alone tonight,» sang

herr Hell fra scenen, men som en konsertgjen-

ger som var der for å nyte musikken, kunne du

faktisk føle deg litt alene.

FEIL STEMNING

Thom Hell prøvde på et tidspunkt å få publi-

kum med seg på refrenget, uten nevneverdig

hell. Ideelt sett skulle det vært satt frem stoler

og levende lys. Men med et bråkete publikum

ville det likevel blitt vanskelig å skape den rette

stemningen. Stjerne i boka til Thom Hell, tom-

melen ned til bråkmakerne.

Det var en gåsehudfremkallende konsert med Thom Hell under UKA. Mest fordi tonene fra scenen var så vakre, men også litt på grunn av irritasjon over et respektløst publikum.

tekst: cecilie hoefoto: samuel andersen

«Ideelt sett skulle det vært satt frem stoler og levende lys.»

Page 17: Fiber utgave 1, 2009

17

GOD TRADISJON

I god Uka-tradisjon arrangeres standup på en

mandag og studentene trenger ikke å bli bedt

to ganger for å møte opp. Andre etasje var full

av forventningsfulle studenter (med vekt på

fulle).

TETT MELLOM LATTERKULENE

Først ute var Nils-Ingar Aadne, som innledet

showet med en fantastisk opptreden. Det var

tett mellom latterkulene og publikum ble fort

en del av showet. Han så ut til å ha et nært for-

hold til hjemplassen Andebu, og selv hvor lite

og forlatt han mente Andebu var, fant han al-

likevel noen som stammet fra Andebu i publi-

kum. Hun var da også med på å bekrefte fol-

kefakta fra Andebu. Blant disse var at halve

Andebu besto av støttekontakter. Dette var da

et tiltak som måtte til for å støtte resten av An-

debu.

UNIKT SHOW

Nils-Ingar fikk showet sitt til å virke unikt, og

det meste var tatt på stående fot og basert

på publikums tilbakemeldinger. Jeg kan

ikke annet en å si at det var en flott og

gjennomført opptreden fra Nils-

Ingar Aadne.

HØYE FORVENTNINGER

Publikum var i godform etter Nils-Ingars opp-

treden og ventet spent på neste del av showet.

Det var på tide med del to av kvelden.

SUPERSTJERNE

Sigrid Bonde Tusvik er kjent som stuntrepor-

ter i Rikets Røst og programleder i P3-morgen.

Hun har dukket opp i Nytt på Nytt og er med

i TV3s «Sangstjerner». Med alt dette på CV-en

hadde vi høye forventninger. Forventningene

ble dessverre ikke innfridd. Etter en forryken-

de oppvarming fra Nils-Ingar strakk hun ikke

helt til. Hun glimtet til da hun ga strømpebuk-

senes utforming (med plass til litt mer enn hva

det burde være) skylden for at jenter har et an-

strengt forhold til sin seksualitet.

GROVISER

All publisiteten rundt Sigrid har kanskje

gjort at vi ventet for mye?

Men groviser fra en jente og historier fra bakga-

tene på Grønland i Oslo strakk ikke helt til. Det

så ut til at Sigrid hadde en dårlig dag på Huset.

REDNINGEN

Nils-Ingar kom som en redning på showet da

han for andre gang ankom scenen for å avslut-

te etter Sigrids opptreden. Dette gjorde at hele

showet fikk en helhet. Alt i alt var det en flott

kveld med mye latter. Det er sjelden jeg har like

mange latterkuler etter hverandre som når jeg

møter opp på huset på standup-kveldene. Jeg

stemmer for flere standup-kvelder, også uten-

om Uka!

NILS-INGAR REDDER SHOWET!

«Latterlig opptreden fra Sigrid Bonde Tusvik på Huset – navnet selger, men ikke opptreden. Nils-Ingar Aadne reddet showet!»

tekst: remi evjenth løvikfoto: samuel andersen

Page 18: Fiber utgave 1, 2009

BANDKVELDBANDKVELD – EN FORRYKENDE FORESTILLING

Det var endelig duket for en av kveldene som har blitt tradisjon under

uka. Bandgruppa Huldersang inviterte til bandkveld på Studentenes Hus!

Det ble en kveld uten like og � ere av HiGs egne musikere og band stilte

gladelig opp.

Studentene som møtte opp på konserten � kk en forrykende forestilling

og en opplevelse av de sjeldne. Bandene presenterte kvalitetsmusikk i en

rekke ulike sjangre og publikum gikk amok. Studentene var i god form

utover kvelden og stemningen var høyt under taket. Mange benyttet mu-

ligheten til svette litt på danegulvet og fenge av musikken.

Huldersang er et veldig bra tilbud og musikkene som gjør gruppa til det

den er gjør en utrolig innsats. Vi håper dette blir en tradisjon i mange

år fremover slik at � ere kan oppleve kreativiteten som blir skapt på hul-

dersangloftet.

Bandgruppa Huldersang er gruppa for alle musikkinteresserte på alle ni-

våer de holder til ved Campus Kallerud. Finn ut mer på: band.hig.no

FOTO: SAMUEL ANDERSENTEKST: REMI EVJENT LØVIK

18

Page 19: Fiber utgave 1, 2009

19

Page 20: Fiber utgave 1, 2009

20

Fiber var til stede under arrangementet og sør-

get for å snakke med bedriftene som hadde tid

til oss. Vi har nedenfor laget en oversikt over

hvilke bedrifter som møtte opp på messen,

hvilke studenter de er på jakt etter og hvilke til-

bud de har for studentene. Mange bedrifter søk-

te studenter til sommerjobber så vel som til fast

ansettelse. Videre studier og trainee-program-

mer er også representert.

