nkul 2011_ledelse for læring i et digitalt samfunn
DESCRIPTION
Mitt innlegg på sesjon S4ETRANSCRIPT
Kjersti Stundal 6.05.11
Ledelse for læring i et Ledelse for læring i et digitalt samfunndigitalt samfunn
Hvordan utvikle en digitalt Hvordan utvikle en digitalt kompetent skole og en lærende kompetent skole og en lærende
organisasjon?organisasjon?
Vi skaper varig lærelyst
Kjersti Stundal 6.05.11
Mål for sesjonen
• Skoleleder er sentral• Helhetlig skoleutvikling• Fagdidaktisk IKT-
kompetanse• Organisasjonslæring
• Erfaringsdeling
Kjersti Stundal 6.05.11
Nasjonale mål og ambisjonerProgram for digital kompetanse 2004-20081. 2008 skal norske utdanningsinstitusjoner ha tilgang til infrastruktur
og tjenester av høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og nettforbindelse med tilstrekkelig båndbredde. Utvikling og bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av sikre og kostnadseffektive driftsløsninger.
2. 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Alle lærende, i og utenfor skoler og universiteter/høgskoler, skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne være fullverdige deltakere i samfunnet.
3. 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring.
4. 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping.
Kjersti Stundal 6.05.11
Nasjonale mål og ambisjoner
St.meld. nr. 44 (2008-2009) Skolen må møte to sentrale utfordringer for at IKT skal bidra til en styrking av skolens relevans:
1. Møte elevene og deres fortrolighet med digitale medier på en slik måte at den bygger bro til barnas liv, der de første digitale ferdigheter tilegnes i stadig lavere alder
2. Forholde seg til barn og unges nettbruk og utviklingen av identitet og sosial kompetanse gjennom nettsamfunn og lignende
Kjersti Stundal 6.05.11
Kjersti Stundal 6.05.11
Kjersti Stundal 6.05.11
ITU Monitor 2009
www.iktsenteret.no
Kjersti Stundal 6.05.11
ITU Monitor 2009
www.iktsenteret.no
Kjersti Stundal 6.05.11
Status
• Store utfordringer i forhold til nasjonale ambisjoner og mål
• Ansvaret for å integrere den femte grunnleggende ferdigheten ligger hos skolelederne
• Læreren er den viktigste faktoren i elevers læring
Kjersti Stundal 6.05.11
Vår månelanding
• Mål: Videreutvikle en god praksis, der IKT er en naturlig og integrert del av læringsarbeidet
• Et fyrtårn for digital kompetanse i regionen
• Organisatorisk og pedagogisk fokus
lærende organisasjon
kompetanseutvikling i praksis
Kjersti Stundal 6.05.11
Hvor er vi – Hvor vil vi?
• Prosess nedenfra og opp – hvor trykker skoen?• Involvering – alle er med• Hva er god praksis?• Eksternt kompetansemiljø
• Verktøy:– Ståstedsanalyse (www.skoleporten.utdanningsdirektoratet.no)– Bred vurdering (elever, lærere, foresatte, andre
samarbeidspartnere) av skolens praksis– Glansbilde på god praksis – Kartlegging av lærernes fagdidaktiske IKT-kompetanse
Alle må kjenne en felles forpliktelse for prosjektet
DETTE SKAPER TRYKK!
Foto: Gjerstad skole
Kjersti Stundal 6.05.11
Kjersti Stundal 6.05.11
Organisasjonsanalysen
Synliggjorde en viktig utfordring • Personalet følte at de i for stor grad hadde fokus
på for mange ting - kenguruskole• Tidsklemme!
Funnene fra analysen la viktig premisser i det videre utviklingsarbeidet• Veivalg for å bli en lærende skole• Veivalg for å bli et digitalt kompetent personale
Kjersti Stundal 6.05.11
Skolelederen er ansvarlig for implementering og pedagogisk bruk av IKT i skolen. Skoleledere må forstå hvordan ny teknologi kan utfordre kunnskapssyn og særtrekk ved organisasjonen.
(Erstad, 2005)
Foto: Gjerstad skole
Kjersti Stundal 6.05.11
Skoleledelse i et helhetlig perspektiv
•Ledelse-for-læring kompetanse
•Systemutvikler
•sentralt!
•lærende organisasjon
•Støttespiller
= prosjektveileder
•Inspirator
Kjersti Stundal 6.05.11
Organisasjonslæring Den lærende organisasjon (Peter M. Senge)
• Kultur som verdsetter kontinuerlig læring, både individuelt og i fellesskap, og som fokuserer på kreativitet og utvikling
• Helhetlig systemperspektiv – Våre handlinger skaper vår virkelighet – helhetlig ansvar– Kan ikke skylde på ”systemet” eller utenforliggende ting– Mange ulike forklaringer på enhver kompleks situasjon, og flere
kan være ”riktige”, men i hvilken grad de er hensiktsmessige, vil variere
• Fem disipliner for å utvikle lærende organisasjoner– Systemtenkning– Personlig mestring– Mentale modeller– Felles visjoner– Teamlæring
(Senge, 2006)
Kjersti Stundal 6.05.11
Å være på vei
• Glansbildet– Felles visjon → felles mål og retning
• Strategiplan
• Milepælsplan (med feiring!)– Gå i takt– Klasseromspraksis– Mestring– Refleksjonsprosess → organisasjonslæring
Kjersti Stundal 6.05.11
IKT-plan
Foto: Rune Stokmo, Kristin Jarmund Arkitekter
Kjersti Stundal 6.05.11
KS
• IKT-forum
• Fagråd for IKT i
grunnopplæringen
• Publikasjoner og veiledere
Foto: KS
Kjersti Stundal 6.05.11
Handlingsrom for læring• Tid og ressurser• Felles prosjektuker• Effektiviserende
strukturer og prosedyrer• ”Middle-out ledelse”
Det som har stressa oss veldig mye, det stresser vel ganske mye lærere tror jeg, at du blir liksom fykende fra den ene tingen til den andre, og føler at du, du får egentlig aldri tid til å få gjort noe skikkelig (intervju med lærer).
