i den store sammenhengen er me jo bergensarar”

I

”I den store sammenhengen er me jo bergensarar”

Bevisste og underbevisste språkholdninger i Øygarden

Kathrine Aasmundseth

Mastergradsoppgave i nordisk språk Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

Universitetet i Bergen Høsten 2010

III

Innhold

Forord……………………………………………………………………………………………………………………………………VII

Listeovertabeller…………………………………………………………………………………………………………………VIII

Oversiktovervedlegg……………………………………………………………………………………………………………..IX

1INNLEDNING…………………………………………………………………………………………………………………………1

1.1ProsjektetDialektendringsprosessar………………………………………………………......…………1

1.2Formål……………………………………………………………………………………………………………………1

1.3Problemstillinger……………………………………………………………………………………………………1

1.4KortomØygarden………………………………………………………………………………………………….2

1.5Tidligereforskning………………………………………………………………………………………………….3

1.6Struktureringavoppgaven……………………………………………………………………………………..3

2TEORI……………………………………………………………………………………………………………………………………5

2.1Sosiolingvistikkogspråkholdninger………………………………………………………………………..5

2.2Holdninger……………………………………………………………………………………………………………..6

2.2.1Noendefinisjonerpåholdninger………………………………………………………………………6

2.2.2Holdningskomponenter…………………………………………………………………………………….7

2.2.3Holdningsfunksjoner…………………………………………………………………………………………7

2.2.4Forbindelsenmellomholdningerogatferd……………………………………………………….8

2.2.5Språkholdninger……………………………………………………………………………………………….9

2.2.6Faktorersomkanpåvirkespråkholdningene………………………………………………..…10

2.2.6.1Mikronivå………………………………………………………………………………………………….10

2.2.6.2Makronivå…………………………………………………………………………………………………11

2.2.6.2.1Dominans…………………………………………………………………………………………………………11

2.2.6.2.2Vitalitet…………………………………………………………………………………………………………….11

2.2.6.2.3Standardspråk………………………………………………………………………………………………….11

2.3Språkogidentitet…………………………………………………………………………………………………12

2.3.1Gruppeidentitet………………………………………………………………………………………………12

2.4Stereotypier………………………………………………………………………………………………………….13

2.5HvaskjermedtalemåletiØygarden?.......................................................................15

2.6Kanspråkholdningerforklarespråkendring?............................................................16

3METODEOGDATA………………………………………………………………………………………………………………17

IV

3.1Kvantitativellerkvalitativmetode………………………………………………………………………..17

3.2Direkteogindirektemetoderispråkholdningsundersøkelser………………………………18

3.2.1LambertsMGTvsKristiansensmasketest……………………………………………………….20

3.3Metodefordenneoppgaven………………………………………………………………………………..21

3.3.1Respondenteroginformanter…………………………………………………………………………21

3.3.1.1Respondentertilholdningsgranskning………………………………………………………21

3.3.1.2Informantertilintervju………………………………………………………………………………22

3.3.2Undersøkelsenavunderbevissteholdninger…………………………………………………..23

3.3.2.1Masketestensutforming……………………………………………………………………………23

3.3.2.1.1Språkprøvene…………………………………………………………………………………………………..23

3.3.2.1.2Varietetene:strilemål,bergenskogøstlandsk………………………………………………….26

3.3.2.1.3Vurderingsskalaene………………………………………………………………………………………….27

3.3.2.1.4Gjettingavformåletogandrekommentarer……………………………………………………29

3.3.2.2Gjennomføringavundersøkelsenavunderbevissteholdninger…………………30

3.3.3Undersøkelsenavbevissteholdninger……………………………………………………………31

3.3.3.1Dialektplasseringen……………………………………………………………………………………31

3.3.3.1.1Åpnevslukkedekategorier………………………………………………………………………………32

3.3.3.1.2Kategoriene……………………………………………………………………………………………………..33

3.3.3.2Dialekthitlistene………………………………………………………………………………………..34

3.3.3.3Bakgrunnsopplysninger……………………………………………………………………………..34

3.3.3.4Gjennomføringavundersøkelsenavbevisstespråkholdninger…………………35

3.3.3.5Intervju……………………………………………………………………………………………………..35

3.3.4Reliabilitetogvaliditetidenneoppgaven……………………………………………………….35

3.3.5Databehandling………………………………………………………………………………………………37

3.3.5.1Utvalgetsrepresentativitet………………………………………………………………………..38

3.3.5.2Ikke‐parametrisketester……………………………………………………………………………39

3.3.5.2.1Friedman‐testen………………………………………………………………………………………………39

3.3.5.2.2Mann‐Whitney‐testen………………………………………………………………………………………40

3.3.5.2.3Wilcoxonsigned‐pair‐testen…………………………………………………………………………….40

3.3.5.3Omkodingavvariabler………………………………………………………………………………40

3.3.5.4Signifikansnivåidenneoppgaven………………………………………………………………41

3.4Hypoteser…………………………………………………………………………………………………………….41

V

4RESULTATOGANALYSE………………………………………………………………………………………………………44

4.1Resultatformasketesten–underbevisstespråkholdning…………………………………….44

4.1.1Elevgruppen……………………………………………………………………………………………………44

4.1.1.1Resultatpåvarietetsnivå……………………………………………………………………………44

4.1.1.2Resultatpåspråkprøvenivå……………………………………………………………………….45

4.1.1.3Resultatfordeltpåkjønn…………………………………………………………………………..47

4.1.1.4Gjettingavformålet………………………………………………………………………………….48

4.1.2Lærergruppen…………………………………………………………………………………………………48

4.1.2.1Gjettingavformålet………………………………………………………………………………….49

4.1.3Pensjonistgruppen………………………………………………………………………………………….49

4.2Resultatfordialektplasseringen……………………………………………………………………………50

4.2.1Elevgruppen……………………………………………………………………………………………………50

4.2.2Lærergruppen…………………………………………………………………………………………………52

4.2.3Pensjonistgruppen………………………………………………………………………………………….53

4.3Resultatforhitlistene–bevisstespråkholdninger……………………………………………….54

4.3.1Elevgruppen……………………………………………………………………………………………………54

4.3.2Lærergruppen…………………………………………………………………………………………………56

4.3.3Pensjonistgruppen…………………………………………………………………………………….......57

4.4Elever,lærereogpensjonister–enoppsummering……………………………………………..57

4.5Intervju–bevisstespråkholdning…………………………………………………………………………59

4.5.1Yngre‐gruppen………………………………………………………………………………………………..60

4.5.1.1Omøygardsdialekt…………………………………………………………………………………….60

4.5.1.2Ombergensdialekt…………………………………………………………………………………….60

4.5.1.3Omøstlandsdialekt……………………………………………………………………………………61

4.5.1.4Oppsummeringavyngre‐gruppen…………………………………………………………….62

4.5.2Midt‐gruppen………………………………………………………………………………………………….63




4.5.2.4Oppsummeringavmidt‐gruppen………………………………………………………………65

4.5.3Eldre‐gruppen…………………………………………………………………………………………………66

VI




4.5.3.4Oppsummeringaveldre‐gruppen……………………………………………………………..69

5Drøfting………………………………………………………………………………………………………………………………71

5.1Resultateneiforholdtilhypotesene…………………………………………………………………….71

5.1.1Hypotese1(H1)………………………………………………………………………………………………71

5.1.1.1Hypotese1.1……………………………………………………………………………………………..73

5.1.1.2Hypotese1.2……………………………………………………………………………………………..74

5.1.2Hypotese2(H2)………………………………………………………………………………………………75

5.1.3Hypotese3(H3)………………………………………………………………………………………………75

5.1.4Hypotese4(H3)………………………………………………………………………………………………76

5.2Meromresultatene……………………………………………………………………………………………..77

5.2.1Skjultpositivitetoverforbokmål?.......................................................................77

5.2.2Lokal‐eller”regionalpatriotisme”……………………………………………………………………78

5.2.3Status……………………………………………………………………………………………………………..78

5.2.4Talemålogholdninger:hvapåvirkerhva?..........................................................79

5.3Drøftingavforskningsopplegget…………………………………………………………………………..79

5.3.1Valgtevigodenokrepresentanterforvarietetene?...........................................80

5.3.2Hvaer”underbevisst”?.......................................................................................80

5.3.3Eldrerespondentertilmasketest…………………………………………………………………….82

6Avslutning…………………………………………………………………………………………………………………………..84

6.1Oppsummeringavresultateneilysavproblemstillingene……………………………………84

6.1.1Problemstilling1–holdninger………………………………………………………………………..84

6.1.2Problemstilling2–holdningerogtalemål……………………………………………………….85

6.2Forslagtilvidereforskning……………………………………………………………………………………85

Sammendrag…………………………………………………………………………………………………………………………87

Abstract…………………………………………………………………………………………………………………………………88

Litteraturliste…………………………………………………………………………………………………………………………89

VII

Forord

Arbeidet med denne oppgaven har vært mer omfattende enn forventet. Det har vært

utfordrende, lærerikt og spennende å være med på hele prosessen med å planlegge, utforme og

gjennomføre en holdningsgranskning. Det er mange flotte mennesker som har bidratt til denne

oppgaven:

- Takk til mine to dyktige veiledere Helge Sandøy og Tore Kristiansen for grundig,

tålmodig og interessant veiledning.

- Takk til prosjektet Dialektendringsprosessar for økonomisk støtte til å delta på

konferanser og feltarbeid.

- Takk til respondentene/informantene fra Øygarden som har deltatt i undersøkelsene.

- Takk til Ragnhild Anderson, Bente Selback, Marie Fossheim, Silje Villanger, Rosa

Doublet, Marianne Valeberg Nornes og Kristine Nymark Aasen for gode faglige

diskusjoner og koselige tirsdagsmøter.

- Takk til familie, venner og andre som har bidratt som jeg eventuelt måtte ha glemt å

nevne her.

- Sist, men definitivt ikke minst, en takk til min kjære Kristian Blixhavn for uvurderlig

hjelp med statistikken, og for omsorg, kakao-koking og korrektur.

VIII

Listeovertabeller

Tabell3.1 Oversiktoverinformantertilintervju…………………………………………….............23

Tabell3.2 Oversiktoverde15språkprøveneiavspillingsrekkefølge……………………….24

Tabell3.3 Defemkategorieneogeksemplerpårespondentsvar……………………………...34

Tabell3.4 OversiktovermålingavspråkholdningeriØygarden………………………………37

Tabell4.1 Elevgruppensrangeringavvarieteterpåalleskalaenesamlet…………………44

Tabell4.2 Elevgruppensrangeringavspråkprøverfordeltpååtteskalaer……………….45

Tabell4.3 Kjønnsforskjellerblanteleveneimasketesten………………………………………...47

Tabell4.4 Lærergruppensrangeringavvarieteterpåalleskalaenesamlet……………....48

Tabell4.5 Lærergruppensrangeringavvarieteterfordeltpådesomgjettetformålet

versusdesomikkegjettetformålet………………………………………………………..49

Tabell4.6 Pensjonistgruppensrangeringavvarieteterpåalleskalaenesamlet………..49

Tabell4.7 Elevgruppensstedsplasseringeravdefemtenspråkprøvene…………………..50

Tabell4.8 Lærergruppensstedsplasseringeravdefemtenspråkprøvene………………..52

Tabell4.9 Pensjonistgruppensstedsplasseringeravdefemtenspråkprøvene………….53

Tabell4.10 Elevgruppensrangeringavøygardsk,bergenskogøstlandsketter

estetikk…………………………………………………………………………………………………54

Tabell4.11 Kjønnsforskjellerblanteleveneiestetikk‐hitlisten………………………………….55

Tabell4.12 Elevgruppensrangeringavøygardsk,bergenskogøstlandsketter

status…………………………………………………………………………………………………….55

Tabell4.13 Kjønnsforskjellerblanteleveneistatus‐hitlisten…………………………………….56

Tabell4.14 Lærergruppensrangeringavøygardsk,bergenskogøstlandsketter

estetikk…………………………………………………………………………………………………56

Tabell4.15 Lærergruppensrangeringavøygardsk,bergenskogøstlandsketter

status.…………………………………………………………………………………………………...56

Tabell4.16 Pensjonistgruppensrangeringavøygardsk,bergenskogøstlandsketter

estetikk………………………………………………………………………………………………...57

Tabell4.17 Pensjonistgruppensrangeringavøygardsk,bergenskogøstlandsketter

status…………………………………………………………………………………………………….57

Tabell4.18 Detregruppenesrangeringeravvarieteterpåalleskalaene

samlet…………………………………………………………………………………………………...58

IX

Tabell4.19 Detregruppenesestetikk‐hitlister…………………………………………………………58

Tabell4.20 Detregruppenesstatus‐hitlister…………………………………………………………….59

Tabell5.1 Estetikk‐hitlistenogmasketesten………………………………………………………….72

Tabell5.2 Lærernesomevaluertebevisstogunderbevisst……………………………………..81

Oversiktovervedlegg

Vedlegg1Skjemamedkriterierforutvelgelseavstemmertilmasketesten……………………...i

Vedlegg2Testgaidforholdningsgranskning………………………………………………………………….ii

Vedlegg3Evalueringsskjemaformasketesten……………………………………………………………..vii

Vedlegg4Plasserings‐ograngeringsskjemaforungdomsskolen…………………………………...ix

Vedlegg5Plasserings‐ograngeringsskjemaforpensjonistforeningen…………………………...xi

Vedlegg6Forskjellermellomspråkprøvene………………………………………………………………..xiv

Vedlegg7Forskjelligvurderingmellomklasseneistatus‐hitlisten………………………………..xv

1

1. INNLEDNING

1.1 Prosjektet Dialektendringsprosessar

Denne masteroppgaven skrives som en del av det større forskningsprosjektet

Dialektendringsprosessar ved UiB, ledet av Helge Sandøy. Prosjektet gjennomfører både

holdningsundersøkelser og talemålsundersøkelser på fem steder på Vestlandet.

Hovedmålsettingen for prosjektet er å få innsikt i hvordan samfunnsendringer virker inn på

moderne dialektendring (Sandøy et al. 2008: 1). De fem stedene som undersøkes i prosjektet er

Øygarden, Bergen, Midøya, Stavanger og Sirevåg. Forskningsprosjektet er todelt; den ene

delen består i å undersøke bevisste og underbevisste holdninger, og den andre i å undersøke

språkbruken på de samme stedene. Denne oppgaven tar for seg holdningsundersøkelsene som

ble gjennomført i Øygarden.

1.2 Formål Målet med oppgaven er å avdekke hvilke holdninger folk fra Øygarden har til øygardsdialekt,

bergensdialekt og østlandsdialekt, og om holdningene kan ha betydning for talemålsendringen i

Øygarden.

Å undersøke holdninger til ulike dialekter1 er interessant i seg selv, og det finnes en del

studier som har gjort dette. Denne oppgaven er et forsøk på en slik ”kartlegging” av

dialektholdninger i Øygarden. Tore Kristiansen, som har undersøkt språkholdninger i Danmark

i over 20 år, hevder at det er i språkholdningene vi kan finne forklaringene på språkendring (se

for eksempel Kristiansen 2009a). I og med at jeg skriver denne oppgaven i tilknytning til et

dialektendringsprosjekt, har jeg mulighet til å se resultatene fra dialektholdningsgranskningen i

sammenheng med tendenser i språkutviklingen. Det gjør jeg ved å sammenligne resultatene fra

holdningsundersøkelsene med Villanger (2010) sin oppfølgingsgranskning av talemålet i

Øygarden.

1.3 Problemstillinger Jeg har to problemstillinger som jeg ønsker å få svar på ved hjelp av ulike

datainnsamlingsmetoder:

1 Begrepene dialekt, talemål og varietet blir brukt om hverandre i denne oppgaven.

2

1. Hvilke holdninger har folk som bor i Øygarden til øygardsdialekt, bergensdialekt og

østlandsdialekt?

Ved å gjennomføre en holdningsgranskning, og ved å supplere resultatene med utdrag

fra intervju om holdninger til de tre dialektene, skal jeg finne ut hvilke holdninger folk

fra Øygarden har til øygardsdialekt, bergensdialekt og østlandsdialekt. Jeg undersøker

talemålsholdninger hos tre grupper: elever, lærere og pensjonister.

Holdningsgranskningen er tredelt, og består av dialektmasketest,

dialektplassering og dialektrangering. I dialektmasketesten lytter respondentene til

forskjellige språkprøver som er tatt opp på bånd og som representerer forskjellige

varieteter, og krysser av i et skjema for hvordan de vurderer personene på båndopptaket.

Hensikten med en masketest er å avdekke folks underbevisste språkholdninger. I

dialektplasseringen blir respondente bedt om å prøve å stedsbestemme språkprøvene de

fikk høre i masketesten. Dialektrangeringen er todelt. Respondentene blir bedt om å

rangere noen utvalgte norske dialekter først etter hva de mener er finest og minst fint, og

så etter hva de tror har mest status og minst status i det norske samfunnet. Hensikten

med dialekthitlistene er å avdekke folks bevisste holdninger.

2. Finnes det en sammenheng mellom talemålsholdningene og talemålsutviklingen i Øygarden?

Ved å sammenligne resultatene fra holdningsundersøkelsene med tendensen i

talemålsutviklingen, slik det er fremstilt i Villangers (2010) oppfølgingsgranskning av

talemålet i Øygarden, vil jeg undersøke om det finnes en sammenheng mellom

talemålsholdningene og tendensene i talemålsendringen.

1.4 Kort om Øygarden

Øygarden er en kystkommune utenfor Bergen (i Hordaland fylke) med nærmere 4300

innbyggere. Kommunen ble etablert i 1964. Tidligere livnærte folk i Øygarden seg av fiske og

småbruk. Kommunen ble landfast i 1986, og folketallet har økt mye etter dette (Øygarden

kommune). Talemålet i Øygarden har fra gammelt av blitt kalt ”strilemål”. Mange av dialektene

rundt Bergen går inn under denne fellesbetegnelsen. Det kan deles inn i yngre og eldre strilemål

(jf. Villanger 2010).

3

1.5 Tidligere forskning Allerede i 1974 gjorde Jo Kleiven en studie av sosiale stereotypier blant elever fra

ungdomsskolen i Bergen sentrum og i Fana (Steinset og Kleiven 1975). Siden har det blitt

gjennomført en rekke studier i Norge som har tatt for seg holdninger til dialekter, særlig på

master- eller hovedfagsnivå. Elsa Kristiansen (1995) har undersøkt holdninger til vikværsk

kvantitativt. Randi Farstad (1996) har gjennomført En studie av språkholdninger og stereotype

forestillinger om blant annet sunnmøringer, romsdalinger og nordmøringer, mens Kristin

Hagen Broch (2001) har undersøkt ungdommers holdninger til eget talemål i Oslo. Ragnhild

Haugen (2004) har undersøkt språk og språkholdninger hos unge i Sogndal.

Det finnes ikke så mange eksempler på holdningsgranskninger med masketest i Norge.

Den første er (så vidt meg bekjent) Kleivens undersøkelse av sosiale stereotypier blant unge i

Bergen som jeg nevnte ovenfor. Olaf Husby gjennomførte en studie med masketest i 1982. Elsa

Kristiansen (1995) bruker også en form for masketest i sin undersøkelse, det samme gjør

Ragnhild Haugen (2004) i sin doktoravhandling. Utenfor Norge har ulike varianter av

masketesten blitt brukt i Kanada, Wales og Danmark. I Danmark har Tore Kristiansen (jf.

Kristiansen 2009a) og hans kolleger undersøkt språkholdninger med masketest de siste 20

årene.

Selv om det de siste årene har blitt vanligere med undersøkelser som har tatt for seg

holdninger til ulike dialekter i Norge, er det få som har sammenlignet holdninger på tvers av

landsdeler. Dialektendringsprosessar gjør i så måte noe nytt. Undersøkelsesopplegget for denne

oppgaven, som har blitt utviklet i samarbeid med Dialektendringsprosessar, har blitt utformet

slik at det skal være mulig å sammenligne resultatene med andre steder i landet (og ellers i

Europa) ved at vi inkluderer et lokalt talemål, talemålet i et regionalt senter, og talemålet i det

nasjonale senteret.

1.6 Strukturering av oppgaven

Denne oppgaven er satt sammen av seks kapitler. I dette første kapittelet plasserer jeg oppgaven

i et større forskningsprosjekt, ser på formålet og problemstillingene og beskriver Øygarden

kort, før jeg ser på en del tidligere forskning som er gjort på området. I kapittel 2 gjør jeg rede

for holdningsteori og annen teori fra sosialpsykologien eller sosiolingvistikken som er

bakgrunnen for undersøkelsen min. Kapittel 3, som er relativt omfangsrikt, tar for seg

fremgangsmåten og metodiske valg i forbindelse med undersøkelsene og databehandlingen

4

(statistikk). Her legger jeg også frem hypotesene mine. I kapittel 4 presenterer jeg resultatene,

og drøfter deler av dialektplasseringen og intervjuene. I kapittel 5 drøfter jeg resultatene jeg har

kommet frem til med utgangspunkt i hypotesene jeg satte frem. Avslutningen, der jeg

oppsummerer de viktigste resultatene i lys av problemstillingene, kommer i kapittel 6.

5

2 TEORI Mitt prosjekt går ut på å utføre en språkholdningsundersøkelse. De siste tiårene har slike

undersøkelser blitt vanlige innenfor sosiolingvistikken. Når vi skal undersøke holdninger må vi

bygge undersøkelsene våre på teori. For det første trenger vi teori om hva holdninger er. For det

andre har vi bruk for teori om subjektet som har holdninger. I denne oppgaven er dette

språkbrukerne. Til slutt trenger vi teori om det objektet som subjektet har holdninger til, og i

denne oppgaven er det språket, eller rettere sagt ulike dialekter (Kristiansen 2006: 1).

I det følgende gjør jeg rede for sentral teori som ligger til grunn for denne oppgaven.

Jeg tar for meg holdninger, holdningssubjektene (språkbrukerne) og holdningsobjektet

(språket). Men først ønsker jeg å si noe om hvilken plass oppgaven min har i

sosiolingvistikken.

2.1 Sosiolingvistikk og språkholdninger I boken Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk, som er mange grunnfagsstudenters første møte

med faget sosiolingvistikk, skriver Mæhlum (2006a: 10) at det er språklig variasjon som er

sosiolingvistikkens primære forskningsobjekt, og hun fortsetter:

For å virkelig forstå hvilke funksjoner språket har i ulike sammenhenger, er det av avgjørende betydning å erkjenne hvordan språk ikke bare er et kommunikasjonsmiddel, men at det språklige uttrykket også er bærer av et viktig symbolsk innhold.

Den måten å tenke om språk på som Mæhlum her beskriver, er selve utgangspunktet for

språkholdningsstudiet. Ulike måter å snakke på har ulik verdi for oss. Noen måter å snakke på

mener vi er fine eller morsomme, andre stygge eller vulgære (Mæhlum 2006a: 10). Dette er

ikke verdier som ligger i selve språket, men verdier vi tilskriver språkbrukeren. En del

sosiolingvister vil kanskje ikke være enige i at slike subjektive vurderinger av språk, altså

språkholdninger, inngår som en del av studieobjektet i sosiolingvistikken. Kristiansen (1991: 4)

skriver at dette egentlig er ganske forbausende, fordi språkholdninger har en sentral plass i

William Labov - sosiolingvistikkens ”far” – sin teoribygning.

Jeg mener at denne oppgaven er et sosiolingvistisk arbeid. Innenfor sosiolingvistikken

beskjeftiger man seg jo nettopp med språk som sosialt og kulturelt fenomen. Noen

sosiolingvister har fokus på språket, andre fokuserer mer på ’det sosiale’. Dessuten er en viktig

erkjennelsesinteresse i denne oppgaven ’sammenhengen mellom språkholdninger og

språkendring’, og det er etter min mening et sosiolingvistisk anliggende. Innenfor

6

sosiolingvistikken prøver vi jo å forstå og forklare hvorfor vi snakker som vi gjør, noe som er

en målsetting også for denne oppgaven. Dessuten skrives denne oppgaven i tilknytning til et

dialektendringsprosjekt, og er dermed del av en større sosiolingvistisk undersøkelse.

Språkholdningsforskningen er likevel en tverrvitenskapelig disiplin mellom

sosiolingvistikken og sosialpsykologien. Det er sosialpsykologer som har utviklet

holdningsforskningen, derfor kan det være nyttig å se nærmere på holdningsteori fra

sosialpsykologien.

2.2 Holdninger ’Holdning’ er et begrep som er innarbeidet i dagligtalen vår. De fleste slipper å begi seg ut på

en lengre drøfting av hva holdninger er. Den folkelige betydningen av holdningsbegrepet

skiller seg ikke stort fra den sosialpsykologiske. Baker (1992: 9) fremhever det som positivt at

et begrep brukes både i vitenskapen og i dagligtalen, da dette motvirker det han kaller

”scientism” – det at vanlige begreper blir byttet ut til fordel for vitenskapelig sjargong.

Vi kan altså anta at folk flest vet sånn noenlunde hva holdninger er. Når man skal

arbeide faglig og undersøke holdninger, er det likevel fruktbart å se på hvordan

holdningsbegrepet har blitt definert.

2.2.1 Noen definisjoner på holdninger

Rosenberg og Hovland (1960: 1) skriver at holdninger typisk blir definert som ”predispositions

to respond in a particular way toward a specified class of objects”. Gordon W. Allport (1935

som sitert i Hogg og Vaughan 2005: 150) definerer holdning på en lignende måte:

a mental and neural state of readiness, organised through experience, exerting a directive or dynamic influence upon the individual’s response to all objects and situations with which it is related.

I og med at holdninger bare er tilbøyeligheter (”predispositions”, ”readiness”) til å respondere

på en bestemt måte, kan de ikke måles eller observeres direkte. Holdningene må i stedet sluttes

fra måten vi reagerer på et bestemt stimuli på. Fordi holdninger er skjulte i oss og ikke kan

observeres direkte, er det delte meninger om hva holdninger er, og det finnes mange ulike

holdningsdefinisjoner.

Mange definerer holdninger på samme måte som Rosenberg og Hovland, nemlig at de

er ’tilbøyeligheter til å handle’ på en bestemt måte overfor et gitt objekt. Slike definisjoner er

7

det Kahle (1984: 4) kaller konseptuelle definisjoner av holdningsbegrepet. Denne typen

definisjoner definerer konseptet uten å ta hensyn til empirisk forskning. Et alternativ til

konseptuelle definisjoner er operasjonelle definisjoner. I en operasjonell definisjon av

holdningsbegrepet er ikke holdninger tilbøyeligheter til å handle, men tilbøyeligheter til å

evaluere. Et eksempel på en operasjonell definisjon finner vi hos Katz og Stotland2 som sier at

en holdning er ”a tendency or predisposition to evaluate an object or symbol of that object in a

certain way” (1959 som sitert i Kahle 1984: 4).

En viktig grunn til å studere holdninger, er forventningen om at vi skal kunne bruke det

vi finner ut til å forutsi fremtidig atferd. Forskning har imidlertid vist at forholdet mellom

holdninger og atferd er alt annet enn enkelt (Atkinson et al. 2000: 625). Forholder man seg til

en operasjonell definisjon, unngår man å ta for gitt at det er en forbindelse mellom holdning og

atferd (Kahle 1984: 4). Denne forbindelsen blir drøftet under punkt 2.2.4, men først kan det

være nyttig å se på hva holdninger er bygget opp av, og hvilke funksjoner de kan ha.

2.2.2 Holdningskomponenter

Innenfor sosialpsykologien finnes det både én-, to-, og trekomponentmodeller for å beskrive

hva en holdning er bygget opp av. Den mest utbredte oppfatningen i dag er at holdninger består

av tre komponenter: en kognitiv, en affektiv og en atferdskomponent (eller konativ

komponent). En slik tredeling av holdningsbegrepet er anerkjent og mye anvendt. Ifølge en

trekomponentmodell er holdninger for det første kognitive fordi de omfatter overbevisninger

om verden. De er dessuten affektive fordi de involverer følelser overfor et holdningsobjekt. For

det tredje er de systematisk knyttet til atferd fordi de kan gjøre oss tilbøyelige til å handle på en

bestemt måte (Hogg og Vaughan 2005: 110 ff). En inndeling i kunnskap, følelser og atferd

eksisterte allerede hos de greske filosofene, men i sosialpsykologisk sammenheng var det først i

1960-årene at trekomponentmodellen begynte å spille en sentral rolle innefor

holdningsforskningen.

Selv om det finnes ulike teorier om hvordan holdninger er bygget opp, er teorien om

kognisjon, affekt og atferd den mest utbredte i dag. Jeg velger derfor å legge den til grunn for

min forståelse av holdninger.

2.2.3 Holdningsfunksjoner

Det er ikke tilfeldig at vi har de holdningene vi har. Holdninger har nemlig ulike funksjoner for 2 Eventuelt Eagly & Chaiken 1993: 1

8

personligheten vår. Denne ”funksjonelle” problemstillingen har blitt presentert i flere ulike

arbeider (for eksempel Katz 1960, Mann 1972, Kahle 1984 eller Eagly og Chaiken 1993). Det

ser likevel ut til å være enighet om hvilke funksjoner som er sentrale.

Holdninger har for det første en instrumentell funksjon, eller en nyttefunksjon. En

funksjon holdninger kan ha, er at de fører til belønninger eller unngåelse av straff. Vi

mennesker har behov for å få flest mulig positive sanksjoner og minst mulig negative

sanksjoner fra våre omgivelser. På bakgrunn av dette er vi motiverte til å velge holdninger som

gjør at vi får sosial aksept fra menneskene rundt oss.

For det andre har holdninger en verdifunksjon. Vi får tilfredsstillelse ved å ha holdninger

som passer til de personlige verdiene våre, og vår egen oppfatning av oss selv.

Holdninger har også en kunnskapsfunksjon. Denne funksjonen kan knyttes opp mot den

kognitive holdningskomponenten. Vi mennesker ønsker å finne mening i universet, og gi det en

hensiktsmessig struktur. Vi har behov for at verden er oversiktlig, og holdningene våre kan

hjelpe oss med dette.

En fjerde funksjon holdninger kan ha er en ego-defensiv funksjon. Holdningene våre

beskytter oss mot opplevelser som gjør oss sårbare eller betydningsløse, enten det er eksterne

farer eller interne konflikter. Holdningene våre kan i slike situasjoner forsvare egoet.