TRAINEE INNLANDET – EN STJERNESTART PÅ

KARRIEREN

Trainee Innlandet er for deg som er nyutdannet

og ønsker deg erfaring fra arbeidslivet før du

blir fast ansatt. Dette er en god mulighet i disse

økonomisk vanskelige tider der arbeidserfaring

nærmest er påkrevd for å få jobb. Trainee Inn-

landet dekker fagene Markedsføring, Økonomi,

Naturvitenskap, IKT, Prosjektledelse, Teknologi

og Kommunikasjon. Trainee-programmet varer

i 2 år, hvor du får jobbe i 3 forskjellige bedrifter.

Det gir deg kunnskap og innsikt i flere bransjer,

organisasjoner og kulturer. Du får et stort nett-

verk og muligheter til å forme din egen karrie-

re. Trainee-programmet bygger rundt bedrifter

i Innlandsområdet, det vil si Hedmark og Opp-

land. Mer informasjon finner du på traineeinn-

landet.no.

TRONDHEIM ØKONOMISKE HØGSKOLE (HIST)

HiST søker studenter som vi bygge på sin fer-

dige bachelorgrad innen økonomi og teknolo-

gi. Bygg videre på bachelorgraden din og få en

lederstilling. Høyere tittel kan åpne flere dører

når du endelig skal ut på arbeidsmarkedet. Søk-

nadsfristen for studiene er 15 mai. Mer infor-

masjon kan du finne på www.hist.no

AF GRUPPEN ASA

AF Gruppen ASA er et av Norges største entre-

prenørselskaper, og er en totalleverandør av

tjenester innenfor eiendoms utvikling, byggtje-

nester, anleggstjenester, energioptimalisering,

riving/gjenvinning og offshore-tjenester. AF

Gruppen er interessert i nyutdannede ingeniør-

studenter. De vil gi nye studenter erfaringer og

la dem utfolde seg i utfordrende oppgaver tid-

lig i karrièren. Kanskje er HiG-studentene med

å bygge AF Gruppens fremtid? Mer info på af-

gruppen.no.

HAPRO

Hapro stilte opp med egen stand og gjorde seg

kjent på næringslivsdagen. Hapro er Norges le-

dende kontraktprodusent av profesjonell elek-

tronikk. De søker nye medarbeidere, og ledige

stillinger blir utlyst på www.hapro.no/no/Le-

dig-stilling/. Hapro har egen database der du

kan registrere din CV, og de søker i skrivende

stund ferievikarer. Grip muligheten til å få deg

en sommerjobb der du kan få erfaring til ar-

beidslivet. Mer informasjon på hapro.no.

HAUGESUND-REGIONEN

Er du interessert i å få en ny start vekk fra Inn-

landet, flytt livet ditt til Haugesund-regionen!

Haugesund-regionen var en av de standene

som var sterkt representert på messa og hadde

imøtekommende selgere. Haugesund kommu-

ne er på jakt etter oppmålingsingeniører og vil

gjerne gi nyutdannede ingeniører muligheten

til å bli en del av regionen. De lyser ut stillinger

fortløpende, så dersom du er interessert er det-

te en god mulighet for deg. Besøk haugesundre-

gionen.no for en oversikt over hvilke stillinger

de lyser ut.

MANPOWER

Manpower sto klare for å informere om hvilke

muligheter du hadde dersom du gikk gjennom

dem for å finne din fremtidige arbeidsplass.

Manpower-konsernet leverer alle typer beman-

ningsløsninger som engasjement, prosjektbe-

manning, vikariater, rekruttering til faste stil-

linger etc. Manpower kan gi deg rådgivning når

om du ikke finner jobben som passer for deg.

Gratiskurs i hvordan du skal profilere deg ble

Høgskolen i Gjøvik arrangerte Næringslivsdag i samarbeid med linjeforeningene INGa og Login. Arrangementet vil gi studentene kjennskap til framtidige arbeidsgivere, samt gi motivasjon til videre studier. Dette gir også en mulighet for bedrifter til å knytte tettere bånd til studenter som snart skal ut i arbeidslivet.

NÆRINGSLIVSDAGEN

tekst: remi evjenth løvikfoto: heidi pettersen

Page 21: Fiber utgave 1, 2009

21

MSc IN GLOBALIZATIONGLOBAL TECHNOLOGY MANAGEMENT

Utviklet spesielt for studenter med 3-årig ingeniørutdanning

SØKNADSSKJEMA, KONTAKT: [email protected]: www.ntnu.no/studies/msc-globalization/gtmTELEFON: 73597886 / 73596595 SØKNADSFRIST: 15. aprilOPPSTART: 18. august

Dette er det perfekte studieprogrammet for deg som har ambisjoner om å jobbe med produksjon og logistikk i internasjonale virksomheter. Vi kombinerer ingeniørvitenskap, strategi og ledelse for å gi deg bred og integrert kunnskap med et globalt perspektiv. Du vil gjennom dette studiet få den kompetansen som kreves for å takle den kritiske interaksjonen mellom teknologi og strategi i globale prosesser.

www.ntnu.no/studies/msc-globalization/gtm

blant annet arrangert her på HiG nylig. Fiber

ble også informert om at Manpower kan hjel-

pe med å finne sommerjobber for ingeniører og

studenter innenfor informasjonsteknologi. Mer

informasjon finner du på manpower.no.

