i d2s nye serie viser vi frem lidenskapens mange … · for skritt, sting for sting, det finnes...

★M i n l i d e n s k a p

I D2s nye serie viser vi frem lidenskapens mange former.

livets sting

Når VIGDIS HJORTH ikke skriver bøker,

broderer hun sitt liv på en gardinkappe som

henger til spott og spe i stuevinduet.

★v i g d i s h j o r t h

Forfatter. Har i mer enn 30 år skrevet romaner, barnebøker, artikler og essays

som er blitt oversatt til flere språk.

★b r o d e r i n gHjorth har brodert sitt

liv inn i gardinkappen som henger over stuevinduet.

Som forfatter er Vigdis Hjorth (55) kjent for å skrive seg inn til der det gjør vondt, dit livet settes på spill, en metode hun viderefører når hun broderer.

I mer enn tjue år har hun nemlig, når skrivearbeidet er over for da-gen hjemme på Nesøya i Asker, stukket nålen i ett og samme tøy-stykke, en remse på tre ganger en halv meter.

Gardinkappen henger over stuevinduet, og på denne har hun bro-dert sitt liv.

– Jeg begynte med gardinkappen da jeg var sammen med Arild Lin-neberg, forteller hun om mannen hun hadde et turbulent forhold til, hvis en legger boken «Om bare» til grunn.

I forelskelsens rus ble navnet til litteraturprofessoren brodert inn. Da forholdet tok slutt, ble navnet hans brodert over med et kryss. Siden har nye kjærestenavn kommet til og blitt like nådeløst brodert over. Andre hendelser, gjerne betydningsfulle, er brodert inn med dato.

– Gardinkappen er et skikkelig work in progress. Jeg har med meg den overalt. Det er på et vis en eksistensiell ornamentering, sier hun.

Øystein Lie Sigurd Fandango

Meditativ brodering. Forfatter Vigdis Hjorth blir ikke fornærmet om noen synes hen-

nes personlige vindusbroderi er stygt. Det er ikke noe prestisjeprosjekt. – Når jeg dør vil jeg

likevel at barna skal slåss om gardinkappen, ikke om maleriet av Håvard Vikhagen, sier hun.

01– Hva har livet og bro-

deringen til felles?

– Begge foregår skritt for skritt, sting for sting,

det finnes ingen snar-veier og det er umulig å overskue det endelige resultatet underveis.

02– Hva broderer du

for tiden?

– For øyeblikket fortset-ter jeg på en stuegardin

jeg har holdt på med i forskjellige omganger i flere år, nye begivenhe-

ter må broderes inn.

03– Hvordan ville du

grepet an en roman om broderingen?

– Broderingen har en avgjørende funksjon i

min nye roman. Hoved-personen er tekstil-

kunstner, hun broderer, blant annet på et

teppe i forbindelse med grunnlovsjubileet.

04– Kan du rangere

broderingens frigjø-rende kraft i forhold til skriving, jogging

og drikking?

– Brodering er ikke like morsomt som å drikke, ikke like slitsomt som å jogge og krever ikke

samme tankevirksom-het som å skrive. Dessu-ten er det oppbyggelig. Den som broderer står i en stolt håndverkstradi-sjon som utfordrer for-brukersamfunnet. En

kasserer ikke noe en har brukt så mange timer

på å lage.

M i n l i d e n s k a p

xxx. xxxxxx

xxxxx. xxxxxxxx

– Har du vurdert å gi kappen ut som en eksklusiv vevd bok?– Nei, den er veldig amatørmessig laget, og det er noe veldig

befriende over det. Jeg vil bare at kappen skal være morsom og sjar-merende, og har ikke lagt prestisje i broderingen. Sier noen at den er stygg, gjør det ikke noe. Det er bare en deilig avkobling fra skrivin-gen, sier hun.

En skulle kanskje tro at forfatteren lot seg inspirere av fengselsopp-holdet i Sandefjord hvor det, ifølge boken «Tredve dager i Sandefjord», ble mye husflidsjobbing, men tråden er trukket mye lengre tilbake i tid.

– Jeg begynte å sy og brodere da jeg var ti–tolv år gammel. Skrev teaterstykker og satte dem opp, og sydde kostymene selv. Jeg liker å skape ting med hendene. Hadde jeg bodd på Cuba, ville jeg vært ei som hadde sittet på markedet og solgt sugerør som jeg hadde brettet selv, sier hun.

