Motivasjon for språklæring

Definisjon og måling:

Resultater fra en pilotundersøkelse

Debora Carrai

Stipendiat

Høgskolen i Østfold/ILS

deboracarrai@hiof.no

Motivasjon: definisjon og måling

1) Om begrepet Motivasjon for språklæring

• Problematiske aspekter med begrepet

• Definisjon av begrepet

• Målingsproblematikk

2) Resultater fra en pilotundersøkelse:

• Fenomenet frafall i språkfaget generelt og i spansk spesielt

• En foreløpig tolkning av pilotundersøkelsen om årsaker til frafall

gjennom en analyse av utvalgte variabler fra spørreskjemaet

Målet med prosjektet

Mitt doktorgradsprosjekt heter :

Motivasjon og frafall i spanskundervisning på

ungdomstrinnet

Målet er å svare på følgende:

1) Hvorfor velger elevene i ungdomsskolen

språkfaget/spanskfaget?

2) Og hvorfor slutter de med det?

Metodevalg

• En kvalitativ del: Intervjuer av elever for å lage et

spørreskjema

Intervjuer av rådgivere på skolen

• En kvantitativ del: Pre-pilotundersøkelse for å teste

ut spørreskjemaet

Pilotundersøkelse

Hovedundersøkelse

Målingsproblematikk

Motivasjon for språklæring: En (u)mulig definisjon

”There is no such thing as motivation” (Dörnyei, 2001)

”Motivation is an abstract, hypothetical concept that we use to

explain why people think and behave as they do” (Dörnyei, 2001)

Motivasjon = konstrukt

Utfordringer:

• Omfattende begrep, misbrukt i mange kontekster

• Viktig med operasjonalisering av begrepet

- Konstruere en modell med variabler

- Analysere forhold mellom variabler (fra teoretisk til målbart)

• Stort antall items

5

Tentativ definisjon av konseptet motivasjon (I)

A) Motivasjon: ”Effort, desire and attitude towards

learning” (Gardner, 1985)

B) Extended L2 motivation construct (Gardner,Tremblay y Masgoret,1997)

Language attitude

↓

goal salience + valence + self-efficacy

↓

motivational behavior → achievement

6

Tentativ definisjon av konseptet motivasjon (II)

C) Motivasjon:

” Dynamically changing (1) cumulative arousal in a person that initiates,

directs, coordinates, amplifies, terminates and evaluates (2) the cognitive

and motor processes whereby initial wishes and desires (3) are selected,

prioritised, operationalised, and (successfully or unsuccessfully) (4) acted

out” (Dörnyei y Ottó, 1998)

Hovedtrekk: 1) Dynamisk størrelse

2) Målrettet energi (styrke)

3) Ønsker (valg)

4) Ingen garanti for måloppnåelse

7

Konstruktet Motivasjon

PRE-ACTIONAL

Languageattitudes

-Instrumentalorientation

- Integrativeorientation

- Attitudetowards L2 speakers

-Interest in foreign

language

- Attitudetowards the L2

course

ACTIONAL

Goal salience

Valence

Self-efficacy

Self-discipline

Learnerautonomy

POST-ACTIONAL

Motivationalbehaviour

-Attention

-Motivationalintensity

-Persistence

Achievement

8

Viktige motivasjonsvariabler (I)

• Ytre/indre faktorer- Integrative/instrumental orientations (Gardner, i Dörnyei, 2001)

• Motivational intensity (Gardner, i Dörnyei, 2001)

• Tidsperspektivet:

– Initiating/sustaining motivation (Williams og Burden, 1997)

– Choice/executive motivation (Dörnyei, 2001)

– Preactional/actional/postactional stage (Dörnyei og Ottó, 1998)

• Socio-educational model (Gardner, i Dörnyei, 2001):

– Antecedent factors (Bakgrunnsvariabler)

– Language acquisition context

– Learning outcomes

• Betydningen av de såkalte relevant others → lærere

9

Viktige motivasjonsvariabler (II):

Individual differences (kognitive faktorer)

• Personality factors (Dörnyei, 2006) (Kognitive faktorer)

– Language aptitude

– L1 linguistic coding

– Working memory

• L2 motivational self-system (Dörnyei, 2006)

– Ideal L2 self

– Ought-to L2 self

– L2 learning experience

• Learning style/strategies (Dörnyei, 2006)

• Affective elements (Krashen, 1983)

- Self-confidence

- Language use anxiety

- Perceived L2 competence

10

Frafall på ungdomstrinnsløpet

siden innføringen av KL-06

8. trinn i

2006/2007

9. trinn i

2007/2008

10.trinn i

2008/2009

Totalt frafall

i løpet av 3

år

Tysk 27.4% 24.79% 23.5% - 3.9%

Fransk 17.2% 15.48% 14.5% - 2.7%

Spansk 32.7% 29.51% 26.9% - 5.8%

Italiensk 0.0% 0.0% 0.1% + 0.1%

Russisk 0.1% 0.1% 0.1% 0%

Andre språk 0.5% 0.07% 0.1% - 0.1%

Ford. engelsk 14.5% 19.84% 23.6% + 9.1%

Ford. norsk 3.5% 6.36% 8.6% + 5.1%

Ford. samisk 0.0% 0.0% 0.0% 0%

Innholdet i spørreskjemaet

• 190 items

• Nesten bare lukkede spørsmål

• 4-punkt skala

• Foreløpig behandling:

- samlede positive/negative svar

- korrelasjon

- faktor analyse

A) Bakgrunnsvariabler:

Nåværende språkfag

Tidligere valg

Råd om valg av språk

Familiens bakgrunn i språk

B) Variabler knyttet til:

Undervisningsmetoder

Læreren

Læringsstrategier

Læringsmiljø - trivsel

C) Motivasjonsvariabler :

Attitude (mot språk generelt)

Affektive elementer

Indre/ytre motivasjonsfaktorer

Initiating/sustaining motivation

Om språk som ”annerledes fag” i

forhold til motivasjon og ”affekt”

Pilotundersøkelse (vår 2009) : Mål og Omfang

Prøve ut spørreskjemaet

Tilpasse items og svaralternativer

3 skoler i ulike deler av Østlandet

184 respondenter på 9. trinn

Fagfordeling:

Fransk:17 % (31 elever)

Tysk :18% (33 elever)

Spansk : 36% (66 elever)

Fordypningsfag : 28%

(14 norsk, 40 engelsk)

17 %

18 %

36 % 7 %

22 %29 %

Tilvalgsfag hos respondenter

Fransk Tysk Spansk Norskfor Engelskfor

Analyse av resultater (valid percent)

Informasjonen før valget

• Rådgivere burde informere alle elevene i barneskolen (7. trinn)

• Elevene føler at de har for lite informasjon

”Hadde du nok informasjon om valgfaget når du skulle velge?”

Nei: 67.8% Ja:31.7%

• Spanskelever opplever at informasjonen ikke forbereder dem nok til hva

faget innebærer

”Hvordan synes du at den informasjonen du fikk stemte med det du opplevde i faget

senere?”

Positive svar: Fransk 55.5% Tysk: 53% Spansk: 44.1%

Analyse av resultater (valid percent)

Om valgmulighetene

• Tilfredshet med valgmulighetene

Fransk 77.4% Tysk og Spansk 42.4% Norsk ford. 75% Engelsk ford. 64.1%

• Mulige alternativer til tilvalgsfagene

Andre språk 21.5% Fordypning i andre fag 30.6% Vet ikke 34% Andre fag 13.9%

• Forslag fra elevene om andre fag:

Motor, elektronikk, data, sport, musikk, biologi, foto, mer kreative fag og praktiske fag

• Tilfredshet med det faget de har

Fransk 71% Tysk 60.6% Spansk 53% Norsk ford. 94.6% Engelsk ford. 72.5%

Analyse av resultater (valid percent)

Grad av tilfredshet med undervisning

• Tilfredshet med faget ≈ Tilfredshet med undervisning α= .644**

Følelse av å gjøre bra i faget α= .593**

Læring i faget α= .672**

• Spanskelever utrykker større grad av misnøye enn de andre

”Hvordan trives du med undervisning i ditt valgfag?”

Fransk 67.7% Tysk 63.6% Spansk 45.4% Norsk ford. 84.6% Engelsk ford. 53.9%

• Spanskelever opplever at undervisningen er lite tilpasset deres nivå

”Hvor godt synes du at læreren følger med på hva du kan i faget?”

Fransk 83.3% Tysk 78.8% Spansk 40.9% Norsk ford. 66.6% Engelsk ford. 61.5%

• Spansk- og franskelever opplever lite læring

”Hvor godt føler du at du lærer det språket du tar?”

Fransk 13.3% Spansk 41.3% (Tysk har ingen relevant prosentfordeling)

Analyse av resultater (valid percent)

Sosio-kulturelle faktorer: Bakgrunn i faget

• Tysk er det faget som de fleste foreldrene har studert selv på skolen:

Mor 42.4% Far 48.5%

Spansk har den laveste prosentandelen her

• Spansk er det faget hvor foreldre har lavest kompetanse

Mor 0% Far 3.2%

• Fransk er det faget som flest foreldre har som morsmål

Mor 13.3% Far 6.9 %

Spansk har også noen interessante tall: Mor 6.6 % Far 6.5%

Analyse av resultater (valid percent)

Om fordypningsfaget

Spørsmål til elever som har byttet språkfag til fordypningsfag:

• 20% av elevene med fordypningsfaget kommer fra spansk

• Elevene som har byttet faget er fornøyd med fordypningsfaget

”Ville du nå ha valgt fordypningsfaget fra begynnelsen?” Ja 65% Nei 35%

• Elevene opplever fordypningsfaget som

Lett 58% Interessant 58 %

• Språkfaget er ikke pinligere enn fordypningsfaget:

Bare 28.5% av elevene synes at det er pinligere å snakke et språk

Språk som ”annerledes fag”

• Det vises ingen klar tendens for at det skal være lettere å ”dumme seg ut” i

språktimene enn i fordypningsfaget, MEN….

• Elevene som trives i fordypningsfag synes at det er lett α=.445**

• Elevene som har byttet fra språkfaget til fordypningsfaget synes at

fordypningsfaget er lettere α= .549**

• Språkfaget er et fag hvor elevene er bekymret for å dumme seg ut:

å være usikker i språkfaget ≈ å være redd for at de andre skal le α= .628**

• Elevene som er fornøyd med språkfaget synes at språkfaget er:

lettere α=.475** nyttigere α=.473**

artigere α=.465** mer interessant .467**

Foreløpig analyse av noen motivasjonsfaktorer om

Indre orientation

• Fransk- og spanskelever viser interesse for lyden av selve språket

Fransk 64.5% Tysk 40.6% Spansk 71.2%

• Tendens til et ønske om å mestre flere språk

Fransk 56.7% Tysk 51.5% Spansk 59.7%

• Elevene som ville studere et fremmedspråk hvis det ikke stod på planen er de

som er interessert i språk og kultur fra andre land (α= .652)

Fransk 23.4% Tysk 29% Spansk 28.6%

• Franskelever har større interesse for både språk og kultur fra andre land

Fransk 57.2% Tysk 31.2% Spansk 38.7%

• De fleste ønsker å bo i et land hvor de snakker det språket de studerer

Fransk 90% Tysk 90.5% Spansk 88.9%

Foreløpig analyse av noen motivasjonsfaktorer om

Ytre orientation

Instrumentell bruk av språket

• På ferie:

Fransk 76.7% Tysk 66.7% Spansk 77.7%

• I fritiden:

Fransk 36.7% Tysk 18.7% Spansk 36.7%

• I videre utdanning:

Fransk 66.7% Tysk 75.1% Spansk 62.9 %

• For å finne en jobb:

