kvalitet og ressursbruk i hjemmetjenesten - tekomrev · 2015-01-30 · kvalitet og ressursbruk i...

Kvalitet og ressursbruk i

hjemmetjenesten

- Notodden kommune -

Forvaltningsrevisjonsrapport nr.: 707 015

2013

Kvalitet og ressursbruk i hjemmetjenesten

ii


Telemark kommunerevisjon IKS

i

Innholdsfortegnelse

Sammendrag .............................................................................................................. ii

1 Innledning ............................................................................................................. 1

1.1 Bakgrunn og rammer .......................................................................................... 1

1.2 Problemstillinger og revisjonskriterier ................................................................ 1

1.3 Avgrensing ........................................................................................................... 1

1.4 Metode og kvalitetssikring .................................................................................. 2

1.5 Høring .................................................................................................................. 2

2 Ressursbruk .......................................................................................................... 3

2.1 Nivå på pleie- og omsorgstjenester i Notodden ................................................. 3

2.2 Hjemmetjenester i Notodden kommune ............................................................ 7

3 Kvalitet ................................................................................................................. 10

3.1 Omfang, innhold og fagkompetanse ................................................................... 10

3.2 Tilrettelegging av tjenestene ............................................................................... 14

3.3 Arbeidet med kvalitetsforbedring ....................................................................... 18

4 Revisors konklusjoner og anbefalinger................................................................... 20

4.1 Konklusjoner ........................................................................................................ 20

4.2 Anbefalinger ........................................................................................................ 21

Litteratur og kildereferanser ....................................................................................... 23

Tabelloversikt ............................................................................................................. 23

Vedlegg ...................................................................................................................... 23

I. Vedlegg 1: Rådmannens høringsuttalelse ............................................................... 24

II. Vedlegg 2: Revisjonskriterier ................................................................................... 25

III. Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring .................................................................... 29

IV. Vedlegg 4: Lønnsutgifter ......................................................................................... 31



ii

Sammendrag

Forvaltningsrevisjonen er bestilt av kontrollutvalget i sak 28/11 – Plan for

forvaltningsrevisjon 2012 – 2015.

Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige

helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal blant annet tilby helsetjenester i hjemmet og

personlig assistanse, herunder praktisk bistand. Dette prosjektet omhandler helsetjenester i

hjemmet og annen personlig assistanse, det vil si såkalte hjemmetjenester. I Notodden

kommune er ansvaret for hjemmesykepleie og hjemmehjelp lagt til virksomhet for

hjemmebaserte tjenester (HBT) og til Gransherad bygdeheim, som har ansvaret for

hjemmetjenester i Gransherad. HBT har ansvaret for å levere hjemmetjenester i resten av

kommunen.

Rapporten søker å svare på følgende problemstillinger:

Hvor mye ressurser bruker Notodden kommune på hjemmetjenestene?

I hvilken grad har Notodden kommune tilrettelagt for at hjemmetjenestene er

forsvarlige og har god kvalitet?

Om bruk av ressurser: KOSTRA-tall viser at Notodden kommune bruker mer på pleie- og pleietjenester enn

gjennomsnittskommunen. Dette skyldes at kommunen har en flere innbyggere som mottar

slike tjenester enn sammenligningskommunene. Notodden kommune bruker mindre på den

enkelte mottaker av pleie- og omsorgstjenester enn gjennomsnittlig.

Det høye antallet brukere av pleie- og omsorgstjenester har sammenheng med at

kommunen har en forholdsvis høy andel eldre innbyggere, som er den største gruppen

mottakere av slike tjenester. Andelen innbyggere i denne alderskategorien vil trolig bli lavere

noe sikt.

Notodden bruker mer per mottaker av hjemmetjenester enn sammenligningskommunene i

2012. Dette har trolig sammenheng med at kommunen baserer sin eldreomsorg på

bemannede omsorgsboliger, i stedet for institusjonsplasser. Utgifter til tjenester til beboere i

omsorgsboliger regnes som hjemmetjenester. På grunn av omdanningen av sykehjems-

plasser til bemannende omsorgsboliger, er noen av KOSTRA-tallene feil. Tallene som viser

utgift per mottaker av hjemmetjenester er for lave, mens tallene som viser utgift per

institusjonsplass er for høye.

Notodden kommune bruker i gjennomsnitt 0,13 årsverk per mottaker av hjemmetjenester

(pleiefaktor). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig lønnskostnad på kr 86 617 per mottaker.



iii

Generelt har Gransherad og Heddal større personalressurs enn de andre sonene, men

reiseavstandene er større i disse delene av kommunen. Dersom vi fordeler lønnskostnaden

på den tiden hjemmetjenestene er ute hos brukerne (dvs. uten reisetid), synes det ikke som

om disse sonene større ressurser enn de andre.

Om forsvarlighet og kvalitet i hjemmetjenestene: Notodden kommune har vedtatt Helhetlig helse- og omsorgsplan for 2011 - 2020. Planen

omhandler langsiktige mål og strategier for arbeidet med helse- og omsorgsutfordringene

fram til 2020. Planen skal evalueres annet hvert år og det rapporteres på planen i

årsmeldingen. Det utarbeides virksomhetsplaner som det rapporteres på virksomhetene. Vi

mener at Notodden kommune har etablert et godt system for å planlegge og evaluere sine

hjemmetjenester. Kommunen følger opp planene med å rapportere om tjenestene og om

resultat av planlagte tiltak. Etter vårt syn oppfyller kommunen kravet om å planlegge,

evaluere og korrigere virksomheten.

Sammenligninger av data fra KOSTRA viser at Notodden kommune har lavere andel ansatte i

pleie og omsorg med høyskoleutdanning enn gjennomsnittlig. Det betyr i praksis at de har

noe færre sykepleiere enn gjennomsnittlig. Kommunen mener selv at de har for mange

hjemmehjelper i forhold til behovet for hjemmehjelp. Hjemmehjelpene brukes i

pleieoppgaver for å fylle den arbeidstiden som ikke går til å gi brukere praktisk bistand.

Kommunen omdanner hjemmehjelpstillinger til sykepleier-/helsefagarbeiderstillinger ved

ledighet. Det er forskjeller mellom sonene når det gjelder andel sykepleierårsverk. I følge

virksomhetsleder samarbeider sonene slik at andelen sykepleiere i praksis er lik på dagtid.

Gransherad har høyere andel sykepleiere enn sonene i HBT. Dette begrunnes med større

reiseavstander. Det kan ta noe tid før kommunens tiltak for å heve kompetansen har effekt.

Fram til kompetansen er hevet, og mener vi at det kan være risiko knyttet til å ha

tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene.

Kommunen har tiltak for å gi brukerne helhetlige og koordinerte tjenester. Vi mener at

kommunen oppfyller lovkrav om å ha koordinerende enhet, utarbeide individuelle planer og

tildele koordinator. Kommunen har også etablert koordinerende tiltak utover dette.

Kommunen har tiltak som skal gi brukeren informasjon, medvirkning, selvbestemmelse og

forutsigbarhet. Dette er elementer er viktige for at brukerne skal oppleve at de mottar et

verdig tjenestetilbud. Vi mener likevel at kommunen bør vurdere flere tiltak for å bedre

samhandlingen med brukerne på disse områdene. Resultatene av brukerundersøkelsen er

lavere enn gjennomsnittlig, og sykefravær, vikarbruk og manglende fagkompetanse øker

behovet for å ha faste rutiner.

Vi mener at kommunen i stor grad har iverksatt tiltak for å arbeide systematisk med

kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Kommunen har rutiner for å bruke

erfaringer fra ansatte, brukere og pårørende til forbedre tjenestene. Kommunen har gode

rutiner for å melde og følge opp avvik. Kommunen har ikke kartlagt risiko for svikt eller



iv

mangel i tjenestene. En slik risikovurdering kan blant annet avdekke hvilken risiko

sykefravær, vikarbruk og manglende fagkompetanse medfører for brukerne og utføring av

tjenestene.

Vi har ikke vurdert om den enkelte bruker faktisk får en tjeneste som er i samsvar med

lovens krav. Vi har vurdert om kommunen har lagt til rette for at tjenestene skal være gode

og forsvarlige. Samlet sett er det vår konklusjon at Notodden kommunen i stor grad har

tilrettelagt for at hjemmetjenestene er faglig forsvarlige og har god kvalitet.

Når det gjelder den tjenesten som kommunen faktisk leverer er det positivt at kommunen

ikke har blitt klaget inn til fylkesmannen, men det er noe bekymringsfullt at kommunen får

dårligere resultat enn landsgjennomsnittet på brukerundersøkelsen.

Anbefaling: Vi mener at Notodden kommune bør:

kartlegge risiko knyttet til svikt og mangler i utførelsen av hjemmetjenesten og

iverksette hensiktsmessige tiltak

fortsette å gjennomføre brukerundersøkelser og søke å finne årsaker til ev. svake

resultater

Bø, 12. april 2013


Kirsti Torbjørnson Anne Hagen Stridsklev

oppdragsansvarlig for prosjektleder

forvaltningsrevisjon

(sign)



1

1 Innledning

1.1 Bakgrunn og rammer

Forvaltningsrevisjon er bestilt av kontrollutvalget i sak 28/11 – Plan for forvaltningsrevisjon

2012 – 2015. Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon. Hjemmel for

forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens § 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutvalg

kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel 3.

Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige

helse- og omsorgstjenester. For å oppfylle dette ansvaret skal kommunen blant annet tilby

helsetjenester i hjemmet, samt personlig assistanse, herunder praktisk bistand. I Notodden

kommune er ansvaret for hjemmehjelp og hjemmesykepleie lagt til virksomhet for

hjemmebaserte tjenester (HBT) og til Gransherad bygdeheim, som har ansvaret for å levere

hjemmetjenester i Gransherad.

