STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2006 NR. 14 92. ÅRGANG 24. OKTOBER - 6. NOVEMBER

Livets endestasjonside 33

�

LEDER

KULTURREPORTASJENYHET

INNHOLD

40 VIL AVSKAFFE LISENS-ORDNING

41 POETISK DISPUTT

4� VANNHULLENE MOBILISERER

45 FARLIGE TEGNESERIER?

47 TRØNDERSK ANMELDER-SNILLISME

50 PAPIRAVISA VAR IKKE DØD

5� ANMELDELSER

31

4112

�� POLEN - ET KLONDIKE FOR NÆRINGSLIVET?

�6 PORTRETTET: KRISTIN ASBJØRNSEN

31 PÅ JOBB MED DE DØDE

35 TERROR PÅ FLYPLASSEN

I prefer to eat my brownie with a fork, in the castle, with a cup of tea

7 LESER SEG BLINDE

8 GRUNN GASSKRAFTDEBATT

1� DRAGVOLL SKAL BLI STOR

15 SITS STIVE PRISER

16 SEX OG STUDENTLIV

17 SKJERPER SILINGEN

18 KORRUPSJON I KARIBIEN

�0 LIVREDDING I LIBANON

Gasskraft har vært den største miljøpolitiske saken i Norge gjennom de siste 15 årene. Gasskampen har veltet regjeringer og mobi-lisert til sivil ulydighet. Nå er kampen om Mongstad over. Vinnerne er, ironisk nok, Bellona og Statoil.

Det blir et gasskraftverk etter Bellonas metode, der CO2 blir pumpet ned igjen i grunnen der den kan presse ut mer olje. Statoil har uttalt at hele gasskraftprosjektet vil bli skrinlagt dersom det kommer et krav om rensing fra dag én, og dermed har regjeringen blitt presset opp i et hjørne av oljegiganten. Bellona ser på dette som skit-tent spill fra Statoil, men mener at det er bedre at det kommer et renseanlegg om noen få år enn ikke i det hele tatt.

Selv om teknologien allerede eksisterer, måtte til og med SV innse at det ikke er fysisk mulig å få på plass et renseanlegg til gass-kraftverket innen 2009. Vedtaket innebærer brudd på Soria Moria-erklæringen, og fire år med relativt høye utslipp. Likevel er dette kort tid i historisk sammenheng, og CO2-mengden er liten i global sammenheng.

Vi er helt enige med professor Truls Gundersen ved Institutt for energi og prosessteknikk i at det viktigste med vedtaket er at man for første gang får utprøvd tekno-logien med CO2-innfanging. Det er positivt for forskningen at de nå vil ha et større anlegg å utføre tester på. Det vil opprettes et nasjonalt test-senter på Mongstad som Sintef og NTNU kan dra nytte av. CO2-fjerningen vil starte allerede i 2010, før fullskala-fjerning er på plass i 2014.

Hvis Norge er de første til å bygge et slikt anlegg i stor skala kan vi bli et utstil-lingsvindu for verden innenfor denne teknologien. I framtida kan Norge ekspor-tere denne teknologien for bruk i land som er avhenging av mer forurensende kraft enn gass, for eksempel Kina, som i dag har mange forurensende kullkraftverk. Det får så være at SV har måttet endre sitt valgløfte om «rensing fra dag én», til «rensing fra dag 1460».

Framtidsrettet gassvedtak

3

STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914

TELEFON73 53 18 13TELEFAX73 89 96 71

E-POSTud@underdusken.noannonse@underdusken.no

NETTADRESSEwww.underdusken.no

KONTORTIDHverdager 9-16 på Samfundet

REDAKSJON

I disse dager avgjøres rollen som NTNU kommer til å ha i framtida. Debatten dreier seg om campusutvikling, og hvor mye NTNU skal vokse. I august ble tre arbeidsgrupper nedsatt for å kartlegge NTNUs behov for utbygging fram mot 2020. Resultatet av dette er nettopp blitt framlagt, og konkluderer ikke overraskende med at både Dragvoll og Gløshaugen trenger betydelige utbygginger for å tilfredstille framtidas krav. Mer av alt er mi-rakelkuren som skal sikre kvalitet også i framtida.

Siden NTNU ikke får finansiert byggeprosjektet med statlige midler, er konklusjonen at ekstensivt tomte-salg i dragvollområdet skal frigjøre midler til utbygging. Problemet er at kommunen fortsatt ser samlokalisering av de to campusene som den beste løsningen. Frigjorte midler avhenger derfor av kommunens velvilje. Mye tyder på at NTNU-styret må bruke mye tid og krefter på å overbevise kommunen om at samlokalisering er en tapt sak. I beste fall kan man håpe på å møtes på halvveien, og verken kommunen eller NTNU vil få det helt som de vil.

Ledelsen har dessuten en meget vanskelig oppgave foran seg. Siden NTNU holder fast ved å forbli et breddeuniversitet, får man et problem når man ønsker å satse på at universi-tetet skal bli internasjonalt fremragende. Sagt med andre ord, man ønsker å være et universitet som kan tilby alt, i tillegg til å være forbasket gode. Drømmetenkingen forutsetter at

dersom man ønsker å bygge ut på Dragvoll, tvinges man til tilsvarende utbygging på Gløshaugen, og vice versa. Resul-tatet blir et enormt utbyggingsprosjekt som vil koste uhorvelig med penger. Dersom kommunen og NTNU i det hele tatt kommer fram til en løsning de begge kan godta, vil ressur-sene nødvendigvis begrense prosjektets omfang.

Per i dag framstår NTNU som et universitet som er sånn passe godt på bredde, og middelmådig når det gjelder fagkva-litet. Alle rapporter og internasjonale rangeringer plasserer NTNU langt nede, og universitetet faller stadig nedover. I lys av at man har begrensede ressurser å forholde seg til, tvinger et mye større problem seg fram.

Man må ta et valg. Hvis fokuset skal være kvalitet, må man vurdere å legge ned virksomheter som kun er der for å bidra til bredde. Dersom vi ønsker å forbli et bredde-universitet, må vi ta innover oss at vi aldri kan bli internasjonalt fremra-gende. Et universitet drevet på statlige midler kan ikke forvente å bli best i alt. Alternativet er å forkaste målene

man har satt seg og slå seg til ro med en mellomløsning slik vi har i dag. Styret i NTNU bruker mye tid og penger på å kartlegge og vurdere måter å bli internasjonalt fremragende på, men hva om målet er uoppnåelig?

Det skal utvilsomt bli interessant å se utfallet av dette. Prosjektet i seg selv høres jo flott ut, og det fenger unek-telig når styret proklamerer et NTNU blant de beste i Europa innen 2020. Men en slags trend på NTNU tilsier at alt skal være så fint og pyntet på utsiden. Utallige bannere, flagg og plakater prydet med «det skapende universitet» på godt riksmål, minner oss på noe som ikke stemmer. Kanskje vi vil tro det selv hvis vi sier det nok ganger. Enda bedre, kanskje vi kan lure alle de andre?

Veivalg for framtidas NTNUJONAS PAULSEN

Nyhetsjournalist

KOMMENTAR

ʻ̒ Ledelsen har dessuten en meget vanskelig oppgave foran seg.

ANSVARLIG REDAKTØREllen Synnøve Viseth, tlf.: 41 04 18 56

GJENGSJEFTherese Marie Tande, tlf.: 95 82 56 09

NYHETSREDAKTØRBjørn Romestrand, tlf.: 90 98 88 57

REPORTASJEREDAKTØREline Buvarp Aardal, tlf.: 99 29 84 88

KULTURREDAKTØRPål Vikesland, tlf.: 99 27 09 51

FOTOREDAKTØRMagnus B. Willumsen, tlf.: 98 62 63 31

ANNONSEANSVARLIGTrygve Langeland Haugen, tlf.: 41 90 67 13

GRAFISK ANSVARLIGMaren Fredbo

ØKONOMIANSVARLIGAndreas D. Landmark

DATAANSVARLIGAnders Båtstrand

JOURNALISTERAleksander Johansen, Anders Framstad, Andreas Runesson, Arve Rosland, Anna Marie Skipnes, Birgitte Ramm, Carl Alfred Dahl, Eva-Therese Grøttum, Hannah Gitmark, Helle Wensberg Holte, Ingrid Kristine Aspli, Johan Ketil Skodje, Jonas Paulsen, Kristine V. Størkersen, Magnus B. Drabløs, Mari Holteberg Vold, Marit Kristine Vea, Marte Borhaug, Merete Skogrand, Morten S. Smedsrud, Ole Omejer, Pål Aastad, Sigurd Kvammen, Sivert Frøseth Rossing, Trygve Larsen Morset og Victoria Uwonkunda

FOTOGRAFERAudun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal, Magnus B. Willumsen, Marte Lohne, Stina Å. Grolid, Therese M. Tande, Mari Vold, Mona Ranum Østbråthen og Pål Sandnes

ILLUSTRATØRERArne Skeie, Niclas Damerell og Ole Chr. Gulbrandsen

GRAFISKE MEDARBEIDEREAnna-Inga Haugtrø (n), Adrian Choong (r), Cathrine Virik Olsen (k), Gunhild Berg, Per Arne Svarstad og Trygve Steien

ANNONSE OG MARKEDSFØRINGIda Marie Reinton, Jane Rogstad Slette, Nina Bull Eide og Erik Hersleth

DATAAsbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen og Martin Solberg og Tommy Torgersen

KORREKTURCamilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Daniel Flathagen, Elin Grotnes og Kristine Vedal Størkersen

OMSLAGSFOTOErlend Dahlhaug Paxal

TRYKKGrytting

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på.

Illustrasjon: Niclas Damerell

I prefer to eat my brownie with a fork, in the castle, with a cup of tea

4

SIDEN SIST

Dette har hendt 12. oktober

Campusspørsmålet ved NTNU ble diskutert nok en gang i universitetsstyret. Styret ønsker å starte forhandlinger med kommunen om å omregulere store områder ved Dragvoll til boligareal. Dette skal finansiere omfattende utbyg-ging av Dragvoll-campusen. Kommunen har imidlertid signalisert at den ikke ønsker en omfattende boligbygging på Dragvoll dersom universitetscampusen der skal beholdes (se side 12).

13. oktober

Polen 2006 ble offisielt åpnet i Erkebis-pegården. Tilstelningen varte i over ti

dager og omfattet mer enn 100 arran-gementer. Programmet inneholdt alt fra kulturelle arrangementer, som konserter, utstillinger og teaterfores-tillinger, til vitenskapelige seminar og forelesninger.

17. oktoberPå en ekstraordinær generalforsamling ble det besluttet at Adresseavisen og Trondheim Energiverk blir nye medeiere i Trådløse Trondheim AS. Emisjonen tilførte selskapet fem millioner kroner i frisk kapital.

Marianne Fyhn mottok Donald B. Lindsley-prisen for den beste doktor-graden innenfor behavioristisk nevrovitenskap i løpet av forrige kalen-derår.

18. oktober

Utenriksminister Jonas Gahr Støre meldte avbud til møtet «Hva nå, Jonas?» i Storsalen på Studentersam-fundet. Gahr Støre ble forsinket fordi Stortinget var i harnisk over nyheten om at Norge ikke vil sende spesialsol-

dater til et Nato-oppdrag i Afghanistan. Dermed måtte han ta et senere fly. Da dette flyet i tillegg ble forsinket, sprakk programmet hans, og han ble tvunget til å melde avbud. Gahr Støre har lovet at han vil komme til Studentersamfundet ved en senere anledning. Det er fore-løpig uklart om han vil komme senere i høst eller neste vår.

