meld. st. 19 (2014–2015) folkehelsemeldingen mestring og muligheter.pdfmotsatte av ensomhet. det...

Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter

Bestilling av publikasjoner

Meld. St. 19(2014–2015)

Melding til Stortinget

Meld

. St. 19

(20

14

–20

15

)Folkehelsem

eldingen

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 20 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Linda Astor/Grafisk Form AS

Trykk: 07 Aurskog AS – 03/2015

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Forord

Ved Mental Helse

Et åpent samfunn

Et godt samfunn er et samfunn der vi tar vare påhverandre. Der vi tør prate åpent om det som ervanskelig.

Åpenhet. Veien til bedre helse går gjennomåpenhet. Der depresjon og influensa er likestilt.Der også menn prater om følelser og er i stand tilå åpne seg om psykiske utfordringer. Altformange bærer det vonde i stillhet, noe som kan for-sterke lidelsen. Å likestille og inkludere psykiskhelse som en del av folkehelsearbeidet er et viktigskritt mot mindre stigmatisering og tabu.

Normalisering. Nesten halvparten av oss opp-lever en psykisk lidelse i løpet av livet. Da snakkervi ikke om en obskur erfaring for de få, men noesom angår oss alle, enten som pasient eller pårø-rende. Det kan være skremmende å oppleve men-tale lidelser, men det er også aldeles normalt. Psy-kisk helse er i dag et unødvendig utilgjengeligtema, godt hjulpet av et knusktørt fagspråk og etblytungt alvor. Egentlig angår det oss alle, barn,unge, voksne som eldre.

Forebygging. Vi må ta vare på de som er blittsyke, men vi må også skape et samfunn som frem-mer helse og forebygger sykdom. Så må vi fangeopp de som er i ferd med å bli syke. Vi må legge tilrette for at alle har noen å prate med når de tren-ger det. Veien til samtaleterapi blir stadig kortere.

Vi kan spares for mye lidelse om vi tilbyr nok tera-peutetiske tilbud. Det må være et mål å redusereall unødvendig medisinbruk. Så må det være vårambisjon at alle har noen å prate med når de behø-ver det. Før det skjer noe. Spesielt gjelder dettebarn og unge.

Livsfaser. Vi må ta hensyn til de forskjelligefasene livet gir. De eldres psykiske helse er etunderkjent kapittel i norsk helsearbeid. Vi leverlange liv og må ha større fokus på å fremme hel-sen til mennesker som trer ut av arbeidslivet. Vimå tillate større deltakelse utover pensjonsalder,og samtidig legge til rette for en sunn, mentalalderdom.

Medvirkning. Den beste helsetjenesten er densom inkluderer både pasient og pårørende ibehandlingsforløpet. Innen rus og psykisk helseer dette særlig viktig, fordi lidelsene ofte er såpassaltoverskyggende. Her må vi ha som mål å invol-vere psykisk syke, rusavhengige og deres pårø-rende i størst mulig grad, på alle nivåer. Bare slikfår brukerne en større innvirkning over politik-ken. Et samfunn som involverer sine borgere er etlevende samfunn.

Anlov P. Mathiesen

Innhold

1 En folkehelsepolitikk som skaper muligheter ............. 9

1.1 Bedre helse, men nye utfordringer .................................... 13

1.2 Nasjonale mål ................................. 141.3 Nasjonale tiltak og virkemidler .... 161.4 Avgrensning og innretting ............ 161.5 Sammendrag .................................. 17

Del I Nye innsatsområder i folkehelsepolitikken ................ 21

2 Psykisk helse i folkehelsearbeidet .................... 23

2.1 En strategi for å ivareta psykisk helse på tvers av sektorer ............. 23

2.2 Oppvekstvilkår som fremmer psykisk helse .................................. 25

2.2.1 Bedre psykososialt læringsmiljø og forebygging av mobbing .......... 26

2.2.2 Frivillighet, kultur og fritid ........... 292.2.3 Foreldre og familie ........................ 302.2.4 Vold og seksuelle overgrep

i nære relasjoner ............................ 332.3 Arbeid og psykisk helse ................ 342.3.1 Arbeidsmiljø som fremmer

psykisk helse .................................. 352.3.2 Oppfølgingsplan for arbeid

og psykisk helse ............................. 362.3.3 Raskere tilbake i jobb .................... 372.4 Forebygge ensomhet .................... 392.5 Bekjempe fordommer

og stigmatisering ........................... 402.5.1 Diskriminering og utenforskap .... 402.5.2 Stigma og psykisk helse ................ 412.6 Mer vekt på psykisk helse og

forebygging i helseog omsorgs-tjenesten .......................................... 42

2.7 Bedre oversikt over befolkningens psykisk helse ........ 46

2.7.1 Data om livskvalitet og trivsel ...... 462.7.2 Psykisk helse i Nasjonalt

sykdomsbyrdeprosjekt .................. 472.7.3 Register for psykiske lidelser

og ruslidelser .................................. 47

3 Helsevennlige valg ...................... 493.1 Prinsipper for arbeidet

med helsevennlige valg ................. 493.2 Fysisk aktivitet ............................... 523.2.1 Økt fysisk aktivitet

i opplæringen ................................. 52

3.2.2 Tilrettelegge for en aktiv hverdag ............................................ 54

3.2.3 Samarbeid med frivillige og private aktører ........................... 56

3.2.4 Motivere til fysisk aktivitet ............ 593.2.5 Fysisk aktivitet i helse-

og omsorgstjenestene .................... 593.3 Kosthold .......................................... 623.3.1 Videreføre og styrke samarbeid

med matvarebransjen .................... 623.3.2 Bedre praktiske ferdigheter

og økt kunnskap ............................. 643.3.3 Barnehage og skole ....................... 663.3.4 Ernæring i helse-

og omsorgstjenesten ...................... 683.3.5 Prisvirkemidler på matvarer ......... 703.4 En ny tobakksstrategi .................... 713.4.1 Mer effektive lovreguleringer ....... 723.4.2 Massemediakampanjer .................. 733.4.3 Hjelp til å slutte ............................... 733.4.4 Gjøre tobakk mindre tiltrekkende

på barn og unge .............................. 743.4.5 Redusere passiv røyking ............... 753.5 Alkohol, andre rusmidler

og avhengighet ............................... 763.5.1 Bidra til en ansvarlig alkohol-

politikk ............................................. 763.5.2 Styrke arbeidslivet som arena

for rusmiddelforebygging ............. 793.5.3 Tidlig innsats – mulighetens

øyeblikk? ......................................... 803.5.4 Sikre et lavt narkotikaforbruk ....... 823.5.5 Styrke innsatsen mot doping

som samfunnsproblem .................. 823.5.6 Se problematisk spillatferd

i sammenheng med rusmiddel-politikken ........................................ 83

4 Aktive eldre .................................. 854.1 Felles ansvar på tvers

av generasjonene ............................ 854.2 Endre holdninger til eldre ............. 874.2.1 Holdninger til arbeidsdeltakelse .. 874.2.2 Forebygge stereotypier

og diskriminering ........................... 874.3 Et lengre og mer inkluderende

arbeidsliv ......................................... 884.3.1 Arbeidsmiljø og livsfasepolitikk

skal fremme et lengre yrkesliv ..... 884.3.2 Kompetanse- og karriereutvikling

gjennom hele arbeidslivet ............. 89

4.3.3 Redusere helserelatert avgang fra arbeidslivet ................................ 91

4.3.4 Aldersgrenser ................................. 914.3.5 Et pensjonssystem som stimulerer

yrkesaktiviteten .............................. 924.4 Et samfunn for deltakelse

og inkludering ................................ 934.4.1 Frivillighet bidrar til aktive liv ...... 934.4.2 Lokalsamfunn som gjør plass

for aktive eldre ............................... 954.4.3 Boliger som er gode å bli gamle i .. 964.4.4 Tilgjengelig og sikker transport ... 974.5 Teknologi og innovasjon – styrker

produktivitet og deltakelse ........... 984.6 Helse- og omsorgstjenesten skal

fremme aktive liv ........................... 994.6.1 Styrke arbeidet med livsstils-

endring ............................................ 994.6.2 En helhetlig tilnærming ................ 1014.6.3 Helse- og omsorgstjenesten

må planlegge for en aldrende befolkning ....................................... 101

4.7 Mer kunnskap om eldre-befolkningen ................................... 103

Del II Videreutvikle det tverr-sektorielle folkehelsearbeidet .. 105

5 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett .............................. 107

5.1 Grunnleggende økonomisk og sosial trygghet .......................... 107

5.2 Trygge oppvekstvilkår ................... 1095.2.1 Familiepolitikken ........................... 1095.2.2 Barnehage og grunnopplæring .... 1105.3 Sosial boligpolitikk ........................ 1125.4 Tilknytning til arbeidslivet ............ 1135.4.1 Et arbeidsliv for alle ....................... 1145.4.2 Redusere sykefraværet og avgang

fra arbeidslivet ................................ 114

6 Lokalsamfunnsutvikling, miljø og helse .............................. 116

6.1 Nærmiljø- og lokalsamfunns-utvikling .......................................... 116

6.1.1 Nærmiljøet en viktig arena for folkehelsearbeid ....................... 116

6.1.2 Nærmiljøsatsinger og utviklings-arbeid .............................................. 118

6.1.3 Områdesatsinger ........................... 1186.1.4 Helsefremmende transport-

løsninger ......................................... 1196.2 Arbeidsmiljøet i barnehager

og skoler ......................................... 1196.3 Antimikrobiell resistens ................ 122

6.4 Nasjonale mål for trygt drikkevann ...................................... 124

6.5 Mattrygghet .................................... 1266.6 Trygg hverdag, trygt miljø, trygge

produkter ........................................ 1286.7 Redusere eksponeringen

for radon .......................................... 1296.8 Forebygge skader og ulykker ....... 1306.9 Seksuell helse ................................. 133

7 Støtte til folkehelsearbeidet i kommunene ............................... 135

7.1 Styrke kapasitet og kompetanse ... 1357.1.1 Program for folkehelsearbeid

i kommunene .................................. 1357.1.2 Sterkere faglig støtte

til kommunene ................................ 1367.2 Utvikle og spre metoder

og verktøy ....................................... 1367.2.1 Helsedata på kommunenivå .......... 1377.2.2 Mer systematisk utvikling

og formidling av kunnskap ............ 1387.3 Bedre oversikt og mer koordinerte

statlige føringer .............................. 1407.3.1 Følge utviklingen i lokalt

og regionalt folkehelsearbeid ....... 1407.3.2 Statlige føringer .............................. 141

8 Kunnskapsbasert folkehelse-arbeid ............................................. 142

8.1 Helsedata og helseanalyser ........... 1428.1.1 Helseregistre og biobanker ........... 1428.1.2 Befolkningsundersøkelser ............ 1448.1.3 Andre datakilder ............................. 1458.1.4 Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt .. 1458.2 Forskning og utvikling .................. 1468.3 Kunnskapsbasert praksis .............. 1488.3.1 Evaluering og kunnskaps-

oppsummering ................................ 1488.3.2 Verktøy for å integrere helse-

hensyn i samfunnsutviklingen ...... 149

Del III Om helsetilstanden og folkehelsearbeidet ................. 151

9 Om helsetilstanden og folkehelsearbeidet ................. 153

9.1 Helsetilstand og folkesykdommer .. 1539.1.1 Sosiale ulikheter i helse ................. 1539.1.2 Kjønnsforskjeller i helse ................ 1549.1.3 Psykiske plager og lidelser ........... 1559.1.4 Selvmord ......................................... 1579.1.5 Ikke-smittsomme sykdommer ...... 1579.1.6 Smittsomme sykdommer .............. 160

9.2 Forhold som påvirker helse og levealder .................................... 160

9.2.1 Sosiale forhold og levekår ............. 1609.2.2 Sosial støtte og sosial utstøting .... 1619.2.3 Vold og overgrep ........................... 1629.2.4 Levevaner ....................................... 1639.2.5 Miljøfaktorer ................................... 1689.3 Barn og unges helse ...................... 1719.4 Eldres helse .................................... 1749.5 Helse og levevaner i den samiske

befolkningen ................................... 176

9.6 Helsen i innvandrerbefolkningen .. 1789.7 Status for folkehelsearbeidet ........ 1799.7.1 Sterkere institusjonalisering og

bredere forankring ......................... 1799.7.2 Positiv utvikling i det lokale

folkehelsearbeidet .......................... 179

10 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 181

Meld. St. 19(2014–2015)


FolkehelsemeldingenMestring og muligheter

Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet 27. mars 2015, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 En folkehelsepolitikk som skaper muligheter

Regjeringen vil styrke det forebyggende helsear-beidet. Psykisk helse skal få en større plass i folke-helsearbeidet, arbeidet med livsstilsendring skalfå en ny og mer positiv vinkling, og vi vil utvikle enny og moderne eldrepolitikk som retter oppmerk-somheten mot betydningen av aktiv aldring.

Vi vil utvikle en folkehelsepolitikk som skapermuligheter og forutsetninger for at hver enkelt avoss kan mestre eget liv. God helse er en av våreviktigste ressurser, både som samfunn og somenkeltindivider. Men god helse er ikke bare fra-vær av sykdom, det handler også om å mestrelivets utfordringer. Mestring gir livsglede, meningog overskudd, også når vi rammes av sykdom.Det er derfor viktig at vi legger til rette for at folkkan leve et godt liv med sykdom og funksjonstap.Folkehelsearbeid handler både om å fremme livs-kvalitet og trivsel, gjennom deltakelse i sosialt fel-lesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mest-ring, og om å redusere risiko for sykdom, funk-sjonsnedsettelse, psykiske og sosiale problemer.

Regjeringen vil inkludere psykisk helse somen likeverdig del av folkehelsearbeidet. Flere skal

oppleve god psykisk helse og de sosiale forskjel-lene i psykisk helse skal reduseres. Vi vil skape etsamfunn som i større grad fremmer psykisk helsegjennom å legge mer vekt på forhold i omgivel-sene som fremmer mestring, tilhørighet og opple-velse av mening. Tiltak for å fremme psykiskhelse og forebygge ensomhet er derfor en viktigdel av folkehelsepolitikken. Sosial støtte er detmotsatte av ensomhet. Det innebærer å få kjærlig-het og omsorg, å bli aktet og verdsatt og å tilhøreet fellesskap. Regjeringen vil i samarbeid med fri-villig sektor mobilisere til en felles innsats for åforebygge ensomhet og bidra til sosial støtte. Deter spesielt viktig å rette innsatsen mot på barn ogunge og eldre.

Et samfunn som legger bedre til rette for godehelsevalg er en forutsetning for at den enkelteskal kunne ta mer ansvar for egen helse. Regjerin-gen vil gjøre sunne valg enkle og det naturligevalg for alle. Tilrettelegging for fysisk aktivitet erviktig og må skje i alle sektorer. Befolkningen skalfå bedre og mer målrettet informasjon om sam-menhengen mellom kosthold og helse. Matvare-

10 Meld. St. 19 2014–2015Folkehelsemeldingen

bransjen har et stort ansvar for å utvikle, gjøre til-gjengelig og markedsføre sunne produkter.

I den nye folkehelsepolitikken skal vi ogsåsette aktive eldre på dagsorden, spre kunnskap ogintegrere perspektivet på tvers av politikkområ-der. Vi må få fram kunnskap om sammenhengenmellom arbeid og helse og synliggjøre betydnin-gen av helsefremmende og forebyggende arbeidfor sunn og aktiv aldring. Noe av det viktigste er åendre holdninger og vise at eldre kan være en storressurs både i arbeidslivet og på andre områder isamfunnet.

Folkehelsepolitikken er et ansvar på tvers avsektorer og samfunnsområder. Det handler om å

rette oppmerksomheten mot forhold som påvirkerhelsen. Både forhold som fremmer helse og for-hold som gir risiko for sykdom. En slik tilnær-ming bidrar til å synliggjøre at en rekke samfunns-sektorer har ansvaret for helseutfordringene.Regjeringen vil bygge videre på den tverrpolitiskeenigheten om de overordnede målene og de langelinjene i folkehelsepolitikken. En bred forankringer nødvendig fordi dette angår hele befolkningenog har betydning for helsetilstanden i mange årframover. Det er avgjørende at folkehelsetiltaksom berører forholdet mellom den enkeltes helseog frihet og fellesskapet har en god forankring ogoppslutning i samfunnet.

Tabell 1.1 Folkehelsetiltak på tvers av departementer

Ansvarlig departement Folkehelsetiltak

Arbeids- og sosial-departementet

Fremme lovforslag om å skjerme barn og unges inntekter når familiers behov for økonomisk stønad beregnes, Oppfølgingsplan om arbeid og psykisk helse, følge opp IA-avtalen, utvikle et beslutningsstøttesystem om sykmelding for fastleger, heve arbeidsmiljølovens aldersgrenser for opphør av arbeidsforhold.

Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet

Strategi mot barnefattigdom, ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, storbyordningen som skal bidra til å bedre oppvekst- og levekår, tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, styrke det forebyg-gende arbeidet i regi av familievernet, introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, levekårsundersøkelse blant innvan-drere 2015-2017, ny stortingsmelding om likestillingspolitikken, ny stortingsmel-ding om familiepolitikken, ny stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen, vurde-ring av oppgave og ansvarsfordelingen i barnevernet, eget lovutvalg som skal vur-dere barnevernloven, vurdere utvidet vern mot aldersdiskriminering.

Finans-departementet

Omorganiseringen av skatte- og avgiftsforvaltningen vil bidra til å styrke Toll- og avgiftsetatens grensekontroll og dermed kunne styrke arbeidet mot smugling av tobakksvarer og rusmidler.

Helse- og omsorgs-departementet

Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, økt rekruttering av psykologer i kom-munene, legge fram en ungdomshelsestrategi, bedre det psykiske helsetilbudet til barn i barnevernsinstitusjoner, ordningen Raskere tilbake i jobb, møteplass for fol-kehelse i regi av Frivillighet Norge, samarbeid med frivillige organisasjoner om arbeid for å redusere ensomhet og bidra til aktive eldre, informasjonstiltak og kam-panjer for mer helsevennlige valg, styrke samarbeidet med matvarebransjen, inn-føre krav om standardiserte tobakkspakninger og forbud mot smakstilsetninger i røyketobakk, gjennomgå regelverket for barns arbeidsmiljø i barnehager og skoler, videreføre nasjonal ulykkesstrategi, videreføre strategien for å redusere radonek-sponering, legge fram en tverrsektoriell strategi mot antimikrobiell resistens, legge fram en gjennomføringsplan for nasjonale mål om vann og helse, utviklingsarbeid med sikte på å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene, etablere et register over psykiske lidelser og ruslidelser, utarbeide en strategi for en moderne eldrepolitikk, øke aldersgrense for autorisasjon for helsepersonell, styrke og sam-ordne aldersforskning,

2014–2015 Meld. St. 19 11Folkehelsemeldingen

Tabellen er ment som en illustrasjon på bredden i folkehelsearbeidet. Tiltakene er på ulikt detaljeringsnivå og oversikten er ikkeuttømmende.

Justis- og beredskaps-departementet

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner som blant annet omfatter modellforsøket i Stovner bydel for å bistå ofre, forebyggingspakke og tilskuddsordning, etablering av ny nettportal, femårig forskningsprogram om vold i nære relasjoner, bruk av risikovurderingsverktøyet SARA i alle politidistrikt og satsing på Statens barnehus, kriminalitetsforebyggende tiltak gjennom Handlingsplan for forebygging av krimi-nalitet, SLT (Samordning av lokale rusog kriminalitetsforebyggende tiltak), politi-råd og tilskuddsordning til kriminalitetsforebyggende tiltak, og Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Klima- og miljø-departementet

Friluftslivets år, ny stortingsmelding om friluftsliv, tilskudd til friluftslivsaktivitet, driftstilskudd til friluftsorganisasjoner og friluftsråd, sikring og tilrettelegging av fri-luftslivsområder, prosjekt med formål å kartlegge og verdsette av friluftslivsområ-der i hele landet, veiledning innenfor friluftsliv i nærmiljøet, nasjonale mål og hand-lingsplan mot støy, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, grense for innendørs støy i forurensningsforskriften, grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften, nasjonale mål for lokal luftkvalitet og luftkvalitetskrite-rier, retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, handlingsplan mot miljøgifter.

Kommunal- og moderniserings-departementet

Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling for gode bomiljøer, oppvekstvilkår, universell utforming og medvirkning i planlegging, utviklingsavtaler på planområdet, krav i byggteknisk forskrift, universell utforming av IKT, tiltak for å øke digital deltakelse blant grupper med svake ikt-kunnskaper, kartlegge seniorpolitikk på virksomhets-nivå i staten.

Kultur-departementet

Regjeringens frivillighetserklæring, endring i tippenøkkelen for å øke spillemidler til idrettsformål, videreføre momskompensasjonsordningen, forskningsprosjektet om deltakelse og folkehelse

Kunnskaps-departementet

Satsing på kvalitet i barnehagene, bedre moderasjonsordninger og ny ordning med gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer i familier med lavinntekt, lærer-løftet for å styrke lærernes kompetanse, Et lag rundt eleven, Psykisk helse i skolen, Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring og 0-24-samarbeidet rettet mot utsatte barn og unge, forsøk ved et utvalg ungdomsskoler med økt antall timer fysisk aktivitet og/eller kroppsøving, økt lærlingetilskudd, tilskudd til bedrif-ter som tar inn elever med særskilte behov, ny stortingsmelding om livslang læring.

Landbruks- og matdepartementet

Handlingsplan og godkjenningsordning for Inn på tunet, opplysningsarbeid om mat og matglede, tiltak for økt mattrygghet, tiltak mot antimikrobiell resistens, tiltak mot radioaktiv forurensing i matkjeden, tiltak for å redusere radoneksponering, tiltak for å redusere landbruksulykker, handlingsplan om plantevernmidler, gjødsel og kjemikalier, tilrettelegging for friluftsliv i skog og på landbrukseiendommer, arbeid med hest og kjæledyr, forskning på mat og helse.

Nærings- og fiskeri-departementet

Videreføre og utvikle kostholdsprogrammmet Fiskesprell, tilskuddsordning for å øke sjømatforbruket, spesielt hos barn og unge, forskning på fisk og sjømat og helse.

Samferdsels-departementet

Bymiljøavtaler, Nasjonal gåstrategi og Nasjonal sykkelstrategi, Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017, tiltak for å redusere støy i samferdselssek-toren, grenseverdier og nasjonale mål for lokal luftkvalitet.

Tabell 1.1 Folkehelsetiltak på tvers av departementer

Ansvarlig departement Folkehelsetiltak


Mestring og helse

Et mestringsperspektiv på folkehelsepolitikkenhandler om å legge til rette for at alle gis forutset-ninger for å utnytte sine evner og muligheter. Nårvi skal legge til rette for at den enkelte kan ta meransvar for egen helse, må vi ta hensyn til at forut-setningene er forskjellige. All ny politikk måmåles opp mot dette – om det styrker eller svek-ker den enkeltes mestring og kontroll over egetliv.

Dersom de gode valg vi står ovenfor er vanske-lige mens de mindre gode valg er enkle, krevesdet mer av oss. Manglende overskudd til å mestrehverdagens mange utfordringer gjør ofte at vi vel-ger det som er enklest, selv om dette ikke er tilbeste for oss eller omgivelsene. Dette betyr at vibåde må styrke den enkeltes mestringsevne, ogsamtidig gjøre de gode valgene enkle. Vi må ikkeumyndiggjøre, men skape forutsetninger for at vikan ha kontroll i eget liv. Vi må utvikle velferds-samfunnet slik at det tilpasses den enkeltes behov,og slik at vi alle får mulighet til å utvikle det bestei oss. Dette krever en fornying som innebærer atindividene trer fram ut av massene – at vi skaperet velferdssamfunn som ikke passiviserer, men sti-mulerer.

Alle barn og unge må gis muligheter til mest-ring og utvikling. Det omfatter gode levekår, opp-vekstforhold som fremmer psykisk helse, mulig-heter for sunt kosthold og fysisk aktivitet i barne-hager og skoler, og tobakksfrie omgivelser.Grunnlaget for god helse og gode helsevaner leg-ges tidlig og får betydning gjennom hele livsløpet.Tiltak for å bekjempe barnefattigdom er en priori-tert oppgave. Det vil også bidra til å redusere sosi-ale forskjeller i helse. De fleste norske barn hargode oppvekstvilkår, men andelen barn som opp-lever langvarig inntektsfattigdom har økt. I perio-den 2009–2011 levde 7,6 prosent av alle barn iNorge under EUs lavinntektsgrense. De viktigsteinnsatsområdene for å bekjempe fattigdom er engod skole som utjevner sosiale forskjeller, åpentog inkluderende arbeidsliv og et sosialt sikker-hetsnett som omfatter alle innbyggere på like vil-kår.

Folkehelsearbeidet skjer i kommunene

Regjeringen legger fram folkehelsemeldingen førkommunevalget. Det er ingen tilfeldighet. Nasjo-nale tiltak, rammebetingelser og virkemidler eravgjørende for utviklingen av folkehelsearbeidet.Men det meste av folkehelsearbeidet skjer i kom-munene. Kommunene har virkemidler til å utvikle

gode lokalsamfunn som kan bidra til å skape enbedre hverdag for barn og unge. Kommunene ernær dagliglivet gjennom arenaer som barnehage,skole og helseog omsorgstjenester. God folke-helse fremmes i alle sektorer. Det er derfor viktigmed lokal politisk forankring av folkehelsearbei-det. Gjennom denne meldingen ønsker regjerin-gen å legge grunnlaget for god samordning mel-lom nasjonal politikk og kommunale planproses-ser.

Regjeringen vil legge til rette slik at kommu-nene får best mulig forutsetninger for å ivaretaansvaret for innbyggernes helse. Den nasjonalepolitikken skal støtte opp om folkehelsearbeidetlokalt og regionalt og sørge for god samordningmellom nasjonal politikk og kommunale planpro-sesser. Nasjonale myndigheter skal bistå kommu-nene med verktøy og kompetanse. Kommunenehar ansvar for å ha oversikt over folkehelseutfor-dringene og for å utforme mål og tiltak for åfremme befolkningens helse. I de fleste kommu-ner er det et språklig og kulturelt mangfold og deter derfor viktig med språk- og kulturkompetanse.Etter plan- og bygningsloven skal kommuneneivareta samisk samfunnsliv i planarbeidet.

Folkehelseprofilene er et slikt verktøy og etgodt utgangspunkt for å løfte folkehelsearbeidetinn på den politiske dagsorden i kommunene. Fol-kehelseinstituttet har siden 2012 publisert folke-helseprofiler for å hjelpe lokale myndigheter iarbeidet med å få oversikt over helsetilstanden ikommunen. Profilene inneholder statistikk ombefolkning, levekår, miljø, levevaner og helse ogsykdom. Maten vi spiser, vannet vi drikker, luftenvi puster inn, utformingen av boligområder ogandre miljøforhold virker inn på helse, livskvalitetog trivsel. Gjennom god planlegging og tilretteleg-ging kan kommunen bidra til å bedre folkehelsen.

Samarbeid med frivillige organisasjoner og private

Hvis vi skal møte utfordringene når det gjelder fol-kehelse er vi nødt til å samarbeide. Svært mye avdet som virker inn på helsen i befolkningen skjerutenfor helsesektoren. Og svært mye skjer uten-for offentlig sektor. Derfor trenger vi et bredtsamarbeid mellom offentlige, frivillige og privateaktører.

Samarbeid mellom frivillige organisasjoner ogmyndighetene er avgjørende for å videreutviklefolkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner nårmange vi ikke når gjennom offentlige tilbud og tje-nester. Regjeringen vil bygge opp under det frivil-lige engasjementet i folkehelsearbeidet, blantannet i samarbeid med friluftsråd og frivillige


organisasjoner om økt fysisk aktivitet og friluftslivfor alle. Frivillighet Norge og Helse- og omsorgs-departementet har gått sammen for å lage en nynasjonal møteplass for folkehelse som skal styrkesamarbeidet mellom frivillige organisasjoner ogmyndigheter. Vi vil legge til rette for et sterkeresamarbeid med frivillige organisasjoner på fleresamfunnsområder, for eksempel i forebyggendearbeid overfor barn og unge, aktivisering av eldre,i kriminalomsorg, kultur, idrett, friluftsliv, og nårdet gjelder kosthold og fysisk aktivitet.

Næringslivet er en samfunnsaktør med storinnflytelse på flere områder som berører befolk-ningens helse. Matvarebransjen er en viktig pre-missleverandør. Bransjen har et stort ansvar for åutvikle, tilgjengeliggjøre og markedsføre sunneprodukter og måltidsløsninger i butikker, kanti-ner, hurtigmatutsalg og serveringssteder. Der-som de store aktørene i matindustrien gårsammen om å utvikle sunnere matvarer medlavere innhold av salt, sukker og mettet fett, vil detgi resultater i kjøleskapet til hver enkelt av oss.Det gjelder både hos dem som synes det er lett åvelge sunt – og hos dem som synes det er vanske-lig. Det vil bedre kostholdet til hele befolkningen.For å støtte opp om bransjens arbeid og fremmeetterspørsel etter sunne matvarer, bidrar myndig-hetene til å fremme kostrådene til befolkningengjennom informasjonstiltak, nøkkelhullsmerketog krav til merking av matvarer.

Treningssenterbransjen er en viktig aktør for åfremme fysisk aktivitet i befolkningen. Sentreneligger gjerne gunstig plassert til arbeidsplasser ogboområder og er derfor lett tilgjengelig for folk.Stadig flere ungdom og unge voksne søker til tre-ningssentre som arena for fysisk aktivitet på friti-den. Med tilbud i over halvparten av landets kom-muner og personell med god kompetanse, vil tre-ningssentrene kunne være viktige bidragsytere tiløkt fysisk aktivitet i befolkningen.

Regjeringen vil utfordre aktørene i arbeidslivettil å ta et større ansvar for folkehelsearbeidet påarbeidsplassen. Rusmiddelforebyggende arbeider et eksempel på et område der arbeidslivetsorganisasjoner kan spille en viktig rolle.

En helhetlig helsepolitikk

I løpet av 2015 vil regjeringen ha lagt fram en hel-hetlig helsepolitikk for Stortinget. Høsten 2014kom den første årlige meldingen om kvalitet ogpasientsikkerhet. Nå kommer en ny folkehelse-melding og deretter stortingsmeldingene om pri-mærhelsetjenesten, legemiddelpolitikken ognasjonal helseog sykehusplan. I tillegg vil regje-

ringen legge fram en opptrappingsplan for rusfel-tet og en opptrappingsplan for habilitering ogrehabilitering.

En mer effektiv folkehelsepolitikk, bedrehelse- og omsorgstjenester, tidligere innsats, ogen videre utbygging av forebyggende helsetje-nester er nødvendig for å fremme befolkningenshelse og møte framtidens utfordringer i helse- ogomsorgstjenesten. Regjeringen vil skape en helse-og omsorgstjeneste med utgangspunkt i pasiente-nes behov og oppdatert kunnskap. Helse- ogomsorgstjenesten skal legge til rette for at folkholder seg friske lengst mulig, gi god behandlingog gi hjelp til å mestre livet med sykdom og lidel-ser.

1.1 Bedre helse, men nye utfordringer

Helsetilstanden i den norske befolkningen ersvært god. Levealderen er høy og vil øke fram-over. De sosiale ulikhetene i helse er imidlertidbetydelige. Levealderen har økt mest i gruppermed høy utdanning og inntekt og ført til størresosiale ulikheter i levealder. Mye tyder på at ulik-hetene nå er i ferd med å flate ut.

Norge rangeres fremst i internasjonale sam-menlikninger av trivsel og velferd. Likevel er psy-kiske plager og lidelser en stor folkehelseutfor-dring. Nesten en firedel av den voksne, norskebefolkningen har en diagnostiserbar psykisklidelse. Mellom en tredel og halvparten av befolk-ningen vil oppleve minst én periode med en diag-nostiserbar psykisk lidelse i løpet av livet. Depre-sjon er den psykiske lidelsen som gir flest tapteleveår. Depresjon gir økt risiko for tidlig død somfølge av hjerte- og karsykdom og infeksjonssyk-

Boks 1.1 Ti helseråd fra folk til folk

1. Vær deg selv2. Godta ufullkommenhet3. Skap gode, nære fellesskap4. Finn likevekt mellom arbeid, hvile og lek5. Bruk naturen som helsekilde6. Vær raus i møte med den andre7. Vis måtehold både med nytelser og plikter8. Se lyst på livet9. Tro og håp er helsekilder10. Spis sunt og gå eller løp tur, men med måte

Kilde: Helse på norsk: god helse slik folk ser det. Per Fugelli og Benedicte Ingstad. 2014.


dom. Psykiske plager og lidelser utgjør en økendeandel av den totale sykdomsbyrden både i Norgeog i resten av verden. Det henger sammen med atlevealderen og andelen eldre i befolkningen øker.

Det er imidlertid noen bekymringsfulleutviklingstrekk som kan tyde på at det de siste tiå-rene har vært en økning i psykiske plager blantbarn og unge. Det gjelder først og fremst depre-sjon og angst. I aldersgruppen 15 til 19 år har det iperioden 2004 til 2013 vært en sterk økning iantall som bruker antidepressiva. Kapasiteten itjenestetilbudet for unge er bygget ut og det harvært en sterk økning i antallet som får behandlingfor psykiske lidelser. Den største andelen av tidligdød og tapte kvalitetsjusterte leveår i den norskebefolkningen skyldes de ikke-smittsomme syk-dommene – som hjerte-karsykdommer, diabetestype 2, kroniske lungesykdommer og kreft.Fysisk aktivitet, sunt kosthold, røykfrihet ogmoderasjon i alkoholbruken vil gi god beskyttelseog redusere risiko for utvikling av kroniske syk-dommer.

Befolkningens fysiske aktivitet viser en nega-tiv trend. Dette gjelder også barn og unge. Drøyt2,5 millioner mennesker i den norske befolknin-gen oppfyller ikke de helsemessige anbefalingeneom fysisk aktivitet. Voksne bruker i gjennomsnittdrøyt ni timer av våken tid i ro. Stillesitting er enselvstendig risikofaktor for sykdom og helsepla-ger. Lengre perioder med stillesitting har negativehelseeffekter også for dem som ellers er mye ifysisk aktivitet.

Det har vært en positiv utvikling i det norskekostholdet de siste 30 år. Vi spiser mer grønnsa-ker og frukt, mens kostens innhold av sukker ogfett er redusert. Samtidig har inntaket av mettetfett, etter en periode med nedgang, igjen økt desenere årene. Økningen skyldes særlig inntak avkjøtt- og kjøttprodukter, fløte, smør og ost. Saltinn-taket er også for høyt og utgjør en vesentlig risikofor utvikling av hjerte- og karsykdommer. Kost-holdet innholder mindre fisk og annen sjømat ennhelsemyndighetene anbefaler. I følge et globaltsykdomsbyrdeprosjekt er usunt kosthold blant deviktigste risikofaktorene for sykdom i den norskebefolkningen.

Norge er det OECD-landet med størst reduk-sjon i andelen røykere i perioden 2000–2010. Like-vel er det fortsatt over 1 000 000 nordmenn somrøyker. Røyking er en av de viktigste årsakene tilfor tidlig død og sykdom i Norge. Hvert år dør6600 personer som følge av tobakksrelaterte syk-dommer.

Den registrerte alkoholomsetningen var rundt6,2 liter i 2013, som er 35 prosent høyere enn

nivået i 1993. Økningen siden 1993 har ført til enmarkert økning i alkoholrelatert sykelighet oginnleggelser i sykehus. Konsumet har særlig øktblant de over 50 år. Det totale alkoholkonsumet,det vil si både registret og uregistret forbruk, serut til å ha flatet ut siden 2008.

Økende levealder og store fødselskull etterandre verdenskrig medfører en aldrende befolk-ning. Det forventes en firedobling av antall 80 til89-åringer innen utgangen av dette århundret.Samtidig som befolkningen blir eldre, blir denogså friskere. En aldrende befolkning vil likevelføre til at det blir flere kronisk syke.

1.2 Nasjonale mål

Regjeringen bygger videre på den tverrpolitiskeenigheten om de overordnede rammene for folke-helsepolitikken. Det er bred enighet om de nasjo-nale målene:– Norge skal være blant de tre landene i verden

som har høyest levealder.– Befolkningen skal oppleve flere leveår med

god helse og trivsel og reduserte sosiale helse-forskjeller.

– Vi skal skape et samfunn som fremmer helse ihele befolkningen.

Målet om å øke forventet levealder skal først ogfremst nås ved å redusere tidlig død og ved åutjevne sosiale forskjeller i helse og levealder.Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisa-sjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- ogkarsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25prosent innen 2025. De globale målene for risiko-faktorer som er relevante for folkehelsepolitikkener:– Stoppe økningen i diabetes og overvekt– Minst 10 prosent reduksjon av skadelig bruk

av alkohol– 10 prosent reduksjon av forekomst av utilstrek-

kelig fysisk aktivitet– 30 prosent reduksjon i forekomst av tobakks-

forbruk– 25 prosent reduksjon av forekomst av forhøyet

blodtrykk– 30 prosent reduksjon i gjennomsnittlig inntak

av salt eller natrium

Regjeringen vil legge målene til grunn for utvik-ling av nasjonal politikk og styrke innsatsen påtvers av sektorer for en mer helsevennlig livsstil.Målene må tilpasses nasjonale forhold. Det er spe-


sielt behov for å supplere med mål som fanger opphelsefremmende faktorer som godt kosthold,gode måltidsvaner og fysisk aktivitet som kilde tiloverskudd og livsglede.

I Norge har vi definert tidlig død som død førfylte 75 år. Målet er integrert i det nasjonale folke-helsemålet ved at økningen i forventet levealderskal nås gjennom reduksjon av tidlig død og utjev-ning av sosiale forskjeller i dødelighet. Skal vi nåmålet om 25 prosent reduksjon i tidlig død må risi-koen knyttet til tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet,usunt kosthold, overvekt og fedme reduseresbetydelig.

Målene og innsatsområdene må ses i sammen-heng med psykisk helse og trivsel. Psykisk helsepåvirker levevaner som igjen påvirker psykiskhelse og trivsel. Det gjør innsatsen for å fremmepsykisk helse og mestringsevne til et viktig inn-

satsområde for å forebygge livsstilssykdommer.Tilsvarende er livsstilsendring et viktig virkemid-del for å styrke den psykiske helsen.

Norge har forpliktet seg til å følge opp Verdenshelseorganisasjons globale handlingsplan for psy-kisk helse. Planen har seks globale mål for arbei-det med psykisk helse som er knyttet til planer ogpolitikk, lovverk, helsetjenester, helsefremmendeog forebyggende programmer, forebygging avselvmord, og informasjonssystemer og kunn-skap. Handlingsplanen bygger på seks prinsipper:Universelle tilbud, menneskerettigheter, kunn-skapsbasert praksis, et livsløpsperspektiv, tverrs-ektoriell tilnærming og at mestringsevnen til per-soner med psykiske problemer og lidelser skalstyrkes. Europaregionen i Verdens helseorganisa-sjon er omforent om en felles strategi for å utviklelandenes helsesystemer på dette området. I denne

Boks 1.2 Sosial ulikhet i Helse: En norsk kunnskapsoversikt

Kunnskapsoversikten er utarbeidet av et for-skerpanel ledet av professor Espen Dahl vedHøgskolen i Oslo og Akershus. Rapporten gir enoppsummering og analyse av forskningsbasertkunnskap om forhold som bidrar til sosial ulik-het i helse i Norge. Kunnskapsoversikten erbestilt av Helsedirektoratet på oppdrag fraHelse- og omsorgsdepartementet. Forskerpane-let anbefaler følgende prinsipper for å jevne utden sosiale gradienten i helse:– Vektlegge sosiale faktorer som påvirker

helse kombinert med tiltak for å begrensesosiale konsekvenser av sykdom

– Universelle tiltak rettet mot hele befolknin-gen

– Tidlig innsats– Påvirke handlingsbetingelsene for valg som

påvirker helse (gjøre sunne valg enklere ogusunne valg vanskeligere)

– Rette innsats mot flere faktorer samtidig ogmot flere ledd i årsakskjeden (tiltakspakker)

– Styrke kunnskapen om hvordan reformer ogtiltak påvirker helseforskjellene

De sosiale ulikhetene i helse beskrives som engradientutfordring, det vil si at ulikhetene ihelse er tilstede gjennom hele utdannings- oginntektshierarkiet. Rapporten innholder kon-krete anbefalinger på en rekke politikkområder:

Oppvekst og læring: Redusere fattigdom ibarnefamilier, styrke helsestasjons- og skolehel-setjenesten, redusere sosial ulikhet i bruk av

barnehager, tidlig innsats for å redusere frafallfra videregående skole, reformer i skolen måkomme de som trenger det til gode, sterkereoppfølging av ungdom med helseproblemer ogsosiale problemer

Arbeidsliv og arbeidsmiljø: Arbeidsrettedetiltak innenfor ordinært arbeidsliv, mer bruk avgradert sykmelding, innsats for å føre gruppermed nedsatt helse og lav utdanning tilbake tilarbeid, sikre de som står utenfor arbeidslivet til-strekkelig økonomi, sosiale arenaer ogmeningsfull aktivitet, bedre arbeidsmiljøet ogsatse mer på å forebygge helseproblemer i IA-arbeidet.

Økonomiske forskjeller: Fortsatt omforde-ling gjennom skatte- og overføringssystemet,styrket innsats mot sosial dumping, reduserefattigdom i barnefamilier.

Helsevaner: Aktiv bruk av pris for å påvirkevalg av sunn mat, regulering av salg og mar-kedsføring av usunne matprodukter rettet motbarn og unge, fortsatt høy pris på tobakk, vide-reføre og utvide en streng tobakkslovgivning,skreddersydde kampanjer og gratis tilbud omrøykeavvenning, restriktiv alkoholpolitikk, tilret-telegge det offentlige rom for å understøttefysisk aktivitet for alle.

Helsetjenester: Sosial ulikhet i helse må set-tes høyt på dagsorden, utvikle indikatorer påsosial ulikhet i helsetjenesten, starte et pilotpro-sjekt om gratis lege- og tannlegetjenester.


stortingsmeldingen er det spesielt lagt vekt på dethelsefremmende og forebyggende arbeid og tiltakfor å bedre kunnskap og oversikt over befolknin-gen psykiske helse.

Utjevne sosiale forskjeller i helse

Målet for folkehelsearbeidet er både å bedre gjen-nomsnittshelsen og redusere de sosiale forskjel-lene i helse. Skal vi redusere de sosiale forskjel-lene i helse er det behov for tiltak rettet inn mothele årsakskjeden, fra tiltak som er rettet direktemot bestemte livsstilsutfordringer (for eksempeltobakk), til tiltak som er rettet mot bakenforlig-gende faktorer som påvirker livssituasjonen (gjørdet vanskelig å slutte å røyke). Forskerpaneletsom i 2014 la fram en kunnskapsoversikt om sosialehelseforskjeller i Norge, omtaler dette som tiltaks-pakker. Videre bruker de begrepet differensiertuniversalisme for å synliggjøre at det er behov forå tilpasse universelle tiltak til utsatte grupper. Demest ressurssterke tar i større grad i bruk velferds-ordningene enn grupper med mindre ressurser.

1.3 Nasjonale tiltak og virkemidler

Regjeringens viktigste tiltak for å følge opp de nyeinnsatsområdene, styrke innsatsen rettet motbarn og unge og sørge for en bred satsing på fol-kehelse er å:

Satse på psykisk helse

– Sette i gang et utviklingsarbeid med sikte på åetablere et program for folkehelsearbeid i kom-munene med vekt på psykisk helse og rusfore-byggende arbeid rettet mot barn og unge

– Ta initiativ til en informasjonssatsing sammenmed frivillige organisasjoner og mobilisere tilsamarbeid for å forebygge ensomhet

– Styrke tilskuddsordninger for å bidra til at allebarn og unge skal ha mulighet til å delta i en fri-tidsaktivitet

– Etablere et register med data om psykiskelidelser og ruslidelser

– Målrette ordningen Raskere tilbake inn motpersoner med psykiske plager og muskel- ogskjelettlidelser

Fremme helsevennlig livsstil

– Legge prinsippene for å fremme helsevennligevalg til grunn for utforming av tiltak både i hel-sesektoren og i andre sektorer

– Styrke svømmopplæringen for alle barn– Iverksette forsøk ved et utvalg ungdomsskoler

der elevene vil få en økning i antall timer fysiskaktivitet og/eller kroppsøving i uken

– Styrke og videreføre samarbeid med matvare-bransjen blant annet gjennom helse- ogomsorgsministerens næringslivsgruppe

– Invitere til bredt samarbeid for økt praktiskkunnskap og ferdigheter om matlaging

– Innføre krav til standardiserte tobakksinnpak-ninger

– Stimulere stat og kommune som arbeidsgiveretil en ledelsesforankret rusmiddelpolitikk

Aktive eldre

– Utarbeide en strategi for en moderne eldrepo-litikk

– Heve arbeidsmiljølovens aldersgrense for opp-hør av arbeidsforhold fra 70 til 72 år

– Satse på eldres kompetanse, for eksempel vedå heve aldersgrensen for bortfall av helseperso-nells autorisasjon

Satse på barn og unge– Gjennomføre et kompetanseløft for kvalitet i

barnehage og skole– Bidra til at flere gjennomfører videregående

skole gjennom Program for bedre gjennomfø-ring i videregående opplæring og 0–24 samar-beidet rettet mot utsatte barn og unge

– Legge frem en strategi mot barnefattigdom– Foreta en gjennomgang og oppdatering av

regelverk for barn og unges arbeidsmiljø ibarnehager og skoler

– Følge opp En god barndom varer livet ut. Til-taksplan for å bekjempe vold og seksuelle over-grep mot barn og ungdom (2014–2017)

Tverrsektorielt folkehelsearbeid

– Lage en tverrsektoriell strategi mot antimikro-biell resistens

– Utvide innholdet i folkehelseprofilene meddata på bydelsnivå og flere data om forholdsom fremmer helse

1.4 Avgrensning og innretting

Denne stortingsmeldingen bygger videre påhovedlinjene i folkehelsepolitikken som det vartverrpolitisk tilslutning til da Stortinget behandletMeld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen.Det betyr at meldingen ikke dekker hele bredden


av folkehelsepolitikken. Regjeringen har valgt ålegge hovedvekten på ny politikk på områder somenten ikke har vært tilstrekkelig prioritert, ellersom vi mener krever nye løsninger. Det er bak-grunnen for at psykisk helse i folkehelsearbeidet,helsevennlige valg og aktive eldre er løftet fram.Det er videre lagt vekt på forebyggende arbeidrettet mot barn og unge. Meldingen har i tilleggen egen del om videreutvikling av det tverrsekto-rielle folkehelsearbeidet som inkluderer denbrede velferdspolitikken, miljø, helse og nærmiljø-arbeid, støtte til lokalt folkehelsearbeid og virke-midler for å styrke kunnskapsgrunnlaget.

Forebyggende arbeid i helseog omsorgstje-nesten vil i all hovedsak bli ivaretatt i den kom-mende stortingsmeldingen om primærhelsetje-nesten. I kapitlene om psykisk helse, helsevenn-lige valg og aktive eldre i denne stortingsmeldin-gen er det imidlertid korte omtaler av forebyg-gende arbeid i helseog omsorgstjenesten for åsynliggjøre helheten i folkehelsearbeidet. I stor-tingsmeldingen om primærhelsetjenesten vilregjeringen legge fram en politikk som skal bidratil at kommunale helseog omsorgstjenester utvi-kles i tråd med framtidens behov. Regjeringen villegge til rette for mer tverrfaglig samarbeid i kom-munene, økt kompetanse, god kvalitet og tidlighjelp. Tjenestene skal bidra til god helse og til atden enkelte kan mestre livets utfordringer.

Regjeringens innsats for å styrke rusfeltet vilbli fulgt opp i en ny opptrappingsplan som er plan-lagt fremmet for Stortinget i løpet av 2015. Planenvil i hovedsak være innrettet mot personer som eri ferd med å utvikle, eller allerede har etablert etrusmiddelproblem. Hovedinnsatsen vil bli rettetmot kommunesektoren.

Utfordringer som gjelder urfolk, nasjonaleminoriteter og innvandrere er ikke skilt ut someget tema, men er trukket inn i omtalen av utfor-dringer og virkemidler der det er relevant. Detsamme gjelder kjønnsforskjeller, likestilling ogantidiskriminering generelt.

Innsatsen i folkehelsepolitikken må innrettesslik at den ivaretar ulike gruppers behov, foreksempel når det gjelder fysisk tilgjengelighet,kulturell forståelse og språk. Grupper medurfolks-, minoritets- og innvandrerbakgrunn kre-ver særlig oppmerksomhet. Den samiske befolk-ningens behov må etterspørres og synliggjøresbåde i planlegging og utredning, og når beslutnin-ger fattes. Forpliktelsene i internasjonale konven-sjoner, nasjonal lovgivning og samarbeid medSametinget utgjør fundamentet i arbeidet for åbevare og utvikle samisk kultur.

Regjeringen vil i 2015 legge fram en stortings-melding om likestilling. Både kvinners og mennsutfordringer vil bli belyst, og meldingen vil ha ettydelig innvandrerperspektiv. Omtalen av kjønns-forskjeller i helse og påvirkningsfaktorer er inte-grert i Kapittel 9 Om helsetilstanden og folkehel-searbeidet. I dette kapitlet er det også korte opp-summeringer av helseutfordringer blant innvan-drere og i den samiske befolkningen. Innvandrer-gruppenes spesielle helseutfordringer er nærmereomtalt i Nasjonal strategi om innvandreres helse2013–2017.

1.5 Sammendrag

Psykisk helse i folkehelsearbeidet

Psykisk helse skal inkluderes som en likeverdigdel av folkehelsearbeidet. Flere skal oppleve godpsykisk helse og trivsel og de sosiale forskjellene ipsykisk helse skal reduseres. Bedre behandlings-tilbud og sterkere forebyggende arbeid i helse- ogomsorgstjenster er helt nødvendig. Men skal vilykkes må vi også løfte blikket utover helse- ogomsorgstjenesten og rette oppmerksomheten motlevekår, barnehager, skoleog læringsmiljø,arbeid og arbeidsmiljø, frivillig deltakelse og for-hold i nærmiljøet. Regjeringen vil styrke samar-beidet på tvers av sektorer for å skape et samfunnsom fremmer psykisk helse og trivsel. Psykiskhelse skal ivaretas bedre i det arbeidet som pågårfor å bygge opp kompetanse på og utvikle verktøyog modeller for folkehelsearbeid i kommunene.

Helsevennlige valg

Det skal bli enklere å velge sunt og hensynet til livog helse skal i større grad være et premiss forsamfunnsutviklingen. Norge har sluttet seg til Ver-dens helseorganisasjons mål om å redusere fortidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD)som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols ogkreft med 25 prosent innen 2025. Det er nødven-dig å tenke nytt samtidig som eksisterende virke-midler videreføres og utnyttes mer effektivt. Føl-gende prinsipper skal legges til grunn for arbeidetmed å fremme helsevennlige valg:– Det skal bli enklere for folk å velge helsevennlig– Barn og unge skal beskyttes særskilt– Folkehelsemål skal samordnes med andre sen-

trale samfunnsmål, som for eksempel klima,miljø, kunnskap og arbeid

– Innsats skal rettes inn for å styrke den enkeltesmestringsevne

– Virkemidler skal brukes effektivt


Prinsippene skal legges til grunn ved vurdering avtiltak, både i helsesektoren og andre sektorer.

Aktive eldre

Eldrepolitikken skal videreutvikles og regjeringenvil legge fram en samlet strategi for en moderneeldrepolitikk. Formålet er å fremme økt yrkesdel-takelse, aktivitet, helse, trygghet og solidaritetmellom generasjonene. Eldre mennesker somønsker det, skal få mulighet til å delta lenger iarbeidslivet. Regjeringen vil arbeide for økt yrkes-deltakelse ved å heve aldersgrensene i arbeidsli-vet, styrke seniorpolitikken og arbeide for etinkluderende arbeidsliv i dialog med partene iarbeidslivet. Strategien for en moderne eldrepoli-tikk skal også se på hvordan teknologisk utvik-ling, nærmiljøutvikling, transportpolitikk og bolig-politikk kan styrke eldres muligheter til å delta isamfunnet. Frivillig sektor og kulturliv vil få øktbetydning. Helse- og omsorgstjenesten skal leggemer vekt på forebyggende innsats, på å avdekkesykdom tidlig og å bidra til at eldre menneskerkan mestre livet med sykdom.

Sosialt sikkerhetsnett

Norge skal være et land med små forskjeller ogminimal fattigdom. Gode levekår og sosial inklu-dering er fundamentet for å nå målet om flereleveår med god helse og reduserte helseforskjel-ler. Sentrale elementer er grunnleggende økono-misk trygghet, tilknytning til utdanning ogarbeidsliv og trygge oppvekstvilkår.

Høy sysselsetting, universelle velferdsordnin-ger og et godt utbygd utdanningssystem harbidratt til færre fattige og jevnere inntektsforde-ling i Norge sammenliknet med andre land. Like-vel er det mennesker som står utenfor viktigesosiale arenaer blant annet på grunn av dårlig øko-nomi eller dårlige levekår. Regjeringen vil tettehullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dagfaller igjennom og sikre bedre vilkår særlig forbarn som vokser opp i fattige familier. Barns retttil en trygg oppvekst er grunnleggende.

Lokalsamfunnsutvikling, miljø og helse

Det er et mål å utvikle et mer helsefremmendemiljø og beskytte befolkningen mot miljøfarersom støy, luftforurensning, miljøgifter, stråling,dårlig inneklima, risiko for ulykker og skader, ogmat- og vannbårne sykdommer. Hensynet tilbefolkningens helse og trivsel skal få større plass isteds-, nærmiljø- og lokalsamfunnsutviklingen.

Gode lokalsamfunn har stor betydning for livskva-litet og utvikling av sosiale nettverk som bidrar tiltrivsel, tilhørighet og god helse.

Politikken på dette området bygger videre påde overordnede rammene fra Meld. St. 34 (2012–2013). Regjeringen vil i tillegg rette oppmerksom-heten mot områder som krever en særlig innsatsframover. Det gjelder arbeidet for å bedre barnsog unges arbeidsmiljø i barnehage og skole, inn-satsen mot antimikrobiell resistens, følge oppnasjonale mål på vannområdet, sikre et samfunnmed trygg mat, trygge produkter og reduserteksponering for miljøgifter, redusere eksponerin-gen for radon og fastsette sektorvise mål forreduksjon i skader og ulykker.

Støtte til lokalt folkehelsearbeid

Regjeringen vil trappe opp innsatsen og videreut-vikle nasjonale tiltak for å støtte det lokale folke-helsearbeidet. Det skal settes i gang et utviklings-arbeid i samarbeid med kommunesektoren medsikte på å etablere et program for folkehelsear-beid i kommunene. Utvikling av metoder og verk-tøy til bruk i folkehelsearbeidet er en viktig del avdenne innsatsen. Innholdet i kommunehelseprofi-lene skal utvides, den faglige støtten til kommu-nene skal styrkes og statlige føringer skal koordi-neres bedre.

Mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Et effektivt folkehelsearbeid av god kvalitet måbygge på kunnskap om helse og helseutfordrin-ger, hva som påvirker helsen og hvilke virkemid-ler og tiltak som har effekt. Det skal legges tilrette for en mer systematisk utvikling og bruk avforskningsbasert kunnskap i folkehelsearbeidet.Det krever gode helseanalyser, tiltaksforskningog systematisk vurdering av effekten av tiltakgjennom følgeforskning, evalueringer og kunn-skapsoppsummeringer. Det skal i større grad leg-ges til rette for utprøving og evaluering ved gjen-nomføring av nasjonale tiltak.

Om helsetilstanden og folkehelsepolitikken

Helsetilstanden i den norske befolkningen ersvært god. Levealderen er høy og vil øke fram-over. Norge rangeres fremst i internasjonale sam-menlikninger av trivsel og velferd. Likevel er desosiale forskjellene i helse fortsatt betydelige, psy-kiske plager og lidelser er en stor folkehelseutfor-dring, og sykdommer som delvis henger sammen


med livsstil og levevaner er blant de viktigste årsa-kene til tapte leveår.

Tall fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet2010 viser at to av tre tapte leveår i Norge er forår-saket av kreftsykdommer eller hjerte- og karlidel-ser. Hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, tykk-tarmskreft og kols er de fem største årsakene tiltapte leveår. Kjente risikofaktorer for disse syk-domsgruppene er usunt kosthold, røyking, skade-lig alkoholforbruk og stillesitting. De fem ledendeårsakene til helsetap er korsryggsmerter, alvorlig

depresjon, angstlidelser, nakkesmerter og fallu-lykker.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen har som utgangspunkt at folkehelse-politikken skal videreutvikles og styrkes innenforde eksisterende økonomiske budsjettrammene.Virkemidlene skal utnyttes mer effektivt. Tiltaksom krever økte bevilgninger, vil avhenge av deårlige statsbudsjettene.


Del INye innsatsområder i folkehelsepolitikken

Figur 2.1


2 Psykisk helse i folkehelsearbeidet

Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en like-verdig del av folkehelsearbeidet. Flere skal opplevegod psykisk helse og trivsel, og de sosiale forskjellenei psykisk helse skal reduseres. Bedre behandlingstil-bud og sterkere forebyggende arbeid i helse- ogomsorgstjenester er nødvendig. Men skal vi lykkesmå vi også løfte blikket ut over helseog omsorgstje-nesten og rette oppmerksomheten mot andre påvirk-ningsfaktorer som levekår, barnehager, skole- oglæringsmiljø, arbeid og arbeidsmiljø, frivillig delta-kelse og forhold i nærmiljøet.

Psykiske helseproblemer er blant de største folke-helseutfordringene i dag. Nesten en firedel av denvoksne befolkning har en psykisk lidelse. De sosialeforskjellene er store. Deler av innvandrerbefolknin-gen har høyere forekomst av psykiske lidelser ennbefolkningen for øvrig. Personer med psykiske lidel-ser har høyere forekomst av somatiske sykdommerog lever kortere enn andre. Mange har både psy-kiske lidelser og rusproblemer. Det er noen bekym-ringsfulle utviklingstrekk som kan tyde på at det desiste tiårene har vært en økning i psykiske plagerblant barn og unge.

Regjeringen vil sette i gang et utviklingsarbeidmed sikte på å etablere et program for folkehelsear-beid i kommunene med vekt på psykisk helse og rus-forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Psykiskhelse og livskvalitet skal ivaretas i arbeidet med åvidereutvikle folkehelseprofiler, fylkesundersøkelserog andre verktøy for å sette psykisk helse på dagsor-den i folkehelsearbeidet. Vi vil legge til rette fortrygge oppvekstvilkår, barnehagetilbud av god kvali-tet til alle barn, økt gjennomføringsgrad i videregå-ende skole og et læringsmiljø som fremmer helse,trivsel og god sosial utvikling. Regjeringen vil støtteopp under frivillig arbeid for å forebygge ensomhetog bidra til sosial inkludering.

Barn som vokser opp i fattige familier i Norgeskal gis mer likeverdige muligheter til å delta i sosi-ale fellesskap. Barnevernet skal videreutvikles ogstyrkes gjennom strukturgjennomgang og endringeri lovgivningen. Barn og familier som har problemer,skal få rask og tilpasset hjelp. Når omsorgen i hjem-met svikter, skal hjelpeapparatet være på plass.Forebyggende og foreldrestøttende tiltak skal få enstørre plass i arbeidet. Innsatsen mot vold og seksu-

elle overgrep i nære relasjoner skal prioriteres gjen-nom forebyggende arbeid, tidlig innsats og samar-beid på tvers av tjenester.

Personer med psykiske lidelser skal kunne gjen-nomføre utdanning og delta i ordinært arbeidsliv.Ordningen Raskere tilbake skal i større grad rettesmot arbeidstakere med psykiske lidelser og muskel-og skjelettlidelser. Når evalueringen av pilot- og for-søksprosjektene i Oppfølgingsplan for arbeid og psy-kisk helse foreligger, vil regjeringen vurdere eventu-ell videreføring av tiltakene.

Psykisk helse og forebyggende arbeid skal priori-teres sterkere i helsetjenesten. Psykologkompetanseni kommunene skal styrkes og helsestasjons- og skole-helsetjenesten skal videreutvikles. Det psykiske helse-tilbudet til barn i barnevernsinstitusjoner skal styr-kes.

Kunnskapen om befolkningens psykiske helseskal styrkes gjennom etablering av et register for psy-kiske lidelser og ruslidelser, satsingen på bedre helse-data i regi av regjeringens langtidsplan forforskning og gjennom oppfølging av HelseOmsorg21.

2.1 En strategi for å ivareta psykisk helse på tvers av sektorer

Regjeringen vil styrke samarbeidet på tvers avsektorer for å skape et samfunn som fremmer psy-kisk helse og trivsel. Psykisk helse skal ivaretas iarbeidet med å bygge opp kompetanse og utvikleog spre verktøy og modeller for folkehelsearbeid ikommunene.

Psykisk helse i folkehelsearbeidet innebærer årette oppmerksomheten mot forhold som påvirkerden psykiske helsen i befolkningen, se figur 2.1.Det gjelder både faktorer som bidrar til å fremmemestring, tilhørighet, utvikling og vekst og opple-velse av mening og faktorer som gir økt risiko formistrivsel og psykiske helseproblemer. Sosialstøtte og sosiale nettverk virker positivt på denpsykiske helsen, mens ensomhet, stress og uten-forskap har negativ effekt. Evnen til å mestrehverdagslivets krav og utfordringer har storbetydning for den psykiske helsen. Ensomhet og


mangel på sosial støtte er en folkehelseutfordring.For å fremme psykisk helse og trivsel er det nød-vendig å stimulere til etablering av sosiale nett-verk, deltakelse og sosial støtte i hverdagslivetgjennom sentrale arenaer som barnehage, skoleog arbeidsliv, og gjennom tiltak for å legge bedretil rette for deltakelse i frivillige organisasjoner,kulturliv og nærmiljø.

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeidmed kommunesektoren sette i gang et utviklings-arbeid med sikte på å etablere et program for fol-kehelsearbeid i kommunene. Formålet er å bidratil en langsiktig styrking av kommunenes arbeidmed å fremme befolkningens helse. Programmetskal rettes inn mot psykisk helse og rusforebyg-ging. Barn og unge skal være en prioritert mål-gruppe. Psykisk helse skal integreres som en like-verdig del av folkehelsearbeidet og programmetvil være et viktig virkemiddel for å integrere detteperspektivet i lokalt folkehelsearbeid.

Programmet skal bidra til å styrke den tverr-sektorielle innretningen og den politiske forank-ringen av folkehelsearbeidet. Videre skal pro-grammet bidra til å utløse lokalt engasjement ogtil å gi drahjelp til lokale aktiviteter. Programmetbør omfatte tiltak for å hindre utstøting og styrkebarn og ungdoms egne ressurser, deltakelse ogaktivitet i lokalsamfunnet. Aktuelle eksempler kan

være å skape sosiale møteplasser, legge til rettefor rusfrie tilbud, tilbud om åpen barnehage, tiltakfor å styrke foreldreferdigheter, helsefremmendeskoler og fritidsaktiviteter knyttet til skole ogSFO. Se kapittel 7 Støtte til folkehelsearbeidet ikommunene.

Integrere psykisk helse i verktøy på folkehelseområdet

Folkehelseinstituttet utarbeider folkehelseprofi-ler for alle kommuner og fylker. Folkehelseprofi-lene skal hjelpe lokale og regionale myndighetermed å skaffe oversikt over helsetilstanden ibefolkningen. Profilene gir informasjon om statuspå helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Folkehel-seprofilene for kommunene fra 2014 viser foreksempel at det er store variasjoner mellom kom-munene når det gjelder hvor stor del av befolknin-gen som har psykiske lidelser. Folkehelseinstitut-tet arbeider med å skaffe nye datakilder slik atinnholdet i folkehelseprofilene kan utvides. Detskal utvikles flere indikatorer på levekår og andrefaktorer som påvirker innbyggernes psykiskehelse og trivsel. Oversiktene er et viktig grunnlagfor kommunenes planstrategier, fastsetting av fol-kehelsemål og gjennomføring av tiltak.

Indikatorer på psykisk helse og trivsel inngårsom en del av det pågående arbeidet med å utviklesektorvise folkehelseindikatorer. Helsedirektora-tet har fått i oppdrag å utvikle slike indikatorer i

Figur 2.2 Påvirkningsfaktorer for psykisk helse

Sosioøkonomiske, juridiske og kulturelle faktorer

Nærmiljø og bolig

Familie

Barnehage

Skole

Utdanningog arbeid

Kulturog fritid

Helse, omsorgs-

og sosial-

tjenester

Helse og livskvalitet

Sosial støtte og nettverk

Levevaner og mestring

Fri videreutvikling av Dahlgren & Whiteheads modell fra 1991


nært i samarbeid med andre statlige direktoraterog fagmiljøer. Indikatorene skal gjøre det mulig åfølge utviklingen i folkehelsearbeidet og tilpasseden nasjonale politikken til endringer i forholdsom har stor betydning for befolkningens helse.Utviklingsarbeidet bygger videre på det rapporte-ringssystemet som er etablert for å følge utviklin-gen i arbeidet for å utjevne sosiale forskjeller ihelse.

Det er behov for å styrke samarbeidet på tversav sektorer og etablere en felles forståelse forhvilke forhold som påvirker den psykiske helsen.Helsedirektoratets arbeid med sosial støtte, delta-kelse og psykisk helse skal bidra til å identifisereog systematisere kunnskap og sette dette inn i enfolkehelsesammenheng. Psykisk helse bør væreet sentralt tema i utdanninger for profesjoner somkvalifiserer til arbeid med barn og unge.

KS’ læringsnettverk for folkehelse, samarbei-det mellom Utdanningsdirektoratet og Helsedi-rektoratet om psykisk helse i skolen, og samarbei-det om Oppfølgingsplan for arbeid og psykiskhelse er eksempler på tiltak som bidrar til å settepsykisk helse på dagsorden i det tverrsektoriellesamarbeidet og til å skape arenaer som har psy-kisk helse som tema.

Internasjonalt arbeid

Norge har vært en pådriver for å løfte fram folke-helseperspektivet på psykisk helse i det interna-sjonale arbeidet. Regjeringen vil videreføre detglobale engasjementet og følge opp tilnærmingeni den nasjonale politikken.

2.2 Oppvekstvilkår som fremmer psykisk helse

Regjeringen vil skape oppvekstvilkår som frem-mer psykisk helse, livskvalitet og trivsel. En godbarndom er viktig i seg selv og legger grunnlagetfor den psykiske helsen senere i livet. Gode felles-skapsløsninger og målrettet innsats er avgjørendefor utvikling av et godt og inkluderende oppvekst-miljø. Barns rett til en trygg oppvekst er engrunnleggende rettighet som er omtalt i FNs kon-vensjon om barnets rettigheter. Alle barn har retttil liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelseog innflytelse og omsorg og beskyttelse. Regjerin-gen jobber aktivt med å ivareta barns rettighetergjennom overvåking av barnekonvensjonen.

Regjeringen ønsker å styrke familiens stilling isamfunnet. Velfungerende familier gir trygghet,tilhørighet og rom for utvikling. En viktig oppgave

er å legge til rette for en trygg økonomisk ogsosial situasjon for barn, ungdom og deres fami-lier. Barn har rett til begge foreldre, og det er for-eldrenes ansvar å gi barna trygghet, omsorg og

Boks 2.1 Internasjonale prosesser

FNs forslag til bærekraftige utviklingsmål2015–2030: FNs tusenårsmål har bidratt tilmobilisering og partnerskap for fattigdomsbe-kjempelse, helse, likestilling og utdanning glo-balt. FNs forslag til nye bærekraftigeutviklingsmål omfatter også psykisk helse.Målene skal være universelle og integreremiljø, sosiale og økonomiske dimensjoner.

Verdens helseorganisasjons Mental HealthAction Plan 2013–2020: Handlingsplanen inne-holder seks globale mål for arbeidet med psy-kisk helse. Handlingsplanen omfatter planerog politikk, lovverk, helsetjenester, helsefrem-mende og forebyggende programmer, fore-bygging av selvmord og informasjons-systemer. Europaregionen i Verdens helseor-ganisasjon er omforent om en felles strategifor å utvikle landenes psykiske helsesystemer.Verdens helseorganisasjons Mental HealthAtlas 2014 har samlet nøkkeldata fra alle med-lemslandene for å følge med på hvordan lan-dene ligger an for å nå målene i den globalehandlingsplanen. Det skal samles inn dataannet hvert år fram til 2020.

EUs Joint Action on Mental Health andWellbeing: Skal legge grunnlag for utviklingav psykisk helsepolitikk i Europa. Prosjektetinneholder arbeidspakker på psykisk helse iskolen og på arbeidsplassen, forebygging avdepresjon og selvmord og integrering av psy-kisk helse på tvers av politikkområder (helse ialt vi gjør).

OECD: Psykisk helse er et sentralt områdei statistikk- og rapportproduksjonen. Aktuelleeksempler er Making Mental Health Count:The Social and Economic Costs of NeglectingMental Health Care og The Mental Health andWork Project – Norway fra 2013 og FamilyData Base: Child Well-being Module fra 2014.

World Economic Forum: Psykisk helse blesatt på dagsorden i 2014. Global Agenda Coun-cil on Mental Health arbeider for å sette psy-kisk helse på den globale helseog utviklings-agendaen, avstigmatisere psykisk sykdom,bedre behandlingen og levere økonomiskeargumenter for å investere i psykisk helse.


kjærlighet. Samtidig er det viktig at samfunnet hargode ordninger for å ivareta barn som ikke hartrygge forhold i hjemmet.

Regjeringen vil videreutvikle arbeidet mot bar-nefattigdom og uheldige konsekvenser av fattig-dom blant barn og ungdom. Barn i fattige familierhar større risiko for både psykiske og fysiske hel-seplager. Fattigdom henger sammen med margi-nalisering, psykiske plager, uførhet, sosiale pro-blemer og rusproblemer. En rekke tiltak er iverk-satt, og de vil inngå i en strategi mot barnefattig-dom. Regjeringens politikk for å sikre grunnleg-gende økonomisk trygghet, tilknytning tilutdanning og arbeidsliv og trygge oppvekstvilkårer nærmere omtalt i kapittel 5 Et sterkere sosialtsikkerhetsnett. De viktigste innsatsområdene er åbekjempe fattigdom, utvikle et sosialt sikkerhets-nett som omfatter alle innbyggere på like vilkår,videreutvikle barnehage og skole som arenaer forå utjevne sosiale forskjeller, sikre deltakelse oginkludering i fritid, kultur og idrett for barn ogungdom og å legge til rette for et åpent og inklu-derende arbeidsliv.

2.2.1 Bedre psykososialt læringsmiljø og forebygging av mobbing

Barnehager og skoler av god kvalitet er viktig forbarn og unges fysiske og psykiske utvikling. Etgodt oppvekst- og læringsmiljø gir opplevelse avfellesskap og mestring og bidrar til å utvikle ogopprettholde vennskap og sosiale nettverk. Triv-sel i barnehage og skole har sammenheng medutvikling av god psykisk helse, trivsel og mestringsenere i livet.

Utviklingen av språk og sosial kompetanse ernært knyttet sammen, og barnehagepersonalethar en viktig oppgave i å sørge for at barn som sli-ter med å få være med i lek med andre barn, fårhjelp og støtte til å bli inkludert i det sosiale felles-skapet. Personalets arbeid for å fremme godeholdninger til inkludering og toleranse er ogsåviktig med tanke på forebygging av mobbing.

Satsing på bedre læringsmiljø

Den nasjonale satsingen Bedre læringsmiljø harpågått over hele landet siden 2010. Utgangspunk-tet er at skoler med et trygt og godt læringsmiljøhar lite mobbing. Satsingen blir nå evaluert og deendelige resultatene vil være klare i 2015. Videreer det i NOU 2015: 2 Å høre til – Virkemidler for ettrygt psykososialt skolemiljø gjort en vurderingav de samlede virkemidlene for å skape et godtpsykososialt skolemiljø for å motvirke og hånd-tere mobbing, krenkelser og andre uønskede hen-delser i skolen. Det framgår av mandatet at utval-get også skulle «gjennomgå lov- og regelverket pådette området med bakgrunn i erfaringer fra man-glende oppfølging av alvorlige mobbesaker medstore konsekvenser». I påvente av utvalgets anbe-falinger, ble satsingen Bedre Læringsmiljø forlen-get ut 2015. Det samme gjelder samarbeidet gjen-nom Manifest mot mobbing og den statlige støt-ten til anti-mobbeprogrammene. Vurderinger ogforslag i utredningen vil bli brukt som grunnlagfor å videreutvikle virkemidler og tiltak for åskape gode læringsmiljøer og bekjempe mobbing.

Digital mobbing foregår i rommet mellomskole og fritid. Som en oppfølging av tiltak 12 i til-taksplanen mot vold og seksuelle overgrep motbarn og ungdom (2014–2017), vil det bli utarbei-det en kunnskapsstatus og arrangert et ekspert-møte om digital mobbing.

Barn med annet morsmål enn norsk og/ellermed annen kulturbakgrunn kan møte utfordrin-ger på grunn av mobbing i utdanningsløpet.Undersøkelser utført av Nova i sammenheng medevalueringen av Kunnskapsløftet, tyder på at et

Boks 2.2 Kilder til psykisk helse og trivsel

God psykisk helse og trivsel kan styrkes gjen-nom et samfunn som legger til rette for atmennesker opplever:• Identitet og selvrespekt – Jeg er noe, jeg er

noe verdt.• Mening i livet – Jeg er del av noe større enn

meg selv, det er noen som har bruk formeg.

• Mestring – Jeg duger til noe, det er noe jegfår til.

• Tilhørighet – Jeg hører til et sted, det ernoen jeg føler meg knyttet til.

• Trygghet – Jeg kan tenke, føle og utfoldemeg uten å være redd.

• Deltakelse og involvering – Jeg engasjerermeg i aktiviteter som angår andre mennes-ker.

• Fellesskap og sosial støtte – Jeg har noen ådele erfaringer, tanker og følelser med. Deter noen som er glad i meg, bryr seg ommeg og som vil hjelpe meg når det trengs.

Kilde: Folkehelseinstituttet


godt læringsmiljø er enda viktigere for minoritets-språklige elevers læringsutbytte enn det er forøvrige elever. Skolene kan gjennom gode fagligelæringsmiljøer bidra til å kompensere for noen avforholdene som skaper språklige, kulturelle ogklassemessige barrierer for de minoritetsspråk-lige elevene.

Det nasjonale arbeidet med psykisk helse iskolen er under utvikling. Prosjektet Skolen somarena for barn og unges psykiske helse (2013–2018), i regi av Utdanningsdirektoratet og Helse-direktoratet, har som mål å øke kompetansen påhvordan grunnskole og videregående skole kanstyrke barn og unges psykiske helse. Bedret prak-sis i skolen og samordnet kompetanseutnyttelse ikommunen og fylkeskommunen rundt barn ogunge er sentralt. Utviklingsarbeidet som skjer påskolene i kommunene og fylkeskommunene vil gikunnskap og eksempler på god praksis som kanbrukes i arbeidet med barn og unges psykiskehelse i skolen. Satsingen på psykisk helse i skolenskal videreutvikles og sikres en sterkere for-ankring i skolen.

Rett til opplæring for asylsøkere

Barn og unge i grunnskolealder som er asylsø-kere, har rett og plikt til grunnskoleopplæring.Retten til grunnskoleopplæring gjelder fra dettidspunktet det er sannsynlig at barnet skal opp-holde seg i Norge i mer enn tre måneder. Det haringen betydning for retten til grunnskoleopplæ-ring om oppholdet i landet er ulovlig.

Elevene har de samme rettigheter etter opplæ-ringsloven som alle andre elever i norsk skole, foreksempel rett til spesialundervisning og særskiltspråkopplæring dersom de har behov for det.Dette gjelder selvsagt også barn og unge asylsø-kere med nedsatt funksjonsevne. 1. august 2014fikk også ungdom mellom 16–18 år som opphol-der seg i lovlig i landet i påvente av å få avgjortsøknad om oppholdstillatelse, rett til grunnskole-opplæring og videregående opplæring.

Barn og unge som er asylsøkere er en sværtsammensatt gruppe. Noen kommer sammen medforeldrene, eldre søsken eller andre familiemed-lemmer, og noen kommer alene. Tiden de harvært på flukt kan variere fra kort tid til flere år.Mange har vært i andre mottak i Norge, og noenhar vært flere år i flyktningleire i utlandet. Detsom er felles for alle i denne gruppen, er at de harreist fra mye og at situasjonen deres er usikker.Hvor lenge de skal være i et mottak, hvor de even-tuelt blir bosatt, om de må vende tilbake til ethjemland de har sett det nødvendig å flykte fra, erusikkert. I tillegg kan både barna og de voksne deer sammen med ha traumer og problemer meddramatiske hendelser de har opplevd forut for ogunder flukten. Det å bo i et asylmottak kan i segselv være en stor belastning.

Livssituasjonen gjør at dette er barn og ungesom kan være svært sårbare og ha spesielle

Boks 2.3 Råd og veiledningstilbud om nettbruk

Det er etablert en rekke råd- og veiledningstil-bud om nettbruk for barn og unge. Eksemplerpå slike nettsteder er:– Trygg bruk til Medietilsynet bistår med

ressurser på nett og med rådgivning tilkommuner, skoler og privatpersoner ombarn, unge og medier.

– Bruk hue-kampanjen som Medietilsynethar gjennomført i samarbeid med Barne-vakten, Røde Kors og Telenor.

– Dubestemmer.no i regi av Senter for IKT iutdanningene som gir råd om god bruk avnye medier for elever, foreldre og lærere.

– Slettmeg.no til Norsk senter for informa-sjonssikring som gir råd og hjelp for å fåfjernet opplysninger om en selv på nettet.

– Barnevakten.no som gir råd om barn ogunges mediebruk og holder foreldremøteri skoler og barnehager om samme tema.

– Kors på halsen-nettsiden, chat og kontakt-telefonen til Røde kors.

– Rød knapp i regi av Kripos som kan brukestil varsling om straffbare forhold barnmøter på nett, for eksempel voksne medseksuelle hensikter som oppsøker barn pånett.

– Nettvett.no der Nasjonal kommunikasjons-myndighet (Nkom) gir veiledning for for-brukere og bedrifter om sikker bruk avinternett.

– Ung.no som er Barne-, ungdoms- og fami-liedirektoratets nettportal for ungdom. Por-talen har spørsmål og svartjenester på enrekke områder. Portalen har samer som eteget tema.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet samarbeider også med Norges barne-og ungdomsorganisasjoner, LNU og Ungdomog fritid om mobbing i fritidsmiljøet.


læringsutfordringer. Barnehage og skole børutvikle rutiner for innhenting av nødvendig infor-masjon om barnet og etablere rutiner for samar-beid med alle som er involverte i barnets livssitua-sjon. På Nasjonalt senter for flerkulturell opplæ-rings (Nafo) nettsider er det informasjon om pro-sjektet Opplæring for barn og unge asylsøkere.Nafo har også en veiledningstelefon om opplæringfor barn og unge asylsøkere.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten)

PP-tjenesten er en kommunal eller fylkeskommu-nal rådgivende tjeneste som skal hjelpe barn, ung-dom og voksne som strever i utviklingen, ellersom har en vanskelig opplæringssituasjon. PP-tje-nestens mandat er forankret i opplæringsloven.Tjenesten gir systemrettet støtte, med råd og vei-ledning til skoler om pedagogisk ledelse avgruppe- og læringsmiljø, og bistand med kompe-tanse- og organisasjonsutvikling. Tjenesten girogså individrettet støtte, sørger for at det blir utar-beidet sakkyndig vurdering der opplæringslovenkrever det, og gir skoler råd og veiledning om til-rettelegging for elever som har behov for det. Tje-nesten utreder og gir råd og veiledning om barn,unge og voksne som har utfordringer som kan fåkonsekvenser for læring. Elever over 15 år, for-eldre, skoler og andre instanser, for eksempel hel-sesøster, kan kontakte og søke råd hos PP-tje-nesten. Ved bekymring for barns utvikling ellerlæring, kan dette drøftes anonymt med PP-tje-nesten før det blir en formell sak og en henvis-ning. PP-tjenesten har ikke en lovfestet plikt til åjobbe systemrettet overfor barnehagene. I flerekommuner jobber imidlertid PP-tjenesten system-rettet også overfor barnehagene. PP-tjenesten haren rolle overfor barnehagen i vurderingen av ombarn har særskilte behov.

I 2013 ble det iverksatt en toårig prøveordningsom gir PP-tjenesten, i enkelte kommuner, henvis-ningsrett til barne- og ungdomspsykiatrisk polikli-nikk (BUP) og habiliteringstjenesten for barn ogunge (HABU) i spesialisthelsetjenesten. Måletmed prøveordningen er å se på om henvisnings-kompetanse for PP-tjenesten kan medvirke til åstyrke satsingen på psykisk helse blant barn ogunge, både ved at det gis raskere hjelp og ved atinformasjon blir raskere delt mellom spesialisthel-setjenesten og ansvarlig kommunalt nivå. Sintefsevalueringsrapport fra desember 2014 viser aterfaringene i hovedsak er positive, men at detogså er behov for mer utredning før en kan trekkenoen konklusjon. Henvisningsprosessen er blittraskere og samhandlingen mellom de aktuelleaktørene er blitt styrket. Kunnskapsdepartemen-tet og Helse- og omsorgsdepartementet vil vur-dere om erfaringene fra prøveprosjektet tilsierjusteringer i henvisningsretten. Regjeringen harfremmet lovproposisjon for Stortinget (Prop. 59 L(2014–2015) Endringer i folketrygdloven (henvis-ning fra psykolog), med forslag om at psykologerskal ha adgang til å skrive henvisninger til spe-sialisthelsetjenesten, slik at det offentlige dekkerutgiftene. Forslaget omfatter psykologer i PP-tje-

Boks 2.4 Et lag rundt eleven

Et lag rundt eleven er et forsknings- ogutviklingsoppdrag i regi av Kunnskapsdepar-tementet om bruk av flerfaglig kompetanse iskolen. Et lag rundt eleven skal se eleveneshelse og utdanning i sammenheng. Målene erat:– elevene skal få et bedre læringsmiljø som

forebygger mobbing og psykiske proble-mer

– elevene skal ha større mulighet til åkomme i kontakt med voksne som kanhjelpe dem med ulike psykososiale og hel-semessige utfordringer

– utsatte barn og unge skal fanges opp og føl-ges opp

– lærerne skal få frigjort tid til undervisningog til å utvikle rollen som klasseleder

Yrkesgrupper som for eksempel barne-vernspedagoger, sosionomer og vernepleierevil være sentrale i et styrket lag rundt eleven.Sammen med læreren, eleven og de foresattekan de raskt følge opp bekymringer for enkelt-elever og iverksette tiltak som kan snu negativutvikling. Styrking av skolehelsetjenesten måsees i sammenheng med dette arbeidet. Kon-takt med helsetjenestene eller annet hjelpeap-parat skal gi rask hjelp til elever som trengersærskilt oppfølging fra andre tjenester, gjen-nom bedre tverretatlig samarbeid og samar-beid med foreldre og andre foresatte.

Det foregår en utvikling av modeller for etlag rundt eleven. Felles for modellene er atarbeidet innebærer å endre kultur, organise-ring og rutiner for samarbeid og koordinering.Modellutviklingen innebærer blant annet sys-tematisk bruk av allerede eksisterende perso-nalressurser internt på skolen og/eller i kom-munen og/eller å styrke skolens personalemed miljøfaglig kompetanse.


nesten og vil gi et løft til tjenesten og arbeidet medbarn og unge. På bakgrunn av prøveordningen ogSintef-rapporten skal Helse- og omsorgsdeparte-mentet og Kunnskapsdepartementet sammen vur-dere om leder i PP-tjenesten skal gis henvisnings-rett i tillegg.

Kartlegginger viser at størsteparten avarbeidstiden til de ansatte i PP-tjenesten går tilindividrettet arbeid. Denne ressursbruken er detet ønske om å snu, både fra PP-tjenesten, brukereog utdanningsmyndigheter. Strategi for etter- ogvidereutdanning av ansatte i PPT (2013–2018) harsom mål å øke fokus på det systemrettede arbei-det i PP-tjenesten, og å gjøre tjenesten bedre istand til å være tettere på skolen og barnehagenog i større grad arbeide forebyggende. Videreut-danningstilbudet ble igangsatt høsten 2014 og vilbli følgeevaluert. De prioriterte områdene i perio-den 2013–2018 er: organisasjonsutvikling ogendringsarbeid, læringsmiljø og gruppeledelse,veiledning og rådgivning og lederutdanning.

2.2.2 Frivillighet, kultur og fritid

Regjeringen ønsker å skape større rom for frivilliginitiativ, bedre vilkårene for frivillige organisasjo-ner og legge til rette for et godt samspill mellomfrivillig sektor og myndighetene. Regjeringens fri-villighetserklæring skal legge rammene for dialogog samspill mellom frivilligheten og regjeringen.Regjeringen vil med erklæringen sikre frivilligsektor forutsigbarhet og skape åpenhet, tillit ogtilgjengelighet i dialogen uavhengig av hvilketdepartement organisasjonene er i kontakt med.Frivillighetserklæringen ble sendt på bred høringmed frist 5. mars 2015. Erklæringen vil bli fulgtopp med årlige statusmøter mellom frivillig sektorog regjeringen, og gjennom å legge til rette fornasjonale møteplasser for frivillig sektor, kom-mune og stat.

Frivilligheten er en avgjørende kraft i samfun-net. Det at folk engasjerer seg og tar ansvar i nær-miljøet, bidrar til å bygge felleskap og redusereensomhet. Frivilligheten skaper glede, trivsel, til-hørighet og fremmer helse og demokrati. Men-nesker som er aktive i frivillige organisasjoner harbedre helse og er mer tilfredse med livet. Frivil-lige organisasjoner stimulerer barn og unge tilengasjement og medansvar og er en arena formedbestemmelse og demokrati. I Norge deltarom lag halvparten av befolkningen i frivillig inn-sats. Det er størst deltakelse i grupper med høyinntekt, høy utdanning og tilknytning til arbeidsli-vet. Frivillige organisasjoner innen idrett og kunst

og kultur legger tilrette for de viktigste fritidsakti-vitetene for barn og unge i Norge.

Det er også sosiale forskjeller i barns delta-kelse i organisasjonslivet. Regjeringen vil legge tilrette for at flest mulig skal kunne delta i frivillighe-ten og sikre at flere barn og unge kan delta på vik-tige sosiale arenaer, uavhengig av foreldrenes inn-tekt. Det lokale integreringsarbeidet skal styrkesgjennom å gi kommuner og frivillige organisasjo-ner ressurser til å drive integreringsarbeid. Frivil-lige organisasjoner som særlig bidrar til integre-ring av innvandrer- og flyktningkvinner i storsam-funnet skal styrkes. Frifond, frivilligsentraler ogInkludering i idrettslag er ordninger som leggertil rette for økt deltakelse.

Frivillige organisasjoner er en ressurs for åinkludere ulike grupper i aktiviteter som gir sosialkontakt og nettverk, og de kan nå mennesker somdet offentlige ikke når. For personer med innvan-drerbakgrunn, kan frivillige organisasjoner repre-

Boks 2.5 Psykisk helse i skolen

Prosjektet Skolen som arena for barn ogunges psykiske helse (2013–2017), i regi avUtdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet,har som mål å øke kompetansen om hvordangrunnskole og videregående skole kan styrkebarn og unges psykiske helse. Bedret praksisi skolen og bedre utnyttelse av kompetansen ikommunen og fylkeskommunen er sentralt.Utviklingsarbeidet som skjer på skolene vil gikunnskap og eksempler på god praksis somkan brukes til å videreutvikle arbeidet medbarn og unges psykiske helse i skolen.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsord-ningen Psykisk helse i skolen. Tilskuddsord-ningen har som mål å styrke området psykiskhelse i skolen med vekt på læringsmiljø,kompetanse, tidlig innsats og samhandlingmellom sentrale instanser og tjenester forbarn og unge. Programmer som fikk tilskudd i2014:– Zippys venner– Venn1– Drømmeskolen– MOT i ungdomsskolen– Skoleproffene– Hva er det med Monica?– Alle har en psykisk helse– Olweus-programmet– Utenfor-us@hordaland


sentere et interessefellesskap og være en inn-gangsport til deltakelse i samfunnet. Kultur- og fri-tidsaktiviteter er viktige sosiale møteplasser forbarn og unge. Deltakelse er med på å skape sosialtilhørighet og fellesskap i en ungdomsgenerasjonsom er mer mangfoldig enn tidligere generasjo-ner. I tillegg til organiserte aktiviteter, er åpnemøteplasser for barn og unge som fritidsklubber,ungdomskaféer, kultur-, musikk- og danseverkste-der o.l. viktige tilbud som når barn og ungdom påtvers av sosiale skillelinjer.

Regjeringen har etablert en ny nasjonal til-skuddsordning mot barnefattigdom i 2014. For-målet med ordningen er å motvirke og dempefattigdomsproblemer blant barn og ungdom gjen-nom å legge til rette for at flere skal få delta på vik-tige sosiale arenaer. Alle landets kommuner kansøke om tilskudd til tiltak som bidrar til økt delta-kelse i kultur-, fritids- og ferieaktiviteter uavhen-gig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Enannen viktig tilskuddsordning er Barne- og ung-domstiltak i større bysamfunn (storbyordningen).Ordningen skal bidra til å bedre oppvekst- og leve-kår i større bysamfunn gjennom å etablere møte-plasser for utsatte barne- og ungdomsgrupper ialderen 10 til 20 år. Storbyene kan søke om til-skudd til prosjekter som videreutvikler eller eta-blerer åpne og inkluderende møteplasser, til sam-arbeidstiltak mellom kommunen og frivillige orga-nisasjoner og til investeringer i lokaler og utstyr.Ordningen er styrket i 2015.

Regjeringen gir også tilskudd til innvandreror-ganisasjoner og annen frivillig virksomhet, blantannet for å skape møteplasser i lokalsamfunn. Deter viktig at tradisjonelle frivillige organisasjoner,innvandrerorganisasjoner og lokale myndighetermøtes og samarbeider og bruker hverandreskompetanse og ressurser. Gjennom deltakelse ien frivillig organisasjon kan nyankomne innvan-drere i en kommune bli kjent med lokalsamfun-net, sine nye naboer og få anledning til å prakti-sere norsk.

2.2.3 Foreldre og familie

Familiepolitikken har som utgangspunkt at forel-drene er de viktigste omsorgspersonene forbarna, og at stabile, trygge og varige samliv er tilbeste for både voksne og barn. Godt foreldreskaper grunnleggende for barn og unge. Familien oggodt foreldreskap er viktig for å fremme godfysisk og psykisk helse. Foreldrene er de viktigstepersonene i barns liv. Forebygging og tidlig inter-vensjon skal gi foreldre som sliter den støtten detrenger for å være gode omsorgspersoner forbarna. Familiestøttende tiltak er en viktig del avarbeidet.

Modellkommuneforsøket er et eksempel påforebygging og tidlig intervensjon gjennom enmålrettet oppfølging av psykisk syke og rusmis-brukende foreldre. Formålet med forsøket er åutvikle gode modeller for tidlig intervensjon oghelhetlig, systematisk oppfølging av barn av psy-kisk syke og/eller foreldre med rusproblemer, fragraviditet til skolealder. Nurse-Family Partnership

Boks 2.6 Møteplass for folkehelse

Frivillighet Norge og Helse- og omsorgsdepar-tementet har gått sammen om å lage en nynasjonal møteplass for folkehelse. Hensiktener å styrke samarbeidet mellom myndigheterog frivillige organisasjoner og mellom de frivil-lige organisasjonene. Deltakelse i alle typerfrivillige organisasjoner er med på å bygge fol-kehelsen. Å synge i kor eller å spille sjakk erførst og fremst lærerikt og morsomt, menogså bra for helsen.

I 2014 var temaet ensomhet. Møteplass forfolkehelse resulterte i mange ideer til vinn-vinn-samarbeid for folkehelse og mot ensom-het. Som et resultat av Møteplass for folke-helse fikk Pensjonistforbundet ideen om åinformere medlemmene om Natteravnene ogformidle kontakt til medlemmer som kan væreinteressert i å bli natteravner. Natteravnene erinteressert i aktive medlemmer og i eldre somvil bidra. Dette er en vinn-vinn situasjon, også iet helseperspektiv. Dette og andre eksemplerer omtalt i konferanseavisen som kan hentespå www.frivillighetnorge.no.

Frivilligheten er i en viktig posisjon for åbidra til gode oppvekstsvilkår og kan sammenmed kommunene skape nærmiljøer der barnog unge får god ballast som varer livet ut.Hvordan kan frivillige organisasjoner bidra tilbedre folkehelse gjennom et stort mangfoldigaktivitetstilbud? En aktiv og meningsfull fritider viktig både for å forebygge økningen i livs-stilssykdommer og for å leve med sykdom ognedsatt funksjonsevne, samtidig som det ådelta i frivillige aktiviteter skaper trivsel og til-hørighet. I 2015 skal møteplassen handle omaktiv og meningsfull fritid og nærmiljøer somgir en god start på livet.


er et annet eksempel. Programmet er rettet motførstegangsfødende med behov for oppfølging.Deltakerne får tett oppfølging i svangerskapet ogfram til barnet er to år. Målet er å oppdage van-sker så tidlig som mulig for å forhindre skjevutvik-ling. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for-valter en egen tilskuddsordning for foreldrestøt-tende tiltak til kommunene. Formålet er å stimu-lere flere kommuner til å gi barn tidlig hjelp ihjemmet. Barne-, likestillings- og inkluderingsde-partementet vil få utarbeidet en kunnskapsstatusom tidlig innsats, med særlig vekt på foreldrestøt-tende arbeid.

Innvandrere som har bodd kort tid i Norge vetofte lite om det å vokse opp i Norge. Dersom deskal få de samme mulighetene som andre foreldretil å gi barna gode og trygge oppvekstvilkår, måkommunene tilby veiledning og informasjon ombarns rettigheter, om barneoppdragelse og ombarnevernets rolle og arbeidsmetoder. Barne-,likestillings- og inkluderingsdepartementet skalutarbeide en veileder for kommuner til bruk iintroduksjonsprogrammet for nyankomne innvan-drere med anbefalinger om å bruke foreldrevei-ledningsprogram der dette kan være hensikts-messig.

Arbeidet for gode samlivsforhold er et sam-funnsansvar, både fordi det i stor grad angår barnsoppvekstvilkår og fordi samlivskonflikter og sam-livsbrudd kan ha negative konsekvenser for sam-funnet, i tillegg til de psykiske, fysiske, økono-miske og sosiale konsekvensene for de direkteberørte.

Familievern

Familievernets kjerneoppgaver er behandling ogrådgivning ved vansker, konflikter eller kriser ifamilien og mekling etter lov om ekteskap og bar-neloven. Familievernkontorene driver utadrettetvirksomhet om familierelaterte temaer, inkludertveiledning, informasjon og undervisning rettetmot hjelpeapparatet og publikum.

Familievernet skal bygge på prinsippet omforebyggende arbeid og tidlig innsats. Forebyg-gende arbeid har som mål å bedre relasjonen ogsamhandlingen mellom foreldre og styrkeomsorgskompetansen deres for å gi barn gode,trygge og utviklingsfremmende oppvekstvilkår.Det er videre viktig med et godt utviklet og lett til-gjengelig apparat for å motvirke samlivskonflikterog samlivsbrudd. Arbeidet med forebyggendefamilievern er styrket.

Ordningen med mekling ved samlivsbrudd ogfør foreldretvistsak for domstolene har som mål ågi foreldre hjelp til å inngå avtaler for å bidra til åforebygge og redusere konflikter og bedre situa-sjonen for barn og unge når foreldrene går frahverandre. Vedvarende høyt konfliktnivå mellomforeldrene er skadelig for barna. Problemer hosbarn kan forebygges ved å hjelpe foreldrene til åunngå et høyt konfliktnivå.

I familievernet er foreldresamarbeidssakerøkende i omfang. Dette er saker hvor foreldresom ikke bor sammen søker rådgivning i samar-beidet om felles barn, både ved mer ordinæresamarbeidsproblemer og ved større konflikter.Det er et mål at foreldre med høyt konfliktnivåskal få hjelp til å samarbeide om barna både før ogetter et eventuelt samlivsbrudd. Arbeidet rettetmot familier med høyt konfliktnivå er derfor styr-ket. Det er en prioritert oppgave å styrke kompe-tansen i meklingssaker med høyt konfliktnivå,herunder samtaler med barn.