1.2 Problemstillinger og revisjonskriterier

Rapporten omhandler følgende problemstillinger:

Hvor mye ressurser bruker Notodden kommune på hjemmetjenestene?

I hvilken grad har Notodden kommune tilrettelagt for at hjemmetjenestene er forsvarlige og har god kvalitet?

Den første problemstillingen er i hovedsak beskrivende, og det er ikke knyttet revisjons-

kriterier til denne. Revisjonskriteriene1 til den andre problemstillingen er utledet fra helse-

og omsorgstjenesteloven. Kriteriene er angitt under hver problemstilling nedenfor, og er

nærmere omtalt i vedlegg 2 til rapporten.

1.3 Avgrensing

Virksomhetene som har ansvaret for hjemmetjenestene har også ansvar for bemannede

omsorgsboliger (Teletunet og Gransherad bygdeheim) og ordningen med personlig

brukerstyrt assistent (BPA). Disse delene av virksomhetene er ikke omfattet av denne

forvaltningsrevisjonen.

1 Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de regler og normer som gjelder innenfor det området som skal

undersøkes. Revisjonskriteriene er basis for de analyser og vurderinger som revisjonen foretar, konklusjonene

som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter.



2

1.4 Metode og kvalitetssikring

Ifølge forskrift om revisjon § 7 skal forvaltningsrevisjon gjennomføres og rapporteres i

henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området.

Denne rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon2.

Valg av metode og tiltak for kvalitetssikring er omtalt i vedlegg 3 til rapporten.

1.5 Høring

Rapporten er sendt på høring 19. mars. Rådmannens høringsuttalelse ligger i sin helhet i

vedlegg 1. Rådmannens innspill er innarbeidet i rapporten i hhv. pkt. 2.1 og som fotnote til

tabell 7.

2 Gjeldende RSK 001 er fastsatt av Norges Kommunerevisorforbunds styre med virkning fra 1. februar 2011, og

er gjeldende som god kommunal revisjonsskikk. Standarden bygger på norsk regelverk og internasjonale

prinsipper og standarder som er fastsatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI)

og Institute of Internal Auditors (IIA).



3

2 Ressursbruk

2.1 Nivå på pleie- og omsorgstjenester i Notodden

KOSTRA-tallene viser kommunens samlede utgifter til pleie- og omsorg, dvs. mer enn bare

utgifter til virksomhet for hjemmebaserte tjenester. Tallene omfatter følgende utgifter:

Aktiviserings- og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede (funksjon 234)

Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede (funksjon 253)

Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende (funksjon 254)

Institusjonslokaler (funksjon 261)

Kommunalt disponerte boliger (funksjon 265)

Utgifter til hjemmebaserte tjenester registreres på KOSTRA-funksjon 254. Virksomhetene

Psykisk helse og Tjenester for funksjonshemmede (TFF) som ikke er omhandlet i denne

revisjonen, bruker også denne funksjonen. KOSTRA-tallene som viser utgifter til

hjemmebaserte tjenester omfatter alt som Notodden kommune fører på funksjon 254, og

ikke bare utgiftstall fra HBT og hjemmebaserte tjenester i Gransherad.

Tabell 1) Samlede utgifter til pleie- og omsorg 2011 og 2012

Utgifter til pleie og omsorg

Notodden

Gruppe 11

Landet uten Oslo

2012* Nto dr.utg pleie og omsorg i % av kommunens totale utgifter

36,3

34

31,7

Tjenester til hjemmeboende, andel av nto dr.utg til pleie og omsorg

63

50

49

Nto dr.utg til pleie og omsorg per innbygger 19 889 17 498 15 289

Brutto dr.utg per mottaker av pleie og omsorgstjenester

317 062

346 959

356 599

Nto dr.utg til pleie og omsorg per innbygger 80 år og over

295 896

321 668

339 698


113 081

111 014

111 064

Brutto dr.utg per mottaker av hjemmetjenester 224 107 211 008 213 814

Brutt driftsutgifter per institusjonsplass 945 725 916 166 959 213

2011 Nto dr.utg pleie og omsorg i % av kommunens totale utgifter

38,7

34

31,1

Tjenester til hjemmeboende, andel av nto dr.utg til pleie og omsorg

53

51

50

Nto dr.utg til pleie og omsorg per innbygger 19 116 16 471 14 223

Brutto dr.utg per mottaker av pleie og omsorgstjenester

298 962

328 398

329 154


265 135

298 157

312 683



4


109 287

106 265

104 986

Brutto dr.utg per mottaker av hjemmetjenester 178 708 198 036 196 738

Brutto driftsutgifter per institusjonsplass 1 095 539 908 858 875 221 KILDE: SSB – KOSTRA

*) Ureviderte tall per 15.3.13

Tallene viser at en større del av Notoddens samlede utgifter går til pleie- og omsorg enn i

sammenligningskommunene. Notodden har i gjennomsnitt høyere utgifter til pleie- og

omsorg per innbygger enn sammenligningskommunene. Dette gjelder både i 2011 og i 2012.

Likevel kan man merke seg at andelen av kommunens totale utgifter som går til pleie- og

omsorgstjenester har gått ned fra 38,7 % i 2011 til 36,3 % i 2012.

Hvis vi ser på den andelen av befolkningen som faktisk mottar pleie- og omsorgstjenester, er

bruttoutgiftene per mottaker i Notodden høyere enn hos sammenligningskommunene.

Dette er også uendret fra 2011 til 2012. Det betyr at Notoddens høye andel pleie- og

omsorgsutgifter trolig har mer sammenheng med at kommunen har mange brukere, enn at

kommunen generelt har et høyt utgiftsnivå.

Kommunen har vært i gjennom en prosess der de har omdannet sykehjemsplasser til

omsorgsboliger. Utgifter til tjenester til beboere i omsorgsboliger, blir i KOSTRA-systemet

regnet som hjemmetjenester og ikke som institusjon. I følge kommunen har dette medført

at KOSTRA-tall som viser utgifter til institusjon og utgifter til hjemmetjenester i 2011 har blitt

feil. KOSTRA-tallene som viser utgifter per institusjonsplass er for høye, og tallene som viser

utgift per mottaker av hjemmetjenester er for lave. Kommunen mener at KOSTRA-tallene for

2012 bør være mer riktige. Dette har ikke noen konsekvens for tall som viser kommunes

samlede utgifter til pleie- og omsorgstjenester, verken i 2011 eller i 2012.

I 2012 har Notodden utgiften per mottaker av hjemmetjenester økt betraktelig fra 2011,

samtidig som utgift per institusjonsplass har gått ned. Kommunen bruker mer enn

sammenligningskommunene per mottaker av hjemmetjenester. Utgift per institusjonsplass

er ganske gjennomsnittlig i 2012.

Tabell 2) Institusjoner og boliger med heldøgns bemanning

Notodden

Gruppe 11

Landet uten Oslo

2012*

Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning

10,2

4,6

4

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon

9,6

14,2

13,8

Andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i % av befolkningen 80 år og eldre

30

29

29



5

2011

Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning

8,8

4,8

4,0

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon

10,3

13,9

13,8

Andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet i % av befolkningen 80 år og eldre

27

29

28

KILDE: SSB – KOSTRA *) Ureviderte tall per 15.3.13

Tabell 2 viser at Notodden kommune i større grad enn sammenligningskommunene baserer

seg på å bruke heldøgns bemannede omsorgsboliger i sin eldreomsorg. Notodden har i sum

like stor dekning av institusjonsplasser og omsorgsboliger som sammenligningskommunene.

Som nevnt blir utgifter til tjenester til beboere i omsorgsboliger regnet som

hjemmetjenester, og når Notodden har en høy andel av boliger med heldøgns bemanning vil

dette dra opp utgiftene til hjemmetjenester i forhold til sammenligningskommunene.

Tabell 3) Befolkningssammensetning

Befolkningssammensetning

Notodden 2012*

Notodden 2011

Gruppe 11

Landet uten Oslo

Andel innbyggere 67 – 79 år 10,9 10,3 10 9

Andel innbyggere 80 år og over 6,7 7,2 5,5 4,5

Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter

-

5,8

9,3

7,4


Alderssammensetningen i befolkningen har betydning for hvilke tjenester som kommunen

må tilby. Notodden kommune har en noe høyere andel innbyggere i aldersgruppen 67 – 79

år enn gjennomsnittlig, og betydelig høyere andel av innbyggere som er over 80 år. Det er

naturlig å anta at kommunen derfor har en høyere andel av innbyggere som har behov for

bistand av aldersrelaterte årsaker enn sammenligningskommunene. Samtidig kan man anta

at behovet for denne typen tjenester vil avta på noe sikt, siden andelen innbyggere i

aldersgruppen 67 – 79 år ikke avviker så mye fra gjennomsnittet som aldersgruppen over 80

år. Samtidig bør det sies at det er usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser samhandlings-

reformen vil ha for behovet for hjemmetjenester.

Kommunens geografiske størrelse og bosetningsstruktur vil også til en viss grad påvirke

utgiftsnivået, først og fremst for hjemmetjenestene. Hvis det er langt mellom brukerne, må

de ansatte bruke mer av arbeidstiden til å reise. Det vil si at en geografisk stor kommune

hvor brukere bor spredt, vil trenge flere årsverk i hjemmetjenesten, enn en kommune der

det er kort avstand mellom brukernes bosted. KOSTRA har tall som viser hvor lang tid

innbyggerne i gjennomsnitt har til kommunesenteret. Hjemmetjenesten er gjerne lokalisert i



6

kommunesenteret, så tallene vil være en indikator som viser hvor lang tid hjemmetjenesten i

gjennomsnitt bruker på å reise ut til brukerne. I Notodden er gjennomsnittlig reisetid til

kommunesenteret lavere enn i sammenligningskommunene. Det er med andre ord ikke noe

som tyder på at reisetid til og mellom brukerne av hjemmetjenesten, medfører en særskilt

kostnad for kommunen. I tillegg er hjemmetjenesten lokalisert to steder, noe som må antas

å redusere den samlede reisetiden.

