havn miljøteknikk 2009-04-02 risl•ovuric · 2014-11-12 · havn 14 stas•on zpah k p k ipcb tbt...

Sandefjord Havn

Rapport miljøteknikk

2009-04-02

RISL•OVURIC.ERING

:

Revisjon

Dato 2009-04-02

Utført av Aud Helland

Kontrollert av Arnt Olay Håøya

Godkjent av Arnt Olav Håøya

Beskrivelse Rambøll Norge AS er engasjert av Sandefjord kommune

havneseksjonen til å gjennomføre risiko- og tiltaksvurdering av

havnevirksomhetens forurensningsbidrag til sjø og sjøbunn. Kravet

til utredningene er gitt i pålegg fra SFT i brev av 24.06.2008.

Oslo 2.4.2009

Aud Helland

Vår ref. 0-1090096/aheosl

RambøllEngebrets vei 5Pb 427 SkøyenNO-0213 OSLOT +47 22 51 80 00F +47 22 51 80 01www.ramboll.no

l:\1090096\7prod\risikovurdering sandefjord havn 030409.doc

SPREDNING AV MIUØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 3

1. Innledning 4

1.1 Avgrensning av risikoområdet 4

1.2 Miljørnål 7

2. Material og metode 8

2.1 Risikovurdering, trinn 1 og 2 8

2.2 Datagrunnlag for risikovurdering 9

3. Risikovurdering 10

3.1 SCENARIO 1: Risiko ved dagens tilstand i sedimentene, og ved

fremtidig bruk av kaiene uten forhaling 10

3.1.1 Trinn 1. 10

3.1.2 Trinn 2 12

3.2 SCENARIO 2: Risiko etter mudring av sedimentene, og ved

fremtidig bruk av kaiene uten forhaling 13

3.2.1 Trinn 1 13

3.2.2 Trinn 2 15

3.3 SCENARIO 3: Risiko ved forhaling av skip ved kaiene, før mudring

av sedimentene 17

3.3.1 Trinn 1 17

3.3.2 Trinn 2 17

3.4 SCENARIO 4: Risiko ved forhaling av skip ved kaiene, etter

mudring av sedimentene 18

3.4.1 Trinn 1. 18

3.4.2 Trinn 2 18

4. Risikobidraget fra området ved kaiene sammenlignet med

Øvrige deler av havna. 20

5. Konklusjoner og vurderinger av tiltak 23

6. Refera nser 24

I:\1090096\7-prod\risikovurdering sandefjord havn 030409.doc

SPREDNING AV MILJØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 4

I tråd med St.meld. nr. 14 (2006-2007), "Sammen om et giftfritt miljø"har Sandefjord

kommune og Sandefjord Havn utført undersøkelser og tiltak for å hindre spredning av

miljøgifter fra forurensede sedimenter i fjorden. Det er utført omfattende utredninger i

forhold til oppvirvling av bunnsedimenter i indre del av havna i forbindelse med

manøvrering av Color Line skipene (DnV 2005). Utredningen førte til at

navigasjonsmønsteret for skipene ble endret. Senere undersøkelser har vist at dette har

hatt ønsket effekt og redusert oppvirvling og spredning av partikler (DnV 2007).

Sandefjordsfjorden med havna har vært undersøkt en rekke ganger siden 1980-tallet

fram til i dag. Undersøkelsene har vist at fjordsedimentene er forurenset av organiske

miljøgifter og metaller. I 2001-2003 ble sedimentene i indre del havna med

Kamfjordkilen detaljkartlagt før mudring. Etter endt tiltak ble miljøkvaliteten av

sedimentene igjen kartlagt. For å bedre forurensningsituasjonen i fjorden er det i dag

tiltaksplaner for området utenfor Jotun fabrikker og Framnes. Tiltaksplan Fase 2 (NIVA

2006) delte fjorden inn i flere tiltaksområder hvorav indre del av fjorden består av

områdene:

Kamfjordkilen

Indre Havn og Huvik

Båthavna og Stub.

Framnes og Kamfjordkilen ble vurdert å utgjøre størst risiko for forurensning. Grensen for

indre havna trekkes ved fjordinnsnevringen fra Stub til Framnes.

I brev av 24.06.2008 pålegger SFT Sandefjord havn å uføre undersøkelser, risiko og

tiltaksvurderinger av havnevirksomhetens forurensningsbidrag til sjø og sjøbunn.

Pålegget omfatter delområdene fergekaia, gjestekaia og fiskekaia og spesielt forhaling av

Color Lines ferger (Figur 1). Hensikten er å få avklart om den normale

havnevirksomheten medfører uakseptabel spredning av miljøgifter og om det er behov

for å iverksette avbøtende tiltak.

1.1 Avgrensning av risikoområdet

Den generelle landbaserte driften i havna ansees ikke å utgjøre noen risiko for

forurensning. Risikoen for spredning av miljøgifter fra havnevirksomheten ligger derfor i

erosjon og spredning av eksisterende forurensede bunnsedimenter som følge av

propellbruk ved skipsmanøvrering.

Av de tre områdene pålegget omfatter ansees trafikken til fergekaiene, utstikker 1 og 2,

å være området hvor det er størst risiko for oppvirvling og spredning av forurenset

sediment. Fiskerikaia er lite i bruk, anløp og avgang av mindre båter er derfor kun

sporadisk. Trafikken til denne kaia ansees derfor å være minimal og uten betydning. Det

samme gjelder gjestehavna, som kun er i bruk for småbåter.

