hts 2 2011

NR. 2 2011, 32.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

>>>VETTRE SKOLE GA «ALT»

>>>STORMBERGEREN

>>>BANEBRYTENDE SATSNING

Engasjerte elever:

Steinar Olsen:

Forsker på mikro!nans:

DrømmerTema:

2 HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 | www.strommestiftelsen.no

STRØMMESTIFTELSEN er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver

ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. ANSVARLIG REDAKTØR: Kristine Storsletten Sødal REDAKTØR: Siri Landstad Thorkildsen JOURNALISTER: Egil Mongstad, Asle Stalleland, Gro J. Kiledal, Eva Dønnestad

GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 26.500 ADRESSE: Skippergaten3, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 Giverkontonummer: 6318.09.53878 FAX: 38 02 57 10 E-POST: [email protected]

innholdNR. 2 2011, 32.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

3 Leder

4-5Innblikk: Rykk tilbake til start

6-15Tema: Drømmer

16-17Vettre skole ga «alt»

18Til ettertanke

20-22Hjertevenn

23Forsker på mikrofinans

24-28Storhet & Støv: Stormbergeren

29Er du konfirmantlærer? Se her!

30-31Verden rundt

32-33Et liv for de fattige

34Smilet

35Om mye snø og lite brød

Forsidebildet:En gutt har fått drømmene sine oppfylt Foto: Gro J. Kiledal

32

23

20

6

14

3www.strommestiftelsen.no HJELP TIL SELVHJELP 2 2011

Magasinet kommer med fem nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til hts (Hjelp til Selvhjelp) som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir.

HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806 - 1602

I am happy to join with you today in what will go down in history as the greatest demonstra-tion for freedom in the history of our nation.

I have a dream. Ordene vi aldri glemmer. Budskapet vi alle omfavner. Mannen som aldri ga opp.

Drømmen om frihet fra undertrykkelse i 1963, lever også i 2011. I dette tilfellet er un-dertrykkeren fattigdom.

Jeg har en drøm. Ord vi nok alle har ytret, og ment hver eneste stavelse. Vi har alle drømmer. Noen drømmer om ting de aldri vil oppnå. Noen oppnår alt de drømmer om, mens andre nøyer seg med å drømme hele livet.

Drømmer holder oss i live. Drømmer får oss til å strekke oss lenger enn vi trodde var mulig. Noen har alle forutsetninger i verden for å nå sine drømmer. Andre mangler alt, bortsett fra selve drømmen og innsatsviljen. Disse trenger litt starthjelp. Noe som kan gi dem muligheten til å nå drømmen om et liv uten fattigdom.

I dette nummeret skriver vi om drøm-mer på Sri Lanka som blir sanne. DREAM-programmet er en suksesshistorie som sør-ger for at tusenvis av mennesker får oppleve det de ønsker seg aller mest; et verdig og trygt liv, stabil inntekt og mat på bordet. Nøkkelen er samhold, styrke og hardt arbeid gjennom spare- og lånegrupper, nettverks-bygging og rådgivning. Den gode, gamle dugnadsånden, for å si det på godt norsk.

We cannot walk alone. And as we walk, we must make the pledge that we shall always march ahead.We cannot turn back.

Jeg har en drøm

Jeg har en drøm. Faktisk, så har jeg flere – og mange av dem er allerede blitt oppfylt. Jeg har reist utenlands, lært meg flere språk. Jeg har fått gratis utdanning. Dette er takket være at jeg er så heldig å ha blitt født i et land som har velferd som fokus for sine innbyggere. Ikke alle er like heldige.

Jeg drømmer også om en verden uten fattigdom, en drøm det nærmest virker umulig å oppnå. Heldigvis er jeg ikke alene. Blir den drømmen sann, vil millioner av mennesker få sine drømmer oppfylt. Det får meg til å tro på drømmen min, og gir meg styrke til å strekke meg etter den. En av kvinnene jeg møtte på Sri Lanka da jeg besøkte DREAM-programmet sa det så tydelig, så enkelt:- Takket være DREAM ser jeg i dag at drøm-mene mine kan bli oppfylt!

And so even though we face the difficulties of today and tomorrow, I still have a dream.I have a dream today!

Siri Landstad Thorkildsenredaktør

35

24

Fadder

4

Rykk tilbake til startHvor mange ganger orker du å begynne på nytt når alt du har bygget opp, er lagt i grus?


Det er halvannet år siden jeg tra! henne. Smilet, stå-på-viljen og entusiasmen hennes gjorde så sterkt inntrykk at jeg fortsa" husker henne like godt i dag.

Hun var blant de fa"igste på Sri Lanka; målgruppen for Strømmesti#elsens DREAM-program. E"er at hun ble med i den lille selvhjelpsgruppa, hadde livet få" en ny retning. Med li" hjelp og opplæring fra Strømmesti#elsen hadde hun se" at forandring faktisk kunne skje. At hun selv – med hjelp fra vennene i gruppa – kunne jobbe seg varig ut av fa"igdom.

TØR Å DRØMME Hun hadde lært å dyrke jorda. Hun hadde lært om økonomi og markeder. Nå skulle hun dyrke papaya og selge den. Hun viste stolt fram åkeren, der frukten om noen uker skulle vokse fram. Med andre ord: Hun hadde en plan og aktet å gjennomføre den. Et fantastisk framskri" for ei ung, fa"ig jente.

Det som gjorde sterkest inntrykk, og er grunnen til at jeg fortsa" husker henne, er likevel noe annet: Drømmer. – Nå kan jeg endelig drømme, sa hun. – Men du drømte vel før også? spurte jeg. Hun tenkte seg om noen sekunder før hun svarte: – Jo da, jeg kunne nok drømme før. Men jeg våget det ikke, fordi jeg ikke trodde drømmene kunne bli sanne. Nå tør jeg det, fordi jeg vet at drømmen min kan bli oppfylt.

- EN NY TSUNAMI Jeg har ikke tru!et jenta siden, men jeg vet at hun neppe kan høste papaya denne sesongen. Et voldsomt regnfall midt i tørketida har ført til en $om som har rammet store deler av Sri Lanka hardt. En ny tsunami, sier mange. Åkeren der jeg snakket med jenta for halvannet år siden, ligger i skrivende stund under vann. Jeg håper ikke $ommen har skylt bort drømmene hennes også.

Faktisk tror jeg ikke vannmassene har klart det. Når drømmen først har få" feste seg hos et menneske som vil ut av fa"igdom, si"er den godt. Et liv som fa"ig lærer mennesker å takle mot-gang på en måte vi – som er født i et av verdens rikeste

Rykk tilbake til startKommentar av Asle Stalleland, programavdelingen

og tryggeste land – ikke er i nærheten av. Noen av oss ser ned på fa"ige fordi de ikke er så rike som oss. I virkeligheten er det o#e grunn til å beundre menneskene som er født under de tø!este forholdene, enten det er naturen eller menneskeskapt ure"ferdighet som gjør det slik.

Tenk for eksempel på Bangladesh, der Strømmesti#elsen driver utviklingsarbeid. Verdens mest folkete"e land, med 140 millioner mennesker på under halvparten av Norges areal. I tillegg kan så mye som halvparten av de"e arealet ligge under vann under den årlige $ommen.

Når du reiser rundt i de"e landet kan du ikke annet enn å bli imponert over hvordan vanlige mennesker tilpasser seg og klarer å leve under ekstremt vanskelige naturforhold. Når marken du for noen uker siden høstet grøden fra ligger under vann, kan du kanskje %ske der nå?

PÅ BEINA IGJEN De klarer seg. Fordi de er nødt. Og fordi de alltid har må"et tilpasse seg vanskelige forhold og uforutse"e tragedier, der en som er så godt vant som undertegnede garantert ville bukket under.

Flommen, som har rammet Sri Lanka denne vinteren, er en av mange naturkatastrofer som fratar mennesker det de har bygget opp. De trenger hjelp til å komme seg på beina igjen. Strømmesti#elsen har hjulpet $omofrene med mat og det mest nødvendige mens hjemmene deres har ligget under vann, og vil bidra med noe starthjelp for å bygge opp hjem og virksomheter igjen.

Det er dypt tragisk når de må rykke tilbake til start. Likevel: Nå har de mer enn de hadde da de sto på startstreken forrige gang: Troen på egne ferdigheter, kunnskapen om hvordan de kan jobbe seg ut av fa"igdom – og vissheten om at de en gang har klart det.

Med de"e i bagasjen er det mulig å starte på ny".



Drømmer som blir sanneStrømmestiftelsen startet DREAM-programmet for å hjelpe de fattigste og mest undertrykte på Sri Lanka.

Målet er å styrke og gi en stemme til 22.500 fattige familier, slik at de kan

tjene egne penger og klare seg godt både økonomisk og sosialt.

