fiber utgave 1, 2009
DESCRIPTION
Fiber utgave 1, 2009TRANSCRIPT
STUDENTAVISEN I GJØVIK • NUMMER 1 • 2009
JOBBLØSE INGENIØRER
SKI NM 2009
BILDER FRA UKA
2222
redaktørIngvild Mæ[email protected] 06 820
redaksjonssjefMartin [email protected] 63 118
grafisk designerKari Dahn [email protected] 75 861
grafisk designerØystein Wigum Arbo [email protected] 02 549
fotoansvarligHeidi Pettersen [email protected] 77 218
økonomiansvarligKristian [email protected] 23 758
illustrasjonsansvarligMagnus [email protected] 18 498
webansvarligAnders [email protected] 83 035
distribusjonsansvarligAnne Lise Berge [email protected]
TekstJørn Brekke
Randi Stangeland
Cecilie Hoe
Bjørn Godager
Marlene Holand
Øystein K. Berge
Gisle Hauge Levang
Anders Orsten Flaglien
FotoSamuel Andersen
Roy Olsen
Raymond Lorentzen
Anders Orsten Flaglien
IllustrasjonMagnus Jahren
Forsideillustrasjon: Magnus Jahren
Trykket ved: Nr1 Trykk Gjøvik
ØVRIGE MEDARBEIDERE
ENGASJEMENT
Engasjement er et ord noen studenter finner viktigere enn andre. Dette ordet har blitt
nevnt flere ganger i denne utgaven av Fiber. Den nye Gstud-lederen savner engasjement
hos studentene. Revyen ble avlyst fordi det var for få som engasjerte seg. Grupper og lag
blir nedlagt, eller svinner hen, når tidligere engasjerte studenter slutter. Hva skjer med en-
gasjementet?
Fiber skriver ikke bare om engasjement som noe fraværende i denne utgaven. Andreas
Petersen og Martin Andersson viser oss hva det ordet innebærer, og at det nytter, når de
sammen med flere av studentene kjemper en kamp om Studenthuset. Det er engasjement
som lønner seg, og som politikerne tar på alvor, og det viser at vi studenter kan forandre
vår hverdag.
Fiber har siden sist hatt litt bytte i redaksjonen. Noen har forlatt oss og noen har kommet
til. Dette er min første utgave som redaktør, og det er jo litt spennende. Tidligere redaktør
Remi har tatt rollen som annonseansvarlig, men vi jobber fortsatt tett sammen, og med
resten av styret, om å gjøre Fiber enda bedre, og å få enda flere til å engasjere seg hos oss.
Allikevel vil jeg takke Remi for en kjempeinnsats den tiden han har styrt avisa.
Og kanskje nettopp du er engasjert nok til å bli Fibers fremtidige redaktør?
Kos deg med utgaven, og nyt den herlige vårstemningen ute!
Ingvild annonseansvarligRemi Evjenth Lø[email protected] 02 665
Oppfordring!Vil DU være med å påvirke skolehver-
dagen din? Bli skribent for Fiber! Vi
trenger hjelp til desking, intervjuer, ar-
tikler, konsert- og plateanmeldelser,
og ellers annet du skulle ha på hjertet.
Kontakt oss på [email protected].
FIBER TRENGER DEG!
Hva er egentlig Fiber?Fiber er et uavhenig organ som taler
studentenes sak. Avisas hovedmål-
gruppe er studentene ved Høgskolen i
Gjøvik, Fagskolen i Gjøvik og BI Gjøvik.
Fiber har fem faste ut givelser i året og
distribueres gratis til alle studentene
i Gjøvik. Fiber drives på frivillig basis
og tips og bidrag ønskes. Kopiering av
tekst eller fotografier må avtales på
forhånd og bruk vil i de fleste tilfeller
bli fakturert av skribent eller fotograf.Ønsker du å annonsere i Fiber?Ønsker du å treffe 2500 studenter med
din markedsføring? Dette er akkurat
den gruppa Fiber når ut til. Opplaget
er på 1500 - 2000 eksem plarer, og avisa
deles ut gratis. Avisa er på 32 sider, og
alle annonser er i firefargers trykk. Hø-
res dette interessant ut for deg og ditt
firma? Ta kontakt med oss for nærme-
re avtale.
Kontakt FiberStudentavisen Fiber, Høgskolen i Gjøvik, Postboks 191, 2802 Gjøvik.E-post: [email protected]
3
I DENNE UTGAVE:
4
Jeg må innrømme at jeg både har lest boken
og sett � lmen ”Slumdog – Millionaire”. Filmen
� kk forsterket oppmerksomhet da den nett-
opp vant hele 8 Oscarpriser. Oscartildelingen
falt sammen med at jeg var på studiereise i In-
dia sammen med andre norske universitets- og
høgskolerektorer. At jeg for første gang selv var
i India gjorde selvsagt at jeg ble ekstra nysgjer-
rig på � lmen og boken.
En reise i India gir mange inntrykk. En ser på
kort tid, og med liten avstand, grenseløs rik-
dom, � ott kunst , vitenskap, arkitektur – og
bunnløs fattigdom, slum og sykdom. Filmen
og boken handler om hvordan en gutt i slum-
men daglig må kjempe for tilværelsen, og ba-
sert på kunnskap tilegnet gjennom livet klarer
han å nå til topps i den indiske utgaven av TV-
konkurransen ”Vil du bli millionær”. For meg
preges � lmen – og boken – av en enorm ener-
gi. Energi og vilje til å komme seg opp og fram,
uten å gå på akkord med forholdet til sine nær-
meste.
Indere er ikke unisont positive til denne � lmen.
Det forstod jeg på en guide vi hadde. Hun syn-
tes � lmen har et ensidig fokus på slum og fat-
tigdom, og at utlendinger heller bør få øynene
opp for det andre India har å by på.
I løpet av en rask ukes tur var det ikke vanske-
lig å få øye på dette heller. Vi besøkte univer-
siteter som kan måle seg med de bes-
te i verden, med nobelprisvinnere på
ansattlisten. Vi besøkte indiske myn-
digheter som styrer kvalitet i utdan-
ningene (noe tilsvarende NOKUT). Og vi
besøkte en avdeling av Tandberg som var eta-
blert i India fordi det er langt enklere å � nne
topp teknisk ingeniørkompetanse i India enn i
Norge. For Tandberg var det altså ikke et ho-
vedargument å etablere seg i India for å få bil-
ligere tjenester. Begrunnelsen var mangel på
kompetanse i Norge og enklere tilgang på det
samme i India. Vi besøkte også Accenture i
Bangalore, der mer enn 100 personer jobber for
Telenor. Og vi var i den norske ambassaden og
� kk orientering om hvordan norske myndighe-
ter satser på utdannings- og forskningssamar-
beid mellom Norge og India.
Hva sitter en så igjen med etter en uke i India,
og etter å ha sett ”Slumdog – Millionaire”? Først
og fremst et inntrykk av enorm variasjon, in-
tense farger, lukter, energi og pågangsmot. En
følelse av at ingenting er umulig. Og en skjøn-
ner litt mer av hvordan kunnskap er blitt en
global ”vare”.
En kan jo spekulere på hva en skal gjøre med
at India både er større enn oss i antall, og har
kompetansemiljøer som minst er på høyde
med oss. Det er i alle fall ingen løsning å leg-
ge ned norsk utdanning og forskning. Vi tren-
ger tvert i mot høy kompetanse for å vite hva
vi skal se etter hvis vi skal kjøpe tjenester, eller
etablere avdelinger i India.
Hva HiG skal gjøre med dette er jeg ennå ikke
sikker på. Det mest nærliggende er å ta del i ut-
dannings- og forskningssamarbeid innen hel-
sefag – der norske myndigheter satser sterkt .
Det neste er kanskje - sammen med andre nor-
ske universiteter og høgskoler - å innlede sam-
arbeid med noen utvalgte universiteter innen
teknologiområdet.
SLUMDOG – MILLIONAIRE
VÅR NYE LEDER I STUDENTPARLAMENTET
UKA 2009157
10
ALT FRA SKI-NM 09
STUDENTENES KAMP MOT POLITIKERNE
4
DET NYE OVERHODET
– Det viktigste for å bli motivert og engasjert er
å finne ut hva du vil gjøre.
Det er Øystein K. Berge (24) et prakteksempel
på. Da han startet på Høgskolen i Gjøvik var det
på bachelor i informasjonssikkerhet. Det studi-
et endte han etter to år – to år med null engasje-
ment utover skolearbeidet.
ET VENDEPUNKT
– Etter to år fant jeg ut at det var enten eller.
Fullførte jeg studiet ville jeg finne meg en jobb
innen informasjonssikkerhet. Den ville sikkert
være godt betalt, men jeg hadde kommet til å
kjede meg.
Så han startet på nytt, denne gangen på
bachelor i mediedesign, og det var et vende-
punkt. Siden den gang har Øystein i følge han
selv levd lykkelig. Og vært engasjert. Øystein
ble illustrasjonsansvarlig i Fiber, og sammen
med andre startet han tegnegruppa Kladden.
Nå er han i tillegg leder for Studentparlamentet
– en stilling han ble headhuntet til.
FLERE KAMPSAKER
Det er ikke slik at Øystein har gått rundt og
drømt om å bli Studentparlaments-leder siden
vendepunktet. Men det falt veldig naturlig da
han ble spurt. Motivasjonen han hadde for å
stille til valg er det ingen tvil om:
– Jeg ser masse potensial ved høgskolen.
Hjertebarnet hans er en «chill-out-zone» på
campus.
– Hva legger du i dette?
– Et rom med brukte sofaer, bord og kanskje et
musikkanlegg.
Øystein tenker, før han lattermildt utbryter:
– Gjerne noe mykt!
Å gi studentene et sted hvor de kan slappe av
er ikke den eneste kampsaken til Berge. Han vil
også jobbe for bedring av informasjonen som
gis til nye studenter.
– Nye studenter får ikke nok informasjon om
hva emnebeskrivelsen egentlig er, hvordan
man oppfører seg på biblioteket og hvor lese-
salene er. Dette kan enkelt implementeres
gjennom en forelesning i begynnelsen av se-
mesteret.
LØNNET ENGASJEMENT?
– Hva legger du i ordet engasjement?
Øystein tenker.
– Det at du gjør mer enn leksene dine, og du gjør
det med glede. Dessuten tenker jeg at det gir
fine fordeler når du er ferdigutdannet. Dessver-
re er det altfor få engasjerte studenter på HiG,
og de som er det må dermed gjøre veldig mye.
Øystein er imidlertid usikker på hvilke tiltak
som kan settes i gang for å skape mer engasje-
ment. Han har vært inne på tanken om det bur-
de gis et honnør til de som er engasjert.
– Er det ikke risikabelt i form av at enkelte vil
påta seg verv utelukkende grunnet pengene, og
arbeidet får dårligere kvalitet?
