osterØy kommune innkalling av heradsstyret · 032/15 reglement for godtgjer sle til folkevald for...

OSTERØY KOMMUNE

Innkalling av

Heradsstyret

Møtedato: 17.06.2015 Møtestad: Osterøy råphus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 16:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100, sms til 41587200 eller per epost til [email protected] Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale.

Sakliste

Del 3

Saknr Tittel 020/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 021/15 Godkjenning av møtebok 022/15 Referatsaker og meldingar 023/15 Økonomirapportering pr 1. tertial 2015 024/15 Økonomiplan 2016-2019 025/15 Forvaltningsrevisjon - vedlikehald av kommunale bygg. Plan for oppfølging. 026/15 Vedtak av planprogram til kommuneplanen sin samfunnsdel planID 12532015002 027/15 Stadfesting av planvedtak - KDP Sjø- og strandsone 028/15 Val av stad for skuleutbygging for Hauge - Valestrand 029/15 Lokal forskrift om gebyr for teknisk forvaltningsteneste (gebyrregulativ) for Osterøy

kommune 030/15 Delegering av mynde etter plan- og bygningslova 031/15 Søknad om salsløyve for drikk med inntil 4,7% alkoholinnhald i samband med

eigarskifte 032/15 Reglement for godtgjersle til folkevald for valperioden 2015 - 2019 033/15 SØKNAD OM PERMISJON FRÅ POLITISKE VERV FRÅ 11.12.14 OG UT VALPERIODEN 034/15 Forliksrådet - søknad frå medlem om fritak for resten av valperioden

10. juni 2015

Kari Foseid Aakre ordførar

Bente Skjerping sekretær

SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato

020/15

Komite for oppvekst, idrett og kultur PS 10.06.2015 062/15

Formannskapet PS 10.06.2015 028/15

Heradsstyret PS 17.06.2015 Saksbehandlar ArkivsakID Odd Ivar Øvregård 14/4190

Val av stad for skuleutbygging for Hauge - Valestrand

32T 5150269_Rapportutkast_ 5150269_Rapportutkast Skuleinnspel gruppe 2 Skuleinnspel gruppe 3 FAU HAUGE _ GENERELT Skuleinnspel gruppe 1 5150269_Rapport_Skulel Innstilling til heradsstyret:

«Osterøy heradstyre vel utbygging og utvikling av Valestrand skule som løysing for framtidig skulestad for området Hauge – Valestrand.»

Saksopplysningar: Bakgrunn

I samband med endra skulestruktur vedtok heradsyret at det skulle gjerast ei eiga vurdering av framtidig lokalisering av skulen for området Hauge – Valestrand.

Rådmannen har etter ein anbodsrunde fått Norconsult AS til å lage ein rapport med vurdering av aktuelle løysingar for lokalisering. Denne rapporten er utarbeid på grunnlag av dialog med foreldre, leiar av skulane og representantar for tilsette.

Norconsult konkluderer med at fire aktuelle tomter/løysingar. Desse er i prioritert rekkefølje:

1. Valestrand 2. Viborgsrinden 3. Elvikaskogen 4. Haugaviksleitet

Det er ikkje kome fram andre alternativ.

Vurdering Det er viktig for Osterøy kommune å kome i gang med skuleutbygging i Hauge – Valestrandområdet raskt. Dette av tre grunnar. For det første for å ta ut resten av innsparingspotensialet ved å få legge ned Hauge skule. For det andre for å få ei god løysing for heimane og barna ved at barn av ulik alder i familiane går på same skule. For det tredje er det trong for å utvide kapasiteten for å løyse dagens situasjon ved Valestrand skule og møte den venta folketilveksten som kjem.

Rapporten frå Norconsult AS gir ei god oversikt og systematiserer informasjonen og vurderingane på ein god måte. Rådmannen legg dette til grunn som saksgrunnlag der det ikkje konkret er vurdert andre tilhøve. Rådmannen legg og ved referat frå arbeidsmøte mellom foreldre, tilsette og skuleleiing.

FRAMDRIFT.

Rådmannen legg opp til at det einaste som vert vedteke i denne omgang er val av stad for skulen. Tilbakemeldingane viser at det er ønskjeleg å gjere det no. FAU Hauge peikar likevel på at einskilde tilhøve burde/skulle vore avklara før val av stad. Det viktigaste momentet i denne samanheng er områdeutvikling for Hauge – Valestrand. I noverande kommuneplan er det definert at i dette området er Valestrand senterområde. Endring av dette vert ikkje avklara før ny kommuneplan er handsama. Endeleg handsaming av denne vert truleg ikkje før i 2017/2018. Det er derfor ikkje aktuelt å vente.

Ein viser også til referat frå gruppearbeidet som peika på at det hadde vore ein fordel med avklaring av utvikling av områdesenter. I referat frå gruppearbeid vert det likevel presisert at saka må avklarast no før sommaren.

I denne samanheng vil ein peike på at val av skulestad berre er ein avgrensa del i dette med senterutvikling. Andre tilhøve som handel og sørvis er truleg vel så viktige.

Det er skulestad som er ønskt vedteke no slik at utgreiingsarbeidet for løysingar kan kome i gang fort. Norconsult AS har i utgangspunktet berre utgreia stadar som er aktuelle og vurdert trulege kostnader.

GJENNOMGANG AV DEI ULIKE ALTERNATIVA

1. VALESTRAND.

Valestrand er tilrådd som beste alternativ. Sjølv utan omsyn til det økonomiske omsyn er denne løysinga rangert høgst frå konsulentane. Rådmannen tilrår også dette alternativet.

Det er likevel fleire problemstillingar som må avklarast. Det må sjølvsagt utarbeidast detaljregulering for området. Der er det viktig å finne løysingar som er tilfredstillande når det gjeld parkering, tilkomst/trafikkavvikling, universell utforming og spørsmål om framtidig utviding. Rådmannen ser, slik det er kommentert frå ei av foreldregruppene, at dette truleg kan løysast.

Det avgjerande tilhøve er kostnadane ved prosjektet. Denne løysinga er nær 100 millionar billigare enn dei andre. Med dei økonomiske rammene Osterøy kommune har og truleg vil ha i mange år framover er dette i realiteten det einaste moglege alternative.

For at dette skal verte eit optimalt alternativ må det til mykje planleggingsarbeid. Viktig vert det også at ein tidleg søkje samarbeid med andre partar som er sentrale i utvikling av eit funksjonelt aktivitetsområde knytt til skulesenteret. Dette er til døme idrettslag og anna friviljug arbeid.

2. VIBORGSRINDEN

Dette området må også detaljregulerast.

Då området ikkje er utbygd i dag er det lettare å finne gode løysingar. Største utfordringa for alternativet, utanom kostnadane, er tilkomst når det gjeld gang og sykkelveg. Det kan såleis verte ein vesentleg meirkostnad for kommunen dersom gang og sykkelveg til området vert eit rekkeføljekrav. Delar av kostnadane for gang og sykkelveg vert då kommunale sjølv om dette er ein fylkeskommunal veg. Desse kostnadane kjem då i tillegg til dei kostnadane som er vist i utgreiingane.

Det vert vist til generell vurdering når det gjeld utvikling av senterfunksjon. Vidare vert det vist til kommentar frå FAU Hauge.

3. ELVIKASKOGEN

Dette området må også detaljregulerast. I tillegg må det også til omregulering av arealet eller handsaming av ein dispensasjonssøknad.

Når det vedkjem sentrumsutvikling viser ein til generell kommentar.

4. HAUGAVIKSLEITET

Dette er i det området der noverande Hauge skule og Hauge barnehage er lokalisert.

Dette området må også detaljregulerast. I tillegg må det også til omregulering av arealet eller handsaming av ein dispensasjonssøknad.

Når det vedkjem sentrumsutvikling viser ein til generell kommentar.

Dette området ser ikkje ut til å vere godt eigna av fleire grunnar og kjem dårleg ut på vurderinga. Rådmannen er samd og trur dette området kan nyttast betre til t.d. utvikling av eit område for fleire barnehageavdelingar.

Folkehelse Miljø Økonomi

Konklusjon Norconsult AS har kome med ein konklusjon på grunnlag av ein prosess der det i stor grad er kriterier som er utarbeid i arbeidsmøte med foreldre, skuleleiing og tilsette i tillegg til generelle kriterier som er lagt til grunn.

Rådmannen har i tillegg vurdert alternativa sjølvstendig og tilrår berre eitt alternativ.

Dette er grunna i at dette alternativet gir ei god løysing i seg sjølv og er etter konsulentane sin vektting det beste alternativet også når ein ser bort frå økonomi. Dei økonomiske konse-kvensane ved val av andre alternativ vil vere meirkostnader opp mot 100 millionar. Dette vil ha negative konsekvensar for drift av skulesektoren. Ved dagens rentenivå samt nedbetaling av lån vil andre løysingar truleg redusere driftsmidlane for sektoren med vel 5 millionar årleg.

Ein viktig tilleggsvinst er at dette alternativet i folkehelseperspektiv legg til rette for at flest born kan gå til skulen.

Rådmannen rår til at heradstyre vel utbygging og utvikling av Valestrand skule som løysing for framtidig skuleløysing for området Hauge – Valestrand.

Osterøy kommune

Skulelokalisering Valestrand - Hauge

Rapport frå arbeid med vurdering av lokaliserings-

område for ny barneskule

2015-05-28 Oppdragsnr.: 5150269

Oppdragsnr.: 5150269

Dokument nr.:

Skulelokalisering Valestrand - Hauge | Rapport frå arbeid med vurdering av lokaliserings-område for ny barneskule Revisjon:

n:\515\03\5150329\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\5150269_rapportutkast_skulelokalisering valestrand 2015-05-28 til

oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 2 av 39

2015-05-28 Korrigert rapportutkast oversendt til

oppdragsgjevar

koh ts koh

2015-05-27 Rapportutkast oversendt til oppdragsgjevar koh ts koh

Rev. Dato: 2.mai

2015

Omtale:

Rapport med utført eigenkontroll og KS

Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrer Norconsult.

Dokumentet må berre nyttast til det formål som framgår i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i

større utstrekning enn formålet tilseier.

Norconsult AS | Pb. 1199, NO-5811 Bergen | Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 3 av 39

Innhald

Samandrag 4

1 Bakgrunn 6

1.1 Vedtak og mandat 6

1.2 Kreativ dugnad 7

2 Dimensjonerande rammer 8

2.1 Bygningsareal og uteareal, genelt 8

2.2 Samla behov for tomteareal (ny frittståande skuletomt/bygg) 10

3 Måloppnåing. Kriterier for god skulelokalisering. 11 3.1 Kort avstand frå bymiljøa 11

3.2 God funksjonalitet for skule i området 11

3.3 Låge miljøkonsekvensar av utbygging 11

3.4 Posiitive miljøfaktoar (pedagogisk) 11

3.5 Stette god bygde- og tetstadutvikling 12

3.6 Enkel gjennomføing 12 3.7 Låge kostnader 12

3.8 Oppsummerande figur, med famlegg til vekting 12

4 Vurdering av aktuelle skuleområde. 13

4.1 A. Valestrand 15 4.2 B. Elvikaskogen 20

4.3 C. Viborgsrinden 24

4.4 D. Haugsviksleitet 29

5 Kostnader 34

5.1 Økonomiske føresetnader 34

5.2 Investeringsbehov 36

6 Drøfting. Rangering. 37

6.1 Oppsummering. Metode. Samanlikning mellom alternativ. Skiljekriterier 37

6.2 Vår rangering 39


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 4 av 39

Samandrag

Gjennom vedtatt skulebruksplan for Osterøy er det bestemt at kommunen skal

byggje ein ny barneskule for 400 ungar i området mellom Valestrand og Hauge.

Rådmannen lyste 1.12.2014 ut eit oppdrag med lokaliseringsprosess for

arbeidet. Norconsult as fekk oppdraget. Oppdraget vart under vegs utvida med

ein Kreativ dugnad, lagt til 16. april 2014. Dugnaden ga gode innspel som er

søkt innarbeida i denne rapporten Dugnaden har eigen rapport i vedlegg 1.

Dei dimensjonerande rammene for ein ny skule er gitt i kapittel 2. Her er

skuleområdet inkludert bygg, opphalds- og leikeareal, parkering, veg og

bussoppstilling er angitt til 25, da..

I kapittel 3 er kriterier for god skulelokalisering lista opp. Det er tatt

utgangspunkt i kriterier vi har erfaring med som konsulentar. De kriteriene

deltakarane kom fram til på Kreativ dugnad var i stor grad like. Viktige kriterier

som kom fram der er lagt til.

Både konsulenten sitt forarbeid og Kreativ dugnad peiker i hovudsak ut fire

aktuelle tomtar, og det er desse som er vurdert i rapporten. Desse er:

A. Valestand (dagens skule)

B. Elvikaskogen (vel 1 km nordvest for Valestrand)

C. Viborgsrinden (ved sjukeheimen på Hauge)

D. Haugsviksleitet (ved dagens Hauge skule)

Det er utan tvil fire aktuell område for skuleetablering som er vurdert.

Dagens skuletomt i Valestrand ligg sentralt og har god forankring i nærområdet.

Skulen kan utvidast. Det viktigaste ankepunktet er at ein må få til ein forbetra

trafikksituasjon, noko som i ein viss grad kan røre ved dyrkamark.

Elvikaskogen er som namnet seier eit skogvokst område vel ein km frå

Valestrand, som i og for seg «avsluttar» Valestrand mot nordaust. Området ligg

om lag 1 km frå Valestrand sentrum, men med få bustader i næraste

naboområde. Området krev kommuneplanendring. Topografien gjer at det er

middels krevjande å opparbeide tomten, men her er bra med plass.

Viborgsrinden nordvest for sjukeheimen på Hauge er sett av i kommuneplanen.

Tomten er lett å bygge på. Området ligg 3 km frå Valestrand og har få eller


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 5 av 39

ingen hus omkring. Utbygging her kan vere positivt for bebuarane på

sjukeheimen. Kan vere noko vindutsett.

Haugviksleitet nedanfor Hauge skule er i hovudsak lagt nedanfor skråninga, på

flatare areal, for å unngå heller bratt veg opp. I overkant av 4 km frå Valestrand.

Området har god forankring i bygda, friluftsterreng og bygdemiljø rundt seg.

Utbygging krev kommuneplanendring av LNF-areal.

For å få oversikt over summen av vurderingane som er gjort med vekting av

kriterium og av måloppnåing for kvart område - for kvart kriterium - er det nytta

ein kvantifisering med vekt og poeng på ein skala frå 1 – 6. Denne er forklart i

kapittel 6.

I konsulenten sin drøfting og rangering går det fram at det er kostnad, avstand

og bygdeutvikling som er dei viktigaste skiljekriterier. Men det er og skilnader

spesielt i kor lett tomtane er å opparbeide, og i nokre av miljøverknadene.


Dokument nr.:

Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport| Revisjon:


oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 6 av 39

1 Bakgrunn

Gjennom vedtak av Skulebruksplanen, er det blitt avgjort at det skal vere ein felles barneskule for

denne del av kommunen, lagt til strekninga Valestrand – Hauge.

Rådmannen lyste 1.12.2014 ut eit oppdrag med lokaliseringsprosess for arbeidet. Norconsult as

fekk oppdraget.

1.1 VEDTAK OG MANDAT

Arbeidet på dette stadiet skal omfatte (mandat gitt av kommunen):

• Utgreie framtidig lokalisering av skulesenter (nærskule) for Valestrand / Hauge lokalisert

mellom rundkøyringa på Hauge og Valestrand. Utgreiinga skal ta omsyn til tilhøve som reisetid

for elevane, regional utvikling, topografi og lokalt klima og andre tilhøve som konsulent finn

ønskjeleg.

• Dei gamle skulekrinsane Hamre og Hjellvik ( innanfor nærskuleprinsippet ) skal vere i

grunnlaget for den nye skulen.

• Det skal vere dialog med foreldre og andre partar i prosessen. Dialogen vert tilrettelagt av

kommunen.

• Vidare skal det vurderast i kva grad det er mogleg å gradere opp noverande Valestrand skule.

• Skulesenteret skal romme inntil 400 elevar og SFO

• Kostnadsrekne grovt evt aktuelle nye/nytt skulesenter samt oppgradering av eksisterande

skule.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 7 av 39

1.2 KREATIV DUGNAD, LONEVÅG 16. APRIL

Osterøy kommune gjennomførte kreativ dugnad 16 april 2015. Deltakarane var frå FAU og

skuleadministrasjonen. Rådmannen innleia, og konsulent leia dugnaden vidare.

Mål for Kreativ dugnad i denne samanhengen var å:

• Bli kjend med kvarandre og dei vurderingane vi har om saka

• Få gode innspel til kriterier for skulelokalisering generelt

• Få framlegg til nye, spanande lokaliseringar

• Få ei viss "siling" av alternativ - gjennom at kvar gruppe peiker på sine beste alternativ

Kreativ dugnad er oppsummert i rapport, vedlegg 1.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 8 av 39

SKOLETYPE:B400

Pr.elev

GENERELT LÆRINGSAREAL:

GENERELLE LÆRINGSAREAL 1600 4,00

ELEVGARDEROBER/TOALETT 320 0,80

SFO-BASE, INKL. KONTOR OG LAGER 80 0,20

SUM GENERELT LÆRINGSAREAL: 2000 5,00

SPESIELT LÆRINGSAREAL:

SKOLEKJØKEN 100 0,25

MEDIATEK/BIBLIOTEK 100 0,25

NATURFAG 80 0,20

MUSIKK 120 0,30

KUNST OG HÅNDVERK 200 0,50

SUM SPESIELT LÆRINGSAREAL 600 1,50

PERSONAL- OG ADMINISTRASJON

ADMINISTRASJON (INKL SFO-LEDER) 100 0,25

LÆRERARBEIDSPLASSER M/STØTTEFUNKSJONER 240 0,60

MØTEROM 45 0,11

PERSONALROM 55 0,14

PERSONALGARDEROBER/TOALETT 48 0,12

SUM PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL 488 1,22

ANDRE FUNKSJONER:

KANTINE 120 0,30

HELSE/PPT/LOGOPED 30 0,08

DRIFT OG LAGER 100 0,25

SUM ANDRE FUNKSJONER 250 0,63

SUM NETTOAREAL ekskl idrettsareal 3338 8,35

SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal (NETTO* B/N faktor)1,30 4339 10,85

IDRETTSAREAL (SAL/GARD/BIROM) 350 0,88

SUM NETTOAREAL inkl idrettsareal 3688 9,22

SUM BRUTTOAREAL (NETTO* B/N faktor) : 1,30 4794 11,99

I bruttoareal inngår tekniske rom, veggtykkelser, gangareal m.m.

HJELPESTØRRELSER: B400

MAKSIMALT ELEVTALL 400

LÆRERE OG ANDRE ANSATTE (BRUKES IKKE I BEREGN) 36

LÆRERE (BRUKES IKKE I BEREGNINGENE) 31

Paralleller 2

Faktor beregning lærere:

elevtall/13,1 barneskole, elevtall/12,9 kombskole, elevtall/12,7 usk

2 Dimensjonerande rammer

2.1 BYGNINGSAREAL OG UTEAREAL, GENERELT

(Kjelde: Framlegg til arealnorm i rapport: Strukturutgreiing på barnesteget, Norconsult 2013)

I tabellen til høgre er det synt arealrammene som vart skildra i Norconsult si skulestrukturutgreiing i 2013.

Merk at desse arealvurderingane er tufta på ein brutto/netto ( b/n) - faktor på 1,30 som er ein låg faktor.

Dette signaliserer at kommunen ynskjer nøkterne arealrammer i nye skuleanlegg tilpassa den økonomiske

røynda til kommunen.

Framlegg til arealnorm syner at ein

barneskule med 400 elevar bør

disponere eit samla bruttoareal (inkl.

idrettsareal) på om lag 4 800 m2 BTA.

Til kroppsøvingsfaget er det behov for

ein gymnastikksal med 350 m2 NTA.

Uteområde

Det ligg ikkje føre eigne statlege

arealkrav for storleiken på skulane

sine uteområde. Rapporten «Skolens

utearealer – Om behovet for

arealnormer og virkemidler», tinga av

Sosial- og helsedirektoratet i 2003,

kjem med tilrådingar om kor store

skulane sine uteareal bør vere.

Tilrådingane i denne rapporten er

ikkje vidareført i lover eller forskrifter,

slik at lokal godkjenningsmynde

(kommuneoverlegen/miljøretta

helsevern) kan nytte skjønn i høve

storleiken på skulane sine

uteområde.

Framlegg til arealnormer for

uteområda var meint å gjelde for nye

skuleanlegg. Bakgrunnen for at den

tilrådde arealnorma ikkje vart

implementert i nasjonale forskrifter,

skuldast at den vanskeleg let seg

gjennomføre i kommunane.

Knappheit på areal er ikkje berre eit


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 9 av 39

byfenomen – også mindre kommunar har utfordringar med å finne sentrumsnære, store tomter med gode

kvalitetar til offentlege føremål.

Framlegg til arealnorm for uteareal (Sosial- og helsedirektoratet 2003)

Ein ny B400 skule på Osterøy, bør i følgje den statlege tilrådinga over, disponere eit uteområde på 17 500

m2 eller 17,5 daa. Nye skular over 300 elevar bør minimum disponere eit uteområde på 15,0 daa. Vidare

bør det påreknast 0,25 daa pr. elev som kjem i tillegg til dei 300 elevane over.

Ein barneskule for 400 elevar gjev 2,5 daa i tillegg til dei 15,0 daa – totalt 17,5 daa.

Tomtearealet til sjølve skulebygningen vil avhenge av etasjeløysingane i bygningen, men denne rapporten

legg til grunn eit overflateareal for skulebygning med om lag 4 800 m2.

Trafikkareal

I tillegg bør det avsetjast om lag 3 300 m2 som trafikkareal (vegsystem, parkering, gangvegar, mv)

Minimumskrav på 50 m2 netto uteareal per elev.

• Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca. 5000 m2

• Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever):

ca. 10 000 m2

• Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca. 15 000 m2. For hver elev

over 300 kommer et tillegg på 25 m2.

Skolens utearealer - Om behovet for arealnormer og virkemidler

Sosial- og helsedirektoratet

Kravene skiller mellom eksisterende og nye skoleanlegg:

• For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet

innenfor skolens uteareal.

• For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m

fra skolebygningen. Kommunen må sørge for at aktuelle offentlig tilgjengelige arealer i

skolenes nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved

leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes

i oversiktsplanleggingen som friområder eller friluftsområder etter plan- og

bygningsloven.




Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 10 av 39

2.2 SAMLA BEHOV FOR TOMTEAREAL (NY FRITTSTÅANDE

SKULETOMT/BYGG)

Tabell 1: Arealbehov - tomtestorleik

AREALKATEGORIAR ESTIMERT BEHOV – 400 elevar

Skulebygget (over 1. etg.) 4 800 m2

Uteområde 17 500 m2 (statleg tilråding)

Trafikkareal 3 300 m2

SAMLA MAX. BEHOV - TOMTEAREAL 25 600 m2

Dersom Osterøy kommune legg til grunn tilrådingane om bygnings- og uteareal ovanfor – må tomtene stette

eit samla arealbehov på 25 600 m2 (25,6 daa) – for ein skule dimensjonert for 400 elevar.

Det vert lagt til grunn at ny framtidig skuletomt til ny frittståande barneskule (ikkje eksisterande skule) bør

dimensjonerast med eit samla areal på 25 600 m2. Merk at dei statlege tilrådingane i høve uteareal skil

mellom eksisterande og nye skuleanlegg. Arealvurderingane over er tufta på at «fotavtrykket» frå

skulebygget er 4 800 m2 BTA ved ein etasje. I illustrasjonane i denne analysen har vi nytta to etasjar som

halverer fotavtrykket.

Kravet til uteområde vil også vere avhengig av korleis skulen organiserer friminutta. Dei statlege tilrådingane

over tek utgangspunkt i at alle elevane (400) er ute samstundes. I dag er det vanleg at dei ulike årsstega

følgjer eigne timeplanar – med ulike tidspunkt for friminutt. Slik organisering vil kunne redusere behovet for

uteareal.

Korleis uteområdet er tilrettelagt og tilpassa ulike målgrupper – kan vera vel så viktig som sjølve storleiken

på arealet. Kvalitet på uteområdet er truleg minst like viktig som storleiken på utearealet. Det er Miljøretta

Helsevern lokalt som er godkjenningsinstans i høve storleiken på uteområdet.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 11 av 39

3 Måloppnåing. Kriterier for god

skulelokalisering.

For å drøfte kor eigna dei ulike tomtealternativa på strekninga Valestrand-Hauge er for ny B400-skule,

har vi definert sju hovud-kriterium for måloppnåing. Fleire har underkriterier, og dette er oppsummerte i

ein figur på slutten av kapitlet. I kva grad det enkelte tomtealternativt oppfyller eller utfordrar kriteria vert

drøfta i kapittel 4.

Kriteria er utarbeidd etter eigen erfaring, tilpassa og justert etter innspela i idédugnaden. I

gjennomgangen av lokaliseringsområda i kap. 4 kan ein sjå korleis dei er nytta.

3.1 KORT AVSTAND FRÅ BUMILJØA

• Reiseavstand frå (dei største konsentrasjonar av bumiljø – i høve til Kommuneplanen)

3.2 GOD FUNKSJONALITET FOR SKULE I OMRÅDET

Tilkomsttilhøve (buss, gang-sykkelveg, varelevering, parkering )

Utvidingsmogelegheiter

Stor nok for å etablere idrettsbane ved skulen

Stor nok for å etablere gode uteområde

Varierte nærområde/naturområde for leik og opphald

Lokalklimatiske tilhøve (sol, vind, kaldluftsig, temperatur)

Eigna for å etablere eit godt universelt utforma (UU) anlegg

Ikkje-støyutsett plassering

Eigna for god landskapstilpassing

3.3 LÅGE MILJØKONSEKVENSAR AV UTBYGGING

Endra tilhøve for trafikktryggleik i nærområdet

Støy for naboar

Forringa utsikt for naboar

Avgang av dyrkamark

Avgang av viktige naturkvalitetar

Endra tilhøve for friluftsliv og leik

Transportarbeid bil/buss

Behov for større terrengarbeid

3.4 POSITIVE MILJØFAKTORAR (PEDAGOGISK)

Moglege synergiar i høve til nabolag

Areal i nærleiken som kan nyttast i undervisning (natur, kultur, friluftsliv)


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 12 av 39

1: AVSTAND FRÅ BUMILJØ. Vekt: 6

2. FUNKSJONALITET AV OMRÅDET. Vekt: 4

3. LÅGE MILJØKONSEKVENSAR. Vekt: 4

4. POSITIVE MILJØFAKTORAR. Vekt: 4

5. BYGDEUTVIKLNG. Vekt: 5

6. GJENNOMFØRING. Vekt: 3

7. KOSTNADER. Vekt: 6

3.5 STETTE GOD BYGDE- OG TETTSTADSUTVIKLING

Bygdeidentitet

Bruk av skuleområde og -anlegg utanom skuletid

3.6 ENKEL GJENNOMFØRING

Bindingar og avhengnad, til dømes til eksisterande idrettsanlegg

Bruk av eksisterande bygningsmasse

Planavklaring

3.7 LÅGE KOSTNADER

Prosjektkostnad; bygning, tilrettelegging (regulering, rekkefølgekrav, trafikk, uteanlegg)

3.8 OPPSUMMERANDE FIGUR – MED FRAMLEGG TIL VEKTING

Vekting frå 1 – 6, der 6 er høgst. Sjå kapittel 6 for omtale av metode for vekting m.m.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 13 av 39

4 Vurdering av aktuelle skuleområde.

For å drøfte kor eigna dei ulike tomtealternativa på strekninga Valestrand-Hauge er for ny B400-skule, har vi

definert sju hovud-kriterium for god måloppnåing, sjå kapittel 3. I kva grad det einskilde tomtealternativ

oppfyller eller utfordrar kriteriene, vert drøfta i dette kapittelet.

Arbeidet med skulelokaliseringa er på eit overordna nivå, og målet med arbeidet er å vurdere dei aktuelle

tomtealternativa mot kvarandre slik at ein har eit objektivt grunnlag for å gjere val av tomtelokalitet for ny

skule på strekninga Valestrand- Hauge.

Tomteområda er ikkje synfart i detalj, og det er ikkje utarbeidd detaljerte skisser for plassering av

skuleanlegg og idrettsanlegg. Artsmangfald og naturkvalitetar er heller ikkje registrerte som del av arbeidet.

For opplysningar om markslag og naturkvalitetar er Arealressurskart og Naturbase nytta. For opplysningar

om planstatus er Braplan nytta. Det er gjennomført synfaring på tomtene 25. mars og 18. mai 2015.

Mellom vår eigen vurdering på synfaring, i møte med kommunen, og i vurderingane som kom fram på den

kreative dugnaden er det tilsynelatande semje om at dei følgjande fire lokalitetane er aktuelle – og

representative, sjølv om ein eventuelt - i ein meir detaljert fase - skulle velje ei tomt med ein noko annleis

avgrensing.

Det er fire aktuelle lokalitetar som er vurderte, sjå kartet under:

Valestrand

Elvikaskogen

Viborgsrinden

Haugsviksleitet


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 14 av 39

0

0

1

Fig. Utdrag av kommuneplanen sin arealdel for området. Lokaliseringsområda er synt med

omtrentlege rammer.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 15 av 39

4.1 A. VALESTRAND

Fig. Frå dagens skule

Skildring av tomteområdet

Alternativ Valestrand er det eksisterande skuleområdet. Tomtearealet er for det meste areal som er

sett av til undervisning i områdereguleringsplan for Valestrand. Tomta ligg på ei høgde over

Valestrandfossen, i god kontakt med busetnaden i området. I tilknyting til skuletomta ligg det eit

idrettsanlegg (fotballbane). Skuletomta grenser til dyrka mark og ein gard i aktiv drift i nord,

fylkesvegen i vest, eksisterande bustader og idrettsanlegget i sør.

Tilkomst til området er frå fv 567. Tilkomsten er bratt, ca. 1:7, medan krav til universelt tilgjenge er

maksimum 1:20. Det er ikkje tilfredsstillande parkeringsanlegg sjølv for dagens bruk av området. Det

er ikkje oppstillingsplass for bussar ved eksisterande skule, men det ei busslomme er etablert nede

ved Fylkesvegen.

Dyrkamarka nord for skulen, på gnr. 137 bnr. 6, vert nytta som akebakke om vinteren.

Tilhøve til overordna plan

Framlegget til områdereguleringsplan for Valestrand, høyringsutkast av 22.05.14, syner det aktuelle

tomteområdet som føremål Bygningar og anlegg, undervisning, offentleg føremål BU01 med krav om

detaljregulering. Sør-aust for skuleområdet ligg eit areal nytta som offentleg idrettsanlegg

(fotballbane). Områdereguleringsplanen har rekkefølgekrav om VA-rammeplan og

detaljreguleringsplan for skuletomta. Detaljreguleringsplanen skal omfatte parkeringsareal for skule og

idrettsanlegg samt løysing for kollektivreisande skuleborn. Kollektivløysinga skal fortrinnsvis ha

tilknyting til fv 567.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 16 av 39

I områdeplanen vert ei utviding av idrettsanlegget mot sør-aust konsekvensutgreidd, planen er negativ

til slik utbygging.

Områdeplanen viser omriss av nytt bygningsvolum for ny skule vest for eksisterande skulebygningar.

Områdeplanen tek ikkje opp til diskusjon dei vanskelege tilhøva for tilkomst og parkering for skulen,

men syner til at det er sett krav til detaljregulering av området og at ein føreset at det skal avsettast

areal til parkering og tilfredsstillande tilhøve for buss innanfor området som er vist som område for

undervisning i planen.

Vurdering av området i høve kriteria for lokalisering

Fig. Idrettsanlegget

Funksjonalitet av tomt

Valestrand er den lokaliteten der det er flest bustader nær skulen. Det bur nesten dobbelt så mange

på Valestrand som på Hauge. Dette tyder at ein lokalisering på Valestrand vil gje kortare skuleveg og

kortare reisetid for fleire elevar enn dei andre lokalitetane.

Tilkomsttilhøva ved skulen er problematiske. Det er trongt og bratt ved skulen, og det er vanskeleg å

løyse ein universelt utforma tilkomst utan å ta i bruk dyrka mark. Det er mogleg å etablere ein fullgod,

ny parkeringsløysing ved skulen, både for bil og sykkel, vest for den eksisterande skulen. Derimot er

det ikkje plass nok til å etablere busshaldeplass for 3 bussar nede mot fv 567 på det arealet som er

sett av til eksisterande skuletomt. Om ein skal få til ei løysing med busshaldeplass/kollektivterminal

ved fylkesvegen må ein truleg ta i bruk dyrka mark.

Tomta på Valestrand har utvidingsmoglegheiter om ein til dømes tar i bruk nordre delen av

idrettsbanen til skuleføremål, og flytter idrettsbanen mot sør-aust. Det aktuelle arealet for utviding har

status som LNF-område.

Nær skulen er det varierte nærområde og naturområde som er godt eigna til leik og opphald, areala

ligger lunt til og tomta har gode soltilhøve. Plassering av tomta er ikkje støyutsett. Tomta er eigna for


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 17 av 39

god landskapstilpassing av framtidig skulebygning og idrettsanlegg. Om idrettsanlegget vert flytta

vidare sør-austover vil det få ein fin plassering i eit naturleg amfi.

Soldiagram for området syner at det har mykje sol, berre midt på vinteren er her litt lite sol:

Vinter:

21. des. kl. 12.00

Sommar:

21. juni. kl. 09.00

21. juni. kl. 18.00

Vår- og høstjamndøger

21. mars/september. kl. 09.00



Miljøkonsekvensar av utbygging

I Valestrand er det utfordringar knytt til biltrafikken som køyrer gjennom sentrale deler av

sentrumsområdet. Dagleg reiser ca. 800 personar, 20 bussar og 550 personbilar gjennom sentrum av

di dei skal med ferja.

Ei utbygging av Valestand skule vil føre med seg meir trafikk i området. Det vil vere naudsynt å

etablere eit nytt parkeringsanlegg og ein trafikksikker tilkomst (fortau) frå fylkesvegen opp til skulen.

Det vil og vere naudsynt å etablere betre tilhøve for skulebussar, ved skulen. Det er nyleg etablert

gode tilhøve for fotgjengarar i området, med fortau langs fylkesvegen frå Valestrand til Småland.

Eksisterande bustadfelt vest for skulen er ikkje særleg støyutsett for aktivitetar på skuletomta, men dei

næraste 8-10 bustadhusa vil nok likevel merke endringar i støytilhøva om skulen vert bygd ut til 400

elevar. Utbygging av skulen vil ikkje forringe utsikt for naboane.

Det vil truleg vere naudsynt å ta noko dyrka mark langs med fv 567 om ein skal få etablert ei god

løysing for busshaldeplass/kollektivterminal ved skulen. Om ein flyttar idrettsplassen mot sør-aust vil

ein ta i bruk eit landbruksområde som i dag i liten grad ser ut til å vere i bruk til beite, men som er del

av eit heilskapleg grøntdrag.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 18 av 39

Utbygging av skule og idrettsanlegg vil gje betre tilhøve for leik i området, og i liten grad endre tilhøva

for å kunne drive med friluftsliv.

Av dei fire aktuelle lokalitetane er Valestrand truleg den som gjer transportarbeidet for bil og buss

minst av di lokaliseringa er i nærleiken av eksisterande sentra og bustadfelt. Nå er det likevel slik at

dei fleste av bustadfelta på Valestrand er godt etablerte, og det er grunn til å tru at

alderssamansettinga i felta kan vere slik at det ikkje er like mange born pr eining i skulealder i desse

felta som i nye felt som til dømes på Loftås.

Bygging av skule på tomta vil ikkje generere store terrengarbeid med mye sprenging eller

masseutskifting av myr.

Positive miljøfaktorar (pedagogisk)

Plassering av ny skule for 400 elevar på Valestrand vil kunne gje gode pedagogiske synergiar i høve

til nabolag. Dette av di det her er ein eksisterande tettstad med kulturliv, næringsliv og bustader.

Nærleiken til Bullahuset og vassdraget nedstrøms Kringastemma er særeigne kvalitetar som kan

nyttast i undervisninga.

Lokalisering som stetter god bygde- og tettstadutvikling

Lokalisering av ny skule på Valestrand vil bygge opp under Valestrandsfossen sine fleirsidige

funksjonar. Lokaliseringa vil bygge opp under og styrke identitet, kvalitet og kvantitet. Det er lett å sjå

for seg at skuleanlegget vil bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda. Skuleanlegget

vil og ha god plassering i høve til leik, opphald og idrettsaktivitetar for born og unge frå bustadområda

kring skulen. Det er liten variasjon i aktivitetar og møteplassar for barn og unge i Valestrand i dag.

Idrettsbana vert nytta av barn og unge opp til 18 års alder, ballbinge vert nytta av born i 1-7 klasse.

Ungdom som ikkje er idrettsinteressert verkar å ha lite tilbod i bygda, bygging av ny skule kan ha

fokus på å gje born og unge eit betre og meir allsidig tilbod.

Gjennomføring

Det er mogleg å bygge ut skulen sjølv om ein ikkje flytter idrettsanlegget.

Deler av eksisterande bygningsmasse vil kunne nyttast som del av ny skule, andre deler av

bygningsmassen kan med fordel byggjast om.

Plassering av skulen på Valestrand er avklart i overordna plan, dette gjer gjennomføringa enklare og

raskare, men det er også her krav om detaljregulering. Det vil vere naudsynt med planavklaring i høve

bussoppstilling/kollektivterminal ved fv 567.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 19 av 39


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 20 av 39

4.2 B. ELVIKASKOGEN

Fig. Elvikaskogen sett ifrå Loftås-feltet


Lokaliseringsalternativ Elvikaskogen ligg ca 1 km aust for sentrumsområdet i Valestrand, på ein høgderygg

nord for Fv 567. Tomtealternativet ligg i eit område kor det er tett skog, både gran og blandingsskog.

Arealressurskart syner at det er skog med særs høg bonitet, lauvskog, på jorddekka fastmark i området.

Jordekka fastmark vil her seie at meir enn 50% av arealet har større jorddjupne enn 30 cm.

Tilkomst til området er enklast å etablere frå sør, direkte frå fv 567. Eit vassmetta søkk går inn i terrenget frå

fylkesvegen og nordover. Tilkomstveg, trafikkareal for buss, og parkering kan plasserast i dette søkket. Det

er då også mogleg å få til ei sanering av eksisterande trafikkfarleg avkøyring til nokre få bustader (2-3) i

området. Tilkomst frå nord er og mogleg, men det vil gje mykje lenger veg frå skulen til bustadsområda på

Valestrandfossen og Loftås, i tillegg krev det store tiltak til for utbetring av eksisterande veg 366 mot Raknes

(vegutviding og fortau).


Lokaliteten på Elvikaskogen er vist som LNF-område i kommuneplan for Osterøy for perioden 2011-2023

vedteke av heradsstyret 16.02.11.



Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 21 av 39

Avstand til bumiljø. Funksjonalitet av tomt

Tomta ligg i sykkelavstand frå Valestrand og Loftås. Det er ein del høgdeforskjell som gjer området mindre

tilgjengeleg enn om arealet var flatt. Tilkomst-tilhøva til tomta frå aust er gode om ein kan få etablert

avkøyring frå Fv567. Det er fortau fram til mogleg avkøyring, både frå Valestrand og Loftås. Det er tett med

skog på tomta, og det kan difor vere noko vanskeleg å sjå kor store eigna areal som er i området.

Kartgrunnlaget syner at det er mogleg å finne store nok areal til ny skule og eventuelle utvidingar, det er og

store nok areal til å få til ein tilkomstveg som er universelt utforma. Areal for idrettsanlegg kan truleg

plasserast nord-vest for areal avsett til parkeringsplass. Tomte-området er stort nok til å etablere gode

uteområde ved skulen: Det er truleg ikkje så mykje av naturmarka som er eigna for leik og opphald etter at

skogen i området er hogd. Mye av areala må opparbeidast, tilsåast og plantast til på ny. Uteområda nær

skuletomta er ikkje særleg varierte i høve til vegetasjon og natur. Området ligg utsett til for vind, høgdedraget

er eksponert for vindar frå både nord-vest og sør-vest. Idrettsanlegget kan bli liggande noko meir skjerma.

Skuletomta har ei solrik plassering.

Soldiagram for området syner at det er mykje sol:

Vinter:

21. des. kl. 12.00

Sommar:

21. juni. kl. 09.00

21. juni. kl. 18.00





Topografisk er dette den tomta som det vil vere mest krevjande å bygge ut. Ei utbygging her vil føre med seg

middels store terrengendringar, og det kan vere utfordrande å få til god landskapstilpassing av vegar og

bygningar. Plasseringa er ikkje støyutsett.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 22 av 39


Det vil bli endra tilhøve for trafikktryggleik i området ved at skuleelevar som kjem til skulen med sykkel eller til

fots vil måtte krysse Fv567 ved tilkomsten til skulen. Skuleanlegget vil føre med seg endringar i høve støy og

utsikt for 2-4 nabohus. Det vil ikkje vere avgang av dyrka mark i dette tomtealternativet, heller ikkje avgang

av viktige naturkvalitetar (ref naturbase). Derimot er det høg bonitet skog på arealet. Alternativet vil gje auke

i tilgjengelege areal for leik ved at eit utilgjengeleg skogområde vert tatt i bruk.

Transportarbeid for bil og buss vil vere større enn for alternativ Valestrand, men truleg mindre enn for

alternativ Haugsviksleitet.

Utbygging av tomta vil føre med seg mellomstore terrengendringar, her vil vere trong for masseutskifting av

myrmassar for tilkomstveg, parkering og busshaldeplass. Det vil og vere trong for sprenging og planering av

eit større areal for å få plassert skulebygningane.

Fig. Elvikaskogen sett frå sør


Plassering av ny skule for 400 elevar på Elvikskogen vil kunne gje pedagogiske synergiar i høve nærleik til

Valestrandsfossen. Lokaliseringa vil og ligge i nærleiken til Bullahuset og vassdraget nedstrøms

Kringastemma. Lokaliseringa er likevel ikkje så god som på Valestrand av di det her er både lenger veg og

mindre trafikksikker veg fram til skulen. Dette vil kunne gjere det meir vanskeleg å ta med ein skuleklasse på

tur til Bullahuset eller andre stader, utan å nytte buss.

Naturmarka som ligg nær til skulen er ikkje særleg variert, og kan i mindre grad synes eigna for undervisning

enn på Valestrand og Viborgsrinden.


Tomtealternativet ligg nær Valestrandsfossen og Loftås, men truleg så langt frå bustadområda og tettstaden

at dei fleste vaksne vil nytte bil når dei skal til skulen. Lokaliseringa vil nok gje synergiar i høve nabolaget,

men skulen vil truleg i mindre grad styrke Valestand sin identitet enn om den låg nærare tettstaden.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 23 av 39

Skuleanlegget vil nok bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda, men plasseringa er ikkje

optimal i høve til leik, opphald og idrettsaktiviteter for born og unge utanom skuletid då ingen bur nær ved

skulen.

Gjennomføring

Plassering av skule i Elvikaskogen er ikkje avklart i overordna plan (kommuneplan), noko som skapar uvisse

i høve til gjennomføring, særleg i høve til LNF-status (Landbruk, natur og friluftsområde) i planen. Det vil og

vere naudsynt å avklare avkøyring frå fylkesvegen, og kryssing av fylkesvegen, nærare. Alternativet har

uvisse i høve gjennomføring, fleire tilhøve må utgreiast, spesielt tilkomst, djupne på myr, vass-sig ved

mogleg tilkomstveg, terreng-tilhøve for veg opp til skulen og kva utfylling som krevst for idrettsanlegg. Den

føreslåtte tilkomstvegen vil gje kostnader i høve til handtering av overvatn. Grunntilhøva må utgreiast nærare

for å få oversikt over kostnadene.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 24 av 39

4.3 C. VIBORGSRINDEN

Fig. Typisk situasjon frå høgste rinden i området


Lokaliseringsalternativ Viborgsrinden ligg som nabo til Osterøytunet, den nye sjukeheimen for kommunen

som sto ferdig i 2004. Sjukeheimen har 66 plassar og eit bufelleskap med 16 husvære, Like bortafor

sjukeheimen ligg Haugatun, med 15 eldrebustader, som var ny i 2007. Tomta ligg nord-vest for

sjukeheimen, på høgdedraget mellom Hannisdalselva og Fv 567.

Tomtearealet er gamal beitemark prega av gjengroing. Tilgjengeleg areal er stort og relativt flatt.

Arealressurskart syner at det er innmarksbeite på jorddekka fastmark i området. Beitemarksymbolet på

kartet tyder at arealet ikkje kan haustast maskinelt, og at minst 50% av arealet er dekt av grasarter eller

beitetålande urter. Fastmarksymbolet viser at minst 50% av arealet har meir enn 30 cm jord-djupne til fjell.

Tilkomst til Viborgsrinden er i kommunedelplan for området vist via næringsområdet (Osterøy næringspark)

på Haugemyrane. Eldrebustadene Haugatun er plasserte så nær den framtidige tilkomstvegen (som er vist i

kommunedelplanen), at ein bør vurdere andre løysingar for tilkomst til Viborgsrinden.

Eit alternativ for tilkomst er direkte frå fv 567. For å ikkje auke talet på avkøyringar frå fylkesvegen, kan ein ta

bort den austre avkøyringa ved sjukeheimen og erstatte den med ei avkøyring mot skuletomta. Då kan ein

etablere parkeringsareal og bussparkering/kollektivterminal mellom sjukeheimen og fylkesvegen.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 25 av 39


Området er omfatta av Kommunedelplan for Hauge 2006-2018. Hauge har tradisjonelt vore ei

jordbruksbygd, men kommunedelplanen har som mål å utnytte potensialet for vidare vekst i området

innanfor vedtatt senterstruktur i kommuneplanen.

I planen er det lagt til rette for utvikling av eit senterområde på Haugemyrane, og det er lagt til rette for vidare

busetting innanfor Hauge-området. I tillegg til det nyleg planlagde bustadområdet på Loftås er det opna for

utviding og fortetting av eksisterande bustadområde på Hauge og Kleiveland. Loftås er under utbygging, og

ferdig utbygd vert dette eit av dei største bustadfelta på Osterøy.

Skuletomta på Viborgsrinden er i kommunedelplanen sett av til framtidig offentleg byggeområde O2 med

krav om utarbeiding av bebyggelsesplan (detaljregulering). Nord-vest for område O2, på Hallandsflatane, er

det i kommuneplanen sett av eit område G2 med føremål framtidig tenesteyting. Det området er i

kommuneplanen tiltenkt ny gravplass.

Kommunedelplan for Hauge syner framtidig fortau/g-s veg langs Fv 567 frå Kringastemma til Hauge skule.

Når denne vert bygd vil det vere samanhengande fortau/g-s veg på heile strekninga frå Valestrand til Hauge

skule.


