på bergesen-kjøl - hugin online

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T P Å B E R G E S E N - K J Ø L1

Av verdens råoljeproduksjon på 3,5 milliarder tonn

transporterer skip ca. 1,5 milliarder tonn. Det er fortsatt

land i Midt-Østen som står for den største produksjons-

andelen, ca. 31%. Til sammenligning er Norges andel av

produksjonen 4,3%. Selv om verdens råoljeproduksjon er

stigende øker ikke behovet for tanktonnasje nødvendigvis i

samme takt. Dette skyldes at det i perioder har vært kraftig

vekst i oljeproduksjonen nærmere de store importlandene.

Det betyr kortere transportveier til raffineriene samt at

transport av olje i noe stigende grad også foregår gjennom

rørledninger. Målt i tonn-mil har utviklingen vært svakere

enn målt i tonn.

Bergesens oljetankskip transporterte i 1999 ca. 35 millioner

tonn råolje og ”produserte” 9 milliarder tonn-mil. Råolje

tjener som innsatsfaktor for produksjon av raffinerte olje-

produkter som jetfuel, parafin, bensin, fyringsolje,

dieselolje, samt en rekke andre produkter frem til asfalt, som

er det siste og ”tyngste” produktet i raffineringsprosessen.

Ved destillasjon av råolje eller ved foredling av ”våtgass”

dannes grunnlaget for produksjon av flytende petroleums-

gasser (LPG), som i hovedsak er propan og butan.

Hvert år skipes store kvanta flytende naturgass – egentlig

metan som er nedkjølt til –163°C (LNG) – og flytende

petroleumsgasser – butan og propan (LPG). Verdens-

produksjonen var i 1999 ca. 83 millioner tonn LNG og ca.

46 millioner tonn LPG.

LNG-produksjonen er gjerne knyttet til store naturgassfore-

komster som i landene rundt den Arabiske Gulf og i

Malaysia og Indonesia. Trinidad og Nigeria er også betyde-

lige eksportører av LNG. Naturgassen utvinnes fra under-

jordiske brønner, enten som assosiert gass fra kombinerte

olje-gassfelt eller fra rene gassfelt. Metan benyttes i stor grad

i verdens energiproduksjon, men er også råvare for frem-

stilling av ammoniakk, som igjen er råstoff i kunstgjødsel-

produksjon, diverse plastmaterialer og farmasøytisk

industri.

LPG er en fellesbetegnelse for gassene butan og propan i

flytende tilstand. Ved siden av å fremkomme som et bipro-

dukt ved oljeraffineriene, produseres disse gassene også ved

fraskilling ved naturgassutvinning, hvor hovedproduktet er

metan. LPG – både som butan og propan – kan være slutt-

produkter for energiformål og benyttes da i husholdninger,

i industrien, som drivstoff for biler etc. LPG kan også være

råstoff for petrokjemisk industri ved fremstilling av gasser

som etylen, butadien og vinylklorid.

De petrokjemiske gassene, som også kan fraktes i flytende

tilstand på skip, inngår videre i produksjonen av et meget

stort spekter av produkter – vinyl, akryl, syntetisk gummi,

emballasje, isolasjon, kosmetikk, maling osv. Bergesens gass-

flåte transporterte i løpet av 1999 12,4 millioner tonn LPG,

3,1 millioner tonn ammoniakk og 2,2 millioner tonn etylen

og andre petrokjemiske gasser.

Av ca. 1.050 millioner tonn utvunnet jernmalm forflytter

skip ca. 430 millioner tonn årlig. Sør-Amerika og Australia

er de store malmproduserende land med en andel på 70%

av verdensproduksjonen. Skandinavias andel er i verdens-

sammenheng beskjedne 2%.

Jernmalm er hovedråvaren i verdens stålproduksjon sammen

med metallurgisk kull. Utrangerte produkter av stål resirku-

leres i stor grad og derfor er skrapstål en viktig innsatsvare i

stålproduksjonen. Stål er i dagens samfunn en del av det

meste som omgir oss, enten som en del av selve produktene

eller som en del av det utstyret som har produsert og trans-

portert varene. Bergesen transporterte i løpet av 1999 13,5

millioner tonn jernmalm, hovedsakelig til bruk i stål-

industrien i England, Tyskland og Italia.

På Bergesen-kjølVerdens produksjon og forbruk av råvarer fører til store transportbehov som det ville

være umulig å dekke uten sjøveis transport. Verdens handelsflåte står årlig for

transport av over fem milliarder tonn råvarer, hvorav de største varegruppene er råolje

og oljeprodukter, jernmalm, kull og korn. Uten disse råvarene og tilhørende transport

ville ikke vår moderne verden kunne eksistere.

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T B E R G E S E N D . Y . G R U P P E N2

JANUAR

FEBRUAR

MARS

APRIL

MAI

JUNI

JULI

AUGUST

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER

DESEMBER

2000

Sigval Bergesen d.y. etablerte Bergesen d.y. Gruppen i Stavanger i 1935. Året 1999 var

gruppens 65. driftsår.

REDERIETS VISJON

Bergesen skal være en ledende, internasjonal leverandør av maritime transporttjenester og

skipsbaserte offshoreløsninger.

HOVEDMÅL

• Avkastning på investert kapital skal være konkurransedyktig over tid slik at rederiet blir

et attraktivt investeringsobjekt for norske og internasjonale investorer.

• Bergesen skal være en preferert og langsiktig samarbeidspartner for kjøpere av maritime

transporttjenester og skipsbaserte offshoreløsninger.

• Organisasjonen skal kjennetegnes ved kundeorientering, kostnadseffektivitet, kvalitet og

kompetanse.

• Selskapet skal være en attraktiv arbeidsplass ved at det tilbys utfordrende og menings-

fylte arbeidsoppgaver.

Rederiet skal kjennetegnes ved:

• Kundeorienterte løsninger

• Dynamikk og omstillingsevne

• Lønnsom og kostnadseffektiv drift

• Høy kvalitet og sikkerhet

• Finansiell soliditet

VIRKSOMHETEN

Bergesen d.y. Gruppen er verdens største eier og operatør av gasskip mellom 8.000 og 86.000

kubikkmeter og klart markedsledende i markedet for store gasskip. Gruppen er også et av

verdens største uavhengige stortankrederier og har en betydelig posisjon i det spesialiserte

markedet for store tørrbulkskip. Bergesen har også etablert virksomhet innenfor skipsbaserte

offshoreløsninger.

I mars 2000 bestod Bergesenflåten av 97 skip og nybygg med en samlet tonnasje på 11,3 mill.

dwt. Flåten fordelte seg på 62 gasskip, 24 tankskip, syv tørrbulkskip, ett kombinasjonsskip

og tre offshore-enheter.

Bergesen er et av verdens største børsnoterte rederier. Med en børsverdi på over NOK 10

milliarder, gir Bergesen-aksjen investorer en likvid eksponering mot utvalgte shipping-

markeder.

Bergesens finansielle soliditet gir muligheter til å utnytte svingninger i shippingmarkedene

ved kjøp, salg og befraktning av tonnasje. Rederiet sikres samtidig den nødvendige styrke

og fleksibilitet i kontraktsforhandlinger.

Dette er Bergesen d.y. Gruppen

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T Å R E T 1 9 9 93

Året 1999

• Kursen på Bergesen-aksjen starter året på kr 91 og kr 88 for henholdsvis A og B.• Tankskipet Berge Lord leveres for opphugging.• Verdensflåten teller 38.564 skip.

• FPSO Berge Hugin starter produksjonen på Pierce-feltet i Nordsjøen.• Bergesens foreløpige resultat for 1998 presenteres for analytikere og presse. Driftsresultat kr 1.156 mill.

• Den første oljelasten leveres fra FPSO Berge Hugin.• FSO Berge Troll gjennomgår dokking etter 10 år som lagerskip utenfor Cabinda, Angola før

fornyet kontrakt.

• Bergesen avholder generalforsamling. Forslag om fullmakt til kjøp av egne aksjer i selskapet godkjennes.• Salg av en forretningseiendom i Stavanger gir kr 9 mill. i gevinst.

• Første kvartals resultater presenteres. Driftsresultat kr 230 mill.• Bergesen kjøper selskapet Scantank Offshore AS, som skifter navn til Bergesen d.y. Offshore AS.• Tankskipet Berge Septimus leveres for opphugging.

• Bergesen tegner nye Kværner-aksjer for kr 330 mill.

• Bergesen oppretter kontor i Gdynia i forbindelse med byggingen av to store gasskip.

• Resultater for første halvår fremlegges. Driftsresultat kr 366 mill.• Tankskipet Berge Bonde leveres for opphugging.• Gasskipet Berge Racine ligger ved kai i Tyrkia under jordskjelvet, men unngår skader.

• Bergesen kjøper egne aksjer; 3.807.105 A-aksjer og 882.200 B-aksjer.• Norges Rederiforbund er 90 år.

• Tankskipet Berge Enterprise skifter flagg fra norsk til fransk.• Tankskipet Berge Charlotte skifter flagg fra fransk til bahamas.

• Bergesens resultater etter tre kvartaler gir et driftsresultat på kr 532 mill.• Det kontraheres et malmskip på 175.000 dwt ved Daewoo i Korea.• Bergesen kjøper 332.100 egne A-aksjer og 471.500 B-aksjer.• Befraktningssamarbeid for semikjølte gasskip (8-22.000 cbm) etableres.

• Intensjonsavtale inngås med Triton Energy Limited om beskjeftigelse av Berge Charlotte som FPSO utenfor kysten av Ekvatorial Guinea.

• Det kjøpes egne aksjer – 36.900 A-aksjer og 210.700 B-aksjer.• Kursen på Bergesen-aksjen ender året på kr 146 for A og kr 137 for B.

• Den IT-messige overgangen til nytt årtusen går problemfritt for Bergesen. • Bergesen kjøper fire tankskip fra Hitachi Zosen Corporation. En opsjon om kjøp av ytterligere to skip utøves.• Produksjonskapasiteten på FPSO Berge Hugin økes.• Bergesen kjøper olje/malmskipet “Grand Phoenix” på 291.000 dwt.• Berge Ichiban, det første av seks nye tankskip fra Hitachi, leveres.

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T Å R S B E R E T N I N G4


Resultatmessig ble 1999 et svakt år for Bergesen, med

tilbakegang innenfor alle de tradisjonelle virsomhets-

områdene. Den kraftige økningen i bunkersprisen rammet

alle virksomhetsområder. For gassvirksomheten medførte

fallende kontraktsdekning for flåten mer ventetid mellom

laster. Tankvirksomheten ble rammet av OPEC-landenes

avtale om redusert produksjon av olje, mens tørrbulk-

virksomheten ble negativt påvirket av tap på innbefraktet

tonnasje.

En konsolidering av tilbudssiden for gasskip forventes på

sikt å bidra til bedrede resultater, men høye ordrebøker i

enkelte segmenter kan begrense oppgangen for en periode.

For tankvirksomheten skaper historisk lave lagernivåer for

olje, stigende oljepris og vekst i etterspørselen forventninger

om økende oljeproduksjon og høyere aktivitet i løpet av

2000. Offshore rapporteres som nytt virksomhetsområde

for 1999. Denne satsningen har så langt vært vellykket, og

er besluttet utvidet.

Driftsinntektene for Bergesen d.y. Gruppen var kr 5.200

mill. for 1999 mot kr 5.662 mill. året før. Driftsresultatet

utgjorde kr 650 mill. mot kr 1.198 mill. i 1998. Netto

finansposter var minus kr 248 mill. i 1999 mot minus kr

348 mill. året før. Gevinst ved salg av eiendom var kr 9 mill.

mot kr 101 mill. i 1998. Resultat før skatt utgjorde kr 411 mill.

mot kr 951 mill. i 1998. Resultat etter skatt og minoritets-

andeler var kr 430 mill. mot kr 935 mill. året før.

Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.

Styret foreslår et utbytte på kr 3,50 pr. aksje for 1999, en

økning fra kr 3,- året før.

Gasskipene oppnådde et driftsresultat i 1999 på kr 362 mill.

mot kr 472 mill. i 1998. VLGC-, LGC- og Igloo-skipene

viste svakere resultater, mens resultatet for MGC- og

Handygas-skipene bedret seg noe.

Fallende kontraktsdekning for flåten, og dermed mer vente-

tid mellom laster, samt en kraftig stigning i bunkersprisene

mer enn oppveiet den positive virkningen av økte skipnings-

volumer av LPG og økningen i gjennomsnittlig skipnings-

distanse. På grunn av befrakteres forventninger om et

svakere marked som følge av forestående leveranser av

nybygg, har det ikke vært mulig å inngå nye periode-

forretninger for store gasskip til akseptable rater. Det var fall

i skipningsvolumet fra AG, men veksten i andre områder,

spesielt fra Nord- og Vest-Afrika, medførte at samlet volum

økte med 2,4%. Veksten i etterspørselen fant i hovedsak sted

i Asia, hvilket hadde positiv effekt for skipningsdistansen.

Samlet skipningsvolum for ammoniakk falt svakt, men

gjennomsnittlig skipningsdistanse var stigende også for dette

Årsberetning

PETTER C. G. SUNDT

LARS A. CHRISTENSEN

CHRISTIAN RINGNES

JOHAN FR. ODFJELL

MORTEN SIG. BERGESEN


produkt. Det var større aktivitet i markedet for petrokjemis-

ke gasser i annet halvår, noe som fikk positiv effekt for de

mindre semikjølte gasskipene.

Rederiet har to VLGC-skip under bygging ved Gdynia-

verftet i Polen, hver på 78.500 cbm. Skipene vil bli levert i

henholdsvis august 2000 og januar 2001. Kontraktsprisen er

ca. USD 63 mill. pr. skip. VLGC-poolen består foruten

Bergesens egne skip av tre innbefraktede skip, tilsammen 21

skip.

Bergesens LGC-pool er øket med to skip i 1999 og ytter-

ligere ett i 2000. Rederiet har ikke eierandeler i de tre

skipene. Foruten Bergesens egne skip deltar ytterligere fem

andre skip i poolen, tilsammen 19 skip.

For MGC-skipene er det etablert et befraktnings- og pool-

samarbeid med Exmar, som fungerer tilfredsstillende.

Mot slutten av 1999 etablerte Bergesen sammen med andre

gassredere et befraktningssamarbeid for semikjølte skip

mellom 8.000 og 22.000 cbm, som bestyres av A.P. Møller.

Styret har positive forventninger til den konsolidering som

har funnet sted på tilbudssiden for denne type skip.

Driftsresultatet for tankskipene var kr 232 mill. mot kr 632

mill. i 1998. Markedet var meget svakt gjennom året med

betydelig fall i etterspørselen etter VLCC-skip. En viktig

årsak var kraftige kutt i OPECs oljeproduksjon. Rederiet

hadde øket kontraktsdekningen for tankflåten til ca. 45%

ved inngangen til 1999, på bakgrunn av en forventet

svekkelse. Tilsvarende dekning ett år tidligere var 28%.

Også stigningen i bunkersprisen hadde betydelig negativ

effekt på resultatet i tankvirksomheten.

Som følge av de svake markedsforholdene, ble et stort antall

eldre skip solgt for opphugging mot slutten av året, samtidig

som kontraheringsaktiviteten avtok. Bergesen solgte tre tank-

skip til opphugging i 1999. Etter årsskiftet er ytterligere to

tankskip blitt solgt til opphugging.

FORTJENESTE OG KONTANTSTRØM

Kr pr. aksje

0

10

5

15

20

95 96 97 98 99

FORTJENESTE KONTANTSTRØM

NETTO INVESTERT I SKIP

0

100

200

300

400

96 97 999895Mill. kr

4.753

98

NETTO RESULTAT OG KONTANTSTRØM

NETTO RESULTAT KONTANTSTRØM

Mill. kr0

500

1000

1500

95 96 97 98 99

I januar 2000 inngikk Bergesen en avtale om kjøp av fire

VLCC-skip, hver på 296.000 dwt, som er under bygging

ved Hitachi Zosen i Japan. Det første skipet ble levert i mars

2000, de to neste leveres i henholdsvis april og juni og det

siste skipet i januar 2001. Rederiet har i februar 2000 utøvet

opsjon på kjøp av ytterligere to tankskip av samme størrelse

ved Hitachi-verftet for levering i mars og mai 2001. Sett i

sammenheng vil de gjennomførte salg av eldre skip til

opphugging og investeringen i nye tankskip bidra til en

betydelig fornyelse av rederiets tankflåte. Samlet pris for de

seks tankskipene er ca. kr 3,2 milliarder.

Tørrbulkskipene oppnådde et driftsresultat på kr 45 mill.

mot kr 87 mill. i 1998. Resultatet for 1998 inkluderte en

salgsgevinst på kr 24 mill. Forøvrig skyldes svekkelsen tap på

innbefraktet tonnasje og kostnader i forbindelse med

reparasjon på ett av skipene. Bergesens skip hadde en høy

kontraktsdekning gjennom året og var i begrenset grad

eksponert i spotmarkedet.

Markedet for store tørrbulkskip var svakt i første halvår med

store lagertrekk i stålindustrien. I annet halvår skjedde det et

omslag med økt stålproduksjon særlig i Asia og Europa. Det

medførte en sterk rateoppgang og en stigning i skipsverdi-

ene i siste halvdel av 1999. Nybyggingsprisene var lave og

det ble kontrahert et betydelig antall skip gjennom året.

Markedsbedringen i annet halvår medførte at opphuggings-

aktiviteten avtok.

I november 1999 inngikk Bergesen kontrakt med det

koreanske verftet Daewoo Heavy Industries Ltd. om

bygging av et isforsterket malmskip på 175.000 dwt.

Kontraktspris er ca. USD 42 mill., hvorav 40% skal betales

i byggetiden og 60% ved levering i fjerde kvartal 2001. Det

er inngått et 5-års certeparti med et europeisk stålselskap fra

levering som beskjeftiger skipet syv måneder pr. år.

Bergesen har i mars 2000 kjøpt det kombinerte oljetank- og

malmskipet “Grand Phoenix” på 291.000 dwt, bygget i

1986. Skipet vil bli overtatt ultimo mars 2000 og skifter

navn til Berge Phoenix.


DRIFTSRESULTAT FØR AVSKRIVNING

GASS TANK

Mill. kr0

500

1000

1500

TØRRBULK OFFSHORE

95 96 97 98 99

T/C INNTEKT PR. DAG/MND

450

600

750

96 97 99USD 1000

15

20

25

30

9895

GASS TANK TØRRBULK

ANDEL AV FLÅTEVERDI (Mill. kr)

GASS

TANK

TØRRBULK

OFFSHORE

ANDEL AV DRIFTSRESULTAT (Mill. kr)

GASS

TANK

TØRRBULK

OFFSHORE


Det har funnet sted betydelige strukturelle endringer i euro-

peisk stålindustri de siste par år. Bergesen har dratt nytte av

dette og etablert kunderelasjoner i form av fraktkontrakter

med de viktigste aktørene.

Etter oppkjøpet av Scantank Offshore AS i mai 1999 som

senere endret navn til Bergesen d.y. Offshore AS, er offshore

etablert som eget virksomhetsområde. Hensikten med den

nye satsningen er å utvikle kostnadseffektive flytende pro-

duksjonsløsninger basert på konvertering av skip for bruk i

områder med smult farvann.

Offshorevirksomheten viste et driftsresultat på kr 13 mill. i

1999 mot minus kr 35 mill. i 1998. Inntektene skriver seg

fra FPSO Berge Hugin som startet produksjon av olje på

Pierce-feltet på britisk side i Nordsjøen i mars 1999. Ved

utgangen av året hadde skipet produsert i alt 10 mill. fat.

Skipets produksjonskapasitet er i februar 2000 øket med

20.000 fat pr. dag til 65.000 fat pr. dag grunnet gode

reservoarforhold. Videre inngår gasskipet/FSO Berge Troll i

det nye virksomhetsområdet. Skipet benyttes som lagerskip

utenfor Angola og er på kontrakt til november 2003.

Tankskipet Berge Charlotte er under ombygging til FPSO

og inkluderes i offshorevirksomheten fra inneværende år. I

februar 2000 er det inngått et tidscerteparti for Berge

Charlotte med et amerikansk oljeselskap for en periode på

minimum to år med kjøpsopsjon for befrakter. Skipet skal

benyttes som produksjonsskip på Ceiba-feltet utenfor

kysten av Ekvatorial Guinea, og påbegynner sin kontrakt i

oktober 2000. Det er videre besluttet å konvertere tank-

skipet Berge Hus til FPSO.

Den verdijusterte egenkapitalen før skatt var ved utgangen

av 1999 kr 176 pr. aksje (inkludert avsatt utbytte) mot kr

172 pr. aksje ved årets begynnelse. Egne aksjer er eliminert

ved beregningen.

Skipsverdiene, målt i US dollar, falt med 14% i løpet av året.

Fallet er større enn det endringen i skipenes alder tilsier.

Verdien av gasskipene falt med 16%, tankskipene med 15%,

tørrbulkskipene med 4% og offshore-enhetene med 6%.

Ved utgangen av 1999 var den samlede markedsverdien for

rederiets skip kr 11,6 milliarder. Skipenes markedsverdi er

fastsatt til gjennomsnittet av verdianslag for certepartifrie

skip innhentet fra tre uavhengige meglerfirmaer.

Økningen i verdijustert egenkapital skyldes at fallet i skips-

verdiene mer enn oppveies av økende dollarkurs, kontant-

strømmen fra driften og effekten av kjøp av egne aksjer.