Arbeid rettet mot familier med høyt konflikt-nivå kan bidra til å forebygge barneverns- ogvoldssaker. Gjennom foreldreveiledning lærer for-eldre om hva som skal til for å gi barna sine god,trygg og forutsigbar omsorg. Foreldreveiledninger med å forebygge omsorgssvikt og bidrar til åbedre barns oppvekst. Foreldre som har barn

Boks 2.7 Åpne møteplasser for barn og unge

Tall fra Ungdata 2010–2012 viser at nær 40prosent av ungdom mellom 13 og 16 år benyt-ter fritidsklubber to ganger i måneden ellermer. Dette gjør fritidsklubbene til den nestmest brukte fritidsaktiviteten etter idretten.

Fritidsklubber kjennetegnes ved at debeveger seg i grenselandet mellom det sosial-faglige, forebyggende og det kulturfaglige.Klubbene bidrar til å utjevne sosiale forskjel-ler, og mange klubber jobber aktivt med åmotvirke marginalisering av barn og ungesom er berørt av fattigdomsproblemer. Fritids-klubbene samarbeider med frivillige organisa-sjoner, foreldre, SLT-nettverk, helsesøstre,utekontakter eller barnehus. Tradisjonelt harfritidsklubber vært den eneste offentlige are-naen som er åpen for all ungdom på deres fri-tid, og som vektlegger ungdomsinitiert aktivi-tet. Det er derfor viktig at kommunene ogsåstyrker sitt arbeid på dette området for bestmulig effekt av regjeringens satsinger gjen-nom nasjonal tilskuddsordning mot barnefat-tigdom og storbyordningen.


plassert utenfor hjemmet i regi av barnevernet,skal få et bedre tilbud om foreldreveiledning etteromsorgsovertakelse og bedre støtte ved samværmed barna.

Familievernets innsats skal rettes mot åutbedre og iverksette eksisterende programmerfor foreldrestøttende tiltak, tidlig intervensjon ogforebyggende samlivskurs. Videre skal det væreøkt oppmerksomhet på samarbeid mellom familie-verntjenestene og andre tjenester, for eksempelhelsestasjonene.

Barnevernet

Barnevernet er en viktig del av samfunnets sik-kerhetsnett for barn. Selv om barnevernlovgivnin-gen må ivareta ulike hensyn og interesser, skalhensynet til barna komme i første rekke. Regjerin-gen har som ambisjon å utvikle er et bedre barne-vern som gjør at flere barn skal få rett hjelp til retttid. Det er startet et arbeid med strukturendringeri barnevernet, og det skal settes i verk forsøk med

en ny organisering i et utvalg kommuner. Forsø-ket innebærer at det overføres noen statlige opp-gaver fra staten til kommunene.

Regjeringen har satt ned et lovutvalg som skalse på hvordan barnevernloven kan forenkles.Dagens regelverk er usammenhengende og liteoversiktlig. I tillegg er det behov for å gjøre lovenmer tidsriktig. Målet med gjennomgangen av bar-nevernloven er å bedre rettsikkerheten for barnaog skape et mer forståelig lovverk. Barnevernetskal sikre at barn og unge får nødvendig hjelp tilrett tid. Barnevernloven gjelder for alle barn somoppholder seg i landet. Barneverntjenesten eravhengig av at andre tjenester melder bekymringtil barnevernet. Det er viktig at helsetjenester, bar-nehager og skoler fanger opp utsatte barn, ungeog familier tidlig. Forebyggende arbeid og tidliginnsats skal bidra til at færre barn og familier harbehov for barnevernets tjenester.

Mange av barna og familiene som barnevernetkommer i kontakt med har behov for hjelp fraflere tjenester. Barnevernet har et ansvar for åinvolvere andre tjenester når barnet og/eller fami-lien har behov for dette. Tilbudet må være fleksi-belt og tilpasset barn og foreldres behov. Viderevil flere av disse barna og deres familier habegrensede norskferdigheter og lite kunnskap ombarnevernets rolle og mandat. Dette stiller storekrav til de ansatte i barnevernet når det gjelderkommunikasjon og samhandling. Kunnskap om,og gode rutiner for, kommunikasjon via kvalifiserttolk er viktig.

Samiske barn har rett til å vokse opp med sinkultur og sitt språk. Dette følger av barnekonven-sjonens artikler om urfolksbarns rettigheter. I etfolkehelseperspektiv er det viktig å bidra til åsikre at samiske barns språklige og kulturelle til-hørighet ivaretas når hjelpetiltak er nødvendig.Kunnskap om samisk språk og kultur er en viktigforutsetning for at barnevernet skal kunne gisamiske barn og familier det tilbudet de har behovfor. Det gjelder gjennom hele prosessen fra barne-verntjenesten mottar en melding og vurderervidere undersøkelser til behovet for eventuelle til-tak. Kompetanse om barnets språk og kultur erogså viktig for barns mulighet til å medvirke.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet har, i samarbeid med Sametinget, arbeidetfor å styrke tilsynet med at samiske barns språkog kultur ivaretas i barnevernet. Med virkning fra1. mai 2012 er det foretatt endringer i forskriftersom omhandler fosterhjem (fosterhjemsforskrif-ten) og tilsyn med barn i barneverninstitusjoner(tilsynsforskriften). Formålet er å tydeliggjøre atdet skal føres tilsyn med at samiske barns rett til å

Boks 2.8 En god barndom varer livet ut (2014 – 2017)

Tiltaksplanen En god barndom varer livet utinnholder 43 tiltak for å bekjempe vold og sek-suelle overgrep mot barn og ungdom. Måleter å forebygge og hindre at barn og ungdomutsettes for vold og seksuelle overgrep i ellerutenfor hjemmet. Barn og ungdom som harvært utsatt for slike overgrep, skal sikres tidligog riktig hjelp. Innsatsen skal rettes mot føl-gende områder:– Forebyggende arbeid og godt foreldreskap– Det offentliges ansvar– Barn og ungdoms egen deltakelse– Tverrfaglig samarbeid og frivillig sektor– Rett hjelp til rett tid– Forskning og kompetanse

Planen omfatter barn og ungdom mellom 0 og18 år. Barne-, likestillings-, og inkluderingsde-partementet har koordinert arbeidet med pla-nen som skal gjennomføres i tett samarbeidmed Helse- og omsorgsdepartementet, Justis-og beredskapsdepartementet og Kunnskaps-departementet og deres direktorater. Enrekke frivillige organisasjoner har gitt viktigeinnspill og vil bli trukket inn i oppfølgingsar-beidet


ivareta språk og kultur følges opp i fosterhjem og ibarneverninstitusjoner.

Barn i barnevernet har som alle andre barn,rett til nødvendig helsehjelp. Dette gjelder bådefor hjemmeboende barn som mottar hjelpetiltakfra barnevernet, og barn som er plassert utenforhjemmet i fosterhjem eller barneverninstitusjon.Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)har ansvar for å sikre at alle barn, inkludert barnmed tiltak i barnevernet, får den helsehjelpen dehar behov for. Tilbakemeldinger fra både statligog kommunalt barnevern tyder på at tilgangen tilpsykisk helsehjelp for barn og ungdom i barne-vernet ikke er tilstrekkelig. I oppdragsdokumen-tet for 2015 er de regionale helseforetakene bedtom å etablere strukturer og rutiner som sikrer atbarn i barnevernsinstitusjon får nødvendig utred-ning og behandling for psykiske lidelser og rusav-hengighet.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet samarbeider med Helse- og omsorgsde-partementet om tiltak for å bedre samhandlingenmellom barnevern og helsetjenesten. Det er eta-blert et fast samarbeidsforum mellom Barne-,ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirekto-ratet som har som formål å vurdere iverksettingav tiltak som kan bedre tilgangen til psykisk helse-hjelp for barn i barnevernet. Arbeidet omfatterblant annet utvikling av felles retningslinjer forsamarbeid mellom barnevern og psykiske helse-vern, samarbeidsavtaler både på kommunalt ogstatlig nivå og utvikling av veiledningsmateriell.

Barn i barnevernet har langt høyere risiko forå havne utenfor skole og arbeidsliv enn befolknin-gen for øvrig. Det er fra 2014 bevilget midler til til-tak som skal bidra til å skape en bedre skole- ogutdanningssituasjon for barn i barnevernet. Idette arbeidet er det lagt vekt på å skapeholdningsendringer blant ansatte i barnevernetog i skolen og å styrke samarbeidet mellom sekto-rene. Tiltakene inkluderer blant annet dialogkon-feranser, kartlegging av holdninger, utarbeidingav faglig veileder og utvikling av obligatoriskeskolekurs for ansatte ved statlige institusjoner ogfosterhjemstiltak.

2.2.4 Vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner

Tiltak som kan forebygge og bekjempe vold ogseksuelle overgrep både mot voksne og barn, erhøyt prioritert av regjeringen. Vold og seksuelleovergrep er et betydelig samfunnsproblem og etfolkehelseproblem. Omfanget av vold, seksuelleovergrep og omsorgssvikt mot barn viser at det er

en lang vei igjen for å oppfylle barns rett til beskyt-telse. Barn og ungdom har rett til beskyttelse, oginnsats for å bekjempe slike overgrep er vårt vik-tigste bidrag for å oppfylle barnekonvensjonensforpliktelser.

Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner(2014–2017) inneholder en rekke tiltak som vil blikonkretisert og fulgt opp. 20. november 2014 laregjeringen ved barne-, likestillings- og inklude-ringsministeren, helseog omsorgsministeren,justis- og beredskapsministeren og kunnskapsmi-nisteren fram en ny tiltaksplan for å bekjempevold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom.Tiltaksplanen En god barndom varer livet ut gjel-der for perioden 2014–2017.

Justis- og beredskapsdepartementet oppretteti 2014 en ny tilskuddsordning til tiltak for å fore-bygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Til

Boks 2.9 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014 – 2017)

Regjeringens arbeid mot vold i nære relasjo-ner har som utgangspunkt at vold i nære rela-sjoner er et omfattende samfunns- og folkehel-seproblem. En samfunnsøkonomisk analysefra 2012 viser at denne volden, i tillegg til demenneskelige lidelsene den medfører, kosterdet norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliar-der kroner årlig. Arbeidet for å forebygge ogbekjempe vold i nære relasjoner omfatter enrekke tiltak innenfor flere sektorers ansvars-områder. Tiltakene omhandler forebygging ogsynliggjøring, kunnskap og kompetanse,hjelpe- og behandlingstilbud, straffeforfølgingog samarbeid og samordning.

Tiltakene inkluderer blant annet en kart-legging av kommunale helseog omsorgstje-nesters arbeid mot vold i nære relasjoner ogen styrking av fastlegenes kompetanse på fel-tet. Behandlingstilbudet til utsatte for vold inære relasjoner skal utvikles, og det skal utar-beides en ny veileder for helseog omsorgstje-nestenes arbeid med vold i nære relasjoner.Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trau-matisk stress skal blant annet forske på de hel-semessige konsekvensene av vold i nære rela-sjoner. Regjeringen oppfordrer kommunene tilå utvikle kommunale handlingsplaner motvold i nære relasjoner som virkemiddel for åsikre et helhetlig og samordnet hjelpetilbud ikommunene.


sammen 41 ulike prosjekter mottok tilskudd fraordningen i 2014. Ordningen skal bidra til å styrkesamarbeidet mellom frivillig og offentlig sektor.Justis- og beredskapsdepartementet har også eta-blert et forum for samarbeid mellom myndigheterog frivillige organisasjoner med samme formål.Tidlig innsats er avgjørende i bekjempelsen avvold og overgrep. Justis- og beredskapsdeparte-mentet har derfor satt av midler til arbeidet motvold i nære relasjoner for å styrke den forebyg-gende innsatsen på kort og lang sikt. I 2014 bledet blant annet bevilget midler til en kampanjemot vold i nære relasjoner rettet mot ungdom iregi av nettstedet ung.no. I 2015 skal politiet gjen-nomføre en informasjonskampanje rettet motutsatte for vold i nære relasjoner og befolkningengenerelt. Kampanjen skal skape økt oppmerksom-het omkring vold i nære relasjoner, synliggjørepolitiets rolle på dette feltet og bidra til at flere avvoldstilfellene anmeldes. Det er under etableringen ny nettportal om vold i nære relasjoner og vold-tekt for utsatte og hjelpeapparatet. Målet mednettportalen er å gjøre informasjon om rettigheterog hjelpetiltak lett tilgjengelig og formidlet på engod og tilpasset måte. Nasjonalt kompetanse-senter for vold og traumatisk stress (NKVTS) haroppdraget med å utvikle og drifte portalen, i sam-arbeid med Norske kvinners sanitetsforening ogandre frivillige organisasjoner.

Lokale handlingsplaner kan være et viktigverktøy for kommunene i bekjempelsen av vold inære relasjoner. Mange kommuner har utarbeidetkommunale eller interkommunale handlingspla-ner, men fortsatt har de fleste av landets kommu-ner ikke slike planer. Det er derfor etablert enwebbasert veileder for utarbeidelse av handlings-planer mot vold i nære relasjoner til støtte forkommunenes arbeid. De regionale ressurssen-trene om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging har i oppgave å bistå kommunene iutviklingen av planene.

Tilbudet fra familieverntjenesten til voldsut-satte familier skal styrkes. Behandlingskapasi-teten til familieverntjenesten skal styrkes slik atfamilievernet kan gi terapeutisk hjelp til familierog barn som lever med vold. Tilbud skal både ret-tes mot den som utøver volden, ofre for volden,barna i familien og familien som helhet. Kompe-tanse på voldsproblematikk skal bygges opp vedet utvalg kontorer fordelt på regionene. Styrkin-gen innebærer at det blir etablert ressurskontorerinnenfor familievernet som kan gi kvalifisertbehandling i voldssaker. Disse kontorene skalhjelpe andre kontorer med kompetanse og veiled-ning der det er nødvendig. Hjelpetilbudene skal

styrkes for å stanse volden, forebygge skadevirk-ninger for barna og bedre foreldrenes omsorgs-kompetanse. Kunnskap om vold og seksuelleovergrep skal ivaretas i alle relevante utdanninger.

Justis- og beredskapsdepartementet har igang-satt et femårig forskningsprogram om vold i nærerelasjoner. Formålet med forskningsprogrammeter kunnskapsproduksjon på en lang rekke angitteområder, blant annet årsaker, omfang og konse-kvenser av vold i nære relasjoner, velferds-tjenestenes arbeid med vold i nære relasjoner ogutsattes møter med disse tjenestene og frivilligeorganisasjoners arbeid på området.

Sametinget og Justis- og beredskapsdeparte-mentet samarbeider om et prosjekt for å få frambedre kunnskap om vold i nære relasjoner isamiske samfunn. Prosjektet skal kartlegge fakto-rer i det samiske samfunnet som påvirker fore-komst og utøvelse av vold i nære relasjoner, ogvurdere hvordan forebyggende tiltak og hjelpetil-tak kan tilrettelegges best mulig for den samiskebefolkningen. Studien dekker områder medsamisk befolkning i det nordsamiske, lulesamiskeog sørsamiske området.

Barn og unge med bakgrunn fra land hvortvangsekteskap og/eller kjønnslemlestelse fore-kommer, vil kunne oppleve en stor psykisk belast-ning gjennom tenårene og i tidlig voksen alder pågrunn av frykt for at dette også kan ramme dem.Det samme gjelder barn og unge som oppleveralvorlige begrensninger fra foreldrenes ellerannen nær families side når det gjelder å ta egnevalg. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er enform for vold i nære relasjoner. Gjennom Hand-lingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelseog alvorlige begrensninger i unges frihet (2013–2016) gjennomføres en rekke tiltak i flere sekto-rer. Det er et mål å integrere alle berørte offent-lige tjenester i arbeidet mot tvangsekteskap,kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger avunges frihet og bidra til at tjenestetilbudet er til-passet en mangfoldig befolkning.

2.3 Arbeid og psykisk helse

Arbeid er viktig for den psykiske helsen. Nårarbeidsmiljøforholdene er gode, vil det å være iarbeid kunne påvirke psykisk helse og trivsel posi-tivt. Arbeid bidrar til økonomisk trygghet, bedreboligstandard, sosiale nettverk og økt handlefri-het. Det å være i arbeid kan også ha viktige sosi-ale og psykologiske funksjoner. Arbeid kan fore-bygge psykiske lidelser gjennom å tilby dagligrutiner og aktiviteter, sosialt samvær, mestring,


mening i tilværelsen, inntekt og tilhørighet. Regje-ringen ønsker å øke bruken av gradert sykmel-ding blant personer med psykiske lidelser.

Omtrent halvparten av befolkningen vil opp-leve å ha psykiske helseproblemer en eller flereganger i løpet av livet, og psykiske helseproble-mer er årsak til en stadig større andel av sykefra-vær og uførepensjonering. Én av fem sykefraværs-dagsverk har bakgrunn i psykiske lidelser, ogantallet sykefraværsdagsverk som skyldes psy-kiske lidelser har steget med 20 prosent siden2001. Det er særlig sykefravær knyttet til letterepsykiske lidelser som øker. Diagnose med bak-grunn i psykiske lidelser er også den viktigsteårsaken til uføretrygding. Spesielt blant unge ufø-retrygdede er andelen med psykiske lidelser høy.Blant de aller yngste uføretrygdede er andelenmed alvorlige psykiske lidelser høy. Tidlig uføre-trygding vil, uavhengig av årsak, kunne bety etlangt liv utenfor det sosiale fellesskapet, trygghe-ten og den økonomiske handlefriheten som arbei-det kan gi. Veien tilbake til arbeidslivet fra uføre-trygd er vanskelig.

2.3.1 Arbeidsmiljø som fremmer psykisk helse

Forebyggende arbeidsmiljøarbeid har fått ster-kere vekt i den nye Intensjonsavtalen om et inklu-derende arbeidsliv (IA-avtalen) som ble inngått avregjeringen og arbeidslivets parter i mars 2014.

Avtalens nye overordnede mål er «å bedrearbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebyggeog redusere sykefravær og hindre utstøting ogfrafall fra arbeidslivet» og det legges opp til enstyrking av det praktiske forebyggende arbeids-miljøarbeidet. Helt sentralt i dette arbeidet stårinnsatsen på den enkelte arbeidsplass. Det finnesetter hvert god kunnskap om arbeidsmiljøfaktorersom øker risikoen for psykisk uhelse, og tilsva-rende hvilke arbeidsmiljø faktorer som virkerbeskyttende. Det er svært viktig at det systema-tiske forebyggende IA-arbeidet i virksomheteneer kunnskapsbasert, og at utviklingen av arbeids-forhold er en integrert og kostnadseffektiv del avkjernevirksomheten. Partene i avtalen har forplik-tet seg til å videreutvikle og prøve ut nye virke-midler for å nå målet om et mer inkluderendearbeidsliv.

Nøkkelen til et arbeidsmiljø som fremmer godpsykisk helse er systematisk helse-, miljø- og sik-kerhetsarbeid (HMS-arbeid) i virksomhetene. Ihenhold til arbeidsmiljøloven er alle norske virk-somheter pålagt dette. Det overordnede kravet iloven er at «arbeidsmiljøet skal være fullt forsvar-lig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av fak-torer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeids-takernes fysiske og psykiske helse og velferd».Systematisk HMS-arbeid innebærer blant annet atdet skal utarbeides målsettinger for HMS-arbei-det, gjennomføres arbeidsmiljøkartlegginger,handlingsplaner og faktiske tiltak. Kravene i

Figur 2.3 Diagnose innen psykiske lidelser som andel av totalt antall legemeldte sykefraværsdagsverk. 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2014. Prosent.

0

5

10

15

20

25

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Psykiske lidelser i alt Lettere psykiske lidelser Angst/depressive lidelser


arbeidsmiljøloven forutsetter et utstrakt samar-beid mellom ledelsen og de ansatte. Dette betyr atde ansatte skal delta både som enkeltindivider ogkollektivt gjennom verneombud og tillitsvalgte.

2.3.2 Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse

Regjeringen vil legge til rette for at flere med psy-kiske helseproblemer skal få mulighet til å prøveseg i ordinært arbeidsliv. Mange har behov forsamordnet bistand for å kunne gjennomføreutdanning og delta i arbeidslivet. Bedrifter skal fånødvendig støtte og bistand fra Nav for å legge tilrette for at flere skal få mulighet til å delta iarbeidslivet.

Målet med Oppfølgingsplan for arbeid og psy-kisk helse (2013–2016) er å inkludere flere iarbeidslivet, forebygge sykefravær og motvirkeutstøting av personer med psykiske helseproble-mer fra arbeidslivet, også de som i tillegg har rus-problemer. Gjennom utdanning og deltakelse iarbeidslivet skal flere med psykiske lidelser fåmulighet til å leve aktive og verdige liv og få bruktkompetanse og arbeidskraft. Det er særlig viktig åhindre at unge med psykiske helseproblemer fal-ler ut av utdanning og arbeidsliv.

Oppfølgingsplanen bygger på følgende strate-gier: 1) Forebygge sykefravær og motvirke utstø-ting fra arbeidslivet, 2) forebygge at unge medpsykiske helseproblemer faller ut av utdanning ogarbeidsliv, 3) samarbeid mellom helseog

Boks 2.10 Statens barnehus

Statens barnehus er etablert for å gi helhetlighjelp og omsorg til barn og voksne medutviklingshemming som har vært utsatt foreller vitne til vold og seksuelle overgrep. Bar-nehusene er utstyrt for gjennomføring avdommeravhør og medisinske undersøkelserav barn. I tillegg skal det være rom for samtaleog terapi. Statens barnehus er også viktige forå styrke kompetansen til dem som arbeidermed barn, og for å gi råd og veiledning til for-eldre og andre pårørende.

Det er til sammen etablert 10 barnehusrundt om i landet (Bergen, Hamar, Kristi-ansand, Trondheim, Tromsø, Oslo, Stavan-ger, Ålesund, Bodø og Sandefjord). I 2013 bledet gjennomført til sammen 2662 dommerav-hør av barn på Statens barnehus. Dette er enøkning fra 2012, da tilsvarende tall var 1948dommeravhør.

Statens barnehus er et tverrdepartemen-talt samarbeid mellom Justis- og beredskaps-departementet, Barne-, likestillings- og inklu-deringsdepartementet og Helse- og omsorgs-departementet.

Statens barnehus i Tromsø er tillagt ensærskilt oppgave overfor barn med samiskbakgrunn som utsettes for overgrep. Barnehu-set i Tromsø samarbeider med Samisk nasjo-nalt kompetansesenter – psykisk helsevern(SANKS). Fra 2012 fikk barnehuset en egenrådgiverstilling (psykolog) med ansvar forsamiske barns behov. Det er et krav at stil-lingsinnehaver skal ha god kunnskap omsamisk språk og kultur.

Boks 2.11 Nav Senter for jobbmestring

Nav Senter for jobbmestring har bestått av 6forskningspiloter som har vist svært godeffekt for å hjelpe personer med lettere ogmoderate psykiske plager med å mestre pla-gene og med å komme i arbeid. Metodikkenbestår av arbeidsrettet kognitiv terapi og indi-viduell jobbstøtte (Individual Place and Train –IPS). Et eksempel fra Senter for jobbmestring:

Brita jobbet i en travel bransje og var vanttil å stå på og jobbe mye. Etter en operasjonopplevde hun at det var vanskelig å yte likemye som før, hun ble usikker på egen arbeids-evne, og opplevde liten støtte i arbeidsmiljøet.Hun ble deprimert, fikk panikkanfall og blebekymret for framtiden. Til slutt sa hun oppjobben. Til tross for motgang ønsket hun åkomme raskt i jobb, og tok på egen hånd kon-takt med Nav Senter for jobbmestring i Oslo.Hos kognitiv terapeut fikk hun informasjon ogkunnskap om angstog depresjonsreaksjoner,trening i å mestre angsten og de negative tan-kene til arbeid, og hun fikk etter hvert tro påegen arbeidsevne igjen. Samtidig jobbet hunog jobbspesialisten med å ta kontakt medarbeidsgiver og hvordan hun skulle håndteredialogen med denne, intervjutrening og hvor-dan få til gode arbeidsbetingelser på jobben.Sterk egen motivasjon, sammen med støttenfra terapeut og jobbspesialist, gjorde at Britafremstod som trygg og kompetent i møtetmed arbeidsgiver, og hun fikk tilbud om jobb.«Jeg har lært å sette grenser, og stole på at detjeg gjør er bra nok», sier Brita.


omsorgstjenester og arbeids- og velferdsforvalt-ningen om gode og godt koordinerte tjenestetil-bud for de som trenger det, og 4) helhetlig oghensiktsmessig bistand, godt samarbeid og godsamhandling.

Det er inngått en rammeavtale om samarbeidmellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helse-direktoratet, og det skal legges til rette for inngå-else av konkrete samarbeidsavtaler mellomarbeids- og velferdsforvaltningen og helsetje-nesten på ulike forvaltnings- og fagnivå. Kunn-skapsdepartementet, Helse- og omsorgsdeparte-mentet og Arbeids- og sosialdepartementet haretablert samarbeidstiltak for at elever med psy-kiske helseproblemer og rusproblemer skalkunne gjennomføre videregående opplæring. Forøvrig utgjør samarbeid med brukerorganisasjonerog frivillige organisasjoner viktige elementer iOppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse(2013–2016)

Tiltakene i planperioden 2013–2016 er delt inni følgende satsningsområder:– Brukermedvirkning i tjenestetilbudet– Samarbeid og samhandling– Kompetanse og holdninger– Forsøk, utvikling og forskning– Utvikle læringsmiljø og forebygging grunn-

opplæring, høyere utdanning og voksenopplæ-ring

– Økt inkludering i arbeidslivet– Redusere utstøting fra arbeidslivet

Mange innsatser i oppfølgingsplanen dreier segom avgrensede forsøks- og pilotprosjekter, stimu-leringstiltak og nye arbeidsmåter, ofte finansiertav midlertidige tilskudd og prosjektmidler. Disseblir evaluert for å utvikle kunnskap og erfaring, ogfor å ta stilling til videre utforming og drift. Mangeav innsatsene dreier seg om støtte og bistand tilindivider og til bedrifter eller virksomheter medsikte på inkludering, tilpasning og støtte i enarbeidssituasjon, for eksempel Rask psykisk hel-sehjelp, Individuell jobbstøtte, Jobbmestrendeoppfølging, Senter for jobbmestring, Arbeidsgi-verlos og kompetansepakke for arbeidslivet (Seesi morgen) ved Nav Arbeidslivssentre og iBedrift.

Foreløpige erfaringer fra forsøkene viser atdet er viktig å starte prosessen mot tilbakeføring iarbeid og skole tidlig for å lykkes. Dette krever enintegrering av arbeidsrettede tjenester og helse-tjenester med vekt på å tenke forebygging og å semuligheter. Utvikling av felles kunnskapsgrunn-lag, kompetanse og holdninger må implementeresi alle involverte etater som bistår brukere medpsykiske helseproblemer og rusproblemer. Når

evalueringene av pilot- og forsøksprosjektene iOppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse fore-ligger, vil regjeringen vurdere eventuell viderefø-ring av tiltakene.

OECD har i prosjektet Mental Health andWork gjennomført analyser av situasjonen og poli-tikken på området psykisk helse og arbeid i delta-kerlandene. I landrapporten for Norge fra 2013har OECD sammenfatter rådene til Norge slik:– Unngå sykefravær og gjennomføre tiltak på

arbeidsplassen for arbeidstakere med psykiskehelseproblemer

– Utvide Nav Arbeidslivssentrenes ansvar for ålukke gapet mellom generelle forebyggendetiltak og individuell rehabilitering.

– Samordne helsetjenester og rehabilitering tilpersoner med psykiske lidelser og utvikle inte-grerte løsninger i samarbeid mellom helsetje-nesten og Nav.

– Øke gjennomføring i den videregående skolenog forbedre overgangen fra utdanning tilarbeid gjennom individuell oppfølging avelever med risiko for frafall.

Analysen av den norske politikken tyder på at denstørste gjennomgående svakheten i systemet eroppsplittede og uklare ansvarsforhold og mangelpå systematisk samarbeid. Det gjelder spesieltansvaret for å avdekke problemer og sette i verktiltak for barn og unge med alvorlige psykiske hel-seproblemer. OECD vil avslutte sin Mental Healthand Work Review med en samlet rapport og ensluttkonferanse tidlig i 2015. I Norge bygger Opp-følgingsplanen for arbeid og psykisk helse på myeav de samme prinsippene, strategiene og tilrådin-gene som i OECD-rapporten. Det samme gjelderinnsatsene for å øke gjennomføringen i videregå-ende skole gjennom Program for bedre gjennom-føring og 0–24-samarbeidet.

2.3.3 Raskere tilbake i jobb

Formålet med ordningen Raskere tilbake er å fåsyke raskere tilbake i arbeid slik at sykefraværetkan reduseres. Målgruppen er personer som ersykmeldte og som mottar sykepenger, herunderlangtidssykmeldte. Tilbudet skal gis til personersom har stor sannsynlighet for å komme tilbake iarbeid. Grupper med vanlige psykiske lidelser ogmed muskel- og skjelettlidelser er ofte sykmeldtlenge. Det er derfor mange med slike sykdommersom omfattes av ordningen, både i Nav og i helse-og omsorgstjenestene.

Ordningen tilbys av regionale helseforetak ogArbeids- og velferdsetaten. Det finnes Raskere til-


bake-tjenester i alle fylker. Innholdet i tjenestenevarierer noe fra fylke til fylke. I oppdragsdoku-mentet til de regionale helseforetakene for 2015 erdet presisert at ordningen Raskere tilbake i størregrad skal rettes inn mot grupper som ofte er syk-meldte, det vil si grupper med vanlige psykiskelidelser og muskel- og skjelettlidelser.

Arbeids- og velferdsetaten gir tilbud om opp-følging, avklaring av arbeidsevne, arbeidsrettetrehabilitering og behandlingstilbud for personermed lettere psykiske og sammensatte lidelser.Med disse arbeidsrettede tiltakene kan sykmeldtefå raskere avklaring, oppfølging og arbeidsrettet

rehabilitering gjennom Arbeids- og velferdseta-ten. Det er Nav-kontoret som vurderer om etarbeidsrettet tiltak kan gis.

Spesialisthelsetjenesten gir tilbud om behand-ling etter henvisning fra fastlege til sykmeldte ogde som står i fare for å bli sykmeldte. Spesialist-helsetjenesten har utvidet den ordinære kapasite-ten og opprettet nye tilbud som en del av Raskeretilbake. Ordningen innebærer at sykmeldte pasi-enter kan få raskere hjelp og nye tilbud ved hjelpav øremerkede midler for å komme raskere til-bake i arbeid. Ordningen skal ikke føre til nedpri-oritering av øvrige pasienter.

Boks 2.12 Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse – foreløpige resultater

Studier med støtte, forsøk i åtte fylker

Nav, utdanningsinstitusjoner, studentsamskipna-der og tiltaksarrangører samarbeider om et til-bud om å bistå studenter med psykisk lidelsermed å gjennomføre studier og overgang tilarbeid. Foreløpige resultater:1

– Studenter rapporterer om økt selvfølelse,større grad av kontroll over studie- og livssi-tuasjonen, og bedret funksjons- og arbeids-evne.

– Økt studieprogresjon og bedre faglige resul-tater, sammenliknet med før de ble inkluderti tiltaket.

– Flere har fått vitnemål og jobb etter betyde-lige psykiske vansker og uføretrygd i mangeår.

– Suksesskriterier: Personlig engasjement hosveilederne, opplevelse av å bli sett og hørt, ogtilgjengelighet i studentenes hverdag. Øko-nomisk trygghet gjennom støtte fra Nav.

Arbeidsgiverlos, forsøk i syv fylker

Bakgrunn i etterspørsel fra arbeidslivet ombedre faglig bistand og lederstøtte overfor med-arbeidere med psykiske helseproblemer. Tilbu-det er nå etablert ved Nav Arbeidslivssentre ihele landet. Foreløpige resultater:2

– Arbeidsgiverlos representerer en ny typekompetanse og funksjon som er etterspurt ogsom mangler, både i virksomheter og støtte-systemet

– Arbeidsgiverlosen har bidratt til at ledere fårøkt trygghet i å håndtere psykisk helse påarbeidsplassen

– Økt fokus på funksjon og mindre på diagno-ser og sykdom bidrar til å hindre utstøting fraarbeidslivet

Senter for jobbmestring, forsøk i seks fylker

Nav-tiltak for å hindre utstøting og lette inklude-ring i arbeidslivet av personer med angst ogdepresjonsplager. Tilbud om arbeidsrettet kog-nitiv terapi og individuell jobbstøtte (IPS) fra enjobbspesialist. Kontrollgruppe fikk ordinær opp-følging fra Nav eller fastlege. Foreløpige resulta-ter:3

– Stor effekt for de som var uten arbeid vedoppstart. Dobbelt så mange kom i jobb somfor kontrollgruppen etter ett år (24 prosentversus 12 prosent), og effekten ser ut til åholde seg over tid

– Stor samfunnsøkonomisk gevinst for dennegruppen

– Økt arbeidshåp og bedret psykisk helse

Jobbmestrende oppfølging, forsøk i seks fylker

Samarbeidstiltak mellom Nav, helsetjenesteneog tiltaksarrangører for å bidra til at personermed alvorlige psykiske lidelser, spesielt brukeremed psykose-diagnose, kommer i arbeid og for-blir i arbeid.

Sluttrapport fra forskningsprosjektet gjen-nomført ved Oslo universitetssykehus fore-ligger i løpet av våren 2015.

1 Uni Research 2012; Evaluering av Studier med støtte, intervju av 25 veiledere og 48 brukere2 AFI Rapport 16/2012; Arbeidsgiverlos – lederstøtte i arbeidet med psykisk helse på arbeidsplassen.3 AFI Rapport 16/2012; Arbeidsgiverlos – lederstøtte i arbeidet med psykisk helse på arbeidsplassen.


2.4 Forebygge ensomhet

Regjeringen vil ta initiativ til en informasjonssat-sing sammen med frivillige organisasjoner ogmobilisere til samarbeid for å forbygge ensomhet.Frivillige organisasjoner har en viktig rolle i arbei-det med å forebygge ensomhet gjennom å skapegode nærmiljø, legge til rette for møteplasser ogetablere tilbud for grupper og enkeltpersoner somtrenger ekstra oppfølging. Offentlige myndig-heter kan bidra gjennom frivillighetspolitikken og

gjennom ordninger for å hindre sosial utstøtingsom følge av helseproblemer, fattigdom og dårligøkonomi. Ensomhet var tema for den første møte-plassen for folkehelse som drives av FrivillighetNorge på oppdrag fra Helse- og omsorgsdeparte-mentet. Ensomhet vil bli satt på dagsorden i arbei-det med å utrede et program for folkehelsearbeid ikommunene og i arbeidet med å utvikle indikato-rer for å følge utviklingen i folkehelsepolitikken.

Det sosiale nettverket har betydning for hel-sen – først og fremst fordi det bidrar til sosialstøtte. Det innebærer å få kjærlighet og omsorg,bli aktet og verdsatt og å tilhøre et fellesskap medgjensidige forpliktelser. Sosial støtte er det mot-satte av ensomhet. I et folkehelseperspektiv ersosial utstøting og ensomhet sentrale utfordringersom kan ramme både individer og grupper.Ensomhet kan være like skadelig for helsen somrøyking.

Sosial utstøting kan oppstå på grunn av fattig-dom, for eksempel når barn er hindret fra å delta iaktiviteter på grunn av foreldres fattigdom, og detkan ramme innvandrere som av ulike grunnerikke deltar i det norske samfunnet. Psykiske lidel-ser og rusproblemer kan også føre til sosial utstø-ting. Helse- og levekårsundersøkelsene fra Statis-tisk sentralbyrå viser at lite sosial kontakt øker risi-koen for ensomhet. De som trenger det mest – per-soner med svekket helse og dårlige levekår – harmindre sosial kontakt enn resten av befolkningen.

Gode nettverk og sosial støtte er viktig for åforebygge psykiske helseproblemer – ikke minstfor å ha noen å snakke med om det som er vondtog vanskelig. Selv om de fleste barn og unge hargode venner, viser Ungdata-undersøkelsen at nærén av ti ungdommer mangler fortrolige venner,eller at de for tiden ikke har noen de vil kalle ven-ner. Regjeringen vil bidra til utvikling av godenærmiljø og legge til rette for at alle skal kunnedelta i sosiale aktiviteter. Alle barn og unge skalha mulighet til å delta i minst en fritidsaktivitet.Eksisterende tilskuddsordninger skal videreutvik-les og styrkes for å bidra til dette. Trygge ogsunne lokalmiljøer er spesielt viktig for barn ogunges velferd.

Ensomhet og mangel på sosial støtte er enutfordring også i den voksne delen av befolknin-gen. Selv om folk er minst ensomme midt i livet,er det mange som av ulike grunner mangler nett-verk også i denne livsfasen. Frivillige organisasjo-ner kan bidra til å gjøre terskelen for å møte andremennesker lavere gjennom aktiviteter som frem-mer sosiale nettverk, enten mellom enkeltmen-nesker eller grupper i lokalsamfunnene. Detbidrar til å forebygge ensomhet og kan gjøre det

Boks 2.13 Inn på tunet på Trollstein gård

Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikredevelferdstjenester på gårdsbruk som er et sup-plement til tilbud innenfor skole, arbeid oghelse og omsorg. Trollstein gård er en Inn påtunet-gård som har samarbeid med barnever-net, psykiatritjenesten og hjemmetjenesten iHarstad kommune. Videre har gården avtalermed Bjarkøy barneskole og tilbyr rideopplæ-ring for barn og voksne i bygda. Gården tilbyrpraksisplasser for Nav, videregående skole oghøgskoler. Gården vant i 2014 bygde-utviklingsprisen for Troms fylke. Trollsteingård sysselsetter i dag sju til åtte personer. Defleste ansatte er bosatt i bygda som er et litelokalsamfunn på vel 100 innbyggere. Tilbudetved Trollstein gård omfatter:– Arbeidstrening og tilrettelagt sysselsetting

for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusrelaterte lidelser henvist fra denkommunale psykiatritjenesten

– Aktivitetshelger og sommeravlastning forbarn og ungdom henvist fra det kommu-nale barnevernet eller hjemmetjenesten.Tilbudet omfatter deltakelse i dyrestell,turer i fjell og fjæra, fisketurer, bål og gril-ling, ridning og masse artig og hyggeligsamvær

– Gård-skole-samarbeid som alternativlæringsarena der elever deltar i arbeidet pågården

– Praksisplass for tredje års vernepleierstu-denter fra Høgskolen i Harstad og eleverfra helseog sosiallinjen ved Rå videregå-ende skole

– Besøk fra barnehager og skoler.– Ridning for barn og unge med fysiske, psy-

kiske eller sosiale funksjonshemminger.


lettere å komme seg ut av ensomhet. For denvoksne del av befolkningen gir deltakelse iarbeidslivet sosialt samvær, mestring, mening i til-værelsen og tilhørighet. Helse- og levekårsunder-søkelsene viser at det å bo sammen med noen, hagod helse og høy utdanning beskytter mot ensom-het. Nesten halvparten av de som bor alene er pla-get av ensomhet, det samme gjelder de som harsvekket helse. Ensomheten rammer sterkereblant de som har lite utdanning. Tiltak for å inklu-dere flere i utdanning og arbeid er viktig. I tilleggkan god planlegging bidra til å skape felles sosialerom og legge til rette for deltakelse i sosiale ogkulturelle aktiviteter.

I eldre år vil sviktende helse, tap av nære per-soner, arbeid og venner kunne føre til ensomhet.Det er viktige risikofaktorer for angst og depre-sjon som igjen vil kunne påvirke helse og funk-sjonsevne. Ensomhet er mer utbredt blant eldreenn blant yngre. Blant personer over 80 år oppgiromtrent tre av ti at de er ensomme. Ensomhet kanramme menn sterkere enn kvinner. Samtidig vilmange eldre kvinner stå i krevende pårørende-oppgaver som kan gi store belastninger og følelseav isolasjon. Regjeringen vil legge til rette for atflere eldre skal kunne være fysisk aktive ogkomme seg ut i fellesskap med andre. Frivilligeorganisasjoner har gode forutsetninger for å nåpersoner med svakt nettverk og skape lavterskel-tilbud for eldres deltakelse. Flere eldre kanrekrutteres til frivillig arbeid, både i tilbud tilandre eldre, i barne- og ungdomsarbeid og aktivi-teter rettet mot andre grupper. Frivillige organisa-sjoner bidrar med viktige tilbud til personer meddemens og deres pårørende. Mange frivillig orga-nisasjoner har satt besøks- og aktivitetsarbeidrettet mot sykehjemsbeboere og brukere av hjem-metjenester i system. Kommunene er en viktigsamarbeidspartner for å fange opp personer somkan ha nytte av å delta i frivillige aktiviteter.

2.5 Bekjempe fordommer og stigmatisering

Regjeringen har en visjon om et samfunn der allekan delta, og at det må legges til rette for alle, uav-hengig av alder, funksjonsevne, kjønn, seksuellorientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk,etnisitet, religion og livssyn. Alle skal sikrest likerettigheter og mulighet til å påvirke eget liv. Dis-kriminering er brudd på menneskerettigheteneog rammer både den enkelte og hele samfunnet.

2.5.1 Diskriminering og utenforskap

Likestillingsloven og lov mot etnisk diskrimine-ring inneholder forbud mot å diskriminere ogpålegger offentlig myndigheter en plikt til aktivt åfremme likestilling i sin virksomhet. Diskrimine-rings- og tilgjengelighetsloven inneholder tilsva-rende bestemmelser grunnlag av nedsatt funk-sjonsevne, og pålegger offentlige myndigheter itillegg en plikt til å fremme universell utforming.Den 1. januar 2014 trådte en ny lov som gir diskri-mineringsvern på grunnlag av seksuell oriente-ring, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i kraft.Loven omfatter også forbud mot diskrimineringog plikt til å fremme likestilling som innebærer atdet skal jobbes systematisk og kontinuerlig for åforebygge diskriminering av lhbt-personer ioffentlige tjenester og i arbeidslivet.

Det norske utdanningssystemet er basert påprinsippet om inkludering og opplæringsloven for-utsetter at utdanningene skal være likeverdige ogtilpasset den enkeltes evner og forutsetninger.Barnehage og skole skal være basert på verdierog et menneskesyn med grunnleggende respektfor menneskerettighetene og menneskers like-verd. Dette er et verdigrunnlag som har sterk opp-slutning i samfunnet vårt og som er nedfelt i for-målsparagrafen for både barnehage og skole. Iden enkelte barnehage og skole innebærer det åta aktivt hensyn til barn og unges ulike forutset-ninger og evner, både i organisering og pedago-gikk.

Likevel er mennesker med nedsatt funksjons-evne i større grad ekskludert fra utdanning,arbeid og egen bolig enn den øvrige befolkningen.Barn med fysisk funksjonsnedsettelse mistrivespå skolen i større grad og har svakere skole-prestasjoner enn funksjonsfriske barn. For å få tilen god inkludering av mennesker med nedsattfunksjonsevne kreves god tilrettelegging og uni-versell utforming. De enkelte sektormyndig-hetene har ansvar for å utvikle offentlig tjenesterinnen egen sektor som er tilgjengelig, av god kva-litet og tilpasset behovene til brukerne. Regjerin-gen vil legge fram en ny handlingsplan for univer-sell utforming med vekt på IKT og velferdstekno-logi.

Etnisk diskriminering kan få betydning forpsykisk helse og trivsel. Ungdom med innvan-drerbakgrunn som henter det beste fra flere fel-lesskap skårer høyt på selvtillit, tilpasning og livs-kvalitet. Ungdom med innvandrerbakgrunn somopplever diskriminering og identitetskrise harrisiko for psykiske helseproblemer. Sammenhen-


gen mellom diskriminering og psykiske proble-mer gjelder også for voksne.

Samer rapporterer langt oftere enn befolknin-gen for øvrig at de er utsatt for diskriminering.Det er grunn til å tro at dette også er en helse-utfordring for samiske barn, men det manglerdata om samiske barns helse og om diskrimine-ring. Digitale medier skaper nye utfordringer medspredning av diskriminerende ytringer. Det ersammenheng mellom omfanget av opplevd diskri-minering og hvor sterk den psykiske belastningener. For samiske kvinner virker høyere utdanningsom en beskyttende faktor. På samme måte virkerdet å være bosatt i forvaltningsområdet for same-lovens språkregler beskyttende gjennom størregrad av støtte i nærmiljøet.

2.5.2 Stigma og psykisk helse

Til tross for økt åpenhet og kunnskap om psykisksykdom, skaper fordommer og manglende kunn-skap fremdeles barrierer for deltakelse i arbeids-liv og sosiale sammenhenger, og det er med på åprege utformingen av tjenestetilbudet. Mennes-ker med psykiske lidelser utfordres på flere fron-ter. For det første sliter de med symptomer ogfunksjonsnedsettelser som følge av lidelsen. Fordet andre møter de utfordringer gjennom stereo-typier og fordommer som stammer fra misoppfat-ninger om psykisk sykdom. For det tredje, er selv-stigmatisering og lært hjelpeløshet en betydeligutfordring for mange med psykisk sykdom.

Årsaken er delvis samfunnets stereotypier ogfordommer, og delvis holdninger i hjelpeapparatetsom bidrar til passivitet og hjelpeløshet. Om men-nesker med psykisk sykdom ikke selv tror at dekan bidra i arbeidslivet, blir det lett en sannhet forpersonen selv og for potensielle arbeidsgivere.Hjelpeapparatets beste intensjoner kan på dennemåten bidra til å opprettholde passivitet og hjelpe-løshet. Manglende forståelse av psykisk sykdomhar bidratt til å skape frykt og misforståelser ompsykisk syke og psykisk sykdom. Selv om det harvært en radikal endring i synet på alvorlig psykisksyke mennesker og en ny erkjennelse av at men-nesker med alvorlig psykisk sykdom er viktigeressurser i arbeidsliv og resten av samfunnet, erdet fremdeles fordommer og manglende kunn-skap til stede i samfunnet i dag.

Forskning og erfaring fra klinisk praksis viserat psykisk sykdom ofte kan behandles, og at selvalvorlige og kroniske lidelser kan behandles ogmestres. På samme måte viser erfaringene fraarbeidsrettede tiltak at mennesker med alvorligpsykisk sykdom kan lykkes i ordinært arbeid.

Men fremdeles henger gamle holdninger igjen.For eksempel bidrar medieoppslag om psykisksyke som farlige til å underbygge den feilaktigeforståelsen av psykisk sykdom som kroniske ogbehandlingsresistente lidelser. Slike oppfatningerriver ned arbeidet som brukerorganisasjoner,selvhjelpsgrupper, fagfolk og pårørende har gjortfor å endre stigmatiserende holdninger og skapepositiv endring.

Ubevisste holdninger i hjelpeapparatet kanogså ha stor betydning for livskvalitet for psykisksyke. Mennesker med psykisk sykdom lever mel-lom 15 og 25 år kortere enn gjennomsnittet forbefolkningen. Den viktigste årsaken er dårlig opp-følging av somatiske sykdommer. Utenlandske

Boks 2.14 Ungdom mot Vold

Organisasjonen Ungdom mot vold har i over20 år jobbet for å stoppe, redusere og fore-bygge vold, mobbing, diskriminering, fordom-mer, likegyldighet og kriminalitet i samfunnet.Målgruppen er unge som står i fare for å blimarginalisert, bli langtidsledige og utvikle enlivsstil som kan gi psykiske og fysiske utfor-dringer for den det gjelder og for omgivelsene.

Organisasjonen driver forebyggende, opp-søkende sosialt arbeid og programvirksomhetrettet mot barn og unge. Ungdom mot Vold vilvære en arena for styrking av barn og ung-doms selvaktelse, selverkjennelse, mestring,selvtillit og følelse av trygghet.

Ungdom mot Volds forebyggende arbeidhar som mål å hindre utenforskap og hjelpeenkeltpersoner til å gjenvinne sin rettmessigeplass i samfunnet. Ungdom mot Vold arbeiderindividorientert og i samarbeid med relevantesamfunnsaktører i det kriminalitetsforebyg-gende arbeidet.

Ungdom mot Volds forebyggende arbeider rettet målbevisst mot barn og ungdom mel-lom 12 og 25 år, uavhengig av sosial og etniskbakgrunn. Målgruppen er unge som står i farefor å bli marginalisert, bli langtidsledige ellerutvikle en livsstil som kan gi psykiske ogfysiske utfordringer for den det gjelder ogomgivelsene.

Ungdom mot Vold erfarer at unge sombegår kriminalitet mot andre, selv har hattalvorlige traumatiske opplevelser. Folkehelse-arbeidet har derfor også en kriminalitetsfore-byggende effekt.


studier viser at mennesker med psykisk sykdomhar lavere sannsynlighet for å bli akuttinnlagt vedalvorlige komplikasjoner knyttet til diabetes, og atpsykisk syke sjeldnere henvises til mammografi.

Samtidig blir tilgjengelige lokale lavterskeltil-bud mindre effektive om terskelen for å søkehjelp sitter i hodet eller i samfunnets holdninger.Gammeldagse holdninger i samfunnet sammenmed selvstigmatisering og forvridd selvbilde, kanvære viktigere hindre for å oppsøke hjelp enn til-gjengelighet til behandling.

Hele samfunnets forståelse av psykiske lidel-ser må endres for at de som har behov for hjelpskal få det tilbudet de trenger. Det er nødvendig åkorrigere feilslutninger som skaper stigma, uten-forskap og isolasjon hos enkelpersoner, i hjelpe-apparatet og i samfunnet som helhet.

For å bidra til dette arbeidet bevilges det mid-ler over Helse- og omsorgsdepartementets bud-sjett til en rekke tiltak som skal bidra til å endreholdningene til psykiske lidelser. Verdensdagenfor psykisk helse er et eksempel på dette. Måletmed Verdensdagen for psykisk helse er å økebefolkningens forståelse av egen psykiske helse,hva som bidrar til god psykisk helse, og øke kunn-skap og åpenhet om psykisk helse. Mental Helsekoordinerer arrangementene som blir gjennom-ført i regi av Verdensdagen 10. oktober. Temaetfor 2014 var hverdagsstress og psykisk helse.

Et annet eksempel er bevilgningen til Rådetfor psykisk helse som arbeider for økt kunnskap,og en helhetlig forståelse av psykiske lidelser,forebygging, behandling og rehabilitering. Rådetfor psykisk helse gjennomfører opplysningsarbeidinnen psykisk helsefeltet på en rekke arenaer. Detbevilges også midler til å styrke bruker- og pårø-rendeorganisasjonenes drift og informasjonsvirk-somhet, slik at de kan fremme økt brukermed-virkning både individuelt og på systemnivå i utfor-mingen av tilbud og tjenester til mennesker medpsykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.Tilskuddet dekker også støtte til brukerstyrte til-tak og selvhjelpsgrupper. Videre bevilges det mid-ler til Selvhjelp Norges arbeid med å gjøre selvor-ganisert selvhjelp som metode tilgjengelig forflere, og fremme systematisk kunnskap og meto-deutvikling på rusog psykisk helsefeltet. Selvor-ganisert selvhjelp er et viktig supplement formange som har behov for å styrke den psykiskehelsen.

2.6 Mer vekt på psykisk helse og forebygging i helseog omsorgs-tjenesten

Psykiske helseproblemer og rusproblemer skal fåhøyere prioritet i helseog omsorgstjenesten. Psy-kiske helseproblemer debuterer ofte allerede ibarndommen eller ungdomstiden. Tidlig innsatsog vekt på forebyggende tiltak er derfor avgjø-rende.

I stortingsmeldingen om primærhelsetje-nesten vil regjeringen foreslå tiltak som skal leggetil rette for større vekt på forebygging og meraktiv oppfølging av pasientene. Tiltakene involve-rer flere tjenesteområder i de kommunale helse-og omsorgstjenestene og er knyttet til økt kompe-tanse, flere psykologer i kommunene, fortsattstyrking av helsestasjons- og skolehelsetjenestenog mer tilrettelegging for flerfaglig samarbeid i til-knytning til fastlegepraksisene. Større vekt påpsykisk helse innebærer bevisst ledelse, sterkeresamarbeid og økt kompetanse i tjenesten. Stor-tingsmeldingen vil særlig rette oppmerksomhet

Boks 2.15 Kafé Verden

På Dampskipsbrygga i Levanger kan du møte«hele verden» hver torsdag ettermiddag. Påmenyen står inkludering, kaffe, trivsel, mid-dag, gode kaker og underholdning. LevangerRøde Kors, Levangers unge sanitetsforening(LUS), og Levanger Frivilligsentralen er fastedrivere. I tillegg bidrar flere lag og organisa-sjoner og enkeltpersoner. Frivilligsentralen eret viktig bindeledd i forbindelse med koordi-nering av innsatsen. Kafé Verden har som målå bli et treffsted for alle i Levanger. Hele mang-foldet i Levanger skal være representert gjen-nom matog kulturopplevelser. Alle skalkunne føle seg inkludert og velkommen tilkaféen.

På Kafé Verden kan du:– ta en kopp kaffe midt i Levanger sentrum– smake lokal og eksotisk mat– skape nye bekjentskaper eller treffe venner

på kafé– spille spill– være med på konserter– kjøpe mat til en rimelig pris

Kilde: https://nb-no.facebook.com/KafeVerden


mot ledelse i kommunenes helseog omsorgstje-neste og mer systematisk kvalitetsarbeid.

Flerfaglig samarbeid i primærhelsetjenesten

Stortingsmelding om primærhelsetjenesten vilomtale virkemidler for å legge til rette for mer fler-faglig samarbeid i kommunesektoren. Et avmålene for framtidens primærhelsetjeneste er åforebygge mer. Det omfatter også forebygging avpsykiske helseproblemer. Samarbeidet mellom deulike delene av helseog omsorgstjenesten i kom-munene og mellom kommuner og spesialisthelse-tjenesten kan bli bedre. Slik er det også innenforpsykisk helse. Fastleger, psykologer, jordmødre,helsestasjon og skolehelsetjeneste må samarbeide

tettere. Videre er det behov for bedre samarbeidmed omsorgstjenesten, skole og med arbeids- ogvelferdstjenestene.

Fastlegene og flerfaglig samarbeid i fastlegepraksisen

Flerfaglig samarbeid i primærhelsetjenesten kre-ver at også fastlegene har en mer aktiv tilnærmingtil personer på listene som enten er i risikosonenfor å utvikle psykiske lidelser eller som alleredehar psykiske helseproblemer. Fastlegene må sam-arbeide tettere med andre typer personell ogandre deler av tjenesten. Pasientene må få størreinnflytelse på behandlingen og få bedre opplæringi å mestre egen hverdag. Det må legges bedre tilrette for at fastlegene kan arbeide flerfaglig for åforebygge psykiske plager og lidelser. Fastlegenemøter de fleste av listeinnbyggere i løpet av en gitttidsperiode og har derfor en helt spesiell mulighettil å drive forebyggende arbeid og gi tidligbehandling.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal styr-kes, tilgjengeligheten bedres og det skal leggesmer på tverrfaglig samarbeid. I budsjettet for 2014og 2015 er helsestasjons- og skolehelsetjenestenstyrket gjennom en økning i kommunenes frieinntekter. Styrkingen innebærer om lag 400–450nye årsverk og vil være et vesentlig løft i kommu-nenes arbeid knyttet til familien, barn og ungdom,herunder oppfølging av gravide.

Psykiske plager og lidelser er blant de storesamfunns- og folkehelseutfordringene blant barnog unge i dag. 15–20 prosent av barn og ungemellom 3 og 18 år har nedsatt funksjonsevne pågrunn av psykiske vansker. En lett tilgjengelighelsetjeneste for familier, barn og unge som sliterer grunnleggende for at ikke problemene skalutvikle seg videre. Så godt som alle spedbarn ognybakte foreldre møter opp på helsestasjonen.Skolehelsetjenesten er den første helsetjenestensom barn og unge kan oppsøke på eget initiativnår de opplever at livet butter i mot eller de tren-ger et råd av en voksen de kan stole på. Det gjel-der også problemer knyttet til psykisk helse, rusog vold. I forskrift om helsestasjons- og skole-helsetjenesten er det en bestemmelse om at tje-nestens tilbud skal omfatte samarbeid med skolefor å fremme et godt psykososialt og fysisklærings- og arbeidsmiljø for elevene. Tjenesten ermed andre ord i en unik posisjon til å fange oppbarn og unge som sliter.

Boks 2.16 Sammen med pasient, bruker og pårørende

Framtidens helseog omsorgstjeneste skalvære pasientens og brukerens tjeneste. Detkrever en tjeneste der pasienten står i sen-trum, og der ingen beslutninger skal tas ommeg som pasient, uten med meg: Min behand-ling – min beslutning. Det gjelder både denenkelte pasient og det gjelder overordnet påsystemnivå.

Dette prinsipp er i hovedsak allerede ned-felt i pasientrettighetsloven. Derfor handlerikke dette om å gjøre store lovendringer, menom å endre praksis. Pasienter, brukere ogpårørende skal være like viktige som fagfolkog politikere i det endringsarbeidet som tje-nesten nå står foran. Pasientene og brukernesbehov skal inngå i selve grunnlaget for utvik-lingen av tjenestene, og kvaliteten på tjenes-tene skal vurderes fra pasientenes perspektiv.Pasientene kan på denne måten være helsetje-nestens viktigste endringsagenter. Pasienterog brukere er ikke bare endringsagenter fortjenestene, men også for kommunal planleg-ging.

Regjeringen vil gi enkeltmennesket størrefrihet til å styre sitt eget liv, og vil utnytte destore mulighetene som ligger i moderne infor-masjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)for å skape et enklere møte med en døgnåpenoffentlig sektor, høyere kvalitet i tjenestene,økt verdiskaping og bedre beslutninger.Regjeringen har store ambisjoner om å for-bedre, forenkle og fornye offentlig sektor.


Det er gjennom flere år blitt påpekt at helsesta-sjons- og skolehelsetjenesten har for lav kapasitetsett i forhold til behovet. Barn og unge selv rap-porterer om en lite tilgjengelig tjeneste. I tilleggbruker ansatte i skolehelsetjenesten lite av tidenpå tverrfaglig samarbeid. Dette til tross for at detfinnes veldokumentert kunnskap om at samarbeidbidrar til å øke kvalitet, kompetanse og kunnskaphos de involverte. Godt samarbeid mellom ulikepersonellgrupper er avgjørende for å kunnekomme tidlig inn med god og riktig hjelp til denenkelte.

Ungdomshelsestrategi

Regjeringen vil igangsettes et arbeid med en ung-domshelsestrategi. Strategien skal dekke alders-gruppen 13–25 år, og den skal belyse virkemidlerfor å sikre god tilgjengelighet, bedre kapasitet oggodt koordinerte tjenester til ungdom, herundernettbaserte helsetjenester.

Jordmortjenesten i kommunen

Regjeringen har som mål å styrke kommunal jord-mortjeneste. Jordmødre har spesialkompetansepå hele perioden svangerskap, fødsel og barsel ogetterspørres i stadig større grad av brukerne.Kontinuitet i tilbudet er særlig viktig for gravidemed påvist risiko og spesielle behov. Gjennom-snittlig antall jordmorårsverk i kommunene hargjennom flere år vært rundt 0,6 årsverk. Kommu-nene har i dag ansvar for å tilby svangerskaps- ogbarselomsorgstjenester, og regjeringen vilkomme tilbake til spørsmålet om kompetansekravi helseog omsorgstjenesteloven i den kommendestortingsmeldingen om primærhelsetjenesten.

Oppfølging av gravide og deres familie gjen-nom svangerskapet er en sentral arena for helse-fremmende og forebyggende arbeid. Svan-gerskapsomsorgen har nær 100 prosents oppslut-ning og foregår i hovedsak ved helsestasjonen,der jordmor er en viktig aktør, og hos fastlegene.Noen fastleger har også jordmor ansatt, og noenjordmødre driver selvstendig praksis i kommu-nen.

For mange kvinner og familier er periodengraviditet, fødsel og barselperiode og tidlig små-barnsperiode en sårbar fase. Graviditet er iutgangspunktet en normal fysiologisk prosess forde fleste kvinner, samtidig som den også inne-bærer risiko. Svangerskapsomsorgen omfatterbåde medisinske, psykiske og sosiale forhold. I til-

legg til å forebygge og fange opp sykdom hos morog barn, gir svangerskapsomsorgen en unikmulighet for helsepersonell til å fange opp andreforhold som trenger spesiell oppfølging. Et aspektved svangerskapsomsorgen er å bidra til å redu-sere sosial ulikhet i helse. I denne forbindelse erdet særlig viktig med årvåkenhet overfor risiko-grupper og/eller gravide og familier med spesi-elle behov. Nødvendig oppfølging vil ofte krevetverrfaglig og/eller tverrsektorielt samarbeid.

Svangerskapsoppfølging innebærer også for-beredelse til tiden etter fødsel og det å bli for-eldre. Mange samlivsbrudd skjer i tidlig foreldre-fase. Spesielt førstegangsgravide har gjerne pri-mært fokus på fødselen og er lite mottakelige forinformasjon om problemstillinger knyttet til forel-dreroller og videre samliv. Det er derfor viktig åha oppmerksomhet på dette i barselperioden. Denrådende praksis med tidlig utskrivning fra føde-institusjonene gir generelt større behov enn tid-ligere for oppfølging i kommunene i barselperio-den.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartemen-tet har Helsedirektoratet oppdatert retningslinjefor svangerskapsomsorgen på temaet vold motgravide. Med begrepet «vold» menes i denne ret-ningslinjen både fysisk, psykisk og seksuell vold.Retningslinjen anbefaler at helsepersonell åpneropp for temaet vold i nære relasjoner så tidlig sommulig i svangerskapet som del av etablert god kli-nisk praksis. Vold i nære relasjoner skal håndterestilsvarende som andre temaområder helseperso-nell rutinemessig inviterer gravide til å snakkeom.

Å være gravid og bli utsatt for vold i hjemmeter en stor belastning, både for helse og livskvalitethos den gravide og det ufødte barnet. Kvinnersom opplever vold i hjemmet har økt risiko fornedsatt livskvalitet, skader og død. Vold bør der-for tematiseres så tidlig som mulig i svangerska-pet. Formålet med å snakke med kvinner om deopplever vold og overgrep, er å kunne hjelpe demsom er i en utsatt situasjon. Helsepersonell skal påen ydmyk og empatisk måte snakke med alle gra-vide om erfaringer med vold. Der det blir avdek-ket erfaringer, vil helsepersonell i samråd medkvinnen henvise til riktig oppfølging. Helse- ogomsorgstjenestens arbeid for å følge opp Hand-lingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017)og Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelleovergrep mot barn og unge (2014–2017) blir nær-mere omtalt i stortingsmeldingen om primærhel-setjenesten.


Økt kompetanse om rusproblemer og psykisk helse i kommunene

Kompetansen i kommunale tjenester skal styrkesgjennom å rekruttere flere psykologer. Det erbehov for sterkere virkemidler for å sikre nødven-dig tempo i rekrutteringen. I stortingsmeldingenom primærhelsetjenesten, vil regjeringen presen-tere hvilke virkemidler som er aktuelle.

Økt tilgang på personell med kompetanse pådiagnostisering og kunnskap om behandling avpsykiske lidelser og rusproblemer, skal sette kom-munene bedre i stand til å oppfylle den lovpålagteplikten til diagnostisering og behandling psykisksyke og mennesker med rusproblemer.

Det er et mål at psykologer i kommunene skalarbeide utadrettet, forebyggende og helsefrem-mende, og styrke den generelle kommunale kom-petansen på psykisk helse gjennom å veilede ogbistå andre yrkesgrupper både i og utenfor helse-tjenesten, for eksempel i barnehage-, skole-, og ikommunal planlegging. Den 13. februar 2015fremmet regjeringen Prop. 59 L (2014–2015)Endringer i folketrygdloven (henvisning fra psy-kolog) for Stortinget. Når regjeringen foreslår å gipsykologer adgang til å henvise til psykisk helse-vern og rusbehandling, er dette både et ledd i åutnytte psykologers særskilte kompetanse på psy-kisk helse og et viktig skritt på veien mot pasien-tens helsetjeneste.

Lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene

Utviklingen av nettbaserte behandlingstilbud,utprøvingen av rask psykisk helsehjelp og envidere satsing på rekruttering av psykologer tilkommunene er viktige virkemidler for å styrkedet forebyggende og behandlende tilbudet i kom-munene. Forebyggende tiltak som kurs i mestringav depresjon og kurs i mestring av belastning, lav-terskel behandlingstilbud og bedret tilgjengelig-het til kompetent behandling og oppfølging, skalbåde bidra til bedre helse, økt livskvalitet i befolk-ning og til redusert behov for spesialisthelsetje-nester.

Frisklivssentralene er en kommunal forebyg-gingstjeneste som tilbyr hjelp til endring av leve-vaner, primært gjennom veiledning og tilpassedetiltak for fysisk aktivitet, bedre kosthold ogtobakksavvenning. De retter seg mot personersom har økt risiko for, eller allerede har sykdom-mer eller utfordringer knyttet til fysisk og psykiskhelse.

Det finnes i dag frisklivssentraler i om lag 200kommuner. Målet er at flere frisklivssentraler skaltilby kurs i mestring av depresjon, mestring avbelastning og forebygging og tidlig intervensjonved søvnvansker. Det krever en opprustning avfrisklivssentralene med tanke på personell ogkompetanse, det er særlig behov for psykolog-kompetanse. Frisklivssentralene skal videreutvi-kles for å fremme fysisk og psykisk helse, fore-bygge og mestre sykdom.

Omsorgstjenesten

Erfaringer fra nasjonalt utviklingsprogram forforebyggende hjemmebesøk og erfaringer fraSverige og Danmark, kan tyde på at besøket kanbidra positivt til at den enkelte kan bo hjemme sålenge som mulig. Brukere av kommunenesomsorgstjeneste har på samme måte som restenav befolkningen behov for psykiske helsetje-nester. Det er grunn til å anta at mennesker sommottar slike tjenester kan ha økt risiko for psy-kiske plager og problemer. For eksempel er funk-sjons- og mestringstap og redusert tilgang til sosi-ale arenaer betydelige risikofaktorer for depre-sjon. Hjemmebesøk vil bli nærmere omtalt i stor-tingsmeldingen om primærhelsetjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet har satt igang et arbeid for å utvikle en strategi for frivillig

Boks 2.17 Rask psykisk helsehjelp

Pilotprosjektet Rask Psykisk Helsehjelp skalbidra til å gjøre behandling av angst og depre-sjon lett tilgjengelig for folk flest. I dag deltar17 kommuner og interkommunale samarbeid iutprøvingen av metoden. Prosjektet basererseg på det britiske Improving Access toPsychological Therapies (IAPT), hvor målset-tingen er å øke tilgangen på kunnskapsbasertbehandling for angstog depresjonslidelser iprimærhelsetjenesten. Foreløpige evaluerin-ger av IAPT viser positive kliniske resultater.

Behandlingstilbudet baserer seg på veile-det selvhjelp og kognitiv terapi. Behandlingenskal bidra til problemløsing og økt innsikt isammenhengen mellom tenking, følelser ogatferd. Tilbudet er et gratis, lavterskel behand-lingsopplegg for voksne over 18 år. Behand-lingsteamet er tverrfaglig sammensatt, medkrav om psykolog. Pilotprosjektet evalueres avFolkehelseinstituttet.


arbeid på helseog omsorgsfeltet. Strategien skalbygge på erfaringer som finnes på feltet og på denplattformen som er utarbeidet for samhandlingenmellom kommunene og Frivillighet Norge. Strate-gien skal bidra til å ta vare på og rekruttere flerefrivillige til helseog omsorgsfeltet og styrke sam-arbeidet mellom frivillige organisasjoner ogoffentlige tjenester. I dag er det bare 10 prosent avden ubetalte frivilligheten som skjer på helse- ogomsorgsfeltet så det er et stort potensial for åvidereutvikle dette arbeidet.

2.7 Bedre oversikt over befolkningens psykisk helse

Kunnskapen om befolkningens psykiske helse ogtrivsel skal styrkes. Gode data om livskvalitet ogtrivsel og forekomst av psykiske lidelser er nød-vendig for å utforme og evaluere effekter av tiltakog som grunnlag for helseanalyser og forskning.Data om psykiske lidelser og rusrelatert sykdomer også nødvendig for forskning på årsaker til ogkonsekvenser av slike tilstander.

2.7.1 Data om livskvalitet og trivsel

Helsedirektoratet utvikler, i samarbeid med Statis-tisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet og relevantesektorer, indikatorer på livskvalitet og trivsel somen del av det tverrsektorielle rapporteringssys-temet for folkehelsearbeid. Internasjonalt er detteet utviklingsområde og i det videre arbeidet skalHelsedirektoratet i samarbeid med Folkehelsein-stituttet og Statistisk Sentralbyrå lage en strategifor måling i tråd med kunnskap og utvikling på fel-tet. OECD anbefaler et omfattende indikatorsettmed både subjektive og objektive mål. For å få ettilstrekkelig mål på befolkningens subjektive livs-kvalitet anbefales det som et minimum at det stil-les spørsmål om positive og negative følelser, til-fredshet med livet og opplevelse av mening.

Folkehelsearbeidet trenger gode data påbefolkningens livskvalitet. Både subjektive ogobjektive mål. Kunnskap om befolkningens nivåav psykiske plager og lidelser er viktig og nødven-dig, men ikke tilstrekkelig i arbeidet med å videre-utvikle en folkehelsepolitikk for psykisk helse.Arbeidet er i samsvar med Verdens helseorganisa-sjons europeiske rammeverk Health 2020 a Euro-pean policy framework supporting action across

Boks 2.18 Hjelp til røykeslutt innen psykisk helsevern

Helsedirektoratet startet i 2014 prosjektet«Hvordan bidra til sunnere levevaner innen psy-kisk helsevern», som i tillegg til røykeavvenninginkluderer tiltak for økt fysisk aktivitet og bedreernæring. Statistisk sett lever personer medalvorlige psykiske lidelser 25 år kortere ennandre, og tobakksrelatert sykdom som hjertein-farkt og lungesykdommer anses for å være en avde viktigste årsakene. Dette er en gruppe somsjelden får tilbud om hjelp til røykeslutt.

Det er mange gode grunner for at personermed psykisk lidelse bør få et tilpasset tilbud omhjelp til tobakksavvenning :– Røyking øker belastningen for personer med

psykisk lidelse – helsemessig og økonomisk.– Røyking har betydning for medisinering av

psykisk diagnose, og røykeslutt kan føre tilmindre behov for medisiner og med det redu-sert fare for bivirkninger av medisinene.

– Røykeslutt kan føre til bedring av sympto-mene knyttet til den psykiske lidelsen. Røy-keslutt gir like stor eller større effekt enn

bruk av antidepressiva for depresjon ogangstlidelser.

– Røykeslutt kan gi en mestringsopplevelsesom i neste omgang kan øke sjansen for åslutte med misbruk av alkohol og narkotiskestoffer.

– Folk med psykiske lidelser ønsker også åslutte å røyke.

– Røykeslutt øker sannsynligheten for et len-gre og friskere liv.

Helsedirektoratet vil kartlegge hva som finnesav tobakksavvenningstilbud i psykisk helseverni Norge i dag, hvordan levevaner (røyking, kost-hold, fysisk aktivitet) ivaretas innen psykiskhelsevern og røykerestriksjoner på behand-lingsinstitusjonene. Videre vil direktoratet bidratil rutinemessig dokumentasjon av røykestatus ijournal, økt kunnskap og bevissthet blantansatte innen psykisk helsevern og utvikle enplan for hjelp til røykeslutt innen psykisk helse-vern.


government and society for health and well-beingder Norge er forpliktet til å rapportere på slikeindikatorer. Økonomisk vekst og økning i gjen-nomsnittlig levealder er sentrale mål på samfunns-utviklingen. Det siste tiåret har Verdens helseor-ganisasjon, OECD og FN anbefalt å inkludere triv-sel og livskvalitet som supplerende mål på utvik-ling og vekst. Flere europeiske land har nåsystemer for jevnlig og systematisk måling avbefolkningens livskvalitet.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivil-lig sektor gjennomfører et forskningsprosjekt omdeltakelse og folkehelse som ser nærmere påsammenhengen mellom organisasjonsliv, helse oglivskvalitet. Forskningsresultatene presenteres i2017. Se også omtalen av Helsedirektoratetutviklingsarbeid for å styrke faktorer i nærmiljøog lokalsamfunn som fremmer helse, livskvalitetog trivsel i kapittel 6.1 Nærmiljø og lokalsam-funnsutvikling.

2.7.2 Psykisk helse i Nasjonalt sykdomsbyr-deprosjekt

Regjeringen ønsker å gjennomføre et nasjonaltløft for datainnsamling gjennom nasjonale og regi-onale befolkningsundersøkelser. Kunnskap omden psykiske helsen skal styrkes gjennom satsin-gen på bedre helsedata som en oppfølging av stor-tingsmeldingen om regjeringens langtidsplan forforskning og HelseOmsorg21.

Folkehelseinstituttet har i sammenheng medNasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt vurdert data-grunnlaget om forekomst av psykiske lidelser ogruslidelser, og konkluderer med at det er storemangler i datagrunnlaget om forekomsten av psy-kiske lidelser og ruslidelser i den norske befolk-ningen.

Statistisk sentralbyrå har gjennom helse- oglevekårsundersøkelsene i mange år samlet inndata om den psykiske helsen i befolkningen vedhjelp av en skala for måling av psykiske plager(HSCL-25) og mål på livskvalitet. Hemil-senteretved Universitetet i Bergen har i samarbeid medVerdens helseorganisasjon gjennomført datainn-samlinger om helseatferd og subjektiv helse blantskolebarn siden 1983, Ungdata-undersøkelsenesom ledes av Norsk institutt for forskning om opp-vekst, velferd og aldring (Nova) inneholder noen

spørsmål om psykisk helse. Andre relevante data-kilder er de regionale befolkningsbaserte helse-undersøkelsene i Nord-Trøndelag (Hunt), Tromsog Hordaland og Den norske mor og barn-under-søkelsen i regi av Folkehelseinstituttet. Felles foralle disse undersøkelsene er imidlertid at psykiskhelse bare er ett av mange tema og at det er rela-tivt begrenset informasjon om psykisk helse ogforhold som er relevant for psykisk helse.

I tillegg inneholder en rekke helseregistreinformasjon som kan belyse befolkningens psy-kiske helse. Nasjonalt folkehelseinstitutt gjen-nomfører nå et forprosjekt for å legge til rette foretablering av et register over psykiske lidelser ogruslidelser basert på eksisterende datakilder ogvurdere behovet for å styrke datagrunnlaget.Dagens helseregistre kan i begrenset grad brukestil å beskrive utviklingen i befolkningens psykiskehelse siden de er basert på data fra helsetjenesten.Registrene fanger bare opp dem som søker hjelp ihelsetjenesten og endringer i omfanget av demsom søker hjelp påvirkes av mange andre forholdenn omfanget av psykiske lidelser (for eksempelholdninger til å søke hjelp, kapasitet i tjenesten,praksis til helsepersonell).

2.7.3 Register for psykiske lidelser og ruslidelser

Regjeringen vil etablere et fellesregister for psy-kiske lidelser og ruslidelser basert på data fra alle-rede eksisterende nasjonale registre. Registeretskal bidra til en helhetlig oversikt over psykiskelidelser og ruslidelser basert på gjenbruk av datafra eksisterende datakilder. I tillegg vil det væreaktuelt å legge til rette for etablering av kvalitets-registre. Registeret vil gi ny kunnskap om fore-komst, risikofaktorer og årsaker, og om effekt ogkvalitet på behandling.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har fått i oppdragå utrede et fellesregister for psykiske lidelser ogruslidelser. Innenfor rammen av oppdraget harinstituttet nedsatt en bredt sammensatt nasjonalarbeidsgruppe for å vurdere kunnskapsbehovetopp mot dagens situasjon, og vurdere alternativemodeller for registerdata innenfor psykisk helseog rusområdet. Personvernhensyn skal utredesog vurderes før registeret etableres.


Boks 2.19 Psykisk helse i folkehelsearbeidet

Regjeringen vil:

• Etablere et program for folkehelse i kommu-nene med vekt på psykisk helse og rusfore-byggende arbeid rettet mot barn og unge, sekapittel 7 Støtte til folkehelsearbeidet i kom-munene

• I større grad inkludere psykisk helse i folke-helseprofiler, arbeidet med å utvikle folkehel-seindikatorer og andre verktøy for å ivaretapsykisk helse på tvers av sektorer

• Bidra til bedre oppvekst- og læringsmiljø ogforebygge mobbing gjennom arbeidet med åstyrke kvaliteten i barnehage og skole

• Styrke kommunenes og fylkeskommunenesarbeid med utsatte barn og unge gjennom 0–24 samarbeidet

• Ta initativ til en informasjonssatsing sammenmed frivillige organisasjoner og mobilisere tilsamarbeid for å forebygge ensomhet

• Styrke tilskuddsordninger for å bidra til atalle barn og unge skal ha mulighet til å deltai en fritidsaktivitet

• Gjennom Frivillighetserklæringen og Møte-plass for folkehelse støtte opp under frivilligarbeid for å forebygge ensomhet og bidra tilsosial inkludering

• Styrke det forebyggende arbeidet i regi avfamilievernet

• Videreutvikle og styrke barnevernet gjen-nom strukturgjennomgang og endringer ilovgivning

• Styrke det psykiske helsetilbudet til barn ibarnevernsinstitusjoner, jf. oppdrag til deregionale helseforetakene, Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet og Helsedirektoratetfor budsjettåret 2015

• Vurdere eventuell videreføring av tiltakene iOppfølgingsplan for arbeid og psykisk helsenår evalueringen av pilot- og forsøksprosjek-tene foreligger

• I større grad rette ordningen Raskere tilbakeinn mot personer med lettere psykiske lidel-ser og muskel- og skjelettlidelser

• Presentere virkemidler for å øke rekrutterin-gen av psykologer til kommunene i stortings-meldingen om primærhelsetjenesten.

• Bygge ut og videreutvikle tilbudet i helsesta-sjons- og skolehelsetjenesten

• Legge fram en ungdomshelsestrategi våren2016

• Utvikle bedre data om psykisk helse i befolk-ningen gjennom etablering av et register forpsykiske lidelser og ruslidelser og satsingenpå helsedata som oppfølging av Meld. St. 7(2014–2015) Langtidsplan for forskning ogHelseOmsorg21


3 Helsevennlige valg

Regjeringen vil gjøre det enklere å velge sunt oglegge til rette for at hensynet til liv og helse i størregrad skal være et premiss for samfunnsutviklingen.Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjonsmål om å redusere for tidlig død av ikke-smitt-somme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsyk-dommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosentinnen 2025. Skal vi nå dette målet må fordeleneved økt fysisk aktivitet og gode kostvaner kommuni-seres på en enklere og bedre måte, og risikoene knyt-tet til tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet, usunt kost-hold, overvekt og fedme må reduseres betydelig. Vimå tenke nytt samtidig som vi bygger videre på devirkemidlene som vi vet er ef fektive.

Norske 15-årige gutter er blant de minst fysiskaktive i Europa. Kun tre av 10 voksne og eldre opp-fyller anbefalingene om fysisk aktivitet og kun en avfem spiser anbefalt mengde frukt og grønnsaker. Itillegg spiser vi for lite fisk og annen sjømat. Detbrukes store ressurser på markedsføring, valgdesignog produktutvikling for å friste oss til å ta valg somikke er bra for helsen. Samtidig ser vi eksempler påat næringslivet støtter opp om helsemyndighetenesråd ved å markedsføre fordelene ved å velge sunt,utvikle mer helsevennlige produkter og gjøre dissemer tilgjengelig. De senere år er det blant annet blittstørre frukt- og grøntdisker i butikkene og mer for-brukervennlige produkter av fersk fisk. Her er detstort potensial for bedre samarbeid for best muligsynergieffekt.

Regjeringen vil legge større vekt på kommunika-sjon for å motivere til fysisk aktivitet, stimulere fleretil å gå og sykle, og legge til rette for at skolene sikrerdaglig fysisk aktivitet for elevene. Det skal gjennom-føres forsøk i et utvalg av ungdomsskoler med merkroppsøving og/eller fysisk aktivitet, kampanjenDine 30 skal videreutvikles og fysisk aktivitet skalvektlegges mer i forebygging, behandling og rehabili-tering i helseog omsorgstjenesten. Det er god doku-mentasjon for at fysisk aktivitet er viktig i forebyg-ging og behandling av depresjon og angst. Regje-ringen vil styrke friluftslivet og gi gode ramme-betingelser for idretten, og arbeide for at våre fysiskeomgivelser både ute og inne i større grad innbyr tilen aktiv livsstil.

Regjeringen vil stimulere til et sunnere kostholdgjennom god dialog med matvarebransjen, bredtsamarbeid om tiltak for bedre praktiske ferdigheterpå matområdet, kommunikasjonsarbeid for øktkunnskap og tiltak for å støtte opp under barnehage-eiers og skoleeiers arbeid med mat og måltider. Kost-hold og helse skal ses i sammenheng med bærekraft,kultur og måltidets sosiale rolle. Regjeringen vilvidereføre og styrke kommunikasjonssatsingen Smågrep, stor forskjell og legge vekt på ernæringskompe-tanse hos nøkkelpersonell.

Regjeringen vil fremme en ny strategi for dettobakksforebyggende arbeidet som har som mål ågjøre tobakksprodukter mindre attraktive for barnog unge og gi bedre tilbud om hjelp til dem somønsker å slutte. Det har de siste årene vært fokusertmye på restriksjoner på bruken av tobakk, medomfattende utvidelser av røykeforbudet. Skal vi tadet tobakksforebyggende arbeidet et skritt videre mådet satses sterkere på å beskytte barn og unge ogmotivere til røykeslutt.

Samarbeidsavtalen legger til grunn at hovedlin-jene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Det gjeldermonopolordningen, aldersgrensene, bevillingssys-temet, reklameforbudet og avgifter. De befolknings-rettede strategiene skal suppleres med forebyggendetiltak i arbeidslivet og i helsetjenesten, tidlig innsatsog mer målrettet informasjonsarbeid.

3.1 Prinsipper for arbeidet med helsevennlige valg

Regjeringen vil legge følgende prinsipper tilgrunn for arbeidet med å fremme helsevennligevalg:– Det skal bli enklere for folk å velge helsevenn-

lig– Barn og unge skal beskyttes særskilt, jf. Barne-

konvensjonen– Folkehelsemål skal samordnes med andre sen-

trale samfunnsmål, som for eksempel klima,miljø, kunnskap og arbeid

– Innsats skal rettes inn for å styrke den enkeltesmestringsevne

– Virkemidler skal brukes effektivt


Prinsippene skal legges til grunn ved vurdering avtiltak, både i helsesektoren og i andre sektorer.Dette gjelder ved vurdering av nye og eksis-terende reguleringer, organisatoriske endringer,forventninger knyttet til kommunal og regionalplanlegging, bymiljøavtaler og utviklingsavtaler,samarbeid med ulike yrkesgrupper, næringslivet,frivillige organisasjoner, og i utvikling av veiled-ninger for et mer helsevennlig samfunn. Foreksempel kan det være aktuelt med samarbeidmed næringslivet om innovasjon av teknologi ogproduktdesign. Utvikling innen mobilteknologi oghelse kan gi gode muligheter for å fremme enhelsevennlig livsstil. Andre eksempler er sam-arbeid med yrkesgrupper som planleggere, arki-tekter og produktdesignere om valgarkitektur oghelse, samt samarbeid med frivillige organisasjo-ner om å tenke helsevennlig i valg av aktiviteterog gjennomføring av arrangementer.

Det skal bli enklere for folk å velge helsevennlig

Prinsippet om at det skal bli enklere å velge helse-vennlig innebærer at folk beholder friheten til åvelge, samtidig som de helsevennlige valgene gjø-res mer attraktive og lettere tilgjengelig. Det harfor eksempel vært en utvikling i samfunnet medmer stillesittende arbeid, fritid med TV og sosialemedier, for lite aktiv transport som sykling oggange og lett tilgang på usunn mat og drikke sombidrar til overvekt og fedme. Vi har bygd et sam-funn som langt på vei har eliminert behovet for åbruke kroppen, samtidig som tilgjengeligheten tilusunn mat har økt. Valg som er til beste for denenkeltes helse må gjøres enklere. Aktuelle eksem-pler er lett tilgang på sunn mat og drikke der folkferdes, plassering av matvarer i butikker og påbuffeer, tallerkenstørrelser, porsjonsstørrelser ogpris. Store porsjoner og lav pris fører til høyerekonsum. Mindre tallerkener bidrar til at folk forsy-ner seg mindre og at det kastes mindre mat, foreksempel i kantiner og kaféer.

Åpne databaser der befolkningen lett kan finneinnhold av næringsstoffer og uønskede stoffer imatvarer vil også bidra til at folk kan ta kvalifi-serte valg. Kostholdsplanleggeren og Sjømatdataer eksempler på slike. Enkelte bedrifter harendret vareplasseringen i butikk, for eksempelfjernet godteri fra kassaområdet og erstattet detmed knaskegulrøtter, sukkererter og bær. Noenprodusenter har tilbud på små sjokoladeplater ogikke bare på de store. Et eksempel som kan haført til høyere sukkerforbruk er skrukork på brusog store flasker. På den annen side har utviklingav og markedsføring av mineralvann uten sukker

bidratt til å endre forbruket i sunnere retning. Deter et stort potensial for samarbeid mellomnæringsliv og helsemyndighetene for å fremmesunnere livsstil. Samtidig er det nødvendig atmyndighetene finner en god balanse mellom sam-arbeid på den ene siden og regulering av nærings-livets rammevilkår på den andre siden.

Barn og unge skal beskyttes særskilt

Barn og unge har krav på særskilt beskyttelse. Deer mer sårbare enn voksne og ofte ikke i stand til åta informerte valg eller overskue konsekvenseneav valgene. Videre kan både helseforhold, erfarin-ger og vaner fra oppveksten få konsekvenser forresten av livet. FNs konvensjon om barns rettig-heter (barnekonvensjonen) gir barn og unge retttil beskyttelse, medbestemmelse og med-virkning. Det omfatter beskyttelse mot vold, rus,overgrep og omsorgssvikt, men også mot åutvikle helseskadelig atferd knyttet til tobakk,kosthold, alkohol og fysisk inaktivitet.

På kostholdsområdet innebærer det foreksempel å beskytte barn og unge mot markeds-føring av usunn mat og drikke. Retten til et ernæ-ringsmessig fullverdig kosthold og fysisk aktiviteter grunnleggende for normal vekst og utvikling,og innebærer at staten må informere om og leggetil rette for dette. På tobakksområdet innebærerdet et ansvar for å sette i verk tiltak for å gjøretobakksprodukter mindre attraktive og tiltrek-kende på barn og unge.

I tillegg til at barn og unge skal beskyttes sær-skilt, bør en også legge til rette for utvikling avbarn og unges mestringsevne og selvkontroll. Vimå ha en riktig balanse mellom et beskyttendemiljø og utfordrende omgivelser. Barnehage,skole, familie, nærmiljø og organiserte fritidsakti-viteter spiller en viktig rolle i styrking av denenkeltes mestringsevne og selvkontroll. Barnsmedvirkning i beslutninger bidrar også til dette.Medvirkning fra barn og unge kan være et viktigbidrag til å skape et mer helsevennlig samfunn,for eksempel i sammenheng med planprosesseretter plan- og bygningsloven, og deltakelse i ung-domsråd eller andre medvirkningsarenaer.

Folkehelse skal samordnes med andre sentrale samfunnsmål

I mange tilfeller vil det være synergieffekter mel-lom tiltak på folkehelseområdet og tiltak på andresamfunnsområder, for eksempel i klimapolitikken,arbeidslivspolitikken og skolepolitikken. Aktivtransport som sykling og gange gir bedre helse


gjennom økt fysisk aktivitet og mindre luftforu-rensning og støy, samtidig som aktiv transportbidrar til lavere utslipp av klimagasser. På sammemåte vil et plantebasert kosthold samt økt inntakav fisk og mindre kjøtt både bidra til å nå helse-politiske og klimapolitiske mål. Produksjon og for-bruk av mat står for om lag 25 prosent av Norgesklimagassutslipp. God kvalitet i barnehage ogskole bidrar til bedre læring og bedre gjennom-føring av videregående opplæring samtidig somden allmenne helsetilstanden hos barn og ungestyrkes. Et mer inkluderende arbeidsliv kan bidrabåde til bedre folkehelse og til lavere utgifter tiluføretrygd og andre trygdeytelser. Ved å se poli-tikkområdene i sammenheng kan vi få mer ut avressursene og gjennom det gi tiltakene større legi-timitet.

Innsats for å styrke den enkeltes mestringsevne

Utgangspunktet er at voksne må ta ansvar for egetliv og helse. Samtidig vet vi at helse og livskvalitetformes av forhold utenfor den enkeltes kontrollog det gir ulike forutsetninger for frihet og ansvar.Et viktig element i folkehelsepolitikken er å styrkeenkeltindividet. Det handler om å skape forutset-ninger for å mestre utfordringer og ta i brukmuligheter som livet byr på. Det handler om å

finne den riktige balansen mellom den enkeltesansvar for eget liv og myndighetenes ansvar for åskape mest mulige like forutsetninger.

Vi må rette innsatsen mot forhold som frem-mer mestring, helse og trivsel. Det betyr at folke-helsepolitikken også dreier seg om å skape etsamfunn med økonomisk og sosial trygghet oggode oppvekstvilkår. Den brede folkehelsepolitik-ken omfatter god svangerskaps- og barselomsorg,helsestasjons- og skolehelsetjeneste, kvalitet i bar-nehager og skoler, forebygging av frafall i videre-gående opplæring og tiltak i nærmiljø og lokal-samfunn for å styrke befolkningens psykiske ogfysiske helse.

Virkemidler skal brukes effektivt

Effektiv bruk av virkemidler for å påvirke livsstilinnebærer at virkemidlene i større grad må sees isammenheng, bygge på oppdatert kunnskap omutfordringer og tiltak, og baseres på samfunns-økonomiske analyser.

Langsiktig og helhetlig tilnærming til informa-sjonsarbeidet skal bidra til mer effektiv utnyttelseav ressursene. Informasjonssatsingene skal knyt-tes enda tettere til virksomhetsplaner, strategierog mål på de ulike levevaneområdene. I en lang-siktig kommunikasjonsplan kan det være aktuelt åprioritere enkeltområder sterkere i noen perioderfor å få til en større og mer slagkraftig satsing.Mer langsiktig og helhetlig planlegging skal ogsåbidra til bedre samarbeid med alliansepartnere

Boks 3.1 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivi-tet er etablert ved Høgskolen i Bergen. Sente-ret skal bidra til å styrke barnehagenes ogskolenes rolle som helsefremmende og fore-byggende arenaer for barn og unge. Senteretskal synliggjøre og formidle sammenhengenmellom helse og barn og unges læring,læringsmiljø og læringsutbytte, med vekt påsunne måltider og regelmessig fysisk aktivitet.Senteret skal bidra til å sette søkelys på hvor-dan ernæring og fysisk aktivitet kan værenaturlig integrert på tvers av fag og særligvære en ressurs for fagene mat og helse ogkroppsøving i grunnskolen og videregåendeopplæring. Senteret skal drive formidling, råd-givning og veiledning basert på eksisterendeforskning, forsøks- og utviklingsarbeid ogeksempler på god praksis.

www.mhfa.no

Boks 3.2 Miljø og kosthold

En arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd forernæring har i rapporten Kostråd for åfremme folkehelsen og forebygge kroniskesykdommer fra 2011 anbefalt et kosthold sominneholder mye frukt, bær, grønnsaker, full-korn og fisk, og lite rødt kjøtt og dyrefett. Enendring av kostholdet i denne retningen vil ifølge arbeidsgruppen sannsynligvis bidra tilmindre utslipp av klimagasser og til å redu-sere uønskede effekter på miljøet. I tilleggkonkluderte arbeidsgruppen med at klima-vennlig kosthold bør bestå av matvarer som:– krever minst mulig transport (mer lokal

mat)– krever lite emballasje– gir redusert svinn i produksjon og utnyt-

telse


som for eksempel matvarebransjen. Forsterketbruk av sosiale medier, bruk av ny teknologi (sommobilapplikasjoner), samspill med private kom-mersielle og frivillige aktører, vil forsterke innsat-sen ytterligere.

Kampanjer og aksjoner bør også utformes slikat de treffer de grupper som trenger det mest.Mange, for eksempel en del innvandrere, harsvake leseferdigheter, noe som kan gi dårligereforutsetninger for å ivareta egen helse. Derfor børinformasjon som utvikles være tilpasset svakelesere, og helsepersonell må sikre at viktig infor-masjon knyttet til forebygging, behandling ogmedisinering gis muntlig.

Regulering skal brukes mer målrettet ogeffektivt og gjøres enklere og mindre byråkratisk.Kraftfulle reguleringstiltak skal prioriteres der deter hensiktsmessig og nødvendig. Bruk av regule-ring skal unngås i tilfeller der det finnes andre vir-kemidler som er effektive eller når bruk av regu-lering griper uforholdsmessig inn i folks privateautonomi.

Det vil også være aktuelt å vurdere effektivise-ring og forenkling gjennom å samle enkelte eksis-terende tilskuddsordninger slik at etater, kommu-ner og frivillige organisasjoner kan arbeide merhelhetlig og fleksibelt. Dette kan sikre bedreutnyttelse av ressursene og bedre prioritering.

3.2 Fysisk aktivitet

Regjeringen vil gjøre det lettere for den enkelte åvære fysisk aktiv. Positiv motivering i kombina-sjon med strukturelle virkemidler skal senke ter-skelen for å være fysisk aktiv både i dagliglivet ogpå fritiden.

Fysisk aktivitet er kilde til helse og livskvalitet,nødvendig for normal vekst og utvikling hos barnog unge og viktig for å opprettholde god funk-sjonsevne gjennom hele livet. Fysisk aktivitet erviktig for en god oppvekst. Fysisk aktivitet må der-for være en naturlig del av sentrale oppvekstare-naer som barnehage og skole, samtidig som fri-tidstilbud og nærmiljøer må gi muligheter forbåde organisert og spontan lek og fysisk utfol-delse.

Det ligger samfunnsgevinster i å bygge etsamfunn der det er lettere å bevege seg enten deter til fots eller på sykkel. Regjeringen vil ta dettemed i det pågående arbeidet med Nasjonal trans-portplan 2018–2027 både når det gjelder mål ogindikatorer for måloppnåelse. For personer somer lite aktive vil selv en liten økning i aktivitetsni-vået gi en helsegevinst i form av redusert syk-

domsrisiko, bedre livskvalitet og økt funksjons-evne. I et livsløpsperspektiv er det beregnet at enfysisk inaktiv person kan vinne drøyt åtte leveårmed god helse ved å øke aktivitetsnivået fra inak-tiv til aktiv. Hvis aktivitetsnivået økes ytterligere,vil gevinsten kunne dobles til 16 leveår med godhelse. Vi er trenbare gjennom hele livet. En inak-tiv person på 70 år kan vinne tre leveår med godhelse ved å være fysisk aktiv.

3.2.1 Økt fysisk aktivitet i opplæringen

Regjeringen vil legge til rette for at skolene sikrerdaglig fysisk aktivitet for elevene og bidra til livs-lang bevegelseslyst og glede av fysisk aktivitet.Skolen favner alle barn og unge og kan derfor gialle elever gjennom tilpasset opplæring mulighe-ter til fysisk aktivitet og bevegelseserfaring, ogdermed grunnlag for helse og læring.

Det er en positiv sammenheng mellom fysiskaktivitet og kognitiv funksjon hos barn og unge.Ny forskning peker på at fysisk aktivitet, godmotorikk og fysisk form kan være viktig for elev-ers kognitive funksjon og læring i skolen. Tiltakmed daglig fysisk aktivitet i skolen, som er gjen-nomført ved Trudvang skole i Sogndal, viser atelevene kommer i bedre fysisk form og får redu-sert risikoprofil for hjerte- og karsykdommer, ogat elever med størst behov har best effekt. Viderereduseres konfliktnivået, samtidig som trivselenog det psykososiale læringsmiljøet bedres.