Endelig er holdninger viktige for vår sosiale tilpasning. Holdninger kan gi oss

fellesskapsfølelse med andre mennesker og andre grupper. Dersom andre opplever at vi gir

uttrykk for holdninger som samsvarer med deres verdier, kan relasjonene mellom oss bli

forsterket.

2.2.4 Forbindelsen mellom holdninger og atferd

Innenfor sosialpsykologien har man lenge vært opptatt av å finne ut hvordan holdninger og

atferd henger sammen. Holdningsforskningen har blitt kritisert for den tilsynelatende mangelen

på sammenheng mellom målte holdninger og faktisk atferd. Flere undersøkelser har vist at det

er lite samsvar mellom holdninger og atferd. Det mest kjente eksempelet er LaPieres

undersøkelse fra 1934 der et kinesisk par ble nektet servering i bare én av 251 restauranter i

USA. Et brev som ble sendt til de samme restaurantene seks måneder senere avslørte at hele

92% av disse sa at de ville nekte et kinesisk par adgang. Faktisk atferd samsvarte altså ikke

med uttrykte holdninger (Mann 1972: 189 ff.).

Den manglende forbindelsen mellom atferd og holdninger kan trolig forklares med at

atferd ikke bestemmes av holdninger alene, men også av mange andre faktorer (Mann 1972:

9

189). Holdningene vi har, kan si noe om hvordan vi ønsker å handle, men hensynet til andre

forhold kan gjøre at dette ikke lar seg gjennomføre. Selv om en person fra Øygarden for

eksempel gjerne ønsker å holde på øygardsdialekten, kan det være andre faktorer som gjør at

det ikke er mulig. Kanskje legger han om til bergensdialekt mer eller mindre automatisk, eller

det kan føles mer naturlig å snakke bergensdialekt fordi det er så mange i Øygarden som

snakker bergensk. Han er muligens redd for å skille seg ut, eller å bli ledd av. Da kan hensynet

til det at han ikke vil være annerledes, være viktigere enn ønsket han har om å holde på

dialekten sin. Bekymringen for hva andre vil synes om oss, motiverer faktisk en hel del av

atferden vår (Mann 1972: 130).

Det er altså ikke tilstrekkelig å kjenne holdningene til en person for at vi skal kunne

forutse atferden. Skal vi kunne forklare atferd, må vi også ta hensyn til andre faktorer, som for

eksempel andres bedømmelse eller hvilke konsekvenser vi forventer at atferden får. Men det

betyr ikke at vi skal overse holdninger når vi skal prøve å forutse atferd. Holdninger er viktige,

fordi de forteller noe om hvordan vi ønsker å handle overfor et objekt.

Selv om det i mange undersøkelser har blitt vist at avstanden mellom holdninger og

atferd er stor, vet man likevel at det finnes en slik forbindelse. Men denne forbindelsen er

sterkere tilstede når visse forutsetninger er oppfylte. Holdninger kan best forutsi atferd dersom

de (a) er sterke og konsistente, (b) knyttet spesifikt til den typen atferd som skal predikeres, (c)

de er basert på personlige erfaringer, eller (d) individet er klar over sine holdninger (Atkinson et

al. 2000: 625). I språkholdningsgranskningen det fortelles om i denne oppgaven, kan vi si med

relativt stor sikkerhet at i det minste (b) og (c) av disse punktene er oppfylte, noe som styrker

sannsynligheten for at de kan forutsi språklig atferd.

2.2.5 Språkholdninger

Språkholdninger kan man ha til alle språkarter, både hele språk, dialekter, sosiolekter,

spesifikke språktrekk og skriftspråk. Som jeg nevnte tidlig i kapittelet, springer

språkholdninger sjelden ut av språket selv. Det finnes sikkert eksempler på at noen har rent

estetiske vurderinger av språkbruk, for eksempel at noen språklyder klinger fint og andre

mindre fint. Men språkholdninger har oftest et sosialt grunnlag heller enn et rent språklig ett,

noe som underbygges av at språkholdninger ofte er kollektive oppfatninger. Språkholdninger er

knyttet til de som bruker språket, men språket er en markert attributt hos språkbrukerne.

(Garrett et al. 2003 s. 12 -13).

Baker skriver følgende om språkholdninger: ”In the life of a language, attitudes to that

10

language appear to be important in language restoration, preservation, decay or death.” (1992:

9). Språkholdninger kan altså ha bestemte virkninger i et samfunn. Garrett m.fl. (2003: 12) går

så langt som å hevde at det kan argumenteres for at holdninger til språklige varieteter er

bakgrunnen for alle former for sosiolingvistiske og sosialpsykologiske fenomener. Jeg vil nok

ikke gå så langt som å si at språkholdninger ligger bak alle slike fenomener, men vi kan anta at

det ligger bak mange av dem. Eksempler på dette er gruppestereotypiene som ligger til grunn

når vi bedømmer andre individer og hvordan vi forholder oss til andre individer og andre

grupper. Alt dette kan tenkes å få atferdsmessige konsekvenser. Det kan for eksempel tenkes at

språkholdninger kan føre til at enkelte (språk)grupper gjør det bedre eller dårligere på

arbeidsmarkedet, i helsevesenet, i retten, eller i utdanningssystemet. Bevissthet om slike

konsekvenser kan trolig påvirke holdningene våre og atferden vår. Dersom folk har negative

holdninger til en gitt varietet, vil de da bruke denne varieteten mindre og mindre, slik at den

etter hvert dør ut? Eller vil det bli satt inn tiltak for å beskytte og fremme den gjeldende

varieteten, og for å forandre holdninger og atferd (Garrett et.al 2003, s.12-13)?

2.2.6 Faktorer som kan påvirke språkholdningene

Det finnes en rekke faktorer som kan skape forutsetninger for eller bestemme hvilke holdninger

vi har. Disse kan være på individ- eller samfunnsnivå. Jeg vil derfor se på noen mikro- og

makrofaktorer som er relevante for undersøkelsen min.

2.2.6.1 Mikronivå

Baker (1992) omtaler en rekke faktorer som kan bestemme språkholdningene våre. Baker har

utarbeidet disse med utgangspunkt i forskning som har blitt gjennomført i Wales, men to av

mikrofaktorene han peker på, kan vi anta at er relevante på tvers av landegrenser og kulturer:

alder og kjønn.

Alder kan tenkes å ha betydning for språkholdningene. Det ’å bli eldre’ forandrer ikke i

seg selv hvilke holdninger man har. Men alder er en indikator på hvilke typer påvirkning

individet er utsatt for. En 20-åring er for eksempel gjerne student og deltar i studentaktiviteter,

mens en 40-åring mest sannsynlig er i arbeidslivet og deltar i helt andre aktiviteter.

Kjønn kan også ha betydning for språkholdningene. Men det er lite sannsynlig at biologi

påvirker språkholdninger. I likhet med alder må også kjønn sees på som en indikator på ulike

påvirkningskilder (Baker 1992: s. 41-42). Selv om kjønn kan ha betydning for hvilke

språkholdninger man har, har språkholdningsundersøkelser i Danmark vist at respondentenes

11

kjønn har vært av liten betydning (se for eksempel Kristiansen og Monka 2007).

2.2.6.2 Makronivå

2.2.6.2.1 Dominans

På makronivå er det en rekke faktorer som kan være med på å bestemme holdningene våre. For

det første kan dominans være av betydning. Vi kan regne med at nabobyen Bergen dominerer

både kulturelt og økonomisk over Øygarden. I tidligere tider var det store forskjeller mellom de

som bodde i byen og de som bodde på ”strilelandet”. Folk i Øygarden var fattige og avhengige

av handel både i og med Bergen. I dag er situasjonen helt annerledes, men det er fremdeles

mange som reiser til Bergen for å arbeide, ta høyere utdanning, handle og så videre. Bergen er

regionsenter/regionhovedstad på Vestlandet. Oslo er hovedstad i Norge, og her holder

regjeringen, stortinget og kongefamilien til, og vi finner majoriteten av de riksdekkende

avisene og radiokanalene, i tillegg til den største fjernsynsstasjonen her. Vi kan regne med at

Oslo på mange måter dominerer over resten av Norge.

2.2.6.2.2 Vitalitet

Hvilke språklige varieteter som ”dør” og ”overlever” kan ha med holdninger å gjøre.

En språkvarietets vitalitet har å gjøre med hvilke bruksområder varieteten har. Jo flere og mer

betydningsfulle situasjoner varieteten blir brukt i, og jo flere som bruker den, jo mer vital er

den. Vitaliteten påvirkes av tre faktorer: (sosial og økonomisk) status, demografi og

institusjonell støtte. Den sosioøkonomiske statusen som tilskrives brukerne av en gitt varietet,

har betydning for varietetens status, og dermed for dens vitalitet. Demografiske faktorer kan

være for eksempel hvor mange som bruker varieteten, eller aldersfordeling, tilflytting,

bosetningsmønster og ekteskapspraksis i området der varieteten brukes. Med institusjonell

støtte menes hvor mye en varietet brukes i massemedia, skole, offentlige tjenester og i

sivilsamfunnet ellers (Kristiansen 1991: s. 28-29).

Hvilke holdninger folk har til språklige varieteter i et samfunn påvirkes av slike

objektive vitalitets-faktorer. Men innflytelsen vitalitet har, skjer via folks opplevelse av

varietetenes vitalitet. En slik subjektiv vitalitet samsvarer nok ikke alltid med den objektive,

men inngår trolig som en del av den (Kristiansen 1991: 29).

2.2.6.2.3 Standardspråk

Hvorvidt et språk er standardisert kan påvirke verdiene som er knyttet til dette språket. I Norge

12

har vi ikke et kodifisert, elaborert standardtalemål slik en del andre europeiske land har. Derfor

er det kanskje lettere å bruke standardspråkbegrepet om skriftspråket i Norge. Vi har to

standardiserte skriftspråk her til lands; bokmål og nynorsk. I og med at vi har to skriftspråk, har

vi to normaltalemål, der det ene er en talt utgave av offisielt bokmål og det andre en talt utgave

av offisielt nynorsk. Det hersker vel ingen tvil om at vi har slike bokmåls- og nynorskbaserte

talemål her til lands, og den mest kjente utgaven er den normerte talemåten vi kjenner fra

media.

2.3 Språk og identitet LePage og Tabouret-Keller (1985) har satt frem en teori om at språk er identitetshandlinger. På

samme måte som vi kler oss på bestemte måter for å vise hvem vi er, bruker vi også språket for

å synliggjøre identiteten vår. Språk er en viktig faktor i å skape og vedlikeholde relasjoner

mellom mennesker. Språkbruk formidler ikke kun fakta, men også informasjon om

språkbrukeren (Trudgill 2000: s.1-2) Språkbruk bidrar til å konstruere identitet, både med hva

vi sier og hvordan vi sier det. Hvordan vi snakker, avhenger av situasjonen og personen(e) vi

snakker med (Kristiansen 2003: s. 279–282).

’Identitet’ har sitt opphav i det latinske begrepet idem, som betyr ”den samme”. Det er

vanlig å skille mellom personlig identitet og sosial identitet. Personlig identitet er den delen av

identiteten som gjør individet unikt, mens sosial identitet refererer til de egenskapene individet

har som får det til å føle seg som medlem i ulike gruppefellesskap (Mæhlum 2006b: 107).

2.3.1 Gruppeidentitet

Sosial identitet (gruppeidentitet) er ”the individual’s knowledge that he belongs to certain

social groups together with some emotional and value significance to him of the group

membership” (Tajfel 1972 som sitert i Hogg og Abrams 1999: 7). En sosial gruppe består av to

eller flere individer som har en felles sosial identifikasjon, og dermed oppfatter seg selv som

medlemmer av den samme sosiale kategorien (Hogg og Abrams 1999: 7). For å være medlem i

en gruppe, er det altså nok at man identifiserer seg med en felles merkelapp som for eksempel

’bergenser’. Det er da snakk om enn inngruppe. Men denne merkelappen kan også komme

utenfra, ved at noen utenfor gruppen definerer gruppens medlemmer. Da er det snakk om en

utgruppe (Hogg og Abrams 1999: 21). Vi mennesker klassifiserer andre på bakgrunn av likheter

og forskjeller i forhold til oss selv, og vi oppfatter som regel andre som enten inngruppe- eller

utgruppemedlemmer. Men medlemskap i én gruppe utelukker ikke medlemskap i andre

13

grupper, og man kan godt være medlem av flere ulike grupper.

Selv om man er medlem av en bestemt gruppe, er det ikke slik at man hele tiden

posisjonerer seg selv som en del av denne gruppen. Gruppeidentitet er situasjonsavhengig. I

sammenhenger der gruppemedlemskapet ikke er relevant, posisjonerer man seg ikke som del av

den bestemte gruppen, men heller som en del av andre relevante grupper. Man kan for

eksempel gjerne identifisere seg som ’bergenser’ i en diskusjon av dialekter. I en samtale om

hagearbeid er det imidlertid ikke så relevant om man er bergenser eller østlending. Det finnes

altså situasjoner der et gitt gruppemedlemskap betyr mer enn andre (Hogg og Abrams 1999: s.

25-26). I min studie er det relevant om man er østlending, bergenser eller stril, og det er disse

tre jeg har valgt som mine tre større sosiale grupper.

Grupper er gjenstand for sammenligning, og når vi mennesker foretar disse

sammenligningene, fremhever vi gjerne forskjellene mellom gruppene. Inngruppen vurderes i

slike tilfeller som regel mer positivt enn utgruppen. Slike vurderinger skjer når grupper

sammenlignes, og det er kun i sammenligningskonteksten de er aktuelle. Sammenligningen

mellom grupper fører til at individet og gruppen blir identiske, fordi individet definerer seg selv

ut fra inngruppen (Hogg og Abrams 1999: s. 22-23). Når det gjelder striler, bergensere og

østlendinger kan forskjeller i språkbruken deres føre til at personligheten deres blir vurdert

forskjellig (utelukkende) basert på gruppetilhørigheten deres.

De generaliseringene som ligger til grunn når vi sammenligner grupper er det vi kaller

stereotypier.

2.4 Stereotypier I vår søken etter å forstå verden organiserer vi omverdenen vår i over- og underordnede

grupper. Dette er sosial kategorisering, og denne kategoriseringen fører til at vi får stereotype

oppfatninger om folk rundt oss (Hogg og Abrams 1999: 20).

Ifølge Hogg og Abrams (1999: 65) kan stereotypier defineres på følgende måte:

Stereotypes are generalizations about people based on category memberships. They are beliefs that all members of a particular group have the same qualities, which circumscribe the group and differentiate it from other groups.

Stereotypier er altså basert på medlemskapet i sosiale kategorier, og de er med på å definere

den enkelte gruppen og avgrense den i forhold til andre grupper. Fordi et gruppemedlem antas å

være identisk med andre medlemmer i gruppen (og gruppen som helhet), blir gruppen oppfattet

14

som om den er homogen. Positive stereotypier blir ofte brukt for å karakterisere sin egen

gruppe – inngruppen - , mens negative stereotypier tas i bruk for å beskrive andre grupper -

utgruppene (Hogg og Abrams 1999: 65).

Sosial kategorisering og stereotypier er nært knyttet til hverandre. Plasserer man et

individ i en bestemt kategori, blir stereotypiene om kategorien overført på individet. Om man

for eksempel kategoriserer en person som ’bergenser’, knytter man alle de stereotypiene som

hører til denne kategorien til personen (Hogg og Abrams 1999: 73).

En viktig egenskap ved stereotypier er at de er felles eller allmenne, på den måten at en

stor del av individene i et samfunn vil være enige i hvilke egenskaper og kategoriseringer som

passer til hvilken gruppe (Hogg og Abrams 1999: s. 65-66).

I masketester ser vi en effekt av stereotypisering. Undersøkelser har vist at respondenter

er i stand til å tillegge en språkbruker (som representerer en gitt gruppe i deres omgivelser) en

rekke egenskaper på bakgrunn av en kort språkprøve på bånd. Respondenten ”stereotypiserer”

ved at han på bakgrunn av språkbruk tilskriver personen som snakker på språkprøven ulike

egenskaper. Disse egenskapene er del av en felles karakteristikk av en sosial kategori man

mener språkbrukeren hører til. Påstanden om at disse oppfatningene er felles for medlemmer i

et samfunn eller en gruppe mennesker, blir understøttet empirisk av resultatene fra flere studier

med masketest (for eksempel Garrett et al. 2004, Kristiansen 1991).

Sammenligner man kategoriene stril, bergenser og østlending, så er dialekten

umiddelbart den mest betydningsfulle forskjellen mellom de tre. Vurderinger av språkbruk

utløser kategoriseringer av språkbrukerne, hvor de som snakker striledialekt karakteriseres som

striler, de som snakker bergensdialekt karakteriseres som bergensere, og de som snakker

østlandsdialekt som østlendinger. En bestemt varietet utløser altså bestemte stereotypier hos

oss, og vi oppfatter språkbrukeren ut fra disse stereotypiene.

Når man undersøker språkholdninger i forbindelse med språkendring er det viktig å se

på hvilke sosiale identiteter som forbindes med ulike former for språkbruk, for å få en

forståelse av hvordan kategorier og stereotyper er forbundet med språklig variasjon (Maegaard

2005: 56). Ulike måter å snakke norsk på blir kategorisert på ulike måter, og det har igjen

betydning for i hvilke sammenhenger de kan anvendes, og hvordan de utvikler seg. Ofte

behøver man ikke høre mer enn noen få setninger før man danner seg et inntrykk av og

kategoriserer den som snakker, basert på de stereotypiene man har om dialekten.

15

2.5 Hva skjer med talemålet i Øygarden? I og med at jeg setter språkholdninger i sammenheng med språkendring i Øygarden, er det

nyttig å se på hva det er som skjer med talemålet på plassen. Jeg forholder meg kun til

tendenser i talemålsendringen, det vil si at dette på langt nær er noen kartlegging av bestemte

språktrekk eller noen inngående språkanalyse.

På språkbrukssnivået har det lenge vært snakket om at det foregår en regionalisering i

Norge. Sjekkeland definerer språklig regionalisering som ”…ei utjamning av dialektskilnadene

innanfor eit avgrensa område, innanfor ein region (Sjekkeland 1999: 83). Han hevder videre at

den språklige regionaliseringen har utgangspunkt i talemålet i et regionalt senter, og at dette

regionale senteret representerer drivkraften i språkutviklingen. En slik forklaring på at

regionsenteret er drivkraften i språkutviklingen, slutter jeg meg selvsagt ikke umiddelbart til.

Jeg ser på språkholdningers betydning for språkendring, og ønsker derfor ikke anta noe på

forhånd om hva det er som styrer språkutviklingen.

Vi kan uansett være åpne for at regionen eller regionsenteret på en eller annen måte

spiller en rolle i norsk talemålsutvikling (Røsstad 2008: 59). I prosjektet Talemålsendring i

Noreg (TEIN) var det et mål å granske utviklingen av språklig regionalisering i Norge.

Akselberg skriver: ”Enno veit vi lite om korleis det utviklar seg regionale talemål i landet, men

vi har mange teikn på at slike prosessar er i gang” (1999: 9).

Det kan se ut til at regionalisering, der byen eller regionsenteret spiller en rolle, har

relevans for språkutviklingen også i Øygarden. Men bildet er ikke entydig. Villanger (2010)

skriver at de unge i Øygarden i dag ikke lenger snakker et tradisjonelt strilemål. De har flere

bergensformer enn de eldre generasjonene, men strilemålet er ikke helt forsvunnet, noe som

gjør at det nye målet kan karakteriseres som en yngre variant av strilemålet. Selv om de unge

ikke snakker helt likt som bergensere, ser det ut til at utviklingen har gått mot bergensk.

Villanger (2010) viser til flere språktrekk som underbygger dette. Men en del av språktrekkene

som kommer inn i øygardsmålet hos de unge er former som kan komme fra hvor som helst i

landet. Noen av disse formene finnes også i østlandsk, men det er ingen enkeltvariabler i

Villangers studie som entydig kommer fra østlandsk. Uansett vil det tradisjonelle strilemålet

med høy sannsynlighet forsvinne fra Øygarden med de voksne. Villanger (2010: 115) spår at et

yngre strilemål i stedet vil spre seg i kommunen. Hun konkluderer med at det enten er

lavbergensk, bergensk generelt, eller Norge generelt som påvirker språket i Øygarden.

I denne oppgaven er det av interesse å finne ut hvordan talemålet i regionshovedstaden

Bergen blir vurdert i forhold til talemålet i hovestaden Oslo. Dersom språket påvirkes av

16

talemålet i regionshovedstaden eller hovestaden er dette noe som skjer på språkbruksnivå, men

hvilket talemål som brer seg kan også ha med språkholdninger å gjøre.

2.6 Kan språkholdninger forklare språkendring? En vet ikke så mye om hvorfor språket utvikler seg som det gjør, og det er lite som kan bevises

når man prøver å forklare språkendring. Men en kan tenke seg årsakssammenhenger ut fra

innsikt en har om språk og samfunn. Skal en prøve å finne forklaringer på språkendring, kan en

enten lete i selve språket, eller i samfunnsforhold rundt språket. En kan med andre ord se på

indre eller ytre faktorer som kan føre til at språket endrer seg (Sandøy 1996: 129). I denne oppgaven ligger fokuset på den ytre forklaringsfaktoren språkholdninger. Det er

imidlertid vanskelig å si noe sikkert om årsakssammenhenger når det gjelder forholdet mellom

språkholdninger og språkendring. Det at to fenomener (i dette tilfellet språk og

språkholdninger) korrelerer betyr ikke at vi kan bestemme hva som er årsak, og hva som er

virkning. Det er derfor ikke mulig å påstå at språkholdninger styrer språkendringen bare fordi

holdningene og språket viser samme mønster; ei heller at språkendringen påvirker

språkholdningene. Men vi kan for eksempel tenke oss at språkholdningene har betydning for

språkendringene, og forske på holdninger med det som utgangspunkt. Dessuten er det oftest

slik at når to fenomener korrelerer, er det enten en årsakssammenheng mellom de to, eller så er

det en spuriøs sammenheng, som vil si at det er en bakenforliggende årsak som påvirker begge

fenomenene (Grønmo 2004: 295).

17

3 METODE OG DATA I denne oppgaven undersøker jeg språkholdninger og deres rolle i språkendring med

utgangspunkt i data fra Øygarden. Det metodiske opplegget jeg bruker er utformet i samarbeid

med Dialektendringsprosessar, og er inspirert av metoden som er benyttet i tidligere forskning

på området.

Ifølge King et al. (1994: 9) er forskningens innhold definert av metodiske valg og

forskningsregler. Det er derfor viktig å presentere ens egne metodiske valg og hvordan man har

kommet frem til disse valgene. I dette kapittelet gir jeg først et overblikk over ulike metodiske

tilnærminger, før jeg presenterer datagrunnlaget mitt og de metodiske valgene som er gjort i

denne oppgaven.

3.1 Kvantitativ eller kvalitativ metode Om man bruker en kvantitativ tilnærming har man gjerne mange informanter, undersøker

målbare, ”objektive” størrelser, og får statistisk generaliserbare resultater. Bruker man en

kvalitativ tilnærming, har man få informanter, undersøker ikke-målbare, ”subjektive” størrelser,

og får resultater som vanskelig lar seg generalisere statistisk. I tillegg er en kvantitativ studie

ofte gruppebasert, og en kvalitativ studie individbasert (Akselberg og Mæhlum 2006, s. 74-75.)

Hvilken av de to metodiske tilnærmingene som er mest fruktbar, avhenger av problemstillingen

som skal belyses. Distinksjonen kvantitativ – kvalitativ er imidlertid ikke en dikotomi, men

utgjør ytterpunkter på en skala. Kvalitative opplegg vil ha kvantitative innslag, og vice versa

(Grønmo 1996, s. 73 -74). Disse nyansene finnes også i min oppgave.

Tidligere ble de to tilnærmingene fremstilt som motsetninger, men i dag er ikke de to

metodene ansett for å være uforenlige. Tvert imot kan de utfylle hverandre. Grønmo (1996: 98)

skriver følgende om fordelen ved å kombinere de to metodene:

Mange av svakhetene ved kvantitative data kan i stor grad oppveies av de sterke sidene ved kvalitative data, og omvendt. Dette skulle tilsi at det er mye å vinne på å kombinere kvalitative og kvantitative data i samfunnsvitenskapelige undersøkelser.

I undersøkelser der en kombinerer kvalitative og kvantitative tilnærminger, belyser en samme

sosiale fenomen ved hjelp av forskjellige metoder. En slik kombinasjon av kvalitativ og

kvantitativ metode kalles gjerne metodetriangulering3. Det er mange fordeler ved å bruke

3 Også kalt multimetodetilnærming (Grønmo 1996: 98)

18

metodetriangulering. Blant annet får man bedre testet metodenes validitet. Når ulike metoder

fører til like analyseresultater, kan vi anta at resultatene ikke skyldes særegenheter ved

metodene man har brukt. Dersom det i stedet skulle være avvik mellom analyseresultater som

bygger på ulike metoder, kan dette stimulere til nye tolkninger og kanskje til og med bidra til at

det blir utviklet nye tilnærminger. Totalt sett resulterer metodetrianguleringen ofte i et mer

helhetlig og nyansert bilde av fenomenet som undersøkes. Fordi det sosiale fenomenet blir

studert på ulike måter, blir det belyst fra forskjellige synsvinkler (Grønmo 1996: s. 98-99).

I min oppgave bruker jeg en triangulering av kvalitativ og kvantitativ metode, nettopp

for å få frem ulike måter språkholdninger kan komme til uttrykk på. Det gjør jeg på den måten

at jeg kombinerer kvantitative data fra en holdningsgranskning med kvalitative data fra et

dybdeintervju. Kvantitative data gir grunnlag for å lage en oversiktlig fremstilling (av

frekvenser, fordelinger og sammenhenger i tilknytning til de fenomener som undersøkes), og

denne fremstillingen kan utdypes ved hjelp av kvalitative data. Kvalitative data kan hjelpe oss å

tolke kvantitative analyseresultater. Forenklet kan vi si at kvantitative resultater gir oss oversikt,

og kvalitative resultater gir oss innsikt (Grønmo 1996: 103).

3.2 Direkte og indirekte metoder i språkholdningsundersøkelser Det er vanlig å skille mellom en direkte og en indirekte metodisk hovedtilnærming i

språkholdningsforskning.

Garrett et al. (2003: 16) skriver følgende om en direkte metode for å undersøke

holdninger: ”It is characterized by elicitation: the asking of direct questions about language

evaluation, preference etc., usually through questionnaires and/or interviews”. Bruker man en

direkte metode for å avdekke språkholdninger, ber man altså informanter om å rapportere

språkholdningene sine. Man stiller direkte spørsmål til folk om hvilke holdninger de har til

ulike varieteter, i intervju eller spørreskjema.

Om den indirekte metoden skriver Garrett et al. (2003: 16): ”The indirect approach to

researching attitudes involves engaging in more subtle, and sometimes even deceptive,

techniques than directly asking questions.” Man måler altså holdninger uten at respondentene

er klar over at det er holdninger som blir målt. Den indirekte metoden kan brukes til å fremkalle

både atferdsmessige og affektive reaksjoner på språkbruk(ere). I praksis er det imidlertid

gjennomført svært få undersøkelser som baserer seg på atferdskomponenten (Kristiansen 1991:

45).

Det gir mening å skille mellom åpne eller bevisste holdninger, som er et resultat av en

19

direkte metode, og mer skjulte eller underbevisste holdninger, som er et resultatet av en

indirekte metode. Innenfor sosiolingvistikken er det er kjent fenomen at de holdningene som

kommer til uttrykk ved direkte spørsmål, og de som kommer til uttrykk ved indirekte spørsmål,

er svært ulike. Det er altså mye som tyder på at det er store forskjeller på språkbrukernes

bevisste og underbevisste holdninger til den språklige variasjonen som omgir dem (jf.

Kristiansen 1996). I Danmark har det blitt vist i flere studier at holdningene som kommer frem

når respondentene ikke vet hva de deltar i, er svært forskjellig fra holdningene de uttrykker når

de blir spurt direkte. Den indirekte tilnærmingen viser holdningsmønstre som samsvarer godt

med endringer i språkbruken i det danske språksamfunnet. Den direkte tilnærmingen resulterer

i holdninger som reproduserer de veletablerte normene som finnes i media, institusjoner,

politiske diskusjoner og lignende (jf. Kristiansen 1991).

De to metodene kan resultere i nærmest selvmotsigende holdninger hos én og samme

gruppe informanter, men det er ikke slik at én av tilnærmingsmåtene gir riktige resultater mens

den andre gir gale. Vi snakker heller om to ulike bevissthetslag, og derfor er det viktig at man

bruker begge metodene når man undersøker språkholdninger (Giles 1988).

Innenfor språkholdningsforskningen blir en indirekte metode gjerne sett på som

synonymt med ”matched-guise”-teknikken (MGT). MGT ble utviklet i 1960-årene av

sosialpsykologen Lambert og hans kolleger i Kanada, da de undersøkte indirekte reaksjoner til

engelsk og fransk språkbruk i Montreal. Lambert hadde mistanke om at de åpne responsene

som kom frem ved hjelp av direkte tilnærmingsmåter ikke samsvarte med folks private

holdninger. Resultatene fra undersøkelsen viste et mønster der de engelske språkprøvene ble

vurdert signifikant mer positivt enn de franske, et evalueringsmønster som gikk igjen hos både

de fransktalende og de engelsktalende respondentene (Lambert et al. 1960).

Målet med MGT er å komme til bunns i folks private, eller skjulte, holdninger. Det

typiske undersøkelsesforløpet i MGT-studier er at informanter lytter til båndopptak der én og

samme person leser den samme teksten flere ganger, og der bare én faktor endrer seg fra gang

til gang. Dersom fokus for undersøkelsen er holdninger til ulike dialekter, vil teksten bli lest på

en rekke ulike dialekter, samtidig som andre trekk (stemmekvalitet, nøling, tempo osv.) holdes

så konstante som mulig. Informantene blir bedt om å lytte til båndopptakene og krysse av i et

skjema. Det blir brukt spørreskjemaer med holdningsskalaer i undersøkelsen, og informantene

er derfor klar over at de vurderer de som snakker på båndopptaket, men de tror de vurderer

personene heller enn dialektene (Garrett et al. 2003: 17).

