perspektiver på regional utvikling

SGO 4016 1

Perspektiver på regional utvikling

Thorkel C. Askildsen

SGO 4016 – v 04

SGO 4016 2

Regionale innovasjonssystemer/lærende regioner 1

• Et dynamisk syn på økonomisk utvikling: det økonomiske systemet i kronisk ulikevekt

• En innovasjonsdrevet utvikling: vekst drives ikke av mer effektiv allokering av et sett gitte ressurser, men ved å ekspandere samfunnets ressursbase ved innovativ virksomhet

• En innovasjonsdrevet økonomi krever altså nyskapning og nytenkning, således legitimeres kunnskap som den viktigste ressurs og læring som den viktigste prosess

SGO 4016 3


• Læring forstås som en interaktiv prosess, det fordrer altså samarbeid mellom aktører i det økonomiske systemet (innebærer en kritikk av Schumpeter 1)

• Slikt samarbeid understøttes av geografisk nærhet mellom de deltakende aktørene: både fordi geografisk nærhet senker transaksjonskostnadene (kostnadene ved samhandling) og fordi geografisk nærhet ofte også innebærer sosiokulturell nærhet

SGO 4016 4


• Antas gjerne å bestå av tre typer aktører (”triple helix”):– Næringsliv (fortrinnsvis småbedrifter i nettverk)– Kunnskapsinstitusjoner (og evt sivile organisasjoner– Offentlige myndigheter som aktive tilretteleggere

• Asheim: Teorier om lærende regioner har appell fordi de lover sosial kohesjon og økonomisk vekst samtidig (i motsetning til annen radikal økonomisk teori)

• Kan noe innvendes mot så vakre teorier– På teoretisk nivå?– På empirisk nivå?

SGO 4016 5

Samarbeid vs konkurranse 1

• Konkurranse hevdes å være den mest sentrale strukturerende kraft innen det meste av økonomisk teori:– A. Smith: Samarbeid en konspirasjon for å øke prisene– Marx: Dynamisk utvikling som følge av konkurranse på to

arenaer:• Kapital-arbeid relasjonen (klassekamp)• Kapital-kapital relasjonen (kapitalistisk konkurranse)

– Nyklassisk økonomi: Atomistisk konkurranse gir optimal ressursallokering

– Schumpeter/evolusjonær øk. teori: Konkurranse som drivkraft for teknologisk endring

• Disse argumenterer godt for seg, er argumentene for samarbeid like troverdige?

SGO 4016 6


• Vektleggingen av konkurranse også sterk i politikkutformingen, jfr:– Arbeid med å bryte ned og konkurranseutsette gamle

monopoler (eks: nasjonale jernbaner)– Konkurranseutsetting av offentlige tjenester– Konstruksjon av ”liksom-markeder” ved å skille

mellom bestiller/utfører– Konkurranselovgivningen, som ikke ser lyst på

samarbeid

• Konkurransemomentet står også sterkt i næringslivets bevissthet

SGO 4016 7


• Allikevel: Undersøkelser (FIIN-prosjektet) viser at bedrifter ser på kunder og ansatte som viktigste kilder til nyskapning

• Noe som på en eller annen måte innbærer overskridelser av begge de marxistiske konkurranserelasjonene

• Vil det si at det har skjedd noe siden Marx?

SGO 4016 8

Fordism/post-Fordism revisited 1

• Kapital-kapital relasjonen:• Overgang fra hierarkier (store integrerte foretak) til nettverk

(ousourcing osv), noe som i det minste innebærer at• Det må foregå en koordinering av produksjonsprosessen

mellom foretak (forstått som separate juridiske enheter)• Men er dette samarbeid?• Skal outsourcing forstås som en overgang i regulering av

arbeidsprosessen fra teknisk arbeidsdeling (kapitalistens tyranni) til sosial arbeidsdeling (markedets anarki)?