TEMA DRØMMER

SRI LANKA

KandyColombo

Anuradhapura

Galle

Trincomalee

Jaffna


DREAM jobber med utvikling på flere nivå:

1. Enkeltmennesker får rådgivning og motivasjon, opplæring i yrker, økonomi, sparing, lån og føring av husholdnings-regnskap, samt dyrking av frukt og grønnsaker.

2. Mennesker i landsbyer blir delt opp i grupper på mellom fem og ti personer. Disse møtes en gang i uka og sparer sam-men i fond medlemmene kan låne av. De hjelper hverandre med ulikt arbeid, diskuterer problemer og deler gleder og sorger. En gang i måneden møtes alle smågruppene i landsbyen for å ta tak i felles utfordringer.

3. Gjennom nettverksgrupper går de fattige til lokale myndigheter og organ-isasjoner og taler innbyggernes sak. Fattige, som før ikke hadde en stemme til å representere seg, står nå sammen og opplever at de for første gang blir hørt og tatt på alvor.

Drømmer som blir sanne

TEMA DRØMMER

”Før DREAM var jeg isolert og veldig fattig. Jeg hadde ikke hus og eiendom.

”Vi lærte å føre regnskap, vi fikk lån og lærte oss måter å tjene penger på.

”Gjennom DREAM fikk jeg tro på meg selv. Jeg lærte å spare, jeg fikk lån, jeg begynte å tjene penger.

”I DREAM lærte vi å holde møter og argumentere for meningene våre.

”Før måtte kvinnene i denne landsbyen holde seg på kjøkkenet.


Drømmetyderne”Nå har jeg både hus og eiendom. Viktigst av alt – barna mine får den utdanningen jeg selv aldri hadde mulighet til.

”Vi kan takke DREAM for samholdet i denne landsbyen.

”I begravelsene var det alltid slik at kvinnene bare skulle holde seg i bak-grunnen og gråte, mens mennene bar kista. I dag bærer kvinnene også kista i begravelser i landsbyen vår.

”Før sa vi ja til alt mennene våre ba om. Nå utfordrer vi dem.

”Før var vi avhengige av mennene våre fordi det bare var de som skaffet oss inntekt. Nå tjener vi egne penger.

www.strommestiftelsen.no HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 9

Foto: Asle Stalleland


TEMA DRØMMER

To tredjedeler av verdens fa"igste er kvinner. I tillegg er det kjent at likestilling ikke har kommet særlig langt i mange land omkring i verden. Da er det noe spesielt opplø#ende og sterkt med en bevegelse for og med kvinner, som har som mål å få disse ut av fa"igdom.

EN FOLKEBEVEGELSE 8 damer si"er foran oss på rekke og rad. Hver eneste med ansvar, hver eneste en kan faget si" til det fulle. Alle jobber for å hjelpe andre kvinner ut av fa"ig-dom. Og alle har tidligere vært fa"ige selv.– Vi vet én ting: Sammen er vi sterke, sier koordinator Shanti Latha.

Kvinnene jobber for Strømmesti#elsens samarbeidspartner Women’s Development Federation (WDF) på Sri Lanka, en partner som jobber spesielt med DREAM-programmet. Som navnet tilsier, gjør de drømmer til virkelighet, i form av mikro-%nans, lokale selvhjelpsgrupper og ne"verk. De gir kvinner en mulighet til selv å komme ut av den vanskelige situasjonen de er i, ved å la dem hjelpe seg selv. Resultatene er opplø#ende og imponerende. Hver eneste gang.– Det er utrolig $o" å kunne hjelpe andre, og se den samme forandringen som jeg selv gjennomgikk da jeg %kk hjelp som fa"ig, sier Latha.

De kaller seg selv en folkebevegelse. Det virker ikke så &ernt fra sannheten. WDF arbeider med over 38.000 familier på

DrømmedameneKvinnegruppa Ottar kan bare gå og legge seg. Her kommer damene som virkelig

vet å få det ”svake” kjønn opp og fram.

Tekst og foto: Siri L. Thorkildsen

Sri Lanka. De jobber med en gruppe mennesker de aller $este har avskrevet, nemlig de fa"igste av de fa"ige. – Vi jobber for kvinner, med kvinner. Vi kjemper for kvinners re"igheter, og for deres framtid. Kvinnene selv kjemper med oss, og vi ser resultater gang på gang, forteller Samara Rotkha, banksjef for WDF.

KVINNER FØRST Gjennom selvhjelpsgrupper og mikro-%nanstjenester får kvinnene og familiene et økonomisk sik-kerhetsne". Vold i hjemmet blir mindre vanlig, alkoholisme likeså. Kvinnene får en stemme, og når de kommer sammen høres de ekstra godt. De"e vises i lokalsamfunnet, som nyter godt av gruppene som dannes.– Vi ser $ere kvinner i ledende posisjoner, og lokalpolitikere som hører på grupper som tidligere ikke ble hørt.

– Hvis vi skal utrydde fa"igdom, må vi fokusere på kvinnene, mener Rothka.– De er mer til å stole på, tar ansvar og sørger for hele familien. Også forstår de konseptet med at å spare småpenger kan bety store forandringer, smiler hun lurt.

Latha forteller at 80 prosent av de som får hjelp gjennom programmet har en stabil inntekt, hus, barn på skole og 3 måltider om dagen e"er 20 år. De resterende 20 prosentene fortse"er å mo"a hjelp gjennom selvhjelps-gruppene.

Myndige damer: – Sammen er vi sterke, sier koordinator Shanti Latha (rosa kjole, i midten). Hun og de andre damene i WDF står i spissen for en ny

folkebevegelse blant fattige kvinner på Sri Lanka.


Prosjektnr: DREAM

315035, WD

F Wom

ens Developm

ent Federation 315044


Chandrawathi går foran oss på den frodige åkeren. Det bugner av gresskar og mais. Hun forteller engasjert og lykkelig om utviklingen de siste månedene. – Før dyrket jeg på omkring to mål, og må"e leie inn arbeidskra# til såingen og innhøstingen for å få det til. Om jeg ble syk, hadde jeg ikke noe sikkerhetsne", og kunne tape mye. E"er at Strøm-mesti#elsen startet prosjektet si" her, har jeg bli" med i en spare- og lånegruppe, og det har gi" meg store nye muligheter, forteller hun.

DUGNAD Et lite lån har også hjulpet henne til å utvide området hun dyrker til over å"e mål.– Nå jobber vi også på dugnad for hverandre, og jeg trenger ikke lenger å leie inn arbeidskra#en. Jeg betaler tilbake til de andre kvinnene ved å hjelpe dem når de har det ekstra travelt.

– Sykdom er heller ikke så dramatisk lenger, siden vi hjelper hverandre når en blir syk. Se hva vi sammen har få" til, sier hun, og peker stolt utover åkeren med mais og gresskar som snart er klare til innhøsting.

Mens Chandrawathi, mannen, sønnene (15 og 19) og da"eren (11) tidligere slet med å få endene til å møtes, er nå økonomien og hverdags-livet betraktelig bedre. De bor i et lite hus, og sparer nå til å bygge det ut. – Jeg vil gjerne at barna mine skal få vokse opp i et større hus, og sikre at de får en god utdanning. Jeg ønsker at barna, mannen min og jeg skal leve frie liv, der vi ikke er avhengige av andre. Takket være DREAM ser jeg i dag at drømmene mine kan bli oppfylt!

Et lite lån og hjelp fra andre kvinner

var alt som skulle til. Chandrawathi (44)

!redoblet matproduksjonen på

åkeren sin på kort tid.

DrømmehagenTEMA DRØMMER

Tekst og foto: Asle Stalleland

Ordene kommer fra Damika Madehe"ige, leder av den lille selvhjelpsgruppa på seks kvinner som møter oss en varm maidag. De si"er på plaststoler i et bi"elite hus i skogen, på landbygda i Hambantota, sør på Sri Lanka. Dagen er på si" varmeste, gradestokken kryper opp mot 40 grader, men det stopper ikke kvinnene fra si" ukentlige møte. Her er det pen-ger som skal spares og problemer som skal løses.

Tema for dagen er jordbruk.– E" av medlemmene trenger hjelp til å høste inn te-blader, og vi stiller. De"e er helt vanlig, forteller Damika.

GRUNNMUREN Hjelp, stø"e og ikke minst sparing. Livet ser ganske annerledes ut nå, e" og et halvt år e"er at gruppa hadde si" aller første møte. De sparer minst 5 kroner i uka, og har til nå spart 470 kroner. Det gir en økonomisk sikkerhet som kan komme godt med senere hvis noen i gruppa trenger

Drømmelaget

Pros

jekt

nr: D

REAM

315

035,

Par

tner

: Sel

f Hel

p G

roup

Res

ourc

e Ce

ntre

315

037

– Vi er fattige, men sammen er vi sterke. Det er ingen problemer vi ikke kan løse i fellesskap.