Driften av selskapets skip forløp tilfredsstillende i 1999.

Driftskostnadene målt i dollar var på linje med foregående

år.

Helse-, miljø- og sikkerhetsforhold inngår i Bergesens totale

styringssystem. Instrukser og prosedyrer ombord og på land

bidrar til å unngå og redusere skader, ulykker og forurensing

av det ytre miljø. Prosedyrene omfatter både den ordinære

drift og planer for håndtering av ulykkeshendelser.

Rederiets utslipp til luft er i hovedsak forbrenningsgasser fra

skipsmaskineriet. De viktigste komponentene i miljø-

sammenheng er CO2, SO2 og NOx. Andre utslipp er av-

dampning av hydrokarboner fra last og KFK-gasser fra

kjøleanlegg. Rederiets brennstoff-forbruk var i 1999

1.332.170 tonn fuelolje og 77.383 tonn dieselolje.

Gjennomsnittlig svovelinnhold i fueloljen var 2,91% i 1999

mot 3,04% i 1998.

Rederiet bruker fortsatt i stor utstrekning selvpolerende

tinnholdige bunnmalinger for å hindre begroing av under-

vannsskroget. Dette gir utslipp av uønskede stoffer i havet,

men har til nå gitt lavere brennstoff-forbruk og dermed

mindre utslipp til atmosfæren. Et internasjonalt krav om at

alle skip skal benytte tinnfri bunnmaling innebærer at rede-

riet innen 2003 må begynne å fase ut tinnholdige bunnma-

linger. Programmet skal være gjennomført innen 2008.

Rederiets seks nyinnkjøpte tankskip som er under bygging i

Japan vil bli levert med tinnfri bunnmaling.


Ukontrollert utslipp av olje til sjøen kan skje ved uhell eller

svikt i utstyr eller prosedyrer. Rederiets skip var i 1999 ikke

involvert i ukontrollert utslipp av betydning. Rederiets skip

følger de anbefalingene som er gitt av FN-organet IMO når

det gjelder utskifting av ballastvann. Behandlingen av avfall

ombord følger også IMOs krav. Det føres logg over avfalls-

behandlingen, herunder hva som blir levert i land. Ved salg

av eldre skip til opphugging blir skrapjernet gjenvunnet.

Arbeidet med å redusere utslippene til luft og vann vies stor

oppmerksomhet. Siden 1997 har rederiet bygget om kjøle-

anleggene på 12 gasskip fra bruk av freon til propan som

kjølemiddel. Rederiets forbruk av freon er blitt redusert med

25% siden programmet startet, og rederiet vil fortsette dette

frivillige ombyggingsprogrammet for å redusere utslippene

ytterligere.

Rederiet deltar aktivt i forskningsprogrammet MARMIL

(Maritim Miljøsatsing initiert av Norges Rederiforbund).

Programmet omfatter de fleste områder der skipsfartens

aktivitet kan ha betydning for miljøet. Som et delprosjekt

under MARMIL foretar rederiet eksperimenter med

emulgert brennstoff på tankskipet Berge Stavanger, hvor det

blandes inn 10% vann i brennstoffet for å redusere NOx-

utslippet i forbrenningsgassen.

Opplæring i å følge fastlagte prosedyrer og evaluering av de

rapporterte resultatene er en viktig del av HMS-arbeidet i

Bergesen. For rederiets offiserer medgikk i 1999 ca. 3-4

arbeidsdager pr. ansatt til landbaserte kurs av forskjellige

slag. Bergesen har i tillegg implementert interaktive

treningsprogrammer ved bruk av PC ombord i skipene. Alle

som mønstrer på må gjennomføre fastlagte programmer for

opplæring i HMS.

Arbeidsmiljøet i de enkelte selskaper i Bergesen d.y. Gruppen

er godt. Sykefraværet ved hovedkontoret viste en svak opp-

gang fra 2,9% i 1998 til 3,2% i 1999. Antall hjemsendelser

av seilende grunnet sykdom og skade var 152 i 1999, ned fra

168 i 1998. Bergesen har et eget registrerings- og analyse-

system for uhell og skader, som dekker kravene i ISM-

koden. Rederiets skadetall for 1999 viste en fallende tendens

i forhold til foregående år, og selskapet har fortsatt en svært

gunstig statistikk målt mot normtall for bransjen og

virksomhetsstørrelsen. Rederiets LTI-tall, antall ulykker pr.

million eksponeringstimer, ble 1,75 i 1999 mot 2,03 i 1998.

Rederiet hadde ikke uhell med betydelige materielle skader i

1999.

Det er etablert verne- og miljøutvalg på de enkelte skip og

på hovedkontoret. Disse spiller en aktiv rolle for å påvirke

arbeidsmiljøet og forebygge farlige situasjoner. Alt mann-

skap som skal mønstre på skipene må gjennom en grundig

helseundersøkelse som går utover de enkelte flaggstaters

krav.

I forbindelse med overgangen til år 2000 ble det foretatt

betydelig oppgradering av IT-relatert programvare og

maskiner, ombord på skipene og på land. Alle skip i flåten

fikk installert en ny og ensartet IT-løsning. Det ble iverksatt

spesiell beredskap i forbindelse med årsskiftet, men over-

gangen skjedde uten at det ble rapportert vesentlige

problemer.

Bergesen hadde i 1999 netto rentekostnader på kr 129 mill.

sammenlignet med kr 196 mill. i 1998. Dollarrentene steg

noe i 1999. Seks måneders LIBOR-rente økte fra 5,1% ved

starten av året til 6,1% ved årets utgang.

Dollarkursen mot kroner økte fra kr 7,60 til kr 8,04. Netto

bokført valutatap utgjorde kr 176 mill. for 1999 mot kr 183

mill. i 1998. Urealisert valutatap på gjeld utgjorde kr 256

mill.

Det ble realisert gevinster på kr 69 mill. ved salg av verdi-

papirer i 1999. Den urealiserte gevinsten i verdipapirporte-

føljen økte fra kr 294 mill. til kr 657 mill. i løpet av året.

Bergesen tegnet nye aksjer i Kværner for kr 330 mill. i juni

1999.

Likvide midler (bankinnskudd, obligasjoner, sertifikater o.l.

og aksjer til kostpris) utgjorde kr 4.231 mill. ved utgangen

av 1999 mot 3.801 mill. ved utgangen av 1998. Den rente-

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T Å R S B E R E T N I N G1 0

bærende gjelden var ved årets slutt kr 5.193 mill. mot kr

4.685 mill. i 1998. Selskapet hadde ved årsskiftet ubenyttede

trekkrettigheter på eksisterende lånefasiliteter på totalt $ 350

mill.

Selskapet har i 1999 solgt en forretningseiendom i Stavanger

med regnskapsmessig gevinst på kr 9 mill.

Generalforsamlingen besluttet 28. april 1999 å gi styret

fullmakt til å la Bergesen erverve inntil 10% egne aksjer.

Fullmakten gjelder i 18 måneder. Bergesen kjøpte i løpet av

året 4.176.205 A-aksjer (7,9%) og 1.564.400 B-aksjer

(6,9%) i eget selskap. Aksjene ble kjøpt til snittkurs kr

123,35 for A og kr 118,47 for B, totalt kr 700 mill. Posten

utgjør 7,6% av det totale antall aksjer i selskapet. På

selskapets ordinære generalforsamling 27. april i år, har

styret til hensikt å fremlegge forslag om nedskriving av egne

aksjer og be om fullmakt til å la selskapet erverve inntil 10%

av gjenværende aksjer.

Bergesen-aksjene viste en positiv kursutvikling gjennom

1999. Kursen på A-aksjen økte fra kr 91 til kr 146 og B-

aksjen økte fra kr 88 til kr 138. Det ble i gjennomsnitt

omsatt 213.000 aksjer pr. dag i Oslo og 97.000 aksjer pr.

dag i London i 1999. Totalt ble det omsatt 78 mill. aksjer,

hvilket tilsvarer 103% av det totale antall aksjer i selskapet.

Utlendingers samlede eierandel utgjorde 27% ved utgangen

av 1999 mot 34% året før.

RISK-beløpet pr. 1.1.1999 er fastsatt til minus kr 3,17 pr.

aksje, mens RISK-beløpet pr. 1. januar 2000 er foreløpig

beregnet til minus kr 2,92 pr. aksje.

Morselskapet i gruppen, Bergesen d.y. ASA, hadde i 1999 et

resultat etter skatt på minus kr 57.836.296. Styret foreslår et

utbytte på kr 3,50 pr. aksje, til sammen kr 245.066.696

(ekskl. egne aksjer). Underskuddet og utbyttet foreslås

dekket av selskapets frie egenkapital, som etter dette utgjør

kr 8.649.483.742.

Det forventes svak vekst i skipningene av LPG for de neste

to årene. Vridningen i handelsmønsteret for LPG, ved at en

økende andel av eksporten kommer fra Nord- og Vest-

Afrika og at en økende andel av importen skjer i Asia, har

positiv effekt for etterspørselen etter tonnasje. Kraftig flåte-

vekst i VLGC-segmentet i 2001/2002 legger likevel en

demper på rateforventningene de neste par årene. For resten

av året ventes det derfor en svak utvikling i inntjeningen for

VLGC-skipene.

For LGC-skipene forventes en bedret inntjening. Årsakene

er ingen nybyggingsaktivitet og tiltagende aktivitet for LPG-

skipninger i Atlanterhavsbassenget. Det ventes også jevn

vekst i ammoniakkproduksjonen i 2000. Mye av eksporten

forventes solgt til USA og Asia og bidra til lengre transport-

distanser. Økningen i VLGC-flåten og introduksjonen av

inntil fire tidligere Pemex-skip i det frie markedet forventes

imidlertid å dempe oppgangen.

Vekst i LPG-eksporten fra Nordsjøen og økt transport av

petrokjemiske gasser, gir forventninger om en noe bedre

utvikling i inntjeningen for MGC-skipene og de mindre

semikjølte skipene.

Det forventes et svakt tankmarked inntil OPECs kvote-

begrensninger oppheves eller reduseres. Den høye opp-

huggingsaktiviteten ventes opprettholdt i et svakt marked

med avtagende interesse hos oljeselskapene for skip over 20

år. Under forutsetning av fortsatt stor opphuggingsaktivitet

og utsikter for betydelig økning i OPEC-produksjonen, vil

markedet for VLCC-skipene bedres.

Det er positive utsikter for stålindustrien og for sjøveis

transport av jernmalm og kull i inneværende år. Avtagende

opphuggingsaktivitet og en stor ordrebok kan imidlertid

skape problemer i 2001. Det ventes en stabil utvikling i inn-

tjeningen for rederiets tørrbulkskip i inneværende år som

følge av høy kontraktsdekning til faste rater.

Flere år med lave oljepriser har medført at oljeselskapene har

satt fokus på områder med lave lete- og produksjons-

kostnader, som i Vest-Afrika, hvor det er gjort flere store

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T Å R S B E R E T N I N G1 1

funn som forventes utbygget de nærmeste årene. Flytende

produksjonsløsninger vil egne seg godt i et flertall av pro-

sjektene i dette området, og danne grunnlag for rederiets

videre satsning på offshorevirksomhet.

Det forventes et noe bedre driftsresultatet for Bergesen d.y.

Gruppen i 2000 sammenlignet med i 1999.

Som en del av statsbudsjettet for 2000 er det vedtatt inn-

stramninger i rederibeskatningen, som spesielt rammer

rederier med høy egenkapital og skip med høy tonnasje.

Styret ser det som beklagelig at ordningen med rederi-

beskatning nå fremstår som klart ugunstigere enn da den ble

innført i 1997. Tonnasjeskatten er firedoblet og reglene for

skattlegging av finansinntekter er skjerpet. Et vilkår for

fortsatt rederidrift fra Norge er konkurransedyktige og

stabile rammebetingelser.

Bergesens sterke finansielle posisjon, betydelige størrelse og

lange erfaring innen shipping gjør rederiet til en attraktiv

samarbeidspartner for eksisterende og nye kunder.

Det er rederiets målsetning å forbli en ledende, internasjonal

aktør innen shipping og skipsbaserte offshoreløsninger ved å

bygge nære og langsiktige relasjoner til sine kunder.

Bergesen skal videre utnytte sin sterke posisjon til å vokse

innenfor eksisterende og nye shippingsegmenter. Sammen

med fokus på kostnadssiden, skal dette sikre en

konkurransedyktig avkastning på investert kapital slik at

rederiet fremstår som et attraktivt investeringsobjekt.

Oslo, 15. mars 2000

I styret for Bergesen d.y. ASA

Administrerende direktør i Bergesen d.y. ASA

LARS A. CHRISTENSEN JOHAN FR. ODFJELLCHRISTIAN RINGNES

SVEIN ERIK AMUNDSEN

PETTER C. G. SUNDTViseformann

MORTEN SIG. BERGESENStyreformann

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T R E S U L T A T R E G N S K A P1 2

Resultatregnskap

BERGESEN D.Y. GRUPPEN BERGESEN D.Y. ASA

Mill. kr Note 1999 1998 1997 1999 1998

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

Driftsinntekter 4 5.200 5.662 5.872 1.134 1.085

Lønn, folketrygd og pensjonskostnader 5/6 -882 -860 -829 -982 -994

Reiseavhengige kostnader -1.435 -1.359 -1.458 - -

Andre driftskostnader -1.581 -1.576 -1.587 -180 -83

Driftsresultat før avskrivning og salg skip 1.302 1.867 1.998 -28 8

Gevinst (-tap) ved salg av skip 3 95 108 92 - -

Driftsresultat før avskrivning 1.397 1.975 2.090 -28 8

Avskrivninger 7 -747 -777 -767 -30 -30

Driftsresultat 4 650 1.198 1.323 -58 -22

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Inntekt på investering i datterselskap - - - 60 3

Inntekt på investering i tilknyttet selskap -20 -15 7 -4 -10

Renteinntekter 174 105 65 217 223

Aksjeutbytte 8 53 44 8 36

Gevinst (-tap) ved salg av verdipapirer 69 -1 6 20 26

Andre finansinntekter 11 11 11 11 11

Rentekostnader -303 -301 -348 -236 -228

Netto valutagevinst (-tap) 8 -176 -183 -475 -77 -80

Andre finanskostnader -11 -17 -7 -8 -6

Netto finansposter 9 -248 -348 -697 -9 -25

Gevinst (-tap) ved salg av eiendom 9 101 12 9 66

Resultat før skatt 411 951 638 -58 19

Skatter 10 -13 0 -4 0 0

Resultat etter skatt 398 951 634 -58 19

Minoritetens andel -32 16 2

Majoritetens andel 430 935 632

Overføringer og disponeringer:

Utbytte 245 227

Annen egenkapital -303 -208

Sum disponert -58 19

Fortjeneste i kr pr. aksje 21 6 12 8

Kontantstrøm i kr pr. aksje 21 15 22 18

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T B A L A N S E1 3

Balanse

Oslo, 15. mars 2000

I styret for Bergesen d.y. ASA

Administrerende direktør i Bergesen d.y. ASA

LARS A. CHRISTENSEN JOHAN FR. ODFJELLCHRISTIAN RINGNES

SVEIN ERIK AMUNDSEN

PETTER C. G. SUNDTViseformann

MORTEN SIG. BERGESENStyreformann


Mill. kr Note 31.12.1999 1.1.1999 31.12.1999 1.1.1999

EIENDELER

Immaterielle eiendeler 7 16 36 16 36

Varige driftsmidler 7/12 10.464 11.073 51 67

Finansielle anleggsmidler 11/16/17/18 368 222 7.168 14.492

Sum anleggsmidler 10.848 11.331 7.235 14.595

Beholdninger 103 64 - -

Fordringer 13/17 432 519 6.764 9

Investeringer 11/14/15 2.015 1.600 884 748

Bankinnskudd, kontanter o.l. 19/22 2.216 2.201 282 223

Sum omløpsmidler 4.766 4.384 7.930 980

Sum eiendeler 15.614 15.715 15.165 15.575

EGENKAPITAL OG GJELD

EGENKAPITAL

Innskutt 1.970 1.984 1.970 1.984

Opptjent 6.924 7.426 8.665 9.653

Minoritetsinteresser 463 528 - -

Sum egenkapital 20/21 9.357 9.938 10.635 11.637

GJELD

Avsetninger for forpliktelser 11 193 193 109 98

Annen langsiktig gjeld 22 5.065 4.568 4.020 3.534

Kortsiktig gjeld 11 999 1.016 401 306

Sum gjeld 6.257 5.777 4.530 3.938

Sum egenkapital og gjeld 15.614 15.715 15.165 15.575

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T K O N T A N T S T R Ø M1 4

Kontanstrømanalyse


Mill. kr Note 1999 1998 1997 1999 1998

LIKVIDER TILFØRT FRA DRIFTEN

Resultat etter skatt 398 951 634 -58 19

Endring utsatt skatt 10 0 2 0 0 0

Avskrivninger 7 747 777 767 30 30

Pensjoner 6 23 9 40 34 -3

Omkostninger ved salg -5 0 -30 0 0

Periodisert dokking 56 -157 462 0 0

Urealisert valutatap/-gevinst 222 -103 -101 183 -241

(Gevinst) tap ved salg av anleggsmidler -104 -209 -104 -9 -66

Endring lager, kortsiktige poster 2 140 -5 -6.677 54

(Gevinst) tap ved salg av verdipapirer -69 0 0 -19 -26

Netto likviditetsendring fra driften 1.270 1.410 1.663 -6.516 -233

LIKVIDER BRUKT PÅ INVESTERINGER

Investeringer:

Kjøpt secondhandskip/ombygning -45 -215 -238 0 0

Verkstedterminer -186 -240 -285 -17 0

Eiendommer 0 -2 -2 0 0

Andre anleggsmidler -169 -41 0 -168 -11

Goodwill -10 0 -34 -10 0

Omløpsaksjer -424 -134 -145 -144 -100

Egne aksjer -700 0 0 -700 0

Salg:

Skip 100 204 469 0 0

Eiendommer 41 308 21 41 236

Andre anleggsmidler 0 0 16 7.470 0

Omløpsaksjer 171 4 18 27 103

Netto likviditetsendring fra investeringer -1.222 -116 -180 6.499 228

LIKVIDER TILFØRT FRA FINANSIERING

Opptak av lån 403 526 152 303 375

Nedbetaling av lån -116 -1.053 -472 0 -811

Lån til datterselskap - - - 0 654

Betalt utbytte -227 -152 -76 -227 -152

Netto likviditetsendring fra finansiering 60 -679 -396 76 66

Netto likviditetsendring i året 108 615 1.087 59 61

Likviditetsbeholdning 1.1 2.713 2.098 1.011 223 162


Spesifikasjon av likviditetsbeholdning

Bankinnskudd 2.216 2.201 2.050 282 223

Obligasjoner, sertifikater o.l. 605 512 48 0 0


B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T N O T E R1 5

Note 1 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er utarbeidet i henhold til regnskapsloven

og god regnskapsskikk. Ny regnskapslov er vedtatt med virk-

ning fra 1.1.1999. Med unntak av virkninger knyttet til valg

av konsolideringsmetode og presentasjonsmessige endring-

er er de regnskapsmessige konsekvensene av ny regnskaps-

lov begrensede for selskapet. De vesentligste regnskaps-

prinsippene som Bergesen d.y. ASA følger er beskrevet

nedenfor. I note 25 er det inntatt en avstemming mot

internasjonale regnskapsprinsipper (IAS). Alle tall i notene

er i NOK mill. hvor ikke annet er angitt.

A) KONSOLIDERINGSPRINSIPPER / DATTERSELSKAPER

Konsernregnskapet omfatter morselskapet Bergesen d.y.

ASA og virksomhet hvor selskapet har bestemmende inn-

flytelse, direkte eller indirekte, uavhengig av selskaps-

form. Konsernregnskapet utarbeides etter ensartede

prinsipper for hele konsernet. Interne transaksjoner, for-

tjenester, fordringer og gjeld elimineres. Kostprisen for

aksjer og andeler i datterselskaper elimineres i konsern-

regnskapet mot egenkapitalen i datter på etablerings- eller

kjøpstidspunktet (oppkjøpsmetoden). Merverdier fordeles

på de eiendeler merverdiene refererer seg til og avskrives

over eiendelenes antatte levetid. Merverdier som ikke kan

henføres til materielle eiendeler klassifiseres som good-

will og avskrives over fem år.

B) TILKNYTTEDE SELSKAPER OG FELLES

KONTROLLERT VIRKSOMHET

Investeringer i virksomheter hvor selskapet kontrollerer

20 til 50% av stemmeberettiget kapital, og samtidig har

betydelig innflytelse, er inntatt etter egenkapitalmetoden.

På kjøpstidspunktet er virksomheten vurdert til anskaffelses-

kost. Resultatandelen fratrukket utbytte tillegges

investeringen i balansen. Ved beregning av resultatandelen

tas det hensyn til mer-/mindre-verdi på kjøpstidspunktet

og interngevinster.

Investeringer i virksomheter hvor deltakerne i henhold til

avtale utøver felles kontroll, er inntatt etter brutto-

metoden. Etter bruttometoden inkluderes eiendeler, gjeld,

inntekter og kostnader med selskapets prosentvise eier-

andel. I tillegg hensyntas mer-/mindreverdi på kjøpstids-

punktet og interngevinster.