Avstand frå bumiljø. Funksjonalitet av tomt

Tomta ligger nær utbyggingsområda på Loftås, og det er mogleg å etablere eit gangvegdrag som ikkje går

langs bilvegen men krysser marka og Hannisdalselva og går mellom Loftås og skuleområdet. Det er allereie

eit turvegnett i dette området (ref turvegkart frå kommunedelplanen). Folkestien er eit tilrettelagt løypenett

innafor Hauge-området. Løypenettet ligg i hovudssak på austsida av fylkesvegen, men det er og ei løype

langs Hannisdalselva som er av nyare dato. Elva har vore ein mykje brukt badeplass og er ei elv med god

bestand av bekkeaure.

Tilkomst-tilhøva frå bustadområda på Hauge er dårlege i dag i og med at det ikkje er fortau langs

fylkesvegen. Tomteområdet er stort og relativt flatt, og ligg på ein lav rygg langs Fylkesveg 567. På grunn av

arealet sin storleik kan ein få til gode løysingar for parkering, buss og varelevering på tomta. Det er og

mogleg å etablere fortau eller gang- og sykkelveg langs Fylkesvegen slik det er vist i kommunedelplanen.

Tomta er så stor at her er gode utvidingsmoglegheiter både for framtidig skule og idrettsanlegg. Det er og

enkelt å få til gode uteområde for leik og opphald på tomta, nærområdet er variert med gamal beitemark og

elva, dette gjev moglegheiter for undervisning i friluftsliv i nærområdet til skulen. Dei lokalklimatiske tilhøva er

ikkje av dei beste, området ligg relativt ope til. Arealet er noko vindutsett både i høve vindar frå nord-vest og

sør-vest. Her er av same grunn gode soltilhøve. Topografien er godt eigna for utbyggingsføremål, tomta er

såpass slak at her er enkelt å få til eit godt universelt utforma anlegg, både i høve tilkomst og uteanlegg.

Plasseringa er nær fylkesvegen og difor noko utsett for støy frå biltrafikk på vegen. Det er mogleg å få til god

landskapstilpassing av skulebygningar på tomta. Bygningane bør ikkje ha meir enn to etasjar av di dei vil

ligge noko eksponert.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 26 av 39

Soldiagram for området syner at det har mykje sol.

Vinter:

21. des. kl. 12.00

Sommar:

21. juni. kl. 09.00

21. jun

21. juni. kl. 18.00






Det må truleg byggast fortau langs Fylkesvegen frå Småland til Hauge før skulen vert tatt i bruk.

Trafikktryggleiken vil bli endra for dei av skuleelevane som kjem til skulen med sykkel eller til fots, og må

krysse fv567. Transportarbeid for bil og buss vil vere større i dette alternativet enn for Valestrand alternativet,

truleg på same nivå som alternativet Haugsviksleitet.

Skuleanlegget vil føre med seg endringar i høve støy for sjukeheimen, men det er mogleg å legge til rette for

ei utbygging som i liten grad får slike konsekvensar. Ein vil kunne sjå det nye skuleanlegget frå fleire av

bustadene i nærleiken, men på så lang avstand at dette ikkje kan sjåast på som negativt. Skuleanlegget vil

truleg ikkje ta utsikten frå nokre av naboane.

Det vil ikkje vere avgang av dyrka mark i dette tomtealternativet, men jordbruksareal definert som

innmarksbeite vert omdisponert til skuleføremål. Arealressurskart syner to steingardar som går gjennom

området, dei representerer kulturkvalitetar ein bør forsøke å integrere i det nye skuleanlegget. Det er ikkje

registrert andre viktige naturkvalitetar i området (ref naturbase). Utbygging av tomta vil ikkje føre med seg

store terrengendringar. Truleg vil det vere naudsynt med noko masseutskifting for parkeringsareal og

busshaldeplass

Utbygging av skule og idrettsanlegg vil gje betre tilhøve for leik i området.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 27 av 39

Fig. Sjukeheimen


Plassering av ein ny skule for 400 elevar på Viborgsrinden vil kunne gje pedagogiske synergiar i høve

nærleik til Osterøytunet og Hannisdalselva. Desse ligg i trafikksikker nærleik til ein eventuell skule. Også

nærleiken til kulturlandskapet i området er positiv for undervisning i natur og friluftsliv. Her er enkelt å ta med

elevane på tur utan å måtte nytte buss. Turvegar og variert naturmark vil ligge nært skulen.


Tomtealternativet ligg litt i utkanten av utbyggingsområda på Hauge, men ein ny skule her vil styrke

utviklinga av Haugebygda. Lokaliseringa vil stette framtidig utbygging av bustader i området, spesielt på

Loftås. Lokaliseringa vil gje synergiar i høve nabolaget, og bidra til å oppretthalde Haugebygda sin identitet.

Hauge har i dag skule på Hauge aust. Om denne skulen vert nedlagt og elevane overførte til ein ny skule på

Valestrand, vil dette vere negativt for bygda i høve identitet og tilbod. Skule på Viborgsrinden vil oppretthalde

desse funksjonane, og innarbeidde aktivitetar vil enkelt kunne overførast til den nye skulen.

Skuleanlegget vil kunne bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda, men plasseringa er ikkje

optimal i høve til leik, opphald og idrettsaktiviteter for born og unge utanom skuletid då det er få bustader

nær ved skulen, jamvel om plasseringa vil vere god i høve til Loftås og framtidig utbygging der. Dei som veks

opp i dette området vil kunne nå skule-området på gangvegar gjennom naturmarka med kryssing av

Hannisdalselva.

Dei fleste vaksne som skal til skulen på kveldstid vil truleg nytte bil då det er få bustader i nær tilknyting til

tomta.

Gjennomføring

Plassering av skule på Viborgsrinden er avklart i overordna plan (kommunedelplan), noko som styrker dette

tomtealternativet. I kommunedelplanen er det krav om utarbeiding av reguleringsplan for byggeområda som

er avmerka på plankartet, mellom anna det framtidige skuleområdet.

Spesielt tilkomst til tomta er det naudsynt å avklare seinare.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 28 av 39


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 29 av 39

4.4 D. HAUGSVIKSLEITET



Lokaliseringsalternativet Haugsviksleitet ligg sentralt i Haugebygda. Lokaliseringsområdet vi føreslår går frå

noverande skule og barnehage, sørover/nedover med det gamle ungdomshuset Framhall. Arealet er for det

meste nokså flatt, men terrenget stig noko mot nord. Arealet er for det meste dyrka mark og beite, i tillegg til

areal der det har stått ein gamal driftsbygning og eit bustadhus. Noko av området har og preg av

næringsområde med gamle brakker.

Tomta er avgrensa av eksisterande barnehage i nord og ny Fv 567 mot Lonevåg i sør og aust. Mot vest

grenser tomta til dyrka mark og ein gard i aktiv drift. Tilkomstveg til eksisterande barnehage, Hauge skule,

Framhall og nokre bustader går gjennom området.

Det meste av tomta er eit gamalt småbruk som står til nedfall. Kommunen har nyleg overtatt denne

eigedomen.


Området er omfatta av Kommunedelplan for Hauge 2006-2018. På Hauge aust er det i kommunedelplanen

sett av eit areal for framtidig barnehage sør for Hauge skule. Det er og sett av eit areal for framtidig

kollektivterminal med tilknyting til ny Fv 567 mot Lonevåg. Både barnehagen og kollektivterminalen er no

bygd.

Det aktuelle tomteområdet har planstatus som LNF-område i kommunedelplanen.

Kommunedelplan for Hauge syner framtidig fortau/g-s veg langs fv 567 frå Kringstemma til Hauge skule.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 30 av 39


Avstand til bustadmiljø. Funksjonalitet av tomt

Fig. Hovudområde – nedanfor barnehagen

I kommunesamanheng ligg området sentralt i høve til Valestrand, Lonevåg og Haus, som er dei tre største

tettstadene i kommunen. Det var grunnen til at Hauge skule vart bygd her i 1889. Staden vart vald etter at

vegane frå alle utkantane i krinsen var nøye oppmåla, dette var den einaste staden bygdefolket kunne

semjast om (ref. Osterøy sogelag).

Området ligg sentralt på Hauge nær eksisterande skule og barnehage. Det er ikkje alt for mange bustader i

nærleiken, dei fleste elevane ved ein framtidig skule må køyre til skulen med buss. Avstanden frå dei nye

tomteområda på Loftås og Valestrand er for lang (og trafikkfarleg) til at elevane vil kunne gå eller sykle. Det

er nokre bustader i nær tilknyting til skulen, både på Klubbelia, Kollhaugen og Haugsviksleitet.

Tilkomst til området er på eksisterande tilkomstvegveg, ca. 300 meter frå fv 567. Tilkomstvegen har god

standard, men er utan gs-veg/fortau fram til tomta. Det er etablert ein kollektivterminal nedanfor skuletomta,

mot fylkesvegen.

Området ligg på eigedomen gnr. 4 bnr. 4. Etter normtala er det for lite tilgjengeleg uteopphaldsareal innanfor

tomta. Det er problematisk at tilkomstveg til eksisterande bustader og barnehage går gjennom området.

Mangel på uteareal kan løysast ved å nytte eksisterande skule og utearealet der for nokre skuletrinn. For å

få eit større samanhengande uteopphaldsareal ved den nye skulen kan ein flytte tilkomstvegen mot aust.

Om det skal etablerast idrettsbane ved skulen kan denne leggast på austsida av tilkomstvegen, det vi då

vere ei ulempe at elevane må krysse tilkomstvegen. Det er lite utvidingsmoglegheiter på tomta utan å ta i

bruk dyrka mark på nærliggande gardsbruk i sør.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 31 av 39

Soldiagram for området syner at det har mykje sol. Berre midtvinters har den søre del av området lite sol.

Vinter:

21. des. kl. 12.00

Sommar:

21. juni. kl. 09.00

21. juni. kl. 12.00



21. mars/ september kl. 12.00

21. mars/ september. kl. 15.00

Det er varierte naturområde i tilknyting til skulen, i naturområda nord og vest for eksisterande skule. Det er

gode lokalklimatiske tilhøve på tomta som ligg skjerma for vind frå nord-vest, og nokså skjerma frå vind frå

sør-vest. Soltilhøva er nokså gode, men den nye skulebygningen kan komme til å skygge ein del for sol frå

vest. Det er eigna topografi på tomta, arealet er flatt og lett å bygge ut, tomta er dermed i seg sjølv eigna for

å få til eit godt universelt utforma anlegg, men om ein skal nytte eksisterande skule vil det ikkje vere mogleg

å få til universelt utforma tilkomst opp til denne bygningen. Stigninga opp frå kollektivterminalen til tomta er i

dag for bratt, noko som kan løysast ved at det vert bygd ein undergang under tilkomstvegen. Plasseringa av

skulen er ikkje støyutsett, med den delen av tomta som ligg nærast fv567 har noko støy frå biltrafikken.

Tomta er mindre godt eigna for god landskapstilpassing av ny skule då den nye skulen vil vere så stor og

elevane så mange at skulen vil vere ute av skala i høve til eksisterande skule, bustader, barnehage,

ungdomshus og gardsbruk i kulturlandskapet.


Skulen vil i liten grad endre tilhøva for trafikktryggleiken i området så framt det vert etablert fortau/g-s veg

langs tilkomstvegen og så framt det vert bygd undergang under tilkomstvegen for elevane som kjem med

buss. Dei fleste av elevane vil truleg komme til skulen med buss og vil gå opp til skulen frå eksisterande

kollektivterminal. Skuleanlegget vil generere noko støy for naboane, dette gjeld 8-10 bustadhus som vil få

endra støytilhøve. Den nye skulen vil kunne bli plassert lavt i terrenget og vil i liten grad føre til forringa utsikt

for naboar.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 32 av 39

Delar av arealet på tomta er på arealressurskartet vist som dyrka mark på fastmark der minst 50 % av

arealet har minst 30 cm jorddjupne over fjell. Noko av arealet er og vist som fastmark som ikkje er

jordbruksareal. Det er ikkje andre viktige naturkvaliteter på tomta.

Lokaliseringa vil føre til endra tilhøve for opphald og leik i området ved at eit utligjengeleg

jordbruksareal/steintipp vert tilrettelagt for desse føremåla.

Transportarbeid for bil og buss vil truleg vere større enn for både Valestrand og Elvikaskogen.

Det er ikkje trong for større terrengarbeid ved bygging av skule på tomta.


Plassering av ny skule for 400 elevar på Haugsviksleitet vil kunne gje pedagogiske synergiar i høve nærleik

til barnehagen. Også nærleiken til kulturlandskapet i området er positiv for undervisning i natur og friluftsliv.

Her er enkelt å ta med elevane på tur utan å måtte nytte buss. Turvegar og variert naturmark vil ligge nært

skulen.


Haugsviksleitet ligg sentralt i høve til Valestrand, Lonevåg og Haus som er dei tre største tettstadene i

kommunen. Tomtealternativet ligg og sentralt på Hauge, ein ny skule her vil styrke utviklinga av

Haugebygda.

Lokaliseringa vil bidra til å oppretthalde Haugebygda sin identitet. Om eksisterande skule på Hauge vert

nedlagt og elevane overførte til ny skule på Valestrand vil dette vere et tap for bygda i høve identitet og

tilbod.

Skuleanlegget vil bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda, men plasseringa er ikkje optimal

i høve til leik, opphald og idrettsaktiviteter for born og unge utanom skuletid då det er få bustader nær ved

skulen.


tomta.

Gjennomføring

Plassering av skule i Haugsviksleitet er ikkje avklart i overordna plan (kommuneplan), dette skapar uvisse i

høve gjennomføring, alternativet bygger og ned dyrka mark.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 33 av 39


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 34 av 39

5 Kostnader

5.1 ØKONOMISKE FØRESETNADER

Kalkylane i denne utgreiinga tek utgangspunkt i ei tre-deling av kostnadene med skuleanlegg og

utomhusarbeider innafor skuletomta og infrastrukturtiltak utafor sjølve skuletomta. Alle prisar er

inkludert mva.

1. Skulebygget (innafor tomta)

I alle alternativ, utanom eksisterande Valestrand skule, vert det nybygg tufta på tilrådd arealnorm i

skulestrukturutgreiinga på barnesteget frå 2013 med om lag 4 800 m2 BTA (inkl. gymnastikk).

Det er valt å nytte prosjektkostnadar pr. m2 BTA som inkl. infrastruktur og grunnarbeid innanfor

skuletomta.

Nybygg / tilbygg pr. m2 BTA Kr. 36 000 inkl. mva.

Oppussing pr. m2 BTA Kr. 4 000 inkl. mva.

Rive- og saneringskostnader pr. m2 BTA Kr. 1 400 inkl. mva.

(Dei to siste kulepunkta over - gjeld kun for Valestrand skule)

I kalkylen er det medrekna dei kostnadskomponentar som ligg inne i standard kontoplan for

byggjeprosjekt:

rigg og drift

bygning

vvs

elektro sterkstraum

elektro svakstraum

andre installasjonar (heis)

utomhusarbeider

VA-arbeider innanfor skuletomta

generelle kostnader (honorar, gebyr mm)

mva

Det er ikkje rekna med marginar og reserver, inventar og kostnader til tomtekjøp. Merk at

kommunen får mva. kompensasjon på skulebygginvesteringar.

Laust innbu og utstyr er heller ikkje medrekna i prisføresetnadane over. Oslo kommune nyttar kr.

35 000 pr elev til innkjøp av laust utstyr ved nye skular som hovudregel ved kostnadsfastsetjing.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 35 av 39

Prosjektkostnad pr. m2 er eit overslagstal, bygd på erfaringar frå andre byggjeprosjekt, og på

budsjettering av skulebyggprosjekt i andre kommunar, samt kalkylane frå Norconsult si

skulestrukturutgreiing på barnesteget i 2013.

Kostnaden med nybygg / tilbygg (kr. 36 000 pr. m2), vil etter vår erfaringmessig kunne inkludere

noko opparbeiding av fysiske tiltak utomhus og fast inventar.

2. Opphaldsareal utomhus (innafor skuletomta)

I denne kategorien er det estimert kostnadane til interne vegar, leikeflater med tilrettelagt utstyr, og

anleggsgartnararbeid. Kostnadene vurderer etablering av ulike typar leikeplassutstyr, flater til

ballspel (fotball, basketball, volleyball, mv) og soner tilrettelagte for aldersspesifikke aktivitetar.

Det er nytta kr. 1 090 pr. m2 uteareal for dei areala som krev tilrettelegging og opparbeiding.

Lokaliseringsalternativa er vurdert til å ha ulik behov for tilrettelegging av opphalds- og uteareal til

elevane.

A. Valestrand

Kunstgrasbana (68mx105 m) er allereie opparbeidd og kan nyttast av elevane i friminutta.

Dette er ei aktivitetsflate med om lag 7 000 m2 kunststoffdekke. Det er difor minst behov for

opparbeiding av utearela ved denne skulen.

B. Elvikaskogen

Lokaliseringa har trong for å opparbeide delvis mykje av opphalds- og uteareal til elevane.

Noko kan stå att som naturområde og uberørte tilgjengelege uteområder.

C. Viborgsrinden

Lokaliseringa er vurdert til å ha tilgjengelege naturområder som ikkje har trong for like stor grad

av opparbeiding. Det inneberer at det er mindre behov for å opparbeida opphalds- og

utearealet til elevane ved dette lokaliseringsalternativet.

D. Haugsviksleitet

Lokaliseringa vil ha trong for å opparbeide delvis mykje av tomta.

3. Infrastruktur utafor skuletomta

Denne kostnadskomponenten gjeld opparbeiding av vegar inklusiv VA-anlegg, parkeringsanlegg,

avkøyrsle frå hovudveg med busslommer / parkering for av – og påstigning av elevane.

Kostnaden vert vurdert etter løpemeter på veg og VA-anlegg og flatearealet som må opparbeidast

for å sikre løysingar til buss og parkering.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 36 av 39

5.2 INVESTERINGSBEHOV

Merknad til kostnadsvurderinga for Valestrand skule - nybyggbehovet

Kostnadsvurderinga i denne analysen skil seg frå Norconsult sine tidligare utrekningar i rapport om

alternativ organisering av barneskulane på Osterøy frå 2013.

I kostnadsvurderinga over er heile det frittståande «gymnastikkbygget» ( ca. 700 m2 BTA) ved

Valestrand skule sanert og erstatta som nybygg. Dette bygget vart vidareført i førre rapport. Fleire

elevar (50) aukar også behovet for nybyggarealet i denne analysen. Nybyggprisen er prisjustert

sidan førre kostnadsvurdering.

Alternative skulelokaliseringarAreal pr.

mai 2015Arealbehov Elevar Nybygg Oppussing

Riving /

sanering

Veg / VA

(løpemeter)

P-plass +

Buss

Lokaliseringsalternativ Valestrand 2 300 4 800 400 2 500 2 300 700 3 600 180 1 075

Lokaliseringsalternativ Elvikaskogen - 4 800 400 4 800 - - 7 600 468 1 975

Lokaliseringsalternativ Viborgsrinden - 4 800 400 4 800 - - 5 500 214 1 010

Lokaliseringsalternativ Haugviksleitet - 4 800 400 4 800 - - 7 600 157 445

Tiltak skuleanleggetTiltak Infrastruktur

(utafor skuletomta) Tiltak

Utomhusarbeider

(m2)

Nybygg Riving /

Sanering Oppussing

Utomhusarb

eider

Infrastruktur

Veg inkl. VA

Infrastruktur

Parkering +

Buss

90,0 mill 0,8 mill 9,2 mill 3,9 mill 9,5 mill 7,5 mill 121,0 mill

172,8 mill - - 8,3 mill 24,7 mill 13,8 mill 219,6 mill



Samla

Investeringskostnad

Investeringskostnader



Riving /

sanering

Veg / VA

(løpemeter)

P-plass +

Buss







Utomhusarbeider

(m2)


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 37 av 39

6 DRØFTING, RANGERING

6.1 METODE. OPPSUMMERING. SAMANLIKNING MELLOM ALTERNATIV.

SKILJEKRITERIER.

Metode for samanlikning

Vi har i samanlikninga nytta kriterier/mål som omtala i kap. 3.

For å få få ei samla vurdering, og for at lesaren skal få god innsikt i denne har vi nytta ein

kvantitativ metode i tre steg - som støtte*.

- Steg 1: Kriteria har fått verdisetjing frå 1 til 6, der 1 er lågaste og 6 er høgst verdi:

Nr. og kortform Kriterie Vekt

1. Avstand Avstand til bustader 6

2. Funksjon Funksjonalitet av tomt 5

3. Låge

miljøverkn. Låge miljøverknader 4

4. Pos. miljøfakt. Positive miljøfaktorar 4

5. Bygdeutvikling Stette god bygde- og

tettstedsutvikling 5

6. Gjennomføring Gjennomføring 3

7. Kostnad Kostnader 6

Tab 1. Vekting av kriteria ut ifrå skjøn. Poeng frå 1-6, der 6 er høgste vekt.

* Det er viktig at dette kun er ei støtte for dei val ein skal foreta. Metoden erstattar ikkje

heilskapeleg klokskap om kva som er best for skulen og for bygda. Metoden opnar for at lesaren

(nettopp) kan vurdere andre kriterier som betre dekkande, kan vektlegge kriteia annleis, og til sist

vurdere lokaliseringsalternativa på andre måtar (gje andre poeng, sagt med denne metoden sine

ord!).


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 38 av 39

- Steg 2: Deretter er kvart lokaliseringsområde vurdert i høve til kvart av kriteria/måla, og gitt

poeng frå 1 til 6, sjå tabell under.

Alt. Namn 1

Avstand

2

Funksjon

3. Låge

miljøverkn

4. Pos.

miljøfakt.

5.

Bygdeutv..

6.

Gjennomf

7. Kost

A Valestrand 6 4 4 5 6 5 6

B Elvikaskogen 5 4 5 4 4 4 3

C Viborgsrinden 4 5 6 4 4 5 3

D Haugaviksleitet 3 4 4 4 5 4 3

Tab 2. Poeng-gjeving for lokaliseringsalternativa i høve til kriteriene.Poeng frå 1-6, der 6 er høgste.

- Steg 3: På basis av poenga gitt i tabellen over rekner systemet ut vekta poeng/måloppnåing,

der poengskåre for måloppnåing er mulitiplisert med den vekta kriteriumet har fått. Vektinga tek

altså omsyn til vekt av kriteriet og aukar skilnaden mellom dei.

Alt. Namn 1

Avstand

2

Funksjon

3. Låge

miljøverkn

4. Pos.

miljøfakt.

5.

Bygdeutv..

6.

Gjennomf

7. Kost

A Valestrand 36 20 16 20 30 15 36

B Elvikaskogen 30 20 20 16 20 12 18

C Viborgsrinden 24 25 24 16 20 15 18


Tab.3 Vekta poeng-gjeving for lokaliseringsalternativa = poeng frå forrige tabell, multiplisert med

vekten av kriteriet.

Døme:

1. 3 poeng for kriterie nr. 6 Kostnad (som er vekta høgt, vekt 6) gir 18 poeng. 6 poeng for same

kriterie gir 36 poeng (som altså er maksimalt vekta poeng).

2. 3 poeng for kriterium 3 Gjennomføring (som er vekta middels/lågt, vekt 3) gir 9 poeng, medan

6 poeng for same kriterium gir 18 poeng.

Oppsummerande vurdering av lokaliseringsområda

- A Valestrand

Valestrand har høgst måloppnåing på kriteriet avstand til bumiljø og desidert høgst (måloppnåing)

på kostnader, høg på positive miljøfaktorar, middels på funksjonalitet av tomt og låge

miljøverknader.


Dokument nr.:



oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 39 av 39

- B Elvikaskogen

Elvikaskogen har middels høg måloppnåing på avstand og på funksjonalitet av tomt, middels på

bygdeutvikling og avstand frå bumiljø. Elvikaskogen treng kommuneplanendring, men får elles god

måloppnåing på gjennomføring.

- C Viborgsrinden

Viborgsrinden har høgst måloppnåing på gjennomføring og på låge miljøkonsekvensar, middels på

kriteriet avstand, middels på positive miljøkonsekvensar.

- D Haugviksleitet

Haugviksleitet har saman med Valestrand høg måloppnåing med omsyn til tettstadutvikling. Høg

måloppnåing for gjennomføring. Elles middels eller låg måloppnåing.

Skiljekriterier

Skiljekriteriene er først og fremst kostnader - Valestrand har mykje lågare kostnader enn dei tre

andre, og deretter kriteriet avstand frå bustadkonsentrasjonar. For tettstadsutvikling og positive

miljøfaktorar er Valestrand og Haugsviksleitet høgst. Dei meir «jomfruelege» lokaliseringsalternativa

Elvikaskogen og Viborgsrinden har høgst måloppnåing på funksjonalitet av tomt.

6.2 VÅR RANGERING ER UT FRÅ DETTE SLIK:

Alt. Namn Rangering

A Valestrand 1

C Viborgsrinden 2

B Elvikaskogen 3

D Haugaviksleitet 4

Måloppnåinga er høgare for A Valestrand og vi vil tilrå dette alternativet som

lokaliseringsløysing dersom trafikktilhøva vert løyst. Dersom ein ikkje ønsker alternativ

A er skilnadene mellom dei tre andre mindre, og det er vanskelig å gje ei tilråding her

utan at ein har laga meir detaljerte studiar , inkludert synfaring, registrering og meir

detaljerte teknisk/økonomiske kalkyler. Alt. D Haugaviksleitet har lågast måloppnåing

og vi vil ikkje tilrå dette som eit framtidig lokaliseringsalternativ for kommunen.

Osterøy kommune


Kreativ dugnad 16. april 2015, Lonevåg

2015-04-23 Oppdragsnr.: 5150269

Vedlegg 1


Dokument nr.:

Skulelokalisering Valestrand - Hauge | Kreativ dugnad 16. april 2015, Lonevåg Revisjon:

n:\515\03\5150329\3 møter\33_idedugnad\5150269_rapportutkast kreativ dugnad skulelokalisering valestrand_2015-05-

28_til_oppdragsgjevar.docx

2015-04-23 | Side 2 av 18

2015-05-28 Utgåve til KS KOH TSI KOH

Rev. Dato: Omtale Utarbeidet Fagkontroll Godkjent






Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 3 av 18

Innhald

1 Bakgrunn og agenda for kvelden, deltakarar 5

1.1 Bakgrunn 5

1.2 Agenda 6

1.3 Deltakarar 7

1.3.1 Eksterne 7

1.3.2 Frå kommunen¨ 7

1.3.3 Frå konsulent 7

2 Gruppearbeid 1: Kriterier for god skulelokalisering 8

2.1 Gruppe A 8

2.2 Gruppe B 9

2.3 Gruppe C 10

3 Gruppearbeid 2: Aktuelle skuletomter. Utvelging av dei to beste i

samsvar med kriterier 11

3.1 Gruppe A 11

3.2 Gruppe B 13

3.3 Gruppe C 15

4 Oppsummering og arbeidet vidare 17


Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 4 av 18


Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 5 av 18

1 Bakgrunn og agenda for kvelden, deltakarar

1.1 BAKGRUNN/INNLEIING

Gjennom vedtak av Skulebruksplanen vinteren 2013 er det avgjort at det skal vere ein samla

barneskule i denne del av kommunen, og på strekninga Valestrand - Hauge.

Arbeidet på dette stadiet skal omfatte (mandat):




ønskjeleg.




kommunen.




skule.

Mål for Kreativ dugnad i denne samanheng var å:

• Bli kjend med kvarandre og dei vurderingane vi har om dette





Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 6 av 18

1.2 AGENDA

18:00 Innleiing og registrering av deltakarar

- Velkomen (OK)

- Orientering om oppgåva (OK)

- Dagsorden med inndeling av grupper (NO)

18:30 Gruppearbeid 1 (G1) : Kriterier

Kva er dei viktigaste kriteriene for god skulelokalisering

generelt (for elevar, tilsette, foreldre, bygdeutvikling, mm.)

18:50 Kaffe og beinstrekk

19.00 Framlegging av G1 i plenum: 3 min. på kvar gr.

19:15 Gruppearbeid 2 (G2): Aktuelle område for skuleanlegg

- Kva tenkelege (og kanskje utenkelege) område mellom Valestrand og Hauge kan vere

aktuelle for eit skuleanlegg. Teikn opp/avgrens områda på kart.

- Velg ut dei to beste og argumenter for dei i høve til kriteriene dykkar.

20:00 Framlegging av G2 i plenum, 3 min. på kvar gruppe

20:15 Kort oppsummering og vegen vidare. Takk for i dag.


Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 7 av 18

1.3 DELTAKARAR

1.3.1 FAU/eksterne

[Kven tok vare på lista!?]

1.3.2 Frå kommunen:

Odd Ivar Øvregård

1.3.3 Frå konsulent

Kjell Ove Hjelmeland, prosessleiar

Terje Gregersen, assisterande


Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 8 av 18

2 Gruppearbeid 1: Kriterier for god

skulelokalisering

Opplistinga av kriterier er skrive av slik dei vart leverte, inkludert målforma.

2.1 GRUPPE A

- Økonomi

- Bygningsmessige kvaliteter

- Avstand til de største og tetteste boområdene (kortest vei for flest mulig elever) og trygg

skolevei

- Kvalitet på uteområder (skoleområdet og nærhet til natur og turområder etc.)

- Lokalklimatiske forhold (sol, lys, vind, temperatur)

- Anvendelighet av idrettsareal (mulighet for bruk for idrettslag etc. utenom skoletid)

- Trafikkbildet / sikkerhet / bussavvikling

- Nærhet til sentrumsfunksjoner (næringsliv etc.)

- Plassering ut fra ønsket tettstedsutvikling

- God plassering i landskapet (estetisk verdi)


Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 9 av 18

2.2 GRUPPE B

- Stort og godt uteareal og nærhet til natur uten å kryssa vegene

- Solrik tomt, lokalklimatisk godt område

- Parkering – stor og trygg. Atskilt fra lekeområder

- Trafikk atskilt frå der borna går til skulen

- Varelevering må ikkje kryssa leikeareal/gangareal

- Avlevering av born frå bil på trygg stad

- Buss/skyss trygg av- og påstigning

- Variert uteareal, ikkje berre flatar. Skog og natur viktig for utearealet

- Oversiktlege utearealer viktig for å unngå uønsket aktivitet, plaging

- Toaletter i nærhet til klasserommet oppleves som skummelt

- Dele klasserom i mindre grupper. Mange grupperom, store nok til ulike aktiviteter

- Spesialrom er viktig! Kunsthåndverk, sløyd, mat og helse, musikk

- Sykkel – gangsti: Valestrand – Hauge

- Fellesarealer, kvileområde med sofa

- Møterom for personalet

- Viktig for bygda å ha skulen


Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 10 av 18

- Ynskjer idrettsbane ved skulen

- Avstand til butikk – unngå snoping

Elevar: - uteareal med sol – variert, fotballbane

- sykkel-/gangsti – trygg reise med buss

Tilsette: - oversiktlige solfylte uteareal

- parkering i nærheten til skolebygget

Foreldre: - trygg levering, SFO/skolen

Bygdeutvikling: - plassering av skulen vil ha mye å si for bygden

2.3 GRUPPE C

- God og trygg tilkomst til skulen: Tilrettelagt gangveg, sykkelsti, buss-/bilparkering

handikapparkering / sykkelparkering

- Solrik tomt, lokalklimatisk godt område

- Kreativt uteområde som er alderstilpassa, kvalitet

- Eigen SFO

- Ikkje avgjerande at der er idrettsanlegg

- Tomt med sol, vind temperatur

- Romprogram etter framtidas skule

- Skulen må vere stor nok


Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 11 av 18

3 Gruppearbeid 2: Aktuelle skuletomtar.

Utvelging av dei to beste i samsvar med

kriterier

3.1 GRUPPE A

1. HAUGE

Nærhet til turområder

Gode uteområder - bratt og glatt, kupert og variert terreng

Positiv samlokalisering skole/barnehage

Bussholdeplass på plass

Tilkomst til sykkel-/gangveg

Avstand til majoriteten av elevene (-)

Godt lokalklima


Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 12 av 18

2. VED SJUKEHEIMEN

Solrikt

Unik mulighet for god tilkomst

Økonomi - spørsmål ved økonomien for dyrt?

Lite konflikt med andre funksjoner

God avstand for majoriteten av elevene

3. VALESTRAND

Uteområdene - gode solforhold, poeng i forhold til eksisterende skole hvor det er blendende sol i

klasserommene

God tilkomst og nærhet til naturområder

Kort skuleveg gang-/sykkel - utnytte det etablerte arealet, pluss for avstand til marioteten av

elevene,

Buss/parkering - utnytte arealet mellom boligene ned mot vegen når det gjelder tilkomst

buss/parkering

Rangering:

I. Valestrand - ivaretar dagens bygningsmasse (+)

- kort avstand til dagens tette bostedsbebyggelse (+)

- Uteområde ganske bra (o)

- trafikkbildet er utfordrande (-)

- idrettsareal (+), men ikkje meir enn fotballbane

II. Elvik - god trafikkmessig (tre vegar møtes) (+)

- kort avstand til befolket tyngdepunkt (+)

- gode varierte uteområde (iflg koter) (o)

- mulighet for bussavvikling (+)

- ligg skjerma bak kulturlandskapsområdet i Valestrand

- fleire kan sykle?

III. Hauge ved sjukeheimen

- nærhet til arbeidsplass sjukeheim (+) ……

- natur (+)

- trafikk (+) (buss)

- sykkel-/gangsti over Loftås


Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 13 av 18

3.2 GRUPPE B

- Tomtealternativ:

1. Valestrand skole – trangt

2. Elvik

3. Hauge ved sjukeheimen

4. Hauge skole – trangt

1. Valestrand

Økonomi – påvirker valget, avhenger av ombygging/eksisterende situasjon,

Dagens tette befolkning - positivt for framtiden

Uteområdene - ganske bra (0),

Trafikkbildet – utfordrende å få til bra løsning, usikker på om det går an når det ikke planlegges

fra skretsj

(-), ………….(+),


Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 14 av 18

Ved Sjukeheimen

Klima (+),

Trafikk - mulighet for gang-/sykkelstier utenom hovedvegen, tre veger som møtes, mulighet

for god bussavvikling/snumulighet, kort avstand til befolkningsknutepunktet

Sykkel-/gangsti - mulig å få til ikke bare langs hovedveien, bussterminal like ved (+)

Gode varierte uteområder- skjermet i forhold til fine landskapekvaliteter (+),

Tett til naturområder (+),

Nærhet til mange arbeidsplasser og til sjukeheimen (+),

- Prioritering:

I Hauge ved sjukeheimen: God plass til:

- skule

- ev. ny barnehage

- utviding av sjukeheimen

- nærhet til bustadområde

II Elvik


Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 15 av 18

3.3 GRUPPE C

Har [komme fram til, red. anm.] dei samme kvalitetane som dei andre gruppene

Klima - kaldluften går langs elva og gir dårligst klimatilhøve

Nærhet til tett befolkning - dei fleste bygdene vil vekse og utvikle seg

I. VED SJUKEHEIMEN?

Potensiale i storleik - plass til skule, evt. ny barnehage og idrettsanlegg dessutan rom for å utvide

sjukeheimen

Bussterminalen – muligens for liten til å tene fleire institusjoner, fint om den kan være med å skape liv til

sjukeheimen

Beliggenhet – begge sidene av arealet kan være aktuelle (barnehage på ei side og skule på andre), vil

være greit å lage gang-/sykkel forbindelser slik at elevene ikke behøver å gå/sykle langs hovedveien.

Solrik og fin og vil vere nærare Valestrand sentrum og vil terrengmessig vil vere lett tilgjengeleg

ELVIK

God beliggenhet, solrikt.

HAUGE SKOLE

Beliggenhet – nok plass, men trangt


Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 16 av 18

Hauge skule og Valestrand skule er ikkje nummerert, usikre på om ein skal prioritere å utvikle desse

områdene – dei er for trange. Ønsker en helhetlig løsning (ikkje halvvegs) kor trafikk får sin plass slik at det

blir trygt og bra.

Uteområdet skal være spennande og trygt for elevene og at lærarane kan ha god oversikt. Ikkje bra nok

nærleik til naturområde.


Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 17 av 18

4 Oppsummering og arbeidet vidare

4.1 GENERELT

Som prosessleiarar vil vi karakterisere dugnaden som vellykka. Deltakarane tok del og arbeidde

intenst og godt i gruppene, dokumenterte godt kva dei kom fram til, og ga gode og reflekterte

innspel. I dette kapitlet kommenterer vi innspela og seier noko om korleis dei vert bringa vidare i

arbeidet.

4.2 KRITERIER:

Kriteriane som gruppene leverte var i store trekk heilt relevante og i samsvar med dei kriterium vi

sjølv har satt opp. Vi valte å ikkje presenterte desse før dugnaden.

To av gruppene la vekt på «skulen sett frå bygda» - at skulelokaliseringa kan ha mykje å seie for ei

god bygde-/tettstadsutvikling. Dette er eit viktig kriterium som vi har tatt med vidare. Kriteriet med

idrettsanlegg i nærleiken er eitt av fleire mogelege kriterium for positivt naboskap, men ikkje sett

opp som eit absolutt kriterium.

Nokre av kriteria, til dømes dei som gjeld kvalitet og variasjon i uteområde, vil vere inne i

lokaliseringskriteria vidare, men då vurdert som eit potensial ved tomtene, utan at det på dette

stadiet er råd å seie sikkert kva delområde ein kan reservere til uteareal – i høve til kor bygg og

parkeringsplassar må plasserast.

Dei av kriteria som er mest bygningsspesifikke i form av t.d. fellesrom/rom for ulike kvalitetar vert

berre indirekte gjeldande – i form av at store tomter gir god plass til slike gode indre løysingar.

Eit par av kriteria, t.d. det som gjeld at skule nær forretning kan gi mykje snoping vert ikkje gjort

gjeldande, det er eit eventuelt problem ein må handtere på anna vis.


Dokument nr.:




2015-04-23 | Side 18 av 18

4.3 SKULETOMTER OG (KORT) EVALUERING AV DESSE.

Det var slåande kor stort samsvar det var i framlegg til skuletomter frå dei tre ulike gruppene. Det

einaste avviket var ein tomt aust for Loftås, og at ein av gruppene ikkje hadde med

tomt/tilleggstomt nord for vegen ved sjukeheimen. Alle tomtene er vurdert som eigna til dagens

elevtal, men det vart sett spørsmål om særleg Valestrand er stor nok til utviding til 400 elevar.

Kort oppsummering av vurderingane frå alle tre grupper:

- Dagens tomt i Valestrand; gir kort skuleveg for mange, god tilkomst til naturområde, litt trong

og mindre god i dag mht. trafikk/parkering

- Elvik; solrikt, lite konflikt med andre funksjonar, økonomi?

- Ved sjukeheimen; solrik og med enkel tilkomst, OK mht. avstand elevar, dyr?

- Hauge; God mht. varierte uteområde, nærleik barnehage, busshaldeplass, minus er avstand

og kanskje at tomten er for trong

4.4 RANGERING, TRE GRUPPER:

Gr. A Gr. B Gr. C

Valestrand eksist. situasjon I

Elvik II II II

Ved sjukeheimen III I I

Hauge eksist. situasjon IV

Hei og takk for eit interessant møte.

Her kjem tankar frå gruppearbeidet på gruppe 2.

1. Sykkel og gangveg må vera høgt prioritert uansett kvar skulen vert bygd. Valestrand har

forholdsvis godt utbygd fortau fram til Loftåsvegen og ned til sentrum. På planen er det også

gode fortausforhold opp til nytt byggeprosjekt på Rundhovde som er under utbygging.

2. Pris på alternativa må vektleggast. Prismessigt er Valestrand einaste realistiske alternativ. Vi

går inn i ei usikker økonomisk framtid for mange familiar med alt for høge boliglån. På grunn

av store kutt i oljenæringa og svak kjøpekraft i Europa er utsikta til ei boligboble ved økte

renter og oppsigingar frå arbeidsplassar ikkje urealistisk. Dette kan påvirke boligvekst i anna

retning enn det som mange forespeiler med økt vekst. Tida for å være nøktern er komen, som

sentralbanksjefen seier.

3. Valestrand: Området mellom «nye» skulen, Hevrøy og gamle skulen er eit område som i dag

ikkje er i bruk. Lite eigna til anna enn parkering/ utbygging. Eit tilbygg til noverande skule

kan gje nye, gode fasilitetar til skulebygg, gode parkeringsforhold, lett tilkomst for dei med

handicap via heis, haldeplass for drosje. Høve til å nytte noverande parkering til å utvide

eventuell avkjøring for buss/ busslomme. Meir kostnadene vil mest sannsynleg ikkje komme

opp i 100 mill. som vi ser at Elvikskogen kostar ny.

4. Viktig for skulen og skulebrukaren er at det er lett tilkomst til naturområde som ein naturleg

del av skulens uteområde.

5. Elvikskogen: svært kostbar – vi ser den som urealistisk, sjølv om området er fint. Eit

risikomoment er det også at så mange elevar skal passera langs Kringastemma.

6. Viborgrinden: Positivt at den vert liggande i eit naturområde og i nærleik av sjukeheimen.

Dette kan føre til positivt samhandling mellom born og dei eldre som bur i området. MEN,

her manglar sykkel og gangveg noko som må vera på plass i dette området grunna sterk

trafikkert veg med fleire uoversiktlege område. Prismessigt er også dette for høgt i forhold til

Valestrand alternativet.

Mvh Dag Aasheim, Tone Daltveit, Wenche Hauge, Anita Eikefet Hauge

02.06.15 Moment gruppe 3, skule Valestrand-Hauge Om skulen og tilhøva rundt den:

• Byggje for framtida. • Universell utforming. Om det vert naturleg å bruke gamle bygg, bør desse oppgraderast i

høve nytt påbygg. • Trafikale tilhøve må vere ordna på trygg måte for alle. Gode gang- og sykkelvegar. Plass til

bussar inn og ut. Parkering personale og hente/bringe. • Ta omsyn til folkevekst (særleg der dei unge familiane kjem), ein skule med

utvidingspotensiale. • Tenkje på samlokalisering (på sikt) med idrett, kulturhus, symjehall… • Skulen må vere STOR NOK, same kvar han ligg. • Viktig å kome i gong med planarbeid og sikring av grunn. Vi ønskjer avgjerdsle før ferien.

Til dokumentet frå Norconsult:

• Fint å ha konsulentar som kan sjå ting litt «utanfrå». Meir objektivt. (Håpar prisen vert offentleg – det er jo det alle klagar på)

• Rapporten er svært bra som utg.pkt til dikusjon. Robert Eikeland, politikar SU Valestrand Marianne G. Hjelmeland, tilsett Hauge skule, bur på Valestrand Ann-Christin Reigstad, FAU Valestrand Grethe Indahl, tilsett Valestrand skule

GENERELT OM RAPPORTEN FRÅ NC

• Tar opp dei viktigaste kriterier og drøftar det bra, argumentere bra. God gjennomgang og eit godt kunskapsgrunnlag. Der er nokre detaljar vi har spørsmål til / innvendingar til, sjå under. Ser at sjølv om dette blir teke omsyn til, vil det kanskje ikkje gje store utslag i rangeringa.

• som rapporten seier, der er andre omsyn, andre prioriteringar som denne rapporten ikkje drøftar, som kan gje andre vektingar. Eitt av dette er etter vårt syn utvikling av områdesenteret totalt sett, ikkje berre bygdeutvikling. Sjå detaljar under.

Summa summarum: eit godt grunnlag for ei vidare drøfting.

TIL VIDARE DRØFTING – andre omsyn, andre prioriteringar.

Saknar nok ei vekting, utvikling av områdesenteret Valestrand/Hauge, at skulen vil ha ein funksjon eller rolle i at desse områda veks saman på ein god måte. Vi ser klare tendensar til at bygdene veks saman, både med Loftås, men også industri/næring/bustad frå vegen til Loftås og mot Halland. Kan skulen vere ein nøkkel til å bidra til ein felles identitet for heile områdesenteret? Jo nærmare Valestrand, jo mindre samlande effekt trur vi ny skule vil kunne ha. Då vert det større sjanse for at Hauge-bygda «flassar av» og blir ei gråsone.

VEKTING

Universell utforming kan godt vere meir vektlagt syns vi. Valestrand har maks score på funksjon, dvs. 4, men har ikkje universell tilkomst, og kan ikkje få. Dette er faktisk problematisert i rapporten ganske bra – men likevel har ein fått full score på funksjonalitet. Lurer litt på denne.

Utvidingsmulighet er lite kommentert. Bør kanskje inn som tilleggsmoment, eller kommenterast.

Usikker på om vanskelege trafikktilhøve er kome godt nok med inn i vektinga.

KOSTNADER

Prisar for oppussing– vi syns dette verkar å vere ganske lågt med tanke på trong for rehabilitering og ganske kraftig ombygging. Finst det andre erfaringstal for å undersøke om dette er rett?

PARKERING

For lite parkeringsareal – riktig ift tilsette (ligg på normen), men ikkje riktig ift nærmiljøfunksjon.

ELVIKANESET

Kvifor så langt sør? Kvifor ikkje nærare Røskeland med tilkomst til skulen frå tre sider? (Valestrand, Hamre/Hjellvik/Hauge).

VALESTRAND (GENERELT)

Som alle er einige om; Valestrand har eit traffikalt problem. Dette vil truleg ikkje bli mindre med åra, uavhengig av ferga, fordi omlandet veks godt i folketal, og Valestrandsplanen legg opp til meir næring og fortetting – ein invitasjon til meir aktivitet og meir «som skjer». Bra, men er her ein fare for «innvikling» i staden for «utvikling»? Kan det vere til hjelp for Valestrand at skulen ikkje ligg tett inn mot handelssentrumet?

Hei !

Her er det vi hadde frå gruppe 1:

"Proppen» på Valestrand må løysast, både i forhold til verneinteresser, men også i forhold til trafikk, tilkomst opp til skulen er særleg vanskeleg, manko på p-plasser. Tilkomst i dag er allereie ei krise.

Det er ein stor fordel å ha skulen og idrettsbana på same plass – dette vil vere eit stort tap for Valestrand å miste dette

Er sol og skugge vekta litt høgt?

Kunne Elvikaskogen bli trekt meir nordover, slik at ein kan ha veg frå Valestrand inn frå vestsida? Veg til skulen frå Haugesida kan trekkast meir nordaustover, nærare brua før avkjøyring til Valestrand?

Valestrand-Hjelvik vurderer å flytte fotballbana – kan ein gå saman med dei og høyre kva dei har tenkt – kan ein tenke samlokalisering annan stad? Då kan dagens bane liggje att som eit nærtilbod.

Kringastemma er vanskeleg – bekymra for tryggleiken for ungane om så mange ungar skal gå her.

Ein må ha langt meir p-plasser

Tilkomst til renovasjon, varelevering (melkebil), taxi er veldig vanskeleg på Valestrand – dette må ein ta stilling til før ein gjer eit val av tomt.

Det blir mykje biltrafikk frå Valestrand til Viborgrinden, fordi ein har ikkje rett til fri Skyss (når g/s er på plass). Dette kan bli svært mange bilar.