19. oktober

Et forsøk med planter i vektløs tilstand ble satt i gang. Forsøket skal finne ut hvordan planter kan vokse og produ-sere næring til bemannede romreiser. Et forskerlag fra NTNU undersøker nå hvordan plantefrø oppfører seg i vektløs tilstand.

20. oktober

Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) tapte søksmålet mot staten i Trondheim tingrett. Dermed får de ikke tilbake de 2,7 millionene de betalte i skatt for fire år siden. Skattekravet kom som følge av et tomtesalg på Nedre Singsa-kerslette. SiT tjente penger på salget, og skatt ble innkrevet. Dette mener SiT er

feil, fordi de anser salget som student-velferd og ikke forretningsvirksomhet. Ankespørsmålet avgjøres trolig denne uka, men det er ikke ventet at SiT vil anke dommen.

Statsminister Jens Stoltenberg la fram forslag til nytt pensjonssystem. Forslaget legger ikke opp til at studenter får pensjonspoeng for studieårene sine. Kritikere frykter at dette vil bidra til å gjøre det uattraktivt og ulønnsomt å ta høyere utdanning i Norge (se motstå-ende side).

Kunnskapsminister Øystein Djupedal la et forslag om nye opptakskriterier for høyere utdanning ut til høring. Forslaget går ut på at søkere med fagbrev kan tas opp til ingeniørstudier. Departe-mentet ønsker også at toårig godkjent fagskoleutdanning skal gi generell studiekompetanse.

NTNU fikk tillatelse fra Kunnskapsde-partementet om å sette i gang en toårig prøveordning der de krever at søkere til sivilingeniør- og sivilarkitetstudiene har minimum karakteren fire i matematikk fra videregående skole (se side 17).

Ådne Cappelen ble utpekt til nytt eksternt styremedlem ved NTNU. Cappelen er for tiden forskningsdi-rektør ved Statistisk sentralbyrå (SSB) og vil bli en av fire eksterne represen-tanter i NTNUs styre.

21. oktoberNorsk Studentunion (NSU) feiret 70-årsjubileum. De markerte begiven-heten ved å arrangere en utenrikspolitisk dag med temaet «Eliteuniversitetet – i Norge?» Programmet spente seg fra poli-tisk polemikk fra blant annet tidligere utdanningsminister Kristin Clemet til underholdning ved Are Kalvø.

Samtidig som Universitetet i Bergen (UiB) kritiserer kutt i bevilgninger fra staten, har de 256 millioner kroner på bok de ikke klarer å bruke. Økonomidirektør Kjell Bern-strøm ved UiB medgir at de har et forklaringsproblem, skriver studentavisen Studvest i Bergen.

Samlet har norske universiteter og høyskoler hele seks milliarder kroner på bok. Ola Stave, generalsekretær i Universitets- og høyskolerådet, mener disse tallene lyver. Han sier til Morgenbladet at størsteparten av disse midlene er bundet opp i ulike prosjekter.

For UiB har imidlertid de ubrukte midlene steget fra 225 til 256 millioner fra 2005 til 2006. Målet var å redu-sere reserven til 150 millioner.

UiBs millionoverskuddUniversitetet i Tromsø (UiTø) vil fjerne den tradisjonelle regelen om at vitenskapelig ansatte skal bruke femti prosent av tiden sin på forskning, og femti prosent på undervisning. Det får fagforeningene til å rase, skriver studentavisen Utropia i Tromsø.

Rektor Jarle Aarbakke ved UiTø har latt det bli opp til instituttledere å bestemme innholdet i arbeidsavtalene til de individuelt ansatte. Han har videre uttalt at han ikke ønsker noen gratispassasjerer med seg når det skal fastsettes hvor mye tid universitetets ansatte får til forskning.

Fagforeningen kaller beskyldningen for uhørt, og mener at rektor antyder at vitenskapelig ansatte snylter på forsknings-tiden sin.

Strid om forskningsretten

5

75 ÅR SIDEN Den unge ape.(...)En av dem, en ganske ung chim-panse, uttalte sig meget sterkt og utvetydig engang da meget folk var samlet.

Mot gudene - sa han og slo sig for sitt bryst, så det gav gjenlyd i skogen - kjemper selv dumheten forgjeves. Hvad vet dere om Darwin? Har dere, slik som jeg, lest brosjyren om den materialistiske historieopfatning eller om den kapi-talistiske dekadenses psykologiske fraksjonsvirkning på visse celler i samfundslegemet?

Dere ler tåpelig av mine ord, javel - men hvorfor? Jo, dere skjønner ikke min tale. Dere har ordforråd som en middels stor budeie på Toten.

�5 ÅR SIDEN

Rett og galtJeg vil ikke påstå at det kristne syn er uten problemer. Selv om jeg mener det helt og holdent er riktig, må jeg innrømme det er ting jeg ikke helt

ut forstår. Det oppveies imidlertid av alt det lar meg forstå på andre livsom-råder. (...) Selv om menneskene ikke hadde kunnskap om godt og ondt, trenger ikke det å bety manglende «etisk » visshet om rett og galt. Det går an å vite det er galt å gi sensor arsenikk (etter å ha fått 4.5), selv om jeg skulle være uvitende om arsenik-kens egenskaper. Jeg vet bare det er galt. Dersom noen jeg har tiltro til har sagt det.

10 ÅR SIDEN

Studenter for JesusDenne Jesus-geriljaen føler ansvar for at du og ditt insti-tutt skal bli bedt for med jevne mellomrom. For å opplyse om

hvem som er de heldige, smeller de opp plakater som lyder: «I dag ber vi for...», med en liten tilleggsopplys-ning: «Vi ber så det braker».

UD FOR

1 av 20 studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) avlegger ikke et eneste studiepoeng. De fleste av disse er «frynsegodestudenter», skriver studentavisa Universitas i Oslo.

Disse studentene har betalt semester-avgift og meldt seg opp til eksamen fordi de ønsker å benytte seg av velferdstilbudet og rabattene som vanlige studenter nyter godt av.

Leder Lina Johanne Strand i Studentparla-mentet (SP) mener at frynsegodestudentene opptrer kynisk og urettferdig.

Frynsegode-studenter

Forrige fredag la Stoltenberg-regjeringen fram sitt forslag til pensjonsre-formen. Dette forslaget har gått bort fra Stortingets vedtak om å innføre pensjonsopptjening for studier.

Personer med høyere utdanning vil ofte ha en høyere samlet livsinntekt enn den øvrige befolkningen. Dermed mener regjeringen at en ordning med pensjonspoeng for studier kan føre til større forskjeller i pensjonsnivå mellom grupper med høyere utdanning og grupper uten slik utdanning.

Studentorganisasjonene raser mot forslaget. Leder Jens Maseng i Norsk Studentunion (NSU), kaller det for en fallitterklæring.

– De signalene vi har fått tilsier at det ikke vil lønne seg å ta høyere utdanning. Studenter får ikke opptjent pensjons-poeng i utdanningsperioden, og dermed må høyt utdannede jobbe lengre for å oppnå like mange pensjonspoeng som andre arbeidstakere. I verste fall må de jobbe til de er 70 år, sier Maseng til NRK.

I alt tolv organisasjoner har samlet seg

Front mot pensjonsreformenTolv organisasjoner har startet et opprop mot regjeringens forslag til pensjonsreform. De frykter at forslaget kan gjøre det mindre attraktivt og direkte ulønnsomt å ta høyere utdanning i Norge.

TEKST: BJØRN ROMESTRANDromestra@underdusken.noFOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN

UTDANNINGSPOLITIKK

5. oktober kom Serge Schwalenstöcker, Kristin Skoglund, Sturla Aam, Astrid Helland og Petter Dahle Melhus på andre-plass i MIF-konkurransen VISIONS Academic Contest. Torkel Ugland, Håkon Baste, Jonathan Sørbye, Lars Torgersen, Kristian Hjelmeland og Anders Tønnessen, alle fjerdeårsstudenter fra Institutt for marin teknikk, mottok andrepremie i Dr. Lisnyk Student Ship Competition. For to uker siden kom Under Dusken i skade for å blande de to gruppene. Vi beklager feilen.

om et opprop mot forslaget til pensjons-reform. De frykter at forslaget gjør det ulønnsomt å ta høyere utdanning, og peker på at lønnsnivået for denne gruppen er relativt lavt i Norge i forhold til andre land i Europa.

Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen avviser at de som tar lang utdan-ning vil tape på pensjonsreformen.

– Alle grupper pensjonister vil tjene på reformen. Den modellen som skal ligge til grunn for pensjonsutbetalinger

i framtiden, vil være slik at akademikere vil komme bedre ut enn det de gjør i dag, sier han til NRK.

Disse organisasjonene har under-skrevet oppropet: Norsk Studentunion, Elevorganisasjonen, Studentenes Lands-forbund, ANSA, UNIO, YS-UNG, Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar, Akademikerne, Sosialistisk Ungdom, Senterung-dommen, Kristelig Folkeparti Ungdom og Unge Høyre.UD

RASER: NSU-leder Jens Maseng kaller det nye pensjonssystemet for en fallitterklæring.

UD RETTER

7

NYHETERwww.underdusken.no

TEKST: INGRID KRISTINE ASPLIingridas@underdusken.noFOTO: THERESE MARIE TANDE

STUDENTHELSE

Her er faresignala

Du vert sliten av å lese, og les saktare enn før.

Du flyttar boka nærmare deg.

Det vert anstrengande å skifte mellom å sjå på kort og langt hald, til

Hald riktig avstand til teksten du les. Dette er individuelt. Korrekt avstand for den enkelte er kalla Harmons avstand: Avstanda frå midterste knoke på peikefingeren til yttersida av albogen.

Skriv ut papira du treng framfor å lese rett frå dataskjermen.

dømes frå ned i boka til opp på tavla.

Du byrjar å lese med penna, ved å dra denne langs teksten.

Du dultar borti dørkarmar og bordhjørner.

Ta pausar når du les. Sett bokmerke på kvar fjerde side, og løft blikket.

Når du går tur, sjå på ting i same høgde som augene dine, og bruk vidsynet aktivt.

Er du usikker på om synet er i endring, ta straks ein test.

Slik er du føre var

– Synet er svært påverkeleg. Allereie etter ein time framfor dataskjermen har auget byrja å endre seg, åtvarer åtferdsoptikar Eldar Kjelbotten Evensen.

Forsking viser at om ein driv med mykje nærarbeid, og slik låser auget til å sjå på kort avstand over lengre tid, vil auget etterkvart endre struktur. Mellom anna vil auget bli større. Dette kan gjere deg ute av stand til å sjå klart på lengre hald.

I utakt med evolusjonenEvolusjonsmessig er vi ikkje skapt for å lese.

– Vi er eit jegerfolk. Vi er vande med å flytte blikket mellom ulike avstander heile tida. Når vi fokuserer lenge på nært hald, utsett vi auget for stress. Du kan samanlikne lesing med at du løftar noko som er litt for tungt for deg. Det går ei stund, men så vert belastinga for stor, forklarer åtferdsoptikaren.

På sikt vert fleksibiliteten til auget ramma.

– Jo høgare utdanning, jo høgare er førekomsten av nærsyntheit, fortel Evensen.

Ved Trondheim øyelegesenter har dei stor pågong frå studentar som ønskjer laserbehandling for nærsyntheit. På

Psykologistudenten har vore til synstest, og har nok ein gong for svake briller. Dette vert dyrt for studentlommeboka. Gjære har studert i fem år, og er ikkje i tvil om at all lesinga har skuld i stadig dårlegare syn.

– Eg hadde minus 1,5 før eg byrja å studere. No har eg minus 2,5, fortel ho.

Skoledagane er lange, og ho har høyrt rådet om lesepausar, men synes det er

Studentar les seg nærsynteAlle timane på lesesalen og datasalen styrkjer kunn-skapsbanken, men svekkjer synet.

