POLITISK UTVIKLING I NORGE PÅ 1800-TALLET

HVA HAR SKJEDD?• Norge i union med Danmark i 400 år• Nordmennene var bønder• Få nordmenn bodde i byer• Embetsstanden utgjorde eliten, mens det voksende borgerskapet i byene

ble viktigere• Kamp mellom bønder og eliten, bondeprotester på slutten av 1700-tallet• Krav om eget universitet og bank• Nye tanker om statsstyrelse og om folks rett til innflytelse• Napoleons felttog. Danmark ble tvunget på Frankrikes side

NORGE UNDER NAPOLEONSKRIGENE• Frem til høsten 1807:

Danmark-Norge skulle holde seg utenfor krigene

ALLIANSER• Sverige sammen med Storbritannia• Briter og franskmenn forsøker å få den danske kongen med i krigen.

Danskenes flåte var stor.• August 1807: britiske bombarderer København. Danskene kapitulerer.

Britene tar den dansk-norske flåten• Danmark-Norge på Napoleons side• Norge hadde dermed fiendtlige stater på begge sider

• Handelen med utlandet stoppet• Ingen import av korn• Vintrene 1809 og 1812 var det stor nød i landet• Handelstanden led økonomiske tap

SVERIGE• Carl Johan (1763-1844): lette etter en anledning til å legge under seg

Norge• 1809: Sverige mister Finland til Russland. Enklere å få Norge enn å erobre

Finland på nytt

HVA ER BEST?• Å være underlagt Sverige eller Danmark?

HVORDAN SKULLE NORGE STYRES?• Napoleon tapte krigen

• Fredsoppgjør i januar 1814. Den danske kongen måtte si fra seg retten til Norge, til fordel for den svenske kongen

• Kronprins Christian Frederik var innstilt på å overta makten i Norge, og i det han fikk vite om fredsforhandlingene tok han å seg rollen som motstandsleder

• Søkte støtte hos norske stormenn

CHRISTIAN FREDERIK REISER RUNDT

• Det fantes ideer om hvordan Norge skulle styres• Mange argumenterte for et konstitusjonelt monarki• Christian Frederik konkluderte med at det beste var å innkalle til en

riksforsamling for å lage en grunnlov

RIKSFORSAMLINGEN• Hvem: 112 representanter

• 57 embetsmenn og militære• 18 næringsdrivende• 37 bønder• Ingen fra de nordligste fylkene

• Oppdrag: lage en norsk grunnlov• Når: april-mai 1814

UNIONSPARTIET

• Grev Herman Wedel Jarlsberg

• En løs union med Sverige

• Norge skulle ha en egen grunnlov

SELVSTENDIGHETSPARTIET• Sorenskriver Christian

Magnus Fasen• Et selvstendig monarki

med Christian Frederik som konge

• Norge kunne føres tilbake i union med Danmark, siden Christian Frederik var dansk tronarving

17. MAI-GRUNNLOVEN• § 1. Kongeriket Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. Dets

Regjeringsform er indskrænket og arvelig-monarkisk.•  • § 2. Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion.

De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.

2012-GRUNNLOVEN• Norges Riges Grundlov• A. Om Statsformen• .§ 1.Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt

Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.• § 2.Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne

Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.

HVA INNEHOLDT GRUNNLOVEN• En tredeling av makten• Stortinget møttes bare tre måneder hvert tredje år• Stemmerett:

• Menn over 25 år som eide jord• Byborgere eller embetsmenn• 7,5% av befolkningen

• Kongen: bestemte hvem som skulle sitte i regjering. Valget falt uavhengig av hvem som satt på Stortinget

EN NY UNION• Norges selvstendighet ble kortvarig • Forhandlinger mellom svenskene, nordmennene og Christian Frederik.

