jostein haugseth vestagrendas måsåsameie

I Øvre Rendal er det to hovedgrender,Østagrenda øst for elva og Vestagrendavest for elva. Vi rendøler ser litt stort pådet, og betrakter dalen liggende i nord-sør retning, mye feil er det heller ikke.Øst for elva bor det følgelig østaingerog vest for elva vestainger. Rena heterelva og har gitt dalen navnet.

Avtale av 28. 11.1744 – publiceret paaHornset tingstue 29de November 1745

Østaingene og vestteingenedeler skogI denne avtalen ble gardeierne ”boendepaa den østre side ad Reenen i øvre Renda-len” ”samt paa den anden side ad sammeElv” ”Til at forekomme ald tvistighed ogderaf flydende processer” enige om ”nu ogstedse fremdehles herefter skal enhver forblivepaa sin side, for ei fra hinanden at tage ellerhugge noget af hva Navn det have kand”.

68 Årbok for Nord-Østerdalen 2009

Jostein Haugseth

Vestagrendas måsåsameie

Bakgrunnen for at avtalen kom istand kan være at vestaingene haddehugget ”savtømmer” ”udi Missdalen”. Av-talen avklarer deling av skogen slik atgardene på vestsida skal ”for dem paa denøstre side have til fri Eiendom på vestre sidead Reenen og til Glomma Elv” og gardene”paa den østre side være Eenejere til den skovmed alt andet som kand findes til gaardensnøtte paa samme side ad Reenen og udi Mis-dalen ligeledes saavidt som kand henhøre tildets vanddrag”. Østafor Mistravassdragetskal østainger og vestainger ”samtligevære samejere udi den Skov til Svenske Raa-dehle”. I samme avtale fordeles skog”østre side Tyllen” (Østre Tyslia). Og demente alvor ved inngåelsen av denneavtalen, for ”…at forsee sig imod denneContract og foreening …skal naar saadantbefindes icke alleniste straxen have forbrudttil de vedkommende hvis hand haver med atføre, men og Mulcteres som vold og Ran,samt være Tyv for gierningen…”

Vestagrendas måsåtak i 1744Så tilbake til Vestagrendas Måsåsameie.I avtalen er det to unntak med hensyntil østaingenes eneeie på østsida avRena:

1. ”De paa den vestre side som beboer deforummelte gaarder, skal have frihed at havesig hver sit qvernhuus paa den østre side adRenen, samt der sammesteds tage det dertilbehøvende Tømmer til dets Bygning og vedli-geholdelse, …”

2. ”…og Tømmer til at opbygge hver sinMaaseboe, at forstaae, naar de der staaendegamle bliver saa brøstfeldige, at de maae en-delig opbygges eller Repareres, brendeved me-dens de ligger udi Maase Lundingen maa deog have til Fornøedenhed…”

Vi kan altså fastslå at vestaingene i

1744 hadde et godt etablert måsåtak påøstsida. De hadde buer og bruksrett iskogen. ”Hver sin Maaseboe” står det i av-talen. Dette tolker jeg slik at det var detre nevnte garder ”Berger, Horset (Hår-set)Søndre og Nordre høie”, som førte for-handlingene, som skulle ha hver sin bu.Avtalen ble gjort gjeldende for alle gar-der på østsida og vestsida. Senere prak-sis har vært at gardene på vestsida harbrukt og vedlikeholdt de tre buene i fel-lesskap. Ei av buene er senere brentned (1930-tallet ?) slik at det nå er tobuer der. Det er fortalt at det under må-såtaket så sent som under og like etterkrigen kunne være trangt om plassen ide to gjenstående buer. Buene liggerlike ved søre Haukåa, på sørsida, littnedenfor fjellbandet, ca. 800 moh.

Måsåtaket er også nevnt i avtalen,”…maasse maae de og tilfælles med os tageefter Sædvane, østenfor Maasebodene nord-enfor Skaan Borck Setterveien, samt Østenfor Skaan Borck Settervold dersom kand fin-des Slet Field, untagen Erick HaagensenHorset tager Maase udi Steenfieldet, i falddett skulle fattes der tager hand Maase medde andre hans Naboer som for er melt, saa ogtillades ham undertiden, at tage lidet bar ogbrendeveed ved sin gamle Maasevei,…” Måsåtaket hadde altså i 1744 østaingerog vestainger i fellesskap i områdeneøst for buene, nord for veien mellomHauksetkjølvollen og Skånborket, påStanga og Kjelåsfjellet og for Hårsetsvedkommende også i Stenfjellet.