C) EGNE AKSJER

I konsernregnskapet er egne aksjer ført til fradrag i

egenkapitalen. Datterselskaps aksjer i morselskapet er i

morselskapets regnskap ført som gjeld til datter.

D) INNTEKTSFØRINGSPRINSIPPER

Reiseavhengige inntekter og kostnader periodiseres ut fra

antall dager reisen varer før og etter årsskiftet.

Demurrage inntektsføres når kravet er sannsynlig.

E) PERIODISK VEDLIKEHOLD

Periodisk vedlikehold balanseføres og kostnadsføres over

perioden frem til neste periodiske vedlikehold. Ved kjøp av

skip balanseføres en andel av kostpris tilsvarende som

periodisk vedlikehold.

F) LØPENDE VEDLIKEHOLD

Faktiske utgifter til løpende vedlikehold belastes drifts-

resultatet når vedlikehold finner sted. Ved havarier kost-

nadsføres egenandelen på skadetidspunktet. Utgifter som

inngår i havarikravet aktiveres og klassifiseres som rente-

bærende fordring.

G) AKSJER, OBLIGASJONER OG SERTIFIKATER

Finansielt motiverte aksjeinvesteringer klassifiseres som

omløpsmidler og langsiktige investeringer som anleggs-

midler. Obligasjoner, sertifikater o.l. og omløpsaksjer

betraktes som særskilte porteføljer, og vurderes til laveste

verdi av kostpris og virkelig verdi.

Langsiktige investeringer hvor selskapet ikke har

bestemmende eller betydelig innflytelse er inntatt etter

kostmetoden. Aksjer i datterselskap er inntatt etter kost-

metoden i morselskapets regnskap. Anleggsaksjer nedskrives

til virkelig verdi ved varig og betydelig verdifall. Ved salg

av aksjer blir inngangsverdien tilordnet etter gjennom-

snittlig anskaffelseskost.

H) FORDRINGER

Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for

forventet tap.

I ) BUNKERS OG ANDRE BEHOLDNINGER

Bunkers og andre varebeholdninger vurderes til det laveste

av kostpris og virkelig verdi.

J ) VARIGE DRIFTSMIDLER OG AVSKRIVNINGER

Varige driftsmidler oppføres i balansen til anskaffelses-

kost fratrukket akkumulerte avskrivninger. Avskrivningene

er lineære og fastsettes ut fra en vurdering av de enkelte

anleggsmidlenes gjenværende økonomiske levetid.

Gasskipene avskrives over 30 år og tank- og tørrbulkskip

over 25 år. Produksjonsskipet Berge Hugin avskrives over

20 år. Eiendommer avskrives med 3% pr. år av kostpris.

Ved indikasjoner på verdifall på varige driftsmidler

vurderes det om nominell verdi av estimerte fremtidige

kontantstrømmer er lavere enn bokført verdi. Varige

driftsmidler nedskrives til virkelig verdi når nominell verdi

av fremtidige kontantstrømmer er lavere enn bokført verdi.

Noter


Nedskrivningen reverseres dersom grunnlaget for ned-

skrivningen ikke lenger er til stede.

Nedskrivningsbehovet vurderes for grupper av skip som

deltar i samme poolsamarbeid, eller grupper av skip i

samme segment når poolsamarbeid ikke er etablert.

K) NYBYGG

Verkstedterminer for nybygg oppføres som varige drifts-

midler etterhvert som betaling finner sted. Nye skip inn-

tas i balansen når skipet overleveres fra verftet. Bokført

kostpris er summen av betalte verkstedterminer basert på

valutakurs på betalingstidspunktene, med tillegg for

kostnader i byggetiden, herunder kalkulatoriske renter.

L ) INNLEIE AV SKIP

Finansielle leieavtaler aktiveres i balansen. Årlig leie-

beløp fordeles på renter og avdrag. For andre leieforhold

kostnadsføres leien løpende.

M) POSTER I UTENLANDSK VALUTA

Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes til balansedagens

kurs.

N) SKATT

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både

periodens betalbare skatt og endringen i utsatt skatt.

Utsatt skatt inngår som langsiktig gjeld i balansen. Med

virkning fra og med 1996, ble det innført et nytt skatte-

system for rederiselskaper som innebærer at disse på

visse vilkår ikke beskattes av sine løpende driftsinntekter.

Inntekten kommer først til beskatning når rederiselskapet

utdeler utbytte eller selskapet ikke lenger oppfyller de

fastsatte vilkår for å bli beskattet etter disse regler.

Ubeskattet inntekt knyttet til netto skatteøkende

midlertidige forskjeller ved inntreden i ordningen, vil

likeledes først komme til beskatning ved uttak eller

uttreden av ordningen.

Selskapet har bragt det alt vesentlige av sine rederi-

aktiviteter inn i denne ordningen gjennom heleide datter-

selskaper, og de skatteøkende midlertidige forskjeller

knyttet til den overførte virksomhet er videreført i “konto

for tilbakeholdt beskattet kapital“. Vurderingen av nå-

verdien av den utsatte skatt knyttet til de rederibeskatte-

de selskaper, er basert på selskapets utbyttepolitikk,

likviditetsreservene og den frie beskattede egenkapital i

de deler av konsernet som ligger utenfor rederiskatte-

systemet og selskapets intensjon om å opprettholde sine

rederiaktiviteter. Uavhengig av rederiselskapenes

resultater ilegges en tonnasjeskatt. Tonnasjeskatt

klassifiseres som driftskostnad. Skattevirkningen av

midlertidige forskjeller utenfor rederibeskatningen er

hensyntatt ved estimeringen av utsatt skatt innenfor

rederiskattesystemet.

O) PENSJONER

Netto pensjonskostnader omfatter periodens pensjons-

opptjening (inkludert effekten av forventet fremtidig

lønnsvekst) og rentekostnad på forpliktelsen fratrukket

estimert avkastning på pensjonsmidlene. Virkningen av

endringer av estimater hensyntas først når den overstiger

10% av det høyeste av brutto pensjonsforpliktelser og

pensjonsmidler. Resultatvirkningen av slike endringer

fordeles over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid.

I balansen presenteres pensjonsordninger med netto

udekkede pensjonsforpliktelser som langsiktig gjeld og

pensjonsordninger med netto pensjonsmidler som lang-

siktige fordringer.

P) KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Selskapet anvender den indirekte metode.

Q) ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP

Selskapet har endret enkelte regnskapsprinsipper i

samsvar med ny regnskapslov som trådte i kraft 1.1.1999 og

utviklingen i god regnskapsskikk. Følgende endringer er

foretatt:

Behandling av deleide virksomheter

Selskapet har tidligere inntatt all deleid virksomhet etter

bruttometoden, hvilket innebar at hver linje i

resultatregnskap og balanse reflekterte konsernets eier-

andeler i virksomhetene.

I årsregnskapet for 1999 er deleid virksomhet inntatt etter

forskjellig metode avhengig av grad av innflytelse.

Virksomhet hvor selskapet har bestemmende innflytelse er

konsolidert som datterselskap, med angivelse av minoritetens

andel av resultat og egenkapital. Virksomhet hvor selskapet

har betydelig men ikke bestemmende innflytelse (tilknyttet

virksomhet) er inntatt etter egenkapitalmetoden, og virk-

somhet hvor selskapet sammen med de øvrige eiere utøver

felles kontroll (felleskontrollert virksomhet) er inntatt

etter bruttometoden. Øvrige investeringer er vurdert etter

kostmetoden. Sammenligningstallene for tidligere år er

endret tilsvarende.

Den finansielle rapportering for virksomhetsområdene er

fortsatt basert på en regnskapsføring av deleid virksomhet

etter bruttometoden, da denne etter selskapets oppfatning

gir best informasjon om den virksomhet selskapet eier.

Behandling av pengeposter i valuta

Pengeposter i valuta er vurdert til balansedagens kurs.

Behandling av kostnader i byggetiden

Fra og med 1999 blir kalkulatoriske renter på betalte

terminer for nybygg, samt øvrige kostnader i byggetiden,

balanseført som en del av skipets kostpris.


Note 2 Virkning av endrede regnskapsprinsipper

Selskapet innførte med virkning for 1999 nye regnskapsprinsipper for konsolidering av deleide virksomheter.

Sammenligningstallene i resultat og balanse for årene 1997 og 1998 er omarbeidet i henhold til de nye prinsippene.

Virkningen på egenkapital og resultat etter skatt for sammenligningsårene 1997 og 1998 er vist nedenfor:

EGENKAPITAL RESULTAT ETTER SKATT

31.12.1998 31.12.1997 1998 1997

Etter tidligere prinsipper 9.410 8.701 936 636

Etter nye prinsipper 9.938 9.224 951 634

Virkning 528 523 15 -2

Selskapet innførte også dagskursprinsippet for langsiktige poster i utenlandsk valuta i 1999. Da sluttkursen har vært

høyere enn opptrekkskursen på langsiktige poster i utenlandsk valuta i den aktuelle perioden, har denne endring ingen

innvirkning.

Sammenligningstallene er ikke omarbeidet for virkningen av endret prinsipp for behandlingen av kostnader i byggetiden.

Note 3 Store enkelttransaksjoner

EIERANDEL SALG AV SKIP BYGGEÅR KONSERN SOLGT GEVINST

Berge Lord 1973 100% januar 32

Berge Septimus 1974 100% mai 32

Berge Bonde 1974 100% august 31

Sum 95

KONTRAHERING AV NYBYGG

Det vises til note 12.

KJØP AV AKSJER

Selskapet ervervet i juni 1999 2.687.180 A-aksjer og 82.220 B-aksjer i Kværner for totalt kr 330 mill.

Selskapet har kjøpt 4.176.205 A-aksjer og 1.564.400 B-aksjer i eget selskap for totalt kr 700 mill., jfr. note 21.

Note 4 Driftsinntekter og driftsresultat for virksomhetsområdene

Den finansielle rapportering for virksomhetsområdene er basert på konsolidering av samtlige deleide virksomheter etter

bruttometoden, da denne etter selskapets oppfatning gir best informasjon om den virksomhet selskapet eier.

Nedenfor er driftsinntekter og driftsresultat for de enkelte virksomhetsområder avstemt mot årsregnskapets tall.

DRIFTSINNTEKTER 1999 1998 1997

Gass 2.826 2.794 2.964

Tank 1.563 2.206 2.238

Tørrbulk 371 331 299

Offshore 165 41 38

Sum virksomhetsområder 4.925 5.372 5.539

Prinsippforskjeller/øvrige poster 275 290 333

Sum årsregnskap 5.200 5.662 5.872

Selskapets skip er engasjert i internasjonal fart, for en rekke befraktere. Disse er i stor grad ikke hjemmehørende i

avskiper- eller mottagerlandene for last. Selskapets driftsinntekter kan derfor ikke entydig henføres til geografiske

markeder. Skipsfartsmarkedet inndeles ofte i området fra Arabiske Gulf og østover og fra Arabiske Gulf og vestover. Av

selskapets totale driftsinntekter anslås 65% inntjent i området fra AG og vestover og 35% i området fra AG og østover. FORTS.


FORTS. NOTE 4

DRIFTSRESULTAT 1999 1998 1997

Gass 362 472 624

Tank 232 632 543

Tørrbulk 45 87 96

Offshore 13 -35 13

Sum virksomhetsområder 652 1.156 1.276

Prinsippforskjeller/øvrige poster -2 42 47

Sum årsregnskap 650 1.198 1.323

Note 5 Lønnskostnader, pensjoner og antall ansatte

LØNNSKOSTNADER 1999 1998 1997

Lønn 769 753 704

Arbeidsgiveravgift 80 85 78

Pensjonskostnader 33 22 47

Sum 882 860 829

ANTALL ANSATTE

Bergesen, hovedkontor og utland 231 230 230

Norske sjøfolk 1.050 1.168 1.148

Utenlandske sjøfolk 2.550 2.638 2.539

Sum Bergesen d.y. Gruppen 3.831 4.036 3.917

Lån til ansatte (mill.) 40 36 31

GODTGJØRELSE TIL REPRESENTANTSKAP, STYRE, ADMINSTRERENDE DIREKTØR OG REVISOR I BERGESEN D.Y. ASA

Kr 1.000 1999 1998 1997

Representantskap 125 113 120

Styre 1.375 1.300 1.300

Administrerende direktør, godtgjørelse 3.208 3.202 2.433

Administrerende direktør, pensjonspremie 1.016 - -

Revisor, revisjon 702 642 792

Revisor, rådgivning 379 267 267

LÅN OG SIKKERHETSSTILLELSER M.V. TIL LEDENDE ANSATTE

Lånene er gitt til rentesatser som er nær markedsmessige betingelser.

ANSATT UTLÅN AVDRAG

Kr 1.000

Svein Erik Amundsen, Administrerende direktør 4.500 Avdragsfritt

Jan Håkon Pettersen, Viseadministrerende direktør 155 Månedlig

Hans Ditlef Martens, Direktør juridisk divisjon 420 Månedlig

Leif Artur Andersen, Direktør teknisk og maritim divisjon 725 Avdragsfritt

Administrerende direktør Svein Erik Amundsen og viseadministrerende direktør Jan Håkon Pettersen er ansatt i sine

stillinger til november 2003, hvoretter de har rett til en pensjon på 2/3 av lønnen ved fratredelse.

De øvrige fire medlemmer av selskapets ledelse er berettiget til en godtgjørelse tilsvarende to års lønn dersom de blir

oppsagt fra sine nåværende stillinger, og har rett til fratredelse med pensjon tilsvarende 2/3 av lønnen ved fratredelse

fra fylte 63 år.


Note 6 Pensjoner

PENSJONSORDNINGER

Bergesen har kollektive tjenestepensjonsordninger for enkelte grupper ansatte i egne pensjonskasser og i livs-

forsikringsselskaper, basert på 30 års opptjeningstid. Hovedbetingelsene for kontoransatte er 66% pensjon av

pensjonsgrunnlaget fra fylte 67 år, samt etterlatte-, uføre- og barnepensjon.

For seilende ansatte som omfattes av overenskomst mellom Norges Rederiforbund og norske sjømannsorganisasjoner er

pensjonen 60% av pensjonsgrunnlaget fra fylte 60 år til fylte 67 år. For seilende i ledende stillinger som omfattes av

overenskomsten og pensjonskassen, er pensjonen deretter 50%. Denne kategori har også etterlatte-, uføre- og barne-

pensjon. Også for seilende i underordnede stillinger som omfattes av overenskomsten er pensjonen 60% av pensjons-

grunnlaget fra fylte 60 år til fylte 67 år. Ordningen omfatter også uførepensjon. Fra fylte 67 år er det ikke ytelser utover

offentlige pensjonsordninger for denne gruppen. De nevnte ordninger samordnes med forventede ytelser fra de

offentlige pensjonsordninger, og hadde tilsammen 952 medlemmer pr. 31.12.1999.

For seilende medarbeidere som ikke omfattes av overenskomst mellom Norges Rederiforbund og norske sjømanns-

organisasjoner er det for noen grupper etablert innskuddsbaserte ordninger, i henhold til overenskomster med

sjømannsorganisasjonene i de enkelte land. Det er for disse ordninger ikke pensjonsforpliktelser utover innbetalt

premie. Bergesen har også pensjonsforpliktelser som ikke dekkes av de kollektive ordningene. Forpliktelsene gjelder

førtidspensjoner og ansatte som ikke omfattes av de kollektive ordningene.

Ved verdsettelse av pensjonsmidlene, og ved måling av påløpte forpliktelser, benyttes estimerte verdier. Estimatene

korrigeres hvert år i samsvar med oppgaver over pensjonsmidlenes virkelige verdi og aktuarmessige beregninger av

forpliktelsenes størrelse. Beregningene er gjort på basis av standardforutsetninger fra Norges Forsikringsforbund. Det

er tatt hensyn til forventet avgang i de ulike ordningene.

VED BEREGNINGEN AV DE FREMTIDIGE PENSJONER

ER FØLGENDE FORUTSETNINGER LAGT TIL GRUNN 31.12.1999 31.12.1998 31.12.1997

Diskonteringssats 6,0% 6,0% 7,0%

Forventet avkastning på pensjonsmidlene 7,0% 7,0% 8,0%

Lønnsregulering 3,5% 3,5% 3,5%

G-regulering/inflasjon 2,5% 2,5% 2,5%

Pensjonsregulering 2,5% 2,5% 3,5%

ÅRETS PENSJONSKOSTNAD FREMKOMMER SLIK 1999 1998 1997

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 37 33 49

Rentekostnad av påløpte forpliktelser 30 27 32

Forventet avkastning på pensjonsmidlene -34 -35 -36

Resultatført virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner,

samt avvik mellom faktisk og forventet avkastning 0 -3 2

Kostnadsført arbeidsgiveravgift 0 3 6

Pensjonskostnad 33 25 53

PENSJONSMIDLER OG PENSJONSFORPLIKTELSER 31.12.1999 31.12.1998 31.12.1997

Estimert verdi av pensjonsmidlene 464 526 488

Estimerte påløpte forpliktelser -514 -496 -533

Ikke resutatført virkning av estimatendringer og pensjonsplaner,

samt avvik mellom faktisk og forventet avkastning -47 -104 -20

Estimerte netto pensjonsmidler (forpliktelse) i balansen -97 -74 -65

Beregnet arbeidsgiveravgift -13 -13 -13

Beregnede pensjonsmidler (forpliktelse) i balansen -110 -87 -78

Herav:

Netto pensjonsmidler, ordninger med overdekning 0 23 26

Netto pensjonsforpliktelse, ordninger med underdekning -110 -110 -104


Note 7 Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler

KOSTPRIS TILGANG AVGANG AKKUMULERTE BOKFØRT ÅRETSEIET AV BERGESEN D.Y. ASA PR. 1.1.99 I ÅRET I ÅRET AVSKRIVNINGER VERDI AVSKRIVNINGER

Eiendommer 62 0 -43 -11 8 1

Inventar, transportmidler o.l. 74 5 0 -53 26 0

Goodwill * 142 10 0 -136 16 30

Sum 278 15 -43 -200 50 31

EIET AV DATTERSELSKAPER

Skip 18.139 48 -341 -8.519 9.327 709

Eiendommer 361 0 0 -64 297 7

Inventar, transportmidler o.l. 0 1 0 0 1 0

Goodwill * 34 0 -34 0 0 0

Sum 18.812 64 -418 -8.783 9.675 747

Skip under bygging 281

Periodiserte dokkekostnader 524

Immaterielle eiendeler (goodwill) -16

Varige driftsmidler 10.464

* Goodwill vedrører kjøp av aksjer i Bergesen d.y. Offshore AS i 1999 og overtagelse av virksomhet fra Kværner ASA m.fl. i 1995.

Selskapet deltar med 65% i innleiekontrakt for et tørrbulkskip ut år 2000 til fast rate. Selskapets andel av leiekostnaden

utgjør kr 35 mill. i 1999.

Selskapet har inngått avtale om innleie av skip som deltar i poolarrangementer som bestyres av selskapet. Betingelsene

i disse avtaler er hovedsakelig sammenfallende med de betingelser som selskapet har satt skipene inn i poolen på. Den

inntekt selskapet oppebærer for disse skip i poolsamarbeidet føres som brutto fraktinntekter og den leie selskapet

betaler til eier føres som reiseavhengige kostnader. For 1999 var det inkludert kr 506 mill. i brutto fraktinntekter under

slike leieavtaler og et tilsvarende beløp var inkludert som reiseavhengige kostnader. Innleieforholdene kan vanligvis sies

opp med seks måneders varsel.

Fra tid til annen gjøres kortsiktige avtaler om innleie av skip for betjening av selskapets kontraktforpliktelser overfor

befraktere, eller av andre årsaker. For slike innleieforhold er selskapet resultatmessig eksponert og leiebeløpene føres

som driftskostnad. For 1999 er det kostnadsført kr 17 mill. for slik leie. Pr. 31.12.1999 har selskapet ingen løpende leie-

forhold av denne type, utover ovennevnte tørrbulkskip.

Note 8 Valuta

Det er i 1999 realisert valutagevinst på kr 88 mill. ved omregning av bankinnskudd, nedbetaling og refinansiering av

gjeld i valuta samt ved realisering av forward- og opsjonsavtaler. Det er bokført et urealisert tap på pantegjeld og annen

gjeld i valuta samt verdien av forwardforretninger og opsjoner på tilsammen kr 264 mill.

Note 9 Finansiell markedsrisiko

Selskapets virksomhet er i hovedsak knyttet til US dollar. Det alt vesentlige av driftsinntektene, ca. 50% av drifts-

kostnadene (eksklusive avskrivninger), rentebærende gjeld og kontraktsforpliktelser for skip under bygging eller som er

bestilt, er nominert i denne valuta. Markedsverdien av selskapets varige driftsmidler (skip) vil også i hovedsak være

gjenstand for omsetning som prissettes i dollar.


Ca. 40% av selskapets driftskostnader (eksklusiv avskrivninger) påløper i norske kroner. For denne eksponering i forhold

til dollar er selskapet vanligvis sikret for ett til to års kroneforpliktelser til fast kurs.

Avhengig av utviklingen i rentemarkedene vurderer selskapet fortløpende bruk av rentesikringsavtaler. Pr. 31.12.1999

hadde selskapet inngått slike avtaler for gjeld på tilsammen USD 350 mill., til gjennomsnittlig løpetid på 10 måneder.

Selskapet har også finansiell markedsrisiko knyttet til aksjeporteføljen og øvrige finansielle omløpsmidler nominert i

kroner, jfr. note 14 og 15.

