PER ASLE RUSTAD

Thore Henki Holm Hansen

fredløs biker

Per Asle Rustad:Thore Henki Holm Hansen – fredløs biker

© Schibsted Forlag AS, Oslo 2011

Omslagsdesign: Trine + Kim designstudioOmslagsfoto: Bjørn Melbye

Forfatterfoto: Lise Åserud, ScanpixRepro: Renessanse Media

Ombrekking: Type-ItRedaktør: Jan Holm

Trykk og innbinding: GGP Media GmbH, Tyskland

ISBN 978-82-516-3635-3

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloveneller avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Kopiering i

strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvarog inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.schibstedforlag.no

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Del 1. Norge. 1944-1960Skutt for et plastskilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Utrolig flaks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21Tatt av politiet som åtteåring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26Henki på barnehjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

Del 2. USA. 1960-1981Nasjonalgarden i hælene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51Gravid kjæreste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62Konge i Las Vegas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73Spøkelseshuset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84I fengsel for kontoovertrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91Papa Snake og englestøv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103Mishandlet med telefonkataloger . . . . . . . . . . . . . . . . 11148 års fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126Hjem til mor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130Oppgjør i Ville Vesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142«Voldsoffer» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146«The bad bomber» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151Henki som «fengselsdirektør» . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163Henki i KKK-land. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169Drapet i Daytona . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179

5

Arrestert for drap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184Gift med millionærarving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189Agent for CIA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205Oppgjør på Jamaica . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216Invadere Haiti. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221Avsløringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229Ritchey om Henki. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243Balletak på CIA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247Slik er bikerne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256

Del 3. Tilbake i Norge. 1981-1997«Norges svar på Al Capone» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277Døden nær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282Agent for superstjerner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292– Pappa er død! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307Krig i Norden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315

Del 4. Tilbake i USA. 1997-2004Arrestert i Belgia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337Fake it! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 345Maks straff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357Belastningen Henki. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 365Kampen for friheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 369Oppgjøret med Laytner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 379

Del 5. Hjemme i Norge. 2004-2010Takk fra prinsessen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 387Jakt på gullskatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398Møtet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 403Besøket i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 411

Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 423

6

Forord

Hvordan blir du egentlig medlem i en beryktet klubb somThe Outlaws MC? Og hvorfor i all verden blir du frivilligmed i en klubb som politiet mener er en mafiaorganisasjon– fryktet av de fleste?

Thore Henki Holm Hansen var egentlig ikke interesserti bikergjenger, men ble med i Outlaws fordi han følte seghjemme der og var på rømmen etter en meget spesiell dom.Resten er historie. Den ene hendelsen førte til den andre– ofte uten at noe var planlagt på forhånd. Heller ikke da hani meget ung alder ble president. Ledelsen mente den fargerikeHenki hadde den rette støpningen til å være leder.

Der alle streitinger forbanner disse hersens, bråkende Har-ley-syklene, blir drømmen til alle sanne bikere virkelighet.Det var også Henkis drivkraft. Han elsker sykler mer ennnoe annet. Som ungdom var han fullstendig betatt. Men hanhadde aldri trodd det skulle føre ham inn i en gjeng medpåfølgende blodige bandekriger og fengselsopphold. Henkihar overlevd en rekke livsfarlige situasjoner, og det er etunder at han kan kalle seg pensjonist.

Henki har aldri påstått at han var mors beste barn. Haninnrømmer å ha levd på kanten av loven og har tilbraktomkring ti års tid bak murene. Han har ingen intensjonerom å pynte på bildet av seg selv med denne boka.

Men bak det kjente fjeset. Bak alt som har vært skrevet

7

i mediene i 50 år finner vi en mer sammensatt forklaring.På hvorfor Henki ble et høyt rangert medlem i Outlaws. Påhvorfor mediene hengte ham ut som storforbryter. På hvor-for han har levd et liv med opplevelsestrang på grensen til detselvdestruktive og faktisk har gjort ting de færreste drømmerom.

Et menneskes liv formes i barndommen og oppveksten.Det gjelder i høyeste grad for Henki også. Han ble banketav en alkoholisert far og sendt på barnehjem.