Tekst og foto: Siri L. Thorkildsen

Den lille selvhjelps-gruppa står sammen i tykt og tynt. God hjelp, gode råd og felles sparing gjør at livet er bedre og tryggere. Og ikke minst hyggeligere!

et lån. Damikas hus hadde aldri stå" der hadde det ikke vært for de seks damene. De ser nå på seg selv som familie.– De blandet sement, og hjalp familien min å se"e opp huset. Det se"er jeg veldig pris på, forteller hun.

Det var ikke gi" at livet skulle bli så bra som det er nå. Alle slet med økonomien, og de $este hadde problemer, enten fysisk eller psykisk. De følte seg isolerte. Selv om de var naboer, kjente de hverandre ikke. Temaer det tidligere var tabu å snakke om, er nå det mest naturlige i verden.– Vi er ikke $aue lenger, men stø"er hverandre. Vi har funnet ut at alle har noe vi sliter med, og at det ikke er noen skam å be om hjelp. Både mentalt og fysisk har vi det bedre. Vi er bli" bevisste på hygiene, og svært få i gruppa er syke. Så er det godt å vite at vi kan hjelpe andre også, med gode råd, arbeidskra# eller et lån, smiler Damika. Hun får ivrige, bekre#ende nikk fra sine medsøstre i det varme lille huset.



Etter "ere år med alkoholproblemer kan

endelig Chitra og Anura smile igjen.

Takket være en gruppe damer og en kone

som turte å sette ned foten.

Det er to rolige, sjenerte mennesker vi møter oppå bakke-toppen i landsbyen Hambantota, sør på Sri Lanka. Huset, som ligger som et utsiktstårn over alle i landsbyen, har også bli" et hus hele landsbyen har holdt et ekstra godt øye med de siste årene.

Der si"er de, utenfor huset, i skyggen for den sterke sola. De si"er ved siden av hverandre, mens yngstejenta (3 år) løper blid og fornøyd rundt dem. Mannen Anura smiler forsiktig, men ser raskt ned. Chitra ser sliten ut. Tynn, veldig tynn, men smiler hjertelig og hilser oss velkommen.

Det tar tid før noen av dem tør å snakke. Vi må nærmest dra ordene ut av dem, men når de kommer, er det Chitra som snakker. Ektemannen ser ned i bakken mens kona tar ordet.– De"e er vanskelig å snakke om. De er ikke vant til å dele så problematiske tema med fremmede, og spesielt ikke med kvinner. I tillegg er ektemannen $au over sin fortid, forteller programmedarbeider – og tolken vår for dagen – Lasantha Premachandra.

FLAU OG BEKYMRET Chitra var også $au før. Hun var $au over at mannen drakk. Flau over at det lille hun tjente som teplukker forsvant til mannens barbesøk og at de knapt klarte seg fra måned til måned.

Hun var også bekymret. Bekymret for barna, som gjemte seg i buskene hver dag e"er skolen, fordi de ikke turte komme hjem til pappa Anura. Bekymret over det voldelige tempera-mentet hans når han drakk. Og bekymret for fremtiden deres sammen; om hun orket de"e livet. Mat var det alltid for lite av. Lånet de hadde ta" opp for å bygge hus, klarte de ikke betjene.

– Jeg turte ikke si noe til andre i landsbyen. Men de visste jo godt hva som foregikk, og tok a!ære. De ba meg bli med i selvhjelpsgruppa, og nektet meg å være sammen med ham alene. Det reddet denne familien, sier hun.

VANLIG PROBLEM – Alkoholisme er et vanlig problem for dem vi jobber med, forteller Shanti Latha, koordinator for Strømmesti#elsens samarbeidspartner Women’s Develop-

TEMA DRØMMER

Drømme-familien


Etter år med alkoholproblemer kan endelig Chitra og Anura dyrke kjærligheten igjen.

ment Federation (WDF). De er en av partnerne som jobber med DREAM-programmet.

De ser o#e at alkoholisme holder familier igjen, og gjør det vanskelig å komme ut av fa"igdom. Alkoholismen er i tillegg en reaksjon på fa"igdommen, der mannen føler seg utilstrek-kelig og deprimert.– De"e henger sammen, og gjør at vi må ha $ere tanker i hodet samtidig når vi jobber med familiene, forteller hun.

BEDRE OG BEDRE I selvhjelpsgruppa %kk Chitra endelig noen å lu#e sine problemer med. Hun %kk gode råd om hvordan hun skulle takle ektemannens problemer og de økonomiske problemene som hadde hopet seg opp. Hun begynte også å spare li" penger, og kunne dermed bygge seg opp en sikkerhet hun tidligere ikke hadde ha". Sammen snakket de med mannen, og %kk overbevist ham om at han må"e slu"e å drikke. Han hørte heldigvis på dem. – Jeg bare bestemte meg for å slu"e, og det gikk, forteller han.

–Jeg ser en forandring i hele familien e"er at jeg slu"et å drikke, og det gjør meg glad. Anura smiler nå. Ikke bare ble temperamentet et annet. Inn-tekten ble mer stabil, e"ersom han slu"et å bruke opp det lille familien tjente, og i stedet begynte å %nne ekstrajobber. Chitra %kk også en kjærkommen tilleggsinntekt da hun begynte i selvhjelpsgruppa. De lager nemlig små pyntegjenstander som de selger.– For første gang kan jeg si at livet er godt, forteller Chitra.

– Jeg føler meg lykkelig. Og trygg. Både privat og økonomisk er livet mye mer stabilt og godt. Mannen min tar seg av barna mens jeg er på jobb. Han tenker på fremtiden deres og vil at de skal få en god utdanning. Minst én av dem skal bli lege, smiler hun lurt og ser utover landsbyen sin.

For første gang på lenge kan hun stå på toppen uten å føle skam.


Vettre skole ga “alt”

> FAKTA

Vettre skoleBarneskole med om lag 260 elever og 40 ansatte. Skolen ligger nedenfor Slemmestadveien mellom Blakstad sykehus og Leangbukta i Asker med utsikt over fjorden. Navn etter Vettre gård. Svein-Ivar Fors har vært rektor siden 2009.


Nylig overrakte fem &erdeklassinger ved Ve"re skole en sjekk på 42.000 kroner til Strømmesti#elsen. Pengene går til Strømmesti#elsens samarbeidspartner Alalay i Bolivia. Alalay oppsøker gatebarn og motiverer dem til å forlate livet på gata, gir dem trygghet, skolegang, aktiviteter og mulighet til et verdig liv vekk fra gata.

Mikkel Hordvin Johnsen og Sophie Fonne Turner var blant barna som %kk æren av å overrekke pengene.– Disse pengene kan gjøre barnas liv noe enklere. 42.000 kroner er ganske mye penger, forteller Sophie (9) til Asker og Bærum budstikke.

TROFASTE STØTTESPILLERE De"e er det tiende året Ve"re skole stø"er Strømmesti#elsens arbeid i Bolivia, og i løpet av disse årene har de samlet inn over 400.000 kroner. Før jul hadde skolen et julemarked hvor de blant annet solgte lom-mebøker av melkekartonger, ka!e og kaker, skriver Budstikka. I tillegg hadde de forestillinger for foreldrene.– Jeg synes det var veldig gøy å lage til julemarkedet. Vi solgte masse! Jeg tror mye av det vi solgte ble brukt som julepresan-ger, sier Mikkel stolt til lokalavisen.

Silvia Cruz (22) har tidligere bodd på barnehjemmet i La Paz i Bolivia, og er de"e skoleåret student i Strømmesti#elsens utvekslingsprogram, Act Now. Hun er rørt av barnas innsats.– Elevene har virkelig et stort hjerte! Mange av dem som har samlet inn penger er ikke mer enn seks - syv år. Det er helt utrolig, sier den bolivianske kvinnen til lokalavisen.Turid Skjævestad er enig:– De har re" og sle" et hjerte av gull.

Vettre skole ga “alt”Elever på Vettre skole samlet inn 42.000 kroner til gatebarn i Bolivia.

– Det føles bra å hjelpe andre som ikke har det så godt som oss, sier Mikkel (9).

Foto: Knut Bjerke, Asker og Bærum

s budstikke

GIVERGLEDE: Elever ved Vettre skole overrekker sjekken til Strømmestiftelsen. Foran fra venstre: Glene Jaf (10), Henriette Johannessen Drougge (9), Sophie Fonne Turner (9), Mikkel Hordvin Johnsen (9) og Oskar Iglebæk Nesheim (9). Bak fra venstre: Turid Skjævestad fra Strømmestiftelsen og Silvia Cruz.

> FAKTA

AlalayStrømmestiftelsens samarbeidspart-ner i Bolivia, Alalay, oppsøker barn på gata og motiverer dem til å for-late gatelivet. De første månedene etter at de har forlatt gatelivet, bor de på et mottakssenter. Deretter flytter de til en barnelandsby hvor de lever i hus med nye ”søsken”, ”fa-miliemødre” eller ”fedre”. Her får de skolegang, aktiviteter, trygghet og et verdig liv. Fra de er 16 til de fyller 18 lærer de ulike yrker for å kunne få seg en jobb eller begynne å studere.