Det hender Hjorth kutter kostnader ved å brodere noe som hun gir bort i gave. Da tidligere generalsekretær i forfatterforeningen Lars Haavik fylte seksti, fikk han en brodert gave, som indirekte fortalte hvor godt menneske han er. På broderiet sto telefonnummeret hans oppført ved siden av velkjente omkalfatringer i forfatternes liv som krevde øyeblikkelig hjelp; refusjon, depresjon, mangel på sprit på nachspiel og skilsmisse.

Da forfatterkollega Thorvald Steen fylte femti, fikk han et broderi med en parafrase over H.C. Andersens «At leve er ikke nok. Solskin, frihed og en lille blomst må man ha’», som ble brodert til «At leve er ikke nok. Solskin, frihed og en Steen må man ha’»

– Har du sjekket hvor broderiet holder til hjemme hos Thorvald Steen?

– Det bør henge over peisen. Ellers blir jeg skikkelig fornærmet. d2

xxxxxxxx. xxxxxxxx

xxxxxxxxxxxxxxxxxx

♥

M i n l i d e n s k a pI D2s nye serie viser vi frem lidenskapens mange former.

Jakter MoJo

Når JAN VARDØEN synger i

en Bang & Olufsen Fentone-

mikrofon fra 1950-tallet,

opplever han søt harmoni.

★J a n Va r d Ø e n

Filmregissør, musiker, forfatter og restauranteier.

♥M i k r o F o n e r

Vardøen har over hundre mikrofoner fra 1920-tallet til 1960-tallet.

– Hvis en er dedikert og virkelig mener noe, blir en ofte detaljfo-kusert. Og mikrofoner er vanvittig vakre, sier utelivsgründer, filmre-gissør, musiker og forfatter Jan Vardøen (52).

I tredve år har Vardøen hatt en uvanlig tørst etter mikrofoner, men det er først de siste ti årene han har hatt penger til å tråle nettet og bruktbutikker etter gamle skatter. Han er ikke sikker på hvor mange mikrofoner han har, men nekter ikke for at det kan være så mange som hundre. Men det er ikke antallet som driver ham. Mikrofoner er bruksgjenstander.

– Mikrofoner som er laget i overgangen fra håndverkstiden til mas-seproduksjonstiden, fra 1920-tallet til 1960-tallet, har det lille ekstra som jeg søker. På denne tiden ble det laget mikrofoner der en fortsatt var opptatt av det estetiske, samtidig som lyden er helt særegen. Det håpefulle industrielle preget gjorde at noen av mikrofonene kunne se ut som romskip. I dag er alt skrapet inn til benet, en beundrer nesten ikke mikrofonene lenger, sier Vardøen.

– Ja, dagens mikrofoner ser nesten ut som gjenglemte q-tips.– De høyteknologiske mikrofonene som lages i dag mangler mojo,

den magiske gnisten, selv om lyden antagelig er mye bedre. Dette er subjektivt, men jeg lever i den tro at hvis en mikrofon er estetisk, så kan den få folk til å synge bra. Det handler om attityde, sier Vardøen.

En mikrofon er ikke rare greiene, teknologisk sett. Når det synges, harkes, spyttes eller brøles, skapes det bevegelser i et membran


01.Hvis du hadde hatt råd, hva slags mikro-fon ville du ha kjøpt?☞ En Telefunken U47 rørmikrofon, Sinatras favoritt. Tysk presisjon og likevel varme toner til en pris av 60.000 norske kroner.

02.Hvilken mikrofon er best å synge blues i?☞ En som høres litt røff ut vel. En Western Elec-tric 633A, for eksempel, en såkalt «Saltshaker», fordi den så ut som en gedigen saltbøsse.

03.Du tråler ofte brukt-markeder, hva er ditt beste funn?☞ En vintage Phillips EL6030, angivelig fra NRK Østfold. Ser utw som noe Dick Tracy kunne ha brukt. Låter ganske dynga, men who cares, masse sjel!