– Det er klart. Dette er et vanskelig spørsmål.
Man må være forsiktig så man ikke overdriver.
En middelvei er løsningen.
Øystein K. Berge heter han. Den nye lederen i Studentparlamentet, og pådriveren for egen «chill-out-zone» på campus.
tekst: cecilie hoefoto: samuel andersen
5
IKKE BØNNEREOM, MEN STILLEROM
Studiedirektør ved Høgskolen, Gunn Rognstad, sier de vil kalle
inn disse studentene til et møte, men hun poengterer at dette
skal være et rom for alle uavhengig av tro og livssyn.
– Det er viktig at dette ikke blir et bønnerom, men et stillerom
som er åpent for alle, sier hun.
– Ved Universitetet i Oslo har de et bønnerom der bare menn har
adgang. Det er ikke det vi skal ha på Høgskolen, sier hun.
ENIGHET
Både studentpalamentet og studentpresten støtter dette forsla-
get. Men også de poengterer at dette ikke skal være et bønne-
rom. Det er viktig at alle studentene kan bruke rommet, enten
det skjer noe i hverdagen eller man bare trenger ro.
– Det er viktig at rommet ikke bare blir brukt til å utøve religion,
men være et sted der man kan roe ned i en travel skolehverdag.
Mange sliter med eksamensnerver, og et slikt rom kan gi posi-
tiv effekt på psykisk studiehelse, sier Terese Simonsen Nestle-
der i Studentparlamentet.
NØYTRALT
En av forutsetningene til Studentparlamentet og studentpres-
ten er at rommet skal være nøytralt. Det skal ikke innredes med
noen religiøse symboler, men være et rom hvem som helst kan
benytte. Skolen kommer til å samle studentene som har ønsket
dette, til en liten samtale om hva de tenker seg.
– Nå kommer vi til å kalle inn til et møte med de aktuelle
studentene, og vi har fått inn mange gode innspill i denne
saken, sier studiedirektør Rognstad.
STILLE-ROMHåvard er nestleder i friluftgruppa, vara i høgskolestyret, teknisk sjef på
studenthuset og til sist leder i Gstud. Han vet ikke helt hvordan han kom inn
på å stille til Gstud, men tror han likevel kan gjøre en god jobb.
– Man må få Gstud til å bli det sosiale samlingspunktet ved HiG, grupper og
lag skal være med å skape et sosialt miljø på skolen, sier han, og håper de
kan gjøre mye mer enn i dag.
– Gstud har mye mer potensiale enn det som utnyttes i dag, og må få en mer
sentral rolle på HiG.
Han varsler dermed et mer synlig Gstud på skolen. Men han er likevel ikke
helt fornøyd.
– SLETT OG STUSSELIG
Hanssen ser at studentene ikke er engasjerte. Han tror ikke dette er et Gjø-
vik-fenomen, men noe alle studentorganisasjoner sliter med.
– Det er slett og stusselig at det bare stiller én eller ingen til valg når man
trenger folk. Men dette er vel en nasjonal trend, folk har det vel rett og slett
for godt.
Dette er noe Håvard vil endre. Han vil engasjere studentene til å delta i stu-
dentaktivitetene som får skolemiljøet til å gå rundt. Han vil til og med at stu-
dentene skal ta makta fra han.
– Jeg vil at mange studenter skal stille mot meg i Gstud til neste
år. Om dette er fordi han kommer til å gjøre en dårlig jobb eller ikke, sier han
ingen ting om.
BRYR DU DEG?Som ny leder av Gstud, vil Håvard Hanssen få stu-denter til å stille mot han ved neste valg. Han syns nemlig studentene på Gjøvik bryr seg for lite.
tekst: martin andersson
tekst: martin andersson
Lei? Sliten? Trist? Nå kan det hende eksa-mensstresset og den tøffe hverdagen kan bli bedre. En gruppe studenter ved høg-skolen har sendt brev til skolen angående et stillerom lokalisert på campus. Studen-tene vil ha et rom der de kan utføre bønn eller bare være i rolige omgivelser.
– ET STED TIL ETTERTANKE
presentereinspirere
komponereeksponerefantasere
mastrubereejakulereforvirre
dille billelille trille
satt på strilleingen snille
alle villevære kåtehelt våtereal råte
sutte tåte
dikt: øystein k. berge
6
En pressemelding fra Norges Ingeniør- og Tek-
nologorganisasjon (NITO) viser til at arbeids-
givere er skeptiske til å ansette nyutdannede
ingeniører. I regi av NITO har Synovate nylig
gjennomført en undersøkelse som viser at 33
prosent av syvhundre norske ingeniørbedrifter
mener studentene mangler praktisk arbeidser-
faring. De sier også at utdanningen gir for liten
tid til nødvendig opplæring. Bedriftene opply-
ser om at de nyutdannede studentene mangler
erfaringer som er viktig og som bare kommer
gjennom praktiske oppdrag.
Kunnskapsdepartementet har omgått fore-
spørselen NITO Studentene har lagt frem om
økt bruk av praksis i ingeniørutdanninge-
ne. Kunnskapsdepartementet i stedet oppfor-
dret utdanningsinstitusjoner om å tilretteleg-
ge undervisningen og prosjektoppgaver slik at
de bli mer praktiske. NITO Studentene er for-
nøyd med erkjennelen av at praksis er betyde-
lig i ingeniørutdanningen, men mener at kunn-
skapsdepartementets løsning på problemet
ikke holder mål. Studentene trenger praksis fra
NYUTDANNEDE INGENIØRER
FÅR IKKE JOBBArbeidsgivere er skeptiske til å ansette nyutdannede ingeniører. De har ikke den erfaringen som er nødvendig for å utføre jobben sin.
NITONITO er Norges største organisasjon for in-geniører og teknologer med mer enn 62.000 medlemmer. NITO organiserer ingeniører og teknologer med høgskole-/universitets-utdanning eller tilsvarende kompetanse. NITO � nnes over hele landet med 20 av-delinger og cirka 2 000 bedriftsgrupper og kontaktpersoner.
Emanuel Rygg er leder for NITOs student-medlemmer og representerer til over 6500 ingeniør- og teknologstudenter. Emanuel tiltrådte som leder 1. juli i 08 og har allere-de hvert omtalt i mediene � ere ganger på veiene av NITO studentene.
FAKTA
«Vi må sørge for at dagens ingeniør-utdanning gjør studentene i bedre stand til å gå inn i en praktisk arbeidssituasjon»
– Emanuel Rygg, leder for NITO Studentene.
arbeidslivet – universiteter og høyskoler må få
elevene ut i praksis hos relevante bedrifter.
Emanuel Rygg leder for NITO Studentene, øn-
sker at Kunnskapsdepartementet setter i gang
konkrete forsøksordninger ved et lite knippe
høgskoler og universiteter. NITO Studentene
mener både studenter, utdanningsinstitusjo-
ner og de virksomhetene som tar i mot prak-
sisstudenter vil tjene stort på en god praksis-
ordning. Utdanningsinstitusjonene vil få bedre
kontakt med næringslivet og en kontroll på om
egen kompetanse og at undervisning er oppda-
tert og relevant. Virksomhetene vil få mulig-
het til å revitalisere egen kompetanse og få nye
innspill til forbedringer i egne prosesser, sam-
tidig som de vil få en unik mulighet til å mar-
kedsføre seg i konkurransen om den beste ar-
beidskraften.
Teksten er basert på en pressemelding fra
NITO. http://www.nito.no/Student/Nyhetsar-
kiv---Student/Manglende-praksis-skaper-pro-
blemer-/ (20.03.09)
7
NM på ski 2009 har pågått i to deler denne vin-
teren som HiG har vært med på. 15. – 18. janu-
ar var det langrenn kortdistanser på Vindplas-
sen på Gjøvik, og 27. – 29. mars foregikk det
hopp/kombinert på Raufoss. Både studenter og
ikke minst de ansatte har brent for samarbei-
det rundt et så stort arrangement som NM og
det har vært ypperlig mulighet til å vise Gjøvik
og resten av landet hva HiG og skolens studen-
ter er gode for.
- Vi har aldri gjort noe i så stort omfang som
dette før, og som har gått over hele tre semes-
tre, forteller Terje Stafseng, intern prosjekt-
leder med ansvaret for koordinering mellom
NM-arrangørene og skolen. - Dette har vært en
mulighet til å vise hele lokalbefolkningen hva
vi driver med, og vi har fått veldig gode tilba-
kemeldinger fra dem som syns det er flott at vi
bidrar.
DELTAGELSE FRA FLERE LINJER
Den mest synlige deltagelsen fra Høgskolen er
nok Cecilie Dyrdals bidrag da hun har designet
logoen og hele den grafiske profilen, etter en
konkurranse blant 20 mediedesignstudenter i
FABELAKTIG INNSATS FRA HIG
fjor vår. I faget «Digitale medieproduksjonssys-
temer» har hele 2. klassen i medieproduksjon
jobbet med NM, i tillegg til noen få fra 3. klasse
medieteknologi, der hovedvekten for studente-
ne var å lage en digital minnebok for de frivilli-
ge som jobbet under arrangementet.
Studentene ved medieteknologi har også job-
bet med NM. Blant annet jobbet grupper med
en streaming-løsning på web, og hvordan en
slik streamingserver kunne virke med flere for-
skjellige videoformater. Dette ble jobbet med
som bacheloroppgaver i fjor. I tillegg står HiG
for hele den offisielle hjemmesiden til Ski-NM
2009.
- Det er studentene i «Webpublisering» vå-
ren 2008 som står bak den tekniske plattfor-
men til NM-sidene, forteller Høgskolelektor
Monica Strand, som også har vært webredak-
tør for nettsiden. Etter at studentene avslut-
tet semesteret jobbet hun og masterstudent i
medieteknikk Anders Hvidsten mye med den
tekniske løsningen, og nettsiden ble flittig
brukt både før, under og etter arrangementet,
der Strand stod ansvarlig for den tekniske og
praktiske supporten.
Men det er ikke bare medielinjene ved skolen
som har vært bidragsytere. Årsstudium i land-
måling har deltatt i stor skala ved arrangemen-
tene både på Gjøvik og Raufoss.
- Studenter og ansatte fra Geomatikkfagmiljø-
et har hatt hovedansvaret for utarbeidelse av
alle typer kart til NM på ski – både på Vind og
på Raufoss, forteller Bjørn Godager, seksjonsle-
der ved geomatikk på Høgskolen.
FORNØYD MED HIG
Så hva syns NM-arrangørene om samarbeidet
med HiG?
- De er strålende fornøyd og syns vi har gjort
en fabelaktig jobb, forteller Stafseng.
