IKT i tilpasset opplæring

IKT i læring II - HIVe 9 mai 2012 Heidi Germann

Hvem har ansvaret for TPO?

Den ordinære opplæringen,

Spesialundervisningen

og den enkelte skole må forbedre sin evne til å møte de ulike nivåene hos elevene. (Bjørnsrud og Nilsen, 2008)

Vi begynner med å finne kompetansemål i grunnleggende norsk for språklige minoriteter nivå 1.

Tverrfaglig prosjekt norsk / samfunnsfag:

Afghanistan For Studieforberedende – VG2

Prosjektet er laget for tilpasset opplæring etter læreplan NOR 7Z01 – Grunnleggende norsk for språklige minoriteter, nivå 1.

Kompetansemålene er hentet fra LK06.

TV2 skole.

Planlegge for læring og ikke aktivitet (Trude Slemmen 2010)

Men likevel gi elevene mulighet til å føle at de gjør noe annet enn å lytte til et foredrag. (Mona og Heidi 2012)

Med TV2 skole og tidslinjeoppgaven kommer vi inn på det å være digitalt kompetent.

Hvorfor IKT som virkemiddel i TPO?

Den digitale kompetansen bygger bro mellom ferdigheter, som å lese, skrive og regne… …og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy på en kreativ og kritisk måte. ”Å være digital i alle fag.” Otnes, Hildegunn (red). 2009.

IKT har også skapt nye muligheter som gir elevene større handlingsrom og en mer aktiv rolle i kunnskapsproduksjonen. (Erstad 2010)

Elever skal være fortrolige med teknologien, og bruke den innovativt og interaktivt; for å oppnå personlige mål og delta i et globalt informasjonssamfunn. ”Å være Digital i alle fag” (2009)

Det er en framtidsrettet kompetanse: Ola Erstad i ”Digital kompetanse i skolen” 2010(Noe vi mener vil gi eleven de aller beste forutsetninger vi kan gi henne.)

Det er opp til oss å fylle det med mening. (Erstad 2010)

Hvorfor tilby aktuelle lenker:

Mer informasjon til de som jobber raskt. En annen måte å innta informasjonen for det som mistrives med bøker

Eller sagt med Erstad: Den kognitive retningen betrakter medier som nye ressurser for informasjonsbehandling som kan knyttes til bestemte læringsformål. (Digital kompetanse i skolen 2010)

Hvorfor nyttige ord og uttrykk?

Språket er da også det mest sentrale verktøyet vi mennesket har for kommunikasjon, samarbeid og læring (Ohna, Moen og Nevøy 2007).

Vi mener at ”Amira” ved å være i stand til å forstå beskjeder og utrykke egne ønsker og behov vil oppleve større tilhørighet i klassemiljøet og få flere venner på skolen. Dette vil igjen lede til mestringsfølelse og mer motivasjon til skolearbeid. Herunder kommer også å delta i samtaler, der hun for eksempel kan spørre hva ting heter, og hva ord betyr.

Å utvikle elevene til kompetente skrivere er en av de mest komplekse oppgavene vi gjør i skolen. Trygve Kvithyld (Tidsskriftet Viden om læring – Mars 2011)

Indikasjoner på lese og skrivevansker

Indikasjoner om lese- og skrivevansker gir grunnlag for videre oppfølging og videre kartlegging (Heber og Knivsberg 2005)

Hun kan også gjøre nytte av et mer automatisert forhold til koblingen lyd/ bokstav.

CD ord, verktøy og strategi for å oppnå bedre leseforståelse.

En annen strategi er å lage en multimodal tekst.

Finne punkter der læremål i norsk og samfunnsfag møtes. Vi henter kompetansemålene fra LK06 i begge fag.

Gruppearbeid

Kan virke gunstig på Amiras ”lærevilje” fordi:

Hun kan bi en bidragsyter.

Bygge læring på kompetanse hun har fra før.

Føle tilhørighet til gruppen,

Verdighet

Handlingsrom (Per Fugelli 2011)

Det ser ut til at jenter foretrekker samarbeidssituasjoner.(Deidre Cook, Helen Finlayson 2003)

Tv2 skole hadde i uke 50 et innslag om Afghanistan.

Dette kan Amira og gruppen se sammen eller hver for seg. Da vil de som trenger den visuelle støtten for å forstå stoffet få dette (Karlsen 2011). For resten av klassen vil det bidra til å variere skoledagens innhold.

”Forskning viser at lærere som behersker og bruker flere undervisningsmetoder har elever som oppnår bedre resultater. Det kommer også fram at metoder som bygger på at elevene trekkes inn i undervisningen, gir bedre læring enn når elevene er passive.” (Kunnskapsdepartementet 2008, s 30)

Arbeid på tvers av fag

Maksimalt utbytte både faglig, språklig og i samarbeidslæring.