VEIDEKKE ENTREPRENØR

Veidekke var engasjerte i å fortelle om hva de

drev med, og de er blant de bedriftene som er

nærmest faste på Næringslivsdagen. Veidek-

ke er en ledende skandinavisk entreprenør og

eiendomsutvikler med mange ansatte og høy

omsetning. Virksomheten spenner over et vidt

spekter av bygge- og anleggsoppdrag, utvikling

av bolig- og næringsbygg for private og offentli-

ge kunder, asfaltvirksomhet og veivedlikehold

samt innsamling og gjenvinning av avfall. Vei-

dekke søker godt kvalifiserte og motiverte stu-

denter til landsomfattende oppdrag. Gjennom

trainee-programmet sikrer de jobbkvalitet og

faglig utvikling for nye ansatte. I de to første

årene gjennomfører nye ansatte egnede oppga-

ver, utvikler faglig påfyll og skaper sosiale nett-

verk med andre nyutdannede i konsernet. Trai-

nee-programmet kan være en god mulighet for

deg som ser deg ferdig med utdannelsen og vil

inn i arbeidslivet. Besøk Veidekke.no for mer

informasjon.

MICROSOFT

De aller fleste har hørt om Microsoft, men har

du hørt om Microsoft University? Microsoft

University for de studentene som er interes-

sert i utvikling, rådgivning eller salg. Microsoft

University-programmet består av énukeskurs

der du får opplæring og sertifiseringer med full

lønn. Deretter går du rett ut i jobb hos en le-

dende norsk Microsoft-partner. Partnerne du få

jobb hos i programmet er blant annet: Capge-

mini, Avanade, CRM Solutions, Avanade, Emen-

tor, Ergo Group, Office Team, Knowledge Group,

Software Innovation, Steria og Umoe IKT. Mi-

crosoft søker for tiden studenter til å jobbe som

utviklere, konsulenter og selgere. Mer informa-

sjon om dette programmet finner du på micro-

soft.no/university.

KONGSBERG GRUPPEN

Kongsberg Gruppen fremmet høyteknologi og

var interesserte i teknologistudenter. Kongs-

berg er et internasjonalt orientert, kunnskaps-

basert konsern. Hoveddelen av konsernets

virksomhet er rettet mot internasjonale marke-

der, med solid og økende geografisk spredning i

inntektene. Kongsbergs to forretningsområder,

Kongsberg Maritime og Kongsberg Defence &

Aerospace, arbeider innenfor de samme tekno-

logiområdene. De har begge sin viktigste kom-

petanse innen signalbehandling, regulerings-

teknikk (kybernetikk), programvareutvikling

og systemintegrering. Besøk kongsberg.com/

careers for mer informasjon om karrieretilbud.

NAMMO RAUFOSS

Fiber snakket også med Nammo avdeling Rau-

foss. Vil du arbeide i en bedrift som har kontak-

ter verden over, er Nammo valget. Nammo har

avdeling i industriparken på Raufoss, et stort

antall ansatte og en årlig omsetning på man-

ge milliarder kroner. Nammo Raufoss AS eies

av Nammo Gruppen, et nordisk konsern med

selskaper i Norge, Sverige, Finland, Tyskland,

Sveits og USA. Virksomheten omfatter utvik-

ling, produksjon og salg av ammunisjon og ra-

kettmotorer, samt miljøvennlig demilitarise-

ring. Nammo er på jakt etter studenter som

ønsker sommerjobber, og vil at flere studenter

skal engasjere seg i samarbeidsprosjekter mel-

lom høgskolen og Nammo Raufoss. Mer info på

nammo.com eller kontakt Nammo Raufoss på

telefon.

RAMBØLL NORGE

Rambøll er Nord-Europas ledende leverandør

av kunnskapsbaserte tjenester innen bygg-, in-

dustri- og anleggssektoren. Rambøll ønsker seg

nå flere velkvalifiserte medarbeidere i Norge og

nyutdannede studenter. Se www.ramboll.no/

stillinger.

Page 22: Fiber utgave 1, 2009

PANGAVSLUTNING!Kast rosene og duftlysene ut av vinduet! Det er duket for en dobbel dose rock´n´roll med The Grand og Johndoe på Huset! Siste arrangement i Uka09 – og på selveste va-lentinsdagen.

ROMANTISK AFTEN?

For alle de som ikke hadde planlagt en roman-

tisk aften med duftlys og roser var det duket

for en fantastisk kveld med mye god lyd. Før-

ste band på scenen var The Grand som gjorde

en kjempeopptreden. The Grands musikk er

uhemmet inspirert av rytme hentet fra helter

som: Led Zeppelin, Queens of the Stone Age og

Wolfmother. Jeg synes også jeg hørte melodier

som kanskje kunne være inspirert av et orkes-

tra som holder til på Jæren.

«DE STORE»

The Grand var en opplevelse og leverte mye god

musikk, men beklagelig nok var det ikke særlig

tettpakket på dansegulvet. På tross av skuffen-

de oppmøte – det så allikevel ut til at både ban-

det og publikum storkoste seg.

EN TUR I BAREN

I pausen var det på tide for alle å få seg en ny øl

i baren. Mange benyttet seg også av muligheten

til å skaffe seg band-stæsj. CDer og bandenes t-

skjorter var for salg i første etasje.

GOD OMTALE

Neste band på lista var Johndoe som har et

godt rykte på seg her fra før av. Johndoe var i

Gjøvik for to år siden, og Fiber skrev angivelig

den gang at «Huset kokte og eksploderte under

konserten.»