- Vi har alltid henvendelser om samarbeid
mellom HiG og næringslivet, men vi er veldig
forsiktig med å gå inn i så store ting som vi har
gjort nå. Dette har jo gått bra, og nå skal vi eva-
luere samarbeidet og prosjektet og ikke minst
vurdere læringseffekten av det hele.
tekst og foto: ingvild mælum
De fleste av oss oppegående studenter ved Høgskolen har fått med oss at Ski-NM har pågått i stor skala på Gjøvik. I tillegg har arrangørene hatt et tett samarbeid med mange av linjene ved sko-len. Det har gitt studentene innblikk i hvordan det er å forholde seg til en stor kunde og hva ar-beidslivet deretter kan ha å by på.
MER OM NM PÅ NESTE SIDE
8
I hele vinter har du kunnet se Cecilie sin logo
klistret på bybussene som daglig kjører gjen-
nom Gjøvik sentrum. Du ser unge og eldre som
fortsatt i dag ikler seg skidresser og luer fra Ski-
NM 2009, som prydes av Cecilie sitt design. Un-
der NM gikk hundrevis av frivillige og funksjo-
nærer rundt i dressene, og det ble laget 3300
luer med logoen. Det er ikke så lett å forestil-
le seg følelsen av det om du ikke selv har opp-
levd noe lignende.
– Det er ganske spesielt å se, og ufattelig kult!
forteller en blid Cecilie. – Jeg nyter hvert minutt
av det, så lenge jeg kan.
Mediedesignstudent Cecilie Dyrdal sitt NM-design har prydet Gjøvik i hele vinter:
Da fjorårets 2. klasse i mediedesign konkurrerte om å lage den grafiske profilen for Ski-NM 2009, var det Cecilie Dyrdal sitt resultat som ble best likt hos juryen. På nyåret kunne HiG-studenten glede seg over å se sitt eget design pryde alt av NM-produkter over hele Gjøvik, og litt til.
Overraskelsen var stor da hun skjønte at hen-
nes logo skulle være Ski-NMs ansikt utad.
– Jeg klarte ikke helt å tro det da jeg vant, at
noen ville ha noe jeg hadde laget. Det var helt
fantastisk. Du blir ganske blind og lei av å sitte
med det samme så lenge som jeg gjorde.
INSPIRERENDE SAMARBEID
I likhet med flere studenter er Cecilie veldig po-
sitiv til slike reelle kundeprosjekt i samarbeid
med Høgskolen. Hun forteller at det lå veldig
mye arbeid bak et slikt prosjekt, og at det var
spennende selv om det var slitsomt.
– Du har jo en ordentlig kunde å forholde deg
til, i stedet for å levere for en karakter og håpe
at det er slik lærerne vil ha det. Vi måtte innfri
ønskene NM-arrangørene hadde rundt logoen. I
tillegg må du ut å møte folk, gjøre ordentlig re-
search og ta alt ansvaret selv. Det er mye arbeid.
Tilbakemeldingene på logoen og arbeidet Ce-
cilie har lagt ned har ikke vært annet enn posi-
tive. I tillegg har det vært en inspirerende pro-
sess for mediedesign-studenten videre.
– Dette er noe jeg vil drive med. Jeg hadde nok
ikke sett for meg ting i så stor skala som det NM
har vært, men dette har bare inspirert meg, for-
teller en fornøyd Cecilie. Hun har fått utvidet
porteføljen sin betraktelig etter studieopphol-
det ved HiG.
tekst: ingvild mælumfoto: roy olsen
Studenter og ansatte fra Geomatikkfagmiljøet
har hatt hovedansvaret for utarbeidelse av alle
typer kart til NM på ski – både på Vind og på
Raufoss. Fagmiljøet har mottatt ønsker og be-
stillinger allerede i 2007 og bestillingen økte på
etter hvert som kravene fra Skiforbundet ble
tydeligere. Ei studentgruppe fra Årsstudiet i
landmåling hadde vinteren 2008 prosjektopp-
gave som gikk ut på å måle inn alle løypetra-
seer med nøyaktige GPS-metoder – for deret-
ter å visualisere løypeprofiler og terrengmodell
som visning av løyper og arena. Studentene av-
sluttet sin del i april i fjor, men mange ønsker
og justeringer av løypetraseer kom etter dette.
Ansatte ved Geomatikkseksjonen fulgte opp
den siste delen. Alt i alt ble følgende utarbeidet:
• GPS-innmåling av løypetraseer
• Etablering av digital 3D-modell inkl løyper
• Løypeprofiler for hver av distansene (4 stk
på Vind + kombinert på Raufoss)
• Oversiktskart Vind og Raufoss
• Egne løypekart for hver øvelse (4 stk på
Vind + kombinert på Raufoss)
• Areal og romplaner (Vind)
• Egne Arenakart – både på Vind og Raufoss
HOVEDANSVARET FORLØYPEPROFILENEtekst: bjørn godager, seksjonsleder geomatikk
Kilde grunnkart: Statens kartverk/GeovekstRettighet grunnkart: Norge digitalt
– JEG NYTER HVERT MINUTT AV DET
9
Studentene fra «Digitale medieproduksjonssystemer»:
Studentene ved linja «Digitale medieproduksjonssystemer» lager minnebok for de frivillige un-der NM på Gjøvik og Raufoss. Det gjør de ved å lage flere reportasjer av innsatsen som er lagt ned, både på Vind og på Raufoss, og lager NM-studio for å knytte det hele sammen.
Studentene startet skoleåret noen dager før re-
sten av IMT for å planlegge filminga av NM på
Vind. Studentene ble delt opp i grupper som
igjen ble ledet av to prosjektledergrupper.
De skulle dekke alle fire dagene fra torsdag til
søndag, og fra morgen til kveld. Før de frivillige
og funksjonærene begynte dagen var studente-
ne på plass hver morgen for å dokumentere tid-
lig start ved blant annet å filme debriefingmø-
ter, blide parkeringsvakter og en glatt stadion
som skulle strøs. Dagene og timene gikk slag
i slag, og gruppene ble sendt ut på alt fra å føl-
ge Vind damelag gjennom en dag, til omvisning
i NRK-bussen. Noen timer var hektiske, mens
andre timer ble venting for noen av gruppene.
Alt ble styrt av prosjektledergruppa fra presse-
garasjen, der pressekorpset befant seg.
ALENE OM Å INTERVJUE KONGEN
En stor utfordring for mange av studentene var
å være frampå og få gode historier og intervjuer
med de frivillige og funksjonærene, men også
med mer celebre personer. Ikke minst fikk Mar-
tin Andersson kjenne på nervene når han fikk
intervjue selveste Kongen under hans opphold
på Gjøvik. Intervjuet ble ordnet etter at ski-
president Sverre Seeberg personlig forespur-
te Kongen om et intervju fra studentene. HiG
ble eneste presse som fikk lov etter at NRK fikk
avslag. Intervjuet skjedde lørdag, og Anders-
son skulle få stille to spørsmål da Kongen for-
lot arenaen etter konkurransene, for å gå til bi-
len. Spørsmålene som ble stilt var hva Kongen
syntes om NM-arrangementet, om de frivilli-
ges innsats og til slutt det som fikk Kongen og
alle rundt han til å le; om han var enig i at de
frivillige på Gjøvik er så ivrige fordi de får inn
den friske Mjøslufta. Det hadde han ingen for-
mening om, svarte Kongen lattermildt.
De frivillige og funksjonærer kan derfor gle-
de seg til å se intervjuet på den digitale min-
neboken, der de får skryt av selveste Kongen.
Men minneboken vil også inneholde intervju-
er og skryt fra ordfører Bjørn Iddberg, Skipre-
sident Sverre Seeberg, Idrettspresidenten Tove
Paule, og Norgesmester Ingvild Flugstad Øst-
berg fra Gjøvik.
STUDIOPRODUKSJON
Etter fire intense dager på Vind stoppet ikke
arbeidet der. Studentene endte opp med 40 ti-
mers råtape som de skulle klippe sammen til
reportasjer og historier. I tillegg har studente-
ne jobbet ca en måned med produksjon av NM-
studio som skal være den røde tråden gjen-
nom reportasjene, og som skal binde hele NM
sammen i en sending. Der blir også Cecilie Dyr-
dal intervjuet om sin grafiske profil. Hun la-
ger også DVD-coveret for minneboka. I tillegg
vil områdevideoene om Gjøvik og Raufoss som
ble laget for NRK være med, og åpningssekven-
sen kanalen brukte hver dag NM ble sendt på tv,
hvor de brukte filmklipp fra studentene på HiG.
LEVERER KVALITET
Etter studioproduksjonen var fullført skul-
le samme dekning av de frivillige pågå under
hopp og kombinert på Raufoss. Der ble også
studentene delt opp i en ledergruppe, reporta-
sjeteam, og en livereporter som skal implemen-
teres med opptakene i studio. Først til våren vil
NM være over for studentene i «Digitale medi-
eproduksjonssystemer», som har jobbet intenst
med dette hele skoleåret. Visepresident Erik
Røste har ingenting vondt å si om samarbeidet:
– Samarbeidet med HiG har vært veldig spen-
nende og gitt NM-arrangørene leveranser med
høy kvalitet på mange samarbeidsområder. En
kvalitet vi ikke ville ha hatt noen mulighet til å
få på annen måte, forteller Røste.
tekst: ingvild mælumfoto: ingvild mælum, raymond lorentzen
DOKUMENTERER INNSATSEN UNDER NM
«HiG har levert med høy kvalitet på mange områder, kvalitet vi ikke hadde fått på noen annen måte»
– Visepresident Erik Røste
– Dette vil ikke gå bra, om forslaget går i gjen-
nom, er første tanke som står i hodet på Hu-
set-leder Martin Andersson. Han forstår kjapt
at dette kan bety kroken på døra for den popu-
lære møteplassen.
LITE VOLD PÅ HUSET
Grunnen til politikernes forslag er den økende
volden når folk er beruset. Dette er forståelig
for enkelte, men ikke i studentenes situasjon.
Huset er alltid bemannet med mange vakter,
det er minimalt med vold, og studentkroa kan
anses å være en av de tryggeste stedene for stu-
denter – edru eller ikke. Studentene ser derfor
ikke dette som en god nok grunn i deres tilfelle.
- Det er synd å si det, men alkohol er viktig, sier
Andersson. – Det er sånn det har blitt. Det betyr
mye for studentmiljøet, og derfor også for drif-
ten av Huset. De to siste timene på en torsdag er
da vi tjener mest penger hele uka. Vårt største
økonomiske grunnlag kan risikere å forsvinne,
og da er jeg redd vi må vurdere å drifte Huset på
en annen måte, forteller lederen.
