NOU 2015:2 Å høre til

- Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Presentasjon av utredningen

Utvalgets sammensetning • Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder• Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær i Friends og tidligere svensk Barn- och

elevombud• Christopher Beckham - Tidl. FUG-leder• Hanna Helseth - Stipendiat ved UIO• Ellen Inga O. Hætta – Rektor ved samisk videregående skole og reindriftsskole • Noor Jdid, Oslo – Stipendiat og styremedlem i Minotenk• Trond Johnsen - Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oppland• Jette Kofoed, Danmark - Førsteamanuensis ved Universitet i Århus• Monica Martinussen - Professor i psykologi ved Universitet i Tromsø • Cecilie Mathisen - Tidligere sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen• Erlend Moen - Skolefaglig rådgiver i Trondheim kommune• Harald Pedersen – Advokat • Arild Rekve - Oppvekstdirektør i Kristiansand kommune

Mandat • Utrede de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt

skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen.

• Systematisere kunnskapen om hvilke faktorer som skaper et godt psykososialt læringsmiljø uten mobbing og andre former for krenkende atferd.

• Utvalget skulle vurdere – hvilke virkemidler og tiltak, inkludert regelverket og

forvaltningen av dette på ulike nivåer, som er effektive for å forebygge og håndtere krenkelser og mobbing

– hvilke virkemidler og tiltak som må til for å oppnå varige resultatet i arbeidet med et godt psykososialt skolemiljø

– tiltak for implementering og bedre regelverksetterlevelsen.

Begrepsavklaring• Krenkelser: enkeltepisoder som finner sted ved både

mobbing, trakassering og diskriminering. Kan være enkeltepisoder uten den systematikken som kreves for at det skal være mobbing.

• Mobbing: Fysiske eller sosiale negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid.

• Diskriminering: usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til et eller flere diskrimineringsgrunnlag.

• Trakassering: handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har som formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Sentrale perspektiver i utvalgets arbeid

1. Menneskerettighetene som målestokk2. Samfunnet skal ha en nullvisjon og nulltoleranse mot

krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Faglig læring og sosial læring hører sammen 4. Inkludering for å høre til

7 hovedprioriteringer i en ny mobbepolitikk

1. En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø

2. Endring av opplæringsloven kapittel 9a 3. Styrket håndheving av opplæringsloven 4. Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og

forebygging/håndtering av krenkelser m.v. 5. Styrking av skoleeierskapet 6. ”Et lag rundt eleven” 7. Ny forskning på kunnskapssvake områder

Involvering av elever og foreldre • Elevenes kompetanse og elev-elev-relasjoner

– Elevenes forståelse og kompetanse om forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering må styrkes

– Tydeliggjøre sosial og emosjonell kompetanse i læreplanverket– Utvikle en kompetansepakke sammen med Elevorganisasjonen – KD bør vurdere å øke Elevorganisasjonens driftsstøtte.

• Foreldresamarbeid – Behov for bevisstgjøring, ressurser og mer forskning – Gjennomgående i Inkluderende skole – FUGs mandat bør tydeliggjøres, med særlig blikk på det psykososiale

miljøet og skolering av brukerorganene• Styrking av brukerorganene

– Skolemiljøutvalgets oppgaver bør tydeliggjøres – forslag til lovfesting – Skoleeiers plikt til å gi representantene for brukerorganene den

nødvendige kompetansen for å utføre sine verv

Digital mobbing • Øke elevenes digitale dømmekraft.

– Udir gis i oppdrag å tydeliggjøre kravene i læreplanverket for å styrke elevenes digitale kompetanse, herunder digital dømmekraft.

– Senter for IKT i utdanningen gis i oppgave å videreutvikle et program for digital dømmekraft med virkning fra 2016 til 2018.

• Digital mobbing skal inngå i Inkluderende skole som et gjennomgående tema

• Kompetanse i hvordan lærerne skal forebygge og håndtere digital mobbing, må tydeliggjøres i alle lærerutdanningene

• Endringer i regelverket knyttet til å håndtere digital mobbing – Aktivitetsplikten gjelder også for digitale krenkelser som har

sammenheng med skolen – Skoleeier gis hjemmel fastsette i ordensreglementet at læreren kan

inndra digitale verktøy inntil 1 dag om det er grunn til å tro at de blir brukt til å krenke andre elever eller ansatte.

Samiske elever –kunnskapsgrunnlaget

• Lite forskning om krenkelser, mobbing m.v. av samiske elever – Forekomst? Årsaker? Evt. særtrekk? – Tall fra Elevundersøkelsen og Folkehelseinstituttet viser at

andelen elever som krenkes og mobbes i samiske områder er høye sammenlignet med resten av landet.

