1

uib.no

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Klasseledelse i den digitale skolen

«Avdeling / enhet» på hver side:

1 Gå til menyen «Sett inn»

2 Velg: Dato og klokkeslett

3 Skriv navn på avdeling eller

enhet i feltet «Bunntekst»

4 Velg «Bruk på alle"

IT-Forum Sogn og Fjordane

Professor Rune Johan Krumsvik, UiB

Professor II,HSH

Velkommen!

Aktuelle bøker og nettsider

2

Aktiv deltagelse med “klikkere”

Digital Learning Communities (DLC)

•Formål

• Få flere «stemmer» fram under foredraget

•Mer interaktivitet

•Benytte «summegrupper» omkring spørsmålene

•Benytte statistikken etter foredraget?

•La dere få erfaring med denne type digitale verktøy

•Hvordan bruke klikkere (SRS)?

•Bruk den som en fjernkontroll

•Du har berre ett valg på hvert spørsmål•Velg det tallalternativet som du mener passer best for deg

Disposisjon

Klasseledelse – hva vet vi?

2 Digital læring & klasseledelse

3 Digital kompetanse & klasseledelse

4 Flipped Classroom & klasseledelse

Teknologibruk er vanskeleg

• Lærer - medium –

metode…?

• «(…) a special time

in education» (Bill

Gates 2013)

3

”..Ein må rygga eit steg attende og prøva få

perspektiv på føresetnadane for det ein gjer”

(Skjervheim 1972, s. 57)

“(…) Context is not always

everything, but it colors

everything” (Pajares 2006: 342).

Norske 15-åringer i 2012 (OECD 2015):

73 % har tilgang på bærbar pc på skolen

90 % har tilgang på internett på skolen

99 % har tilgang på bærbar pc og internett hjemme

Første og andre digitale skille?

Digital Learning Communities (DLC)

4

Digital ®evolusjon…?

Case: Når du har en digital versjon av en svært viktig artikkel som du skal lese grundig før en eksamen - skriver du den ut eller leser du den på skjermen?

1. 2. 3. 4.

18%

0%

20%

63%

1. Jeg leser den på skjermen

2. Jeg skriver den ut

3. Det varierer

4. Vet ikke

Digital lesing (N=461)

1. 2. 3. 4.

15%

0%

20%

66%

Case: Når du har en digital versjonav en svært viktig artikkel som du skal lese grundig før en eksamen -skriver du den ut eller leser du den på skjermen?

1. Jeg leser den på skjermen

2. Jeg skriver den ut

3. Det varierer

4. Vet ikke

5

Det analoge versus det digitale

Digital

lesing

Forstå

Interaktivitet

Hypertekster

Avkode

Multimodalitet

Man vet mer om hvor kunnskapen finnes, en å kunnedenne kunnskapen

Google effekt? (Sparrow et al. 2011)

Norske 15-åringer i 2009 og 2012

(OECD 2012; 2015):

Norge presterer gjennomsnittlig i

internasjonal sammenheng på den

digitale leseprøven

Fortsatt store forskjeller mellom

gutter og jenter (Frønes & Narhus 2012, s. 65)

Digitale læringsstrategier

=digitale

læringsstrategier

Lese og søke

1 2 3 4 5 6 7 8

Lokalisere Samstille Forme om og

kontrastere

Refleksjon

og vurdering KildekritikkFortolking og analyse av

digitale sjangre

6

Kunnskapsstyrt

Meningsstyrt

Har vi kunnskapen?

Digital læring og klasseledelse – hvilket kunnskapsgrunnlag bygger vi dette på?

”Storebror ser deg……”

SMIL-studien (Krumsvik et al. 2013)Hovedfunn

“Flipped classroom”

Digitalt lederskapFeedback

3 4 5Digital

kompetanse

Klasseledelse

2

7

Klasseledelse

• There is … a substantial gap between the attitudes

of teachers in the classroom and those of the

professors who prepare them for their careers.

• While virtually all classroom teachers (97 %) claim

that good discipline … is «one of the most important

prerequisites» for a successful school, fewer than 4

in 10 education professors (37 %) consider it

absolutely essential to train «teachers who maintain

discipline and order in the classroom.»

o Only 30 % say that their teacher education program

places a lot of emphasis on teaching prospective

teachers how to handle a rowdy classroom

(Johnson, 2005, s. 3, min understreking).