VURDERING AV RISIKO FOR SPREDNING AV MILØGIFTER VED SKIPSTRAFIKK VED KAIENE I INDRE DEL AV

SANDEFJORDSFJORDEN MIUØRÅDGIVNING - OPPDRAGSNR.:

ARKIV REF: L: \1090096 V-PROD \RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN 030409.DOC

4 (24)


Oppvirvling av sedimenter som følge av skipstrafikk i havna ble undersøkt av Det Norske

Veritas i 2005 (DnV, 2005). Undersøkelsene viste at det ikke var oppvirvling av

sedimenter fra manøvrering av skipet Bohus, mens det ble registrert oppvirvling ved

manøvrering av Color Viking. Oppvirvlet mengde ble kalkulert til 2828 kg ved en av Color

Vikings avganger, det ble imidlertid ikke registrert en økning av partikler i vannsøylen

ved hver avgang. Beregningene ble ansett å være i overensstemmelse med NIVAs

estimater for oppvirvling i samme område, 2090 kg/døgn.

Som resultat av disse undersøkelsene ble manøvreringsmønsteret for Color Viking noe

endret. På lik linje med Bohus snur Color Viking nå noe lenger ut i fjorden. Her er

vanndypet større, hvilket gir større avstanden mellom propell og bunn (Figur 2). Dette gir

mindre transport av partikler inn i Kamfjordkilen. Effekten av dette tiltaket ble som nevnt

innledningsvis dokumentert ved undersøkelser av DnV i 2007.

Skraverte felter i Figur 2 ansees å være områdene som påvirkes av trafikken til og fra

kaiområdene i Sandefjord havn. I risikovurderingen benyttes henholdsvis 10.000 m2 som

areal som påvirkes av forhaling ved kaiene og 70.000 m2 som areal som påvirkes av

øvrig trafikk. Det bemerkes at arealet på 70.000 m2 er vurdert i tidligere utredninger (jfr.

avsnittene over).

Målingene og beregningen utført av DnV (2005) ble senere vurdert i

bakgrunnsdokumentet til SFTs veiledere TA-2229 og TA-2230 (SFT TA-2231/2007).

Vurderingene viste god overensstemmelse mellom målingene i Sandfjord (DnV 2005) og

teoretiske beregninger av oppvirvlet sediment i forhold til vanndyp, klaringsdyp mellom

propell og bunn og sedimentkvalitet. SFTs veileder TA-2230 anbefaler stedsspesifikke

undersøkelser i forhold til oppvirvling i en eventuell risikovurdering Trinn 3.

Undersøkelsene utført i Sandfjord havn (DnV 2005, 2007) kan i så henseende betraktetes

å være en Trinn 3 utredning.


SANDEFJORDSFJORDEN - MILJØRÅDGIVNING - OPPDRAGSNR.:

ARKIV REF: L: \1090096 V-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN 030409.00C

5 (24)



SANDEFJORDSFJORDEN - MIUØRÅDGIVNING - OPPDRAGSNR.:

ARKIV REF: L: \1090096\7-PROD \RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN 030409.00C

6 (24)


1.2 Miljømål

I henhold til tiltaksplan for forurensede sedimenter - Sandefjordsfjorden Fase 2 (NIVA

2006) kan et kortsiktig lokalt tiltaksmål være å bringe sedimentene tilbake til

tilstandsklasse II (moderat forurenset) i henhold til SFTs klassifikasjonssystem. Dette vil

bidra til å redusere spredning av miljøgifter fra områder som er sterkt forurenset til

områder som er mindre forurenset.

Videre er det skissert et langsiktig forvaltningsmål: "Forurensede sedimenter skal ikke

være til hinder for havnedrift, yrkesfiske, friluftsliv og byutvikling. Forurensede

sedimenter eller bruken av fjorden skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på

økosystemet.



ARKIV REF: L:\1090096\7-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN 030409.DOC

Sancltjtjord

10 rn

ithi

10_000 riz

7 (24)


2.1 Risikovurdering, trinn 1 og 2

Risiko ved oppvirvling av forurensede sedimenter ved skipstrafikk ved kaiene i Sandefjord

havn er vurdert i henhold til SFTs veileder for risikovurdering av forurensede sedimenter

(TA-2230/2007).

Risikovurderingen i Trinn 1 gjøres ved å sammenlikne måledata fra sedimentet med

grenseverdier for miljøeffekter av sedimenter. Grenseverdiene er basert på målt innhold

av miljøgifter. I tillegg anbefaler veilederen et utvalg av generelle toksisitetstester i Trinn

1 for å dekke risikobidraget fra toksiske stoffer som ikke er analysert/analyserbare. Dette

er ikke utført i foreliggende undersøkelse. Trinn 1 har som mål raskt å kunne skille ut

områder eller stasjoner med ubetydelig risiko for forurensningseffekter fra de som bør

vurderes videre. Et område vurderes å utgjøre en ubetydelig miljørisiko hvis alle

sedimentprøvene fra området ligger innenfor de anbefalte grenseverdiene for

konsentrasjon (og toksisitet), og kan da "friskmeldes" for eventuelle tiltak.

Trinn 2 er mer omfattende enn trinn 1 og har som mål å vurdere om sedimentene utgjør

en aktuell risiko ut fra stedlige forhold. Trinn 2 omfatter tre uavhengige vurderinger.

risiko for spredning

risiko for human helse

risiko for økosystemet

Risiko for spredning vurderes ut fra beregnet miljøgifttransport fra sedimentet til

vannmassene via diffusjon og bioturbasjon, oppvirvling som følge av vannstrømmer,

bølger og skipstrafikk og spredning gjennom opptak i organismer.

