nettbasert veiledningstjeneste om - · pdf fileknyttet til opphavsrett, deling og bruk av...

Nettbasert veiledningstjeneste om opphavsrett for utdanningssektoren Forslag fra en arbeidsgruppe nedsatt av Norgesuniversitetet, om etablering av en nasjonal, nettbasert veiledningstjeneste om opphavsrettslige problemstillinger i forbindelse med produksjon og bruk av digitale læringsressurser i utdanningssektoren.

Desember 2010

Nettbasert veiledningstjeneste om opphavsrett for utdanningssektoren Rapport fra Norgesuniversitetets arbeidsgruppe

2


3

Innhold Sammendrag ........................................................................................................................ 5 1. Innledning ................................................................................................................... 6

1.1. Bakgrunn ............................................................................................................... 6 1.2. Arbeidsgruppas sammensetning og mandat ...................................................... 6 1.3. Del Rett (beta) ....................................................................................................... 7 1.4. Avgrensninger ....................................................................................................... 8

2. Behov for en tjeneste .................................................................................................. 9 3. Innhold, funksjonalitet og redaksjon ....................................................................... 12 4. Målgrupper ................................................................................................................. 15 5. Organisering og eierskap ........................................................................................... 16

5.1. Organisering ........................................................................................................ 16 5.2. Tilknytningsform ................................................................................................. 18

5.2.1. Et av de større lærestedene som eier .......................................................... 19 5.2.2. Norgesuniversitetet ..................................................................................... 20 5.2.3. Uninett ......................................................................................................... 20 5.2.4. IKT‐senteret .................................................................................................. 21 5.2.5. Sameierskap Norgesuniversitetet og IKT‐senteret .................................... 21

6. Økonomi ..................................................................................................................... 22 7. Avslutning................................................................................................................... 25 Vedlegg 1 ............................................................................................................................. 27 Vedlegg 2 ............................................................................................................................ 33


4


5

Sammendrag Denne rapporten er resultatet av arbeidet i en arbeidsgruppe nedsatt av Norgesuniversitetet, med det siktemål å planlegge en nettbasert veiledningstjeneste om opphavsrett for utdanningssektorens brukere. Det er avdekket et behov for veiledning blant forelesere og lærere i sektoren. Samtidig som det er uvisst hva institusjonene mener om dette behovet, er det et faktum at mange institusjoner på dette området mangler egne informasjonstiltak til de ansatte. Gruppa innstiller derfor på at det bør etableres en nettbasert veiledningstjeneste om opphavsrett – målrettet for utdanningssektoren. Tjenesten bør kunne gi svar på konkrete spørsmål knyttet til opphavsrett, deling og bruk av digitale læringsressurser. I tillegg til å ha utredet tenkelige løsninger for en slik tjeneste, har arbeidsgruppa bistått Norgesuniversitetet i arbeidet med å etablere pilottjenesten DelRett(beta). Piloten demonstrerer noe av det gruppa mener en veiledningstjeneste bør omfatte. Forslaget innebærer at en veiledningstjeneste opprettes – i første omgang som et tidsavgrenset prosjekt (for forslagsvis 4 år) som evalueres etter to år. Det er ikke konkludert på om tjenesten bør være et samarbeid mellom høyere utdanning og grunnopplæringen, eller om det bør etableres to separate tjenester. Mye taler for en felles tjeneste, men gruppa mener Norgesuniversitetet må innhente sektorens synspunkter i dette spørsmålet. Rapportens kapittel 1 gir bakgrunn og mandat for gruppa, og de tematiske og andre avgrensninger som er gjort. Deretter (kap. 2) redegjøres mer inngående for behovet for en veiledningstjeneste om opphavsrett, deling og gjenbruk av digitale læringsressurser. Det vises til tidligere utredninger og drøftinger av behov og nytte av slik veiledning, og det pekes på tilsvarende tjenester internasjonalt. Kapittel 3 beskriver kortfattet hvordan arbeidsgruppa ser for seg en veiledningstjeneste, med innhold, funksjonalitet og redaksjonelle oppgaver. I kapittel 4 ser vi nærmere på de aktuelle målgrupper for tjenesten, og hvordan ulike behov kan håndteres. Herunder drøftes også spørsmålet om felles tjeneste for UH‐sektoren og grunnopplæringen eller to separate tjenester. Kapittel 5 drøfter to viktige forhold. Det første er spørsmålet om hvordan det faglig‐redaksjonelle arbeidet med en veiledningstjeneste best kan organiseres; med hjelp av sektorens egne kompetanseressurser innen opphavsrett eller gjennom kjøp av advokattjenester i markedet – eller begge deler. For det annet drøftes fordeler og ulemper for alternative tilknytningsformer. Et aktuelt alternativ er å legge tjenesten til Norgesuniversitetet eller Senter for IKT i utdanningen, eventuelt til de to i samarbeid. Et annet alternativ kan være å legge tjenesten til et av de store universitetene. Også andre modeller kan vurderes. I kapittel 6 gis en vurdering av dimensjonering og kostnader for etablering og drift av en tjeneste, og det er satt opp et tentativt budsjett. Som en del av arbeidet har arbeidsgruppa vurdert noen eksisterende, nettbaserte veiledningstjenester internasjonalt – inkludert deres dimensjonering, tematiske avgrensning, redaksjonelle bemanning etc. Vedlegg 1 gjengir en oversikt over de tjenester vi har sett på. Vedlegg 2 gir en mer detaljert beskrivelse av den tjenesten arbeidsgruppa ser for seg, og som kan tjene som utgangspunkt for en kravspesifikasjon for utviklingen av en eventuell ny tjeneste.


6

1. Innledning

1.1. Bakgrunn Bruk av digitalt materiale og digital publisering av læremidler aktualiserer behov for mer kunnskap om opphavsrettslige forhold, lover og regler – og hvordan disse bør tolkes og anvendes. Opptak, publisering og visning av film, publisering av undervisningsmateriale på internett eller i LMSer, og bruk av ulike typer digitalt materiale medfører ofte et behov for kunnskap om åndsverkloven, om de avtaler som gjelder i forhold til rettighetshavere, og om undervisingsinstitusjonenes rettighetspolitikk ovenfor de ansatte. Det finnes i dag ingen tilfredsstillende samlet kanal for all denne type informasjon. En arbeidsgruppe med representanter for sentrale aktører i sektoren, nedsatt av Norgesuniversitetet, har utredet muligheten for å etablere en nasjonal veiledningstjeneste om opphavsrett i utdanningssektoren. Arbeidsgruppa har lagt til grunn at det er tilstrekkelig belegg for at praktikere i utdanningssektoren har behov for veiledning innen temaer som har med opphavsrett og deling å gjøre. Arbeidsgruppa har således tatt utgangspunkt i et kunnskapsbehov blant undervisere – og har utredet hvordan en tjeneste kan se ut og hvilke alternative løsninger som kan være aktuelle. Det antas at den videre behandling av utredningen vil bidra til å avklare det faktiske behov for en tjeneste, og hvilke synspunkter sektorens aktører har på innhold i og organisering av en slik tjeneste. Norgesuniversitetet1 er Kunnskapsdepartementets organ for å fremme fleksibel og teknologistøttet utdanning. I Norgesuniversitetets mandat inngår spredning av kunnskap som et viktig virkemiddel.

1.2. Arbeidsgruppas sammensetning og mandat Arbeidsgruppa har bestått av:

Jens Breivik, seniorrådgiver – Norgesuniversitetet (leder av gruppa)

Eva Gjerdrum, direktør – Norgesuniversitetet

Torbjørn D. Moe, seniorrådgiver – Senter for IKT i utdanningen

Jon Lanestedt, seksjonsleder – Universitetet i Oslo

Ingrid Melve, teknisk direktør – Uninett

Sigrid Tollefsen, seniorrådgiver – Universitets‐ og høgskolerådet (UHR), sekretær for UHRs administrasjonsutvalg

Jens Uwe Korten, prorektor – Høgskolen i Lillehammer, nestleder Norgesuniversitetets styre

Morten Øien, juridisk seniorrådgiver – NTNU2 Gjermund Lanestedt, Lanestedt Consulting har vært sekretær for gruppa og har ført det foreliggende dokument i pennen.

1 http://norgesuniversitetet.no/ 2 Morten Øien trakk seg fra arbeidsgruppa i juni 2010


7

Mandatet fra Norgesuniversitetet har vært:

1. Bistå Norgesuniversitetet med å opprette en pilot for en veiledningstjeneste om opphavsrett, gjennom innspill til innhold og tilpasning til målgruppas behov.

2. Legge fram konkrete planer for drift av en slik veiledningstjeneste fra 2011, herunder vurderinger av hvordan en slik tjeneste kan være utformet og bygget opp, organisatorisk tilknyttet og finansieres.

3. Vurdere om det er hensiktsmessig med en felles veiledningstjeneste for hele utdanningssektoren

4. Sørge for at relevante aktører er informert om planene for en veiledningstjeneste om opphavsrett, og så langt mulig støtter opp om dette arbeidet.

Med utgangspunkt i mandatet har arbeidsgruppa vurdert ulike forhold knyttet til etableringen av en nettbasert, nasjonal veiledningstjeneste om opphavrett, herunder hvordan en tjeneste kan organiseres. Gruppa har i perioden april‐november 2010 hatt til sammen 6 møter (fysiske og nett‐møter), og deler av gruppa har dessuten hatt møter med Universitets‐ og høgskolerådet og Senter for IKT i utdanningen. Selv om arbeidsgruppas medlemmer har ivaretatt noe av den nødvendige forankring i sektoren, og det har vært et samarbeid med UiOs studieadministrasjon om tekstbidrag til Norgesuniversitetets pilottjeneste (se nedenfor), er det gjennom den videre oppfølging av denne rapporten behov for flere innspill og kommentarer fra sektorens aktører.

1.3. Del Rett (beta) I slutten av september 2010 lanserte Norgesuniversitetet en pilot for en veiledningstjeneste (se norgesuniversitetet.no/delrett). Denne piloten demonstrerer etter arbeidsgruppas syn noe av den aktuelle funksjonaliteten og innholdet for en veiledningstjeneste. Kjernen i piloten er en svartjeneste, hvor et eksternt advokatmiljø fortløpende besvarer brukernes spørsmål i samråd med en liten redaksjon. Nye spørsmålsstillinger og deres besvarelser tilrettelegges for publisering, og legges ut som en del av en FAQ (”frequently answered questions”). Piloten har fått positive tilbakemeldinger, og det er kommet inn flere spørsmål til tjenesten. I tillegg til å gi tidlig nytte og praktiske erfaringer, antar vi at piloten også vil bidra til å avdekke nye brukerbehov. Disse kan utnyttes i utformingen av en fullverdig tjeneste.


8

1.4. Avgrensninger Det er et overordnet mål at økt bruk av digitale ressurser i undervisningen skal skje innenfor rammen av den politikk og de lover og retningslinjer som foreligger og som har relevans for dette. Sentralt i en god veiledning på området er en klargjørende framstilling av åndsverkloven med forskrifter. En veiledningstjeneste bør fokusere på opphavsrettslige forhold knyttet til utvikling, deling og bruk av digitale læringsressurser, og om å gi råd om hvordan det kan tilrettelegges for lovlig deling og gjenbruk.

Norgesuniversitetets pilot DelRett (Beta).

Avtalene mellom utdanningssektoren og rettighetsorganisasjonene hører naturlig inn under tjenestens faglige innhold. Sentralt står Kopinor‐avtalen, men også avtalene med BONO (billedkunst) og Norwaco (radio‐ og TV‐opptak) er aktuelle. På tross av at rettighetsorganisasjonene selv har gode og informative nettsider om de respektive avtaleregimene, er det behov for samlet og lettere tilgjengelig informasjon ‐ og et sted å rette spørsmål ‐ om disse avtalene. En veiledningstjeneste skal naturligvis ikke være en part i forhandlinger om disse avtalene, men forholde seg lojalt til de avtaler som er inngått mellom rettighetshaverorganisasjonene og utdanningssektorens aktører.


9

Utdanningsinstitusjonene har ulike policies knyttet til forvaltning av rettigheter til ansattes undervisningsmateriale, og den ansattes rettigheter kan reguleres gjennom arbeidsavtalene. En veiledningstjeneste bør reflektere de faktiske forhold som råder på dette området, men begrense seg til å gjøre brukeren oppmerksom på status, hvilke typer policies som kan foreligge, de prosesser som eventuelt er på gang, og for øvrig henvise videre til institusjonenes egne nettsider og informasjonskilder på området. Tjenesten kan eventuelt lenke opp institusjonenes standard arbeids‐ og publiseringsavtaler, og andre ressurser (utredninger, policydokumenter, avtalemaler og lignende) som kan ha interesse for brukerne. Redaksjonelt skal en fellestjeneste naturligvis være nøytral og lojal mot den lokale rettighetspolitikk som foreligger. Vi ser det også som et redaksjonelt ansvar å moderere diskusjonsfora og spørsmål‐og‐svar‐tjenestene slik at disse ikke benyttes til utilbørlig kritikk av enkeltinstitusjoners rettighetspolicies eller forhold knyttet til arbeidet med slike. Mange av utfordringene kan være sammensatte og knyttet til forhold som juridisk sett faller inn under flere ulike lovverk. For praktikere vil det i den konkrete brukssituasjonen ofte være nokså likegyldig om det er opphavsrettslige eller personvernmessige forhold som gjør anvendelsen av en ressurs vanskelig. Brukerne må derfor også kunne stille spørsmål som går utenfor det rent opphavsrettslige – for eksempel knyttet til personvernhensyn, opplæringsloven eller Open Access (tilgang til forskningspublikasjoner og –data), uten å bli avvist. Tjenesten bør i slike tilfeller forsøke å gi svar, men uten nødvendigvis å gå i dybden. Dette gjelder særlig når det er praktisk mulig å henvise til andre autoritative kilder til informasjon. Personvernskolen.no, Dubestemmer.no, Clara.no og openaccess.no er eksempler på slike autoritative kilder til informasjon på tilgrensende områder.