Figur 3.1 Andel som oppgir at de utfører fysisk aktivitet slik at de blir svette og andpustne, 2012, 16–79 år – under én time per uke, andel (prosent)

Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse,omsorg og sosial kontakt

andel (prosent), standardisert

Mangler data

19 - 22

22 - 26

26 - 30

30 - 33


Modeller og forsøk

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitetsom er etablert ved Høgskolen i Bergen har somkjerneoppgave å drive formidling, rådgivning ogveiledning til barnehager og skoler basert påforskning og eksempler på god praksis. Fra 2015overtar senteret ansvaret for drift og videreutvik-

ling av Aktivitetsbanken fra Utdanningsdirektora-tet, herunder å sørge for oppdatering og nyutvik-ling av innhold for barnehage og skole.

Etter dagens fag- og timefordeling har kropps-øving og fysisk aktivitet i snitt 2,1 timer per trinnper uke på hele barnetrinnet og to timer per trinnper uke på ungdomstrinnet. En tilretteleggingsom sikrer daglig fysisk aktivitet vil omfatte vur-dering av så vel flere timer i faget kroppsøvingsom flere timer til fysisk aktivitet, og at skoleneutnytter handlingsrommet til å omdisponere tidinnenfor fag- og timefordelingen. Det er godeeksempler på at skoler utnytter det lokale hand-lingsrommet og lykkes i å legge til rette for dagligfysisk aktivitet på barnetrinnet, for eksempel vedå integrere fysisk aktivitet i andre fag, utnyttemidttimer, friminutt og utedager, og skoleveien.

Det nasjonale senteret gis i oppdrag å utviklemodeller for fysisk aktivitet med grunnlag iforskningsbasert kunnskap og å systematisere ogformidle gode eksempler på hvordan skoleninnenfor dagens fag- og timefordeling best kanarbeide for å sikre daglig fysisk aktivitet for elev-ene. For både modeller og eksempler vil det væreviktig med en alderstilpasning for å gjøre de rele-

Boks 3.3 Myndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet og

stillesitting

Barn og unge

Barn og unge bør være fysisk aktive minst 60minutter hver dag. Aktiviteten bør være vari-ert, allsidig og av moderat eller høy intensitet.Minst tre ganger i uken bør aktiviteten væremed høy intensitet (høy puls), og inkludereaktiviteter som gir økt muskelstyrke og belas-ter skjelettet. Lek og fysisk aktivitet ut over 60minutter daglig gir ytterligere helsegevinster.

Voksne og eldre

Voksne og eldre bør være fysisk aktive minst150 minutter hver uke. Aktiviteten bør gjøredeg lett andpusten (moderat intensitet). Eraktiviteten av høy intensitet, som får deg til åpuste mye mer enn vanlig, holder det medminst 75 minutter hver uke. Anbefalingen kanogså oppfylles med kombinasjon av moderatog høy intensitet. Aktiviteten kan deles opp iøkter av minst 10 minutters varighet. Aktivite-ter som styrker musklene bør utføres minst toganger i uken. Økt dose, inntil det dobbelte avanbefalingene ovenfor, gir økt helsegevinst.

Eldre med nedsatt mobilitet anbefales i til-legg å gjøre balanseøvelser og styrketreningtre eller flere dager i uken for å styrke balan-sen og redusere risikoen for fall.

Stillesitting

Barn, unge, voksne og eldre anbefales å redu-sere tiden i ro og til stillesitting. Lange perio-der i ro eller stillesittende bør stykkes oppmed korte avbrekk med lett aktivitet. Denneanbefalingen gjelder også for dem som erfysisk aktive.

Boks 3.4 Look to Finland og Valdemarsvik i Sverige

Ny forskning viser sammenhenger mellomfysisk aktivitet og kognitive ferdigheter. Sve-rige har siden 1990 tallet kuttet i antallet gym-nastikktimer mens Finland økte sitt antall.Kristiina Volmari, fra utbildningsstyrelsen iFinland sier «Vi har gett mer timmar till sport.Det baserar sig på idén att det stimulerar elev-ernas förmåga att ta in mer kunskap och teo-retiska ämnen. Det går hand i hand. Det ärnågonting vi tror på nu.»

For å snu en negativ trend med dårligeskoleresultater, har skolemyndighetene i Val-dermarsvik i Sverige innført 3 ukentlige økterá 20 til 30 minutter med pulstrening for 7. klas-singer på ungdomstrinnet i tillegg til de van-lige gymnastikktimene. Under læreroppsyntrener elevene seg opp ved ulike øvelser tilbedre fysisk form. Dette har påvirket skolere-sultatene positivt for de elevene som har del-tatt. Dette gjelder ferdigheter i lesing, engelskog matematikk. I tillegg har elevene blitt roli-gere og de trives bedre på skolen.


vante for elever både i grunnskolen og videregå-ende opplæring.

Samtidig er det nødvendig å legge et langsik-tig løp for å sikre fysisk aktivitet hver dag for alleelever og særlig vurdere hvordan utfordringer iulike deler av opplæringsløpet kan møtes. Detskal derfor legges til rette for å få erfaringer medutvidet tid til kroppsøving og fysisk aktivitet påungdomstrinnet.

Som ledd i å skape et bedre kunnskapsgrunn-lag for framtidig arbeid med fysisk aktivitet påungdomstrinnet, skal det igangsettes et forsøkover tre år med et utvalg av ungdomsskoler derelevene vil få om lag fire timer fysisk aktivitet ogkroppsøving i uken. Forsøket skal innrettes slik aten best mulig kan studere virkningene av merfysisk aktivitet og/eller mer kroppsøving på fysiskog psykisk helse og på læring, og om mulig hvor-dan det påvirker utviklingen i faget. Forsøket skalevalueres. Kunnskapsdepartementet og Helse- ogomsorgsdepartementet vil komme nærmere til-bake til innhold og omfang på forsøket i budsjett-sammenheng.

Kompetanse på kroppsøving

Formålet med kroppsøvingsfaget er å bidra til livs-lang bevegelseslyst og glede av fysisk aktivitet.Den faglige grunnstammen er å gi elevene beve-gelseskompetanse og bidra til elevenes læring ogkunnskap og dermed allmenndanning i skolen.

God kompetanse hos lærere som underviser ifaget er nødvendig for å oppnå kompetansemålsom for eksempel svømmeferdighet. God kompe-tanse er nødvendig for å kunne gi tilpasset opplæ-ring og generelt bidra til at elevene oppleverglede, mestring og inspirasjon både som egen-verdi og nytteverdi for skoleprestasjoner.

Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetje-neste § 2-3 tydeliggjør skolehelsetjenestens plikttil å samarbeide med skolen. Dette er særlig aktu-elt for å kunne gi tilpasset opplæring til elevermed behov for ekstra oppfølging og spesiell tilret-telegging på grunn av nedsatt funksjonsevne ellersykdom.

En kartlegging gjennomført av Statistisk sen-tralbyrå i 2014 viser at bare om lag halvparten avlærerne som underviser i kroppsøving i grunn-skolen har faglig fordypning i faget. Tidligerekartlegginger tyder på at det er langt færre somhar faglig fordypning i faget blant dem som under-viser på barnetrinnet. Samtidig viser erfaringer fraordningen med uketimer fysisk aktivitet på femtetil sjuende trinn at bare halvparten av tilbudetbemannes med pedagoger.

Kompetansemål knyttet til svømming er en delav læreplanen for kroppsøvingsfaget. Det er sendtpå høring forslag til revidering av kompetanse-målene for svømming for å styrke svømmeopp-læringen. Det høres ulike forslag til en nasjonaldefinisjon av hva svømmedyktighet innebærer.Endringene i læreplanen for kroppsøvingsfagetskal tas i bruk fra skoleåret 2015/16.

En studie utført av Ipsos-MMI i 2014 på opp-drag fra Gjensidigestiftelsen og Norges svømme-forbund, viser at 17 prosent av barn med innvan-drerbakgrunn har dårlige svømmeferdigheter,mens det tilsvarende tallet for barn med norsk-fødte foreldre er fem prosent. Svømmeopplæringfor nyankomne minoritetsspråklige barn, unge ogvoksne som er omfattet av grunnskoleopplærin-gen er styrket i budsjettet for 2015. Videre er detopprettet et tilskudd for bedre svømmeopplæringi barnehage i regi av kommuner eller frivilligeorganisasjoner.

For å sikre at lærere som underviser i kropps-øvingsfaget oppfyller forskriftsfestede krav til fag-lig fordypning, skal det tas høyde for dette igrunnutdanningstilbud og i tilbud om etter- ogvidereutdanning av lærere med sikte på oppbyg-ging av bedre kapasitet og kompetanse over tid.Samtidig er det viktig at kommunene som skole-eier prioriterer midler til videreutdanning slik atalle lærere har faglig fordypning.

3.2.2 Tilrettelegge for en aktiv hverdag

Hensynet til menneskers liv og helse og behov forbevegelse skal i større grad legges som et pre-miss for samfunnsutviklingen. Tiltak vil væreknyttet til oppfølging av Nasjonal transportplan ogklimaforliket, nærmiljø- og lokalsamfunnsutvik-ling, nasjonal gåstrategi og nasjonal sykkelstra-tegi, nasjonal friluftsstrategi og friluftslivspolitik-ken, statlig idrettspolitikk og samarbeid med fri-villige organisasjoner og private aktører lokalt.Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling er nærmereomtalt i kapittel 6.

Kvaliteter i det fysiske miljøet betyr mye forhvor fysisk aktive vi er. Generelt er mennesker merfysisk aktive dersom parker, grøntområder, anleggfor rekreasjon, idrett og friluftsliv, kollektivtrans-port, viktige målpunkter som service og butikkerligger i nærheten av hjemmet eller arbeidsplassen.Barn, eldre og mennesker med nedsatt funksjons-evne er særlig avhengige av bolignære naturområ-der for å kunne utfolde seg trygt.

Hundehold kan stimulere både til mer fysiskaktivitet og sosial omgang. Mange som har hundeller omgås hunder har kjent på følelsen av glede


og tilknytning, motivasjon til å komme seg ut ogbevege seg, og det sosiale ved å treffe andre medhund.

Bedre tilrettelegging for sykling og gange

Regjeringen vil ha fokus på byområdene og følgeropp klimaforliket om at veksten i persontrafikkenskal tas med sykkel, gange og kollektiv. Økt syk-ling, gange og kollektivbruk i byer og tettstederløser flere utfordringer samtidig; bedre helse,bedre miljø og bedre klima.

Tilrettelegging for syklende og gående bådesom transport og rekreasjon skal ha prioritet isamfunns-, areal- og transportplanleggingen. Godtilrettelegging er nødvendig for å gjøre det merattraktivt og trygt å sykle eller gå til skole, jobb ogfritidsaktiviteter. Flere på sykkel og til fots er etviktig bidrag til økt hverdagsaktivitet. Kollektiv-transport er også sentralt, da reisen oftest begyn-ner eller avsluttes med gåing eller sykling. For

den enkelte handler det om et mer aktivt liv ogflere leveår med god helse og livskvalitet.

Nasjonal gåstrategi og nasjonal sykkelstrategihar som mål å øke andelen gående og syklende,og følges opp som del av gjeldende Nasjonal trans-portplan 2014–2023 (NTP). I dag foregår 22 pro-sent av alle daglige reiser til fots. Målet er at ande-len gående bør ligge i intervallet 20 til 40 prosent,og høyest i storbyene. Gange er den vanligsteaktiviteten i alle aldersgrupper og dette er en akti-vitet som potensielt kan føre til økt hverdagsakti-vitet. Det må derfor gjennom planlegging og tilret-telegging gjøres mulig, attraktivt og trygt å gå,samtidig som det også sørges for vintervedlike-hold av gangveier og strøing når det er nødven-dig. Glatte veier og fortau, og mangelfull snøryd-ding eller strøing av gangarealene er årsak til mel-lom 35 og 45 prosent av skadde fotgjengere årlig.Bedre tilrettelegging for fotgjengere bidrar ogsåtil å redusere antall fotgjengerulykker og skadeneav dem. God tilrettelegging for gående kan ivare-tas gjennom å utvikle lokale gåstrategier – oggjerne inkludere turgåing generelt.

Målet er at sykkeltrafikken i Norge skalutgjøre åtte prosent av alle reiser innen 2023.Dette innebærer at syklingen minst må dobles iomfang og mest i de store byene, og at 80 prosentav barn og unge går eller sykler til skolen. God

Boks 3.5 Fysak Søndre Land ungdomsskole

Elevene skal øke pulsen i aktivitetene. Aktivi-tetene skal gi økt trivsel. Rammene for plan-legging og gjennomføring, som for øvrig pre-ges av elevenes medvirkning, er som følger:– 30 minutter daglig fysisk aktivitet i tillegg

til kroppsøving– Det tas fem minutter fra alle fag pr. dag– 14 dagers planer på klassenivå – aktiviteten

gjennomføres klassevis og uansett vær– Egen koordinator med nedsatt lesetid– Ansvarlig lærer for timen organiserer akti-

viteten– Enkle aktiviteter uten behov for å skifte– Aktivitetene utføres i forkant av matpause

Om lag 95 prosent av elevene er grunnleg-gende positive til daglig Fysak. Alle gjennom-fører. I tillegg til bedre utholdenhet og fysiskeegenskaper har satsningen ført til:– økt trivsel blant elever og ansatte– bedre konsentrasjon gjennom hele skole-

dagen– økt matlyst hos elevene– bedre læringsmiljø og sosialt samspill– mindre konflikter og bedre kommunika-

sjon mellom lærere og elever

For mer informasjon: www.sl.uskole.no

Boks 3.6 Paris-erklæringen: City in Motion – People First!

Paris-erklæringen er en felles europeisk platt-form for tiltak i skjæringspunktet mellomtransport, miljø og helse. Norge har sluttetseg til erklæringen som ble vedtatt på detfjerde høynivåmøtet om transport, miljø oghelse i april 2014 i regi av Verdens helseorga-nisasjon og UNECE. Paris-erklæringen harfem prioriterte målområder for perioden2014–2020. Disse målområdene er å:– oppnå større grad av bærekraftig økono-

misk utvikling ved investering i miljø- oghelsevennlig transport

– fremme bærekraftig transport og mereffektive transportsystemer

– redusere utslipp fra vegtrafikk som driv-husgasser, luftforurensning og støy

– tilrettelegge for aktivitetsvennlig og tryggtransport som sykling og gåing

– integrere transport-, helseog miljøhensyni samfunns- og arealplanlegging


infrastruktur for sykkel og gange må gjøre detbåde mulig og trygt å velge aktiv transport.

Sykkelekspressveier for økt sykkelpendlinginn mot og gjennom storbyene er sentralt. I syk-kelbyer som Stavanger og Kristiansand har ande-len som sykler økt ved denne typen løsninger. Deter samtidig nødvendig å bygge ut sammenheng-ende sykkelvegnett inne i sentrumskjernen derflest mennesker oppholder seg. Andelen kvinner,barn og eldre som sykler er lav. Det skal derforlegges vekt på å fremme en sykkelkultur for hver-dagssyklisten både gjennom infrastrukturtiltak,skilting og kommunikasjon. For å øke framkom-melighet og trafikksikkerhet for syklister langsfylkesveger og det kommunale vegnettet, er detviktig med løsninger som møter behov og som ertilpasset trafikale forhold enten dette er sykkelfelt,gang- og sykkelveier eller delte felt for sykkel oggange. Regjeringen har etablert en ny statligbelønningsordning for gang- og sykkelveger påkommunalt og fylkeskommunalt vegnett. Ordnin-gen har som formål å påvirke transportplanleggin-gen i kommuner og fylkeskommuner, og fungeresom et insentiv til bedre tilrettelegging for gåendeog syklende.

Elsykkel er et positivt supplement. Elsykkelkan for mange være et alternativ til bil på så velkorte som lengre strekninger der sykkelvegnetteter dimensjonert for dette. Tiltak for økt elsykkel-bruk bør utredes nærmere, og en slik utredningmå også omfatte kunnskap om helseeffekter avelsykling.

3.2.3 Samarbeid med frivillige og private aktører

Friluftsliv for alle

Regjeringen vil styrke friluftslivet og vil samar-beide med friluftsråd og frivillige organisasjonerfor å bedre folkehelsen gjennom fysisk aktivitetog friluftsliv. Regjeringen legger fram en ny stor-tingsmelding om friluftsliv i regjeringsperioden.Et viktig mål vil være å senke terskelen for at flereskal delta i friluftsliv. Muligheter for livsutfoldelse,idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ivaretas i sam-funns- og arealplanleggingen, god arealforvalt-ning og en lokalsamfunnsutvikling som tar hen-syn til ulike aldersgrupper.

Mye av friluftslivet, særlig utenfor de storebyene, foregår i kulturlandskap, på landbruks- ogskogsveier og ferdselsårer i skog og utmark. Ettettere samarbeid mellom landbruket, kommu-nene og frivillige organisasjoner om tilretteleg-

Boks 3.7 Kristiansand – der alle sykler

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen viserat Kristiansand er Norges beste sykkelby meden sykkelandel på 10 prosent. Fra 2009 harsykkelandelen økt fra 8,5 til 10 prosent. Visjo-nen i Kristiansand er at alle sykler. Målet er åbli beste sykkelregion i Norge. Med utgangs-punkt i 2009 er målet at sykkeltrafikken skaldobles innen 2020. Det skal være sammen-hengende sykkelvegnett i regionen, og 80 pro-sent skal sykle til skolen.

Suksesskriterier for å få flere til å sykle ersammenhengende og godt utbygde sykkel-vegnettet med god kvalitet i utforming, høykvalitet på vedlikehold og en sykkelkultur somgjør det normalt å sykle. Trafikkregulerendetiltak, god samhandling mellom syklister ogbiltrafikk er viktig, bl.a. for å skape en aktivsykkelkultur. Jevnlige atferdskampanjer erviktig for å opprettholde trykk og interesse forsykling. Årlig gjennomføres kampanjen Jegkjører grønt som er rettet mot alle over 15 årog kampanjen Beintøft som er rettet motgrunnskolen. I samarbeid med Bedriftsidret-ten legges det lokale ressurser inn i Sykle tiljobben-aksjonen.

Samarbeidet om areal- og transportplanleg-gingen (ATP) er sentral i sykkelsatsingen. Kris-tiansand, Songdalen, Søgne, Vennesla, Birke-nes, Lillesand, Iveland, Aust-Agder fylkeskom-mune, Vest-Agder fylkeskommune og Statensvegvesen samarbeider om areal- og transport-planleggingen i Kristiansand-regionen. Dettesamarbeidet gjør det mulig å snakke sammenom behov for å endre noe raskt. ATP-samarbei-det gir også et mer slagkraftig driftsbudsjett,blant annet til sykkelaksjoner og kampanjer.Planen for sammenhengende sykkelvegnetthar bidratt til at kommunene i Kristiansand-regionen regulerer sykkeltrafikk og vil harmo-nere standarden i sykkelvegnettet. Det leggesvekt på tilgjengelighet for alle. Det er gjennom-ført ATP-analyser for å vise hvor langt man nårpå sykkel. Noen etapper av Sykkelekspress-veien fra Vågsbygd til Sørlandsparken, som tan-gerer Kvadraturen, er ferdig bygd. Planleggingpågår for å gjøre den komplett. Når sykkelek-pressveien er ferdig utbygd, trolig i 2025, kan10 000 flere syklister nå Kvadraturen på enhalvtime.


ging for friluftslivet, er viktig for å øke forståelsenfor aktørenes ulike behov.

Friluftsliv har en særstilling som fritidsaktivi-tet i den norske befolkningen. Gåing er den van-ligste fysiske aktiviteten i alle aldersgrupper, ogfotturer i skog og mark er den suverent størsteaktiviteten som to tredeler av befolkningen drivermed. Fysisk aktivitet og friluftsliv i naturen ognærmiljøet skårer høyest når folk blir spurt omhva de ønsker å gjøre mer av. Friluftsliv kan utø-ves gjennom store deler av livsløpet og av flere

generasjoner samtidig. Friluftsliv og naturkontaktgir ut over fysisk aktivitet, mulighet for avstres-sing, ro og stillhet som for mange er viktig i enstressende hverdag. Naturen er en god arena forsosial kontakt og fellesskap. Det er god dokumen-tasjon for at friluftsliv og naturkontakt er viktig iforebygging og behandling av ulike psykiske lidel-ser som depresjon og angst.

Turgåing er den aktiviteten som har potensialfor å aktivisere dem som i dag er for lite fysiskaktive. Attraktive turveier og merkede turstier inærmiljøene, i områder nær boliger og bebyg-gelse og fra utfartssteder senker terskelen for ågå tur. Tilrettelegging med skilting, informasjons-tavler, bålplasser, gapahuker, benker mv kan gituren tilleggsverdier. Sammenhengende grønt-struktur med stier og gangvier som knytter nær-miljøet, skole, barnehage og utfartsområdersammen har positiv innvirkning på aktivitetsni-vået. Det skjer mye godt arbeid på dette feltet.Eksempler er STImuli-prosjektet i Bodø kom-mune og turskiltprosjektet som fylkeskommuner,Gjensidigestiftelsen, turlag og friluftsråd samar-beider om.

I Friluftslivets år 2015 vil stien være en sentralsatsing. Gjennom å gjøre områder lettere tilgjen-gelig og sørge for bedre informasjon og skilting,vil det bli mer attraktivt med friluftsliv i nærmil-jøet. Kort avstand til en turløype er spesielt viktigfor mennesker som er lite fysisk aktive. Eldre,barn i følge med voksne og mennesker med ned-satt funksjonsevne har liten aksjonsradius frahjemmet – henholdsvis 300 meter og 400 meter,og de er derfor avhengige av bolignære områderog anlegg for rekreasjon. Det skal framover leg-ges økt vekt på enkle anlegg som mange kan

Boks 3.8 STImuli i Bodø

STImuli er en målrettet satsing på oppgrade-ring og etablering av bostedsnære turløyper iBodø. Arbeidet startet i 2009. Målet er en fris-kere og mer aktiv befolkning med sterkere til-hørighet og bedre kunnskap om egne nærom-råder, og at Bodø blir et mer attraktivt bosted,studiested og reiselivsmål. Folk i Bodø skal fågodt merkede og tilrettelagte rundturløypermindre enn 500 meter fra der de bor. Lysløy-per oppgraderes til grusede sommerløyper.Kyststier, elvestier, turveier og turstier skaletableres. Det skiltes, merkes og informeresom løyper i byen, langs sjøen og i marka. Detlages kart og turkort. En mastergradsstudenthar fulgt prosjektet. To viktige konklusjonerer at alle går mer på tur, også de som er litefysisk aktive. For denne gruppen er kortavstand til turløype, publisitet og god informa-sjon spesielt viktig.

Bodø kommune eier prosjektet og har sattav i underkant av 30 millioner kroner til inves-teringer i perioden 2009–2016. Styrings-gruppa er sammensatt av posisjon og opposi-sjon på høyt politisk nivå. Prosjektgruppa erbredt sammensatt. Salten Friluftsråd har pro-sjektledelsen. Det er bred deltakelse franæringsliv, offentlige virksomheter, organisa-sjoner og privatpersoner. Gjennom STIadop-sjonsordningen oppfordres bedrifter, skoler,organisasjoner og andre til å ta et ansvar for eneller flere løyper. Bodø kommune har gjen-nomført kartlegging og verdisetting av frilufts-livsområder og gjennom forskningsprosjekt erbefolkningens faktiske nærturvaner doku-mentert. Dette har, sammen med forsterketsatsing på folkehelse i kommunene, gitt øktoppmerksomhet om betydningen av de næreturområdene og arbeidet med bostedsnæreturløyper stor politisk legitimitet.

Boks 3.9 Friluftslivets år 2015

Målet med markeringen av Friluftslivets år i2015 er å skape økt oppmerksomhet og opp-slutning om friluftsliv i alle deler av befolkin-gen og å øke bevisstheten om allemannsrettenog de unike muligheter alle i Norge har til åutøve friluftsliv. Prioriterte målgrupper erbarn, unge og barnefamilier. Friluftslivet skalvære enkelt og tilgjengelig. Nærmiljøet er der-for viktig, og stien er gjennomgående satsing.Sentralt i markeringen er lokale aktiviteterover hele landet i regi av ulike organisasjoner,lag og foreninger i tillegg til en rekke nasjo-nale arrangementer og prosjekter. Friluftsli-vets år er tidligere markert i 1993 og 2005.


benytte. Nærhet til bolig blir derfor viktig. Vedplanlegging er det faglig holdepunkter for å leggetil rette for at alle skal ha tilgang til en turløypeinnen 500 meter fra der de bor.

Regjeringen har en tydelig friluftslivsprofil og ibudsjettet for 2015 er tilskuddsordninger til fri-luftslivsorganisasjoner og friluftsråd styrket, blantannet som ledd i markeringen av Friluftslivets år i2015. Dette skal stimulere til økt friluftslivsaktivi-tet gjennom lokale tilbud som tar hensyn til atulike grupper i befolkningen ut fra alder, livsfaser,etnisk bakgrunn og fysisk funksjon har ulikebehov. Det skal i større grad legges vekt på å ta ibruk informasjonsteknologi som motiveringsverk-tøy, slik som ulike apper med turvalg, som for eksnettstedet ut.no, tips og råd, kart og poster.

Idrett og fysisk aktivitet for alle

Statens overordnede mål med idrettspolitikkenkan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivi-tet for alle. Idrett og fysisk aktivitet for alle inne-bærer at staten gjennom sin virkemiddelbruk skallegge til rette for at alle som ønsker det skal hamulighet til å delta i idrett eller drive egenorgani-sert fysisk aktivitet. Barn og ungdom (6 til 19 år)er de viktigste målgruppene for den statligeidrettspolitikken.

Fra og med 2015 er andelen av spillemidlenetil idrettsformål økt. Dette skal i første rekkestyrke ordningen med bygging og rehabiliteringav idrettsanlegg. Samtidig er ordningene medmomskompensasjon til frivillige organisasjonerog ordningen med momskompensasjon ved byg-ging av idrettsanlegg styrket. Dette er viktig forbåde den organiserte idretten og for mulighetentil å drive egenorganisert fysisk aktivitet.

Idrett handler også om deltakelse i sosiale fel-lesskap. Lokale idrettslag er gjennom sin brede til-slutning i barnegruppen et av sivilsamfunnets vik-tigste bidrag til gode og trygge oppvekstvilkår. Idag er det store flertallet av norske barn med inorsk idrett på et eller annet tidspunkt, og mangedeltar i flere idretter. Selv når det tas høyde fordobbeltmedlemskap og demografiske svingningeri fødselskullene viser tallene at oppslutningen erbred blant både gutter og jenter og i ulike sam-funnsklasser. Om lag 85 prosent av alle norskebarn har i løpet av barneskoletiden vært medlemav et idrettslag.

Idrett rekrutterer bredt og er en av samfun-nets viktigste inkluderingsarenaer. Selv om opp-slutningen blir gradvis lavere i løpet av ungdoms-årene, er idrett en dominerende fritidsaktivitetogså for denne aldersgruppen.

Lokale idrettslag er møteplasser på tvers avgenerasjoner og sosiale skillelinjer. Den organi-serte idretten har selv påtatt seg et ansvar og harhøye mål om å gi et godt aktivitetstilbud på alleferdighetsnivåer og for mennesker med nedsattfunksjonsevne. Det er likevel utfordringer knyttettil for tidlig frafall, mulighetene for deltakelse forbarn og ungdom som vokser opp i inntektsfattigefamilier og til å inkludere alle – særlig jenter medinnvandrerbakgrunn. Det er også utfordringerknyttet til å legge godt nok til rette for menneskermed nedsatt funksjonsevne og med utviklings-hemming. Et viktig bidrag – og kanskje det viktig-ste bidraget norsk idrett kan gi for å fremmefysisk aktivitet og folkehelse, vil være å inkludereenda flere inn i den organiserte idretten. Dettekrever god tilgang til anlegg for barne- og ung-domsidrett i kommunene og til anleggstyper somkan benyttes til aktiviteter som har bred oppslut-ning i befolkningen. Enkle anlegg for egenorgani-sert idrett og fysisk aktivitet er viktig for å fremmeen fysisk aktiv livsstil ut over hverdagsaktiviteten.

Mange tilbydere av fysisk aktivitet og teknologi gir nye muligheter

Regjeringen vil legge bedre til rette for samarbeidmed private tilbydere av fysisk aktivitet for men-nesker som kan ha spesiell nytte av fysisk aktiviteteller har økt risiko for å utvikle livsstilssykdom.Hensikten er å gi veiledning og aktiv oppfølging iet støttende miljø.

Treningssenterbransjen er en viktig aktør for åfremme fysisk aktivitet i befolkningen. Trenings-sentrene har tilbud for mange både som hoveda-rena for trening og som supplement til fotturer ogøvrige uteaktiviteter som løping, sykling og skigå-ing. Per oktober 2014 er det 984 treningssentre iNorge med nærmere 1 million medlemmer.

Treningssentrene har en kompetanse somgjør dem til en samarbeidspartner for den kom-munale helseog omsorgstjenesten om aktivitets-tilbud under kyndig veiledning, som for eksempelfunksjonell styrketrening eller gruppetreningmed kjent fallforebyggende effekt. Ved samarbeidom, og eventuelt kjøp av slike tjenester, vil regel-verket om offentlige anskaffelser komme tilanvendelse.

Private helseinstitusjoner tilbyr også gruppe-trening relatert til ulike diagnoser og behov rettetmot enkeltpersoner. Det er eksempler på atidrettslag utnytter ledig kapasitet på dagtid iinnendørs idrettsanlegg til aktivitetstilbud foreldre og godt voksne.


For øvrig er det et mangfold av tilbydere avfysisk aktivitet, blant så vel frivillige organisasjo-ner som blant ulike samarbeidskonstellasjonermellom organisasjoner og private aktører. Aktivi-tetsalliansen og NCD-alliansen er eksempler pådenne type samarbeid der formålet er å få opp-merksomhet om fysisk aktivitet og gjennom uliketiltak og kanaler påvirke myndigheter og beslut-ningstakere til et mer aktivitetsvennlig samfunn,og å gi inspirasjon til enkeltpersoner og gruppertil selv å velge en aktiv livsstil. Nevnes må ogsåTjukkasgjengen som er en landsdekkende ufor-mell organisasjon initiert og organisert gjennomsosiale medier med formål å fremme regelmessigfysisk aktivitet i et støttende miljø. Målet er å gåfra tjukkas til kjekkas..

I tillegg gir informasjonsteknologien nyemuligheter. Flere nettsteder tilbyr treningspro-grammer som kan brukes i egen stue alene ellersammen med andre mot betaling av månedligeller årlig avgift. Apper som kan administreres avden enkelte er allerede i bruk av mange og vil fornoen kunne være en motivasjon til daglig mosjonved at utført aktivitet registreres og at det i tillegggis påminnelser om å utføre fysisk aktivitet. Apperi Google Maps som Geocaching eller mobilspillbasert på GPS har til felles at de får folk ut på turuavhengig av hvor de måtte være i verden.

3.2.4 Motivere til fysisk aktivitet

Regjeringen vil videreføre og videreutvikle kam-panjen Dine30. Muligheten for en aktiv livsstilskal være tilstede for flere, og terskelen for hvasom er godt nok må senkes. Dette må også gi segutslag i måten vi kommuniserer på både i møtemed pasienter og til befolkningen generelt ellernærmere definerte målgrupper. Et budskap frahelsemyndighetene skal ikke være nok en belast-ning eller bidrag til økt stress og til unødigkroppsfokus.

Kampanjen Dine30 ble gjennomført i 2014, isosiale og digitale kanaler, i et samarbeid med fri-villige, offentlige og private medspillere. Hoved-budskapet er: «hver bevegelse teller – det er 30minutter som gjelder». Dine30 kan bestå av små,enkle grep i hverdagen som inngår i daglige ruti-ner. Bevegelsesglede og mestring, og det å væreen positiv motvekt til kroppsfokus og ekstremetreningsmetoder er sentralt. Kjernebudskapenevidereføres, men skal spisses mot klarere defi-nerte målgrupper.

3.2.5 Fysisk aktivitet i helseog omsorgstje-nestene

Det skal legges mer vekt på systematisk samar-beid om tilrettelegging for fysisk aktivitet i pri-mær- og sekundærforebygging og i behandlingog rehabilitering. Dette ivaretas i helsetjenester

Boks 3.10 Fysisk aktivitet på arbeidsplassen

Fysisk aktivitet på arbeidsplassen er viktig fortrivsel og arbeidsmiljø, men har også betyd-ning for helse og funksjonsdyktighet. Mangebedrifter legger godt til rette for fysisk aktivi-tet gjennom tilbud i arbeidstiden eller i tilknyt-ning til arbeidsplassen. Eksempler er bedrift-sidrettslag, velferdstiltak, aktivitetsdager,ulike gruppetilbud og tilbud i regi av bedrifts-helsetjenesten, ulike typer konkurranser ogtreningsfasiliteter. God og trygg sykkelparke-ring, garderobe- og dusjmuligheter er viktigfor dem som sykler til og fra jobb – og slik til-rettelegging øker andelen syklende. Mederkjennelsen av uheldige konsekvenser avlange perioder med stillesitting, vil pausegym-nastikk, variasjon i arbeidsstilling og enkleøvelser i løpet av arbeidsdagen ha stor betyd-ning.

Etter arbeidsmiljølovens § 3-4 skal arbeids-giver i tilknytning til det systematiske helse-,miljø- og sikkerhetsarbeidet vurdere tiltak forå fremme fysisk aktivitet blant de ansatte. Deter utviklet en veileder for oppfølging.

Etter dagens regler er arbeidsgivers dek-ning av privatforbruk skattepliktig. Dette gjel-der også helt eller delvis arbeidsgiverbetalttrening eller medlemskap på et treningssen-ter. Arbeidsgiver har imidlertid anledning til åbidra til fysisk aktivitet på andre måter somikke medfører fordelsbeskatning. Fellesopp-legg for arbeidstakere som arbeidsgiver beta-ler for, anses som velferdstiltak som de ansatteikke skal skattelegges for. Dersom en bedriftleier et helsestudio i bestemte tidsrom, ellerdet leies inn en instruktør som arrangerer tre-ningsopplegg i bedriftens lokaler, vil ogsådette anses som rimelig velferdstiltak. Detsamme gjelder for arbeidstakers tilbud ombruk av treningsfasiliteter. Arbeidsgiver haralminnelig fradragsrett for kostnadene forbun-det med slike velferdstiltak.


som helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjen-nom helseopplysning og samarbeid med andre tje-nester, og i behandling og rehabilitering og i opp-læring av pasienter og pårørende og undervisningi mestringstiltak, både i primærhelsetjenesten og ispesialisthelsetjenesten. Der vi har tilstrekkeligkunnskap, skal det arbeides for at fysisk aktivitetinngår i relevante faglige retningslinjer for fore-bygging, behandling og rehabilitering.

Helsepersonell er den gruppen av fagfolk sombefolkningen har størst tiltro til når det gjelderendring av levevaner. Mange har et godt og tillits-fullt forhold til sine faste behandlere. I en slik situ-asjon skapes det gylne øyeblikk der helseperso-nell kan gi råd, kunnskap og veiledning om helse-relatert atferd uten å være stigmatiserende. Enslik dialog som kan bidra til å utløse og bygge oppunder pasientens egne ressurser og muligheterfor egeninnsats, som for eksempel fysisk aktivitet,er viktig.

Aktivitetshåndboken fra 2008 er en håndbokfor helsepersonell om hvordan fysisk aktivitet kanbrukes i forebygging og behandling av en rekke

sykdommer og tilstander. Det er viktig at helse-personell har tilgang til gode verktøy for å gi kvali-fiserte råd. For å sikre systematisk implemente-ring av tiltak for fysisk aktivitet, skal det iverkset-tes et arbeid for å oppdatere håndboken medkunnskap og metoder som er kommet til siden2008.

I behandling av pasienter med diabetes type 2,høyt blodtrykk eller høyt kolesterol kan individu-elt tilpasset fysisk aktivitet brukes som alternativeller som supplement til medisiner for å reduseremedisinbruken. For personer med kroniske lidel-ser for øvrig og personer med langvarig sykdomer fysisk aktivitet et viktig bidrag til å opprettholdefysisk form, funksjonsevne, selvhjulpenhet og godpsykisk helse. Tidlig intervensjon for eldre bidrartil å vedlikeholde motoriske funksjoner og hindrefunksjonsfall. Vi er trenbare gjennom hele livet,og effekten av fysisk aktivitet er like god hos eldresom hos yngre. For godt voksne og eldre inngårstyrke- og balansetrening i de nye anbefalingeneom fysisk aktivitet. Å opprettholde muskelstyrke,god balanse og førlighet kan bidra til å redusere

Boks 3.11 Oslo Lufthavn

Oslo Lufthavn (OSL) er et selskap eid av Avinor.Over halvparten av de ansatte jobber i turnus oghver fjerde ansatt er kvinne. Bedriften har enrekke yrkesgrupper, deriblant brann- og red-ningspersonell, flygeledere, brøytemannskap,ingeniører, sikkerhetspersonell og ansatte innenIT og bagasjehåndtering.

OSL har gjennom flere år jobbet systematiskmed å legge til rette for helsefremmende aktivi-tet for de ansatte. Arbeidet ble igangsatt for åskape et godt arbeidsmiljø, forebygge helsepro-blemer og redusere sykefraværet. OSL ønsket ågjøre de ansatte i bedre stand til å mestre hver-dagen, bygge en sunn kultur i bedriften og fåflere seniorer til å stå lengst mulig i arbeid.Dette er en gevinst for den ansatte, for bedriftenog for samfunnet. Det ble igangsatt arbeid innenfysisk aktivitet, kosthold, tobakk og bevisstarbeid relatert til rus og alkohol. Arbeidet harvært tydelig forankret i ledelsen, videre har ver-neombud og tillitsvalgte vært involvert. Det harvært fokus på ledelse, kompetanse og fleksiblearbeidstidsordninger. Arbeidet kan sees som enoppfølgning av arbeidsmiljøloven der arbeidsgi-ver skal vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivi-

tet blant arbeidstakerne i tilknytning til det sys-tematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.

Når det gjelder fysisk aktivitet er det lagt tilrette for et bredt speker av aktiviteter, som foreksempel energipauser for ansatte som sittermye stille og som jobber under høyt press, tre-ningsgrupper på ulike nivåer flere ganger iuken, tilpasset trening for risikogrupper, styrke-og pilatestrening, stavgang, dame- og senior-trim, det er gjennomført fjellturer og det er lageten to kilometer løype for tur i lunsjen. Videre erdet gjennomført tester, veiledning, seminarer,små konkurranser og det er igangsatt en kolle-gastøtteordning. Når det gjelder kosthold er detetablert en grønn kantine og de ansatte harukentlig fått cirka en halv kilo frukt. Bedriftshel-setjenesten har levert tjenester, Bedriftsidrettenog Den Norske Turistforening har fulgt oppmed tiltak.

Etter flere års arbeid viser resultatene blantannet bedre samarbeid på tvers i OSL, framgangpå kondisjon blant de ansatte, lavere sykefraværs-kostnader, økt pensjonsalder, flere ansatte hargått ned i vekt og det er færre røykere. Erfarin-gene fra OSL viser at helsefremmende arbeidkan være en god og lønnsom investering.


eller utsette pleiebehov. Hoftebrudd rammermange og bidrar ofte til invaliditet og innleggelsepå sykehjem. Fallforebygging og trening for eldrebidrar til reduksjon i fall på 40 prosent.

Ulike former for fysisk aktivitet – gjerne ute ogi naturen, bidrar til forebygging og behandling avulike psykiske lidelser som depresjon og angst.Personer med psykiske lidelser får i tillegg oftekroppslige manifestasjoner i form av muskel- ogskjelettplager. Mange pasienter med psykisk syk-dom er lite aktive og kan utvikle muskel- og skje-lettlidelser og annen somatisk sykdom. Undersø-kelser viser at mennesker som er under langvarigbehandling på institusjon for psykisk sykdom, er idårligere fysisk form etter endt behandling ennved innleggelse. De danske faglige retningslin-jene for behandling av pasienter med psykiskelidelser tilrår at fysisk aktivitet skal integreressom et systematisk tilbud i behandlingen og atinnlagte pasienter skal tilbys fysisk aktivitet avmoderat intensitet minimum 30 minutter daglig.

For mennesker med sykdommer eller plager imuskel- og skjelettsystemet vil individuelt tilpas-set fysisk aktivitet være en viktig del av behandlin-gen, men også nødvendig for å opprettholdefysisk form og funksjonsevne.

Nyere forskning viser at tilpasset fysisk aktivi-tet er positivt for kreftpasienter både under ogetter behandling. Fysisk aktivitet bidrar til å redu-sere uønskede bivirkninger som kvalme, fatigue(trøtthetsfølelse) og søvnproblemer. Fysisk aktivi-tet bidrar dessuten til økt utholdenhet, muskel-styrke, vektkontroll og overskudd. Dette girbedre mestring av sykdommen og økt livskvalitet.

Boks 3.12 Treningskontaktordningen i Nord

Trøndelag

Hensikten med treningskontaktordningen erå hjelpe folk som trenger det til å komme iregelmessig fysisk aktivitet. Mennesker medpsykiske lidelser er mindre fysisk aktive og idårligere fysisk form enn resten av befolknin-gen.

En treningskontakt er en støttekontaktmed gjennomført kurs i planlegging og tilret-telegging av fysisk aktivitet for menneskermed psykiske lidelser og/eller rusmiddelpro-blemer. Treningskontakten inngår ofte i kom-munens tilbud om personlig assistanse. Reha-biliteringstanken er sentral i treningskontak-tordningen. Det skal være tidsavgrensede,planlagte prosesser med klare mål og virke-midler.

I 1995 startet et samarbeid mellom Syke-huset Levanger, Psykiatrisk klinikk og fylkes-legen om å spre kunnskap om fysisk aktivitet,friluftsliv og psykisk helse. Siden 2009 harHelse Nord Trøndelag HF Sykehuset Levan-ger, fylkesmannen, fylkeskommunen, Levan-ger, Verdal og Steinkjer kommuner samarbei-det om å skolere treningskontakter. Det er sålangt utdannet 120 treningskontakter i Nord-Trøndelag. Helseforetaket var initiativtaker ogfaglig ansvarlig for kurset. Nå ligger hoved-tyngden av oppgavene på kommunene, menhelseforetaket deltar fortsatt i samarbeidet.

Det er utarbeidet en faglig modell og gjen-nomført kurslederkurs for utdanning av tre-ningskontakter med mål å forankre trenings-kontaktordningen i flere kommuner i fylket.Det forventes at kursdeltaker vil være skikkettil å delta i arrangørapparatet ved framtidigetreningskontaktkurs, være skikket til å delta iorganiseringen av ordningen i egen kommuneog bidra som veileder i samtale mellom framti-dig treningskontakter og deltakere. Modellenkan gi grunnlag for en nasjonal veiledning forutdanning.

For mer informasjon: www.hnt.no/treningskontakt

Boks 3.13 Aktiv mot kreft

Stiftelsen Aktiv mot kreft jobber for å få fysiskaktivitet inn som en del av kreftbehandlingenved norske sykehus. Etablering av Pusteromer viktig for å nå dette målet. Et Pusterom eret lavterskel trenings- og aktivitetssenter loka-lisert på sykehuset. Her får kreftpasienter kyn-dig veiledning av fagpersoner i et sosialt og tri-velig miljø. For mennesker som er rammet avkreft er trygge rammer viktig.

Pusterommene er etablert i samarbeidmed sykehusene og skal som navnet beskri-ver være et sted der pasienten får raskere pustog høyere puls, og de skal samtidig gi et puste-rom fra sykehushverdagen. Det legges storvekt på at Pusterommene skal være utformet ifriskt og pent design, med det beste trenings-utstyret og med velkvalifiserte medarbeidere.Det er så langt etablert Pusterom ved åttesykehus i Norge.


Fysisk aktivitet er et viktig område i sykehjemog hjemmetjenester. Dette dreier seg om opptre-ning, hverdagsrehabilitering for deltakelse ogmestring av dagliglivets gjøremål.

3.3 Kosthold

Regjeringen vil stimulere til et sunnere kostholdgjennom samarbeid med matvarebransjen, kom-munikasjonsarbeid, tiltak for å styrke praktiskeferdigheter i matlaging og tilrettelegging for godemat og måltidsordninger i skole og barnehage.

Kostholdet påvirker helsen vår gjennom helelivet. Ernæring og kosthold har avgjørende betyd-ning for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsal-der og barne- og ungdomsårene. Det er særligviktig å legge til rette for at barn og ungdom kanha et variert og sunt kosthold, fordi kostvanenefra oppveksten legger grunnlaget for kostvanersenere i livet. Måltidene har også en sosial og kul-turell funksjon og er for mange et sentralt sam-lingspunkt.

Sosiale forskjeller gjenspeiler seg i kostholdet.For eksempel spiser ungdom fra hjem med lavsosioøkonomisk status sjeldnere frokost, sjeld-nere frukt og grønnsaker og drikker oftere brusenn ungdom fra hjem med høy sosioøkonomiskstatus.

Helsemyndighetene anbefaler et variert kost-hold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove korn-produkter og fisk, og begrensede mengder avbearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Detteer råd som ut fra dagens kunnskap vil redusererisikoen for hjerte- og karsykdommer, flere kreft-sykdommer, overvekt, fedme og diabetes type 2 ibefolkningen.

Regjeringen legger til grunn Verdens helseor-ganisasjons mål om å redusere inntaket av saltmed 30 prosent innen 2025. Andre globale mål forreduksjon av ikke-smittsomme sykdommer rela-tert til kosthold, er en reduksjon på 25 prosent iforekomst av høyt blodtrykk, og at økningen iantall med overvekt og diabetes har stoppet opp i2025. For å nå disse målene er det etablert flereindikatorer; inntak av salt i befolkningen, inntakav mettet fett i befolkningen og forekomst avantall personer som spiser mindre enn fem porsjo-ner frukt og grønt per dag. I tillegg er det etablertindikatorer for nasjonal politikk for å redusereinntak av mettet fett og eliminere forekomst avindustrielt herdet fett i maten. Rammeverket harogså en indikator om politikk for å reduserepåvirkning på barn av reklame for mat som inne-

holder mye mettet fett, transfettsyrer, sukker ellersalt.

Ved å redusere saltinntaket med 3 gram perperson pr dag (30 prosent reduksjon), viser et for-siktig anslag at cirka 1000 færre personer vil dø aviskemisk hjertesykdom og hjerneslag per år. I til-legg vil det redusere forekomsten av høyt blod-trykk med om lag 400 000.

3.3.1 Videreføre og styrke samarbeid med matvarebransjen

Regjeringen vil videreføre og styrke samarbeidetmed matvarebransjen for å gjøre helsevennligevalg enklere. I dagens samfunn er det lett tilgangpå til dels usunn mat og drikke med mye fett, suk-ker og salt. Kiosker og bensinstasjoner har døgn-åpent og har mange tilbud. Tilbud i kantiner påskoler og arbeidsplasser kan ha stor betydning formange som benytter dette daglig. Serveringsbran-sjen er representert i helseog omsorgsmi-nisterens næringslivsgruppe på matområdet og eren viktig bidragsyter for å fremme sunne mat- ogmåltidsløsninger og kan inspirere brukere tilgode kostholdsvaner. Store ressurser brukes tilmarkedsføring og informasjonsarbeid, der nettsi-

Boks 3.14 Internasjonalt arbeid og forpliktelser

Norge har sluttet seg til EUs Action Plan onChildhood Obesity og er med i en Joint Action(JA) Nutrition and Physical Activity underEUs tredje helseprogram med oppstart i 2015.Handlingsplanen omfatter merking og infor-masjon om matens næringsstoffinnhold påpakninger, mat og fysisk aktivitet i barnehageog skole og tidlig intervensjon i forhold til gra-vide og småbarnsforeldre. Europaregionen iVerdens helseorganisasjon vedtok i 2014 en nyhandlingsplan for mat og ernæring (2015–2020) som Norge har sluttet seg til. Norgesluttet seg også til den politiske deklarasjonenog rammeverk for tiltak som var framforhand-let av medlemslandene i WHO og FAO og somble vedtatt på International Conference onNutrition (ICN2), Roma 2014. Denne under-støtter arbeidet med å oppfylle de globaleNCD målene. Deklarasjonen og rammeverketmed 60 anbefalte tiltak skal følges opp av lan-dene ut fra nasjonale behov.


der, mobilapplikasjoner, handlelister, brosjyrerosv. er viktige elementer. Opplysningskontorene ilandbruket og Norsk sjømatråd bruker også storebeløp på sine aktiviteter, herunder undervisnings-materiell til skolene. Det er stort potensial forbedre samarbeid for å utvikle en norsk matkultur ien bærekraftig og helsevennlig retning. Småendringer i tilbudet og den enkeltes valg i hverda-gen, kan ha stor betydning for folkehelsen på sikt.

Gjennomgang av markedsordninger i jordbruket

Opplysningskontorene i landbruket jobber medgenerisk (merkenøytral) markedsføring. De for-midler kunnskap om produktene, ernæring, tilbe-redning av mat, og har kunnskap om markedet,spisevaner og forbrukerbehov. Virksomhetenfinansieres i hovedsak gjennom omsetningsavgif-

ten. I mars 2014 satte landbruks- og matmi-nisteren ned et utvalg som skal evaluere systemetfor balansering av råvaremarkedene i jordbruket.Bakgrunnen er at Regjeringen ønsker sterkerekonkurranse i næringsmiddelindustrien, og vilderfor ha en gjennomgang av markedsregu-leringsordningen. Utvalget skal vurdere behovetfor endringer i Omsetningsloven, samt evaluereog vurdere dette opp mot mål om styrket konkur-ranse i verdikjeden, en kostnadseffektiv, lønnsomog bærekraftig matproduksjon og landbruk overhele landet. Opplysningsvirksomheten er ett avelementene som utvalget er satt til å evaluere.Utvalget skal legge fram sine forslag innen 1. juni2015.

Næringslivsgruppe på matområdet

Helse- og omsorgsministeren har etablert ennæringslivsgruppe på matområdet for å bli enigeom tiltak for å gjøre det enklere for forbrukerne åvelge sunt. Gruppen besluttet i første omgang å taet felles løft for å redusere saltinnholdet i industri-bearbeidet mat. Reduksjon av sukker og mettetfett er også på agendaen, sammen med innsats forå kommunisere matglede og gode måltidsvaner.Andre temaer kan være forskning og innovasjon,tilbud i hurtigmatmarkedet og serveringsmarke-det, måltider i institusjoner, i barnehager og sko-ler.

Produktutvikling, som for eksempel saltreduk-sjon i brød- og kjøttvarer, krever innovasjon oginvesteringer. Myndighetene vil gjennom kommu-nikasjonsarbeid bidra til at sunne produkter bliretterspurt. Dette kan også gjøres gjennom å sti-mulere til at offentlige institusjoner legger vekt påernæringskvalitet ved innkjøp av varer. Kommu-ner, fylkeskommuner, statlige bedrifter og institu-sjoner som forsvaret, sykehus og sykehjem gjør tildels store innkjøp av mat, og er viktige for myn-dighetenes arbeid for å nå kostrådene. Det børvære en målsetting at offentlige innkjøp som leg-ges ut på anbud skal oppfylle nærmere definerteernæringsmessige kriterier. Helsedirektoratet harsatt i gang et arbeid for å se hvordan dette kan gjø-res.

Den fellesnordiske merkeordningen Nøkkel-hullet har en viktig posisjon blant forbrukerne og inæringen. Kriteriene for nøkkelhullsordningenble revidert og skjerpet fra 1. mars 2015. Mattilsy-net og Helsedirektoratet har ansvar for ordnin-gen. En samlet matvarebransje støtter opp ommerket og vil arbeide for at antall nøkkelhullsmer-kede matvarer skal øke. Regjeringen vil følge medpå utviklingen for nøkkelhullsordningen. Det vur-

Boks 3.15 Helsemyndighetenes kostråd

Helsedirektoratet ga i 2011 ut nye nasjonalekostråd og i 2014 reviderte anbefalinger omkosthold, ernæring og fysisk aktivitet basertpå nordiske anbefalinger.

Helsemyndighetenes råd om kosthold ogernæring skal hjelpe oss til å sette sammen etkosthold som dels kan sikre tilstrekkelig inn-tak av energi og livsnødvendige næringsstof-fer til vekst og vedlikehold av kroppen, og delsskal bidra til å fremme helsen, forebygge syk-dom og for tidlig død. Det anbefales å ikkelegge for stor vekt på enkelte matvarer ellerstoffer i maten, men heller se på helheten ikostholdet og balansen mellom energiinntakog energiforbruk.

Helsedirektoratet anbefaler et variert kost-hold med mye grønnsaker, frukt, bær, grovekornprodukter og fisk, og begrensede meng-der av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og suk-ker, og regelmessig fysisk aktivitet. Angåendefett legges størst vekt på den samlede fettsyre-kvaliteten i kostholdet. Risikoen for koronarhjertesykdom kan reduseres ved å begrenseinntaket av transfettsyrer, bytte mettede medflerumettede fettsyrer, og ved å innta lange fler-umettede omega-3 fettsyrer (EPA og DHA) frafisk og marine oljer.

Se helsedirektoratet.no for detaljerte kostråd.


deres også om ordningen i større grad kan bru-kes i kiosker, bensinstasjoner og servicenærin-gen.

Verdens helseorganisasjons anbefalinger formarkedsføring av mat og alkoholfrie drikkevarermot barn ble vedtatt på Verdens helseforsamling imai 2010. I 2014 ble et nytt selvreguleringssystemiverksatt av norsk matvarebransje. Systemet skalfølges opp og evalueres.

Det er dokumentert sammenheng mellom inn-tak av salt, blodtrykk og risiko for hjerte- og kar-sykdommer. Vi spiser i gjennomsnitt 10 gram saltdaglig, dobbelt så mye som anbefalt. Om lag trefiredeler av saltinntaket kommer fra industribear-beidet mat.

Helseministerens næringslivsgruppe på mat-området er enige om å arbeide for å redusere sal-tinntaket i befolkningen. Bransjen vil bidra til å nåmålsettingen om en reduksjon på 15 prosentinnen 2018. Arbeidet i gruppen ses i sammenhengmed Helsedirektoratets Tiltaksplan salt 2014–2018 Reduksjon av saltinntaket i befolkningen.Etablering av et forpliktende partnerskap for salt-reduksjon er en viktig del av tiltaksplanen. Detkan også bli aktuelt å etablere flere partnerskapfor samhandling mellom privat, frivillig og offent-lig sektor, eksempelvis på områder som reduksjonav mettet fett, og for sunne måltider.

3.3.2 Bedre praktiske ferdigheter og økt kunnskap

Samarbeid for bedre praktiske ferdigheter

Regjeringen vil invitere til bredt samarbeid medkommuner, frivillige og private aktører for å sti-mulere til tiltak som kan gi økt praktisk kunnskapog bedre ferdigheter om matlaging, råvarer oghygiene. Dette må komme i tillegg til skolens rollemed å fremme praktiske ferdigheter i matlaginggjennom undervisning i Mat og helse, og ses isammenheng med bærekraft og betydningen avmåltid som sosial og kulturell arena. Begrepetmatanalfabetisme er brukt av ulike aktører for åsynliggjøre mangel på kunnskap om råvarer, mat-produksjon og praktiske ferdigheter i matlaginghos nye generasjoner. Mangel på slik kunnskapgjør det vanskelig å velge i et stadig større tilbudav råvarer og spiseklare matprodukter. Blantannet er manglende kunnskap om tilberedning avfisk en barriere for å øke fiskeforbruket. Bedrekunnskap og praktiske ferdigheter på matområdetvil øke bevisstheten om kosthold, helse, forbrukog miljø. Det vil kunne bidra til mindre matsvinnog også til å forhindre matsmitte gjennom kunn-skap om hygiene. Bedre praktiske ferdigheter ogkunnskap kan bidra til økt bevissthet blant annethos ungdom i mylderet av blogger og annen infor-masjon, med stadig nye dietter og ofte uheldigkroppsfokus.

Alle generasjoner bør ha tilgang på informa-sjon om kosthold og helse, gis muligheter for å til-egne seg praktiske matlagingsferdigheter og sesammenhenger i et bærekraftperspektiv. Dettefordrer at det i planlegging av bygg og lokalersom barnehager, skoler, fritidsklubber, frivillig-sentraler, seniorsentre og andre møteplasser leg-ges vekt på mulighet for oppbevaring og tilbered-ning av mat og for felles måltider. Lokal matpro-duksjon, muligheter for skolehager og lignende erogså et element i plansammenheng.

Det skjer mye på området som det kan væreaktuelt å se på mer samlet for å nå bredt ut. Helse-direktoratets kursopplegg Bra Mat for bedrehelse, brukes mye av frisklivssentraler, men kantilpasses ulike målgrupper. HelsedirektoratetsKokebok for alle er et viktig verktøy, og tilbys tilredusert pris til kommunene og gratis til ung-domsskoleelever. Boken er populær både blantlærere og elever.

Norges Bygdekvinnelags kampanje 2014«Aksjon sunn matglede» med matlagingskurs forbarn og unge 8–14 år et eksempel på at det erbehov og interesse for å lære om praktisk matla-ging. Geitmyra, Liantunet og Klippfiskakademiet

Figur 3.2 Salt fra ulike kilder

Kilde: Helsedirektoratet

I tilberedte matvarer

75 %

Tilsatt hjemme

15 %

I råvarene 10 %


er andre eksempler. Det er behov for å skred-dersy og tilby kurs som kan styrke praktiskeferdigheter hos mange ulike målgrupper. Mat-kurs som del av introduksjonsprogrammet fornyankomne innvandrere er brukt med hell, ogkan med fordel tas mer i bruk. Ungdom som flyt-ter ut av hjemmet eller eldre som blir alene kanvære andre grupper som kan ha mye å hente påslike kurs, ikke minst sosialt. Gravide og små-barnsforeldre er en særlig motivert målgruppe.

Kommunikasjon for bedre kunnskap

Helse- og omsorgsdepartementet vil invitere tilsamarbeid med private og frivillige aktører ogspisse og tilpasse kommunikasjon og verktøy motulike målgrupper. Det skal legges vekt på bruk avsosiale medier og digitale verktøy. Det er et stortpotensial for bruk av ny kommunikasjonstekno-logi på dette feltet. Kommunikasjonsarbeidet måknyttes opp mot kostrådene, nøkkelhullsmerket,nye kriterier for ordningen og kravene til merkingav matog drikkevarer i den nye matinformasjons-forskriften. Satsingen Små grep, stor forskjell vilbli videreført.

Kommunikasjonsarbeidet har fokus på atinformasjonen er kultursensitiv og tilgjengeliguavhengig av sosial status og etnisitet. Helsedi-rektoratet har samarbeidet med Utrop om produk-sjon av TV-innslag om kostrådene. Filmene er til-gjengelig som DVD og på nett. Det er også lagetfilm om, og materiell om nøkkelhullsmerket påflere språk. Undersøkelser viser at dette har værteffektivt for å gjøre ordningen kjent blant innvan-drergrupper.

I samarbeid med Diabetesforbundet ogIslamsk Råd er det utarbeidet kostholdsråd spesi-elt rettet mot personer som faster under Rama-dan. Det er også etablert referansegrupper i kom-munikasjonsarbeidet for å ivareta innvandrerper-spektivet. Hovedmålgruppen for kampanje omNøkkelhullet i 2015 er barnefamilier. Det legges itillegg opp til målrettet og tilrettelagt kommunika-sjon om Nøkkelhullet mot utvalgte innvandrer-grupper.

Kostholdsområdet er et tema der det er kre-vende å nå fram med myndighetenes råd og anbe-falinger på grunn av de mange meningsytringene,medieoppslagene, selvoppnevnte eksperter ogkommersielle og dels useriøse aktører. Det erbehov for bedre kunnskap om sammenhengenmellom kosthold, ernæring og helse. Videre erdet behov for økt kunnskap om kosthold, ikkebare i befolkningen generelt, men hos nøkkel-grupper som lærere, barnehagelærere og andreansatte i barnehager, SFO-personell og kantinean-satte.

Enkelte forbrukere trenger særskilt informa-sjon om innholdet i matog drikkevarer, foreksempel på grunn av allergi eller intoleranse.Matinformasjonsforskriften som trådte i kraft 13.desember 2014, stiller særskilte krav til merkingav næringsmidler som innholder nærmere angitteallergener. Eventuelt innhold av allergenene skalfremheves visuelt i merkingen, slik at de fremgårtydelig i forhold til andre ingredienser, for eksem-pel ved hjelp av annen skrifttype, skriftstil ellerbakgrunnsfarge.

Frivillige organisasjoner er viktige i kostholds-arbeidet og er nødvendige samarbeidspartnerebåde sentralt og lokalt. Mat er ofte sentralt påorganisasjonenes egne arrangementer, både somsosial faktor og som inntektskilde. Idretten har desenere år blant annet gjennom samarbeid medaktører i matvarebransjen, tilbudt sunnere mat,som for eksempel frukt og grønt på arrangemen-ter. Her er det stort potensial for å kommuniseregode kostvaner, ikke minst til barn og unge.Andre organisasjoner tilbyr matdager i barnehageog skole, arrangerer matlagingkurs og temamøter

Boks 3.16 Bra mat kurs i introduksjonsprogram for

nyankomne innvandrere i Volda

Volda kommune tilbyr Helsedirektoratets Bramat kurs til flyktninger i introduksjonspro-grammet og en del asylsøkere, særlig barnefa-milier. Bra mat kurset for innvandrere gårover åtte samlinger, der annenhver samling erteori og praktisk matlaging. Helsesøstre erkursholdere i teoridelen og lærer eller pro-gramrådgiver er ansvarlig for den praktiskedelen, med opplæring ved hjelp av matog hel-selærer første kurskveld. Dette har vært etgodt tiltak for å få inn både norsk språk ogkommunikasjon om sunn mat og utveksling avmatkultur.

Volda har flere kursledere i Bra mat, og til-byr ellers Bra mat kurs til alle innbyggerne ogdeltakere i frisklivssentralen Aktiv i Volda toganger i året. De har også satt i gang tilpas-sede tiltak til familier med overvektige barn.Et tilpasset tilbud om Bra mat kurs for perso-ner med utviklingshemming som bor i institu-sjon eller egen bolig er under planlegging.


om kosthold og utvikler materiell og verktøy.Organisasjonene er i seg selv viktige kanaler forinformasjon om kosthold og helse. Pasient- ogbrukerorganisasjoner som for eksempel NCD-alliansen og Astma- og allergiforbundet bidrargjennom nettsider, telefon- og rådgivningstje-nester, kurs og materiell med informasjon, og eren viktig støttespiller for det offentlige. Frivillig-sentralene, seniorsentre og tilsvarende lokale til-bud er også sentrale gjennom å engasjere frivilligeog blant annet tilby måltidsfellesskap.

3.3.3 Barnehage og skole

Regjeringen vil støtte opp under barnehagenes ogskolenes tiltak for å tilrettelegge for gode mat- ogmåltidsvaner og for arbeidet med å bedre kompe-tansen om kosthold og helse, gjennom helsemyn-dighetenes anbefalinger for måltider i barnehageog skole, og ved å fremme god undervisning i

faget mat og helse. Nasjonalt senter for mat, helseog fysisk aktivitet skal samle og formidle kunn-skap og gode erfaringer. Foreldre, private og fri-villige aktører og helsestasjons- og skolehelsetje-nesten er viktige samarbeidspartnere for å stimu-lere til gode kostvaner i barnehage og skole.Under halvparten (46 prosent) av de som under-viser i mat og helse i skolen har fordypning i faget.Faget har få timer og krevende kompetansemålinnen hovedområdene Mat og livsstil, Mat og kul-tur og Mat og forbruk, og faget egner seg godt forintegrering med andre fag. Det skal arbeides forat skoleeiere benytter tilbudene om videre-utdanning som tilbys i faget og at de lærere somhar fordypning får undervise i faget.

Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogrammed stor oppslutning blant barnehager og skoler,og er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsde-partementet, Nærings- og fiskeridepartementetog Norges sjømatråd, som sammen med fiske-salgslagene finansierer programmet. Det erutviklet flere kursmoduler der de siste er om ute-mat og matoverfølsomhet. Programmet vil blividereført og videreutviklet, blant annet med vektpå mattilbud i kantiner. Videreutviklingen vil ogsåbli sett i sammenheng med satsingen på bedrepraktiske ferdigheter.

Boks 3.17 Fiskesprell – sjømat i utekjøkkenet

Gode vaner etableres tidlig. Kostholdspro-grammet Fiskesprell har som mål å få barn ogunge til å spise sjømat ved å tilrettelegge forgode erfaringer med å tilberede og spise sjø-mat. I tillegg har Fiskesprell et mål om åutjevne sosiale forskjeller i kosthold. Helse-myndighetene anbefaler befolkningen å spisefisk til middag to til tre ganger i uka og ogsåbruke fisk som pålegg. Særlig barn og ungebør spise fisk. Både barnehage og SFO er myepå tur. Fiskesprell har utviklet tilbudet Sjømati utekjøkkenet som skal gi inspirasjon til åfølge helsemyndighetenes råd, og bidra til åoppfylle regjeringens ønske om bedre folke-helse gjennom økt fysisk aktivitet, et styrketfriluftsliv og et sunnere kosthold. Dette er etkurstilbud med tilhørende pedagogisk materi-ale. Det skal friste mange voksne og barn utpå tur, slik at de sammen kan oppleve gledenved å tilberede og nyte god sjømat ute i friluft.På kurset tar kurslederen med sjømatråvarerog tilbehør ut, og viser hvordan de som jobberi barnehage og SFO, med god hjelp fra barna,kan tilberede sjømatlunsjen over bål eller grill.Fisken kan også fiskes selv. Oppskriftene erutviklet med tanke på at maten skal tilberedesmed enkle forberedelser og enkelt utstyr.

www.fiskesprell.no

Boks 3.18 Kostholdsplanleggeren

Kostholdsplanleggeren er et gratis kostbereg-ningsprogram der en kan beregne summen avnæringsinnhold i registrerte matvarer og sam-menlikne med norske anbefalinger for inntakav energi og næringsstoffer. Kostholdsplan-leggeren er beregnet til bruk i Mat og helse-faget i grunnskolen, i undervisning for helse-fag på videregående skole, ernærings- og hel-sefag i høyere utdanning, kostholdsopplæring,ernæringsveiledning og for folk flest somønsker å vurdere og planlegge eget kosthold.Verktøyet er utviklet og finansieres av Mattil-synet og Helsedirektoratet. Programmeterstatter det gamle Mat på Data. Databasen iKostholdsplanleggeren er basert på Matvare-tabellen, offentlige anbefalinger for kostholdog fysisk aktivitet og mål og vekt for matvarer.Kostholdsplanleggeren er tilgjengelig formobile enheter som nettbrett og smarttelefon.

www.kostholdsplanleggeren.no


Mat og måltider i barnehagen

Mat og drikke som inntas i barnehagen, utgjør envesentlig del av barnas kosthold. Enkelte spiser såmange som tre av dagens måltider i barnehagen.Måltidene har en helhetlig funksjon med tanke påå utvikle barnas sosiale kompetanse, kulturforstå-else og kunnskaper og holdninger til mat ogdrikke. Matlaging ute og inne utgjør en unikmulighet til kreativitet og utforsking og kunnskapom natur, samfunn og kultur i tillegg til å væreegnet som tilnærming til for eksempel språk ogmatematikk. Barn som er i barnehager der de fårdelta i matlaging, og der mat og måltid ses som en

integrert del av dagen, tar med seg de gode erfa-ringene hjem.

Det er viktig at kommunene i planarbeid tarhensyn til barnehagenes behov for lokaler til å til-berede og oppbevare mat og innta felles måltider.

En kartlegging av mat og måltid i barnehagenutført i 2011 for Helsedirektoratet indikerer at bar-nehager som oftere bruker mat og måltid i peda-gogisk sammenheng og forankrer arbeid medrammer rundt måltider i barnehagenes årsplan,har et sunnere mattilbud enn de som ikke har sliktilnærming til mat – og måltidstilbudet. Ramme-planen for barnehagens innhold og oppgaver girstyrer, pedagogiske ledere og det øvrige persona-let en forpliktende ramme for planlegging, gjen-nomføring og vurdering av barnehagens virksom-het. Rammeplanen gir også informasjon til for-eldre, eier og tilsynsmyndighet. Omtale av kost-hold og måltider vil bli vurdert i revideringen avrammeplanen.

Mat og måltider i skolen

Regjeringen understreker betydningen av at hel-semyndighetenes anbefalinger om 20 minuttersspisetid følges opp i skolen. Skolemåltidet har enviktig sosial funksjon og er av betydning for bådehelse, trivsel og læring. Helsedirektoratet giranbefalinger for skolemåltidet som bygger på atelevene har med matpakke og at det tilbys melkog frukt eller grønt og minst 20 minutters spise-tid. Anbefalingene er forankret i Forskrift for mil-jørettet helsevern i barnehager og skoler. Anbefa-lingene er under revisjon og vil bli mer omfat-tende og tilpasset bedre både for SFO og de ulikeskoleslag. Mange elever får kortere spisetid enn

Boks 3.19 Falkåsen barnehage

Det er mange eksempler på at enkeltbarneha-ger og kommuner jobber strategisk med matog måltider. Et eksempel er Bamble kommunesom har en strategi for skole og barnehageder fysisk aktivitet og kosthold er ett av femsatsingsområder.

I Falkåsen kunst- og kulturbarnehage ertemaet kosthold og mat forankret i årsplanen,og mat og måltider brukes som pedagogiskvirkemiddel. Barna får mat to ganger i løpet avdagen, og de som kommer før kl. 08.30 fårfrokost i tillegg. Hver fredag serveres varm-mat. Mattilbudet er i tråd med helsemyndighe-tenes anbefalinger for mat i barnehage. Barne-hagen deltar i Fiskesprell og er også en femom dagen-barnehage, som er et konsept i regiav Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Barna deltar i tilberedning av måltidene ogdekker bord. Bursdagsbarn får velge én avflere fruktmenyer som de får tilpasse etteregen smak, er med på å handle inn og deltar itilberedningen av frukten. En ressursgruppeblant de ansatte har hovedansvar for kosthold,mat og måltider. Det innebærer å sette opphalvårsmenyer og gjøre innkjøp, og passe påat retningslinjene for mat i barnehager blirfulgt. Menyen i barnehagen gjenspeiler detkulturelle mangfoldet i barnehagen. Dagensmeny med bilde henges opp i garderoben, ogoppskriftene er også tilgjengelig for forel-drene. Dette inspirerer mange foreldre. Kost-hold er ofte på dagsordenen både på perso-nalmøter og på foreldremøter.

Kilde: Helsedirektoratet: Mat og måltider i grunnskolen 2013IS -2135

Tabell 3.1 Oversikt over skolenes tilbud om tid satt av til skolemåltidet (matpause), andel i %, fordelt på årstrinn

1.–4.trinn

n=755

5.–7.trinn

n=730

8.–10.trinn

n=413

Mindre enn 10 minutter 0,1 0,3 0,7

10–14 minutter 7,5 16,6 12,8

15–19 minutter 36,6 43,0 23,0

20 minutter eller mer 55,2 39,7 62,5

Varierer 0,5 0,4 1,0


anbefalt. Tilstrekkelig tid til å spise er viktig for attrivsel oppnås under måltidet.

Mat og måltider i norske skoler er blitt kart-lagt i regi av Helsedirektoratet siden 1991. Kart-leggingen i 2013 er den mest omfattende, sidenbåde grunnskole, videregående skole og skolefri-tidsordning er med. Resultatene fra undersøkel-sene er oppsummert i fem rapporter som kan las-tes ned fra Helsedirektoratets nettsider. Helsedi-rektoratets kartlegging viser at fra 1991 til 2006var det en økning i tiden satt av til skolemåltidet,men denne positive trenden har ikke vist seg ikartleggingen i 2013. I stedet har det vært en svaknedgang. Det er en særlig utfordring at så mangesom 60 prosent av elever på 5.-7. trinn tilbys min-dre enn 20 minutters spisetid. Helsedirektoratetskal vurdere tiltak for bedre etterlevelse av anbe-falingene.

Regjeringen ønsker å støtte opp under skoleei-ers innsats for et godt skolemåltid, og nye anbefa-linger for skolemåltidet vil danne et viktig grunn-lag for dette. Flere skoler og kommuner har satt igang ulike måltidsordninger med ulike former forfinansiering, da de ser betydningen av at elevenefår i seg mat, og at tiltakene har en sosial dimen-sjon som kan bidra positivt til miljøet på skolen.Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitetskal samle og formidle gode eksempler.

Helse- og omsorgsdepartementet vil revitali-sere arbeidet med skolemåltidet gjennom å utredemuligheter for samarbeid mellom det offentlige,frivillige og næringsliv i ulike former for måltids-partnerskap. Utredningen vil inkludere oversiktover eksisterende ordninger og ressurser sombrukes inn mot skolene fra ulike sektorer. Disseordningene bør ses i sammenheng med nyemuligheter for å finne gode og varige løsninger.

På nasjonalt nivå er det i dag separate abonne-mentsordninger for melk og frukt og grønnsaker.Abonnementsordningen Skolefrukt ble fra høs-ten 2014 utvidet til å omfatte skoler med ungdom-strinn. Det er arbeidet systematisk for å få flereabonnenter. Likevel var det høsten 2014 svært lavoppslutning om abonnementsordningen med isnitt 11 prosent av alle elever, og bare om lag4 prosent på åttende til tiende trinn. Det skal sespå muligheter for alternativ bruk av midlene sombevilges til skolefruktordningen, samtidig somdisse midlene skal ses i sammenheng med andreressurser på matområdet som kan brukes inn motskolen, for å få best mulig effekt av midler og til-tak. Skolemelk har en oppslutning på om lag 50prosent av elevene, men med fallende deltakelsefra barnetrinnet til ungdomstrinnet. På skoler som

kun har ungdomstrinn er deltakelsen nede på omlag 10 prosent og det er store regionale forskjeller.

3.3.4 Ernæring i helseog omsorgstjenesten

Ernæringskompetanse

Helse- og omsorgspersonell har en viktig rolle iernæringsarbeidet da ernæring er viktig i fore-bygging, behandling, habilitering og rehabilite-ring. Det er nødvendig med tilpasset ernærings-veiledning til personer med livsstilssykdommereller som har økt risiko for å utvikle dette, perso-ner med overvekt eller fedme, personer medmatallergi eller intoleranser, fordøyelsessykdom-mer og underernæring. Kosthåndboken er et hjel-pemiddel for å sikre god kvalitet i ernæringsarbei-det i hele helseog omsorgstjenesten. Helse- ogomsorgstjenesten må også ha oppmerksomhet på,og kunnskap om betydningen av mat og måltid

Boks 3.20 Skolemåltid på Apeltun skole

På Apeltun skole i Bergen kan de 385 elevenefra første til sjuende trinn dele et felles måltidfire dager i uken. Den femte dagen har de ute-skole, så da er det matpakke som gjelder.

Måltidet består av brødmat med variertpålegg, melk eller vann, frukt og grønt. Fordette betaler foreldrene en egenandel på 15kroner pr. dag. Foreldrene abonnerer på ord-ningen og får regning fire ganger i året. Hele95 prosent av elevene deltar i ordningen.Maten settes fram på buffeer og elevene forsy-ner seg selv. Å være kjøkkenhjelper går pårundgang, dette innebærer å klargjøre for mål-tider, dele ut oppskåret frukt og rydde etterpå.

Elevene har 25 minutter til måltidet, oglærerne spiser sammen med elevene. Forlærerne regnes 15 minutter som undervis-ningstid og 10 minutter er tilsyn. Skolenbenytter skolemåltidet systematisk somlæringsarena og har planlagte temaer som tasopp rundt bordet. Elevene lærer å pratesammen ved runde bord, skolens ledelse del-tar også i måltidet. Bedre læringsmiljø er bareén av fordelene med skolemåltidet. Lærerneer også klare på at de praktiske ferdighetenesom barna lærer av måltidet er viktige, menlike viktig er det sosiale fellesskapet.


som sosiale og kulturelle arenaer i lokalsamfunnog i institusjoner.

Spisskompetanse på ernæring er viktig. Det erom lag 390 autoriserte kliniske ernæringsfysiolo-ger i Norge. Om lag 60 prosent er sysselsatt i spe-sialisthelsetjenesten og kun om lag 5 prosent ikommune og fylkeskommune. Spesialisthelsetje-nesten har liten kapasitet til å ta imot henvisningerfra fastlegene, og det er en utfordring med oppføl-ging av pasienter med særlige ernæringsbehovetter utskrivning på grunn av manglende kompe-tanse i kommunene. Kliniske ernæringsfysiologerkan både veilede pasienter og brukere og være enstøtte for annet helseog omsorgspersonell. Profe-sjonsgruppen kan også bidra med kompetanse itverrfaglig organisering av tjenestene. I tillegg vilde kunne bidra inn i kommunenes folkehelsear-beid og samfunnsplanlegging. Prosjektet Kliniskeernæringsfysiologer som ressurs for helsesta-sjons- og skolehelsetjenesten 2008–2010 i Oslo ereksempel på et vellykket tiltak for å styrke ernæ-ringsarbeidet rettet mot barn og unge. Evaluerin-gene viser at helsesøstre ønsket tilbudene fra kli-nisk ernæringsfysiolog som en fast ordning.Modellen som ble utprøvd kan ha overførings-verdi til andre kommuner og interkommunale

ordninger. Sluttrapporten med beskrivelse avmodellen er lagt ut på nettsidene til Helseetaten iOslo.

Unicefs Mor-barn-vennlig initiativ har vist segvelegnet til å beskytte, fremme og støtte amming.I 2012 ble mer enn 90 prosent av barn i Norge fødtved sertifiserte Mor-barn-vennlige sykehus. Mor-barn-vennlig initiativ er utvidet til også å omfattehelsestasjoner gjennom konseptet Ammekyndighelsestasjon. Høsten 2014 var over 150 helsesta-sjoner/kommuner godkjent som, eller i prosessfor å bli godkjent som Ammekyndig helsestasjon.Barn som er tilknyttet disse helsestasjonene til-svarer over 60 prosent av et årskull. Nasjonal kom-petansetjeneste for amming har godkjennings- ogoppfølgingsansvar.

Helseforetakene er de senere år gitt i oppdragå sikre at dokumentasjon på ernæringsstatus ogoppfølgingsbehov følger pasienter som flytter tilet annet tjenestenivå eller mellom behandlings-enheter. De er også gitt i oppdrag å etablere enoverordnet ernæringsstrategi.

Som del av kompetanseløftet 2015 har kommu-nene kunnet søke midler til kompetanseheving påernæring i omsorgstjenesten. Det er utvikletmange gode modeller som egner seg for spred-ning til andre kommuner. Helsedirektoratet harpresentert disse prosjektene på egne nettsidersom en idébank. Nettsidene skal videreutvikles påtema som ernæringskompetanse, kosthåndbokenog klinisk ernæring.

Frisklivssentralene er viktige arenaer for å nåut med kostholdsinformasjon til blant annet perso-ner med diabetes og andre livsstilssykdommer.Helsedirektoratets Bra Mat kurs er et nyttig verk-tøy til å formidle generelle kostholdsråd til bru-kere, men svært få frisklivssentraler har knyttet tilseg spesialkompetanse i ernæring som kan tilbymer diagnosespesifikk grupperettet eller individu-ell ernæringsveiledning. Økt vektlegging av ernæ-ringskompetanse i helseog omsorgstjenesten vilkunne bidra til bedre praksis og bedre tilbud tilpasienter og brukere. Beregninger fra blant annetNederland viser at dette er kostnadseffektivt.1

Økt flerfaglig samarbeid i kommunale helse- ogomsorgstjenester kan bidra til at kompetanse omernæring blir bedre utnyttet. Regjeringen følgeropp Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for vel-ferd, der betydningen av ernæringskompetansehos alt helseog omsorgspersonell er vektlagt.

Boks 3.21 Kostholdsprosjekt i Rissa kommune

Rissa kommune i Sør-Trøndelag har søkt ogfått bevilget forskningsmidler og vil væremodellkommune gjennom det 3-årige prosjek-tet RissaMat. Prosjektet skal se på hvordankommunen kan arbeide på tvers av sektorenemed kosthold som fellesnevner. Hovedfokuseter barn og unge fra barnehagen til og medvideregående skole. Barna skal smake og til-berede mat. De skal komponere skolelun-sjmåltider og foreldre skal smøre matpakkerpå foreldremøter. Dette er bare noen av dekonkrete aktivitetene som skal skje når for-skere fra Nofima, Sintef, NTNU og Rissa kom-mune setter seg som mål å bedre kostholdetfor barn og unge. Rissa kommune er rik pålokalprodusert mat og råvarer som blåskjell,vilt, korn og mel, bær, epler, svin, storfe, sau,poteter og grønnsaker. Foruten egeninnsatsfra kommunen og KS, har det RegionaleForskningsfondet i Midt-Norge bevilget mid-ler til prosjektet.

1 SEO Economic Research. Cost benefit analysis of dietarytretaments. 2012.


Måltidet som sentral sosial aktivitet

Regjeringen legger vekt på kultur, aktivitet og triv-sel som sentrale elementer i et helhetlig omsorgs-tilbud. Mat og måltider er en viktig del avomsorgstjenestenes virksomhet, både i omsorgs-boliger og i hjemmetjenesten.

Et godt kosthold er sentralt for fysisk og psy-kisk helse og trivsel. Sykdom og ensomhet kan ginedsatt matlyst, og tygge- og svelgeproblemerkan gjøre det vanskelig å få i seg mat med normalkonsistens. Dårlig ernæringsstatus hos eldre kanføre til slapphet, tiltaksløshet og fallulykker. Tje-nestene må legge til rette for god ernæring og forat måltidet blir en god opplevelse, et fellesskap ogen tradisjon.

Mat har stor betydning for opplevelsen av livs-kvalitet, god helse og evnen til å utføre daglig-dagse aktiviteter. Erfaringer viser at spisevennereller spisefellesskap kan ha god effekt på funk-sjonsevne og livskvalitet.2

Rett mat til rett tid krever kompetanse og sam-arbeid på flere nivåer og mellom flere sektorer.Godt tverrfaglig samarbeid og tydelig ansvarsfor-

deling er avgjørende for å lykkes med å fånæringsrik mat og positive opplevelser omkringmåltidet.

3.3.5 Prisvirkemidler på matvarer

Verdens helseorganisasjons strategi for å fore-bygge ikke-smittsomme sykdommer 2013–2020anbefaler blant annet å ta i bruk prisvirkemidlerfor å fremme et sunt kosthold.

Forbrukerundersøkelser viser at pris, tilgjen-gelighet og utvalg er de viktigste faktorer sompåvirker valg av matvarer og dermed sammenset-ning av kostholdet i befolkningen. Flere studierdokumenterer positiv effekt av prisvirkemidler forå forebygge overvekt og kostholdsrelaterte syk-dommer. En systematisk kunnskapsoppsumme-ring konkluderer med at avgifter på energirikematvarer kan ha effekt på både overvekt og risikofor kroniske sykdommer.3 Forskning viser4 ogsåat avgifter synes å være mer effektive enn pris-reduksjon, siden de fører til at storforbrukere avusunne matvarer reduserer forbruket av disse.Prisreduksjon på sunne matvarer fører derimot tilat storforbrukere av disse er de som øker forbru-ket mest. Erfaringer med prisvirkemidler for åbegrense bruk av tobakk og alkohol viser at ung-dom er særlig sensitive for pris som virkemiddel.

Det er tre forskjellige særavgifter på sukker-holdige varer i Norge: Avgift på alkoholfrie drik-kevarer, avgift på sjokolade- og sukkervarer ogavgift på sukker. Avgiftene er først og fremstfiskale, men de har også en helsemessig begrun-nelse. Særavgiftsutvalget (NOU 2007:8 En vurde-ring av særavgiftene) anbefalte at disse avgifteneskulle erstattes av en generell avgift på sukker imat- og drikkevarer. Det mest optimale haddevært å avgiftslegge etter innhold av tilsatt sukker ivaren. Dette er imidlertid vanskelig å få til i prak-sis da norsk regelverk er underlagt EU-regelver-ket på matområdet som følge av EØS-avtalen.Dette innebærer at Norge må følge EUs matinfor-masjonsforordning (forordning (EU) nr. 1169/2011) som ikke skiller mellom naturlig forekom-mende sukker og tilsatt sukker. Forordningenkrever heller ikke næringsdeklarasjon for produk-

Boks 3.22 Nygård bo- og behandlingssenter er årets

matgledebedrift i 2014

Nygård bo- og behandlingssenter i Sandefjordble kåret til årets matgledebedrift i 2014. I århar søkelyset vært spesielt rettet mot bedrifte-nes evne til å skape matglede i det daglige.Juryen pekte på at maten ble presentert fris-tende og i passe store porsjoner, og at Nygårdbo- og behandlingssenter legger stor vekt påat maten skal lukte og smake godt. Juryen ladessuten vekt på at Nygård er flinke til å sam-arbeide med industrien i utvikling av nye pro-dukter og at arbeidsplassen er inkluderende.«Mat som medisin er en stor del av pleien, noede har lykkes svært godt med» het det ibegrunnelsen.

«Prisen betyr enormt mye for oss. Spesieltfordi vi er representanter for dem som trengergod mat mest, og fordi vi trolig har minst pen-ger til å lage maten og finne på nye ting. At vier den første institusjonen som vinner denneprisen, er ekstra stas, sier avdelingsleder vedNygård, Erlend Eliassen».

Kilde: Sandefjords blad, 24. oktober 2014

2 Cost-effectiveness studie af tværfaglig ernærings-interven-tion blant skrøbelige underernærede ældre, Socialstyrel-sen. 2014.

3 Thow, AM. Jan, S. Leeder, S, Swinburn, B. The effect of fis-cal policy on diet, obesity and chronic disease: a systematicreview. Bulletin WHO 2010; 88: 609–614

4 Gustavsen, G.W. og Rickertsen, K.(2013). «Adjusting VATrates to promote healthier diets in Norway: A Quantileregression approach.» Food policy 43:88–95.


ter i små innpakninger. Forordningen er derforlite egnet som grunnlag for å avgiftslegge tilsattsukker i matvarer. Finansdepartementet vurderergjeldende regelverk løpende, og de helsemessigeaspektene ved avgiftene er en del av vurderingen.

3.4 En ny tobakksstrategi

Regjeringen vil legge mer vekt på tiltak for å gjøretobakk mindre attraktivt for barn og unge ogstyrke arbeidet med hjelp til røykeslutt. I tilleggskal det kontinuerlige arbeidet med å utvikle lov-verket, høye tobakksavgifter og videre satsing påmassemediakampanjer videreføres.

Norge har lenge vært et foregangsland itobakksforebygging. Men dersom vi skal nå Ver-dens helseorganisasjon mål om å redusere for tid-lig død med 25 prosent innen år 2025 og oppnåden langsiktige målsettingen om et tobakksfrittsamfunn, må innsatsen på tobakksområdet for-sterkes ytterligere. Tobakk er den risikofaktorensom lettest kan påvirkes av politiske beslutninger.Det er også på tobakksområdet vi har de bestdokumenterte virkemidlene. Tobakksområdetskiller seg imidlertid fra de øvrige levevaneområ-dene på flere måter:

For det første er tobakksvarer i seg selv helse-skadelige produkter. Røyketobakk tar livet avhalvparten av dem som bruker det som forutsatt.

Det finnes ingen trygg måte å bruke tobakksvarerpå eller anbefalinger om moderat forbruk – deteneste trygge er totalavhold og målsettingen erklar; samfunnet skal på sikt bli tobakksfritt.

For det andre er tobakk sterkt avhengighets-skapende. De fleste som bruker tobakk er godtkjent med at dette kan medføre alvorlige helseska-der. Likevel bruker hver tredje nordmann tobakk.Det er viktig å huske på at en stor andel av dissehar blitt avhengige og at bruken ikke lengerrepresenterer et fritt valg for den enkelte. Nikotiner mer avhengighetsskapende enn heroin ogkokain. I tillegg begynner de aller fleste medtobakk som mindreårige og mange undervurde-rer da risikoen for at de selv kan bli avhengige.

For det tredje har Norge på tobakksområdeten juridisk forpliktelse til å oppfylle WHOsTobakkskonvensjon. Konvensjonen bygger påkunnskapsbaserte tiltak for å redusere etterspør-selen og tilgjengeligheten til tobakk. En av degrunnleggende bestemmelsene i konvensjonenomhandler forholdet til tobakksindustrien, artik-kel 5.3. Den fastsetter at tobakkspolitikken skalutformes uten innblanding eller påvirkning fratobakksindustrien og tilknyttede næringsinteres-ser. I lys av den iboende konflikten mellom hensy-net til helse og tobakksindustriens interesser, erdet vedtatt retningslinjer til bestemmelsen somsetter grenser for myndighetenes kontakt medslike næringsinteresser.

Figur 3.3 Mineralvannomsetningen i Norge, liter per person per år

Helsedirektoratet: Rapport IS-2255 Utvikling i norsk kosthold 2014 basert på data fra Bryggeri- og drikkevannforeningen

0

20

40

60

80

100

120

140

1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020

Lite

r/p/å

r Totalt Sukret Søtet Vann


3.4.1 Mer effektive lovreguleringer

Regjeringen har besluttet at de vil erstatte denvedtatte bevillingsordningen for tobakksalg meden enklere og mindre byråkratisk tilsynsordning.

EU vedtok våren 2014 et nytt tobakksdirektiv,som nå er under implementering i Norge. Direkti-vets hovedinnhold er større helseadvarsler pårøyketobakkspakker, forbud mot smakstilsetnin-ger i røyketobakk, et merkings- og sporingssys-tem for å hindre ulovlig salg av tobakksvarer, utvi-dede meldeplikter for industrien og kvalitets- ogsikkerhetskrav for elektroniske sigaretter (e-siga-retter). Landene står imidlertid fritt til å velge ome-sigaretter skal reguleres som legemidler ellerom de skal følge tobakksdirektivets bestemmel-ser. Det finnes også en unntaksbestemmelse sompå visse vilkår kan hjemle et fortsatt omsetnings-forbud.

I Norge har vi siden 1989 hatt et forbud motimport og salg av nye tobakks- og nikotinproduk-ter. E-sigaretter med nikotin har derfor ikke værttillatt å selge i Norge. På bakgrunn av det nye EU-direktivet og problemer med håndhevingen avdagens forbud, besluttet departementet å starteen utredning av hvordan disse produktene børreguleres i framtiden. Departementet bestilte i2014 tre underlagsrapporter fra Folkehelseinsti-

tuttet, Helsedirektoratet (i samarbeid med Statensinstitutt for rusmiddelforskning) og Statens lege-middelverk. Forslag til endringer i regelverket vilsendes på høring i løpet av 2015.

Skadereduksjon på tobakksområdet

Framveksten av elektroniske sigaretter har inten-sivert debatten om skadereduksjon bør være etsupplement til den tradisjonelle tobakkspolitik-ken. Røykere som ikke har klart å slutte vil kunneredusere sin egen helserisiko ved overgang til e-sigaretter, selv om disse i seg selv ikke nødvendig-vis er helt ufarlige.

Skadereduksjon som politisk strategi har til nåikke hatt noen plass i norsk tobakkspolitikk.Regjeringen er åpen for en nytenkning på detteområdet når det gjelder e-sigaretter, uten at dedermed har konkludert på hvordan produktenebør reguleres. Tradisjonelt har myndighetenesvirkemiddelbruk for å redusere tobakksbruk hattsin forankring i tre prinsipper innen medisinsketikk: Ikke skade-prinsippet fraråder bruk av pro-dukter som vil ha åpenbare følgeskader på grunnav giftinnholdet. Føre var-prinsippet advarer motbruk av produkter der det ikke kan utelukkes atuoppdagede følgeskader kan oppstå i framtiden,og at disse kan være irreversible. Tap av auto-nomi-prinsippet advarer mot bruk av produktersom kan være avhengighetsskapende.

Et komparativt perspektiv innbærer at skade-virkninger fra sigarettrøyking brukes som sam-menlikningsgrunnlag for skadevirkninger vedbruk av e-sigaretter. Konvensjonelle sigaretter oge-sigaretter er nikotinprodukter i et såkalt substi-tusjonsforhold, det vil si at bruksfunksjoner ogbrukergrupper er sterkt overlappende. Det fore-ligger ennå ikke epidemiologiske undersøkelserav eventuelle følgeskader ved lang tids bruk av e-sigaretter. En rekke undersøkelser tilsier imidler-tid at overgang fra tobakkssigaretter til e-sigaret-ter vil medføre en betydelig risikoreduksjon forden enkelte røyker. Ekspertgrupper har anslått atden samlede helserisikoen ved bruk av e-sigaret-ter sannsynligvis utgjør mindre enn 10 prosent avden samlede risikoen ved sigarettrøyking.

Selv om overgang fra tobakkssigaretter til e-sigaretter vil være skadereduserende for denenkelte røyker, vil den skadereduserende effek-ten på samfunnsnivå være avhengig av i hvilkengrad e-sigarettene kan komme til å rekruttereikke-røykere, utsette røykeslutt, føre til dobbelt-bruk og rekruttere ungdom til røyking.

Med utgangspunkt i dagens kunnskap er detikke grunnlag for å anta at e-sigaretter skal gi ska-

Boks 3.23 Tobakksforebygging – bidrag til å nå Verdens

helseorganisasjons mål

I en artikkel fra tidsskriftet Lancet i mai 2014diskuteres mulighetene for å oppnå Verdenshelseorganisasjons mål om 25 prosent reduk-sjon i for tidlig død innen 2025 basert på enmodelleringsstudie. Dersom seks risikofakto-rer (tobakk, alkohol, salt, overvekt, økt blod-trykk og blodsukker) reduseres som forut-satt, vil dødeligheten i aldersgruppen 30 og 70år kunne reduseres med 22 prosent for mennog 19 prosent for kvinner.

Dersom ambisjonsnivået for tobakk økesfra 30 prosent reduksjon til 50 prosent reduk-sjon (og de andre variablene holdes konstant),viser modelleringsstudien at dette alene er til-strekkelig for å nå Verdens helseorganisasjonsmål om 25 prosent reduksjon i for tidlig dødblant menn. For kvinner er reduksjonen i fortidlig død anslått til 20 prosent.


devirkninger av et stort omfang i befolkningen.Brukerne av e-sigaretter er per i dag nesten ute-lukkende røykere eller forhenværende røykere,og e-sigarettene brukes for å redusere tobakksfor-bruket, slutte å røyke eller hindre tilbakefall tilrøyking. Ifølge Folkehelseinstituttet er røykingden viktigste enkeltårsaken til forskjeller i leveal-der mellom personer med høy og lav sosioøkono-misk status. Statens institutt for rusmiddelfors-kning har beregnet at om lag 200 000 av de700 000 dagligrøykerne her i landet har karakte-ristika som er assosiert med lav sannsynlighet forrøykeslutt. Den store risikoforskjellen mellomtobakk og e-sigaretter tilsier at tilgjengelighet til e-sigaretter vil bedre helsen for den store majoritetav brukerne – som altså er røykere.

Det finnes i dag mange useriøse produsenterav e-sigaretter og undersøkelser har vist at innhol-det i produktene ofte ikke samsvarer med inn-holdsdeklarasjonen. Det er derfor en forutsetningfor en eventuell oppheving av dagens forbud at detstilles kvalitetskrav til produktene, at omsetnin-gen blir regulert og at e-sigaretter på ingen måtemarkedsføres til unge.

Ulovlig handel med tobakksvarer

Regjeringen vil vurdere tiltak for å hindre ulovlighandel med tobakksvarer. Regulering av tobakks-produkter må sees i sammenheng med reguleringav tobakksindustrien. Protokoll mot ulovlig han-del med tobakksvarer ble vedtatt i 2012 på detfemte partsmøtet til WHOs Tobakkskonvensjon,og er den første protokollen som er framforhand-let under konvensjonen. Norge undertegnet pro-tokollen i 2013, men har ennå ikke ratifisert den.

Formålet med protokollen er å hindre ulovlighandel med tobakksvarer fordi slik handel bidrartil å øke tilgjengeligheten til tobakksvarer og åmotvirke forebyggende tiltak. Ulovlig handel medtobakk bidrar også til tapte skatte- og avgiftsinn-tekter og økte helseutgifter for staten. Hovedtilta-kene i protokollen er at partslandene skal styrkekontrollen med forsyningskjeden for tobakksva-rer gjennom å etablere et globalt sporingssystemfor tobakksvarer, for å gjøre det mulig å sporebåde produsent av varen og hvilke salgsledd i for-syningskjeden den har vært innom. Det skal eta-bleres en lisensordning for aktører involvert itobakksproduksjon og -handel. I EUs nyetobakksdirektiv er det inntatt bestemmelser om etfelles europeisk sporingssystem som ledd i oppfyl-lelsen av protokollen.