Eg vil elles frå meg takke for ein fin prosess ovafor foreldra, og du får overbringe til Norconsult at eg syns dei har hatt fornuftige og inkluderande presentasjonar.

mvh

Kjersti I. Vevatne

Osterøy kommune


Rapport frå arbeid med vurdering av lokaliserings-

område for ny barneskule

2015-06-08 Oppdragsnr.: 5150269


Dokument nr.:


n:\515\03\5150329\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\5150269_rapport_skulelokalisering valestrand hauge 2015-06-

08.docx

2015-04-23 | Side 2 av 39

C 2015-06-08 Endeleg rapport – korrigert etter merknader frå

oppdragsgjevar

koh ts koh

B 2015-05-28 Korrigert rapportutkast oversendt til

oppdragsgjevar

koh ts koh

A 2015-05-27 Rapportutkast oversendt til oppdragsgjevar koh ts koh

Rev. Dato:

27.mai 2015

Omtale:

Rapport med utført eigenkontroll og KS

Utarbeidet Fagkontroll Godkjent






Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 3 av 39

Innhald

Samandrag 4

1 Bakgrunn 6

1.1 Vedtak og mandat 6

1.2 Kreativ dugnad 7

2 Dimensjonerande rammer 8

2.1 Bygningsareal og uteareal, genelt 8

2.2 Samla behov for tomteareal (ny frittståande skuletomt/bygg) 10

3 Måloppnåing. Kriterier for god skulelokalisering. 11 3.1 Kort avstand frå bumiljøa 11

3.2 God funksjonalitet for skule i området 11

3.3 Låge miljøkonsekvensar av utbygging 11

3.4 Posiitive miljøfaktoar (pedagogisk) 11

3.5 Stette god bygde- og tetstadutvikling 12

3.6 Enkel gjennomføing 12 3.7 Låge kostnader 12

3.8 Oppsummerande figur, med famlegg til vekting 12

4 Vurdering av aktuelle skuleområde. 13

4.1 A. Valestrand 15 4.2 B. Elvikaskogen 20

4.3 C. Viborgsrinden 24

4.4 D. Haugsviksleitet 29

5 Kostnader 34

5.1 Økonomiske føresetnader 34

5.2 Investeringsbehov 36

6 Drøfting. Rangering. 37

6.1 Oppsummering. Metode. Samanlikning mellom alternativ. Skiljekriterier 37

6.2 Vår rangering 39


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 4 av 39

Samandrag

Gjennom vedtatt skulebruksplan for Osterøy er det bestemt at kommunen skal

byggje ein ny barneskule for 400 ungar i området mellom Valestrand og Hauge.

Rådmannen lyste 1.12.2014 ut eit oppdrag med lokaliseringsprosess for

arbeidet. Norconsult as fekk oppdraget. Oppdraget vart under vegs utvida med

ein Kreativ dugnad, lagt til 16. april 2014. Dugnaden ga gode innspel som er

søkt innarbeida i denne rapporten Dugnaden har eigen rapport i vedlegg 1.

Dei dimensjonerande rammene for ein ny skule er gitt i kapittel 2. Her er

skuleområdet inkludert bygg, opphalds- og leikeareal, parkering, veg og

bussoppstilling er angitt til 25,6 daa.

I kapittel 3 er kriterier for god skulelokalisering lista opp. Det er tatt

utgangspunkt i kriterier vi har erfaring med som konsulentar. De kriteriene

deltakarane kom fram til på Kreativ dugnad var i stor grad dei same. Viktige

kriterier som kom fram der er lagt til.

Både konsulenten sitt forarbeid og Kreativ dugnad peiker i hovudsak ut fire

aktuelle tomtar, og det er desse som er vurdert i rapporten. Desse er:

A. Valestand (dagens skule)

B. Elvikaskogen (vel 1 km nordvest for Valestrand)

C. Viborgsrinden (ved sjukeheimen på Hauge)

D. Haugsviksleitet (ved dagens Hauge skule)

Det er utan tvil fire aktuelle område for skuleetablering som er vurdert.

Dagens skuletomt i Valestrand ligg sentralt og har god forankring i nærområdet.

Skulen kan utvidast. Det viktigaste ankepunktet er universell utforming av

atkomstveg frå fylkesvegen, og at ein må få til ein forbetra trafikksituasjon, noko

som i ein viss grad kan røre ved dyrkamark.

Elvikaskogen er som namnet seier eit skogvokst område vel ein km frå

Valestrand, som i og for seg «avsluttar» Valestrand mot nordaust. Området ligg

om lag 1 km frå Valestrand sentrum, men med få bustader i næraste

naboområde. Området krev kommuneplanendring. Topografien gjer at det er

middels krevjande å opparbeide tomten, men her er bra med plass.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 5 av 39

Viborgsrinden nordvest for sjukeheimen på Hauge er sett av i kommuneplanen.

Tomten er lett å bygge på. Området ligg 3 km frå Valestrand og har få eller

ingen hus omkring. Utbygging her kan vere positivt for bebuarane på

sjukeheimen. Kan vere noko vindutsett.

Haugviksleitet nedanfor Hauge skule er i hovudsak lagt nedanfor skråninga, på

flatare areal, for å unngå heller bratt veg opp. I overkant av 4 km frå Valestrand.

Området har god forankring i bygda, friluftsterreng og bygdemiljø rundt seg.

Utbygging krev kommuneplanendring av LNF-areal.

For å få oversikt over summen av vurderingane som er gjort - med vekting av

kriterium og av måloppnåing for kvart område, for kvart kriterium - er det nytta

ein kvantifisering med vekt og poeng på ein skala frå 1 – 6. Denne er forklart i

kapittel 6.

I konsulenten sin drøfting og rangering går det fram at det er kostnad, avstand

og bygdeutvikling som er dei viktigaste skiljekriterier. Men det er og skilnader

spesielt i kor lett tomtane er å opparbeide, og i nokre av miljøverknadene.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 6 av 39

1 Bakgrunn

Gjennom vedtak av Skulebruksplanen, er det blitt avgjort at det skal vere ein felles barneskule for

denne del av kommunen, lagt til strekninga Valestrand – Hauge.

Rådmannen lyste 1.12.2014 ut eit oppdrag med lokaliseringsprosess for arbeidet. Norconsult as

fekk oppdraget.

1.1 VEDTAK OG MANDAT

Arbeidet på dette stadiet skal omfatte (mandat gitt av kommunen):




ønskjeleg.




kommunen.




skule.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 7 av 39

1.2 KREATIV DUGNAD, LONEVÅG 16. APRIL

Osterøy kommune gjennomførte kreativ dugnad 16 april 2015. Deltakarane var frå FAU og

skuleadministrasjonen. Rådmannen innleia, og konsulent leia dugnaden vidare.

Mål for Kreativ dugnad i denne samanhengen var å:

• Bli kjend med kvarandre og dei vurderingane vi har om saka




Kreativ dugnad er oppsummert i rapport, vedlegg 1.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 8 av 39

SKOLETYPE:B400

Pr.elev

GENERELT LÆRINGSAREAL:

GENERELLE LÆRINGSAREAL 1600 4,00

ELEVGARDEROBER/TOALETT 320 0,80

SFO-BASE, INKL. KONTOR OG LAGER 80 0,20

SUM GENERELT LÆRINGSAREAL: 2000 5,00

SPESIELT LÆRINGSAREAL:

SKOLEKJØKEN 100 0,25

MEDIATEK/BIBLIOTEK 100 0,25

NATURFAG 80 0,20

MUSIKK 120 0,30

KUNST OG HÅNDVERK 200 0,50

SUM SPESIELT LÆRINGSAREAL 600 1,50

PERSONAL- OG ADMINISTRASJON

ADMINISTRASJON (INKL SFO-LEDER) 100 0,25

LÆRERARBEIDSPLASSER M/STØTTEFUNKSJONER 240 0,60

MØTEROM 45 0,11

PERSONALROM 55 0,14

PERSONALGARDEROBER/TOALETT 48 0,12

SUM PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL 488 1,22

ANDRE FUNKSJONER:

KANTINE 120 0,30

HELSE/PPT/LOGOPED 30 0,08

DRIFT OG LAGER 100 0,25

SUM ANDRE FUNKSJONER 250 0,63

SUM NETTOAREAL ekskl idrettsareal 3338 8,35

SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal (NETTO* B/N faktor)1,30 4339 10,85

IDRETTSAREAL (SAL/GARD/BIROM) 350 0,88

SUM NETTOAREAL inkl idrettsareal 3688 9,22

SUM BRUTTOAREAL (NETTO* B/N faktor) : 1,30 4794 11,99

I bruttoareal inngår tekniske rom, veggtykkelser, gangareal m.m.

HJELPESTØRRELSER: B400

MAKSIMALT ELEVTALL 400

LÆRERE OG ANDRE ANSATTE (BRUKES IKKE I BEREGN) 36

LÆRERE (BRUKES IKKE I BEREGNINGENE) 31

Paralleller 2

Faktor beregning lærere:

elevtall/13,1 barneskole, elevtall/12,9 kombskole, elevtall/12,7 usk

2 Dimensjonerande rammer

2.1 BYGNINGSAREAL OG UTEAREAL, GENERELT

(Kjelde: Framlegg til arealnorm i rapport: Strukturutgreiing på barnesteget, Norconsult 2013)

I tabellen til høgre er det synt arealrammene som vart skildra i Norconsult si skulestrukturutgreiing i 2013.

Merk at desse arealvurderingane er tufta på ein brutto/netto ( b/n) - faktor på 1,30 som er ein låg faktor.

Dette signaliserer at kommunen ynskjer nøkterne arealrammer i nye skuleanlegg tilpassa den økonomiske

røynda til kommunen.

Framlegg til arealnorm syner at ein

barneskule med 400 elevar bør

disponere eit samla bruttoareal (inkl.

idrettsareal) på om lag 4 800 m2 BTA.

Til kroppsøvingsfaget er det behov for

ein gymnastikksal med 350 m2 NTA.

Uteområde

Det ligg ikkje føre eigne statlege

arealkrav for storleiken på skulane

sine uteområde. Rapporten «Skolens

utearealer – Om behovet for

arealnormer og virkemidler», tinga av

Sosial- og helsedirektoratet i 2003,

kjem med tilrådingar om kor store

skulane sine uteareal bør vere.

Tilrådingane i denne rapporten er

ikkje vidareført i lover eller forskrifter,

slik at lokal godkjenningsmynde

(kommuneoverlegen/miljøretta

helsevern) kan nytte skjønn i høve

storleiken på skulane sine

uteområde.

Framlegg til arealnormer for

uteområda var meint å gjelde for nye

skuleanlegg. Bakgrunnen for at den

tilrådde arealnorma ikkje vart

implementert i nasjonale forskrifter,

skuldast at den vanskeleg let seg

gjennomføre i kommunane.

Knappheit på areal er ikkje berre eit


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 9 av 39

byfenomen – også mindre kommunar har utfordringar med å finne sentrumsnære, store tomter med gode

kvalitetar til offentlege føremål.

Framlegg til arealnorm for uteareal (Sosial- og helsedirektoratet 2003)

Ein ny B400 skule på Osterøy, bør i følgje den statlege tilrådinga over, disponere eit uteområde på 17 500

m2 eller 17,5 daa. Nye skular over 300 elevar bør minimum disponere eit uteområde på 15,0 daa. Vidare

bør det påreknast 0,25 daa pr. elev som kjem i tillegg til dei 300 elevane over.

Ein barneskule for 400 elevar gjev 2,5 daa i tillegg til dei 15,0 daa – totalt 17,5 daa.

Tomtearealet til sjølve skulebygningen vil avhenge av etasjeløysingane i bygningen, men denne rapporten

legg til grunn eit overflateareal for skulebygning med om lag 4 800 m2.

Trafikkareal

I tillegg bør det avsetjast om lag 3 300 m2 som trafikkareal (vegsystem, parkering, gangvegar, mv)

Minimumskrav på 50 m2 netto uteareal per elev.

• Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca. 5000 m2

• Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever):

ca. 10 000 m2

• Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca. 15 000 m2. For hver elev

over 300 kommer et tillegg på 25 m2.



Kravene skiller mellom eksisterende og nye skoleanlegg:

• For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet

innenfor skolens uteareal.

• For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m

fra skolebygningen. Kommunen må sørge for at aktuelle offentlig tilgjengelige arealer i

skolenes nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved

leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes

i oversiktsplanleggingen som friområder eller friluftsområder etter plan- og

bygningsloven.




Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 10 av 39

2.2 SAMLA BEHOV FOR TOMTEAREAL (NY FRITTSTÅANDE

SKULETOMT/BYGG)

Tabell 1: Arealbehov - tomtestorleik

AREALKATEGORIAR ESTIMERT BEHOV – 400 elevar

Skulebygget (over 1. etg.) 4 800 m2

Uteområde 17 500 m2 (statleg tilråding)

Trafikkareal 3 300 m2

SAMLA MAX. BEHOV - TOMTEAREAL 25 600 m2

Dersom Osterøy kommune legg til grunn tilrådingane om bygnings- og uteareal ovanfor – må tomtene stette

eit samla arealbehov på 25 600 m2 (25,6 daa) – for ein skule dimensjonert for 400 elevar.

Det vert lagt til grunn at ny framtidig skuletomt til ny frittståande barneskule (ikkje eksisterande skule) bør

dimensjonerast med eit samla areal på 25 600 m2. Merk at dei statlege tilrådingane i høve uteareal skil

mellom eksisterande og nye skuleanlegg. Arealvurderingane over er tufta på at «fotavtrykket» frå

skulebygget er 4 800 m2 BTA ved ein etasje. I illustrasjonane i denne analysen har vi nytta to etasjar som

halverer fotavtrykket.

Kravet til uteområde vil også vere avhengig av korleis skulen organiserer friminutta. Dei statlege tilrådingane

over tek utgangspunkt i at alle elevane (400) er ute samstundes. I dag er det vanleg at dei ulike årsstega

følgjer eigne timeplanar – med ulike tidspunkt for friminutt. Slik organisering vil kunne redusere behovet for

uteareal.

Korleis uteområdet er tilrettelagt og tilpassa ulike målgrupper – kan vera vel så viktig som sjølve storleiken

på arealet. Kvalitet på uteområdet er truleg minst like viktig som storleiken på utearealet. Det er Miljøretta

Helsevern lokalt som er godkjenningsinstans i høve storleiken på uteområdet.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 11 av 39

3 Måloppnåing. Kriterier for god

skulelokalisering.

For å drøfte kor eigna dei ulike tomtealternativa på strekninga Valestrand-Hauge er for ny B400-skule,

har vi definert sju hovud-kriterium for måloppnåing. Fleire har underkriterier, og dette er oppsummerte i

ein figur på slutten av kapitlet. I kva grad det enkelte tomtealternativt oppfyller eller utfordrar kriteria vert

drøfta i kapittel 4.

Kriteria er utarbeidd etter eigen erfaring, tilpassa og justert etter innspela i idédugnaden. I

gjennomgangen av lokaliseringsområda i kap. 4 kan ein sjå korleis dei er nytta.

3.1 KORT AVSTAND FRÅ BUMILJØA

• Reiseavstand frå (dei største konsentrasjonar av bumiljø – i høve til Kommuneplanen)

3.2 GOD FUNKSJONALITET FOR SKULE I OMRÅDET

Tilkomsttilhøve (buss, gang-sykkelveg, varelevering, parkering )

Utvidingsmogelegheiter

Stor nok for å etablere idrettsbane ved skulen

Stor nok for å etablere gode uteområde

Varierte nærområde/naturområde for leik og opphald

Lokalklimatiske tilhøve (sol, vind, kaldluftsig, temperatur)

Eigna for å etablere eit godt universelt utforma (UU) anlegg

Ikkje-støyutsett plassering

Eigna for god landskapstilpassing

3.3 LÅGE MILJØKONSEKVENSAR AV UTBYGGING

Endra tilhøve for trafikktryggleik i nærområdet

Støy for naboar

Forringa utsikt for naboar

Avgang av dyrkamark

Avgang av viktige naturkvalitetar

Endra tilhøve for friluftsliv og leik

Transportarbeid bil/buss

Behov for større terrengarbeid

3.4 POSITIVE MILJØFAKTORAR (PEDAGOGISK)

Moglege synergiar i høve til nabolag

Areal i nærleiken som kan nyttast i undervisning (natur, kultur, friluftsliv)


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 12 av 39

1: AVSTAND FRÅ BUMILJØ. Vekt: 6

2. FUNKSJONALITET AV OMRÅDET. Vekt: 4

3. LÅGE MILJØKONSEKVENSAR. Vekt: 4

4. POSITIVE MILJØFAKTORAR. Vekt: 4

5. BYGDEUTVIKLNG. Vekt: 5

6. GJENNOMFØRING. Vekt: 3

7. KOSTNADER. Vekt: 6

3.5 STETTE GOD BYGDE- OG TETTSTADSUTVIKLING

Bygdeidentitet

Bruk av skuleområde og -anlegg utanom skuletid

3.6 ENKEL GJENNOMFØRING

Bindingar og avhengnad, til dømes til eksisterande idrettsanlegg

Bruk av eksisterande bygningsmasse

Planavklaring

3.7 LÅGE KOSTNADER

Prosjektkostnad; bygning, tilrettelegging (regulering, rekkefølgekrav, trafikk, uteanlegg)

3.8 OPPSUMMERANDE FIGUR – MED FRAMLEGG TIL VEKTING

Vekting frå 1 – 6, der 6 er høgst. Sjå kapittel 6 for omtale av metode for vekting m.m.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 13 av 39

4 Vurdering av aktuelle skuleområde.

For å drøfte kor eigna dei ulike tomtealternativa på strekninga Valestrand-Hauge er for ny B400-skule, har vi

definert sju hovud-kriterium for god måloppnåing, sjå kapittel 3. I kva grad det einskilde tomtealternativ

oppfyller eller utfordrar kriteriene, vert drøfta i dette kapittelet.

Arbeidet med skulelokaliseringa er på eit overordna nivå, og målet med arbeidet er å vurdere dei aktuelle

tomtealternativa mot kvarandre slik at ein har eit objektivt grunnlag for å gjere val av tomtelokalitet for ny

skule på strekninga Valestrand- Hauge.

Tomteområda er ikkje synfart i detalj, og det er ikkje utarbeidd detaljerte skisser for plassering av

skuleanlegg og idrettsanlegg. Artsmangfald og naturkvalitetar er heller ikkje registrerte som del av arbeidet.

For opplysningar om markslag og naturkvalitetar er Arealressurskart og Naturbase nytta. For opplysningar

om planstatus er Braplan nytta. Det er gjennomført synfaring på tomtene 25. mars og 18. mai 2015.

Mellom vår eigen vurdering på synfaring, i møte med kommunen, og i vurderingane som kom fram på den

kreative dugnaden er det tilsynelatande semje om at dei følgjande fire lokalitetane er aktuelle – og

representative, sjølv om ein eventuelt - i ein meir detaljert fase - skulle velje ei tomt med ein noko annleis

avgrensing.

Det er fire aktuelle lokalitetar som er vurderte, sjå kartet under:

Valestrand

Elvikaskogen

Viborgsrinden

Haugsviksleitet


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 14 av 39

0

0

1

Fig. Utdrag av kommuneplanen sin arealdel for området. Lokaliseringsområda er synt med

omtrentlege rammer.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 15 av 39

4.1 A. VALESTRAND



Alternativ Valestrand er det eksisterande skuleområdet. Tomtearealet er for det meste areal som er

sett av til undervisning i områdereguleringsplan for Valestrand. Tomta ligg på ei høgde over

Valestrandfossen, i god kontakt med busetnaden i området. I tilknyting til skuletomta ligg det eit

idrettsanlegg (fotballbane). Skuletomta grenser til dyrka mark og ein gard i aktiv drift i nord,

fylkesvegen i vest, eksisterande bustader og idrettsanlegget i sør.

Tilkomst til området er frå fv 567. Tilkomsten er bratt, ca. 1:7, medan krav til universelt tilgjenge er

maksimum 1:20. Det er ikkje tilfredsstillande parkeringsanlegg sjølv for dagens bruk av området. Det

er ikkje oppstillingsplass for bussar ved eksisterande skule, men det ei busslomme er etablert nede

ved Fylkesvegen.

Dyrkamarka nord for skulen, på gnr. 137 bnr. 6, vert nytta som akebakke om vinteren.


Framlegget til områdereguleringsplan for Valestrand, høyringsutkast av 22.05.14, syner det aktuelle

tomteområdet som føremål Bygningar og anlegg, undervisning, offentleg føremål BU01 med krav om

detaljregulering. Sør-aust for skuleområdet ligg eit areal nytta som offentleg idrettsanlegg

(fotballbane). Områdereguleringsplanen har rekkefølgekrav om VA-rammeplan og

detaljreguleringsplan for skuletomta. Detaljreguleringsplanen skal omfatte parkeringsareal for skule og

idrettsanlegg samt løysing for kollektivreisande skuleborn. Kollektivløysinga skal fortrinnsvis ha

tilknyting til fv 567.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 16 av 39

I områdeplanen vert ei utviding av idrettsanlegget mot sør-aust konsekvensutgreidd, planen er negativ

til slik utbygging.

Områdeplanen viser omriss av nytt bygningsvolum for ny skule vest for eksisterande skulebygningar.

Områdeplanen tek ikkje opp til diskusjon dei vanskelege tilhøva for tilkomst og parkering for skulen,

men syner til at det er sett krav til detaljregulering av området og at ein føreset at det skal avsettast

areal til parkering og tilfredsstillande tilhøve for buss innanfor området som er vist som område for

undervisning i planen.


Fig. Idrettsanlegget

Avstand til bumiljø og funksjonalitet av tomt

Valestrand er den lokaliteten der det er flest bustader nær skulen. Det bur nesten dobbelt så mange

på Valestrand som på Hauge. Dette tyder at ein lokalisering på Valestrand vil gje kortare skuleveg og

kortare reisetid for fleire elevar enn dei andre lokalitetane.

Tilkomsttilhøva ved skulen er problematiske. Det er trongt og bratt ved skulen, og det er vanskeleg å

løyse ein universelt utforma tilkomst utan å ta i bruk dyrka mark. Det er mogleg å etablere ein fullgod,

ny parkeringsløysing ved skulen, både for bil og sykkel, vest for den eksisterande skulen. Derimot er

det ikkje plass nok til å etablere busshaldeplass for 3 bussar nede mot fv 567 på det arealet som er

sett av til eksisterande skuletomt. Om ein skal få til ei løysing med busshaldeplass/kollektivterminal

ved fylkesvegen må ein truleg ta i bruk dyrka mark.

Tomta på Valestrand har utvidingsmoglegheiter om ein til dømes tar i bruk nordre delen av

idrettsbanen til skuleføremål, og flytter idrettsbanen mot sør-aust. Det aktuelle arealet for utviding har

status som LNF-område.

Nær skulen er det varierte nærområde og naturområde som er godt eigna til leik og opphald, areala

ligger lunt til og tomta har gode soltilhøve. Plassering av tomta er ikkje støyutsett. Tomta er eigna for


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 17 av 39

god landskapstilpassing av framtidig skulebygning og idrettsanlegg. Om idrettsanlegget vert flytta

vidare sør-austover vil det få ein fin plassering i eit naturleg amfi.

Soldiagram for området syner at det har mykje sol, berre midt på vinteren er her litt lite sol:

Vinter:

21. des. kl. 12.00

Sommar:

21. juni. kl. 09.00

21. juni. kl. 18.00






I Valestrand er det utfordringar knytt til biltrafikken som køyrer gjennom sentrale deler av

sentrumsområdet. Dagleg reiser ca. 800 personar, 20 bussar og 550 personbilar gjennom sentrum av

di dei skal med ferja.

Ei utbygging av Valestand skule vil føre med seg meir trafikk i området. Det vil vere naudsynt å

etablere eit nytt parkeringsanlegg og ein trafikksikker tilkomst (fortau) frå fylkesvegen opp til skulen.

Det vil og vere naudsynt å etablere betre tilhøve for skulebussar, ved skulen. Det er nyleg etablert

gode tilhøve for fotgjengarar i området, med fortau langs fylkesvegen frå Valestrand til Småland.

Eksisterande bustadfelt vest for skulen er ikkje særleg støyutsett for aktivitetar på skuletomta, men dei

næraste 8-10 bustadhusa vil nok likevel merke endringar i støytilhøva om skulen vert bygd ut til 400

elevar. Utbygging av skulen vil ikkje forringe utsikt for naboane.

Det vil truleg vere naudsynt å ta noko dyrka mark langs med fv 567 om ein skal få etablert ei god

løysing for busshaldeplass/kollektivterminal ved skulen. Om ein flyttar idrettsplassen mot sør-aust vil

ein ta i bruk eit landbruksområde som i dag i liten grad ser ut til å vere i bruk til beite, men som er del

av eit heilskapleg grøntdrag.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 18 av 39

Utbygging av skule og idrettsanlegg vil gje betre tilhøve for leik i området, og i liten grad endre tilhøva

for å kunne drive med friluftsliv.

Av dei fire aktuelle lokalitetane er Valestrand truleg den som gjer transportarbeidet for bil og buss

minst av di lokaliseringa er i nærleiken av eksisterande sentra og bustadfelt. Nå er det likevel slik at

dei fleste av bustadfelta på Valestrand er godt etablerte, og det er grunn til å tru at

alderssamansettinga i felta kan vere slik at det ikkje er like mange born pr eining i skulealder i desse

felta som i nye felt som til dømes på Loftås.

Bygging av skule på tomta vil ikkje generere store terrengarbeid med mye sprenging eller

masseutskifting av myr.


Plassering av ny skule for 400 elevar på Valestrand vil kunne gje gode pedagogiske synergiar i høve

til nabolag. Dette av di det her er ein eksisterande tettstad med kulturliv, næringsliv og bustader.

Nærleiken til Bullahuset og vassdraget nedstrøms Kringastemma er særeigne kvalitetar som kan

nyttast i undervisninga.


Lokalisering av ny skule på Valestrand vil bygge opp under Valestrandsfossen sine fleirsidige

funksjonar. Lokaliseringa vil bygge opp under og styrke identitet, kvalitet og kvantitet. Det er lett å sjå

for seg at skuleanlegget vil bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda. Skuleanlegget

vil og ha god plassering i høve til leik, opphald og idrettsaktivitetar for born og unge frå bustadområda

kring skulen. Det er liten variasjon i aktivitetar og møteplassar for barn og unge i Valestrand i dag.

Idrettsbana vert nytta av barn og unge opp til 18 års alder, ballbinge vert nytta av born i 1-7 klasse.

Ungdom som ikkje er idrettsinteressert verkar å ha lite tilbod i bygda, bygging av ny skule kan ha

fokus på å gje born og unge eit betre og meir allsidig tilbod.

Gjennomføring

Det er mogleg å bygge ut skulen sjølv om ein ikkje flytter idrettsanlegget.

Deler av eksisterande bygningsmasse vil kunne nyttast som del av ny skule, andre deler av

bygningsmassen kan med fordel byggjast om.

Plassering av skulen på Valestrand er avklart i overordna plan, dette gjer gjennomføringa enklare og

raskare, men det er også her krav om detaljregulering. Det vil vere naudsynt med planavklaring i høve

bussoppstilling/kollektivterminal ved fv 567.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 19 av 39


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 20 av 39

4.2 B. ELVIKASKOGEN

Fig. Elvikaskogen sett ifrå Loftås-feltet


Lokaliseringsalternativ Elvikaskogen ligg ca 1 km aust for sentrumsområdet i Valestrand, på ein høgderygg

nord for Fv 567. Tomtealternativet ligg i eit område kor det er tett skog, både gran og blandingsskog.

Arealressurskart syner at det er skog med særs høg bonitet, lauvskog, på jorddekka fastmark i området.

Jordekka fastmark vil her seie at meir enn 50% av arealet har større jorddjupne enn 30 cm.

Tilkomst til området er enklast å etablere frå sør, direkte frå fv 567. Eit vassmetta søkk går inn i terrenget frå

fylkesvegen og nordover. Tilkomstveg, trafikkareal for buss, og parkering kan plasserast i dette søkket. Det

er då også mogleg å få til ei sanering av eksisterande trafikkfarleg avkøyring til nokre få bustader (2-3) i

området. Tilkomst frå nord er og mogleg, men det vil gje mykje lenger veg frå skulen til bustadsområda på

Valestrandfossen og Loftås, i tillegg krev det store tiltak til for utbetring av eksisterande veg 366 mot Raknes

(vegutviding og fortau).


Lokaliteten på Elvikaskogen er vist som LNF-område i kommuneplan for Osterøy for perioden 2011-2023

vedteke av heradsstyret 16.02.11.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 21 av 39


Avstand til bumiljø. Funksjonalitet av tomt

Tomta ligg i sykkelavstand frå Valestrand og Loftås. Det er ein del høgdeforskjell som gjer området mindre

tilgjengeleg enn om arealet var flatt. Tilkomst-tilhøva til tomta frå aust er gode om ein kan få etablert

avkøyring frå Fv567. Det er fortau fram til mogleg avkøyring, både frå Valestrand og Loftås. Det er tett med

skog på tomta, og det kan difor vere noko vanskeleg å sjå kor store eigna areal som er i området.

Kartgrunnlaget syner at det er mogleg å finne store nok areal til ny skule og eventuelle utvidingar, det er og

store nok areal til å få til ein tilkomstveg som er universelt utforma. Areal for idrettsanlegg kan truleg

plasserast nord-vest for areal avsett til parkeringsplass. Tomte-området er stort nok til å etablere gode

uteområde ved skulen: Det er truleg ikkje så mykje av naturmarka som er eigna for leik og opphald etter at

skogen i området er hogd. Mye av areala må opparbeidast, tilsåast og plantast til på ny. Uteområda nær

skuletomta er ikkje særleg varierte i høve til vegetasjon og natur. Området ligg utsett til for vind, høgdedraget

er eksponert for vindar frå både nord-vest og sør-vest. Idrettsanlegget kan bli liggande noko meir skjerma.

Skuletomta har ei solrik plassering.

Soldiagram for området syner at det er mykje sol:

Vinter:

21. des. kl. 12.00

Sommar:

21. juni. kl. 09.00

21. juni. kl. 18.00





Topografisk er dette den tomta som det vil vere mest krevjande å bygge ut. Ei utbygging her vil føre med seg

middels store terrengendringar, og det kan vere utfordrande å få til god landskapstilpassing av vegar og

bygningar. Plasseringa er ikkje støyutsett.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 22 av 39


Det vil bli endra tilhøve for trafikktryggleik i området ved at skuleelevar som kjem til skulen med sykkel eller til

fots vil måtte krysse Fv567 ved tilkomsten til skulen. Skuleanlegget vil føre med seg endringar i høve støy og

utsikt for 2-4 nabohus. Det vil ikkje vere avgang av dyrka mark i dette tomtealternativet, heller ikkje avgang

av viktige naturkvalitetar (ref naturbase). Derimot er det høg bonitet skog på arealet. Alternativet vil gje auke

i tilgjengelege areal for leik ved at eit utilgjengeleg skogområde vert tatt i bruk.

Transportarbeid for bil og buss vil vere større enn for alternativ Valestrand, men truleg mindre enn for

alternativ Haugsviksleitet.

Utbygging av tomta vil føre med seg mellomstore terrengendringar, her vil vere trong for masseutskifting av

myrmassar for tilkomstveg, parkering og busshaldeplass. Det vil og vere trong for sprenging og planering av

eit større areal for å få plassert skulebygningane.

Fig. Elvikaskogen sett frå sør


Plassering av ny skule for 400 elevar på Elvikskogen vil kunne gje pedagogiske synergiar i høve nærleik til

Valestrandsfossen. Lokaliseringa vil og ligge i nærleiken til Bullahuset og vassdraget nedstrøms

Kringastemma. Lokaliseringa er likevel ikkje så god som på Valestrand av di det her er både lenger veg og

mindre trafikksikker veg fram til skulen. Dette vil kunne gjere det meir vanskeleg å ta med ein skuleklasse på

tur til Bullahuset eller andre stader, utan å nytte buss.

Naturmarka som ligg nær til skulen er ikkje særleg variert, og kan i mindre grad synes eigna for undervisning

enn på Valestrand og Viborgsrinden.


Tomtealternativet ligg nær Valestrandsfossen og Loftås, men truleg så langt frå bustadområda og tettstaden

at dei fleste vaksne vil nytte bil når dei skal til skulen. Lokaliseringa vil nok gje synergiar i høve nabolaget,

men skulen vil truleg i mindre grad styrke Valestand sin identitet enn om den låg nærare tettstaden.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 23 av 39

Skuleanlegget vil nok bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda, men plasseringa er ikkje

optimal i høve til leik, opphald og idrettsaktiviteter for born og unge utanom skuletid då ingen bur nær ved

skulen.

Gjennomføring

Plassering av skule i Elvikaskogen er ikkje avklart i overordna plan (kommuneplan), noko som skapar uvisse

i høve til gjennomføring, særleg i høve til LNF-status (Landbruk, natur og friluftsområde) i planen. Det vil og

vere naudsynt å avklare avkøyring frå fylkesvegen, og kryssing av fylkesvegen, nærare. Alternativet har

uvisse i høve gjennomføring, fleire tilhøve må utgreiast, spesielt tilkomst, djupne på myr, vass-sig ved

mogleg tilkomstveg, terreng-tilhøve for veg opp til skulen og kva utfylling som krevst for idrettsanlegg. Den

føreslåtte tilkomstvegen vil gje kostnader i høve til handtering av overvatn. Grunntilhøva må utgreiast nærare

for å få oversikt over kostnadene.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 24 av 39

4.3 C. VIBORGSRINDEN

Fig. Typisk situasjon frå høgste rinden i området


Lokaliseringsalternativ Viborgsrinden ligg som nabo til Osterøytunet, den nye sjukeheimen for kommunen

som sto ferdig i 2004. Sjukeheimen har 66 plassar og eit bufelleskap med 16 husvære, Like bortafor

sjukeheimen ligg Haugatun, med 15 eldrebustader, som var ny i 2007. Tomta ligg nord-vest for

sjukeheimen, på høgdedraget mellom Hannisdalselva og Fv 567.

Tomtearealet er gamal beitemark prega av gjengroing. Tilgjengeleg areal er stort og relativt flatt.

Arealressurskart syner at det er innmarksbeite på jorddekka fastmark i området. Beitemarksymbolet på

kartet tyder at arealet ikkje kan haustast maskinelt, og at minst 50% av arealet er dekt av grasarter eller

beitetålande urter. Fastmarksymbolet viser at minst 50% av arealet har meir enn 30 cm jord-djupne til fjell.

Tilkomst til Viborgsrinden er i kommunedelplan for området vist via næringsområdet (Osterøy næringspark)

på Haugemyrane. Eldrebustadene Haugatun er plasserte så nær den framtidige tilkomstvegen (som er vist i

kommunedelplanen), at ein bør vurdere andre løysingar for tilkomst til Viborgsrinden.

Eit alternativ for tilkomst er direkte frå fv 567. For å ikkje auke talet på avkøyringar frå fylkesvegen, kan ein ta

bort den austre avkøyringa ved sjukeheimen og erstatte den med ei avkøyring mot skuletomta. Då kan ein

etablere parkeringsareal og bussparkering/kollektivterminal mellom sjukeheimen og fylkesvegen.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 25 av 39


Området er omfatta av Kommunedelplan for Hauge 2006-2018. Hauge har tradisjonelt vore ei

jordbruksbygd, men kommunedelplanen har som mål å utnytte potensialet for vidare vekst i området

innanfor vedtatt senterstruktur i kommuneplanen.

I planen er det lagt til rette for utvikling av eit senterområde på Haugemyrane, og det er lagt til rette for vidare

busetting innanfor Hauge-området. I tillegg til det nyleg planlagde bustadområdet på Loftås er det opna for

utviding og fortetting av eksisterande bustadområde på Hauge og Kleiveland. Loftås er under utbygging, og

ferdig utbygd vert dette eit av dei største bustadfelta på Osterøy.

Skuletomta på Viborgsrinden er i kommunedelplanen sett av til framtidig offentleg byggeområde O2 med

krav om utarbeiding av bebyggelsesplan (detaljregulering). Nord-vest for område O2, på Hallandsflatane, er

det i kommuneplanen sett av eit område G2 med føremål framtidig tenesteyting. Det området er i

kommuneplanen tiltenkt ny gravplass.

Kommunedelplan for Hauge syner framtidig fortau/g-s veg langs Fv 567 frå Kringastemma til Hauge skule.

Når denne vert bygd vil det vere samanhengande fortau/g-s veg på heile strekninga frå Valestrand til Hauge

skule.


Avstand frå bumiljø. Funksjonalitet av tomt

Tomta ligger nær utbyggingsområda på Loftås, og det er mogleg å etablere eit gangvegdrag som ikkje går

langs bilvegen men krysser marka og Hannisdalselva og går mellom Loftås og skuleområdet. Det er allereie

eit turvegnett i dette området (ref turvegkart frå kommunedelplanen). Folkestien er eit tilrettelagt løypenett

innafor Hauge-området. Løypenettet ligg i hovudssak på austsida av fylkesvegen, men det er og ei løype

langs Hannisdalselva som er av nyare dato. Elva har vore ein mykje brukt badeplass og er ei elv med god

bestand av bekkeaure.

Tilkomst-tilhøva frå bustadområda på Hauge er dårlege i dag i og med at det ikkje er fortau langs

fylkesvegen. Tomteområdet er stort og relativt flatt, og ligg på ein lav rygg langs Fylkesveg 567. På grunn av

arealet sin storleik kan ein få til gode løysingar for parkering, buss og varelevering på tomta. Det er og

mogleg å etablere fortau eller gang- og sykkelveg langs Fylkesvegen slik det er vist i kommunedelplanen.

Tomta er så stor at her er gode utvidingsmoglegheiter både for framtidig skule og idrettsanlegg. Det er og

enkelt å få til gode uteområde for leik og opphald på tomta, nærområdet er variert med gamal beitemark og

elva, dette gjev moglegheiter for undervisning i friluftsliv i nærområdet til skulen. Dei lokalklimatiske tilhøva er

ikkje av dei beste, området ligg relativt ope til. Arealet er noko vindutsett både i høve vindar frå nord-vest og

sør-vest. Her er av same grunn gode soltilhøve. Topografien er godt eigna for utbyggingsføremål, tomta er

såpass slak at her er enkelt å få til eit godt universelt utforma anlegg, både i høve tilkomst og uteanlegg.

Plasseringa er nær fylkesvegen og difor noko utsett for støy frå biltrafikk på vegen. Det er mogleg å få til god

landskapstilpassing av skulebygningar på tomta. Bygningane bør ikkje ha meir enn to etasjar av di dei vil

ligge noko eksponert.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 26 av 39

Soldiagram for området syner at det har mykje sol.

Vinter:

21. des. kl. 12.00

Sommar:

21. juni. kl. 09.00

21. jun

21. juni. kl. 18.00






Det må truleg byggast fortau langs Fylkesvegen frå Småland til Hauge før skulen vert tatt i bruk.

Trafikktryggleiken vil bli endra for dei av skuleelevane som kjem til skulen med sykkel eller til fots, og må

krysse fv567. Transportarbeid for bil og buss vil vere større i dette alternativet enn for Valestrand alternativet,

truleg på same nivå som alternativet Haugsviksleitet.

Skuleanlegget vil føre med seg endringar i høve støy for sjukeheimen, men det er mogleg å legge til rette for

ei utbygging som i liten grad får slike konsekvensar. Ein vil kunne sjå det nye skuleanlegget frå fleire av

bustadene i nærleiken, men på så lang avstand at dette ikkje kan sjåast på som negativt. Skuleanlegget vil

truleg ikkje ta utsikten frå nokre av naboane.

Det vil ikkje vere avgang av dyrka mark i dette tomtealternativet, men jordbruksareal definert som

innmarksbeite vert omdisponert til skuleføremål. Arealressurskart syner to steingardar som går gjennom

området, dei representerer kulturkvalitetar ein bør forsøke å integrere i det nye skuleanlegget. Det er ikkje

registrert andre viktige naturkvalitetar i området (ref naturbase). Utbygging av tomta vil ikkje føre med seg

store terrengendringar. Truleg vil det vere naudsynt med noko masseutskifting for parkeringsareal og

busshaldeplass

Utbygging av skule og idrettsanlegg vil gje betre tilhøve for leik i området.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 27 av 39

Fig. Sjukeheimen


Plassering av ein ny skule for 400 elevar på Viborgsrinden vil kunne gje pedagogiske synergiar i høve

nærleik til Osterøytunet og Hannisdalselva. Desse ligg i trafikksikker nærleik til ein eventuell skule. Også

nærleiken til kulturlandskapet i området er positiv for undervisning i natur og friluftsliv. Her er enkelt å ta med

elevane på tur utan å måtte nytte buss. Turvegar og variert naturmark vil ligge nært skulen.


Tomtealternativet ligg litt i utkanten av utbyggingsområda på Hauge, men ein ny skule her vil styrke

utviklinga av Haugebygda. Lokaliseringa vil stette framtidig utbygging av bustader i området, spesielt på

Loftås. Lokaliseringa vil gje synergiar i høve nabolaget, og bidra til å oppretthalde Haugebygda sin identitet.

Hauge har i dag skule på Hauge aust. Om denne skulen vert nedlagt og elevane overførte til ein ny skule på

Valestrand, vil dette vere negativt for bygda i høve identitet og tilbod. Skule på Viborgsrinden vil oppretthalde

desse funksjonane, og innarbeidde aktivitetar vil enkelt kunne overførast til den nye skulen.

Skuleanlegget vil kunne bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda, men plasseringa er ikkje

optimal i høve til leik, opphald og idrettsaktiviteter for born og unge utanom skuletid då det er få bustader

nær ved skulen, jamvel om plasseringa vil vere god i høve til Loftås og framtidig utbygging der. Dei som veks

opp i dette området vil kunne nå skule-området på gangvegar gjennom naturmarka med kryssing av

Hannisdalselva.


tomta.

Gjennomføring

Plassering av skule på Viborgsrinden er avklart i overordna plan (kommunedelplan), noko som styrker dette

tomtealternativet. I kommunedelplanen er det krav om utarbeiding av reguleringsplan for byggeområda som

er avmerka på plankartet, mellom anna det framtidige skuleområdet.

Spesielt tilkomst til tomta er det naudsynt å avklare seinare.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 28 av 39


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 29 av 39

4.4 D. HAUGSVIKSLEITET



Lokaliseringsalternativet Haugsviksleitet ligg sentralt i Haugebygda. Lokaliseringsområdet vi føreslår går frå

noverande skule og barnehage, sørover/nedover med det gamle ungdomshuset Framhall. Arealet er for det

meste nokså flatt, men terrenget stig noko mot nord. Arealet er for det meste dyrka mark og beite, i tillegg til

areal der det har stått ein gamal driftsbygning og eit bustadhus. Noko av området har og preg av

næringsområde med gamle brakker.

Tomta er avgrensa av eksisterande barnehage i nord og ny Fv 567 mot Lonevåg i sør og aust. Mot vest

grenser tomta til dyrka mark og ein gard i aktiv drift. Tilkomstveg til eksisterande barnehage, Hauge skule,

Framhall og nokre bustader går gjennom området.

Det meste av tomta er eit gamalt småbruk som står til nedfall. Kommunen har nyleg overtatt denne

eigedomen.


Området er omfatta av Kommunedelplan for Hauge 2006-2018. På Hauge aust er det i kommunedelplanen

sett av eit areal for framtidig barnehage sør for Hauge skule. Det er og sett av eit areal for framtidig

kollektivterminal med tilknyting til ny Fv 567 mot Lonevåg. Både barnehagen og kollektivterminalen er no

bygd.

Det aktuelle tomteområdet har planstatus som LNF-område i kommunedelplanen.

Kommunedelplan for Hauge syner framtidig fortau/g-s veg langs fv 567 frå Kringstemma til Hauge skule.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 30 av 39


Avstand til bustadmiljø. Funksjonalitet av tomt

Fig. Hovudområde – nedanfor barnehagen

I kommunesamanheng ligg området sentralt i høve til Valestrand, Lonevåg og Haus, som er dei tre største

tettstadene i kommunen. Det var grunnen til at Hauge skule vart bygd her i 1889. Staden vart vald etter at

vegane frå alle utkantane i krinsen var nøye oppmåla, dette var den einaste staden bygdefolket kunne

semjast om (ref. Osterøy sogelag).

Området ligg sentralt på Hauge nær eksisterande skule og barnehage. Det er ikkje alt for mange bustader i

nærleiken, dei fleste elevane ved ein framtidig skule må køyre til skulen med buss. Avstanden frå dei nye

tomteområda på Loftås og Valestrand er for lang (og trafikkfarleg) til at elevane vil kunne gå eller sykle. Det

er nokre bustader i nær tilknyting til skulen, både på Klubbelia, Kollhaugen og Haugsviksleitet.

Tilkomst til området er på eksisterande tilkomstvegveg, ca. 300 meter frå fv 567. Tilkomstvegen har god

standard, men er utan gs-veg/fortau fram til tomta. Det er etablert ein kollektivterminal nedanfor skuletomta,

mot fylkesvegen.

Området ligg på eigedomen gnr. 4 bnr. 4. Etter normtala er det for lite tilgjengeleg uteopphaldsareal innanfor

tomta. Det er problematisk at tilkomstveg til eksisterande bustader og barnehage går gjennom området.

Mangel på uteareal kan løysast ved å nytte eksisterande skule og utearealet der for nokre skuletrinn. For å

få eit større samanhengande uteopphaldsareal ved den nye skulen kan ein flytte tilkomstvegen mot aust.

Om det skal etablerast idrettsbane ved skulen kan denne leggast på austsida av tilkomstvegen, det vi då

vere ei ulempe at elevane må krysse tilkomstvegen. Det er lite utvidingsmoglegheiter på tomta utan å ta i

bruk dyrka mark på nærliggande gardsbruk i sør.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 31 av 39

Soldiagram for området syner at det har mykje sol. Berre midtvinters har den søre del av området lite sol.

Vinter:

21. des. kl. 12.00

Sommar:

21. juni. kl. 09.00

21. juni. kl. 12.00



21. mars/ september kl. 12.00

21. mars/ september. kl. 15.00

Det er varierte naturområde i tilknyting til skulen, i naturområda nord og vest for eksisterande skule. Det er

gode lokalklimatiske tilhøve på tomta som ligg skjerma for vind frå nord-vest, og nokså skjerma frå vind frå

sør-vest. Soltilhøva er nokså gode, men den nye skulebygningen kan komme til å skygge ein del for sol frå

vest. Det er eigna topografi på tomta, arealet er flatt og lett å bygge ut, tomta er dermed i seg sjølv eigna for

å få til eit godt universelt utforma anlegg, men om ein skal nytte eksisterande skule vil det ikkje vere mogleg

å få til universelt utforma tilkomst opp til denne bygningen. Stigninga opp frå kollektivterminalen til tomta er i

dag for bratt, noko som kan løysast ved at det vert bygd ein undergang under tilkomstvegen. Plasseringa av

skulen er ikkje støyutsett, med den delen av tomta som ligg nærast fv567 har noko støy frå biltrafikken.

Tomta er mindre godt eigna for god landskapstilpassing av ny skule då den nye skulen vil vere så stor og

elevane så mange at skulen vil vere ute av skala i høve til eksisterande skule, bustader, barnehage,

ungdomshus og gardsbruk i kulturlandskapet.