I avtalen gis vestaingene rett til bren-deved når de ligger i måsålunningen.Dette må forstås slik at de ikke bruktebuene bare under måsåtaket, men ogsånår de lunnet fram måsån. I den sisteperioden måså ble tatt i området, bleden kjørt direkte fra der lasset ble satt

69Årbok for Nord-Østerdalen 2009

og til gardene. Dette kan skyldes at bru-ken av måså da hadde avtatt, og de somfortsatt brukte måså fant nok måså sånær buene at lunning ikke var nødven-dig. Hvordan lunningen foregikk min-nes ingen lenger, men naturlig er det åtro at måsålass satt innover snaufjelletble lunnet til området ved buene ogderfra senere kjørt til gards. Vinterføretkommer jo først i fjellet. Når det blirvinterføre nede i bygda kan forholdenepå snaufjellet ha blitt temmelig straba-siøse.

Tilsvarende lunning ble også prakti-sert på Unset. Egil Grindflek skriver omdette i ”Unsetgrenda – ung eller gammel”:”Så lå moselassene og ”spekte” til den førstesnøen kom i fjellet. Da ble mosen lunnet framtil librottet.”

Skogen og eierskapetUtskiftning av skog 21.07.1862Avtalen av 28.11.1744 delte skogen istørre felles eide områder. Senere erdisse områdene litt etter litt utskiftetslik at hver gard har fått sine teiger.Bruksretten i skogen som lå til vest-agrendas måsåtak, jfr. avtalen av 1744,er også utskiftet til sjøleid teig. Fra ut-skiftningsprotokollen siteres:

”Med Hensyn til Udskiftningen af enBrugsrettighet til af Sameieskoven at tageSkov til Moseboder mm. blev der i Mødet den21 Juli 1862 mellom Lodeierne paa den eneSide og de Brugsberettigede paa den andenindgaaet følgende Forening: ”En Skovstrek-ning paa Kjølen beliggende ved Haugaaenutlægges som Eiendom til Haagen Eriksensøndre Haarset, og nedenfor nævnte Gaard-brugere som Brugsberettiged forsaavidt de to


paa vestre Side ad Elven Renen, til afbenyt-telse ?? Moseboder, hvilken Skovstrekningskal have følgende Grændser: ”En ret Liniemellom Moseveien i Syd og Bækken Hau-gaaen i Nord, gaaende mod det sande Nordog 300 Alen østenfor Sæterstuen paa Berg-volden ved Mose- eller Vinterveien, der gaartil Gunnarskjærnet danner Vestgrændsen.Haugaaen danner nordre Grændse. Mose-veien hvor Berget til Gunnarskjærnet er søn-dre Grændse. Den østre Grændse er en Linieret i Nord fra den Stubbe der staar tilbageefter et Træ, som i lengere Tid har vært kal-det Kraggen og kjennes af de fleste saavel Lodeiere som Brugsberettigede.”

28.07.1862 ble grensene merket iterrenget.

Østaingene har i forhold til sitt må-såtak fått utskiftet en skogteig som lig-ger sør for vestaingenes.

Retten til måsåtak er ikke berørt avdisse utskiftninger, det skal mao skje ifellesskap i områder som tidligere prak-tisert og beskrevet og skjer uavhengig aveierskap til grunnen.

Jordskiftesak 35/1966Vestgrensa til vestaingenes teig er i jord-skiftesak 35/1966 gått opp på nytt.Dette skjedde i forbindelse med ei tøm-merdrift i sameiets skogteig som ermellom 500 og 600 daa.

Jordskiftesak 0420-2006-0005Det er ført protokoll fra møtene i Vest-agrendas Måsåsameie fra august 1915. I1923 pålegges styret å dokumentereeiendomsforholdet i sameiet. Ut framøteprotokollen har det opp gjennomårene gjentatte ganger vært stilt spørs-mål om eiendomsforholdene, men

først i 2006 tok styret tak i dette ogkrevde jordskiftesak, rettsutredning.Saken ble avsluttet i august 2007. Med-eiere ble de som hadde eiendom somkunne føres tilbake til skogutskift-ningen i 1862 samt eiere av eiendomsom kunne bekrefte bruk.