Fra 2015 vil Statens institutt for rusmiddel-forskning styrke overvåkningen av ulovlig handel

med tobakksvarer, blant annet ved å etablere etwebpanel for å få bedre oversikt over ulike forsy-ningskilder for tobakksvarer.

3.4.2 Massemediakampanjer

Helsedirektoratet har gjennomført to årligetobakkskampanjer siden 2012. Kampanjer medsterke budskap som vekker følelsesmessige reak-sjoner har best dokumentert effekt. Fra 2013 hardirektoratet valgt å vri fokus fra budskapet hvor-for røykere bør slutte, til i større grad å involvereog hjelpe røykere med budskap om hvordan dekan slutte. Departementet inviterte høsten 2014en internasjonal ekspert på tobakkskampanjer tilå evaluere direktoratets strategi. I evalueringsrap-porten framkommer tre hovedanbefalinger:– Det bør i større grad kjøres hardtslående

tobakkskampanjer som fokuserer på helseri-siko, i tillegg til kampanjer som oppmuntrer tilog støtter røyke- og snusslutt

– Kampanjene bør kjøres ofte på tv, minst treganger per år. TV er fortsatt det viktigste medi-umet, sosiale medier bør komme i tillegg

– Det er rom for metodologiske forbedringer nårdet gjelder planlegging og forhåndstesting avkampanjer.

Departementet vil i samarbeid med Helsedirekto-ratet følge opp anbefalingene og massemediakam-panjer vil fortsatt være en viktig del av tobakks-strategien, både når det gjelder å forebyggetobakksbruk blant unge og å motivere til tobakks-slutt.

3.4.3 Hjelp til å slutte

Det er stort potensial i å legge mer til rette for røy-keslutt. Dersom vi skal nå NCD-målene innen2025 er dette også helt nødvendig, da effektene avat færre unge begynner å bruke tobakk først vil giutslag på sykelighets- og dødelighetstallene omflere tiår. Helsedirektoratet har utarbeidet ennasjonal plan for tobakksavvenning, som de nå er iferd med å implementere. Hovedfokus i planen erå gjøre tobakksavvenning til en systematisk del avhelsetilbudet og lett tilgjengelig for alle. De kom-munale frisklivssentralene er en viktig aktør iarbeidet. Helsedirektoratet har de siste to åreneholdt kurs i tobakksavvenning for kommunaltansatte slik at det kan etableres tilbud om slutte-veiledning ved alle frisklivssentraler. Det er denforskningsbaserte samtalemetoden motiverendeintervju (MI) som benyttes som samtalemetodeved snus- og røykesluttveiledning på frisklivssen-


tralen. Det er så langt utdannet over 100 sluttevei-ledere.

Helsedirektoratet arbeider med å ferdigstilleen ny oppdatert veileder for tobakksavvenninghos fastlegen. De har videre etablert et samarbeidmed Norsk elektronisk legehåndbok, som er enhovedinformasjonskanal for norske fastleger, medinformasjon om tobakksavvenning.

Helsedirektoratet har også utviklet mobilappli-kasjonen Slutta, som i løpet av ett år ble lastet nedover 180 000 ganger. Omtrent 60 prosent brukerappen for å slutte med snus. Målet er at brukerneskal stimuleres til umiddelbare slutteforsøk.

Legemiddelassistert røykeslutt brukes i litengrad i Norge, til tross for at det er dokumentert åha god effekt og er kostnadseffektivt. Helsedirek-toratet vil øke kunnskapen om slike legemidler ogoppfordre fastleger og røykesluttveiledere til åinformere bedre om legemidler til røykeslutt tildem som kan ha nytte av dette.

Helsedirektoratet kjører et pilotprosjekt fortidlig samtale om levevaner i svangerskapet i tikommuner i Rogaland. Tobakk er en del av dette itillegg til alkohol, kosthold, fysisk aktivitet ogmedikamenter. Det er utviklet nytt materiell ogjordmødre kurses før oppstart. Om lag 400 gra-vide har fått tilbud om tidlig samtale i svangerska-pet så langt. En foreløpig evaluering av prosjektetviser at tilbakemeldingene fra de gravide er sværtpositive.

Planlagte operasjoner gir en unik mulighet til åmotivere pasienten for røykeslutt med både kort-siktige og langsikte positive helsekonsekvenser.Det er dokumentert at røykeavvenning før opera-sjoner er effektivt. Pasienter som slutter å røykefør operasjoner, har færre postoperative komplika-

sjoner enn de som fortsetter å røyke. Målet er atalle helseforetak skal få på plass rutiner for å tilbyalle pasienter røykeavvenning i forbindelse medelektive operasjoner. Erfaringer fra Sverige ogDanmark viser at tiltaket har hatt svært godeffekt.

3.4.4 Gjøre tobakk mindre tiltrekkende på barn og unge

Regjeringen vil redusere tobakkens tiltreknings-kraft på barn og unge gjennom å stille krav tilstandardisering av tobakkspakninger og å innføreforbud mot smakstilsetning for røyketobakk. Til-takene er målrettet mot barn og unge og berørerikke voksnes mulighet til å kjøpe og bruketobakksvarer. De aller fleste som begynner medtobakk er mindreårige og forskning viser at deundervurderer risikoen for å bli avhengige avtobakken. Begge tiltakene er forankret i Tobakks-konvensjonen og dens retningslinjer.

Forbud mot smakstilsetninger

Flere land har innført forbud mot smakstilsetnin-ger som sjokolade, tuttifrutti mv. i tobakk. Smaks-tilsetninger gjør det lettere å begynne med tobakkog reduserer unges inntrykk av helserisikoen vedå bruke tobakk. I EUs nye tobakksdirektiv er detinntatt forbud mot slike smakstilsetninger for røy-ketobakk fra 2016, med en fire års overgangsperi-ode for visse produkter. Siden snus er forbudt iEU, er ev. regulering av smakstilsetninger i disseproduktene overlatt til Sverige og Norge selv. Enkartlegging foretatt av Helsedirektoratet i 2014viser at det primært er snus som er tilsatt utradi-sjonelle smakstilsetninger i Norge, men at detogså har kommet noen nye designelementer isigaretter som for eksempel innebygde smaksam-puller. Regjeringen har ikke tatt stilling til om for-budet mot smakstilsetninger også bør gjelde forsnus. Spørsmålet utredes for tiden også i Sverige,hvor den svenske regjeringen har bedt et utvalgom å vurdere om forbudet mot smakstilsetningerogså skal omfatte snus.

Standardiserte tobakkspakker

I tillegg til smak er tobakkspakkenes utseende enviktig faktor for å tiltrekke seg unge brukere. Enrekke tobakksprodukter med utradisjonell designhar kommet på markedet de siste årene. I Norgehar vi spesielt sett dette når det gjelder snusbok-ser. Tobakkspakkenes utforming fungerer somreklame og har størst effekt på unge – etablerte

Boks 3.24 Hjelp til røykeslutt ved operasjon

Sykehuset Levanger HF har med støtte fraHelsedirektoratet igangsatt et prøveprosjektfor pasienter til hofte- og kneproteseoperasjo-ner.

Alle fastleger i fylket oppfordres til å harøykfrihet som tema når de søker pasienten tilkirurgi, og alle leger ved ortopedisk avdelinghar røykfrihet som tema ved første polikli-niske konsultasjon. Sykepleier har også fokuspå røykfrihet når pasienten innkalles til preo-perativ poliklinikk to uker før operasjonen. Sålangt har 145 pasienter deltatt i prosjektet.


tobakksbrukere skifter i svært liten grad merke.Standardiserte tobakkspakninger, uten produsen-tens farger, logo og varemerke, er innført i Austra-lia og under innføring i flere andre land. Erfarin-ger fra Australia viser at tiltaket har god effekt ogpå sikt vil kunne bidra til at tobakksbruk fases ut iungdomsgenerasjonen. Statens institutt for rus-middelforskning har foretatt en kunnskapsopp-summering om standardiserte tobakkspakningerog gjennomført fokusgrupper om pakningsde-sign. Hovedkonklusjonene var at standardisertetobakkspakker virket mindre attraktive, spesieltpå ungdom. Videre fikk helseadvarslene størreeffekt og oppmerksomhet. Et forslag om standar-diserte tobakkspakninger er sendt på høring.

Forholdet til tobakksindustrien

Regjeringen anser det som særlig viktig med øktbevissthet rundt forholdet til tobakksindustrienog vil vurdere ulike tiltak for å sikre at norsktobakkspolitikk, i tråd med retningslinjene tilTobakkskonvensjonen artikkel 5.3, beskyttes frapåvirkning fra tobakksindustrien.

Tiltakene for å gjøre tobakk mindre tiltrek-kende på barn og unge vil i sterk grad berøretobakksprodusentene ved at de vil bli underlagtstrenge restriksjoner for hvordan deres produkterskal se ut og smake. Tobakksindustrien harkjempet imot tiltaket om standardiserte tobakks-pakninger i Australia på flere ulike måter. I tilleggtil regelrette motkampanjer i media for å under-grave helsemyndighetenes støtte i befolkningenog feilinformasjon om effektene av tiltaket, harindustrien gått til søksmål mot myndighetenebåde nasjonalt og internasjonalt med påstand omat tiltaket er i strid med nasjonal rett og internasjo-nale handels- og investeringsavtaler. Tobakksin-dustriens aggressive framfred synliggjør behovetfor økt bevissthet rundt Tobakkskonvensjonensartikkel 5.3, som blant annet omhandler myndig-hetenes forhold til industrien.

3.4.5 Redusere passiv røyking

Beskyttelsesnivået mot ufrivillig passiv røyking eri dag høyt i Norge. Det kan likevel være enkeltesituasjoner hvor befolkningen ikke er fullt utbeskyttet mot ufrivillig passiv røyking. Det å bli

Figur 3.4 Røyk og snus blant unge 16–24 år

Kilde: Helsedirektoratet

0

10

20

30

40

50

1972 1982 1992 2002 2012

%

Menn, røyker daglig Menn, bruker snus daglig

Kvinner, røyker daglig Kvinner, bruker snus daglig


utsatt for andres tobakksrøyk kan i tillegg til økthelserisiko også oppleves som ubehagelig og sje-nerende. I de årlige tobakksvaneundersøkelsenefra Statistisk sentralbyrå går det fram at andelensom føler seg plaget av passiv røyking har økt iløpet av de siste 30 årene. I denne perioden harimidlertid beskyttelsen mot passiv røyking blittbedre, så økningen gir mest sannsynlig uttrykkfor en holdningsendring og ikke en reell forver-ring i eksponering. De samme undersøkelseneviser også en økning i andelen som ikke aksepte-rer røyking i eget hjem eller situasjoner hvor barner til stede.

Den svenske Folkhälsomyndigheten har høs-ten 2014 på oppdrag fra Reinfeldt-regjeringen,utredet og analysert forekomsten av passiv røy-king på offentlige steder, spesielt der barn opphol-der seg, og kommet med forslag til tiltak for åredusere slik eksponering. Begrunnelsen er atflere røykfrie miljøer bidrar til at færre barn ogunge begynner å røyke. Helse- og omsorgsdepar-tementet støtter en utvikling der stadig flere are-naer blir røykfrie, spesielt steder som lekeplasser,fornøyelsesparker og idrettsanlegg. Heldigvis tarmange virksomheter selv initiativ til å reguleredette, for eksempel Tusenfryd, Dyreparken i Kris-tiansand og Norway Cup. Departementet menervidere at lovreguleringer ikke alltid er nødvendigeller ønskelig. Flere land har god erfaring med attiltak som skilting med henstilling til ikke å røykei nærheten av lekeplasser har god effekt.

Barn er spesielt utsatt for helseskader somfølge av passiv røyking og har et særskilt krav påbeskyttelse. Tobakksskadeloven inneholder i dagen bestemmelse som sier at barn ikke skal utset-tes for passiv røyking. Bestemmelsen er ikkestraffesanksjonert og er først og fremst ment åvirke holdningsskapende.

Departementet mottar stadig klager fra perso-ner som blir plaget av røyking fra naboen. Det kanvære snakk om røyk som siver inn gjennom sove-romsvindu, inn i ventilasjonssystemet eller fra bal-kongen under. Mange føler seg hjelpeløse når depå denne måten ufrivillig blir utsatt for passiv røy-king i sitt eget hjem. Slike tilfeller skaper vanske-lige situasjoner der verdier som privatlivets fredog den enkeltes krav på beskyttelse mot passivrøyking, er uforenlige.

3.5 Alkohol, andre rusmidler og avhengighet

Det overordnede målet med rusmiddelpolitikkener å redusere de negative konsekvensene rusmid-

delbruk har for enkeltpersoner og for tredjeperso-ner og samfunn.

Samarbeidsavtalen slår fast at hovedlinjene ialkoholpolitikken skal ligge fast. Regjeringen vilvidereføre narkotikapolitikken med et overordnetmål å fremme helse og velferd og vektlegge tiltakfor både å redusere tilgjengelighet og etterspør-sel. Kunnskapen om doping som samfunnspro-blem skal styrkes. Kunnskapen om spill og spill-problemer skal økes, formidles og deles, og fore-bygging og behandling av spillproblemer skal sesi sammenheng med rusmiddelpolitikken.

Gjennom den bredere folkehelsepolitikkensom presenteres i denne meldingen og en opp-trappingsplan for rusfeltet som regjeringen villegge fram i 2015, er målet å oppnå bedre folke-helse, komme tidligere inn, korte ned ventetidenog gi bedre behandling. Opptrappingsplanen skalspisses mot personer som er i ferd med å utvikleeller allerede har etablert et rusmiddelproblem.Hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren.

3.5.1 Bidra til en ansvarlig alkoholpolitikk

Regjeringen slutter opp om Verdens helseorgani-sasjons globale mål om 10 prosent reduksjon avskadelig bruk av alkohol innen 2025, jf. omtaleunder kapittel 1.2 Nasjonale mål. Regjeringen vilvidereføre den etablere alkoholpolitikken og for-sterke innsatsen, ikke minst mot tredjepartsska-der.

For å nå målet om 10 prosent reduksjon avskadelig bruk av alkohol har Verdens helseorgani-sasjon etablert tre indikatorer: alkoholkonsumper innbygger, forekomst av store enkeltinntak avalkohol og alkoholrelatert sykelighet og dødelig-het. Indikatoren alkoholkonsum per innbygger(gjennomsnittsforbruket) henger sammen medde to andre indikatorene. Empiriske data har visten samvariasjon mellom alkoholkonsum per inn-bygger og antall personer som har et skadelighøyt forbruk. Hos storforbrukere er risikoen høy,men fordi risikoen for kroniske sykdommer knyt-tet til alkoholforbruk øker gradvis vil skade- ogsykdomsomfanget være størst i den store grup-pen som har et relativt moderat alkoholforbruk.Det er derfor nødvendig å holde fast ved målet omet lavt gjennomsnittsforbruk av alkohol og samti-dig sette søkelys på drikkemønster og tredjeparts-skader.

Alkohol og andre rusmidler fører til store kost-nader for den som bruker rusmidler, for tredjepar-ter og for samfunnet. Omsorgssvikt, frykt, ulyk-ker, vold, fosterskader og andre tredjepartsskaderhar uvurderlige kostnader. Helsetjenestene påfø-


res store kostnader knyttet til akutte skader (tra-fikkulykker, andre ulykker, vold), somatiske lidel-ser der alkohol er en medvirkende faktor, psy-kiske lidelser og behandling og omsorg knyttet tilalkoholavhengighet. Regjeringen vil styrke infor-masjonstiltak og kampanjer innenfor en samletkommunikasjonsstrategi der også helserisiko ogtredjepartsskader knyttet til rusmidler vektleg-ges.

Ansvarlig alkoholhåndtering

Regjeringen vil støtte kommunenes arbeid meden ansvarlig alkoholhåndtering. Ansvarlig alkohol-håndtering er en satsing i regi av Helsedirektora-tet for å styrke kommunenes forvaltning av alko-holloven. Målet er at kommunene i større gradskal ta ut potensialet i alkohollovgivningen som endel av arbeidet med å fremme folkehelsen ogbegrense rusmiddelrelaterte skader. Det er nød-

vendig at kommunene møter utfordringene knyt-tet til alkoholbruk på en helhetlig måte, fra utfor-ming av planverk til innvilgelsespolitikk og kon-troll. Servering og salg av alkohol kan gi viktigeinntekter og arbeidsplasser i kommunen, og envelfungerende restaurant- og serveringsnæring eren viktig del av bymiljøet. Samtidig kan et høytalkoholforbruk medføre store kostnader ogmenneskelige lidelser. Av den grunn skal kommu-nen ha folkehelseperspektivet med i sin alkohol-politikk. Arbeidet med ansvarlig alkoholhåndte-ring understøtter kommunens arbeid og bidrar tilen god balanse mellom næringsmessige og nytel-sesmessige hensyn på den ene siden og nødven-dige begrensninger for å hindre skadelig bruk ogskade på andre. Satsingen har som mål å utvikleet best mulig samarbeid mellom kommune, politiog bransje, heve kompetansen om alkoholhåndte-ring i salgs- og skjenkebransjene og øke kvalitetenpå salgs- og skjenkekontrollene. Satsingen bidrartil å legge grunnlaget for en ansvarlig og forutsig-bar alkoholhåndtering i kommunene.

For å styrke kommunenes kontroll med salgs-og skjenkebevillinger har det blitt gjennomførtendringer i forskrift om omsetning av alkoholhol-dig drikk mv. som trer i kraft 1. januar 2016. Etterdette er kommunen ansvarlig for at kontrolløreneav salgs- og skjenkesteder har fått nødvendig opp-læring i alkohollovgivning, kontrollmetoder ograpportskriving. Kontrollørene skal ha beståttkunnskapsprøve. Videre skal kontroll av skjenke-steder gjennomføres med minst to kontrollører.

For å tydeliggjøre kommunens ansvar for åreagere ved brudd på bevillingsvilkårene etteralkoholloven og sikre likebehandling av bevil-lingshavere ble det i Prop. 58 L (2014–2015) fore-slått nye forskriftsbestemmelser om normerteregler for inndragning av bevillinger etter alkohol-loven § 1-8. Forslaget innebærer justeringer ibevillingsordningen slik at den i større grad enn idag vil bidra til å redusere problemer knyttet tilalkoholbruk.

Videreutvikling av alkoholregelverket

Monopolordningen, aldersgrensene, bevillings-systemet, reklameforbud og avgifter skal opprett-holdes, men virkemidlene må tilpasses dagensutfordringer og behov. For å sikre oppslutning omreguleringsordningene er det viktig at de er rele-vante og fungerer etter hensikten. Gjennomgan-gen av reklamelovgivningen, lovvedtaket om å til-late alkoholsalg på valgdager og på påske-, pinse-og nyttårsaften og forslag om endring av fireårsre-

Boks 3.25 Alkohol og helserisiko

Alkohol er en vesentlig risikofaktor for enrekke sykdommer og lidelser både i Norge ogglobalt. Imidlertid er de alkoholspesifikke risi-kofaktorene forskjellige. De største globaleproblemene er knyttet til mindreåriges alko-holbruk, skadelig bruk av alkohol blant kvin-ner i reproduktiv alder, alkoholbruk i trafikkog i forbindelse med føring av arbeidsmaski-ner, alkoholforgiftning, alkoholavhengighet,helseskader ved inntak av illegalt produsertalkohol og direkte skadevirkninger av av høytalkoholinntak. Dette er risikofaktorer somogså er relevante i i Norge, men i varierendegrad.

Et moderat alkoholforbruk øker risikoenfor kreft i fordøyelsesorganene, lever og bryst.

Et langvarig og høyt alkoholforbruk økerrisikoen for hjerte- og karsykdommer, i tilleggtil andre sykdommer som leversvikt, beten-nelse i bukspyttkjertelen og lungesykdommer.Et langvarig og høyt alkoholforbruk øker ogsårisikoen for avhengighet og andre psykiskelidelser.

Store enkeltinntak av alkohol gir økt risikofor hjerneslag og hjerteinfarkt, og risikoenøker med frekvensen av slike episoder. Det erogså holdepunkter for at alkoholbruk – alle-rede ved moderat forbruk – øker risikoen foratrieflimmer.


gelen for kommunale salgs- og skjenkebevillinger,er eksempler på nødvendige justeringer.

Regjeringen vil arbeide for felles krav i EU omingrediensmerking av alkoholholdig drikk. Der-som det tar tid å få dette på plass i EU, må det vur-deres om det er mulig og hensiktsmessig medsærnorske regler. Det er ingen gode grunner forat forbrukerne ikke skal ha samme informasjonom innholdet i alkoholholdige drikkevarer som defår om innholdet i andre drikker og matvarer. Nårdet gjelder informasjon om skadevirkninger avalkoholbruk på de alkoholholdige produktene(advarselsmerking), vil regjeringen følge med påutviklingen i EU og andre land.

Kontroll med salg av alkoholholdig drikk iNorge, herunder vinmonopolordningen, er et vik-tig alkoholpolitisk virkemiddel. For å hindre atdet, under dekke av å være privatimport, oppret-tes nye, parallelle salgskanaler i Norge i strid medmonopolets enerett, vil Regjeringen arbeide for åopprettholde det såkalte separasjonskravet vedprivatimport. Dette kravet innebærer at selger avalkoholholdig drikk i utlandet ikke selv kan levere

varen ut til kjøper i Norge, men må bruke en uav-hengig transportør. ESA mener separasjonskravetstrider mot EØS-avtalen og har åpnet sak motNorge.

Videreutvikling av alkoholstatistikken

God oversikt over det totale alkoholkonsumet iNorge er nødvendig for å se konsekvensene avendringer i alkoholpolitikken (for eksempel øktgrensehandel), effekten av forebyggende virke-midler og totalkonsumets betydning for folkehel-sen.

Den registrerte omsetningen var i 2013 om lag6,2 liter per innbygger over 15 år. I tillegg til denregistrerte omsetningen kommer den uregis-trerte omsetningen fra taxfree, grensehandel,smugling og hjemmeproduksjon. Statens instituttfor rusmiddelforskning fører statistikk overomsetning av alkohol i tollfritt utsalg ved ankomsttil norske flyplasser (taxfree-salg). Dette utgjørsammen med grensehandel størstedelen av denuregistrerte omsetningen.

Instituttet skal videreutvikle alkoholstatistik-ken. Målet er en bedre og mer enhetlig alkohol-statistikk på nasjonalt og kommunalt nivå. Ikkeminst er det nødvendig å sikre god statistikk frataxfree-salg mv.

I 2013 bidro taxfree-salget ved norske flyplas-ser med rundt 0,6 liter ren alkohol per innbygger(15 år og eldre). Anslag fra Sirus for grensehande-len med Sverige fra 2011 viser at denne bidrarmed rundt 0,4 liter ren alkohol per innbygger.

Boks 3.26 Ansvarlig alkoholhåndtering i kommune,

politi og utelivsbransjen

Satsingen Ansvarlig alkoholhåndtering byggervidere på erfaringene fra norske prosjektersom Ansvarlig vertskap, som igjen bygger påAnsvarsfull alkoholservering som er et pro-sjekt og en metode som er utviklet og anvendti regi av Stad (Stockholm förebygger alkoholoch drogproblem) og som nå brukes somsamarbeidsmodell for kommune, politi ognæring i mange kommuner i Sverige. Det leg-ges vekt på samarbeid, opplæring, kunnskaps-heving og kontroll i alle ledd. Flere kommuneri Norge har satt i gang slike prosjekter, foreksempel Salutt-prosjektet i Oslo kommuneog Maks-prosjektet i noen kommuner i Øst-fold. Helsedirektoratet bidrar med faglig vei-ledningsmateriell for kommunene. Alle kom-muner skal få tilbud om kurs og bistand for åsikre ansvarlig alkoholhåndtering. I tillegg fårpoliti og næringsliv tilbud om kurs. Det erikke foreslått å pålegge kommunene å innføreprogrammer i ansvarlig alkoholhåndtering.Ulike kommuner kan ha ulike utfordringer ogmå derfor ha mulighet til å tilpasse tiltaklokalt.

Boks 3.27 Frivillige organisasjoners

rusmiddelforebyggende arbeid

Frivillige organisasjoner er en viktig støttespil-ler i det rusmiddelforebyggende arbeidet.Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordnin-ger som går til rusmiddelpolitiske organisasjo-ner og rusforebyggende prosjekter og aktivi-teter. Tilskuddene skal blant annet bidra til åstyrke frivillige organisasjoners informasjons-og rådgivningsarbeid og aktivitetstilbud.

Blant en lang rekke tiltak som fikk støtte i2014, var Blå kors-prosjektet «Jeg ser». Allebarn har et grunnleggende behov for å bli sett.Dette er spesielt viktig for sårbare barn. Måletmed prosjektet er å mobilisere voksne i vårenærmiljø til å se de sårbare barna rundt segog til å handle ved bekymring.


Ettersom det ikke innhentes salgsstatistikk overalkoholomsetning fra fergetrafikken mellomNorge og utlandet, foreligger det ikke nøyaktigstatistikk for den samlede taxfree-omsetningen,men på bakgrunn av passasjertall er det mulig åutarbeide anslag. Regjeringen vil etter Stortingetsanmodning, jf. Dokument 8:83 S (2013–2014),Innst. 63 S (2014–2015), «legge fram en helhetligutredning om taxfree-ordningen i inneværendestortingsperiode, inkludert en gjennomgang av desosialpolitiske perspektivene».

Folkehelseloven gir kommunene ansvar for åføre en folkehelsepolitikk som møter de utfordrin-gene kommunene har. Gjennom folkehelseprofi-lene gis kommunene mulighet til å følge opp detteansvaret. For å ta beslutninger om forebyggendevirkemidler er det nødvendig med gode data, ogsåom rusmiddelbruk. Det er et mål at data om alko-holbruk skal legges inn i folkehelseprofilene.

3.5.2 Styrke arbeidslivet som arena for rusmiddelforebygging

Arbeidslivet er en god arena for å forebygge nega-tive følger av rusmiddelbruk – både fordi arbeids-plassen sosialiserer og påvirker medarbeiderneog fordi arbeidsgiver har et ansvar for helse-, miljøog sikkerhet. Informasjon til ledere og tillitsvalgteer nødvendig for å skape bevissthet om betydnin-gen av en inkluderende og forebyggende rusmid-delkultur på arbeidsplassen.

Arbeidslivet bærer store deler av kostnadeneknyttet til tredjepersonsskader i form av sykefra-vær, ikke minst endagsfravær og nedsatt arbeids-kapasitet, og sikkerhet, produktivitet og kreativi-tet utfordres.

Akan, Arbeidslivets kompetansesenter for rus-og avhengighetsproblematikk, har siden 1963vært drevet gjennom et trepartssamarbeid mel-lom LO, NHO og staten. Akan hjelper ledere ogmedarbeidere med å forebygge og håndtere rusog avhengighet. For norsk arbeidsliv, og særligfor små og mellomstore bedrifter uten stor kapasi-tet og kompetanse på HMS, er Akan et viktig hjel-pemiddel. Regjeringen vil styrke engasjementetfor Akan-samarbeidet gjennom en tydeligere poli-tisk forankring av statens interesser.

Regjeringen slutter opp om målet i Meld. St.30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddel-politikk, at flest mulig ansatte i privat sektor ogalle ansatte i offentlig sektor og alle studenter ogelever skal være omfattet av en generell ogbevisstgjørende rusmiddelpolitikk som er tydeligforankret i virksomhetens ledelse.

Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver,arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneom-bud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.Når risikoforholdene i virksomheten tilsier det,plikter arbeidsgiver å knytte til seg bedriftshelse-tjeneste som skal bistå med forebyggendearbeidsmiljøarbeid. I tillegg er det virksomhetersom velger å benytte bistand fra bedriftshelsetje-nesten i generelt rusog avhengighetsforebyg-gende arbeid.

Boks 3.28 Internasjonalt samarbeid på alkoholområdet

Både i EU og i Verdens helseorganisasjonpågår prosesser som bidrar til økt bevissthetrundt alkoholpolitikk og til å utvikle bedrekunnskap om alkoholskadenes omfang, årsakog om tiltak. Norge deltar aktivt i arbeidet.

WHO har et bredt organisert samarbeidom implementeringen av den globale alkohol-strategien som helseforsamlingen vedtok i2010. Norge deltar i den globale koordine-ringsgruppen for denne strategien.

På EU nivå foregår det et alkoholpolitisksamarbeid med grunnlag i en alkoholstrategiEU vedtok i 2006. Det er opprettet en egenkomité med deltakelse fra medlemslandene,Komiteen for alkoholpolitikk og tiltak(Cnapa), der Norge deltar som observatør.

Cnapa vedtok i 2014 en treårig tiltaksplanom ungdom og alkohol og sterk beruselse.

Blant de frivillige ordninger som drøftes erreduksjon av alkoholinnholdet på noen pro-dukter der alkoholinnholdet er økt betydelig iløpet av de seneste tiårene. Andre bidrag vilvære å støtte uavhengig overvåking og styrkeungdoms beskyttelse mot alkoholreklame,særlig fra de nye elektroniske mediene.

Norge deltar i EUs Joint Action-prosjektom alkohol. Her arbeides det med å samlekunnskap om tre områder som grunnlag forutvikling av både nasjonal politikk og EU-poli-tikk på feltet:– monitorering av drikkemønster og alkohol-

skader i Europa og utvikle felles metodikkfor å sikre gode og sammenliknbare tall

– sammenstille kunnskap og legge framanbefalinger om bruk av retningslinjer forlavrisiko-drikking av alkohol

– utvikle en verktøykasse med beste praksis-tilnærminger for informasjonsarbeid


Informasjon og kunnskap om rus blant ledereog ansatte vil bidra til at arbeidslivet ser mulighe-tene i et godt rusog avhengighetsforebyggendearbeid. Det er viktig å nå hele arbeidslivet, bådeprivat og offentlig sektor, store virksomheter ogsmå og mellomstore virksomheter. Regjeringenvil stimulere og motivere stat og kommune somarbeidsgivere til å gå foran med et godt eksempelgjennom en ledelsesforankret rusmiddelpolicy.

Helse- og omsorgsdepartementet vil leggevekt på å samordne kunnskapsmiljøer og styrkekunnskapsgrunnlaget, spesielt med tanke på fåfram gode data om sammenhengen mellom rus-midler, sykefravær og nedsatt produktivitet ogkost-nytteanalyse av rusmiddelbruk og rusmid-delforebyggende tiltak i arbeidslivet.

3.5.3 Tidlig innsats – mulighetens øyeblikk?

Regjeringen vil legge til rette for systematiskutprøving og evaluering av tidlige intervensjonstil-tak på utvalgte arenaer eller situasjoner der detaktuelle helseproblem vurderes å kunne værerelatert til pasientens rusmiddelvaner.

På alkoholområdet er det flere sentrale are-naer for tidlig identifisering og tidlig intervensjonsom har potensial for å utnyttes bedre, blant annetsvangerskapsomsorgen, fastlege, legevakt, syke-husavdelinger og akuttmottak.

Å screene pasienter for alkohol og å forsøke ågjennomføre intervensjoner gir ikke nødvendigvisgod effekt, men det kan oppnås gode resultaterved å avgrense screening og tidlig intervensjon tilsituasjoner hvor det oppleves relevant å snakkeom rusmiddelvaner. Det gjelder for eksempel:– når det aktuelle helseproblem vurderes å

kunne være relatert til pasientens rusmiddel-vaner

– graviditetskontroll, helseerklæringer, generellhelsekontroll bestilt av pasienten

– når legen får en ny pasient, der faste spørsmålom rusmiddelvaner vurderes som relevante forhelsevurderingen

– i forbindelse med operasjoner– etter ulykker og vold

Senter for rusog avhengighetsforskning (Seraf)forsker på digitale intervensjoner som kan gi økteeffekter for spesifikke målgrupper. Til nå hardenne forskningen i stor grad dreid seg om brukav digitale intervensjoner som eneste interven-sjon. Det ligger et potensial i å utvikle digitaleintervensjoner som kombineres med andre inter-vensjoner i relevante kommunale tjenester.

Helsedirektoratet har utarbeidet en veiviserfor helsepersonell i svangerskapsomsorgen. Jord-mødre og leger som følger opp gravide og derespartnere, har en unik mulighet til å nå hele fami-lien. For at barnet skal få den beste starten i livet,er det viktig at alle har kunnskap om hva somfremmer, hemmer og forstyrrer fosterets utvik-ling. En samtale om levevaner gir den gravide

Boks 3.29 ABC-bakken barnehage i Kristiansund

ABC-bakken barnehage i Kristiansund vant i2014 Akan-prisen. Akan-prisen deles ut for å gien oppmuntring til virksomheter som utmer-ker seg med godt rusog avhengighetsfore-byggende arbeid, og som dermed kan bidrasom inspirasjonskilde for andre.

Barnehagen er et eksempel på beste prak-sis blant private småbedrifter i en bransje somsysselsetter mange både i offentlig og privatsektor. En bransje med mange unge arbeidsta-kere, høyt sykefravær og ofte tette kollegialerelasjoner som kan gjøre lederrollen uklar.

Forutsetningene for å jobbe forebyggendeer forskjellige i små og store bedrifter. Det kanvære vanskelig å bygge felles holdninger oggjøre en policy kjent i en stor bedrift. Samtidigkan lederens utfordringer være vel så store ien liten bedrift som i en stor. Mens ledere istore virksomheter har stabs- og støtteressur-ser, står småbedriftslederen som regel alene.Felles for både store og små virksomheter ersamarbeidet mellom ledelse og medarbeider-nes representanter.

ABC-bakken barnehage har:– en partsforankret policy som er kjent for

alle ansatte, og som systematisk gjennom-gås med nyansatte

– et gjennomdiskutert syn på hva som gjel-der i virksomhetens gråsoner

– fokus på forebygging og tidlig innsats, tiltross for at de aldri har hatt noen alkoholre-laterte personalsaker

– integrert det rusforebyggende arbeidet isitt øvrige systematiske arbeid med helse,miljø og sikkerhet

– en plan for jevnlig oppfølging av arbeidet– deltatt i rusmiddelforebyggende opplæring

i regi av Private Barnehagers Landsfor-bund

– en daglig leder som er meget bevisst sinlederrolle


mulighet til å treffe informerte valg fra begynnel-sen av. For å minske risikoen for skader på foste-ret trenger gravide informasjon tidlig, aller helstså fort graviditeten er bekreftet.

Tidlig oppdagelse og oppfølging må ikkeavgrenses til helsetjenesten eller til problematiskrusmiddelbruk i en tidlig fase. Vellykkede tiltak ibarnehage eller tidlig skolealder overfor et barn

med atferdsavvik vil kunne bidra til at hun fullfø-rer videregående utdanning. De samme tiltakenekan på lang sikt ha betydning for hennes bruk avrusmidler. Det innebærer at flere samfunnssekto-rer har felles interesser av tidlig innsats. Helsedi-rektoratet vil i løpet av 2015 revidere veilederenFra bekymring til handling.

Satsingen på tidlig intervensjon vil bli nær-mere omtalt i den kommende opptrappingsplanenfor rusfeltet.

Boks 3.30 Internasjonalt samarbeid på narkotikaområdet

Det internasjonale narkotikasamarbeidet erbasert på FNs tre narkotikakonvensjoner. Detoverordnede målet er å fremme helse og vel-ferd for menneskeheten, blant annet ved å lov-regulere internasjonalt egnede kontrollmeka-nismer for å sikre tilgjengelighet av narkotiskeog psykotrope stoffer til medisinsk og viten-skaplig formål og for å forhindre lekkasje tildet illegale markedet.

Narkotikadebatten er polarisert. Der enfløy vektlegger kontrollaspektet, vil en annenetterlyse større vektlegging av helse og til-gjengelighet av nødvendige medisiner.Enkelte vil hevde at konvensjonene står iveien for reformer og fornying, mens andre vilhevde at det er rom for dette innenfor gjel-dende ordlyd.

Stilt overfor de alvorlige utfordringenesom narkotikaproblemene forårsaker forenkeltmenneske, samfunn og sikkerhet, erdenne polariseringen svært uheldig. Det gjel-der særlig der forhandlinger er basert på kon-sensus og hvor fastlåste posisjoner kan blok-kere nødvendige løsninger. I dette bildet erdet norsk politikk å vektlegge en mellomposi-sjon basert på dialog, realisme og balanse.Dette er også posisjoner Norge vil ta med inn iarbeidet med FNs spesialsesjon om narkotikai 2016 (Ungass).

Norge deltar aktivt i de fleste internasjo-nale narkotikapolitiske fora, og samarbeidermed ulike land og sammenslutninger fra saktil sak. Dette gjelder både i FNs narkotika-kommisjon (CND), Europarådets narkotika-gruppe – Pompidou-gruppen, hvor Norge fortiden har formannskapet – og i det uformellenordiske narkotikasamarbeidet. I tilleggbidrar Norge til økt oppmerksomhet om nar-kotika i Verdens helseorganisasjon og i FNsmenneskerettighetsråd.

Boks 3.31 Antidoping Norge

Trening skal være sunt og helsefremmende,men for noen fører jakten på drømmekroppentil usunne treningsregimer, matvaner og inn-tak av store mengder kosttilskudd, mensandre benytter ulovlige og helseskadelige stof-fer som anabole steroider og andre dopingmi-dler – med potensielt store konsekvenser forden enkelte, familie og omgangskrets.

Antidoping Norge har en pådriverrolle iutviklingen av nye verktøy og virkemidler iarbeidet mot doping som samfunnsproblem.Antidoping Norge tilrettelegger for lokalt anti-dopingarbeid i samarbeid med kommuner ogfylkeskommuner. Hensikten er at yrkesgrup-per som møter unge mennesker i sitt virkeøker sin kunnskap om konsekvenser ved brukav doping, tegn og symptomer, brukermotiva-sjon og om hvor brukere og pårørende kanhenvende seg for å få hjelp. Det pågår prosjek-ter i Vestfold, Telemark, Hordaland, Opplandog Sør-Trøndelag.

Det er positivt at unge etablerer gode tre-ningsvaner. Antidoping Norge arbeider der-for for å gi unge grunnlag for å ta informertevalg om egen trening og helse. I samarbeidmed Norges Idrettshøgskole, Universitetet iBergen, Norges Styrkeløfterforbund og Vest-fold fylkeskommune driver Antidoping Norgeet prosjekt der elever på videregående skolegis opplæring i treningslære, biomekanikk,ernæring og antidoping samtidig som de blirfulgt opp i forbindelse med praktisk trening.Opplegget er et eksempel på hvordan praktisktrening og kunnskapshevende foredrag ombruk av doping, sosiale medier og kropps-press kan integreres for å skape sunne hold-ninger til kropp og trening.


3.5.4 Sikre et lavt narkotikaforbruk

For å sikre et lavt forbruk av narkotika skal hoved-linjene i narkotikapolitikken ligge fast. Helseas-pektet, forebygging og tidlig innsats skal vektleg-ges, og regulatoriske virkemidler som forbud motnarkotika, kontrolltiltak mot ulovlig omsetning ogforpliktende internasjonalt samarbeid skal videre-føres.

Antallet narkotikautløste dødsfall er høyt. I2013 ble det registrert 234 narkotikautløste døds-fall i Norge. I perioden 2002 til 2012 har antalletvariert rundt et gjennomsnitt på 266 dødsfall perår, men det er registrert en svak nedadgåendetrend fra 2009. Fire av fem dødsfall skyldes inntakav opioider med sprøyte, ofte sammen med benzo-diazepiner og/eller alkohol. Regjeringen har pådenne bakgrunn lansert en Nasjonal overdose-strategi 2014–2017 med mål om en årlig nedgangi antallet overdosedødsfall, og med en langsiktignullvisjon.

Økt omsetning av nye psykoaktive rusmidlerover internett vekker bekymring. Norske helse-myndigheter, Kripos og Toll- og avgiftsdirektora-tet samarbeider med helsemyndigheter i Nordenog med EUs narkotikaovervåkingssenterEMCDDA om varsling og analyse av nye stoffer.

3.5.5 Styrke innsatsen mot doping som samfunnsproblem

Doping er mest utbredt blant unge menn, og ienkelte ungdomsmiljøer utgjør det et betydeligproblem, selv om doping er lite utbredt i befolk-ningen generelt. Statens institutt for rusmiddel-forsknings rapport nr. 4, 2013 Anabole steroider iNorge viser at 1–2 prosent unge nordmenn opp-gir bruk av anabole steroider.

Stiftelsen Antidoping Norge arbeider for enren idrett og et dopingfritt samfunn. AntidopingNorge får driftstilskudd fra Kulturdepartementettil arbeidet mot doping i idretten. I tillegg mottarstiftelsen tilskudd fra Helse- og omsorgsdeparte-mentet til arbeidet med doping som samfunnspro-blem.

Antidoping Norge har bygget opp et egetkunnskapssenter der målet er å være ledende pårelevant og oppdatert kunnskapsformidling tilunge, pårørende, og yrkesgrupper som lærere,politi, helsepersonell og ansatte på treningssentre.Ressurspersoner innen trening, helse, medisin ogjuss svarer på dopingrelaterte spørsmål.

Helsedirektoratet har som oppfølging av enevaluering av Dopingtelefonen foreslått å organi-

sere Dopingtelefonen som en del av AntidopingNorge. Dopingtelefonen er i dag er plassert vedHormonlaboratoriet ved Aker sykehus, Oslo Uni-versitetssykehus HF. Helsedirektoratet leggervekt på at Antidoping Norge har ressurser ogkompetanse både innenfor doping, forebyggingog informasjonsvirksomhet. Antidoping Norge ogDopingtelefonens informasjonsarbeid rettes i storgrad mot samme målgrupper i samfunnet, ogorganisasjonene kan komplettere hverandre.

Regjeringen vil styrke Antidoping Norgesarbeid mot doping som samfunnsproblem. Det vilvære hensiktsmessig at Dopingtelefonen lokalise-res ved Antidoping Norge med tanke på å oppnåen best mulig publikumsrettet informasjons-tjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet vil

Boks 3.32 Hjelpelinjen – 800 800 40

Hjelpelinjen er et tiltak som drives i henholdtil regjeringens handlingsplan mot spillproble-mer (2013–2015). Hjelpelinjen er et kontakt-punkt for både mennesker som opplever pro-blemer med spill selv, og pårørende til men-nesker som opplever slike problemer.Målsettingen med Hjelpelinjen er å:– hjelpe mennesker i krise– vise til annen hjelp, blant annet behandling,

og– samle informasjon om spilleavhengighet.

Hjelpelinjen er et samarbeid mellom Lotteritil-synet og Sykehuset Innlandet HF Sanderud.Lotteritilsynet har resultatansvar og ansvar forinformasjon og markedsføring. Men fysisk ertjenesten lagt til Avdeling for rusrelatert psyki-atri og avhengighet ved Sykehuset InnlandetHF Sanderud. Lotteritilsynet utarbeider årligesamtalestatistikker for trafikken på Hjelpelin-jen.

Via Hjelpelinjen får du tilbud om hjelp oggratis fjernbasert behandling via Internett ogtelefon om du ønsker det. Behandlingen gårover tre måneder og omfatter:– telefonsamtaler med terapeut hver uke– terapeutiske skriftlige arbeidsoppgaver– bruk av verktøy som gjør deg i stand til å

hjelpe deg selv– diskusjonsforum der du kan kommunisere

anonymt med andre deltakere


komme tilbake til dette forslaget i statsbudsjettetfor 2016.

Steroideprosjektet ved Oslo universitetssyke-hus, som drives i samarbeid mellom Seksjon rus-poliklinikker ved Oslo Universitetssykehus HF ogNasjonal Kompetansetjeneste TSB, skal sikre atbrukere av anabole androgene steroider og andreprestasjonsfremmende stoffer og deres pårørendefår kunnskapsbasert og god behandling, uansetthvor i landet de bor.

3.5.6 Se problematisk spillatferd i sammenheng med rusmiddel-politikken

Det er et mål å unngå at noen utvikler problema-tisk spillatferd. Kunnskapen om spill og spillpro-

blemer skal økes, formidles og deles. Tidlig inn-sats mot problematisk spillatferd skal redusereproblemspilling. Sosialpolitiske hensyn er sen-trale i regulering av det norske lotteri- og penge-spillmarkedet. Arbeidet som gjennomføres for åhindre spilleavhengighet framgår av Handlings-plan mot spillproblemer (2013–2015). Helsedirek-toratet, Lotteritilsynet og Medietilsynet samarbei-der om å gjennomføre tiltakene i planen.

En arbeidsgruppe nedsatt av Kulturdeparte-mentet har utredet hvordan den teknologiskeutviklingen utfordrer den eksisterende pengespill-reguleringen. Rapporten Grenselause pengespelgir et godt faktagrunnlag for Kulturdepartemen-tets videre arbeid med pengespillfeltet.

Kulturdepartementet vedtok 27. februar 2015endringer i lotteriregelverket. Formålet medendringene er å styrke den norske lotteri- og pen-gespillmodellens rettslige stilling. Det nye regel-verket innebærer nye og klarere vilkår og rammerfor private lotterier. I tillegg flyttes ansvaret for åavgjøre søknader fra Kulturdepartementet til Lot-teritilsynet. Det er en forutsetning at dette ikkeskal utfordre Norsk Tippings enerettsmodell ellerføre til mer spillavhengighet. Endringene inne-bærer klarere regler for det private lotterimarke-det. Det åpnes nå for et begrenset privat lotteri-marked, som likevel er betydelig større enndagens marked. Dette skaper nye muligheter forde frivillige organisasjonene.

Regjeringen vil se forebygging og behandlingav problematisk spillatferd i tettere sammenhengmed forebygging og behandling av annen avhen-gighet og innsatsen mot rusmiddelproblemer.Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordninger tilrusmiddelforebyggende arbeid i regi av frivilligeorganisasjoner. Det vil være aktuelt å vurdere ominnsats for å forebygge problematisk spillatferdkan tas inn i disse tilskuddsordningene fra 2016.Spillproblemer vil også være et tema i Opptrap-pingsplan for rusfeltet.

Boks 3.33 Spillavhengighet Norge

Spillavhengighet Norge er et lavterskeltilbudtil spilleavhengige og deres pårørende, drifteti hovedsak av frivillige. Organisasjonensnedslagsfelt er alt som omhandler vanedan-nende spill, uansett type. SpillavhengighetNorge formidler informasjon om årsaker ogkonsekvenser rundt spilleavhengighet og pro-blematisk dataspill, rettet mot spillere, pårø-rende og andre berørte. Gjennom erfaringsba-sert kunnskap tilbyr Spillavhengighet Norgestøtte til spilleavhengige og deres pårørende.

Spillavhengighet Norge er opptatt av åforebygge sosiale skadevirkninger, særligblant barn og unge. Gjennom blant annet kri-tisk granskning av markedsføring av de ulikespill, bidrar organisasjonen aktivt i samfunns-debatten og formidler informasjon til politi-kere og andre beslutningstakere.

For mange som opplever spillproblemer –enten som pårørende eller som problemspil-lere – vil informasjon og støtte fra medarbei-dere i Spillavhengighet Norge være avgjø-rende for å finne veien til behandling ogmulige hjelpeinstanser.


Boks 3.34 Helsevennlige valg

Regjeringen vil:

• Legge prinsippene for å fremme helsevenn-lige valg til grunn for utforming av tiltak bådei helsesektoren og i andre sektorer

• Iverksette informasjonstiltak og kampanjer,på områdene fysisk aktivitet, kosthold, alko-hol og tobakk, innenfor en samlet kommuni-kasjonsstrategi.

• Gi Nasjonalt senter for mat, helse og fysiskaktivitet i oppdrag å utvikle modeller for hvor-dan skolene innenfor dagens regelverk kansikre daglig fysisk aktivitet for alle elever

• Iverksette forsøk ved et utvalg ungdomssko-ler der elevene vil få en økning i antall timerfysisk aktivitet og/eller kroppsøving i uken

• Styrke svømmeopplæring for alle barn• Oppfordre til samarbeid med private aktører

om tilbud for mennesker som kan ha nytte avfysisk aktivitet og som trenger veiledning ogaktiv oppfølging

• Videreføre og styrke samarbeidet med mat-varebransjen med sikte på å gjøre det enklereå velge sunt

• Invitere til bredt samarbeid for økt praktiskkunnskap og ferdigheter om matlaging

• Fremme et godt skolemåltid gjennom å initi-ere måltidspartnerskap sentralt og lokalt

• Bidra til at helsemyndighetenes anbefalingerom 20 minutters spisetid følges opp i skolen

• Innføre krav til standardiserte tobakkspak-ninger og forbud mot smakstilsetninger i røy-ketobakk for å gjøre produktene mindre til-trekkende for barn og unge

• Styrke overvåkningen av og vurdere tiltak forå redusere ulovlig handel med tobakksvarer

• Vurdere tiltak for å gjennomføre Tobakks-konvensjonen artikkel 5.3 om forholdet tiltobakksindustrien

• Stimulere stat og kommune som arbeidsgi-vere til en ledelsesforankret rusmiddelpoli-tikk

• Legge fram en opptrappingsplan for rusfeltet• Legge til rette for systematisk utprøving og

evaluering av tiltak for tidlig intervensjon• Styrke Antidoping Norges arbeid mot doping

som samfunnsproblem


4 Aktive eldre

Regjeringen vil videreutvikle eldrepolitikken oglegge fram en samlet strategi for en moderne eldre-politikk. Formålet er å fremme økt yrkesdeltakelse,aktivitet, helse, trygghet og solidaritet mellom gene-rasjonene. Aldringen av befolkningen berører allesamfunnsområder. De demografiske endringene ogen endret befolkningssammensetning er, sammenmed klimautfordringene og den teknologiske utvik-lingen, en viktig samfunnsforandrende faktor.

At stadig flere lever lenger og med god helse er etgode for den enkelte og for samfunnet og et resultatav en vellykket samfunnsutvikling. Samtidig kreverdet at vi lykkes med å forvalte felles ressurser bedrefor framtidige generasjoner. Et aktivt, trygt og godtliv som gammel er en verdi i seg selv, det har betyd-ning for helse og trivsel, og det utgjør derfor en vik-tig del av en ny folkehelsepolitikk.

Regjeringen vil arbeide for økt yrkesdeltakelse ogfor å heve aldersgrensene i arbeidslivet, styrke seni-orpolitikk og et inkluderende arbeidsliv i dialog medpartene i arbeidslivet. Eldre mennesker som ønskerdet, bør få mulighet til å delta lenger i arbeidslivet.Eldrebefolkningen er like mangfoldig som resten avbefolkningen. Mange eldre har god helse og ønsker åbidra. Velferdsordningene for eldre, med alderspen-sjon og omsorgstjenester, er utviklet over flere tiår.Men nå er det behov for en ny og moderne politikkfor aktive eldre. Politikken skal i langt større gradgjenspeile at dagens og morgendagens eldre harmange ressurser og god helse, og tilrettelegge fordem som ønsker å bidra i arbeids- og samfunnsliv,og ikke begrense deres muligheter. Vi har en tendenstil å se på eldre med gårsdagens briller, og politik-ken må bidra til å snu holdningene til eldre.

Strategien for en moderne eldrepolitikk skalogså se på hvordan teknologisk utvikling, nærmiljø-utvikling, transportpolitikk og boligpolitikk kanstyrke eldres muligheter til å delta i samfunnet. Fri-villig sektor og kulturliv vil få økt betydning. Detskal også legges vekt på betydningen av gode leveva-ner for å vedlikeholde gode liv og funksjonsdyktighet.Helse- og omsorgstjenesten skal legge mer vekt påforebyggende innsats, på å avdekke sykdom tidlig ogbidra til at eldre mennesker kan mestre livet medsykdom. Velferdsordninger skal sikre trygghet og sti-mulere til aktivitet og selvstendighet for eldre som

av helsemessige eller økonomiske årsaker harbegrensede muligheter til deltakelse.

Strategien vil legge vekt på å få mer kunnskapom eldres helse, og om sammenhengen mellomyrkesdeltakelse, sosial aktivitet og helse. En passivpensjonisttilværelse over mange år er ikke nødven-digvis helsefremmende. Strategien skal bidra til å fåen samfunnsutvikling som har betydning for at eldrekan leve aktive og trygge liv.

Viktige aktører i arbeidet med å skape et sam-funn for aktive eldre er de eldre selv og organisasjo-ner som arbeider for eldre menneskers interesser,partene i arbeidslivet, kommunesektoren, frivilligeorganisasjoner, kulturlivet og andre sektorer somnæringsliv og samferdsel. Forsknings-, kunnskaps-og innovasjonsmiljøer skal mobiliseres. Arbeidetskal være i tråd med internasjonale prosesser i regiav EU, FN og OECD om aktiv og trygg aldring.

4.1 Felles ansvar på tvers av genera-sjonene

En politikk for aktive eldre er i tråd med behovetfor en bærekraftig utvikling og er en del av løsnin-gen for å møte morgendagens utfordringer. Høyyrkesdeltakelse blant menn og kvinner og enarbeidsstyrke med god kompetanse er den viktig-ste ressursen for norsk økonomi og samfunnsut-vikling. Betydningen av eldres bidrag til arbeids-kraftsressursen forsterkes når inntektene frapetroleumssektoren synker.

Lengre liv og flere ressurser

Forventet levealder har økt kontinuerlig de siste170 årene. I 2013 var forventet levealder 83,6 årfor kvinner og 79,7 år for menn. Prognoser tyderpå at levealderen vil fortsette å øke i de kom-mende tiårene både blant kvinner og menn. Enfortsatt økning i forventet levealder i Norge vilførst og fremst skje ved at de eldste aldersgrup-pene lever lenger.

Kombinasjonen av at vi lever lenger og storefødselskull, spesielt etter andre verdenskrig, med-fører at vi vil få en større andel eldre de kom-


mende årene. De demografiske endringene inne-bærer at befolkningssammensetningen endrerkarakter. Det er i dag omtrent 1,1 million mennes-ker over 60 år i Norge. Andelen personer over 60år var i 2013 høyere enn andelen under 15 år, og i2050, når dagens 30-åringer er 65 år, vil det væredobbelt så mange gamle som barn og unge. Antallpersoner over 80 år vil sannsynligvis øke med 6 til7 prosent årlig i perioden 2025–2029. Det vil betyen firedobling av antall 80–89-åringer innenutgangen av dette århundret. Antall over 90 år vilvokse spesielt raskt. Eldre lever flere år medbedre helse, en norsk 65-åring kan forvente å ha15–20 funksjonsfriske år foran seg.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at stadigfærre eldre har lave husholdningsinntekter. Mensom lag hver fjerde alderspensjonist hadde vedva-rende lavinntekt i 2001, gjelder dette bare for enav ti i 2011. Yrkesdeltakingen blant seniorer errelativt høy og stigende i Norge. En stor del av desom tar ut alderspensjon fortsetter i arbeid.

Neste generasjon seniorer kan forventes ådelta på flere områder i arbeids- og samfunnsliv.Framtidige årskull har høyere utdanning og bedrehelse, og vil ha bedre forutsetninger enn tidligeregenerasjoner til å delta og være aktive. I etarbeidsmarked med mindre krav til fysisk styrkeog mer krav til kognitive ferdigheter vil de nyegenerasjoner eldre kunne bidra lenger og hakapasitet til å ta i bruk nye arbeidsmetoder og tek-nologiske hjelpemidler.

Aldersbæreevnen

Forholdet mellom yrkesaktive og de som er uten-for arbeidslivet, den såkalte aldersbæreevnen, harbetydning for finansiering av velferdsordninger.Mens det i dag er om lag fire personer i alderen 20til 64 år per person på 65 år og eldre, ventes detteforholdstallet å gå mot rundt to og en halv person20 til 64 år per person på 65 år og eldre i 2060.

I perspektivmeldingen fra 2013 omtales utfor-dringene for offentlige finanser, rammene ogutfordringene for en bærekraftig politikk og valg-muligheter i møte med den langsiktige trendenmed en aldrende befolkning. Utviklingen i samletarbeidsinnsats vil bety mye for omfanget av offent-lige finanser. Mot 2060 vil en økende andel eldre ibefolkningen gi kraftig vekst i offentlige utgiftertil pensjoner, helseog omsorgstjenester hvis ikkeforholdet mellom arbeidsdeltakelse og offentligeutgifter endres. Veksten i skatteinntekter per inn-bygger vil avta og offentlige utgifter per innbyg-ger tilta. En løsning på utfordringene er at flerestår lenger i arbeid.

Solidaritet mellom generasjonene

En politikk for å møte et aldrende samfunn måbygge på at det er en gjensidighet mellom eldreog yngre mennesker. Gjennom å satse på barn ogunge, utdanning og arbeid, og gode levevaner fratidlige år, legges grunnlaget for at vi får god helsei eldre år. Å bevare og utvikle velferden for kom-mende generasjoner gjennom høy arbeidsdelta-kelse er et sentralt mål for regjeringen. Norsksamfunns- og næringsliv må nå forberede over-gangen til en økonomi som er mindre petrole-umsbasert. Ubenyttede ressurser og innovasjons-potensial må tas i bruk for å få bedre produktivite-ten og få mer ut av felles ressurser. Eldre ogaktive mennesker som deltar i arbeids- og sam-funnsliv er en slik ressurs som vil styrke bære-kraften.

En vanlig misoppfatning er at eldre bør vikefor å gi plass til unge arbeidssøkere. Det byggerpå en forståelse av at antall arbeidsplasser er kon-stant. Slik er det ikke for et land eller et samfunn,selv om det kan være slik innen en enkelt bedrift.Andre forhold har større betydning for arbeidsle-dighet og manglende innovasjon. Land som harhøy yrkesdeltakelse blant eldre arbeidstakere, harogså høy yrkesaktivitet blant unge.1 Det ser ut tilat arbeid genererer mer arbeid. For unge familierer det viktig at eldre kan arbeide lenger for å sikrevelferd og god økonomi for landet, og delta i frivil-lig arbeid. Besteforeldrerollen er også viktig forfamiliene. Forskningsstiftelsen Nova kaller beste-foreldrene for familienes heimevern.

En global utvikling

Aldringen av befolkningen er et globaltutviklingstrekk, og strategier for å møte denneutviklingen er etablert i flere internasjonale orga-nisasjoner. FNs økonomiske kommisjon forEuropa har igangsatt et arbeid med fire delmål: Etlengre arbeidsliv, sosial inkludering og deltakelse,bedre helseog omsorgstjenester og solidaritet påtvers av generasjonene, som oppfølging av Wien-erklæringen fra 2012, Ensuring a society for allages: Promoting quality of life and active ageing.EUs initiativ for aktiv aldring er en del av Europa2020, EUs sysselsettingsstrategi, som skal bidratil flere jobber, bedre liv og samfunn. Innovasjons-partnerskap er en sentral del av strategien for atEuropa skal bli bedre rustet til å takle aldringen.Det overordnede målet med initiativet er +2 sunneleveår innen 2020.

1 Jf. OECD Employment Outlook 2014.


4.2 Endre holdninger til eldre

Regjeringen vil bidra til mer positive holdninger tileldres deltakelse både i arbeidslivet og på andreområder i samfunnet. Å endre holdninger ogatferd er langsiktig arbeid som krever en kombi-nasjon av kunnskap, dialog og juridiske- og økono-miske virkemidler. Ikke minst krever det at eldreselv tar ansvar for å endre holdninger.

4.2.1 Holdninger til arbeidsdeltakelse

Regjeringen vil bidra til et mer positivt syn påeldres rolle i arbeidslivet. Vi vil invitere partene iarbeidslivet til å drøfte hva som skal til for å endreholdningene til eldre arbeidstakere.

I følge OECD-rapporten om kompetansesitua-sjonen i arbeidslivet har eldre arbeidstakere iNorge relativt gode grunnleggende ferdigheter,og er en viktig potensiell ressurs for arbeidsmar-kedet.2 I følge OECD er det en utfordring for detnorske arbeidslivet at arbeidsgiverne ikke evner åta vare på og utnytte den kompetansen, de kvalifi-kasjonene og den kunnskapen som eldre arbeids-taker har.

Norsk seniorpolitisk barometer viser atarbeidsgivernes holdninger til seniorarbeidsta-kere generelt er positiv. Arbeidsgivere er likeveltilbakeholdne med å intervjue personer over 50 år,og svært få oppgir at de har ansatt nye medarbei-dere over 50 år. Det norske arbeidsmarkedet erkjennetegnet av relativt lav mobilitet blant eldrearbeidstakere. Få personer over 50 år skifter jobb,og det er ikke mange som kommer tilbake i jobbetter å ha værte ute av arbeidslivet på grunn avhelseproblemer eller arbeidsløshet.

Virksomheter med mange arbeidstakere over50 år blir ofte beskrevet med negative bilder omfor høy gjennomsnittlig alder, forgubbing, man-glende nytenking, og at de hindrer unge å slippetil i arbeidslivet. Slike holdninger er i stor basertgrad på myter og ikke på realiteter. Det blir derforviktig å få fram de gode eksemplene på virksom-heter med en aldersmessig mangfoldig arbeids-stokk og hvordan erfarne medarbeidere bidrar tilgode resultater.

Arbeidslivet må legges bedre til rette for fleksi-bilitet og aksept for jobbskifter og vertikale karrie-reløp. Det kan være mer bruk av åremål ogretrettstillinger. Å arbeide lenger betyr ikke å hakrav på en bestemt stilling eller posisjon gjennomhele yrkeslivet. Det betyr også at ledere må kunne

se verdien av medarbeidere som er eldre og mererfarne enn dem selv.

Senter for seniorpolitikk har som oppgave åstimulere til god seniorpolitikk i arbeidslivet isamarbeid med partene i arbeidslivet. Årlig delersenteret ut en pris for årets seniorinitiativ til virk-somheter som har utvist god seniorpolitikk. Sta-tens seniorråd skal også bidra til å endre holdnin-ger til eldre i arbeidslivet. Disse vil være viktigemedspillere i dette arbeidet.

4.2.2 Forebygge stereotypier og diskrimi-nering

Regjeringen vil vurdere et utvidet vern motaldersdiskriminering i forbindelse med arbeidetmed en felles likestillings- og ikke-diskrimine-ringslov. Barne-, likestillings- og inkluderingsde-partementet har fått gjennomført en vurdering avbehovet for endringer i dagens regelverk når detgjelder vern mot aldersdiskriminering. Rapportenkonkluderer med at det er behov for et vern iregelverket mot diskriminering på grunn av alderogså utenfor arbeidslivet. Rapporten inneholderen kartlegging av ulike aldersgrenser, og konklu-derer med at noen av dem ikke fremstår som godtbegrunnede.

I Norge er det kun arbeidslivet som omfattesav forbud mot diskriminering på grunn av alder.For øvrig er det ikke rettsregler som pålegger densom setter en aldersgrense å vurdere saklighetenav denne. De fleste europeiske land har et vernmot diskriminering på grunn av alder også uten-for arbeidslivet. Et utvidet vern mot aldersdiskri-minering kan styrke enkeltmenneskers rettighe-ter og muligheter basert på en menneskerettsliggrunntanke om å bli behandlet ut i fra individuelleforutsetninger og behov. Samtidig kan forskjells-behandling på grunn av alder forstås som et prak-tisk og nøytralt kriterium, for å unngå individuellevurderinger av individers modenhet og situasjon.

Mange eldre møter holdninger som gjør at deføler seg utenfor. Stereotypier om alder kan for-sterke fordommer og bidra til alderssegregeringinstitusjonelt, fysisk og kulturelt ved å skille men-nesker i ulike livsfaser fra hverandre. Begreper ogordvalg som brukes i sammenheng med eldre,kan illustrere hvordan holdninger kan oppstå. Imange kulturer og samfunn er gamle menneskerhøyt verdsatt og eldre mennesker spiller en avgjø-rende rolle i samfunnet. Vestlig samfunn er istørre grad preget av et ungdomsideal.

Statens seniorråds opinionsundersøkelse,Holdninger til eldre 2013, viser at omlag 30 pro-sent av befolkningen mener at aldersdiskrimine-2 OECD Skills Strategy Diagnostic Report Norway (2014)


ring er ganske vanlig i Norge i dag. Det er forsketlite på diskriminering på grunn av høy alder. Dis-krimineringslovutvalget (NOU 2009:14) ba for-sker Per Erik Solem ved Nova om en litteraturstu-die om diskriminering av eldre. Solem fant ateldre ikke skiller seg vesentlig fra yngre når detgjelder økonomi eller tilgang til varer og tjenester.Eldre deltar mindre i «de ytre sfærer» av det sosi-ale livet, men det er ikke belegg for å konkluderemed at dette er et resultat av diskriminering.Eldre føler seg imidlertid diskriminert.

4.3 Et lengre og mer inkluderende arbeidsliv

Regjeringen har som mål at flere eldre skal kunnefortsette flere år i arbeidslivet.

Norge har generelt høy yrkesaktivitet og lavarbeidsløshet sammenliknet med andre euro-peiske land. Men i alderen 65 til 70 år er ikke sys-selsettingen i Norge så mye høyere enn i andreland.3 På tross av en positiv utvikling er den gjen-nomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivetrundt 63 til 64 år. Dette er for tidlig. Samtidig skjeren tidlig avgang fra arbeidslivet fra rundt 55 årsalder via arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Arbeidsmiljø og kompetanseutvikling gjen-nom hele yrkeslivet blir viktig for å forlengearbeidslivet. Pensjons- og trygdesystem og økono-misk politikk er strukturelle virkemidler av storbetydning. Individuelle forhold som helse, hold-ninger til og syn på arbeid spiller inn.

Arbeid har betydning for helse og trivsel

Arbeid har mange funksjoner utover inntekt, detkan bidra til helse og livskvalitet gjennom å gimening, tilhørighet og struktur. Å gå ut avarbeidslivet kan gi en opplevelse av å ikke høre til,særlig for dem som ikke har andre typer nettverk.

Arbeidsmiljøforhold og jobbtrivsel påvirkerbeslutninger om pensjoneringstidspunkt. Det serut til at de som har opplevd gode arbeidsmiljøfor-hold opprettholder god helse etter at de er pensjo-nert. Dårlige arbeidsmiljøforhold gir forverrethelse de siste årene i arbeidslivet etterfulgt av enbedring etter pensjonering. Fysiske og psykiskearbeidsmiljøbelastninger påvirker både motiva-sjon for, beslutninger om og muligheter til å for-lenge arbeidslivet. Ufrivillig avgang fra arbeidsli-

vet gir dårligere helse og livskvalitet som pensjo-nist.

Utfordrende arbeidsforhold som forurensetarbeidsatmosfære, støy, vibrasjoner, fysisk kre-vende arbeid, lange arbeidsdager og natt- ogskiftarbeid kan være mer belastende for eldrearbeidstakere sammenliknet med yngre arbeids-takere. Belastende arbeidsoppgaver er en del avbegrunnelsen for enkelte særaldersgrenser og forinnføringen av AFP-ordningen. Arbeidshelse hen-ger også sammen med kjønn og faktorer som ertypiske for manns- og kvinnedominerte yrker. Deter også sosiale forskjeller i arbeidsforhold ogbelastninger gjennom arbeidslivet. Arbeidstakeremed innvandrerbakgrunn har for eksempel istørre grad hatt tungt og repetitivt arbeid og istørre grad vært utsatt for arbeidsrelaterte ulyk-ker enn arbeidstakere generelt.

Det norske arbeidslivet har vært igjennom ogstår overfor store endringer og omstillinger.Tunge fysiske oppgaver er i stor grad blitt auto-matisert. Samtidig kan den nye arbeidslivet inne-bære belastninger knyttet til psykososiale ogorganisatoriske arbeidsforhold som manglendemyndiggjøring, forventningspress mv. Forholdetmellom yrkesliv og privatliv er også av betydning,mange eldre arbeidstakere yter for eksempel myeomsorg for egne foreldre.

4.3.1 Arbeidsmiljø og livsfasepolitikk skal fremme et lengre yrkesliv

Godt arbeidsmiljø, en livsfaseorientert personal-politikk og å føle seg ønsket og verdsatt i arbeids-livet kan bidra til å forebygge for tidlig avgang fraarbeidslivet.

Yrker som stiller større krav til forkunnskapergir eldre yrkesaktive et fortrinn. Strenge fysiskekrav kan gjøre at unge og spreke arbeidssøkereblir foretrukket fremfor eldre. En personalpolitikksom legger vekt på individuelle forhold og girmuligheter for fleksibilitet gjennom ulike livsfaserblir viktig. Personalpolitikk for arbeidstakere over60 år omtales ofte som seniorpolitikk. I økendegrad bruker virksomhetene betegnelsen livsfase-politikk fordi medarbeidere i ulike faser av livetkan ha behov for fleksibilitet knyttet til omsorgs-oppgaver, kompetanseheving mv.

Betydningen av å legge til rette for at eldrearbeidstakere vil og kan jobbe lenger forsterkesav at flere sektorer og virksomheter vil oppleverekrutteringsproblemer hvis vi ser 10, 20 og 30 årfremover i tid. I offentlig sektor står blant annethelse- og omsorgssektoren og skolesektorenforan rekrutteringsutfordringer. Men også i tek-

3 OECD Employment Outlook 2014 og OECD Ageing andEmployment Policies Norway 2013.


niske etater, som vannforsyning og avløp, er detproblemer med tilstrekkelig fagkompetanse.Kommunesektoren og helseforetakene blir vik-tige aktører i å utvikle gode arbeidsmiljø for senio-rer.

Staten skal gå foran med et godt eksempel,gjennom å bidra til arbeidsliv og holdninger somgjør at eldre ønsker å jobbe lenger og har godhelse. Den sentrale arbeidsgiverpolitikken skalvidereutvikles for å fremme seniorpolitiske for-mål.

Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver,arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneom-bud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.

Seniorpolitiske virkemidler

Seniorpolitiske tiltak i arbeidslivet er innrettet forå gjøre arbeidet og arbeidstiden lettere og merfleksibel. Insentivene består i hovedsak av senior-dager, tilbud om økt lønn og/eller redusertarbeidstid til seniorer som står lenger i arbeid enndet avgangsmulighetene gir anledning til.

Eldre arbeidstakere har i dag enkelte lovfes-tede særrettigheter knyttet til alder. Det følger avferieloven at arbeidstaker som fyller 60 år i løpetav ferieåret, skal gis ekstraferie på seks virkeda-ger (§ 5 andre ledd). Etter arbeidsmiljøloven hararbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helse-messige, sosiale eller andre vektige velferdsgrun-

ner har behov for det, rett til å få redusert sinarbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kangjennomføres uten vesentlig ulempe for virksom-heten (§ 10-2 fjerde ledd). Det følger også avarbeidsmiljøloven at det i utformingen av denenkeltes arbeidssituasjon skal arbeidet organise-res og tilrettelegges under hensyn til blant annetden enkelte arbeidstakers alder.

I Fafo-rapport 2014: 30 Voksende seniorenga-sjement i norsk arbeidsliv er det stilt spørsmål vedom seniortiltakene er treffsikre. Rapporten pekerpå at seniortiltakene bør tilpasses bedre denenkeltes, bedriftens og bransjens situasjon, sær-trekk og behov. Videre framheves ledelsesfo-rankring. Det pekes på at det er stor forskjell mel-lom arbeidsoppgavene til en mannlig direktør i 60-årene og en jevngammel kvinnelig pleieassistent.Det vil være variasjon i motivasjon, mestring oghelse, og i behovet for kompetanse og videre- ogetterutdanning. Opplevelsen av å være verdsatt ogønsket vil for mange ha stor betydning for valgetom å fortsette i jobb. Virksomhetene bør i sittseniorpolitiske arbeid ta hensyn til at arbeidsta-kere vil erfare aldringen ulikt, og at innretting avtiltak bør varieres ut i fra ulike yrkesspesifikke ogindividuelle hensyn.

Kommunal- og moderniseringsdepartementetvil foreta en kartlegging på virksomhetsnivå avhvordan det jobbes med seniorpolitikk og hvilkeresultater de statlige virksomhetene oppnår idette arbeidet. Dette kan gi et bedre et grunnlagfor å vurdere departementets rolle som sentralpådriver og gi nyttig informasjon for å videreutvi-kle en mer treffsikker personalpolitikk for å holdepå eldre arbeidstakere.

4.3.2 Kompetanse- og karriereutvikling gjennom hele arbeidslivet

Med lengre arbeidsliv og flere eldre i arbeid blirfleksible karriereløp, mulighet for ny utdanningog ny kompetanse viktigere. Utdanning og videre-utdanning øker også den enkeltes evne til omstil-ling.

I lys av rekrutteringsutfordringene i flere sek-torer kan det være behov for en overordnet tilnær-ming for å beholde eldre medarbeidere i yrkermed personellbehov og å rekruttere fra yrker medoverflødighet. Arbeidsgivere og bransjer bør ogsåha et generasjonsperspektiv på personalpolitik-ken. Å ta vare på medarbeidere og gi dem mulig-het til faglig utvikling og kompetanse vil være vik-tig for å lykkes. Regjeringens satsing på kompe-tanseheving for lærerne er eksempel på en slik til-nærming. Et annet eksempel er kompetanseløftet

Boks 4.1 Senter for seniorpolitikk

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompe-tansesenter som arbeider med å stimulere tilog utvikle en god seniorpolitikk i privat ogoffentlig virksomhet. SSP arbeider for å syn-liggjøre seniorer som en ressurs i arbeidslivetog for at flere seniorer kan fortsette i arbeid.SSP samarbeider om dette med offentligemyndigheter og arbeidslivets parter, personal-faglige organisasjoner og opplæringsinstitu-sjoner. I tillegg initierer og støtter SSPforskning om seniorspørsmål som gjelderarbeidsliv, ledelse og pensjonering og gir pådet grunnlag kunnskapsbaserte råd og veiled-ning i arbeidslivet. SSP utarbeider årlig etseniorpolitisk barometer og utdeler en pris tilen virksomhet for årets seniorinitiativ. På nett-stedet www.seniorpolitikk.no er det lagt utmye informasjon om seniorer i arbeidslivet.


i omsorgstjenesten. Disse satsingene vil gi nyttigerfaringer for andre bransjer.

Allerede når en er i 40–50 års alderen børarbeidstakere, men også ledere og arbeidsgivere,være opptatt av forhold som kan få betydning forens yrkesliv som senior. Den enkelte kan ønskeen ny karriere, eller nye oppgaver, og ha behov forny kompetanse. Familiesituasjon med barn ogomsorgsoppgaver for gamle foreldre endres ogakkumulert stress eller usunn livsstil kan få kon-sekvenser for helsen.

Det er relativt lav mobilitet blant eldre arbeids-takere i norsk arbeidsliv. Et jobbskifte sent iyrkeslivet kan være positivt og bidra til at eldrekan forbli lenger i arbeidslivet. Arbeidslivet må bliflinkere til å se hvordan kompetanse kan brukespå tvers av sektorer. For eksempel vil skolenkunne ha stor glede av å få inn lærere som harbakgrunn fra andre yrker.

Etter- og videreutdanning

Arbeidslivet er en sentral arena for læring ogutvikling. Arbeidsgivere, ledere og ansatte selv

har alle ansvaret for å sørge for nødvendig fagligutvikling og kompetanseheving.

Universitets- og høyskolesektoren har et selv-stendig ansvar for å tilby etter- og videreutdan-ning som etterspørres i arbeidslivet. Utdan-ningsinstitusjonene er åpne for alle med studie-kompetanse uavhengig av aldre. Lovreguleringenav studiefinansiering gir noen begrensinger foralder, blant annet når det gjelder mulighet til stu-dielån.

OECD Skills Strategy Diagnostic Report Nor-way fra våren 2014 identifiserer sentrale kompe-tansepolitiske hovedutfordringer for Norge. Ifølge rapporten mangler Norge på en del områderhøykompetent og yrkesspesialisert arbeidskraft,mens det samtidig er relativt store grupper somhar svake grunnleggende ferdigheter. Selv omNorge har gode resultater i PIAAC4 er det fortsattfor mange voksne som har svake grunnleggendeferdigheter. Undersøkelsen viser at 400 000voksne er på nivå 1 eller under i lesing eller reg-ning. De eldste skårer lavest i alle ferdighetene.

Arbeidslivet endrer seg raskt og kravene tilarbeidstakernes kompetanse øker. Det gir men-nesker i alle aldre, uavhengig av kompetansenivå,behov for påfyll av kunnskap underveis iyrkeskarrieren. Regjeringen er opptatt av å styrkevoksnes læring og læring i arbeidslivet. Tilgangpå arbeidskraft med relevant kompetanse gjen-nom å opprettholde og videreutvikle eksisterendekompetanse i virksomheter er avgjørende for åsikre verdiskaping, vekst og likeverdige levekår ihele landet. Dette er også sentralt for å hindreutstøting fra arbeidslivet.

Høsten 2014 kom OECD Skills Strategy ActionReport med anbefalinger til hvordan Norge på enmer effektiv og målrettet måte kan utvikle ogbruke befolkningens kompetanse framover.OECD anbefaler Norge å utforme en nasjonalkompetansepolitisk strategi, lage en nasjonalhandlingsplan for etter- og videreutdanning ogutvikle et system for livslang karriereveiledning.OECD anbefaler også å styrke koblingen mellomkompetanseutvikling og økonomisk vekst ogstyrke insentivene for at flere skal jobbe i yrkermed mangel på arbeidskraft.

Regjeringen vil utarbeide en nasjonal kompe-tansepolitisk strategi som en oppfølging avOECD-rapportene. Regjeringen vil også utarbeide

Boks 4.2 Årets seniorinitiativ 2014 – mentorprogrammet i Den norske

kirke

Mentorprogrammet i Den norske kirke, vedOslo bispedømme, er en del av prosjektet«Ressursprest». Bakgrunnen for mentorpro-grammet var at mange unge prester sluttet itjenesten som prest. Mange nyordinerteprester opplever at presterollen blir mer kre-vende enn de hadde forventet. Kirken erfarteat et stigende antall prester forlot tjenestensom menighetsprest tidlig. Det var bakgrun-nen for å prøve ut en ordning der eldre,erfarne og respekterte prester kunne være tilhjelp for unge og nyordinerte prester.

Mentorprogrammet har på denne måtenbåde synliggjort og tatt i bruk den ressursensom eldre og erfarne arbeidstakere er forarbeidslivet. Mentorprogrammet bekrefter atarbeidslivets seniorer representerer en verdi-full kompetanse og erfaring som både arbeids-livet og resten av samfunnet har behov for.Spesielt interessant er det at mentorordningenikke er sprunget ut av et ønske om å syssel-sette seniorer, men av et behov for å øke nytil-satte presters kompetanse.

4 PIAAC er den største internasjonale undersøkelsen omvoksnes kompetanse. PIAAC står for Programme for theInternational Assessment of Adult Competencies. Undersø-kelsen kalles også Survey of adult skills – også kalt PISAfor voksne.


en melding til stortinget om livslang læring ogutenforskap. Se kapittel 5.

4.3.3 Redusere helserelatert avgang fra arbeidslivet

Regjeringen vil styrke arbeidet med arbeidsrettetrehabilitering. I oppfølgingen av avtalen om inklu-derende arbeidsliv skal det legges vekt på tiltakfor å holde på eldre arbeidstakere.

Mye av den tidlige avgangen fra arbeidslivetfra rundt 55-års alder skjer via arbeidsavklarings-penger og uføretrygd. Bakgrunnen for ufrivilligavgang er i stor grad knyttet til helserelaterte for-hold og til situasjoner hvor arbeidsplassen er istore omstillinger.

Arbeidet med inkluderende arbeidsliv er folke-helsearbeid i praksis. Å legge vekt på arbeidsevneog muligheter og å bevare tilknytningen tilarbeidslivet, også for dem med helseproblemer ognedsatt funksjonsevne, er viktig for å styrke denenkeltes uavhengighet.

Arbeidsplassen er den sentrale arenaen i arbei-det for et mer inkluderende arbeidsliv, og forebyg-gende arbeidsmiljøarbeid har fått økt vekt i dennye IA-avtalen. Det vil styrke forhold som kangjøre det lettere for eldre arbeidstakere å fortsettelenger i jobb.

IA-avtalens delmål 3 omhandler eldre arbeids-takere. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år skal forlen-ges med tolv måneder i forhold til 2009. Målopp-nåelsen er i god utvikling. Målet for perioden2014–2018 er å forlenge gjennomsnittlig periodemed yrkesaktivitet ved 50 år med tolv måneder fra2009. En 50-åring kunne i 2013 forvente å ha 11,3gjenstående årsverk i arbeidslivet. Det er enøkning på 1,7 årsverk fra 2001 og en økning på 0,4årsverk fra 2009.

Kommunal- og moderniseringsdepartementeter statens arbeidsgiverpart i IA-samarbeidet.Departementet vil fortsette oppfølging av IA-avta-lens delmål 3 og tilrettelegge for økt kunnskaps-grunnlag i virksomhetene om tiltak og virkemid-ler for yrkesaktivitet etter 50, som for eksempelkompetanse- og tilpasningsstrategier.

For personer i midten av 50-årene og tidlig i60-årene er sykdom, helsesvikt og uførhet denviktigste årsaken til at å gå ut av arbeidslivet. Mus-kel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser ogsykdom i luftveiene er de vanligste årsakene tilsykefravær og uførhet blant de eldste arbeidsta-kerne.

Forskning på sykefravær og overgangen fralønnet arbeid til offentlige trygdeytelser viser atpersoner med lav inntekt og kort utdanning er

overrepresentert blant langtidssykmeldte, yrkes-hemmede og mottakere av uførepensjon. Arbeids-miljøbelastninger ser også ut til å være sosialtskjevt fordelt.

I sykmeldingsprosessen for personer i 50-årene er det viktig å ta hensyn til forhold som kanføre til frafall fra arbeidslivet og legge vekt på åopprettholde tilknytningen til arbeidsplassen. Forenkelte sykdommer, for eksempel lettere psy-kiske lidelser, kan det kan være helsebringende åvære i arbeid. Et sykmeldingsforløp starter oftesthos fastlegen. Det vises til omtale av arbeidet medå redusere sykefravær i kapittel 5. Kommunensfrisklivstilbud kan også bidra til at godt voksnekan bevare tilknytning til arbeidslivet. Tilbudetinkluderer råd og veiledning om å endre leveva-ner og mestre sykdom og livsvansker. Lærings- ogmestringssentre i spesialisthelsetjenesten er et til-bud å hjelpe pasienter med kroniske lidelser til åleve bedre med sykdommen. Flerfaglig samar-beid kan gi en mer helhetlig tilnærming til å fore-bygge og behandle sykdom for å hindre sykefra-vær og uførepensjonering.

4.3.4 Aldersgrenser

Regjeringen har tatt et viktig grep for å stimuleretil et lengre yrkesliv og å forebygge aldersdiskri-minering ved å å heve aldersgrensene i arbeids-miljøloven. Arbeids- og sosialdepartementet har iProp. 48 L (2014–2015) fremmet forslag om åheve arbeidsmiljølovens 70-årsregel til 72 år, ogbegrense virksomhetenes adgang til å ha laverebedriftsinterne aldersgrenser enn 70 år. På siktbør det vurderes å heve aldersgrensen ytterligere.Regjeringen vil legge til rette for en videre gjen-nomgang av dette området, herunder behovet fortilpasninger i arbeidslivet, i samarbeid med par-tene. I regjeringsplattformen er det også varsleten gjennomgang av alle lovbestemte aldersgren-ser i arbeidslivet i samråd med partene i arbeids-livet.

Arbeidsmiljøloven gir i dag adgang til atarbeidsforholdet kan bringes til opphør på grunnav alder ved 70 år. Fra dette tidspunkt kan arbeids-giver ensidig avslutte arbeidsforholdet, noe somer et unntak fra lovens saklighetsbaserte stillings-vern. Loven gir også adgang til lavere bedriftsin-terne aldersgrenser, når de er saklig begrunnetog ikke uforholdsmessige. De fleste bedriftsin-terne aldersgrenser er nå ved 67 år.

I tillegg inneholder regelverket en såkalt 85-års regel som tillater ansatte i stat og kommune ågå av med alderspensjon i tjenestepensjonsordnin-


gen inntil 3 år før aldersgrensen i stillingen nårsummen av alder og tjenestetid er minst 85 år.

Særaldersgrenser

Noen yrkesgrupper har særaldersgrenser, blantannet i Politiet, Forsvaret og kriminalomsorgen.Særaldersgrenser i staten fastsettes ved stortings-vedtak og er lovregulert i aldersgrenseloven.Begrunnelsene er i hovedsak knyttet til helse- ogsikkerhetsmessige forhold, som at det ikke reg-nes som forsvarlig å utføre arbeidsoppgaveneetter en viss alder. Men noen særavtaler har ogsåandre årsaker.

I desember 2014 var det nær 6000 særalder-spensjonister under 67 år i Statens pensjonskasse(SPK). De største gruppene med særalderspen-sjon i SPK er innen politi, fengsel og forsvar, ogmange tar her ut alderspensjon allerede ved 57 år.I Kommunal Landspensjonskasse (KLP) var det i2013 vel 6 400 ansatte som hadde tatt ut særalder-spensjon under 67 år. Her er brannfolk og helse-personell de største gruppene.

En undersøkelse gjennomført av Fafo i 2005viste at vel halvparten av politi og offiserer ønsketå fortsette i arbeid, eventuelt å kunne kombinerearbeid og pensjon. Undersøkelsen viste også atmange fortsatte å arbeide i privat sektor etter atde hadde gått av med tidligpensjon. Kommunal-og moderniseringsdepartementet vil sammenmed Justisdepartementet og Forsvarsdeparte-mentet vurdere en ny undersøkelse om ulikespørsmål knyttet til tidlig avgang for statligansatte, om forhold som betinger avtalefestet pen-sjon (AFP), om medarbeideres ønsker, effekt avulike seniorpolitiske tiltak, ønsker om andrearbeidsoppgaver, og hvordan livet er etter avgang.Offiserer har pensjonsalder på 60 år, og mangegår av allerede ved 57 år som følge av 85-års rege-len. Forsvarets årlige medarbeiderundersøkelsekan for eksempel omfatte spørsmål knyttet til tid-lig avgang og holdninger til eventuell ny jobb ellerkarriere. Å kartlegge holdninger og motivasjon tilå kunne jobbe lenger vil gi viktig bakgrunnsinfor-masjon for utviklingen av seniorpolitikk i statligevirksomheter.

Staten bør som arbeidsgiver også kunne bidratil at medarbeidere som går av med særalders-grenser innenfor en virksomhet får mulighet til åfortsette yrkeslivet med andre oppgaver. Kompe-tanse utviklet på ett område kan komme til nytte iandre bransjer med behov og rekrutteringsutfor-dringer.

Aldersgrenser og autorisasjon for helsepersonell

I Prop. 74 L (2014–2015) Endringer i helseperso-nelloven mv. (endring av aldersgrensen for bort-fall av helsepersonells autorisasjon mv. fra 75 til 80år) foreslår Helse- og omsorgsdepartementet ataldersgrensen for bortfall av helsepersonells auto-risasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hevesfra 75 til 80 år. Departementet foreslår videre atdagens ordning med adgang til å søke om lisensvidereføres for personer over 80 år.

Autorisasjon eller lisens, eventuelt tilknyttetspesialistgodkjenning, er en forutsetning for athelsepersonell kan utøve pasientrettet virksom-het. I dag bortfaller autorisasjonen eller lisensennår helsepersonell fyller 75 år. Helsepersonellsom ønsker å fortsette med pasientrettet virksom-het etter fylte 75 år kan likevel på visse vilkår fålisens som gir adgang til dette.

For eldre helsepersonell som ønsker å fort-sette å utøve pasientrettet virksomhet etter fylte75 år, kan dagens ordning med en aldersgrense på75 år fremstå som en betydelig terskel. Alders-grensen kan oppfattes som et signal om at helse-personells arbeidsinnsats ønskes avsluttet senestved fylte 75 år. Flere anser dessuten byrden for-bundet med å søke om lisens som så stor at deheller avstår fra å søke. I lys av dette har det fraflere hold blitt stilt spørsmål ved om dagensaldersgrense bør opprettholdes, eller om det kanforetas endringer i den uten at dette fører til redu-sert kvalitet eller pasientsikkerhet, eller reduserttillit til helsepersonell.

4.3.5 Et pensjonssystem som stimulerer yrkesaktiviteten

Folketrygdens alderspensjon er reformert for åtrygge framtidens pensjoner. Sysselsettingen har ide senere årene økt i aldersgruppen over 62 år, ogpensjonsreformen har trolig bidratt til det. Flereunder 67 år tar ut alderspensjon i kombinasjonmed arbeid. Men på tross av en positiv utvikling,er gjennomsnittlig avgangsalder fortsatt lav, ogdet er behov for ytterligere tiltak for å øke syssel-settingen blant de eldre.

Fra 2011 kan en ta ut fleksibel alderspensjonfra 62 år i folketrygden. Jo senere årlig pensjon tasut desto mer øker den som følge av at pensjonenutbetales over færre år. Alderspensjon og arbeids-inntekt kan kombineres fritt uten avkorting avpensjonen. Fra 2011 ble det også innført levealder-sjustering av alderspensjonen. Det innebærer atnye pensjonister må arbeide noe lenger for å


oppnå samme alderspensjon hvis levealderen ibefolkningen fortsetter å øke.

AFP-ordningen i privat sektor er lagt om. Denutgjør fra 2011 et påslag til folketrygdens alder-spensjon og er basert på de samme prinsipper.Også tjenestepensjonsordningene i privat sektorer endret. Det er også gjort nødvendige tilpasnin-ger i regelverket for offentlig tjenestepensjon ogAFP i offentlig sektor, som følge av innføringen avfleksibel alderspensjon og levealdersjustering ifolketrygden. Offentlig ansatte har imidlertid ikkelike sterke insentiver til å fortsette i arbeid etter62 år som ansatte i privat sektor. Det skyldes blantannet at AFP er beholdt som en tidligpensjonsord-ning i offentlig sektor, og at de offentlige tjeneste-pensjonsordningene er videreført som bruttoord-ninger med en tjenestetid på 30 år for full opptje-ning. Offentlig ansatte kan ikke kombinere arbeidog pensjon fritt uten avkorting. Regjeringenønsker å finne løsninger som reduserer proble-mene som ligger i forskjellene i pensjonssys-temene i offentlig og privat sektor. Arbeidet mågjøres sammen med partene i arbeidslivet.

Forskningsrådet gjennomfører på initiativ fraArbeids- og sosialdepartementet en evaluering avvirkningene av pensjonsreformen som går overperioden 2011–2018. I tillegg til å vurdere omreformen virker etter hensikten, skal evaluerin-gen bidra til å bygge opp forskningsbasert kunn-skap på temaer knyttet til pensjon og pensjonsre-form. Partene i arbeidslivet skal i 2017 evaluereovergangen til ny AFP i privat sektor, og evalue-ringen av pensjonsreformen vil gi nyttige innspilltil dette arbeidet.

Både helse, når ektefellen pensjoneres, tilgangtil tidlig pensjonering og adgangen til å velge harinnvirkning på beslutningen om å gå av tidlig medpensjon eller fortsette å jobbe. Jobbrelaterte for-hold spiller også inn, som arbeidsoppgaver, utfor-dringer, mestring, kolleger, arbeidsmiljø og det åføle seg ønsket og ha noe meningsfullt å gå til.

Organisering og finansiering av pensjonsord-ninger kan påvirke både arbeidsgivere og arbeids-takeres pensjonsatferd. For eksempel vil ikke all-tid den enkelte arbeidsgiver se den direkte økono-miske konsekvensen av tidlig eller senere avgangfor medarbeideren. Når ansvaret for å utbetalepensjonen er sentralisert, vil ikke utgifter som girvirkning på konsernnivå, få konsekvenser for øko-nomien til underliggende enheter.

God informasjon om pensjonssystemet oghvilke konsekvenser det vil ha for framtidig øko-nomi, vil være viktig for å kunne ta gode og realis-tiske valg. Pensjonsrådgivere, pensjonsleverandø-rer og andre har en viktig rolle å formidle balan-

sert informasjon som økonomi og andre effekterav å gå av med pensjon. Å tre ut av arbeidslivet tid-lig i 60-årene kan bety 20–30 år utenfor nettverkog oppgaver som ofte har vært en viktig del avlivet. Konsekvensene av tidlig pensjonering kanvære negative på sikt og kunnskap om dette kanbidra til at flere velger å stå lenger i arbeidslivet.

Pensjonspolitikken skal gi økonomisk ogsosial trygghet og stimulere til at flere fortsetterlenger i arbeid, blant annet ved å kunne kombi-nere jobb og pensjon.

4.4 Et samfunn for deltakelse og inkludering

Målet om en aktiv eldrebefolkning gjelder ogsåfor mennesker utenfor arbeidslivet. Norske eldrekan i gjennomsnitt forvente å være funksjons-friske til de er godt over 80 år. Aktive liv bidrarogså til å fremme helse og til raskere helbredelseetter sykdom. Planlegging og utforming av nær-miljø, transport og teknologi må derfor i størregrad bidra til at eldre kan bevege seg og delta. Fri-villig sektor og kulturlivet kan også spille en viktigrolle. Deltakelse innebærer også innflytelse. Somrepresentant for en stor gruppe i samfunnet, erdet viktig at eldre blir hørt og er aktive i politiskebeslutninger.

4.4.1 Frivillighet bidrar til aktive liv

Fritid og frivillighet er en god ramme for mange tilå være aktive, delta i samfunnet, vedlikeholde hel-sen og være sosiale. Eldre mennesker har høydeltakelse i mange frivillige aktiviteter og organi-sasjoner. For mange er dette en anledning til ådyrke interesser og bruke andre sider av seg selv.Ved overgangen fra arbeidsliv og til pensjonisttil-værelsen, vil frivillige aktiviteter kunne bidra til åopprettholde tilhørighet, innflytelse, ferdigheter,struktur, redusere ensomhet og gi meningsfulledager.

Regjeringen vil styrke frivillige organisasjo-ners innsats overfor eldre mennesker for å redu-sere ensomhet. Kombinasjonen av ensomhet ogstillesitting har mange negative effekter. Frivilligarbeid for å få flere eldre, særlig aleneboende, til åkomme seg ut og bevege seg gjennom for eksem-pel turgrupper, er en fin måte å møte andre på. Eteksempel til inspirasjon kan være den danske Fol-kebevægelsen mot ensomhed hvor flere enn 36organisasjoner, foreninger, skoler, kommuner ogvirksomheter har gått sammen om å utvikle tilbud


og aktiviteter. De har satt seg om mål å halvereensomheten innen 2020.

Frivilligheten kan bidra med å motivere til enaktiv livsstil sosialt, kulturelt og fysisk, inkluderefolk med svake nettverk og skape lavterskeltilbudfor eldres deltakelse. Det er særlig viktig å enga-sjere de minst aktive eldre, både som medlemmerav frivillige organisasjoner og som frivillige i til-knytning til for eksempel frivilligsentraler. Åendre vaner er lettere å få til sammen med andre.Det kan være mer effektivt å la seg inspirere avandre eldres erfaringer, enn gjennom råd fra fami-lie og myndigheter.

Eldre mennesker har mye erfaring og kunn-skap og er en viktig ressurs for frivillige organisa-sjoner. Samtidig er frivilligheten og organisasjo-nene en viktig partner for kommunene i lokalsam-funnsutvikling og for tjenestetilbud til eldre. Frivil-ligsentraler i kommunene når mange eldre og harbidratt til å fremme eldres deltakelse i frivilligarbeid og til å etablere gode møteplasser. En delorganisasjoner har eldre som egen målgruppe oggir uformell omsorg. For å beholde og rekrutterefrivillige til helseog omsorgsfeltet skal det utar-beides en nasjonal strategi, jf. Stortingets behand-ling av stortingsmeldingen om morgendagensomsorg. Strategien skal utarbeides i et samarbeid

mellom KS, Frivillighet Norge og Helse- ogomsorgsdepartementet.

Idrettsformål finansieres primært av over-skuddet fra Norsk Tipping AS. Barn og ungdomer de prioriterte målgruppene for den statligeidrettspolitikken. Samtidig er mange eldre enga-sjert i den lokale idretten. Lokale lag ogforeninger er viktige møteplasser på tvers av bådegenerasjoner og andre sosiale skillelinjer. Enutfordring kan være å nå de som er lite aktive og/eller har liten tilknytning til idretten fra før. Pen-sjonister er også en viktig ressurs i lokale idretts-lag og turlag. Mange bidrar med å etablere ogvedlikeholde merking av stier og turveier, tilrette-legge med informasjonstavler, benker og hytte-vakter mv.