Skulen vil i liten grad endre tilhøva for trafikktryggleiken i området så framt det vert etablert fortau/g-s veg

langs tilkomstvegen og så framt det vert bygd undergang under tilkomstvegen for elevane som kjem med

buss. Dei fleste av elevane vil truleg komme til skulen med buss og vil gå opp til skulen frå eksisterande

kollektivterminal. Skuleanlegget vil generere noko støy for naboane, dette gjeld 8-10 bustadhus som vil få

endra støytilhøve. Den nye skulen vil kunne bli plassert lavt i terrenget og vil i liten grad føre til forringa utsikt

for naboar.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 32 av 39

Delar av arealet på tomta er på arealressurskartet vist som dyrka mark på fastmark der minst 50 % av

arealet har minst 30 cm jorddjupne over fjell. Noko av arealet er og vist som fastmark som ikkje er

jordbruksareal. Det er ikkje andre viktige naturkvaliteter på tomta.

Lokaliseringa vil føre til endra tilhøve for opphald og leik i området ved at eit utligjengeleg

jordbruksareal/steintipp vert tilrettelagt for desse føremåla.

Transportarbeid for bil og buss vil truleg vere større enn for både Valestrand og Elvikaskogen.

Det er ikkje trong for større terrengarbeid ved bygging av skule på tomta.


Plassering av ny skule for 400 elevar på Haugsviksleitet vil kunne gje pedagogiske synergiar i høve nærleik

til barnehagen. Også nærleiken til kulturlandskapet i området er positiv for undervisning i natur og friluftsliv.

Her er enkelt å ta med elevane på tur utan å måtte nytte buss. Turvegar og variert naturmark vil ligge nært

skulen.


Haugsviksleitet ligg sentralt i høve til Valestrand, Lonevåg og Haus som er dei tre største tettstadene i

kommunen. Tomtealternativet ligg og sentralt på Hauge, ein ny skule her vil styrke utviklinga av

Haugebygda.

Lokaliseringa vil bidra til å oppretthalde Haugebygda sin identitet. Om eksisterande skule på Hauge vert

nedlagt og elevane overførte til ny skule på Valestrand vil dette vere et tap for bygda i høve identitet og

tilbod.

Skuleanlegget vil bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda, men plasseringa er ikkje optimal

i høve til leik, opphald og idrettsaktiviteter for born og unge utanom skuletid då det er få bustader nær ved

skulen.


tomta.

Gjennomføring

Plassering av skule i Haugsviksleitet er ikkje avklart i overordna plan (kommuneplan), dette skapar uvisse i

høve gjennomføring, alternativet bygger og ned dyrka mark.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 33 av 39


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 34 av 39

5 Kostnader

5.1 ØKONOMISKE FØRESETNADER

Kalkylane i denne utgreiinga tek utgangspunkt i ei tre-deling av kostnadene med skuleanlegg og

utomhusarbeider innafor skuletomta og infrastrukturtiltak utafor sjølve skuletomta. Alle prisar er

inkludert mva.

1. Skulebygget (innafor tomta)

I alle alternativ, utanom eksisterande Valestrand skule, vert det nybygg tufta på tilrådd arealnorm i

skulestrukturutgreiinga på barnesteget frå 2013 med om lag 4 800 m2 BTA (inkl. gymnastikk).

Det er valt å nytte prosjektkostnadar pr. m2 BTA som inkl. infrastruktur og grunnarbeid innanfor

skuletomta.

Nybygg / tilbygg pr. m2 BTA Kr. 36 000 inkl. mva.

Oppussing pr. m2 BTA Kr. 4 000 inkl. mva.

Rive- og saneringskostnader pr. m2 BTA Kr. 1 400 inkl. mva.

(Dei to siste kulepunkta over - gjeld kun for Valestrand skule)

I kalkylen er det medrekna dei kostnadskomponentar som ligg inne i standard kontoplan for

byggjeprosjekt:

rigg og drift

bygning

vvs

elektro sterkstraum

elektro svakstraum

andre installasjonar (heis)

utomhusarbeider

VA-arbeider innanfor skuletomta

generelle kostnader (honorar, gebyr mm)

mva

Det er ikkje rekna med marginar og reserver, inventar og kostnader til tomtekjøp. Merk at

kommunen får mva. kompensasjon på skulebygginvesteringar.

Laust innbu og utstyr er heller ikkje medrekna i prisføresetnadane over. Oslo kommune nyttar kr.

35 000 pr elev til innkjøp av laust utstyr ved nye skular som hovudregel ved kostnadsfastsetjing.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 35 av 39

Prosjektkostnad pr. m2 er eit overslagstal, bygd på erfaringar frå andre byggjeprosjekt, og på

budsjettering av skulebyggprosjekt i andre kommunar, samt kalkylane frå Norconsult si

skulestrukturutgreiing på barnesteget i 2013.

Kostnaden med nybygg / tilbygg (kr. 36 000 pr. m2), vil etter vår erfaringmessig kunne inkludere

noko opparbeiding av fysiske tiltak utomhus og fast inventar.

2. Opphaldsareal utomhus (innafor skuletomta)

I denne kategorien er det estimert kostnadane til interne vegar, leikeflater med tilrettelagt utstyr, og

anleggsgartnararbeid. Kostnadene vurderer etablering av ulike typar leikeplassutstyr, flater til

ballspel (fotball, basketball, volleyball, mv) og soner tilrettelagte for aldersspesifikke aktivitetar.

Det er nytta kr. 1 090 pr. m2 uteareal for dei areala som krev tilrettelegging og opparbeiding.

Lokaliseringsalternativa er vurdert til å ha ulik behov for tilrettelegging av opphalds- og uteareal til

elevane.

A. Valestrand

Kunstgrasbana (68mx105 m) er allereie opparbeidd og kan nyttast av elevane i friminutta.

Dette er ei aktivitetsflate med om lag 7 000 m2 kunststoffdekke. Det er difor minst behov for

opparbeiding av utearela ved denne skulen.

B. Elvikaskogen

Lokaliseringa har trong for å opparbeide delvis mykje av opphalds- og uteareal til elevane.

Noko kan stå att som naturområde og uberørte tilgjengelege uteområder.

C. Viborgsrinden

Lokaliseringa er vurdert til å ha tilgjengelege naturområder som ikkje har trong for like stor grad

av opparbeiding. Det inneberer at det er mindre behov for å opparbeida opphalds- og

utearealet til elevane ved dette lokaliseringsalternativet.

D. Haugsviksleitet

Lokaliseringa vil ha trong for å opparbeide delvis mykje av tomta.

3. Infrastruktur utafor skuletomta

Denne kostnadskomponenten gjeld opparbeiding av vegar inklusiv VA-anlegg, parkeringsanlegg,

avkøyrsle frå hovudveg med busslommer / parkering for av – og påstigning av elevane.

Kostnaden vert vurdert etter løpemeter på veg og VA-anlegg og flatearealet som må opparbeidast

for å sikre løysingar til buss og parkering.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 36 av 39

5.2 INVESTERINGSBEHOV

Merknad til kostnadsvurderinga for Valestrand skule - nybyggbehovet

Kostnadsvurderinga i denne analysen skil seg frå Norconsult sine tidligare utrekningar i rapport om

alternativ organisering av barneskulane på Osterøy frå 2013.

I kostnadsvurderinga over er heile det frittståande «gymnastikkbygget» ( ca. 700 m2 BTA) ved

Valestrand skule sanert og erstatta som nybygg. Dette bygget vart vidareført i førre rapport. Fleire

elevar (50) aukar også behovet for nybyggarealet i denne analysen. Nybyggprisen er prisjustert

sidan førre kostnadsvurdering.



Riving /

sanering

Veg / VA

(løpemeter)

P-plass +

Buss







Utomhusarbeider

(m2)

Nybygg Riving /

Sanering Oppussing

Utomhusarb

eider

Infrastruktur

Veg inkl. VA

Infrastruktur

Parkering +

Buss

90,0 mill 0,8 mill 9,2 mill 3,9 mill 9,5 mill 7,5 mill 121,0 mill




Samla

Investeringskostnad

Investeringskostnader



Riving /

sanering

Veg / VA

(løpemeter)

P-plass +

Buss







Utomhusarbeider

(m2)


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 37 av 39

6 DRØFTING, RANGERING

6.1 METODE. OPPSUMMERING. SAMANLIKNING MELLOM ALTERNATIV.

SKILJEKRITERIER.

Metode for samanlikning

Vi har i samanlikninga nytta kriterier/mål som omtala i kap. 3.

For å få få ei samla vurdering, og for at lesaren skal få god innsikt i denne har vi nytta ein

kvantitativ metode i tre steg - som støtte*.

- Steg 1: Kriteria har fått verdisetjing frå 1 til 6, der 1 er lågaste og 6 er høgst verdi:

Nr. og kortform Kriterie Vekt

1. Avstand Avstand til bustader 6

2. Funksjon Funksjonalitet av tomt 5

3. Låge

miljøverkn. Låge miljøverknader 4

4. Pos. miljøfakt. Positive miljøfaktorar 4

5. Bygdeutvikling Stette god bygde- og

tettstedsutvikling 5

6. Gjennomføring Gjennomføring 3

7. Kostnad Kostnader 6

Tab 1. Vekting av kriteria ut ifrå skjøn. Poeng frå 1-6, der 6 er høgste vekt.

* Det er viktig at dette kun er ei støtte for dei val ein skal foreta. Metoden erstattar ikkje

heilskapeleg klokskap om kva som er best for skulen og for bygda. Metoden opnar for at lesaren

(nettopp) kan vurdere andre kriterier som betre dekkande, kan vektlegge kriteia annleis, og til sist

vurdere lokaliseringsalternativa på andre måtar (gje andre poeng, sagt med denne metoden sine

ord!).


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 38 av 39

- Steg 2: Deretter er kvart lokaliseringsområde vurdert i høve til kvart av kriteria/måla, og gitt

poeng frå 1 til 6, sjå tabell under.

Alt. Namn 1

Avstand

2

Funksjon

3. Låge

miljøverkn

4. Pos.

miljøfakt.

5.

Bygdeutv..

6.

Gjennomf

7. Kost

A Valestrand 6 4 4 5 6 5 6

B Elvikaskogen 5 4 5 4 4 4 3

C Viborgsrinden 4 5 6 4 4 5 3


Tab 2. Poeng-gjeving for lokaliseringsalternativa i høve til kriteriene.Poeng frå 1-6, der 6 er høgste.

- Steg 3: På basis av poenga gitt i tabellen over rekner systemet ut vekta poeng/måloppnåing,

der poengskåre for måloppnåing er mulitiplisert med den vekta kriteriumet har fått. Vektinga tek

altså omsyn til vekt av kriteriet og aukar skilnaden mellom dei.

Alt. Namn 1

Avstand

2

Funksjon

3. Låge

miljøverkn

4. Pos.

miljøfakt.

5.

Bygdeutv..

6.

Gjennomf

7. Kost

A Valestrand 36 20 16 20 30 15 36

B Elvikaskogen 30 20 20 16 20 12 18

C Viborgsrinden 24 25 24 16 20 15 18


Tab.3 Vekta poeng-gjeving for lokaliseringsalternativa = poeng frå forrige tabell, multiplisert med

vekten av kriteriet.

Døme:

1. 3 poeng for kriterie nr. 6 Kostnad (som er vekta høgt, vekt 6) gir 18 poeng. 6 poeng for same

kriterie gir 36 poeng (som altså er maksimalt vekta poeng).

2. 3 poeng for kriterium 3 Gjennomføring (som er vekta middels/lågt, vekt 3) gir 9 poeng, medan

6 poeng for same kriterium gir 18 poeng.

Oppsummerande vurdering av lokaliseringsområda

- A Valestrand

Valestrand har høgst måloppnåing på kriteriet avstand til bumiljø og desidert høgst (måloppnåing)

på kostnader, høg på positive miljøfaktorar, middels på funksjonalitet av tomt og låge

miljøverknader.


Dokument nr.:



08.docx

2015-04-23 | Side 39 av 39

- B Elvikaskogen

Elvikaskogen har middels høg måloppnåing på avstand og på funksjonalitet av tomt, middels på

bygdeutvikling og avstand frå bumiljø. Elvikaskogen treng kommuneplanendring, men får elles god

måloppnåing på gjennomføring.

- C Viborgsrinden

Viborgsrinden har høgst måloppnåing på gjennomføring og på låge miljøkonsekvensar, middels på

kriteriet avstand, middels på positive miljøkonsekvensar.

- D Haugviksleitet

Haugviksleitet har saman med Valestrand høg måloppnåing med omsyn til tettstadutvikling. Høg

måloppnåing for gjennomføring. Elles middels eller låg måloppnåing.

Skiljekriterier

Skiljekriteriene er først og fremst kostnader - Valestrand har mykje lågare kostnader enn dei tre

andre, og deretter kriteriet avstand frå bustadkonsentrasjonar. For tettstadsutvikling og positive

miljøfaktorar er Valestrand og Haugsviksleitet høgst. Dei meir «jomfruelege» lokaliseringsalternativa

Elvikaskogen og Viborgsrinden har høgst måloppnåing på funksjonalitet av tomt.

6.2 VÅR RANGERING ER UT FRÅ DETTE SLIK:

Alt. Namn Rangering

A Valestrand 1

C Viborgsrinden 2

B Elvikaskogen 3

D Haugaviksleitet 4

Måloppnåinga er høgare for A Valestrand og vi vil tilrå dette alternativet som

lokaliseringsløysing dersom trafikktilhøva vert løyst. Dersom ein ikkje ønsker alternativ

A er skilnadene mellom dei tre andre mindre, og det er vanskelig å gje ei tilråding her

utan at ein har laga meir detaljerte studiar , inkludert synfaring, registrering og meir

detaljerte teknisk/økonomiske kalkyler. Alt. D Haugaviksleitet har lågast måloppnåing

og vi vil ikkje tilrå dette som eit framtidig lokaliseringsalternativ for kommunen.


081/15

Plan- og kommunalteknisk utval PS 10.06.2015 043/15


Heradsstyret PS 17.06.2015 Saksbehandlar ArkivsakID Marit Nedreli 15/1570

Lokal forskrift om gebyr for teknisk forvaltningsteneste (gebyrregulativ) for Osterøy kommune

32T lti_lov_2014-06-20-52 sf_forskrift_2015-03-08-206

Rådmannen sitt framlegg til vedtak:

"Med verknad frå det tidspunkt endringar i gjeldande plan- og bygningslov vert sett i kraft, vedtek Osterøy heradsstyre at:

Punkt 7 - 12 i gjeldande lokal forskrift om gebyr for teknisk forvaltningsteneste (gebyrregulativ) for Osterøy kommune skal óg gjelda for tilsvarande saker ved endringar i plan- og bygningslova med forskrifter. "

Formannskapet - 043/15 FS - behandling: AVRØYSTING

Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd.

FS - vedtak:

Innstilling til vedtak i heradsstyret:

"Med verknad frå det tidspunkt endringar i gjeldande plan- og bygningslov vert sett i kraft, vedtek Osterøy heradsstyre at:

Punkt 7 - 12 i gjeldande lokal forskrift om gebyr for teknisk forvaltningsteneste (gebyrregulativ) for Osterøy kommune skal óg gjelda for tilsvarande saker ved endringar i plan- og bygningslova med

forskrifter. "


Revidert felles gebyrmal vart vedteke av Fagstyret i Nordhordland Digitalt 27.09.2013.

Osterøy heradsstyre vedtok lokal forskrift om gebyr for teknisk forvaltningsteneste 11.12.2013, saksnr. 058/13, med verknad frå 01.01.2014.

I samband med budsjettvedtak for 2015 vart gebyrsatsane i lokal forskrift om gebyr for teknisk forvaltningsteneste endra med verknad frå 01.01.2015, jf. vedtak i Osterøy heradsstyre 10.12.2014, saksnr. 050/14.

I lov om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) m.m. av 20.06.2014 nr. 52 er det mellom anna gjort vedtak om endringar i plan- og bygningslova kapittel 20.

Endringane medfører mellom anna ei anna inndeling der gjeldande § 20-1 vert delt i 3 paragrafar §§ 20-1 - 20-3, gjeldande § 20-2 vert flytta til § 20-4, og gjeldande § 20-3 vert flytta til § 20-5 osv.

Vidare er det i forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 08.03.2015 nr. 206 mellom anna gjort vedtak om endringar frå 01.07.2015.

Vurdering I lokal forskrift om gebyr for teknisk forvaltningsteneste er gebyret knytt til ulike lovparagrafar mellom anna i plan- og bygningslova. Iverksetjing av ny lov krev difor oppfylgjande endring av kommunen si gebyrforskrift.

Kommunane treng tid til å tilpassa organisasjonen til nytt regelverk i endringslover og -forskrifter og å fremja turvande revisjon av gjeldande gebyrregulativ. Rådmannen vurderer at det kan gjerast ei førebels tilpassing til endra lov, og vil i seinare saker orientera om endringane og konsekvensane av lovendringar og forskriftstendringar.

Konklusjon Rådmannen rår til at det vert gjort vedtak om at punkt 7 - 12 i gjeldande lokal forskrift om gebyr for teknisk forvaltningsteneste og skal gjelda for tilsvarande saker ved endringar i plan- og bygningslova med forskrifter.

Dato for saksutgreiing: 07.05.2015.

Utskrift fra Lovdata - 07.05.2015 12:02

Lov om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) m.m. Side 1

Lov om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av

foretak) m.m.

Dato 20.06.2014 nr. 52

Departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Publisert I 2014 hefte 8 s 1197

Ikrafttredelse 20.06.2014, Kongen bestemmer.

Endrer LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-

2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-

2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-

11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-

17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-

71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82,

LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101,

LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-

2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-

06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-

27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-

82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101,


2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-

06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-

27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-

82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101,


2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-

06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-

27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-

82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101,


2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-

06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-

27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-

82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101,


2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-

06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-

27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-

82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101,


2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-

06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-

27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-

82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101,


2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-



06-17-101, LOV-2008-06-27-71, LOV-2000-11-24-82, LOV-2005-06-17-101, LOV-2008-06-

27-71

Gjelder for

Hjemmel

Kunngjort 20.06.2014 kl. 15.50

Rettet

Journalnr 2014-0557

Korttittel Endringslov til plan- og bygningsloven mv.

Prop.99 L (2013-2014), Innst.270 L (2013-2014), Lovvedtak 93 (2013-2014). Stortingets første og andre gangs

behandling hhv. 16. og 20. juni 2014. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Endringer i følgende lover:

1 Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven).

2 Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova).

3 Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

I

I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endringer:

§ 1-6 andre og nytt tredje ledd skal lyde:

Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens

bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel 20 om

søknadsplikt og tillatelse. Dette gjelder også hvis tiltaket er unntatt fra søknadsplikt etter §§ 20-5 og 20-6.

Andre ledd kommer ikke til anvendelse for tiltak som omfattes av §§ 20-7 og 20-8 om skjermingsverdige

objekter i medhold av sikkerhetsloven.

§ 1-9 andre ledd skal lyde:

Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan, ved dispensasjon

eller i tidligere vedtak i byggesaken, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes

hensiktsmessig, kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises.

§ 11-6 tredje ledd skal lyde:

Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan, jf. § 12-1 andre ledd, skal kommuneplanens

arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak etter reglene i §§ 20-2 til

20-5.

§ 11-10 nr. 5 skal lyde:

5. i hvilke områder Forsvaret i medhold av § 20-7 selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg.

§ 12-1 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Tillatelse etter § 20-2, jf. 21-4 for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan.


Reguleringsplan skal følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak som nevnt i

§ 20-1 første ledd bokstav a til m, jf. §§ 20-2 til 20-5.

§ 12-10 nytt tredje ledd skal lyde:

http://www.lovdata.no/pro#reference/forarbeid/prop-99-l-201314/s

http://www.lovdata.no/pro#reference/forarbeid/inns-270-l-201314

http://www.lovdata.no/pro#reference/forarbeid/lovvedtak-93-201314

http://www.lovdata.no/pro#reference/lov/2000-11-24-82




http://www.lovdata.no/pro#reference/lov/2008-06-27-71/§1-6









Forslagsstiller skal varsle berørte som nevnt i andre ledd om at det ikke blir ny nabovarsling i byggesak,

dersom det kan bli aktuelt at den vedtatte planen blir detaljert nok til å benytte adgangen i § 21-3 femte ledd.

Dette gjelder både ved underretning som nevnt i andre ledd og i §§ 12-8 andre ledd og 12-12 fjerde ledd.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.

§ 16-6 andre ledd første punktum skal lyde:

Kommunen kan sette som vilkår for å gi byggetillatelse etter § 20-2 at søkeren erverver mindre stykker

ubebygd grunn for at tomten skal få en mer hensiktsmessig grense eller form.

§ 18-1 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Kommunen kan gi tillatelse til tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstaver a, d og m på vilkår av at

arbeidene etter første ledd blir utført før tiltaket ferdigstilles. Utsettelse for tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd

bokstav a og d kan gjøres betinget av tinglyst erklæring. Utsettelse for tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd

bokstav m eller midlertidig dispensasjon for opparbeidelsen ved slike tiltak skal være betinget av tinglyst

erklæring. Ved bygging kan kommunen kreve at det stilles sikkerhet for kostnadene ved ferdigstillelse.

I område som i kommuneplan er avsatt til utbygging eller til råstoffutvinning, kan kommunen sette som

vilkår i tillatelse etter § 20-2 at tiltak etter første ledd er gjennomført.

§ 18-2 skal lyde:

§ 18-2. Krav til opparbeidelse av fellesareal og av parkbelte i industriområde

Hvor det er regulert felles avkjørsel, felles gårdsrom eller annet fellesareal for flere eiendommer, kan

kommunen sette som vilkår for tillatelse for tiltak etter § 20-2 at fellesarealet erverves, sikres og opparbeides i

samsvar med planen.

I industriområde hvor det er regulert parkbelte, kan kommunen sette som vilkår for tillatelse for tiltak etter §

20-2 på de tilgrensende tomter, at parkbeltet erverves og opparbeides langs tomta i samsvar med planen.

§ 19-2 siste ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av

dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi

regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse.

Overskriften til lovens fjerde del skal lyde:

Fjerde del: Byggesaksdel

§ 20-1 skal lyde:

§ 20-1. Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene

Følgende tiltak omfattes av byggesaksbestemmelsene i denne lov:

a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg

b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under bokstav a

c) fasadeendring

d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav

a

e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a

f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner

g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse

av bolig

h) oppføring av innhegning mot veg

i) plassering av skilt- og reklameinnretninger

j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg










k) vesentlig terrenginngrep

l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass

m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny

festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. matrikkellova.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen.

§ 20-2 skal lyde:

§ 20-2. Søknadsplikt

Tiltak som nevnt i § 20-1, kan ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt kommunen og den deretter har

gitt tillatelse, med mindre unntak følger av §§ 20-5, 20-6, 20-7 eller 20-8. Der det kreves dispensasjon, kan ikke

tiltaket utføres før dette er søkt om og gitt.

Tiltak etter § 20-1 inndeles i følgende kategorier:

a) søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak, jf. § 20-3

b) søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver, jf. § 20-4

c) tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, jf. §§ 20-5 til 20-8

Reglene i kapittel 24 om kontroll gjelder uavhengig av søknadsplikt, med unntak av §§ 20-7 og 20-8.

Departementet kan gi forskrifter om søknadsplikt og tillatelse etter denne bestemmelsen.

§ 20-3 skal lyde:

§ 20-3. Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak

Søknad, prosjektering og utførelse av tiltak som nevnt i § 20-1, skal forestås av foretak med ansvarsrett etter

kapittel 23, med mindre unntak følger av §§ 20-4 til 20-8.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen.

§ 20-4 skal lyde:

§ 20-4. Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver

Følgende tiltak er unntatt fra reglene i § 20-3:

a) mindre tiltak på bebygd eiendom

b) alminnelige driftsbygninger i landbruket

c) midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav j og som ikke

skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år

d) opprettelse av grunneiendom mv. som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m

e) andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver

Departementet skal gi forskrift om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen.

Ny § 20-5 skal lyde:

§ 20-5. Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt

For følgende tiltak som nevnt i § 20-1, er søknad og tillatelse ikke nødvendig dersom disse er i samsvar med

plan:

a) mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til beboelse

b) frittliggende bygning som er større enn bygninger som nevnt i bokstav a, som oppføres på bebygd eiendom,

og som verken skal brukes til beboelse eller annet varig opphold, og som ikke underbygges med kjeller

c) mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder

d) mindre tiltak i eksisterende byggverk

e) mindre tiltak utendørs











f) fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere

dokumentert utførelse

g) andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til å frita fra søknadsplikten

Departementet skal gi forskrift om hvilke tiltak som omfattes av bokstav a-e. Departementet kan gi forskrift

om tiltakshavers rapportering til kommunen når tiltak etter denne bestemmelse er ferdigstilt.

Tillatelse er heller ikke nødvendig for tiltak som nevnt i § 20-1 bokstav m når tiltaket skjer som ledd i

jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. Det samme gjelder tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav

j når tiltaket ikke skal stå lengre enn 2 måneder.

Departementet kan i forskrift unnta andre tiltak fra bestemmelsene i §§ 20-2 første ledd og 20-3, herunder

plassering av anleggsbrakker i mer enn 2 måneder i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid

pågår.

Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak som nevnt i første til tredje ledd, utføres i samsvar med de krav som

ellers følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Tiltak kan ikke settes i gang før det er gitt nødvendig

tillatelse eller samtykke fra andre berørte myndigheter, jf. § 21-5.


§ 20-6. Unntak fra søknadsplikt for visse tiltak som behandles etter andre lover

Tiltak som nevnt i § 20-1, er ikke søknadspliktig dersom tiltaket blir tilfredsstillende behandlet etter andre

lover. Departementet skal gi forskrift om hvilke tiltak etter første punktum som er unntatt fra søknadsplikt og

hvor langt bestemmelser i loven her gjelder.


§ 20-7. Unntak for krav i loven for Forsvaret

Dersom et tiltak krever bruk av skjermingsverdig informasjon etter sikkerhetsloven § 11, eller tiltaket berører

objekt som av Forsvaret er utpekt som skjermingsverdig i medhold av § 17, er tiltaket unntatt fra plan- og

bygningsloven kapittel 20 til 25. Det påhviler Forsvaret å se til at øvrige bestemmelser som er gitt i eller i

medhold av denne lov, blir overholdt.

Departementet fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om adgangen til å gi ytterligere unntak fra krav i

denne lov.


§ 20-8. Unntak fra krav i loven for visse skjermingsverdige objekter

Dersom tvingende sikkerhetshensyn gjør det nødvendig, kan hvert departement innen sitt myndighetsområde

beslutte at et tiltak som skal utføres i tilknytning til et byggverk eller objekt som er utpekt som

skjermingsverdig i henhold til sikkerhetsloven § 17, helt eller delvis skal være unntatt fra bestemmelser gitt i

eller i medhold av denne lov.

Dersom det ansvarlige departement vurderer det som nødvendig å fatte beslutning som nevnt i første ledd, og

kommunen ikke er involvert i arbeidet med tiltaket, skal departementet informere kommunen om at

unntakshjemmelen i første ledd vil bli benyttet. Departementet plikter å gi kommunen utfyllende informasjon

om selve tiltaket så langt det vil være sikkerhetsmessig forsvarlig. Kommunen plikter å gi departementet

nødvendig bistand for å gjennomføre tiltaket.

Dersom det ansvarlige departement anvender unntaket i første ledd, skal det informere naboer og gjenboere

om beslutningen og de rettslige konsekvensene av den. Departementet plikter å gi naboer og gjenboere

informasjon om tiltaket så langt det vil være sikkerhetsmessig forsvarlig.

Det ansvarlige departements beslutning etter første ledd kan ikke påklages. Det samme gjelder vedtak om

avvisning av klage. Det kan ikke gis midlertidig forføyning mot tiltak som iverksettes i medhold av første ledd.


Søknaden skal vise inndeling i ansvarsområder, jf. kapittel 23, med mindre tiltaket forestås av tiltakshaver.




http://www.lovdata.no/pro#reference/lov/1998-03-20-10/§11







§ 21-3 skal lyde:

§ 21-3. Nabovarsel

Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de

ikke har merknader til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader må være kommet til

søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort

tilgjengelig. Dersom grunneiers adresse ikke er kjent eller ikke finnes i matrikkelen, kan varsling unnlates.

Varsel etter første ledd kan unnlates når arbeidet ikke, eller i liten grad, berører interessene til naboer og

gjenboere. Kommunen kan likevel kreve varsling av naboer og gjenboere som ikke er varslet, dersom den

finner at vilkårene for unnlatt varsling ikke er oppfylt. Kommunen kan også kreve at andre eiere eller festere

enn de som er nevnt i første ledd, skal varsles.

Ved riving skal søkeren også varsle dem som har pengeheftelser i eiendommen.

Ved delt søknad skal det bare sendes nabovarsel for søknad om rammetillatelse og søknad om tiltak som

nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m som ikke er avklart i rammetillatelsen, eller endringssøknad om det

samme.

Det kreves ikke nabovarsel som nevnt i første ledd når tiltaket er i samsvar med reguleringsplan som er så

detaljert at naboer og gjenboere kunne vurdere konsekvensene av tiltaket opp mot sine interesser ved

planbehandlingen, og naboer og gjenboere ble varslet i samsvar med § 12-10 tredje ledd. Er det mer enn 5 år

siden naboer og gjenboere fikk slikt varsel, gjelder ikke unntaket fra nabovarsling.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om nabovarsling.

§ 21-4 skal lyde:

§ 21-4. Behandling av søknaden i kommunen

Når søknaden er fullstendig, skal kommunen snarest mulig og senest innen den frist som framgår av § 21-7,

gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Kommunen

skal i saksbehandlingen legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket

oppfyller tekniske krav.

Kommunen skal påse at de angitte ansvarsområdene dekker tiltaket og er plassert i riktige tiltaksklasser, og

avgjøre omfanget av uavhengig kontroll, jf. kapittel 24.

Etter søkers ønske kan tillatelsen deles opp i rammetillatelse og igangsettingstillatelse. Igangsettingstillatelse

kan ikke gis før vilkår i rammetillatelsen er oppfylt, ansvarsrett er tildelt og kontrollomfang er avgjort samt

eventuelle tillatelser fra andre myndigheter foreligger, jf. § 21-5 første ledd. Igangsettingstillatelse kan deles

opp.

Kommunen skal straks gi skriftlig underretning om vedtaket til søker og til de som har merknader. Ved

behandling av delt søknad er det tilstrekkelig at igangsettingstillatelsen kun meddeles søker.

Kommunen kan sette som vilkår for å gi tillatelse at gebyr etter § 33-1 er innbetalt. Videre kan kommunen

sette som vilkår at:

a) det blir holdt oppmålingsforretning når det er behov for å klarlegge grensene for den eller de

matrikkelenhetene som tiltaket gjelder for

b) eiendommer som skal nyttes under ett, blir sammenføyd etter matrikkellova

c) tiltakshaver varsler kommunen når midlertidige tiltak som nevnt i § 20-4 bokstav c, fjernes.

Ved søknad om opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, kan kommunen

sette som vilkår for tillatelsen at festeretten skal gjelde for et særskilt avgrenset areal, eller at enheten blir

opprettet som grunneiendom.

Departementet gir i forskrift nærmere bestemmelser om kommunens behandling av søknaden.

§ 21-6 skal lyde:

§ 21-6. Privatrettslige forhold









Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold

ved behandling av byggesøknader. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at

tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises. Tillatelse etter

denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for supplering av

søknaden.

§ 21-7 skal lyde:

§ 21-7. Tidsfrister med særskilte virkninger

Søknad om tillatelse etter § 20-2 skal avgjøres av kommunene innen 12 uker etter at fullstendig søknad

foreligger, med mindre annet følger av andre eller tredje ledd. Ved overskridelse av fristen skal kommunen

tilbakebetale byggesaksgebyret etter nærmere bestemmelser i forskrift, jf. § 21-8 tredje ledd.

Søknad om tillatelse til tiltak som omfattes av § 20-3 der tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i

medhold av denne lov, der det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere, og ytterligere tillatelse,

samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker.

Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse som gitt.

Søknad om tillatelse til tiltak som omfattes av § 20-4 der tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i

medhold av denne lov, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig,

skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp,

regnes tillatelse som gitt.

Søknad om tillatelse til tiltak etter § 20-2 som krever dispensasjon fra plan eller planbestemmelser, skal

avgjøres av kommunen innen 12 uker. Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos regionale

og statlige myndigheter, jf. § 19-1.

Søknad om igangsettingstillatelse skal behandles av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har

avgjort søknaden innen fristens utløp, kan tiltaket igangsettes.

Ferdigattest skal utstedes av kommunen innen 3 uker etter at kravet er mottatt sammen med nødvendig

dokumentasjon. Der ferdigattest ikke er utstedt innen fristen, kan byggverket tas i bruk.

Det kan i den enkelte sak avtales lengre frist enn angitt i de enkelte ledd i denne paragrafen.

§ 21-8 første ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter om frister for avholdelse av forhåndskonferanse, behandling av søknad om

midlertidig brukstillatelse, kommunens vedtak i refusjonssaker, kommunens forberedende klagesaksbehandling

og klageinstansens behandling av klager i plan- og byggesaker.

§ 21-9 siste ledd skal lyde:

Tillatelse til tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m, faller bort dersom det ikke er rekvirert

oppmålingsforretning etter matrikkellova innen 3 år etter at tillatelsen ble gitt, eller dersom matrikkelføring vil

være i strid med matrikkellova.

§ 21-10 nytt femte ledd skal lyde:

Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998.

Nåværende § 21-10 femte ledd blir nytt sjette ledd.

Overskriften i kapittel 22 skal lyde:

Kapittel 22. Sentral godkjenning for ansvarsrett

§ 22-1 skal lyde:

§ 22-1. Sentral godkjenning for ansvarsrett

Sentral godkjenning for ansvarsrett gis til foretak som er kvalifisert til å påta seg oppgaven som ansvarlig

søker etter § 23-4, ansvarlig prosjekterende etter § 23-5, ansvarlig utførende etter § 23-6 eller ansvarlig

kontrollerende etter § 23-7. Godkjenning gis i forskjellige tiltaksklasser.








Sentral godkjenning for ansvarsrett gis av det godkjenningsorgan som departementet bestemmer. Vedtak om

godkjenning registreres i et sentralt, åpent register.

§ 22-3 skal lyde:

§ 22-3. Forskrifter om sentral godkjenning for ansvarsrett

Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og krav for sentral godkjenning, tilbaketrekking,

ordningens omfang og organisering, tidsfrister for sentral godkjenning og konsekvenser av fristoverskridelse.

Departementet kan gi forskrifter om gebyr for sentral godkjenning. Gebyret skal ikke overskride selvkost.

§ 22-4 skal lyde:

§ 22-4. Overtredelsesgebyr for brudd på reglene om sentral godkjenning for ansvarsrett

Departementet kan ilegge overtredelsesgebyr til foretak som forsettlig eller uaktsomt

a) gir uriktige eller villedende opplysninger, eller unnlater å gi nødvendige opplysninger, i forbindelse med

søknad om sentral godkjenning eller tilsyn med sentralt godkjent foretak, eller

b) benytter merke for sentralt godkjente foretak uten å ha rett til det.

Når overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr, er begått av noen som har handlet på vegne av et

foretak, ilegges overtredelsesgebyret foretaket. Dette gjelder selv om det ikke kan anvendes overtredelsesgebyr

mot noen enkeltperson.

Foretaket skal gis et skriftlig forhåndsvarsel før overtredelsesgebyr ilegges, og gis anledning til å uttale seg

innen en frist på minst 3 uker.

Overtredelsesgebyret tilfaller staten. Oppfyllelsesfristen er 4 uker fra vedtaket ble truffet, med mindre annet

er fastsatt i vedtaket. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet skal gi forskrifter med nærmere regler om gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder

utmåling, renter og registrering av ilagt overtredelsesgebyr. Det skal fastsettes et maksimumsbeløp for

overtredelsesgebyret.

§ 23-1 skal lyde:

§ 23-1. Ansvar i byggesaker

Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak utføres i samsvar med de krav som følger av bestemmelser gitt i eller i

medhold av denne lov.

Tiltak som omfattes av § 20-3, skal forestås av ansvarlige foretak for søknad, prosjektering, utførelse og

kontroll. Ansvarlige i byggesaker innestår for at tiltaket blir utført i samsvar med krav gitt i eller i medhold av

denne lov.

Ved tiltak etter § 20-3 plikter tiltakshaver å videreføre sitt ansvar til ansvarlige foretak. Der det ikke er krav

om ansvarlig foretak, eller på de områder av tiltaket som ikke er tilstrekkelig belagt med ansvarlige foretak, har

tiltakshaver ansvaret alene, jf. første ledd.

Der kommunen finner at tiltaket ikke er tilstrekkelig dekket med ansvar, jf. § 21-4 andre ledd, kan den kreve

ytterligere ansvarlige foretak.

Kommunen kan unnta fra krav om ansvarsrett der dette er klart unødvendig.

§ 23-3 skal lyde:

§ 23-3. Krav til ansvarlig foretak. Omfang og varighet av ansvaret

Ansvarlig foretak skal oppfylle de kravene til kvalifikasjoner, pålitelighet og dugelighet som følger av

forskrift gitt med hjemmel i § 23-8.

Ansvarsrett inntrer ved at signert erklæring sendes kommunen. Erklæringen skal enten sendes sammen med

søknad om tiltaket eller senest før foretaket starter arbeidet. Foretaket har ansvar overfor

bygningsmyndighetene for at plan- og bygningslovgivningens krav er oppfylt og dokumentert for det



ansvarsområdet foretaket har påtatt seg gjennom erklæring til kommunen. Det ansvarlige foretakets ansvar

omfatter også underleverandørers utførelse og prosjektering, med mindre disse selv har ansvarsrett for arbeidet.

Kommunen skal treffe vedtak om å frata foretak ansvarsrett ved alvorlige overtredelser av bestemmelser eller

tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov, eller dersom den finner at ansvarlig foretak ikke fyller de krav som

stilles til kvalifikasjoner, pålitelighet og dugelighet. Før det treffes slikt vedtak, skal foretaket gis varsel med

frist til å uttale seg. Dersom kommunen finner det nødvendig, kan den straks sette ansvarsretten ut av kraft

inntil saken er endelig avgjort.

Når særlig formildende hensyn gjør seg gjeldende, kan kommunen likevel unnlate å frata foretaket

ansvarsretten. Ved mindre alvorlige overtredelser kan det gis advarsel.

Kommunen skal melde fra til den sentrale godkjenningsordningen når den har fattet vedtak om å frata

ansvarsrett. Det samme gjelder advarsel kommunen gir foretaket.

Ansvarsrett opphører ved utstedelse av ferdigattest.

Kommunen kan gi pålegg om retting eller utbedring innen fem år etter at ferdigattest er gitt dersom den

oppdager vesentlige forhold i strid med lovgivning eller den gitte tillatelsen, og som den ansvarlige har ansvaret

for.

Ny § 23-3b skal lyde:

§ 23-3b. Midlertidige tjenesteytere

Bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov som knytter seg til krav til ansvarlige foretak, gjelder

tilsvarende for midlertidige tjenesteytere fra andre EØS-land. Det samme gjelder for land omfattet av WTO-

avtalen.

Ved tilsyn med midlertidige tjenesteytere skal kommunen ta hensyn til krav eller kontroller som den

midlertidige tjenesteyteren har oppfylt i annet EØS-land. Det kan ikke pålegges krav eller kontroll som svarer

til krav tjenesteyteren allerede har oppfylt i annet EØS-land, jf. tjenesteloven § 10 andre ledd. Ved tilsyn med

midlertidige tjenesteytere etter § 25-1 skal kommunen anvende Det indre markeds informasjonssystem IMI.


Ansvarlig kontrollerende skal være uavhengig av det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres.

§ 23-8 skal lyde:

§ 23-8. Forskrifter om ansvarsrett

Departementet kan gi utfyllende forskrifter om innholdet i erklæring om ansvarsrett, om inntreden,

gjennomføring og bortfall av ansvar og ansvarsrett, og om å frata foretak ansvarsrett.

Departementet kan gi forskrift om at tiltakshaver kan bygge egen bolig og fritidsbolig, og om ansvarsregler

og dokumentasjon i slike tilfeller.

Departementet skal gi forskrifter om ansvarlige foretaks evne til å tilfredsstille kravene til tiltak gitt i eller i

medhold av denne lov. Forskriftene kan gjelde kvalifikasjoner i foretakene basert på utdanning og praksis,

pålitelighet og dugelighet og rutiner for oppfyllelse av krav til tiltak. Det kan fastsettes forskjellige krav ut fra

tiltakets vanskelighetsgrad og konsekvenser av feil, inndelt etter tiltaksklasser.


§ 23-9. Register over foretak som har påtatt seg ansvarsrett

Departementet kan gi forskrift om et register over foretak som har påtatt seg ansvarsrett, til bruk for

bygningsmyndighetene. Forskriften kan gi regler om innholdet i registeret, herunder opplysninger om tilsyn, og

foretak som er fratatt ansvarsrett. Forskriften kan pålegge foretak, tiltakshaver eller kommunen å gi

opplysninger om ansvarlige foretak til registeret.





Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser

og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, og at ansvarlig foretak er kvalifisert.

§ 25-2 skal lyde:

§ 25-2. Gjennomføring av tilsynet

Utover tilsynsplikten i § 25-1 avgjør kommunen i hvilke saker og på hvilke områder det skal føres tilsyn.

Tilsynet gjennomføres på den måte, i det omfang og med den intensitet som kommunen finner hensiktsmessig.

Kommunen kan føre tilsyn når som helst i løpet av byggesaken og inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt, jf. §

23-3 syvende ledd. Hvis tilsynet viser vesentlig svikt som ikke er ivaretatt ved uavhengig kontroll, kan

kommunen kreve sakkyndig bistand eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning. Tilsynet skal

avsluttes med en sluttrapport.

Departementet kan gi forskrift om innhold, gjennomføring og rapportering av tilsyn.


§ 25-3. Tilsyn fra overordnet myndighet

Departementet kan etter ønske fra kommunen føre tilsyn med ansvarlige foretak. Forhold i strid med loven

eller forskrifter gitt i medhold av loven som avdekkes under tilsynet, rapporteres til kommunen. Kommunen

vurderer hvordan de avdekkede forholdene skal følges opp.

§ 29-4 skal lyde:

§ 29-4. Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense

Byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen.

Kommunen skal påse at veglovas bestemmelser om byggegrense og frisikt blir fulgt. Bygning med

gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp hvor det har hjemmel i plan etter

kapittel 11 eller 12.

Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som

angitt i forskrift eller som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter.

Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i andre ledd eller i

nabogrense:

a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller

b) ved oppføring av frittliggende garasje, uthus og lignende mindre tiltak

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser, herunder regler om avstand mellom byggverk,

avstand til nabogrense, og beregningsmåten for høyde og avstand, samt for areal på byggverk som nevnt i

tredje ledd bokstav b.


Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø,

energi og bærekraftighet, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas.

§ 29-7 skal lyde:

§ 29-7. Krav til produkter til byggverk

Ethvert produkt som skal inngå i et byggverk, skal ha forsvarlige egenskaper. Produsent, dennes representant,

importør eller distributør skal sørge for at egenskapene til produktet dokumenteres, og er forpliktet til å gi de

opplysninger til tilsynsmyndigheten som er nødvendige for utøvelse av tilsyn med produktets egenskaper.

Departementet utpeker tilsynsmyndighet.

Departementet kan gi forskrifter om tekniske spesifikasjoner og om godkjennings- og kontrollsystemer som

skal legges til grunn for dokumentasjon og tilsyn, herunder kan departementet fastsette krav til og om merking

av produkter til byggverk (CE-merket produkt).



Ny § 29-7a skal lyde:

§ 29-7a. Tilsyn med produkter til byggverk

Dersom tilsynsmyndigheten har begrunnet mistanke om at det omsettes et produkt som ikke oppfyller

kravene til dokumentasjon, og produktet er tiltenkt brukt i et byggverk, skal den føre tilsyn med produktet og

kan gi pålegg om midlertidig stans i omsetning og bruk av produktet. Tilsynsmyndigheten avgjør hvilke saker

og hvilke områder det skal føres tilsyn med.

Finner tilsynsmyndigheten at et produkt ikke tilfredsstiller forutsetningene for godkjenning, tilsyn eller

merking, kan den gi pålegg om retting av avvik, samt pålegg om å stanse omsetningen av produktet. Det

samme gjelder et produkt som, selv om det er erklært å være i samsvar med kravene, kan medføre fare for liv,

helse eller miljø.

Tilsynsmyndigheten kan også forby bruk av og gi pålegg om å kalle tilbake slike produkter fra markedet,

eller treffe andre tiltak for å sikre at produktet bringes i overensstemmelse med kravene, dersom produktet

allerede er omsatt.

Tilsynsmyndigheten skal gis tilgang til produkt, rom, areal eller annet område som er nødvendig for å kunne

føre tilsynet. Enhver plikter etter krav fra tilsynsmyndigheten å gi de opplysninger som er nødvendig for

tilsynsmyndighetens gjennomføring av oppgaver etter denne bestemmelse. Offentlige myndigheter plikter å gi

den bistand og de opplysninger uten hinder av taushetsplikt, som er nødvendig for å kontrollere at

bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven blir fulgt.

Departementet kan gi forskrifter om gebyr for arbeidet med tilsyn for å sikre at bestemmelser og vedtak gitt i

eller i medhold av denne paragrafen, blir fulgt. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

Ny § 29-7b skal lyde:

§ 29-7b. Tvangsmulkt

Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan tilsynsmyndigheten fastsette

tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist.

Tvangsmulkten fastsettes samtidig med pålegg om retting og løper fra fristoverskridelsen for retting. Der

tvangsmulkt ikke fastsettes samtidig med pålegg, skal det gis eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt.

Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, som et engangsbeløp eller som

en kombinasjon av løpende mulkt og engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen,

og tilfaller staten.

Ny § 29-7c skal lyde:

§ 29-7c. Overtredelsesgebyr

Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller

medvirker til overtredelse av denne bestemmelse. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i

medhold av loven når det i forskriften er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse kan medføre

overtredelsesgebyr.

Når overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr er begått av noen som har handlet på vegne av et

foretak, kan overtredelsesgebyret ilegges foretaket. Dette gjelder selv om det ikke kan anvendes

overtredelsesgebyr mot noen enkeltperson.

Ved ileggelse av overtredelsesgebyr skal den ansvarlige gis et skriftlig forhåndsvarsel før overtredelsesgebyr

vedtas, og gis anledning til å uttale seg innen en frist på minst 3 uker. Overtredelsesgebyret tilfaller staten.

Oppfyllelsesfristen er 4 uker fra vedtaket ble truffet, med mindre annet er fastsatt i vedtaket. Endelig vedtak om

overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet skal gi forskrifter med nærmere regler om overtredelsesgebyr, herunder om utmåling, renter

og registrering av ilagt overtredelsesgebyr. Det skal fastsettes et maksimumsbeløp for overtredelsesgebyret.




§ 29-11. Forhold i strid med gitt byggetillatelse på annen eiendom

Det kan ikke gis tillatelse til tiltak som medfører at krav til vannforsyning, avløp, atkomst og parkering

fastsatt i byggetillatelse på annen eiendom ikke lenger oppfylles.