2. Behov for en tjeneste I undervisningssektoren er det et uomtvistelig behov for å utvikle, dele og gjenbruke digitale læringsressurser. Arbeidsgruppa mener at det fra tidligere konferanser og utredninger også er belegg for å fastslå at det er et behov for veiledning om de lover og regler som gjelder for slik deling og gjenbruk. For den jevne underviser er opphavsrett, produksjon, bruk og deling av digitale læremidler i det hele tatt et uoversiktlig område. Usikkerhet og manglende innsikt på området er antagelig et viktig hinder for deling og gjenbruk, og for effektivt å kunne dra nytte av digitale hjelpemidler og digitale læringsressurser i undervisningen. Bruken av digitale læremidler er etter hvert betydelig på alle utdanningsnivåer. De nye læreplanene bringer digitale læremidler og kompetanse i bruk av digitale ressurser inn i skolen. Innen høyere utdanning foregår undervisningen i stadig større grad med bruk av digitale verktøy og med digitalt innhold. Vi ser at nye teknologier for deling og samhandling bidrar til langt større grad av gjenbruk enn tidligere. I forbindelse med forarbeidene til UHRs avtale med Kopinor ble det i 2008 foretatt en omfattende intervjuundersøkelse (Rambøll3) blant institusjonene. I konklusjonen fra denne undersøkelsen påpekes det at behovet for å bruke digitalt materiale er stort, men at tilgjengeligheten er begrenset: ”Digitalt materiale brukes i betydelig grad i høyere

3http://www.uhr.no/documents/sluttrapport_sept_08.pdf


10

utdanning, og særlig innenfor undervisning … Det er behov for en betydelig forenkling av tilgangen til digitalt lærestoff”. Forenklet tilgang vil ikke bare handle om muligheten for på enklere vis å gjenbruke publisert materiale, men kan også om enkel tilgang til kunnskap om hva som er lov og mulig å gjøre – og hva som ikke er det. Behovet for en veiledningstjeneste er beskrevet i flere tidligere rapporter og utredninger. Kunnskapsdepartementets Program for digital kompetanse 2004‐20084 tilkjennega ambisiøse målsetninger for bruk av digitale læringsressurser, og når det gjaldt nødvendigheten av kompetanse i sektoren for å ”etterspørre, utnytte og være medutvikler av digitale læringsressurser”. Seminaret Deling av digitale læringsressurser og samarbeidsforum om læringsteknologi i universitets‐ og høyskolesektoren5 i november 2007 pekte på behovet for mer kunnskap om juridiske forhold knyttet til utvikling, bruk og deling av digitalt undervisningsmateriale. Marit Synnevåg forfattet i mai 2008 rapporten Deling av digitale læringsressurser i høyere utdanning6 som inngår i Norgesuniversitetets skriftserie. Rapporten er en caseanalyse som beskriver utvalgte eksempler på deling og utvikling av digitale læringsressurser. I rapportens anbefalinger pekes det på behovet for lett tilgjengelig informasjon om opphavsrett. Hallgerd Benan (USIT, Universitetet i Oslo) utarbeidet i september 2008 et problemnotat UH‐institusjonene og digitale læremiddel7 for Samordningsgruppen for nettsteder i utdanningen (SANU), som beskriver behov for kunnskap om opphavsrett og undervisning. Et forslag i notatet er at det burde arrangeres en konferanse – et forslag som etter hvert ble til Norgesuniversitetets konferanse i oktober 2009 (se nedenfor). Under nettverksuniversitetets konferanse Deling og samarbeid på nett8, mars 2009 ble det under programposten Om opphavsrett og deling av digitale læringsressurser ‐ Innlegg og diskusjon med representanter for sentrale aktører pekt på behov for lettere tilgang til informasjon om opphavsrett. Behovene for veiledning er også dokumentert i Notat om juridiske rådgivnings‐ og støttetjenester av Marit Synnevåg for Norgesuniversitetet9 i juli 2009. Notatet beskriver noen utvalgte veiledningstjenester i andre land og gir en kort beskrivelse av noen UH‐institusjoners arbeid med deling av digitale læringsressurser. Videre har Synnevåg også utarbeidet et notat om grunnopplæringens behov for Utdanning.no høsten 200910, og tilsvarende beskrevet behovene i UH‐sektoren i notatet Oppsummering fra workshop 29.10. 2009 av Marit Synnevåg for Norgesuniversitetet11. Konferansen Med rett til å dele12 i oktober 2009, som hadde deling og gjenbruk av digitale læringsressurser som fokus, vakte en formidabel interesse. Dette kan i seg selv oppfattes som et uttrykk for interesse og kunnskapsbehov om opphavsrett og undervisning.

4http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/ryddemappe/kd/norsk/tema/utdanning/ikt/pfdk‐program‐for‐digital‐kompetanse‐2004.html?id=414840 5http://norgesuniversitetet.no/filearchive/Rapport‐DLR‐laringsteknologi.pdf 6 http://norgesuniversitetet.no/files/filearchive/NUV‐skrift‐nr1‐2008.pdf 7https://bak.utdanning.no/wiki/images/e/e2/Lareremiddel%29.pdf 8http://www.nvu.no/konferanse_2009.php 9http://norgesuniversitetet.no/files/Kartlegging%20av%20juridske%20r%C3%A5dginginstjenester%20og%20deling%20av%20DLR.pdf 10https://bak.utdanning.no/wiki/images/9/96/Opphavsrett_og_deling_av_digitale_ressurser_grol.pdf 11http://norgesuniversitetet.no/files/Workshop_29_okt_2009_‐_oppsummering.pdf 12http://delrett.net


11

Internasjonalt er behovet også kjent. I OECD/CERI‐rapporten Giving Knowledge for Free: The Emergence of Open Educational Resources13 pekes det i kap. 5 Copyright and Open Licences på viktigheten av god informasjon om opphavrettslige spørsmål, blant annet knyttet til fribrukslisenser.

Veiledningstjenester som ligner den arbeidsgruppa her foreslår finnes også i andre land, herunder i Danmark (E‐læring og jura), Storbritannia (JISC Legal og Web 2.0 Rights), Sverige (Kolla Källan) og Nederland (SURF). I vedlegg 1 gjengis mer informasjon fra en mindre kartlegging arbeidsgruppa har forestått. At land som vi ofte sammenligner oss med også har veiledningstjenester rettet mot det samme behovet og målgrupper, tør indikere at det foreligger reelle behov for slik veiledning.

Et sentralt budskap i de vurderinger som er gjort til nå er at det er behov for enklere tilgjengelig informasjon om lovverket, og at sektorens brukere trenger hjelp til å tolke dette lovverket slik at man vet hva som er lovlig og mulig. Vi vil i denne sammenheng også peke på at universitetene og høgskolene arbeider med å utarbeide rettighetspolitikk og retningslinjer ovenfor egne ansatte, jfr. blant annet utredningen om opphavsrett ved Universitetet i Oslo (Sejersted II‐utvalget)14 og UiBs arbeid15 med tilsvarende. Vi er således kjent med det arbeid som pågår, selv om vi ikke har vært i direkte kontakt med institusjonene i denne sammenheng. En årsak til at feltet er komplisert, er at det gjelder spesielle regler i forskjellige kontekster, medier og kanaler. Både teknologi, behov og øvrige premisser er i stadig endring. Økt interesse for nye tjenester som video streaming (av forelesninger), sosiale medier og andre formidlingskanaler aktualiserer behovet for kunnskap blant forelesere og undervisningspersonale. Vi har et klart inntrykk av at en del utdanningsinstitusjoner og skoleeiere hver for seg veileder sine ansatte og studenter. Samlet sett vil dette naturligvis være ressurskrevende, all den tid mye av veiledningen nødvendigvis har det samme innholdet. Vi er også kjent med at omfanget og kvaliteten på de veiledningstiltak som er iverksatt varierer. De fleste skoler innen grunnopplæringen og en del UH‐institusjoner mangler helt veiledning. Veiledningsbehovet vedrører både områder hvor lov‐ og avtaleverk er klart – men hvor det er ressurskrevende å sette seg inn i dette, og mer komplekse spørsmål knyttet til opphavsrett. Det er behov for tilgang til autorisert og lettfattelig informasjon om så vel muligheter som begrensninger. Formålet med en nasjonal veiledningstjeneste bør være å gi faglig god rettledning innen opphavsrett til alle de som utvikler og bruker digitale læremidler i undervisningsøyemed, og som i dag ikke har slik tilgang til rettledning. Arbeidsgruppa ser altså behovet for veiledning særlig i et praktikerperspektiv. Innenfor rammen av denne utredningen har det ikke vært tilstrekkelig kontakt mot utdanningsinstitusjonene til at vi kan si at vi kjenner deres syn på hvor omfattende dette behovet er. Den pilot som Norgesuniversitetet har etablert, er kun en kortsiktig løsning.

13http://www.oecd.org/dataoecd/35/7/38654317.pdf 14http://www.usit.uio.no/it‐dir/uif/sejersted‐2.pdf 15http://www.uib.no/ust/dokumenter/saklister/2008/06‐12/2008‐063.pdf og http://www.uib.no/filearchive/‐262762‐1‐.pdf


12

Den er sikret finansiering for 2011, og det er etablert en mindre redaksjon for tjenesten. Piloten er imidlertid ikke en bærekraftig løsning på sikt, og bør avløses av en tjeneste med en endelig og hensiktsmessig dimensjonering, organisering og finansiering. Den tjeneste arbeidsgruppa ser for seg, bør etableres for en tidshorisont på 4 år. Det er ikke mulig å spå hvilket behov sektorens brukere har for en veiledningstjeneste på lengre sikt enn dette. Forhåpentligvis vil behovet over tid bli betydelig mindre enn det vi ser i dag. Arbeidsgruppa er av den oppfatning at det vil være fornuftig å evaluere tjenesten etter to år, herunder også vurdere endringer i behov og hvilke implikasjoner dette bør få for innhold, dimensjonering og tidshorisont for tjenesten.

3. Innhold, funksjonalitet og redaksjon Arbeidsgruppa har drøftet hvilke typer innhold og funksjoner en fullverdig tjeneste kan omfatte, i lys av de behov vi mener er identifisert blant praktikere i sektoren. Et utgangspunkt er at de opphavsrettslige problemstillingene er hovedfokus, men også andre, tilstøtende juridiske temaer er relevante. En veiledningstjeneste må gi en lettfattelig framstilling av de aktuelle tema. Her skal man enkelt få svar på hva som er lov og hva som ikke er lov å gjøre når det gjelder opphavsrett og bruk av ulike typer digitale læringsressurser.

En veiledningstjeneste bør gi rettledning om opphavsrettslige problemstillinger rundt produksjon, bruk og gjenbruk av digitale læringsressurser i undervisningen, og som en del av dette gi brukerne svar på konkrete spørsmål de stiller. Tjenesten bør dels tillate navigering i forholdsvis statisk materiale om opphavsrett, regler, avtaler med rettighetsorganisasjoner etc, dels ha en spørsmål‐og‐svar‐tjeneste hvor brukerne kan sende inn sitt spørsmål på en enkelt skjemaløsning. De spørsmål som besvares kan så gi opphav til en FAQ (”frequently answered questions”) som tilrettelegger relevante og ”vanlige” spørsmål og svar på en pedagogisk/journalistisk måte. Denne funksjonaliteten er også til stede i Norgesuniversitetets pilot DelRett(Beta). Tjenesten bør videre ha lenker til ulike ressurser som er relevante i sammenhengen, herunder lenker til policies, avtaler, nettsteder med tilstøtende tematikk, samt nettsider som lenker opp konkrete opphavsrettslig klarerte ressurser. En fullverdig veiledningstjeneste bør også ha funksjonalitet for dialog brukere i mellom (chat, diskusjonsforum eller lignende). Det er dessuten mulig å se for seg en tjeneste som også omfatter ordlister, hendelseskalender, forslagskasse og relevant nyhetsstoff. Arbeidsgruppa har imidlertid vurdert denne type innhold som mindre prioritert, men som en mulig utvidelse dersom det etterspørres av brukerne. Det faste stoffet i materialet bør tagges (merkes) tematisk for eksempel til type medium (tekst, bilder, video) slik at brukeren lett kan søke fram eller navigere i relevant materiale. Løsningen bør også tillate en rollebasert inngang, slik at man kan gå inn ulike ”innganger” i materialet (f eks skille mellom UH og grunnopplæring, så fremt det etableres en felles tjeneste). Dette forutsetter i så fall at materialet også tagges etter utdanningsnivå, og at det legges opp til separate fora for brukerdialog.