Eiere av 34 eiendommer har etterdette eierskap i skogen og rett til måså-tak. Den enkeltes andel er angitt i %med bakgrunn i eiendommens skyl-døre, eierskapet består av andeler fra0,03 til 8,99%.

Skriften på veggenFlere skriftlige kilder om eierskap ennforan nevnte kjenner jeg ikke til, menvi har en kilde til om bruken. I beggebuene finnes diverse former for ”gra-fitti”. Ved alle pipehiene i eldste buafinner vi tolleknivens tale: SHS 1812.Det er sannsynligvis byggmester og byg-geår vi her finner. Videre er det bådeutom- og innomhus risset med kniv ogkrotet med kull initialer, datoer og års-tall helt fram til i dag.

Mindre skjemmende, mer diskret ogmer interessante er diverse blyantskri-verier på veggene inne. Også her mestinitialer, datoer og årstall. Noen har gåttså langt som å tilføye ”var her” og/ ellerå skrive fullt navn. Men vi finner ogsåopplysende tekster som: ”Lå her på mo-setak 20-21 septbr 1940 Ideelt mosevær JohnBergseth”, ”Var her og tog mose den 10de ok-tober 1931 John, Bjarne og John Bergseth”,”Kom her den 24de oktober 1928 for at tamose ? S Bergseth, Sevald Bergseth, EinarHangård, Peder Hangård”, ”K Storbakkenvar her på mosetak til Ole Svehaug den 11-10-33”, ”Var her på mosetak den 22-23 okt1937 Sovet i hele natt? ? Undseth”, og ”I


dag ligger sneen flere tommer tykk så mose-krabbene har bare å gå hjem. Den 17/101935. Teodor, P. H., Odd og Jon”.

Buene har stått åpne hele tiden ogutfra ”grafittien” kan en se at det harvært folk i buene året rundt. Noen harsikkert vært på dagstur, stukket innomog tatt en kvil. Andre har overnattetbåde til glede og nytte. Ikke langt oven-for buene finner vi for multeplukkerede berømte Skånborkjemyrene. ”R Elle-vold 27/7 1933 Fint multevær” og ”OleHalvorsen var her og plukket multer 18/81941” viser tilhold av multeplukkere ibuene. Mange navn og initialer meddato i juli og august er nok skrevet avmulteplukkere. Bærplukking var jolenge en betydelig inntektskilde forsvært mange. Mange var uten husvær ifjellet, og to åpne ljørbuer var nok kjær-komment å finne og bedre overnattingenn telt uten bunn som også ble benyt-tet.

Ellers har nok buene blitt, og blir be-nyttet av jegere og fiskere. Småvilt, elgog rein jaktes i området. Noen finnerogså fisk i nærheten. De siste årene hardet blitt kjørt opp skiløype som går likeforbi buene, og skiløperne benytterbuene. Heller ikke må vi glemme skogs-arbeiderne. ”Var her på tømmerhogst som-meren 1965. Mye stygg furukragg. ErlingEngebretsen”. Tilslutt et besøk fra ”det of-fentlige Norge”. ”Var her for å registrere for-tidas aktiviteter 22/7 2004 Rachel HaarsethNord-Østerdalsmuseet”.

Bølgeblikk på taketRestaureringer og bygging 1918–1922Det er en kjent sak at bølgeblikk harvært, og er, en Gave med frelse og evigliv til mange utmarkshus. Måsåbuene

har bølgeblikktak, derfor har vi måså-buene. Hva vet vi mer om bølgeblik-ken?

- Nota dat. 9/11 1921 fra Bergseth &Co A.s 3 pk bølgeblikkspiker a 4,- og467,5 kg bølgeblikk a 0/88. Kvittert avSigv. Bergseth.

- Novb. 29. 1921 har Jens Løken mot-tatt kr 15,- for kjøring av 490 kg bølge-blikk fra Hanestad.

- Nota dat. okt. 7. 1922 fra Th Hel-stad 53 kg bølgeblikk a 0,60. Kvittert avE Th Helstad.

- Okt. 12. 1922 har Jens Løken mot-tatt kr 5,- for kjøring av bølgeblikk ogbord til måsåbuene.