Note 10 SkattBERGESEN D.Y. GRUPPEN BERGESEN D.Y. ASA

ÅRETS SKATT 1999 1998 1997 1999 1998

Betalbar skatt 13 2 -4 0 0

Endring i utsatt skatt 0 -2 0 0 0

Skatter 13 0 -4 0 0

MIDLERTIDIGE FORSKJELLER

Utenfor rederibeskatningsordningen:

Kortsiktige poster 80 80

Langsiktige poster -153 -80

Skattemessig underskudd til fremføring -490 -408

Inntektsgrunnlag ubenyttet godtgjørelse til fremføring -224 -226

Netto midlertidige forskjeller -787 -634

Innenfor rederibeskatningsordningen:

Opparbeidet ikke beskattet inntekt 695 499

Negativ saldo på konto for tilbakeholdt

beskattet kapital 9.319 9.352

Netto midlertidige forskjeller 10.014 9.851

Sum balanseført utsatt skatt 83 83

Konsernets skattesats er lavere enn 28%, da ubeskattet inntekt innenfor rederiskattesystemet først er gjenstand for

beskatning ved utdeling av utbytte eller ved uttreden.

For 1999 utgjør tonnasjeskatten kr 20 mill. Tonnasjeskatten er klassifisert som driftskostnad.

FREMFØRBARE SKATTEPOSISJONER

Skattemessig underskudd til fremføring utgjør kr 490 mill og forfaller med kr 460 mill. i 2007 og kr 30 mill. i 2008.

Ubenyttet godgjørelse til fremføring forfaller med kr 46 mill. i år 2003, kr 50 mill. i 2004, kr 39 mill. i 2005 og de

resterende kr 89 mill. etter 2005.

SKATTEGRUNNLAG FOR BERGESEN D.Y. ASA 1999 1998

Resultat før skatt -58 19

Permanente forskjeller 23 1

Midlertidige forskjeller 35 -20

Skattegrunnlag 0 0


Note 11 Sammenslåtte posterBERGESEN D.Y. GRUPPEN BERGESEN D.Y. ASA

FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER BESTÅR AV Note 1999 1998 1999 1998

Aksjer i datterselskaper 16 0 0 4.451 11.152

Investering i tilknyttede og andre selskaper 18 96 119 35 37

Netto pensjonsmidler 0 23 0 23

Lån til datterselskaper 1 0 2.445 3.206

Andre fordringer 13 271 80 237 74

Sum 368 222 7.168 14.492

INVESTERINGER BESTÅR AV

Aksjer 14 1.410 1.088 883 748

Obligasjoner og sertifikater 15 605 512 0 0

Sum 2.015 1.600 883 748

AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER BESTÅR AV

Netto pensjonsforpliktelser 6 110 110 109 98

Utsatt skatt 10 83 83 0 0

Sum 193 193 109 98

KORTSIKTIG GJELD BESTÅR AV

Forventede skatter 25 14 0 0

Skyldige offentlige avgifter 99 106 26 27

Avsatt til utbytte 245 227 245 227

Annen ikke rentebærende gjeld 502 552 130 52

Pantegjeld 22 128 117 0 0

Sum 999 1.016 401 306

Note 12 Nybyggingskontrakter

Selskapet har ved årsskiftet inngått kontrakter på bygging av tre skip, hvorav to gasskip på 78.500 cbm. ved Gdynia-

verftet i Polen og ett tørrbulkskip på 175.000 dwt ved Daewoo-verftet i Korea.

USD 1.000

GJENSTÅENDE FORFALL FORFALLNYBYGG KONTRAKTSSUM 31.12.1999 2000 2001

Byggenr. 8185/1 ved Gdynia 63.000 44.100 44.100 -

Byggenr. 8185/2 ved Gdynia 63.000 50.400 50.400 -

Byggenr. 1127 ved Daewoo 42.000 39.900 10.500 29.400

Sum 168.000 134.400 105.000 29.400

Note 13 Fordringer

FORDRINGER – OMLØPSMIDLER

Posten består hovedsaklig av opptjente, ikke mottatte frakter og renter, fordringer på befraktere og agenter vedrørende

skipenes drift samt tilgodehavende fra partrederier og komandittselskaper (eksterne eieres andel). Posten inneholder

også krav mot assurandører i forbindelse med forsikringsoppgjør for skipene.

Alle postene forfaller innen ett år etter regnskapsårets slutt.

ANDRE FORDRINGER – ANLEGGSMIDLER

Posten inkluderer fordring på kr 101 mill. i forbindelse med finansiering av VLGC-nybygg i Polen, forskuddsbetalte


terminer på kr 60 mill. vedrørende ombygging av Berge Charlotte til FPSO, kapitalinnskudd i tysk selskap knyttet til Igloo-

skip med kr 30 mill., kapitalavregning mot poolselskaper på kr 34 mill., samt utlån til ansatte med kr 40 mill.

Note 14 Aksjer i andre selskaper

ANTALLAKSJER EIERANDEL I % BOKFØRT VERDI MARKEDSVERDI

SELSKAP 1999 1999 1998 1999 1998 1999 1998

Kværner A 4.200.000 8,85 8,85 568 424 710 450

Orkla A * 431.174 0,2 0,04 17 4 59 8

Orkla B * - - 0,9 - 13 - 35

Arendals Fossekompani 497.500 19,99 19,99 223 223 201 164

Glamox 112.504 16,81 16,95 43 44 101 54

Hotel Alexandra 70.296 30,3 30,3 13 13 14 12

Norsk Vekst 50.000 0,83 0,8 5 5 10 7

Oktav Invest ** 6.500 10 20 7 15 45 61

Skibsaksjeselskapet Solvang 379.300 1,72 1,7 5 5 5 4

Andre norske selskaper 2 2 2 3

Sum Bergesen d.y. ASA 883 748 1.147 798


Kværner A 5.205.133 10,97 11,00 495 317 880 558

Kværner B 287.772 2,13 2,10 32 23 41 26

Sum Bergesen d.y. Gruppen 1.410 1.088 2.068 1.382

* Orkla A- og Orkla B-aksjen er slått sammen til én aksjeklasse i 1999.** Selskapet solgte i 1999 halvparten av aksjene i Oktav Invest AS til ordføreren i selskapets representantskap til markedsverdi. Salget ga en regnskapsmessig

gevinst på kr 20 mill.

Note 15 Obligasjoner og sertifikater

Denne posten består av norske statsobligasjoner, obligasjoner i norske kredittforetak og sertifikater nominert i USD.

RENTE- GJENNOM-BOKFØRT VERDI MARKEDSVERDI REGULERINGS- SNITTLIG

OBLIGASJONER NOK 1999 1998 1999 1998TIDSPUNKT RENTE

Finansbanken 6 6 5 5 Halvårlig 6,9%

Sparebankkreditt 5 5 5 5 Halvårlig 6,75%

Norgeskreditt 6 6 5 5 Halvårlig 10,5%

Norske Stat 20 20 Halvårlig 7%

Norske Stat 5 5 Halvårlig 9%

OBLIGASJONER USD 3 mnd. Libor+

CBK, USD 10.000.000 80 80 Kvartalsvis 0,1%

SERTIFIKATER NOK

Orkla (0 kupong) 25 - 25 -

Storebrand Bank - 65 - 65

Nordlandsbanken - 25 - 25

SERTIFIKATER USD

DnB, USD 50.000.000 403 380 402 380 7,5%

DnB, USD 10.000.000 80 80 8,6%

Sum 605 512 602 510


Note 16 Aksjer og andeler i datterselskaper

STEMME- OG EIERANDEL I % BOKFØRT VERDI

EIET AV BERGESEN D.Y. ASA 1999 1998 1999 1998

Bergesen d.y. Shipping AS 100 100 3.391 9.622

Igloo Shipping AS 100 100 314 785

Handygas Shipping AS 100 100 191 191

Partgas Shipping AS 100 100 68 68

Bergesen d.y. Hugin Shipping AS 100 100 343 343

Bergesen d.y. Offshore AS 75,25 - 1 -

Bergehus AS 100 100 133 133

Bergesen d.y. Igloo Gas AS 100 100 2 2

Igloo Handy Gas Carriers AS 100 100 0 0

The Green Tankers AS 100 100 0 0

The Green Tankers Holding Co. 100 100 0 0

AS Helengas 100 100 8 8

Havtor Management AS 100 100 0 0

Bergesen d.y. Gas Cariers (Oslo) AS 86,17 86,17 0 0

Sum 4.451 11.152

EIET AV BERGESEN D.Y. SHIPPING AS

KS AS Nordsjøgas 64,75 64,75

KS AS Centrum 62,50 62,50

KS Berge Septimus 100 100

KS AS Hektorgas 53,50 53,50

KS AS Hermion 87,25 87,25

KS Havgas Partners 72,50 72,50

KS Handygas 70 70

KS Berge Lord 100 100

KS Hermes 63,58 60,39

PR Bergesen d.y. Shipping DA 86,17 86,17

PR Havfru DA 72,67 72,67

PR Gasstransport 57 57

PR Century DA 77 77

PR Havrim DA 55 55

PR Berge Duke ANS 100 100

PR Berge Prince ANS 100 100

AS Centum 100 100

AS Berge Septimus 100 100

AS Berge Lord 100 100

AS Havgas Partners 100 100

AS Hektorgas 100 100

AS Hermion 100 100

AS Hermes 100 100

AS Hesperus 2 100 100

AS Nordsjøgas 100 100

Amazon Transport Inc. 51 51

EIET AV HANDYGAS SHIPPING AS

AS Handygas I 100 100

AS Havlur 100 100

Alle datterselskapene har forretningskontor i Norge, med unntak av The Green Tanker Holding Co. som er registrert i USA

og Amazon Transport Inc. som er registrert i Liberia.

Green Tankers AS har filialkontor i Frankrike.


Note 17 Mellomværende med selskap i samme konsern

I morselskapets balanse inngår følgende mellomværende med datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert

virksomhet.

FORDRINGER UNDER FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 31.12.1999 31.12.1998

Datterselskaper 2.445 3.206

Totalt 2.445 3.206

FORDRINGER UNDER OMSLØPSMIDLER

Datterselskaper 6.721 -4

Felleskontrollert virksomhet 3 -2

Totalt 6.724 -6

Note 18 Andre selskapsinvesteringer

Investeringer i tilknyttede selskaper og øvrige investeringer.

EIERANDEL I % BOKFØRT VERDI

EIET AV BERGESEN D.Y. ASA 1999 1998 1999 1998

Glamox Industribygg ANS 50,80 50,80 5 5

Eiendommer i USA 0 0 18 17

Bergesen d.y. (Phils.) Inc. 25 25 0 0

Pierce Production Company Ltd - 26 - -6

KS AS Helengas 78,75 78,75 9 19

KS West Supply AS 8,46 8,46 3 2

West Supply II KS 4,57 4,57 0 0

Sum Bergesen d.y. ASA 35 37


I/S Bøhleråsen 30 30 4 3

Eiendommer i USA 25 25 -25 -15

KS Havlur 36,75 36,75 3 5

KS AS Heragas 31,63 31,63 40 45

KS Hesperus 2 25 25 14 15

PR Clipper Victoria DA 20 20 7 8

PR Havpil DA 41,50 41,50 9 13

PR Clipper Gas 27 27 7 7

KS Clipper Sea 10 10 2 1

Sum Bergesen d.y. Gruppen 96 119

INVESTERINGER I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET

PR Bergesen GOIC DA 65 65

PR Berge Spirit DA 80 80

Bergesen d.y. Handygas AS 50 50

Pierce Production Company Ltd. 26 -

Disse virksomheter er hjemmehørende i Norge, bortsett fra Bergesen d.y. (Phils) Inc. som er hjemmehørende i

Filippinene, Pierce Production Company som er hjemmehørende i Storbritannia, og USA-eiendommer.


Note 19 Bundne bankinnskudd

Av selskapets bankinnskudd utgjør nedenstående bundne bankinnskudd i forbindelse med skattetrekk for ansatte.

1999 1998 1997

Bergesen d.y. ASA/Bergesen d.y. Gruppen 18 20 24

Note 20 EgenkapitalINNSKUTT OPPTJENT

EGENKAPITAL I BERGESEN D.Y. GRUPPEN KAPITAL KAPITAL TOTALT

Egenkapital pr. 31.12.1996 1.984 6.233 8.217

Resultat etter skatt 636 636

Utbytte -152 -152

Egenkapital pr. 31.12.1997 1.984 6.717 8.701


Utbytte -227 -227

Egenkapital pr. 31.12.1998 1.984 7.426 9.410

Minoritetsinteresser pr. 31.12.1998 528 528

Egenkapital 1.1.1999 1.984 7.954 9.938


Utbytte -245 -245

Overtakelse av minoritetsandel -7 -7

Minoritetens andel av resultatet -32 -32

Utbetalt til minoritetsinteressene -27 -27

Egne aksjer -14 -686 -700

Egenkapital pr. 31.12.1999 1.970 7.387 9.357

OVERKURS- DISPOSISJONS- ANNENEGENKAPITAL I BERGESEN D.Y. ASA AKSJEKAPITAL RESERVEFOND FOND FOND EGENKAPITAL TOTALT

Egenkapital pr. 31.12.1996 189 2.127 68 5.237 7.621

Resultat etter skatt 432 3.889 4.321

Konsernbidrag 51 51

Utbytte -152 -152

Egenkapital pr. 31.12.1997 189 2.559 68 9.025 11.841


Konsernbidrag 4 4

Utbytte -227 -227

Egenkapital pr. 31.12.1998 189 2.559 68 8.821 11.637

Overføring av reservefond -2.559 1.727 0 832 0

Overføring av disposisjonsfond -8.821 8.821 0

Egenkapital pr. 1.1.1999 189 0 1.795 0 9.653 11.637

Egne aksjer -14 -686 -700

Utbytte -245 -245

Årets resultat -58 -58

Egenkapital pr. 31.12.1999 175 0 1.795 0 8.664 10.634


Note 21 Aksjer og aksjeeiere

DE 20 STØRSTE AKSJONÆRENE I BERGESEN D.Y. ASAANTALL ANTALL ANDEL AV TOTAL

PR. 31. DESEMBER 1999 A-AKSJER B-AKSJER AKSJEKAPITAL

1 Sundt AS 9.547.112 0 12,6%

2 Chase Manhattan Bank, Bournemouth 5.566.924 3.554.145 12,0%

3 Bergesen d.y. Shipping AS 4.176.205 1.564.400 7,6%

4 Morten Sig. Bergesen 4.950.284 29.648 6,6%

5 Folketrygdfondet 3.283.700 700.000 5,3%

6 Orkla ASA 1.158.142 1.385.623 3,4%

7 Kommunal Landspensjonskasse 1.146.642 1.303.624 3,2%

8 Bankers Trust Company 102.333 2.249.688 3,1%

9 Arendals Fossekompani 2.008.575 0 2,7%

10 Gjensidige 1.063.095 898.858 2,6%

11 Storebrand 802.230 1.052.693 2,5%

12 State Street Bank 1.192.845 623.224 2,4%

13 DnB 1.121.701 676.387 2,4%

14 Vital Forsikring 947.236 354.767 1,7%

15 Avanse-aksjefondene 971.870 314.850 1,7%

16 Chase Manhattan, Luxembourg 444.000 681.600 1,5%

17 Postbanken 160.000 643.300 1,1%

18 Fidelity Funds 799.500 0 1,1%

19 Clydesdale Bank 748.000 0 1,0%

20 V/K Fondene as 656.000 81.000 1,0%

Sum 20 største aksjonærer 40.846.394 16.113.807

I prosent av aksjekapitalen 76,93% 79,11% 75,2%

Egne aksjer 4.176.205 1.564.400 7,6%

Vederlag for egne aksjer (mill. kr) 515 185

Selskapets styre fikk på ordinær generalforsamling 28. april 1999 fullmakt til å la selskapet erverve inntil 10% av aksjene

i eget selskap. Styret vurderer regelmessig handel i egne aksjer når dette kan være fordelaktig for selskapet.

Totalt antall aksjer i Bergesen er 75.759.661, pålydende kr 2,50 pr. aksje, fordelt på 53.098.415 A-aksjer og 22.661.246

B-aksjer. B-aksjene er ikke stemmeberettigede. Av dette eier selskapet selv 4.176.205 A-aksjer og 1.564.400 B-aksjer,

ervervet i 1999.

FORTJENESTE OG KONTANTSTRØM PR. AKSJE

Gjennomsnittlig antall utestående aksjer i 1999 var 74.109.273, eksklusiv egne aksjer. I 1998 og 1997 var antallet

75.759.661. Fortjeneste pr. aksje er beregnet som resultat etter skatt og minoritetens andel dividert med gjennomsnitt-

lig antall utestående aksjer. Kontantstrøm pr. aksje er beregnet som resultat etter betalbar skatt og minoritetens andel

tillagt avskrivninger dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer.

FORTS.


VALGTE TILLITSMENNS AKSJEINTERESSER I BERGESEN D.Y. ASA PR. 31. DESEMBER 1999

REPRESENTANTSKAP Antall aksjer

Jens P. Heyerdahl d.y., ordfører 100

Peter F. Bassøe 7.228

Jon R. Gundersen 1.952

Eyvind W. Wang 800

STYRE

Morten Sig. Bergesen, leder 4.979.932

Petter C.G. Sundt, nestleder 9.547.112

Lars A. Christensen 2.500

Christian Ringnes 25.200

Johan Fr. Odfjell 8.000

Selskapets revisor Arthur Andersen & Co. eier ikke aksjer i selskapet.

Note 22 Gjeld

ANNEN IKKE RENTEBÆRENDE GJELD

Annen ikke rentebærende gjeld består hovedsakelig av forpliktelser vedrørende skipenes drift samt påløpte, ikke forfalte

renter.

TILBAKEBETALINGSPLAN FOR RENTEBÆRENDE GJELD

Kortsiktig del:

Forfall i 2000 128

Langsiktig del:

Forfall i 2001 1.382

Forfall i 2002 870

Forfall i og etter 2003 2.813

Sum rentebærende gjeld 5.193

Av gjelden utgjør kr 352 mill. finansielle leieavtaler knyttet til skip.

Av selskapets gjeld forfaller kr 483 mill. mer enn fem år etter regnskapsårets slutt.

Selskapet hadde ved utgangen av 1999 USD 350 mill. i ubenyttede langsiktige trekkrettigheter.

BANKINNSKUDD OG GJELD I VALUTA

Ved utgangen av 1999 hadde Bergesen d.y. Gruppen følgende bokførte poster i utenlandsk valuta utover ordinære

driftsposter.

NOK USD

Bankinnskudd 1.209 150

Pantegjeld skip -1.072 -133

Annen rentebærende gjeld -4.121 -513

Netto -3.984 -496

FORTS. NOTE 21


Note 23 Garantiforpliktelser

GARANTI, SOLIDARANSVAR OG ANDRE BETINGEDE FORPLIKTELSER 1999 1998 1997

Bergesen d.y. ASA 3.288 2.871 2.159

Datterselskaper 0 0 40

Konserninternt -893 -702 0

Bergesen d.y. Gruppen 2.395 2.169 2.199

COFR

Bergesen d.y. ASA har gjennom sitt datterselskap, The Green Tankers Guarantee Company Inc., avgitt garanti overfor US

Coast Guard på USD 255 mill. for å få Certificate of Financial Responsibility (COFR) som er krevet for at gruppens skip

kan anløpe amerikansk farvann. Morselskapet har overfor datterselskapet påtatt seg å tilveiebringe ovennevnte beløp på

45 dagers varsel og senest innen 30. september 2000. Konsernet må av den grunn holde tilsvarende likvide midler,

inklusive trekkfasiliteter, tilgjengelig for dette formål.

Note 24 Pantstillelser

BOKFØRT VERDI PANTESIKRET VERDI

1999 1998 1999 1998

Skip i datterselskaper 1.805 1.920 652 757

Note 25 Avstemming mot internasjonale regnskapsprinsipper

Konsernets regnskapsprinsipper, som angitt på side 15-16, er ulik International Accounting Standards (IAS) på noen områder.

Nedenfor følger en oppstilling som viser konsernets resultat og egenkapital i henhold til IAS.

KONSERNETS RESULTAT 1999 1998

Resultat før skatt ifølge årsregnskapet 443 935

Økning (reduksjon) grunnet:

Fusjon med Havtor vurdert etter oppkjøpsmetoden (IAS 21) -55 -55

Balanseføring av lånekostnader (IAS 23) -2 -2

Resultat før skatt i samsvar med International Accounting Standards 386 878

Skatt (IAS 12):

Betalbar -13 2

Utsatt 0 -258

Resultat etter skatt i samsvar med International Accounting Standards 373 622

KONSERNETS EGENKAPITAL

Egenkapital ifølge årsregnskapet 9.357 9.938

Økning (reduksjon) grunnet:

Utbytte (IAS 10) 18 75

Fusjon med Havtor vurdert etter oppkjøpsmetoden (IAS 22) 179 234

Balanseføring av lånekostnader (IAS 23) 4 6

Utsatt skatt 0 0

Egenkapital etter skatt i samsvar med International Accounting Standards 9.558 10.253

Da selskapet har til hensikt å beholde rederiaktivitetene med tilhørende kapital innenfor rederiskatteordningen, er det

ikke avsatt til utsatt skatt på midlertidige forskjeller og tilbakeholdte resultater.