Tabell 4) Mottakere av hjemmetjenester

Brukergrupper og dekningsgrader

Notodden 2012*

Notodden 2011

Gruppe 11

Landet uten Oslo

Mottakere av hjemmetjenester, pr 1000 innbyggere 0-66 år

34

35

24

19

Mottakere av hjemmetjenester, pr 1000 innbyggere 67-79 år

94

87

82

77

Mottakere av hjemmetjenester, per 1000 innbygger 80 år og over

415

402

368

345


Notodden har en betydelige høyere andel brukere av hjemmetjenester som er under 67 år

enn sammenligningskommunene. Kommunen har også høyere andel brukere av

hjemmetjenester i aldersgruppen 67 – 79 år og over 80 år, enn sammenligningskommunene.

Som nevnt over har dette sammenheng med at kommunen har en relativ høy andel eldre

innbyggere. Andelen mottakere av hjemmetjenester har økt fra 2011 til 2012.

Tabell 5) Tildelte tjenester

Tildelte tjenester

Notodden 2012*

Notodden 2011

Gruppe 11

Landet uten Oslo

Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke, praktisk bistand

8,8

8,7

8,4

7,4

Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke, hjemmesykepleie

2,3

2,4

4,8

4,7

KILDE: SSB - KOSTRA

Tabellen viser at Notodden kommune tildeler forholdsvis mye hjemmehjelp og forholdsvis

lite hjemmesykepleie. Kommunen tildeler i gjennomsnitt betydelig mindre hjemmesykepleie

enn sammenligningskommunene. Dette har ikke endret seg fra 2011 til 2012.

Tabellen under sier noe om Notoddens personellressurs i pleie- og omsorgstjenestene totalt,

sammenlignet med andre kommuner.



7

Tabell 6) Årsverk i forhold til antall brukere

Årsverk

Notodden 2012*

Notodden 2011

Gruppe 11

Landet uten Oslo

Årsverk i brukerrettede tjenester per mottakere

0,42

0,40

0,48

0,48

KILDE. SSB - KOSTRA

Tabellen viser at Notodden har færre ansatte som jobber direkte mot brukerne enn

sammenligningskommunene. Notodden brukte i gjennomsnitt 0,4 årsverk (dvs. 40 % stilling)

på hver bruker av pleie- og omsorgstjenester (hjemmetjenester, institusjon mm) i 2011. I

gjennomsnitt brukte hver kommune 0,48 årsverk på en bruker av pleie- og

omsorgstjenester. Årsverk per bruker har økt til 0,42 i 2012.

2.2 Hjemmetjenester i Notodden kommune

Ansvaret for å tilby og utføre ordinær hjemmehjelp (praktisk bistand) og hjemmesykepleie

ligger hos virksomhet for Hjemmebaserte tjenester (HBT) og Gransherad bygdeheim.

Gransherad bygdeheim har ansvaret for hjemmetjenester i Gransherad, mens

Hjemmebaserte tjenester har ansvaret for resten av kommunen. HBT er delt i fem soner;

Heddal, Tinnebyen, Tinnesmoen, Skogen og Teletunet. Teletunet er omsorgsboliger med 48

boenheter og fast bemanning. Gransherad bygdeheim er også definert som bemannede

omsorgsboliger. Omdanningen fra institusjon til omsorgsboliger skjer gradvis. Inntil nå er 19

plasser omdannet til omsorgsboliger, mens de resterende 5 plassene fortsatt blir regnet som

institusjonsplasser.

Tildelingskontoret har ansvar for tildeling av hjemmetjenester i hele kommunen. Kontoret

fatter totalt rundt 1000 vedtak i året om helse- og omsorgstjenester, deri vedtak om

hjemmetjenester. I vedtak om tildeling av hjemmehjelp, blir det fastsatt hvor mange timer

hjelp brukeren skal få. Det blir det ikke gjort i vedtak om tildeling av hjemmesykepleie. Her

er det opp til sonenes faglige skjønn å sørge for brukerne får den hjelpen de trenger.

Tabell 7) Oversikt over antall årsverk - 2012

Hjemmebaserte tjenester

Gransherad

Tinnebyen Skogen Tinnesmoen Heddal

Årsverk

Administrative stillinger 2* 1 1 0,25

Teamleder 1 1 1 1

Sykepleier 1,95 2,25 2,75 3,75 1,5

Hjelpepleier 6,25 5,55 5,5 7,26 2,75



8

Hjemmehjelp 3,57 3,75 4 4,41 1

Samlet 14,77 13,55 13,25 17,42 5,5 KILDE: Notodden kommune

*) Den ene stillingen er mest knyttet til Teletunet omsorgshjem

Tallene viser at Heddal er den sonen med flest ansatte. Skogen sone samarbeider med

Tinnesmoen sone, og Tinnebyen sone samarbeider med Heddal sone. Samarbeidet

innebærer at sonene til en viss grad bruker ansatte på tvers, oftest på kveld og natt.

Hjemmetjenestene isolert har ikke så store personellressurser per bruker som tabell 6 viser.

Det er dessverre ikke sammenligningsligningstall i KOSTRA som viser personellbruk bare i

hjemmetjenestene, men det kan være interessant å se om det er forskjeller mellom sonene.

Hjemmetjenestene i Notodden har følgende personellressurser:

Tabell 8) Årsverk i forhold til antall brukere i Notodden - hjemmetjenestene

Pleiefaktor per sone 2012

Tinnebyen

Skogen

Tinnesmoen

Heddal

Gransherad

Totalt

Årsverk * 12,27 12,05 12,75 15,92 5,25 58,24

Antall brukere 96 97 112 104 35 444

Pleiefaktor 0,13 0,12 0,11 0,15 0,15 0,13 KILDE: Notodden kommune

*) Adm. stillinger og 50 % av teamlederstilling er holdt utenfor

Notodden kommune bruker i gjennomsnitt årsverk på 0,13 årsverk på hver bruker i

hjemmetjenesten. Det gir en pleiefaktor som varierer mellom sonene fra 0,11 i Tinnesmoen

til 0,15 i Heddal og Gransherad. Skogen og Tinnesmoen som samarbeider, har de laveste

pleiefaktorene. Det kan dermed synes som om disse sonene relativt sett, har en dårligere

bemanning enn de andre.

HBT fordeler lønn til ansatte per sone. Vi kan derfor sammenligne lønnskostnader i forhold

til antall brukere og også i forhold til hvor mange timer brukere mottar per uke. Vi har tatt

utgangspunkt i netto lønnskostnad, dvs. lønn, arbeidsgiveravgift og pensjon fratrukket

sykepenger.

Tabell 9) Gjennomsnittlige lønnskostnader per bruker og gjennomsnittlige lønnskostnader

per uketimer

Hjemmebaserte tjenester

Gransherad Totalt Tinnebyen Skogen Tinnesmoen Heddal

2011



9

Nto.lønn per bruker 90 988 75 382 69 193 83 958 112 160 81 784

Brukere 89 102 103 115 29 438

Nto.lønn timer/uke 29 992 27 758 33 303 26 308 33 532 29 242

Timer 270 277 214 367 97 1 225

2012

Nto.lønn per bruker 94 643 83 845 62 830 103 793 97 369 86 617

Brukere 96 97 112 104 35 444

Nto.lønn timer/uke 37 390 35 827 33 670 36 345 32 456 35 576

Timer 243 227 209 297 105 1 081

Adm.st. 200 100 0 100 0,25 KILDE: Notodden kommune

Tallet på brukere er varierer gjennom året, kommunen har telt brukere per 20. september.

Netto lønnsutgift per bruker gir dermed et øyeblikksbilde som først og fremst er egnet til

sammenligning og til å si noe om nivået på ressursbruken. På noen av sonene ligger det

kostnader til rent administrative stillinger, og dette drar opp lønnskostnaden på disse

sonene. Dette gjelder spesielt Tinnebyen sone, som har 2 administrative årsverk.

Antall brukere totalt har endret seg lite fra 2011 til 2012. Innen sonene har Gransherad hatt

den relativt største endringen, med en økning på seks brukere. Dette utgjør en økning på 21

%. Heddal har hatt en nedgang på 11 brukere, noe som utgjør 9,6 %. I 2011 hadde

Gransherad høyest lønnskostnad per bruker, i 2012 er dette Heddal.

Antall brukere gir ikke alene tilstrekkelig informasjon om arbeidsbyrden i sonene. Brukerne

kan ha svært ulike behov, og det vil derfor variere mye hvor mange timer brukerne trenger

hjelp. Netto lønnsutgift fordelt på hvor mange timer sonene gir hjelp per uke, gir derfor et

bedre bilde på ressursfordelingen mellom sonene. Kommunen har telt hvor mange timer i

uken de gir hjelp i form av hjemmesykepleie og praktisk bistand. Telledato er 20. september.

Tallene viser tid direkte hjemme hos bruker. Reisetid er ikke inkludert. Gransherad og

Heddal er de sonene som har lengst avstander mellom brukerne, og hvor de ansatte bruker

mest av arbeidstiden på reiser til/mellom brukerne. Dette bør føre til at sonene trenger noe

høyere bemanning enn de andre, og disse sonene vil derfor ha noe høyere lønnskostnader.

Det er ikke gjort noen beregninger om hvor mye disse sonene skal kompenseres for større

reiseavstander.

Antall timer hjemme hos bruker har samlet sett gått noe ned fra 2011 til 2012. Heddal har

hatt nedgang i antall timer ute hos bruker tilsvarende 19 %.