Noe stoff på TV2 skole er lagt ut for ungdomsskolen, dette kan kan også brukes.

”Vi skal ikke være så redde for å stigmatisere elever, at vi ikke gir dem opplegg de kan ha nytte av selv om de er på et lavere nivå, videregående elever kunne fint hatt utbytte av ungdomsskolepensum (Tjora 2012).

Også læreren må ha mulighet til å evaluere elevene slik at det kan gis vurdering / karakter i oppgaven. Vi har utarbeidet to prøvesett:

Eksempel på oppgave

Ta et skjermbilde av et kart over Afghanistan og de nærmeste landene rundt (google maps). Kopier til paint.Net. Tegn fargede soner som viser hvor vi finner tilhengere av de ulike religionene.

Vurderingsform: Innlevering.

Kompetansemål: Gi eksempler på hvordan religion og etnisk variasjon påvirker samfunn og kultur.

Kan denne oppgaven få eleven til å skrive mer?

Bedre oversikt over hva de vet.

Visuelt utgangspunkt for samtaler om hva som skjer i regionen, og om hvordan denne regionen skiller seg fra Norge.

Bruke kunnskapen til å produsere tekst.

Satsningen Ny GIV skal bedre forutsetningene for at flere elever fullfører og består videregående utdanning. Elevene som deltar skal få tettere og mer intensiv oppfølging i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.

Lærerne får skolering i en rekke tiltak som kan møte de forskjellige behovene disse elevene har.

Vurdering

Hva skal vurderes?

Grupperelatert / normativ vurderingIndividrelatert vurdering (fra egne forutsetninger)Målrelatert (kriteriebasert) - har elevene nådd de målene som er satt opp?

Standarder / kjennetegn : Vurderingskriterier

Kriterier binder sammen målene for undervisningen og den endelige vurderingenElever kan demonstrere hva de har oppnåddKriterier styrker lærerens profesjonelle vurderingskompetanse.

Alt ved siden er hentet fra ”Vurdering FOR læring” Trude Slemmen 2010

Trygve Kvithyld og Arne Johannes Aasen ved Nasjonalt senter for skriveopplæring mener at det å gi elevene funksjonell respons som motiverer til bearbeiding av tekster gjør at de øver opp evnen til å kritisk lese egne tekster og å overvåke sin egen skriveutvikling. Det er derfor god skriveopplæring.

(Tidsskriftet Viden om Læring Mars 2011)

ENKEL SPRÅKLÆRE

Returnerebetyr: å sende tilbake.

Å returnere en pakke betyrå sende pakken tilbake til der den kom ifra.

Å returnere et menneske betyr å sendevedkommende tilbake til det land denne person kom ifra. Nathan Eshete, 7 år gammel, født påStord, har aldri vært i Etiopia. Å sende Nathan ut av Norgeheter ikke åreturnere.Det heter: å deportere.

Jan Erik Vold

Kilder Bjørnsrud, H og S. Nilsen 2008. Tilpasset opplæring – intensjoner og

skoleutvikling. Oslo: Gyldendal akademisk.

Ohna, S.E., V. Moen og A.Nevøy 2007. Kollektiv og individuelt tilpasset opplæring, en gyldig mulighet eller foreldet drøm. Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 4. Oslo: Universitetsforlaget.

Karlsen, A. V. (2011) Bruk av smartboard – Medvirkning til tilpasset opplæring og endring i skolen? Bjørnsrud, I., og Nilsen, S (red.), Lærerarbeid for tilpasset opplæring – tilrettelegging for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal akademiske.

Heber, Ellen og Knivsberg, Ann Mari (2005) IKT som hjelpemiddel for elever med lese og skrivevansker. I Brøyn, Tore og Schults, Jon-Håkon (red) IKT og tilpasset oplæring. Oslo: Universitetsforlaget.

Undervisningsdirektoratet: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=75431&v=5&s=2&kmsid=75466

Det henvises i teksten til Håvard Tjora 2012. Dette er ikke hentet fra litteraturen, men fra et foredrag holdt for lærere i Vestfold 7 februar på Teigar Ungdomsskole.

Otnes, H. (red.) 2009. Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.

Slemmen, T. 2010. Vurdering FOR læring. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Erstad, O. 2010. Digital kompetanse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Cook, D. Og Finlayson, H. 2003. IKT i klasserommet. Oslo: Gyldendal Akademisk

Kvithyld, T og Aasen, A. J. 2011. Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. Tidsskriftet Viden om Læring. Nr 9. s 10 – 16

Skrivesenteret.no

Dale, E. L. Og Wærness, J. I. 2006. Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget.