nummer 1/2020 åpent rom · 2020. 6. 30. · send e-post til [email protected] Åpent rom...

nummer 1/2020

åpent rom

01 20

Hva skjer på Adamstuen?I fire år har Statsbygg jobbet med å finne ut hvordan Veterinærhøgskolen og den store eiendommen rundt kan brukes til beste for byen og befolkningen.

Nå nærmer det seg en konklusjon.

S I D E 8

http://www.statsbygg.no

FØLG OSS I SOSIALE MEDIER:

U TGI V ER

STATSBYGG

Besøksadresse: Biskop Gunnerus’ gate 6 (Byporten) 0155 Oslo

Postadresse: Postboks 232 Sentrum, 0103 Oslo

www.statsbygg.no

Ansvarlig redaktør: Hege Njaa Aschim

Redaktør: Eva Kvandal

[email protected]

BIDR AGSY TERE

Fete typer ved Mona Holm, Sissel Fantoft, Ellen Stai,

Morten Ryen, Trond Isaksen, Morten Brun, Tom Gustavsen

og Harald Åker

Statsbygg ved Stig P. Pettersen, Mirjana Rødningen, Eva Kvandal

og Gjermund Jappée

Redaksjonen avsluttet: Mars 2020

PRODU KSJON

FETE TYPER fetetyper.no

Forside: Trond Isaksen Korrektur: Slett og rett

Trykk: RK Grafisk asPapir: 115 g Multidesign

Smooth WhiteOpplag: 7500

VIL DU HA ÅPENT ROM – HELT GRATIS?

Send e-post til [email protected]

Åpent rom utgis to ganger i året.

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV PÅ STATSBYGG.NO

✕

Foto

: Tro

nd Is

akse

n

MODERNE Froland fengsel er et moderne fengsel med topp sikkerhet. Med gjerder i stedet for en høy mur, får både innsatte og ansatte mer glede av det åpne landskapet rundt.

08 Hva skjer på Adamstuen?Veterinærhøgskolens bygninger og den store eiendommen rundt tilrettelegges nå for ny bruk.

20 Uterom: Ivaretaking av biologisk mangfaldEit gammalt tre får det første skiltet som forklarar Statsbygg sine tiltak for biologisk mangfald.

22 Innerom: Uhyggelig inneromQuislings bunker i Villa Grande.

24 Byggekunst: Lengselens kapellEn landssvikdømt russisk marineløytnant brukte fengselstiden til å skape kunst med enkle midler.

30 Første fengsel med kunstutdanningI Froland fengsel er dei innsette sperra inne bak høge gjerde, men i kunstakademiet kan dei flykte på fantasien sine venger.

36 Handlingens tiårKommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup mener Statsbygg skal vise vei for en mer bærekraftig byggebransje.

38 Prosjekter: VikingtidsmuseetVikingtidsmuseet på Bygdøy i Oslo vil by på nye muligheter for formidling av vikingenes historie.

42 Bak fasaden: Så vanlig som muligValg av møbler, farger og tekstiler kan være med på å gjøre en barnevernsinstitusjon mer likt et vanlig hjem.

48 Sirkulær fremtidStatsbyggs miljøstrategi skal hjelpe byggebransjen med å tenke mer på gjenbruk, ombruk og resirkulering.

54 Helsingfors’ styggeste hus?Finnene reagerte da Norge i 1964 rev en gammel murvilla i jugendstil for å bygge ny ambassade.

56 Tre favoritterDirektør i Plan- og bygningsetaten i Oslo, Siri Gauthun Kielland, har valgt seg tre Statsbygg-favoritter.

58 Verdens beste fengselBastøy fengsel har en rekke bygninger av kultur-historisk verdi fra den gang det var et skolehjem for «slemme» gutter.

03

åpent rom 1/2020

02

åpent rom 1/2020


mailto:evkv%40statsbygg.no?subject=

http://fetetyper.no


mailto:postmottak%40statsbygg.no?subject=


✕ VILLA GRANDE

Gjenbruk på Villa Grande

BYGDØY Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter har behov for en utvidelse av sine lokaler i Villa Grande på Bygdøy. Stats-byggs oppdrag fra Kunnskapsdepartementet omfatter et tilbygg på 740 kvadrat meter. Transborder studio har tegnet et vakkert tilbygg som vil supplere arealene i Villa Grande med fleksible lokaler til utstillinger om minori teters livsvilkår i vår tid. Tilbygget vil bidra til å bedre tilgjengeligheten for det samlede anlegget. OBAS Øst er ansvarlig entreprenør for tilbygget. Bevaringsstatusen for Villa Grande er sammen-satt, og det har derfor vært tett dialog med kulturminnemyndighetene gjennom hele prosessen. Fo

to: T

rond

Isak

sen

Villa Grande har en broket historie fra 1917 og frem til i dag. Sam Eyde påbegynte arbeidet med villaen etter tegninger av Morgenstierne og Eide. Under 2. verdenskrig bodde Vidkun Quisling i Villa Grande. Han fikk bygget en privat bunker som er intakt. Nå er det avdekket hvordan bunkeren var konstruert, og mange tonn betong er fjernet for å gi plass til tilbygget. I glassgangen som forbinder nytt og gammelt på Villa Grande gjenbruker vi noe av bunker-konstruksjonen. Det sparer oss for en ny vegg og bortkjøring av mer betong. Et utradisjonelt miljøtiltak og en dokumentasjon av et historisk spor, men både gjenbruk og et innsyn i fortiden er et gode.

✕

TEKST ANNE METTE RAAHOLTFOTO MORTEN BRUN

✕

TEKST HARALD V. NIKOLAISENFOTO TROND ISAKSEN

✕ KORONAVIRUSET

Statsbygg i koronaens tid

OSLO Alle må være med på dugnad, sier stats-minister Erna Solberg. Som en betydelig aktør i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen er Stats-bygg svært bevisst på sitt bidrag til dugnaden i denne unntakstilstanden som koronaviruset har påført oss. Når mye stopper opp i samfunnet, må spesielt statlige aktører sørge for å holde hjulene i gang.

Vi i Statsbygg vil derfor gjøre det vi kan for å holde produksjonen på byggeplassene og drif-ten av eiendommene i gang. Vi skal så langt det er forsvarlig innenfor gjeldende smitteregime sørge for å gjennomføre konkurranser og tildele kontrakter. De økonomiske konsekvensene kan bli svært store og gi ringvirkninger lenge etter at unntakstilstanden og smittefaren er over dersom aktivitetsnivået går kraftig ned. Vi vil jobbe for å holde de store prosjektene i gang, men også trekke nye, gryteferdige prosjekter eller drifts- og vedlikeholdsoppgaver opp av

skuffen, prosjekter som er mindre kompliserte og har mindre risiko – både økonomisk og helsemessig. Det er klart enklere å holde god smittekontroll i et lite prosjekt sammenlignet med et stort.

For hensynet til liv og helse kommer først, nå som ellers i denne bransjen. Det vil derfor kunne bli noe reduksjon i produksjonen. Det er viktig å ivareta reglene for smittevern og sikre helse, miljø og sikkerhet (HMS) for de ansatte og alle som jobber på våre byggeplasser og eiendommer.

Samtidig er tiden her til å lete etter de gode løsningene og være fleksible, både i byggherre-leddet og på leverandørsiden. Nå får vi virkelig mulighet til å øve på samhandling og alternative gjennomføringsmodeller, for i et langsiktig perspek tiv skal vi fortsette å jobbe sammen om å finne de beste løsningene. Men først og fremst må vi komme oss gjennom denne perioden uten for store tap.

04 05

åpent rom 1/2020 åpent rom 1/2020

AKTUELT

✕ DET NYE VETERINÆRBYGGET

Kunsten på veggen

Foto

: Tro

nd Is

akse

n

✕ LEIETAKEREN

Ser mot nye tiderStatsbygg overtok ansvaret for alle bygningene til Norges Handelshøyskole (NHH) 1. januar 2019. Hvordan har overgangen vært, rektor Øystein Thøgersen?– Trinnvis og veldig god. Vi opplever at både Statsbygg og departementet vil oss godt. Som en relativt liten utdanningsinstitusjon slipper vi å bygge opp ekspertise på eiendoms-forvaltning, men kan heller konsentrere oss om å være gode på det vi skal være gode på.

✕ LÆRLINGEORDNINGA I STATSBYGG

Fin start på karrieren

OSLO Statsbygg har vore lærlingebedrift for IKT-servicefag heilt sidan 2007. No er det to lærlingar, Hafsa Ahmad Alsaeed og Jonas Fritzøe Hovdenak, ved hovudkontoret. Hafsa er den første kvinnelege lærlingen hos Statsbygg.

– Eg blei nok påverka av storebroren min, som jobbar med data. Og så har eg alltid likt å utforske innhald og programvare på pc-en.

Ho fortel at det er få jenter som per i dag tar IKT-servicefag. Det trur ho vil endre seg framover.

Jonas fortel at han har fått god erfaring med alle slags forskjellige oppgåver ein støyter på i arbeidslivet, som å setje opp serverar, yte brukarstøtte og installere pc-ar.

– Alt dette har gitt meg kunnskap som eg er veldig takksam for, og eg trivst godt i Statsbygg.

Foto

: Rob

ert J

ohan

sson

, KO

RO

(Kun

st i

offe

ntlig

e ro

m)

Statsbygg rehabiliterer for tiden også store deler av NHHs eiendomsmasse. Får studentene med seg finurlighetene ved makroøkonomi og konjunktursvingninger i all byggestøyen? – På forhånd trodde jeg det ville bli en betydelig utfordring, men det har gått overraskende bra. Verken studentaktiviteter eller forelesninger lider, og arbeidet som er gjort så langt ser veldig bra ut. Nå får vi både tette tak og veg-ger, og fleksible løsninger der vi kan ha langt mer moderne undervisning enn tradisjonelle auditoriums forelesninger i 2 x 45 minutter.

Hvor viktig er bygningene deres for identiteten til NHH? – Stor! Dette er hjemmet til et rikt lærings- og studentmiljø. Du kan se det på tidligere ansatte og studenter hvor stas det er å komme tilbake hit hvor de har hatt noen av de beste årene i sine liv.

✕

TEKST GJERMUND JAPPÉEFOTO HELGE SKODVIN/NHH

CAMPUS ÅS Snart flyttar både Veterinær-instituttet og Veterinærhøgskolen frå Adamstuen til Ås, inn i splitter nye lokale. Og som i alle nye offentlege bygningar følgjer det med midlar til kunst, til glede for både dei som skal jobbe her og dei som er på besøk. I Veterinærinstituttet sin del av bygningen vann dei to unge kunstnarane Marthe Karen Kampen og Johannes B. Hansen konkurransen om å lage hovudverket.

– Ideen til utsmykkinga sprang ut frå det arki-tektoniske grepet i rommet, som treverk og den store trappa, seier kunstnarparet. – Vi ønskte at kunstverket skulle fungere i brotstykke, tett på, frå lang avstand og frå dei ulike etasjane.

– Møtet med veggen første gong gjorde sterkt inntrykk, han var direkte monstrøs, held dei fram.