13

En veiledningstjeneste kan også – slik man ser eksempler på fra tilsvarende tjenester i andre land – utvides til også å omfatte mer utadrettet virksomhet, slik som seminarer/konferanser, kursaktivitet etc. Dette vil imidlertid kreve adskillig større ressurser, og er ikke en del av det arbeidsgruppa foreslår i første omgang. Den tekniske løsningen må teknisk sett gi muligheter for en smidig dialog mellom bruker og redaksjon (asynkron, kontaktskjema), mellom redaksjon og ekspertpanel, og også ha funksjonalitet for redaksjonens vedlikehold av alt materialet, moderering av brukergenererte sider etc. Tjenesten slik arbeidsgruppa har tenkt seg den, vil forutsette redaksjonell arbeidsinnsats når det gjelder å: ‐ sortere og vidererute spørsmål, ‐ tilrettelegge ekspertpanelets svar for publisering, ‐ klassifisere/tagge (ny) informasjon, ‐ oppdatere omtaler av avtaler, policies etc., ‐ egenprodusere noe innhold, ‐ moderere diskusjoner og brukerinnlegg I tillegg til tilgangen til et opphavsrettslig ekspertpanel er det denne redaksjonelle innsatsen som vil bli veiledningstjenestens substans. Redaksjonen skal egenprodusere noe innhold, og vedlikeholde dette. En del av innholdet vil imidlertid være eksternt produsert, spesifikt utviklet for å integreres i tjenesten. Redaksjonen må også kvalitetssikre dette innholdet, tilpasse det pedagogisk og teknisk, og forvalte avtaler med de aktuelle bidragsytere. Hva som produseres av redaksjonen og hva som kjøpes inn eller framskaffes via andre kanaler, er i hovedsak et praktisk spørsmål som bør kunne håndteres når redaksjonen og den aktuelle kompetansen er på plass. En tjeneste vil også omfatte brukergenerert innhold (f eks diskusjonsforum). Det er en redaksjonell oppgave å redigere og moderere dette slik at det kommer til mest mulig nytte for tredjepart. Redaksjonen må kunne gå inn og kommentere og eventuelt stoppe diskusjonstråder eller enkeltkommentarer som er støtende eller som på annet vis er egnet til å forvirre, skape konflikt eller trekke hele tjenesten i diskreditt. Det er viktig at en tjeneste er teknisk robust. Kort tids nedetid kan ødelegge for interessen for tjenesten. Redaksjonen må med andre ord overvåke tjenestens tilgjengelighet og være i stand til å reagere med de nødvendige tiltak dersom tjenesten går ned. Videre er det en redaksjonell oppgave å sørge for at tjenesten oppfyller de mer spesifikke ytelsesnivåer som er annonsert og de forventninger som er skapt – herunder at faglige spørsmål innenfor tjenestens nedslagsfelt skal besvares innen en gitt tidsfrist. Det samme gjelder mer ordinære redaksjonsoppgaver slik som å sikre den faglige kvaliteten, for eksempel slik at spørsmål og svar i en FAQ faktisk dekker de vanligste brukerbehov. Det er vanskelig å vite hvordan etterspørselen etter tjenestens ekspertpanel vil kunne utvikle seg. Det bør derfor bygges inn den nødvendige fleksibilitet i de avtaler som inngås og de svargarantier som etableres. En velfungerende tjeneste vil forutsette hensiktsmessige tekniske verktøy bl.a. for å publisere innhold, fange opp brukerhenvendelser, logge aktiviteter etc. Videre må


14

rutinene rundt tjenesten være hensiktsmessig utformet og ikke minst tilstrekkelig bemannet og dimensjonert for at kvaliteten skal opprettholdes. Det må være mulig å reagere på brukerhenvendelser tilstrekkelig raskt. Eventuelle behov for å endre det faglige innholdet i tjenesten må kunne håndteres effektivt. En veiledningstjeneste innen et fagområde som utvikles svært raskt kan ikke være avhengig av at redaksjonen ”samler opp” innkomne spørsmål over et langt tidsrom. Loves brukerne svar på henvendelser innen 3 dager, må tjenesten i praksis være bemannet og organisert slik at spørsmål håndteres eller rutes videre på daglig basis. Norgesuniversitetets pilot DelRett(Beta) inneholder en del materiale som kan være et startpunkt for en tjeneste. Pilotens beskrivelse av grunnleggende opphavsrettslige forhold er i hovedsak utviklet av Gry Anita Hemsing ved Studieavdelingen ved Universitetet i Oslo. En del ”nyttige tips” er utarbeidet av Norgesuniversitetet og et tyvetall spørsmål og svar er bearbeidet av Norgesuniversitetet og advokatfirmaet Wikborg Rein (WR). For å vinne erfaringer med en synkron spørsmål‐og‐svar‐tjeneste, ble det i forbindelse med lanseringen av piloten også organisert en svar‐beredskap hvor de tilstedeværende kunne sende inn ytterligere spørsmål og få svar umiddelbart fra WRs advokater. En tidlig erfaring fra piloten tilsier at de langt fleste henvendelsene vil omhandle helt ”vanlige”, enkle problemstillinger, selv om det innimellom også kommer henvendelser som fordrer en mer dyptgående innsats fra advokatenes side. Dette vitner om noen grunnleggende kommunikasjonsutfordringer i sektoren; hvordan formidles denne type grunnleggende instrumentelle kunnskaper til ansatte i sektoren, og hvordan utveksles god praksis mellom ansatte? Utover dette er det foreløpig for tidlig å trekke opp konkrete erfaringer fra piloten. Uansett hvilke erfaringer en kan trekke fra piloten, og hvilket materiale som kan gjenbrukes, må en eventuell tjeneste teknisk sett likevel etableres fra grunnen av – med en teknologi og et innhold som er robust for den omfattende bruk man kan forvente. Det bør etableres en prosjektorganisasjon under ledelse av den eller de virksomheter som skal ha eierskap til tjenesten. Fra det tidspunkt en tjeneste eventuelt er besluttet og ansvaret for etableringen er plassert, bør pilotløsningen og dens innhold overdras fra Norgesuniversitetet til den aktuelle virksomheten, dersom dette blir en annen enn Norgesuniversitetet. Utviklingsprosjektet bør antagelig også knytte til seg ekstern konsulenthjelp for å sikre tilstrekkelig framdrift og kompetent oppfølging av de anskaffelses‐ og utviklingsprosesser som må til. Etter arbeidsgruppas syn kan ”merkevare”‐navnet DelRett med fordel videreføres fra pilot til permanent tjeneste. Arbeidsgruppa foreslår at det etableres et eget domene www.delrett.no eller tilsvarende, heller enn å ha tjenesten som en katalog under Norgesuniversitetets nettsider slik piloten er plassert. For at tjenesten allerede ved lansering skal ha det nødvendige innhold for å vekke interesse og oppmerksomhet, må det kjøpes inn faglig kvalitetssikret innhold som framstår autoritativt og med høy kvalitet. Som et minimum bør følgende være på plass:

Omtale av opphavsrett spesifikt når det gjelder digitale læringsressurser, tematisk strukturert og pedagogisk tilrettelagt


15

FAQ/spørsmål og svar (jfr. piloten), fortrinnsvis de spørsmål som har hatt høyest popularitet under piloten og noen nye/aktuelle temaer som gjør at tjenesten skiller seg kvalitativt fra piloten.

Eksempler på lisensavtaler (tilpasset og forklart på egnet måte)

Kvalitetssikrede lenkeoversikter til aktuelle ressurser Vi antar at det nye materiale som må utvikles, kan kjøpes inn gjennom et ordinært, åpent anbud. Slik kan både universitetsmiljøer og kommersielle advokatmiljøer, herunder de som ga tilbud i forbindelse med etablering av Norgesuniversitetets pilottjeneste, tilby sine tjenester. Det innhold som utvikles må ikke bare kvalitetssikres juridisk‐faglig, men også struktureres og tilrettelegges pedagogisk og journalistisk. Vi viser for øvrig til vedlegg 2 for en mer utførlig spesifikasjon av det innhold og den funksjonalitet arbeidsgruppa ser for seg at tjenesten bør ha.

4. Målgrupper Det er undervisere som etter arbeidsgruppas vurdering er den naturlige målgruppe for en veiledningstjeneste. Det betyr at redaksjonen først og fremst bør rettes inn mot å håndtere konkrete problemstilinger undervisere støter på i sin undervisningshverdag. Utvelgelsen av stoff, spørsmål og eksterne ressurser som lenkes opp bør bære preg av dette. Dette innebærer imidlertid ikke at informasjonen ikke kan være nyttig og relevant også for andre målgrupper som pedagogiske, tekniske og studieadministrative støttefunksjoner, ledelsen ved utdanningsinstitusjonene, elever og studenter, utviklere og tilbydere av læringsressurser. Formålet med initiativet vil som nevnt være å legge til rette for mer deling og bruk av digitale læringsressurser. En tjeneste bør derfor ikke bare fokusere på hvordan man kan bruke læringsressursene, men også på hvordan man kan dele det man selv har utviklet. En del av dette vil være å gjøre brukerne kjent med såkalte fribrukslisenser – som alternativ til copyright. En gjennomgang av Creative Commons (CC) og andre tilsvarende fribrukslisenser, og hvordan de kan kunne komme til anvendelse i deres kontekst, bør derfor inngå. Arbeidsgruppa har drøftet hvorvidt det er mulig å kombinere behovene til UH‐sektorens og grunnopplæringens brukere i en og samme tjeneste, eller om en bør tenke seg to ulike tjenester. Et argument for separate tjenester har vært at veiledningstjenesten vil ha større gjennomslag i høyere utdanning hvis den kun rettes mot høyere utdanning og ikke innbefatter grunnopplæringa. Tjenesten vil kunne berøre problemstilinger knyttet til bruk av teknologi og delingskultur, som begge deler kan være kontroversielt dersom man ser utdanningsnivåene under ett. Det som ellers taler for separate tjenester er behovet for ulike brukergrensesnitt og mulighetene for å rette tjenestens innhold og ytelser direkte mot de to målgruppene, med sine litt ulike behov – og kanskje ulike forventninger om kapasitet og ytelser fra en slik tjeneste. Det vil også være enklere å legge opp innholdet slik at det gis entydige og presise råd og svar på ulike problemstillinger. En felles tjeneste vil forutsette at det utarbeides mer sammensatte svar, hvor det tas forbehold og reservasjoner i forhold til de to nivåenes ulikheter.


16

Tjenestens begrensede omfang og hensynet til økonomi taler imidlertid for en felles tjeneste. Mye av innholdet vil utvilsomt også være identisk for de to målgruppene. Grunnopplæringa og UH‐sektoren har på mange måter de samme behov for mer kunnskap om opphavsrett. For mange, men ikke alle, problemstillinger er regelverk og løsninger likt. Senter for IKT i utdanningen (IKT‐senteret)16, som har vært representert i arbeidsgruppa, er opptatt av grunnopplæringas behov for mer kunnskap om juridiske forhold og finansierer en tilsvarende veiledingstjeneste om personvern i utdanningen – personvernskolen.no. IKT‐senteret kan på denne bakgrunn være en naturlig samarbeidspartner i driften av en veiledningstjeneste om opphavsrett. Et samarbeid på tvers av utdanningsnivåene kan gi en samlet sett bedre ressursutnyttelse og muligheter for finansiering fra flere kilder. Arbeidsgruppa har ikke konkludert at en felles tjeneste er å foretrekke, men legger samtidig til grunn at dette kanskje ikke er noen avgjørende problemstilling. En og samme tekniske tjeneste kan fra brukernes ståsted framstå som ulike tjenester. Med rollebaserte innganger kan det tilbys differensiert innhold – selv om det er etablert en felles redaksjon og en felles teknisk løsning. Man kan eventuelt også tenke seg to ulike nettadresser (URLer) som ytterligere ”brander” UH‐sektorens og grunnopplæringens tjenester. Veiledningstjenesten kan slik framstå som to separate tjenester, selv om tekniske løsninger og (størstedelen av) innholdet i de to tjenestene er identiske – og det etableres et tett samarbeid om juridisk‐faglig kvalitetssikring og framstilling og tilrettelegging av innhold i tjenestene.

