miljørapport-2012-enkeltsider.pdf

UNIVERSITETET I OSLO 1

Eiendomsavdelingen, Universitetet i OsloMILJØRAPPORT 2012

2 MILJØRAPPORT 2012

Innhold

Forord 3

Grønt UiO i 2012 6

1.0 Avgrensninger og forutsetninger 8

2.0 Energi 9

2.1 ENØK-tiltak 9

2.2 Energiledelse 10

2.3 Endringer i areal, studenter og tilsatte 10

2.3.1 Areal 10

2.3.2 Antall studenter og tilsatte 10

2.4 Forbruk i kWh 10

2.5 Forbruk i kroner 11

2.6 Om UiO sine energikilder 11

2.6.1 Elektrisitet 11

2.6.2 Fjernvarme 11

2.6.3 Referanseverdi for energiforbruk 12

2.6.4 Fossil energibruk 14

3.0 Klima 16

3.1 Opprinnelsesgarantier 16

3.2 Klimagassutslipp 16

4.0 Avfall 17

4.1 Gjennomførte tiltak 17

4.2 Statistikk 18

5.0 Transport 20

5.1 EAs bilpark 20

5.2 Kjøregodtgjørelse 20

5.3 Taxi og leiebil 20

5.4 Kollektivtransport 20

5.5 Jobbreiser 20

5.6 Flyreiser 20

6.0 Prosjekter og prosjektoppfølging 21

7.0 Miljøledelse 22

8.0 Vannforbruk 23

9.0 Øvrige miljøaspekter 24

9.1 Miljøgifter 24

9.2 Forurensning av jord, luft og vann 25

9.2.1 NOx-utslipp 25

9.2.2 Ozonnedbrytende gasser 25

9.2.3 Annet 25

Fjorårets miljørapport fra det som da het Teknisk avdeling (TA), var

den første i sitt slag. Siden den gang har datamaterialet forbedret seg

noe, og det har blitt besluttet å distribuere og presentere rapporten

også for eksterne utenfor Eiendomsavdelingen (EA).


Det sies at bygninger står for 40 prosent av verdens energi-bruk, en betydelig andel av verdens vannforbruk og produse-rer store mengder avfall og utslipp over levetiden. Bygninger legger også beslag på andre arters leveområder, kan påvirke folks reisevaner negativt og bidra til utslipp av miljøgifter. Ved UiO vet vi at det ikke trenger å være slik, og at det i fram-tiden ikke kan være slik. Derfor er dette også helt sentrale erkjennelser som ligger til grunn for alt vårt miljøarbeid.

UiO disponerte over 570 000 kvadratmeter bygningsareal i 2012. Mesteparten av dette arealet driftes og eies av UiO sin egen Eiendomsavdeling (EA). Dette gjør UiO til en betydelig aktør i eiendomsbransjen. Følgelig har UiO også et betydelig miljømessig fotavttrykk. EA ønsker å ta sin del av ansvaret for dette, og beskriver i denne miljørapporten EAs fotavtrykk for 2012, samt videre planer og utsikter for miljøarbeidet i 2013.

EA sin miljørapport for 2012 er den andre i sitt slag, og den første for ekstern publisering. Rapporten søker å sammenfatte EA sin totale miljøpåvirkning i året som gikk. Å skulle lage en fullstendig oversikt har vist seg å være krevende, bl.a. fordi tallmaterialet har vært ufullstendig. Slike forhold er identifisert, og forhåpentligvis vil senere års miljørapporter kunne by på en enda bedre detaljeringsgrad. Rapporten tar for øvrig kun for seg ytre miljø og ser ikke på HMS-relaterte forhold.

Formålet med denne miljørapporten er å synliggjøre hva vi gjør og ikke gjør på miljøområ-det, samt hvor bra vi gjør det. På den måten blir det forhåpentligvis også lettere for andre å gi innspill til vårt arbeid. For uten et samvirke med resten av organisasjonen og med våre omgivelser for øvrig, har vårt miljøarbeid ingen framtid. Bare slik kan vi møte dine for-ventninger på en effektiv måte.

For å få et riktig bilde av informasjonen i denne rapporten, vil det være avgjørende at lese-ren setter seg inn i hvilke avgrensninger og forutsetninger som er lagt til grunn for bereg-ningene. De viktigste forutsetningene og avgrensningene redegjøres det for i rapportens første kapittel. Miljøarapporten er ført i pennen av EAs miljørådgiver og behandlet av EAs Forum for ENØK og Miljø.

Eventuelle spørsmål til rapportens innhold rettes til EAs miljørådgiver.

Blindern, 26.04.2013

Per Erik Syvertsen Eiendomsdirektør

Forord


Grønt UiO i 2012

SAMMEN byGGER VI dET GRØNNE UNIVERSITETET!I Strategi 2020 skriver vi at Universitetet i Oslo skal ta et tydeligere ansvar for å møte de utfordringene verdenssamfunnet står overfor. Klima- og energiutfordringene står sentralt. Og skal UiO ha troverdighet og legitimitet som forskningsinstitusjon innen-for dette feltet må vi holde orden i eget hus. Det er også derfor universitetsstrategien sier at UiO skal etablere seg som et grønt universitet.

Både universitetsledelsen, studentene, mange ansatte og Eiendomsavdelingen viser et stort engasjement for å bidra til dette. Engasjementet kan gi gode miljøef-fekter og skape god symmetri mellom det vi gjør lokalt og det vi forsker på internasjo-nalt. Institutter, sentre, fakulteter, museer og fagavdelinger forventes å la miljøhensyn telle med når vurderinger og prioriterin-ger foretas. Med 7 000 ansatte og 28 000 studenter betyr summen av den enkeltes valg mye.

2012 hAR VæRT ET AKTIVT åR I GRØNT UIO-ARbEIdET:Året 2012 har først og fremst vært karakte-risert av en sterk økning i studentengasje-ment og – deltakelse i arbeidet med å eta-blere UiO som et grønt universitet. En rekke studentorganisasjoner og enkeltpersoner har deltatt i dette arbeidet. Både Blindern Studenthagelag og miljøtidsskriftet Tverga-stein er et resultat av dette engasjementet.

• Dette var året da vi fikk evalueringen der UiOs samlede miljøarbeid går fra en score på 20 bærekraftsindikatorer (2010) til en score på 35 (2012).

• Dette var året da vi ferdigstilte pilotene for å miljøsertifisere Det utdanningsvi-tenskaplige fakultet og Universitetsbi-blioteket, og fikk UiOs første miljøser-tifisering av den internasjonale UNICA studentkonferansen.

• Mulighetsrommet innen en rekke områ-der ble utvidet gjennom første-forsøk tiltak, eksempelvis innen avfall, energi og innkjøp.

• FOU-prosjektet Nye energiløsninger på Tøyen ble igangsatt i 2012. Dette er et inn-ovativt prosjekt med ambisjon om bidra til nye energiløsninger i eksisterende bygg. Om vi lykkes vil dette omgjøre et energisluk av et universitetsbygg til et sted for energihøsting.

• Eksisterende nettverk mellom de 45 euro-peiske hovedstadsuniversitetene i UNI-CA-nettverket er styrket på miljøområdet gjennom UiOs ledende rolle i å etablere UNICA Green Academic Footprint (ugaf.eu).

• På nordisk nivå fikk vi en økning fra 5 til 25 universiteter i løpet av året i Nordic Sustainable Campus Network som UiO har vært medgrunnlegger av.

• Samarbeidet med Oslo kommune er styrket på miljøområdet og har resultert i både felles prosjekter og samarbeid om arrangementer.

dET hAR OGSå VæRT EN ØKT SyNLIGhET FOR UIO På MILJØOMRådET I 2012: • Internasjonal synlighet gjennom Bes-

te-Praksis ekskursjon til fem nordameri-kanske universiteter, presentasjoner og deltakelse på internasjonale konferanser, UiOs fasilitering av den internasjonale UNICA/UGAF-workshopen Campus as a living laboratory for sustainability i Lausanne, besøk fra flere utenlandske universiteter.

• En betydelig satsing på bruk av sosiale medier har gitt et stort nedslagsfelt, mange følgere, økt deltakelse og god spredning av nyheter og aktiviteter.

• Utarbeidelsen av den første brosjyren ret-tet mot nye studenter viser hva UiO gjør og hva den enkelte kan bidra med selv.


• Det er gjennomført en rekke arrangemen-ter som Grønn Semersterstart og Grønn rebuspost for alle nye studenter, Miljøda-gen i samarbeid med en rekke student-organisasjoner og Sustainability Day i for-bindelse med UNICA studentkonferansen.