Risiko for human helse vurderes ut fra hvordan risikoområdet brukes: rekreasjon, fangst

av fisk og skalldyr osv. Eksponeringsveier er via konsum av fisk og skalldyr, samt inntak

av og kontakt med sediment og vann. Dette benyttes for å beregne en livstidsbelastning

eller livstidsdose. Disse doseverdiene (for hvert enkelt stoff) er så sammenlignet med

grenseverdier for maksimal tolerabel risiko (MTR) for human helse. MTR-verdiene for

hvert enkelt stoff defineres som den mengde av stoffet ethvert menneske kan eksponeres

for daglig gjennom hele livet uten signifikant helserisiko.

Risiko for økosystemet vurderes ut fra estimert eksponering i forhold til grenseverdier for

effekter i vann og sediment. Grenseverdiene (maksimalt tillatte konsentrasjoner = MPC)

har som mål å beskytte minst 95 % av artene i økosystemet selv ved lengre tids

eksponering og.

Tolkning og vektlegging av delresultatene fra trinn 2 (spredning, human risiko og

økologisk risiko) vil være avhengig av miljømålet for området samt nåværende og

planlagt bruk. Tolkningen skiller sedimentområder med akseptabel risiko fra de som det

må utarbeides en tiltaksplan for, eller de som må gå videre til trinn 3.

8 (24)





I det følgende er kun risiko for spredning vurdert, i henhold til SFTs pålegg av

24.06.2008.

2.2 Datagrunnlag for risikovurdering

Som basis for vurderingene er data fra sedimenter innhentet i januar 2008 benyttet

(Biologge 2008).

Dataene omfatter total 13 stasjoner fra fire delområder som planlegges mudret. Prøvene

er tatt fra 2 til 10 m vanndyp. Hver stasjon omfatter en blandprøve av tre replikate

kjerneprøver. Fra hver stasjon er det utført analyser av de øvre 0-50 cm av sedimentet

samt på sedimenter dypere enn 50 cm (50 cm+). SFTs veileder (TA-2230/2007)

anbefaler minimum 5 stasjoner i et område på 50.000 m2, hvor hver stasjon maksimalt

kan representerer 10.000 m2. Prøvene anbefales å representere det bioaktive laget, de

øvre 10 cm av sedimentene. Et av usikkerhetsmomentene ved risikovurdering av

propelloppvirvling er hvor dypt sedimentene kan bli erodert (sn. TA-2231/2007 Vedlegg

A3). Sett i dette lys vurderes prøvene fra 0-50 cm sedimentdyp å være vel så

representative som prøver av det bioaktive laget, 0-10 cm.

Arealet som antas påvirkes av forhaling ved kaiene er anslått til ca 10.000 m2. Antall

stasjoner som inngår i risikovurderingen ansees derfor å være dekkende for formålet.

Stasjonene er konsentrert til dette området og gir en god oversikt over variasjonen i

området med vanndyp fra 2 til 10 m. Siden prøvene er konsentrert til det indre området

ved kaiene er de ikke like representative for området som påvirkes av trafikken til og fra

kaiene (70.000 m2). Dette området har endel grovere sedimenter (DnV 2005), og

sannsynligvis da også noe lavere konsentrasjoner av metaller og organiske miljøgifter.

Det betyr at spredningsberegningene fra dette området sannsynligvis blir noe

overestimert.

Alle prøver er analysert for metallene As (arsen), Pb (bly), Cd (kadmium), krom (Cr),

kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn) og organiske parametere som PAH

(polyaromatiske hydrokarboner), PCB (polyklorerte bifenyler) og TBT (tributyltinn). I

tillegg er prøvene analysert for andel sediment med kornstørrelse <63pm (silt, leire) og

totalorganisk karbon (TOC). Analysene omfatter ikke enkeltforbindelser av PAH og PCB,

hvilket er nødvendig for å kunne utføre en risikovurdering. Benso(a)pyren (en PAH-

forbindelse) er imidlertid analysert og ansees å kunne representere øvrige PAH-

forbindelser. Undersøkelser ved oppvirvling av bunnsedimentene har vist at

benso(a)pyren er et større forurensningsproblem i vannmassene enn PAH16 (DnV 2007).

I risikovurderingen trinn 2 inngår oppholdstiden for vannmassene i området som blir

vurdert. DnV har vurdert denne til å være ca 10 dager ved Framnes og ca 3 dager ved

Stub (DnV 2005b). I foreliggende vurdering antar vi at oppholdstiden for vannmassene

ved kaiene er et sted mellom tiden ved Stub og Framnes. En oppholdstid på 7 dager

(0,02 år) benyttes derfor i beregningene.


SANDEFJORDSFJORDEN - MIUØRÅDGIVNING - OPPDRAGSNR.:


9 (24)


Risiko knyttet til forurensede sedimenter er relatert til tre spredningsmekanismer:

Oppvirvling fra skipstrafikk

Opptak i organismer

Diffusjon (utlekking fra sedimentene)

Miljøgifter er knyttet til partikler og vil spres med disse. Hvor stor betydning oppvirvling

har som spredningsmekanisme i forhold til de to andre mekanismene vil avhenge av

størrelsen på området som tas med i beregningene, størrelsen på influensområdet for

propellaktivitet, skipsaktiviteten, hvor bioaktive sedimentene er og hvilke typer

miljøgifter som er tilstede.

I det følgende utredes risiko ved ulike utviklingscenarioer av Sandefjord Havn:

Risiko ved dagens tilstand i sedimentene og ved fremtidig bruk av kaiene, uten

forhaling.

Risiko etter mudring av bunnsedimentene ved kaiene og ved fremtidig bruk av

kaiene, uten forhaling.

