generell informasjon om prisme - universitetet i bergen · 2018. 2. 8. · generell informasjon om...
TRANSCRIPT
-
1
Generell informasjon om Prisme
PS: Dette dokumentet presenterer en del informasjon om organiseringen av Prisme-emnene,
særlig i del III, men også tidligere i dokumentet. Det kan bli noe endring av organiseringen
av emnene hvert semester. Les derfor nøye all informasjon som legges ut i læringsportalen på
studiet underveis i semesteret.
Innhold
I – Allment om studiet
Velkommen som Prisme-student! .............................................................................................. 2
Om å være Prisme-student ......................................................................................................... 3
Om startgrunnlaget ..................................................................................................................... 4
Om å komme i gang ................................................................................................................... 4
Om det å være fjernstudent ........................................................................................................ 5
Om å organisere din egen studiesituasjon .................................................................................. 6
Om å finne tid og rom til studiet ................................................................................................ 6
Om å bruke studietiden godt ...................................................................................................... 7
II – Om studiefaget norsk som andrespråk
Om begrepet andrespråk ............................................................................................................. 8
Fagets flerfaglige og profesjonsrettede karakter ........................................................................ 8
Presisering av hvilke lærerkvalifikasjoner faget gir ................................................................... 9
III – Organisering av studiet
Ett emne – sju studieenheter (moduler) .................................................................................... 11
Innholdet i de sju modulene ..................................................................................................... 12
Én modul – fire faser ................................................................................................................ 13
FASE 1: Få oversikt over fagstoffet! (dag 1–7, tiden frem til første nettkollokvium, som
er et diskusjonskollokvium) ............................................................................................. 14
FASE 2: Diskusjonskollokvium (dag 7, onsdag midt i modulen) .................................... 15
FASE 3: Bearbeid og gå dypere inn i fagstoffet! (dag 8–14, tiden mellom modulens to
nettkollokvier) .................................................................................................................. 15
FASE 4: Responskollokvium (dag 14, siste onsdag i modulen) ...................................... 16
-
2
I – Allment om studiet
Av Jon Erik Hagen og Kari Tenfjord, redigert av Ann-Kristin Molde (sist oppdatert januar
2018)
Velkommen som Prisme-student!
Du som nå starter å studere norsk som andrespråk som fjernundervisning, går en spennende
tid i møte. At det faktisk går an å studere på egen hånd, visste allerede Aasmund Olavsson
Vinje. Den 27.6.1869 skrev han i Dølen:
Og so er der ein Skole, som heiter Sjølvtenkning og Lesnad. Duger du nokot, so
treng du ikke til nokon af desse Skolar, men kan lesa deg sjølv fram, no daa her er
so god Raad paa Bøker.
Dette var i de dager da boka så smått tok til å bli et massemedium. I våre dager er det sannelig
ikke mindre «god Raad paa» alle slags medier, og hvor du enn bor, kan du lett skaffe deg mer
informasjon enn du greier å fordøye. Men det har vist seg at for de fleste er det slett ikke nok
å ha anledning til å skaffe seg kunnskap. Mange har prøvd seg – og noen har også klart seg –
som fjernstudenter uten undervisning og veiledning. De har skaffet seg studieplan,
pensumliste og bøker og satt i gang helt på egen hånd. Med Prisme har vi imidlertid prøvd å
gjøre det enklere for deg å studere på egen hånd. Undervisningen er spesielt lagt til rette for
fjernstudenter, med generell informasjon og studieråd, modulinstrukser, skriftlige
nettleksjoner, lydfiler, videoer, individuell øving og diskusjon med og veiledning av
medstudenter og faglærere i diskusjonsforum på læringsplattformen på studiet. Denne
organiseringen av studiet er ment som hjelp og støtte til deg i ditt studiearbeid.
Når du velger å starte på et fjernstudium, har du noe felles med det mennesket Vinje i sin
optimisme vender seg til: en kunnskapstørst og en målbevissthet. Likevel kan det bli tunge
kneiker, så du må ta godt vare på din egen motivasjon i jevnt arbeid, ikke slippe taket! Og da
vil du få hjelp fra læremidlene, av det strukturerte opplegget og av faglærerne og
medstudentene dine.
-
3
I denne orienteringen gir vi noen generelle råd om fjernundervisning som vi mener er nyttige.
Vi ønsker deg lykke til med det spennende og utfordrende løpet du står i startgropen til!