Heldigvis er både kunstnarane og Veterinær-instituttet veldig nøgde med sluttresultatet. Kunstnarane fortel at verket har fått namnet «Troubled mother with unexpected dreams»w.

07

åpent rom 1/2020

06

åpent rom 1/2020

AKTUELT

Hva skjer på Adamstuen?

Høsten 2020 flytter Veterinærhøgskolen (NMBU), Veterinærinstituttet og Mattilsynet ut av sine lokaler på Adamstuen i Oslo. De fire siste årene har Statsbygg jobbet med å finne ut hva som videre skal skje med bygninger og eiendom.✕

TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN

09

åpent rom 1/2020

08

åpent rom 1/2020

Salg og ny bruk Hva skjer på Adamstuen?

Det er ikke hver dag en eiendom på 65 dekar sentralt i Oslo legges ut for salg, men eiendommen på Adamstuen blir ikke overlatt til markedets frie

krefter. Både staten, Plan- og bygningsetaten i Oslo, Byantikvaren, Utdanningsetaten, bydels-utvalget og befolkningen har synspunkter på hvordan området bør utvikles.

– Vi har jobbet med å finne ny bruk for eiendommen og bygningene helt siden vi fikk oppdraget fra departementet i 2016, sier pro-sjektleder Jorleif Jørgenvåg i Statsbygg.

– Her er både moderne bygninger med labo-ratorier, kontorer og undervisningslokaler og eldre bygninger med høy kulturhistorisk verdi, alt beliggende i flotte parkmessige omgivelser. Eldste bygning er fra 1820 og den nyeste fra 1997. Det gir både muligheter og utfordringer.

ProsessenJørgenvåg har ledet et tverrfaglig team i Stats-bygg som har utviklet eiendommen for ny bruk og salg. Her har bredden i Statsbyggs kompe-tanse kommet til nytte.

– Første trinn er alltid å avdekke om andre statlige virksomheter har behov som kan dekkes

på eiendommen. Vi har gått bredt ut, og har i tillegg til alle departementene vært i dialog med både OsloMet, Universitetet i Oslo, Norges musikkhøgskole, Oslo universitets sykehus, Folkehelseinstituttet og flere andre. Ingen har meldt behov som tilsier fortsatt statlig eierskap. Når ingen statlige aktører er aktuelle, er det Statsbyggs oppgave å finne ut om området kan utvikles for andre formål. Både Oslo kommune og mange private aktører har vist interesse for eiendommen.

I sine prosesser, vurderinger og valg må Stats-bygg balansere ulike målsettinger og interesser, for eksempel ved å ta hensyn til de kulturhisto-riske verdiene på eiendommen. Om lag en tredje del av bygningene på området er fredet, noe det må tas hensyn til ved etterbruken. I til-legg har kommunens byplanmyndigheter gjort sine vurderinger og gitt føringer med utgangs-punkt i Oslos kommuneplan.

– Det er flott at kommunen ser muligheter for gjenbruk av de vernede byggene, og jeg har store forventninger til hvordan skoler og andre fellesskapsfunksjoner kan være drivkraften i å utvikle eiendommene til et nytt og spennende byområde, sier Jørgenvåg.

← Prosjektleder Jorleif Jørgenvåg i Statsbygg har ledet teamet som har utviklet eiendommen på Adamstuen for salg og ny bruk.

↑ Billedhuggeren Skule Waksviks «Okse» (udatert) er en del av Veterinærhøgskolens kunstsamling.

Eiendommene skal utvikles på en slik måte at de får best mulig verdi for staten og samtidig bidrar til en helhetlig og

miljøvennlig byutvikling. KOM M U NA L- OG MODER N ISER I NGSDEPA RT EMEN T ET

PRODUKSJONSDYRKLINIKKEN Fjerdeårsstudentene Ane Grøndahl (t.v) og Ingrid Lien undersøker ei ku som er syk. Det er en del av opplæringen å undersøke dyret nøye for ulike symptomer for å kunne stille en diagnose. Denne kua har en herpesinfeksjon som smitter fra sau. Infeksjonen er ufarlig for sauen, men vanligvis fatal for kyr.

11

åpent rom 1/2020

10

åpent rom 1/2020


Mange muligheterFor å få et bedre beslutningsgrunnlag engasjerte Statsbygg i 2017 fire arkitektgrupper som ut-arbeidet ulike mulighetsstudier for fremtidig bruk av eiendommene på Adamstuen.

– Mulighetsstudiene skisserer ulike alterna-tiver for området med utgangspunkt i ulike hoved konsepter for ny bruk. Egner området seg best for campusutvikling, som et bolig-område, eller skal det bli et nytt tyngdepunkt i bydelen? Hva er bygningenes gjenbruks-potensial? Samtidig er det viktig å understreke at disse mulighetsstudiene kun tester ulike ideer, de viser ikke en samlet løsning for hvordan det faktisk vil bli seende ut. Det vil fremdeles i stor grad være opp til den eller de som kjøper å utvikle eiendommen sammen med Oslos byplanmyndigheter, sier Jørgenvåg.

En bredt sammensatt evalueringsgruppe har gått gjennom forslagene og kommet med anbefalinger. Evalueringsgruppen har bl.a. gitt Statsbygg råd om hvordan området bør utvikles uavhengig av fremtidig utbygger, hvilke aktører en bør lete etter og hva som er områdets tåleevne for ny bebyggelse.

FORELESNING I forelesningssalene i den gamle Veterinærhøgskolen er det høyt under taket og godt med dagslys, men de preges av tidens tann. Her er det Preben Boyesen som underviser studenter fra 2018-kullet i prenatal immunitet i faget allmenn sykdomslære.

DET RUNDE BORDET Sara Melsen Sudmann (t.v), Ingrid Ones, Idun Gjærby (stående) og Ingrid Steffensen er studenter på andre året, og har dermed fire år igjen av studiene. Alle gleder seg til å flytte til nye, moderne lokaler på Ås, selv om de synes de gamle lokalene på Adamstuen er flotte.

– Det er spennende å se hva som skjer med hovedbygget på skolen. Det er virkelig vakkert, så jeg mener det er viktig at det bevares, sier Sara.

↑ På Veterinærhøgskolen brukes skjeletter av små og store dyr fremdeles i undervisningen.

13

åpent rom 1/2020

12

åpent rom 1/2020

Salg og ny bruk

PÅ BENKEN Professor Mona Aleksandersen har vært på Veterinærhøgskolen i 38 år, og har ikke tenkt å bli med til Ås. – Jeg er snart pensjonist, så da tenker jeg det er en passende tid å slutte, sier hun. Men fremdeles trives hun med å veilede unge studenter som skal lære seg å diagnostisere syke kjæledyr. I dag er det to hunder og en katt som skal dissekeres i obduksjonshallen på Institutt for basalfag og akva-medisin.

– Hit kommer dyr som enten har dødd av seg selv eller som er blitt avlivet på grunn av sykdom. Avtalen med eierne er at vi kan bruke dem i undervisningen mot at de slipper å betale. Her er det studentene Pia Wellerop (t.v) og Johanne Ørvik som får prøve seg. Begge er studenter på fjerde året.

– Dere må undersøke alle indre organer og se etter patologiske forandringer, og så må dere beskrive hva dere har funnet og forsøke å komme frem til en diagnose, forklarer Aleksandersen.

UNDER JORDEN Under Veterinærhøgskolen og de andre bygningene på Adamstuen ligger det en labyrint av underjordiske ganger der alt som finnes av strømkabler, kloakkrør og vannledninger er lett tilgjengelig.

– Det er egentlig en stor fordel, for om det oppstår en lekkasje eller strømbrudd, trenger vi ikke grave – vi kan bare finne ut hvor feilen er og rette den umiddelbart, sier driftsingeniør Kjetil Oftebro. Han har vært ansatt på Veterinærhøgskolen siden 1993 og kjenner hver krik og krok av det underjordiske nettverket. En som ikke er kjent kan fort gå seg vill.

– Når nye eiere kommer inn her blir det nødvendig med en overføring av kunnskap og erfaring, for med så mange bygninger oppført over et så langt tidsrom er det mange ulike løsninger og systemer å holde orden på.

14 15



KUA MI Førsteamanuensis Birgit Ranheim har vært på Veterinærhøgskolen i 25 år. Hun er blant dem som gleder seg til å komme inn i nye lokaler. – Både bygninger og utstyr bærer preg av høy alder, sier hun. – Det skal bli fint å komme inn i mer moderne og hensiktsmessige lokaler.

✕

F A K T A

STATENS EIENDOMMER PÅ

ADAMSTUEN—

• Tomteareal: ca. 65 da

• 59 000 m2 eksis-terende bebyggelse

• Om lag 1/3 av bygnings massen er fredet

MÅLSETTING MED EIENDOMSUTVIKLING• I 2019 ble det beslut-

tet at eiendommene skal selges.

• Det er startet direkte forhandlinger med Oslo kommune om kjøp av en stor del av eiendommen til off-entlige formål (skole, barnehage, flerbruks-hall, nærmiljøsenter/bibliotek og park).

• Resten av eiendom-men skal selges på det åpne markedet.

• Det er en ambisjon å inngå midlertidige leiekontrakter som overdras til ny eier.

• Prosjektets styring i Statsbygg går nå fra planavdelingen til avdelingen for kjøp og salg av eiendom.

åpent rom 1/2020

16

åpent rom 1/2020

17

åpent rom 1/2020

Salg og ny bruk

Blant konklusjonene er at områdets todelte karakter, med bebyggelse i sør og (bydels)park i nord, bør opprettholdes. De peker på den midtre delen av sørområdet som velegnet for større byggevolumer, men samtidig at ny bebyg-gelse mot nabokvartalene bør tilpasses nabo-lagets høyder og skala. Gruppen mener også det er viktig å finne god bruk av de fredete byggene, og peker på skoler og kulturprogrammer. Hele området bør åpnes opp for allmenn ferdsel.

– Dette er et område som har fremstått som nokså lukket til nå, og ikke minst for bydelens befolkning vil det være en fordel om området åpnes mer opp, sier Jørgenvåg.

Lokale stemmerGjennom hele prosessen har det vært viktig for Statsbygg å ha en god dialog med beboerne i området, selv om de formelle planprosessene ikke har startet opp. Dette har vært sikret gjennom befaringer og seminarer der både velforeninger, bydelsutvalg, kommunale etater, private interessenter og statlige aktører har deltatt. Temaene har vært mange. Hvor mange boliger skal kunne bygges? Hvor mange etasjer kan byggene ha? Hvor store arealer må settes av til grøntområder? Hvilke funksjoner, som skole, barnehage, butikker og annet, bør inn på området?

– Det er en balansegang mellom politiske og økonomiske interesser, hensynet til strøkets karakter og historie, og hva bydelen ønsker og trenger, sier Jørgenvåg.

– I den sammenheng har det også vært viktig å ha med de som bor i området.

Vel fornøydHans M. Borchgrevink, som har vært med i Valleløkken-Bolteløkka Vel i mange år, bor like ved Veterinærhøgskolen. Han er meget tilfreds med prosessen Statsbygg har ledet.