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T R E V I S O R S B E R E T N I N G3 0

TIL GENERALFORSAMLINGEN I BERGESEN D.Y. ASA

Vi har revidert årsregnskapet for Bergesen d.y. ASA for regnskapsåret 1999, som viser et resultat etter skatt på kr -58

mill. for morselskapet og et resultat etter skatt på kr 398 mill. for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i års-

beretningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av underskuddet. Årsregnskapet

består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, noteopplysninger og konsernregnskap. Årsregnskapet og

årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige

forhold i henhold til revisorlovens krav.

Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. God revisjonsskikk krever at vi

planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig

feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregn-

skapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i

og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse

av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig

grunnlag for vår uttalelse.

Vi mener at

• årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for selskapets og konsernets økonomiske

stilling 31. desember 1999 og for resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god

regnskapsskikk i Norge

• ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskaps-

opplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk i Norge

• opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av

underskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Oslo, 15. mars 2000

ARTHUR ANDERSEN & CO.

Morten Drake

Statsautorisert revisor

Representantskapets uttalelse

Styrets årsberetning og årsregnskapet for Bergesen d.y. ASA og Bergesen d.y. konsernet samt revisjonsberetningen har i

dag vært behandlet av representantskapet. Representantskapet anbefaler overfor generalforsamlingen at:

Styrets forslag til selskapets årsregnskap for 1999, inkludert konsernets regnskap og noter, herunder utdeling av ut-

bytte, godkjennes.

Oslo, 22. mars 2000

Jens P. Heyerdahl d.y.

Ordfører

Peter F. Bassøe

Jon R. Gundersen

Eyvind W. Wang

Revisjonsberetning for 1999

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T S E L S K A P E T S L E D E L S E3 1

Selskapets ledelse

Administrerende direktør

SVEIN ERIKAMUNDSEN

LEIF ARTHURANDERSEN

HANS DITLEFMARTENS

Direktør Direktør Direktør

GARUPMEIDELL

LARS TRAASETH

Viseadministrerende direktør

JAN HÅKON PETTERSEN

FINANSDIVISJONEN JURIDISK DIVISJON TEKNISK OG MARITIM DRIFTSDIVISJON

DIVISJON NYBYGG OG PROSJEKTLEDELSE

BEFRAKTNING- OG PROSJEKTDIVISJON

Direktør

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T A N A L Y T I S K I N F O R M A S J O N3 2

AKSJONÆRPOLITIKK

Rederiets målsetning er å oppnå en konkurransedyktig

avkastning på investert kapital over tid, slik at selskapet

blir et attraktivt investeringsobjekt for norske og inter-

nasjonale investorer.

Det er rederiets målsetning å ha en utbyttepolitikk som

skal gi en konkurransedyktig avkastning til aksjonærene,

også i form av utbytte. Utbyttenivået er således økt de

siste tre årene.

Kjøp av egne aksjer er et viktig instrument i utøvelsen av

selskapets aksjonærpolitikk. På selskapets ordinære

generalforsamling har styret derfor til hensikt å fremlegge

forslag om sletting av selskapets beholdning av egne aksjer

og be om ny fullmakt til å la selskapet erverve intil 10%

egne aksjer.

Bergesen legger stor vekt på å holde aksjemarkedet

informert om selskapets resultatutvikling, fremtids-

utsiktene i de markedene selskapet opererer i og andre

forhold som måtte være relevante. Riktig informasjon er

en forutsetning for riktig prising av selskapets aksjer i

forhold til inntjening og underliggende verdier. Selskapet

vil i sine regnskaper søke å gi den informasjon som er nød-

vendig for å vurdere dets finansielle stilling. I tillegg til års-

beretninger og kvartalsrapporter vil selskapet sende

pressemeldinger ved viktige begivenheter. For å ivareta

kommunikasjonen med aksjemarkedet vil selskapet også ha

en offensiv og utadvendt tilstedeværelse i det norske og

internasjonale investormiljøet.

En best mulig omsettelighet og interesse for Bergesen-

aksjen er sikret gjennom børsnotering i Oslo og London,

samt en unotert ADR-fasilitet i USA.

AKSJENES OMSETTELIGHET/UTENLANDSANDEL

Aksjene er fritt omsettelige. Det er ingen restriksjoner på

hvor stor andel av aksjene som kan eies av utenlandske

investorer.

Utøvelse av aksjonærrettigheter er regulert i allmenn-

aksjeloven, jfr. især lovens kapittel 4 og selskapets vedtekter.

Pr. 31.12.99 A-aksjer B-aksjer Totalt

Antall aksjer

(ekskl. egne aksjer) 48.922.210 21.096.846 70.019.056

Eid av utlendinger 14.207.347 9.781.232 23.988.580

RISK-REGULERING

I henhold til skattereformen som trådte i kraft 1. januar

1992, vil kostprisen på aksjen bli regulert én gang i året

med et beløp tilsvarende tilbakeholdt og skattelagt over-

skudd pr. aksje, det såkalte RISK-beløpet (Regulering av

Inngangsverdi med Skattlagt Kapital).

Reguleringstidspunktet er 1. januar året etter inntekts-

året, men beløpet vil ikke bli endelig fastlagt før ligningen

er ferdigbehandlet i oktober/november. Den som eier

aksjer pr. 1. januar godskrives RISK-reguleringen. Den

forventede RISK-regulering pr. 1. januar 2000 er minus kr

2,92 pr. aksje.

RISK-regulering tidligere år: kr pr. aksje

1.1.1999 -3,17

1.1.1998 -1,96

1.1.1997 -1,20

1.1.1996 -0,47

1.1.1995 -0,98

1.1.1994 -2,05

1.1.1993 -1,00

Det er knyttet usikkerhet til RISK-regulering pr. 1.1.1995,

1.1.1996 og 1.1.1997 da likningskontoret vurderer å endre

disse. RISK-regulering pr. 1.1.1993 er bragt inn for

domstolene.

Den oppregulerte inngangsverdien, ved overgang til nytt

skattesystem pr. 1. januar 1992, var for A-aksjen kr 146,14

og for B-aksjen kr 147,54. Pr. 31. desember 1999 er det

inntektsført ialt kr 348 mill. av negativ saldo etablert før

1992, som ikke skal hensyntas i RISK-beregningen. Beløpet

vil komme til fradrag i kommende års RISK-beregning.

ANTALL AKSJONÆRER

Ved utgangen av 1999 hadde Bergesen d.y. ASA følgende

antall aksjonærer: 5.960 med A-aksjer og 2.932 med B-

aksjer.

AKSJEUTBYTTE

Styret foreslår et utbytte på kr 3,50 pr. aksje for 1999. Det

utbyttet som generalforsamlingen fastsetter vil bli utbetalt

15. mai 2000 til de aksjonærer som står notert som aksje-

eiere pr. 27. april 2000 i selskapets aksjeregister.

Analytisk informasjon


FORVALTERREGISTRERING

Etter norsk rett skal aksjer som hovedregel lyde på den

reelle eiers navn. Norske myndigheter kan imidlertid

samtykke i at en forvalter innføres i selskapets aksjeeier-

register i Verdipapirsentralen i stedet for utenlandsk

aksjeeier.

Forvalter kan ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn

å motta utbytte og andre utbetalinger, herunder aksjer ved

aksjekapitalforhøyelser. Forvalter har således ikke møte-

og stemmerett i selskapets generalforsamling.

Dersom en aksjonær ønsker å være tilstede eller ønsker å

være representert i generalforsamlingen, må aksjene være

registrert i den reelle eiers navn i Verdipapirsentralen,

eller den reelle eier må ha anmeldt og godtgjort sitt aksje-

erverv.

VERDIJUSTERT EGENKAPTAL

KURSUTVIKLING

KURSUTVIKLING VERDIJUSTERT EGENKAPITAL

0

50

100

150

200

Kr

Pr. aksje før skatt

Bergesen A-aksje

95 96 97 98 99


VERDIJUSTERT BALANSE*

MARKEDSVERDIER BOKFØRTE VERDIER MERVERDIER

EIENDELER Mill. kr Andel i % Mill. kr Mill. kr

Gasskip 7.723 43% 5.488 2.235

Tankskip 2.570 14% 2.062 508

Tørrbulkskip 935 5% 935 0

Offshore-enheter (Berge Hugin + Berge Troll) 412 2% 397 15

Sum skip 1) 11.640 65% 8.882 2.758

Skip under tilvirkning 281 2% 281 0

Periodisert dokking 0 0% 477 -477

Eiendommer 2) 451 2% 305 146

Pensjonspremiefond 0 0% 0 0

Andre anleggsmidler 2) 341 2% 357 -16

Sum anleggsmidler 12.713 70% 10.302 2.411

0

Aksjer (ekskl. egne aksjer) 3) 2.068 11% 1.410 658

Andre omløpsmidler 503 3% 503 0

Bankinnskudd, rentebærende utlån, 0

obligasjoner og sertifikater 2.761 15% 2.761 0

Sum omløpsmidler 5.332 30% 4.674 658

Sum eiendeler 18.045 100% 14.976 3.069

GJELD OG EGENKAPITAL

Verdijustert egenkapital før skatt 12.304 68% 9.235 3.069

Rentebærende gjeld 5.047 28% 5.047 0

Annen gjeld (ekskl. avsatt utbytte) 694 4% 694 0

Sum gjeld og egenkapital 18.045 100% 14.976 3.069

Antall aksjer 70.019.056

Verdijustert egenkapital før skatt, kr pr. aksje 176

* Den verdijusterte balanse omfatter selskapets egne eierandeler i skip og selskaper, inntatt etter bruttometoden.

VERDIJUSTERT BALANSE

LIKVIDE MIDLER4.829

RENTEBÆRENDE GJELD5.047

ANDRE EIENDELER1.295

ANNEN GJELD694

SKIP11.921

VERDIJUSTERT EKFØR SKATT12.304

31.12.99Mill.kr

0

10000

5000

15000

EIENDELER18.045

GJELD OG EGENKAPITAL18.045

MARKEDSVERDI SKIP

0

5000

10000

15000

95 96 97 98 99

GASS TANK TØRRBULK OFFSHORE ANDRE

31.12.99Mill.kr

NOTER TIL DEN VERDIJUSTERTE BALANSEN

Ved omregning av dollarverdier for skip, øvrige eiendeler

og gjeld i utenlandsk valuta har vi benyttet dollarkursen

pr. 31. desember 1999 som var kr 8,04.

1) SKIP

Markedsverdien av selskapets hel- og deleide skip pr. 31.

desember 1999 er fastsatt til gjennomsnittet av verdi-

anslag for certepartifrie skip innhentet fra megler-

firmaene Clarkson, Fearnleys og Gibson.

2) ANDRE AKTIVA

Markedsverdien av eiendommene er basert på uavhengige

takster og egne vurderinger. Goodwill er ikke inkludert i

beregningen av verdijustert egenkapital.

3) AKSJER

Markedsverdien for børsnoterte aksjer er beregnet ut fra

omsetningskursene på Oslo Børs 31. desember 1999.

Unoterte aksjer er basert på kjente omsetningskurser og i

noen grad egne vurderinger.

KOMMENTARER TIL DEN VERDIJUSTERTE BALANSEN

Formålet med den verdijusterte balansen er å gi leseren

informasjon om markedsverdien av eiendeler, gjeld og

egenkapital for selskapet totalt og pr. aksje. Verdsettelsen

er i størst mulig utstrekning basert på eksterne verdi-

ansettelser. Det er viktig at leseren selv vurderer de for-

utsetningene markedsverdiene bygger på (se notene ovenfor).

Skip representerer ca. 65% av totalbalansen. Avviket

mellom høyeste og laveste verdianslag er vanligvis innen-

for en margin på 10%. Pr. 31.12.99 var avviket for tank-

skipene 18%. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til

verdianslagene, da det ikke alltid er representative

omsetninger i markedet som kan legges til grunn.

Verdianslagene for skipene er verdi uten justeringer for

inngåtte certepartier. Det antas ikke å foreligge mindre-

verdier i de inngåtte certepartiene.

Skipsverdiene for gass, tank, tørrbulk og offshore har falt

med henholdsvis 16%, 15%, 4% og 6% i 1999. Fallet er

større enn det endringen i flåtens alder tilsier.

De viktigste faktorene som påvirker den verdijusterte

egenkapitalen (VEK) er skipsverdier og dollarkurs. 10%

endring i markedsverdien for skip endrer VEK med kr 17

pr. aksje, mens 10% endring i USD kursen medfører en

endring på kr 11 pr. aksje. Det vises til virksomhets-

rapportene (side 37-57) for nærmere detaljer.


B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T G A S S3 6


VERDENSIMPORTOMRÅDER–LPG

ASIA 26,4

EUROPA 13,6

BRASIL 2,8

NORD-AMERIKA 1,5

ANDRE 2,2

VERDENS EKSPORTOMRÅDER–LPG

MIDT-ØSTEN 24,7

AFRIKA 8,0

EUROPA 6,8

ASIA/PACIFIC 3,3

ANDRE 3,7

Alle tall i mill. tonn Alle tall i mill. tonn

LPG Det er transport av flytende petroleumsgasser,

hovedsakelig propan og butan, som er hovedbeskjef-

tigelsen for Bergesens gassflåte. I 1999 transporterte

Bergesenflåten 12,4 mill. tonn flytende petroleums-

gasser (LPG) og dette representerte 70% av gassflåtens

transportoppdrag. Flåten transporterte 3,1 mill. tonn

ammoniakk (ca. 18%) mens transport av etylen og

andre petrokjemiske gasser utgjorde ca. 12% eller 2,2

mill. tonn. LPG benyttes i stor grad til energiformål; i

husholdninger, i industrien og som drivstoff for

biler. LPG er også et råstoff i petrokjemisk industri.

Lavere kontraktsdekningfor gassflåten

Året var preget av lavere kontraktsdekning for

gassflåten og mer ventetid mellom lasteoppdrag. Sammen med

en kraftig økning i bunkersprisene og lavere kapasitetsutnyttelse

som følge av vekst i verdensflåten, ga dette en svekket

inntjening for rederiets gasskip.

V I R K S O M H E T S O M R Å D E G A S S


VLGC-, LGC- og Igloo-skipene oppnådde svakere drifts-

resultater i 1999 enn året før, mens driftsresultatene for

MGC- og Handygas-skipene bedret seg noe. Fallende

kontraktsdekning for flåten medførte økt ventetid mellom

laster. Dette kombinert med en kraftig økning i bunkers-

prisene, mer enn oppveiet den positive virkningen av økte

skipningsvolumer av LPG og økningen i gjennomsnittlig

skipningsdistanse for både LPG og ammoniakk. Befrakteres

forventninger om et svakere marked som følge av fore-

stående flåteøkning, har redusert interessen for å inngå nye

periodeforretninger for store gasskip til akseptable rater.

- .

Bergesens VLGC-skip oppnådde en gjennomsnittlig t/c-

inntekt på $ 660.000 pr. måned i 1999 mot $ 710.000 pr.

måned i 1998. Spotratene for VLGC-skip lå i gjennomsnitt

for året på ca. $ 630.000 pr. måned før ventetid. Markedet

beveget seg i utakt med tidligere observerte sesongmessige

svingninger, med et relativt sterkt sommermarked og et

svakt høstmarked.

Svekkelsen i inntjeningen skyldes hovedsakelig lavere

kontraktsdekning for flåten og dermed mer ventetid

mellom laster. Andre årsaker er en kraftig økning i

bunkersprisene og lavere kapasitetsutnyttelse som følge av

vekst i verdensflåten, samt avviklingen i bruk av store gass-

skip som lager i Kina, slik at den aktive flåten økte.

Vridningen i handelsmønsteret for LPG som fant sted i

løpet av året bidrar imidlertid positivt til etterspørselen etter

tonnasje. Vridningen består i at en økende andel av ekspor-

ten kommer fra Nord- og Vest-Afrika, samt at en økende

andel av importen skjer i Asia. Eksporten fra AG falt med

0,5 mill. tonn som følge av redusert olje- og gassproduksjon

og oppstart av ny petrokjemisk industri i Saudi-Arabia som

bruker LPG som råstoff. Til tross for redusert eksport fra

AG var det volumvekst i skipningene av LPG på ca. 2,4%.

Nord- og Vest-Afrika økte sin eksport med 1,7 mill. tonn,

hovedsakelig til Asia, hvor det var økende etterspørsel i

Korea, Japan og Kina. Import til USA ble redusert med 1,5

mill. tonn (50%) som følge av høye priser på LPG, som

T/C INNTEKT GASS PR. MND.

USD1000

0

100

200

300

400

500

95 96 97 98 99

SENSITIVITET 1999

Effekt på driftsresultat i mill. kr

Inntekt/driftskostnader +/-1000 USD/dag 132

USD-kurs +/- 10% 138

Verdijustert egenkapital pr. aksje i kr

Markedsverdi gasskip +/- 10% 11

Sensitivitetstallene er beregnet på basis av dollarkurs ved årsskiftet for

balanserelaterte tall og gjennomsnittskurser for 1999 for inntektstallene.

Sensitivitetstallene vil også påvirkes av nivået på inntjeningen. De må derfor

relateres til 1999-tallene, men gir en indikasjon også for andre inntekts-

nivåer.

Beregningene er basert på relativt grove forutsetninger, og at de faktiske

tallene vil kunne avvike fra beregningene. Det skulle likevel gi en indikasjon

på konsekvensene av endringer i variablene over.

førte til at den petrokjemiske industri gikk over til

alternative råstoffer.

Bergesens VLGC-skip hadde ved utgangen av 1999 en

kontraktsdekning på 25% for 2000. Tilsvarende kontrakts-

dekning ett år tidligere var 62%. VLGC-poolen består

foruten Bergesens egne skip av tre innbefraktede skip,

tilsammen 21 skip.

Verdens VLGC-flåte økte med tre skip i 1999, og ved års-

slutt var det 12 skip i ordre, hvorav fem for levering i 2000

og syv for levering i 2001. For første gang på flere år er det

mulig at det vil finne sted opphugging av VLGC-skip i 2000.

- -.

Bergesens LGC-skip oppnådde en gjennomsnittlig netto t/c-

inntekt på $ 445.000 pr. måned i 1999 mot $ 480.000 året

før. Spotratene for LGC-skip i LPG-trade lå i gjennomsnitt

for året på ca. $ 600.000 pr. måned før ventetid. Imidlertid

var det ikke tilgang på denne type last hele året, og inntil fem

skip var i sommerhalvåret beskjeftiget i markedet for rene

petroleumsprodukter med betydelig lavere inntjening.

I annet halvår var det for LGC-skipene vekst i skipningen av

både LPG og ammoniakk over lange og middels lange

distanser. Veksten i LPG-eksporten fra Afrika virket positivt

også på LGC-segmentet, mens foreløpige tall for sjøveis

transport av ammoniakk i 1999 antyder volumer noe under

nivået fra foregående år. Russisk og ukrainsk ammoniakk-

eksport fra Svartehavet økte med 0,3 mill. tonn sammen-

lignet med 1998. En økning i eksporten til Asia hadde

positiv effekt på kapasitetsutnyttelsen av flåten. Videre bidro

aggressiv kontraktsprising til opprettholdelse av russisk

eksport til USA, til tross for oppstart av ny eksportkapasitet

på Trinidad. En medvirkende årsak var at noe av produksjo-

nen på Trinidad ble stengt grunnet uenighet vedrørende pris

mellom ammoniakkprodusent på den ene side og selger av

naturgass (som er råstoff for ammoniakkproduksjon) på den

annen side. Svake ammoniakkpriser resulterte i stengning av

produksjonskapasitet i enkelte land fordi import viste seg

rimeligere enn lokal produksjon, noe som bidro til økt

transportbehov.


AMMONIAKK (NH3) Bergesenskip utførte 112 reiser med

ammoniakklaster i løpet av 1999. I alt ble det transportert 3,1 mill.

tonn, et kvantum som representerer 18% av den totale transport-

mengde for Bergesens gassflåte i 1999. Med unntak av LPG-/LNG-

skipene kan de øvrige gasskipene i Bergesenflåten transportere

ammoniakk. Behovet for ammoniakk, som fremstilles av naturgassen

metan, er voksende. I første rekke benyttes ammoniakk i verdens

kunstgjødselproduksjon. Andre store avtagere av ammoniakk som

råstoff er den farmasøytiske industrien og plastindustrien.

VERDENSIMPORTOMRÅDER–AMMONIAKK

VERDENS EKSPORTOMRÅDER–AMMONIAKK

FSU 4,6

LATIN-AMERIKA 2,8

NORD-AMERIKA 1,8

VEST-EUROPA 1,7

MIDT-ØSTEN 1,1

ANDRE 1,8

VEST-EUROPA 4,8

NORD-AMERIKA 4,6

ASIA 2,5

AFRIKA 0,7

LATIN-AMERIKA 0,3

ANDRE 0,8

Alle tall i mill. tonn

Alle tall i mill. tonn


Ved utgangen av 1999 var kontraktsdekningen for LGC-

skipene 18% for 2000. Tilsvarende dekning ett år tidligere

var 10%.

Bergesens LGC-pool er øket med to skip i 1999 og ytter-

ligere ett i 2000. Skipene tilhørte tidligere det meksikanske

statsoljeselskapet Pemex som bare sporadisk tradet i det

internasjonale marked. Rederiet har ikke eierandeler i de tre

skipene. Foruten Bergesens egne skip deltar ytterligere fem

andre skip i poolen, tilsammen 19 skip.