5. Organisering og eierskap

5.1. Organisering Redaksjonen for en veiledningstjeneste kan bygges opp på flere måter. Den kan være fast tilknyttet virksomheten som er ansvarlig for tjenesten eller bestå av uavhengige ressurspersoner innen opphavsrett, og som engasjeres pr oppdrag eller produksjonsoppgave. Noen av de eksemplene på veiledningstjenester som vi har sett på internasjonalt (vedlegg 1), henter både redaktør og faglige ressurspersoner i eierorganisasjonens egen linjevirksomhet. Andre igjen har en fast ansatt redaktør, men baserer seg utover dette på eksterne personer som gjør jobben på oppdrag fra redaktøren – enten frivillig eller mot betaling. Et sentralt spørsmål er om tjenestens juridiske kompetanse bør leveres av sektorens egne kompetansemiljøer innen opphavsrett, eller om den bør hentes inn utenfra. Uten at en eventuell bruk av sektorens kompetansemiljøer er spesielt utredet, går arbeidsgruppa ut fra at det vil være fordeler og ulemper med begge modellene. Juristmiljøene ved institusjonene vil naturligvis ha større nærhet til de problemstillinger som dukker opp blant underviserne, og vil også være godt kjent med institusjonenes policies, avtaler etc. Dessuten vil det å benytte jurister ved lærestedene i en veiledningstjeneste også innebære at en kan bygge opp kompetanse som forblir i sektoren. Bruk av eksterne advokatmiljøer vil antagelig gi noe bedre styrbarhet, ved at leveransene avtales i en

16www.iktsenteret.no


17

kommersiell og oppsigelig kontrakt – hvor man kan utnytte konkurransen mellom advokatselskapene. Et eksternt advokatmiljø vil også kunne oppfattes mer ”nøytrale” enn de store universitetenes juristmiljøer, særlig dersom man ser hele utdanningssektoren under ett. Vi ser også muligheten av å kombinere det beste fra begge modeller. Det kan da inngås en avtale med et advokatfirma som tar seg av besvarelsen av brukerhenvendelser, mens man samtidig trekker sektorens egne kompetansemiljøer inn i det redaksjonelle arbeidet og tilretteleggingen av stoffet. Selv om tjenesten i utgangspunktet blir et tidsavgrenset prosjekt, legger arbeidsgruppa til grunn at aktøren som eier tjenesten må kunne garantere en bestemt tjenestekvalitet. Dette innebærer i praksis at redaktøren bør være tett knyttet til eierorganisasjonen. Redaktøren er den som på vegne av eier følger opp kvalitetskravene (ytelseskrav, responstid, høyt faglig nivå etc) og som kjøper inn kompetanse og ressurser for å dekke de behov tjenesten fordrer. Eventuelle oppdrag til eksterne advokatfirmaer må lyses ut på anbud, og avtale inngås forslagsvis for ett år om gangen – og hvor ”bestillingen” er spesifisert med hensyn til innhold (faglig fokus), kvalitetskrav, krav om mest mulig pedagogisk framstilling av svar, leveransetid (frister), og praktiske ordninger som ruting ved fravær etc. For at tjenesten skal være underlagt den nødvendige brukerstyringen, bør det uansett etableres et redaksjonsråd som gjenspeiler de behov sektorens brukere har, og som samtidig ivaretar og etterspør en høy juridisk‐faglig standard på tjenesten. I tillegg til representasjon fra eierinstitusjonen bør redaksjonsrådet ha deltakere fra noen større brukerinstitusjoner, fra Universitets‐ og høgskolerådet og fra kommunesektorens interesseorganisasjon KS (på vegne av skoleeierne i grunnopplæringen) – naturligvis avhengig av om det etableres en felles tjeneste eller to separate tjenester. Ut fra tjenestens formål er det viktig at representantene fra institusjonene ikke bare dekker studieadministrativ side, men også undervisningspersonell. Videre foreslås at ekspertise innen opphavrett deltar i redaksjonsrådet – fortrinnsvis gjennom representanter fra de fremste universitetsmiljøer innen fagområdet. En organisering som beskrevet her vil bidra til å styre redaksjonen langs de to dimensjoner som synes sentrale for tjenesten: å dekke brukerbehov og å gjøre det med høy faglig kvalitet. Det redaksjonsrådet først og fremst skal sikre er at det innholdsmessige, tematiske fokuset i tjenesten også over tid reflekterer de faktiske brukerbehovene og holder et kontinuerlig høyt nivå. Naturlige temaer for rådet er ulike faglige prioriteringer (hvilke temaer som er viktig å få dekket), spørsmål om redaksjonell linje og praksis ‐ herunder valg av nivå på de ytelser som gis (slik som maksimal svartid på brukerspørsmål). Redaksjonsrådet bistår redaksjonen med å ta nødvendige prioriteringer og justeringer i tjenestenivå når det er behov for det. Et redaksjonsråd med faglig tyngde vil bidra kvalitetssikring og forankring, og kan dessuten behandle tilbakemeldinger fra brukermiljøene – bl.a. slik at evalueringen etter to år får et riktig fokus i forhold til behovene i utdanningssektoren.


18

5.2. Tilknytningsform En veiledningstjeneste som skal være i drift noen år bør eies av en virksomhet som også over tid kan sikre finansiering, forutsigbare redaksjonelle rammebetingelser og en vedvarende god tjenestekvalitet. Vi har her vurdert noen aktuelle alternative tilknytninger for tjenesten. Slik arbeidsgruppa ser det er det særlig to kriterier som er relevante når det gjelder valg av tilknytningsform; hvordan den aktuelle virksomheten har legitimitet og tradisjon for å ivareta fellesinteresser og fellestjenester rettet mot de aktuelle målgruppene, og hvordan den vil ha vilje og kapasitet til å yte en stabil og brukerorientert tjeneste med høy juridisk‐faglig kvalitet. At tjenesten eies av en bestemt virksomhet, innebærer ikke nødvendigvis at tjenesten også utføres av denne virksomheten. Som tidligere nevnt ser vi det likevel som en fordel at i hvert fall redaktøren for tjenesten knyttes til eierorganisasjonen. Slik gis det et klart og direkte ansvars‐ og styringsforhold mellom eier og den redaksjonelle linjen for tjenesten. Eierstyringen av tjenesten vil slik vi ser det først og fremst handle om å styre mot et bestemt kvalitetsnivå og det å dekke brukerbehovene, innenfor de kostnadsrammer som er satt. Det praktiske arbeidet med tjenesten vil naturlig utgjøres av redaksjonens arbeid, ekspertpanelets dialog med brukerne og redaksjonsrådets disposisjoner. Redaksjonen rapporterer om virksomheten til eiervirksomheten, som basis for eierstyringen. Dersom tjenesten skulle eies av flere enn en enkelt aktør, måtte eierinteressene (for eksempel ansvars‐ eller kostnadsfordeling mellom eierne) være gjenstand for regelmessig diskusjon mellom partene. Antagelig bør det i en slik modell etableres et eget styringsråd for tjenesten. En veiledningstjeneste er tross alt av begrenset omfang, og kan betraktes som et prosjekt med en viss varighet. På lenger sikt vil antagelig behovet for en slik veiledningstjeneste ikke være til stede på samme måte som i dag. Vi legger i denne utredningen til grunn at tjenesten bør etableres med en tidshorisont på i første omgang 4 år. Tjenesten vil etter arbeidsgruppas syn være av et omfang og en avgrensning som ikke tilsier at det etableres et eget, dedikert organ – eksempelvis som et 1.4.4‐organ (slik som Norgesuniversitetet og Bibsys)17. Tjenesten bør legges til og integreres i en eksisterende virksomhet, som et prosjekt eller eventuelt som et eget ”forretningsområde”. Den økonomiske styringen av tjenesten vil da være en integrert del av de rutiner og mekanismer som gjelder for denne virksomheten. Det er denne virksomheten som juridisk blir subjekt i de avtaler som inngås med eventuelle underleverandører og partnere. Eiervirksomheten har også ansvar for å rapportere og svare for tjenesten i styringsdialogen med Kunnskapsdepartementet. Vi har ikke konkludert om at det bør etableres separate tjenester eller en felles tjeneste for de to utdanningsnivåene (høyere utdanning, grunnopplæringen). De betraktninger som er gjort rundt tilknytningsform vil måtte relateres til det valg som gjøres i så måte.

17Dette er organer som utfører fellesoppgaver i universitets‐ og høgskolesektoren og som erlagt til en utdanningsinstitusjon uten at denne institusjonen har ansvaret for den faglige driften, jfr Lov om universiteter og høgskoler § 1.4.4. Se: http://www.lovdata.no/all/hl‐20050401‐015.html#1‐4


19

Omtalen nedenfor reflekterer en løsning med en felles tjeneste. Valget av tilknytningsform vil isolert sett være enklere dersom man snakker om to separate tjenester. Ut fra den organisering som gjelder i sektoren, framstår et av de større lærestedene, Norgesuniversitetet, Uninett og Senter for IKT i utdanningen (IKT‐senteret) som aktuelle kandidater for å eie en fellestjeneste for hele sektoren. Mens de siste tre er enheter som nettopp er etablert for å yte visse fellestjenester, er det å legge tjenesten til en av brukerinstitusjonene, f eks et av de største universitetene, noe som ville bidra til større nærhet til (intern) kompetanse innen opphavsrett, og dermed bidra til å sikre tjenestens legitimitet.

5.2.1. Et av de større lærestedene som eier

En veiledningstjeneste kan naturligvis legges til et av de større lærestedene, for eksempel et av universitetene. Slik blir tjenesten ikke bare organisert nærmere sentrale brukermiljøer, men også de juridiske kompetansemiljøene ved våre største læresteder. En slik tilknytning er valgt eksempelvis for EUs veiledningstjeneste IPR‐Helpdesk18 og for JISC Legal, også fordi de angjeldende universiteter (henholdsvis universitetet i Strathclyde og universitetet i Alicante) har sett at de kan profitere strategisk på den kompetansen som bygges opp rundt veiledningsaktiviteten. En organisering til f eks Universitetet i Oslo vil kunne dra betydelig nytte av det juridiske fagmiljøet her. Man vil også kunne dra nytte av det informasjonsmateriell som utarbeides til egne ansatte19, og som også er brukt i Norgesuniversitetets pilot, DelRett. Blant fordeler med en slik organisering er antagelig garantien for at veiledningen er relevant – noe som naturligvis også bidrar til legitimitet blant UH‐ansatte. På den annen side kan en organisering til et universitet gi tjenesten lav legitimitet blant grunnopplæringens brukere – dersom vi ser for oss en felles tjeneste for hele sektoren. Det kan også trekke i motsatt retning dersom informasjonen tilrettelegges på en måte som gjør at den vinkles mot vertsinstitusjonens egne policies og derfor ikke framstår som en tilstrekkelig generell tjeneste. I hvilken grad det benyttes eksterne advokatmiljøer til å håndtere brukerspørsmål vil kunne virke inn på hvordan dette vil oppfattes av brukerne. Ulik rettighetspolitikk ved UH‐institusjonene kan gjøre det vanskelig for øvrige læresteder å ha tillit til en veiledningstjeneste lagt til ett av lærestedene. En garantist for at tjenesten blir vedlikeholdt som et levende fellestiltak for hele høyere utdanning kan være at lærestedene deltar på eiersiden og/eller i redaksjonsrådet og derigjennom bidrar aktivt i styringen av tjenesten Arbeidsgruppa har så langt ikke drøftet konkret muligheten for en tilknytning av tjenesten til spesifikke institusjoner. Det er viktig for det videre arbeidet at universiteter og/eller høgskoler som ønsker å ta på seg fellesoppgaver, gir tilbakemelding om dette.

18IPR‐Helpdesk er en veiledningstjeneste om Intellectual Property Rights‐spørsmål for EU‐finansierte prosjekter. Se: http://www.ipr‐helpdesk.org/home.html 19http://www.uio.no/tjenester/it/utdanning/opphavsrett/


20

5.2.2. Norgesuniversitetet

Norgesuniversitetets skal i henhold til sitt mandat ”fremme utvikling av IKT‐støttet utdanning samt drive kunnskapsutvikling, kunnskapsspredning og informasjon om slik utdanning”. Som Uninett og IKT‐senteret har Norgesuniversitetet et mandat og en servicefunksjon som tilsier at denne type veiledningstjeneste kan bli en del av arbeidsoppgavene uten større problem. Nettopp på bakgrunn av at ingen andre har signalisert ønsker om å ta tak i den aktuelle utfordringen med veiledning om opphavsrett, har Norgesuniversitetet tatt initiativ til opprettelsen av arbeidsgruppa og etableringen av en pilottjeneste. De framstår dermed også som en aktuell eier av en tjeneste. Selv om Norgesuniversitetet riktignok ikke har egen opphavrettskompetanse som kan komme til anvendelse i oppbyggingen av redaksjonen for tjenesten, er det en mulig synergi med andre kunnskapsspredningstiltak på IKT‐området (f eks prosjektutlysninger og konferanser). Det vil antagelig være en effektivitetsmessig fordel at den virksomheten som nå har ansvaret for å planlegge tjenesten og som har utviklet en pilot for tjenesten – også tar hovedansvaret for etableringen av en permanent tjeneste. På den annen side taler det mot en slik løsning at Norgesuniversitetet har en stor organisatorisk avstand til grunnopplæringen og altså mangler egen juridisk‐faglig kompetanse.