RESPEKT

Flere hadde møtt opp til Johndoe, og gulvet var

tettere med feststemte studenter. Selv om opp-

møtet var bedre på Johndoe var det enda god

plass å boltre seg på. Johndoe har tre album un-

der beltet og var klar for konsert i Gjøvik. John-

doe holder seg til norske tekster, noe jeg har

stor respekt for. Det så også ut til at flere i pu-

blikum var klar for å synge med, noe som tydet

på at vi hadde mye godt i vente.

IKKE´NO TRØKK?

Etter trøkket The Grand hadde levert var det

vanskelig å levere noe som fenget like mye. Jeg

følte meg ikke like inspirert av prestasjonene

Johndoe hadde å by på, dette på tross for god

omtale på forhånd. Johndoe leverte en solid

dose engasjement fra scenen, men The Grand

hadde levert et mye kraftigere musikkbil-

de. Hadde Johndoe innledet konserten og The

Grand avsluttet hadde det kanskje vært en an-

nen opplevelse.

FANTASTISKE OPPLEVELSER

Kvelden ba ikke på mye slowdance på de pa-

rene som hadde tenkt å avslutte en romantisk

kveld med en tur på Huset, men en musikkopp-

levelse, det fikk de. Som siste konsert i Uka09

var den en flott avslutning og jeg håper Uka

neste år byr på like mange fantastiske opple-

velser.

tekst: remi evjenth løvikfoto: samuel andersen

22

Page 23: Fiber utgave 1, 2009

23

Page 24: Fiber utgave 1, 2009

Fiber er en gratis studentavis laget

og organisert av studenter ved HiG. Du finner oss i

Fiber-rommet i kjelleren i A-bygget

eller kontakter oss på mail: [email protected]

Har du en journalist i magen?

Eller har du lyst til å skrive, fotografere, illustrere, designe, ombrekke, anmelde,

organisere markedsføre eller distribuere?

Da vil vi ha DEG med i Fiber!

Fiber-rommet i kjelleren i A-bygget

eller kontakter oss på mail: [email protected] kontakter oss på mail: [email protected]

Fiber er en gratis studentavis laget

og organisert av studenter ved HiG. Du finner oss i

Fiber-rommet i kjelleren i A-bygget

eller kontakter oss på mail: [email protected]

Har du en journalist i magen?

Eller har du lyst til å skrive, fotografere, illustrere, designe, ombrekke, anmelde,

organisere markedsføre eller distribuere?

Da vil vi ha DEG med i Fiber!

Page 25: Fiber utgave 1, 2009

25

Revygjengen hadde kommet lenger med plan-

leggingen i år enn det de hadde i fjor. Da ble

det gjennomført en vellykket revy – i år er den

avlyst.

- Det er skuffende, forteller Frida Kjellesvig, en

av de som satt igjen til slutt ivrig etter å lage

revy. – Man har gleda seg kjempemye, men folk

har falt fra under hele skoleåret.

KOMMET GODT I GANG

Med bare åtte igjen som fortsatt ville lage revy,

og med frykt for at � ere kunne falle fra desto

nærmere eksamenstida kom, så valgte revy-

gruppa med Renate Nilsen i spissen, og avlyse

forestillingene.

– Det er typisk at folk sier de er med og er så

utrolig engasjerte, også trekker de seg helt uten

videre. Spesielt etter revyen i fjor var medstu-

denter så ivrige og skulle absolutt være med i

år, men allikevel blir oppslutningen skuffende

dårlig, sier revysjefen.

Revygruppa møttes annenhver onsdag hele

semesteret i fjor, og nesten hver onsdag i år.

Med mange møter og litt «hjemmelekser» er

REVYEN AVLYST

mye arbeid lagt ned, og mange sketsjer var på-

begynt og godt i gang.

- Vi hadde laga åpningssang, ordna avtale med

Huset, nesten booka lydmann og band, og fått

� lmgruppa til å � lme revyen. Vi hadde hatt

masse idémyldring, og til og med laga logo. In-

troen var i gang, temaet var bra og vi hadde

mange gode sketsjer, forteller Nilsen. I håp om

at noen kanskje vil dra i gang revy neste år, vil

ikke revygruppa røpe noen av ideene, i tilfelle

de kan brukes om igjen da.

– ENGASJER DERE!

De gjenværende i gruppa som skal gå videre

her neste år, håper at noen vil ta på seg sjefsrol-

len og dra i gang, og at oppslutningen blir større.

– Engasjer dere! sier Anne Marie Hagen, også

en av de ivrigste. Revysjefen nikker enig.

– Folk klager på at det er lite å gjøre, men så

forventer de jo nesten å få alt servert i fanget,

sier hun. – Jeg tror egentlig det er muligheter

for et skikkelig revymiljø på Gjøvik. Folk er jo

kjempeivrige på å kle seg ut og ha det moro når

det er temafester på Huset. Revygruppa har jo

masse parykker og stasj. I tillegg tror jeg vi som

lager revy har det ti ganger mer moro enn pu-

blikum. Det skjer jo også mye internt og moro

TEKST: INGVILD MÆLUMFOTO: ROY OLSEN

Revygruppa begynte arbeidet med revyen allerede i fjor høst. Da var de 17 studenter på det mes-te, som var engasjerte og ivrige etter å begynne. Men i slutten av februar, en måned før forestil-lingen skulle settes opp, måtte revysjef Renate Nilsen avlyse revyen fordi de kun satt åtte igjen.