Får stadig svakare syn– Eg har bytta briller tre gongar sidan eg byrja å studere, sukkar Cecilie Gjære (�5).

tungvint å gjennomføre dette i praksis. Studenten merkar symptom på at synet er overarbeida.

– Eg kjennar at eg vert sliten i augene, eg myser meir, og så får eg vondt i hovudet.

Ho kjenner til påstanden om at vi ikkje er skapte for lesing.

– Men kva skal vi gjere då? spør ho oppgitt.UD

grunn av all lesinga rådar fagpersonalet studentar til å vente med operasjon til dei er ferdige med studiet.

Dataskjermen er verstÅ sitje framfor dataskjermen er verre enn å lese bøker, ifølgje åtferdsoptikaren.

– På skjermen er det større avstand mellom bokstavane. Dette fører til såkalla punktlesing. Du fokuserer på eitt og eitt punkt, noko som gir meir stress for auget. På papiret står boksta-vane nærmare kvarandre, og blikket får flyte meir.

Gløsstudenten mest utsett?Augelege Bettina Kinge har gjennomført ei doktorgrad på synet hos realfagsstu-dentar. Ho fann at studentane vart i gjennomsnitt 0,5 dioptri (måleining for syn, red.anm.) meir nærsynt i løpet av ein treårsperiode.

Evensen tenkjer seg at studieretning er relevant for utvikling av synet.

– Eg kan tenkje meg at det vert fleire nærsynte blant dei som til dømes studerer matematikk og IT, enn på fag der du ikkje berre sit med nasen i boka, som til dømes psykologi.

– Betyr dette at stereotypien om data-nerden med tjukke brilleglas faktisk kan ha noko føre seg?

– Ja, absolutt, ingen tvil om det.

Synet kan reddas– Mange studentar som kjem til oss kjem ofte for seint, fortel Evensen.

Han oppfordrar studentar til å oppsøkje ein optikar straks dei er usikre, for synet kan bli berga.

– Hos dei som akkurat har byrja å bli litt nærsynte, kan vi redde synet med trening og midlertidig bruk av lesebriller.UD NÆRSYNT: Etter fem år på lesesalen merkar Cecilie Gjære at ho har blitt mykje meir nærsynt.

8

NYHETER

TEKST: BIRGITTE RAMMbirgir@underdusken.noFOTO: AUDUN REINAAS

FORSKNING

�4. oktober - 6. november �006

Professor Truls Gundersen ved Insti-tutt for energi og prosessteknikk ved NTNU kaller gasskraftdebatten en reli-giøs diskusjon.

– Det har vært mye hyl og skrik og lite substans. Den politiske debatten har inneholdt lite fakta og har manglet den større sammenhengen.

Seniorforsker Nils Røkke ved SINTEF, er enig.

– Hadde man brukt et støyfilter på debatten hadde bare ti prosent kommet gjennom som fornuftig. Jeg skjønner godt at Ola og Kari Nordmann er forvirret.

Gundersen mener fagfolk bør få komme mer til ordet.

– Media burde vært flinkere til å få fagfolk med inn i debatten. For eksempel burde folk fra NTNU få uttale seg. Da ville man fått et større perspektiv på hva saken egentlig handler om.

Nils Røkke synes ansvaret går begge veier.

– Media har en tabloidisert fram-stilling av debatten som vi ikke ønsker

- CO2-debatt uten substansGasskraftdebatten har rast i media de siste ukene. Fagfolk ved NTNU og SINTEF mener den har vært preget av støy og mangler fakta og sammenheng.

NTNU samarbeider med Statoil i et prosjekt kalt Mongstad pilot. Målet er

NTNU-stu denter bidrarSamtidig som regjeringen diskuterer byggingen av gasskraftverk på Mongstad, er NTNU-studenter i gang med å finne andre mulig-heter for å bedre ressurs- og energiutnyttelsen.

MANGLER SAMMENHENG: Professor Truls Gundersen ved Institutt for energi og prosessteknikk synes media burde være flinkere til å inkludere fagfolk i gasskraftdebatten.

�

NYHETERwww.underdusken.no

- CO2-debatt uten substans

NTNU-stu denter bidrar

FAKTA

Torsdag 12. oktober kunngjorde regjeringen at den ville tillate Statoil å bygge gasskraftverk på Mongstad i Nordhordland, selv om det ikke blir full CO2-rensing fra 2010, når gasskraftverket starter opp.

Forutsetningen for tillatelsen er at det blir CO2-rensing i mindre skala i 2010 og full CO2-rensing fra 2014.

Sosialistisk Venstreparti (SV) har tidligere stått hardt på at de ikke kan godkjenne gasskraftverk på Mongstad uten full CO2-rensing fra første dag.

På landsstyremøtet i SV 24. september gikk partiet bort

fra dette. I stedet krever de at renseteknologien bygges parallelt med gasskraftverket.

I Soria Moria-erklæringen står det at «økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning».

Miljøvernorganisasjoner har tolket regjeringens vedtak om bygging av gasskraftverk som et brudd på Soria Moria-erklæringen.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik har uttalt at SV burde forlate regjeringen heller enn å stille seg bak byggingen.

CO2-FJERNING PÅ MONGSTAD I 2014

Regjeringsvedtaket gjør ifølge statsminister Jens Stoltenberg Norge til verdens fremste på CO2-håndtering.

Et CO2-renseanlegg kan teknisk per i dag fjerne 99 prosent av CO2-gassen i eksosen. Forskere mener den økonomiske grensen går på cirka nitti prosent.

Per i dag eksisterer det ingen kraftverk med fullskala CO2-rensing.

Miljøseier ...

...eller politisk nederlag?

I Soria Moria-erklæringen vedtok regjeringen at ingen gasskraftverk skulle bygges uten CO2-rensing.

SV lovet før stortingsvalget CO2-rensing fra første dag.

CO2-håndtering senker virkningsgraden til et gasskraftverk med 8-13 prosent.

Et gasskraftverk med CO2-håndtering må pumpe opp tjue prosent mer gass for å utvinne like mye elektrisitet som et gasskraftverk uten CO2-håndtering.

Norges gasseksport er mer enn 30 ganger så stort som det planlagte Kilde: NTNU, SINTEF, Aftenposten

Gasskraftverket på Mongstad vil ha delvis rensing allerede fra driftsstart i 2010.

Ifølge Statoil vil et fullskala-renseanlegg som står klart i 2014 være et sterkere miljøprosjekt enn det som kunne vært på plass i 2012. Kostnadene vil da være betydelig redusert og trolig lavere enn å kjøpe CO2-kvoter.

verket på Mongstad. Ingenting av gasseksporten renses for CO2-utslipp.

Norge produserer under 0,2 prosent av verdens CO2-utslipp. Et gasskraftverk har liten betydning i global sammenheng. Gass er også det reneste av de fossile brennstoffene.

Ti prosent av norske utslipp kommer i forbindelse med klær og leker som er produsert ved hjelp av forurensende kullkraft i blant annet Kina, Sør-Afrika og arabiske land.

å delta i. Vi er mer faktaorienterte. Kanskje burde vi vært mer bevisste på vårt samfunnsansvar for å integrere universitet, høyskoler og forskning i debatten i større grad.

Utstillingsvindu for verdenRegjeringen lovet i Soria Moria-erklæ-ringen at ingen gasskraftverk skulle bygges uten CO2-fjerning fra første dag, og har høstet sterk kritikk for brudd på løftet i den planlagte byggingen på Mongstad.

– Miljøvernerne har skreket for mye om forsinkelsen. Om et gasskraftverk i Norge har CO2-fjerning i to år eller ikke, spiller liten rolle i global sammenheng, mener Gundersen.

Han mener det viktigste med regje-ringsvedtaket er at man for første gang får prøvd ut teknologien med CO2-innfanging.

– Teknologien eksisterer allerede. Når det nå faktisk kommer et anlegg med rensing kan vi vise verden at det er mulig å benytte den i stor skala. Da vil det være mulig å eksportere teknolo-gien, slik at den kan brukes i land som er avhengige av mer forurensende kraft enn gass. Kina har passert USA på lista over verstinger på CO2-utslipp med sine mange kullkraftverk, sier Gundersen.

Det er også positivt for forskningen at de nå vil ha et større anlegg å utføre tester på. Det skal opprettes et nasjonalt test-senter på Mongstad som SINTEF og NTNU kan dra nytte av.

CO2-fjerningen vil starte allerede i 2010, før fullskalafjerning er på plass i 2014. Nils Røkke synes regjeringsved-taket er fornuftig.

– Et industrielt utvinningsløp bør foregå på denne måten, med en pilotmo-dell før teknologien kan benyttes i større skala. Hvis vi i Norge er de første til å bygge et slikt anlegg i stor skala kan vi bli et utstillingsvindu for verden innenfor denne teknologien.

Derimot skulle han gjerne sett at vedtaket var kommet før.

– Det er viktig å være først ute med teknologien. Hvis vi er nummer to hjelper det ikke.

Kuttes i forskningenForskeren skjønner ikke logikken i at det kuttes økonomisk i forskningen på dette området.

– Nå som regjeringen kommer på banen og ber oss om å handle, er behovet for kompetanse og forskning større enn noen gang. Jeg er veldig skuffet over at regjeringen beskjærer forskningen på CO2-håndtering med hele tolv prosent.

SINTEF har holdt på med denne typen teknologi siden nitti-tallet og bruker 45 millioner kroner i året på forskning. Pengene kommer fra Forskningsrådet, industrien og EU. Resultatet er at Norge er blant de ledende i verden på området. SINTEF og NTNU er høyst tilstede i åtte av ti EU-forskningsprosjekt av denne typen.

Nils Røkke skulle derfor gjerne sett at denne kompetansen ble bedre utnyttet i politiske diskusjoner og bestem-melser.

– Jeg håper dette endrer seg i neste fase, og at det blir et sterkt element av benyttelse av vår teknologi. Slik kan kompetansen her bli kapitalisert.UD

å utrede og utvikle nye forretningsmu-ligheter i tilknytning til raffineriet på Mongstad.

Professor Edgar Hertwich er kontakt-person og veileder for prosjektet. Han tror Statoil kommer til å benytte noe av det NTNU-studentene finner ut av.

– Vår kompetanse gjør at Statoil ønsker et samarbeid. Folk i Statoil er opptatte, men prioriterer å bruke tid på å jobbe sammen med oss, sier Hert-wich.

Statoil bruker 2,5 millioner kroner

årlig på prosjektet. På NTNU er tre til fire faglærere involvert, og studentdel-takelsen har vært jevn.

– I fjor skrev to studenter på biologi, én på kjemi og én på energi og miljø masteroppgave for Mongstad pilot. De jobber alle med energi-integrering og bedre energiutnyttelse, forteller Hertwich.

Konkret undersøker NTNU-studentene mulighet for fiskeoppdrett, fiskefôrproduksjon og fiskeforedling, og tørkeprosesser, biobrenselproduksjon og syngas- og hydrogenproduksjon.UD

GASSKRAFTSAKEN

11

NYHETERwww.underdusken.no

STUDENTPOLITIKKTEKST: VICTORIA UWONKUNDAuwonkund@underdusken.noFOTO: AUDUN REINAAS

TEKST: ANDERS PARK FRAMSTADframstad@underdusken.no

GJENTAKSREGEL

STOR INTERESSE: Aldri før har så mange ønsket å være studenttingsrepresentant.

I fjor var valgdeltagelsen i studenttings-valget på historisk lavt nivå. Kun seks prosent av NTNU-studentene benyttet seg av stemmeretten sin. I år råder derimot optimismen. Rekordmange studenter har meldt sitt kandidatur til Studenttinget (STi).