Fransk 66.6% Tysk 74.2% Spansk 62.9 %

(Relativt høy korrelasjon mellom disse to variabler: α=.743**)

• I jobbsammenheng:

Fransk 70% Tysk 65.6% Spansk 55.7%

Spanskfagets spesielle situasjon

• Spansk er det største valgfaget (33.8% i 2008-2009)

• Spanskelever viser foreløpig en større tendens til indre orientation

• Spanskelevene er de som i størst grad uttrykker glede av språket i seg selv

og et ønske om å lære flere språk

• Spanskfaget opplever stort frafall

• Spanskelever: opplever lite/ikke relevant informasjon

blir skuffet i møtet med faget

er misfornøyd med valgmulighetene

er misfornøyd med undervisningen og læreren

har ikke foreldre som har studert samme fag

Hvordan kan frafallet i språkfaget og i spanskfaget

forklares? Noen antydninger

Initiating motivation

• En del elevene velger faget pga.: 1) Mangel på andre valgmuligheter

2) Spansk virker nytt og mindre vanskelig

enn tysk og fransk

3) Spanskelever liker selve språket

Sustaining motivation

• En del elever slutter fordi: 1) Vanskelighetsgraden demper deres motivasjon

2) Dårlig undervisning og oppfølging

• Spansk er et nytt fag og lærere mangler: 1) Pedagogisk, fagdidaktisk og

språklig kompetanse

2) Erfaring

Videre forskning

1) En grundigere analyse av resultater fra pilotundersøkelsen

Det er behov for å:

• Utvide analysen med flere variabler

• Lete etter latente variabler for å lage sumskårer (additiv index)

• Bruke faktoranalyse for evt. redusere antall items

2) Nytt spørreskjema til hovedundersøkelsen ved hjelp av:

• Resultater fra intervjuer av rådgivere

• Tilbakemelding fra elever om bedre formulering av en del spørsmål

• Nye spørsmål om self-discipline

3) Eventuelt spørreskjema til lærere om:

• Utdanning i faget

• Erfaring som lærere (evt. faste stillinger)

Litteratur:

• Archer, M., Bhaskar, R., Collier, A., Lawson, T., Norriel, A., Critical realism. Essential Readings, 1998, Routledge.

• Aristoteles, De Partibus Animalium I, i Metaphysics, 1999, Penguin Books Ltd.

• Bhaskar, R., A Realist Theory of Science, 2008, Routledge.

• Brennan, R., Educational measurement, American Council on Education, 2006.

• Buch-Hansen, H., Nielsen, P., Kritisk Realisme, 2005, Roskilde Universitets Forlag.

• Crocker, L., Algina,J., Classic and Modern Test Theory, 2008.

• Doetjes, G., Ryen, E., Språkvalg på ungdomsskolen. En kartlegging, Fokus på språk nr. 16, Fremmedspråksenteret, 2009.

• Dörnyei,Z., Teaching and researching motivation, Longman, 2001

• Dörnyei, Z., Questionnaires in Second Language Research. Construction, Administration and Processing, Lawrence

Erlbaum Associates Publishers, 2003.

• Dörnyei Z., Individual differences in second language acquisition, in: Themes in SLA Research, Aila Review, 19, ed.

Bardovi-Harlig,K., Dörnyei, Z., 2006

• Dörnyei,Z., Kormos,J., The role of individual and social variables in oral task performance, Language Teaching 4/3, 2000

(s.275-300).

• Dörnyei,Z., Ottó, I., Motivation in action: A process model of L2 motivation, in Working papers in Applied Linguistics, 4.,

1998, s. 43-69.

• Elstad, E., Building self-discipline to promote learning: students’ volitional strategies to navigate the demands of schooling,

Learning Inquiry, II, 2008, s. 53-71.

• EU-Kommisjonen, 2004. Promoting Language Learning and Linguistic Diversity (2004-2006). An Action Plan

• Gardner, R. C., Attitude/Motivation Test Battery: Technical Report, University of Western Ontario, 1985.