MGT har siden 60-årene blitt videreutviklet og brukt i en rekke undersøkelser i flere

20

land. I Dialektendringsprosessar bruker vi en ”masketest”, som er utviklet av Kristiansen

(1991) fra Lamberts MGT. Det gir mening å skille mellom MGT og masketest fordi det er

viktige forskjeller mellom de to.

3.2.1 Lamberts MGT vs Kristiansens masketest

I Lambert m. fl (1960) består maskene i at fire tospråklige språkbrukere leser inn en tekst på de

varietetene som er relevante for undersøkelsen. Disse opptakene er altså ”matched”. I tillegg

leses teksten inn av to ”fyllstemmer”, det vil si to ulike personer som leser inn på hver sin

varietet. I gjennomføringen av masketesten blir alle stemmene spilt av, og respondentene blir i

forkant kun fortalt at de skal evaluere 10 stemmer, og rangere dem etter en rekke på forhånd

oppsatte personlighetstrekk. I undersøkelsen blir kun evalueringen av de stemmene som var

”matched” undersøkt, inkluderingen av fyllstemmene blir kun gjort som en kontroll. Tanken

bak eksperimentet er at de eventuelle forskjellene i vurderingen av de stemmene som er

motsvarende (”matched”) skal kunne spores tilbake til språket som blir brukt, og ikke andre

faktorer som for eksempel stemmekvalitet (Lambert 1960). Lamberts design, der flere av

språkprøvene er lest inn av samme språkbruker, slik at alle andre faktorer enn språkbruken

kontrolleres, har også blitt brukt i flere danske undersøkelser (for eksempel Pedersen 1986,

Ladegaard 1992).

I Kristiansens masketest lytter respondentene til språkprøver som representerer ulike

varieteter, uten at de er klar over at det dreier seg om språkbruk. Masketesten som blir brukt i

Dialektendringsprosessar, er basert på masketesten som har blitt brukt ved DGCSS4-prosjektet

i Danmark (jf. Kristiansen 2009b). I disse undersøkelsene skal respondentene vurdere

språkprøver som er talt inn av ulike språkbrukere som snakker forskjellige varianter av dansk.

Respondentene vet ikke på forhånd at undersøkelsen handler om (holdninger til) språk, og etter

masketesten får respondentene spørsmål om hva de tror de har vært med på, for å sikre at de

ikke har funnet ut av formålet med undersøkelsen underveis. Respondentene tror at de vurderer

forskjellige personlighetstrekk ut ifra språkprøvene, men resultatene blir brukt til å avspeile

holdningene deres til de representerte varietetene. I masketesten prøver man på samme måte

som i Lamberts MGT å isolere språkbruken ved at man holder andre faktorer (stemmekvalitet,

innhold osv.) konstante. Men i stedet for å gjøre dette ved å bruke den samme språkbrukeren til

flere språkprøver, så blir hver varietet i masketesten representert av minst to språkprøver.

Språkprøver som representerer samme varietet, har nettopp språkvarieteten til felles, og dersom 4 Danmarks Grundforskningsfonds Center for Sociolingvistiske Sprogforandringsstudier

21

de vurderes noenlunde likt i masketesten, kan man si at språkvarieteten er den avgjørende

faktor for vurderingen.

Resultater fra gjentatte masketester i Danmark har vist at københavnsk, hovedstadens

språk, blir oppvurdert i forhold til lokal(farget) språkbruk på fem forskjellige steder i landet.

3.3 Metode for denne oppgaven Oppgaven min skrives innenfor de metodiske rammene av Dialektendringsprosessar, men har

sin egen individuelle utforming. Undersøkelsesmetodene mine har blitt utviklet i samarbeid

med Dialektendringsprosessar.

Jeg bruker en triangulering av kvantitativ og kvalitativ metode og har valgt ulike

tilnærmingsmåter for å få et best mulig innsyn i talemålsholdningene i Øygarden. Jeg benytter

meg av en holdningsgranskning med masketest, dialektplassering og dialekthitlister som de

kvantitative elementene, og utdrag fra intervju som det mer kvalitative elementet.

Holdningsundersøkelsen gjennomføres altså på ulike måter for å avdekke forskjellige sider ved

holdningene til folk i Øygarden.

I denne oppgaven opererer jeg med et skille mellom bevisste og underbevisste5

språkholdninger, slik Tore Kristiansen har gjort i sine undersøkelser med masketest i Danmark.

3.3.1 Respondenter og informanter

Jeg skiller mellom respondenter, som henviser til deltakerne i den kvantitative

holdningsgranskningen, og informanter, som henviser til deltakerne i intervjuene.

3.3.1.1 Respondenter til holdningsgranskning

Det er tre grupper fra befolkningen i Øygarden som har vært respondenter i

holdningsgranskningen. Det deltok 120 elever fra 9. og 10. klasse og 19 lærere ved Øygarden

ungdomsskole, og 39 pensjonister fra Øygarden pensjonistforening. De tre gruppene ble valgt

fordi vi ønsket å undersøke språkholdninger i ulike aldersgrupper.

Det er et viktig poeng at man ikke avslører formålet med masketesten for

respondentene, og derfor kan man ikke ringe til folk og be dem om å delta på en masketest. I

tillegg må man ha dem samlet i grupper og møte dem ansikt-til-ansikt. Dette begrenser

valgmulighetene når man skal finne respondenter, og derfor faller valget som regel på

5 Jeg opererer med underbevisste i motsetning til ubevisste språkholdninger. Ubevisst betyr at man ikke er ved bevissthet, mens underbevisst referer til en form for eller et lag av bevissthet.

22

skoleklasser i slike undersøkelser. I utdanningssystemet vil det å ha en forsker på besøk som

regel bli ansett som noe positivt, fordi det gir anledning til å diskutere et bestemt tema. Det er

få andre institusjoner man får lov til å bruke en time på å gjennomføre et forskningsprosjekt

med en relativt stor gruppe mennesker.

For at resultatene fra masketesten skal kunne sammenlignes med data fra andre

holdningsundersøkelser, og fordi det er interessant å se på holdninger i ulike aldersgrupper,

ville vi også bruke grupper med voksne respondenter. Det byr nødvendigvis på enda større

utfordringer å finne egnede voksengrupper som vil delta i en masketest. I og med at vi fikk

slippe til på ungdomsskolen i Øygarden, ble det en praktisk løsning at holdningsgranskningen

ble gjennomført med lærerne på lærerværelset først.

For å få eldre informanter, kontaktet vi Øygarden Pensjonistforening. Argumentet for å

velge nettopp denne foreningen, var at medlemmene kom fra ulike bakgrunner og yrker. De

hadde også jevnlige møter i et forsamlingslokale som egnet seg for gjennomføring av

holdningsgranskningen vår.

3.3.1.2 Informanter til intervju

I tilknytning til Dialektendringsprosessar har Villanger (2010) intervjuet 26 informanter i

Øygarden om språkholdninger. Informantene er delt i tre aldersgrupper, som hver gjenspeiler

en livsfase. De yngste informantene er fra niende og tiende klasse på ungdomsskolen. De

voksne informantene kan deles inn i en midt-gruppe og en eldre-gruppe. Tabell 3.1 er en

oversikt over de 26 informantene (forkortes ”Inf”):

23

TABELL3.1Oversiktoverinformantertilintervju

Informant Fødselsår KjønnInf‐1 1995 KvinneInf‐2 1995 KvinneInf‐3 1995 MannInf‐4 1995 KvinneInf‐5 1994 KvinneInf‐6 1994 KvinneInf‐7 1995 MannInf‐8 1995 MannInf‐9 1994 MannInf‐10 1994 MannInf‐11 1969 MannInf‐12 1968 MannInf‐13 1968 KvinneInf‐14 1968 KvinneInf‐15 1968 MannInf‐16 1968 MannInf‐17 1956 KvinneInf‐18 1973 KvinneInf‐19 1924 KvinneInf‐20 1932 KvinneInf‐21 1937 MannInf‐22 1936 KvinneInf‐23 1944 KvinneInf‐24 1938 MannInf‐25 1942 MannInf‐26 1942 Mann

Jeg har valgt ut en del utsagn disse informantene har kommet med, med den hensikt at de skal

kunne belyse eller utdype resultatene fra holdningsgranskningen.

3.3.2 Undersøkelsen av underbevisste holdninger

Undersøkelsen av underbevisste holdninger skjer ved en masketest. Her fortelles det om

utformingen og gjennomføringen av masketesten.

3.3.2.1 Masketestens utforming

3.3.2.1.1 Språkprøvene

Jeg bruker 15 språkprøver i undersøkelsen min, som respondentene skal vurdere. De

24

representerer fem norske varieteter6: Eldre og yngre strilemål, høy- og lavbergensk (også omtalt

som henholdsvis finbergensk og gatebergensk), og sentraløstlandsk. Språkprøvene presenteres

for respondentene i følgende rekkefølge:

TABELL3.2Oversiktoverde15språkprøveneiavspillingsrekkefølge.

Språkprøve Varietet

1 BergenLav

2 StrilYngre

3 Østlandsk

4 BergenHøy

5 StrilEldre

6 BergenHøy

7 Østlandsk

8 StrilEldre

9 StrilYngre

10 BergenLav

11 StrilEldre

12 BergenHøy

13 BergenLav

14 Østlandsk

15 StrilYngre

Alle språkprøvene er simulerte kinoinvitasjoner. Personene som ble tatt opp på bånd, ble bedt

om å simulere at de ringte og ba en venn på kino for å se Max Manus. Deretter skulle de

beskrive veien til kinoen til denne tenkte vennen. At Max Manus ble valgt, var relativt tilfeldig,

men denne filmen var aktuell da språkprøvene ble spilt inn. Det viktigste var at alle snakket om

samme film, slik at ikke filmens innhold eller tittel skulle påvirke informantenes vurderinger av

personene som snakket på båndopptaket. Hensikten med å velge en tenkt telefonsamtale i stedet

for en opplest tekst var at stemmeopptakene skulle høres mer naturlige ut. Dette opplevde vi

også at var tilfellet da vi satte i gang med å gjøre opptakene.

6 Når jeg omtaler språkprøvene i masketesten bruker jeg begrepet ”varietet” fordi de ikke nødvendigvis representerer fem distinkte dialekter.

25

Det ble ikke stilt krav om noen spesifikke språklige variabler som personene som

snakket inn språkprøvene skulle realisere. I stedet ble det vektlagt at språkbruken på opptaket

skulle være naturlig. Bakgrunnen for dette valget er en pilotstudie med masketest

Dialektendringsprosessar gjennomførte, der personene skulle gjenfortelle en tekst om

søvnforskning, og der de fikk en liste med språklige variabler de skulle realisere på

båndopptaket. Mange av respondentene i pilotstudien avslørte formålet med testen, og gjorde

oss oppmerksomme på at det var lettere å oppdage formålet når innholdet i de ulike

språkprøvene var for likt. I tillegg ble personene som snakket på språkprøvene så fokuserte på

denne listen over språklige variabler at språkføringen ble unaturlig. Derfor ble det heller

vektlagt at språkprøvene skulle høres naturlige ut, ved at personene på båndopptakene fikk

snakke uten så mange føringer. På denne måten ville også innholdet variere mer. Dessuten ble

det oppdaget at man lett kunne fokusere de ulike varietetene ut i fra nokså få språktrekk som

for eksempel nektingsadverb og pronomen i tillegg til prosodiske trekk som intonasjon. Vi

valgte ut stemmene som etter vår bedømmelse passet best til å representere de ulike

varietetene.

Språkprøvene er talt inn av kvinner mellom 20 og 30 år, og alle har noenlunde samme

stemmekvalitet. Det ble samlet inn mange stemmeopptak, og de endelige språkprøvene ble

valgt ut etter visse kriterier (vedlegg 1). Stemmekvaliteten måtte være mer eller mindre lik for

alle varietetene. De fleste stemmene hadde middels lys stemmekvalitet, og vi endte opp med å

foretrekke slike. Vi valgte ellers ut de stemmene vi mente hadde mest naturlig framføring og

tydelig diksjon. De som hadde mest dialektpreg, ble valgt vekk for å unngå for mange

”ekstremister”.

Det er ikke et mål at språkprøver i en masketest skal være for like, da dette vil kunne

føre til at respondentene blir bevisste på de språklige forskjellene. Dette er også årsaken til at

innholdet i språkprøvene varierer litt fra person til person. Dersom stemmekvalitet og innhold

mellom språkprøver i en dialektmasketest blir for likt, vil det eneste som skiller stemmene fra

hverandre være talemålet, noe som kan øke risikoen for at respondentene avslører formålet med

testen. Personene som ble tatt opp på bånd, snakket i et par minutter, og deretter ble det klippet

ut 15 sekunder av den simulerte kinosamtalen som ble de endelige språkprøvene. De ulike

språkprøvene har altså det samme temaet, men innholdet varierer litt.

Antall språkprøver for masketesten i Øygarden er altså 15. Det er i hovedsak to grunner

til at vi har flere språkprøver enn andre undersøkelser med masketest. For det første ble det

bestemt i fellesskap i Dialektendringsprosessar at det var 5 varieteter som skulle være med i

26

masketesten. For det andre ville vi ha 3 språkprøver til å representere hver varietet. Det er en

fordel å ha så mange språkprøver som mulig for hver varietet. Dersom vi har mange stemmer

som snakker samme varieteten, og det viser seg at de får de samme vurderingene, kan vi være

nokså sikre på at det mønsteret vi får, er knyttet til varietet heller enn andre særtrekk ved

enkeltstemmene.

3.3.2.1.2 Varietetene: Strilemål, bergensk og østlandsk

Talemålet i Øygarden har (som nevnt innledningsvis) fra gammelt av blitt kalt strilemål, og kan

deles inn i yngre og eldre strilemål.

Den språklige variasjonen i Øygarden begrenser seg i hovedsak til eldre og yngre

strilemål. Kristiansen (2009a: 7) skriver at dialektvariasjonen i masketesten må være naturlig,

på den måten at den må høre til de hverdagslige lingvistiske erfaringene til folk i

språksamfunnet som skal undersøkes. Dette er viktig fordi folk ikke må forstå hva formålet

med undersøkelsen er (Kristiansen 2009a: 9). Det er likevel tatt med tre varieteter i masketesten

som ikke er en del av den daglige språklige variasjonen innad i Øygarden: bergensk lav,

bergensk høy og sentraløstlandsk. De er like fullt varieteter folk i Øygarden har erfaring med.

Bergensk (lav og høy) er talemålet i regionshovedstaden Bergen, og vi kan anta at det i dag bor

en del bergensere i Øygarden. Sentraløstlandsk har lenge vært det talemålet som dominerer i

norsk media.

Sentraløstlandsk er tatt med i masketesten av flere årsaker. For det første er det gunstig

dersom resultatene skal sammenlignes med andre prosjekter, både i nasjonal og internasjonal

sammenheng, der det nasjonale senteret er viktig. For det andre har det lenge pågått en debatt

innen sosiolingvistikken om hvorvidt Norge har et standardtalemål (se for eksempel Norsk

Lingvistisk Tidsskrift 1/2009). Kristiansen (2009c: 84) kommer med forslag til hvordan

spørsmålet om standardtalemål i Norge kan besvares; nemlig ved empirisk forskning på

språkholdninger. Kristiansen 2009c: 84). definerer standardtalemål som ”forestillingen om det

bedste sprog”. Videre hevder han at det er en mulighet for at private språkholdninger skiller seg

radikalt fra de holdningene som reproduseres i offentligheten, og at vi derfor bør undersøke

’forestillingen om det beste språk’ slik den kommer til uttrykk i situasjoner der folk ikke er

fokuserte på språk. Vi må altså undersøke underbevisste språkholdninger. Jo flere steder i

Norge sentraløstlandsken (talemålet i Oslo og omegn) blir oppvurdert i forhold til regionale og

lokale varieteter, jo sikrere kan vi svare ja på spørsmålet om Norge har et standardtalemål

(Kristiansen 2009c: s. 86-87). Ved å inkludere sentraløstlandske språkprøver i masketesten, kan

27

det overprøves om dette vurderes som ’det beste språk’ i Øygarden.

Ved å inkludere bergensk og sentraløstlandsk i masketesten, kan vi altså undersøke to

typer dominans: dominansen fra hovedstaden (det nasjonale senteret Oslo) eller fra

”regionhovedstaden” (det regionale senteret Bergen).

3.3.2.1.3 Vurderingsskalaene

De åtte vurderingsskalaene består av åtte adjektiv eller fraser, som representerer

personlighetstrekk (Klok – Selvsikker – Seriøs – Spennende – Målrettet – Kul - Til å stole på -

Liker du henne). Måleinstrumentet man bruker i masketesten, må ikke stille spørsmål som leder

informantenes oppmerksomhet mot evalueringen som noe som har med dialekter å gjøre

(Kristiansen 2009a: 10). Det er altså derfor respondentene blir bedt om å vurdere

personlighetstrekk: slik at de tror det er personen de vurderer, og ikke språket.

Skalaene som brukes i Dialektendringsprosessar og i denne oppgaven bygger på de som

har blitt brukt i DGCSS-prosjektet. Disse er godt utprøvd flere steder over mange år i Danmark.

Det er to av adjektivene som har blitt endret fra den danske versjonen. For det første kul, fordi

det trolig er det som best tilsvarer det danske tjekket. De fleste norske ungdommer bruker ordet,

og har klare oppfatninger om hva som er lite kult og mye kult. Når det gjelder flink –

usympatisk, har dette paret blitt byttet ut med et konkret spørsmål: Liker du henne? Det kunne

nok blitt oversatt med sympatisk, men vi var usikre på om dette var et ord alle

ungdomsskoleelevene ville forstå betydningen av. Når dette spørsmålet ble valgt, er det fordi vi

mente at folk har klare meninger om hva de liker og ikke liker, og at det for de fleste er lett å

svare umiddelbart på det.

I DGCSS-prosjektet ble det brukt skalaer av typen ”semantic-differential” (se for

eksempel Garrett et al. 2003 for nærmere forklaring), som for ’interessant – kjedelig’ eller

’klok – dum’ osv., og dette er det vanlige i masketester. I Dialektendringsprosessar har vi i

stedet valgt ”likert scales” (Garrett et. al 2003), det vil si at hver skala bare består av ett

adjektiv. Når man skal bruke bare ett adjektiv i stedet for to, stilles det større krav til at

adjektivene er entydige. Dette ble drøftet i fellesskap i Dialektendringsprossessar, og etter vår

mening var de valgte adjektivene entydige nok. Det er imidlertid også fordeler ved å velge

’likert scales’ fremfor semantiske skalaer. Dersom man bruker adjektivpar, og for eksempel

setter ’interessant’ opp mot ’kjedelig’, kan man ikke være sikker på at nettopp disse to

adjektivene er antonymer i hodene til alle forsøkspersonene.

Å bruker skalaer som er definerte på forhånd, og som er tatt fra andre studier med andre

28

respondenter kan vise seg å være problematisk (jf. Garrett, Coupland og Williams i deres

studier i Wales, se Garrett et al 2003). Ved å gjøre dette, antar man at noen trekk er universelt

mer relevante enn andre. I noen studier har det blitt gjennomført pilotstudier i tilsvarende

grupper for å bestemme hvilke trekk som faktisk er relevante for de gjeldende respondentene,

men dette er unntaket heller enn regelen. Dessuten er det mange kategorier, som helt sikkert er

relevante, som det er vanskelig å lage skalaer av, for eksempel ’bonde’ eller ’gå med hatt’. Det

er vanskelig å si om noen går ’mer eller mindre’ med hatt.

Alternativet til å bruke skalaer, er å bruke åpne spørreskjemaer der respondentene selv

kan få skrive hvilke egenskaper de mener passer til personen. Det er imidlertid svært

tidkrevende å skulle tolke og kategorisere slike spørreskjema i etterkant, derfor vil dataene i

slike studier nødvendigvis bli mindre omfattende (Maegaard 2005). Fordelen med å bruke

skalaer er at det er mulig å samle inn store mengder data og analysere dem relativt enkelt ved å

bruke statistiske analyser. Å bruke fastsatte skalaer gjør det også lettere å sammenligne

resultater på tvers av ulike undersøkelser og ulike språksamfunn.

Hver av språkprøvene skulle altså plasseres på følgende 8 adjektiv-skalaer, som ble

presentert for forsøkspersonene slik det er gjengitt her:

Kva er førsteinntrykket ditt av denne personen?

ER HO KLOK? Slett ikkje □ □ □ □ □ □ □ Svært

SJØLVSIKKER? Slett ikkje □ □ □ □ □ □ □ Svært

SERIØS? Slett ikkje □ □ □ □ □ □ □ Svært

SPENNANDE? Slett ikkje □ □ □ □ □ □ □ Svært

MÅLRETTA? Slett ikkje □ □ □ □ □ □ □ Svært

POPULÆR? Slett ikkje □ □ □ □ □ □ □ Svært

TIL Å STOLA PÅ? Slett ikkje □ □ □ □ □ □ □ Svært

LIKAR DU HENNE? Slett ikkje □ □ □ □ □ □ □ Svært

29

Det vanligste i denne typen undersøkelse er å bruke 7-trinnsskala. Det forekommer også andre

antall trinn, men det kan argumenteres for at antall trinn i skalaen bør være oddetall, slik at

respondentene kan velge å krysse av ”nøytralt” i midten.

3.3.2.1.4 Gjetting av formålet og andre kommentarer

På siste side i evalueringsheftet til masketesten fikk respondentene spørsmål om hva de trodde

de hadde vært med på. Fordi masketesten kun måler underbevisste holdninger dersom

respondentene ikke er bevisste på at undersøkelsen dreier seg om (holdninger til) språk, er det

nødvendig å sjekke hvorvidt respondentene har avslørt formålet med undersøkelsen eller ikke.

Respondentene i Øygarden kom blant annet med forslag om at undersøkelsen handlet

om førsteinntrykk, fordommer, eller at det var snikreklame for filmen Max Manus eller kinoen.

Respondentene fikk også anledning til å komme med andre kommentarer til undersøkelsen,

men det var få som skrev noe på dette punktet. De få kommetarene som kom, dreide seg i

hovedsak om at det var litt for liten tid til å fylle ut evalueringsskjemaene under masketesten.

Det var et viktig poeng for oss at respondentene svarte på spørsmålet om formålet med

undersøkeslen skriftlig. I de tidligere danske masketestene har det inngått som en sentral del av

undersøkelsen å stille spørsmålet muntlig i etterkant. Dersom det er noen som gjetter språk, har

testen blitt avslørt. I Dialektendringsprossessar har vi lagt til dette spørsmålet som skriftlig

respons. I en muntlig responssituasjon kan man risikere at noen informanter vegrer seg for å si

ting høyt. Vi kan i så måte gå glipp av viktig informasjon om hvor mange som faktisk gjettet

formålet med testen. Vi kan for eksempel risikere at den personen som sa høyt at han trodde

det handlet om språk, var den eneste som hadde avslørt formålet, mens de andre i gruppen bare

samtykket. Ved å inkludere en skriftlig respons fikk vi både vite hvor mange som hadde avslørt

testen, og konkret hva de trodde den hadde gått ut på. Vi ville også få se om responsen fra dem

som har avslørt opplegget ville avvike fra dem som ikke har det. Viktigheten av å ha med en

slik skriftlig respons har dessuten blitt tydelig etter å (sammen med Dialektendringsprosessar)

ha gjennomført denne testen i mange grupper i bergensregionen. I en av gruppene der testen ble

gjennomført, var det ingen som gjettet formålet da vi spurte dem muntlig. Likevel var det noen

som gjettet at undersøkelsen handlet om dialekter skriftlig. Samtidig ga den muntlige runden i

testen hos lærerne i Øygarden inntrykk av at de hadde gjennomskuet at det dreide seg om en

språktest. De skriftlige svarene viste likevel at 2/3 av lærerne ikke hadde gjettet det.

30

3.3.2.2 Gjennomføring av undersøkelsen av underbevisste holdninger

I forkant av holdningsundersøkelsen fikk noen få personer fra Øygarden informasjon om hva

undersøkelsen gikk ut på. Alle involverte, det vil si rektor, lederen av pensjonistforeningen og

noen lærere, fikk klar beskjed om viktigheten av at de ikke avslørte formålet for noen. I og med

at slik informasjon kan spre seg raskt i et lokalsamfunn, ble alle holdningsundersøkelsene i

Øygarden gjennomført i løpet av én dag, den 3. september 2009. Undersøkelsen ble dessuten

gjennomført i alle ungdomsskoleklassene samtidig, slik at det ikke skulle spre seg rykter om

den mellom klassene. Undersøkelsen ble først gjennomført med lærerne på lærerværelset, og

deretter parallellt i seks 9. og 10.klasser på ungdomsskolen. I alle klassene ble testene

gjennomført i klasserommet til elevene i en vanlig skoletime. Alle elevene som var tilstede var

med på testdelen. I noen av klassene var læreren i klasserommet under hele timen, i andre forlot

læreren klasserommet i hele eller deler av timen.

Pensjonistene deltok på holdningsundersøkelsen om kvelden 3. september, i

pensjonistforenings lokale. De fleste av pensjonistene hadde problemer med å krysse av på

vurderingsskalaene raskt nok, noe som resulterte i at mange av skjemaene enten er lite utfylt

eller blanke. Derfor er antallet utfylte skjemaer betraktelig mindre enn antall pensjonister som

var tilstede.

Jeg ledet selv holdningsgranskningen i én av de seks klassene, med en av

medarbeiderne i Dialektendringsprossessar som assistent. I pensjonistforeningen var vi tre

prosjektmedarbeidere som samarbeidet om gjennomførelsen. I de fem resterende klassene og

på lærerværelset var det andre medarbeidere som ledet testene.

Alle feltarbeiderne gjennomførte eksperimentet i samsvar med en detaljert gaid

(vedlegg 2). For å ikke avsløre at undersøkelsen handlet om dialekter, ble respondentene

innledningsvis bare informert om at de skulle få delta i et eksperiment som de ikke fikk vite

noe mer om på forhånd, men at de ville få vite formålet med undersøkelsen etter en stund. Først

ble språkprøvene spilt av én gang (uten pause mellom hver språkprøve), mens respondentene

bare lyttet for å orientere seg. Deretter ble stemmene avspilt igjen, og informantene krysset av i

et evalueringshefte (vedlegg 3). Denne gangen fikk de 157 sekunders pause etter hver stemme

til å krysse ferdig i heftet. Forsiden på heftet forklarte hva de skulle være med på, og denne

informasjonen ble også gitt muntlig. Forsiden gjengis her, som en presentasjon av masketesten:

7 Vi opplevde at dette var nok tid til at elev- og lærergruppen hang med.

31

Vurdering av personane Du skal no få høra dei same personane igjen, og no skal du få kryssa av for korleis du oppfattar personane.

Oppgåva di er å vurdera personane ved å lytta til dei og kryssa av i skjemaet, som i alt har 8 skalaer.

Bla om for å sjå korleis skjemaet ser ut. Det er eitt skjema for kvar av dei femten personane.

Hugs denne gongen óg at det er førsteinntrykket ditt vi er interessert i, og no får du berre den tida avspelinga tek, til å setje kryssa dine.

Dei skjema de får utdelt, er ikkje like, og det vil seie at det ikkje nyttar å sjå på naboen for å sjå kva han eller ho fyller ut, for der er skalaene oppstilt annleis.

Kvar avspeling varer i om lag 15 sekund. 8

Da samtlige språkprøver var spilt av, og respondentene hadde krysset ferdig, ble de bedt om å

svare skriftlig på hva de trodde eksperimentet hadde gått ut på. Alle heftene ble samlet inn, og

respondentene fikk deretter anledning til å svare muntlig på hva de trodde de hadde vært med

på. Deretter ble formålet med eksperimentet avslørt av testlederen.

Etter masketesten fikk respondentene utlevert et nytt hefte (vedlegg 4 og 5), der de først

skulle prøve å plassere varietetene geografisk, og deretter rangere ulike dialekter. Denne delen

av holdningsgranskningen undersøker bevisste språkholdninger. Gjennomføringen av

undersøkelsen av bevisste språkholdninger (som er i forlengelsen av masketesten) beskrives i

kapittel 3.3.3.4.

3.3.3 Undersøkelsen av bevisste holdninger

Undersøkelsen av bevisste holdninger skjer ved en dialektplassering og to dialektrangeringer

(dialekthitlister).

3.3.3.1 Dialektplasseringen

På første side i spørreskjemaet til undersøkelsen av bevisste holdninger (jf. vedlegg 4 og 5),

skal respondentene plassere språkprøvene geografisk. Hensikten med dialektplasseringen er å

kontrollere at det faktisk er språkbruken respondentene bruker som evalueringsgrunnlag i

8 I denne framsideteksten mangler det en opplysning om at respondentene får 15 sekunder pause etter hver språkprøve til å krysse ferdig. Dette ble likevel fremhevet muntlig og står ettertrykkelig i gaiden, så det er nok ikke et stort problem, og har neppe vært av betydning for gjennomføringen eller resultatet.

32

masketesten. Dersom respondentene i stor grad klarer å identifisere hvor i landet språkprøvene

stammer fra, hevder enkelte at resultatene fra masketesten er respondentenes reaksjoner på

varietetene i språkprøvene.

Preston (1989 i Garrett et al. 2003: 81) har kritisert masketesten på grunn av

usikkerheten rundt om folk kan identifisere varietetene eller dialektene som snakkes i

språkprøvene de lytter til. Slike tilleggsdata, der respondentene blir bedt om å plassere

varietetene, kan gjøre det lettere å tolke resultatene av språkholdningsgranskninger. I

Dialektendringsprosessar tror vi det er slik at man vurderer på forskjellige måter dersom man

vet versus ikke vet hvilken varietet man hører. I så måte vurderer man i to ulike kontekster, og

derfor er det nyttig å inkludere dialektplassering i en holdningsgranskning med masketest. Hvis

majoriteten av respondentene klarer å stedsplassere språkprøvene, kan det tyde på at

språkprøvene vi har valgt er gode representanter for varietetene.