Hvorfor behov for mer enn ½ tonnbølgeblikk i 1921–22 ? Jo, i perioden1918–1922 ble måsåbuene restaurert,og det ble bygd ei ny bu. Styret påleg-ges høsten 1917 ”at opføre boder til avbe-nyttelse for sameiens eiere og bemyndiges tilat opføre disse saa hensigtmæssige for mose-tagningen som mulig”. I 1918 hogg Lau-ritz Sørberg 5 tylvter butømmer,betaling kr 8,- pr. tylft (67 øre pr. stokk).Likeså har Knut Vardenær samme år ut-ført arbeid ved tømmerdrift for kr 24,-.

I 1921 og 1922 har det vært stor ak-tivitet. Ole P. Hangaard har arbeidetmed måsåbuene for kr 951,53. Han blelønnet for tilsammen 64 dager a kr 15,-totalt kr 960,-, men er trukket for pre-mie til sjukekasse. Han har nok hatt PHangaard med seg for 04.12.22 er detbetalt sjukekasse for disse i til sammen11 uker. ”Præmien” var kr 0,77 pr. uke ogJ Bjøntegård har kvittert for å ha mot-tatt pengene. 01.11.21 har Perlenus Sy-versen mottatt kr 24,- for arbeid medbakhon (brukt til taktro?) og denne erinnkjørt av Knut K Wardenær som07.04.22 har kvittert for kjøring av 1 lass


bakhon, kr 15,-. J H Hansen (smed) har03.10.21 mottatt kr 10,50 for moldvard-skroker. Ø. Rendalen Koop. Handelslaghar levert diverse byggevarer, O Sund-bakken har kvittert notaen. Bergseth &Co A.s har også levert diverse byggeva-rer. Eksempelvis kostet 100 3” spiker kr1,10, 200 4” spiker kr 4,20, 1 rull tjære-papp kr 6,25, 3 par stabelhengsler kr10,28, 1” x 7” bord kostet kr 0,65 pr l m.

I et medlemsmøte 25.11.23 ble detlagt fram regnskap som viser ”at det tilbuenes istandsættelse er medgått kr 1765,66”som det står i møteprotokollen. Bølge-blikken med frakt og spiker utgjør avdette iht. regnskapsbilagene kr 477,43(noen plater som er solgt går til fra-drag), ca ¼ av kostnaden. Da tømrersdagslønn var kr 15,- tilsvarer dette ver-dien av 17 kg bølgeblikk, kanskje ikkemer enn ei bølgeblikkplate eller to. Bøl-geblikken var i dobbelt forstand gullverdt.

”Istandsættelsen” av buene ble betaltav fellesskapets beholdning. Regnskapfør 1919 har vi ikke, men det framgårav protokollen at ei tømmerdrift i 1916– 17 ga et overskudd på kr 1426,27.Neste tømmerdrift, og hittil siste, kom i1965 – 67 da det ble solgt blink på rotfor kr 8.000,-.

Restaureringen 2006–2007I 1922 sto det etter ”istandsættelsen” torestaurerte og ei ny bu i måsåsameiet.Som tidligere nevnt er ei bu senerebrent ned slik at det i dag står to buer iVestagrendas Måsåsameies teig, ei fra1812 og ei fra 1922. Disse er fort-løpende noe vedlikeholdt, men i 2006ble det bestemt at den eldste bua skullerestaureres. Dette ble gjort i 2006 og

2007. Evald Millehaugen og KnutStrand var handverkere. Bua er beholdtsom ljorbu slik den alltid har vært, ogsåbua fra 1921 er ljorbu. Tradisjonellljorbu i Rendalen er utvendig målt ca. 4x 3,5 m. Dette gir 5 liggeplasser, to påhver langvegg og en på tverrveggen(bua fra 1921 er litt større). Ljoren ermidt i bua som har jordgulv. Inngangener på tverrvegg.

Totalt kostet siste restaurering kr 74.000,-. Det ble utført dugnad for kr 21.000,-, offentlig tilskudd (SMIL-midler) ble gitt med kr 30.000,-, ogresten ble tatt av sameiets beholdning.

1 pk. bølgeblikkspiker kostet nå kr 70,- og 7/8” x 6” bord kr 9,- pr l m.Arbeidslønn kr 200,- pr t med masse av-gifter i tillegg. Bua ble heist opp fra bak-ken og murt under med gråstein. Noenstokker/-deler ble skiftet, veggene ret-tet opp og taket lagt om. Og bølgeblik-ken fra 1921 den ble brukt om igjen.