Risiko ved forhaling av Color Viking ved dagens miljøtilstand i sedimentene

Risiko ved forhaling av Color Viking etter mudring av bunnsedimentene.

Oversikt over disse ulike scenarioene er vist i Tabell 1.

Havna ser ikke for seg noen øking i trafikken de nærmeste 10 år. Det vurderes å anlegge

en anløpskai på østsiden av pir 1. Dette gir ingen øking i trafikken, og innebærer i praksis

at aktiviteten faller under scenario 1 og 2. Vannjet er ikke aktuelt i Sandefjord.

SCENARIO Aktivitet ArealåvirketAntall ski sbeve elser Per da Per år

1 Ikke mudret 70.000 m2 10til fra 3650

2 Mudret 70.000 m2 10til/fra 3650

3 Ikke mudret 10.000 m2 4forhalin 1460

4 Mudret 10.000 m2 4forhalin 1460

3.1 SCENARIO 1: Risiko ved dagens tilstand i sedimentene, og ved fremtidig bruk av

kaiene uten forhaling

3.1.1 Trinn 1.

Ved risikovurdering trinn 1 sammenlignes måledataene med grenseverdier for

miljøeffekter av sedimenter gitt i SFTs veileder (TA-2229/2007). Ved overskridelse av

grenseverdiene antar man at sedimentene utgjør en potensiell risiko.

Overflatesedimentene (0 — 50 cm) fra alle de vurderte stasjonene hadde en eller flere

parametere som overskrider grenseverdiene for trinn 1 (Tabell 2). Det er noe variasjon

mellom stasjonene, men generelt er det forekomsten av TBT og Hg som utgjør størst

risiko for toksiske effekter.




10


Stas'on IPAII

ZPCB TBT

AsPbCd

mkmk mk

Cr CuH

rnkmkmk mNi

k

ZnTørrstoff

m k%TOC

%

<65m

/1 4300 310 45 6 9470 6 29562 25 180 58 2 6 622 4500 300 402 6 2410 4 25501 23 160 60 1 4 633 25 <5 0 i.d. 6 5 7 518<0 05 3922 0 05 37 90 61 1 2 96

4 2300 180 86589 6 875 0 3 2649 1 4 20 130 69 0 9 465 2900 210 100 217 6 5630 5 24708 21 170 63 1 6 516 3500 230 39 7 2640 5 31572 1 24 190 58 2 1 667 230 14 i.d. 13 8 1250 2 3733 0 3 35 120 61 0 9 928 2300 180 52 1 40 7 9661 0 23491 9 20 230 62 1 9 299 7000 660 1538 4 10 0170 1 5 281101 24 450 50 3 9 8810 2900 270 2689 2 5 6 301 0 2526 0 3 22 94 38 4 4 8311 50 <5 0 i.d. 14 1 2 4 5 30 1 930 1 6 19 71 0 8 1212 7700 750 86 690 9 8150 0 9 29130 26 260 58 2 4 6113 4600 410 61 317 9 4 1300 8 2673 23 210 61 2 1 60

G"ennomsnitt i.d. = ikke data

3254 320 55 527 7 3680 6 27568 24 177 59 2 62

SFTs klassifiserin av mil'økvalitet TA-2229 2007 :

II III IV

V

Bak runn

God Moderat Dårli

Sdårli

Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved Akutt toksiske effekter

Omfattedde toksiske

lan tidseks onerin ved korttidseks onerin

effekter.

ARKIV REF: L: \1090096\7-PROD \RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN 030409.DOC


3.1.2 Trinn 2

Totalt areal som påvirkes av båttrafikk til og fra kaiene er 70.000 m2 og vanndypet er i

gjennomsnitt 8 m. Det foreliggende stedsspesifikke målinger av mengde oppvirvlet

sediment for området jfr. kap. 1.1 og DnV (2005). I videre beregninger er denne verdien

benyttet (2828 kg oppvirviet sediment/dag). Ved mangel på stedsspesifikke målinger

oppgir SFTs veileder (TA-2230/2007) sjablongverdier for mengde oppvirviet finfraksjon

sediment per anløp.

Beregnet spredning fra totalt 10 skipsbevegelser per dag er vist i Tabell 3.

Skipsbevegelsene inkluderer ikke forhalinger (4 bevegelser daglig, jfr. scenario 3 & 4).

Beregningene viser at den største spredningen av metaller skjer som følge av oppvirvling

fra skipsbevegelser, mens spredningen av benso(a)pyren skjer både ved oppvirvling og

ved opptak i organismer (Figur 3). Størst spredning av TBT skjer ved diffusjon.

Veilederen for risikovurdering angir ikke hva som er akseptabel spredning. Man kan

imidlertid anta at spredning fra sedimenter med miljøgiftkonsentrasjoner tilsvarende

grenseverdiene for risikovurdering trinn 1 (øvre grense for SFTs miljøklasse II) kan

aksepteres. Tabell 4 sammenligner beregnet spredning fra sedimentene i scenario 1

(Tabell 3) med spredning fra et sediment med miljøkvalitet tilsvarende SFT klasse II.

Sammenligningen viser at spredningen via organismer utgjør størst risiko. Risikoen ved

spredning fra skipserosjon er i hovedsak knyttet til Hg og TBT.