Du våkner opp, og vil egentlig ikke ut av den gode, varme senga di. Du lurer på om du skal gidde å spise frokost, eller om du tar noe knekkebrød fra skapet på internatet di". Så går du bort til klesskapet. Der er det 5-6 hyller med tøy, og det er vanskelig å %nne ut hva du skal ha på deg.

På morgensamlingen får du nyheter fra verden over, og du får høre Guds ord. Så er det noen timer med gøy i klassen. Du får holde på med noe du liker, sammen med folk du trives godt med. Til lunsj klager du over at det er tørt brød igjen, over at det er din tur til å ta oppvask, og snakker ellers om hvor bra modulene i forrige uke var.

Dere"er er det enda li" tid med klassen, før du tar en kles-vask eller tre på internatet.

Du har lyst på li" snop, og derfor går turen til Kiwi. Til middag er det dessverre %sk igjen. Kvelden tilbringes med venner i dagligstua, til å være li" på PC’en eller se en gøyal %lm.

Så legger du deg e"er en lang dusj og tannpuss.

Til ettertanke Innlegget under er skrevet av elever ved Sagavoll skole, på tur til Kenya tidligere i år.

Du våkner e"er en urolig na"s søvn fordi du har vært redd for om noen skulle tenne fyr på huset di". Slikt skjer o#e i slummen på na"estid.

Til frokost drikker du en kopp te, hvis pengene fra i går strekker til. For å vaske de få plaggene du har, fyller du en balje med vann fra elva, og oppdager at genseren du skal gå med, har få" et stort hull i ryggen.

Du tar med deg tomatene dine, og går ut døra på blikk-skuret di". Regntiden har gjort at søpla og kloakken $yter overalt. Du går ut til veien, hvor du se"er deg på en bit papp. Der blir du si"ende de neste 10 timene mens du prøver å få solgt et par tomater.

Når det begynner å skumre, pakker du sammen og begyn-ner å gå hjemover mens du spiser en av tomatene. Det blir middagen din i kveld. Det er mørkt, og du ruller deg sammen på den tynne madrassen som nesten er det eneste du har plass til i skuret di", og sovner mens du håper du får solgt noen tomater i morgen.

3, 8 millioner kroner har elever ved Sagavoll folkehøyskole samlet inn siden de begynte å støtte Strømmestiftelsen for

15 år siden. Hvert år har 130 elever jobbet for en verden uten fattigdom. For en gjeng!

En vanlig dag på Sagavoll En vanlig dag for flere millioner mennesker

Fotos: Sagavoll folkehøyskole


– Vi ønsker at våre ansa"e skal re$ektere over vår heldige posisjon her i Norge, og ha de"e i bakhodet når vi er med kunder og familie. Vi ønsker samtidig å skape god kultur, toleranse, inklude-rende holdning og godt felleskap på arbeidsplassen vår, sier Sandaker.

Totalt samarbeidVennesla-bedriften IT Total har signert en avtale med Strømme Business Partner.

– Dette øker verdigrunnlaget i organisasjonen vår, sier daglig leder i IT Total, Geir Sandaker.

Tekst: Siri L. Thorkildsen

Bedri#en har i mange år engasjert seg i Strømmesti#elsens arbeid, men de"e er første gang de signerer en avtale som sikrer et mer langsiktig samarbeid. Pro-sjektet de skal stø"e er Alalay i Bolivia. Alalay oppsøker gatebarn og motiverer dem til å forlate livet på gata. De første månedene e"er at de har forla" gateli-vet, bor de på et mo"akssenter. Dere"er $y"er de til en barnelandsby hvor de lever i hus med sin nye familie. Her får de skolegang, aktiviteter og trygghet. Fra de er 16 til de fyller 18 lærer de ulike yrker for å kunne få seg en jobb eller begynne å studere.– De"e prosjektet er le" å forstå. Vi er alle i etableringsfasen med familie, og da er det le"ere å re$ektere over prosjekter med denne typen innhold. Samtidig som de"e er et meget bra prosjekt slik vi vurderer det, sier han.

Rune Mørland fra Strømme Business Partner roser IT Total for si" engasje-ment.– IT Total er en spennende og løs-ningsorientert bedri# som i $ere år har engasjert seg i vårt arbeid. Når de nå ønsker å signere en avtale og styrke sin interne bedri#skultur, er det til stor glede for oss. Det forteller om hvilke holdninger og syn på verdiskapning IT Total har. Jeg håper det kan inspirere andre tilsvarende bedri#er til å gjøre det samme, smiler Mørland.

Fadder

Hjelp barn til en bedre fremtid. Bli fadder!

Send sms FADDER til 03002Daglig leder Geir Sandaker.

Foto: Mobildata, Vennesla


- Jeg har en far og en stemor. Hun har 3 barn selv. Dem er hun snill mot. Diego vrir seg på stolen, kikker ned og begyn-ner å dra i armbåndene. De av strikk gir etter, og det kommer et klask når han brenner av. Det blir røde merker. Diego ser ikke ut til å merkes med det. Øynene er mørke og tomme.

- Stemoren min pleide å slå meg. Jeg måtte gjøre alt husarbeidet, hennes barn slapp. De gikk på skolen, jeg fikk ikke lov. Jeg måtte lage mat, rydde og vaske huset. Jeg forsøkte å snakke med faren min om det. I begynnelsen sa han at han skulle ordne opp i det, men han gjorde det ikke. Han ble lei av meg, og all klag-ingen fra stemora mi om at jeg var lat og dum. Han trodde mer på henne enn på meg. - Far dro hjemmefra veldig tidlig og kom

ikke hjem før sent om kvelden. Det var mange timer som stemora mi kunne slå meg og si at hun ønsket at jeg var død, eller aldri født.

- Jeg rømte på gata, orket ikke å bo hjemme lenger. Familien min bryr seg jo ikke om meg, og de er nok glad for at jeg er borte. Jeg er sikker på at de ønsket jeg var død.

- Da jeg begynte å bo på gata, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg gikk og gikk og gikk, særlig om nettene. Det er så utrolig kaldt her oppe, og jeg var mange ganger redd for å fryse i hjel. Det var vanskelig å finne mat. Noen ganger stjal jeg, og noen ganger fant jeg noe å spise i søpla. Det er ikke bra å bo på gata, men der var i hvert fall ikke stemora mi, forteller Diego.

- Det er ikke bra å bo på gata,

men der var i hvert fall ikke stemora mi

Diego

Tre gode venner. Luis Antonio (13), Diego (12) og Maycol (12) sammen med Claudia Gonzales, Alalays grunnlegger.

Smilet til Diego er vakkert der det brer seg ut over ansiktet.

Tekst og foto: Gro Justnæs Kiledal >>> forts. side 22


«Her har jeg lært å knytte armbånd, sånne venne-armbånd.»

«Det er så godt her.»


NAVN: DiegoALDER: 12 årFAMILIE: Far, stemor, stesøsken. Vet ikke hvor moren og søsteren er. FØR: Ble slått og plaget av stemoren. Rømte hjemmefra og ble gategutt.NÅ: Bor på mottaks-senteret for gutter i El Alto.LIKER: Å spille fotball med vennene Maycol og Luis Antonio.DRØMMER OM: Å bli doktor, så han kan hjelpe andre.

Steg 2>>> forts. fra side 20

- Etter noen måneder på gata ble jeg kjent med Alalay. De fortalte at jeg kunne få lov å bo hos dem. Det er så godt her. Jeg føler meg bra på en måte som jeg ikke helt kan beskrive. Jeg får mat og klær og har mange snille voksne rundt meg. Jeg har blitt kjent med mange gutter her på senteret.

- De har hjulpet meg til å bli kjent med stedet og hvordan vi gjør ting her. Hvordan vi spiser, hvordan vi går på sko-len og gjør lekser, hvordan vi må pusse tenner og vaske oss. I tillegg kan vi leke sammen, og det er skikkelig gøy å spille fotballspill med Maycol og Luis. De er mine gode venner. Her har jeg også lært å knytte armbånd, sånne vennearmbånd som er laget av tråd. Yndlingsfargen min er rød, og dette på har jeg laget selv. Flott ikke sant?

Smilet til Diego er vakkert der det brer seg utover ansiktet. Det er vanskelig å fores-tille seg at noen voksne kan slå og være stygge mot en slik gutt. Dessverre er han ikke alene om å havne i en vond situasjon. 50.000 barn regner man med bor på gata i millionbyene La Paz og El Alto. Noen har rømt hjemmefra som Diego, andre er født på gata.