Det ligger store muligheter i å skape tilbud ogarenaer som i større grad treffer eldres ønske omfysisk aktivitet og friluftsliv. Private treningssentrehenvender seg til eldre som brukere, og mangehar gode tilbud både for grupper og enkeltperso-

Boks 4.3 Seniorkor – helsefremmende aktivitet

Sang og det å være med i sangkor kan bidra tilå styrke fellesskap og livskvalitet. I Storbritan-nia er det utviklet et lavterskeltilbud for eldreav typen «syng med oss»: The Silver SongClub Project. Sangklubbene samles regelmes-sig i lokaler tilknyttet eldresentre eller andreegnede steder i lokalmiljøet. Øktene er ledetav en person med gjennomført kursprogramog frivillige fra lokale kor og sanggrupper ermedhjelpere.

Evaluering av prosjektet viser at dennemodellen skaper glede, velvære, fellesskap,forbedring av hukommelse og konsentrasjon.Regelmessig og langsiktig deltakelse i kor kanbidra til å reduserer inaktivitet og gi balanse itilværelsen. Det kan gi konkrete utslag somfærre legebesøk, mindre medisinbruk, min-dre ensomhet, færre fallulykker og dødsfallfor aldersgruppen over 65 år.

Kilde: Geriatrisk sykepleie 1–2012.

Boks 4.4 Godt Voksen ved Skullerud Sport Senter

Skullerud Sport Senter i Østensjø bydel i Oslohar seniortrening som satsingsområde. Tilbu-det retter seg mot mennesker over 60 år ogfavner i dag over 600 medlemmer. Instruktø-rer tilpasser treningsprogrammer og veilederslik at øvelser utføres riktig og i en hensikts-messig progresjon.

Godt voksne har glede av gruppetreninglike mye som yngre mennesker, men mangevegrer seg for å bli med på ordinære timer pågrunn av høy musikk og for høyt tempo. Sen-teret har tilbud om gruppetimer på formidda-gen som er spesielt tilrettelagt for godtvoksne. Det er lagt vekt på å skape et trygt ogsosialt miljø. Det er gruppetimer i spinning,funksjonell styrketrening, yoga og dans. Vedsenteret er det også bygd opp en gruppe veile-dere med kompetanse innenfor området reha-bilitering slik at senteret kan gi et tilbud til allesom har behov for å forbedre funksjonsevnengjennom trening, og som ønsker å komme til-bake til en hverdag hvor de kan være selv-hjulpne.

Senteret har saler for gruppetrening, enkondisjonspark og en avdeling for styrketre-ning. Det er mulighet for å nyte en kopp kaffe,lese en avis, se på TV eller slå av en prat føreller etter en treningsøkt.


ner. Det er blitt mer vanlig med utetreningsan-legg, men få er særlig tilpasset eldre. Det sosialeaspektet ved fysisk aktivitet er en vel så viktigmotivasjonsfaktor som helse.

Kosthold er viktig for at eldre kan være aktive.Å skape møteplasser eller bruke andre anlednin-ger til å spise måltider sammen kan gi god trivselog helsegevinst, og gi grunnlag for et variert ogsunt kosthold hos eldre. Aleneboende menn er ensærlig målgruppe.

For regjeringen er sivilsamfunnet og frivilliginnsats en sentral struktur som er med på å byggesamfunnet nedenfra. Med flere eldre blir det vik-tig å mobilisere frivilligheten. Det vil gagne denenkelte eldre, kontakten mellom generasjoneneog det blir gjennomført samfunnsnyttig arbeid.Hvordan frivillig sektor kan bidra i et aldrendesamfunn, vil være et tema i regjeringens kontakt-møter med frivillig sektor.

Frivillig arbeid er under endring. Frivillige erikke lenger like lojale til en enkelt organisasjon ogde vil ha større frihet til å velge tidspunkt og opp-gaver. Pensjonistforbundet har igangsatt et pro-sjekt om Morgendagens aktivitetssenter. Som delav arbeidet er det gjort en undersøkelse om eldrespreferanser som utfyller bildet av en ny generasjoneldre som mer ressurssterke og individuelle.

4.4.2 Lokalsamfunn som gjør plass for aktive eldre

Utviklingen av nærmiljø og lokalsamfunn vil habetydning for hvordan eldre innbyggere kan deltaog leve mest mulig selvstendig. I kommunal plan-legging må det være større oppmerksomhet påbetingelser for at eldre kan leve aktive liv og føle

seg trygge. God tilgang til kultur, sosiale møte-plasser, natur og aktivitetsvennlige bo- og nærmil-jøer er sentralt.

Lokal planlegging og nærmiljø

Med flere eldre i befolkningen blir kommuneneskunnskap om befolkningens sammensetning ogdemografiske utvikling viktig for å skape livskvali-tet for den enkelte og solidaritet mellom innbyg-gerne. Kunnskap om eldres behov og analyse-kompetanse av demografiske endringer vil væregrunnlag for planlegging lokalt. Hvordan statligemyndigheter kan bidra med bedre data og kompe-tanseutvikling, vil bli vurdert i strategien om enmoderne eldrepolitikk.

Aldringen slår ulikt ut mellom kommunene ogmellom bydeler og bygder i kommunene. Det eren tendens til at eldre flytter til sentrumsstrøk.Hvordan eldre bor har betydning for planleggingav tjenester og fritidstilbud, næringsliv og trans-port. Planleggingen må også legge til rette forsosiale møteplasser og at eldre kan bevege seg,også på vinterstid. For eldre er tilgang til butikkerog servicefunksjoner i nærmiljøet og sentrum vik-tig. Å kunne ha lett tilgang til variert utvalg avråvarer og måltidsløsninger for å handle og tilbe-rede sunn mat hjemme er viktig. Måltider er vik-tige sosiale arenaer, og å tilrettelegge for fellesmatlaging og måltider for aleneboende eldre er etperspektiv som bør ivaretas i nærmiljøet.

Noen bydeler og kommuner kan forvente enhøyere andel av eldre innvandrere, for eksempelbydelene i Groruddalen. Flere eldre med innvan-drerbakgrunn får også betydning for det lokalearbeidet for aktive eldre, både når det gjelder å til-rettelegge for helsefremmende aktiviteter og iarbeidet med å ivareta dette i eldreomsorgen.

Boks 4.5 Aktiv i 100

Aktiv i 100 er et turtilbud på dagtid. Det erenkle turer på stier og turveier i nærheten avder folk bor. Turene har fast tid og sted foroppmøte, og varer vel en time. Målgruppen erseniorer som ønsker å være fysisk aktive ogbli en del av et sosialt turmiljø. Andre som haranledning til å gå tur på dagtid er velkomne.På noen av turene legges det inn enkle styrke-treningsøvelser ute i det fri. Turene kreververken medlemskap eller påmelding og det ergratis å delta. Flere turlag har slike nærtur-grupper, som for eksempel Bergen og Horda-land Turlag.

Boks 4.6 Tilgjengelige måltider på Hovli sykehjem

Kjøkkenet på Hovli sykehjem i Søndre Landlager mat til eldresenteret, sykehjemmet ogmiddag som hjemmetjenesten bringer ut.

Kantinen har i en årrekke vært åpen midtpå dagen for alle som ønsker middagsserve-ring. Det er mest hjemmeboende eldre sombenytter seg av tilbudet, men også yngre. Til-budet er populært for besøkende til sykehjem-met. Menyer for flere måneder legges ut påinternett.


Kulturliv er vesentlig for livskvalitet. Mangeeldre er blant dem som går mye på teater og kon-serter. Flere kulturinstitusjoner har tilrettelagtetilbud på dagtid. Frivillig kulturliv med kor, orkes-tre og teatergrupper har også stor betydning.Men det er sosiale variasjoner i hvem som deltar.Bibliotekene har også mange eldre brukere, ogderes rolle i nærmiljøet kan utnyttes bedre til kul-tur- og kunnskapsformidling for eldre.

Eldre er spesielt avhengig av bolignære områ-der for rekreasjon og fysisk aktivitet. Det er viktigå forstå hva som kan skape barrierer for og ellermotivere til fysisk aktivitet utendørs. God belys-ning, strødde veier, gode gangveier er noen stikk-ord. Til grunn for anleggsutviklingen bør detvære en analyse av alderssammensetningen ogbehov i ulike aldre. For eldre mennesker betyrmerkede løyper med benker og rasteplasser mye.

Trygghet er en forutsetning for mange for åkunne delta og bevege seg utendørs. Relativtmange eldre er urolige for å bli utsatt for vold, ogkvinner er mer engstelige enn menn. Vold i nærerelasjoner rammer også eldre. Men opplevelsenav utrygghet kan være mer utbredt enn det fak-tisk er dekning for. Med utgangspunkt i utenland-ske undersøkelser og kliniske erfaringer fraNorge, kan vi anslå at fire til seks prosent av deneldre befolkningen i Norge har vært utsatt forvold og overgrep etter at de fylte 65 år. Erfaringerfra Oslo politidistrikt er at ofre for lommetyverierofte er eldre. Tallene viser imidlertid at eldre ikkeer en særlig utsatt gruppe.

Medvirkning og kommunale eldreråd

Det er viktig å legge til rette for at eldre medvir-ker i lokal planlegging. Kommunale og fylkeskom-munale eldreråd skal bidra til dette. En evalueringav kommunale råd utført av Norsk institutt for by-og regionsforskning (NIBR) viser at ikke kommertidlig nok inn i utrednings- og beslutningsproses-sen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet,Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- like-stillings- og integreringsdepartementet forbere-der et høringsnotat om særlige medvirkningsord-ninger i kommunene. Det legges opp til at kom-muneloven skal få en generell bestemmelse ommedvirkningsordninger i kommunene for eldre,ungdom og mennesker med nedsatt funksjons-evne. De enkelte ordninger skal få detaljerteregler fastsatt i forskrifter. I arbeidet med å lagefelles regler for medvirningsordninger vil det blisett på hvordan eldrerådene fungerer fra bruker-nes ståsted. Målet er å ha et regelverk som ivare-

tar de eldres ønske om å være med på å påvirkelokalpolitiske beslutninger

Aldersvennlig samfunnsutvikling

For å støtte kommunene i å utvikle samfunn somvil være gode å leve i for eldre mennesker, vil detbli vurdert å utarbeide en sjekkliste for planleg-ging, inspirert av Verdens helseorganisasjonskonsept for aldersvennlige byer. Et annet hjelpe-middel kan være å utvikle en eksempelsamlingsom viser hvordan ulike kommuner har utvikletnærmiljø som tar hensyn til alle aldersgrupper.

Verdens helseorganisasjons globale nettverkav aldersvennlige byer er et internasjonalt tiltakfor å hjelpe byer til å forberede seg på to verdens-omspennende demografiske trender: den raskealdringen av befolkninger og den økende urbani-seringen. Prosjektet fokuserer på de miljømes-sige, sosiale og økonomiske faktorene som påvir-ker eldre voksnes helse og trivsel. Det er utarbei-det et rammeverk som kan benyttes for å vurdereen bys aldersvennlighet og at eldre menneskerhar vært aktive deltakere i prosessen.

Trygge lokalsamfunn er et veiledningskonseptog et verktøy som skal effektivisere, systemati-sere og forenkle kommunenes arbeid med ulyk-kesforebygging, og sette kommunale oppgaverinnenfor sikkerhet og folkehelse inn i en samlethelhet. Helse- og omsorgsdepartementet og Kom-munal- og moderniseringsdepartementet vil leggetil rette for å spre metodikken fra Trygge lokal-samfunn, i samarbeid med KS og Skadeforebyg-gende forum.

4.4.3 Boliger som er gode å bli gamle i

Strategien skal bidra til å gi bedre informasjon forå øke bevisstheten i befolkningen om behovet forå planlegge bosituasjon, tilrettelegge boligen foreldre år og for å starte planleggingen tidlig.

De fleste eldre ønsker å bo hjemme lengstmulig, også når de har behov for helse- ogomsorgstjenester. For mange utgjør nabolagetden største kilden til tilhørighet og nettverk, ogfor møter mellom generasjonene. Boliger somgode å leve i og gode å bli gamle i, gir eldre økttrygghet og mer frihet til å leve aktive og selvsten-dige liv.

Det skjer i dag en betydelig boligbygging iNorge, og mange eldre mennesker skaffer seg lei-ligheter som er enklere å leve i på eldre dager.Likevel er hovedbildet at de fleste gamle vil bliboende i eksisterende hus eller leiligheter. Ikkealle har mulighet til å selge eller flytte. Mange vil


derfor ha behov for å tilpasse boligen til nyebehov som eldre. Mange eldre tilhører en kjø-pesterk gruppe og eier sin egen bolig, ofte medlav gjeldsbelastning. Det må likevel legges til rettefor at alle eldre kan ta et selvstendig ansvar for åtilpasse egen bolig eller finne felles boformer slikat hjemmet blir et godt sted å bli gammel i.

Økt tilrettelegging for tilpassede tjenester, uni-versell utforming og tiltak for å forebygge ulykkerog gjøre boliger trygge, er en viktig forutsetningfor at eldre skal kunne bo hjemme så lenge sommulig. I byggteknisk forskrift stilles det krav til til-gjengelighet for nye boliger med hovedfunksjonerpå ett plan og for boliger der det er krav om heis.Det er behov for å øke tilgjengeligheten i eksis-terende boligmasse slik at framtidens behov blirdekket. Det kan gjelde alt fra enkle tiltak inne iden enkelte boenhet, som å fjerne terskler, tilstørre tiltak som etterinstallering av heis i bolig-blokker. Husbanken har låne- og tilskuddsordnin-ger til tilpassing av bolig. Økt bruk av velferds- ogsmarthusteknologi kan sammen med god tilrette-legging av boligen gjøre det lettere for flere å bolenger hjemme. Kommunene kan spille en aktivrolle i å bevisstgjøre eldre om deres boligsituasjonog mulighetene for tilpasning av eksisterendeboligmasse.

For mange eldre vil et godt alternativ tilboligen de bor i nå, være å flytte til en mer lettsteltbolig, med tilgang til service- og kulturtilbud.Kommunene kan gjennom planlegging og dialogmed private utbyggere legge til rette for byggingav leiligheter på det ordinære boligmarkedet somvil dekke eldres behov. Det må også bygges leilig-heter innrettet for eldre med særskilte behov. Iutviklingen av gode boliger og bomiljøer er detviktig at eldre selv involveres i planlegging ogutforming. Eldre kan for eksempel gi viktige inn-spill i kommunenes planlegging, via de lokaleeldrerådene og til boligprodusenter ved utformin-gen av nye leilighetsprosjekt.

4.4.4 Tilgjengelig og sikker transport

Med flere eldre som brukere av transportsys-temet, blir det viktig at målene om økt bruk av kol-lektivtransport, gange og sykkel, lar seg realiserefor eldre mennesker. Flere eldre med mer ressur-ser og ønske å leve aktive liv, vil innebære høyerereiseaktivitet. Oppfølging av målet i Nasjonaltransportplan om å bidra til sammenhengende,universelt utformede reisekjeder blir en sentralramme for å utforme tilbud som er tilpasset eldremenneskers behov. Reisekjeden omfatter alle leddi en reise. Gange hjemmefra til bussen, bussens

utforming, kjøp av billett og informasjon på stasjo-nen for å kunne planlegge reisen, er alle ledd i rei-sekjeden.

Reisevaneundersøkelser viser at eldre er engruppe som ofte velger å gå, samtidig som ulykke-stallene på landsbasis viser at eldre er den mestutsatte aldersgruppen når det gjelder fotgjenger-ulykker i byer og tettsteder. Fallulykker utgjør etbetydelig problem som økonomisk og velferds-messig langt overstiger konsekvensene av trafikk-ulykker med fotgjengere. Det er et stort behov forå tilrettelegge bedre for gående. Gangnettet må gieffektive, trygge og sikre forbindelser mellomulike målpunkter, uavhengig av hvem som eierveinettet, og det må etableres der folk faktisk gåreller har behov for å gå. God gangatkomst til hol-deplasser for kollektivtransport er viktig for å nåmålet om universelt utformede, sammenheng-ende reisekjeder.

Gangnettet kan bestå av et mangfold av gang-forbindelser med ulik karakter, slik som gater,veier, gågater, fortau, gang- og sykkelveier, gang-veier, turveier og snarveier. Parker og plasser inn-går også i et slikt nett av gangforbindelser. Trinn-fri og slak stigning, riktig tverrfall, tilstrekkeligbredde, jevne og sklisikre overflater, rekkverk derdet er behov, gode kontraster og hensiktsmessigesystemer for veifinning er viktig. God belysning ervesentlig for opplevelsen av trygghet, og hvile-plasser langs gangforbindelser er spesielt viktigpå strekninger med stor gangtrafikk og der det ermange eldre. Det bør sikres tilstrekkelig plass tilsnørydding og snøopplag, slik at snøen ikke hin-drer framkommeligheten.

Digitalisering og bruk av teknologi på trans-portsteder til informasjon, billettsystemer og inn-sjekking, kan være en utfordring for mange bru-kergrupper.

Økt gjennomsnittsalder i befolkningen harkonsekvenser for trafikksikkerheten fordi risi-koen for å bli drept eller hardt skadd øker vesent-lig for trafikanter over 75 år. Eldre er en spesieltulykkesutsatt trafikantgruppe, både i rollen sombilfører og som fotgjenger. Det er flere årsaker tildette. Aldring reduserer enkelte ferdigheter somer nødvendige i trafikken. Dette gjelder særligkonsentrasjon, observasjon og behandling avinformasjon. I tillegg tåler eldre de fysiske påkjen-ningene ved ulykker dårligere enn yngre, og dekjører ofte biler med mindre passiv sikkerhet.Ulykker der eldre er involvert får derfor oftealvorlig utfall. For å redusere antall ulykker medeldre vil regjeringen fortsatt legge vekt på kravknyttet til førerretten, videreføre oppfrisk-ningskurs som 65+ og legge til rette for økt sikker-


het for eldre gående. Videre samarbeider Statensvegvesen med relevante aktører med sikte på åkomme fram til tiltak som den enkelte aktør for-plikter seg til å gjennomføre for å bedre sikker-heten for eldre trafikanter. Statens vegvesen vil isamarbeid med andre aktører utarbeide et opp-legg for trafikksikkerhetskurs som avholdes påeldresentre, aktivitetssentre og lignende.

Hvert år skjer det rundt 20 000 fallulykker pågater og fortau. Mange fall skyldes mangler vedstrøing av isbelagte fortau. Fallulykker som skjerpå veien inngår ikke i ulykkesstatistikken for vei-trafikkulykker, og det kan bety at risikostederikke blir fanget opp. Kommunen har ansvar forvintervedlikehold av kommunale veier og uteom-råder, mens gårdeiere har ansvar for fortau. Deter utarbeidet håndbøker og retningslinjer til driftog vedlikehold for kommunale veier. I Nasjonal til-taksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017 erdet foreslått en metode for gjennomgang av faktaom eldreulykker hvor berørte aktører samarbei-der for å finne løsninger på trafikksikkerhetspro-blemene.

Organisering av vintervedlikehold trengerikke å være ressurskrevende. Det kan imidlertidvære et paradoks at det er den ulykkesrammede,arbeidsgiveren og helsesektoren som merkerutgiftene ved skader som følge av fall, mens kom-munale veimyndigheter og andre veimyndigheterikke ser den direkte effekten av manglende vinter-vedlikehold. Det er et samfunnsansvar å økebevisstheten om dette. Os i Østerdalen er et godteksempel på hvordan en kommune har redusertfall og hoftebrudd om vinteren. Her ble en frivilligorganisasjon engasjert for å strø veier og fortauder eldre mennesker bodde. Forekomsten av fallhar gått betraktelig ned. God skadestatistikk er enforutsetning for å vise at det er verd innsatsen, ogbidrar til å forplikte administrasjon og politikere,det vises til omtale av ulykker i kapittel 6.

4.5 Teknologi og innovasjon – styrker produktivitet og deltakelse

Øke digital deltakelse og styrke teknologikompetanse

Teknologi, IKT og den digitale utviklingen girbetydelige muligheter for deltakelse og utviklingav samfunnet. Teknologiske endringer har endretvåre liv på måter vi ikke trodde var mulig for korttid tilbake, og vil fortsette å endre våre liv frem-over. Regjeringen vil at det skal være like mulighe-ter for digital deltakelse for alle innbyggere i

Norge, uavhengig av alder, kjønn, økonomi ogbakgrunn.

Den økte digitaliseringen av samfunnet harimidlertid ført til mange eldre føler en viss uro forå bli utestengt eller fremmedgjort i det digitalesamfunn fordi de ikke behersker IKT og internett.Dette kan også ha et demokratisk aspekt dersomeldre blir utestengt fra å delta i samfunnsdebattensom en følge av at de ikke er til stede på digitaledebattforum. Arbeidet med universell utformingav IKT vil kunne bidra til flere eldres digitale del-takelse.

Statistikk viser at mange over 60 år ikke bru-ker digitale verktøy og internett. Bruken avtar formange når de har forlatt yrkeslivet, blant annet pågrunn lite tilgang på oppdatering av program,utstyr og brukerstøtte. Det er derfor behov foropplæring og støtte til eldre som ønsker å ta ibruk ny teknologi eller som ønsker å videreutvi-kle sin kunnskap. Kommunal- og moderniserings-departementet har startet et arbeid for å økebefolkningens digitale deltakelse og kompetanse,og hvor innbyggere som er svake IKT-brukere vilvære en hovedmålgruppe. For å nå flere eldre skaldet legges vekt på å bruke møteplasser gjennomsamarbeid med frivillige organisasjoner og kom-munale tjenester for å spre kunnskap om bruk avIKT.

Morgendagens eldre vil være mer fortroligemed bruk av IKT og digitale verktøy, dette åpnerfor nye muligheter for deltakelse og mestring forneste generasjon eldre. De vil også forvente til-gang til nettet som mottakere av helse- ogomsorgstjenester. Trådløse nett kan være et digi-talt virkemiddel for å understøtte mål i omsorgs-politikken, men i dag mangler dette ved sværtmange sykehjem.

Næringsliv og forbrukere: Innovasjonspotensial

Mange eldre er kjøpesterke. Tyske beregningerviser at gruppen 60+ tilsvarer nær en tredel av lan-dets samlede private forbruk. Flere eldre forbru-kere kan bidra til å skape nye produkter.

Framtidens løsninger vil komme fra bådeoffentlig og privat sektor. Flere tjenester vil bliutviklet i felleskap. Det gjelder også folkehelseom-rådet der bedriftene kan bidra med nye løsningerpå samfunnsutfordringene som er beskrevet idenne meldingen. Offentlig sektor kan spille enviktig rolle ved å etterspørre bedre løsninger,være et hjemmemarked for norsk næringsliv ogbidra til at ny kunnskap tas i bruk i den enkeltevirksomhet og på tvers av sektorer. Løsningenemå utvikles i et samspill mellom brukerne, offent-


lig sektor, næringslivet og kompetansemiljøene.Det betyr at offentlig sektor må være en godbestiller av nye og bedre løsninger. Et viktig ledd iå oppnå dette er å skape sterke innkjøpsmiljøer irobuste kommuner. I dag skjer produksjon ogutvikling av tjenester ofte i mindre enheter og ikommuner med lite kompetanse og ressurser til ådrive innovasjon. Kommunereformen vil være vik-tig for å få sterkere og mer innovative miljøer inorsk kommunesektor. Slike nye og sterke inn-kjøpsmiljøer bør i tillegg til å sikre god regeletter-levelse sørge for god behovsforankring hos inn-byggerne, gi kommuneledelsen gode råd omhvordan anskaffelser kan bidra til å nå de langsik-tige målene for virksomheten og lage gode rutinerfor markedsdialog og leverandørutvikling.

Turistnæringen er et eksempel på en næringsom tilpasser produktene til eldre reisende.Bedriftene som tar seniorers forbrukerønsker ogpreferanser alvorlig, vil kunne vinne i et konkur-ranseutsatt marked. Deres preferanser vil somhovedregel bli fanget opp via markedsmekanis-men. Gåstaver er et eksempel på et produkt somselger til gruppen eldre, og som som også bidrartil bedre helse. Det kan være aktuelt med målret-tet informasjon mot enkelte sektorer om konse-kvensene av aldringen og mulighetene fornæringslivet. Innovasjon og næringsutvikling kanbidra til økonomisk vekst og samtidig løse viktigevelferdsoppgaver, for eksempel velferdsteknologi.

I landbruks- og matnæringen er det potensialfor å bygge videre på tilbud rettet mot eldre bru-kere. Grønn omsorg, og Inn på tunet, hvor gårderer ramme for velferdstjenester, og gårdsturismeer slike eksempler. Det er et stort potensial fornæringsmiddelbransjen for å utvikle tilpassedemåltidsløsninger, matbringertjenester m.v. Sam-tidig utvikler også industrien matprodukter somer spesielt innrettet for eldre mennesker som harvanskelig for å ta til seg næring.

Ny teknologi for bedre helse og velferd

Regjeringen vil ta i bruk de nye mulighetene tek-nologien gir for å involvere og aktivisere hverenkelt. Det er et mål at velferdsteknologiske løs-ninger skal være en integrert del av omsorgstje-nestetilbudet innen 2020. Den nasjonale helsepor-talen helsenorge.no videreutvikles med nye tje-nester for dialog og involvering. Her pågår detogså arbeid med mobil helseteknologi (m-helse),og det etableres nå et prosjekt for å prøve utenkelte løsninger. For å sikre at vi iverksetter deriktige tiltakene, skal det følges med på effekterog gevinster underveis. Den norske befolkningen

er aktive nettbrukere og vant til å innhente infor-masjon og utføre tjenester selv. Det er likevel vik-tig å bidra til å styrke den digitale kompetansenblant eldre.

Teknologi kan gi nye muligheter i arbeidetmed aktive eldre. Velferdsteknologi bidrar til ateldre kan bo lenger hjemme. Nye selvbetjenings-løsninger og mulighet for dialog gir lettere kon-takt med helseog omsorgstjenesten og nyemuligheter for å være en aktiv deltaker. Smarttele-foner, nettbrett og apper har raskt fått stor utbre-delse. Mobil helseteknologi på telefoner og nett-brett kan bidra til trening og aktivitet, oppfølgingav egen helse og sykdom, trygghet og forebyg-ging. Organisering av pasientgrupper på nett elleri nettmøter kan også bidra til at eldre kan væresosiale og deltakende.

4.6 Helse- og omsorgstjenesten skal fremme aktive liv

Morgendagens brukere og pasienter av tjenes-tene vil ha bedre forutsetninger for å mestre pla-ger og sykdom, med større ressurser og tilgang tilteknologiske hjelpemidler. De nye eldre vil selv istørre grad enn tidligere generasjoner eldreønske å ha aktive og selvstendige liv også når degår inn i 80- og 90-årsalderen. Gode levevaner vilbidra til å kunne leve aktive liv lenger og opprett-holde helse og funksjonsfriskhet. Det gir mulighe-ter for helseog omsorgstjenesten til å legge tilrette for veiledning, behandling og rehabiliteringsom tar utgangspunkt i brukere og pasientersønske om autonomi og ansvar for egen helse ogtilfriskning.

4.6.1 Styrke arbeidet med livsstilsendring

Helse- og omsorgstjenesten kan spille en viktigrolle gjennom livsstilsveiledning for gamle og deeldste eldre. For mange er sykdom et vendepunkt,hvor pasienten blir motivert for endring av leveva-ner. Helsedirektoratet skal lage en veileder til hel-setjenesten om helsefremmende aldring, om leve-vaner og individuell rådgivning, og det skal utar-beides informasjon om helse og livsstil som hen-vender seg til eldre. Her vil også rådgivning omlegemidler, psykisk helse og fallforebygginginngå. Kommunen har ansvar for helsefrem-mende og forebyggende arbeid. Veiledning avbrukere og pasienter kan være viktig både tidlig iet sykdomsforløp, gjerne før sykdom har oppstått,eller i stedet for innleggelse i spesialisthelsetje-nesten. Mange kommuner har etablert frisklivstil-


bud for å gi forebyggende helsetjenester og indivi-duell veiledning. Frisklivssentralene kan være etgodt tiltak for helsefremmende og forebyggendetiltak rettet mot eldre som en av flere aktuellegrupper.

Kostholdet er viktig hele livet, og god ernæ-ring har betydning for god helse i eldre år. Mangeeldre har et godt kosthold, men blant neste gene-rasjon eldre vil også mange dra med seg uheldige

kostvaner. Kompetanse om ernæring i helse- ogomsorgstjenesten blir derfor viktig. Kostrådenefor yngre eldre er de samme som for resten avbefolkningen. For en del blir imidlertid matlystenmindre, som gjør at sammensetningen av kosthol-det blir viktigere med tilstrekkelig vitaminer,mineraler og fiber. Kosthåndboken er en viktigveileder for helseog omsorgstjenesten i ernæ-ringsarbeidet, og den inneholder generellekostråd og særskilt ernæringsbehandling forulike diagnoser. Betydningen av et variert og til-strekkelig kosthold er synliggjort i verdighets-garantien. Ernæring er viktig i forebygging,behandling, habilitering og rehabiliteringsarbeid.Å forebygge underernæring har målbart gunstigeeffekter for den enkelte når det gjelder livskvali-tet, sykelighet og dødelighet. Faglig retningslinjefor forebygging og behandling av underernæringhar gitt økt oppmerksomhet og bedre oppfølging.Retningslinjen har også gitt grunnlag for tilsyn,som har bidratt til bedring på ernæringsområdet ihelse- og omsorgstjenesten. Måltider er viktigesosiale arenaer, og eldre spiser mer når det leggestil rette for felles måltider.

En 70-åring som blir mer fysisk aktiv kan vinnetre leveår med god helse. Trening og daglig aktivi-tet hjelper på en lang rekke kroniske sykdommer,og bedrer helse og livskvalitet i eldre år. Det målegges større vekt på fysisk aktivitet i rehabilite-ring av pasienter, det forebygger muskel- og skje-lettsykdommer, opprettholder god kondisjon ogvirker positivt på den psykiske helsen.

Å slutte å røyke har umiddelbar virkning pårisiko for hjerte- og karsykdommer, og redusererfaren for utvikling av kols. Med en eldrebefolk-ning som har høyere alkoholkonsum enn tidligereog hvor særlig kvinner har økt alkoholkonsum,blir også arbeidet med å fange opp alkoholbrukviktig.

Med økende alder øker sannsynligheten forfunksjonstap, sykdom, tap av arbeid, partner ogvenner. Slike store endringer i livssituasjonen kan

Boks 4.7 Velferdsteknologi som bidrag til bedre kosthold

Maten er ikke gitt før den er spist, er et tverr-faglig samarbeidsprosjekt i regi av nærings-klyngen NCE Culinology i Måltidets Hus iStavanger. Målet er å få fram idéer til tiltak forå forebygge feil- og underernæring og ivaretagode måltider gjennom alderdommen. Et avdelprosjektene gjelder bruk av ny teknologifor å tilpasse mattilbudet. Prosjektet er finan-siert med midler fra InnoMed som er et nasjo-nalt kompetansenettverk for behovsdrevetinnovasjon i helsesektoren. Nettverket er eta-blert på oppdrag av Helse- og omsorgsdepar-tementet.

Teknologi kan bidra til at hjemmeboende,også personer med demens, kan opprettholdegod ernæring, og få mat de ønsker til riktigtid. Eksempler kan være løsninger som gjørdet lett å bestille mat via visuelle lenker på enskjerm, innretninger som minner en på åspise, og smarte redskap både for bestilling ogtilberedning. Det finnes i dag smarte kjøle-skap som kan fortelle at de snart er tomme.Smarthus-teknologien kan kanskje videre-føres til oppvarmingsenheter og kobles tilklokker? Kanskje kan et trykk på nettbrettetvære nok for at maten skal varmes opp på rik-tig måte?

I prosjektet er målgruppene friske eldre,hjemmeboende med hjemmetjenester, eldre iinstitusjon og akutt syke. For de to førstegruppene handler mat om forebygging, for deto siste blir maten en del av behandlingen. Etteksempel er hjemmeboende personer meddemens. Hvordan sikre at livskvalitet og helseivaretas best mulig for denne gruppen? Hvor-dan bidra til at de spiser næringsriktig matflere ganger hver dag, når mange verken kla-rer å følge med på klokken eller benyttebestikk?

Boks 4.8 Fire råd for en god aldring

Folkehelseinstituttet framhever fire nøkkel-faktorer som spesielt viktige for en god ald-ring:– bruk hodet– beveg deg– vær sosial– spis sunt


føre til ensomhet og psykiske plager. Helse- ogomsorgstjenesten kan bidra til å møte disse utfor-dringene gjennom å forebygge passivisering, iso-lasjon, rusproblemer, angst og depresjon, styrketjenestetilbudet til eldre med psykiske lidelserog/eller rusproblemer og styrke tjenestetilbudettil personer med demens og deres pårørende.

4.6.2 En helhetlig tilnærming

Behovet for at helsepersonell har en helhetlig til-nærming til eldres helse illustreres i NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg. Utredningen tarutgangspunkt i de vanligste utfordringeneomsorgstjenestene møter: Fall, ensomhet og kog-nitiv svikt som er tre faktorer som påvirker hver-andre gjensidig og berører de fleste fagområder ihelse- og omsorgssektoren. Redusert allmenntil-stand på ett område får gjerne konsekvenser forandre, som igjen gir ringvirkninger på andreområder i livet. Ubehagelige opplevelser med fallfører gjerne til redsel for nytt fall, med tilbaketrek-ning, sosial isolasjon og manglende aktivitet somresultat. Mangel på sosial kontakt og stimulanskan føre til raskere utvikling av kognitiv svikt.Kognitiv svikt kan føre til glemsomhet, man-glende koordinasjon og mindre oppmerksomhetoverfor risiko, som igjen kan øke sannsynlighetenfor fall. Fallulykker og angsten for fall er ofte star-ten på en negativ spiral for dem som rammes.Utredningen peker på at den negative spiralen måsnus, ved hjelp av forebyggende tiltak, innovativegrep og fornuftig bruk av teknologi.

Helse- og omsorgsdepartementet vil videreut-vikle tilbudet gjennom helhetlige og flerfagligetjenester. Videre vil samarbeid med frivillige orga-nisasjoner og styrket tilbud til pårørende gi bedremulighet til å redusere isolasjon og forverring.

For en effektiv helseog omsorgstjenestetrengs et kjønnsperspektiv på eldres helse. Kvin-ner har oftere kroniske lidelser, smerter og funk-sjonsnedsettelse. I mannsrollen ligger også utfor-dringer som helseog omsorgspersonell kan væremer bevisst på. Menn er ofte sene til å oppsøkehelsetjenesten ved problemer. Ensomhet kanramme menn sterkere enn kvinner. Blant eldremenn er mange fra en generasjonen som ikke harvært vant til å lage mat selv, som gjør at de kanutvikle uheldige kostvaner som kan gi dårligerefungering på sikt.

Fallforebygging

Regjeringen vil intensivere arbeidet for forebyg-ging av fallulykker og har som mål å oppnå ti pro-

sent reduksjon i antall hoftebrudd innen 2018.Fallforebygging skal inkluderes i arbeidet medkvalitetsindikatorer, hjemmebesøk, pasientsikker-hetsprogrammet og det tverrsektorielle folkehel-searbeidet. Et hoftebrudd for gamle menneskerkan gi betydelig reduksjon i helse og livskvalitet,høy dødelighet, og store kostnader for helse- ogomsorgstjenesten.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å sammen-stille erfaringer fra utviklingsprogrammet for fore-byggende hjemmebesøk og videreutvikle model-ler. Pasientsikkerhetskampanjens tiltakspakke forå forebygge fall i sykehjem og sykehus videreføresi pasientsikkerhetsprogrammet (2014–2018).

Riktigere legemiddelbruk

Regjeringen skal denne våren legge fram en stor-tingsmelding om legemiddelpolitikken, i den vilriktig legemiddelbruk og pasientsikkerhet, her-under for eldre, være viktige tema.

I følge Folkehelseinstituttet utgjør legemiddel-bruken hos eldre nesten halvparten av all lege-middelbruk i Norge. Over 90 prosent av befolk-ningen over 65 år bruker minst ett reseptpliktiglegemiddel, og over 60 prosent av disse fikk i 2011utlevert mer enn fem legemidler. Flere eldre harmange sykdommer og bruker mange legemidlersamtidig. Dette øker sjansen for unødvendig brukog uheldige kombinasjoner, som trøtthet og min-dre matlyst. Eldre er sårbare for bivirkninger ogandre legemiddelrelaterte problemer. Det må sik-res god informasjonsflyt mellom sykehus, lege-vakt, fastleger, sykehjemsleger og personalet ihjemmetjenesten og i sykehjemstjenesten. Det erviktig med et systematisk samarbeid mellom fast-legen og andre som yter tjenester til pasientermed sammensatte behov, og oppdaterte legemid-dellister og jevnlig legemiddelgjennomgang forden enkelte pasient.

4.6.3 Helse- og omsorgstjenesten må planlegge for en aldrende befolkning

Planlegging og utforming av morgendagenshelse- og omsorgstjeneste må legge den økteandelen eldre i bruker- og pasientgruppen tilgrunn. Både kommunene og spesialisthelsetje-nesten stilles overfor sammensatte utfordringerog må planlegge og iverksette nødvendigeendringer for å møte aldringen.

Det vil være geografiske og lokale variasjoner iandelen eldre. Fremskrivninger viser at andeleneldre som bor i distriktene og i mindre kommunervil bli høyere. Skrøpelige og syke eldre vil ha


behov for tjenester i geografisk nærhet. Det er etmål at den eldre pasienten skal sikres gode pasi-entforløp gjennom hele tjenesten, både før, i ogetter sykehusopphold. Samhandlingsreformenhar bidratt til bedre tilgang på helseog omsorgs-tjenester nært der folk bor, blant annet gjennom atkommunene skal ha døgntilbud for øyeblikkelighjelp. I de lovpålagte samhandlingsavtalene inn-går en plikt for kommunene og det regionale hel-seforetaket til å samarbeide slik at pasientenemottar et helhetlig tilbud. Helse- og omsorgsde-partementet vil gjennom de kommende stortings-meldingene om primærhelsetjenesten og Nasjo-nal helse og sykehusplan bidra til å planlegge enhelse- og omsorgstjeneste med kapasitet og kom-petanse til å møte framtidige behov. Blant annet vilbedre lokalmedisinske tilbud være viktig for deeldre innbyggerne.

Kommunene vil i framtiden ivareta brukere ogpasienter med endrede og mer sammensattebehov. Selv om det er flere eldre, har andelen medhjelpebehov vært stabil, noe som reflektererbedre helsetilstand i eldrebefolkningen som hel-het. Liggetiden i sykehus er kortere enn før, merbehandling gis poliklinisk og de fleste tilstanderkan og bør følges opp mens personen bor hjemmeeller i kommunal institusjon. Sykdomsbildet ogbehandlingstilbudet har endret seg og pasient-gruppen er mer mangfoldig. Dessuten har bru-kere og pasienter fått styrket rettighetene ogmuligheten til å medvirke i behandlingen, og dehar tydeligere ønsker og forventninger til helse-og omsorgstjenesten.

Helse- og omsorgspersonell er en nøkkelres-surs for å fremme aktive eldre i tjenestetilbudet.Helseprofesjonsutdanningen og velferdsutdannin-gene må legge mer vekt på kunnskap om aldringog eldres helse. Geriatri og gerontologi er viktigefagområder. I geriatrisk arbeid kreves en helhetligbehandlingsform basert på tverrfaglig samarbeidog kompetanse. Geriatri er derfor ikke bare enmedisinsk spesialitet, men også et kunnskapsom-råde for andre involverte yrkesgrupper der syke-pleie, fysioterapi, ergoterapi og ernæring er sen-trale. Kunnskap om legemiddelbruk er viktig.

Ny kunnskap om betydningen av levevanersom del av behandling og rehabilitering av kro-nisk sykdom må vektlegges mer i utdanningenefor at helseog omsorgstjenestene skal dreie motforebygging, helsefremming og tidlig innsats moteldre. Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 13.(2011–2012) Utdanning for velferd.

Aktiv omsorg

Perspektivet om å fremme aktive eldre skal ogsåomfatte en framtidsrettet og god helse- ogomsorgstjeneste. Det må legges større vekt påaktivisering, både sosialt og fysisk og gi økt opp-merksomhet på brukeres sosiale og kulturellebehov. Alle årene i livet, også de siste, må ha etmeningsfylt innhold. Omsorgstilbudene skal byg-ges videre ut for å gi alle som trenger det et tilbudmed kvalitet og aktivitet. Det er behov for en fag-lig omlegging knyttet til rehabilitering, aktivise-ring, egenmestring og veiledning av pårørende ogfrivillige, og til innføring og bruk av velferdstekno-logi. En slik satsing vil kreve større tverrfagligbredde i helse og omsorgssektoren, med størrevekt på sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapiog sosialt arbeid.

Kultur, aktivitet og trivsel bør være helt sen-trale og grunnleggende elementer i et helhetlighelse og omsorgstilbud. Undersøkelser viser atdet er på det sosiale og kulturelle området dagenskommunale omsorgstjeneste først og fremst kom-mer til kort, særlig for beboere i sykehjem,omsorgsboliger og andre som har stort behov forbistand.

Det er de senere årene utviklet mye kunnskapom effekter av systematisk og integrert bruk avmusikk og andre kulturuttrykk i behandling ogdaglige aktiviteter i omsorgstjenestene. For åutvike og spre miljøterapeutiske metoder ogarbeidsformer er det oppretter et nasjonalt kom-petansemiljø for kultur, helse og omsorg tilknyttetLevanger kommune i samarbeid med fag- ogforskningsmiljøer. For å styrke den aktive omsor-gen og sette sosiale og kulturelle behov i sentrum,er det iverksatt en nasjonal sertifiseringsordningfor livsgledesykehjem i regi av stiftelsen Livsgledefor eldre.

Demensplan 2020

For å bedre forholdene for personer med demensog deres pårørende, har regjeringen satt i gangarbeidet med å utforme Demensplan 2020. Måleter å skape et demensvennlig samfunn som tarvare på og integrerer personer med demens i fel-lesskapet. Et viktig prinsipp er åpenhet og inklu-dering. Regjeringen vil motvirke diskrimineringog stigmatisering av personer med demens ogderes pårørende, og vil derfor sikre økt kunnskapog kompetanse blant pårørende, ansatte og i all-mennheten. Framtidens helseog omsorgstje-neste skal være preget av samarbeid mellom per-soner med demens, pårørende, frivillige organisa-


sjoner, det offentlige, fagmiljøer og lokalsamfunn.Som del av regjeringens visjon om å skape pasien-tens helseog omsorgstjeneste og flytte makt tilbrukerne, utarbeides planen i et tett samarbeidmed brukerne og deres pårørende. Helse- ogomsorgsdepartementet har høsten 2014 gjennom-ført sju dialogmøter. Innspillene fra møtene skalsammen med erfaringer fra dagens plan og opp-datert kunnskap danne grunnlag for utkast til enny plan, som skal sendes på en bred høringsrundeog legges fram høsten 2015.

Tallet på mennesker med demenssykdommerforventes å bli fordoblet i løpet av 35 år. Den ster-keste veksten vil skje om 10–15 år. Dette gir tid tilå planlegge og investere langsiktig i kompetanse,teknologi og bygningsmasse.

En av de viktigste oppgavene blir å innrettelokalsamfunnet på denne situasjonen og legge for-holdene bedre til rette for mennesker meddemens og deres nærmeste, som ofte bærer detyngste byrdene. Godt utbygde hjemmetjenesterog aktivitetstilbud spiller en avgjørende rolle.

Det viktigste symptomet eller kjennetegnet pådemens er nedsatt hukommelse. Demens medfø-rer også svekket tanke-, kommunikasjons- og ori-enteringsevne. Personer som rammes av demens,får vansker med å praktisere ferdigheter eller åmestre hverdagsrutiner, og har ofte et svært sam-mensatt sykdomsbilde med funksjonssvikt påflere områder. For helseog omsorgstjenesteneinnebærer det store utfordringer å planlegge,dimensjonere og tilrettelegge for en helhetlig ogsammenhengende omsorgskjede til personer meddemens og deres pårørende.

Kommunene har i økende grad satt demens pådagsorden og iverksatt tiltak for å bedre kvalitetenpå tjenestetilbudet til personer med demens vedoppfølging av Demensplan 2015. Gjennom pla-nens tre hovedsaker: tilpasset dagtilbud, tilrette-lagte boliger og økt kompetanse, har mange per-soner med demens og deres pårørende fått etbedre omsorgstilbud.

Det er fortsatt utfordringer og mangler i tje-nestetilbudet. Det er spesielt behov for økt opp-merksomhet om utredning og diagnostisering avdemens, oppfølging etter diagnostisering, meraktivitet i hverdagen både for hjemmeboende ogfor sykehjemsbeboere og et bedre tjenestetilbu-det til hjemmeboende med demens. Videre mådagens og framtidens boliger tilpasses personermed demens. Brukere må involveres mer i avgjø-relser som angår dem.

4.7 Mer kunnskap om eldrebefolk-ningen

Bedre kunnskap om den eldre befolkningen er enviktig forutsetning for at samfunnet kan møte ald-ringen. Forskningsmiljøene må være mer opptattav aldringen som fenomen og de samfunnsmes-sige og individuelle konsekvenser. Strategien foren moderne eldrepolitikk skal bidra til å sam-ordne og styrke aldersforskningen i Norge.

Med målet om lengre yrkesliv, blir det viktig åfå fram kunnskap om sammenhengen mellomarbeid og helse for eldre arbeidstakere og hvor-dan tilknytning til arbeidslivet kan være helse-fremmende. Det er behov for å styrke kompetan-sen om forhold i arbeidslivet som fremmer helseog forhold som gir risiko for helseproblemer.Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- ogsosialdepartementet vil bidra til å belyse kunn-skap om sammenhengen mellom arbeid og helse iet lengre arbeidsliv.

Det er et særlig behov for livsløpsstudier, somNorlag-studien i regi av Nova ved Høgskolen iOslo og Akershus. Det er en samfunnsvitenskape-lig undersøkelse som belyser ulike aspekter vedeldres liv over generasjoner, og den har gitt viktiginformasjon til myndighetene om ulike utviklings-trekk i eldrebefolkningen. Det er aktuelt å utvideundersøkelsen til også å omfatte helsemessigeforhold, og en bedre belysning av sammenhengmellom arbeid og helse over tid.

Det er behov for å få fram god informasjon omden demografiske utviklingen, og forholdet mel-lom generasjonene i lys av aldersbæreevnen. Vari-asjoner i alderskohortene må belyses. Utfordrin-ger for aldersgruppen 60–90 år er annerledes ennde vil være for dagens 40–50 åringer som vil væremorgendagens eldre. Det er behov for bedre sta-tistikk om demografiske forhold, befolkningssam-mensetning og -framskrivninger. Det er ogsåbehov for kompetanse i kommunene og på tversav sektorer for å analysere dataene og vurderekonsekvensene av slike forhold. Kommuner harbehov for kompetanse og verktøy for å fremme etmer aldersvennlig samfunn.

Flere forskningsprosjekter i regi av Norgesforskningsråd belyser aldring som del av sineområder. Det er ønskelig å få fram denne ulikeforskningen, samordne bidrag fra ulikeforskningsmiljøer og faglige tilnærminger for å fåen mer helhetlig forståelse av konsekvensene avaldringen i befolkningen. Aldringen må følgesbåde med demografisk, samfunnsvitenskapelig ogmedisinsk perspektiv.


Flere miljøer bidrar til kunnskap om eldre ogaldring gjennom statistikk, dokumentasjon ogforskning, blant annet Statistisk sentralbyrå medbefolkningsdata, Nova med studier av eldre,forskningsprogrammet Velferd, arbeidsliv ogmigrasjon i regi av Norsk forskningsråd, og helse-analyser og forskning i regi av Folkehelseinstitut-tet.

Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids-og sosialdepartementet vil vurdere om Norge skal

slutte seg til Active Ageing Index (AAI). Indeksenviser hvordan ulike land, og også regioner, frem-mer aktiv aldring langs dimensjoner som arbeid,deltakelse, helse og trygghet og aldersvennligeomgivelser. Indeksen er et verktøy for å målepotensial hos eldre mennesker og i samfunnet foren aktiv og sunn aldring. Indeksen er et sam-arbeidsprosjekt mellom EU og FN.

Boks 4.9 Aktive eldre

Regjeringen vil:

• Utarbeide en strategi for en moderne eldre-politikk som omfatter alle sektorer

• Heve arbeidsmiljølovens aldersgrense foropphør av arbeidsforhold fra 70 til 72 år ogsette en nedre grense for adgangen til bedrifts-interne aldersgrenser på 70 år

• Gjennomgå alle lovbestemte aldersgrenser isamarbeid med partene i arbeidslivet

• Heve aldersgrensen for bortfall av helseper-sonells autorisasjon

• Vurdere behovet for et utvidet vern motaldersdiskriminering i forbindelse med arbei-det med en felles likestillings- og ikke-diskri-mineringslov

• Legge fram en stortingsmelding om livslanglæring, herunder videreutvikle karriereplan-

legging og kompetanseutvikling for lengreyrkesliv

• Styrke støtten til frivillige organisasjonersarbeid for aktive eldre

• Styrke opplæring i bruk av IKT og digitaleverktøy for eldre brukere

• Styrke beslutningsstøtten for fastlegenessykemeldingsarbeid for å redusere helserela-tert avgang fra arbeidslivet

• Inkludere fallforebygging i arbeidet med kva-litetsindikatorer, hjemmebesøk, pasientsik-kerhetsprogrammet og det tverrsektoriellefolkehelsearbeidet for å redusere forekom-sten av hoftebrudd og fallulykker

• Samordne og fremme norsk aldersforskning,herunder livsløpsstudier og kunnskap omsammenhengen mellom arbeid og helse i lysav et lengre yrkesliv

Del IIVidereutvikle det tverrsektorielle

folkehelsearbeidet

Figur 5.1


5 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

Regjeringen vil jobbe for at Norge skal være et landmed små forskjeller og minimal fattigdom. Godelevekår og sosial inkludering er fundamentet for ånå målet om flere leveår med god helse og redusertehelseforskjeller. Sentrale elementer er grunnleg-gende økonomisk trygghet, tilknytning til utdanningog arbeidsliv og trygge oppvekstvilkår.

Befolkningens helse og sosiale forskjeller i helsehenger nært sammen med velferdsutvikling og for-skjeller i levekår og inntekt. Høy sysselsetting, uni-verselle velferdsordninger og et godt utbygd utdan-ningssystem har bidratt til færre fattige og jevnereinntektsfordeling i Norge sammenliknet med andreland. Likevel er det mennesker som står utenfor vik-tige sosiale arenaer blant annet på grunn av dårligøkonomi eller dårlige levekår. Regjeringen vil tettehullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag fal-ler igjennom, og sikre mer likeverdige vilkår særligfor barn som vokser opp i fattige familier. Barns retttil en trygg oppvekst og sosial deltakelse er grunnleg-gende.

Regjeringen vil legge fram en strategi mot barne-fattigdom og konsekvenser av fattigdom for barn ogungdom. Økt dif ferensiering av foreldrebetaling ibarnehage og av stipend til skoleelever i videregå-ende opplæring er viktige virkemidler for at ikkefamiliens økonomi skal avgjøre om barnet eller ung-dommen får ta del i tilbudene. Regjeringen vil styrkefamiliens stilling og det skal legges fram en stor-tingsmelding om familiepolitikken i 2016. Viderevil regjeringen gi alle småbarnsfamilier et barneha-getilbud av god kvalitet, og det gjennomføres blantannet kompetanseheving for ansatte i barnehagene.Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregå-ende opplæring, og det er satt i gang tiltak som skalbidra til dette. Regjeringen vil forsterke innsatsenoverfor barnefamilier og unge som ikke bor bra. Deter behov for nytenkning og oppmerksomhet på sam-funnsplanlegging som virkemiddel for å forebygge ogredusere sosial ulikhet. Regjeringen vil legge framen stortingsmelding om livslang læring og utenfor-skap. Målgruppen for meldingen er grupper somhar falt ut av arbeidslivet eller som har høy risikofor å gjøre det. Regjeringen vil også legge fram enstortingsmelding om likestilling mellom menn ogkvinner.

5.1 Grunnleggende økonomisk og sosial trygghet

Folketrygden skal gi økonomisk trygghet ved åsikre den enkelte inntekt og kompensere for sær-lige utgifter ved blant annet arbeidsløshet, alene-omsorg for barn, sykdom og uførhet. Samtidigskal trygdeordningene bidra til utjevning av inn-tekt og levekår og hjelp til selvhjelp med sikte påat den enkelte skal kunne forsørge seg selv. Delta-kelse i arbeidslivet gir for de fleste en betydeligvelferdsgevinst. Arbeid er også det viktigste for åunngå fattigdom og sosial eksklusjon. Høy syssel-setting gir samfunnet verdiskaping og et trygtøkonomisk grunnlag for velferden.

Det er særlig viktig å forhindre fattigdom i bar-nefamilier. Fattigdom rammer barn. De kan ikkelastes for den situasjonen foreldrene er i. Regjerin-gen vil videreutvikle samarbeidet på tvers av sek-torene og legge fram en strategi mot barnefattig-dom i 2015. Strategien skal omfatte forebyggendetiltak og bidra til å redusere negative konsekven-ser og belastningen for barn som vokser opp i fat-tige familier. Strategien skal bygge på regjerings-plattformen og samarbeidsavtalen. Inntektsnivåeti en barnefamilie kan ha stor betydning for barnasutdanning, yrkesvalg og tilknytning til arbeidsli-vet, som igjen har betydning for helse og trivsel.Lav familieinntekt kan medføre ekskludering fraviktige sosiale arenaer og gi dårlige boforhold.Overføringer til barnefamiliene bidrar, sammenmed tiltak for å øke arbeidsmarkedstilknytningen,til å bedre levekårene og legger grunnlaget forbedre helse. De største overføringene til barnefa-miliene i Norge er foreldrepenger, barnetrygd ogkontantstøtte. Foreldrepenger skal sikre forel-drene inntekt slik at de kan være hjemme medbarnet den første tiden etter fødsel eller adopsjon.Vilkårene for å få rett på foreldrepenger er yrkes-aktivitet med pensjonsgivende inntekt i minst 6 avde 10 siste månedene. I tillegg må inntekten over-stige halvparten av folketrygdens grunnbeløp.Engangsstønad gis til mødre som ikke har rett tilforeldrepenger. Denne satsen ble økt med virk-ning fra 2015.


Familienes økonomiske kår kan være til hin-der for bruk av barnehage. Regjeringen ønsker åavhjelpe dette gjennom økt differensiering av for-eldrebetaling i barnehagene. I 2015 blir det inn-ført moderasjonsordninger som medfører atlavinntektsfamilier ikke skal betale mer enn seksprosent av inntekten for en barnehageplass. Diffe-rensiering av stipend til skoleelever i videregå-ende opplæring skal gi flere unge bedre mulighe-ter til å gjennomføre grunnopplæringen. Som etledd i innsatsen mot fattigdom gis det tilskudd tiltiltak gjennom nasjonal tilskuddsordning mot bar-nefattigdom, se kapittel 2 Psykisk helse i folkehel-searbeidet. Det gis også tilskudd i kommunenefor å forebygge og redusere fattigdom blant barnog unge og barnefamilier som er i kontakt med desosiale tjenestene i Nav-kontoret. De sosiale tje-nestene i arbeids- og velferdsforvaltningen skal

bidra til sosial og økonomisk trygghet for vanske-ligstilte og fremme overgang til arbeid og selvfor-sørgelse. Regjeringen har fremmet et lovforslagfor Stortinget om endringer i sosialtjenestelovensom vil medføre at kommunene skal stille krav tilaktivitet for mottakere av økonomisk stønad, medmindre tungtveiende grunner taler mot det. Dettas sikte på iverksettelse 1. juli 2015.

Aktivitet og egeninnsats for å få en tryggereøkonomi og bedre velferd er bra også for barn ogunge. Regjeringen vil likestille barn og unge ifamilier som mottar stønad til livsopphold, medbarn og unge i familier med bedre økonomi.Regjeringen tar sikte på å fremme et lovforslagtidlig i 2015 om å skjerme barns og unges inntek-ter når familiens behov for økonomisk stønad vur-deres og beregnes.

Figur 5.2 Barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.1 Barn under 18 år med og uten innvandrer-bakgrunn1 Gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU) i en treårsperiode under 60 proent av mediangjennomsnittet i

samme treårsperiode.Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Statistisk sentralbyrå.

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

80000

90000

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Barn med innvandrerbakgrunn Barn uten innvandrerbakgrunn


5.2 Trygge oppvekstvilkår

Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom erhøyt prioritert av regjeringen. Alle skal ha et like-verdig tilbud og like muligheter. Sentralt stårarbeid for å motvirke marginalisering, å bidra til åjevne ut forskjeller i levekår og å fremme med-virkning og deltaking for barn og unge på alleområder i samfunnet. En god barndom er en til-værelse der barnet har trygg og stabil tilknytningtil omsorgspersoner, tilstedeværelse av gode vok-senmodeller og barnehage, skole og nærmiljøsom bidrar til positiv utvikling. Regjeringen vilbidra til gode oppvekstvilkår gjennom å styrkefamiliens stilling og styrke kvalitet i barnehagerog skoler.

5.2.1 Familiepolitikken

Familiene er våre sterkeste sosiale fellesskap, oger viktige tradisjons- og kulturbærere. En familiesom skaper og sikrer en trygg ramme om barnsoppvekst er viktig, uavhengig av familieform.Regjeringen vil legge til rette for mer valgfrihet ogfleksibilitet for familiene, og vil legge fram en egenstortingsmelding om familiepolitikken i 2016. Mel-dingen vil blant annet rette fokus mot familienesbetydning for barns oppvekstvilkår, viktigheten av

velfungerende familier, tiltak for å støtte opp omfamiliene og sikkerhetsnett når familiene svikter.

Boks 5.1 Offentlig utvalg om levekår for personer med

utviklingshemming

Da Stortinget behandlet Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd – Om menneskermed utviklingshemming, stilte et samlet stor-ting seg bak arbeids- og sosialkomiteens til-rådning. Tilrådningen gikk ut på å nedsette etbredt sammensatt utvalg som skal foreslåegnede og konkrete tiltak som styrker grunn-leggende rettigheter til personer medutviklingshemming, herunder deres auto-nomi, privatliv, familieliv og samfunnsdelta-kelse. Utvalget ble oppnevnt av Kongen i stats-råd 3. oktober 2014, og holdt sitt første møte24. november. Osmund Kaldheim, rådmann iDrammen kommune, leder utvalget som har ialt ni medlemmer. Det skal også oppnevnes enbredt sammensatt referansegruppe for utval-get. Utvalget skal levere sin utredning innen 1.juni 2016.

Boks 5.2 FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter ble ved-tatt av FNs generalforsamling 20. november1989, og ratifisert av Norge 8. januar 1991. 1.oktober 2003 ble barnekonvensjonen tatt inn inorsk lov. Barnekonvensjonen går foran dersomdet skulle oppstå konflikt mellom reglene inorsk lov og barnekonvensjonen.

Barn har behov for spesiell beskyttelse, der-for har de sine egne rettigheter uttrykt i barne-konvensjonen. Den gir barna de samme grunn-leggende rettigheter, uansett hvem de er oghvor de bor. Rettighetene er politiske, økono-miske, sosiale og kulturelle og gjelder alle under18 år, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosialstatus, religion og kultur. Konvensjonen kan inn-deles i fire hovedområder. Alle barn har rett til:liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelseog innflytelse og omsorg og beskyttelse. Bar-nets beste skal være et grunnleggende hensynved alle handlinger som angår barn. Alle offent-

lige organer og ansatte er pålagt å oppfylle ogrespektere barnets rettigheter slik de uttrykkesi konvensjonen.

Barnekonvensjonen er forpliktende for kom-munene på lik linje med annen norsk lov. Det erderfor viktig at kommunene setter barnekon-vensjonen på dagsorden, slik at deres arbeid ogtilbud er i tråd med konvensjonen.

Barnekonvensjonen har bidratt til at barnsrettigheter har fått større gjennomslagskraft inorske domstoler og at barnets perspektiv erviktig i alle saker som angår dem. Det leggesogså mer vekt på at barn fra alle sosiale lag skalsikres sosial deltakelse i tråd med konvensjo-nens henvisning til at barn har rett til hvile, fri-tid, lek og deltakelse i kulturliv.

Det siste året er det gjort flere endringerbåde i barnevernloven og barneloven som styr-ker barnas rettigheter.


Menneskets egenverdi og selvrespekt stårsentralt i regjeringens familiepolitikk. Barn ogfamilier er forskjellige og de har ulike behov. Der-for må hver enkelt familie sikres fleksibilitet og fri-het til å velge løsninger som passer best for dem.Velfungerende familier gir trygghet og tilhørig-het, og skaper rom for utvikling. Barn har rett tilbegge foreldre, og det er foreldrenes ansvar å gibarna trygghet, omsorg og kjærlighet. Det er vik-tig at samfunnet har gode ordninger for å ivaretabarn som likevel ikke opplever dette i hjemmet.

Regjeringen vil bygge ut og videreutvikle tilbu-det i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Godtforeldreskap starter i svangerskapet. Det er herforeldrenes tilknytning og omsorg for barnet leg-ges. Hovedoppgaven for det offentlige er å sørgefor gode rammebetingelser for familiens omsorgs-oppgaver og tilby råd og veiledning. Svangerskap-somsorgen og helsestasjonene er grunnleggendetjenester som skal bidra til gode og trygge forel-dreskap og trygge barn og unge. Regjeringen erogså opptatt av å gi foreldre som sliter med ulikevansker, kriser og konflikter den støtten de tren-ger for å være gode omsorgspersoner for sinebarn. Tiltak som styrker samspill og tilknytningmellom barn og foreldre kan forebygge omsorgs-svikt. Se nærmere omtale av familievern og barne-vern i kapittel 2 Psykisk helse i folkehelsearbei-det.

5.2.2 Barnehage og grunnopplæring

Det er viktig at utdanningssektoren lykkes med åtilrettelegge opplæringen slik at alle barn og ungekan få like gode muligheter til å lære og å opplevemestring. Innsats for å øke gjennomføring i utdan-ningen må ta utgangspunkt i et livsløpsperspektiv.Barnehage, skole, nærmiljø og tjenester som job-ber inn mot barn og familier må i fellesskaparbeide for god sosial, kognitiv, emosjonell ogfysisk utvikling hos barn og unge.

Barnehagen og grunnopplæringen skal i hen-hold til sine respektive formålsparagrafer byggevirksomheten på verdier forankret i blant annetmenneskerettighetene. Barn og unge skal møtesmed tillit og respekt og de har rett til med-virkning. Barnehager og skoler av god kvalitetkan bidra til å gi barn mer like muligheter.

Barnehagetilbud av god kvalitet til alle

Barnehagepersonalets kompetanse er den viktig-ste enkeltfaktoren for barnehagebarnas trivsel ogutvikling. Regjeringen har satt i verk flere tiltakfor økt kompetanse for de ansatte i barnehagen.

Et godt fagmiljø og muligheter for videreut-danning vil bidra til at flere barnehagelærereønsker å jobbe i barnehagen og gjøre det merattraktivt å bli værende. Det mangler i dag 4400barnehagelærere for å oppfylle pedagognormen ibarnehageloven uten bruk av dispensasjoner. Deter store variasjoner mellom enkeltbarnehager nårdet gjelder personalets kompetanse, antall barnper pedagogisk leder og per barnehagelærer.Andel personale med relevant utdanning variererfra 33 prosent til 79 prosent. Satsing på kompetan-seheving og oppfylling av pedagognormen er der-for viktige tiltak for å bedre kvaliteten i barne-hagen. Det er satt i gang en rekke kompetansetil-tak både for pedagoger og faglærte og ufaglærteassistenter. Kompetansestrategien Kompetansefor framtidens barnehage gjelder for perioden2014–2020 og innebærer kompetanseutviklings-tiltak for alle ansattegrupper, arbeidsplassbasertbarnehagelærerutdanning og fagskoletilbud ioppvekstfag. I tillegg har regjeringen styrketlederutdanningen for barnehagestyrere.

Barnehagen er viktig i integreringsarbeidet.Evaluering av forsøk med gratis kjernetid i barne-hager viser at forsøket har bidratt til at flere barnmed innvandrerbakgrunn går i barnehage og atde klarer seg bedre på skolen enn barn med inn-vandrerbakgrunn som ikke har gått i barnehage.Barna som har vært omfattet av forsøket skårerbedre i lesing og matematikk på prøver i første ogandre klasse enn barn med innvandrerbakgrunn ibydeler som ikke tilbyr gratis kjernetid. Videreviser evalueringen at innholdet i barnehagen erviktig for å gi et best mulig støttende ogutviklende språkmiljø. Regjeringen ønsker å giflere familier tilbud om gratis kjernetid i barne-hage. I løpet av 2015 innføres en nasjonal ordningmed gratis kjernetid i barnehage for fire- og femå-ringer i familier med lav inntekt. Barna vil få tilbudom gratis opphold i barnehage fire timer per dag,totalt 20 timer i uka.

I Bydel Gamle Oslo, Bergen og Drammen harforsøket fra høsten 2014 rettet seg mot barn ifamilier med lav inntekt. Det stilles krav om at for-eldre til barn i forsøket skal delta i aktiviteter somer tilpasset den enkeltes ressurser og behov. For-eldrene må delta i norskopplæring, annen opp-læring, utdanning eller arbeid. Erfaringer fra for-søket med aktivitetsplikt vil bli oppsummert iløpet av 2015. Det vil fortsatt bli fordelt utviklings-midler til kommuner, blant annet til forsøk medaktivitet for foreldre.

Barnehagen er en arena hvor foreldrene bådekan få støtte, kunnskap og veiledning av deansatte og mulighet for et sosialt fellesskap med


andre foreldre. Et godt samarbeid mellom barne-hagen og foreldrene kan ha stor betydning forbarnets utvikling. For at barnehagen skal være istand til å gjøre en god jobb på disse områdene,må barnehagepersonalet ha god kompetanse, bar-nehagen må ha nok ressurser og kommunen målegge til rette for et godt tverrfaglig samarbeid.Regjeringen arbeider med en helhetlig gjennom-gang av barnehageloven med sikte på å fremmelovendringsforslag for Stortinget i årene fremover.Også barnehagens rammeplan skal revideres isamsvar med lovendringene. Et konkret lovfor-slag er til behandling etter en høringsprosess høs-ten 2014. Forslaget presiserer barnehagens plikttil å dokumentere og vurdere det pedagogiskearbeidet, blant annet for bedre å følge med på bar-nas trivsel i hverdagen og for å oppdage og følgeopp barn med særlige behov for hjelp og støtte.

Kunnskapsdepartementets femårige satsingKompetanse for mangfold i perioden 2013–2017skal bidra til at kompetansen om flerspråklighetog flerkulturalitet heves i alle deler av utdannings-systemet, slik at barn, unge og voksne med inn-vandrerbakgrunn får et tilbud tilpasset sine behovog et godt læringsutbytte. Satsingen har bak-grunn i Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig inte-greringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Utvalgtebarnehager, grunnskoler, videregående opplæ-ring og voksenopplæring fra alle fylker skal delta isatsingen. Fylkesmannen administrerer satsingenlokalt, og har et spesielt ansvar for å bidra til øktkompetanse om regelverket på feltet. I løpet fem-årsperioden skal totalt 600 virksomheter delta.Det er universitets- og høyskolesektoren som til-byr kompetansehevende tiltak. Kompetanseutvik-ling skal blant annet skje som etterutdanning ibarnehagene og på skolene og retter seg direktemot alle ansatte i virksomheten. Andre yrkesgrup-per, som ansatte i pedagogisk- psykologisk tje-neste (PPT), er også målgruppe for satsingen. Detutvikles dessuten ulike videreutdanningstilbud ogegne etterutdanningstilbud til skoleeier og barne-hagemyndighet. Mer informasjon om satsingen ertilgjengelig på utdanningsdirektoratet.no.

Flere skal gjennomføre videregående opplæring

Regjeringen vil øke gjennomføringen i videregå-ende opplæring fra dagens 70 prosent til 90 pro-sent. Det er satt i gang flere tiltak som skal bidratil dette. Program for bedre gjennomføring (2014–2017) er en videreføring av arbeidet med tiltakenefra Ny GIV, Overgangs- og Oppfølgingsprosjektet.Målgruppen er elever som står i fare for ikke ågjennomføre videregående opplæring, og ungdom

mellom 15 og 21 år som står utenfor opplæring ogarbeid. Programmet skal inneholde nasjonale,regionale og lokale tiltak. Hensikten er å identifi-sere tiltak som enten kan bidra til å forebygge fra-fall eller å få ungdom tilbake til opplæringen slik atde kan fullføre og bestå. Kunnskapsdepartementethar i samarbeid med fylkeskommunene identifi-sert risikofaktorer og kritiske faser, hvor det ersærlig viktig å sette inn tiltak. For å styrke kom-munenes og fylkeskommunenes arbeid medutsatte barn og unge under 24 år (0–24 samarbei-det), er det etablert et forpliktende samarbeid mel-lom Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosial-departementet, Barne-, likestillings- og inklu-deringsdepartementet og Helse- og omsorgsde-partementet. Samarbeidet skal avdekke fellesutfordringer og fremme felles tiltak og strategierfor bedre oppfølging av utsatte barn og unge. Detoverordnede målet med 0–24 samarbeidet er øktgjennomføring i videregående opplæring, redu-sert utenforskap og at flere inkluderes i arbeids-livet. Samarbeidet er innrettet mot fire hoved-områder:– felles utfordringer i arbeidet med utsatte barn i

og utenfor barnehage– felles utfordringer i arbeidet med å forebygge

frafall i skolen– felles utfordringer med å følge opp de som har

falt ut av skolen– system- og regelverksutfordringer

Ambisjonene med 0–24 samarbeidet er å bidra tilbedre koordinerte statlige initiativ ut mot sekto-rene og et mer samordnet regelverk som kanbidra til å gjøre det lettere for kommunene å tilbyhelhetlige og koordinerte velferdstjenester lokalt,knyttet til utdanning, barnevern, helsetjenester ogNav. Departementene har gitt likelydende opp-drag til direktoratene som skal utarbeide fagligeanbefalinger. Tverrfaglige innsats skal bidra til atflere lykkes i skolen og fullfører videregåendeopplæring.

Fra 2014 opprettet Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet, som en videreføringav Los-prosjektet, tilskuddsordningen for oppføl-gings- og losfunksjoner for ungdom. 26 kommu-ner og bydeler mottar midler gjennom ordningen.Tilskuddsordningen er rettet mot ungdom i alde-ren 14 til 23 år som er i særlig risiko for å falleutenfor skole og arbeid. Ungdommene skal få enperson å forholde seg til – en los – som sørger fortett oppfølging og som bidrar til at ungdommenebedre klarer å nyttiggjøre seg av tilbud som gis iskolen eller av andre.


Med Lærerløftet – På lag for kunnskapssko-len, har regjeringen startet opp flere reformersom til sammen skal skape en bedre skole. Kom-petansen skal styrkes gjennom å gjøre grunnsko-lelærerutdanningene om til masterutdanninger,skjerpe opptakskravene og satse på etter- og vide-reutdanning og utvikle karriereveier for lærere.Regjeringen vil også styrke fag- og yrkesopplærin-gen for å legge til rette for at flere kan gjennom-føre en fag- og yrkesutdanning. Regjeringen hartre hovedmål for yrkesfagløftet: tettere samarbeidmellom skole og næringsliv, mer fleksible løp ifag- og yrkesopplæringen og bedre kvalitet ogrelevans i opplæringen. Det er lagt vekt på tiltaksom bedrer vilkårene for bedrifter og styrker kva-liteten på opplæringen, blant annet økt lærlingetil-skudd, ekstra tilskudd til bedrifter som tar innelever med særskilte behov og midler til kompe-tansehevingstiltak for yrkesfaglærere. Viktige til-tak framover er en gjennomgang av tilbudsstruk-turen i de yrkesfaglige programmene for å sikreungdom en fagutdanning som er etterspurt iarbeidslivet, en strategi som skal øke antall lærlin-ger i staten, øke rekruttering til yrkesfaglærer-utdanningene og sørge for gode etter- og videreut-danningsmuligheter.

5.3 Sosial boligpolitikk

Visjonen for det boligsosiale arbeidet er at alle skalbo godt og trygt. Regjeringen vil forsterke innsat-sen overfor barnefamilier og unge som ikke borbra. Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, like-stillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- ogomsorgsdepartementet, Justis- og beredskaps-departementet og Kommunal- og moderniserings-departementet la i 2014 fram en nasjonal strategiom boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014-2020). Strategien retter en særlig innsats motbarnefamilier og unge og det er fastsatt følgendenasjonale resultatmål:– Utleieboliger for barnefamilier skal være av

god kvalitet og i et trygt bomiljø.– Midlertidig botilbud skal bare unntaksvis

benyttes av barnefamilier og unge, og slikeopphold skal ikke vare mer enn tre måneder.

– Bostedsløshet blant barnefamilier og unge skalforebygges og reduseres.

Nytenkning og oppmerksomhet på samfunnsplan-legging som virkemiddel er nødvendig for å fore-bygge og redusere opphoping av sosial ulikhet ienkelte områder. Det er viktig for å styrke lokale,regionale og nasjonale myndigheters evne til åutvikle områder som er attraktive og tilgjengeligefor ulike grupper, og for å forebygge at det utvi-kles bomiljøer som forsterker sosiale forskjeller.Gode boforhold er viktig for å kunne stå i et utdan-ningsløp, danne familie, ha en stabil tilknytning tilarbeidslivet og ta vare på helsen. Boligen er ogsåen ramme for sosialt liv og gir tilhørighet til nær-miljø og lokalsamfunn.

Kommunene har hovedansvaret for å hjelpevanskeligstilte på boligmarkedet, men staten måbidra. Selv om de aller fleste bor svært godt iNorge i dag, gjelder ikke dette alle. Dårlige bofor-hold eller bostedsløshet kan ha store negativekonsekvenser for helse og livskvalitet. Det blirvanskeligere å ta imot og ha nytte av helse-,omsorgs- og velferdstjenester, gjennomføre utdan-ning og delta i arbeidslivet. En utrygg bosituasjonkan hindre integrering, og gjøre veien til krimina-litet, rusproblemer og psykiske vansker kortere.Særlig alvorlig er det når boligen og bomiljøet vir-ker negativt på oppvekstvilkårene for barn ogunge. Trangboddhet og dårlig fysisk standard kanføre til dårlig helse og innsnevre muligheten foroppfølging av skolearbeid og samvær med venner.Det er uheldig for barn å bo i midlertidige botil-bud som asylmottak, krisesentre osv. Mange somhar fått innvilget asylsøknaden oppholder seg iasylmottak for lenge mens de venter på bosetting i

Boks 5.3 Forsøk med gratis SFO

Høsten 2013 ble det satt i gang forsøk medgratis deltidsplass i skolefritidsordning (SFO)for første til fjerde trinn ved Mortensrud skolei Søndre Nordstrand som del av områdesatsin-gen Oslo Sør. Forsøket skal teste ut om delta-kelse i SFO (i Oslo kalt Aktivitetsskolen) kanbidra til at elever får bedre forutsetninger for ålykkes i skolen og om tilbudet fører til at sko-lekretsen blir mer attraktiv.

Skolen rapporterer om at deltakelsen iSFO økte fra 30 prosent i skoleåret 2012–2013til 93 prosent i skoleåret 2014–2015, og atandelen skolestartere som har søkt seg til enannen skole har sunket fra 45 til 34 prosent.Videre har skolens resultater på Oslo-prøven inaturfag på fjerde trinn og på nasjonale prøveri lesing på femte trinn vist fremgang fra 2013til 2014. På en skole som i utgangspunktethadde svært lav deltakelse i SFO, og hvormange barn har vedtak om særskilt språkopp-læring, er SFO blitt en viktig, ny arena forspråkopplæring og sosialt samspill.


en kommune. Høsten 2014 ventet vel 5000 perso-ner i asylmottak på å bli bosatt. Prognosene for2015 viser at det er behov for å bosette i under-kant av 13 000 flyktninger. Regjeringen har iverk-satt flere tiltak for at bosettingen skal gå raskere,blant annet gjennom tett dialog med kommunene,økning i integreringstilskudd til kommunene ogøkning i Husbankens tilskudd til utleieleiligheter.Integreringstilskuddet skal gi kommunene enrimelig kostnadsdekning for bosetting av flyktnin-ger, og bidra til at kommunene kan tilby godeintroduksjonsprogrammer.

5.4 Tilknytning til arbeidslivet

Det norske arbeidslivet er preget av svært høyjobbtilfredshet og engasjement. Når arbeidsmiljø-forholdene er gode er arbeidsdeltakelse positivtfor både helse og trivsel. Arbeid bidrar til økono-misk trygghet, bedre boligstandard, sosiale nett-verk, identitet og økt handlefrihet. Det å være iarbeid kan også ha viktige sosiale og psykolo-giske funksjoner. Arbeid strukturerer hverdagen,gir mening og bidrar til bedre selvbilde. For den

enkelte er arbeid en kilde til inntekt, selvrespektog selvrealisering. Høy sysselsetting er samtidigen forutsetning for å sikre en bærekraftig vel-ferdsstat, redusere sosiale forskjeller, forebyggefattigdom og oppnå likestilling.

Regjeringen vil styrke arbeidslinjen i arbeids-og velferdspolitikken og arbeider på bred front forå inkludere flere mennesker i arbeidslivet. Tiltakfor å fremme tilknytning til arbeidslivet kan hastor effekt på den enkeltes mestring og helse.Enkelte vil trenge spesiell oppfølging for å kommei arbeid eller for å forebygge at de faller varig ut avarbeidslivet. Det gjelder for eksempel menneskermed nedsatt funksjonsevne, unge mennesker medavbrutt utdannelse eller innvandrere som manglernødvendige kvalifikasjoner.

Regjeringens arbeid for å øke sysselsettingenskal ivareta behovene til hver enkelt. Et viktig vir-kemiddel er Intensjonsavtalen for et mer inklude-rende arbeidsliv (IA-avtalen). Partene i arbeidsli-vet har inngått ny avtale for perioden 4. mars 2014til 31. desember 2018. Det overordnede målet forIA-samarbeidet er å bedre arbeidsmiljøet, fore-bygge og redusere sykefravær og hindre utstøtingog frafall fra arbeidslivet. Det er videre fastsatt tredelmål for avtalen: 1) en reduksjon i sykefraværetmed 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal2001, 2) økt sysselsetting av personer med redu-sert funksjonsevne, og 3) forlengelse av yrkesakti-vitet etter fylte 50 år med ett år, sammenliknetmed 2009. For å øke sysselsettingen og inklude-ringen skal innsatsen under delmål to primærtrettes mot unge som har behov for arbeidsrettetbistand og som med hensiktsmessig oppfølgingog tilrettelegging kan formidles til jobb.

I 2013 vedtok Stortinget å ratifisere FN-kon-vensjonen for mennesker med nedsatt funksjons-evne. Likevel møter mennesker med nedsatt funk-sjonsevne fortsatt barrierer som hindrer likemuligheter til aktivitet og deltakelse. De allerfleste har utdanning og arbeid som målsetting, oghar forventninger om å leve frie og selvstendigeliv. Regjeringen vil arbeide for å følge opp konven-sjonens intensjon om et samfunn med plass til alleuavhengig av funksjonsevne, blant annet ved ålegge bedre til rette for mennesker med nedsattfunksjonsevne i arbeidsliv og dagligliv. Folketryg-den dekker utgiftene til en rekke hjelpemidler forå bedre arbeidsevnen og funksjonsevnen. Kom-munene skal ha tilbud om praktisk bistand organi-sert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA).Stortinget vedtok i juni 2014 en ny lov som rettig-hetsfester tilbudet.

Arbeidsmarkedstiltaket funksjonsassistanse iarbeidslivet bidrar til at personer med sterk funk-

Boks 5.4 S.T.O.L.T

S.T.O.L.T. i Groruddalen i Oslo er kriminali-tetsforebyggende, sysselsettings- og integre-ringsprosjekt. Prosjektet er støttet av Nasjonaltilskuddsordning mot barnefattigdom.S.T.O.L.T. – Samarbeid, Trygghet, Omsorg,Likhet, Trivsel ansetter og utdanner eldreungdom til å hjelpe yngre risikoutsatt ungdommed å takle kriminalitet, fattigdom og rus.S.T.O.L.T. har utviklet et seksmånedersungdomsarbeiderprogram. Programmet ret-ter seg mot unge voksne i Bydel Bjerke, BydelAlna, Bydel Grorud og Bydel Stovner i alderen18 til 30 år, som av ulike grunner står utenforarbeidslivet og som har behov for aktivisering,kompetansebygging og tett oppfølging. Delta-kerne gjennomgår en solid kompetansehevingbestående av både teori og praksis, og tettindividuell oppfølging under hele undervis-ningsperioden. Målet er at deltakerne gjen-nom veiledning, opplæring og praksis vil få enkompetanse og et forankret grunnlag forsosial kontroll. Programmet, som ledes avBydel Alna, skal bidra til å påvirke og fore-bygge konflikter, og motivere og aktivisereungdom på en positiv måte.


sjonsnedsettelse kan være i arbeid. Tiltaket bidrartil nødvendig tilrettelegging og oppfølging påarbeidsplassen. Tiltaket er utvidet og styrket bådei 2014 og 2015.

I 2015 vil regjeringen legge fram en melding tilStortinget om livslang læring og utenforskap.Meldingen skal omhandle virkemidler innenforutdannings-, integrerings- og arbeidsmarkedspoli-tikken. Målet er å utvikle en samordnet og helhet-lig politikk for voksne med lite utdanning, svakegrunnleggende ferdigheter eller ikke anerkjentkompetanse for å styrke deltakelsen i arbeids- ogsamfunnsliv. Målgruppen er personer som har faltut av arbeidslivet eller som har høy risiko for ågjøre det. Se også omtale av tiltak for ungdomsom står utenfor skole og arbeidsliv under 5.2.2.

Sysselsettingen blant innvandrere er lavereenn for befolkningen som helhet. I 2013 var sys-selsettingen blant innvandrere om lag 63 prosent,mens andelen sysselsatte i hele den norskebefolkningen var på nærmere 69 prosent. Det eret overordnet mål for integreringspolitikken atinnvandrere, både kvinner og menn, skal få bruktegne ressurser og bidra til fellesskapet. Nøklenetil integrering er deltakelse i arbeidslivet og godenorskkunnskaper. Det er stor variasjon blant inn-vandrere når det gjelder kvalifikasjoner ogarbeidsdeltakelse. Mange innvandrere kommer tilNorge med høy kompetanse, utdanning, arbeids-erfaring og gode ferdigheter i flere språk. Andrehar lite eller ingen utdanning. Uavhengig av kom-petanse mangler nyankomne innvandrere somregel norskkunnskaper og kunnskaper om detnorske samfunnet og arbeidsmarkedet. For å fåflere innvandrere til å gjennomføre introduksjons-programmet og for å bedre kvaliteten i opplærin-gen, foreslår regjeringen endringer i introduk-sjonsloven. Forslagene innebærer blant annet atansvaret for å ta initiativ til å starte opplæringenoverføres fra den enkelte innvandrer til kommu-nen og at det åpnes for inntil ett års permisjon fraintroduksjonsprogrammet ved deltakelse i ordi-nært arbeid. Målet er at flere skal gjennomføreopplæring i norsk og samfunnskunnskap innenforfristen i introduksjonsloven. Videre er det et mål ålegge til rette for en fleksibel overgang til arbeids-livet. Årlig deltar om lag 37 000 personer i opplæ-ring i norsk og samfunnskunnskap, og om lag13 700 personer deltar i introduksjonsprogram-met.

5.4.1 Et arbeidsliv for alle

Arbeids- og sosialdepartementet la i desember2014 fram for Stortinget en lovproposisjon om

endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjeneste-loven, jf. Prop. 39 L (2014–2015). Lovforslagenegjelder endringer i arbeidsmiljølovens bestemmel-ser om midlertidige ansettelser og endringer isosialtjenesteloven om innføring av plikt til å stillevilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av øko-nomisk stønad til livsopphold. Proposisjonen inne-holder også en egen meldingsdel som drøfter stra-tegier og forslag for å inkludere flere i ordinærtarbeidsliv, både for å bidra til at flere kan delta iarbeidslivet og for å motvirke at arbeidstakere fal-ler ut av arbeidslivet. Konkret drøftes den videreutviklingen av inntektssikringsordningene ogendringer i arbeidsmarkedstiltakene. Utgangs-punktet er regjeringens mål om et trygt, fleksibeltog familievennlig arbeidsliv med plass til alle, ogsom sikrer høy sysselsetting og lav arbeidsledig-het. Meldingsdelen i lovproposisjonen presente-rer tre hovedstrategier: forslag om utvidet adgangtil midlertidig ansettelse, forslag om å styrke vir-kemidler som kan bidra til økt arbeidsinkludering,som lønnstilskudd, og Arbeids- og velferdsetatensarbeid med kvalitetssikring og kompetanseutvik-ling.

Inntektssikringsordningene i folketrygdenskal videreutvikles for å gi økonomisk trygghetfor den enkelte og understøtte målet om høyyrkesdeltakelse. Regjeringen vil arbeide for å økebruken av tiltaksplasser innenfor ordinærtarbeidsliv og forenkle og målrette tiltaksapparatet.Målet er å gi flere som i dag står utenfor arbeidsli-vet muligheten til å få prøvd seg i arbeidslivet ogfå relevant jobberfaring.

Regjeringen vil i 2015 legge fram en stortings-melding om likestilling mellom menn og kvinner,der oppmerksomheten rettes mot utvalgte sam-funnsområder med særlige likestillingsutfordrin-ger. Aktuelle områder er blant annet oppvekst ogutdanning, arbeidsliv og entreprenørskap, vold ogovergrep og helse. Både kvinners og menns utfor-dringer vil bli belyst, og meldingen vil ha et tyde-lig innvandrerperspektiv.

5.4.2 Redusere sykefraværet og avgang fra arbeidslivet

Det å stå utenfor arbeidslivet kan påvirke helse ogtrivsel uavhengig av hva som er årsaken. Utstø-ting fra arbeidslivet kan ha konsekvenser i formav tapt nettverk og sosial isolasjon, mindre forut-sigbar økonomi, tap av anseelse og bekymringerfor framtiden.

Det er et mål for arbeidet med et mer inklude-rende arbeidsliv at flere med nedsatt funksjons-evne skal kunne være i arbeid. Et virkemiddel er


muligheten til å kombinere arbeid med ytelser frafolketrygden. Å ha et arbeidsforhold øker sann-synligheten for å komme tilbake i arbeid etter syk-dom. Sannsynligheten for å motta en trygdeytelsei tiden etter utløpet av sykepengeperioden erlavere for de med gradert ytelse sammenliknetmed mottakere av fulltids sykmelding. Gradertsykemelding er derfor et spesielt viktig virkemid-del for å hindre frafall og utstøting fra arbeidslivet.

Det er dokumentert variasjon i bruken av gra-dert sykmelding. Regjeringen ønsker å legge tilrette for større forutsigbarhet og mer likebehand-ling i sykmeldingspraksis, og vil innføre et beslut-ningsstøttesystem for sykmeldere. Det er igang-satt et arbeid i Helsedirektoratet og Arbeids- ogvelferdsdirektoratet med sikte på innføring såraskt det er forsvarlig. Arbeids- og sosialdeparte-mentet har videre tatt initiativ til et forsøk med nymedisinsk vurdering av en annen lege enn pasien-tens fastlege innen utgangen av seks månederssykmelding. Den nye legen skal vurdere omarbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at personenikke kan være i arbeid, om personen vil kunnevære i aktivitet eller på arbeidsrettede tiltak oghvor stor grad arbeidsevnen er nedsatt. Arbeids-og velferdsdirektoratet har fått ansvar for å gjen-

nomføre forsøket. Arbeids- og sosialdepartemen-tet har også satt i gang forsøket Sykmeldt i jobb.Målet er å bidra til å aktivisere sykmeldte som iliten grad kan yte en produktiv innsats. Tiltaket vilbli vurdert opp mot økt bruk av gradert sykmel-ding, eventuelt i kombinasjon med tilretteleg-gingstilskudd.

Regjeringen har som mål at gradert uføre-trygd skal tas i bruk i større grad enn i dag, og atuføregraden i hvert tilfelle skal reflektere denreduserte arbeidsevnen eller inntektsevnen.Arbeid og aktivitet vil i mange tilfeller være helse-bringende for personer med muskel- og skjelett-sykdommer og psykiske lidelser som er de domi-nerer diagnosene blant mottakere av helserela-terte ytelser.

Ny uføretrygd, som ble innført 1. januar 2015,skal på samme måte som uførepensjon gi en variginntektssikring. Nye avkortingsregler vil imidler-tid gjøre overgangen fra uføretrygd til arbeid smi-digere for uføre som har mulighet til å forsøke segi arbeid eller øke stillingsandelen. I motsetning tiltidligere ordning, vil den nye ordningen innebæreat det alltid vil lønne seg for den enkelte å være iarbeid.

Boks 5.5 Sterkere sosialt sikkerhetsnett

Regjeringen vil:

• Legge fram en strategi mot barnefattigdomsom skal omfatte forebyggende tiltak rettetmot barn og ungdom som vokser opp i lavinn-tektsfamilier

• Legge fram en stortingsmelding om familie-politikken i 2016

• Legge fram en stortingsmelding om likestil-lingspolitikken i 2015

• Forsterke innsatsen overfor barnefamilier ogunge som ikke bor bra, gjennom Bolig for vel-ferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid(2014–2020)

• Bedre kvaliteten i barnehagene gjennomkompetanseutvikling for alle ansattegrupperog økt rekruttering av barnehagelærere

• Bedre moderasjonsordningene og innføre enny nasjonal ordning med gratis kjernetid ibarnehage for fire- og femåringer i familiermed lav inntekt

• Gi flere som i dag står utenfor arbeidslivetmuligheten til å få prøvd seg i arbeidslivet ogfå relevant jobberfaring

• Styrke lærerkompetansen gjennom Lærerløf-tet – På lag for kunnskapsskolen

• Bidra til at flere gjennomfører videregåendeskole gjennom Program for bedre gjennom-føring i videregående opplæring og 0–24samarbeidet rettet mot utsatte barn og unge

• Styrke kvalitet og relevans i fag- og yrkesopp-læringen for å dekke arbeidslivets framtidigekompetansebehov og gi flere mulighet til åfullføre en fagutdanning

• Legge fram en stortingsmelding om livslanglæring og utenforskap

• Fremme et lovforslag om å skjerme barn ogunges inntekter når familiens behov for øko-nomisk stønad vurderes og beregnes

• Innføre krav til aktivitet for mottakere av øko-nomisk stønad, jf. lovforslag til Stortinget omendringer i sosialtjenesteloven


6 Lokalsamfunnsutvikling, miljø og helse

Regjeringen har som mål å utvikle et mer helsefrem-mende miljø og beskytte befolkningen mot miljøfarersom støy, luftforurensning, miljøgifter, stråling, dår-lig inneklima, risiko for ulykker og skader, og mat-og vannbårne sykdommer. Hensynet til befolknin-gens helse og trivsel skal få større plass i steds-, nær-miljø- og lokalsamfunnsutviklingen. Gode lokalsam-funn har stor betydning for livskvalitet og utviklingav sosiale nettverk som bidrar til trivsel, tilhørighetog god helse.

Politikken på dette området bygger videre på deoverordnede rammene fra Meld. St. 34 (2012–2013). I tillegg vil regjeringen rette oppmerksomhe-ten mot områder som krever en særlig innsats fram-over. Det gjelder arbeidet for å bedre barn og ungesarbeidsmiljø i barnehage og skole, innsatsen motantimikrobiell resistens, følge opp nasjonale mål påvannområdet, sikre et samfunn med trygg mat,trygge produkter og redusert eksponering for miljø-gifter, redusere eksponeringen for radon og fastsettesektorvise mål for reduksjon i skader og ulykker.Regjeringen vil legge fram en tverrsektoriell strategimot antimikrobiell resistens og en gjennomførings-plan for å nå de nasjonale målene for drikkevann.Regjeringen vil legge fram en handlingsplan forarbeidet med miljøgifter. Regjeringen vil forsterkedet ulykkesforebyggende arbeidet. Regjeringen village en samlet strategi om seksuell helse med tiltakrettet mot alle livsfaser.

6.1 Nærmiljø- og lokalsamfunns-utvikling

Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling er etutviklingsområde i folkehelsepolitikken. Mennes-ker må i større grad settes i sentrum for planleg-ging og utvikling. Befolkningsutviklingen er etviktig grunnlag for planlegging både nasjonalt,regionalt og lokalt. I Norge forventes folketallet åøke sterkt de neste 50 årene. I 2060 vil det troligbo 7 millioner mennesker i Norge. Eldre vilutgjøre en stor andel av befolkningen. Utviklingenmed at flere flytter til byer og større byområder vilfortsette. Om lag 80 prosent av landets innbyg-

gere bor i dag i byer og tettsteder. Nær 45 prosentav befolkningen bor i de fire storbyregionene.

Regjeringen ønsker en mer klimavennlig byut-vikling, og er derfor opptatt av å se planlegging avboliger, samferdsel, kollektivtransport og nærings-utvikling i sammenheng slik at veksten blir bære-kraftig. Byer og tettsteder i vekst gir god anled-ning til å bygge inn kvaliteter i nærmiljø- og lokal-samfunnsutviklingen. Sentrale elementer er åskape bærekraftige byer og tettsteder, korte nedavstander mellom ulike gjøremål, redusere trans-portbehovet, styrke grunnlaget for miljøvennligtransport og ta vare på og styrke miljøkvaliteter iplanleggingen. God planlegging gir gode stederog lokalsamfunn.

6.1.1 Nærmiljøet en viktig arena for folkehelsearbeid

Nærmiljøet er det fysiske miljøet som omgir ossder vi bor. Det kan omfatte hele spennet fra tettutbygde områder til spredtbygde strøk og inne-holder alt fra boligområder til parker, plasser ogfriområder, og det inkluderer handel og service,kulturinstitusjoner og institusjoner som barneha-ger, skoler og helsetjenester. Nærmiljøet bestårogså av et psykososialt rom, blant annet knyttet tilkulturaktiviteter og opplevelse av trygghet, sosi-ale møteplasser og ved at estetisk kvalitet kanpåvirke folks trivsel og følelse av stolthet og iden-titetstilknytning. I mange kommuner er kultur-,forenings- og organisasjonsliv den viktigste møte-plassen utenom jobb og skole. Hva som i praksisfungerer som nærmiljø vil være avhengig av indi-videts aksjonsradius. Barn, unge og eldre har ulikaksjonsradius, og nærmiljøet er særlig viktig hvisaksjonsradius er begrenset for eksempel vedfunksjonsnedsettelser.

Ifølge Verdens helseorganisasjon består sunnebyer av et fysisk miljø som fremmer helse, rekrea-sjon, trygghet, sosiale møteplasser, god tilgjenge-lighet, stolthet og kulturell identitet. Utforming avutemiljøer, bygg og offentlig rom har betydningfor tilgjengelighet, fysisk aktivitet, trygghet ogsikkerhet, psykisk helse og deltakelse i sosiale ogkulturelle aktiviteter.


En studie fra Storbritannia viser at tilgang tilgrøntområder gir lavere sosial ulikhet i helse.Grøntområder stimulerer til fysisk aktivitet og kanvirke stressreduserende, som igjen redusererdødelighet. Fysisk tilrettelegging i nærmiljøet vilogså bidra til å forebygge ulykker. Personskade-data 2013 viser at «bolig, boligområde» er vanlig-ste skadested for innrapporterte skader, og utfor-ming av trygge nærmiljø vil derfor være viktig.

Gode steder, bo- og nærmiljøer skal gi mulig-heter for aktiv, sosial og trygg livsutfoldelse foralle. Slike hensyn må ivaretas i den generelle sam-funns- og arealplanleggingen, i regionalt og lokaltutviklingsarbeid og i tilrettelegging og utformingav våre bygg og fysiske omgivelser. I planarbeidetbør det også være oppmerksomhet på hvordan til-bud om sunn og usunn mat og drikke der folk fer-des påvirker kostvaner og helse, og hvordan detkan tilrettelegges for muligheter for å tilberedemat og spise felles måltider. Kommunene kan,som eier av virksomheter og eiendommer, leggetil rette for at sunne valg skal bli naturlige valg ihverdagen. Helsedirektoratet har som ledd iimplementering av folkehelseloven, utviklet enveileder for hvordan folkehelse kan fremmes iplanprosesser. Veilederen er tilgjengelig på kom-munetorget.no.