• Eller som en eksternalisering av den tekniske arbeidsdeling ut over foretakets ”fire vegger”, slik at man på den måten kan spille på markedsmekanismene uten å miste kontroll over akkumulasjonsprosessen

SGO 4016 9

Fordism/post-Fordism revisited 2

• Kapital-arbeid relasjonen:• Økonomisk teori lite sensitiv til kvalitative forskjeller i ”arbeidskraft”:

– Nyklassikere: arbeidskraft en homogen vare– Marxister: arbeidskraft en klasse

• Overgang fra en ”Keynesian Welfare State” til en ”Schumpeterian Workfare State”: – Taylorisme produktivitetsøkende innenfor et gitt paradigme, men

respondere dårlig på behov for raske endringer.– Ut med den kollektive, ufaglærte arbeider og inn med den individuelt

belønnede, kunnskapsrike arbeider• Dette kan muliggjøre betalt involvering fra arbeidskraftens side uten

at kapitalen mister kontroll med produksjonsprosessen, f eks ved resultatorientert avlønning, bonusordninger, eierandeler i bedriften osv.

SGO 4016 10

Makt og avmakt

• En overgang fra hierarki til nettverk medfører iflg Cooke en endring i foretaks strategier fra profittmaksimering på foretaksnivå til profittmaksimering på nettverksnivå

• Men hva med profittfordelingen mellom foretak i nettverket? Er det noen grunn til å tro at den skal fordeles ”likt” eller ”rettferdig”?

• Maktperspektivene som var helt sentrale i radikal økonomisk teori har forsvunnet helt i bakgrunnen

• ”Nettverk” gir assosiasjoner til flate, egalitære strukturer, kanskje riktigere å konseptualisere nettverk som hierarkier regulert av en eksternalisert teknisk arbeidsdeling

SGO 4016 11

Arbeidsdeling og produktdifferensiering

• Overgangen fra Fordisme til post-Fordisme hevdes også å kjennetegnes ved en produksjon av et bredere produktspekter, altså strategier for monoploistisk konkurranse og en fragmentering av markedene

• Dette medfører at produsentene i mindre grad er i direkte konkurranse med hverandre enn før, noe som kan bidra til å forskyve grensene mellom samarbeid og konkurranse

SGO 4016 12

Mer om samarbeid

• ”Triple helix”: samarbeidskonstellasjoner mellom næringsliv, kunnskapsinstitusjoner og offentlige myndigheter

• Men det er jo ( i alle fall i hovedsak) bare den første gruppen som konkurrerer på den kapitalistiske arena

• Samarbeid langs de andre relasjonene– Næringsliv-kunnskapsinstitusjoner– Næringsliv-myndigheter– Myndigheter-kunnskapsinstitusjoner er ikke problematisk på samme måte (men så

er det muligens ikke heller noe særlig nytt)

SGO 4016 13

”Svakt” og ”sterkt” samarbeid

• Bakgrunn i Storper og Walker (1989):– Svak konkurranse: nyklassisk forståelse av

konkurranse – i hovedsak på pris – for optimal utnyttelse av gitte ressurser

– Sterk konkurranse: Schumpeteriansk forståelse av konkurranse som pådriver for kvalitativ endring

• Likeledes kan en tenkte seg:– Svakt samarbeid: ”konvensjonell” forståelse av

samarbeid om innkjøp, markedsføringstiltak osv for å kutte kostnader

– Sterkt samarbeid: utviklingsssamarbeid som innebærer læringsprosesser og kunnskapsutveksling med tanke på å ekspandere ressursbasen

SGO 4016 14

”Spatial fetishism” revisited 1

• 1970-tallets radikale kritikk av samfunnsgeografi: • Sosial struktur kan abstraheres fra romlig form med det

formål å utvikle abstrakt samfunnsfaglig teori• Men det motsatte – abstraksjon av romlig form fra sosial

struktur – innebærer ”spatial fetishism”, altså å tillegge romlig form årsaksforklarende kraft:

• ”The ’fetishization’ of space consists of attributing to ’pure space’ what is due to the causal powers of the particular objects constituting it” (Sayer, A., 1992:148)

• Innebærer ikke dette at begrepet ”lærende regioner” går i fetisj-fella?