– Da det ble kjent at Veterinærhøgskolen skulle flytte, bestemte vi i velet oss for å ta et aktivt engasjement for utviklingen. Vi disku-terte dette på flere møter, var i kontinuerlig god dialog med Bydelsutvalget og andre velforeninger, informerte beboerne via e-post og Facebook og holdt innlegg på Statsbyggs informasjonsmøter. Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med at vi har fått lov til å presentere våre synspunkter i møter og arbeidsgrupper, og at vi har blitt hørt, sier han.

Borchgrevink og de andre i velforeningen var naturlig nok veldig spente på mulighetsstudiene, og her kom det frem forslag som de ikke var like fornøyde med.

– Tre av studiene hadde foreslått høye bolig-blokker i vestre del av grøntområdet i nord, og

det vil vi ikke ha. Vi ønsker å bevare mest mulig av grøntarealene, og også unngå at høye bolig-blokker kaster lange skygger inn over området, sier han.

– Så vidt jeg har skjønt deler evaluerings-gruppen vår oppfatning. Området må åpnes opp, det må være mest mulig grønt, og bygging i høyden må begrenses. Vi trenger også skole, barnehage og tjenestetilbud som kan bidra til å skape liv i bydelen. Det må bli et menneske-vennlig område! Gjennomkjøring med bil bør ikke tillates.

Engasjert bydelsutvalgBeate Folkestad Habhab i Bydelsutvalget i St. Hanshaugen bydel er også godt fornøyd med hvordan bydelspolitikerne ble involvert i prosessen.

– Vi har fått være med i arbeidsgrupper forut for mulighetsstudiene, noe som var bra. Det er veldig viktig å kunne være med som en premiss-leverandør tidlig, og ikke bare være en hørings-instans for ferdige planer, sier Folkestad Habhab.

– Det er tverrpolitisk enighet om at vi bør få en fremtidsrettet utvikling med både jobber, boliger og tjenester. Flere boliger vil bety at vi trenger flere skoler i bydelen, derfor er det vik-tig at det settes av arealer til det. Og vi trenger flere grøntområder, derfor er en bydelspark

en god idé. Samtidig er en flerbrukshall høyt prioritert, og gjerne et bydelshus som kan være et senter og samlingssted i bydelen.

Ønsker nye eiere raskt på plass I skrivende stund pågår det forhandlinger med Oslo kommune om kjøp av en stor del av eiendommen. Det er opp til bystyret å ta den endelige beslutningen.

– Det blir spennende å se hvem som kjøper resten av eiendommen når den legges ut for salg i det åpne markedet, sier Jørgenvåg.

– Når beslutning om salg først er tatt, er det fint å finne kjøpere så raskt som mulig slik at arbeidet med å utvikle området kan begynne. Å sitte med tomme bygninger og ubrukte tomter sentralt i Oslo er både kostbart og krevende.

Jorleif Jørgenvåg tror også det vil være aktuelt med utleie av deler av bygningsmassen i en over-gangsfase.

– Oslo universitetssykehus og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) forhandler om leie avtaler for deler av kontor- og laboratoriearea ene. Vi håper disse leiekontraktene vil sikre en god og fornuftig gjenbruk av de investeringer staten har gjort blant annet i laboratorieareal ene, sier han.

Hvis alt går etter planen vil nye eiere være på plass i løpet av 2021. Salgene skal godkjennes av Stortinget.

TILBAKE TIL INNHOLD

← Bygget ut mot trikkeholdeplassen i Sognsveien huser i dag universitetsbiblioteket på NMBU og Mattilsynet.

← ← Denne nisjen i Hovedbygningen fremstår i dag nesten som den gjorde da den var ny i 1936 .

19

åpent rom 1/2020

18

åpent rom 1/2020


UTEROM

Tap av biologisk mangfald er ei av dei største miljøutfordringane i verda, og bygge- og anleggs aktivitetar er ei viktig årsak til tapet.

Som ein stor aktør i bransjen er det derfor viktig at Statsbygg forvaltar uteområda sine på ein måte som varetar eller aukar det biologiske mangfaldet. Dette treet har ein høg verdi som dødt treverk fordi det mellom anna er fleire naturlege holrom med fuglereir i treet.

– Når slike tre døyr ut, må vi vurdere nøye om vi framleis skal behalde dei, seier driftsleiar Erik Moen i Statsbygg.

Statsbygg har kartlagt alle relevante eige-domar og lagar no skjøtselsplanar for å ta vare på eller auke naturmangfaldet.

For å forklare desse viktige tiltaka for dei forbipasserande blir det sett opp skilt. Dei skal forklare kva som er bra med å ta vare på livsløpstre, holeiker eller blomsterenger, og kvifor det er sett opp til dømes humlehotell eller humlegjerde på eigedomen. Første skilt ute er ved eit gammalt tre bak Grønland politi-stasjon i Oslo.

✕ GRØNLAND POLITISTASJON

Biologisk mangfald

✕

TEKST MIRJANA RØDNINGENFOTO TROND ISAKSEN

UTEROM

TILBAKE TIL INNHOLD

20


21

åpent rom 1/2020

INNEROM

Bunkeren er på 67 kvadratmeter og har over to meter tykke vegger og tak armert med stål og steinelementer. Den ble utstyrt med elektrisk nødanlegg, et remdrevet elektrisk lufte anlegg med kullfiltre og en rekke sjokkventiler i veg-gene. Bunkeren hadde en operasjonssentral med flere interne og eksterne telefonlinjer, en matbod med kjølemuligheter, et bærbart toalett og egen vanntilførsel. I tillegg til å beskytte mot bombeangrep, skulle bunkeren også kunne fungere som sykestue.

Bunkeren ble stengt i mai 1945. Etter 70 år med fukt, råte og rust ble den i 2014 stabilisert for å stanse forfallet.

Villa Grande ble fredet i 2005, og har siden huset Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, HL-senteret. Formålet med fredningen var å bevare et anlegg som kan belyse en mørk side av historien. De krigs-historiske og personalhistoriske aspektene er like viktige som arkitekturen.

✕ VILLA GRANDE

Uhyggelig innerom

I 1942 flyttet Vidkun Quisling og hans kone Maria inn i Villa Grande på Bygdøy i Oslo. I den anledning ble det bygget en

bunker til ekteparet.

✕

TEKST MIRJANA RØDNINGENFOTO MORTEN BRUN

TILBAKE TIL INNHOLD

22 23


→ «Mellom stjerner kommer lysstrålene. De skinner mot oss, mot alle og alt. Hvor de kommer fra – vet vi ikke. Jeg har hverken mot eller viten til å gi et symbolsk bilde av lysets kilde. Jeg lar det stå ubesvart og usynlig.» Alexey M. Zaitzow

BYGGEKUNST

Lengselenskapell

Alexey Michailovitsch Zaitzow var en russisk marineløytnant som ble dømt for landssvik i

Norge. Tiden i fengsel brukte han til å utsmykke kapellet ved hjelp av hjelp av våt sement og

potetskreller.

TEKST STIG P. PETTERSENFOTO MORTEN BRUN

24 25


Zaitzow ble født 31. mars 1896 i St. Petersburg. Familien var høy adelig, og Alexey ble utdannet ingeniør før han kom til marinen. Hans far ble

arrestert av bolsjevikene, og drept under en fangetransport. Alexey Zaitzow flyktet fra Russ-land under revolusjonsdagene i 1917. Etter noen år bosatte han seg på Lillehammer i 1920.

Et liv som kunstnerPå Lillehammer holdt Alexey Zaitzow kurs i maling på silke, og solgte lampeskjermer han hadde malt selv. Etter to år flyttet han til Oslo for å utdanne seg som billedkunstner. Han var Christian Krohgs elev ved Statens kunstakademi.

Siden virket han både som billedkunstner, teater- og filmscenograf, plakatkunstner og fotograf. Zaitzow var opptatt av tekniske nyvin-ninger som film og fjernsyn. I 1930 bygde han sitt eget fjernsyn. Det var et av landets første, og kan beskues på Teknisk museum i Oslo. Han lagde også Norges første barnefilm. Zaitzow arbeidet som scenograf blant annet ved Det nye teater og Nationaltheatret.

Medlem av NSOpplevelsen under bolsjevismens fremmarsj og den russiske revolusjonen satte spor hos Zaitzow. Da Sovjetunionen gikk inn på de alliertes side mot Hitler-Tyskland i 1941, meldte Zaitzow seg inn i Nasjonal Samling (NS). Her lagde Zaitzow propagandautstillinger. I reklamebyrået Herolden laget han både propa-gandaplakater og pamfletter hvor han advarte mot bolsjevismens farer.

I straffeoppgjøret etter krigen ble Zaitzow funnet skyldig i å ha begått landssvik med sine propagandaskrifter og dømt til tvangsarbeid. Han sonet ett år og fem måneder ved Ilebu, dagens Ila fengsel og forvaringsanstalt. Straf-fen ble ansett som mild. I høyesterettsdommen ble det lagt vekt på hans og familiens skjebne under og etter revolusjonen i 1917.

→ Fengselspresten Tyrone Partee inviterer til gudstjeneste hver søndag i kapellet, som også brukes til andre arrangementer. Prekenen kan han bygge på symbolene som han finner på veggene rundt i kapellet.

26 27


Byggekunst Lengselens kapell

Potetskreller i våt sementMens Zaitzow var på Ilebu, fikk han fengsels-ledelsens tillatelse til å utsmykke kapellet. Han ville lage et «lengselens kapell», som et sonoffer for sine valg under krigen. Teknikken han brukte var å pusse veggene med sement og karve ut figurene med potetskrellere og skjeer. Han måtte jobbe raskt for å få alt på plass før sementen tørket. Han måtte også være presis; det er vanskelig å gjøre endringer i tørr sement.

Zaitzow har selv skrevet om tankene bak utsmykningen, om arbeidet med den og om symbolikken i de ulike motivene. Dette er gjen-gitt på fengselets hjemmesider. Zaitzow skriver: «Inne i disse grå vegger skal fra gulv til tak skjæres dypt og uutslettelig ens eget ”jeg”, ens egne tanker, ens egen lengsel. Det skal være lengselens kapell.»

I flittig brukFengselspresten Tyrone Partee kan fortelle at kapellet er i flittig bruk. Lokalet brukes til guds-

tjeneste, møterom, bibelgrupper, korøvelser og andre typer arrangementer. Noen ganger har de også eksterne gjester, og både Cornelis Vrees wijk og Sissel Kyrkjebø har sunget i kapellet.

– Det viktigste er allikevel gudstjenestene vi har her hver søndag, understreker Partee, og legger til: – På veggene her finner jeg mange kjente kirkelige symboler som jeg kan bygge mine prekener på.

På Edderkoppen med JusterDen første som sørget for at Zaitzow fikk arbeid som scenograf etter krigen, var Leif Juster, som selv var motstandsmann. Han ga Zaitzow flere oppdrag for revyteateret Edderkoppen. Etter hvert ble Zaitzow en meget viktig medarbeider for filmskaperen Edith Carlmar. I Sverige jobbet han blant annet for Ernst Rolf.

Zaitzow regnes i dag som en fornyer av norsk film- og teaterscenografi. Han døde 17. september 1958 i Oslo.

«Mennesker fra første dagens morgen til idag, drages mot lyset, mot den klare kilden. De ledes av barnet i seg selv. Konger, slaver, fattige, rike, gamle og unge, stygge og vakre, gode og onde, fjerne og nære – hver av dem drages til

varmen av sin egen lysstråle.» Alexey M. Zaitzow

↓ «Mellom vinduene – et tre. Det er menneskets tre – barn som spirer og vokser opp til naturens krone, deres røtter næres av den evig varme kilden.» Alexey M. Zaitzow

TILBAKE TIL INNHOLD

28 29


Byggekunst Lengselens kapell

Første fengsel med kunstutdanning

Det nye Froland fengsel blir eit topp moderne fengsel med gode fasilitetar for både innsette og tilsette. Det mest spesielle er at fengselet får sitt eige kunstakademi, og at dei innsette skal stå for utsmykkinga.✕

TEKST MORTEN RYENFOTO TROND ISAKSEN

30 31

åpent rom 1/2020åpent rom 1/2020

Froland Første fengsel med kunstutdanning

Froland fengsel ligg rett utanfor Blak-stad, ein liten tettstad i Froland kom-mune, ei dryg mil nordvest for Arendal. Næraste nabo er ein næringspark med

forskjellige verksemder innanfor transport, bilpleie og bilverkstader. Fengselet er plas-sert på ei høgde med 360 graders utsikt over skogkledde åsar.

Det første som møter deg når du svingar inn frå vegen, er ein stor parkeringsplass for tilsette og besøkande, og ein langstrakt drifts-bygning.

Eksterne driftsfunksjonarUlikt mange andre fengsel er driftsbygningen og ei rekke tekniske funksjonar lagde utanfor sjølve fengselet.

– Det vil seie at eg ikkje treng å starte dagen med å gå gjennom sikkerheitskontrollen i feng-selet, seier Steinar Githmark i Statsbygg.

– Mange av arbeidsoppgåvene vil nok krevje at eg må inn i fengselet, men mykje av den tekniske drifta kan også styrast utanfrå. Denne løysinga gjer det òg enklare å ta imot handver-karar og ulike leveransar til fengselet.

Froland fengsel er langt på veg eit «grønt fengsel», der bygningane får jordvarme og varmtvatn frå 28 brønnar bora ned i grunnen.

→ Delar av bygningsmassen har fåttfasadar av tre, noko som mjukar oppdet samla inntrykket og skapar fin kontrast til andre materiale.

← Luftegardar i sikkerheitsavdelinga. Fengselsbygningane er omgitt av mykje grøntareal.

← ← Eg liker at fengselet er omgitt av gjerde, og ikkje ein høg mur, seier Steinar Githmark, driftsleiar for Statsbygg i Froland fengsel.

↙ Kvar avdeling i fengselet har 12 celler med eit felles kjøkken, der dei innsette planlegg, handlar inn til og lagar til måltida sine.

Bygga er også utstyrte med varmepumper. Githmark ser ikkje bort frå at det ein dag kan kome solceller på taka som kan gi straum til fengselet, men dette ligg ikkje i planane førebels.

Utsikt til fridomenSom i alle fengsel er sikkerheita i høgsetet. Både avdelinga i Froland og avdelinga i Mandal har derfor ei øvingscelle der politiet, tilsette og aspirantar frå Kriminalomsorgas høgskole og utdanningssenter kan trene på forskjellige situasjonar som kan oppstå.

Alt og alle som skal inn i fengselet må gjennom ein sikkerheitskontroll, nokså lik den du finn på flyplassen, med kroppsvisitasjon, metallsøkjarar og skanning. Dette er viktig for å hindre at våpen eller narkotika blir smugla inn til dei innsette.

I motsetning til mange eldre fengsel er ikkje Froland fengsel omkransa av ein fengselsmur, men har i staden eit dobbelt, fleire meter høgt sikkerheitsgjerde.

Med flaumbelysning, kamera og piggtråd er sikkerheita likevel godt varetatt. Gjerdet set grenser for bevegelses fridomen, men stenger ikkje for utsikta.

33

åpent rom 1/2020

32

åpent rom 1/2020


Standardisert løysingFengselet er basert på Modell 2015, eit stan-dardisert fengselsbygg, i tillegg til ein del andre funksjonar som er utvikla i samarbeid mellom Kriminalomsorga og Statsbygg. M2015 vart første gong tatt i bruk i Indre Østfold fengsel Eidsberg og Romerike fengsel Ullersmo i 2017, som vart bygd som modular. Bueininga for dei innsette består av eit stjerneforma bygg med fire armar, ganske nært klassisk «panoptisk fengselsarkitektur»: Frå eit sentralt vaktrom kan vaktene overvake fire korridorar med celler samtidig. Det er 12 celler i kvar korridor og to etasjar med cellekorridorar. Det gir åtte avde-lingar med til saman 96 innsette i kvar av dei to M2015-bygga, som er plassbygde i Froland.

Cellene er enkelt innreidde, med ei seng, eit skrivebord, eit lite kjøleskap og eit lite bad med dusj, toalett og vask. Celleinn reiinga er for ein stor del produsert av innsette i fengsla Ringerike, Halden og Romerike fengsel Ullersmo.

I kvar avdeling er det eit kjøkken med ete-plass til 12 og eit opphaldsrom med TV.

– Dei innsette på kvar korridor skal samar-beide om oppgåver og plikter, og mellom anna lage sin eigen mat, seier Githmark. Maten kjøper dei inn sjølve, frå ein eigen butikk inne på fengselsområdet.

Gjerdet set grenser for bevegelsesfridomen,men stenger ikkje for utsikta.

← Froland fengsel ligg på ei høgde, med fri utsikt i alle retningar. På innsida av gjerdet er det både joggeløype, treningsapparat og baner for ulike ballspel for dei innsette.

– All mat som skal inn på kjøkkenet, blir sjølvsagt skanna og klarert før han slepp inn i fengselet. Det blir truleg også restriksjonar på kva slags type emballasje maten kan vere i.

Fengselet får eit breitt tilbod til dei innsette, med skule, arbeidsdrift, gymnastikksal, biblio-tek, helseavdeling og kontor for Kriminal-omsorga sine samarbeidspartnarar. Utandørs er det fotballbane, volleyballbane, ei jogge-løype og treningsapparat. I tråd med tradisjon-ane for norsk kriminalomsorg, skal fengsels-opphaldet gjere dei innsette best mogleg rusta til å møte eit liv utanfor gjerdet.

Får eige kunstakademiOm det gjer dei betre rusta til å møte livet, veit ein ikkje, men Agder fengsel opnar i alle fall med eit heilt spesielt tilbod til dei innsette: ei kunstutdanning på det som skal heite Agder kunstakademi. Kunstakademiet vil ha eit fullt utstyrt klasserom med kunstbibliotek og galleri i avdeling Froland. Profesjonelle kunstnarar skal halde korte og lengre kurs for dei innsette. Etter planen, og i samarbeid med KORO (Kunst i offentlege rom), skal kunstverka til dei innset-te bli ein del av utsmykkinga av fengselet. Det er nok første gong i historia.

TILBAKE TIL INNHOLD

✕

F A K T A

AGDER FENGSEL

—

Statsbygg bygger to avdelingar i Agder fengsel på oppdrag frå Justis- og beredskaps-departementet.

AGDER FENGSEL FROLAND• Tal på fengsels-

plassar: 200

• Tomtestorleik: Ca. 100 dekar brutto

• Kvadratmeter bygningsmasse: Ca. 17 400 kvadrat-meter fordelt på seks bygg

• Kostnadsramme: 1155 millionar kroner eks. tomt (løyving RNB juni 2017)

AGDER FENGSEL MANDAL• Får samla administra-

sjon for heile Agder fengsel

• Tal på fengsels-plassar: 100

• Tomtestorleik: Ca. 80 dekar brutto

• Kvadratmeter bygningsmasse: Ca. 10 700 kvadrat meter fordelt på fem bygg

• Kostnadsramme: 726 millionar kroner eks. tomt (løyving i revidert nasjonal-budsjett juni 2017)

35

åpent rom 1/2020

34

åpent rom 1/2020


Astrup ble utnevnt til kommunal- og moderniseringsminister i januar, og ble dermed også øverste leder for Statsbygg.

– Statsbygg betyr mye for hvordan sam funnet utvikler seg. Derfor er jeg opptatt av at de skal være en innovativ, konkurransedyktig og kvalitets bevisst aktør. Som Norges største byggherre, og den største eiendomsforvalteren i sivil sektor, er Statsbygg også en viktig premiss leverandør for seriøsitet i bransjen, sier Astrup.

Debatten om Y-blokken i Regjeringskvartalet preget hans første uker i statsrådsposten.

– Nå er det gitt klarsignal til riving, og det er på tide å komme i gang med byggingen av det nye Regjeringskvartalet – ni år etter terroren

som rammet oss. Y-blokka må vike for å gi plass til et åpent, trygt og grønt regjeringskvartal til glede for byen, byens befolkning og alle de som skal jobbe der, sier han.

Astrup er også bærekraftminister, og under-streker at byggesektoren generelt og Statsbygg spesielt er viktige bidragsytere for at FNs bære-kraftsmål skal nås.

– Vi bygger for fremtiden med fotavtrykk som bidrar til å nå målene, samtidig som vi skal skape steder som er attraktive for folk. For å få til det er vi nødt til å samarbeide på tvers av sektorer og siloer. 2020-årene blir handlingens tiår. Digitalisering og ny teknologi blir viktige faktorer, og Statsbygg spiller en sentral rolle i å utvikle løsninger som også andre kan ta i bruk, sier Nikolai Astrup.

TILBAKE TIL INNHOLD

Handlingens tiår

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup mener at Statsbygg spiller en spesielt viktig rolle for at Norge skal nå

bærekraftsmålene.✕

TEKST SISSEL FANTOFTFOTO TROND ISAKSEN

36 37


Kommunal- og moderniseringsministeren

✕

F A K T A

NIKOLAI ASTRUP

(41)—

• Kommunal- og moderniserings-minister (H) fra 24. januar 2020. Har også ansvar for å koordinere Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål.

• Har tidligere vært utviklingsminister og digitaliseringsminis-ter i Erna Solbergs regjering.

• Leder i Oslo Høyre 2012–2018.

• Innvalgt på Stortinget siden 2009.

• Utdannet statsviter fra London School of Economics.

PROSJEKTER

I museet finnes gravfunnene fra Tune, Gokstad, Oseberg og Borre, noe som gjør samlingen helt unik i Norge og i verden. Da Statsbygg inviterte til en åpen plan- og designkonkurranse for det nye museet i 2015, kom det 111 forslag. Danske AART architects vant. Nå-værende vikingskiphus ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg i 1913, og vil være en sentral del av den samlede arkitektoniske løsningen. Nybygget er en sirkulært utfor-met bygning som binder sammen dagens museum i to ender, til en slags knute. Det nye anlegget vil bli tre ganger større enn det gamle museet. Det skal bevare vikingsamlingene for kommende generasjoner på en museumsfaglig forsvarlig måte. Det nye museet skal også legge grunnlaget for utviklingen av en verdensledende museums- og forskningsinstitusjon med bred nasjonal og internasjo-nal anerkjennelse for produksjon av ny kunnskap om vikingtiden. Vikingtidsmuseet skal fylles med

aktuelle og attraktive utstillinger og aktiviteter som kan mulig- gjøre en økning i besøkstallet. I stats budsjettet for 2020 ble det bevilget penger til byggingen av det nye museet. Nå er detalj-planleggingen i gang, og bygge-start vil være våren 2021 med planlagt ferdig stillelse i 2025.

Prosjekt Nybygg og rehabilitering for Vikingtidsmuseet ved Universi-tetet i Oslo skal sikre befolkningen og kommende generasjoner tilgang til kulturhistorisk kunnskap om og forståelse av vikingtiden. Arkitekt AART architectsOppdragsgiver Kunnskaps-departementetØkonomisk ramme 2,4 milliarder kroner (byggeprosjekt og museums utstyr)Areal ca. 13 000 kvadratmeter (9 300 kvadratmeter nybygg og 3 800 kvadratmeter rehabilitering av eksisterende museum)Byggestart 2021Ferdigstillelse 2025

VikingtidsmuseetVikingtidsmuseet på Bygdøy er en del av

Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Illus

tras

jon:

AA

RT

arch

itec

s

38 39


Prosjekt Livsvitenskapsbygget blir Norges største universitets- og forskningsbygg innen helse og miljø. Bygningen vil legge til rette for tverrfaglig forskning og samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon.Arkitekt Ratio arkitekterOppdragsgiver KunnskapsdepartementetØkonomisk ramme 6,8 milliarder kroner (byggeprosjekt og vitenskapelig utstyr)Areal Ca. 66 700 kvadratmeterByggestart 2019Ferdigstillelse 2024Status Arbeidet på byggetomten for det nye Livsvitenskapsbygget er godt i gang. Pro-sjektet har startet med spunting for å sikre og avgrense byggegropa mot innsig fra for eksempel stein eller sand. Det pågår også arbeider med å stabilisere grunnen. Betong og kalk «vispes» ned i bakken for å stabilisere og forsterke grunnen. Det skal etableres nytt vann- og avløpsanlegg for håndtering av vann, spillvann og overvann, som i dag går gjennom byggetomten. I februar 2020 presenterte KORO (Kunst i offentlige rom) to vinnerutkast for kunsten i det nye Livsvitenskapsbygget. Det ene kunstverket skal være i Allmenningen, den sentrale møteplassen i hjertet av bygget. Det andre kunstverket skal være ute i park-området. Senere vil det komme flere arealer for kunst i det nye Livs vitenskapsbygget.

Livsvitenskapsbygget

Prosjekt Nytt regjeringskvartal skal bygges mellom Akersgata og Møllergata. Byggene skal huse samtlige departementer med unntak av Forsvarsdepartementet.Arkitekt Team Urbis ASOppdragsgiver Kommunal- og moderniserings-departementetØkonomisk ramme Ikke fastsattAreal Ca. 80 000 kvm nybygg over bakkeplanByggestart Forventet i 2021Ferdigstillelse Forventet 2025–2029

Status I slutten av dette året vil Stortinget be-handle det store byggeprosjektet i Regjerings-kvartalet når de blir forelagt forprosjektet og KS2 (ekstern kvalitetssikring). Det gir en mulig byggestart rett over nyåret. I byggetrinn 1 ligger kjeller, A-blokk, D- blokk og rehabilitering av Høyblokken. I senere byggetrinn kommer byg-ging av B-, C- og E-blokk. Det er nå besluttet at statsministeren ikke flytter tilbake til Høyblok-ken, men vil ha tilholdssted i den nye D-blokken sammen med Utenriksdepartementet.

Regjeringskvartalet

Prosjekt Veterinærbygget skal huse Veteri-nærinstituttet og Veterinærhøgskolen, som skal samlokaliseres på Campus Ås. Nybygget består av åtte sammenknyttede bygninger med til sammen 2400 rom. Arkitekt Henning Larsen Architects, Fabel arkitekter, Link LandskapOppdragsgiver KunnskapsdepartementetØkonomisk ramme 8,015 milliarder kroner, inkludert Senter for husdyrforsøkAreal Ca. 63 100 kvadratmeterByggestart 2013Ferdigstillelse 2020

Status All bygningsmessig innredning er ferdig, og testing og igangkjøring pågår for fullt. Utstyret i laboratoriene, fiskelaboratoriene og morfologi-bygget er stort sett på plass. Det samme gjelder for produksjonsdyrbygget og smådyr- og heste-klinikkene. I kommende periode vil gjenstående løsøre som bl.a. operasjonsutstyr, ultrafrysere og billeddiagnostisk utstyr innplasseres, det samme gjelder kontormøblering. Utvendig er største-delen av det 150 mål store parkanlegget ferdig, og arbeidet med parkeringsplassen er godt i gang. Fellesbygget ”Bikuben”, som skal romme blant annet kantine og auditorier, har fått utven-dig trekledning og vinduer på plass.

Campus Ås

Illus

tras

jon:

Sta

tsby

gg /

Tea

m U

rbis

Foto

: Tro

nd Is

akse

n

Foto

: Sta

tsby

gg

TILBAKE TIL INNHOLD

40 41


Prosjekter Prosjekter

Som mange andre steder på Østlandet, minner vinteren på Ås utenfor Oslo mer om vår. Har det i det hele tatt kommet noe snø her, er den smeltet for lengst.

De bare jordene nedenfor ungdomssenteret ligger lunkne i sola, klare for plog og såkorn.

– Den fineste eiendommen i området, konstaterer leder Clas Høyland idet han låser opp inngangsdøra.

Ås ungdomssenter kan huse opptil åtte ungdommer fra 14 til 18 år. Noen sliter med rusproblemer, andre har psykiske lidelser eller kognitive utfordringer. Ungdommene kan bo her inntil et halvt år. Deretter følges de og familien opp hjemme nesten like lenge.

– Dette er jo en institusjon, men det er viktig å tone ned institusjonspreget. For noen går det helt greit å komme hit, andre sier det føles som å komme i fengsel. Bygningen og hagen betyr mye for å dempe den følelsen. At det ser ålreit ut er en måte å vise de som er her at de betyr noe.

↓ Når familien kommer på besøk, er det fint for småsøsken å ha noen kompiser å leke med.Så vanlig

som muligNoen ganger må unge tilbringe tid på en barnevernsinstitusjon. Da kan det hjelpe at bygningen føles mest mulig som et hjem.

✕

TEKST GJERMUND JAPPÉEFOTO MORTEN BRUN

42 43

åpent rom 1/2020 åpent rom 1/2020åpent rom 1/2020

Bak fasaden Så vanlig som mulig

Akkurat passe roteteInnredning, fargevalg og romfølelse er sjelden det første man tenker på som viktig ved en barne vernsinstitusjon. Det er vel heller viktig med kompetansen til de ansatte, hvor mange de er, hvordan de bygger tillit og innholdet i behandlin-gen som kan gjøre en vanskelig situasjon bedre?

Men bygningen og omgivelsene spiller fak-tisk også en stor rolle, fastholder styre medlem Camilla Flesland i Landsforeningen for barne-vernsbarn (LFB).

– Det er viktig at du får følelsen av at det bor noen der når du kommer inn. At det er bilder på veggene, noen grønne planter og akkurat passe rotete. Med andre ord sånn som det er hjemme hos deg og meg på en vanlig hverdag, sier hun.

I den politiske plattformen sin understreker LFB at barnevernsinstitusjoner må fungere så nært opp til et hjem som mulig i hverdagen, ferier og høytider.

– Det betyr mye å få sette ditt eget preg på rommet ditt. Komme med innspill på farger, og ha en pute og dyne som ikke føles som om den er brukt av hundre andre før deg.

I fjor høst besøkte Flesland og resten av LFB- styret flere barnevernseiendommer i hele landet. Hun ble positivt overrasket over det hjemlige preget.

– Flere av stedene vi besøkte hadde koselige områder som inviterte til de gode samtalene. Kjøkken der man kan henge eller stuer med en god sofa med plass til mange gjør mye for å bidra til en trygg atmosfære.

Trivselens dilemma På Ås er det straks lunsj. Noen av ungdommene dekker på sammen med ansatte, andre er på rommene sine og slapper av.

– Det er viktig med sosiale soner hvor man kan ha det trivelig sammen, men det er også viktig å ha muligheten til å ha et privatliv. Åtte ungdommer på ett sted kan bli dynamitt, sier Claes Høyland.

Han er opptatt av at det som ødelegges eller går i stykker må settes i stand så fort som mulig. Tagging males over med én gang. Sklir det ut, smitter det.

– Det hender at de som bor her utagerer. Dessverre må vi ofte tone ned det som skaper trivsel når ungdommene trenger det mest. Potteplanter kan knuses, så de må vi fjerne. Gardinstenger må tas ned så de ikke kastes som et spyd.

– Likevel er ikke løsningen å få ungdomssente-ret til å føles mindre som et hjem, sier Høyland.

– En gang besøkte jeg en barnevernsinstitu-sjon der de hadde montert et plexiglass foran TV-en for at man ikke skulle knuse den. Jeg spurte ungdommene hva de syntes om det. De sa det fikk dem til å føle at de var farlige.

– Var de ikke det?– De kunne være det i noen situasjoner, men

et menneske er sammensatt. Mange unge på barnevernsinstitusjon opplever trygge rammer og troverdige voksne for første gang. Det er viktig å ikke dyrke det negative.

↑ Øyvind Arntzen (t.v.) har vært Statsbyggs driftsleder ved Ås ungdomssenter i en årrekke. Claes Høyland er ungdomssenterets leder.

→ Bygningen og omgivelsene rundt den spiller en stor rolle for at et opphold på en barnevernsinstitusjon blir vellykket, mener styremedlem Camilla Flesland i Landsforeningen for barnevernsbarn.

← Hovedbygningen på Ås inneholder kontorer, møterom, behandlingsrom og større oppholdsrom for ungdommene.

↓ Det er viktig at du får følelsen av at det bornoen der når du kommer inn. At det er bilder på veggene og noen grønne planter der.

TILBAKE TIL INNHOLD

45

åpent rom 1/2020

44

åpent rom 1/2020

Bak fasaden Så vanlig som mulig

✕ BUSTAD FOR INSEKT

Lar humla suse på taket

Nybygget «Edens hage» skal komplettere Høgskulen på Vestlandet, slik at det inngår i ein heilskapleg campus på Kronstad. Bygget, som er teikna av L2 arkitektar, skal også fylle høge miljøkrav på nivået ”Excellent” i klassifiserings-systemet til BREEAM Nor. I tillegg skal bygningen vere eit nullutsleppsbygg etter standarden ZEB - O ÷ EQ, noko som er svært ambisiøst.

For å løyse dette kravet må netto energibehov minimerast på alle område. Delar av energibehovet blir dekt inn med lokalt produsert energi. Blant anna blir eksisterande kjølebrønnpark utvida og kombinert med 1550 kvadratmeter solceller på taket. Solcellene aleine vil produsere nok energi tilsvarande 14–15 husstandar, sjølv i Bergen!