I de store byområdene vil innføring av helhet-lige bymiljøavtaler bli et viktig virkemiddel for å fåtil sunnere byer og byområder. Bymiljøavtaleneskal omfatte avtaler om utviklingen av transportin-frastrukturen og transporttilbudet i de ni størstebyområdene. Disse avtalene skal inneholde målog virkemidler for økt kollektivandel, sykling oggange, tiltak for redusert bilbruk som oppfølgingav klimaforliket, og overordnede arealføringersom bygger opp under miljøvennlig transport.Arealdisponering er en viktig del av bymiljøavta-lene, og det er en forutsetning for inngåelse avavtale at det foreligger en regional eller interkom-munal areal- og transportplan som bidrar til å nåmålene i klimaforliket. Disse forutsettes viderefulgt opp i kommunal planlegging. Arealdimensjo-nen i bymiljøavtalene er et nytt grep for å settekrav til effektiv arealbruk, økt boligbygging i knu-tepunkter og tilrettelegging av nødvendig infra-struktur.

Arealdimensjonen i bymiljøavtalene skal føl-ges opp gjennom egne utviklingsavtaler. Utvik-lingsavtaler på planområdet er et nytt verktøy for åforenkle og målstyre arealplanleggingen i byregi-oner. For å ivareta koplingen til bymiljøavtaleneog planlegging etter plan- og bygningsloven, vilutviklingsavtaler inngå i og styrke handlingspro-grammet til regionale bolig-, areal- og transport-

planer som omfatter byregionene. Regjeringenmener det er viktig at alle berørte statlige sektor-interesser deltar i planprosessene til regionalareal- og transportplaner slik at oppfølgingen avregionale og kommunale planer blir forutsigbareog innsigelser unngås. Dette vil bidra til at kom-munal planlegging og arealdisponering skjer itråd med føringene gitt i regional- eller interkom-munal plan og at disse er i tråd med klimaforliket.Regjeringen går inn for at det utarbeides grunnlagfor forpliktende utviklingsavtaler basert på hand-lingsprogrammet til regionale eller interkommu-nale planer. I første omgang er dette aktuelt forblant annet Osloområdet, Bergensområdet, Trond-heimsområdet og Stavangerregionen.

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,areal- og transportplanlegging er innført som etverktøy for å bidra til et godt og produktivt sam-spill mellom kommuner, stat og utbyggere for åsikre god steds- og byutvikling.

Det femårige programmet Plansatsing motstore byer startet i 2013. Programmet er rettetmot de største byområdene med den sterkestebefolkningsveksten, og skal medvirke til framtids-rettet byplanlegging, bedre bymiljø og tilretteleg-ging for økt boligbygging. Flere av prosjekteneomhandler prinsipper og planlegging for kompaktog grønn byutvikling, og tiltak for å øke befolknin-gens fysiske aktivitet og bruk av utearealene ogdet bymessige friluftslivet i hverdag og helger.Viktige mål er å styrke kompetansen og kapasite-ten og bidra til mer samarbeid på tvers av sektor-

Boks 6.1 Boligområder og folkehelse – hva er sammenhengen?

Rapporten Bolig og folkehelse – hva er sam-menhengen? som Norsk institutt for by- ogregionsforskning (NIBR) publiserte i 2014viser at:

«Barn er spesielt utsatt for helserisiko vedå bo i belastede boligområder. Dette gjelderbåde for utslipp, støy, konsentrasjon av fattig-dom og mangel på tilgang til grønt- og frilufts-områder. Barn som bor i belastede områderhar større risiko for å ha overvektsproblemerenn andre barn. I Norge er det vist til atmange barn ikke har tilgang til leke- og rekre-asjonsområder, og at de bor i områder som ertrafikkfarlige. Det er forskjeller mht foreldresutdanningsnivå og geografi. Barn påvirkesnegativt av å bo i utrygge bomiljøer».


og kommunegrensene. En viktig del av program-met er tilskudd og nettverksarbeid knyttet til plan-samarbeid innenfor bolig-, areal- og transportplan-legging og pilot- og forbildeprosjekter som synlig-gjør en bærekraftig og aktivitetsfremmende bolig-og bypolitikk. Ut over de fire største byområdeneer det også gitt støtte til prosjekter i Drammen(bynært friluftsliv) og Fredrikstad (nærhetsbyen,Case Fredrikstad).

Hvert fjerde år skal regjeringen presenteresine samlede forventninger til statlig, fylkeskom-munal og kommunal planlegging. Nye nasjonaleforventninger vil foreligge i løpet av 2015.

6.1.2 Nærmiljøsatsinger og utviklingsarbeid

Å sette mennesker i sentrum for samfunnsutvik-ling handler om å planlegge nye boligfelt slik atbarn og unge som vokser opp har et nærmiljø derde kan møtes og være aktive. Det handler om atdet blir laget gangveier utenfor eldresentrene somgjør det mulig å ta med rullatoren ut på tur. Dethandler om å planlegge og tilrettelegge også forandre mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vitrenger et godt utbygd kollektivtilbud og service-tilbud og butikker i nærheten av hjem og arbeids-plass. Omgivelsene må innby til lek og fysisk utfol-delse, enten det er i skolegården, i barnehageneller i nærmiljøet, og det må være god tilgang tilparker og plasser, natur og rekreasjonsområderog kulturopplevelser.

Helsemyndighetene samarbeider om pågå-ende nærmiljøsatsing i regi av Miljødirektoratet,og deltar i det tverretatlige Forum for stedsutvik-ling, i faglig storbynettverk for samordnet bolig,areal- og transportplanlegging og plansatsing motstore byer under ledelse av Kommunal- og moder-niseringsdepartementet. Det er behov for å styrkefaktorer i nærmiljø og lokalsamfunn som bidrar idet lokale folkehelsearbeidet.

Et toårig program Folkehelse og nærmiljøkva-liteter er gjennomført i samarbeid med 25 kom-muner. Målet har vært å utvikle kunnskap omhvordan nærmiljøfaktorer kan påvirke folks helseog trivsel og utvikle tverrsektoriell kompetanseom betydningen av gode nærmiljøer og gjennom-føring av tiltak. Høgskoler og universiteter harvært involvert i kompetanseoppbyggingen i sam-arbeid med fylkeskommuner. På bakgrunn averfaringer og evalueringen, skal det igangsettes etutviklingsarbeid for å styrke faktorer i nærmiljøog lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Helse-direktoratet har fått i oppdrag å tilretteleggeutviklingsarbeidet i et utvalg kommuner i samar-beid med berørte parter. Det skal legges til rette

for medvirkning av befolkningen i kartlegging ogidentifisering av kvalitativ kunnskap om nærmiljø-kvaliteter som påvirker helse og trivsel. Arbeideter et ledd i implementeringen av folkehelselovenog skal bidra til å gi bedre kunnskapsgrunnlag forkommunale planprosesser og tiltak for å fremmeinnbyggernes helse, livskvalitet og trivsel. Basertpå kunnskap og erfaring med nærmiljøutviklingskal det utvikles metodikk for arbeidet med nær-miljøutvikling som kan tas i bruk i relevanteutdanninger. Regjeringen vil bidra til utvikling avhelsefremmende byer og lokalsamfunn gjennomat dette ivaretas i bymiljøavtalene.

På bakgrunn av god erfaring fra plansamarbei-det mellom Oslo og Akershus om areal- og trans-portplanlegging støtter regjeringen nå plansamar-beid i de tre store byområdene rundt Bergen,Trondheim og Stavanger. Målet er å oppnå en merhelhetlig lokalisering av boligbygging, handel ogarbeidsplasser sammen med effektive areal- ogtransportløsninger. Regjeringen støtter ogsåforskning på disse temaene gjennom ulikeforskningsprogrammer.

I plansatsingen mot store byer er det aktuelt åse nærmere på Bergens strategi med å leggehovedvekten av boligbyggingen innenfor de nyesenterområdene og ved kollektivholdeplassenelangs bybanen. Bergen gjennomfører to prosjek-ter for å se på hva som skal til for å sikre kvaliteteri utvikling av nye senterområder. Tema for pro-sjektene er utforming av de enkelte byggeprosjek-tene med vekt på attraktive uteområder, uterom itett by, funksjonsblanding i det urbane området,grønn struktur og rekreasjonsområder, tilgjenge-lighet til daglige funksjoner og gangavstand tilkollektivtransport og hovedsykkelvegnettet.

Kunnskap og erfaringer fra Plansatsingen motstore byer og det seksårige programmet Framti-dens byer som ble avsluttet i 2014, vil bli gjort til-gjengelig gjennom nettbasert formidling.

6.1.3 Områdesatsinger

Enkelte områder i større byer har utfordringer avet slikt omfang at det er behov for særlige område-satsinger. Det kan være utfordringer knyttet tillevekår og sosiale problemer og til forfall og man-glende vedlikehold av de fysiske omgivelsene.Slike områdesatsinger kan bidra til at flere virke-midler ses i sammenheng og bidra til å skapesynergieffekter mellom statlige og kommunale til-tak for å snu en negativ utvikling i et område.

Regjeringen har inngått langsiktige samar-beidsavtaler med Oslo kommune om felles områ-desatsinger for å bedre levekårene i fire bydeler i


Groruddalen og i bydelen Søndre Nordstrandgjennom Handlingsprogram Oslo sør. I tillegg erdet fra 2014 iverksatt områdesatsinger i IndreOslo Øst og i bydel Fjell i Drammen kommune.Satsingene omfatter infrastrukturtiltak for å mot-virke sosiale forskjeller i helse og livskvalitet ogfor å sikre bedre levekår, miljøopprusting ogbærekraftig sosial utvikling.

6.1.4 Helsefremmende transportløsninger

Klimaforliket følges opp i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Klima-forliket har som uttrykt mål at veksten i person-transporten i byer og tettsteder skal skje med kol-lektiv transport eller med sykkel og til fots.

Nasjonal gåstrategi og Nasjonal sykkelstra-tegi har som mål at andelen gående og syklendeskal økes. I dag foregår 21 prosent av alle dagligereiser til fots, jf. Reisevaneundersøkelsen 2013–2014. Målet er at andelen gående skal ligge mel-lom 20 og 40 prosent og være høyest i storbyene.Gange er den vanligste aktiviteten i alle alders-grupper, og dette er en aktivitet med potensial forøkt hverdagsaktivitet. Det må derfor gjennomplanlegging og tilrettelegging gjøres mulig, attrak-tivt og trygt å gå, samtidig som det også sørgesfor vintervedlikehold av gangveier og strøing nårdet er nødvendig. Glatte veier og fortau og man-gelfull snørydding eller strøing av gangarealene

er årsak til mellom 35 og 45 prosent av skadde fot-gjengere årlig.

Behov for raskere og bedre tilrettelegging for gående

Enkelte byer og tettsteder har velfungerende nettfor gående og god tilgjengelighet til holdeplasser,mens svært mange steder preges av mer tilfeldigegangforbindelser og manglende tilgjengelighet tilkollektivsystemet. Det er et stort behov for å til-rettelegge bedre for gående. Gangnettet må gieffektive, trygge og sikre forbindelser mellomulike målpunkter, uavhengig av hvem som eiervegnettet, og etableres der folk faktisk går ellerhar behov for å gå. God gangatkomst til holdeplas-ser for kollektivtransport er viktig for å nå etappe-målet i Nasjonal transportplan (NTP) om univer-selt utformede, sammenhengende reisekjeder.

Et systematisk arbeid for å planlegge, etablereog utbedre lokale gangnett er nødvendig slik atdet blir attraktivt, enkelt, sikkert og effektivt å gåfor alle. En plan for drift og vedlikehold er ogsåviktig for å opprettholde god framkommelighetgjennom hele året. Få kommuner og fylkeskom-muner har slike planer eller strategier. Det børutarbeides lokale planer for gående som følgeropp nasjonale og lokale mål. Kommunene bør hahovedansvaret for strategiarbeidet. De lokalegåstrategiene må ses i sammenheng med planerfor tilrettelegging for syklende og kollektivrei-sende.

Det ble i 2014 etablert en belønningsordningfor bygging av sykkelveger. Tilskuddsordningenskal rettes mot kommunalt- og fylkeskommunaltsykkelvegnett. Målet er at sykkeltrafikken i Norgeutgjør åtte prosent av alle reiser innen 2023. Detteinnebærer at syklingen minst må dobles i omfangog mest i de store byene og at 80 prosent av barnog unge går eller sykler til skolen. God infrastruk-tur for sykkel og gange må gjøre det både muligog trygt å velge aktiv transport.

6.2 Arbeidsmiljøet i barnehager og skoler

Regjeringen vil foreta en gjennomgang og oppda-tering av regelverket for fysisk og psykososialtmiljø i barnehager og skoler. Gjennomgangenskal ha som mål å etablere et helhetlig regelverksom tydeliggjør ansvar og krav til barnas arbeids-miljø, sikrer barnas rettigheter og samordner til-synsordninger. Systemer for informasjon til kom-munens ledelse, barn, foreldre og allmennheten

Boks 6.2 Rockeverksted og kafé med utsikt på Veitvet

Groruddalssatsingen har hatt gode resultaterpå Veitvet og Sletteløkka. En kartlegging i2009 viste at det eksisterte 60–70 kulturgrup-per på Veitvet deriblant mange dansegrupper.Gruppene hadde lite kontakt med hverandreog manglet øvingslokaler.

På spørsmål om hva gruppene haddebehov for, var svaret øvingslokaler. Det er nåunder realisering et kulturog nærmiljøsentersom skal romme alt fra rockeverksted ogsystue til frisør og en stor kafé med takter-rasse og utsikt. På dagtid vil bydelens tilbudsom jobbsenter, pedagogisk fagsenter ogfrisklivssentralen være åpne. På kvelden kanulike kulturgrupper bruke lokalene. Kafeenblir en møteplass for mennesker i alle aldre ogmed bakgrunn i ulike kulturer.

Kilde: Årsmelding for Groruddalssatsingen 2013.


skal vurderes. I gjennomgangen skal det vurderesen revisjon av forskrift om miljørettet helsevern ibarnehager og skoler, harmonisering av regelver-ket i opplæringsloven, barnehageloven og folke-helseloven, samordning av bestemmelser ominternkontroll og eventuelt en egen lov om barnasarbeidsmiljø. Gjennomgangen skal blant annetlegge til grunn NOU 2012: 1 Til barnets beste,Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei, Meld. St. 24(2012–2013) Framtidens barnehage og kartleg-gingene av godkjenningsstatus for skoler fra 2007,2009 og 2013. I tillegg vil NOU 2015: 2 som inne-holder en vurdering av de samlede virkemidlenefor å skape et godt psykososialt skolemiljø, væreviktig som grunnlag for arbeidet. Erfaringenemed klage- og tilsynsordningene og kunnskap omden faktiske etterlevelse av relevant regelverk vilvære en nødvendig del av gjennomgangen.

Barn og unges rett til et godt arbeidsmiljø

Etter gjeldende rett er både det fysiske og det psy-kososiale miljøet regulert i regelverk som liggerunder Kunnskapsdepartementet og Helse- ogomsorgsdepartementet. Folkehelseloven og for-skrift 1. desember 1995 om miljørettet helsevern ibarnehager og skoler stiller krav om at barneha-ger og skoler skal planlegges, bygges, tilretteleg-ges og drives slik at kravene til fysisk og psykoso-sialt arbeidsmiljø oppfylles. Barnehagene og sko-lene skal ha et tilfredsstillende inneklima, og detstilles krav til rengjøring, vedlikehold, lydforhold,sanitære forhold m.v. Det stilles også krav til tilret-telegging for aktivitet og hvile, egnede muligheterfor bespisning som også ivaretar måltidets sosialefunksjoner. Alle barnehager og skoler skal væregodkjente, og for å få godkjenning skal kravene iforskriften være oppfylt.

Opplæringsloven kapittel 9a gir elevene igrunnskolen og i videregående skole rett til etgodt fysisk og psykososialt miljø som fremmerhelse, trivsel og læring. Opplæringsloven § 9a-2stiller krav til at det fysiske miljøet skal være isamsvar med de faglige normer som fagmyndig-hetene til enhver tid anbefaler. Bestemmelseninneholder de samme kvalitative krav til detfysiske miljøet som forskrift om miljørettet helse-vern i barnehager og skoler. Kravene til psykoso-sialt miljø følger av § 9a-3. Barnehageloven girikke barna en eksplisitt individuell rettighet til engodt fysisk og psykososialt miljø. En rekkebestemmelser i barnehageloven og forskrift omrammeplan har likevel som formål å sikre barnasfysiske og psykiske miljø i barnehagen. Arbeids-miljøloven regulerer de ansattes arbeidsmiljø.

Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratetgjennomførte i 2013 en kartlegging av godkjen-ningsstatus for skoler. Kartleggingen viser at merenn 300 000 elever går på skoler som ikke er god-kjente. Manglende vedlikehold av skoler og bar-nehager er et folkehelseproblem. I tillegg viserundersøkelsen generelt manglende tilsyn medskolene. Nesten halvparten av alle skoler manglervedlikeholdsplan. Vi vet mindre om status i barne-hager. Det bør være en selvfølge at ingen barnskal bli syke av å gå på skole eller i barnehage.

Betydning av godt miljø for barn og unge

Astma og allergi er svært utbredt. Undersøkelserviser at 10–20 prosent av alle tiåringer har ellerhar hatt astma, kanskje flere. Data fra Reseptregis-teret kan tyde på at antallet personer med astma-og allergisykdom har økt de siste 20–30 årene.Barn er spesielt utsatte og sårbare. Jo yngre barnaer, desto mer følsomme er de. For eksempel erspedbarn ti ganger så følsomme for skadeligeeffekter av støveksponering som voksne. Barnmed astma har økt risiko for å utvikle kols som

Boks 6.3 Barns innemiljø

Innemiljø har stor betydning for helsen og idag tilbringer folk om lag 90 prosent av tideninnendørs. Barn og unge er spesielt sårbareog utsatte for påvirkninger i innemiljøet, oghar et større forbruk av luft i forhold til stør-relsen sammenliknet med voksne. Basert påVerdens helseorganisasjons definisjoner kaninnemiljøet beskrives ved hjelp av fem fakto-rer:1. Det termiske miljø (temperatur)2. Det atmosfæriske miljø (luften vi puster i)3. Det akustiske miljø (lyd)4. Det aktiniske miljø (stråling)5. Det mekaniske miljø (utstyr i våre nære

omgivelser inne)

I tillegg inkluderer innemiljøet estetisk miljøog psykologisk og sosialt miljø.

Luften i innemiljøet er en kompleks blan-ding av stoffer og kan inneholde forurensin-ger fra partikler (støv med og uten allergener,mugg, bakterier, osv. og gassformige foruren-singer fra kjemikalier, stoffskifteprodukter(blant annet CO2), fukt eller radon. Årsaker tildårlig innemiljø kan for eksempel være dårligvedlikehold, byggkonstruksjon og renhold.


voksne. Kols er en av våre store folkesykdommer,og er en viktig årsak til mange tapte leveår i godhelse. Personer som har hatt astma og allergi sombarn, vil også i større grad være utsatt for å påvir-kes av allergener senere i livet.

Det er et mål å stanse veksten og på sikt redu-sere forekomsten av astma og allergi, spesielt hosbarn. Kunnskap om betydningen av fukt og muggi bygninger tyder på at dette er forhold som ikkebare bidrar til forverring av sykdommen, menogså til utvikling av astma.

Barn tilbringer mye av dagen i barnehagen ogi skolen. Et godt fysisk og psykososialt barne-hage- og skolemiljø er en forutsetning for en godhverdag og skaper vilkår for en positiv utvikling.Siden skolen er obligatorisk og de aller fleste barngår i barnehagen, har myndighetene et spesieltansvar for å sikre et godt fysisk og psykososialtmiljø i barnehage og skole.

Andre tiltak for å fremme et godt barnehageog skolemiljø

Det er en forutsetning for god læring og utviklingog en god barnehageog skolehverdag at miljøeter forsvarlig og i samsvar med regelverket. Regje-

ringen vil legge til rette for mer og bedre informa-sjon til kommunens ledelse, foreldre, elever og all-mennheten om godkjenningsstatus for skolergjennom kanaler som er offentlig tilgjengelige, foreksempel gjennom Kostra og folkehelseprofilene.Det skal også gjennomføres tiltak for å bedre sko-lenes etterlevelse av informasjonsplikten til eleverog foreldre dersom skolen ikke er godkjent. Hel-sedirektoratet utga i 2014 to nye veiledere: Miljøog helse i barnehagen og Miljø og helse i skolen.Veilederne angir forutsetninger for god praksis ogskal bidra til økt kunnskap om etterlevelse av kravi folkehelseloven, opplæringsloven og barnehage-loven som kan gi alle barn et godt barnehage- ogskolemiljø.

Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet,Arbeidstilsynet og Direktoratet for byggkvalitet(DIBK), gjennomfører i 2014 og 2015 et landsom-fattende kursprogram for kommunene i samar-beid med Fylkesmennene: Krafttak for et bedrefysisk skolemiljø. Formålet med kursene er å økekommunenes interesse for og kompetanse omkonsekvensene av helseskadelig innemiljø. Måleter at alle elever i skolene, og barna i barnehagenefår et fysisk miljø som kan godkjennes etter gjel-dende lover og forskrifter. De sentrale temaenefor kursene har vært: utbedring av eksisterendebygningsmasse og forhold som primært harbetydning for elevenes/barnas helse, trivsel oglæring.

Ved å ta vare på byggene ved god forvaltning,drift og vedlikehold tar vi vare på store nasjonalematerielle verdier, men vel så viktig er at vi samti-dig også tar vare på helsen og trivselen til mennes-kene i bygget. Dette er både kommunenes og deandre skoleeiernes ansvar.

Det pågår arbeid med å utvikle bedre styrings-data for drift og vedlikehold av offentlige bygg,blant annet gjennom verktøyet IK-bygg. Vedlike-hold fremstår i dag ofte som en kostnad, ikke somen investering. Det synliggjøres ikke at mang-lende vedlikehold i realiteten er en kostnad forkommunene ved at bygningsmassen forringes.Hvorvidt kommunen håndterer vedlikehold av sinbygningsmasse på en god måte avhenger også avhvordan kommunen organiserer sine virksom-heter.

6.3 Antimikrobiell resistens

Regjeringen vil legge fram en tverrsektoriell stra-tegi mot antimikrobiell resistens. Dette er i trådmed anbefalingene fra Verdens helseforsamlingog rådene fra den tverrsektorielle ekspertgrup-

Boks 6.4 Lekeareal i barnehage

Veiledende norm for barns lekeareal inne er 4kvadratmeter netto per barn over tre år og omlag en tredel mer (om lag 5,3 kvadratmeter)per barn under tre år. Utearealet i barnehagenbør være om lag seks ganger så stort somleke- og oppholdsarealet inne. Til dette arealetregnes ikke parkeringsplass, tilkjørselsveierog lignende.

En doktorgradsavhandling fra 2014 viserendringer i gjennomsnittsstørrelsen på uteare-alet per barn i barnehager i Oslo kommune.Avhandlingen viser at det i barnehager byggetetter 2006 er 12,6 m2 mindre areal per barnenn i barnehager bygget før 1975. Samtidighar arealet til parkeringsplasser og atkomst-veier holdt seg nesten uendret. Samlet settkonkluderer avhandlingen med at det å gjørestørrelsen på barnas uteareal til en diskuter-bar størrelse ser ut til å ha ført til en betydeligreduksjon.

Kilde: Nilsen, A.H. (2014): Changes in play area size in kin-dergartens: Tensions in the role of the landscape architect,Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).


pen som har gitt regjeringen råd om hvordanNorge bør møte utfordringene med antimikrobiellresistens. Ekspertgruppen ble oppnevnt i 2013 avHelse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- ogmatdepartementet og daværende Fiskeri- og kyst-departementet og Miljøverndepartementet. Eks-pertgruppen pekte særlig på at det er behov for enbred faglig tilnærming og et bredt samarbeid påtvers av sektorer for å møte utfordringene. Det ernødvendig å tenke helhetlig i planlegging av tiltakmot antimikrobiell resistens. Det er nødvendigmed en samlet innsats på tvers av ulike fagområ-der og departementer. Ekspertgruppen har fore-slått innsats innenfor åtte tiltaksområder som istor grad er gjennomgripende for alle fire departe-menter: Kartlegging av antibiotikaresistens, sane-ring av bærere av mikrober, smittevern, vaksine-bruk, bedre diagnostikk, fornuftig bruk av anti-biotika, utrede konsekvenser av økt resistens,regelverksendringer.

Helhetlig tilnærming

Antibiotika og andre antimikrobielle midler harreddet millioner av menneskeliv. Samtidig harbruk og feilbruk av antimikrobielle midler til men-nesker og dyr ført til en kraftig økning i forekom-sten av bakterier som er motstandsdyktige motbehandling. Globalt representerer dette en alvor-lig helsetrussel.

I Norge har forebygging i hele matproduk-sjonskjeden og restriktiv bruk av antimikrobiellemidler ført til at antibiotikaresistente bakterierfortsatt er et begrenset problem, både når det gjel-der mennesker og dyr. Norske statsborgere reiserimidlertid stadig mer, både for å oppleve nye ste-der og for å få medisinsk behandling. Menneskerog matvarer krysser landegrensene hyppigereenn noen gang tidligere. Dette vil føre til størreutfordringer med antimikrobiell resistens også iNorge i tiden som kommer.

Det blir også lagt stor vekt på hensynet til fore-bygging av antimikrobiell resistens når EU nåutvikler nye regelverk om mattrygghet, dyrehelseog bruk av medisinfôr og legemidler til dyr. Disseregelverkene ligger innenfor EØS-avtalens virke-områder og blir også gjennomført i norsk rettetter innlemmelse i EØS-avtalen.

Utfordringene er svært forskjellige fra land tilland. Forskjellene er særlig store mellom rike ogfattige land. Noen land mangler regulering av ogkontroll med produksjon, omsetning og bruk avantimikrobielle midler, både til folk og dyr. For-bruket er høyt og miljøbelastingen stor. Noenland tillater bruk av antimikrobielle midler i fore-

byggende eller vekstfremmende øyemed til dyrog i matproduksjonen. Andre land tillater barebruk til dyr i dokumenterte sykdomstilfeller.Befolkningens og myndighetenes holdning tilomsetning, forskriving og bruk er også svært vari-erende fra land til land. Det er svært mangelfullkartlegging av bruk av antimikrobielle midler ogforekomst av resistens globalt. Løsningene oghandlingsplanene må tilpasses forholdene i deenkelte land for å gi størst mulig effekt.

Styrke kunnskapsgrunnlaget

Det er først og fremst behov for å skaffe et solidkunnskapsgrunnlag som basis for politikken pådette området. Det er fortsatt mange kunnskaps-hull, ikke minst når det gjelder forekomst av anti-mikrobiell resistens, hvilke faktorer som kanpåvirke utvikling av resistens, hvordan resistentebakterier og resistensgener utvikles og spres imiljøet og hvordan de spres fra miljøet til dyr ogmennesker. Men det er også et akutt behov fornye antibiotika. Når det gjelder forskning på områ-det, vil Regjeringen prioritere forskningsprogram-met Joint Programming Initiative – AntimicrobialResistance (JPI-AMR) i EU, hvor Norge deltarsammen med 18 andre europeiske land ogCanada. Andre land er også velkomne til å delta.

Helsetjenesten

I Norge har vi et relativt lavt forbruk av antibiotikatil mennesker, men det har vært en jevn økendetrend de siste åtte til ti årene. Forbruket av penicil-liner er for eksempel fordoblet fra midten av 1970-tallet fram til 2012. Forbruket er høyest hosvoksne kvinner (om lag 30 prosent høyere enn formenn i samme aldersgrupper). Forbruket erlavere i Helseregion Nord enn i de tre sørlige hel-seregionene. Forskjellene i forbruk skyldes sann-synligvis forskjeller i forskrivningspraksis og inoen grad forskjeller i forventninger hos publi-kum. Tilgang til medisinske tjenester kan ogsåspille en rolle, men det er mange områder i densørlige delen av landet hvor det også er langavstand til lege.

I Sverige er det nylig innført mål for forskriv-ning av antibiotika (250 resepter per 1000 innbyg-gere per år). Norge bør fastsette tilsvarende mål.En arbeidsgruppe oppnevnt av Folkehelseinstitut-tet arbeider nå med mål som tar sikte på å redu-sere forskrivningen av antibiotika ved luftveisin-feksjoner med 20 prosent.

En rekke studier viser at det er vanskelig åpåvirke folks vaner. Det gjelder også legers for-


skrivningsvaner. Prosjekter hvor leger arbeidersammen i faglige grupper (fagfelle-vurdering) harvist seg å være effektive tiltak. Det er også utvikletet dataspill (E-bug) til bruk i skolen hvor barn kanlære om smittespredning og effektive hygienisketiltak.

Kompetansesenteret for antibiotikabruk i spe-sialisthelsetjenesten skal bidra til ansvarlig ograsjonell antibiotikabruk i sykehus gjennom kom-petansestøtte til implementering av den nye ret-ningslinjen for antibiotikabruk i spesialisthelsetje-nesten. I tillegg arbeides det med metodeutviklingfor å kunne gi valide resultater på sammenhengermellom antibiotikabruk og antimikrobiell resis-tens. Antibiotikasenteret for primærmedisin(ASP) har utviklet liknende retningslinjer for all-mennpraksis.

Snow-prosjektet (2007–2012) er utviklet ogdrevet av Nasjonalt senter for samhandling ogtelemedisin (Tromsø), som har vært et samar-beidsprosjekt mellom denne institusjonen,Tromsø Telemedicine Laboratory, Universitetet iTromsø, Helse Nord IKT og Norsk Helsenett.Hovedfokuset har vært å kunne gi lokal og regio-nal epidemiologisk informasjon hovedsakelig tilallmennpraktikere, med vekt på infeksjoner medagens som til dels feilaktig generer høyt antibioti-

kaforbruk. Dette gjelder spesielt ulike luftveisvi-rus. Resultatene benyttes til å få et overblikk over«hva som går», for å hindre unødvendig bruk avantibiotika. Folkehelseinstituttets overvåkingssys-tem Sykdomspulsen benytter noe av samme idénår det gjelder innsamling av data fra allmenn-praktikere, men mangler mulighet til sammenstil-ling med data fra laboratoriene.

Et annet viktig tiltak vil være diagnosekoderpå alle antibiotikaresepter. Det er viktig å ha godoversikt over hvorfor ulike antibiotika forskrives. Idag mangler vi imidlertid oversikt over hvilketyper antibiotika som brukes i behandlingen av deulike infeksjonssykdommene, noe som gjøre detvanskelig å vurdere om dagens forskrivningsprak-sis er optimal. Helsedirektoratet er bedt om å vur-dere mulige løsninger for å innføre krav om diag-nosekoder på alle antibiotikaresepter, herunderbehov for juridiske og tekniske rammer.

Matproduksjonskjeden

Det er behov for tiltak både nasjonalt og interna-sjonalt for å kontrollere og redusere forbruket avantimikrobielle midler i matproduksjonskjeden.Havbruksnæringen i Norge er i så måte et eksem-pel til etterfølgelse ved at behovet for antimikrobi-

Boks 6.5 Mikrobene slår tilbake – Smittevern i Norge for framtiden

Sammenliknet med mange andre land er syk-domsbyrden forårsaket av infeksjoner, omfangetav helsetjenesteassosierte infeksjoner og avresistens mot antimikrobielle midler lav i Norge.Denne heldige situasjonen kan i stor grad tilskri-ves et godt forebyggende smittevernarbeid.Norge har gode, nasjonale vaksinasjonspro-grammer med høy oppslutning, lavt forbruk avantibiotika, god dyrehelse og høy grad av mat-trygghet.

Utfordringsbildet når det gjelder smitte-vern, endrer seg som følge av situasjonen uten-for Norge. Nye teknologiske muligheter gjør atbegrepet smittevern stadig endres og utfordres.Det er behov for å videreutvikle og styrke smit-tevernet i Norge.

Eksempler på utfordringer er den økendeforekomsten av antibiotikaresistente mikroorga-nismer i samfunnet. De globale, infeksjonsasso-sierte helsetruslene er i endring. Det er stadigtrusler om pandemier. Utbruddet av Ebola iVest-Afrika viser at også uventede infeksjonerkan skape en internasjonal situasjon. Nasjonalt

pasientsikkerhetsprogram estimerer at om lag13 prosent av norske pasienter på sykehus utset-tes for uønskede hendelser, der helsetjenesteas-sosierte infeksjoner utgjør en betydelig andel.Mat- og vanntryggheten er god, men utfordreskontinuerlig. Det utvikles stadig nye vaksinersom skaper behov for endringer i barnevaksina-sjonsprogrammet.

Vi lever i et økologisk system der smittevernmå relateres til samspillet mellom folkehelse,dyrehelse og miljøhelse. Antimikrobiell resis-tens krever en helhetlig tilnærming og samletinnsats på tvers av ulike fagområder og departe-menter. Ved hjelp av moderne teknologi ser visammenhenger mellom normalfloraen foreksempel i tarmsystemet og risiko for ikke-smittsomme sykdommer. Dette utfordrer smit-tevernbegrepet og gir grunnlag for å tenke nyttogså i forholdet mellom smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer. Smittevernet børbetraktes fra et befolkningsperspektiv, bådemed hensyn til forebygging, utbruddsoppkla-ring og intervensjon, og evaluering.


elle midler er redusert til et minimum etter sat-sing på forskning, fokus på hygiene og utviklingav effektive vaksiner mot tapsbringende sykdom-mer. Kun 1–2 prosent av samlet forbruk av antimi-krobielle midler i Norge var til fisk i 2013. Tilsva-rende tall for forbruk til mennesker og andre dyrenn fisk, var henholdsvis 85 prosent og 13 pro-sent. Forbruket av antimikrobielle midler i norskhusdyrhold er lavest i Europa. To vesentlige grun-ner til dette, i tillegg til god dyrehelse, er myndig-hetenes aktive rolle for å sikre restriktiv bruk avantibiotika og lovbestemmelsen om at veterinærerikke skal ha fortjeneste på salg av legemidler.Likevel er det viktig å ha oppmerksomhet rettetmot korrekt og lavest mulig bruk av antimikrobi-elle midler til dyr. Statens legemiddelverk harutviklet terapianbefalinger for en rekke dyresyk-dommer til bruk for veterinærer. Forskrivning ogbruk av antimikrobielle midler til dyr overvåkesved at Mattilsynet mottar data fra apotekene ogfôrleverandørene via det elektroniske veterinærelegemiddelregisteret. Dataene rapporteres i denårlige Norm/Norm-vet rapporten.

På internasjonalt nivå er det viktig å få bedrekontroll med produksjon, omsetning og bruk avantimikrobielle midler. Tiltakene må tilpasses for-holdene i de enkelte land. Blant de landene somer medlem i Verdens dyrehelseorganisasjon, erdet en stor andel som mangler systemer for kon-trollert produksjon, omsetning, forskrivning ogbruk av antimikrobielle midler. Dette gjelder sær-lig land i de delene av verden der forekomsten avantimikrobiell resistens er høy. Det er grunn til å

anta at effektive tiltak i disse landene, vil ha storbetydning for hvor effektivt antimikrobiell resis-tens kan bekjempes på globalt nivå og samtidigopprettholde verdenshandelen.

6.4 Nasjonale mål for trygt drikkevann

Regjeringen fastsatte 22. mai 2014 nasjonale målpå vannområdet knyttet til Verdens helseorganisa-sjon/UNECEs Protokoll for vann og helse (vann-protokollen). Målene vil bli fulgt opp med en gjen-nomføringsplan for Helse- og omsorgsdeparte-mentets arbeid med å nå målene.

Mattilsynet har gjennom sitt tilsyn avdekket atdet på en rekke steder er store mangler ved drik-kevannsforsyningen. Folkehelseinstituttet slår iFolkehelserapporten 2014 fast at dårlig lednings-nett er et stort problem. Andre rapporter omtalerogså forbedringsbehov ved vannforsyningssys-temene og vedlikeholdsetterslep for ledningsnet-tet1. Bildet bekreftes i Norsk Vanns rapport Inves-teringsbehov i vann- og avløpssektoren fra våren2013. Andre norske utfordringer har sammen-heng med spredt bosetning med mange småvannforsyningssystemer og omfattende bruk avoverflatevann. På bakgrunn av dette antas vannbå-ren smitte å utgjøre et større helseproblem iNorge enn i sammenlignbare land. Flere forholdpeker i retning av at bygging, drift og kontroll av

1 State of the Nation. Rapport fra Rådgivende IngeniørersForening mars 2010.

Figur 6.1 Fornyelsesbehov på vannledningsnettet per år

Figuren viser fornyelsesbehovet per år fram til 2035 for det offentlig eide vannledningsnettet. Fornyelsestakten har vært lavere ennbehovet, noe som har medført et etterslep på 843 km. I tillegg øker behovet fram mot 2030.Kilde: Norsk Vann, 2014. Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse.

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1990

19

91

1992

19

93

1994

19

95

1996

19

97

1998

19

99

2000

20

01

2002

20

03

2004

20

05

2006

20

07

2008

20

09

2010

20

11

2012

20

13

2014

20

15

2016

20

17

2018

20

19

2020

20

21

2022

20

23

2024

20

25

2026

20

27

2028

20

29

2030

20

31

2032

20

33

2034

20

35

km v

annl

edni

ng

Fornyelsesbehov


vannforsyningssystemene blir en stadig mer kre-vende oppgave. Stor reisevirksomhet, økt urbani-sering og varmere og våtere klima har medførtstørre hygienisk press på vannforsyningssys-temene.

De nasjonale målene

Målene under vannprotokollen skal bidra til å for-bedre tilstanden på vannforsyningen og forebyggeog redusere forekomsten av vannbårne sykdom-mer. Det er satt mål med sikte på forbedring avdrikkevannskvaliteten, redusert omfang av vann-bårne sykdommer, økt leveringssikkerhet, forbe-dret avløpsnett og økt informasjon til forbrukerne.

Målene skal bidra til å oppnå standarden somer fastsatt i drikkevannsforskriften og vannfor-skriften. De fastsatte målene går i hovedsak ikkelenger enn kravene i dagens forskrifter, men påenkelte områder er det nødvendig å tydeliggjørekravene, for eksempel kravet om vedlikehold avledningsnettet. Drikkevannsforskriften vil derforbli endret. Det er viktig å gjøre de ansvarlige opp-merksomme på sine plikter, særlig å stimulere tilen raskere oppgraderingstakt. Til hvert mål er detforeslått eksempler på tiltak. Tiltakene er fleksibleog styrken på tiltakene som blir valgt, er avgjø-rende for hvor fort målene nås. Bransjeorganisa-sjonen Norsk Vann er av Helse- og omsorgsdepar-

tementet invitert med i utarbeidelsen av gjennom-føringsplanen for å nå målene.

Kommunenes ansvar

Det er vannverkseier som har ansvar for å sikre atforbrukerne får drikkevann som oppfyller for-skriftskravene og at rutiner, vedlikehold og bered-skap er tilfredsstillende. Hovedinnsatsen må gjø-res av vannverkseierne. I praksis betyr det atkommunene står sentralt siden de ofte er vann-verkseier og i tillegg er ansvarlig for forebyg-gende helseog miljøarbeid.

Folkehelseinstituttet og Mattilsynet har,basert på Norsk Vann Rapport B 17/2013, anslåttdet samlede kommunale investeringsbehovet iledningsnettet for drikkevann til om lag 2 mrd.kroner årlig i en innledende periode. Dette erinvesteringer som må finansieres ved økninger ivann- og avløpsgebyret. Enkelte vannverk vil havanskeligheter med å gjennomføre forbedringeruten betydelig økning av gebyrene, som følge avspredt bosetting, store avstander og manglendevannfaglig kompetanse. Dette vil ofte gjelde min-dre vannverk. Større enheter vil enklere kunneløse sektorens utfordringer. Større kommunerkan være et viktig virkemiddel for å hjelpe sekto-ren med å ta tak i det store vedlikeholdsettersle-pet i vann- og avløpssektoren.

Boks 6.6 Gravefri tilstandsvurdering av vannledningsnettet

Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune forvalteret stort ledningsnett som forsyner byens600 000 innbyggere med drikkevann. Årlig bru-ker Oslo kommune om lag 140 millioner kronerpå vedlikehold av vannledninger, på bakgrunnav matematiske modeller og statistikk. Vann- ogavløpsetaten ønsker best mulig beslutnings-grunnlag ved utvelgelse av hvilke ledninger somskal rehabiliteres eller må skiftes ut, og ved valgav rehabiliteringsmetoder. Vann- og avløpseta-tens erfaringsmessige tallmateriell fra tradisjo-nell graving for tilkobling fra hus til hovedvann-ledning viser at ny gravefri løsning vil kunne gien økonomisk besparelse på om lag 40 prosent.Dette kommer i tillegg til innspart arbeidstidsom også utgjør om lag 40 prosent.

I løpet av 2014 og 2015 utfordrer Vann- ogavløpsetaten markedet til å komme opp med løs-ninger som dekker behovet for gravefri tilstand-svurdering av vannledninger. Absolutte krav til

resultatet av tilstandsvurderingen er best muliginformasjon om solid gjenværende tykkelse ogdokumentert samsvar mellom målte og verifi-serte resultater. I samarbeid med KS/NHOsleverandørutviklingsprogram er det gjennom-ført en dialogkonferanse for alle tilbydere i mar-kedet og deretter en tilbudskonferanse for defirmaene som vet kan være med i en konkur-ranse om oppdraget. Beslutningen om hvemsom får oppdraget avgjøres trolig i løpet av 2015.

Potensialet for gravefri tilstandsvurdering erstort og inkluderer på den ene siden samfunns-messige fordeler og besparelser innenfor øko-nomi, miljø og forstyrrelser i byrommet, og påden andre siden fortjeneste for utvikler og leve-randør av teknologien. Behovet er ikke unikt forOslo kommune, men vil gjelde for de fleste avlandets kommuner og sannsynligvis også iandre land med tilsvarende ledningsinfrastruk-tur som Norge.


I større kommuner vil kostnadene ved oppgra-deringer og drift kunne fordeles mer jevnt oggjøre det lettere å få til nødvendige forbedringerenn i områder der det er få abonnenter å fordeleoppgraderingskostnader på. Mindre kommunerhar i dag også problemer med å rekruttere ogopprettholde kompetanse på drift, vedlikehold ogutvikling innen vann- og avløpssektoren. Størrekommuner med god kapasitet og kompetanse villettere kunne oppgradere drikkevannsberedska-pen og leveringssikkerheten. Dette skyldes enkombinasjon av at fagmiljøer i mindre kommunerblir for små til å være attraktive og at kommuneneikke har tilstrekkelig grunnlag for å ha egne fag-stillinger på området.

Bidrag fra nasjonale myndigheter

Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har ansvar forå følge opp de nasjonale tiltakene på Helse- ogomsorgsdepartementets område. Nasjonale myn-digheter skal bidra til å gjøre vannverkseierneoppmerksomme på pliktene etter regelverket ogstimulere til økt oppgraderingstakt for lednings-nettet. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet skalvære pådrivere for vannverkseierne når det gjel-der informasjon om og iverksetting av tiltak.

Helse- og omsorgsdepartementet vil gjen-nomgå regelverket om drikkevann og vannforsy-ning, blant annet for å få mer presise krav tilberedskap og vedlikehold av ledningsnettet. Dettas samtidig sikte på at en ny forskrift skal tilpas-ses de endringene som situasjonen på vannområ-det krever og nye endringer i EUs regelverk omvannforsyning. Ny forskrift vil bli sendt til høring i2015.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedtMattilsynet prioritere tilsyn med drikkevann ogfølge opp manglende etterlevelse av regelverketved å benytte nødvendige virkemidler, selv omdette vil medføre kostnader for vannverkene. Detskal om nødvendig gis pålegg om oppgraderingerav ledningsnettet og andre forbedringer som ernødvendige for å trygge vannkvaliteten. Bruk avtvangsmulkt for å framtvinge gjennomføring børvurderes. Folkehelseinstituttet skal prioritere opp-følgingen av målene blant annet ved å gi informa-sjon til vannverkene om vannbåren smitte og tadel i vannprotokollens program for sykdoms-bekjempelse. Folkehelseinstituttet skal prioritereå styrke forskningen på sykdomsbyrde ogutbruddsoppklaring og opprettholde og frem-skaffe nasjonal kompetanse om vannbårne smitte-stoffer. God kompetanse og analysekapasitet ernødvendig ved oppklaring av utbrudd.

Informasjon til abonnentene om tilstanden tilvannverket de forsynes av, kan være et viktig vir-kemiddel. Kommuneprofilene og Kommunehelsastatistikkbank fra Folkehelseinstituttet skal gikommuner informasjon om forhold som innvirkerpå helsen til befolkningen. Disse skal utvikles isamarbeid med Mattilsynet slik at det framgårhvordan status er i kommunen for drikkevann,ledningsnett og badevann. Informasjon om bered-skap og mulighet for reservevannforsyning ellernødvann bør være tilgjengelig. Dette for at forbru-kerne skal være bedre informert og lettere skalkunne stille krav om nødvendige tiltak.

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge nøyemed på utviklingen innen sektoren som ledd i opp-følgingen av vannmålene og særlig på at alle avvikfra regelverket som blir funnet ved tilsyn blir lukket.

Internasjonalt samarbeid

Helse- og omsorgsdepartementet legger vekt på åfortsette det internasjonale samarbeidet på vann-området. Norge vil fortsatt følge opp vannproto-kollen og har i perioden 2013–2016 et samarbeidmed Verdens helseorganisasjon og vannprotokol-len om spørsmål om sykdomsbyrde og vannover-våkning. Det arbeides også med et nordisk-baltiskforskningssamarbeid på området.

6.5 Mattrygghet

På samme måte som tilgang til trygt drikkevann,er tilgang til trygg mat en grunnleggende forut-setning for god folkehelse. Dette krever kontinu-erlig utvikling av et faglig oppdatert og bruker-vennlig regelverk og aktiv innsats fra den enkeltevirksomhet for å sikre trygg mat.

Mattryggheten er ivaretatt gjennom bestem-melsene i matloven. Norsk regelverk på matområ-det er i hovedsak harmonisert med EU-regelver-ket. Regjeringen forutsetter at Mattilsynet gjen-nom utøvende tilsyn i virksomhetene har løpendeoppmerksomhet rettet mot at kravene til mat-trygghet etterleves i hele matproduksjonskjeden.

Regjeringen ønsker å legge til rette for enenklere, mer enhetlig og effektiv forvaltning ogbedre styring. I tråd med dette er antall forvalt-ningsnivåer i Mattilsynet redusert fra tre til to ogantall regioner fra åtte til fem. I Mattilsynets stra-tegi fram mot 2020 legges det vekt på å utvikle enfleksibel organisasjon som fremmer samhandlingog effektiv utnyttelse av faglig kompetanse i orga-nisasjonen. Ressurser skal overføres fra styre- og


støttefunksjoner til det utøvende tilsynet. Målet erå være mer synlig og gjennomføre flere tilsyn.

I tillegg til å føre tilsyn med at krav til mat-trygghet etterleves i virksomheter som produse-rer eller omsetter mat, overvåker Mattilsynethvert år forekomsten av aktuelle uønskede stof-fer, for eksempel legemiddelrester og miljøgifter, imaten. Resultatene viser at det er svært få over-skridelser av de grenseverdiene som er fastsatt iregelverket. I oppdrettsfisk er det ikke gjort noenfunn av ulovlige stoff eller uønskede stoff overgrenseverdiene de siste 12 årene, og innenforlandbruket er det også svært få overskridelser.Nye typer næringsmidler og fôrmidler kan gi nyeutfordringer i forhold til uønskede stoffer. For åsikre trygg mat i framtiden, er det viktig å være iforkant når det gjelder kartlegging og forskningpå potensielt nye typer uønskede stoffer i mat.

Norge har en av Europas laveste forekomsterav smitte fra matvarer. Dette har sammenhengmed at forekomsten av de fleste smittestoffer errelativt beskjeden i norskproduserte matvarer ogblant norske husdyr. Årsak til Norges gunstigestatus er målrettet og effektiv bekjempelse avsmittestoffer blant norske husdyr og et godtutbygd tilsyn med all produksjon og omsetning avmat. Det har vært drevet et systematisk forebyg-gende arbeid i en årrekke, god dialog med bran-sjeorganisasjonene og et importregime med tyde-lige krav til import av kjøtt, levende dyr ogdyrefôr. Det systematiske forebyggende arbeidethar vært medvirkende til befolkningens godehelse og høye levealder.

God hygiene i alle ledd i matproduksjonskje-den, fra og med primærproduksjonsleddene til ogmed omsetningsleddene til forbrukerne, er avgjø-rende for at maten vi spiser skal være trygg. Sam-tidig som maten i Norge aldri har vært tryggerenår det gjelder forekomst av smittestoffer, opple-ver vi globalisering av matmarkedet og økningbåde i lovlig og ulovlig import av mat fra land dersmittepresset er større enn i Norge. Følgene avhygienesvikt kan dermed bli langt mer omfat-tende enn tidligere.

Rapporter fra Mattilsynet og Statens instituttfor forbruksforskning (SIFO) viser at kunnskapom kjøkkenhygiene og håndhygiene er mangel-full i deler av næringsmiddelbransjen og blant folkflest. Mye mat kastes fordi den er dårlig håndterteller fordi holdbarhetsmerkingen misforstås. Forå møte utfordringene vil regjeringen styrke Mattil-synets informasjonsrettede arbeid overfor befolk-ningen. Det må gjøres i dialog med de aktuellebransjeorganisasjonene. Viktigheten av god kjøk-

kenhygiene skal ha en naturlig plass i faget Matog helse i skolen.

Regjeringen vil styrke tilsynet med serverings-virksomheter og øke forbrukernes mulighet for åta informerte valg. Smilefjes er dels en tilsynsord-ning med at hygieneregelverket etterleves, delsen informasjonsordning som opplyser forbru-kerne om de hygieniske forholdene i serverings-virksomheten ved hjelp at et lett synlig symbol.Forsøksordningen i region Trøndelag og Møre ogRomsdal som har pågått siden 2007, har gitt goderesultater og fått anerkjennelse både fra forbru-kerne og fra bransjen. Smilefjesordningen har førttil bedre etterlevelse av regelverket og mindrebehov for oppfølgingsbesøk etter inspeksjoner.Regjeringen har derfor bedt Mattilsynet å gjøreordningen landsdekkende. Mattilsynet har i 2014iverksatt et prosjekt med sikte på å innføre enlandsdekkende ordning i løpet av 2015.

Tiltak mot radioaktiv forurensning i dyr, fôr og næringsmidler

Norge var det landet utenfor tidligere Sovjetunio-nen som fikk mest nedfall av radioaktivt cesiumetter reaktorulykken i Tsjernobyl i april 1986.Fortsatt er det nødvendig å foreta målinger ogtreffe mottiltak i landbruket for at nivåene avradioaktivt cesium i kjøtt og melk skal være undergjeldende tiltaksgrenser.

Måleutstyret er foreldet og utslitt. For å opp-rettholde tilstrekkelig beredskap kjøpes det nåinn nye måleinstrumenter og opplegget for målin-ger og mottiltak i landbruksproduksjonen gjen-nomgås.

På oppdrag fra Landbruks- og matdeparte-mentet, Nærings- og fiskeridepartementet ogHelse- og omsorgsdepartementet utarbeidet Sta-tens strålevern og Mattilsynet i 2013 Strategi forforvaltning av radioaktivitet i fôr og næringsmid-ler. På bakgrunn av strategien har Statens stråle-vern og Mattilsynet utarbeidet en gjennomfø-ringsplan for forvaltning av radioaktiv forurens-ning i levende dyr, fôr og næringsmidler, inklu-dert drikkevann. Denne planen gjelder for nor-malsituasjonen, ved hendelser og ved langtids-oppfølgingen etter hendelser.

Hensikten med å utarbeide en strategi og til-hørende gjennomføringsplan, er å legge grunnla-get for relevante mottiltak på matområdet dersomdet skjer en strålingshendelse, og for å reduserestråledosen til befolkningen og derved reduserehelseskade og antall dødsfall. Dokumentasjonbasert på langsiktig og omfattende overvåkning


er nødvendig for å sikre markedsadgang, bådehjemme og ute.

Viktige tema i gjennomføringsplanen er framti-dig organisering av nødvendig måle- og laborato-riekapasitet og gjennomgang av behovet for kart-legging, overvåkning og kontroll for å sikre tryggmat, drikkevann, fôr og innsatsvarer med hensyntil radioaktiv forurensning. Styrking og oppretthol-delse av strålevernkompetanse er omtalt. Dess-uten vil regelverk, tiltaksgrenser og tiltaksstrate-gier bli gjennomgått.

6.6 Trygg hverdag, trygt miljø, trygge produkter

I hverdagslivet er vi omgitt av mange kjemiskestoffer – både naturlige og menneskeskapte, nyt-tige og uønskede, og ufarlige og potensielt farligefor folks helse og for miljøet rundt oss. God regu-lering av miljøgifter og andre helseog miljøfar-lige kjemikalier er en viktig forutsetning for etsunt miljø, trygg mat, trygt drikkevann og godhelse hos folk og dyr. Kjemikaliepolitikken er der-for tett knyttet til folkehelsepolitikken. Regjerin-gen legger i 2015 fram en handlingsplan for arbei-det med miljøgifter.

Nasjonale mål

Det er et nasjonalt mål at bruk og utslipp av kjemi-kalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse ogmiljø skal stanses eller reduseres så langt sommulig innen 2020. Det er identifisert en liste medrundt 30 prioriterte kjemikalier som er omfattet avdette målet: miljøgiftene på den nasjonale priori-tetslisten. Videre er det et nasjonalt mål at risikofor at utslipp og bruk av andre kjemikalier forårsa-ker skade på helse og miljø skal minimeres. Forde fleste av de 30 prioriterte miljøgiftene er brukog utslipp kraftig redusert fra 1995 og fram til idag. Utslippene av flere av stoffene er redusertmed mer enn 90 prosent. Likevel er det vesentligeutfordringer som gjenstår og det er fortsatt storbruk av flere nye miljøgifter. Miljøgifter i produk-ter er en økende kilde til utslipp. Det er behov forytterligere reduksjoner fram mot 2020 og myndig-hetene arbeider kontinuerlig for å klare dette.

Handlingsplan om miljøgifter

Regjeringen vil i 2015 legge fram en egen hand-lingsplan om miljøgifter. Handlingsplanen skalvære konkret og gi god og helhetlig styring for deberørte i arbeidet med å nå 2020-målet om miljø-

gifter. Handlingsplanen vil blant annet omtaleinternasjonale og nasjonale tiltak, tilsyn og kon-troll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.

Internasjonalt arbeid nødvendig

Internasjonale reguleringer – globalt og gjennomEØS-samarbeidet – er det viktigste virkemidlet forå stanse bruk og utslipp av miljøgifter og redusererisiko for negative effekter fra andre helseog mil-jøfarlige kjemikalier. Utslipp og spredning av slikekjemikalier er en global utfordring, og de spres tilNorge med luft- og havstrømmer og gjennom han-del med produkter. Derfor er det mer effektivthvis flere land blir enige om forbud og regulerin-ger som gjelder bredt, og som kan utfordre inter-nasjonalt handelsregelverk. Norge har dessutenet godt felles europeisk regelverk å jobbe ut fra,EUs kjemikalieregelverk REACH. Norge kangjøre en stor forskjell ved å arbeide for strengereregulering i EU og i globale avtaler.

Kontroll, tilsyn og beredskap

Helse- og matmyndighetene vurderer i samarbeidmed miljømyndighetene tiltak for sikre en trygghverdag i tråd med de nasjonale målene.

Det er en rekke nasjonale virkemidler sombenyttes for å styrke arbeidet på kjemikaliefeltet.Det stilles strenge utslippskrav til industrien, ogdet er satt krav til forsvarlig håndtering av avfall.Kontroll og tilsyn av produkter er vesentlig styr-ket de siste årene og ligger på et høyt nivå. Detsatses videre på forskning og overvåking av miljø-gifter for bedre kartlegging og kunnskap. Altdette bidrar til å begrense mengden av helse- ogmiljøfarlige kjemikalier som befolkningen utsettesfor i det daglige.

Helsemyndighetene samarbeider med deandre beredskapsetatene om en gjennomgang avregelverk knyttet til helseberedskap ved kjemika-liehendelser, herunder gjennomgang av varslingved miljø- og kjemikaliehendelser og rutiner for åsikre at det gjøres vurderinger for befolkningenshelse. Hendelser som har konsekvenser forbefolkningens helse, kan også ha betydning uten-for landegrensene. Norge deltar i varslingssys-temene til internasjonalt helseregelverk i regi avVerdens helseorganisasjon (IHR) og EUs systemfor varsling EWRS.

Konsentrasjonene av de farligste kjemikalienei miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivåetfor naturlig forekommende stoffer og tilnærmetnull for menneskeskapte stoffer. Føre-var- prinsip-pet er et viktig styrende prinsipp for myndighete-


nes arbeid med kjemikalier. Dette innebærer atmyndighetene kan iverksette tiltak på grunnlag avsterk mistanke om at kjemikalier kan utgjøre enalvorlig trussel mot helse eller miljø, selv om detvitenskapelige grunnlaget er usikkert. Forurens-ningsloven og produktkontrolloven er viktigeregelverk. Formålet med forurensningsloven er åverne det ytre miljøet mot forurensning. Lovensier at det i utgangspunktet er forbudt å foru-rense, og at det kreves tillatelse for å drive foru-rensende virksomhet. Slike tillatelser kan gis medhjemmel i forurensningsloven.

Produktkontrolloven skal forebygge at pro-dukter gir helseskade eller miljøforstyrrelse, ogforskrifter som regulerer enkeltstoffer og stoff-blandinger er hjemlet i denne loven. I januar 2000ble det innført en substitusjonsplikt som inne-bærer en plikt til å vurdere om det finnes alternati-ver til farlige kjemikalier. Virksomhetene skal i såfall velge dette alternativet, dersom det kan skjeuten urimelig kostnad eller ulempe. Folkehelselo-vens bestemmelser om miljørettet helsevern girkommunen myndighet til å gripe inn, der det erforhold som utgjør en risiko for befolkningenshelse. Loven har også bestemmelser om helse-messig beredskap ved miljøhendelser og utbruddav sykdom relatert til eksponering av helseskade-lige miljøfaktorer.

Oppmerksomheten har særlig vært rettet mottungt nedbrytbare og giftige stoffer som kan hopeseg opp i organismer og føres videre i næringskje-dene. Disse har vært ansett som de farligste stof-fene. De senere årene har det blitt økt oppmerk-somhet på uønskede helseeffekter av lett nedbryt-bare helseog miljøfarlige kjemikalier. Someksempel kan nevnes ftalater, bisfenol A ogenkelte andre stoffer som finnes i en rekke for-bruksvarer, matemballasje, kosmetikk og kropp-spleieprodukter. Stoffene som tilsettes, kan sam-virke med uønskete fremmedstoffer. Et problemsom har fått økt oppmerksomhet den senere tid ereffektene av utslipp av mikroplast (ørsmå plast-partikler), blant annet fra tilsetning av dette i kos-metikk og vaskemidler, som for eksempel skrub-bekremer. Mikroplast kan i seg selv inneholdehelse- og miljøfarlige kjemikalier, men tiltrekkerseg også slike stoffer fra andre kilder, for eksem-pel i vannmiljø. Mikroplast blir dermed en kilde tilopptak av helseog miljøfarlige kjemikalier i orga-nismer som kan føres videre i næringskjedene.

For helseog miljøfarlige kjemikalier generelter det behov for å kunne vurdere ulike stoffersvirkning, alene eller sammen med andre stoffer,og å se tilførsel fra ulike kilder og ved ulike ekspo-

neringsformer i sammenheng. Mattilsynet vil foreksempel i 2015 foreta analyser av matkontaktma-terialer av papp og papir med hensyn til innhold avfluorerte stoffer. Matloven og kosmetikkloven harsom formål å sikre helsemessig trygge nærings-midler og trygg kosmetikk. Vitenskapskomiteenfor mattrygghet og kunnskapsinstitusjoner påmatområdet bistår miljø- og helsemyndighetene irisikovurderinger for eksponeringer av ulike mil-jøgifter og helseog miljøfarlige kjemikalier i dennorske befolkningen. Miljøgifter skal inngå i vur-deringen av ulike miljøbelastningers relativebetydning for sykelighet, som innebærer en syste-matisk gjennomgang av dagens og framtidigrisiko for befolkningens helse knyttet til miljøgif-ter. Det er spesielt viktig med innsats overfor barnog unge.

6.7 Redusere eksponeringen for radon

I følge Verdens helseorganisasjon er radon nesthyppigste årsak til lungekreft, etter aktiv røyking,og anslås å forårsake årlig rundt 300 lungekrefttil-feller i Norge. Norge er blant de landene i verdenmed høyest gjennomsnittlig konsentrasjonen avradon i inneluft.

Boks 6.7 Nytte-risikovurdering ved å spise fisk

Helsemyndighetene anbefaler at befolkningenspiser mer fisk. Et kosthold med mer fisk haren rekke positive helseeffekter, for eksempelbidrar det til å redusere risikoen for hjerte-karsykdommer og til optimal utvikling avnervesystemet hos foster og spedbarn.

I 2014 kom Vitenskapskomiteen for mat-trygghet med en nytte-risikovurdering av fiski det norske kostholdet. Vitenskapskomiteenkonkluderer med at de positive helseeffekteneav å spise fisk klart oppveier den ubetydeligerisikoen som dagens nivåer av miljøgifter ogandre kjente fremmedstoffer i fisk represente-rer. Vitenskapskomiteen påpeker at det derforikke er grunn til å si at kvinner i fruktbar alderog jenter bør begrense inntaket av fet fisk utfra et helseperspektiv. Denne type kunnskaper viktig for trygt å kunne gi befolkningenkostholdsråd. Rapporten er tilgjengelig på:http://www.vkm.no/


Strategi for å redusere radoneksponeringen iNorge (2009–2014) ble utgitt i samarbeid med tid-ligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet,Kommunal- og regionaldepartementet og Miljø-verndepartementet. Med bakgrunn i å maksimerehelsegevinsten har strategien to målsettinger.Regjeringen vil: 1) arbeide for at radonnivåene ialle typer bygninger og lokaler ligger under gittegrenseverdier, og 2) bidra til å senke radonekspo-neringen i Norge så langt ned som praktisk mulig.Det siste målet er av betydning da enhver reduk-sjon av den totale eksponeringen gir reduksjon ikreft, også under grenseverdiene. I dette måletligger det en forholdsmessighet, hvor samfunns-økonomiske vurderinger inngår. Strategien bestårav seks delstrategier: radon i arealplanleggingen,radon og oppfølging av nye boliger, radon i eksis-terende boliger, lokalsamfunn i Norge med særde-les alvorlige radonproblemer, radon i bygninger,og lokaler og radon i arbeidslokaler.

Strategien er evaluert. Evalueringen viser atmye av arbeidet med å nå strategiens mål er gjort,men at det fortsatt gjenstår viktig arbeid. Denviser også at det er viktig med en koordinering av

radonarbeidet, og at et tverrsektorielt samarbeider positivt. Regjeringen vil videreføre strategien iperioden 2015–2020.

6.8 Forebygge skader og ulykker

Det er behov for å forsterke innsatsen for å skapeet godt og helhetlig ulykkesforebyggende arbeid.En alvorlig skade i ung alder påvirker helsenresten av livet og gir mange tapte leveår med godhelse. Arbeidet med å forebygge skader og ulyk-ker har vært forankret i Ulykker i Norge – nasjo-nal strategi for forebygging av ulykker som med-fører personskade 2009–2014. Arbeidet går i rik-tig retning, men målene er foreløpig ikke nådd.For å kunne fastsette nasjonale mål på skader ogulykker både totalt og innenfor flere sektorer, erdet behov for bedre oversikt over ulykker og for åutvikle kost- nyttevurderinger av tiltak. Regjerin-gen vil videreføre strategien i fire nye år fram til2018.

Den nasjonale strategien for å forebygge ulyk-ker har bidratt til bedre samarbeid om innsatsenmot ulykker fra statlig hold og gitt bedre oversiktover de nasjonale utfordringene. På lokalt nivå erdet lagt til rette for samarbeid gjennom veiled-ningsheftet Lokal ulykkesforebygging – systema-tisk og tverrfaglig arbeid. Helsedirektoratet harutgitt rapporten Fallforebygging i kommunen –Kunnskap og anbefalinger.

Boks 6.8 Strategi for å forebygge skader og ulykker

De overordnede målene for strategien erinnen strategiperioden å:– Være i stand til å tallfeste nasjonale mål for

reduksjon av skader og ulykker, totalt oginnenfor aktuelle sektorer

– Forbedre det tverrsektorielle arbeidet medforebygging av ulykker

Strategien har fem delmål:– Sikre oppdatert kunnskap om ulykker som

medfører personskader i Norge, herunderforekomst, årsak og effektive forebyg-gende tiltak

– Videreutvikle og styrke det lokale og regio-nale skadeforebyggende arbeidet

– Styrke samarbeidet mellom det frivillige,det offentlige og næringslivet

– Gjennomgå organisering av det ulykkes-forebyggende arbeidet på områdene hjem,fritid, opplæring og høyere utdanning, her-under ansvarsdeling og samarbeid

– Sikre en hensiktsmessig nasjonal organise-ring av det skade- og ulykkesforebyggendearbeidet

Boks 6.9 Skadeforebyggende forum

Skadeforebyggende forum bringer aktørerinnen skadeforebygging sammen og er et kon-takt- og samarbeidsorgan for det skadefore-byggende arbeid i Norge. Nettverket består avprivat næringsliv, offentlige instanser og frivil-lige organisasjoner. Skadeforebyggende for-ums rolle er å dele erfaring og spre informa-sjon i de ulike nettverkene og koordineremøtevirksomhet på nasjonalt nivå.

Forumet har fem spesielle satsningsområ-der:– Skadeforebyggende arbeid på lokalt nivå,

Trygge lokalsamfunn– Drukningsulykker– Sikkerhet for barn og unge– Eldreulykker– Innhenting og bruk av skadedata


Forsikringsbransjen er en viktig partner i detulykkesforebyggende arbeidet og Finans Norgeog Helse- og omsorgsdepartementet gikk i 2013sammen om å fornye en fem års avtale som girmidler til Skadeforebyggende forum, et nasjonaltkontakt- og samarbeidsorgan.

Skadeforebyggende Forums arbeid medtrygge lokalsamfunn skal styrkes. Trygge lokal-samfunn er en modell for lokal skadeforebyggingsom bygger på politisk forankring, livsløpsper-spektiv, tverrsektorielt samarbeid, skadedata,bred medvirkning, risikovurdering og kunnskaps-baserte tiltak. Monitorering og lokale data på faller et viktig element for å få til systematisk arbeidpå fallulykker. Det skal vurderes å lage nasjonalekvalitetsindikatorer på fall i forbindelse med arbei-det med nasjonale kvalitetsindikatorer.

Bedre oversikt over ulykker

For å kunne tallfeste nasjonale mål på ulykker,totalt og i aktuelle sektorer er det behov for bedredatagrunnlag. Det finnes ikke et nasjonalt registermed entydig statistikk over personskader, og defleste ulykkes- og skaderegistrene preges av man-gelfull dekningsgrad og kvalitet. Det mangler

også informasjon om skader som behandles i pri-mærhelsetjenesten.

Norsk Pasientregister er sentralt for å få infor-masjon om ulykker hjemme, i skole og barnehage,organisert idrett og friluftsliv. Dette er ulykkersom totalt utgjør om lag to tredeler av alle ulykker,og medfører både mye tap av liv og helse og storesamfunnsøkonomiske kostnader. Data er viktig forå synliggjøre ulykker som problem og kunne fore-bygge dem. Det er stor underrapportering påulykker. Delmålet om å sikre oppdatert kunnskapom ulykker som medfører personskader i Norge,ble ikke nådd under forrige strategiperioden.Dette målet er grunnleggende for et effektivt ska-deforebyggende arbeid i Norge og vil være et prio-ritert innsatsområdet også neste strategiperioden,både gjennom Norsk Pasientregister og andre kil-der. Det skal utgis en ny rapport over ulykkesbil-det i Norge i 2016. Over 50 prosent av alle skaderkommer ikke inn på sykehus, men behandles hoslegevakt og allmennlege. I utredningen om etkommunalt helseog omsorgstjenesteregister skaldet vurderes om skadedata skal inngå.

Figur 6.2 Det totale skadebildet per år i gjennom-snitt, 2009–2011

Figuren viser at i overkant av 100 000 personer rammes årligav skader som behandles direkte på sykehus, mens den stør-ste gruppen av pasienter har skader som ferdigbehandles i pri-mærhelsetjenestenKilde: Dødsårsaksregisteret (Dår), Norsk pasientregister(NPR), Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR).

Alv

orlig

hets

grad

av

skad

e

Antall personer

Antall dødsfall2 577

Antall skadebehandlet i kun primæhelsetjenesten

251 000

Antall skadebehandlet i både primær- og spesialisthelsetjenesten

185 000

Antallskadebehandlet i kun

spesialisthelsetjenesten103 000

Boks 6.10 Prosjektet sykkelulykker i Oslo

Prosjektet sykkelulykker i Oslo illustrererhvorfor gode skadedata er en nødvendig forut-setning for effektivt ulykkesforebyggendearbeid. I en ettårs periode er det registrert2184 sykkelulykker på Skadelegevakten iOslo. Disse ulykkene er ikke tidligere fangetopp i statistikken. Bedre data om sykkelulyk-ker viser at problemet ikke er påkjørsel frabiler, slik mange har trodd, men singelulykkereller syklister som kolliderer.

Med denne kunnskapen blir tiltakspakkenen annen. Oslo skadelegevakts kartlegging avsykkelulykker gir oss en bedre oversikt, slikat de som bygger veier, som Oslo kommuneog Statens vegvesen, skal kunne forebygge oglegge til rette for sykling. Skadedata med godog detaljert informasjon er viktig for å kunnesette i verk tiltak. Så lenge skadeomfanget erusikkert og uklart, er det vanskelig å skapeoppmerksomheten om problemet og fåansvarlige til å se nytten av å iverksette fore-byggende tiltak. Gode skadedata forplikter desom sitter med virkemidlene. Prosjektet er etsamarbeid mellom Helsedirektoratet, Vegdi-rektoratet og Oslo skadelegevakt.


For å få flere til å rapportere inn og øke kvalite-ten i skadedata fra Norsk Pasientregister har Hel-sedirektoratet etablert en arbeidsgruppe medregionale helseforetak og dataleverandører.

Forbedre det tverrsektorielle arbeidet

Forebygging av ulykker krever samarbeid påtvers av sektorer, både på statlig og lokalt nivå, ogsamarbeid med privat og frivillig sektor. Derfor erdet av stor verdi å ha en koordinert og prioritertinnsats. Samarbeidet på direktoratsnivå som eretablert med den nasjonale strategien skal videre-føres og det skal arrangeres kontaktmøter omskade- og ulykkesforebygging som skal legge tilrette for samarbeidet mellom departementer.

Ulykker er en viktig del av arbeidet med folke-helse, og flere indikatorer på ulykker skal utgis ogvære tilgjengelig for kommunen i statistikkban-ken Ulykkesforebygging vil også inngå i evalue-ringen av kommunenes arbeid med folkehelse.Skadeforebyggende Forum drifter nettverket avTrygge lokalsamfunn, og arbeidet med å spremetodikken skal intensiveres. Hver enkelt sektorhar en viktig oppgave i å definere og bruke sinevirkemidler for å forebygge ulykker. Sektoreneskal redegjøre for oppfyllelse av mål- og ansvars-område innen den nasjonale strategien på ulykker.

10 prosent reduksjon i hoftebrudd fram til 2018

Forebygging av fallulykker skal forsterkes. Innsat-sen må ses i sammenheng med målet om at flereeldre skal bli boende hjemme. For å redusere fallmå det jobbes tverrsektorielt. For eksempel kan

godt strødde gangveier eller tilpasning i hjemmetvære enkle tiltak for å bidra til å forebygge fall.Informasjon om betydningen av styrkeog balan-setrening, ernæring og legemiddelgjennomgang

Boks 6.11 Nedgang i landbruksulykker i Os

Os kommune i Hedmark har 25 prosent ansattei landbruket. Kommunen har i flere år arbeidetsystematisk med forebygging av ulykker i land-bruket. I perioden 1993 til 2013 har landbruksu-lykkene falt fra 30 prosent til 12 prosent prosentav samlede antall ulykker. Kommunens kartleg-ging viser at 40 prosent av ulykkene er relaterttil dyrehold, ofte i forbindelse med melking.Brudd og klemskader er vanlige. Kommunengjennomførte i denne perioden registrering avlokale skadedata, etablerte aktive nettverk påtvers av sektorer og sørget for politisk for-ankring av arbeidet.

Registrering lokalt skaper eierforhold tildata og gjenkjennbare stedsangivelser. Registre-

ringen foregår ved legekontoret i kommunen oguthenting og presentasjon av data utføres avkommuneoverlegen. Aktive lokale nettverk medrealistiske forventninger, og en arena hvor tan-ker kan luftes mer eller mindre forpliktende erviktig. Det bidrar til at ulykkesforebygging eiesav de som har virkemidler til å forebygge. Sam-arbeid mellom bedriftshelsetjenesten land-brukshelsa og de ulike landbruksorganisasjoneri kommunen er styrket. Ulykker drøftes årlig ikommunestyret, hvor de lokale dataene girbetydning til arbeidet og forplikter politikerne tilvidere innsats.

Boks 6.12 Effektive tiltak for å forebygge fall hos

hjemmeboende eldre

I en kunnskapsoppsummering som omfatter159 randomiserte intervensjonsstudier med tilsammen 79 000 deltakere konkluderes detmed at følgende tiltak er effektive for å fore-bygge fall hos hjemmeboende eldre:– Gruppetrening eller hjemmetrening som

består av styrke, balanse, bevegelighet,koordinasjon og/eller utholdenhet

– Tai chi (en gammel kinesisk kampkunst-form som består av en rekke nøye definertebevegelsesmønstre utført rytmisk og roligmed bestemte fotstillinger og kroppshold-ninger)

– Målrettede og sammensatte tiltak på områ-der der vedkommende har høy risiko

– Vurdering og gjennomføring av tiltak ihjemmemiljøet

– Gradvis innstilling av (seponering) av psy-kofarmaka

– Pacemaker til personer med sinus caroti-cus syndrom (som kan gi svimmelhet)

Kilde: Gillespie et al., Interventions for preventing falls inolder people living in the community (Review), TheCochrane Library 2012, Issue 9


er viktig. Regjeringen har som mål å redusere hof-tebrudd med 10 prosent innen 2018. Målet skalnås ved å ivareta fallforebygging i pågåendeutviklingsarbeid knyttet til tjenestene, hjemmebe-søk, pasientsikkerhetskampanjen og det tverrsek-torielle folkehelsearbeidet. Kommunene kan tilbyhjemmebesøk, gruppeundervisning og/eller tre-ning til hjemmeboende eldre for å forebygge fall.Slike tilbud har vist gode resultater med opp mot30 prosent reduksjon i hoftebrudd. Se også omtalei kapittel 4 Aktive eldre.

6.9 Seksuell helse

Regjeringen vil lage en samlet strategi om seksu-ell helse. Strategien vil ha et livsløpsperspektivmed tiltak rettet mot alle livsfaser. Arbeidet skalses i sammenheng med den kommende ung-domshelsestrategien og annet pågående arbeid.Regjeringen har foreslått at helsesøstre og jord-mødre skal få forskrivningsrett på alle typer hor-monell prevensjon og kobberspiral, uavhengig avtjenestested. Det tas sikte på å kunne vedta ny for-skrift våren 2015. Tiltaket vil gjøre alle typer pre-vensjon lettere tilgjengelig for kvinner i fertilalder.

Informasjon og ferdighetstrening når det gjel-der seksualitet må skje tidlig nok til at barn ogungdom har nødvendig handlings- og mestrings-strategier når det er aktuelt. Skoleundervisningenmå være ferdighetsorientert, og opplæringen måskje før barn og ungdom trenger den. Undervis-ningen må inkludere kjønns- og minoritetsper-spektiver.

God handlingskompetanse og et positivt for-hold til egen kropp og seksualitet er avgjørendefor seksuell glede, for å utvikle en trygg seksuellidentitet og sikrere seksuelle handlingsmønstre.

Strategier for å fremme seksuell helse blant ung-dom i Norge legger vekt på dette. Ungdoms sek-suelle liv har forandret seg betydelig på få år.Endrede seksuelle handlingsmønstre skaper nyerisikoområder som krever god handlingskompe-tanse. Ungdom møter seksualitetens uttrykksfor-mer, blant annet gjennom internett og sosialemedier. Generelt har norsk ungdom god seksuellhelse. Det er sosial ulikhet i seksuell helse og ihåndtering av uønsket graviditet. Abort er merutbredt blant kvinner med kort utdanning, menskvinner med lang utdanning oftere bruker nød-prevensjon. Det er fremdeles et betydelig poten-sial for å forebygge uønsket svangerskap og abortgjennom lettere tilgang til prevensjon.

Frivillige organisasjoner gjør en viktig jobb iarbeidet for å sette seksuell helse på dagsorden.Organisasjonen Sex og Politikk har utviklet under-visningsmateriell og står bak opplegget Uke sexmed støtte fra Kunnskapsdepartementet, Helse-direktoratet og Justis- og beredskapsdepartemen-tet. Videre er organisasjonen Sex og samfunn enviktig aktør. Organisasjonen har jobbet med ungemenneskers seksuelle og reproduktive helse imer enn 40 år. Arbeidet inkluderer poliklinikkmed gratis tjenester til alle under 25 år, under-visning og hospitering, kursvirksomhet, pro-sjektvirksomhet og utarbeidelse av informasjons-og undervisningsmateriell. Organisasjonen harsiden 1992 tilbudt alle tiendeklasser seksual-undervisning, en ordning som ble gjort obligato-risk for skoler i Oslo i skoleåret 2009–2010. Ord-ningen støttes av Helsedirektoratet og Oslo kom-mune. Røde Kors ungdom og Hiv Norge er andresentrale aktører som bidrar til å sette fokus påtemaet gjennom viktig informasjonsarbeid.

Arbeidet for å forebygge vold og seksuelleovergrep er omtalt i kapittel 2 Psykisk helse i fol-kehelsearbeidet.


Boks 6.13 Lokalsamfunnsutvikling, miljø og helse

Regjeringen vil:

• Foreta en gjennomgang og oppdatering avregelverk for barn og unges arbeidsmiljø ibarnehager og skoler

• Utarbeide en tverrsektoriell strategi mot anti-mikrobiell resistens som skal bidra til åstyrke kunnskapsgrunnlaget og utvikle tiltakpå tvers av sektorer

• Sette konkrete mål som tar sikte på å redu-sere forskrivning av antibiotika, vurdere inn-føring av diagnosekoder på antibiotikaresep-ter og legge til rette for økt bruk av fagfelle-veiledning

• Følge opp de norske målene fastsatt underVerdens helseorganisasjon/UNECEs Proto-koll for vann og helse

• Gjennomgå lovgivningen på drikkevannsom-rådet for å møte framtidens utfordringer

• Utvikle Kommunehelsa statistikkbank for ågi bedre status om kommunenes drikkevann

• Innføre en landsdekkende smilefjesordning iserveringsnæringen

• Følge opp strategi og gjennomføringsplan forforvaltning av radioaktivitet i fôr og nærings-midler

• Legge fram en egen handlingsplan for myn-dighetenes arbeid med miljøgifter

• Videreføre arbeidet med å redusere radonek-sponering

• Videreføre den nasjonale ulykkesstrategienog forsterke det tverrsektorielle samarbeidetfor å forebygge ulykker som medfører per-sonskade


7 Støtte til folkehelsearbeidet i kommunene

Regjeringen vil trappe opp innsatsen og videreutvi-kle nasjonale tiltak for å støtte det lokale folkehelse-arbeidet. Det skal settes i gang et utviklingsarbeid isamarbeid med kommunesektoren med sikte på åetablere et program for folkehelsearbeid i kommu-nene. Utvikling av metoder og verktøy til bruk i fol-kehelsearbeidet er en viktig del av innsatsen. Inn-holdet i folkehelseprofilene skal utvides, den fagligestøtten til kommunene skal styrkes og statlige førin-ger skal koordineres bedre.

Kommunene har etter folkehelseloven ansvar forå ha oversikt over helseutfordringene i egen befolk-ning og plikt til å iverksette nødvendige tiltak for åmøte utfordringene. Nasjonale myndigheter skalbistå kommunene med nødvendige verktøy og kom-petanse til å gjennomføre kravene i loven. Helsedi-rektoratet, fylkesmannen og Nasjonalt folkehelsein-stitutt er gitt konkrete oppgaver i arbeidet med åbistå kommunene. Fylkesmannen skal være pådri-ver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid gjennområd og veiledning, formidling av statlige forventnin-ger og er tilsynsmyndighet etter folkehelseloven. Hel-sedirektoratet skal som nasjonalt fagorgan værepådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid ogiverksetter av nasjonal politikk. Folkehelseinstituttetskal gjøre data fra nasjonale kilder tilgjengelig forfylkeskommuner og kommuner gjennom folkehelse-profiler og Kommunehelsa statistikkbank.

Det har vært en positiv utvikling av folkehelse-arbeidet i kommunene de siste årene, ikke minstsom konsekvens av innføring av folkehelseloven. Deter økt forståelse for betydningen av folkehelsearbei-det på tvers av sektorer, folkehelsearbeidet er merstrategisk forankret i kommunene og arbeidet med åfå oversikt over helsetilstanden til innbyggerne harskutt fart. Utfordringen er å ta vare på og støtte oppunder den positive utviklingen og legge til rette forden samme utviklingen i alle kommuner. Helsedi-rektoratet rapporterer om at det er stor entusiasmeog aktivitet og at mange kommuner jobber aktivt forå fremme helse og trivsel. Samlet sett er det imidler-tid stor variasjon i hvor systematisk kommunene føl-ger opp dette arbeidet.

Nasjonale virkemidler for å sikre mer systema-tisk utvikling og bruk av forskningsbasert kunnskap

i folkehelsearbeidet er omtalt i kapittel 8 Kunn-skapsbasert folkehelsearbeid.

7.1 Styrke kapasitet og kompetanse

Regjeringen mener det er behov for å sikre nød-vendige ressurser og kompetanse til folkehelsear-beidet i kommunene. Folkehelsearbeid er en delav kommunenes samfunnsoppdrag og kommu-nene har et fortrinn gjennom å være nær dagligli-vet gjennom universelle arenaer som barnehage,skole og nærmiljø, tilrettelegging for sosiale are-naer og samarbeid med frivillige. Kommunenehar etter hvert fått god oversikt over utfordrin-gene, men har for lite kompetanse på hvordanhensyn til folkehelse kan ivaretas i planlegging ogi utforming av tiltak.

7.1.1 Program for folkehelsearbeid i kommunene

Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeidmed kommunesektoren sette i gang et utviklings-arbeid med sikte på å etablere et program for fol-kehelsearbeid i kommunene. Formålet er å bidratil en langsiktig styrking av kommunenes arbeidmed å fremme befolkningens helse. Programmetskal rettes inn mot psykisk helse og rusforebyg-ging. Barn og unge vil være en prioritert mål-gruppe. Psykisk helse skal integreres som en like-verdig del av folkehelsearbeidet og programmetvil være et viktig virkemiddel for å integrere detteperspektivet i lokalt folkehelsearbeid.

Det er behov for sterkere virkemidler for åstøtte det lokale folkehelsearbeidet. Programmetskal bidra til å styrke den tverrsektorielle innret-ningen og den politiske forankringen av folkehel-searbeidet. Videre skal programmet bidra til åutløse lokalt engasjement og gi drahjelp til lokaleaktiviteter. Programmet skal bidra til å hindreutstøting og styrke barn og ungdoms egne ressur-ser, deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet. Aktu-elle eksempler kan være å skape sosiale møteplas-ser, legge til rette for rusfrie tilbud, tilbud omåpen barnehage, tiltak for å styrke foreldre-


ferdigheter, helsefremmende skoler og fritidsakti-viteter knyttet til skole og SFO.

Programmet bør innrettes slik at det legger tilrette for utvikling av strukturer for å ivareta folke-helsearbeidet, utvikling av analysekompetanse ogandre kompetansehevende tiltak eller utvikling avkonkrete folkehelsetiltak. Kommunene har behovfor økt kompetanse for å foreta gode analyser avlokale folkehelseutfordringer og lokale datainn-samlinger.

7.1.2 Sterkere faglig støtte til kommunene

Fylkesmennene skal følge med på hvordan kom-munene følger opp folkehelseloven som en del avkommune- og fylkesplanene og annet planverk.Gjennom råd, veiledning og tilsyn skal fylkesmen-nene bidra til at alle kommuner og fylkeskommu-ner får på plass oversikt over folkehelseutfordrin-gene etter loven. Disse oversiktene skal gi grunn-lag for planstrategiene som skal foreligge i 2016.Det kan være aktuelt å vurdere om fylkesmannenbør styrke dialog med og veiledning av kommu-nene, for eksempel gjennom møter med kommu-nene i forbindelse med oppstart av planarbeidet.

Helse- og omsorgsdepartementet gjennomgårnå kunnskaps- og kompetansesentre som er orga-nisert utenfor helseforetakene. Kompetansesen-trenes støtte til kommunene kan omfatte hjelp tilkartlegging og støtte ved utforming av tiltak. Rol-len til kompetansesentrene må ses i sammenhengmed fylkesmannens, fylkeskommunens og even-tuelt andre aktørers rolle.

Helsetjenesten er en premissleverandør nårdet gjelder å ivareta helsehensyn. Data og rappor-tering fra kommunehelsetjenesten bidrar til et hel-hetsbilde av helsetilstanden og risikofaktoreneblant innbyggerne. Ulike former for screening, foreksempel veiing og måling i helsestasjons- og sko-lehelsetjenesten, bidrar med grunnlagstall for pri-oritering av innsatsområder i helsetjenesten så velsom i andre sektorer, og muliggjør innsats innen-for ulike levevaneområder. Erfaringsbasert kunn-skap fra møtet med brukere og pasienter kan ogsåvære nyttig i kommunenes oversiktsarbeid.

Helsetjenesten skal bidra til å utvikle, gjen-nomføre og evaluere metoder og tiltak som kanbrukes i helsetjenesten eller i andre samfunnssek-torer for å bedre folkehelsen. Helsetjenesten harkunnskap om helseforhold, påvirkningsfaktorerog effektive tiltak, og bør bruke kunnskapen somgrunnlag for grupperettede og befolkningsba-serte tiltak i tillegg til individrettet arbeid. Helse-stasjons- og skolehelsetjenesten kan være enbidragsyter inn i helseog miljøspørsmål i kom-

munen, for eksempel kan skolehelsetjenestenpåpeke og samarbeide med skoler om å bedreskolemiljøet eller varsle om levekårsutfordringer ienkelte boområder.

Spesialisthelsetjenestens kunnskap og kompe-tanse kan nyttiggjøres bedre i folkehelsearbeidet.Spesialisthelsetjenestens primæroppgave er ådrive avansert behandling, men tjenesten harsterke fagmiljøer som kan utnyttes på en bedre ogmer systematisk måte i det lokale folkehelsearbei-det. Det kan for eksempel være aktuelt å vurderehvordan samhandlingsavtalene kan brukes på enmåte som gir bedre forebyggende arbeid og tilfø-rer kompetanse til kommunene.

7.2 Utvikle og spre metoder og verktøy

I arbeidet med å implementere folkehelselovenskal folkehelseprofilene videreutvikles og tilgan-gen på data til bruk i planleggingen skal bedres.Det skal også legges mer vekt på å utvikle og for-midle god praksis og gode modeller.

Boks 7.1 Samhandlingsbarometeret i Sogn og Fjordane

Samhandlingsbarometeret er ein nettstad somskal gjere kunnskap tilgjengeleg for kom-mune- og spesialisthelsetenesta i Sogn ogFjordane, og styrke grunnlaget for samarbeidmellom sektorane. Nettstaden er utvikla i eitsamarbeid mellom Helse Førde, kommunaneog Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Nettstaden vil vere under kontinuerligutvikling og innehalde data og prosjektarbeidav og i frå kommunane og helseføretaket. For-målet er å samle og presentere tilgjengelegstatistikk og annan informasjon som er særlegrelevant for samhandling mellom helseføreta-ket og kommunane. Dette gjeld mellom annainformasjon om tilvisingspraksis og forbruk avspesialisthelsetenester, og indikatorar fråkommunane der ein ser føre seg at det vil skjeendringar i samband med samhandlingsre-forma. Å bygge ut nettstaden med nasjonaleog lokale data som er relevante i høve til folke-helsearbeid, vil vere prioritert. Det skal orga-niserast nettverk i tilknyting til barometeretfor analyse, refleksjon og drøfting av tiltaksom statistikken gir grunnlag for.

Kilde: statistikk.samhandlingsbarometeret.no


7.2.1 Helsedata på kommunenivå

Folkehelseprofilene

Nasjonalt folkehelseinstitutt har siden 2012 lagetfolkehelseprofiler med data fra sentrale registreom helsetilstand og påvirkningsfaktorer for kom-muner og fylkeskommuner. Profilene er egnet tilå få inntrykk av status på helsetilstand og påvirk-ningsfaktorer. Statistikkområdene som inngår iprofilene er data om befolkning og levekår, miljø,skole, levevaner, helse og sykdom. Folkehelsepro-filene skal hjelpe lokale og regionale myndighetermed å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolk-ningen. Det er meningen at profilene skal supple-res med regional og lokal kunnskap.

Folkehelseinstituttet arbeider med å skaffenye datakilder slik at innholdet i profilene kanutvides. Kommunene etterlyser blant annet fleredata om helsefremmende faktorer og data om for-skjeller innad i kommunene. Det skal utviklesflere indikatorer som på en enkel måte kan bru-kes for å beskrive levekår og faktorer som harbetydning for innbyggernes psykiske helse oglivskvalitet. Det skal presenteres mer data påbydelsnivå. For å kunne videreutvikle folkehelse-profilene er det behov for å bedre datagrunnlaget,utarbeide statistikk på bydelsnivå og gjøre detenklere å få tilgang til nødvendige data fra Statis-tisk sentralbyrå. I dag gjør for eksempel begrens-ninger i tilgang på data det vanskelig å presenteredata om sosiale helseforskjeller. Folkehelseinsti-tuttet og Statistisk sentralbyrå har inngått enintensjonsavtale og en rammeavtale for å bedre til-gangen til data til folkehelseprofilene.

Et av tiltakene i Handlingsplan mot vold i nærerelasjoner (2014–2017) er at helsemyndighetene isamarbeid med justismyndighetene, barnevern-myndighetene og andre skal vurdere indikatorerfor omfang av vold i nære relasjoner som kan gjø-res tilgjengelig for kommunene. Folkehelseinstitut-tet har etablert en arbeidsgruppe som skal kart-legge hvilke tilgjengelige datakilder som finnes oghvor godt egnet disse er til å utvikle indikatorer påomfang av vold i nære relasjoner på kommunaltnivå. Gruppen består i tillegg til Folkehelseinstitut-tet av Helsedirektoratet, Nasjonalt kompetansesen-ter for vold og traumatisk stress (NKVTS), Barne-,ungdoms- og familiedirektoratet, Nasjonalt kunn-skapssenter for helsetjenesten og Politidirektora-tet. Velferdsforskningsinstituttet Nova og Arbeids-og velferdsdirektoratet er også invitert til å delta iarbeidet.

Kommunene skal etter plan- og bygningslovenivareta samisk samfunnsliv i planarbeidet og harbehov for kunnskap om den samiske befolknin-

gen. Folkehelseinstituttet vil i samarbeid medSenter for Samisk helseforskning vurdere hvor-dan data fra helseog levekårsundersøkelsenesom er gjennomført i kommuner i nord med bådesamisk og norsk bosetning (Saminor), kan brukessom grunnlag for å formidle kunnskap om samiskhelse. I tillegg er det aktuelt å vurdere andremuligheter for å få fram data om samisk helse. Senærmere omtale av Saminor i kapittel 8 Kunn-skapsbasert folkehelsearbeid.

Fylkeshelseundersøkelser

Arbeidet med fylkeshelseundersøkelser skal vide-reutvikles. Folkehelseinstituttet utvikler nå malerfor undersøkelsene i samarbeid med fylkeskom-muner, KS og Helsedirektoratet. Folkehelseinsti-tuttet gjennomfører i samarbeid med noen fylkes-kommuner pilotundersøkelser i 2015. Arbeidetskal samordnes med de Europeiske helseunder-søkelsene (EHIS).

Fylkeshelseundersøkelsene har som formål ågi kommunene data om helseog sosiale forholdfor å kunne gi bedre forutsetninger for å plan-legge, iverksette og evaluere effekten av tiltak.

Boks 7.2 Folkehelseprofilene og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofilene er unike rapporter forhver enkelt kommune og fylkeskommune. Iprofilene presenteres noen hovedtrekk vedbefolkningens helsetilstand og påvirkningsfak-torer, i form av korte tekster og enkle diagram-mer. Profilene inneholder nøkkeltall knyttet tilbefolkning, levekår, miljø, skole, levevaner,helse og sykdom. Nøkkeltallene er valgt ut i frahvilke data som er tilgjengelige, forebyggings-potensial og kjente folkehelseutfordringer.Opplysningene er fortolket statistikk fra ulikenasjonale registre. Denne typen informasjon ersærlig egnet for å se hovedtrekk, trender ogutvikling over tid, og som grunnlag for sam-menlikninger. Folkehelseprofilene publiseresførste kvartal hvert år sammen med årlig opp-datering av statistikkbanken.

Kommunehelsa statistikkbank kan benyt-tes for mer detaljert statistikk. Statistikkban-ken er et nettbasert verktøy der det finnesflere indikatorer og muligheter for å vise sta-tistikk fordelt på kjønn og aldersgrupper. Tall-materialet kan fremstilles i form av tabeller,diagrammer eller kart.


Folkehelseinstituttet er i forskrift om oversiktover befolkningens helse gitt i oppgave å utformemaler for innhold og gjennomføring av fylkeshel-seundersøkelsene. I forskriften ligger det en for-venting om at fylkeshelseundersøkelser skal gjen-nomføres etter maler fra nasjonale helsemyndig-heter.

Ungdata

Ungdata er et system for gjennomføring av lokalespørreskjemaundersøkelser. Temaene omfatterskole, familie, venner og fritidsaktiviteter ogspørsmål om helse og levevaner, rus, kriminalitetog syn på framtiden. 283 av landets kommunerhar i løpet av perioden 2010 til 2013 gjennomførtUngdata-undersøkelser. Det er Norsk institutt forforskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova)ved Høgskolen i Oslo og Akershus og de regio-nale kompetansesentrene for rusfeltet som hardet faglige ansvaret for undersøkelsene. Kommu-nene står for den praktiske gjennomføringen.

Ungdata-undersøkelsene gir gjennom kartleg-ging av den lokale oppvekstsituasjonen informa-sjon som er godt egnet til bruk i kommunalt plan-og utviklingsarbeid. Undersøkelsene gir verdifullinformasjon om levekår, trivsel, trygghet, helse oglevevaner. Ungdata er et viktig supplement tilregisterdata og lokale kilder. Undersøkelsene harvært prosjektfinansiert gjennom flere år, men isammenheng med budsjettet for 2015 fikk de enmer permanent finansiering over Helse- og omsorgs-departementets budsjett.

Lokale helseanalyser

Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2012 kurs ibruk av folkehelseprofiler og Kommunehelsa sta-tistikkbank. Alle kommuner fikk tilbud om å delta.Videre har Folkehelseinstituttet i samarbeid medHelsedirektoratet arrangert regelmessige samlin-ger for fylkeskommuner og fylkesmenn der uliketemaer knyttet til knyttet til kommunenes arbeidmed å få oversikt over helsen i befolkningen, ertatt opp. Instituttet holder også foredrag om folke-helseprofiler og oversiktsarbeid for kommuner,fylker og andre aktører. I tillegg er veiledningsma-teriale om bruk av folkehelseprofiler og statistikk-banker tilgjengelige på Folkehelseinstituttets nett-sider, det skal for eksempel publiseres en opplæ-ringsvideo i bruk av Kommunehelsa statistikk-bank i løpet av våren 2015.