Det var ingen endringer i den totale LGC-flåten i 1999,

men de tidligere Pemex-skipene representerer en effektiv

kapasitetsøkning.

- -.

Rederiets MGC-skip hadde en gjennomsnittlig netto t/c-

inntekt på $ 410.000 pr. måned i 1999 mot $ 380.000 pr.

måned i 1998.

Det var høyere aktivitet i spotmarkedet og ventetiden

mellom laster ble redusert. Også for dette segmentet var det

en økende andel langdistanseskipninger av ammoniakk.

Veksten i LPG-eksporten fra Nord- og Vest-Afrika slo

positivt ut også for MGC-segmentet, mens en forventet

økning i LPG-produksjonen fra Nordsjøen i 1999 uteble

som følge av forsinket oppstart av flere nye felt. Mot slutten

av året steg imidlertid aktiviteten i dette området. Redusert

konkurranse fra skip under 20.000 cbm medvirket også til

et styrket MGC-marked i annet halvår.

Ved utgangen av 1999 var kontraktsdekningen for rederiets

MGC-skip 34% for 2000. Befraktningssamarbeidet med

Exmar fungerer tilfredsstillende. Rederiets LNG-skip

Century gikk i oktober 1999 inn på et minimum 8-års tids-

certeparti for LNG-fart i Middelhavet.

Det ble i løpet av 1999 levert ett nybygg på verdensbasis,

mens tre skip ble solgt til opphugging. Ved utgangen av

desember var det fem MGC-skip i ordre, alle med etylen-

kapasitet. Samtlige skip skal leveres i 2000.

- -.

Bergesen etablerte mot slutten av 1999 et befraktnings-

samarbeid for semikjølte skip mellom 8.000 og 22.000

cbm. A.P. Møller forestår befraktning og operasjon.

Handygas-skipene oppnådde i 1999 en gjennomsnittlig

netto t/c-inntekt på $ 220.000 pr. måned mot $ 195.000 i

1998. For Igloo-skipene var gjennomsnittlig t/c-inntekt

$ 260.000 pr. måned mot $ 310.000 i 1998.

Markedet for petrokjemiske gasser var svakt ved inngangen

til året. Mot slutten av første kvartal ble det imidlertid gjort

arbitrasjesalg av etylen og propylen fra USA og Europa til

Asia, men aktiviteten var avtagende frem mot sommeren.

Mot slutten av året var det igjen tegn til høyere aktivitet, og

det ble sluttet etylen- og propylenlaster fra Asia og USA til

Europa. Årsaken var at en etylen-”cracker” i Stenungsund

ble stengt for vedlikehold, noe som bidro til underskudd på

etylen i Nord-Europa. Spotskipningene av butadien fra

Europa til USA tok seg også opp mot slutten av året. Den

intra-asiatiske handelen med etylen og propylen var viktig

for kapasitetsutnyttelsen for skip under 20.000 cbm i 1999.

Nordsjø-markedet for LPG var sterkt ved inngangen til året,

for så å svekkes frem mot sommeren. Mot slutten av året var

det imidlertid tegn til økning i transporten av LPG i

Nordsjøen.

Ved utgangen av året var kontraktsdekningen for de semi-

kjølte skipene ca. 30% for 2000.

På verdensbasis ble ni skip levert og to solgt til opphugging

i løpet av året. Ved utgangen av 1999 var det fire skip i ordre

i 8-22.000 cbm-segmentet, hvorav to skal leveres i 2000. I

tillegg er det seks skip i ordre i segmentet 6-8.000 cbm,

hvorav fire for levering i 2000.

Markedsverdien for gasskip av alle størrelser og aldersklasser

fortsatte å falle i 1999. Fallet skyldes lave nybyggingspriser

og svake rater i spotmarkedet. I løpet av 1999 falt verdien av

Bergesens gassflåte med 16% målt i US dollar, hvilket er

betydelig mer enn det aldersbetingede verdifallet.

Bergesen har ikke kjøpt eller solgt gasskip i løpet av 1999.


Resultat Gass*Mill. kr 1999 1998** 1997** 1996 1995

Driftsinntekter 2.826 2.794 2.964 2.782 2.197

Reiseavhengige kostnader *** -825 -728 -743 -751 -362

T/C-inntekt 2.001 2.066 2.221 2.031 1.835

Driftskostnader -1.248 -1.234 -1.225 -1.222 -1.044

Leie for innbefraktede skip -2 0 -38 - -

Gevinst (-tap) ved salg av skip 0 31 60 -16 0

Driftsresultat før avskrivninger 751 863 1.018 793 791

Avskrivninger -389 -391 -394 -438 -372

Driftsresultat 362 472 624 355 419

I % av totalt driftsresultat shipping 56 40 49 67 -

T/C-inntekt pr. mnd. i USD 1000 460 490 540 525 540

Antall egne skip **** 46,46 46,77 47,58 49,88 44,28

Gjennomsnittlig USD-kurs 7,80 7,55 7,07 6,46 6,34

Bokført verdi skip 5.488 5.842 6.238 6.808 7.558

Markedsverdi skip 7.723 8.644 9.725 8.729 9.729

* Omfatter selskapets egne eierandeler i skipene inntatt etter bruttometoden.

** Tallene er justert for Berge Troll som er overført til offshore-virksomheten.

*** I reiseavhengige kostnader inngår blant annet bunkers, havneutgifter og reisebetingede forsikringer.

**** “Antall skip” representerer Bergesens eierandel av skipene for den del av året skipene har vært eiet.

Berge Troll rapporteres fra og med 1999 som en del av

offshore-virksomheten.

Rederiet har to VLGC-skip under bygging ved Gdynia-verf-

tet i Polen, hver på 78.500 cbm. Skipene vil bli levert i hen-

holdsvis august 2000 og januar 2001. Kontraktsprisen er ca.

USD 63 mill. pr. skip.

Rederiet dokket 12 gasskip i 1999 og har planlagt å dokke

19 skip i 2000. Det ble gjennomført en omfattende dokking

av LNG-skipet Century i forbindelse med LNG-certeparti-

et skipet har gått inn på.

Sjøveis handel med LPG økte med 2,4% i 1999, dvs. ca.

halvparten av den årlige veksttakten på ca. 5% frem til Asia-

krisen i 1997. Også for de neste to årene er det utsikter til

svak vekst i skipningen av LPG. LPG-produksjonen ventes

imidlertid fortsatt å øke i Nordsjøen og i Nord- og Vest-

Afrika, men totalt sett blir veksten i skipninger svak som

følge av reduksjon i eksportoverskuddet fra Saudi-Arabia.

Det er forøvrig betydelig usikkerhet forbundet med

størrelsen på dette eksportoverskuddet som vil være

avhengig av olje- og gassproduksjon, samt lokal anvendelse

av LPG i ny petrokjemisk industri. Dreiningen i skipnings-

mønsteret ventes å fortsette som et resultat av økt produk-

sjon i Nord- og Vest-Afrika, samt fortsatt sterk vekst i

asiatisk etterspørsel. Lengre distanser bidrar til høyere

kapasitetsutnyttelse til tross for svak volumvekst. Kraftig

flåtevekst de neste to årene legger likevel en demper på

rateforventningene.

Sjøveis handel med ammoniakk forventes å øke med ca.

3,5% i 2000. Veksten i etterspørselen etter ammoniakk ven-

tes primært å finne sted i Asia. Oppstart av ny ammoniakk-

produksjon i Indonesia vil resultere i økt intra-asiatisk

handel. Russisk ammoniakkeksport er ikke lønnsom ved

normal prising av innsatsfaktorene (primært naturgass),

men gir verdifulle valutainntekter for landet. Eksporten

forventes derfor opprettholdt, selv ved lave priser. Mye av

eksporten ventes solgt til USA og Asia og vil således bidra til

lange transportdistanser.

NATURGASS

RÅOLJE

PRODUKSJON AV PETROKJEMISKE GASSER

SEMIREF. SKIP (8-22 OOO CBM)Kjølekapasitet ÷48°C

IGLOO-SKIP (8-12 OOO CBM)Kjølekapasitet ÷104°C

TILVIRKNINGS-ANLEGG

RAFFINERI

AMMONIAKK

NAFTA

LPG-SKIP (VLGC, LGC, MGC)

KONDENSERTEGASSER

LPG

C -GASSER

ETYLEN

PROPYLENTILVIRKNINGS-ANLEGG

TILVIRKNINGS-ANLEGG

TILVIRKNINGS-ANLEGG

TILVIRKNINGS-ANLEGG

ETYLENOKSIDGLYKOL

POLYESTER

POLY-ETYLEN

PVC PLASTFILM

EMBALLASJE, HUSHOLD.PROD.

ETYLENDIKLORID

VINYLKLORID (VCM)

POLYVINYLKLORID

PLASTRØR,GULVBELEGG

POLYBUTEN

INGREDIENSER TIL

SMØREOLJER

BUTADIENGUMMI

BILDEKK,NYLON

BUTEN-1 POLYETYLENPRODUKTER

POLY-PROPYLEN

EMBALLASJE,INDUSTRIVARER

PROPYLEN OKSID POLYOL POLY-

URETAN

GASS TIL HUSHOLDNING DRIVSTOFF

INDUSTRI-/KRAFT-

PRODUKSJON

TEKSTILER,SKUMGUMMI

4

Hydrokarboner i form av naturgass og/eller råolje er utgangspunktet for petrokjemisk industri. Naturgass består hovedsakelig av metan, men også av mindre volumer

av etan, propan og butan. Disse gassene inngår som innsatsfaktorer i den petrokjemiske industrien i tillegg til oljeproduktene nafta, lett fyringsolje samt LPG (butan

og propan) som produseres ved raffinering av råolje. Moderne petrokjemiske fabrikker kan bestemme hvilke innsatsfaktorer som skal brukes samt endre forholdet

mellom ulike innsatsfaktorer, men det vil påvirke de volumer som produseres av av de ulike produktene. Relativ prising av råvarer og sluttprodukter og oppnåelige

marginer i prossessen vil være utslagsgivende for valg av blandingsforhold.

Ved fraksjonering av innsatsfaktorene (etan, butan, propan, nafta, lett fyringsolje) produseres gasser som etylen, propylen og butadien og andre såkalte C4-gasser.

Samlebetegnelsen for denne hovedgruppe petrokjemiske gasser er olefiner. En annen hovedgruppe er de såkalte aromatiske gassene som blir produsert av de samme

råvarene, men gjennom bruk av andre prosesser. Både olefiner og aromatiske gasser foruten ammoniakk og metanol kan anses som kjemiske basisprodukter. De vil

inngå som råvarer eller byggeblokker i de neste ledd i kjeden av prossesser som leder til produksjon av nye kjemisk beslektede mellomprodukter i gass, væske eller

fast form. Disse beslektede produktene vil nok en gang være innsatsfaktorer ved produksjon av sluttprodukter som vi er vant med fra dagliglivet.

Slike produkter er f.eks. plastfilm, emballasje, plastrør, PVC, skumgummi, gulvbelegg, bildekk, tekstiler, kosmetikk og maling.

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T G A S SB E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T G A S S4 2 4 3

Den svake utviklingen fra 1998 fortsatte utover i 1999.

Først mot slutten av året var det tegn til økt aktivitet i spot-

markedet. Historisk sett har det vært tett sammenheng

mellom økonomisk vekst og forbruk og transport av petro-

kjemiske gasser. Sjøveis transport av petrokjemiske gasser

utgjør imidlertid kun en beskjeden andel av verdens-

produksjonen. Handelen har vært drevet av regionale og

temporære ubalanser mellom tilbud og etterspørsel. Akutte

underskudd oppstår av og til grunnet nedstengning av

produksjonsanlegg ved uhell eller tekniske problemer, og

bidrar til arbitrasjedrevet handel. På 1990-tallet frem til

Asia-krisen ble det bygget opp mye ny petrokjemisk industri

i asiatiske land. Krisen medførte at det oppsto overskudds-

kapasitet internt i Asia, spesielt på etylen og propylen. Dette

har igjen resultert i lavere tonnasjebehov. Det har også vært

en betydelig flåtevekst de senere år. Selv om det forventes

økt aktivitet i den petrokjemiske industri, vil det derfor

kunne ta noe tid før inntjeningen for de semikjølte skipene

bedres vesentlig.

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T T A N K4 4

VERDENSIMPORTOMRÅDER–RÅOLJE

VERDENSEKSPORTOMRÅDER–RÅOLJE

ASIA 567,9

NORD-AMERIKA 430,5

EUROPA 384,6

ANDRE 140,0

MIDT-ØSTEN 779,0

AFRIKA 263,5

LATIN-AMERIKA 193,9

FSU 132,3

ASIA 73,9

ANDRE 82,6



RÅOLJE Bergesens tankskip transporterte i løpet

av 1999 ca. 35 mill. tonn råolje. Av verdens råolje-

produksjon på ca. 3,5 milliarder tonn transporteres

ca. 1,5 milliarder tonn med skip. Midt-Østen er det

største produksjonsområdet for råolje, ca. 31%.

Norges andel, til sammenligning, er 4,3%. Det er først

etter raffineringsprosesser at råoljebaserte produkter

kan tas i bruk. De mest kjente raffinerte oljeprodukter

er jetfuel, parafin, bensin fyringsolje, og asfalt.

Ved destillasjon av råolje, eller ved foredling av våt-

gass, dannes grunnlag for produksjon av flytende

petroleumsgasser (LPG).

Kraftig kutt i OPECs oljeproduksjon

I februar besluttet OPEC å kutte produksjonen kraftig som følge

av lave oljepriser. Resultatet ble lavere utnyttelse av

tankflåten. I tillegg til økte bunkerspriser medførte dette en betydelig

svekket inntjening i spotmarkedet. Rederiets høye kontraktsdekning

reduserte imidlertid de negative effektene.

V I R K S O M H E T S O M R Å D E T A N K


Bergesens tankskip oppnådde en gjennomsnittlig t/c-inn-

tekt på $ 18.900 pr. dag i 1999 mot $ 26.100 pr. dag i

1998. Gjennomsnittlig spotrate i 1999 var $ 15.900 pr. dag

for moderne tankskip og $ 6.200 pr. dag for eldre turbin-

tankere, ekskl. ventetid. Høye bunkerspriser er ikke blitt

reflektert i fraktratene, og inntjeningen er derfor blitt

kraftig redusert.

En svekkelse i tankmarkedet var forventet, og Bergesen

hadde ved inngangen til 1999 etablert en kontraktsdekning

for 1999 til ca. 45%. Tilsvarende dekning ett år tidligere var

28%. Ved utgangen av året hadde åtte av rederiets tankskip

beskjeftigelse for 2000.

Ifølge IEA økte verdens oljeetterspørsel fra 74,2 mill. fat pr.

dag i 1998 til 75,5 mill. fat pr. dag i 1999, en økning på

1,8%. Veksten fant i hovedsak sted i Nord-Amerika og i

Asia.

Forklaringen til det svake tankmarkedet er først og fremst

utviklingen i oljeproduksjonen. I februar førte lave olje-

priser, som tidvis var under $ 10 pr. fat i første kvartal, til at

OPEC besluttet å kutte produksjonen med 1,7 mill. fat pr.

dag i tillegg til tidligere besluttede produksjonsbegrensning-

er på 2,6 mill. fat pr. dag (ekskl. Irak, som ikke er omfattet

av produksjonsbegrensningen). Et uttalt mål var å tilpasse

produksjonen for å oppnå oljepriser på $ 18-20 pr. fat.

IEA regner med at av de avtalte produksjonsbegrensninger

på tilsammen 4,3 mill. fat/dag er 80% effektive, dvs. et

effektivt kutt på ca. 3,4 mill. fat pr. dag.

Hensyntatt en økning i produksjonen i Irak, ble OPEC-

produksjonen redusert med ca. 1,4 mill. fat pr. dag i 1999,

som et gjennomsnitt i forhold til 1998.

Oljeproduksjonen utenom OPEC fikk også føle effekten av

svake oljepriser i begynnelsen av året. Felt med høye

produksjonskostnader ble nedstengt og lete- og utbyggings-

aktiviteten avtok. Oljeproduksjonen utenfor OPEC falt

T/C INNTEKT TANK PR. DAG

0

5

10

15

20

25

95 96 97 98 99USD1000

SENSITIVITET 1999



USD-kurs +/- 10% 77


Markedsverdi tankskip +/- 10% 4





nivåer.





med 0,1 mill. fat pr. dag. Den landbaserte produksjonen i

Nord-Amerika falt kraftig som følge av de lave oljeprisene.

Oljebalansen for 1999 viser et gjennomsnittlig lagertrekk på

1,5 mill. fat pr. dag, eller 550 mill. fat totalt. De siste

tilgjengelige lagertall antyder lagervolumer på 1996-nivå.

Det hefter imidlertid stor usikkerhet til tallene.

Oljebransjen anser 1996-nivået som et minimumsnivå for

stabil tilførsel av olje.

Svake rater førte til økt opphugging av skip mot slutten av

året, samtidig som kontraheringsaktiviteten avtok. I løpet av

1999 ble det hugget 33 VLCC-skip, to VLOO- og ett

VLCC-lagerskip, mens 29 nybygg ble levert. Ved årsslutt var

det 74 VLCC-skip i ordre, hvorav 44 for levering i 2000.

Bergesens tankflåte hadde et verdifall på 15% i 1999 målt i

US dollar, hvilket er mer enn det rent aldersmessig betingede

verdifall. Verdiene ble presset av svake spotmarkeder og fort-

satt lave nybyggingspriser. Det var liten aktivitet i annen-

håndsmarkedet.

Tankskipene Berge Lord (284.502 dwt, bygget i 1973),

Berge Septimus (284.514 dwt, bygget i 1974) og Berge

Bonde (283.396 dwt, bygget i 1974) ble solgt for opp-

hugging med overlevering i henholdsvis januar, mai og

august 1999. Salgene ga en regnskapsmessig gevinst på til-

sammen kr 95 mill. Berge Charlotte ble ved årsskiftet klar-

gjort for ombygging til FPSO.

Tankskipene Berge Big (289.980 dwt, bygget i 1975) og

Berge Prince (284.522 dwt, bygget 1973) er solgt til opp-

hugging i januar 2000. Salgene vil gi en regnskapsmessig

gevinst på ca. kr 56 mill. i første kvartal 2000.

I januar 2000 inngikk Bergesen en avtale med Hitachi

Zosen Corporation om kjøp av fire tankskip som er under

bygging ved verftet i Japan, hver på 296.000 dwt. Det første

skipet ble levert 8. mars 2000, de to neste vil bli levert i

henholdsvis april og juni og det siste skipet i januar 2001.

Rederiet har utøvet opsjon på kjøp av ytterligere to tankskip

ved samme verft for levering i mars og mai 2001. Samlet

pris for de seks tankskipene er ca. kr 3,2 milliarder.

Rederiet dokket syv tankskip i 1999, og har planlagt å

dokke fire skip i 2000.

Utsiktene for verdensøkonomien er bedre enn på lenge.

IMF forventer i sin siste rapport en BNP-vekst globalt på

3,5% for år 2000, opp fra 3% i 1999 og 2,5% i 1998. I

korte trekk forventes svakere vekst i Nord-Amerika og

sterkere vekst i EU og Sør-Amerika. I Asia forventes noe

svakere vekst i India og Kina, mens det i Australia, New

Zealand og Japan ventes sterkere vekst. Men på samme måte

som den lave oljeprisen i 1999 bidro positivt til den

økonomiske utviklingen, kan den nåværende høye olje-

prisen føre til avtagende vekst. Dette gjelder spesielt for de

ny-industrialiserte landene, som baserer en vesentlig del av

sitt energiforbruk på importert olje og gass.

IEA forventer vekst i verdens oljeetterspørsel på 2,4% (1,8

mill. fat pr. dag) i 2000. Av veksten ventes halvparten å

finne sted i OECD-landene. Innen OECD ventes Europa

og Japan å stå for halve veksten i motsetning til i 1999, da

forbruksveksten hovedsakelig fant sted i Nord-Amerika.

OPECs produksjonsbegrensninger er vedtatt å gjelde ut

mars 2000. Oljelagrene er imidlertid allerede trukket ned til

1996-nivå, et nivå som regnes for historisk lavt. Så lenge

kuttene fortsetter vil tankmarkedet være svakt.

Til tross for sterk økning i oljeprisen i annet halvår, ble

gjennomsnittlig pris i 1999 på Brent-olje lavere enn $ 18 pr.

fat, og oljepriskurven som beskriver priser for fremtidig

levering peker nedover.

Tilgangen på ny tanktonnasje vil øke betydelig de neste to

årene. Ordreboken ved årsskiftet tilsvarer ca. 19% av eksist-

erende flåte. Det skal leveres 44 VLCC-skip i 2000 og 30 i


Seks nye tankskip ble kjøpt i løpet av to måneder i begynnelsen av 2000. Skipene er en serie som bygges ved Hitachi

Zosen i Japan og er alle på 296.000 dwt og tilhører således kategorien VLCC (Very Large Crude Carrier).

Det første skipet, Berge Ichiban, ble levert 8. mars 2000, mens skip nummer to blir levert 28. april. Levering av de øvrige

skip er satt til juni 2000 og januar, mars og mai 2001.

FORNYELSE AV TANKFLÅTEN


2001/2002. Et svakt tankmarked ventes å resultere i betydelig

opphugging også i første halvår 2000. Av dagens VLCC-

flåte på 429 skip er 26 skip over 25 år. I tillegg vil 84 skip

bli 25 år i 2000/2001. Oljeselskaper og terminaleiere blir

stadig mer restriktive overfor skip eldre enn 20 år samt HBL-

skip, noe som kan fremskynde opphuggingen av eldre skip.