På det 63 000 kvadratmeter store Veterinær-bygget på Campus Ås er heile 17 000 kvadrat-meter tak dekt med sedum. Seks–sju ulike typar bergknapp prydar taket, men dei grøne plantene er ikkje der berre for å sjå fine ut. Ved store regnskurar held sedumplantene på vatnet som ein svamp, og lar det sive sakte ut over lengre tid slik at det ikkje dannar seg overfløymingar på bakkenivå. I tillegg til å lagre vatn på ein naturleg måte, bind plantene støv og held taket kjølig om sommaren. Dess-utan er taket bustad for insekt av alle slag, både fluger, bier og humler, som alle er viktige delar av krinsløpet i naturen.

På taket til Dansens hus på Vulkan i Oslo bur det mest arbeidsame folket i byen: bifolket. Dei held til i to arkitektteikna einebustader, teikna av Snøhetta. På taket er det planta bievenlege planter og blomstrar i bed, og langs Akerselva, i Telthusbakken og rundt Gamle Aker kirke finn biene også gode kjelder til pollen, nektar og vatn. Bikubane på Vulkan er ikkje dei einaste på byens tak, også PwC-bygget i Barcode og hotellet The Hub har bikubar på taket. Statsbygg har også engasjert seg i kampen mot biedød, og har sett opp bikubar mellom anna i Ila fengsel. Dei innsette har tatt birøktarkurs og har ansvaret for sju bikubar. Det blir mellom 100 og 200 kilo honning kvar sesong, nok til å vere sjølvforsynt og litt til sal.

Der biene dansar

Ja, tak! Sol på taket

Foto

: Lar

s C

hris

tian

Gom

næs

Foto

: Eva

Kva

ndal

Foto

: Fin

n St

åle

Felb

erg

/ H

eier

Du

Rie

tz

✕ HONNINGPRODUKSJON

✕ NULLUTSLEPPSBYGG

46 47


Ja, tak!Miljø og utvikling

Fra lineær økonomi

til sirkulærøkonomi

Råvarer

Produksjon

Distribusjon

Forbruk

Avfall

Råvarer

Desig

n

Produksjon

Resirkulering

Distribusjon

og salg

Forb

ruk,

bru

k,

gjen

bruk

, re

para

sjon

Innsamling

Endelig avfall

✕

FAKTA

CO2 EKVIVALENTER

—

Klimagassutslipp omfat-ter i tillegg til karbondi-oksid (CO2) også gasser som metan, lystgass og fluorgasser. Alle disse gassene bidrar til klimaendringer, men har svært forskjellig oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren. For å kunne sammenligne dem regnes de om til CO2-verdier. Mengdene kalles CO2-ekvivalenter. Alle utslipp kan da sam-menlignes direkte fordi de får samme enhet.

✕

TEKST MIRJANA RØDNINGENILLUSTRASJON FETE TYPER

49

åpent rom 1/2020

48

åpent rom 1/2020

Norsk bygg- og anleggsnæring står for utslipp tilsvarende 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. Dette kommer frem i rapporten «Bygg- og

anleggssektorens klimagassutslipp» fra Bygge-næringens landsforening, BNL.

– CO2- ekvivalenter er en enhet som brukes for å tallfeste klimagassutslipp, forklarer Anders Fyl-ling, direktør for Faglig ressurssenter i Statsbygg.

– I henhold til regjeringens forpliktelser om å stramme inn klimamålene, skal Norge kutte sine utslipp med minimum 50 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

For at dette skal være mulig må alle sektorer bidra med det de kan. For bygg og anlegg vil det bety at utslippene skal ned til 6,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030.

– Sirkulærøkonomi er et kraftfullt virkemiddel for å nå disse målene, sier Fylling.

SirkulærøkonomiSirkulærøkonomi handler om å bruke ressurser på en bærekraftig måte. Vi må kun ta ut de

ressursene vi trenger, lage produkter med lang levetid og bruke materialer som kan gjenbrukes eller gjenvinnes.

– Skal byggeindustrien bli mer bærekraftig, må flere komme opp med sirkulære løsninger. Dette utfordrer både eksisterende metoder og eksisterende forretningsmodeller, sier Fylling.

– Tidligere hadde vi gode tradisjoner for å ta vare på materialer, for eksempel laftehus som kunne demonteres, flyttes eller gjenbrukes. Med industrialisering og økonomisk vekst har vi forlatt denne tankegangen og blitt vant til «bruk og kast». Dette må vi snu!

Sirkulærøkonomi er et av satsingsområdene i Statsbyggs miljøstrategi.

– Vi ønsker i større grad å gjenbruke eksis-terende bygningsmasse og øke gjenbruket av eksisterende materialer i våre prosjekter. I nye bygg både etterspør vi ombrukte materialer og legger til rette for ombruk og resirkulering av nye materialer, sier Fylling.

– På den måten kan både vi og bransjen få til effektive kutt i klimagassutslippene.

Regjeringen har bestemt at Norge innen 2030 skal kutte sine klimagassutslipp med minst

50 prosent av hva de var i 1990.

Sirkulær fremtid

En sirkulærøkonomi er en økonomi der vi evner å ta vare på verdien i materialene vi omgir oss med. Det er en økonomi uten avfall, der alt avfall er en fremtidig ressurs. Målet er å gjøre oss stadig mindre avhengige av å hente ut ressurser fra

naturen og i stedet finne måter å beholde de materialene vi har i sirkulasjon.

Miljø og utvikling

↑ ↓ Veidekke tar ut og frakter hulldekker fra bygg som rives i Regjeringskvartalet.

✕

TEKST MIRJANA RØDNINGENFOTO FREDRIK BUER, VEIDEKKE ASA

Norge som nasjon må ha som mål at våre bygg skal ha de laveste utslippene

av klimagass i verden.H A R A LD VA AGA ASA R N IKOL A ISEN, A DM I N IST R ER EN DE DIR EK TØR I STATSBYGG

51

åpent rom 1/2020

50

åpent rom 1/2020

Under rivingen av regjeringsbygg R4 og Møllergata 17 i Oslo, er bygningsdeler allerede ombrukt. I 2017 utarbeidet Statsbygg en

mulighetsstudie for ombruk og gjenbruk av bygningsdeler og rivemasser fra Regjerings-kvartalet. I anbudet for riving var en forståelse for betydningen av ombruk ett av tildelings-kriteriene. Veidekke fikk kontrakten.

Veidekke knyttet til seg Resirqel, som er en kommersiell ombruksspesialist i byggebransjen. Etter en supplerende kartlegging ble det laget en lang liste med mulige ombruksartikler.

Umodent marked– Markedet for ombruk av bygningsmaterialer er foreløpig umodent. Vi inviterte derfor til et dialog-møte om ombruk, med om lag 50 håndplukkede arkitekter, rådgivere, eiendomsutviklere, bygg-herrer og entreprenører. Med invitasjonen fulgte den oppdaterte ombrukslisten, sier Elin Hansen, Statsbyggs miljørådgiver i prosjektet for det nye Regjeringskvartalet.

Hulldekker Etter dette tok Skanska initiativ til en søknad

til ENOVA for midler til konseptutredning for ombruk av hulldekker av betong. Hulldekker er ferdige bygningselementer som kan brukes både i gulv, vegger og tak. Konseptutredningen er et samarbeid mellom Skanska, Veidekke, Contiga, Kontrollrådet, NTNU, Statsbygg, Omsorgsbygg i Oslo og OBOS.

– Hulldekker er nå fraktet ut fra Regjerings-kvartalet og gjort klare for ombruk, men ennå ikke remontert i Entras fullskala ombruks-prosjekt i Kristian Augusts gate 13, sier Hansen.

Hun forteller at noen av hulldekkene fra Regjeringskvartalet også vil ende opp i den nye storbylegevakten i Oslo, som Omsorgsbygg er byggherre for.

Nytt liv – Statsbygg har selv ombrukt en del dører, løs-øre og interiør da vi etablerte anleggs kontorer for byggeprosjektet Nytt regjeringskvartal i Møllergata 19 og på Vika Terrasse, sier Hansen.

– I tillegg har Veidekke omsatt en del andre mindre artikler: aggregat, trafo, stålporter, isolasjon fra tak, gjerde og diverse løsøre. Helikopterdekket fra taket på R4 er dessuten demontert for salg.

Materialer fra Regjeringskvartalet brukes på nytt

Miljø og utvikling

Illus

tras

jon:

Ent

ra A

SA /

Mad

Som en stor offentlig oppdragsgiver og byggherre må Statsbygg gå foran med et godt eksempel i kampen

for en mer miljøvennlig bransje.H A R A LD VA AGA ASA R N IKOL A ISEN, A DM I N IST R ER EN DE DIR EK TØR I STATSBYGG

TILBAKE TIL INNHOLD

53

åpent rom 1/2020

52

åpent rom 1/2020

Tullinkvartalet er et pilotprosjekt i Future-Built innenfor kriteriene for sirkulære bygg. Prosjektet har utslippsfri bygge-plass, og gjenbruker alt fra hulldekker

til vinduer og toaletter fra rivningsklare bygg rundt om i byen.

Prosjektet i Kristians Augusts gate 13 består av rehabilitering av et gammelt bygg fra 1950-tallet og et nytt tilbygg. Hvor stor andel av prosjektet som til slutt kan karakteriseres som ombruk, er foreløpig ukjent.

– Vi gjør beregninger og vil holde på med det helt frem til prosjektet er ferdig. Vi har stadig nye elementer som kommer inn i prosjektet, som ombruk av bygningsdeler, forklarer Håvar Haugen Espelid, prosjektleder fra Entra ASA.

Positiv leietakerBæresystem og yttervegger i det eksisterende bygget står igjen og beholdes slik det er, unntatt nødvendig hulltaking og forsterkninger. I tilbygget er det planlagt å bruke hulldekker fra Regjeringskvartalet i tre etasjer. Om lag 75 prosent av stålet er gjenbrukt.

Ifølge prosjektlederen jobber de fortsatt aktivt med ombruk og gjenbruk. Som eksempel

nevner han fasadekledning og innvendig utstyr som radiatorer, sanitærutstyr, kanaler og rør, kontorfronter og dører. Det er et tett samarbeid med leietaker Spaces om ombruk for innvendige overflater på gulv, vegg og i himling.

– Leietakeren er veldig positiv til å gjenbruke noen av de originale overflatene, som de flis-lagte søylene, forteller Espelid.

Nybygg er billigereSamtidig som Entra jobber med å ombruke bygningsdeler, er også design og utførelse av alt nytt gjort med tanke på fremtidig ombruk.

– Måten vi bygger på sparer miljøet for store CO2-utslipp. Dessverre er det fortsatt slik at det er billigere å rive et bygg og sette opp et helt nytt, enn det er å hente betong og stål fra rivningsklare bygg. Med mer vilje fra næringen og tilrettelegging fra politikere mener vi likevel det er mulig å gjøre ombruk kostnadseffektivt, sier Espelid. – Skal byggeindustrien bli mer bære kraftig, må flere komme opp med sirkulære løsninger.

– Jeg håper vi med dette prosjektet kan inspirere andre til en mer sirkulær tankegang, avslutter Håvar Haugen Espelid.

I Tullinkvartalet i Oslo bygger Entra Norges største fullskala ombruksbygg.