10

I 2011 hadde Tinnesmoen og Gransherad høyest lønnsutgift per time/uke. Det er verdt å

merke seg at Tinnesmoen har lavest lønnsutgift per bruker i 2011. Dette endrer seg i 2012,

da har Tinnesmoen nest lavest lønnsutgift per timer/uke. Det har også vært store endringer i

Gransherad. Fra å ha høyest lønnsutgift per timer/uke i 2011, har de lavest lønnsutgift per

timer/uke i 2012.

Det er vanskelig å konkludere entydig på bakgrunn av disse tallene. Samlet sett brukte

kommunen ressurser tilsvarende en lønnsutgift på kr 86 617 per bruker i 2012. Dette er en

økning på 5,9 % fra 2011. Tallene innad i sonene varierer. Det kan være grunn til å se

nærmere på de sonene som tilsynelatende har de største og minste ressursene, og der hvor

det har vært større endringer fra 2011 til 2012. Dette gjelder kanskje spesielt Tinnesmoen,

Heddal og Gransherad.

3 Kvalitet

3.1 Omfang, innhold og fagkompetanse

3.1.1 Revisjonskriterier

Kommunen må tilrettelegge slik at hjemmetjenestene er i stand til å utføre sine lovpålagte plikter og at tjenesten er sikret tilstrekkelig fagkompetanse. Dvs. at:

Kommunen må planlegge, evaluere og korrigere virksomheten, slik at den kan levere hjemmetjenester som har det innhold og omfang som loven krever.

Kommunen må ha ansatte med tilstrekkelig fagkompetanse, og sørge for de de ansatte får påkrevd videre- og etterutdanning.

3.1.2 Planlegging av tjenesten

Kommunen har vedtatt Helhetlig helse og omsorgsplan for 2011-2020.3 Planen presenterer

langsiktige mål og strategier for arbeidet med helse- og omsorgsutfordringene fram til 2020.

Planen inneholder analyse av egen virksomhet og vurdering av fremtidige behov for

tjenester. Den skal rulleres annet hvert år i forbindelse med kommunestyrets

budsjettbehandling, dvs. for første gang høsten 2013. Planen følger inndelingen til

kommuneplanen med fokusområdene samfunn, brukere, organisasjon/medarbeider og

økonomi.

Samfunnsdelen omhandler de demografiske kjennetegn Notodden-samfunnet har, og hvilke

helseutfordringer dette medfører. Folkehelsesatsningen er omtalt her. Brukerdelen

3 Vedtatt i kommunestyret 75/11



11

omhandler en endret brukerrolle der mestring og ansvar for eget liv er sentralt.

Brukermedvirkning og helhetlige og koordinerte tjenester er sentralt. Medarbeiderdelen har

fokus på kompetanse, rekruttering og ledelse. Økonomidelen omhandler økonomiske

forpliktelser og utfordringer på området.

Det er fastsatt mål og strategier på hvert fokusområde. Mål og strategier er samlet i en

handlingsplan. Det er tidfestet i handlingsplanen når tiltakene skal gjennomføres. I følge

helse- og omsorgssjef blir det rapportert på handlingsplanen i kommunens årsmelding.

I følge virksomhetslederne skal de utarbeide virksomhetsplaner for 2013. Formålet med

planene er å følge opp mål satt i kommunens overordna planverk deriblant Helhetlig helse-

og omsorgsplan. Virksomhetsplanen er til internt bruk og blir ikke politisk behandlet.

Virksomhetene rapporterer på planene til seksjonsleder.

Kommunen gjennomførte brukerundersøkelse i 2011. 100 brukere av hjemmetjenester ble

spurt. Svarprosenten var 51. Kommunen hadde som mål i 2011 å få resultat på

brukerundersøkelsen tilsvarende landsgjennomsnittet.

Fra kommunens brukerundersøkelse 2011

Resultat for brukeren Notodden* Landsgj.snitt* Hjemmetjenesten

- har god nok kvalitet? 3,2 3,4 - gir en bedre hverdag, slik at du kan bo hjemme? 3,1 3,5 - gir den hjelpen du har behov for? 3,0 3,4 - har omsorg for deg? 3,3 3,5 - hører på deg, hvis du har noe å klage på? 3,3 3,4

Tilgjengelighet Er du fornøyd med

- antall timer du får hjelp? 2,8 3,2 - muligheten til å få hjelp utover det som er avtalt? 2,6 2,9 - muligheten for å få kontakt med tjenesten over telefonen? 3,6 3,5

Alt i alt, hvor fornøyd er du med tjenesten? 3,2 3,5 KILDE: Notodden kommune

*) Svaralternativene går fra 1 til 4, hvor 4 er beste alternativ.

Det er ikke klaget til fylkesmannen på Notodden kommunes vedtak om hjemmetjenester i

2011 eller i 2012.



12

3.1.3 Kompetanse

Seksjonen har utarbeidet Strategisk kompetanseplan. Dette er i samsvar med handlings-

planen i Helhetlig helse- og omsorgsplan. Kompetanseplanen ble vedtatt i helse- og

sosialutvalget i sak 52/12. Etter planen skal det nedsettes kompetanseutvalg på

seksjonsnivå som skal forvalte det videre planarbeidet. Virksomhetene skal utarbeide egne

kompetanseplaner som skal være konkrete og beskrive tiltak for å nå kompetansemål.

Virksomhetene har ikke utarbeidet sine kompetanseplaner enda, men ifølge virksomhets-

lederne skal dette gjøres i 2013.

Hjemmetjenestene sysselsetter i hovedsak sykepleiere, helsefagarbeidere og

hjemmehjelper. Tabellen under viser samlet kompetanse i pleie- og omsorgssektoren i

Notodden. Tabellen omfatter ansatte som jobber opp mot brukerne, dvs. at rent

administrative årsverk er ikke med.

Tabell 10) Kompetanse i pleie- og omsorg - samlet

Kompetanse

Notodden 2012*

Notodden 2011

Gruppe 11

Landet uten Oslo

Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning

-

68

73

73

Andel årsverk i brukerrettede tj. med utd. fra videregående skole

-

45

43

42

Andel årsverk i brukerrettede tj. Med utdanning fra høyskole

-

22

29

31

KILDE: SSB – KOSTRA *) Tall ikke publisert enda

I følge tabellen har Notodden kommune en lavere andel av ansatte med høyskoleutdanning,

dvs. hovedsakelig sykepleiere, enn gjennomsnittet. Andelen ansatte med utdanning fra

videregående skole (helsefagarbeidere) er derimot noe høyere enn i sammenlignings-

kommunene. Hjemmehjelper er i utgangspunktet ufaglærte.

Tabell 11) Sykepleierandel i hjemmetjenestene - Notodden

Tinnebyen Skogen Tinnesmoen Heddal Gransherad

Sykepleiere 1,95 2,25 2,75 3,75 1,5

Årsverk pleie 12,27 12,05 12,75 15,92 5,25

Andel sykepleiere 15,9 18,7 21,6 23,6 28,6 KILDE: Notodden kommune

Det er store variasjoner i sykepleierandel. Gransherad har nærmere dobbelt så høy

sykepleierandel som Tinnebyen. Virksomhetsleder mener at samarbeidet mellom sonene i

HBT gjør at sonene, bortsett fra Heddal, reelt sett har ganske lik sykepleierdekning på dagtid.



13

Heddal har en noe høyere sykepleierandel enn de andre sonene. Virksomhetsleder mener at

dette er nødvendig, fordi reiseavstandene er større i denne sonen. Også i Gransherad er

reiseavstandene store.

I følge virksomhetsleder HBT har de for mange hjemmehjelper i forhold til antall

sykepleiere/helsefagarbeidere. Kommunen er inne i en prosess der de gjør om stillinger fra

hjemmehjelp til helsefagarbeider/sykepleier ved ledighet. I følge årsrapport for 2012 har

virksomheten gjort om en 50 % assistentstilling til sykepleierstilling, samtidig som de har økt

med en sykepleierstilling.

Tabell 11) Hjemmehjelp – andel praktisk bistand

2012 Tinnebyen Skogen Tinnesmoen Heddal Gransherad

Årsverk hjemmehjelp 3,57 3,75 4 4,41 1

Timer per uke 32 25 43 27 10

Timer per årsverk per uke 8,96 6,67 10,75 6,12 10,00 KILDE: Notodden kommune

Tabellen viser hvor mye tid hver hjemmehjelp i gjennomsnitt bruker på å gi praktisk bistand

per uke. Resten av arbeidstiden brukes på pleieoppgaver. Tabellen sier også noe om hva som

er det reelle behovet for hjemmehjelper i kommunen. I følge virksomhetsleder HBT kan

hjelpepleiere dele ut ferdig dosert medisin, og sette ferdig doserte sprøyter. Hjemmehjelper

kan dele ut ferdig dosert medisin. Det vurderes konkret ut i fra kjennskap til enkelte

hjelpepleier/hjemmehjelp hvem av dem som får dele ut medisin ev. sette sprøyter (bare

hjelpepleiere). Gransherad bruker som hovedregel ikke hjemmehjelper i hjemmesykepleien.

Kommunen mener at den lave andelen sykepleiere gjør at de er sårbare, spesielt i helgene

og om natten. Kommunen leier inn sykepleiere fra vikarbyrå for å dekke opp. Dette er en dyr

løsning for kommunen. Kommunen holder på med å endre turnusen fra at de ansatte jobber

hver fjerde helg til å jobbe hver tredje helg. De regner med at den nye turnusen vil være i

gang fra april.