SGO 4016 15

”Spatial fetishism” revisited 2• Men: Sayer skiller også mellom ”indre, nødvendige” og ”ytre,

kontingente” forhold, der faktisk territoriell konfigurasjon av sosiale objekter vil være medbestemmende som kontingent relasjon for å forklare faktiske observerbare utfall

• ”Lærende regioner” må evt forstås som en ”shorthand” for en kontekstualisering av kunnskapsbasert øk. utvikling, gitt en territoriell avgrensning, der ”det kontekstuelle” utgjøres av en rekke sosiokulturelle og institusjonelle faktorer

• Altså en geografisk kontekstualisering av ”embeddedness”-begrepet

• Men: En ide om at grenser mellom samarbeid og konkurranse følger regionale grenser virker temmelig umulig, ville i så fall fordre en kongruens mellom økonomiske relasjoner og romlig form

SGO 4016 16

Lærende regioner som utviklingsstrategi 1

• Det lar seg gjøre å argumentere overbevisende for betydningen av samarbeid, læring, kunnskap og innovativ virksomhet på makro (regions-) nivå

• Men skal det skje noe betinger det at ”noen må gjørra no’ arbe” (Gustavsen)

• Strategien må altså ha forankring på mikro (aktør-)nivå

• Men det er langt fra sikkert at dette blir den foretrukne strategi på mikro-nivå

SGO 4016 17

Lærende regioner som utviklingsstrategi 2

• Satsning på ”lærende region”-elementene har usikker avkastning og kun på lang sikt

• Andre ”konvensjonelle” konkurransestrategier gir mer forutsigbare gevinster på kort sikt

• Og: 50% av alle bedrifter er borte etter 5 år uansett, så hvorfor tenke langsiktig?

• Omsetning av kunnskap: en arena preget av ”markedssvikt”, altså et område der offentlig engasjement er legitimt

SGO 4016 18

Andre hellige kuer: SMB 1

• Skriverier om industrielle distrikter, regionale innovasjonssystemer, lærende regioner osv bygger i betydelig grad på forestillingen om at små- og mellomstore bedrifter i nettverk er minst like konkurransedyktige som store, integrerte foretak

• Og at det er disse bedriftene som genererer flest nye arbeidsplasser

SGO 4016 19


• David Birch: 88% av alle nye arbeidsplasser i USA på 1980-tallet skapt i bedrifter med mindre enn 20 ansatte

• Passet bra inn i 1980-tallets nyliberale bølge med feiring av entreprenørskap, fritt næringsliv, deregulering og desentraliserte, ”frie”, markeder

• Også spiselig for venstresiden: store foretak virket ukontrollerbare, industrielle distrikter som ”progressiv lokalisme”: likhet med kooperativer (B. Harrison, 1997)

SGO 4016 20


• ”The economic performance of small enterprises (across the OECD) is, on average, inferior of that of large enterprises

• Productivity levels as well as profit rates appear to be lower

• The capacity for innovation and technological improvement smaller

• The average social standard of the quality of jobs and the conditions of work are (also) inferior in the small firm” (Loveman and Sengenberger)

SGO 4016 21


• EU’s SMB-definisjon: Max 40 mill Euro i omsetning (NOK 348 mill), max 250 ansatte

• Det faktiske Norge:

Bedrifter i alt Uten ansatte 1-4 ansatte 5-9 ansatte 10-19 ansatte 20-49 ansatte 50-99 ansatte 100 ansatte og over

I alt 429 910 266 573 86 048 34 323 22 168 13 737 4 399 2 662Andeler 100,0 % 62,0 % 20,0 % 8,0 % 5,2 % 3,2 % 1,0 % 0,6 %

Ansattegrupper

SGO 4016 22

Mulig hellig ku: internasjonalisering

Økonomiske hovedstørrelser

0

200000

400000

600000

800000

1000000

1200000

1400000

1600000

18000001

97

0

19

73

19

76

19

79

19

82

19

85

19

88

19

91

19

94

19

97

20

00

År

Mill

kr

BNP

Fastl.BNP

Imp.

Linear (BNP)

Linear (Fastl.BNP)

Linear (Imp.)

SGO 4016 23

Mulig hellig ku: internasjonalisering

"Åpenheten i norsk økonomi"

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

År

imp

ort

and

el

Import/BNP

Import/FastlandsBNP

Linear(Import/FastlandsBNP)Linear(Import/BNP)

perspektiver på regional utvikling

Documents