– Vi går mot et brakvalg takket være alle kandidatene. Nå blir det gøy å stemme, sier leder Christian Melby Bjørn i valgstyret.

Framtidige forventningerMed så mange som femti kandidater til de tjuefem stillingene ser det ut til å bli et spennende valg denne høsten.

– Vi håper kandidatene står på med egen valgkamp og får presentert sine meninger, sier Melby Bjørn.

Han håper at den store interessen i forkant av valget også vil gi utslag i høy valgdeltakelse

– Vi håper at studentene bruker stem-meretten sin. Presentasjoner av alle kandidater ligger på Studenttingets nett-sider slik at det er mulig å finne ut hva

Strømmer til studentpolitikken

Studenttinget (STi) har tidligere gått hardt ut mot den såkalte gjentaksre-

Femti studenter har meldt sitt kandidatur til årets studenttingsvalg. Nå håper studentpolitikerne at interessen vil føre til høyere valgdeltagelse.

Gjentaksregelen: NTNU kan snuStudiedirektør Hilde Skeie åpner for å revurdere den lite populære gjentaks-regelen.

gelen. Den sier at studenter ved NTNU bare kan framstille seg i ett emne per år i fag som de allerede har bestått. Dette er mye strengere enn ved landets øvrige universitet.

– Det er flott at studentene engasjerer seg, og jeg forstår at dette er en viktig sak for dem, sier studiedirektøren.

Skeie mener at regelen fungerer godt etter forutsetningene, men at den kan virke urettferdig. Det er et problem at det oppstår forskjellsbehandling når NTNU er

alene om å ha en slik restriksjon.– Å opprettholde en slik regel vil

slå uheldig ut når den ikke er felles for hele Norge. Det som er positivt ett sted er negativt et annet, og vi er klare over at dette er et problem for blant annet psykologistudentene våre. Nasjonale likheter er et gode.

Skeie foteller at saken var oppe til diskusjon for et par år siden, men at universitetet da ønsket å opprettholde regelen for å se hvordan den fungerte. Nå

mener hun imidlertid at tiden kan være inne for å ta den opp til diskusjon.

– Vi har ikke fått noen konkret henvendelse fra studentorganene. Men vi har jevnlig kontakt med studentene, og følger saken kontinuerlig.

Universitetet har ikke noe mulighet til å registere om det er studenter som forlater universitetet for å forbedre karakterer ved andre utdanningsinstitusjoner, eller om det er flere som benytter seg av såkalt strategisk stryk.UD

hver enkelt står for, sier Melby Bjørn.De kommende dagene vil valgstyret

legge ut mer informasjon angående valget og prosessen rundt det.

– Fra mandag legger vi ut en valgavis med presentasjoner av kandidater, i tillegg blir det stands med stemme-båser både på Dragvoll og Gløshaugen, forteller Melby Bjørn

Lemenet lever videreLemenkonseptet som er tatt i bruk for å vekke oppsikt under valgkampanjen kan ha vært til hjelp for å løfte oppslut-ningen. Og det kan hende maskoten ikke har sett sine siste dager.

– Rett etter valget blir det en evaluering for å finne ut hva som virket og hva som ikke gjorde det. Kanskje maskoten blir en fast tradisjon, sier Melby Bjørn.UD

FAKTA

Studenttinget er det øverste organet i studentdemokratiet ved NTNU, og jobber for å ivareta studentenes interesser overfor NTNUs styre og administrasjon.

Alle studenter ved NTNU kan stille til, og stemme ved valg til STi.

Kandidatene stiller som representanter for fakultetet de tilhører.

Valget foregår fra mandag 23.oktober til 27.oktober.

Gå til http://studenttinget.no/index.php/no/valg for mer informasjon og for å avgi stemme

GASSKRAFTSAKEN

1�

NYHETER

TEKST: EVA-THERESE GRØTTUMevatheg@underdusken.noFOTO: MARTE LOHNE

CAMPUSUTVIKLING

FAKTA

Gjennom prosjektet NTNU 2020 har universitetet hatt som mål å finne ut hvilken campusløsning som er gunstig for NTNUs framtid.

Det pågikk lenge en debatt om en eventuell samlokalisering av Gløshaugen og Dragvoll i Gløshaugen-området.

NTNU-styret vedtok en tocampusløsning 10.mai i år. Campusene skal nå utvikles hver for seg.

Arbeidet er i gang for å finne ut hvordan de to campusene Dragvoll og Gløshaugen skal bygges ut.

På Dragvoll er det ønskelig med en utbygging som tilsvarer Kilde: ntnu.no/2020

en størrelsesøkning på 83,3 prosent. Det skal da bygges nye universitetsbygg samt et utvidet bibliotek og læringssenter.

NTNU er lovpålagt å benytte inntekter fra salg av egne tomter for å bygge. Universitetet er derfor avhengig av å få omgjort store områder på Dragvoll og Tesli til boligtomter som kan selges. De ønsker å selge tomteareal tilsvarende mellom 3700 og 4200 tomter for å finansiere utbygging av Dragvoll.

Det er opp til kommunen å avgjøre hvor stort areal som kan omgjøres til boligtomter.

NTNU forventer en dramatisk studentøkning på Dragvoll og ønsker å forstørre campusen til det dobbelte.

�4. oktober - 6. november �006

NTNU har en visjon om å være «inter-nasjonalt fremragende» i år 2020. For å nå dette målet må miljøene på Drag-voll styrkes kraftig - og campusområdet forstørres til det dobbelte, mener NTNU-ledelsen.

«Problemstillinger som tidligere kunne håndteres godt med én type kunnskap, krever i dag samarbeid mellom flere fag [...]. Et konkurransekraftig NTNU trenger derfor også å ha sterke miljøer innen

Vil fordoble Dragvoll - Ordføreren er negativ

Studentene David Engen og Eirik Arlov mener NTNU må fokusere på mer enn utbygging av campusområdet hvis Drag-voll skal få økt status.

– Studiekvalitet omfatter mer enn det fysiske miljøet. Det holder ikke å bygge nye lesesalsplasser for at kvaliteten på Dragvoll skal heves, mener Engen.

Synkende kvalitetEngen er masterstudent i engelsk litte-

- Nye bygg er ikke nokStudentene bekymrer seg mer over manglende fagtilbud enn for få lese-salsplasser.

ratur, og er kritisk til de stadige kuttene i fagtilbud og undervisningsmidler. Hvis det åpnes for stadig flere studenter uten at denne utviklingen endres, frykter han at mange som begynner på Dragvoll vil bli svært skuffet.

– Det er mye som må forbedres hvis NTNU har et mål om å gjøre Dragvoll til en attraktiv campus. Fortsetter det sånn som nå, blir det mye hopping mellom fag hos de studentene som ikke vet hva de vil, og som ikke kjenner til at fagtilbudet er dårlig. Mange begynner på årsstudium og bytter mange ganger. Det fører til at studieprogresjonen blir sen og studie-lånet stort.

Arlov samtykker:– Det går utover studiekvaliteten at

det kuttes i forelesere og lærekrefter. Det er mye gjesteforelesere, midler-

humanioria og samfunnsvitenskap», sier en ny rapport om campusutvik-lingen.

Her står det også å lese at forventet studentmasse ved Dragvoll vil øke med 50 prosent innen 2025.

Kostbar utbyggingÅ forstørre Dragvoll til nesten dobbel størrelse, er estimert til å koste 659 millioner kroner. For å få til dette er universitetet avhengig av å selge tomter til bygging av mellom 3700 og 4200 boliger i området.

Det er Trondheim kommune som avgjør hvor mange store områder som kan gjøres om til boligfelt. Ordfører Rita Ottervik (Ap) er ikke imponert over NTNUs finansieringsplan:

– NTNU opererer med et veldig høyt tall, og jeg oppfatter det som urealis-tisk, sier hun.

Ifølge ordføreren er antallet proble-matisk med hensyn til både bo- og trafikkmiljø i området.

– Så mange boliger er ikke gunstig for et godt bomiljø. Vi må også se på kostnader til utbygging av andre deler av infrastrukturen i området. I tillegg kommer problemet med økt trafikk.

Kommunen skal i dialog med univer-sitetsstyret for å finne en løsning. Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU, ønsker ikke å kommentere et even-tuelt kompromiss. Han vektlegger at prosjektet fremdeles er på diskusjons-stadiet, men bekrefter at mye er opp til kommunen.

– Vi skal inn i forhandlinger med dem. Omfanget av utbyggingen er avhengig av realisert verdi på Drag-voll, forklarer han.

– Scenariet vi jobber med er lang-siktig. Grunnlaget for campusplanen må være hvor stor virksomhet vi ønsker å ha på NTNU.

– Ikke realistiskOttervik mener framtida til Drag-voll-fagene hadde sett lysere ut med en

samlokalisering i Gløshaugen-området.– Jeg synes det hadde vært en åpenbar

fordel for både kunnskapsutvikling og innovasjon om alt ble samlet ved Gløshaugen. Det ville vært bedre for bymiljøet med et kunnskapssenter, og vi hadde sluppet trafikkproblemet opp til Dragvoll, tror hun.

Ordføreren lar seg ikke overbevise av NTNUs ambisjoner om studentøkning til fagmiljøene på Dragvoll.

– Vi er glade for at universitetet har en offensiv holdning til å rekruttere mange flere studenter både fra andre deler av landet og fra utlandet. Men jeg er ikke så sikker på om det er realistisk å knytte dem til de fagmiljøene som eksisterer på Dragvoll i dag.

Rektor Torbjørn Digernes innrømmer at det fortsatt er en liten mulighet for at encampusløsningen blir vurdert på nytt.

– Samlokalisering kan fortsatt bli vurdert dersom det bevilges finansi-ering til dette i statsbudsjettet for 2008, sier han.UD

GASSKRAFTSAKEN

13

NYHETERwww.underdusken.no

ETTERLYSER FAGFOKUS: Dragvoll-studentene David Engen og Eirik Arlov tror NTNU må heve den faglige kvaliteten for å trekke til seg flere studenter.

FRAMTIDAS DRAGVOLL: Slik planlegger NTNU å bygge ut campusområde og infrastruktur på Dragvoll (Illustrasjonskart: www.ntnu.no/2020).

tidig ansatte og ustrukturert opplegg. Kutt i semesteroppgaver for eksempel, går utover den faglige kvaliteten. På kort sikt er det sikkert greit å slippe unna så mange oppgaver, men man lærer samtidig mindre. Når man begynner på universitetet mangler man disiplin til å jobbe selvstendig.

Trenger mer statsstøtteDe to studentene tror NTNU må rette mer fokus mot hvilken nytte samfunns-fagene har.

– Universitetet legger for lite vekt på Dragvoll. Det er mitt inntrykk at både studenter og forelesere mener dette. Man har en følelse av at Gløshaugen skaper mer, mens man ikke har så god kjennskap til hva samfunnsfagene kan brukes til ennå. De tekniske fagene er

mer konkrete, tror Arlov.NTNU-rektor Torbjørn Digernes

er ikke enig i at Dragvoll har et dårlig fagtilbud.

– Vi mangler til og med studenter for eksempel på HF-fakultetet, poeng-terer han.

– Dersom området skal bygges ut for å trekke til seg flere studenter, må vel fagtil-budet også utvikles for å kunne møte en internasjonal standard?

– Poenget med faglig ekspansjon er at det avhenger av fullfinansierte studie-plasser. Dragvoll har hatt en relativt stor vekst de siste årene, mye av den uten økonomisk støtte fra staten. En utvi-delse forutsetter basisbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, sier NTNU-rektoren. UD

15

NYHETERwww.underdusken.no

TEKST: CARL ALFRED DAHLcaadahl@underdusken.noFOTO: MARTHE LOHNE

STUDENTVELFERD

Rektor Torbjørn Digernes vil gjøre høyblokken i Holtermannsveien 1 til «Innovation Village». Det skriver Universitetsavisa.