Om å være Prisme-student
Prisme er et fjernundervisningsstudium som består av to emner på 15 studiepoeng, et
høstemne om norsk grammatikk, fonologi og vokabular i et andrespråksperspektiv og et
våremne om andrespråkslæring- og undervisning. Høstemnet heter NORAN101-F Norsk
språk som andrespråk. Fra og med vårsemesteret 2018 finnes det to parallelle emner om
sistnevnte, ett med vekt på barn og unge og ett med vekt på voksne. Disse to våremnene heter
NORAN603 Andrespråkslæring og -undervisning med vekt på barn og unge og NORAN604
Andrespråkslæring og -undervisning med vekt på voksne. Tar du både høstemnet og ett av
våremnene får du til sammen 30 studiepoeng i norsk som andrespråk.
Opplegget i Prisme kan karakteriseres som multimediebasert fjernundervisning. At opplegget
er multimediebasert, sier noe om måten faget blir formidlet på: I Prisme skjer det ved hjelp av
pensumbøker og digitale hjelpemidler av ulik art (generelle råd, skriftlige nettleksjoner,
lydfiler, videoer og elektronisk kommunikasjon). Studentene arbeider både individuelt og i
obligatoriske nettbaserte kollokviegrupper (nettkollokvier). Nettkollokviene er virtuelle ved at
de er nettbaserte. De er altså ikke fysiske i den forstand at deltakerne møtes i et lokale.
Studieopplegget er gjennomorganisert. Emnene i Prisme er delt inn i sju studieenheter som
kalles moduler, hver på to ukers varighet. Hver modul har sine mål, sitt innhold og sine
læremidler. I starten av hver modul får dere en modulinstruks som guider dere i arbeidet med
den aktuelle modulen. Hver modul har samme arbeidsrytme og struktur, mens
innholdskomponentene og delmålene naturlig nok er forskjellige.
Denne organiseringen innebærer noen forpliktelser for deg som student.
1. forberedelse til og deltakelse i nettkollokvier hver onsdag klokka 19.00–21.00 (krav
om minst 75 prosent deltakelse)
2. oppgaveinnlevering av en oppgave i tre versjoner, der den siste inngår som del av
karaktergrunnlaget
3. kommentering av oppgavene til medstudentene i kollokviegruppen
4. fungere som kollokvieleder minst én gang i semesteret
-
4
Bortsett fra dette har du stor frihet i studiesituasjonen, og du må derfor selv finne ut hvordan
du ønsker å organisere din studieuke og ditt studiesemester. Framdriften i studiet er og blir til
sjuende og sist ditt eget ansvar. Les mer om hovedtrekk i organiseringen av studiet i del III i
denne generelle orienteringen og i informasjonen på læringsportalen på emnet etter
studieoppstart.
Om startgrunnlaget
Det er en klar fordel om du har en viss kunnskap i språkvitenskapelige emner fra før. En del
av dere vil nok allerede ha språkfaglige studier på ett eller annet nivå bak dere. Samtidig er
ikke slik kunnskap noe obligatorisk startgrunnlag, og fagbegreper vi forutsetter kjent til
eksamen, vil være forklart og definert i selve pensum og/eller i de skriftlige nettleksjonene på
emnet.
Vi anbefaler at alle som begynner på Prisme, har tilnærmet morsmålsnivå i norsk generelt,
lesekompetanse i bokmål, nynorsk og engelsk og skrivekompetanse i bokmål og/eller
nynorsk. Dersom dere har spørsmål knyttet til dette i forkant av studiet, kan dere kontakte
Prisme-administrasjonen.
Om å komme i gang
Du starter studiet av begge Prisme-emnene ved å stille på orienteringsmøtet i
diskusjonsforumet i den aktuelle læringsportalen og lese alt som er lagt ut av informasjon der.
Deretter bør du begynne på det faglige arbeidet med modul 1, som starter dagen etter
orienteringsmøtet, med utgangspunkt i modulinstruksen for den modulen. Når du har gjort
dette, er du i gang, og da gjelder det å ikke slippe taket før du er i mål.
Grunnen til at vi understreker dette så sterkt, er at det ikke er uvanlig at fjernstudenter utsetter
studiestarten noe, gjerne med en forestilling om at «akkurat nå har jeg så mye å gjøre at jeg
heller får ta det igjen med skippertak senere». En slik strategi er ikke å anbefale, for både de to
Prisme-emnene som helhet og hver modul er såpass omfattende og så krevende at du vil
trenge tiden og veien. Det er det jevne arbeidet som legger best til rette for at løse og skjøre
kunnskapstråder styrkes og gradvis bindes sammen til en tett og robust vev. Jevnlig arbeid
med fagstoffet er også en forutsetning for å kunne delta aktivt i de obligatoriske
nettkollokviene hver onsdag.