§ 31-2 andre ledd første punktum skal lyde:

Kommunen kan sette som vilkår for å tillate tiltak etter § 20-2 at også andre deler av byggverket enn det

tiltaket gjelder settes i forsvarlig stand i samsvar med relevante tekniske krav.


Kommunen kan også avslå søknad om riving, jf. § 20-1 første ledd bokstav e, inntil det foreligger:

a) igangsettingstillatelse for nytt tiltak på tomta, eller

b) reguleringsplan som ikke kan gjennomføres uten at byggverket blir revet.


Overtredelsesgebyr kan ilegges den som forsettlig eller uaktsomt:

a) prosjekterer, utfører eller lar prosjektere eller utføre et tiltak i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold

av denne lov, eller i strid med vilkårene i tillatelse

b) utfører, lar utføre, bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne lov

c) ikke utfører kontroll av tiltak i samsvar med bestemmelser om dette gitt i eller i medhold av denne lov, og

gitte tillatelser

d) bruker eller lar bruke byggverk eller del av byggverk eller areal uten at det foreligger nødvendig tillatelse

etter denne lov, eller bruken er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, vedtak eller

plan

e) prosjekterer eller lar prosjektere, utfører eller lar utføre eller kontrollerer eller lar kontrollere et tiltak som

omfattes av § 20-3 uten at arbeidet blir forestått av kvalifiserte ansvarlige foretak som har påtatt seg

ansvarsrett etter § 23-3 andre ledd

f) gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene

g) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller vilkår for midlertidig dispensasjon etter § 19-3

h) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller plikten etter § 31-3 første ledd første punktum til å holde byggverk og

installasjoner i stand

i) ikke etterkommer skriftlig pålegg etter § 31-5 om å fjerne bygning eller rester av bygning eller innretning,

eller om å rydde tomta

j) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller plikten etter § 28-2 til å treffe sikringstiltak

k) ikke etterkommer skriftlig pålegg etter § 29-6 tredje ledd om å treffe tiltak for å avhjelpe ulempe fra

bygningstekniske installasjoner

l) ikke etterkommer særskilt pålegg eller forbud, gitt i medhold av plan- og bygningsloven, når kommunen

først skriftlig har gjort ham kjent med at overtredelsesgebyr kan inntre hvis forholdet ikke blir brakt i orden

innen en fastsatt frist, og denne frist er oversittet.

II Endring i andre lover

1. I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) gjøres følgende endringer:

§ 24 andre ledd første punktum skal lyde:

Søknaden skal kunngjøres for søkerens regning etter reglene i plan- og bygningsloven § 12-10 første ledd

første og annet punktum, annet og fjerde ledd, jf. § 5-2.

§ 29 annet ledd første punktum skal lyde:







Endringer i et manøvreringsreglement som gir adgang til å variere vannstanden eller vannføringen, skal

sendes på høring etter forvaltningslovens regler om forskrifter og kunngjøres etter reglene i plan- og

bygningsloven § 12-10 første ledd første og annet punktum, annet og fjerde ledd, jf. § 5-2.

2. I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) gjøres følgende endringer:

§ 10 første ledd skal lyde:

Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen,

må det liggje føre løyve etter plan- og bygningslova § 20-2. For innføring av ny eigarseksjon må det liggje føre

kommunalt seksjoneringsvedtak etter eigarseksjonslova § 9.

III 1. Endringene i plan- og bygningsloven §§ 20-7, 20-8, 29-7, 29-7a til 29-7c og 32-8 første ledd bokstav a og b

trer i kraft straks. De øvrige endringene i plan- og bygningsloven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.

Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser kan tre i kraft til ulik tid.

2. Søknad om tillatelse i medhold av plan- og bygningsloven nåværende §§ 20-1 eller 20-2 sendt kommunen

før endringer i disse bestemmelsene er trådt i kraft, skal for hele tiltaket behandles etter de tidligere reglene

for behandling av slike saker.

3. Endringene i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) og lov 17. juni

2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.









http://www.lovdata.no/pro#reference/lov/2008-06-27/071-29-7

http://www.lovdata.no/pro#reference/lov/2008-06-27/071-29-7






Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Side 1

Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften)

Dato 08.03.2015 nr. 206

Departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Avd/dir Bolig- og bygningsavd.

Publisert I 2015 hefte 2

Ikrafttredelse 01.07.2015

Sist endret

Endrer FOR-2010-03-26-488

Gjelder for Norge

Hjemmel LOV-2008-06-27-71-§19-2, LOV-2008-06-27-71-§20-4, LOV-2008-06-27-71-§20-5, LOV-

2008-06-27-71-§20-6, LOV-2008-06-27-71-§21-1, LOV-2008-06-27-71-§21-2, LOV-2008-06-

27-71-§21-3, LOV-2008-06-27-71-§21-4, LOV-2008-06-27-71-§21-5, LOV-2008-06-27-71-

§21-8, LOV-2008-06-27-71-§21-10, LOV-2008-06-27-71-§24-1, LOV-2008-06-27-71-§28-8,

LOV-2008-06-27-71-§29-4, LOV-2008-06-27-71-§29-10, LOV-2008-06-27-71-§32-8

Kunngjort 13.03.2015 kl. 14.00

Rettet

Korttittel Endr. i byggesaksforskriften

Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 8. mars 2015 med hjemmel i lov 27. juni

2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 19-2, § 20-4, § 20-5, § 20-6, §

21-1, § 21-2, § 21-3, § 21-4, § 21-5, § 21-8, § 21-10, § 24-1, § 28-8, § 29-4, § 29-10 og § 32-8.

I

I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 3-1 første kolon skal lyde:

Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-4 første ledd bokstav a regnes oppføring, endring,

fjerning og riving mv. av følgende tiltak, og som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd:

§ 3-1 bokstav e oppheves.

§ 3-2 andre ledd første kolon skal lyde:

Tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven § 20-4 første ledd bokstav b om alminnelige driftsbygninger i

landbruket, er:

§ 4-1 skal lyde:

§ 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse




















http://www.lovdata.no/pro#reference/forskrift/2010-03-26-488

http://www.lovdata.no/pro#reference/forskrift/2010-03-26-488/§3-1










Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse av tiltak som nevnt nedenfor under bokstav a til d og

som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd, er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling.

Tiltakshaver har ansvar for at tiltaket utføres i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser med

tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og tillatelser. Tiltaket må heller ikke komme i

strid med annet regelverk.

a. Frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet

bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m² . Mønehøyde skal ikke være over 4,0 m og

gesimshøyde ikke over 3,0 m. Høyde måles i forhold til ferdig planert terrrengs gjennomsnittsnivå rundt

bygningen. Bygningen kan oppføres i en etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Tiltaket kan plasseres

inntil 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen. Bygningen må ikke plasseres over ledninger

i grunnen.

b. Mindre tilbygg som ikke inneholder rom til varig opphold eller beboelse, og hvor verken samlet bruksareal

(BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 15 m² .

c. Følgende mindre tiltak i eksisterende byggverk:

1. ikke-bærende vegg innenfor en branncelle eller et lydområde

2. reparasjon av bygningstekniske installasjoner

3. installering, endring og reparasjon av våtrom i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller

branncelle

4. installering og endring av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller

branncelle

5. installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller

branncelle.

d. Følgende mindre tiltak utendørs:

1. levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m. Leveggen kan være frittstående

eller forbundet med bygning, og avstand til nabogrense skal ikke være mindre enn 1,0 m

2. levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 m. Leveggen kan være frittstående

eller forbundet med bygning og kan plasseres inntil nabogrense

3. innhegning mot veg med inntil 1,5 m høyde. Innhegningen må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg

4. skilt- og reklameinnretning inntil 3,0 m² som monteres flatt på vegg. Unntaket omfatter ikke montering

av flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade

5. antennesystem med høyde inntil 5,0 m. Parabolantenne kan ha diameter inntil 1,2 m. Panelantenne

plassert på vegg kan ha høyde inntil 2,0 m. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av antennesystem

som kan utgjøre fare for personsikkerhet eller når flere antennesystemer skal plasseres på samme sted

eller på samme fasade

6. mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 m eller

forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m. Muren må ikke hindre

sikten i frisiktsoner mot veg

7. mindre fylling eller planering av terreng. Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra

opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd

strøk. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5

m fra opprinnelig terrengnivå. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 m. Endringer

i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg

8. graving for kabler

9. lokal drenering, samt reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd

10. intern veg på tomt og biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep.

Unntaket omfatter også anlegg av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på

landbrukseiendom. Avstand til nabogrense må være minst 1,0 m.

Tiltak etter denne bestemmelsen kan ikke settes i gang før det er gitt nødvendig tillatelse eller samtykke fra

berørte myndigheter. For tiltak unntatt etter bokstav a og b må plasseringen ikke komme i strid med veglovas

bestemmelser om for eksempel avkjøring, frisiktsoner, avstand til veimidte, eller byggeforbudssonen etter

jernbaneloven § 10.





For tiltak etter bokstav a og b skal tiltakshaver informere kommunen om tiltaket og plasseringen når det er

ferdigstilt, slik at kommunen kan oppdatere kart- og matrikkeldata.

§ 4-3 første ledd første og andre komma skal lyde:

For tiltak som er nevnt nedenfor under bokstav a til h og som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1-6

andre ledd, gjelder ikke reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 20 (Søknadsplikt),

§ 4-3 første ledd ny bokstav h skal lyde:

h) gjerder og anlegg i reindriften som er godkjent etter reindriftsloven § 24


Varsel skal inneholde de opplysninger etter § 5-4 som skal gis ved søknad, i den grad det berører naboers

eller gjenboeres interesser. Målsatt situasjonsplan, snitt- og fasadetegninger skal vedlegges varselet, med

mindre det ikke er relevant. Når tiltaket medfører endret bruk, skal nabovarsel også inneholde opplysninger om

tidligere bruk. Dersom tiltaket er avhengig av dispensasjon, skal det opplyses om hvilken bestemmelse det er

behov for å dispensere fra. Hvis dispensasjonen berører interesser til naboer eller gjenboere, skal begrunnelsen

for søknaden om dispensasjon vedlegges. Nabovarsel og kvittering for nabovarsel kan gis ved elektronisk

kommunikasjon, personlig overlevering eller registrert postsending.


Dersom søknad sendes kommunen senere enn ett år etter utsending av nabovarsel, og det ikke er gitt varsel

etter plan- og bygningsloven § 12-10 tredje ledd, skal det sendes nytt nabovarsel til alle naboer og gjenboere.

§ 5-2 nytt fjerde ledd skal lyde:

Tidsfristen på 5 år etter plan- og bygningsloven § 21-3 femte ledd om unntak fra nabovarsling gjelder fra

naboer og gjenboere ble varslet etter plan- og bygningsloven § 12-10.

§ 5-2 fjerde ledd blir nytt femte ledd.


Søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2 og § 20-4 skal inneholde opplysninger som

nevnt nedenfor i tredje ledd bokstav a til q i den utstrekning de er relevante for tiltaket og nødvendige for

kommunens behandling.


For midlertidige tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-4 bokstav c skal det i tillegg opplyses om

plasseringens varighet, og søknaden skal i nødvendig utstrekning inneholde opplysninger om hvordan kravene i

plan- og bygningsloven § 30-5 er ivaretatt.


Forhåndskonferanse kan brukes i alle typer tiltak etter plan- og bygningsloven, uavhengig av størrelse og

vanskelighetsgrad. Forhåndskonferanse kan også brukes for tiltak som er unntatt søknadsbehandling etter plan-

og bygningsloven § 20-5 og § 20-8.

§ 6-2 første ledd ny bokstav o skal lyde:

o. jernbanemyndighet.

§ 6-5 skal lyde:

§ 6-5. Utvalgte naturtyper - varsel til Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunen skal varsle Kommunal- og moderniseringsdepartementet dersom det gis tillatelse til tiltak som

berører forekomst av en eller flere utvalgte naturtyper.

§ 6-6 skal lyde:



























§ 6-6. Rapportering til andre myndigheter

Kommunen skal foreta nødvendig rapportering til andre myndigheter der dette fremgår av annet regelverk, jf.

forskrift 15. juli 2014 nr. 980 om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder og forskrift 26. juni

2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften).

§ 6-7 skal lyde:

§ 6-7. Mulighet for bruk av ansvarlige foretak i tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-4

Tiltakshaver kan kreve at tiltak som faller inn under plan- og bygningsloven § 20-4 skal forestås av foretak

med ansvarsrett i samsvar med plan- og bygningsloven kapitlene 22 og 23.

§ 7-1 første ledd bokstav b oppheves.

§ 7-1 første ledd bokstav c blir ny bokstav b.

§ 7-1 første ledd bokstav d og e blir ny bokstav c og d og skal lyde:

c. klagesaker skal forberedes av kommunen og oversendes til klageinstansen så snart saken er tilrettelagt, og

senest innen 8 uker. Samme frist gjelder der kommunen tar klagen helt til følge og fatter et nytt vedtak.

Fristen gjelder for klage i alle byggesaker, herunder klage i byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra

bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven

d. klagesaker skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker. Fristen gjelder for klage i alle byggesaker,

herunder klage i byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller med hjemmel i

plan- og bygningsloven

§ 7-1 første ledd bokstav f og g blir ny bokstav e og f.


Dersom søknaden deles opp, jf. plan- og bygningsloven § 21-2 femte ledd, gjelder 12-ukersfristen i plan- og

bygningsloven § 21-7 første og fjerde ledd bare for søknad om rammetillatelse og søknad om endring av

rammetillatelse.


For søknad som omfattes av tidsfristen i plan- og bygningsloven § 21-7 første og fjerde ledd, kan kommunen

i behandlingen av søknaden forlenge fristen dersom saken er særlig komplisert, krever ekstra politisk avklaring,

eller krever tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter etter plan- og bygningsloven § 21-5. Ny frist skal

meddeles tiltakshaver og ansvarlig søker så snart det er klart at fristen vil bli overskredet.


§ 7-4. Tidsfrister ved søknad som kun gjelder dispensasjon

Følgende tidsfrister gjelder for behandling av søknad som kun gjelder dispensasjon etter plan- og

bygningsloven kapittel 19:

a. søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 skal avgjøres innen 12 uker. Fristen gjelder fra

søknad er mottatt og til vedtak er sendt. Fristen kan forlenges med den tid som medgår til feilretting eller

supplering av opplysninger. Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos statlige og

regionale myndigheter, jf. plan- og bygningsloven § 19-1.

Kommunen kan forlenge fristen dersom saken er særlig komplisert, krever ekstra politisk avklaring eller

der undersøkelse på barmark er nødvendig.

b. underretning om ny frist må være sendt søker før utløpet av tidligere fastsatt frist.

c. klagesaken skal forberedes av kommunen og oversendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt, og

senest innen 8 uker. Samme frist gjelder der kommunen tar klagen helt til følge og fatter et nytt vedtak.

d. klagesak skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker. Klageinstansen kan forlenge fristen i særlige

tilfeller. Fristen kan forlenges i inntil 4 uker av gangen. I saker som krever undersøkelse på barmark kan

klageinstansen forlenge fristen slik at befaring kan gjennomføres. Ny frist skal meddeles klagesakens parter











http://www.lovdata.no/pro#reference/lov/2008-06-27-71/kap19





så snart det er klart at fristen vil bli overskredet.

e. i klagesak der det er gitt utsatt iverksetting med hjemmel i forvaltningsloven § 42, skal klagen behandles av

klageinstansen innen 6 uker.


§ 7-5. Tidsfrist for statlige og regionale myndigheters saksbehandling

Statlige og regionale myndigheter må avgi uttalelse eller fatte vedtak innen 4 uker fra oversendelse. Dette

gjelder både ved søknad etter plan- og bygningsloven § 20-2 som krever dispensasjon fra plan eller

planbestemmelser og ved søknad som kun gjelder dispensasjon. I særlige tilfeller kan kommunen forlenge

fristen for disse myndigheter før denne er utløpt.

§ 7-4 blir ny § 7-6 og skal lyde:

Ved overskridelse av tidsfristene i § 7-4 bokstav a og plan- og bygningsloven § 21-7 første og fjerde ledd skal

kommunen tilbakebetale tiltakshaver 25 % av det totale gebyret for hver påbegynt uke tidsfristen overskrides.

Bestemmelsen gjelder ikke dersom det er avtalt særskilte frister eller kommunen har forlenget fristen etter § 7-

3. I slike tilfeller inntrer virkninger av fristoverskridelse fra det tidspunkt den avtalte eller forlengede frist

overskrides.

§ 8-1 første ledd bokstav b skal lyde:

b) midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-4 første ledd

bokstav c som ikke skal brukes til varig opphold

§ 8-1 nytt sjette ledd skal lyde:

For tiltak der søknad om byggetillatelse ble sendt kommunen i perioden fra og med 1. januar 1998 til og med

30. juni 2010, og det er gitt midlertidig brukstillatelse, skal kommunen utstede ferdigattest når det enten:

a) ikke gjenstod alvorlige forhold etter gitt midlertidig brukstillatelse, og foretak med ansvarsrett for relevant

fagområde vurderer og avgir erklæring om at de gjenstående forholdene er utført i samsvar med

byggetillatelsen, eller

b) kun gjenstod forhold av mindre betydning etter gitt midlertidig brukstillatelse, og eier eller tiltakshaver har

gitt erklæring om at arbeidene er utført i samsvar med byggetillatelsen.

Der det søkes om ferdigattest etter bokstav b, avgjør kommunen om gjenstående arbeider er av en slik art at

bestemmelsen kan benyttes.

§ 14-2 første ledd første punktum skal lyde:

Det skal gjennomføres uavhengig kontroll i samsvar med § 14-6 av fuktsikring ved søknadspliktig bygging

av våtrom i boliger, når dette arbeidet omfattes av plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav a eller b,

og med lufttetthet i nye boliger.

§ 14-3 nytt andre ledd skal lyde:

Kommunen kan stille krav om uavhengig kontroll av forhold som gjenstår etter gitt midlertidig

brukstillatelse, jf. § 8-1 sjette ledd bokstav a.

§ 16-1 første ledd bokstav a første kolon skal lyde:

a) Den som utfører eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-1, jf. § 20-2 og § 20-4 uten

at det foreligger nødvendig tillatelse, ilegges gebyr:

§ 16-1 første ledd bokstav d første kolon skal lyde:

d) Den som forestår søknad, prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og

bygningsloven § 20-1, uten at arbeidet blir utført av ansvarlige foretak som påkrevet i § 20-3, ilegges

gebyr:

§ 16-1 første ledd ny bokstav g skal lyde:

http://www.lovdata.no/pro#reference/lov/1967-02-10/§42











g) Den som utfører eller lar utføre tiltak og virksomhet som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-6 første ledd i

strid med et klart forbud eller påbud i reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel, ilegges gebyr:

1. inntil kr 10 000 ved vesentlige brudd på rettslig bindende kommuneplan og reguleringsplan

2. inntil kr 100 000 ved vesentlige brudd på rettslig bindende kommuneplan og reguleringsplan som har

ført til, eller gir stor mulighet for at det kan føre til, personskade, vesentlig materiell skade eller skade

for miljøet.

§ 16-1 første ledd bokstav g blir ny bokstav h.

II

Forskriften trer i kraft 1. juli 2015.



080/15

Plan- og kommunalteknisk utval PS 10.06.2015 044/15


Heradsstyret PS 17.06.2015 Saksbehandlar ArkivsakID Marit Nedreli 15/1573

Delegering av mynde etter plan- og bygningslova

32T HS vedtak 16062010-027-10

Rådmannen sitt framlegg til vedtak:

"Delegering av mynde etter plan- og bygningslova til rådmannen, jf. kommunelova § 23, nr. 4:

· Dispensasjon i byggesaker, jf. §§ 19-2 og 19-3, som gjeld oppføring av tilbygg til eksisterande bygning og oppføring av frittliggjande bygningar på bygd eigedom, jf. plan- og bygningslova §§ 20-1, 20-2 og 20-3, vert delegert til rådmannen, jf. plan- og bygningslova § 19-4. Delegeringa omfattar tilbygg og frittliggjande ny bygning i gjeldande plan- og bygningslov kapittel 20 med seinare endringar, jf. forskrift om byggesak kapittel 3 og 4 med seinare endringar. Delegeringa omfattar ikkje tiltak som kjem nærare sjøen enn eksisterande bygning og det er krav om dispensasjon frå plan- og bygningslova § 1-8, jf. kommuneplanføresegn punkt 1.6.

· Dispensasjon i byggesaker, jf. §§ 19-2 og 19-3, som gjeld etablering og bygging av vass- og avløpsanlegg vert delegert til rådmannen, jf. plan- og bygningslova § 19-4. Delegeringa omfattar og tiltak som ligg i strandsona, jf. plan- og bygningslova § 1-8.

Elles gjeld tidlegare delegert mynde, jf. vedtak i Osterøy heradsstyre av 16.06.2010, saksnr. 027/10."

Formannskapet - 044/15 FS - behandling: Kim Andre Hartveit, FRP, gjorde slikt framlegg: "Delegering av sakene i rådmannen sitt framlegg til vedtak vert overført til plan- og kommunalteknisk utval. Grunngjeving: Vedtak i tråd med rådmannen sitt framlegg vil medføra at dei valde politiske utvala vil få lite og ingenting å gjera."

AVRØYSTING

Alternativ avrøysting

Rådmannen sitt framlegg 6 røyster (2AP,1KRF,1SP,2H)

K. A. Hartveit sitt framlegg 1 røyst (1FRP)

FS - vedtak: Innstilling til vedtak i heradsstyret:

"Delegering av mynde etter plan- og bygningslova til rådmannen, jf. kommunelova § 23, nr. 4:

· Dispensasjon i byggesaker, jf. §§ 19-2 og 19-3, som gjeld oppføring av tilbygg til eksisterande bygning og oppføring av frittliggjande bygningar på bygd eigedom, jf. plan- og bygningslova §§ 20-1, 20-2 og 20-3, vert delegert til rådmannen, jf. plan- og bygningslova § 19-4. Delegeringa omfattar tilbygg og frittliggjande ny bygning i gjeldande plan- og bygningslov kapittel 20 med seinare endringar, jf. forskrift om byggesak kapittel 3 og 4 med seinare endringar. Delegeringa omfattar ikkje tiltak som kjem nærare sjøen enn eksisterande bygning og det er krav om dispensasjon frå plan- og bygningslova § 1-8, jf. kommuneplanføresegn punkt 1.6.

· Dispensasjon i byggesaker, jf. §§ 19-2 og 19-3, som gjeld etablering og bygging av vass- og avløpsanlegg vert delegert til rådmannen, jf. plan- og bygningslova § 19-4. Delegeringa omfattar og tiltak som ligg i strandsona, jf. plan- og bygningslova § 1-8.

Elles gjeld tidlegare delegert mynde, jf. vedtak i Osterøy heradsstyre av 16.06.2010, saksnr. 027/10."


Plan- og bygningslova (Lov av 27.06.2008 om planlegging og byggesaksbehandling) tok til å gjelda frå 01.07.2009 for plandelen og frå 01.07.2010 for byggesaksdelen.

Kommunen sitt mynde etter plan- og bygningslova er lagt til heradsstyre. Det går fram av den enkelte paragraf om myndet kan delegerast, og det er kommunelova sine reglar for organisering og delegasjon som skal nyttast.

I plan- og bygningslova frå 1985 var det lovfesta at kommunane skulle ha eit fast utval for plansaker. Den nye plan- og bygningslova har ikkje reglar om planutval, og noko av mynde etter plan- og bygningslova vart delegert til formannskapet og rådmannen, jf. vedtak i Osterøy heradsstyre av 16.06.2010, saksnr. 027/10.

Frå 01.01.2012 vart det oppretta eit plan- og kommunalteknisk utval, jf. vedtak i Osterøy heradsstyre av 14.12.2011, saksnr. 065/11, der mellom anna tidlegare delegert mynde etter plan- og bygningslova som var delegert til formannskapet no vart delegert til plan- og kommunalteknisk utval, jf. reglement for plan- og kommunalteknisk utval § 2.

Kva mynde etter plan- og bygningslova som er delegert til rådmannen framgår av vedtak i Osterøy heradsstyre av 16.06.2010, saksnr. 027/10:

1. "Delegering av mynde etter plan- og bygningslova 2008 til rådmannen, jf. kommunelova § 23,

nr. 4: · Enkeltsaker etter plan- og bygningslova som ligg til kommunen og som ikkje er av politisk

eller prinsipiell karakter vert så langt lova tillet delegert til rådmannen, jf. § 1-4.

Ved eventuell tvil skal rådmannen leggja saka eller sakstypen fram for formannskapet til avgjerd. Formannskapet tek samstundes stode til om avgjerd i liknande saker for framtida skal delegerast til rådmannen.

· Mindre endringar i kommuneplanen, jf. § 11-17. · Små endringar i reguleringsplanar, jf. § 12-14. · Dispensasjon i byggesaker, jf. §§ 19-2 og 19-3, som er i samsvar med frådelt føremål nyare

enn 3 år, jf. § 21-9, vert delegert til rådmannen, jf. § 19-4. · Dispensasjon, jf. §§ 19-2 og 19-3 ved innløysing av eksisterande festetomter, jf. § 19-4.

Vilkåret er at det ikkje vert endra føremål i høve til eksisterande godkjend føremål. · Rådmannen gjev tilbakemelding om praktiseringa av delegert mynde til Formannskapet."

I lov om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) m.m. av 20.06.2014 nr. 52 er det mellom anna gjort vedtak om endringar i plan- og bygningslova § 19-2:

"§ 19-2 siste ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse."

Vidare er det i forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 08.03.2015 nr. 206 mellom anna gjort vedtak om ny § 7-4 frå 01.07.2015:

"Ny § 7-4 skal lyde:

§ 7-4. Tidsfrister ved søknad som kun gjelder dispensasjon

Følgende tidsfrister gjelder for behandling av søknad som kun gjelder dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19:

a. søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 skal avgjøres innen 12 uker. Fristen gjelder fra søknad er mottatt og til vedtak er sendt. Fristen kan forlenges med den tid som medgår til feilretting eller supplering av opplysninger. Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos statlige og regionale myndigheter, jf. plan- og bygningsloven § 19-1.

Kommunen kan forlenge fristen dersom saken er særlig komplisert, krever ekstra politisk avklaring eller der undersøkelse på barmark er nødvendig.

b. underretning om ny frist må være sendt søker før utløpet av tidligere fastsatt frist. c. klagesaken skal forberedes av kommunen og oversendes klageinstansen så snart saken er

tilrettelagt, og senest innen 8 uker. Samme frist gjelder der kommunen tar klagen helt til følge og fatter et nytt vedtak.

http://www.lovdata.no/pro



d. klagesak skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker. Klageinstansen kan forlenge fristen i særlige tilfeller. Fristen kan forlenges i inntil 4 uker av gangen. I saker som krever undersøkelse på barmark kan klageinstansen forlenge fristen slik at befaring kan gjennomføres. Ny frist skal meddeles klagesakens parter så snart det er klart at fristen vil bli overskredet.

e. i klagesak der det er gitt utsatt iverksetting med hjemmel i forvaltningsloven § 42, skal klagen behandles av klageinstansen innen 6 uker."

Endringane medfører mellom anna at dispensasjonssøknader skal handsamast av kommunen innan 12 veker.

I forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 08.03.2015 nr. 206 er det vidare gjort vedtak om endra § 4-1 frå 01.07.2015:

"§ 4-1 skal lyde:

§ 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse

Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse av tiltak som nevnt nedenfor under bokstav a til d og som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd, er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling. Tiltakshaver har ansvar for at tiltaket utføres i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og tillatelser. Tiltaket må heller ikke komme i strid med annet regelverk.

a. Frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m² . Mønehøyde skal ikke være over 4,0 m og gesimshøyde ikke over 3,0 m. Høyde måles i forhold til ferdig planert terrrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen kan oppføres i en etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Tiltaket kan plasseres inntil 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen. Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen.

b. Mindre tilbygg som ikke inneholder rom til varig opphold eller beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 15 m² .

c. Følgende mindre tiltak i eksisterende byggverk: 1. ikke-bærende vegg innenfor en branncelle eller et lydområde 2. reparasjon av bygningstekniske installasjoner 3. installering, endring og reparasjon av våtrom i eksisterende byggverk

innenfor en bruksenhet eller branncelle 4. installering og endring av enkle installasjoner i eksisterende byggverk

innenfor en bruksenhet eller branncelle 5. installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor

en bruksenhet eller branncelle. d. Følgende mindre tiltak utendørs:

6. levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning, og avstand til nabogrense skal ikke være mindre enn 1,0 m

7. levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 m. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning og kan plasseres inntil nabogrense

8. innhegning mot veg med inntil 1,5 m høyde. Innhegningen må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg



9. skilt- og reklameinnretning inntil 3,0 m² som monteres flatt på vegg. Unntaket omfatter ikke montering av flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade

10. antennesystem med høyde inntil 5,0 m. Parabolantenne kan ha diameter inntil 1,2 m. Panelantenne plassert på vegg kan ha høyde inntil 2,0 m. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av antennesystem som kan utgjøre fare for personsikkerhet eller når flere antennesystemer skal plasseres på samme sted eller på samme fasade

11. mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 m eller forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m. Muren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg

12. mindre fylling eller planering av terreng. Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 m. Endringer i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg

13. graving for kabler 14. lokal drenering, samt reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd 15. intern veg på tomt og biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever

vesentlig terrenginngrep. Unntaket omfatter også anlegg av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på landbrukseiendom. Avstand til nabogrense må være minst 1,0 m.

Tiltak etter denne bestemmelsen kan ikke settes i gang før det er gitt nødvendig tillatelse eller samtykke fra berørte myndigheter. For tiltak unntatt etter bokstav a og b må plasseringen ikke komme i strid med veglovas bestemmelser om for eksempel avkjøring, frisiktsoner, avstand til veimidte, eller byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10.

For tiltak etter bokstav a og b skal tiltakshaver informere kommunen om tiltaket og plasseringen når det er ferdigstilt, slik at kommunen kan oppdatere kart- og matrikkeldata."

Endringane medfører mellom anna at fleire og større tiltak kan oppførast utan søknad om løyve.

Vurdering Rådmannen fekk ved vedtak i formannskapet den 12.12.2007, saksnr. 204/07 delegert mynde til å handsame dispensasjonssaker i byggesaker som er i samsvar med frådelt føremål nyare enn 3 år og dispensasjonssaker i samband med innløysing av eksisterande festetomter, viss føremålet ikkje vert endra i høve til eksisterande godkjend føremål.

Dette er kurante ”ja-saker”, der delegert mynde har ført til kortare sakshandsamingstid og sparde ressursar. Denne praksisen vart difor vidareført ved ny plan- og bygningslov, jf. vedtak i Osterøy heradsstyre av 16.06.2010, saksnr. 027/10.

Etter gjeldande plan- og bygningslov er det mellom anna høve til å setje opp mindre frittliggjande bygning på bygd eigedom dersom samla bruksareal (BRA) eller bygd areal (BYA) ikkje er over 15 m², minsteavstand til bygning er minimum 1,0 meter, mønehøgd er inntil 3,0 meter og gesimshøgd er inntil 2,5 meter. Unntaket gjeld ikkje dersom tiltaket er i strid med arealdelen i kommuneplan eller gjeldande reguleringsplan, jf. plan- og bygningslova §§ 1-5 og 1-6, 2. ledd. Det kan søkjast om dispensasjon, jf. plan- og bygningslova kapittel 19.


I forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 08.03.2015 nr. 206 er det mellom anna gjort vedtak om endra § 4-1, 1. ledd, bokstav a frå 01.07.2015:

a. "Frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m² . Mønehøyde skal ikke være over 4,0 m og gesimshøyde ikke over 3,0 m. Høyde måles i forhold til ferdig planert terrrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen kan oppføres i en etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Tiltaket kan plasseres inntil 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen. Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen."

Unntaket frå søknadsplikt gjeld berre dersom tiltaket er i samsvar med arealdelen i kommuneplan og gjeldande reguleringsplan. Ut frå gjeldande planar i kommunen vurderer rådmannen at det mellom anna kan kome mange dispensasjonssøknader som gjeld oppføring av bygningar på inntil 50 m². For å sikre ei rask handsaming av slike dispensasjonssøknader, som ikkje er av politisk eller prinsippiell karakter, bør det synleggjerast at desse sakene er delegert til rådmannen.

Ved søknad om oppføring av tilbygg til eksisterande bygning og oppføring av mindre bygningar etter gjeldande plan- og bygningslov §§ 20-1, 20-2 og 20-3, er dette enkeltsaker som ikkje er av politisk eller prinsipiell karakter, sjølv om det i enkelte saker er krav om dispensasjon, til dømes på grunn av at tiltaket ligg i LNF-område. For å synleggjera at desse sakene er delegert til rådmannen, vurderer rådmannen at dette bør presiserast i delegeringsvedtaket.

Når det gjeld etablering av vass- og avløpsanlegg er det i ein del saker krav om dispensasjon frå plan og/eller 100-metersbelte langs sjø og vassdrag. Dersom det er gjeve løyve til etablering av utslepp, jf. forureiningslova, og det er gjeve løyve til plasseringa, jf. hamne- og farvasslova, i dei tilfella det er krav om det, vurderar rådmannen at dette er enkeltsaker som ikkje er av politisk eller prinsipiell karakter. For å synleggjera at desse sakene er delegert til rådmannen, vurderar rådmannen at dette og bør presiserast i delegeringsvedtaket.

Konklusjon Rådmannen rår difor til at dispensasjon i byggesaker, jf. §§ 19-2 og 19-3, som gjeld tilbygg til eksisterande bygningar og oppføring av bygningar på bygd eigedom, jf. plan- og bygningslova §§ 20-1, 20-2 og 20-3, vert delegert til rådmannen, jf. plan- og bygningslova § 19-4. Delegeringa gjeld og tilsvarande paragrafar etter endringar i plan- og bygningslova kapittel 20 og endringar i forskrift om byggesak kapittel 3 og 4.

Delegeringa omfattar ikkje tiltak som kjem nærare sjøen enn eksisterande bygning og det er krav om dispensasjon frå plan- og bygningslova § 1-8, jf. kommuneplanføresegn punkt 1.6, då desse sakene kan vere av politisk eller prinsipiell karakter.

Rådmannen rår vidare til at dispensasjon i byggesaker, jf. §§ 19-2 og 19-3, som gjeld etablering og bygging av vass- og avløpsanlegg vert delegert til rådmannen, jf. plan- og bygningslova § 19-4. Delegeringa omfattar og tiltak som ligg i strandsona, jf. plan- og bygningslova § 1-8.


OSTERØY KOMMUNE

SAKSPAPIR

Styre, komite, utval Møtedato Saksnr Sbh

Osterøy heradsstyre 17.06.2009 039/09 NITU

Formannskapet 09.06.2010 077/10 MANE

Osterøy heradsstyre 16.06.2010 027/10 MANE

Saksansvarleg

Marit Nedreli

Arkiv: N-500

Objekt:

Sak ID

09/1448

DELEGERING AV MYNDE ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA 2008

RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK

Formannskapet gjev slik tilråding til vedtak i heradsstyret:

1. Delegering av mynde etter plan- og bygningslova 2008 til formannskapet, jf.

kommunelova § 10, nr. 2:

Plan- og bygningsmynde som ligg til kommunen vert så langt lova tillet delegert til

formannskapet, jf. § 1-4.

Utarbeiding av planprogram ved mindre omfattande revisjonar, jf. § 11-13.

Planprogram for planar som kan få vesentlege verknader for miljø og samfunn, jf. §

12-9.

Mindre reguleringsplanar, jf. § 12-12.

Mindre endringar i reguleringsplanar eller utfylling innan hovudtrekka i

reguleringsplanen, jf. § 12-14.

2. Delegering av mynde etter plan- og bygningslova 2008 til rådmannen, jf.


Enkeltsaker etter plan- og bygningslova som ligg til kommunen og som ikkje er av

politisk eller prinsipiell karakter vert så langt lova tillet delegert til rådmannen, jf. §

1-4.

Ved eventuell tvil skal rådmannen leggja saka eller sakstypen fram for

formannskapet til avgjerd. Formannskapet tek samstundes stode til om avgjerd i

liknande saker for framtida skal delegerast til rådmannen.

Mindre endringar i kommuneplanen, jf. § 11-17.

Små endringar i reguleringsplanar, jf. § 12-14.

Dispensasjon i byggesaker, jf. §§ 19-2 og 19-3, som er i samsvar med frådelt føremål

nyare enn 3 år, jf. § 21-9, vert delegert til rådmannen, jf. § 19-4.

Dispensasjon, jf. §§ 19-2 og 19-3 ved innløysing av eksisterande festetomter, jf. § 19-

4. Vilkåret er at det ikkje vert endra føremål i høve til eksisterande godkjend

føremål.

Rådmannen gjev tilbakemelding om praktiseringa av delegert mynde til

Formannskapet.

3. Klagesaker etter plan- og bygningslova vert å leggja fram for Formannskapet til

handsaming.

4. For å ivareta barn og unge sine rettar skal det oppnemnast ein barnerepresentant,

som skal få alle aktuelle saker til uttale, jf. plan- og bygningslova § 3-3, 3. ledd.

16.06.2010 HS-027/10 UTVALET SI HANDSAMING:

AVRØYSTING

Formannskapet sitt framlegg vart samrøystes vedteke.

09.06.2010 FS-077/10 UTVALET SI HANDSAMING:

Carl G. Nesheim, FRP, gjorde slikt framlegg: ”Pkt. 4 i rådmannen sitt framlegg går ut.”

AVRØYSTING

Rådmannen sitt framlegg, pkt. 1 – pkt. 3 - samrøystes tilrådd

Pkt. 4

Alternativ avrøysting

Rådmannen sitt framlegg - 5 røyster (2AP,1H,1SV,1SP)

Carl G. Nesheim sitt framlegg - 2 røyster (2FRP)

-----------------------------------------

Formannskapet har etter dette gitt slik tilråding til vedtak i heradsstyret:

1. Delegasjon av mynde etter plan- og bygningslova 2008 til formannskapet, jf.


Plan- og bygningsmynde som ligg til kommunen vert så langt lova tillet delegert til

formannskapet, jf. § 1-4.

Utarbeiding av planprogram ved mindre omfattande revisjonar, jf. § 11-13.

Planprogram for planar som kan få vesentlege verknader for miljø og samfunn, jf. §

12-9.

Mindre reguleringsplanar, jf. § 12-12.

Mindre endringar i reguleringsplanar eller utfylling innan hovudtrekka i

reguleringsplanen, jf. § 12-14.

2. Delegasjon av mynde etter plan- og bygningslova 2008 til rådmannen, jf.


Enkeltsaker etter plan- og bygningslova som ligg til kommunen og som ikkje er av

politisk eller prinsipiell karakter vert så langt lova tillet delegert til rådmannen, jf. §

1-4.

Ved eventuell tvil skal rådmannen leggja saka eller sakstypen fram for

formannskapet til avgjerd. Formannskapet tek samstundes stode til om avgjerd i

liknande saker for framtida skal delegerast til rådmannen.

Mindre endringar i kommuneplanen, jf. § 11-17.

Små endringar i reguleringsplanar, jf. § 12-14.

Dispensasjon i byggesaker, jf. §§ 19-2 og 19-3, som er i samsvar med frådelt føremål

nyare enn 3 år, jf. § 21-9, vert delegert til rådmannen, jf. § 19-4.

Dispensasjon, jf. §§ 19-2 og 19-3 ved innløysing av eksisterande festetomter, jf. § 19-

4. Vilkåret er at det ikkje vert endra føremål i høve til eksisterande godkjend

føremål.

Rådmannen gjev tilbakemelding om praktiseringa av delegert mynde til

Formannskapet.

3.Klagesaker etter plan- og bygningslova vert å leggja fram for Formannskapet til

handsaming.

4.For å ivareta barn og unge sine rettar skal det oppnemnast ein barnerepresentant,

som skal få alle aktuelle saker til uttale, jf. plan- og bygningslova § 3-3, 3. ledd.

FAKTA

Plandelen i ny plan- og bygningslov (Lov av 27.06.2008 om planlegging og

byggesaksbehandling) tok til å gjelda frå 01.07.2009, medan byggesaksdelen skal gjelda frå

01.07.2010.

I plan- og bygningslova frå 1985 var det lovfesta at kommunane skulle ha eit fast utval for

plansaker. Den nye plan- og bygningslova har ikkje reglar om planutval. Kommunen sitt

mynde etter lova er lagt til heradsstyre. Det går fram av den enkelte paragraf om myndet kan

delegerast, og det er kommunelova sine reglar for organisering og delegasjon som skal

nyttast.

Heradsstyret har stort sett kompetanse til å delegere same type eller tilsvarande type saker i

den nye lova, som plan- og bygningslova frå 1985 tilla planutvalet og administrasjonen.

RÅDMANNEN SI VURDERING

1.

§ 1-4 - Alle saker etter plan- og bygningslova som ligg til kommunen:

I Osterøy kommune har formannskapet vore fast utval for plansaker. I den nye plan- og

bygningslova er kommunen sitt mynde lagt til kommunestyre. Viss mynde ikkje vert delegert,

må alle saker etter plan- og bygningslova handsamast i Heradsstyre. Rådmannen vurderar at

dette ikkje er ynskjeleg. Rådmannen rår difor til å vidareføra eksisterande organisering der

formannskapet er plan- og bygningsmynde i kommunen.

§ 11-13 - Utarbeiding av planprogram:

Det er kommunestyret som har mynde til å fastsetje planprogrammet. Dette er naturlig der

planarbeidet omfattar ein heil kommuneplanrevisjon med mål og retningslinjer for utviklinga i

kommunen. Regelen opnar for delegering til anna politisk organ eller administrasjon. Dette

vil vere særleg aktuelt i samband med mindre omfattande revisjonar. Rådmannen vurderar at

mindre omfattande revisjonar kan delegerast til formannskapet.

§ 12-9 - Planprogram for planar som kan få vesentlege verknader for miljø og samfunn:

Rådmannen ser det som tenleg at dagens ordning vert vidareført og rår til at fastsetjing av

planprogram vert delegert til formannskapet.

§ 12-12 - Mindre reguleringsplanar:

Kommunestyre kan delegere mynde til å vedta mindre reguleringsplanar når planen er i

samsvar med rammer i arealdelen til kommuneplanen, og det er mindre enn 4 år sidan han var

vedteke. Slike planar vert vurdert som kurante. Det vert lagt til grunn at regelen vert nytta for

tilsvarande saker som vart handsama som byggeplan etter §28-2 i plan- og bygningslova

1985. Rådmannen rår til at vedtak av mindre reguleringsplanar vert delegert til

formannskapet.

§ 12-14 - Mindre endringar i reguleringsplanar eller utfylling innan hovudtrekka i

reguleringsplanen:

Det er hensiktsmessig at mindre endringar kan handsamast på ein enklare måte. Med mindre

endringar er det meint endringar som ikkje har nemneverdig tyding eller interesse for nokon

av partane. Omgrepet mindre endring vert vurdert snevrare i ny lov. Til dømes vil endring av

arealføremål ikkje være mindre endring. Ei justering av grensene mellom to føremål kan

likevel i dei fleste tilfelle verte sett på som ei mindre vesentlig endring. Rådmannen rår til at

formannskapet får delegert mynde for mindre endringar.

2.

§ 1-4 - Enkeltsaker etter plan- og bygningslova som ligg til kommunen og som ikkje er

av politisk eller prinsipiell karakter:

Rådmannen fekk ved vedtak i formannskapet 08.06.2005, saksnr. 101/05 delegert mynde for

enkeltsaker og typar av saker som ikkje er av politisk eller prinsipiell karakter.

Sakshandsamingsfristar etter plan- og bygningslova er delvis vidareført og innskjerpa.

Rådmannen vurderar at for å sikra så rask sakshandsaming som mogeleg må slikt mynde

vidareførast, og bør dessutan vurderast utvida.

Dersom det er tvil om saka er av politisk eller prinsipiell karakter, har det vore krav om at

saka eller sakstypen skal leggjast fram for formannskapet til avgjerd. Rådmannen legg til

grunn at det er aktuelt å vidareføre, dersom formannskapet samstundes tek stode til om

avgjerd i liknande saker for framtida skal delegerast til rådmannen.

For mynde delegert til rådmannen har det vore krav om å gje tilbakemelding om praktiseringa

til formannskapet. Rådmannen vurderar at denne ordninga bør vidareførast.

§ 11-13

Mindre revisjonar av kommuneplanen kan delegerast til administrasjonen. Rådmannen ser det

som ein styrke at formannskapet òg ved mindre revisjonar av kommuneplanen fastset

planprogrammet. Rådmannen rår til at mynde ligg til formannskapet og ikkje vert delegert til

rådmannen.

§ 11-17 - Mindre endringar i arealdelen i kommuneplanen:

Det kan vere aktuelt å foreta mindre endringar av arealdelen i kommuneplanen utanom større

planrevisjonar. Dette kan til dømes vere arrondering av føremålsgrenser, justering av

linjeføringar for infrastrukturanlegg, eller endringar av utbyggingsføremål. Rådmannen ser

det som tenleg at dette vert delegert til rådmannen.

§ 12-14 - Små endringar i reguleringsplanar:

Små endringar kan delegerast til administrasjonen. Rådmannen vurderar at dette gjeld

bagatellmessige endringar der ein meir effektiv saksgang kan sikrast ved at mynde vert

delegert til rådmannen.

§ 19-4 - Dispensasjon:

Rådmannen fekk ved vedtak i formannskapet 12.12.2007, saksnr. 204/07 delegert mynde til å

handsame dispensasjonssaker i byggesaker som er i samsvar med frådelt føremål nyare enn 3

år og dispensasjonssaker i samband med innløysing av eksisterande festetomter, viss

føremålet ikkje vert endra i høve til eksisterande godkjend føremål.

Dette er kurante ”ja-saker”, der delegert mynde har ført til kortare sakshandsamingstid og

sparde ressursar. Rådmannen vurderar difor at det er viktig å vidareføre denne praksisen, og

rår til at mynde vert delegert til rådmannen.

3.

Klagesaker etter plan- og bygningslova:

Rådmannen vurderar at dagens ordning bør vidareførast, slik at klagesaker vert å leggja fram

for formannskapet til handsaming.

4.

§ 3-3, 3. ledd - Barn og unge sine rettar:

For å ivareta barn og unge sine rettar skal det etablerast ei særskild ordning, jf. plan- og

bygningslova § 3-3, 3. ledd. Rådmannen vurderar at ordninga med barnerepresentant har

fungert godt og rår til at denne ordninga vert vidareført.


Trykte vedlegg:

Plan- og bygningslova 2008


057/15


Heradsstyret PS 17.06.2015 Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/1571

Søknad om salsløyve for drikk med inntil 4,7% alkoholinnhald i samband med eigarskifte Rimi, Lonevåg

32T Aksjeeierbok for Noprsk Butikkdrift AS Firmaattrest Firmaattest Attest om restanse på ksatt og arbeidsgiveravgift mv. resultset_235_603 Søknad om godkjenning av ny styrar og stedfortredar for salsløyve - Rimi Lonevåg Innstilling til vedtak i heradsstyret:

”I medhald av alkohollova §§ 1-4a, 1-4b, 1-6, 1-7, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 3-1, andre ledd og 3-7 vert det gjeve salsløyve for drikk med inntil 4,7% alkoholinnhald (gruppe 1) for følgjande verksemder:

Løyvehavar Salsstad Styrar og stedfortredar for løyvet Norsk Butikkdrift AS, org.nr. 931186744

Rimi, Lonevåg Styrar: Camilla Lohne, f. 30.08.88 Stedfortredar: Bente Lone, f. 02.09.80

Løyveperiode: 17.06.15– 30.06.2016.