Grønt UiO-arbeidet har vært organisatorisk plassert i Teknisk avdeling i 2012. Dette arbeidet planlegges nå flyttet og samorga-nisert med den nyopprettede forskningssat-singen UiOs Energi-initiativ for ytterligere å øke effekten av arbeidet med miljø og bærekraft ved UiO.

Jeg vil ellers oppfordre brukeren til å bruke rapporten! Bruk den som plattform for eget engasjement, og til å få med andre. Start gjerne diskusjoner på egen enhet om miljøutfordringer og om hvordan dere forholder dere til disse i praksis. Etterspør grønnere løsninger og still krav om at miljø ivaretas enten du skal arrangere en kon-

feranse, kjøpe inn nye møbler, bestille et måltid eller innrede et laboratorium. Og be gjerne om hjelp. På den måten blir UiO grønnere år for år.

Jorulf brøvig Silde, Leder for UiOs miljøsatsing Grønt UiO Bærekraft i forskning, utdanning og praktisk handling.

Fra Grønt UiO sin grønne rebuspost i forbindelse med innrykksuka.

Rebusposten var selvsagt lokalisert til studenthagen og studentene ble utfordret til å holde en motevisning basert på et utvalg pent brukte klær.

På bildet er det rebus-gruppe 32 vi ser breie seg på catwalken med sine flotte rosa hatter.


EA har funnet det naturlig å rapportere miljøpåvirkningen fra aktiviteter som er direkte relatert til egne ansattes aktiviteter. I tillegg er det rapportert på energibruk, vannforbruk og avfall for hele UiO, da det foreløpig ikke finnes systemer og rutiner for registrering per leietaker/bruker. Miljøaspektet transport er kun rapportert på for EA sine egne ansatte.

Miljørapporten tar for seg følgende miljøaspekter:

TAbELL 1 – MILJØASPEKTER

MILJØASPEKT FORUTSETNINGER/UNdERTEMA

Stasjonær energibruk Omfatter stasjonær bruk av fastkraft, fjernvarme og petroleum for hele UiO

Klima Stasjonær energibruk for UiO og transport for EA.

Avfall hele UiO. Avfall i større byggeprosjekter er unntatt.

Transport Kun for EAs bilpark, EAs flyreiser, EAs bruk av privatbil i tjeneste, EAs bruk av kollektivtrans-port, samt EAs bruk av taxi og leiebil. Reiser til og fra jobb er ikke inkludert.

Prosjekter og prosjektoppfølging Miljøpåvirkningen fra prosjekter gjennomført i 2012.

Miljøledelse Status på miljøledelsesområdet i EA.

Vannforbruk Energibruk for UiO og transport for EA.

Andre Miljøgifter, Utslipp til jord, vann og luft.

De fem første miljøaspektene i tabellen ansees som de viktigste for EA. Følgelig vil de gis mer omtale enn de øvrige i denne rapporten. Årsaken til at innkjøp er utelatt, skyldes ikke manglende viktighet1, men manglende data. Det tas sikte på å beskrive innkjøp mer i detalj i kommende årsrapporter.

Hva menes med stasjonært energiforbruk?Med stasjonært energiforbruk menes forbruk av energi som er stedbunden. dette omfat-ter all energibruk unntatt energi til transport og arbeidsredskaper som biler og verktøy. Oljefyrer, reservestrømsaggregater og gass til oppvarming regnes som stasjonære. Løse gassflasker for bruk til forskning, transport eller matlaging regnes ikke med.

1.0 Avgrensninger og forutsetninger

1 EA disponerer en

millard kroner årlig.

En ikke ubetydelig andel av

dette går til innkjøp av varer

og tjenester.


Energi er en av de mest betydningsfulle miljøaspektene ved UiO, og potensialet for å realisere lønnsomme energieffektivise-ringsgevinster er fremdeles stort. UiO kan faktisk spare over 40 millioner kroner av de årlige strømutgiftene, ifølge en under-søkelse gjort av Siemens og Bellona2. Dette kapittelet tar for seg ENØK-forhold, energi-ledelse og stasjonær energibruk ved UiO.

2.1 ENØK-TILTAKSluttrapport for forrige Enova-søknad ble levert medio 2012. Revisorgodkjent pro-sjektregnskap viste påløpte kostnader på 109 243 017,– og et oppnådd energimål på 16,354 GWh. Dette utløste til sammen 4 182 728,– i støtte. EA fikk også godkjent en ny søknad for perioden 2012 til 2017, og har i denne forpliktet seg til å investere 46,3 millioner i ENØK-tiltak. Oppnås mål-settingen er EA forespeilet å utløse en støtte fra Enova på inntil 7,3 millioner kroner innen utgangen av 2016. Det ble for øvrig ikke gjennomført ENØK-tiltak av betydning i 2012.

Grunnlaget for et systematisk miljøarbeid ble i 2012 styrket gjennom gjenopprettelsen av Forum for ENØK og Miljø i EA. Formålet med dette var å sikre en bedre oppfølging av UiO sin miljøbelastning ved forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av univer-sitetets bygningsmasse. Forumet ble gitt følgende mandat:

• Utarbeide, videreutvikle en miljøstrategi, miljøsertifisering og handlingsplan for prosjekt, forvaltning drift og vedlikehold av UiOs bygningsmasse.

• Virke som koordinerende tverrseksjonell instans ift handlingsplan for miljø og energi.

• Analysere, kostnadsvurdere, drøfte og rapportere på miljøaspekter.

• Drøfte og foreslå løsninger for driftsopti-malisering.

• Være høringsinstans for miljøstrategier og foreslåtte miljøtiltak.

• Budsjettere en miljøstrategi og fastsette mål for miljøaspektene.

• Utarbeide kravspesifikasjoner for energi og miljø ved gjennomføring av bygge-prosjekter og rammeavtaler.

• Bidra til utarbeidelse av årlig miljø-rapport.

Det bør også nevnes at EA ved John Helge Stensrud i 2012 ble tildelt EMIL-prisen for sin mangeårige innsats for omlegging til mindre miljøbelastende energikilder ved UiO3.

2.0 Energi

John helge Stensrud fikk EMIL-prisen i 2012 for sitt mangeårige arbeid med å legge om til en mer miljøvennlig energibruk ved UiO. det var i hovedsak arbeidet med utfasing av fossil oljefyring til fordel for fjernvarme som Stensrud ble berømmet for. dette arbeidet forventes å sluttføres i løpet av 2013. her fra overrekkelsen. F.v. Trygve Sogn (EA), John helge Stensrud (EA) og Jon Tveiten (Norsk Energi).

2 http://universitas.no/ny-

het/58170/sloser-millioner-pa-s-

trom-arlig 3 http://www.energi.no/nyhets-

arkiv/emil-prisen-2012-overrakt-

john-helge-stensrud-ved-uio


2.2 ENERGILEdELSEEA lyktes med å idriftsstette sitt nye energio-ppfølgingssystem (EOS) helt på tampen av 2012. Et EOS er et viktig hjelpemiddel i arbei-det med energiledelse og for kontinuerlig oppfølging og forbedring på energiområdet. Det ble på slutten av året også oppnevnt en energirådgiver med ansvar for bl.a. å følge opp EOS, kvalitetssikre dataene og rappor-tere videre til ENØK-forumet. Det gjenstår en del arbeid før tallene i EOS er kvalitetssikret, alle bygninger er lagt inn, m.v.

2.3 ENdRINGER I AREAL, STUdENTER OG TILSATTEEnergibruken ved UiO må sees i sammen-heng med endringer i areal, antall studenter og antall tilsatte. Vi presenterer derfor tren-dene for 2012 og foregående år her. Tallene er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning4.

2.3.1 AREALI løpet av 2012 har Domus Medica sitt tilbygg med et bruttoareal på 10 860 kvm blitt fer-digstillt. Det må forventes at dette vil bidra til et høyere energiforbruk ved UiO totalt sett. Ellers er det kun mindre volummessige endringer i arealet fra 2011. Totalarealet siste fem år fremgår av tabellen nedenfor.

TAbELL 2 – ENdRINGER I AREAL, STUdENTER OG TILSATTE

FAKTOR/åR 2008 2009 2010 2011 2012

Areal 528 063 532 504 561 480 561 528 571 351

Studenter 27 030 27 700 27 261 26 891 26 870

Ansatte 5 939 5 885 6 040 6 017 6 028

2.3.2 ANTALL STUdENTER OG TILSATTEAntallet registrerte studenter var i 2012 på 26 870. Dette tilsvarer en nedgang på 21 studen-ter fra året før. Antallet tilsatte økte med 11 personer fra 2011 til 2012. Den samlede end-ringen i antallet tilsatte og studenter kan følgelig ikke uten ytterligere opplysninger, være en forklaringsfaktor for endret energiforbruk sammenholdt med året 2011.