Kommunens forslag om to timers tidligere skjenkestopp på torsdager gikk ikke upåaktet hen hos studentene. Med de to siste timene på torsdager som Husets stør-ste inntektskilde, kunne forslaget gi store konsekvenser for driften av studentkroa.tekst: ingvild mælumfoto: samuel andersen
KAMPEN OM HUSET
Det hele begynner onsdag 25. februar. Denne
dagen blir det tilfeldig oppdaget at politiker-
ne i all stillhet har lagt frem et forslag om inn-
skrenket skjenketid på alle utesteder i byen, in-
kludert Studenthuset på Kallerud. For Huset vil
det bety en halvtimes tidligere skjenkestopp
fredag og lørdag, noe som kanskje ikke ville
provosere så mange. Men det virkelige proble-
met ligger i to timers tidligere skjenkestopp på
torsdager – studentenes store utedag på Gjøvik.
Skjenkestopp ved midnatt blir ikke tatt godt
imot av studentene.
11
MEDIEOPPSLAG
Det er ikke bare studentene på Høgskolen som
reagerer. Under et møte samme onsdag som
forslaget blir kjent, viser også utestedene i byen
at de er provosert. Huset legger raskt frem at
det er torsdagen som betyr mest for dem, og
dette er det stor enighet om under møtet.
- Vi er jo ikke ute etter å tjene de store penge-
ne, som de andre utestedene verner om, forkla-
rer Andersson.
Utestedene viser stor forståelse for studente-
nes argumenter, og velger derfor å skyve deres
situsjon litt frem i media. Første medieoppslag
er fredag 27. Februar, der byens utetsteder re-
agerer. Men samme dag skriver også avisen at
politiet støtter politikernes forslag.
STOR STØTTE
Nyheten begynner å spre seg på Høgskolen, og
tilbakemeldingene fra studentene er mange.
En Facebook-gruppe opprettes; «Redd Student-
huset på Gjøvik!». Samtidig lager Andersson et
opprop hvor folk kan signere. Også her er re-
sponsen stor.
- Det er stor oppslutning blant studentene, de
bryr seg! forteller Huset-lederen. – Jeg får til og
med tilbakemelding fra folk jeg ikke vet hvem
er som forteller meg om å stå på! Det er positivt.
FØRSTESIDA
Det har blitt mandag 2. mars, og det blir en tra-
vel dag for blant annet Andersson. Student-
huset er igjen i det lokale mediebildet. Dagen
begynner med sinte fjes på forsiden av OA. Stu-
denter er avbildet under overskriften «Studen-
ter planlegger aksjoner». «Vil advare mot Gjøvik
som ‘studentfiendtlig by’ hvis nye skjenketider
blir vedtatt» står det videre.
Klokken 12 samme dag er det møte med TV-
Innlandet. De skal lage en reportasje om sam-
me sak, og Andersson og Andreas Petersen –
styreleder i Studentsamskipnaden – stiller opp
på Huset for å ytre sin mening. Saken skal sen-
des på TV samme kveld, og det blir selvfølge-
lig visning på Huset. Andersson syns det er bra
med denne oppfølgingen, og benytter samtidig
anledningen til å invitere ordføreren til Huset
en kveld for å se hvor stor glede studentene har
av studentkroa.
DÅRLIG TIMING
Allerede dagen etter deltar byens ordfører
Bjørn Iddberg i et kveldsmøte med Høgskolen,
etter å ha blitt kontaktet av rektor Jørn Wrold-
sen. Høgskolen syns det er positivt at studente-
ne engasjerer seg.
– De vil ikke uttale seg om skjenkepolitikken,
forklarer Andersson, – men ledelsen ønsker jo
selvfølgelig et likt utgangspunkt for Mjøsbye-
ne, altså at vi ikke skal ha et dårligere tilbud
enn det de har i Lillehammer og på Hamar. De
har høye krav om et bra studentmiljø ved Høg-
skolen.
Slik sett er denne saken dårlig timing for sko-
len sin del. Med rekruttering av nye studenter i
fokus, er en slik sak meget uheldig for inntryk-
ket av byen som studentby og studentmiljøet
den har å by på. Gjøvik får ros for sitt gode mil-
jø blant de studerende.
- For vår del er denne timingen god, forteller
Andersson. – Vi kan presse politikerne på dette,
og det har vi jo også «truet med» i media, selv
om det ikke nødvendigvis betyr at vi vil gå ut
med et dårlig rykte. Men studentene er kjempe-
viktig for en liten by som Gjøvik, og det vil fort
sørge for at unge der ute velger andre studie-
steder om forslaget går i gjennom.
Allikevel poengterer Huset-lederen at han
ikke ønsker at denne situasjonen skal gå ut
over Høgskolen.
Ordfører Bjørn Iddberg besøker Huset Det går ikke bare i festing på Huset
- For Høgskolen sin del er jo vår ytring i me-
dia uheldig, og kanskje litt dårlig gjort. Vi øn-
sker jo ikke at de skal få færre søkere, skolen
har jo ingenting med politikernes forslag å gjø-
re. Vi får bare håpe det ikke går i gjennom, smi-
ler han lurt.
ORDFØRER-BESØK
Ønsket om besøk av ordføreren Bjørn Iddberg
oppfylles og torsdag 12. mars tar han turen til
Huset, sammen med Jorid Sønstegaard fra Krf.
Her snakker de med studentene og ser gleden
de har av den sosiale møteplassen. Flere stu-
denter har møtt opp, og viser at de bruker Hu-
set ved å spille spill, gjøre lekser og være so-
siale. Andreas Petersen tar i mot ordføreren
på studentenes vegne, da Andersson ikke kan
være med denne kvelden. Studentene sørger
for en god stemning, og Iddberg blir møtt med
en hyggelig tone. Besøket er vellykket, og gle-
den er stor over at ordføreren ville bruke av sin
tid for å komme.
NYTT FORSLAG LEGGES FREM
Torsdag 26. mars, en måned etter det hele star-
ter, er Facebook-gruppa nesten oppe i 1000
medlemmer og oppropet har 519 underskrif-
ter. Nå blir det også kjent at et nytt forslag er
lagt frem der det foreslås åpningstider frem til
01.30 torsdager, som det er fredager og lørdager.
I april skal saken avgjøres, og Andersson opp-
fordrer studentene til å bli med på et eventuelt
møte for å vise sitt engasjement.
- Om utfallet blir for stenging gir vi oss ikke av
den grunn, forteller Andersson. - Vi skal fort-
sette å stå på!
«Det er synd å si det, men alkohol er viktig. Det er sånn det har blitt»– Martin Andersson
«De to siste timene på en torsdag er da vi tjener mest penger hele uka. Vårt største økonomiske grunnlag kan risikere å forsvinne»– Martin Andersson, leder av Huset
12
KAFÉH SETKan Huset står i fare for å bli nedlagt? For at Huset skal kunne overleve og fortsette slik det gjør i dag, må studentene bruke det mer. Det nye Huset-styre har gjort en innsats for å utnytte Husets potensial.
– ET REDESIGN AV STUDENTENES HUS
Tenk deg en herlig vårdag, sola har nylig gått
ned og kulden sniker innpå. Du vil gjerne hyg-
ge deg med en kopp kaffe eller spille et brett-
spill med noen venner. Om du stikker innom
huset blir du møtt av levende lys på bordene.
Så er det bare å � nne seg et behagelig hjørne i
en av sofakrokene, lene seg tilbake å slappe av.
– Denne opplevelsen er nå mulig etter at det nye
Huset-styre ommøblerte førsteetasje.
ENGASKJERTE STUDENTER
Huset � kk i februar nytt studentstyre og de har
store planer om å realisere husets potensial.
Det nye Huset-styre har gått inn for å få � ere
til å bruke huset aktivt utenom torsdagskroene.
KOS PÅ HUSET
– Vi vil at Huset skal bli et mer koselig sted
å være på ettermiddager og kveld, sier Gino
Morales, nestleder ved Huset-styre. Huset skal
blir mer som en kafé der studentene kan slappe
av. Vi vil etter hvert tilby både kaker og muf� ns.
Men om ingen studenter bruker Huset vil det
forsvinne, sier Gino. Studentene må utnytte
huset mer, og ikke bare på torsdagskvelder men
også på hverdagene. Vi vil at Huset skal være
noe annet enn en ølbule. Vi håper � ere studen-
ter vil ta i bruk Huset utenom torsdagskroene
og temafestene.
KAFFEBAR
– Huset har � ere � ere bruksområder, sier Mar-
lene Holand, pr/info ansvarlig. Huset har kaf-
fetrakter, men også en avansert kaffemaskin
som for øyeblikket står ute av drift, og det had-
de vært kjekt å få den til å fungere. Kanskje vi
en gang i fremtiden også kan blir mer som en
kaffebar. Huset har et godt utvalg brettspill som
alle kan låne. Det er bare å spørre de som står i
baren så � nner de frem et godt utvalg spill.
STENGE HUSET?
– Et av de andre problemene vi sliter med er man-
gel på engasjerte studenter som kan drive Huset.
Vi trenger folk som kan tenke seg å stå som
vakter i baren, sier vaktansvarlig Ali Nael. Om
vi ikke får dekket vaktene er det mulig vi må
innskrenke åpningstidene til Huset. Vi er heldi-
ge som har et så bra tilbud som Huset er. Det er
ikke alle studiesteder som har et like bra tilbud.
FOR DET MESTE ÅPENT
Huset har åpent mandag til onsdag pluss fredag
fra klokken fem helt til slaget tolv ved midnatt.
Torsdag er det åpent lengre, og lørdagene har
de åpent fra seks til elleve om kvelden. Huset
har et enormt potensial, men i nyere tid har det
ikke vært like mye aktivitet som det kan være.
Grupper og lag kan jo også ta initiativ til å ut-
nytte Huset for å holde samlinger eller infor-
masjonsmøter. Kanskje Fiber holder sitt neste
fordelingsmøte på Huset, hvem vet, mulig-
hetene er store. La Huset leve, engasjer deg!
FOTO OG TEKST : REMI EVJENTH LØVIK
HUSETS
BRETTSPILL:
Geni
Master of television
Trivial Pursuit
Risk
Millionær (Monopol)
Cranium
backgammon
Flere pokersett
Kortstokk
Daglig leder: Camilla Bjørnstad Hagen
Leder: Martin AnderssonNestleder: Gino Morales
Vaktansvarlig: Ali NaelSekretær: Thore Skrefsrud
Booking: Ingrid M. B. Høvik
Baransvarlig: Lisa M. Havro
Eventansvarlig: Therese I. Buland
Teknisk ansvarlig: Håvard Hanssen
PR/Info-ansvarlig: Marlene C. Holand
PR/Info-ansvarlig: Gøran J. Karoliussen
HUSETS NYE LEDERE:
3
Nestleder: Gino Morales Vaktansvarlig: Ali Nael PR/Info: Marlene Holand
Besøk www.norwegianmotion.no
X-russefest med ølfylte gulv, bare mager på 90-tallsfest, headbanging på 2 x rockekonsert, skiglede på Hafjell, masker og finstas på maskerade-ball og en særdeles vulgær standupartist. UKA rocket campus i 15 dager,
– her er bildene.
UKA ’09
16
At man ikke skal overdøve en artist bur-
de vært noe man fikk inn med morsmelka.