Tankmarkedet ventes å styrke seg betydelig så snart OPEC

oppjusterer produksjonen. Utifra IEAs siste rapport må

OPEC løfte produksjonen med ca. 2 mill. fat til ca. 28,5

mill. fat pr. dag fra og med annet kvartal for å balansere

markedet. Det er usikkert om beslutningen kan utsettes

særlig lenger uten å få uønskede virkninger på lengre sikt.

Resultat Tank*Mill. kr 1999 1998** 1997 1996 1995

Driftsinntekter 1.563 2.206 2.238 1.345 1.156

Reiseavhengige kostnader *** -405 -456 -629 -454 -438

T/C-inntekt 1.158 1.750 1.609 891 718

Driftskostnader -780 -868 -790 -608 -610

Gevinst (-tap) ved salg av skip 95 30 0 0 0

Driftsresultat før avskrivninger 473 912 819 283 108

Avskrivninger -241 -280 -276 -169 -332

Driftsresultat 232 632 543 114 -224


T/C-inntekt pr dag i USD 1000 18,9 26,1 25,6 19 16,2

Antall egne skip **** 21,5 24,35 24,35 19,7 19,51


Bokført verdi skip 2.062 2.300 2.894 2.673 2.696

Markedsverdi skip 2.570 3.010 4.869 3.571 3.253


** Tallene er justert for Berge Hugin som er overført til Offshore-virksomheten.

*** I reiseavhengige kostnader inngår blant annet bunkers, havneutgifter og reisebetingede forsikringer.

**** ”Antall skip” representerer Bergesens eierandel av skipene for den del av året skipene har vært eiet.

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T T Ø R R B U L K5 0


VERDENSIMPORTOMRÅDER–JERNMALM

VERDENSEKSPORTOMRÅDER–JERNMALM

ASIA 213,0

EUROPA 139,7

NORD-AMERIKA 17,6

ANDRE 80,7

OCEANIA 145,2

BRASIL 136,5

ASIA 31,0

FSU 29,3

CANADA 28,3

ANDRE 81,7


Høy kontraktsdekning for rederiets tørrbulkflåte

Rederiet benyttet lave nybyggingspriser til å kontrahere et

isforsterket malmskip med levering i fjerde kvartal 2001. Det er inngått

et 5-års certeparti for skipet, med syv måneders beskjeftigelse

i året. Høy kontraktsdekning gjør at Bergesen-flåten i begrenset

grad er eksponert i spotmarkedet.

V I R K S O M H E T S O M R Å D E T Ø R R B U L K

JERNMALM Sør-Amerika og Australia er de store

malmproduserende land med en andel på ca. 70%. Av

ca. 1.050 mill. tonn som er verdensproduksjonen av

jernmalm, blir ca. 430 mill. tonn fraktet med skip.

Bergesens tørrbulkflåte fraktet i 1999 ca. 13,5 mill.

tonn jernmalm, hovedsakelig til stålindustrien i

England, Tyskland og Italia. Selv om jernmalm er hoved-

råvaren i verdens stålproduksjon sammen med metall-

urgisk kull, er også skrapstål et viktig element i

produksjonen. En ULCC som hugges opp kan representere

ca. 52.000 tonn stål hvorav det meste benyttes om

igjen i ny stålproduksjon.


En stor del av rederiets tørrbulkflåte var på kontrakt i 1999.

Netto t/c-inntekt var $ 19.000 pr. dag i 1999 mot $ 20.900

pr. dag i 1998. Det var i en kortere periode nødvendig å leie

inn tonnasje for å dekke opp rederiets kontraktsforpliktelser

mens ett av skipene lå ved verksted.

Capesize-markedet fortsatte å falle frem til juli, da spotmar-

kedet for moderne skip bunnet ut på $ 5.000 pr. dag. Ved

utgangen av året lå imidlertid markedsraten for ett-års tids-

certeparti på ca. $ 15.000 pr. dag mens spotratene lå på $

17.000 pr. dag. Stålindustriens lagertrekk opphørte på dette

tidspunktet og etterspørselen viste tegn til oppgang. I annet

halvår økte stålproduksjonen betydelig. Produksjonsveksten

var spesielt kraftig i Asia og Europa. En stor del av

produksjonsøkningen kom i den malmbaserte stålproduk-

sjonen med gunstig effekt på import av malm og koks.

Ved utgangen av 1999 hadde verdens stålproduksjon igjen

begynt å nærme seg de høye nivåene fra 1997 og tidlig 1998.

Skipningene av energikull økte også kraftig utover i 1999, i

takt med høyere oljepriser, idet multifyrte kraftverk gikk

over fra dyr olje til rimelig kull. Dette bidro også til et

sterkere Capesize-marked.

I takt med et sterkere tørrbulkmarked begynte opphuggings-

takten å avta. Samtidig var kontraheringsaktiviteten til-

tagende, drevet av økt optimisme og lave nybyggingspriser.

Den totale tørrbulkflåten økte med 1,3% i 1999, mens det

tilsvarende tallet for Capesize-flåten var 1,7%. Det ble levert

25 Capesize-skip, mens 20 Capesize-skip og fem

kombinasjonsskip ble solgt til opphugging.

Ordreboken for Capesize-skip utgjorde 71 skip ved utgang-

en av året, tilsvarende ca. 15% av eksisterende flåte. Det skal

leveres 29 skip i 2000 og like mange i 2001.

Bergesens tørrbulkflåte har ca. 90% kontraktsdekning for

2000, alt til fast rate. Mange av kontraktene er langsiktige

med varighet opptil 14 år.

T/C INNTEKT TØRRBULK PR. DAG

0

5

10

15

20

95 96 97 98 99USD1000

SENSITIVITET 1999



USD-kurs +/- 10% 18


Markedsverdi tørrbulkskip +/- 10% 1





nivåer.





Markedsverdien for Capesize-skip flatet ut i første kvartal

1999 for så å stige noe resten av året. Denne utviklingen

gjaldt alle aldersklasser, også nybygg. Verdien av Bergesens

tørrbulkflåte målt i US dollar falt med 4%, men reflekterer

likevel en viss stigning når man tar hensyn til aldersbetinget

verdifall.

I november 1999 kontraherte Bergesen et isforsterket

malmskip på 175.000 dwt ved det koreanske verftet

Daewoo. Skipet skal leveres i fjerde kvartal 2001.

Kontraktspris er ca. USD 42 mill., hvorav 40% skal betales

i byggetiden og 60% ved levering. Det er inngått et 5-års

certeparti med et europeisk stålselskap fra levering som

beskjeftiger skipet syv måneder pr. år.

Bergesen har i mars 2000 kjøpt det kombinerte oljetank- og

malmskipet “Grand Phoenix” på 291.000 dwt, bygget i

1986. Skipet vil bli overtatt ultimo mars 2000, og skifter

navn til Berge Phoenix.

Rederiet dokket ingen tørrbulkskip i 1999. Det er heller

ikke planlagt dokkinger i 2000.

IMF forventer en vekst i verdenshandelen på 6,2% for

2000, sammenlignet med 3,7% for 1999. 1999 ble et

vesentlig sterkere år for stålindustrien enn tidligere antatt

grunnet kraftig økonomisk vekst i asiatiske land. Verdens

stålproduksjon nådde ca. 786 mill. tonn, en økning på

1,4% sammenlignet med 1998. Utsiktene for stålindustrien

er gode. IISI (International Iron & Steel Institute) forventer

en vekst i verdens stålforbruk på 2,9% i 2000. Også for kull

og andre bulkvarer synes utsiktene gode. Innen utgangen av

1999 hadde spotratene for Capesize-skip tredoblet seg fra

bunnen i annet kvartal. Noe av forklaringen var gjen-

oppbygging av lager i stålindustrien. Dette er en engangs-

effekt, og markedet vil trolig se en mer moderat utvikling

den nærmeste tiden mens den underliggende veksten bygger

seg opp.

Opphuggingstakten avtok mot slutten av 1999 som følge av

bedringen i spotmarkedet. Den totale Capesize-flåten for-

ventes å øke betydelig i 2000, med planlagt levering av 29

nye skip og relativt lav opphuggingsaktivitet. Det er få gjen-

værende skip over 20 år. Høy kontraheringsaktivitet i annet

halvår 1999 fører til betydelig flåtevekst også i 2001/2002.

Dette forventes å virke negativt inn på markedet ett til to år

frem i tid.

Resultat Tørrbulk* Mill. kr 1999 1998 1997 1996 1995

Driftsinntekter 371 331 299 280 296

Reiseavhengige kostnader ** -117 -97 -100 -96 -96

T/C-inntekt 254 234 199 184 200

Driftskostnader -111 -97 -94 -85 -78

Leie for innbefraktede skip -42 -26 -6 -3 -3

Gevinst (-tap) ved salg av skip 0 24 32 0 0

Driftsresultat før avskrivninger 101 135 131 96 119

Avskrivninger -56 -48 -35 -31 -49

Driftsresultat 45 87 96 65 70


T/C-inntekt pr. dag i USD 1000 19 20,9 20,6 20,3 22,1

Antall egne skip *** 3,9 3,54 3,66 3,9 3,9

Antall skip innbefraktet *** 0,8 0,52 0,09 0,11 0


Bokført verdi skip 935 991 646 481 520

Markedsverdi skip 935 924 851 585 655


** I reiseavhengige kostnader inngår blant annet bunkers, havneutgifter og reisebetingede forsikringer.

*** ”Antall skip” representerer Bergesens eierandel av skipene for den del av året skipene har vært eiet eller innbefraktet.

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T O F F S H O R E5 4


ANTALL OPERASJONS-STEDER FOR FPSO'ER

ANTALL FLYTENDE PRODUKSJONSENHETER

ASIA 19

NORDSJØEN 17

VEST-AFRIKA 10

OSEANIA 8

ANDRE 10

FPSO 66

SEMISUBS 35

TENSION LEG 11

SPARS 2

OFFSHORE Flytende produksjonssystemer er de

siste årene blitt oljeselskapenes foretrukne produksjons-

løsning, ettersom utviklingen av nye og større olje-

felter i det alt vesentlige vil finne sted på dypt vann.

Fra den første flytende produksjonsenheten kom i

drift i 1976 har antallet vokst til dagens 114. Det er

forventet en sterk stigning i antallet flytende

produksjonsenheter i årene som kommer. Bergesens

offshoresatsning er innen dette markedet, og mot

slutten av 2000 vil det ombygde tankskipet Berge

Charlotte være i produksjon utenfor Ekvatorial Guinea

for Triton Energy.

Ny satsning i offshore

I løpet av året ble offshore etablert som eget

virksomhetsområde i Bergesen, og tankskipene Berge Charlotte

og Berge Hus ble besluttet ombygget til flytende produksjonsenheter

for bruk i rolige farvann. I 1999 besto offshorevirksomheten av

Berge Hugin og Berge Troll.

V I R K S O M H E T S O M R Å D E O F F S H O R E


Etter oppkjøpet av Scantank Offshore AS i 1999, som senere

endret navn til Bergesen d.y. Offshore AS, er offshore nå

etablert som eget virksomhetsområde.

Bergesens offshorevirksomhet vil ha fokus på flytende

produksjonsløsninger basert på ombygging av eldre tankskip

for bruk i rolige farvann som f.eks. Vest-Afrika. Der kan det

anvendes betydelig enklere og rimeligere FPSO-løsninger

enn i mer værharde og ”gjennomregulerte” områder som

f.eks. Nordsjøen. FPSO-enhetene har en generisk utførelse

(lite feltspesifikke) og kan derfor benyttes på en rekke felt.

De kan laste direkte til shuttle-tankere, har stor lasteevne og

kan brukes ved brønntesting, tidlig produksjon og i

permanent produksjon. Kort ombyggingsperiode og rask

oppstart samt mulighet for rask forflytning ved politisk uro,

er andre positive egenskaper ved enhetene. Bergesens lange

erfaring fra drift av skip er direkte overførbar til den

maritime driften av FPSOer.

Offshorevirksomheten besto i 1999 av Berge Hugin og

Berge Troll. Berge Hugin startet produksjon av olje på

Pierce-feltet på britisk side i Nordsjøen i mars 1999.

Produksjonen har etter en innkjøringsperiode gått i henhold

til planen, og samlet produksjon passerte 10 mill. fat i

desember. Skipets produksjonskapasitet ble i februar 2000

oppgradert med 20.000 fat pr. dag til 65.000 fat pr. dag,

grunnet gode reservoarforhold.

Rederiet gjennomførte i første kvartal 1999 en omfattende

dokking av gasskipet/FSO Berge Troll, som har ligget 10 år

som lagerskip utenfor Angola. Skipet er nå tilbake som

lagerskip for samme oppdragsgiver frem til november 2003.

Tankskipet Berge Charlotte (274.333 dwt, bygget 1974) vil

i 2000 bli ombygget til FPSO.

I februar 2000 ble det inngått et tidscerteparti for Berge

Charlotte med et amerikansk oljeselskap for en periode på

minimum to år med kjøpsopsjon for befrakter. Skipet skal

benyttes som produksjonsskip på Ceiba-feltet utenfor kysten

SENSITIVITET 1999



USD-kurs +/- 10% 8


Markedsverdi tørrbulkskip +/- 10% 1





nivåer.





av Ekvatorial Guinea, og vil påbegynne sin kontrakt i

oktober 2000.

Videre er det i februar 2000 besluttet å konvertere tankski-

pet Berge Hus til FPSO.

Flere år med lave oljepriser har gjort at oljeselskapene har

satt fokus på kostnadsreduksjon. Leting og produksjon har i

stor grad blitt rettet mot områder med lave lete- og

produksjonskostnader, som Vest-Afrika, hvor det ble gjort

flere store funn med utvinnbare reserver på over 500 mill.

fat i 1999. Vestlige oljeselskapers satsning i Vest-Afrika er

også motivert av nærhet til sluttmarkeder i USA og Europa,

samt et ønske om redusert avhengighet til Midtøsten-

området. FPSO-løsninger antas å være godt egnet på mange

av de feltene som er aktuelle for utbygging de nærmeste

årene.

Resultat Offshore* Mill. kr 1999 1998 1997

Driftsinntekter 165 41 38

Reiseavhengige kostnader ** -50 -4 -4

T/C-inntekt 115 37 34

Driftskostnader -77 -51 -19

Leie for innbefraktede skip 0 0 0

Gevinst (-tap) ved salg av skip 0 0 0

Driftsresultat før avskrivninger 38 -14 15

Avskrivninger -25 -21 -2

Driftsresultat 13 -35 13

I % av totalt driftsresultat shipping 1 - 1

Gjennomsnittlig USD-kurs 7,80 7,55 7,07

Bokført verdi skip 397 377 22

Markedsverdi skip 412 413 81


** I reiseavhengige kostnader inngår blant annet bunkers, havneutgifter og reisebetingede forsikringer.

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T F L Å T E O V E R S I K T5 8

SKIPSTYPE BERGESENS BYGGEÅR/ STØRRELSE KOSTPRIS BESKJEFTIGETNAVN ANDEL I % KJØPSÅR CBM MILL. KR FREM TIL

VLGC (+ 70.000 CBM)

Berge Frost 65 1983/88 85.662 138 Spot

Berge Racine 100 1985 81.697 372 Spot

Berge Ragnhild 100 1986 81.640 356 Spot

Berge Rachel 100 1984 81.599 367 Spot

Berge Clipper 100 1992 78.548 449 Spot

Berge Commander 65 1991 78.543 285 7/00

Berge Challenger 100 1992 78.538 468 12/00

Berge Captain 100 1991 78.530 470 Spot

Berge Sword 65 1979/88 75.689 103 Spot

Berge Sisu 100 1978 75.685 162 Spot

Berge Sisar 100 1979 75.685 163 Spot

Berge Saga 100 1979 75.684 264 3/00

Berge Sund 100 1981 75.684 258 1/01

Berge Strand 100 1982 75.684 310 8/00

Berge Spirit 80 1980/89 75.683 235 6/00

Berge Eagle 100 1978/83 75.648 80 Spot

Berge Arrow 100 1978/83 75.609 80 Spot

Nybygg Gdynia 100 3 kv/2000 78.500 - -

Nybygg Gdynia 100 2 kv/2001 78.500 - -

I VLGC-poolen deltar ytterligere tre skip eiet av andre.

LGC (50–70.000 CBM)

Helice 86,1/6 1991 57.206 354 9/00

Havfrost 86,1/6 1991 57.180 350 Spot

Helios 100 1992 57.160 402 12/00

Havis 72,5 1993 57.139 240 7/00

Hekabe 86,1/6 1977/86 54.226 155 Spot

Havkong 86,1/6 1978/86 54.226 69 Spot

Havdrott 86,1/6 1978/86 54.226 54 Spot

Hemina 86,1/6 1979/86 54.226 161 Spot

Havmann 57 1973/86 53.425 67 Spot

Hesperus 25 1973/86 53.425 26 Spot

Havprins 57 1974/88 53.425 85 Spot

Hermes 60,39 1974/89 52.648 67 Spot

Havgast 57 1971/86 52.647 64 Spot

Havglimt 62,5 1978 52.408 102 Spot

I LGC-poolen deltar ytterligere fire skip eiet av andre.

Flåteoversikt Gass Pr. 31.12.99


SKIPSTYPE BERGESENS BYGGEÅR/ STØRRELSE KOSTPRIS BESKJEFTIGETNAVN ANDEL I % KJØPSÅR CBM MILL. KR FREM TIL

MGC (22–40.000 CBM)

Havrim 55 1980/94 37.828 66 1/01

Hedda 100 1993 34.765 337 1/01

Helga 100 1994 34.753 349 1/01

Herakles 100 1982/87 30.454 199 7/00

Hesiod 86,1/6 1973/86 29.791 94 7/00

Havjarl 86,1/6 1972/86 29.291 23 7/00

Century 77 1974/80 29.588 139 10/04

Havfru 72,67 1973/87 29.388 94 4/00

Hermion 87,25 1984 24.050 160 7/00

Hektor 53,5 1982 24.047 89 7/00

Hebris 64,75 1983 24.011 121 7/00

IGLOO/HANDY (8–22.000 CBM)

Havpil 41,5 1977/93 12.061 34 Pool

Clipper Gas * 27 1972 12.060 11 Pool

Clipper Victoria 20 1976 12.060 14 Pool

Hera * 31,63 1977 12.058 36 Pool

Heros * 31,63 1978 12.058 36 Pool

Havvind 70 1976/91 12.021 76 Pool

Havsol 70 1976/91 12.002 72 Pool

Havlys 70 1976/91 11.995 68 Pool

Havlur 36,75 1977/91 11.992 36 Pool

Clipper Sea 10 1978 11.992 11 Pool

Havbris 70 1977/91 11.990 73 Pool

Igloo Hav * 100 1989/95 11.758 220 Pool

Igloo Tor * 100 1989/95 11.758 220 Pool

Igloo Espoo * 100 1985/95 10.875 184 Pool

Igloo Moss * 100 1985/95 10.300 180 Pool

Igloo Polar * 100 1982/95 8.880 143 Pool

Igloo Finn * 100 1981/95 8.392 136 Pool

Igloo Norse * 100 1982/95 8.309 138 Pool

Igloo/Handy-skipene deltar fra november 1999 i nytt befraktningssamarbeid som bestyres av A.P. Møller.

* Skip som kan frakte etylen.

62 gasskip og nybygg 2.776.902


SKIPSTYPE BERGESENS BYGGEÅR/ STØRRELSE KOSTPRIS BESKJEFTIGETNAVN ANDEL I % KJØPSÅR DWT MILL. KR FREM TIL

MOTORTANKERE

Berge Pioneer 100 1980 360.700 276 6/01

Berge Enterprise 100 1981 360.700 337 2/02

Berge Stadt 100 1994 306.951 796 2/02

Berge Stavanger 100 1993 306.474 756 3/01

Berge Sigval 100 1993 306.430 714 8/03

Berge Prince - solgt 00 100 1973 284.522 25 -

Berge Fister 100 1979/91 268.112 247 Spot

Berge Forest 100 1978/92 267.401 155 Spot

Nybygg Hitatchi 100 1 kv/2000 296.000 - -






TURBINTANKERE

Berge Ingerid 100 1977/88 357.345 241 1/02

Berge Banker 100 1979/88 323.100 249 Spot

Berge Nisa 100 1983/89 322.912 321 Spot

Settebello 51 1983/88 322.446 157 Spot

Berge Borg 100 1976/87 315.700 105 Spot

Berge Boss 100 1976/88 315.700 145 Spot

Berge Bragd 100 1977/88 310.991 151 Spot

Berge Chief 100 1976/81 289.980 57 2/02

Berge Big - solgt 00 100 1975/82 289.980 38 -

Berge Odel 100 1975/96 283.274 77 Spot

Berge Hus - FPSO 100 1975/96 274.473 78 Spot

Berge Helene 100 1976/97 274.467 88 6/01

26 tankskip og nybygg 7.325.658


KOMBINASJONSSKIP

Berge Phoenix - lev. 3/00 100 1986/00 291.000 - -

1 kombinasjonsskip 291.000

Flåteoversikt Tank Pr. 31.12.99

Flåteoversikt Kombinasjonsskip Pr. 31.12.99


Flåteoversikt Offshore Pr. 31.12.99


FLYTENDE PRODUKSJONSSKIP

Berge Hugin 50 1997 99.393 388 2/04

Berge Troll 65 1977/88 54.158 79 12/03

Berge Charlotte 100 1974/97 274.333 73 10/02

3 offshore-enheter 427.884

Flåteoversikt Totalt Pr. 31.12.99

STØRRELSEDWT

62 gasskip og nybygg 2.124.3012

26 tankskip og nybygg 7.325.658

1 kombinasjonsskip 291.000

7 tørrbulkskip og nybygg 1.712.778

3 offshore-enheter 427.884

99 skip og nybygg 11.881.621


TØRRBULKSKIP

Berge Stahl 65 1986 364.767 203 12/11

Bergeland 65 1992 322.941 393 9/02

Berge Pacific 65 1986/98 231.851 160 12/02 (50%)

Berge Athene 65 1979/88 225.162 89 12/02

Berge Nord 65 1997 220.353 250 6/07

Berge Atlantic 65 1998 172.704 232 7/13

Nybygg Daewoo 100 4 kv/2001 175.000 - 12/06 (60%)

7 tørrbulkskip og nybygg 1.712.778

Flåteoversikt Tørrbulk Pr. 31.12.99

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T H E L S E , M I L J Ø O G S I K K E R H E T6 2

- Jeg tror på uformelle øvelser med en

alvorlig undertone, sier kapteinen på

Havlur, Alexandrs Nadeznikovs.