04.Hva er det vakreste du har sett og hørt i kombinasjonen kvin-ne med mikrofon?☞ Billie Holiday på pla-ta «Lady In Satin» (1958, Columbia Records, fin-nes i mono og stereo-versjon). Ikke bare vak-kert, men uendelig trist. Hennes siste inn-spilling, man kan høre et helt livs vemod i stemmen som hun smurte med et vann-glass ren gin.


xxxxxx. xxxxxxxxxxx

xxxxxx. xxxxxxxxxxx

som vibrerer i et magnetisk felt som sendes videre ut i systemet – til forsterkeren, ut til publikum eller veggimellom.

– En mikrofon er som et følehorn, det er der inntrykkene starter, sier Vardøen og legger til:

– Hemmeligheten bak god lyd i et studio er stor høyde under tak og tyske mikrofoner, sier Vardøen.

Han forteller at de tyske båndmikrofonene som kom først på 1920-tallet, hvor en sølvfolie er spent mellom elektromagnetene i mi-krofonen, gir en uvanlig varm og naturlig tone.

– Disse mikrofonene koster fletta. Det er ikke noe problem å bruke en halv million kroner på en, men jeg foretrekker å ha flere billige og rare mikrofoner, sier Vardøen.

Han forteller at selv om tyskerne og Neumann er suverene, har ame-rikanerne også laget mikrofoner som låter bra.

– Det amerikanske mikrofonmerket Shure fra 1940-1950-tallet er de mest ikoniske, det er denne Elvis sang i. Og så har du japanerne som diltet etter resten av verden, men som av og til kom med morsomme varianter, sier Vardøen.

– Hva er din favoritt?– Bang & Olufsen har laget noen kanonmikrofoner. Fentone-mikro-

fonene fra 1950-og 1960-tallet er veldig fine og låter utrolig bra. – Bruker du alle mikrofonene?– Ja, noen mikrofoner passer til slagverk, andre til trompeter, mens

noen er perfekte til piano. Det blir som en maler som bruker forskjel-lig typer pensler og farger, det er en smakssak. Michael Jackson sang for eksempel i en Shure SM57, som er noe av det mest driftssikre som finnes. Du kan hamre inn en spiker og synge en veldig vakker ballade med den. Det er en billig traver, sier Jan Vardøen.

Se video I nettbrettutgaven og på dn.no

♥


MaTTe-ØVelseRSkuespiller PETRONELLA BARKER

tror det ville skjedd en revolusjon

i norsk skole hvis det hadde

blitt innført obligatorisk

meditasjon for alle elever.

★pe T ROn e l l a Ba R k e R

Skuespiller på Nationaltheatret og ved Stockholms teater. Har hatt flere roller

i tv-serier og filmer.

♥Y O G a

Hun begynte med yoga på slutten av 90-tallet, og har siden holdt på.

– Jeg skjønner at det kan høres ut som hippieprat, sier Petro-nella Barker (49) unnskyldende før hun legger til:

– Målet med yoga er ikke å være mykest eller sterkest, stå på hodet og gjøre flest mulig halsbrekkende øvelser – men å få utløst en god energi som gjør det mulig for meg å bli bedre til å lytte og være mer åpen som menneske. Og jeg trenger bare en matte for å eie min egen trening, sier skuespilleren.

Barker som for tiden har to års permisjon fra Nationaltheatret i Oslo for å være på Stockholm Stadsteater, forteller at yoga hjelper henne å balansere hverdagen.

– Å stå på en scene krever at en hele tiden gir av seg selv. For å greie å gi, trenger jeg påfyll for ikke å gå tom. Dette påfyllet får jeg blant an-net gjennom yoga, sier hun.

Barker sier at når hun er på matta, er hun på en indre reise. – Yoga krever at jeg går inn i meg selv, som krever at jeg må konsen-

trere meg siden tankene lett drifter av sted. De gangene jeg får hjer-nen til å være synkronisert med øyeblikket, kjenner jeg at det gjør godt. Jeg får overskudd og blir mykere, ikke bare muskulært, men også mentalt, sier Barker.

Da Barker ble gravid på slutten av 1990-tallet, skjedde det en


xxxxx. xxxxxx

01.Hva er favoritt- øvelsen?☞ Universalstillingen, hvor en ligger på ryg-gen og bøyer det ene kneet over det andre benet som er utstrakt – mens en ligger i en slags T-form. Kikk i motsatt retning av det bøyde kneet slik at en får en vridning i ryggs-øylen. Da får en også strukket hofte- og rum-pemuskulaturen. Øvel-sen er veldig avslappende.