Det er behov for å styrke kommunenes arbeidmed å utarbeide analyser av folkehelseutfordrin-gene og ta dem aktivt i bruk i ledelsen. Kommune-

reformen vil gjennom større kommuner kunnebidra til at det er lettere å bygge opp gode fagmiljølokalt som kan foreta denne typen analyser. Samti-dig vil endringer i kommunestrukturen kunneføre til at behovet for mer helhetlige analyser blirstørre.

Helseanalysene kan også være et utgangs-punkt for å vurdere planlegging, styring og evalu-ering av helseog omsorgstjenestene. Mulighe-tene for å gjøre helseanalyser avhenger av tilgan-gen til relevant statistikk og styringsdata. Fylkes-mennene i Trøndelag har fått i oppdrag å utvikleet verktøy som kan lette kommunenes planarbeidinnfor helse og omsorgssektoren. Verktøyet vilhente informasjon fra ulike offentlige kilder, somStatistisk sentralbyrå, sykehusdata og annenoffentlig statistikk. Åtte kommuner skal prøve utverktøyet.

Spesialisthelsetjenesten kan bidra til å støttekommunenes arbeid med helsedata og helseanaly-ser. Et eksempel på dette er samhandlingsbarome-teret i Sogn og Fjordane, se boks 7.1. I Østfold harSykehuset Østfold og kommunene som del av enoverordnet samarbeidsavtale for å følge opp sam-handlingsreformen, inngått avtale om å tilby hver-andre data og statistikk som kan gi god styringsin-formasjon til virksomhetene. Et klinisk utvalg forstyringsdata har utarbeidet forslag til avtale omproduksjon og utveksling av styringsdata mellomsykehuset og kommunene. Avtalen regulerer sam-handling om styringsinformasjon og analysear-beid mellom kommunen og sykehuset.

7.2.2 Mer systematisk utvikling og formidling av kunnskap

For å møte lokale folkehelseutfordringer skalkommuner og fylkeskommuner iverksette nød-vendige tiltak. Det er et stort behov for mer syste-matisk evaluering av lokale tiltak slik at tiltakenefår en overføringsverdi og at kommuner kan læreav hverandre. Kunnskapsbaserte tiltak må tilpas-ses situasjonen i den enkelte kommune.

Helsedirektoratet og KS har gått sammen medfolkehelsemyndighetene og kommuneorganisa-sjonene i Danmark, Sverige og Island om et fellesprosjekt for å bringe fram kunnskap om lokaltarbeid for å redusere sosial ulikhet i helse. Entverrfaglig forskergruppe vil utforske hvilke mål,organisering, prosesser, kapasitet, kompetanse ogverktøy som styrker gjennomføring av tiltak for åredusere sosial ulikhet på tvers av politikkom-råder. Analysen skal danne utgangspunktet foren rapport som formidler lokale erfaringer ogpraksiseksempler.


Helsedirektoratet har iverksatt en satsing medå utvikle og spre modeller for folkehelsearbeid ikommunene. Vestfold, Østfold og Sør-Trøndelagskal drive innovasjon og metodeutvikling i kom-munene innenfor temaene 1) oversikt og analyseav folkehelseutfordringer, 2) helsekonsekvens-utredninger og 3) planlegging for god folkehelse.Hver fylkeskommune vil knytte til seg etforskningsmiljø for evaluering og systematiseringav erfaringer som vil presenteres på erfaringskon-feranser våren 2015. Arbeidet skal legges opp slikat øvrige kommuner tilføres kunnskapen somutvikles.

I 2013 ferdigstilte Helsedirektoratet en veile-der til arbeidet med oversikt over helsetilstand og

påvirkningsfaktorer. Hensikten med veilederen erå bidra til forståelse av krav i folkehelseloven ogforskrift om oversikt over folkehelsen. Veilederengir råd om hvordan arbeidet med oversikt overhelsetilstand og påvirkningsfaktorer kan utføres ipraksis, i henhold til kravene.

Helsedirektoratet har utarbeidet en sjekklistefor gjennomføring av helsekonsekvensutrednin-ger med de viktige påvirkningsfaktorene kategori-sert etter sektorer og tema. Relevansen for helseog trivsel er kort beskrevet. Verktøyet skal videre-utvikles i samarbeid med kommuner i Østfold.Helsekonsekvensutredninger skal bidra til å syn-liggjøre hvordan beslutninger og tiltak kanpåvirke helse og fordelingen av helse i befolknin-

Boks 7.3 Lokal folkehelseprofil – Kristiansand kommune

Kristiansand har utarbeidet en lokal folkehelse-profil med styringsindikatorer innenfor følgendekategorier: demografi, helse, samfunnsdeltakelse,kompetanse, oppvekst, miljø og fysiske omgivel-ser og skadeforebygging. Innenfor hver kate-gori er det en hierarkisk struktur med indikato-rer (ABC-struktur). Indikatorene er valgt utmed bakgrunn i vedtatt kommuneplan og kom-munens utfordringsbilde. Formålet er å gi nød-vendig og relevant informasjon for å styre motkommunens definerte mål på områder der kom-munene har mulighet til å påvirke situasjonen.

Indikatorene på nivå A kan bidra til å måleutviklingen på temaområder over tid og skaffe etoverordnet bilde av status for Kristiansandsbefolkning. Indikatorene på nivå B måler statuspå konkrete utfordringer som kan gi utslag påenkelte indikatorer på nivå A. Indikatorene pånivå C er i all hovedsak grunnlagsdata. Kommu-nens enheter vil ofte jobbe på B-nivå og utførergjerne tiltak som kan måles og gjøre utslag pådette nivået.

På A-nivå har kommunen valgt følgende indi-katorer så langt:– Demografi: befolknings- og alderssammen-

setning, etnisk sammensetning, forventetlevealder, fordelingsprofil

– Helse: levevaner (røyking og snus), helse(KMI, sykefravær) livskvalitet (selvopplevdhelse)

– Samfunnsdeltakelse: yrkesdeltakelse, utdan-ning, deltakelse i organisasjonsliv, inntekts-ulikhet, unge utenfor skolegang og arbeidsliv

– Kompetanse: utdanningsnivå, andel eleverover laveste mestringsnivå

– Oppvekst: selvopplevd trivsel i skole, omsorgs-overtakelse, andel barn under fattigdoms-grensa 0–18 år, andel omsorgsovertakelserblant barn 0–17 år, andelen barn 0–18 år somdeltar på kulturarrangement eller aktiviteter

– Miljø og fysiske omgivelser: utvikle en fellesindikator som kan beskrive et godt bomiljø(avstand til møteplass i nærmiljø, andel boen-heter med mindre enn 500 meter til nær-meste tursti, andel boliger i rød, eller gulstøysone, fordeling av boligmasse

– Skadeforebygging: ulykkesstatistikk (trafikk,hjemmet, arbeid, fritid, drukning, brann, fyr-verkeri mm)

Det er et kontinuerlig arbeid å få på plass bedredata og indikatorer. Fra april 2015 er det planlagtat deler av datagrunnlaget kan hentes ut auto-matisk i en egen statistikk- og analyseportal somer under arbeid. Der kommunen har datagrunn-lag vil utviklingstrekk også kunne vises geo-grafisk på bydels- og grunnkretsnivå.

Den lokale folkehelseprofilen bidrar også tilå bedre kvaliteten på kommunens arbeid med ådefinere kortsiktige periodemål for bedring avfolkehelsen i kommuneplanens 4-årige hand-lingsprogram, både på sektornivå (spesifikkefaglige folkehelsemål) og kommunenivå (fellesfolkehelsemål der alle sektorer bidrar). For peri-oden 2015–2018 er det felles tverrsektorielleperiodemålet at færre ungdom skal falle utenforutdanning og arbeidsliv.

Kommunen har også innført folkehelse someget sjekkpunkt i Plan-, bygg- og oppmålingseta-tens mal for planbeskrivelser.


gen. Vurdering av helsekonsekvenser kan bidra tilat helsehensyn i større grad blir ivaretatt i poli-tikkutformingen og til bedre samarbeid om slikeproblemstillinger på tvers av sektorer.

Helsedirektoratet har utviklet nettsiden Veivi-ser i lokalt folkehelsearbeid. Målet er at nettsidenskal gi faglig støtte og være et praktisk hjelpemid-del for kommunene. En første versjon ble lansertsommeren 2014. På sikt skal følgende tolv tema-områder inngå: utdanning, inntekt, bolig, arbeid,fysisk miljø, sosialt miljø, skader og ulykker,tobakk, alkohol, ernæring, fysisk aktivitet og sek-suell helse. Til alle disse temaene skal kunnskaps-grunnlag, regelverk, tiltak, virkemidler og eksem-pler omtales. I tillegg til temaområdene er det enegen omtale av systematisk folkehelsearbeid.

KS har startet opp et læringsnettverk for folke-helse som er et toårig utviklingsarbeid. Tema forutviklingsarbeidet er sosial ulikhet i helse, vanligepsykiske lidelser blant barn og unge, og frafall ivideregående skole. Målet med nettverket er åløfte folkehelsearbeidet til et mer strategisk nivå,slik at helhetlig tilnærming erstatter enkelttiltak ikommuner og fylkeskommuner. Tidlig innsats ogtverrsektorielt samarbeid er viktige elementer idette arbeidet. I samarbeid med nettverket ønskerKS å utvikle verktøy som medlemmene avlæringsnettverket, og andre kommuner og fylkes-kommuner, kan støtte seg på i sitt arbeid. Verk-tøyet skal bidra til å styrke sammenhengende til-tak på tvers av sektorer. Nettverket bygger viderepå allerede etablerte samarbeidsformer og skalstimulere til økt kompetanse på folkehelse i sam-funnsutviklingen. Det er dialog og samarbeid mel-lom KS og Helsedirektoratet om læringsnettver-ket og om de tre erfaringsfylkene.

7.3 Bedre oversikt og mer koordinerte statlige føringer

Styringssystemet for det nasjonale folkehelsear-beidet skal videreutvikles. Oversikten over regio-nalt og lokalt folkehelsearbeid skal bedres og stat-lige føringer skal samordnes bedre.

7.3.1 Følge utviklingen i lokalt og regionalt folkehelsearbeid

Oversikten over utviklingen i folkehelsearbeidetskal bedres gjennom å videreutvikle folkehelsein-dikatorer i Kostra-systemet og supplere med kart-legginger hvert fjerde år. Bedre oversikt overregionalt og lokalt folkehelsearbeid er nødvendig

som grunnlag for å sikre mer relevante og mersamordnede statlige føringer.

Videreutvikle indikatorer i Kostra

Det er behov for å videreutvikle informasjonenom kommunalt folkehelsearbeid i Kostra. I 2013rapporterte kommuner og fylkeskommuner omforankring av folkehelse i planer etter plan- ogbygningsloven. For 2014 vil det i tillegg inngåspørsmål om oversikt over folkehelsen (kommu-nene) og om koordinering av folkehelsearbeidet(fylkeskommunene). I 2015 skal det arbeides medå sammenstille relevant informasjon i faktaark omfolkehelse.

Kostra er det nasjonale informasjonssystemetsom gir styringsinformasjon om kommunal virk-somhet. Informasjon om kommunale og fylkes-kommunale tjenester, bruk av ressurser på uliketjenesteområder og egenskaper ved befolkningenblir registrert og sammenstilt for å gi relevantinformasjon til beslutningstakere i kommuner, fyl-keskommuner og staten. Informasjonen skal gibedre grunnlag for analyse, planlegging og sty-ring i kommuner og fylkeskommuner, og for åvurdere om de nasjonale målene nås.

Utvikling av indikatorer for kommunenes fol-kehelsearbeid vil også kunne brukes som grunn-lag for data i folkehelseprofilene på samme måtesom profilene i dag inneholder data om helse- ogomsorgstjenesten i kommunene.

Kartlegging hvert fjerde år

Helsedirektoratet vil gjennomføre en bred kart-legging av folkehelsearbeidet i kommuner og fyl-ker hvert fjerde år. Kartleggingen skal inngå somen del av grunnlaget for direktoratets rapport omstatus og anbefalinger til arbeidet med folkehelse-meldingene som skal legges fram i hver stortings-periode.

Det er krevende å følge med på hvordan folke-helsearbeidet utvikler seg i norske kommuner ogfylkeskommuner. Siden arbeidet skal ta utgangs-punkt i utfordringene i den enkelte kommune ogfylkeskommune, vil tiltakene variere mellom kom-munene. En kartlegging vil gjøre det mulig åfange opp bredden i det lokale og regionale arbei-det. Kartleggingen som ble gjennomført i forkantav folkehelseloven har gitt viktig informasjon sombåde kan brukes for å tilpasse statlige føringer ogvirkemidler og for å støtte opp under det lokalefolkehelsearbeidet.


7.3.2 Statlige føringer

Bakgrunnen for at regjeringen legger fram folke-helsemeldingen i forkant av kommunevalget er atden skal legge grunnlaget for nasjonale forvent-ninger til regional og kommunal planlegging.Kommunal- og moderniseringsdepartementet sen-der et forventningsdokument til kommuner og fyl-ker hvert fjerde år som skal ligge til grunn forplanlegging etter plan- og bygningsloven. For-ventningsdokumentet kan legge grunnlaget forbedre samordning mellom nasjonal folkehelse-politikk og regionalt og lokalt folkehelsearbeid.

Embetsoppdragene til fylkesmannen kan tildels oppfattes som lite koordinerte på folkehelse-området og det skal gjøres et arbeid for å få til enbedre koordinering på tvers av departementer.Det er som oppfølging av Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen etablert et tetteresamarbeid mellom berørte departementer om fol-kehelsearbeidet. Formålet er blant annet å sørgefor at folkehelsepolitikken er forankret på tvers avdepartementer og direktorater, og å få til bedresamordning av styringssignaler.

Boks 7.4 Støtte til folkehelsearbeidet i kommunene

Regjeringen vil:

• Sette i gang et utviklingsarbeid i samarbeidmed kommunesektoren og KS med sikte på åetablere et program for folkehelsearbeid ikommunene med vekt på psykisk helse ogrusforebyggende arbeid

• Utvide innholdet i folkehelseprofilene meddata på bydelsnivå og flere data om forholdsom fremmer helse

• Styrke arbeidet med å utvikle metoder ogverktøy til bruk i lokalt folkehelsearbeid

• Bygge opp kunnskap om implementering ikommunene og legge til rette for mer syste-matisk evaluering av tiltak og formidling avgod praksis

• Sørge for bedre koordinering av statligeføringer til kommunene

• Følge utviklingen i folkehelsearbeidet gjen-nom å etablere flere indikatorer i Kostra oggjennomføre kartlegginger hvert fjerde år


8 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Regjeringen vil legge til rette for en mer systematiskutvikling og bruk av forskningsbasert kunnskap ifolkehelsearbeidet. Et ef fektivt folkehelsearbeid avgod kvalitet må bygge på kunnskap om helse og hel-seutfordringer, hva som påvirker helsen og hvilkevirkemidler og tiltak som har ef fekt.

Innsats må rettes mot sentrale helseutfordringerog påvirkningsfaktorer for disse. Dette krever godehelseanalyser, nasjonalt, regionalt og lokalt. Det eret mål at det skal finnes helseregistre innenfor allede sentrale sykdomsområdene. Regjeringen vil eta-blere et register over psykiske lidelser og ruslidelser.Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt skal videreutviklesfor å bedre kunnskapen om ulike risikofaktorers ogsykdommers bidrag til sykelighet og dødelighet ibefolkningen.

Regjeringen vil ta i bruk de virkemidlene sommest effektivt er tilpasset utfordringene. Derfor erdet nødvendig med tiltaksforskning og systematiskvurdering av effekten av tiltak gjennom følgefors-kning, evalueringer og kunnskapsoppsummeringer.Forskningen på folkehelseområdet skal dreies motdefinerte kunnskapsbehov og det skal legges mervekt på tiltaksforskning. Gjennomføring av nasjo-nale tiltak skal i større grad legge til rette forutprøving og evaluering. Skal kunnskapen kommetil nytte i folkehelsearbeidet må den formidles og tasi bruk både nasjonalt og lokalt. Se også omtale ikapittel 7 Støtte til folkehelsearbeid i kommunene.

8.1 Helsedata og helseanalyser

Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke innsam-lingen av helsedata i sammenheng med oppføl-ging av Langtidsplanen for forskning og høyereutdanning og HelseOmsorg 21. Registerdata, bio-banker og befolkningsundersøkelser er viktiginfrastruktur for forskning, kvalitetsforbedring avtjenestene, styring og bedre folkehelsearbeid.Regjeringen vil legge til rette for etablering av fel-lesregistre1 på alle sentrale sykdomsområder, vur-dere løsninger for å sikre finansiering av store

datainnsamlinger, videreutvikle nasjonalt syk-domsbyrdeprosjekt og bedre oversikten overlivsstilsfaktorer som har betydning for befolknin-gens helse.

Helseanalysene skal bidra til kunnskap om for-skjellige sykdomsgrupper og risikofaktorersbidrag til dødelighet og sykelighet i befolkningen.Norge har et godt utgangspunkt for å gjøre godeog helhetlige helseanalyser gjennom sentrale hel-seregistre og befolkningsundersøkelser. Fortsattmangler vi imidlertid en helhetlig beskrivelse avfolkehelse og sykdomsbilde i Norge. Vi manglergode data om forekomst av psykiske lidelser ogruslidelser i befolkningen, forhold som fremmerpsykisk helse og trivsel, data om sentrale livsstils-faktorer som fysisk aktivitet og ernæring, sentralebiologiske risikofaktorer som overvekt, blodtrykkog kolesterol og funksjonsnivå i den eldre delenav befolkningen. Videre er det behov for mer sys-tematisk oversikt over grunnleggende og baken-forliggende faktorer som påvirker helse, sosialeforskjeller i helse og om helsen til innvandrerbe-folkningen. Datagrunnlaget er spesielt mangel-fullt på kommunenivå.

8.1.1 Helseregistre og biobanker

Arbeidet med å modernisere og samordne helse-registerfeltet i regi av Nasjonalt helseregisterpro-sjekt skal videreføres. Det er et mål at det skal fin-nes helseregistre innenfor alle store sykdomsom-råder for å ivareta pasientsikkerheten, kvalitetenpå tjenestene og beredskapsformål. Det er satt igang et omfattende arbeid for å modernisere ogsamordne sentrale helseregistre og medisinskekvalitetsregistre. Viktige utviklingsområder er fel-lesregistermodellen og felles tekniske løsninger.En revidert helseregisterlov trådte i kraft 1. januar2015. Loven legger til rette for enklere, tryggereog mer effektiv bruk av data fra helseregistre.

Gode helseregistre er et viktig fundament forutviklingen av kunnskap om årsaker og effekt avtiltak. Norge har i dag 17 sentrale helseregistre.Registrene inneholder relativt få opplysninger,men har til gjengjeld opplysninger om mange indi-vider. Registrene har stor verdi, fordi de omfatter

1 Etablering av fellesregistre innebærer å samle registre iklynger innenfor ulike fagområder.


alle i de aktuelle befolkningsgruppene, for eksem-pel alle fødende og alle dødsfall. Registrene kan giviktig informasjon om fødsel, sykdom og død ogutviklingen av helsetilstanden over tid. Analyserav data fra Medisinsk fødselsregister og Dødsår-saksregisteret har for eksempel vist hvordanantall barn som døde i krybbedød falt kraftig dadet ble slutt på å legge spedbarna på magen.

I handlingsplanen for helseregisterprosjekt forperioden 2014–2015 er oppmerksomheten rettetmot utvikling av felles brukertjenester og foren-kling av arbeidsprosesser. Innsamling av data tilregistrene er i dag fragmentert og tungvint, ogskjer i mange tilfeller ved hjelp av gammel tekno-logi. Utvikling av registrerdata for psykiske lidel-ser og ruslidelser, data om legemiddelbruk i insti-tusjon (omfattes ikke av dagens reseptregister) ogregister for kommunale helseog omsorgstje-nester er prioriterte områder. Nasjonalt folkehel-seinstitutt skal, i samarbeid med Helsedirektora-tet og de regionale helseforetakene, utarbeide enplan for utredning av eventuelle nye fellesregistre.

Regjeringen vil etablere et fellesregister forpsykiske lidelser og ruslidelser. Registeret skal giny kunnskap om forekomst, risikofaktorer, effektog kvalitet på behandling. Nasjonalt folkehelsein-stitutt har fått i oppdrag å utrede hvordan dettekan løses basert på data fra allerede eksisterendenasjonale registre. Registeret skal bidra til en hel-hetlig oversikt over psykiske lidelser og ruslidel-ser basert på gjenbruk av data fra eksisterendedatakilder. I tillegg vil det være aktuelt å legge tilrette for etablering av kvalitetsregistre. Registeretvil gi ny kunnskap om forekomst, risikofaktorerog årsaker, og om effekt og kvalitet på behand-ling. Utvikling av data om legemiddelbruk i insti-tusjon vil bli nærmere omtalt i den kommendestortingsmeldingen om legemiddelpolitikken.

Det er i budsjettet for 2015 bevilget midler tilutvikling av register for kommunale helse- ogomsorgstjenester, KHOR. Etablering av KHOR vilgi ny og viktig kunnskap både gjennom helse- ogomsorgstjenesteforskning, epidemiologisk forsk-ning og helseanalyser, som grunnlag for kvalitets-registre og i klinisk forskning. Selv med registresom for eksempel Norsk pasientregister, Kreftre-gisteret og Medisinsk fødselsregister som gir ver-difulle grunnlag for forskning, er kunnskapen ombehandling i primærhelsetjenesten mangelfull.Store deler av pasientbehandling og oppfølging avpasientene skjer i kommunene. KHOR vil gi bedremuligheter for helseanalyser og epidemiologiskforskning og gi viktige bidrag til folkehelsearbei-det. Data fra registeret vil kunne bidra til utvik-ling, styring og forbedring av tjenester som gis til

pasienter og brukere etter lov om helse- ogomsorgstjenester i kommunene og til oppfølgingav kommunenes oppgaver gitt i folkehelseloven.Registeret vil bli nærmere omtalt i den kom-mende stortingsmeldingen om primærhelsetje-nesten.

For å gjennomføre helseanalyser er det behovfor å kople opplysninger fra helseregistrene meddata fra andre sektorer. For eksempel vil koplingmellom helseregistre og data om yrke og næringvære svært relevant for det forebyggende arbei-det i arbeidslivet og for analyser av folkehelseut-fordringer mer generelt. Videre vil kopling mel-lom helseregistrene og data om en rekke andresosiale bakgrunnsfaktorer være av stor betydningfor analyser av årsaker til helseproblemer og tilsosiale forskjeller i helse. En viktig del av arbeidet

Boks 8.1 Biobank Norge

Biobank Norge er finansiert av Norges Forsk-ningsråd med 80 mill. kroner. Prosjektperio-den er forlenget fram til og med 2018. Ni part-nere samarbeider om prosjektet: Universiteteti Tromsø, Universitetet i Bergen, Universiteteti Oslo, NTNU, Nasjonalt folkehelseinstitutt,Helse Midt-Norge, Helse Nord, Helse Sør-Østog Helse Vest.

Visjoner og vitenskapelige mål er at Bio-bank Norge skal:– være en nasjonal og meget kompetent

infrastruktur innen helseforskning– maksimere bruken av biobanker som basis

for førsteklasses forskning og innovasjonog ytterligere øke vår evne til å delta i inter-nasjonalt forskningssamarbeid

– legge til rette for internasjonalt konkurran-sedyktige biobanktjenester innen basal, kli-nisk og epidemiologisk forskning

Det er to nasjonale biobanker i Norge, en kli-nisk biobank og en populasjonsbasert bio-bank. Den kliniske biobanken er lokalisertved Nasjonalt folkehelseinstitutt og omfatterkliniske biobanker for de fire regionale helse-foretakene, Kreftregisteret og Janusbanken.Den populasjonsbaserte biobanken er lokali-sert ved Hunt forskningssenter ved NTNU ogomfatter biobanker for Universitetet i Oslo,Universitetet i Bergen, NTNU, UniversitetetTromsø og Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kilde: www.ntnu.no/biobanknorge


for å få gode helseanalyser er å legge til rette forslike koplinger.

8.1.2 Befolkningsundersøkelser

Regjeringen vil, som en oppfølging av Langtids-plan for forskning og høyere utdanning og Helse-Omsorg21, vurdere mulige ordninger for å finan-siere større datainnsamlinger. Forskningsrådetfinansierer per i dag ikke store datainnsamlinger,verken under helseforskningsprogrammene ellerinfrastrukturprogrammet.

Helseregistre er nødvendige, men ikke til-strekkelige datakilder til å kunne følge helsetil-standen i befolkningen. Stadig flere menneskerlever med ikke-smittsomme sykdommer som tidli-gere var forbundet med tidlig død, for eksempeldiabetes type 2, hjerte- og karsykdommer ogkreft. Risikoen for slike sykdommer øker medalderen, og i en aldrende befolkning vil det bliflere kronisk syke.

Kreftregisteret, Norsk pasientregister ogHjerte- og karregisteret inneholder data som gjørat det er mulig å følge utviklingen i antall tilfellersom er så alvorlige at de behandles i spesialisthel-setjenesten. Men det vil fremdeles være behov forå følge utviklingen i overvekt og fedme, forstadiertil diabetes type 2, kroniske lungesykdommer ogdemens. I tillegg inneholder helseregistrenebegrenset informasjon om utviklingen i risikofak-torer som kolesterol, blodtrykk, blodsukker, vekt,kroppsmasseindeks, og bruk av alkohol og andrerusmidler.

Systematiske og gjentatte landsrepresentativehelseundersøkelser trengs for å samle data omfaktorer som har betydning for helsen, for eksem-pel fysisk aktivitet, ernæring, overvekt og bruk avtobakk. Etter 2003 har det ikke vært gjennomførtsystematiske, landsrepresentative helseundersø-kelser med blodprøver og fysiske målinger blantvoksne. I dag har vi derfor mangelfull kunnskapom hvordan for eksempel blodtrykk, kolesterol,blodsukker, vekt og andre kjente risikofaktorerhar utviklet seg i et representativt utvalg av heleden norske befolkningen.

Det foreligger en rekke planer om nye datainn-samlinger som mangler finansiering. Det gjelderflere av de regionale helseundersøkelsene som ersamlet under fellesbetegnelsen Cohort of Norway(Conor). Dette er en samling helsedata og blod-prøver fra Troms og Finnmark, Nord-Trøndelag(Hunt), Oppland, Hedmark, Hordaland og Oslo.Det er planer om å gjennomføre en sjuendeTromsø-undersøkelse fra 2015 og en fjerde Hunt-undersøkelse i 2017. Tromsø-undersøkelsen star-

tet i 1974. Mer enn 40 000 personer har deltatt i eneller flere av de seks undersøkelsene som er gjen-nomført. Data fra undersøkelsene brukes tilforskning på forekomst, forebygging og behand-ling av sykdom, hva som fremmer god helse oghva som er årsaker til helseproblemer. Hunt-undersøkelsen er nærmere omtalt i boks 8.3.

I samme periode planlegger Folkehelseinsti-tuttet en undersøkelse av den andelen av delta-kerne i Conor som ikke inngår i Hunt 4 ellerTromsø 7, om lag 100 000 personer. Conor vilinneholde helsedata fra om lag 200 000 personer,data som legger grunnlaget for framtidens folke-helsearbeid. Folkehelseinstituttet har planer om åsamle alle disse komponentene i en stor landsdek-kende helseundersøkelse som omfatter allealdersgrupper, og inkluderer både blodprøver ogfysiske målinger (for eksempel høyde og vekt,blodtrykk og kolesterol), og som gjennomfører etklinisk intervju på et representativt utvalg medspesielt fokus på psykiske lidelser og ruslidelserog funksjonsnivå hos eldre. Dette gir mulighet for

Boks 8.2 Saminor

Senter for samisk helseforskning har gjen-nomført en helseog levekårsundersøkelse toganger med omlag 10 års mellomrom i kom-muner i nord med både samisk og norskbosetning (Saminor). Saminor kan gi tverr-snittsinformasjon om nordnorsk befolkningmed ti års intervall. I tillegg kan Saminor 1 ogSaminor 2 kobles sammen og mot ulike regis-tre og gi informasjon om utvikling av helsein-dikatorer og sykdommer over tid. Saminor 1ble gjennomført 2003–2004. Totalt ble 24 kom-muner besøkt i de tre nordligste fylkene,Nord- og Sør-Trøndelag. I 6 av kommuneneble bare enkeltkretser besøkt. Alle innbyggerei aldersgruppen 30 år og 36 til 79 år var invi-tert til Saminor 1. Totalt deltok nesten 17 000personer. Saminor 2 ble gjennomført mellomjanuar 2012 og juni 2014. Undersøkelsen fore-gikk i to trinn. I trinn 1 ble et spørreskjemasendt til alle mellom 18 og 69 år i totalt 25kommuner. Trinn 2 ble gjennomført i perio-den høsten 2012 til juni 2014. Totalt ble ti kom-muner besøkt. Fem kommuner i Finnmark,fire kommuner i Troms og én kommune iNordland. Alle innbyggere mellom 40 og 79 årble invitert til en klinisk undersøkelse og utfyl-ling av et nytt spørreskjema. Totalt ble 6000personer undersøkt.


komplette data på et stort utvalg personer hvorNorge allerede har gjort store investeringer gjen-nom tidligere datainnsamlinger, inkludert innsam-ling av biologisk materiale.

Høgskolen i Oslo og Akershus har planer omom å gjennomføre en ny stor datainnsamling i til-knytning til den norske studien av livsløp, aldringog generasjon (Norlag). En slik datainnsamling vilgi verdifull kunnskap om eldres levekår ogendringer og utviklingstrekk i eldregenerasjo-nene.

Statens institutt for rusmiddelforskning vilgjennomføre en ny befolkningsundersøkelse omalkohol og arbeidsliv i 2015. Utviklingen skal føl-ges med gjentatte undersøkelser over en fireår-speriode. Siste måling vil bli gjennomført i 2018.Prosjektet omfatter både en kvantitativ befolk-ningsundersøkelse og kvalitative dybdeintervjuermed ansatte og ledere for å kartlegge drikkekul-tur i arbeidslivet.

Se også omtalen av kommunehelseprofiler, fyl-keshelseundersøkelser og Ungdata i kapittel 7Støtte til folkehelsearbeidet i kommunene.

8.1.3 Andre datakilder

Regjeringen vil bedre oversikten over livsstilsfak-torer. Det pågår et arbeid med å overføre opp-gaver fra Helsedirektoratet til Folkehelseinstitut-tet på områdene ernæring og fysisk aktivitet, ogdet kan være aktuelt å samle flere oppgaver vedFolkehelseinstituttet.

Helsedirektoratet og Mattilsynet samarbeiderom overvåking av utviklingen i norsk kosthold.Dataene brukes til utforming og evaluering avernæringspolitikken, risikovurderinger i regi avVitenskapskomiteen for mattrygghet og rapporte-ring til European Food Safety Authority (EFSA).Helsedirektoratet og Mattilsynet samarbeiderogså om det nettbaserte beregningsprogrammetKostholdsplanleggeren (Mat på data) og et kost-beregningssystem for overvåkings- og forsknings-formål. Innholdet av næringsstoffer og uønskedestoffer i fisk og annen sjømat er tilgjengelig pånifes.no/sjømatdata.

Helsedirektoratet utgir en årlig rapport omutviklingen i norsk kosthold basert på matforsy-ningsstatistikk og data fra Statistisk sentralbyrå.Dette gir data om tilgjengeligheten av mat. Omfat-tende undersøkelser over det reelle matinntaketgjøres om lag hvert tiende til 15. år for spedbarn,barn, ungdom og voksne. Det er i tillegg behovfor hyppigere, enkle undersøkelser for å følgeutviklingen tettere for raskere å kunne fange oppmulige effekter av trender som lavkarbodiettero.l.

8.1.4 Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt

Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt skal videreutvi-kles for å få bedre kunnskap om ulike risikofakto-rer og sykdomsgruppers bidrag til dødelighet ogsykelighet i befolkningen. Nasjonalt sykdomsbyr-deprosjekt skal gjennomføres i samarbeid meddet internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet. Resul-tatene vil være nyttige for prioritering av helsetje-nester, forebyggende tiltak og medisinsk og helse-faglig forskning. Den siste rapporten fra det inter-nasjonale prosjektet viser at det er usunt kostholdsom gir flest tapte leveår på grunn av tidlig død iNorge. På de neste plassene følger røyking, høytblodtrykk, overvekt og fedme, mangel på fysiskaktivitet, høyt kolesterol, forhøyet blodsukker,alkohol og stoffmisbruk. Så langt er det ikke gjen-

Boks 8.3 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt)

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt)gjennomføres av Hunt forskningssenter iLevanger som er forankret ved Det medisin-ske fakultet ved NTNU.

Hunt er Norges største samling av helse-opplysninger om en befolkning. Data er sam-let inn gjennom tre befolkningsundersøkelser,Hunt 1 (1984–1986), Hunt 2 (1995–1997) ogHunt 3 (2006–2008), og Ung-Hunt fra 1995–1997, 1999–2000 og 2005–2008. Til sammenhar 120 000 personer samtykket til at anony-miserte helseopplysninger kan gjøres tilgjen-gelige for godkjente forskningsprosjekter, og80 000 har avgitt blodprøver. Dette gjør Hunttil en betydningsfull samling av helsedata ogbiologisk materiale, også i internasjonal sam-menheng.

Til nå har nær 125 doktorgrader blittavlagt basert på Hunt-data, mer enn 600 viten-skapelige artikler er publisert og over 350pågående forskningsprosjekter bruker materi-alet. Forskning på datamaterialet har bidrattmed ny og viktig kunnskap om de store folke-helseutfordringene, inkludert kunnskap omsosiale og geografiske forskjeller i helse ogpåvirkningsfaktorer. Den fjerde undersøkel-sen, Hunt 4, er under planlegging og er tenktgjennomført fra 2017.


nomført store nasjonale sykdomsbyrdeanalyser iNorge.

8.2 Forskning og utvikling

Regjeringen vil legge til rette for et kunnskapsba-sert folkehelsearbeid. Forskningen på folkehelse-området skal dreies mot definerte kunnskapsbe-hov og det skal legges mer vekt på tiltaksforsk-ning. Gjennomføring av nasjonale tiltak skal istørre grad legge til rette for utprøving og evalue-ring.

Behovsidentifisert forskning

For at resultatene fra forskningen i større gradskal være nyttige for folkehelsearbeidet, vurderesmulighetene for at deler av Helse- og omsorgsde-partementets tildeling til helseforskning gjennomNorges forskningsråd i større grad rettes inn motbehov identifisert av folkehelseaktørene, forvalt-ningen, beslutningstakerne, brukere eller andreinteressenter. Dette vil kunne gjennomføres ved åinnføre et nytt virkemiddel i Forskningsrådet, kaltbehovsidentifisert forskning, som skal suppleredagens modell for utlysning av forskningsmidler.En andel av midlene for de programmene Helse-og omsorgsdepartementet finansierer gjennomForskningsrådet reserveres behovsidentifisertforskning og lyses ut og behandles etter egenmodell. Det innebærer videre at det må etableressystemer for kunnskapsinnhenting, spissing avproblemstillinger, evaluering og prioritering avhvilke problemstillinger det bør forskes på, og forbrukerinvolvering. Prosjektsøknadene vil vurde-res likt for nytte og kvalitet.

National Institute for Health Research (NIHR)i England har en slik tilnærming i sitt folkehelse-program. Deres erfaringer er at en større andel avforskningsmidlene i programmet kanaliseres tilforskningsprosjekter som er tiltaksrettede og somvil understøtte beslutningsgrunnlaget for folke-helsearbeidet. Helse- og omsorgsdepartementetvil først teste ut virkemiddelet i sammenheng medetablering av nytt stort program om helse-,omsorgs- og velferdstjenester i regi av Norgesforskningsråd.

Kommunal folkehelseforskning

Det skal utredes nærmere hvordan kommuner istørre grad kan bidra til folkehelseforskning.Målet er å knytte forskningen nærmere utprøvingog implementering av tiltak for å få bedre doku-

mentasjon på hvilke tiltak som er effektive. Detkan være aktuelt å knytte tilskudd til kommunersterkere opp til forskning og evaluering. Dettekan bidra til at kommunens ansvar for forskningog utvikling klargjøres, folkehelse ivaretas i kom-petanseløftet i kommunene og det legges bedre tilrette for samarbeid mellom kommuner ogforskningsinstitusjoner.

Folkehelseinstituttet har etablert en enhet forå bistå med regional og lokal uttesting av tiltak,kvalitetssikre og videreutvikle dokumenterte til-tak for lokale forhold, og evaluere større program-mer. Kompetansemiljøet skal bidra til systematiskutprøving, sikre at brukere involveres i utformingav tiltak og at det blir lagt til rette for at evalue-ringskompetanse trekkes tidlig inn i planleggin-gen. Miljøet skal være en ressurs og støtte tilandre forsknings- og utviklingsmiljøer som drivertiltaksforskning. Miljøet skal samarbeide medHelsedirektoratet, Nasjonalt Kunnskapssenter forhelsetjenesten, Nasjonalt kompetansesenter forpsykisk helsearbeid i kommunene, brukerorgani-sasjoner og andre frivillige organisasjoner.

Kunnskap om kjønnsforskjeller i helse

Uønsket ulikhet i helse mellom kvinner og mennmå synliggjøres for å legge til rette for en bestmulig folkehelse. Kjønn som dimensjon i helse erviktig av flere årsaker. I tillegg til de biologiske ogfysiologiske forskjellene mellom kvinner ogmenn, kan rollemønstre, sosial ulikhet og bruk avhelse- og omsorgstjenester påvirke kvinners ogmenns helse og atferd på ulik måte.

Kjønn i helse handler om både kvinner ogmenn. Enkelte sykdommer rammer menn i størreutstrekning enn kvinner. Menn lever kortere ennkvinner og mottar i mindre grad behandling forpsykiske plager. Forventninger til mannsrollenkan påvirke hvordan menn forholder seg til syk-dom og hvordan helsevesenet forholder seg tildem. Kvinner lever lengre enn menn og har etmer komplisert sykdomsbilde. Kvinner har flerediagnoser, mer sammensatte helseutfordringer oget høyere forbruk av legemidler. Kvinner er over-representert i demensstatistikken.

NOU 1999: 13 Kvinners helse i Norge avdek-ket stor kunnskapsmangel om kvinnehelse. Sidenden gang har det vært forsket mer på kvinnershelse, blant annet gjennom Forskningsrådets sat-sing med øremerkede forskningsmidler påkvinnehelse. Helsedirektoratet har i 2014 utarbei-det en rapport om status for utfordringene somble skissert i kvinnehelsestrategien. Det er frem-deles behov for å videreutvikle kunnskapen om


betydningen av kjønn, blant annet når det gjelderkroniske smertetilstander, utmattelsessyndrom,innvandrerkvinners helse, yrkesaktivitet, sykdomog uførhet, og eldre kvinners helse. Kjønnsper-spektivet skal ivaretas i evaluering av tiltak, ogkjønn bør inngå i studier av normativ atferd.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Norge deltar i EUs rammeprogram for forskningog innovasjon, Horisont 2020, og er en del avEuropean Research Area (ERA). Et viktig virke-middel innen ERA er fellesprogrammene i EU(Joint Programming Initiatives), som har som for-mål å forene og gjøre felles bruk av landenesnasjonale forskningsressurser for å møte fellesutfordringer. Fellesprogrammet for helse, mat ogforebygging av kostholdsrelaterte sykdommer(JPI-HDHL) og fellesprogrammet for antimikrobi-ell resistens (JPI-AMR) er spesielt viktige for fol-kehelseområdet. Fellesprogrammene er åpne forland utenfor EU/EØS. Norge samarbeider med 18andre europeiske land og Canada i fellesprogram-met for antimikrobiell resistens. Programmet skalimplementere en ambisiøs forskningsagenda somblant annet kan være til nytte i det arbeidet Ver-dens helseorganisasjon nå gjør for å mobiliserelandene til en innsats mot antibiotikaresistens. Ifellesprogrammet for helse, mat og forebyggingav kostholdsrelaterte sykdommer deltar 25 euro-peiske land og Canada. Programmet omfatterforskning på faktorer som påvirker kosthold ogfysisk aktivitet, kosthold og matproduksjon ogkostholdsrelaterte kroniske sykdommer. Gjen-nom Norges forskningsråd er det øremerket mid-ler til deltakelse både i nettverk innenfor JointProgramming Initiative A Healthy diet for aHealthy Life og Antimicrobial Resistance. Forsk-ningsrådet deltar som observatør i det felles euro-peiske infrastruktursamarbeidet Biobanking andbiomolecular Resources Research Infrastructure(BBMRI), og i partnerskapssamarbeid som Inno-vative Medicines Initiative (IMI) og AmbientAssisted Living (AAL).

Alle forskningsprogrammene som Helse- ogomsorgsdepartementet finansierer gjennom Nor-ges forskningsråd, herunder Folkehelseprogram-met og Miljøpåvirkning og helse åpner for delta-kelse i EU-forskning. Forskningsrådets programfor global helseog vaksinasjonsforskning finansi-erer en rekke prosjekter av betydning for den glo-bale folkehelsen.

Nordisk forskningssamarbeid

Nordisk forskningssamarbeid skjer i dag i førsterekke gjennom Nordforsk, som er et selvstendigorgan under Nordisk ministerråd. Nordforskfinansierer forskningssamarbeid og gir råd tilministerrådet i forskningspolitiske spørsmål.

Gjennom Nordforsk gis det bidrag til flereforskningssatsinger innen helse. Det gjelder blantannet det nordiske programmet for helse og vel-ferd, som har som målsetting å bedre befolknin-gens helse ved å finne løsninger på samfunns- ogfolkehelseutfordringene gjennom fremragendeforskning. Programmets varighet er fra 2014 til2018. Et annet eksempel er det nordiske initiativetNordic Biobank Network som er et samarbeidmellom de ulike nordiske lands nasjonale bio-bankinfrastrukturer. Dette består av biobanknett-verk i Sverige, Finland, Norge, Estland og Dan-mark, og forskere fra Island og Færøyene. Gjen-nom nettverket kan de nordiske landene oppnåfelles forskningsresultater, og nettverket kanbidra til å styrke forskningen på området. Nettver-ket ønsker også å bidra med nordisk ekspertise iutviklingen av det europeiske biobanksamarbei-det i Biobanking and Biomolecular ResourcesResearch Infrastructure (BBMRI).

Sommeren 2014 avleverte Bo Könberg en rap-port om nordisk folkehelsesamarbeid til Nordiskministerrråd. Rapporten omfatter 14 forslag meden tidshorisont på fem til ti år. Et av forslagene erå etablere et nordisk virtuelt senter for registerba-sert forskning. Tanken er å styrke forskningen ihvert enkelt land gjennom å bedre tilgangen tildatakilder i nordiske land. Helse- og omsorgsde-partementet vil vurdere om Nordforsk i størregrad kan brukes som mekanisme til å koordinerenordisk samarbeid på forskning på folkehelseom-rådet, blant annet som oppfølging av Könberg-rap-porten.

Embetsmannskomiteen for helse under Nor-disk ministerråd har vedtatt at det fortsatt skal sat-ses på folkehelse i det nordiske samarbeidet.Norge vil foreslå å legge en del folkehelseoppga-ver til Nordens velferdssenter (NVC) som er loka-lisert i Sverige og Finland. Nordens velferdssen-ter er Nordisk ministerråds hovedorgan for åfremme utviklingen på det sosialpolitiske områdeti Norden. Gjennom utdanning, informasjon, frem-ming av forskningssamarbeid og spredning avforskningsresultater skal Nordens velferdssenterstyrke kvaliteten innenfor det sosialpolitiskeområdet i Norden og gjennom denne innsatsenbidra til å utvikle den nordiske velferdsmodellen.


Andre sentrale utviklingsområder

Det er behov for å styrke kunnskapen om forholdsom påvirker psykisk helse og trivsel og hvilkevirkemidler og tiltak som er effektive for å skapeet helsefremmende samfunn og forebygge psy-kiske problemer og lidelser. Forskning som errelevant for psykisk helse i folkehelsearbeidetforegår ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og i enrekke miljøer ved universitetene og høgskolene.Psykisk helse har vært et prioritert område i Fol-kehelseprogrammet i Norges forskningsråd. Pro-gramstrukturen på helseområdet er under revi-sjon, og det legges opp til færre og større pro-grammer. Et nytt større folkehelseprogram fra2016 vil også omfatte forskning om forhold somfremmer psykisk helse og livskvalitet.

Det er behov for å styrke forskningsområdetmat, ernæring og helse, jf. Langtidsplan forforskning og høyere utdanning. Forskning omsammenhengen mellom mat, ernæring og helseforegår i regi av ulike forskningsprogrammer iNorges forskningsråd. Det er behov for en felleskoordinert satsing, der forskningsmidler fra ulikesektordepartementer ses i sammenheng. Forsk-ningen bør omfatte kunnskap om effektive kost-holds- og livsstilsbaserte strategier for å optimali-sere helse og redusere risiko, eller utsette tidligforekomst av kostholdsrelaterte sykdommer. Øktkunnskap om sammenhengen mellom mat, ernæ-ring, miljø og helse vil bidra til et sunnere kost-hold og dermed bedre helse, og legge grunnlagfor produksjon av sunne og trygge råvarer og pro-dukter, og økt innovasjon og verdiskapning. Slikforskning er også viktig for å understøtte Norgesdeltakelse i JPI A Healthy Diet for a Healthy Life,et initiativ fra EU som dekker hele matområdet fraprimærproduksjon til konsum. Nasjonalt instituttfor ernærings- og sjømatforskning (Nifes) er pro-sjektleder for Fish Intervention Studies som erden største enkeltsatsingen på helseeffekter avsjømat og helse i Norge. Sammen med mer enn 25partnere skal Nifes i løpet av fire år etablere nykunnskap innenfor psykisk helse og fedme.

Helsedirektoratet har i løpet av det siste åretsatt i gang flere prosjekter for å styrke kunnskaps-grunnlaget på rus og arbeidsliv. Det er behov for åsamordne kunnskapsmiljøene. Forskningen pårusmiddelbruk og konsekvenser av rusmiddel-bruk i arbeidsliv har primært vært dominert avforskere med kompetanse på rus. Det er ønskeligå involvere forskere med kompetanse på HMS-spørsmål og psykososialt arbeidsmiljø i arbeidet.

8.3 Kunnskapsbasert praksis

8.3.1 Evaluering og kunnskapsoppsum-mering

Det er nødvendig å bedre dokumentasjonen påeffekt av tiltak. Nasjonale tiltak skal i større gradlegges til rette for utprøvinger, kunnskapsopp-summeringer og evalueringer. Det skal byggesopp et bedre system for evaluering av tiltak ved ålegge til rette for bedre kopling mellom utviklingav kunnskap og politikkutforming. Forskningsmil-jøer bør tidligere inn i arbeidet med å utforme til-tak for å sikre mer kunnskapsbaserte tiltak og forå legge til rette for systematisk evaluering.

Det er behov for å videreutvikle metoder forkunnskapsoppsummering som kan håndtere kom-plekse årsakssammenhenger, sammensatte tiltakpå folkehelseområdet og organisering av helse- ogomsorgstjenester. De metodene som brukes i dager i hovedsak utviklet for avgrensede tiltak rettetmot enkeltpasienter. Folkehelseinstituttet er i ferdmed å bygge opp kapasitet og kompetanse på sys-

Boks 8.4 Fire fagråd oppnevnt av Helsedirektoratet

Fra 2015 har Helsedirektoratet oppnevnt firenasjonale fagråd knyttet til folkehelse og fore-bygging. De nye fagrådene er fagråd for sosialulikhet i helse, nasjonalt råd for tobakksfore-bygging, nasjonalt råd for fysisk aktivitet ognasjonalt råd for ernæring.

Fagrådene skal primært understøtte Hel-sedirektoratets fagrolle og styrke kompetan-sen på de ulike folkehelseområdene. De nasjo-nale fagrådene skal på oppdrag fra Helsedirek-toratet og på selvstendig grunnlag gi fagligeråd av høy kvalitet og bidra til å styrke Helse-direktoratets arbeid og fagutøvelse på saksfel-tene. Fagrådene er rådgivende organ og harikke besluttende myndighet.

Fagrådene er sammensatt slik at de samletrepresenterer bred faglig kompetanse på sineområder. Sammensettingen av rådene avspei-ler en blanding av personer med forskningsba-sert og erfaringsbasert kunnskap. Rådsmed-lemmene er foreslått etter innspill fra aktuellefagmiljøer og fra Helsedirektoratet. Fagrådeneoppnevnes for tre år. Deltakerne skal gi rådinnenfor sine fagfelt i kraft av egen ekspertise,og ikke som representant for sin institusjoneller organisasjon.


tematiske kunnskapsoppsummeringer. Instituttetvil innføre et internt program for å bygge oppkompetanse på forskningsmetode, samarbeidemed Nasjonalt kunnskapssenter for helsetje-nesten om å gjennomføre forskningsoppsumme-ringer, delta i internasjonalt samarbeid om åutvikle metoder, delta i ekspertgrupper og ta opp-drag for internasjonale organisasjoner. Det skalvurderes hvordan psykisk helse kan ivaretas i detpågående arbeidet med å utvikle et miljø i regi avKunnskapssenteret for å ivareta kunnskapsopp-summeringer på velferdsområdet.

8.3.2 Verktøy for å integrere helsehensyn i samfunnsutviklingen

Regjeringen vil bidra til å synliggjøre hvordanpolitikk på alle samfunnsområder har betydningfor helse og fordeling av helse i befolkningen. Etav de tre nasjonale målene i folkehelsepolitikkener at vi skal skape et samfunn som fremmer helsei hele befolkningen. Det innebærer at målet om åfremme helse må være et felles mål på tvers avpolitikkområder i alt fra barnehageog skolepoli-tikk, arbeidslivspolitikk, samferdselspolitikk, mil-jøpolitikk til næringspolitikk og arealplanlegging.

Utvikle indikatorer for folkehelsearbeidet

Skal det være mulig å tilpasse den nasjonale poli-tikken til nye utfordringer, er det behov for indika-torer som gjør det mulig å følge utviklingen i for-hold som har stor betydning for befolkningenshelse. Helsedirektoratet har fått i oppdrag åutvikle slike indikatorer i nært i samarbeid medandre statlige direktorater og fagmiljøer.Utviklingsarbeidet bygger på det rapporterings-systemet som er etablert for å følge utviklingen iarbeidet for å utjevne sosiale forskjeller i helse.Målet er å etablere stabile tidsserier. Rapporte-ringssystemet skal inneholde indikatorer på øko-nomiske levekår, sosial støtte, deltakelse og med-virkning, trygge helsefremmende miljøer, sunnevalg, oppvekst, arbeidsliv og lokalt folkehelsear-beid. Helsedirektoratet er i dialog med Arbeidstil-synet, Nav og Akan kompetansesenter om åutvikle indikatorer for å følge med på rus iarbeidslivet. Helsedirektoratet har gitt Statistisksentralbyrå i oppdrag å lage en sammenstilling aveksisterende indikatorer på sosial støtte ogkomme med forslag til indikatorsett basert pådata fra levekårsundersøkelsene.

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet skalsamarbeide om å utvikle nasjonale indikatorer

basert på de internasjonale indikatorene, for åfølge opp Verdens helseorganisasjons mål om åredusere for tidlig død av ikke-smittsomme syk-dommer. Det omfatter indikatorer for dødelighetog sykelighet, atferdsrelaterte risikofaktorer sliksom fysisk aktivitet og kosthold, biologiske risiko-faktorer som blodtrykk og kolesterol, og indikato-rer for nasjonale helsesystemer.

Folkehelseinstituttet skal vært fjerde år utgien folkehelserapport med beskrivelse av helsetil-standen i Norge. Folkehelserapporten 2014 harfire deler: 1) befolkningens levealder, 2) helse iulike befolkningsgrupper, 3) helse og sykdom og4) risiko og beskyttende faktorer. Rapporten er etviktig grunnlag for beskrivelsen av befolkningenshelse i folkehelsemeldingen. Fra 2018 skal folke-helserapporten inkludere en omtale av helsen iden samiske befolkningen.

Helsekonsekvensutredninger

Helsekonsekvensutredninger er sektorovergri-pende verktøy som skal bidra til å synliggjørehvordan politikk på alle samfunnsområder kan hakonsekvenser for helse og fordeling av helse ibefolkningen. Helsekonsekvenser skal utredesnår det er grunn til å tro at saken eller tiltaket vilha vesentlige konsekvenser for befolkningenshelse eller helsens fordeling i befolkningen.

Boks 8.5 Sektorvise folkehelseindikatorer

De nasjonale folkehelsemålene skal konkreti-seres og følges opp gjennom utvikling av indi-katorer på følgende områder:– Økonomiske levekår og bolig– Sosial støtte og deltakelse– Trygge og helsefremmende miljøer– Helsevennlige valg– Oppvekst– Arbeidsliv– Systematikk i folkehelsearbeidet– Aktive eldre

Indikatorene utvikles på bakgrunn av alleredeeksisterende statistikk og data, og i samarbeidmed de etatene som har ansvar for virkemid-lene. Indikatorene skal ta utgangspunkt i sek-torenes mål- og rapporteringssystemer, ogmål og indikatorer skal tilpasses sektorenesegne behov for utvikling og styring.


Det har skjedd en endring i folkehelsearbeidetfra et sykdomsperspektiv, der innsats ble rettetmot forebygging av konkrete sykdommer, til etpåvirkningsperspektiv som retter oppmerksomhe-ten mot faktorer som påvirker helsen. Et påvirk-ningsperspektiv gir et bedre grunnlag for å retteinnsats mot de mer bakenforliggende faktorersom påvirker helse og fordelingen av helsen ibefolkningen. Derfor må beslutninger i nødvendigutstrekning ta hensyn til hvilke helsekonsekven-ser disse har eller kan få.

Helse- og omsorgsdepartementet vil utgi enveiledning om vurdering av helsekonsekvenser tilutredningsinstruksen og til folkehelseloven § 22samtidig med at det fastsettes en revidert utred-ningsinstruks. Folkehelselovens § 22 fastslår atalle statlige sektorer har et ansvar for å ta folke-helsehensyn der dette er relevant. Helse- ogomsorgsdepartementet skal bidra til at helsemes-sige konsekvenser er tilstrekkelig vurdert og vilsammen med underliggende etater bistå aktuellesektorer til å gjennomføre slike vurderinger vedbehov. Bruk av helsekonsekvensvurderinger erdel av en internasjonal utvikling på folkehelseom-rådet. I følge artikkel 152 i Lisboa-traktaten skaldet legges stor vekt på å ivareta helsehensyn ved

utforming og implementering av EUs politikk. Påsamme måte forutsetter EU-kommisjonens helse-strategi at hensynet til befolkningens helse skalvurderes i sammenheng med alle EUs beslutnin-ger, og at det derfor er nødvendig å gjennomførehelsekonsekvensvurderinger.

Det er et mål at samfunnsøkonomiske analy-ser skal være en viktig del av beslutningsgrunnla-get for offentlige tiltak og reformer, og helsemes-sige kostnader og gevinster skal inngå i slike vur-deringer. Helsedirektoratet har utgitt to veilederei helseøkonomiske analyser. En som beskriveranalyser av tiltak i helsesektoren og en sombeskriver hvordan helseeffekter kan inngå i analy-ser av tiltak i andre sektorer. Anbefalingene iNOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser ernedfelt i Finansdepartementets rundskriv R-109/2014 og veileder i samfunnsøkonomiske analyserfra Direktoratet for øknonomistyring. NOU 2014:12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetje-nesten. Når det er besluttet hvordan anbefalin-gene vil bli fulgt opp, vil Helsedirektoratets veile-dere bli revidert. Når veilederen for tiltak i andresektorer revideres, vil den omfatte alle typer folke-helsetiltak, enten dette er tiltak som finansieresover kommunale-, statlige- eller private budsjetter.

Boks 8.6 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Regjeringen vil:

• Styrke satsingen på helsedata gjennom opp-følgingen av Meld. St. 7 (2013–2014) Lang-tidsplan for forskning og høyere utdanning,HelseOmsorg21 og Nasjonalt helseregister-prosjekt

• Videreutvikle det nasjonale sykdomsbyrde-prosjektet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Legge større vekt på tiltaksforskning i rele-vante forskningsprogrammer i regi av Nor-ges forskningsråd

• Fastsette indikatorer for å følge utviklingen imålet om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte-og karsykdommer, diabetes, kols og kreft

• Fastsette sektorvise indikatorer for å følgeutviklingen i folkehelsepolitikken

• Utgi veiledning til utredningsinstruksen ogfolkehelseloven § 22 om helsekonsekvensersamtidig med fastsetting av revidert utred-ningsinstruks

Del IIIOm helsetilstanden og folkehelsearbeidet

Figur 9.1


9 Om helsetilstanden og folkehelsearbeidet

Helsetilstanden i den norske befolkningen ergod.1 Levealderen er høy og vil øke framover.Norge rangeres fremst i internasjonale sammen-likninger av trivsel og velferd. De sosiale forskjel-lene i helse er fortsatt betydelige, psykiske plagerog lidelser er en stor folkehelseutfordring, og syk-dommer som delvis henger sammen med livsstilog levevaner, er blant de viktigste årsakene tiltapte leveår.

Tall fra det globale sykdomsbyrdeprosjektetviser at to av tre tapte leveår i Norge er forårsaketav kreftsykdommer eller hjerte- og karlidelser.Hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, tykk-tarmskreft og kols er de fem største årsakene tiltapte leveår. Kjente risikofaktorer for disse syk-domsgruppene er usunt kosthold, røyking, skade-lig alkoholforbruk og fysisk inaktivitet. De femledende årsakene til helsetap er korsryggsmerter,alvorlig depresjon, angstlidelser, nakkesmerter ogfallulykker.

Forventet levealder er økt mer eller mindrekontinuerlig de siste 170 årene. I 2013 var forven-tet levealder 83,6 år for kvinner og 79,7 år formenn. Prognoser tyder på at levealderen vil fort-sette å øke i de kommende tiårene både blantkvinner og menn. Siden 1960 har Norge gått fra åha verdens høyeste levealder til å havne et stykkened på verdensrankingen, særlig for kvinner. Sam-menliknet med andre OECD-land har Norge hatten mindre gunstig utvikling i dødelighet særlig ide yngste og de eldste aldersgruppene.

9.1 Helsetilstand og folkesykdommer

9.1.1 Sosiale ulikheter i helse

Det er betydelige sosiale ulikheter i helse og leve-vaner i den norske befolkningen. Ulikhetene ihelse representerer et tap for enkeltmennesker,familier og samfunnet. Sosiale ulikheter i helse oglevealder innebærer at befolkningens helsepoten-

sial ikke utnyttes fullt ut og at leveår med godhelse og høy livskvalitet går tapt.

De sosiale helseforskjellene finnes både blantbarn og voksne. Tall fra 2009 viser at menn meduniversitets- eller høgskoleutdanning kan for-vente å leve seks år lenger enn menn med utdan-ning på grunnskolenivå. For kvinner er forskjellenfem år.

I Norge har levealderen økt for alle utdan-ningsgruppene siden 1960-tallet, men gruppenemed høy utdanning har hatt den beste utviklin-gen. For menn ser det ut til at forskjellene mellomutdanningsgruppene har blitt mindre etter 2000.For kvinner øker derimot forskjellene i levealderfortsatt. Kvinner i gruppene med lav utdanninghar hatt den dårligste utviklingen i levealder.Blant eldre personer er det mindre utdanningsfor-skjeller i levealder enn hos de yngre, men ogsåher er forskjellene betydelige. Forventet gjenstå-ende levetid ved 65 års alder varierer med om lagto år mellom ulike utdanningsgrupper.

Hjerte- og karsykdommer forekommer sjeld-nere hos middelaldrende med universitets- ellerhøyskoleutdanning enn blant dem med utdanningpå lavere nivå. I 2012 var andelen 18 prosent blantdem med høyere utdanning, 23 prosent hos demmed videregående utdanning og 25 prosent blantdem med utdanning på grunnskolenivå. Forskjel-len mellom utdanningsgruppene ser ut til å haholdt seg på samme nivå i perioden fra 2002 til2012. Forskjellene mellom utdanningsgruppenehar ikke økt, men er heller ikke blitt redusert iløpet av de siste ti årene.

Sosiale ulikheter i røyking antas å være en vik-tig årsak til de sosiale ulikhetene i dødelighet iNorge. Ved årtusenskiftet kunne hjerte- og kar-sykdommene forklare om lag halvparten av for-skjellen i tidlig død mellom gruppene med univer-sitets- eller høyskoleutdanning og grunnskoleut-danning. Det var flere som døde av hjerteinfarktfør 75 års alder i gruppen med lav utdanning enn igruppen med høy utdanning. Etter år 2000 har desosiale ulikhetene i hjerte- og karsykdommer blittmindre, både blant menn og kvinner. Hjerte- ogkarsykdommer forklarer i dag bare en femdel avde sosiale forskjellene i helse hos kvinner og en

1 Dette kapitlet bygger i sin helhet på Folkehelserapporten2014 der annet ikke er angitt. Rapporten er publisert påwww.fhi.no, der det er angitt nærmere referanser.


tredel hos menn. Nedgangen i ulikheter i hjerte-og karsykdommene har bidratt sterkt til at desosiale helseforskjellene blant menn har blitt min-dre.

Hos kvinner har imidlertid økningen i densosiale ulikheten i dødelighet av lungekreft værtstørre enn tilsvarende nedgang i dødelighet avhjerte- og karsykdommer. Det gir totalt sett enøkning av de sosiale ulikhetene i levealder hoskvinner.

9.1.2 Kjønnsforskjeller i helse

Sykdomsbildet for kvinner og menn er forskjellig.Det henger sammen med at biologiske og fysiolo-giske forskjeller mellom kjønnene påvirker hel-

sen, og sykdom uttrykkes ulikt hos kvinner ogmenn.

Langvarige smerter er mer utbredt blant kvin-ner enn menn. Kjønnsforskjellene er moderatenår det gjelder smerte generelt, men betydeligstørre for mer uttalte smerter, særlig smerter somer utbredt flere steder i kroppen. Kjønnsforskjel-lene er også vist når forsøkspersoner blir påførtsmerte i laboratorieforsøk. Dette gir holdepunkterfor at det er biologiske mekanismer bak kjønns-forskjellene.

Forskjellen mellom kjønnene gjenspeiles ogsåi uførestatistikken. Mer enn dobbelt så mangekvinner som menn har en muskel- eller skjelett-lidelse som hoveddiagnose.

Boks 9.1 Helsetilstanden i Norge

– I 2013 var forventet levealder 83,6 år for kvin-ner og 79,7 år for menn

– Befolkningens helse er god, men det er storesosiale ulikheter i helse

– Mellom en av tre og en av to vil bli rammet aven psykisk lidelse i løpet av livet

– To av tre tapte leveår i Norge er forårsaket avkreftsykdommer eller hjerte- og karlidelser

– Hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, tykk-tarmskreft og kols er de fem største årsakenetil tapte leveår

– Økt forekomst av ikke-smittsomme sykdom-mer har sammenheng med at vi lever lengerog med samfunnsmessige endringer sompåvirker våre levevaner

Figur 9.2 Forventet levealder i Norge 1846–2013

Bedre levekår

Antibiotika

OvervektInaktivitetAlkohol

Tobakk Farlig fett

2. Verdenskrig

Medisinske framskritt

Fattigdom

1. VerdenskrigSpanskesyken


9.1.3 Psykiske plager og lidelser

Livstidsforekomsten av psykiske lidelser er totaltsett mellom 30 og 50 prosent for begge kjønn,men det er betydelige kjønnsforskjeller i fore-komst av enkeltlidelser. Alvorlig depresjon var i2010 den nest viktigste årsaken til år levd med hel-setap i verden, og angstlidelser den sjuende vik-tigste årsaken. Forekomst av depresjon og angstli-delser er dobbelt så høy hos kvinner som hosmenn. De fleste som har slike plager, har tilbake-vendende plager gjennom livet.

15–20 prosent av alle barn og unge i Norge ialderen 3–18 år har nedsatt funksjon på grunn avpsykiske plager som angst, depresjon elleratferdsproblemer. Av disse har rundt 8 prosent endiagnostiserbar psykisk lidelse. Blant barn ogunge er det betydelige forskjeller i fordeling avdiagnoser etter alder og kjønn. Før pubertet domi-nerer nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD,autismespektrumforstyrrelser, språk og lærevan-sker, og to av tre er gutter. Etter pubertet domine-rer angst, depresjon og spiseforstyrrelser, og to avtre er jenter.

Folkehelseinstituttet beregnet i 2011 at290 000 barn vokser opp med en eller to foreldresom har en moderat eller alvorlig psykisk lidelseeller ruslidelse. Av disse barna er det anslått at135 000 har en eller to foreldre med en alvorligpsykisk lidelse eller alkohollidelse.

Det er store sosiale ulikheter i psykisk helse ibefolkningen. Grupper med høy utdanning harfærre psykiske plager, lavere risiko for depresjo-ner, er mer tilfredse med livet og opplever mersosial støtte enn grupper med lav utdanning. Detsamme mønsteret gjelder dersom inntekt blirbrukt som mål på sosioøkonomisk status. Videreer det en sammenheng mellom foreldrenes sosio-økonomiske status og barnas psykiske helse.Atferdsvansker, hyperaktivitet og oppmerksom-hetsvansker er mer vanlig blant barn fra familiermed lav utdanning eller lav inntekt enn blant barnfra familier med høy utdanning eller høy inntekt.Sosiale ulikheter i psykisk helse skyldes både atlevekår påvirker den psykiske helsen og at dårligpsykisk helse fører til dårligere levekår.

Flere kvinner enn menn rammes av psykisksykdom, men kjønnsforskjellene varierer mellomde enkelte lidelsene. Spiseforstyrrelser forekom-mer nesten bare blant kvinner, og det er også dob-belt så høy forekomst av angst og depresjon blantkvinner som blant menn. Rusrelaterte lidelser ogatferdsforstyrrelser er derimot langt vanligereblant menn.

Depresjon og angst er de vanligste psykiskelidelsene blant eldre. Mye tyder på at forekomstenav angstog depresjonslidelser er lavere rundt 65-årsalderen enn i yngre aldersgrupper, men at fore-komsten er høyere blant de aller eldste. Forklarin-gen på økningen i angst og depresjon mot sluttenav livet kan være knyttet til sykdom, forringet livs-kvalitet og tap av nære personer. Nedsatt helse ogfunksjonsevne i eldre år (for eksempel nedsatt synog hørsel) kan føre til redusert sosial kontakt ogensomhet. Det ser ut til å være en sterkere sam-menheng mellom ensomhet og psykisk helse ennmellom ensomhet og fysisk helse. Ensomhet ermer utbredt blant eldre enn blant yngre. Blantpersoner over 80 år oppgir omtrent tre av ti at deer ensomme. Ensomhet øker risikoen for depre-sjon blant eldre. Forekomsten av selvmord er høy-ere blant menn som er 80 år eller eldre, enn blantmenn som er yngre.

Faktorer som påvirker den psykiske helsen

Psykisk helse er et resultat av et komplisert sam-spill mellom samfunnsmessige faktorer, sosialtmiljø, psykologiske, biologiske og genetiske fakto-rer. Grunnlaget legges allerede i fosterlivet og itidlig barndom. Erfaringer gjennom hele livetpåvirker evnen til å regulere følelser, tenke fornuf-tig, lære, korrigere atferd og møte sosiale utfor-dringer. Opplevelsen av å håndtere og mestrehverdagslivet er nødvendig for helse og trivsel. Ennøkkel til dette er god sosial støtte. Kjærlighet ogomsorg, følelse av identitet, verdighet og selv-respekt, kan skape mening i tilværelsen.

Den psykiske helsen trues av langvarigebelastninger som ikke lar seg mestre, og særlignår alvorlige negative livshendelser hoper seg oppog berører mange livsområder. Forskjellig gene-tisk utrustning, personlighet, tidligere erfaringerog varierende grad av sosial støtte har betydningfor hvordan utfordringer som sosial utstøting,ensomhet og manglende opplevelse av mestringtakles. I tillegg påvirkes den psykiske helsen avsøvn og levevaner som kosthold, fysisk aktivitet,alkohol- og tobakksbruk. Hos voksne er også kro-nisk sykdom, kroniske smertetilstander, alvorligeøkonomiske problemer, arbeidsledighet og ekspo-nering for vold kjente risikofaktorer.

Sammenheng mellom psykisk og somatisk helse

Personer med psykiske lidelser har høyere fore-komst av somatiske sykdommer og lever kortereenn befolkningen for øvrig. Bruk av medikamen-ter, usunne levevaner og selvmord er noen av for-


klaringene. Psykiske lidelser kan gi økt risikohjerteinfarkt, og motsatt kan hjerteinfarkt gi øktrisiko for psykiske lidelser. Det er godt dokumen-tert at slagpasienter har økt risiko for depresjon.

Depresjon er den psykiske lidelsen som girflest tapte leveår. Depresjon gir økt risiko for tidligdød som følge av hjerte- og karsykdom og infek-sjonssykdom. Selvmord forklarer bare en liten delav sammenhengen mellom depresjon og leveal-der. Kunnskapen om hva som er mekanismenebak sammenhengen mellom depresjon og tapteleveår er begrenset.

Ruslidelser

Mellom 10 og 20 prosent av befolkningen får enruslidelse i løpet av livet. Skadelig bruk elleravhengighet av alkohol er den hyppigst forekom-mende ruslidelsen i Norge. Ruslidelser er en bety-delig helseutfordring og medfører omfattendekostnader for enkeltindivider og samfunnet forøv-rig. Antallet personer under legemiddelassistertrehabilitering for opiatavhengighet øker. Både arvog miljø er viktige risikofaktorer. Generelt er deten høyere andel unge menn blant personer medruslidelser, men kjønnsforskjellene ser ut til åminke.

Det er store sosiale ulikheter i rusbruk og rus-lidelser. Alkoholbruk og hyppighet av alkoholinn-tak er størst blant de som har høy utdanning oginntekt, men færre i denne gruppen blir alko-holavhengige sammenliknet med personer medlav inntekt og lav utdanning. Personer med høyutdanning og inntekt har oftere forsøkt narkotiskestoffer enn personer med lav utdanning og lav inn-tekt. Vedvarende misbruk er mest vanlig i grup-pen med lav inntekt og lav utdanning.

Det er stor grad av samsykelighet mellom rus-lidelser og andre psykiske lidelser, inkludertstemningslidelser, angst, personlighetsforstyrrel-ser og psykoselidelser. Det er også en overhyppig-het av somatisk sykdom blant personer med rusli-delser. Dette kan skyldes direkte skadelige virk-ninger av rusmidlene, sviktende evne til å ta varepå helsen og/eller svekket evne til å følge oppsomatisk sykdom.

Nye utviklingstrekk

Psykiske plager og lidelser utgjør en økendeandel av den totale sykdomsbyrden både i Norgeog i resten av verden. Det skyldes ikke at den psy-kiske helsen generelt er blitt dårligere, men atlevealderen og andelen eldre i befolkningen øker.Verdens helseorganisasjon har anslått at den

Boks 9.2 Begreper

Psykisk helse: Verdens helseorganisasjon define-rer psykisk helse som en tilstand av velvære derindividet kan realisere sine muligheter, kanhåndtere normale stressituasjoner i livet, kanarbeide på en fruktbar og produktiv måte og er istand til å bidra overfor andre og i samfunnet.Psykisk helse er langt mer enn fravær av syk-dom og plager og omfatter både den subjektivefølelsen av å trives og den objektive kapasitetentil å møte livets utfordringer. Til tross for dennepositive definisjonen av psykisk helse forbindesbegrepet på norsk mest med psykiske plager oglidelser.

Subjektiv livskvalitet (trivsel): Subjektiv livs-kvalitet referer til opplevelse av glede ogmening, vitalitet og tilfredshet, anledning til åbruke egne evner, og interesse, mestring ogengasjement. På norsk bruker vi også trivsel omsubjektiv livskvalitet.

Psykiske plager: Plager i dagliglivet som foreksempel å være nedstemt, irritabel, redd ellerha søvnproblemer. Psykiske plager ledsages

ofte av kroppslige plager som hodepine ogmagesmerter. Plagene er gjerne relatert tildepresjon, angst og psykosomatikk. Plageni-vået kan være så høyt at det forstyrrer dagligfungering, men uten at det behøver å foreliggenoen psykisk lidelse. Psykiske plager anses somen risikofaktor for å utvikle psykisk lidelse (senedenfor) og kan brukes som en indikator påbehov for å sette inn helsefremmende og syk-domsforebyggende tiltak.

Psykiske lidelser: Symptombelastning av etslikt omfang, en slik intensitet og i en slik kon-stellasjon at det tilfredsstiller internasjonalediagnosekriterier. Omfanget av psykiske lidelserbrukes som indikator for behandlingsbehovet ibefolkningen. Depresjon, angstlidelser og alko-holavhengighet er de vanligste psykiske lidel-sene og mest tilgjengelige for forebygging medkunnskapsbaserte metoder. I mange høyrisiko-grupper kan inntil halvparten av lidelsene fore-bygges med kjente metoder.


totale sykdomsbyrden av psykiske lidelser og rus-lidelser har økt med 38 prosent fra 1990 til 2010.

Samtidig kan det tyde på at det har vært enøkning i psykiske problemer blant ungdom iNorge og de andre nordiske landene fra slutten avåttitallet. Dette gjelder først og fremst depresjonog angst. Det gjelder både gutter og jenter, mennivået av problemer er høyere blant jenter ogunge kvinner enn blant gutter og unge menn.Helse- og levekårsundersøkelsene fra Statistisksentralbyrå fra 2012 viser at det er 23 prosent iden yngste aldersgruppen blant kvinner (16 til 24år) som har høy problembelastning mot 13 pro-sent blant menn. Det er usikkerhet knyttet til omøkningen i psykiske plager som er registrert blantungdom og unge voksne kan skyldes feilkilder iundersøkelsene. Samtidig er resultatene fraenkelte undersøkelser såpass entydige at myetyder på at økningen er reell. I de siste årene serdet ut til at økningen i psykiske plager har flatet utigjen.

Det har vært en sterk økning i antallet som fårbehandling for psykiske lidelser. I aldersgruppen15 til 19 år har det i perioden 2004 til 2013 vært ensterk økning i antall som bruker antidepressiva.Blant unge menn var økningen på 44 prosent ogblant unge kvinner 48 prosent. Økningen har værtlangt mindre i andre aldersgrupper. Endringer imedikamentbruk påvirkes av en rekke faktorerog kan ikke brukes som indikator på endringer isykeligheten.

9.1.4 Selvmord

Hvert år begår rundt 550 personer selvmord iNorge. Det tilsvarer like mange tapte leveår somfor prostatakreft og brystkreft til sammen. INorge har menn rundt tre ganger høyere risikofor selvmord enn kvinner. Selvmordsratene iNorge varierer mellom 17 og 21 per 100 000 formenn og mellom 6 og 11 for kvinner. Samlet selv-mordsrate var 13 per 100 000 i alderen 20 til 74 år i2012, 18,7 for menn og 7,3 for kvinner. Selvmords-raten i Norge ligger fortsatt høyere enn gjennom-snittet for EU og har vært nesten uendret de siste20 årene.

Risikoen for selvmord øker ved psykiske lidel-ser, rusmiddelbruk, tidligere selvmordsforsøk,impulsivitet, selvmord i nær familie og alvorligsomatisk sykdom (spesielt med sterke smerter).Det er stor usikkerhet knyttet til hvor stor andelav de som dør ved selvmord som har en psykisklidelse. Nyere forskning tyder på at andelen errundt 50 til 60 prosent. I 2011 ble 21 prosent avalle selvmord i Norge registrert blant personer

under behandling i psykisk helsevern. I tillegg vilmange være i kontakt med primærhelsetjeneste itiden før selvmordet. Akutt og langvarig stress,selvmord i nærmiljøet og lett tilgang til gift og sky-tevåpen kan øke risikoen. God kontakt med fami-lie og venner, løsningsorientert personlighet og ethelsevesen som fanger opp og behandler psykiskelidelser, kan beskytte mot selvmord.

9.1.5 Ikke-smittsomme sykdommer

Ikke-smittsomme sykdommer er av Verdenshelseorganisasjon definert som hjerte- og karsyk-dommer, kreft, kroniske lungesykdommer og dia-betes. Disse sykdommene er viktige årsaker tiltapte leveår i befolkingen. I denne omtalen er i til-legg muskel- og skjellettlidelser, overvekt ogfedme og skader og ulykker inkludert.

Hjerte- og karsykdom

Hjerte- og karsykdommer består av flere sykdom-mer, med angina pectoris, hjerteinfarkt, hjer-tesvikt og hjerneslag som viktige hovedgrupper.Sykeligheten er i hovedsak knyttet til ateroskler-ose, en prosess som gir innsnevring og tilstoppingav blodårer.

Hjerte- og karsykdommer er den sykdoms-gruppen som fører til flest dødsfall. Mange avdødsfallene skjer i høy alder, særlig gjelder dettefor kvinner. Dødeligheten av hjerte- og karsyk-dommer synker i alle aldersgrupper. Nye tilfellerav hjerteinfarkt har gått ned i aldersgrupper over65 år. På hvert alderstrinn har menn høyere døde-lighet enn kvinner, men kjønnsforskjellene haravtatt siden 2000. Antall med hjerte- og karlidelserforventes å stige på grunn av en økende andeleldre i befolkningen, og bedre overlevelse etterakutt sykdom. Det er en bekymringsfull økning isykehusinnleggelser for førstegangs hjerteinfarktblant yngre voksne.

Fra 1974 til 2002 gikk blodtrykkog blodkoles-terolnivåene ned over hele landet. Undersøkelseri Nord-Trøndelag og Tromsø viser fortsatt ned-gang fra 1990-årene til rundt 2008. Siden 2008 hardet vært en økning i forekomst av overvekt ogfedme, lavere fysisk aktivitetsnivå, økning i fore-komst av diabetes type 2 og økning i inntak avmettet fett i befolkningen. Studier fra Finland ogSverige viser en økning i serum totalkolesteroletter 2007. Det foreligger ikke norske data påkolesterolnivå etter 2008, men på grunn av øknin-gen av mettet fett i kosten er det ikke usannsynligat kolesterolnivåene er økt også i Norge de senereår.


Kreft

Kreft er en fellesbetegnelse for en av mange syk-dommer som kan ha forskjellige risikofaktorer ogulik sykdomsutvikling. Felles er at de starter medukontrollert celledeling, og at kreftcellene kanspre seg via blod- eller lymfesystemet til andredeler av kroppen og lage nye kreftsvulster (meta-staser).

Litt over 30 000 nye krefttilfeller ble diagnosti-sert i Norge i 2012 (om lag 16 500 menn og 13 500kvinner). Tykktarmskreft, lungekreft og kreft ibryst (kvinner) og prostata (menn) er de størstekreftformene.

I 2012 var det i underkant av 225 000 personeri Norge som hadde vært diagnostisert med enkreftsykdom. Prostata og brystkreft var mestutbredt, henholdsvis 37 000 og 40 000. Det var ioverkant av 20 000 som hadde fått diagnosenføflekkreft.

I underkant av 11 000 døde av kreft i 2012, omlag 5800 menn og 5100 kvinner. Lungekreft varden kreftformen som tok flest liv, om lag 1250menn og 950 kvinner. Også tykktarmskreft tokmange liv, om lag 600 menn og 600 kvinner. Detventes en økning i antall krefttilfeller. Spesielt ven-tes det en økning i antall tilfeller av føflekkreft.Forekomsten av kreft er omtrent 40 prosent høy-ere og dødeligheten mer enn 50 prosent høyereblant menn enn blant kvinner. Med dagens fore-komst og dødelighet av kreft vil omlag hver tredjenordmann få diagnostisert kreft før fylte 75 år.

Kols

Kols er en vanlig tilstand i den voksne delen avbefolkningen og andelen av befolkningen som harplager øker med alderen. Symptomene og alvor-lighetsgraden av symptomene på kols varierer istor grad. Kols er en hyppig dødsårsak. Antall per-soner som lever med kols vil trolig øke i åreneframover fordi antallet eldre øker. Røyking erhovedårsaken til to av tre kolstilfeller.

Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelaghar vist at 11 prosent av de undersøkte kvinneneog 19 prosent av de undersøkte mennene haddekols. Kjønnsforskjellene i kols er imidlertid i ferdmed å bli mindre. Forandringer i røykevaner er enav årsakene til dette.

Muskel- og skjelettlidelser

Muskel- og skjelettlidelser omfatter en lang rekkeulike tilstander som har det til felles at de er for-

bundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjonknyttet til muskel- og skjelettsystemet:– Belastningsrelaterte muskel- og skjelettsyk-

dommer som i hovedsak omfatter kronisk mus-kelsmertesyndrom, tendinitter og myalgier ognoen former for rygglidelser

– Betennelsesaktige muskel- og skjelettsykdom-mer som blant annet omfatter leddgikt og Bect-herews sykdom

– Degenerative muskel- og skjelettsykdommersom omfatter blant annet osteoporose ogartrose

– Øvrige muskel- og skjelettsykdommer somførst og fremst omfatter skader og deformite-ter

De tre siste gruppene er de mer spesifikke tilstan-dene hvor det er relativt god kunnskap om bådeårsak, forebygging og behandling. Den førstegruppen omfatter de mer uspesifikke muskel- ogskjelettplagene, belastningslidelsene, hvor årsaks-forholdene er komplekse og sammensatte, og der-med vanskelige å behandle og forebygge.

Samlet sett er muskel- og skjelettsykdommerden diagnosegruppen som plager flest og kostermest, selv om de fleste tilstandene ikke medføreroverdødelighet. I Norge er diagnosegruppen mus-kel- og skjelettsykdommer den vanligste årsakentil sykefravær og uførhet. Sett under ett harmange typer muskel- og skjelettsykdommer sam-menheng med økende alder, stillesittende livsstilog til dels overvekt. Fysisk aktivitet og redusertrøyking kan forebygge flere typer muskel- ogskjelettsykdommer.

Et stort antall hofte-, ryggvirvel og håndledds-brudd skyldes osteoporose. Antallet vil øke medflere eldre i befolkningen. Legemidler kan fore-bygge nye osteoporotiske brudd, men et mindre-tall bruker slike legemidler. Lav vekt og fysiskinaktivitet er risikofaktorer for osteoporose. Detsamme er dårlig vitamin D-status, kortisonbe-handling, røyking og høyt alkoholinntak.

Resultater fra helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag viser at blant personer 20 år og eldrehadde andelen med muskel- og skjelettplager øktved målinger i 2006–2008 sammenliknet medsamme aldersgrupper 11 år tidligere. Den størsteøkningen var hos de yngste voksne (20–29 år).Dette kan være et viktig tegn på at endret atferdhos barn og ungdom kan ha betydning for framti-dig utvikling av muskel- og skjelettlidelser. Over-vekt hos ungdom, som kan følge av lite fysisk akti-vitet eller endret kosthold, øker for eksempel risi-koen for knesmerter ved 45 års alder. Hos all-mennleger var det i perioden 2010 til 2012 en sta-


bil eller svakt stigende andel pasienter medmuskel- og skjelettplager.

Muskel- og skjelettsykdommer og -plager ersamlet sett mer vanlig blant kvinner enn blantmenn. Ryggsmerter er omtrent like vanlig hosbegge kjønn. Kvinner har oftere nakkesmerterenn menn. Om lag 70 prosent av de årlige 9000hoftebruddene skjer blant kvinner.

Diabetes

Diabetes er en av de store folkesykdommene ogvel 200 000 personer (4 prosent av befolkningen)anslås å ha diagnosen diabetes. I tillegg kommeret stort antall tilfeller av udiagnostisert diabetes.Antall som lever med diabetesdiagnosen har økt,men antall nye brukere av blodsukkersenkendelegemidler per år har flatet ut de siste årene. Dia-betes type 2 kan i stor grad forebygges med øktfysisk aktivitet, kostholdsendringer og røykeslutt.

Totalt er det flere menn enn kvinner som hardiabetes, gjennomsnittlig er det åtte kvinner meddiabetes for hver tiende mann med diabetes iNorge. Det er noe variasjon i kjønnsforskjellenemed alder og landbakgrunn. Forekomsten av dia-betes type 2 øker kraftig med alderen, til en toppomkring 80 år. I 2012 brukte nesten 11 prosent ialdersgruppen over 80 år blodsukkersenkendelegemidler. Diabetes type 2 er vanligere i gruppermed lav utdanning enn i grupper med høyereutdanning.

Overvekt og fedme

Ett av seks barn har overvekt eller fedme, én avfem voksne har fedme. Overvekt og fedme økerrisikoen for diabetes type 2 og en rekke andrekroniske sykdommer. Overvekt og fedme har økti befolkningen de siste tiårene, men det er tegn tilat utviklingen har flatet ut hos barn.

På slutten av 1960-tallet hadde omlag fem pro-sent av norske middelaldrende menn fedme.Senere økte den gjennomsnittlige vekten kontinu-erlig fram til tusenårsskiftet. Økningen var særligkraftig på slutten av 1990-talet. Hos kvinner bleandelen med fedme redusert fra 13 til sju prosent iperioden fra 1960 til slutten av 1970-tallet. Deret-ter har vekten økt på samme måte som hos menn.Vel halvparten av norske 40 til 45-åringer er entenovervektige eller har fedme. Data fra Helseunder-søkelsen i Nord-Trøndelag viser at to tredeler avbefolkningen over 20 år enten er overvektige ellerhar fedme.

Det er sosioøkonomiske forskjeller i forekom-sten av fedme og overvekt. Helseundersøkelsen i

Oslo 2000–2001 viste at vekten i den voksnebefolkningen i Oslo var høyere i østlige enn i vest-lige bydeler, særlig gjaldt dette kvinner.

Det er en overhyppighet av psykiske plagersom angst og depresjon blant personer medfedme. Angst og depresjon virker inn på risikoenfor senere overvekt, og fedme kan føre til angstog depresjon. Psykiske vansker kan virke inn påbåde appetitt, vilje og selvregulering, som er vik-tige faktorer for å forklare utvikling av fedme. Per-soner som er rammet av angst, depresjon og psy-koser er også mer sårbare for å oppleve stress oghjelpeløshet når de møter utfordringer. Det kanføre til trøstespising, spesielt av smakfull mat somer rik på fett, sukker eller salt.

Inntak av legemiddel kan også forklare noe avsammenhengen mellom overvekt og psykiske pla-ger. En av de vanligste bivirkningene av medisinermot alvorlige psykiske plager er forandringer ihjernemekanismer som styrer matlyst og stoff-skifte, som igjen kan føre til kraftig vektøkning.

Ulykker og skader

Antall dødsfall som følge av ulykker har blitt kraf-tig redusert de siste 40 årene, særlig i transport-sektoren. Ulykker er likevel den viktigste årsakentil dødsfall for personer under 45 år. Blant mennunder 25 år skyldes ett av fem dødsfall ulykker.Ulykker og skader er fremdeles en stor utfordringfor folkehelsen med om lag 550 000 skadepasien-ter i året.

Det er en klar sammenheng mellom skader ogalkoholberuselse. De skader som er mest vanligei forbindelse med rus, er knyttet til trafikk-, druk-nings- og fallulykker. Bruk av alkohol eller andrerusmidler under svangerskap innebærer øktrisiko for skader hos foster.

Personskadedata 2013 viser at bolig og bolig-område er vanligste skadested for innrapporterteskader. Nærmere 30 prosent av dødsulykkene itrafikken de siste årene er relatert til faktorerknyttet til vei og veimiljø.

Myalgisk encefalopati

Kronisk utmattelsessyndrom eller myalgisk ence-falopati (ME) er et syndrom som er sammensattav ulike symptomer og sykdomstegn. Enkeltepasienter er sengeliggende i lang tid. Både omfan-get av dette syndromet i Norge og årsakene erukjente. Det finnes ingen helbredende behand-ling, men på lang sikt vil de fleste pasienter blibedre.


9.1.6 Smittsomme sykdommer

Alvorlige smittsomme sykdommer er mindre van-lig i Norge enn i de fleste andre land. Situasjonenkan endre seg raskt. Økt smittepress gjennominternasjonal handel med matvarer og dyr, migra-sjon og reising kan få konsekvenser for folkehel-sen, også i Norge. Hver 20. pasient i helseinstitu-sjoner rammes av en sykehusinfeksjon. Om lag20 000 personer er kroniske bærere av hepatitt B,de fleste er smittet før de kom til Norge. Om lag20 000 personer er bærere av hepatitt C, de flesteer smittet gjennom sprøyter. Antall nye tilfeller avtuberkulose har økt til om lag 400 tilfeller i året.Antibiotikaresistens er et økende problem. Høyvaksinasjonsdekning, godt smittevern og effektivtovervåkingssystem er fortsatt viktig for å holdeinfeksjonssykdommene under kontroll.

Hvert år blir det registrert flere tusen tilfellerav matog vannbårne infeksjoner eller matforgift-ninger. En stor andel av de registrerte tilfellene avmat- og vannbårne infeksjoner er smittet i utlan-det. Økende import av matvarer fra land med enannen epidemiologisk situasjon enn i Norge girøkt smittepress og kan gi økt forekomst i åreneframover. Norovirus er trolig årsaken til en storandel av matog vannbårne sykdomstilfeller somer smittet innenlands. Blant bakteriene er Cam-pylobacter vanligst. På 1990-tallet var det en kraf-tig økning i hele den vestlige verden. Antallmeldte tilfeller øker i Norge fortsatt, og var i 2013høyere enn noen gang tidligere. Infeksjoner medSalmonella har gått tilbake siden 2009 på grunn avredusert smitte i utlandet. Vannforsyningen iNorge har spesielle utfordringer med spredtbefolkning, mange små vannverk og mye dårligledningsnett. Situasjonen er likevel generelt god iNorge sammenliknet med resten av Europa.

Seksuell helse

De vanligste seksuelt overførbare infeksjonene iNorge i dag er klamydiainfeksjoner, genital her-pes og humant papillomavirusinfeksjoner (HPV).

Antall årlig diagnostiserte tilfeller av klamydia-infeksjoner i Norge økte gjennom en tiårsperiodefram til 2008, og har siden da vært stabilt høyt (omlag 22 000 tilfeller årlig). Det er særlig personer ialderen 15–25 år som smittes. Klamydiainfeksjo-ner gir sjelden plager, og mange infeksjoner bliraldri oppdaget. Ubehandlet kan klamydiainfeksjonhos et fåtall av de smittede føre til redusert frukt-barhet.

Genital herpes og HPV-infeksjonene er ikkemeldingspliktige til MSIS i dag. Den reelle fore-

komsten er derfor ikke kjent, men flere tusensmittes av disse infeksjonene hvert år. Fra 1. juli2014 er HPV infeksjon som har forårsaket krefteller forstadier til kreft, meldingspliktig til MSIS.HPV er en viktig årsak til livmorhalskreft. Siden2009 har 12-årige jenter i Norge fått tilbud om vak-sine som en del av barnevaksinasjonsprogram-met. Studier pågår for å kartlegge endringer iforekomst av HPV.

Hiv er fortsatt en alvorlig og livslang infeksjon,selv om behandling og prognose er klart forbe-dret de siste årene. Det påvises nå årlig 250–300hivtilfeller i Norge. Om lag halvparten av tilfelleneer blant asylsøkere og familieinnvandrere fra landmed høy forekomst av hiv. Blant menn som harseksuell kontakt med menn, har forekomsten avhiv økt betydelig siden årtusenskiftet. Forekom-sten er stabilt lav blant heteroseksuelle, sprøyte-misbrukere og unge.

Det er få tilfeller av gonoré og syfilis i befolk-ningen generelt. Mest utsatt er menn som harseksuell kontakt med andre menn, og menn somhar seksuell kontakt i utlandet. Gonorébakteriensevne til å utvikle motstandskraft (resistens) motantibiotika er et økende problem i behandlingenav sykdommen.

9.2 Forhold som påvirker helse og levealder

9.2.1 Sosiale forhold og levekår

De sosiale forhold som mennesker fødes inn i,vokser opp, jobber og eldes under blir kalt de sosi-ale helsedeterminantene eller de sosiale bestem-melsesfaktorene.2 Levekår er sosiale og økono-miske forhold som har betydning for helsen. Opp-vekstvilkår, utdanning, inntekt, bolig, arbeid ogarbeidsmiljø og sosial støtte er samfunnsskaptebetingelser som har betydning både for befolknin-gens helse generelt og for ulikhet i helse.3

Økonomiske forhold

Norge var i 2013 det landet i Europa med minstinntektsulikhet, og inntektsulikheten har værtrelativt stabil de siste årene. Likevel opplever fleresmåbarnsfamilier relativ fattigdom i dag enn fornoen år siden, dette gjelder særlig i familier med

2 Dahl, E., Bergsli, H., van der Wel, K. (2014) Sosial ulikhet ihelse: En norsk kunnskapsoversikt. Høgskolen i Oslo.

3 Omtalen av sosiale forhold og levekår er basert på Helsedi-rektoratets rapport IS-2203 Samfunnsutvikling for god fol-kehelse der andre referanser ikke er oppgitt.


enslige forsørgere. Eldre er kommet bedre utover tid. Ulikheter i lønns- og markedsinntekterhar økt i Norge og er omtrent på gjennomsnittetfor OECD-landene. I Norge bidrar imidlertidskatte- og avgiftssystemets omfordelende elemen-ter til en relativt jevn økonomisk fordeling og lavinntektsfattigdom.

Lavinntekt og fattigdom kan ha negativ innfly-telse på helsen fordi et rimelig nivå av levekår kre-ver en viss inntekt. Økt inntekt gir statistisk settbedre helse gjennom hele inntektshierarkiet, menden positive effekten avtar gradvis med økendeinntekt. I et samfunn med en levestandard der defleste får dekket grunnleggende behov som mat,klær og bolig, har relativ inntekt større betydningfor helsen enn absolutt inntekt. Det som kan opp-fattes som luksus i en sammenheng, kan være bil-letten til sosial inkludering i en annen sammen-heng. Ikke minst vil barn som ikke kan delta isamme typer fritidsaktiviteter eller opprettholdetilsvarende levestandard som i samfunnet rundtseg, være utsatt. Store økonomiske forskjeller kanogså føre til mindre samhold og sosial støtte,lavere grad av tillit og mer kriminalitet – og deri-gjennom dårligere folkehelse.

Oppvekst og utdanning

De fleste norske barn har det bra. Likevel er deten del barn som vokser opp i familier med dårligelevekår. Barn, ungdom og unge voksne i fattigefamilier har større risiko for helseproblemer. Iperioden 2009–2011 levde 7,6 prosent av alle barni Norge under EUs lavinntektsgrense, i følge Sta-tistisk sentralbyrås inntektsstatistikk. Andelenbarn som opplevde langvarig inntektsfattigdomble fordoblet i perioden 1997–2009. Disse barnaer ekstra sårbare fordi de lett faller utenfor sosialearenaer og vokser opp under dårlige boligforhold.

Barnehager av god kvalitet er viktig for barnog unges fysiske og psykiske utvikling. Barneha-gen kan bidra til å redusere sosiale ulikheter ihelse gjennom å utjevne sosiale ulikheter i læringog følge opp barn som har behov for hjelp tidlig.Barnehagen har vist seg å ha spesielt gunstigeffekt på språkutviklingen for barn som har for-eldre med lav utdanning og lav inntekt og barnmed innvandrerbakgrunn. Barn som går i barne-hage med godt pedagogisk tilbud, har ofterebedre språk og bedre sosial tilpasning enn de somer hjemme eller i et annet barnepasstilbud.

I 2013 var andelen barn (en til fem år) med hel-tidsplass i barnehage 90 prosent. Andelen minori-tetsspråklig barn i barnehage har vært stigendede siste ti årene, og for fire- og femåringer nær-

mer andelen seg gjennomsnittsnivået i barnepo-pulasjonen.

Skolen er en viktig arena for faglig og sosialutvikling. Andelen som fullfører og består videre-gående opplæring etter fem år, har ligget stabilt pårundt 69 prosent siden 2004. Frafall fra videregå-ende opplæring gir stor risiko for svak eller ingentilknytning til arbeidsmarkedet, lav inntekt, dår-lige levekår og dårlig helse. Skoleporten viser atdet er relativt store geografiske forskjeller i ande-len elever som fullfører, med de laveste andelene iFinnmark og Nordland, og de høyeste i Oslo ogSogn og Fjordane. Risiko for frafall er størst i detyrkesforberedende løpet, og elever som har for-eldre med lav utdanning har større risiko for fra-fall.