Et snakkesalig publikum gikk greit under
store deler av konserten med Thom Hell alias
Thomas Helland, men da bandet gikk av scenen
og den lavmælte sørlendingen spilte akustisk,
var det flaut å være publikum. Vokalen var nes-
ten ikke mulig å høre.
KRITIKERYNDLING
Ikke var det hvem som helst som stod på sce-
nen heller. Thom Hells skive «God If I Saw
FINT OG FLAUT
Her Now» fikk stjernekritikker blant na-
sjonale musikkritikere i 2008, og i janu-
ar kapret han Spellemannsprisene for beste
mannlige artist og beste populærkomponist.
Stemningen var tidvis veldig bra under kon-
serten, spesielt under låter med litt mer tem-
po, som «One Step» og «A Day & A Half».
Balladen «Alone» ble introdusert ved at Thom
Hell oppmuntret til klining, og mens noen fak-
tisk tok ham på ordet, var andre mer opptatt av
å overdøve sidemannen med fyllesnakk og skå-
ling. «You should not be alone tonight,» sang
herr Hell fra scenen, men som en konsertgjen-
ger som var der for å nyte musikken, kunne du
faktisk føle deg litt alene.
FEIL STEMNING
Thom Hell prøvde på et tidspunkt å få publi-
kum med seg på refrenget, uten nevneverdig
hell. Ideelt sett skulle det vært satt frem stoler
og levende lys. Men med et bråkete publikum
ville det likevel blitt vanskelig å skape den rette
stemningen. Stjerne i boka til Thom Hell, tom-
melen ned til bråkmakerne.
Det var en gåsehudfremkallende konsert med Thom Hell under UKA. Mest fordi tonene fra scenen var så vakre, men også litt på grunn av irritasjon over et respektløst publikum.
tekst: cecilie hoefoto: samuel andersen
«Ideelt sett skulle det vært satt frem stoler og levende lys.»
17
GOD TRADISJON
I god Uka-tradisjon arrangeres standup på en
mandag og studentene trenger ikke å bli bedt
to ganger for å møte opp. Andre etasje var full
av forventningsfulle studenter (med vekt på
fulle).
TETT MELLOM LATTERKULENE
Først ute var Nils-Ingar Aadne, som innledet
showet med en fantastisk opptreden. Det var
tett mellom latterkulene og publikum ble fort
en del av showet. Han så ut til å ha et nært for-
hold til hjemplassen Andebu, og selv hvor lite
og forlatt han mente Andebu var, fant han al-
likevel noen som stammet fra Andebu i publi-
kum. Hun var da også med på å bekrefte fol-
kefakta fra Andebu. Blant disse var at halve
Andebu besto av støttekontakter. Dette var da
et tiltak som måtte til for å støtte resten av An-
debu.
UNIKT SHOW
Nils-Ingar fikk showet sitt til å virke unikt, og
det meste var tatt på stående fot og basert
på publikums tilbakemeldinger. Jeg kan
ikke annet en å si at det var en flott og
gjennomført opptreden fra Nils-
Ingar Aadne.
HØYE FORVENTNINGER
Publikum var i godform etter Nils-Ingars opp-
treden og ventet spent på neste del av showet.
Det var på tide med del to av kvelden.
SUPERSTJERNE
Sigrid Bonde Tusvik er kjent som stuntrepor-
ter i Rikets Røst og programleder i P3-morgen.
Hun har dukket opp i Nytt på Nytt og er med
i TV3s «Sangstjerner». Med alt dette på CV-en
hadde vi høye forventninger. Forventningene
ble dessverre ikke innfridd. Etter en forryken-
de oppvarming fra Nils-Ingar strakk hun ikke
helt til. Hun glimtet til da hun ga strømpebuk-
senes utforming (med plass til litt mer enn hva
det burde være) skylden for at jenter har et an-
strengt forhold til sin seksualitet.
GROVISER
All publisiteten rundt Sigrid har kanskje
gjort at vi ventet for mye?
Men groviser fra en jente og historier fra bakga-
tene på Grønland i Oslo strakk ikke helt til. Det
så ut til at Sigrid hadde en dårlig dag på Huset.
REDNINGEN
Nils-Ingar kom som en redning på showet da
han for andre gang ankom scenen for å avslut-
te etter Sigrids opptreden. Dette gjorde at hele
showet fikk en helhet. Alt i alt var det en flott
kveld med mye latter. Det er sjelden jeg har like
mange latterkuler etter hverandre som når jeg
møter opp på huset på standup-kveldene. Jeg
stemmer for flere standup-kvelder, også uten-
om Uka!
NILS-INGAR REDDER SHOWET!
«Latterlig opptreden fra Sigrid Bonde Tusvik på Huset – navnet selger, men ikke opptreden. Nils-Ingar Aadne reddet showet!»
tekst: remi evjenth løvikfoto: samuel andersen
BANDKVELDBANDKVELD – EN FORRYKENDE FORESTILLING
Det var endelig duket for en av kveldene som har blitt tradisjon under
uka. Bandgruppa Huldersang inviterte til bandkveld på Studentenes Hus!
Det ble en kveld uten like og � ere av HiGs egne musikere og band stilte
gladelig opp.
Studentene som møtte opp på konserten � kk en forrykende forestilling
og en opplevelse av de sjeldne. Bandene presenterte kvalitetsmusikk i en
rekke ulike sjangre og publikum gikk amok. Studentene var i god form
utover kvelden og stemningen var høyt under taket. Mange benyttet mu-
ligheten til svette litt på danegulvet og fenge av musikken.
Huldersang er et veldig bra tilbud og musikkene som gjør gruppa til det
den er gjør en utrolig innsats. Vi håper dette blir en tradisjon i mange
år fremover slik at � ere kan oppleve kreativiteten som blir skapt på hul-
dersangloftet.
Bandgruppa Huldersang er gruppa for alle musikkinteresserte på alle ni-
våer de holder til ved Campus Kallerud. Finn ut mer på: band.hig.no
FOTO: SAMUEL ANDERSENTEKST: REMI EVJENT LØVIK
18
19
20
Fiber var til stede under arrangementet og sør-
get for å snakke med bedriftene som hadde tid
til oss. Vi har nedenfor laget en oversikt over
hvilke bedrifter som møtte opp på messen,
hvilke studenter de er på jakt etter og hvilke til-
bud de har for studentene. Mange bedrifter søk-
te studenter til sommerjobber så vel som til fast
ansettelse. Videre studier og trainee-program-
mer er også representert.
TRAINEE INNLANDET – EN STJERNESTART PÅ
KARRIEREN
Trainee Innlandet er for deg som er nyutdannet
og ønsker deg erfaring fra arbeidslivet før du
blir fast ansatt. Dette er en god mulighet i disse
økonomisk vanskelige tider der arbeidserfaring
nærmest er påkrevd for å få jobb. Trainee Inn-
landet dekker fagene Markedsføring, Økonomi,
Naturvitenskap, IKT, Prosjektledelse, Teknologi
og Kommunikasjon. Trainee-programmet varer
i 2 år, hvor du får jobbe i 3 forskjellige bedrifter.
Det gir deg kunnskap og innsikt i flere bransjer,
organisasjoner og kulturer. Du får et stort nett-
verk og muligheter til å forme din egen karrie-
re. Trainee-programmet bygger rundt bedrifter
i Innlandsområdet, det vil si Hedmark og Opp-
land. Mer informasjon finner du på traineeinn-
landet.no.
TRONDHEIM ØKONOMISKE HØGSKOLE (HIST)
HiST søker studenter som vi bygge på sin fer-
dige bachelorgrad innen økonomi og teknolo-
gi. Bygg videre på bachelorgraden din og få en
lederstilling. Høyere tittel kan åpne flere dører
når du endelig skal ut på arbeidsmarkedet. Søk-
nadsfristen for studiene er 15 mai. Mer infor-
masjon kan du finne på www.hist.no
AF GRUPPEN ASA
AF Gruppen ASA er et av Norges største entre-
prenørselskaper, og er en totalleverandør av
tjenester innenfor eiendoms utvikling, byggtje-
nester, anleggstjenester, energioptimalisering,
riving/gjenvinning og offshore-tjenester. AF
Gruppen er interessert i nyutdannede ingeniør-
studenter. De vil gi nye studenter erfaringer og
la dem utfolde seg i utfordrende oppgaver tid-
lig i karrièren. Kanskje er HiG-studentene med
å bygge AF Gruppens fremtid? Mer info på af-
gruppen.no.
HAPRO
Hapro stilte opp med egen stand og gjorde seg
kjent på næringslivsdagen. Hapro er Norges le-
dende kontraktprodusent av profesjonell elek-
tronikk. De søker nye medarbeidere, og ledige
stillinger blir utlyst på www.hapro.no/no/Le-
dig-stilling/. Hapro har egen database der du
kan registrere din CV, og de søker i skrivende
stund ferievikarer. Grip muligheten til å få deg
en sommerjobb der du kan få erfaring til ar-
beidslivet. Mer informasjon på hapro.no.
HAUGESUND-REGIONEN
Er du interessert i å få en ny start vekk fra Inn-
landet, flytt livet ditt til Haugesund-regionen!
Haugesund-regionen var en av de standene
som var sterkt representert på messa og hadde
imøtekommende selgere. Haugesund kommu-
ne er på jakt etter oppmålingsingeniører og vil
gjerne gi nyutdannede ingeniører muligheten
til å bli en del av regionen. De lyser ut stillinger
fortløpende, så dersom du er interessert er det-
te en god mulighet for deg. Besøk haugesundre-
gionen.no for en oversikt over hvilke stillinger
de lyser ut.
MANPOWER
Manpower sto klare for å informere om hvilke
muligheter du hadde dersom du gikk gjennom
dem for å finne din fremtidige arbeidsplass.
Manpower-konsernet leverer alle typer beman-
ningsløsninger som engasjement, prosjektbe-
manning, vikariater, rekruttering til faste stil-
linger etc. Manpower kan gi deg rådgivning når
om du ikke finner jobben som passer for deg.
Gratiskurs i hvordan du skal profilere deg ble
Høgskolen i Gjøvik arrangerte Næringslivsdag i samarbeid med linjeforeningene INGa og Login. Arrangementet vil gi studentene kjennskap til framtidige arbeidsgivere, samt gi motivasjon til videre studier. Dette gir også en mulighet for bedrifter til å knytte tettere bånd til studenter som snart skal ut i arbeidslivet.