Rektor var tydelig på at han så det som sin plikt å prioritere og si nei til noe av det som ble pålagt utenfra. ”Jeg får heller ta kjeften etterpå”, som han sa.
Kjersti Stundal 6.05.11
Å lære sammen
• Teamet er grunnstrukturen i en lærende organisasjon
• Praksisfellesskap
• Formell og uformell læring, refleksjon, erfaringsdeling og samarbeid
• Det som læres jevnes ut og blir felleseie
• Gruppeferdighet
(Senge, 2006)
Kjersti Stundal 6.05.11
Ringstadbekk-krysset
• Nyttig og enkelt refleksjonsverktøy
• Positiv vinkling og vurdering
Hva var bra? Hvorfor?
Hva kan bli bedre? Hvordan?
Kjersti Stundal 6.05.11
Rektor i en lærende posisjon
• Endringsagent • Manglende kunnskap → tap av legitimitet?• God rollemodell for læring• Bruke kompetansemiljø
Jeg blir nødt til å være med og dra lasset. Jeg blir nødt til å være med og kunne sette meg inn i det som personalet står midt oppe i. Jeg må forstå dem. Jeg må kunne sette meg inn i at en lærer i fjerde klasse, han har ikke bare datamaskinen å tenke på (intervju med rektor).
Kjersti Stundal 6.05.11
Hva mener vi egentlig?
“Teachers adopt new media if they can use them in accordance with their
existing beliefs and practices.” (Veen, 1993)
• Ulike mentale modeller• Elevene som aktive kunnskapsprodusenter• Bryte vante forestillinger om læring og undervisning
Foto: Gjerstad skole
Kjersti Stundal 6.05.11
(Engelien & Stundal, 2010)
Kjersti Stundal 6.05.11
Å kunne ta i bruk
Kompetansehevingsstrategi
Å kunne lage selv
Å kunne etterspørre
Kjersti Stundal 6.05.11
Kompetansehevingsstrategi
•Kompetanseheving i praksis
•Små, konkrete praksisfellesskap (team)
•Skape rom for gode fagdidaktiske diskusjoner
•Løfte frem ulike praksissituasjoner
•Tilpasset opplæring når det gjelder egen teknologisk kompetanse
•Stabilt pedagogisk og teknologisk støtteapparat
(Ertmer, 2005)
Kjersti Stundal 6.05.11
Personlig oppfølging i praksis
• Oppleves konkret og nyttig
• Faglig kontekst• Personlig veiledning og
oppfølging• It’s learning som
kommunikasjonsverktøy• Nærhet mellom
kompetansemiljø og skole
Foto: Gjerstad skole
Kjersti Stundal 6.05.11
Læring i organisasjonen
• arbeidet har relevans, og erfaringene kan anvendes direkte inn i klasserommet
• arbeidet skaper et engasjement som motiverer til videre innsats
• arbeidet styrker følelsen av et kollegium som skaper noe sammen
• arbeidet skaper større trygghet som muliggjør ny praksis og god erfaringsdeling
• arbeidet knyttes til læringssløyfer, noe som gjør situasjonen overkommelig
Kjersti Stundal 6.05.11
Konsekvenser for skoleutvikling
• Ledelse-for-læring-kompetanse hos skoleledelsen
• Et helhetlig perspektiv• Et felles handlingsrom• Kompetanseutvikling i egen praksis
Kjersti Stundal 6.05.11
LitteraturBolstad, B., & Bonde, E. (2001). Moderne pedagogikk: teori og praksis ved Ringstabekk skole. Oslo:
UniversitetsforlagetEngelien, K. & Stundal, K. (2010). Et digitalt sprang! I M. Ekholm, T. Lund & K. Roald (Red.).
Skoleutvikling i praksis. Universitetsforlaget Erstad, O. (2005). Digital kompetanse i skolen: en innføring. Oslo: UniversitetsforlagetErtmer, P. (2005). Teacher pedagogical beliefs: The final frontier in our quest for technology
integration? Educational Technology Research and Development, 53(4), 25-39 KD (2008-2009). St.meld.nr. 44 Utdanningslinja Koehler, M. J., & Mishra, P. (2008). Introducing Technological Pedagogical Knowledge. I AACTE
(Ed.), The Handbook of Technological Pedagogical Content Knowledge for Educators (pp. 3-29). New York: Routledge/Taylor & Francis Group for the American Association of Colleges of Teacher Education
Møller, J., Sivesind, K., Aas, M., & Skedsmo, G. (2006). Skolelederundersøkelsen 2005: om arbeidsforhold, evalueringspraksis og ledelse i skolen. Oslo: UiO/ILS
Nonaka, I., & Takeutchi, H. (1995). The knowledge-creating company. New York: Oxford University Press
Senge, P. M. (2006). The Fifth Discipline: The art & practice of the learning organization (2 ed.). New York: Random House Business Books
Stundal, K. (2008). Ledelse for læring i et digital samfunn. Universitetet i Oslo, Oslo.UFD (2004). Program for digital kompetanse 2004-2008Veen, W. (1993). The Role of Beliefs in the Use of Information Technology: implications for teacher
education, or teaching the right thing at the right time. Technology, Pedagogy and Education, 2(2), 139-153