Måsåtaket

Setting av lassBeskrevne avtaler, jordskifter, bruksret-ter og buer har alt sin bakgrunn i vest-aingenes måsåtak på østsida av elva. Påøstsida går dalen/lia over i store må-såkledte fjellpartier. På vestsida er detmeste av arealet skogkledt over til nestedalføre. Det sier seg sjøl at skulle vest-aingene kunne ta måså nok til dyrefor,så måtte de over på østsida. Lenger vigår tilbake i tid, mer krøtterfor ble dethøstet i utmarka. Måsåtaket var av ve-sentlig betydning

Kjell Bergseth, født 1928, har deltatti dette arbeidet og forklarer fram-gangsmåten slik: Måsån ble tatt om høs-


ten (jfr. ”skriften på veggen” der date-ringene er fra 20. sept. og utover). Denble satt i lass som passet til slaen denskulle kjøres med. Til dette bruktes enkarm tilpasset slaen. Først ble det, for atlasset ikke skulle fryse fast i bakken, lagtris/bar/kvist på bakken der lasset skullesettes. Så ble karmen fylt med måså somble tråkket sammen etter hvert. Førstble måsån nærmest karmen måket i kar-men, etter hvert som man fjernet segfra karmen, ble måsån samlet i små-hauger og fraktet til karmen med kull-fat eller bårer. Redskaper som ble bruktvar grep og måsåharker. Når karmenvar fylt og lasset ferdig satt, ble karmenfjernet. Enten lettet av eller åpnet (ut-løst) avhengig av om karmen var fasteller hengslet. Lasset ble tilslutt merketmed en kvist/-stake slik at det kunnefinnes igjen om det ble mye snø. Kvis-ten ble gjerne merket med eiers navn,initialer eller eget merke. Arbeidet

måtte foregå i fuktig vær slik at måssånvar mjuk. Vi snakker her om det vi iRendalen kaller kvitmåså eller rens-måså (mest kvitkrull som egentlig er enlav).

Gert Bjøntegård (født 1922, fra gar-den Søndre Bjøntegard i Østagrenda)skriver i ”Minner fra Rendalen og nåeattåt”: ”Hver høst ble det tatt ca. 35 lass medreinsmåsså. Denne var både ku og sau sværtglad i, og det var kjærkomment tillegg i mat-veien. ..Arbeidet tok to – tre dager, alt etterhvordan været var. Det var sent og tungt ar-beid, og det gikk mange hauger til et lass.Lassene skulle tråkkes og formes slik at de varklare til å veltes på slaen når de var frosset ogskulle kjøres ned for vinteren.” Bjøntegårdskriver ikke hvor mange som deltok i arbeidet.

Egil Grindflek (født 1922, bodde pågarden Grindflek, Unset) : ”Det var van-lig at to mann arbeidet sammen under mo-setakinga, da det ble en del bæring. ”Lajet”


for to mann varierte etter hvor godt mosetaketvar, men det lå på 8 – 10 lass.”

Sveen Bergset brukte over 30 lass pr.vinter (iflg. Kjell Bergseth født 1928).Dette samsvarer med Bjøntegårds opp-lysning om Søndre Bjøntegard (gar-dene hadde omtrent like mange kyr ogsauer), og kan sannsynligvis regnes somvanlig foring på en rendalsgard avgjennomsnitts størrelse på 1930/-40 tal-let.

For Unsets vedkommende viserGrindflek til matrikkel av 1866 der deter opplyst den enkelte gards uttak avmåså. Jeg har summert dette til 604 lasspr. år for unsetgardene. Iflg. Matrikkel-forarbeidene i 1860 er totalt måsåtakfor gardene i Vestagrendas Måsåsameie481 lass pr. år. Det ble tatt opp til 40 lasspr. gard, men ikke alle brukte måså.Hvis vi regner med at en vestaing har ar-beidskapasitet i nærheten av en unse-ting, vil uttak/setting av 481 måsålasskreve vel 100 dagsverk. Vestaingene tokogså noe måså på Vestkjølen.

Nevnte matrikkelforarbeider viserfor øvrig at av gardene innen Vest-agrendas Måsåsameie var det tre gardersom til sammen tok 14 lass med løv og1 gard som tok 5 lass med ris. Hvor løvog ris ble tatt er ikke kjent.