I følge virksomhetsleder HBT er det få ansatte som ønsker å ta formell videreutdanning. De

har en ansatt som tar videreutdanning nå, og det er de glade for. I Gransherad har én

hjelpepleier utdannet seg til sykepleier på kommunens regning. Virksomhetslederne mener

at de ansatte får nødvendig etterutdanning og faglig oppdatering i form av kurs. Ansatte som

de får ansvar for å følge opp brukere med spesielle behov etter utskriving fra sykehus,

hospiterer på sykehuset for å få tilstrekkelig kompetanse.

3.1.4 Revisors vurderinger

Kommunen har utarbeidet Helhetlig helse- og omsorgsplan som etter vårt syn er et

omfattende og grundig dokument, og som bør sette kommunen i stand til å oppfylle



14

lovkravet om å planlegge tjenestene. Kommunen skal rapportere årlig og oppdatere planen

hvert annet år. Dette bør gi kommunen mulighet til å evaluere og korrigere virksomheten,

slik at kommunen fortløpende kan vurdere om tjenestene er samsvar med lovkrav og behov

i befolkningen.

Vi vurderer ikke her om den enkelte bruker faktisk får de tjenester som han/hun har krav på.

Resultatene fra brukerundersøkelsen er en indikator på om brukerne er fornøyd med de

tjenestene de mottar. Resultatet er basert på 51 svar, slik at tallene må tolkes med en viss

forsiktighet, men brukerne i Notodden kommune er gjennomgående noe mindre fornøyd

med de tjenestene de mottar enn landsgjennomsnittet. Det er positivt at kommunen ikke er

klaget til fylkesmannen på de tjenestene kommunen yter.

Kommunen har utarbeidet strategisk kompetanseplan og skal også iverksette andre tiltak for

å gi tjenestene riktig kompetanse. Kostra-tall og kommunens egne data viser at

hjemmetjenestene har en lav andel av høyskoleutdannede, det vil i praksis si lav andel lav

andel av sykepleiere. Andelen sykepleiere i hjemmetjenesten varierer fra 15,9 % til 28,6 %

innen kommunen. Samarbeid mellom sonene kan jevne ut forskjellene, men det kan være at

det er forskjeller i helsefaglig kvalitet på tjenestene innad i kommunen.

Tabell 11 viser at kommunen i stor grad bruker hjemmehjelper til pleieoppgaver. Det kan

bety at det er risiko for ansatte blir satt til oppgaver som de ikke har tilstrekkelig

kompetanse til. Det kan også bety at det er risiko for at kommunen ikke greier å fylle

arbeidstiden til de ansatte godt nok, noe som vil gi redusert produktivitet og representere

unødvendige kostnader for kommunen.

Kommunen har satt i verk tiltak for å øke sykepleierandelen, men det kan ta tid for disse får

effekt.

De ansatte har mulighet til etter- og videreutdanning.

3.2 Tilrettelegging av tjenestene


Kommunen må tilrettelegge slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig, koordinert og verdig helse- og omsorgstilbud. Dvs. at:

Kommunen skal sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan for brukere og pasienter med behov for koordinerte og langvarige tjenester.

Brukere og pasienter med behov for koordinerte og langvarige tjenester skal tilbys en koordinator som følger opp den enkelte pasient eller bruker.

Kommunen skal ha en koordinerende enhet med overordnet ansvar for arbeidet med individuelle planer og opplæring og oppnevning av koordinator.



15

Kommunen må tilrettelegge slik at den enkelte bruker eller pasient som mottar et tjenestetilbud som oppleves som verdig, dvs. innrettet i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett og bl.a. å kunne ha et mest mulig normalt liv med normal døgnrytme.

3.2.2 Helhetlig og koordinert tjenestetilbud

Tildelingskontoret er koordinerende enhet. Kontoret har en ansatt som har ansvaret for å

følge opp koordinatorene og arbeidet med individuelle planer, og som jevnlig holder kurs for

nye koordinatorer. Kommunen har rutine i Kerbas som omhandler ansattes plikt om å melde

fra om brukere som har behov for individuell plan og koordinator.

Virksomhet for HBT har fem brukere med individuell plan og koordinator. Gransherad har

ingen brukere med individuell plan. De har én bruker med behov for koordinerte og

landvarige tjenester, men denne brukeren vil ikke ha individuell plan. Virksomhetsleder

mener at de ikke har flere brukere som burde ha hatt individuell plan.

I følge virksomhetslederne har virksomhetene tiltak for å koordinere tjenestene for de

brukerne som ikke har individuell plan og koordinator. Virksomhet for HBT har ukentlige

møter med Tildelingskontoret, Psykisk helse og Fysio- og ergoterapitjenesten. Virksomheten

har faste møter med fastlegene i kommunen, og med sykehuset ved utskriving av pasienter.

Gransherad har møte med Tildelingskontoret annen hver måned. I følge virksomhetsleder er

sonen liten, så det er lett å holde oversikten.

Brukerne i HBT har som hovedregel ikke fast hjemmehjelp, men brukere med stort behov for

forutsigbarhet vil få fast hjemmehjelp. I Gransherad har brukerne fast hjemmehjelp.

3.2.3 Verdig tjenestetilbud

Tildelingskontoret har hjemmebesøk i forbindelse med søknader om tjenester, de reiser

også hjem til brukerne dersom behovet for tjenester har endret seg så mye at det må fattes

nye vedtak. Det er utarbeidet brosjyrer som beskriver tjenestene som brukeren får sammen

med vedtaket.

I følge rutine for hjemmesykepleie (02.02 Hjemmesykepleie) skal det utnevnes primær- og

sekundærkontakt. Kommunen har ikke definert hvilket ansvar som ligger til primær- og

sekundærkontaktene. Ifølge virksomhetsleder HBT har brukerne gjerne to primærkontakter,

og det er primærkontaktene som har ansvaret for den daglige oppfølgingen av brukeren.

Primærkontakten er oftest helsefagarbeider og sekundærkontakt er som regel sykepleier.

Primærkontakten kontakter sekundærkontakten dersom det oppstår noe som er vanskelig å

håndtere, eller om det skal utføres tjenester som primærkontakten ikke har kompetanse til.



16

I følge virksomhetsleder får brukerne beskjed om hvem som er primærkontakt når

helsefagarbeideren kommer hjem til vedkommende.

Sammen med bruker skal primær/sekundærkontakt utarbeide tiltaksplan. I følge

virksomhetsleder HBT er det ikke utarbeidet tiltaksplaner for alle brukere, de har ned-

prioritert brukere som trenger lite hjelp fra hjemmesykepleien. Rutine 02.02

Hjemmesykepleie sier at tjenesten skal evalueres av bruker og personell i henhold til planen,

dvs. tiltaksplanen. I følge virksomhetsleder blir tjenesten forløpende vurdert i dialog med

brukerne.

I følge virksomhetsleder i Gransherad, har alle deres brukere tiltaksplaner.

Primærkontaktens rolle er å være kontaktperson for brukeren. Primærkontakten skal

oppdatere tiltaksplaner, pleiekort og IPLOS. Virksomhetsleder mener de kan bli flinkere med

å oppdatere tiltaksplanene. Hun vil innføre rutine for at tiltaksplanene skal gjennomgås med

bruker på faste tidspunkt, selv om det ikke har vært noen endringer i brukerens behov, og at

det skal fremgå av journalen at planen er gjennomgått.

Virksomhetsleder HBT mener at brukerne stort sett vet når hjemmehjelp og

hjemmesykepleier kommer. Hjemmehjelpene har som rutine at de ringer og sier fra hvis de

blir forsinket. På dagtid vet brukeren også som regel hvem som kommer. På kveldstid og i

ferier kan dette være noe mer uforutsigbart. I perioder med mye sykefravær kan brukerne

måtte forholde seg til flere ansatte. I årsrapporten for HBT for 2012 blir det rapportert om et

samlet sykefravær (egenmeldt og legemeldt) på 12,4 %.

Når det gjelder brukernes mulighet til å få opprettholde en normal døgnrytme, mener

virksomhetsleder HBT at den i praksis er god, selv om det nok finnes brukere som ikke er

helt fornøyd. Hjemmetjenesten prioriterer de brukerne som må ha hjelp til å komme opp av

senga. De som greier å stå opp selv, må vente. Hjemmetjenesten prøver å tilpasse seg

brukernes ønsker til døgnrytme. Kommunen har som standard at brukerne får dusj en gang i

uka.

I Gransherad mener virksomhetsleder at brukerne kjenner de ansatte godt, fordi de er så få.

Hun mener at de brukerne som må ha hjelp til å stå opp og legge seg, får mulighet til å holde

normal døgnrytme. Hun har ikke mottatt noen klager om dette. Virksomheten hadde et

sykefravær på 15 % i 2012.

Fra kommunens brukerundersøkelse 2011

Brukermedvirkning Notodden* Landsgj.snitt* Vet du når du skal motta hjelp? 2,8 3,1 Vet du hvilken hjelp du skal ha? 3,0 3,1 Opplever du at tjenesten er utarbeidet i samarbeid med deg? 3,4 3,2



17

Trygghet og respektfull behandling De ansatte behandler deg med høflighet og respekt? 3,7 3,8 De ansatte overholder taushetsplikten? 3,8 3,8 De ansatte kommer til avtalt tid? 3,2 3,3 De ansatte gir beskjed dersom det blir forsinkelser? 2,7 3,0

Informasjon Du har fått informasjon om hva tjenesten kan tilby deg? 2,7 3,1 Du har fått informasjon om kva personalet skal gjøre? 2,8 3,1 Hvor klart og tydelig synes du personalet snakker? 3,5 3,6

KILDE: Notodden kommune *) Svaralternativene går fra 1 til 4, hvor 4 er beste alternativ.


