lanseringsseminar samfunnsspeilet 5/2014: sosiale indikatorer

Sosiale indikatorer – hvordan har

vi det?

• Tabellsett med lang tidsserie – finnes her:

http://www.ssb.no/sosiale-forhold-

ogkriminalitet/artikler-og-publikasjoner/sosiale-

indikatorer

2

http://www.ssb.no/sosiale-forhold-ogkriminalitet/artikler-og-publikasjoner/sosiale-indikatorer

Noen hovedresultater

• Vi blir fortsatt flere i Norge

• Mange tar høyere utdanning – foreldrenes bakgrunn er

viktig

• Vekst i inntekt og formue – særlig for eldre

• Flere kvinner jobber – og de jobber mer

• Midlertidig ansettelser – mest vanlig blant ungdom

• Mange tar med jobben hjem

• Vi kjøper mer – og kjøper andre ting

• Mindre kriminalitet

3

Folkehelse i samhandlingas teikn

Internasjonal suksess, nasjonale forskjellar

Lanseringsseminar for Samfunnsspeilet

Tysdag 9. desember 2014

Trond Ekornrud, Seksjon for helsestatistikk

Me skal sjå på

• Internasjonale samanlikningar

– Er me godt stilte samanlikna med andre land?

• Nasjonale helseforhold

– Er me meir like enn ulike innafor landegrensene

våre?

• Helsetenester i utvikling

– Er me kjend med effektane av

samhandlingsreforma?

5

Figur 1. Internasjonalt – Healthy Life Years

(HLY)

Datakjelde: Eurostat 2012

6

Figur 2. Internasjonalt – sjølvmord per

100 000 innbyggjar. 2012.

0

5

10

15

20

25

30

35Ty

rkia

Hel

las

Me

xico

Ital

ia

Isra

el UK

Span

ia

Po

rtu

gal

Luxe

mb

ou

rg

Ned

erl

and

Au

stra

lia

No

reg

Can

ada

Tysk

lan

d

Irla

nd

Dan

mar

k

Slo

vaki

a

Sver

ige

Isla

nd

Svei

ts

Ch

ile

New

Zea

lan

d

USA

Øst

erri

ke

Tsje

kkia

Fin

lan

d

Po

len

Fran

krik

e

Estl

and

Be

lgia

Slo

ven

ia

Jap

an

Un

garn

Sør-

Ko

rea

7

Figur 3. Internasjonalt – delen med

overvekt (BMI > 25)

Datakjelde: OECD, 2012

8

Figur 4. Delen vaksne med dårleg

eigenvurdert helse. 2012.

Datakjelde: Levekårundersøkinga, SSB 2012

9

Figur 5. Delen vaksne med langvarig

sjukdom. 2012.

Datakjelde: Levekårundersøkinga, SSB 2012

10

Figur 6. Delen røykarar i Noreg

Datakjelde: Røykevaneundersøkinga, SSB

11

Figur 7. Røykarar, etter utdanning

Datakjelde: Røykevaneundersøkinga, SSB

12

Figur 8. Helsetenester – Kommunale

helseutgifter i mrd. Kroner

Datakjelde: KOSTRA kommunerekneskapen, SSB

13

Figur 9. Helsetenester – legedekning per

1 000 innbyggjar

Datakjelde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB

14

Figur 10. Helsetenester –

sjukepleiardekning per 1000 innbyggjarar

Datakjelde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB

15

Figur 11. Helsetenester – Delen kommunar i

fylka som har etablert frisklivssentralar.

2013.

Datakjelde: KOSTRA, SSB

16

Figur 12. Helsetenester – Delen kommunar

som har etablert samhandlingsavtalar med

spesialishelsetenesta

Datakjelde: KOSTRA, SSB

17

Take home message

• Internasjonalt:– Noreg kjem bra ut av samanlikningar med EU-

/EFTA-land og OECD-land på fleire helse- og levekårområde

• Nasjonalt:– Det er forskjellar i den norske befolkninga som har

samanheng med demografiske, sosioøkonomiske og geografiske bakgrunnsfaktorar

• Samhandlingsreforma:– Kommunane har auka utgifter, men for tidleg å sjå

effekt av reforma på økonomi, lege-/sjukepleiardekning, tenesteorganisering osv.?