NÆRINGSLIVSDAGEN
tekst: remi evjenth løvikfoto: heidi pettersen
21
MSc IN GLOBALIZATIONGLOBAL TECHNOLOGY MANAGEMENT
Utviklet spesielt for studenter med 3-årig ingeniørutdanning
SØKNADSSKJEMA, KONTAKT: [email protected]: www.ntnu.no/studies/msc-globalization/gtmTELEFON: 73597886 / 73596595 SØKNADSFRIST: 15. aprilOPPSTART: 18. august
Dette er det perfekte studieprogrammet for deg som har ambisjoner om å jobbe med produksjon og logistikk i internasjonale virksomheter. Vi kombinerer ingeniørvitenskap, strategi og ledelse for å gi deg bred og integrert kunnskap med et globalt perspektiv. Du vil gjennom dette studiet få den kompetansen som kreves for å takle den kritiske interaksjonen mellom teknologi og strategi i globale prosesser.
www.ntnu.no/studies/msc-globalization/gtm
blant annet arrangert her på HiG nylig. Fiber
ble også informert om at Manpower kan hjel-
pe med å finne sommerjobber for ingeniører og
studenter innenfor informasjonsteknologi. Mer
informasjon finner du på manpower.no.
VEIDEKKE ENTREPRENØR
Veidekke var engasjerte i å fortelle om hva de
drev med, og de er blant de bedriftene som er
nærmest faste på Næringslivsdagen. Veidek-
ke er en ledende skandinavisk entreprenør og
eiendomsutvikler med mange ansatte og høy
omsetning. Virksomheten spenner over et vidt
spekter av bygge- og anleggsoppdrag, utvikling
av bolig- og næringsbygg for private og offentli-
ge kunder, asfaltvirksomhet og veivedlikehold
samt innsamling og gjenvinning av avfall. Vei-
dekke søker godt kvalifiserte og motiverte stu-
denter til landsomfattende oppdrag. Gjennom
trainee-programmet sikrer de jobbkvalitet og
faglig utvikling for nye ansatte. I de to første
årene gjennomfører nye ansatte egnede oppga-
ver, utvikler faglig påfyll og skaper sosiale nett-
verk med andre nyutdannede i konsernet. Trai-
nee-programmet kan være en god mulighet for
deg som ser deg ferdig med utdannelsen og vil
inn i arbeidslivet. Besøk Veidekke.no for mer
informasjon.
MICROSOFT
De aller fleste har hørt om Microsoft, men har
du hørt om Microsoft University? Microsoft
University for de studentene som er interes-
sert i utvikling, rådgivning eller salg. Microsoft
University-programmet består av énukeskurs
der du får opplæring og sertifiseringer med full
lønn. Deretter går du rett ut i jobb hos en le-
dende norsk Microsoft-partner. Partnerne du få
jobb hos i programmet er blant annet: Capge-
mini, Avanade, CRM Solutions, Avanade, Emen-
tor, Ergo Group, Office Team, Knowledge Group,
Software Innovation, Steria og Umoe IKT. Mi-
crosoft søker for tiden studenter til å jobbe som
utviklere, konsulenter og selgere. Mer informa-
sjon om dette programmet finner du på micro-
soft.no/university.
KONGSBERG GRUPPEN
Kongsberg Gruppen fremmet høyteknologi og
var interesserte i teknologistudenter. Kongs-
berg er et internasjonalt orientert, kunnskaps-
basert konsern. Hoveddelen av konsernets
virksomhet er rettet mot internasjonale marke-
der, med solid og økende geografisk spredning i
inntektene. Kongsbergs to forretningsområder,
Kongsberg Maritime og Kongsberg Defence &
Aerospace, arbeider innenfor de samme tekno-
logiområdene. De har begge sin viktigste kom-
petanse innen signalbehandling, regulerings-
teknikk (kybernetikk), programvareutvikling
og systemintegrering. Besøk kongsberg.com/
careers for mer informasjon om karrieretilbud.
NAMMO RAUFOSS
Fiber snakket også med Nammo avdeling Rau-
foss. Vil du arbeide i en bedrift som har kontak-
ter verden over, er Nammo valget. Nammo har
avdeling i industriparken på Raufoss, et stort
antall ansatte og en årlig omsetning på man-
ge milliarder kroner. Nammo Raufoss AS eies
av Nammo Gruppen, et nordisk konsern med
selskaper i Norge, Sverige, Finland, Tyskland,
Sveits og USA. Virksomheten omfatter utvik-
ling, produksjon og salg av ammunisjon og ra-
kettmotorer, samt miljøvennlig demilitarise-
ring. Nammo er på jakt etter studenter som
ønsker sommerjobber, og vil at flere studenter
skal engasjere seg i samarbeidsprosjekter mel-
lom høgskolen og Nammo Raufoss. Mer info på
nammo.com eller kontakt Nammo Raufoss på
telefon.
RAMBØLL NORGE
Rambøll er Nord-Europas ledende leverandør
av kunnskapsbaserte tjenester innen bygg-, in-
dustri- og anleggssektoren. Rambøll ønsker seg
nå flere velkvalifiserte medarbeidere i Norge og
nyutdannede studenter. Se www.ramboll.no/
stillinger.
PANGAVSLUTNING!Kast rosene og duftlysene ut av vinduet! Det er duket for en dobbel dose rock´n´roll med The Grand og Johndoe på Huset! Siste arrangement i Uka09 – og på selveste va-lentinsdagen.
ROMANTISK AFTEN?
For alle de som ikke hadde planlagt en roman-
tisk aften med duftlys og roser var det duket
for en fantastisk kveld med mye god lyd. Før-
ste band på scenen var The Grand som gjorde
en kjempeopptreden. The Grands musikk er
uhemmet inspirert av rytme hentet fra helter
som: Led Zeppelin, Queens of the Stone Age og
Wolfmother. Jeg synes også jeg hørte melodier
som kanskje kunne være inspirert av et orkes-
tra som holder til på Jæren.
«DE STORE»
The Grand var en opplevelse og leverte mye god
musikk, men beklagelig nok var det ikke særlig
tettpakket på dansegulvet. På tross av skuffen-
de oppmøte – det så allikevel ut til at både ban-
det og publikum storkoste seg.
EN TUR I BAREN
I pausen var det på tide for alle å få seg en ny øl
i baren. Mange benyttet seg også av muligheten
til å skaffe seg band-stæsj. CDer og bandenes t-
skjorter var for salg i første etasje.
GOD OMTALE
Neste band på lista var Johndoe som har et
godt rykte på seg her fra før av. Johndoe var i
Gjøvik for to år siden, og Fiber skrev angivelig
den gang at «Huset kokte og eksploderte under
konserten.»
RESPEKT
Flere hadde møtt opp til Johndoe, og gulvet var
tettere med feststemte studenter. Selv om opp-
møtet var bedre på Johndoe var det enda god
plass å boltre seg på. Johndoe har tre album un-
der beltet og var klar for konsert i Gjøvik. John-
doe holder seg til norske tekster, noe jeg har
stor respekt for. Det så også ut til at flere i pu-
blikum var klar for å synge med, noe som tydet
på at vi hadde mye godt i vente.
IKKE´NO TRØKK?
Etter trøkket The Grand hadde levert var det
vanskelig å levere noe som fenget like mye. Jeg
følte meg ikke like inspirert av prestasjonene
Johndoe hadde å by på, dette på tross for god
omtale på forhånd. Johndoe leverte en solid
dose engasjement fra scenen, men The Grand
hadde levert et mye kraftigere musikkbil-
de. Hadde Johndoe innledet konserten og The
Grand avsluttet hadde det kanskje vært en an-
nen opplevelse.
FANTASTISKE OPPLEVELSER
Kvelden ba ikke på mye slowdance på de pa-
rene som hadde tenkt å avslutte en romantisk
kveld med en tur på Huset, men en musikkopp-
levelse, det fikk de. Som siste konsert i Uka09
var den en flott avslutning og jeg håper Uka
neste år byr på like mange fantastiske opple-
velser.
tekst: remi evjenth løvikfoto: samuel andersen
22
23
Fiber er en gratis studentavis laget
og organisert av studenter ved HiG. Du finner oss i
Fiber-rommet i kjelleren i A-bygget
eller kontakter oss på mail: [email protected]
Har du en journalist i magen?
Eller har du lyst til å skrive, fotografere, illustrere, designe, ombrekke, anmelde,
organisere markedsføre eller distribuere?
Da vil vi ha DEG med i Fiber!
Fiber-rommet i kjelleren i A-bygget
eller kontakter oss på mail: [email protected] kontakter oss på mail: [email protected]
Fiber er en gratis studentavis laget
og organisert av studenter ved HiG. Du finner oss i
Fiber-rommet i kjelleren i A-bygget
eller kontakter oss på mail: [email protected]
Har du en journalist i magen?
Eller har du lyst til å skrive, fotografere, illustrere, designe, ombrekke, anmelde,
organisere markedsføre eller distribuere?
Da vil vi ha DEG med i Fiber!
25
Revygjengen hadde kommet lenger med plan-
leggingen i år enn det de hadde i fjor. Da ble
det gjennomført en vellykket revy – i år er den
avlyst.
- Det er skuffende, forteller Frida Kjellesvig, en
av de som satt igjen til slutt ivrig etter å lage
revy. – Man har gleda seg kjempemye, men folk
har falt fra under hele skoleåret.
KOMMET GODT I GANG
Med bare åtte igjen som fortsatt ville lage revy,
og med frykt for at � ere kunne falle fra desto
nærmere eksamenstida kom, så valgte revy-
gruppa med Renate Nilsen i spissen, og avlyse
forestillingene.
– Det er typisk at folk sier de er med og er så
utrolig engasjerte, også trekker de seg helt uten
videre. Spesielt etter revyen i fjor var medstu-
denter så ivrige og skulle absolutt være med i
år, men allikevel blir oppslutningen skuffende
dårlig, sier revysjefen.
Revygruppa møttes annenhver onsdag hele
semesteret i fjor, og nesten hver onsdag i år.
Med mange møter og litt «hjemmelekser» er
REVYEN AVLYST
mye arbeid lagt ned, og mange sketsjer var på-
begynt og godt i gang.
- Vi hadde laga åpningssang, ordna avtale med
Huset, nesten booka lydmann og band, og fått
� lmgruppa til å � lme revyen. Vi hadde hatt
masse idémyldring, og til og med laga logo. In-
troen var i gang, temaet var bra og vi hadde
mange gode sketsjer, forteller Nilsen. I håp om
at noen kanskje vil dra i gang revy neste år, vil
ikke revygruppa røpe noen av ideene, i tilfelle
de kan brukes om igjen da.
– ENGASJER DERE!
De gjenværende i gruppa som skal gå videre
her neste år, håper at noen vil ta på seg sjefsrol-
len og dra i gang, og at oppslutningen blir større.
– Engasjer dere! sier Anne Marie Hagen, også
en av de ivrigste. Revysjefen nikker enig.