Kommunen har tiltak for å gi helhetlige og koordinerte tilbud. De oppfyller kravene om å ha

koordinerende enhet med overordnet ansvar, og de har rutine for å sikre at helsepersonell

melder fra om brukere som har behov for individuell plan. Individuell plan er en rettighet

som brukerne har, det er ikke en plikt. Kommunen derimot, har plikt til å tilby individuell

plan til brukere med rett. Vi har ikke konkret undersøkt om brukere med rett til individuell

plan, har fått tilbud om plan. Vi mener likevel at kommunen har tilrettelagt for at dette ved å

ha rutiner om meldeplikt og ved å ha en koordinerende enhet som følger opp koordinatorer

og arbeidet med individuelle planer.

Uavhengig av om brukeren har individuell plan, må kommunen sørge for at tjenestene er

helhetlige og koordinerte. Kommunen har andre tiltak for å koordinere tjenestene, som for

eksempel jevnlige møter med tildelingskontoret og andre instanser.

For den enkelte bruker er det viktig med forutsigbarhet og mulighet til å påvirke den

tjenesten de får. Dersom brukeren må forholde seg til mange ansatte som de ikke kjenner og

som heller ikke kjenner brukeren, vil det ofte oppleves som negativt. Primærkontakten blir

da et stabilt mellomledd mellom kommunen og brukeren. Kommunen har ikke definert i

rutine e.l. hva som er primærkontaktens rolle, men virksomhetslederne ser ut til å ha en

relativt lik oppfatning av hva denne funksjonen innebærer. Men det er ikke dermed gitt at

primærkontaktene har samme forståelsen av sitt ansvar. Det er mulig at kommunen kunne

ha nytte av å sette fokus på primærkontaktens rolle for å sikre at primærkontaktene kjenner

ansvaret sitt, og dermed sikre brukerne større forutsigbarhet. Spesielt viktig vil dette trolig

være i virksomhet for HBT, der det er mange ansatte og brukere. Høyt sykefravær, vikarbruk

og ferieavvikling er også faktorer som gir brukerne mindre forutsigbarhet.

Brukerundersøkelsen gir kommunen godt resultat på spørsmålet om brukerne opplever at

de har fått være med på å utforme tjenesten. Kommunen har rutiner for å involvere bruker i

forbindelse med søknad om tjeneste. Kommunen har rutiner for å sikre brukernes



18

medvirkning etter at vedtak er fattet, men her avviker praksis noe fra rutinene. Tiltaksplan

utarbeides ikke for alle brukere i virksomhet for HBT slik som rutinene sier. Rutinen om

evaluering av tiltaksplanen vil bli ikke bli fulgt, når tiltaksplan ikke foreligger. Rutinen om fast

gjennomgang av tiltaksplanen sammen med bruker, som virksomhetsleder i Gransherad vil

innføre, synes å være et godt tiltak for å sikre brukerne medvirkning på egen tjeneste og for

å sikre at ingen blir uteglemt. Kommunen bør vurdere om dette er en rutine som skal

gjennomføres for hele kommunen.

I følge virksomhetslederne får brukerne opprettholde en normal døgnrytme, selv om

virksomhetsleder for HBT er åpen for at alle hennes brukere ikke er fornøyd. Det vil nok

være et visst vurderingsrom i hva som oppleves som normal døgnrytme, og brukere som

trenger hjelp til å stå opp og til legge seg, må normalt akseptere å tilpasse seg

hjemmetjenestens arbeidsplan til en viss grad. Vi har ikke data som sier noe om brukeren må

vente mer på hjelp til å stå opp/legge seg enn hva som kan anses som rimelig.

Brukerundersøkelsen som kommunen gjennomfører, har ikke spørsmål som går direkte på

dette. Men på spørsmål om tjenesten gir brukeren en bedre hverdag og om brukeren får

den hjelpen han/hun har bruk for (se pkt. 3.1.2), får kommunen dårligere resultat enn

landsgjennomsnittet. Slike resultat kan ha mange årsaker, men de kan også være en

indikasjon på at det er mangler ved tjenestene som kommunen bør følge opp.

Brukerundersøkelsen gir gjennomgående litt dårligere resultat enn landsgjennomsnittet på

spørsmål brukermedvirkning og trygghet og respektfull behandling.

3.3 Arbeidet med kvalitetsforbedring


Kommunen må arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

Kommunen må dokumentere systematiske tiltak og prosedyrer som sikrer at tjenestene er faglig forsvarlige, deriblant at:

o erfaringer fra ansatte, brukere og pårørende utnyttes og brukes til å forbedre virksomheten

o kommunen har oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for fare for svikt eller mangel for oppfyllelse av myndighetskrav

o kommunen har tiltak for å avdekke, rette opp og forbygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen

o kommunen overvåker og gjennomgår internkontrollen systematisk for å sikre at den fungerer som forutsatt.



19

3.3.2 Systemer og prosedyrer

Hjemmetjenesten bruker et kvalitetssystem som heter Kerbas, men de skal bytte til

kvalitetssystemet Kvalitetslosen i løpet av våren. I følge virksomhetslederne ligger det

oppdaterte fagrutiner fra « A til Å» i Kerbas. Fagrutinene blir automatisk oppdatert.

Virksomhetslederne mener at rutinene er kjent og brukt av de ansatte.

I Kerbas ligger det blant annet også tjenestebeskrivelser (hjemmesykepleie, praktisk bistand,

omsorgsbolig) og funksjonsbeskrivelser for sykepleier, hjelpepleier/omsorgsarbeider og

hjemmehjelp/assistent, samt ansvar/myndighetsbeskrivelse for teamleder.

Kommunen har rutine for forbedringsstrategi, denne omhandler rapportering av uønskede

hendelser og avvik. Avvik blir rapportert elektronisk i Kerbas. Alle avviksmeldinger går til

virksomhetsleder. Meldingene blir sendt til teamene hvor de blir tatt opp i personalmøter.

Virksomhetsleder rapporterer også avvik videre til seksjonssjef. Avvik blir omtalt i kommunes

tertialrapporter, som blir behandlet av kommunestyret. I årsrapporten for 2012 blir det

rapportert om 43 avvik som gjelder fall, 90 som gjelder legemiddelavvik og 20 som gjelder

svikt i samhandling med sykehjem/korttidsplass.

I følge virksomhetsleder HBT blir erfaringer og innspill fra ansatte diskutert i teamene. Ellers

har hun faste møter med tillitsvalgte og verneombud. I Gransherad blir også innspill fra

ansatte tatt opp på møter.

Virksomhet for HBT har gjennomført risikoanalyse (ROS-analyse) som vurderer risikoene for

de ansatte. Det er ikke vurdert risiko for brukerne/tjenestene. I Gransherad er det ikke

gjennomført noen risikovurderinger.

Kommunen gjennomfører brukerundersøkelse annet hvert år. Siste brukerundersøkelse ble

gjort i 2011. Resultatene fra brukerundersøkelsen er omtalt i årsmeldingen for 2011 og i

virksomhet for HBT sin årsrapport for 2012. Ved brukerundersøkelsen i 2011 ble 100 brukere

av hjemmetjenester spurt.


Kommunen har fagrutiner for å sikre at hjemmetjenestene blir gjennomført på en faglig

forsvarlig måte. Rutinene blir ajourholdt. Kommunen har også andre administrative rutiner

som medvirker til å sikre tjenestene.

Erfaringer fra ansatte blir diskutert i sonene og tatt opp på personalmøter. Kommunen har

rutine for å melde avvik. Innrapporterte avvik blir behandlet internt på virksomhetene og blir

også rapportert til politisk nivå. Dette betyr at kommunen har rutiner for å avdekke og

forbygge overtredelse av lovgivningen. Å melde og følge opp avvik er også en måte å bruke

erfaringer fra ansatte.



20

Kommunen har rutine for å bruke erfaringer fra brukere og pårørende ved at de

gjennomfører brukerundersøkelse annet hvert år. Brukerundersøkelser er et godt tiltak for å

innhente erfaringer fra brukere og pårørende. Om det er et godt tiltak for å bruke erfaringer

fra brukere og pårørende til å forbedre tjenestene avhenger av at undersøkelsen faktisk

brukes. Resultat fra undersøkelsen har blitt referert i årsmeldinger og årsrapporter, og det er

satt mål for hvilke resultat man ønsker å oppnå, men det er vanskelig å se at undersøkelsen

har ført til konkrete tiltak. Det er mulig at kommunen i større grad kunne brukt

brukerundersøkelsen til å forbedre tjenestene. Å etablere brukerutvalg er også tiltak som

kommunen kan vurdere for å involvere brukerne i forbedring av tjenestene.

Kommunen har ikke vurdert risiko for svikt eller mangel i tjenestene (risikoanalyse). Verken

virksomhet for HBT eller Gransherad har gjennomført denne analysen. En slik analyse kunne

blant annet satt fokus på hvilke konsekvenser svak faglig kompetanse, sykefravær og

vikarbruk kan ha for tjenesten og brukerne.

4 Revisors konklusjoner og anbefalinger

4.1 Konklusjoner

Vi skal besvare to problemstillinger i denne forvaltningsrevisjonen. Først skal vi svare på

spørsmålet om hvor mye ressurser Notodden kommune bruker på sine hjemmetjenester.

KOSTRA-tall viser at Notodden kommune bruker mer på pleie- og pleietjenester enn

gjennomsnittskommunen. Dette skyldes at kommunen har en flere innbyggere som mottar

slike tjenester enn sammenligningskommunene. Notodden kommune bruker mindre på den

enkelte mottaker av pleie- og omsorgstjenester enn gjennomsnittlig.

Det høye antallet brukere av pleie- og omsorgstjenester har sammenheng med at

kommunen har en forholdsvis høy andel eldre innbyggere, som er den største gruppen

mottakere av slike tjenester.