Som ung mann opplevde Henki broderskap, trygghet ogrespekt i Outlaws. Villskapen og eventyrlysten passet godt åkombinere med et medlemskap her.

Men han har gjort seg mange tanker og vurderinger omhva livet kunne ha vært uten Outlaws. Kanskje kunne hanha opplevd suksess med sine oppfinnelser. Men han gjordeet bevisst valg og angrer ikke.

Henki har levd et liv ingen annen nordmann er i nærhe-ten av. På sin måte vil han nå gjerne dele sitt liv med andre.Boka gir et unikt innblikk i en bikerklubbs indre liv. Mendet har aldri vært Henkis intensjon å avsløre alt som fore-går bak veggene i klubbhuset eller å trekke andre inn i straff-bare forhold. Det vil være en uhyrlig forbrytelse for enhverOutlaw. Derfor er det mange hendelser som vil gå i gravenmed ham.

Henkis intensjon er å dele noe av livet sitt med andre oggi et mer nyansert bilde av seg selv enn det som har nåddoverskriftene. Samtidig vil han fortelle sin versjon av en delsaker som tidligere har vært omtalt i mediene, blant annet dahan ble kalt Norges svar på Al Capone. Henki har opplevddet som svært urettferdig i alle år. Få la merke til politietskonklusjoner om at påstanden ikke stemte.

Han ønsker også å fortelle om musikeren, impressarioen,oppfinneren og biloppretteren Henki.

Jeg møtte Henki for første gang under den blodige MC-

8

krigen i Norden da jeg var krimreporter for TV2 Nyhetene.Siden har vi hatt jevnlig kontakt. Henki er primærkilden tildenne boka i tillegg til en del skriftlig dokumentasjon ogandre kilder.

Jeg har snakket med flere av Henkis gamle kompiser fraOutlaws i USA og i Norge, og med tidligere politietterfors-kere i USA som kjente ham godt. Alle husker ham fortsatt iUSA. «Silverlips» eller bare «Thår» som de kaller ham. Meningen i Outlaws vil si noe offisielt om verken ham eller klub-ben. Reglene er meget strenge. Det minste ord til media kanføre til at du blir kastet ut. Derfor vekker det oppsikt i klubb-rekkene at Henki gir ut bok. Men klubbledelsen forstår atdet betyr svært mye for ham å fortelle sin historie – etter 45år i Outlaws.

Per Asle RustadJuli 2011

9

DEL 1

Norge1944–1960

Skutt for et plastskilt

Pistolmunningen peker iskaldt på Henki.I skinnet fra gatelyset skimter han den stålgrå fargen.Han ser tydelig det ville uttrykket i ansiktet på mannen

som sikter.Englestøvrusen lyser i øynene hans.Jaggu er det lenge siden jeg har sett en så rusa mann, tenker

Henki.Han kjenner ingen redsel, men forstår at det er viktig å

reagere lynraskt for å forsvare seg.Den overstadig rusa mannen står bare åtte–ti meter unna.

Nå lyser det forbannelse i øynene hans.Henki må ta en sjanse. Han har sin egen pistol – men vet

den er defekt.Henki har tatt nok av sjanser i livet og landet på beina hver

gang – i hvert fall så langt. Skjønt en mer truende situasjonhar han knapt befunnet seg i. Mannen enser ikke situasjoneni det hele tatt.

Det er den 22. januar 1997 og det raser en blodig MC-krigover hele Norden. Fyren som står overfor Henki er medlemav MC-klubben Untouchables. Utad er Untouchables nøy-trale, men alle vet at de i virkeligheten er supporterklubb avHells Angels. Outlaws står på parti med Bandidos.

Men hva er han så forbannet på? Jo, det er noe så banalt

13

som at et prøvemedlem i Outlaws har rappet et plastskiltmed klubbnavnet deres på. Skiltet hang på gjerdet ved inn-gangen til et stort industriområde på Grorud sammen meden haug med firmaskilt. Inne på området, tett inntil jernba-nelinjen, har Untouchables sin egen, lille festning. En digerjernport med piggtråd over markerer inngangspartiet somselvsagt overvåkes av flere videokameraer. Ingen MC-klubbmed respekt for seg selv er uten overvåkingsutstyr. På tre avsidene til det gulmalte klubbhuset finnes det nok piggtråd tilet middels fengsel. Faktisk får en det beste innsynet til detaller helligste fra lokaltogene som suser forbi flere ganger itimen.