HjemkjøringHjemkjøring av måsån (om lunning seVestagrendas måsåtak i 1744) skjeddepå snøføre. Grindflek: ”..Først ta vekk dennødvendige snøen ved lasset, løsne langskanten med spaen, velte det opp med spetteller ”måssåstører”. Det måtte helst være tomann, lasset stod nå på siden. Slaen ble kjørtbortil og moselasset veltet over på den. Da vardet vanlig å ha et lass på slaen og et heng-ende i ei ”måssåkløft” baketter. Var førefor-holdene gode, kunne et tredje lass bli koblettil på samme måten. Det kunne også fungeresom bremse hvis føret var glatt.”

Praksisen/teknikken har i følge KjellBergseth vært den samme i Vestagren-das Måsåsameie. Begrepet ”handspiker”brukes i stedt for/i tillegg til ”måssåstør”.I stedet for slae kjørte også noen måsånpå slep fra bukk. Det var vanlig med tomåsålass for de som brukte slae, andrelasset ble da fraktet på en kjelke (litenslae) tilknyttet slaen. Begge lassene blekjørt ned lia og tvers over dalen, menopp til gardene på vestsida ble det kjørtett og ett lass. De som bodde nørdst ivestagrenda brukte seterveien ned tilHauksetgrenda og bygdeveien derfra.De som bodde lengst sør kom ned nordfor Karlshaugen til Østagrenda og byg-deveien derfra. Måsåkjøringa skjedde istor grad i romjula. Da trengte hestenemosjon og kjørkarene frisk luft. Det erfortalt om kjørkar i festantrekk ogskinnsko. Av hensyn til kjøringa måttealle kjøre opp før noen begynte å kjørened, og det var vanlig å kjøre i følge.Garder med flere hester, kjørte gjernemed to hester pr. tur.

Måså som dyrefôr”Arbeidets Rett” refererer 02.10.2006 fra


en temavandring arrangert av Alvdalturlag – tema måssåsanking og måsså-kjøring. Her framgår det at måsåtak og– kjøring stort sett skjedde på sammemåte i Alvdal som i Rendalen. I Alvdalvar det vanlig med 30 – 80 lass på hvergard. Videre opplyses at måsålassa veide400 – 500 kg.

Uttaket i Vestagrendas måsåsameievar som foran nevnt 481 lass pr. år i1860. Hvis vi sier at hvert lass veide ca.400 kg, blir uttaket 192 tonn pr. år. I ”Ar-beidets Rett” sitt referat opplyses at 100 kgmåså var jevngodt med 39 kg godt voll-høy, og at det går 2,5 kg høy på hver for-enhet. Dette betyr at 6,4 kg måså gir enforenhet. Det ble mao under nevnteforutsetninger pr. år høstet ca. 30 000forenheter i Vestagrendas Måsåsameie.

Måsåtaket i Vestagrendas Måsåsa-meie avtok på 1950-tallet, og tok sluttca. 1960. Dette samsvarer i stor gradmed setringa. Særlig der det ikke ble or-ganisert mjølkekjøring avtok setringa ivesentlig grad på 1950 og -60-tallet. Kan-skje er det en sammenheng da krøtterapå setrene også beitet på kvitmåsån?Kanskje er forklaringa at nye dyreraserog fortyper som silo etter hvert ble tatti bruk? Måsåtaket var tidkrevende. Etjordbruk med krav om størst muliglønnsomhet har rett og slett ikke romfor bruk av måså til foring, setring medmer slik naturalhusholdningen hadde.Så kan man spørre seg da hvor mye rikere vi har blitt, hva vi er blitt rikerepå, og hva vi har mistet.

Denne oversikten var i utgangs-punktet ment som en orientering tilmedeiere i Vestagrendas Måsåsameie,men er noe justert for bruk også i Nord-østerdalsmuseets årbok.

Jostein HaugsethØvre Rendal, 2485 [email protected]

KilderAvskrift fra Solør og Østerdalen sorenskri-verembetes Pantebok 4, 1742-1749Avskrift fra utskiftningsprotokoll, møte21.07.1862Jordskiftesakene 35/1966 og 0420-2006-0005, Nord-ØsterdalEgil Grindflek: ”Unsetgrenda– ung eller gammel?”Gert Bjøntegaard: ”Minner fraRendalen og nåe attåt”Arbeidets Rett 02.10.06Muntlig informasjon: Kjell Bergseth,2485 RendalenNGOs kart, blad 1918 I og 1918 IV,utgitt 1967


jostein haugseth vestagrendas måsåsameie

Documents