- For eksempel må alle nye ombord

hoppe i svømmebassenget med rednings-

drakt for å forsikre seg om at den vir-

ker. Ritualet kan virke latterlig, men

det bidrar til å skape en sikkerhets-

kultur.

Kaptein Nadeznikovs blir ivrig i stemmen

når temaet er motivasjon. Den latviske

kapteinen mener hans viktigste utfor-

dring er ledelse av mannskapet på 23.

- Det settes store krav til personalet

ombord. Reglene blir stadig strengere

og inspeksjonene hyppigere. Havlur

inspiseres av terminalen hver gang skipet

laster eller losser. Dette sammen med

andre kontroller utgjorde 53 inspek-

sjoner i 1999, opplyser Nadeznikovs.

Han mener det er en utfordring å

synliggjøre at sikkerhetsreglementet

er laget for å forhindre ulykker og

skader ombord, ikke fordi andre uten-

fra ønsker å overstyre.

- Når kravene allerede er så betydelige

er det vanskelig å motivere mannskapet

til å gjøre noe ekstra. Men bare å

gjøre det som er påkrevd skaper ikke

tilstrekkelig eierskap og interesse,

mener kaptein Nadeznikovs.

SIKKERHETSKULTUR

Den 39-årige kapteinen fremhever at

rederiet oppfordrer og oppmuntrer til

å fokusere på HMS. Sammen med støtten

fra hovedkontoret, er gode systemer

og en veletablert tradisjon for sikkerhet

viktig for å ivareta sikkerhetskulturen

ombord.

- Rederiet kan være tilbakeholdne og

snu på hver krone når det gjelder nytt

teknisk utstyr. Hvis det omhandler

sikkerhet er det imidlertid aldri

diskusjon, sier Nadeznikovs og tilføyer

at dette også forplikter:

- Bergesen forventer sikkerhet og setter

høye krav. Men systemene er enkle å

følge og det gis grundig opplæring.

SIKKERHETSRUTINER

Hver morgen holdes det sikkerhetsmøte

der dagens arbeid gjennomgås.

Dersom det for eksempel skal foretas

vedlikeholdsarbeid i høyden må man

huske på at det skal brukes sikker-

hetssele. Dette tas opp på morgen-

møtet og i tillegg vil overstyrmannen

foreta en kontroll senere på dagen.

Dersom overstyrmannen finner at

sikkerhetsreglementet er brutt vil til-

fellet rapporteres som en nesten-ulykke.

- Det er viktig å understreke at

rapporteringen av nesten-ulykker er

et middel for å forebygge ulykker, ikke

for å finne syndebukker. Hvis man ikke

behandler en sykdom vil den bli

kronisk, sier kaptein Nadeznikovs. Han

tilføyer at den gode, raske dialogen

med hovedkontoret og andre Bergesen-

skip er uvurderlig i denne sammen-

hengen.

SYNLIGGJØRE ANSVAR

Minst fire ganger i året samles mann-

skapet for å diskutere arbeidsforhol-

dene ombord og andre HMS-saker.

- Driftssystemet i Bergesen er strøm-

linjeformet. Resultatene vi leverer

avhenger derfor i første rekke av

hvordan vi kommuniserer. Det viktigste

jeg gjør er å spre holdninger og synlig-

gjøre den enkeltes ansvar for sikker-

heten. Vi må demonstrere for kunder

og andre at vi tar HMS på alvor. Dette

gjør vi kun ved at alle og enhver i

Bergesen føler ansvar, avslutter kaptein

Alexandrs Nadeznikovs.

Latviske Alexandrs Nadeznikovs (39) er kaptein på Havlur. Skipetfrakter LPG og ammoniakk, for det meste mellom havner i Nord-Afrika og Sør Europa. Nadeznikovs har vært ansatt i Bergesensiden 1991.

“Hver enkelt må ta ansvar for sikkerheten”

På Havlur, et 11.992 kubikkmeter gasskip

bygget i 1977, har kaptein og mannskap på eget

initiativ laget en dukke av gamle kjeledresser.

Dukken benyttes i de månedlige sikkerhetsøvelsene

ombord, og gir motivasjon og engasjement for å

tenke sikkerhet.

B E R G E S E N D . Y . Å R S R A P P O R T H E L S E , M I L J Ø O G S I K K E R H E T6 3

Fokus på menneskelige ressurser

Arbeid og rutiner innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) er

integrert i Bergesens driftstyringssystem, TQM (Total

Quality Management), og er en forutsetning for å nå

selskapets forretningsmessige mål. TQM-systemet er

gjennomgripende for hele virksomheten og inneholder

prosedyrer og rutiner for å sikre effektiv operasjon og drift

av skip og organisasjon. Det hjelper imidlertid lite med et

effektivt driftstyringssystem hvis ikke hver enkelt med-

arbeider er inneforstått med hvordan det virker og følger det

til fingerspissene. Grundig opplæring og oppfølging av

ansatte, samt kontinuerlig evaluering og forbedring av

TQM-systemet utgjør hovedelementet i Bergesens HMS-

arbeid.

Tilgjengelighet og brukervennlighet er viktige forutsetning-

er for å sikre at prosedyrene i TQM-systemet følges. I løpet

av første halvår 2000 skal all dokumentasjon og

rapportering i TQM-systemet legges inn i Bergesens interne

datanettverk. Dette sikrer rask oppdatering og utveksling av

informasjon og dermed mer effektiv og sikker operasjon av

skipene.

Gjennom interaktive opplæringsprogrammer på PC får de

seilende kontinuerlig oppdatering og trening i TQM-

systemet mens de er ombord. Hvert skip har dedikerte data-

maskiner til opplæring og videreutvikling, og mange av de

omlag 40 interaktive treningsprogrammene i rederiet er

obligatoriske. Samtlige treningsprogrammer avsluttes med

en prøve som må bestås.

En forutsetning for trygg operasjon av flåten er god

kommunikasjon. Bergesens personell har ofte ulik bak-

grunn, og man samarbeider med ulike kulturer avhengig av

hvor skipet befinner seg. Bergesen legger vekt på at spesielt

offiserene skal ha god innsikt i interkulturell kommunikasjon

og har siden 1994 arrangert kurs i dette. Opplegget har som

mål å styrke kommunikasjons- og kulturforståelsen blant

deltagerne og er et samarbeid med flyselskapet Braathens.

Kurset fokuserer på kommunikasjon under stress og trener

deltagerne i å følge de korrekte prosedyrer i vanskelige

situasjoner.

Andre del av kommunikasjonskurset foregår i skipssimula-

tor, der deltagerne opparbeider erfaring i krisehåndtering og

kommunikasjon under stress. I tillegg arrangerer Bergesen

simulatortrening i skipsmanøvrering og lektringsoperasjoner,

der hovedhensikten er å tilby offiserene praktiske øvelser i

prosedyrer relatert til OPA 90 og SOPEP.

Bergesen legger stor vekt på rapportering av avvik og nesten-

ulykker for å forebygge uønskede hendelser. Offiserene

ombord er forpliktet til å rapportere slike hendelser i en

database, SAFIR. Rederiet har lagt stor vekt på å synliggjøre

viktigheten av SAFIR overfor de ansatte og dette har gitt

resultater. Siden databasen ble etablert i januar 1997 har

rapporteringen økt jevnlig, og SAFIR har blitt et godt

verktøy i arbeidet for å forebygge skader.

Bergesen ønsker å opprettholde og videreutvikle selskapets

posisjon som kvalitetsleverandør av transporttjenester. Dette forutsetter et

solid arbeid innen helse, miljø og sikkerhet. I denne satsingen er den

enkelte ansattes innsats og kompetanse det viktigste.

H E L S E , M I L J Ø O G S I K K E R H E T

Kontorer

BERGESEN D.Y. ASA

Bergehus, Drammensveien 106, P. O. Box 2800 Solli,

0204 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 12 05 05, Telefax: +47 22 12 05 00, Telex: 71 172

THE GREEN TANKERS AS

L’Européen - Rueil 2000, 2 rue Joseph Monier, 92500 Rueil Malmaison, France

Telefon: +33 1 55 47 00 40, Telefax: +33 1 55 47 00 50

BERGESEN D.Y. PHILIPPINES INC

5th Floor Urban Building, 405 Sen. Gil Puyat Ave., Makati City, Philippines 1209

Telefon: +632 895 2469, Telefax: +632 895 9870, Telex: 45991

BERGESEN D.Y. INDIA PVT. LTD

31/32 Apple Heritage, Sir M. Vasanji Road, Andheri East, Mumbai 400093, India

Telefon: +91 22 834 3210, Telefax: +91 22 834 6998, Telex: 11-79197 IOSM IN

LAPA LTD

33-3 A. Kr. Valdemara Street, Riga LV 1010, Latvia

Telefon: +371 733 8081, Telefax: +371 783 0133, Telex: 161391

Årsrapport 1999Årsrapport 1999

Innhold

PÅ BERGESEN-KJØL 1

DETTE ER BERGESEN D.Y. GRUPPEN 2

ÅRET 1999 3

ÅRSBERETNING 5

RESULTATREGNSKAP 12

BALANSE 13

KONTANTSTRØMOPPSTILLING 14

NOTER 15

REVISORS BERETNING 30

REPRESENTANTSKAPETS UTTALELSE 30

SELSKAPETS LEDELSE 31

ANALYTISK INFORMASJON 32

VIRKSOMHETSRAPPORTER

• GASS 37

• TANK 45

• TØRRBULK 51

• OFFSHORE 53

FLÅTEOVERSIKT 58

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 63

RESULTAT/KONTANTSTRØM/BALANSE 1999 1998 1997 1996* 1995*

Driftsinntekter Mill. kr 5.200 5.662 5.872 4.511 4.359

Driftsresultat før avskrivninger Mill. kr 1.397 1.975 2.090 1.228 1.153

Driftsresultat Mill. kr 650 1.198 1.323 563 339

Resultat etter skatt og min.interesser Mill. kr 430 935 632 1.603 373

Kontantstrøm fra driften 1) Mill. kr 1.145 1.726 1.409 1.044 1.300

Netto investert i skip Mill. kr 85 321 56 -77 4.753

Likvide midler 2) Mill. kr 4.231 3.801 3.127 1.840 2.196

Rentebærende gjeld Mill. kr 5.193 4.685 5.371 4.931 6.734

Verdijustert egenkapital før skatt 3) Mill. kr 12.304 13.022 16.137 12.343 11.925

Egenkapitalprosent før skatt 4) % 68 71 74 69 62

NØKKELTALL PR. AKSJE

Verdijustert egenkapital før skatt pr. aksje 5) kr 176 172 213 163 157

Børskurs pr. 31. desember 6) kr 144 90 173 155 125

Fortjeneste pr. aksje 7) kr 5,8 12,3 8,3 21,2 4,9

Kontantstrøm pr. aksje 7) kr 15,4 22,1 18,5 13,8 17,2

Utbytte pr. aksje kr 3,5 3 2 1 1

Kurs-/fortjenesteforhold 24,8 7,3 20,7 7,3 25,4

Kurs-/kontantstrømforhold 9,1 4,0 9,3 11,2 7,3

Avkastning på sysselsatt kapital 8) % 6,1 10,7 11,6 5,0 3,0

Børsverdi 9) Mill. kr 10.083 6.818 13.106 11.743 9.470

Antall aksjer (ekskl. egne) pr. 31.12. 70.019.056 75.759.661 75.759.661 75.759.661 75.759.661

Gjennomsnittlig antall aksjer 74.109.273 75.759.661 75.759.661 75.759.661 75.759.661

* Basert på konsolidering av deleid virksomhet etter bruttometoden.

NOTER TIL NØKKELTALL

1) Kontantstrøm fra driften er definert som resultat etter betalbar skatt + avskrivninger.

2) Bankinnskudd, obligasjoner, sertifikater o.l. og aksjer.

3) Beregningsmåten fremgår av oppstillingen på side 34 og 35.

4) Verdijustert egenkapital før skatt i prosent av verdijustert totalkapital ved utgangen av året.

5) Inkludert avsatt utbytte.

6) Børskursen er det veide gjennomsnittet av kursen for A- og B-aksjene på Oslo Børs.

7) Se note 21 til årsregnskapet.

8) Driftsresultat inkl. salgsgevinster skip dividert med gjennomsnittlig bokført egenkapital + netto

rentebærende gjeld.

9) Børskurs multiplisert med antall aksjer (ekskl. egne aksjer).

Ved beregning av verdijustert egenkapital og nøkkeltall pr. aksje er egne aksjer eliminert.

Nøkkeltall

Det siste ti-år har vært vanskelige år for internasjonal shipping, og de fleste rederier

har slitt med dårlig lønnsomhet. På denne bakgrunn har styret og administrasjonen

i Bergesen gjennomført et bredt strategiarbeide med henblikk på å stake ut kursen

for de nærmeste årene. Kursvalget har ikke vært opplagt i en verden preget av store

omveltninger og fremvekst av ny industri.

Den viktigste beslutning styret tok var at man fortsatt ønsker å satse fullt ut på

rederivirksomhet. Visjon og hovedmål for vår virksomhet er definert, og disse er

gjengitt på side 2 i årsrapporten.

Det viktigste blir å bedre lønnsomheten. For å oppnå tilfredsstillende avkastning på

investert kapital, kreves det at vi må være en preferert samarbeidspartner blant

våre befraktere for å bedre inntektssiden samtidig som vi må gjennomføre tiltak

som vil gi en kostnadseffektiv drift. Riktig timing av våre investeringer og salg vil

også være en nøkkelfaktor for suksess.

Arbeidet med å sette handlingsplaner i verk for å nå målene er i god gjenge, og vil

kreve betydelig innsats av våre medarbeidere både på sjø og land. Bergesens lange

erfaring innen shipping koblet med selskapets finansielle stilling gjør at utgangs-

punktet for å oppnå de definerte mål er gode, og selskapets tradisjonsrike motto

”Full Speed Ahead” synes godt å beskrive dagens situasjon.

Svein Erik AmundsenA D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R

”Bergesen skal være en ledende, internasjonal leverandør av maritime transporttjenester og skipsbaserte offshoreløsninger.”

AMMONIAKK (NH3)Råvare for blant annetkunstgjødselproduksjon.

CBMCubic meterKubikkmeter - måleenhet for lastekapasitet på gasskip.

CBT Computer Based Training Interaktive opplærings-programmer basert på bruk av PC.

COAContract of Affreightment Avtale om frakt av et bestemtvolum last over en angitt periode; volumkontrakt.

CPPClean Petroleum Products

CAPESIZE-SKIPTørrbulkskip mellom 80.000 og200.000 dwt.

DEMURRAGEKompensasjon fra befrakter tilrederi for medgått tid utoverdet som er avtalt for lasting oglossing.

DWTDead Weight Tons Dødvekttonn – Maksimalvektenav det skipet kan bære.

DOKKINGNår et skip tas i tørrdokk for inspeksjoner og periodisk vedlikehold.

FPSOFloating Production, Storageand Offloading unitFlytende produksjon-, lagrings-og utskipningsenhet forolje/gass.

FSOFloating Storage and OffloadingunitFlytende lagrings- og utskips-ningsenhet for olje/gass.

FSUFormer Soviet Union Tidligere Sovjetstater

FULLKJØLTE SKIPGasskip som holder lasten flytende ved hjelp av kjøleanlegg.I Bergesen er dette gasskipenemellom 20.000 og 85.000 cbm.

HANDYMAX-SKIPTørrbulkskip mellom 35.000-50.000 dwt.

HBLHydrostatisk Balansert LastingPrinsipp for redusert laste-inntak på tankskip uten dobbelbunn/sider for å redusere farefor utslipp ved skade.

IMO International MaritimeOrganizationFNs skipsfartsorganisasjon

ISM-KODE International SafetyManagement CodeInternasjonalt regelverk for sik-kerheten på skip

KFK-GASSERGasser som brukes til ned-kjøling av gasslaster – vil ikkevære tillatt i fremtiden.

KSKommandittselskap

LGC Large Gas CarrierGasskip mellom 50.000 og70.000 cbm.

LNGLiquefied Natural Gas Flytende naturgass (÷163°C)

LPGLiquefied Petroleum GasFlytende petroleumgass, propan, butan. (÷48°C)

LTI-TALL Lost Time Incident-tallAntall ulykker pr. million ar-beidstimer.

MARPOLInternasjonal konvensjon mot forurensninger.

MGC Medium Gas CarrierGasskip mellom 20.000 og50.000 cbm.

NOxNitrogenoksiderBlant skips utslipp til atmosfæren.

OPA Oil Pollution ActOljeforurensningslovgivning iUSA.

OFF HIREPeriode der et skip ikke mottar fraktbetaling, f.eks. ved dokking, reparasjoner, etc.

PANAMAX-SKIPStørste skip som kan seile lastet gjennom Panamakanalen (ca. 80.000 dwt).

PETROKJEMISKE GASSERIndustrifremstilte gasser sometylen, propylen, butadien, VCM.

POOLBefraktningssamarbeid mellom flere rederier.

PRPartrederi

RAFFINERTE PETROLEUMS-PRODUKTERProdukter fremstilt av råoljeved en raffineringsprosess,f.eks. bensin, fyringsolje, flydrivstoff, etc.

SAFIRRegistrerings- og analysesystemfor uhell og skader (dekker kravi ISM-koden).

SOLASInternasjonal konvensjon om sikkerhet til sjøs.

SOPEPShipboard Oil PollutionEmergency PlanBeredskapsplan for oljesøl.

STCWInternasjonal konvensjon omopplæring, sertifisering ogvakthold.

SEMIKJØLTE SKIPGasskip som holder lastenflytende ved hjelp av kjøle-anlegg og overtrykk i tankene.I Bergesen er det gasskipenemellom 8.000 og 15.000 cbm.

SPOTMARKEDMarked for skip som opererer iløsfart.

SPOTRATEFraktrate for enkeltreise basertpå dagens markedssituasjon.

T/C-INNTEKTBrutto fraktinntekter minus reiseavhengige kostnader som havnekostnader, kanalutgifterm.v.

T/C – TIDSCERTEPARTI/TIME CHARTER Avtale om leie av skip, hvor ut-leier er ansvarlig for bemanning og teknisk drift,mens leietager dekker reise-avhengige kostnader, og betalereieren en fast t/c-hyre (rate)pr. dag eller måned.TONN-MIL

Et tonn last fraktet en nautiskmil; f. eks. 10 tonn fraktet 25 mil = 250 tonn mil

ULCCUltra Large Crude Carrier Oljetankskip på over 300.000dwt.

VCMVinyl Chloride Monomer

VLCC Very Large Crude CarrierOljetankskip fra 200.000-300.000 dwt.

VLGCVery Large Gas CarrierGasskip over 70.000 cbm.

VOLUMKONTRAKTContract of AffreightmentSe COA.

ILLUST

RA

SJO

NER: N

AN

ET

TE H

OO

GSLA

G, FO

TO

: PÅ

L RØ

DA

HL/T

INA

GEN

T, FO

TO

FLITE, P

AU

L O’B

RIE

N, M

ORT

EN

BRU

N, K

NU

T V

AD

SET

H, W

AT

ERW

EG

PH

OT

OS. D

ESIG

N: S

TRØ

MM

E T

HRO

ND

SEN

. REPRO

OG

TRYKK: B

RYN

E O

FFSET

ORD OG UTTRYKK

Finansiell kalender 2000

GENERALFORSAMLING 27. APRIL

AKSJEN NOTERES EKS. UTBYTTE 28. APRIL

RESULTAT 1. KVARTAL 12. MAI

UTBETALING AV UTBYTTE 15. MAI

RESULTAT 2. KVARTAL 18. AUGUST

RESULTAT 3. KVARTAL 9. NOVEMBER

HOVEDKONTOR: BERGEHUS, DRAMMENSVEIEN 106, POSTBOKS 2800 SOLLI, 0204 OSLO,

TELEFON: 22 12 05 05, TELEFAX: 22 12 05 00, TELEX: 71172

INTERNETT: www.bergesen.no

på bergesen-kjøl - hugin online

Documents