Tyveriet av plastskiltet er en stor fornærmelse i deres øyne.Ikke nok med det. Prøvemedlemmet spikrer opp skiltet på

toalettdøra i Outlaws klubblokaler.Opp ned! Ydmykelsen er total.Untouchables starter umiddelbart undersøkelser for å

finne ut hvem som var frekke nok til å stjele skiltet. Ryk-tene går på by’n, og klubben får nyss om at det henger pådassdøra i hovedkvarteret der Henki regjerer. Untouchableser i harnisk.

Ryktene når også Henki som synes dette blir altfor dumt.Han reiser bort til nattklubben de vanker på – alene – forå vise sine fredelige hensikter. Henki snakker med Inge ogSverre, president og visepresident for Untouchables for åforklare situasjonen og roe ned gutta.

– Jeg har tatt ned skiltet og kastet det i en container somvar på vei til dynga. Jeg har personlig sørget for det, sierHenki.

Alle trekker ett lettelsens sukk, glade for at denne situa-sjonen har løst seg uten bråk. Selv om æreskodeksen stårmeget høyt i disse miljøene, er de fleste lei av krig og kulerog ønsker minst mulig støy rundt hovedinteressen, nemligdet å kjøre motorsykkel.

14

Men for medlemmet Rikken er ikke dette nok – enda hanhar fått klar beskjed om at problemet har løst seg. Forkla-ringen er enkel: Problemer på hjemmebane har medført atRikken har mistet respekt blant venner og klubbmedlem-mer.

Etter en fuktig tur på by’n med diverse rusmidler bestem-mer han seg for å prøve å vinne tilbake denne respekten vedå ta med seg et skarpladd våpen bort til Outlaws og drepeHenki – som er den mest kjente bikeren i landet og syn-lig motstander av krigen mellom Bandidos og Hells Angels.Henki har kommet med mange saftige kommentarer tilmedia som har fått helvetesenglene i harnisk. Uttalelser fraHenki som at han og kameratene er klare til å møte HellsAngels til nevekamp og banke dem opp hvor som helst ognår som helst, faller ikke i god jord. Samtidig mener Henkikrigen er nærmest barnslig og en konstruert kamp om ideo-logi. Alle kjenner hverandre og burde i stedet vært venner,slik han betrakter det.

Men dette medlemmet av Untouchables er i hvert fall påkrigsstien.

Rikken forlater utestedet på Grønland torv og går de fåmeterne ned til Tøyenbekken og dundrer på døra. Henki ogfranskmannen Jean Luc Vebert samt to andre medlemmersitter i annen etasje og slapper av idet de hører bankingen.

I overvåkingskameraet kjenner de igjen vedkommendesom de mener er helt ufarlig å slippe inn. Han har jobbetlenge som mekaniker i Harley-Davidson-sjappa som Henkieide tidligere.

Et medlem åpner døra, og mannen blir invitert inn somen venn. De tenker ikke en gang på å ransake ham. I så fallville de funnet 45-kaliberpistolen i bukselinningen hans.

– Jeg kommer for å hente skiltet.– Men det er fjernet og kastet, svarer Outlaws-medlemmet.

15

– Det tror jeg ikke noe på. Jeg vil se om det stemmer.Henki er kommet ned trappa, inviterer ham inn for se at

skiltet er fjernet og ber ham bli med opp i annen etasje hvorde kan snakke sammen.

Klubblokalet består av flere små rom både i første ogannen etasje. Den omtalte dodøra passeres i første etasje påvei opp trappa. Rikken ser selv at skiltet er borte.

Han blir med opp i annen etasje til et oppholdsrom medet par–tre sofaer, flere monitorer tilknyttet overvåknings-kameraer montert på utsiden av bygget samt gitaren tilHenki.