18

Takk for merksemda!

Trond Ekornrud ([email protected])

19

Uføretrygd og sosialhjelp-to ulike formål


Tirsdag 9. desember 2014

Unni Grebstad og Arve Hetland

Seksjon for levekårsstatistikk

Arbeidslinja med sikkerhetsnett

• Arbeidslinja er utformet slik at arbeid skal

være førstevalget

• Midlertidig behov for inntekter (sosialhjelp)

• Arbeidsavklaringspenger (attføringsløp

avklaring mot arbeid eller uføretrygd)

• Mer varig behov for inntekter (uføretrygd)

21

Nye uføre

22

Aldersfordeling på alle

uføretrygdede

• 6 prosent - 18 til 24 år






• 35-61 åringer utgjør 78 prosent av de uføre

23

Tapte arbeidsår og utbetalt

uføretrygd

• Utbetalt støtte over et «livsløp» varierer

avhengig av når man får uføretrygd første

gang

• Beregner uføreutbetalinger frem til fylte 67

år

24

Utbetalinger etter alder på

uføretidspunkt

• 13 prosent av de totale utbetalingene over

«et livsløp» går til aldersgruppen 18-24 år

• 21 prosent går til aldersgruppen 25-34 år



25

Sosialhjelp

26

Utbetalinger av sosialhjelp

27

Sosialhjelp sett i forhold til

uføretrygd

• Hvordan har sosialhjelpen, som ikke er tenkt å være en varig inntektssikring, utviklet seg i forhold til grunnbeløpet i perioden 1992-2013?

• Grunnbeløpet (1G) per 1. mai 2014

var på 88 370 kroner

• Uføretrygden reguleres gjennom grunnbeløpet

28

Utbetalt sosialhjelp som

andel av 1G

29

Tallene bak figur 4Antall

Sosial-

hjelps

mottagere

Gjennom-

snittlig

utbetalt

(andel G)

Median

utbetalt

(andel G)

75.

persentil

utbetalt

(andel G)

Grunnbeløpet

1992 160 653 0,59 0,31 0,81 36 167

1993 165 111 0,61 0,32 0,82 37 033

1994 166 075 0,63 0,33 0,87 37 820

1995 160 187 0,66 0,34 0,92 38 847

1996 153 611 0,66 0,33 0,92 40 410

1997 146 404 0,65 0,33 0,92 42 000

1998 132 407 0,63 0,31 0,90 44 413

1999 126 029 0,65 0,32 0,93 46 423

2000 127 123 0,65 0,32 0,93 48 377

2001 127 888 0,67 0,34 0,97 50 603

2002 128 791 0,67 0,34 0,97 53 233

2003 135 373 0,66 0,35 0,97 55 964

2004 132 061 0,65 0,35 0,95 58 139

2005 128 964 0,63 0,34 0,92 60 059

2006 122 396 0,60 0,33 0,88 62 161

2007 109 577 0,59 0,32 0,87 65 505

2008 108 979 0,58 0,31 0,83 69 108

2009 117 652 0,55 0,29 0,78 72 006

2010 119 437 0,51 0,27 0,71 74 721

2011 118 005 0,49 0,26 0,67 78 024

2012 114 796 0,48 0,25 0,66 81 153

2013 120 775 0,50 0,26 0,70 84 204

30

Oppsummering

Uføretrygd

• Flest mottakere i alderen 35- 61 år, 78 prosent

• Den største andelen av de totale utbetalingene

(65 prosent) går til samme aldersgruppe

Sosialhjelp

• Flest unge sosialhjelpsmottakere (18-44 år)

• 75 prosent av alle mottakere fikk mindre enn

0,7 G i løpet av 2013

31

Sosial og politisk deltakelse

Internett – viktig arena for deltakelse


Tirsdag 9. desember 2014

Lene Sandvik, Seksjon for levekårsstatistikk

Sosial og politisk deltakelse

• Valgdeltakelse

• Organisasjonsmedlemskap og aktivitet

• Politisk deltakelse

• Sosial kontakt

• Nylig publiserte tall for 2014 bekrefter konklusjonen i artikkelen, se ssb.no/orgakt

Valgundersøkelsen 2009 og 2013, Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2011, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2012