• Gardner, R. C., Attitude/Motivation Test Battery: International AMTB Research Project, University of Western Ontario,

2004.

25

Litteratur:

• Gardner, R. C., Social psychology and second language learning: the role of attitudes and motivation, London, Edward

Arnold Publishers, 1985.

• Gardner, R.C, Tremblay, P.F., Masgoret, A.M, Towards a full model of second language learning: An empirical

investigation, 1997, i Modern Language Journal, 81, s. 344-62.

• Krashen, S.D, Terrell, T.D, The natural approach. Language acquisition in the classroom, Pergamon Press, 1983.

Kvernbekk, T., Pedagogisk Teoridannelse. Innsidere, teoriformer og praksis, 2005, Fagbokforlaget.

• Rosch, E., Principles of Categorisation, i Rosch, E., Lloyd, B., Cognition and Categorisation, 1978, Lawrence Erlbaum

Ass., Publ.

• Kunnskapsdepartementet , Språk åpner dører: Strategi for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen (2005-2009).

Revidert utgave januar 2007, Oslo, 2007.

• Kunnskapsdepartementet, Rundskriv F-12/2008 B, Innføring av Kunnskapsløftet. Om fag- og timefordeling i

grunnopplæringen, Oslo, 2008.

• Lakatos, I., Falsification and the Methodology of Scientific Research Programmes, i Criticism and the Growth of

Knowledge, ed. Lakatos, I, Musgrave, A., 1970, Cambridge University Press.

• Lakatos, I.,La metodologia dei programmi di ricerca scientifici, Il Saggiatore, Milano, 1996.

• Lindemann, B., Læring av fremmedspråk og motivasjon for språklæring etter innføringen av Kunnskapsløftet, Fokus på

Språk, Fremmedspråksenteret, 11/2008.

• Lindemann, B., “Er norske ungdomsselever motiverte til å lære 2. Fremmedspråk?”, i Språk og språkundervisning 1/07,

(2007a), s. 22-27.

• Noels, K.A., New orientations in language learning motivation: Towards a model of intrinsic, extrinsic and integrative

orientations and motivation, i: Dörnyei, Z., Schmidt, R., Motivation and second language acquisition, Second Language

teaching &Curriculum Center, University of Hawai’i, 2002.

• Speitz, H., Lindemann, B., “Jeg valgte tysk fordi hele familien min ville det, men jeg angrer”. Status for 2. Fremmedspråk i

norsk ungdomsskole, Rapport 03/02, Telemarksforskning-Notodden, Senter for pedagogisk og utviklingsarbeid Notodden,

2002.

26

Litteratur:

• Ushioda, E., Learner autonomy, The Role of Motivation, Authentik, Dublin, 1996

• Utdannings- og forskningsdepartementet, St.meld. nr.30 (2003-2004). Kultur for læring. Oslo, 2004.

• Utdannings- og forskningsdepartementet, St.meld. nr. 11 (2008-2009) Lærerens rollen og utdanningen. Oslo,

2008.

• Williams, M., Burden, R., Psychology for language teachers, 1997.

• Zammuner, V.L., Tecniche dell’intervista e del questionario, Torino, Il Mulino, 1998.

• Haraldsen, G., Spørreskjemametodikk etter kokebokmetoden, Oslo, Gyldendal, 1999.

• Woolgar, S., Representation and the Methodological Horror, i Science. The Very Idea, 1988, Ellis Horwood

Limited.

• www. anpenorge.no

• www.ssb.no

• www.wis.no/gsi

Lærerens rolle

• Store krav om

undervisningsmetoder

• Lite krav om studiepoeng

• Mange unge og uerfarne lærere

(blant spansklærere)

• Mange spansklærere uten fast

stilling

• Mange lærere uten formell

kompetanse:

– I språk

– I pedagogikk/didaktikk

• Spansklærere blir presset til å

gjøre faget ”kult”

• Mange morsmål lærere i spansk

• Unge lærere → mer entusiasme

• Nyutdannede lærere

→ motiverende undervisning