Diego har ringt hjem og fortalt faren hvor han er. Han har også spurt om ikke faren kan komme på besøk og ta med noen av klærne hans, men faren kommer ikke. Diego håper at han en dag skal få besøk, men å flytte hjem igjen, det vil han ikke. - Får jeg ikke bo her hos Alalay vil jeg hel-ler leve på gata. Det er godt å vite at her får han bo så lenge han vil. Alalay kaster ingen barn ut.

Fire steg til frihet

1. På gata. Ute blant gatebarna deler Alalay ut mat, varme klær og gir annen hjelp og omsorg.2. Mottakssenteret. Her lærer barna å leve sammen med andre, ta vare på seg selv, og må slutte med dop, stje-ling og slåssing. 3. Barnelandsbyen. Barnas hjem. Her bor de sammen med sine «søsken», lærer å stelle hjemme og får skole-gang.4. Ut i skole og jobb. Ungdommene får yrkesopplæring og arbeidserfaring. Nå skal de ut og ta ansvar for eget liv, men får fortsatt oppfølging fra Alalay.

I over 20 år har Strømmestiftelsens partner Alalay gitt gatebarn i Bolivia fremtid og håp. Gjennom en fire-trinns pedagogisk modell får gatebarna en mulighet til å leve et verdig liv. Barna får en trygg oppvekst og forberedes til et selvstendig liv som voksne.

Hjertevenn er Strømmestiftelsens fadderordning. Alle barn i prosjekter støttet av Strømme-stiftelsen får hjelp gjennom Hjertevenn. For 230 kroner i måneden bidrar du til at barn og unge kan utvikle evnene sine, slik at de kan lære å klare seg selv når de blir voksne.

BLI FADDER!

Send sms: FADDER til 03002

På gata

Mottaks- senteret

Barne- landsbyen

Ut i skole og jobb

2



Noe ny" og spennende er i gjære her i Strømmesti#elsen. I samarbeid med Universitetet i Agder, Alliance Micro%nance AS (Misjonsalliansen) og Strømmesti#elsen oppre"es nå et senter for mikro%nansforskning.– Vi håper at senteret kan bidra til nivåheving for mikro%nans-bransjen, forteller daglig leder i Strømme Micro%nance AS, Lars Erik Harv (bildet).

– Vi forventer også at de"e vil gi oss en større faglig tyngde som vil bli lagt merke til i bransjen. Det vil i tillegg bidra til at våre givere får en større trygghet for at Strømmesti#elsen og Misjonsalliansen gjør si" y"erste for å få mest mulig e!ekt for pengene som gis, sier han.

STORT BEHOV – Selv om mikro%nans har utviklet seg og kommet langt de siste årene, og bli" et godt og e!ektivt verk-tøy i kampen mot fa"igdom, er det fremdeles et stort behov for forskning på feltet, forteller Harv.

Senteret skal være en katalysator for samarbeid mellom organisasjoner som jobber med mikro%nans, både i Norge og utlandet. De"e vil gi bransjen en større faglig tyngde, mer formidling av kunnskap og åpenhet mellom organisasjonene,

Forsker på mikrofinansMikro!nansbransjen utvikler seg stadig, og har blitt et utbredt verktøy i kampen mot fattigdom.

Forskning skal sørge for at bransjen blir enda bedre i fremtiden.

Tekst: Siri L. Thorkildsen

mener UiA forsker Roy Mersland, som vil lede senteret. – Jeg tror de"e kan bidra til en bedre bransje, forteller Mer-sland.

UENDELIGE MULIGHETER Eksempler på forskningsfelt er å se på e!ekten av mikro%nans i kombinasjon med andre utviklingsaktiviteter, som for eksempel utdanning. Andre tema er å se på problemstillingen ved overforgjelding, drivere bak rentenivået, og hvordan mikro%nansinstitusjoner kan bli mer e!ektive.– Mulighetene for hva vi kan forske på er uendelige, men vi skal ha hovedfokus på temaer kny"et til ledelse og styring av mikro%nansinstitusjoner, forteller Mersland.

I første omgang kommer startkapitalen på 500.000 kroner fra Sørlandets kompetansefond, men for å oppnå ambisjonene om å være blant de ledende i Europa på mikro%nansforskning, vil det trenges betydelig mer stø"e fra o!entlige og private bidragsytere. – I så måte er jeg optimistisk, sier Mersland.– UiA har nemlig allerede oppnådd stor anerkjennelse for sin mikro%nansforskning. Nå som vi skal samarbeide med Strømme Micro%nance og Alliance Micro%nance er jeg sikker på at enda $ere vil bli oppmerksomme på vår forskning.

Illustrasjonsfoto: Strømm

estiftelsen


Stormbergeren

Om du har vært ute i hardt vær, har du

fortsatt muligheten hos Steinar J. Olsen, gründer

og leder av turtøybedriften Stormberg.

Tekst: Eva Dønnestad

I denne artikkelserien ønsker vi å lete etter noe felles menneskelig, tross ulike livsforhold. Noen av de samme spørsmålene om livet blir stilt til men-nesker i Norge og mennesker i noen av de andre landene Strømmestiftelsen arbeider i. Kanskje vi har noe å lære av dem vi gir støtte til? Det finnes storhet og støv i alle mennesker. Styrke og svakhet. Det finnes en storhet og støv i dem som hjelper. Det finnes storhet og støv i dem som mottar hjelp. Det er lettere å motta noe fra dem som også ser storheten i deg. Kanskje vi skulle begynne å bruke ordet dele i stedet for hjelpe? STORHET&STØV lar mennesker dele tanker og erfaringer fra livet. Ved å tåle støvet og lete etter storheten i hveran-dre, kan vi dele verdighet, på tvers av grenser og livssituasjon.

Foto

: Sto

rmbe

rg


bergeren

> FAKTASteinar J. Olsen

- Steinar J. Olsen (40) er gründeren bak Stormberg AS som ble startet i 1998. Han er daglig leder, eier og sitter i selskapets styre. - Gift, 3 barn.- Stormberg er en av Strømmestiftelsens businesspartnere.- Satt 8 år i Kristiansands Bystyre og Formannskap, og var i 4 år leder av Helse- og Sosialstyret.- Er styremedlem i Vest-Agder Krisesenter, og medlem av Nærings- og handels- ministerens strategiske råd for små og mellomstore bedrifter.- I 1998 hadde Stormberg 4 ansatte og en omsetning på 3,8 millioner. I 2009 var om- setningen økt til 180 millioner, og det ble solgt mer enn 1,5 millioner plagg gjennom rundt 500 sportsbutikker og barnetøy- butikker over hele landet. Antall ansatte er i dag 88.


Steinar J. Olsen har la" inkluderende arbeidsliv bli mer enn ord. Oppskri#en er ganske enkel: Å vise mennesker tillit og stille krav. Han anse"er dem som få andre bedri#er velger å anse"e.

Stormberg har ha" et mangeårig samarbeid med NAV Arbeid, arbeidsmarkedsbedri#er og fengsler i forhold til rekru"ering av medarbeidere. I 13 år har minst 25 prosent av medarbei-derne i Stormberg bli" rekru"ert gjennom de"e samarbeidet. Stormberg har kun ha" én tradisjonell stillingsutlysning.

Da en stor næringslivsleder advarte Olsen mot å anse"e tidligere innsa"e, rusavhengige og psykisk syke, av hensyn til bedri#ens omdømme, ble Steinar opprørt. – Da ble det ekstra viktig for meg å overvinne slike fordom-mer som ikke har rot i virkeligheten. De"e handler om men-neskeverd. Folk er folk, og alle må få en sjanse, sier Steinar engasjert. Derfor har han la" ulike mennesker, med ulike begrensninger og ulike styrker, få" være med å skape den gode, sterke bedrif-ten Stormberg har bli".

FAMILIEKJÆR OG FOLKEKJÆR Idet du stiger inn i en bedri#, er det ikke så vanlig at %re ulike personer kommer bort og spør om det er noe de kan gjøre for deg. Men sånn er det hos Stormberg. Steinar J. Olsens væremåte preger bedri#en: sym-patisk, vennlig og inkluderende. Bedri#slederen liker å være sammen med mennesker som tenker, føler og lever forskjel-lig. Han mener fremmedgjøring forsvinner når vi møtes og arbeider sammen.

Han bærer med seg tryggheten fra barndommen, mener han. En familie på fem, som hver sommer var stappet inn i en cam-pingvogn på Sko"evik camping, var en god skole i samhold. Han %kk utfolde seg, og sjelden ble ideene han ville se"e ut i livet stoppet.

Helt fra han var 12 år gammel drømte han om å starte egen bedri#. Kremmeren i ham var tidlig i aksjon. 16 år gammel kjøpte han garasje med rålo# av foreldrene sine, pusset opp og solgte den. Bedri#sleder Steinar J. Olsen er en blogger med tydelige meninger og mange lesere: ”De !este o"entlige og private arbeidsgivere er feige som ikke tør å anse#e mennesker som er rusavhengige, som har vært borte $a arbeidsmarkedet som følge av psykiske helseplager eller som har en kriminell fortid,” skriver han.