2.4 FORbRUK I KWhStørsteparten av energibruken i UiO sine bygninger stammer fra tradisjonell elforsyning, fjernvarme og elkjeler. Dataene fra energioppfølgingssystemet (EOS) for 2012 viste et for-bruk på 140 155 368 kWh for UiO totalt sett. Dette tallet må kvalitetssikres ytterligere for å sikre at alle bygg er tatt med (eide og leide), og at bygg som ikke benyttes av UiO trekkes i fra. Det stasjonære energiforbruket fordelte seg og summerte seg som følger i 2012 (Alle tall i kWh):

Elektrisitet 78 348 469Elkjeler 3 463 885Fjernvarme 57 033 762 Fossile energikilder 1 309 2525

Sum 140 155 368

Forbrukstallene er med unntak for fossile energikilder, justert for utetemperatur, slik at disse tallene er sammenlignbare uavhengig av variasjoner i vær- og temperaturforholdene fra ett år til et annet. Merk også at vi her snakker om levert energi. Egenprodusert energi er ikke medregnet.

4 http://dbh.nsd.uib.no 5 basert på et forbruk

på 129 629 liter og et

varmeutbytte på 10,1

kWh per liter.


Med unntak for fossile energikilder, har ikke EA pålitelige data for forbruk i kWh for tidligere år. Empiriske sammenlignin-ger vil derfor måtte skje i kronekostnad inntil et bedre datagrunnlag foreligger. Det er også usikkerhet rundt inneværende års data, og det rapporterte forbruket i EOS er trolig noe lavere en det faktiske. Dette beror blant annet på at ikke alle energimålerne er lagt inn i EOS. Arbeidet med å forbedre datagrunnlaget vil fortsette i årene som kommer.

2.5 FORbRUK I KRONERFjorårets miljørapport identifiserte en urovekkende trend med en gjennomsnittlig økning i energikostnaden i størrelsesorden 10 millioner kroner per år i perioden 2007 til 2011. I 2012 har denne trenden blitt brutt nedad, i hovedsak som følge av lavere ener-gikostnader. Da EA ikke har empiriske data for energiforbruket i kWh kan vi foreløpig ikke si noe om denne kostnadsreduksjonen også innebærer et lavere energiforbruk totalt sett eller per kvadratmeter.

UiO sin energikostnad beløp seg i 2012 til 111 455 019,–. Da er nettleie og alle stasjo-nære energikilder, herunder uperiodisert forbruk av fossilt brensel til oljefyrer og nødstrømsaggregater inkludert6. Som vi ser av figur 2.2 nedenfor innebærer dette en kostnadsreduksjon på hele 25 % fra 2011, en kostnadsreduksjon som i sin helhet trolig kan tilskrives markedsstyrte reduksjoner i energiprisen. Det er imidlertid noe usik-kerhet knyttet til om energikostnader i UiO sine leieforhold er inkludert.

6 EA har valgt å rapportere

energiforbruk for UiO samlet

sett, inntil brukerne eventuelt gis

sterkere økonomiske incentiver

til å påvirke sitt eget forbruk.

2008 2009 2010 2011 2012Energikostnad per ansattEnergikostnad per studentEnergikostand samlet for ansatte og studenter

16666,82339 22003,777657 21698,932111 23251,505966 18492,619711

3197,0054234 3684,503166 4802,7680257 4850,2739394 5238,6966983

2652,0259656 3017,4427882 3942,2848817 3964,1774873 4275,4201846

Energikostnad per ansattEnergikostnad per studentEnergikostand samlet for ansatte og studenter

2007 2008 2009 2010Område 1Område 2

17 26 53 9655 43 70 58

2007 2008 2009 2010Område 1Område 2

17 26 53 9655 43 70 58

2008 2009 2010 2011 2012Energikostnad per ansattEnergikostnad per studentEnergikostand samlet for ansatte og studenter

16666,82339 22003,777657 21698,932111 23251,505966 18492,619711

3197,0054234 3684,503166 4802,7680257 4850,2739394 5238,6966983

2652,0259656 3017,4427882 3942,2848817 3964,1774873 4275,4201846


2007 2008 2009 2010Område 1Område 2

17 26 53 9655 43 70 58

2007 2008 2009 2010Område 1Område 2

17 26 53 9655 43 70 58

1666

7

1397

2652

2200

4

30000

22500

15000

7500

2008 2009 2010 2011 2012

0

3685

3017

2169

9

4803

3942

2325

2

4850

3964

1849

3

5239

4275

FIGUR 2.1 – ENERGIKOSTNAd PER ANSATT, STUdENT OG ANSATTE OG STUdENTER SAMLET

2.6 OM UIO SINE ENERGIKILdER

2.6.1 ELEKTRISITETUiO hadde et elektrisitetsforbruk på 81 812 354 kWh (El og elkjeler) i 2012. Dette tallet må betraktes som et grovestimat da det foreløpig ikke er fullstendig kvalitetssikret. Per 01.03.2013 er det avdekket at det man-gler forbruksdata for en del målere, for-skerboliger og bygninger i leieforhold. Det faktiske forbruket må derfor antas å ligge inntil 25 % høyere enn anslått. Arbeidet med å kvalitetssikre dataene vil fortsette i tiden som kommer.

I 2012 ble det for øvrig avdekket at EA ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier slik man hadde kommunisert . Det ble derfor beslut-tet å kjøpe slike for hele 2012. Dette gjør at UiO kan se bort fra klimagassutslipp fra sitt forbruk av elkraft i 2012. For mer informa-sjon om opprinnelsesgarantier, vennligst se kapittelet om klimagassutslipp.


2.6.2 FJERNVARMEEOS oppga et forbruk av fjernvarme på 57 033 762 kWh i 2012. Dette forbruket er noe lavt ut fra den kunnskapen EA besitter etter en første kvalitetssikring av tallene. Dataene vil bli korrigert med de endelige resultatene av kvalitetssikringen i neste års miljørapport.

Ser vi på energimiksen for fjernvarmen UiO fikk levert i 2011, så fremkommer det at andelen fossile brensler (LNG og fossil fyringsolje) var om lag 17 prosent. Tilsva-rende tall for 2012 var 7 prosent, altså en nedgang på 10 prosentpoeng. Regner vi inn en fornybarhetsgrad på 50 prosent for elektrisiteten (Hafslund kjøper ikke opphavsgarantier) og en virkningsgrad på varmepumpene på 1-3, så blir fossilandelene for fjernvarmen omlag 30 prosent for 2011 og cirka 27 prosent for 2012.

FIGUR 2.2 – ENERGIMIKS FOR 2011 VS 2012

2.6.3 REFERANSEVERdI FOR ENERGI FORbRUKI strategien for Eiendomsavdelingen er det definert som målsetting å redusere energi-bruket med 10 prosent per kvm innen 2016 ift 2012-nivå. En referanseverdi for dette 2012-nivået er nå definert.

Referanseverdien for energi er basert på 2012-data fra energioppfølgingssystemet (EOS), samt innrapporterte arealverdier til database for statistikk om høgre utdanning ved Norsk Samfunnsvitenskapelig datatje-neste (NSd).

Areal 571 351 kvm

Energiforbruk 140 155 368 kWh

Spesifikk tilført energibruk

245 kWh/kvm

Med spesifikk tilført energibruk menes mengden tilført energi i løpet av ett år divi-dert på oppvarmet areal. det er i det denne miljørapporten går i trykken på det rene at referanseverdien for energiforbruket må justeres opp i strategiens løpetid som følge av at bedre kvalitetssikrede data er fremskaf-fet. det reelle spesifikke energiforbruket er altså en del høyere enn 245 kWh/kvm. Slike justeringer vil bli dokumentert.