Sal- og utlevering av alkholhaldig drikk gruppe 1 kan skje i butikken si opningstid, då avgrensa til tida mellom kl. 08.00 – kl. 20.00 på kvardagar og kl. 08.00 – kl. 18.00 på dagar før sun- og heilagdagar med unntak for dagen før Kristi Himmelfartsdag, 1. mai og 17.mai, jfr. alkohollova § 3-7. Løyvehavarar, styrarar og stedfortredarar vert godkjende.

Formannskapet - 057/15 FS - behandling: Ved behandlinga vart det stilt spørsmål om oppgitt styrar og stedfortredar er korrekt.

Rådmannen avklarar dette før heradsstyret si behandling.

---------------------------------

AVRØYSTING

Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd.

----------------------------------

Tilrådinga vart gjort med atterhald om at det er oppgitt rett styrar og stedfortredar for løyvet.

FS - vedtak: Innstilling til vedtak i heradsstyret:

”I medhald av alkohollova §§ 1-4a, 1-4b, 1-6, 1-7, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 3-1, andre ledd og 3-7 vert det gjeve salsløyve for drikk med inntil 4,7% alkoholinnhald (gruppe 1) for følgjande verksemder:

Løyvehavar Salsstad Styrar og stedfortredar for løyvet Norsk Butikkdrift AS, org.nr. 931186744

Rimi, Lonevåg Styrar: Camilla Lohne, f. 30.08.88 Stedfortredar: Bente Lone, f. 02.09.80

Løyveperiode: 17.06.15– 30.06.2016.

Sal- og utlevering av alkholhaldig drikk gruppe 1 kan skje i butikken si opningstid, då avgrensa til tida mellom kl. 08.00 – kl. 20.00 på kvardagar og kl. 08.00 – kl. 18.00 på dagar før sun- og heilagdagar med unntak for dagen før Kristi Himmelfartsdag, 1. mai og 17.mai, jfr. alkohollova § 3-7. Løyvehavarar, styrarar og stedfortredarar vert godkjende.


Coop Norge Handel AS, org.nr. 961271460 har kjøpt alle aksjane i ICA Norge AS, org. nr. 931186744. Kjøpet blei gjennomført 13. april d.å. og selskapet endra då namn til Norsk Butikkdrift AS. Aksjane i Coop Norge Handel AS er 100% eigd av Coop Norge SA.

Kopi av firmattestar ligg ved.

Alkohollova § 1-10 omhandlar overdraging m.v. … «Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomheten. Det samme gjelder ved overdragelse av alle eller en dominerende andel av aksjene eller andelene i et selskap som eier slik virksomhet…..»

I dette tilfellet har eit nytt selskap overteke alle aksjane i tidlegare ICA Norge AS, og det må difor

søkjast om nytt salsløyve for Rimi, Lonevåg. Det er ikkje meldt om endringar i h.t. styrar og stedfortredar for salsløyvet.

Bakgrunn

Coop Norge Handel AS, org.nr. 961271460 har kjøpt alle aksjane i ICA Norge AS, org. nr. 931186744. Kjøpet blei gjennomført 13. april d.å. og selskapet endra då namn til Norsk Butikkdrift AS. Aksjane i Coop Norge Handel AS er 100% eigd av Coop Norge SA.

Kopi av firmattestar ligg ved.

Alkohollova § 1-10 omhandlar overdraging m.v. … «Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomheten. Det samme gjelder ved overdragelse av alle eller en dominerende andel av aksjene eller andelene i et selskap som eier slik virksomhet…..»

I dette tilfellet har eit nytt selskap overteke alle aksjane i tidlegare ICA Norge AS, og det må difor søkjast om nytt salsløyve for Rimi, Lonevåg. Det er ikkje meldt om endringar i h.t. styrar og stedfortredar for salsløyvet.

Lensmannen har ikkje merknader til til søknaden.

Vurdering Alle daglegvarebutikkane på Osterøy har salsløyve for øl og ein kjenner ikkje til omstende som tilseier endring i h.t. det.

Nytt eigarselskap er etablert med Coop Norge SA som eigar.


Konklusjon Salsløyve vert innvilga som omsøkt.

L2Po

rfr\N

\oo

F

m

q

o

octr

zI(J

Eg<o

ooN

zgo

eLO

(o

lt)

E

c,ED

ot

a

o.,6

(-)

,,Eo'aJt!g{t

EY

ol!e

N.Eoo

rvl\l

L(,!oJ(,

Itc,

o

'"93d R

;3 -fr lx.

ml; F8;vJi'6 i; E *-

;9 g:-g $

$Es sFtgfr?E*F

fi a*H*g

;iES

oN

LEo$J

olN

I

zE

FN(oO'

(,ottt{t1t

g

f..t\.0r

roN

d

E

a

Lc,{,(l!'!

oE

o=oEozo.oI

vt8

H E IEi Ho

fi*E l$i igY E Egq B'z€

YYcoFlttEozoovozEF

IBDO-.r 2.1 s- ;Cir ?iI q :-1: r'\4Li{ec: ir!3 e r 4:

eost.ok5 ' 7Cz il:;2ill- C!1.

Tit Naringsetaten

Rapport om revlsorbekreftet eierforho ldlaksj eeierbok

Vi har gjennomfort de handtinger som er avtatt med Coop Norge Handel AS og tistet opp nedenfor

vedrorende Norsk Butikkdrift AS (tidtigere ICA Norge A5, org nr 931 186 7441. Virt oppdrag bte utfsrti samsvar med ISRS 4400 "Avtatte kontrolthandtinger".

Handtingene bte utfort kun for i biste dere i bekreftetse av riktigheten av eierforhotdene og

oppsummeres som foLger:

't . Vi har innhentet opptysninger fra akjeeierboken til Norsk Butikkdrift AS (tidtigere ICA Norge

A5, org. nr 931 186 7441 pr.13.aprit 2015.

Vi rapporterer vare funn nedenfor:

Med hensyn tit punkt 1 overfor viser innhentet dokumentasjon:

Norsk Butikkdrift A5 (tidtigere ICA Norge AS, org nr 931 186 744) eies 100% av cooP Norge Handel A5,

org. nr. 961 771 460.

Siden de ovenstiende kontrotlhandlingene verken utgjor revisjon etler forenktet revisorkontrotl i

samsvar med revisjonsstandardene, gir vi ikke uttrykk for noen sikkerhet for at opPlysningene pr.

1 3.aprit 2015 ikke inneholder vesenttige fett.

Oersom vi hadde utfort tilleggshandtinger etler hadde gjennomfort revisjon etter forenktet

revisorkontrolt i samsvar med revisjonsstandardene, kunne andre forhotd ha kommet tit ver

kunnskap og blitt rapport tit dere.

Var rapport er utel.ukkende utarbeidet for det format som er beskrevet i andre avsnitt i denne

rapporten og tit deres informasjon, og skat ikke brukes tit noe annet formal.

Rapporten vedrsrer kun de opplysningene som er spesifisert overfor og omfatter ikke regnskapene

for Norsk Butikkdrift AS elter Coop Norge Handet AS som helhet.

Osto, Z4.aprit 2015

BDO AS

k^kwStatsautorise.t reviSor

BDCAi qr ---rs*:..r..,.,,krD s.erlji(!'r j)C inr:-:.t,c.ai (,nr.t.( :re.ge,sFs€siar cCi)e8ofn'iertt:ir.3gere.:eta!ce;r.ic.atl..ar."eir,ei(.i BtC :or i.,i!: r ' !a"hc \! 8. lei5ndper , Li.' e|keLle .li.r f. :laksreq 5ie.et rlar t9l 5lj6 5!0 M\rA

B ro n noysu nd reg istren e Firmaaftest

Organisasj onsnunmer :

organisasj onsform:

stiftelsesdato:

Padi aFrarF i

ForeEaksregisteret :

Foretaksnavn:

ForreEningsadresse :

Kommune :

Land:

PosEadresse:

Telefon:

Aksj ekapj-tal NOK:

Daglig 1eder,/adm. direktor:

SCyre :

Styregs leder:

Nest.leder:

Styremedlem:

varamedlem:

96L 21L 460

Aksj eselskap

04.07.1991

14.08.1991

COOP NORGE HANDEL AS

Ostre Aker vei 264

0977 oSLO

0301 ostoNorge

Postboks 21

0 915 oSLO

zz d5 55 95

Haugenstua

1 000 000 000, 00

Geir Inge Stokke

Anne Berg Behring.:Tanl.irra^6n 11 a

3922 PORSGRT]NN

T^rhiarn et 6i

John Thunes(ial I Ol:rr DFI-raraan

Arild Sorlien'l'^ra !.l

^rmi h^

Svein Rotnes

Ada OIiva Kristof fersen

OysEein Berg

Balwinder Bj erke

Lars Arve .takobsen

RepresenEanE foransaEEe

Represent.ant foransat't'eRepresenlant for

Repre€entant for

de

de

de

28.04.2015 kl 10152 Bronnoysundregishen€ Slde 1 av 2

ii- gronnoysu ndregistrene Firmaattest

for seg:

Unni Seorstadsveinung Lura

svein Myhre

vegard Rune Sornmerseeh

Thor Eivind Rognmo

slyretsE leder og daglig leder ifellesskap eller en av disse sarnmen

med Eo agyremedlenner.

Geir Inge Sgokke

MereEe Egelund Valderhaug

codkj ent reviEj onsselskapOrganiaagj onsnurnmer 993 506 650

BDO AS

Munkedamsveien 45A

0250 osl,o

formAl: IvareEa sallwirkelagens behov forkonkurranEedyktsige kjede- ogformatskonsept innen dagligvarer og

faghandel. selskapec skalorganieere og drifEe effektivinnkj@ps- og logisEikkvirksonhe! og

forslme samvirkelagene med gode og

hensiktsmessige varer og tsj eneauertsil konkurransedykcig pris og

kvalit.et.. selskapeg akal ulfurealle kjederelaEerte oppgaver i h.t.kjedeavEalen og ivaretavaref orsyningsoppgaver langsvaresEromnen. Copp Norge Handel kanogsa drive eiendons- og

industrivirksontreE samE annen

virksomhet som aEer i forbindelsehermed, inklusiv investeringer i og

eie av aksjer eller andeler i andreselskaper og okonomiske foreninger,nar dette bidrar til a realigereformAlet,

RepresenEanE for

Representant for

RepresentanE for

Representant for

de

de

signacur:

Prokura :

Prokura hver

Revi.sor:

vedtekEsfestet

' 1.\

i,':.? .-{

28.04.2015 kl 10:52 Bronnoysund.egistrene Sftle 2 av 2

€*c oslo kemnerkontor

ffi ;tr:mst oravsPrass

Ica flcrge ASPostboks 6500 Rodelokka0501 osLo

Unntatt ofientllghet (off1. ! 13)Dato 27.05.2014Org.ni 931 186 74.1

Dergs roilGntakt Anita Larsen (02 536)

Attest om restanse pA skatt og arbeidsgiveravgift mv,

Attesten er gitt for Ice Norge AS og gjelder restanser pi skatt og arbeidsgiveravgift mv Attest for

merverdiavgift md inohentes fra skartekontoret.

Den:re aftesten gir ingen rettig:heter for sky'ldneren med hensyn ti1 storrelseu pi kav som er oppgitt eller

evenhrelt mangler i oppstillingen nedenfor.

Folgende forlalte restanser er registrert pi ovennevnte firma'petson:

6

Fonkuddsskatt og rastskatt person, Inkl. trygdeavgift 0

Fo.skuddsskatt og rgstskatt foretak

Forskuddstrekk (som arbeidsgivei inkl. trygdeavgiit)

0

0

UtleggslrEkk (som arbeidsgiver) 0

Arbeidsgiveravgift (som adeidsgi'ied

Renter og gebyr

0

foAnsvarskrav 0

lnnkrevingsmyndighetens stempel

i

Godkjenl cA ekspedert elektronisk'gjennom Svarut.

Dato

27.05.2014

Underskrift

Anita '.arsen

geaokadrosse

Ptreslreqet 13

rSLJToletaks 23.16 30 !1

,,,rdvkam,csio komrure.no,koilakt

Org.nr 190188 S35

B.nkkonto 6345 i6 03C17

|BAN NC83 63.151603 N17

Btc NcE,\r.rcKK

Salgsbevilling for alkohol (KF-124) - side 1

Salgsbevilling for alkohol (KF-124)Referansenummer: SJ45BG

Registrert dato: 26.05.2015 09:15:03

Vedlegg:

Skatteattest for ICA Norge AS.pdf

Firmaattest Coop Norge Handel AS.pdf

Firmaattest Norsk Butikkdrift AS.pdf

Aksjeeierbok Norsk Butikkdrift AS.pdf

InnledningSalgsbevillingen gjelder for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 % alkohol. Bevillingen gis for maksimum fire år om gangen, og medopphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Det gis ikke salgsbevilling for alkohol til bensinstasjoner eller kiosk. Det kan hellerikke gis bevilling til salg og skjenking i samme lokale.Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomheten, ved bevillingshavers død og vedbevillingshavers konkurs. Henvendelsen gjelder¤ Melding om endringer hos bevillingshaver

Bevillingssøker/-haver

Opplysninger om foretak/lag/foreningOrganisasjonsnummer

931186744Foretak/lag/forening

Norsk Butikkdrift ASAdresse

Postboks 6500 RodeløkkaPostnummer

0501Poststed

OSLOTelefon

23055000Telefaks

Opplysninger om kontaktpersonFornavn

SisselEtternavn

BergseterenAdresse

Hilton 33Postnummer

2040Poststed

KLØFTATelefon

90725225E-post

[email protected] bevillingssøkeren andre bevillinger med hjemmel i alkoholloven¤ JaType bevilling Virksomhetens navn Adresse Postnr. Poststed

Salg Norsk ButikkdriftAS

Postboks 6500Rodeløkka

0501 Vent litt...


Endringen gjelderEndringen gjelderT Eiersammensetning og personer med innflytelse i foretaket

EiersammensetningBevillingssøkers/-havers organisasjonsform¤ Andre organisasjonsformerEiersammensetningT Foretak/organisasjon(er)Opplysninger om foretak/organsisajon

Org.nr. Foretak/organisasjon Adresse Skattekommune Eierandel i prosent

961271460 Coop Norge HandelAS

Østre Aker Vei 264,0977 Oslo

Oslo 100

Andre personerEr det personer som mottar en vesentlig del av virksomhetens avkastning uten å være eier¤ Nei Er det andre personer eller selskaper som har vesentlig innflytelse over virksomheten utover de som er nevnt tidligere¤ Nei


Forklaring til feltene

TelefonOppgi telefonnummer uten mellomrom. Det er valgfritt å legge inn landskode.

TelefonOppgi telefonnummer uten mellomrom. Det er valgfritt å legge inn landskode.

E-postOppgi e-postadresse hvis du ønsker å få kvittering med referansenummer på e-post. Du får uansett kvittering på skjermen etter innsending.

Har bevillingssøkeren andre bevillinger med hjemmel i alkohollovenAndre bevillinger kan være for salg, servering, skjenking eller tilvirking av alkohol.

Endringen gjelderVed eierskifte må det søkes om ny bevilling, se siden Innledning.

EiersammensetningNår utsalgsstedetstedet drives av en juridisk person, skal det oppgis navn på personer eller selskaper som direkte eller indirekte eier ellerkontrollerer det foretaket som driver utsalgsstedet. Alle med minst 1/3 dels eierandel i foretaket må oppgis.

Er det personer som mottar en vesentlig del av virksomhetens avkastning uten å være eierOppgi personer som har rett til virksomhetens avkastning, uansett hvilket grunnlag denne retten bygger på. Det er ikke avgjørende omavkastningen er utdelt eller mottatt.

OSTERØY KOMMUNE Politisk-adm.sekretariat

Osterøy.kommune Hatland 5282 Lonevåg

Telefon: 56 19 21 00 Faks: 56 19 21 01

Heimeside: www.osteroy.kommune.no [email protected] Org.nr. 864.338.712

Notat

Til: Ordførar Kopi til: Saksbehandler: Politisk-adm.sekretariat/Bente Skjerping Vår referanse: 15/1571 - 10 / FA - U60 Dato: 10.06.2015

Emne: Søknad om godkjenning av ny styrar og stedfortredar for salsløyve - Rimi Lonevåg

Etter at Formannskapet behandla saka i møtet 03.06.15 er det søkt om godkjenning av ny styrar og stedfortredar for salsløyvet. Styrar: Aina Dyrkolbotn, f. 13.04.79 og stedfortredar Marius Bøe, f. 02.04.92. Begge må ta kunnskapsprøve i alkohollova før godkjenning som h.v. styrar og stedfortredar vert gjort gjeldande. Vedtak om godkjenning må difor ta atterhald om bestått kunnskapsprøve. Søknaden er også sendt lensmannen til uttale.

http://www.osteroy.kommune.no/


045/15



Reglement for godtgjersle til folkevald for valperioden 2015 - 2019

32T REGLEMENT FOR GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE FOR PERIODEN 2015 Øk.vilkår for folkevalgteA5tilWeb Reglementmøtegodtgjersle godtgjerslejust04 godtgjerslejust08 «Med heimel i kommunelova §§ 41 og 42 vert framlegg til reglement for godtgjersle til folkevalde for perioden 2015 – 2019 vert godkjend slik det ligg føre i vedlegg til saka. Nytt reglement må og leggjast fram for det nye heradsstyret hausten 2015 for stadfestering.»

Formannskapet - 045/15 FS - behandling: Kim Andre Hartveit, FRP, gjorde slikt framlegg: "Møtegodtgjersle for valperioden 2015 - 2019 vert avvikla. Tapt arbeidsforteneste vert dekka. Heradsstyremøta blir flytta frå kl. 16.00 til kl. 18.00 for å spara pengar."

Ordføraren gjorde slikt framlegg om endring i pkt B: "Ordføraren si godtgjersle vert fastsett til den til ei kvar tid gjeldande godtgjering for stortingsrepresentantar."

PRØVERØYSTING - avvikling av møtegodtgjersle

Framlegget fall med 6 røyster (2AP,1KRF,1SP,2H) mot 1 røyst (1FRP)

AVRØYSTING

Rådmannen sitt framlegg med slik endring som

foreslått av ordføraren - tilrådd med 6 røyster (2AP,1H,1SP,2H) mot 1 røyst

(1FRP)

FS - vedtak:

Innstilling til vedtak i heradsstyret:

«Med heimel i kommunelova §§ 41 og 42 vert framlegg til reglement for godtgjersle til folkevalde for perioden 2015 – 2019 vert godkjend slik det ligg føre i vedlegg til saka og med slik endring i pkt. B: Ordføraren si godtgjersle vert fastsett til den til ei kvar tid gjeldande godtgjering for stortingsrepresentantar."

. Nytt reglement må og leggjast fram for det nye heradsstyret hausten 2015 for stadfestering.»


KS har utarbeidd ein rettleiar til hjelp for kommunane ved fastsetjing av økonomiske vilkår for folkevalde. KS tilrår at reglementet for godtgjersle vert fastsett av det avgåande heradsstyret og at det vert lagt fram for det nyvalde heradsstyret til godkjenning. KS rår vidare til at reglementet vert gjeldande for heile valperioden, slik at dei økonomiske vilkåra er kjende.

KS si tilråding omfattar også etterløn for folkevalde på heiltid og kva sosiale rettar som gjeld, då dei ikkje er å rekna som tilsette i kommunen. Reglementet bør og ha med vilkår for dekking av tapt arbeidsinntekt, legitimert og ulegitimert og pensjonsordning.

Osterøy kommune sitt reglement for godtgjersle til folkevalde vart vedteke i 1993, og seinare er det berre gjort mindre tilpasningar og justeringar. Behovet for gjennomgang og oppdatering i h.t. dagens situasjon er difor til stades.

I Osterøy kommune er det berre ordføraren som er heiltidspolitikar og innmelding i pensjonsordning gjeld difor berre ordføraren. KS tilrår at folkevalde som har pensjonsordning betalar 2% av av godt-gjersla til pensjonsordninga slik som tilsette gjer. KS tilrår også at folkevalde på heiltid bør ha same rettar som tilsette når det gjeld sjukepengar, svangerskapspermisjon, fedrekvote, opplæring, gruppelivsforsikring. Dette bør og gjelda i ein eventuell etterlønsperiode.

I gjeldande reglement er ordføraren si godtgjersle sett til 90% av rådmannen si løn og dei andre godtgjerslene vert fastsette i prosent av ordførargodtgjersla. Dette vart fastsett i vedtak i 2007.

Det mest vanlege no er å relatera ordførargodtgjersla til stortingsrepresentantløna og regulering i takt med denne. I større kommunar kan også godtgjersla vera relatert til statsrådsløna.

Forslag til nytt reglement for godtgjersle ligg ved saka. I tillegg ligg gjeldande reglement og KS sin rettleiar ved.

Det er ikkje teke med kommunal støtte til partigruppene i heradsstyret, då kommunen ikkje har praksis med å gje slik støtte.

Vurdering Forslaget til nytt reglement tek omsyn til dagens organisering av utval. KS sine tilrådingar om økonomiske vilkår og sosiale rettar er teke inn. I forslaget er stortingsrepresentantløn lagt til grunn for satsane. Denne utgjer f.t. kr 865100 pr. år og vert årleg regulert. Dette er det mest vanlege ved fastsetjing av godtgjersle, og ein fordel med dette er at ordførargodtgjersla vert uavhengig av

rådmannsløna.

Osterøy kommune innførte i 2003 etterløn for ordførar i tråd med KS si tilråding og dette er vidareført i nytt reglement.

Heradsstyret vedtok i sak 07/14 å å melda ordføraren inn i fellesordninga for kommunalt tilsette i samband med ny pensjonsordning for folkevalde. Folkehelse – ingen merknader Miljø – ingen merknader Økonomi – utgiftene vil bli om lag som etter dagens reglement.

Konklusjon Saka vert lagt fram til formannskapet for tilråding til heradsstyret.

Reglement for godtgjersle til folkevalde, perioden 2015 - 2019

REGLEMENT FOR GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE FOR PERIODEN 2015 – 2019

A. Generelt:

Reglane for godtgjersle gjeld og for tilsette sine representantar i samsvar med lov/avtale mellom kommunen og dei tilsette sine organisasjonar når møta foregår utanom ordinær arbeidstid.

Reglane for godtgjersle gjeld ikkje for tilsette sine representantar i samarbeidsutval for skular og barnehagar.

Ved møte i utval som ivaretek mandat for fleire utval og er personidentiske, vert det gitt godtgjersle for eitt utval/møte.

Møtegodtgjersle og tap av inntekt er meldepliktig og skattepliktig.

Dersom det same utvalet har fleire møte same dag, vert det berre gitt ei møtegodtgjersle.

Det vert ikkje gitt møtegodtgjersle for gruppemøte, fraksjonsmøte eller andre møte i partia.

Formannskapet tek avgjerd i tolkingsspørsmål knytte til dette reglementet og kan og fastsetja godtgjersle i særlege høve.

Heradsstyret vedtek reglementet for godtgjersle til folkevalde og eventuelle endringar i dette.

Satsane vert regulerte i takt med regulering av godtgjeringa til stortingsrepresentantane/årlege lokale lønsforhandlingar.

B. FAST ÅRLEG GODTGJERSLE

ORDFØRAR

Ordføraren si godtgjersle vert fastsett til den til ei kvar tid gjeldande godtgjering for stortingsrepresentantar, f.t. utgjer dette kr 865 100 pr. år/vert sett til 90% av rådmannen si løn, f.t. kr ….. pr. år. Godtgjeringa vert regulert i takt med godtgjersla for stortings-representantar/Godtgjeringa vert regulert årleg i samband med dei lokale lønsforhandlingane. Det vert ikkje gitt møtegodtgjersle for møte i kommunale organ i tillegg. For anna møteverksemd som representant for kommunen får ordføraren møtegodtgjersle i samsvar med reglementet i vedkomande organ.

Ordførar har rett til sjukepengar, foreldrepermisjon og forsikringar tilsvarande som kommunalt tilsette.

Pensjon: ordførar vert innmeldt i kommunen si tenestepensjonsordning, jfr. H-vedtak sak 07/14.

Etterløn:

Etter endt valperiode vert det utbetalt etterløn slik:

- 1,5 månader dersom vedkomande trer inn i ny stilling eller hevar pensjon - I inntil 3 månader dersom vedkomande ikkje trer inn i ny stilling og ikkje hevar pensjon


Ordførar får tenestemobiltelefon og kommunen dekkar abonnements- og brukskostnader med denne.

Fasttelefon – kommunen dekkar abonnementsavgifta og samtaleavgift med kr 500 pr. kvartal.

Aviser m.m. – kommunen dekkar abonnementsutgifter med kr 5000/år

VARAORDFØRAR

Varaordførar får årleg fast godtgjersle tilsvarande 8% av ordførargodtgjersla. Godtgjersla inkluderer fungering som ordførar i feriar og ved andre kortare fråver. Møtegodtgjersle for møte i andre kommunale utval/organ enn formannskap og heradsstyre kjem i tillegg.

Varaordførar får dekka utgifter til telefon med kr 450 pr. kvartal.

HERADSSTYRET

Medlemmer: Fast årleg godtgjersle tilsvarande 1,5% av ordførargodtgjersla. Ved fråver frå meir enn 25% av møta vert godtgjersla redusert tilsvarande.

Møtande varamedlemmer får godtgjersle pr. møte tilsvarande 0,2% av ordførargodtgjersla.

Medlemmer får dekka telefonutgifter med kr 150 pr. kvartal.

FORMANNSKAPET

Medlemmer får fast årleg godtgjersle tilsvarande 3% av ordførargodtgjersla. Ved fråver frå meir enn 25% av møta vert godtgjersla redusert tilsvarande.


Medlemmer får dekka telefonutgifter med kr 300 pr. kvartal.

VALSTYRET

Medlemmer/varamedlemmer - møtegodtgjersle tilsvarande0, 1% av ordførargodtgjersla ved ekstra frammøte (utanom i tilknyting til formannskapsmøte).

RØYSTESTYRE

Leiar/fungerande leiar – møtegodtgjersle tilsvarande 0,3% av ordførargodtgjersla pr. møtedag.

Medlemmer/møtande varamedlemmer – møtegodtgjersle tilsvarande 0,2% av ordførargodtgjersla pr. møtedag.

A. UTVAL MED STORT ARBEIDSFELT OG/ELLER INNSTILLINGSRETT TIL HERADSSTYRET (f.t. Plan-/kommunalteknisk utval, Kontrollutvalet)

Medlemmer – fast årleg godtgjersle tilsvarande 2 % av ordførargodtgjersla. Ved fråver frå meir enn 25% av møta vert godtgjersla redusert tilsvarande.



Utvalsleiar – fast årleg godtgjersle tilsvarande 4% av ordførargodtgjersla. I dette er inkludert møtegodtgjersle og godtgjersle for anna arbeid som naturleg høyrer til vervet.

Leiar får dekka telefonutgifter med kr 300 pr. kvartal.

B. ANDRE FASTE UTVAL/KOMITEAR (f.t. Komite for oppvekst, idrett og kultur)

Medlemmer får fast årleg godtgjersle tilsvarande 1% av ordførargodtgjersla. Ved fråver frå meir enn 25% av møta vert godtgjersla redusert tilsvarande.


Utvalsleiar – fast årleg godtgjersle tilsvarande 2% av ordførargodtgjersla med tillegg av møtegodtgjersle.

Leiar for dekka telefonutgifter med kr 300 pr. kvartal.

C. ANDRE UTVAL (faste og midlertidige, Eldreråd, Rådet for funksjonshemma, Administrasjonsutvalet, Arbeidsmiljøutvalet, heradsstyrerepresentantar i samarbeidsutval ved skular/barnehagar)

Medlemmer og varamedlemmer – møtegodtgjersle tilsvarande 0,1% av ordførargodtgjersla pr. frammøte.

Leiar i utval valde av heradsstyret – møtegodtgjersle tilsvarande 0,2% av ordførargodtgjersla pr. møte.

Leiar i utval valde av heradsstyret får dekka telefonutgifter med kr 150 pr. kvartal.

D. LEIARGODTGJERSLE Leiar eller fungerande leiar får leiargodtgjersle med ein sum tilsvarande 0,2% av ordførargodtgjersla pr. møte.

C. TAP AV INNTEKT

Folkevalde som taper inntekt som følgje av møteverksemd knytt til vervet, får erstatning.

Det vert skild mellom

- Legitimert tap - Ulegitimert tap


Tap i ordinær inntekt for å utføra vervet vert med legitimasjon dekt 100%, då likevel avgrensa til ein sum tilsvarande 0,4% av ordførargodtgjersla pr. møtedag. Føresetnaden er at det ligg føre tilfredsstillande dokumentasjon .

Arbeidstakarar må ha erklæring frå arbeidsgjevar om lønstap inkl. feriepengar og eventuelt pensjonsytingar.

For sjølvstendige næringsdrivande kan m.a. likningsattest og skatteattest nyttast om legitimasjon.

Ulegitimert tap av inntekt vert dekka med inntil 0,2% av ordførargodtgjersla pr. møtedag. Godtgjering vert gitt berre der det er eit faktisk tap i inntekt og dette er grunngjeve.

Grupper utan fast løna arbeid, eks. pensjonistar, husmødre, studentar og freelancarar kan få dekning etter reglane for ulegitimert tap av inntekt.

D. FRIKJØP

Faste medlemmer i heradsstyre/formannskap/A-utval kan etter søknad få avtale om frikjøp av arbeidstid avgrensa til heile dagar dei dagane det er møte på dagtid. Rådmannen har fullmakt til å inngå slik avtale. Ved frikjøp vert den folkevalde ikkje trekt i løn. I staden sender arbeidsgjevar refusjonskrav til kommunen på utgifter til løn, inkl. sosiale utgifter for frikjøpsperioden. Den enkelte må sjølv søkja om permisjon frå sin arbeidsgjevar.

D. KOMMUNALT REISEREGULATIV

Reise-/skyssgodtgjersle vert dekka i samsvar med kommunen sitt reglement og etter innsendt dokumentasjon.

E. REFUSJON AV UTGIFTER TIL STEDFORTREDER OG OMSORGSARBEID

Ved deltaking i kommunale møte dekkast legitimerte ekstrautgifter til

- Stedfortreder - Barnepass - Stell og pass av sjuke, funksjonshemma og eldre

med inntil 0,075% av ordførargodtgjersla pr. møtedag.

Nødvendig transport for stedfortreder i denne samanheng vert dekka etter kommunen sitt reglement og etter innsendt dokumentasjon.

F. ADMINISTRATIVE RUTINER VED UTBETALING AV GODTGJERSLE

1. Ordførar - godtgjersla vert utbetalt som 11 «månadsløner» + feriepengar.


2. Varaordførar og formannskapsmedlemmer - godtgjersla vert utbetalt som 12 «månadsløner».

3. Utvalsleiarar og faste medlemmer i Plan- og kommunalteknisk utval, Komite for oppveks, idrett og kultur og Kontrollutvalet - godtgjersla vert utbetalt som 12 «månadsløner

4. Godtgjersle utover den faste til medlemmer og godtgjersle til varamedlemmervert utbetalt kvart halvår (juli og desember). Det same gjeld for refusjon for reiseutgifter. Samtidig vert det føreteke trekk i godtgjersla for dei som har fråver på meir enn 25% av møta.

5. Refusjon for tapt arbeidsinntekt vert utbetalt fortløpande etter innsendt krav.

6. Skyssgodtgjersle vert som hovudregel utbetalt kvart halvår etter innsendt dokumentasjon.

G. IVERKSETJING

Reglementet gjeld frå ny heradsstyreperiode etter valet i 2015. Frå same tid fell tidlegare vedtak om godtgjersle for folkevalde bort.

KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJONThe Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Økonomiske vilkår for folkevalgte

2

Forord

KS har utarbeidet en veileder som skal være til hjelp for kommunene og fylkeskommunene når de skal fastsette de økonomiske rammebetingelser for alle folkevalgte. Veilederen tar utgangspunkt i plikten til å ta imot valg, samt retten og plikten til å møte i de kommunale og fylkeskommunale organ man er valgt til. Kommuneloven beskriver både retten og plikten den enkelte folkevalgte har til å utøve sitt mandat og at det skal gis økonomisk godtgjøring for dette arbeidet. I tillegg erstattes eventuelle økonomiske tap den enkelte måtte ha som følge av sitt politiske verv.

Veilederen inneholder alle de ulike temaene som den folkevalgte kan være berørt av. Det redegjøres også for den nye pensjonsordningen for folkevalgte på hel- eller deltid som gjøres gjeldende fra 1.1.2014 for kommuner og fylkeskommuner. I den nye forskriften henvises det også til at man kan benytte samme pensjonsordning man har for de ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Det er også vedtatt at man skal se kommunale og fylkeskommunale verv i sammenheng slik at man ikke mister rettigheter.

KS anser det som viktig at den enkelte folkevalgte kan ha en ganske klar oppfatning av hva som vil skje dersom ulike situasjoner oppstår som for eksempel ved fødsel, permisjoner osv. KS sitt mål er at kommunen i samarbeid med den folkevalgte skal drøfte de forskjellige sidene ved økonomiske og andre rammebetingelser. Kommunestyret må deretter fatte de nødvendige vedtak som gjør ordførers og andre folkevalgtes økonomiske fremtid i valgperioden forutsigbar.

Gunn Marit Helgesenleder

2

3

Innholdsfortegnelse: Side:1. KS sine anbefalinger 5

2. Momenter til godtgjøringsreglement 6 A - Møtegodtgjøring 6 B - Fast årlig godtgjøring 8 C - Tap av inntekt 10 D - Kommunalt reiseregulativ 11 E - Godtgjøring/refusjon av utgifter til stedfortreder og omsorgsarbeid 11 F - Frikjøp 11 G - Reduksjoner i godtgjøring ved fravær 12

3. Valgbarhet og møteplikt 143.1 Valglovens §§ 3-3 og 3-4. Valgbarhet og plikt til å ta imot valg 143.2 Kommuneloven § 40.1 Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organer 14 Møteplikt 14 Permisjon 15

4. Godtgjøringer 174.1 Kommuneloven § 42. Godtgjøringer 17 Bakgrunnen for godtgjøringer 17 Forskjell på godtgjøring og lønn 18 Arbeidsgodtgjøring – hjemmel 18 Fastsettelse av ordførers godtgjøring 20 Fastsettelse av godtgjøring til andre 21 Utbetaling av godtgjøring 22

3

4

4.2 Økonomiske vilkår ikke regulert av kommuneloven 22 Feriepenger 22 Gruppelivs- og ulykkesforsikring 23 Sykelønnsordning 23 Foreldrepermisjon 24 Fedrekvote 24 Pensjonist som velges til ordfører 24 Uføretrygdet som velges til ordfører 25 Ettergodtgjøring/ventelønn 25 Overgangsordninger til arbeidsliv 26 Dagpengeutbetaling 26 Arbeidsavklaringspenger 27 Uførepensjonister 27 Alderspensjonister 28 AFP-ordningen 28 Andre verv 28 Bilgodtgjøring 30

5. Pensjon 315.1 Kommuneloven § 43. Pensjonsordning 315.2 Forskrift om pensjonsordninger 31

6. Tap av inntekt og vederlag for utlegg: Kommuneloven § 41 366.1 Tap av inntekt 366.2 Vederlag for utlegg 38

4

5

1. KS sine anbefalinger

• Godtgjøringsreglementet bør vedtas av det avtroppende kommunestyret/fylkestinget og bekreftes av det påtroppende

• Godtgjøringsreglementet bør gjøres gjeldende for hele valgperioden av hensyn til forutsigbarheten

• Det bør innføres pensjonsordninger for ordfører og folkevalgte på deltid ned til 1/3 stilling. Verv fra kommunal og fylkeskommunal sektor bør ses under ett

• Den enkelte folkevalgte som har pensjonsordning bør betale inn 2 % av sin godtgjørelse til pensjonsordningen slik de ansatte gjør

• Ordførere og folkevalgte som har det å være folkevalgt som sin hovedbeskjeftigelse bør tilbys samme rettigheter som ansatte i kommunen/fylkeskommunen, for eksempel full godtgjørelse under sykdom, svangerskapspermisjon, fedrekvote/pappapermisjon, opplæring og gruppelivsforsikring. Rettighetene bør også gis i en eventuel ettergodtgjøringsperiode

• Ordfører og folkevalgte som har det å være folkevalgt som sin hovedbeskjeftigelse, bør gis ettergodtgjøring på 1,5 eller 3 måneder avhengig av om vedkommende har en jobb å gå tilbake til eller ikke

• Tapt arbeidsfortjeneste bør dekkes ved at arbeidsgiver fakturerer kommunene/fylkeskommunene direkte for fravær, for å hindre at folkevalgte taper pensjon

• Beløpet for legitimert tap bør settes så høyt at alle yrkesgrupper kan delta i folkevalgtarbeid uten å lide økonomiske tap

5

6

2. Momenter til godtgjøringsreglement

Satsene kan med fordel vedtas av det avtroppende kommunestyre eller fylkesting. Det påtroppende bør behandle godtgjøringsregle-ment sammen med det generelle reglementet for kommunestyret/fylkestinget.

Reglementet gjelder godtgjøring til politisk valgte medlemmer av faste utvalg, komiteer, styrer og råd. Siden reglementene er like for folkevalgte både i kommunen og fylkeskommunen, brukes her bare de kommunale begrepene.

A - Møtegodtgjøring

A 1 GenereltMøtegodtgjøring og tap av inntekt er innberetningspliktig og skattepliktig.

Dersom medlemmet samme dag deltar i flere møter i forskjellige utvalg, bør det vurderes om vedkommende skal ha rett til like mange møtegodtgjøringer som møter, eller om det skal settes en begrens-ning. Rett til særskilt møtegodtgjøring har ikke medlem av underut-valg/komiteer, arbeidsutvalg o.l. som avholder møter av kort varig-het direkte knyttet til det utvalg som har oppnevnt underutvalget/arbeidsutvalget med mindre kommunestyret bestemmer noe annet.

Dersom det samme utvalget avholder flere møter samme dag, gis det bare én møtegodtgjøring.

Det gis ikke møtegodtgjøring for gruppemøter, fraksjonsmøter eller andre møter i partiene.

A 2 MøtegodtgjøringMøtegodtgjøringen kan være den samme for ledere av alle utvalg

6

7

eller den kan være differensiert etter arbeidsbelastningen i utvalget. Tilsvarende differensiering kan gjøres gjeldende for medlemmer av de ulike utvalg.

Møtegodtgjøringen kan differensieres i to trinn med høye og lave satser. Høy sats: kr ........ pr. møte for ledere kr ........ pr. møte for medlemmer Lav sats: kr ........ pr. møte for ledere kr ........ pr. møte for medlemmer

A 2.1 Høy sats Medlemmer av følgende kommunale utvalg, styrer, råd og komiteer skal ha godtgjøring etter høy sats: ....... ....... .......

Dette gjelder spesielt arbeidsbelastende utvalg.

A 2.2 Lav sats Medlemmer av øvrige kommunale utvalg, styrer, råd og komiteer får godtgjøring etter lav sats. Dette gjelder mindre belastede utvalg oppnevnt av kommunestyret og andre utvalg.

A 3 Deltakelse på kurs, konferanser o.l.Dersom medlemmer av folkevalgte utvalg blir oppnevnt til eller får aksept av ordfører til å delta på kurs eller konferanser, tilstås even-tuelt tap i inntekt. Spørsmålet om møtegodtgjøring må vurderes spesielt i hvert tilfelle.

A 4 Representasjon i eksterne møter Medlem som er bedt av ordfører om å representere kommunen i eksterne møter, kan få dekket tap av inntekt.

7

8

B - Fast årlig godtgjøring

B 1 GenereltReglementet er basert på at folkevalgte godtgjøres for hvert enkelt delverv vedkommende er valgt til. Godtgjøringen for hvert enkelt verv kan regnes som en prosentandel av ordførerens godtgjøring.1 Fast årlig godtgjøring kommer enten i stedet for møtegodtgjøring eller i tillegg til møtegodtgjøring.

Den faste godtgjøringen kan utbetales en gang i måneden over kommunekassen eller på annen hensiktsmessig måte. Godtgjøringen er innberetningspliktig og skattepliktig.

B 2 OrdførerOrdførerens godtgjøring settes til ..... . Det må klargjøres hva godt-gjøringen omfatter. Det bør også klargjøres om ordfører skal ha godtgjørelse for møter i tillegg til den faste årsgodtgjørelsen.

B 3 VaraordførerVaraordførerens godtgjøring settes til ... % av ordførerens godtgjø-ring. Det må klargjøres om denne godtgjøringen kommer i tillegg til godtgjøringen for andre kommunale verv som varaordføreren innehar. Likeledes må det klargjøres om varaordførerens godtgjøring er inkludert fungering som ordfører (for eksempel i ordførerens ferie eller ved sykdom) og for hvor lang tid.

B 4 Utvalg med innstillingsrett overfor kommunestyretMedlemmer av utvalg med innstillingsrett overfor kommunestyret får en fast godtgjøring tilsvarende ... % av ordførerens godtgjøring.

1 Godtgjørelse kan fastsettes på andre måter, jf. kap 4.1. For enkelthets skyld er ordførers godtgjøring brukt som eksempel i dette kapittelet.

8

9

B 5 Alle medlemmer av kommunestyretAlle medlemmer av kommunestyret samt medlemmer av faste utvalg som velges av kommunestyret selv, gis en godtgjøring tilsva-rende ... % av ordførerens godtgjøring.

B 6 Leder av arbeidsbelastende utvalg med beslutningsmyndighet og/eller innstillingsrett oppnevnt av kommunestyretLedere av arbeidsbelastende utvalg med beslutningsmyndighet og/eller innstillingsrett og der vervet som utvalgsleder krever mye arbeid utenom de ordinære utvalgsmøter, gis en godtgjøring tilsva-rende ... % av ordførerens godtgjøring.

B 7 Medlemmer av arbeidsbelastende utvalg med beslutningsmyn-dighet og/eller innstillingsrett oppnevnt av kommunestyretMedlemmer av arbeidsbelastende utvalg med beslutningsmyndig-het og/eller innstillingsrett gis en godtgjøring tilsvarende ... % av ordførerens godtgjøring.

B 8 Ledere av mindre arbeidsbelastende utvalg med beslutnings-myndighet oppnevnt av kommunestyretLedere av mindre arbeidsbelastende utvalg med beslutningsmyndig-het og der vervet som utvalgsleder krever mindre arbeid utenom de ordinære utvalgsmøter, gis en godtgjøring tilsvarende ... % av ordførerens godtgjøring.

B 9 Medlemmer av mindre arbeidsbelastende utvalg med beslut-ningsmyndighet oppnevnt av kommunestyretMedlemmer av mindre arbeidsbelastende utvalg med beslut-ningsmyndighet gis en godtgjøring tilsvarende ... % av ordførerens godtgjøring.

B 10 Leder av institusjonsstyreLedere av institusjonsstyre gis en godtgjøring tilsvarende ... % av ordførerens godtgjøring.

9

10

B 11 Medlemmer av institusjonsstyreMedlemmer av institusjonsstyre gis en godtgjøring tilsvarende ... % av ordførerens godtgjøring.

B 12 Ledere av andre utvalgLedere av andre utvalg gis en godtgjøring tilsvarende ... % av ordfø-rerens godtgjøring.

B 13 Medlemmer av andre utvalgMedlemmer av andre utvalg gis en godtgjøring tilsvarende ... % av ordførerens godtgjøring.

C - Tap av inntekt

Hvis folkevalgtes deltakelse i kommunale møter medfører tap av inntekt, gis det erstatning dersom de ikke er frikjøpt.

Det skilles mellom

• legitimert tap • ulegitimert tap

C 1 Legitimert tap av inntektLegitimert tap erstattes inntil et nærmere fastsatt kronebeløp som kommunestyret selv bestemmer. Satsen settes slik at alle yrkesgrupper kan delta som folkevalgte uten å lide økonomiske tap.

Det er en forutsetning at den tapte inntekten er tilfredsstillende dokumentert/legitimert. For arbeidstakere bør legitimasjon foreligge i form av erklæring fra medlemmets arbeidsgiver om at fraværet vil medføre lønnstap, og i tilfellet lønnstapets størrelse inklusive feriepenger og eventuelt pensjonsytelser. For selvstendig nærings- drivende benyttes blant annet ligningsattest som legitimasjon.

10

11

C 2 Ulegitimert tap av inntektUtvalgsmedlemmer med ulegitimert tap av inntekt gis erstat-ning inntil et nærmere fastsatt kronebeløp som kommunestyret bestemmer.

Godtgjøring for tap av inntekt ytes bare til dem som har et faktisk tap i inntekten. Refusjon for det faktiske tapet i arbeidsinntekt føres opp på reiseregningen og begrunnes.

D - Kommunalt reiseregulativ

Alle folkevalgte medlemmer har rett til skyss-, kost- og oppholds-godtgjøring etter regler i det til enhver tid gjeldende kommunale reiseregulativet, som må vedtas for å gjelde for de folkevalgte.

E - Godtgjøring/refusjon av utgifter til stedfortreder og omsorgsarbeid

Ved deltakelse i kommunale møter dekkes legitimerte ekstrautgifter til

• stedfortreder med inntil kr ....... pr. møtedag • barnepass med inntil kr ....... pr. møtedag • stell og pass av syke og eldre med inntil kr ....... pr. møtedag

Nødvendig transport for stedfortreder i denne sammenheng dekkes med inntil kr ... pr. møtedag.

F - Frikjøp

F 1 GenereltReglementet er basert på at kommunale ombud med belastende verv som tilsvarer 1/3 eller mer av heltidsverv, er frikjøpt, dvs. at de godtgjøres for hele vervet vedkommende er valgt til. Dette omfatter

11

12

bl.a. møtegodtgjøring, fast godtgjøring og tap av inntekt for de verv vedkommende er knyttet til. I reglementet må det framgå hvilke verv som er frikjøpt og hvilke arbeidsoppgaver som inngår i frikjøps-avtalen.

Medlemmene har rett til innmeldelse i kommunal pensjonsordning (KLP m.fl.) hvis vedtatt av kommunestyret/fylkestinget.

Godtgjøringen er innberetningspliktig og skattepliktig. Det regnes feriepenger av godtgjøringen hvis kommunestyret har fastsatt det.

F 2 OrdførerOrdførers godtgjøring er forankret i f.eks stortingsrepresentanters lønn eller man finner andre forbindelser kommunestyret bestemmer.

Det må klargjøres hva godtgjøringen omfatter. F 3 VaraordførerVaraordførerens godtgjøring settes til ... % av ordførerens godtgjø-ring. Det må klargjøres om denne godtgjøringen kommer i tillegg til godtgjøringen for andre kommunale verv varaordføreren innehar. Likeledes må det klargjøres om varaordførerens godtgjøring er inklu-dert fungering som ordfører (for eksempel i ordførerens ferie eller ved sykdom) og for hvor lang tid.