5.2.3. Uninett

Uninett har ansvar for å ”drive nett og nettjenester for universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner” i Norge. Deres program eCampus har som spesifikt mål å ”gi universitetene og høgskolene enkle og gode IKT‐verktøy og IKT‐tjenester til undervisning og god IKT‐støtte til forskning”. Uninett har tradisjon på å yte veiledningstjenester overfor brukere i sektoren, og er også en betydelig større organisasjon enn Norgesuniversitetet. Men som Norgesuniversitet besitter ikke Uninett egen juridisk kompetanse som kan komme til nytte i redaksjonen. Likevel har Uninett sannsynligvis mer erfaring med å tilby denne type tjenester enn noen av de andre. En veiledningstjeneste kan også dra nytte av betydelig synergi med andre funksjoner som bygges opp i regi av Uninett, eksempelvis knyttet til eCampus‐programmet. Mulighetene for at eCampus kunne finansiere en veiledningstjeneste har konkret vært drøftet, men eCampus’ styringsgruppe har meddelt at de ikke ser denne tjenesten som en del av kjernevirksomheten i eCampus. Ikke desto mindre er det aktuelt for eCampus å samarbeide med en slik tjeneste når den er blitt etablert.


21

5.2.4. IKT‐senteret

Nasjonalt senter for IKT i utdanningen (IKT‐senteret) skal ”sikre bedre bruk av IKT for økt kvalitet, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier i utdanningen”. Som Uninett er IKT‐senteret ikke ukjent med å yte veiledningstjenester. IKT‐senteret har eksempelvis ansvar for Personvernskolen.no som vi bruker som et referansepunkt i våre vurderinger av den mulige utformingen av veiledningstjenesten. IKT‐senteret har også ansvar for portalen Utdanning.no, og har et godt utviklingsmiljø i Tromsø. En veiledningstjeneste kan også i dette tilfellet ha en viss synergi med andre tiltak. Mens Norgesuniversitetet og Uninett har den kanskje mer krevende UH‐sektoren som målgruppe, har IKT‐senteret grunnopplæringen som sitt nedslagsfelt. Som Uninett er IKT‐senteret en stor organisasjon, med forholdsvis store ressurser, men heller ikke IKT‐senteret innehar noen omfattende juridisk kompetanse som kan komme til nytte i redaksjonen. Man vil følgelig også her være helt avhengig av å kjøpe inn bistand fra eksterne miljøer.

5.2.5. Sameierskap Norgesuniversitetet og IKT‐senteret

Et aktuelt alternativ er at Norgesuniversitetet og IKT‐senteret går sammen om eierskapet til tjenesten, og etablerer et felles ansvar for tjenestens faglige kvalitet, finansiering, markedsføring etc. I forhold til alternativet med en enkelt eier, oppnås en tjeneste som kan dra nytte av samlet sett langt større ressurser og kompetanse. Argumentene knyttet til virksomhetenes serviceorientering har naturligvis fortsatt gyldighet når de etablerer en tjeneste sammen. Fortsatt gjenstår imidlertid avhengigheten av ekstern juridisk kompetanse. Et samarbeid mellom Norgesuniversitetet og IKT‐senteret vil også ha den fordel at de to målgruppene UH‐sektoren og grunnopplæringen er ”likeverdig” representert på eiersiden. Rent praktisk må en tjeneste være underlagt en enkelt administrativ enhet som kan opptre som rettssubjekt og inngå økonomiske avtaler med andre aktører. Av praktiske grunner bør dette antagelig være den samme virksomheten hvor redaktøren er ansatt. Slik arbeidsgruppa ser det er den faglige troverdigheten og legitimiteten blant de antatt viktigste brukerne den største utfordringen ved at en av de ovennevnte virksomhetene hver for seg eller sammen i en eller annen konstellasjon eier tjenesten. Det er først og fremst mangelen på eget juridisk kompetansemiljø ved disse virksomhetene som kan bidra til lav troverdighet. Selv om dette er en innvending som vil gjelde alle fellestiltak, er kanskje også mangelen på nærhet til den praktiske undervisningshverdagen i skolen og ved lærestedene en utfordring. Den organisatoriske avstanden til presumptivt viktige brukervirksomheter kan av noen oppfattes som et problem. IKT‐senteret vil sannsynligvis ha lav legitimitet blant de store universitetene, mens få av grunnopplæringens brukere har hørt om Norgesuniversitetet. Arbeidsgruppa legger til grunn at veiledningstjenestens suksess likevel er mer avhengig av hva som faktisk leveres av tjenester og kvalitet – og hvordan stoffet balanserer i forhold til de ulike brukergruppas behov, enn av hvem som har driften av tjenesten på sitt budsjett.


22

6. Økonomi Ulike typer innhold vil i ulik grad dimensjonere arbeidsmengde og driftskostnader for den redaksjonelle driften av en tjeneste. I det ene ytterpunktet vil forholdsvis statisk og tekstbasert informasjon (f eks lover og forskrifter) være rimelig både å få publisert på nettsidene og å vedlikeholde. Innbefatter tjenesten også redaksjonelt produsert materiale (slik som brukercase, hendelser og nyhetsoppslag), øker naturligvis ressursbehovet. Men det er først når det etableres en direkte kontakt med brukere og det skapes forventninger om bestemte ytelser – eksempelvis dersom det tilbys en svartjeneste med svargaranti, at det skapes et stort behov for løpende redaksjonell kapasitet og beredskap. I tillegg til at driftskostnadene er et resultat av dimensjoneringen av tjenesten, avhenger de også av hvor høye kvalitetskrav tjenesten er underlagt. Tilbys mange tjenester og disse fortløpende må kvalitetssikres av eksterne advokatfirmaer eller eksperter, øker naturligvis kostnadene. Dersom behovet for faglig kvalitetssikring kan dekkes av egne ansatte, synker kostnadene kanskje noe – men det er fortsatt ikke gratis. Dugnadsbasert arbeid fra sektorens kompetansemiljøer er naturligvis gratis, men koster sektoren arbeidstid og representerer en skjev fordeling av kostnader. Samtidig representerer dugnadsinnsatsen en noe mindre forutsigbar kapasitet og er kan vanskelig være det eneste man baserer en tjeneste på. En veiledningstjeneste vil ha en del etableringskostnader knyttet til det å skaffe til veie og få på plass et ”start”‐innhold og utvikle og etablere nettsidene med ønsket funksjonalitet, med god design og med tilknytning til en robust infrastruktur. Med utgangspunkt i en overordnet kravspesifikasjon må det utlyses et anbud på å utvikle programvareløsningen for tjenesten, og å ivareta driften ut fra de oppetidskrav tjenesten underlegges. Eier av tjenesten kan alternativt dedikere egne personellressurser til å utføre utviklingsoppgavene eksempelvis på en allerede tilgjengelig plattform som tilbyr den funksjonalitet og det kvalitetsnivå tjenesten forutsetter, eventuelt supplert med ekstern utviklingsbistand. Vi går ut fra at det er her størstedelen av kostnadene for etableringen av tjenesten vil ligge. Selv om det tas utgangspunkt i et publiserings‐ og content management system (CMS) som innehar den nødvendige funksjonaliteten, må en del likevel tilpasses og skreddersys. Blant annet må det utarbeides maler som gjør det effektivt å publisere redaksjonelt stoff. Dessuten må det utvikles ledetekster, hjelpeinformasjon og menyer – og søkefunksjonalitet og søkeresultatvisninger må tilrettelegges. Det bør også utvikles en genuin design for tjenesten, selv om vi legger til grunn at noe av designen i IKT‐senterets Personvernskolen.no og i Norgesuniversitetets pilot kan gjenbrukes. Kostnadene for utvikling og drift vil være større dersom det skal etableres to separate tjenester. Blant annet vil ulike design og funksjonalitet i to tjenester bidra til større utviklingskostnader. Avhengig av hvor strengt atskilt organisatorisk de to separate tjenestene vil være, vil også løpende driftskostnader kunne bli langt høyere for to tjenester enn for en fellestjeneste. Nedenfor har vi for enkelhets skyld beskrevet økonomien for en felles tjeneste for hele utdanningssektoren. Vi legger til grunn at det ikke vil være nevneverdig fordyrende å konstruere to ”innganger” til en fellestjeneste, en for UH‐sektoren og en for grunnopplæringen, og legge opp rutiner for tagging og differensiering av innholdet for de to målgruppene.


23

I lys av de erfaringer vi har fått ta del i fra andre tilsvarende tjenester kan utviklingskostnadene – selv med delvis bruk av egne ressurser – fort komme opp i 1,0 MNOK. Når tjenesten først er etablert, vil den ha løpende driftskostnader relatert til følgende kostnadsdrivere:

a) ekspertpanelets arbeid ifb med den løpende håndtering av opphavsrettsrelaterte spørsmål fra tjenestens brukere

b) vedlikehold og faglig kvalitetssikring av det øvrige innholdet; ajourhold ift endringer i lovverk og faktaforhold

c) redaksjonell produksjon (artikler, nye faglige temaer etc.)

d) redaksjonell kvalitetssikring, moderering og håndtering av brukergenerert innhold, spørsmål og svar etc.

e) lisenser til eventuelle verktøy som benyttes i innholdsproduksjon og redaksjonelle rutiner

f) drift/hosting av nettsider, lagring av data etc.

g) redaksjonsrådets arbeid, inkl. reise‐ og møteutgifter

Vi tar utgangspunkt i en dimensjonering av en redaksjon som ligner på den danske elæring og jura‐tjenesten. Dette er ikke bare begrunnet i at tjenesten har noen av de samme informasjonselementer som det vi planlegger, men også på grunn av likheter i målgrupper og det tematiske fokus. I motsetning til elæring og jura vil vi imidlertid ikke dimensjonere en tjeneste som har oppsøkende virksomhet, workshops og seminarer som en del av sin aktivitet – i hvert fall ikke i første omgang. I utdanningssektoren er det tradisjon for et visst dugnadsarbeid rundt denne type tjenester. En del av arbeidsinnsatsen som skal til for å holde veiledningstjenesten faglig oppdatert og nyttig for mange, vil kunne være dugnadsbasert. Dette gjelder for eksempel informasjon om nye ressurser og etter hvert også hendelser, verktøy etc. Ikke minst vil sektorens egne miljøer kunne tilby tjenesten tilgang til interessante nye problemstillinger, gode brukercase og informasjon om institusjonsspesifikke forhold som veiledningstjenesten bør kjenne til og eventuelt kan lenke opp. Det er uansett naturlig at redaksjonen bygger opp et nettverk av kontakter ved institusjonene som kan bidra til tilfanget av slik informasjon. Vi foreslår en tjeneste med et dekkende sett av tjenester og ytelser. I økonomisk forstand er det likevel en begrenset tjeneste. Bruken av ekstern juridisk‐faglig bistand (som er relativt kostnadskrevende) begrenses i hovedsak til å besvare spørsmål fra brukerne, som jo er ”kjernen” i veiledningstjenesten, eventuelt også noe annen faglig kvalitetssikring. I lys av kostnadsnivåene for de eksisterende tjenester vi har sett på, bør en veiledningstjeneste kunne realiseres med et årlig driftsbudsjett på 2,0 ‐ 2,5 MNOK, hvorav halvparten er kostnader for redaksjon, teknisk drift og overhead – og halvparten er innkjøp av faglig innhold og faglige kvalitetssikringstjenester (fra advokatfirmaer eller sektorens egne jurister).


24

Budsjett for veiledningstjeneste

Mill. kr Oppstartår Senere år20

Utvikling

Utvikling av teknisk løsning

1,0

0,1 Innkjøp av eksternt produsert innhold 0,3 0,1 Drift

Redaksjon, lønnskostnader

0,6

0,8 Ekspertpanel‐kostnader 0,4 0,9 Redaksjonsråd, møteutgifter m.v. 0,1 0,1 Programvarelisenser, teknisk drift 0,1 0,2

Sum 2,5 2,2

I prinsippet vil veiledningstjenesten måtte finansieres på en av fire følgende måter:

a) egen bevilgning over statsbudsjettet,

b) dedikerte bevilgning(er) over eksisterende virksomheters budsjetter,

c) brukerbetaling gjennom bidrag fra institusjonene,

d) utnyttelse av andre midler og ”potter” som måtte kunne allokeres til dette formålet (for eksempel samordningsmidlene),

Vi forutsetter at en veiledningstjeneste skal være gratis for sluttbrukerne. Arbeidsgruppa antar at det mest realistiske er alternativ b), dvs at den eller de virksomheter som får eierskap til tjenesten også får i oppgave å prioritere finansieringen over sitt eget budsjett.

20 Det bør innhentes anbud og mer presise kostnadskalkyler før endelig budsjett for drift fastsettes.


25

7. Avslutning Arbeidsgruppa har utredet muligheten for en veiledningstjeneste. Med dette legger vi fram våre vurderinger. Arbeidsgruppen mener at det er behov for en veiledningstjeneste, men både dimensjonering, ambisjonsnivå og organisering må gis en endelig vurdering etter at det er gjennomført en høringsrunde i sektoren og aktørene har kommet med sine vurderinger rundt disse spørsmålene. Tjenesten bør etableres som et tidsbegrenset tiltak i første omgang. En egnet varighet kan være 4 år. Etter to års drift bør tjenesten evalueres med hensyn til hvordan den dekker sektorens behov når det gjelder innhold, funksjonalitet og kapasitet. Evalueringen bør også på nytt vurdere hvorvidt organiseringen og tilknytingen er hensiktsmessig, og i hvilken grad det er grunnlag for å revidere tidshorisonten for tjenesten. Etter vårt syn er de oppgaver og spørsmål som reises i mandatet adressert, og vi oversender således rapporten til Norgesuniversitetet for videre håndtering.