Her sitter medlemmene og prater, røyker og tar seg en øl.Samtalene handler om damer og livets enkle trivialiteter.

Dette er enkle gutter med enkle behov – som menn flest.Drømmen om å ri inn i solnedgangen på en brummendeHarley-Davidson er det vesentligste for alle sanne bikere.

Klubblokalene har Henki leid av en bekjent; Olav Thon.Bekjentskapet stammer tilbake til 1981, da Henki bodde iOslo sammen med kona Ritchey og eldstedatteren Nancy.En dag han satt foran peisen på Stortorvets Gjæstgiveri midti tigerstaden og nøt kaffe og kaker sammen med familien,kom en mann bort og håndhilste.

– Jeg har fulgt med på dette med deg og synes synd på degetter alt du har vært igjennom, proklamerte mannen.

Henki ante ikke hvem han var, men hilste høflig tilbake.– Jeg vet hva media kan gjøre med folk. Trenger du hjelp

noen gang, er det bare å komme til meg, sa mannen før hanforsvant videre inn i lokalet.

Henki takket så mye og skjønte ikke helt hva dette var førservitøren forklarte at det var selveste Olav Thon. Mannensom eier halve byen.

Olav Thon hadde tydeligvis fått med seg de store opp-slagene i Vi Menn om at den hjemkomne nordmannen erNorges svar på Al Capone. Og ikke minst; Thon har lest

16

artikkelen i Dagbladet om at saken er blåst ut av alle pro-porsjoner. Ikke alle fikk med seg den korrigeringen, men detgjorde Thon.

Tidligere samme år ble Henki arrestert av et kobbel medpolitifolk på gata i Oslo og varetektsfengslet. Påtalemyndig-heten mente han var ettersøkt for drap, ran og voldtekt iUSA. Det hadde nemlig stått på trykk i Vi Menn. Men etter touker ble han løslatt fordi amerikanske myndigheter bekreftetat dette ikke stemte. Forklaringen om dette sto på én spaltei Dagbladet.

Henki glemmer aldri møtet med Thon. Og i 1995 trengerOutlaws nye lokaler, et trygt hus, det er tross alt krig. Henkihar aldri utnyttet bekjentskapet med eiendomskongen, menføler nå tiden er inne for å spørre om han kan ha egnedelokaler.

Thon er som vanlig vennligheten selv og sier han har etsted som er midt i blinken. En bunkers midt i Oslo sentrummed to meter tykke vegger av armert betong og høye por-ter. Og det stemmer. Henki måler veggene, og de er faktiskto meter tykke.

Husleien er 30 000 kroner i måneden, noe Henki bare måmedgi blir for mye for klubben.

– Hvor mye kan dere betale da, spør Thon på klingendehallingdialekt.

– Vi klarer vel kanskje halvparten.– Flott, da sier vi det.Klubben flytter inn. Området inneholder et digert, ned-

lagt verksted som blir sykkelparkering og stort barområde.Oppholdsrommene ligger i et lite hus vegg i vegg der det erså lavt under taket at lange Henki stadig må bøye hodet.

Det er i dette lokalet, i det aller helligste, Henki nå sittersammen med et medlem av en såkalt «nøytral» klubb.

Henki ser at mannen er sterkt rusa og prøver seg med denfaderlige tonen. Rikken er middels bygd og ser på ingen måte

17

fryktinngytende ut. Det skulle ikke være noen grunn til åfrykte noe bråk med ham.

– Hva har du på hjertet da, gutten min?– Du er en drittsekk!– Ja, ja, det er jo et synspunkt, men hva mener du egentlig?– Jeg skal ha det skiltet.– Men det er jo fjernet og kastet. Det har du jo sett sjøl.– Nei, faen, jeg skal bare ha det skiltet.– Nei, gå heller hjem nå og sov ut, så kan vi prates senere.– Jeg skal ha det helvetes skiltet.– Det er ikke noe skilt her, og det vet du – og nå går vi!Henki reiser seg resolutt og tar noen raske skritt ut av

rommet og ned trappa.Han åpner inngangsdøra i første etasje for å gå ut på for-

tauet og titter opp mot kameraet, så Rikken kan se på moni-toren at han allerede er på utsiden og forstå at det ikke ermer å snakke om i kveld.