Notodden bruker mer per mottaker av hjemmetjenester enn sammenligningskommunene i

2012. Dette har trolig sammenheng med at kommunen baserer sin eldreomsorg på

bemannede omsorgsboliger, i stedet for institusjonsplasser. Utgifter til tjenester til beboere i

omsorgsboliger regnes som hjemmetjenester.

Notodden kommune bruker i gjennomsnitt 0,13 årsverk per mottaker av hjemmetjenester

(pleiefaktor). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig lønnskostnad på kr 86 617 per mottaker.

Generelt har Gransherad og Heddal større personalressurs enn de andre sonene, men

reiseavstandene er større i disse delene av kommunen.



21

Videre skal vi svare på om Notodden kommune har tilrettelagt for at hjemmetjenestene er

forsvarlige og har god kvalitet.

Vi mener at Notodden kommune har etablert et godt system for å planlegge og evaluere

sine hjemmetjenester. Kommunen følger opp planene med å rapportere om tjenestene og

om resultater av planlagte tiltak. Etter vår syn oppfyller kommunen kravet om å planlegge,

evaluere og korrigere virksomheten. Kommunen har noe svakere fagkompetanse enn

sammenligningskommuner, men kommunen har iverksatt tiltak for å heve kompetansen.

Det kan imidlertid ta noe tid før tiltakene får effekt. Fram til kompetansen er hevet, vil det

foreligge en viss risiko for at kommunen ikke har tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene.

Vi mener at kommunen oppfyller lovkrav om å ha koordinerende enhet, utarbeide

individuelle planer og tildele koordinator. Kommunen har også etablert koordinerende tiltak

utover dette. Kommunen har tiltak som skal gi brukeren informasjon, medvirkning,

selvbestemmelse og forutsigbarhet. Dette er elementer som er viktige for at brukerne skal

oppleve at de mottar et verdig tjenestetilbud. Vi mener likevel at kommunen bør vurdere

flere tiltak for å bedre samhandlingen med brukerne på disse områdene. Resultatene av

brukerundersøkelsen er lavere enn gjennomsnittlig, og sykefravær, vikarbruk og manglende

fagkompetanse øker behovet for å ha faste rutiner.

Vi mener at kommunen i stor grad har iverksatt tiltak for å arbeide systematisk med

kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Kommunen har rutiner for å bruke

erfaringer fra ansatte, brukere og pårørende til forbedre tjenestene. Kommunen har gode

rutiner for å melde og følge opp avvik. Kommunen har ikke kartlagt risiko for svikt eller

mangel i tjenestene. En slik risikovurdering kan blant annet avdekke hvilken risiko

sykefravær, vikarbruk og manglende fagkompetanse medfører for brukerne og utføring av

tjenestene.

Vi har ikke vurdert om den enkelte bruker faktisk får en tjenesten som er i samsvar med

lovens krav. Vi har vurdert om kommunen har lagt til rette for at tjenestene skal være gode

og forsvarlige. Samlet sett er det vår konklusjon at Notodden kommunen i stor grad har

tilrettelagt for at hjemmetjenestene er faglig forsvarlige og har god kvalitet.

Når det gjelder den tjenesten som kommunen faktisk leverer er det positivt at kommunen

ikke har blitt klaget inn til fylkesmannen, men det er noe bekymringsfullt at kommunen får

dårligere resultat enn landsgjennomsnittet på brukerundersøkelsen.

4.2 Anbefalinger

Vi mener at Notodden kommune bør:



22

kartlegge risiko knyttet til svikt og mangler i utførelsen av hjemmetjenesten og

iverksette hensiktsmessige tiltak

fortsette å gjennomføre brukerundersøkelser og søke å finne årsaker til ev. svake

resultater



23

Litteratur og kildereferanser Lover og forskrifter:

Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner

(kommuneloven).

Forskrift 15. juni 2004 nr. 905 om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv.

Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Forskrift 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for

tjenesteyting

Forskrift 20. desember 2002 nr.1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten

Forskrift 11. november 2010 nr. 1426 om verdig eldreomsorg

Offentlige dokument:

Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

Tabelloversikt Tabell 1) Samlede utgifter til pleie- og omsorg 2011 og 2012 Tabell 2) Institusjoner og boliger med heldøgns bemanning Tabell 3) Befolkningssammensetning Tabell 4) Mottakere av hjemmetjenester Tabell 5) Tildelte tjenester Tabell 6) Årsverk i forhold til antall brukere Tabell 7) Oversikt over antall årsverk Tabell 8) Årsverk i forhold til antall brukere i Notodden – hjemmetjenestene Tabell 9) Gjennomsnittlige lønnskostnader per bruker/gjennomsnittlige lønnskostnader per timer/uke Tabell 10) Kompetanse i pleie- og omsorg – samlet Tabell 11) Sykepleier i hjemmetjenestene – Notodden Tabell 12) Lønnsutgifter på sonene

Vedlegg Vedlegg 1: Høringsuttalelse

Vedlegg 2: Revisjonskriterier

Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring

Vedlegg 4: Tabell 12 – lønnsutgifter på sonene



24

I. Vedlegg 1: Rådmannens høringsuttalelse

Hei. Vi har to mindre innspill til høringsutkastet: 1) i tabell 7 - oversikt over antall årsverk -. Der ligger inne to årsverk administrative stillinger i

Tinnebyen. Det ene årsverket er knyttet til sekretær som i stor grad er for Teletunet omsorgshjem, og

denne bør ut av oppstillingen.

2) Innledningsvis i avgrensningen kap. 1.3.: det kan være fint å få frem at denne revisjonen ikke

omfatter virksomhetene Psykisk helse og TFF (tjenester for funksjonshemmede). Disse driver også

tjenester som inngår i KOSTRA funksjon hjemmetjenester (254). Dette vanskeliggjør tolking av

KOSTRA ned på ett enkelt virksomhetsnivå.

For øvrig har vi ingen kommentarer til rapporten.

Med vennlig hilsen Thale Rolstad rådgiver helse og omsorg Notodden Kommune



25

II. Vedlegg 2: Revisjonskriterier Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For å oppfylle dette ansvaret skal kommunen blant annet tilby helsetjenester i hjemmet, samt personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. Kommunens ansvar er regulert i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft 1. januar og 1. juli 2012, og avløser tidligere regulering av dette i lov om helsetjenesten i kommunen og lov om sosiale tjenester m.v. Formålet med helse- og omsorgstjenesteloven er blant annet å sikre tjenestetilbudets kvalitet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig, jf. § 1-1.

Problemstilling 1 Hvor mye ressurser bruker Notodden kommune på hjemmetjenestene? Problemstillingen er i hovedsak beskrivende og det knyttes ikke revisjonskriterier til denne.

Problemstilling 2 I hvilken grad har Notodden kommune tilrettelagt for at hjemmetjenestene er forsvarlige og har god kvalitet? Kvalitetsbegrepet er ikke definert i helse- og omsorgstjenesteloven. Dette er grunngitt med at det er vanskelig å entydig definere begrepet kvalitet med få ord og at forståelsen av hva som ligger i kvalitetsbegrepet endrer seg over tid. Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 sier at helse- og omsorgstjenester som ytes etter loven skal være forsvarlige. Bestemmelsen pålegger kommunen å tilrettelegge tjenestene slik at:

a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud,

b. den enkelte pasient gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde

sine lovpålagte plikter og, d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene

I følge Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kan kvalitet være en dimensjon av forsvarlighetskravet. Det innebærer at dersom pasienter og brukere får tjenester som oppfyller forsvarlighetskravet, vil tjenestene i utgangspunktet ha god kvalitet. Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 krever at enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient og brukersikkerhet. Dette gir følgende overordnede revisjonskriterier:

Kommunen må tilrettelegge slik at hjemmetjenestene er i stand til å utføre sine lovpålagte plikter og at tjenesten er sikret tilstrekkelig fagkompetanse.

Kommunen må tilrettelegge slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig, koordinert og verdig helse- og omsorgstilbud.



26

Kommunen må arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Kommunen må tilrettelegge slik at hjemmetjenestene er i stand til å utføre sine lovpålagte plikter og at tjenesten er sikret tilstrekkelig fagkompetanse. Helse – og omsorgstjenesteloven § 3-1 sier at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Helse- og omsorgstjenesteloven er profesjonsnøytral, dvs. den har ikke bestemmelser om hvilke personellgrupper som skal ansette eller som skal yte tjenester. Bakgrunnen for dette er at lovgiver mener at kommunen selv skal bygge opp en tjeneste basert på lokale behov, og at dette tilsier at kommunen selv forløpende må avgjøre hva slags personell de vil ha behov for. Loven pålegger kommunene i § 4-1 å sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene. Helse- og omsorgstjenesteloven § 8-2 pålegger kommunen å sørge for at egne ansatte som utfører tjeneste eller arbeid etter loven, får påkrevd videre- og etterutdanning. Det framgår av lovforarbeidene at denne utdanningen skal sikre at ansatte kan holde sine kvalifikasjoner ved like. Tradisjonelt sikter etterutdanning mot ajourføring, supplering og komplettering av grunnutdanning med sikte på å vedlikeholde kompetanse, og å bedre mestringen i den stilling som innehas. Videreutdanning kjennetegnes ved at den tar sikte på å gi kvalifikasjoner på et høyere nivå enn det grunnutdanningen gir. Revisjonskriterier:

Kommunen må planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at den kan levere hjemmetjenester som er av det innhold og omfang som loven krever.

Kommunen må ha ansatte med tilstrekkelig fagkompetanse, og sørge for de de ansatte får påkrevd videre- og etterutdanning.

Kommunen må tilrettelegge slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig, koordinert og verdig helse- og omsorgstilbud. For å sikre at pasienter og brukere får mest mulig helhetlige og koordinerte tjenester pålegger helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 kommunene å utarbeide individuell plan for brukere og pasienter med behov for langvarige og sammensatte tjenester. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte. Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbud både etter loven her og spesialisthelsetjeneste-loven eller psykisk helsevernloven, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres.