-
5
Underveis i studiet vil du ellers måtte studere en del stoff som kanskje der og da kan virke litt
fjernt fra dine praktiske behov som lærer eller fremtidig lærer i norsk som andrespråk. At du
kan oppleve det slik, kommer rett og slett av at faget har en viss ‘terskelhøyde’, det vil si at du
må tilegne deg nokså mye grunnleggende kunnskaper før du begynner å se sammenhenger.
Du er derfor nødt til å utsette deg for og arbeide deg gjennom dette. Det er vanskelig å si hvor
lang denne fasen vil bli for deg. Lengden på fasen har blant annet sammenheng med hvor
ivrig du er, og hva slags forkunnskaper og erfaring du har. Studieopplegget vil prøve å hjelpe
deg med å knytte de ulike trådene sammen. Husk samtidig at praktisk undervisning i norsk
som andrespråk er en krevende oppgave som har sitt teoretiske fundament i ulike disipliner
som det er nødvendig å få kunnskaper om – selv om avstanden til en mer praktisk
undervisningshverdag av og til kan synes stor.
Om det å være fjernstudent
Det å være fjernstudent er annerledes enn det å være student på studiestedet (nærstudent). I en
fjernundervisningssituasjon er studenter og faglærere skilt fra hverandre geografisk. Som
fjernstudent er du ofte alene i studiesituasjonen. Du går glipp av den studiekonteksten
nærstudentene har ved at de møter faglærere og medstudenter fysisk. For å motvirke denne
ensomheten innebærer studiet av Prisme at du er en del av en nettbasert kollokviegruppe.
Kommunikasjonen med medstudenter i kollokviegruppene skjer der og da, på samme måte
som i en fysisk kollokviegruppe. Den betydningen som en slik gruppetilhørighet kan utgjøre
for studieeffektiviteten, kan knapt overvurderes. Ikke bare får dere svært gode muligheter til å
diskutere fagstoff og oppgaver av ulikt slag, men dere får også mulighet til å dele
frustrasjoner og gi hverandre gode råd. Det pedagogiske opplegget forutsetter derfor at alle
studenter stiller opp på og bidrar aktivt i disse gruppene. I tillegg vil du også kunne stille
spørsmål og diskutere fagstoff med faglærere og medstudenter i diskusjonsforumet i
læringsportalen.
Husk at du dermed ikke kommer til å være alene når du studerer Prisme-emnene, selv om du
ikke møter fysisk dem du studerer sammen med! Både faglærerne og medstudentene dine vil
være tilgjengelige for deg, og de ønsker å hjelpe deg med å lære fagstoffet.
-
6
Om å organisere din egen studiesituasjon
Formålet med det pedagogiske opplegget på Prisme er å legge til rette for at du skal bli i stand
til å gjennomføre studiet som fjernstudent på best mulig måte, ved hjelp av ulike typer
elektroniske læremidler og et nøye tilrettelagt studieforløp. Til sammen gir dette også
variasjon i læresituasjonen, noe som (forhåpentlig) vil hjelpe på din studiemotivasjon.
Enda viktigere enn den struktureringen av opplegget som vi legger opp til, er imidlertid den
struktureringen av dine egne individuelle studieaktiviteter som du selv foretar. For den som
studerer utenfor et studiemiljø, og dessuten gjør dette på deltid, er det ekstra viktig å gjøre det
klart både for seg selv og andre at en nå er student, og at studiet er en oppgave som krever
både tid og energi. Familie, venner og kolleger vil kanskje ha vansker med å forstå hvor
krevende studiesituasjonen er for deg, og vil dermed i utgangspunktet ha de samme krav og
forventninger til deg som de hadde før du begynte på dette studiet.
Dersom du ikke helt fra starten greier å ordne det slik at du får fred til studiene, går du derfor
en vanskelig tid i møte. Det første vilkåret for at du skal greie dette, er at du selv opplever deg
som en student. Du studerer et universitetsfag som du skal ta eksamen i. Du har et pensum du
skal lese, du har undervisning av ulike typer, og du deltar i obligatoriske nettkollokvier en
gang i uken. Men studentfritid kan du derimot ha mindre av, for det er jo i fritida du studerer,
med mindre du har fått noe permisjon fra jobben for å studere. Poenget er altså at du må
skaffe deg et selvbilde som student, og at du må ordne livet ditt dette året slik at du også i
praksis kan være student. Dette krever planlegging.
Om å finne tid og rom til studiet
De fleste har rikelig nok å bruke tiden sin til. Hvordan finne plass også til studiet av Prisme?