3.3.3.1.1 Åpne vs lukkede kategorier

I DGCSS-prosjektet i Danmark består dialektplasseringen av at respondentene skal identifisere

hvilke stemmer som er fra det lokale stedet (der masketesten gjennomføres), og hvilke som er

fra København. Respondentene skal altså prøve å kjenne igjen språkprøvene, og

gjenkjennelsesprosenten skal ligge på klart over 50% riktige plasseringer for hver språkprøve

for å være sikker på at respondentene i stor nok grad klarer å gjenkjenne og skille mellom

språkprøver fra det lokale stedet og København (Kristiansen 2009a: 14).

I spørreskjemaet til Dialektendringsprosessar får respondentene i stedet skrive fritt inn

i en rubrikk hvor de tror språkprøvene stammer fra. Dette er naturligvis vanskeligere for

respondentene enn om de bare hadde to valg, som i Danmark. Derfor bør man heller ikke

forvente at hver språkprøve skal ha over 50% riktige plasseringer. Det er likevel interessant å

bruke et åpent spørreskjema for dialektplasseringen fordi vi finner ut hvilke dialekt- eller

stedsnavn respondentene setter på språkprøvene når de får bruke sine egne ord.

Ved å ikke benytte standardiserte, lukkede kategorier, blir man nødt til å foreta

tidkrevende kvalitative vurderinger i etterkant. Det er selvagt en ulempe at etterarbeidet blir

såpass omfattende, og det kan også føre til systematiske feil dersom en tar feil vurderinger. Det

kan nok ha sine fordeler å bruke åpne kategorier, fordi man da er sikrere på at respondenten

faktisk gjenkjenner dialekten dersom han gir et korrekt svar. Da kan han ikke ’gjette’ seg til

svaret, men må formulere det selv. Likevel fører dette til at vi ikke kan være sikre på at

respondentene har oppfattet distinksjonen mellom henholdsvis høy- og lavbergensk, og eldre

33

og yngre strilemål. Det har vist seg ved gjennomgangen av respondentenes dialektplasseringer,

at de fleste plasserer for eksempel de to variantene av bergensk inn under en mer generell

bergensk-kategori, uavhengig av skillet mellom høy og lav. Noen respondenter er mer

spesifikke i sine dialektplasseringer og bruker betegnelser som for eksempel ’penbergensk’,

eller stedsspesifikasjoner som ’Fana’ eller ’Laksevåg’, og da kan vi avgjøre hvilken av de to

variantene av bergensk de har oppfattet språkprøven som. Dette er imidlertid unntaket heller

enn regelen. Derfor lar det seg ikke gjøre å si noe sikkert utover det om de kan skille mellom de

tre ’overordnede’ varietetene - østlandsk, bergensk og strilemål.

3.3.3.1.2 Kategoriene

For å kunne behandle dialektplasseringen statistisk har jeg omkodet respondentenes svar til å

passe inn i fem kategorier (som vist i tabell 3.3 nedenfor). Omkodingen er gjort etter

vurderinger av svarene respondentene har gitt i dialektplasseringen. De fem kategoriene er

opprettet med utgangspunkt i varietetene som inngår i masketesten. På grunn av at vi i

spørreskjemaet brukte åpne rubrikker, der respondentene selv fikk fylle inn hvor dialekten de

hørte, kom ifra, ble det som nevnt umulig å kategorisere nøyaktig etter de fem varietetene. I

masketesten har vi som beskrevet to varianter av bergensk (høy og lav), og to varianter av

strilemål (eldre og yngre). Denne inndelingen blir vanskelig å avspeile i dialektplasseringen,

fordi respondentene ikke opererer med disse skillene, og ofte bare plasserer dialekter som ’stril’

eller ’bergensk’, eller andre overordnede benevnelser. Det viktigste med dialektplasseringen,

slik jeg ser det, må likevel være å finne ut om respondentene klarer å skille mellom de tre

hovedvarietetene stril, bergensk og østlandsk. Det er forholdet mellom disse tre som står

sentralt i denne oppgaven.

I kategorien Bergensk inngår alle svar som plasserer dialektene i spesifikke bydeler i

Bergen, eller på annet vis kobler plasseringen opp mot Bergen. I kategorien Strilelandet inngår

steder rundt Bergen der det snakkes strilemål, og mer generelle plasseringer som ’stril’,

’striledialekt’ og lignende. I kategorien Vest-Norge inngår vestnorske steds- og

dialektplasseringer som ligger utenfor Bergen og strilelandet, samt mer vide benevnelser som

’vestnorsk’, ’Hordaland’ og så videre. Denne kategorien er opprettet for å fange opp

respondentene som har klart å skille mellom vestnorske og andre norske dialekter, men som

enten har oppgitt steder som ikke passer inn de andre kategoriene, eller som har klart å plassere

dialekten på regionalnivå (som for eksempel ’Vestlandet’). Kategorien Østlandet er en relativt

vid kategori som omfatter alle plasseringer på Østlandet. Kategorien Annet rommer alle svar

34

som ikke passer inn i noen av de andre kategoriene.

Tabell 3.3 gir en oversikt over de fem kategoriene, og eksempler på benevnelser

respondentene har brukt i dialektplasseringen.

TABELL3.3DefemkategorieneogeksemplerpårespondentsvarKATEGORI Eksemplerpåhvarespondenteneskriver1.Strilelandet Stril, Radøy, Øygarden, utenfor Bergen,

strilemål,Sotra,skikkeligstril2.Bergen Bergen, Loddefjord, byn, bergensk, Fana,

Bergensentrum3.Vest‐Norge Sogn, Vestlandet, Hordaland, Vest‐Norge,

Voss4.Østlandet Oslo,Østlandet,østlending,Hønefoss5.Annet Alta,Mexico,trønder,Finnmark

3.3.3.2 Dialekthitlistene

På side to i spørreskjemaet om bevisste holdninger (jf. vedlegg 4 og 5), i dialekthitlistene, skal

respondentene rangere sju norske dialekter. Det er to hitlister, og i den første rangerer

respondentene dialektene etter en estetisk dimensjon, altså etter hva de syns er finest og minst

fin. I den andre rangerer de dialektene etter en status-dimensjon, altså etter hva de tror har

høyest og lavest status i Norge. Dialektene rangeres fra 1 til 7, der 1 = finest/mest status og 7 =

minst fin/minst status.

De sju dialektene er sørlandsk, stavangersk, bergensk, østlandsk, trøndersk, nordnorsk,

Øygarden9. I tillegg til Øygarden (det lokale), ble det altså valgt seks norske dialekter. Disse ble

valgt fordi de etter vår mening i Dialektendringsprosessar, er de dialektene i Norge som folk vil

kjenne igjen og ha et forhold til. Videre i denne oppgaven kommer jeg bare til å behandle tre av

disse dialektene - øygardsk, bergensk og østlandsk - fordi det er disse som er relevante for mine

problemstillinger.

3.3.3.3 Bakgrunnsopplysninger

På siste side i spørreskjemaet om bevisste holdninger fyller respondentene ut noen få

bakgrunnsopplysninger som fødselsår, utdannelsesnivå10 og kjønn.

9 Her er det en feil i spørreskjemaet. For Øygarden har stedsnavnet blitt oppført, mens de andre står oppført med dialektnavn. I det videre arbeidet til Dialektendringsprosessar har det utelukkende blitt brukt stedsnavn. 10 Dette punktet er ikke relevant for elevene.

35

3.3.3.4 Gjennomføring av undersøkelsen av bevisste språkholdninger11

Etter dialektmasketesten får informantene utlevert et nytt hefte (jf. vedlegg 4 og 5) med

dialektplasserings- og dialekthitliste-skjemaer. De har fått gjentatte beskjeder om å ta vare på

en gul lapp med et nummer på som var klistret på heftet de fikk utdelt til masketesten, og

skriver dette nummeret på det nye heftet som de nå har fått utdelt. Siden det er to

spørreskjemaer eller hefter i holdningsgranskningen, er nummereringen en god måte å holde

orden på hvilke to spørreskjemaer som hører til samme respondent. De 15 stemmene blir så

spilt av for tredje gang, og informantene skriver inn i spørreskjemaet hvilke steder de mener de

ulike varietetene/dialektene stammer fra. Deretter blir respondentene bedt om å rangere de sju

dialektene (lage dialekthitlister). De får nøye forklart at de i den første hitlisten skal rangere ut i

fra hva de selv mener er fint og mindre fint, mens de i hitliste nummer to skal rangere etter hva

de mener har høyest og lavest status. Så blir heftene samlet inn, og holdningsgranskningen

avsluttes med en diskusjon i klassen om ulike dialekter.

3.3.3.5 Intervju

Silje Villanger (2010), som har skrevet om talemålet i Øygarden i tilknytning til

Dialektendringsprosessar, har gjennomført 13 parintervju med 26 informanter fra Øygarden.

Andre halvdel av Villangers intervju dreier seg om språkbevissthet og språkholdninger. Hun har

i liten grad benyttet seg av dette intervjumaterialet i oppgaven sin. Jeg har valgt ut et tredelt

spørsmål fra disse intervjuene fordi det kan være med på å utdype resultatene fra den

kvantitative holdningsgranskningen. Jeg ser på følgende spørsmål:

1. Hva syns du om dialekten i Øygarden? Bergensk? Østlandsk?

3.3.4 Reliabilitet og validitet i denne oppgaven

Reliabilitet dreier seg om datamaterialets pålitelighet. Dersom undersøkelsesopplegget og

datainnsamlingen gir oss pålitelige data, er reliabiliteten høy. Det er vanlig å skille mellom to

ulike typer reliabilitet; stabilitet og ekvivalens. Stabilitet henviser til at det oppnås like

resultater i undersøkelser av samme fenomen som er utført på ulike tidspunkt. Ekvivalens betyr

at det er samsvar mellom datainnsamlinger som er utført på samme tidspunkt (Grønmo 2004:

217 ff.).

11 Her fortsetter redegjørelsen for undersøkelsesforløpet. Dette punktet er derfor en forlengelse av punkt 3.3.2.2.

36

Det er vanskelig å si noe sikkert om dataenes stabilitet, da det bare har blitt utført noen

få holdningsgranskninger med masketest i Norge tidligere. Kleiven (1975) har gjennomført en

MGT der han undersøker oppfatninger av bergensmål og strilemål. Husby (1982) har skrevet

om holdninger til ulike talemålsvarianter i en småby i Nord-Norge. Utformingen av Kleivens

og Husbys undersøkelser skiller seg så mye fra undersøkelsen det fortelles om i denne

oppgaven, at det er vanskelig å si noe om stabilitet ut fra dette. Men hele undersøkelsesforløpet

har blitt dokumentert, både i denne oppgaven, og i andre tekster produsert av

Dialektendringsprosesser. Dette betyr at senere undersøkelser kan etterprøve våre funn, og

være med på å vurdere stabiliteten.

Dataenes ekvivalens bør være god. I vårt tilfelle har vi gjennomført tester i mange ulike

klasserom og på lærerrommet på samme tidspunkt, men med ulike testledere. Med ett unntak,

er det ingenting som tyder på at innsamlingsprosessen har påvirket dataene. Unntaket er

dialekthitliste 2 (rangering etter status) i èn av klassene. Resultatene fra hitlisten for denne

klassen skiller seg signifikant fra de andre klassene12. Dette har blitt diskutert i

Dialektendringsprosessar, og det har kommet frem at det i denne klassen ble gitt informasjon

om begrepet ’status’ som ikke ble gitt i de andre klassene, fordi det dukket opp spørsmål om

begrepet under gjennomføringen. Samlet sett vurderer jeg mine data som reliable, til tross for at

jeg ikke har mulighet til å sjekke stabiliteten.

Validitet handler om datamaterialets gyldighet for problemstillingene som blir belyst.

Dersom undersøkelsesopplegget og datainnsamlingen gir oss data som er relevante for

problemstillingene, kan vi si at validiteten er høy (Grønmo 2004: 217 ff.). Det finnes flere ulike

validitetstyper, og Grønmo (2004: 237) mener at en må ta valg for hver enkelt undersøkelse, og

drøfte undersøkelsesopplegg, datainnsamling og datamateriale opp mot de relevante

validitetstypene for den aktuelle undersøkelsen. Jeg vurderer det slik at den mest relevante

validitetstypen for denne undersøkelsen er det Grønmo (2004: s. 232-233) omtaler som

definisjonsmessig validitet. En høy definisjonsmessig validitet får vi når operasjonaliseringen

dekker begrepets teoretiske innhold. For denne undersøkelsen vil det si at operasjonaliseringen

av holdningsbegrepet må gjøres på en slik måte at den omfatter alle bestanddelene i en

’holdning’. Som beskrevet i teorikapittelet forholder jeg meg til en tredeling av

holdningsbegrepet (i en kognitiv, affektiv og atferdsmessig komponent) i denne oppgaven.

Undersøkelsene i denne oppgaven dreier seg i hovedsak om den affektive komponenten, i

likhet med det meste av språkholdningsforskning. Likevel velger jeg å operere med en tredeling 12 Dette er dokumentert i vedlegg 7

37

av holdningsbegrepet, fordi jeg ønsker å gi et mangesidig bilde av språkholdningene i

Øygarden, og fordi jeg undersøker språkholdningenes betydning for språkendring.

I holdningsgranskningen min finnes det ingen operasjonalisering av

atferdskomponenten. Dette er selvsagt ikke ideelt i forhold til den definisjonsmessige

validiteten, men atferdskomponenten har vist seg å være svært vanskelig å måle, noe som

illustreres av at det er få som har operasjonalisert den i tidligere undersøkelser. I tabell 3.4

under følger en oversikt over operasjonaliseringen av språkholdningsbegrepet slik det er gjort i

denne oppgaven.

TABELL3.4OversiktovermålingavspråkholdningeriØygarden

Komponent Operasjonalisering

AFFEKTIV(Følelser) Dialektmasketest

Dialekthitlister

Intervju

KOGNITIV(Kunnskap) Dialektplassering

Intervju

KONATIV(Atferd) ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐

Hvorvidt disse operasjonaliseringene faktisk måler de ulike holdningskomponentene, kan nok

diskuteres, i og med at holdninger ikke er direkte observerbare, men ligger skjult i folks tanker

og følelser. Men validitetsproblemet en stor utfordring i holdningsforskningen generelt, fordi

holdninger er sammensatte av natur.

Et annet problem som kan relateres til dataenes validitet, er spørsmålet om

representativitet. Dette behandles under neste punkt (3.3.5) om databehandlingen.

3.3.5 Databehandling

Dataene mine har blitt behandlet i statistikkprogrammet SPSS, der jeg har benyttet meg av

ulike statistiske tester for å teste for statistisk signifikans. For resultatene som gjelder

lærergruppen og pensjonistgruppen, så beskriver jeg uten å signifikansteste, mens for

elevgruppen gjennomfører jeg endel tester som har til hensikt å avgjøre om jeg med relativt stor

sikkerhet kan generalisere elevgruppen til populasjonen ungdom/unge i Øygarden. Ungdom i

Øygarden er i denne oppgaven definert som 13 -16 åringer.

I det følgende diskuterer jeg representativiteten til utvalget mitt, gjør rede for de ulike

38

statistiske testene jeg har brukt, samt beskriver kort de omkodingene av dataene som er gjort.

3.3.5.1 Utvalgets representativitet

Hvorvidt et utvalg er representativt for en større populasjon avhenger av flere ting. Utvalget bør

være av en viss størrelse, og utvalget bør være tilfeldig trukket. For at et utvalg skal kunne

ansees for å være tilfeldig trukket, så må det være like stor sannsynlighet for at alle individene i

populasjonen kommer med i utvalget (Grønmo 2004: s. 88-89).

For elevgruppen gjelder dette til en viss grad. Det er en forskjell på hvordan en ideelt

sett ville gjennomført en undersøkelse, og på hvordan det er praktisk mulig å gjennomføre

undersøkelsen. Som beskrevet tidligere gjør masketestens natur det vanskelig å trekke et helt

tilfeldig utvalg. Med tanke på de begrensningene masketesten legger på utvalgsstrategien, er

det fordelaktig å velge skoleklasser. Alle ungdommer må gå på skolen, uavhengig av kjønn,

sosial bakgrunn og andre bakgrunnsvariabler, og vi kan derfor være sikre på at vi ikke har

systematisk utelatt noen enheter i utvalget. Avgjørelsen om å generalisere til unge/ungdom i

Øygarden mellom 13 og 16 år (fremfor å bare forholde meg til beskrivelse av utvalget) baserer

seg på en antagelse om at det ikke er store forskjeller i språkholdninger hos 15-16-åringer og i

populasjonen generelt. I forhold til det perfekte tilfeldige utvalget er dette selvsagt

problematisk, da det er umulig for 13-14 åringer å bli inkludert i utvalget, når utvalget er elever

i 9. og 10. klasse som består av 15-16 åringer. Jeg velger likevel å generalisere disse

resultatene. Det at utvalget er relativt stort i forhold til populasjonen er noe som taler for denne

avgjørelsen.

Lærergruppen består av 19 lærere på Øygarden ungdomsskole. Denne gruppen kunne

muligens ha blitt brukt til å generalisere til en slags ”lærere i Øygarden”-populasjon, men dette

fremstår som lite fruktbart. Jeg vurderer det slik at jeg kan få interessante resultater bare ved å

se på utvalget, og at en eventuell generalisering til noen større populasjon vil skape unødvendig

usikkerhet rundt resultatene fra denne gruppen.

Pensjonistgruppen består av 39 pensjonister fra Øygarden, som kom med i utvalget

fordi de var medlemmer i Øygarden Pensjonistforening. Masketesten ble utført på ett av deres

møter. Også denne gruppen kunne potensielt blitt generalisert til en ”pensjonister i Øygarden”-

populasjon, men det ville vært problematisk av mange årsaker. For det første er det et stort

problem med frafall i denne gruppen, så antall gyldige observasjoner er svært lavt. For det

andre er det, i motsetning til ungdomsskolen, ikke obligatorisk å møte opp på

39

pensjonistforeningens møter. Det kan derfor tenkes at de som møter opp her har noen spesielle

verdier eller egenskaper som skiller seg i fra den øvrige pensjonistbefolkningen i Øygarden. Jeg

velger derfor også her å kun beskrive dette utvalget, uten å trekke noen slutninger til en større

populasjon.

3.3.5.2 Ikke-parametriske tester

Signifikanstestene jeg benytter meg av er såkalte ikke-parametriske tester. Dette gjør jeg fordi

en med den typen skalaer som er brukt i holdningsundersøkelsen ikke kan være sikker på hvor

stor avstandene mellom de ulike verdiene er. Det eneste en kan vite sikkert om en skala på

ordinalnivå som går fra 1-7, der 1 er minst positiv og 7 er mest positiv, er at verdien 5 er høyere

(og derfor indikerer mer positiv vurdering) enn verdien 4. Hinton (2004: 210) sier at dersom en

ikke er sikker på om dataene er på intervall-nivå, må en benytte seg av ikke-parametriske tester.

Dersom en kjører parametriske tester på slike data risikerer en å trekke feilaktige slutninger.

Datatyper som egner seg for parametriske tester er ting som eksempelvis vekt, inntekt og

høyde. Holdninger lar seg ikke måle på en intervallskala, og jeg må derfor velge ikke-

parametriske tester. Hadde jeg benyttet meg av parametriske tester er det en rekke

forutsetninger dataene må tilfredstille for at testene skal være pålitelige, blant annet må dataene

være normalfordelte. Disse forutsetningene trenger en ikke å teste for når en benytter seg av

ikke-parametriske tester (Hinton 2004: 210). Jeg kommer til å gi korte presentasjoner av de

ulike testene. Alle testene er utført ved hjelp av dataprogrammet SPSS, noe som forenkler

utregningene betraktelig.

3.3.5.2.1 Friedman-testen

Denne testen baserer seg ikke på selve verdien respondenten har oppgitt, men på hvilken rank

denne verdien har i forhold til de andre tilsvarende skalaene. Nøyaktig hvor respondenten har

satt krysset sitt er altså ikke relevant, det som er relevant er hvordan krysset forholder seg til de

andre kryssene som har blitt satt av respondenten. Formålet med testen er å undersøke

sannsynligheten for at rangeringen som er gjort av respondentene er tilfeldig (Hinton 2004: s.

240-241). Dette er vist med signifikansverdien i resultat-kapittelet.

Selve utregningen av Friedman-testen er vist i Hinton (2004 : s. 241-245), men for

denne oppgavens skyld er det ikke nødvendig med en grundig gjennomgang av utregningen, da

alle utregninger blir gjort ved hjelp av SPSS. Det som derimot er viktig er hvordan en skal tolke

resultatene av utregningen. Når en bruker Friedman-testen for å undersøke resultatene fra

40

masketesten indikerer en høy rank en positiv vurdering, fordi en høy verdi på skalaene i

masketesten indikerer positiv vurdering. I tillegg til ranken blir antall enheter oppgitt, som N.

Jeg har valgt å ikke ta med antall frihetsgrader og kjikvadrats-verdien, da disse ikke er særlig

relevante, så lenge signifikansverdien er oppgitt.

3.3.5.2.2 Mann-Whitney-testen

Når jeg tester for kjønnsforskjeller blant de unge i Øygarden bruker jeg Mann-Whitney-testen.

Som med Friedman-testen fokuserer jeg her på å beskrive hvordan resultater produsert av SPSS

skal fortolkes. For masketesten indikerer en høy score når man bruker Mann-Whitney-test en

positiv vurdering. For hitlistene gjelder det motsatte, det vil si at jo lavere score jo mer positiv

vurdering.

Formålet med denne testen i min oppgave er å undersøke hvorvidt det er forskjeller i

vurderingen mellom kjønnene, og i så måte er det mest interessant å se om forskjellen i

vurderingen mellom kjønnene er signifikant. En signifikant forskjell betyr at vi kan slå fast at

det er en forskjell på hvordan kjønn vurderer språkprøvene, mens en ikke-signifikant forskjell

betyr det motsatte. Her oppgir jeg også antall enheter som inngår i analysen, men utelater også

her antall frihetsgrader samt kjikvadrats-verdien, da disse ikke er viktige for forståelsen av

tabellene.

3.3.5.2.3 Wilcoxon signed-pair-testen

Den siste testen jeg har benyttet meg av i analysen av datamaterialet mitt er en test kalt

Wilcoxon signed-pair-test. Denne testen lar meg undersøke om det er signifikante forskjeller

mellom vurderingene av de enkelte varietetene eller de enkelte språkprøvene. Resultatene som

er produsert i SPSS gir mye mer informasjon enn det som er relevant å vise frem i denne

oppgaven. Det relevante er hvorvidt det er signifikant forskjell i hvordan de ulike varitetene har

blitt vurdert, og det er også det eneste jeg presenterer i teksten.

3.3.5.3 Omkoding av variabler

For å kunne analysere dialektplasseringen kvantitativt har jeg måttet gjennomføre en omkoding

av respondentenes besvarelser. Bakgrunnen for dette er beskrevet tidligere i kapittelet.

Omkodingen ble gjort inn i fem kategorier; ”Bergen”, ”Strilelandet”, ”Østlandet”, ”Vest-

Norge” og ”Annet”.

Jeg har også kodet om variabelen der lærerene gjetter formålet. Dette er i

41

utgangspunktet en åpen kategori der lærerene fritt kunne skrive inn det de ville. For at denne

skulle kunne behandles kvantitativt har de lærerene som har gjettet formålet fått verdien 1,

mens de lærerene som ikke gjettet formålet har fått verdien 0.

I tillegg er det gjort enkelte andre omkodinger, men som bare baserer seg på

summeringer av variabler, og som derfor ikke har blitt påvirket av mitt skjønn i samme grad

som dialektplasseringen og gjettingen av formålet kan ha blitt.

3.3.5.4 Signifikansnivå i denne oppgaven

Kritisk verdi for signifikans i denne oppgaven er satt til < 0,05. En signifikansverdi på 0.05

indikerer at det er 5% sannsynlighet for at de rangeringene som er gjort er tilfeldige. Med andre

ord er det 5% sannsynlighet for at eventuelle slutninger vi trekker fra disse resultatene er

feilaktige. Dersom signifikansen er < 0,01 opplyser jeg om dette. Alle sammenhenger som har

et signifikansnivå på mellom 0,05 og 0,10 blir omtalt som tendensielle.

3.4 Hypoteser

Jeg baserer hypotesene mine i stor grad på DGCSS-undersøkelsene i Danmark. Selv om Norge

og Danmark er to svært ulike samfunn språklig sett, velger jeg likevel å ta utgangspunkt i

mønstre fra Danmark når jeg utformer hypotesene mine. Det finnes store mengder tidligere

forskning fra Danmark, og teorien er sterk.

Jeg har satt opp fire hypoteser som alle er teoretisk forankret. Jeg redegjør kort for

bakgrunnen til hver hypotese etter hvert som jeg presenterer dem.

Hypotese 1

Om jeg baserer forventningene mine til hva jeg skal finne i denne undersøkelsen på funn fra

DGCSS-undersøkelsene i Danmark, er det naturlig å forvente at det på underbevisst nivå blir

uttrykt positive holdninger til språket i hovedstaden, det vil si sentraløstlandsk. Videre kan jeg

forvente at holdningene som blir uttrykt på bevisst nivå vil gjenspeile en positivitet til den

lokale dialekten. På bakgrunn av dette setter jeg frem hypotese 1, som er todelt:

H1 Det er forskjell på de bevisste og underbevisste holdningene hos unge fra Øygarden.

H 1.1

På bevisst nivå vil unge fra Øygarden være mest positive til den lokale dialekten og

42

minst positive til østnorsk

H 1.2

På underbevisst nivå vil unge fra Øygarden være mest positiv til østlandsk og minst

positiv til den lokale dialekten.

Hypotese 2

Som jeg gjorde rede for i teorikapittelet mener Baker (1992: s. 41-42) at kjønn kan tenkes å ha

betydning for språkholdninger. Men undersøkelsene i Danmark, som jeg i stor grad baserer

denne oppgavens metode på, har vist at respondentenes kjønn spiller liten rolle for

språkholdningene (jf. Kristiansen og Monka 2007). På bakgrunn av dette setter jeg frem

hypotese 2:

H2 Det er ingen sammenheng mellom kjønn og språkholdninger hos unge fra Øygarden

Hypotese 3

Baker (1992: s. 41-42) mener at alder kan ha betydning for språkholdninger, fordi alder er en

indikator på hvilke typer påvirkning inidvidet er utsatt for (jf. teorikapittelet). Med dette som

utgangspunkt setter jeg frem hypotese 3:

H3 Det er en sammenheng mellom alder og språkholdninger hos folk fra Øygarden

Hypotese 4

I Danmark er den generelle tendensen at resultatene fra de indirekte holdningsgranskningene

(de underbevisste holdningene) viser samme mønster som språkbruken. I Kristiansens (1991)

undersøkelse av talemålet i Næstved ble personer med sjællandsk talemål nedvurdert i

masketesten, noe som stemte godt overens med at unge selv ikke brukte dette talemålet. De

unge oppvurderte i stedet københavnsk. I den direkte holdningsundersøkelsen, der de fikk

direkte spørsmål om å vurdere ulike dialekter, ble derimot sjællandsk rangert positivt og

københavnsk nedvurdert. De unge snakket selv lavkøbenhavnsk, eller yngre riksmål. På

bakgrunn av dette setter jeg frem hypotese 4:

H4 Det er en sammenheng mellom de unges talemålsholdninger og talemålsendringen i

43

Øygarden.

44

4. RESULTAT OG ANALYSE I dette kapittelet fremlegges resultatene fra holdningsgranskningen og intervjuene. Grunnen til

at jeg har kalt dette kapittelet både resultat og analyse, er at det er deler av resultatene jeg

mener det er riktig å drøfte etter hvert som jeg legger de frem. Dette gjelder først og fremst

dialektplasseringen og intervjuene.

Dataene fra holdningsgranskningen har blitt behandlet i SPSS, hvor det har blitt utført

ulike statistiske tester (som beskrevet under punkt 3.3.5.2). Fordi jeg ønsker å generalisere

elevgruppen til populasjonen ’ungdom i Øygarden’, presenteres resultatene for denne gruppen

som inferensiell statistikk. Inferensiell statistikk vil si at observasjonene i utvalget blir brukt

som grunnlag for å komme med konklusjoner om en større populasjon. Resultatene for

lærergruppen og pensjonistgruppen presenteres i deskriptive tabeller, da disse ikke skal

representere noen større populasjon.

Rekkefølgen i dette kapittelet følger undersøkelsesforløpet. Jeg begynner med å ta for

meg resultatene fra masketesten. Deretter følger resultatene fra dialektplasseringen, og så fra

dialekthitlistene. Til slutt i dette kapittelet presenterer og drøfter jeg kort noen resultater fra

intervjuene.

4.1 Resultat for masketesten – underbevisste språkholdninger Jeg begynner med å presentere resultatene for elevgruppen (de unge). Deretter presenteres

lærergruppens og pensjonistgruppens masketest-resultater, men ikke like inngående som

elevenes.

4.1.1 Elevgruppen

4.1.1.1 Resultat på varietetsnivå

Dersom vi samler de 15 språkprøvene etter varieteter, får vi en tabell (tabell 4.1) som viser

hvordan elevene har vurdert de 5 varietetene i masketesten på alle skalaene samlet

(totalskalaen). En høy score indikerer positiv vurdering.

TABELL4.1Elevgruppensrangeringavvarieteterpåalleskalaenesamlet

AU(1) BH(2) BL(3) SY(4) SE(5)3,70 3,53 2,88 2,77 2,13Gjennomsnittligrangorden,Friedman‐test(N=89,p<0,01)

45

Elevgruppen har østlandsk (AU) på førsteplass. Deretter følger bergensvarietetene med

høybergensk (BH) på andreplass og lavbergensk (BL) på tredjeplass. Nederst kommer de to

variantene av strilemålet, med yngre stril (SY) på nest siste plass og eldre stril (SE) på siste

plass. P er < 0,01, og rangeringen i sin helhet er dermed svært signifikant. En kan teste for

signifikante forskjeller mellom to og to varieteter i SPSS. Ved å bruke en Wilcoxon signed-

ranks-test får vi følgende signifikansforhold:

AU / BH > BL / SY > SE

( > = signifikant høyere, /= ikke-signifikant forskjell. p < 0,01 der forskjellen er signifikant)

En kan med stor sikkerhet slå fast at unge i Øygarden i masketesten vurderer østlandsk +

høybergensk mer positivt enn lavbergensk + yngre strilemål, som igjen blir vurdert mer positivt

enn eldre strilemål.

