lønnsutvikling for ikke-vitenskapelig personale i uh-sektoren
DESCRIPTION
Lønnsutvikling for ikke-vitenskapelig personale i UH-sektoren. Innlegg på FBF OU-seminar Bergen, 26 . april 2013 Steinar Vagstad hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Bergen. Disposisjon. Lønnsnivå Lønnsutvikling Lønnsdanning Lokale oppgjer ved UiB Tankar ?. Lønnsdanning. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Lønnsutvikling for ikke-vitenskapelig personale i UH-sektoren
Innlegg på FBF OU-seminar Bergen, 26. april 2013
Steinar Vagstadhovedtillitsvalgt ved Universitetet i Bergen
Disposisjon
• Lønnsnivå• Lønnsutvikling• Lønnsdanning• Lokale oppgjer ved UiB• Tankar?
49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 69 710
2
4
6
8
10
12
Antall årsverk på hvert lønnstrinn i lønnsspennet 1199 UNIVERSITETSBIBLIOTEKAR (LR 25) antall: 77, snitt ltr.: 60,8
52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 72 730
5
10
15
20
25
30
Antall årsverk på hvert lønnstrinn i lønnsspennet (52-84) 1077 HOVEDBIBLIOTEKAR antall: 193, snitt ltr.: 58,6
48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 630
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
Antall årsverk på hvert lønnstrinn i lønnsspennet (48-74) 1515 SPESIALBIBLIOTEKAR antall: 322, snitt ltr.: 52,7
44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 75 760
200
400
600
800
1,000
1,200
1,400
1434 RÅDGIVER antall årsverk på hvert lønnstrinn i lønnsspennet (43-72)antall: 15 141; gjennomsnitt ltr.: 55
59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 930
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1,000
1364 SENIORRÅDGIVER - antall årsverk på hvert lønnstrinn i lønnsspennet (59-96)antall: 9 689; gjennomsnitt ltr.: 66,3
52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 830
50
100
150
200
250
300
350
400
450
500
INGENIØRSTILLINGER - antall årsverk på hvert lønnstrinn1087 OVERINGENIØR (52-82); antall: 4 690; gjennomsnitt ltr.: 58,4
1181 SENIORINGENIØR (57-92); antall: 3 159; gjennomsnitt ltr.: 65,5
1087 OVERINGENIØR 1181 SENIORINGENIØR
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 201220,000
25,000
30,000
35,000
40,000
45,000
50,000
55,000
60,000
65,000
Gjennomsnittlig månedslønn for utvalgte stillinger i statlig UH-sektor
Professor
Høgskolelektor
Universitetslektor
Førsteamanuensis
Førstelektor
Forsker
Postdoktor
Stipendiat
Seniorrådgiver
Seniorkonsulent
Rådgiver
Hovedbibliotekar
Spesialbibliotekar
Kilde: SSB
Lønnsdanning
• Frontfagmodellen– «Industrien bestemmer ramma»– Stat får samme ramma, kan påverke fordelinga innan ramma
• Problem– stat ser ut til å få «litt mindre» enn frontfaga– Er det rett å samanlikne Forskerforbundet med
industriarbeidarar?– Statleg lønnssamanklemming
• Fordelaktig for lågtlønna• Høgtlønna sakkar etter ift. privat sektor
Lokale forhandlingar ved UiB
• 2.3.3 oppgjørene er en fast pott bestemt i sentrale oppgjør. Det en ansatt får, mister en annen. Individuell bedømmelse av funksjonsnivå i jobben. Mest lønnsjustering, noe kodeskift.
• 2.3.4 lønnstillegg for endrede arbeidsoppgaver, ikke for godt arbeid med opprinnelige oppgaver. Mye kodeskift.
Gangen i oppgjøret
• Potten deles i underpotter• Vitenskapelig 63% -- TAB 37% (etter
lønnsmasse)• Kvinneføring – minst 44%• Deles også etter fakultet og andre
forhandlingssteder etter lønnsmasse.• 17 underpotter, f. eks. administrative HF
Forskerforbundets rolle
• Passe-på rollen. Er du foreslått av UiB, skal du ikke falle ut. Andre foreninger og uorganiserte får ta støyten ved nedkorting til 100%.
• Korrektivrollen. Noen som ikke er foreslått, kan være gode på noe, dårlig på annet – hvordan skal dette avveies?
• Av dem som får lønnstillegg er ca 10% bare foreslått av oss. 10% av 110% listen faller ut. Noen får bare ett trinn.
Vitenskapelige vs TAB forhandlinger
• Vitenskapelige forhandlinger:– Vanskelig å finne en sammenlignbar markedslønn– Korrektivrollen viktig, f eks mye forskning/lite
delaktig i instituttets indre liv
• Administrative forhandlinger– Finnes ofte et markedsnivå– Vanskeligere å slå i bordet med en objektiv CV,
som f eks en publikasjonsliste– På administrativ side kan passe-på rollen være noe
viktigere enn på vitenskapelig rolle, siden korrektiv rollen er vanskeligere
‘Temaer’
• I tillegg til individvurderinger, går FUB inn i forhandlingene med fokus på temaer.
• Eksempler:• Professorer under reell minstelønn• Pensjonister• Sammenligning på tvers av fakulteter• Sammenligning indre/ytre etat på TAB-siden• Flinke postdoker
Resultat – alle FUBDobbeltkrav Enkeltkrav UiB Enkeltkrav FUB Sum
Sum 230 171 182 583
Fikk 221 133 47 401
Fikk ikke 9 38 135 182
Resultat – alle FUB
• Av ‘de involverte’ fikk 69% tillegg.• Halvparten av medlemmene stilte ikke til
startstreken.• Av medlemmene fikk ca 35% tillegg.• Av dem med en viss prioritering fra
arbeidsgiver (110), falt 47 ut. 47 helt uten prioritering kom inn på FUB-initiativ. (11,7% av dem som fikk)
Resultat – TAB Dobbeltkrav Enkeltkrav UiB Enkeltkrav FUB Sum
Sum 50 20 40 110
Fikk 47 18 12 77
Fikk ikke 3 2 28 33
Resultat – TAB
• Vi har 168 TAB-medlemmer, 125 administrative.
• 46% av TAB medlemmer fikk, langt mer enn på vitenskapelig side.
Antall lønnstrinn
• På de fleste forhandlingsstedene ble det i gjennomsnitt gitt noe under to trinn. Noe større tillegg på matnat og litt større blant TAB enn VIT (i antall trinn).
• FUB er enige i at dette spres tynt utover. Er du flink over tid, kan du få flere år på rad.
Kommentarer
• Forhandlingssystemet gir arbeidsgiver mye innflytelse, mens vi har en korrektivrolle mer enn rolle som likeverdig partner.
• FUB er redd for å endre opplegget, siden vi kommer ganske godt ut – spesielt på administrativ side. Arbeidsgiver assosierer seg med ‘våre adm.’