Effektive studier krever gjerne en god del tid – og også sammenhengende tid. Studieøktene
bør ikke være kortere enn to timer, helst lenger, og du bør ha anledning til å studere minst 15
timer i uka. For å finne denne tiden bør du lage en tidsplan der studieøktene ligger fast. Disse
bør defineres som hellig tid – tid som ikke kan røres! Opplegget på Prisme forutsetter at du
har onsdager kl. 19.00–21.00 fri til kollokviegruppen din, og rommer også et anbefalt opplegg
for resten av studietiden. Men du må selv finne ut og bestemme hvordan du innretter studiene
dine, og ikke minst hvordan du kombinerer studiene med andre gjøremål, deriblant eventuelle
familieforpliktelser.
-
7
Vi vil sterkt anbefale at du inngår en form for ‘kontrakt’ med deg selv og eventuell familie om
når du skal studere (og når du ikke skal studere), hvilke ukedager og hvilken tid på dagen du
skal studere, og at alle parter innstiller seg på å overholde denne kontrakten. Videre er det en
fordel om du har et fast arbeidsted hvor studiesakene dine ligger framme og er lett
tilgjengelige og klare til bruk. En slik fast og godt tilrettelagt ytre ramme omkring studiene er
viktig. Etter at du først er kommet inn i en god rytme, går studiene lettere. Når det er sagt, kan
det samtidig nevnes at noen av læremidlene også kan anvendes mens du gjør andre ting. Du
kan for eksempel lytte til lydfilene mens du vasker opp, lager mat eller kjører bil, og pc-en
kan du jo logge deg på og av når som helst.
Sist, men ikke minst, er det slik at uansett hvor mye eller lite tid du kan avse til formell
studering, er det engasjementet og den gløden overfor fagstoffet som du mønstrer, også av
stor betydning for studieresultatet. Dette engasjementet og gløden bidrar blant annet til at du
reflekterer over studiene dine også når du gjør andre ting. Selve poenget med studiet er jo ikke
først og fremst at fagstoffet du lærer, skal kunne reproduseres til eksamen, men at det skal
berike deg personlig, og at du skal kunne ha utbytte av det i ditt arbeid som lærer, slik at du
føler at du vokser som menneske og pedagog.
Om å bruke studietiden godt
Det er også nødvendig å ta stilling til hvordan du best kan bruke den studietiden du har: hvilke
deler av pensum du skal studere først, og hvordan du skal gjøre det. Vårt forslag til
organisering av studiet i moduler med ulike faser har langt på vei strukturert dette for deg. Du
skal slippe å bruke tid og krefter hver uke til å finne ut hva du skal gå løs på. Vi håper at dette
kan bidra til å gjøre studieøktene mer målrettede – og dermed også mer effektive.
Har du forresten tenkt på hvorfor det er så lett å la seg distrahere – ikke minst når en prøver å
lære noe vanskelig? Egentlig er forklaringen enkel: Når vi leser på en læreboktekst vi ikke
forstår og tviler på at vi noen gang vil klare å forstå, og når hele greia samtidig virker
meningsløs, da er det lett å søke tilflukt i det velkjente og meningsfylte: en prat med familien,
hagearbeid, rydding, surfing på internett osv., slikt som ikke stiller oss ansikt til ansikt med
våre egne ufullkommenheter og gjør oss usikre på oss selv. Dette behovet for å unngå det
usikre er svært sterkt hos oss alle. Derfor er det viktig at du for hver enkelt studieøkt setter
deg klare, men ikke altfor omfattende delmål.
-
8
II – Om studiefaget norsk som andrespråk
Av Jon Erik Hagen og Kari Tenfjord, redigert av Ann-Kristin Molde (sist oppdatert januar
2018)
Om begrepet andrespråk
Begrepet andrespråk i faget norsk som andrespråk er et relativt nytt begrep i norsk
sammenheng. Begrepet rommer en interessant tvetydighet. Det kan tolkes som en motsetning
både til begrepet førstespråk og begrepet fremmedspråk. Med førstespråk menes morsmål. De
som har norsk som førstespråk, har lært det som morsmål, mens de som har norsk som
andrespråk, har et annet morsmål enn norsk. Samtidig kan andrespråksbegrepet også tolkes
som en motsetning til fremmedspråk, som vi definerer som et språk som læres utenfor det
landet eller samfunnet hvor det brukes som kommunikasjonsmiddel.
Norsk som fremmedspråk er således et studiefag som kan studeres utenfor Norges grenser av
studenter som ikke nødvendigvis skal bruke norsk som kommunikasjonsmiddel i Norge.
Norske skoleelevers opplæring i for eksempel engelsk, tysk og fransk i Norge er også
opplæring i disse språkene som fremmedspråk. Norsk som andrespråk er derimot norsk for
elever fra språklige minoriteter i Norge som både lærer sin norsk og bruker sine
norskferdigheter i Norge.