F 4 Utvalg med innstillingsrett overfor kommunestyretLeder/medlemmer av utvalg med innstillingsrett overfor kommu-nestyret får en fast godtgjøring som svarer til ... % av ordførerens godtgjøring.

G - Reduksjoner i godtgjøring ved fravær

Dersom et medlem som tilkommer fast godtgjøring deltar i mindre enn 2/3 av det antall møter utvalget har i løpet av kalenderåret,

12

13

reduseres den faste godtgjøringen med 50 %. Dersom et varamedlem deltar i minst 1/3 av utvalgets møter, har vedkommende rett til 50 % av den faste godtgjøringen. Et varamedlem som deltar i minst 2/3 av møtene, har rett til full fast godtgjøring. Har et medlem permisjon fra kommunestyret i minst tre kalender-måneder i sammenheng, bør det foretas forholdsvis trekk i den faste godtgjøringen.

13

14

3. Valgbarhet og møteplikt

3.1 Valglovens §§ 3-3 og 3-4. Valgbarhet. Valgbarhet og plikt til å ta imot valg

Det er valgloven som sier noe om hvem som kan bli valgt, plikten til å ta imot valg samt retten til å kreve seg fritatt fra fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Når du leser dette er du etter all sannsynlig-het allerede valgt og har akseptert det. Er en først valgt inn til kom-munestyret/fylkestinget har du som person ikke muligheter til å trekke deg uten gyldig grunn. Dette kan du lese mer om i valgloven. Se nedenfor.

http://www.lovdata.no/all/tl-20020628-057-003.html

3.2 Kommuneloven § 40.1 Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organer

Møteplikt

Politisk virksomhet fører ofte til fravær fra det ordinære arbeidet. Det kan være tilfeldig og begrenset, eller fraværsbehovet kan bli så omfattende at det blir konflikt mellom yrkesplikter og politisk enga-sjement. Dette kan medføre vanskeligheter for den enkelte arbeids-giver, arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Det blir derfor viktig at det gjøres klare avtaler med arbeidsgiver for hvordan man skal forholde seg gjennom perioden som folkevalgt.

Kommuneloven § 40 nr. 1:

«Den som er valgt som medlem av kommunalt eller fylkeskommu-nalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i

14

15

det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer.»

Permisjon

Fra 1. juli 1999 gjelder følgende tillegg:

«Arbeidstaker har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for resten av valgperioden for å utføre heltids- eller deltids kommunalt eller fylkeskommunalt verv.»

Loven må tolkes dit hen at dette gjelder kun for fire år. Dette har sammenheng med at man kan nekte å stille til valg når man har sit-tet i en valgperiode. Går man på en ny periode gjelder ikke loven og det vil være opp til arbeidsgiver å gi permisjonen. Får man det ikke må den folkevalgte eventuelt si opp sin stilling eller si nei til gjenvalg.

Loven fastslår her den alminnelige møteplikten for medlemmer av kommunale og fylkeskommunale folkevalgte organer. Den som er folkevalgt, har en selvsagt rett og plikt til å fungere i vervet. Med «folkevalgt organ» menes ikke bare de organer som er sammensatt ved direkte valg, men også samtlige utvalg, styrer, råd, nemnder og komiteer som er oppnevnt i medhold av kommuneloven eller andre lover.

Særlig hyppige eller omfattende fravær kan medføre store vanske-ligheter for arbeidsgiver. I slike tilfeller vil ikke møteplikten gjelde ubetinget. Den som har «gyldig forfall», er fritatt for å møte. Loven gir ingen nærmere veiledning om hva som ligger i dette kriteriet. I Overå og Bernt sine kommentarer til kommuneloven side 341 (5. utgave) er møteplikten kommentert.

Med permisjon forstås avtale med arbeidsgiver om hel eller delvis tjenestefri fra ordinær yrkesstilling med lønn eller uten lønn i hele eller deler av valgperioden.

15

16

Kommuneloven § 40 nr. 1 omfatter møteplikt, krav på fri fra arbeidet i det omfang det er nødvendig på grunn av møteplikten i kommu-nale eller fylkeskommunale folkevalgte organer, gyldig forfall og per-misjon fra sitt arbeid i 4 år eller for resten av perioden for å utføre heltids- eller deltids kommunale eller fylkeskommunale verv. Det vil si for den tiden man ikke kan motsette seg å motta valg. Dette kan gjentas med én periodes mellomrom.

Når en representant etter endt permisjon vender tilbake til sitt yrke, kan det oppstå vanskelige situasjoner. Stillingen representanten hadde før, kan ha endret innhold og/eller organisasjonsfunksjon. Utviklingen krever nye, oppdaterte kunnskaper og ferdigheter. I slike tilfeller bør arbeidsgiveren og arbeidstakeren som har vært folke-valgt, komme fram til avtaler som begge parter kan leve med. Slike avtaler bør inngås før permisjon gis.

Folkevalgte som er selvstendig næringsdrivende, står ofte i en særstilling. Disse har egne og ofte individuelt ulike utfordringer i forholdet mellom politisk virksomhet og næringsdrift. Prinsipielt skal alle borgere ha samme mulighet for å kunne være politisk aktive. Det er en sak for den enkelte kommune og fylkeskommune å finne best mulige løsninger for dette ut fra lokale forhold.

16

17

4. Godtgjøringer

4.1 Kommuneloven § 42. Godtgjøringer

Bakgrunnen for godtgjøringer

Politisk innsats var lenge en form for samfunnsengasjement som uten store problemer kunne innpasses i yrkes- og fritidsvirksomhet. Slik vil det fortsatt være for mange lokale folkevalgte. I slike tilfeller vil det være tilfredsstillende å ha økonomiske ordninger som sikrer dekning av utgifter som vervet medfører, og dekning av eventuelle tap i arbeidsinntekt. Men når den politiske virksomheten med- fører omfattende tap av arbeidsinntekt, eller det oppstår konflikter i forhold til yrkesengasjement, trengs det økonomiske ordninger av en helt annen dimensjon. Som et reelt alternativ til lønnet arbeid må det ytes godtgjøring.

I enkelte tilfeller vil arbeidet som folkevalgt være så omfattende at folkevalgte frikjøpes fra arbeidsgiver slik at vedkommede folkevalgte kan benytte tiden fullt eller delvis til politisk arbeid. Den enkelte folkevalgte gis da en totalgodtgjøring for de vervene vedkommende er valgt til. I en slik sammenheng er det viktig at omfanget av arbeid defineres klart slik at ikke tvil om omfang oppstår.

I henhold til kommuneloven er bestemmelsene om godtgjøringer de samme både i den kommunale og den fylkeskommunale forvaltningen. I det påfølgende er det derfor ikke skilt mellom de to forvaltningsnivåene. I teksten brukes derfor begrepet kommune om både kommunen og fylkeskommunen; kommunestyret om både kommunestyret og fylkestinget; kommunale verv om både kommunale og fylkeskommunale verv og ordfører om både kommunens ordfører og fylkesordføreren.

17

18

Forskjell på godtgjøring og lønn

Begrepene «godtgjøring» og «lønn» er ofte brukt om hverandre, både om det som er godtgjøring og om det som er lønn. Begrepene brukes riktig slik:

GodtgjøringUtbetalinger til folkevalgte er godtgjøringer.

LønnLønn er betaling til ansatte for utført arbeid. Lønn utbetales i sam-svar med avtale som er inngått mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Folkevalgte er ikke ansatt, men fungerer i et verv/ombud. En fol-kevalgt har ingen arbeidsgiver, men en oppdragsgiver for sitt verv/ombud. Kommunestyret og bare det fastsetter godtgjøringene for kommunale verv/ombud. Kommunestyret kan når som helst ta opp spørsmålet om godtgjøringenes størrelse og eventuelt endre disse.

Både godtgjøring og lønn er oppgavepliktige ifølge skatteloven.

Arbeidsgodtgjøring - hjemmel

Alle som har et kommunalt tillitsverv, har i henhold til kommune-loven § 42 krav på godtgjøring for sitt arbeid som folkevalgt etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret selv. Myndighet til å fast-sette denne godtgjøringen kan altså ikke delegeres.

Arbeidsgodtgjøring er en kompensasjon for det arbeidet man utfører i vervet som folkevalgt. Godtgjøringen gis for møtevirksomhet, men vil også omfatte det forarbeidet som gjøres i forbindelse med møtet, selv om man ikke får egen godtgjøring for selve forberedelsen.

Utgangspunktet er at alle som har et kommunalt tillitsverv, er beret-tiget til arbeidsgodtgjøring. Det betyr alle kommunale organer som

18

19

er hjemlet i kommuneloven eller særlov og organer hvor medlem-mene er valgt av kommunestyret eller av organer med delegert fullmakt fra disse. Til disse vil også styremedlemmer i kommunal eller fylkeskommunal bedrift eller institusjon jf. Kl kap. 11 eller i et interkommunalt styre jf. Kl § 27 være. Det samme vil gjelde for bru-ker og ansatte representanter i § 11-styrer. Ansatterepresentantene i partssammensatte utvalg opprettet med hjemmel i § 25 vil også bli regnet med.

For flere detaljer viser vi til veiledning fra Kommunal- og arbeids-departementet oktober 1997, H-20/97.

Det må presiseres at kommunestyret i henhold til kommuneloven er habilt til å fastsette alle godtgjøringer for folkevalgte/tillitsvalgte, også sin egen godtgjøring.

Avhengig av hvordan «vederlag for arbeid» defineres, kan denne godtgjøringen inneholde flere elementer:

a) Fast årlig godtgjøring, som f.eks. kan være regnet som prosent av ordførerens godtgjøring, eller som et fast årlig kronebeløp. Dette omtales senere.b) Møtegodtgjøring, som vanligvis er et fast kronebeløp pr. møte. Størrelsen på denne varierer mye avhengig av arbeidets omfang i organet og om det ytes fast årlig godtgjøring i tillegg eller ikke. Det kan være ulikt beløp for medlemmer og varamedlemmer. Der hvor det er årsgodt- gjøring til de faste medlemmene kan man sette møtegodt- gjøring til varamedlemmene noe høyere enn for de faste når de møter.c) Frikjøp. Der dette er aktuelt, må det framgå hvilke arbeidsoppgaver som inngår i frikjøpsavtalen.

Reglementet bør være tydelig i forhold til hva som skal defineres av oppgaver og ansvar knyttet til ulike funksjoner. I tillegg hva det skal

19

20

økonomisk kompenseres for i forhold til de ulike verv og stedfortre-derfunksjon for disse. Som eksempel kan nevnes: Varaordfører har en godtgjørelse som dekker hennes funksjon som varaordfører, men når hun fungerer som ordfører vil det være ordførers regler som skal gjelde for henne.

Reglement for godtgjøring og størrelsen på godtgjøringen bør i hovedsak være kjent for de folkevalgte når kommunestyret konstituerer seg. Den politisk valgte bør kunne ha oversikt over hvilke privatøkonomiske vilkår vedkommende får ved å la seg velge til ulike ombudsoppgaver. KS anbefaler at sittende kommunestyre vedtar reglementet for folkevalgte før nytt kommunestyre tiltrer. Imidlertid bør nytt kommunestyre gjennomgå reglementet og even-tuelt slutte seg til dette.

Fastsettelse av ordførers godtgjøring

Det vanligste i dag er at ordførers godtgjøring følger stortingsrepre-sentantenes lønn. Ved en undersøkelse foretatt av KS i april 2011 svarte 138 av 258 at deres godtgjørelse var relatert til stortingsrepre-sentantenes lønn. 89 av ordførerne viste til rådmannens lønn, som er en klar nedgang. Dette har sammenheng med at mange rådmenn har resultatlønn, noe som vanskelig kan overføres på ordførerne. Ved å følge stortingsrepresentantenes lønn innfører man en slags automatikk i lønnsutviklingen for ordfører. Noen steder brukes også prosentsats av stortingsrepresentantenes lønn avhengig av hel- eller deltid for ordfører. Det er også slik i store kommuner at relasjonen kan være knyttet til statsråds lønn eller prosentandeler av denne. Dette gjelder også for fylkesråd og byråd.

Atter andre igjen fastsetter godtgjørelsen til en årssum som skal reflektere det arbeid ordfører vil utføre hvert år i perioden. Denne kan reguleres i tråd med de prinsipper for dette som er fastsatt i reglement eller gjennom eget vedtak i kommunestyret. Hensikten med alle former for fastsettelse av godtgjøringen er at ordfører har

20

21

en viss forutsigbarhet i sine økonomiske vilkår.

Uansett hvem ordførers godtgjøring er koblet til bør det nedfelles i kommunens reglement slik at alle er klar over hvilke rettigheter ord-fører har. Det bør også nedfelles i reglementet om godtgjøringen er fast perioden ut eller om den skal reguleres og på hvilken måte.

På den måten slipper ordfører selv å ta opp spørsmålet; da blir dette et administrativt gjøremål.

De fleste kommunene har i dag frikjøpt ordfører på hel- eller deltid. I 2010 var 92 % av ordførerne på heltid, i følge KS’ undersøkelse av april 2011 (N=396). Blant fylkesordførerne var 14 av 15 på heltid. Ved alle fastsettinger av godtgjøring bør man definere hva som ligger i godtgjøringen. Dette er en fordel både for den enkelte men ikke minst for kommunen som skal praktisere et regelverk over tid, men også overfor den enkelte representant.

Et viktig tema til avklaring er hva skal ordfører godtgjøringen dekke. Skal den eksempelvis dekke alt det en ordfører deltar i? Det må av-klares om det i tillegg til den faste godtgjøringen skal gis møtegodt-gjøring for faste folkevalgte møter. Et annet prinsipielt spørsmål er om ordfører har rett på møtegodtgjøring når hun stiller som kom-munens representant i møter utenfor kommunal virksomhet.

Ved innføring av det parlamentariske system må man se på byråd/fylkesrådenes godtgjøring. Det vanlige i dag er at byråd/fylkesråd er knyttet til statsråd eller stortingsrepresentant lønn. Dette vil også gjelde for fylkesordførerne i fylker med parlamentarisk modell.

Fastsettelse av godtgjøring til andre

Enkelte store kommuner og spesielt fylkeskommuner har også i en viss grad frikjøpt varaordføreren og ledere av arbeidsbelastende faste utvalg.

21

22

Flere kommuner, og særlig de store, har i økende grad flere folkevalgte på heltid. I de fleste kommunene praktiseres en ordning hvor godtgjøringen til både disse og andre folkevalgte vurderes opp mot godtgjøringen til ordføreren.

Når det gjelder justering av godtgjøring skjer det på flere måter. Den ene er at ordførers godtgjøring reguleres avhengig av hvilke sam-menhenger som finnes. En annen kategori er der hvor kommune-styret foretar endringer direkte i reglementet. Mange steder vil den vanlige folkevalgte få sin godtgjøring regulert som et forholdstall til ordfører. Blir ordførers godtgjøring endret følger de folkevalgte etter. Andre steder holdes godtgjørelsen fast gjennom fireårsperioden.

Utbetaling av godtgjøring

Det mest vanlige er at kommunen utbetaler godtgjøringen direkte til de folkevalgte. Møtegodtgjørelsen betales vanligvis hvert halvår, kvartalsvis eller hver måned alt avhengig av størrelsen på godt-gjørelsen. Det anbefales at møtesekretær holder oversikt over hvem som skal ha hva og forestår utbetalingene ifølge reglementet.

4.2 Økonomiske vilkår ikke regulert av kommuneloven

Feriepenger

Arbeidstakere som får lønn, har rett til feriepenger. Folkevalgte som får godtgjøring, er ikke arbeidstakere og har ikke rett til feriepenger. Dette innebærer at ordførere og andre frikjøpte ombud som får godtgjøring, får års godtgjøring fordelt som 12 like månedsgodt-gjøringer. Skal folkevalgte få feriepenger på linje med arbeidstakere, må kommunestyret fatte særskilt vedtak om dette.

Utbetaling av godtgjøringen med rettigheter til feriepenger krever

22

23

vedtak i kommunestyret. Stortinget har vedtak om feriepenger der-som man ikke blir gjenvalgt eller ikke stiller til gjenvalg. Da får man vanlig feriepenger av siste år som representant eventuelt med tillegg for ettergodtgjøringsperioden. Dette kan den enkelte kommune selv bestemme for sin ordfører og også her må det fattes vedtak.

Kommunestyret kan alternativt gi en forskjøvet utbetaling av godt-gjøringen som en slags «feriepengeordning». Ordføreren får sin godtgjøring utbetalt i 12 like store deler gjennom året. I juni måned det første året i valgperioden får ordføreren feriepenger fra sin tid-ligere arbeidsgiver. Kommunen kan derfor holde godtgjøringen for denne måneden tilbake for utbetaling i juni måned det påfølgende året. Dette kan gjøres hvert år, slik at ordføreren i det første året etter valgperiodens utløp (ordførerens avgang) mottar godtgjøring for juni måned (ikke feriepenger) fra året før. Junigodtgjøringen skal utbetales uten skattetrekk

Gruppelivs- og ulykkesforsikring

Ordninger med gruppelivs- og ulykkesforsikringer varierer mellom kommunene. Både i forhold til hva forsikringen omfatter og hvilke beløp det ev. skal kompenseres med. Dersom den folkevalgte som har det å være folkevalgt som sin hovedbeskjeftigelse, anbefaler KS at den følger de ordninger som gjelder for fast ansatte i kommunene som har rett på disse ordningene.

Sykelønnsordning

Dersom den folkevalgte, ordfører eller andre som er frikjøpt blir sykmeldt er det KS sin anbefaling at vedkommende beholder sin godtgjørelse. Dette bør i så fall vedtas av kommunestyret. Folke-valgte omfattes i utgangspunktet ikke av folketrygdlovens regler om sykepenger. NAV har likevel valgt å likestille folkevalgte med arbeids-takere i de tilfellene vervet er av omfattende karakter. Det bør derfor tas kontakt med NAV for å avklare hvorvidt det foreligger rett til

23

24

refusjon. Imidlertid vil enkelte kommuner velge kun å relatere den folkevalgtes rett til godtgjørelse i sykemeldingsperioden til eventuell refusjon. Det er derfor viktig at dette forholdet er avklart føre en eventuell situasjon oppstår.

Dersom vedkommendes tilstand tilsier det, vil systemet knyttet til uførepensjon trå i kraft etter et års sykemeldingsperiode. Har kom-munen en pensjonsordning for folkevalgte vil det være denne ord-ningen som da blir gjeldende. KS anbefaler også av denne grunn at folkevalgte har en pensjonsordning. Foreldrepermisjon

Regelverket knyttet til foreldrepermisjon gir rettigheter men også valg for den enkelte. Disse rettigheter knyttet til regelverket er i prinsippet de samme for folkevalgte som for arbeidstakere. Dersom kommunen har vedtatt at den folkevalgte skal behandles på tilsva-rende måte som ansatte vil også ytelsene være tilsvarende. Hvis ikke kommunen har slike ordninger vil det være folketrygdlovens regler som regulerer ytelsen.

Fedrekvote

Folkevalgte har rett til å ta ut fedrekvote i samme omfang og med samme begrensninger som øvrige ansatte. Den økonomiske kom-pensasjon for denne permisjonen vil følge gjeldende regelverk.

Pensjonist som velges til ordfører

Dersom en pensjonist blir valgt til ordførere og skal motta godtgjø-ring for dette vil dette kunne ha betydning for den pensjon som man mottar. Det vil her være ulike regler som gjelder i forhold til den pensjonsordningen man har. Av den grunn bør dette avklares med den aktuelle pensjonskasse.

24

25

Uføretrygdet som velges til ordfører

En uføretrygdet som velges til ordfører eller folkevalgt på heltid og skal motta godtgjøring for dette vil få endringer i sin uførepensjon. Det er innført begrensninger på hvor mye man kan tjene utover ufø-repensjonen før uførepensjonen reduseres. Dette bør avklares med NAV. I tillegg bør det avklares om man etter avsluttet politisk verv automatisk vil kunne motta tidligere uførepensjon eller om det da vil være noen begrensninger.

Ettergodtgjøring/ventelønn

Ved utløpet av valg-perioden står folkevalgte ofte i en noe vanskelig stilling. Usikkerheten omkring egen privatøkonomi ved utgangen av valgperioden er belastende både for den folkevalgte og ikke minst for familien. Noen av de folkevalgte som ikke får fornyet tilliten, eller får sine ombudsoppgaver vesentlig redusert etter valget, kan ha et arbeid/yrke å gå tilbake til. Andre folkevalgte har av ulike årsaker ikke et arbeid/yrke å gå tilbake til. Kommuneloven ble i 1999 endret slik at folkevalgte på heltid har rett til permisjon i fire år. Det betyr at etter fire år har de fleste en jobb å gå tilbake til etter endt tjeneste. Har man derimot sittet i flere perioder, er sannsynligheten for at man ikke har noen jobb ganske stor. I tillegg har ofte innholdet i jobben skiftet vesentlig slik at man vil ha problemer med å tilpasse seg det nye innholdet i en gammel jobb. De folkevalgte har derfor et legitimt ønske om hjelp fra sin kommune for å kunne områ seg på arbeidsmarkedet i en periode etter at tjenesten er avsluttet. Det er blant annet bakgrunnen for at en del kommuner har innført etter-godtgjøring til hel- og deltidsfolkevalgte. Som et ledd i arbeidet med å styrke de folkevalgtes arbeidsvilkår, anbefaler KS at folkevalgte som har det å være folkevalgt som sin hovedgeskjeftigelse gis slik etter-godtgjøring ved valgperiodens utløp:

- I 1 ½ måned dersom vedkommende har en jobb å komme tilbake til etter endt tjeneste

25

26

- I 3 måneder dersom vedkommende ikke har en jobb å gå tilbake til

Noen kommunestyrer har også vedtatt ordninger utover dette, litt avhengig av alder til den avtroppende ordfører

Det er i dag mange kommuner som har innført ordningen med ettergodtgjøring for folkevalgte. Ved en undersøkelse gjort av KS i 2009 svarte 57,5 % at de hadde etterlønn, mens 34,8 % svarte nei.

Stortinget har vedtatt en ordning med ventelønn for eldre folke-valgte som ikke blir gjenvalgt og som ikke ennå har nådd pensjons-alder. Hensikten med denne ordningen er at man kan søke vente-lønn fram til pensjonsalder inntrer. Denne søknaden må behandles av styret i gjeldene pensjonskasse.

Overgangsordninger til arbeidsliv

I enkelte særskilte tilfeller kan den folkevalgte etter avsluttet verv ha vanskeligheter med å komme tilbake til arbeidslivet. Dette kan være fordi den kompetansen man hadde ikke lengre er relevant eller at den politiske karrieren startet så tidlig at øvrig arbeidserfaring eller formalkompetanse ikke innehas av den folkevalgte. Stortinget har derfor åpnet for at det etter særskilt søknad kan søkes om økono-misk støtte til å kunne tilegne seg tilstrekkelig formalkompetanse slik at en kan komme tilbake til arbeidslivet. Slike ordninger er det opp til den enkelte kommune å vurdere.

Dagpengeutbetaling

Arbeidsledige som mottar dagpenger og er folkevalgte kommer i en spesiell situasjon. Den arbeidsledige skal føre alt arbeid, både lønnet og ulønnet på meldekortet. Det skal ikke føres lønn men antall timer. Den folkevalgte skal føre opp alle timene hun arbeider som folke-valgt. Alle timer vil gå til fradrag på det den arbeidsledige skal ha ut-

26

27

betalt. Arbeidsledighetstrygden kan beholdes i 104 uker. Den enkelte folkevalgte kan få dette kompensert fra kommunen men dette vil igjen gå til fradrag. Det vil til slutt kunne skje at den folkevalgte har tapt hele arbeidsledighetstrygden.

Arbeidsavklaringspenger

Folkevalgte som er på arbeidsavklaringspenger mens de er folke-valgte, kan ha møtegodtgjørelse samtidig som de får arbeidsavkla-ringspenger (AAP). Den folkevalgte skal derfor skrive på meldekortet hvor mange dager/timer hun/han har vært folkevalgt. NAV på sin side vil da trekke den folkevalgte for en fastlagt sum pr time/dag. Denne summen kan både være større eller mindre enn hva den enkelte folkevalgte får utbetalt pr. møte. Den summen NAV trekker kan den folkevalgte få refundert av kommunen som tapt arbeidsfor-tjeneste jf. Kommunelovens § 41.2.

Uførepensjonister

Det første året du mottar hel (100 prosent) uførepensjon, vil uføre-graden bli redusert i takt med eventuell arbeidsinntekt (pensjons-givende inntekt). Når det har gått mer enn ett år siden vedtaket om uførepensjon, kan du ha en arbeidsinntekt på inntil ett grunnbeløp (kalt friinntekt) før uføregraden blir redusert. Dersom du har gradert uførepensjon, er det på forhånd fastsatt hvor stor framtidig arbeids-inntekt (pensjonsgivende inntekt) du kan ha. Hovedregelen om ett års ventetid for rett til friinntekt gjelder ikke for mottakere av uføre-pensjon med politiske og andre tillitsverv i frivillige organisasjoner eller med omsorgslønn fra kommunen. Uførepensjonen og pen-sjonsgivende inntekt kan til sammen ikke overstige fastsatt inntekts-nivå før uførhet. Denne inntektsgrensen blir oppjustert årlig, og du vil få beskjed om den nye grensen.

27

28

Alderspensjonister

Alderspensjon fra folketrygden er en ordning som sikrer deg inntekt i alderdommen. Du kan starte å ta ut alderspensjon etter du har fylt 62 år. For å ta ut alderspensjon før du fyller 67 år, må du ha tilstrek-kelig høy opptjening. Du kan fritt kombinere alderspensjon med arbeid uten at pensjonen blir redusert.

AFP-ordningen

Dersom en person som allerede har AFP velges til folkevalgt, skjer følgende: Da vil det være reglene for AFP kombinert med inntekt som vil gjelde. Folkevalgtgodtgjørelsen vil være inntekt som vil føre til reduksjon av AFP-pensjonen. I hovedtrekk er det slik at hvis AFPen er såkalt folketrygdberegnet, kan man tjene inntil et visst beløp som et toleransebeløp før pensjonen blir redusert. Tjener man mer enn det, reduseres pensjonen forholdsmessig, hvor all inntekten tas hensyn til. Er AFPen beregnet som tjenestepensjon etter 65 år, reduseres pensjonen ikke. Da gjelder reglene for å kombinere alderspensjon med inntekt. Det heter i vedtektene for tjenestepen-sjonsordningen at løpende alderspensjoner reduseres eller faller bort dersom pensjonisten tar stilling som er innskuddspliktig i annen pensjonsordning som går inn under overføringsavtalen med Statens Pensjonskasse.

Andre verv

Kommunestyret foretar valg og oppnevnelser til en rekke verv/om-bud av særskilt karakter. Noen av disse er til statlige oppdrag som ligningsnemnd, overligningsnemnd, meddommere i tingretten osv. og tas ikke med her. I tillegg er det noen verv som fremkommer automatisk som følge av særlover.

Her tar vi med de vanligste av de vervene/ombudene som angår kommuneforvaltningen. Bestemmelsene om rett til godtgjøringer,

28

29

dekning av tap av arbeidsinntekt og dekning av utgifter i forbindelse med vervet, gjelder som for andre kommunale ombud.

Kommunestyret oppnevner representanter til blant annet følgende verv: beredskapsråd, eldreråd, råd for funksjonshemmede, overfor-mynderi2 og skatteutvalg (listen er ikke uttømmende).

Alle disse utvalgene kan sies å være av spesiell karakter. Noen har ett møte i året, andre har ett møte i valgperioden, mens andre har månedlige møter. Overformynderiet har oppgaver av spesiell natur og arbeidet omfatter mye mer enn bare møter.

For disse utvalgene må det foretas særskilt vurdering av arbeids-mengde og arbeidsforhold ellers når det skal fastsettes godtgjøring.

Forliksrådet er laveste domstolsorgan og består av lekfolk som oppnevnes av kommunestyret. Godtgjøring til forliksrådets leder og medlemmer fastsettes av kommunestyret. Men forliksrådets sekre-tær (som kan være en ansatt person eller forliksrådets leder eller et medlem) utfører sekretærarbeid etter nærmere avtalt lønn.

Noen steder yter kommunen/fylkeskommunen en fast, ekstra godt-gjøring til gruppeledere i kommunestyret/fylkestinget.

Kommunens representanter i skolens Samarbeidsutvalg og skolens miljøutvalg er å regne som folkevalgte og bør derfor tilstås godtgjø-ring. Disse reglene vil også gjelde for organer opprettet i medhold av Barnehagelovens §§ 4 og 5.

2 Forvaltes av Fylkesmannen fra 1.7.2013

29

30

Bilgodtgjøring

Det finnes to systemer for refusjon; kjørebok eller fast årlig godtgjø-ring. Dersom man velger å benytte ordningen med kjørebok er det vanlig at statens satser for km. godtgjøring legges til grunn. Denne refusjonen er ikke skattepliktig.

Hvis kommunen velger en ordning med fast kjøregodtgjøring må den folkevalgte være oppmerksom på at dette beløpet blir tillagt inntekten og derved må skattes av.

30

31

5. Pensjon

5.1 Kommuneloven § 43. Pensjonsordning

Kommunelovens § 43 sier at kommunestyret selv kan vedta å opp-rette eller slutte seg til en pensjonsordning for folkevalgte i kom-muner.

Bestemmelsen gir ikke de folkevalgte rett til pensjon, men åpner adgang for å opprette pensjonsordninger for de folkevalgte i tillits-verv som medfører en godtgjøring beregnet ut fra minst 1/3 stilling. Pensjonsgrunnlaget skal være lik den folkevalgtes samlede faste godtgjøring. I tillegg kan møtegodtgjøring medregnes ut fra et for-håndsstipulert gjennomsnittlig årsbeløp.

For kommuner som er medlemmer i KLP eller andre pensjonsord-ninger, har KS forutsatt at folkevalgte som kan gis rett til det, auto-matisk blir medlemmer av pensjonsordningen for folkevalgte. Det viser seg at dette ikke alltid er tilfelle. Vi anbefaler at dette disku-teres i hvert kommunestyre og at pensjonsordninger innføres i alle kommuner slik at ordfører og andre på hel eller deltid er klar over sin økonomiske situasjon.

Ved innføring av pensjonsordning for folkevalgte må det påses at arbeidsgodtgjøring og dekning av inntektstap inngår i folketrygdens beregningsgrunnlag på lik linje med vanlig lønnsinntekt. Disse godt-gjøringene skal oppdragsgiveren - kommunen - ta med i den årlige lønns- og trekkoppgaven, slik at de kommer på selvangivelsen som grunnlag for regning av pensjonsgivende poeng i folketrygden.

5.2 Forskrift om pensjonsordninger

Arbeidsdepartementet vedtok i desember 2012 endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkes-kommune, og innebærer at pensjonsordningen for folkevalgte i

31

32

kommuner og fylkeskommuner blir tilsvarende pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Den nye ord-ningen vil gjelde for opptjeningstid fra 1. januar 2014. Det er alter-nativt gitt anledning til at folkevalgte kan meldes inn i den ordinære tjenestepensjonsordningen som de ansatte i kommunen eller fylkes-kommunen er medlemmer av.

Den nye forskriften gir bare rammer for den nye ordningen. Videre regulerer den kun de folkevalgtes rettigheter, og sier ingenting om finansiering og lignende. Det gjenstår å få fastsatt minstekrav og utfyllende bestemmelser for pensjonsordningen, slik at punktene under kun tar for seg hovedlinjene i de nye reglene.

Slik reglene fremstår i dag, vil ventepenger opphøre. Dette da verken ny forskrift for folkevalgte eller lov om pensjonsordning for stor-tingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har bestemmelser om ventepenger. Som nevnt ovenfor har Stortinget vedtatt regler for ventepenger, men KS vil ikke anbefale sine medlemmer å gjøre det samme for sine folkevalgte.

Det vil også etter 1.1.14 være valgfritt for kommunene å opprette en pensjonsordning for folkevalgte.

Dagens ordning for folkevalgte- Opptjening: Tid man har opparbeidet medlemskap i pensjonsordning for folkevalgte. Full opptjening er 16 år.- Ikke rett til AFP - Alderspensjon: o Tidligst utbetaling fra 65 år o 66 % av pensjonsgrunnlag (den samlede faste godt- gjørelsen) o Avkortet hvis ikke full opptjening o Levealdersjusteres o Samordnes iht reglene i samordningsloven o Reguleres som i offentlig tjenestepensjonsordning,

32

33

dvs med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent

Ny ordning fra 1.1.14- Opptjening: Det bygges opp en pensjonsbeholdning som danner grunnlaget for beregning av alderspensjon. Pensjonsbeholdningen bygges opp ved at maksimalt 6,03 prosent av godtgjørelse opp til 7,1 G og 24,13 prosent av godtgjørelsen mellom 7,1 og 12 G tilføres beholdningen. (Det er opp til kommunestyret å fastsette nivået på pen sjonsopptjeningen, men den kan ikke være høyere enn det som gjelder for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer) - Alle år teller - Ingen rett til AFP- Alderspensjon: o Fleksibelt uttak fra 62 til 75 o Pensjonen beregnes ved at pensjonsbeholdningen divideres på et delingstall. Delingstallene er avhengig av fødselsår og uttaksalder o Ingen samordning, pensjonen kommer som et tillegg til alderspensjon fra folketrygden o Reguleres som i offentlig tjenestepensjonsordning, dvs med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent.- Uførepensjon og etterlattepensjon: o Videreføres i stor grad som dagens regler o Kravet til opptjeningstid øker slik at full opptjening er 30 år. For å sikre allerede opptjente rettigheter i pensjonsordningene for folkevalgte, skal opptjeningstiden multipliseres med en omregningsfaktor før de nye opptjeningsreglene innføres. Ved beregning av uføre- og etterlattepensjon skal opptjeningstiden multipliseres med faktoren 1,875. Denne faktoren multiplisert med dagens krav til full opptjeningstid (16 år) gir til sammen 30 år.

33

34

På virkningstidspunktet 1.1.14:- Opptjening i dagens ordning stopper, dog slik at opptjente alderspensjonsrettigheter forblir bruttorettigheter. Ingen omregning til ny modell.- Fra virkningstidspunktet starter opptjening etter ny ordning.- Folkevalgte beholder sine allerede opptjente rettigheter etter gjeldende ordning, og pensjonen beregnes på vanlig måte etter disse reglene. Opptjenes det også rettigheter i den nye pensjonsordningen, beregnes og utbetales denne pensjonen i tillegg.- Dersom en folkevalgt har opptjening etter både gammel og ny modell skal alderspensjon maksimeres som om all opptjening var i gammel ordning. Hvis samlet pensjon fra gammel og ny ordninger overstiger maksimal pensjon, skal pensjonen fra ny ordning settes ned.

Overgang til ansatteordning etter 1.1.14- Den nye forskriften § 1, andre ledd sier:

”Alternativet til en særskilt pensjonsordning for folkevalgte i samsvar med forskriften her, er den ordinære tjenestepensjonsordningen som kommunens eller fylkeskommunens ansatte er omfattet av.”

Det er ikke gitt flere regler for dette alternativet, og det må derfor fastsettes utfyllende bestemmelser for en slik overgang. Det som kan slås fast er at kommunen selv kan bestemme om de folkevalgte skal meldes inn i den ordinære pensjonsordningen. Hvis dette gjøres vil pensjonen bli beregnet etter de reglene som gjelder for offentlig tjenestepensjonsordning.

Alle verv skal ses under ett slik at både kommunale og fylkeskom-munale verv legges sammen.

34

35

Kommunene kan selv innføre en egen innbetaling fra den folkevalgte slik de ansatte har i dag på 2 % av egen lønn.

Følgende forskrift er vedtatt for pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Forskriften er basert på Stortings- og regjeringspensjonsloven av 16. desember 2011 nr. 60 kapittel 2.

Du finner forskriften på denne lenken:http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19970422-0375.htmlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20121203-1121.html Lov om Stortings- og regjeringspensjon finner du her:http://www.lovdata.no/all/tl-20111216-060-002.html

KS undersøkelse april 2011 viser at 99 % av ordførerne hadde en pensjonsordning av totalt N=396.

35

36

6. Tap av inntekt og vederlag for utlegg: Kommuneloven § 41

6.1 Tap av inntekt

Kommuneloven § 41 omhandler rett til dekning av tap av inntekt i forbindelse med kommunale verv. I kommuneloven § 41 heter det:

1 Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost-, og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbin-delse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv.

2 Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv erstattes opp til et visst beløp pr. dag, fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap.

Alle folkevalgte/tillitsvalgte har rett til dekning av tap av inntekt som følge av vervet/ombudet. Reglene for dekning av tap av inntekt fastsettes av kommunestyret selv i den enkelte kommune. I uttrykket inntekt ligger ikke bare lønnsinntekt; også selvstendig næringsdri-vendes inntekt og andre inntektstap skal erstattes. Departementet har gitt utfyllende vurderinger i KRD Rundskriv H-17/96.

Ved tap av inntekt skilles det mellom

• legitimerte tap • ulegitimerte tap

Legitimert tap av inntekt er den lønnen arbeidsgiveren bekrefter at arbeidstakeren taper eller en næringsdrivende kan påvise bl.a. via ligningsoppgaver at hans fravær påfører ham ved å delta i møter i kommunale organ. Ulegitimert tap av inntekt er tapt inntekt som ikke kan legitimeres. Det vil være rimelig å legge til grunn at den som

36

37

får fri i ordinær arbeidstid uten lønnstrekk for å utføre politiske verv, ikke har tap av inntekt.

Blant grupper som kan benytte ulegitimert tap, nevnes i kommen-tarene til kommuneloven hjemmearbeidende, studenter, frilansere og pensjonister, selv om pensjonister vil få store problemer med å påvise et tap. Som et eksempel kan nevnes pensjonisten som hver onsdag fisker for salg. Må han i politisk møte den dagen vil han kunne lide et økonomisk tap som vil kunne gå under ulegitimert tap. Når det gjelder hjemmearbeidende og studenter, tenker man på at de må tilsidesette sine daglige gjøremål, og det er det de skal gis en kompensasjon for. Se KRD Rundskriv H-03/00 og KRD Rundskriv H-13/98.

Når folkevalgte dokumenterer tap av inntekt som er attestert av arbeidsgiver, skal denne omfatte trekk i lønn, tapte feriepenger og eventuelt tapt pensjonsgrunnlag. I tillegg til tap i ordinær lønn skal også tapt overtidslønn og annen ekstrafortjeneste erstattes. Det må sannsynliggjøres at den samme inntekt ikke uten vesentlig ulempe vil kunne inntjenes på et annet tidspunkt. Selvstendig næringsdri-vende legitimerer tapet ved å legge fram likningsattest eller annen dokumentasjon som kan godkjennes. Kommunestyret bør gi bestemmelser for slik godkjenning.

Godtgjøring for tap av inntekt ytes bare til dem som har et faktisk tap i arbeidsinntekten. Ulegitimert tap gis ikke automatisk, men et-ter søknad.

Både legitimert og ulegitimert tap av inntekt dekkes inntil nærmere fastsatte kronebeløp som kommunestyret selv bestemmer. KS anbe-faler at beløpet for legitimert tap settes så høyt at alle yrkesgrupper kan delta i folkevalgt arbeid uten å lide økonomiske tap.

Kommuneloven presiserer at ”tap av fritid erstattes ikke”. Dette har sammenheng med at dersom folkevalgte må ta igjen eget arbeid f.eks om kvelden vil de ikke kunne kreve tapt arbeidsfortjeneste for

37

38

dette da ”tap av fritid ikke erstattes” som det heter i kommentarene. Fortolkning av regler om inntektstap kan gjøres av eksempelvis formannskapet eller av de politisk valgte medlemmer av administra-sjonsutvalget.

6.2 Vederlag for utlegg

I § 41 i kommuneloven er det bestemmelser om rett til dekning av utgifter i forbindelse med kommunale/fylkeskommunale verv.

Kommunalkomiteen har i Innst. O. nr. 8 (1996-97) uttalt at utgifter til reise skal dekkes fullt ut og ikke slik som det framgår av kommentar-utgave nr. 1 til kommuneloven av Bernt og Overå (1993).

I denne sammenheng bør også nevnes at påførte utgifter for folke-valgte også må forstås som utgifter til barnepass, stedfortreder, stell av syke og eldre o.l.

Kommuneloven § 41 avgrenser ikke vederlaget kun til utgifter i forbindelse med møter i kommunale eller fylkeskommunale organ. Det kan også være i forbindelse med deltakelse i andre slags møter, seminarer, kurs o.l. som er pålagt av kommunen.

Medlemmer av kommunale utvalg, styrer, råd og komiteer mv. har rett til skyss- og kostgodtgjøring samt nattillegg fastsatt av kommu-nestyret selv. Det er i saker forelagt departementet kommet frem at f.eks arbeidere i Nordsjøen som er folkevalgte har krav på å få sine utgifter dekket til kommunale møter selv om det kan bli dyrt for kommune. Se Rundskriv H-13/98 fra KRD.

Kommunestyret kan vedta at det kommunale reiseregulativet som gjelder for de ansatte, også skal gjelde for folkevalgte. Nærmere bestemmelser om kostgodtgjøring, godtgjøring for oppholdsutgif-ter samt godtgjøring for reiseutgifter framgår normalt av gjeldende kommunalt reiseregulativ. Det samme gjelder regler for dekning av utgifter til telefon, aviser, IKT m.v. som vervet nødvendiggjør.

38

Postadresse: Postboks 1378 Vika, 0114 OsloBesøksadresse: Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo

Telefon: 24 13 26 00

[email protected]

Postadresse: Postboks 1378 Vika, 0114 OsloBesøksadresse: Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo

Telefon: 24 13 26 00

[email protected]

OSTERØY KOMMUNE AJOURFØRT ETTER MØTE

REGLEMENT FOR GODTGJERSLE TIL KOMMUNALE FOLKEVALDE

I HERADS- STYRET 151293

ENDRA ETTER MØTE I HERADS- STYRET 230394

Utrekningsgrunnlag for faste årsgodtgjersler og møtegodtgjersle: Rådmannen si løn.

1.ORDFØRAR 1.1 Fast godtgjersle Fast årleg godtgjersle tilsvarande 90% av rådmannen si løn. Inga møtegodtgiersle eller anna godtgjersle i tillegg for arbeid som naturleg høyrer til vervet .

1.2 Telefongodtgjersle Telefongodtgjersle med dekking av abonnementsavgift og 300 teljarsteg pr kvartal.

2. VARAORDFØRAR

2.1Varaordførar, fast godtgjersle Fast årleg godtgjersle tilsvarande 8% av ordførargodtgjersla. Inga møtegodtgjersle eller anna godtgjersle i tillegg for arbeid som naturleg høyrer til vervet som varaordførar, men likevel vanleg godtgjersle som medlem i hovudutval.

2.2 Telefongodtgjersle Telefongodtgjersle med dekking av abonnementsavgift og 200 teljarsteg pr kvartal.

3. HERADSSTYRET

3.1 Fast godtgjersle

Fast årleg godtgjersle tilsvarande 1,5% av ordførargodtgjersla. Ved fråvær frå meir enn 25% av møta vert ' godtgjersla tilsvarande redusert.

Møtande varamedlemmer får godtgjersle pr møte tilsvarande 0,2% av ordførargodtgjersla.

3.2 Telefongodtgjersle

Faste medlemmer får telefongodtgjersle med dekking av 100 teljarsteg pr kvartal.

Reglement for godtgjersle 2

4. HOVUDUTVALA


Fast årleg godtgjersle tilsvarande 1 ,5% av ordførargodtgjersla. Ved fråvær frå meir enn 25% av møta vert godtgjers la tilsvarande redusert.

Møtande varamedlemmer tar godtgjersle pr møte tilsvarande 0,2% av ordførargodtgjersla.

5. LEIARAR I HOVUDUTVAL


Leiaren i hovudutvalet for oppvekst og omsorg og leiaren i hovudutvalet for natur tar kvar fast årleg godtgjersle tilsvarande 5% av ordførargodtgjersla. Inga møtegodtgjersle eller anna godtgjersle itillegg for arbeid som naturleg høyrer til vervet.

5.2 Telefongodtgjersle

Telefongodtgjersle med dekking av abonnementsavgift og 200 teljarsteg pr kvartal.

6. POLITISK LEIARTEAM


Fast årleg godtgjersle tilsvarande 1,5% av ordførargodtgjersla.

7. ANDRE KOMMUNALE ORGAN

7.1 Møtegodtgjersle

Møtegodtgjersle vert betalt til medlemmer (unnateke leiarar) og varamedlemmer med ein sum tilsvarande 0, I% av ordførargodtgjersla pr frammøte.

7.2 Leiargodtgjersle Leiarar eller fungerande leiarar tar møte-/leiargodtgjersle med ein sum tilsvarande 0,2% av ordførargodtgjersla pr frammøte.

8. OMSORGSGODTGJERSLE

8.1 Godtgjersle f o r p a s s o g s t e l l Til den som må leiga hjelp til pass og stell av barn, eldre, funksjonshemma eller andre for å utføra plikter lagd til vervet, vert betalt omsorgsgodtgjersle tilsvarande 0,075% av ordførargodtgjersla.

9. TAPT ARBEIDSFORTENESTE

9.1 Tapt arbeidsforteneste Tap i ordinær inntekt for å utføra vervet vert med legitimasjon dekt 100% avgrensa til ein sum tilsvarande 0,4% av ordførargodtgjersla og utan legitimasjon med ein sum tilsvarande 0,2% av ordførargodtgjersla.

Reglement for godtgjersle 3

9.2 - Frikjøp For faste medlemmer iheradsstyret og utvala kan det gjerast avtale med arbeidsgjevar om frilrjøp av arbeidstid avgrensa til heile dagar dei dagane utvala og eventuelt heradsstyret har møte på dagtid. Rådmannen får fullmakt til å inngå slik avtale.

10. PENSJONSORDNING FOR KOMMUNALE TILLITSVALDE

10.1 Pensjonsordning for ordføraren Ordføraren vert meld inn i "Pensjonsordning for kommunale og fylkeskommunale tillitsmenn" i Kommunal Landspensjonskasse.

10.2 Pensjonsordning for andre tillitsvalde

Andre tillitsvalde enn ordføraren vert ikkje melde inn i pensjonsordninga.

11. SKYSS-, KOST- OG OVERNATTINGSGODTGJERSLE

11.1 Skyss-, kost- og overnattingsgodtgjersle

Tillitsvalde får skyss-, kost- og eventuelt ovemattingsgodtgjersle i samsvar med reglane i reiseregulativet for kommunane slik det til ei kvar tid gjeld.

12. YMSE

12.1 Generelle reglar

Godtgjerslene etter dette reglementet omfattar alle aktivitetar som naturleg høyrer til vervet.

Det vert ikkje betalt møtegodtgjersle til lovbunden medlem av kommunalt utval og heller ikkje til kommunalt tilsett når vedkomande møter i kraft av si stilling.

Hovudutvalet for personal og økonomi kan fastsetja godtgjersle i særlege høve.

12.2 Tolking

Hovudutvalet for personal og økonomi tek stode til tolkingsspørsmål knytte til reglementet.