Ingen enighet• Karl Johan gikk til krig mot Norge i slutten av juli• Partene tilbake til forhandlingsbordet. • 14. august: svenskene godtok Grunnloven og Christian Frederik abdiserte. • Grunnloven ble revidert. Passet til unionen med Sverige• Karl XIII ble norsk konge. • Personalunion: ikke en stat, men felles konge og utenrikspolitikk

SILDESALATEN

ENDREDE MAKTFORHOLD• Embetsmennenes posisjon ble styrket• Kontroll med lokaladministrasjon• Sterk politisk innflytelse• Kongen valgte stort sett ut bare embetsmenn til å sitte i regjeringen• 2% av befolkningen• Frem til 1830 var de 50% av Stortinget• Færre frem mot 1870; 25% av plassene• Flere håndverkere og bønder

KONGENS MAKT SVEKKES• Fra 1840- årene og fram mot 1870• Regjeringen fikk mer makt• Personlighet og egenskaper hos

kongen• Karl Johans etterfølgere var

mindre styringsdyktige enn forfaren

• Statsrådene fikk større handlingsrom

• Juristen Frederik Stang (1808-1888) var en handlekraftig og myndig leder av regjeringen

• Under Stang tok statsrådene selvstendige avgjørelser og bidro dermed til å redusere den svenske kongens innflytelse

Carl Johan1818-1844

Oscar I1844-1859

Oscar IISverige:1872-1907

Norge: 1872-1905

STORTINGETS INNFLYTELSE VOKSER

• Kongen forsøkte etter 1814 å hevde sin makt• Stortingsrepresentantene var svært opptatt å ikke i fra seg myndigheten Grunnloven gav

dem• Flere forslag om at Stortinget skulle ha mindre makt; møtes bare hvert femte år, at

stortingsrepresentantene ikke skulle velges av folket, og at kongen skulle ha absolutt veto• De folkevalgte holdt fast ved sine opprinnelige rettigheter; makten til stortinget vokste

gradvis og stille• Økonomisk utvikling i landet• Statsbudsjettet vokste med 130% fra 1814 til 1850• Fra 1850 til 1880: 240%• Store uspesifiserte bevillinger

”ALL MAKT I DENNE SAL”• 1840-69: avslappet forhold Storting og

regjering• 1869: Avgjørelse om årlige storting• Kamp mot embetsmannsstyret• Johan Sverdrup (1816-1892): De

folkevalgte har for liten makt• ”All makt og kraft samles her i denne

sal for å avgjøre de viktigste sakene i samfunnet. Det kan ikke lenger regjeres uten Stortinget, det må regjeres med Stortinget”

VEIEN MOT PARLAMENTARISMEN• 1872: Stortinget vedtar at statsrådene er forpliktet til å møte i Stortinget

for å forsvare sin politikk• Statsrådene frykter at regjeringen blir underordnet Stortinget. Prinsippet

om maktbalanse ville bli svekket. Kongen nektet å sanksjonere loven.• Mars 1880: Stortinget vedtar at statsrådene må møte for tredje gang.

Kongen sanksjonerer.• Grunnloven: kongen har bare utsettende veto i lovsaker. To ganger• 74 av 114 representanter går inn for å kunngjøre loven som gyldig uten

kongens sanksjon• Nå blir dette en prinsippsak: Hvem skal styre landet? Hva er egentlig

forholdet mellom statsmaktene?

VENSTRE MOT HØYRE• Nektet regjeringen å adlyde Stortinget var neste steg riksrett• Nye betegnelser:

• Venstre: Ønsket riksrett, samlet seg om Sverdrup• Høyre: Ønsket ikke riksrett, støttet statsminister Selmer

• Venstresiden: Embetsmenn

RIKSRETTSDOM• Lav valgdeltakelse hele 1800-tallet (under 50%)• Valget 1882: 72%• Venstre vant valget 83 av 114 representanter. Lagtinget ble dominert

av Venstre• Riksrett mot regjeringen Selmer; sterke protester fra Høyre• Regjeringen ble kjent skyldige i å ha frarådet kongen å sanksjonere loven

om stortingsrepresentantenes møteplikt• Kongen utnevnte ny regjering. Ikke godtatt • Sverdrup fikk danne ny regjering; den første med utgangspunkt i

Stortinget

HVA FORTELLER BILDENE OM LIVET PÅ 1800-TALLET?