Fra fjorårets vellykkede revy under Uka: «Hvor er Willy?»

på bakrommet. Revy er kjempemoro og ikke

minst utrolig sosialt!

MYE Å BIDRA MED

Revygruppa har ikke kun fokusert på innholdet

i revyen opp gjennom skoleåret. De har også

lekt seg med teatersport et par ganger.

– Vi begynte med det så alle skulle bli trygge

på hverandre, forteller Hagen.

– Men man må jo ikke nødvendigvis stå på sce-

na, sier revygjengen. – Vi trenger folk til å gjøre

alt mulig, for eksempel å skrive tekster for oss.

Alle ideer er gode nok og kan jobbes med.

I fjor ble revyen en kjempesuksess, men de

var også få bak det hele. Da hadde de også en

� lmpremiere etter forestillingene, med revy-

gruppa og � lmgruppa, der Nilsen og Martin An-

dersson hadde laget rollespill for de oppmøt-

te. Forhåpentligvis kan en slik suksess gjentas

igjen på Høgskolen ved de neste semestrene.

– Mitt tips som revysjef er å være tidlig ute og å

ha en strategisk plan, sier Renate Nilsen.

– Jeg vil hvert fall være med om det blir noe

neste år, sier Nina Solbakken, og har � ere av

jentene med seg. Så da er det opp til oss stu-

denter om vi får en revy å glede oss til ved nes-

te skoleår.

– Jeg tror vi som lager revy har det ti ganger mer moro enn publikumRevysjef Renate Nilsen

Page 26: Fiber utgave 1, 2009

22226

I løpet av to somre opplevde jeg dette minst to ganger i uka da jeg jobbet på Rema 1000. I fjor � kk jeg nok, og gikk inn for å � nne meg en sommer-jobb som var spennende og med mulighet til å fyl-le opp den bunnskrapte studentpengebingen. Et viktig vilkår var også at jeg hadde mulighet til å ha det gøy etter jobb. Ettersom jeg startet jakten på sommerjobb allerede i midten av april, visste jeg at jeg hadde dårlig tid på meg – siden de kules-te sommerjobbene alltid ryker først.

ANNONSEN FRA HIMMELEN

Som en velsignelse sendt fra himmelen åpenba-rer annonsen seg på Finn.no i et hav av andre an-nonser. Annonsen sverget på at jeg skulle få reise rundt i hele landet i et team – med særdeles gode muligheter til å tjene gode penger og få en minne-rik opplevelse. Optimistisk sendte jeg inn en kort-fattet søknad og CV, mens jeg fryktet at det var for sent og at jeg måtte tilbringe nok en sommer på Rema sammen med kunder som klager over at det koster 50 øre for en pose og at vi er noen ubruke-lige idioter.

En uke etter at jeg hadde sendt inn søknaden � kk jeg en gladtelefon fra en dame som sa at hun kom til å telefonintervjue meg et par dager senere. In-tervjuet gikk som smurt, og jobben var min. Jeg � kk beskjed om å pakke med meg en bag med nød-vendigheter og møte i Ålesund 9. juni. Spent satte jeg meg på � yet som lettet fra Stavanger Lufthavn Sola kl 06.30 om morgenen.

SVENSKA TJEJOR

Trøtt i trynet møtte jeg teamleaderen min, Lisa. Møtet svært positivt. Hun var svensk! Perfekt for meg som digger svensker. Enda bedre var det at hun ene på teamet var fra Vasa i Finland. To svensktalende kollegaer var mer enn forlangt. Det tøffe med jobben var det internasjonale miljøet i bedriften. Flere ansatte kom fra andre land enn Norge. Noe som gav meg en gyllen mulighet til å utvide det sosiale nettverket på tvers av lande-grensene.

Etter en kjapp introduksjon av meg selv � kk jeg en effektiv innføring i moderne markedskommu-nikasjon og � eld marketing. Vi skulle promote-re kredittkort og mobilavtaler. Min karriere som promotør gikk litt treigt i starten, men det løsnet virkelig etter én uke. Da kom dollargliset frem for fullt. Jeg digget jobben min.

OPPLEVELSENE

Hver dag satte vi mål for dagen som vi skulle opp-nå. Da målet var nådd bar det hjem til der vi bodde for en liten hvil, før kveldens festligheter. Vanlig-vis bodde vi på hotell, dersom vi ikke ble innkvar-tert i et hus eller en svær leilighet. Grilling, fotball-kamper, bading, restaurantbesøk, utepils, innepils og «skitprat» var noen av gjenggangerne på friti-

den – akkurat det jeg savnet mest de to sommer-ne da jeg var hadde det som føltes som en åpen so-ning på Rema 1000.

Et av de beste (og våteste) minnene var da teamet stakk til Kontraskjæret i Oslo for å se semi� nalen i fotball-EM. Været og stemningen fra de oppmøtte var vanvittig bra, helt til himmelens sluser åpnet for fullt og satte i gang en regnskur av de sjeldne. De 20 ponchoene som var til salgs i baren ble røs-ket vekk på 15 sekunder.

Derfor ble man ble tildelt søppelsekker som al-ternative beskyttelse. Enkelte tok i bruk bord som paraply. For vårt team var været ingen hindring – fotball og pils skulle ikke gå til spille for litt regn...