– Folk klager på at det er lite å gjøre, men så
forventer de jo nesten å få alt servert i fanget,
sier hun. – Jeg tror egentlig det er muligheter
for et skikkelig revymiljø på Gjøvik. Folk er jo
kjempeivrige på å kle seg ut og ha det moro når
det er temafester på Huset. Revygruppa har jo
masse parykker og stasj. I tillegg tror jeg vi som
lager revy har det ti ganger mer moro enn pu-
blikum. Det skjer jo også mye internt og moro
TEKST: INGVILD MÆLUMFOTO: ROY OLSEN
Revygruppa begynte arbeidet med revyen allerede i fjor høst. Da var de 17 studenter på det mes-te, som var engasjerte og ivrige etter å begynne. Men i slutten av februar, en måned før forestil-lingen skulle settes opp, måtte revysjef Renate Nilsen avlyse revyen fordi de kun satt åtte igjen.
Fra fjorårets vellykkede revy under Uka: «Hvor er Willy?»
på bakrommet. Revy er kjempemoro og ikke
minst utrolig sosialt!
MYE Å BIDRA MED
Revygruppa har ikke kun fokusert på innholdet
i revyen opp gjennom skoleåret. De har også
lekt seg med teatersport et par ganger.
– Vi begynte med det så alle skulle bli trygge
på hverandre, forteller Hagen.
– Men man må jo ikke nødvendigvis stå på sce-
na, sier revygjengen. – Vi trenger folk til å gjøre
alt mulig, for eksempel å skrive tekster for oss.
Alle ideer er gode nok og kan jobbes med.
I fjor ble revyen en kjempesuksess, men de
var også få bak det hele. Da hadde de også en
� lmpremiere etter forestillingene, med revy-
gruppa og � lmgruppa, der Nilsen og Martin An-
dersson hadde laget rollespill for de oppmøt-
te. Forhåpentligvis kan en slik suksess gjentas
igjen på Høgskolen ved de neste semestrene.
– Mitt tips som revysjef er å være tidlig ute og å
ha en strategisk plan, sier Renate Nilsen.
– Jeg vil hvert fall være med om det blir noe
neste år, sier Nina Solbakken, og har � ere av
jentene med seg. Så da er det opp til oss stu-
denter om vi får en revy å glede oss til ved nes-
te skoleår.
– Jeg tror vi som lager revy har det ti ganger mer moro enn publikumRevysjef Renate Nilsen
22226
I løpet av to somre opplevde jeg dette minst to ganger i uka da jeg jobbet på Rema 1000. I fjor � kk jeg nok, og gikk inn for å � nne meg en sommer-jobb som var spennende og med mulighet til å fyl-le opp den bunnskrapte studentpengebingen. Et viktig vilkår var også at jeg hadde mulighet til å ha det gøy etter jobb. Ettersom jeg startet jakten på sommerjobb allerede i midten av april, visste jeg at jeg hadde dårlig tid på meg – siden de kules-te sommerjobbene alltid ryker først.
ANNONSEN FRA HIMMELEN
Som en velsignelse sendt fra himmelen åpenba-rer annonsen seg på Finn.no i et hav av andre an-nonser. Annonsen sverget på at jeg skulle få reise rundt i hele landet i et team – med særdeles gode muligheter til å tjene gode penger og få en minne-rik opplevelse. Optimistisk sendte jeg inn en kort-fattet søknad og CV, mens jeg fryktet at det var for sent og at jeg måtte tilbringe nok en sommer på Rema sammen med kunder som klager over at det koster 50 øre for en pose og at vi er noen ubruke-lige idioter.
En uke etter at jeg hadde sendt inn søknaden � kk jeg en gladtelefon fra en dame som sa at hun kom til å telefonintervjue meg et par dager senere. In-tervjuet gikk som smurt, og jobben var min. Jeg � kk beskjed om å pakke med meg en bag med nød-vendigheter og møte i Ålesund 9. juni. Spent satte jeg meg på � yet som lettet fra Stavanger Lufthavn Sola kl 06.30 om morgenen.
SVENSKA TJEJOR
Trøtt i trynet møtte jeg teamleaderen min, Lisa. Møtet svært positivt. Hun var svensk! Perfekt for meg som digger svensker. Enda bedre var det at hun ene på teamet var fra Vasa i Finland. To svensktalende kollegaer var mer enn forlangt. Det tøffe med jobben var det internasjonale miljøet i bedriften. Flere ansatte kom fra andre land enn Norge. Noe som gav meg en gyllen mulighet til å utvide det sosiale nettverket på tvers av lande-grensene.
Etter en kjapp introduksjon av meg selv � kk jeg en effektiv innføring i moderne markedskommu-nikasjon og � eld marketing. Vi skulle promote-re kredittkort og mobilavtaler. Min karriere som promotør gikk litt treigt i starten, men det løsnet virkelig etter én uke. Da kom dollargliset frem for fullt. Jeg digget jobben min.
OPPLEVELSENE
Hver dag satte vi mål for dagen som vi skulle opp-nå. Da målet var nådd bar det hjem til der vi bodde for en liten hvil, før kveldens festligheter. Vanlig-vis bodde vi på hotell, dersom vi ikke ble innkvar-tert i et hus eller en svær leilighet. Grilling, fotball-kamper, bading, restaurantbesøk, utepils, innepils og «skitprat» var noen av gjenggangerne på friti-
den – akkurat det jeg savnet mest de to sommer-ne da jeg var hadde det som føltes som en åpen so-ning på Rema 1000.
Et av de beste (og våteste) minnene var da teamet stakk til Kontraskjæret i Oslo for å se semi� nalen i fotball-EM. Været og stemningen fra de oppmøtte var vanvittig bra, helt til himmelens sluser åpnet for fullt og satte i gang en regnskur av de sjeldne. De 20 ponchoene som var til salgs i baren ble røs-ket vekk på 15 sekunder.
Derfor ble man ble tildelt søppelsekker som al-ternative beskyttelse. Enkelte tok i bruk bord som paraply. For vårt team var været ingen hindring – fotball og pils skulle ikke gå til spille for litt regn...
Det kanskje aller beste med jobben min var at jeg var så heldig at jeg vant en tur for to til London. Dette skjedde i forbindelse med det årlige som-merlotteriet som bedriften arrangerer hvert år. Jo bedre du gjør jobben din, dess større blir sjansene for å vinne. I dette lotteriet kunne man vinne alt fra to � ax lodd til langweekend til London og/eller Barcelona – via macbook air. Gleden var stor da en overengasjert teamleader ringte til meg og fortal-te at JEG hadde vunnet turen til London. Det som er skremmende er at jeg sa at jeg SKULLE vinne tu-ren til London, da sommerlotteriet ble presentert til oss. Av og til er det godt at det kan gå troll i ord.
MORSOM SOMMER
Forrige sommer var spekket med opplevelser, store som små – også mens vi jobbet. Jeg var inn-om følgende steder i løpet av 7 uker: Ålesund, Før-de, Oslo, Kristiansand og Bergen. På hvert sted møtte jeg mange spennende personer mens vi var på jobb. Flere ganger dukket det opp kjendiser som jeg slo av en prat med, samtidig som jeg forsøkte å tilby noen av produktene jeg promoterte. I løpet av sommeren snakket jeg med alt fra kjente tv-per-sonligheter til avdankede fotballstorheter. Det var ikke bare kjendisene det var spennende å snakke med. Mange av personene jeg møtte hadde man-ge utrolige historier. Festligst av alt var kanskje de mange gullkornene vi som selgere � kk slengt i try-net. Dette er noe av det som ble svart på spørsmål om vedkommende var medlem i Coop:
«Jeg har vært medlem i Coop siden du svømte i ballene til far din.»
«Nei… Jeg HAR kjæreste.»Det som «toppa heile driden» var min svenske
kollega som ikke helt forstod hva som mentes med registrert partnerskap:
Jennifer: er du gift?Kunde: nei – registrert partnerskapJ: Neivel… ugift?K: nei – registrert partnerskapJ: okej… samboer?
K: nei – registrert partnerskap (holder seg rolig hele tiden)
J: (begynner å gå tom for alternativ) hmmm… en-kemann?
K: (ler) nei – registrert partnerskap.Da bryter jeg inn i samtalen og sier at hun skal
krysse av der det står registrert partnerskap. Med det samme hvisker jeg henne i øre at det betyr at han er bøg – som det heter på svensk.
MERSMAK
Fjorårets sommerjobb var så spennende og øko-nomisk vellykket at jeg skal gjenta bedriften den-ne sommeren også. Denne jobben vil jeg virke-lig anbefale til alle medstudenter som ønsker en sommerjobb med en annerledes twist. Jobbing på dagtid, festligheter på kveldstid – samt en gyllen mulighet til å tjene masse penger til fadderukene i august.
Om du syns denne jobben virker som et spen-nende alternativ for jordbærplukkerjobben din, kan du sende en kortfattet søknad og CV til [email protected]. Ønsker mer info om denne jobben, kan du ta kontakt med undertegnede på [email protected].
Se for deg scenarioet: det er sommer, sol og fantastisk temperatur. Du får en telefon fra venner som vil ha deg med for å bade, grille og ta en duggfrisk pils. Problemet er bare at du må takke � nt nei – fordi du skal på verdens kjipeste jobb der hele dagen forsvinner ut i intet. Hvor mange ganger opplever man ikke dette når man vet at man har en kjip sommerjobb?
EN ANNERLEDES SOMMERJOBB
TEKST: GISLE HAUGE LEVANG
U2 No Line on the Horizon
[ Interscope Records ]
No Line on the Horizon er det tolvte studioalbumet til
det irske rockebandet U2. Albumet ble sluppet i Febru-
ar i år og er det siste albumet siden «How to Dismant-
le an Atomic Bomb» som kom i 2004. U2 har holdt på
siden tidlig på 80-tallet og har holdt seg til klassisk
rock. Mange band som har drevet på like lenge som
U2 svinger innom � ere sjangere gjennom karrieren.
At de holder seg til det samme musikkbildeT de all-
tid har hatt setter jeg pris på. U2s musikk er fengende
og man kommer i en god sinnsstemning. Som mange
andre setter jeg på musikk ut i hvilke stemning jeg vil
ha rundt meg eller hvordan jeg føler meg. Så å levere
noe som er forventet og man kan kjenne igjen er ikke
nødvendigvis negativt. Man kan kjenne at dette er et
album U2 har jobbet lenge med, kanskje for lenge? De
� este album har en gjennomgående tema og generell
� yt i overgangene, men en del av sangene på dette al-
bumet har ikke like gode overganger mellom hvert
spor. Et greit album, men U2 leverer ikke nok trøkk til
å komme med i min faste spilleliste.