100%90%80%

70% '60%50%

40%30%20%10%

0%

Forg

Fskip

, Fdiff

S\ ,1 \ ..`k-'

$0 st.* , 1...,,5,- '1/4-O.s7 <,- -<:-•

•k-.)''-'

,S3

ARKIV REF: L: \1090096V-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN 030409.DOC


Stoff

F • F •

Arsen

7 3 52 0 02 60

BI

3 1 487 0 82 491

Kadmium

0 0 4 6 0 0002 5

Kobber

12 402 0 86 414

Krom totalt III + VI 1 0 193 0 02 194

Kvikksølv

0 2 20 0 01 20

Nikkel

16 169 0 25 186

Sink

13 1269 9 10 1291

Benzo a ren 0 1 1 9 3 1 5

TribuItinn TBT-ion 85 8 8 19 6 113

Stoff

F •

Arsen 0 0 2 0

BI 1 1 10 1

Kadmium 0 0 3 0

Kobber 1 1 14 1

Krom totalt III + VI 0 0 1 0

Kvikksølv 4 4 55 4

Nikkel 1 1 6 1

Sink

0 6 0

Benzo aren

1 4 1

Tribut Itinn TBT-ion 8 10 94 9

* Overskridelser sees i forhold til øvre grense for SFTs miljøklasse IL

3.2 SCENARIO 2: Risiko etter mudring av sedimentene, og ved fremtidig bruk av

kaiene uten forhaling

3.2.1 Trinn 1

Etter mudring med fjerning av de øvre 50 cm av sedimentene vil sedimentkvaliteten bli

betydelig bedre (Tabell 5). Konsentrasjonen av flere metaller vil være på bakgrunnsnivå.

Konsentrasjonen av Hg og TBT vil imidlertid overskride grenseverdien for akseptabel

risiko.



Stas•on ZPAHk

B a Pk

IPCBk

TBTk

Asmk

Pbmk

Cdmk

Crmk

Cumk

H mk

Ni m k

Znm k

Tørrstoff %

TOC %

<65m

%1 3700 260 42 171 6 7 69 0 3 27 35 2 26 140 64 1 2 732 4100 290 94 1040 7 4 90 0 8 31 75 5 5 25 230 59 1 7 663 i.d. <5 0 i.d. <0 6 7 3 16 0 1 39 21 0 03 37 88 63 0 6 984 180 15 i.d. 14 10 0 52 0 3 37 36 1 1 35 130 62 0 7 975 720 55 5 4 78 9 3 19 0 1 37 19 0 1 35 91 64 0 9 946 4000 350 110 969 7 2 160 0 9 24 86 6 8 19 260 65 2 7 447 i.d. <5 0 i.d. <0 56 7 0 17 <0 05 38 21 0 04 37 89 62 0 7 998 10000 910 160 426H 10 0 81 0 6 36 58

32 180 58 2 0 589 140 8 1 i.d. <0,58 2 5 12 0 5 13 12 0 05 12 39 51 2 1 4210 70 <5 0 i.d. <0,65 3 1 11 0 5 16 9 5 0 04 13 35 47 3 2 4411 i.d. <5 0 i.d. <0 48 1 3 5 0 1 7 2 2 <0 01 5 10 78 0 3 1012 18000 1700 i.d. 2 3 7 7 31 0 3 21 15 0 8 18 75 72 1 3 7013 110 9 8 i.d. 2 1 9 8 15 0 1 35 15 0 06 32 80 66 1 0 95

G-ennomsnitt 4102 400 82 350 6 9 44 0 4 28 31 1 7 25 111 62 1 4 68i.d. = ikke dataSFTs klassifiserin av mirøkvalitet TA-2229/2007 :

II III IV VBak runn God Moderat Dårli l.S ært.dårli

Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved Akutt toksiske effekter Omfattende toksiske

lan tidseks onerin ved korttidseks onerin effekter


SPREDNING AV MILMGIFTER, SANDEFJORD HAVN 15

3.2.2 Trinn 2For risikovurdering trinn 2 er dataene fra Tabell 5 benyttet. Øvrige inngangsparametere er de samme

som i kap. 3.1.2.

Beregningene viser det samme mønster som i scenario 1, at den største spredningen av metaller skjer

som følge av oppvirvling fra skipsbevegelser. Spredningen av benso(a)pyren skjer både ved oppvirvling

og ved opptak i organismer (Figur 4). Størst spredning av TBT skjer ved diffusjon.

Som for scenario 1 (kap 3.1) kan man anta at spredning fra sedimenter med miljøgiftkonsentrasjoner

tilsvarende grenseverdiene for risikovurdering trinn 1 (øvre grense for SFTs miljøklasse II) kan

aksepteres. Tabell 7 sammenligner beregnet spredning fra sedimentene i scenario 2 (Tabell 6) med

spredning fra et sediment med miljøkvalitet tilsvarende SFT klasse II. Sammenligningen viser at

spredningen via organismer fortsatt utgjør størst risiko, dette gjelder alle vurderte forbindelser. Risikoen

ved spredning fra skipserosjon er som før mudring (scenario 1) i hovedsak knyttet til Hg og TBT.

Gevinsten av å mudre kan sees på som reduksjon i spredning fra sedimentene. Tabell 8 viser at

spredningen reduseres med fra 5 til 44 % for de ulike stoffene. For Hg og TBT, som er forbundet med

størst risiko, reduseres spredningen med henhoIdsvis 38 og 42 %. For noen stoffer øker spredningen,

dette gjelder krom nikkel og benso(a)pyren. Årsaken er at ved mudring avdekkes sedimenter med noe

høyere konsentrasjon enn i overflatesedimentene av de nevnte stoffer.