Men rett etter at Henki har forlatt rommet, reiser Rikkenseg og peker med pistolen på Terje, som er en barndomsvennog fortsatt god kamerat, av alle ting.

– Du veit jeg kan skyte dere hele gjengen nå …

Jean Luc Vebert er fransk og forstår ikke norsk. Han er ingenoffisiell livvakt, men har lang trening i Fremmedlegionenbak seg. Det er naturlig at han fungerer som sikkerhetssjef iklubben. Det er tross alt krig mellom motorsykkelklubbene.Jean Luc er så sikker på at medlemmet fra Untouchables skalskyte Terje at han kaster seg over motstanderen uten å tenkeseg om. I basketaket ruller de rundt på gulvet.

Og så smeller det.– I helvete, tenker Henki. Jeg skulle ha sjekket ham for

våpen.Det løsnes flere skudd. Ett skudd treffer Vebert i ryggra-

18

den, det andre beinet til Rikken. Istedenfor å hjelpe til, styrterTerje ned trappa.

Han løper nesten ned Henki som er på vei inn døra.– Hvor i helvete skal du?– Hjem og hente våpen.– Men du bor jo på Manglerud. Halve byen kan være daue

innen du er tilbake! Du blir her!Han bråsnur for å løpe inn igjen, men blir nesten rent i

senk av to av sine egne medlemmer som vettskremte løperut.

– Hva skjer? roper Henki.– Han skyter, skriker de tilbake.– Ja, jeg vet det. Men hvor faen skal dere?– Hjem og hente pistol.– Men dere bor jo en halvtime unna, roper Henki oppgitt.

Gutta fortsetter å løpe nedover gata.Han stiller seg bak inngangsdøra. Tenker å smelle den rett

i trynet på Rikken idet han kommer ut. Men da han ser bakseg, står det to Untouchables-medlemmer til ved hjørnet påGrønlands Torg, og han aner ikke om de er bevæpnet.

Plutselig husker Henki pistolen han fant halvveis nedgravdi sofaen tidligere på dagen og som han har lagt i bilen sin.Avtrekkeren er riktignok defekt, men det vet jo ikke Rikken.

Han løper og henter den. Han føler seg sikker på at hankan bløffe Rikken til å legge ned våpenet dersom han fårrettet sin egen pistol mot Rikken først.

Henki går forsiktig tilbake og stiller seg innenfor garasje-porten til det lille bilverkstedet ved siden av klubblokalet forå ikke bli sett av de to fra Untouchables som står oppe påhjørnet.

Pakistanerne som driver verkstedet jobber sent og tidlig oger fortsatt på jobb idet Henki tar oppstilling i portåpningen.

Plutselig kommer Rikken løpende ut av klubblokalet,stanser midt i gata og ser seg om.

19

Han håper vel at gutta som var med ham skal komme oghjelpe ham, men de er sporløst borte.

Da hopper Henki frem og peker pistolen rett mot hodethans.

– Kast våpenet og legg deg flat ellers blåser jeg hue av deg,skriker Henki med den dypeste røsten han har.

Men så rusa som Rikken er, enser han ikke pistolen Henkihar i hånda. I stedet går han noen skritt nærmere Henki ogløfter revolveren sin.

– Helvete, tenker Henki. Han er jo helt blåst på englestøv.Rikken går ikke på bløffen hans.– Kritisk, er alt Henki rekker å tenke før det lyder et drønn

fra mannens pistol.Små, gule stikkflammer eksploderer fra den grå munnin-

gen.Et skudd.To skudd.Henki har vært i gunfights før – omtrent som i ville ves-

ten. Han prøver et gammelt trick og går direkte mot Rikkeni håp om å forvirre ham nok til at han ikke får tid til å sikteordentlig. De er bare åtte–ti meter fra hverandre, og Henkitrykker desperat på avtrekkeren til den ubrukelige revolve-ren i håp om at den i hvert fall vil løsne ett skudd. Kulenefortsetter å suse rundt ørene hans.

Tre skudd.Fire skudd.

20