• Notér tre ting til hvert bilde

HVEM VAR VI?

NORDMENNENE BLIR MER ENGASJERTE I SAMFUNNET

• Vi snakker om politisk og økonomisk historie, men ikke om vanlige folks historie

• På 1800-tallet ble folk mer engasjerte i hvordan samfunnet skulle være• Sammenheng med den generelle utviklingen i Norge• Formannskapslovene 1837: Kommunene får selvstyre, innført lokalt

demokrati• Skolevesenet ble utbygd, opplysningsnivået i befolkningen økte

ADOLPH TIEDEMAND: LÆSENDE PIGE. 1858

NATURFAG, KALVSKINNET SKOLE CA. 1900

BEFOLKNINGSVEKST• 1815: 900.000• 1875: 1,8 millioner• Antall selvstendige gårdbrukere +50%• Flere gårdsbruk: knappere tilgang på jord• Vanskeligere for bondesønner å gå fedrenes fotspr• Befolkningsveksten var dobbelt så stor som veksten i gårdsbruk• En økende andel av befolkningen måtte finne arbeid andre steder• De som arbeidet i jordbruket måtte fø flere mennesker• Jordbruket måtte effektiviseres

JORDBRUKET ENDRES• Ca. 1820: Utbygging av dampskipstraffiken langs kysten• Ca. 1830: Veiutbyggingen skyter fart• 1854: Den første jernbanen mellom Christiania og Eidsvoll• Bøndene får tilgang til stadig voksende markeder• Bøndene går bort fra selvberging til salg• Gjødsling og ny teknologi; redusert behov for arbeidskraft• Det store hamskiftet

AXEL COLDEVIN• ”I våronna ble det utelukkende benyttet menn, unntatt i potetsettingen,

men i slåttonna trengtes ca. 25 mann og 12 piker samt kjøregutter. I skuronna deltok alle husmannskjerringene og barn og alle som trengte å tjene noe ekstra. Da var det ofte opptil 150 mennesker på gården som alle hadde kosten. Det koktes i en ualminnelig stor bryggepanne i størhuset (ildhuset) og spistes ved 8 alen (fem meter) lange spisebord ute på gårdsplassen” Fra Norske Storgårder.

INDUSTRIALISERING• Fra 1840-årene: spinnerier og mekaniske verksteder langs Akerselva• Senere kom det også industri til Bergen, Trondheim, Kristiansand og

Drammen• Trelastnæringen var viktig; tyngdepunkt ved utløpet av vassdragene ved

Skien, Fredrikstad/ Sarpsborg og Drammen• Fra og med ca. 1860 var det færre som arbeidet i primærnæringene;

antallet industriarbeidere vokste• Ca. 1890: 50% arbeider i primærnæringene• Etter 1900 fikk industrisamfunnet sitt gjennombrudd i Norge

FLYTTINGER • 1815-1915: 40 millioner europeere emigrerer til Amerika• 800.000 nordmenn til Amerika, Australia, New Zealand og Sørafrika• Bare flere utvandrere fra Irland

FLYTTINGER• Uår og krise. Eks. 1860: uvanlig mye snø på Østlandet og Særlandet. Sen

vår, mye regn i mai. Storflom. Enorme skader i store deler av landet. Ny flom i august. Enorme ødeleggelser

• Dårligere fiske fra omkring 1870. silda forsvant fra kysten. Alvorlig for kystbefolkningen

• Folk flyttet: Nordover, til byene og til Amerika

TIL BYENE• Etter 1875: andelen nordmenn i byer vokste• Christiania var den byen som hadde størst innflytting• 58% av befolkningen var født andre steder• De fleste var dårlig stilt• Stor fattigdom i byene; mange sosiale problemer• De som flyttet dit fikk som regel dårlige jobber• Mange kvinner fikk arbeid i industrien, eks. Hjula veveri

TIL AMERIKA: PUSH-FAKTORER• Første utvandring 1825; kvekere• Utvandringen tok seg opp for alvorlig etter 1860• Haugianerne: problemer med norsk lovgivning. Arrangerte religiøse møter

uten sogneprestenes tillatelse• Politisk opposisjon: Marcus Thrane. Leder for første arbeiderbevegelsen i