DEN INNSATTE SOM BLE VIST TILLIT Rolig og avslappet inviterer Stormberglederen meg inn på et rom der han skal holde et ne"-foredrag om inkluderende arbeidsliv for ansa"e i Hordaland fylkeskommune. De ly"er interessert i tre kvarter. Steinar fanger interessen med historier fra virkeligheten, ikke %ne ord fra et papir.

Han forteller om den innsa"e som %kk tillit og jobb for $ere år siden, og som i dag er en nøkkelmedarbeider i Stormberg. Han forteller om dem som droppet ut av skolen, men som er glimrende praktikere på lageret hans, om tidligere rusav-hengige som ved hjelp av li" tilre"elegging %kser dagene som rusfrie og skjøter arbeidet godt, om dem som sliter psykisk, som reiser seg og gjør et fantastisk stykke arbeid fordi de blir vist tillit.

E"er at applausen har gi" seg e"er foredraget, dukker allikevel den vanlige skepsisen opp i spørsmål fra noen av deltakerne: Er det ikke mange som ikke klarer seg da? Er det ikke kreven-de å følge dem opp? Steinar J. Olsen lar smilende erfaringene fra virkeligheten legge skepsisen død: – Kun tre personer av alle vi har ansa" på denne måten, har ikke få" det til. Det er lite i løpet av 13 år.

– Møter du o%e denne skepsisen til om folka du anse#er klarer jobben? – Ja, selv de som arbeider med mennesker som trenger nye sjanser, glemmer noen ganger å ha tro på dem. Vi har visst en tendens til å undervurdere mennesker. Det er ingen tjent med, mener Steinar, og forteller om mannen som %kk arbeid hos ham gjennom kriminalomsorg i frihet. Han kunne ikke være med på bedri#stur til Danmark fordi han må"e tilbake til fengselet hver dag e"er arbeid. Steinar valgte å gi den innsa"e nøkkelen til bedri#en slik at han kunne passe på mens alle andre ansa"e var på jobbtur. – Da vi kom tilbake igjen, var mannen forandret. Han hadde bli" vist den største tillit, og vist seg tilliten verdig. Han er fortsa" en betrodd medarbeider hos oss den dag i dag, sier Steinar glad.

LITE SOM SKILLER MENNESKENE Steinar lever verdiene ut i livet. Under slagordet ”Små turer er også store”, og praksisen ”Små mennesker er også store,” lar han ord bli til handlinger.– Men hvorfor ble du så oppta# av å inkludere alle, gi mennesker en ny sjanse? – Jeg har alltid vært oppta" av mennesker, og mulighetene vi alle har. Gjennom mange år i politikken %kk jeg også tre!e

Jeg vil mye heller ha et Stormberg som er knyttet til en narkoman enn til en snørrete toppidrettsutøver.


og snakke med narkomane, kvinner utsa" for vold, unge som droppet ut av skolen. Fra å være noen jeg distanserte meg fra og betraktet på avstand, ble disse menneskene virkelige for meg. Jeg %kk en nærhet til dem, og oppdaget hvor lite det er som skiller oss. Det er o#e tilfeldigheter som gjør at den ene får det til og den andre ikke får til livet si". Det er o#e like mange ressurser i mennesker som sliter som i dem som ikke sliter. Om mennesker som ikke er vant til å bli vist tillit, blir vist tillit, kan de overraske stort. Det er min erfaring i Storm-berg, slår Olsen fast.

TRIVES MED Å VÆRE UTFORDRER Steinar J. Olsen liker å utfordre vær, vind og fastlåste meninger han oppfa"er som fordomsfulle. Han stikker gjerne til &ells i all slags vær. For selv om han nå lykkes, er han vant til å ri av stormer.

– Det er ingen le"e veier til å drive eget %rma. Det er ingen le"e veier til noen mål i livet, tror jeg. To ganger har jeg tapt alt før det gikk re"e veien med Stormberg. De"e har ikke vært noen klassereise for meg. Jeg har ikke endret måten jeg lever på. Men jeg %kk den nødvendige ydmykheten e"er nederla-gene. Sammen med ny" pågangsmot ble Stormberg til.

– Jeg tok ansvar selv da jeg gikk på trynet. Jeg tror vi mennes-ker trenger å øve på å ta ansvar både for det som er bra og det som ikke lykkes i livene våre. På den måten kan vi i hvert fall lære noe av nederlagene. – Opplever du at mennesker møter deg annerledes nå som du lykkes enn da du gikk på trynet?– Det kan godt hende mennesker som ikke kjenner meg, mø-ter meg annerledes. Men for vennene mine og familien min er jeg Steinar, uavhengig av hva jeg får til eller ikke. Uanse" fokuserer jeg ikke mye på hva folk mener om meg. Hvis det å vinne andres gunst blir viktig, klarer man sjelden å være tro mot de verdiene man har valgt å leve e"er, tror Steinar. Han legger til: – Jeg prøver ikke å fremstå som noe annet enn det jeg er, men jeg fremstår gjerne som den jeg er, på godt og vondt. Jeg trives godt med å være utfordrer. Jeg vil mye heller ha et Stormberg som er kny"et til en narkoman enn til en snørrete toppidre"s-utøver, sier han bestemt.

INKLUDERING GIR MENING Vi er med på å gi folk sjanser fordi det gir mening, ikke fordi bedri#en drar noen fordeler av det salgsmessig. Undersøkelser viser at 96 prosent forbinder oss med turtøy, og kun 4 prosent forbinder oss med sosialt engasjement eller inkluderende arbeidsliv.– Det tilfører meg og alle medarbeidere noe, det gir mening å arbeide på den måten vi gjør.Jeg glemmer aldri sønnen til en innsa" som var vant til å besøke pappaen sin i fengselet, som skulle få komme hit og besøke pappa på jobb. Du skulle se" ansiktet hans, han var så stolt og full av forventninger. Og pappaen var også stolt over å kunne vise en side av seg sønnen ikke hadde se".

Stormberg har identitet i to ting på samme tid: Tjene penger og forandre samfunnet.– Og hva er viktig for deg? – Det har vært %nt å se at det går an å kombinere det å ta sam-funnsansvar ved å forandre hverdagene til det bedre for noen, og samtidig se til at bedri#en går bra. Å møte folk likeverdig er et mål for meg. Møte mennesker med respekt – uavhengig >>>

Foto: Stormberg


av kjønn, legning kultur eller feilgrep. Men du må ikke idyl-lisere meg. Jeg er en streng sjef, men jeg tror jeg klarer å se den enkelte.

Når Steinar J. Olsen skal anse"e nye medarbeidere er han ikke så oppta" av tidligere karriere, formell kompetanse eller utdannelse. Han har erfart at det er mye det går an å lære underveis om man har motivasjon og pågangsmot.– Kunnskap og utdannelse kan jo synes å være det eneste saliggjørende i samfunnet for tiden, men det er det ikke. Til praktiske yrker trenger man gode praktikere. Kompetanse-samfunnet Norge mangler praktikere og gir ikke nok status til praktikere, sier Høyremannen.

– Hvordan er lederstilen din?– Jeg er engasjert i den daglige dri#en og detaljfokusert, men liker samtidig å slippe folk til, se at de %kser stadig nye utfordringer. Jeg åpner for medbestemmelse, og gir medarbei-derne inn$ytelse og ansvar. Jeg har også jobbet for å få til en tilbakemeldingskultur. Ansa"e våger å gi meg tilbakemeldin-ger. Jeg se"er pris på at de synger ut om det de mener. Ledere som ikke åpner for tilbakemeldinger får o#e en kultur av sure oppstøt i stedet. Jeg vil heller ha folk som tør å være uenige, enn folk som er sure og grinete, sier han.

KOLLEGER, IKKE ANSATTE – Hva kan såre deg , gjøre at du kjenner deg liten?Stillhet. Steinar vrir seg i stolen. Steinar ser ut vinduet. Steinar lø#er armene over hodet. Steinar tenker enda li" til.– Nei, si det. Nå er jeg redd jeg er bli" for hardhudet, ler han li" brydd. – Det er sjelden jeg kjenner meg liten. Jeg kunne sikkert ha" grunn til det, men jeg lar ikke folk gjøre meg mindre enn jeg er. Og jeg forsøker å ikke gjøre andre mindre enn de er. Hvis jeg skulle være veldig var for kritikk, ville det ta" for mye kre#er. Jeg tror jeg hopper fort over til alt jeg må gjøre av bra arbeid i stedet for å gå ned i det som kunne såret, smiler trebarnspappaen.