27

Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 sier at kommunen skal tilby en koordinator til pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og framdrift i arbeidet med individuell plan. Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3 pålegger kommunen å ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter § 7-1 og § 7-2. Forskrift om verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien)4 har som formål å sikre at eldreomsorgen tilrettelegges på en slik måte at det bidrar til verdig, trygg og meningsfull alderdom. I § 3 som omhandler tjenestens innhold, sies det at tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. For å oppnå disse målsetningene skal tjenestetilbudet legge til rette for at følgende hensyn ivaretas:

a) En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand. b) Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. c) Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig

hjelp til personlig hygiene. d) Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål. e) Lindrende behandling og en verdig død. f) Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering

og rehabilitering. g) Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i

behandlingen. h) Tilby eldre som bor i helseinstitusjon enerom.

Revisjonskriterier:

Kommunen skal sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan for brukere og pasienter med behov for koordinerte og langvarige tjenester.

Brukere og pasienter med behov for koordinerte og langvarige tjenester skal tilbys en koordinator som følger opp den enkelte pasient eller bruker.

Kommunen skal ha en koordinerende enhet med overordnet ansvar for arbeidet med individuelle planer og opplæring og oppnevning av koordinator.

Kommunen må tilrettelegge slik at den enkelte bruker eller pasient som mottar et tjenestetilbud som oppleves som verdig, dvs. innrettet i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett og bl.a. å kunne ha et mest mulig normalt liv med normal døgnrytme.

Kommunen må arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. I følge Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester vil det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring inngå som en naturlig del av virksomhetens internkontrollsystem. Bestemmelsen om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring (§ 4-2) må ses i sammenheng med forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten og forskrift om kvalitet i pleie- og

4 Forskrifter fastsatt i de lovene som ble avløst av helse- og omsorgstjenesteloven, er videreført, jf. helse- og

omsorgstjenesteloven § 13-2.



28

omsorgstjenestene. Formålet med internkontrollforskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sosial- og helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. I følge Prop. 91 L inneholder internkontrollforskriften et minimumskrav til innhold i et styringssystem. Internkontroll etter forskriften innebærer at den ansvarlige for virksomheten skal:

Beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt.

Sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten.

Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll.

Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.

Gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten.

Skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav.

Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen.

Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten.

Formålet med kvalitetsforskriften er å bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkeltes menneskets selvbestemmelsesrett og livsførsel. I følge Prop. 91 L gir kvalitetsforskriften kommunene et verktøy for å stille krav til kvalitet på kommunale tjenester, og den tydeliggjør ovenfor brukerne hvilke forventninger de skal ha til tjenestene. Både internkontrollforskriften og kvalitetsforskriften pålegger kommunene å etablere systematiske tiltak og prosedyrer som sikrer at kravene blir oppfylt. Systemer og prosedyrer skal dokumenteres. Revisjonskriterier: Kommunen må dokumentere systematiske tiltak og prosedyrer som sikrer at tjenestene er faglig forsvarlige, deriblant at:

- erfaringer fra ansatte, brukere og pårørende utnyttes og brukes til å forbedre virksomheten

- kommunen har oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for fare for svikt eller mangel for oppfyllelse av myndighetskrav

- kommunen har tiltak for å avdekke, rette opp og forbygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen

- kommunen overvåker og gjennomgår internkontrollen systematisk for å sikre at den fungerer som forutsatt.



29

III. Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring

Den praktiske gjennomføringen

De viktigste metodene i prosjektet er intervju og dokumentgjennomgang. Vi har gjennomgått dokumentasjon som omhandler planlegging av tjenestetilbudet i Notodden, f.eks Helhetlig helse- og omsorgsplan og virksomhetsplan. Vi har kartlagt og gjennomgått rutiner o.l. Vi har intervjuet leder for virksomhet for hjemmebaserte tjenester, virksomhetsleder for Gransherad bygdeheim og hjemmebaserte tjenester og virksomhetsleder for tildelingskontoret. Vi har også innhentet informasjon fra helse- og sosialsjef. Vi har fått opplysninger om antall årsverk i og antall brukere av hjemmetjenesten fra kommunen. Vi har analysert KOSTRA-tall for Notodden kommune for 2011 og 2012. KOSTRA-tallene for 2012 på første publisering fra SSB, dvs. publisering 15. mars. Tallene publisert 15. mars er basert på innrapportering av ureviderte regnskapstall fra kommunene. Det kan dermed bli noen endringer i tallene når de endelige KOSTRA-tallene blir offentliggjort i juni. Vi har sammenlignet gjennomsnittet av landets kommuner (bortsett fra Oslo) og gjennomsnittet av kommunene i kommunegruppe 11. SSB har gruppert landets kommuner ut fra visse faktorer som de mener gjør kommunene sammenlignbare. Notodden er plassert i gruppe 11, dvs. en mellomstor kommune med middels bundne kostnader per innbygger og middels frie inntekter. Det er 43 kommuner i denne gruppen. Vi har innhentet regnskapstall for Notodden kommune for 2011 og 2012 som viser lønnskostnader i hjemmetjenestene. Vi har bearbeidet regnskapstallene, slik at vi får gjennomsnittlig lønnskostnad per bruker per sone. Formålet med beregningen er å kunne sammenligne ressursbruk i sonene.

Pålitelighet og gyldighet

Forvaltningsrevisjonsprosjekter skal gjennomføres på en måte som sikrer gyldighet og

pålitelighet. Pålitelighet handler om at innsamling av data skal skje så nøyaktig som mulig og

at en skal kunne få samme resultat dersom undersøkelsen gjøres på nytt. Det er skrevet

referat fra alle intervjuer som er godkjent av intervjuobjektet. De øvrige fremstillingene av

fakta i rapporten er verifisert av kommunen i forbindelse med høringsprosessen.

Gyldighet handler om at en undersøker de forholdene som problemstillingene skal avklare.

Vi mener at det vi har undersøkt er relevant i forhold til problemstillingene og at

forvaltningsrevisjonen er gyldig.

Kvalitetssikring

RSK 001 krever at forvaltningsrevisjon skal kvalitetssikres. Kvalitetssikring skal sikre at

undersøkelsen og rapporten har nødvendig faglig og metodisk kvalitet. Videre skal det sikres



30

at det er konsistens mellom bestilling, problemstillinger, revisjonskriterier, data, vurderinger

og konklusjoner.

Telemark kommunerevisjon IKS har utarbeidet et system for kvalitetskontroll som er i

samsvar med den internasjonale standarden for kvalitetskontroll – ISQC 1 Kvalitetskontroll

for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og begrenset revisjon av regnskaper samt andre

attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester. Denne forvaltningsrevisjonen er kvalitetssikret

i samsvar med vårt kvalitetskontrollsystem og i samsvar med kravene i RSK 001.



31

IV. Vedlegg 4: Lønnsutgifter

Tabell 12) Lønnsutgifter i sonene

Tinnebyen Skogen Tinnesmoen Heddal Gransherad

2011 1.6122 1.6128 1.6129 1.6221 1.6230 Sum

Lønn og sosiale utg 9 116 335 8 275 390 7 918 045 10 597 280 3 399 545

Ref. sykepenger 710 1 018 399 586 476 791 141 942 124 146 897

Nto lønn 8 097 936 7 688 914 7 126 904 9 655 156 3 252 648 35 821 558

Brukere 89 102 103 115 29 438

Nto lønn per bruker 90 988 75 382 69 193 83 958 112 160 81 784

Timer per uke 270 277 214 367 97 1 225

Lønn per timer/uke 29 992 27 758 33 303 26 308 33 532 29 242

Tinnebyen Skogen Tinnemoen Heddal Gransherad

2012 1.6122 1.6128 1.6129 1.6221 1.6230 Sum

Netto lønn 2540

0100 5 431 376,88 4 855 654,21 4 054 778,04 6 340 225,80 1 781 310,18

0101 151 304,39 150 592,27 124 476,53 260 527,18 105 619,14

0102 204 231,46 204 248,28 181 575,05 340 058,72 115 889,28

0103 180 407,23 175 607,80 127 458,75 219 726,13 88 064,80

0108 25 233,05

0200 748 518,02 351 944,82 612 534,71 974 537,72 398 112,77

0201 230 409,15 249 914,94 274 338,54 346 034,06 151 460,64

0208 91 533,77 61 438,00 94 940,51 152 953,06 44 875,96

0300 83 743,31 120 390,64 137 368,57 68 656,89 31 260,35

0308 23 780,89 25 275,15 36 793,71 24 647,04 3 480,52

0400 82 080,21 83 812,85 213 209,83 132 494,83 90 728,04

0506

0507 1 859,96

0508 3 028,40 11 576,87 35 998,41 9 646,20 12 096,86

0900 1 243 432,94 1 096 816,53 967 224,81 1 497 773,75 443 914,68

0990 1 132 065,67 995 749,71 892 656,05 1 346 776,06 429 656,05

7100 -522 066,19 -275 305,01 -716 390,59 -919 637,68 -288 543,93

Sum 9 085 706,09 8 132 950,11 7 036 962,92 10 794 419,76 3 407 925,34 38 457 964,22

Brukere 96 97 112 104 35 444

Nto lønn pr bruker 94 642,77 83 844,85 62 830,03 103 792,50 97 369,30 86 617,04

Timer pr uke 243 227 209 297 105 1081

Lønn per timer/uke 37 389,74 35 827,97 33 669,68 36 344,85 32 456,43 35 576,29

kvalitet og ressursbruk i hjemmetjenesten - tekomrev · 2015-01-30 · kvalitet og ressursbruk i...

Documents