4.1.1.2 Resultat på språkprøvenivå

Resultatene ovenfor (jf. tabell 4.1) bygger på en sammenslåing av tre og tre språkprøver fra

samme varietet. I tillegg er resultatene for hver stemme bygget på en sammenslåing av de åtte

vurderingsskalaene. Ser man på hvordan hver av språkprøvene har blitt vurdert på alle de ulike

vurderingsskalaene, blir bildet litt mer komplekst enn det som fremgår av tabellen ovenfor. I

tabell 4.2 fremstilles alle rangeringene av språkprøvene i masketesten, fordelt på de åtte

skalaene.

TABELL4.2ElevgruppensrangeringavspråkprøverfordeltpååtteskalaerKlok

AU‐7 SE‐11 BH‐4 SY‐9 AU‐14 SY‐2 BL‐1 BL‐10 BH‐12 SY‐15 BL‐13 SE‐5 BH‐6 AU‐3 SE‐89,58 9,38 8,98 8,55 8,53 8,49 8,19 8,07 7,78 7,61 7,53 7,30 7,07 6,50 6,45Friedmantest(N=107,p<0,01)

SeriøsBL‐1 AU‐7 BH‐4 AU‐14 SE‐11 BH‐12 SY‐9 SY‐15 BL‐10 BH‐6 AU‐3 SY‐2 SE‐8 BL‐13 SE‐59,53 9,51 9,45 9,31 9,19 8,33 8,30 7,91 7,68 7,27 7,19 7,14 6,57 6,44 6,19Friedmantest(N=108,p<0,01)

MålrettetBH‐4 AU‐14 AU‐7 BL‐1 SE‐11 BH‐12 SY‐9 SY‐15 BL‐10 BH‐6 SE‐8 AU‐3 BL‐13 SY‐2 SE‐59,91 9,85 9,65 9,36 9,28 8,77 8,65 8,15 7,74 7,28 7,25 6,96 6,43 5,72 5,05Friedmantest(N=100,p<0,01)

46

TilåstolepåAU‐14 BH‐4 AU‐7 SY‐15 SE‐11 BL‐1 SY‐9 SY‐2 BH‐12 BL‐10 BH‐6 BL‐13 AU‐3 SE‐5 SE‐89,63 9,51 9,03 9,02 8,90 8,66 8,38 8,26 7,98 7,34 7,32 6,82 6,50 6,39 6,25Friedmantest(N=104,p<0,01)

SelvsikkerBL‐1 AU‐14 BH‐4 BH‐12 AU‐7 SE‐11 SY‐15 SY‐9 AU‐3 BL‐10 BH‐6 BL‐13 SE‐8 SY‐2 SE‐510,60 10,38 9,87 9,69 9,50 9,50 8,40 8,24 7,99 7,29 7,17 6,37 5,67 4,83 4,50Friedmantest(N=107,p<0,01)

Spennende

AU‐14 AU‐7 BH‐4 BH‐12 BL‐1 SY‐15 SY‐9 BH‐6 SE‐11 AU‐3 BL‐10 SE‐8 BL‐13 SY‐2 SE‐510,22 9,59 9,42 9,40 9,33 8,96 8,75 7,93 7,72 7,63 7,49 7,03 5,86 5,48 5,20Friedmantest(N=106,p<0,01)

Kul

AU‐14 BH‐4 BL‐1 BH‐12 AU‐7 SY‐15 SY‐9 BH‐6 AU‐3 SE‐11 BL‐10 SE‐8 SY‐2 BL‐13 SE‐59,96 9,94 9,70 9,31 9,10 8,61 8,19 7,99 7,80 7,80 7,57 6,86 6,31 5,64 5,22Friedmantest(N=106,p<0,01)

Likerduhenne?

BH‐4 BL‐1 SY‐15 AU‐14 BH‐12 BL‐10 SE‐11 AU‐7 SY‐9 BH‐6 AU‐3 BL‐13 SE‐8 SY‐2 SE‐59,67 9,57 9,39 9,31 8,60 8,18 8,13 8,07 7,83 7,51 7,25 6,94 6,82 6,66 6,07Friedmantest(N=108,p<0,01)

Rekkefølgen på språkprøvene i tabellen over drøftes kort her, fordi det ikke er direkte relevant

for hypotesene mine, men likevel kan fortelle noe om i hvilken grad det er talemålet i

språkprøvene som har blitt vurdert. Dersom språkprøvene hadde vært rangert ved siden av

hverandre tre og tre, ville det vært en sikker indikator på at det kun var varieteten som ble

vurdert i masketesten. Vi ser umiddelbart av tabellen at språkprøvene som representerer samme

varietet ikke har blitt vurdert likt. Dette viser at det er andre faktorer enn språkbruk som har

spilt inn når respondentene har evaluert språkprøvene.

En del språkprøver skiller seg tydelig fra de andre språkprøvene som utgjør samme

varietet, noe som kan tyde på at disse har blitt vurdert ut fra andre faktorer enn varieteten. De

eneste språkprøvene som ”oppfører” seg slik man ønsker for at masketesten skal ha klart å måle

holdninger til språkbruken alene, er SY-9 + SY-15 og AU-7 + AU-14 på en del skalaer. Dette

ser vi også av måten de opptrer ved siden av hverandre på flere av skalaene. Ved å

signifikansteste forskjellen mellom rangeringene av disse språkprøvene på totalskalaen finner

man at det ikke er noen signifikant forskjell mellom SY-9 og SY-15, eller mellom AU-7 og AU-

14. Gjennomfører man den samme testen på de andre språkprøvene, finner man at det er

signifikante forskjeller i hvordan språkprøver som representerer samme varietet, har blitt

vurdert av elevene (vedlegg 6). Dette kan bety to ting: enten at det er andre faktorer enn

språkbruk som har spilt inn i vurderingene, eller at de utvalgte språkprøvene har representert

den gjeldende varieteten i ulik grad.

47

Til tross for at rangeringene av språkprøver gir ikke-sammenhengende rekkefølge, er

det rimelig å anta at språkbruken har vært en faktor i evalueringen, fordi det samlede resultatet

(som vist i tabell 4.1) viser et mønster som er teoretisk forventet, og fordi dette mønsteret er

signifikant.

4.1.1.3 Resultat fordelt på kjønn

Jeg satte frem en hypotese som sier at det ikke er en sammenheng mellom kjønn og

språkholdninger. For å kunne besvare denne hypotesen inkluderer jeg tabell 4.3 som viser

hvordan elevene har vurdert varietene, etter kjønn (p-verdien og N er her skrevet inn i tabellen

for hver varietet).

TABELL4.3Kjønnsforskjellerblanteleveneimasketesten

AU BH BL SY SEMann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne49.55 55.69 52.39 52.62 53.50 48.13 52.38 52.63 51.95 55.31p=0,299N=104

p=0,969N=104

p=0,358N=101

p=0,966N=104

p=0,575N=106

Mann‐Whitney‐test.Enhøyscoreindikererpositiv vurdering.

Ut fra tabell 4.3 kan vi slå fast at det ikke er signifikant forskjell i hvordan jenter og gutter i

elevgruppen vurderer varietetene i masketesten. Mer detaljerte analyser innenfor de enkelte

varietetene avdekker noen få signifikante kjønnsforskjeller i vurderingene langs de ulike

skalaene. Dette gjelder vurderingen av språkprøve1-BL på skalaen selvsikker (jenter mer

positive enn gutter), språkprøve3-AU på skalaen seriøs (gutter mer positive enn jenter),

språkprøve10-BL på skalaen målrettet (jenter mer positive enn gutter), språkprøve11-SE på

skalen kul (jenter mer positive enn gutter), språkprøve13-BL på skalaene klok og målrettet

(gutter mer positive enn jenter), og språkprøve14-AU på skalaene klok og selvsikker (jenter

mer positive enn jenter).

Det er ingen signifikante forskjeller på vurderingene av språkprøvene på totalskalaen,

men språkprøve13 og språkprøve14 viser tendensielle (p<0,10) forskjeller mellom kjønnene.

Gutter er tendensielt mer positive enn jenter til språkprøve13, som er en av tre språkprøver som

representerer lavbergensk. Jenter er tendensielt mer positive enn gutter til språkprøve 14, som

er en av tre språkprøver som representerer østlandsk. Vi kan likevel, på grunnlag av tabellen

ovenfor, slå fast at det ikke er kjønnsforskjeller blant de unge på noen av vurderingene av

varietetene på totalskalaen.

48

4.1.1.4 Gjetting av formålet

En forutsetning for at vi har målt underbevisste holdninger i masketesten, er som nevnt at

respondentene ikke kjenner formålet med testen. Det var bare to av elevene fra Øygarden som

gjettet at undersøkelsen handlet om språk. Elev 142 gjettet at undersøkelsen handler om

”dialekter”, mens elev 135 gjettet mer nøyaktig at undersøkelsen handlet om ”sammenhengen

mellom språkbruk og oppfatninger”.

Elev 142 har i masketesten rekkefølgen SY > BL > SE > AU > BH. Når BL kommer så

høyt opp, skyldes det særlig at han vurderer språkprøve 13 svært positivt. I dialektplasseringen

mener han at BL-13 stammer fra Øygarden, mens han plasserer de to andre korrekt i Bergen

(Landås, Åsane). I estetikk-hitlisten har elev 142 rekkefølgen øygardsk > østlandsk > bergensk.

Fordi elev 142 bedømmer BL-13 som øygardsk, kan vi si at han har rangert likt i begge

undersøkelsene: det lokale kommer øverst, og østlandsk nederst. Elev 142 sin rangering

bekrefter altså antakelsen om at bevissthetsdistinksjonen er viktig.

Vi får ikke helt det samme bildet når vi ser på rangeringene til elev 135. Denne eleven

har rekkefølgen AU > BL > BH > SY > SE i masketesten. I estetikk-hitlisten har elev 135

østlandsk / øygardsk > bergensk. Øygardsk/strilemål kommer altså først i hitlisten (sammen

med østlandk), men sist i masketesten.

Ser vi bort fra disse to unntakene, har vi altså lyktes i å samle inn underbevisste

holdninger.

4.1.2 Lærergruppen

I tabellen under fremstilles resultatene for varietetene samlet på totalskalaen. Igjen indikerer et

høyt tall en positivt vurdering.

TABELL4.4Lærergruppensrangeringavvarieteterpåalleskalaenesamlet

BH(1) AU(2) SE(3) SY(4) BL(5)112,64 111,07 101,36 99,36 99,14Aritmetiskgjennomsnitt.N=14.

I masketesten vurderer læregruppen høybergensk mest positivt, etterfulgt av østlandsk. På

tredjeplass har lærerne eldre strilemål, på fjerdeplass yngre strilemål, og på sisteplass

lavbergensk. Vi kan likevel se på tallene at spranget mellom BH+AU og SE er større enn

spranget mellom de andre. Høybergensk og østlandsk har blitt vurdert relativt likt, og vesentlig

mer positivt enn de andre varietetene.

49

4.1.2.1 Gjetting av formålet

Halvparten av lærerne gjettet at masketesten handlet om noe som hadde med språk eller

dialekter å gjøre. Av de som har svart, er fordelingen relativt jevn mellom de som gjettet

formålet versus de som ikke gjettet formålet. Dette vises i tabell 4.5.

TABELL4.5Lærergruppensrangeringavvarieteterfordeltpådesomgjettet

formåletversusdesomikkegjettetformåletBH(1) AU(2) SE(3) SY(4) BL(5)Gjettetformålet

N=7

115,29 112,29 107,86 103,71 102,00

BH(1) AU(2) BL(3) SY(4) SE(5)GjettetikkeformåletN=7 110,00

109,86

96,29

95,00

94,86

Aritmetiskgjennomsnitt. Som tabellen viser, har de to undergruppene av lærergruppen i masketesten rangert varietetene

noe forskjellig. Hos de som har gjettet formålet blir eldre strilemål vurdert mer positivt, og

lavbergensk mindre positivt i forhold til de som ikke gjettet det. De som gjettet formålet har

samme rekkefølge som lærergruppen samlet (jf. tabell 4.4). Årsaken til at de som har gjettet

formålet har preget totalresultatet mer enn de som ikke har det, er at de har vurdert enkelte av

varietetene mer positivt. Forskjellen er størst når det gjelder de lokale varietetene (SE og SY),

nest størst når det gjelder talemålet i regionsenteret (BL og BH), og minst når det gjelder

østlandsk (AU).

Totalrangeringen for lærergruppen bør altså sees i lys av at halvparten gjennomskuet

formålet med masketesten, og at disse har preget totalresultatet. Rekkefølgen på varietetene hos

de som ikke gjettet formålet ligner mer på rekkefølgen hos elevene, der bare to av 120 gjettet

formålet.

4.1.3 Pensjonistgruppen

Tabell 4.6 viser hvordan pensjonistene har vurdert de fem varietetene på alle skalaene samlet.

TABELL4.6Pensjonistgruppensrangeringavvarieteterpåalleskalaenesamlet

SY(1) SE(2) AU(3) BL(4) BH(5)105,50 95,50 94,17 93,33 89,33Aritmetiskgjennomsnitt.N=6.

I pensjonistgruppen kommer de to variantene av strilemål først i rangeringen, med yngre

50

strilemål på førsteplass og eldre strilemål på andreplass. Deretter kommer lavbergensk på

tredjeplass, østlandsk på fjerdeplass og høybergensk på sisteplass. Pensjonistgruppen vurderer

altså strilemålet som det beste språket, og det gjelder først og fremst yngre strilemål. Ingen av

pensjonistene gjettet formålet med masketesten.

4.2 Resultat for dialektplasseringen

I det følgende omtales de tre respondentgruppenes dialektplasseringer.

4.2.1 Elevgruppen

Tabell 4.7 er en prosentvis oversikt over elevenes plasseringer av språkprøvene fordelt på de

fem kategoriene jeg har utformet (som beskrevet under punkt 3.3.3.1.2).

TABELL4.7Elevgruppensstedsplasseringeravdefemtenspråkprøvene Kategorier

Språkprøver

Strilelandet Bergen Vest‐Norge Østlandet Annet Ikkeutfylt

1BergenLav 10% 76% 2% 1% 3% 8%2StrilYngre 41% 14% 13% 6% 8% 19%3Østlandsk 2% 10% 3% 68% 8% 11%4BergenHøy 12% 53% 6% 5% 9% 15%5StrilEldre 29% 8% 23% 5% 9% 26%6BergenHøy 6% 63% 3% 5% 6% 18%7Østlandsk 3% 3% 6% 60% 8% 20%8StrilEldre 45% 11% 11% 3% 4% 26%9StrilYngre 41% 16% 9% 2% 7% 26%10BergenLav 10% 56% 3% 3% 5% 24%11StrilEldre 46% 11% 9% 7% 4% 23%12BergenHøy 4% 59% 3% 4% 11% 18%13BergenLav 14% 44% 1% 3% 8% 30%14Østlandsk 0% 5% 2% 58% 12% 24%15StrilYngre 32% 24% 11% 3% 5% 26%Resultatenefordialektplasseringeniprosenter(avrundettilheleprosenter).Høyesteprosentandelforhverspråkprøveermarkertmedgult.N=120.

Den største prosentandelen av elevene har plassert hver av språkprøvene innenfor den riktige

“hovedkategorien” - Strilelandet, Bergen eller Østlandet. Det vil for eksempel si at den største

prosentandelen (uthevet med gult) av elevene har plassert samtlige språkprøver som

representerer Bergen, både lav og høy, et eller annet sted i Bergen. Det samme gjelder for

Strilelandet og Østlandet.

Det er færre elever som mener at BL-13 stammer fra Bergen i forhold til de andre

51

bergensspråkprøvene. Hva kan denne forskjellen skyldes? Vi ser for det første at hele 30 %

ikke har svart, noe som er den høyeste “ikke utfylt”-prosenten. Det er vanskelig å si noe sikkert

om årsaken til den høye manglende svarprosenten, men det kan tolkes som et uttrykk for at

elevene hadde større vansker med å stedsbestemmme BL-13 enn de andre språkprøvene fra

Bergen. I tillegg ser vi at 14 % har plassert BL-13 et sted på Strilelandet, og det er den høyeste

“strileland”-prosentandelen en språkprøve fra Bergen har fått av elevene. Dette er i og for seg

logisk fordi den yngre varianten av strilemål har likhetstrekk med den lavere varianten av

bergensk, noe som underbygges av at de andre BL-språkprøvene har blitt vurdert som strilemål

av 10 % av elevene. Imidlertid er de to andre BL-språkprøvene vurdert som bergensk av godt

over halvparten av elevene, så dette er ikke en forklaring i seg selv.

En annen forklaring kan være at BL-13 ikke er en like god representant for varieteten

som de andre språkprøvene som representerer Bergen Lav. Personen som snakker på

språkprøve BL-13, er opprinnelig fra Sotra, som hører til Strilelandet. Hun snakker likevel

bergensk, og i Dialektendringsprosessar mente vi at hun var en god representant for Bergen

Lav. Det kan likevel tenkes at elevene har hørt noe “lokalt” i eksempelvis tonefallet hennes.

Noen av elevene kan dermed ha ment at denne personen ikke kommer fra Bergen, eller hatt

vansker med å plassere BL-13 som enten bergensk eller strilemål, og derfor avstått fra å svare. I

og med at vi har benyttet oss av åpne responsskjema, vurderer jeg det likevel slik at en

tilfredsstillende andel av elevene har klart å gjenkjenne språkprøve BL-13.

Ingen av språkprøvene som representerer de to variantene av strilemål blir plassert

“riktig” av over 50 % av elevene. Generelt har språkprøvene som utgjør varieteten Stril Yngre

en litt lavere prosentandel enn de som utgjør Stril Eldre. Unntaket er SE-5, der bare 29 % har

plassert denne språkprøven på Strilelandet. Hvordan skal vi så forklare dette? Også denne

gangen er den manglende svarprosenten høy (26 %), men ikke høyere enn at det også er en del

andre språkprøver som ligger på dette nivået. Videre er det 22 % som har klart å plassere SE-5

innenfor Vest-Norge. Det er i og for seg riktig at SE-språkprøvene hører til i Vest-Norge, men

denne kategorien sier ikke noe om hvor presist elevene har plassert. Dersom vi derimot går

innenfor kategorien ‘Vest-Norge’ og ser på hvilke betegnelser elevene har brukt på SE-5, ser vi

at mange har ment at den stammer fra Sogn eller Voss. Dette kan tyde på at SE-5 har mer

dialektpreg og oppfattes som mer arkaisk enn de andre SE-språkprøvene. Dette er interessant

hvis det sees i forhold til hvordan SE-5 har blitt rangert på de ulike skalaene. SE-5 kommer

nederst i rangeringen av språkprøver på alle skalaene unntatt ‘klok’ og ‘til å stole på’. Kanskje

kan vi si det slik at den SE-språkprøven som oppfattes som mest dialektal, oppfattes minst

52

positivt av elevene.

Det er en tendens blant elevene til at det er flere som plasserer SY-språkprøvene i

Bergen, sett i forhold til SE-språkprøvene. Dette er ikke overraskende, i og med at det yngre

strilemålet kan beskrives som en blanding av eldre strilemål og bergensk. Dermed kan man

ikke si at de som har ment at SY-språkprøvene er bergenske, tar direkte feil. Mønsteret viser vel

heller nettopp at SY oppfattes som at det ligner bergensk.

Når det gjelder SE-språkprøvene er tendensen, selv om det ikke er over halvparten som

plasserer disse innenfor Strilelandet, at mange elever har plassert de et eller annet sted innefor

Vest-Norge. Hvis vi går innenfor kategorien ‘Vest-Norge’ og ser på hvilke betegnelser elevene

har brukt i responsskjemaet, er tendensen, som med SE-5 (som diskutert over), at mange har

svart Sogn, Voss, Stord eller lignende. Felles for disse stedsangivelsene er at de ligner

Strilelandet på den måten at de er rurale og tradisjonelt sett knyttet opp mot gårdsdrift eller

annen primærnæring, og der talemålet har en del fellestrekk med strilemålet.

4.2.2 Lærergruppen Tabell 4.8 er en prosentvis oversikt over lærerenes geografiske plasseringer av språkprøvene

fordelt på fem kategoriene.

TABELL4.8Lærergruppensstedsplasseringeravdefemtenspråkprøvene Kategorier

Språkprøver Strilelandet Bergen Vest‐Norge

Østlandet Annet Ikkeutfylt

1BergenLav 0% 100% 0% 0% 0% 0%2StrilYngre 68% 11% 16% 0% 0% 5%3Østlandsk 5% 0% 0% 90% 0% 5%4BergenHøy 11% 79% 0% 5% 0% 5%5StrilEldre 68% 5% 21% 0% 0% 5%6BergenHøy 11% 84% 0% 0% 0% 5%7Østlandsk 5% 0% 0% 95% 0% 0%8StrilEldre 58% 0% 32% 5% 0% 0%9StrilYngre 53% 5% 16% 0% 0% 26%10BergenLav 21% 63% 0% 0% 0% 16%11StrilEldre 74% 11% 11% 0% 0% 5%12BergenHøy 16% 79% 0% 0% 0% 5%13BergenLav 26% 42% 0% 0% 0% 32%14Østlandsk 0% 0% 0% 100% 0% 0%15StrilYngre 53% 21% 11% 0% 0% 16%Resultatenefordialektplasseringeniprosenter(avrundettilheleprosenter).Høyesteprosentandelforhverspråkprøveermarkertmedgult.N=19.Lærergruppens dialektplassering viser at prosentandelene riktige svar generelt er høyere enn

53

hos elevgruppen. Lærerne ser ut til å ha de samme problemene som elevene med å plassere

språkprøven BL-13 innenfor Bergen. Dessuten blir forskjellene i ”riktig plassering”-prosentene

mellom de tre språkprøvene tydeligere enn de var i elevgruppens dialekplassering. Samtlige

lærere (100 %) har plassert BL-1 et sted i Bergen, 63 % har plassert BL-10 i Bergen, og bare

42 % har plassert BL-13 i Bergen. Når disse tre språkprøvene skal representere samme varietet,

og gjenkjennelsesprosenten varierer såpass mye mellom de tre, kan vi anta at lavbergensk-

varieteten er representert i ulik grad i hver av dem.

Når det gjelder de resterende språkprøvene, plasserer over 50 % av lærerne disse i riktig

hovedkategori. Østlandsspråkprøvene blir plassert riktig av 90-100 % av lærerne.


Pensjonistenes geografiske plasseringer av de femten språkprøvene vises i tabell 4.9 under:

TABELL4.9Pensjonistgruppensstedsplasseringeravdefemtenspråkprøvene Kategorier Språkprøver Strilelandet Bergen Vest‐

NorgeØstlandet Annet Ikke

utfylt1BergenLav 8% 54% 3% 0% 0% 36%2StrilYngre 23% 5% 8% 0% 0% 64%3Østlandsk 5% 0% 5% 31% 3% 56%4BergenHøy 5% 26% 3% 3% 0% 64%5StrilEldre 33% 5% 5% 0% 0% 56%6BergenHøy 10% 21% 0% 0% 3% 67%7Østlandsk 3% 0% 3% 21% 10% 64%8StrilEldre 31% 3% 5% 0% 0% 62%9StrilYngre 28% 3% 3% 0% 0% 67%10BergenLav 5% 23% 3% 3% 0% 67%11StrilEldre 33% 5% 3% 0% 0% 59%12BergenHøy 3% 28% 0% 0% 0% 69%13BergenLav 5% 18% 3% 0% 0% 74%14Østlandsk 0% 5% 5% 33% 0% 56%15StrilYngre 18% 13% 3% 3% 0% 64%Resultatenefordialektplasseringeniprosenter(avrundettilheleprosenter).Høyesteprosentandelforhverspråkprøveermarkertmedgult.N=39.

Det vi umiddelbart ser i pensjonistenes dialektplassering er at den manglende svarprosenten er

større enn hos de to andre gruppene. Det er ikke overraskende, da skjemaene fra pensjonistenes

holdningsgranskning generelt er lite utfylt. Hovedtendensen blant de pensjonistene som har

svart riktig er at de har plassert noenlunde riktig innenfor hver hovedkategori. Også her ser vi at

”riktig svar”-prosent for de tre BL-språkprøvene varierer, men fordi den manglende

54

svarprosenten er såpass høy, er det vanskelig å tolke om dette har noen betydning.

Dialektplasseringene blir ellers drøftet i kapittel 5, der jeg diskuterer hvorvidt

språkprøvene vi valgte til masketesten var gode nok representanter for varietetene vi ville finne

ut noe om.

4.3 Resultat for hitlistene – bevisste språkholdninger Her legger jeg frem resultatene for estetikk-hitlisten og status-hitlisten. Jeg følger samme

mønster som i de foregående delkapitlene, ved at jeg begynner med å fremstille resultatene for

elevgruppen, deretter resultatene for lærergruppen, og til slutt for pensjonistgruppen.

4.3.1 Elevgruppen

Merk at det i alle fremstillingene av de to hitlistene er slik at jo lavere tall varieteten har fått, jo

mer positivt har den blitt vurdert, i motsetningen til fremstillingene av resultatene for

masketesten. Som beskrevet i metodekapittelet (kapittel 3), er det i begge hitlistene i Øygarden

syv norske varieteter eller dialekter som skal rangeres. I denne oppgaven omtales bare

‘Øygarden’, ‘bergensk’ og ‘østlandsk’, fordi det er disse tre som er relevant for

problemstillingene mine13.

Tabell 4.10 viser den gjennomsnittlige rangordenen for de tre relevante varietetene når

elevene har rangert etter hva de synes er finest og minst fin.

TABELL 4.10 Elevgruppens rangering av øygardsk, bergensk og østlandsk etterestetikkØygarden(1) Bergensk(2) Østlandsk(3)1,60 1,70 2,71Rangertavelever.Friedman‐test(N=117,p<0,001). I estetikk-hitlisten har elevene Øygarden øverst, bergensk på andreplass og østlandsk nederst.

Det lokale (og eventuelt regionale) talemålet rangeres altså før talemålet i det nasjonale

senteret. Også her kan vi undersøke signifikansen mellom to og to varieteter innad i

rangeringen ved hjelp av en Wilcoxon signed-ranks-test, noe som gir følgende oppstilling:

ØY / BE > AU

(> = signifikant høyere, / = ikke-signifikant. Der forskjellen er signifikant er p < 0,01.)

13 Dersom en inkluderer syv varieteter i analysen, vil den gjennomsnittlige rangordenen endre seg, men rekkefølgen på varietetene vil bli den samme.

55

Det eneste signifikante skillet går mellom ØY + BE på den ene siden og AU på den andre. Vi

kan altså ikke påstå at det er noen forskjell i hvordan øygardsk og bergensk blir rangert av unge

i Øygarden, men vi kan si at de unge i estetikk-hitlisten mener at at de to regionale talemålene

(øygardsk og bergensk) er finere enn østlandsk.

Under inkluderer jeg tabell 4.11, som viser hvordan jenter og gutter har vurdert

varietetene i estetikk-hitlisten:

TABELL4.11Kjønnsforskjellerblanteleveneiestetikkhitlisten

Øygarden Bergensk ØstlandskMann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne54,32 65,23 58,19 59,88 63,89 52,72p=0,065N=118

p=0,777N=117

p=0,069N=116

Mann‐Whitney‐test.Enlavscoreindikererpositivvurdering.

Det er ingen signifikante forskjeller i hvordan jenter og gutter i Øygarden har vurdert

varietetene eller dialektnavnene i estetikk-hitlisten. Men det er tendensielle forskjeller i

hvordan de har vurdert øygardsk og østlandsk. Det er altså en tendens til at unge kvinner fra

Øygarden vurderer østlandsk som finere enn det unge menn gjør. Videre er det en tendens til at

unge menn fra Øygarden synes øygardsk er finere enn det unge kvinner gjør.


elevene har rangert etter hva de tror har mest status og minst status i det norske samfunnet.

TABELL 4.12 Elevgruppens rangering av øygardsk, bergensk og østlandsk etterstatusBergensk(1) Østlandsk(2) Øygarden(3)1,59 1,92 2,49Rangertavelever.Friedman‐test(N=113,p<0,01).

I status-hitlisten har elevene bergensk øverst, østlandsk på andreplass, og øygardsk på

sisteplass.

Igjen undersøker jeg signifikansen mellom to og to varieteter innad i rangeringen ved

hjelp av en Wilcoxon signed-ranks-test, noe som gir denne oppstillingen:

BE > AU > ØY

(> = signifikant, / = ikke-signifikant. p < 0,01)

56

Forskjellen mellom alle de tre varietetene er signifikante. Vi kan altså si at unge i Øygarden

synes at bergensk har høyere status enn østlandsk, som igjen har høyere status enn øygardsk.

Jeg har tatt med en tabell (tabell 4.13) som viser hvordan henholdsvis gutter og jenter i

elevgruppen vurderer varietetene i status-hitlisten:

TABELL4.13Kjønnsforskjellerblanteleveneistatushitlisten

Øygarden Bergensk ØstlandskMann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne57,30 56,64 53,06 60,47 56,79 56,16p=0,914N=113

p=0,207N=112

p=0,917N=112

Mann‐Whitney‐test.Enlavscoreindikererpositivvurdering.

I status-hitlisten er det ingen signifikante forskjeller på hvordan gutter og jenter vurderer

varietene. Vi kan altså anta at unge kvinner og menn i Øygarden vurderer statusforholdet

mellom de tre varietetene likt.

4.3.2 Lærergruppen

Tabell 4.14 viser gjennomsnittsverdien for de tre relevante varietetene når lærerne har rangert

etter hva de synes er finest og minst fin.

TABELL 4.14 Lærergruppens rangering av øygardsk, bergensk og østlandsk etterestetikkØygarden(1) Bergensk(2) Østlandsk(3)3,05 3,21 4,11Aritmetiskgjennomsnitt.N=19.

I likhet med elevene, har også lærergruppen øygardsk øverst, bergensk som nummer to og

østlandsk nederst i estetikk-hitlisten.


lærerne har rangert etter hva de tror har mest status og minst status i det norske samfunnet.