Initiativet kommer etter et besøk fra OECD i februar, hvor det ble poengtert at universiteter bør bidra til regional næringsutvikling. Rektor vil sette «mer trøkk på» at NTNU skal være en tydelig aktør i utviklingen av regionens næringsliv, og vil derfor jobbe for å etablere en «Science park» i samar-beid med SINTEF og HiST.

– Det vil nok være behov for en grenseoppgang av ansvarsområder i grenseflaten mot nyskapingsfeltet, uttaler rektor.

Forskning i høydenNOTERT

– Jeg synes vi får veldig lite for pengene, sier industriell design-student Tore Christian Storholmen.

Sammen med klassekameratene Ole Petter Næsgaard, Ivan Marius Kristi-ansen og Kristian Hestmann spiser han rett som det er middag på Cafe-sito på Stripa på Gløshaugen.

– Folk spiser her nesten uansett hvor mye de må betale. Det finnes ikke noe reellt alternativ i nærheten. Det nærmeste er vel Lyche på Samfundet, og da går det fort mye tid. Men der er maten stort sett både bedre og billigere, sier Hestmann.

Savner konkurrentDagens middag på Cafe-sito på Stripa er fiskewok med ris. Den koster 40 kroner for liten porsjon og 48 kroner for stor.

– Det virker som om matkvaliteten lider i denne situasjonen, sier Næsgaard, som akkurat har gjort kål på en porsjon soyamarinert laks til 65 kroner.

– SiT gir lite mat for pengeneSamskipnadens kokker finner slett ikke veien til alle studenters hjerter, verken gjennom magen eller lommeboken. Studentene spiser likevel.

– Jeg mener vi er rimeligere enn de fleste kafeer. Det blir urettferdig å sammen-ligne prisnivået hos oss med for eksempel Statoil-kantinen på Rotvoll. Den, og de fleste andre kantiner, er subsidiert av arbeidsplassene. Vi får ikke andre subsi-dier enn gratis husleie, sier driftssjef Snorre Simonsen i SiT Kafé.

SiT Kafé har budsjettert med et samlet overskudd på 1,2 millioner kroner i år.

Forsvarer matpriseneSiT Kafe og SiT Storkiosk vil ikke vedgå at de har høyere priser enn konkurrentene, eller at prisene har steget mer enn hos andre.

Dette skal brukes til å forbedre serve-ringstilbudet.

– Er det overskuddskravet som presser opp prisene i kafeene deres?

– Det er en del av den store sammen-hengen. Det kommer mest av at lønns- og prisnivået ellers har steget, sier Simonsen.

SiTs to storkiosker justerer prisene to ganger i året, i henhold til endring i innkjøpspriser, lønnsnivå og moms.

Storkiosksjef Bjørn-Henning Hammer mener bestemt at SiT Storkiosk generelt har lavere priser enn sammen-lignbare kiosker, som for eksempel 7-Eleven.

– Men det blir urettferdig å sammen-

ligne våre priser med de på Rema 1000. Noen ganger er deres utsalgspriser lavere enn våre innkjøpspriser, sier han.

SiT Storkiosk har innkjøpssamarbeid med Mix-kioskene.

– Er dere fornøyde med dette innkjøps-samarbeidet?

– Avtalen med Mix-kjeden skal reforhandles til nyttår. De har gitt oss tilbud om bedre betingelser, men da må vi profilere oss som en del av Mix-kjeden, sier Hammer.

Han forteller at de har planer om å forbedre utvalget, slik at det blir mer likt 7-Eleven og Deli de Luca-kios-kene. Det betyr mer påsmurt mat og mer varmmat.UD

Det er den såkalte «andre retten», alternativet til «Dagens middag».

– Det hadde nok skjedd noen endringer her dersom en konkurrent hadde fått starte opp, mener Kristiansen.

Subsidierer små spisesteder Ifølge driftssjef Snorre Simonsen i SiT Kafé brukes overskuddet på noen av de

største kafeene til å dekke underskudd på kafeer som ikke er lønnsomme. Grunnen er at Velferdstinget har bestemt at prisene skal være like på alle kafeer.

– Hva synes dere om at denne kafeen subsidierer de mindre, ulønnsomme kafeene?

– Det stemmer i hvert fall ikke helt med markedsøkonomiske prinsipper. Da hadde man jo solgt unna mindre

steder som ikke klarer seg. Samskip-naden slipper å tenke økonomisk, og ordningen blir en slags hvilepute for de ansatte, sier Hestmann.

Inntil videre får de nøye seg med det eksisterende tilbudet, og fortsette å subsidiere kantina på blant annet HiST Tunga.

– Men i eksamensperioden går vi på Sesam for å unne oss noe godt, sier Kristiansen.UD

MISFORNØYDE: De fire klassekameratene på linjen for industriell design er ikke imponert over kafétilbudet til SiT.

16

NYHETER

TEKST: HELLE WENSBERG HOLTEhellewen@underdusken.noILLUSTRASJON: ARNE SKEIE

FORSKNING

Sex og følelser skaper sjalusiMenn reagerer kraftigere på seksuelt utroskap, mens kvinner vil ha enerett på mannens følelser. Det viser ny sjalusiforskning.

�4. oktober - 6. november �006

Det var den amerikanske forskeren David Buss som først spurte spørs-målet: Hva er verst for hvilket kjønn; emosjonell eller seksuell utroskap? Nå har forskning gitt oppsiktsvekkende resultater, også i Norge.

– Også blant norske studenter viste det seg at kvinner blir mer sjalu dersom kjæresten har et rent emosjonelt forhold til en annen kvinne enn om de kun har sex. Mannen derimot blir fryktelig satt ut av seksuelt utroskap, forteller førsteame-nuensis Leif Edward Ottesen Kennair ved Psykologisk institutt ved NTNU.

I samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) har han gjennomført Buss' undersøkelse på norske studenter, nærmere bestemt unge menn og kvinner fra Bergen.

I USA, Japan og Korea var kjønns-forskjeller tydelige. Ottesen Kennair forteller at det senest i sommer ble sådd tvil i enkelte forskningsmiljø om disse forskjellene var tydelige i Norge. Noen mente at utfallene i USA og de asiatiske landene var bestemt av deres kultur.

I fjor sommar inngjekk Velferdstinget ein avtale med Hotell Scandic Resi-dence om at alle studentar i byen skulle

få mulegheit til å leige rom til omtrent halv pris. Denne ordninga har vore ein suksess, og Velferdstinget forlengar no avtalen til ut 2007.

Det har vore omtrent 140 slike over-nattingar ved hotellet i løpet av det fyrste året.

– Veldig mange studentar bur på

Hotellavtale vert forlengaDu slepp framleis å stue mor, far og anna besøk inn på dine ti kvadrat.

TEKST: INGRID KRISTINE ASPLIingridas@underdusken.no

STUDENTTILBOD

små hyblar, og då kan det bli trongt om foreldre og søsken kjem på besøk. Det er stort sett desse som har nytta avtalen, seier leiar for Velferdstinget, Eirik Sandaas.

For å få eit slikt rom er det berre å henvise til Velferdstinget sin hotell-avtale når ein bestiller rom. Sandaas reknar med at enno fleire nyttar avtalen til neste år, då 2007 bringer med seg både ISFiT og UKA.

Ved Scandic Residence kan dei imid-lertid ikkje garantere studentar rom til denne gunstige prisen.

– Viss hotellet har høg pågong, og kan få solgt rommet til full pris, så er det opp til hotellet å seie ja eller nei, fortel resepsjonssjef Bente Røvik ved hotellet .

Ho legg til at så lenge det ikkje er store arrangement i byen, held det å bestille ei veke i forvegen.UD

– Disse landene kan kanskje sees på som mer konservative og religiøse enn Norge. Da forskningen der viste at menn og kvinner reagerer ulikt på emosjonelt og seksuelt utroskap, kunne det tyde på at forskjellene hadde en kulturrelativis-tisk sammenheng. Man trodde ikke på at kjønnsforskjellene var universelle,

forklarer Ottesen Kennair.Professoren mener nå å ha bevist

nettopp det motsatte.– Når resultatene vi kom fram til viser

akkurat det samme her som i andre land, er det grunn til å tro at kjønnsbetinget sjalusi bestemmes ut fra menneskets natur – at menn i Norge blir like lite sjalu

over emosjonelt utroskap som menn i et hvilket som helst annet land.

Ottesen Kennair mener at unge mennesker i dag har større frihet til å ta egne valg i livet, og følge romantiske, universelle idealer.

– Dermed har de også frihet til å være utro, sier han.UD

17

NYHETERwww.underdusken.no

TEKST: ANDERS PARK FRAMSTADframstad@underdusken.noFOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN

OPPTAKSKRAV

NTNU skjerper mattekraveneFra neste høst krever NTNU at søkerne til sivilingeni-ørstudiene har minimum karakteren 4 i matematikk fra videregående.

Søkerne til masterstudium i teknologiske fag og arkitektutdanning må ha generell studiekompetanse, pluss fagene 3MX og 2FY. NTNU får fra høsten 2007 adgang fra Kunnskapsdepartementet til å kreve minimum karakteren 4 i 3MX. Det nye karakterkravet er et prøveprosjekt som skal evalueres etter to år.

Rektor Torbjørn Digernes er fornøyd.– Vi søkte om dette for en tid siden,

men fikk avslag fordi det ble for kort informasjonsfrist for søkerne. Nå har

vi fått det som vi ville.Studenttinget (STi) er enig med

rektor. De mener karakterkrav i spesi-fikke fag er hensiktsmessig.

Verken rektor eller studenttings-leder Harris Utne tror at man går glipp av potensielle ingeniørjuveler ved å begrense opptaket. Digernes håper derimot på stikk motsatt effekt.

– Vi håper jo at en slik ordning vil heve kvaliteten på utdanningen. Det er jo gjerne slik at de som blir tatt opp med dårligere karakter enn 4 i matematikk sliter, og en stor del av strykprosenten på de teknologiske fagene kommer fra studentene med svak karakterbakgrunn, sier han.

Utne påpeker at det på grunn av konkurranse mellom søkerne kan være positivt med den nye regelen.

– Når studenter med karakteren 3 i matte nå ikke kommer inn, vil andre med bedre mattekarakterer ta deres plasser, og disse har bedre forutsetninger for å

lykkes på studiene.Statistikk viser at femti prosent av de

med karakteren tre, og åtti prosent av de med karakteren to i matematikk fra videre-gående, stryker i faget Matematikk 1.UD

Ingen kan lenger klage over mangel på engasjement blant unge i dag. Dette kan tv-aksjonskomiteen i år stad-feste. Studentgruppa til tv-aksjonen, Studentar utan grenser, har opplevd ein respons over all forventing.

Hornemannsgården i sentrum var søndag fylt til randen av studentar som ville hjelpe Leger Uten Grenser.

– Vi dekte til og med nokre ruter dobbelt. Likevel måtte vi sende omtrent tjue bøssebærarar heim att, fortel byaksjonsleiar Camilla Juul.

– Vi har aldri tidlegare opplevd å måtte finne på ekstra ruter.

Studentane vart sende ut på alt frå treningssentra i byen til ut på tur i marka.

– Eg trur ikkje det finst ein flekk i Trondheim som ikkje er dekt, fortel aksjonsleiaren fornøgd.