• I Elevundersøkelsen 2014 : ikke tall knyttet til hvor mange samiske elever som opplever at de blir mobbet eller krenket.– Imidlertid et funn at Finnmark fylke er det fylket hvor flest

elever opplever at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller mer. 5,5 pst. - landsgjennomsnittet er 3,9 pst

Samiske elever – kunnskapsgrunnlaget • Nystad har gjennomført en undersøkelse blant samiske elever på 10. trinn

hvor de ble ble intervjuet om sin samiske identitet og fikk spørsmål om hva de anså som den største utfordring ungdom ble utsatt for i sin kommune.

• Et klart flertall svarte at de anså «mobbing» som den største utfordringen.

• De nordiske barneombudene (2008) undersøkte hva samiske barn og unge sa om sine liv i de tre landene Norge, Sverige og Finland. – I rapporten trekkes det frem at diskriminering, fordommer og mobbing i

skolen på grunn av elevens samiske bakgrunn forekommer, men undersøkelsen sier ikke noe om forekomsten.

• I Sametingsmelding (2011) peker også dere på diskriminering av samiske elever som en utfordring.

• Hansen (2011), Josefsen (2007) – høyere forekomst av trakassering av samer • Nylig også rapport fra Institutt for samfunnsforskning med tilsvarende funn

som utvalget • Årsaker? Samiske kultur? Fornorskingen?

Samiske elever • Det er behov for særskilt oppmerksomhet mot krenkelser og

mobbing av samiske elever– Vet lite om hvordan det står til, men ser at det er noen tegn på at det

er grunn til bekymring • Barnekonvensjonen art. 30 – se barnekomiteen generell kommentar nr. 11

fra 2009 – statene bør sikre at offentlig informasjon og utdanningstiltak blir satt inn for å

sette søkelys på diskriminering av urfolksbarn.– Artikkel 2 sett i sammenheng med artikkel 17, 29 og 30 krever slik

barnekomiteen ser det at staten blant annet utvikler offentlige kampanjer, formidlingsmateriell og ressurser om rettighetene til urfolksbarn og elimineringen av diskriminerende holdninger og praksis, samt at dette innarbeides i læreplaner.

• Sametingets overordnete mål for politikkområdet er at Sametinget gjennom effektive tiltak skal hindre diskriminering av samiske elever og sikre at strukturell diskriminering i form av et redusert opplæringstilbud rettes opp. – Det er få tiltak rettet mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering

av samiske elever.

Tiltak - Samiske elever • Sametinget må i samarbeid med Udir få i oppdrag å utarbeide

ressurser og læremidler på samisk for å skape trygge psykososiale skolemiljø og forebygge krenkelser mv.

• Det er bør settes av midler for å tilpasse og oversette et skoleomfattende program til samisk. Dette må ledsages av en utprøving og effektevaluering

• Særskilt fokus på foreldresamarbeid i den samiske skolen • Segregering – særskilte utfordringer ifbm opplæring i samisk (s

157). Ofte en eller annen alternativ opplæringsform • Behov for forskning om mobbing i den samiske skolen – det

bør øremerkes midler • I satsingen Inkluderende skole nevnes samisk høgskole som et

kompetansemiljø som bør involveres i den skolebaserte kompetanseutviklingen.

# 6 – Et lag rundt eleven • Det er behov for å styrke det lokale støtteapparatet• PP-tjenestens mandat endres

– PP-tjenestens lovfestede oppgaver knyttes til kompetanse-og organisasjonsutvikling endres til å gjelde opplæringen og det psykososiale miljøet omfatter alle elever.

– Kunnskapsdepartementet bes om å utrede om det bør utarbeides en veiledende norm for bemanningen i PP-tjenesten.

– PP-tjenesten styrkes med 300 årsverk

Et samfunnsansvar –tverrdepartemental innsats

• En nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering– Mer enn et skoleansvar – et samfunnsansvar – Involvere andre sektorer også

Sluttord

7 hovedprioriteringer i en ny mobbepolitikk

1. En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø

2. Endring av opplæringsloven kapittel 9a 3. Styrket håndheving av opplæringsloven 4. Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og

forebygging/håndtering av krenkelser m.v. 5. Styrking av skoleeierskapet 6. ”Et lag rundt eleven” 7. Ny forskning på kunnskapssvake områder

Å HØYRE TILVondt er av alle andrebli trakka på og trengd.

Men vondare å vetaat du er utestengd.

Det er så mangt i livetdu ventar deg og vil.

Men meir enn det å vera,er det å høyre til.

Jan-Magnus Bruheim