Arbeid og arbeidsmiljø

For de fleste virker arbeidet positivt inn på psy-kisk helse og livskvalitet gjennom muligheten til åfå brukt egne evner og oppleve mestring. Arbeider også en viktig inngang til sosiale relasjoner ogbidrar dermed til å styrke den sosiale kapitalen.

Arbeidsstyrken er Norges viktigste ressurs,og den er en viktig del av forklaringen på de nor-diske velferdsstatenes suksess i internasjonalesammenlikninger av livskvalitet og velstand.Nesten 70 prosent av befolkningen mellom 15 og74 år er sysselsatt. Arbeidsstyrken er større i denordiske land enn i de fleste andre land, noe somblant annet henger sammen med at grupper som iandre land har en svakere tilknytning til arbeidsli-vet – kvinner, yngre, eldre, mennesker med helse-problemer og grupper med lav utdanning – istørre grad er sysselsatt her.

Forhold ved arbeidsplassen kan påvirke helsebåde i positiv og negativ retning. Overvåkingssys-temet Noa, Nasjonal overvåking av arbeidsmiljøog -helse, som er utviklet ved Statens arbeidsmil-jøinstitutt (Stami), følger utviklingen i forekomstav arbeidsmiljøbelastninger, beskyttende faktorerog arbeidshelse på nasjonalt nivå. Gjennom datafra Noa er det dokumentert at det over tid harvært en positiv utvikling i reduksjon av uheldigeeksponeringsfaktorer, med størst nedgang isåkalte mekaniske eksponeringer, slik som «løft iubekvem stilling» som særlig forekommer i bygg-og anleggsbransjen og helseog sosialsektoren.

9.2.2 Sosial støtte og sosial utstøting

Opplevelsen av å håndtere og mestre hverdagsli-vet er nødvendig for helse og trivsel. En nøkkel tildette er god sosial støtte. God sosial støtte er det


motsatte av ensomhet. Sosial støtte bidrar til å gien opplevelse av identitet og selvrespekt, mening itilværelsen, mestring, tilhørighet, trygghet og fel-lesskap.

I et folkehelseperspektiv er sosial utstøting,ulike former for psykiske belastninger og ensom-het sentrale utfordringer. Sosial utstøting kanramme både individer og grupper. Sosial utstøtingkan oppstå på grunn av fattigdom, for eksempelnår barn er hindret i å delta i aktiviteter på grunnav foreldres fattigdom. Det kan ramme innvan-drere som av ulike grunner ikke deltar i det nor-ske samfunnet. Psykiske lidelser kan også føre tilsosial utstøting.

Ungdom som faller ut av videregående skoleuten å ha noen alternativer innen utdanning ellerarbeid, står i stor fare for å bli marginalisert.Manglende sosial støtte øker faren for både soma-tiske og psykiske lidelser. Effekten kan sees påstatistikk over både sykelighet og dødelighet.Mangel på sosial støtte påvirker risikoen for bådehjerte- og karsykdommer, infeksjonssykdommerog depresjon. Denne effekten er til stede selv nåren kontrollerer for andre risikofaktorer som røy-king, mangel på mosjon, høyt kolesterol og høytblodtrykk.

9.2.3 Vold og overgrep

Barn som blir utsatt for vold, har større risiko forå bli utsatt for vold som voksne. Færre barn utset-

tes for vold fra foresatte i dag enn tidligere. Ande-len unge kvinner som har vært utsatt for voldtekthar ikke gått ned.

Ut over å være et problem i seg selv, er voldogså en alvorlig risikofaktor for psykiske helse-problemer, ikke minst for barn som vokser opp ifamilier der de eksponeres for eller utsettes forvold. Rapporten Vold og voldtekt i Norge fra 20144

viser at ni prosent av kvinnene og to prosent avmennene hadde opplevd alvorlig fysisk partner-vold, og at 15 prosent av både menn og kvinnerhadde opplevd mindre alvorlig partnervold.Videre hadde ni prosent av kvinnene og en pro-sent av mennene vært utsatt for voldtekt. Omtrenthalvparten av kvinnene som hadde vært utsatt forvoldtekt, hadde vært utsatt for dette før de var 18år. Blant kvinnene som rapporterte voldtekt før 18år, var 90 prosent blitt voldtatt av noen de kjente.Resultatene viser at de med lavest sosioøkono-misk status hadde større risiko for å bli utsatt forvold.

Den samme undersøkelsen viser at fem pro-sent av de spurte hadde opplevd alvorlig fysiskvold fra foresatte minst en gang i barndommen,og 30 prosent oppga å ha blitt utsatt for mindrealvorlig vold fra foresatte før de var 18 år.

4 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Boks 9.3 Vold og voldtekt i Norge – En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trauma-tisk stress slår fast (Rapport nr 1/2014):– Alvorlig fysisk vold og grove seksuelle over-

grep rammer en betydelig del av befolknin-gen i Norge og starter for mange i tidlig bar-nealder.

– Kvinner er langt mer utsatt for seksuelleovergrep enn menn. Kvinner har også enstørre totalbelastning av vold og overgrep.Det er nesten utelukkende menn som utøverseksuelle overgrep.

– Barn opplever ofte flere typer overgrep.– Personer som var utsatt for fysisk vold eller

seksuelle overgrep i barndommen er i myestørre grad utsatt for vold og overgrep ogsåsom voksen.

– Det var indikasjoner på at det har vært enreduksjon over tid av vold mot barn. Det varingen indikasjoner på reduksjon av voldtektav unge kvinner.

– Alvorlig vold og grove seksuelle overgrepvarierer med sosioøkonomiske skillelinjer.

– Alvorlig vold og grove seksuelle overgrephenger sammen med psykiske helseproble-mer og kan anses som et folkehelseproblem.Særlig gjelder dette for kvinners helse, fordikvinner utsettes for flere typer volds- og over-grepshendelser enn menn.

– Særlig voldtekt, men også vold, er fremdelesskjult. Det innebærer at få oppsøker helsetje-nester, få anmelder forholdene, og en del for-teller aldri til noen andre hva de har værtutsatt for.


9.2.4 Levevaner

Den største andelen av tidlig død og tapte kvali-tetsjusterte leveår i den norske befolkningen skyl-des de ikke-smittsomme sykdommene somhjerte-karsykdommer, diabetes type 2, kroniskelungesykdommer og kreft. Fysisk aktivitet, variertkosthold, røykfrihet og redusert alkoholbruk vilgi god beskyttelse og redusere risiko for utviklingav kroniske sykdommer.

Fysisk aktivitet

Drøyt 2,5 millioner mennesker i den norskebefolkningen oppfyller ikke de helsemessigeanbefalingene om fysisk aktivitet og defineres der-for som fysisk inaktive. Samtidig øker stillesittin-gen i alle aldersgrupper. Voksne bruker i gjen-nomsnitt drøyt ni timer (60 prosent) av våken tid iro. 15-årige gutter tilbringer 70 prosent av våkentid til stillesitting, bla. foran PC og mobil opptattmed spill og sosiale medier. Med unntak av de

yngste barna, er det fysiske aktivitetsnivået ibefolkningen urovekkende lavt, det er sosialtskjevfordelt og viser negativ utvikling. Kun tre avti voksne og eldre oppfyller anbefalinger til fysiskaktivitet. Bare halvparten av 15-åringene oppfylleranbefalinger om minst én time daglig fysisk aktivi-tet. Det er et dramatisk fall i aktivitetsnivå franiårsalder til 15-årsalder.

Sammenhengen mellom regelmessig fysiskaktivitet og helse – somatisk og psykisk – er godtdokumentert. Kroppen er skapt for bevegelse ogden må brukes både for å forbedre og for å opp-rettholde viktige funksjoner. Daglig, variert lek ogfysisk aktivitet er nødvendig for at barn og ungeskal utvikle seg normalt. Dette gjelder både moto-riske, sosiale og kognitive funksjoner. Vektbæ-rende fysisk aktivitet i oppveksten (vekstperio-den) er for eksempel avgjørende for at skjelettetskal vokse seg sterkt.

Det er særlig hverdagsaktiviteten knyttet tildaglige rutiner som har gått ned. Fysisk aktivitetsom tidligere var en naturlig del av arbeid og dag-

Boks 9.4 Fysisk aktivitet gir år til livet – og liv til årene!

Stillesitting er en selvstendig risiko for sykdomog helseplager. Lengre perioder med stillesit-ting er, uavhengig av annen fysisk aktivitet,sterkt knyttet til fedme, diabetes type 2, meta-bolsk syndrom, enkelte former for kreft, hjerte-og karsykdommer og tidlig død. Selv en jog-getur vil ikke motvirke de negative effektene avstore mengder stillesitting, viser nyereforskning. Lange perioder i ro foran fjernsyneller annen skjerm bør reduseres. Dette gjelderogså for de som ellers er mye i fysisk aktivitet.

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet oghelse er godt dokumentert. Regelmessig fysiskaktivitet fremmer psykisk og somatisk helse oger nødvendig for god muskel-, skjelett- og ledd-helse. God fysisk form viser seg å være viktigfor å kunne være i arbeid og for å forhindre ufør-het. Grunnlaget for aktivitetsvaner, helse og før-lighet gjennom hele livsløpet legges i barne- ogungdomsårene. Fysisk aktivitet er en viktig fore-byggende faktor når det gjelder tidlig død og enrekke lidelser som hjerte- og karsykdommer,høyt blodtrykk, overvekt og fedme, diabetestype 2 og enkelte kreftformer. Tilpasset fysiskaktivitet er viktig både i behandling og rehabili-tering etter sykdom eller skader.

Personer som er fysisk aktive, vinner i gjen-nomsnitt åtte kvalitetsjusterte leveår (qaly) i et

livsløpsperspektiv sammenliknet med personersom er inaktive. Forskning viser at sammenhen-gen mellom fysisk aktivitet og overlevelse erminst like sterk hos eldre som hos yngre, mensde fleste andre kjente risikofaktorer har avta-kende betydning for dødelighet med økendealder. En fysisk inaktiv person på 70 år kan vinnetre qaly ved å bli fysisk aktiv. I tillegg kan fysiskaktivitet øke beintetthet, muskelvolum og -styrke,bedre gangfunksjonen og redusere risiko for fallog beidbrudd, bidra til mindre hjelpebehov ogen mer uavhengig og selvstendig alderdom.

Dobbelt så mange dødsfall kan komme avfysisk inaktivitet som av fedme, sto å lese i Ame-rican Journal of Clinic Nutrition, 14 januar 2015.På bakgrunn av nyest tilgjengelige data omdødsfall i Europa, anslo European ProspectiveInvestigation into Cancer and Nutrition (EPIC)at 337 000 av 9,2 millioner dødsfall blant mennog kvinner i Europa var relatert til overvekt(KMI over 30). Men det overraskende var at til-svarende tall for fysisk inaktivitet var dobbelt såstort: hele 676 000 av dødsfallene var relatert tilfysisk inaktivitet. Selv en liten andel av fysiskaktivitet hver dag kan ha betydelige helseforde-ler for inaktive personer. Forskere fant at 20minutters rask gange hver dag, kan gi en bety-delig reduksjon i risikoen for tidlig død.


lige gjøremål er sterkt redusert. Den teknologiskeutviklingen i samfunnet har redusert behovet for åbruke kroppen. Selvrapportert fysisk aktivitet påfritiden har økt gjennom de siste tiårene, dette erimidlertid gjennomsnittsverdier. Det er en trendmed økt trening på fritiden i deler av befolknin-gen. Barn og unge deltar i organisert idrettsaktivi-tet fra 6–7-årsalder og det er stor oppslutning.Allerede tidlig i tenårene starter frafallet fra orga-nisert idrettsaktivitet. Oppslutningen tidlig i bar-neårene og treningen blant grupper voksne ibefolkningen kompenserer ikke for økende stille-sitting på skole, jobb, transport og foran skjerm.

Blant barn er guttene mer aktive enn jentene.Figur 9.3 viser prosentdelen gutter og jenter somoppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet.Kjønnsforskjellen i gjennomsnittlig aktivitetsnivåer størst blant 9-åringene (20 prosent) og minstblant 6-åringene (12 prosent). Flere kvinner (35prosent) enn menn (28 prosent) i alderen 20–64år oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet, menkjønnsforskjellen er nesten visket ut blant eldreover 65 år (28 og 29 prosent).

Kosthold og ernæring

Kostholdet påvirker helsen gjennom hele livet.God ernæring er av avgjørende betydning forvekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder ogbarne- og ungdomsårene. I tillegg påvirker kost-holdet allerede fra tidlig i livet helsen som voksenog risikoen for å utvikle kroniske sykdommer. Dethar vært en positiv utvikling i det norske kosthol-det de siste 30 år. De viktigste endringene erreduksjon i kostens innhold av fett, mettet fett ogtransfett, og en økning i forbruket av grønnsakerog frukt. Dette har bidratt til en markant nedgangi dødelighet av hjerte- og karsykdom siden 1970-

tallet. Det er bekymringsfullt at reduksjonen imettet fett ser ut til å ha stoppet opp og har økt desiste årene. Det er også en utfordring at fiskefor-bruket er lavere enn anbefalt, særlig blant gra-vide, ammende og barn. Norkost 2011, en lands-omfattende kostholdsundersøkelse blant voksne(18–70 år), viser at bare om lag en av tre voksnetilfredsstiller anbefalt inntak. Sjømat innholdersunt fett, vitamin D og andre stoffer som er særligviktige under graviditet og i barnets to førsteleveår. Det er videre godt dokumentert at fet ogmager fisk beskytter mot hjerte- og karsykdom-mer. Inntaket av frukt og særlig grønnsaker erogså for lavt. Det er godt dokumentert at inntak avfrukt, bær og grønnsaker reduserer risiko forutvikling av koronar hjertesykdom, hjerneslag,høyt blodtrykk og en rekke kreftformer.

Kosthold henger sammen med sosioøkono-misk status. Ungdom i hjem der foreldrene har lavinntekt og utdanning spiser sjeldnere frokost,sjeldnere frukt og grønnsaker og drikker ofterebrus.

Tall fra Ungdata viser at andelen som hver dagspiser både frokost, lunsj og middag, synker medalderen. To av tre ungdomsskoleelever spiserfrokost daglig, mens noe færre spiser matpakkeeller lunsj. Ti prosent spiser sjelden eller aldrifrokost, mens seks prosent aldri eller sjelden spi-ser matpakke eller lunsj.

Brusforbruket er redusert over tid, men detgjennomsnittlige forbruket er fortsatt om lag 60liter sukkerholdig brus per person i året. Det ersammenheng mellom overvekt og fedme og inn-tak av tilsatt sukker som drikke. I tillegg øker suk-ker og søte drikker risikoen for karies og tannero-sjon. Se figur 3.3 om utviklingen av bruk av brusog mineralvann i kapittel 3. Forbruket av godte-rier har økt betydelig de siste 30 årene og omset-ningen har siden 2008 ligget på 14–15 kilo per inn-

Figur 9.3 Fysisk aktivitet blant ungdom

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

GutterJenter

15 åringer9 åringer6 åringer

Pros

enta

ndel

Boks 9.5 Befolkningens kosthold: et stykke fra kostrådene

Andel menn og kvinner som tilfredsstilleranbefalt inntak av:

M K– Grønnsaker 13 og 15 %– Frukt og bær 34 og 41 %– Fullkorn 27 og 25 %– Fisk 39 og 31 %– Fet fisk 24 og 21 %

Kilde: Norkost (2010–2011).


bygger. Inntak av godterier og brus øker medøkende alder i ungdomsårene.

Inntaket av mettet fett har økt de senere år oger nå vesentlig høyere enn anbefalt nivå på 10energiprosent. Økningen skyldes særlig inntak avrødt kjøtt, fløte, smør og ost. Mettet fett bidrar til åøke kolesterolnivået i blodet som øker risikoen forhjerte- og karsykdommer. Saltinntaket i den nor-ske befolkningen er i gjennomsnitt 10 gram perdag, dobbelt så høyt som ønskelig. Målet er en 30prosents reduksjon innen 2025. Det er en klarsammenheng mellom inntak av salt, blodtrykk ogrisiko for hjerte- og karsykdommer.

Amming reduserer risiko for overvekt ogfedme for barnet senere i livet. Andel som totaltsett får morsmelk er fremdeles høy, men siden2006 har det vært en nedgang, særlig gjelder detteandelen som ammes i andre levehalvår. Andelsom kun fikk morsmelk (fullammede) var i 201379 prosent ved én måneds alder, 44 prosent vedfire måneders alder, og 17 prosent ved 5,5 måneder.Om lag 35 prosent ble ammet ved 12 månedersalder.

Mors kosthold i svangerskapet påvirker bar-nets helse både i fosterlivet og etter fødselen. Stu-dier blant annet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen har vist at et variert kosthold meddaglig inntak av grønnsaker, frukt, grove kornpro-dukter, fisk og melkeprodukter, og begrenset inn-tak av søte drikker, kaffe og sukker, er forbundetmed lavere risiko for både komplikasjoner i svan-gerskapet og lav eller høy fødselsvekt hos barnet.

Tobakk

Norge er det OECD-landet med størst reduksjon iandelen røykere i perioden 2000–2010. Likevel erdet fortsatt over 1 000 000 nordmenn som røyker.Rundt 6600 personer dør hvert år som følge avrøyking, noe som tilsvarer 16 prosent av alle døds-fall i Norge. En firedel av disse dør i alderen 35–69 år. For alle dødsfall i aldersgruppen 30–70 årblant kvinner, skyldes 26 prosent av dødsfallenerøyking, blant menn er tilsvarende tall 40 prosent.I tillegg til risiko for død, innebærer røyking øktsannsynlighet for å måtte leve med dårlig helse ogforringet livskvalitet. Det er identifisert over 50røykerelaterte sykdommer.

Røyking er årsak til 85 prosent av all lunge-kreft. Nærmere 400 000 personer lider av kols,som hovedsakelig skyldes røyking og har høydødelighet. Nedgangen i røyking skjer ikke rasktnok til å hindre at tobakksrelatert sykdom og dødvil være en hovedutfordring i folkehelsearbeidet imange år fremover.

En studie av tobakksvaner i 22 europeiskeland viser at Norge har den største forskjellen iandel dagligrøykere mellom sosioøkonomiskegrupper. Mens bare 8 prosent av de med universi-tets- eller høyskoleutdanning røyker daglig, er til-svarende andel i gruppen med grunnskoleutdan-ning på 34 prosent.

Bruken av snus blant unge har økt kraftig desiste 10–15 årene. Ved begynnelsen av 2000-talletbrukte rundt 10 prosent av unge menn snus, ogtilnærmet ingen unge kvinner brukte snus. I dag

Figur 9.4 Sjokolade og sukkervarer. Omsetning kg/pers/år

Kilde: Helsedirektoratet: Utvikling i norsk kosthold 2014, tall fra Norske Sjokoladefabrikkers Forening

0

4

8

12

16

1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020

Kg/

innb

/år

Sjokolade Sukkervarer Total


bruker 33 prosent av unge menn og 23 prosent avunge kvinner snus. Økningen er bekymringsfull. Ien rapport fra Folkehelseinstituttet fra 2014 (Hel-serisiko ved bruk av snus) fremkommer det atsnus kan føre til alvorlige helseskader som kreftog diabetes type 2 og økt dødelighet etter kreft,hjerteinfarkt eller hjerneslag. Snusing under gra-viditet kan føre til redusert fødselsvekt, økt risikofor prematur fødsel og dødfødsel, og muligensogså svangerskapsforgiftning, økt risiko forpustestans og leppe- og ganemisdannelser. Det erogså indikasjoner på atferdsendringer og andreforstyrrelser hos barnet på lengre sikt. Hjernen ersærlig følsom for påvirkning av nikotin når den erunder utvikling. Tall fra Den norske mor og barn-undersøkelsen fram til 2009 viste at rundt 20 pro-sent av kvinner som snuser, fortsetter med dette isvangerskapet. Med den sterkt økende bruken avsnus blant unge kvinner siden 2009, vil risikoenfor at flere gravide kommer til å bruke snus øke iårene som kommer. Konsekvensene vil kunne blien økning i uønskede svangerskapsutfall og niko-tinrelaterte utviklingsforstyrrelser i fosteret ogbarnet. I flere andre land er det en nedgang i ungesom røyker, uten at de har erstattet røyk medsnus. I Norge har unges samlede tobakksbrukholdt seg høyt de siste 15 årene (46 prosent i 2000og 34 prosent i 2014). Unge i Norge snuser i langtstørre grad enn unge i Sverige, særlig gjelderdette unge kvinner (4 prosent i Sverige mot 12prosent i Norge i 2014). Norge er i ferd med å fåen ny ungdomsgenerasjon som er avhengig avtobakk.

Alkohol

Mens den registrerte alkoholomsetningen varrelativt stabil på 1980-tallet, var det en klar økningfra begynnelsen av 90-årene fram til 2008. Omset-ningen var lavest i 1993 med 4,6 liter ren alkoholper innbygger 15 år og eldre, mens den i 2008 varhøyest med 6,8 liter, en økning på 48 prosent på 15år. Deretter har den registrerte omsetningen falttil rundt 6,2 liter i 2013, som er 35 prosent høyereenn nivået i 1993. Økningen siden 1993 har ført tilen markert økning i alkoholrelatert sykelighet oginnleggelser i sykehus. Konsumet har særlig øktblant de over 50 år. Det totale alkoholkonsumet,det vil si både registret og uregistret forbruk, serut til å ha flatet ut siden 2008. Sammenliknet medandre land er det registrerte alkoholforbruket iNorge lavt.

Alkoholkonsum og hyppighet av alkoholinntakøker med økende utdanning og inntekt. Likevel erdet antakelig færre som dør med alkoholrelaterte

diagnoser i disse gruppene sammenliknet medpersoner med lav utdanning og inntekt. Detsamme mønsteret ser også ut til å gjelde for andrerusmidler.

Den store europeiske skoleundersøkelsenEspad, som er foretatt i 1995, 1999, 2003, 2007 og2011, viser at det var en liten økning i andel somoppgir å ha drukket alkohol fra 1995 til 1999/2003, mens det siden har vært en nedgang. Ogsåtall fra undersøkelsen Ung i Oslo 2012 viser atalkoholbruken blant unge har gått markert ned.

Tall fra Ungdata 2013 viser at 86 prosent avungdommene i alderen 13–16 år ikke har drukketseg beruset i løpet av siste året, mens rundt 3 pro-sent har drukket seg beruset seks ganger ellermer. Det er liten kjønnsforskjell i bruk av alkoholtidlig på ungdomsskolen, men på siste ungdom-skoletrinn er det flere jenter enn gutter som angirat de har vært tydelig beruset det siste året. Omlag halvparten av elevene på første trinn i videre-gående skole har vært tydelig beruset.

Alkoholbruken blant skoleelever med innvan-drerbakgrunn er lavere enn hos øvrige elever iførste klasse i videregående skole, 12 prosent mot37 prosent, viser undersøkelsen Ung i Oslo i 2012.Også alkoholbruken blant innvandrerforeldre erbetydelig lavere enn blant etnisk norske foreldre.

Verdens helseorganisasjon har anslått at iNorge er alkoholens bidrag til dødsfall 3,5 prosentfor kvinner og 7,5 prosent for menn. For sykelig-het målt i daly5 bidrar alkohol med noe over 5 pro-sent for kvinner og 19 prosent for menn. Detteskyldes andelen som lever lenge med nedsattfunksjonsdyktighet. Alkohol er skadelig for foste-ret gjennom hele fosterlivet. Ved stort alkohol-bruk i svangerskapet øker risikoen for føtalt alko-hol syndrom og føtal alkoholeffekt. Barn meddisse lidelsene er født med dårlig fostervekst oghjerneskade, som gir psykomotoriske utviklings-forstyrrelser og lærevansker.

Storforbrukerne har større risiko for alkohol-relaterte ulykker enn andre, men de som drikkermindre utgjør likevel hovedtyngden av dem somer skadd eller drept i beruset tilstand. Dette fordide utgjør langt flere enn stordrikkerne. Drikke-mønsteret i Norge gjør at den statistiske skaderi-sikoen per drukket volumenhet er høyere enn imiddelhavslandene, hvor somatiske skader somfølge av jevnt høyt forbruk er dominerende.

384 alkoholutløste dødsfall ble registrert iNorge i 2013. Av de døde var 273 menn (71 pro-

5 Sykdomsbyrde kan beskrives i form av tapte leveår og hel-setap, og summen av disse er helsetapsjusterte leveår ellerdaly (disability adjusted life years).


sent) og 111 kvinner (29 prosent). Kvinners andelav slike dødsfall var høyere enn i tidligere år. 74prosent av de døde var over 55 år og 12 prosentvar over 75 år, mens andelen under 35 år var noeunder to prosent. I den siste 20-års perioden hardet vært en nedgang i registrerte alkoholutløstedødsfall. Det er imidlertid grunn til å tro at det erlangt flere som dør som følge av alkohol enn detsom framkommer i dødsårsaksregisteret. Detsamme gjelder data fra Norsk Pasientregister omalkoholrelaterte sykehusinnleggelser. Disse tal-lene viser trolig bare toppen av isfjellet når detgjelder de alkoholrelaterte helseskadene i Norge.

Data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trønde-lag viser at andelen eldre over 70 år med proble-matisk alkoholkonsum økte fra under 0,5 prosenttil 4,5 prosent i perioden 1997–2008. Flere eldremed høyere forbruk en tidligere generasjoner kanføre til en økning i alkoholrelaterte problemer idenne gruppen. Eldre tåler alkohol dårligere ennunge, de har generelt dårligere helse og de bru-ker ofte medikamenter som kan være farligsammen med alkohol. Gjennom spørreundersø-kelser som ble gjort i Den norske studien av livs-løp, aldring og generasjon (Norlag) i 2002 og2007, er endringer i alkoholvanene til rundt 2000

Boks 9.6 Rusmiddelrelaterte sykdommer og skader

Psykiske plager og lidelser: Et langvarig og høytalkoholkonsum kan øke risikoen for avhengig-het og andre psykiske lidelser.

Kroppslige sykdommer: Et langvarig og høytalkoholkonsum øker risikoen for hjerte- og kar-sykdommer, og andre sykdommer som lever-svikt, betennelse i bukspyttkjertelen og lunge-sykdommer.

Et moderat alkoholforbruk øker risikoen forkreft i fordøyelsesorganene, lever, bryst ogenkelte andre kreftformer. Andel krefttilfellersom kan tilskrives alkohol er ikke beregnet forNorge. For Europa er slike beregninger gjort.Man fant at hos menn kan 10 prosent tilskrivesalkohol, mens andelen hos kvinner er 3 prosent.

Store enkeltinntak av alkohol gir økt risikofor hjerneslag og hjerteinfarkt, og risikoen økermed frekvensen av slike episoder. Det er ogsåholdepunkt for at alkoholbruk, allerede vedmoderat konsum, øker risikoen for atrieflimmer.

Høyt forbruk av medikamenter kombinertmed alkohol er spesielt skadelig.

Alkohol er en medvirkende årsak til mer enn60 somatiske sykdommer og den tredje størsteårsak til sykdom og tapte leveår i den vestligeverden.

Skader og ulykker: 27 prosent av ulykkesre-laterte akuttinnleggelser ved Ullevål sykehus iløpet av ett år var alkoholrelaterte.

Legevakten i Bergen fant at 70 prosent avpasientene som ble behandlet for voldsskader,var alkoholpåvirket.

Sykehusinnleggelser: Antallet sykehusinn-leggelser med alkoholrelaterte hoveddiagnoserhar økt betraktelige de siste årene, fra 4131 inn-leggelser i 2004 til 6064 i 2012. Antallet har værtvesentlig høyere for menn enn for kvinner. I

2012 var antallet for innleggelser 4083 for mennog 1981 for kvinner.

Alkoholrelaterte dødsfall: Totalt antall alko-holrelaterte dødsfall er betydelig høyere enn detsom registreres i Dødsårsaksregisteret. I følgedata fra Dødsårsaksregisteret er det de siste 15årene årlig registrert om lag 320–420 dødsfallsom skyldes direkte eller indirekte alkoholbruk.De høyeste enkelttallene er knyttet til ulike psy-kiske lidelser og atferdsforstyrrelser, alkoholiskleversykdom og forgiftning av alkohol. Alkohol-relaterte dødsulykker i trafikken, alkoholrela-terte drukningsdødsfall og andre typer dødsu-lykker er ikke med i oversikten fra Dødsårsaks-registeret.

Konsekvenser ved bruk av andre rusmidlerenn alkohol: Bruk av andre rusmidler enn alko-hol er også forbundet med økt risiko for overdo-ser, ulykker og skader og smittsomme sykdom-mer som hepatitt og hiv ved sprøytebruk. Desiste årenes økningen i rusmiddelbruk førerogså til økning i kriminalitet, vold og aggressivatferd. Mer enn 20 prosent av dødsulykkene itrafikken og mange av ulykkene med person-skade skjer under påvirkning av alkohol, illegalerusmidler eller rusgivende legemidler.

234 narkotikautløste dødsfall ble registrert iNorge i 2013. Av de døde var 179 menn (76 pro-sent) og 55 kvinner (24 prosent). Antall dødsfalli 2013 var lavere enn antallet i 2011 og 2012, ogbetydelig lavere enn toppårene 2000 og 2001. Iperioden 2002 til 2012 har antall narkotikarela-terte dødsfall variert rundt et relativt stabiltgjennomsnitt på 266 dødsfall per år. Med ned-gangen fra 2012 til 2013 kan det imidlertid nå seut som det har vært en nedadgående trend fra2009.


personer i alderen 40–79 år undersøkt. Denneundersøkelsen tyder på at dagens eldre drikkeroftere enn tidligere generasjoner, men ikke merom gangen.

Narkotika, doping og spillproblematikk

Cannabis og amfetaminer er de vanligste ulovligerusmidlene i Norge. Ecstasy har vært nestenborte fra markedet, men Kripos melder nå omøkning i beslag. Kokain brukes hovedsakelig imer lukkede miljøer. GHB har blitt brukt i enkelteungdomsmiljøer i de siste 10 årene.

Andre rusmidler enn alkohol er oftere enn tid-ligere i søkelyset når det er mistanke om påvirketkjøring. I 2013 gjaldt halvparten av sakene andrerusmidler enn alkohol. Omsetningen av nye psy-koaktive rusmidler og dopingmidler skjer hoved-sakelig via internettbutikker, og antallet salgssi-der er økende.

I en befolkningsstudie Statens institutt for rus-middelforskning utførte i 2014 for aldersgruppen16–64 år oppgir 22 prosent at de har brukt canna-bis. Dette gjelder 26 prosent av menn og 18 pro-sent av kvinner. Blant disse har mer enn halvpar-ten (56 prosent) brukt cannabis en til fem gangertotalt. Kjønnsfordelingen var 45 prosent kvinnerog 55 prosent menn.

Kjønnsfordelingen er skjevere blant de somhar brukt cannabis mer enn fem ganger totalt.Her var to tredeler av cannabisbrukerne menn ogen tredel kvinner. Fem prosent av totalutvalgetoppgir cannabisbruk siste år. Dette gjelder 7 pro-sent blant menn og 3 prosent blant kvinner.

De senere årene har et stort antall nye psyko-aktive rusmidler blitt tilgjengelig på internett.Eksempler på nye rusmidler er syntetiske canna-binoider, såkalt spice, amfetamin- og ecstasylik-nende stoffer og katinoner. Ofte blir flere stofferkombinert. De helsemessige konsekvensene vedbruk av nye, syntetiske rusmidler er i stor gradukjente, men det er rapportert om høyt blodtrykkog hjerteinfarkt hos tenåringer som har bruktsyntetiske cannabinoider. Også bevisstløshet,kramper, angst, agitasjon, akutte psykoser og for-verring av tidligere psykisk sykdom er rapportert.Felles for mange av stoffene er at brukerne ikkevet hva de får i seg og at stoffene har ukjent styrkeog kan inneholde rester av kjemikalier og blandin-ger fra flere liknende stoffer. De nye stoffene kanogså medføre dødsfall. Fra juli 2010 til august2012 ble det registrert over 29 dødsfall der stoffetPMMA var hovedårsak eller medvirkende dødsår-sak.

Statens institutt for rusmiddelforskning harsiden 1993 regelmessig intervjuet brukere avsprøyteutdelingen og sprøyterommet i Oslo. Kvin-neandelen har falt noe over tid blant de inter-vjuede, men snittet for årene 2005–2013 viser atgruppen besto av 29 prosent kvinner og 71 pro-sent menn. Når det gjelder overdosedødsfall, harandelen kvinner i perioden 2005 til 2013 variertmellom 20 og 27 prosent med et snitt på 23 pro-sent.

Andelen som bruker hasj og tabletter til beru-selse er høyest i gruppen med lav sosioøkono-misk status. Bruk av illegale rusmidler er ogsåvanligere i grupper med problematferd. Personermed høy sosioøkonomisk status har oftere forsøktnarkotiske stoffer enn personer med lav sosioøko-nomisk status, mens vedvarende bruk oppståroftest hos sistnevnte gruppe.

Statens institutt for rusmiddelforskningsrap-port nr. 4, 2013 viser at 1–2 prosent unge nord-menn oppgir bruk av anabole steroider. Blant demsom oppgir å ha brukt dopingmidler, rapportererde fleste om kortvarig og forbigående bruk.

Høsten 2013 ble det på oppdrag fra Lotteri ogstiftelsestilsynet gjennomført en befolkningsun-dersøkelse om penge- og dataspillproblemer i regiav Universitetet i Bergen. Resultatene viste at 7,8prosent av befolkningen ble kategorisert som lav-risikospillere, 2,4 prosent som moderate risi-kospillere og 0,6 prosent som problemspillere.Sammenliknet med tidligere norske undersøkel-ser som har brukt samme måleinstrument viserdenne undersøkelsen en nedgang, særlig når detgjelder lavrisikospillere og problemspillere. Risi-koen for å være moderat risikospiller eller pro-blemspiller var forhøyet hos menn, enslige, hosde med lav utdanning, blant de som var entenarbeidsledig, ufør, på attføring eller på avklarings-penger og blant de som hadde fødested utenforNorge.

9.2.5 Miljøfaktorer

Luftforurensing

Nivåer av luftforurensninger i Norge har det sistetiåret vært forholdsvis stabile. For svevestøv hardet vært en svak nedgang. Grenseverdiene myn-dighetene har satt for lokal luftforurensning over-skrides hver vinter i flere av de store byene. Nivå-ene av luftforurensninger er som i andre skandi-naviske land, men lavere enn i Sør-Europa.

Eksponering for luftforurensning kan utløseog forverre sykdommer, først og fremst i luftvei-ene og hjerte-karsystemet. Det er også holde-


punkter for at luftforurensning kan påvirke nerve-systemet og sykdommer som diabetes. Det ersærlig personer med luftveissykdommer (astma,kols) og hjerte-karlidelser som er spesielt føl-somme for helseeffekter av luftforurensning. I til-legg er barn og unge, gravide og eldre spesielt føl-somme.

Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensningavhenger av hvor høy konsentrasjonen av de foru-rensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt fordem. Kortvarig eksponering for luftforurensningkan føre til forverring av en eksisterende sykdom,mens langvarig eksponering synes også å bidra tilutvikling av sykdom.

Inneklima

Dårlig inneklima kan gi nedsatt trivsel, for eksem-pel på grunn av høy temperatur, mye støv pågrunn av manglende renhold, luktplager og «tungluft» med høyt CO2-nivå. Det er påvist en sam-menheng mellom å oppholde seg regelmessig ihus med høy fuktighet, fuktskader eller mugg ogøkt forekomst av luftveisplager som astma, allergiog luftveisinfeksjoner. Effektene av dårlig inne-klima vil avhenge av type forurensning, den enkel-tes følsomhet, ventilasjonsforhold, renhold ogantall personer i rommene.

Fordi barn utgjør en stor og særlig følsomgruppe, er inneklimaet i skoler og barnehager vik-tig for barns helse og trivsel. Selv der helseeffek-ter av inneklimaet ikke kan dokumenteres, vil dår-lig vedlikeholds- og bygningsmessig standardkunne medføre at barn, elever og ansatte får util-fredsstillende arbeidsforhold og opplever nedsatttrivsel.

Inneklimaet i nye skoler og barnehager er ihovedsak godt. Det er imidlertid et stort etterslepnår det gjelder utbedringer av eksisterende skole-og barnehagebygg. Ofte skyldes dårlig inneklimai slike bygninger fukt og muggskader. Årsakerkan for eksempel være dårlig drenering, utette takeller skjulte vannlekkasjer. Videre er det viktig åsørge for god ventilasjon tilpasset bruken ogantall brukere av lokalene.

Støy

Støy kan gi psykisk stress, og helseplager sommuskelspenninger og muskelsmerter. Støy kanogså være en medvirkende årsak til høyt blod-trykk og utvikling av hjertesykdom.

Nesten 1,4 millioner personer er utsatt forstøy, det vil si et gjennomsnittlig utendørs støy-nivå på over 55 dB ved boligen. Antallet har økt

med en kvart million siden 1999. En halv millionmenneske er svært plaget. Støy fra vegtrafikk erden dominerende kilden til støyplager i samfun-net. Mellom 3 og 5 prosent oppgir å ha problemermed søvnen på grunn av støy.

Søvn

En av sju voksne har kroniske søvnvansker, ogom lag én av tre har ukentlige søvnvansker. Fore-komsten av kroniske søvnvansker har økt betrak-telig i Norge det siste tiåret. Ungdom sover min-dre enn tidligere. Bruk av elektroniske medier førsengetid er forbundet med senere leggetid og kor-tere søvnlengde hos barn og ungdom med søvn-vansker. Kroniske søvnvansker øker risikoen forutvikling av helseplager og frafall fra arbeidslivet.Kroniske søvnvansker har betydelige samfunns-økonomiske konsekvenser. Kroniske søvnvanskerforekommer hyppigere hos kvinner. Spesielt eldrekvinner rapporterer ofte om kroniske søvnvan-sker, men kjønnsforskjellen er til stede allerede iungdomsalderen. I en stor norsk undersøkelsevar symptomer på kroniske søvnvansker mer enndobbelt så vanlig blant personer med lav utdan-ning (19 prosent) sammenliknet med personermed universitets- eller høyskoleutdanning (9 pro-sent). Denne sammenhengen er til stede også hosbarn, der barn fra familier med dårlig familieøko-nomi har langt større grad av søvnvansker (28prosent) sammenliknet med barn fra familier medgod familieøkonomi (10 prosent). Sovemedisinerer fortsatt vanligste behandling i Norge, selv omkognitiv atferdsterapi har bedre og mer varigeffekt.

Drikkevann

Norge har et av de dårligste vann- og avløpsnet-tene i Europa, og anslagsvis 30 til 40 prosent avdet rensede drikkevannet tapes på grunn av lek-kasjer i ledningsnettet. Tilsvarende tap i Dan-mark, Finland og Sverige er om lag 7–16 prosent.I gjennomsnitt er det bare 0,5–0,6 prosent av led-ningsnettet som fornyes hvert år. Om lag 90 pro-sent av ledningsnettet er kommunalt, resten erprivateid.

Når ledningsnettet lekker, kan avløpsvann fraomgivelsene lett trenge inn og forurense drikke-vannet. Dette kan føre til alvorlige sykdomsut-brudd. I følge Folkehelseinstituttets anslag førerdårlig ledningsnett og mangelfull rensing av drik-kevannet til mellom 225 000 og 400 000 sykedagerper år. Sikker levering av drikkevann er ogsåavgjørende for at vann til sanitær- og beredskaps-


formål som toaletter, dusj, mulighet for tapping avbrannvann mv., skal fungere. De forventede kli-maendringene med blant annet økte nedbørs-mengder og dermed mer overvann forventes åforsterke problemene.

Om lag 600 000 forbrukere har sin vannforsy-ning fra små anlegg, der status på drikkevannet istor grad er ukjent for myndighetene.

Smitte fra matvarer

Norge har en av Europas laveste forekomster avsmitte fra matvarer. Dette har sammenheng medat forekomsten av de fleste smittestoffer er relativtbeskjeden i norske husdyr og norskprodusertematvarer. Samtidig som at maten i Norge aldri har

vært tryggere når det gjelder forekomst av smitte-stoffer, har det vært en globalisering av matmar-kedet og økning i både lovlig og ulovlig import avmat fra land der smittepresset er større enn iNorge. Konsekvensene av en hygienesvikt i ennæringsmiddelvirksomhet eller i private hjem kandermed bli langt mer omfattende enn tidligere.

I følge Folkehelseinstituttet har forekomstenav matog vannbårne infeksjoner steget kraftig desiste tiårene. Økningen skyldes for en stor del atflere blir smittet i utlandet gjennom økt reisevirk-somhet til land med større smittepress. Ogsåinternasjonal handel med matvarer har ført tilflere enkelttilfeller og utbrudd av slike sykdom-mer. I de siste årene har det vært en rekkeutbrudd der smittekilden har vært importerte

Boks 9.7 Vannbårne sykdomsutbrudd

Mellom 1988 og 2012 mottok Folkehelseinstitut-tet 100 varsler om mistenkte eller bekreftedevannbårne sykdomsutbrudd i Norge. Totalt bledet registrert nær 20 000 syke i forbindelse meddisse utbruddene. Antall syke i hvert utbruddvarierte mye; 80 prosent av utbruddene var småmed færre enn 100 rapporterte syke. Fireutbrudd hadde mer enn 1000 rapportert syke.Det reelle antallet som blir syke av drikkevan-

net, er langt høyere fordi ikke alle utbrudd blirrapportert, og fordi spredte sykdomstilfellerikke blir oppdaget. Det største utbruddet var iBergen i 2004 med 6000 rapporterte syke. Smit-ten skyldtes parasitten Giardia. Sannsynligårsak var forurensning av råvannskilden frautette avløpsledninger i bebyggelsen nær drik-kevannsinntaket. Vannet ble desinfisert medklor, som ikke dreper parasitter.

Figur 9.5 Oversikt over antall vannbårne sykdomsutbrudd og estimert estimert syke 1988–2012

Kilde: Folkehelseinstituttet

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

0

2

4

6

8

10

12

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Ant

all e

stim

ert

syke

Ant

all u

tbru

dd

Antall utbrudd Antall estimert syke


grønnsaker og bær. Rapporter fra Mattilsynet ogStatens institutt for forbrukerforskning viser atkunnskap om kjøkkenhygiene og håndhygiene ermangelfull både i serveringsbransjen og blant folkflest.

Miljøgifter

Miljøgifter finnes i små mengder i mat, drikke-vann og luft, og i forbrukerprodukter som matem-ballasje, elektriske artikler, vaske- og rengjørings-midler, tekstiler, kosmetikk, barneleker og bygge-varer. For de fleste av de prioriterte miljøgifteneer bruk og utslipp kraftig redusert fra 1995 ogfram til i dag. Utslippene av flere av stoffene erredusert med mer enn 90 prosent. Likevel er detvesentlige utfordringer som gjenstår. Det dukkerstadig opp nye stoffer som vi ikke vet nok omhvordan virker på helsen.

Miljøgifter i produkter er en økende kilde tilutslipp. Antallet importerte produkter fra landutenfor EØS øker. Vi har utilstrekkelig kunnskapom helseog miljøfarlige stoffer i disse produk-tene. Mange av stoffene kan påvises i biologiskeprøver fra mennesker. Under svangerskapet ogetter fødselen blir vi eksponert for miljøgifter viamat og miljø.

I Norge har Vitenskapskomiteen for mattrygg-het (VKM) vurdert forskning om morsmelkenspositive egenskaper opp mot mulige negativeeffekter av at morsmelken også inneholder miljø-gifter. VKM konkluderte at nåværende nivåer avmiljøgifter i morsmelk innebærer liten risiko forbarnets helse, og at fordelene med morsmelk erlangt større for barnet enn risikoen fra miljøforu-rensninger. Tilsvarende er gjort for fisk, se omtalei kapittel 6. Nivået av miljøgifter, plantevernmidler,tungmetaller og andre uønskede stoffer i vannkil-der utgjør ikke noe helsemessig problem i devannkildene som brukes til produksjon av drikke-vann.

9.3 Barn og unges helse

Norske barn har svært god helse i et globalt per-spektiv. Sammen med andre nordiske land erNorge blant de land som har aller lavest sped-barnsdødelighet og barnedødelighet i verden.Den psykiske helsen er bedre sammenliknet medandre europeiske land. Situasjonen i Norge erogså bedre enn i andre europeiske land når detgjelder barn og unges helseatferd, med unntak avfysisk aktivitet der Norge er på omtrent sammenivå som resten av Europa.

Sosiale ulikheter i helse gjelder også barn ogunge. I familier der foreldrene har lav utdanningeller lav inntekt er det en høyere andel barn ogunge som vurderer helsen som dårlig sammenlik-net med barn og unge som har foreldre med høyutdanning og høy inntekt. Barn og unge av for-eldre med lav utdanning eller lav inntekt har ogsåøkt risiko for sykdommer og plager som astma,allergi og eksem.

Psykisk helse

Selv om norske barn har god helse, er psykiskeplager og lidelser et stort helseproblem. 15–20prosent av barn og unge i alderen 3–18 år harnedsatt funksjon på grunn av psykiske plager somangst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent 8prosent av barn og unge har så alvorlige proble-mer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisklidelse.

For de fleste barn og unge er psykiske plagerforbigående, men hos noen vedvarer plagene. Enfiredel av barn som ved 18 måneders alder harbetydelige psykiske plager, har det også ved 4 årsalder. 40 prosent av fireåringer som har betydeligepsykiske plager vil fremdeles ha dette som 10-åringer.

Spiseforstyrrelser starter som regel i løpet avungdomsårene, og anoreksi og bulimi forekom-mer hyppigere hos jenter enn gutter.

For aldersgruppen 16–24 år viser tall fra Leve-kårsundersøkelsene at andelen med høy skår(over 1,75) på psykiske plager økte fra 1998 til2012, jf. figuren nedenfor. Økningen var sterkestblant unge kvinner der 13 prosent hadde høy skåri 1998 og 23 prosent i 2012. For unge menn var detilsvarende tallene 7 prosent og 12 prosent.

Figur 9.5 Utviklingen i egenrapporterte psykiske plager i alderen 16–24 år, 1998–2012.

25

20

15

10

5

0

TotaltMennKvinnerLinær (Kvinner) Linær (Menn) Linær (Total)

201220082002 20051998

And

el (%

)


Ungdata-undersøkelsene viser at vi har en vel-tilpasset ungdomsgenerasjon: de har tette bånd tilsine foreldre, høy skoletrivsel og få har erfaringmed rus og kriminalitet. Mange ungdommer opp-lever skolen som et godt sted å være. Undersøkel-sen viser også at mange ungdommer sliter medprestasjonskrav. Andelen unge som rapportererom psykiske plager er høyere enn forventet. Mestutbredt er stressymptomer. I overkant av ti pro-sent svarer at de er ganske eller veldig mye plagetpå de fleste av de områdene som skal måle detsom betraktes som tegn på depressive sympto-mer. Dette øker med økende alder og jenter rap-porterer mer om dette enn gutter. Ungdata-under-søkelsene viser også en tydelig sammenheng mel-lom ungdoms livskvalitet og familiens økono-miske ressurser. Ungdom i familier med dårligråd er gjennomgående mindre tilfreds og sjeld-nere fornøyd med venner, foreldre og lokalmil-jøet. Samtidig er færre motivert for skole og høy-ere utdanning og færre er med i organiserte fri-

tidsaktiviteter. Ungdom i familier med dårlig rådpeker seg negativt ut når det gjelder alle helseindi-katorene som er behandlet i Ungdata-rapporten.

Studentenes helseog trivselsundersøkelse2014 viser at mellom 7 og 15 prosent av studenterved norske læresteder strever mye i studiesitua-sjonen. Dette skyldes forhold som lav studiemest-ring, liten gjennomføringsevne, redusert livskvali-tet, ensomhet, personlighetsmessige forhold ogalvorlige psykiske symptomplager – gjerne enkombinasjon av disse. Undersøkelsen viste ogsåat kvinnelige studenter er mest utsatt for lav mest-ring, og at de i større grad rapporterer om alvor-lige psykiske symptomplager. Årsakssammenhen-gene er komplekse, og kan ikke tilskrives isolertesærtrekk ved studietilværelsen.

En betydelig andel barn utsettes for vold ogseksuelle overgrep eller opplever vold og seksu-elle overgrep i familien. Barn som lever i familiermed rusproblemer blir oftere utsatt for vold ennandre. Studier viser at i mellom en firedel og halv-parten av voldstilfellene i hjemmet er en av par-tene alkoholpåvirket. I tillegg til risikoen for selv åbli utsatt for vold, vil barn kunne ta skade av å opp-leve vold mellom de voksne i familien. Mellom 30og 60 prosent av barn som opplever vold i hjem-met blir selv utsatt for fysisk mishandling. Å bliutsatt for vold og overgrep i barndommen, økersannsynligheten for å bli utsatt for vold eller over-grep som voksen. Barn som opplever vold og sek-suelle overgrep eller utsettes for andre storebelastninger kan utvikle angst, depresjoner,atferdsvansker og konsentrasjonsvansker. Voldskaper tilknytningsskader hos barn og er en sen-tral årsak til utvikling av helseproblemer (psy-kiske og fysiske) i voksen alder. Mange voldsutø-vere har selv levd med vold i barndommen. Flerebelastninger samtidig og alvorlige belastningerøker sannsynligheten for å utvikle problemer.

Mange barn opplever å være pårørende i løpetav sin oppvekst og kan møte utfordringer som deverken er i stand til eller bør håndtere på grunn avsin unge alder. Når noe skjer med foreldre ellerforesatte, søsken eller andre nære omsorgsperso-ner, påvirkes barnas hverdag. Det kan være bådepsykisk sykdom, fysisk sykdom eller skade. I til-legg finnes det mange flere årsaker til at barn kankalles pårørende eller at hverdagen blir vanskelig.Mange barn i Norge opplever at foreldre har pro-blemer med alkohol eller andre rusmidler. Barner også pårørende når noen av de nærmeste dør.Andre barn opplever belastninger i hverdagen vedet konfliktfylt samlivsbrudd eller når foreldrene erfattige. Mange barn opplever også å være vitne til

Boks 9.8 Ungdata: nasjonale resultater 2013

Nova ved Høgskolen i Oslo har gitt ut nasjo-nale resultater fra de lokale ungdomsundersø-kelsene. Rapporten gir et bredt bilde av hvor-dan norske ungdomsskoleelever har det påulike områder, og hvor mange som driver medulike typer aktiviteter.– En veltilpasset ungdomsgenerasjon: mar-

kert nedgang av kriminalitet og rusmiddel-bruk.

– En hjemmekjær ungdomsgenerasjon: merfornøyde med foreldrene sine enn tidligereog færre bruker mye tid ute om kveldene.

– En stresset ungdomsgenerasjon – hvaskjer med jentene? De aller fleste unge ergodt fornøyd med egen helse, men mangeunge sliter psykisk i hverdagen. Andelenmed ulike psykiske helseplager blant jen-tene har økt fra 2010–2012 til 2013. For gut-ter har utviklingen vært nokså stabil.

Ungdata er et samarbeid mellom de sju regio-nale kompetansesentrene innen rusfeltet,forskningsinstituttet Nova ved Høgskolen iOslo og KS. Nova har ansvaret for et nasjonaltsekretariat som koordinerer og administrererundersøkelsene.

Kilde: Ungdata, Nasjonale resultater 2013.


vold i familien. Noen har også en forelder som sit-ter i fengsel.

Spedbarnsdødelighet

Spedbarnsdødeligheten i Norge er i dag under treper 1000 levende fødte. Både dødeligheten i førstelevemåned og hele første leveår har sunket gjen-nom mange tiår. Andelen dødfødte har også gåttned og var 3,8 per 1000 fødte i 2013. Nedgangen ispedbarnsdødeligheten skyldes trolig en generellbedring i folkehelse og levekår, og god omsorgunder svangerskap og fødsel. Et viktig bidrag tilendringene i spedbarnsdødeligheten er nedgan-gen i krybbedød fra slutten av 1980-tallet. Dennenedgangen skyldes i stor grad at anbefalt sovestil-ling for nyfødte ble endret fra mageleie tilryggleie. Dette førte til en nokså umiddelbar ned-gang i forekomsten av krybbedød i Norge ogresten av Skandinavia.

I perioden fra rundt 1998 til 2004 var det enstor økning i andelen barn med høy fødselsvekt.De siste årene har det vært en nedgang både iandelen av de veldig lette og de veldig tungebarna. Dette betyr at gjennomsnittlig fødselsvekthar gått ned til det nivået man hadde på 1980–1990-tallet. Gjennomsnittlig fødselsvekt var littunder 3500 gram i 2013.

Andelen barn som fødes med alvorlige mis-dannelser har holdt seg forholdsvis konstant gjen-nom mange år og er i dag rundt 3 prosent av allefostre og fødte, inkludert svangerskapsavbruddsom er utført på grunn av sykdom eller misdan-nelse hos fosteret. En økende andel fostre medalvorlige misdannelser diagnostiseres før fødselenog fører til svangerskapsavbrudd. Svan-gerskapsavbrudd skjer oftest i tilfeller der fosterethar flere alvorlige misdannelser og/eller kromos-omfeil.

Kreft

Mellom 140 og 150 barn under 15 år rammeshvert år av en kreftsykdom. Leukemi og kreft ihjernen og det sentrale nervesystem står for 58prosent av tilfellene. I yngre aldersgrupper er detfå som dør av kreft, og de siste tiårene har detskjedd en svært gledelig utvikling i overlevelsenav kreft hos barn. I aldersgruppen under 15 årøkte overlevelsesprosenten for akutt lymfatiskleukemi fra 75 til 84 prosent i perioden 1985 til2009.

Astma og allergi

Resultater fra en tverrsnittsundersøkelse blantbarn i alderen 7–14 år fra Nordland viste at fore-komsten av selvrapportert astma var 18 prosent i2008. Dette samsvarer med resultater fra enundersøkelse blant barn i Oslo i 2003 hvor livs-tidsforekomsten ble funnet å være 20 prosent ved10 år og 26 prosent ved 16 år. Forekomsten er ialle undersøkelsene beregnet ut fra om barnetnoen gang har hatt astma. Antallet tilfeller ser uttil å ha økt de siste 20–30 årene.

Mange barn og unge har høysnue og atopiskeksem. Flere norske studier finner at livstidsfore-komsten av høysnue (rinitt) ligger på omtrent 25prosent hos barn i skolealder og 30 prosent hosunge i puberteten. Forekomsten av atopisk eksemer 17 prosent hos 2 år gamle barn, og mellom 21og 35 prosent hos barn i alderen 9–16 år. Detteviser tall fra norske studier i perioden fra 2000.Flere rapporter viser til en økende forekomst avmatallergi i Europa, men god dokumentasjonmangler. Økt forekomst av pollenallergi i Europaog spesielt Skandinavia, vil på grunn av klima-endringer kunne forventes å gi en økning i bådehøysnue og pollen-relatert matallergi (såkaltekryssreaksjoner).

Det er flere former for reaksjoner på mat, ogsiden mekanismene er forskjellige og til delsuklare, blir tallene også usikre. I løpet av barnasto første leveår har omtrent en tredel reagert påen eller flere matvarer, mange av reaksjonene erkortvarige. Med objektive undersøkelser påvisesallergiske reaksjoner mot matvarer fra to til seksprosent hos barn, og hos voksne fra en til fem pro-sent. De høyeste beregningene framkommer der-som man tar med alle pollenallergikerne som rea-gerer på matvarer som kryssreagerer med pollen.Sikre allergiske reaksjoner kan gå over etter noenår. Egg, hasselnøtt, peanøtt, melk, erter, soya oghvete er blant de matvarene som oftest gir positivallergitest hos barn under fem år i følge Nasjonaltregister for alvorlige reaksjoner på mat. Mataller-giregisteret mottar mellom 80 og 100 meldingerper år. Siden registeret er basert på frivillige inn-sendte meldinger, er det ikke mulig å fastslå omtallene er representative for den norske befolknin-gen.

I tillegg til de sikre allergiske reaksjonene, erdet visse andre tilstander som skiller seg klart utog kan diagnostiseres som for eksempel lakto-seintoleranse og cøliaki. Forekomsten av cøliakianslås å være 1–3 prosent.6 Forekomsten av lak-

6 glutenFRI nr. 3, 2012 (Halstensen).


toseintoleranse er usikker, men anslås å være 3–8prosent i Vest-Europa, men langt høyere i enkelteinnvandrergrupper.7

Skader og ulykker

Det har vært en nedgang i ulykkesdødsfall blantbarn og unge de siste 60 årene. Særlig stor harnedgangen vært blant gutter. Mens dødelighetenetter ulykker i aldersgruppen 0–17 år var 45 per100 000 gutter i 1951, var tilsvarende tall i 2012redusert til to per 100 000 gutter.

Færre jenter enn gutter dør av ulykker, menforskjellen mellom gutter og jenter er i dag myemindre enn den var ved starten av 1950-tallet. Enkraftig reduksjon i antall dødsfall i trafikken harbidratt sterkt til den positive utviklingen i ulykkes-dødelighet for barn og unge. Også drukningsulyk-ker tar langt færre liv enn tidligere i denne alders-gruppen.

På tross av nedgangen i ulykkesdødsfall, erulykker fortsatt en viktig dødsårsak blant barn ogunge. Ulykker er årsaken til om lag 10 prosent avalle dødsfall i aldersgruppen 0–17 år. De fleste avdisse dødsfallene kan forebygges. I tillegg forårsa-ker ulykker et stort antall ikke-dødelige skadermed varierende grad av alvorlighet. I befolknin-gen er ungdom blant de som skader seg oftest.Ulykker blant unge skjer oftest i hjemmet og iulike fritidsaktiviteter. Små barn (null til fire år) erspesielt utsatt for brannskader.

Mange dødsfall i trafikk gjelder unge voksne. Iperioden 2003–2012 omkom om lag 40 personer ialdersgruppen 18–24 år i vegtrafikkulykker årlig.Manglende bruk av hjelm og bilbelte og høy farter viktige årsaker til disse dødsfallene. I mange til-feller er bruk av forskjellige rusmidler en medvir-kende årsak i slike ulykker.

Overvekt og fedme

Resultater fra helseundersøkelser blant barn iNorge viser at mellom 15 og 20 prosent av barnhar overvekt eller fedme. Mye tyder på at andelenovervektige barn økte i Norge fram mot begynnel-sen av 2000-tallet. Det siste tiåret ser det imidler-tid ut til at andelen skolebarn med overvekt ogfedme har forandret seg lite.

Resultater fra den nasjonale studien Barnsvekst i Norge (2008–2012) viser at andelen tredje-klassinger med overvekt inkludert fedme harholdt seg stabilt med et gjennomsnitt på 16 pro-

sent. I denne studien måles også livvidde, som eret mål for bukfedme og som gir et bredere grunn-lag for å vurdere vekst og kroppsmassefordeling.Det er mye som tyder på at bukfedme øker risi-koen for hjerte- og karsykdom og diabetes ogsåhos barn og unge. Andelen tredjeklassinger medbukfedme i studien var i gjennomsnitt på vel 8 pro-sent. Resultatene viser også en forskjell i overvektog fedme blant barn i urbane og rurale områderog knyttet til foreldrenes sosioøkonomiske status.Nye nasjonale målinger i Barnevekststudien i2015 vil gi sikrere holdepunkter for utviklingen avovervekt og bukfedme blant norske barn.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (2006–2008) viste at 22 prosent av guttene og 20 prosentav jentene i ungdomsskolen var overvektige. 27prosent av guttene og 25 prosent av jentene i vide-regående skole var overvektige. Data fra helseun-dersøkelsen i Nord-Trøndelag viser en bekym-ringsfull utvikling av overvekt og fedme blantunge i aldersgruppen 13–18 år i perioden 1968 til2008.

9.4 Eldres helse

Kombinasjonen av økt levealder og store fødsel-skull, spesielt etter andre verdenskrig, medførerat eldre vil utgjøre en større andel av befolknin-gen de kommende årene. Det er i dag om lag 1,1million mennesker over 60 år i Norge. Andelenpersoner over 60 år er i 2013 høyere enn andelenunder 15 år, og i 2050 vil det være dobbelt såmange gamle som barn og unge. Antall personerover 80 år vil sannsynligvis øke med 6 til 7 prosentårlig i perioden 2025–2029. Det vil bety en fire-dobling av antall 80–89-åringer innen utgangen avdette århundret. Antall 90-åringer vil vokse spesi-elt raskt.

Friskere eldre, men flere med kroniske lidelser

Samtidig som befolkningen blir eldre, blir denogså friskere. Data fra norske helseog levekårs-undersøkelser blant hjemmeboende eldre perso-ner viser at andelen som vurderer helsen som godeller meget god økte noe i perioden 1998–2008.Helse- og levekårsundersøkelser og internasjo-nale studier viser også at selv om forekomsten avsykdommer øker, har andelen eldre med hjelpe-behov gått noe ned eller vært stabil de siste 20 til30 årene. Selv om flere eldre enn tidligere rappor-terer god funksjonsevne og i større grad enn tidli-gere klarer hverdagens utfordringer, er det også7 Bolle, R.: Reaksjoner på mat – et folkehelseproblem med

mange uttrykksformer. Helserådet. 2012. Oslo.


mange som lever lenge med kroniske sykdom-mer.

En aldrende befolkning vil likevel føre til at detblir flere kronisk syke. Sykdommer som tidligereinnebar tidlig død, for eksempel diabetes type 2,hjertesykdommer og kreft, er nå blitt kroniskesykdommer som øker med en aldrende befolk-ning. Antall hørselshemmede vil sannsynligvisøke, ettersom den viktigste risikofaktoren for hør-selstap er høy alder.

Eldre har ofte flere sykdommer samtidig, somsammen påvirker funksjonsevne, livskvalitet ogpsykisk helse. Resultater fra det internasjonalesykdomsbyrdeprosjektet viser at kroniske syk-dommer tar mange leveår blant eldre. I alders-gruppen over 70 år tar hjertesykdom, hjerneslag,kols, Alzheimers sykdom og lungebetennelse flestleveår. I aldersgruppen over 80 år tar hjertesyk-dom og hjerneslag flest leveår både for menn ogkvinner.

Det er store sosiale ulikheter i forventet leveal-der blant eldre. I perioden 1961–2009 økte ulikhe-tene i forventet levealder mellom utdanningsgrup-pene, dette gjelder også i gruppene over 70 år.Blant de som hadde utdanning på grunnskolenivå,var det 14 prosent som hadde dårlig eller megetdårlig helse i aldersgruppen 67 år og eldre. Blantde som hadde utdanning på høyskole- eller univer-sitetsnivå, var andelen ni prosent. Tall fra fem fyl-ker i perioden 2000–2003 viser at de med høyereutdanning hadde færre plager enn de med lavereutdanning. Forskjellene gjaldt både for selvrap-portert helse, hjerteinfarkt, diabetes, kroniskbronkitt og kroniske smerteplager. Mønsteret vartydelig både for menn og kvinner.

Forventet gjenstående levealder etter 65 årsalder varierer med bostedsfylke. Både for mennog kvinner er det høyest forventet levealder iSogn og Fjordane. Ved 65 års alder kan kvinner idette fylket forvente å leve 22 år og mennene i 18år. Det er to år lenger enn for menn og kvinner iFinnmark, som har lavest gjenstående forventetlevealder i Norge. Etter Sogn og Fjordane er det65-åringene i fylkene Akershus, Hordaland, Møreog Romsdal og Rogaland som har lengst forventetgjenstående levealder. Det gjelder både for mennog kvinner.

Psykisk helse

Helse- og levekårsundersøkelsene til Statistisksentralbyrå tyder på at psykiske helseproblemerer mindre utbredt blant eldre enn blant yngre. I2008 var det seks prosent av de over 67 år somrapporterte om psykiske plager, mens ni prosent

av de i alderen 50–66 år rapporterte om slike pla-ger. Forekomsten av angstog depresjonslidelserer forholdsvis jevnt fordelt gjennom livet i voksenalder. Forekomsten går litt ned etter pensjonsalde-ren, og det er en liten økning mot slutten av livet.Tap av nære personer, svakt sosialt nettverk ogensomhetsfølelse er risikofaktorer for angst ogdepresjon som er spesielt viktige blant eldre.

Med økende levealder vil flere få demens. Risi-kofaktorer for demens ser for en stor del ut til åvære de samme som risikofaktorene for hjerte- ogkarsykdommer. Det er anslått at om lag 70 000personer i Norge har demens. Andelen meddemens øker med økende alder. Demens gir svek-ket hukommelse, særlig for det som har skjedd inær fortid. I tillegg gir demens redusert evne tilabstrakt tenkning og dårlig kontroll over følel-sene.

Kreft

Statistikk fra Kreftregisteret viser at antall nyekrefttilfeller har vært stabil for de eldste alders-gruppene de siste tiårene, med unntak av bryst-kreft og prostatakreft som har økt (blant annetsom følge av screening). Andelen som lever medkreft har derimot økt i befolkningen. Det skyldesbedre behandlingsmuligheter og at bedret overle-velse fører til at flere lever lenge med kreftsyk-dom. Det er beregnet at økningen i kreftfore-komst vil fortsette, spesielt fra år 2030. Prognoserfor antall personer over 80 år med kreft er bereg-net til 71 000 i 2030 og nesten 100 000 i 2040.

Hjerte- og karsykdommer

De siste tiårene har dødeligheten av hjerte- ogkarsykdommer hos eldre gått ned i Norge. Det erderfor forventet at flere vil leve med hjerte- ogkarsykdommer på grunn av bedret overlevelse. Ien svensk studie ble det beregnet at antall nyehjerneslagpasienter årlig vil øke med 59 prosentmot år 2050 hvis antall nye tilfeller av hjerneslag ide ulike aldersgruppene er konstant. Årsaken tildette er at det blir flere eldre. Til og med en ned-gang i nye tilfeller på to prosent innen hver alders-gruppe hvert femte år, ville fortsatt gi en økningpå 33 prosent i antall nye hjerneslagpasienter årligfram mot år 2050.

Fall og brudd

I 2012 døde 479 personer som følge av fall medpåfølgende brudd, 70 prosent var over 80 år. Hvertår faller om lag en tredel av de som er over 65 år,


og halvparten av de over 80 år. Forekomsten avbrudd i Norge er blant de høyeste i verden, ogårsakene til dette er stort sett ukjente. Klimatiskeforhold kan bare forklare deler av den høye fore-komsten. Hoftebrudd er mest alvorlig, og de flesteskjer etter fall innendørs i hjemmet. Om lag 70prosent av alle hoftebrudd skjer blant kvinner.Mange brudd skyldes redusert beinmasse (osteo-porose) kombinert med et fall. Tilførsel av vitaminD og kalsium i ung alder er viktig for normal skje-lettutvikling. Levevaner som kosthold og fysiskaktivitet i oppveksten og gjennom livsløpet er vik-tig for skjelletthelse. Tap av beinmasse skjer lang-somt og gir ingen symptomer før det oppstår etbrudd. Mange vil derfor ha osteoporose uten åvite det.

Infeksjoner

Risikoen for å utvikle en infeksjon som trengerantibiotikabehandling, er relativt høy blant eldre.Det er beregnet at antibiotikaforskrivningen vedsykehjem utgjør 6 prosent av antibiotikabruken iNorge, til tross for at under 40 000 personer bor islike institusjoner. Eldre har ofte svekket infek-sjonsforsvar på grunn av aldringsprosessen. I til-legg kan kronisk sykdom og mangelfull ernæringsvekke immunforsvaret ytterligere. Infeksjonermedfører ofte alvorlige konsekvenser, blant anneter smitte med antibiotikaresistente bakterier etøkende problem.

Syn og hørsel

Nedsatt syn og hørsel er vanlig i eldre aldersgrup-per, og kan redusere sosial kontakt og mulighe-tene til å fungere godt i hverdagen. Nær én av tiover 66 år sier at de har problemer med synet,selv om de bruker briller. Én av fem over 66 åroppgir at de har problemer med hørselen selv omde bruker høreapparat. Nesten halvparten avbefolkningen fra 65 til 74 år og omtrent tre firede-ler av befolkningen over 74 år har et hørselstap.Likevel viser en stor norsk undersøkelse baresvake effekter av hørselstap på psykisk helse ogtrivsel blant eldre.

Ernæring

Om lag 8 prosent av de hjemmeboende eldre haren underernæringstilstand og om lag 20 prosenter overvektige. Livskvaliteten er høyest hos demed moderat overvekt (KMI 25–27,5). Det erflere årsaker til at eldre ikke får i seg nok næring.Det kan ha sammenheng med ensomhet, prak-

tiske utfordringer, sykdom og medisinering. Detmangler kostholdsdata for eldre over 75 år. Dataopp til 75 år viser at de ofte spiser sunnere enn deunge, men de har et lavere energiinntak og spiserfærre måltider. Utfordringen ligger i at enkelteeldre ikke får i seg nok mat. Når eldre først blirunderernært, er det vanskelig å snu tilstanden.

9.5 Helse og levevaner i den samiske befolkningen

Den samiske befolkningens helse skiller seg iliten grad fra den øvrige befolkningens helse.8 IMeld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingenble det redegjort for helse, levekår og sosiale for-hold i den samiske befolkningen. For å få en hel-hetlig framstilling av helsen i den samiske befolk-ningen, bygger omtalen delvis på denne teksten.Omtalen er supplert med nye analyser som Senterfor samisk helseforskning har gjennomført meddata fra Saminor 1-studien og noen foreløpige ana-lyser fra Saminor 2.

Den samiske befolkningen har sine tradisjo-nelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finlandog Russland. Av et sted mellom 50 000 og 80 000samer, bor anslagsvis 40 000 i Norge. Utenom destørste byene, er de viktigste bosettingsområdenei Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Saminor 1 viser generelt høye forekomster avovervekt og fedme i den samiske befolkningen. 75prosent av menn og 67 prosent av kvinner haddeovervekt. 39 prosent av samiske kvinner medsamisk som førstespråk i tre generasjoner haddefedme. For ikke-samiske kvinner er tilsvarendetall 24 prosent. Utbredelse av fedme blant mennvar henholdsvis 27 prosent for samiske menn og23 prosent for ikke-samiske menn. Sentral fedmehos kvinner (midjemål over 88 cm ) ble påvist hos40 prosent. 45 prosent av samiske kvinner haddesentral fedme. Blant menn var sentral fedme (mid-jemål over 102 cm) mest uttalt blant ikke-samiskedeltakere med 24 prosent.

Selv om en større andel av samiske kvinnerhar overvekt enn norske kvinner, er det ingenvesentlig forskjell på forekomsten av ufordelak-tige helsefaktorer som høyt blodtrykk, insulinresistens, dyslipidemi og overvekt (metabolsksyndrom) mellom de to etniske gruppene. Ande-len med metabolsk syndrom er høyere hos ikke-

8 Omtalen av helse og levevaner i den samiske befolkningenbygger i sin helhet på innspill fra Senter for samisk helse-forskning som er tilgjengelig på folkehelsemelding.regjeringen.no


samiske menn enn blant samiske menn. Forelø-pige analyser fra Saminor 2 tyder på at overvektog fedme er økende for menn, mens dette er min-kende blant kvinner sammenliknet med for 10 årsiden. 13 prosent av menn og nesten 11 prosent avkvinner har indikasjoner på diabetes type 2.

Røyking og snusbruk er utbredt uavhengig avalder, kjønn og etnisk gruppetilhørighet i Nord-Norge. I Saminor 1-studien oppga 32 prosent at devar dagligrøykere. Selv om dette er et høyt tall, erdet en tydelig nedgang sammenliknet med studierfra Finnmark på 1970-tallet og 1980-tallet. Andelentidligere røykere var større blant menn (40 pro-sent) enn kvinner (30 prosent). Røyking er merutbredt på kysten enn i innlandet. Blant de eldstekvinnene (65–79 år) er det over 50 prosent somaldri har røykt. Forskjellene er små, men varierernoe med bosted og alder. Det er størst forskjeller iinnlandet, der yngre ikke-samiske menn og kvin-ner røyker i mindre grad enn resten av befolknin-gen.

Alkoholforbruket blant samer er lavere enn iøvrig befolkning, og det er flere blant samene som

er totalavholdende. Dette gjelder begge kjønn,men er mest utpreget for kvinner.

En analyse av Saminor 1-studien har vist atkronisk stress som en følge av marginaliseringkan være en medvirkende årsak til hjerte- og kar-sykdom. I kommuner der samer er i flertall, eller iflertall i enkelte distrikter, er det ingen vesentligforskjell i forekomsten av selvrapportert anginapectoris, hjerteinfarkt og/eller hjerneslag når ensammenlikner marginaliserte og ikke-marginali-serte samer. I samiske minoritetsområder rappor-terte derimot 16 prosent av marginalisertesamiske menn minst én hjerte- og karsykdom,mot 10 prosent blant ikke-marginaliserte samiskemenn. Blant kvinner i minoritetsområdet er for-skjellene mindre. Det er rimelig å anta at kroniskstress som en følge av fornorskning og raskmodernisering kan forklare noe av denne forskjel-len.

Resultater fra Ung i Nord-studien (1994–1995)viste at det ikke var påviselige forskjeller i fore-komst av selvrapporterte selvmordsforsøk mel-lom samisk ungdom (10,5 prosent) og ikke-samisk ungdom i Nord-Norge (9,2 prosent). Som

Boks 9.9 Samiske tall forteller: Helse og sosiale forhold i den samiske befolkning

Det er ikke funnet markante forskjeller i helsemellom den samiske befolkningen og den ikke-samiske del av befolkningen slik som det er rap-portert for noen andre urfolksgrupper.

Antall sysselsatte i primærnæringenereindrift, jordbruk og fiske i samiske boset-ningsområder er redusert i løpet av de sisteårene. Nedgangen i antall årsverk i samiskreindrift utgjør i gjennomsnitt 16 prosent i tids-rommet 1990 til 2008. I samme tidsrom ble antallfiskere i de fleste kommunene innenfor Sametin-gets virkeområde redusert med mellom 50 og60 prosent. Mye tyder på at antall sysselsatte ijordbruket også går ned. I tidsrommet 1989 til2005 var nedgangen i antall gårdsbruk på nær-mere 60 prosent.

I 2011 var det 61 barnehager som haddesamisk tilbud. Den langsiktige trenden er atantall barn i samiske barnhager og barnehage-avdelinger går ned, mens antall barn med annetsamisk tilbud i barnehager stiger.

Antall elever med samisk som førstespråk igrunnskolen viste en nedgang på 3,2 prosent fraskoleåret 2010–2011 til skoleåret 2011–2012.Sammenliknet med skoleåret 2005–2006, harnedgangen vært på omlag 6 prosent.

Det var 1213 elever med samisk somandrespråk i grunnskolen i skoleåret 2011–2012, en nedgang på fem prosent fra året før.Siden skoleåret 2005/2006 har det vært en ned-gang på 41 prosent.

Antall elever med samisk som andrespråk ivideregående opplæring har økt fra 152 i skole-året 2008–2009 til 206 elever i skoleåret 2011–2012 (dette gjelder for fylker som har mer ennfem elever med samisk som andrespråk).

Utdanningsnivået i befolkningen mellom 24og 65 år i Sametingets virkeområde viser at deter flere enn landsgjennomsnittet som ikke full-fører videregående utdanning på normert tid ogflere som ikke fullfører. Det gjelder spesielt gut-ter. Bildet er tydeligst på yrkesfaglig studieret-ning.

Det er imidlertid en relativt høy andel kvin-ner i Sametingets virkeområde som har fullførtuniversitets- eller høgskoleutdanning. Blantmenn er andelen lavere enn landsgjennomsnit-tet.

Se rapportene Samiske tall forteller nr. 2 fra2009 og Samiske tall forteller nr. 5 fra 2012.


forventet var det signifikante forskjeller i fore-komst av selvrapporterte selvmordsforsøk mel-lom jenter og gutter i begge de etniske gruppene(samiske jenter 14 prosent og gutter 7 prosent,ikke-samiske jenter 12 prosent og gutter 7 pro-sent). Høy forekomst av selvmord blant ungemenn er et av flere fellestrekk når det gjelder selv-mordsproblematikken i arktiske strøk og da sær-lig blant urfolk. Et annet fellestrekk er at fleresamiske områder har opplevd selvmordsbølgersiden 1980-tallet. Sammenliknet med mangeandre urfolk, er selvmordsraten blant samermoderat. Ung i Nord-studien viste videre at fore-komsten var spesiell høy blant unge samer (15–24år) og da særlig blant samiske unge menn (anslåtttil 53 per 100 000 person år).

Generelt har samisk ungdom og ikke-samiskungdom like god helse. Ung i Nord-studien, enlongitudinell studie av samiske, kvenske og nor-ske videregående skoleelever i Nord-Norge,1993–1998, viste at samiske ungdommer og forel-drene deres hadde mindre alkoholforbruk ennden etnisk norske befolkningen i samme områder.Mindre alkoholbruk blant tradisjonell samisk ung-dom synes å henge sammen med større andelavholdsfolk i foreldregenerasjonen. Det mangleroppdaterte data om situasjonen i dag, men Ung-

data-undersøkelser i Finnmark vil kunne gi grunn-lag for å sammenlikne samisk og norsk ungdom iFinnmark med hensyn til rusbruk og psykisk ogsomatisk helse.

9.6 Helsen i innvandrerbefolkningen

Innvandrere og norskfødte med innvandrerfor-eldre utgjør 14,9 prosent av Norges befolkning.Innvandrerbefolkningen er en sammensattgruppe når det gjelder alder, kjønn, opprinnelses-land, sosioøkonomisk status, innvandringsbak-grunn og oppholdstid. Det er store forskjeller ihelse mellom innvandrergruppene, og noen avdisse forskjellene har sammenheng med forskjel-ler i sosioøkonomisk status. Innvandreres helse eri store trekk som den øvrige befolkningens helse,men enkelte sykdommer ser ut til å ha en betyde-lig høyere forekomst i innvandrerbefolkningenenn i befolkningen for øvrig. Dette gjelder diabe-tes og psykiske plager. Innvandrere sett under etthar generelt god helse når de kommer til Norge,men deres helse forverres raskere med alderenenn helsen i befolkningen for øvrig.

Ulikheter i helse mellom forskjellige innvan-drergrupper har sammenheng med sosioøkono-

Boks 9.10 Om samers levekår

I den samiske befolkningen har det blitt et bety-delig kjønnsskille i utdanningsnivå og yrkeskar-riere. Unge samiske kvinner har ofte lenger aka-demisk utdanning og skaffer seg arbeid i trådmed slike kvalifikasjoner. Blant samiske menner det relativt vanlig med lite utdanning utovergrunnskole og det er et stort problem med fra-fall fra videregående skole. Samiske menn arbei-der i stor grad i primærnæringene og det gjørdem utsatt for arbeidsledighet og sosiale proble-mer som følger av omstillingsprosesser i fiskeriog reindrift.

Det samiske samfunnet står overfor storeutfordringer innenfor tradisjonelle samiskenæringer. De tradisjonelle næringene er understerkt press fra resten av samfunnet. Arealinn-grep, kamp eksternt og internt om ressurser,rovdyrproblematikk, stadig endrede rammevil-kår og holdninger til næringene i samfunnet ernoen av utfordringene. Dette er forhold sompåvirker den fysiske og psykiske helsen. Utø-verne opplever å være i en stadig stressituasjonmed bekymring for egen og næringens framtid.

Opplevelsen av å måtte forsvare næringensberettigelse oppleves belastende og det harbetydelige helsemessige konsekvenser forreindriftsutøverne. Barn og unge som har fami-lietilknytning til reindriften er særlig utsatt.Negativ omtale av næringen i media og i sam-funnet for øvrig vil kunne oppleves som årsak tilmobbing og diskriminerende reaksjoner.

Alkoholforbruket blant samer er lavere enn iøvrig befolkning og det er flere som er totalav-holdende. Dette gjelder begge kjønn, men ermest utpreget for kvinner. Alkoholproblemer erimidlertid et betydelig problem i den gruppen avsamiske menn som sliter med å skaffe segarbeid og inntekt.

Etnisk diskriminering kan føre til helsepro-blemer. Samer rapporterer langt oftere ennøvrig befolkning at de er utsatt for diskrimine-ring. Tall fra Saminor-studien viser at ti gangerså mange samer som øvrige respondentersvarte at de var utsatt for diskriminering, 35 pro-sent mot 3,5 prosent.


misk status, men lav sosioøkonomisk status kanogså være et resultat av å være innvandrer. Bådeden somatiske og psykiske helsen er bedre blantinnvandrere som har høy utdanning eller er iarbeid og har god økonomi, enn den er blant inn-vandrere som har lav utdanning, står utenforarbeidslivet eller har lav inntekt. God sosial støtteog deltakelse i samfunnet er også forbundet medgod helse, mens opplevd diskriminering og voldhar en negativ betydning for helsen.

Noen hovedtrekk:– Diabetes er utbredt blant personer fra Sri

Lanka og Pakistan.– Kvinner fra land med høy forekomst av diabe-

tes, har spesielt høy risiko for å utvikle svan-gerskapsdiabetes.

– I enkelte grupper er overvekt og fedmeutbredt.

– Ved besøk i opprinnelsesland har særlig perso-ner fra lavinntektsland i Afrika og Asia øktrisiko for å bli smittet med enkelte infeksjons-sykdommer.

– De fleste som er rammet av tuberkulose erutenlandsfødte. Personer fra land hvor fore-komst av sykdommen er høy, er mest utsatt.

– Voksne innvandrere og barn og voksne medflyktningbakgrunn rapporterer om mer psy-kiske helseplager enn befolkningen for øvrig.

– D-vitaminmangel er utbredt blant personer franoen lav- og middelinntektsland.

9.7 Status for folkehelsearbeidet

9.7.1 Sterkere institusjonalisering og bredere forankring

Folkehelsearbeidet har gjennomgått storeendringer det siste tiåret. Det har vært en utvik-ling der oppmerksomheten er dreiet fra sykdom-mer og sykdomsgrupper til oppmerksomhet påhvilke faktorer som påvirker helsen i befolknin-gen. Gjennom denne dreiningen er det synliggjortat befolkningens helse er et ansvar på tvers avsamfunnssektorer og politikkområder. Det hen-ger videre sammen med økende bevissthet omsosiale helseforskjeller som folkehelseutfordringogså for den norske velferdsstaten.

Siden St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept foret sunnere Norge ble behandlet i Stortinget, hardet vært lagt vekt på å bygge opp en sterkereinfrastruktur for folkehelsearbeidet. Det begyntemed at nasjonale myndigheter stimulerte til eta-blering av regionale partnerskap for folkehelse.Målet var å bedre koordineringen mellom forvalt-ningsnivåene og mellom sektorene. Flere fylkes-

kommuner tok en aktiv rolle som koordinator ipartnerskapene. I 2010 ble denne rollen formali-sert i lov om fylkeskommuners oppgaver i folke-helsearbeidet. Folkehelseperspektivet ble ogsåstyrket gjennom arbeidet med samhandlingsrefor-men. Stortinget og innspill fra mange kommunerog fylkeskommuner bidro til at folkehelseper-spektivet fikk en sentral plass i reformen. Kom-munehelsetjenesteloven ble i 2012 erstattet av nyhelse- og omsorgstjenestelov og en helhetlig fol-kehelselov, som omfatter alle forvaltningsnivåer.Med den nye folkehelseloven ble ansvaret for fol-kehelsearbeidet i kommunen flyttet fra helsetje-nesten til kommunen som en integrert del avansvaret for samfunnsutviklingen etter plan ogbygningsloven. Loven gir kommunene ansvar forå ha oversikt over folkehelseutfordringene ogsette i verk tiltak med utgangspunkt i utfordrings-bildet og tilgjengelige virkemidler. I tillegg inne-bærer folkehelseloven at staten har fått et tilsva-rende ansvar for å ha oversikt over folkehelseut-fordringene og gjennomføre tiltak for å møtedisse. Staten har også ansvar for å støtte det lokalefolkehelsearbeidet.

Folkehelsearbeidet har gått fra å være tilfeldigog basert på eksperimentering, til en større gradav institusjonalisering. Det er lagt et grunnlag forå løfte folkehelsearbeidet inn i demokratiske pro-sesser og gjøre det til gjenstand for politiske prio-riteringer. Gjennom folkehelseloven er kommune-nes ansvar nå forankret i planlegging og politiskeprosesser. På nasjonalt nivå er det lagt til rette foren bred drøfting av folkehelsepolitikken i Stortin-get i hver stortingsperiode.

9.7.2 Positiv utvikling i det lokale folkehelse-arbeidet

Kommunene har etter folkehelseloven ansvar forå ha oversikt over helseutfordringene i egenbefolkning og plikt til å iverksette nødvendige til-tak for å møte utfordringene. En analyse av hel-seutfordringene skal være grunnlag for lokaleplanstrategier som vedtas av kommunestyreneetter plan- og bygningsloven. Helseutfordringeneskal også danne grunnlag for å utforme mål ogstrategier.

Det er utfordrende å få oversikt over hvordanfolkehelsearbeidet utvikler seg i kommunene,siden utfordringene og behovet for innsats varie-rer. Helsedirektoratet rapporterer om at det erstor entusiasme og aktivitet og at mange kommu-ner jobber aktivt for å fremme helse og trivsel.Samlet sett er det imidlertid stor variasjon i hvor


systematisk kommunene følger opp dette arbei-det.

Norsk institutt for by- og regionsforskning(NIBR) gjennomførte i 2011 en kartlegging avlokalt folkehelsearbeid. Hensikten var å etablereoversikt over status for lokalt folkehelsearbeid førfolkehelseloven trådte i kraft. Kartleggingen visteat det var stor variasjon i hvor langt kommunalt ogfylkeskommunalt folkehelsearbeid var kommetfør loven trådte i kraft. For eksempel var det 19prosent av kommunene som hadde utarbeidet ensamlet oversikt over faktorer som påvirker helsenog som skal ligge til grunn for det langsiktige fol-kehelsearbeidet kommunen skal gjennomføre.

74 prosent av kommunene oppga at de har enfolkehelsekoordinator og 68 prosent oppga at eteller flere folkehelsetema har fått plass i kommu-neplanens samfunnsdel. Kommunene har også istor grad involvert lokale frivillige aktører i sittarbeid med folkehelse. Kommuner med folkehel-sekoordinator hadde i større grad integrerte fol-kehelsehensyn i overordnede planer enn kommu-ner uten folkehelsekoordinator. Koordinatorstil-lingene er imidlertid ofte små og plassert i helse-tjenesten, og i noen kommuner er ansvaret for fol-kehelsearbeidet tillagt andre stillinger. Om lag 80prosent av disse stillingene var på rundt 60 pro-sent stillingsandel eller mindre. De kommunenesom har plassert folkehelse på strategisk nivå iorganisasjonen, for eksempel i egne strategiskeavdelinger eller tilknyttet rådmannen, ser ut til ålykkes bedre med å få til en tverrsektoriell for-ankring av folkehelsearbeidet.

Statens helsetilsyn og fylkesmannen gjennom-førte i 2013 et pilottilsyn i ni kommuner som for-beredelsene til det første landsomfattende tilsynetav kommunenes folkehelsearbeid i 2014. Pilottil-synet var rettet inn mot kommunens plikt til å haløpende oversikt over helsetilstand og påvirk-ningsfaktorer i kommunen, kommunens plikt til åvurdere behov for folkehelsetiltak på bakgrunn avden løpende oversikten, og plikten til å benyttekunnskap fra den løpende oversikten når det fireå-rige oversiktsdokumentet skal utarbeides. Erfa-ringene fra pilottilsynet er at det varierer i hvilken

grad kommunene er kommet i gang med å sørgefor å overholde kravet om løpende oversiktsar-beid. Tilstrekkelig systematikk i oversiktsarbeideter en forutsetning for å planlegge og gjennomføretiltak på folkehelseområdet.

Norsk institutt for by- og regionforskning(NIBR) gjort en ny vurdering av status av kommu-nenes folkehelsearbeid som innspill til Helsedi-rektoratets rapport om status og råd for videreut-vikling av folkehelsearbeidet.9 Konklusjonen idenne vurderingen er at folkehelsepolitikken ogdet lokale folkehelsearbeidet har vært gjennomen rivende utvikling de siste årene og at folkehel-sepolitikken har gått fra eksperimentering til insti-tusjonalisering.

I NIBR-rapport 2014:21 Samhandlingsrefor-mens effekt på kommunen som helsefremmendeog sykdomsforebyggende aktør er det gitt ennasjonal oversikt over status i kommuner to åretter oppstart av samhandlingsreformen. Rappor-ten konkluderer med at det er økt tverrsektoriellforståelse for betydningen av folkehelsearbeid ikommunene, at folkehelsearbeidet er mer strate-gisk forankret og at arbeidet med oversikter overhelsetilstand har skutt fart. Innvandrerrike kom-muner er blant de kommunene som har mesttrykk på folkehelsearbeidet. De viktigste funnenei rapporten er en økning i kommuner som harutarbeidet oversikter over helsetilstanden. Rap-porten konkluderer med at folkehelseloven harvært et vendepunkt i dette arbeidet. Forventnin-gene om et høyt trykk på arbeidet med oversikterer understreket gjennom forskrift og veileder.Den betydningen folkehelseloven har hatt under-strekes ved at hele 75 prosent av kommunenemener at en styrking av kunnskapsgrunnlaget forfolkehelsearbeidet er et resultat av reformen. Etannet viktig funn er at folkehelsearbeid nå er blittet tema som gjennomsyrer større deler av denkommunale organisasjonen.

9 Lokalt folkehelsearbeid – status, utfordringer og anbefalin-ger. Notat til Helsedirektoratet ved Hege Hofstad, Norskinstitutt for by- og regionforskning.


10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen har som utgangspunkt at folkehelse-politikken skal videreutvikles og styrkes innenforeksisterende økonomiske budsjettrammer. Virke-midlene skal utnyttes mer effektivt. Tiltak somkrever økte bevilgninger, vil avhenge av de årligestatsbudsjettene.

Psykisk helse i folkehelsearbeidet

Psykisk helse skal integreres som en likeverdigdel av folkehelsearbeidet gjennom å ivareta hen-synet til psykisk helse på tvers av sektorer. Regje-ringen vil sette i gang et utviklingsarbeid i samar-beid med KS og kommunesektoren, med sikte påå etablere et program for folkehelsearbeid i kom-munene med vekt på psykisk helse og rusforebyg-gende arbeid rettet mot barn og unge. Program-met er et viktig virkemiddel for å integrere psy-kisk helse i lokalt folkehelsearbeid. Integrering avpsykisk helse i folkehelsearbeidet forutsetterbedre kunnskap og oversikt over befolkningenspsykiske helse. Regjeringen vil etablere et regis-ter for psykiske lidelser og ruslidelser.

Arbeidet med å bedre kvaliteten i skoler ogbarnehager følges opp gjennom satsingene påkompetanseheving i barnehagene og gjennomlærerløftet. Videreføring av arbeidet med å fore-bygge mobbing i barnehager og skoler vil bli vur-dert med utgangspunkt i vurderinger og anbefa-linger i NOU 2015: 2. Regjeringen har satt ned etlovutvalg som skal vurdere endringer i barnevern-loven. Utvalget skal vurdere økonomiske og admi-nistrative konsekvenser av forslagene. Økono-miske og administrative konsekvenser av struktur-endringer i barnevernet vil bli vurdert i sammen-heng med det arbeidet regjeringen har satt i gangmed sikte på å endre ansvarsdelingen mellom statog kommune i barnevernet. Arbeidet med åstyrke det psykiske helsetilbudet til barn i barne-vernsinstitusjoner er fulgt opp gjennom oppdragtil de regionale helseforetakene, Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratetfor budsjettåret 2015.

Når evalueringene av pilot- og forsøksprosjek-tene i Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helseforeligger, vil regjeringen vurdere videreføring av

tiltakene og komme tilbake til eventuelle økono-miske og administrative konsekvenser. De regio-nale helseforetakene har fra 2015 fått i oppdrag årette ordningen Raskere tilbake inn mot personermed lettere psykiske lidelser og muskel- og skje-lettlidelser.

Økonomiske og administrative konsekvenserav regjeringens politikk for å øke rekrutteringenav psykologer til kommunene og for å bygge ut ogvidereutvikle tilbudet i helsestasjons- og skolehel-setjenesten, vil bli omtalt i den kommende stor-tingsmeldingen om primærhelsetjenesten.

Helsevennlige valg

Målet om 25 prosent reduksjon i tidlig død pågrunn av ikke-smittsomme sykdommer krever atrisikoen knyttet til tobakk, alkohol, fysisk inaktivi-tet, usunt kosthold, overvekt og fedme reduseresbetydelig. Synergier ved å samordne folkehelsear-beidet med andre samfunnsmål og bedre doku-mentasjon av effekter skal bidra til mer effektivevirkemidler og tiltak. Bedre samordning av res-surser, samarbeid og partnerskapsarbeid skalbidra til mer effektiv bruk av midlene innenforgjeldende budsjettrammer. Ressurser som brukespå kampanjer og informasjonsarbeid skal samord-nes bedre og utnyttes mer effektivt.

En mindre byråkratisk tilsynsordning medtobakkssalg, som erstatning for den vedtatte bevil-lingsordningen, vil kunne medføre redusertekostnader både for det offentlige og næringen.Implementering av det nye EU-direktivet omtobakk, inkludert eventuell ny regulering av elek-troniske sigaretter, vil kunne medføre økte kost-nader. Forslaget om standardiserte tobakkspak-ninger antas ikke å medføre økte kostnader avbetydning for andre enn tobakksindustrien.

Aktive eldre

Regjeringen skal legge fram en strategi for enmoderne eldrepolitikk for å fremme aktive eldrehøsten 2015. Arbeids- og pensjonspolitikken er etav de viktigste virkemidlene i arbeidet for åfremme aktive eldre og er bakgrunnen for forsla-


get om å heve aldersgrensene i arbeidsmiljøloveni Prop. 39 L (2014–2015).

Videreutvikling av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet

Regjeringen vil legge fram en samlet strategi motbarnefattigdom. I 2015 er det bevilget midler ogforeslått endringer i forskrift om barnehagebeta-ling som sikrer en bedre sosial fordeling. Viderevises det til arbeidet med gratis kjernetid, og sti-pendordninger for elever i videregående opplæ-ring. Målet om å øke gjennomføringsgraden ivideregående opplæring skal nås gjennom fleretiltak som krever samarbeid på tvers av sektoreneog med fylkene. Det er bevilget midler til deler avgjennomføringen av yrkesfagløftet i 2015, blantannet økt lærlingetilskudd.

På boligområdet vises til strategien om bolig-sosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020), somfølges opp i årlige budsjetter. Tiltak for økt tilknyt-ning til arbeidslivet er vesentlig for grunnlegg-ende økonomisk trygghet, opplevelse av mestringog selvfølelse. Tiltakene for å oppnå høy sysselset-ting inngår blant annet i meldingsdelen til lovpro-posisjonen om endringer i arbeidsmiljøloven ogsosialtjenesteloven, Prop. 39 L (2014–2015).

Regjeringen vil legge fram en tverrsektoriellstrategi mot antimikrobiell resistens i løpet av2015. Strategi for å redusere radoneksponeringeni Norge skal videreføres i perioden 2015–2020.Strategi for å forebygge skader og ulykker videre-føres for fire nye år fram til 2018. Regjeringen villegge fram en handlingsplan mot miljøgifter i2015.

Nasjonale tiltak for å støtte det lokale folkehel-searbeidet skal videreutvikles og styrkes. Det skalsettes i gang et utviklingsarbeid i samarbeid medKS og kommunesektoren med sikte på å etablereet program for folkehelsearbeid i kommunene, seavsnittet om psykisk helse i folkehelsearbeidet.

Regjeringen vil vurdere mulige finansierings-ordninger for større datainnsamlinger og etablereet nasjonalt register over psykiske lidelser og rus-lidelser.

Helse- og omsorgsdepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet27. mars 2015 om Folkehelsemeldingen – Mestringog muligheter blir sendt Stortinget.

Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter

Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 20 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Linda Astor/Grafisk Form AS

Trykk: 07 Aurskog AS – 03/2015

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Meld. St. 19(2014–2015)


Meld

. St. 19

(20

14

–20

15

)Folkehelsem

eldingen

meld. st. 19 (2014–2015) folkehelsemeldingen mestring og muligheter.pdfmotsatte av ensomhet. det...

Documents