26


27

Vedlegg 1

Erfaringer fra andre, tilsvarende tjenester Arbeidsgruppa har i prosessen vært i kontakt med en håndfull nettbaserte veiledningstjenester som er eller har vært i drift i inn‐ eller utland. Nedenfor er noen faktaopplysninger om disse tjenestene gjengitt. Av de tjenestene vi har sett på, ser vi blant annet at alle initiativene er organisert med en fast redaksjon som ivaretar vedlikehold av veiledningsmaterialet, produserer eget materiale, har kontakt med brukerne og forvalter tjenesten på vegne av eierorganisasjonen. Det varierer hvordan disse funksjonene er dimensjonert, hvor ”synkron” kontakten mellom brukerne og tjenesten er, og hvordan behovet for faglig kvalitetssikring av stoffet ivaretas. For JISC Legal og IPR Helpdesk som er organisert med egne, universitetsinterne og juridisk‐faglige ressurser i redaksjonen, gjøres det få om noen innkjøp av ekstern bistand til selve innholdet. Begge disse tjenestene har et langt større omfang enn det vi ser for oss for en norsk veiledningstjeneste om emnet. Der redaksjonen også omfatter kompetanse innen opphavsrett, begrenses innkjøpene til journalistisk bearbeiding av nyhetsstoff og IT‐teknisk tilrettelegging av tjenestenes nettsider. Behovet for slik journalistisk bistand er selvsagt også knyttet til om man legger opp til å ha en tjeneste med et nyhetspreg, med mange aktualitetssaker og/eller vektlegger å produsere pedagogisk godt tilrettelagt materiale. Kostnadene for etablering og drift av tjenestene vi har sett på varierer også, først og fremst avhengig av dimensjoneringen av tjenestetilbudet. Et par av tjenestene tilbyr ikke bare nettbaserte aktiviteter, men også kurs, seminarer og konferanser. Dette gir naturligvis et stort antall personer i redaksjonen (slik som i JISC Legal), men gjør det også vanskeligere å vurdere hva selve innholdsredaksjonen koster. Vi ser også at det er mye ”gratis” bidrag innen utdanningssektoren. Både den svenske Kolla källan, vår hjemlige Personvernskolen.no og den danske elæring og jura (i form av en referansegruppe) nyter godt av juridisk‐faglig kompetanse internt i virksomhetene de er eid av eller som er tilgjengelig hos samarbeidspartnere i sektoren uten at det fremsettes

vederlagskrav overfor tjenesten. Denne bistanden er naturligvis ikke reelt gratis, men blir altså finansiert over andre budsjettposter enn det tjenesten er budsjettert over.


28

Tabell. Kostnadsnivå for noen eksisterende tjenester Tjeneste Personell Innkjøp av

innhold Teknisk drift Antatt samlet

årlig kostnad

Elæring og jura 1 årsverk redaktør + andel av web‐redaktør

300.000 kr 300.000 kr 1,8 MNOK

Kolla källan 0,9 årsverk redaktør + ”gratis” referansegruppe fra sektoren

Noe (journalistisk bearbeiding); Gratis kvalitetssikring av jurister i sektoren

Del av Skol‐verkets IT‐drift

1,0 MNOK

JISC Legal 2 årsverk for å administrere, 5 årsverk for å produsere innhold og utføre tjenester, alle fast ansatte

100.000 kr (journalistisk bearbeiding)

50.000 kr 5,3 MNOK

IPR Helpdesk

?

Personvern‐skolen.no

Ca 1 årsverk, som del av forsknings‐prosjekt

?

Noen fakta om de enkelte tjenestene

www.forskningsnettet.dk/jura

Eies av: danske Forskningsnettet

Tjenester Organisering/finansiering Statisk info, tematisk inngang (11 temaer) Lenker til andre relevante initiativer og virksomheter (f eks Copydan). En helt sentral del er filmsekvenser som illustrerer hva loven sier på ulike områder (elæring og tekster, film, bilder, musikk, bruk av linker, bruk av eget materiale og webcast av forelesninger etc)

Prosjektorganisert tjeneste fra høsten 2008, med en heltids prosjektleder og en webredaktør – organisert hos Uni-C som er den danske utdanningssektorens IT-senter. Finansieres ved at UBVA (Udvalget til Beskyttelse af Videnskabeligt Arbejde under Akademikernes Centralorganisation) har tilgang til et fond for overskudd fra copyright-midler og slik skaffer til veie innholdet, mens Forskningsnettet betaler for driften av nettstedet. Kostnader initielt var 600.000 kr for innhold og animasjoner. En utvidelse i 2010 har kostet ca 300.000 kr. Teknisk drift og vedlikehold har kostet ca 300.000 pr år. Det er etablert en ”følgegruppe” (referansegruppe) med medlemmer (typisk juss-fagbibliotekarer) på tvers av ulike universiteter. Medlemmene møtes fire ganger årlig for å drøfte nyte tiltak, markedsføringsbehov og evt behov for nytt innhold i tjenesten.


29

Blogg med spørsmål som besvares raskt. Kalender/events Nyhetsbrev Det arrangeres også kurs og workshops på ulike universiteter, om aktuelle juridiske spørsmål.

Tjenesten inngår i en større kontekst – som en av flere tjenester på www.forskningsnettet.no (og er der den mest besøkte tjenesten). Tjenesten skal omorganiseres, dvs den fortsetter som før men med en tettere tilknytning til biblioteksiden. Saken skal diskuteres med fagbibliotekene og Bibliotekstyrelsen. Omleggingen skyldes en avskalling: Forskningsnettet skal fokusere på nett-tjenester. Man skal nå inn i en vurdering av organisasjonsoppbygging og kost/nytte – og er åpne for dialog med oss om dette. Planene er ellers å etablere ulike under-nettsteder (rollebaserte innganger) for henholdsvis studenter og deres arbeidsprosesser, og forskere og deres behov knyttet bl.a. til etablering av databaser.

http://kollakallan.skolverket.se (Kolla källan)

Eies av: Skolverket, Sverige.

Tjenester Organisering/finansiering Statisk info, tematisk inngang (5 tema, på høyt aggregeringsnivå) Nyheter (små notiser) og Events Fagstoff (lenker til artikler) Filmer Idékasse (wiki) Nyhetsbrev

Redaksjon består av en (nesten) heltids redaktør. Tjenesten er i utgangspunktet prosjektbasert, men det er ikke satt noen sluttdato. Driften av tjenesten står på Skolverkets budsjett, knyttet til konkrete punkter i verkets oppdragsbrev fra departementet. En fast referansegruppe bestående av lærere og bibliotekarer fra ulike deler av Sverige (kom sammen etter åpen invitt fra redaksjonen). Gruppa bidrar ikke konkret med produksjon av innhold og har ikke noe ansvar – men bidrar med synspunkter, tips og ideer til forbedringer. Gruppa møtes en gang i året, neste gang høsten 2010. Enkeltartikler (først og fremst journalistiske) kjøpes inn fra lærere, journalister og andre ressurspersoner. Kjøper ikke inn juridiske tjenester fra eksterne, men Skolverket produserer selv og benytter universitetsansatte jurister (”gratis”) som kvalitetssikrere. Teknisk drift og vedlikehold av nettstedet ivaretas av Skolverkets IT-avdeling. Kostnader er ikke kjent. Tjenesten har et fast budsjett på ca 1 MNOK (hvorav halvparten er lønnskostnader til redaktøren).

www.personvernskolen.no

Eies av: UninettABC / IKT-senteret.

Tjenester Organisering/finansiering Statisk info, tematisk inngang (6-7 temaer) Spørsmål- og

Redaksjon ved SERI (Tommy Tranvik og Dag Wiese Schartum + noe bistand fra en student), som del av del av forskningsprosjektet Personvernskolen. Redaksjonen finansieres av forskningsprosjektet, og har ikke noe eget budsjett.


30

svartjeneste Spørsmålarkiv (FAQ) Søk

Sikret drift ut 2010 (usikkert etter dette). Hovedmetoder for å skaffe til veie informasjon: egenproduksjon + intervjuer. Spørsmål besvares av SERI (UiO), men går innom Datatilsynet og Elevorganisasjonen for kommentarer før publisering av omforent svar. Til nå (juni ’10) besvart ca 30 spørsmål. Arbeidsbehov ca 30 min. pr svar. Ellers lite redaksjonelt vedlikehold (stabilt stoff).

www.jisclegal.ac.uk/index.html Eies av: JISC

Tjenester Organisering/finansiering Statisk info (presentasjoner, sjekklister, publikasjoner etc.) Rollebasert inngang til stoffet ”Enquiry Service” – (flerkanals) svartjeneste med 3 dagers svargaranti (kun for UH-nivået) FAQ (bl.a. på opphavsrett) Lenker Relaterte ressurser (live webcasts, ”Law Watch” m.v.) Nyhetsbrev Organiserer konferanser og seminarer

En forholdsvis omfattende tjeneste knyttet til ”legal issues” (altså ikke bare IPR), og ikke bare helpdesk – også foredrag og egen publisering av infomateriell. Svært opptatt av feedback fra brukerne som grunnlag for utformingen av tjenesten. Tjenesten er gratis for brukerne. Tjenesten driftes av et sekretariat ved Universitetet i Strathclyde, Glasgow, også i synergi/samarbeid med andre JISC-tiltak 8 personer er engasjert i driften av tjenesten, alle er ordinært ansatt ved universitetet. Sekretariatet omfatter til sammen 7 årsverk – 2 årsverk for å administrere tjenesten, 5 årsverk for å utføre tjenestene og vedlikeholde informasjonsinnholdet. Totalt budsjett for tjenesten er på 5,3 mill. kr pr år, fordelt på: 2,5 mill. kr i direkte personalkostnader, 1,8 mill. kr i overhead til universitetet, og ca 1 mill. kr i ulike driftskostnader (reiser, markedsføring, utstyr etc., eksternt innkjøpte tjenester etc). Budsjettet for eksternt innkjøpte tjenester varierer fra år til år, avhengig av hva som er strategisk fokus, med i snitt 100-125.000 kr pr år. De kjøper ikke ekstern bistand for å besvare spørsmål (benytter egen juridisk kompetanse), men gjør det ifb med publisering, og for eksterne foredragsholdere på deres arrangementer. Kostnader for å sette opp nettstedet har vært ca 50.000 kr, i tillegg kommer rundt 20.000 kr i årlige vedlikeholdskostnader. Som en del av universitetet drar man også nytte av de generelle IT-støttetjenestene, som det også betales noe bidrag til. Tjenesten finansieres i hovedsak fra JISC Advance (4,3 mill kr pr år), som er en non-profitt, myndighetsfinansiert organisasjon for rådgivningstjenester overfor høyere utdanning i UK. I tillegg subsidierer Universitetet i Strathclyde virksomheten ved å dekke kostnader tilsvarende nesten 1 mill kr pr år. Noe tilleggsfinansiering oppnås dessuten ved at sekretariatet også utfører noen andre oppdrag som gir inntekter. Uten å dokumentere med konkrete tall, hevder service manager Jason Miles-Campbell at JISC Legal-tjenesten har spart høyere utdanning for store kostnader.


31

www.web2rights.org.uk Eies av: JISC

Tjenester Organisering/finansiering Statisk informasjon (faktaark, flytskjemaer etc.) “Basic IP and Legal Issues toolkit” - bestående av deler av nedenstående informasjon.

Animasjoner

Interaktive ressurser, som diagnoseverktøy

Dokumentmaler (for lisensavtaler)

FAQ

Use cases (eksempler)

Blog

Lenker

Prosjektorganisert, finansiert av JISC – avsluttet i 2009 ”The Web2Rights team” som har stått for utviklingen av ressursene, har bestått av jurister, læringsteknologer, pedagoger og konsulenter.

www.ipr-helpdesk.org/ Eies av: (EU) Tjenester Organisering/finansiering Statisk info, tematisk relatert til CIP og FP7 ”Helpline” – epost-basert svartjeneste med 3 dagers svargaranti Nyheter (små notiser) og Events Nyhetsbrev (IPR-bulletin) og epost-abonnement på oppdateringer Nettbaserte kurs (10-20 minutters flash-moduler) om IPR-temaer

Kurs for ”multipliers”

Ordliste, FAQ (enkel) og lenker

Redaksjon ved Universitetet i Alicante. EU-finansiert (under CIP EIP) Lokal forskningsaktivitet og tilgang på studenter muliggjør antagelig en rimelig drift All bruk er gratis for brukerne IPR-Helpdesk er en del av prosjektet IP Awareness and Enforcement: Modular Based Actions for SMEs (IPeuropAware), hvor 20 lands patentkontorer deltar, og som er finansiert under EUs CIP-program (DG Enterprise and Industry). Siden IPR-Helpdesk er prosjektfinansiert har denne tjenesten antagelig begrenset levetid.


32

www.nettvett.no

Eies av: Post- og teletilsynet (samarbeid med andre myndigheter) Et nettsted hvor du finner informasjon, råd og veiledning om sikker bruk av Internett. Informasjonen er rettet både mot forbrukere og små og mellomstore bedrifter. Tjenester Organisering/finansiering Statisk info, tematisk og rolleinngang Ordbok m 2-300 oppslag Spørsmål- og svartjeneste FAQ (13 S&S) Epost-liste (varsling av oppdateringer)

Redaksjon i Post- og teletilsynet Samferdselsdepartementet finansierer tjenesten over statsbudsjettet.


33

Vedlegg 2

Detaljert beskrivelse av en veiledningstjeneste Pilottjenesten Delrett(Beta) illustrerer langt på vei hvordan arbeidsgruppen ser for seg en framtidig veiledningstjeneste. I tillegg til det som inngår som elementer i Norgesuniversitetets pilot ser vi bl.a. for oss funksjonalitet for dialog mellom brukere, muligheten for rollebasert inngang i tjenesten, samt søk‐funksjonalitet. De påfølgende sider gir en mer inngående beskrivelse av tjenesten. Beskrivelsen kan være utgangspunkt for en kravspesifikasjon for leverandører som skal yte bistand når og dersom tjenesten realiseres.


34

Ekspertpanel som besvarer spørsmål Den sentrale funksjonaliteten i tjenesten blir (som i piloten) muligheten til å stille spørsmål til en ekspert eller et ekspertpanel som kan besvare og kommentere ulike opphavsrettslige problemstillinger, på en kvalitetssikret og pedagogisk tilrettelagt måte. I løsningen fremstår dette som en funksjon hvor brukeren stiller ekspertisen sine spørsmål på et kontaktskjema som er enkelt tilgjengelig. Ekspertpanelet kan etableres med bruk av sektorens egne ressurser (universitetene) og/eller gjennom bruk av innleide advokater med IPR som kompetanseområde. En fordel med å utnytte de ressurser sektoren selv sitter med, er at tiltaket dermed vil bidra til å utvikle en kompetanse som er viktig for sektoren, og at denne kompetansen er nært tilgjengelig. Et argument som trekker i samme retning er at sektorens ressurser har større forutsetninger for å utnytte sektorens egne praktiske erfaringer, forstå realitetene og relatere problemstillingene til den praktiske hverdagen for studenter, undervisere og administrativt personell ved institusjonene. Et argument som taler for at en heller bruker eksterne kompetanseressurser kan være behovet for å framstå som nøytrale i eventuelle spørsmål knyttet til de institusjonelle policies og ulikheter som arbeidsgruppa har pekt på i utredningen. I Norgesuniversitetets pilot er svartjenesten etablert gjennom en avtale med advokatselskapet Wikborg Rein, som sammen med en liten redaksjon håndterer innkomne spørsmål og redigerer den FAQ som etableres. Det vil også kunne være utfordrende å forplikte sektorens egne ressurser på en slik måte at det kan garanteres et jevnt kvalitetsnivå over tid, men dette avhenger av hvordan man organiserer tjenesten. En redaksjonell funksjon (enten i tjenestens redaksjon og/eller hos det eksterne kompetansemiljøet det inngås avtale med) må se igjennom, vurdere og rute videre de spørsmål som kommer, til de(n) ressursperson(er) som skal utforme besvarelsene. Spørsmål som ikke er relevante for ekspertvurdering (for eksempel enkle faktaspørsmål, eller spørsmål som åpenbart er rettet til feil instans) kan besvares av redaksjonen selv. Rutinene som tjenesten etablerer må sikre at de spørsmål som tilflyter ekspertpanelet faktisk blir fulgt opp, og at redaksjonen får ta del i den ordveksling som eventuelt foregår mellom partene. Denne oppfølgingen må blant annet gjøre det er mulig å måle hvorvidt de svarfrister som eventuelt etableres, overholdes. Arbeidsgruppa foreslår at det etableres en tjeneste med en svartidsgaranti på 3 virkedager, noe som ligger på samme nivå som noen av de andre nettbaserte informasjonstjenester vi har studert. Når spørsmål av ikke‐juridisk art håndteres av redaksjonen selv, må spørsmålsstiller i svaret gjøres oppmerksom på at spørsmålet er blitt vurdert som et ikke‐juridisk spørsmål og derfor er besvart av veiledningstjenestens redaksjon. Selv om denne type spørsmål strengt tatt ikke faller inn under tjenestens oppgave bør redaksjonen kunne håndtere dem – enten på egen hånd eller ved å henvise videre til egnede tilbydere av bistand. Vi mener også at svargarantien fortsatt bør gjelde – alternativet vil kunne være forvirrende og gi opphav til mange (urettmessige) klager. Arbeidsgruppa har drøftet hvorvidt dialogen mellom spørsmålsstillere og tjenesten skal være anonym eller ikke, og hvorvidt dialogen skal foregå åpent på nettsidene eller være


35

moderert og redigert av redaksjonen. Et argument for anonymitet er at dette kan senke terskelen for en del spørsmålsstillinger. Ulempen er at den merverdi som ligger i å vite om hvem (og i hvilken kontekst) som har stilt spørsmålet, bortfaller. En ulempe med en uredigert spørsmål‐og‐svar funksjon er at behovet for oppfølgende spørsmål og dialog mellom spørsmålsstiller og ekspert kan gjøre substansen uklar og lite pedagogisk tilrettelagt, i forhold til om en underlegger materialet en redaksjonell redigering og tilrettelegging før publisering. Arbeidsgruppa anbefaler en løsning hvor spørsmål og svar ikke publiseres direkte når og på den måten de blir stilt og besvart. Spørsmålsstiller må naturligvis få direkte svar på sitt spørsmål, innenfor de tidsfrister og lovnader som tjenesten gir målgruppa. Spørsmål og svar publiseres derimot etter en redaksjonell vurdering/ bearbeiding hvor spørsmålsstiller anonymiseres og spørsmål som er stilt flere ganger/ svært like spørsmål bare besvares en gang og med ensartet innhold i svaret. Redaksjonell bearbeiding innebærer i denne sammenheng blant annet å kategorisere/tagge spørsmål/svar for å gjøre det lettere å finne fram i tjenesten. Spørsmålsstiller kan naturligvis ikke være anonym ovenfor veiledningstjenesten, men anonymiseres altså ved publisering. Behovet for direkte menings‐ og erfaringsutveksling mellom tjenestens brukere må dekkes på andre måter (se under Diskusjonsforum nedenfor). FAQ Ut av spørsmål‐og‐svar‐tjenesten vil det etter hvert dannes et bilde av ”vanlige” spørsmål som brukerne er opptatt av. De spørsmål som går igjen ofte danner utgangspunkt for en FAQ (frequently asked/answered questions) som brukerne kan bruke som oppslagsverk. De ca 30 spørsmål og svar som ligger i Norgesuniversitetets pilottjeneste er i denne sammenheng et naturlig utgangspunkt. De aller mest leste eller ”viktigste” spørsmål/svar skal i vårt forslag være listet på hovedsiden. Selv om ekspertpanelet kan bistå redaksjonen i framstillingen av både spørsmål og svar til FAQen, er dette i all hovedsak et redaksjonelt produkt. Redaksjonen gjennomgår regelmessig de spørsmål som i en periode har kommet inn til tjenesten, og vurderer om det er grunnlag for å utforme et nytt spørsmål/svar under FAQen, eller om det er behov for å revidere eller stykke opp de som er publisert fra før. Spørsmål‐/svar‐parene må i tillegg til å utformes på en lettfattelig og pedagogisk god måte, merkes (tagges) slik at de dukker opp i de kontekster hvor de er aktuelle (relevans for de ulike roller, medier, UH eller grunnopplæring, etc.). Ressurser Ved lansering foreslår arbeidsgruppa at det legges inn lenker til noen kjente ”ressursbiblioteker”, det vil si nettsider hvor det er mulig å få tilgang til læringsressurser (bilder, musikk etc.) som er klarert for gjenbruk i undervisningssammenheng. I et brukerperspektiv vil det antagelig forventes slik informasjon i en tjeneste som skal bidra til mer deling og gjenbruk av digitale læringsressurser. Nå foreligger det etter hvert mange slike oversikter over læringsressurser som er fritt tilgjengelige, og det er ikke hensiktsmessig at en ny veiledningstjeneste konkurrerer med disse. Det er dessuten krevende å vedlikeholde slike oversikter. Selv om det strengt tatt er innhold av en type som ligger utenfor tjenestens hovedfokus, vurderer vi det likevel å være av nytte for


36

potensielle brukere å få noen anvisninger om hvor de kan finne klarert materiale, selv om altså disse anvisningene ikke vil være uttømmende. Arbeidsgruppa foreslår også at det legges opp en kortfattet og pedagogisk gjennomarbeidet side om aktuelle søkestrategier for å gjenfinne aktuelle klarerte ressurser. Dette kan eventuelt også omfatte lenker til andres veiledninger om aktuelle strategier for søk etter ressurser som er tilgjengelige på nettet, og til ulike ressursoversikter som vedlikeholdes av andre. Videre bør det lenkes til andre ressurser som i opphavsrettslig sammenheng vil kunne være nyttige også for praktikere – slik som eksempler på institusjonelle policies, avtalemaler, nettsteder som Clara og den danske Elæring og jura. Alle ressurshenvisninger og lenker skal være redaksjonelt vurdert, valgt ut og juss‐faglig kvalitetssikret. Diskusjonsforum Opphavsrett og deling er som nevnt et komplekst tema, og et tema hvor premisser og forutsetninger er i endring. Ekspertise finnes spredt og nye erfaringer bygges fortløpende. Dynamikken innenfor området skaper behov for mer uformell og ad hoc meningsutveksling og dialog mellom aktørene. Heller enn å håndteres gjennom tjenestens spørsmål‐og‐svar‐funksjon bør den meningsutveksling og nettverksbygging det er behov for, fasiliteres gjennom et diskusjonsforum eller en blogg. Vi foreslår et tradisjonelt diskusjonsforum, hvor det er mulig for alle brukere å etablere diskusjonstråder, som andre deretter kan kommentere. Veiledningstjenesten bør reflektere, understøtte – og ikke minst ta lærdom av – den aktuelle diskursen i sektoren, ved at også redaksjonen selv deltar aktivt i forumet. Redaksjonen bør med fordel kunne oppfordre – og kanskje også betale – andre ressurspersoner til på ulike vis å delta i meningsutvekslingen, for å sikre et tilstrekkelig ”nivå” på innholdet i en slik kanal. Ved å innlemme et diskusjonsforum i tjenesten allerede fra starten, vil en også fange opp tidlige brukersynspunkter som kan gi viktige innspill for den tidlige utformingen av tjenestens innhold, redaksjonelle rutiner m.v.

Menystruktur Navigasjonen i tjenesten vil følge en enkel menystruktur, omtrent slik som i piloten. I utgangspunktet foregår navigasjonen i alt innhold, men siden hver artikkel merkes med tema (relatert til innholdet) og rolle (foreleser, student, institusjon etc), vil man også kunne navigere i et sub‐sett av innholdet – relevant for aktuell rolle og tema.

Annet I tillegg til den funksjonalitet som er redegjort for over, bør tjenesten allerede fra starten ha funksjonalitet for nyhetsbrev‐ og syndikering (RSS). Det må også legges inn kontaktinformasjon til tjenesten (redaksjon/ekspertpanel, redaksjonsråd, eier), og aktuelle disclaimere/forbehold. Tjenestens egenproduserte innhold bør publiseres under en Creative Commons‐lisens.