12.3 Når krav om godtgjersle må vera sett fram

Krav om godtgjersle etter reglane idette reglementet og som ikkje vert utbetalt.som fast årsgodtgjersle, må vera sett fram innan 6 månader etter at møtet, synfaringa e.l. er halde. Kravet fell elles bort som forelda.

13. IVERKSETJING

Dette reglementet tek til å gjelda 010194. Frå same tilspunkt fell alle tidlegare kommunale vedtak om godtgjersle for kommunale tillitsvalde bort.

I heradsstyremøtet 230394 vart det vedteke slik presisering til punkt 9 om tapt arbeidsforteneste:

• Ordninga med dekking av tapt arbeidsforteneste skal berre gjelda for faste medlemmer eller varamedlemmer som er kalla inn ved forfall og skal berre utbetalast ved faktisk tap av inntekt i arbeidsforhold eller eiga næring.

Reglementet vart justert etter vedtak i heradsstyret 15.12.04, sak 099 og 05.09.07, sak 046/07.

OSTERØY KOMMUNE

SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saksnr Sbh Formannskapet 15.12.04 217/04 BIR Osterøy heradsstyre 15.12.04 099/04 BIR Saksansvarleg Bente Skjerping

Arkiv: N-028 Objekt:

Sak ID 2004002195

GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE - FRAMLEGG TIL JUSTERING AV SATSAR

FRAMLEGG TIL VEDTAK ”Fast årleg godtgjersle til ordføraren skal tilsvara 90% av rådmannen si løn pr. 01.01.04. Verknadsdato 01.09.04. Godtgjersla til ordføraren skal vurderast årleg. Elles inga møtegodtgjersle eller anna godtgjersle i tillegg for arbeid som naturleg høyrer til vervet.” 15.12.04 FS-217/04 UTVALET SI HANDSAMING: Carl Gunnar Nesheim, FRP, gjorde slikt framlegg: ”Rådmannens løn vert som i dag. Ordførarens løn vert som tidlegare 90% av rådmannens løn. I dagens vanskelege økonomiske situasjon vert rådmannen og ordføraren permitterte med 20% av stillingane sine ut 2005.” AVRØYSTING Alternativ avrøysting Framlegg i saka - 6 røyster Carl Gunnar Nesheim sitt framlegg - 1 røyst (1 FRP) Formannskapet har etter dette gitt slik tilråding til vedtak i heradsstyret: ”Fast årleg godtgjersle til ordføraren skal tilsvara 90% av rådmannen si løn pr. 01.01.04. Verknadsdato 01.09.04. Godtgjersla til ordføraren skal vurderast årleg. Elles inga møtegodtgjersle eller anna godtgjersle i tillegg for arbeid som naturleg høyrer til vervet.” 15.12.04 HS-099/04 UTVALET SI HANDSAMING:

Carl Gunnar Nesheim gjorde slikt framlegg: ”Rådmannens løn vert som i dag. Ordførarens løn vert som tidlegare 90% av rådmannens løn. I dagens vanskelege økonomiske situasjon vert rådmann og ordførar permittert med 20% av stillingane sine ut 2005.” AVRØYSTING Alternativ avrøysting Formannskapet sitt framlegg - 23 røyster Carl Gunnar Nesheim sitt framlegg - 4 røyster (4 FRP) Heradsstyret har etter dette gjort slikt vedtak: ”Fast årleg godtgjersle til ordføraren skal tilsvara 90% av rådmannen si løn pr. 01.01.04. Verknadsdato 01.09.04. Godtgjersla til ordføraren skal vurderast årleg. Elles inga møtegodtgjersle eller anna godtgjersle i tillegg for arbeid som naturleg høyrer til vervet.”

SAMANDRAG / FAKTA Framlegget er gjort v ei gruppe politikarar frå Formannskapet – Jorunn Holsen ( SP ) – Roald Åge Kleppe (SV) og Ole J. Mjøs ( H ):

Justeringa er gjort i høve til utgangspunktet for godtgjersla – 90% av rådmannen si løn pr. 01.01.04.

Justeringa gjeld ikkje berre godtgjersle til ordføraren – men til alle politikarar – fordi møtegodtgjersler m.m. vert rekna ut prosentvis av ordføraren si godtgjersle.

Historikk : Då reglementet vart utarbeidd i 1993 – var rådmannen lønplassert i eit bestemt lønssteg. Ved ei justering av rådmannsløna på eit seinare tidspunkt - vart det gjort vedtak om at godtgjersla til ordføraren ikkje skulle aukast. Seinare her det berre vore gjort mindre justeringar. Dette har ført til at godtgjersla til både ordføraren og dei andre politikarane har sakka akterut, både i høve til andre kommunar som det er naturleg å samanlikne seg med, og generell lønsutvikling.

Sjølve reglementet for godtgjersle til folkevalde er ikkje endra – med unntak av setninga om ei årleg vurdering av godtgjersla.

Ei årleg vurdering vil vera ein naturleg del av budsjettarbeidet.

Dato for saksutgreiing: 03.12.04 Trykte vedlegg: Reglement for godtgjersle

OSTERØY KOMMUNE

SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saksnr Sbh Osterøy heradsstyre 05.09.2007 046/07 BES Saksansvarleg Bente Skjerping

Arkiv: N-028 Objekt:

Sak ID 04/2195

GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE - MOGELEG JUSTERING AV SATSAR FRÅ 2008

RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK Rådmannen gjer ikkje framlegg.

05.09.2007 HS-046/07 UTVALET SI HANDSAMING: Kåre Arne Nyheim, AP, gjorde på vegner av alle gruppeleiarane slikt framlegg: ”Fast årleg godtgjersle til ordføraren skal tilsvara 90% av rådmannen si løn. Godtgjerdsla til ordføraren skal justerast årleg. Fast årleg godtgjersle til varaordføraren skal tilsvara 8% av ordførargodtgjersla. Fast årleg godtgjersle til heradsstyrerepresentantane skal tilsvara 1.5% av ordførargodtgjersla. Det nyvalde heradsstyret ser på heile reglementet for kommunalt folkevalde og utformar nytt reglement.” AVRØYSTING Kåre Arne Nyheim sitt framlegg vart samrøystes vedteke. --------------------------------- Heradsstyret har etter dette gjort slikt samrøystes vedtak: ”Fast årleg godtgjersle til ordføraren skal tilsvara 90% av rådmannen si løn. Godtgjerdsla til ordføraren skal justerast årleg. Fast årleg godtgjersle til varaordføraren skal tilsvara 8% av ordførargodtgjersla. Fast årleg godtgjersle til heradsstyrerepresentantane skal tilsvara 1.5% av ordførargodtgjersla. Det nyvalde heradsstyret ser på heile reglementet for kommunalt folkevalde og utformar nytt reglement.”

SAMANDRAG FAKTA

KS har i rundskriv 05/06 oppfordra om at trong for justering av godtgjersle m.m. til ordførar/andre folkevalde vert vurdert før valet.

Gruppeleiarane i heradsstyret vil ha møte for drøftingar måndag 03.september før gruppemøta same dag. Deira tilråding vil verta lagt fram direkte i møtet.

RÅDMANNEN SI VURDERING Ein viser til faktadelen.

Dato for saksutgreiing: 28.08.07 Trykte vedlegg: Ingen.


002/15

Valnemnd PS 26.05.2015 014/15

Valstyret PS 27.05.2015 033/15

Heradsstyret PS 17.06.2015 Saksbehandlar ArkivsakID Turid Reigstad 14/3313

SØKNAD OM PERMISJON FRÅ POLITISKE VERV FRÅ 11.12.14 OG UT VALPERIODEN

Valstyret - 014/15 VS - behandling: Leiar gjorde slikt framlegg: "Søknad frå Thomas Kristiansen om permisjon frå politiske verv for resten av valperioden vert imøtekomen. Det vert føreteke nytt valoppgjerd og Thor Kalland og Agnar Lutnes kjem inn som nye varamedlemmer."

AVRØYSTING

Framlegget vart samrøystes vedteke.

VS - vedtak: "Søknad frå Thomas Kristiansen om permisjon frå politiske verv for resten av valperioden vert imøtekomen. Det vert føreteke nytt valoppgjerd og Thor Kalland og Agnar Lutnes kjem inn som nye varamedlemmer."

Saksopplysningar: Bakgrunn Heradsstyrerepresentant Thomas Kristiansen, H, har med skriv av 10.12.14 søkt om permisjon frå verv i Osterøy heradsstyre og Kontrollutvalet frå 11.12.14 og ut valperioden. Grunn: Personlege årsaker. Første vararepresentant, Katrine Ahmer, rykkjer dermed opp som fast medlem i denne perioden. Dei resterande vararepresentantane på Høgre si liste rykkjer opp ein plass kvar i same perioden.

Thomas Kristiansen, H, er også medlem av Kontrollutvalet.

I kommunelova § 15.2. ledd står det følgjande: «Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad

frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.»

For opprykk og nyval gjeld følgjande, kommunelova § 16.2. ledd: «Hvis medlemmer av kommunestyret….trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg…»

Høgre si heradsstyregruppe vil i perioden 11.12.14 og ut valperioden etter dette sjå slik ut:

Medlemmer: Varamedlemmer: 1. Ingemar Tepstad 1. Inge Halland 2. Atle Solberg 2. Reidar Liabø 3. Astrid Bernes Hanstvedt 3. Svein Olav Hanstvedt 4. Ingvald Ådland 4. Øyvind Raknes Tepstad 5. Berit Moslett Borge 5. Linda Tepstad 6. Katrine Ahmer 6. Øystein Alden 7. Leif Olav Tepstad

Etter vallova § 14-2 skal det føretakast nytt valoppgjerd ved ledig vararepresentantplass dersom ordføraren finn dette nødvendig. Dersom det vert føreteke nytt valoppgjerd vert Thor Kalland og Agnar Lutnæs nye varamedlemmer.

Vidare gjeld følgjande for opprykk og nyval, kommunelova § 16.3.ledd: «Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyret…., formannskap…, trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den same gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.»

I kommunelova § 77.3. ledd står det: «Kommunestyret og fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer.»

I kommentarar til § 77.3.ledd står det: «§ 77 nr. 3 gir kommunestyret … hjemmel til å skifte ut kontrollutvalgsmedlemmene i løpet av valgperioden. …På samme måte som for faste utvalg må kommunestyret ….ved slik utskifting foreta formelt nyvalg av samtlige medlemmer.»

Kontrollutvalet ser slik ut:

Medlemmer: Varamedlemmer: Ole Johannes Mjøs 1. Atle Eide Margrethe Riple Ådland 2. Ingvald Ådland John Tysse 3. Einar Skjerping Janne Sylta 4. Jorunn Holsen Thomas Kristiansen 5. Annbjørg Bysheim Herland

Saka vert lagt fram for valstyret og valnemnda for tilråding og for heradsstyret for avgjerd.

Vurdering Ein viser til bakgrunnsdelen og har elles ikkje merknader til saka.

Konklusjon


Valnemnd PS 034/15


Forliksrådet - søknad frå medlem om fritak for resten av valperioden

32T valavforliksråd Rådmannen gjer ikkje framlegg til vedtak.


Medlem i Forliksrådet, Ragnar J. Tyssebotn, Hjellvik har med brev av 29.05.15 søkt om fritak frå vervet av personlege grunnar. Heradsstyret avgjer søknaden. Dersom søknaden vert innvilga må det veljast ny medlem i Forliksrådet. Heradsstyret gjer valet etter tilråding frå Valnemnda.

Heradsstyret valde i møtet 22.05.13 slike medlemmer og varamedlemmer til Forliksrådet for perioden 2012 – 2016:

«Medlemmer: Geir Iversen, Valestrandsfossen, leiar, ny, 1. Ragnar J. Tyssebotn, Hjellvik, Valestrandsfossen 2. Audhild Skogan, Haus. Varamedlemmer: 1. Geir Olsen, Lonevåg 2. Berit Moslett Borge, Hauge, Valestrandsfossen 3. Wenche Fiskeseth, Bruvik.»

Etter domstollova § 59 er det høve til å føreta suppleringsval av forliksrådsmedlemmer:

«Når et forliksrådsmedlem eller varamedlem dør eller flytter frå kommunen, eller når det opplyses at vedkommende mangler noen av de betingelser som er nevnt i §§ 53 eller 56, 1.l, eller vedkommende elles blir varig forhindret fra å gjøre teneste, foretar kommunestyret nytt val av medlem eller varamedlem for den tid som er igjen. Valget foretas som flertallsvalg.

Kommunestyret kan tillate et medlem eller varamedlem å fratre sin stilling før tiden og foretar i så fall nytt val etter reglene i første ledd.

Har noen forfall så forliksrådet ikkje kan holde beslutningsdyktig møte, kan fylkesmannen oppnevne stedfortredere for den enkelte sak eller for inntil tre måneder. Er det ikkje tid til å innhente fylkesmannens bestemmelse, kan to forrettende forliksrådsmedlemmer midlertidig tilkalle en stedfortreder når partene samtykker.

Den som oppnevnes som medlem eller varamedlem etter denne paragraf, kommer i rekkefølge etter dem er oppnevnt tidligere. Dersom det holdes valg på nytt medlem fordi formannen har fratrådt e.l.,

kan kommunestyret velge ny formann uavhengig av første punktum.»

Generelt

I alle kommunar skal det vera eit forliksråd. Rådet skal ha 3 medlemmer med like mange varamedlemmer, alle valde av heradsstyret. Heradsstyret vel og formann mellom medlemmene. Begge kjønn skal vera representert både mellom medlemmene og varamedlemmene. Varamedlemmene skal innkallast i den rekkjefølgje dei er oppnemnde. Forliksrådet vert oppnemnd av fylkesmannen.

Forliksrådsmedlemmene er formelt sett dommarar, domstollova sine reglar for slike gjeld difor. Medlemmene må såleis vera norske statsborgarar med røysterett.

Forliksrådsmedlemmene må vera fylt 25 år og under 70 år ved oppstart av valperioden. Som forliksrådsmedlem skal berre personar som har tilstrekkelege norskkunnskapar og vert rekna som særskild eigna til oppgåva veljast. Departementet understrekar at forliksrådet har ei viktig og krevjande oppgåve, og berre personar som på alle måtar er skikka for vervet bør veljast. Medlemmene bør delta i kurs og opplæring, og departementet understrekar vidare at forliksrådet ikkje er eit politisk råd eller utval, og at ein ved valet må ta omsyn til personlege eigenskapar. Av omsyn til kontinuitet bør ikkje heile forliksrådet skiftast samstundes.

Embetsmenn i særskild nemnde stillingar og dommarfullmektigar kan ikkje veljast. Etter

§ 74 kan ein person kreva seg friteken frå val dersom helsetilstand eller andre særlege grunnar tilseier det, eller dersom ein har vore medlem i 2 perodar tidlegare.

For val av forliksråd gjeld kommunelova sine reglar samt domsstollova §§ 57 og 71 – 74.

Utelukka frå val på grunn av stilling er:

1. Stortingsrepresentant/-vararepresentant 2. Statsrådet sine medlemmer, statssekretærar statsrådane sine personlege politiske rådgjevarar

og tilsette ved Statsministeren sitt kontor 3. Fylkesmenn og assisterande fylkesmenn 4. Utnemnde og konstituerte dommarar og tilsette ved domstolane 5. Tilsette ved påtalemyndet, i politiet og kriminalomsorga 6. Tilsette i justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og styret for

denne 7. Tilsette og studentar ved Politihøgskulen og Fengselsskulen

8. Praktiserande advokatar og advokatfullmektigar 9. Kommunen sin administrasjonssjef og andre kommunale tenestemenn som tek direkte del i

førebuinga eller gjennomføringa av valet (gjeld alle typar arbeid, også utføring av teknisk prega oppgåver, og gjeld i den kommunen vedkomande er tilsett i)

Medlemmene må oppfylla vandelskrava i lova, jfr. domsstollova § 72.

Val av forliksråd skal skje i samsvar med reglane i kommunelova § 6 med dei avvik som følgjer av domstollova §§ 27 og 57.

Val av forliksrådet vert gjort i slik rekkefølgje:

Først vert 3 medlemmer med like mange varamedlemmer valde. Deretter vert det vald formann mellom dei valde medlemmene. Deretter vert rekkjefølgja mellom dei 2 andre medlemmene fastsett. Til sist vert rekkjefølgja mellom varamedlemmene fastsett.

Når det gjeld rekkjefølgje kan denne fastsetjast samrøystes ved avtaleval. Dersom valet vert halde som høvestalsval er listerøystetalet/kandidatrøystetalet det som i utgangspunktet er avgjerande for rekkjefølgja.

I domstollova § 57 er det teke inn særreglar om korleis ein skal oppfylla kravet om repreentasjon for begge kjønn dersom valet vert halde som høvestalsval, elles gjeld reglane i kommunelova.

Vurdering

Dersom søknad om fritak vert innvilga må det veljast ny medlem til forliksrådet.


Konklusjon Saka vert send valnemnda for tilråding til heradsstyret.

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT

Kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene

Deresref. Vårref. Dato201107198- /11111 15.12.2011

Valg av forliksrådsmedlemmer og skjønnsmedlemmer 2012

Etter høstens kommunevalg skal det avholdesvalg av lagrettemedlemmer, meddommere,skjønnsmedlemmer, forliksrådsmedlemmer og jordskiftedommere.Domstoladministrasjonen forestår utsendelse av informasjonom valg av lagrettemedlemmer oglekdommere ved de alminnelige domstoler.

Vedlagt følger en redegjørelse for reglene omvalg avforliksrådsmedlemmer ogskjønnsmedlemmer som gjelder for kommende valg, og nærmere om oppgavenetilkommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene i den forbindelse.

En oversikt over domstolenes ønsker med hensyn til antall skjønnsmedlemmer for kommendeperiode følger også vedlagt. Enkelte tingretter har skjønnsmedlemmer fra to fylker, og dette eranmerket ved de aktuelle tingretter. Vigjør også oppmerksom på at Fredrikstad tingrett ønskeren økning i antall skjønnsmedlemmer, mens Sør-Gudbrandsdaltingrett, Kristiansand tingrettog Indre Finnmark tingrett ønsker en reduksjon i antall skjønnsmedlemmer.

Det understrekes for øvrig at fylkeskommunen skal angi hvilketfag det enkelte skjønnsmedlemer kyndig i når opplysninger om de valgte skjønnsmedlemmer sendes inn.

d hilsen

one Celiusavdelingsdirektør

id Iren Haugeseniorrådgiver

Postadresse Kontoradresse Telefon-sentralbord SaksbehandlerGullhaugTorg4a 22249090 Telefaks HeidIrenHaugerud0484Oslo Org.nr.:972417831 22245485

Kopi:Forliksrådene, Politidirektoratet, Samarbeidsutvalgetfor forliksråd og namsmenn,Domstoladministrasjonen,Kommunal-og regionaldepartemeatet

Side

INNHOLDSFORTEGNELSE

VALGAVFORLIKSRÅDSMEDLEMMER 3

1.1Forliksrådetssammensetningmm 3

1.2Vilkårfor å kunnevelgestilforliksrådsmedlem 3

1.3Fremgangsmåtenvedvalget 6

1.3.1Omvalgavforliksrådsmedlemmerogvaramedlemmeretter

kommunestyrevalgeti 2011. 6

1.3.2Valgavformann- rekkefølgenfor devalgtemedlemmer 7

1.4Fylkesmannensoppnevningavdevalgteforliksrådsmedlemmerog

varamedlemmer 8

1.5Suppleringsvalgavforliksrådsmedlemmerogmidlertidigoppnevning 9

VALGAVSKJØNNSMEDLEMMER 10

2.1Oppnevningtil skjønnsmedlemsutvalgene 10

2.1.1Innledning- skjønnsprosessloven§ 14 10

2.1.2Vilkårfor å kunnevelges 10

2.1.3Innledendebehandling- domstolenesog kommunenesoppgaver 11

2.1.4Fylkestingetsoppnevningavutvalgene 11

2.2Ajourføringog slettingi valgperioden- ny oppnevning 12

2.3Vandelskontroll 12

1. VALG AV FORLIKSRÅDSMEDLEMMER

1.1 Forliksrådets sammensetning mm

Omsammensetningenavforliksrådenebestemmerdomstolloven§ 27førstetilsyvendeledd:

"Ihverkommune skal det væreetforliksråd.

Forliksrådetskal ha tre medlemmeroglike mangevaramedlemmer.Blant medlemmeneogblant varamedlemmeneskal det være bådekvinner ogmenn. Varamedlemmenetilkallesi den rekkefølgeoppnevnelsenviser.

Kommunestyretvelgeret av medlemmenetilformann. Har denneforfall, trer den av deandresom er nevntførst i oppnevnelsenogsom kan gjøretjeneste,i dennessted.

Medsamtykkefra departementetkan kommunestyretfastsetteatforliksrådetskal ha toellertlereavdelinger.Hver avdelingvelgesetterannet ogtredjeledd.Den eneformannenvelgessom lederfor domstolen.Den andreformannen, ellerde andrefirmennene i denrekkefølgekommunen harfastsatt, er lederensstedfortredersom lederfor domstolen.

Arbeids-,skyss-ogkostgodtgjørelsetil medlemmeneogvaramedlemmenefastsettesisamsvar medforskriftgitt av Kongen.For bestemtekommuner kan departementetfastsetteatformannen ogi tilfelleogsådeøvrigemedlemmeneskal ha et midlertidigtilsettingsforholdetter tjenestemannsloven.

I lensmannsdistrikterer lensmannensekretariatfor forliksrådet.I namsfogddistrikterernamsfogdensekretariat.I politistasjonsdistriktermedsivile rettspleieoppgavererpolitistasjonensekretariat.Kongenkan vedforskriftgi regleromforholdetmellomforliksrådetogsekretariatet.

Kommuner som har samme sekretariatfor forliksrådetogdessutenliggeri sammedomssogn,kan med tilslutningav minst 2/3 av hverav kommunestyrenesmedlemmerbeslutteå hafellesforliksråddersomkommunene samtidig er enigeom hvor mangemedlemmerogvaramedlemmerhver kommune skal velge,ogom hvordandet skal sikresat det blant bådemedlemmeneog varamedlemmeneer bådekvinner ogmenn. Fellesforliksrådkan opprettesuavhengigavfunksjonsperiodenetter§ 57.»

1.2 Vilkår for å kunne velges til forliksrådsmedlem

Forliksrådsmedlemmerer dommere,og domstolloven§53gjelderderforogsåfor dem:forliksrådsmedlemmermåværenorskestatsborgere—mennellerkvinner—somervederheftigeog somikkeer fradømtstemmeretti offentligeanliggender.

tillegg oppstiller domstolloven § 56visse vilkår for å kunne velges tilforliksrådsmedlem:

Vedkommende må ha fylt 25 år

Vedkommende må være under 70 år ved valgperiodens start, jf. § 70 nr. 1

Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særskilt egnet tiloppgaven, og som behersker norsk skriftligog muntlig godt

Den som ikke bor i kommunen kan nekte å ta i mot valg.

Etter domstolloven § 56første ledd annet punktum gjelder domstolloven § 71 til § 74tilsvarende for forliksrådsmedlenuner. Dette innebærer at de som er utelukket til valgsom lekdommere, heller ikke kan velges som medlemmer av forliksrådet.

Domstolloven § 711yder:

"Utelukketpå grunn av stilling er:

Stortingetsrepresentanterogvararepresentanter

statsrådetsmedlemmer,statssekretærer,statsrådenespersonligepolitiskerådgivereog

ansatte ved Statsministerenskontor

blkesmenn ogassisterendeblkesmenn

utnevnte ogkonstituertedommereogansatte ved domstolene

ansatte vedPåtalemyndigheten,i politiet, kriminalomsorgenogpersonersom er tildeltbegrensetpolitimyndighet

ansatte iJustisdepartementet,PolitidirektoratetogDomstoladministrasjonenogdensstyre

ansatte ogstudentervedPolitihøgskolenogFengselsskolen

praktiserendeadvokaterogadvokatfullmektiger

kommunens administrasjonssjef(medlemmeneav kommunerådeti kommuner med etparlamentarisk sb,ringssystem)ogandre kommunale tjenestemennsom tar direktedel iforberedelsenellergjennomforingenav valget."

Merknad:

§71 nr.9utelukkerfravalgi denkommunenvedkommendeer ansatti,ikkefratilsvarendevalgi andrekommuner.Uttrykket"tardirektedeli"gjelderalletyperarbeid,ogsåutførelseavtekniskpregedeoppgaver.

Reglerforhvemsomerutelukketpågrunnavvandel,gårfremavdomstolloven§72:

"Utelukketfra valgpågrunn av vandeler:

den som er idømt ubetingetfengselsstraffi mer enn ett år

den som er idømtforvaringellersærreaksjoneretterstraffeloven§§ 39 - 39c

densom er idømt ubetingetfengselsstraffi ett år ellermindre, ogdet ved valgperiodensstart er mindre enn 15 år sidendommen var rettskraftig

densom er idømt betingetfengselsstraffogdet ved valgperiodensstart er mindre enn 10år siden dommen var rettskraftig

den som er idømt ellerhar vedtattbøtestrafffor etforholdsom etter lovenkan medførefengseli mer enn ett år, ogdet ved valgperiodensstart er mindre enn 10 år sidendommenvar rettskraftigellervedtakelsen

densom harfått betingetpåtaleunnlatelseellerdomsutsettelsefor etforholdsom etterlovenkan medførefengseli mer enn ett år, ogdet ved valgperiodensstart er mindre enn 10år sidenavgjørelsenvar rettskraftig

Dompå samfunnsstraffmedførerutelukkelseetterførste leddnr. 1 eller3, avhengigavlengdenav den subsidiærefengselsstraffen.Veddelvisbetingetfengselsstraffvurdereshverdelfor segetterførste ledd."

Merknad:

Bestemmelseninnebæreratikkebarestraffensart,menogsåstraffenslengdeer avbetydningforhvorlengeenpersonerutelukketfravalgsomforliksrådsmedlem.

Etterdomstolloven§73er detkommunensomskalkontrollereatingenvelgesi stridmed§71og§72.Ipraksisvildennødvendigeinformasjonenmåtteinnhentesdelsgjennomkontaktmeddenenkeltekandidatogdelsvedforespørseltilstrafferegisteretellerpolitiet.Vedhenvendelseromvandelbørkommuneneleggevektpåatdetikkeskalinnhentesmerinformasjonenndetsomernødvendigforå avklareompersonenervalgbaretter§72.

Etter§74kanenpersonkrevesegfritattfravalgdersomhelsetilstandellerandresærligegrunnertilsierdet,ellervedkommendeharværtmedlemavforliksråcleti toperiodertidligere.

Forøvriger detingenformellebegrensningerforhvemsomkanvelgessomforliksrådsmedlem.Deter såledesadgangtilåvelgejuristerutoverdebegrensningenesomfølgerav§71.Ansattevedkommuneadministrasjonensomikketardirektedeliforberedelsenellergjennomføringenavvalgetkanogsåvelges.

Departementetvilfremheveatforliksrådenei vårrettergangsordningharenviktigogkrevendeoppgave.Forat deskalkunneløseoppgaven,er detderfornødvendigatdetsomforliksrådsmedlemmerbarevelgespersonersomi ethverthenseendeer skikketforvervet.Kommunenbøroppfordredevalgtetilådeltapåkurssomarrangeresforforliksrådsmedlemmer.Dettevilgjøredembedrei standtilå ivaretaforliksrådetsoppgaverpåengodmåte.SlikekursarrangeresårligavSamarbeidsutvalgetforforliksrådognamsmenn.

Departementetunderstrekeratvalgavforliksrådikkeeret valgavpolitiskrådellerutvalg,ogatenvedvalgettarhensyntilpersonligeforutsetningerogegenskaperhosdemsomblirvalgt.Videreer detviktigåbevarekontinuiteteni forliksrådet.Kommunestyretbørværetilbakeholdenmedå skifteutheleforliksrådetpåengang.

1.3 Fremgangsmåten ved valget

1.3.1 Om valg av forliksrådsmedlemmer og varamedlemmer etter

kommtmestyrevalget i 2011

Etterdomstolloven§57førsteleddskalvalgetavforliksrådsmedlemmerforegåinnen15.oktoberåretetterhvertkommunestyrevalg,oggjeldefra1.januardetpåfølgendeår.Paragraf57lyder:

"Forliksrådsmedlemmermed varamedlemmervelgesav kommunestyretselv. Valgetforegårinnen 15. oktoberåret etterhvert kommunesb,revalgoggjelderfor fire årfra 1. januar detpåfølgendeår.

For valgetgjelderbestemmelsenei kommunelovenkapittel 6 med de avvik somfølgeravparagrafenher ogav § 27.

Vedilertallsvalgskal rekkefølgenbådefor medlemmeneogfor varamedlemmenebestemmesetterderesstemmetall, ellerved loddtrekningnår stemmetalletstår likt, med mindrekommunestyretenstemmigfastsetter rekkefølgen.

Dersomdet vedforholdsvalger nødvendigfor å opPtlle kravet i § 27 om at det blantmedlemmeneskal være bådekvinner og menn, ogopprykketterkommuneloven§ 37 nr. 3innen den enkelteliste er utelukket, skal kandidaterfra det underrepresentertekjønn lykke

opppå den listensom harfått færrest stemmer.Det sammegjelderdersomdet ernødvendigfor å oppftllekravet om at det ogsåblant varamedlemmeneskal værebåde

kvinner ogmenn. Dersomdet har vært opprykketterførstepunktum på den listensom harfått fcerreststemmer,skjeropprykketfor varamedlemmenepå den listensom harfått nestfcerreststemmer. Vedstemmelikhetavgjøresdet ved loddtrekningpå hvilken liste opprykkskal skje."

Etterkommunelovenkapittel6 er det fastsattgenerellebestemmelserforvalgtilkommunalenemndermv.Dissereglenegjelderogsåforvalgavforliksråd,med deavviksomfølgeravdomstolloven§§27og 57.Valgetskalsåledesholdessomforholdsvalgnår minstett medlemkreverdet,og ellerssomavtalevalg.Bestemmelsenikommuneloven§37nr. 4 omantallvaramedlemmerkommerimidlertidikke tilanvendelse,fordidomstolloven§27uttrykkeligbestemmerat det skalvære trevaramedlemmer.

Særregeleni domstolloven§ 57tredjeleddomatkommunestyretenstemmigkanfastsetterekkefølgenforforliksrådsmedlemmer,har bakgrunni at forliksrådettil tidergjenvelgesutenat en ønskerå endre rekkefølgen.Rekkefølgenhar betydningvedforfalltilforliksrådetsmøter.

Vedavtalevalggirkommuneloven§38nr. 3 tilfredsstillendesvarpåhvordanenvalgtekniskskaloppfyllekraveti domstolloven§ 27omat det bådeblantmedlemmeneogblantvaramedlemmeneskalværebådekvinnerogmenn.Vedforholdsvalggirimidlertidkommuneloveningenvalgtekniskløsningpåhvordankravetomkjønnsfordelingskaloppfyllesdersomtre grupperingeri kommunestyretvelgerhvertsittmedlemogdisseer avsammekjønn.Særregleromdetteer derforinntattidomstolloven§57.

1.3.2 Valg av formann rekkefolgen for de valgte medlemmer

Omvalgavformanni forliksrådetbestemmerdomstolloven§27atkommunestyretvelgeren avforliksrådsmedlemmenetilformann.Dennebestemmelsener slikå forståatkommunestyretførstvelgertre forliksrådsmedlemmermedvaramedlemmer,uten atdet avgjøreshvemsomskalværeformann.Deretterforetassærskiltvalgavformannblantde tre forliksrådsmedlemmersomer valgt.Vedvalgetmåen gå fremetter deahninneligeregler i kommunelovenkapittel6.

Valgetavforliksrådsmedlemmeravgjørdeninnbyrdesrekkefølgenavdevalgtemedlemmerogvaramedlemmer.Rekkefølgenhar betydningforhvemsom skalfungerevedformannensellerandremedlemmersfravær,jf.domstolloven§ 27tredjeledd.Denvilbestemmesnoeforskjelligetter somde er valgtvedforholdstallsvalgellervedavtalevalg.

Ervalgetholdtsomforholdstallsvalgbestemmesrekkefølgenihenholdtilkommuneloven§37.

Avtalevalgfølgerregleneikommuneloven§38a.

1.4 Fylkesmannens oppnevning av de valgte forliksrådsmedlemmer og

varamedlemmer

Nårvalgetpåforliksrådsmedlemmermedvaramedlemmererholdtogdeninnbyrdesrekkefølgenfastslått,sendesinnberetningomvalgettilfylkesmannen.

Omfylkesmannensoppnevningavforliksrådetogtilsynmeddette,er detbestemtidomstolloven§58:

"Valgetinnberettestiltlkesmannen. Finner han valgetlovlig,u«erdigerhan oppnevnelsefor de valgteetterden rekkefølgesom erfastsatt ved valget.Ellerspåbyrhan at det ifornøden utstrekningskal holdesnytt valg.

Fylkesmannenfører tilsynmedforliksrådetsvirksomhet."

Merknad:

Finnerfylkesmannenatvalgeterforetattkorrektetterreglenei domstollovenogkommuneloven,utferdigerhanoppnevnelsefordesomer valgt,etterdenrekkefølgesomblebestemtvedvalget.

1.5 Suppleringsvalg av forliksrådsmedlemmer og midlertidig oppnevning

Ivissetilfelleer detadgangtilåforetasuppleringsvalgavforliksrådsmedlemmer.Regleneomdetteer fastsatti domstolloven§59:

"Nåretforliksrådsmedlemellervaramedlemdør ellerflytterfra kommunen, ellernår detopplysesat vedkommendemanglernoen av de betingelsersom er nevnt i §Ç 53 eller56første ledd,ellervedkommendeellersblirvarigforhindretfra å gjøretjeneste,foretarkommunestyretnytt valgav medlem ellervaramedlemfor den tid som er igjen. Valgetforetas somflertallsvalg.

Kommunestyretkan tillate et medlem ellervaramedlemåfratre sin stillingfør tiden ogforetar i såfall nytt valg etter regleneiførste ledd.

Har noenfmfall såforliksrådet ikke kan holdebeslutningsdyktigmøte, kan tlkesmannenoppnevnestedfortrederefor den enkeltesak ellerfor inntil tre måneder.Er det ikke tid til åinnhenteftlkesmannens bestemmelse,kan toforrettendeforliksrådsmedlemmermidlertidigtilkalle en stedfortredernår partenesamkker.

Den som oppnevnessom medlemellervaramedlemetterdenneparagraf kommer irekkefølgeetterdem som er oppnevnttidligere.Dersomdet holdesvalgpå nytt medlemfordiformannen harfratrådt e.l., kan kommunestyretvelgenyformann uavhengigavførstepunktum."

Merknad:

Det er ikke gitt nærmere bestemmelser om hvordan stedfortredere skal velges.

Behovet for stedfortredere oppstår ofte i hastesituasjoner, og da kan det være lite

hensiktsmessig at kommunestyret foretar valget. I slike situasjoner vil fylkesmannen

kunne oppnevne stedfortredere etter forslag fra de gjenværende medlemmer i

forliksrådet. I praksis kan det gjerne skje ved en telefonhenvendelse til fylkesmannen.

Forutsetningen er at den eller de stedfortredere som oppnevnes er valgbare, dvs, at de

oppfyller vilkårene i domstolloven §§ 53 og 56.

Begrunnelsen for § 59 fierde ledd er at flere fylkesmenn og kommuner har påpekt at

det ved suppleringsvalg bør være anledning til å velge formann uavhengig av den

rekkefølge som medlemmene er oppnevnt i. Domstolloven § 27 forstås slik at

kommunestyret ved det ordinære valg av forliksråd skal velge formann uten hensyn til

den rekkefølge som ellers ville gjelde, jf. foran under pkt. 1.3.2. Det samme bør også

gjelde ved suppleringsvalg, slik at en lettere finner løsninger som både forliksrådet og

det enkelte medlem er tjent med. Formannen har ofte en større arbeidsbyrde og et

større ansvar enn de øvrige medlemmer, og formannens evne til å lede forliks- og

domsforhandlinger er dessuten av stor betydning. Kommunestyret bør innhente

forliksrådets syn før forslag fremsettes.

2. VALG AV SKJØNNSMEDLEMMER

2.1 Oppnevning til skjønnsmedlemsutvalgene

2.1.1 Innledning —skjønnsprosessloven § 14

Om oppnevning av skjønnsmedlemmer (tidligere kalt skjønnsmenn) er det gitt

bestemmelser i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker

(skjønnsprosessloven)§ 14, som lyder:

"Ihvertfilke skal det væreet utvalgav skjønnsmedlemmersom oppnevnesavtlkestingetetterforslagfra tingretteneogfra kommunestyrene.Oppnevningenforetas innen 15.oktoberåret etterhvert kommunestyrevalg,oggielderfor fire årfra 1. januar detpåfølgendeår. Utvalgetskal ha så mange medlemmerfra hvert domssognsomdePartementetfastsetter. Vedfastsettingenav antallet tas hensyntil hvor mangeskjønnssakerdet vanligviser i domssognet.

Vedoppnevningenskal det tas siktepå at utvalgetfår en allsidigsammensetning,ogat desom oppnevneshar kyndighetpå et ellerflere områdersom vanligvisberøresvedskjønn.Reglenei domstotsloven§ 70, unntatt annet leddnr. 1 om øvrealdersgrense,og§§ 71-74gjeldertitsvarende.Det samme gjelderrettentil fritak på grunn av uørt tjenesteetterdomstolloven§ 90første leddannetpunktum.

Fylkesrådmannenskal innen 1. novemberåret etterhvert kommunestyrevalgsendeoPpgaveoveralleskjønnsmedlemmeri detblkesvise utvalg til tingretteneogjordskifteretteneihlket ogtil vedkommendelagmannsrett.Oppgavenskal inneholdefulltnavn, adresse,fødselsnummer, eventuelltelefontil arbeidsstedogprivat, stillingogyrke,samt angivelseav hva vedkommendeer særligkyndig i."

Merknad:

Det er fortsatt fylkestinget som skal velge skjønnsmedlemmer. Fylkestingetskompetanse til å oppnevne skjønnsmedlemmer etter skjønnsprosessloven § 14kandelegeres til fylkesutvalget. Kompetansen kan imidlertid ikke delegeres tilkommunene. Fortegnelsen fylkesrådmannen skal sende tingrettene, skal inneholde desamme opplysninger om de v-algtemedlemmene som en har bedt om i forbindelse medforslagene. Kravet om angivelse avhva vedkommende er særlig kyndig i, peker for detførste på en mer generell inndeling innen utvalgene, dernest på vedkommendessærskilte kvalifikasjonerdersom dette ikke fremgår tilstrekkelig av yrkesbetegnelsen.For eksempel kan opplysning om spesiell fagutdanning være nyttig.

2.1.2 Vilkår for å kunne velges

Henvisningene i skjønnsprosessloven § 14 annet ledd innebærer at det, i tillegg til dekrav til faglige kvalifikasjonersom følger av skjønnsprosessloven, i hovedsak skalgjelde de samme krav til personlige forutsetninger og formelle forhold forskjønnsmedlemmer som for lagrettemedlemmer og meddommere. Den øvrealdersgrensen etter domstolloven § 70 annet ledd nr. 1 skal imidlertid ikke gjelde forskjønnsmedlemmer. Siden det er fylkeskommunene som oppnevner de fylkesviseutvalgene av skjønnsmedlemmer, skal henvisninger til "kommunen", "kommunestyretog liknende forstås som henvisninger til de tilsvarende instanser i fylkeskommunen.

Det understrekes at det skal tas sikte på en allsidig sammensetning av utvalget. Det måsærlig påses at det i utvalget kommer med et filstrekkelig antall personer med innsikt ibygningsvesen og i jord- og skogbruk. Domstolene er i sin virksomhet avhengig averfarne og velkvalifiserteskjønnsmedlemmer, og dette hensyn bør fillegges betydeligvekt ved valget.

2.1.3 Innledende behandling - domstolenes og kommunenes oppgaver

Oppgaveover antall skjønnsmedlemmer i de forskjelligefylker og domssogn følgervedlagt.

Tingrettene må i god tid sende sitt forslag til fylkeskommunen, med gjenpart tilkommunene i domssognet. Fordelingen av antallskjønnsmedlemmer på den enkeltekommune i domssognet bestemmes etter folketalleti kommunene. Det har vært noeusikkerhet om domstolen selv skal utarbeide denne fordelingen. Departementet menerdet mest praktiske er at fylkeskommunen, som i siste omgang er ansvarligfor valget, påforhånd fastsetter denne, og gir domstolene og kommunene meddelelse. (Somleggestil grunn i den grad det ikke, etter forslag fra enkelte domstoler, har vært aktuelt medjusteringer av antallet fra departementets side).

Kommunestyret bør avgiforslag om kandidater i god tid, slik at det igjen kan behandlesav fylkestinget i henhold til de frister som gjelder, jf. pkt. 2.1.4.

Det samlete forslag bør inneholde ca 20 %flere navn enn det antall som skal velges. Omønskelig kan forslagene begrunnes. Det gjelder ellers ingen særskilte regler foruttakingen avkommunestyrene (det er intet til hinder for at dette skjer vedforholdsvalgdersom det kreves).

Fortegnelsene over skjønnsmedlemmer skal inneholde opplysninger om de foreslåttesnavn, adresse, fødselsnummer, yrke og stffling,eventuelt telefonnummer til arbeidstedog privat, samt angivelse avhva vedkommende er særlig kyndig i, i den grad dette ikkedekkes avyrkesbetegnelsen, jf. pkt. 2.1.1.

2.1.4 Fylkestingets oppnevning av utvalgene

Det mest hensiktsmessige vilvære at valget foretas samtidig med valg avlagrettemedlemmer, meddommere og forliksrådsmedlemmer. Valgetvil i så fallforetasav det nye fylkestinget. Fylkesrådmannen bør sette frist overfor domstolene ogkommunene for innberetning avforslagene.

Ved oppnevningen i fylkestinget henvises til de alminneligesaksbehandlings- ogavstemmingsregler som gjelder for fylkestingetforøvrig.

Ellers bør det som er sagt i brevet her gjelde så langt det passer.

2.2 Ajourføring og sletting i valgperioden — ny oppnevning

Dette er omhandlet i skjønnsprosessloven § 15, som lyder:

"Slettingav skjønnsmedlemmerfra utvalget,jf. § 14,foretas avfilkesrådmannen når etskjønnsmedlemflytterfra filket ellerfor øvrigvilkårenefor slettingforeliggeretterregleneidomstolsioven§ 81. Før avgjørelsetreffes,skal vedkommendeskjønnsmedlemså vidt muligfå høve til å uttale seg,oghan skal om muliggis meddelelseom resultatet.Regleneidomstolsloven§ 82 om klageoveruretteligføring mm ifortegnelsengjeldertilsvarende.Klagengår til lagmannsretten.Istedenforet skjønnsmedlemsom erslettet,oPPnevnerfilkesrådmannen en annen.

Beslutning om endringeri skjønnsmedlemsutvalgetmeddelestingretteneogjordskifterettenei filket og vedkommendelagmannsrett."

Merknad:

Avhensyn til at medlemmene av skjønnsmedlemsutvalget oftekan være aktuelle foroppnevningved flere domstoler, bør melding om adresseendringer ogslettelsesgrunner fra vedkommende (eller fra pårørende) som regel gis direkte tilfylkesrådmannen. Dersom vedkommende domstol har mottatt opplysningom flyttingeller slettelsesgrunner, bør det straks videreformidles til fylkesrådmannen.

Fylkesrådmannen skal informere de som velges om at de skal gi melding om alleendringer avbetydning.

2.3 Vandelskontroll

Om vandelskontroll for valg av skjønnsmedlemmer fpjelderde samme lovregler som forvalg av meddommere og forliksrådsmedlemmer. Viviser derfor til pkt. 1.2ovenfor.

Det vil da være fylkeskommunen som bør foreta undersøkelse av foreslåtte kandidatereller valgte medlemmer av utvalget mot strafferegisteret.

Fylke Domstol

Østfold Fredrikstadtingrett 43 60

Østfold Haldentingrett 24

Østfold HeggenogFrølandtingrett 42

Østfold Mosstingrett 54 54Østfold Sarpsborgtingrett 53 53Akershus AskerogBærumtingrett 54 54Akershus Follotingrett 60

Akershus NedreRomeriketingrett 55 55Akershus ØvreRomeriketingrett 58

Oslo Oslotingrett 32

Hedmark Glåmdaltingrett 57 57Hedmark Hedmarkentingrett 54 54Hedmark Nord-Østerdaltingrett 38

Hedmark Sør-Østerdaltingrett 58

Oppland Gjøviktingrett 70

Oppland Nord-Gudbrandsdal tingrett 23

Oppland Sør-Gudbrandsdaltingrett 37 30Oppland Valdrestingrett 30

Buskerud Drammentingrett 75 75Buskerud Eiker, Modum og Sigdaltingrett 23

Buskerud Hallingdal tingrett 71

Buskerud Kongsbergtingrett 32

Buskerud Ringeriketingrett 37

Vestfold Larviktingrett 22

Vestfold NordreVestfold tingrett 33

Vestfold Sandefiord tingrett 26

Vestfold Tønsberg tingrett 39 40Telemark Aust-Telemarktingrett 51

Telemark NedreTelemark tingrett 86

Telemark Vest-Telemarktingrett 32 32Aust-Agder Aust-Agdertingrett 90 90Vest-Agder Kristiansandtingrett 160 100Vest-Agder Listertingrett 94

Rogaland Dalanetingrett 31 31Rogaland Haugalandtingrett 114

Rogaland Jærentingrett 87 87

73

Rogaland StavangertingrettHordaland Bergentingrett 48 48Hordaland Hardangertingrett 41

Hordaland Nordhordlandtingrett 137

Hordaland Sunnhordlandtingrett 51

Sognog Fjordane Fjordanetingrett 142 142Sognog Fjordane Sogn tingrett 50

Møreog Romsdal Nordmøretingrett 66 66MøreogRomsdal Romsdaltingrett 67 67Møreog Romsdal Sunnmøretingrett 99

Møreog Romsdal SøreSunnmøre tingrett 52

Sør-Trøndelag Fosen tingrett 43

Sør-Trøndelag Sør-Trøndelagtingrett 143

Nord-Trøndelag Inntrøndelagtingrett 97

Nord-Trøndelag Namdaltingrett 33

Nordland Alstadhaugtingrett 33

Nordland Brønnøy tingrett 20 20Nordland Lofotentingrett 15

Nordland Ofotentingrett 54

Nordland Ranatingrett 32

Nordland Salten tingrett 61

Nordland Vesterålentingrett 28

Troms Nord-Troms tingrett 37 30Troms Senja tingrett 37 37Troms Trondenes tingrett 38

Finnmark Altatingrett 27

Finnmark Hammerfesttingrett 18

Finnmark fndreFinnmarktingrett 22 18Finnmark ,Ftnnmarktingrett 37 37

Merknader

Buskerud 63 Vestfold 12

Oppland 7 Buskerud 30

Aust-Agder 26 Vest-Agder 74

Samtlige fra RogalandRogaland 110 Hordaland 4

Hordaland 1 0 Sogn og Fjordane 7

Nordland46 Troms 8

osterØy kommune innkalling av heradsstyret · 032/15 reglement for godtgjer sle til folkevald for...

Documents