– Hva tror du det kommer av at så få bedri%er anse#er innvan-drere, rusavhengige eller psykisk syke?– De har ikke oppdaget styrken i det. Mange ledere %nner det le"ere å gi penger til veldedige formål enn å gi jobb til en som

trenger det. Vi trenger å gjøre begge deler. De"e gjelder også i humanitært arbeid. Jeg liker Strømmesti#elsens ubeskjedne visjon ”Vi vil utrydde fa"igdom”. Jeg liker at de gjør de"e både gjennom å gi økonomisk stø"e der nøden er størst, og ved å gi lån og jobbmuligheter til dem som ønsker det.

Inkluderingsmesteren snakker ikke om ansa"e, han snakker om kolleger. Slik ønsker han også at vi skal snakke om men-nesker i andre land med tilsynelatende andre forutsetninger. –De er medmennesker, kolleger og samarbeidspartnere.

KORT VEI MELLOM ORD OG HANDLING Stormberg har aldri brukt kjente modeller i sin markedsføring. De liker å få fram et mangfold av $o"e mennesker, enten de er gamle eller unge, tykke eller tynne, homo%le eller hetero%le, muslimske eller kristne. Det er mangfoldet som gjør det spennende og som best ivaretar menneskeverdet.– Jeg skjønner jo at det fortsa" er en jobb å gjøre når en kunde sa han ble kvalm hver gang han så reklamen vår der et homo-%lt par presenterte våre siste produkter. Slikt provoserer meg ikke en gang, det trigger meg til å slippe til $ere mennesker i sin fulle bredde, sier Steinar.

Likeverdstanken gjør at han møter kong Salomo og Jørgen Ha"emaker på samme måte. Da justisminister Knut Stor-berget besøkte Stormberg og skrøt i entusiastiske ordelag av bedri#en, spurte Steinar frimodig tilbake: – Og hvor mange tidligere kriminelle har du ansa" i justis-departementet?

– Det er underlig hvor lang vei det noen ganger er mellom ord og handling.E"er å ha mø" Steinar J. Olsen tenker vi nesten det motsa"e. Det er underlig hvor kort vei det kan være mellom ord og handling. Hvor le" inkludering kan være om vi viser tillit.

Hvis det å vinne andres gunst blir viktig, klarer man sjelden å være tro mot de verdiene man har valgt å leve etter.


Ønsker du at det skal være en fryd å ha konfirmantundervisning? At det du sier setter spor i tankene og livet til ungdommene du ønsker å prege? I en travel hverdag har man ikke alltid tid til å være kreativ. Strømmestiftelsen har derfor laget et opplegg for deg – SKRIK – som konfirmantene vil huske lenge.

Målet for SKRIK er motiverte konfirmanter som ønsker å jobbe for en bedre verden. Dette er store ord. Men vi tror at opplegget bidrar til å gjøre denne visjonen til noe konkret, aktuelt og fascinerende for de unge.

FULL PAKKE

SKRIK kan gå over to skoletimer, er enkelt og gratis å ta i bruk. Det er bare å følge instruksjonene! Pakken inneholder:

Strømmestiftelsen ønsker å legge grunnlaget for en samfunnsbevisst generasjon som kan fortsette det vi arbeider for: En verden uten fattigdom.SKRIK øker bevisstheten, solidaritetsfølelsen, motivasjonen og kunnskapsnivået hos konfirmantene omkring temaet fattigdom. I tillegg inspirerer SKRIK til selv å gjøre noe!

INTERESSERT? Ta kontakt med Jan Inge Revheim på e-post: [email protected] eller tlf: 38 12 75 26.

Er du

konfirmantlærer?

SE HER!


verden rundtEn ny rapport fra Verdensbanken melder at landene i Sør-Asia

er truet av en ny helsekrise, med rask økning i hjerte- og karsyk-

dommer,

diabetes,

kreft og

overvekt.

Disse sykdommene ram-

mer i særlig grad fattige familier, og kan også være

en kilde til økt fattigdom, siden syke mennesker må

betale for helsetjenestene fra egen lomme, melder

Bistandsaktuelt.

Ifølge rapporten er hjerteinfarkt nå den ledende

årsaken til dødsfall i aldersgruppen 15-69 år. Det

er blant annet påvist at lav vekt ved fødsel, som er

svært vanlig i Sør-Asia, gjør personen ekstra utsatt

for hjerte- og karsykdommer i voksen alder.

Gjennomsnittlig levealder er på rask vei oppover i

Sør-Asia, og er nå på 64 år. Men til forskjell fra da en

lignende aldersøkning skjedde i vestlige land, følger

ikke de sosiale forandringer som bedre levekår, bed-

re ernæring og bedre tilgang til helsetilbud med.

Norsk bistandsnivå er nest høyest i verden,

melder Norad. I 2009 oversteg det norske

bistandsnivået 1 prosent av bruttonasjonal-

inntekten (BNI), for første gang siden 1994.

Den norske bistanden på 25,7 milliarder

kroner tilsvarte 1,06 prosent av BNI.

Bare Sverige ga bistand på et nivå høyere

enn Norges, som tilsvarte 1,12 prosent av

BNI. Med det ligger begge landene godt

over FNs mål om at giverland skal gi 0,7 pro-

sent av landets BNI i bistand. Norge har på

sin side et nasjonalt mål om at den norske

bistanden skal overstige 1 prosent.

I 2009 var gjennomsnittet for de 24 med-

lemmene av komiteen 0,31 % av BNI.

Norsk bistands-nivå i toppen

Kamp mot kvinne-voldSeks av ti kvinner i Uganda sier de har

blitt slått eller voldtatt i sitt eget hjem.

Nå har den norske regjeringen bestemt

seg for å gi over 60 millioner kroner til

FN for å bekjempe vold mot kvinner i

landet, melder UD.

Pengene skal brukes til å bekjempe

vold mot kvinner, heve kvin-

ners status og gi me-

disinsk og juridisk

hjelp til kvinner

og barn som blir

mishandlet. FNs

befolkningsfond

vil jobbe sammen

med lokale organi-

sasjoner og andre FN-

organisasjoner.

Overveldende flertall i Sudan

Mot ny helsekrise i Sør-Asia

Illustrasjonsbilde: Strømm

estiftelsen


estiftelsen

Med et overveldende "ertall på 98,83 prosent

har folket i Sør-Sudan valgt selvstendighet.

Velgeroppslutningen var på over 97 prosent.

President al-Bashir har erklært at det o#sielle

resultatet aksepteres. Sør-Sudan ligger an til

å bli Afrikas 54. land når overgangsperioden

løper ut i juli.

– Norge har til hensikt å anerkjenne Sør-Sudan

som en suveren, uavhengig stat i juli 2011, sier

utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Fortsatt god dialog vil være helt avgjørende

for de krevende forhandlingene som må

gjennomføres i tiden frem til løsrivelse,

melder UD. De utestående elementene

i fredsavtalen må implementeres, og

partene må enes om grunnlaget og de-

taljene for etableringen av to levedyktige

stater med et godt naboforhold.


estiftelsen


Fadder

Hjelp barn til en bedre fremtid.

Bli fadder!

Hedret for effektiv evalueringSenter for statlig økonomistyring deler hvert år

ut pris til den som best har bidratt til e$ektiv

ressursbruk i staten. Direktoratet for utviklings-

samarbeid (Norad) !kk i år prisen for bruken

av evalueringsresultater i norsk bistand.

- Jeg er stolt og glad for at Norad får den he-

der og ære de fortjener. Det er viktig å evalu-

Menn med positive holdninger til likestil-

ling er gladere, snakker mer med partneren

og har et bedre sexliv. Likevel mener 80

prosent av indiske menn at barnepass er

kvinnens ansvar, går det fram av en ny

studie.

Studien IMAGES – International Men and

Gender Equality Survey, tar for seg hold-

ninger til likestilling i Brasil, Chile, Kroatia,

India, Mexico og Rwanda. Konklusjonen

er at likestilling bør og kan fremmes som

et ”vinn-vinn”-prosjekt for både menn og

kvinner, og at en ser endringer i holdnin-

ger blant unge og blant utdannede menn.

India er landet hvor holdningene henger

lengst etter.

Funnene viser at "esteparten av mennene

støtter likestilling, selv om de ikke lever det

fullt ut i hverdagen.

Likestilling et vinn-vinn-prosjekt


estiftelsen

ere om alle pengene vi gir til fattige virker, sier

miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

- Norads evalueringer gjør oss bedre. Få andre

områder blir gått gjennom og evaluert så

ofte som bistand og utvikling. Det skulle bare

mangle. Det handler om 27 milliarder kroner,

sier Solheim.

- Å motta denne prisen er en stor oppmunt-

ring, Det vil bidra til å gjøre evalueringen enda

viktigere i norsk bistand, sier Norad-direktør

Villa Kulild.

Send sms FADDER til 03002


Nå har pensjonisten slå" seg ned i si" hjemlands Ban-galore i India. Sammen med kona Muriel skal han nyte pensjonstilværelsen – som hver morgen skal

starte med en spasertur. Dere"er skal han lese to morgena-viser, drikke en kopp nytrukket te og nyte en herlig frokost i leiligheten i et av høyhusene i Bangalore.