Digital Learning Communities (DLC)

Klasseledelse

• «Klasseledelse handler om oversikt og god

disponering av tid, om organisering av

læringsarbeidet, utnyttelse av rom og materiell og

bevissthet om variasjon i læringsstrategier for

klassen og den enkelte elev» (Meld. St. 19 (2009–

2010), s. 19).

• Utdanningsdirektoratet ser på klasseledelse som

integrert kompetanse. Læreren må kunne «etablere

gode relasjoner, formidle og håndheve regler og

tilrettelegge undervisningen på en hensiktsmessig

måte» (Utdanningsdirektoratet, 2012, s. 5).

Digital Learning Communities (DLC)

Hva mener du er den viktigste av disse faktorenefor klasseledelse i digitale klasseromsmiljø?

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

26%

18%

15%

18%

0%0%

3%

10%10%

1. Stort lærerengasjement

2. God elevrelasjon

3. Klare klasseregler

4. Grundig planlegging

5. Klare læringsmål

6. Tett på elevene (veiledning)

7. Underveisvurdering

8. Hyppige innleveringer

9. Andre faktorer

8

2579 lærarar vs.17 529 elevar (SMIL-studien)

2579 lærarar vs.17 529 elevar

2579 lærarar vs.17 529 elevar

9

2579 lærarar vs.17 529 elevar

På en skala fra 1 -9 – hvor godt synes du at du som lærerlykkes med klasseledelse i digitale læringsmiljø?

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

10%

32%

16%

10%

3%

0%

3%

10%

16%

1. Jeg lykkes svært godt

2. .

3. .

4. .

5. Jeg lykkes middels godt

6. .

7. .

8. .

9. Jeg lykkes lite godt

Klasseledelse og digitalt lederskap (skoleledelse)

10

Digitalt lederskap og kollektiv satsning….

Digital Learning Communities (DLC)

«Give them an inch and they’ll take a yard» (…) «Don’t smile until Christmas» (Watson og Battistich, 2006, s. 17) er ofte uttrykk man hører når det blir snakket om klasseledelse internasjonalt, og spesielt når en lærer får nye elever og skal sette «standarden» fra begynnelsen av.

“The effect on achievement from well-managed classrooms was d = 0.52” (Hattie 2009, s. 102)

Klasseledelse

"(...) reducing disruptive behaviour

needs to be a core competency of

any successful teacher" (Hattie,

2009, s. 103).

11

Klasseledelse før og nå….

Hva skiller denne lærerens klasseledelse i digitalelæringsmiljø fra klasseledelse i teknologifrie klasserom?

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.

11%

19%

14%

19%

0%

8%

3%

0%

6%

19%

1. Ingen forskjell

2. Krever mer struktur

3. Krever høyere læringstrykk

4. Krever en digital kompetanse

5. Krever nøyere planlegging

6. Krever mer disiplin

7. Krever flere tydeligere regler

8. Krever tydeligere læringsmål

9. Krever en vandrende pedagog

10. Andre faktorer

“(…) In most teachers' minds,

the criteria for successful

learning are the same as the

criteria for successful classroom

management" (Hattie 2009:105).

“(…) the most powerful single

moderator that enhances

achievement is feedback” (Hattie

1992, s. 4).

1.13

12

Many students "are physically present but psychologically absent" (Steinberg, Brown, and Dornbusch1997, p. 67).

Øker pga. av digitale distraksjoner

Tilgang til nettet og andre IKT-aktiviteter må styres som en del av ledelsen i klasserommet og arbeidet med nettvett (KD 2008:74).

Klasseledelse (digitale distraksjoner)

Summing to og to om videosnutten – hva er den største utfordringen?

1. 2. 3. 4. 5.

0%

44%

0%

36%

19%

1. Er det elevene som er

utfordringen?

2. Er det klasseledelsen som

er utfordringen?

3. Er det pedagogikken som er

utfordringen?

4. Er det både elevene,

klasseledelsen og

pedagogikken som er

utfordringen?

5. Andre faktorer

Videocase 3 - klasseledelseDigitale distraksjoner

13

.

Klasseledelse som profesjonell utviklingP

rof.

utv

.

Kla

ssele

dels

e

Tiltak 1: Joharis vindu – klasseledelse

Identifiser «blind spots»?

“Blind spots” – hva kan man gjøre for å avdekkeslike i forhold til undervisningen?

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8.