Entra baner vei

↑ Kristian Augusts gate 13 i Oslo er et kontorbygg fra 1950-tallet. Nå oppgraderes det, med fokus på gjenbruk av materialer.

✕

TEKST MIRJANA RØDNINGEN

HÅVAR HAUGEN ESPELID

Prosjektleder Entra ASA

Miljø og utvikling

TILBAKE TIL INNHOLD

Det vakte reaksjoner blant finnene. Arkitektene bak ambassaden var Eyvind Retzius og Svein Bjoland, som på 1960-tallet hadde Stavangers

største arkitektkontor. Deres ambassade fikk en blandet mottagelse i sin samtid, og ble visstnok kåret til Helsingfors’ styggeste hus.

Ambassaden ligger sentralt i Helsingfors. Området heter Eira, og ble utbygd tidlig på 1900-tallet. Her er både bygninger, hager og parkanlegg i jugendstil. Området er vernet, men den norske ambassaden og en annen moderne bygning er de eneste unntatt vern. Kjennetegn ved modernismen er rene geo-metriske former, rette linjer, flate tak og vin-dusrekker, som er muliggjort gjennom nyere materialer som stål, betong og glass.

I dag har reaksjonene lagt seg, og Statsbygg har vurdert at ambassaden i Helsingfors har høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Bygningen representerer norsk arkitektur av høy kvalitet og er en viktig representant for vår utenrikstjeneste. Statsbygg jobber tett med Utenriksdepartementet for å ta vare på huset som et kulturminne. En nylig utarbeidet forvaltningsplan beskriver de kulturhistoriske verdiene og hvordan disse best kan ivaretas.

Helsingfors’ styggeste hus? Da Norge trengte ny ambassade i Helsingfors i 1964, ble en gammel murvilla i jugendstil revet og en tidstypisk modernistisk bygning reist i stedet. ✕

TEKST STIG P. PETTERSENFOTO IVAN BRODEY

55

åpent rom 1/2020

54

åpent rom 1/2020

Stasbygg i utlandet

TILBAKE TIL INNHOLD

UTVALGTUTVALGT

03Vikingtidsmuseet

Forprosjektet til Vikingtidsmuseet på Bygdøy ble ferdigstilt i januar 2018, selve museet vil tidligst stå ferdig i 2024. Arnstein Arneberg er arkitekten bak det fredede Vikingskips huset som rommer dagens museum. Osebergskipets hall åpnet i 1926, den siste fløy-en sto ferdig i 1957. Det nye museet, tegnet av danske AART architects, skal bevare samlinge-ne og bidra til ny kunnskap om vikingtiden.

– Med sin stramme form og korsformede bygg har Vikingskipshuset noe sakralt over seg, det er nesten som å komme inn i et kirkebygg. Det å tilføre en leken form henter inn det opprinnelige og tar det med inn i fremtiden, sirkelen er på en måte sluttet. Jeg gleder meg veldig til realiseringen av Vikingtidsmuseet.

01

02

Operaen

Arkitekturmuseet

Arkitektfirmaet Snøhetta har tegnet det særpregede bygget som huser Den Norske Opera og Ballett. Åpnet i april 2008, etter en byggeperiode på åtte år.

– Operaen tilfører byen noe helt nytt. Et kraftfullt bygg, som likevel ikke er prangende på noe vis. Jeg vet ikke om det ligger og flyter i vannskorpen eller stiger opp av fjorden, det er en spenning i det som aldri slutter å fascinere. Operaen er et viktig monumentalbygg som i utgangspunktet ikke treffer alle med sitt inn-hold. Likevel har alle et forhold til det fordi det også kan brukes utvendig. At bygget har denne ekstra dimensjonen, som gjør at det kan brukes av alle, synes jeg er flott.

Arkitekturmuseet på Bankplassen i Oslo sto ferdig i 1830, tegnet av Christian H. Grosch for å huse Norges Bank. I 2008 åpnet bygget som museum, med et tilbygg tegnet av Sverre Fehn.

– Dette flotte bygget som ligger og kneiser i gatebildet har en historikk som gjør at jeg måtte ha det med. Her har man med hell brukt den rammen som Grosch skapte og tilført en bygning av Sverre Fehn, koblet sammen to store arkitekter fra hver sin tid. Fehns tilbygg er en overraskelse på baksiden, som av respekt for Grosch innordner seg det gamle. Spenningen mellom bygningskroppene er interessant og tilfører omgivelsene en unik kvalitet.

Født 1962, Romerike. Utdannet Sivilarkitekt fra NTNU Trondheim. Yrkesbakgrunn 4 år hos Kleiven arkitekter, 7 år som overarkitekt/kvalitetsrådgiver i Plan- og bygningsetaten i Oslo, 8 år som utbyggingsjef i Lørenskog, 3,5 år som kommunaldirektør i Ullensaker, 5 år som rådmann i Sørum, delvis kombinert med stillingen som direktør for utviklingen av nye Lillestrøm kommune.

Illus

tras

jon:

AA

RT

arch

itec

s

Foto

: Iva

n B

rode

y /

Stat

sbyg

g

Foto

: Rol

f A. S

andn

es

Tre favoritterSiri Gauthun Kielland er direktør for Plan- og bygningsetaten i Oslo.

Hennes favoritter representerer både ny og eldre arkitektur, en viktig miks i god byplanlegging.

✕

TEKST ELLEN STAI Foto

: Jar

o H

olla

n /

Stat

sbyg

g

57

åpent rom 1/2020

56

åpent rom 1/2020

Markus hadde sonet mange år av en lang dom i lukket fengsel før han kom til Bastøy i 2017. Han er i ferd med å ta fagbrev i tømrerfaget hos

en bedrift i Horten og skal snart løslates.– Bastøy er verdens beste fengsel. Om som-

meren er det helt nydelig her, og deilig å kunne ta seg en dukkert når man har lyst. Vi glemmer aldri at vi sitter i fengsel, men har likevel frihet her, sier han.

Alle innsatte flytter inn i bygget kalt Granly når de kommer til øya. Deretter søker de seg til et av de mindre bolighusene. Den siste tiden før løs-latelse bor de i bygningen som kalles Breidablikk.

– Bastøy er et godt sted å være. Det har ikke noe institusjonspreg, men er som en liten lands-by. At det ikke finnes gjerder, er befriende for sjela, sier Markus.

På fritiden pleier han å trene, spille biljard eller sjakk.

– Jeg føler meg rustet til å møte friheten. Jeg har fått min første arbeidserfaring her, har snart tatt fagbrevet og har jobb som venter, sier Markus.

Som natt og dagJens Sverre Nystein har vært på Bastøy i tre og et halvt år, lengst av alle dagens innsatte.

– Til sommeren har jeg sonet i totalt ti år, og det gjør noe med både hodet og kroppen. For-skjellen på lukket fengsel og Bastøy er som natt og dag. Her kan vi leve ganske normalt, innsatte og ansatte prater med hverandre på like fot, og jeg føler at jeg blir tatt imot som det mennesket jeg er og ikke dommen jeg har, sier han.

– Soning handler om å beskytte samfunnet, og det oppnås ved å sende oss til ei øy. Samti-dig skal vi jo tilbake en dag, og når man soner i et lukket fengsel blir man fullstendig ødelagt og bitter. Jeg ville ikke vært naboen min hvis jeg slapp rett ut i friheten derfra, legger han til.

Nystein spiller i bastøybandet Skyldig som faen og jobber som øyas kirketjener.

– Kirka er aldri låst, og innsatte kan komme hit for å tenne lys eller bare tenke. Jeg ringer inn til gudstjeneste, hjelper presten og holder kirka ren. Jeg spiller også gitar under gudstjenestene, sier han.

← Det kombinerte kirke- og skolebygget på Bastøy har hatt samme funksjon helt siden guttehjemmet åpnet i 1900.

Verdens beste fengsel

125 innsatte soner siste del av lange dommer i Bastøy fengsel. De lever i et eget lite samfunn så likt verden utenfor som mulig, med butikk, kirke, fotballbane og bibliotek. – Her har vi frihet selv om vi ikke er frie, sier Markus.✕

TEKST SISSEL FANTOFTFOTO TOM GUSTAVSEN

59

åpent rom 1/2020

58

åpent rom 1/2020

Kulturhistorisk

Kirkebygget har hatt samme funksjon siden det ble oppført i 1900, med gymsal og klasserom i første etasje og kirkerom i andre.

– Kirkebenkene er lavere enn vanlig fordi de var beregnet på barn. Det er et vakkert rom og det gir fred i sinnet å være her. Jeg har bak-grunn som snekker og er glad i arkitektur, så jeg setter stor pris på de vakre bygningene her på Bastøy, sier Nystein.

MF Vederøy tar ferjepassasjerene over til Bastøy fra Horten. Skipperen er ansatt i Kriminalomsorgen, mens matrosene er innsatte i arbeidstrening.

– Bastøy er en egen liten verden. Oppstår det et problem, hjelper alle til med å løse det, enten de er innsatte eller jobber her, forteller driftsleder Frede Bugge. Sammen med driftskonsulent Freddy Dorg ivaretar han Statsbyggs oppgaver på øya.

– Vi har et tett samarbeid med Kriminalom-sorgen, som leier bygningsmassen av Statsbygg. De melder inn behov til oss, og så vurderer vi hva som må gjøres. Vi planlegger og dokumen-terer for håndverkere slik at de ikke trenger å komme hit mer enn nødvendig, forteller han.

82 bygninger og uteområdet skal vedlikehol-des. 17 av byggene er vernet og underlagt spesielle krav.

– I tillegg drifter vi øyas biokjemiske rense-anlegg for Kriminalomsorgen, mens de gjør en del oppgaver for oss. Alle innsatte går på skole eller er i arbeidstrening innen landbruk, teknisk, maritim eller kjøkken. Det hender at vi leier dem inn til oppgaver som maling og enkel snekring, sier Bugge.

Dårlig standI 70 år var Bastøy skolehjem for vanskeligstilte gutter. Vonde historier om misbruk og straff står i sterk kontrast til de vakre arkitekttegnede bygningene i jugend- og sveitserstil. Alle disse er fredet.

– Det står fremdeles tre hus her fra de gamle gårdsbrukene fra tiden før skolehjemmet. De er vernet i klasse 2, og brukes i dag som bolig-hus for innsatte, sier Bugge.

Da Statsbygg overtok forvaltningsansvaret for bygningsmassen i 2009, var mange av byggene i svært dårlig stand.

– Lettvinte løsninger på 1970- og 80-tallet hadde ført til skader mange steder, så derfor har vi et stort vedlikeholdsetterslep. Å sette i stand vernede bygg er enda mer krevende enn andre bygninger, sier han.

1. januar 2020 overtok Vestfold og Telemark fylke vernemyndigheten fra Riksantikvaren.

– I samråd med dem legger Statsbygg planer for restaurering og vedlikehold av bygnings-massen, sier Bugge.

Ideell tilbakeføringsarenaTom Eberhardt har permisjon fra stillingen som fengselsleder på Bastøy for å jobbe som seniorrådgiver i internasjonal stab i Kriminal-omsorgsdirektoratet.

