Mobilitetsplanlegging/felteksperiment med Kunnskapsbyen Lillestrøm

Steffen KallbekkenKristine Korneliussen

Torben K. MideksaSilje Tørnblad

Hva?

Felteksperiment for å teste effekten av tilpasset informasjon, og gratis ukeskort, på

valg av transportmiddel

I samarbeid med Akerhus fylkeskommune, Ruter og Kunnskapsbyen Lillestrøm

Hvorfor?• Attraktivt virkemiddel (aksept, kostnad)• Studier fra andre land hevder å ha funnet

store effekter (5-15%) av mobilitetsplanlegging

• Grunnelementer + (dis-)incentiver = virkemiddelpakker

• Få studerer hvilke elementer som gir effekt, og mange er dårlig kontrollert

Hvordan?• Transportatferd målt gjennom

spørreundersøkelser– Før intervensjonen– En måned etter– Fem måneder etter

• Deltakere delt inn i tre grupper1. Kontroll2. Tilpasset informasjon3. Tilpasset informasjon + gratis ukeskort

Tilpasset informasjon• Mappe med informasjon om bussruter,

områdekart med busstopp, billettyper og priser, etc.

• Mapper levert til posthyller på arbeidssted• Gruppen med gratis ukeskort fikk denne i

samme mappe (inkl. samme info)

Hvor?• Kunnskapsbyen Lillestrøm på Kjeller• Alle har tilsvarende transporttilbud• Ifølge Ruter har Kjeller et godt, men ikke

fullt utnyttet kollektivtransporttilbud

Resultater

1.Tallene viser en god effekt på bilkjøring, men

lite på andel kollektivt

2.Foreløpig analyse viser ingen effekt

3.Vi jobber videre med å forstå resultatene

Mindre eller ingen effekt?Har ikke endelige resultater, men ser ut som mindre effekt enn i andre land:• Mange deltakere misfornøyd med

kollektivtilbudet• Sterkere eksisterende incentiver for ikke å

kjøre bil i Norge

Andel som kjører bilNovember Mai

Kontroll 59,6 % 55,1 %Informasjon 69,7 % 58,3 %7-dagerskort 64,7 % 54,6 %

D-i-D

Informasjon -6,9 %7-dagerskort -5,6 %

MEN:Andel som reiser kollektivt er omtrent uendret i testgruppene!

…og det er 5 prosentpoeng flere som sykler!

Offentlig aksept av transportavgifter

Steffen KallbekkenJorge H. Garcia

Kristine Korneliussen

Formål• Forstå hvilke faktorer som påvirker

offentlig aksept for transportavgifter• Undersøke om det er forskjell mellom ulike

avgifter • Vi fokuserer i denne studien på

drivstoffavgifter, veiprising (rushtidsavgift og bompenger) og parkeringsavgifter

Spørreundersøkelsen• Gjennomført desember 2011• Designet for dette formålet• Tilfeldig utvalg respondenter i Oslo,

Bergen og Trondheim (og omegn)• Endelig utvalg på 751 personer, relativt likt

fordelt mellom de tre byene

Spørreundersøkelsen• Aksept målt ved hypotetisk folkeavstemning

“Dersom det var en folkeavstemning i dag om drivstoffavgiftene,…, hvilket alternativ ville du

stemt på?”

• Tilsvarende spørsmål for de andre avhengige variablene

SpørreundersøkelsenVi førsøker å finne sammenhenger mellom aksept for de ulike avgiftene og faktorer som:• Forventet effekt av de ulike avgiftene på

luftkvalitet, køproblemer, fordeling og egen økonomi

• Tillitt til myndighetenes bruk av inntektene• Transportalternativer• Sosioøkonomiske bakgrunnsvariable

Forskjell i forventet effekt mellom avgiftene

Positiv effekt på luftkvalitet Positiv effekt på køproblemer Negativ fordelingseffekt Negativ effekt på egen økonomi0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

Prosentandel som er delvis enig eller helt enig

Drivstoffavgift Veiprising Parkeringsavgift

Funn• Forventede effekter på luftkvalitet,

køproblemer, fordeling og egen økonomi er alle av betydning for oppslutning om avgiftene

• Fordelingseffekten peker seg ut som den viktigste faktoren

• Tillitt til myndighetene også av betydning

Funn• Forskjell i aksept for de ulike tiltakene

Høyere aksept for (eksisterende) drivstoffavgifter og veiprising, lavere for (nye) parkeringsavgifter

• Respondenter i Bergen har høyere aksept for veiprising

• Respondenter i Trondheim rapporterer høyere forventet effekt av veiprising på køproblemer

Politikkimplikasjoner?• Dersom man klarer å påvirke forventet

effekt på luftkvalitet og køproblemer i positiv retning vil det kunne øke aksepten for en avgift

• Redusert negativ fordelingseffekt vil kunne øke aksepten

• Økt tillitt til at myndighetene bruker pengene fornuftig også positivt