Fagets flerfaglige og profesjonsrettede karakter
Norsk som andrespråk er et studiefag av flerfaglig karakter. Faget er flerfaglig i den forstand
at det omfatter flere ulike disipliner, både lingvistiske, læringspsykologiske, kulturelle og
pedagogiske. Men i tillegg til alle disse "moderdisiplinene" har andrespråksforskningen også
etablert seg som en vitenskapsdisiplin i sin egen rett. Grenseflatene mot andre fagdisipliner er
imidlertid store.
Det at studiefaget i norsk som andrespråk er av flerfaglig karakter, preger også Prisme. Men
selv om Prisme-studiets innhold er heterogent, er studiet enhetlig i den forstand at
synsvinkelen er målrettet. Det som faller innenfor faget norsk som andrespråk, rommer
innsikter av grunnleggende og teoretisk art som trengs for å undervise norsk til elever som
ikke har norsk som morsmål. Dette preger ikke bare utvalget av emner, men også den
-
9
synsvinkelen emnene blir behandlet ut fra, og det er denne felles synsvinkelen som
konstituerer enheten i faget.
Siden Prisme-studiet dekker mange fagfelt, sier det seg selv at en ikke kan pløye like dypt i
dem alle. I studiesituasjonen kan nok dette stundom oppleves som et problem: En lærer såpass
mye på det enkelte feltet at en ser hvor mye mer kunnskap det går an å skaffe seg, og dermed
kan en oppleve at en kan altfor lite. Da gjelder det å holde fast ved – og ikke minst trøste seg
med – 30 studiepoengs-perspektivet. Det du skal gjøre i denne omgang, er å skaffe deg
grunnleggende kunnskap og oversikt over stoffet. Videre fordypning kan du få om du studerer
mer norsk som andrespråk senere. Du kan selvfølgelig også få videre fordypning ved å lese
mer selv i ettertid. Uansett vil det være til god hjelp at du har et godt kunnskapsgrunnlag.
Presisering av hvilke lærerkvalifikasjoner faget gir
At faget norsk som andrespråk i større grad enn mange andre humanistiske fag er et
profesjonsfag, viser følgende målformuleringer fra studieplanen for Årsstudiet i norsk som
andrespråk ved UiB:
Studiet skal gje ei allsidig orientering om dei spørsmåla som reiser seg når personar
med andre morsmål skal lære seg norsk språk og bli integrerte i det norske samfunnet.
Faget er i første rekkje tenkt for studentar som planlegg å undervise i norsk som
andrespråk for elevar frå språklege minoritetar. Det høver òg som etterutdanning for
lærarar som ønskjer å utvide kunnskapane sine om språk, språklæring og
språkundervisning.1
Det er altså den vordende norsklærers kunnskapsbehov for utøvelse av sin profesjon som er
det styrende prinsipp for innholdet i faget. To forhold må imidlertid nevnes i den forbindelse.
For det første dekker ikke faget norsk som andrespråk absolutt alle de kvalifikasjoner en lærer
trenger. Et fag som dette omfatter bare et minimumsutgangspunkt av rent kunnskapsstoff. En
god lærer har naturligvis andre og mer generelle ressurser som ikke er spesifikke for
hennes/hans funksjon som lærer i norsk som andrespråk, og ikke minst vil lærere – som andre
yrkesutøvere – lære av de praktiske erfaringer de gjør i sin karriere. Dette studiefaget klekker
ikke ut fiks ferdige språklærere. Derimot skaffer vi til veie et kunnskapsgrunnlag å bygge
1 Sitatet er hentet fra «Studieplan for ÅRHF-NORAN Norsk som andrespråk, årsstudium, vår 2018», som dere
finner her: http://www.uib.no/studieprogram/%C3%85RHF-NORAN/plan
-
10
videre på for førstegangsstudenter og et kunnskapsarsenal å utnytte for erfarne lærere som tar
faget som videreutdanning. Studiet gir også alle praktiserende lærere hjelp til å tolke sine
undervisningserfaringer på en god måte.
For det andre er faget norsk som andrespråk ikke et kurs i undervisningsmetoder. Faget er
først og fremst et teorifag. Men det ligger i sakens natur at et teorifag som er ment å gi lærere
fagkunnskap som vil komme til nytte i jobben som lærer, i praksis vil ha større overlapping
med sitt didaktikkfag enn andre studiefag. Selve studiefaget vil derfor romme didaktiske
problemstillinger, men innenfor en mer teoretisk synsvinkel. Norsk som andrespråk er derfor
altså ikke først og fremst et praktisk-pedagogisk fag, men det dere lærer, er etter vår
oppfatning likevel svært relevant og nyttig som faglig ballast for lærere.