TABELL 4.15 Lærergruppens rangering av øygardsk, bergensk og østlandsk etterstatusØstlandsk(1) Bergensk(2) Øygarden(3)1,21 3,89 5,47Aritmetiskgjennomsnitt.N=19.

57

Lærergruppen vurderer østlandsk til å ha mest status, bergensk til å ha nest mest status og

øygardsk til å ha minst status av de tre dialektene.


Tabell 4.16 viser gjennomsnittsverdien for de tre relevante varietetene når pensjonistene har

rangert etter hva de synes er finest og minst fin.

TABELL 4.16 Pensjonistgruppens rangering av øygardsk, bergensk og østlandsketterestetikkØygarden(1) Bergensk(2) Østlandsk(3)1,81 2,62 5,05Aritmetiskgjennomsnitt.N=21.

Pensjonistene, i likhet med elev- og lærergruppen, har øygardsk øverst, bergensk på andre plass

og østlandsk på sisteplass i sin estetikk-hitliste.


pensjonistene har rangert etter hva de tror har mest status og minst status i det norske

samfunnet.

TABELL 4.17 Pensjonistgruppens rangering av øygardsk, bergensk og østlandsketterstatus.Østlandsk(1) Bergensk(2) Øygarden(3)2,71 3,59 4,06Aritmetiskgjennomsnitt.N=17.

Pensjonistgruppen har østlandsk på førsteplass, bergensk på andreplass og øygardsk på

tredjeplass når de vurderer hvilke varieteter som har minst og mest status.

4.4 Elever, lærere og pensjonister – en oppsummering Det kan være lurt å samle trådene når det har blitt lagt frem så mange ulike varietet-hierarkier.

Derfor vil jeg her sette opp samletabeller for rekkefølgene de tre gruppene har på varietetene i

masketesten og i de to hitlistene. Tabellene under fremstilles uten tallverdier. Dette er fordi

tabellene kun kan brukes til å sammenligne hvilke rekkefølger de ulike gruppene har på

varietetene.

Tabell 4.18 viser masketest-hierarkiene til de tre gruppene i utvalget:

58

TABELL4.18Detregruppenesrangeringeravvarieteterpåalleskalaenesamlet 1 2 3 4 5Elevgruppen(Friedman‐test)

AU BH BL SY SE

Lærergruppen

BH AU SE SY BL

Pensjonistgruppen

SY SE AU BL BH

ForelevgruppenerrekkefølgenbasertpåFriedman‐test, fordetoandregruppeneerrekkefølgenbasertpådeskriptivstatistikk(opptelling).

Ingen av gruppene har rangert varietetene i samme rekkefølge. Både elevgruppen og

lærergruppen har høybergensk og østlandsk øverst i sine rangeringer. Pensjonistgruppens

rangering viser et mønster som er nesten opp-ned i forhold til elevene og lærerne. De har de to

variantene av strilemålet på første- og andreplass, mens østlandsk og høybergensk kommer

lenger ned. Videre ser det ut til å være en viss systematikk i at østlandsk blir mindre positivt og

eldre strilemål mer positivt vurdert fra elevgruppen via lærergruppen til pensjonistgruppen.

De tre gruppenes estetikk-hitlister kan oppsummeres slik:

TABELL4.19Detregruppenesestetikkhitlister 1 2 3Elevgruppen(Friedman‐test)

Øygarden Bergensk Østlandsk

Lærergruppen


Pensjonistgruppen


ForelevgruppenerrekkefølgenbasertpåFriedman‐test, fordetoandregruppeneerrekkefølgenbasertpådeskriptivstatistikk(opptelling).

Vi ser at elever, lærere og pensjonister har samme rekkefølge på dialeknavnene i estetikk-

hitlisten. Alle tre grupper vurderer altså øygardsk til å være finere enn bergensk, som igjen

vurderes som finere enn østlandsk.

Status-hitlistene til de tre gruppene ser slik ut:

59

TABELL4.20Detregruppenesstatushitlister 1 2 3Elevgruppen(Friedman‐test)

Bergensk Østlandsk Øygarden

Lærergruppen

Østlandsk Bergensk Øygarden

Pensjonistgruppen

Østlandsk Bergensk Øygarden

ForelevgruppenerrekkefølgenbasertpåFriedman‐test,fordetoandregruppeneerrekkefølgenbasertpådeskriptivstatistikk(opptelling).

Lærerne og pensjonistene har samme rekkefølge på dialektnavnene. Østlandsk kommer høyest,

deretter bergensk, og til slutt øygardsk. Elevene har derimot bergensk før østlandsk, men har

som de to andre gruppene også øygardsk sist.

4.5 Intervju - bevisste språkholdninger I dette delkapittelet fortelles det om informantenes svar på spørsmålet om de tre dialektene i

intervjuene14. Det vil si at jeg kun har valgt informantutsagn som kan belyse forhold som har

med øygardsk, bergensk og østlandsk talemål å gjøre.

Informantene ble intervjuet to og to. Det er en tendens til at de som har blitt intervjuet

sammen samtykker med hverandre, så informantene innenfor hvert par kan ha påvirket

hverandres svar.

Det spørsmålet jeg har valgt ut fra Villangers (2010) intervju om språkoppfatninger

repeteres her (jf. metodekapittelet):

1. Hva syns du om dialekten i Øygarden? Bergensk? Østlandsk?

Dette spørsmålet har intervjueren noen ganger formulert som ”synes du denne dialekten er

fin?”. Det at måten spørsmålet blir stilt på varierer, kan ha påvirket svarene informantene gir.

Jeg går igjennom informantutsagnene gruppevis. I hver gruppe ser jeg først på hva

informantene har svart på spørmålet om de tre dialektene. Deretter prøver jeg å identifisere et

dialekt-hierarki over de tre varietetene ut fra hva informantene innenfor hver aldersgruppe har

ytret om dem. Disse hierarkiene er basert på mine kvalitative tolkninger.

14 Jeg har tatt utgangspunkt i transkripsjonen av intervjuene, og ikke selve lydopptakene. Lydopptak og transkripsjoner av intervjuene finnes i sin helhet i Målføresamlinga ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium ved Universitetet i Bergen.

60

4.5.1 Yngre-gruppen

4.5.1.1 Om øygardsdialekt

Flere av de yngste informantene uttaler at dialekten i Øygarden er fin, eller uttrykker på andre

måter at de liker den. Generelt sett gir informantene inntrykk av å ha en positiv holdning til

øygardsk i intervjuene, med enkelte forbehold. Inf-2 uttrykker det slik:

Intervjuer: Eller kva synest de om dialekten her ute? Inf-2: Er fin, men eg synest han høyrest litt gammaldags ut.

Det er vanskelig å si om Inf-2 her sikter til den tradisjonelle dialekten i Øygarden, altså det

eldre strilemålet, eller om han sikter til yngre strilemål.

Det finnes også eksempler på utsagn om øygardsdialekten som er mer eller mindre

nøytrale. Inf-3 sier at den er ”helt grei”, og Inf-9 svarer at han ikke har tenkt over det når han

får spørsmål om hva han mener om øygardsdialekten. Hovedtendensen er likevel at

informantene uttaler seg positivt om øygardsdialekten.

4.5.1.2 Om bergensdialekt

Informantene uttaler seg noe mindre positivt om bergensk. Inf-4 mener bergensk er fisefint:

Intervjuer: Kva synest de om bergensdialekten då? Inf-4: Han er fisefin.

Også Inf-8 omtaler bergensk på samme måte, og sier at han aldri har ”likt sånne fisefine

bergensarar”. Der Inf-4 fokuserer på språkbruken, fokuserer Inf-8 på språkbrukerne, men

budskapet er det samme. Begge knytter ”fisefint” til det bergenske talemålet, noe som må sies å

være en negativ karakteristikk. Også Inf-5 og Inf-6 (som blir intervjuet i par) nevner dette

”fine” når de samtaler om bergensdialekten:

Intervjuer: Kva synest de om bergensdialekten då? Inf-5 … dei snakkar veldig pent. Inf-6: Hvis du kjem frå inne i Bergen, så snakkar dei sånn ”jei” og ”mei” og sånn. Inf-5: Det likar eg ikkje.

Når Inf-5 sier at bergensere snakker ”veldig pent”, er det ikke ment i positiv forstand. Ut fra

konteksten, er det tydelig at de to informantene ikke er spesielt positive til bergensdialekten,

men det vanskelig å si om de sikter til høybergensk eller bergensk generelt.

61

Én informant – Inf-2 - uttaler seg om bergensdialekten på en positiv måte:

Intervjuer: Kva synest du om bergensdialekten då? Inf-2: Synes han høyrest litt meir sånn tøff ut.

Det er verdt å merke seg at dette er den samme informanten som uttalte at øygardsdialekten er

gammeldags.

Noen få av de yngste uttaler seg ikke om bergensdialekten i det hele tatt, og noen

samtykker med informanten de blir intervjuet sammen med. Mitt generelle inntrykk er likevel

at de yngste informantene, i den grad de har uttalt seg i det hele tatt, har et noe mer negativt syn

på bergensdialekten enn på øygardsdialekten.

4.5.1.3 Om østlandsdialekt

Åtte av de ti yngste informantene uttaler seg om østlandsdialekten; et tall som er noe større for

østlandsk enn de andre to varietetene. Det er tydelig at det er lettere for informantene å si noe

om østlandsdialekt enn om øygardsdialekt og bergensk. Meningene om dialekten er delte.

Noen av informantene er relativt positive eller nøytrale til østlandsk. I intervjuet med

Inf-1 og Inf-2 blir det sagt følgende:

Intervjuer: Austlandsk då? Inf-1: Eg veit ikkje korleis dei snakkar der. Intervjuer: Det er sånn som dei snakkar i Oslo. Sånn som dei på fjernsynet snakkar. Inf-2: Synest han er heilt fin. Ja. Inf-1: Mm.

Verken Inf-1 eller Inf-2 sier noe spesielt positivt eller negativt om østlandsk. Det er tydelig at

temaet ikke engasjerer. For Inf-1 sitt vedkommende skyldes det nok at han ikke er helt sikker

på hva østlandsk er. Det er ikke godt å si om Inf-2 vet dette eller ikke, men han mener

østlandsdialekten er ”helt fin”, og har dermed et relativt nøytralt, og i hvert fall ikke negativt,

syn på dialekten.

Inf-4 sier at østlandsk er tøft, og utdyper at han har familie på Østlandet. Den positive

holdningen til østlandsdialekt skyldes altså trolig personlige erfaringer med den.

Samtalepartneren Inf-3 sier dette om dialekten:

Inf-3: Morosamt. Intervjuer: Det er morosamt, kvifor synest du det er morosamt?

Inf-3: Nei, fordi det snakkar på ein heilt annan måte enn det me gjer, liksom, og då er det litt

62

morosamt å høyra på.

Inf-3 mener altså at østlandsk er en morsom dialekt, men formulerer seg på en slik måte at det

er vanskelig å tolke om det er positivt eller negativt ment. Om noe, så ville jeg tolket det som et

positivt utsagn. Også Inf-6 kommer med et utsagn som er vanskelig å klassifisere som enten

positivt eller negativt. Han påstår at østlandsk er en rar dialekt, men utdyper ikke.

Samtalepartneren Inf-5 er mindre nøytral og sier at han synes ikke dialekten er noe spesielt fin.

Inf-8 uttaler er derimot klar på hva han mener om om østlandsk:

Intervjuer: Kva synest de om austlandsk då? Inf-8: Det er, det er ikkje noko bra. Eg likar ikkje austlandsk.

Han kommer altså med en negativ uttalelse om østlandsk, og svarer rimelig kontant at han ikke

liker det.

Inf-9 og Inf-10 er uenige om østlandsdialekten:

Intervjuer: Kva synest de om austlandsk då? Inf-10: Eg likar østlandsk. Inf-9: Eg hatar det. Inf-10: Det kjem an på korleis østlandsk. Viss det er sånn skikkeleg typisk Oslo-soss-austlandsk, ”ass og lissom” og… Inf.-9: Sånn Oslo… Ja, ”lissom og ass”. Det funkar ikkje, det går berre ikkje.

Begge er tydelige på hva de mener om østlandsk, men Inf-10 er i utgangspunktet positiv til det,

mens Inf-9 er negativ. Inf-10 mener tydeligvis at den østlandsken som folk (”sossen”) i Oslo

snakker er verre enn andre former for østlandsdialekt.

4.5.1.4 Oppsummering av yngre-gruppen

Det er ikke lett å sette opp et dialekt-hierarki ut fra de yngste informantenes utsagn om de tre

dialektene. Øygardsdialekten er nok den de gir inntrykk av å like best, men det er vanskelig å si

hva de liker minst av bergensk og østlandsk. Det sterkest negative utsagnet gjelder østlandsk

(jf. Inf-10 som sier at han hater det), men det finnes også eksempler på utsagn som er mer

positive eller nøytrale. Når det gjelder bergensdialekten, påpeker noen informanter at den er

”fisefin” eller lignende. Dette er selvsagt mer negative utsagn, men de sterke ordene (for

eksempel ”hater”) uteblir.

På bakgrunn av dette kan en kanskje sette opp følgende hierarki for de yngste

informantene:

63

1. Øygardsdialekt

2. Bergensdialekt / Østlandsdialekt

Det er vanskelig å bestemme hva de liker best av bergensk og østlandsk. Det er verdt å merke

seg at de negative ytringene om bergensk ser ut til å være knyttet til den ”finere” bergensken

(høybergensk).

4.5.2 Midt-gruppen


To av de voksne informantene uttaler seg relativt positivt om øygardsdialekten. Inf-13 og

Inf-14 synes den er ganske fin, og uttrykker det slik:

Intervjuer: Kva synest de om øygardsdialekten, då?

Inf-13: Han er heilt fin.

Inf-14: Eg synest, ja, eg synest han er fin.

Inf-13: Heilt til eg høyrer han på fjernsyn.

Inf-13 sier noe viktig om dialektens bruksområde: den egner seg kanskje ikke på TV.

Ingen av de andre voksne informantene sier noe særlig om øygardsdialekten. Dette

skyldes imidlertid først og fremst at intervjueren ikke har stilt spørsmålet om hva de synes om

sin egen dialekt. Selv om intervjueren forholdt seg til en intervjugaid, forløp samtalen relativt

fritt, og derfor var det ikke alle temaer som ble diskutert av alle informantene. På bakgrunn av

dette er det vanskelig for meg å danne meg noe generelt inntrykk av informantenes syn på

øygardsdialekten.


På samme måte som de yngste informantene, snakker også informantene i midt-gruppen om det

”finere” i bergensdialekten når de får spørsmål om den. Inf-13 sier følgende, og Inf-14

samtykker:

Intervjuer: Kva synest de om bergensk, då?

Inf-13: Det har sin sjarm, altså.

Inf-14: Ja. Jada. Jada. Men du høyrer desse her litt eldre damene,

Inf-13: Eg har…

64

Inf-14: sant, eg, då kan eg godt seia, då får eg makk. Når desse eldre, eg ser for meg sånne

hattar, og så er dei så fine i språket sitt, veit du,

Inf-13: Ja.

Inf-14: at det er nett så vidt at du tør og så gå på hælane forbi dei, sant, listar deg.

Inf-13 uttrykker at det er en forskjell på denne ”fine” bergensken (jf. høybergensk) og en

sentrumsdialekt (jf. lavbergensk). Hun lokaliserer lavbergensken til ”sentrum” i Bergen og

høybergensken til området Kalfaret i Bergen:

Inf-13: Sentrumsdialekten. Den synest eg er litt meir sånn sjarmerande enn desse her Kalfaret-

damene.

Verken Inf-17 eller Inf-18 er særlig begeistret for den penere bergensdialekten, og Inf-18 mener

hun har en forklaring på hvorfor man ikke liker den:

Inf-18: Men eg trur at det har litt óg med det der at, fordi at sant, personlegheiten bak det der

pene, sant, det er, det er sånn som me ikkje heilt likar, sant. Me er, me har beina på jorda, og

me…

Dette sitatet illustrerer et viktig poeng når det gjelder språkholdninger: språkholdningene vi har

er ikke til språket i seg selv, men til de som bruker språket. De negative ytringene om den

penere bergensdialektene (høybergensk) er ikke noe som har med hvordan dialekter lyder å

gjøre. Det har å gjøre med at den i gamle dager ble snakket av de som hadde mye penger, for

eksempel de som bodde på Kalfaret (jf. det Inf-13 sier), som er et penere strøk i Bergen.

Tradisjonelt sett ble den altså forbundet med grupper som hadde høy sosioøkonomisk status.

Selv om man i dag kan snakke høybergensk uten å være rik, er dette en stereotypi som ikke er

forsvunnet, heller ikke for den oppvoksende generasjonen i dag (jf. de yngste informantenes

uttalelser om at bergensk er fisefint).

Inf-18 sier også noe interessant om identitet:

Inf-18: I den store sammenhengen er me jo bergensarar. Når Brann spelar kamp er me jo heilt

klart bergensarar.

Inf-18 peker her på det at man kan ha flere identiteter, og være medlem i flere sosiale grupper.

65

Hvilken sosial gruppe (striler eller bergensere) man fremhever seg som medlem av, kommer an

på konteksten. Når bergensernes fotballag spiller kamp, ser også folk fra Øygarden på seg selv

som bergensere.

Inf-15 og Inf-16 er mer nøkterne i sine uttalelser om bergensk. Inf-15 synes det er ”helt

greit”, men at det ikke alltid er like fint å høre det på tv. Inf-15 vektlegger også dette med at når

vi har holdninger til dialekter, så er det gjerne med utgangspunkt i personer. Han sier at en

”bråkjekk bergenser” ikke tar seg så godt ut, men at det sikkert finnes mange bråkjekke striler

også. Han mener også at hva vi liker, ofte er basert på personlig erfaring (jf. kapittelet om

holdninger):

Inf-15: Eg kan ikkje sitja her og sei at eg ikkje likar bergensarar når eg er gift med ein bergensar.


Blant informantene i midt-gruppen kom det to utsagn om at henholdsvis øygardsdialekt og

bergensdialekt ikke var fint å høre på tv. På spørsmål om østlandsdialekt svarer Inf-13 kontant

at det er ”barne-tv-språket”. Østlandsdialekt er altså noe hun er vant til, og ikke har noe imot å

høre på tv, i motsetning til de to andre dialektene:

Inf-13: Nei, kva eg synest om austlandsdialekten? Nei, det er no liksom det der offisielle språket

me har (…)

For Inf-13 er østlandsdialekten det ”offisielle” språket i Norge, selv om østlandsk ikke har noen

offisiell status som normaltalemål her til lands.

Inf-15 og Inf-16 er igjen nøkterne, og sier at de ikke har noe imot østlandsdialekten. Det

er mulig at det er personligheten deres som gjenspeiles i måten de tilnærmer seg disse

spørsmålene heller enn en likegyldighet ovenfor bergensk og østlandsk.

Inf-18 synes ikke at østlandsdialekten er ”noko sånn spesiell”. Inf-17 sier at hun ikke

har tenkt over hva hun synes om østlandsk, men at den ”forfina bergensken” er verre enn

østlandsk.

4.5.2.4 Oppsummering av midt-gruppen

Flere av informantene i midt-gruppen uttaler seg ikke om dialektene i det hele tatt, og av de

som gjør det er svarene tvetydige. De to som uttaler seg om øygardsdialekten, uttaler seg

66

relativt positivt om den. Når det gjelder bergensdialekten, er det tydelig at ”finbergensk”

(høybergensk) forbindes med noe negativt. Men det finnes også eksempler på mer positive

utsagn om den, for eksempel det Inf-13 sier om at sentrumsdialekten er sjarmerende. Vi finner

ingen direkte negative utsagn om østlandsdialekt.

På bakgrunn av dette kan vi sette opp følgende dialekthierarki for midt-gruppen:

1. Øygardsdialekt

2. Østlandsdialekt

3. Bergensdialekt

Mitt generelle inntrykk er altså at informantene i midt-gruppen er mest positive til

øygardsdialekt, mindre positive til østlandsdialekt og minst positiv til bergensdialekt.

4.5.3 Eldre-gruppen


De eldste informantene uttaler seg tilsynelatende nøytralt om øygardsdialekten. Flere av dem

vektlegger at det er en dialekt de er vant til, uten å ha et spesielt positivt eller negativt syn på

den. Inf-23 og Inf-24 uttrykker det slik:

Intervjuar: Kva synest de om dialekten i Øygarden, då?

Inf-23: Me veit vel ikkje om nokon annan dialekt.

Intervjuar: Synest de det er fint?

Inf-23: Det let no ganske bra.

Inf-24: Me er vore, vore vande med å brukt det, så då blir det sånn.

Også Inf-19 nevner dette med at hun er vant til dialekten. Samtalepartner Inf-20 samtykker:

Intervjuer: Kva synest de om Øygardsdialekten, då?

Inf-19: Synest han er fin, eg, for eg er vant med han.

Inf-20: Ja.

Inf-19: Alle mine dager har eg vore vant med han.

Inf-20: Det er, ja, det er sånt som me er vant med, då vert det.

Inf-19 mener altså at det at hun er vant til dialekten også er grunnen til at hun synes den er fin.

67

Inf-21 synes heller ikke å sterke meninger om øygardsdialekten:

Intervjuer: Kva synest de om dialekten i Øygarden, då?

Inf-21: Nei, det kan no vere hipp som happ. Du veit, visst du forstår han, så er det no greitt.

Inf-25 og Inf-26 sier følgende om øygardsdialekten:

Intervjuer: Men synest de øygardsdialekten er fin, då?

Inf-26: Grådig flott.

Inf-25: Ja, ja. Eg er vel fornøgd.

Inf-26: Han er så, heilt nydeleg.

Inf-25 sier han er fornøyd, men er ikke helt overbevisende (”ja, ja”). Senere i intervjuet sier han

at han alltid har hatt en magefølelse på at dialekten hans (øygardsdialekten) har vært et ”litt

sånn der annanrangs språk” i forhold til bergensk. Selv liker han altså dialekten, men han har

følt på at dialekten hans ikke er like bra som bergensdialekten. Det kan virke som om det er

vanskelig å skille mellom hva en selv synes om dialekten en snakker og hva andre synes om

den. Sagt på en annen måte: hva man mener om egen dialekt er som regel preget av hva man

vet at andre mener om den. Det er jo nettopp derfor man får svar på hva andre i samfunnet

mener om dialekten en har når man stiller direkte spørsmål om dialekter. Bevisste oppfatninger

eller holdninger reproduserer derfor ofte synspunkter vi har lært fra media eller annen

offentlighet.

Ut fra informantenes ytringer kan det nok virke som om de eldste informantene er

nærmest likegyldige til eget talemål, men jeg tror ikke det er tilfelle. Hva man synes om noe, er

ofte farget av hva andre mener om det samme fenomenet. Kanskje er det flere av informantene

som føler det på samme måte som Inf-25; at andre har fått en til å føle at en snakker et

annenrangs språk, og at man derfor vegrer seg for å si noe negativt eller noe positivt om den.

Kanskje har man et positivt syn på egen dialekt, men fordi man vet at andre har oppfattet den

negativt, er ens egne tanker i konflikt med hva ”de andre” mener. Eller kanskje har man et

negativt syn på egen dialekt fordi en har følt at andre har sett ned på en på grunn av den, men at

man har lyst til å være lokalpatriotisk, og derfor ikke uttaler seg negativt om den. Her kan en

spekulere i mange årsaker. Men det er selvsagt mulig at årsaken er så enkel som at dialekten de

selv snakker, er helt naturlig for dem, og at de derfor fremhever dette med at de er vant til den.

68

Språk er automatisert atferd, og det er ikke sikkert at alle tenker så mye over hva de synes om

egen dialekt. Det Inf-21 sier om at øygardsdialekten er fin dersom du forstår den, viser at han

vektlegger at språket er et kommunikasjonsmiddel. Alle former for språk har bestemte

signalverdier, men kanskje er talemålets kommunikative funksjon det som betyr mest for

enkelte.

Inf-22 sier ikke noe spesielt om øygardsdialekten, men forholder seg relativt taus. Inf-26

er den eneste som uttaler seg positivt (jf. utdraget ovenfor). Han syns den er flott, og legger til

at ”det kling i øyrene når du høyrer ein som snakkar skikkeleg stril”.


De eldre informantene har flere negative ytringer om bergensdialekten enn de hadde om

øygardsdialekten. Verken Inf-19 eller Inf-20 virker særlig begeistret for bergensdialekt; Inf-19

synes den er ”fisefin”, og Inf-20 mener at den er ”blaut”. Inf-26 og Inf-25 er også negative til

den, og knytter det til at deres egen dialekt ble gjort narr av av bergenserne:

Intervjuer: Kva synest de om bergensk, då?

Inf-25: Nei, du veit, der er alltid vore motsetnader, det er me sikkert fått ned i, har fått det inn

igjennom arv og litt igjennom oppvekst og sånne ting. Eg, eg synest ikkje noko om denne her

valdsamt flotte bergensdialekten, det er ikkje noko som tiltalar meg då, men.

Intervjuer: Nei.

Inf-25: Det er no, det er no min smak, då.

Inf-26: Nei det tiltalar ikkje i det heile teke.

Inf-26 mener han kan forklare hvorfor de er så negative til bergensdialekten:

Inf-26: Fordi at når me kom til byen og snakka strilemål, då gjorde dei narr av oss.

Intervjuer: Å?

Inf-26: Ja. Korleis me snakka.

Inf-26 beskriver her en opposisjon mellom bergensere og striler som har eksistert fra gammelt

av. Også det ”fisefine” som Inf-19 nevner, og som flere av de yngre informantene snakker om,

er en del av denne opposisjonen i gamle dager som gjorde motsetningen ekstra tydelig:

motsetningen mellom de relativt nøkterne bøndene og fiskerne i Øygarden og de ”pene”, rike

bergenserne på Kalfaret eller lignende. Holdningene til Inf-26 kan altså knyttes til en bestemt

69

atferd (jf. den atferdsmessige holdningskomponenten), nemlig at bergenserne gjorde narr av

talemålet til folk fra Øygarden.


Det er ikke enkelt å oppsummere ytringene de eldre informantene kommer med om

østlandsdialekt. Ulike informanter fokuserer på ulike sider ved østlandsdialekten. Inf-24 påstår

at østlandsk er ”taterspråk” og at det kommer fra innvandrere, uten å utdype. Samtalepartneren

hans Inf-23 fokuserer på at østlendingene alltid synes at striler ”snakkar så vanskeleg” og at de

ikke forstår hva hun sier.

Både Inf-19 og Inf-21 gir uttrykk for at det finnes forskjellige typer østlandsk. Inf-19

sier hun liker en del av det, men utdyper ikke. Inf-21 sier følgende:

Intervjuer: Kva synest de om austlandsk, då? Austlandsdialekt.

Inf-21: Visst dei er fødde midt i tjukkaste Oslo, (danne) gamle oslodialekten, den er grusom.

Inf-20 mener at østlandsdialekten er ”både og”, mens Inf-26 mener at østlandsk og dansk er

mye det samme. Inf-25 kommer nok med den mest negative uttalelsen om østlandsk, og mener

den er ”pyton”.

4.5.3.4 Oppsummering av eldre-gruppen

Det virker som om de eldre informantene liker sin egen dialekt, men de er klar over at den ikke

har særlig høy status. Den gamle opposisjonen og dominansforholdet mellom bergensere og

striler har trolig påvirket når de eldre informantene har uttalt seg om dialektene. Det er

vanskelig å si noe generelt om de eldres syn på østlandsdialekten, men det virker ikke som om

de er så veldig engasjerte i den. Dersom jeg skal forsøke å sette opp et mulig dialekthierarki ut

fra de eldres ytringer om øygardsdialekt, bergensdialekt og østlandsdialekt, ville det sett slik ut:

1. Øygardsdialekt

2. Østlandsdialekt

3. Bergensdialekt

Mitt inntrykk er at de eldre i intervjuene er litt positive til øygardsdialekt, mindre positive til

østlandsdialekt, og minst positive til bergensdialekt. Det at bergensdialekten blir nedvurdert ser

70

som nevnt ut til å være knyttet til atferdskomponenten.

71

5 DRØFTING Jeg vektlegger de unge når jeg drøfter resultatene. Dette valget er først og fremst tatt fordi, som

jeg har argumentert for tidligere, det ikke gir mening å generalisere de to andre gruppene til

større populasjoner. Men det er også et poeng at unge eller ungdom er spesielt interessante i

forbindelse med språkendring. Villangers (2010) undersøkelse av talemålet i Øygarden viser jo

at det hovedsakelig er nettopp de unge som endrer språket. Men alder (som beskrevet i

teorikapittelet) kan likevel ha betydning for språkholdningene, og jeg kommer derfor, til tross

for at jeg ikke kan generalisere, til å trekke inn resultater fra de to eldste gruppene for å prøve å

si noe om aldershypotesen jeg satte frem.

5.1 Resultatene i forhold til hypotesene Her drøfter jeg det jeg har funnet ut i holdningsgranskningen om de unges talemålsholdninger i

lys av hypotesene mine. Jeg trekker inn de mer kvalitative intervjuene der de kan belyse

funnene fra den kvantitative holdningsgranskningen.

5.1.1 Hypotese 1 (H1)

Det er forskjell på de bevisste og underbevisste holdningene hos unge fra Øygarden.

Status-hitlisten (jf. tabell 4.20) reflekterer i stor grad hva respondentene vet om statusforholdet

mellom de tre dialektene, heller enn deres faktiske holdninger eller preferanser. Status-hitlisten

er i så måte mer knyttet til den kognitive holdningskomponenten.

Estetikk-hitlisten gjenspeiler respondentenes preferanser; hva de synes er fint og mindre

fint, og kan derfor knyttes til den affektive holdningskomponenten. I og med at masketesten

også gjenspeiler respondentenes preferanser (på et underbevisst nivå), gir det mening å sette

hierarkiet fra estetikk-hitlisten opp mot masketest-hierarkiet når jeg nå sammenligner bevisste

og underbevisste holdninger.

I tabell 5.1 sammenligner jeg elevenes resultater fra estetikk-hitlisten (bevisste

holdninger) og masketesten (underbevisste holdninger).