2011 2012AvfallVarmepumperElkjelerBiofyringsoljeLNGFossil fyringsolje

0,4346383543 0,49493142520,0716655607 0,08348240910,2514930325 0,31961836610,0743198407 0,03339296360,0550763106 0,0381633870,1128069011 0,030411449

v

20112012

50%

40%

30%

43%

49%

7% 8%

25%

32%

7%

3% 6%

4%

11%

3%

20%

10%

0%

Avfall Elkjeler LNG

2011 2012AvfallVarmepumperElkjelerBiofyringsoljeLNGFossil fyringsolje

0,4346383543 0,49493142520,0716655607 0,08348240910,2514930325 0,31961836610,0743198407 0,03339296360,0550763106 0,0381633870,1128069011 0,030411449

v

20112012


FIGUR 2.3 – UTVIKLING I UIO SIN TOTALE ENERGIKOSTNAd

FIGUR 2.4 – ENERGIKOSTNAd PER KVAdRATMETER VEd UIO 2007–2013

FIGUR 2.5 – UTVIKLING I bRUK AV STASJONæRE FOSSILE ENERGIKILdER


16666,82339 22003,777657 21698,932111 23251,505966 18492,619711

3197,0054234 3684,503166 4802,7680257 4850,2739394 5238,6966983

2652,0259656 3017,4427882 3942,2848817 3964,1774873 4275,4201846

2007 2008 2009 2010 2011 2012UiO sin energikostnadProsentvis endring i total energikostnad fra året før

89938156,57 98967597,29 126931661,68 131039851,02 139881059,89 111455019

0,0912363336 0,2203080305 0,0313506869 0,0632051893 -0,25504496

0

20 000 000

40 000 000

60 000 000

80 000 000

100 000 000

120 000 000

140 000 000

UiO sin energikostnadProsentvis endring i total energikostnad fra året før

140 000 000


16666,82339 22003,777657 21698,932111 23251,505966 18492,619711

3197,0054234 3684,503166 4802,7680257 4850,2739394 5238,6966983

2652,0259656 3017,4427882 3942,2848817 3964,1774873 4275,4201846

2007 2008 2009 2010 2011 2012UiO sin energikostnadProsentvis endring i total energikostnad fra året før

89938156,57 98967597,29 126931661,68 131039851,02 139881059,89 111455019

0,0912363336 0,2203080305 0,0313506869 0,0632051893 -0,25504496

0

20 000 000

40 000 000

60 000 000

80 000 000

100 000 000

120 000 000

140 000 000

UiO sin energikostnadProsentvis endring i total energikostnad fra året før

9,12

%

22,0

3%

3,14

%

6,23

%

25,5

0%

120 000 000

80 000 000

100 000 000

60 000 000

40 000 000

20 000 000

0

2007 2008 2009 2010 2011 2012

2007 2008 2009 2010 2011 2012Energikostnad per kvm

170,36968473 187,41626906 243,17607287 233,3829362 249,10789825 195,07276438

Energikostnad per kvm

50

250

200

150

100

0

2007

170187

243233

249

195

2008 2009 2010 2011 2012

2007 2008 2009 2010 2011 2012Energikostnad per kvm

170,36968473 187,41626906 243,17607287 233,3829362 249,10789825 195,07276438

Energikostnad per kvm

2008 2009 2010 2011 2012ÅrForbruk av fossilt brensel

2008 2009 2010 2011 2012308427 240178 189042 150569 129629

ÅrForbruk av fossilt brensel

2008 2009 2010 2011 2012ÅrForbruk av fossilt brensel

2008 2009 2010 2011 2012308427 240178 189042 150569 129629

ÅrForbruk av fossilt brensel

350000

300000

250000

200000

150000

100000

50000

0

2008 2009 2010 2011 2012


2.6.4 – FOSSIL ENERGIbRUK8

EA har i 2012 fortsatt den gode flerårige trenden (Se grafen til høyre) med å redusere forbruket av fossile brensler. Det største og viktigste bidraget til dette i 2012, var over-gangen til fjernvarme på Tøyen. Da denne omleggingen skjedde på høsten, ble forbru-ket av fossilt brensel redusert tilsvarende. Tiltaket vil således først gi full årsmessig effekt fra 2014.

For Vikingskipsmuseet og den leide adres-sen St. Olavs gate 29, som fremdeles varmes opp med fossile brensler, har planleggingen

for en omlegging til mer bærekraftige ener-gikilder startet. Planen er å fase disse ut i løpet av 2013. Etter dette vil gjenværende fossile brensler i hovedsak være brensler til reservestrøms-aggregater.

Det var også hendelser som trakk forbruket av fossile brensler opp i 2012. Overtakelsen av Ole-Johan Dalhs hus medførte behov for å anskaffe fossile brensler til nødstrømsag-gregatene. Et uhell på samme sted der omlag 6 000 liter olje lakk ut9, bidro også.

FIGUR 2.6 – FORbRUK PER byGG FOR STASJONæRE FOSSILE ENERGIKILdER

8 Tallene inkluderer kun

stasjonært energiforbruk,

i hovedsak oljefyrer og

nødstrømsaggregater, og

omfatter ikke gass til opp-

varming, m.v. Periodisering

har ikke vært mulig grunnet

manglende status per årsskif-

te. Tallene er ikke korrigert for

utetemperatur. Alle tall i liter.9 http://www.uniforum.uio.

no/nyheter/2012/01/oljelek-

kasje-i-uios-nyaste-bygning.

html

Series1St. Olavs gt. 29Nye drivhusVikingskipmuseetAstrofysisk InstituttVictoriahusetZoologisk museumOle Johan Dahls huskrissten

26011

1469853056

456

100014312

193811714

Diagram 1

St. Olavs

gt. 29

Nye driv

hus

Vikingskipmuseet

Astrofysisk In

stitutt

Victoriahuset

Zoologisk museum

Ole Johan dahls

hus

Kristen N

ygaards h

us

60 000

40 000

20 000

0

FIGUR 2.7 – FORbRUK PER byGG SISTE FEM åR FOR STASJONæRE FOSSILE ENERGIKILdER

2008 2009 2010 2011 2012St. Olavs gt. 29Nye drivhusVikingskipmuseetAstrofysisk InstituttVictoriahusetZoologisk museumOle Johan Dahls husKristen Nygaards husAnnet

24764 24153 23270 23030 26011

28830 33442 42669 23547 1469842833 48150 55158 48091 53056

474 225 226 225 456

50328 41663 60822 39012 1000113785 4530 3975 4959 4312

19381

1714

0 6059 419 11705 0

20082009201020112012


24764 24153 23270 23030 26011

28830 33442 42669 23547 1469842833 48150 55158 48091 53056

474 225 226 225 456

50328 41663 60822 39012 1000113785 4530 3975 4959 4312

19381

1714

0 6059 419 11705 0

20082009201020112012

70 000

50 000

30 000

10 000

60 000

40 000

20 000

0

St. Olavs

gt. 29

Nye driv

hus

Vikingskipmuseet

Astrofysisk In

stitutt

Victoriahuset

Zoologisk museum

Ole Johan dahls

hus

Kristen N

ygaards h

us

Annet


El. t

otal

tVa

rme

01.01

.12 08.01

.12 15.01

.12 22.01

.12 29.01

.12 05.02

.12 12.02

.12 19.02

.12 26.02

.12 04.03

.12 11.03

.12 18.03

.12 25.03

.12 01.04

.12 08.04

.12 15.04

.12 22.04

.12 29.04

.12 06.05

.12 13.05

.12 20.05

.12 27.05

.12 03.06

.12 10.06

.12 17.06

.12 24.06

.12 01.07

.12 08.07

.12 15.07

.12 22.07

.12 29.07

.12 05.08

.12 12.08

.12 19.08

.12 26.08

.12 02.09

.12 09.09

.12 16.09

.12 23.09

.12 30.09

.12 07.10

.12 14.10

.12 21.10

.12 28.10

.12 04.11

.12 11.11

.12 18.11

.12 25.11

.12 02.12

.12 09.12

.12 16.12

.12 23.12

.12 30.12

.12

0

500

000

1 00

0 00

0

1 50

0 00

0

2 00

0 00

0

2 50

0 00

0

3 00

0 00

0

3 50

0 00

0

4 00

0 00

0

4 50

0 00

0

kWh

Vann

01.01

.12 08.01

.12 15.01

.12 22.01

.12 29.01

.12 05.02

.12 12.02

.12 19.02

.12 26.02

.12 04.03

.12 11.03

.12 18.03

.12 25.03

.12 01.04

.12 08.04

.12 15.04

.12 22.04

.12 29.04

.12 06.05

.12 13.05

.12 20.05

.12 27.05

.12 03.06

.12 10.06

.12 17.06

.12 24.06

.12 01.07

.12 08.07

.12 15.07

.12 22.07

.12 29.07

.12 05.08

.12 12.08

.12 19.08

.12 26.08

.12 02.09

.12 09.09

.12 16.09

.12 23.09

.12 30.09

.12 07.10

.12 14.10

.12 21.10

.12 28.10

.12 04.11

.12 11.11

.12 18.11

.12 25.11

.12 02.12

.12 09.12

.12 16.12

.12 23.12

.12 30.12

.12

0

1 00

0

2 00

0

3 00

0

4 00

0

5 00

0

6 00

0

7 00

0

m³

FIG

UR

2.9

– V

AN

NFO

Rb

RU

K 2

012

(EO

S)

Nb

! RE

ELT

AK

KU

MU

LER

T VA

NN

FOR

bR

UK

Må

FO

RV

EN

TES

å V

æR

E N

OE

hØ

yE

RE

FIG

UR

2.8

– E

LEK

TRIS

ITE

T O

G V

AR

ME

(FJ

ER

NVA

RM

E)

2012

(E

OS

) N

b: R

EE

LLT

AK

KU

MU

LER

T E

NE

RG

IFO

Rb

RU

K E

R IN

NTI

L 20

% h

Øy

ER

E


Det begynner å bli allment akseptert at den alvorligste globale miljøutfordringen er kli-maendringene. Samtidig vet vi at de samlede norske utslippene av klimagasser har økt med rundt åtte prosent siden 1990, mens de fleste andre vesteuropeiske land kan vise til reduksjoner i den samme perioden10. Det er derfor spesielt viktig at Norge tar fatt på oppgaven med å redusere sine klimagassut-slipp.

3.1 OPPRINNELSESGARANTIEREA besluttet i 2012 å anskaffe opprinnelses-garantier for sin elektriske kraft. Det finnes tre ulike typer opprinnelsesgarantier. Typen UiO valgte, gjelder elektrisitet fra fornybare kilder. Som en konsekvens kan klimagassut-slipp fra denne energikilden annuleres når klimagassregnskapet settes opp. Anskaffel-sen kom til etter at det ble avdekket at EA ikke kjøpte opprinnelsesgarantier for UiO,

slik UiO hadde kommunisert, og var i god tro om at var tilfellet11. Anskaffelsen gjelder for alt forbruk i 2012, og forutsettes fornyet årlig.

3.2 KLIMAGASSUTSLIPPGjennom å delta i Næring for klima og signere Oslos klimapakt12, forpliktet UiO seg allerede i 2011 til å arbeide for å sette i verk konkrete og målbare klimatiltak i egen virksomhet. UiO forpliktet seg også til å ta i bruk nye klimaløsninger for å kutte egne utslipp, og å arbeide for at andre virksomhe-ter gjør det samme. EA har derfor vært nødt til å skaffe seg oversikt over egne klimagass-utslipp, samt sette seg mål for reduksjon av disse.

Nedenfor fremgår beregnet klimagassutslipp for EA for 2012.

TAbELL 3 – KLIMAGASSUTSLIPP

KILdE CO2-UTSLIPP I TONN KOMMENTARER

Elektrisitet 0 Grunnet kjøp av opphavsgarantier.

Fjernvarme 4 163 beregningsgrunnlag: LNG 4 % og fossil olje 3 %.

Fossil olje 345 Fases i all hovedsak ut i løpet av 2013.

Transport 60 Gjelder kun transport i EA og inklu-derer ikke reiser til og fra jobb.

SUM 4 569

EA har i denne omgang valgt å ikke se på klimagassutslipp fra avfall, innkjøp, m.v. Klimag-assutslipp fra disse delene av virksomheten vil bli vurdert inkludert i årene som kommer.

3.0 Klima

10 http://www.aftenposten.no/

nyheter/Anklager-Norge-for-kli-

ma-hykleri-6716788.html 11 http://www.uniforum.uio.no/

nyheter/2012/09/skryter-pa-seg-

miljovennlig-drift.html 12 http://www.naeringforklima.

oslo.kommune.no/getfile.

php/N%C3%A6ring%20for%20

klima%20%28NFK%29/Inter-

nett%20%28NFK%29/dokumen-

ter/Avtale%20ferdig.pdf


EA har ansvaret for å inngå avtaler med eksterne renovasjonsselskap for avfallshån-tering ved UiO, samt påse at disse avtalene og avfallsrommene i byggene fungerer etter lov og hensikt. EA har også med visse unn-tak ansvar for å legge til rette for kildesorte-ring, merking og tømming av avfallsbehol-derne både innendørs og utendørs. 2012 ble et år med stort brukerfokus på nettopp disse forholdene.

4.1 GJENNOMFØRTE TILTAKEn av de største begivenhetene i avfallsåret 2012, var gjennomføringen av en pilot for utendørs kildesortering på Blindern cam-pus. Grønt UiO og studentene deltok, under Parkavdelingens tilrettelegging, i to dugna-der for å sortere avfallet manuelt. Dette for å avdekke hvilke fraksjoner det kunne være grunnlag for. Formålet var å skaffe seg noen erfaringer med utendørs kildesortering, før det eventuelt blir innført. Dugnadene endte i et forsøksprosjekt der to fraksjoner for hhv papp og papir og restavfall ble utplassert utvalgte steder på campus. Etter noe tid ble forsøksprosjektet avsluttet.

Erfaringene fra forsøksprosjektet tilsier at utendørs kildesortering ved UiO er fullt mulig. Imidlertid kreves følgende for at det skal kunne bli vellykket:

• Fraksjoneringen må tilpasses avfalls-grunnlaget på stedet.

• Merkingen må være tydelig og forståelig.

• Innføringen av kildesorteringsregimet må kommuniseres og nødvendig opplæring må gis.

• Det må etableres egne kontainere for avfallet for å sikre de statistiske dataene.

• Man må akseptere at det i innkjøringsfa-sen vil forekomme noe feilsortering.

4.0 Avfall

den første av to avfallssorteringer utført med god hjelp fra studentene og Grønt UiO.

Fra forsøket med utendørs kildesortering på blinderen Campus.


FIGUR 4.1 – SORTERT PLAST I 2012. TALL I TONN OG SOM PROSENT AV TOTAL MENGdE SORTERT PLAST.

Figur 4.1 viser at det ble sortert 560 kilo plast ved UiO i 2012. Plast-folie sto for 41 % av vektmengden, og hardplast emballasje for 18 %. Med utgangspunkt i vektmengdene, så er det fremdeles organisk avfall og papp- og papir som utgjør det store potensialet ift å redu-sere mengden restavfall, men et fokus på plast er en viktig del av dette.

FIGUR 4.2 – AVFALLSFRAKSJONER OG FORdELING

Figur 4.2 viser den totale avfallsmengdens sammensetning ved UiO i 2012. Legg merke til at vi har opprettet to samlekategorier for å gjøre kakediagrammet mer leselig. Dette gjelder for fraksjonene farlig avfall og diverse plast, og figur 4.1 og 4.4 gir mer detaljerte oversikter for disse samlekate-gorienes sammensetning. Som vi ser utgjør restavfallet fremdeles en meget stor andel av den totale avfallsmengden.

Når det gjelder innendørs kildesortering, så ble dette innført for deler av Universitetsbi-blioteket (UB) ifm Miljøfyrtårnsertifiserin-gen medio 2012. Det ble også gjort forsøk og tilrettelagt på oppfordring fra andre enheter ved UiO. Imidlertid har det vist seg noe van-skelig å etterkomme alle brukernes ønsker og krav på området. Det er derfor besluttet at det i løpet av 2013 skal utarbeides en plan for kildesortering og renovasjon.

Det ble i 2012 også inngått en ny ramme-avtale for farlig avfall. Ragn-Sells er etter dette kontraktør på både tradisjonelt avfall og farlig avfall ved UiO. Da denne avtalen først trådte i kraft i tredje kvartal, så har det følgelig blitt benyttet også andre kontrak-tører i 2012, herunder Norsk Gjenvinning, Franzefoss og Renor.

4.2 STATISTIKKDet ble totalt samlet inn 1 669 tonn avfall ved UiO i 2012, herunder om lag 80 tonn rene masser.

Kildesorteringsgraden på vår side var på 32,0 %. EA har satt seg som mål å øke denne kildesorterings-graden til 50 % innen 2016, og 70 % innen 2020. Dette må bety økt til-rettelegging for kildesortering i årene som kommer.

Hardplast, emballasje

Blandet plast, blandede fraksjoner

Folieplast annen

Folieplast, klar

Series1 0,1 0,23 0,18 0,05

Hardplast, emballasjeBlandet plast, blandede fraksjonerFolieplast annenFolieplast, klar



Folieplast annen

Folieplast, klar

Series1 0,1 0,23 0,18 0,05

Hardplast, emballasjeBlandet plast, blandede fraksjonerFolieplast annenFolieplast, klar

0,23; 41%

0,1; 18%

0,05; 9 %

0,18; 32 %

Kjøkken- og matavfall fra storkjøkken

Ren papp Kontorpapir Makulatur Blandet papir, papp og kartong

Blandet glass Blandet EE-avfall

Restavfall (næring)

Restavfall (ordinært)

Rene masser Blandet bearbeidet

trevirke

Farlig avfall akkumulert

Diverse plast

Series1 1,24 7,15 27,207 14,22 318,71 35,24 28,18 423,09 704,41 79,24 10,32 11,558 0,56


24764 24153 23270 23030 26011

28830 33442 42669 23547 1469842833 48150 55158 48091 53056

474 225 226 225 456

50328 41663 60822 39012 1000113785 4530 3975 4959 4312

19381

1714

0 6059 419 11705 0

20082009201020112012

Kjøkken-‐ og matavfall fra storkjøkken Ren pappKontorpapir MakulaturBlandet papir, papp og kartong Blandet glassBlandet EE-‐avfall Restavfall (næring)Restavfall (ordinært) Rene masserBlandet bearbeidet trevirke Farlig avfall akkumulertDiverse plast

25,47 %Restavfall (Næring)

42,41 %Restavfall (ordinært)

4,77%Rene masser

0,62 %blandet bearbeidet trevirke

1,70 %blandet EE-avfall

2,12 %blandet glass

0,86 %Makulator

19,19 %

blandet papir, papp og kartong

0,70 %

Farlig avfall

akkumulert

Ren papp0,43%

0,07 %

Kjøkken- og matavfall fra storkjøkken

1,64 %Kontorpapir


0

2011 2012Kjøkken- og matavfall fra storkjøkkenRen pappKontorpapirMakulaturBlandet papir, papp og kartongBlandet glassBlandet EE-avfallRestavfall (næring)Restavfall (ordinært)Rene masserBlandet bearbeidet trevirkeFarlig avfall akkumulertDiverse plast

1,24

10,718 7,157,161 27,2070,45 14,22

292,03 318,71

25,962 35,2411,995 28,18

395,931 423,09

558,887 704,41

29,06 79,243,72 10,32

2,161 11,558

0,06 0,56


24764 24153 23270 23030 26011

28830 33442 42669 23547 1469842833 48150 55158 48091 53056

474 225 226 225 456

50328 41663 60822 39012 1000113785 4530 3975 4959 4312

19381

1714

0 6059 419 11705 0

20082009201020112012

20112012

800

600

400

200

700

500

300

100

1,2

10,7

7,2

7,2 27

,2

0,5 14

,2

292,

031

8,7

26,0

12,0 28

,2

395,

9

35,2

423,

1

558,

970

4,4

29,1

79,2

3,7

10,3

2,2 11

,6

0,1

0,6

Kjøkken og m

atavfall

fra storkjøkke

n Kontorpapir

Restavfall (nærin

g)

blandet papir,

papp

og kartong Rene m

asser

Farlig avfall

akkumulert

Ren papp

blandet EE-avfall

Makulatur

Restavfall (ordinært)

blandet glass

blandet bearbeidet

trevir

kedive

rse plast

0,01,0 %

Spillolje, ikke refusjonsbrett

iget

Organiske løsemidler

med halogen

Organiske løsemidler

uten halogen

Maling, lim og lakk

Lysstoffrør og sparepærer

Kvikksølvholdig avfall

Uorganiske salter og

annet

Blyakkumulatorer

Småbatterier usortert

Uorganiske løsninger og

bad

Syrer, uorganiske

Baser, uorganiske

Surt organisk avfall

Organisk avfall med

halogen

Organisk avfall uten

halogen

Fotokjemikalier

Smittefarlig avfall

Gasser i trykkbeholder

eSeries10,280,30,010,40,010,020,080,440,040,010,050,010,010,011,960,020,290,028



Folieplast annen

Folieplast, klar

Series10,10,230,180,05

20082009201020112012St. Olavs gt. 29Nye drivhusVikingskipmuseetAstrofysisk InstituttVictoriahusetZoologisk museumOle Johan Dahls husKristen Nygaards husAnnet

2476424153232702303026011

28830334424266923547146984283348150551584809153056

474225226225456

5032841663608223901210001137854530397549594312

19381

1714

06059419117050

20082009201020112012

Spillolje, ikke refusjonsbrettigetOrganiske løsemidler med halogenOrganiske løsemidler uten halogenMaling, lim og lakkLysstoffrør og sparepærerKvikksølvholdig avfallUorganiske salter og annetBlyakkumulatorerSmåbatterier usortertUorganiske løsninger og badSyrer, uorganiskeBaser, uorganiskeSurt organisk avfallOrganisk avfall med halogenOrganisk avfall uten halogenFotokjemikalierSmittefarlig avfallGasser i trykkbeholdere

Organisk avfall med halogen 1,96; 49 %

Småbatterier usortert 0,04; 1%

blyakkumulatorer 0,44; 11%

Organisk avfall uten halogen0,02; 1%

Fotokjemikalier0,29; 7%

Smittefarlig avfall 0,03; 1 %

Organiske løsemid-ler med halogen 0,30; 8 %

Organiske løsemid-ler uten halogen 0,01; 0 %

Spillolje, ikke refusjonsbrettiget0,28; 7 %

Maling, lim og lakk 0,40; 10 %

Kvikksølvholdig avfall 0,02; 1 %

Kvikksølvholdig 0,02; 1 %

Uorganiske salter og annet 0,08; 2 %

Uorganiske løsninger og bad 0,01; 0 %

Syrer, uorganiske 0,01; 0 %

baser, uorganiske 0,01; 0 %

Surt organisk avfall 0,01; 0 %

Lystoffrør og sparepærer 0,01; 0 %

2011 2012Kjøkken- og matavfall fra storkjøkkenRen pappKontorpapirMakulaturBlandet papir, papp og kartongBlandet glassBlandet EE-avfallRestavfall (næring)Restavfall (ordinært)Rene masserBlandet bearbeidet trevirkeFarlig avfall akkumulertDiverse plast

1,24

10,718 7,157,161 27,2070,45 14,22

292,03 318,71

25,962 35,2411,995 28,18

395,931 423,09

558,887 704,41

29,06 79,243,72 10,32

2,161 11,558

0,06 0,56


24764 24153 23270 23030 26011

28830 33442 42669 23547 1469842833 48150 55158 48091 53056

474 225 226 225 456

50328 41663 60822 39012 1000113785 4530 3975 4959 4312

19381

1714

0 6059 419 11705 0

20082009201020112012

20112012

FIGUR 4.3 – AVFALLSSTATISTIKK FOR 2011 VS 2012 I TONN

FIGUR 4.4 – FARLIG AVFALL OG dETS SAMMENSETNINGFigur 4.3 sammenligner avfallsmengdene i 2011 og 2012 per avfallskategori. Som vi ser har mengden avfall økt, noe som i noen grad må kunne tilskrives et bedre datagrunnlag.

Figur 4.4 viser en detaljert oversikt over fraksjonene som farlig avfall besto av ved UiO i 2012. Oversikten begynner med spil-lolje klokka to, og fortsetter med organiske løsemidler med halogen. Tallene indikerer: Tonn;prosent av total mengde farlig avfall.


5.0 Transport

Totalt ble det registrert tjenestereiser tilsvarende 340 820 kilometer i EA i 2012. Dette svarer til et CO2-utslipp på 60,4 tonn. Nedenfor følger en ytterligere detaljering per transportmiddel.

5.1 EAS bILPARKBilparken talte ved inngangen til 2013 – 22 fossilt drevne kjøretøy. Utkjørt distanse i 2012 ble 123 509 km og tilhørende CO2-ut-slipp summerte seg til 21,2 tonn. EA har som målsetting å utfase alle fossilt drevne personbiler innen 2016.

5.2 KJØREGOdTGJØRELSEDet ble i 2013 utbetalt kjøregodtgjørelse for bruk av egen bil i tjeneste for 3 830 km, tilsvarende 0,7 tonn CO2. Det gis også kjøregodtgjørelse for bruk av sykkel etter statens satser, men dette har så langt vært et ubenyttet gode. Erfaring tilsier at denne godtgjørelsen må markedsføres bedre og heves til minst samme nivå som for bil, for å bli benyttet.

5.3 TAxI OG LEIEbILDet ble i 2012 kjørt 1 523 km med taxi og leiebil. Dette ga et CO2-utslipp på 0,3 tonn. Det er ikke stilt noe krav om at taxiene og leiebilene skal være fossilfrie, og det er der-for forutsatt at disse ikke er dette. Ansatte har tilgang på elbiler fra Moveabout, men disse ble i 2012 lite brukt.

5.4 KOLLEKTIVTRANSPORTTotalt ble det kjørt 23 903 km med kollektiv-transport i 2012. Dette ga for en kurv av de mest vanlige kollektivtransportmidlene, et CO2-utslipp på 1,5 tonn.

5.5 JObbREISEREA har foreløpig ingen oversikt over hvor-dan ansatte kommer seg til og fra jobb. Sykle til jobben aksjonen gir kun en indi-kasjon på antallet syklister. Det kan være ønskelig å få en bedre oversikt over dette.

5.6 FLyREISERTotalt ble det fløyet 129 447 km med fly i 2012. Dette ga et CO2-utslipp på 36,7 tonn. Flyreiser belaster miljøet mest per per-sonkilometer ved korte reiser. Det er derfor viktig at man erstatter de korteste reisene med kollektivtransport eller andre trans-portmidler når dette er mulig.

TAbELL 4 – bRUK AV LUFTGåENdE TRANSPORT (EA)

åR ANTALL KILOMETER

2009 108 349

2010 152 774

2011 102 811

2012 129 44713

Vi ser av tabellen at reiste kilometer gikk opp fra nivået i 2011 på tross av innsparin-ger og restriksjoner på reiser. Dette skyldes i hovedsak at Grønt UiO sine reiser har blitt belastet EA med full effekt fra 2012. Grønt UiO ble formelt overført til plan og eien-domsseksjonen i EA i september 2011.

13 Gjelder 12/14,5 deler av avlest

km ca midt mars måned.


6.0 Prosjekter og prosjektoppfølgingDet ble i 2012 gjennomført en rekke pro-sjekter til en verdi av flere hundre millioner kroner. Prosjektenes totale miljøpåvirkning er ikke registrert og derfor heller ikke mulig å rapportere for 2012. Det vil jobbes med å utarbeide og implementere bedre rutiner for slik rapportering i årene som kommer. Noen utvalgte eksempler på prosjektenes påvirk-ning er beskrevet nedenfor:

dOMUS MEdIcA Det nye tilbygget ved Domus Medica ble ferdigstillt. I praksis betyr økte arealer økt miljøpåvirkning. Bygget ble ikke tegnet eller bygget med tanke på spesielle miljøhensyn.

SOPhUS LIES AUdITORIUMHer ble taket tilleggsisolert. Energieffek-ten av dette vil først vise seg i årene som kommer.

NIELS TREScOW 3–6 ETASJEHer ble det gjennomført en rehabilitering og som en del av dette ble det bl.a. montert lysstyring og lavenergi lys. Energieffektivi-tetsmessig trekker det ned at det ble lagt inn kjøling.

FySIKKbyGGETS VESTFLØyDette bygget fikk i 2012 en ny kjølemaskin. Dette bidro til en bedre virkningsgrad og et lavere energiforbruk. Kjølemediet ble byttet ut samtidig, slik at risikoen for skade på ozonlaget og klimaet ved lekkasje nå er redusert.

EAs miljøpris!I 2009 ble EAs egen miljøpris innført. Prisen består av en vandrepokal og tildeles på hvert julebord til den personen, avdelingen, seksjonen eller lignende som har gjort mest i EA for visjonen om et grønt UiO i året som gikk.

Tidligere prisvinnere:2009: Reprosentralen2010: Parkavdelingen2011: John helge Stensrud2012: Renholdsavdelingen

Hvilket transportmiddel bør jeg velge?det er nok mange som lurer på hvor mye man egentlig sparer på å ta tog eller buss i stedet for fly. Spørsmålet er betimelig, og det er problematisk å generalisere for mye, men litt enkelt kan man si det slik:• Fly er verst, spesielt på korte strekninger• bil med én person i er omtrent like ille som fly• bil med to personer i er dobbelt så bra som bil med

én person i, osv.• buss er 2-10 ganger så bra som fly• Tog (generelt) er litt bedre enn buss• Tog på fornybar energi er ekstremt mye bedre enn alt annet• det aller beste er imidlertid å ikke reise i det hele tatt.

Videokonferanser er ofte et godt alternativ.


En del husker kanskje Grønn Stat. Målet for dette prosjektet var at alle statlige etater og virksomheter innen utgangen av 2005 skulle ha innført miljøledelse som en inte-grert del av organisasjonenes styringssys-tem14. Dette innebar at statlige virksomheter skulle:

• Foreta en kartlegging av virksomhetens påvirkning på det ytre miljø.Kartleg-gingen skal som et minimum omfatte innkjøp, avfall, transport og energi.

• Utarbeide en miljøpolicy og sette mål for miljøvernarbeidet, finne frem til miljø-forbedrende tiltak og sette opp en hand-lingsplan for gjennomføring av disse.

• Innarbeide hensynet til det ytre miljø i rutiner og prosedyrer, integrere miljø-ledelse i organisasjonens eksisterende styringssystemer.

• Gjennomføre en årlig intern revisjon av miljøvernarbeidet slik at avvik oppda-ges og korrigeres, og stadig forbedring oppnås, rapportere om fremdriften av miljøvernarbeidet til sitt fagdepartement.

Målsettingene i Grønn Stat ble videreført i handlingsplanen for miljø- og samfunnsan-svar i offentlige anskaffelser, som krevde at alle statlige virksomheter skal ha et miljøle-delsessystem. Handlingsplanen vektlegger også viktigheten av måling og statistikk i sammenheng med oppfølging av planen. For de med betydelig miljøbelastning skal systemet være sertifisert i henhold til ISO 14001 og/eller EMAS. Alle virksomheter som enten har over 250 årsverk eller driver med mer enn vanlig kontordrift bør ta utgangs-

punkt i et ISO 14001/EMAS-sertifisert system15.

I Teknisk avdeling var det i 2012 kun Repro-sentralen16 (Trykkeriet) som var sertifisert. Reprosentralen har valgt Svanen som sin sertifiseringsordning. Det bør også nev-nes at Renholdsavdelingen i 2012 gjorde et forsøk på å bli Miljøfyrtårnsertifisert, uten at man kom helt i mål. Renholdsavdelingen fikk EAs miljøpris for sin innsats i forkant av miljøsertifisringsforsøket og for sitt gene-relle miljøengasjement ifm tilrettelegging for andre bygningsbrukere. Miljøprisen ble overrakt ifm EAs julebord i 2012.

Helt i slutten av året ble det gjennomført en GAP-analyse med bistand fra Teknologisk Institutt (TI). Formålet med dette var å iden-tifisere hva som må på plass for at Teknisk avdeling som sådan kan ha forhåpning om å tilfredsstille kravene i ISO 14001. Basert på funnene er det i miljøstrategien for Teknisk avdeling fastslått at avdelingen skal sertifi-seres i løpet av 2014. Det er p.t. ikke beslut-tet hva slags sertifisering man skal velge.

For øvrig hadde følgende enheter ved UiO en gyldig miljøsertifisering i 2012:

• Fakultetsekretariatet (UV)

• Pedagogisk forskningsinstitutt

• Institutt for spesialpedagogikk

• Universitetsbiblioteket, Georg Sverdrups Hus

7.0 Miljøledelse

14 St.prp. nr. 1 (2001–2002) fra

henholdsvis Miljøverndeparte-

mentet og Arbeids- og adminis-

trasjonsdepartementet.15 http://www.difi.no/

artikkel/2011/01/bak-

grunn-for-krav-om-miljoledelse 16 http://www.uio.no/om/organi-

sasjon/adm/ta/drift/reprosen-

tralen


Redusert vannforbruk er viktig fordi vann-forbruket også påvirker strømkostnaden. Tiltak for redusert vannforbruk er som regel også svært lønnsomme og enkle å gjennom-føre.

EOS viste et vannforbruk på 232 987 m3 for 2012. Dette tallet er i all hovedsak basert på manuelle avlesninger, og samsvarer ikke med den regnskapsførte kostnaden for vannforbruk ved UiO.Det kan være flere ulike årsaker til dette:

• Enkelte vannmålere er ikke tatt med i EOS.

• Den regnskapsførte kostnaden inkluderer mer enn den direkte vann- og avløpskost-naden.

• Avlesningene er mangelfulle

• Det er lest av feil

Som et mottiltak vil EA vil arbeide for å få installert målere med automatisk avlesning. Regnskapet viser kostnader og en kostnads-utvikling som i tabellen nedenfor.

8.0 Vannforbruk

åR åRLIG VANNKOSTNAd I KRONER PROSENT ENdRING I åRLIG VANNKOSTNAd

KOSTNAd PER KVM

2007 9 334 156,- 17,68

2008 10 647 488,- 12,33 % 20,16

2009 10 663 217,- 0,15 % 20,02

2010 9 847 450,- -8,28 % 17,54

2011 9 495 062,- -3,71 % 16,91

2012 10 182 691,- 7,24 % 17,82

TAbELL 5 – KOSTNAdSMESSIG UTVIKLING I VANNFORbRUKET (INKLUSIVE AVLØP OG AVGIFTER)


I dette kapittelet redegjøres det for andre miljøforhold og miljøaspekter som ikke er omtalt i det forrige.

9.1 MILJØGIFTERDet finnes i dag ingen helhetlig oversikt over miljøgifter ved UiO. Det er heller ikke klart om miljøgifter benyttes ved byg-nings-arbeider i dag, eventuelt hvilke mil-jøgifter det da er snakk om. Nedenfor er det listet opp noen bygningskomponenter ved UiO som kan inneholde miljøgifter.

Bygningsplater Kan inneholde arsen, bly, bisfenol A, brom-merte flammehemmere, brom, ftalater og oktyl-/nonylfenoler.

Vinyl gulvbelegg Ftalater, bromerte flammehemmere, bly og klorparafiner.

Maling, beis og lakk Bisfenol A, bly, kadmium, klorparafiner, ftalater, krom, siloksan, m.v.

Andre bygningsprodukter som tepper, lim, ulike tetningsmidler, vinduer, dører, tapet, m.v. kan også inneholde betydelige mengder miljøgifter. Det anbefales å bruke stofflis-ten17 for oppslag om man er usikker på miljøpåvirkningen av et stoff.

Hva gjelder materialvalg så har det gjennom de foregående årene blitt et større fokus på dette i byggebransjen generelt. Dette er en naturlig konsekvens nye sertifiseringsord-ningers inntog, men også av en generell markedstrend i retning av mer miljøef-fektive bygg. Dette gjør at det også vil bli lettere for UiO å etterspørre EPD’er som dokumenterer produkters miljøegenskaper på en nøytral og sammenlignbar måte.

Det er i 2012 ikke foretatt endrede prio-riteringer eller gitt nye føringer hva gjel-der materialvalg. Det rapporteres ikke på gjenbruksgrad av materialer ved rehabilite-ringsprosjekter eller nybyggingsprosjekter. Da det ikke utarbeides klimagassregnskap for byggeprosjektene, fanges slike tiltak heller ikke opp på denne måten. Økt fokus på miljøgifter må sees i sammenheng med oppdatering av prosjekthåndboken og vide-reutdanning av prosjektlederne i EA.

9.0 Øvrige miljøaspekter

Hva er miljøgifter?Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer (bioakkumulere) og er giftige. Når vi bruker begrepet giftig her, omfatter dette også lang-tidsvirkninger som kreft, reproduksjonsskader og arvestoff-skader.

blant de mest skadelige miljøgiftene finner vi tungmetaller som bly, kadmium og kvikksølv samt persistente organiske miljøgifter som PCb, dioksiner og flammehemmere.

Når vi velger materialer er det viktig at vi tilstreber å velge materialer som er fri for miljøgifter. Slike produkter har en tendens til å avgi uheldige stoffer til omgivelsene i bruk og/eller ved forbrenning.

Substitusjonsplikten beskriver hva man kan gjøre for å erstatte og finne gode alternativer til miljøgifter.

17 http://www.miljostatus.no/

datasok/stoffliste/stoffliste.

asp?topmenuindex=2&leftme-

nuindex=1&pagename=Stof-

flisten


9.2 FORURENSNING AV JORd, LUFT OG VANNEA har valgt å fokusere på sine NOx-utslipp hva gjelder utslipp til jord, luft og vann. Dette som et bidrag til å bedre luftkvalite-ten og miljøet i byen med omkringliggende arealer.

9.2.1 NOx-UTSLIPPNOx er en fellesbetegnelse for nitrogenok-sidene NO og NO2. Utslipp av NOx bidrar til luftveissykdommer i områder med høye konsentrasjoner, men også til sur nedbør. Sur nedbør er skadelig for økosystemer og vegetasjon, og kan blant annet føre til skogsdød og fiskedød.

De totale NOx-utslippene fra Hafslunds egne forbrenningsanlegg var i 2012 på 233 tonn. Tilsvarende utslipp i 2011 summerte seg til 257 tonn. NOx-utslipp per kWh levert til kunde ble beregnet til 0,16 gram/kWh mot 0,10 gram/kWh i 2011. Dette gir basert på foreliggende forbruksdata fra Hafslund et NOx-utslipp for UiO sitt fjernvarmeforbruk på 7,6 tonn i 2011 og 9,1 tonn i 2012. Trenden er altså negativ, og forklares av økt grad av bruk av avfall i Hafslunds energimiks.

Øvrige NOx-utslipp som følge av UiO eller EA sin virksomhet stammer fra forbrenning av diesel (Kjøretøy og reservestrømsaggre-gater) og fyringsolje. NOx-utslippene fra fyringsoljensummerte seg til 0,318 tonn for 2012. Det er foreløpig ikke beregnet NOx-ut-slipp fra kjøretøyparken.

9.2.2 OZONNEdbRyTENdE GASSERDet er to hovedtyper kuldemedier – synte-tiske og naturlige. De syntetiske kuldemedi-ene er kjemikalier som ikke finnes naturlig, og som ved lekkasje har stor nedbrytende effekt på ozonlaget. På grunn av den høye miljøbelastningen er det innført flere begrensninger for syntetiske kuldemedier:

• Forbud mot KFK i nye anlegg, og forbud mot etterfylling ved eventuell lekkasje.

• Forbud mot HKFK i nye anlegg. Det er ikke lenger lov å importere, omsette eller etter-fylle kulde- og varmepumpeanlegg med ny HKFK fra 01. jan 2010. Er det behov for etterfylling kan det gjøres kun med resirku-lert HKFK frem til 01. jan. 2015.

• For å redusere bruken av HFK er det høye miljøgifter på disse kjølemediene i for eksempel Norge og Danmark.

I 2012 ble det byttet ett kjølemedie i fysikk-bygget. Det gjenstår fremdeles mye. Se EAs miljøstrategi for en oversikt over planlagte tiltak.

9.2.3 ANNETEA benytter ikke piggdekk på sine kjøretøy. Svevestøv med piggdekk som kilde er derfor ingen problemstilling i dag. Det er for øvrig ikke registrert vesentlig forurensning av jord og vann fra EA sin virksomhet i 2012.

har du kommentarer eller innspill til denne miljørapporten? Ta i så fall kontakt med EA sin miljørådgiver:Torbjørn bjønness Epost: [email protected]

18 Antall liter: 126 629 | Utslipp

per liter: 2,5 kg per tonn


handlingsplan for 2013

§ Lov eller forskriftsmessige pålegg.U Tiltak i UiO sin årsplan 2013–2015.

MILEPæL ENERGI (Referanseverdi 2012: 243 kWh/kvm)

UiOs energibruk skal reduseres med minst 10 prosent per kvm innenw 2016 (jfr. 2012-nivå).

E1U Rene ENØK-investeringer tilsvarende 15 millioner kroner gjennomført.

E2§ Energivurdering av tekniske anlegg gjennomført.

E3§ Energimerkeattester tilgjengeliggjort for brukerne i bygningene.

E4U EOS implementert teknisk og organisatorisk.

E5U Ferdig plan for oppgradering av vinduer til høyere energiklasse.

MILEPæL KLIMA (Referanseverdi 2012: 4 568 tonn)

wKlimagassutslipp per kvm fra stasjonær energibruk (UiO) og transport (EA) skal samlet sett reduseres med minst 10 prosent fra 2012-nivå innen 2016.

K1 bruk av fossil olje som hovedlast i UiO sine eide og leide bygninger utfaset.

K2 Fossilt drevne personbiler utfaset innen 2016 (EA).

K3 Fjernvarmeleverandør påvirket til å levere mer klimavennlig fjernvarmemiks.

MILEPæL AVFALL (Referanseverdi 2012: 32,0 %)

Kildesorteringsgraden skal økes til minst 50 prosent innen 2016 jfr. 2012.

A1 Miljøstasjonen ved Kulturhistorisk museum sikret og opgradert.

A2 Alle mellomlagringsplasser for farlig avfall kartlagt med forslag til forbedringer.

A3 brukerstyrt makulering av sensitive data innført.

A4U Plan for kildesortering og renovasjon utarbeidet.

A5 Substitusjonsplikten ivaretatt og EAs bruk av kjemikalier registrert i ECO Online.

MILEPæL PROSJEKTER OG PROSJEKTOPPFØLGING

Rutine for årlig kvantifisering og rapportering av prosjektenes samlede miljøbelastning innført (2016).

P1 Prosjekthåndbok oppdatert.

P2 Prosjektledernes rapporteringsansvar på miljøområdet redefinert og fulgt opp.

P3 Klimagassregnskap utarbeidet for ett prosjekt med oppstart i 2013.

MILEPæL MILJØASPEKT MEd SPESIELL PRIORITET i 2013

det skal oppnås betydelige enkeltvis forbedringer for de prioriterte årlige miljøaspektene.

M1 Energiledelse innført.

MILEPæL ØVRIGE MILJØTILTAK I PERIOdEN

Prioriterte tiltak utenom hovedmiljøaspektene.

Ø1§U1/3 av arbeidet med utskiftning av forskriftsbelagte syntetiske kjølemedier gjennomført.

Ø2UMiljøstrategi og handlingsplan for forvaltning og drift av bygninger og anlegg utarbeidet og tatt i bruk.

Ø3 Kilder til partikkelutslipp/NOx-utslipp identifisert og kvantifisert.

miljørapport-2012-enkeltsider.pdf

Documents