3%

44%

3%

0%

3%3%

35%

9%

1. Selvanalyse

2. Videoopptak

3. Elevfeedback (elevsamtale)

4. Elevfeedback (elektronisk survey)

5. Feedback fra kolleger

6. Feedback fra foresatte

7. Feedback fra ledelsen

8. Andre tiltak

14

KlasseledelseSelvanalyse

Digital samarbeidslæring Digital lærerstyrtundervisning

Digital læring(multimedial læring)

Feedback ogunderveisvurdering

Forebygge digitaledistraksjoner

Digital veiledning

START

SWOT-analyse – klasseledelse i digitale klasserom

Pedagogiske styrker Pedagogiske svakheter

Pedagogiske muligheterPedagogiske trusler

Klasseledelse

Positivt Negativt

SWOT-analyse – Hva mener du er din pedagogiskstyrke?

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.

7%

43%

20%

3%

0%0%0%

7%

17%

3%

1. Faglig sterk

2. God elevrelasjon

3. Stort undervisningsrepertoar

4. God struktur

5. Holder høyt læringstrykk

6. God digital kompetanse

7. Planlegger grundig

8. Har autoritet i klassen

9. Har tydelige klasseregler

10. Annet

15

Tiltak: SWOT: Hvordan heve klasseledelseskompetansen

Profesjonell utvikling - klasseledelsePlanlegging og prosjektberedskap

Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Fase 5 Fase 6 Fase 7

Forkningsmessig forankring/planlegging

Formålet med prosjektet

Ressurser

Observasjon/videoopptak

Analyse /kollegabasert veiled. 1

Analyse/kollegabasert veiled. 2

Sluttføring

DEFINERTE MÅLHva er hensikten

med tiltaket?

KLARGJØR FOKUSKlasseledelse og

undervisnings-kvalitet

SMÅ GRUPPER3-5 lærere på hver

gruppe

Profesjonell utvikling - klasseledelseBruk av videoanalyse og kollegabasert veiledning

“BLIND SPOTS”Joharis vindu og

focus på ubevisste sider ved

undervisningen

FEEDBACKFeedback fra

kolleger

16

I Moravec et al. (2010) presterte studentene 21% bedre på

eksamensoppgaver hvor flipped classroom-design var

benyttet. I Day & Foley (2006) fant de at studentene som

benyttet flipped classroom-design scoret signifikant

høyere på alle hjemmeoppgaver, prosjektinnleveringen og

tester

«(...) educational technology in general, is

only as good as the teacher who use it»

(Castells 2001, s. 258)

Bevisst valg av

digitale læremiddel

Feedback

Den vandrende

pedagog

Korte frister

Grundig

planlegging

NoviseLærer

Klare læringsmål

og markert

læringstrykk

Fellesregler

for PC-bruk

Elev

Lærerengasjement God lærer-elev relasjon

Hvilke faktorer er viktig for god klasseledelse?

17

Oppsummering

1. Klasseledelse

2. Digital kompetanse

3. Formativ og summativ vurdering

4. Profesjonell utvikling

Aktuelle kilder• Castells, M. (2001). The Internet Galaxy: Reflections on the Internet, Business, and Society.

Oxford: Oxford University Press.

• Frønes, T, Narvhus, E og Jetne, Ø. (2011). Elever på nett. Digital lesing i PISA. Oslo: ILS,

UiO.

• Gates, B. (2013). New technology is poised to disrupt America’s schools, and then the

world’s. 29. juni 2013, New York: The Economist

• Hattie, J. (1992). Self-concept. Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum

• Hattie, J. (2009). Visible Learning for teachers. London: Routledge.

• Hattie, J. (2012). Visible Learning for teachers. Maximising impact on learning. London:

Routledge.

• Krumsvik, R.J. (2014) Klasseledelse i den digitale skolen. Oslo: Cappelen Akademisk.

• Krumsvik, R:J., Ludvigsen, K. og Urke, H. (2011). IKT og klasseleiing i vidaregåande

opplæring. Bergen: UiB/DLC

Aktuelle kilder• Krumsvik, R., Egelandsdal, K., Sarastuen, N., Jones, L. og Eikeland, O.J. (2013). SMIL-

studien. Bergen: UiB/KS.

• Krumsvik, R.J. & Røkenes, F.M. (2015). Learning analytics I skolen og høyere utdanning. I

R.J: Krumsvik, Digital læring i skolen og lærerutdanning. Oslo Universitetsforlaget

• Mayer, R. E. (2014a). Cognitive theory of multimedia learning. I R. E. Mayer (Red.), The

Cambridge Handbook of Multimedia Learning(2 ed., s. 43-71). New York: Cambridge

University Press.