02.Er du blitt en bedre skuespiller av yoga?☞ Jeg tror yoga hjelper meg til å konsentrere meg, og til å bli bedre til å være tilstede i rom-met. Jeg gjør likevel ikke yoga fordi jeg er skuespiller, men fordi det er et livsvalg som handler om hvem jeg er. Jeg gjør yoga for min egen del, ikke fordi jeg har fått en eller annen obskur idé.

03.Hva er forskjell på aerobic og yoga?☞ I yoga er det en stør-re ro rundt treningen, samtidig som det leg-ges større vekt på pus-ten. Det er meditasjon i bevegelse, og som både er godt for muskler og klarner hodet.


xxxx. xxxxxxx

xxxx. xxxxxxx

omveltning i hennes treningshverdag. Fra å trene hovedsakelig med løping og styrke fem-seks ganger i uken, følte hun for å finne et mykere alternativ.

– Som barn drev jeg mye med dans, så overgangen til yoga var ikke så fjern som den kanskje høres ut. I tillegg er yoga en fin måte å være tilstede i sin egen kropp på, sier Barker.

I ti år drev Barker bare på med Ashtanga Vinyasa, en yoga som inne-holder faste øvelser inndelt etter nivåer og som krever mye kropps-styrke, balanse og statisk utholdenhet.

– Jeg var stort sett bare på første nivå, men merket at jeg ble overam-bisiøs og pushet meg selv for mye. Innstillingen min var ikke riktig, og jeg måtte ta et steg tilbake, sier Barker.

Steget bragte henne ut i verden. Da datteren Billie var seks år, tok Barker med henne på yogaferie til Sri Lanka.

– Vi bodde i jungelen sammen med landsbybefolkningen, og gikk barbent under hele oppholdet som varte i to uker. Jeg gjorde yoga to ganger om dagen, fikk massasje og spiste vegetarmat, mens datteren alltid var i nærheten og drev med sitt. Selv om jeg har vært på yogaleir i Spania, Italia og Mexico, kan ingenting måle seg med denne opple-velsen, sier Barker.

Barker sier at hun i dag shopper rundt, og gjør forskjellig typer yoga.

– Kundalini yoga og Yin yoga inneholder øvelser hvor en holder stil-lingene lenge, og jobber med å fokusere på pusten, sier hun.

Barker forteller at når en puster dypt, vil hjerteslagene bli roligere og hjernen vil bli klarere.

– Det er gjort en del forskning på skolebarn som har vist at pusteø-velser på bare ti minutter daglig gjør at de blir mer roligere og preste-


Btxt. Ntxt

★M i n l i d e n s k a p

I D2s nye serie viser vi frem lidenskapens mange former.

på kloss holt

Ikke sjelden sitter ANNE HOLT i en krok for

seg selv og bygger Lego. – Å bygge er en måte

å kompensere for det at jeg hele dagen sitter

og ljuger foran en Mac, sier hun.

★a n n e h o l t

Forfatter, tidligere advokat, NRK-programleder, politifull-

mektig og justisminister.

★l e g o

Bygger store Lego- kontruksjoner

etter bruksanvisning.

Fra taket i skrivestuen til forfatteren Anne Holt (55) henger en mo-dell av det britiske jagerflyet Spowith Camel fra Første verdenskrig. Like under står en førti centimeters versjon av romfergen Challenger, klar til oppskyting.

Kanskje er de flyvende miniatyrene på vei til den enorme Dødstjer-nen fra «Star Wars», gjort mulig av 3802 Lego-klosser og Holts stand-haftighet.

– Dødstjernen tok meg flere uker å sette sammen. Den er formet mer som en romstasjon, og har mange morsomme figurer, bevege-lige deler og flere kanoner som kan fyres av, sier hun.

Holt sier at hun har elsket Lego hele sitt liv, og ikke skjønte hvorfor lillebroren skulle få Lego-sett i gave og ikke hun.

– Da jeg bikket tolv–tretten år, var det ingen som trodde at jeg ville bygge Lego mer, forteller hun.

Men for et par år siden tok hun igjen det forsømte, og vel så det vil mange kanskje si.

– Lego er det ultimate. Jeg liker å sette sammen de store settene, de som krever at en følger oppskriftene ekstremt nøye. Bommer jeg på en brikke, er jeg tvunget til å måtte demontere meg bakover for


01Hva er det lengste du

har bygd Lego i ett strekk?

– Kanskje en arbeids-dag, noe sånt. Man blir

faktisk sårfingret om man holder på for lenge.

02Hvorfor tror du Lego er en dansk, og ikke norsk, oppfinnelse?

– Et rent tilfelle, selv-sagt. Lego kunne vært

oppfunnet hvor som helst. Systemet handler nemlig om et universelt,

dypt menneskelig be-hov: å bygge.

03Er det et spesielt Le-

go-sett du ønsker deg til denne julen?

– Det finnes to: Sydney-operaen, godt over halv-

meteren bred, og Milano-domen.

04Har det hendt at du

har gitt opp å fullføre et byggesett?

– Nei! Det er da ikke det minste vanskelig å følge en bruksanvisning. Heri ligger det kontemplati-

ve, man kan holde på med noe relativt enkelt som opptar minimalt

med hjernekapasitet, og la tankene flyte fritt

forøvrig.


Btxt. Bildetekst

Btxt. BildetekstBtxt. Bildetekst

å finne feilen. Når jeg setter på en ny brikke, bruker jeg derfor å dobbel-, trippel og kvadruppelsjekke. Skjønnheten ligger i det å følge oppskriften, og at alt går opp til slutt, sier forfatteren.

Å bygge er det motsatte av å skrive, mener hun.– Når en bygger Lego etter en oppskrift, er det bare ett fasitsvar. I lit-

teraturen blir det aldri sånn.Det er to måter å nærme seg de danske klossene på. Den ene er å

bygge ut fra sitt eget hode. Den andre er Holts metode.– Når jeg er ferdig, er det egentlig et herk. Her har jeg brukt tre–fire

tusen kroner på ett sett – og hadde det vært opp til meg ville jeg stilt det ut i stuen – men samtidig skjønner jeg jo at resten av familien ikke vil det samme.

Nå står derfor en del av modellene i skriverommet, mens resten er demontert og lagt i kasser.

– Det er gørr kjedelig å bygge det opp igjen, sier Holt.En gang i blant får venners barn se hva hun har satt sammen, men

røre byggverkene, det får de ikke. – Jeg vil ikke at byggverkene skal lekes med. De kan jo gå i stykker,

forklarer hun.– Føler du deg barnslig når du bygger?– På ingen måte. Jeg vil heller si jeg aldri føler meg så voksen som

når jeg bygger. Når barn får et byggesett mellom hendene har jeg en tendens til å ta over hele greia. Og hvis unger nærmer seg meg når jeg bygger, får jeg angst. Jeg vil ikke forstyrres, sier hun.

Forrige jul fikk hun et svært byggesett av kona.– Jeg vet ikke hva Lego-byggingen sier om meg som person, annet

enn at jeg har en ekstremt forståelsesfull kone. Venner av meg ris-ter bare på hodet, og spør om hvordan i all verden jeg har fått lov til å drive med dette her, sier Holt. D2

Se video I nettbrettutgaven og på dn+

xxxxxxx. xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx

xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx

♥


BaRe RØR

Om et atomangrep ramme kloden,

skulle de unike rørforsterkerne

til kunstsamleren ERLING NEBY

greie strabasene.

★e R l i n G n e B Y

Forretningsmann og kunstsamler, har blant annet tjent seg rik på import av

Tivoli-radioen til det norske markedet.

♥F O R s T e R k e R e

Neby har samlet på rørforsterkere siden

slutten av 1960-tallet.

Ikke sjelden labber kunstsamleren Erling Neby (64) opp til lyt-terommet sitt med et askebeger og et glass hvitvin for å høre på Neil Young eller noe sløy jazz som tidlig Miles Davies, stundom også Frank Sinatra.

– Jeg spiller fryktelig høyt, men uten å plage en eneste sjel i verden, sier Neby.

Lytterommet, også kalt museet, er i tredje etasje like over lokalene til Neby Hi-Fi på Torshov i Oslo. Der sitter han, uten muligheter for naboklager.

For lyd skal jo ikke bare høres. Den skal også kjennes på kroppen. – Jeg lytter til musikken, ikke anlegget, sier Neby.

komplett. Ifølge Neby bør lyden helst komme ut av amerikanske el-ler britiske rørforsterkere fra slutten av 1950-tallet, muligens også til godt inne i 1970-tallet, men alltid før de i østerled tok over produksjo-nen og de billigere transistorforsterkerne tok over markedet.