Bøsseberarar sendt heim

NOTERT

FORNØYD: NTNU-rektor Torbjørn Digernes

18

TRANSIT

TEKST: MARIT KRISTINE VEAmaritkv@underdusken.no

INTERNASJONAL UTDANNING

Diktatur fram til 1996 med Joaquin Balaguer og hans ikke mindre despotiske forgjenger Rafael Leonidas Trujillo.

Landet ble styrt med jernhånd ved hjelp av hemmelig politi som utførte systematiske overgrep mot opposisjonen.

Begge betraktet statskassen som sin personlige pengebinge, og tok for seg av formuen til seg og sine støttespillere på bekostning av en befolkning i fattigdom. Et overslag antyder at rundt 15 prosent av statsbudsjettene i perioden 1986-1996 gikk med til korrupsjon.

Politiske utfordringer i dag er den store andelen fattige, høy offentlig gjeld, problemer i elektrisitetssektoren, lav lønnsvekst i forhold til økende priser, rasisme, korrupsjon, høy arbeidsledighet, høye oljepriser.

Utenrikspolitikken er sterkt preget av forholdet til USA, som landets viktigste handelspartener og

DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

FAKTA

Kilder: CIA World Factbook, UD.

største kreditor..

Eksportør av råvarerer som sukker, tobakk og kaffe.

�4. oktober - 6. november �006

I år kan staten feire at det er ti år siden det tretti år lange korrupte diktaturet med Joaquin Balaguer tok slutt. Diktaturet er erstattet av et tilsynelatende framtids-rettet og demokratisk presidentstyre. Brudd med en så innarbeidet autoritær tradisjon som det Den dominikanske republikk kan skilte med, lar seg imid-lertid ikke gjøre over natten.

– Når det har vært valg fordeler seiersherrene de viktige stillingene seg

Karibisk korrupsjonDen dominikanske republikk har en historie preget av erobringer, okkupasjon og manglende politisk frihet. Kan unge dominikanere nå se lyst på framtiden i sitt øyrike i Karibien?

imellom, uten nødvendigvis å ta hensyn til hvem som har den beste kompetansen. Dette gjelder også i utdanningssektoren, sier førsteamanuensis Christian Krohn-Hansen ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Han kan fortelle om et utdannings-system som er farget av den ideologiske politikken til tidligere diktatorstyrer. Historie, samfunnsfag og litteraturfag preges fremdeles av fordreid ideologisert undervisning, hevder Krohn-Hansen.

– Undervisningen kommer veldig an på lærerne og hvorvidt de er poli-tiske produkter som kun forteller sin utgave av den nasjonale fortellingen, fortsetter han.

Stipendiat Leiv Marsteintredet ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen forteller om lærebøker i samfunnsvitenskap som framstiller en heller selektiv utgave av historien, hvor korrupsjonsskandaler og menneskerettighetsbrudd forbigås i stillhet.

Regnemaskin framfor tenkningSpesialrådgiver Petter Skauen i Kirkens

Nødhjelp støtter Marsteintredet i at utdanningssystemet trenger et løft. Han mener læringsmetodene mange steder bør fornyes, spesielt innenfor lavere utdanning.

– Barn lærer ting utenat, men det gis lite rom for rasjonell tenkning. Derfor bruker de regnemaskin for å legge sammen tre og tre, bekrefter Skauen.

Marsteintredet mener dette feno-menet har sammenheng med den pasifiserende politikken som føres i Den dominikanske republikk. Tradi-sjonen har vært en svært hierarkisk relasjon mellom den politiske ledelsen og innbyggerne i landet.

– Det er ingen rekruttering til poli-tikken fra lavere samfunnslag, og ikke rom til kritiske røster. Dessuten er skole-systemet katolsk, noe som heller ikke dyrker fram den selvstendige og kritiske tanken, sier Marsteintredet.

Skauen viser til den høye graden av analfabetisme og forteller at selv elever som er ferdige med fjerde klasse i mange tilfeller verken kan lese eller skrive. Han klandrer de minimale tilskuddene til utdanningssystemet for disse åpen-bare svakhetene.

Etniske ulikheter og rasisme bidrar også til å gjøre veien mot en akademisk karriere vanskelig for mange, fordi de attraktive jobbene tradisjonelt har tilfalt den spanske, hvite overklassen.

– Finnes det et politisk ønske om å heve utdanningsnivået?

– Selv om skolegang er gratis på papiret, fungerer det ikke alltid slik i praksis. Skoleuniformer og bøker er kostbare, og hindrer mange barn i å full-føre skolegangen sin. I Latin-Amerika har det vært et generelt problem at de ledende klassene har hatt interesse av å holde utdanningsnivået nede, fordi de trengte arbeidskraft til råvareindustrien, som for eksempel sukkerplantasjene, sier Skauen.

Marsteintredet tror ikke nødven-digvis det er manglende vilje som forhindrer en heving av utdannings-nivået. Han mener de politiske evnene er begrenset på grunn av den dårlige økonomien. Dessuten mener politikerne at det rekrutteres «nok» akademikere til den politiske eliten, fordi overklassebarn blir tilbudt høyere utdanning ved private universitet eller i utlandet.

Ikke lønnsomt med utdanningMarsteintredet forteller at det er store forskjeller mellom private og offentlige

skoler. I det offentlige er lønningene lave, og kvaliteten deretter.

– Store offentlige universitet har mange studenter, men lite ressurser. Det er svært vanskelig å brødfø seg som akademiker i Den dominikanske repu-blikk, medgir han.

Han forklarer at universitets- utdanning stort sett leder til underbetalt arbeid. Unntakene er provisjonsbaserte yrker og de tradisjonelle profesjons- yrkene. Incentivene er dermed ikke

Den Dominikanske Republikk

Haiti

USA

Mexico

Venezuela

Colombia

Brasil

Cuba

1�

www.underdusken.no TRANSIT

EU har vedtatt å opprette et Europeisk teknologiinstitutt (EIT) som på sikt skal ta opp kampen med Bostons MIT.

Planen er at universitetet skal være i drift i 2008 og ha et budsjett på 2,4 milliarder euro i sine seks første år.

Ett av målene med prosjektet er at EU skal nå målet om å bruke tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2010. Medlemslandene i EU bruker i gjennomsnitt 1,9 prosent av BNP, mens tallet er 2,6 prosent i USA og 3,2 i Japan. Kina øker utgif-tene sine på forskning og utvikling med tjue prosent i året.

Men prosjektet er kontroversielt. Generaldirektør Richard Lambert i CBI og strategisjef Nick Butler i British Petroleum er bare to av mange kriti-kere.

– Det vil være ekstremt dyrt og ta mange år å etablere en slik insti-tusjon. Prosessen med å bestemme hvor instituttet skal ligge og hvordan det skal utvikle seg vil bli et mareritt. År med kreativ energi, politisk godvije og penger vil bli kastet bort på denne måten, sier de.

De beste universitetene blir ledet av akademikere. Det viser en undersøkelse av 55 britiske universitet.

Undersøkelsen viser at de ti prosent av universitetene som forbedret seg mest over en niårsperiode, var ledet av rektorer som hadde i gjennomsnitt 4,5 ganger så mange siteringer som univer-sitetene som forbedret seg minst.

23 rektorer ble intervjuet i under-søkelsen. De pekte hovedsaklig på tre grunner til at universitetsledere med akademisk bakgrunn presterte bedre. Den første var at det er viktig for at lederne skulel nyte respekt blant kolle-gaene sine. Den andre var at lederne måtte være faglig dyktig for å kunne sette en faglig standard for universi-tetet. Den tredje er at en akademiker forstår universitetskulturen og -miljøet bedre enn en ikke-akademiker.

Akademisk universitetsledelse

Europeisk EIT vedtatt

spesielt sterke for ungdom som vurderer en akademisk karriere.

Dessuten bidrar migrasjonsproses-sene til at landet dreneres for akademiske krefter. På den andre siden bidrar migrantene økonomisk ved å sende penger hjem.

– Ambisjonsnivået blant ungdommer er preget av tiden med diktatur. Tradi-sjonen tilsier at det ikke er kompetansen, men relasjonen til politikerne, som har betydning for om man får jobb eller ikke.

Dessuten er arbeidsledigheten svært høy, og utdanning kostbart. Det finnes få ordninger for lån eller stipend som lar seg betjene av fattige dominikanere. Den økonomiske situasjonen vil alltid være en hemsko for å ta høyere utdan-ning, forteller Skauen.

Dermed er det stort sett velstå-ende dominikanere som kan investere i høyere utdanning, men selv disse har et svært realistisk forhold til framtida. Skauen har snakket med studenter som

håper på en jobb i næringslivet ved å ta en utdanning innenfor business og administrasjon. Men på spørsmål om hva deres drøm er, svarer halvparten at deres høyeste ønske er å forlate Den dominikanske republikk, og få seg jobb i USA.

– Mange har mistet troen på fram-tida i et land som bruker så lite penger på utdanning og akademikere. Samtidig håper de at politikerne etter hvert vil investere i utdanning, sier Skauen.UD

NOTERT

FORTVILER: Mange i Den dominicanske republikk har mistet troen på framtiden. (Foto: Scanpix)

�0

BETENKNINGSTID

MIN STUDIETID

Hvorfor valgte du de studiene?Jeg valgte vel litt underveis. Jeg begynte jo med engelsk på Blindern, og det var mest på grunn av en god faglærer og veileder fra videregående. Jeg visste ikke helt om jeg ville gå i retning litteratur eller samfunnsviten-skap, så jeg fant en slags mellomting i engelsken. Etterpå valgte jeg nye fag etter interesse.

Var du en flittig student?Nja, jeg var jo vant til å være skoleflink fra videregående, men når jeg begynte på Blindern var jeg vel ikke akkurat flittig. Det tok litt tid før jeg begynte å engasjere meg og fikk motivasjon til å begynne med mer strukturerte arbeids-metoder.

Har du et beste minne fra tida?Det må vel kanskje være da jeg var i Amsterdam. Jeg vil anbefale alle å bruke den muligheten de har i studie-tida til å dra utenlands, det tror jeg er viktig. Et annet godt minne er tida i Samfunnsvitern, hvor jeg var redaktør. En fin periode som har gitt meg mye.

Hva med et verste minne?Det må være min første muntlige eksamen i engelsk. Sensor kom én og en halv time for sent, uten å si fra. Så jeg satt der og svettet og ble mer og mer nervøs. Ikke særlig vellykket eksamen det. Neste eksamen ble nesten like ille. Jeg fikk helt hjerneteppe.

Har du noen råd til dagens studenter?Jeg mener alle bør prøve å engasjere seg i noe utenom studiene. Nå er det jo blitt vanskeligere med det nye studie-opplegget, men jeg mener allikevel man bør finne tid. Det tror jeg man har mye igjen for, både sosialt og i forhold til yrkesliv.

Noe mer du vil si til slutt?Kos deg! Velg det du liker, velg det som er morsomt, ikke nødvendigvis det som er «lurt». Det viser seg ofte at det er lurt å velge det man interes-serer seg for.

Av Trygve Larsen Morset

MARTINE AURDAL

Redaktør i Ny Tid.Cand. mag. i engelsk, stats-vitenskap, kjønn og samfunn og medievitenskap

KARI KARAMÉ68 ÅRForsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

TEKST: ANDREAS RUNESSONrunesson@underdusken.noILLUSTRASJON: ARNE SKEIE

MILITÆROPERASJONER

�4. oktober - 6. november �006

Nå er soldatene der nede. Er de godt forberedt?Det er det selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert om, men mitt inntrykk er at de er det. Mange av soldatene er offiserer med erfaring fra internasjonale oppdrag, noen fra Libanon, til og med. Enten de er offiserer eller ikke, gjennomgår alle kursing og briefing på forhånd. Det handler om landkunnskap, kunsten å kunne oppføre seg riktig og det å skjønne hva et internasjonalt oppdrag innebærer. Det ligger riktignok mye usikkerhet her med tanke på at ingen vet hvordan situ-asjonen der nede utvikler seg. Nå hadde jeg bare en halv dag med styrken, men mitt inntrykk er likevel at de skal være relativt godt forberedte.