Norge. Emigrerte 1863. • Økonomiske og sosiale forhold: sterk befolkningsvekst begrenser

tilgangen på jord

TIL AMERIKA: PULL-FAKTORER• 1862: Homestead Act. 650 mål jord gratis til alle som ville bosette seg og

dyrke jorda• USA var mer liberalt, både politisk og religiøst enn Norge. Alle hvite menn

hadde stemmerett. Ytringsfrihet, organisasjons- og næringsfrihet.• Økende norske bosetninger førte til lavere terskler for å reise

VEIEN TIL SELVSTENDIGHET• Økt deltakelse i samfunnslivet• Krav om bredere stemmerett• Økende nasjonalfølelse• Misnøye med utenrikspolitikken

ØKT DELTAKELSE I SAMFUNNSLIVET

• Ikke bare stemme• Ny type offentlighet for både kvinner og menn• Folkelig engasjement førte til nye foreninger med ulike formål• Det norske misjonsselskap (1842). Den norske forening mot

brennevinsdrikk (1845). Den norske turistforening (1868). Norges Jeger- og fiskerforbund (1871)

• Partier: Venstre (1884), Arbeiderpartiet (1887)• Søren Jaabæk: Bondevennene. Informerte bøndene om det som hendte

på Stortinget

KRAV OM BREDERE STEMMERETT

• De som hadde fått stemmerett i 1814 var jordeiere, borgere eller embetsmenn

• Stadig flere mennesker livnærte seg av industrien; de gmale stemmerettighetskriteriene gjorde demokratiet mindre og mindre representativt

• 1884: utvidelse. Alle menn som hadde minstelønn de betalte skatt av• Krav om kvinners stemmerett• Kvinnestemmerettighetsforeningen stiftet 1885• Allmenn stemmerett for menn innført før kvinners

ØKENDE NASJONALFØLELSE• Asbjørnsen og Moe samlet eventyr• Historikeren P. A. Munch presenterte en teori om at de første nordmenn

var et eget folk, uten slektskap til svensker og dansker• 17. mai 1870: Bjørnson arrangerer det første barnetoget gjennom

Christiania• Konservative oppfattet barnetoget som demonstrasjon

MISNØYE MED UTENRIKSPOLITIKKEN

• Bare USA og Storbritannia hadde større flåte enn Norge• 1884: 50.000 nordmenn ansatt i handelsflåten; handelen var viktig• Felles utenrikspolitikk med Sverige• Ingen ivaretok Norges interesser i utlandet • Krav om norsk rpresentasjon ble framsatt med stadig større styrke• Flere kriser mellom Storting og konge i 1890-årene• Tanker om å oppløse unionen. • Forslag om egne norske konsuler

UT AV UNIONEN• Vanskelig for norske og svenske regjering å bli enige om hvordan

utenrikstjenesten skulle organiseres• Svenskene ville ikke at Norge skulle ha selvstendig utenrikstjeneste; det

samme som å svekke unionen• Svenskene mente at Norge og Sverige ikke var likestilte• Forhandlingene strandet i februar 1905• Mai 1905: Stortinget vedtar en lov om eget konsulatvesen• Kong Oscar nekter å sanksjonere• Den norske regjeringen svarer med å gå av. Norge var uten regjering,

MEN:

7. JUNI 1905• Statsminister Christian Michelsen møter Stortinget for å orientere om

hendelsene• Kongen var ikke istand til å skaffe Norge en ny regjering. I henhold til

grunnloven var dette kongens oppgave• Kongen var ikke istand til å oppfylle sine forpliktelser som norsk konge• Konklusjon: ”foreningen med Sverige under en konge er oppløst, som en

følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge.”

• For å overbevise svenskene om at nordmennene stod bak vedtaket: folkeavsteming

• 368208: ja• 184: nei• Kvinnene arbeidet for å få stemme, men Stortinget sa nei