Det kanskje aller beste med jobben min var at jeg var så heldig at jeg vant en tur for to til London. Dette skjedde i forbindelse med det årlige som-merlotteriet som bedriften arrangerer hvert år. Jo bedre du gjør jobben din, dess større blir sjansene for å vinne. I dette lotteriet kunne man vinne alt fra to � ax lodd til langweekend til London og/eller Barcelona – via macbook air. Gleden var stor da en overengasjert teamleader ringte til meg og fortal-te at JEG hadde vunnet turen til London. Det som er skremmende er at jeg sa at jeg SKULLE vinne tu-ren til London, da sommerlotteriet ble presentert til oss. Av og til er det godt at det kan gå troll i ord.

MORSOM SOMMER

Forrige sommer var spekket med opplevelser, store som små – også mens vi jobbet. Jeg var inn-om følgende steder i løpet av 7 uker: Ålesund, Før-de, Oslo, Kristiansand og Bergen. På hvert sted møtte jeg mange spennende personer mens vi var på jobb. Flere ganger dukket det opp kjendiser som jeg slo av en prat med, samtidig som jeg forsøkte å tilby noen av produktene jeg promoterte. I løpet av sommeren snakket jeg med alt fra kjente tv-per-sonligheter til avdankede fotballstorheter. Det var ikke bare kjendisene det var spennende å snakke med. Mange av personene jeg møtte hadde man-ge utrolige historier. Festligst av alt var kanskje de mange gullkornene vi som selgere � kk slengt i try-net. Dette er noe av det som ble svart på spørsmål om vedkommende var medlem i Coop:

«Jeg har vært medlem i Coop siden du svømte i ballene til far din.»

«Nei… Jeg HAR kjæreste.»Det som «toppa heile driden» var min svenske

kollega som ikke helt forstod hva som mentes med registrert partnerskap:

Jennifer: er du gift?Kunde: nei – registrert partnerskapJ: Neivel… ugift?K: nei – registrert partnerskapJ: okej… samboer?

K: nei – registrert partnerskap (holder seg rolig hele tiden)

J: (begynner å gå tom for alternativ) hmmm… en-kemann?

K: (ler) nei – registrert partnerskap.Da bryter jeg inn i samtalen og sier at hun skal

krysse av der det står registrert partnerskap. Med det samme hvisker jeg henne i øre at det betyr at han er bøg – som det heter på svensk.

MERSMAK

Fjorårets sommerjobb var så spennende og øko-nomisk vellykket at jeg skal gjenta bedriften den-ne sommeren også. Denne jobben vil jeg virke-lig anbefale til alle medstudenter som ønsker en sommerjobb med en annerledes twist. Jobbing på dagtid, festligheter på kveldstid – samt en gyllen mulighet til å tjene masse penger til fadderukene i august.

Om du syns denne jobben virker som et spen-nende alternativ for jordbærplukkerjobben din, kan du sende en kortfattet søknad og CV til [email protected]. Ønsker mer info om denne jobben, kan du ta kontakt med undertegnede på [email protected].

Se for deg scenarioet: det er sommer, sol og fantastisk temperatur. Du får en telefon fra venner som vil ha deg med for å bade, grille og ta en duggfrisk pils. Problemet er bare at du må takke � nt nei – fordi du skal på verdens kjipeste jobb der hele dagen forsvinner ut i intet. Hvor mange ganger opplever man ikke dette når man vet at man har en kjip sommerjobb?

EN ANNERLEDES SOMMERJOBB

TEKST: GISLE HAUGE LEVANG

Page 27: Fiber utgave 1, 2009

U2 No Line on the Horizon

[ Interscope Records ]

No Line on the Horizon er det tolvte studioalbumet til

det irske rockebandet U2. Albumet ble sluppet i Febru-

ar i år og er det siste albumet siden «How to Dismant-

le an Atomic Bomb» som kom i 2004. U2 har holdt på

siden tidlig på 80-tallet og har holdt seg til klassisk

rock. Mange band som har drevet på like lenge som

U2 svinger innom � ere sjangere gjennom karrieren.

At de holder seg til det samme musikkbildeT de all-

tid har hatt setter jeg pris på. U2s musikk er fengende

og man kommer i en god sinnsstemning. Som mange

andre setter jeg på musikk ut i hvilke stemning jeg vil

ha rundt meg eller hvordan jeg føler meg. Så å levere

noe som er forventet og man kan kjenne igjen er ikke

nødvendigvis negativt. Man kan kjenne at dette er et

album U2 har jobbet lenge med, kanskje for lenge? De

� este album har en gjennomgående tema og generell

� yt i overgangene, men en del av sangene på dette al-

bumet har ikke like gode overganger mellom hvert

spor. Et greit album, men U2 leverer ikke nok trøkk til

å komme med i min faste spilleliste.

Remi Evjenth Løvik

Black DebbathBlack Debbaths Beste: Ti År Med Rock Mot Alt Som Er Kult

[ Duplex Records ]

De står som en bauta i norsk rocks historie, har våget

å grave i tabubelagte temaer og står som den selvut-

nevnte femte statsmakt. Jeg snakker om ingen ringe-

re enn Black Debbath. For anledningen velger de å fei-

re seg selv med 10 år som rikssynsere og hardrockere,

og deler ut en gavepakke til det norske folk i form av

en samling godbiter fra karrieren, og vi kunne ikke

spurt om en bedre gave. Det Er Problemer Innad I

Høyre, Vi Må Redde Geirfuglen!, Motörhedda Gabler

og Min Kone Forlot Meg Mens Jeg Stod Og Fiska (Just

Mens Jeg Dro En Skrei) er bare ett par av de feiteste lå-

tene vi blir servert, men ikke nok med det! En ekstra

CD med bonuslåter er inkludert, og her er det mange

godbiter ikke alle har hørt fra før. En kan bare nevne

Ibsen Var Vål’enga-Fan, Gjeninnfør Hatten, La Unge-

ne Slippe Korps og Herlig Blytung Blues som noen av

skattene som bare venter på å bli oppdaget. Man kan

bare konkludere med at dette en samling som er Black

Debbath verdig! Hatten av!