37

Mulige senere utvidelser Arbeidsgruppa har diskutert også andre innholdstyper enn de som er presentert over. Et sentralt spørsmål i vurderingene er hvorvidt tjenestens fokus risikerer å ”skli ut” i forhold til både målgruppe og faglig tema, og at en ikke evner å følge opp ift forutsetningen om en tjeneste med høy faglig kvalitet. Spørsmålet om hvorledes tjenesten eventuelt skal utvides bør derfor være basert dels på nøye avveininger av ressursbruk og muligheten for finansiering, dels på faktiske erfaringer under det første driftsåret og de tilbakemeldinger om behov man derigjennom får fra brukerne i sektoren. I denne omgang har vi begrenset oss til å foreslå mulige innholdstyper og funksjonelle utvidelser. Nyheter og hendelser er en type innhold som nok vil kunne være etterspurt, jfr dynamikken innenfor dette området. Vi har imidlertid ikke prioritert nyhetsoppslag som innholdstype fra oppstart. Grunnen til dette er først og fremst at det å holde en tjeneste oppdatert med relevante nyheter krever en god del redaksjonelle ressurser. Vi ser det likevel som en mulig framtidig utvidelse av tjenesten. Som en del av en nyhetsredaksjon kan det være aktuelt å vedlikeholde en redaksjonelt framstilt ”hendelses”‐kalender, hvor aktuelle kurs, høringssaker, seminarer og konferanser rundt temaet opphavsrett og deling blir tilkjennegjort. Ordliste/begrepsforklaringer er et annet innhold som er aktuelt å vurdere behovet for. Opphavsrett og deling er et ”fagområde” med sin spesifikke terminologi og begrepsbruk. Derfor er begrepsforklaring/ordliste sannsynligvis noe brukerne vil etterspørre. Samtidig vil dette kreve vedlikehold, herunder innlemmelse av nye ord og uttrykk etter hvert som de oppstår eller figurerer for eksempel i ekspertpanelets svar til brukerne. Forslagskasse. Det er også mulig å se for seg en bedre støtte for å engasjere brukerne, eksempelvis gjennom en wikibasert idé‐ og forslagskasse – som vil egne seg bedre enn det diskusjonsforum vi omtaler ovenfor. Andre medier/ typer innhold. Vi vil videre foreslå at en løpende vurderer å utvide/supplere tjenesten med rikere beskrivende innhold fra det tidspunkt bruken og interessen tilsier det eller gjør det økonomisk forsvarlig. For eksempel kan dette dreie seg om:

videosekvenser (jfr Elæring og jura),

tematisk taggede web‐casts fra foredrag,

iTunes editorials,

redaksjonell blogg Etter mønster av den danske Elæring og jura kan man tenke seg at en veiledningstjeneste også mer pro‐aktivt tilrettelegger for en delingskultur i sektoren, for eksempel ved å reise rundt og organisere seminarer og workshops. Dette er imidlertid en ressurskrevende arbeidsform, og er i vårt forslag vurdert som mindre aktuell så fremt det ikke skulle oppstå stor etterspørsel etter nettopp dette. En aktuell utvidelse av tjenestens mer tekniske funksjonalitet er å tilby opplesningsfunksjon (f eks Readspeaker) for i større grad å imøtekomme behovet for universell tilgjengelighet.


38

Generelt Det er viktig at tjenesten fremstår tillitsvekkende og at nettstedet har en god design. Dette handler om den visuelle utformingen, dvs hvordan innholdet er organisert og strukturert, hvor brukervennlig navigasjonen er, og hvor klart og lett forståelig selve innholdet på nettsidene er. For en redaksjonell tjeneste som dette er det også helt nødvendig at det er lett å opp‐datere innholdet. Dette handler om hvordan innholdet kan administreres og hvor godt publiseringssystemet understøtter redaksjonens arbeidsprosesser. Dette er viktig ikke bare for at nettstedet skal være oppdatert og levende, men også for at driftsutgiftene kan holdes lave. En utfordring er å utforme og vedlikeholde en god informasjonsarkitektur. Den tekniske plattformen for tjenesten må også være stabil og pålitelig. Dette betyr eksempelvis at driften (servere, båndbredde) skal være riktig dimensjonert for den tiltenkte bruken. I forhold til valg av teknisk plattform og utviklingsmiljø, er det viktig å støtte eksisterende standarder, og å sikre at det ikke blir dyrt å oppdatere nettstedet ift nye versjoner av basisprogramvaren. Norgesuniversitetets pilot kan med fordel tjene som utgangspunkt for utformingen av grafisk design og interaksjonsdesign. Slik vi ser for oss en endelig veiledningstjeneste, vil det være et topp‐felt med logo og menyer. Startsiden vil ellers være delt opp i tre vertikalt adskilte felt; et bredt venstre felt og to smalere felt til høyre for dette. Det statiske materialet er presentert i venstre felt; mens diskusjonsforum, ressurser og feeds gjengis i midtfeltet, og søk‐dialogen og den redaksjonelt redigerte FAQ (de mest leste spørsmål‐og‐svar) til høyre. Det foreslås generelt en løsning hvor forsiden er sammensatt, men hvor de ulike valgene fører til nye sider i hovedsak dedikert for hver funksjon. Figuren på neste side beskriver et mulig ”sidekart” for løsningen. I midtfeltet eller eventuelt enda mer synlig ‐ øverst til høyre i toppfeltet ‐ kan det være en trykk‐knapp for ”Spør ekspertene” og som leder til et skjemabasert grensesnitt for formulering av spørsmål som sendes til redaksjonen og videre til ekspertpanelet (jfr. pilotens ”Send inn ditt spørsmål”). Videre dialog mellom ekspert og spørsmålsstiller foregår pr epost. Under ”Ressurser” vil man blant annet finne henvisning til en lenke‐oversikt. Dette kan også benyttes som en kanal for å lenke opp relevant fagstoff (f eks pdf’er som ligger eksternt). Bestilling av nyhetsbrev (epost regelmessig eller når noe er lagt til/endret) og tilgang til RSS‐feed skjer også på eget kontaktskjema.

Dersom man velger ”Les mer” på forsidens artikkel om opphavsrett eller ”Les svaret” på et av FAQ‐spørsmålene, presenteres således hele saken på en egen side – men med søk‐funksjonaliteten intakt i høyre felt, og man må navigere tilbake for å komme til førstesiden.


39

Tilsvarende vil det være egne sider for diskusjonsforum og ressurs‐/lenkeoversikt. I framtidige utvidelser vil det samme gjelde begrepsdefinisjoner/ordliste, hendelser og andre typer innhold. Hendelsesfunksjonaliteten forutsetter en kalenderorientert presentasjon av redaksjonelt produserte enkeltartikler.

Skissemessig framstilling av sidestrukturen i tjenesten


40

Søkefunksjonaliteten innarbeides fra lanseringen, men i første omgang uten predefinerte søk. funksjonen tilbyr fritekstsøk i alle artikler på nettsidene. Søkeresultatet presenteres på en egen side, men i opplistingen skal det fremgå hvilken informasjonstype de enkelte resultatene tilhører (f eks kommentar på et innlegg; side i det statiske materialet; en hendelse), og ved å klikke på objektet skal man navigere dit hvor artikkelen forekommer. For å understøtte ulike behov er tjenesten tenkt utstyrt med muligheten for å filtrere på tema og rolle. Dersom man velger fanen ”Velg tema” vil man komme til en ny side hvor en i en dialogboks kan velge blant de temaer stoffet er tagget med, for eksempel ”foto og bilder”, ”musikk”, ”video” etc. Deretter presenteres kun stoff som er tagget med dette innholdet i det statiske innholdet, FAQen og ressursene. De øvrige innholdstyper (f eks hendelseskalender, diskusjonsforum) vil uansett være ufiltrert.

Tilsvarende vil man ved å velge fanen ”Velg rolle” komme til en ny side hvor en i en dialogboks kan velge blant de roller og perspektiver stoffet er tagget med. Det skal her være mulig å velge bl.a. ”Grunnopplæringen” eller ”UH‐sektoren”. Med et slikt valg sorteres ut problemstillinger, ressurser etc som er særlig aktuelt for den respektive målgruppa. Dette vil være en viktig funksjon i veiledningstjenesten, og skal sikre større legitimitet hos begge målgrupper. I tillegg til disse to hovedinngangene skal det være mulig å velge rollebasert inngang: ”elev” / ”student” eller ”lærer”. Når brukeren trykker på knappen for å stille spørsmål til det juridiske ekspertpanelet, åpnes et kontaktskjema for utfylling av navn, adresse/epost og spørsmålet. Ved submit av kontaktskjemaet sendes spørsmålet til redaksjonen for videre håndtering og ruting til aktuell ekspert. Brukeren får en kvittering på at spørsmål er mottatt og vil bli behandlet innen 3 dager.

Tekniske og funksjonelle krav til løsningen Nedenfor er listet enkeltkrav som kan ligge til grunn for utviklingen av nettstedet. Dette er kun et utgangspunkt, og må gjennomgås og spesifiseres mer i detalj i forbindelse med igangsettingen av et utviklingsoppdrag.

Grunnleggende tekniske krav

K1. Løsningen skal om mulig utvikles som fri programvare.

K2. Nettstedet skal basere seg på åpne standarder for datautveksling.

K3. Nettstedet skal validere mot publiseringsstandardene for HTML, XHTML og CSS.

K4. Nettstedet skal følge retningslinjer for universell utforming, se http://www.w3.org/WAI/ og http://iktforalle.no/

K5. Løsningen må ha tilstrekkelig ytelse. Ingen av nettsidene skal ta mer enn 1 sekund å laste ned for en typisk bruker i sektoren – uavhengig av hvor mange brukere som er inne på tjenesten.

K6. Den tekniske løsningen skal tilfredsstille nødvendige krav til fysisk og logisk sikring.


41

K7. Den tekniske løsningen skal være stabil og driftssikker. Dette betyr blant annet at den skal være i stand til å takle et vedvarende volum av brukere som den er dimensjonert for.

K8. Den tekniske løsningen skal være skalerbar i forhold til utvidelse med nye innholdselementer.

K9. Det grafiske designet skal gi et profesjonelt inntrykk. Designet til Personvernskolen.no kan benyttes som utgangspunkt, men fargevalg etc kan være et annet. Løsningen skal være kompatibel med de vanligste browsere/nettlesere som er i bruk i sektoren, på alle vanlige operativsystemer.

K10. Løsningen skal omfatte et publiseringsverktøy som gjør det mulig enkelt å produsere, publisere og endre innholdsobjekter på nettsidene. Det skal være mulig å tagge alle objektene med blant annet tema (faglig) og rolle (type bruker stoffet har spesiell interesse for).

K11. Det skal være lett for brukere å finne nettstedet gjennom søketjenester og nettkataloger, noe som forutsetter at nettsidene er tilpasset søkemotorer som indekserer informasjonen på nettstedet. Lenker må utformes på en slik måte at de ikke er til hinder for søkemotorer. Hver side må konstrueres slik at søkemotoren får informasjon.

K12. Det skal være mulig å ta ut statistikk over besøk på nettsidene, herunder besøk på enkeltsider, varighet på besøk og om brukerne kommer tilbake.

K13. Det kan være aktuelt å benytte flash på nettsidene, men løsningen skal ikke være helt avhengig av at brukeren har installert flash plug‐in. Vesentlig informasjon skal kunne vises uten bruk av flash.

K14. Det skal være mulig å legge opp bilder i artiklene for det statiske stoffet, og for verktøy og hendelser. Bilder skal alltid følge en bestemt bredde, slik at tekstinnrykk etc blir uavhengig av bildevalg.

K15. Det skal være Feide‐pålogging til de deler av tjenesten som innebærer brukergenerert innhold og dialog (chat og fora).

Funksjonelle krav

K16. Gjennom publiseringsverktøyet skal det være mulig å opprette, redigere og slette artikler under de ulike innholdstypene (statisk stoff, hendelser, verktøy, FAQ). Tilsvarende skal det være mulig å redigere på lenke‐liste. Alle objekter (artikler, hendelser, verktøy, lenker) skal kunne tagges med hensyn til tema og rolle (det passer for).

K17. Publiseringsverktøyet skal gjøre det mulig å parallell‐språkversjonere publisert innhold på nynorsk og engelsk, i tillegg til bokmål.

K18. Redaktør skal ha tilgang til verktøy for å moderere diskusjonsforumet. Modereringen innebærer muligheter for å slette (støtende) innhold, redigere eller kommentere innlegg andre har lagt inn, i tillegg til den mulighet redaktøren naturligvis har for selv å legge inn en ny diskusjonstråd.

K19. Redaktøren skal kunne tildele og administrere tilgangsrettigheter for eventuelle medredaktører og forfattere som får tilgang til å publisere på løsningen.


42

K20. Brukerne skal kunne velge et tema eller en rolle og slik få presentert objekter som er tagget til dette tema og denne rollen, på en oversiktiglig måte. Dersom brukeren velger en rolle, skal den tematiske presentasjonen følge samme struktur som dersom det ikke er valgt noen rolle.

K21. Dialog mellom bruker og redaksjon skal foregå gjennom kontaktskjema, hvor skjemainnholdet oversendes redaksjonen pr epost. Avsender skal få kvittering på at eposten er sendt, med en standard formulering om videre håndtering av

Krav til innhold

Det er også nødvendig å stille spesifikke krav til det innhold som tjenesten skal starte opp med, og som altså må anskaffes – enten som del av anbudsprosessen for utviklingen av nettsidene, eller som et eget anbud. K22. Innholdet skal blant annet omfatte de deler av pilotens innhold som kan

gjenbrukes.

K23. Innhold som utvikles eller anskaffes fra 3.person skal være språkversjonert for bokmål og nynorsk.

K24. Alle statiske tekstkomponenter, herunder også menyer, ledetekster og hjelpetekster, skal være gjennomarbeidet slik at det er en ensartet språkføring og fagsjargong på nettsidene. I størst mulig grad skal det benyttes en enkel setningsbygning, med korte hovedsetninger.

K25. Alle innholdselementer skal kunne rettes mot en målgruppe, gjennom tagging/merking med relevante metadata. Det skal derfor også unngås å dekke mange ulike målgrupper og tema i samme avsnitt. Dette fordi innholdselementene i størst mulig grad skal merkes entydig etter målgruppe og tema, slik at de kan gjenbrukes i ulike kontekster.

K26. Innhold skal følge en ensartet språklig framstilling [spesifisere noen krav, bl.a. til setningslengde, narrativ/grammatisk form, etc.]


43


44

nettbasert veiledningstjeneste om - · pdf fileknyttet til opphavsrett, deling og bruk av...

Documents