-
11
III – Organisering av studiet
Av Ann-Kristin Molde, basert på et tidligere dokument av Jon Erik Hagen og Kari Tenfjord
(sist oppdatert januar 2018)
Ett emne – sju studieenheter (moduler)
Emnene som Prisme består av, er strukturert i sju studieenheter som kalles moduler. Alle
disse modulene varer i 14 dager, fra en torsdag formiddag til onsdag kveld to uker etter. I
undervisningsopplegget vårt er det med få unntak en felles struktur for alle modulene. Tanken
er at strukturen i opplegget skal være forutsigbar og stabil ved at den er lik for alle modulene,
mens innholdet i modulene selvfølgelig varierer. Hovedtrekkene i denne felles strukturen blir
presentert nedenfor.
Strukturen er utviklet slik at den skal være hensiktsmessig pedagogisk sett og gi gode
muligheter for samarbeid mellom dere som studerer samme emne. Strukturen består av et
ganske detaljert opplegg for lesing, lytting, deltakelse i nettkollokvier og skriving underveis i
hver modul. Både den generelle informasjonen om studiet, modulinstruksene,
pensumtekstene, undervisningsmateriellet (skriftlige nettleksjoner, lydfiler og videoer og
eventuelt ekstramateriell) og læringsaktivitetene (diskusjon i det felles diskusjonsforumet, de
veiledede oppgavene, de obligatoriske nettkollokviene og individuell øving), har sine
bestemte funksjoner i strukturen (jf. informasjon om fasene nedenfor).
Det at dere ved å følge samme struktur jobber i takt, bidrar til at dere kan være best mulige
ressurser for hverandre i læringen. Dette gjelder både for felles diskusjoner med alle på studiet
i diskusjonsforumet i læringsportalen gjennom hele semesteret og for ukentlig deltakelse i
nettkollokviene. Arbeidet med den obligatoriske oppgaven som hver av dere skal skrive,
foregår også delvis koblet til kollokviegruppene deres.
-
12
Innholdet i de sju modulene
Høstemnet NORAN101-F Norsk språk som andrespråk er delt inn i følgende sju moduler:
Modul 1: Introduksjon til NORAN101-F
Modul 2: Norsk grammatikk I
Modul 3: Andrespråksfonologi
Modul 4: Norsk grammatikk II
Modul 5: Norsk grammatikk III
Modul 6: Vokabular
Modul 7: Repetisjon
Kort fortalt kan vi si at den første av disse modulene fungerer som en introduksjonsmodul,
som skal gi dere en del begrep og kunnskap som vil være nyttig for emnet som helhet. Modul
2, 4 og 5 handler om norsk grammatikk, som dekker både morfologi (ordenes oppbygning og
bøying) og syntaks (hvordan ord settes sammen til fraser og setninger). Siden alle disse tre
modulene har samme hovedtema, bygger de i spesielt sterk grad på hverandre. Modul 3
handler om andrespråksfonologi (lydsystem) med vekt på norsk, mens modul 6 handler om
vokabular (ordforråd). Alle disse språklige nivåene blir studert i et andrespråksperspektiv, så
selv om norsk språk er i hovedfokus, har emnet som helhet et allmennlingvistisk,
språklæringsteoretisk og språkdidaktisk tilsnitt. Den siste modulen, modul 7, er en
repetisjonsmodul.
Våremnene NORAN603 Andrespråkslæring og -undervisning med vekt på barn og unge og
NORAN604 Andrespråkslæring og -undervisning med vekt på voksne er delt inn i de samme
sju modulene:
Modul 1: Andrespråkslæring – en introduksjon
Modul 2: Andrespråkslæring – læringsteorier og analyse av innlærertekst
Modul 3: Det flerspråklige individet
Modul 4: Flerspråklighet i et opplæringsperspektiv
Modul 5: Andrespråksdidaktikk I
Modul 6: Andrespråksdidaktikk II
Modul 7: Repetisjon
-
13
Modul 1 og 2 har fokus på andrespråkslæring. Dette blir også tematisert på nytt utover i (de
andre) modulene. Modul 3 og 4 har fokus på hva som kjennetegner et flerspråklig individ og
opplæringssituasjonen til flerspråklige individ i Norge. Dermed er vi reelt over i
andrespråksdidaktikk, som tematiseres nærmere i modul 6 og 7. I likhet med NORAN101-F
er modul 7 en repetisjonsmodul.
Forskjellen på NORAN603 og NORAN604 er at de har vekt på hver sin innlærergruppe: barn
og unge (NORAN603) og voksne (NORAN604). Samtidig har begge emnene også mye
generelt stoff som gir kompetanse også for den andre innlærergruppen.