Remi Evjenth Løvik
Black DebbathBlack Debbaths Beste: Ti År Med Rock Mot Alt Som Er Kult
[ Duplex Records ]
De står som en bauta i norsk rocks historie, har våget
å grave i tabubelagte temaer og står som den selvut-
nevnte femte statsmakt. Jeg snakker om ingen ringe-
re enn Black Debbath. For anledningen velger de å fei-
re seg selv med 10 år som rikssynsere og hardrockere,
og deler ut en gavepakke til det norske folk i form av
en samling godbiter fra karrieren, og vi kunne ikke
spurt om en bedre gave. Det Er Problemer Innad I
Høyre, Vi Må Redde Geirfuglen!, Motörhedda Gabler
og Min Kone Forlot Meg Mens Jeg Stod Og Fiska (Just
Mens Jeg Dro En Skrei) er bare ett par av de feiteste lå-
tene vi blir servert, men ikke nok med det! En ekstra
CD med bonuslåter er inkludert, og her er det mange
godbiter ikke alle har hørt fra før. En kan bare nevne
Ibsen Var Vål’enga-Fan, Gjeninnfør Hatten, La Unge-
ne Slippe Korps og Herlig Blytung Blues som noen av
skattene som bare venter på å bli oppdaget. Man kan
bare konkludere med at dette en samling som er Black
Debbath verdig! Hatten av!
Jørn Brekke
Those Dancing DaysIn Our Space Hero Suits
[ V2 Music Scandinavia ]
Det er ikke hver dag en ser jenteband der ute i verden.
Spesielt ikke jenteband som er proppa fulle av sven-
sker som akkurat er blitt ferdig på videregående. Men
ikke la alderen lure dere. Vokalisten passer skikke-
lig godt til denne indie-pop sjangeren med sin søte og
noe rocka old school feel, og samtidig som musikken
deres er herlig original har den også innslag av god
gammeldags synth. Når man i tillegg legger til en helt
vanvittig trommis, med lopper i blodet og stålkontroll
på stikkene, får man en såpass genial blanding at det
klistrer smil i ansiktet på de aller � este lytterne. Selve
lyden til bandet er koselig og morsom, og gjør at man
nesten kan lukte det nyklipte gresset og grillpølsene.
For det er nettopp dét denne musikken bringer frem;
sommer, latter og solfylt parkliv. Noe som de � este er
rimelig underernært på i disse vintermånedene her i
Snøvik. Med andre ord: Om du har fått nok av at gra-
destokken viser -20, laster du ned «Run Run» og «Hit-
ten» fra The Dancing Days, og drømmer deg litt bort
fra brøytekanthelvete.
Randi Stangeland
The ProdigyInvaders Must Die
[ Cooking Vinyl ]
Kommer Liam til å fortsette � askoen fra sist album,
eller vil han samle sammen resten av det origina-
le bandet, og lage et album som viser tilbake til røt-
tene av Rave, D&B og Techno slik vi kjenner de tid-
lige produksjonene? Invaders Must Die vil jeg regne
som et fullverdig Prodigy-album på lik linje med Ex-
perience, MFGG og Fat Of The Land, der Liam tyde-
ligvis har skjønt at det kun er Keith Flint og Maxim
som kan stå for vokalene. På livekonsertene de holder
for tiden kan man til og med se at de har sluttet med
den fjollete glamour-holdningen, og heller danser den
klassiske Prodigy-dansen. Kanskje vi snart også får et
gjensyn med Longman, som er hva Bez var for happy
mondays; en notorisk danser. Det gleder meg veldig at
Liam har klart å produsere noe så bra (og uventet), og
kjøper du boks-settet med fem 7" fargede vinylsingler,
cd/dvd og mye annet snadder følger det også med Lost
Beats EP, som fullfører verket. Hvis du har 45£ å avse,
hvorfor ikke? Hvis det er en ting jeg må plukke på ved
dette albumet, er det den nye logoen. I hvilken verden
var ikke mauren god nok? Den var skitten, og passet
bandet perfekt.
Øystein W. Arbo
Cannibal CorpseEvisceration Plague
[ Metal Blade Records ]
Gitt at du hører på metal som kanskje er litt harde-
re enn gjennomsnittet, så har du hørt om Cannibal
Corpse. Disse death metal-gutta har holdt på lengre
enn tiden selv, og har de en virkelig dårlig skive på
rullebladet? Neppe. De satte fort foten innenfor «ma-
instream death metal»-døra da de slapp Tomb Of The
Mutilated (1992) med kanskje tidenes mest kjente
death metal-låt, Hammer Smashed Face. Men én ting
skiller disse gutta fra resten av gjengen, og det er de-
res evne til å utvikle seg betraktelig både som musike-
re og produsenter. Skive etter skive høres bedre, skar-
pere og hardere ut enn sin forgjenger, og da Kill (2006)
kom, trodde jeg grensa var nådd. Men nei da, gutta tar
steget, og leverer faretruende brutal musikk i form av
Evisceration Plague. Skiva klokker inn på rundt 39 mi-
nutter, og det er greit nok det, for noe særlig lengre vil-
le resultert i indre blødninger og alvorlig brokk. Geor-
ge «Corpsegrinder» Fisher, Alex Webster og kompani
leverer umenneskelig vokal, brutale gitarer, heseble-
sende trommer og fysisk smertefull bass, og det er ak-
kurat det vi forventer av Cannibal Corpse. Skewered
From Ear To Ear!
Jørn Brekke
Mest hørt på iTunes
Randi Stangeland : Damien Rice – Volcano
Jørn Brekke : Isis – Not In Rivers, But In Drops
Remi Evjenth Løvik : Pain – Reach Out
Øystein W. Arbo : Ungdomskulen – Ordinary Son
28
STUDENTKAKEBOKA– SJOKOLADEKOS
BROWNIES400 gr smør
4,5 dl sukker
4 ss kakao
9 dl sukker
9 dl hvetemel
1 ts salt
2 ts natron
3 egg
1 lite beger lettrømme
Glasur:
100 gr smeltet smør
350 gr melis
2 ss kakao
1,5 ts vaniljesukker
6 ss melk
1. Kok opp margarin og vann i en stor kjele.
2. Trekk av varmen og bland alt oppi kjelen.
3. Hell røra i ei stor langpanne med bakepapir.
4. Stekes på 180 grader i 35-40 min,
på nederste rille.
5. Avkjøl kaken på rist.
6. Smelt smøret til glasuren.
7. Ha i resten og pisk. Tynn ut med litt melk hvis
den blir for tykk.
8. Ta på fyll når kaken er kald.
6 egg
9 dl sukker
6 dl hvetemel
9 ss kakao
1 ss vaniljesukker
300 gram smør
Tilberedning
1. Visp egg og sukker sammen til eggedosis
2. Bland alt det tørre sammen
3. Smelt smøret
4. Hell det tørre oppi eggedosisen, og bland godt
5. Tilsett til slutt smøret
6. Smør langepannen og hell røren oppi
Stekes på 175 grader i 25-30 minutter. Kaken er
ferdig når toppen er litt sprø, men skal være litt
deigaktig i midten. Men når du stikke i den skal
det ikke henge deig på.
Strø litt melis over til pynt.
SJOKOKAKE
tekst: heidi pettersen og marlene holand foto: heidi pettersen
Har du mange innleveringer for tiden? Eller har du bare ikke penger nok til å dra ut hver lørdag? Inviter venne-gjengen på en koselig kveld med kake og skolefri!
– SJOKOLADEKOS
OREOKAKE3 pakker oreokjeks
100g smeltet smør
200g naturell kremost (feks Philadelphia eller
Tine)
2,5 dl melis
3 dl kremfølte
1 pk toro sjokolademousse
3 dl melk til moussen
1. Legg 2/3 av oreokjeksene i en pose og knus
dem. Bland den knuste kjeksen med 100g smel-
tet smør i en form og trykk dette ned i formen
slik at bunnen blir fast.
2. Mix kremost og melis til en luftig blanding.
Så mixes 3/4 av fløten til krem og blandes for-
siktig med ostekremen. Brekk så opp oreokjek-
sene som ble lagt til side og bland halvparten
av disse inn i ostekremen. Smør massen på or-
eokakebunnen og sett formen i kjøleskapet i 30
minutter.
3. Lag sjokolademoussen som vist på paknin-
gen, bland inn resten av kjeksen og smør den
oppå kaken. Sett den inn i kjøleskapet igjen i
1 time.
4. Til slutt piskes fløten til krem og smøres oppå
kaken. Pynt den etter eget ønske. Mmm!
2
31
Torsdag 19. mars ble det arrangert hurtiglesningskurs på HiG. Kurset ble holdt av Leif-Runar Forsth og arrangert av Tekna Student-kontaktene for studenter ved Høgskolen.
Det var rundt 15 fremmøtte som fikk mulighe-
ten til å lære seg å lese raskere, men samtidig
få med seg innholdet for å kunne korte ned på
pensum-lesetiden. Kurset varte i 4 timer, med
servering av pizza, brus, frukt og kaffe.
LÆRER LESETEKNIKKER
Hurtiglesningskurset bestod av innføring i flere
leseteknikker for å forbedre forståelse og has-
tighet samt to lesetester, en til å begynne med
og en til slutt. Etter å ha gjennomført den av-
sluttende lesetesten viste det seg at samtlige av
deltagerne hadde økt sin lesehastighet, noen
også til det dobbelte. Det skal nevnes at det-
te gikk litt utover resultatene fra de etterfulg-
te spørsmålene, men sett i forhold til den innle-
dende lesetesten viste det seg å være en høyere
økning i lesehastighet enn nedgang i forståel-
sen.
MÅ TRENING TIL
Kursholder Leif-Runar Forsth, som har skrevet
boken «Hurtiglesing, Superlesing, Fotolesing»
og vært med på å utvikle nettsiden www.hur-
tiglesing.no, kunne påpeke at det måtte trening
på teknikkene til for å virkelig kunne øke lese-
hastighet og forståelse til det ekstreme. Uan-
sett var det en fornøyd gjeng studenter som
kunne forlate kurset i visshet om at de nå kun-
ne se frem til en vår med mindre tid på lese-
salen.
DOBLET LESEHASTIGHETEN PÅ HURTIGLESNINGSKURS
Nå er det vår i lufta. Det betyr at eksamen nærmer seg.
Hos Mjøsbok finner du alt du trenger til eksamen.
Og husk, vi har lave Og husk, vi har lave studentpriser hele året!
Vår i luftatekst og foto: anders orsten flaglien
2
master orbit:
36200 km/t
37250 km/t
40320 km/t
A
B
Satser du på en mastergrad i stedet for en bachelor, investerer du smart i din egen fremtid. Ikke bare får du flere valgmuligheter når
du skal ut å finne deg en jobb, men du får også høyere lønn. Masterstudenter er attraktive for næringslivet fordi en master gir den
kompetansen de trenger.
Tekna er organisasjonen for deg som planlegger en master innen
teknisk-naturvitenskapelige fag. Som studentmedlem i Tekna får du
et viktig nettverk, gratis forsikring og hjelp til fremtidig jobbsøking.
Tekna har over 50 000 medlemmer, og av dem er 8 000 studenter.
Meld deg inn du også på www.tekna.no www.tekna.no
Den raskeste veien til karriere er å bruke litt lenger tid
001099_Fiber_261x365_str_orb.indd 2 12-02-09 12:07:46