Men John Nathan kommer ikke til å si"e stille lenge. Den svært erfarne bistandsarbeideren skal ta fa" på nye oppgaver – hjemme og ute. Organisasjoner har spurt ham om å ta på seg oppdrag, og e"er hvert venter jobber både i Afrika og India. Men nå – nå skal han nyte det å være pen-sjonist, og dyrke sine to lidenskaper: cricket og matlaging.

INSPIRERT AV MOR THERESA Han vokste opp under enkle kår på landsbygda i Sør-India, der faren drev et lite gårdsbruk. Men John ble ikke bonde som sin far. Det var de fa"ige som skulle få gleden av hans yrkesaktive liv.

Han har arbeidet i Care, Worldview og Kirkens Nødhjelp. Men den som åpnet døren for ham inn til utviklings-arbeidets fantastiske verden, var Dr. Olav Hodne. Han satset på den unge gründeren, som på den tiden hadde startet en brusfabrikk i Calcu"a. Inspirert av Hodne og Mor 'eresa ble John Nathan raskt oppslukt av arbeidet blant de fa"ige i Calcu"a. Det var også her han mø"e Muriel, som han senere ble gi# med.

MANGE ARBEIDSGIVERE Senere har turen gå" til ulike arbeidsplasser og arbeidsgivere over hele verden, og det var fa"igdomsbekjemping som også tok ham til nye oppdrag for arbeidsgivere i Norge.

East or west – home is best, sier 67 år gamle

John Nathan. Etter mange år i utlendighet har

Strømmestiftelsens tidligere programsjef tatt

reisen tilbake til sitt India.

Foto

: Egi

l Mon

gsta

d


Da han arbeidet for Kirkens Nødhjelp i Sudan, bodde han nesten seks år i Khartoum.– Der hadde jeg kanskje noen av mine aller beste år ute, sier Nathan. E"er det ble han bedt om å ta over som regionaldirektør for Kirkens Nødhjelp i Sør-Asia. I 2004 ble han head-huntet til Strømmesti#elsen.

John Nathan kan se tilbake på seks spennende og utfor-drende år i Kristiansand. Han skal høste mye av æren for det strategiske rammeverket sti#elsen har utarbeidet, og ikke minst for arbeidet med en ny, langsiktig rammeavtale med Norad. Han var også med i utviklingen av Speed School i Vest-Afrika, et arbeid som har vakt oppmerksom-het.

– GI DE FATTIGE EN STEMME Å være en forkjemper for at de fa"ige selv skal ha en stemme, er noe Nathan brenner for.– Vi må være tydeligere og $inkere til å gi dem vi arbeider for en stemme – hjelpe dem til å forstå sine re"igheter og se"e ord på sine krav. Strømmesti#elsen må bli en forkjemper overfor egne politikere og beslutningstakere i Norge*. Uten at disse rammene for å skape utvikling er til-stede, risikerer vi at det vi gjør ikke vil ha varighetens verdi. Derfor er det svært viktig å ha en tydelig advocacy-politikk som gjennomsyrer alt vi gjør. Er ikke det på plass, vil ikke sti#elsen overleve i fremtiden, mener Nathan.

Han er også helt sikker på at kryssende interesser, som for eksempel likeverd mellom kjønnene, må ha en bredere forståelse i Strømmesti#elsens programmer.

Et liv for de fattige

Tekst og foto: Egil Mongstad

– Vi må gi dem vi arbeider for en stemme, og hjelpe dem til å forstå sine rettigheter og sette ord på sine krav, mener John Nathan, tidligere programsjef i Strømmestiftelsen.

– De"e handler ikke bare om kvinner, men om både kvin-ner og menn. Forståelsen av de"e må med i alt det vi gjør. Spesielt gjelder det for utdanning. Flere jenter må på skole, og vi må gi den stadig økende ungdomsgenerasjonen noe å gå til. Yrkesopplæring må bli en del av vårt arbeid med utdanning, legger Nathan til.

Nathan trekker frem $ere prosjekter han er glad over å ha vært med på. Speed School i Vest-Afrika, Shonglap i Asia og spare- og lånegrupper er tre av dem. – Nå må andre få del i disse metodene og hjelpe andre land til å få barna tilbake på skolebenken, bevisstgjøre unge jenter og gi kvinner en sjanse til å spare og låne. Spesielt mener Nathan at spare- og lånegrupper kan åpne for å utvikle små kooperativer, som sammen kan stå sterkere overfor lokale myndigheter og politikere.

VIKTIGSTFor John Nathan er troen på Gud det viktigste i livet. – I alle faser av livet har det vært bærebjelken. Når ting har vært vanskelig, var troen på Gud det som holdt oss oppe og %kk oss til å fortse"e, forteller Nathan, som nå er tilbake i India.

– Vi har med oss mange gode minner fra Norge. De"e har vært vårt hjemland – et vakkert land som har gi" oss mange gode opplevelser, sier Nathan, og trekker spesielt frem en tur med Hurtigruta. – Det var bare enestående vakkert.

*) Dette kaller vi advocacy


Ei lita jente – eit smil frå eit anna landdu er der – eg er herSaman er me to av 6.9 milliardar menneske på den same jorda.Oftare skulle me smile!


Generalsekretær Strømmestiftelsen

Om mye snø og lite brød

Hos oss smelter snøen, og sola begynner å titte fram.

I skrivende stund er det mars, og allerede er dagene snart fem timer lengre enn i januar. Vi hører at noen av fuglene har våknet til liv etter en lang vinter. Ja, for i år har vinteren vært lang her sørpå også, snø og is fra midten av november!

Det har forresten også vært en vinter med mye snakk om glatte fortau og dårlig brøytede veier. En morgen var det en reportasje på P1, der ei dame uttrykte seg i harde ordelag om den dårlige brøytinga og de store problemene med all denne snøen, som det snart ikke gikk an å leve med. Dessuten burde vi slutte å sende alle disse pengene ut av landet; det var sanne-lig behov for å bruke mer penger her hjemme, så vi ikke skulle slite med all denne snøen!

Kan hende dette var en berettiget ytring over at vi er lei av vinteren, og at vi nå ser fram til sommer og et litt enklere liv. Samtidig provoserte dette meg, og satte tanker i sving i forhold til hva vi sutrer og klager over. Nå er snart snøen smeltet, men denne vinteren har det vær flom og naturkatastrofer mange steder i verden. På grunn av dette er matvareproduksjonen sterkt redusert. Millioner av mennesker møter nå våren med virkelige problemer.

Tall fra Verdensbanken viser at matvareprisene har skjøvet 44 millioner mennesker ut i fattigdom siden juni, og at de høye prisene har ført til større økonomisk ubalanse.

Samtidig har over 100 europeiske og internasjonale organi-sasjoner, ledet av World Development Movement, undertegnet et brev der de advarer G20 om finansmarkedenes spekulering i mat- og råvareprisene.

Den amerikanske økonomen Jeffrey Sachs, tidligere ansvar-lig for FNs tusenårsplan, sier verdens rikeste land nå må innfri løftene. I et innlegg i Financial Times viser han til at

G8 i 2009 lovet 22 milliarder dollar over tre år til et globalt fond i Verdensbanken for jordbruk og matvarer. I høst var det kun kommet inn 350 millioner dollar.

Sachs peker på at president Barack Obama sliter med å få Republikanerne i Representantenes hus til å bevilge penger, at Frankrike har kuttet i bistandsbudsjettet, og at Italia er i politisk krise. Derfor vender økonomen blikket østover, og håper at Kina – med sitt enorme overskudd – kan stille opp.

Vi har gått inn i 2011 med omkring 1 milliard mennesker som er underernærte. Og igjen er det de fattigste som får størst problemer med en økning av matvareprisene på mer enn 15 prosent.

Kjære lesere og venner av Strømmestiftelsen. Vi ønsker å arbeide langsiktig for å utrydde fattigdom. Det er vår visjon, og det skal vi arbeide hardt for også i år.

De stadig økende matvareprisene viser hvor viktig det er å ut-vikle bærekraftige løsninger for at våre fattige medmennesker skal få dekket et så basalt behov som mat på bordet. La oss sammen ta et ekstra løft i år, for å hjelpe folk til å skape verdier som kan gjøre dem litt mindre sårbare.

Hos oss smelter nemlig snøen, og sola begynner snart å titte fram…

I Bangladesh har unge jenter nesten ingen mulighet til å bestemme over sitt eget liv. Mange blir giftet bort og blir mødre mens de ennå bare er barn.

Strømmestiftelsens Shonglap-program gjør jentene stolte og selvstendige, gir dem utdanning, kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting.

Mikrofinans og utdanning for en verden uten fattigdom. Det virker.

Når du er 12 år, skal du snart bli tenåring og forberede voksenlivet.

idé

/foto

/de

sign

: Strø

mm

estifte

lsen

hts 2 2011

Documents