Én modul – fire faser
Alle Prisme-emnene består altså av sju moduler. Siden hver modul varer i to uker, er det 14
dager til rådighet i hver. Vi har delt den anbefalte studieaktiviteten deres i hver modul inn i
fire faser. Kjernen i hver modul er deltakelse i obligatoriske nettbaserte kollokviegrupper
(nettkollokvier) hver onsdag kl. 19.00–21.00. Disse er skriftlige samtalegrupper på nett. Siden
hver modul strekker seg over to uker, består de dermed av to slike nettkollokvier, normalt en
av typen diskusjonskollokvium (jf. nedenfor om fase 2) og en av typen responskollokvium (jf.
nedenfor om fase 4). Plasseringen av nettkollokviene i modulene gir to aktivitetsperioder, en
før diskusjonskollokviet (fase 1) og en mellom nettkollokviene (fase 3). Vi omtaler også
forberedelse til og gjennomføring av selve kollokviene som faser ut fra plasseringen deres i
modulene, mer konkret fase 2 (alltid et diskusjonskollokvium) og fase 4 (normalt et
responskollokvium).
Utover at du må sette av hver onsdag kveld til disse nettkollokviene, velger du selvfølgelig
selv om du vil bruke ukedager, helger eller begge deler til å studere. Pass bare på at du til
sammen setter av nok tid underveis i semestrene til å jobbe med emnene, for ellers kan det bli
vanskelig å henge med faglig (jf. del I ovenfor).
De fire fasene i hver modul blir presentert nærmere nedenfor. En kortversjon av disse finner
du i filen «Organiseringen av modulene på Prisme-emnene – en oversikt». Det kan være lurt å
ha denne foran deg mens du leser det som står nedenfor. Modul 1, 6 og 7 skiller seg ellers ut
fra de andre modulene ved å bare ha nettkollokvier av typen diskusjonskollokvier.
-
14
FASE 1: Få oversikt over fagstoffet! (dag 1–7, tiden frem til første nettkollokvium, som er
et diskusjonskollokvium)
I denne fasen er målet at du skal skaffe deg oversikt over fagstoffet og forberede deg til
diskusjonskollokviet onsdagen etter. På Prisme legger vi opp til en leserekkefølge som går fra
en slik første lesing av modulens pensumtekster i et fugleperspektiv i denne fasen til noe mer
grundig og detaljert lesing senere. Denne leserekkefølgen gjør at arbeidet med
pensumtekstene får karakter av at du først skal få oversikt og så fylle ut detaljer i helheten,
slik at du på ethvert stadium skal ha en idé om hvordan den enkelte delen passer inn i en
større sammenheng.
Alt undervisningsmateriellet som du trenger til fase 1, legges ut senest om formiddagen første
torsdag i modulen. Som hjelp til den første oversiktslesingen av pensum anbefaler vi at du
starter med å studere modulinstruksen som er lagt ut i den aktuelle modulen i læringsportalen,
og modulens skriftlige nettleksjoner knyttet til ulike deler av pensum.
For de fleste av dere vil det også være lurt å se og høre på eventuelle videoer og lydfiler som
hører til modulen, alt i denne fasen, men det kan også vente til fase 3. Her vil det samtidig
være noen forskjeller mellom ulike typer videoer og lydfiler med tanke på hvor
introduserende de er. Se informasjon om de enkelte videoene og lydfilene i læringsportalen.
I tillegg til modulinstrukser, skriftlige nettleksjoner og eventuelle videoer og lydfiler kan det
også bli lagt ut ekstramateriell i modulmodulene. Også slikt ekstramateriell legges ut den
dagen modulen starter, med mindre det er grunn til annet.
Først etter at du har lest modulens skriftlige nettleksjoner og eventuelt også sett/hørt aktuelle
videoer og/eller lydfiler, anbefaler vi at du leser/skummer de angitte delene av pensum for å
få oversikt over hovedtrekk. Bruk nettleksjonene aktivt i dette arbeidet som hjelp både til å
holde hodet over vannet og til å jobbe med stoffet på anbefalte måter. Det kan ellers i alle
modulene være fornuftig å reflektere spesielt over de nye begrepene som blir introdusert.
Dersom du har lite erfaring med språkvitenskap, vil du dessuten måtte jobbe med å lære også
mer grunnleggende språkvitenskapelige termer.
Gjennom hele semesteret håper vi at du aktivt benytter diskusjonsforumet i læringsportalen til
å stille spørsmål om og diskutere fagstoffet i modulen og annet fagrelatert som du og de andre
-
15
studentene skulle ønske å ta opp. Her kan du også stille praktiske spørsmål som kan være
nyttige for andre studenter og gjøre avtaler dere imellom. I diskusjonsforumet vil dere få svar
både fra medstudenter, emneansvarlig, andre faglærere og administrasjonen.