Jørn Brekke

Those Dancing DaysIn Our Space Hero Suits

[ V2 Music Scandinavia ]

Det er ikke hver dag en ser jenteband der ute i verden.

Spesielt ikke jenteband som er proppa fulle av sven-

sker som akkurat er blitt ferdig på videregående. Men

ikke la alderen lure dere. Vokalisten passer skikke-

lig godt til denne indie-pop sjangeren med sin søte og

noe rocka old school feel, og samtidig som musikken

deres er herlig original har den også innslag av god

gammeldags synth. Når man i tillegg legger til en helt

vanvittig trommis, med lopper i blodet og stålkontroll

på stikkene, får man en såpass genial blanding at det

klistrer smil i ansiktet på de aller � este lytterne. Selve

lyden til bandet er koselig og morsom, og gjør at man

nesten kan lukte det nyklipte gresset og grillpølsene.

For det er nettopp dét denne musikken bringer frem;

sommer, latter og solfylt parkliv. Noe som de � este er

rimelig underernært på i disse vintermånedene her i

Snøvik. Med andre ord: Om du har fått nok av at gra-

destokken viser -20, laster du ned «Run Run» og «Hit-

ten» fra The Dancing Days, og drømmer deg litt bort

fra brøytekanthelvete.

Randi Stangeland

The ProdigyInvaders Must Die

[ Cooking Vinyl ]

Kommer Liam til å fortsette � askoen fra sist album,

eller vil han samle sammen resten av det origina-

le bandet, og lage et album som viser tilbake til røt-

tene av Rave, D&B og Techno slik vi kjenner de tid-

lige produksjonene? Invaders Must Die vil jeg regne

som et fullverdig Prodigy-album på lik linje med Ex-

perience, MFGG og Fat Of The Land, der Liam tyde-

ligvis har skjønt at det kun er Keith Flint og Maxim

som kan stå for vokalene. På livekonsertene de holder

for tiden kan man til og med se at de har sluttet med

den fjollete glamour-holdningen, og heller danser den

klassiske Prodigy-dansen. Kanskje vi snart også får et

gjensyn med Longman, som er hva Bez var for happy

mondays; en notorisk danser. Det gleder meg veldig at

Liam har klart å produsere noe så bra (og uventet), og

kjøper du boks-settet med fem 7" fargede vinylsingler,

cd/dvd og mye annet snadder følger det også med Lost

Beats EP, som fullfører verket. Hvis du har 45£ å avse,

hvorfor ikke? Hvis det er en ting jeg må plukke på ved

dette albumet, er det den nye logoen. I hvilken verden

var ikke mauren god nok? Den var skitten, og passet

bandet perfekt.

Øystein W. Arbo

Cannibal CorpseEvisceration Plague

[ Metal Blade Records ]

Gitt at du hører på metal som kanskje er litt harde-

re enn gjennomsnittet, så har du hørt om Cannibal

Corpse. Disse death metal-gutta har holdt på lengre

enn tiden selv, og har de en virkelig dårlig skive på

rullebladet? Neppe. De satte fort foten innenfor «ma-

instream death metal»-døra da de slapp Tomb Of The

Mutilated (1992) med kanskje tidenes mest kjente

death metal-låt, Hammer Smashed Face. Men én ting

skiller disse gutta fra resten av gjengen, og det er de-

res evne til å utvikle seg betraktelig både som musike-

re og produsenter. Skive etter skive høres bedre, skar-

pere og hardere ut enn sin forgjenger, og da Kill (2006)

kom, trodde jeg grensa var nådd. Men nei da, gutta tar

steget, og leverer faretruende brutal musikk i form av

Evisceration Plague. Skiva klokker inn på rundt 39 mi-

nutter, og det er greit nok det, for noe særlig lengre vil-

le resultert i indre blødninger og alvorlig brokk. Geor-

ge «Corpsegrinder» Fisher, Alex Webster og kompani

leverer umenneskelig vokal, brutale gitarer, heseble-

sende trommer og fysisk smertefull bass, og det er ak-

kurat det vi forventer av Cannibal Corpse. Skewered

From Ear To Ear!

Jørn Brekke

Mest hørt på iTunes

Randi Stangeland : Damien Rice – Volcano

Jørn Brekke : Isis – Not In Rivers, But In Drops

Remi Evjenth Løvik : Pain – Reach Out

Øystein W. Arbo : Ungdomskulen – Ordinary Son

Page 28: Fiber utgave 1, 2009

28

STUDENTKAKEBOKA– SJOKOLADEKOS

BROWNIES400 gr smør

4,5 dl sukker

4 ss kakao

9 dl sukker

9 dl hvetemel

1 ts salt

2 ts natron

3 egg

1 lite beger lettrømme

Glasur:

100 gr smeltet smør

350 gr melis

2 ss kakao

1,5 ts vaniljesukker

6 ss melk

1. Kok opp margarin og vann i en stor kjele.

2. Trekk av varmen og bland alt oppi kjelen.

3. Hell røra i ei stor langpanne med bakepapir.

4. Stekes på 180 grader i 35-40 min,

på nederste rille.