Hvilke momenter vektla du spesielt?Siden de ba meg dit, ble tematikken litt på deres initiativ. Jeg tok for meg alt fra geografi og befolkningssammensetning til næringsveier og måten det libanesiske samfunnet fungerer. De var også veldig opptatt av kulturkontakt.

Kulturkontakt?De vil jo komme i kontakt med mennesker, og da er det viktig å vite hvordan man skal te seg. De fleste folkeslag har et sett av karakteristika. Libaneserne er for eksempel veldig

høflige og formelle av seg. Det krever at man er bevisst på hvordan man møter og kommuniserer med folk. Soldatene var forøvrig veldig opptatte av hvordan kvinnelige offiserer ville bli respektert der nede. Her har vi tidligere erfaringer å trekke på. I NORBATT-styrkens (den første norske Libanon-styrken fra 1978 til 1998, journ.anm.) tid var det helt tydelig at det var uniform og grad som betydde noe – ikke kjønn.

Du har selv jobbet i Libanon. Hvilke bånd ble knyttet mellom lokalbefolk-ningen og nordmennene i uniform?I Ebel es-Saqi, det området NORBATT-bataljonen var spesielt nærværende i, etterlot de norske soldatene seg et meget godt forhold til de lokale. Folk der nede snakker fortsatt om nordmennene. Slekt-skapsbånd ble knyttet, og forholdet var preget av respekt og vennskap. Da jeg var i landet sist, var det noen libane-siske journalister som intervjuet sivile som husket nordmennenes nærvær. Det de trakk fram var at det var så greit å forholde seg til de norske soldatene. De var så tydelige og klare, og lette å forstå. Et ja var et ja, og et nei var et nei.

Det som er annerledes denne gang er at det er Marinen og ikke hærstyrker, og at oppdraget er til sjøs og ikke på land. Like mye kontakt med lokalbefolk-

ningen vil det altså ikke bli.

I gamle dager het det at «Jo mindre soldaten vet om krigen han sloss, jo bedre. Han skal utføre ordre. That`s it». Er det nødvendig at de vet hvorfor krigen tok til, hva Hizbollah er og slike ting?Den innstillingen der er utdatert. Jeg tror det er nyttig at de vet litt om hva de går til. Ingen drar noen steder i dag uten at de vet litt om stedet. Man blir uansett fôret med så mye informasjon fra media. En litt mer balansert framstil-ling utfyller dette på en fin måte. Det er mange relevante aspekt de bør vite litt om. Hva er bakgrunnen for krigen? Hva er Hizbollahs idelogi? Hvor kompleks er Hizbollah med sin militære og poli-tiske grein?

Ja, for det er jo ikke simpelthen en militær motstandsbevegelse?Nei. De er både politisk parti og en viktig

For konge, folk og fedreland – og FNFire MTB-er (missiltorpedobåter) fra Norge er på skarpt oppdrag for FN i Libanon. Hva slags realitet venter soldatene, og er de forberedte? NUPI-forsker Kari Karamè var med på å forberede soldatene.

�1

www.underdusken.no BETENKNINGSTID

velferdsyter i befolkningen. Konse-kvensen av dette siste punktet er det nyttig å vite litt om. Det at Hizbollah driver sykehus, nyhetskanaler og skoler gjør at de får et spesielt «grep» om befolk-ningen, hvis du forstår. Dette er både positivt og negativt.

Hvordan sto det til med soldatenes kunnskap om Hizbollah?Det er det litt vanskelig å si noe om. Spørsmålene de hadde var mer prak-tisk rettet, for eksempel hvordan de ville bli mottatt. Hizbollah har ingen regulær marine, og sånn sett vil ikke styrken komme i kontakt med organi-sasjonen. Det er jo gjerne sånn at man drar ut i verden med et sett av fore-stillinger. En norsk marinestyrke vil forvente å komme i kontakt med liba-nesiske fiskere, og kommer gjerne med en forestilling om hvordan norske fiske-båter og fiskere er. Libanesiske fiskebåter er stort sett åpne sjekter, og sånn sett

blir det veldig annerledes. Oppdraget til styrken dreier seg mye om å forhindre smugling gjennom sjøveien. I det hense-ende vil det være mer aktuelt å rette fokus mot lystfartøy enn fiskebåter.

Over 70 vernepliktige sa seg villige til å delta i styrkebidraget. Må man ha en annen tilnærming til disse enn til befal når man skal forberede dem for operativ utplassering?I grunn ikke. De var blandet alle mann – fra skvadronsjefen, via presten, til de menige.

Du var tidligere inne på kunsten å kunne oppføre seg. Hvordan spiller dette inn?Hvis de skal i land i Libanon, hva skal de eventuelt reagere på? Svaret er at landet kan forvirre litt. Det ser veldig moderne ut, men er fortsatt et veldig tradisjonelt samfunn. Møter man ei gruppe jenter ute på en restaurant kan man ikke nødvendigvis agere som man ville gjort i

Norge. Den libanesiske familien er veldig opptatt av ryktet sitt. Man må gjerne ha kontakt med dem, men man kan ikke prøve seg ut i samme grad som her til lands. Slikt må en soldat være klar over, og ta hensyn til. Det gjelder egentlig hele deres virke der nede. Å utilsiktet skape negative holdninger i lokalsamfunnet skal man passe seg veldig for.

Vi har vært i Libanon tidligere. Hvilke erfaringer gjorde vi oss den gang?Som jeg var inne på tidligere var båndene mellom nordmennene og lokalbefolk-ningen gode. Det var likevel èn periode det var litt spent. Det var da den norske basen flyttet fra Ebel es-Saqi, og den daglige kontakten ble mer sporadisk. Vi burde forklart sivilbefolkningen mye bedre hvorfor det skjedde. Det ble bygget opp en kunstig økonomi, og da den norske styrken ble erstattet av en indisk, endret ting seg. Den indiske styrken var ikke like pengesterk og kunne

ikke opprettholde de økonomiske struk-turerene nordmennene skapte.

Hvordan da tenker du?I stedet for å få folk til å gjøre ting selv, tok nordmennene seg av det, for eksempel søppelsamling eller vedlike-hold av infrastruktur. I tillegg kommer de mer uformelle aktiviteter som ball-spilling med de lokale ungdommene. Man har et mandat. Hva kan man gjøre? Man kan ikke bare gi lokalbefolk-ningen en lastebil selv om man skulle ønske det. Samtidig kan den uformelle ballspillingen også bli et problem. For det første kan det bli oppfattet som om at man favoriserer en gruppe foran en annen. For det andre kan det svært brått bli slutt på ballspillingen. Sist, men ikke minst, så er det ganske personavhengig. Måten lokalbefolkningen har levd med de utenlandske styrkene på er uansett en viktig erfaring, og noe UNIFIL kan bygge videre på si denne runden.UD

For konge, folk og fedreland – og FN

22

Det nyeEl Dorado

[Frieri mot øst]REPORTASJE

23

NTNU, SINTEF og norske bedrifter hevder Polen er et nytt Klondike for norsk næringsliv. Glemmer man fundamen-tale arbeiderrettigheter i den økonomiske boomen?

TEKST: MORTEN SKIPENES SMEDSRUD OG SIVERT FRØSETH ROSSING ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL

I et kirurglyst laboratorium på medisinsk fakultet ved St. Olavs Hospital har omviserne problemer med å samle det lille knippet polske studenter som gjester NTNU i forbindelse med Polen-dagene. De er mer interessert i de spritinfiserte legemsdelene som dekker flere hyllemeter i det blendende rommet. Kjønnsor-ganer og hjernesnitt ligger side om side i monterne, og har fanget studentenes interesse. Deres nysgjerrighet blir likevel ikke tilfredsstilt, og arrangørene er raskt i gang med å fortelle om medisinstudiet på NTNU. Maria Baranska er en av studentene som skal fungere som bindeledd mellom NTNU og polske universiteter. Hun er imponert.

– Det er så fine omgivelser her. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange nordmenn kommer til Polen for å studere medisin. Vi har høyt nivå på utdanningen, men rammene rundt er ikke like bra, sier Maria.

På byens busstopp kunne man de siste ukene få tiden til å gå ved å lese reklame med påskriften «Kultur – Kultura. Kunnskap – Wiedza». Polske flagg vaiet over Elgeseter bro. Studentersamfundet serverte polsk mat og arrangerte temamøte om Polen, og utdanningsinstitu-sjonene overgikk seg selv i informasjonsseminarer.

«Polen 2006» var et arrangement i regi av NTNU. Skal vi tro programbladet, var målet å gi nordmenn et nytt bilde av Polen. Poenget var å illustrere landet i øst som framtida, både for bedrifter og for studenter, og samtidig vise at landet har lange kulturelle tradi-sjoner.

Maria fra Krakow er tilknyttet Erasmus-prosjektet og jobber som ambassadør i Polen for tilrettelegging av utveksling mellom NTNU og polske universitet. Maria ser prosjektet som et fint bindeledd mellom Polen og Europa for øvrig.

Hennes positive inntrykk og innstilling til Polen-dagene var nøyaktig det resultatet arrangørene ville oppnå.

Men hvorfor ble Polen valgt? Wolfgang Laschet ved Internasjonal seksjon ved NTNU har svaret:

– Polen er representativ for mulighetene i de nye EU-landene, men har i tillegg stor befolkning, lang tradisjon for universitetsutdanning, og er sterke innen flere fagfelt. Mange nobelprisvinnere kommer fra Polen.

Han mener den sterke økonomiske veksten Polen opplever er viktig.

– Landet er fullstendig undervurdert i Norge. Man hører stort sett om Polen når håndverkere kommer hit for å bli underbetalt, sier han.

– Vi ønsker derfor å sette fokus på at det eksis-terer store muligheter innen utdanning, forskning og næringsliv, i tillegg til at landet er en stor europeisk kulturnasjon. Landet satser mye på å få inn studenter, rett og slett fordi det er for få utlendinger, og arran-gerer derfor mange kurs på engelsk.

Laschet mener rekrutteringen bør gå begge veier.

– Erfaringene tilsier at polakkene er flinke faglig. NTNU må derfor være først i rekka for å få disse hit.

POLSK-NORSKE RELASJONER. Polen og Norge er omtrent like gamle som nasjonalstater. Likevel er de politiske og kulturelle forskjellene like slående som likhetene. Polen har i århundrer vært en kasteball for verdens stor-makter, mens Norge har levd relativt rolig og selvstendig i Europas periferi. Da polakkene kastet kommunis-tene på dør i 1989, var det starten på en åpning mot Vesten, noe som også innebærer en åpning mot det norske markedet. Etter at EU aksepterte Polen som medlemsland i 2004 har dette samarbeidet blitt en realitet, og norske bedrifter står nå i kø for å etablere seg i Polen.

Med NTNUs Polen-satsing ser norsk og trøndersk næringsliv sjansen til å knytte nærmere kontakter til både det polske og europeiske markedet. Midt-Norsk Handelskammer mener mulighetene for midtnorske bedrifter i Polen er svært gode.

– Det er flere grunner til at norske bedrifter satser i Polen, men de to viktigste er billig polsk arbeidskraft og nærhet til det europeiske markedet, sier adminis-terende direktør Gunn Kari Hygen i Midt-Norsk Handelskammer.

Hun mener at Polens medlemskap i EU og Norges EØS-avtale gir både Norge og Polen store fortrinn.