– Vi er glade for samarbeidet med Stats-bygg. I dag er det et sterkt fokus på fengsels-arkitektur og hvordan bygninger kan være med på å rehabilitere mennesker. Norsk kriminal-omsorg er opptatt av normalitetsprinsippet – at hverdagen i fengselet skal være så lik hver-dagen utenfor som mulig. Bygningsmassen på Bastøy er helt genial i så måte, sier han.

Bastøy drives etter humanøkologiske prinsipper, og har stadig besøk av filmskapere, arkitekter og representanter fra fengsels-myndigheter i andre land. Den anerkjente arkitekten Frank Gehry, som blant annet har tegnet Guggenheim-museet i Bilbao, besøkte øya for et par år siden sammen med en gruppe arkitektstudenter. Han var utfordret av filan-tropen George Soros til å designe fremtidens fengsel.

– Gehrys visjon var å skape arkitektur som fremmer rehabilitering, i motsetning til betong vegger og piggtråd. Han kom til Bastøy for å hente inspirasjon, forteller Eberhardt.

De gamle skolehjembyggene utgjør i dag et landsbyfengsel, med de samme funksjonene som finnes på andre småsteder.

– Innsatte er delaktige i driften av samfunnet på Bastøy – det er den beste treningen de kan få som forberedelse til å bli noens nabo den dagen de har sonet ferdig, sier han.

→ De monumentale bygningene på Bastøy er fulle av vakre og forseggjorte detaljer som dette trappeløpet. Statsbygg rehabiliterer og ivaretar disse for ettertiden.

← Eksteriøret og deler av interiøret i administrasjonsbygningen er fredet. Mye av den opprinnelige planløsningen er bevart, som kjøkken, spisesaler, sykeværelser og leiligheter for ansatte og gjester.

→ Assisterende fengselsleder Tor Arne Bårnes, driftsleder i Statsbygg, Frede Bugge, og innsatt Markus slår av en prat utenfor Solvang.

60 61


Kulturhistorisk

Jens Sverre Nystein har vært på Bastøy i tre og et halvt år, lengst av alle dagens innsatte. Han jobber som kirketjener. – Her blir jeg behandlet som det mennesket jeg er og ikke

den dommen jeg har, sier han.

→ Kirka er alltid åpen. Kapellrommet har prekestol, benker, orgel og alterskranke fra 1911.

✕

F A K T A

BASTØY—

• Øy i Oslofjorden mellom Horten og Moss på 2300 mål.

• I 1898 kjøpte staten Bastøy, hvor det lå sju gårdsbruk, for å bruke det som skolehjem for vanskeligstilte gutter.

• Fem internater, en kombinert kirke- og skolebygning, administrasjonsbygg, bestyrerbolig og ulike driftsbygninger ble oppført mellom 1898 og 1905 etter tegninger av arkitekt Christian Fürst.

• Solvang ble oppført som internat med sovesaler og opp-holdsrom for guttene på guttehjemmet. Bygget kalles i dag «vakta», hvor alle besøkende må regis-trere seg.

• I 1900 kom den første eleven til Bastøy skolehjem. Anstalten skiftet navn til Foldin på 1950-tallet, og forble et guttehjem inntil 1970.

• Fra 1971 var Bastøy vernehjem for arbeidsuføre og bostedsløse alkohol-skadde.

• I 1984 åpnet Bastøy fengsel som en under avdeling av Oslo fengsel.

• I 1988 fikk Bastøy status som et selv-stendig landsfengsel, det første som åpen anstalt.

• 125 innsatte soner siste delen av straffen på Bastøy.

• Statsbygg overtok forvaltningsansvaret for Bastøy i 2009. Av totalt 82 bygninger er sju fredet og ti bygg samt et utomhusareal i det sentrale området vernet i verneklasse 2.

62

åpent rom 1/2020

63

åpent rom 1/2020

Kulturhistorisk

– Bastøy er ideell som tilbakeføringsarena, og er brukt som mal for lignende fengsler i blant annet Tsjekkia og Romania, sier Tom Eberhardt.

Store forbedringerInnsatte på Bastøy soner dommer på gjennom-snittlig 6,5 år.

– Det er ganske lange dommer i norsk perspektiv, og mange har alvorlig kriminalitet på rullebladet. Likevel er Bastøy en av de fredeligste stedene på Sørøstlandet, sier han.

Siden fengselet åpnet i 1984 har det vært én hendelse hvor en innsatt har angrepet en ansatt. Også mellom de innsatte er forholdene fredelige.

– Det er helt utrolig hvor få konflikter vi har med tanke på at mange av de innsatte er dømt for grov vold. Det bekrefter at filosofien bak Bastøy fungerer, sier assisterende fengsels-leder Tor Arne Bårnes.

Drøyt 60 personer er ansatt i Kriminalomsor-gen på Bastøy. Innsatte i lukkede fengsler blir

En kongelig resolusjon av 2006 påla staten å lage landsverneplaner for kulturhistoriske eien-dommer underlagt de enkelte departementene.

– Statsbygg lager forvaltningsplaner for alle de 120 vernede eiendommene i sin portefølje. Bastøy er en av disse, etter at Statsbygg overtok hele fengselsporteføljen fra Kriminal-omsorgen i 2009, sier Magnus Tenge, som er prosjektleder for forvaltningsplanene for Stats-byggs kulturhistoriske eiendommer.

Sju bygg på Bastøy er fredet etter kultur-minneloven, og ytterligere ti samt en del av utearealet er vernet i verneklasse 2, bevaring. En viktig begrunnelse for vernet er at eiendommen har nasjonal kulturhistorisk verdi fra tiden som skolehjem.

– Som fagrådgivere er vår rolle å sørge for en kontrollert utvikling av bygningene, sier kulturminne rådgiver Charlotte Peder-Ellefsen.

Befaringer er en viktig del av fagrådgivernes hverdag.

– Det er helt nødvendig å bli godt kjent med bygningsmassen. Vi gjør de nødvendige regis-

grundig vurdert når de søker om å sone siste del av straffen her.

– De som kommer hit er motiverte, og vårt mål er at de skal være bedre skikket til å møte samfunnet når de drar enn da de kom. Her møtes de med respekt, de jobber eller går på skole, og beveger seg fritt rundt på øya, sier han.

Tilbakefallsprosenten på Bastøy er sannsyn-ligvis blant de laveste i verden, selv om det ikke finnes en komplett oversikt.

– Innsatte i lukkede fengsler blir syke, både fysisk og psykisk. Det er verken de eller sam-funnet tjent med. På Bastøy får de muligheten til å bli friske, sier Bårnes.

– Jeg tror det gjør noe med de innsatte å bo blant de fantastiske bygningene på Bastøy. Det er synd at de fikk forfalle tidligere, men etter at Statsbygg kom på banen ser vi store forbedringer. De er profesjonelle og bruker nødvendige midler på å sette dem i stand. Det er flott å se at de blir tilbakeført til sin originale stand, legger han til.

trer ingene, i tillegg til å fremskaffe underlags-materiale. Til sammen munner dette ut i en forvaltningsplan som gir et felles kunnskaps nivå når det gjelder omfang av og begrunnelse for vernet, sier Tenge.

Varsom restaureringSolvang er ferdig restaurert og tilbakeført til sin opprinnelige prakt.

– Det var i dårlig stand, og vi gikk grundig til verks for å finne ut hvordan bygget så ut da det var nytt, forteller Peder-Ellefsen.

Også stabburet på Bastøy ble tegnet av Christian Fürst og er restaurert.

– Stabburet brukes ikke av fengselet, men Statsbygg er likevel pålagt å ta vare på det fordi det er fredet etter kulturminneloven. Dyktige håndverkere fra Horten har restaurert mest mulig av det opprinnelige bygget og kopiert originale detaljer der det var nødvendig, sier hun.

Neste bygg ut er Granly, hvor restaurerings-arbeidet etter planen skal prosjekteres i løpet av 2020.

Til tross for sin dystre historie er idylliske Bastøy et monument over norsk kultur- og arkitekturhistorie. Statsbygg har forvaltet bygnings-massen siden 2009, og 17 av øyas 82 bygg er vernet siden 2014.

✕

TEKST SISSEL FANTOFTFOTO TOM GUSTAVSEN

Tilbake til fordums prakt

↑ Charlotte Peder-Ellefsen og Magnus Tenge er fagrådgivere i Statsbygg, med ansvar for de vernede eiendommene på Bastøy.

↑ Solvang var opprinnelig internat, men fungerer i dag som «vakta» hvor alle som kommer til eller drar fra Bastøy blir registrert.

TILBAKE TIL INNHOLD

65

åpent rom 1/2020

64


Verdens beste fengselKulturhistorisk

66

åpent rom 1/2020åpent rom 1/2020

67

Leiinga i Statsbygg

Eigedomsutvikling og -forvaltningGro Bratsberg

direktør

Ansvar for utvikling og forvaltning av eigedommane

Drift og vedlikehaldTorbjørn Nævdal

direktør

Ansvar for drift og vedlikehald av

eigedommane

ByggherreMarius Tunstad

direktør

Ansvar for byggeprosjekta

Harald Vaagaasar Nikolaisen

administrerande direktør

Rådgiving og tidlegfaseHege Maria Eriksson

direktør

Ansvar for rådgiving om leige og bruk av lokalar, lokalisering

og arealplanlegging

Digitalisering og utviklingAnett Andreassen

direktør

Ansvar for digitalisering, IKT, system- og

dokumentasjonsforvaltning

KommunikasjonHege Njaa Aschim

direktør

Ansvar for strategisk og operativ kommunikasjons-

verksemd

Økonomi- og verksemdstyring

Elin Karfjelldirektør

Ansvar for strategi, verksemd- og økonomistyring, rekneskap

og lønn, anskaffinger, dokumentasjonsforvaltning og

felles driftsfunksjonar

Fagleg ressurssenterAnders Fylling

direktør

Ansvar for rådgjeving innan arkitektur, bygningstekniske

fag, bygningsøkonomi, jus og kulturminne

Om Statsbygg

åpent rom 1/2020

Statsbygg er statens byggherre, eiendomsforvalter og rådgiver i bygge- og eiendoms-saker. Statsbygg bygger, forvalter og drifter statlige bygg i inn- og utland, og gir råd ved kjøp og innleie av lokaler til statlig virksomhet. Statsbygg ivaretar samfunnsmessige mål innenfor arkitektur, statlige planinteresser, kulturminnevern og miljø.

Statsbygg er organisert med et hovedkontor i Oslo og seks driftsområder over hele landet. Våre strategiske mål er:

○ Vi gir kundene gode og fleksible lokaler ○ Vi bidrar til effektiv lokalbruk i staten ○ Vi tar klimaansvar ○ Vi former morgendagens bygge- og eiendomsnæring

7,5 milliarder i investeringer

2,9 millioner kvadratmeter i 2200 bygninger i inn- og utland

2,9

7,549 milliarder i samlede eiendeler

49

870870 ansatte fordelt på seks driftsområder og hovedkontor i Oslo

5,0 milliarder i husleieinntekter

5,0

94 94 pågående byggeprosjekter

DETTE ER STATSBYGG

åpent rom eit magasin frå


nummer 1/2020 åpent rom · 2020. 6. 30. · send e-post til [email protected] Åpent rom...

Documents