I hans private stereomuseum står rundt 20–25 Marantz-forsterkere og et tilsvarende antall McIntosh-forsterkere, samt en del andre mer-ker som Quad og Leak – alle satt opp kronologisk etter produksjonssår. Legg til en bra samling av høyttalere, og en kan si at alle disse beistene utgjør en av de største vintage hi-fi-samlingene i Europa.

– Det høres kanskje blærete ut, men samlingen er ut fra mitt eget hode tilnærmet komplett, sier Neby.


01. Hva er dine kjæreste forsterkere?☞ En McIntosh MC275 fra 1961, en klassiker. Den spiller varmt, er dynamisk og har masse power selv om 2 x75 watt ikke synes å impo-nere i første omgang. Jeg har også en forster-ker som Grateful Dead brukte på et PA-rigg på turneen i 1968, og som det trolig har gått kraf-tigere saker enn Prince Mild igjennom. Forster-keren er produsert i få eksemplarer, og er på 2x350 rørwatt og lyder hinsides. Prisen på anskaffelsen har jeg fortrengt.

02. Hva er din favorittinnspilling?☞ Noe av det sløyeste jeg hører er Harry Bela-fonte live fra Carnegie Hall i 1959, som er en av de første stereoinnspil-lingene. Miles Davis’ «Kind of Blue» (1959) blir jeg aldri lei av. Kjetil Bjørnstads instrumen-talplate «Berge det blå» (1974) er også en plate som har fulgt meg gjennom hele livet.

03. Spiller du musikk selv?☞ Da jeg var ung øvde jeg på trompet to-tre timer hver dag, men så hørte jeg Miles Davis og oppdaget at jeg var lysår unna.


xxx. xx

BESTILLING PER BREV. Denne hangen etter å ha det beste innen vintage rørforsterkere har Neby hatt siden slutten av 1960-tallet, på samme tid som han selv begynte å selge forsterkere.

– På den tiden lå verden åpen i den forstand at jeg kunne sende brev til firmaene i USA, og få forsterkeren i retur med en faktura en helst skulle betale. I dag er det ikke mulig å få en skrue tilsendt uten å ha betalt på forhånd, sier Neby.

Inspirasjon til kjøpene fikk Neby gjennom abonnement på ma-gasinene High Fidelity, Stereo Review og The Grammophone. Han skjønte raskt at det var to merker som særlig gjaldt.

– Marantz var 1950-talls Amerika på sitt beste, men det var en rival til i toppsjiktet: McIntosh. De er som å sammenligne hen-holdsvis Rolls-Royce og Bentley, sier Neby.

Marantz’ forforsterker, modell 7 fra 1959, er blitt en klassiker som Neby selvsagt har i sin samling. En annen milesten er Ma-rantz’ FM-turner, modell 10B, som ble laget i 1963 og kostet 650 dollar. Radioen tok tre år å utvikle, og holdt på ruinere Saul B. Ma-rantz og ikke minst hans kone som også måtte bidra med penger inn i det skakkjørte firmaet.

– Jeg er opptatt av industridesign, og synes det er gøy bare å se på anleggene fra den tiden. Stilen er ren og tidløs, og uten unød-vendig glitter og stas, sier Neby og legger til:

– Og forsterkerne låter steike meg like bra som de som snekres sammen i dag. Jeg kan gå med på at det er noe mer støy i de gamle rørforsterkerne, men den varme lyden kan ingen av dagens for-sterkere matche, sier Neby.

ET SLAGS SLUTTSTREK. I dag er ikke Neby så fiksert på å finne det siste gamle. Det er ikke like morsomt med Ebay, det blir for enkelt. Skulle et rør ryke, bestiller han nye fra Kina og Russ-land.

– Fordelen med rør er at det skal greie et atombombenedslag, mens en transistorforsterker vil smelte. Derfor har russiske MiG-fly rør istedenfor, har jeg hørt, sier Neby før han avslutter:

– I neste liv vil jeg samle på frimerker. Kassene er tunge og tar altfor mye plass, sier Erling Neby. d2


i d2s nye serie viser vi frem lidenskapens mange … · for skritt, sting for sting, det finnes...

Documents