Stoff

F

Arsen

6 9 49 0 02 56

BI

2 0 319 0 54 321

Kadmium

0 02 3 0 0001 3

Kobber

6 7 223 0 48 230

Krom totalt III + VI 1 0 199 0 02 200

Kvikksølv

0 1 12 0 01 12

Nikkel

17 2 180 0 27 198

Sink

7 9 798 5 7 811

Benzo a ren 0 1 2 0 4 5 7

Tribut Itinn TBT-ion 49 7 4 5 11 4 66

I:\1090096\7-prod\risikovurdering sandefjord havn 030409.doc

SPREDNING AV MIUØGIFTER, SANDEFlORD HAVN 16

100%90 %80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %

%

Forg

F ski p

Fdiff

,

‹.> <,(‘

os s)•

Stoff

Arsen

0 0 2 0

BI

1 1 7 1

Kadmium

0 0 2 0

Kobber

1 1 8 1


Kvikksølv

3 3 34 3

Nikkel

1 1 7 1

Sink

0 0 4 0

Benzo a ren 0 1 6 2


* Overskridelser sees i forhold til øvre grense for SFTs miljøklasse IL

Stoff

Forbedrin

Arsen 5

BI 35

Kadmium 40

Kobber 44

Krom totalt III + VI -3

Kvikksølv 38

Nikkel -7

Sink 37

Benzo a ren -30

Tribut Itinn TBT-ion 42

ARKIV REF: L: \1090096 V-PROD \RISIKOVIIRDERING SANDEFJORD HAVN 030409.DOC


3.3 SCENARIO 3: Risiko ved forhaling av skip ved kaiene, før mudring av sedimentene

3.3.1 Trinn 1

Miljøkvaliteten av sedimentene er antatt å være den samme i hele risikoområdet. Risikovurderingen

Trinn 1 blir derfor den samme som i kap. 3.1.1.

3.3.2 Trinn 2

Forhaling av Color Viking foregår to ganger per døgn, dette utgjør 4 skipsbevegelser per døgn. Påvirket

areal antas å utgjøre 10.000 m2. Dette benyttes som inngangsparametere i risikovurderingen sammen

med analysedata i Tabell 5 i tillegg til øvrige forutsetninger gitt i kap. 3.1.

Beregningene viser at spredningen av metaller via oppvirvling fra skip er større enn via organismer,

men også større enn via diffusjon (Tabell 9). Spredningen av TBT er større via diffusjon enn via skip

eller organismer (Figur 5). Spredningen av benso(a) pyren er noe større ved oppvirvling fra skip enn via

organismer. Det gjøres oppmerksom på at spredningen via diffusjon og organismer er den samme i

scenario 1 og 3 siden konsentrasjonene av metaller og organiske miljøgifter i sedimentene er den

samme. Beregningene viser at spredingen fra sedimentene ved forhaling av skipene er større enn ved

anløp til og fra kai (scenario 1). Dette er i overensstemmelser med faktiske observasjoner og målinger i

havna (jfr. DnV 2005).






ved spredning fra skipserosjon er som for scenario 1 i hovedsak knyttet til Hg og TBT. Sammenlignet

med anløp til og fra kai (scenario 1) er det større risiko ved forhaling (scenario 3)

Stoff

Arsen

7 146 0 02 153

BI

3 1364 0 82 1368

Kadmium

0 03 13 0 0002 13

Kobber

12 1124 0 86 1137

Krom totalt III + VI 1 541 0 02 542

Kvikksølv

0 2 56 0 01 56

Nikkel

16 474 0 25 490

Sink

13 3554 9 3576

Benzo a ren 0 1 5 3 9




100%90%80%

70%60%50%

40%30%20%10%

0%

Forg

Fskip

1Fdiff

Stoff

F •

Arsen 0 0 2 0

BI 1 2 10 2

Kadmium 0 1 3 1

Kobber 1 3 14 3


Kvikksølv 4 12 55 12

Nikkel 1 1 6 1

Sink 0 1 6 1

Benzo aren 0 2 4 2

Tribut ItinnTBT-ion 8 27 94 10

* Overskridelser sees i forhold til øvre grense for SFTs miljøklasse

3.4 SCENARIO 4: Risiko ved forhaling av skip ved kaiene, etter mudring av sedimentene

3.4.1 Trinn 1.

Miljøkvaliteten av sedimentene er antatt å være den samme i hele risikoområdet. Risikovurderingen

Trinn 1 etter mudring blir derfor den samme som i kap. 3.2.1.

3.4.2 Trinn 2

For risikovurdering trinn 2 er dataene fra Tabell 5 benyttet. Øvrige inngangsparametere er de samme

som i kap. 3.3.2

Beregningene viser det samme mønster som i scenario 3, at den største spredningen av metaller skjer

som følge av oppvirvling fra skipsbevegelser. Spredningen av benso(a)pyren skjer både ved oppvirvling

og ved opptak i organismer (Figur 6). Størst spredningen av TBT skjer ved diffusjon, som i scenario 2.

Det gjøres oppmerksom på at spredningen via diffusjon og organismer er den samme i scenario 2 og 4

siden konsentrasjonene av metaller og organiske miljøgifter i sedimentene er den samme.

ARKIV REF: L: \1090096 \7-PROD \RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN 030409.DOC







ved spredning fra skipserosjon er som i øvrige scenarioer i hovedsak knyttet til Hg og TBT.

Gevinsten av å mudre kan sees på som reduksjon i spredning fra sedimentene. Siden forskjellene i

miljøkvalitet i sedimentene er den sammen i scenario 3 og 4 som i scenario 1 og 2 blir gevinsten den

samme som vist i Tabell 8.