• Mayer, R. & Moreno, R. (2002). Aids to computer-based multimedia learning. Learning and

Instruction, 12, 107-119

• Mayer, R. E., & Fiorella, L. (2014). Principles for Reducing Extraneous Processing in

Multimedia Learning: Coherence, Signaling, Redundancy, Spatial Contiguity, and Temporal

Contiguity Principles. I R. E. Mayer (Red.), The Cambridge Handbook of Multimedia

Learning(2 ed., s. 279-315). New York: Cambridge University Press.

• Mayer, R. E., & Pilegard, C. (2014). Principles for Managing Essential Processing in

Multimedia Learning: Segmenting, Pre-training, and Modality Principles. I R. E. Mayer (Red.),

The Cambridge Handbook of Multimedia Learning(2 ed., s. 316-344). New York: Cambridge

University Press.

• Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: Statens

Læremiddelsentral

• Meld. St. 19 (2009–2010) Tid til læring – oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport. Oslo:

Statens Læremiddelsentral

18

Aktuelle kilder• Ludvigsen, K., Krumsvik, R., & Furnes, B. (2015). Creating formative feedback spaces in

large lectures. Computers & Education, 88(0), 48-63. doi:

http://dx.doi.org/10.1016/j.compedu.2015.04.002

• OECD (2015). PISA 2012. Students, Computers and Learning. Making the connection.

Paris: OECD. doi: 10.1787/9789264239555-en

• Pajares, F. (2006). Self-efficacy during childhood and adolecence. In F. Pajares & T. Urdan

(Eds.), Self-efficacy beliefs of adolescents (pp. 339-367). Greenwich: Information Age

Publishing.

• Røkenes, F. M., & Krumsvik, R. J. (2014). Development of Student Teachers’ Digital

Competence in Teacher Education - A Literature Review. Nordic Journal of Digital Literacy,

9(4), 250-280.

• Skaar, Ø.O. & Krumsvik (2015). A multimedia discrepancy: The impact of multimodal

presentations in plenary lectures as perceived by students. Uniped, 1 (38), 53-73.

• Skjervheim, H. (1972). Det instrumentalistiske mistaket. I N. Mediaas, J. Houge-Thiis, S.

Haga and J. B. Ellingjord (Red.), Etablert pedagogikk - makt eller avmakt?. Oslo:

Gyldendal (s. 45-62.)

• Sparrow, B., Liu, J. & Wegner, D.M. (2011). Google Effects on Memory: Cognitive

Consequences of Having Information at Our Fingertips. Science 6043 (333), 776-778.

Aktuelle kilder• Torgerson, C.J. & Elbourne, D. (2002). A systematic review and meta-analysis of the

effectiveness of information and communication technology (ICT) on the teaching of

spelling. Journal of Research in Reading. 2 (25), 129–143.

• Steinberg, L. D., Brown, B. B., & Dornbusch, S. M. (1997). Beyond the classroom:

Why school reform has failed and what parents need to do. New York: Simon and

Schuster.

• Tamim, R.M, Bernard, R.M., Borokhovski, E., Abrami, P.C., and Schmid, R.F. (2011).

What Forty Years of Research Says About the Impact of Technology on Learning: A

Second-Order Meta-Analysis and Validation Study. Review of Educational Research,

1(81), 4-28.

• Utdanningsdirektoratet (2012). Klasseledelse. Hentet fra:

http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/Sider/Klasseledelse/

• Utdanningsdirektoratet (2013). Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med

klasseledelse på ungdomstrinnet. Hentet fra: http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-

laringsmiljo/Klasseledelse/

Aktuelle nettlenker• Lenker til SMIL-studien:

• http://www.ks.no/smil (

• TV2-innslag frå SMIL-studien:http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/derfor-faar-denne-mattelaereren-bedre-resultater-4060458.html

• Nettressurs om klasseledelse:

• https://facebook.com/klasseledelse

• Rogalandsstudien om klasseledelse:– http://folk.uib.no/pprrk/Forskingsrapport_klasseleiing_og_IKT.pdf

• SMIL-studien:– http://www.ks.no/globalassets/vedlegg-til-hvert-fagomrader/utdanning-og-

oppvekst/skole/smil/sluttrapport_smil.pdf?id=8412