72

TABELL5.1EstetikkhitlistenogmasketestenEstetikkhitlisten(bevissteholdninger)

Masketesten(underbevissteholdninger)

Øygarden(1) SE‐Eldrestrilemål(5)SY‐Yngrestrilemål(4)

Bergensk(2) BL‐Lavbergensk(3)BH‐Høybergensk(2)

Østlandsk(3)

AU–Østlandsk(1)

Hvis vi sier at Øygarden er lik SY og SE i tabellen, og Bergensk er lik BH og BL, er

rekkefølgen i utvalget motsatt i estetikk-hitlisten og masketesten hos elevene. La oss stille opp

mønstrene med de signifikante forskjellene angitt:

Estetikk-hitlisten: ØY / BE > AU Masketesten: AU / BH > BL / SY > SE

(> = signifikant høyere, / = ikke-signifikant)

Denne oppstillingen viser delvis rekkefølgen på dialektnavn (estetikk-hitlisten) og varieteter

(masketesten) i utvalget. Den viser også hvor de statistisk sikre grensene går hvis vi

generaliserer fra utvalg til populasjon. Dataene fra estetikk-hitlisten synes å vise en forskjell

mellom lokalt og østlandsk, som kommer frem ved at de unge hevder å like det lokale - enten

det er øygardsk eller bergensk - bedre enn østlandsk.

De unge i Øygarden vurderer underbevisst østlandsk og høybergensk som det beste

språket. Dette er de to varietetene i masketesten som ligger nærmest talt bokmål (”jeg”,

”ikke”). Det tradisjonelle, eldre strilemålet nedvurderes i forhold til de andre varietetene. De

unges eget talemål (SY) og lavbergensk (som de fleste unge i Bergen, og noen unge i Øygarden

snakker) blir nedvurdert i forhold det bokmålsnære, men oppvurdert i forhold til det eldre

strilemålet.

Dansk forskning har gjentatte ganger vist at det er en forskjell på bevisst og

underbevisst tilkjennegitte holdninger. Som jeg har vist, finnes en slik forskjell også i

resultatene fra Øygarden, og også her er mønsteret opp-ned. H1 er dermed styrket.

Det at det er en forskjell på resultatene vi får fra masketesten og hitlisten, viser at det

resultatet vi får når vi undersøker språkholdninger, avhenger av metoden som ligger til grunn.

Dersom jeg bare hadde brukt én av metodene, ville ikke disse motsetningene blitt avdekket, noe

som understreker viktigheten av å undersøke holdninger ved å kombinere ulike tilnærminger.

73

5.1.1.1 Hypotese 1.1

På bevisst nivå vil unge fra Øygarden være mest positive til den lokale dialekten og minst

positive til østnorsk.

I estetikk-hitlisten har de unge som vi har sett rekkefølgen øygardsk / bergensk > østlandsk. Ut

fra dette resultatet er H1.1 forsåvidt styrket. De unge i Øygarden vurderer den lokale dialekten

mer positivt enn østlandsk. Men vi kan ikke si at de vurderer øygardsk bedre enn bergensk. Det

vi kan si er at de liker de to mer lokale talemålene som finnes i deres region (øygardsk og

bergensk) bedre enn talemålet i det nasjonale senteret. De unge i Øygarden er altså for det

første lokal- eller regionalpatriotiske. For det andre signaliserer de avstand til språket i det

nasjonale senteret.

I status-hitlisten er hierarkiet annerledes: her er rekkefølgen bergensk > østlandsk >

øygardsk. De unge i Øygarden mener altså at bergensk har høyere status i det norske samfunnet

enn østlandsk og øygardsk. At øygardsk kommer nederst av de tre, er ikke så overraskende, i og

med at Bergen og Oslo på mange måter dominerer kulturelt over Øygarden.

Men hvorfor er det slik at unge i Øygarden mener at bergensk – talemålet i det regionale

senteret – har mer status enn østlandsk – talemålet i det nasjonale senteret? Det regionale

senteret ser ut til å være viktigere enn det nasjonale for hvordan de unge opplever statusforhold

mellom varieteter i sin hverdag i Øygarden. Vi kan ikke si noe sikkert om hvorfor bergensk blir

vurdert til å ha mest status. I forhold til H1.1 kan man neppe benytte status-hitlisten for å

besvare denne, fordi de holdningene som kommer frem her, ikke er de unges egne rapporterte

holdninger til selve språket, men til hvilken status språkvarietetene har, altså hvilke

statusforhold som finnes generelt i Norge - hos andre. Dersom en skulle forholde seg til begge

hitlistene, ville H1.1 vært falsifisert. Jeg mener imidlertid (som diskutert over) at det er

estetikk-hitlisten som best gjenspeiler ”de unges bevisste holdninger til øygardsk, bergensk og

østlandsk”, og mener derfor – fremdeles - at H1.1 til en viss grad er styrket.

I intervjuene snakker de yngste informantene varmest om sitt eget talemål –

øygardsdialekten. De snakker ikke like varmt om bergensdialekten, og østlandsk blir mest

negativt omtalt av de tre. De unge informantene uttaler seg altså mer positivt om øygardsdialekt

enn om bergensdialekt. Denne forskjellen gjenspeiles ikke i estetikk-hitlisten, for ungdom i

Øygarden vurderer de to dialektene likt. Når denne forskjellen kommer frem i intervjuene,

skyldes det trolig at de omtaler den ”finere” bergensdialekten negativt. Dersom de hadde blitt

74

spurt spesifikt om lavbergensk (”gatebergensk”, ”sentrumsdialekten”), ville de kanskje ikke

vært like negative, og da ville nok det de sa vært enda mer i samsvar med estetikk-hitlisten.

Men vi kan selvsagt ikke være sikre på hva respondentene i holdningsgranskningen tenkte da

de fikk beskjed om å rangere dialektnavnet ”bergensk”. Selv om dette dialektnavnet henviser til

”nøytralt” bergensk, kan vi ikke vite om respondentene har knyttet det til høybergensk,

lavbergensk eller et mer nøytralt bergensk.

Oppsummerer en drøftingen av resultatene i lys av H1.1 kommer en frem til at H1.1 er

styrket.

5.1.1.2 Hypotese 1.2

På underbevisst nivå vil unge fra Øygarden være mest positive til østlandsk og minst positive til

den lokale dialekten.

La oss stille opp mønsteret for masketesten, som måler underbevisste holdninger, igjen:

Østlandsk / Høybergensk > Lavbergensk / Yngre strilemål > Eldre strilemål

(> = signifikant, / = ikke-signifikant).

På underbevisst nivå er de unge altså mest positive til østlandsk og høybergensk. Forskjellen

mellom de to er imidlertid ikke signifikant, så vi kan ikke si at de er mer positive til østlandsk

enn til høybergensk. Det vi kan si er at de vurderer østlandsk og høybergensk mer positivt enn

lavbergensk og yngre strilemål, som igjen vurderes mer positivt enn det eldre strilemålet.

Som Villanger (2010) har vist, snakker de unge i Øygarden i dag en yngre variant av

strilemålet. Yngre strilemål kan sees som en blanding av eldre strilemål og lavbergensk. Det vil

si at det som kommer på andreplass i det underbevisste holdningshierarkiet, er det som best

tilsvarer slik ungdommen i Øygarden snakker i dag.

Hvis vi skal oppsummere, så viser de underbevisste holdningene til ungdom i Øygarden

en negativ holdning overfor det eldre strilemålet, som er den tradisjonelle lokale dialekten.

Ungdommer i Øygarden er underbevisst mest positive til østlandsk og høybergensk; de to

bokmålsnære varietetene. Yngre strilemål og lavbergensk, som er det som best tilsvarer de

unges eget talemål, nedvurderes i forhold til det bokmålsnære, men oppvurderes i forhold til det

eldre strilemålet. H1.2 må på bakgrunn av dette sies å være styrket, selv om østlandsk ikke

75

alene råder øverst i hierarkiet, og selv om det yngre strilemålet oppvurderes noe fremfor det

eldre strilemålet.


Det er ingen sammenheng mellom kjønn og språkholdninger hos unge fra Øygarden.

Jeg viste i resultatkapittelet at det i grove trekk ikke er forskjell på hvordan unge kvinner og

menn i Øygarden vurderer varietetene i masketesten. Heller ikke i status-hitlisten finner vi

statistisk signifikante forskjeller mellom kjønnene. I estetikk-hitlisten er det tendensielle

forskjeller i hvordan jenter og gutter vurderer henholdsvis øygardsk og østlandsk. Det store

bildet er imidlertid at det er marginale eller ingen forskjeller mellom kjønn og språkholdninger

hos de unge i Øygarden. På bakgrunn av dette er H2 styrket.


Det er en sammenheng mellom alder og språkholdninger hos folk fra Øygarden.

Jeg har i utgangspunktet ikke mulighet til å besvare denne hypotesen, fordi det ikke har vært

metodisk forsvarlig å generalisere lærergruppen og pensjonistgruppen til henholdsvis ’voksne i

Øygarden’ og ’eldre i Øygarden’. Jeg vil likevel bruke resultatene fra alle de tre gruppene for å

si noe om språkholdninger og alder. I utvalget mitt er det ikke forskjell på hvordan elever,

lærere og pensjonister i estetikk-hitlisten (bevisst) har rangert øygardsk, bergensk og østlandsk

talemål. Alle gruppene har her samme rekkefølge, med øygardsk på førsteplass, bergensk på

andreplass og østlandsk nederst.

Alle de tre gruppene har i masketesten (underbevisst) vurdert varietetene forskjellig.

Lærergruppen skiller seg ikke så mye fra de unge. Lærergruppen er i likhet med ungdommen

mest positiv til de to bokmålsnære varietetene, men de liker det eldre, tradisjonelle strilemålet

bedre enn ungdommen. Pensjonistgruppen har et nesten motsatt mønster sammenlignet med de

to andre gruppene. Når det gjelder pensjonistgruppens underbevisste holdninger, liker de

strilemålet best, og høybergensken kommer dårligst ut. Disse mønstrene kan så klart ikke

generaliseres. Men oppsummerer jeg resultatene fra utvalget, er tendensen at jo eldre

respondentene blir, jo bedre liker de eldre strilemål og jo dårligere liker de østlandsdialekt.

76

Når det gjelder status-hitlisten, er lærerne og pensjonistene i utvalget enige om at

østlandsk har høyere status enn bergensk som igjen har høyere status enn øygardsk. De unge

mener i stedet at bergensk har høyere status enn østlandsk.

I intervjuene er det vanskelig å fange opp noen store forskjeller mellom de tre

aldersgruppene, men det er en tendens til at de unge informantene omtaler østlandsk noe

mindre positivt enn informantene i midt- og eldregruppen. De to eldste informantgruppene

uttaler seg noe mer negativt om bergensk, men dette gjelder i hovedsak høybergensk

(”finbergensk”).

Fordi H3 er på populasjonsnivå kan jeg ikke besvare denne hypotesen. Men når det

gjelder de underbevisste holdningene og oppfatninger av status (status-hitlisten), stemmer

tendensen i utvalget overens med antakelsen i H3.


Det er en sammenheng mellom de unges talemålsholdninger og talemålsendringen i Øygarden..

La meg begynne med å oppsummere det vi vet om språkutviklingen i Øygarden. Villanger

(2010) konkluderer med at det må være enten lavbergensk, bergensk generelt, eller Norge

generelt som påvirker språket i Øygarden. Det ser altså ut til at det regionale senteret Bergen,

kan spille en rolle i talemålsutviklingen. Men en del av språktrekkene som sprer seg, er mer

allmennorske.

Mønsteret fra masketesten samsvarer ikke helt med talemålsutviklingen i Øygarden.

Hvis vi tenker oss at holdningene skulle ha betydning for språket på den måten at de styrer

språkutviklingen (noe vi ikke kan anta uten videre), skulle det ut fra de unges underbevisste

holdninger være østlandske eller høybergenske språktrekk som sprer seg i Øygarden. Slik er det

ikke. Faktisk er det disse to varietetene som ifølge Villanger (2010) minst sannsynlig har

påvirket talemålet i Øygarden (sammen med det eldre strilemålet). Lavbergensk som kommer

på andreplass har derimot større relevans for talemålsutviklingen. Talemålet i Øygarden går

trolig mot bergensk (trolig lavbergensk), og er en form for yngre strilemål. Det ser altså ut til at

regionssenteret Bergen er en mer aktuell påvirkningskilde enn det nasjonale senteret. Dette

gjenspeiles ikke direkte i de unges underbevisste holdninger. Faktisk er det mønsteret fra status-

hitlisten som gjenspeiler dette best, for her blir øygardsk og bergensk vurdert likt. Estetikk-

hitlisten samsvarer dårlig med talemålsendringen, da øygardsk her er på topp, og bergensk på

77

en andreplass. Det samme inntrykket gir informantene i intervjuene: de omtaler

øygardsdialekten mest positivt.

Mønsteret fra Øygarden er ikke likt det i Danmark. Undersøkelsen av underbevisste

holdninger i Øygarden sier kanskje noe om hvilket språk de unge fjerner seg fra, men det er noe

mer usikkert når det gjelder hvilket talemål de beveger seg mot. Med unntak av østlandsk og

høybergensk som er på førsteplass i det underbevisste holdningshierarkiet, kan det se ut som

om mønsteret fra masketesten viser noen fellestrekk med talemålsutviklingen. På bakgrunn av

dette vil jeg påstå at H4 er delvis styrket.

5.2 Mer om resultatene Her drøfter jeg noen av resultatene mer inngående. Hvorfor er språkholdningene til ungdommer

i Øygarden som de er, og hva betyr det? Er det i det hele mulig å finne ut om språkholdningene

påvirker språkendringen?

5.2.1 Skjult positivitet overfor bokmål?

Bokmål og nynorsk er våre offisielle, standardiserte skriftspråk, men vi bruker det også ofte

som rettesnorer eller normer for hva som er korrekt språkbruk. Denne forbindelsen mellom

skriftspråket og kommer ofte til uttrykk når ikke-lingvister snakker om talemål. Det er ikke

uvanlig at informanter sier at noen ”snakker bokmål”15 eller ”snakker nynorsk” (se for

eksempel Ingunn Stokstad 2007), eller at de snakker om at talemålet endrer seg og blir ”mer og

mer bokmål”. Det er de bokmålsnære (østlandsk og høybergensk) varietetene som kommer best

ut i undersøkelsen av underbevisste talemålsholdninger hos unge i Øygarden. Det ser dermed ut

til at bokmål har skjult prestisje hos de unge i Øygarden.

Vi kan ikke si at det er det at bokmål er standardspråk som er årsaken til denne skjulte

eller underbevisste prestisjen overfor det bokmålsnære, for da ville jo også varieteter som ligger

nært nynorsk bli tildelt den samme prestisjen. Men bokmål knyttes til en bestemt økonomisk og

kulturell maktposisjon i samfunnet. Det er flere bokmålsbrukere enn nynorskbrukere her til

lands, og mens bokmål har sitt opphav hos makteliten og kapitalen, har nynorsken sitt opphav i

dialekter i distriktene.

Når østlandsk og høybergensk ikke sprer seg i Øygarden, kan det være andre grunner til

det enn at holdningene ikke har betydning for språkutviklingen. Folk fra Øygarden har ikke

15 Selv om jeg ikke har behandlet det i denne oppgaven, har jeg lagt merke til at en del av informantene som har blitt intervjuet i Øygarden av Villanger (2010) har kommet med slike utsagn.

78

ansikt-til-ansikt-kommunikasjon med østlendinger i det daglige, og den eneste måten østlandsk

skulle kunne påvirke talemålet deres på, er via media. Men om den enveis-kommunikasjonen vi

får fra TV og radio, kan påvirke språket til de som sitter hjemme i stuen og hører eller ser på,

er usikkert.

Det finnes sikkert en og annen østlending som er bosatt i Bergen og Øygarden, men det

vil neppe kunne påvirke talemålet i en hel bygd eller by. Østlandsk og øygardsk/bergensk

talemål skiller seg fra hverandre på en del kritiske punkter, for eksempel når det gjelder skarre-r

og tonefall. Det kan hende at unge i Øygarden underbevisst har et ønske om å snakke østlandsk,

men det kan være forskjeller mellom de to talemålene som gjør det vanskelig. Endringer i

talemålet er noe som skjer gradvis, og med mindre det er tvang med i bildet, vil de færreste gå

rett fra å snakke vestlandsdialekt til å snakke østlandsdialekt uten en rekke mellomstadier. Fra

sosiolingvistisk teori vet vi at for hvert steg i en språkendring må de som går i spissen for en

endring få aksept for omleggingen av språket.

5.2.2 Lokal- eller ”Regionalpatriotisme”

Når de unge i Øygarden blir spurt direkte om å lage en estetikk-hitliste over dialektnavn,

kommer øygardsdialekten og bergensdialekten bedre ut enn østlandsdialekten. De unge gir

uttrykk for noe vi kan kalle regionalpatriotisme. Det regionale ser i hvert fall ut til å spille en

viktig rolle. Det er ikke signifikante forskjeller mellom øygardsk og bergensk. Kanskje er ikke

motsetningen mellom striler og bergensere like viktig for dagens unge i Øygarden, som den har

vært tidligere (informantene i de to eldste gruppene gir uttrykk for denne opposisjonen i

intervjuene). De unge snakker yngre strilemål, som er en blanding av eldre strilemål og

bergensk. Dermed er det naturlig at det bergenske er en viktig del av identiteten til de unge,

sammen med det øygardske/”strilske”. Som en av informantene i midt-gruppen uttrykker det: ”i

den store sammenhengen er me jo bergensarar”.

Det at ordet ”fin” blir brukt i forbindelse med denne hitlisten, kan være viktig for

hvordan vi skal forstå dette resultatet. Fra intervjuene fikk jeg inntrykk av at det er sosialt

akseptert å omtale sin egen dialekt (øygardsdialekten) som ”fin”. Flere bruker denne

benevnelsen når de omtaler dialekten sin. Når man snakker om egen dialekt, er det akseptert å

være patriorisk. Det er akseptert å være stolt av egen dialekt, uansett hvilken status den har.

5.2.3 Status

De unge mener at bergensk har høyest status (jf. status-hitlisten) av de tre dialektene, mens de

79

to eldste gruppene mener at østlandsk har høyest status. Hvordan kan vi forklare denne

forskjellen?

En av informantene i midtgruppen sier ”barne-TV-språk” med det samme hun får

spørsmålet om hva hun synes om østlandsdialekt. En av de eldste informantene kaller

østlandsdialekt for ”det offisielle språket me har”. Disse voksne informantene peker på

østlandsk som noe som hører media eller offentligheten til. Ingen av de andre dialektene får

knyttet slike assosiasjoner til seg i intervjuene. Det blir tvert imot sagt av en informant at

øygardsdialekten er fin helt til hun hører den på TV. Det sentrale her er at ingen av

informantene i yngre-gruppen sier noe om offentlighet eller media når det gjelder østlandsk.

Forklaringen på at de unge mener at bergensdialekten har høyere status enn

østlandsdialekten, kan ligge i at statusforholdet mellom bergensk og øygardsk er mer

fremtredende i deres hverdag enn det statusforholdet mellom østlandsk og øygardsk er. Dette

kan i sin tur skyldes at østlandsdialekt ikke lenger er ”enerådende”, men at vi etter hvert har

blitt vant til at det er mange ulike dialekter i media og annen offentlighet i Norge.

5.2.4 Talemål og holdninger: hva påvirker hva?

Det ser altså ut til at det er en viss sammenheng mellom talemålsholdningene og

talemålsutviklingen i Øygarden. Men hvilken vei går påvirkningen? Er det holdningene vi har

som påvirker hvordan vi snakker, eller er det talemålet vårt som påvirker holdningene? Er det

slik at de varietetene vi hører ofte, er lettere å akseptere? Vi kan ikke med sikkerhet slå fast

noen årsakssammenheng mellom talemålsholdninger og talemålsutvikling/-endring. Men med

utgangspunkt i funnene i denne oppgaven vil jeg påstå at det finnes en sammenheng mellom

holdninger til talemål og talemålets utvikling.

Selv om østlandsk blir vurdert som et av de to beste språkene i masketesten, betyr ikke

det at vi skal forvente at folk i Øygarden legger om til østlandsk av den grunn. Det finnes som

nevnt regler for hvordan språket kan endre seg. I tillegg hører østlandsk talemål til et nasjonalt

senter som ligger utenfor den relevante språklige variasjonen hos unge i Bergensregionen og på

Vestlandet.

5.3 Drøfting av forskningsopplegget Det har ikke blitt gjennomført mange masketester i Norge tidligere. Jeg har i arbeidet med

denne oppgaven møtt på en del metodiske utfordringer, og det har dukket opp mange spørsmål

underveis. Derfor vil jeg til slutt i drøftingskapittelet diskutere enkelte aspekter ved

80

forskningsopplegget.

5.3.1 Valgte vi gode nok representanter for varietetene?

I resultatkapittelet la jeg frem oversikter over hvor respondentene i de tre gruppene plasserte de

ulike språkprøvene geografisk (jf. dialektplasseringen). Totalinntrykket fra denne oversikten er

at språkprøvene har representert varietetene i omtrent like stor grad innad i hver varietet. Det er

allikevel ett åpenbart unntak. De tre språkprøvene som representerer lavbergensk-varieteten,

har store sprik når det gjelder hvor ”lette” de har vært å plassere geografisk. Hvilken betydning

dette har for resultatene mine er vanskelig å slå fast, men det er vel liten tvil om at de

språkprøvene vi valgte til å representere lavbergensk, ikke har representert denne varieteten i

lik grad. Dette drøftet jeg inngående i resultatkapittelet.

Dette spriket bør en selvsagt ta hensyn til når en tolker mønstrene fra masketesten. Det

kan tenkes at lavbergensk ville blitt vurdert annerledes dersom de tre språkprøvene for denne

varieteten ble oppfattet som mer like.

Som vi så i resultatkapittelet (jf. tabell 4.2) er det store sprik i hvordan språkprøvene

som representerer samme varietet blir vurdert på hver av skalaene. Trolig kan dette skyldes to

forhold: enten at det ikke er bare talemålet som har blitt vurdert i masketesten, eller at det også

her (jf. lavbergensk i dialektplasseringen) er forskjeller med hensyn til i hvilken grad

språkprøvene vi har valgt representerer de ulike varietetene.

5.3.2 Hva er ”underbevisst”?

Et tilbakevendende tema under arbeidet med holdningsgranskningen, og som har blitt diskutert

grundig i Dialektendringsprosessar, er spørsmålet om hva det ”underbevisste” i masketesten

består i. Jeg forstår Kristiansen (2009a: 11) slik at det ”underbevisste” ligger i at respondentene

ikke vet formålet med undersøkelsen, det vil si at de ikke er bevisste (eller fokuserte) på språk

når de evaluerer de som snakker på språkprøvene. Da masketesten ble gjennomført med

lærergruppen i Øygarden, var det som nevnt halvparten som gjettet formålet. Ut fra

Kristiansens bevissthetsdistinksjon vil det da si at vi hos denne halvparten ikke har lyktes å få

frem underbevisste holdninger. Er det da bevisste holdninger disse har gitt uttrykk for? Da kan

vi i så fall tenke oss forholdet mellom de lærerne som gjettet formålet og de som ikke gjettet

det slik:

81

TABELL5.2Lærernesomevaluertebevisstogunderbevisst

Bevissteholdninger(gjettetformålet)

BH(1) AU(2) SE(3) SY(4) BL(5)

Underbevissteholdninger(gjettetikkeformålet)

BH(1) AU(2) BL(3) SY(4) SE(5)

(Dennetabellenerenforenkletogrevidertutgaveavtabell4.5).

Det er en forskjell i hvordan de to gruppene har vurdert, og dette har jeg omtalt i

resultatkapittelet. Den mest påfallende forskjellen gjelder den tradisjonelle lokale dialekten,

som kommer lenger opp i hierarkiet hos de lærerne som var ”bevisste”. Det er ikke noe opp-

ned-mønster; forskjellene i rekkefølgen er ikke så store. Det kan hende vi ville fått et annet

mønster om antall lærere i henholdsvis bevisst-gruppen og underbevisst-gruppen hadde vært

større. Men det er selvsagt interessant at de som gjettet formålet har vurdert på en måte som

ligger nærmere de bevisste holdningene (fra estetikk-hitlisten), der strilemålet kommer foran

østlandsk.

Det kan se ut som om bevissthetsdistinksjonen har spilt en rolle for hvordan de to

undergruppene har evaluert, men det er uansett de to ”bokmålsnære” varietetene (østlandsk og

høybergensk) som kommer høyest opp hos begge grupper.

I elevgruppen var det to elever som gjettet formålet med masketesten. Den ene av dem

har en rangering som er lik rekkefølgen han har i estetikk-hitlisten, mens den andre har en

rangering i masketesten som er motsatt estetikk-hitlisten. Ut fra dette er det altså usikkert om

bevissthetsdistinksjonen har hatt noe å si.

Ragnhild Anderson (f. Haugen), som også jobber med holdningsgranskninger i

Dialektendringsprosessar, har sett på hvilken rolle bevissthetsdistinksjonen spiller i den

bergenske bydelen Åsane. I forbindelse med gjennomføringen av en pilot-holdningsgranskning

på en videregående skole i Åsane fikk én av klassene vite formålet med masketesten på

forhånd, slik at en kunne teste om dette spilte en rolle. Anderson fant ut at det ikke var så store

forskjeller i hvordan de som hadde fått vite formålet på forhånd og de som ikke hadde det

evaluerte språkprøvene i masketesten.

Det er mye som tyder på at de som gjettet formålet med masketesten, har evaluert mer

eller mindre likt som de som ikke gjorde det. Det betyr ikke at Kristiansens

bevissthetsdistinksjon er feil. I arbeidet med å utarbeide holdningsgranskningen prøvde vi i

Dialektendringsprosessar selv å være respondenter i en masketest. Samtlige visste formålet

82

med testen på forhånd. Likevel slo det oss i etterkant at fordi testforløpet var så kortvarig, ble vi

tvunget til å krysse av på skalaene i full fart nesten uten å tenke oss om. Vi lurte på om ikke

også vi, som altså var fullstendig klar over at formålet med masketesten er å undersøke

språkholdninger, ga uttrykk for våre underbevisste holdninger. Vi visste formålet, men fordi

evalueringen skulle gå så fort, opplevde vi at vi koblet ut bevisstheten under testen. Derfor

tenkte vi oss at masketesten kanskje uansett får frem underbevisste holdninger, fordi vi ”de-

aktiverte” assosiasjonen i hjernen mens det stod på.

Det kan altså tenkes at det er situasjonen som gjør masketesten til en undersøkelse av

underbevisste holdninger, og ikke premisset om at respondentene ikke må vite formålet. Man

blir tvunget til å evaluere uten å tenke seg om. ”Underbevisst” betyr jo egentlig bare at man

ikke er fokusert på språkbruken i språkprøvene, og det er nettopp dette som er poenget: uansett

om man vet at språk eller språkholdninger er formålet, rekker man ikke å bli fokusert nok på

det til at man evaluerer slik man ville gjort om man fikk tid til å tenke seg om. Derfor kan det

tenkes at masketesten (så fremt den er utformet riktig) alltid måler underbevisste holdninger i

større eller mindre grad.

Et annet viktig spørsmål som dukket opp i diskusjoner om ”underbevissthet” underveis i

arbeidet, var følgende: dersom man gjetter formålet på siste side i evalueringsheftet når

masketesten er over - når i løpet av masketesten går man fra å være ”underbevisst” til å bli

”bevisst”? Har man forstått det helt fra begynnelsen av før første språkprøve blir avspilt? Er det

noe man blir bevisst på underveis, slik at man for eksempel vurderte ”underbevisst” da man

vurderte de fem første språkprøvene, men ”bevisst” da man vurderte de ti siste? Eller kommer

man på det idet man får spørsmålet om hva man tror man har vært med på? Om man kom på

det før, underveis eller etter masketesten kan tenkes å ha betydning for evalueringen, med

mindre (som jeg har diskutert over) masketest-situasjonen alltid er underbevisst.

5.3.3 Eldre respondenter til masketest

Å gjennomføre masketesten med pensjonister var utfordrende. Et viktig premiss for

masketesten er at språkprøvene skal være svært korte, og at avkrysningen skal gå fort.

Pensjonistene som deltok på masketesten i Øygarden hadde problemer med å henge med i

undersøkelsesforløpet. Dette forklarer hvorfor det er så høy manglende svarandel i

pensjonistgruppens svarskjemaer. Pensjonister er nok ikke ideelle respondenter for en

masketest, men de er i en interessant aldersgruppe. Derfor bør man prøve å utvikle andre

metoder for å måle underbevisste holdninger hos eldre, eller vurdere å tilpasse masketesten til

83

denne aldergsruppen.

84

6. AVSLUTNING

I denne oppgaven har jeg undersøkt bevisste og underbevisste språkholdninger hos elever,

lærere og pensjonister i Øygarden ved å gjennomføre en holdningsgranskning med masketest,

og ved å supplere med intervju.

6.1 Oppsummering av resultatene i lys av problemstillingene Jeg avslutter denne oppgaven på samme måte som jeg begynte: med utgangspunkt i

problemstillingene. Jeg hadde to problemstillinger jeg ville ha svar på i denne oppgaven.

6.1.1 Problemstilling 1 - holdninger

Den første problemstillingen var:

1. Hvilke holdninger har folk som bor i Øygarden til øygardsdialekt, bergensdialekt og

østlandsdialekt?

Jeg har besvart denne problemstillingen ved å undersøke både bevisste og underbevisste

holdninger hos tre grupper i Øygarden, og dermed fått et sammensatt bilde av holdningene

deres. Under oppsummerer jeg det vi nå vet om talemålsholdningene i Øygarden.

På bevisst nivå har lærerne og pensjonistene de samme preferansene som de unge. Det

kan se ut til at dialekthierarkiene jeg lagde med utgangspunkt i intervjuene stort sett viser

samme mønster som de bevisste holdningene. Jeg tolker de bevisste holdningene som uttrykk

for lokalpatriotisme.

På underbevisst nivå har de unge mer positive holdninger til østlandsk og høybergensk

enn de har til mer lokale talemål. Lærergruppens mønster ligner de unges ved at de også er

mest positive til de to bokmålsnære varietetene på underbevisst nivå, men de er mer positive til

det eldre strilemålet. Pensjonistgruppen skiller seg ut fra de andre gruppene ved at mønsteret er

motsatt: pensjonistene i utvalget har skjulte/underbevisste positive holdninger til strilemålet,

mens høybergensken kommer dårligst ut. Jeg tolker de unges underbevisste holdninger som en

skjult positivitet overfor bokmålsnært talemål.