Stoff

F •

Arsen

7 138

BI

2 892

Kadmium

0 02 8

Kobber

7 625

Krom totalt III + VI 1 557

Kvikksølv

0 1 34

Nikkel

17 505

Sink

8 2233

Benzo a ren 0 1 6

Tribut Itinn TBT-ion 50 13

0 02

0 54

145

894

0 0001 8

0 48 632

0 02 558

0 01 34

0 27 522

6 2247

4 10

11 74

100%90%80%70%60%50%

40%30%20%10%

0%

Forg

Fskip

Fdiff

e,'` f' skg? ? ,k _<'P ' .d.' +,`.,4e.

k--'6) ef6 ,,,'-

15 •Sy-



Stoff

F - F •

Arsen 0 0 2 0

BI 1 1 7 1

Kadmium 0 0 2 0

Kobber 1 2 8 1


Kvikksølv 3 8 34 3

Nikkel 1 2 7 1

Sink 0 1 4 0

Benzo aren 0 2 6 0

Tribut ItinnTBT-ion 4 14 55 4

Utførte vurderinger har vist at det er akseptabel risiko forbundet med spredning av alle de vurderte

forbindelsene med unntak av kvikksølv og TBT, ved avgang og adkomst til kaiene i Sandefjord havn

(Figur 7, scenario 1 og 2). Det er større risiko forbundet med spredning av kvikksølv og TBT via

organismer enn ved oppvirvling fra skip. Beregningene er således i overensstemmelse med tidligere

vurderinger utført av DnV (2007). Beregnet spredning i manøvreringsområdet (70.000 m2) kan være

noe overestimert siden sedimentene i dette området er påvist å ha en større andel grovt materiale og

derved en lavere konsentrasjon av miljøgifter enn sedimentene utenfor kaiene.

Tilsvarende beregninger ved forhaling av Color Viking (Figur 7, scenario 3 og 4) viser at det er

akseptable spredning av arsen, krom, sink og kadmium. Det er i økende rekkefølge større risiko ved

spredning av benso(a)pyren, nikkel, bly, TBT og kvikksølv. De sistnevnte stoffene overskrider

akseptabel risiko definert som spredning fra sedimenter med en miljøkvalitet tilsvarende SFTs øvre

grense klasse II. Vurderingene viser at det er større risiko forbundet med spredning av de organiske

miljøgiftene via organismer og diffusjon, enn ved erosjon ved skipsmanøvrering (Figur 5 og Figur 6).

ARKIV REF: L:\1090096\7-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN 030409.00C

Eventuelle tiltak mot forurensede sedimenter bør sees i lys av miljømål for området. Videre bør det

vurderes i hvilken grad et eventuelt tiltak i et delområde bidrar til å oppnå miljømålet for området. Et av

miljømålene for Sandefjord har vært å hindre spredning av forurensning fra sedimentene. Dette kan

oppnås ved å bringe konsentrasjonen av metaller og miljøgifter ned til øvre grense for SFTs miljøklasse

II (ingen toksiske effekter). I lys av utførte vurderinger vil et slikt tiltak ha størst effekt på spredningen

via organismer.

Ved vurdering av tiltak bør hele tiltaksområdet tas i betraktning. Sandefjord havn er tidligere definertinn under tiltaksområdet "indre havn og Huvik" (jfr kap. 1). Arealet av indre havn ut til linjen nord for

Framnes til sør for Stub er ca 470.000 m2. Da er ikke Kamfjordkilen og Hesteskoen inkludert. For å få et

inntrykk av betydningen av tiltak mot skipserosjon, er spredningen av miljøgifter fra sedimentene ved

skipsbevegelser sett i forhold til øvrig spredning i det definerte tiltaksområdet "indre havn". Som basis

for vurderingen er data fra øvrige områder i indre havn benyttet (DnV 2004 og NIVA 1997).

Vurderingen begrenses til TBT og kvikksølv, da det er disse som utgjør størst risiko. Kartlegging av

sedimentkvaliteten i øvrige deler av havna er noe begrenset, men undersøkelser fra 2004 i Hesteskoen,

Småbåthavna / Stub og utenfor Framnes viser at TBT-innholdet i sedimentene i det bioaktive laget

(øvre 10 cm) ligger fra 500 - >1000 pg TBT/kg og opp til 2 mg Hg/kg (DnV 2004). Ved Framnes ble detregistrert verdier >10 mg Hg/kg. TBT-konsentrasjonene påvist i 2004 er i tråd med undersøkelsene i

1997 som viste fra 500 til 2000 pg TBT/kg. Tilsvarende Hg-konsentrasjoner var fra 0,5 - 1 mg Hg/kg

(NIVA 1997).

Tabell 13 viser beregnet spredning av kvikksølv og TBT fra hele indre havn (470.000 m2) og områdene

som antas påvirket av propellerosjon (70.000 m2 (scenario 1 & 2) og 10.000 m2 (scenario 2 & 3).Beregningene viser at den totale spredningen av kvikksølv fra skipserosjon i området som påvirkes av

10


4500

4000

3500

3000

2500

2000

1500

l000

o

Arsen

4500

Scenario 1

ffl Sce nario 2

REFERANSE

3000 ;

2500 1

2000

1500 •

1000 .

RIScenario 3

Scenario 4

REFERANSE

BlyKobberKromNikkeISink

totalt (III

+ VI)

ArsenBly Kobber KromNikkelSink

totalt (III

+ VI)

60

40

Scenario 1

Scenario 2

• REFERANSE

50

40

Sce nario 3

Scenario 420

REFERANSE

10

Kadmiurn Kvikksølv Bem, Kadmium Kvikksølv

ARKIV REF: L:\1090096\7-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN 030409.00C


skipsbevegelser er langt større enn spredningen via organismer og diffusjon fra hele indre havn.

Forholdet er omvendt for TBT, her er spredningen fra hele havna via diffusjon og organismer langt

høyere enn spredningen fra området som påvirkes av propellerosjon.