– Regjeringen legger veldig godt til rette for norsk næringsliv i Europa. Jeg synes de løser det politiske helt utmerket. Polen har en av de beste økonomiene i Europa, og har mange områder der samarbeid er meget hensiktsmessig. Fiskeri og maritim industri utmerker seg, hevder Hygen.

ET IMPERIALISTISK PROSJEKT. Alt er imidlertid ikke rosen-rødt i Polen, skal vi tro journalist Peter M. Johansen i Klassekampen. Det faktum at Polen opplever en økonomisk oppgang, blant annet fordi de er den største mottakeren av EU-støtte, er bare ett aspekt. På den andre siden mener Johansen at polariseringen mellom fattig og rik øker.

– Folk fra Vest-Europa har helt andre økonomiske forutsetninger enn polakker. Vestlige bedrifter flytter kapital fra land til land, etter hvor det er mest profitt å hente.

Johansen mener faren for nye EU-land ligger nettopp i at de er så økonomisk svake i forhold til de etablerte medlemmene. Det blir derfor enkelt å utnytte land som er i en overgangssituasjon, slik som Polen.

– Argumentet med at arbeidsplasser bygges opp holder heller ikke. Det som skjer er at arbeidsplasser flyttes, altså taper noen på det, sier han og fortsetter:

– Man kan si at dette er en ny form for koloni-sering.

I tillegg ser Johansen mange politiske betenkelig-heter.

[Frieri mot øst] REPORTASJE

2424

Det er ikke bare de underbetalte arbeiderne som taper, men også de som ikke er villige til å jobbe for så lav lønn. Og fortjenesten går til bedrift ene.

– Utviklingen har vært en fest for europeisk kapital, påstår Johansen.

SOLIDARITETENS ENDELIKT. – Selv mener jeg at svekkede rettigheter kan godtas i en overgangsfase for å stimu-lere utenlandske bedrift er til å etablere seg i Polen. Hvis ikke risikerer vi at de heller etablerer seg i Asia, sier Erasmus-representant Maria Baranska.

Hun og resten av studentambassadørene fortsetter omvisningen på sykehuset. I de lange desinfi serte korridorene i kjelleren får gjestene beskjed om å være forsiktige i svingene. De små portørvognene kommer raskt, og ingen har interesse av å legge polske juniorambassadører til de allerede lange norske syke-huskøene.

– Helst vil jeg jobbe med forskning i Polen, men jeg ønsker også å holde muligheten åpen for å kunne fl ytte til Vesten hvis jeg skulle ønske det, fortsetter jusstudenten.

Maria tror Polens medlemsskap i EU er positivt for de fl este unge polakker, fordi det gir en sosial mobi-litet som ikke tidligere var mulig i Polen.

– Markedet i Europa er interessant for polakker i dag. Arbeidsledigheten i Polen er veldig høy, selv om den er på vei ned. Dette skyldes både at arbeidsle-dige har tatt seg jobb i utlandet, og at internasjonale

bedrift er etablerer seg i Polen. Hun synes spørsmålet om fagorganise-

ring er viktig, men at det ikke er det viktigste å rette fokus mot i den situasjonen Polen

er i i dag.Ingjald Gaare i Fellesforbundet er

ikke enig. Han ser de negative sidene med åpne europeiske grenser, og mener fri fl yt av uorganisert arbeidskraft skaper

problemer. – Min

holdning som

– Etter de siste valgene har vi sett en markant høyredreining. Den er solid forankret, til dels med ekstreme høyrekreft er, og vi ser at liberale verdier blir motarbeidet i det polske samfunnet.

Han refererer til verdier som rettigheter for homosek-suelle, abortspørsmål og motstand mot skilsmisser.

Klassekampen-journalisten mener at initiativ som «Polen 2006» utvilsomt også kan ha positive

eff ekter.– Det er helt klart at vi har et ensidig

bilde av for eksempel polske arbeidere som kommer til Norge. Det er derfor et behov for

å løft e problemstillingen fram i lyset. Slik kan misnøye mot feil personer avverges.

Johansen mener ikke det er noe problem at polakker jobber i Norge, så lenge det skjer

på samme vilkår som for norske arbeidere. Det er ikke alltid tilfellet, verken i Norge eller i resten av Europa.

– Det er ikke til å stikke under en stol at fag-

organisasjonenes arbeid for lik lønn undergraves slik

EU-direk-t ivene er i dag.

(H) POLEN 2006: Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU taler til forsamlingen under den offi sielle åpningen i Erkebispegården. (Foto: Mari Vold)

(V) AMBASSADØRER: Polske studenter fra åtte universiteter skal være bindeledd mellom polske og norske utdanningsinstitusjoner. Derfor er de i Trondheim for å se NTNUs fasiliteter. (Foto: Magnus B. Willumsen)

[Frieri mot øst]

Befolkning: 38 536 869 (juli 2006)

BNP per innbygger: 13 300 dollar i Polen, mot 42 300 dollar i Norge.

Polens desidert viktigste handelspartner- er Tyskland.

I 2005 eksporterte Norge varer til Polen for til sammen 841 millioner dollar. Dette var en økning på 37 prosent fra året før. De to viktigste eksportvarene er fi sk og olje.

Importen var samme år på 958 millioner dollar, en økning på 23 prosent fra 2004. Jern, stål, båter og møbler er viktige importvarer.

Polen ligger på 16. plass på Norges eksportliste. Av de nye EU-land er de desidert høyest.

Kilder: Handels- og næringsdepartementet, CIA world factbook

NORGE OG POLEN

Vinnerne i polsk økonomi er uten tvil de som allerede har mye, mens de som har minst blir enda dårligere stilt.ʻ̒Forsker Kazimierz Slomczýnski om ringvirkningene av EU-medlemskap

REPORTASJE

25

REPORTASJE

fag organisert er at både lønnsnivå og sysselsetting i Norge er truet av dette.

Han mener EU har som mål å konkurrere med Japan og USA, og derfor er nødt til å øke arbeidskraf-tens fl eksibilitet. Dette innebærer lavere lønnsnivå, og en omfordeling av nasjonalprodukt. Gaare tror utvik-lingen vil gå mot amerikanske tilstander, hvor de rike blir rikere og de fattige blir fattigere. Gaare spår videre at dette også kan skje i Norge, blant annet ved å svekke velferdsstaten.

– Hvis lønnen blir lavere, blir det mer gunstig med arbeidsledighetstrygd. Resultatet av dette vil nødven-digvis være at trygden senkes, for å motivere folk til å jobbe.

Han poengterer i tillegg at denne prosessen er vanskelig å stoppe hvis den først er i gang. Proble-mene ble for alvor synlige da EU utvidet seg østover, noe som gjør det lettere å fl ytte arbeidskraft en.

Gaares holdning er likevel at polske arbeidere er velkomne hit.

– Vi tar imot dem som kolleger og kamerater, så lenge ansettelse skjer på norske betingelser. Vi vil slåss for å avsløre misbruk og overgrep, og samtidig få uten-landsk arbeidskraft til å organisere seg.

Vanskelighetene for Fellesforbundet kommer ikke bare fra Europa. Gaare mener høyrekreft er i Norge, blant annet deler av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ønsker å øke mobiliteten til arbeidskreft ene.

– Jeg tør ikke ta sjansen på at det norske systemet vil overleve dette. Jeg ser derfor mørkt på framtida, og ville tenkt meg om en ekstra gang før jeg tok utdanning innen industri eller håndverk hvis jeg var ung i dag.

PARADOKSAL VILLFARELSE. Ingjald Gaares kritikk får støtte av de polske forskerne Kazimierz Slomczýnski og Krzysztof Zagórski. De gjester Dragvoll for å holde foredrag om polske forhold. Gjennom internasjonal forskning har Slomczýnski opplevd Polen både fra innsiden og utsiden.

– Utenlandske bedrift er krever oft e at de som jobber for dem ikke skal være fagorganisert. Dette er veldig problematisk fordi det gir dårlige forhandlingsvilkår for de ansatte. Under ti prosent av polakker som er ansatt av utenlandske selskap i Polen, er fagorganisert.

Utfordringene stopper ikke der.

– Den politiske situasjonen i Polen er utrolig ustabil, eller dynamisk, som jeg liker å kalle den. Det abso-lutt viktigste politiske temaet er arbeidsledighet. Sånn har det vært lenge, og sånn vil det fortsette å være, hevder han.

I løpet av sommeren oppsto en situasjon i den polske politikken som fi kk mang en utenriksinteressert leser til å gni seg i øynene, og se på pressemeldingen fra NTB om igjen. Den polske presidenten Lech Kaczy-nski hadde nemlig utnevnt sin eneggede tvillingbror Jaroslaw, også Kaczynski, som statsminister. De repre-senterer begge partiet Lov og Rett, som utgjør den konservative høyresiden i Polen.

– Et veldig interessant aspekt ved den polske høyre-siden, er at den har sterke sosialistiske trekk økonomisk sett. Egentlig er det en paternalistisk og nasjonalistisk, og ikke, som mange tror, en markedsliberalistisk verdens-anskuelse. Det er en relativt stor grad av statlig kontroll over økonomien i Polen, dette til tross for at mellom 60 og 80 prosent av befolkningen synes at avskaff elsen av kommunismen var positivt for landet.

Forskningsresultatene viser også klare tegn på en polarisert økonomi.

– Vinnerne i polsk økonomi er uten tvil de som allerede har mye, mens de som har minst blir enda dårligere stilt.

Ifølge professor Slomczýnski har denne eff ekten blitt forsterket etter Polens inntog i EU.

FORSKNINGSFRIERI. En av de norske bedrift ene som vil utnytte mulighetene i Polen, er SINTEF. De er alle-rede godt i gang med å etablere seg der.

– Hvis vi skal tjene norsk industri best mulig må vi være til stede internasjonalt, forteller Anders Stølan.

Han er leder av SINTEF Polska, et pilotprosjekt for etablering i utlandet. Ifølge Stølan er kjøp av fors-kningstjenester i ferd med å bli globalisert, så fi rmaet

Journalist Peter M. Johansen om Polens inntog i EU

Utviklingen har vært en fest for europeisk kapital.ʻ̒

har til hensikt å være til stede der viktig spisskompe-tanse for norsk næringsliv utvikles.

– Det er fl ere grunner til at vi valgte Polen som forsøkssted. Polen er et folkerikt land med lavt bruttonasjonalprodukt, og de har derfor et stort vekst-potensial.

SINTEF har til nå bare solgt enkeltprosjekter, blant annet til USA, Brasil eller Midtøsten, i tillegg til aktiv deltakelse i EUs rammeprogrammer.

Poenget med det nye fi rmaet er å skape et mellom-ledd mellom forskning og industri, etter samme modell som moderselskapet i Norge.

– Vi har diskutert med NTNU, og funnet ut at vi vil bidra til utveksling mellom Polen og Norge. I Norge skriver mange studenter masteroppgaver i sammen-heng med våre prosjekter, og det må kunne gå an her også.

Stølan mener SINTEF Polska kan gjøre det enklere både for norske studenter i Polen og polske studenter i Norge.

Opprettelsen av fi rmaet har ikke vært uten utfor-dringer. Off entlig byråkrati er et problem for bedrift er i Polen, i tillegg til at industribedrift er ikke har tradi-sjon for å kjøpe forskningstjenester. Likevel opplever de et behov for et bindeledd mellom forskning og industri.

EN FRAMTIDSVISJON. Tilbake på St. Olavs Hospital har den polske delegasjonen fått nok av både hermetiserte norske organer og kneskålknusende turboportører. De er klare for å bevege seg videre til geologisk insti-tutt på Gløshaugen. Dagen er nemlig langt fra over for de polske juniorambassadørene. Ifølge Maria står «middag i skogen» på plakaten etter omv