Når det gjelder oppfatninger av status (jf. status-hitlisten), mener både lærerne og

pensjonistene i utvalget at østlandsk har høyere status enn bergensk som igjen har høyere status

enn øygardsk. De unge mener i stedet at bergensk har høyere status enn østlandsk. Alle tre

85

grupper er enige om at øygardsdialekten har minst status.

Oppsummerer vi holdningene til ungdom i Øygarden, kan det se ut til at hver av de tre

dialektene er viktig for hver sitt dialekthierarki. Østlandsdialekt (riktignok sammen med

høybergensk) er det beste språket i de unges underbevisste dialekthierarki, mens øygardsdialekt

(riktignok sammen med bergensk) er det beste språket i de unges bevisste dialekthierarki.

Bergensdialekten er dialekten med høyest oppfattet status.

6.1.2 Problemstilling 2 - holdninger og talemål

Den andre problemstillingen jeg ville forsøke å besvare var:

2. Finnes det en sammenheng mellom talemålsholdningene og talemålsutviklingen i Øygarden?

Det de unge mener om statusforholdet (jf. tabell 4.12) mellom de tre dialektene, er det som

kanskje best samsvarer med det vi vet om talemålsutviklingen i øygardssamfunnet. Hvis vi

tenker oss at holdninger på en eller annen måte kan styre språkendringene (og det kan vi, som

jeg har diskutert, ikke ta for gitt), er det det språket med høyest oppfattet status som sprer seg.

Hvordan vi tror at andre generelt i samfunnet vurderer språkvarieteters status ville i så fall være

viktig for hvilken retning språkendringen i Øygarden går i.

Men hvilken status de unge mener dialektene har, forteller oss ikke hvilke preferanser

de har, og hva de har positive eller negative holdninger til. Det forteller derimot maskesten oss

noe om, og med unntak av status-hitlisten er det den som viser et mønster som gir mening i

forhold til talemålsutviklingen. De unges underbevisste talemålsholdninger samsvarer altså

bedre med talemålsutviklingen i Øygarden enn de bevisste holdningene. De unges bevisste

talemålsholdninger kan tolkes slik at de unge er lokal- eller reigonalpatriotiske, og at de

signaliserer (geografisk eller identitetsmessig) avstand til hovedstadsspråket.

6.2 Forslag til videre forskning Forhåpentligvis har denne oppgaven bidratt til å gi svar på noen av spørsmålene rundt

språkholdninger, men det er mange spørsmål som gjenstår. Dialektendringsprosessar har et

omfattende datamateriale som kan danne grunnlaget for en rekke forskningsprosjekter.

Medarbeiderne i prosjektet har vært med på å gjennomføre holdningsgranskninger flere steder i

Bergensområdet og andre steder på Vestlandet. Det har også blitt (og blir) gjort

sosiolingvistiske intervju på disse stedene, både for å kartlegge talemålet, og for å finne ut mer

86

om folks språkbevissthet og –holdninger. Her er det mye å ta tak i.

Det blir spennende å se hvordan de bevisste og underbevisste dialekthierarkiene er når

vi får et mer helhetlig bilde av Vestlandet. I og med at Dialektendringsprosessar har

gjennomført slike holdningsgranskninger som denne oppgaven har omhandlet flere steder på

Vestlandet, er det neppe lenge til vi får et større perspektiv på språkholdningene. Det hadde

også vært interessant å se hvordan hierarkiene vil se ut andre steder i landet med tanke på

distinksjonen lokal-regional-nasjonal. Kanskje kan spørsmålet om standardtalemål i Norge da

bli besvart (jf. Kristiansen 2009c).

I denne oppgaven mente jeg det ikke var forsvarlig å generalisere resultatene for de to

eldste gruppene. Derfor fikk jeg ikke noe ordentlig svar på hypotesen om at alder spiller en

rolle for språkholdningene. Det hadde vært interessant å gjennomføre holdningsgranskninger

med masketest i store nok utvalg til å kunne si noe om aldersforskjeller på populasjonsnivå.

Dette er selvsagt et spørsmål om hva som er praktisk gjennomførbart, men dersom det hadde

latt seg gjøre tror jeg vi hadde fått ny og spennende innsikt i hvordan alder og underbevisste

språkholdninger henger sammen i Norge. Dessuten kunne det gitt oss informasjon ikke bare om

hvordan språket endrer seg over tid, men også hvordan språkholdningene utvikler seg fra én

generasjon til en annen.

Talemålsgranskningene som er gjort i Dialektendringsprosessar har tatt for seg

språkendring i ’virkelig tid’, fordi en har hatt mulighet til å gjøre om igjen granskninger fra

1980-tallet. Undersøker en språkendring i virkelig tid, sammenligner en måten folk i ett og

samme språksafunn snakker på to ulike tidspunkt. Undersøker en språkendring i tilsynelatende

tid, sammenligner en talemålet til ulike generasjoner på samme tidspunkt, og tolker dette som

uttrykk for at det har skjedd en språkendring (Meyerhoff 2006: 127). Jeg har ikke hatt mulighet

til å undersøke holdninger i virkelig tid i denne oppgaven, fordi det var lite stoff om holdninger

i granskningen av talemålet i Øygarden som ble gjennomført i 1983 og som Villangers (2010)

oppfølgingsgranskning bygger på. Men jeg håper at noen vil undersøke talemålet i Øygarden

om 20-30 år, og da også gjøre holdningsgranskningen om igjen. Da vil vi kunne få ny innsikt i

hvordan språkholdninger eventuelt endrer seg over tid, og i takt med språkutviklingen.

87

Sammendrag

I denne oppgaven har jeg undersøkt dialektholdninger i Øygarden. Formålet med oppgaven har

vært å finne ut hvilke holdninger folk fra Øygarden har til øygardsdialekt, bergensdialekt og

østlandsdialekt, og om holdningene kan ha betydning for talemålsendringen i Øygarden.

Metoden jeg har brukt er basert på metoden Tore Kristiansen (2009a) med flere har

anvendt over lengre tid i danske undersøkelser. Jeg har gjennomført en kvantitativ

holdningsgranskning for å få tak i bevisste og underbevisste holdninger. Jeg har undersøkt

underbevisste språkholdninger ved å bruke en masketest, der respondenter har evaluert

språkopptak som representerer ulike varieteter, uten at de visste at de vurderte språkbruk.

Videre har jeg undersøkt bevisste språkholdninger ved at respondenter har laget dialekthitlister

over hvilke av de tre dialektene de syns er fine og mindre fine, og hvordan de mener

statusforholdet mellom dialektene er. Jeg har brukt utdrag fra kvalitative intervju om

språkholdninger for å utdype eller belyse resultatene fra den kvantitative

holdningsundersøkelsen. Jeg har også sammenlignet mønstrene fra holdningsgranskningen min

med tendenser i språkutviklingen i Øygarden, slik det er fremstilt i Villangers (2010) studie.

Jeg har undersøkt holdninger hos elever, lærere og pensjonister, men det er kun den

yngste gruppen som har latt seg generalisere til en større populasjon. Mønstrene jeg har fått fra

holdningsgranskningen, tyder på at de unge i Øygarden har underbevisste eller skjulte positive

holdninger overfor bokmålsnære talemål. Når de blir spurt direkte uttrykker de bevisste eller

åpne positive holdninger til øygardsdialekt og bergensdialekt. De unges bevisste holdninger

viser et mønster som er motsatt av de underbevisste, og det ser derfor ut til at de unge har

holdninger på to bevissthetsnivåer. Ut fra undersøkelsene mine kan det også se ut til at det er en

sammenheng mellom holdninger og språkutvikling i Øygarden, men det er vanskelig å påvise

noe årsak-virkning-forhold.

88

Abstract

In this masters thesis I have investigated language attitudes in Øygarden. The purpose of the

thesis was to uncover the attitudes people from Øygarden have towards øygards-dialect,

bergens-dialect and østlands-dialect and to see if these attitudes may influence language change

in Øygarden.

The method used in this thesis is based on the method that Tore Kristiansen (2009a) has

developed and used over a long period of time in Denmark. I have performed a quantitative

investigation of attitudes, encompassing both conscious and subconscious attitudes. I have

attempted to uncover the subconscius attitudes by the use of a speaker evalutation experiment,

where the respondents were asked to evaluate voice clips that represent different dialects,

without giving the respondents any information about what they were evaluating. The

conscious attitudes were measured using label ranking tasks where the respondents were asked

to evaluate and rank which of the dialects they thought was the best sounding ones. The

respondents were also asked to perform a label ranking task, where they ranked the dialects

they thought had the highest status in society in general. I have used passages from qualitative

interviews regarding language attitudes performed by Villanger (2010) during her field-work

for her thesis that investigated language change in Øygarden. These passages has been used to

give more in-depth explanations of the patterns uncovered in the quantitative part of my

investigation. I have also compared the findings in my thesis with the patterns of language

change uncovered by Villanger (2010).

I have investigated the attitudes of pupils, teachers and pensioners, but the pupils were

the only group I could draw inferential conclusions from. The patterns uncovered points in the

direction that youth in Øygarden has subconscious or concealed positive attitudes towards the

dialects that lies near the ”bokmål”-norm. When asked directly, they express positive attitudes

towards the regional dialects. The conscious attitudes therefor shows a pattern that is opposite

of the subconscious attitudes. This leads me to the conclusion that youths in Øygarden has

different sets of attitudes on the two levels of consciousness. The findings in my thesis also

leads me to belive that there is some connection between attitudes and language changes in

Øygarden, but gives me no information with regards to the direction of this causality.

89

Litteraturliste Akselberg, Gunnstein. 1999. Prosjektet Talemålsendring i Noreg (TEIN) – form og innhald.

I Gunnstein Akselberg (red.): Målbryting 2, s. 8-17. Nordisk institutt, Universitetet i

Bergen.

Akselberg, Gunnstein & Brit Mæhlum. 2006. Sosiolingvistisk metode. I Mæhlum, Brit,

Gunnstein Akselberg, Unn Røyneland & Helge Sandøy (red.): Språkmøte. Innføring i

sosiolingvistikk, s. 71-86. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Atkinson, Rita L, Richard C. Atkinson, Edward E. Smith, Daryl J. Bem & Susan Nolen-

Hoeksema. 2000. Hilgard’s Introduction to Psychology. Orlando: Harcourt College

Publishers.

Baker, Colin. 1992. Attitudes and Language. Clevedon: Multilingual Matters Ltd.

Broch, Kristin Hagen. 2001. Ungdomsspråk i Oslo, liksom. En studie av hvordan holdninger til

eget talemål kan bidra til å forklare ungdommers valg av språklige strategier.

Universitetet i Oslo: Upublisert hovedoppgave.

Eagly, Alice H. & Shelly Chaiken. 1993. The psychology of attitudes. Fort Worth, Texas:

Harcourt Brace Jovanovich.

Farstad, Randi. 1996. En studie av språkholdninger og stereotype forestillinger om blant

annet sunnmøringer, romsdalinger og nordmøringer. Trondheim, Norges teknisk-

naturvitenskapelige universitet: Upublisert hovedoppgave.

Garett, Peter, Nicolas Coupland & Angie Williams. 2003. Investigating Language Attitudes.

Social meanings of dialect, ethnicity and performance. Cardiff: University of Wales

Press.

Giles, Howard. 1988. The Measurement of Language Attitudes. I Ulrich Ammon, Norbert

Dittmar & Klaus Mattheier: Sociolinguistics. An International Handbook of the Science

of Language and Society, s. 1068-1081. Berlin: Walter de Gruyter.

Grønmo, Sigmund. 2004. Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget.

Grønmo, Sigmund. 1996. Forholdet mellom kvalitative og kvantitative tilnærminger i

Samfunnsforskningen. I Harriet Holter & Ragnvald Kalleberg (red.): Kvalitative

metoder i samfunnsforskning, s. 73-108. Oslo: Universitetsforlagets metodebibliotek.

Haugen, Ragnhild. 2004. Språk og språkhaldningar hjå ungdommar i Sogndal. Nordisk

Institutt, Universitetet i Bergen: Doktorgradsavhandling.

Hinton, Perry R. 2004. Statistics explained. New York: Routledge.

90

Hogg, Michael A. & Dominic Abrams. 1999. Social identifications. A Social Psychology of

Intergroup Relations and Group Processes. London: Routledge.

Hogg, Michael A & Graham M. Vaughan. 2005. Social Psychology. London: Prentice Hall.

Husby, Olaf. 1982. Inntrykk av språkbrukarar. Holdningar til ulike talemålsvariantar i ein

nordnorsk småby. I: Maal og Minne 1987.

Kahle, Lynn. 1984. Attitudes and social adaptation. A person-situation interaction approach.

University of Oregon, USA: Pergamon Press.

Katz, Daniel. 1960. The Functional Approach to the Study of Attitudes. I: The Public

Opinion Quarterly. (vol. XXIV) 2, s. 163-204.

King, Gary, Robert Keohane & Sidney Verba. 1994. Designing Social Inquiry: Scientific

research in qualitative research. New Jersey: Princeton University Press

Kristiansen, Elsa. 1995: Holdningar til vikværsk. En kvantitativ analyse av skoleelevers

holdninger til noen trekk i drammensdialekten. Universitet i Oslo: Upublisert

hovedoppgave.

Kristiansen, Tore. 1991. Sproglige normidealer på Næstvedegnen. Kvantitative

sprogholdningsstudier. Upublisert ph.d-avhandling. Københavns Universitet.

Kristiansen, Tore. 1996. Sprogholdninger og sprogpolitik. I Gregersen, Frans, Tore

Kristiansen, Erik Møller & Inge Lise Pedersen (red.): Dansk Sproglære, s. 315-337.

Dansklærerforeningen.

Kristiansen, Tore. 2003. The youth and the gatekeepers: Reproduction and change in

language norm and variation. I Androutsopoulos, Jannis K. & Alexandra

Georgakopoulou (red.): Discourse Constructions of Youth Identities.

Amsterdam/Philadelphia: John Benjamins Publishing Company.

Kristiansen, Tore. 2006. Bevidste og underbevidste holdninger. Præsentation af MIN-

projektets kvantitative undersøgelser af holdninger til engelskpåvirkningen. I Helge

Sandøy (red.): Nordmålforum 2005: "Nordiske språkklima under engelsk press”.

Kristiansen, Tore & Malene Monka. 2007. Sprogholdninger blant unge i Odder. I Torben

Arboe (red.): Nordisk dialektologi og sociolingvistik: Foredrag på 8. Nordiske

Dialektologkonference, Århus 15.-18. August 2006, s. 227-237. Peter Skautrup Centeret

for Jysk Dialektforskning: Århus Universitet.

Kristiansen, Tore. 2009a. The Macro-Level Social Meanings of Late-Modern Danish

Accents. I: Acta Lingusitca Hafniensia (41) 1, s. 167 – 192

Kristiansen, Tore. 2009b. Rigsdansk. I Henrik Hovmark, Iben Stampe Sletten, Asgerd

91

Gudiksen (red.): I mund og bog. 25 artikler om sprog tilegnet Inge Lise Pedersen på 70-

årsdagen d.5.juni 2009, s. 179-191. Københavns Universitet.

Kristiansen, Tore. 2009c. Har Norge et standardtalemål? – set i dansk sociolingvistisk

Perspektiv. I: Norsk lingvistisk tidsskrift 1. s.79 -89

Ladegaard, Hans J. 1992. Sprogholdninger i Danmark. En socialpsykologisk analyse af

stereotype holdninger til sprog og sprogbrugere i fire danske lokaliteter. I: Nordisk

psykologi 3, s. 173-189.

Lambert, W.E., R.C. Hodgson, R.C. Gardner & S. Fillenbaum. 1960. Evaluational Reactions

to Spoken Language i Journal of Abnormal and Social Psychology (vol. 60 ) 1, s. 44-51

Le Page, Robert B. & Andrée Tabouret-Keller. 1985. Acts of Identity. Cambridge: Cambridge

University Press.

Mann, Leon. 1972. Sosialpsykologi (oversatt til norsk av Hedvig Wergeland). Oslo: Cappelen.

Maegaard, Marie. 2005. Language attitudes, norm and gender. A presentation of the method

and results from a language attitude study. I: Acta Linguistica Hafniensia 37, s. 55-80.

Meyerhoff, Miriam. 2006. Introducing Sociolinguistics. London & New York: Routledge.

Mæhlum, Brit 2006a. Innledning. I Mæhlum, Brit, Gunnstein Akselberg, Unn Røyneland &

Helge Sandøy (red.): Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk, s. 7-12. Oslo: Cappelen

Akademisk Forlag.

Mæhlum, Brit 2006b. Språk og identitet. I Mæhlum, Brit, Gunnstein Akselberg, Unn

Røyneland og Helge Sandøy (red.): Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk, s. 104-124.

Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

Norsk linvgistisk tidsskrift 1/2009.

Pedersen, Inge Lise. 1986. Bondsk og ligefrem eller moderne og byagtig. En undersøgelse af

holdninger til dialekt og dialekttalende på Fyn. I: Danske Folkemål 28, s. 11-39.

København: C. A. Reitzels Forlag.

Rosenberg, Milton & Carl I. Hovland. 1960. Attitude Organization and Change. An Analysis

of Consistency among Attitude Components. New Haven: Yale University Press.

Røsstad, Rune. 2008. Den språklege røynda. Ein studie i folkelingvistikk og dialektendring frå

austre Vest-Agder, Oslo: Novus forlag.

Sandøy, Helge. 1996. Talemål. Oslo: Novus Forlag.

Sandøy, Helge, Gunnstein Akselberg & Gjert Kristoffersen. 2008. Dialektendringsprosessar.

Prosjektskisse. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i

Bergen.

92

Sjekkeland, Martin. 1999. Agder – ein region mellom aust og vest. Kva skjer med talemålet i

området? I: Målbryting 2, s. 76-97. Nordisk Institutt, Universitetet i Bergen.

Steinset, Åge & Jo Kleiven. 1975. Språk og identitet, Oslo: Det Norske Samlaget.

Stokstad, Ingunn. 2007. Talemål og livsverd. Universitet i Bergen: Mastergradsoppgave.

Trudgill, Peter. 2000. Sociolinguistics. An Introduction to Language and Society. London:

Penguin Books.

Villanger, Silje. 2010. ”Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år”. Ei

sosiolingvistisk oppfølgingsgranskning av talemålet i Øygarden. Universitetet i Bergen:

Mastergradsoppgave.

Øygarden kommune. https://www.oygarden.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=428&AId=128

(lastet ned 25. September 2010).

i

Vedlegg1Skjemamedkriterierforutvelgelseavstemmertilmasketesten

Stemme X: Stemmekvalitet (mørk, middels, lys): ___________________ Framføring (naturleg, ikkje naturleg, intens treg): ___________________ Diksjon (tydeleg, utydeleg): _________________ Dialektpreg (svært / nokså / litt markert, ubestemmeleg): __________________ Ideelt kutt: ___________________________________________________________

ii

Vedlegg2Testgaidforholdningsgranskning

Gaid for testen i Øygarden Viktig å gå over før feltarbeidet: 1. Vi informerer informantane (og pensjonistforeininga) berre om at dei skal få delta i eit

eksperiment som dei ikkje får vete meir om på førehand, men at vi vil orientere om det og opne for spørsmål etter at første delen av undersøkinga er avslutta. (Derfor unngår vi òg å seie at vi kjem frå Universitetet i Bergen. Til rektor opplyser vi kvar vi kjem frå og vagt om formålet – for å få løyve til å gjennomføre eksperimentet – men med pålegg og forklaring om at det ikkje må seiast vidare). NB: Alle spørsmål som eventuelt dukkar opp i forkant, blir avviste med denne lovnaden om at dei skal få svar på alt dei lurer på, etter første del av eksperimentet.

2. Bland dei to typane evalueringshefte. Dvs. At ein legg dei annakvar i bunken som ein skal dele ut frå. Hugs at desse hefta skal ha trykk på berre eine sida av arka.

3. Hugs at Rangeringsheftet for ungdomsskulelevane skal ikkje ha spørsmål om utdanning og yrke på siste sida.

4. Pass på at alle har penn eller blyant i klassen/på møtet. 5. Den som leier testdelen, bør ha dei ulike skjemaa føre seg under undersøkinga. På denne

måten er det lettere å følgje med f.eks. nokon av informantane har spørsmål til dei forskjellige hefta.

6. Øv inn teksten nedafor – som er meir og mindre it manus. Pass på at du får naturleg språkføring. (Det er ikkje nødvendig å lese slavisk.)

7. Begynner nokon å klage på at dei ikkje greier oppgåva, skal svaret vere at ein skal gjere det ein får til.

Manus 1. Innleiing Vi har vore så heldige å få lov å komme hit i klassen dykkar (på møtet dykkar) for å gjennomføre ei undersøking. De skal få vere med på eit eksperiment, og de får ikkje vete meir om formålet no. Etter ei stund skal vi forklare kva det går ut på, og de skal då få svar på alt de lurer på. Eksperimentet er slik at de skal få lytte til nokre personar som det er gjort bandopptak med, og etterpå skal de fylle ut i eit skjema korleis de vurderer desse personane. Dette kjem til å skje i to omgangar. De får småe hefte å skrive i. Men aller først skal de få høyre opptaka. Deretter får de hefta. [Spel av fila Gjenkjenn.] [Del ut evalueringshefta.] På det arket eg no deler ut til dykk, står eit nummer øvst i høgre hjørnet. Det skal skrivast på heftet de får seinare, og derfor har vi laga ein gul lapp med same talet på. Den

iii

lappen tek de av og gøymer til neste skjema kjem. Evaluering av personar 3. Instruksjon No skal de få høre same personane ein gong til. No skal de vurdere personane mens de lyttar på dei, med å krysse av i skjema som i alt har 8 skalaer for kvar person. Det er eitt skjema, dvs. eitt ark, for kvar av dei 15 personane. Framsida har same orienteringa som eg no gir. De kan no blade om og sjå korleis skjemaa ser ut. Der står altså visse eigenskapar som de skal ha i tankane og vurdere etter, og så skal de gradere kor sterkt denne eigenskapen passar for den aktuelle personen. Det er same skalaene som går att for alle dei 15 personane de får høre. Bla opp på ei side med slike skalaer og les nedover kva desse stikkorda er. De ser at det står f.eks. "Likar du henne?". Under der skal de setje kryss i ein av boksane; og eit kryss i boksen lengst til venstre vil då bety at du slett ikkje likar henne. Eit kryss lengst til høgre vil bety at du likar henne svært godt. Og dei andre boksane imellom ytterpunkta viser så gradar frå 'slett ikkje' til 'svært'. Dei andre eigenskapane vi spør etter, er om du trur personen er til å stole på, om du trur ho er kul (som det heiter på ungdomsspråket), om det er ein målretta eller målbevisst person, ein spennande person, ein seriøs person, ein sjølvsikker person, og om du trur personen er klok. Altså heile tida kva du trur. Dei skjemaa de har fått utdelt, er ikkje heilt like, og det vil seie at det ikkje nyttar å kikke på sidemannen for å sjå kva han eller ho fyller ut, for der er skalaane oppstilt annleis. Her er det igjen førsteinntrykket ditt vi er interesserte i, så du har berre den korte tida det tek å spele av opptaket til å sette kryssa dine for kvar person. Det betyr at ein må vere svært rask med å krysse av samtidig som ein høyrer personen. Ein skal ikkje tenke. Etter kvar avspeling, kjem det denne gongen ei kort pause på 15 sekund slik at de kan innstille dykk på neste person. Før kvar person blir nummeret på personen lese opp. Då set vi i gang igjen. Ver no klar med penn og blyant. [Spel fila Evaluering.] [Etter 15 sekund:] Når de no bladar om i heftet, finn de ei siste side der de skal fylle inn kva de trur dette eksperimentet har gått ut på. Om 30 sekund begynner eg å samle inn heftet. Og hugs no å ta vare på den gule lappen med tal på. Ta vare på den. [Samlar inn evalueringshefta] Forklaringa til eksperimentet Vil nokon av dykk seie kva han eller ho har gjetta på som formål med dette eksperimentet? [Prøv å få fleire til å uttale seg.] Det eksperimentet de no har vore med på, gjeld språk, eller om de vil: forskjellige dialektar. Vi ønskjer å få vete noko om korleis folk reagerer på forskjellige dialektar, og vi trur at det er viktig då også å få den typen oppriktige reaksjonar som kjem når ein ikkje samtidig fokuserer på eller er oppteken av at det handlar om dialekt. Derfor har vi gjennomført dette

iv

eksperimentet slik vi har gjort, med å vere så hemmelegheitsfulle i starten. Men no veit de altså heile formålet, og vi vil no be dykk vere med i ein siste runde i eksperimentet. De får eit nytt hefte med tre sider der de skal fylle ut meir gjennomtenkte meiningar. Dialektrangering [Deler ut rangeringsheftet] Hugs: Skriv no nummeret de fekk på første arket øvst i høgre kanten på framsida. Vi spelar no av dei 15 personane igjen, og de skal skrive inn i boksane på framsida kvar de trur at kvar person kjem frå i landet. No kan vi ta dette så raskt at vi no spelar av stemmene utan noka pause imellom. Dette er altså siste runde med avspelingar. Vi begynner no. [Spel av fila Gjenkjenning.] I Norge har vi jo mange fleire dialektar enn dei de no har fått høre. Aller siste arket inneheld to skalaar. I den første skalaen vil vi at de rangerer eller vurderer ein del dialektar i landet. Bak landsdelen eller dialektnamnet set de inn eit tal for kor fin eller stygg de meiner dialekten er. Talet 1 står for finast, og talet 7 står for minst fin. Deretter skal de vurdere dialektane med same skalaen, dvs. same talverdiane, etter slik de trur desse dialektane blir vurderte generelt i samfunnet. De får 1 minutt til dette. [Etter 1 minutt:] Til slutt vil vi ha nokre enkle opplysningar om dykk, som de skriv inn på side 3. De set altså ikkje noko namn, men berre nokre enkle bakgrunnsopplysningar. [Samlar inn hefta etter endå 1 minutt.] Dermed er eksperimenta våre over, og eg takkar dykk for velviljen de har vist med å vere med på dette. Har de ønske om det, skal vi gjerne komme igjen ein gong for å forklare for dykk kva vi har funne som resultat. Elles ville vi gjerne visst kva meiningar de har om bergensk? Det kan vi høyre meiningane dykkar om i resten av timen. Har bergensk nokon status? (Prøvar de å snakke litt annleis når de reiser til byen?) [Her bør feltarbeideren aktivt stille spørsmål til elevane og prøve å få dei til å diskutere kva dei synest om strilemål, bergensk og austlandsk og forholdet mellom dialektane.] Etterarbeid

v

Leiaren for testen i kvar klasse skriv ein kort rapport same dagen (jf. neste side). Der skal det a) noterast klassenamn, skule, namn på testleiaren og dato, b) seiast ifrå om alt gjekk etter planen (gaiden), c) skrivast referat frå diskusjonen og gjetningane i klassen, d) noterast ev. tekniske problem, og e) noterast idéar til forbetringar. Skriv klassenamn øvst på alle innkomne skjema og lever materialet til Bente. Rapport frå test i Øygarden (Pkt. 3-5 ikkje aktuell anna enn for skulen.) 1. Dato for testen: 2. Testleiar: 3. Klassenamn: 4. Kva fag skulle klassen elles ha hatt denne timen: 5. Kor mange elevar i klassen, og kor mange var frammøtte og leverte? 6. Gjekk etter planen (gaiden): 7. Referat frå diskusjonen og gjetningane i klassen/laget etter evalueringa:

vi

8. Tekniske kommentarar? 9. Idéar til forbetringar?

vii

Vedlegg3Evalueringsskjemaformasketesten16

16 Jeg viser bare avkrysningsskjema for person 1, da skjemaene er like for de 15 personene.

ix

Vedlegg4Plasserings‐ograngeringsskjemaforungdomsskolen

xi

Vedlegg5Plasserings‐ograngeringsskjemaforpensjonistforeningen

xiv

Vedlegg6Forskjellermellomspråkprøvene Oversikt over forskjeller mellom varietetene som representerer lav-bergensk(for elevene)

P10 - p1 P13 - P10 P13- p1

p= ,000** ,013* ,000**

** = < 0.01 * = < 0.05 (to-halet test) Oversikt over forskjeller mellom varietetene som representerer østlandsk(for elevene) P7 - P3 P14 - P7 P14 - P3

p= ,000** ,128 ,000**

** = < 0.01 * = < 0.05 (to-halet test) Oversikt over forskjeller mellom varietetene som representerer yngre stril(for elevene) P9 - P2 P15 - P9 P15 - P2

p= ,000** ,664 ,000**

** = < 0.01 * = < 0.05 (to-halet test) Oversikt over forskjeller mellom varietetene som representerer høy-bergensk(for elevene) P6 - P4 P12 - P6 P12 - P4

p= ,000** ,001** ,024*

** = < 0.01 * = < 0.05 (to-halet test) Oversikt over forskjeller mellom varietetene som representerer eldre stril(for elevene)

P8 - P5 P11 - P8 P11 - P5

p= ,000** ,000** ,000** ** = < 0.01 * = < 0.05 (to-halet test)

xv

Vedlegg7Forskjelligvurderingmellomklasseneistatus‐hitlisten

Klasse N Gjennomsnittlig rang

bergen2 klasse 9-1 19 48,39

klasse 9-2 19 68,66

klasse 9-3 19 64,55

klasse 10-1 20 57,65

klasse 10-2 18 51,67

klasse 10-3 18 50,42

Total 113

øygard2 klasse 9-1 19 67,89

klasse 9-2 19 57,39

klasse 9-3 19 35,89

klasse 10-1 20 65,23

klasse 10-2 18 60,33

klasse 10-3 19 58,00

Total 114

østland2 klasse 9-1 19 63,84

klasse 9-2 19 57,13

klasse 9-3 19 72,13

klasse 10-1 20 50,35

klasse 10-2 18 54,67

klasse 10-3 18 43,39

Total 113

bergen2 øygard2 østland2

p= ,260 ,041* ,099

* = < 0.05

i den store sammenhengen er me jo bergensarar”

Documents