Ved undersøkelsene av propellerosjon i 2007 målte DnV en konsentrasjon av TBT i vannmassene på

0,028pg/l. Det antas at dette skyldes spredning fra propellerosjon i forhalingsområdet, hvor erosjonen

er mest intens. Da vil vannvolumet i forhalingsområdet (10.000 m2 x 8 m vanndyp) årlig tilføres ca 800

g TBT. Dette er i samme størrelsesorden som beregningene i Tabell 13. Det ble ikke analysert for

kvikksølv i vannmassene i undersøkelsene til DnV (2007).

F •

K areal år

H

F

Kareal år

TBT

F • F

DnV 2004 470.000 m2 0 084

38

NIVA 1997 470.000 m2 0 021

104

Sceario 1 70.000 m2 0 013 1 4 7 0 6

Sceario 2 70.000 m2 0 008 0 9 4 0 3

Sceario 3 10.000 m2 0 002 0 6 1 0 2

Sceario 4 10.000 m2 0 001 0 3 0 6 0 1



Beregningene over har vist at ved å fjerne de øvre 50 cm av sedimentene vil miljøkvaliteten ved kaiene

i Sandefjord havn bli vesentlig bedre og spredningen av miljøgifter vil også reduseres. For å komme ned

på akseptabel spredning av miljøgifter, i henhold til SFTs risikoveileder (TA-2230/2007), må

konsentrasjonene ytterligere reduseres. Dette kan oppnås ved å mudre dypere, ned til SFTs miljøklasse

Det er i hovedsak kvikksølv og TBT som utgjør en spredningsrisiko. Ved vurdering av tiltak bør området

som påvirkes av havnetrafikken sees i sammenheng med hele tiltaksområdet "indre havn". Beregninger

viser at den totale mengden TBT som spres fra propellerosjon er liten i forhold til spredningen via

diffusjon og organismer i hele tiltaksområdet "indre havn". Den totale spredningen av kvikksølv ved

propellerosjon er derimot stor sammenlignet med spredningen ved diffusjon og organismer i hele

tiltaksområdet "indre havn".

Det har liten hensikt å utføre tiltak i manøvreringsområdet til skipene i indre havn for å hindre

propellerosjon og spredning av TBT, siden det totale bidraget av TBT fra resten av havna er langt

høyere.

En fjerning av aktiviteten med forhaling av skipene ved kaiene vil gi en stor reduksjon i spredningen av

kvikksølv lokalt.

Analyser av blåskjell i 2004 fra indre havn ved Stub viste lave konsentrasjoner av kvikksølv, (0,032

mg/kg t.v. SFTs klasse I, Øxnevad 2005). Analysene viste en betydelig nedgang i kvikksølv-

konsentrasjonen fra forrige undersøkelser i 1997. Foreliggende utredning indikerer at kvikksølv fra

skipserosjon ved kaiene enten ikke spres over store områder, og eller at det som spres ikke er

tilgjengelig for organismer. Selv om sedimentene i et område har høye kvikksølvkonsentrasjoner betyr

det ikke nødvendigvis en spredning til organismer i området. Undersøkelser har vist at eksempelvis

blåskjell kan eksponeres for høye konsentrasjoner av resuspendert sediment med høye

kvikksølvkonsentrasjoner uten at det tas opp i skjellene (Bakke og Helland, 2003, Helland 1995). Det er

metyl-kvikksølv som tas opp i organismer. Analyser av sedimenter utenfor Jotun i Sandefjordsfjorden

viste at andelen metyl-kvikksølv var liten (T. Bakke, NIVA pers.med).

Før det vurderes tiltak for å hindre spredning av kvikksølv fra kaiene, bør organismer fra kaiområdet

undersøkes. Dette for å avklare hvorvidt spredningen er et problem.

ARKIV REF: \1090096\7-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN 030409.DOC


Bakke, T 1997. Miljøovervåking i Sandefjordsfjorden og Indre Mefjorden 1997-98. Miljøgifter i

sedimenter, NIVA-rap. Nr. 3933, 37 s.

Bakke, T. and Helland, A., 2009. The application of mussels (Mytilus edulis) as biomonitor for episodic

mobilisation of contaminants in sediments, Submitted to Marine Ecological Progress Series.

DnV 2005. Oppvirvling og spredning av forurenset sediment fra Color Line sin fergetrafikk i

Sandefjordsfjorden. Rapport nr. 2005-0656, 56 s + vedlegg.

DnV 2007. Oppfølgende undersøkelser - propellerosjon i Sandfjordsfjorden. Rapport nr. 2007-0739, 25,

s + vedlegg.

Helland, A., 1995. Aspevågen. Undersøkelser av kvikksølv i sedimenter og blåskjell. Norsk institutt for

vannforskning (NIVA). Rapport nr. 3252. 18 s.

SFT 2007, Bakgrunnsdokument for veildere TA-2229 og TA-2230. TA-2231/2007, 203 s.

SFT 2007, Veileder for risikovurdering av forurenset sediment. TA-2230/2007, 64 s.

SFT 2007, Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA-

2229/2007, 11 s.

Skei, J. 2006. Tiltaksplan for forurensede sedimenter - Sandefjordsfjorden. Fase 2. NIVA-rap. 5133, 34

s.

Øxnevad, S., 2005. Analyse av blåskjell fra Sandefjordsfjorden og Mefjorden. NIVA-notat 25.01.2004


havn miljøteknikk 2009-04-02 risl•ovuric · 2014-11-12 · havn 14 stas•on zpah k p k ipcb tbt...

Documents