5. Avkjøl kaken på rist.

6. Smelt smøret til glasuren.

7. Ha i resten og pisk. Tynn ut med litt melk hvis

den blir for tykk.

8. Ta på fyll når kaken er kald.

6 egg

9 dl sukker

6 dl hvetemel

9 ss kakao

1 ss vaniljesukker

300 gram smør

Tilberedning

1. Visp egg og sukker sammen til eggedosis

2. Bland alt det tørre sammen

3. Smelt smøret

4. Hell det tørre oppi eggedosisen, og bland godt

5. Tilsett til slutt smøret

6. Smør langepannen og hell røren oppi

Stekes på 175 grader i 25-30 minutter. Kaken er

ferdig når toppen er litt sprø, men skal være litt

deigaktig i midten. Men når du stikke i den skal

det ikke henge deig på.

Strø litt melis over til pynt.

SJOKOKAKE

tekst: heidi pettersen og marlene holand foto: heidi pettersen

Har du mange innleveringer for tiden? Eller har du bare ikke penger nok til å dra ut hver lørdag? Inviter venne-gjengen på en koselig kveld med kake og skolefri!

Page 29: Fiber utgave 1, 2009

– SJOKOLADEKOS

OREOKAKE3 pakker oreokjeks

100g smeltet smør

200g naturell kremost (feks Philadelphia eller

Tine)

2,5 dl melis

3 dl kremfølte

1 pk toro sjokolademousse

3 dl melk til moussen

1. Legg 2/3 av oreokjeksene i en pose og knus

dem. Bland den knuste kjeksen med 100g smel-

tet smør i en form og trykk dette ned i formen

slik at bunnen blir fast.

2. Mix kremost og melis til en luftig blanding.

Så mixes 3/4 av fløten til krem og blandes for-

siktig med ostekremen. Brekk så opp oreokjek-

sene som ble lagt til side og bland halvparten

av disse inn i ostekremen. Smør massen på or-

eokakebunnen og sett formen i kjøleskapet i 30

minutter.

3. Lag sjokolademoussen som vist på paknin-

gen, bland inn resten av kjeksen og smør den

oppå kaken. Sett den inn i kjøleskapet igjen i

1 time.

4. Til slutt piskes fløten til krem og smøres oppå

kaken. Pynt den etter eget ønske. Mmm!

Page 30: Fiber utgave 1, 2009

2

Page 31: Fiber utgave 1, 2009

31

Torsdag 19. mars ble det arrangert hurtiglesningskurs på HiG. Kurset ble holdt av Leif-Runar Forsth og arrangert av Tekna Student-kontaktene for studenter ved Høgskolen.

Det var rundt 15 fremmøtte som fikk mulighe-

ten til å lære seg å lese raskere, men samtidig

få med seg innholdet for å kunne korte ned på

pensum-lesetiden. Kurset varte i 4 timer, med

servering av pizza, brus, frukt og kaffe.

LÆRER LESETEKNIKKER

Hurtiglesningskurset bestod av innføring i flere

leseteknikker for å forbedre forståelse og has-

tighet samt to lesetester, en til å begynne med

og en til slutt. Etter å ha gjennomført den av-

sluttende lesetesten viste det seg at samtlige av

deltagerne hadde økt sin lesehastighet, noen

også til det dobbelte. Det skal nevnes at det-

te gikk litt utover resultatene fra de etterfulg-

te spørsmålene, men sett i forhold til den innle-

dende lesetesten viste det seg å være en høyere

økning i lesehastighet enn nedgang i forståel-

sen.

MÅ TRENING TIL

Kursholder Leif-Runar Forsth, som har skrevet

boken «Hurtiglesing, Superlesing, Fotolesing»

og vært med på å utvikle nettsiden www.hur-

tiglesing.no, kunne påpeke at det måtte trening

på teknikkene til for å virkelig kunne øke lese-

hastighet og forståelse til det ekstreme. Uan-

sett var det en fornøyd gjeng studenter som

kunne forlate kurset i visshet om at de nå kun-

ne se frem til en vår med mindre tid på lese-

salen.

DOBLET LESEHASTIGHETEN PÅ HURTIGLESNINGSKURS

Nå er det vår i lufta. Det betyr at eksamen nærmer seg.

Hos Mjøsbok finner du alt du trenger til eksamen.

Og husk, vi har lave Og husk, vi har lave studentpriser hele året!

Vår i luftatekst og foto: anders orsten flaglien

Page 32: Fiber utgave 1, 2009

2

master orbit:

36200 km/t

37250 km/t

40320 km/t

A

B

Satser du på en mastergrad i stedet for en bachelor, investerer du smart i din egen fremtid. Ikke bare får du flere valgmuligheter når

du skal ut å finne deg en jobb, men du får også høyere lønn. Masterstudenter er attraktive for næringslivet fordi en master gir den

kompetansen de trenger.

Tekna er organisasjonen for deg som planlegger en master innen

teknisk-naturvitenskapelige fag. Som studentmedlem i Tekna får du

et viktig nettverk, gratis forsikring og hjelp til fremtidig jobbsøking.

Tekna har over 50 000 medlemmer, og av dem er 8 000 studenter.

Meld deg inn du også på www.tekna.no www.tekna.no

Den raskeste veien til karriere er å bruke litt lenger tid

001099_Fiber_261x365_str_orb.indd 2 12-02-09 12:07:46