33

Høy valgdeltakelse i Norge

• Økt valgoppslutning

ved stortingsvalget

• Veksten mest

merkbar blant

kvinner og yngre

• Valgdeltakelse følger

utdanningsnivå

34

Organisasjoner, foreninger,

politiske partier

• Syv av ti nordmenn er medlem i en organisasjon og nær 50 prosent er aktive medlemmer

• Fagforeninger høyest andel medlemmer av sysselsatte

• Idrettsorganisasjoner høyest andel aktive medlemmer

• Organisasjonsengasjement høyest blant yrkesaktive og øker med utdanningsnivå

• 8 prosent partipolitiske medlemmer, liten variasjon mellom grupper

35

Kjønnsforskjeller i valg av frivillig

organisasjon

• Like høy organisasjonsgrad og

aktivitetsnivå blant kvinner og menn

• Menn er medlem i turlag, jegerforening,

fiskerforening og i idrettsforening

• Kvinner er medlem i kulturelle

organisasjoner og i ideelle organisasjoner

(miljø, menneskerettigheter og humanitære

spørsmål)

36

Politisk deltakelse

Vi har spurt om man har benyttet seg av følgende kanaler for å påvirke i bestemte saker:

• deltatt i offentlige demonstrasjoner

• kontaktet en politiker eller offentlig tjenestemann

• skrevet innlegg på internett

• skrevet innlegg i avis eller tidsskrift

• ytt frivillig innsats i et parti, en gruppe eller organisasjon

37

Kanaler for politisk påvirkning

• Den vanligste formen for politisk deltakelse er direkte kontakt med politiker eller offentlig tjenestemann

• Menn mer politisk deltakende

• Kjønnsforskjellen forsvinner ikke når vi ser på kvinner og menn med like høy utdanning

38

Internett –

en viktig påvirkningskanal

• Dess høyere utdanning,

dess mer politisk aktiv

• Ingen

utdanningsforskjell i

bruken av Internett som

påvirkningskanal

39

Nære relasjoner

Venner fremfor familie?

• Lite samvær: å treffe venn/familiemedlem

sjeldnere enn en gang i måneden

– Mindre samvær med foreldre enn venner

• Lite kontakt: kontakt via telefon og Internett

med venn/familie sjeldnere enn en gang i

måneden

– Rundt 95% av befolkningen har kontakt med

foreldre og venner minst en gang i måneden

40

• Lavere utdanning

mindre samvær

med venner

• Høyere utdanning

mindre samvær

med foreldre

• Høyere utdannede

har mer kontakt

med foreldre

41

Sosiale relasjoner

Man opplever at

• andre viser liten eller ingen interesse for

det man gjør

• man har vanskelig for å få hjelp fra naboer

• man har få personer man kan regne med

• man mangler en fortrolig venn

42

Svakere sosial kontakt blant eldre

• Eldre har svakere

sosiale relasjoner

• 35 prosent av eldre har

få eller ingen venner å

gå til ved personlige

problemer

• 7 prosent av eldre

opplever at andre viser

liten interesse for det en

gjør

43

Sosial kontakt avhenger av

yrkesstatus

• Lite vennekontakt

• 11prosent arbeidsledige

• 5 prosent yrkesaktive

• Mangler anerkjennelse

• 8 prosent arbeidsledige


• Mangler en fortrolig venn

• 14 prosent

arbeidsledige


44

Sosial kontakt og kjønn

• Ingen kjønnsforskjell i samvær med venner

• Større andel menn enn kvinner som har lite

kontakt med sine voksne barn

• Større andel menn som mangler

en fortrolig venn

45

Kort fortalt…

• Høy organisasjonsmedlemskap og deltakelse i befolkningen

• Organisasjonsengasjement avhenger av kjønn, yrkesaktivitet og utdanningsnivå

• Ikke- yrkesaktive og lavt utdannede skårer generelt dårligere på de ulike indikatorene for politisk og sosial deltakelse.– Foruten politisk deltakelse gjennom innlegg på

internett

• Sosial kontakt via internett og telefon

• Eldre og ikke-yrkesaktive har svakere sosiale relasjoner

46

lanseringsseminar samfunnsspeilet 5/2014: sosiale indikatorer

Data & Analytics