FASE 2: Diskusjonskollokvium (dag 7, onsdag midt i modulen)
Denne dagen, onsdag midtveis i hver modul, skal du møte kollokviegruppen din til et
nettkollokvium av typen diskusjonskollokvium. Oppgavene til diskusjonskollokviet legges ut
ved oppstart av modulen. Disse oppgavene vil normalt hovedsakelig være basert på
nettleksjonene og/eller sentrale begrep i pensum. Dere kan dessuten få spørsmål som krever at
dere kobler sammen nytt fagstoff med fagstoff fra tidligere moduler. Det vil også bli lagt opp
til at dere skal få mulighet til å utveksle erfaringer og gi hverandre gode studieråd. I tillegg vil
dere ha mulighet til å ta opp til diskusjon på nettkollokviet andre faglige spørsmål eller
kommentarer som dere skulle ha.
På både hvert diskusjonskollokvium og responskollokvium har en av dere en spesiell funksjon
som kollokvieleder. Det er obligatorisk for alle studenter å være kollokvieleder minst én gang
i løpet av semesteret. Dette får dere nærmere informasjon om i starten av semesteret.
FASE 3: Bearbeid og gå dypere inn i fagstoffet! (dag 8–14, tiden mellom modulens to
nettkollokvier)
Denne fasen er en lese- og lyttefase. Nå er det tid for å jobbe mer detaljert med pensum og
undervisningsmateriellet. Lesingen vil nå være mer grundig, og du vil kunne ha spesiell
oppmerksomhet rettet mot det du fant vanskelig ved første gjennomlesing. Som hjelp til dette
legger vi ut et løsningsforslag til oppgavene på diskusjonskollokviet innen torsdag kl. 16.00.
Samtidig legger vi innen samme tidspunkt også ut øvingsoppgaver, som det kan være lurt å
jobbe med videre i modulen for å lære fagstoffet bedre. Disse øvingsoppgavene er
hovedsakelig ment som individuell øving, men dere kan også gjerne ta dem opp til diskusjon
med alle studentene på emnet i diskusjonsforumet i læringsportalen. Løsningsforslaget til
disse øvingsoppgavene legges ut innen kl. 16.00 mandagen dag etter, som er, dag 12. Dermed
kan dere rekke å jobbe dere gjennom løsningsforslaget før siste nettkollokvium.
Ved at du får lære om fagstoffet gjennom en rekke forskjellige kanaler: pensumtekster,
skriftlige nettleksjoner, videoer og lydfiler, foruten diskusjoner og oppgavearbeid håper vi at
det blir lettere for deg å bearbeide stoffet. Grunnen til dette er både at variasjon er av
-
16
betydning i seg selv, og at det normalt er lettere å lære stoff som formidles i litt ulike
sammenhenger gjennom flere informasjonskanaler. Søk gjerne selv også etter supplerende
fagstoff i andre bøker og på internett.
I denne fasen kan det også være spesielt nyttig å benytte deg av det felles diskusjonsforumet i
læringsportalen etter hvert som det dukker opp ulike faglige utfordringer i studiearbeidet ditt.
FASE 4: Responskollokvium (dag 14, siste onsdag i modulen)
Alle modulene avsluttes med et nettkollokvium, der du igjen skal møte de andre deltakerne i
kollokviegruppen din. For noen av modulene er også dette et diskusjonskollokvium (jf.
ovenfor), men for de fleste modulene er det er responskollokvium.
Organiseringen av responskollokviet er som diskusjonskollokviet, både når det gjelder
formelle krav og det at en person til enhver tid har rollen som kollokvieleder. Hensikten med
responskollokviet er imidlertid annerledes. Den viktigste funksjonen til responskollokviet er
at dere sammen skal idémyldre om første versjon av én eller to forskjellige oppgaver som
noen av dere har skrevet et utkast til i forkant. Dette blir da oppgavens første versjon. Denne
første versjonen spiller dermed en spesielt viktig rolle som del av undervisningsopplegget på
Prisme, ved at den danner grunnlag for en diskusjon av teksten med de andre i
kollokviegruppen. Hensikten med dette er både at oppgaveskriveren skal få hjelp med teksten,
og at de andre i kollokviegruppen skal utvikle egen fagkunnskap, analyseferdigheter og lære
om oppgaveskriving. Dere får nærmere informasjon om organiseringen av oppgaveskrivingen
og oppgavekommenteringen i starten av semesteret.